]> pere.pagekite.me Git - homepage.git/blob - blog/tags/nuug/index.html
a41572741b018b822f9036ca99812c514e3cc63f
[homepage.git] / blog / tags / nuug / index.html
1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
2 "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
4 <head>
5 <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
6 <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged nuug</title>
7 <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
8 <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
9 <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="nuug.rss" type="application/rss+xml" />
10 </head>
11 <body>
12 <div class="title">
13 <h1>
14 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
15
16 </h1>
17
18 </div>
19
20
21 <h3>Entries tagged "nuug".</h3>
22
23 <div class="entry">
24 <div class="title">
25 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html">Til frikanalens støttespillere - fra styret i Frikanalen</a>
26 </div>
27 <div class="date">
28 13th March 2013
29 </div>
30 <div class="body">
31 <p>Min venn Erik Vold har på vegne av styret i
32 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> sendt ut
33 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000054.html">følgende
34 epost</a> til alle kanalens medlemmer og støttespillere, i et forsøk
35 på å redde kanalen etter at kulturdepartementet kuttet all
36 finansiering i fjor høst. Jeg fikk meldingen som
37 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-styremedlem, og mener den
38 trenger et større publikum. Jeg gjengir den derfor i sin helhet,
39 inkludert lenken til budsjett og regnskapsutkast, etter
40 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000061.html">avtale
41 med Erik</a>.</p>
42
43 <p><blockquote>
44 <p>Til Frikanalens støttespillere</p>
45
46 <p>Frivillighetens TV kanal har med minimal støtte avviklet daglige
47 sendinger siden 2009 og til tross for at statsstøtten uteble i år, er
48 vi nå i full gang med å utvikle et nytt TV system som foreningen selv
49 vil eie. Departementet fikk dessverre ikke med seg at nettet vil
50 berike TV sendingen fremfor å gjøre den overflødig. De har nå overlatt
51 finansieringen av videre drift til frivilligheten og vi håper derfor
52 på deres hjelp til å søke om midler. På kjøpet får dere langt flere
53 muligheter til å nå ut med deres budskap og med utbyggingen av Hybrid
54 TV (nett på TV) kan vi sammen motbevise departementets påstand.</p>
55
56 <p>Kostnaden med denne utviklingen er svært lav ettersom de fleste
57 programmererne jobber gratis og alt er basert på åpen kildekode der
58 man deler hverandres bidrag til kringkastingsorienterte systemer. I
59 samarbeid med flere europeiske kanaler i EBU (SVT, BBC, NRK, ZDF, ARD,
60 France Televisions etc) ønsker vi å bygge opp et nettverk for delt
61 support og åpen kildekode der Frikanalen er den eneste sandkassen hvor
62 ny teknologi kan testes på luft. Riks TV åpner for annonsering av
63 nettinnhold relatert til det du ser på TV (streamevents i HbbTV)
64 allerede i sommer. Med støtte fra Media Netwerk som drifter Frikanalen
65 samt Sofia Digital som stiller med Hybrid TV server er vi & NRK sikret
66 en sentral rolle i utprøvingen. Det vil da bli mulig og streame
67 direkte til Riks TV sine nye mottakere (og nye IDTV'er) i HD samt at
68 TV'n kan annonsere en link til deres organisasjonssider, med
69 oppdaterte nyheter (RSS feeds), relaterte videoer etc., under
70 avviklingen av deres innslag.</p>
71
72 <p>Vi tror sendingene på den nye nettstyrte TV-kanalen vil bli rikere enn
73 på den kommersielle plattformen vi har vært på så langt. Brukerne vil
74 nå få en tettere integrasjon med sosiale medier samt at innholdet
75 etterhvert kommer ut på Hybrid TV og mobile enheter. Teknisk ansvarlig
76 i Frikanalen, Erik Vold, er sentral i utviklingen av streamingdelen
77 for tv.nrk.no (årets produkt i PC World) og erfaringen NRK har gjort
78 på mobile enheter kan videreføres til oss. Det er heller ingen tvil om
79 at Hybrid TV vil bli en suksess også i Norge. Erik sitter i Nordig som
80 har vedtatt en felles standard for de nordiske kringkasterne basert på
81 HbbTV. Denne standarden bruker web-protokoller som gjør det like
82 enkelt og billig å utvikle tjenester for Hybrid TV som å lage en
83 nettside. Samtlige nye TV apparater solgt i Norden vil ha støtte for
84 HbbTV og med det tror vi oppslutningen vil bli like stor som ellers i
85 Europa (Tyskland og Frankrike tredoblet antall HbbTV-brukere i
86 fjor). Vi forventer også mye d rahjelp fra disse foregangslandene. Vår
87 utvikler Tore Sinding Bekkedal er i skriv ende stund på en HbbTV
88 workshop med EBU-medlemmer hos IRT i München der han på vegne av NRK
89 tester og utvikler ny stremingteknologi (MPEG- DASH) for
90 mobile enheter og hybrid TV.</p>
91
92 <p>Frikanalen har forøvrig flyttet inn i nye kostnadsfrie lokaler på
93 Chateau Neuf. Med massiv hjelp fra frivillige får vi der en
94 flerkameraregi i egnede lokaler. Dette åpner for debatter, konserter,
95 events og mye spennende innhold i samarbeid med Student TV'ene.</p>
96
97 <p>Med hjelp fra NUUG har også streamingdelen av systemet fått plass på
98 Uninett (Forskningsparken) og dermed er vi på Norges beste
99 internettlinjer. Vi åpner med dette for live mottak fra samtlige
100 medlemmer og på sikt kan vi tilby HD på hybrid TV og PC / MAC / mobil.</p>
101
102 <p>Avvikling på luft skjer allerede med egenutviklede løsninger i åpen
103 kildekode (playout og live-koding). Det er også mulig å se første
104 byggetrinn med programoversikt og videoer på nett, men foreløpig kun
105 for nettleserne Opera, Chrome og Firefox:
106 <a href="http://beta.frikanalen.tv/guide/">http://beta.frikanalen.tv/guide/</a>
107 og
108 <a href="http://beta.frikanalen.tv/video/">http://beta.frikanalen.tv/video/</a>. Kom
109 gjerne med ønsker og tilbakemeldinger til vår hovedutvikler Benjamin
110 Bruheim: grolgh (at) gmail.com</p>
111
112 <p>Med en tettere tilknytning til Akademia og NRK, er det god grunn til å
113 tro at utviklingen vil skyte fart og at vi raskere kommer ut med
114 dagsaktuelt innhold.</p>
115
116 <p>Vi sender i dag på Riks TV og Altibox, men ikke lenger på TV8. Det er
117 viktig for våre brukere igjen å komme ut på Get og Canal Digital,
118 dermed er det svært heldig at vi nå har formidlingsplikt på kabel. Til
119 tross for at det tar noe tid å få nye avtaler på plass, med frivillig
120 juridisk bistand, vil vi sannsynligvis komme bedre ut i andre enden
121 også her. Formidlingsplikten gjelder samtlige kabeldistribusjoner i
122 Norge, ikke bare de regionene TV8 hadde avtale med.</p>
123
124 <p>Om alt dette skal se dagens lys er vi avhengig av en
125 grunnfinansiering. Deres medlemsavgifter er i så måte et svært viktig
126 bidrag som vi er veldig takknemlige for. Vi ser oss likevel nødt til
127 å be dere om å delta i arbeidet med å dekke de resterende
128 driftskostnader. Frikanalen sin arbeidskapasitet er betydelig redusert
129 etter at foreningen ikke lenger kunne finansiere en daglig leder, men
130 allmøtet kan åpne for at flere bidrar til inntjening (Ekstraordinær
131 generalforsamling foreslo å tillate sponsorplakater på sendeflaten og
132 deler av disse inntektene kan tilfalle kanalen). Håper alle
133 medlemmene kan hjelpe oss med å skrive søknader og skaffe sponsorer,
134 eller i det minste komme med gode forslag til inntjening. Det er ikke
135 mye som skal til for å klare videre drift, kun 0,5 mill. pr år.</p>
136
137 <p>Med en støtte som tilsvarer en norsk kortfilm vil vi kunne redde
138 sendearkivet for flere tusen videoer bygget opp av frivilligheten
139 gjennom 5 år og vi dobler kapasiteten for å ta imot nye (De som
140 leverer HD vil for øvrig kunne få HD på nett, mobil og hybrid TV).</p>
141
142 <p>Vi vil også kunne videreføre konsesjonen på Riks TV og realisere en
143 formidlingsplikt på kabel som har en årlig verdi på ca. 5 millioner
144 kroner (når over 2/3 av Norges befolkning).</p>
145
146 <p>Uten støtte står verdens eneste nasjonale nettstyrte åpne TV kanal i
147 fare for å forsvinne. En konkursbegjæring vil gjøre at utstyrsparken
148 går til advokatsalærer i behandling av boet og kreditorene vil ikke
149 kunne få dekket sine krav. Det mener vi ikke bare er urett ovenfor
150 långiverne, men det er urett mot alle de som har bidratt med å bygge
151 opp frivillighetens eneste sendearkiv og ikke minst alle de som i dag
152 jobber frivillig med å videreutvikle TV-systemet.</p>
153
154 <p>Håper dere i likhet med styret ser verdien i videre drift og kan melde
155 tilbake innen årsmøtet (Kontaktinformasjon til styret og frivillige
156 utviklere er i kopifeltet).</p>
157
158 <p>Vennligst fyll ut det blå feltet i regnearket under med det dere tror
159 er mulig å få inn. Det dere skriver her er ikke bindende, men gir
160 styret en indikasjon på om videre drift er mulig. Det blir tatt
161 stilling til av generalforsamlingen medio mars. Setter derfor pris på
162 om alle kan bidra med forslag til støtte eller antatte verdier fra
163 søknad/spons innen det.</p>
164
165 <p>Forhåpentligvis når vi også ønsket budsjett på 1 mill. pr år. Med det
166 kan vi nedbetale gjelden raskere og sørge for en bedre
167 tilgjengelighet, samt raskere utvikling:</p>
168
169 <p><a href="https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0">https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0</a></p>
170
171 <p>Med vennlig hilsen
172 <br>Styret i Frikanalen</p>
173 </blockquote></p>
174
175 <p>Jeg håper noen av mine lesere med dette ser verdien av Frikanalen
176 og melder seg inn for å sende sine videoer ut på TV til RiksTV og
177 Altibox-seerne. Det haster. Årsmøtet i foreningen Frikanalen skal
178 straks avholdes, og innen den tid må en redningsplan være på plass.
179 NUUG bidrar allerede litt ved å organisere utviklersamlinger og
180 finansiere litt mat og drikke til de frivillige som stiller opp på
181 dugnadsbasis for å utvikle den tekniske løsningen. Det er ikke nok
182 til å redde kanalen, men gir et lite steg i riktig retning.</p>
183
184 <p><strong>Update 2013-03-13 13:00</strong>: Epostlistelenkene
185 fungerer ikke lenger, da epostarkivet nå ikke lenger er tilgjengelig
186 for ikke-abonnenter. Korrigerte teksten fra styret litt etter
187 oppfordring fra Frikanalen-styret.</p>
188
189 </div>
190 <div class="tags">
191
192
193 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
194
195
196 </div>
197 </div>
198 <div class="padding"></div>
199
200 <div class="entry">
201 <div class="title">
202 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen___Complete_TV_station_organised_using_the_web.html">Frikanalen - Complete TV station organised using the web</a>
203 </div>
204 <div class="date">
205 3rd March 2013
206 </div>
207 <div class="body">
208 <p>Do you want to set up your own TV station, schedule videos and
209 broadcast them on the air? Using free software? With video on demand
210 support using
211 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and
212 open standards</a>? Included a web based video stream as well? And
213 administrate it all in your web browser from anywhere in the world? A
214 few years now the Norwegian public access TV-channel
215 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> have been building a
216 system to do just this. The source code for the solution is licensed
217 using the GNU LGPL, and
218 <a href="http://github.com/Frikanalen">available from github</a>.</p>
219
220 <p>The idea is simple. You upload a video file over the web, and
221 attach meta information to the file. You select a time slot in the
222 program schedule, and when the time come it is played on the air and
223 in the web stream. It is also made available in a video on demand
224 solution for anyone to see it also outside its scheduled time. All
225 you need to run a TV station - using your web browser.</p>
226
227 <p>There are several parts to this web based solution. I'll mention
228 the three most important ones. The first part is the database of
229 videos and the schedule. This is written in Django and include a REST
230 API. The current database is SQLite, but the plan is to migrate it to
231 PostgreSQL. At the moment this system can be tested on
232 <a href="http://beta.frikanalen.tv/">beta.frikanalen.tv</a>. The
233 second part is the video playout, taking the schedule information from
234 the database and providing a video stream to broadcast. This is done
235 using <a href="http://www.casparcg.com/">CasparCG from SVT</a> and
236 <a href="http://www.mltframework.org/">Media Lovin' Toolkit</a>. Video
237 signal distribution is handled using
238 <a href="http://www.ob-encoder.com/">Open Broadcast Encoder</a>. The
239 third part is the converter, handling the transformation of uploaded
240 video files to a format useful for broadcasting, streaming and video
241 on demand. It is still very much work in progress, so it is not yet
242 decided what it will end up using. Note that the source of the latter
243 two parts are not yet pushed to github. The lead author want to clean
244 them up a bit more first.</p>
245
246 <p>The development is coordinated on the
247 <a href="irc://irc.freenode.net/%23frikanalen">#frikanalen IRC
248 channel</a> (irc.freenode.net), and discussed on
249 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/frikanalen">the
250 frikanalen mailing list</a>. The lead developer is Benjamin Bruheim
251 (phed on IRC). Anyone is welcome to participate in the
252 development.</p>
253
254 </div>
255 <div class="tags">
256
257
258 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
259
260
261 </div>
262 </div>
263 <div class="padding"></div>
264
265 <div class="entry">
266 <div class="title">
267 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html">Litt statistikk over offentlige anbud annonsert via Doffin siden 2008</a>
268 </div>
269 <div class="date">
270 11th February 2013
271 </div>
272 <div class="body">
273 <p>For et halvt år siden
274 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">satte
275 jeg opp et system for å lage en database</a> med informasjon om
276 offentlige anbud fra <a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> ved
277 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">hjelp av
278 Scraperwiki</a>. Nå er databasen så vidt jeg kan se komplett, med
279 data helt tilbake til 2008. Her er litt statistikk over
280 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20publishdate)%20as%20publishmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishmonth%20order%20by%20publishmonth%20desc">antall
281 anbud publisert hver måned</a>:</p>
282
283 <p><table border="1">
284 <tr> <th>Publiseringsmåned</th> <th>Antall</th> </tr>
285 <tr> <td>2013-01</td> <td>1015</td> </tr>
286 <tr> <td>2012-12</td> <td>756</td> </tr>
287 <tr> <td>2012-11</td> <td>979</td> </tr>
288 <tr> <td>2012-10</td> <td>1093</td> </tr>
289 <tr> <td>2012-09</td> <td>1023</td> </tr>
290 <tr> <td>2012-08</td> <td>951</td> </tr>
291 <tr> <td>2012-07</td> <td>1103</td> </tr>
292 <tr> <td>2012-06</td> <td>1334</td> </tr>
293 <tr> <td>2012-05</td> <td>1435</td> </tr>
294 <tr> <td>2012-04</td> <td>1169</td> </tr>
295 <tr> <td>2012-03</td> <td>1573</td> </tr>
296 <tr> <td>2012-02</td> <td>1335</td> </tr>
297 <tr> <td>2012-01</td> <td>1147</td> </tr>
298 <tr> <td>2011-12</td> <td>1045</td> </tr>
299 <tr> <td>2011-11</td> <td>1114</td> </tr>
300 <tr> <td>2011-10</td> <td>1230</td> </tr>
301 <tr> <td>2011-09</td> <td>1165</td> </tr>
302 <tr> <td>2011-08</td> <td>966</td> </tr>
303 <tr> <td>2011-07</td> <td>1148</td> </tr>
304 <tr> <td>2011-06</td> <td>1410</td> </tr>
305 <tr> <td>2011-05</td> <td>1536</td> </tr>
306 <tr> <td>2011-04</td> <td>1350</td> </tr>
307 <tr> <td>2011-03</td> <td>1574</td> </tr>
308 <tr> <td>2011-02</td> <td>1370</td> </tr>
309 <tr> <td>2011-01</td> <td>1049</td> </tr>
310 <tr> <td>2010-12</td> <td>992</td> </tr>
311 <tr> <td>2010-11</td> <td>1089</td> </tr>
312 <tr> <td>2010-10</td> <td>1110</td> </tr>
313 <tr> <td>2010-09</td> <td>1132</td> </tr>
314 <tr> <td>2010-08</td> <td>883</td> </tr>
315 <tr> <td>2010-07</td> <td>1126</td> </tr>
316 <tr> <td>2010-06</td> <td>1440</td> </tr>
317 <tr> <td>2010-05</td> <td>1236</td> </tr>
318 <tr> <td>2010-04</td> <td>1249</td> </tr>
319 <tr> <td>2010-03</td> <td>1556</td> </tr>
320 <tr> <td>2010-02</td> <td>1256</td> </tr>
321 <tr> <td>2010-01</td> <td>1140</td> </tr>
322 <tr> <td>2009-12</td> <td>1013</td> </tr>
323 <tr> <td>2009-11</td> <td>1220</td> </tr>
324 <tr> <td>2009-10</td> <td>1320</td> </tr>
325 <tr> <td>2009-09</td> <td>1294</td> </tr>
326 <tr> <td>2009-08</td> <td>953</td> </tr>
327 <tr> <td>2009-07</td> <td>1162</td> </tr>
328 <tr> <td>2009-06</td> <td>1605</td> </tr>
329 <tr> <td>2009-05</td> <td>1568</td> </tr>
330 <tr> <td>2009-04</td> <td>1522</td> </tr>
331 <tr> <td>2009-03</td> <td>1599</td> </tr>
332 <tr> <td>2009-02</td> <td>1376</td> </tr>
333 <tr> <td>2009-01</td> <td>1080</td> </tr>
334 <tr> <td>2008-12</td> <td>1028</td> </tr>
335 <tr> <td>2008-11</td> <td>949</td> </tr>
336 <tr> <td>2008-10</td> <td>1047</td> </tr>
337 <tr> <td>2008-09</td> <td>965</td> </tr>
338 <tr> <td>2008-08</td> <td>725</td> </tr>
339 <tr> <td>2008-07</td> <td>1015</td> </tr>
340 <tr> <td>2008-06</td> <td>1304</td> </tr>
341 <tr> <td>2008-05</td> <td>323</td> </tr>
342 </table></p>
343
344 <p>Her er tilsvarende
345 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y%22%2C%20publishdate)%20as%20publishyear%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishyear%20order%20by%20publishyear%20desc">tall
346 per år</a>, som viser en liten nedgang i antall anbud:</p>
347
348 <table border="1">
349 <tr> <th>Publiseringsår</th> <th>Antall</th> </tr>
350 <tr> <td>2012</td> <td>13898</td> </tr>
351 <tr> <td>2011</td> <td>14957</td> </tr>
352 <tr> <td>2010</td> <td>14209</td> </tr>
353 <tr> <td>2009</td> <td>15712</td> </tr>
354 <tr> <td>2008</td> <td>7356</td> </tr>
355 </table></p>
356
357 <p>Jeg droppet den ufullstendige måneden og året fra tabellen. Se
358 lenken for oppdaterte tall.</p>
359
360 </div>
361 <div class="tags">
362
363
364 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
365
366
367 </div>
368 </div>
369 <div class="padding"></div>
370
371 <div class="entry">
372 <div class="title">
373 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ledger___double_entry_accounting_using_text_based_storage_format.html">Ledger - double-entry accounting using text based storage format</a>
374 </div>
375 <div class="date">
376 18th December 2012
377 </div>
378 <div class="body">
379 <p>A few days ago I came across
380 <a href="http://joeyh.name/blog/entry/hledger/">a blog post from Joey
381 Hess</a> describing <a href="http://ledger-cli.org/">ledger</a> and
382 hledger, a text based system for double-entry accounting. I found it
383 interesting, as I am involved with several organizations where
384 accounting is an issue, and I have not really become too friendly with
385 the different web based systems we use. I find it hard to find what I
386 look for in the menus and even harder try to get sensible data out of
387 the systems. Ledger seem different. The accounting data is kept in
388 text files that can be stored in a version control system, and there
389
390 are at least <a href="https://github.com/ledger/ledger/wiki/Ports">five
391 different implementations</a> able to read the format. An example
392 entry look like this, and is simple enough that it will be trivial to
393 generate entries based on CVS files fetched from the bank:</p>
394
395 <blockquote><pre>
396 2004-05-27 Book Store
397 Expenses:Books $20.00
398 Liabilities:Visa
399 </pre></blockquote>
400
401 <p>The concept seemed interesting enough for me to check it out and
402 look for others using it. I found blog posts from
403 <a href="http://blog.spang.cc/posts/hledger_rocks_my_world/">Christine
404 Spang</a>,
405 <a href="http://bugsplat.info/2010-05-23-keeping-finances-with-ledger.html">Pete
406 Keen</a>,
407 <a href="http://blog.andrewcantino.com/blog/2010/11/06/command-line-accounting-with-ledger-and-reckon/">Andrew
408 Cantino</a> and
409 <a href="http://blog.iphoting.com/blog/2012/11/29/command-line-double-entry-accounting/">Ronald
410 Ip</a> describing how they use it, as well as a post from
411 <a href="https://groups.google.com/forum/?fromgroups=#!topic/ledger-cli/r0oWjwbQ9Bo">Bradley
412 M. Kuhn</a> at the Software Freedom Conservancy. All seemed like good
413 recommendations fitting my need.</p>
414
415 <p>The <a href="http://packages.qa.debian.org/l/ledger.html">ledger</a>
416 package is available in Debian Squeeze, while the
417 <a href="http://packages.qa.debian.org/h/haskell-hledger.html">hledger</a>
418 package only is available in Debian Sid. As I use Squeeze, ledger
419 seemed the best choice to get started.</p>
420
421 <p>To get some real data to test on, I wrote a
422 <a href="http://www.nuug.no/tools/lodo2ledger">web scraper</a> for
423 <a href="http://www.lodo.no/">LODO</a>, the accounting system used by
424 the <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> association, and started to
425 play with the data set. I'm not really deeply into accounting, but I
426 am able to get a simple balance and accounting status for example
427 using the "<tt>ledger balance</tt>" command. But I will have to
428 gather more experience before I know if the ledger way is a good fit
429 for the organisations I am involved in.</p>
430
431 </div>
432 <div class="tags">
433
434
435 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
436
437
438 </div>
439 </div>
440 <div class="padding"></div>
441
442 <div class="entry">
443 <div class="title">
444 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">59 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
445 </div>
446 <div class="date">
447 5th November 2012
448 </div>
449 <div class="body">
450 <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
451
452 <p>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
453 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>. Med 59 kommuner
454 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
455 13,8 % (av 429 kommuner). Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
456 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
457 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
458 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
459 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
460 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
461 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
462 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
463 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
464 Åseral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra
465 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
466 wiki</a>. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p>
467
468 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
469 brukere av FiksGataMi? Se
470 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
471 tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p>
472
473 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra
474 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.</p>
475
476 </div>
477 <div class="tags">
478
479
480 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
481
482
483 </div>
484 </div>
485 <div class="padding"></div>
486
487 <div class="entry">
488 <div class="title">
489 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html">Ode til Frikanalen...</a>
490 </div>
491 <div class="date">
492 2nd November 2012
493 </div>
494 <div class="body">
495 <p>I 2009 bidro vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> til at
496 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> ble
497 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">tilgjengelig
498 i et fritt og åpent standardisert videoformat</a>. Bakgrunnen var at
499 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
500 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
501 Frikanalen for å støtte dette arbeidet. Frikanalen er borger-TV, der
502 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
503 muskler. Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
504 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
505 programvare for drift av TV-kanalen. Dette utviklingsarbeidet pågår
506 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
507 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
508 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
509 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
510 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
511 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet. Dagens
512 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
513 kutte kostnadene litt. Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
514 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
515 kanalens begrensede midler.</p>
516
517 <p>Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
518 til Frikanalen. Mens det i
519 <a href="http://www.regjeringen.no/pages/35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf">statsbudsjettet
520 for 2012</a> sto følgende (side 55):</p>
521
522 <blockquote>
523
524 Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til
525 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
526 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
527 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
528 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
529 i forbindelse med valg.
530
531 </blockquote>
532
533 <p>Så har kulturdepartementet
534 <a href="http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-2012/Frikanalen">kuttet
535 all støtte for 2013</a>:</p>
536
537 <blockquote>
538
539 <p>Statsbudsjettet 2013: Frikanalen</p>
540 <p>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.</p>
541
542 <p>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
543 2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
544 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
545 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.</p>
546
547 <p>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
548 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
549 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
550 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.</p>
551
552 </blockquote>
553
554 <p>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
555 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
556 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
557 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.</p>
558
559 <p>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
560 innføringen av det digitale bakkenettet. En oversikt over
561 <a href="http://www.openchannel.no/stortinget.html">det Stortinget
562 skrev</a> da finnes på nettsidene til åpen kanal. Der het det blant
563 annet om «åpne kanaler»:</p>
564
565 <blockquote>
566
567 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
568 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
569 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
570 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
571 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
572 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
573 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
574 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
575 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
576 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
577 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
578 </blockquote>
579
580 <p>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
581 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
582 «<a href="http://voxpublica.no/2007/03/hvor-apen-blir-frikanalen/">Hvor
583 åpen blir “Frikanalen”?</a>». Begge tekstene er nyttig lesning for å
584 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
585 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.</p>
586
587 </div>
588 <div class="tags">
589
590
591 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
592
593
594 </div>
595 </div>
596 <div class="padding"></div>
597
598 <div class="entry">
599 <div class="title">
600 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html">12 years of outages - summarised by Stuart Kendrick</a>
601 </div>
602 <div class="date">
603 26th October 2012
604 </div>
605 <div class="body">
606 <p>I work at the <a href="http://www.uio.no/">University of Oslo</a>
607 looking after the computers, mostly on the unix side, but in general
608 all over the place. I am also a member (and currently leader) of
609 <a href="http://www.nuug.no/">the NUUG association</a>, which in turn
610 make me a member of <a href="http://www.usenix.org/">USENIX</a>. NUUG
611 is an member organisation for us in Norway interested in free
612 software, open standards and unix like operating systems, and USENIX
613 is a US based member organisation with similar targets. And thanks to
614 these memberships, I get all issues of the great USENIX magazine
615 <a href="https://www.usenix.org/publications/login">;login:</a> in the
616 mail several times a year. The magazine is great, and I read most of
617 it every time.</p>
618
619 <p>In the last issue of the USENIX magazine ;login:, there is an
620 article by <a href="http://www.skendric.com/">Stuart Kendrick</a> from
621 Fred Hutchinson Cancer Research Center titled
622 "<a href="https://www.usenix.org/publications/login/october-2012-volume-37-number-5/what-takes-us-down">What
623 Takes Us Down</a>" (longer version also
624 <a href="http://www.skendric.com/problem/incident-analysis/2012-06-30/What-Takes-Us-Down.pdf">available
625 from his own site</a>), where he report what he found when he
626 processed the outage reports (both planned and unplanned) from the
627 last twelve years and classified them according to cause, time of day,
628 etc etc. The article is a good read to get some empirical data on
629 what kind of problems affect a data centre, but what really inspired
630 me was the kind of reporting they had put in place since 2000.<p>
631
632 <p>The centre set up a mailing list, and started to send fairly
633 standardised messages to this list when a outage was planned or when
634 it already occurred, to announce the plan and get feedback on the
635 assumtions on scope and user impact. Here is the two example from the
636 article: First the unplanned outage:
637
638 <blockquote><pre>
639 Subject: Exchange 2003 Cluster Issues
640 Severity: Critical (Unplanned)
641 Start: Monday, May 7, 2012, 11:58
642 End: Monday, May 7, 2012, 12:38
643 Duration: 40 minutes
644 Scope: Exchange 2003
645 Description: The HTTPS service on the Exchange cluster crashed, triggering
646 a cluster failover.
647
648 User Impact: During this period, all Exchange users were unable to
649 access e-mail. Zimbra users were unaffected.
650 Technician: [xxx]
651 </pre></blockquote>
652
653 Next the planned outage:
654
655 <blockquote><pre>
656 Subject: H Building Switch Upgrades
657 Severity: Major (Planned)
658 Start: Saturday, June 16, 2012, 06:00
659 End: Saturday, June 16, 2012, 16:00
660 Duration: 10 hours
661 Scope: H2 Transport
662 Description: Currently, Catalyst 4006s provide 10/100 Ethernet to end-
663 stations. We will replace these with newer Catalyst
664 4510s.
665 User Impact: All users on H2 will be isolated from the network during
666 this work. Afterward, they will have gigabit
667 connectivity.
668 Technician: [xxx]
669 </pre></blockquote>
670
671 <p>He notes in his article that the date formats and other fields have
672 been a bit too free form to make it easy to automatically process them
673 into a database for further analysis, and I would have used ISO 8601
674 dates myself to make it easier to process (in other words I would ask
675 people to write '2012-06-16 06:00 +0000' instead of the start time
676 format listed above). There are also other issues with the format
677 that could be improved, read the article for the details.</p>
678
679 <p>I find the idea of standardising outage messages seem to be such a
680 good idea that I would like to get it implemented here at the
681 university too. We do register
682 <a href="http://www.uio.no/tjenester/it/aktuelt/planlagte-tjenesteavbrudd/">planned
683 changes and outages in a calendar</a>, and report the to a mailing
684 list, but we do not do so in a structured format and there is not a
685 report to the same location for unplanned outages. Perhaps something
686 for other sites to consider too?</p>
687
688 </div>
689 <div class="tags">
690
691
692 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
693
694
695 </div>
696 </div>
697 <div class="padding"></div>
698
699 <div class="entry">
700 <div class="title">
701 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html">NUUGs spørreundersøkelse for 2012 endelig åpnet</a>
702 </div>
703 <div class="date">
704 10th October 2012
705 </div>
706 <div class="body">
707 <p>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
708 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html">annonsert
709 spørreundersøkelse</a> for medlemmer og likesinnede personer. Siste
710 undersøkelse var i 2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
711 har endret seg siden da.</p>
712
713 <p>Alle kan delta.
714 <a href="https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html">Skjemaet</a> har
715 har 27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.</p>
716
717 </div>
718 <div class="tags">
719
720
721 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
722
723
724 </div>
725 </div>
726 <div class="padding"></div>
727
728 <div class="entry">
729 <div class="title">
730 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
731 </div>
732 <div class="date">
733 1st October 2012
734 </div>
735 <div class="body">
736 <p>Som jeg
737 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
738 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
739 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
740 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
741 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
742
743 <p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
744 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI. Du finner
745 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
746 på wikien</a>. Ta en titt. Fristen for å sende inn uttalelse var i
747 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
748 dag.</p>
749
750 </div>
751 <div class="tags">
752
753
754 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
755
756
757 </div>
758 </div>
759 <div class="padding"></div>
760
761 <div class="entry">
762 <div class="title">
763 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a>
764 </div>
765 <div class="date">
766 11th September 2012
767 </div>
768 <div class="body">
769 <p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
770 ute på høring, og
771 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
772 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
773 fortsatt er like aktuell. Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
774 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
775 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
776 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
777 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
778 kan ha valg over Internet.</p>
779
780 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
781 <a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
782 om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
783 2012-09-12 9-11:45. Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
784 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
785 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
786
787 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
788 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG. Jeg
789 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
790
791 <blockquote>
792 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
793 stemmegivning</strong></p>
794
795 <p>Petter Reinholdtsen
796 <br>Leder i foreningen NUUG
797 <br>2006-09-30</p>
798
799 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
800 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
801 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
802 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
803 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
804
805 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
806 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
807 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
808 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
809 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
810
811 <ul>
812
813 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
814 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
815 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
816 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
817 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
818 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
819 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
820 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
821
822 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
823 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
824 gang.</li>
825
826 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
827 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
828 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
829 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
830 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
831 måte.</li>
832
833 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
834 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
835
836 </ul>
837
838 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
839 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
840
841 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
842 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
843 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
844 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
845 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
846 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
847 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
848 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
849 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
850 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
851 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
852 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
853 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
854 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
855 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
856 kontrolleres på nytt.</p>
857
858 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
859 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
860 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
861 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
862 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
863 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
864 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
865 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
866 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
867 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
868 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
869 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
870 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
871 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
872 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
873 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
874 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
875 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
876 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
877 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
878 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
879 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
880
881 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
882
883 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
884 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
885 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
886 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
887 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
888 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
889 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
890 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
891 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
892 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
893 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
894 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
895
896 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
897 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
898 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
899 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
900 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
901
902 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
903
904 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
905 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
906 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
907 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
908 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
909 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
910 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
911 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
912 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
913 USA.</p>
914
915 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
916 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
917 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
918 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
919 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
920 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
921 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
922 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
923 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
924 problemene.</p>
925
926 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
927
928 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
929 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
930 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
931 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
932 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
933 fri programvare.</p>
934
935 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
936 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
937 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
938 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
939 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
940 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
941 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
942 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
943 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
944 et fri programvaresystem.</p>
945
946 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
947 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
948 bør vurderes nøye.</p>
949
950 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
951 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
952 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
953 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
954 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
955 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
956 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
957 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
958 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
959 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
960 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
961 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
962 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
963 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
964 trafikk som den første ikke tar høyde for.
965
966 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
967 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
968 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
969 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
970 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
971 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
972
973 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
974 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
975 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
976 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
977
978 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
979 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
980 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
981 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
982 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
983 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
984 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
985 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
986 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
987 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
988 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
989 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
990 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
991 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
992
993 <p><strong>Referanser</strong></p>
994
995 <ul>
996
997 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
998 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
999 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
1000 http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</li>
1001
1002 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
1003 fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</li>
1004
1005 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
1006 http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</li>
1007
1008 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
1009 vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/</li>
1010
1011 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
1012 elektroniske valgsystemer må være
1013 etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/</li>
1014
1015 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
1016 elektronisk stemmegivingssystem
1017 http://bluescreen.sourceforge.net/</li>
1018
1019 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
1020 http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</li>
1021
1022 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
1023 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
1024 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
1025 http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</li>
1026
1027 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
1028 Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</li>
1029
1030 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
1031 UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml
1032 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf
1033 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</li>
1034
1035 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
1036 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
1037 http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</li>
1038
1039 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/</li>
1040
1041 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/</li>
1042
1043 </ul>
1044 </blockquote>
1045
1046 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
1047 hvem som teller opp stemmene... Hvis du er interessert i temaet
1048 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
1049 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
1050 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
1051 artikler. Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
1052
1053 </div>
1054 <div class="tags">
1055
1056
1057 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
1058
1059
1060 </div>
1061 </div>
1062 <div class="padding"></div>
1063
1064 <div class="entry">
1065 <div class="title">
1066 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
1067 </div>
1068 <div class="date">
1069 25th July 2012
1070 </div>
1071 <div class="body">
1072 <p>DIFI har
1073 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
1074 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
1075 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
1076 OOXML. I den anledning minnes jeg
1077 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
1078 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
1079 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
1080 frie og åpne standarder.</p>
1081
1082 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
1083 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
1084 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
1085 dessverre ikke er det samme formatet. Fra en av de som implementerte
1086 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
1087 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
1088 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
1089 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
1090
1091 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
1092 kommentaren er oppdatert) i følge
1093 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
1094 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
1095 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
1096 ISO OOXML. Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
1097 selv, men ser at
1098 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
1099 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
1100 tilgjengelig på MS Windows. Finner også en annen kalt
1101 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
1102 er oppdatert i fjor. Lurer på om de validerer at dokumenter er i
1103 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
1104 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
1105 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
1106 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
1107
1108 </div>
1109 <div class="tags">
1110
1111
1112 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1113
1114
1115 </div>
1116 </div>
1117 <div class="padding"></div>
1118
1119 <div class="entry">
1120 <div class="title">
1121 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html">Free Culture in Norwegian - 5 chapters done, 74 percent left to do</a>
1122 </div>
1123 <div class="date">
1124 21st July 2012
1125 </div>
1126 <div class="body">
1127 <p>I reported earlier that I am working on
1128 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">a
1129 norwegian version</a> of the book
1130 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig.
1131 Progress is good, and yesterday I got a major contribution from Anders
1132 Hagen Jarmund completing chapter six. The source files as well as a
1133 PDF and EPUB version of this book are available from
1134 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p>
1135
1136 <p>I am happy to report that the draft for the first two chapters
1137 (preface, introduction) is complete, and three other chapters are also
1138 completely translated. This completes 26 percent of the number of
1139 strings (equivalent to paragraphs) in the book, and there is thus 74
1140 percent left to translate. A graph of the progress is present at the
1141 bottom of the github project page. There is still room for more
1142 contributors. Get in touch or send github pull requests with fixes if
1143 you got time and are willing to help make this book make it to
1144 print. :)</p>
1145
1146 <p>The book translation framework could also be a good basis for other
1147 translations, if you want the book to be available in your
1148 language.</p>
1149
1150 </div>
1151 <div class="tags">
1152
1153
1154 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
1155
1156
1157 </div>
1158 </div>
1159 <div class="padding"></div>
1160
1161 <div class="entry">
1162 <div class="title">
1163 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Call_for_help_from_docbook_expert_to_tag_Free_Culture_by_Lawrence_Lessig.html">Call for help from docbook expert to tag Free Culture by Lawrence Lessig</a>
1164 </div>
1165 <div class="date">
1166 16th July 2012
1167 </div>
1168 <div class="body">
1169 <p>I am currently working on a
1170 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">project
1171 to translate</a> the book
1172 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig
1173 to Norwegian. And the source we base our translation on is the
1174 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/DocBook">docbook</a> version, to
1175 allow us to use po4a and .po files to handle the translation, and for
1176 this to work well the docbook source document need to be properly
1177 tagged. The source files of this project is available from
1178 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p>
1179
1180 <p>The problem is that the docbook source have flaws, and we have
1181 no-one involved in the project that is a docbook expert. Is there a
1182 docbook expert somewhere that is interested in helping us create a
1183 well tagged docbook version of the book, and adjust our build process
1184 for the PDF, EPUB and HTML version of the book? This will provide a
1185 well tagged English version (our source document), and make it a lot
1186 easier for us to create a good Norwegian version. If you can and want
1187 to help, please get in touch with me or fork the github project and
1188 send pull requests with fixes. :)</p>
1189
1190 </div>
1191 <div class="tags">
1192
1193
1194 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
1195
1196
1197 </div>
1198 </div>
1199 <div class="padding"></div>
1200
1201 <div class="entry">
1202 <div class="title">
1203 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html">Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"</a>
1204 </div>
1205 <div class="date">
1206 15th July 2012
1207 </div>
1208 <div class="body">
1209 <p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
1210 «<a href="http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
1211 "free" as in "free speech", not as in "free beer"</a>». Men det er
1212 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
1213 gratis/fri på engelsk. En direkte oversettelse ville være «Fri
1214 programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
1215 går jo glipp av poenget. I forbindelse med at vi er
1216 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
1217 med å oversette</a> <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>
1218 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
1219 oversettelse.</p>
1220
1221 <p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
1222 fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar". Dermed blir
1223 oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
1224 "fri bar"».</p>
1225
1226 <p>Noen som har bedre forslag?</p>
1227
1228 <p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
1229 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
1230 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
1231 lille folder om temaet</a>.</p>
1232
1233 </div>
1234 <div class="tags">
1235
1236
1237 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1238
1239
1240 </div>
1241 </div>
1242 <div class="padding"></div>
1243
1244 <div class="entry">
1245 <div class="title">
1246 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</a>
1247 </div>
1248 <div class="date">
1249 11th July 2012
1250 </div>
1251 <div class="body">
1252 <p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
1253 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
1254 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
1255 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
1256 representanter fikk en norsk utgave av boken
1257 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av Lawrence Lessig
1258 som forklarte litt om problemstillingene. Vi endte opp med å
1259 prioritere utvikling i
1260 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet i
1261 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys. Men i forrige uke
1262 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
1263 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
1264 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
1265 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
1266 i debatten.</p>
1267
1268 <p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
1269 trykking med en av de mange
1270 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
1271 forespørsel</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
1272 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
1273 oversettelser. Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
1274 publisering når boka er ferdig? Kommentarene til
1275 <a href="http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
1276 Newth</a> og
1277 <a href="http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
1278 Andersen</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
1279 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
1280 <a href="http://www.lulu.com/">Lulu</a> er en grei leverandør av
1281 trykketjenester til prosjektet.</p>
1282
1283 <p>Jeg har satt opp
1284 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
1285 Github-prosjekt</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
1286 fant fra Hans Schou. Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
1287 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
1288 kopiert og utvidet dette oppsettet. Originalteksten er i Docbook, og
1289 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
1290 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden. Dernest tar
1291 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
1292 teksten. Resultatet kan ses i Github-prosjektet. For å komme raskt
1293 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
1294 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
1295 boken består av. Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
1296 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
1297 høsten. Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
1298 konsistent språk. Totalt er det nok mange timer som trengs for å
1299 gjennomføre oversettelsen.</p>
1300
1301 <p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende. 169
1302 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
1303 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
1304 følge et raskt estimat fra Lulu. Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
1305 det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format),
1306 så jeg gjettet på 400 sider. Jeg tror originalutgaven har nesten 400
1307 sider. For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
1308 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK. Det burde være mulig å finne en
1309 sponsor for å dekke en slik sum. I tillegg kommer distribusjon og
1310 porto, som antagelig kommer på like mye.</p>
1311
1312 <p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting? Ta kontakt
1313 og send patcher i github. Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
1314 slik at du kan oppdatere direkte.</p>
1315
1316 </div>
1317 <div class="tags">
1318
1319
1320 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
1321
1322
1323 </div>
1324 </div>
1325 <div class="padding"></div>
1326
1327 <div class="entry">
1328 <div class="title">
1329 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html">Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</a>
1330 </div>
1331 <div class="date">
1332 5th July 2012
1333 </div>
1334 <div class="body">
1335 <p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
1336 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
1337 en samlet postjournal</a>, har jeg som tidligere nevnt
1338 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
1339 inn leveringstidspunkt</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
1340 til DIFIs <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
1341 Postjournal</a>.
1342 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen</a>
1343 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
1344 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14</p>
1345
1346 <table border="1">
1347 <tr> <th>agency</th> <th>dayfreq</th> <th>count(*)</th> <th>lastdelivery</th> </tr>
1348 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
1349 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
1350 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
1351 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
1352 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
1353 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
1354 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-06-22T00:00:00</td> </tr>
1355 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-07-05T00:00:00</td> </tr>
1356 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
1357 <tr> <td>Norsk Akkreditering</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
1358 </table>
1359
1360 <p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
1361 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
1362 og spurt dem hva som skjer. Her er svarene jeg har fått så langt, som
1363 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
1364 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.</p>
1365
1366 <p><strong>Norges geologiske undersøkelse</strong></p>
1367
1368 <p><blockquote>
1369 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
1370 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200</p>
1371
1372 <p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
1373 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
1374 postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
1375 Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
1376
1377 <hr/>
1378
1379 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
1380 <br>Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200</p>
1381
1382 <p>Hei</p>
1383
1384 <p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
1385 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
1386 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
1387 vi til OEP 1 gang i uken.</p>
1388 </blockquote></p>
1389
1390 <p><strong>Medietilsynet</strong></p>
1391 <p><blockquote>
1392 <p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
1393 <br>Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200</p>
1394
1395 <p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
1396 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
1397 leverte postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
1398 til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens
1399 leveringfrekvens?</p>
1400
1401 <hr>
1402 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
1403 <br>Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000</p>
1404
1405 <p>Hei!</p>
1406
1407 <p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka. Nå har vi
1408 tekniske problemer, derfor er vi forsinket. Vi regner med å levere i
1409 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
1410 leveringsfrekvens.</p>
1411 </blockquote></p>
1412
1413 <p><strong>Kunnskapsdepartementet</strong></p>
1414 <p><blockquote>
1415 <p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
1416 <br>Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200</p>
1417
1418 <p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
1419 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
1420 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16. Hvor
1421 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
1422 Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
1423
1424 <hr/>
1425
1426 <p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
1427 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200</p>
1428
1429 <p>Hei. Kom denne eposten frem? Har ikke sett noe svar, og andre
1430 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
1431 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
1432 gikk tapt.</p>
1433
1434 <p>[... kopi av opprinnelig epost ...]</p>
1435
1436 <hr/>
1437 <p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
1438 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000</p>
1439
1440 <p>Hei!</p>
1441
1442 <p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
1443 forsinkelse. Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
1444 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai. Den
1445 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
1446 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
1447 offentlig journal. Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
1448 tatt noe tid. Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
1449 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke. Vi
1450 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
1451 plass de manglende journalene.</p>
1452
1453 </blockquote></p>
1454
1455
1456 <p><strong>Norsk Akkreditering</strong></p>
1457 <p><blockquote>
1458 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
1459 <br>Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200</p>
1460
1461 <p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
1462 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
1463 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin. Hvor ofte pleier Norsk
1464 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere
1465 fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
1466
1467 <hr/>
1468
1469 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
1470 <br>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200</p>
1471
1472 <p>Hei,</p>
1473
1474 <p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
1475 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.</p>
1476 </blockquote></p>
1477
1478 <p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet</strong></p>
1479 <p><blockquote>
1480 <p>Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
1481 <br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
1482
1483
1484 <p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
1485 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
1486 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
1487 siste levering var 2012-06-06. Hvor ofte pleier Toll- og
1488 avgiftsdirektoratet å levere til OEP? Er dere fornøyd med dagens
1489 leveringfrekvens?</p>
1490
1491 <hr>
1492
1493 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
1494 <br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
1495
1496 <p>Til: Petter Reinholdtsen</p>
1497
1498 <p>Det vises til din e-post av 3. juli 2012.</p>
1499
1500 <p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
1501 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
1502 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.</p>
1503
1504 <p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
1505 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
1506 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
1507 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
1508 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.</p>
1509
1510 <p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.</p>
1511 </blockquote></p>
1512
1513 <p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
1514 alle disse etatene. Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
1515 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
1516 at det er interesse for leveringen til OEP.</p>
1517
1518 </div>
1519 <div class="tags">
1520
1521
1522 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1523
1524
1525 </div>
1526 </div>
1527 <div class="padding"></div>
1528
1529 <div class="entry">
1530 <div class="title">
1531 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
1532 </div>
1533 <div class="date">
1534 4th July 2012
1535 </div>
1536 <div class="body">
1537 I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
1538 spørmål om hvorfor <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>
1539 er kryptert på RiksTV. De toer sine hender:
1540
1541 <p><blockquote>
1542 <p>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
1543 <br>From: Arve Lindboe &lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&gt;
1544 <br>To: Petter Reinholdtsen
1545 <br>CC: Arthur Garnes &lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&gt;,
1546 postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
1547 <br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn</p>
1548
1549 <p>Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
1550 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
1551 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.</p>
1552
1553 <p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
1554 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
1555 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
1556 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
1557 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
1558 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
1559 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
1560 konsesjonen.</p>
1561
1562 <p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
1563 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
1564 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
1565 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.</p>
1566
1567 <p>Mvh</p>
1568
1569 <p>Arve Lindboe</p>
1570
1571 <p>rådgiver,
1572 <br>Medietilsynet</p>
1573 </blockquote></p>
1574
1575 <p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
1576 krypteringen av Frikanalen.</p>
1577
1578 </div>
1579 <div class="tags">
1580
1581
1582 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
1583
1584
1585 </div>
1586 </div>
1587 <div class="padding"></div>
1588
1589 <div class="entry">
1590 <div class="title">
1591 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Can_Zimbra_be_told_to_send_autoreplies_to_the_From__address_.html">Can Zimbra be told to send autoreplies to the From: address?</a>
1592 </div>
1593 <div class="date">
1594 3rd July 2012
1595 </div>
1596 <div class="body">
1597 <p>In the NUUG <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>
1598 project (Norwegian version of
1599 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a> from
1600 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a>), we have discovered
1601 a problem with the municipalities using
1602 <a href="http://www.zimbra.com/">Zimbra</a>. When FiksGataMi send a
1603 problem report to the government, the email From: address is set to
1604 the address of the person reporting the problem, while envelope sender
1605 is set to the FiksGataMi contact address. The intention is to make
1606 sure the municipality send any replies to the person reporting the
1607 problem, while any email delivery problems are sent to us in NUUG.
1608 This work well in most cases, but not for Karmøy municipality using
1609 Zimbra. Karmøy is using the vacation message function in Zimbra to
1610 send an automatic reply to report that the message has been received,
1611 and this message is sent to the envelope sender and not the address in
1612 the From: header.</p>
1613
1614 <p>This causes the automatic message from Karmøy to go to NUUGs
1615 request-tracker instance instead of to the person reporting the
1616 problem. We can not really change the envelope sender address, as
1617 this would make it impossible for us to discover when there are
1618 problems with the MTAs receiving problem reports. We have been in
1619 contact with the people at Karmøy municipality, and they are willing
1620 to adjust Zimbra if something can be changed there to get a better
1621 behaviour.</p>
1622
1623 <p>The default behaviour of Zimbra is as far as I can tell according
1624 to the specification in RFC 3834, which recommend that vacation
1625 messages are sent to the envelope sender and not to the From: address.
1626 But I wonder if it is possible to adjust or configure Zimbra to behave
1627 differently. Anyone know? Please let us know at
1628 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
1629 (at) nuug.no</a>.</p>
1630
1631 </div>
1632 <div class="tags">
1633
1634
1635 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1636
1637
1638 </div>
1639 </div>
1640 <div class="padding"></div>
1641
1642 <div class="entry">
1643 <div class="title">
1644 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
1645 </div>
1646 <div class="date">
1647 1st July 2012
1648 </div>
1649 <div class="body">
1650 <p><a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> er Norges
1651 landsdekkende <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
1652 kanal</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
1653 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget. Det er demokratisk
1654 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
1655 TV. NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
1656 til å lansere en
1657 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
1658 basert på åpne standarder</a> i tillegg til den originale løsningen
1659 som er basert på Silverlight.</p>
1660
1661 <p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
1662 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
1663 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
1664 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
1665 RiksTV. Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
1666 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
1667 en åpen kanal på det digitale bakkenettet. Jeg sendte derfor en epost
1668 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
1669 problemstillingen. Her er det som har vært av oppfølging så
1670 langt.</p>
1671
1672 <p><blockquote>
1673
1674 <p>From: Petter Reinholdtsen
1675 <br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
1676 <br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
1677 <br>Cc: post (at) frikanalen.no
1678 <br>Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200</p>
1679
1680 <p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
1681 bakkenettet? I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
1682 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
1683 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
1684 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn. Dette er jo langt fra
1685 gratis.</p>
1686
1687 <p>I Stortingsmelding 39 2007 står det:</p>
1688
1689 <p><blockquote>
1690 NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
1691 plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
1692 tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
1693 selskapets betal-tv-pakke. Kanalen vil gå som et gratistilbud til
1694 seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
1695 de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
1696 perioden kl. 12 til kl. 17.30. Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
1697 RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
1698 dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
1699 sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
1700 distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
1701 vil gjelde fram til midten av 2010.
1702 </blockquote></p>
1703
1704 <p>Hva gjelder så etter midten av 2010? Betyr det som står i
1705 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
1706 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
1707 velger å distribuere Frikanalen? Eller var det tillatelsen til å
1708 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?</p>
1709
1710 <p>--
1711 <br>Vennlig hilsen
1712 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1713 </blockquote></p>
1714
1715 <p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
1716 men har fått to svar fra RiksTV.</p>
1717
1718 <p><blockquote>
1719 <p>From: post (at) rikstv.no
1720 <br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
1721 <br>To: Petter Reinholdtsen
1722 <br>Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200</p>
1723
1724 <p>Takk for din henvendelse</p>
1725
1726 <p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
1727 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
1728 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
1729 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</a>
1730
1731 <p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
1732 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
1733 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
1734 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.</p>
1735
1736 <p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
1737 <a href="https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</a></p>
1738
1739 <p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no </p>
1740
1741 <p>Ha en fin dag.</p>
1742
1743 <p>Med vennlig hilsen
1744 <br>Thomas Eikeland
1745 <br>RiksTV AS
1746 <br>Kundeservice
1747 <br>Telefonnummer: 09595
1748 <br>www.rikstv.no</p>
1749 </blockquote></p>
1750
1751 <p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
1752 fulgte opp med en ny epost:</p>
1753
1754 <p><blockquote>
1755 <p>From: Petter Reinholdtsen
1756 <br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
1757 <br>To: post (at) rikstv.no
1758 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200</p>
1759
1760 <p>[Thomas Eikeland]
1761 <br>&gt; Takk for din henvendelse</p>
1762
1763 <p>Takk for svaret.</p>
1764
1765 <p>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
1766 <br>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
1767 <br>&gt; i sin helhet på denne lenken:
1768 <br>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
1769 <br>&gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</p>
1770
1771 <p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
1772 over. Er den erstattet med en ny avtale?</p>
1773
1774 <ul>
1775
1776 <li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
1777 på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
1778 kryptert som gikk ut i 2010?</li>
1779
1780 </ul>
1781
1782 <p>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
1783 <br>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
1784 <br>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
1785 <br>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
1786 <br>&gt;
1787 <br>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
1788 <br>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</p>
1789
1790 <p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
1791 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
1792 etter 2010.</p>
1793
1794 <p>--
1795 <br>Vennlig hilsen
1796 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1797 </blockquote></p>
1798
1799 <p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.</p>
1800
1801 <p><blockquote>
1802 <p>From: Arthur Garnes
1803 <br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
1804 <br>To: Petter Reinholdtsen
1805 <br>Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200</p>
1806
1807 <p>Hei,</p>
1808
1809 <p>Det vises til din henvendelse av 27.5.2012. Vi beklager at din
1810 henvendelse har tatt noe tid å besvare.</p>
1811
1812 <p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
1813 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
1814 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
1815 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
1816 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
1817 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
1818 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
1819 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
1820 kostnadene.</p>
1821
1822 <p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
1823 kontakt.</p>
1824
1825 <p>Med vennlig hilsen
1826 <br>Arthur Garnes
1827 <br>Product Manager</p>
1828
1829 <p>Mobil: +47 98234224
1830 <p>E-post: arthur.garnes (at) rikstv.no
1831 <br>RiksTV AS
1832 <br>Besøk: Økernveien 145, 17. etg, Oslo
1833 <br>Post: Postboks 393 Økern, 0513 Oslo</p>
1834
1835 <p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv</p>
1836
1837 <p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
1838 ment kun for den korrekte adressaten. This e-mail and the information
1839 it contains is confidential and intended only for the right
1840 addressee.</p>
1841 </blockquote></p>
1842
1843 <p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
1844 opp.</p>
1845
1846 </div>
1847 <div class="tags">
1848
1849
1850 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
1851
1852
1853 </div>
1854 </div>
1855 <div class="padding"></div>
1856
1857 <div class="entry">
1858 <div class="title">
1859 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
1860 </div>
1861 <div class="date">
1862 29th June 2012
1863 </div>
1864 <div class="body">
1865 <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
1866 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
1867 og endelig har Microsoft fått viljen sin. Se
1868 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
1869 for hele teksten.</p>
1870
1871 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
1872
1873 <p><blockquote>
1874 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
1875
1876 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
1877 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
1878 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
1879 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
1880 hele offentlig sektor i
1881 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
1882 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
1883 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
1884 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
1885 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
1886 vedlegg til e-post (§4 nr. 2).</p>
1887
1888 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
1889 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
1890 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
1891 kontorstøtteprogamvaren MS Office. Difi har foretatt en
1892 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
1893 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
1894 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
1895 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
1896 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
1897 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
1898 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
1899 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
1900 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
1901 best.</p>
1902
1903 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
1904 § 4 nr. 2 første ledd</p>
1905
1906 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
1907 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
1908 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
1909 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
1910 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
1911 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
1912 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
1913 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
1914 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
1915 </blockquote></p>
1916
1917 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
1918 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
1919 jukset igjennom som ISO-standard. Jeg håper mine lesere sender inn
1920 høringsuttalelser til høringen.</p>
1921
1922 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
1923 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
1924 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>. Det er en
1925 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
1926
1927
1928 </div>
1929 <div class="tags">
1930
1931
1932 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1933
1934
1935 </div>
1936 </div>
1937 <div class="padding"></div>
1938
1939 <div class="entry">
1940 <div class="title">
1941 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</a>
1942 </div>
1943 <div class="date">
1944 27th June 2012
1945 </div>
1946 <div class="body">
1947 <p>Den norske
1948 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven</a>
1949 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
1950 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
1951 representanter i det offentlige holder på med. En kan be om kopi av
1952 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
1953 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
1954 levere ut en kopi. Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
1955 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
1956 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
1957 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
1958 postjournal og utlevere den på forespørsel. Underlig nok forteller
1959 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
1960 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
1961 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
1962 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
1963 representanter. Men de må føre journal og utlevere den på
1964 forespørsel.</p>
1965
1966 <p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
1967 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
1968 bedre. Det finnes en <a href="http://www.oep.no/">felles portal for
1969 postjournaler</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
1970 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
1971 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
1972 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
1973 nettsider og se etter postjournalen. Noen har laget fine
1974 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester. De fleste har
1975 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
1976 HTML-basert, men ofte PDF-basert. Noen har kun innskannede bilder av
1977 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning). Alt dette gjør det veldig
1978 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge. En er
1979 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
1980 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
1981 stor grad ikke skjer.</p>
1982
1983 <p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke. En naturlig
1984 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
1985 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
1986 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
1987 innbygger og journalist-vennlig portal. I en slik portal bør en kunne
1988 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
1989 det tok lang tid å journalføre). Når informasjonen er samlet inn kan
1990 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
1991 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke. En kan også
1992 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
1993 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
1994 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige. Det hadde vært
1995 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
1996 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
1997 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten. En
1998 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
1999 velger å fjerne journalen fra web. Her er praksis sprikende, og noen
2000 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
2001 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.</p>
2002
2003 <p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
2004 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
2005 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
2006 kontakt med det offentlige Norge. En kan se når det bygges, søkes,
2007 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
2008 kontakte det offentlige Norge for å få gjort. Men det må veies opp
2009 mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
2010 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.</p>
2011
2012 <p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
2013 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
2014 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
2015 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
2016 gir oss. Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
2017 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
2018 flere hundre kilder. Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
2019 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid. Her
2020 trengs det programører. :)</p>
2021
2022 <p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
2023 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
2024 <a href="http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no</a>, et
2025 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
2026 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p>
2027
2028 </div>
2029 <div class="tags">
2030
2031
2032 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
2033
2034
2035 </div>
2036 </div>
2037 <div class="padding"></div>
2038
2039 <div class="entry">
2040 <div class="title">
2041 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">SQL-database med anbud publisert på Doffin</a>
2042 </div>
2043 <div class="date">
2044 15th June 2012
2045 </div>
2046 <div class="body">
2047 <p><a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> er det offentlige Norges
2048 portal for annonsering av anbudsutlysninger. Nettstedet er mye brukt,
2049 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten. For å bøte
2050 på det har jeg som et <a href="htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt</a>
2051 laget en <a href="http://scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>-skraper som
2052 lager en
2053 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
2054 med nøkkelinformasjonen fra Doffin</a>, slik at det er mulig å søke og
2055 analysere Doffin-oppføringene. Det publiseres mellom 900-1500 anbud
2056 hver måned via Doffin. Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
2057 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen. På sikt
2058 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
2059 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
2060 må bestilles fra hver enkelt utlyser.</p>
2061
2062 <p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
2063 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
2064 <a href="http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
2065 Doffin</a> følgende:</p>
2066
2067 <p><blockquote>
2068
2069 <p>Opphavsrett mv</p>
2070
2071 <p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
2072 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
2073 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
2074 utnevner. Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
2075 kan benytte det til de formål de måtte ønske.</p>
2076
2077 </blockquote></p>
2078
2079 <p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
2080 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
2081 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene. FAD
2082 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
2083 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen. Ingen av
2084 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
2085 informasjonen allerede er publisert.</p>
2086
2087 </div>
2088 <div class="tags">
2089
2090
2091 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2092
2093
2094 </div>
2095 </div>
2096 <div class="padding"></div>
2097
2098 <div class="entry">
2099 <div class="title">
2100 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html">Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</a>
2101 </div>
2102 <div class="date">
2103 10th June 2012
2104 </div>
2105 <div class="body">
2106 <p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
2107 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
2108 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
2109 analyse og søk. I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
2110 <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
2111 (OEP)</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
2112 etater.</p>
2113
2114 <p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
2115 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
2116 opp</a> ved hjelp av
2117 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
2118 Scraperwiki-database</a>. Merk at denne Scraperwikien har
2119 ytelsesproblemer pga. mengden data. </p>
2120
2121 <p><table border="1">
2122 <tr><th>Måned</th><th>Antall</th></tr>
2123 <tr><td>2011-07</td><td>164355</td></tr>
2124 <tr><td>2011-08</td><td>153662</td></tr>
2125 <tr><td>2011-09</td><td>173134</td></tr>
2126 <tr><td>2011-10</td><td>170665</td></tr>
2127 <tr><td>2011-11</td><td>198409</td></tr>
2128 <tr><td>2011-12</td><td>175908</td></tr>
2129 <tr><td>2012-01</td><td>206875</td></tr>
2130 <tr><td>2012-02</td><td>202862</td></tr>
2131 <tr><td>2012-03</td><td>204225</td></tr>
2132 <tr><td>2012-04</td><td>207931</td></tr>
2133 <tr><td>2012-05</td><td>223754</td></tr>
2134 </table></p>
2135
2136 <p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
2137 journaloppføringer til OEP. OEP inneholder en liste med sist
2138 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
2139 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
2140 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
2141 beregnes</a>. Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
2142 dag beregnet fra
2143 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
2144 Scraperwiki-database</a>:</p>
2145
2146 <p><table border="1">
2147
2148 <tr> <th>Etat</th> <th>Frekvens</th> <th>Leveringer</th> </tr>
2149 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
2150 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
2151 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
2152 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
2153 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
2154 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
2155 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
2156 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
2157 <tr> <td>Utlendingsnemnda</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
2158 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
2159 <tr> <td>Skattedirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
2160 <tr> <td>Statens innkrevingssentral</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
2161 <tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
2162 <tr> <td>Kunst i offentlige rom</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
2163
2164 </table></p>
2165
2166 <p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
2167 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
2168 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
2169 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.</p>
2170
2171 <p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
2172 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
2173 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
2174 til å levere hver uke. Har ikke undersøkt noen av de andre.</p>
2175
2176 </div>
2177 <div class="tags">
2178
2179
2180 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2181
2182
2183 </div>
2184 </div>
2185 <div class="padding"></div>
2186
2187 <div class="entry">
2188 <div class="title">
2189 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html">Web service to look up HP and Dell computer hardware support status</a>
2190 </div>
2191 <div class="date">
2192 6th June 2012
2193 </div>
2194 <div class="body">
2195 <p>A few days ago
2196 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html">I
2197 reported how to get</a> the support status out of Dell using an
2198 unofficial and undocumented SOAP API, which I since have found out was
2199 <a href="http://lists.us.dell.com/pipermail/linux-poweredge/2012-February/045959.html">discovered
2200 by Daniel De Marco in february</a>. Combined with my web scraping
2201 code for HP, Dell and IBM
2202 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">from
2203 2009</a>, I got inspired and wrote
2204 <a href="https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/">a
2205 web service</a> based on Scraperwiki to make it easy to look up the
2206 support status and get a machine readable result back.</p>
2207
2208 <p>This is what it look like at the moment when asking for the JSON
2209 output:
2210
2211 <blockquote><pre>
2212 % GET <a href="https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&vendor=Dell&servicetag=2v1xwn1">https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&vendor=Dell&servicetag=2v1xwn1</a>
2213 supportstatus({"servicetag": "2v1xwn1", "warrantyend": "2013-11-24", "shipped": "2010-11-24", "scrapestamputc": "2012-06-06T20:26:56.965847", "scrapedurl": "http://143.166.84.118/services/assetservice.asmx?WSDL", "vendor": "Dell", "productid": ""})
2214 %
2215 </pre></blockquote>
2216
2217 <p>It currently support Dell and HP, and I am hoping for help to add
2218 support for other vendors. The python source is available on
2219 Scraperwiki and I welcome help with adding more features.</p>
2220
2221 </div>
2222 <div class="tags">
2223
2224
2225 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2226
2227
2228 </div>
2229 </div>
2230 <div class="padding"></div>
2231
2232 <div class="entry">
2233 <div class="title">
2234 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html">SOAP based webservice from Dell to check server support status</a>
2235 </div>
2236 <div class="date">
2237 1st June 2012
2238 </div>
2239 <div class="body">
2240 <p>A few years ago I wrote
2241 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">how
2242 to extract support status</a> for your Dell and HP servers. Recently
2243 I have learned from colleges here at the
2244 <a href="http://www.uio.no/">University of Oslo</a> that Dell have
2245 made this even easier, by providing a SOAP based web service. Given
2246 the service tag, one can now query the Dell servers and get machine
2247 readable information about the support status. This perl code
2248 demonstrate how to do it:</p>
2249
2250 <p><pre>
2251 use strict;
2252 use warnings;
2253 use SOAP::Lite;
2254 use Data::Dumper;
2255 my $GUID = '11111111-1111-1111-1111-111111111111';
2256 my $App = 'test';
2257 my $servicetag = $ARGV[0] or die "Please supply a servicetag. $!\n";
2258 my ($deal, $latest, @dates);
2259 my $s = SOAP::Lite
2260 -> uri('http://support.dell.com/WebServices/')
2261 -> on_action( sub { join '', @_ } )
2262 -> proxy('http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx')
2263 ;
2264 my $a = $s->GetAssetInformation(
2265 SOAP::Data->name('guid')->value($GUID)->type(''),
2266 SOAP::Data->name('applicationName')->value($App)->type(''),
2267 SOAP::Data->name('serviceTags')->value($servicetag)->type(''),
2268 );
2269 print Dumper($a -> result) ;
2270 </pre></p>
2271
2272 <p>The output can look like this:</p>
2273
2274 <p><pre>
2275 $VAR1 = {
2276 'Asset' => {
2277 'Entitlements' => {
2278 'EntitlementData' => [
2279 {
2280 'EntitlementType' => 'Expired',
2281 'EndDate' => '2009-07-29T00:00:00',
2282 'Provider' => '',
2283 'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
2284 'DaysLeft' => '0'
2285 },
2286 {
2287 'EntitlementType' => 'Expired',
2288 'EndDate' => '2009-07-29T00:00:00',
2289 'Provider' => '',
2290 'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
2291 'DaysLeft' => '0'
2292 },
2293 {
2294 'EntitlementType' => 'Expired',
2295 'EndDate' => '2007-07-29T00:00:00',
2296 'Provider' => '',
2297 'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
2298 'DaysLeft' => '0'
2299 }
2300 ]
2301 },
2302 'AssetHeaderData' => {
2303 'SystemModel' => 'GX620',
2304 'ServiceTag' => '8DSGD2J',
2305 'SystemShipDate' => '2006-07-29T19:00:00-05:00',
2306 'Buid' => '2323',
2307 'Region' => 'Europe',
2308 'SystemID' => 'PLX_GX620',
2309 'SystemType' => 'OptiPlex'
2310 }
2311 }
2312 };
2313 </pre></p>
2314
2315 <p>I have not been able to find any documentation from Dell about this
2316 service outside the
2317 <a href="http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx?op=GetAssetInformation">inline
2318 documentation</a>, and according to
2319 <a href="http://iboyd.net/index.php/2012/02/14/updated-dell-warranty-information-script/">one
2320 comment</a> it can have stability issues, but it is a lot better than
2321 scraping HTML pages. :)</p>
2322
2323 <p>Wonder if HP and other server vendors have a similar service. If
2324 you know of one, drop me an email. :)</p>
2325
2326 </div>
2327 <div class="tags">
2328
2329
2330 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2331
2332
2333 </div>
2334 </div>
2335 <div class="padding"></div>
2336
2337 <div class="entry">
2338 <div class="title">
2339 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html">The cost of ODF and OOXML</a>
2340 </div>
2341 <div class="date">
2342 26th May 2012
2343 </div>
2344 <div class="body">
2345 <p>I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
2346 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
2347 government. I just sent him an email to let him know that his
2348 assumption are most likely wrong. Sharing it here in case some of my
2349 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.</p>
2350
2351 <p><blockquote> <p>Hi. I just noted your
2352 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm</a>
2353 comment:</p>
2354
2355 <p><blockquote>"They're all in Danish, not unreasonably, but even
2356 with the help of Google Translate I can't find any figures about the
2357 savings of "moving to a flexible two standard" as claimed by the
2358 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let's take
2359 it, and the £500 million figure for the UK, on trust."
2360 </blockquote></p>
2361
2362 <p>I can tell you that the Danish reports are inflated. I believe it is
2363 the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
2364 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
2365 at the content. In short, the reason it is claimed that using ODF
2366 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
2367 existing document need to be converted from one of the MS Office
2368 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
2369 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
2370 10 minutes of work time for both the sender and the receiver. In
2371 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
2372 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
2373 would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
2374 of wasted effort.</p>
2375
2376 <p>Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
2377 transfer the original files from MS Office instead of spending 10
2378 minutes converting to ODF. :)</p>
2379
2380 <p>See
2381 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php">http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php</a>
2382 and
2383 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12.php">http://hannemyr.com/no/ms12.php</a>
2384 for background information. Norwegian only, sorry. :)</p>
2385 </blockquote></p>
2386
2387 </div>
2388 <div class="tags">
2389
2390
2391 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2392
2393
2394 </div>
2395 </div>
2396 <div class="padding"></div>
2397
2398 <div class="entry">
2399 <div class="title">
2400 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
2401 </div>
2402 <div class="date">
2403 21st May 2012
2404 </div>
2405 <div class="body">
2406 <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
2407 standardkatalog v3.1 blitt
2408 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
2409 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
2410 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
2411 uttalelse er kommet med. En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
2412 er
2413 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
2414 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
2415 med sin blinde kone blant annet
2416 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
2417 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
2418
2419 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
2420 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
2421 grunnlag:</p>
2422
2423 <p><blockquote>
2424 <p>Bruk av fri programvare
2425
2426 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
2427 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
2428 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
2429 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
2430 universelt utformet."</p>
2431
2432 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
2433 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
2434 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
2435 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
2436 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
2437 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
2438
2439 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
2440 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
2441 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
2442 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
2443 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
2444 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
2445 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
2446 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
2447 programvareleverandør/produsent.</p>
2448
2449 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
2450 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
2451 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
2452
2453 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
2454 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
2455 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
2456 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
2457 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
2458 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
2459 hjelpemiddelprogramvare.</p>
2460
2461 </blockquote></p>
2462
2463 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
2464 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
2465 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
2466 fungerer fint også for blinde.</p>
2467
2468 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
2469 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
2470 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
2471 utmerket for blinde.</p>
2472
2473 </div>
2474 <div class="tags">
2475
2476
2477 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2478
2479
2480 </div>
2481 </div>
2482 <div class="padding"></div>
2483
2484 <div class="entry">
2485 <div class="title">
2486 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a>
2487 </div>
2488 <div class="date">
2489 15th May 2012
2490 </div>
2491 <div class="body">
2492 <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
2493 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
2494 nedkjempes av Linux og Windows</a>. For meg er påstanden meningsløs,
2495 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
2496 eller ikke er utdatert og uinteressant. Jeg ser at Helge Skrivervik
2497 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
2498 "<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
2499 = uinteressant"</a>.</p>
2500
2501 <p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
2502 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
2503 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
2504 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
2505 teknologi. Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
2506
2507 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
2508 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
2509 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
2510 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc. Kort sagt der nyskapning skjer på
2511 IT-fronten i dag. Det innebærer selvfølgelig også de som er
2512 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
2513 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer. De aller fleste medlemmene
2514 har i dag fokus på Linux.</p>
2515
2516 </div>
2517 <div class="tags">
2518
2519
2520 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2521
2522
2523 </div>
2524 </div>
2525 <div class="padding"></div>
2526
2527 <div class="entry">
2528 <div class="title">
2529 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
2530 </div>
2531 <div class="date">
2532 27th April 2012
2533 </div>
2534 <div class="body">
2535 <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
2536 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
2537 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
2538 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1. Jeg er veldig
2539 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
2540 høringen. Anbefaler alle å lese våre
2541 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
2542 sider med innspill</a>.</p>
2543
2544 </div>
2545 <div class="tags">
2546
2547
2548 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2549
2550
2551 </div>
2552 </div>
2553 <div class="padding"></div>
2554
2555 <div class="entry">
2556 <div class="title">
2557 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html">Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</a>
2558 </div>
2559 <div class="date">
2560 22nd April 2012
2561 </div>
2562 <div class="body">
2563 <p>I
2564 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
2565 i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
2566 som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a>
2567 enklere tilgjengelig. I løpet av få måneder fant vi sammen med
2568 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a>
2569 som arbeidet mot et lignende mål.</p>
2570
2571 <p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
2572 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
2573 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
2574 dag. Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
2575 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk. Begge datasettene er
2576 tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
2577 git</a>.</p>
2578
2579 <p>
2580 <a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer
2581 NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en
2582 test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
2583 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor. Du får herved mulighet
2584 til å ta en sniktitt.</p>
2585
2586 </div>
2587 <div class="tags">
2588
2589
2590 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
2591
2592
2593 </div>
2594 </div>
2595 <div class="padding"></div>
2596
2597 <div class="entry">
2598 <div class="title">
2599 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html">RAND terms - non-reasonable and discriminatory</a>
2600 </div>
2601 <div class="date">
2602 19th April 2012
2603 </div>
2604 <div class="body">
2605 <p>Here in Norway, the
2606 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=339"> Ministry of
2607 Government Administration, Reform and Church Affairs</a> is behind
2608 a <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">directory of
2609 standards</a> that are recommended or mandatory for use by the
2610 government. When the directory was created, the people behind it made
2611 an effort to ensure that everyone would be able to implement the
2612 standards and compete on equal terms to supply software and solutions
2613 to the government. Free software and non-free software could compete
2614 on the same level.</p>
2615
2616 <p>But recently, some standards with RAND
2617 (<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing">Reasonable
2618 And Non-Discriminatory</a>) terms have made their way into the
2619 directory. And while this might not sound too bad, the fact is that
2620 standard specifications with RAND terms often block free software from
2621 implementing them. The reasonable part of RAND mean that the cost per
2622 user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone
2623 willing to pay will get a license. Both sound great in theory. In
2624 practice, to get such license one need to be able to count users, and
2625 be able to pay a small amount of money per unit or user. By
2626 definition, users of free software do not need to register their use.
2627 So counting users or units is not possible for free software projects.
2628 And given that people will use the software without handing any money
2629 to the author, it is not really economically possible for a free
2630 software author to pay a small amount of money to license the rights
2631 to implement a standard when the income available is zero. The result
2632 in these situations is that free software are locked out from
2633 implementing standards with RAND terms.</p>
2634
2635 <p>Because of this, when I see someone claiming the terms of a
2636 standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is
2637 how this really is non-reasonable and discriminatory. Because free
2638 software developers are working in a global market, it does not really
2639 help to know that software patents are not supposed to be enforceable
2640 in Norway. The patent regimes in other countries affect us even here.
2641 I really hope the people behind the standard directory will pay more
2642 attention to these issues in the future.</p>
2643
2644 <p>You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms
2645 from Simon Phipps
2646 (<a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/11/rand-not-so-reasonable/">RAND:
2647 Not So Reasonable?</a>).</p>
2648
2649 <p>Update 2012-04-21: Just came across a
2650 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm">blog
2651 post from Glyn Moody</a> over at Computer World UK warning about the
2652 same issue, and urging people to speak out to the UK government. I
2653 can only urge Norwegian users to do the same for
2654 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder">the
2655 hearing taking place at the moment</a> (respond before 2012-04-27).
2656 It proposes to require video conferencing standards including
2657 specifications with RAND terms.</p>
2658
2659 </div>
2660 <div class="tags">
2661
2662
2663 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2664
2665
2666 </div>
2667 </div>
2668 <div class="padding"></div>
2669
2670 <div class="entry">
2671 <div class="title">
2672 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html">Jeg skal på konferansen Go Open 2012</a>
2673 </div>
2674 <div class="date">
2675 13th April 2012
2676 </div>
2677 <div class="body">
2678 <p>Jeg har tenkt meg på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go
2679 Open 2012</a> i Oslo 23. april.
2680 <a href="http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG</a> deler ut
2681 <a href="http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
2682 programvare i Norge</a> der i år. Kommer du?</p>
2683
2684 </div>
2685 <div class="tags">
2686
2687
2688 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2689
2690
2691 </div>
2692 </div>
2693 <div class="padding"></div>
2694
2695 <div class="entry">
2696 <div class="title">
2697 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</a>
2698 </div>
2699 <div class="date">
2700 13th March 2012
2701 </div>
2702 <div class="body">
2703 <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
2704 <a href="http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark</a>
2705 er tilgjengelige allerede og
2706 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak</a>
2707 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den. Jeg kom på
2708 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
2709 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
2710 ikke har oppdaget. Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
2711 tid, og jeg rakk ikke finpusse den. Håper den kan være lærerik
2712 likevel.</p>
2713
2714 </div>
2715 <div class="tags">
2716
2717
2718 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2719
2720
2721 </div>
2722 </div>
2723 <div class="padding"></div>
2724
2725 <div class="entry">
2726 <div class="title">
2727 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter</a>
2728 </div>
2729 <div class="date">
2730 6th August 2011
2731 </div>
2732 <div class="body">
2733 <p>Via
2734 <a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
2735 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et
2736 interessant bilde på problemet med programvarepatenter. Problemet er
2737 at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
2738 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
2739 har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
2740 usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
2741 en befinner seg.</p>
2742
2743 <p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
2744 NUUG en
2745 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
2746 temaet</a>. Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>
2747
2748 </div>
2749 <div class="tags">
2750
2751
2752 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2753
2754
2755 </div>
2756 </div>
2757 <div class="padding"></div>
2758
2759 <div class="entry">
2760 <div class="title">
2761 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</a>
2762 </div>
2763 <div class="date">
2764 21st July 2011
2765 </div>
2766 <div class="body">
2767 <p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
2768 folkevalgte har stemt går sakte fremover. Det har gått to måneder
2769 siden
2770 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">jeg
2771 skrev om prosjektet</a>. Siden sist har vi fått kontakt med
2772 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no">Holder De Ord</a>
2773 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
2774 voteringsinformasjon fra Stortinget.</p>
2775
2776 <p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget. Det ene er en CD
2777 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
2778 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
2779 representanter, saker og voteringer. Jeg har ikke rukket se nok på
2780 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
2781 datasettene kan brukes.</p>
2782
2783 <p>Det første datasettet er kopiert og publisert
2784 <a href="http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
2785 filtjener</a>, og består av to filer pr. votering. En fil med
2786 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
2787 hvilket parti og fylke de representerte. Tegnsettet er så vidt jeg
2788 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
2789 og stemme. Har ikke rukket forsøke dette ennå. Jeg tror en god
2790 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
2791 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
2792 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
2793 resultatet i XML-format. Antar det er en par dagers programmering,
2794 men har ikke funnet tid til det.</p>
2795
2796 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
2797 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
2798 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
2799 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
2800 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.</p>
2801
2802 </div>
2803 <div class="tags">
2804
2805
2806 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
2807
2808
2809 </div>
2810 </div>
2811 <div class="padding"></div>
2812
2813 <div class="entry">
2814 <div class="title">
2815 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">Hvem stemte hva på Stortinget?</a>
2816 </div>
2817 <div class="date">
2818 20th May 2011
2819 </div>
2820 <div class="body">
2821 <p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
2822 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou</a> og
2823 <a href="http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip</a>, som gir enkel
2824 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
2825 parlamentene. Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
2826 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
2827 stortingsrepresentant. Voteringen over datalagringsdirektivet
2828 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
2829 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
2830 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
2831 med FiksGataMi.</p>
2832
2833 <p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
2834 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
2835 representant har sagt i stortinget. En kan også abonnere via epost på
2836 alle som har nevnt ord en er interessert i. Public Whip lar en ser
2837 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
2838 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
2839 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
2840 kontroversielle (mange utbrytere).</p>
2841
2842 <p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
2843 strukturert og maskinlesbart format. Bak de to britiske tjenestene er
2844 skrapeprosjektet
2845 <a href="http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser</a>, og
2846 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
2847 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
2848 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
2849 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget. Jeg
2850 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
2851 begynne å publisere denne informasjon på sikt. En annen kilde til
2852 relevant informasjon er
2853 <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen</a> til Norsk
2854 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
2855 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
2856 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
2857 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.</p>
2858
2859 <p>Første
2860 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon
2861 av konseptet</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
2862 tak i så langt. Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
2863 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
2864 forannevnte, eller den polske
2865 <a href="http://sejmometr.pl/">Sejmometr</a>.</p>
2866
2867 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
2868 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
2869 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
2870 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
2871 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.</p>
2872
2873 </div>
2874 <div class="tags">
2875
2876
2877 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
2878
2879
2880 </div>
2881 </div>
2882 <div class="padding"></div>
2883
2884 <div class="entry">
2885 <div class="title">
2886 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html">The video format most supported in web browsers?</a>
2887 </div>
2888 <div class="date">
2889 16th January 2011
2890 </div>
2891 <div class="body">
2892 <p>The video format struggle on the web continues, and the three
2893 contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM. Most video sites
2894 seem to use H.264, while others use Ogg Theora. Interestingly enough,
2895 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
2896 H.264 is the most supported video format in browsers, but according to
2897 the Wikipedia article on
2898 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">HTML5 video</a>,
2899 this is not true. Check out the nice table of supprted formats in
2900 different browsers there. The format supported by most browsers is
2901 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
2902 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
2903 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
2904 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
2905 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
2906 Firefox. H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
2907 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
2908 Explorer. Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
2909 Safari can install plugins to get it.</p>
2910
2911 <p>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
2912 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
2913 HTML5 video tag. Of course to reach all those without a browser
2914 handling HTML5, one need fallback mechanisms. In
2915 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>, we provide first fallback to a
2916 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
2917 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
2918 Theora. This seem to work quite well, as can be seen in an <a
2919 href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">example
2920 from last week</a>.</p>
2921
2922 <p>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is
2923 the least supported is simple. Implementing and using H.264
2924 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
2925 are incompatible with free software licensing. If you believed H.264
2926 was without royalties and license terms, check out
2927 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
2928 Free That Matters</a>" by Simon Phipps.</p>
2929
2930 <p>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
2931 available from
2932 <a href="http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos">the
2933 Xiph.org wiki</a>, if you want to have a look. I'm not aware of a
2934 similar list for WebM nor H.264.</p>
2935
2936 <p>Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me
2937 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
2938 &lt;video&gt; tag support in browsers and not the video support
2939 provided by external plugins like the Flash plugins.</p>
2940
2941 </div>
2942 <div class="tags">
2943
2944
2945 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2946
2947
2948 </div>
2949 </div>
2950 <div class="padding"></div>
2951
2952 <div class="entry">
2953 <div class="title">
2954 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a>
2955 </div>
2956 <div class="date">
2957 11th January 2011
2958 </div>
2959 <div class="body">
2960 <p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
2961 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet. Tjenesten
2962 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
2963 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
2964 gjøren og laden i parlamentet. En kan kan få kopi av det en gitt
2965 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
2966 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp. Jeg skulle
2967 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
2968
2969 <p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
2970 over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
2971 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
2972 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
2973 ansvarlig.</p>
2974
2975 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
2976 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
2977 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
2978
2979 <p><blockquote><pre>
2980 Fra: Petter Reinholdtsen
2981 Sendt: 11. januar 2011 10:42
2982 Til: info (at) stortinget.no
2983 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
2984
2985 Hei. Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
2986 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
2987 Stortinget?
2988
2989 Vennlig hilsen,
2990 --
2991 Petter Reinholdtsen
2992 </pre></blockquote></p>
2993
2994 <p>Svaret kom noen timer senere:</p>
2995
2996 <p><blockquote><pre>
2997 From: Postmottak Informasjonshjornet
2998 To: Petter Reinholdtsen
2999 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
3000 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
3001
3002 Hei.
3003 Takk for henvendelsen.
3004
3005 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
3006 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
3007 pågående prosjekt 1. halvår 2011. Kan ikke si nøyaktig når det er i
3008 funksjon.
3009 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
3010
3011 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
3012 har vært behandlet i Stortinget.
3013
3014 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
3015 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
3016 utskrift.
3017
3018 Med vennlig hilsen
3019 Elin B. Relander Tømte
3020 Stortingets Informasjonsseksjon
3021 tlf 23313596
3022
3023 www.stortinget.no
3024 www.tinget.no
3025 </pre></blockquote></p>
3026
3027 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
3028 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
3029 på web ennå. En liten brikke er dermed på plass, men mye
3030 gjenstår. Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
3031 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
3032 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
3033
3034 </div>
3035 <div class="tags">
3036
3037
3038 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
3039
3040
3041 </div>
3042 </div>
3043 <div class="padding"></div>
3044
3045 <div class="entry">
3046 <div class="title">
3047 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_development_gathering_and_General_Assembly_for_FRiSK.html">Debian Edu development gathering and General Assembly for FRiSK</a>
3048 </div>
3049 <div class="date">
3050 29th November 2010
3051 </div>
3052 <div class="body">
3053 <p>On friday, the first Debian Edu / Skolelinux
3054 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering/2010-12-03-05-Oslo">development
3055 gathering</a> in a long time take place here in Oslo, Norway. I
3056 really look forward to seeing all the good people working on the
3057 Squeeze release. The gathering is open for everyone interested in
3058 learning more about Debian Edu / Skolelinux.</p>
3059
3060 <p>On Saturday, the Norwegian member organization taking care of
3061 organizing these development gatherings, Fri Programvare i Skolen,
3062 will hold its
3063 <a href="http://friprogramvareiskolen.no/Genfors/2010">General Assembly
3064 for 2010</a>. Membership is open for all, and currently there are 388
3065 people registered as members. Last year 32 members cast their vote in
3066 the memberdb based election system. I hope more people find time to
3067 vote this year.</p>
3068
3069 </div>
3070 <div class="tags">
3071
3072
3073 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3074
3075
3076 </div>
3077 </div>
3078 <div class="padding"></div>
3079
3080 <div class="entry">
3081 <div class="title">
3082 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_buildbot_slave_and_Debian_kfreebsd.html">Gnash buildbot slave and Debian kfreebsd</a>
3083 </div>
3084 <div class="date">
3085 20th November 2010
3086 </div>
3087 <div class="body">
3088 <p>Answering
3089 <a href="http://www.listware.net/201011/gnash-dev/67431-gnash-dev-buildbot-looking-for-slaves.html">the
3090 call from the Gnash project</a> for
3091 <a href="http://www.gnashdev.org:8010">buildbot</a> slaves to test the
3092 current source, I have set up a virtual KVM machine on the Debian
3093 Edu/Skolelinux virtualization host to test the git source on
3094 Debian/Squeeze. I hope this can help the developers in getting new
3095 releases out more often.</p>
3096
3097 <p>As the developers want less main-stream build platforms tested to,
3098 I have considered setting up a <a
3099 href="http://www.debian.org/ports/kfreebsd-gnu/">Debian/kfreebsd</a>
3100 machine as well. I have also considered using the kfreebsd
3101 architecture in Debian as a file server in NUUG to get access to the 5
3102 TB zfs volume we currently use to store DV video. Because of this, I
3103 finally got around to do a test installation of Debian/Squeeze with
3104 kfreebsd. Installation went fairly smooth, thought I noticed some
3105 visual glitches in the cdebconf dialogs (black cursor left on the
3106 screen at random locations). Have not gotten very far with the
3107 testing. Noticed cfdisk did not work, but fdisk did so it was not a
3108 fatal problem. Have to spend some more time on it to see if it is
3109 useful as a file server for NUUG. Will try to find time to set up a
3110 gnash buildbot slave on the Debian Edu/Skolelinux this weekend.</p>
3111
3112 </div>
3113 <div class="tags">
3114
3115
3116 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3117
3118
3119 </div>
3120 </div>
3121 <div class="padding"></div>
3122
3123 <div class="entry">
3124 <div class="title">
3125 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html">Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?</a>
3126 </div>
3127 <div class="date">
3128 10th November 2010
3129 </div>
3130 <div class="body">
3131 <p>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
3132 <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying Is
3133 Not Theft</a> av Nina Paley. Den vil jeg at
3134 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> skal sende på
3135 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, men først må vi
3136 fikse norske undertekster eller dubbing. Og i og med at det er en
3137 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
3138
3139 Selve teksten finner en på bloggen til
3140 <a href="http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/">tekstforfatteren</a> og den ser slik ut:
3141
3142 <p><blockquote>
3143 <p>Copying is not theft.
3144 <br>Stealing a thing leaves one less left
3145 <br>Copying it makes one thing more;
3146 <br>that's what copying's for.</p>
3147
3148 <p>Copying is not theft.
3149 <br>If I copy yours you have it too
3150 <br>One for me and one for you
3151 <br>That's what copies can do</p>
3152
3153 <p>If I steal your bicycle
3154 <br>you have to take the bus,
3155 <br>but if I just copy it
3156 <br>there's one for each of us!</p>
3157
3158 <p>Making more of a thing,
3159 <br>that is what we call "copying"
3160 <br>Sharing ideas with everyone
3161 <br>That's why copying
3162 <br>is
3163 <br>FUN!</p>
3164 </blockquote></p>
3165
3166 <p>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
3167 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.</p>
3168
3169 <p><blockquote>
3170 <p>Kopiering er ikke tyveri.
3171 <br>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
3172 <br>Kopier den og det er ting til.
3173 <br>det er derfor vi har kopiering.</p>
3174
3175 <p>Kopiering er ikke tyveri.
3176 <br>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
3177 <br>En for meg og en for deg.
3178 <br>Det er det kopier gir oss</p>
3179
3180 <p>Hvis jeg stjeler sykkelen din
3181 <br>så må du ta bussen,
3182 <br>men hvis jeg bare kopierer den,
3183 <br>så får vi hver vår!</p>
3184
3185 <p>Lage mer av en ting,
3186 <br>det er det vi kaller "kopiering".
3187 <br>Deler ideer med enhver
3188 <br>Det er derfor kopiering
3189 <br>er
3190 <br>MORSOMT!</p>
3191 </blockquote></p>
3192
3193 <p>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
3194 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
3195 (at) nuug.no.</p>
3196
3197 </div>
3198 <div class="tags">
3199
3200
3201 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
3202
3203
3204 </div>
3205 </div>
3206 <div class="padding"></div>
3207
3208 <div class="entry">
3209 <div class="title">
3210 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Making_room_on_the_Debian_Edu_Sqeeze_DVD.html">Making room on the Debian Edu/Sqeeze DVD</a>
3211 </div>
3212 <div class="date">
3213 7th November 2010
3214 </div>
3215 <div class="body">
3216 <p>Prioritising packages for the Debian Edu /
3217 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> DVD, which is
3218 supposed provide a school with all the services and user applications
3219 needed on the pupils computer network has always been hard. Even
3220 schools without Internet connections should be able to get Debian Edu
3221 working using this DVD.</p>
3222
3223 <p>The job became a lot harder when apt and aptitude started
3224 installing recommended packages by default. We want the same set of
3225 packages to be installed when using the DVD and the netinst CD, and
3226 that means all recommended packages need to be on the DVD. I created
3227 a patch for debian-cd in <a href="http://bugs.debian.org/601203">BTS
3228 report #601203</a> to do this, and since this change was applied to
3229 the Debian Edu DVD build, we have been seriously short on space.</p>
3230
3231 <p>A few days ago we decided to drop blender, wxmaxima and kicad from
3232 the default installation to save space on the DVD, believing that
3233 those needing these applications are few and can get them from the
3234 Debian archive.</p>
3235
3236 <p>Yesterday, I had a look what source packages to see which packages
3237 were using most space. A few large packages are well know;
3238 openoffice.org, openclipart and fluid-soundfont. But I also
3239 discovered that lilypond used 106 MiB and fglrx-driver used 53 MiB.
3240 The lilypond package is pulled in as a dependency for rosegarden, and
3241 when looking a bit closer I discovered that 99 MiB of the 106 MiB were
3242 the documentation package, which is recommended by the binary package.
3243 I decided to drop this documentation package from our DVD, as most of
3244 our users will use the GUI front-ends and do not need the lilypond
3245 documentation. Similarly, I dropped the non-free fglrx-driver package
3246 which might be installed by d-i when its hardware is detected, as the
3247 free X driver should work.</p>
3248
3249 <p>With this change, we finally got space for the LXDE and Gnome
3250 desktop packages as well as the language specific packages making the
3251 DVD more useful again.</p>
3252
3253 </div>
3254 <div class="tags">
3255
3256
3257 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3258
3259
3260 </div>
3261 </div>
3262 <div class="padding"></div>
3263
3264 <div class="entry">
3265 <div class="title">
3266 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pledge_for_funding_to_the_Gnash_project_to_get_AVM2_support.html">Pledge for funding to the Gnash project to get AVM2 support</a>
3267 </div>
3268 <div class="date">
3269 19th October 2010
3270 </div>
3271 <div class="body">
3272 <p><a href="http://www.getgnash.org/">The Gnash project</a> is the
3273 most promising solution for a Free Software Flash implementation. It
3274 has done great so far, but there is still far to go, and recently its
3275 funding has dried up. I believe AVM2 support in Gnash is vital to the
3276 continued progress of the project, as more and more sites show up with
3277 AVM2 flash files.</p>
3278
3279 <p>To try to get funding for developing such support, I have started
3280 <a href="http://www.pledgebank.com/gnash-avm2">a pledge</a> with the
3281 following text:</P>
3282
3283 <p><blockquote>
3284
3285 <p>"I will pay 100$ to the Gnash project to develop AVM2 support but
3286 only if 10 other people will do the same."</p>
3287
3288 <p>- Petter Reinholdtsen, free software developer</p>
3289
3290 <p>Deadline to sign up by: 24th December 2010</p>
3291
3292 <p>The Gnash project need to get support for the new Flash file
3293 format AVM2 to work with a lot of sites using Flash on the
3294 web. Gnash already work with a lot of Flash sites using the old AVM1
3295 format, but more and more sites are using the AVM2 format these
3296 days. The project web page is available from
3297 http://www.getgnash.org/ . Gnash is a free software implementation
3298 of Adobe Flash, allowing those of us that do not accept the terms of
3299 the Adobe Flash license to get access to Flash sites.</p>
3300
3301 <p>The project need funding to get developers to put aside enough
3302 time to develop the AVM2 support, and this pledge is my way to try
3303 to get this to happen.</p>
3304
3305 <p>The project accept donations via the OpenMediaNow foundation,
3306 <a href="http://www.openmedianow.org/?q=node/32">http://www.openmedianow.org/?q=node/32</a> .</p>
3307
3308 </blockquote></p>
3309
3310 <p>I hope you will support this effort too. I hope more than 10
3311 people will participate to make this happen. The more money the
3312 project gets, the more features it can develop using these funds.
3313 :)</p>
3314
3315 </div>
3316 <div class="tags">
3317
3318
3319 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3320
3321
3322 </div>
3323 </div>
3324 <div class="padding"></div>
3325
3326 <div class="entry">
3327 <div class="title">
3328 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
3329 </div>
3330 <div class="date">
3331 17th October 2010
3332 </div>
3333 <div class="body">
3334 <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
3335 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
3336 systemer kjøpes inn. Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
3337 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn. Her er noen ideer og
3338 forslag. Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
3339 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
3340 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
3341 leveranser.</p>
3342
3343 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
3344 som er problematiske for meg. Det ene er admin-grensesnittene på
3345 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh. Det andre er nettsider
3346 som vi ønsker å bruke via en nettleser. For begge deler er det viktig
3347 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
3348 støtter.</p>
3349
3350 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
3351 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
3352 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen. Det er flere
3353 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
3354 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
3355 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
3356 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
3357 via ssh. Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
3358 VT220. Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
3359 fungere:</p>
3360
3361 <p><blockquote>
3362 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
3363 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
3364 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
3365 når en kobler seg til oppstart via ssh.
3366 </blockquote></p>
3367
3368 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
3369 VT100-spesifikasjonen.</p>
3370
3371 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
3372 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
3373
3374 <p><blockquote>
3375 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
3376 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
3377 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
3378 (http://validator.w3.org). Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
3379 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
3380 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/). Eventuelle JavaScript skal
3381 være i henhold til EcmaScript-standarden. I tillegg til å følge de
3382 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
3383 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
3384 Opera 9, etc.
3385 </blockquote></p>
3386
3387 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
3388 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
3389 nettlesere?</p>
3390
3391 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
3392 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
3393 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene. Kanskje NUUG
3394 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
3395 i anbudsutlysninger?</p>
3396
3397 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
3398 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
3399 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
3400 basis for sin oppførsel. Det kan dermed være et alternativ når en
3401 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
3402
3403 </div>
3404 <div class="tags">
3405
3406
3407 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3408
3409
3410 </div>
3411 </div>
3412 <div class="padding"></div>
3413
3414 <div class="entry">
3415 <div class="title">
3416 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html">Links for 2010-10-14</a>
3417 </div>
3418 <div class="date">
3419 14th October 2010
3420 </div>
3421 <div class="body">
3422 <p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep. Her er noen
3423 stemmer i debatten.</p>
3424
3425 <p><ul>
3426
3427 <li><a href="http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
3428 "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet</a> -
3429 pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
3430 lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
3431
3432 <li><a href="http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt</a>
3433 av Bjørn Borud. Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
3434 oppdagelsen fra EFN.</li>
3435
3436 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">
3437 personvernet vike for opphavsretten?</a> av Jan Omdahl i
3438 Dagbladet</li>
3439
3440 <li><a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
3441 Is Not Theft</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom</li>
3442
3443 <li><a href="http://cleanternet.org/">Cleanternet</a> - satire om
3444 forslag for et rent og sikkert Internet.</li>
3445
3446 <li><a href="http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
3447 terrorist!</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
3448 gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
3449 årene.</li>
3450
3451 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
3452 hemmelighold</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
3453 Bjørn Remseth i EFN</li>
3454
3455 </ul></p>
3456
3457 </div>
3458 <div class="tags">
3459
3460
3461 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
3462
3463
3464 </div>
3465 </div>
3466 <div class="padding"></div>
3467
3468 <div class="entry">
3469 <div class="title">
3470 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_version_of_a_Perl_library_to_control_the_Spykee_robot.html">First version of a Perl library to control the Spykee robot</a>
3471 </div>
3472 <div class="date">
3473 9th October 2010
3474 </div>
3475 <div class="body">
3476 <p>This summer I got the chance to buy cheap Spykee robots, and since
3477 then I have worked on getting Linux software in place to control them.
3478 The firmware for the robot is available from the producer, and using
3479 that source it was trivial to figure out the protocol specification.
3480 I've started on a perl library to control it, and made some demo
3481 programs using this perl library to allow one to control the
3482 robots.</p>
3483
3484 <p>The library is quite functional already, and capable of controlling
3485 the driving, fetching video, uploading MP3s and play them. There are
3486 a few less important features too.</p>
3487
3488 <p>Since a few weeks ago, I ran out of time to spend on this project,
3489 but I never got around to releasing the current source. I decided
3490 today that it was time to do something about it, and uploaded the
3491 source to my Debian package store at people.skolelinux.org.</p>
3492
3493 <p>Because it was simpler for me, I made a Debian package and
3494 published the source and deb. If you got a spykee robot, grab the
3495 source or binary package:</p>
3496
3497 <p><ul>
3498 <li><a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1.tar.gz">libspykee-perl_0.0.20101009-1.tar.gz</a></li>
3499 <li><a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1.dsc">libspykee-perl_0.0.20101009-1.dsc</a></li>
3500 <li><a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1_all.deb">libspykee-perl_0.0.20101009-1_all.deb</a></li>
3501 </ul></p>
3502
3503 <p>If you are interested in helping out with developing this library,
3504 please let me know.</p>
3505
3506 </div>
3507 <div class="tags">
3508
3509
3510 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
3511
3512
3513 </div>
3514 </div>
3515 <div class="padding"></div>
3516
3517 <div class="entry">
3518 <div class="title">
3519 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_03.html">Links for 2010-10-03</a>
3520 </div>
3521 <div class="date">
3522 3rd October 2010
3523 </div>
3524 <div class="body">
3525 <p><ul>
3526
3527 <li><a href="http://arstechnica.com/business/news/2010/09/there-is-no-plan-b-why-the-ipv4-to-ipv6-transition-will-be-ugly.ars">There
3528 is no Plan B: why the IPv4-to-IPv6 transition will be ugly</a></li>
3529
3530 <li>Scanner looking under clothes
3531 <a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/03/nyheter/utenriks/reise/overvakingskamera/flyplasser/13667192/">has
3532 already been misused at Heathrow</a>.</li>
3533
3534 <li><a href="http://wiki.softwarelivre.org/Landell">Landell
3535 Webcasting</a> - interesting alternative for
3536 <ahref="http://dvswitch.alioth.debian.org/wiki/">DVSwitch</a> with
3537 simple setup.
3538
3539 </ul></p>
3540
3541 </div>
3542 <div class="tags">
3543
3544
3545 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3546
3547
3548 </div>
3549 </div>
3550 <div class="padding"></div>
3551
3552 <div class="entry">
3553 <div class="title">
3554 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html">TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</a>
3555 </div>
3556 <div class="date">
3557 1st October 2010
3558 </div>
3559 <div class="body">
3560 <p>Frikanalen og NUUG jobber for å få <a href="http://www.ted.com">TED
3561 talks</a> kringkastet på
3562 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, for å gi et mer
3563 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
3564 Uninett. Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
3565 og dette her trengs det frivillige. Det er hundrevis av innslag, men
3566 mine favoritter er
3567 <a href="http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi</a> og
3568 <a href="http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
3569 Specter</a>. Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
3570 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster. TED har
3571 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
3572 undertekster. Registrer deg på
3573 <a href="http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED</a> i
3574 dag!</p>
3575
3576 <p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
3577 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
3578 på Frikanalen</a>. Foredrag på engelsk må også her tekstes og
3579 oversettes. Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
3580 teksting og oversetting. Arbeidet koordineres på epostlisten og på
3581 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og <a
3582 href="http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside</a>
3583 brukes som notatblokk for arbeidet. Mest lovende verktøy for dette
3584 ser i dag ut til å være
3585 <a href="http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles</a>, som
3586 lar en bidra med teksting via en nettleser.</p>
3587
3588 </div>
3589 <div class="tags">
3590
3591
3592 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3593
3594
3595 </div>
3596 </div>
3597 <div class="padding"></div>
3598
3599 <div class="entry">
3600 <div class="title">
3601 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Anonym ferdsel er en menneskerett</a>
3602 </div>
3603 <div class="date">
3604 15th September 2010
3605 </div>
3606 <div class="body">
3607 <p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
3608 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
3609 radiomerke med RFID</a> alle sine kunder og
3610 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registrere
3611 hvor hver og en av oss beveger oss</a> pågår, og en ting som har
3612 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
3613 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.</p>
3614
3615 <p>Fant en grei kilde for dette i et
3616 <a href="http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
3617 fra Datatilsynet</a> til Samferdselsdepartementet om tema:</p>
3618
3619 <blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
3620 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
3621 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
3622 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred. I både
3623 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
3624 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
3625 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
3626 samtykke til behandling av personopplysninger.</p></blockquote>
3627
3628 <p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
3629 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
3630 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
3631 registrert hvor jeg har vært. Ruter angriper min rett til å ferdes
3632 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
3633 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
3634 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
3635 kollektivtrafikken i Oslo. Jeg synes det er hårreisende.</p>
3636
3637 </div>
3638 <div class="tags">
3639
3640
3641 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
3642
3643
3644 </div>
3645 </div>
3646 <div class="padding"></div>
3647
3648 <div class="entry">
3649 <div class="title">
3650 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">Terms of use for video produced by a Canon IXUS 130 digital camera</a>
3651 </div>
3652 <div class="date">
3653 9th September 2010
3654 </div>
3655 <div class="body">
3656 <p>A few days ago I had the mixed pleasure of bying a new digital
3657 camera, a Canon IXUS 130. It was instructive and very disturbing to
3658 be able to verify that also this camera producer have the nerve to
3659 specify how I can or can not use the videos produced with the camera.
3660 Even thought I was aware of the issue, the options with new cameras
3661 are limited and I ended up bying the camera anyway. What is the
3662 problem, you might ask? It is software patents, MPEG-4, H.264 and the
3663 MPEG-LA that is the problem, and our right to record our experiences
3664 without asking for permissions that is at risk.
3665
3666 <p>On page 27 of the Danish instruction manual, this section is
3667 written:</p>
3668
3669 <blockquote>
3670 <p>This product is licensed under AT&T patents for the MPEG-4 standard
3671 and may be used for encoding MPEG-4 compliant video and/or decoding
3672 MPEG-4 compliant video that was encoded only (1) for a personal and
3673 non-commercial purpose or (2) by a video provider licensed under the
3674 AT&T patents to provide MPEG-4 compliant video.</p>
3675
3676 <p>No license is granted or implied for any other use for MPEG-4
3677 standard.</p>
3678 </blockquote>
3679
3680 <p>In short, the camera producer have chosen to use technology
3681 (MPEG-4/H.264) that is only provided if I used it for personal and
3682 non-commercial purposes, or ask for permission from the organisations
3683 holding the knowledge monopoly (patent) for technology used.</p>
3684
3685 <p>This issue has been brewing for a while, and I recommend you to
3686 read
3687 "<a href="http://www.osnews.com/story/23236/Why_Our_Civilization_s_Video_Art_and_Culture_is_Threatened_by_the_MPEG-LA">Why
3688 Our Civilization's Video Art and Culture is Threatened by the
3689 MPEG-LA</a>" by Eugenia Loli-Queru and
3690 "<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">H.264 Is Not
3691 The Sort Of Free That Matters</a>" by Simon Phipps to learn more about
3692 the issue. The solution is to support the
3693 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and
3694 open standards</a> for video, like <a href="http://www.theora.org/">Ogg
3695 Theora</a>, and avoid MPEG-4 and H.264 if you can.</p>
3696
3697 </div>
3698 <div class="tags">
3699
3700
3701 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3702
3703
3704 </div>
3705 </div>
3706 <div class="padding"></div>
3707
3708 <div class="entry">
3709 <div class="title">
3710 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html">Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</a>
3711 </div>
3712 <div class="date">
3713 7th September 2010
3714 </div>
3715 <div class="body">
3716 <p>Jeg ble riktig fascinert av
3717 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en
3718 artikkel i Aftenposten</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
3719 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
3720 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
3721 kartene er oppdatert". Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
3722 som er tilgjengelig på
3723 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> som
3724 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
3725 kan kjøpe for penger får til.</p>
3726
3727 <p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
3728 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
3729 web. Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
3730 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken. Med
3731 OpenStreetmap.org og <a href="http://www.frikart.no/">Frikart.no</a>
3732 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
3733 uke. Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
3734 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
3735 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
3736 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.</p>
3737
3738 </div>
3739 <div class="tags">
3740
3741
3742 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3743
3744
3745 </div>
3746 </div>
3747 <div class="padding"></div>
3748
3749 <div class="entry">
3750 <div class="title">
3751 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/My_first_perl_GUI_application___controlling_a_Spykee_robot.html">My first perl GUI application - controlling a Spykee robot</a>
3752 </div>
3753 <div class="date">
3754 1st September 2010
3755 </div>
3756 <div class="body">
3757 <p>This evening I made my first Perl GUI application. The last few
3758 days I have worked on a Perl module for controlling my recently
3759 aquired Spykee robots, and the module is now getting complete enought
3760 that it is possible to use it to control the robot driving at least.
3761 It was now time to figure out how to use it to create some GUI to
3762 allow me to drive the robot around. I picked PerlQt as I have had
3763 positive experiences with the Qt API before, and spent a few minutes
3764 browsing the web for examples. Using Qt Designer seemed like a short
3765 cut, so I ended up writing the perl GUI using Qt Designer and
3766 compiling it into a perl program using the puic program from
3767 libqt-perl. Nothing fancy yet, but it got buttons to connect and
3768 drive around.</p>
3769
3770 <p>The perl module I have written provide a object oriented API for
3771 controlling the robot. Here is an small example on how to use it:</p>
3772
3773 <p><pre>
3774 use Spykee;
3775 Spykee::discover(sub {$robot{$_[0]} = $_[1]});
3776 my $host = (keys %robot)[0];
3777 my $spykee = Spykee->new();
3778 $spykee->contact($host, "admin", "admin");
3779 $spykee->left();
3780 sleep 2;
3781 $spykee->right();
3782 sleep 2;
3783 $spykee->forward();
3784 sleep 2;
3785 $spykee->back();
3786 sleep 2;
3787 $spykee->stop();
3788 </pre></p>
3789
3790 <p>Thanks to the release of the source of the robot firmware, I could
3791 peek into the implementation at the other end to figure out how to
3792 implement the protocol used by the robot. I've implemented several of
3793 the commands the robot understand, but is still missing the camera
3794 support to make it possible to control the robot from remote. First I
3795 want to implement support for uploading new firmware and configuring
3796 the wireless network, to make it possible to bootstrap a Spykee robot
3797 without the producers Windows and MacOSX software (I only have Linux,
3798 so I had to ask a friend to come over to get the robot testing
3799 going. :).</p>
3800
3801 <p>Will release the source to the public soon, but need to figure out
3802 where to make it available first. I will add a link to
3803 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">the NUUG wiki</a> for
3804 those that want to check back later to find it.</p>
3805
3806 </div>
3807 <div class="tags">
3808
3809
3810 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
3811
3812
3813 </div>
3814 </div>
3815 <div class="padding"></div>
3816
3817 <div class="entry">
3818 <div class="title">
3819 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</a>
3820 </div>
3821 <div class="date">
3822 31st August 2010
3823 </div>
3824 <div class="body">
3825 <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
3826 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
3827 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
3828 behandling</a> i Stortinget.
3829 <a href="http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget</a>
3830 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.</p>
3831
3832 <p>Håper det får flertall.</p>
3833
3834 </div>
3835 <div class="tags">
3836
3837
3838 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
3839
3840
3841 </div>
3842 </div>
3843 <div class="padding"></div>
3844
3845 <div class="entry">
3846 <div class="title">
3847 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_hard_link_handling_with_sshfs.html">Broken hard link handling with sshfs</a>
3848 </div>
3849 <div class="date">
3850 30th August 2010
3851 </div>
3852 <div class="body">
3853 <p>Just got an email from Tobias Gruetzmacher as a followup on my
3854 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html">previous
3855 post about sshfs</a>. He reported another problem with sshfs. It
3856 fail to handle hard links properly. A simple way to spot this is to
3857 look at the . and .. entries in the directory tree. These should have
3858 a link count >1, but on sshfs the count is 1. I just tested to see
3859 what happen when trying to hardlink, and this fail as well:</p>
3860
3861 <pre>
3862 % ln foo bar
3863 ln: creating hard link `bar' => `foo': Function not implemented
3864 %
3865 </pre>
3866
3867 <p>I have not yet found time to implement a test for this in my file
3868 system test code, but believe having working hard links is useful to
3869 avoid surprised unix programs. Not as useful as working file locking
3870 and symlinks, which are required to get a working desktop, but useful
3871 nevertheless. :)</p>
3872
3873 <p>The latest version of the file system test code is available via
3874 git from
3875 <a href="http://github.com/gebi/fs-test">http://github.com/gebi/fs-test</a></p>
3876
3877 </div>
3878 <div class="tags">
3879
3880
3881 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3882
3883
3884 </div>
3885 </div>
3886 <div class="padding"></div>
3887
3888 <div class="entry">
3889 <div class="title">
3890 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html">Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</a>
3891 </div>
3892 <div class="date">
3893 28th August 2010
3894 </div>
3895 <div class="body">
3896 <p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
3897 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
3898 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer</a>. Kom
3899 nettopp over en
3900 <a href="http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
3901 fra en pilot fra USA</a> som kommenterer det samme. Jeg mistenker det
3902 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer. Har
3903 veldig sans for piloten omtalt i <a
3904 href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten</a> 2007-10-23,
3905 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet. Det gir
3906 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
3907 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
3908 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten. Det
3909 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
3910 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
3911 tiltakene.</p>
3912
3913 <p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
3914 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
3915 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
3916 passerte. Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
3917 problemet.</p>
3918
3919 <p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
3920 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget. Det
3921 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
3922 delene av verden jeg ønsker å nå. Mistenker at flere har det slik, og
3923 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene. Det er antagelig
3924 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.</p>
3925
3926 </div>
3927 <div class="tags">
3928
3929
3930 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
3931
3932
3933 </div>
3934 </div>
3935 <div class="padding"></div>
3936
3937 <div class="entry">
3938 <div class="title">
3939 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html">Broken umask handling with sshfs</a>
3940 </div>
3941 <div class="date">
3942 26th August 2010
3943 </div>
3944 <div class="body">
3945 <p>My file system sematics program
3946 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html">presented
3947 a few days ago</a> is very useful to verify that a file system can
3948 work as a unix home directory,and today I had to extend it a bit. I'm
3949 looking into alternatives for home directory access here at the
3950 University of Oslo, and one of the options is sshfs. My friend
3951 Finn-Arne mentioned a while back that they had used sshfs with Debian
3952 Edu, but stopped because of problems. I asked today what the problems
3953 where, and he mentioned that sshfs failed to handle umask properly.
3954 Trying to detect the problem I wrote this addition to my fs testing
3955 script:</p>
3956
3957 <pre>
3958 mode_t touch_get_mode(const char *name, mode_t mode) {
3959 mode_t retval = 0;
3960 int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, mode);
3961 if (-1 != fd) {
3962 unlink(name);
3963 struct stat statbuf;
3964 if (-1 != fstat(fd, &statbuf)) {
3965 retval = statbuf.st_mode & 0x1ff;
3966 }
3967 close(fd);
3968 }
3969 return retval;
3970 }
3971
3972 /* Try to detect problem discovered using sshfs */
3973 int test_umask(void) {
3974 printf("info: testing umask effect on file creation\n");
3975
3976 mode_t orig_umask = umask(000);
3977 mode_t newmode;
3978 if (0666 != (newmode = touch_get_mode("foobar", 0666))) {
3979 printf(" error: Wrong file mode %o when creating using mode 666 and umask 000\n",
3980 newmode);
3981 }
3982 umask(007);
3983 if (0660 != (newmode = touch_get_mode("foobar", 0666))) {
3984 printf(" error: Wrong file mode %o when creating using mode 666 and umask 007\n",
3985 newmode);
3986 }
3987
3988 umask (orig_umask);
3989 return 0;
3990 }
3991
3992 int main(int argc, char **argv) {
3993 [...]
3994 test_umask();
3995 return 0;
3996 }
3997 </pre>
3998
3999 <p>Sure enough. On NFS to a netapp, I get this result:</p>
4000
4001 <pre>
4002 Testing POSIX/Unix sematics on file system
4003 info: testing symlink creation
4004 info: testing subdirectory creation
4005 info: testing fcntl locking
4006 Read-locking 1 byte from 1073741824
4007 Read-locking 510 byte from 1073741826
4008 Unlocking 1 byte from 1073741824
4009 Write-locking 1 byte from 1073741824
4010 Write-locking 510 byte from 1073741826
4011 Unlocking 2 byte from 1073741824
4012 info: testing umask effect on file creation
4013 </pre>
4014
4015 <p>When mounting the same directory using sshfs, I get this
4016 result:</p>
4017
4018 <pre>
4019 Testing POSIX/Unix sematics on file system
4020 info: testing symlink creation
4021 info: testing subdirectory creation
4022 info: testing fcntl locking
4023 Read-locking 1 byte from 1073741824
4024 Read-locking 510 byte from 1073741826
4025 Unlocking 1 byte from 1073741824
4026 Write-locking 1 byte from 1073741824
4027 Write-locking 510 byte from 1073741826
4028 Unlocking 2 byte from 1073741824
4029 info: testing umask effect on file creation
4030 error: Wrong file mode 644 when creating using mode 666 and umask 000
4031 error: Wrong file mode 640 when creating using mode 666 and umask 007
4032 </pre>
4033
4034 <p>So, I can conclude that sshfs is better than smb to a Netapp or a
4035 Windows server, but not good enough to be used as a home
4036 directory.</p>
4037
4038 <p>Update 2010-08-26: Reported the issue in
4039 <a href="http://bugs.debian.org/594498">BTS report #594498</a></p>
4040
4041 <p>Update 2010-08-27: Michael Gebetsroither report that he found the
4042 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
4043 <a href="http://github.com/gebi/fs-test">http://github.com/gebi/fs-test</a>.</p>
4044
4045 </div>
4046 <div class="tags">
4047
4048
4049 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4050
4051
4052 </div>
4053 </div>
4054 <div class="padding"></div>
4055
4056 <div class="entry">
4057 <div class="title">
4058 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</a>
4059 </div>
4060 <div class="date">
4061 23rd August 2010
4062 </div>
4063 <div class="body">
4064 <p>I Norge pågår en prosess for å
4065 <a href="http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
4066 stemmegiving</a> ved kommune- og stortingsvalg. Dette skal
4067 introduseres i 2011. Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
4068 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført. Da det hele var
4069 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
4070 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
4071 høringsuttalelse fra NUUG</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
4072 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
4073 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse. Elektronisk
4074 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
4075 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
4076 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
4077 dette selv. Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.</p>
4078
4079 <p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
4080 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
4081 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
4082 etter land. En
4083 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
4084 samling referanser</a> finnes på NUUGs wiki. Den siste er fra India,
4085 der valgkomisjonen har valgt
4086 <a href="http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
4087 pusse politiet på en forsker</a> som har dokumentert svakheter i
4088 valgsystemet.</p>
4089
4090 <p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
4091 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
4092 sikkert. Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
4093 valgene i Norge, og bør ikke innføres.</p>
4094
4095 <p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
4096 valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
4097 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
4098 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
4099 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
4100 mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
4101 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".</p>
4102
4103 </div>
4104 <div class="tags">
4105
4106
4107 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
4108
4109
4110 </div>
4111 </div>
4112 <div class="padding"></div>
4113
4114 <div class="entry">
4115 <div class="title">
4116 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html">Robot, reis deg...</a>
4117 </div>
4118 <div class="date">
4119 21st August 2010
4120 </div>
4121 <div class="body">
4122 <p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
4123 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
4124 aktuell kildekode for bruk på Linux. Det mest lovende så langt er
4125 <a href="http://ispykee.toyz.org/">ispykee</a>, som har en
4126 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
4127 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
4128 å fjernstyre roboten. Linux-daemonen implementerer deler av
4129 protokollen som roboten forstår. Etter å ha knotet litt med å oppnå
4130 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
4131 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
4132 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
4133 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene. Robotbiten
4134 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
4135 er mulig å se hvordan protokollen fungerer. Det finnes en java-klient
4136 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
4137 denne. Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
4138 utgangspunkt i den.</p>
4139
4140 <p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
4141 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til. Jeg skrev dette om
4142 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
4143 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
4144 (act, forward, right, left, etc). Det involverte i praksis å bytte ut
4145 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
4146 klienten om til en tjener.</p>
4147
4148 <p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
4149 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
4150 (armer, plastfiber for lys). Nå er det hele montert, og roboten er
4151 klar til bruk. Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
4152 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
4153 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
4154 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.</p>
4155
4156 <p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
4157 samle notater og referanser på <a
4158 href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki</a>. Ta en titt
4159 der hvis du er nysgjerrig.</p>
4160
4161 </div>
4162 <div class="tags">
4163
4164
4165 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
4166
4167
4168 </div>
4169 </div>
4170 <div class="padding"></div>
4171
4172 <div class="entry">
4173 <div class="title">
4174 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html">2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</a>
4175 </div>
4176 <div class="date">
4177 18th August 2010
4178 </div>
4179 <div class="body">
4180 <p>Jeg kjøpte nettopp to
4181 <a href="http://www.spykee-robot.com/">Spykee</a>-roboter, for test og
4182 leking. Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
4183 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
4184 ut firmware og slikt. Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
4185 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
4186 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
4187 vanlig pris. Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
4188 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.</p>
4189
4190 <p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
4191 og wifi-tilkobling. Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
4192 jeg mistenker kjører linux. Firmware-kildekoden ble visst publisert i
4193 mai. Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
4194 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
4195 firmwaren. :)</p>
4196
4197 <ul>
4198 <li><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring</a></li>
4199 <li><a href="http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden</a></li>
4200 <li><a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG</a></li>
4201 </ul>
4202
4203 </div>
4204 <div class="tags">
4205
4206
4207 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
4208
4209
4210 </div>
4211 </div>
4212 <div class="padding"></div>
4213
4214 <div class="entry">
4215 <div class="title">
4216 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Rob_Weir__How_to_Crush_Dissent.html">Rob Weir: How to Crush Dissent</a>
4217 </div>
4218 <div class="date">
4219 15th August 2010
4220 </div>
4221 <div class="body">
4222 <p>I found the notes from Rob Weir on
4223 <a href="http://feedproxy.google.com/~r/robweir/antic-atom/~3/VGb23-kta8c/how-to-crush-dissent.html">how
4224 to crush dissent</a> matching my own thoughts on the matter quite
4225 well. Highly recommended for those wondering which road our society
4226 should go down. In my view we have been heading the wrong way for a
4227 long time.</p>
4228
4229 </div>
4230 <div class="tags">
4231
4232
4233 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
4234
4235
4236 </div>
4237 </div>
4238 <div class="padding"></div>
4239
4240 <div class="entry">
4241 <div class="title">
4242 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_hardcoded_config_on_Debian_Edu_clients.html">No hardcoded config on Debian Edu clients</a>
4243 </div>
4244 <div class="date">
4245 9th August 2010
4246 </div>
4247 <div class="body">
4248 <p>As reported earlier, the last few days I have looked at how Debian
4249 Edu clients are configured, and tried to get rid of all hardcoded
4250 configuration settings on the clients. I believe the work to be
4251 mostly done, and the clients seem to work just fine with dynamically
4252 generated configuration.</p>
4253
4254 <p>What is the point, you might ask? The point is to allow a Debian
4255 Edu desktop to integrate into an existing network infrastructure
4256 without any manual configuration.</p>
4257
4258 <p>This is what happens when installing a Debian Edu client here at
4259 the University of Oslo using PXE. With the PXE installation, I am
4260 asked for language (Norwegian Bokmål), locality (Norway) and keyboard
4261 layout (no-latin1), Debian Edu profile (Roaming Workstation), if I
4262 accept to reformat the hard drive (yes), if I want to submit info to
4263 popcon.debian.org (no) and root password (secret). After answering
4264 these questions, the installer goes ahead and does its thing, and
4265 after around 50 minutes it is done. I press enter to finish the
4266 installation, and the machine reboots into KDE. When the machine is
4267 ready and kdm asks for login information, I enter my university
4268 username and password, am told by kdm that a local home directory has
4269 been created and that I must log in again, and finally log in with the
4270 same username and password to the KDE 4.4 desktop. At no point during
4271 this process did it ask for university specific settings, and all the
4272 required configuration was dynamically detected using information
4273 fetched via DHCP and DNS. The roaming workstation is now ready for
4274 use.</p>
4275
4276 <p>How was this done, you might wonder? First of all, here is the
4277 list of things that need to be configured on the client to get it
4278 working properly out of the box:</p>
4279
4280 <ul>
4281 <li>IP address/netmask and DNS server.</li>
4282 <li>Web proxy URL.</li>
4283 <li>LDAP server for NSS directory information (user, group, etc).</li>
4284 <li>Kerberos server for PAM password checking.</li>
4285 <li>SMB mount point to access the network home directory. (*)</li>
4286 <li>Central syslog server to send syslog messages to. (*)</li>
4287 <li>Sitesummary collector URL to submit info to central server. (*)</li>
4288 </ul>
4289
4290 <p>(Hm, did I forget anything? Let me knew if I did.)</p>
4291
4292 <p>The points marked (*) are not required to be able to use the
4293 machine, but needed to provide central storage and allowing system
4294 administrators to track their machines. Since yesterday, everything
4295 but the sitesummary collector URL is dynamically discovered at boot
4296 and installation time in the svn version of Debian Edu.</p>
4297
4298 <p>The IP and DNS setup is fetched during boot using DHCP as usual.
4299 When a DHCP update arrives, the proxy setup is updated by looking for
4300 http://wpat/wpad.dat and using the content of this WPAD file to
4301 configure the http and ftp proxy in /etc/environment and
4302 /etc/apt/apt.conf. I decided to update the proxy setup using a DHCP
4303 hook to ensure that the client stops using the Debian Edu proxy when
4304 it is moved outside the Debian Edu network, and instead uses any local
4305 proxy present on the new network when it moves around.</p>
4306
4307 <p>The DNS names of the LDAP, Kerberos and syslog server and related
4308 configuration are generated using DNS information at boot. First the
4309 installer looks for a host named ldap in the current DNS domain. If
4310 not found, it looks for _ldap._tcp SRV records in DNS instead. If an
4311 LDAP server is found, its root DSE entry is requested and the
4312 attributes namingContexts and defaultNamingContext are used to
4313 determine which LDAP base to use for NSS. If there are several
4314 namingContexts attibutes and the defaultNamingContext is present, that
4315 LDAP subtree is used as the base. If defaultNamingContext is missing,
4316 the subtrees listed as namingContexts are searched in sequence for any
4317 object with class posixAccount or posixGroup, and the first one with
4318 such an object is used as the LDAP base. For Kerberos, a similar
4319 search is done by first looking for a host named kerberos, and then
4320 for the _kerberos._tcp SRV record. I've been unable to find a way to
4321 look up the Kerberos realm, so for this the upper case string of the
4322 current DNS domain is used.</p>
4323
4324 <p>For the syslog server, the hosts syslog and loghost are searched
4325 for, and the _syslog._udp SRV record is consulted if no such host is
4326 found. This algorithm works for both Debian Edu and the University of
4327 Oslo. A similar strategy would work for locating the sitesummary
4328 server, but have not been implemented yet. I decided to fetch and
4329 save these settings during installation, to make sure moving to a
4330 different network does not change the set of users being allowed to
4331 log in nor the passwords required to log in. Usernames and passwords
4332 will be cached by sssd when the user logs in on the Debian Edu
4333 network, and will not change as the laptop move around. For a
4334 non-roaming machine, there is no caching, but given that it is
4335 supposed to stay in place it should not matter much. Perhaps we
4336 should switch those to use sssd too?</p>
4337
4338 <p>The user's SMB mount point for the network home directory is
4339 located when the user logs in for the first time. The LDAP server is
4340 consulted to look for the user's LDAP object and the sambaHomePath
4341 attribute is used if found. If it isn't found, the home directory
4342 path fetched from NSS is used instead. Assuming the path is of the
4343 form /site/server/directory/username, the second part is looked up in
4344 DNS and used to generate a SMB URL of the form
4345 smb://server.domain/username. This algorithm works for both Debian
4346 edu and the University of Oslo. Perhaps there are better attributes
4347 to use or a better algorithm that works for more sites, but this will
4348 do for now. :)</p>
4349
4350 <p>This work should make it easier to integrate the Debian Edu clients
4351 into any LDAP/Kerberos infrastructure, and make the current setup even
4352 more flexible than before. I suspect it will also work for thin
4353 client servers, allowing one to easily set up LTSP and hook it into a
4354 existing network infrastructure, but I have not had time to test this
4355 yet.</p>
4356
4357 <p>If you want to help out with implementing these things for Debian
4358 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
4359
4360 <p>Update 2010-08-09: Simon Farnsworth gave me a heads-up on how to
4361 detect Kerberos realm from DNS, by looking for _kerberos TXT entries
4362 before falling back to the upper case DNS domain name. Will have to
4363 implement it for Debian Edu. :)</p>
4364
4365 </div>
4366 <div class="tags">
4367
4368
4369 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4370
4371
4372 </div>
4373 </div>
4374 <div class="padding"></div>
4375
4376 <div class="entry">
4377 <div class="title">
4378 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html">Testing if a file system can be used for home directories...</a>
4379 </div>
4380 <div class="date">
4381 8th August 2010
4382 </div>
4383 <div class="body">
4384 <p>A few years ago, I was involved in a project planning to use
4385 Windows file servers as home directory servers for Debian
4386 Edu/Skolelinux machines. This was thought to be no problem, as the
4387 access would be through the SMB network file system protocol, and we
4388 knew other sites used SMB with unix and samba as the file server to
4389 mount home directories without any problems. But, after months of
4390 struggling, we had to conclude that our goal was impossible.</p>
4391
4392 <p>The reason is simply that while SMB can be used for home
4393 directories when the file server is Samba running on Unix, this only
4394 work because of Samba have some extensions and the fact that the
4395 underlying file system is a unix file system. When using a Windows
4396 file server, the underlying file system do not have POSIX semantics,
4397 and several programs will fail if the users home directory where they
4398 want to store their configuration lack POSIX semantics.</p>
4399
4400 <p>As part of this work, I wrote a small C program I want to share
4401 with you all, to replicate a few of the problematic applications (like
4402 OpenOffice.org and GCompris) and see if the file system was working as
4403 it should. If you find yourself in spooky file system land, it might
4404 help you find your way out again. This is the fs-test.c source:</p>
4405
4406 <pre>
4407 /*
4408 * Some tests to check the file system sematics. Used to verify that
4409 * CIFS from a windows server do not work properly as a linux home
4410 * directory.
4411 * License: GPL v2 or later
4412 *
4413 * needs libsqlite3-dev and build-essential installed
4414 * compile with: gcc -Wall -lsqlite3 -DTEST_SQLITE fs-test.c -o fs-test
4415 */
4416
4417 #define _FILE_OFFSET_BITS 64
4418 #define _LARGEFILE_SOURCE 1
4419 #define _LARGEFILE64_SOURCE 1
4420
4421 #define _GNU_SOURCE /* for asprintf() */
4422
4423 #include &lt;errno.h>
4424 #include &lt;fcntl.h>
4425 #include &lt;stdio.h>
4426 #include &lt;string.h>
4427 #include &lt;stdlib.h>
4428 #include &lt;sys/file.h>
4429 #include &lt;sys/stat.h>
4430 #include &lt;sys/types.h>
4431 #include &lt;unistd.h>
4432
4433 #ifdef TEST_SQLITE
4434 /*
4435 * Test sqlite open, as done by gcompris require the libsqlite3-dev
4436 * package and linking with -lsqlite3. A more low level test is
4437 * below.
4438 * See also &lt;URL: http://www.sqlite.org./faq.html#q5 >.
4439 */
4440 #include &lt;sqlite3.h>
4441 #define CREATE_TABLE_USERS \
4442 "CREATE TABLE users (user_id INT UNIQUE, login TEXT, lastname TEXT, firstname TEXT, birthdate TEXT, class_id INT ); "
4443 int test_sqlite_open(void) {
4444 char *zErrMsg;
4445 char *name = "testsqlite.db";
4446 sqlite3 *db=NULL;
4447 unlink(name);
4448 int rc = sqlite3_open(name, &db);
4449 if( rc ){
4450 printf("error: sqlite open of %s failed: %s\n", name, sqlite3_errmsg(db));
4451 sqlite3_close(db);
4452 return -1;
4453 }
4454
4455 /* create tables */
4456 rc = sqlite3_exec(db,CREATE_TABLE_USERS, NULL, 0, &zErrMsg);
4457 if( rc != SQLITE_OK ){
4458 printf("error: sqlite table create failed: %s\n", zErrMsg);
4459 sqlite3_close(db);
4460 return -1;
4461 }
4462 printf("info: sqlite worked\n");
4463 sqlite3_close(db);
4464 return 0;
4465 }
4466 #endif /* TEST_SQLITE */
4467
4468 /*
4469 * Demonstrate locking issue found in gcompris using sqlite3. This
4470 * work with ext3, but not with cifs server on Windows 2003. This is
4471 * done in the sqlite3 library.
4472 * See also
4473 * &lt;URL:http://www.cygwin.com/ml/cygwin/2001-08/msg00854.html> and the
4474 * POSIX specification
4475 * &lt;URL:http://www.opengroup.org/onlinepubs/009695399/functions/fcntl.html>.
4476 */
4477 int test_gcompris_locking(void) {
4478 struct flock fl;
4479 char *name = "testsqlite.db";
4480 unlink(name);
4481 int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, 0644);
4482 printf("info: testing fcntl locking\n");
4483
4484 fl.l_whence = SEEK_SET;
4485 fl.l_pid = getpid();
4486 printf(" Read-locking 1 byte from 1073741824");
4487 fl.l_start = 1073741824;
4488 fl.l_len = 1;
4489 fl.l_type = F_RDLCK;
4490 if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
4491
4492 printf(" Read-locking 510 byte from 1073741826");
4493 fl.l_start = 1073741826;
4494 fl.l_len = 510;
4495 fl.l_type = F_RDLCK;
4496 if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
4497
4498 printf(" Unlocking 1 byte from 1073741824");
4499 fl.l_start = 1073741824;
4500 fl.l_len = 1;
4501 fl.l_type = F_UNLCK;
4502 if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
4503
4504 printf(" Write-locking 1 byte from 1073741824");
4505 fl.l_start = 1073741824;
4506 fl.l_len = 1;
4507 fl.l_type = F_WRLCK;
4508 if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
4509
4510 printf(" Write-locking 510 byte from 1073741826");
4511 fl.l_start = 1073741826;
4512 fl.l_len = 510;
4513 if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
4514
4515 printf(" Unlocking 2 byte from 1073741824");
4516 fl.l_start = 1073741824;
4517 fl.l_len = 2;
4518 fl.l_type = F_UNLCK;
4519 if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
4520
4521 close(fd);
4522 return 0;
4523 }
4524
4525 /*
4526 * Test if permissions of freshly created directories allow entries
4527 * below them. This was a problem with OpenOffice.org and gcompris.
4528 * Mounting with option 'sync' seem to solve this problem while
4529 * slowing down file operations.
4530 */
4531 int test_subdirectory_creation(void) {
4532 #define LEVELS 5
4533 char *path = strdup("test");
4534 char *dirs[LEVELS];
4535 int level;
4536 printf("info: testing subdirectory creation\n");
4537 for (level = 0; level &lt; LEVELS; level++) {
4538 char *newpath = NULL;
4539 if (-1 == mkdir(path, 0777)) {
4540 printf(" error: Unable to create directory '%s': %s\n",
4541 path, strerror(errno));
4542 break;
4543 }
4544 asprintf(&newpath, "%s/%s", path, "test");
4545 free(path);
4546 path = newpath;
4547 }
4548 return 0;
4549 }
4550
4551 /*
4552 * Test if symlinks can be created. This was a problem detected with
4553 * KDE.
4554 */
4555 int test_symlinks(void) {
4556 printf("info: testing symlink creation\n");
4557 unlink("symlink");
4558 if (-1 == symlink("file", "symlink"))
4559 printf(" error: Unable to create symlink\n");
4560 return 0;
4561 }
4562
4563 int main(int argc, char **argv) {
4564 printf("Testing POSIX/Unix sematics on file system\n");
4565 test_symlinks();
4566 test_subdirectory_creation();
4567 #ifdef TEST_SQLITE
4568 test_sqlite_open();
4569 #endif /* TEST_SQLITE */
4570 test_gcompris_locking();
4571 return 0;
4572 }
4573 </pre>
4574
4575 <p>When everything is working, it should print something like
4576 this:</p>
4577
4578 <pre>
4579 Testing POSIX/Unix sematics on file system
4580 info: testing symlink creation
4581 info: testing subdirectory creation
4582 info: sqlite worked
4583 info: testing fcntl locking
4584 Read-locking 1 byte from 1073741824
4585 Read-locking 510 byte from 1073741826
4586 Unlocking 1 byte from 1073741824
4587 Write-locking 1 byte from 1073741824
4588 Write-locking 510 byte from 1073741826
4589 Unlocking 2 byte from 1073741824
4590 </pre>
4591
4592 <p>I do not remember the exact details of the problems we saw, but one
4593 of them was with locking, where if I remember correctly, POSIX allow a
4594 read-only lock to be upgraded to a read-write lock without unlocking
4595 the read-only lock (while Windows do not). Another was a bug in the
4596 CIFS/SMB client implementation in the Linux kernel where directory
4597 meta information would be wrong for a fraction of a second, making
4598 OpenOffice.org fail to create its deep directory tree because it was
4599 not allowed to create files in its freshly created directory.</p>
4600
4601 <p>Anyway, here is a nice tool for your tool box, might you never need
4602 it. :)</p>
4603
4604 <p>Update 2010-08-27: Michael Gebetsroither report that he found the
4605 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
4606 <a href="http://github.com/gebi/fs-test">http://github.com/gebi/fs-test</a>.</p>
4607
4608 </div>
4609 <div class="tags">
4610
4611
4612 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4613
4614
4615 </div>
4616 </div>
4617 <div class="padding"></div>
4618
4619 <div class="entry">
4620 <div class="title">
4621 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Autodetecting_Client_setup_for_roaming_workstations_in_Debian_Edu.html">Autodetecting Client setup for roaming workstations in Debian Edu</a>
4622 </div>
4623 <div class="date">
4624 7th August 2010
4625 </div>
4626 <div class="body">
4627 <p>A few days ago, I
4628 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html">tried
4629 to install</a> a Roaming workation profile from Debian Edu/Squeeze
4630 while on the university network here at the University of Oslo, and
4631 noticed how much had to change to get it operational using the
4632 university infrastructure. It was fairly easy, but it occured to me
4633 that Debian Edu would improve a lot if I could get the client to
4634 connect without any changes at all, and thus let the client configure
4635 itself during installation and first boot to use the infrastructure
4636 around it. Now I am a huge step further along that road.</p>
4637
4638 <p>With our current squeeze-test packages, I can select the roaming
4639 workstation profile and get a working laptop connecting to the
4640 university LDAP server for user and group and our active directory
4641 servers for Kerberos authentication. All this without any
4642 configuration at all during installation. My users home directory got
4643 a bookmark in the KDE menu to mount it via SMB, with the correct URL.
4644 In short, openldap and sssd is correctly configured. In addition to
4645 this, the client look for http://wpad/wpad.dat to configure a web
4646 proxy, and when it fail to find it no proxy settings are stored in
4647 /etc/environment and /etc/apt/apt.conf. Iceweasel and KDE is
4648 configured to look for the same wpad configuration and also do not use
4649 a proxy when at the university network. If the machine is moved to a
4650 network with such wpad setup, it would automatically use it when DHCP
4651 gave it a IP address.</p>
4652
4653 <p>The LDAP server is located using DNS, by first looking for the DNS
4654 entry ldap.$domain. If this do not exist, it look for the
4655 _ldap._tcp.$domain SRV records and use the first one as the LDAP
4656 server. Next, it connects to the LDAP server and search all
4657 namingContexts entries for posixAccount or posixGroup objects, and
4658 pick the first one as the LDAP base. For Kerberos, a similar
4659 algorithm is used to locate the LDAP server, and the realm is the
4660 uppercase version of $domain.</p>
4661
4662 <p>So, what is not working, you might ask. SMB mounting my home
4663 directory do not work. No idea why, but suspected the incorrect
4664 Kerberos settings in /etc/krb5.conf and /etc/samba/smb.conf might be
4665 the cause. These are not properly configured during installation, and
4666 had to be hand-edited to get the correct Kerberos realm and server,
4667 but SMB mounting still do not work. :(</p>
4668
4669 <p>With this automatic configuration in place, I expect a Debian Edu
4670 roaming profile installation would be able to automatically detect and
4671 connect to any site using LDAP and Kerberos for NSS directory and PAM
4672 authentication. It should also work out of the box in a Active
4673 Directory environment providing posixAccount and posixGroup objects
4674 with UID and GID values.</p>
4675
4676 <p>If you want to help out with implementing these things for Debian
4677 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
4678
4679 </div>
4680 <div class="tags">
4681
4682
4683 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4684
4685
4686 </div>
4687 </div>
4688 <div class="padding"></div>
4689
4690 <div class="entry">
4691 <div class="title">
4692 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html">Debian Edu roaming workstation - at the university of Oslo</a>
4693 </div>
4694 <div class="date">
4695 3rd August 2010
4696 </div>
4697 <div class="body">
4698 <p>The new roaming workstation profile in Debian Edu/Squeeze is fairly
4699 similar to the laptop setup am I working on using Ubuntu for the
4700 University of Oslo, and just for the heck of it, I tested today how
4701 hard it would be to integrate that profile into the university
4702 infrastructure. In this case, it is the university LDAP server,
4703 Active Directory Kerberos server and SMB mounting from the Netapp file
4704 servers.</p>
4705
4706 <p>I was pleasantly surprised that the only three files needed to be
4707 changed (/etc/sssd/sssd.conf, /etc/ldap.conf and
4708 /etc/mklocaluser.d/20-debian-edu-config) and one file had to be added
4709 (/usr/share/perl5/Debian/Edu_Local.pm), to get the client working.
4710 Most of the changes were to get the client to use the university LDAP
4711 for NSS and Kerberos server for PAM, but one was to change a hard
4712 coded DNS domain name in the mklocaluser hook from .intern to
4713 .uio.no.</p>
4714
4715 <p>This testing was so encouraging, that I went ahead and adjusted the
4716 Debian Edu scripts and setup in subversion to centralise the roaming
4717 workstation setup a bit more and avoid the hardcoded DNS domain name,
4718 so that when I test this tomorrow, I expect to get away with modifying
4719 only /etc/sssd/sssd.conf and /etc/ldap.conf to get it to use the
4720 university servers.</p>
4721
4722 <p>My goal is to get the clients to have no hardcoded settings and
4723 fetch all their initial setup during installation and first boot, to
4724 allow them to be inserted also into environments where the default
4725 setup in Debian Edu has been changed or as with the university, where
4726 the environment is different but provides the protocols Debian Edu
4727 uses.</p>
4728
4729 </div>
4730 <div class="tags">
4731
4732
4733 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4734
4735
4736 </div>
4737 </div>
4738 <div class="padding"></div>
4739
4740 <div class="entry">
4741 <div class="title">
4742 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Circular_package_dependencies_harms_apt_recovery.html">Circular package dependencies harms apt recovery</a>
4743 </div>
4744 <div class="date">
4745 27th July 2010
4746 </div>
4747 <div class="body">
4748 <p>I discovered this while doing
4749 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_upgrade_testing_from_Lenny_to_Squeeze.html">automated
4750 testing of upgrades from Debian Lenny to Squeeze</a>. A few packages
4751 in Debian still got circular dependencies, and it is often claimed
4752 that apt and aptitude should be able to handle this just fine, but
4753 some times these dependency loops causes apt to fail.</p>
4754
4755 <p>An example is from todays
4756 <a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian-upgrade-testing//test-20100727-lenny-squeeze-kde-aptitude.txt">upgrade
4757 of KDE using aptitude</a>. In it, a bug in kdebase-workspace-data
4758 causes perl-modules to fail to upgrade. The cause is simple. If a
4759 package fail to unpack, then only part of packages with the circular
4760 dependency might end up being unpacked when unpacking aborts, and the
4761 ones already unpacked will fail to configure in the recovery phase
4762 because its dependencies are unavailable.</p>
4763
4764 <p>In this log, the problem manifest itself with this error:</p>
4765
4766 <blockquote><pre>
4767 dpkg: dependency problems prevent configuration of perl-modules:
4768 perl-modules depends on perl (>= 5.10.1-1); however:
4769 Version of perl on system is 5.10.0-19lenny2.
4770 dpkg: error processing perl-modules (--configure):
4771 dependency problems - leaving unconfigured
4772 </pre></blockquote>
4773
4774 <p>The perl/perl-modules circular dependency is already
4775 <a href="http://bugs.debian.org/527917">reported as a bug</a>, and will
4776 hopefully be solved as soon as possible, but it is not the only one,
4777 and each one of these loops in the dependency tree can cause similar
4778 failures. Of course, they only occur when there are bugs in other
4779 packages causing the unpacking to fail, but it is rather nasty when
4780 the failure of one package causes the problem to become worse because
4781 of dependency loops.</p>
4782
4783 <p>Thanks to
4784 <a href="http://lists.debian.org/debian-devel/2010/06/msg00116.html">the
4785 tireless effort by Bill Allombert</a>, the number of circular
4786 dependencies
4787 <a href="http://debian.semistable.com/debgraph.out.html">left in Debian
4788 is dropping</a>, and perhaps it will reach zero one day. :)</p>
4789
4790 <p>Todays testing also exposed a bug in
4791 <a href="http://bugs.debian.org/590605">update-notifier</a> and
4792 <a href="http://bugs.debian.org/590604">different behaviour</a> between
4793 apt-get and aptitude, the latter possibly caused by some circular
4794 dependency. Reported both to BTS to try to get someone to look at
4795 it.</p>
4796
4797 </div>
4798 <div class="tags">
4799
4800
4801 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4802
4803
4804 </div>
4805 </div>
4806 <div class="padding"></div>
4807
4808 <div class="entry">
4809 <div class="title">
4810 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_Debian_Edu_test_release__alpha0__based_on_Squeeze_is_released.html">First Debian Edu test release (alpha0) based on Squeeze is released</a>
4811 </div>
4812 <div class="date">
4813 27th July 2010
4814 </div>
4815 <div class="body">
4816 <p>I just posted this announcement culminating several months of work
4817 with the next Debian Edu release. Not nearly done, but one major step
4818 completed.</p>
4819
4820 <blockquote>
4821 <p>This is the first test release based on Squeeze. The focus of this
4822 release is to test the user application selection. To have a look,
4823 install the standalone profile and let the developers know if the set
4824 of installed packages i.e. applications should be modified. If some
4825 user application is missing, or if there are some applications that no
4826 longer make sense to be included in Debian Edu, please let us know.
4827 Also, if a useful application is missing the translation for your
4828 language of choice, please let us know too.</p>
4829
4830 <p>In addition, feedback and help to polish the desktop (menus,
4831 artwork, starters, etc.) is appreciated. We would like to ship a nice
4832 and handy KDE4 desktop targeted for schools out of the box.</p>
4833
4834 <p>The other profiles should be installable, but there is a lot more
4835 work left to be done before they are ready, so do not expect to
4836 much.</p>
4837
4838 <p>Changes compared to the lenny based version</p>
4839
4840 <ul>
4841 <li>Everything from Debian Squeeze
4842 <ul>
4843 <li>Desktop environment KDE 4.4 => the new KDE desktop in
4844 combination with some new artwork
4845 <li>Web browser Iceweasel 3.5
4846 <li>OpenOffice.org 3.2
4847 <li>Educational toolbox GCompris 9.3
4848 <li>Music creator Rosegarden 10.04.2
4849 <li>Image editor Gimp 2.6.10
4850 <li>Virtual universe Celestia 1.6.0
4851 <li>Virtual stargazer Stellarium 0.10.4
4852 <li>3D modeler Blender 2.49.2 (new application)
4853 <li>Video editor Kdenlive 0.7.7 (new application)
4854 </ul></li>
4855 <li>Now using Kerberos for password checking (migration not finished).
4856 Enabled for:
4857 <ul>
4858 <li>PAM
4859 <li>LDAP
4860 <li>IMAP
4861 <li>SMTP (sender verification)
4862 </ul>
4863 </li>
4864 <li>New experimental roaming workstation profile for laptops.</li>
4865 <li>Show welcome page to users when they first log in. The URL is
4866 fetched from LDAP.</li>
4867 <li>New LXDE desktop option, in addition to KDE (default) and Gnome.</li>
4868 <li>General cleanup (not finished)</li>
4869 </ul>
4870 <p>The following features are not working as they should</p>
4871
4872 <ul>
4873 <li>No web based administration tool for creating users and groups. The
4874 scripts ldap-createuser-krb and ldap-add-user-to-group can be used
4875 for testing.</li>
4876 <li>DVD installs are missing debian-installer images for the PXE boot,
4877 and do not set up the PXE menu on eth0 because of this. LTSP
4878 clients should still boot from eth1 on thin client servers.</li>
4879 <li>The restructured KDE menu is not implemented.</li>
4880 <li>The LDAP server setup need to be reviewed for security.</li>
4881 <li>The LDAP directory structure need to be reworked.</li>
4882 <li>Different sets of packages are installed when using the DVD and the
4883 netinst CD. More packages are installed using the netinst CD.</li>
4884 <li>The jackd package fail to install. This is believed to be caused by
4885 some ongoing transition, and hopefully should be solved soon. The
4886 jackd1 package can be installed manually for those that need it.</li>
4887 <li>Some packages lack translations. See
4888 http://wiki.debian.org/DebianEdu/Status/Squeeze for updated status,
4889 and help out with translations.</li>
4890 </ul>
4891
4892 <p>To download this multiarch netinstall release you can use</p>
4893
4894 <ul>
4895 <li><a href="ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso">ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</a></li>
4896 <li><a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso">http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</a></li>
4897 <li>rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</li>
4898 </ul>
4899 <p>To download this multiarch dvd release you can use</p>
4900
4901 <ul>
4902 <li><a href="ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso">ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</a></li>
4903 <li><a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso">http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</a></li>
4904 <li>rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</li>
4905 </ul>
4906
4907 <p>There is no source DVD available yet. It will be prepared when we
4908 get closer to the final release.</p>
4909
4910 <p>The MD5SUM of these images are</p>
4911
4912 <ul>
4913 <li>3dbf45d59f42a53518b6e3c9ec3b5eb6 debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</li>
4914 <li>22f2cbfce281d1c6e478be452638675d debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</li>
4915 </ul>
4916
4917 <p>The SHA1SUM of these images are</p>
4918 <ul>
4919 <li>c53d1b69b40cf37cd27aefaf33f6f6a3821bedf0 debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</li>
4920 <li>2ec29d7db676d59d32197b05c277ffe16348376c debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</li>
4921 </ul>
4922 <p>How to report bugs:
4923 http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/ReportBugsInBugzilla</p>
4924
4925 <p>Please direct replies to debian-edu@lists.debian.org</p>
4926 </blockquote>
4927
4928 </div>
4929 <div class="tags">
4930
4931
4932 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4933
4934
4935 </div>
4936 </div>
4937 <div class="padding"></div>
4938
4939 <div class="entry">
4940 <div class="title">
4941 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/One_step_closer_to_single_signon_in_Debian_Edu.html">One step closer to single signon in Debian Edu</a>
4942 </div>
4943 <div class="date">
4944 25th July 2010
4945 </div>
4946 <div class="body">
4947 <p>The last few months me and the other Debian Edu developers have
4948 been working hard to get the Debian/Squeeze based version of Debian
4949 Edu/Skolelinux into shape. This future version will use Kerberos for
4950 authentication, and services are slowly migrated to single signon,
4951 getting rid of password questions one at the time.</p>
4952
4953 <p>It will also feature a roaming workstation profile with local home
4954 directory, for laptops that are only some times on the Skolelinux
4955 network, and for this profile a shortcut is created in Gnome and KDE
4956 to gain access to the users home directory on the file server. This
4957 shortcut uses SMB at the moment, and yesterday I had time to test if
4958 SMB mounting had started working in KDE after we added the cifs-utils
4959 package. I was pleasantly surprised how well it worked.</p>
4960
4961 <p>Thanks to the recent changes to our samba configuration to get it
4962 to use Kerberos for authentication, there were no question about user
4963 password when mounting the SMB volume. A simple click on the shortcut
4964 in the KDE menu, and a window with the home directory popped
4965 up. :)</p>
4966
4967 <p>One step closer to a single signon solution out of the box in
4968 Debian Edu. We already had PAM, LDAP, IMAP and SMTP in place, and now
4969 also Samba. Next step is Cups and hopefully also NFS.</p>
4970
4971 <p>We had planned a alpha0 release of Debian Edu for today, but thanks
4972 to the autobuilder administrators for some architectures being slow to
4973 sign packages, we are still missing the fixed LTSP package we need for
4974 the release. It was uploaded three days ago with urgency=high, and if
4975 it had entered testing yesterday we would have been able to test it in
4976 time for a alpha0 release today. As the binaries for ia64 and powerpc
4977 still not uploaded to the Debian archive, we need to delay the alpha
4978 release another day.</p>
4979
4980 <p>If you want to help out with implementing Kerberos for Debian Edu,
4981 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
4982
4983 </div>
4984 <div class="tags">
4985
4986
4987 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
4988
4989
4990 </div>
4991 </div>
4992 <div class="padding"></div>
4993
4994 <div class="entry">
4995 <div class="title">
4996 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html">Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</a>
4997 </div>
4998 <div class="date">
4999 22nd July 2010
5000 </div>
5001 <div class="body">
5002 <p>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
5003 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
5004 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
5005 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
5006 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
5007 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
5008 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.</p>
5009
5010 <p>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
5011 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
5012 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
5013 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
5014 fornøyd.</p>
5015
5016 <p>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
5017 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
5018 antydninger om at kundene er kriminelle.</p>
5019
5020 <p>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
5021 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
5022 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
5023 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
5024 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.</p>
5025
5026 </div>
5027 <div class="tags">
5028
5029
5030 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
5031
5032
5033 </div>
5034 </div>
5035 <div class="padding"></div>
5036
5037 <div class="entry">
5038 <div class="title">
5039 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_are_they_searching_for___PowerDNS_and_ISC_DHCP_in_LDAP.html">What are they searching for - PowerDNS and ISC DHCP in LDAP</a>
5040 </div>
5041 <div class="date">
5042 17th July 2010
5043 </div>
5044 <div class="body">
5045 <p>This is a
5046 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html">followup</a>
5047 on my
5048 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html">previous
5049 work</a> on
5050 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html">merging
5051 all</a> the computer related LDAP objects in Debian Edu.</p>
5052
5053 <p>As a step to try to see if it possible to merge the DNS and DHCP
5054 LDAP objects, I have had a look at how the packages pdns-backend-ldap
5055 and dhcp3-server-ldap in Debian use the LDAP server. The two
5056 implementations are quite different in how they use LDAP.</p>
5057
5058 To get this information, I started slapd with debugging enabled and
5059 dumped the debug output to a file to get the LDAP searches performed
5060 on a Debian Edu main-server. Here is a summary.
5061
5062 <p><strong>powerdns</strong></p>
5063
5064 <a href="http://www.linuxnetworks.de/doc/index.php/PowerDNS_LDAP_Backend">Clues
5065 on how to</a> set up PowerDNS to use a LDAP backend is available on
5066 the web.
5067
5068 <p>PowerDNS have two modes of operation using LDAP as its backend.
5069 One "strict" mode where the forward and reverse DNS lookups are done
5070 using the same LDAP objects, and a "tree" mode where the forward and
5071 reverse entries are in two different subtrees in LDAP with a structure
5072 based on the DNS names, as in tjener.intern and
5073 2.2.0.10.in-addr.arpa.</p>
5074
5075 <p>In tree mode, the server is set up to use a LDAP subtree as its
5076 base, and uses a "base" scoped search for the DNS name by adding
5077 "dc=tjener,dc=intern," to the base with a filter for
5078 "(associateddomain=tjener.intern)" for the forward entry and
5079 "dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa," with a filter for
5080 "(associateddomain=2.2.0.10.in-addr.arpa)" for the reverse entry. For
5081 forward entries, it is looking for attributes named dnsttl, arecord,
5082 nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord, mxrecord,
5083 txtrecord, rprecord, afsdbrecord, keyrecord, aaaarecord, locrecord,
5084 srvrecord, naptrrecord, kxrecord, certrecord, dsrecord, sshfprecord,
5085 ipseckeyrecord, rrsigrecord, nsecrecord, dnskeyrecord, dhcidrecord,
5086 spfrecord and modifytimestamp. For reverse entries it is looking for
5087 the attributes dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord,
5088 ptrrecord, hinforecord, mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord,
5089 locrecord, srvrecord, naptrrecord and modifytimestamp. The equivalent
5090 ldapsearch commands could look like this:</p>
5091
5092 <blockquote><pre>
5093 ldapsearch -h ldap \
5094 -b dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
5095 -s base -x '(associateddomain=tjener.intern)' dNSTTL aRecord nSRecord \
5096 cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
5097 rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
5098 nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
5099 rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
5100
5101 ldapsearch -h ldap \
5102 -b dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
5103 -s base -x '(associateddomain=2.2.0.10.in-addr.arpa)'
5104 dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord soarecord ptrrecord \
5105 hinforecord mxrecord txtrecord rprecord aaaarecord locrecord \
5106 srvrecord naptrrecord modifytimestamp
5107 </pre></blockquote>
5108
5109 <p>In Debian Edu/Lenny, the PowerDNS tree mode is used with
5110 ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no as the base, and these are two
5111 example LDAP objects used there. In addition to these objects, the
5112 parent objects all th way up to ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5113 also exist.</p>
5114
5115 <blockquote><pre>
5116 dn: dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5117 objectclass: top
5118 objectclass: dnsdomain
5119 objectclass: domainrelatedobject
5120 dc: tjener
5121 arecord: 10.0.2.2
5122 associateddomain: tjener.intern
5123
5124 dn: dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5125 objectclass: top
5126 objectclass: dnsdomain2
5127 objectclass: domainrelatedobject
5128 dc: 2
5129 ptrrecord: tjener.intern
5130 associateddomain: 2.2.0.10.in-addr.arpa
5131 </pre></blockquote>
5132
5133 <p>In strict mode, the server behaves differently. When looking for
5134 forward DNS entries, it is doing a "subtree" scoped search with the
5135 same base as in the tree mode for a object with filter
5136 "(associateddomain=tjener.intern)" and requests the attributes dnsttl,
5137 arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord,
5138 mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord, locrecord, srvrecord,
5139 naptrrecord and modifytimestamp. For reverse entires it also do a
5140 subtree scoped search but this time the filter is "(arecord=10.0.2.2)"
5141 and the requested attributes are associateddomain, dnsttl and
5142 modifytimestamp. In short, in strict mode the objects with ptrrecord
5143 go away, and the arecord attribute in the forward object is used
5144 instead.</p>
5145
5146 <p>The forward and reverse searches can be simulated using ldapsearch
5147 like this:</p>
5148
5149 <blockquote><pre>
5150 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
5151 '(associateddomain=tjener.intern)' dNSTTL aRecord nSRecord \
5152 cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
5153 rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
5154 nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
5155 rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
5156
5157 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
5158 '(arecord=10.0.2.2)' associateddomain dnsttl modifytimestamp
5159 </pre></blockquote>
5160
5161 <p>In addition to the forward and reverse searches , there is also a
5162 search for SOA records, which behave similar to the forward and
5163 reverse lookups.</p>
5164
5165 <p>A thing to note with the PowerDNS behaviour is that it do not
5166 specify any objectclass names, and instead look for the attributes it
5167 need to generate a DNS reply. This make it able to work with any
5168 objectclass that provide the needed attributes.</p>
5169
5170 <p>The attributes are normally provided in the cosine (RFC 1274) and
5171 dnsdomain2 schemas. The latter is used for reverse entries like
5172 ptrrecord and recent DNS additions like aaaarecord and srvrecord.</p>
5173
5174 <p>In Debian Edu, we have created DNS objects using the object classes
5175 dcobject (for dc), dnsdomain or dnsdomain2 (structural, for the DNS
5176 attributes) and domainrelatedobject (for associatedDomain). The use
5177 of structural object classes make it impossible to combine these
5178 classes with the object classes used by DHCP.</p>
5179
5180 <p>There are other schemas that could be used too, for example the
5181 dnszone structural object class used by Gosa and bind-sdb for the DNS
5182 attributes combined with the domainrelatedobject object class, but in
5183 this case some unused attributes would have to be included as well
5184 (zonename and relativedomainname).</p>
5185
5186 <p>My proposal for Debian Edu would be to switch PowerDNS to strict
5187 mode and not use any of the existing objectclasses (dnsdomain,
5188 dnsdomain2 and dnszone) when one want to combine the DNS information
5189 with DHCP information, and instead create a auxiliary object class
5190 defined something like this (using the attributes defined for
5191 dnsdomain and dnsdomain2 or dnszone):</p>
5192
5193 <blockquote><pre>
5194 objectclass ( some-oid NAME 'dnsDomainAux'
5195 SUP top
5196 AUXILIARY
5197 MAY ( ARecord $ MDRecord $ MXRecord $ NSRecord $ SOARecord $ CNAMERecord $
5198 DNSTTL $ DNSClass $ PTRRecord $ HINFORecord $ MINFORecord $
5199 TXTRecord $ SIGRecord $ KEYRecord $ AAAARecord $ LOCRecord $
5200 NXTRecord $ SRVRecord $ NAPTRRecord $ KXRecord $ CERTRecord $
5201 A6Record $ DNAMERecord
5202 ))
5203 </pre></blockquote>
5204
5205 <p>This will allow any object to become a DNS entry when combined with
5206 the domainrelatedobject object class, and allow any entity to include
5207 all the attributes PowerDNS wants. I've sent an email to the PowerDNS
5208 developers asking for their view on this schema and if they are
5209 interested in providing such schema with PowerDNS, and I hope my
5210 message will be accepted into their mailing list soon.</p>
5211
5212 <p><strong>ISC dhcp</strong></p>
5213
5214 <p>The DHCP server searches for specific objectclass and requests all
5215 the object attributes, and then uses the attributes it want. This
5216 make it harder to figure out exactly what attributes are used, but
5217 thanks to the working example in Debian Edu I can at least get an idea
5218 what is needed without having to read the source code.</p>
5219
5220 <p>In the DHCP server configuration, the LDAP base to use and the
5221 search filter to use to locate the correct dhcpServer entity is
5222 stored. These are the relevant entries from
5223 /etc/dhcp3/dhcpd.conf:</p>
5224
5225 <blockquote><pre>
5226 ldap-base-dn "dc=skole,dc=skolelinux,dc=no";
5227 ldap-dhcp-server-cn "dhcp";
5228 </pre></blockquote>
5229
5230 <p>The DHCP server uses this information to nest all the DHCP
5231 configuration it need. The cn "dhcp" is located using the given LDAP
5232 base and the filter "(&(objectClass=dhcpServer)(cn=dhcp))". The
5233 search result is this entry:</p>
5234
5235 <blockquote><pre>
5236 dn: cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5237 cn: dhcp
5238 objectClass: top
5239 objectClass: dhcpServer
5240 dhcpServiceDN: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5241 </pre></blockquote>
5242
5243 <p>The content of the dhcpServiceDN attribute is next used to locate the
5244 subtree with DHCP configuration. The DHCP configuration subtree base
5245 is located using a base scope search with base "cn=DHCP
5246 Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no" and filter
5247 "(&(objectClass=dhcpService)(|(dhcpPrimaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)(dhcpSecondaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)))".
5248 The search result is this entry:</p>
5249
5250 <blockquote><pre>
5251 dn: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5252 cn: DHCP Config
5253 objectClass: top
5254 objectClass: dhcpService
5255 objectClass: dhcpOptions
5256 dhcpPrimaryDN: cn=dhcp, dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5257 dhcpStatements: ddns-update-style none
5258 dhcpStatements: authoritative
5259 dhcpOption: smtp-server code 69 = array of ip-address
5260 dhcpOption: www-server code 72 = array of ip-address
5261 dhcpOption: wpad-url code 252 = text
5262 </pre></blockquote>
5263
5264 <p>Next, the entire subtree is processed, one level at the time. When
5265 all the DHCP configuration is loaded, it is ready to receive requests.
5266 The subtree in Debian Edu contain objects with object classes
5267 top/dhcpService/dhcpOptions, top/dhcpSharedNetwork/dhcpOptions,
5268 top/dhcpSubnet, top/dhcpGroup and top/dhcpHost. These provide options
5269 and information about netmasks, dynamic range etc. Leaving out the
5270 details here because it is not relevant for the focus of my
5271 investigation, which is to see if it is possible to merge dns and dhcp
5272 related computer objects.</p>
5273
5274 <p>When a DHCP request come in, LDAP is searched for the MAC address
5275 of the client (00:00:00:00:00:00 in this example), using a subtree
5276 scoped search with "cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no" as
5277 the base and "(&(objectClass=dhcpHost)(dhcpHWAddress=ethernet
5278 00:00:00:00:00:00))" as the filter. This is what a host object look
5279 like:</p>
5280
5281 <blockquote><pre>
5282 dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5283 cn: hostname
5284 objectClass: top
5285 objectClass: dhcpHost
5286 dhcpHWAddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
5287 dhcpStatements: fixed-address hostname
5288 </pre></blockquote>
5289
5290 <p>There is less flexiblity in the way LDAP searches are done here.
5291 The object classes need to have fixed names, and the configuration
5292 need to be stored in a fairly specific LDAP structure. On the
5293 positive side, the invidiual dhcpHost entires can be anywhere without
5294 the DN pointed to by the dhcpServer entries. The latter should make
5295 it possible to group all host entries in a subtree next to the
5296 configuration entries, and this subtree can also be shared with the
5297 DNS server if the schema proposed above is combined with the dhcpHost
5298 structural object class.
5299
5300 <p><strong>Conclusion</strong></p>
5301
5302 <p>The PowerDNS implementation seem to be very flexible when it come
5303 to which LDAP schemas to use. While its "tree" mode is rigid when it
5304 come to the the LDAP structure, the "strict" mode is very flexible,
5305 allowing DNS objects to be stored anywhere under the base cn specified
5306 in the configuration.</p>
5307
5308 <p>The DHCP implementation on the other hand is very inflexible, both
5309 regarding which LDAP schemas to use and which LDAP structure to use.
5310 I guess one could implement ones own schema, as long as the
5311 objectclasses and attributes have the names used, but this do not
5312 really help when the DHCP subtree need to have a fairly fixed
5313 structure.</p>
5314
5315 <p>Based on the observed behaviour, I suspect a LDAP structure like
5316 this might work for Debian Edu:</p>
5317
5318 <blockquote><pre>
5319 ou=services
5320 cn=machine-info (dhcpService) - dhcpServiceDN points here
5321 cn=dhcp (dhcpServer)
5322 cn=dhcp-internal (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
5323 cn=10.0.2.0 (dhcpSubnet)
5324 cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
5325 cn=dhcp-thinclients (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
5326 cn=192.168.0.0 (dhcpSubnet)
5327 cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
5328 ou=machines - PowerDNS base points here
5329 cn=hostname (dhcpHost/domainrelatedobject/dnsDomainAux)
5330 </pre></blockquote>
5331
5332 <P>This is not tested yet. If the DHCP server require the dhcpHost
5333 entries to be in the dhcpGroup subtrees, the entries can be stored
5334 there instead of a common machines subtree, and the PowerDNS base
5335 would have to be moved one level up to the machine-info subtree.</p>
5336
5337 <p>The combined object under the machines subtree would look something
5338 like this:</p>
5339
5340 <blockquote><pre>
5341 dn: dc=hostname,ou=machines,cn=machine-info,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5342 dc: hostname
5343 objectClass: top
5344 objectClass: dhcpHost
5345 objectclass: domainrelatedobject
5346 objectclass: dnsDomainAux
5347 associateddomain: hostname.intern
5348 arecord: 10.11.12.13
5349 dhcpHWAddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
5350 dhcpStatements: fixed-address hostname.intern
5351 </pre></blockquote>
5352
5353 </p>One could even add the LTSP configuration associated with a given
5354 machine, as long as the required attributes are available in a
5355 auxiliary object class.</p>
5356
5357 </div>
5358 <div class="tags">
5359
5360
5361 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5362
5363
5364 </div>
5365 </div>
5366 <div class="padding"></div>
5367
5368 <div class="entry">
5369 <div class="title">
5370 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html">Combining PowerDNS and ISC DHCP LDAP objects</a>
5371 </div>
5372 <div class="date">
5373 14th July 2010
5374 </div>
5375 <div class="body">
5376 <p>For a while now, I have wanted to find a way to change the DNS and
5377 DHCP services in Debian Edu to use the same LDAP objects for a given
5378 computer, to avoid the possibility of having a inconsistent state for
5379 a computer in LDAP (as in DHCP but no DNS entry or the other way
5380 around) and make it easier to add computers to LDAP.</p>
5381
5382 <p>I've looked at how powerdns and dhcpd is using LDAP, and using this
5383 information finally found a solution that seem to work.</p>
5384
5385 <p>The old setup required three LDAP objects for a given computer.
5386 One forward DNS entry, one reverse DNS entry and one DHCP entry. If
5387 we switch powerdns to use its strict LDAP method (ldap-method=strict
5388 in pdns-debian-edu.conf), the forward and reverse DNS entries are
5389 merged into one while making it impossible to transfer the reverse map
5390 to a slave DNS server.</p>
5391
5392 <p>If we also replace the object class used to get the DNS related
5393 attributes to one allowing these attributes to be combined with the
5394 dhcphost object class, we can merge the DNS and DHCP entries into one.
5395 I've written such object class in the dnsdomainaux.schema file (need
5396 proper OIDs, but that is a minor issue), and tested the setup. It
5397 seem to work.</p>
5398
5399 <p>With this test setup in place, we can get away with one LDAP object
5400 for both DNS and DHCP, and even the LTSP configuration I suggested in
5401 an earlier email. The combined LDAP object will look something like
5402 this:</p>
5403
5404 <blockquote><pre>
5405 dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5406 cn: hostname
5407 objectClass: dhcphost
5408 objectclass: domainrelatedobject
5409 objectclass: dnsdomainaux
5410 associateddomain: hostname.intern
5411 arecord: 10.11.12.13
5412 dhcphwaddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
5413 dhcpstatements: fixed-address hostname
5414 ldapconfigsound: Y
5415 </pre></blockquote>
5416
5417 <p>The DNS server uses the associateddomain and arecord entries, while
5418 the DHCP server uses the dhcphwaddress and dhcpstatements entries
5419 before asking DNS to resolve the fixed-adddress. LTSP will use
5420 dhcphwaddress or associateddomain and the ldapconfig* attributes.</p>
5421
5422 <p>I am not yet sure if I can get the DHCP server to look for its
5423 dhcphost in a different location, to allow us to put the objects
5424 outside the "DHCP Config" subtree, but hope to figure out a way to do
5425 that. If I can't figure out a way to do that, we can still get rid of
5426 the hosts subtree and move all its content into the DHCP Config tree
5427 (which probably should be renamed to be more related to the new
5428 content. I suspect cn=dnsdhcp,ou=services or something like that
5429 might be a good place to put it.</p>
5430
5431 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
5432 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
5433
5434 </div>
5435 <div class="tags">
5436
5437
5438 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5439
5440
5441 </div>
5442 </div>
5443 <div class="padding"></div>
5444
5445 <div class="entry">
5446 <div class="title">
5447 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_LTSP_configuration_in_LDAP.html">Idea for storing LTSP configuration in LDAP</a>
5448 </div>
5449 <div class="date">
5450 11th July 2010
5451 </div>
5452 <div class="body">
5453 <p>Vagrant mentioned on IRC today that ltsp_config now support
5454 sourcing files from /usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ on the thin
5455 clients, and that this can be used to fetch configuration from LDAP if
5456 Debian Edu choose to store configuration there.</p>
5457
5458 <p>Armed with this information, I got inspired and wrote a test module
5459 to get configuration from LDAP. The idea is to look up the MAC
5460 address of the client in LDAP, and look for attributes on the form
5461 ltspconfigsetting=value, and use this to export SETTING=value to the
5462 LTSP clients.</p>
5463
5464 <p>The goal is to be able to store the LTSP configuration attributes
5465 in a "computer" LDAP object used by both DNS and DHCP, and thus
5466 allowing us to store all information about a computer in one place.</p>
5467
5468 <p>This is a untested draft implementation, and I welcome feedback on
5469 this approach. A real LDAP schema for the ltspClientAux objectclass
5470 need to be written. Comments, suggestions, etc?</p>
5471
5472 <blockquote><pre>
5473 # Store in /opt/ltsp/$arch/usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ldap-config
5474 #
5475 # Fetch LTSP client settings from LDAP based on MAC address
5476 #
5477 # Uses ethernet address as stored in the dhcpHost objectclass using
5478 # the dhcpHWAddress attribute or ethernet address stored in the
5479 # ieee802Device objectclass with the macAddress attribute.
5480 #
5481 # This module is written to be schema agnostic, and only depend on the
5482 # existence of attribute names.
5483 #
5484 # The LTSP configuration variables are saved directly using a
5485 # ltspConfig prefix and uppercasing the rest of the attribute name.
5486 # To set the SERVER variable, set the ltspConfigServer attribute.
5487 #
5488 # Some LDAP schema should be created with all the relevant
5489 # configuration settings. Something like this should work:
5490 #
5491 # objectclass ( 1.1.2.2 NAME 'ltspClientAux'
5492 # SUP top
5493 # AUXILIARY
5494 # MAY ( ltspConfigServer $ ltsConfigSound $ ... )
5495
5496 LDAPSERVER=$(debian-edu-ldapserver)
5497 if [ "$LDAPSERVER" ] ; then
5498 LDAPBASE=$(debian-edu-ldapserver -b)
5499 for MAC in $(LANG=C ifconfig |grep -i hwaddr| awk '{print $5}'|sort -u) ; do
5500 filter="(|(dhcpHWAddress=ethernet $MAC)(macAddress=$MAC))"
5501 ldapsearch -h "$LDAPSERVER" -b "$LDAPBASE" -v -x "$filter" | \
5502 grep '^ltspConfig' | while read attr value ; do
5503 # Remove prefix and convert to upper case
5504 attr=$(echo $attr | sed 's/^ltspConfig//i' | tr a-z A-Z)
5505 # bass value on to clients
5506 eval "$attr=$value; export $attr"
5507 done
5508 done
5509 fi
5510 </pre></blockquote>
5511
5512 <p>I'm not sure this shell construction will work, because I suspect
5513 the while block might end up in a subshell causing the variables set
5514 there to not show up in ltsp-config, but if that is the case I am sure
5515 the code can be restructured to make sure the variables are passed on.
5516 I expect that can be solved with some testing. :)</p>
5517
5518 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
5519 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
5520
5521 <p>Update 2010-07-17: I am aware of another effort to store LTSP
5522 configuration in LDAP that was created around year 2000 by
5523 <a href="http://www.pcxperience.com/thinclient/documentation/ldap.html">PC
5524 Xperience, Inc., 2000</a>. I found its
5525 <a href="http://people.redhat.com/alikins/ltsp/ldap/">files</a> on a
5526 personal home page over at redhat.com.</p>
5527
5528 </div>
5529 <div class="tags">
5530
5531
5532 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5533
5534
5535 </div>
5536 </div>
5537 <div class="padding"></div>
5538
5539 <div class="entry">
5540 <div class="title">
5541 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/jXplorer__a_very_nice_LDAP_GUI.html">jXplorer, a very nice LDAP GUI</a>
5542 </div>
5543 <div class="date">
5544 9th July 2010
5545 </div>
5546 <div class="body">
5547 <p>Since
5548 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html">my
5549 last post</a> about available LDAP tools in Debian, I was told about a
5550 LDAP GUI that is even better than luma. The java application
5551 <a href="http://jxplorer.org/">jXplorer</a> is claimed to be capable of
5552 moving LDAP objects and subtrees using drag-and-drop, and can
5553 authenticate using Kerberos. I have only tested the Kerberos
5554 authentication, but do not have a LDAP setup allowing me to rewrite
5555 LDAP with my test user yet. It is
5556 <a href="http://packages.qa.debian.org/j/jxplorer.html">available in
5557 Debian</a> testing and unstable at the moment. The only problem I
5558 have with it is how it handle errors. If something go wrong, its
5559 non-intuitive behaviour require me to go through some query work list
5560 and remove the failing query. Nothing big, but very annoying.</p>
5561
5562 </div>
5563 <div class="tags">
5564
5565
5566 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5567
5568
5569 </div>
5570 </div>
5571 <div class="padding"></div>
5572
5573 <div class="entry">
5574 <div class="title">
5575 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Caching_password__user_and_group_on_a_roaming_Debian_laptop.html">Caching password, user and group on a roaming Debian laptop</a>
5576 </div>
5577 <div class="date">
5578 1st July 2010
5579 </div>
5580 <div class="body">
5581 <p>For a laptop, centralized user directories and password checking is
5582 a bit troubling. Laptops are typically used also when not connected
5583 to the network, and it is vital for a user to be able to log in or
5584 unlock the screen saver also when a central server is unavailable.
5585 This is possible by caching passwords and directory information (user
5586 and group attributes) locally, and the packages to do so are available
5587 in Debian. Here follow two recipes to set this up in Debian/Squeeze.
5588 It is also possible to set up in Debian/Lenny, but require more manual
5589 setup there because pam-auth-update is missing in Lenny.</p>
5590
5591 <h2>LDAP/Kerberos + nscd + libpam-ccreds + libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir</h2>
5592
5593 This is the traditional method with a twist. The password caching is
5594 provided by libpam-ccreds (version 10-4 or later is needed on
5595 Squeeze), and the directory caching is done by nscd. The directory
5596 lookup and password checking is done using LDAP. If one want to use
5597 Kerberos for password checking the libpam-ldapd package can be
5598 replaced with libpam-krb5 or libpam-heimdal. If one is happy having a
5599 local home directory with the path listed in LDAP, one can use the
5600 pam_mkhomedir module from pam-modules to make this happen instead of
5601 using libpam-mklocaluser. A setup for pam-auth-update to enable
5602 pam_mkhomedir will have to be written until a fix for
5603 <a href="http://bugs.debian.org/568577">bug #568577</a> is in the
5604 archive. Because I believe it is a bad idea to have local home
5605 directories using misleading paths like /site/server/partition/, I
5606 prefer to create a local user with the home directory in /home/. This
5607 is done using the libpam-mklocaluser package.</p>
5608
5609 <p>These packages need to be installed and configured</p>
5610
5611 <blockquote><pre>
5612 libnss-ldapd libpam-ldapd nscd libpam-ccreds libpam-mklocaluser
5613 </pre></blockquote>
5614
5615 <p>The ldapd packages will ask for LDAP connection information, and
5616 one have to fill in the values that fits ones own site. Make sure the
5617 PAM part uses encrypted connections, to make sure the password is not
5618 sent in clear text to the LDAP server. I've been unable to get TLS
5619 certificate checking for a self signed certificate working, which make
5620 LDAP authentication unsafe for Debian Edu (nslcd is not checking if it
5621 is talking to the correct LDAP server), and very much welcome feedback
5622 on how to get this working.</p>
5623
5624 <p>Because nscd do not have a default configuration fit for offline
5625 caching until <a href="http://bugs.debian.org/485282">bug #485282</a>
5626 is fixed, this configuration should be used instead of the one
5627 currently in /etc/nscd.conf. The changes are in the fields
5628 reload-count and positive-time-to-live, and is based on the
5629 instructions I found in the
5630 <a href="http://www.flyn.org/laptopldap/">LDAP for Mobile Laptops</a>
5631 instructions by Flyn Computing.</p>
5632
5633 <blockquote><pre>
5634 debug-level 0
5635 reload-count unlimited
5636 paranoia no
5637
5638 enable-cache passwd yes
5639 positive-time-to-live passwd 2592000
5640 negative-time-to-live passwd 20
5641 suggested-size passwd 211
5642 check-files passwd yes
5643 persistent passwd yes
5644 shared passwd yes
5645 max-db-size passwd 33554432
5646 auto-propagate passwd yes
5647
5648 enable-cache group yes
5649 positive-time-to-live group 2592000
5650 negative-time-to-live group 20
5651 suggested-size group 211
5652 check-files group yes
5653 persistent group yes
5654 shared group yes
5655 max-db-size group 33554432
5656 auto-propagate group yes
5657
5658 enable-cache hosts no
5659 positive-time-to-live hosts 2592000
5660 negative-time-to-live hosts 20
5661 suggested-size hosts 211
5662 check-files hosts yes
5663 persistent hosts yes
5664 shared hosts yes
5665 max-db-size hosts 33554432
5666
5667 enable-cache services yes
5668 positive-time-to-live services 2592000
5669 negative-time-to-live services 20
5670 suggested-size services 211
5671 check-files services yes
5672 persistent services yes
5673 shared services yes
5674 max-db-size services 33554432
5675 </pre></blockquote>
5676
5677 <p>While we wait for a mechanism to update /etc/nsswitch.conf
5678 automatically like the one provided in
5679 <a href="http://bugs.debian.org/496915">bug #496915</a>, the file
5680 content need to be manually replaced to ensure LDAP is used as the
5681 directory service on the machine. /etc/nsswitch.conf should normally
5682 look like this:</p>
5683
5684 <blockquote><pre>
5685 passwd: files ldap
5686 group: files ldap
5687 shadow: files ldap
5688 hosts: files mdns4_minimal [NOTFOUND=return] dns mdns4
5689 networks: files
5690 protocols: files
5691 services: files
5692 ethers: files
5693 rpc: files
5694 netgroup: files ldap
5695 </pre></blockquote>
5696
5697 <p>The important parts are that ldap is listed last for passwd, group,
5698 shadow and netgroup.</p>
5699
5700 <p>With these changes in place, any user in LDAP will be able to log
5701 in locally on the machine using for example kdm, get a local home
5702 directory created and have the password as well as user and group
5703 attributes cached.
5704
5705 <h2>LDAP/Kerberos + nss-updatedb + libpam-ccreds +
5706 libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir</h2>
5707
5708 <p>Because nscd have had its share of problems, and seem to have
5709 problems doing proper caching, I've seen suggestions and recipes to
5710 use nss-updatedb to copy parts of the LDAP database locally when the
5711 LDAP database is available. I have not tested such setup, because I
5712 discovered sssd.</p>
5713
5714 <h2>LDAP/Kerberos + sssd + libpam-mklocaluser</h2>
5715
5716 <p>A more flexible and robust setup than the nscd combination
5717 mentioned earlier that has shown up recently, is the
5718 <a href="https://fedorahosted.org/sssd/">sssd</a> package from Redhat.
5719 It is part of the <a href="http://www.freeipa.org/">FreeIPA</A> project
5720 to provide a Active Directory like directory service for Linux
5721 machines. The sssd system combines the caching of passwords and user
5722 information into one package, and remove the need for nscd and
5723 libpam-ccreds. It support LDAP and Kerberos, but not NIS. Version
5724 1.2 do not support netgroups, but it is said that it will support this
5725 in version 1.5 expected to show up later in 2010. Because the
5726 <a href="http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html">sssd package</a>
5727 was missing in Debian, I ended up co-maintaining it with Werner, and
5728 version 1.2 is now in testing.
5729
5730 <p>These packages need to be installed and configured to get the
5731 roaming setup I want</p>
5732
5733 <blockquote><pre>
5734 libpam-sss libnss-sss libpam-mklocaluser
5735 </pre></blockquote>
5736
5737 The complete setup of sssd is done by editing/creating
5738 <tt>/etc/sssd/sssd.conf</tt>.
5739
5740 <blockquote><pre>
5741 [sssd]
5742 config_file_version = 2
5743 reconnection_retries = 3
5744 sbus_timeout = 30
5745 services = nss, pam
5746 domains = INTERN
5747
5748 [nss]
5749 filter_groups = root
5750 filter_users = root
5751 reconnection_retries = 3
5752
5753 [pam]
5754 reconnection_retries = 3
5755
5756 [domain/INTERN]
5757 enumerate = false
5758 cache_credentials = true
5759
5760 id_provider = ldap
5761 auth_provider = ldap
5762 chpass_provider = ldap
5763
5764 ldap_uri = ldap://ldap
5765 ldap_search_base = dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5766 ldap_tls_reqcert = never
5767 ldap_tls_cacert = /etc/ssl/certs/ca-certificates.crt
5768 </pre></blockquote>
5769
5770 <p>I got the same problem here with certificate checking. Had to set
5771 "ldap_tls_reqcert = never" to get it working.</p>
5772
5773 <p>With the libnss-sss package in testing at the moment, the
5774 nsswitch.conf file is update automatically, so there is no need to
5775 modify it manually.</p>
5776
5777 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
5778 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
5779
5780 </div>
5781 <div class="tags">
5782
5783
5784 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5785
5786
5787 </div>
5788 </div>
5789 <div class="padding"></div>
5790
5791 <div class="entry">
5792 <div class="title">
5793 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html">LUMA, a very nice LDAP GUI</a>
5794 </div>
5795 <div class="date">
5796 28th June 2010
5797 </div>
5798 <div class="body">
5799 <p>The last few days I have been looking into the status of the LDAP
5800 directory in Debian Edu, and in the process I started to miss a GUI
5801 tool to browse the LDAP tree. The only one I was able to find in
5802 Debian/Squeeze and Lenny is
5803 <a href="http://luma.sourceforge.net/">LUMA</a>, which has proved to
5804 be a great tool to get a overview of the current LDAP directory
5805 populated by default in Skolelinux. Thanks to it, I have been able to
5806 find empty and obsolete subtrees, misplaced objects and duplicate
5807 objects. It will be installed by default in Debian/Squeeze. If you
5808 are working with LDAP, give it a go. :)</p>
5809
5810 <p>I did notice one problem with it I have not had time to report to
5811 the BTS yet. There is no .desktop file in the package, so the tool do
5812 not show up in the Gnome and KDE menus, but only deep down in in the
5813 Debian submenu in KDE. I hope that can be fixed before Squeeze is
5814 released.</p>
5815
5816 <p>I have not yet been able to get it to modify the tree yet. I would
5817 like to move objects and remove subtrees directly in the GUI, but have
5818 not found a way to do that with LUMA yet. So in the mean time, I use
5819 <a href="http://www.lichteblau.com/ldapvi/">ldapvi</a> for that.</p>
5820
5821 <p>If you have tips on other GUI tools for LDAP that might be useful
5822 in Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
5823
5824 <p>Update 2010-06-29: Ross Reedstrom tipped us about the
5825 <a href="http://packages.qa.debian.org/g/gq.html">gq</a> package as a
5826 useful GUI alternative. It seem like a good tool, but is unmaintained
5827 in Debian and got a RC bug keeping it out of Squeeze. Unless that
5828 changes, it will not be an option for Debian Edu based on Squeeze.</p>
5829
5830 </div>
5831 <div class="tags">
5832
5833
5834 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5835
5836
5837 </div>
5838 </div>
5839 <div class="padding"></div>
5840
5841 <div class="entry">
5842 <div class="title">
5843 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html">Idea for a change to LDAP schemas allowing DNS and DHCP info to be combined into one object</a>
5844 </div>
5845 <div class="date">
5846 24th June 2010
5847 </div>
5848 <div class="body">
5849 <p>A while back, I
5850 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html">complained
5851 about the fact</a> that it is not possible with the provided schemas
5852 for storing DNS and DHCP information in LDAP to combine the two sets
5853 of information into one LDAP object representing a computer.</p>
5854
5855 <p>In the mean time, I discovered that a simple fix would be to make
5856 the dhcpHost object class auxiliary, to allow it to be combined with
5857 the dNSDomain object class, and thus forming one object for one
5858 computer when storing both DHCP and DNS information in LDAP.</p>
5859
5860 <p>If I understand this correctly, it is not safe to do this change
5861 without also changing the assigned number for the object class, and I
5862 do not know enough about LDAP schema design to do that properly for
5863 Debian Edu.</p>
5864
5865 <p>Anyway, for future reference, this is how I believe we could change
5866 the
5867 <a href="http://tools.ietf.org/html/draft-ietf-dhc-ldap-schema-00">DHCP
5868 schema</a> to solve at least part of the problem with the LDAP schemas
5869 available today from IETF.</p>
5870
5871 <pre>
5872 --- dhcp.schema (revision 65192)
5873 +++ dhcp.schema (working copy)
5874 @@ -376,7 +376,7 @@
5875 objectclass ( 2.16.840.1.113719.1.203.6.6
5876 NAME 'dhcpHost'
5877 DESC 'This represents information about a particular client'
5878 - SUP top
5879 + SUP top AUXILIARY
5880 MUST cn
5881 MAY (dhcpLeaseDN $ dhcpHWAddress $ dhcpOptionsDN $ dhcpStatements $ dhcpComments $ dhcpOption)
5882 X-NDS_CONTAINMENT ('dhcpService' 'dhcpSubnet' 'dhcpGroup') )
5883 </pre>
5884
5885 <p>I very much welcome clues on how to do this properly for Debian
5886 Edu/Squeeze. We provide the DHCP schema in our debian-edu-config
5887 package, and should thus be free to rewrite it as we see fit.</p>
5888
5889 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
5890 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
5891
5892 </div>
5893 <div class="tags">
5894
5895
5896 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5897
5898
5899 </div>
5900 </div>
5901 <div class="padding"></div>
5902
5903 <div class="entry">
5904 <div class="title">
5905 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Calling_tasksel_like_the_installer__while_still_getting_useful_output.html">Calling tasksel like the installer, while still getting useful output</a>
5906 </div>
5907 <div class="date">
5908 16th June 2010
5909 </div>
5910 <div class="body">
5911 <p>A few times I have had the need to simulate the way tasksel
5912 installs packages during the normal debian-installer run. Until now,
5913 I have ended up letting tasksel do the work, with the annoying problem
5914 of not getting any feedback at all when something fails (like a
5915 conffile question from dpkg or a download that fails), using code like
5916 this:
5917
5918 <blockquote><pre>
5919 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
5920 tasksel --new-install
5921 </pre></blockquote>
5922
5923 This would invoke tasksel, let its automatic task selection pick the
5924 tasks to install, and continue to install the requested tasks without
5925 any output what so ever.
5926
5927 Recently I revisited this problem while working on the automatic
5928 package upgrade testing, because tasksel would some times hang without
5929 any useful feedback, and I want to see what is going on when it
5930 happen. Then it occured to me, I can parse the output from tasksel
5931 when asked to run in test mode, and use that aptitude command line
5932 printed by tasksel then to simulate the tasksel run. I ended up using
5933 code like this:
5934
5935 <blockquote><pre>
5936 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
5937 cmd="$(in_target tasksel -t --new-install | sed 's/debconf-apt-progress -- //')"
5938 $cmd
5939 </pre></blockquote>
5940
5941 <p>The content of $cmd is typically something like "<tt>aptitude -q
5942 --without-recommends -o APT::Install-Recommends=no -y install
5943 ~t^desktop$ ~t^gnome-desktop$ ~t^laptop$ ~pstandard ~prequired
5944 ~pimportant</tt>", which will install the gnome desktop task, the
5945 laptop task and all packages with priority standard , required and
5946 important, just like tasksel would have done it during
5947 installation.</p>
5948
5949 <p>A better approach is probably to extend tasksel to be able to
5950 install packages without using debconf-apt-progress, for use cases
5951 like this.</p>
5952
5953 </div>
5954 <div class="tags">
5955
5956
5957 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5958
5959
5960 </div>
5961 </div>
5962 <div class="padding"></div>
5963
5964 <div class="entry">
5965 <div class="title">
5966 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</a>
5967 </div>
5968 <div class="date">
5969 12th June 2010
5970 </div>
5971 <div class="body">
5972 <p>Veldig glad for å oppdage via
5973 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot</a>
5974 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
5975 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
5976 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen. Jeg har
5977 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
5978 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
5979 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
5980 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
5981 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
5982 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
5983 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
5984 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred. De som mener
5985 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
5986 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
5987 forståelse for. En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
5988 samfunnet skal organiseres. Da får en et kontrollsamfunn de færreste
5989 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
5990 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt. Det bør vi
5991 anstrenge oss for å beholde.</p>
5992
5993 </div>
5994 <div class="tags">
5995
5996
5997 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
5998
5999
6000 </div>
6001 </div>
6002 <div class="padding"></div>
6003
6004 <div class="entry">
6005 <div class="title">
6006 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</a>
6007 </div>
6008 <div class="date">
6009 9th June 2010
6010 </div>
6011 <div class="body">
6012 <p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever. En slik
6013 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
6014 tjenermaskiner. I siste Computerworld Norge er
6015 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
6016 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet</a>, og forteller uten
6017 blygsel:</p>
6018
6019 <blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
6020 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
6021 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
6022 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
6023 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
6024 og bruker nå bare Windows.</p></blockquote>
6025
6026 <p>En <a
6027 href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
6028 sjekk</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
6029 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
6030 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
6031 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows. Et søk på
6032 nettet sendte meg til
6033 <a href="http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
6034 IT nr. 18 2005</a> hvor en kan lese på side 18:</p>
6035
6036 <blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
6037 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
6038 var så stor. ­ Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
6039 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
6040 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.</p></blockquote>
6041
6042 <p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
6043 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
6044 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
6045 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
6046 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
6047 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
6048 driftstjenester. Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
6049 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
6050 artikkelen. Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
6051
6052 <blockquote>
6053 <p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
6054 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
6055 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
6056 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
6057 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
6058 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
6059 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
6060 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.</p>
6061
6062 <p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
6063 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
6064 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
6065 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
6066 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
6067 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
6068 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
6069 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
6070 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
6071 linjer mot tenaren på ein større skule.</p>
6072
6073 <p>Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
6074 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
6075 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
6076 administrasjon av brukarar.</p>
6077
6078 <p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
6079 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
6080 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
6081 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
6082 arbeid.</p>
6083 </blockquote>
6084
6085 <p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
6086 sentraldriftes med sentrale tjenere. Det forteller meg at Steinkjers
6087 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
6088 minner.</p>
6089
6090 </div>
6091 <div class="tags">
6092
6093
6094 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6095
6096
6097 </div>
6098 </div>
6099 <div class="padding"></div>
6100
6101 <div class="entry">
6102 <div class="title">
6103 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html">Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</a>
6104 </div>
6105 <div class="date">
6106 21st May 2010
6107 </div>
6108 <div class="body">
6109 <p>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
6110 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort. Har
6111 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
6112 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.</p>
6113
6114 <p>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
6115 Bergen. Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
6116 magnetstripe. Påtrykket finner jeg følgende informasjon:</p>
6117
6118 <pre>
6119 Flytoget Airport Express Train
6120
6121 Fra - Til : Oslo Sentralstasjon
6122 Kategori : Voksen
6123 Pris : Nok 170,00
6124 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
6125 Betaling : Kontant
6126 Til - Fra : Oslo Lufthavn
6127 Utstedt: : 08.05.10
6128 Gyldig Fra-Til : 08.05.10-07.11.10
6129 Billetttype : Enkeltbillett
6130
6131 102-1015-100508-48382-01-08
6132 </pre>
6133
6134 <p>På selve magnetstripen er innholdet
6135 <tt>;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?</tt>.
6136 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
6137 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
6138 magnetstripen. Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
6139 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.</p>
6140
6141 <p>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
6142 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
6143 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).</p>
6144
6145 <p>Påtrykket forsiden er følgende:</p>
6146
6147 <pre>
6148 Romnummer 727
6149 Hurtigruten
6150 Midnatsol
6151 Reinholdtsen
6152 Petter
6153 Bookingno: SAX69 0742193
6154 Harstad-Bergen
6155 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
6156 Lugar fra Risøyhamn
6157 Kost: FRO=4
6158 </pre>
6159
6160 <p>På selve magnetstripen er innholdet
6161 <tt>;1316010007421930=00000000000000000000?+E?</tt>. Heller ikke her
6162 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.</p>
6163
6164 </div>
6165 <div class="tags">
6166
6167
6168 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
6169
6170
6171 </div>
6172 </div>
6173 <div class="padding"></div>
6174
6175 <div class="entry">
6176 <div class="title">
6177 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pieces_of_the_roaming_laptop_puzzle_in_Debian.html">Pieces of the roaming laptop puzzle in Debian</a>
6178 </div>
6179 <div class="date">
6180 19th May 2010
6181 </div>
6182 <div class="body">
6183 <p>Today, the last piece of the puzzle for roaming laptops in Debian
6184 Edu finally entered the Debian archive. Today, the new
6185 <a href="http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-mklocaluser.html">libpam-mklocaluser</a>
6186 package was accepted. Two days ago, two other pieces was accepted
6187 into unstable. The
6188 <a href="http://packages.qa.debian.org/p/pam-python.html">pam-python</a>
6189 package needed by libpam-mklocaluser, and the
6190 <a href="http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html">sssd</a> package
6191 passed NEW on Monday. In addition, the
6192 <a href="http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-ccreds.html">libpam-ccreds</a>
6193 package we need is in experimental (version 10-4) since Saturday, and
6194 hopefully will be moved to unstable soon.</p>
6195
6196 <p>This collection of packages allow for two different setups for
6197 roaming laptops. The traditional setup would be using libpam-ccreds,
6198 nscd and libpam-mklocaluser with LDAP or Kerberos authentication,
6199 which should work out of the box if the configuration changes proposed
6200 for nscd in <a href="http://bugs.debian.org/485282">BTS report
6201 #485282</a> is implemented. The alternative setup is to use sssd with
6202 libpam-mklocaluser to connect to LDAP or Kerberos and let sssd take
6203 care of the caching of passwords and group information.</p>
6204
6205 <p>I have so far been unable to get sssd to work with the LDAP server
6206 at the University, but suspect the issue is some SSL/GnuTLS related
6207 problem with the server certificate. I plan to update the Debian
6208 package to version 1.2, which is scheduled for next week, and hope to
6209 find time to make sure the next release will include both the
6210 Debian/Ubuntu specific patches. Upstream is friendly and responsive,
6211 and I am sure we will find a good solution.</p>
6212
6213 <p>The idea is to set up the roaming laptops to authenticate using
6214 LDAP or Kerberos and create a local user with home directory in /home/
6215 when a usre in LDAP logs in via KDM or GDM for the first time, and
6216 cache the password for offline checking, as well as caching group
6217 memberhips and other relevant LDAP information. The
6218 libpam-mklocaluser package was created to make sure the local home
6219 directory is in /home/, instead of /site/server/directory/ which would
6220 be the home directory if pam_mkhomedir was used. To avoid confusion
6221 with support requests and configuration, we do not want local laptops
6222 to have users in a path that is used for the same users home directory
6223 on the home directory servers.</p>
6224
6225 <p>One annoying problem with gdm is that it do not show the PAM
6226 message passed to the user from libpam-mklocaluser when the local user
6227 is created. Instead gdm simply reject the login with some generic
6228 message. The message is shown in kdm, ssh and login, so I guess it is
6229 a bug in gdm. Have not investigated if there is some other message
6230 type that can be used instead to get gdm to also show the message.</p>
6231
6232 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
6233 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
6234
6235 </div>
6236 <div class="tags">
6237
6238
6239 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6240
6241
6242 </div>
6243 </div>
6244 <div class="padding"></div>
6245
6246 <div class="entry">
6247 <div class="title">
6248 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/systemd__an_interesting_alternative_to_upstart.html">systemd, an interesting alternative to upstart</a>
6249 </div>
6250 <div class="date">
6251 13th May 2010
6252 </div>
6253 <div class="body">
6254 <p>The last few days a new boot system called
6255 <a href="http://www.freedesktop.org/wiki/Software/systemd">systemd</a>
6256 has been
6257 <a href="http://0pointer.de/blog/projects/systemd.html">introduced</a>
6258
6259 to the free software world. I have not yet had time to play around
6260 with it, but it seem to be a very interesting alternative to
6261 <a href="http://upstart.ubuntu.com/">upstart</a>, and might prove to be
6262 a good alternative for Debian when we are able to switch to an event
6263 based boot system. Tollef is
6264 <a href="http://bugs.debian.org/580814">in the process</a> of getting
6265 systemd into Debian, and I look forward to seeing how well it work. I
6266 like the fact that systemd handles init.d scripts with dependency
6267 information natively, allowing them to run in parallel where upstart
6268 at the moment do not.</p>
6269
6270 <p>Unfortunately do systemd have the same problem as upstart regarding
6271 platform support. It only work on recent Linux kernels, and also need
6272 some new kernel features enabled to function properly. This means
6273 kFreeBSD and Hurd ports of Debian will need a port or a different boot
6274 system. Not sure how that will be handled if systemd proves to be the
6275 way forward.</p>
6276
6277 <p>In the mean time, based on the
6278 <a href="http://lists.debian.org/debian-devel/2010/05/msg00122.html">input
6279 on debian-devel@</a> regarding parallel booting in Debian, I have
6280 decided to enable full parallel booting as the default in Debian as
6281 soon as possible (probably this weekend or early next week), to see if
6282 there are any remaining serious bugs in the init.d dependencies. A
6283 new version of the sysvinit package implementing this change is
6284 already in experimental. If all go well, Squeeze will be released
6285 with parallel booting enabled by default.</p>
6286
6287 </div>
6288 <div class="tags">
6289
6290
6291 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6292
6293
6294 </div>
6295 </div>
6296 <div class="padding"></div>
6297
6298 <div class="entry">
6299 <div class="title">
6300 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forcing_new_users_to_change_their_password_on_first_login.html">Forcing new users to change their password on first login</a>
6301 </div>
6302 <div class="date">
6303 2nd May 2010
6304 </div>
6305 <div class="body">
6306 <p>One interesting feature in Active Directory, is the ability to
6307 create a new user with an expired password, and thus force the user to
6308 change the password on the first login attempt.</p>
6309
6310 <p>I'm not quite sure how to do that with the LDAP setup in Debian
6311 Edu, but did some initial testing with a local account. The account
6312 and password aging information is available in /etc/shadow, but
6313 unfortunately, it is not possible to specify an expiration time for
6314 passwords, only a maximum age for passwords.</p>
6315
6316 <p>A freshly created account (using adduser test) will have these
6317 settings in /etc/shadow:</p>
6318
6319 <blockquote><pre>
6320 root@tjener:~# chage -l test
6321 Last password change : May 02, 2010
6322 Password expires : never
6323 Password inactive : never
6324 Account expires : never
6325 Minimum number of days between password change : 0
6326 Maximum number of days between password change : 99999
6327 Number of days of warning before password expires : 7
6328 root@tjener:~#
6329 </pre></blockquote>
6330
6331 <p>The only way I could come up with to create a user with an expired
6332 account, is to change the date of the last password change to the
6333 lowest value possible (January 1th 1970), and the maximum password age
6334 to the difference in days between that date and today. To make it
6335 simple, I went for 30 years (30 * 365 = 10950) and January 2th (to
6336 avoid testing if 0 is a valid value).</p>
6337
6338 <p>After using these commands to set it up, it seem to work as
6339 intended:</p>
6340
6341 <blockquote><pre>
6342 root@tjener:~# chage -d 1 test; chage -M 10950 test
6343 root@tjener:~# chage -l test
6344 Last password change : Jan 02, 1970
6345 Password expires : never
6346 Password inactive : never
6347 Account expires : never
6348 Minimum number of days between password change : 0
6349 Maximum number of days between password change : 10950
6350 Number of days of warning before password expires : 7
6351 root@tjener:~#
6352 </pre></blockquote>
6353
6354 <p>So far I have tested this with ssh and console, and kdm (in
6355 Squeeze) login, and all ask for a new password before login in the
6356 user (with ssh, I was thrown out and had to log in again).</p>
6357
6358 <p>Perhaps we should set up something similar for Debian Edu, to make
6359 sure only the user itself have the account password?</p>
6360
6361 <p>If you want to comment on or help out with implementing this for
6362 Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
6363
6364 <p>Update 2010-05-02 17:20: Paul Tötterman tells me on IRC that the
6365 shadow(8) page in Debian/testing now state that setting the date of
6366 last password change to zero (0) will force the password to be changed
6367 on the first login. This was not mentioned in the manual in Lenny, so
6368 I did not notice this in my initial testing. I have tested it on
6369 Squeeze, and '<tt>chage -d 0 username</tt>' do work there. I have not
6370 tested it on Lenny yet.</p>
6371
6372 <p>Update 2010-05-02-19:05: Jim Paris tells me via email that an
6373 equivalent command to expire a password is '<tt>passwd -e
6374 username</tt>', which insert zero into the date of the last password
6375 change.</p>
6376
6377 </div>
6378 <div class="tags">
6379
6380
6381 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
6382
6383
6384 </div>
6385 </div>
6386 <div class="padding"></div>
6387
6388 <div class="entry">
6389 <div class="title">
6390 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Thoughts_on_roaming_laptop_setup_for_Debian_Edu.html">Thoughts on roaming laptop setup for Debian Edu</a>
6391 </div>
6392 <div class="date">
6393 28th April 2010
6394 </div>
6395 <div class="body">
6396 <p>For some years now, I have wondered how we should handle laptops in
6397 Debian Edu. The Debian Edu infrastructure is mostly designed to
6398 handle stationary computers, and less suited for computers that come
6399 and go.</p>
6400
6401 <p>Now I finally believe I have an sensible idea on how to adjust
6402 Debian Edu for laptops, by introducing a new profile for them, for
6403 example called Roaming Workstations. Here are my thought on this.
6404 The setup would consist of the following:</p>
6405
6406 <ul>
6407
6408 <li>During installation, the user name of the owner / primary user of
6409 the laptop is requested and a local home directory is set up for
6410 the user, with uid and gid information fetched from the LDAP
6411 server. This allow the user to work also when offline. The
6412 central home directory can be available in a subdirectory on
6413 request, for example mounted via CIFS. It could be mounted
6414 automatically when a user log in while on the Debian Edu network,
6415 and unmounted when the machine is taken away (network down,
6416 hibernate, etc), it can be set up to do automatic mounting on
6417 request (using autofs), or perhaps some GUI button on the desktop
6418 can be used to access it when needed. Perhaps it is enough to use
6419 the fish protocol in KDE?</li>
6420
6421 <li>Password checking is set up to use LDAP or Kerberos
6422 authentication when the machine is on the Debian Edu network, and
6423 to cache the password for offline checking when the machine unable
6424 to reach the LDAP or Kerberos server. This can be done using
6425 <a href="http://www.padl.com/OSS/pam_ccreds.html">libpam-ccreds</a>
6426 or the Fedora developed
6427 <a href="https://fedoraproject.org/wiki/Features/SSSD">System
6428 Security Services Daemon</a> packages.</li>
6429
6430 <li>File synchronisation with the central home directory is set up
6431 using a shared directory in both the local and the central home
6432 directory, using unison.</li>
6433
6434 <li>Printing should be set up to print to all printers broadcasting
6435 their existence on the local network, and should then work out of
6436 the box with CUPS. For sites needing accurate printer quotas, some
6437 system with Kerberos authentication or printing via ssh could be
6438 implemented.</li>
6439
6440 <li>For users that should have local root access to their laptop,
6441 sudo should be used to allow this to the local user.</li>
6442
6443 <li>It would be nice if user and group information from LDAP is
6444 cached on the client, but given that there are entries for the
6445 local user and primary group in /etc/, it should not be needed.</li>
6446
6447 </ul>
6448
6449 <p>I believe all the pieces to implement this are in Debian/testing at
6450 the moment. If we work quickly, we should be able to get this ready
6451 in time for the Squeeze release to freeze. Some of the pieces need
6452 tweaking, like libpam-ccreds should get support for pam-auth-update
6453 (<a href="http://bugs.debian.org/566718">#566718</a>) and nslcd (or
6454 perhaps debian-edu-config) should get some integration code to stop
6455 its daemon when the LDAP server is unavailable to avoid long timeouts
6456 when disconnected from the net. If we get Kerberos enabled, we need
6457 to make sure we avoid long timeouts there too.</p>
6458
6459 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
6460 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
6461
6462 </div>
6463 <div class="tags">
6464
6465
6466 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6467
6468
6469 </div>
6470 </div>
6471 <div class="padding"></div>
6472
6473 <div class="entry">
6474 <div class="title">
6475 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Great_book___Content__Selected_Essays_on_Technology__Creativity__Copyright__and_the_Future_of_the_Future_.html">Great book: "Content: Selected Essays on Technology, Creativity, Copyright, and the Future of the Future"</a>
6476 </div>
6477 <div class="date">
6478 19th April 2010
6479 </div>
6480 <div class="body">
6481 <p>The last few weeks i have had the pleasure of reading a
6482 thought-provoking collection of essays by Cory Doctorow, on topics
6483 touching copyright, virtual worlds, the future of man when the
6484 conscience mind can be duplicated into a computer and many more. The
6485 book titled "Content: Selected Essays on Technology, Creativity,
6486 Copyright, and the Future of the Future" is available with few
6487 restrictions on the web, for example from
6488 <a href="http://craphound.com/content/">his own site</a>. I read the
6489 epub-version from
6490 <a href="http://www.feedbooks.com/book/2883">feedbooks</a> using
6491 <a href="http://www.fbreader.org/">fbreader</a> and my N810. I
6492 strongly recommend this book.</p>
6493
6494 </div>
6495 <div class="tags">
6496
6497
6498 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
6499
6500
6501 </div>
6502 </div>
6503 <div class="padding"></div>
6504
6505 <div class="entry">
6506 <div class="title">
6507 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kerberos_for_Debian_Edu_Squeeze_.html">Kerberos for Debian Edu/Squeeze?</a>
6508 </div>
6509 <div class="date">
6510 14th April 2010
6511 </div>
6512 <div class="body">
6513 <p><a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20100413-kerberos/">Yesterdays
6514 NUUG presentation</a> about Kerberos was inspiring, and reminded me
6515 about the need to start using Kerberos in Skolelinux. Setting up a
6516 Kerberos server seem to be straight forward, and if we get this in
6517 place a long time before the Squeeze version of Debian freezes, we
6518 have a chance to migrate Skolelinux away from NFSv3 for the home
6519 directories, and over to an architecture where the infrastructure do
6520 not have to trust IP addresses and machines, and instead can trust
6521 users and cryptographic keys instead.</p>
6522
6523 <p>A challenge will be integration and administration. Is there a
6524 Kerberos implementation for Debian where one can control the
6525 administration access in Kerberos using LDAP groups? With it, the
6526 school administration will have to maintain access control using flat
6527 files on the main server, which give a huge potential for errors.</p>
6528
6529 <p>A related question I would like to know is how well Kerberos and
6530 pam-ccreds (offline password check) work together. Anyone know?</p>
6531
6532 <p>Next step will be to use Kerberos for access control in Lwat and
6533 Nagios. I have no idea how much work that will be to implement. We
6534 would also need to document how to integrate with Windows AD, as such
6535 shared network will require two Kerberos realms that need to cooperate
6536 to work properly.</p>
6537
6538 <p>I believe a good start would be to start using Kerberos on the
6539 skolelinux.no machines, and this way get ourselves experience with
6540 configuration and integration. A natural starting point would be
6541 setting up ldap.skolelinux.no as the Kerberos server, and migrate the
6542 rest of the machines from PAM via LDAP to PAM via Kerberos one at the
6543 time.</p>
6544
6545 <p>If you would like to contribute to get this working in Skolelinux,
6546 I recommend you to see the video recording from yesterdays NUUG
6547 presentation, and start using Kerberos at home. The video show show
6548 up in a few days.</p>
6549
6550 </div>
6551 <div class="tags">
6552
6553
6554 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6555
6556
6557 </div>
6558 </div>
6559 <div class="padding"></div>
6560
6561 <div class="entry">
6562 <div class="title">
6563 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html">After 6 years of waiting, the Xreset.d feature is implemented</a>
6564 </div>
6565 <div class="date">
6566 6th March 2010
6567 </div>
6568 <div class="body">
6569 <p>6 years ago, as part of the Debian Edu development I am involved
6570 in, I asked for a hook in the kdm and gdm setup to run scripts as root
6571 when the user log out. A bug was submitted against the xfree86-common
6572 package in 2004 (<a href="http://bugs.debian.org/230422">#230422</a>),
6573 and revisited every time Debian Edu was working on a new release.
6574 Today, this finally paid off.</p>
6575
6576 <p>The framework for this feature was today commited to the git
6577 repositry for the xorg package, and the git repository for xdm has
6578 been updated to use this framework. Next on my agenda is to make sure
6579 kdm and gdm also add code to use this framework.</p>
6580
6581 <p>In Debian Edu, we want to ability to run commands as root when the
6582 user log out, to get rid of runaway processes and do general cleanup
6583 after a user. With this framework in place, we finally can do that in
6584 a generic way that work with all display managers using this
6585 framework. My goal is to get all display managers in Debian use it,
6586 similar to how they use the Xsession.d framework today.<p>
6587
6588 </div>
6589 <div class="tags">
6590
6591
6592 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6593
6594
6595 </div>
6596 </div>
6597 <div class="padding"></div>
6598
6599 <div class="entry">
6600 <div class="title">
6601 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</a>
6602 </div>
6603 <div class="date">
6604 3rd March 2010
6605 </div>
6606 <div class="body">
6607 <p>Den norske bokbransjen har
6608 <a href="http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
6609 digitale bøker må få mva-fritak</a> slik papirbøker har det, og
6610 <a href="http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
6611 har sagt nei</a>. Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
6612 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
6613 eller nei.
6614 <a href="http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
6615 medlemmer</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
6616 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
6617 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
6618 gjerne gjøre for min del.</p>
6619
6620 <p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
6621 kunnskapsspredning. Digitale bøker uten digitale
6622 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
6623 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
6624 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
6625 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
6626 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.</p>
6627
6628 <p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
6629 DRM-belastede digitale bøker. Vet ikke helt hva jeg ville være villig
6630 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
6631 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
6632 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
6633 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra <a href="http://www.archive.org/">The
6634 Internet Archive</a>. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
6635 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
6636 <a href="http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
6637 der</a> for å se hva de har.
6638
6639 </div>
6640 <div class="tags">
6641
6642
6643 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
6644
6645
6646 </div>
6647 </div>
6648 <div class="padding"></div>
6649
6650 <div class="entry">
6651 <div class="title">
6652 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html">Debian Edu / Skolelinux based on Lenny released, work continues</a>
6653 </div>
6654 <div class="date">
6655 11th February 2010
6656 </div>
6657 <div class="body">
6658 <p>On Tuesday, the Debian/Lenny based version of
6659 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> was finally
6660 shipped. This was a major leap forward for the project, and I am very
6661 pleased that we finally got the release wrapped up. Work on the first
6662 point release starts imediately, as we plan to get that one out a
6663 month after the major release, to include all fixes for bugs we found
6664 and fixed too late in the release process to include last Tuesday.</p>
6665
6666 <p>Perhaps it even is time for some partying?</p>
6667
6668 <p>After this first point release, my plan is to focus again on the
6669 next major release, based on Squeeze. We will try to get as many of
6670 the fixes we need into the official Debian packages before the freeze,
6671 and have just a few weeks or months to make it happen.</p>
6672
6673 </div>
6674 <div class="tags">
6675
6676
6677 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6678
6679
6680 </div>
6681 </div>
6682 <div class="padding"></div>
6683
6684 <div class="entry">
6685 <div class="title">
6686 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
6687 </div>
6688 <div class="date">
6689 29th January 2010
6690 </div>
6691 <div class="body">
6692 <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
6693 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
6694 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
6695 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
6696
6697 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
6698 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
6699 til artikkelen og
6700 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
6701 annen artikkel</a> i samme nett-avis. Liker spesielt godt denne:</p>
6702
6703 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
6704 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
6705 platforme.</blockquote></p>
6706
6707 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
6708
6709 </div>
6710 <div class="tags">
6711
6712
6713 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6714
6715
6716 </div>
6717 </div>
6718 <div class="padding"></div>
6719
6720 <div class="entry">
6721 <div class="title">
6722 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html">Automatic Munin and Nagios configuration</a>
6723 </div>
6724 <div class="date">
6725 27th January 2010
6726 </div>
6727 <div class="body">
6728 <p>One of the new features in the next Debian/Lenny based release of
6729 Debian Edu/Skolelinux, which is scheduled for release in the next few
6730 days, is automatic configuration of the service monitoring system
6731 Nagios. The previous release had automatic configuration of trend
6732 analysis using Munin, and this Lenny based release take that a step
6733 further.</p>
6734
6735 <p>When installing a Debian Edu Main-server, it is automatically
6736 configured as a Munin and Nagios server. In addition, it is
6737 configured to be a server for the
6738 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/SiteSummary">SiteSummary
6739 system</a> I have written for use in Debian Edu. The SiteSummary
6740 system is inspired by a system used by the University of Oslo where I
6741 work. In short, the system provide a centralised collector of
6742 information about the computers on the network, and a client on each
6743 computer submitting information to this collector. This allow for
6744 automatic information on which packages are installed on each machine,
6745 which kernel the machines are using, what kind of configuration the
6746 packages got etc. This also allow us to automatically generate Munin
6747 and Nagios configuration.</p>
6748
6749 <p>All computers reporting to the sitesummary collector with the
6750 munin-node package installed is automatically enabled as a Munin
6751 client and graphs from the statistics collected from that machine show
6752 up automatically on http://www/munin/ on the Main-server.</p>
6753
6754 <p>All non-laptop computers reporting to the sitesummary collector are
6755 automatically monitored for network presence (ping and any network
6756 services detected). In addition, all computers (also laptops) with
6757 the nagios-nrpe-server package installed and configured the way
6758 sitesummary would configure it, are monitored for full disks, software
6759 raid status, swap free and other checks that need to run locally on
6760 the machine.</p>
6761
6762 <p>The result is that the administrator on a school using Debian Edu
6763 based on Lenny will be able to check the health of his installation
6764 with one look at the Nagios settings, without having to spend any time
6765 keeping the Nagios configuration up-to-date.</p>
6766
6767 <p>The only configuration one need to do to get Nagios up and running
6768 is to set the password used to get access via HTTP. The system
6769 administrator need to run "<tt>htpasswd /etc/nagios3/htpasswd.users
6770 nagiosadmin</tt>" to create a nagiosadmin user and set a password for
6771 it to be able to log into the Nagios web pages. After that,
6772 everything is taken care of.</p>
6773
6774 </div>
6775 <div class="tags">
6776
6777
6778 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary</a>.
6779
6780
6781 </div>
6782 </div>
6783 <div class="padding"></div>
6784
6785 <div class="entry">
6786 <div class="title">
6787 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</a>
6788 </div>
6789 <div class="date">
6790 30th December 2009
6791 </div>
6792 <div class="body">
6793 <p>Via Slashdot fant jeg en
6794 <a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
6795 kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går. Den
6796 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
6797 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
6798 sikrere. Anbefales på det varmeste.</p>
6799
6800 <p>Oppdatering: Kom over
6801 <a href="http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
6802 en kommentar</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
6803 på flyplassene.</p>
6804
6805 </div>
6806 <div class="tags">
6807
6808
6809 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
6810
6811
6812 </div>
6813 </div>
6814 <div class="padding"></div>
6815
6816 <div class="entry">
6817 <div class="title">
6818 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet</a>
6819 </div>
6820 <div class="date">
6821 17th December 2009
6822 </div>
6823 <div class="body">
6824 <p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
6825 av en avgjørelse på årsmøtet i
6826 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium
6827 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
6828 initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
6829 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
6830 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
6831 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag. Jeg var tilstede på
6832 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde. På vårparten
6833 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
6834 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
6835 Internet. Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
6836 til å arrangere
6837 <a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
6838 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>. Blant de som sto bak
6839 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
6840 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
6841 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
6842 deltok. Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
6843 initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
6844 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
6845 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
6846 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer. Flere var
6847 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen. Han
6848 <a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
6849 sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
6850 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
6851 Resten er historie. :)</p>
6852
6853 </div>
6854 <div class="tags">
6855
6856
6857 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6858
6859
6860 </div>
6861 </div>
6862 <div class="padding"></div>
6863
6864 <div class="entry">
6865 <div class="title">
6866 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV</a>
6867 </div>
6868 <div class="date">
6869 8th December 2009
6870 </div>
6871 <div class="body">
6872 <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
6873 TV. Foredraget om
6874 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
6875 Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
6876 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
6877 teksting av video skulle gjøres.</p>
6878
6879 <p>NUUG har vært involvert i
6880 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å
6881 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
6882 er en sped start på det vi har planlagt.</p>
6883
6884 <p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
6885 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
6886 ta inn sendingen. Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
6887 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
6888 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p>
6889
6890 </div>
6891 <div class="tags">
6892
6893
6894 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
6895
6896
6897 </div>
6898 </div>
6899 <div class="padding"></div>
6900
6901 <div class="entry">
6902 <div class="title">
6903 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante</a>
6904 </div>
6905 <div class="date">
6906 12th November 2009
6907 </div>
6908 <div class="body">
6909 <p>Dagens
6910 <a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a>
6911 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
6912 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
6913 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
6914 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
6915 interesse.</p>
6916
6917 <p>I går publiserte Ivan Sanchez
6918 <a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a>
6919 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
6920 eller kartdata er fritt tilgjengelige på. Testen er enkel, og sier
6921 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
6922 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
6923 toppen, som en gave. Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
6924 jeg kan se denne testen fullstendig. En kan slik jeg leser vilkårene
6925 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
6926 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p>
6927
6928 <p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
6929 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
6930 og begresninger. Det blir dermed helt uinteressant for meg. Jeg vil
6931 nok fortsette å bruke data fra
6932 <a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg
6933 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
6934 underliggende dataene som jeg ønsker.</p>
6935
6936 <p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
6937 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a>
6938 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene. Denne nye karttjenesten
6939 er ubrukelig til dette.</p>
6940
6941 <p>Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
6942 <a href="http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/">denne
6943 nye i stedet</a>.</p>
6944
6945 </div>
6946 <div class="tags">
6947
6948
6949 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
6950
6951
6952 </div>
6953 </div>
6954 <div class="padding"></div>
6955
6956 <div class="entry">
6957 <div class="title">
6958 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</a>
6959 </div>
6960 <div class="date">
6961 6th November 2009
6962 </div>
6963 <div class="body">
6964 <p>Det er svært gledelig å se at
6965 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
6966 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av
6967 opphavsrettsmafiaen. TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
6968 er rettsløse". De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
6969 behandlet, som har
6970 <a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
6971 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i
6972 Polen.</p>
6973
6974 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
6975 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
6976 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet. Telenor lager
6977 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
6978 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
6979 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten. Det bør de gjøre uten å
6980 tvinges til å være overvåkningsinstans. Og Pirate Bay lager en
6981 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
6982 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det. Hvis
6983 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
6984 publiserer, ikke noen andre.</p>
6985
6986 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
6987 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p>
6988
6989 </div>
6990 <div class="tags">
6991
6992
6993 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
6994
6995
6996 </div>
6997 </div>
6998 <div class="padding"></div>
6999
7000 <div class="entry">
7001 <div class="title">
7002 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag</a>
7003 </div>
7004 <div class="date">
7005 10th October 2009
7006 </div>
7007 <div class="body">
7008 <p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
7009 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
7010 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
7011 Pirate Bay er i tråd med norsk rett. Det blir interessant å se
7012 resultatet fra den rettsaken.</p>
7013
7014 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
7015 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
7016 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
7017 sensur". Jeg tok en titt på
7018 <a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
7019 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
7020 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
7021 av The Pirate Bay. 5% av dette antallet er 94 235. Det kan dermed
7022 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
7023 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer. Jeg lurer på om han er
7024 korrekt sitert.</p>
7025
7026 <p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram. Er det seriøs og
7027 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
7028 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
7029 musikkbransjenes egne tall? De har
7030 <a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
7031 demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
7032 bruk av musikk.</p>
7033
7034 </div>
7035 <div class="tags">
7036
7037
7038 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
7039
7040
7041 </div>
7042 </div>
7043 <div class="padding"></div>
7044
7045 <div class="entry">
7046 <div class="title">
7047 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</a>
7048 </div>
7049 <div class="date">
7050 23rd September 2009
7051 </div>
7052 <div class="body">
7053 <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
7054 <a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
7055 hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
7056 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
7057 på papirbøker. I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
7058 en
7059 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
7060 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
7061 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
7062 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
7063 imot intensjonene bak mva-fritaket. Bøker uten DRM derimot bør ha
7064 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
7065 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
7066 papirbøker.</p>
7067
7068 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
7069 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
7070 DRM må anses som et kjøp.</p>
7071
7072 </div>
7073 <div class="tags">
7074
7075
7076 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
7077
7078
7079 </div>
7080 </div>
7081 <div class="padding"></div>
7082
7083 <div class="entry">
7084 <div class="title">
7085 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</a>
7086 </div>
7087 <div class="date">
7088 23rd August 2009
7089 </div>
7090 <div class="body">
7091 <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
7092 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
7093 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
7094 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
7095 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
7096
7097 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
7098 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
7099 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
7100 Internet. Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
7101
7102 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
7103 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
7104 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
7105 oppdaterte sjøkart. Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
7106 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
7107 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene. Papirkartene var dog
7108 oppdaterte. Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
7109 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
7110
7111 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
7112 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
7113 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
7114 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
7115 eller sjøkart i det hele tatt. Resultatet av dette vil være økt
7116 sikkerhet på sjøen. En undersøkelse gjennomført av Opinion for
7117 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
7118 ikke har sjøkart i båten.</p>
7119
7120 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
7121 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
7122 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
7123 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
7124 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg. Hvis det ikke er
7125 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
7126 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
7127
7128 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
7129 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
7130 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart. Det bør være
7131 viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
7132 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
7133
7134 <p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
7135 fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
7136 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
7137
7138 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
7139 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
7140 <a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>. Datagrunnlaget er
7141 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen. Det
7142 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
7143 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
7144
7145 </div>
7146 <div class="tags">
7147
7148
7149 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
7150
7151
7152 </div>
7153 </div>
7154 <div class="padding"></div>
7155
7156 <div class="entry">
7157 <div class="title">
7158 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html">Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)</a>
7159 </div>
7160 <div class="date">
7161 12th August 2009
7162 </div>
7163 <div class="body">
7164 <p>Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
7165 and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
7166 OOXML), to get an idea of their relative usage. I searched using
7167 'filetype:odt' and equvalent terms, and got these results:</P>
7168
7169 <table>
7170 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
7171 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:282000</td> <td>docx:308000</td></tr>
7172 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:75600</td> <td>pptx:183000</td></tr>
7173 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500 </td> <td>xlsx:145000</td></tr>
7174 </table>
7175
7176 <p>Next, I added a 'site:no' limit to get the numbers for Norway, and
7177 got these numbers:</p>
7178
7179 <table>
7180 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
7181 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480 </td> <td>docx:4460</td></tr>
7182 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:299 </td> <td>pptx:741</td></tr>
7183 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:187 </td> <td>xlsx:372</td></tr>
7184 </table>
7185
7186 <p>I wonder how these numbers change over time.</p>
7187
7188 <p>I am aware of Google returning different results and numbers based
7189 on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
7190 they are conduced in another country. Because of this, I did the same
7191 search from a machine in California, USA, a few minutes after the
7192 search done from a machine here in Norway.</p>
7193
7194
7195 <table>
7196 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
7197 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:129000</td> <td>docx:308000</td></tr>
7198 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:44200</td> <td>pptx:93900</td></tr>
7199 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500 </td> <td>xlsx:82400</td></tr>
7200 </table>
7201
7202 <p>And with 'site:no':
7203
7204 <table>
7205 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
7206 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480</td> <td>docx:3410</td></tr>
7207 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:175</td> <td>pptx:604</td></tr>
7208 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:186 </td> <td>xlsx:296</td></tr>
7209 </table>
7210
7211 <p>Interesting difference, not sure what to conclude from these
7212 numbers.</p>
7213
7214 </div>
7215 <div class="tags">
7216
7217
7218 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
7219
7220
7221 </div>
7222 </div>
7223 <div class="padding"></div>
7224
7225 <div class="entry">
7226 <div class="title">
7227 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html">ISO still hope to fix OOXML</a>
7228 </div>
7229 <div class="date">
7230 8th August 2009
7231 </div>
7232 <div class="body">
7233 <p>According to <a
7234 href="http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html">a
7235 blog post from Torsten Werner</a>, the current defect report for ISO
7236 29500 (ISO OOXML) is 809 pages. His interesting point is that the
7237 defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification.
7238 Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
7239 can be fixed in ISO. Personally, I believe it is broken beyon repair,
7240 and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
7241 close to solving the problems. I was part of the Norwegian committee
7242 involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
7243 Standard Norway and ISO in how they handled it.</p>
7244
7245 <p>These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
7246 with the future ahead of it. We are working in NUUG to organise a ODF
7247 seminar this autumn.</p>
7248
7249 </div>
7250 <div class="tags">
7251
7252
7253 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
7254
7255
7256 </div>
7257 </div>
7258 <div class="padding"></div>
7259
7260 <div class="entry">
7261 <div class="title">
7262 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html">Debian has switched to dependency based boot sequencing</a>
7263 </div>
7264 <div class="date">
7265 27th July 2009
7266 </div>
7267 <div class="body">
7268 <p>Since this evening, with the upload of sysvinit version 2.87dsf-2,
7269 and the upload of insserv version 1.12.0-10 yesterday, Debian unstable
7270 have been migrated to using dependency based boot sequencing. This
7271 conclude work me and others have been doing for the last three days.
7272 It feels great to see this finally part of the default Debian
7273 installation. Now we just need to weed out the last few problems that
7274 are bound to show up, to get everything ready for Squeeze.</p>
7275
7276 <p>The next step is migrating /sbin/init from sysvinit to upstart, and
7277 fixing the more fundamental problem of handing the event based
7278 non-predictable kernel in the early boot.</p>
7279
7280 </div>
7281 <div class="tags">
7282
7283
7284 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7285
7286
7287 </div>
7288 </div>
7289 <div class="padding"></div>
7290
7291 <div class="entry">
7292 <div class="title">
7293 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Taking_over_sysvinit_development.html">Taking over sysvinit development</a>
7294 </div>
7295 <div class="date">
7296 22nd July 2009
7297 </div>
7298 <div class="body">
7299 <p>After several years of frustration with the lack of activity from
7300 the existing sysvinit upstream developer, I decided a few weeks ago to
7301 take over the package and become the new upstream. The number of
7302 patches to track for the Debian package was becoming a burden, and the
7303 lack of synchronization between the distribution made it hard to keep
7304 the package up to date.</p>
7305
7306 <p>On the new sysvinit team is the SuSe maintainer Dr. Werner Fink,
7307 and my Debian co-maintainer Kel Modderman. About 10 days ago, I made
7308 a new upstream tarball with version number 2.87dsf (for Debian, SuSe
7309 and Fedora), based on the patches currently in use in these
7310 distributions. We Debian maintainers plan to move to this tarball as
7311 the new upstream as soon as we find time to do the merge. Since the
7312 new tarball was created, we agreed with Werner at SuSe to make a new
7313 upstream project at <a href="http://savannah.nongnu.org/">Savannah</a>, and continue
7314 development there. The project is registered and currently waiting
7315 for approval by the Savannah administrators, and as soon as it is
7316 approved, we will import the old versions from svn and continue
7317 working on the future release.</p>
7318
7319 <p>It is a bit ironic that this is done now, when some of the involved
7320 distributions are moving to upstart as a syvinit replacement.</p>
7321
7322 </div>
7323 <div class="tags">
7324
7325
7326 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7327
7328
7329 </div>
7330 </div>
7331 <div class="padding"></div>
7332
7333 <div class="entry">
7334 <div class="title">
7335 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
7336 </div>
7337 <div class="date">
7338 9th July 2009
7339 </div>
7340 <div class="body">
7341 <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
7342 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
7343 for regjeringen da de tok sin avgjørelse. De er nå lagt ut på NUUGs
7344 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
7345 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
7346 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
7347 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
7348 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
7349 UTKAST</a>".</p>
7350
7351 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
7352 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den. Det første er at
7353 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
7354 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
7355 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge. Det andre er at
7356 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
7357 standard innenfor hvert område. Det siste er at påstander i
7358 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
7359 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
7360 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
7361
7362 </div>
7363 <div class="tags">
7364
7365
7366 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
7367
7368
7369 </div>
7370 </div>
7371 <div class="padding"></div>
7372
7373 <div class="entry">
7374 <div class="title">
7375 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
7376 </div>
7377 <div class="date">
7378 6th July 2009
7379 </div>
7380 <div class="body">
7381 <p>Jeg ble glad da regjeringen
7382 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
7383 versjon 2 av
7384 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
7385 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
7386 faktisk var vedtatt etter
7387 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
7388 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
7389 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
7390 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
7391 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
7392 royalty-betaling). Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
7393 for lyd. Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
7394 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
7395 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
7396 betaling for bruk var nødvendig. Når det nå er gjort valgfritt for
7397 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
7398 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
7399 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
7400 lyden.</p>
7401
7402 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
7403 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
7404 være uten royalty-betaling. Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
7405 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
7406 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen. NUUG advarte
7407 mot dette i
7408 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
7409 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
7410
7411 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <ahref="
7412 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
7413 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
7414 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
7415
7416 </div>
7417 <div class="tags">
7418
7419
7420 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
7421
7422
7423 </div>
7424 </div>
7425 <div class="padding"></div>
7426
7427 <div class="entry">
7428 <div class="title">
7429 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
7430 </div>
7431 <div class="date">
7432 17th June 2009
7433 </div>
7434 <div class="body">
7435 <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
7436 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
7437 gjelder valgfusk. En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
7438 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
7439 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på. I USA er det
7440 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
7441 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
7442 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
7443 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
7444 kontrolltelle stemmer. Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
7445 i noen områder. Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
7446 stemmene har vært oppbevart.</p>
7447
7448 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
7449 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
7450 kontrolltelle. Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
7451 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
7452 kommer anklager om juks med stemmene. Systemet har flere kjente
7453 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
7454 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
7455 innført.</p>
7456
7457 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
7458 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
7459 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
7460 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
7461 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
7462 Hemmelige valg står for fall. Mon tro hva stemmesedlenne hadde
7463 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
7464
7465 </div>
7466 <div class="tags">
7467
7468
7469 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
7470
7471
7472 </div>
7473 </div>
7474 <div class="padding"></div>
7475
7476 <div class="entry">
7477 <div class="title">
7478 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
7479 </div>
7480 <div class="date">
7481 19th May 2009
7482 </div>
7483 <div class="body">
7484 <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
7485 fordeler når mange står sammen. Jo flere som står sammen, jo
7486 bedre. Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
7487 uttalelsene som er kommet inn til
7488 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
7489 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>. Blant
7490 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
7491 innenfor samme område. Det blir som å si at det er fint om Norge
7492 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
7493 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
7494 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
7495 standard som er best. De fleste forstår heldigvis at dette ikke
7496 bidrar positivt.</p>
7497
7498 </div>
7499 <div class="tags">
7500
7501
7502 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
7503
7504
7505 </div>
7506 </div>
7507 <div class="padding"></div>
7508
7509 <div class="entry">
7510 <div class="title">
7511 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
7512 </div>
7513 <div class="date">
7514 17th May 2009
7515 </div>
7516 <div class="body">
7517 <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
7518 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
7519 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
7520 ulike land rundt om i verden. Resultatene er tendensiøse. For noen
7521 dager siden kom
7522 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
7523 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
7524 dagene. Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
7525 <a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
7526 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
7527
7528 <blockquote>
7529 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
7530 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
7531 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
7532 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
7533 </blockquote>
7534
7535 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge? To andre kommentarer er <a
7536 href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
7537 piracy figures need a shot of reality</a> og <a
7538 href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
7539 Copyright Treaty Work?</a></p>
7540
7541 <p>Fant lenkene via <a
7542 href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
7543 på Slashdot</a>.</p>
7544
7545 </div>
7546 <div class="tags">
7547
7548
7549 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7550
7551
7552 </div>
7553 </div>
7554 <div class="padding"></div>
7555
7556 <div class="entry">
7557 <div class="title">
7558 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a>
7559 </div>
7560 <div class="date">
7561 16th May 2009
7562 </div>
7563 <div class="body">
7564 <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
7565 og
7566 <a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
7567 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
7568 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo. Det er
7569 bra. Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
7570 hvordan trafikkselskapet holder på. Jeg forventer og forlanger å
7571 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
7572 alvorlig galt. Den massive registreringen av hvor og når
7573 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
7574 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
7575 Osloområdet.</p>
7576
7577 </div>
7578 <div class="tags">
7579
7580
7581 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
7582
7583
7584 </div>
7585 </div>
7586 <div class="padding"></div>
7587
7588 <div class="entry">
7589 <div class="title">
7590 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a>
7591 </div>
7592 <div class="date">
7593 10th May 2009
7594 </div>
7595 <div class="body">
7596 <p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
7597 href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
7598 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing. Fikk se et lite sjakktårn
7599 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
7600 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
7601 fyllmassen). Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
7602 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
7603 som eksperimenterer med utskrift av hus. De to siste har jeg ikke
7604 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
7605 stemmer. Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
7606 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
7607 skrivere. I dag ble jeg tipset om en løsning som
7608 <a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
7609 skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning. Mon
7610 tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
7611
7612 <p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
7613 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
7614 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg. Men de
7615 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
7616 forregnet seg. 3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
7617 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
7618 tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
7619 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
7620 dings. Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn. Hvis det skal
7621 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
7622 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
7623 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk. Hvis
7624 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
7625 et suverent alternativ. 3D-skriving er i så måte løsning for
7626 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
7627 halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
7628 massemarkedet.</p>
7629
7630 </div>
7631 <div class="tags">
7632
7633
7634 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7635
7636
7637 </div>
7638 </div>
7639 <div class="padding"></div>
7640
7641 <div class="entry">
7642 <div class="title">
7643 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a>
7644 </div>
7645 <div class="date">
7646 9th May 2009
7647 </div>
7648 <div class="body">
7649 <ul>
7650
7651 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
7652 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
7653 offentligheten.</li>
7654
7655 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
7656 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
7657
7658 <li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
7659 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
7660 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
7661
7662 <li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
7663 Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
7664 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
7665
7666 </ul>
7667
7668 </div>
7669 <div class="tags">
7670
7671
7672 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7673
7674
7675 </div>
7676 </div>
7677 <div class="padding"></div>
7678
7679 <div class="entry">
7680 <div class="title">
7681 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a>
7682 </div>
7683 <div class="date">
7684 7th May 2009
7685 </div>
7686 <div class="body">
7687 <p>Kom over
7688 <a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
7689 tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet. Fikk meg til
7690 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
7691 jobber til daglig. En rask opptelling forteller meg at vi har 490
7692 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
7693 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere. Med den
7694 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
7695
7696 </div>
7697 <div class="tags">
7698
7699
7700 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7701
7702
7703 </div>
7704 </div>
7705 <div class="padding"></div>
7706
7707 <div class="entry">
7708 <div class="title">
7709 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a>
7710 </div>
7711 <div class="date">
7712 2nd May 2009
7713 </div>
7714 <div class="body">
7715 <p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
7716 IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
7717 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
7718 personopplysninger og alt annet det innebærer. Det er ingen tvil om
7719 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
7720 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
7721 bærbare. Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
7722 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
7723 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
7724 foreningsarbeide. Kryptering av diskene gjør at det er lite
7725 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
7726 av dem. Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
7727 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
7728 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
7729 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker. Jeg har LVM på toppen
7730 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
7731 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare. Kostnaden når
7732 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
7733 betydelige. En bør dog passe på passordet. Hvis det går tapt, må
7734 maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
7735
7736 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
7737 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
7738 krypteringsnøklene. Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
7739 er for min del høyere enn gevinsten. Jeg tror oddsene for at
7740 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
7741 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
7742 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
7743 betydelige.</p>
7744
7745 </div>
7746 <div class="tags">
7747
7748
7749 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
7750
7751
7752 </div>
7753 </div>
7754 <div class="padding"></div>
7755
7756 <div class="entry">
7757 <div class="title">
7758 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html">No patch is not better than a useless patch</a>
7759 </div>
7760 <div class="date">
7761 28th April 2009
7762 </div>
7763 <div class="body">
7764 <p>Julien Blache
7765 <a href="http://blog.technologeek.org/2009/04/12/214">claim that no
7766 patch is better than a useless patch</a>. I completely disagree, as a
7767 patch allow one to discuss a concrete and proposed solution, and also
7768 prove that the issue at hand is important enough for someone to spent
7769 time on fixing it. No patch do not provide any of these positive
7770 properties.</p>
7771
7772 </div>
7773 <div class="tags">
7774
7775
7776 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7777
7778
7779 </div>
7780 </div>
7781 <div class="padding"></div>
7782
7783 <div class="entry">
7784 <div class="title">
7785 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</a>
7786 </div>
7787 <div class="date">
7788 26th April 2009
7789 </div>
7790 <div class="body">
7791 <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
7792 <a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
7793 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
7794 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
7795 bruksbegresninger. Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
7796 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
7797 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den. Mon tro hvor
7798 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
7799 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
7800 rettighetshavers monopol. Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
7801 urimelig. Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
7802 mulighet for forlengelse med 7 år. Nå er den 95 år der, og en stor
7803 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i. Har ikke lykkes
7804 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
7805 I dag er den 70 år.</p>
7806
7807 <p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
7808 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
7809 uten musikk med bruksbegresninger.</p>
7810
7811 </div>
7812 <div class="tags">
7813
7814
7815 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
7816
7817
7818 </div>
7819 </div>
7820 <div class="padding"></div>
7821
7822 <div class="entry">
7823 <div class="title">
7824 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?</a>
7825 </div>
7826 <div class="date">
7827 24th April 2009
7828 </div>
7829 <div class="body">
7830 <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
7831 synkende. Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
7832 økonomien som vi ser verden over. Det fikk meg dog til å tenke på en
7833 ting fra noen år tilbake.</p>
7834
7835 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
7836 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
7837 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
7838 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
7839 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
7840 Island</a>. Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
7841 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
7842 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
7843 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
7844 Norge AS</a> og
7845 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
7846 A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
7847
7848 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
7849 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
7850 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited". Jeg har ikke klart
7851 å finne mer informasjon om noen av disse. Mon tro om noen av dem
7852 sender pengene til Cayman Island? Finner det jeg tror er
7853 <a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
7854 om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
7855
7856 </div>
7857 <div class="tags">
7858
7859
7860 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7861
7862
7863 </div>
7864 </div>
7865 <div class="padding"></div>
7866
7867 <div class="entry">
7868 <div class="title">
7869 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
7870 </div>
7871 <div class="date">
7872 23rd April 2009
7873 </div>
7874 <div class="body">
7875 <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
7876 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
7877 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
7878 urimelig ekstrakostnad. Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
7879 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
7880 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
7881
7882 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
7883 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
7884 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning. Personlig
7885 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
7886 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
7887 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette. Mine innkjøp og
7888 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
7889 mellom min bank og mine leverandører. Kun hvis jeg ønsker å betale
7890 fakturaen skal banken involveres. En faktura bør jo inn i
7891 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der. Når
7892 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
7893 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
7894 som kunde.</p>
7895
7896 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
7897 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
7898 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
7899 eFaktura til kunder. Jeg ser vel helst at fakturering på
7900 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
7901 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
7902 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
7903
7904 </div>
7905 <div class="tags">
7906
7907
7908 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
7909
7910
7911 </div>
7912 </div>
7913 <div class="padding"></div>
7914
7915 <div class="entry">
7916 <div class="title">
7917 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</a>
7918 </div>
7919 <div class="date">
7920 23rd April 2009
7921 </div>
7922 <div class="body">
7923 <p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
7924 melder</a> at
7925 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
7926 og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
7927 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
7928 øre for hver side som legges ut. Utvalget er litt merkelig: 1790-,
7929 1890- og 1990-tallet. Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
7930 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
7931 beskyttet av opphavsretten. Jeg antar her at det er mer enn 90 år
7932 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
7933 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
7934 dem uten å bryte opphavsrettsloven. Bruk av slike verk har ikke
7935 Kopinor noe med å gjøre. Jeg håper jeg har misforstått.
7936 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
7937 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det
7938 fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p>
7939
7940 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
7941 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
7942 etter fragmenter i teksten. En risikerer dermed at de blir liggende
7943 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p>
7944
7945 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
7946 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
7947 fortløpende.</p>
7948
7949
7950 </div>
7951 <div class="tags">
7952
7953
7954 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
7955
7956
7957 </div>
7958 </div>
7959 <div class="padding"></div>
7960
7961 <div class="entry">
7962 <div class="title">
7963 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</a>
7964 </div>
7965 <div class="date">
7966 17th April 2009
7967 </div>
7968 <div class="body">
7969 <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
7970 <a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
7971 deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
7972 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling. Fikk ikke med meg hvem
7973 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
7974 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
7975 ulovlig. Intet er lengre fra sannheten. Fildeling er en nyttig
7976 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
7977 distribusjon av filer. Det er ingenting med denne fildelingen som
7978 gjør den ulovlig. Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
7979 teknologisk anvendelse. Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
7980 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt. Hvorvidt
7981 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
7982 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene. En
7983 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
7984 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p>
7985
7986 </div>
7987 <div class="tags">
7988
7989
7990 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
7991
7992
7993 </div>
7994 </div>
7995 <div class="padding"></div>
7996
7997 <div class="entry">
7998 <div class="title">
7999 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html">Reprap-bygging i påsken</a>
8000 </div>
8001 <div class="date">
8002 12th April 2009
8003 </div>
8004 <div class="body">
8005 <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
8006 til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske.
8007 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
8008 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
8009 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt. Det er
8010 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
8011 montering i tillegg). Må også lime Z-aksebandet. Har skaffet Loctite
8012 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
8013 dette formålet. I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
8014 noen ganger. Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt. Håper jeg
8015 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p>
8016
8017 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
8018 å jobbe meg rundt det. Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
8019 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
8020 alle Z-aksene på plass. Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
8021 plastdelene er 5mm brede. Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
8022 spor, noe som ikke passer spesielt godt. Jeg har løst dette ved å
8023 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
8024 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p>
8025
8026 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på. Mari har oppdaget at
8027 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
8028 hullene ikke får plass. Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
8029 litt plast for å løse dette problemet. Da vi begynte å se på
8030 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem. Det varmesikre
8031 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
8032 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
8033 <a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
8034 forumposting</a> viser at dette er et kjent problem. Det var ikke
8035 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk. Mange
8036 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank. Hadde funnet flere
8037 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
8038 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
8039 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
8040 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
8041 krever ikke utblanding i vann. Konsulterte,
8042 <a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre
8043 venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
8044 problem. De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel. Jeg
8045 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
8046 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter. Dro så innom
8047 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
8048 <a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og
8049 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
8050 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
8051 <a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a>
8052 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
8053 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
8054 til neste gang. En reprap-variant ved navn
8055 <a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a>
8056 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
8057 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p>
8058
8059 </div>
8060 <div class="tags">
8061
8062
8063 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
8064
8065
8066 </div>
8067 </div>
8068 <div class="padding"></div>
8069
8070 <div class="entry">
8071 <div class="title">
8072 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</a>
8073 </div>
8074 <div class="date">
8075 10th April 2009
8076 </div>
8077 <div class="body">
8078 <p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
8079 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
8080 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a>
8081 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer. Vinklingen i Dagbladet er
8082 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
8083 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
8084 <a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
8085 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>,
8086 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p>
8087
8088 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
8089 <a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
8090 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>. Mon tro om
8091 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
8092 rettet mot seg.</p>
8093
8094 </div>
8095 <div class="tags">
8096
8097
8098 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8099
8100
8101 </div>
8102 </div>
8103 <div class="padding"></div>
8104
8105 <div class="entry">
8106 <div class="title">
8107 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Recording_video_from_cron_using_VLC.html">Recording video from cron using VLC</a>
8108 </div>
8109 <div class="date">
8110 5th April 2009
8111 </div>
8112 <div class="body">
8113 <p>One think I have wanted to figure out for a along time is how to
8114 run vlc from cron to do recording of video streams on the net. The
8115 task is trivial with mplayer, but I do not really trust the security
8116 of mplayer (it crashes too often on strange input), and thus prefer
8117 vlc. I finally found a way to do it today. I spent an hour or so
8118 searching the web for recipes and reading the documentation. The
8119 hardest part was to get rid of the GUI window, but after finding the
8120 dummy interface, the command line finally presented itself:</p>
8121
8122 <blockquote><pre>URL=http://www.ping.uio.no/video/rms-oslo_2009.ogg
8123 SAVEFILE=rms.ogg
8124 DISPLAY= vlc -q $URL \
8125 --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \
8126 --intf=dummy</pre></blockquote>
8127
8128 <p>The command stream the URL and store it in the SAVEFILE by
8129 duplicating the output stream to "nodisplay" and the file, using the
8130 dummy interface. The dummy interface and the nodisplay output make
8131 sure no X interface is needed.</p>
8132
8133 <p>The cron job then need to start this job with the appropriate URL
8134 and file name to save, sleep for the duration wanted, and then kill
8135 the vlc process with SIGTERM. Here is a complete script
8136 <tt>vlc-record</tt> to use from <tt>at</tt> or <tt>cron</tt>:</p>
8137
8138 <blockquote><pre>#!/bin/sh
8139 set -e
8140 URL="$1"
8141 SAVEFILE="$2"
8142 DURATION="$3"
8143 DISPLAY= vlc -q "$URL" \
8144 --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \
8145 --intf=dummy < /dev/null > /dev/null 2>&1 &
8146 pid=$!
8147 sleep $DURATION
8148 kill $pid
8149 wait $pid</pre></blockquote>
8150
8151 </div>
8152 <div class="tags">
8153
8154
8155 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
8156
8157
8158 </div>
8159 </div>
8160 <div class="padding"></div>
8161
8162 <div class="entry">
8163 <div class="title">
8164 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html">Standardize on protocols and formats, not vendors and applications</a>
8165 </div>
8166 <div class="date">
8167 30th March 2009
8168 </div>
8169 <div class="body">
8170 <p>Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
8171 very good one to form a long lived computer infrastructure. It is the
8172 simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
8173 open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
8174 Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
8175 thus one want to make it easy to change application and vendor, while
8176 avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
8177 application.</p>
8178
8179 <p>This approach make it possible to replace the client applications
8180 independently of the server applications. One can even allow users to
8181 use several different applications as long as they handle the selected
8182 protocol and format. In the normal case, only one client application
8183 is recommended and users only get help if they choose to use this
8184 application, but those that want to deviate from the easy path are not
8185 blocked from doing so.</p>
8186
8187 <p>It also allow us to replace the server side without forcing the
8188 users to replace their applications, and thus allow us to select the
8189 best server implementation at any moment, when scale and resouce
8190 requirements change.</p>
8191
8192 <p>I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
8193 open formats, but I would never recommend standardizing on a single
8194 application that do not use open network protocol or open formats.</p>
8195
8196 </div>
8197 <div class="tags">
8198
8199
8200 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
8201
8202
8203 </div>
8204 </div>
8205 <div class="padding"></div>
8206
8207 <div class="entry">
8208 <div class="title">
8209 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html">Returning from Skolelinux developer gathering</a>
8210 </div>
8211 <div class="date">
8212 29th March 2009
8213 </div>
8214 <div class="body">
8215 <p>I'm sitting on the train going home from this weekends Debian
8216 Edu/Skolelinux development gathering. I got a bit done tuning the
8217 desktop, and looked into the dynamic service location protocol
8218 implementation avahi. It look like it could be useful for us. Almost
8219 30 people participated, and I believe it was a great environment to
8220 get to know the Skolelinux system. Walter Bender, involved in the
8221 development of the Sugar educational platform, presented his stuff and
8222 also helped me improve my OLPC installation. He also showed me that
8223 his Turtle Art application can be used in standalone mode, and we
8224 agreed that I would help getting it packaged for Debian. As a
8225 standalone application it would be great for Debian Edu. We also
8226 tried to get the video conferencing working with two OLPCs, but that
8227 proved to be too hard for us. The application seem to need more work
8228 before it is ready for me. I look forward to getting home and relax
8229 now. :)</p>
8230
8231 </div>
8232 <div class="tags">
8233
8234
8235 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8236
8237
8238 </div>
8239 </div>
8240 <div class="padding"></div>
8241
8242 <div class="entry">
8243 <div class="title">
8244 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html">Time for new LDAP schemas replacing RFC 2307?</a>
8245 </div>
8246 <div class="date">
8247 29th March 2009
8248 </div>
8249 <div class="body">
8250 <p>The state of standardized LDAP schemas on Linux is far from
8251 optimal. There is RFC 2307 documenting one way to store NIS maps in
8252 LDAP, and a modified version of this normally called RFC 2307bis, with
8253 some modifications to be compatible with Active Directory. The RFC
8254 specification handle the content of a lot of system databases, but do
8255 not handle DNS zones and DHCP configuration.</p>
8256
8257 <p>In <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu/Skolelinux</a>,
8258 we would like to store information about users, SMB clients/hosts,
8259 filegroups, netgroups (users and hosts), DHCP and DNS configuration,
8260 and LTSP configuration in LDAP. These objects have a lot in common,
8261 but with the current LDAP schemas it is not possible to have one
8262 object per entity. For example, one need to have at least three LDAP
8263 objects for a given computer, one with the SMB related stuff, one with
8264 DNS information and another with DHCP information. The schemas
8265 provided for DNS and DHCP are impossible to combine into one LDAP
8266 object. In addition, it is impossible to implement quick queries for
8267 netgroup membership, because of the way NIS triples are implemented.
8268 It just do not scale. I believe it is time for a few RFC
8269 specifications to cleam up this mess.</p>
8270
8271 <p>I would like to have one LDAP object representing each computer in
8272 the network, and this object can then keep the SMB (ie host key), DHCP
8273 (mac address/name) and DNS (name/IP address) settings in one place.
8274 It need to be efficently stored to make sure it scale well.</p>
8275
8276 <p>I would also like to have a quick way to map from a user or
8277 computer and to the net group this user or computer is a member.</p>
8278
8279 <p>Active Directory have done a better job than unix heads like myself
8280 in this regard, and the unix side need to catch up. Time to start a
8281 new IETF work group?</p>
8282
8283 </div>
8284 <div class="tags">
8285
8286
8287 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8288
8289
8290 </div>
8291 </div>
8292 <div class="padding"></div>
8293
8294 <div class="entry">
8295 <div class="title">
8296 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
8297 </div>
8298 <div class="date">
8299 28th March 2009
8300 </div>
8301 <div class="body">
8302 <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
8303 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
8304 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
8305 standarder. Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
8306 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
8307 som en standard. Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
8308 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
8309 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
8310 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
8311 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
8312 om resten i bolker av 1500). Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
8313 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
8314 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
8315 LDAP-spesifikasjonen. AD-spesialisten overrasket meg da ved å
8316 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
8317 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
8318 mente lå til grunn. Jeg ble spesielt overrasket over denne
8319 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
8320 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
8321 LDAP-spesifikasjonen. Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
8322 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
8323 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen). Dette møtet
8324 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
8325 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard. Det er
8326 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
8327 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
8328
8329 <p>Hva er så en standard? I sin abstrakte form er det noe å samles
8330 om. På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
8331 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden. En
8332 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles. Det
8333 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på. En kan
8334 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
8335 oppførsel er standard. Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
8336 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre. En variant av
8337 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
8338 enhver til gjør noe. Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
8339 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
8340 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
8341 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
8342 unngå dette dumme.</p>
8343
8344 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
8345 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
8346 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus. Dette
8347 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
8348 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
8349 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender også
8350 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
8351 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
8352
8353 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
8354 standard er for noe. Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
8355 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
8356 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
8357 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret. For å gi
8358 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
8359 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
8360 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
8361 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
8362 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
8363 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
8364 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i
8365 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
8366 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
8367 fra opphavsmannen. Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
8368 straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
8369 som får lov til å benytte seg av denne standarden. En annen variant
8370 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
8371 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
8372 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
8373 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
8374 den måten.</p>
8375
8376 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
8377 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer. Hvis en
8378 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
8379 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
8380 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
8381 hvem som får ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle
8382 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
8383 ikke sikkert at det er på like vilkår. F.eks. kan rettighetsinnehaver
8384 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
8385 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker. Vanlige slike
8386 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
8387 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
8388 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
8389 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
8390
8391 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
8392 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
8393 ingen kan nektes å benytte seg av standarden. Noen mener at det
8394 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
8395 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
8396 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
8397 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
8398 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
8399 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
8400
8401 </div>
8402 <div class="tags">
8403
8404
8405 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
8406
8407
8408 </div>
8409 </div>
8410 <div class="padding"></div>
8411
8412 <div class="entry">
8413 <div class="title">
8414 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a>
8415 </div>
8416 <div class="date">
8417 19th March 2009
8418 </div>
8419 <div class="body">
8420 <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
8421 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
8422 skal drive z-aksereimen. Dermed var det klart for å montere
8423 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
8424 reprap-monteringen. Prøvekjørte den i dag med
8425 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
8426 fungerte. I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
8427 å snurre for raskt rundt. Ved høy hastighet roterte
8428 ikke akslingen i det hele tatt. Motoren ble bare stående
8429 å vibrere. Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
8430 har nok kraft til å få hele akslingen til å
8431 rotere så raskt. Denne øvelsen avslørte dog et
8432 annet problem med monteringen så langt. Under testingen
8433 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
8434 reprap-konstruksjonen. Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
8435 å tåle slike vibrasjoner. Tror en 5-6 skruver og/eller
8436 muttere løsnet. Brukte ganske lang tid på å
8437 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen. Antar alt
8438 må strammes skikkelig til før første
8439 utskrift.</p>
8440
8441 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet. Der trenger jeg
8442 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
8443 limingen, som
8444 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
8445 på reprap-wikien</a>. Er blitt tipset om svart superlim som er
8446 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
8447 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
8448 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim. Må finne ut
8449 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt. Kanskje Panduro har? Vet ikke hva
8450 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
8451
8452 </div>
8453 <div class="tags">
8454
8455
8456 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
8457
8458
8459 </div>
8460 </div>
8461 <div class="padding"></div>
8462
8463 <div class="entry">
8464 <div class="title">
8465 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a>
8466 </div>
8467 <div class="date">
8468 15th March 2009
8469 </div>
8470 <div class="body">
8471 <p>Jeg kom over bloggposten
8472 "<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
8473 and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
8474 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
8475 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
8476 eksisterer. Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
8477
8478 </div>
8479 <div class="tags">
8480
8481
8482 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8483
8484
8485 </div>
8486 </div>
8487 <div class="padding"></div>
8488
8489 <div class="entry">
8490 <div class="title">
8491 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
8492 </div>
8493 <div class="date">
8494 12th March 2009
8495 </div>
8496 <div class="body">
8497 <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
8498 i mellomtiden har det skjedd en god del. Reprap-en er nesten ferdig
8499 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet. Det ser ut
8500 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
8501 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design. Jeg løser
8502 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
8503 en plastdelen som trenger å festes. Det andre problemet håper jeg å
8504 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
8505 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
8506 er kommet litt lenger enn meg. De kan forhåpentligvis skrive ut den
8507 delen jeg mangler på denne.</p>
8508
8509 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
8510 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
8511 enn meg. Jeg fikk i dag testet
8512 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
8513 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte. Jeg møtte et lite problem
8514 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
8515 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
8516 beskrevet på
8517 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
8518 om PC-strømforsyninger</a>. Jeg møtte også et annet problem med
8519 Arduino-programvaren. Versjon 0013 fungerer visst ikke på
8520 Debian/Etch. Den kompilerte binæren ble på 0 bytes. En side jeg fant
8521 vha. et Google-søk
8522 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
8523 meg</A> om at en nedgradering
8524 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
8525 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
8526 snurre. Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
8527 reprap-en kvikner til.</p>
8528
8529 </div>
8530 <div class="tags">
8531
8532
8533 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
8534
8535
8536 </div>
8537 </div>
8538 <div class="padding"></div>
8539
8540 <div class="entry">
8541 <div class="title">
8542 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
8543 </div>
8544 <div class="date">
8545 11th March 2009
8546 </div>
8547 <div class="body">
8548 <p>I går
8549 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a>
8550 NUUGs videogruppe
8551 <a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med
8552 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">åpne
8553 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
8554 endelig presenteres. Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
8555 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
8556 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte. Jeg er veldig
8557 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
8558 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
8559 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
8560
8561 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
8562 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
8563 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
8564 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
8565 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
8566 konsesjonsvilkårene til Frikanalen. Jeg er spent på resultatet.</p>
8567
8568 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
8569 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig. Her er mye
8570 religiøst sludder, fra
8571 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720">vandring
8572 i jerusalem</a> via
8573 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779">religiøst
8574 vinklede nyheter</a> til
8575 <a
8576 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077">kreasjonisk
8577 retorikk</a>, men også fine
8578 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407">dokumentarer
8579 om redningsselskapet</a> og
8580 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204">interessante
8581 tegneserieanmeldelser</a>. Det jeg derimot har hatt størst glede av,
8582 er
8583
8584 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556">jul
8585 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på. Jeg håper
8586 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
8587
8588 </div>
8589 <div class="tags">
8590
8591
8592 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
8593
8594
8595 </div>
8596 </div>
8597 <div class="padding"></div>
8598
8599 <div class="entry">
8600 <div class="title">
8601 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
8602 </div>
8603 <div class="date">
8604 6th March 2009
8605 </div>
8606 <div class="body">
8607 <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
8608 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
8609 gjøres av NUUGs videogruppe. Ole Kristian har annonsert at lisensen
8610 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
8611 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>. Jeg er veldig
8612 glad for at denne saken endelig er landet. Lisensen for opptaket til
8613 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
8614 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
8615 i denne sammenhengen.</p>
8616
8617 </div>
8618 <div class="tags">
8619
8620
8621 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
8622
8623
8624 </div>
8625 </div>
8626 <div class="padding"></div>
8627
8628 <div class="entry">
8629 <div class="title">
8630 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
8631 </div>
8632 <div class="date">
8633 5th March 2009
8634 </div>
8635 <div class="body">
8636 <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
8637 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
8638 2009</a> å bli ferdig. Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
8639 å dømme blir det disse 9:</p>
8640
8641 <ul>
8642
8643 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med
8644 Jon "maddog" Hall</li>
8645 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
8646 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
8647 technology used" med Andy Allan </li>
8648 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
8649 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen</li>
8650 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
8651 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
8652 source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra
8653 JavaBin-miljøet</li>
8654 <li>"G(et)it Nå!" med Marcus Ramberg</li>
8655 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
8656 Trachtenberg</li>
8657
8658 </ul>
8659
8660 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
8661 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
8662 flere enn meg vil sette pris på. Jeg gleder meg i hvert fall
8663 stort.</p>
8664
8665 </div>
8666 <div class="tags">
8667
8668
8669 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8670
8671
8672 </div>
8673 </div>
8674 <div class="padding"></div>
8675
8676 <div class="entry">
8677 <div class="title">
8678 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">Checking server hardware support status for Dell, HP and IBM servers</a>
8679 </div>
8680 <div class="date">
8681 28th February 2009
8682 </div>
8683 <div class="body">
8684 <p>At work, we have a few hundred Linux servers, and with that amount
8685 of hardware it is important to keep track of when the hardware support
8686 contract expire for each server. We have a machine (and service)
8687 register, which until recently did not contain much useful besides the
8688 machine room location and contact information for the system owner for
8689 each machine. To make it easier for us to track support contract
8690 status, I've recently spent time on extending the machine register to
8691 include information about when the support contract expire, and to tag
8692 machines with expired contracts to make it easy to get a list of such
8693 machines. I extended a perl script already being used to import
8694 information about machines into the register, to also do some screen
8695 scraping off the sites of Dell, HP and IBM (our majority of machines
8696 are from these vendors), and automatically check the support status
8697 for the relevant machines. This make the support status information
8698 easily available and I hope it will make it easier for the computer
8699 owner to know when to get new hardware or renew the support contract.
8700 The result of this work documented that 27% of the machines in the
8701 registry is without a support contract, and made it very easy to find
8702 them. 27% might seem like a lot, but I see it more as the case of us
8703 using machines a bit longer than the 3 years a normal support contract
8704 last, to have test machines and a platform for less important
8705 services. After all, the machines without a contract are working fine
8706 at the moment and the lack of contract is only a problem if any of
8707 them break down. When that happen, we can either fix it using spare
8708 parts from other machines or move the service to another old
8709 machine.</p>
8710
8711 <p>I believe the code for screen scraping the Dell site was originally
8712 written by Trond Hasle Amundsen, and later adjusted by me and Morten
8713 Werner Forsbring. The HP scraping was written by me after reading a
8714 nice article in ;login: about how to use WWW::Mechanize, and the IBM
8715 scraping was written by me based on the Dell code. I know the HTML
8716 parsing could be done using nice libraries, but did not want to
8717 introduce more dependencies. This is the current incarnation:</p>
8718
8719 <pre>
8720 use LWP::Simple;
8721 use POSIX;
8722 use WWW::Mechanize;
8723 use Date::Parse;
8724 [...]
8725 sub get_support_info {
8726 my ($machine, $model, $serial, $productnumber) = @_;
8727 my $str;
8728
8729 if ( $model =~ m/^Dell / ) {
8730 # fetch website from Dell support
8731 my $url = "http://support.euro.dell.com/support/topics/topic.aspx/emea/shared/support/my_systems_info/no/details?c=no&amp;cs=nodhs1&amp;l=no&amp;s=dhs&amp;ServiceTag=$serial";
8732 my $webpage = get($url);
8733 return undef unless ($webpage);
8734
8735 my $daysleft = -1;
8736 my @lines = split(/\n/, $webpage);
8737 foreach my $line (@lines) {
8738 next unless ($line =~ m/Beskrivelse/);
8739 $line =~ s/&lt;[^>]+?>/;/gm;
8740 $line =~ s/^.+?;(Beskrivelse;)/$1/;
8741
8742 my @f = split(/\;/, $line);
8743 @f = @f[13 .. $#f];
8744 my $lastend = "";
8745 while ($f[3] eq "DELL") {
8746 my ($type, $startstr, $endstr, $days) = @f[0, 5, 7, 10];
8747
8748 my $start = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
8749 localtime(str2time($startstr)));
8750 my $end = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
8751 localtime(str2time($endstr)));
8752 $str .= "$type $start -> $end ";
8753 @f = @f[14 .. $#f];
8754 $lastend = $end if ($end gt $lastend);
8755 }
8756 my $today = POSIX::strftime("%Y-%m-%d", localtime(time));
8757 tag_machine_unsupported($machine)
8758 if ($lastend lt $today);
8759 }
8760 } elsif ( $model =~ m/^HP / ) {
8761 my $mech = WWW::Mechanize->new();
8762 my $url =
8763 'http://www1.itrc.hp.com/service/ewarranty/warrantyInput.do';
8764 $mech->get($url);
8765 my $fields = {
8766 'BODServiceID' => 'NA',
8767 'RegisteredPurchaseDate' => '',
8768 'country' => 'NO',
8769 'productNumber' => $productnumber,
8770 'serialNumber1' => $serial,
8771 };
8772 $mech->submit_form( form_number => 2,
8773 fields => $fields );
8774 # Next step is screen scraping
8775 my $content = $mech->content();
8776
8777 $content =~ s/&lt;[^>]+?>/;/gm;
8778 $content =~ s/\s+/ /gm;
8779 $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
8780 $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
8781
8782 my $today = POSIX::strftime("%Y-%m-%d", localtime(time));
8783
8784 while ($content =~ m/;Warranty Type;/) {
8785 my ($type, $status, $startstr, $stopstr) = $content =~
8786 m/;Warranty Type;([^;]+);.+?;Status;(\w+);Start Date;([^;]+);End Date;([^;]+);/;
8787 $content =~ s/^.+?;Warranty Type;//;
8788 my $start = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
8789 localtime(str2time($startstr)));
8790 my $end = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
8791 localtime(str2time($stopstr)));
8792
8793 $str .= "$type ($status) $start -> $end ";
8794
8795 tag_machine_unsupported($machine)
8796 if ($end lt $today);
8797 }
8798 } elsif ( $model =~ m/^IBM / ) {
8799 # This code ignore extended support contracts.
8800 my ($producttype) = $model =~ m/.*-\[(.{4}).+\]-/;
8801 if ($producttype &amp;&amp; $serial) {
8802 my $content =
8803 get("http://www-947.ibm.com/systems/support/supportsite.wss/warranty?action=warranty&amp;brandind=5000008&amp;Submit=Submit&amp;type=$producttype&amp;serial=$serial");
8804 if ($content) {
8805 $content =~ s/&lt;[^>]+?>/;/gm;
8806 $content =~ s/\s+/ /gm;
8807 $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
8808 $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
8809
8810 $content =~ s/^.+?;Warranty status;//;
8811 my ($status, $end) = $content =~ m/;Warranty status;([^;]+)\s*;Expiration date;(\S+) ;/;
8812
8813 $str .= "($status) -> $end ";
8814
8815 my $today = POSIX::strftime("%Y-%m-%d", localtime(time));
8816 tag_machine_unsupported($machine)
8817 if ($end lt $today);
8818 }
8819 }
8820 }
8821 return $str;
8822 }
8823 </pre>
8824
8825 <p>Here are some examples on how to use the function, using fake
8826 serial numbers. The information passed in as arguments are fetched
8827 from dmidecode.</p>
8828
8829 <pre>
8830 print get_support_info("hp.host", "HP ProLiant BL460c G1", "1234567890"
8831 "447707-B21");
8832 print get_support_info("dell.host", "Dell Inc. PowerEdge 2950", "1234567");
8833 print get_support_info("ibm.host", "IBM eserver xSeries 345 -[867061X]-",
8834 "1234567");
8835 </pre>
8836
8837 <p>I would recommend this approach for tracking support contracts for
8838 everyone with more than a few computers to administer. :)</p>
8839
8840 <p>Update 2009-03-06: The IBM page do not include extended support
8841 contracts, so it is useless in that case. The original Dell code do
8842 not handle extended support contracts either, but has been updated to
8843 do so.</p>
8844
8845 </div>
8846 <div class="tags">
8847
8848
8849 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8850
8851
8852 </div>
8853 </div>
8854 <div class="padding"></div>
8855
8856 <div class="entry">
8857 <div class="title">
8858 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_bar_codes_at_a_computing_center.html">Using bar codes at a computing center</a>
8859 </div>
8860 <div class="date">
8861 20th February 2009
8862 </div>
8863 <div class="body">
8864 <p>At work with the University of Oslo, we have several hundred computers
8865 in our computing center. This give us a challenge in tracking the
8866 location and cabling of the computers, when they are added, moved and
8867 removed. Some times the location register is not updated when a
8868 computer is inserted or moved and we then have to search the room for
8869 the "missing" computer.</p>
8870
8871 <p>In the last issue of Linux Journal, I came across a project
8872 <a href="http://www.libdmtx.org/">libdmtx</a> to write and read bar
8873 code blocks as defined in the
8874 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Data_Matrix">The Data Matrix
8875 Standard</a>. This is bar codes that can be read with a normal
8876 digital camera, for example that on a cell phone, and several such bar
8877 codes can be read by libdmtx from one picture. The bar code standard
8878 allow up to 2 KiB to be written in the tag. There is another project
8879 with <a href="http://www.terryburton.co.uk/barcodewriter/">a bar code
8880 writer written in postscript</a> capable of creating such bar codes,
8881 but this was the first time I found a tool to read these bar
8882 codes.</p>
8883
8884 <p>It occurred to me that this could be used to tag and track the
8885 machines in our computing center. If both racks and computers are
8886 tagged this way, we can use a picture of the rack and all its
8887 computers to detect the rack location of any computer in that rack.
8888 If we do this regularly for the entire room, we will find all
8889 locations, and can detect movements and removals.</p>
8890
8891 <p>I decided to test if this would work in practice, and picked a
8892 random rack and tagged all the machines with their names. Next, I
8893 took pictures with my digital camera, and gave the dmtxread program
8894 these JPEG pictures to see how many tags it could read. This worked
8895 fairly well. If the pictures was well focused and not taken from the
8896 side, all tags in the image could be read. Because of limited space
8897 between the racks, I was unable to get a good picture of the entire
8898 rack, but could without problem read all tags from a picture covering
8899 about half the rack. I had to limit the search time used by dmtxread
8900 to 60000 ms to make sure it terminated in a reasonable time frame.</p>
8901
8902 <p>My conclusion is that this could work, and we should probably look
8903 at adjusting our computer tagging procedures to use bar codes for
8904 easier automatic tracking of computers.</p>
8905
8906 </div>
8907 <div class="tags">
8908
8909
8910 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8911
8912
8913 </div>
8914 </div>
8915 <div class="padding"></div>
8916
8917 <div class="entry">
8918 <div class="title">
8919 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
8920 </div>
8921 <div class="date">
8922 11th February 2009
8923 </div>
8924 <div class="body">
8925 <p>Jeg ble glad for å se under
8926 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens
8927 medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
8928 fungerte for første gang. Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
8929 sendt video uten lyd. Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
8930 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
8931 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo. Vi opplevde til og med
8932 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
8933 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
8934 webserver og komprimert.</p>
8935
8936 </div>
8937 <div class="tags">
8938
8939
8940 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
8941
8942
8943 </div>
8944 </div>
8945 <div class="padding"></div>
8946
8947 <div class="entry">
8948 <div class="title">
8949 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html">Min reprap tar sakte form</a>
8950 </div>
8951 <div class="date">
8952 3rd February 2009
8953 </div>
8954 <div class="body">
8955 <p>Min reprap begynner å ta form. Den er nå kommet så langt at den er
8956 blitt en kubisk ramme. Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
8957 hele er klart for litt enkel testing. Har møtt på to problemer som
8958 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
8959 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
8960 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
8961 forklare hvordan de kom rundt problemene. De to problemene er
8962 relatert til Z-aksen og Y-aksen. </p>
8963
8964 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
8965 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
8966 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
8967 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
8968 inntil tannjulet slik det skal. Mulig løsningen er å borre i
8969 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
8970
8971 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
8972 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
8973 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
8974
8975 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
8976 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
8977 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
8978 optoswitch er også klar. Gleder meg til å teste dem. Må bare finne
8979 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
8980
8981 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
8982 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
8983 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
8984 de fleste metalldelene. Gleder meg til å se resultaten av det
8985 arbeidet.</p>
8986
8987 </div>
8988 <div class="tags">
8989
8990
8991 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
8992
8993
8994 </div>
8995 </div>
8996 <div class="padding"></div>
8997
8998 <div class="entry">
8999 <div class="title">
9000 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
9001 </div>
9002 <div class="date">
9003 1st February 2009
9004 </div>
9005 <div class="body">
9006 <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
9007 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter. Problemet med dette
9008 begrepet er at det er svært misvisende. For det første er ingen av de
9009 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
9010 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
9011 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
9012 sekkebegrep. Blant annet Richard Stallman har
9013 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
9014
9015 <p>I dag kom jeg over
9016 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
9017 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
9018 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
9019 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol. Simon Phipps
9020 forteller videre at noen jobber med å skrive
9021 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
9022 tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
9023 Lessig. Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
9024 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
9025 forretningshemmeligheter framover.</p>
9026
9027 </div>
9028 <div class="tags">
9029
9030
9031 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9032
9033
9034 </div>
9035 </div>
9036 <div class="padding"></div>
9037
9038 <div class="entry">
9039 <div class="title">
9040 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
9041 </div>
9042 <div class="date">
9043 31st January 2009
9044 </div>
9045 <div class="body">
9046 <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
9047 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
9048 pressemelding om dette sommeren 2005</a>. Der ble definisjonen til
9049 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
9050 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
9051 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
9052 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
9053
9054 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
9055 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
9056 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
9057 arbeidsmetodikk</a>. Personlig synes jeg det er en god ide, da
9058 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
9059 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
9060
9061 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
9062 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
9063 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
9064 definisjon på en fri og åpen standard</a>. Jeg liker måten de bryter
9065 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
9066 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
9067 fri har noen spesielle krav. Her er den definisjonen etter rask
9068 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
9069
9070 <blockquote>
9071 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
9072
9073 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
9074 som følger:</p>
9075 <ul>
9076 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
9077 stadier av dens livssyklus. Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
9078 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
9079 tid.</li>
9080 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
9081 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
9082 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
9083 å delta.</li>
9084 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
9085 tilgjengelig. Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
9086 bruke den uten begresninger.</li>
9087 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
9088 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
9089 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
9090 </ul>
9091 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
9092 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
9093 produkter basert på standarden.</p>
9094 </blockquote>
9095
9096 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
9097
9098 </div>
9099 <div class="tags">
9100
9101
9102 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
9103
9104
9105 </div>
9106 </div>
9107 <div class="padding"></div>
9108
9109 <div class="entry">
9110 <div class="title">
9111 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
9112 </div>
9113 <div class="date">
9114 24th January 2009
9115 </div>
9116 <div class="body">
9117 <p>Kom over
9118 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
9119 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
9120 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
9121 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
9122 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
9123 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935. Det må jeg si var
9124 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
9125 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
9126
9127 <p>Innlegget minner meg på
9128 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
9129 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
9130 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet. Anbefaler å
9131 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
9132 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
9133 og
9134 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
9135 oppløsning.</p>
9136
9137 </div>
9138 <div class="tags">
9139
9140
9141 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9142
9143
9144 </div>
9145 </div>
9146 <div class="padding"></div>
9147
9148 <div class="entry">
9149 <div class="title">
9150 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
9151 </div>
9152 <div class="date">
9153 22nd January 2009
9154 </div>
9155 <div class="body">
9156 <p>I går publiserte
9157 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
9158 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
9159 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
9160 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
9161 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF. Det er bra
9162 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
9163 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
9164
9165 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
9166 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
9167 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
9168 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
9169
9170 </div>
9171 <div class="tags">
9172
9173
9174 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
9175
9176
9177 </div>
9178 </div>
9179 <div class="padding"></div>
9180
9181 <div class="entry">
9182 <div class="title">
9183 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
9184 </div>
9185 <div class="date">
9186 22nd January 2009
9187 </div>
9188 <div class="body">
9189 <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven. Hun eier
9190 ingen kopimaskin eller datamaskin. Hun kan ikke bruke videoopptaker,
9191 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
9192 noe som er opphavsrettslig vernet. Da jeg en gang forklarte at jeg
9193 var involvert i
9194 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
9195 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
9196 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
9197 hun spurte om. Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
9198 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt. Hva skulle
9199 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
9200 kopierer kart? Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
9201 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
9202 kartkopi? Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
9203 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
9204 opphavsrettsloven.</p>
9205
9206 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
9207 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
9208 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens. Denne teksten er tiltenkt
9209 slike lesere.</p>
9210
9211 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
9212 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
9213 som er lurt å tenke på. Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
9214 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
9215 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
9216 kopiere og endre verket. Hvis en ønsker å publisere noe uten
9217 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
9218 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
9219 til å gjøre disse tingene. Slike eksplisitte tillatelser kalles
9220 gjerne lisenser. Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
9221 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
9222 intensjonen med publiseringen. Det er derfor lurt å gjenbruke en
9223 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
9224
9225 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
9226 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
9227 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
9228 dekker bruksbehovet. Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
9229 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
9230 opphavsrettsbeskyttet verk. Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
9231 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
9232 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer. Det
9233 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
9234 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
9235 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
9236 det ikke er intensjonen ved publisering. Og for det andre, så er det
9237 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
9238 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
9239 begresninger gjelder.. <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
9240 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
9241 de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
9242
9243 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
9244 <a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
9245 institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>. De ser pr. i
9246 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
9247 innholdet hvis de endres):</p>
9248
9249 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
9250 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
9251 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
9252 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
9253 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
9254 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
9255 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
9256 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
9257 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
9258 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
9259 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
9260 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
9261 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
9262 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
9263 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
9264 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
9265
9266 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
9267 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
9268 reflekterer intensjonen bak publiseringen. I lisensen står det ikke
9269 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
9270 resultatet. Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
9271 videredistribusjon. Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
9272 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig. Det er i
9273 strid med kriteriene for Free Software
9274 <a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
9275 av FSF</a>,
9276 <a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
9277 Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
9278 publisert i
9279 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
9280 folder om dette</a>. Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
9281 ikke valgte noen kjent lisens? Skulle tro at en Creative
9282 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
9283 GPL og BSD kunne duge. Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
9284 og endrer på betingelsene.</p>
9285
9286 </div>
9287 <div class="tags">
9288
9289
9290 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
9291
9292
9293 </div>
9294 </div>
9295 <div class="padding"></div>
9296
9297 <div class="entry">
9298 <div class="title">
9299 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html">When web browser developers make a video player...</a>
9300 </div>
9301 <div class="date">
9302 17th January 2009
9303 </div>
9304 <div class="body">
9305 <p>As part of the work we do in <a href="http://www.nuug.no">NUUG</a>
9306 to publish video recordings of our monthly presentations, we provide a
9307 page with embedded video for easy access to the recording. Putting a
9308 good set of HTML tags together to get working embedded video in all
9309 browsers and across all operating systems is not easy. I hope this
9310 will become easier when the &lt;video&gt; tag is implemented in all
9311 browsers, but I am not sure. We provide the recordings in several
9312 formats, MPEG1, Ogg Theora, H.264 and Quicktime, and want the
9313 browser/media plugin to pick one it support and use it to play the
9314 recording, using whatever embed mechanism the browser understand.
9315 There is at least four different tags to use for this, the new HTML5
9316 &lt;video&gt; tag, the &lt;object&gt; tag, the &lt;embed&gt; tag and
9317 the &lt;applet&gt; tag. All of these take a lot of options, and
9318 finding the best options is a major challenge.</p>
9319
9320 <p>I just tested the experimental Opera browser available from <a
9321 href="http://labs.opera.com">labs.opera.com</a>, to see how it handled
9322 a &lt;video&gt; tag with a few video sources and no extra attributes.
9323 I was not very impressed. The browser start by fetching a picture
9324 from the video stream. Not sure if it is the first frame, but it is
9325 definitely very early in the recording. So far, so good. Next,
9326 instead of streaming the 76 MiB video file, it start to download all
9327 of it, but do not start to play the video. This mean I have to wait
9328 for several minutes for the downloading to finish. When the download
9329 is done, the playing of the video do not start! Waiting for the
9330 download, but I do not get to see the video? Some testing later, I
9331 discover that I have to add the controls="true" attribute to be able
9332 to get a play button to pres to start the video. Adding
9333 autoplay="true" did not help. I sure hope this is a misfeature of the
9334 test version of Opera, and that future implementations of the
9335 &lt;video&gt; tag will stream recordings by default, or at least start
9336 playing when the download is done.</p>
9337
9338 <p>The test page I used (since changed to add more attributes) is
9339 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090113-foredrag-om-foredrag/">available
9340 from the nuug site</a>. Will have to test it with the new Firefox
9341 too.</p>
9342
9343 <p>In the test process, I discovered a missing feature. I was unable
9344 to find a way to get the URL of the playing video out of Opera, so I
9345 am not quite sure it picked the Ogg Theora version of the video. I
9346 sure hope it was using the announced Ogg Theora support. :)</p>
9347
9348 </div>
9349 <div class="tags">
9350
9351
9352 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
9353
9354
9355 </div>
9356 </div>
9357 <div class="padding"></div>
9358
9359 <div class="entry">
9360 <div class="title">
9361 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form</a>
9362 </div>
9363 <div class="date">
9364 15th January 2009
9365 </div>
9366 <div class="body">
9367 <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
9368 med en norsk utgave av
9369 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
9370 et prosjekt i NUUG-regi. Konseptet er å gjøre det enklere å
9371 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
9372 å bruke kart og web. <a href="http://www.fiksgatami.no">En
9373 testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
9374 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
9375 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
9376 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
9377 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
9378 til ny funksjonalitet.
9379 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
9380 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
9381 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre. Vi har kommet i
9382 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
9383 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
9384 med dem. Dette blir bra.</p>
9385
9386 </div>
9387 <div class="tags">
9388
9389
9390 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9391
9392
9393 </div>
9394 </div>
9395 <div class="padding"></div>
9396
9397 <div class="entry">
9398 <div class="title">
9399 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</a>
9400 </div>
9401 <div class="date">
9402 2nd January 2009
9403 </div>
9404 <div class="body">
9405 <p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
9406 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
9407 i dag.</p>
9408
9409 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
9410 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min. Fikk pakkelapp i dag som
9411 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken. Ingen
9412 pakke der, som sist. Ringte så direkte til til postens kundeservice
9413 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
9414 lå pakken der. Ruslet så tilbake og nå fant de den. Fikk inntrykk
9415 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
9416 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten. Lurer på om det samme
9417 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
9418 posten klarte å gi meg den ved oppmøte. Uansett, glad og lykkelig
9419 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p>
9420
9421 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
9422 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
9423 20x20x20 cm). Her skal min gode venn Anders hjelpe til. Han er
9424 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
9425 bidra med sin kompetanse. :)</p>
9426
9427 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
9428 før jul. Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
9429 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen. Når
9430 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
9431 slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en
9432 kan monteres. Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
9433 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
9434 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm. Håper vater kan
9435 bidra her. Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
9436 når rammen begynner å ta form.</p>
9437
9438 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
9439 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
9440 <a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
9441 Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
9442 <a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
9443 påstår det skulle skje i 2008.</p>
9444
9445 </div>
9446 <div class="tags">
9447
9448
9449 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
9450
9451
9452 </div>
9453 </div>
9454 <div class="padding"></div>
9455
9456 <div class="entry">
9457 <div class="title">
9458 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Software_video_mixer_on_a_USB_stick.html">Software video mixer on a USB stick</a>
9459 </div>
9460 <div class="date">
9461 28th December 2008
9462 </div>
9463 <div class="body">
9464 <p>The <a href="http://www.nuug.no/">Norwegian Unix User Group</a> is
9465 recording our montly presentation on video, and recently we have
9466 worked on improving the quality of the recordings by mixing the slides
9467 directly with the video stream. For this, we use the
9468 <a href="http://dvswitch.alioth.debian.org/">dvswitch</a> package from
9469 the Debian video team. As this require quite one computer per video
9470 source, and NUUG do not have enough laptops available, we need to
9471 borrow laptops. And to avoid having to install extra software on
9472 these borrwed laptops, I have wrapped up all the programs needed on a
9473 bootable USB stick. The software required is dvswitch with assosiated
9474 source, sink and mixer applications and
9475 <a href="http://www.kinodv.org/">dvgrab</a>. To allow this setup to
9476 work without any configuration, I've patched dvswitch to use
9477 <a href="http://www.avahi.org/">avahi</a> to connect the various parts
9478 together. And to allow us to use laptops without firewire plugs, I
9479 upgraded dvgrab to the one from Debian/unstable to get one that work
9480 with USB sources. We have not yet tested this setup in a production
9481 setup, but I hope it will work properly, and allow us to set up a
9482 video mixer in a very short time frame. We will need it for
9483 <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a>.</p>
9484
9485 <p><a href="http://www.nuug.no/pub/video/bin/usbstick-dvswitch.img.gz">The
9486 USB image</a> is for a 1 GB memory stick, but can be used on any
9487 larger stick as well.</p>
9488
9489 </div>
9490 <div class="tags">
9491
9492
9493 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
9494
9495
9496 </div>
9497 </div>
9498 <div class="padding"></div>
9499
9500 <div class="entry">
9501 <div class="title">
9502 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</a>
9503 </div>
9504 <div class="date">
9505 17th December 2008
9506 </div>
9507 <div class="body">
9508 <p>Jeg overvar i dag <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon</a> av arbeidet med ny
9509 programvare for <a href="http://www.reiseregningen.no/">skriving av
9510 reiseregninger</a>, som de gir ut som fri programvare. Den gode
9511 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
9512 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
9513 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
9514 konkret Linux, MacOS X og Windows. Løsningen er utviklet av
9515 <a href="http://makingwaves.no">Making Waves</a> på oppdrag fra FAD, og
9516 kildekoden er tilgjengelig fra
9517 <a href="https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort</a>.
9518 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
9519 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
9520 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
9521 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
9522 "egenutviklet" prosjekt.</p>
9523
9524 <p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
9525 Adobe Flex. Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash. I
9526 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
9527 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
9528 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert. Det var
9529 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
9530 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
9531 gnash. Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
9532 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
9533 <pre><blockquote>&lt;object
9534 data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
9535 width="100%"
9536 height="100%"
9537 &gt;</blockquote></pre></p>
9538
9539 <p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
9540 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
9541 distribuere deres programpakke. Det gjør det umulig for
9542 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
9543 Flash i sine distribusjoner. Adobe Flash er ikke fri programvare.
9544 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
9545 programvare, som <a href="http://www.getgnash.org/">Gnash</a> og
9546 <a href="http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec</a>. Jeg spurte
9547 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
9548 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
9549 heller ikke testet løsningen mot disse.</p>
9550
9551 <p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
9552 lisensen til Adobe Flex. I følge Adobe finnes Adobe Flax som
9553 Eclipse-utvidelse i
9554 <a href="http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
9555 betautgave for Linux</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
9556 for å bygge reiseregningsprogrammet. Jeg mistenker at valg av
9557 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
9558 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
9559 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
9560 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare. Andre utviklere av
9561 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
9562 programvare på Windows. Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
9563 dem til at FAD får bidragsytere utenfra. Prosjektet bærer litt preg
9564 av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
9565 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
9566 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.</p>
9567
9568 <p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
9569 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
9570 senere. Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
9571 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format. Når en er
9572 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
9573 utskrift eller videre lagring/behandling. Skjemaet er kun
9574 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
9575 med. FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
9576 skulle holdes oppdatert. Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
9577 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
9578 programvareutgaver som Mono. .NET-utgaven skulle være en begrenset
9579 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
9580 eksisterende tjenerløsning. Løsningen kunne gjenbruke
9581 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
9582 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang. Sentralt
9583 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
9584 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.</p>
9585
9586 </div>
9587 <div class="tags">
9588
9589
9590 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9591
9592
9593 </div>
9594 </div>
9595 <div class="padding"></div>
9596
9597 <div class="entry">
9598 <div class="title">
9599 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</a>
9600 </div>
9601 <div class="date">
9602 16th December 2008
9603 </div>
9604 <div class="body">
9605 <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
9606 elektronikkbyggesettet mitt. Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
9607 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham. Ingen
9608 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
9609 pakken. De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
9610 bedre denne gangen.</p>
9611
9612 <p><a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
9613 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
9614 har de siste ukene fått et nytt medlem. Ole Kristian Lien har meldt
9615 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
96163D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo. Han er igang
9617 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
9618 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks. Clas Ohlson. Det
9619 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
9620 jul.</p>
9621
9622 </div>
9623 <div class="tags">
9624
9625
9626 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
9627
9628
9629 </div>
9630 </div>
9631 <div class="padding"></div>
9632
9633 <div class="entry">
9634 <div class="title">
9635 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</a>
9636 </div>
9637 <div class="date">
9638 9th December 2008
9639 </div>
9640 <div class="body">
9641 <p>NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
9642 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
9643 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
9644 Hurra. Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.</p>
9645
9646 <p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
9647 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
9648 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
9649 dump av filer. Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
9650 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt. Håper det ordner seg
9651 snart. Det trengs frivillige for å bygge denne. Det innebærer
9652 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
9653 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
9654 steppermotorer etc. Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
9655 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
9656 første. Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
9657 og kan melde seg på aktive@nuug.no.</p>
9658
9659 </div>
9660 <div class="tags">
9661
9662
9663 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
9664
9665
9666 </div>
9667 </div>
9668 <div class="padding"></div>
9669
9670 <div class="entry">
9671 <div class="title">
9672 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</a>
9673 </div>
9674 <div class="date">
9675 2nd December 2008
9676 </div>
9677 <div class="body">
9678 <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
9679 England. Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
9680 kommet fram til tollen i London. Da bør jeg ha den i hus om noen
9681 dager, hvis alt går bra.</p>
9682
9683 <p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for. Rette
9684 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
9685 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
9686 bort første pakke.</p>
9687
9688 </div>
9689 <div class="tags">
9690
9691
9692 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
9693
9694
9695 </div>
9696 </div>
9697 <div class="padding"></div>
9698
9699 <div class="entry">
9700 <div class="title">
9701 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten</a>
9702 </div>
9703 <div class="date">
9704 27th November 2008
9705 </div>
9706 <div class="body">
9707 <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
9708 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt. Da er
9709 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten. Får
9710 håpe det går bedre denne gangen.</p>
9711
9712 <p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
9713 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul. Så
9714 lenge alt er klart til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
9715 2009</a> i april, så er det greit.</p>
9716
9717 </div>
9718 <div class="tags">
9719
9720
9721 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
9722
9723
9724 </div>
9725 </div>
9726 <div class="padding"></div>
9727
9728 <div class="entry">
9729 <div class="title">
9730 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut</a>
9731 </div>
9732 <div class="date">
9733 26th November 2008
9734 </div>
9735 <div class="body">
9736 <p>En sak på <a href="http://www.linuxtoday.com/">Linux Today</a> om
9737 <a href="http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga</a>
9738 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
9739 minnet meg på prosjektet Aros.
9740 <a href="http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet</a> går ut på å
9741 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
9742 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare. Gledelig å se
9743 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
9744 pakke. Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?</p>
9745
9746 </div>
9747 <div class="tags">
9748
9749
9750 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9751
9752
9753 </div>
9754 </div>
9755 <div class="padding"></div>
9756
9757 <div class="entry">
9758 <div class="title">
9759 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html">Mens vi venter på 3D-skriveren</a>
9760 </div>
9761 <div class="date">
9762 24th November 2008
9763 </div>
9764 <div class="body">
9765 <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator. Og for
9766 å få min replikator på plass, har jeg som del av
9767 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
9768 3D-skriverprosjekt</a> bestilt deler til en
9769 <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a> fra utlandet, som skal
9770 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
9771 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
9772 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
9773 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo. Jeg har fokusert
9774 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
9775 hjemmelagede utgaven. :)</p>
9776
9777 <p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
9778 byggesettene er bestilt og betalt. Dog har visst den første pakken
9779 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge. Den er ferdig
9780 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
9781 henting. Det var 2008-11-07. Postens sporingssystem forteller at
9782 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
9783 omlastingsterminalen i Oslo. Dette var elektronikkbyggesettet som kom
9784 fra USA. Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
9785 håper det ikke går tapt på samme vis.</p>
9786
9787 </div>
9788 <div class="tags">
9789
9790
9791 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
9792
9793
9794 </div>
9795 </div>
9796 <div class="padding"></div>
9797
9798 <p style="text-align: right;"><a href="nuug.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
9799 <div id="sidebar">
9800
9801
9802
9803 <h2>Archive</h2>
9804 <ul>
9805
9806 <li>2013
9807 <ul>
9808
9809 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/01/">January (11)</a></li>
9810
9811 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/02/">February (9)</a></li>
9812
9813 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/03/">March (5)</a></li>
9814
9815 </ul></li>
9816
9817 <li>2012
9818 <ul>
9819
9820 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
9821
9822 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
9823
9824 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
9825
9826 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
9827
9828 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
9829
9830 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
9831
9832 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
9833
9834 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
9835
9836 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
9837
9838 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
9839
9840 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (10)</a></li>
9841
9842 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (7)</a></li>
9843
9844 </ul></li>
9845
9846 <li>2011
9847 <ul>
9848
9849 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
9850
9851 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
9852
9853 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
9854
9855 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
9856
9857 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
9858
9859 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
9860
9861 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
9862
9863 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
9864
9865 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
9866
9867 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
9868
9869 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
9870
9871 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
9872
9873 </ul></li>
9874
9875 <li>2010
9876 <ul>
9877
9878 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
9879
9880 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
9881
9882 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
9883
9884 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
9885
9886 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
9887
9888 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
9889
9890 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
9891
9892 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
9893
9894 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
9895
9896 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
9897
9898 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
9899
9900 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
9901
9902 </ul></li>
9903
9904 <li>2009
9905 <ul>
9906
9907 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
9908
9909 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
9910
9911 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
9912
9913 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
9914
9915 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
9916
9917 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
9918
9919 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
9920
9921 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
9922
9923 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
9924
9925 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
9926
9927 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
9928
9929 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
9930
9931 </ul></li>
9932
9933 <li>2008
9934 <ul>
9935
9936 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
9937
9938 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
9939
9940 </ul></li>
9941
9942 </ul>
9943
9944
9945
9946 <h2>Tags</h2>
9947 <ul>
9948
9949 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
9950
9951 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
9952
9953 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
9954
9955 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (4)</a></li>
9956
9957 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (6)</a></li>
9958
9959 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
9960
9961 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
9962
9963 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (70)</a></li>
9964
9965 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (121)</a></li>
9966
9967 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (9)</a></li>
9968
9969 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (7)</a></li>
9970
9971 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
9972
9973 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (183)</a></li>
9974
9975 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (21)</a></li>
9976
9977 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
9978
9979 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (10)</a></li>
9980
9981 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (11)</a></li>
9982
9983 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (33)</a></li>
9984
9985 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram">isenkram (5)</a></li>
9986
9987 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (18)</a></li>
9988
9989 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
9990
9991 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (6)</a></li>
9992
9993 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
9994
9995 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (25)</a></li>
9996
9997 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (225)</a></li>
9998
9999 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (151)</a></li>
10000
10001 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (7)</a></li>
10002
10003 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
10004
10005 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (42)</a></li>
10006
10007 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (65)</a></li>
10008
10009 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
10010
10011 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
10012
10013 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
10014
10015 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (6)</a></li>
10016
10017 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
10018
10019 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
10020
10021 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
10022
10023 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (29)</a></li>
10024
10025 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
10026
10027 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (4)</a></li>
10028
10029 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (40)</a></li>
10030
10031 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (3)</a></li>
10032
10033 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (6)</a></li>
10034
10035 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (15)</a></li>
10036
10037 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (1)</a></li>
10038
10039 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (7)</a></li>
10040
10041 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (38)</a></li>
10042
10043 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
10044
10045 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (26)</a></li>
10046
10047 </ul>
10048
10049
10050 </div>
10051 <p style="text-align: right">
10052 Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.6</a>
10053 </p>
10054
10055 </body>
10056 </html>