[homepage.git] / blog / index.rss

<?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
<rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/' xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom">
        <channel>
                <title>Petter Reinholdtsen</title>
                <description></description>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
                <atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        
        <item>
                <title>Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html</guid>
                <pubDate>Sun, 7 Aug 2011 10:00:00 +0200</pubDate>
                <description>
&lt;p&gt;I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig.  Siden før 2006 har
&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html&quot;&gt;staten
jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving&lt;/a&gt; i Norge, der
borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
nettleser over Internet.  Slike valg
&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf&quot;&gt;er
mindre demokratiske&lt;/a&gt; enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
årene.  En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I mars i år vedtok stortinget å innføre
&lt;a href=&quot;http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html&quot;&gt;elektronisk
brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning&lt;/a&gt;, da en vedtok at
EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
med nettleser blir registert.  Det som ble vedtatt i mars innebærer
ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/
fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert.  En kan
bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
kunde/husstand.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
datamaskinen som samler inn stemmer.  Ved å koble disse registrene ved
hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet.  Det vil være
mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag?  Det vil være
umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
samler inn stemmer.  De som står bak den norske elektroniske
stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
til å lage programmene som brukes.  Det vil f.eks. være trivielt for
de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
kontroll.  Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
elektroniske stemmegivingsboksene der.  Kanskje det påstås at
stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
egenhendig kontrollere.  Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Et bilde på problemet med programvarepatenter</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p___problemet_med_programvarepatenter.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p___problemet_med_programvarepatenter.html</guid>
                <pubDate>Sat, 6 Aug 2011 21:45:00 +0200</pubDate>
                <description>
&lt;p&gt;Via
&lt;a href=&quot;http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html&quot;&gt;en
artikkel i Huffington Post om patentreform i USA&lt;/a&gt; fikk jeg et
interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
at staten deler ut usynlige &quot;eiendommer&quot; med uklare eiendomsgrenser,
som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
har kjennskap til at &quot;eiendommen&quot; finnes, og selv når en vet om den
usynlige &quot;eiendommen&quot; er det umulig å vite på hvilken side av grensen
en befinner seg.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
NUUG en
&lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent&quot;&gt;epostliste om
temaet&lt;/a&gt;.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>How is booting into runlevel 1 different from single user boots?</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_is_booting_into_runlevel_1_different_from_single_user_boots_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_is_booting_into_runlevel_1_different_from_single_user_boots_.html</guid>
                <pubDate>Thu, 4 Aug 2011 12:40:00 +0200</pubDate>
                <description>
&lt;p&gt;Wouter Verhelst have some
&lt;a href=&quot;http://grep.be/blog/en/retorts/pere_kubuntu_boot&quot;&gt;interesting
comments and opinions&lt;/a&gt; on my blog post on
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_should_start_from__etc_rcS_d__in_Debian____almost_nothing.html&quot;&gt;the
need to clean up /etc/rcS.d/ in Debian&lt;/a&gt; and my blog post about
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_is_missing_in_the_Debian_desktop__or_why_my_parents_use_Kubuntu.html&quot;&gt;the
default KDE desktop in Debian&lt;/a&gt;.  I only have time to address one
small piece of his comment now, and though it best to address the
misunderstanding he bring forward:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
Currently, a system admin has four options: [...] boot to a
single-user system (by adding &#39;single&#39; to the kernel command line;
this runs rcS and rc1 scripts)
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;This make me believe Wouter believe booting into single user mode
and booting into runlevel 1 is the same.  I am not surprised he
believe this, because it would make sense and is a quite sensible
thing to believe.  But because the boot in Debian is slightly broken,
runlevel 1 do not work properly and it isn&#39;t the same as single user
mode.  I&#39;ll try to explain what is actually happing, but it is a bit
hard to explain.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Single user mode is defined like this in /etc/inittab:
&quot;&lt;tt&gt;~~:S:wait:/sbin/sulogin&lt;/tt&gt;&quot;.  This means the only thing that is
executed in single user mode is sulogin.  Single user mode is a boot
state &quot;between&quot; the runlevels, and when booting into single user mode,
only the scripts in /etc/rcS.d/ are executed before the init process
enters the single user state.  When switching to runlevel 1, the state
is in fact not ending in runlevel 1, but it passes through runlevel 1
and end up in the single user mode (see /etc/rc1.d/S03single, which
runs &quot;init -t1 S&quot; to switch to single user mode at the end of runlevel
1.  It is confusing that the &#39;S&#39; (single user) init mode is not the
mode enabled by /etc/rcS.d/ (which is more like the initial boot
mode).&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;This summary might make it clearer.  When booting for the first
time into single user mode, the following commands are executed:
&quot;&lt;tt&gt;/etc/init.d/rc S; /sbin/sulogin&lt;/tt&gt;&quot;.  When booting into
runlevel 1, the following commands are executed: &quot;&lt;tt&gt;/etc/init.d/rc
S; /etc/init.d/rc 1; /sbin/sulogin&lt;/tt&gt;&quot;.  A problem show up when
trying to continue after visiting single user mode.  Not all services
are started again as they should, causing the machine to end up in an
unpredicatble state.  This is why Debian admins recommend rebooting
after visiting single user mode.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;A similar problem with runlevel 1 is caused by the amount of
scripts executed from /etc/rcS.d/.  When switching from say runlevel 2
to runlevel 1, the services started from /etc/rcS.d/ are not properly
stopped when passing through the scripts in /etc/rc1.d/, and not
started again when switching away from runlevel 1 to the runlevels
2-5.  I believe the problem is best fixed by moving all the scripts
out of /etc/rcS.d/ that are not &lt;strong&gt;required&lt;/strong&gt; to get a
functioning single user mode during boot.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I have spent several years investigating the Debian boot system,
and discovered this problem a few years ago.  I suspect it originates
from when sysvinit was introduced into Debian, a long time ago.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit__ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit__ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html</guid>
                <pubDate>Tue, 2 Aug 2011 09:35:00 +0200</pubDate>
                <description>
&lt;p&gt;I &lt;a href=&quot;http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece&quot;&gt;gårdagens
dagsavis&lt;/a&gt; gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli.  Personlig
må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler.  For å
si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
mens militæret skal skyte først og spørre etterpå.  Jeg vil helst kun
ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
mål for treningen.  Politiet er trent på å operere blant sin egen
sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
tropper.  Jeg tror det er en vesentlig forskjell.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Fin minnemarkering på Stortinget i dag</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p___Stortinget_i_dag.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p___Stortinget_i_dag.html</guid>
                <pubDate>Mon, 1 Aug 2011 16:40:00 +0200</pubDate>
                <description>
&lt;p&gt;Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
&lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/&quot;&gt;minnemarkeringen
på Stortinget&lt;/a&gt; i dag.  Det var en fin markering, og jeg likte talene.
For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer.  Jeg
registrerer at det i Danmark
&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece&quot;&gt;diskuteres
å redusere friheten&lt;/a&gt;.  Vi bør vite bedre her i Norge.  Stoltenberg
berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
å lykkes.  Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
er viktig i et samfunn.  Friheten til å prøve begrenses når kontroll
innføres.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
uventet ramme til markeringen.  Jeg hadde regnet med at
stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
ville fylle alle setene.  Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder.  Kanskje i
begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe).  Det at
noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt.  Vi
mangler noen som skulle ha vært blant oss.  Det kan aldri gjøres om,
og bør aldri glemmes.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>What should start from /etc/rcS.d/ in Debian? - almost nothing</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_should_start_from__etc_rcS_d__in_Debian____almost_nothing.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_should_start_from__etc_rcS_d__in_Debian____almost_nothing.html</guid>
                <pubDate>Sat, 30 Jul 2011 14:00:00 +0200</pubDate>
                <description>
&lt;p&gt;In the Debian boot system, several packages include scripts that
are started from /etc/rcS.d/.  In fact, there is a bite more of them
than make sense, and this causes a few problems.  What kind of
problems, you might ask.  There are at least two problems.  The first
is that it is not possible to recover a machine after switching to
runlevel 1.  One need to actually reboot to get the machine back to
the expected state.  The other is that single user boot will sometimes
run into problems because some of the subsystems are activated before
the root login is presented, causing problems when trying to recover a
machine from a problem in that subsystem.  A minor additional point is
that moving more scripts out of rcS.d/ and into the other rc#.d/
directories will increase the amount of scripts that can run in
parallel during boot, and thus decrease the boot time.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;So, which scripts should start from rcS.d/.  In short, only the
scripts that _have_ to execute before the root login prompt is
presented during a single user boot should go there.  Everything else
should go into the numeric runlevels.  This means things like
lm-sensors, fuse and x11-common should not run from rcS.d, but from
the numeric runlevels.  Today in Debian, there are around 115 init.d
scripts that are started from rcS.d/, and most of them should be moved
out.  Do your package have one of them?  Please help us make single
user and runlevel 1 better by moving it.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Scripts setting up the screen, keyboard, system partitions
etc. should still be started from rcS.d/, but there is for example no
need to have the network enabled before the single user login prompt
is presented.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;As always, things are not so easy to fix as they sound.  To keep
Debian systems working while scripts migrate and during upgrades, the
scripts need to be moved from rcS.d/ to rc2.d/ in reverse dependency
order, ie the scripts that nothing in rcS.d/ depend on can be moved,
and the next ones can only be moved when their dependencies have been
moved first.  This migration must be done sequentially while we ensure
that the package system upgrade packages in the right order to keep
the system state correct.  This will require some coordination when it
comes to network related packages, but most of the packages with
scripts that should migrate do not have anything in rcS.d/ depending
on them.  Some packages have already been updated, like the sudo
package, while others are still left to do.  I wish I had time to work
on this myself, but real live constrains make it unlikely that I will
find time to push this forward.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>What is missing in the Debian desktop, or why my parents use Kubuntu</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_is_missing_in_the_Debian_desktop__or_why_my_parents_use_Kubuntu.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_is_missing_in_the_Debian_desktop__or_why_my_parents_use_Kubuntu.html</guid>
                <pubDate>Fri, 29 Jul 2011 08:10:00 +0200</pubDate>
                <description>
&lt;p&gt;While at Debconf11, I have several times during discussions
mentioned the issues I believe should be improved in Debian for its
desktop to be useful for more people.  The use case for this is my
parents, which are currently running Kubuntu which solve the
issues.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I suspect these four missing features are not very hard to
implement.  After all, they are present in Ubuntu, so if we wanted to
do this in Debian we would have a source.&lt;/p&gt;

&lt;ol&gt;

&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Simple GUI based upgrade of packages.&lt;/strong&gt; When there
are new packages available for upgrades, a icon in the KDE status bar
indicate this, and clicking on it will activate the simple upgrade
tool to handle it.  I have no problem guiding both of my parents
through the process over the phone.  If a kernel reboot is required,
this too is indicated by the status bars and the upgrade tool.  Last
time I checked, nothing with the same features was working in KDE in
Debian.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Simple handling of missing Firefox browser
plugins.&lt;/strong&gt; When the browser encounter a MIME type it do not
currently have a handler for, it will ask the user if the system
should search for a package that would add support for this MIME type,
and if the user say yes, the APT sources will be searched for packages
advertising the MIME type in their control file (visible in the
Packages file in the APT archive).  If one or more packages are found,
it is a simple click of the mouse to add support for the missing mime
type.  If the package require the user to accept some non-free
license, this is explained to the user.  The entire process make it
more clear to the user why something do not work in the browser, and
make the chances higher for the user to blame the web page authors and
not the browser for any missing features.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Simple handling of missing multimedia codec/format
handlers.&lt;/strong&gt; When the media players encounter a format or codec
it is not supporting, a dialog pop up asking the user if the system
should search for a package that would add support for it.  This
happen with things like MP3, Windows Media or H.264.  The selection
and installation procedure is very similar to the Firefox browser
plugin handling.  This is as far as I know implemented using a
gstreamer hook.  The end result is that the user easily get access to
the codecs that are present from the APT archives available, while
explaining more on why a given format is unsupported by Ubuntu.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Better browser handling of some MIME types.&lt;/strong&gt; When
displaying a text/plain file in my Debian browser, it will propose to
start emacs to show it.  If I remember correctly, when doing the same
in Kunbutu it show the file as a text file in the browser.  At least I
know Opera will show text files within the browser.  I much prefer the
latter behaviour.&lt;/li&gt;

&lt;/ol&gt; 

&lt;p&gt;There are other nice features as well, like the simplified suite
upgrader, but given that I am the one mostly doing the dist-upgrade,
it do not matter much.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I really hope we could get these features in place for the next
Debian release.  It would require the coordinated effort of several
maintainers, but would make the end user experience a lot better.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html</guid>
                <pubDate>Wed, 27 Jul 2011 08:50:00 +0200</pubDate>
                <description>
&lt;p&gt;Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
personer er en tidligere styreleder i
&lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt; som var med
fra starten av
&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-prosjektet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
helhet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
kan mye om den grunnleggende plattformen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
utfordringer.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
løsningen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere.  Man er også en for
liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
utfordringen. Problemet overlates til oss.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
utfordring også for andre plattformer.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
og mest problematiske er katalogtjenesten.  Man får snart ikke tak i
større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
myndigheter så mye de skulle ha sagt....&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
Kontact, Kopete, Amarok,
&lt;a href=&quot;http://gramps-project.org/&quot;&gt;Gramps&lt;/a&gt;, Kate, ssh, bash,
rsync, backuppc m.m.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
forståelse blant de ansatte i skolen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m.  Samtidig har jo
også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
sidelinjen.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Perl modules used by FixMyStreet which are missing in Debian/Squeeze</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Perl_modules_used_by_FixMyStreet_which_are_missing_in_Debian_Squeeze.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Perl_modules_used_by_FixMyStreet_which_are_missing_in_Debian_Squeeze.html</guid>
                <pubDate>Tue, 26 Jul 2011 12:25:00 +0200</pubDate>
                <description>
&lt;p&gt;The Norwegian &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/A&gt;
site is build on Debian/Squeeze, and this platform was chosen because
I am most familiar with Debian (being a Debian Developer for around 10
years) because it is the latest stable Debian release which should get
security support for a few years.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;The web service is written in Perl, and depend on some perl modules
that are missing in Debian at the moment.  It would be great if these
modules were added to the Debian archive, allowing anyone to set up
their own &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt; clone
in their own country using only Debian packages.  The list of modules
missing in Debian/Squeeze isn&#39;t very long, and I hope the perl group
will find time to package the 12 modules Catalyst::Plugin::SmartURI,
Catalyst::Plugin::Unicode::Encoding, Catalyst::View::TT, Devel::Hide,
Sort::Key, Statistics::Distributions, Template::Plugin::Comma,
Template::Plugin::DateTime::Format, Term::Size::Any, Term::Size::Perl,
URI::SmartURI and Web::Scraper to make the maintenance of FixMyStreet
easier in the future.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Thanks to the great tools in Debian, getting the missing modules
installed on my server was a simple call to &#39;cpan2deb Module::Name&#39;
and &#39;dpkg -i&#39; to install the resulting package.  But this leave me
with the responsibility of tracking security problems, which I really
do not have time for.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Overvåkningslogikkens fallitt</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv__kningslogikkens_fallitt.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv__kningslogikkens_fallitt.html</guid>
                <pubDate>Sat, 23 Jul 2011 10:45:00 +0200</pubDate>
                <description>
&lt;p&gt;Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
tragiske hendelse.  Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
jeg kjenner har klart seg.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være?  Jeg
tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert.  Mon tro om
Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv
overvåkning av hele befolkningen bidro?  Jeg undres også på om at
gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
kriminelt).&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;En ting er ganske klart, dog.  Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
til å hindre slik grotesk kriminalitet.  Regjeringskvartalet er et av
de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
sprengingen fant sted.  Registrering av posisjonen til alle
mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
ikke ut til å ha hjulpet det heller.  De som tror at massiv
kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
å skade oss i Norge tror jeg tar feil.  Til det tror jeg det må mer
åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        </channel>
</rss>