blog/tags/standard/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged standard</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="standard.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "standard".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/_N_r__p___blir__p_____Et_reservoar_av_tegn_sett_fra_depotet__i_tidsskriftet_Aksess.html">«Når «på» blir «pÃ¥»: Et reservoar av tegn sett fra depotet» i tidsskriftet Aksess</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28         15th November 2023
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>For noen uker siden skrev en kamerat og meg
  32 <a href="https://www.aksess-tidsskrift.no/fordypning/175530">en
  33 artikkel om tegnsett</a> i
  34 <a href="https://www.aksess-tidsskrift.no/">arkivtidsskriftet
  35 Aksess</a> både på web og i papirutgave nr. 3 2023.  Her er det som
  36 nettopp ble publisert.</p>
  37
  38 <blockquote>
  39
  40 <p><strong>Når «på» blir «pÃ¥»: Et reservoar av tegn sett fra
  41 depotet</strong></p>
  42
  43 <p>av Thomas Sødring og Petter Reinholdtsen</p>
  44
  45 <p>De færreste av oss tenker over hva som skjer dypere i datamaskinen
  46 mens vi sitter der og skriver noe på tastaturet. Når du trykker på
  47 tasten «Å», så vises bokstaven Å. Men noen ganger blir det
  48 feil. Hvorfor det – og hva er viktig å være klar over i
  49 arkivsammenheng?</p>
  50
  51 <p>Dersom bokstaver tolkes forskjellig mellom systemer, blir det fort
  52 rot, dette kalles mojibake blant kjennere, etter det japanske
  53 uttrykket for tegnomforming. Det er en lang historie her som tidvis
  54 har vært preget av rot.  Noen husker kanskje tilbake til en tid der
  55 bokstavene æ, ø og å ofte var ødelagt i e-poster – et klassisk
  56 eksempel på tegnsettproblemstilling.</p>
  57
  58 <p id="tegnsett_access_nå_og_før"><strong>«Nå» og «før»</strong></p>
  59
  60 <p>Tid er et skjult problem for depot fordi vi danner dokumentasjon i
  61 en kontekst som er preget av å være «nå».  Vår forståelse av verden og
  62 bruken av teknologi er utgangspunktet for denne konteksten. Tenk selv
  63 hvordan verden har utviklet seg de siste 20 årene, hva samfunnet er
  64 opptatt av, og hvordan vi bruker teknologi i hverdagen. Tid er et
  65 skjult problem fordi når vi trekker dokumentasjon ut av systemer og
  66 deponerer for langtidsbevaring, er konteksten til materialet «nå», men
  67 verden går videre. Ettersom teknologien og måten vi bruker den på,
  68 utvikler seg, blir «nå» til «før», og dokumentasjonen befinner seg
  69 snart i en «før»-kontekst.</p>
  70
  71 <p>Dette med «før» og «nå» i forhold til dokumentasjonens kontekst er
  72 noe vi er veldig lite bevisste på, men det er en problemstilling
  73 depotarkivene eier og forvalter.  En av disse utfordringene er hvorfor
  74 «Ø» ikke nødvendigvis er det samme som «Ø», og hvorfor det i det hele
  75 tatt gir mening å si noe sånt. Vi snakker her om noe som heter
  76 tegnsett, som er en avtalt måte å representere bokstaver, tall og
  77 andre symboler på slik at vi på en feilfri måte kan utveksle tekst
  78 mellom datasystemer.</p>
  79
  80 <p>Tegnsettproblemstillingen er satt sammen av fire fasetter;
  81 repertoar, representasjon, koding og uttegning.</p>
  82
  83 <p id="tegnsett_access_repertoarer"><strong>Repertoarer</strong></p>
  84
  85 <p>Repertoar er en samling med tegn og symboler som kan
  86 representeres. Tenk norsk alfabet eller japanske piktogrammer, men
  87 også matematiske og elektroniske symboler. Bokstaven «stor a» kan være
  88 en oppføring i et slikt repertoar. For å kunne brukes i en datamaskin
  89 trenger hver oppføring i et slikt repertoar en representasjon, hvilket
  90 i datamaskinsammenheng betyr at det tilordnes et tall. Tallet kan
  91 lagres på ulike vis i en eller flere kodingsformater. For eksempel kan
  92 en skrive tallet ti som både 10, X og A, i henholdsvis
  93 titallssystemet, romertallssystemet og sekstentallssystemet.</p>
  94
  95 <p>Hvis en skal kunne lese inn filer og vite hvilket tall og hvilken
  96 representasjon og instans i et repertoar det er snakk om, så må en
  97 vite hvordan tallet er kodet. Sist, men ikke minst, for å kunne bruke
  98 symbolet til noe må det kunne være kjent hvordan det skal se ut eller
  99 tegnes på ark. Det finnes utallige skrifttyper med norske bokstaver,
 100 alle litt forskjellige, og skal en kunne tegne en stor A på skjermen,
 101 så må datamaskinen vite hva den skal tegne. Skrifttyper inneholder
 102 informasjon om hvordan ulike tall skal tegnes. De inneholder ikke
 103 alltid alle symbolene som er brukt i en tekst, hvilket gjør at ikke
 104 alle forståtte tegn vil kunne vises på skjerm eller ark.</p>
 105
 106 <p>Hver av disse fasettene må være avklart for å kunne ta vare på og vise
 107 frem tekst med en datamaskin. Kombinasjon av repertoar, representasjon
 108 og koding er det en kaller et tegnsett. Kombinasjonen av
 109 representasjon og uttegning kalles en skrifttype. De fleste
 110 skrifttyper har også informasjon om repertoar, men det finnes
 111 skrifttyper som kun kobler mellom tallkode og uttegning, uten å
 112 fortelle noe om hvordan tallkodene egentlig skal tolkes.</p>
 113
 114 <p id="tegnsett_access_fra_ascii_til_iso_8859"><strong>Fra ASCII til ISO-8859</strong></p>
 115
 116 <p>Vi begynner historien med ASCII (American Standard Code for
 117 Information Interchange) som har en historie som spores tilbake til
 118 1963. Utgangspunktet til ASCII var at det kunne kode opp til 128
 119 forskjellige symboler i vanlig bruk i USA. De visuelle symbolene i
 120 ASCII er de små og store bokstavene (a til z og A til Z), tall (0 til
 121 9) og tegnsettingssymboler (for eksempel semikolon, komma og
 122 punktum). ASCII har også noen usynlige symboler som ble brukt for
 123 bl.a. kommunikasjon. Før ASCII var det for eksempel teleks-tegnsett
 124 med plass til bare 32 tegn og EBCDIC med plass til 256 tegn, alle med
 125 en helt annen rekkefølge på symbolene enn ASCII, men de har vært lite
 126 brukt de siste femti årene. Et eksempel på noen utvalgte symboler i
 127 repertoaret til ASCII vises i tabell 1.</p>
 128
 129 <table align="center" width="50%">
 130
 131 <caption>Tabell 1. Eksempel på utvalgte symboler hentet fra
 132 ASCII-tegnsettet. Kolonnen «Binær» viser symbolets verdi i
 133 totallssystemet (1 og 0 tall), mens kolonnen «Desimal» viser symbolets
 134 verdi i titallssystemet.</caption>
 135
 136 <tbody>
 137 <tr>
 138 <th>Grafisk</th>
 139 <th>Binær</th>
 140 <th>Desimal</th>
 141 </tr>
 142 <tr>
 143 <td>A</td>
 144 <td>1000001</td>
 145 <td align="right">65</td>
 146 </tr>
 147 <tr>
 148 <td>M</td>
 149 <td>1001101</td>
 150 <td align="right">77</td>
 151 </tr>
 152 <tr>
 153 <td>Z</td>
 154 <td>1011010</td>
 155 <td align="right">90</td>
 156 </tr>
 157 <tr>
 158 <td>a</td>
 159 <td>1100001</td>
 160 <td align="right">97</td>
 161 </tr>
 162 <tr>
 163 <td>m</td>
 164 <td>1101101</td>
 165 <td align="right">109</td>
 166 </tr>
 167 <tr>
 168 <td>z</td>
 169 <td>1111010</td>
 170 <td align="right">122</td>
 171 </tr>
 172 <tr>
 173 <td>0</td>
 174 <td>0110000</td>
 175 <td align="right">48</td>
 176 </tr>
 177 <tr>
 178 <td>9</td>
 179 <td>0111001</td>
 180 <td align="right">58</td>
 181 </tr>
 182 <tr>
 183 <td>;</td>
 184 <td>0111011</td>
 185 <td align="right">59</td>
 186 </tr>
 187 </tbody>
 188 </table>
 189
 190 <p>Det opprinnelige ASCII-tegnsettet ble også omtalt som ASCII-7 og
 191 brukte 7 bits (0 og 1) for å representere symboler. Datamaskiner er
 192 ofte konfigurert til å jobbe med enheter der bits er gruppert som 4
 193 eller 8 bits . Det lå en mulighet i å ta i bruk bit åtte. En slik
 194 endring ville gjøre det mulig for datamaskiner å øke antall symboler
 195 de kunne representere, noe som ga en økning fra 128 forskjellige
 196 symboler til 256 forskjellige symboler. Det ble åpnet for å innlemme
 197 de nordiske bokstavene sammen med ASCII, og dette ble etter hvert
 198 standardisert som ISO-8859-1. Tabell 2 viser deler av ISO-8859-1 som
 199 støtter de norske bokstavene.</p>
 200
 201 <p>Det sier seg selv at muligheten til å representere inntil 256 symboler
 202 ikke holder når vi snakker om en global verden, og det ble gjort et
 203 standardiseringsløp som tok utgangspunkt i ASCII-7 med en utvidelse
 204 til å bruke den åttende biten for ulike språkgrupper. Denne standarden
 205 heter ISO-8859 og er inndelt i opptil 16 varianter, altså fra
 206 ISO-8859-1 til ISO-8859-16.</p>
 207
 208 <table align="center" width="50%">
 209
 210 <caption>Tabell 2. Koding av de norske symbolene slik de er definert i
 211 ISO-8859-1 tegnsettet.</caption>
 212
 213 <tbody>
 214 <tr>
 215 <th>Grafisk</th>
 216 <th>Binær</th>
 217 <th>Desimal</th>
 218 </tr>
 219 <tr>
 220 <td>Æ</td>
 221 <td>11000110</td>
 222 <td align="right">198</td>
 223 </tr>
 224 <tr>
 225 <td>Ø</td>
 226 <td>11011000</td>
 227 <td align="right">216</td>
 228 </tr>
 229 <tr>
 230 <td>Å</td>
 231 <td>11000101</td>
 232 <td align="right">197</td>
 233 </tr>
 234 <tr>
 235 <td>æ</td>
 236 <td>11100110</td>
 237 <td align="right">230</td>
 238 </tr>
 239 <tr>
 240 <td>ø</td>
 241 <td>11111000</td>
 242 <td align="right">248</td>
 243 </tr>
 244 <tr>
 245 <td>å</td>
 246 <td>11100101</td>
 247 <td align="right">229</td>
 248 </tr>
 249 </tbody>
 250 </table>
 251
 252 <p>Norske tegn er definert i ISO-8859-1, som også omtales som Latin 1, de
 253 fleste samiske tegn er definert i ISO-8859-4 (Latin 4) mens tilgang
 254 til €-symbolet kom med ISO-8859-15 (Latin 9). ISO-8859-15 er en
 255 revisjon av ISO-8859-1 som fjerner noen lite brukte symboler og
 256 erstatter bokstaver som er mer brukt, og introduserer €-symbolet.  Det
 257 er viktig å merke at alle ISO-8859-variantene har overlapp med
 258 ASCII-7, noe som ga samvirke med de engelskspråklige landene som ikke
 259 trengte å gjøre noe. Det innebærer også at de første 128 verdiene i
 260 ISO-8859-variantene representerer de samme symbolene. Det er først når
 261 du kommer til tolkningen av de resterende 128 verdiene med nummer 128
 262 til 255, at det oppsto tolkningsutfordringer mellom
 263 ISO-8859-variantene.</p>
 264
 265 <p>ISO-8859-verdenen fungerte godt så lenge tegnsettet som ble brukt når
 266 innhold ble skapt, også ble brukt når innhold ble gjengitt og du ikke
 267 trengte å kombinere innhold fra forskjellige tegnsett i samme
 268 dokument.  Utfordringen med bruken av ISO-8859-variantene ble raskt
 269 tydelig i en mer globalisert verden med utveksling av tekst på tvers
 270 av landegrenser der tekstlig innhold i dokumenter, e-poster og
 271 websider kunne bli skrevet med ett tegnsett og gjengitt med et annet
 272 tegnsett.</p>
 273
 274 <table align="center" width="60%">
 275
 276 <caption>Tabell 3. Viser tolkning av verdiene som er tilegnet de
 277 norske symbolene i ISO-8859-1 i de andre ISO 8859-variatene. Merk
 278 ISO-8859-12 ikke finnes da arbeidet ble avsluttet.<sup>[<a id="tegnsett_access_footnoteref_1" href="#tegnsett_access_footnotedef_1" title="View footnote.">1</a>]</sup></caption>
 279
 280 <tbody>
 281 <tr>
 282 <th>Binærverdi</th>
 283 <th>1</th>
 284 <th>2</th>
 285 <th>3</th>
 286 <th>4</th>
 287 <th>5</th>
 288 <th>6</th>
 289 <th>7</th>
 290 <th>8</th>
 291 <th>9</th>
 292 <th>10</th>
 293 <th>11</th>
 294 <th>13</th>
 295 <th>14</th>
 296 <th>15</th>
 297 <th>16</th>
 298 </tr>
 299 <tr>
 300 <td>11000110</td>
 301 <td>Æ</td>
 302 <td>Ć</td>
 303 <td>Ĉ</td>
 304 <td>Æ</td>
 305 <td>Ц</td>
 306 <td>ئ</td>
 307 <td>Ζ</td>
 308 <td></td>
 309 <td>Æ</td>
 310 <td>Æ</td>
 311 <td>ฦ</td>
 312 <td>Ę</td>
 313 <td>Æ</td>
 314 <td>Æ</td>
 315 <td>Æ</td>
 316 </tr>
 317 <tr>
 318 <td>11011000</td>
 319 <td>Ø</td>
 320 <td>Ř</td>
 321 <td>Ĝ</td>
 322 <td>Ø</td>
 323 <td>и</td>
 324 <td>ظ</td>
 325 <td>Ψ</td>
 326 <td></td>
 327 <td>Ø</td>
 328 <td>Ø</td>
 329 <td>ุ</td>
 330 <td>Ų</td>
 331 <td>Ø</td>
 332 <td>Ø</td>
 333 <td>Ű</td>
 334 </tr>
 335 <tr>
 336 <td>11000101</td>
 337 <td>Å</td>
 338 <td>Ĺ</td>
 339 <td>Ċ</td>
 340 <td>Å</td>
 341 <td>Х</td>
 342 <td>إ</td>
 343 <td>Ε</td>
 344 <td></td>
 345 <td>Å</td>
 346 <td>Å</td>
 347 <td>ล</td>
 348 <td>Å</td>
 349 <td>Å</td>
 350 <td>Å</td>
 351 <td>Ć</td>
 352 </tr>
 353 <tr>
 354 <td>11100110</td>
 355 <td>æ</td>
 356 <td>ć</td>
 357 <td>ĉ</td>
 358 <td>æ</td>
 359 <td>ц</td>
 360 <td>ن</td>
 361 <td>ζ</td>
 362 <td>ז</td>
 363 <td>æ</td>
 364 <td>æ</td>
 365 <td>ๆ</td>
 366 <td>ę</td>
 367 <td>æ</td>
 368 <td>æ</td>
 369 <td>v</td>
 370 </tr>
 371 <tr>
 372 <td>11111000</td>
 373 <td>ø</td>
 374 <td>ř</td>
 375 <td>ĝ</td>
 376 <td>ø</td>
 377 <td>ј</td>
 378 <td></td>
 379 <td>ψ</td>
 380 <td>ר</td>
 381 <td>ø</td>
 382 <td>ø</td>
 383 <td>๘</td>
 384 <td>ų</td>
 385 <td>ø</td>
 386 <td>ø</td>
 387 <td>ű</td>
 388 </tr>
 389 <tr>
 390 <td>11100101</td>
 391 <td>å</td>
 392 <td>ĺ</td>
 393 <td>ċ</td>
 394 <td>å</td>
 395 <td>х</td>
 396 <td>م</td>
 397 <td>ε</td>
 398 <td>ו</td>
 399 <td>å</td>
 400 <td>å</td>
 401 <td>ๅ</td>
 402 <td>å</td>
 403 <td>å</td>
 404 <td>å</td>
 405 <td>ć</td>
 406 </tr>
 407 </tbody>
 408 </table>
 409
 410 <p>Denne problemstillingen er illustrert i tabell 3, der vi ser verdiene
 411 tilegnet de norske symbolene i ISO-8859-1 i kolonne «1». I de øvrige
 412 kolonnene ser vi hvilket symbol verdien får i de andre
 413 ISO-8859-variantene. Tar vi utgangspunkt i tabell 3, kan vi se at
 414 ordet lærlingspørsmål gjengitt med ISO-8859-2 (kolonne 2) blir
 415 lćrlingspřrsmĺl, mens det blir lζrlingspψrsmεl med ISO- 8859-7
 416 (kolonne 7). Med ISO-8859-2 blir «æ» til «ć», «ø» til «ř» og «å» til
 417  «ĺ». I ISO-8859-7 blir «æ» til «ζ», «ø» til «ψ», mens «å» blir «ε».</p>
 418
 419 <p>Det er egentlig ingen utfordring med dette så lenge du vet hvilket
 420 tegnsett innholdet ditt er representert med, og det ikke har skjedd
 421 omforminger som du ikke er klar over. Det er det siste som er
 422 problematisk, spesielt de datasystemene som har vært i bruk de siste
 423 20 årene, som ikke har noe innebygd funksjonalitet for å forvalte
 424 tegnsettproblematikken. Et godt eksempel på dette er
 425 Microsoft-tegnsettet Windows-1252, som ble forvekslet som 100 %
 426 kompatibel med ISO-8859-1, men hadde byttet ut plassene fra 127 til
 427 159. Historisk vil det finnes en del variasjon i hvilket tegnsett som
 428 har vært i bruk, og hvor vellykket konvertering mellom tegnsett har
 429 vært.</p>
 430
 431 <p id="tegnsett_access_unicode_som_løsning"><strong>Unicode som løsning</strong></p>
 432
 433 <p>Tegnsettforvirring ble etter hvert et irritasjonsmoment og
 434 samvirkeproblem. Ofte fikk man en e-post der æøå var erstattet av rare
 435 symboler fordi e-posten hadde vært innom et eller annet datasystem som
 436 ikke brukte samme tegnsett.</p>
 437
 438 <p>For å løse dette samvirkeproblemet for tegnsett ble det startet et
 439 arbeid og en ny standard så dagens lys etter hvert. Denne standarden
 440 fikk navnet Unicode (ISO/ IEC 10646) og skulle resultere i et tegnsett
 441 som alle skulle være enige om. Unicode er et repertoar og en
 442 representasjon, dvs. navngivning og tilordning av tallverdi til alle
 443 symboler i bruk i verden i dag.  Oppføringer i Unicode skrives gjerne
 444 U+XXXX der XXXX er tallkoden i sekstentallssystemet som oppføringen
 445 har i Unicode-katalogen. Her finner vi tegn brukt av både levende og
 446 døde språk, konstruerte språk, tekniske symboler, morsomme tegninger
 447 (såkalte emojier) og tegn ingen vet hva betyr eller skal brukes
 448 til. Et morsomt eksempel er i nettartikkelen: U+237C ⍼ RIGHT ANGLE
 449 WITH DOWNWARDS ZIGZAG ARROW, av Jonathan Chan.<sup>[<a id="tegnsett_access_footnoteref_2" href="#tegnsett_access_footnotedef_2" title="View footnote.">2</a>]</sup></p>
 450
 451 <p>Sammen med Unicode kom det tre måter å kode disse tallene på; UTF-8,
 452 UTF-16 og UTF-32. Av datatekniske årsaker er UTF-8 mye brukt, spesielt
 453 når det gjelder utveksling av tekst over Internett, mens UTF-16 er
 454 brukt en del til tekstfiler lagret på Windows. En utfordring med
 455 Unicode og UTF-variantene er at disse gir flere måter å kode samme
 456 symbol på med en kombinasjonsmekanisme. Dette kan gi utfordringer ved
 457 søk, hvis en skal søke etter et ord som har ett eller flere symboler
 458 som kan skrives på ulikt vis, så er det ikke sikkert at søkesystemet
 459 vil finne alle forekomster. For eksempel kan bokstaven U+00F8 «Latin
 460 Small Letter O with Stroke» kodes som den tradisjonelle norske tegnet
 461 ø, men også som o kombinert med skråstrek U+0338. Begge deler er
 462 gyldig bruk av Unicode, selv om det er tradisjon for å foretrekke å
 463 «normalisere» kombinasjoner som enkelttegn der det er mulig, nettopp
 464 for å forenkle søk.</p>
 465
 466 <p id="tegnsett_access_bare_unicode_fremover"><strong>Bare Unicode fremover</strong></p>
 467
 468 <p>Forvaltningens bruk av tegnsett er regulert i Forskrift om
 469 IT-standarder i offentlig forvaltning<sup>[<a id="tegnsett_access_footnoteref_3" href="#tegnsett_access_footnotedef_3" title="View footnote.">3</a>]</sup>. Her står det: «Ved all
 470 utveksling av informasjon mellom forvaltningsorganer og fra
 471 forvaltningsorgan til innbyggere og næringsliv skal tegnsettstandarden
 472 ISO/IEC 10646 representert ved UTF8 benyttes.»  Det er forskjellige
 473 bruksområder til UTF-8, UTF-16 og UTF-32, men UTF-8 er kodingen vi
 474 kjenner mest til.  Det er flere grunner at UTF-8 «vant» konkurransen
 475 til å bli den utvalgte. Den kanskje viktigste er at UTF-8 er fullt
 476 samvirkende med ASCII-7, slik at den engelskspråklige delen av verden
 477 kunne rulle ut UTF-8 uten å merke noe forskjell. En tekstfil med kun
 478 ASCII-tekst vil være identisk på disken hvis den lagres som UTF-8 og
 479 ASCII. UTF-16 og UTF-32 byr på noen optimaliseringer som gjør dem
 480 relevant for spesifikke problemområder, men for det meste vil vi aldri
 481 oppleve disse standardene på nært hold i hverdagen. Det er uansett kun
 482 bruken av UTF-8 som er lovregulert i Norge.</p>
 483
 484 <p>Det er ikke slik at hele verden bruker ISO/IEC 10646 og UTF-8. Kina
 485 har egne standarder for tegnsett, mye brukt er GB 18030, som er
 486 Unicode med en annen koding enn UTF-8, mens Taiwan og andre asiatiske
 487 land gjerne bruker Big5 eller andre tegnsett.</p>
 488
 489 <p>UTF-8 er dominerende i Norge, men det er tidsperioder der forskjellige
 490 datasystemer utvekslet data i henhold til ISO-8859-1, ISO-8859-15,
 491 Windows-1252, Codepage 865 og ISO-646-60 / Codepage 1016 mens
 492 overgangen til UTF-8 pågikk. Det er ikke slik at et datasystem enkelt
 493 kan tvinges til å bruke et tegnsett, da det er flere lag i et
 494 datasystem som må settes opp til å bruke riktig tegnsett, og
 495 tegnsettproblemet fort oppstår når det er et eller annet i
 496 datasystemet som bruker feil tegnsett.</p>
 497
 498 <p>Et klassisk eksempel på problemet er en utveksling av tekst mellom to
 499 systemer der teksten i utgangspunktet er kodet i UTF-8, men går
 500 gjennom noe som er ISO-8859-1 underveis. Dette kan vises med at ordet
 501 «på» i et slik scenario ender opp som «pÃ¥». Det er mulig å spore
 502 dette tilbake til verdiene symbolene er tilordnet i tegnsettene. «på»
 503 blir til «pÃ¥» fordi «å» i UTF-8 er representert med U+C3AF, og dersom
 504 vi ser på hva disse verdiene representerer, ser vi at
 505 sekstentallssystemverdien C3 er 1100 0011 i totallssystemet og
 506 symbolet med dette tallet i ISO-8859-1 er Ã.</p>
 507
 508 <p>Vi ser det samme med sekstentallssystemverdien A5, som er 1010 0101 i
 509 totallssystemet, og tilsvarende symbol i ISO-8859-1 er ¥. Slik
 510 mojibake kan lett skje hvis «på» i utgangspunktet var representert med
 511 UTF-8, men ble behandlet med et system som bruker ISO-8859-1. Det er
 512 ingen automatikk i å fange opp slike ødeleggelser mens tekstlig
 513 innhold utveksles mellom datasystemer.</p>
 514
 515 <p>En utfordring for depotarkivene er at bruken av tegnsett ikke alltid
 516 har vært regulert, og at det kan finnes flere dokumentasjonssamlinger
 517 som er opprettet med varierende tegnsett før gjeldende forskrift
 518 inntraff – uten at det er mulig å avlede fra filene hvilket tegnsett
 519 som ble brukt. Et eksempel på dette er €-symbolet, som kom først etter
 520 at ISO-8859-1 var tatt i bruk. Det kan bli en utfordring for et
 521 depotarkiv, men så lenge det er kjent hvilket tegnsett var i bruk, så
 522 bør det gå bra.  Riksarkivarens
 523 forskrift<sup>[<a id="tegnsett_access_footnoteref_4" href="#tegnsett_access_footnotedef_4" title="View footnote.">4</a>]</sup>
 524 formaliserer dette ved å kreve følgende:</p>
 525
 526 <blockquote>
 527 <p>§ 5-11. Tegnsett i arkivuttrekk</p>
 528
 529 <ol>
 530   <li>Arkivuttrekk og medfølgende struktur- og innholdsbeskrivelser skal
 531       overføres som ren tekst i ukryptert form, og benytte godkjent
 532       tegnsett.</li>
 533
 534   <li>Godkjente tegnsett er:
 535     <ol>
 536       <li>Unicode UTF-8<br>
 537           (ISO/IEC 10646-1:2000 Annex D)</li>
 538       <li>ISO 8859-1:1998, Latin 1</li>
 539       <li>ISO 8859-4:1998, Latin 4 for samiske tegn.</li>
 540     </ol></li>
 541
 542   <li>Andre tegnsett aksepteres bare etter avtale med Arkivverket.</li>
 543 </ol>
 544 </blockquote>
 545
 546 <p id="tegnsett_access_ditt_ansvar"><strong>Ditt ansvar</strong></p>
 547
 548 <p>På mange måter burde ikke tegnsett være et problem i 2023, men sånn er
 549 det nok ikke. Land som har oppgradert til UTF-8 som primærtegnsett for
 550 utveksling av tekstlig innhold, begrenser problematikken betraktelig,
 551 men globalt sett så er tegnsettutfordringen ikke løst fordi ikke alle
 552 er enige om å bruke samme tegnsett.  Det kan være geopolitiske eller
 553 kulturelle hensyn som ligger til grunn for dette.</p>
 554
 555 <p>Det er uansett verdt å merke at selv om bruken av UTF-8 skulle bli
 556 100% utbredt, så er det et historisk perspektiv (ASCII-7,
 557 ISO-8859-variantene, UTF-8) her som gjør tegnsett til et problemområde
 558 arkivarene må forstå og håndtere.  Som danningsarkivar har du et
 559 ansvar for å vite hvilket tegnsett systemene og databasene dere
 560 forvalter, er i samsvar med. Det er noe IT-avdelingen din eller
 561 programvareleverandørene enkelt skal kunne svare på, og svaret skal
 562 være UTF-8 for alle nye systemer.</p>
 563
 564 <hr>
 565
 566 <p id="tegnsett_access_footnotedef_1"><a href="#tegnsett_access_footnoteref_1">1</a>. Tegnsettkilde <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/ISO/IEC_8859">https://en.wikipedia.org/wiki/ISO/IEC_8859</a></p>
 567
 568 <p id="tegnsett_access_footnotedef_2"><a href="#tegnsett_access_footnoteref_2">2</a>. <a href="https://ionathan.ch/2022/04/09/angzarr.html">https://ionathan.ch/2022/04/09/angzarr.html</a></p>
 569
 570 <p id="tegnsett_access_footnotedef_3"><a href="#tegnsett_access_footnoteref_3">3</a>. <a href="https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2013-04-05-959/%C2%A78#%C2%A78">https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2013-04-05-959/%C2%A78#%C2%A78</a></p>
 571
 572 <p id="tegnsett_access_footnotedef_4"><a href="#tegnsett_access_footnoteref_4">4</a>. <a href="https://lovdata.no/forskrift/2017-12-19-2286/§5-11">https://lovdata.no/forskrift/2017-12-19-2286/§5-11</a></p>
 573
 574 </blockquote>
 575
 576 <p>For øvrig burde varsleren Edward Snowden få politisk asyl i Norge.</p>
 577
 578 <p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
 579 det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
 580 til min adresse
 581 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>. Merk,
 582 betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)</p>
 583
 584       </div>
 585       <div class="tags">
 586
 587
 588         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 589
 590
 591       </div>
 592     </div>
 593     <div class="padding"></div>
 594
 595     <div class="entry">
 596       <div class="title">
 597         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/ONVIF_IP_camera_management_tool_finally_in_Debian.html">ONVIF IP camera management tool finally in Debian</a>
 598       </div>
 599       <div class="date">
 600         24th December 2022
 601       </div>
 602       <div class="body">
 603         <p>Merry Christmas to you all.  Here is a small gift to all those with
 604 IP cameras following the <a href="https://www.onvif.org/">ONVIF
 605 specification</a>.  There is finally a nice command line and GUI tool
 606 in Debian to manage ONVIF IP cameras.  After working with upstream for
 607 a few months and sponsoring the upload, I am very happy to report that
 608 the <a href="https://tracker.debian.org/libonvif">libonvif package</a>
 609 entered Debian Sid last night.</p>
 610
 611 <p>The package provide a C library to communicate with such cameras, a
 612 command line tool to locate and update settings of (like password) the
 613 cameras and a GUI tool to configure and control the units as well as
 614 preview the video from the camera.  Libonvif is available on Both
 615 Linux and Windows and the GUI tool uses the Qt library.  The main
 616 competitors are non-free software, while libonvif is GNU GPL licensed.
 617 I am very glad Debian users in the future can control their cameras
 618 using a free software system provided by Debian.  But the ONVIF world
 619 is full of slightly broken firmware, where the cameras pretend to
 620 follow the ONVIF specification but fail to set some configuration
 621 values or refuse to provide video to more than one recipient at the
 622 time, and the onvif project is quite young and might take a while
 623 before it completely work with your camera.  Upstream seem eager to
 624 improve the library, so handling any broken camera might be just <a
 625 href="https://github.com/sr99622/libonvif/">a bug report away</a>.</p>
 626
 627 <p>The package just cleared NEW, and need a new source only upload
 628 before it can enter testing.  This will happen in the next few
 629 days.</p>
 630
 631 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
 632 activities, please send Bitcoin donations to my address
 633 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
 634
 635       </div>
 636       <div class="tags">
 637
 638
 639         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
 640
 641
 642       </div>
 643     </div>
 644     <div class="padding"></div>
 645
 646     <div class="entry">
 647       <div class="title">
 648         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Managing_and_using_ONVIF_IP_cameras_with_Linux.html">Managing and using ONVIF IP cameras with Linux</a>
 649       </div>
 650       <div class="date">
 651         19th October 2022
 652       </div>
 653       <div class="body">
 654         <p>Recently I have been looking at how to control and collect data
 655 from a handful IP cameras using Linux.  I both wanted to change their
 656 settings and to make their imagery available via a free software
 657 service under my control.  Here is a summary of the tools I found.</p>
 658
 659 <p>First I had to identify the cameras and their protocols.  As far as
 660 I could tell, they were using some SOAP looking protocol and their
 661 internal web server seem to only work with Microsoft Internet Explorer
 662 with some proprietary binary plugin, which in these days of course is
 663 a security disaster and also made it impossible for me to use the
 664 camera web interface.  Luckily I discovered that the SOAP looking
 665 protocol is actually following <a href="https://www.onvif.org/">the
 666 ONVIF specification</a>, which seem to be supported by a lot of IP
 667 cameras these days.</p>
 668
 669 <p>Once the protocol was identified, I was able to find what appear to
 670 be the most popular way to configure ONVIF cameras, the free software
 671 Windows tool named
 672 <a href="https://sourceforge.net/projects/onvifdm/">ONVIF Device
 673 Manager</a>.  Lacking any other options at the time, I tried
 674 unsuccessfully to get it running using Wine, but was missing a dotnet
 675 40 library and I found no way around it to run it on Linux.</p>
 676
 677 <p>The next tool I found to configure the cameras were a non-free Linux Qt
 678 client <a href="https://www.lingodigit.com/onvif_nvcdemo.html">ONVIF
 679 Device Tool</a>.  I did not like its terms of use, so did not spend
 680 much time on it.</p>
 681
 682 <p>To collect the video and make it available in a web interface, I
 683 found the Zoneminder tool in Debian.  A recent version was able to
 684 automatically detect and configure ONVIF devices, so I could use it to
 685 set up motion detection in and collection of the camera output.  I had
 686 initial problems getting the ONVIF autodetection to work, as both
 687 Firefox and Chromium <a href="https://bugs.debian.org/1001188">refused
 688 the inter-tab communication</a> being used by the Zoneminder web
 689 pages, but managed to get konqueror to work.  Apparently the "Enhanced
 690 Tracking Protection" in Firefox cause the problem.  I ended up
 691 upgrading to the Bookworm edition of Zoneminder in the process to try
 692 to fix the issue, and believe the problem might be solved now.</p>
 693
 694 <p>In the process I came across the nice Linux GUI tool
 695 <a href="https://gitlab.com/caspermeijn/onvifviewer/">ONVIF Viewer</a>
 696 allowing me to preview the camera output and validate the login
 697 passwords required.  Sadly its author has grown tired of maintaining
 698 the software, so it might not see any future updates.  Which is sad,
 699 as the viewer is sightly unstable and the picture tend to lock up.
 700 Note, this lockup might be due to limitations in the cameras and not
 701 the viewer implementation.  I suspect the camera is only able to
 702 provide pictures to one client at the time, and the Zoneminder feed
 703 might interfere with the GUI viewer.  I have
 704 <a href="https://bugs.debian.org/1000820">asked for the tool to be
 705 included in Debian</a>.</p>
 706
 707 <p>Finally, I found what appear to be very nice Linux free software
 708 replacement for the Windows tool, named
 709 <a href="https://github.com/sr99622/libonvif/">libonvif</a>.  It
 710 provide a C library to talk to ONVIF devices as well as a command line
 711 and GUI tool using the library.  Using the GUI tool I was able to change
 712 the admin passwords and update other settings of the cameras.  I have
 713 <a href="https://bugs.debian.org/1021980">asked for the package to be
 714 included in Debian</a>.</p>
 715
 716 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
 717 activities, please send Bitcoin donations to my address
 718 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
 719
 720 <p><strong>Update 2022-10-20</strong>: Since my initial publication of
 721 this text, I got several suggestions for more free software Linux
 722 tools.  There is <a href="https://github.com/quatanium/python-onvif">a
 723 ONVIF python library</a> (already
 724 <a href="https://bugs.debian.org/824240">requested into Debian</a>) and
 725 <a href="https://github.com/FalkTannhaeuser/python-onvif-zeep">a python 3
 726 fork</a> using a different SOAP dependency.  There is also
 727 <a href="https://www.home-assistant.io/integrations/onvif/">support for
 728 ONVIF in Home Assistant</a>, and there is an alternative to Zoneminder
 729 called <a href="https://www.shinobi.video/">Shinobi</a>.  The latter
 730 two are not included in Debian either.  I have not tested any of these
 731 so far.</p>
 732
 733       </div>
 734       <div class="tags">
 735
 736
 737         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
 738
 739
 740       </div>
 741     </div>
 742     <div class="padding"></div>
 743
 744     <div class="entry">
 745       <div class="title">
 746         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Playing_and_encoding_AV1_in_Debian_Bullseye.html">Playing and encoding AV1 in Debian Bullseye</a>
 747       </div>
 748       <div class="date">
 749         16th April 2022
 750       </div>
 751       <div class="body">
 752         <p>Inspired by the recent news of
 753 <a href="https://slashdot.org/story/22/04/03/2039219/intel-beats-amd-and-nvidia-with-arc-gpus-full-av1-support">AV1
 754 hardware encoding support from Intel</a>, I decided to look into
 755 the state of AV1 on Linux today.  AV1 is a
 756 <a href="https://web.archive.org/web/20160618103850/http://www.digistan.org/open-standard:definition">free
 757 and open standard</a> as defined by Digistan without any royalty
 758 payment requirement, unlike its much used competitor encoding
 759 H.264.  While looking, I came across an 5 year
 760 <a href="https://askubuntu.com/questions/1061908/how-to-encode-and-playback-video-with-the-av1-codec-on-bionic-beaver-18-04">old
 761 question on askubuntu.com</a> which in turn inspired me to check out
 762 how things are in Debian Stable regarding AV1.  The test file listed
 763 in the question (askubuntu_test_aom.mp4) did not exist any more, so I
 764 tracked down a different set of test files on
 765 <a href="https://av1.webmfiles.org/">av1.webmfiles.org</a> to test them
 766 with the various video tools I had installed on my machine.  I was
 767 happy to discover that AV1 decoding and playback worked with almost
 768 every tool I tested:
 769
 770 <table align="center">
 771 <tr><td>mediainfo</td>       <td>ok</td></tr>
 772 <tr><td>dragonplayer</td>    <td>ok</td></tr>
 773 <tr><td>ffmpeg / ffplay</td> <td>ok</td></tr>
 774 <tr><td>gnome-mplayer</td>   <td>fail</td></tr>
 775 <tr><td>mplayer</td>         <td>ok</td></tr>
 776 <tr><td>mpv</td>             <td>ok</td></tr>
 777 <tr><td>parole</td>          <td>ok</td></tr>
 778 <tr><td>vlc</td>             <td>ok</td></tr>
 779 <tr><td>firefox</td>         <td>ok</td></tr>
 780 <tr><td>chromium</td>        <td>ok</td></tr>
 781 </table>
 782
 783 <p>AV1 encoding is available in Debian Stable from the aom-tools
 784 version 1.0.0.errata1-3 package, using the aomenc tool.  The encoding
 785 using the package in Debian Stable is quite slow, with the frame rate
 786 for my 10 second test video at around 0.25 fps.  My 10 second video
 787 test took 16 minutes and 11 seconds on my test machine.</p>
 788
 789 <p>I tested by first running ffmpeg and then aomenc using the recipe
 790 provided by the askubuntu recipe above.  I had to remove the
 791 '--row-mt=1' option, as it was not supported in my 1.0.0 version.  The
 792 encoding only used a single thread, according to <tt>top</tt>.</p>
 793
 794 <blockquote><pre>
 795 ffmpeg -i some-old-video.ogv -t 10 -pix_fmt yuv420p video.y4m
 796 aomenc --fps=24/1 -u 0 --codec=av1 --target-bitrate=1000 \
 797   --lag-in-frames=25 --auto-alt-ref=1 -t 24 --cpu-used=8 \
 798   --tile-columns=2 --tile-rows=2 -o output.webm video.y4m
 799 </pre></blockquote>
 800
 801 <p>As version 1.0.0 currently have several
 802 <a href="https://security-tracker.debian.org/tracker/source-package/aom">unsolved
 803 security issues in Debian Stable</a>, and to see if the recent
 804 backport <a href="https://tracker.debian.org/pkg/aom">provided in
 805 Debian</a> is any quicker, I ran <tt>apt -t bullseye-backports install
 806 aom-tools</tt> to fetch the backported version and re-encoded the
 807 video using the latest version.  This time the '--row-mt=1' option
 808 worked, and the encoding was done in 46 seconds with a frame rate of
 809 around 5.22 fps.  This time it seem to be using all my four cores to
 810 encode.  Encoding speed is still too low for streaming and real time,
 811 which would require frame rates above 25 fps, but might be good enough
 812 for offline encoding.</p>
 813
 814 <p>I am very happy to see AV1 playback working so well with the
 815 default tools in Debian Stable.  I hope the encoding situation improve
 816 too, allowing even a slow old computer like my 10 year old laptop to
 817 be used for encoding.</p>
 818
 819 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
 820 activities, please send Bitcoin donations to my address
 821 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
 822
 823       </div>
 824       <div class="tags">
 825
 826
 827         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 828
 829
 830       </div>
 831     </div>
 832     <div class="padding"></div>
 833
 834     <div class="entry">
 835       <div class="title">
 836         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Nikita_version_0_6_released___free_software_archive_API_server.html">Nikita version 0.6 released - free software archive API server</a>
 837       </div>
 838       <div class="date">
 839         10th June 2021
 840       </div>
 841       <div class="body">
 842         <p>I am very pleased to be able to share with you
 843 <a href="https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/2021-June/000576.html">the
 844 announcement of a new version of the archiving system Nikita</a>
 845 published by its lead developer Thomas Sødring:</p>
 846
 847 <p><blockquote>
 848
 849 <p>It is with great pleasure that we can announce a new release of
 850 nikita.  Version 0.6
 851 (<a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core">https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core</a>). This
 852 release makes new record keeping functionality available. This really
 853 is a maturity release. Both in terms of functionality but also code.
 854 Considerable effort has gone into refactoring the codebase and
 855 simplifying the code. Notable changes for this release include:</p>
 856
 857 <ul>
 858
 859   <li>Significantly improved OData parsing</li>
 860   <li>Support for business specific metadata and national identifiers</li>
 861   <li>Continued implementation of domain model and endpoints</li>
 862   <li>Improved testing</li>
 863   <li>Ability to export and import from arkivstruktur.xml</li>
 864
 865 </ul>
 866
 867 <p>We are currently in the process of reaching an agreement with an
 868 archive institution to publish their picture archive using nikita with
 869 business specific metadata and we hope that we can share this with you
 870 soon. This is an interesting project as it allows the organisation to
 871 bring an older picture archive back to life while using the original
 872 metadata values stored as business specific metadata. Combined with
 873 OData means the scope and use of the archive is significantly
 874 increased and will showcase both the flexibility and power of
 875 Noark.</p>
 876
 877 <p>I really think we are approaching a version 1.0 of nikita, even
 878 though there is still a lot of work to be done. The notable work at
 879 the moment is to implement access-control and full text indexing of
 880 documents.</p>
 881
 882 <p>My sincere thanks to everyone who has contributed to this
 883 release!</p>
 884
 885 <p>- Thomas</p>
 886
 887 <p><strong>Release 0.6 2021-06-10 (d1ba5fc7e8bad0cfdce45ac20354b19d10ebbc7b)</strong></p>
 888
 889 <ul>
 890
 891   <li>Refactor metadata entity search</li>
 892   <li>Remove redundant security configuration</li>
 893   <li>Make OpenAPI documentation work</li>
 894   <li>Change database structure / inheritance model to a more sensible approach</li>
 895   <li>Make it possible to move entities around the fonds structure</li>
 896   <li>Implemented a number of missing endpoints</li>
 897   <li>Make sure yml files are in sync</li>
 898   <li>Implemented/finalised storing and use of
 899   <ul>
 900        <li>Business Specific Metadata</li>
 901        <li>Norwegian National Identifiers</li>
 902        <li>Cross Reference</li>
 903        <li>Keyword</li>
 904        <li>StorageLocation</li>
 905        <li>Author</li>
 906        <li>Screening for relevant objects</li>
 907        <li>ChangeLog</li>
 908        <li>EventLog</li>
 909   </ul></li>
 910   <li>Make generation of updated docker image part of successful CI pipeline</li>
 911   <li>Implement pagination for all list requests
 912   <ul>
 913        <li>Refactor code to support lists</li>
 914        <li>Refactor code for readability</li>
 915        <li>Standardise the controller/service code</li>
 916   </ul></li>
 917   <li>Finalise File->CaseFile expansion and Record->registryEntry/recordNote
 918 expansion</li>
 919   <li>Improved Continuous Integration (CI) approach via gitlab</li>
 920   <li>Changed conversion approach to generate tagged PDF documents</li>
 921   <li>Updated dependencies
 922   <ul>
 923        <li>For security reasons</li>
 924        <li>Brought codebase to spring-boot version 2.5.0</li>
 925        <li>Remove import of necessary dependencies</li>
 926        <li>Remove non-used metrics classes</li>
 927   </ul></li>
 928   <li>Added new analysis to CI including</li>
 929   <li>Implemented storing of Keyword</li>
 930   <li>Implemented storing of Screening and ScreeningMetadata</li>
 931   <li>Improved OData support
 932   <ul>
 933        <li>Better support for inheritance in queries where applicable</li>
 934        <li>Brought in more OData tests</li>
 935        <li>Improved OData/hibernate understanding of queries</li>
 936        <li>Implement $count, $orderby</li>
 937        <li>Finalise $top and $skip</li>
 938        <li>Make sure & is used between query parameters</li>
 939   </ul></li>
 940   <li>Improved Testing in codebase
 941   <ul>
 942        <li>A new approach for integration tests to make test more readable</li>
 943        <li>Introduce tests in parallel with code development for TDD approach</li>
 944        <li>Remove test that required particular access to storage</li>
 945   </ul></li>
 946   <li>Implement case-handling process from received email to case-handler
 947   <ul>
 948        <li>Develop required GUI elements (digital postroom from email)</li>
 949        <li>Introduced leader, quality control and postroom roles</li>
 950   </ul></li>
 951   <li>Make PUT requests return 200 OK not 201 CREATED</li>
 952   <li>Make DELETE requests return 204 NO CONTENT not 200 OK</li>
 953   <li>Replaced 'oppdatert*' with 'endret*' everywhere to match latest spec</li>
 954   <li>Upgrade Gitlab CI to use python > 3 for CI scripts</li>
 955   <li>Bug fixes
 956   <ul>
 957        <li>Fix missing ALLOW</li>
 958        <li>Fix reading of objects from jar file during start-up</li>
 959        <li>Reduce the number of warnings in the codebase</li>
 960        <li>Fix delete problems</li>
 961        <li>Make better use of cascade for "leaf" objects</li>
 962        <li>Add missing annotations where relevant</li>
 963        <li>Remove the use of ETAG for delete</li>
 964        <li>Fix missing/wrong/broken rels discovered by runtest</li>
 965        <li>Drop unofficial convertFil (konverterFil) end point</li>
 966        <li>Fix regex problem for dateTime</li>
 967        <li>Fix multiple static analysis issues discovered by coverity</li>
 968        <li>Fix proxy problem when looking for object class names</li>
 969        <li>Add many missing translated Norwegian to English (internal)
 970 attribute/entity names</li>
 971        <li>Change UUID generation approach to allow code also set a value</li>
 972        <li>Fix problem with Part/PartParson</li>
 973        <li>Fix problem with empty OData search results</li>
 974        <li>Fix metadata entity domain problem</li>
 975   </ul></li>
 976   <li>General Improvements
 977   <ul>
 978        <li>Makes future refactoring easier as coupling is reduced</li>
 979        <li>Allow some constant variables to be set from property file</li>
 980        <li>Refactor code to make reflection work better across codebase</li>
 981        <li>Reduce the number of @Service layer classes used in @Controller
 982 classes</li>
 983        <li>Be more consistent on naming of similar variable types</li>
 984        <li>Start printing rels/href if they are applicable</li>
 985        <li>Cleaner / standardised approach to deleting objects</li>
 986        <li>Avoid concatenation when using StringBuilder</li>
 987        <li>Consolidate code to avoid duplication</li>
 988        <li>Tidy formatting for a more consistent reading style across
 989 similar class files</li>
 990        <li>Make throw a log.error message not an log.info message</li>
 991        <li>Make throw print the log value rather than printing in multiple
 992 places</li>
 993        <li>Add some missing pronom codes</li>
 994        <li>Fix time formatting issue in Gitlab CI</li>
 995        <li>Remove stale / unused code</li>
 996        <li>Use only UUID datatype rather than combination String/UUID for systemID</li>
 997        <li>Mark variables final and @NotNull where relevant to indicate
 998 intention</li>
 999   </ul></li>
1000   <li>Change Date values to DateTime to maintain compliance with Noark 5
1001 standard</li>
1002   <li>Domain model improvements using Hypersistence Optimizer
1003   <ul>
1004        <li>Move @Transactional from class to methods to avoid borrowing the JDBC Connection unnecessarily</li>
1005        <li>Fix OneToOne performance issues</li>
1006        <li>Fix ManyToMany performance issues</li>
1007        <li>Add missing bidirectional synchronization support</li>
1008        <li>Fix ManyToMany performance issue</li>
1009   </ul></li>
1010   <li>Make List<> and Set<> use final-keyword to avoid potential problems
1011 during update operations</li>
1012   <li>Changed internal URLs, replaced "hateoas-api" with "api".</li>
1013   <li>Implemented storing of Precedence.</li>
1014   <li>Corrected handling of screening.</li>
1015   <li>Corrected _links collection returned for list of mixed entity types
1016 to match the specific entity.</li>
1017   <li>Improved several internal structures.</li>
1018 </ul>
1019
1020 </blockquote></p>
1021
1022 <p>If free and open standardized archiving API sound interesting to
1023 you, please contact us on IRC
1024 (<a href="irc://irc.oftc.net/%23nikita">#nikita on
1025 irc.oftc.net</a>) or email
1026 (<a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark">nikita-noark
1027 mailing list</a>).</p>
1028
1029 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
1030 activities, please send Bitcoin donations to my address
1031 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
1032
1033       </div>
1034       <div class="tags">
1035
1036
1037         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1038
1039
1040       </div>
1041     </div>
1042     <div class="padding"></div>
1043
1044     <div class="entry">
1045       <div class="title">
1046         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Nikita_version_0_5_released___updated_free_software_archive_API_server.html">Nikita version 0.5 released - updated free software archive API server</a>
1047       </div>
1048       <div class="date">
1049          2nd March 2020
1050       </div>
1051       <div class="body">
1052         <p>Today, after many months of development, a new release of
1053 <ahref="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/">Nikita
1054 Noark 5 core project</a> was finally
1055 <ahref="https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/2020-March/000519.html">announced
1056 on the project mailing list</a>.  The Nikita free software solution is
1057 an implementation of the Norwegian archive standard Noark 5 used by
1058 government offices in Norway.  These were the changes in version 0.5
1059 since version 0.4, see the email link above for links to a demo
1060 site:</p>
1061
1062 <ul>
1063
1064   <li>Updated to Noark 5 versjon 5.0 API specification.
1065     <ul>
1066       <li>Changed formatting of _links from [] to {} to match IETF draft
1067       on JSON HAL.</li>
1068       <li>Merged Registrering og Basisregistrering in version 4 to
1069       combined Registrering.</li>
1070       <li>DokumentObjekt is now subtype of ArkivEnhet.</li>
1071       <li>Introducing new entity Arkivnotat.</li>
1072       <li>Changed all relation keys to use /v5/ instead of /v4/.</li>
1073       <li>Corrected to use new official relation keys when possible.</li>
1074       <li>Renamed Sakspart to Part and connect it to Mappe, Registrering
1075       and Dokumentbeskrivelse instead of only Saksmappe.</li>
1076       <li>Moved Korrespondansepart connection from Journalpost to
1077       Registrering.</li>
1078       <li>Moved Part and Korrespondansepart from package sakarkiv to
1079       arkivstruktur.</li>
1080       <li>Renamed presedensstatus to presedensStatus.</li>
1081       <li>Use new JSON content-type "application/vnd.noark5+json".</li>
1082       <li>Updated prepopulated format list to use PRONOM codes.</li>
1083       <li>Implemented endpoint for system information.</li>
1084       <li>Implemented national identifiers for both file and record.</li>
1085       <li>Implemented comments.</li>
1086       <li>implemented sign off.</li>
1087       <li>implemented conversion.</li>
1088     </ul></li>
1089   <li>Improved/implemented OData search and paging support for more entities.</li>
1090   <li>No longer exposes attribute Dokumentobjekt.referanseDokumentfil,
1091    one should use the relation in _links instead.</li>
1092   <li>Corrected relation keys under
1093    https://rel.arkivverket.no/noark5/v5/api/administrasjon/, replacing
1094    'administrasjon' with 'admin'.</li>
1095   <li>Fixed several security and stability issues discovered by Coverity.</li>
1096   <li>Corrected handling ETag errors, now return code 409.</li>
1097   <li>Improved handling of Kryssreferanse.</li>
1098   <li>Changed internal database model to use UUID/SystemID as primary keys
1099    in tables.</li>
1100   <li>Changed internal database table names to use package prefix.</li>
1101   <li>Changed time zone handling for date and datetime attributes, to be
1102    more according to the new definition in the API specification.</li>
1103   <li>Change revoke-token to only drop token on POST requests, not GET.</li>
1104   <li>Updated to newer Spring version.</li>
1105   <li>Changed primary key and URL component for metadata code lists to
1106    use the 'kode' value instead of a SystemID.</li>
1107   <li>Corrected implementation of Part and Sakspart.</li>
1108   <li>Changed instance lists with subtypes (like .../registrering/ and
1109    .../mappe/) to include the attributes and _links entries for the
1110    subtype in the supertype lists.</li>
1111   <li>Adjusted _links relations to make it possible to figure out the
1112    entity of an instance using the self->href->relation key lookup
1113    method.</li>
1114   <li>Fixed several end points to make sure GET, PUT, POST and DELETE
1115    match each other.</li>
1116   <li>Updated DELETE endpoints to work with UUID based entity
1117    identifiers.</li>
1118   <li>Restructured code to use more common URL related constants in entry
1119    point values and replace @RequestMapping with method specific
1120    annotations.</li>
1121   <li>Added first unit test code.</li>
1122   <li>Updated web GUI to work with the updated API.</li>
1123   <li>Changed integer fields, enforce them as numeric.</li>
1124   <li>Rewrote and simplify metadata handling to use common service and
1125    controller code instead of duplicating for each type.</li>
1126   <li>Implemented the remaining metadata types.</li>
1127   <li>Changed Country list source from Wikipedia to Debian iso-codes and
1128    updated the list of Countries.</li>
1129   <li>Many many corrections and improvements.</li>
1130
1131 </ul>
1132
1133 <p>If free and open standardized archiving API sound interesting to
1134 you, please contact us on IRC
1135 (<a href="irc://irc.freenode.net/%23nikita">#nikita on
1136 irc.freenode.net</a>) or email
1137 (<a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark">nikita-noark
1138 mailing list</a>).</p>
1139
1140 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
1141 activities, please send Bitcoin donations to my address
1142 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
1143
1144       </div>
1145       <div class="tags">
1146
1147
1148         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1149
1150
1151       </div>
1152     </div>
1153     <div class="padding"></div>
1154
1155     <div class="entry">
1156       <div class="title">
1157         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Redaksjon_p__plass_for_Noark_5_tjenestegrensesnitt.html">Redaksjon på plass for Noark 5 tjenestegrensesnitt</a>
1158       </div>
1159       <div class="date">
1160          5th February 2020
1161       </div>
1162       <div class="body">
1163         <p>Arbeidet med å lage et godt, fritt og åpent standardisert maskinelt
1164 grensesnitt for arkivering, med tilhørende fri
1165 programvareimplementasjon fortsetter.  Jeg snakker om
1166 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard">Noark
1167 5 Tjenestegrensesnitt</a> og
1168 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/">Nikita</a>.
1169 Siste nytt etter
1170 <a href="https://www.nuug.no/aktiviteter/20200127-noark-seminar/">seminaret
1171 for noen dager siden</a>, er vi i Nikita-prosjektet har fått beskjed
1172 fra Arkivverket at det blir satt ned en redaksjon for å videreutvikle
1173 spesifikasjonen.  Redaksjonen består av Mona Danielsen og Anne Sofie
1174 Knutsen ved arkivverket, Thomas Sødring ved OsloMet, og meg selv fra
1175 NUUG.  De to sistenevnte tar seg av de åpenbare forbedringene, mens
1176 hele redaksjonen diskuterer tvilstilfeller.  Jeg håper dette vil bidra
1177 til at vi lykkes i å gjøre denne protokollspesifikasjonen så entydig
1178 og klar at den vil bidra til et velfungerende marked for
1179 arkivsystemer, og sikre at programmer som trenger å snakke med
1180 arkivsystemet kan snakke med enhver implementasjon av
1181 API-spesifikasjonen.  Nikita er den første implementasjonen, men det
1182 bør blir flere.</p>
1183
1184 <p>Det gjenstår riktig nok endel før vi er i mål, selv om svært mye
1185 allerede er på plass.  Med innspill og forslag til forbedringer fra
1186 alle som vil ha et leverandøruavhengig og fullstendig
1187 datamaskinlesbart grensesnitt til arkivet, så tror jeg vi vil
1188 lykkes.</p>
1189
1190 <p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
1191 det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
1192 til min adresse
1193 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.
1194 Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)</p>
1195
1196       </div>
1197       <div class="tags">
1198
1199
1200         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1201
1202
1203       </div>
1204     </div>
1205     <div class="padding"></div>
1206
1207     <div class="entry">
1208       <div class="title">
1209         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Artikkel_om_Noark_5_Tjenestegrensesnitt_og_Nikita_i_Arkivr_d_nummer_3_for_2019.html">Artikkel om Noark 5 Tjenestegrensesnitt og Nikita i Arkivråd nummer 3 for 2019</a>
1210       </div>
1211       <div class="date">
1212         26th December 2019
1213       </div>
1214       <div class="body">
1215         <p>Like før julaften ble en artikkel jeg har skrevet om vedlikehold av
1216 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard">Noark
1217 5 Tjenestegrensesnitt</a> og Nikita publisert i <a
1218 href="https://www.arkivrad.no/arkivrad">tidsskriftet Arkivråd</a>.
1219 Det er basert på
1220 <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/_pen_og_gjennomsiktig_vedlikehold_av_spesifikasjonen_for_Noark_5_Tjenestegrensesnitt.html">min bloggpost
1221 om samme tema</a> som ble publisert 2019-03-11.  Jeg oppdaget nettopp
1222 at nettsiden til tidsskriftet Arkivråd er oppdatert med siste utgave,
1223 og artikkelen dermed er tilgjengelig for alle. Du finner den i
1224 <a href="https://www.arkivrad.no/sites/arkivrad/files/arkivrad_03_2019_nett.pdf">PDF-en
1225 til nummer 2019/3 på side 30-33</a>.  Jeg håper leserne av
1226 tidsskriftet får lyst til å sjekke ut tjenestegrensesnittet og at
1227 artikkelen vil gjøre det enklere for flere å bidra til en enda bedre,
1228 klarere og mer entydig API-spesifikasjon.  Det kan gjøre at
1229 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/">arkivsystemet
1230 Nikita</a> kan bli enda bedre når spesifikasjonen forbedres.</p>
1231
1232 <p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
1233 det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
1234 til min adresse
1235 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.
1236 Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)</p>
1237
1238       </div>
1239       <div class="tags">
1240
1241
1242         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1243
1244
1245       </div>
1246     </div>
1247     <div class="padding"></div>
1248
1249     <div class="entry">
1250       <div class="title">
1251         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Artikkel_om_Nikita_i_Arkheion_nummer_2019_2.html">Artikkel om Nikita i Arkheion nummer 2019/2</a>
1252       </div>
1253       <div class="date">
1254          9th December 2019
1255       </div>
1256       <div class="body">
1257         <p>Jeg hadde i dag gleden av å oppdage at en artikkel om
1258 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/">arkivsystemet
1259 Nikita</a> som vi skrev i sommer, nå er publisert i
1260 <a href="http://www.arkheion.no/">Arkheion, fagtidsskrift for kommunial
1261 arkivsektor</a>.  Du finner artikkelen på side 30-33 i nummer 2019/2,
1262 PDF kan lastes ned fra nettstedet til tidsskriftet.  Kanskje
1263 publiseringen kan føre til at noen flere får øynene opp for verdien av
1264 et åpent standardisert API for arkivering og søk i arkivet.</p>
1265
1266 <p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
1267 det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
1268 til min adresse
1269 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.
1270 Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)</p>
1271
1272       </div>
1273       <div class="tags">
1274
1275
1276         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1277
1278
1279       </div>
1280     </div>
1281     <div class="padding"></div>
1282
1283     <div class="entry">
1284       <div class="title">
1285         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_Noark_5_Tjenestegrenesnitt_versjon_1_0_for_Noark_5_5_0.html">Oppdatert Noark 5 Tjenestegrenesnitt versjon 1.0 for Noark 5.5.0</a>
1286       </div>
1287       <div class="date">
1288          5th July 2019
1289       </div>
1290       <div class="body">
1291         <p>Jeg er veldig glad for å kunne fortelle at i går ble ny versjon av
1292 <a href="https://www.arkivverket.no/forvaltning-og-utvikling/noark-standarden/noark-5/tjenestegrensesnitt-noark5">API-spesifikasjonen
1293 for Noark 5 Tjenestegrensesnitt</a> gitt ut.  Det så lenge mørkt ut
1294 for sjansene for å få inn nødvendige korreksjoner i
1295 spesifikasjonsteksten innen rimelig tid, men takket være intens og god
1296 innsats fra Mona og Anne Sofie hos Arkivverket de siste ukene, så ble
1297 resultatet som ble gitt ut på USAs uavhengighetsdag mye bedre enn jeg
1298 fryktet.</p>
1299
1300 <p>Spesifikasjonen er
1301 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/">tilgjengelig
1302 som markdown-filer i Arkivverkets github-prosjekt for dette</a>, og de
1303 aller fleste av forslagene til forbedringer fra oss som holder på med
1304 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core">Nikita-prosjektet</a>
1305 kom med i denne nye og oppdaterte spesifikasjonsteksten.  Det er
1306 fortsatt mye som gjenstår før den er entydig, klar og sikrer samvirke
1307 på tvers av leverandører, men utgangspunktet er veldig mye bedre enn
1308 forrige versjon fra 2016.  Ta gjerne en titt.</p>
1309
1310 <p>Ellers må jeg jo si at det var hyggelig å se at min forrige
1311 bloggpost om tjenestegrensesnittet fikk en
1312 <a href="https://beta.arkivverket.no/post/186020592045/noark-5-versjon-50-tjenestegrensesnitt-10">lenke
1313 fra Arkivverket Beta</a>.</p>
1314
1315 <p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
1316 det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
1317 til min adresse
1318 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.
1319 Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)</p>
1320
1321       </div>
1322       <div class="tags">
1323
1324
1325         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1326
1327
1328       </div>
1329     </div>
1330     <div class="padding"></div>
1331
1332     <div class="entry">
1333       <div class="title">
1334         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Nikita_og_Noark_5_tjenestegrensesnittet_tilbyr_ny_m_te___tenke_arkivering.html">Nikita og Noark 5 tjenestegrensesnittet tilbyr ny måte å tenke arkivering</a>
1335       </div>
1336       <div class="date">
1337         21st June 2019
1338       </div>
1339       <div class="body">
1340         <p><em>av Thomas Sødring (OsloMet) og Petter Reinholdtsen (foreningen
1341 NUUG)</em></p>
1342
1343 <p>Nikita Noark 5-kjerne er et fri programvareprosjekt som tar i bruk
1344 Arkivverkets spesifikasjonen for Noark 5 Tjenestegrensesnitt og tilbyr
1345 et maskinlesbart grensesnitt (arkiv-API) til datasystemer som trenger å
1346 arkivere dokumenter og informasjon.  I tillegg tilbyr Nikita et
1347 nettleserbasert brukergrensesnitt for brukere av arkivet.  Dette
1348 brukergrensesnittet benytter det maskinlesbare grensesnittet.  Noark 5
1349 Tjenestegrensesnitt er en ny måte å tenke arkivering, med fokus på
1350 automatisering og maskinell behandling av arkivmateriale, i stedet for
1351 å fokusere på brukergrensesnitt.  En kan tenke på
1352 tjenestegrensesnittet som arkivet uten brukergrensesnitt, der flere
1353 aktører kan koble til ulike brukergrensesnitt, tilpasset ulike
1354 behov.</p>
1355
1356 <p>Historisk sett gjorde Noark standarden en veldig bra jobb med
1357 overgangen fra
1358 papir til digital saksbehandling, men det har kommet til kort på andre
1359 områder. Den teknologiske utviklingen har brakt oss ditt at vi kan og
1360 skal forvente langt mer fra en arkivkjerne enn før, men det offentlig
1361 er ofte konservativ når det gjelder nytenking. For lengst skulle
1362 begreper som samvirke mellom datasystemer, metadata, prosess og
1363 tjenestegrensesnitt (API) vært dominerende når systemer kjøpes
1364 inn. Dessverre er det slik at ikke alle ønsker samvirke mellom
1365 datasystemer velkommen, og det kan være trygt å kjøpe «svarte bokser»
1366 der du slipper å ta stilling til hvordan man skal få flere systemer
1367 til å virke sammen. Men IT-arkitektur er et begrep arkivfolk også
1368 begynner å ta inn over seg.</p>
1369
1370 <p>Slike systemer for å organisere metadata bør ha nettbaserte
1371 tjenestegrensesnitt der brukergrensesnitt er tydelig adskilt fra
1372 bakenforliggende system. Det finnes mange rapporter som snakker om å
1373 bryte ned siloer i forvaltningen og standardiserte tjenestegrensesnitt
1374 er det viktigste virkemiddel mot datasiloer og legger til rette for
1375 økt samvirke mellom systemer. Et standardisert tjenestegrensesnitt er
1376 et viktig middel for å få systemer til å samhandle da det sikrer at
1377 ulike produsenters systemer kan snakke sammen på tvers. Samfunnet
1378 fungerer ikke uten standardisering. Vi har alle samme strømstyrke og
1379 kontakter i veggene og kjører alle på høyre side av veien i Norge.  Det er i en slik
1380 sammenheng at prosjektet «Noark 5 Tjenestegrensesnitt» er veldig
1381 viktig. Hvis alle leverandører av arkivsystemer forholdt seg til et
1382 standardisert tjenestegrensesnitt kunne kostnadene for arkivering
1383 reduseres.  Tenk deg at du er en kommune som ønsker et fagsystem integrert
1384 med arkivløsningen din. I dag må fagsystemleverandøren vite og
1385 tilpasse seg den spesifikke versjonen og varianten av arkivløsningen
1386 du har. Hvis vi antar at alle leverandører av arkivkjerner har solgt
1387 inn enten SOAP eller REST-grensesnitt til kunder de siste 10 årene og
1388 det kommer endret versjon av grensesnittet innimellom, så gir det
1389 veldig mange forskjellige tjenestegrensesnitt en fagsystemleverandør
1390 må forholde seg til. Med 12 leverandører og kvartalsvise oppdateringer
1391 kan det potensielt bli 96 ulike varianter hvert eneste år.  Det sier
1392 seg selv at det blir dyrt. Men det blir faktisk verre. Hvis du senere
1393 ønsker å bytte ut arkivsystemet med et annet så er du avhengig å få
1394 alle integrasjonene dine laget på nytt. Dette kan gjøre at du velger å
1395 forbli hos en dårlig leverandør framfor å skaffe nytt system, fordi
1396 det blir for vanskelig og dyrt å bytte. Dermed etableres det «små»
1397 monopolsituasjoner som er vanskelig å bryte ut av. Dårlige valg i dag
1398 kan ha uante kostander på sikt. I Nikita-prosjektet har vi kun jobbet
1399 opp mot Noark 5 Tjenestegrensesnittet.  Det har tatt en god del
1400 ressurser å sette seg inn i spesifikasjonen og ta den i bruk, spesielt
1401 på grunn av uklarheter i spesifikasjonen. Hvis vi måtte gjøre det
1402 samme for alle versjoner og varianter av de forskjellige
1403 tjenestegrensesnittene ville det blitt veldig tidkrevende og
1404 kostbart.</p>
1405
1406 <p>For deg som arkivar er digitalisering og systemer som skal virke
1407 sammen en del av den nye hverdagen. Du har kanskje blitt skånet for
1408 det ved å kjøpe svarte bokser, men du risikerer at du gjør deg selv en
1409 bjørnetjeneste. Det kan oppleves som kjedelig å fortelle kolleger at
1410 du skal sette deg inn i et tjenestegrensesnitt, men dette er faktisk
1411 veldig spennende. Tjenestegrensesnittet er på en måte blitt levende og
1412 det er spesielt et begrep du bør merke deg: OData.  Å trekke inn deler
1413 av OData-standarden som en måte å filtrere entitetsøk i et arkivsystem
1414 var et nyttig trekk i prosjektet.  Følgende eksempel er en
1415 OData-spørring det går an å sende inn til en standardisert
1416 arkivkjerne:</p>
1417
1418 <p><blockquote>
1419 .../sakarkiv/journalpost?filter=contains(tittel, 'nabovarsel')
1420 </blockquote></p>
1421
1422 <p>Spørringen over vil hente en liste av alle dine journalposter der
1423 tittelen til journalposten inneholder ordet 'nabovarsel'. Alle
1424 leverandører som implementerer tjenestegrensesnittet vil måtte tilby
1425 dette.  Det betyr at hvis du lærer dette språket for et system, vil det
1426 være gjeldende for alle. Dette er egentlig en ny måte å søke i
1427 arkivdatabasen på og vil være svært nyttig, for eksempel kan søk i
1428 tjenestegrensesnittet antagelig brukes til å hente ut offentlig
1429 postjournal. I arkivverden pleier vi å like teknologier som er
1430 menneskelesbart, da vet vi det er enkelt og nyttig! OData er også
1431 viktig fordi det kan bli en ny måte å svare innsynsforespørsler på i
1432 tråd med offentlighetsloven § 9, der retten til å kreve innsyn i
1433 sammenstilling fra databaser er nedfelt. I dag ser vi
1434 forvaltningsorganer som avviser slike krav fordi det «ikke kan gjøres
1435 med enkle framgangsmåter». Bruken av OData i tjenestegrensesnittet,
1436 sammen med maskinlesbar markeringsformater kan være et viktig bidrag
1437 til å åpne arkivene i tråd med prinsippene om en åpen og transparent
1438 forvaltning.</p>
1439
1440 <p>Standardisering er viktig fordi det <em>kan</em> sikre samvirke.
1441 Men den effekten kommer kun hvis standardiseringen sikrer at alle
1442 forstår standarden på samme måte, dvs. at den er entydig og klar.  En
1443 god måte å sikre en entydig og klar spesifikasjon er ved å kreve at
1444 det finnes minst to ulike implementasjoner som følger spesifikasjonen
1445 og som kan snakke sammen, det vil si at de snakker samme språk, slik
1446 IETF krever for alle sine standarder, før spesifikasjonen anses å være
1447 ferdig. Tilbakemelding fra miljøet forteller at både leverandører og
1448 kunder har et avslappet forhold til Noark 5 Tjenestegrensesnitt og det
1449 er så langt kun Evry som har visst offentlig at de har en
1450 implementasjon av tjenestegrensesnittet.  Evry, HK Data og Fredrikstad
1451 kommune er igang med et pilotprosjekt på Noark 5
1452 Tjenestegrensesnitt. For å redusere kostnadene for samvirkende
1453 datasystemer betraktelig, er det veldig viktig at vi kommer i en
1454 situasjon der alle leverandører har sine egne implementasjoner av
1455 tjenestegrensesnittet, og at disse oppfører seg likt og i tråd med det
1456 som er beskrevet i spesifikasjonen.</p>
1457
1458 <p>Det er her fri programvare spiller en viktig rolle. Med en uklar
1459 standard blir det som en polsk riksdag, der ingenting fungerer. Nikita
1460 er en fri programvareimplementasjon av tjenestegrensesnitt og kan
1461 fungere som teknisk referanse slik at leverandører enklere kan se og
1462 forstå hvordan standarden skal tolkes. Vi har i Nikitaprosjektet
1463 erfart å ende opp med vidt forskjellige tolkninger når
1464 prosjektmedlemmene leser spesifikasjonsteksten, en effekt av en uklar
1465 spesifikasjon. Men Nikitaprosjektet har også utviklet et test-program
1466 som sjekker om et tjenestegrensesnitt er i samsvar med standarden, og
1467 prosjektet bruker det hele tiden for å sikre at endringer og
1468 forbedringer fungerer. Egenerklæringsskjemaenes dager kan være talte!
1469 Snart vil du selv kunne teste hver oppdatering av arkivsystemet med en
1470 uavhengig sjekk.</p>
1471
1472 <p>Fri programvare representerer en demokratisering av kunnskap der
1473 tolkning- og innlåsingsmakt flyttes fra leverandør til allmenheten.
1474 Med fri programvare har du en litt annerledes verdikjede, der selve
1475 produktet ikke holdes hemmelig for å tjene penger, slik en gjør med
1476 ufri programvare og skytjenester som ikke bruker fri programvare, men
1477 du kan tjene penger på andre deler av verdikjeden. Med fri programvare
1478 kan samfunnet betale for å videreutvikle nyttig
1479 fellesfunksjonalitet.</p>
1480
1481 <p>Nikita er en fri programvareimplementasjon av tjenestegrensesnittet og
1482 kan fungere som en referanseimplementasjon dersom det er ønskelig.
1483 Alle har lik tilgang til koden og det koster ingenting å ta den i bruk
1484 og utforske det. Nikitaprosjektet ønsker tjenestegrensesnittet
1485 velkommen og stiller veldig gjerne opp i diskusjoner om tolkning av
1486 tjenestegrensesnittet. Nikita er bygget på moderne
1487 programmeringsrammeverk og utviklet i full åpenhet. Men Nikita er ikke
1488 noe du kan kjøpe. Nikita er først og fremst et verktøy for forsking og
1489 utvikling laget for å fremme forskning på arkivfeltet.  Systemer som
1490 virker sammen har alltid vært hovedfokus og vil være det fremover.
1491 Det brukes som undervisningsverktøy der studentene ved OsloMet lærer
1492 om administrativt oppsett, saksbehandling, uttrekk og samvirkende
1493 datasystemer.  Det brukes også som forskningsobjekt der vi ser på
1494 import av dokumentsamlinger, bruk av blokkjede og andre nyskapende
1495 måter å tenke arkiv på. Det er dog helt greit om andre tar Nikita og
1496 pakker det for å selge det som produkt.  Forvaltningsorganer med
1497 sterke drift- og utviklingsmiljøer kan også se på Nikita og utforske
1498 hva som er mulig. Dette kan de gjøre uten å måtte betale for
1499 bruksrettigheter eller tilgang til konsulenter.  Men arkivering blir
1500 ikke gratis på grunn av Nikita.  Det trengs fortsatt folk med
1501 kompetanse og tid til å ta i bruk Nikita.</p>
1502
1503 <p>Nikita har nylig kommet med en ny utgave, den sjette i rekken.
1504 Systemet er ikke ferdig, mest på grunn av at API-spesifikasjonen for
1505 Noark 5 Tjenestegrensesnitt ikke er ferdig, men allerede i dag kan en
1506 bruke Nikita som arkiv.  Vi har laget eksempelsystem for å importere
1507 data fra deponi-XML og slik gjøre eksisterende arkivdata tilgjengelig
1508 via et API.  Vi har også laget en testklient som importerer epost inn
1509 i arkivet med vedlegg der epostenes trådinformasjon brukes til å legge
1510 eposttråder i samme arkivmappe, og en annen testklient som henter
1511 epost ut av en arkivmappe på mbox-format slik at en vanlig epostklient
1512 kan brukes til å lese igjennom og svare på epostene i en
1513 arkivmappe. De som vil ta en titt på Nikita kan besøke
1514 <a href="https://nikita.oslomet.no">https://nikita.oslomet.no</a> og
1515 logge inn med brukernavn «admin@example.com» og passord «password».
1516 Dette gir tilgang til det forenklede brukergrensesnittet som brukes
1517 til undervisning.  De som heller vil ta en titt under panseret kan
1518 besøke
1519 <a href="https://nikita.oslomet.no/browse.html">https://nikita.oslomet.no/browse.html</a>
1520 og der se hvordan API-et fungerer mer i detalj.  Innloggingsdetaljer
1521 her er det samme som for brukergrensesnittet.</p>
1522
1523 <p>Fremover er fokuset på forbedring av spesifikasjonen Noark 5
1524 Tjenestegrensesnitt. De som skrev tjenestegrensesnittet gjorde et
1525 interessant og framtidsrettet grep, de skilte sak fra arkiv.
1526 Tjenestegrensesnittet består av flere "pakker", der noen er
1527 grunnleggende mens andre bygger på de grunnleggende pakkene. Pakkene
1528 som er beskrevet så langt heter «arkivstruktur», «sakarkiv»,
1529 «administrasjon», «loggogsporing» og «moeter» (dessverre
1530 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/pull/120">planlagt
1531 fjernet</a> i første utgave).  Etter hvert håper vi å utforske
1532 prosses- og metadatabeskrivelser til flere fagområder og bidra til at
1533 tjenestegrensesnittet kan legge til flere pakker som «byggarkiv»,
1534 «barnevern», «personal», «barnehage», der arkivfaglig metadata- og
1535 dokumentasjonsbehov er kartlagt og standardisert.</p>
1536
1537 <p>Nikita utvikles av en liten prosjektgruppe, og vi er alltid
1538 interessert å bli flere. Hvis en åpen, fri og standardisert tilnærming
1539 til arkivering høres interessant ut, bli med oss på veien videre.  Vi
1540 er tilstede på IRC-kanalen #nikita hos FreeNode (tilgjengelig via
1541 nettleser på
1542 <a href="https://webchat.freenode.net?channels=#nikita">https://webchat.freenode.net?channels=#nikita</a>),
1543 og har en e-postliste nikita-noark@nuug.no hos NUUG (tilgjengelig for
1544 påmelding og arkiv på
1545 <a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark">https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark</a>)
1546 der en kan følge med eller være med oss på den spennende veien videre.
1547 Spesifikasjonen for Noark 5 Tjenestegrensesnitt vedlikeholdes på
1548 github,
1549 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/">https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/</a>.</p>
1550
1551 <p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
1552 det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
1553 til min adresse
1554 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
1555
1556       </div>
1557       <div class="tags">
1558
1559
1560         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1561
1562
1563       </div>
1564     </div>
1565     <div class="padding"></div>
1566
1567     <div class="entry">
1568       <div class="title">
1569         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Official_MIME_type__text_vnd_sosi__for_SOSI_map_data.html">Official MIME type "text/vnd.sosi" for SOSI map data</a>
1570       </div>
1571       <div class="date">
1572          4th June 2019
1573       </div>
1574       <div class="body">
1575         <p>Just 15 days ago,
1576 <ahref="https://people.skolelinux.org/pere/blog/MIME_type__text_vnd_sosi__for_SOSI_map_data.html">I
1577 mentioned</a> my submission to IANA to register an official MIME type
1578 for the SOSI vector map format.  This morning, just an hour ago, I was
1579 notified that
1580 <a href="https://www.iana.org/assignments/media-types/text/vnd.sosi">the
1581 MIME type "text/vnd.sosi"</a> is registered for this format.  In
1582 addition to this registration, my
1583 <a href="https://github.com/file/file/blob/master/magic/Magdir/sosi">file(1)
1584 patch for a pattern matching rule for SOSI files</a> has been accepted
1585 into the official source of that program (pending a new release), and
1586 I've been told by the team behind
1587 <a href="https://www.nationalarchives.gov.uk/PRONOM/">PRONOM</a> that
1588 the SOSI format will be included in the next release of PRONOM, which
1589 they plan to release this summer around July.</p>
1590
1591 <p>I am very happy to see all of this fall into place, for use by
1592 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/">the
1593 Noark 5 Tjenestegrensesnitt</a> implementations.</p>
1594
1595 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
1596 activities, please send Bitcoin donations to my address
1597 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
1598
1599       </div>
1600       <div class="tags">
1601
1602
1603         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1604
1605
1606       </div>
1607     </div>
1608     <div class="padding"></div>
1609
1610     <div class="entry">
1611       <div class="title">
1612         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Nikita_version_0_4_released___free_software_archive_API_server.html">Nikita version 0.4 released - free software archive API server</a>
1613       </div>
1614       <div class="date">
1615         22nd May 2019
1616       </div>
1617       <div class="body">
1618         <p>This morning,  a new release of
1619 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/">Nikita
1620 Noark 5 core project</a> was
1621 <a href="https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/2019-May/000468.html">announced
1622 on the project mailing list</a>.  The Nikita free software solution is
1623 an implementation of the Norwegian archive standard Noark 5 used by
1624 government offices in Norway.  These were the changes in version 0.4
1625 since version 0.3, see the email link above for links to a demo site:</p>
1626
1627 <ul>
1628
1629   <li>Roll out OData handling to all endpoints where applicable</li>
1630   <li>Changed the relation key for "ny-journalpost" to the official one.</li>
1631   <li>Better link generation on outgoing links.</li>
1632   <li>Tidy up code and make code and approaches more consistent throughout
1633    the codebase</li>
1634   <li>Update rels to be in compliance with updated version in the
1635    interface standard</li>
1636   <li>Avoid printing links on empty objects as they can't have links</li>
1637   <li>Small bug fixes and improvements</li>
1638   <li>Start moving generation of outgoing links to @Service layer so access
1639    control can be used when generating links</li>
1640   <li>Log exception that was being swallowed so it's traceable</li>
1641   <li>Fix name mapping problem</li>
1642   <li>Update templated printing so templated should only be printed if it
1643    is set true. Requires more work to roll out across entire
1644    application.</li>
1645   <li>Remove Record->DocumentObject as per domain model of n5v4</li>
1646   <li>Add ability to delete lists filtered with OData</li>
1647   <li>Return NO_CONTENT (204) on delete as per interface standard</li>
1648   <li>Introduce support for ConstraintViolationException exception</li>
1649   <li>Make Service classes extend NoarkService</li>
1650   <li>Make code base respect X-Forwarded-Host, X-Forwarded-Proto and
1651    X-Forwarded-Port</li>
1652   <li>Update CorrespondencePart* code to be more in line with Single
1653    Responsibility Principle</li>
1654   <li>Make package name follow directory structure</li>
1655   <li>Make sure Document number starts at 1, not 0</li>
1656   <li>Fix isues discovered by FindBugs</li>
1657   <li>Update from Date to ZonedDateTime</li>
1658   <li>Fix wrong tablename</li>
1659   <li>Introduce Service layer tests</li>
1660   <li>Improvements to CorrespondencePart</li>
1661   <li>Continued work on Class / Classificationsystem</li>
1662   <li>Fix feature where authors were stored as storageLocations</li>
1663   <li>Update HQL builder for OData</li>
1664   <li>Update OData search capability from webpage</li>
1665
1666 </ul>
1667
1668 <p>If free and open standardized archiving API sound interesting to
1669 you, please contact us on IRC
1670 (<a href="irc://irc.freenode.net/%23nikita">#nikita on
1671 irc.freenode.net</a>) or email
1672 (<a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark">nikita-noark
1673 mailing list</a>).</p>
1674
1675 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
1676 activities, please send Bitcoin donations to my address
1677 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
1678
1679       </div>
1680       <div class="tags">
1681
1682
1683         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1684
1685
1686       </div>
1687     </div>
1688     <div class="padding"></div>
1689
1690     <div class="entry">
1691       <div class="title">
1692         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/MIME_type__text_vnd_sosi__for_SOSI_map_data.html">MIME type "text/vnd.sosi" for SOSI map data</a>
1693       </div>
1694       <div class="date">
1695         20th May 2019
1696       </div>
1697       <div class="body">
1698         <p>As part of my involvement in the work to
1699 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard">standardise
1700 a REST based API for Noark 5</a>, the Norwegian archiving standard, I
1701 spent some time the last few months to try to register a
1702 <a href="https://www.iana.org/assignments/media-types/">MIME type</a>
1703 and <a href="https://www.nationalarchives.gov.uk/PRONOM/">PRONOM
1704 code</a> for the SOSI file format.  The background is that there is a
1705 set of formats approved for long term storage and archiving in Norway,
1706 and among these formats, SOSI is the only format missing a MIME type
1707 and PRONOM code.</p>
1708
1709 <p>What is SOSI, you might ask?  To quote Wikipedia: SOSI is short for
1710 Samordnet Opplegg for Stedfestet Informasjon (literally "Coordinated
1711 Approach for Spatial Information", but more commonly expanded in
1712 English to Systematic Organization of Spatial Information).  It is a
1713 text based file format for geo-spatial vector information used in
1714 Norway.  Information about the SOSI format can be found in English
1715 from <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/SOSI">Wikipedia</a>.  The
1716 specification is available in Norwegian from
1717 <a href="https://www.kartverket.no/geodataarbeid/Standarder/SOSI/">the
1718 Norwegian mapping authority</a>.  The SOSI standard, which originated
1719 in the beginning of nineteen eighties, was the inspiration and formed the
1720 basis for the XML based
1721 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Geography_Markup_Language">Geography
1722 Markup Language</a>.</p>
1723
1724 <p>I have so far written
1725 <a href="https://github.com/file/file/pull/67">a pattern matching
1726 rule</a> for the file(1) unix tool to recognize SOSI files, submitted
1727 a request to the PRONOM project to have a PRONOM ID assigned to the
1728 format (reference TNA1555078202S60), and today send a request to IANA
1729 to register the "text/vnd.sosi" MIME type for this format (referanse
1730 <a href="https://tools.iana.org/public-view/viewticket/1143144">IANA
1731 #1143144</a>).  If all goes well, in a few months, anyone implementing
1732 the Noark 5 Tjenestegrensesnitt API spesification should be able to
1733 use an official MIME type and PRONOM code for SOSI files.  In
1734 addition, anyone using SOSI files on Linux should be able to
1735 automatically recognise the format and web sites handing out SOSI
1736 files can begin providing a more specific MIME type.  So far, SOSI
1737 files has been handed out from web sites using the
1738 "application/octet-stream" MIME type, which is just a nice way of
1739 stating "I do not know".  Soon, we will know. :)</p>
1740
1741 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
1742 activities, please send Bitcoin donations to my address
1743 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
1744
1745       </div>
1746       <div class="tags">
1747
1748
1749         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1750
1751
1752       </div>
1753     </div>
1754     <div class="padding"></div>
1755
1756     <div class="entry">
1757       <div class="title">
1758         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/PlantUML_for_text_based_UML_diagram_modelling___nice_free_software.html">PlantUML for text based UML diagram modelling - nice free software</a>
1759       </div>
1760       <div class="date">
1761         25th March 2019
1762       </div>
1763       <div class="body">
1764         <p>As part of my involvement with the
1765 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/">Nikita
1766 Noark 5 core project</a>, I have been proposing improvements to the
1767 API specification created by <a href="https://www.arkivverket.no/">The
1768 National Archives of Norway</a> and helped migrating the text from a
1769 version control system unfriendly binary format (docx) to Markdown in
1770 git.  Combined with the migration to a public git repository (on
1771 github), this has made it possible for anyone to suggest improvement
1772 to the text.</p>
1773
1774 <p>The specification is filled with UML diagrams.  I believe the
1775 original diagrams were modelled using Sparx Systems Enterprise
1776 Architect, and exported as EMF files for import into docx.  This
1777 approach make it very hard to track changes using a version control
1778 system.  To improve the situation I have been looking for a good text
1779 based UML format with associated command line free software tools on
1780 Linux and Windows, to allow anyone to send in corrections to the UML
1781 diagrams in the specification.  The tool must be text based to work
1782 with git, and command line to be able to run it automatically to
1783 generate the diagram images.  Finally, it must be free software to
1784 allow anyone, even those that can not accept a non-free software
1785 license, to contribute.</p>
1786
1787 <p>I did not know much about free software UML modelling tools when I
1788 started.  I have used dia and inkscape for simple modelling in the
1789 past, but neither are available on Windows, as far as I could tell.  I
1790 came across a nice
1791 <a href="https://modeling-languages.com/text-uml-tools-complete-list/">list
1792 of text mode uml tools</a>, and tested out a few of the tools listed
1793 there.  <a href="http://plantuml.com/">The PlantUML tool</a> seemed
1794 most promising.  After verifying that the packages
1795 <a href="https://tracker.debian.org/pkg/plantuml">is available in
1796 Debian</a> and found <a href="https://github.com/plantuml/plantuml">its
1797 Java source</a> under a GPL license on github, I set out to test if it
1798 could represent the diagrams we needed, ie the ones currently in
1799 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/">the
1800 Noark 5 Tjenestegrensesnitt specification</a>.  I am happy to report
1801 that it could represent them, even thought it have a few warts here
1802 and there.</p>
1803
1804 <p>After a few days of modelling I completed the task this weekend.  A
1805 temporary link to the complete set of diagrams (original and from
1806 PlantUML) is available in
1807 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues/76">the
1808 github issue discussing the need for a text based UML format</a>, but
1809 please note I lack a sensible tool to convert EMF files to PNGs, so
1810 the "original" rendering is not as good as the original was in the
1811 publised PDF.</p>
1812
1813 <p>Here is an example UML diagram, showing the core classes for
1814 keeping metadata about archived documents:</p>
1815
1816 <pre>
1817 @startuml
1818 skinparam classAttributeIconSize 0
1819
1820 !include media/uml-class-arkivskaper.iuml
1821 !include media/uml-class-arkiv.iuml
1822 !include media/uml-class-klassifikasjonssystem.iuml
1823 !include media/uml-class-klasse.iuml
1824 !include media/uml-class-arkivdel.iuml
1825 !include media/uml-class-mappe.iuml
1826 !include media/uml-class-merknad.iuml
1827 !include media/uml-class-registrering.iuml
1828 !include media/uml-class-basisregistrering.iuml
1829 !include media/uml-class-dokumentbeskrivelse.iuml
1830 !include media/uml-class-dokumentobjekt.iuml
1831 !include media/uml-class-konvertering.iuml
1832 !include media/uml-datatype-elektronisksignatur.iuml
1833
1834 Arkivstruktur.Arkivskaper "+arkivskaper 1..*" <-o "+arkiv 0..*" Arkivstruktur.Arkiv
1835 Arkivstruktur.Arkiv o--> "+underarkiv 0..*" Arkivstruktur.Arkiv
1836 Arkivstruktur.Arkiv "+arkiv 1" o--> "+arkivdel 0..*" Arkivstruktur.Arkivdel
1837 Arkivstruktur.Klassifikasjonssystem "+klassifikasjonssystem [0..1]" <--o "+arkivdel 1..*" Arkivstruktur.Arkivdel
1838 Arkivstruktur.Klassifikasjonssystem "+klassifikasjonssystem [0..1]" o--> "+klasse 0..*" Arkivstruktur.Klasse
1839 Arkivstruktur.Arkivdel "+arkivdel 0..1" o--> "+mappe 0..*" Arkivstruktur.Mappe
1840 Arkivstruktur.Arkivdel "+arkivdel 0..1" o--> "+registrering 0..*" Arkivstruktur.Registrering
1841 Arkivstruktur.Klasse "+klasse 0..1" o--> "+mappe 0..*" Arkivstruktur.Mappe
1842 Arkivstruktur.Klasse "+klasse 0..1" o--> "+registrering 0..*" Arkivstruktur.Registrering
1843 Arkivstruktur.Mappe --> "+undermappe 0..*" Arkivstruktur.Mappe
1844 Arkivstruktur.Mappe "+mappe 0..1" o--> "+registrering 0..*" Arkivstruktur.Registrering
1845 Arkivstruktur.Merknad "+merknad 0..*" <--* Arkivstruktur.Mappe
1846 Arkivstruktur.Merknad "+merknad 0..*" <--* Arkivstruktur.Dokumentbeskrivelse
1847 Arkivstruktur.Basisregistrering -|> Arkivstruktur.Registrering
1848 Arkivstruktur.Merknad "+merknad 0..*" <--* Arkivstruktur.Basisregistrering
1849 Arkivstruktur.Registrering "+registrering 1..*" o--> "+dokumentbeskrivelse 0..*" Arkivstruktur.Dokumentbeskrivelse
1850 Arkivstruktur.Dokumentbeskrivelse "+dokumentbeskrivelse 1" o-> "+dokumentobjekt 0..*" Arkivstruktur.Dokumentobjekt
1851 Arkivstruktur.Dokumentobjekt *-> "+konvertering 0..*" Arkivstruktur.Konvertering
1852 Arkivstruktur.ElektroniskSignatur -[hidden]-> Arkivstruktur.Dokumentobjekt
1853 @enduml
1854 </pre>
1855
1856 <p><a href="http://plantuml.com/class-diagram">The format</a> is quite
1857 compact, with little redundant information.  The text expresses
1858 entities and relations, and there is little layout related fluff.  One
1859 can reuse content by using include files, allowing for consistent
1860 naming across several diagrams.  The include files can be standalone
1861 PlantUML too.  Here is the content of
1862 <tt>media/uml-class-arkivskaper.iuml</tt>:</p>
1863
1864 <pre>
1865 @startuml
1866 class Arkivstruktur.Arkivskaper <Arkivenhet> {
1867   +arkivskaperID : string
1868   +arkivskaperNavn : string
1869   +beskrivelse : string [0..1]
1870 }
1871 @enduml
1872 </pre>
1873
1874 <p>This is what the complete diagram for the PlantUML notation above
1875 look like:</p>
1876
1877 <p><img width="80%" src="https://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2019-03-25-noark5-plantuml-diagrameksempel.png"></p>
1878
1879 <p>A cool feature of PlantUML is that the generated PNG files include
1880 the entire original source diagram as text.  The source (with include
1881 statements expanded) can be extracted using for example
1882 <tt>exiftool</tt>.  Another cool feature is that parts of the entities
1883 can be hidden after inclusion.  This allow to use include files with
1884 all attributes listed, even for UML diagrams that should not list any
1885 attributes.</p>
1886
1887 <p>The diagram also show some of the warts.  Some times the layout
1888 engine place text labels on top of each other, and some times it place
1889 the class boxes too close to each other, not leaving room for the
1890 labels on the relationship arrows.  The former can be worked around by
1891 placing extra newlines in the labes (ie "\n").  I did not do it here
1892 to be able to demonstrate the issue.  I have not found a good way
1893 around the latter, so I normally try to reduce the problem by changing
1894 from vertical to horizontal links to improve the layout.</p>
1895
1896 <p>All in all, I am quite happy with PlantUML, and very impressed with
1897 how quickly its lead developer responds to questions.  So far I got an
1898 answer to my questions in a few hours when I send an email.  I
1899 definitely recommend looking at PlantUML if you need to make UML
1900 diagrams.  Note, PlantUML can draw a lot more than class relations.
1901 Check out the documention for a complete list. :)</p>
1902
1903 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
1904 activities, please send Bitcoin donations to my address
1905 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
1906
1907       </div>
1908       <div class="tags">
1909
1910
1911         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nice free software">nice free software</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1912
1913
1914       </div>
1915     </div>
1916     <div class="padding"></div>
1917
1918     <div class="entry">
1919       <div class="title">
1920         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Release_0_3_of_free_software_archive_API_system_Nikita_announced.html">Release 0.3 of free software archive API system Nikita announced</a>
1921       </div>
1922       <div class="date">
1923         24th March 2019
1924       </div>
1925       <div class="body">
1926         <p>Yesterday,  a new release of
1927 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/">Nikita
1928 Noark 5 core project</a> was
1929 <a href="https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/2019-March/000451.html">announced
1930 on the project mailing list</a>.  The free software solution is an
1931 implementation of the Norwegian archive standard Noark 5 used by
1932 government offices in Norway.  These were the changes in version 0.3
1933 since version 0.2.1 (from NEWS.md):</p>
1934
1935 <ul>
1936   <li>Improved ClassificationSystem and Class behaviour.</li>
1937   <li>Tidied up known inconsistencies between domain model and hateaos links.</li>
1938   <li>Added experimental code for blockchain integration.  </li>
1939   <li>Make token expiry time configurable at upstart from properties file.</li>
1940   <li>Continued work on OData search syntax.</li>
1941   <li>Started work on pagination for entities, partly implemented for Saksmappe.</li>
1942   <li>Finalise ClassifiedCode Metadata entity.</li>
1943   <li>Implement mechanism to check if authentication token is still
1944    valid.  This allow the GUI to return a more sensible message to the
1945    user if the token is expired.</li>
1946   <li>Reintroduce browse.html page to allow user to browse JSON API using
1947    hateoas links.</li>
1948   <li>Fix bug in handling file/mappe sequence number.  Year change was
1949    not properly handled.</li>
1950   <li>Update application yml files to be in sync with current development.</li>
1951   <li>Stop 'converting' everything to PDF using libreoffice.  Only
1952    convert the file formats doc, ppt, xls, docx, pptx, xlsx, odt, odp
1953    and ods.</li>
1954   <li>Continued code style fixing, making code more readable.</li>
1955   <li>Minor bug fixes.</li>
1956
1957 </ul>
1958
1959 <p>If free and open standardized archiving API sound interesting to
1960 you, please contact us on IRC
1961 (<a href="irc://irc.freenode.net/%23nikita">#nikita on
1962 irc.freenode.net</a>) or email
1963 (<a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark">nikita-noark
1964 mailing list</a>).</p>
1965
1966 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
1967 activities, please send Bitcoin donations to my address
1968 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
1969
1970       </div>
1971       <div class="tags">
1972
1973
1974         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1975
1976
1977       </div>
1978     </div>
1979     <div class="padding"></div>
1980
1981     <div class="entry">
1982       <div class="title">
1983         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/_pen_og_gjennomsiktig_vedlikehold_av_spesifikasjonen_for_Noark_5_Tjenestegrensesnitt.html">Åpen og gjennomsiktig vedlikehold av spesifikasjonen for Noark 5 Tjenestegrensesnitt</a>
1984       </div>
1985       <div class="date">
1986         11th March 2019
1987       </div>
1988       <div class="body">
1989         <p>Et virksomhetsarkiv for meg, er et arbeidsverktøy der en enkelt kan
1990 finne informasjonen en trenger når en trenger det, og der
1991 virksomhetens samlede kunnskap er tilgjengelig. Det må være greit å
1992 finne frem i, litt som en bibliotek. Men der et bibliotek gjerne tar
1993 vare på offentliggjort informasjon som er tilgjengelig flere steder,
1994 tar et arkiv vare på virksomhetsintern og til tider personlig
1995 informasjon som ofte kun er tilgjengelig fra et sted.</p>
1996
1997 <p>Jeg mistenker den eneste måten å sikre at arkivet inneholder den
1998 samlede kunnskapen i en virksomhet, er å bruke det som virksomhetens
1999 kunnskapslager. Det innebærer å automatisk kopiere (brev, epost,
2000 SMS-er etc) inn i arkivet når de sendes og mottas, og der filtrere
2001 vekk det en ikke vil ta vare på, og legge på metadata om det som er
2002 samlet inn for enkel gjenfinning. En slik bruk av arkivet innebærer at
2003 arkivet er en del av daglig virke, ikke at det er siste hvilested for
2004 informasjon ingen lenger har daglig bruk for. For å kunne være en del
2005 av det daglige virket må arkivet enkelt kunne integreres med andre
2006 systemer.  I disse dager betyr det å tilby arkivet som en
2007 nett-tjeneste til hele virksomheten, tilgjengelig for både mennesker
2008 og datamaskiner.  Det betyr i tur å både tilby nettsider og et
2009 maskinlesbart grensesnitt.</p>
2010
2011 <p>For noen år siden erkjente visjonære arkivarer fordelene med et
2012 standardisert maskinlesbart grensesnitt til organisasjonens arkiv.  De
2013 gikk igang med å lage noe de kalte
2014 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/">Noark
2015 5 Tjenestegrensesnitt</a>.  Gjort riktig, så åpner slike maskinlesbare
2016 grensesnitt for samvirke på tvers av uavhengige programvaresystemer.
2017 Gjort feil, vil det blokkere for samvirke og bidra til
2018 leverandørinnlåsing.  For å gjøre det riktig så må grensesnittet være
2019 klart og entydig beskrevet i en spesifikasjon som gjør at
2020 spesifikasjonen tolkes på samme måte uavhengig av hvem som leser den,
2021 og uavhengig av hvem som tar den i bruk.</p>
2022
2023 <p>For å oppnå klare og entydige beskrivelser i en spesifikasjon, som
2024 trengs for å kunne få en fri og åpen standard (se
2025 <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Digistan-definisjon</a>),
2026 så trengs det en åpen og gjennomsiktig inngangsport med lav terskel,
2027 der de som forsøker å ta den i bruk enkelt kan få inn korreksjoner,
2028 etterlyse klargjøringer og rapportere uklarheter i spesifikasjonen.
2029 En trenger også automatiserte datasystemer som måler og sjekker at et
2030 gitt grensesnitt fungerer i tråd med spesifikasjonen.</p>
2031
2032 <p>For Noark 5 Tjenestegrensesnittet er det nå etablert en slik åpen
2033 og gjennomsiktig inngangsport på prosjekttjenesten github.  Denne
2034 inngangsporten består først og fremst av en åpen portal som lar enhver
2035 se hva som er gjort av endringer i spesifikasjonsteksten over tid, men
2036 det hører også med et åpent &quot;diskusjonsforum&quot; der en kan
2037 komme med endringsforslag og forespørsler om klargjøringer.  Alle
2038 registrerte brukere på github kan bidra med innspill til disse
2039 henvendelsene.</p>
2040
2041 <p>I samarbeide med Arkivverket har jeg fått opprettet et git-depot
2042 med spesifikasjonsteksten for tjenestegrensesnittet, der det er lagt
2043 inn historikk for endringer i teksten de siste årene, samt lagt inn
2044 endringsforslag og forespørsler om klargjøring av teksten.  Bakgrunnen
2045 for at jeg bidro med dette er at jeg er involvert i
2046 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core">Nikita-prosjektet</a>,
2047 som lager en fri programvare-utgave av Noark 5 Tjenestegrensesnitt.
2048 Det er først når en forsøker å lage noe i tråd med en spesifikasjon at
2049 en oppdager hvor mange detaljer som må beskrives i spesifikasjonen for
2050 å sikre samhandling.</p>
2051
2052 <p>Spesifikasjonen vedlikeholdes i et rent tekstformat, for å ha et
2053 format egnet for versjonskontroll via versjontrollsystemet git.  Dette
2054 gjør det både enkelt å se konkret hvilke endringer som er gjort når,
2055 samt gjør det praktisk mulig for enhver med github-konto å sende inn
2056 endringsforslag med formuleringer til spesifikasjonsteksten.  Dette
2057 tekstformatet vises frem som nettsider på github, slik at en ikke
2058 trenger spesielle verktøy for å se på siste utgave av
2059 spesifikasjonen.</p>
2060
2061 <p>Fra dette rene tekstformatet kan det så avledes ulike formater, som
2062 HTML for websider, PDF for utskrift på papir og ePub for lesing med
2063 ebokleser.  Avlednings-systemet (byggesystemet) bruker i dag
2064 verktøyene pandoc, latex, docbook-xsl og GNU make til
2065 transformasjonen.  Tekstformatet som brukes dag er
2066 <a href="https://www.markdownguide.org/">Markdown</a>, men det vurderes
2067 å
2068 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues/9">endre
2069 til formatet RST</a> i fremtiden for bedre styring av utseende på
2070 PDF-utgaven.</p>
2071
2072 <p>Versjonskontrollsystemet git ble valgt da det er både fleksibelt,
2073 avansert og enkelt å ta i bruk. Github ble valgt (foran f.eks. Gitlab
2074 som vi bruker i Nikita), da Arkivverket allerede hadde tatt i bruk
2075 Github i andre sammenhenger.</p>
2076
2077 <p>Enkle endringer i teksten kan gjøres av priviligerte brukere
2078 direkte i nettsidene til Github, ved å finne aktuell fil som skal
2079 endres (f.eks. kapitler/03-konformitet.md), klikke på den lille
2080 bokstaven i høyre hjørne over teksten. Det kommer opp en nettside der
2081 en kan endre teksten slik en ønsker. Når en er fornøyd med endringen
2082 så må endringen &quot;sjekkes inn&quot; i historikken. Det gjøres ved
2083 å gi en kort beskrivelse av endringen (beskriv helst hvorfor endringen
2084 trengs, ikke hva som er endret), under overskriften &quot;Commit
2085 changes&quot;. En kan og bør legge inn en lengre forklaring i det
2086 større skrivefeltet, før en velger om endringen skal sendes direkte
2087 til 'master'-grenen (dvs. autorativ utgave av spesifikasjonen) eller
2088 om en skal lage en ny gren for denne endringen og opprette en
2089 endringsforespørsel (aka &quot;Pull Request&quot;/PR). Når alt dette
2090 er gjort kan en velge &quot;Commit changes&quot; for å sende inn
2091 endringen. Hvis den er lagt inn i &quot;master&quot;-grenen så er den
2092 en offisiell del av spesifikasjonen med en gang.  Hvis den derimot er
2093 en endringsforespørsel, så legges den inn i
2094 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/pulls">listen
2095 over forslag til endringer</a> som venter på korrekturlesing og
2096 godkjenning.</p>
2097
2098 <p>Større endringer (for eksempel samtidig endringer i flere filer)
2099 gjøres enklest ved å hente ned en kopi av git-depoet lokalt og gjøre
2100 endringene der før endringsforslaget sendes inn. Denne prosessen er
2101 godt beskrivet i dokumentasjon fra github.  Git-prosjektet som skal
2102 &quot;klones&quot; er
2103 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/">https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/</a>.</p>
2104
2105 <p>For å registrere nye utfordringer (issues) eller kommentere på
2106 eksisterende utfordringer benyttes nettsiden
2107 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues">https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues</a>.
2108 I skrivende stund er det 48 åpne og 11 avsluttede utfordringer.  Et
2109 forslag til hva som bør være med når en beskriver en utfordring er
2110 tilgjengelig som utfordring
2111 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues/14">#14</a>.</p>
2112
2113 <p>For å bygge en PDF-utgave av spesifikasjonen så bruker jeg i dag en
2114 Debian GNU/Linux-maskin med en rekke programpakker installert.  Når
2115 dette er på plass, så holder det å kjøre kommandoen 'make pdf html' på
2116 kommandolinjen, vente ca. 20 sekunder, før spesifikasjon.pdf og
2117 spesifikasjon.html ligger klar på disken. Verktøyene for bygging av
2118 PDF, HTML og ePub-utgave er også tilgjengelig på Windows og
2119 MacOSX.</p>
2120
2121 <p>Github bidrar med rammeverket.  Men for at åpent vedlikehold av
2122 spesifikasjonen skal fungere, så trengs det folk som bidrar med sin
2123 tid og kunnskap.  Arkivverket har sagt de skal bidra med innspill og
2124 godkjenne forslag til endringer, men det blir størst suksess hvis alle
2125 som bruker og lager systemer basert på Noark 5 Tjenestegrensesnitt
2126 bidrar med sin kunnskap og kommer med forslag til forebedringer.  Jeg
2127 stiller.  Blir du med?</p>
2128
2129 <p>Det er viktig å legge til rette for åpen diskusjon blant alle
2130 interesserte, som ikke krever at en må godta lange kontrakter med
2131 vilkår for deltagelse. Inntil Arkivverket dukker opp på IRC har vi
2132 laget en IRC-kanal der interesserte enkelt kan orientere seg og
2133 diskutere tjenestegrensesnittet. Alle er velkommen til å ta turen
2134 innom
2135 <a href="https://webchat.freenode.net/?channels=nikita">#nikita</a>
2136 (f.eks. via irc.freenode.net) for å møte likesinnede.</p>
2137
2138 <p>Det holder dog ikke å ha en god spesifikasjon, hvis ikke de som tar
2139 den i bruk gjør en like god jobb. For å automatisk teste om et konkret
2140 tjenestegrensesnitt følger (min) forståelse av
2141 spesifikasjonsdokumentet, har jeg skrevet et program som kobler seg
2142 opp til et Noark 5v4 REST-tjeneste og tester alt den finner for å se
2143 om det er i henhold til min tolkning av spesifikasjonen.  Dette
2144 verktøyet er tilgjengelig fra
2145 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester">https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester</a>,
2146 og brukes daglig mens vi utvikler Nikita for å sikre at vi ikke
2147 introduserer nye feil.  Hvis en skal sikre samvirke på tvers av ulike
2148 systemer er det helt essensielt å kunne raskt og automatisk sjekke at
2149 tjenestegrensesnittet oppfører seg som forventet.  Jeg håper andre som
2150 lager sin utgave av tjenestegrensesnittet vi bruke dette verktøyet,
2151 slik at vi tidlig og raskt kan oppdage hvor vi har tolket
2152 spesifikasjonen ulikt, og dermed få et godt grunnlag for å gjøre
2153 spesifikasjonsteksten enda klarere og bedre.</p>
2154
2155 <p>Dagens beskrivelse av Noark 5 Tjenestegrensesnitt er et svært godt
2156 utgangspunkt for å gjøre virksomhetens arkiv til et dynamisk og
2157 sentralt arbeidsverktøy i organisasjonen.  Blir du med å gjøre den
2158 enda bedre?</p>
2159
2160       </div>
2161       <div class="tags">
2162
2163
2164         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2165
2166
2167       </div>
2168     </div>
2169     <div class="padding"></div>
2170
2171     <div class="entry">
2172       <div class="title">
2173         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_is_your_site_not_using_Content_Security_Policy___CSP_.html">Why is your site not using Content Security Policy / CSP?</a>
2174       </div>
2175       <div class="date">
2176          9th December 2018
2177       </div>
2178       <div class="body">
2179         <p>Yesterday, I had the pleasure of watching on Frikanalen the OWASP
2180 talk by Scott Helme titled
2181 "<a href="https://frikanalen.no/video/626080/">What We’ve Learned From
2182 Billions of Security Reports</a>".  I had not heard of the
2183 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Content_Security_Policy">Content
2184 Security Policy standard</a> nor its ability to "call home" when a
2185 browser detect a policy breach (I do not follow web page design
2186 development much these days), and found the talk very illuminating.</p>
2187
2188 <p>The mechanism allow a web site owner to use HTTP headers to tell
2189 visitors web browser which sources (internal and external) are allowed to
2190 be used on the web site.  Thus it become possible to enforce a "only
2191 local content" policy despite web designers urge to fetch programs
2192 from random sites on the Internet, like the one
2193 <a href="https://securityaffairs.co/wordpress/68966/hacking/browsealoud-plugin-hack.html">enabling
2194 the attack</a> reported by Scott Helme earlier this year.</p>
2195
2196 <p>Using CSP seem like an obvious thing for a site admin to implement
2197 to take some control over the information leak that occur when
2198 external sources are used to render web pages, it is a mystery more
2199 sites are not using CSP?  It is being
2200 <a href="https://www.w3.org/TR/CSP/">standardized under W3C</a> these
2201 days, and is supposed by most web browsers</p>
2202
2203 <p>I managed to find <a href="https://github.com/mozilla/django-csp">a
2204 Django middleware for implementing CSP</a> and was happy to discover
2205 it was already in Debian.  I plan to use it to add CSP support to the
2206 Frikanalen web site soon.</p>
2207
2208 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
2209 activities, please send Bitcoin donations to my address
2210 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
2211
2212       </div>
2213       <div class="tags">
2214
2215
2216         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2217
2218
2219       </div>
2220     </div>
2221     <div class="padding"></div>
2222
2223     <div class="entry">
2224       <div class="title">
2225         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_an_official_MIME_type_for_patches_.html">Time for an official MIME type for patches?</a>
2226       </div>
2227       <div class="date">
2228          1st November 2018
2229       </div>
2230       <div class="body">
2231         <p>As part of my involvement in
2232 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core">the Nikita
2233 archive API project</a>, I've been importing a fairly large lump of
2234 emails into a test instance of the archive to see how well this would
2235 go.  I picked a subset of <a href="https://notmuchmail.org/">my
2236 notmuch email database</a>, all public emails sent to me via
2237 @lists.debian.org, giving me a set of around 216 000 emails to import.
2238 In the process, I had a look at the various attachments included in
2239 these emails, to figure out what to do with attachments, and noticed
2240 that one of the most common attachment formats do not have
2241 <a href="https://www.iana.org/assignments/media-types/media-types.xhtml">an
2242 official MIME type</a> registered with IANA/IETF.  The output from
2243 diff, ie the input for patch, is on the top 10 list of formats
2244 included in these emails.  At the moment people seem to use either
2245 text/x-patch or text/x-diff, but neither is officially registered.  It
2246 would be better if one official MIME type were registered and used
2247 everywhere.</p>
2248
2249 <p>To try to get one official MIME type for these files, I've brought
2250 up the topic on
2251 <a href="https://www.ietf.org/mailman/listinfo/media-types">the
2252 media-types mailing list</a>.  If you are interested in discussion
2253 which MIME type to use as the official for patch files, or involved in
2254 making software using a MIME type for patches, perhaps you would like
2255 to join the discussion?</p>
2256
2257 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
2258 activities, please send Bitcoin donations to my address
2259 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
2260
2261       </div>
2262       <div class="tags">
2263
2264
2265         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2266
2267
2268       </div>
2269     </div>
2270     <div class="padding"></div>
2271
2272     <div class="entry">
2273       <div class="title">
2274         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Release_0_2_of_free_software_archive_system_Nikita_announced.html">Release 0.2 of free software archive system Nikita announced</a>
2275       </div>
2276       <div class="date">
2277         18th October 2018
2278       </div>
2279       <div class="body">
2280         <p>This morning, the new release of the
2281 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/">Nikita
2282 Noark 5 core project</a> was
2283 <a href="https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/2018-October/000406.html">announced
2284 on the project mailing list</a>.  The free software solution is an
2285 implementation of the Norwegian archive standard Noark 5 used by
2286 government offices in Norway.  These were the changes in version 0.2
2287 since version 0.1.1 (from NEWS.md):
2288
2289 <ul>
2290   <li>Fix typos in REL names</li>
2291   <li>Tidy up error message reporting</li>
2292   <li>Fix issue where we used Integer.valueOf(), not Integer.getInteger()</li>
2293   <li>Change some String handling to StringBuffer</li>
2294   <li>Fix error reporting</li>
2295   <li>Code tidy-up</li>
2296   <li>Fix issue using static non-synchronized SimpleDateFormat to avoid
2297       race conditions</li>
2298   <li>Fix problem where deserialisers were treating integers as strings</li>
2299   <li>Update methods to make them null-safe</li>
2300   <li>Fix many issues reported by coverity</li>
2301   <li>Improve equals(), compareTo() and hash() in domain model</li>
2302   <li>Improvements to the domain model for metadata classes</li>
2303   <li>Fix CORS issues when downloading document</li>
2304   <li>Implementation of case-handling with registryEntry and document upload</li>
2305   <li>Better support in Javascript for OPTIONS</li>
2306   <li>Adding concept description of mail integration</li>
2307   <li>Improve setting of default values for GET on ny-journalpost</li>
2308   <li>Better handling of required values during deserialisation </li>
2309   <li>Changed tilknyttetDato (M620) from date to dateTime</li>
2310   <li>Corrected some opprettetDato (M600) (de)serialisation errors.</li>
2311   <li>Improve parse error reporting.</li>
2312   <li>Started on OData search and filtering.</li>
2313   <li>Added Contributor Covenant Code of Conduct to project.</li>
2314   <li>Moved repository and project from Github to Gitlab.</li>
2315   <li>Restructured repository, moved code into src/ and web/.</li>
2316   <li>Updated code to use Spring Boot version 2.</li>
2317   <li>Added support for OAuth2 authentication.</li>
2318   <li>Fixed several bugs discovered by Coverity.</li>
2319   <li>Corrected handling of date/datetime fields.</li>
2320   <li>Improved error reporting when rejecting during deserializatoin.</li>
2321   <li>Adjusted default values provided for ny-arkivdel, ny-mappe,
2322    ny-saksmappe, ny-journalpost and ny-dokumentbeskrivelse.</li>
2323   <li>Several fixes for korrespondansepart*.</li>
2324   <li>Updated web GUI:
2325      <ul>
2326        <li>Now handle both file upload and download.</li>
2327        <li>Uses new OAuth2 authentication for login.</li>
2328        <li>Forms now fetches default values from API using GET.</li>
2329        <li>Added RFC 822 (email), TIFF and JPEG to list of possible file formats.</li>
2330      </ul></li>
2331 </ul>
2332
2333 <p>The changes and improvements are extensive.  Running diffstat on
2334 the changes between git tab 0.1.1 and 0.2 show 1098 files changed,
2335 108666 insertions(+), 54066 deletions(-).</p>
2336
2337 <p>If free and open standardized archiving API sound interesting to
2338 you, please contact us on IRC
2339 (<a href="irc://irc.freenode.net/%23nikita">#nikita on
2340 irc.freenode.net</a>) or email
2341 (<a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark">nikita-noark
2342 mailing list</a>).</p>
2343
2344 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
2345 activities, please send Bitcoin donations to my address
2346 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
2347
2348       </div>
2349       <div class="tags">
2350
2351
2352         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2353
2354
2355       </div>
2356     </div>
2357     <div class="padding"></div>
2358
2359     <div class="entry">
2360       <div class="title">
2361         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Release_0_1_1_of_free_software_archive_system_Nikita_announced.html">Release 0.1.1 of free software archive system Nikita announced</a>
2362       </div>
2363       <div class="date">
2364         10th June 2017
2365       </div>
2366       <div class="body">
2367         <p>I am very happy to report that the
2368 <a href="https://github.com/hiOA-ABI/nikita-noark5-core">Nikita Noark 5
2369 core project</a> tagged its second release today.  The free software
2370 solution is an implementation of the Norwegian archive standard Noark
2371 5 used by government offices in Norway.  These were the changes in
2372 version 0.1.1 since version 0.1.0 (from NEWS.md):
2373
2374 <ul>
2375
2376  <li>Continued work on the angularjs GUI, including document upload.</li>
2377  <li>Implemented correspondencepartPerson, correspondencepartUnit and
2378    correspondencepartInternal</li>
2379  <li>Applied for coverity coverage and started submitting code on
2380    regualr basis.</li>
2381  <li>Started fixing bugs reported by coverity</li>
2382  <li>Corrected and completed HATEOAS links to make sure entire API is
2383    available via URLs in _links.</li>
2384  <li>Corrected all relation URLs to use trailing slash.</li>
2385  <li>Add initial support for storing data in ElasticSearch.</li>
2386  <li>Now able to receive and store uploaded files in the archive.</li>
2387  <li>Changed JSON output for object lists to have relations in _links.</li>
2388  <li>Improve JSON output for empty object lists.</li>
2389  <li>Now uses correct MIME type application/vnd.noark5-v4+json.</li>
2390  <li>Added support for docker container images.</li>
2391  <li>Added simple API browser implemented in JavaScript/Angular.</li>
2392  <li>Started on archive client implemented in JavaScript/Angular.</li>
2393  <li>Started on prototype to show the public mail journal.</li>
2394  <li>Improved performance by disabling Sprint FileWatcher.</li>
2395  <li>Added support for 'arkivskaper', 'saksmappe' and 'journalpost'.</li>
2396  <li>Added support for some metadata codelists.</li>
2397  <li>Added support for Cross-origin resource sharing (CORS).</li>
2398  <li>Changed login method from Basic Auth to JSON Web Token (RFC 7519)
2399    style.</li>
2400  <li>Added support for GET-ing ny-* URLs.</li>
2401  <li>Added support for modifying entities using PUT and eTag.</li>
2402  <li>Added support for returning XML output on request.</li>
2403  <li>Removed support for English field and class names, limiting ourself
2404    to the official names.</li>
2405  <li>...</li>
2406
2407 </ul>
2408
2409 <p>If this sound interesting to you, please contact us on IRC (#nikita
2410 on irc.freenode.net) or email
2411 (<a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark">nikita-noark
2412 mailing list).</p>
2413
2414       </div>
2415       <div class="tags">
2416
2417
2418         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2419
2420
2421       </div>
2422     </div>
2423     <div class="padding"></div>
2424
2425     <div class="entry">
2426       <div class="title">
2427         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_trusted_timestamps_in_a_Noark_5_archive.html">Idea for storing trusted timestamps in a Noark 5 archive</a>
2428       </div>
2429       <div class="date">
2430          7th June 2017
2431       </div>
2432       <div class="body">
2433         <p><em>This is a copy of
2434 <a href="https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/2017-June/000297.html">an
2435 email I posted to the nikita-noark mailing list</a>.  Please follow up
2436 there if you would like to discuss this topic.  The background is that
2437 we are making a free software archive system based on the Norwegian
2438 <a href="https://www.arkivverket.no/forvaltning-og-utvikling/regelverk-og-standarder/noark-standarden">Noark
2439 5 standard</a> for government archives.</em></p>
2440
2441 <p>I've been wondering a bit lately how trusted timestamps could be
2442 stored in Noark 5.
2443 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Trusted_timestamping">Trusted
2444 timestamps</a> can be used to verify that some information
2445 (document/file/checksum/metadata) have not been changed since a
2446 specific time in the past.  This is useful to verify the integrity of
2447 the documents in the archive.</p>
2448
2449 <p>Then it occured to me, perhaps the trusted timestamps could be
2450 stored as dokument variants (ie dokumentobjekt referered to from
2451 dokumentbeskrivelse) with the filename set to the hash it is
2452 stamping?</p>
2453
2454 <p>Given a "dokumentbeskrivelse" with an associated "dokumentobjekt",
2455 a new dokumentobjekt is associated with "dokumentbeskrivelse" with the
2456 same attributes as the stamped dokumentobjekt except these
2457 attributes:</p>
2458
2459 <ul>
2460
2461 <li>format -> "RFC3161"
2462 <li>mimeType -> "application/timestamp-reply"
2463 <li>formatDetaljer -> "&lt;source URL for timestamp service&gt;"
2464 <li>filenavn -> "&lt;sjekksum&gt;.tsr"
2465
2466 </ul>
2467
2468 <p>This assume a service following
2469 <a href="https://tools.ietf.org/html/rfc3161">IETF RFC 3161</a> is
2470 used, which specifiy the given MIME type for replies and the .tsr file
2471 ending for the content of such trusted timestamp.  As far as I can
2472 tell from the Noark 5 specifications, it is OK to have several
2473 variants/renderings of a dokument attached to a given
2474 dokumentbeskrivelse objekt.  It might be stretching it a bit to make
2475 some of these variants represent crypto-signatures useful for
2476 verifying the document integrity instead of representing the dokument
2477 itself.</p>
2478
2479 <p>Using the source of the service in formatDetaljer allow several
2480 timestamping services to be used.  This is useful to spread the risk
2481 of key compromise over several organisations.  It would only be a
2482 problem to trust the timestamps if all of the organisations are
2483 compromised.</p>
2484
2485 <p>The following oneliner on Linux can be used to generate the tsr
2486 file.  $input is the path to the file to checksum, and $sha256 is the
2487 SHA-256 checksum of the file (ie the "<sjekksum>.tsr" value mentioned
2488 above).</p>
2489
2490 <p><blockquote><pre>
2491 openssl ts -query -data "$inputfile" -cert -sha256 -no_nonce \
2492   | curl -s -H "Content-Type: application/timestamp-query" \
2493       --data-binary "@-" http://zeitstempel.dfn.de > $sha256.tsr
2494 </pre></blockquote></p>
2495
2496 <p>To verify the timestamp, you first need to download the public key
2497 of the trusted timestamp service, for example using this command:</p>
2498
2499 <p><blockquote><pre>
2500 wget -O ca-cert.txt \
2501   https://pki.pca.dfn.de/global-services-ca/pub/cacert/chain.txt
2502 </pre></blockquote></p>
2503
2504 <p>Note, the public key should be stored alongside the timestamps in
2505 the archive to make sure it is also available 100 years from now.  It
2506 is probably a good idea to standardise how and were to store such
2507 public keys, to make it easier to find for those trying to verify
2508 documents 100 or 1000 years from now. :)</p>
2509
2510 <p>The verification itself is a simple openssl command:</p>
2511
2512 <p><blockquote><pre>
2513 openssl ts -verify -data $inputfile -in $sha256.tsr \
2514   -CAfile ca-cert.txt -text
2515 </pre></blockquote></p>
2516
2517 <p>Is there any reason this approach would not work?  Is it somehow against
2518 the Noark 5 specification?</p>
2519
2520       </div>
2521       <div class="tags">
2522
2523
2524         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2525
2526
2527       </div>
2528     </div>
2529     <div class="padding"></div>
2530
2531     <div class="entry">
2532       <div class="title">
2533         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Epost_inn_som_arkivformat_i_Riksarkivarens_forskrift_.html">Epost inn som arkivformat i Riksarkivarens forskrift?</a>
2534       </div>
2535       <div class="date">
2536         27th April 2017
2537       </div>
2538       <div class="body">
2539         <p>I disse dager, med frist 1. mai, har Riksarkivaren ute en høring på
2540 sin forskrift.  Som en kan se er det ikke mye tid igjen før fristen
2541 som går ut på søndag.  Denne forskriften er det som lister opp hvilke
2542 formater det er greit å arkivere i
2543 <a href="http://www.arkivverket.no/arkivverket/Offentleg-forvalting/Noark/Noark-5">Noark
2544 5-løsninger</a> i Norge.</p>
2545
2546 <p>Jeg fant høringsdokumentene hos
2547 <a href="https://www.arkivrad.no/aktuelt/riksarkivarens-forskrift-pa-horing">Norsk
2548 Arkivråd</a> etter å ha blitt tipset på epostlisten til
2549 <a href="https://github.com/hiOA-ABI/nikita-noark5-core">fri
2550 programvareprosjektet Nikita Noark5-Core</a>, som lager et Noark 5
2551 Tjenestegresesnitt.  Jeg er involvert i Nikita-prosjektet og takket
2552 være min interesse for tjenestegrensesnittsprosjektet har jeg lest en
2553 god del Noark 5-relaterte dokumenter, og til min overraskelse oppdaget
2554 at standard epost ikke er på listen over godkjente formater som kan
2555 arkiveres.  Høringen med frist søndag er en glimrende mulighet til å
2556 forsøke å gjøre noe med det.  Jeg holder på med
2557 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/blob/master/docs/hoering-arkivforskrift.tex">egen
2558 høringsuttalelse</a>, og lurer på om andre er interessert i å støtte
2559 forslaget om å tillate arkivering av epost som epost i arkivet.</p>
2560
2561 <p>Er du igang med å skrive egen høringsuttalelse allerede?  I så fall
2562 kan du jo vurdere å ta med en formulering om epost-lagring. Jeg tror
2563 ikke det trengs så mye.  Her et kort forslag til tekst:</p>
2564
2565 <p><blockquote>
2566
2567   <p>Viser til høring sendt ut 2017-02-17 (Riksarkivarens referanse
2568   2016/9840 HELHJO), og tillater oss å sende inn noen innspill om
2569   revisjon av Forskrift om utfyllende tekniske og arkivfaglige
2570   bestemmelser om behandling av offentlige arkiver (Riksarkivarens
2571   forskrift).</p>
2572
2573   <p>Svært mye av vår kommuikasjon foregår i dag på e-post.  Vi
2574   foreslår derfor at Internett-e-post, slik det er beskrevet i IETF
2575   RFC 5322,
2576   <a href="https://tools.ietf.org/html/rfc5322">https://tools.ietf.org/html/rfc5322</a>. bør
2577   inn som godkjent dokumentformat.  Vi foreslår at forskriftens
2578   oversikt over godkjente dokumentformater ved innlevering i § 5-16
2579   endres til å ta med Internett-e-post.</p>
2580
2581 </blockquote></p>
2582
2583 <p>Som del av arbeidet med tjenestegrensesnitt har vi testet hvordan
2584 epost kan lagres i en Noark 5-struktur, og holder på å skrive et
2585 forslag om hvordan dette kan gjøres som vil bli sendt over til
2586 arkivverket så snart det er ferdig.  De som er interesserte kan
2587 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/blob/master/docs/epostlagring.md">følge
2588 fremdriften på web</a>.</p>
2589
2590 <p>Oppdatering 2017-04-28: I dag ble høringuttalelsen jeg skrev
2591   <a href="https://www.nuug.no/news/NUUGs_h_ringuttalelse_til_Riksarkivarens_forskrift.shtml">sendt
2592   inn av foreningen NUUG</a>.</p>
2593
2594       </div>
2595       <div class="tags">
2596
2597
2598         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2599
2600
2601       </div>
2602     </div>
2603     <div class="padding"></div>
2604
2605     <div class="entry">
2606       <div class="title">
2607         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_software_archive_system_Nikita_now_able_to_store_documents.html">Free software archive system Nikita now able to store documents</a>
2608       </div>
2609       <div class="date">
2610         19th March 2017
2611       </div>
2612       <div class="body">
2613         <p>The <a href="https://github.com/hiOA-ABI/nikita-noark5-core">Nikita
2614 Noark 5 core project</a> is implementing the Norwegian standard for
2615 keeping an electronic archive of government documents.
2616 <a href="http://www.arkivverket.no/arkivverket/Offentlig-forvaltning/Noark/Noark-5/English-version">The
2617 Noark 5 standard</a> document the requirement for data systems used by
2618 the archives in the Norwegian government, and the Noark 5 web interface
2619 specification document a REST web service for storing, searching and
2620 retrieving documents and metadata in such archive.  I've been involved
2621 in the project since a few weeks before Christmas, when the Norwegian
2622 Unix User Group
2623 <a href="https://www.nuug.no/news/NOARK5_kjerne_som_fri_programvare_f_r_epostliste_hos_NUUG.shtml">announced
2624 it supported the project</a>.  I believe this is an important project,
2625 and hope it can make it possible for the government archives in the
2626 future to use free software to keep the archives we citizens depend
2627 on.  But as I do not hold such archive myself, personally my first use
2628 case is to store and analyse public mail journal metadata published
2629 from the government.  I find it useful to have a clear use case in
2630 mind when developing, to make sure the system scratches one of my
2631 itches.</p>
2632
2633 <p>If you would like to help make sure there is a free software
2634 alternatives for the archives, please join our IRC channel
2635 (<a href="irc://irc.freenode.net/%23nikita">#nikita on
2636 irc.freenode.net</a>) and
2637 <a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark">the
2638 project mailing list</a>.</p>
2639
2640 <p>When I got involved, the web service could store metadata about
2641 documents.  But a few weeks ago, a new milestone was reached when it
2642 became possible to store full text documents too.  Yesterday, I
2643 completed an implementation of a command line tool
2644 <tt>archive-pdf</tt> to upload a PDF file to the archive using this
2645 API.  The tool is very simple at the moment, and find existing
2646 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Fonds">fonds</a>, series and
2647 files while asking the user to select which one to use if more than
2648 one exist.  Once a file is identified, the PDF is associated with the
2649 file and uploaded, using the title extracted from the PDF itself.  The
2650 process is fairly similar to visiting the archive, opening a cabinet,
2651 locating a file and storing a piece of paper in the archive.  Here is
2652 a test run directly after populating the database with test data using
2653 our API tester:</p>
2654
2655 <p><blockquote><pre>
2656 ~/src//noark5-tester$ ./archive-pdf mangelmelding/mangler.pdf
2657 using arkiv: Title of the test fonds created 2017-03-18T23:49:32.103446
2658 using arkivdel: Title of the test series created 2017-03-18T23:49:32.103446
2659
2660  0 - Title of the test case file created 2017-03-18T23:49:32.103446
2661  1 - Title of the test file created 2017-03-18T23:49:32.103446
2662 Select which mappe you want (or search term): 0
2663 Uploading mangelmelding/mangler.pdf
2664   PDF title: Mangler i spesifikasjonsdokumentet for NOARK 5 Tjenestegrensesnitt
2665   File 2017/1: Title of the test case file created 2017-03-18T23:49:32.103446
2666 ~/src//noark5-tester$
2667 </pre></blockquote></p>
2668
2669 <p>You can see here how the fonds (arkiv) and serie (arkivdel) only had
2670 one option, while the user need to choose which file (mappe) to use
2671 among the two created by the API tester.  The <tt>archive-pdf</tt>
2672 tool can be found in the git repository for the API tester.</p>
2673
2674 <p>In the project, I have been mostly working on
2675 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester">the API
2676 tester</a> so far, while getting to know the code base.  The API
2677 tester currently use
2678 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/HATEOAS">the HATEOAS links</a>
2679 to traverse the entire exposed service API and verify that the exposed
2680 operations and objects match the specification, as well as trying to
2681 create objects holding metadata and uploading a simple XML file to
2682 store.  The tester has proved very useful for finding flaws in our
2683 implementation, as well as flaws in the reference site and the
2684 specification.</p>
2685
2686 <p>The test document I uploaded is a summary of all the specification
2687 defects we have collected so far while implementing the web service.
2688 There are several unclear and conflicting parts of the specification,
2689 and we have
2690 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/tree/master/mangelmelding">started
2691 writing down</a> the questions we get from implementing it.  We use a
2692 format inspired by how <a href="http://www.opengroup.org/austin/">The
2693 Austin Group</a> collect defect reports for the POSIX standard with
2694 <a href="http://www.opengroup.org/austin/mantis.html">their
2695 instructions for the MANTIS defect tracker system</a>, in lack of an official way to structure defect reports for Noark 5 (our first submitted defect report was a <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/blob/master/mangelmelding/sendt/2017-03-15-mangel-prosess.md">request for a procedure for submitting defect reports</a> :).
2696
2697 <p>The Nikita project is implemented using Java and Spring, and is
2698 fairly easy to get up and running using Docker containers for those
2699 that want to test the current code base.  The API tester is
2700 implemented in Python.</p>
2701
2702       </div>
2703       <div class="tags">
2704
2705
2706         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2707
2708
2709       </div>
2710     </div>
2711     <div class="padding"></div>
2712
2713     <div class="entry">
2714       <div class="title">
2715         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Detect_OOXML_files_with_undefined_behaviour_.html">Detect OOXML files with undefined behaviour?</a>
2716       </div>
2717       <div class="date">
2718         21st February 2017
2719       </div>
2720       <div class="body">
2721         <p>I just noticed
2722 <a href="http://www.arkivrad.no/aktuelt/riksarkivarens-forskrift-pa-horing">the
2723 new Norwegian proposal for archiving rules in the goverment</a> list
2724 <a href="http://www.ecma-international.org/publications/standards/Ecma-376.htm">ECMA-376</a>
2725 / ISO/IEC 29500 (aka OOXML) as valid formats to put in long term
2726 storage.  Luckily such files will only be accepted based on
2727 pre-approval from the National Archive.  Allowing OOXML files to be
2728 used for long term storage might seem like a good idea as long as we
2729 forget that there are plenty of ways for a "valid" OOXML document to
2730 have content with no defined interpretation in the standard, which
2731 lead to a question and an idea.</p>
2732
2733 <p>Is there any tool to detect if a OOXML document depend on such
2734 undefined behaviour?  It would be useful for the National Archive (and
2735 anyone else interested in verifying that a document is well defined)
2736 to have such tool available when considering to approve the use of
2737 OOXML.  I'm aware of the
2738 <a href="https://github.com/arlm/officeotron/">officeotron OOXML
2739 validator</a>, but do not know how complete it is nor if it will
2740 report use of undefined behaviour.  Are there other similar tools
2741 available?  Please send me an email if you know of any such tool.</p>
2742
2743       </div>
2744       <div class="tags">
2745
2746
2747         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2748
2749
2750       </div>
2751     </div>
2752     <div class="padding"></div>
2753
2754     <div class="entry">
2755       <div class="title">
2756         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Introducing_ical_archiver_to_split_out_old_iCalendar_entries.html">Introducing ical-archiver to split out old iCalendar entries</a>
2757       </div>
2758       <div class="date">
2759          4th January 2017
2760       </div>
2761       <div class="body">
2762         <p>Do you have a large <a href="https://icalendar.org/">iCalendar</a>
2763 file with lots of old entries, and would like to archive them to save
2764 space and resources?  At least those of us using KOrganizer know that
2765 turning on and off an event set become slower and slower the more
2766 entries are in the set.  While working on migrating our calendars to a
2767 <a href="http://radicale.org/">Radicale CalDAV server</a> on our
2768 <a href="https://freedomboxfoundation.org/">Freedombox server</a/>, my
2769 loved one wondered if I could find a way to split up the calendar file
2770 she had in KOrganizer, and I set out to write a tool.  I spent a few
2771 days writing and polishing the system, and it is now ready for general
2772 consumption.  The
2773 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/ical-archiver">code for
2774 ical-archiver</a> is publicly available from a git repository on
2775 github.  The system is written in Python and depend on
2776 <a href="http://eventable.github.io/vobject/">the vobject Python
2777 module</a>.</p>
2778
2779 <p>To use it, locate the iCalendar file you want to operate on and
2780 give it as an argument to the ical-archiver script.  This will
2781 generate a set of new files, one file per component type per year for
2782 all components expiring more than two years in the past.  The vevent,
2783 vtodo and vjournal entries are handled by the script.  The remaining
2784 entries are stored in a 'remaining' file.</p>
2785
2786 <p>This is what a test run can look like:
2787
2788 <p><pre>
2789 % ical-archiver t/2004-2016.ics
2790 Found 3612 vevents
2791 Found 6 vtodos
2792 Found 2 vjournals
2793 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2004.ics
2794 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2005.ics
2795 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2006.ics
2796 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2007.ics
2797 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2008.ics
2798 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2009.ics
2799 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2010.ics
2800 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2011.ics
2801 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2012.ics
2802 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2013.ics
2803 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2014.ics
2804 Writing t/2004-2016.ics-subset-vjournal-2007.ics
2805 Writing t/2004-2016.ics-subset-vjournal-2011.ics
2806 Writing t/2004-2016.ics-subset-vtodo-2012.ics
2807 Writing t/2004-2016.ics-remaining.ics
2808 %
2809 </pre></p>
2810
2811 <p>As you can see, the original file is untouched and new files are
2812 written with names derived from the original file.  If you are happy
2813 with their content, the *-remaining.ics file can replace the original
2814 the the others can be archived or imported as historical calendar
2815 collections.</p>
2816
2817 <p>The script should probably be improved a bit.  The error handling
2818 when discovering broken entries is not good, and I am not sure yet if
2819 it make sense to split different entry types into separate files or
2820 not.  The program is thus likely to change.  If you find it
2821 interesting, please get in touch. :)</p>
2822
2823 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
2824 activities, please send Bitcoin donations to my address
2825 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
2826
2827       </div>
2828       <div class="tags">
2829
2830
2831         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2832
2833
2834       </div>
2835     </div>
2836     <div class="padding"></div>
2837
2838     <div class="entry">
2839       <div class="title">
2840         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/UsingQR____Electronic__paper_invoices_using_JSON_and_QR_codes.html">UsingQR - "Electronic" paper invoices using JSON and QR codes</a>
2841       </div>
2842       <div class="date">
2843         19th March 2016
2844       </div>
2845       <div class="body">
2846         <p>Back in 2013 I proposed
2847 <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/_Electronic__paper_invoices___using_vCard_in_a_QR_code.html">a
2848 way to make paper and PDF invoices easier to process electronically by
2849 adding a QR code with the key information about the invoice</a>.  I
2850 suggested using vCard field definition, to get some standard format
2851 for name and address, but any format would work.  I did not do
2852 anything about the proposal, but hoped someone one day would make
2853 something like it.  It would make it possible to efficiently send
2854 machine readable invoices directly between seller and buyer.</p>
2855
2856 <p>This was the background when I came across a proposal and
2857 specification from the web based accounting and invoicing supplier
2858 <a href="http://www.visma.com/">Visma</a> in Sweden called
2859 <a href="http://usingqr.com/">UsingQR</a>.  Their PDF invoices contain
2860 a QR code with the key information of the invoice in JSON format.
2861 This is the typical content of a QR code following the UsingQR
2862 specification (based on a real world example, some numbers replaced to
2863 get a more bogus entry).  I've reformatted the JSON to make it easier
2864 to read.  Normally this is all on one long line:</p>
2865
2866 <p><img src="https://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2016-03-19-qr-invoice.png" align="right"><pre>
2867 {
2868  "vh":500.00,
2869  "vm":0,
2870  "vl":0,
2871  "uqr":1,
2872  "tp":1,
2873  "nme":"Din Leverandør",
2874  "cc":"NO",
2875  "cid":"997912345 MVA",
2876  "iref":"12300001",
2877  "idt":"20151022",
2878  "ddt":"20151105",
2879  "due":2500.0000,
2880  "cur":"NOK",
2881  "pt":"BBAN",
2882  "acc":"17202612345",
2883  "bc":"BIENNOK1",
2884  "adr":"0313 OSLO"
2885 }
2886 </pre></p>
2887
2888 </p>The interpretation of the fields can be found in the
2889 <a href="http://usingqr.com/wp-content/uploads/2014/06/UsingQR_specification1.pdf">format
2890 specification</a> (revision 2 from june 2014).  The format seem to
2891 have most of the information needed to handle accounting and payment
2892 of invoices, at least the fields I have needed so far here in
2893 Norway.</p>
2894
2895 <p>Unfortunately, the site and document do not mention anything about
2896 the patent, trademark and copyright status of the format and the
2897 specification.  Because of this, I asked the people behind it back in
2898 November to clarify.  Ann-Christine Savlid (ann-christine.savlid (at)
2899 visma.com) replied that Visma had not applied for patent or trademark
2900 protection for this format, and that there were no copyright based
2901 usage limitations for the format.  I urged her to make sure this was
2902 explicitly written on the web pages and in the specification, but
2903 unfortunately this has not happened yet.  So I guess if there is
2904 submarine patents, hidden trademarks or a will to sue for copyright
2905 infringements, those starting to use the UsingQR format might be at
2906 risk, but if this happen there is some legal defense in the fact that
2907 the people behind the format claimed it was safe to do so.  At least
2908 with patents, there is always
2909 <a href="http://www.paperspecs.com/paper-news/beware-the-qr-code-patent-trap/">a
2910 chance of getting sued...</a></p>
2911
2912 <p>I also asked if they planned to maintain the format in an
2913 independent standard organization to give others more confidence that
2914 they would participate in the standardization process on equal terms
2915 with Visma, but they had no immediate plans for this.  Their plan was
2916 to work with banks to try to get more users of the format, and
2917 evaluate the way forward if the format proved to be popular.  I hope
2918 they conclude that using an open standard organisation like
2919 <a href="http://www.ietf.org/">IETF</a> is the correct place to
2920 maintain such specification.</p>
2921
2922 <p><strong>Update 2016-03-20</strong>: Via Twitter I became aware of
2923 <a href="https://news.ycombinator.com/item?id=11319492">some comments
2924 about this blog post</a> that had several useful links and references to
2925 similar systems.  In the Czech republic, the Czech Banking Association
2926 standard #26, with short name SPAYD, uses QR codes with payment
2927 information.  More information is available from the Wikipedia page on
2928 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Short_Payment_Descriptor">Short
2929 Payment Descriptor</a>.  And in Germany, there is a system named
2930 <a href="http://www.bezahlcode.de/">BezahlCode</a>,
2931 (<a href="http://www.bezahlcode.de/wp-content/uploads/BezahlCode_TechDok.pdf">specification
2932 v1.8 2013-12-05 available as PDF</a>), which uses QR codes with
2933 URL-like formatting using "bank:" as the URI schema/protocol to
2934 provide the payment information.  There is also the
2935 <a href="http://www.ferd-net.de/front_content.php?idcat=231">ZUGFeRD</a>
2936 file format that perhaps could be transfered using QR codes, but I am
2937 not sure if it is done already.  Last, in Bolivia there are reports
2938 that tax information since november 2014 need to be printed in QR
2939 format on invoices.  I have not been able to track down a
2940 specification for this format, because of my limited language skill
2941 sets.</p>
2942
2943       </div>
2944       <div class="tags">
2945
2946
2947         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2948
2949
2950       </div>
2951     </div>
2952     <div class="padding"></div>
2953
2954     <div class="entry">
2955       <div class="title">
2956         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_on__Internet_Broadcast_AVC_Video__licensing_and_non_private_use.html">MPEG LA on "Internet Broadcast AVC Video" licensing and non-private use</a>
2957       </div>
2958       <div class="date">
2959          7th July 2015
2960       </div>
2961       <div class="body">
2962         <p>After asking the Norwegian Broadcasting Company (NRK)
2963 <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_gj_r_at_NRK_kan_distribuere_H_264_video_uten_patentavtale_med_MPEG_LA_.html">why
2964 they can broadcast and stream H.264 video without an agreement with
2965 the MPEG LA</a>, I was wiser, but still confused.  So I asked MPEG LA
2966 if their understanding matched that of NRK.  As far as I can tell, it
2967 does not.</p>
2968
2969 <p>I started by asking for more information about the various
2970 licensing classes and what exactly is covered by the "Internet
2971 Broadcast AVC Video" class that NRK pointed me at to explain why NRK
2972 did not need a license for streaming H.264 video:
2973
2974 <p><blockquote>
2975
2976 <p>According to
2977 <a href="http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf">a
2978 MPEG LA press release dated 2010-02-02</a>, there is no charge when
2979 using MPEG AVC/H.264 according to the terms of "Internet Broadcast AVC
2980 Video".  I am trying to understand exactly what the terms of "Internet
2981 Broadcast AVC Video" is, and wondered if you could help me.  What
2982 exactly is covered by these terms, and what is not?</p>
2983
2984 <p>The only source of more information I have been able to find is a
2985 PDF named
2986 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf">AVC
2987 Patent Portfolio License Briefing</a>, which states this about the
2988 fees:</p>
2989
2990 <ul>
2991  <li>Where End User pays for AVC Video
2992   <ul>
2993    <li>Subscription (not limited by title) – 100,000 or fewer
2994      subscribers/yr = no royalty; &gt; 100,000 to 250,000 subscribers/yr =
2995      $25,000; &gt;250,000 to 500,000 subscribers/yr = $50,000; &gt;500,000 to
2996      1M subscribers/yr = $75,000; &gt;1M subscribers/yr = $100,000</li>
2997
2998    <li>Title-by-Title - 12 minutes or less = no royalty; &gt;12 minutes in
2999      length = lower of (a) 2% or (b) $0.02 per title</li>
3000   </ul></li>
3001
3002  <li>Where remuneration is from other sources
3003   <ul>
3004    <li>Free Television - (a) one-time $2,500 per transmission encoder or
3005      (b) annual fee starting at $2,500 for &gt; 100,000 HH rising to
3006      maximum $10,000 for &gt;1,000,000 HH</li>
3007
3008    <li>Internet Broadcast AVC Video (not title-by-title, not subscription)
3009      – no royalty for life of the AVC Patent Portfolio License</li>
3010   </ul></li>
3011 </ul>
3012
3013 <p>Am I correct in assuming that the four categories listed is the
3014 categories used when selecting licensing terms, and that "Internet
3015 Broadcast AVC Video" is the category for things that do not fall into
3016 one of the other three categories?  Can you point me to a good source
3017 explaining what is ment by "title-by-title" and "Free Television" in
3018 the license terms for AVC/H.264?</p>
3019
3020 <p>Will a web service providing H.264 encoded video content in a
3021 "video on demand" fashing similar to Youtube and Vimeo, where no
3022 subscription is required and no payment is required from end users to
3023 get access to the videos, fall under the terms of the "Internet
3024 Broadcast AVC Video", ie no royalty for life of the AVC Patent
3025 Portfolio license?  Does it matter if some users are subscribed to get
3026 access to personalized services?</p>
3027
3028 <p>Note, this request and all answers will be published on the
3029 Internet.</p>
3030 </blockquote></p>
3031
3032 <p>The answer came quickly from Benjamin J. Myers, Licensing Associate
3033 with the MPEG LA:</p>
3034
3035 <p><blockquote>
3036 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA.  We
3037 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
3038
3039 <p>As you are aware, MPEG LA offers our AVC Patent Portfolio License
3040 which provides coverage under patents that are essential for use of
3041 the AVC/H.264 Standard (MPEG-4 Part 10).  Specifically, coverage is
3042 provided for end products and video content that make use of AVC/H.264
3043 technology.  Accordingly, the party offering such end products and
3044 video to End Users concludes the AVC License and is responsible for
3045 paying the applicable royalties.</p>
3046
3047 <p>Regarding Internet Broadcast AVC Video, the AVC License generally
3048 defines such content to be video that is distributed to End Users over
3049 the Internet free-of-charge.  Therefore, if a party offers a service
3050 which allows users to upload AVC/H.264 video to its website, and such
3051 AVC Video is delivered to End Users for free, then such video would
3052 receive coverage under the sublicense for Internet Broadcast AVC
3053 Video, which is not subject to any royalties for the life of the AVC
3054 License.  This would also apply in the scenario where a user creates a
3055 free online account in order to receive a customized offering of free
3056 AVC Video content.  In other words, as long as the End User is given
3057 access to or views AVC Video content at no cost to the End User, then
3058 no royalties would be payable under our AVC License.</p>
3059
3060 <p>On the other hand, if End Users pay for access to AVC Video for a
3061 specific period of time (e.g., one month, one year, etc.), then such
3062 video would constitute Subscription AVC Video.  In cases where AVC
3063 Video is delivered to End Users on a pay-per-view basis, then such
3064 content would constitute Title-by-Title AVC Video.  If a party offers
3065 Subscription or Title-by-Title AVC Video to End Users, then they would
3066 be responsible for paying the applicable royalties you noted below.</p>
3067
3068 <p>Finally, in the case where AVC Video is distributed for free
3069 through an "over-the-air, satellite and/or cable transmission", then
3070 such content would constitute Free Television AVC Video and would be
3071 subject to the applicable royalties.</p>
3072
3073 <p>For your reference, I have attached
3074 <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-07-07-mpegla.pdf">a
3075 .pdf copy of the AVC License</a>. You will find the relevant
3076 sublicense information regarding AVC Video in Sections 2.2 through
3077 2.5, and the corresponding royalties in Section 3.1.2 through 3.1.4.
3078 You will also find the definitions of Title-by-Title AVC Video,
3079 Subscription AVC Video, Free Television AVC Video, and Internet
3080 Broadcast AVC Video in Section 1 of the License.  Please note that the
3081 electronic copy is provided for informational purposes only and cannot
3082 be used for execution.</p>
3083
3084 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
3085 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
3086 free to contact me directly.</p>
3087 </blockquote></p>
3088
3089 <p>Having a fresh copy of the license text was useful, and knowing
3090 that the definition of Title-by-Title required payment per title made
3091 me aware that my earlier understanding of that phrase had been wrong.
3092 But I still had a few questions:</p>
3093
3094 <p><blockquote>
3095 <p>I have a small followup question.  Would it be possible for me to get
3096 a license with MPEG LA even if there are no royalties to be paid?  The
3097 reason I ask, is that some video related products have a copyright
3098 clause limiting their use without a license with MPEG LA.  The clauses
3099 typically look similar to this:
3100
3101 <p><blockquote>
3102   This product is licensed under the AVC patent portfolio license for
3103   the personal and non-commercial use of a consumer to (a) encode
3104   video in compliance with the AVC standard ("AVC video") and/or (b)
3105   decode AVC video that was encoded by a consumer engaged in a
3106   personal and non-commercial activity and/or AVC video that was
3107   obtained from a video provider licensed to provide AVC video. No
3108   license is granted or shall be implied for any other use. additional
3109   information may be obtained from MPEG LA L.L.C.
3110 </blockquote></p>
3111
3112 <p>It is unclear to me if this clause mean that I need to enter into
3113 an agreement with MPEG LA to use the product in question, even if
3114 there are no royalties to be paid to MPEG LA.  I suspect it will
3115 differ depending on the jurisdiction, and mine is Norway.  What is
3116 MPEG LAs view on this?</p>
3117 </blockquote></p>
3118
3119 <p>According to the answer, MPEG LA believe those using such tools for
3120 non-personal or commercial use need a license with them:</p>
3121
3122 <p><blockquote>
3123
3124 <p>With regard to the Notice to Customers, I would like to begin by
3125 clarifying that the Notice from Section 7.1 of the AVC License
3126 reads:</p>
3127
3128 <p>THIS PRODUCT IS LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR
3129 THE PERSONAL USE OF A CONSUMER OR OTHER USES IN WHICH IT DOES NOT
3130 RECEIVE REMUNERATION TO (i) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE WITH THE AVC
3131 STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (ii) DECODE AVC VIDEO THAT WAS ENCODED
3132 BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL ACTIVITY AND/OR WAS OBTAINED FROM
3133 A VIDEO PROVIDER LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED
3134 OR SHALL BE IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE
3135 OBTAINED FROM MPEG LA, L.L.C. SEE HTTP://WWW.MPEGLA.COM</p>
3136
3137 <p>The Notice to Customers is intended to inform End Users of the
3138 personal usage rights (for example, to watch video content) included
3139 with the product they purchased, and to encourage any party using the
3140 product for commercial purposes to contact MPEG LA in order to become
3141 licensed for such use (for example, when they use an AVC Product to
3142 deliver Title-by-Title, Subscription, Free Television or Internet
3143 Broadcast AVC Video to End Users, or to re-Sell a third party's AVC
3144 Product as their own branded AVC Product).</p>
3145
3146 <p>Therefore, if a party is to be licensed for its use of an AVC
3147 Product to Sell AVC Video on a Title-by-Title, Subscription, Free
3148 Television or Internet Broadcast basis, that party would need to
3149 conclude the AVC License, even in the case where no royalties were
3150 payable under the License.  On the other hand, if that party (either a
3151 Consumer or business customer) simply uses an AVC Product for their
3152 own internal purposes and not for the commercial purposes referenced
3153 above, then such use would be included in the royalty paid for the AVC
3154 Products by the licensed supplier.</p>
3155
3156 <p>Finally, I note that our AVC License provides worldwide coverage in
3157 countries that have AVC Patent Portfolio Patents, including
3158 Norway.</p>
3159
3160 <p>I hope this clarification is helpful.  If I may be of any further
3161 assistance, just let me know.</p>
3162 </blockquote></p>
3163
3164 <p>The mentioning of Norwegian patents made me a bit confused, so I
3165 asked for more information:</p>
3166
3167 <p><blockquote>
3168
3169 <p>But one minor question at the end.  If I understand you correctly,
3170 you state in the quote above that there are patents in the AVC Patent
3171 Portfolio that are valid in Norway.  This make me believe I read the
3172 list available from &lt;URL:
3173 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/PatentList.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/PatentList.aspx</a>
3174 &gt; incorrectly, as I believed the "NO" prefix in front of patents
3175 were Norwegian patents, and the only one I could find under Mitsubishi
3176 Electric Corporation expired in 2012.  Which patents are you referring
3177 to that are relevant for Norway?</p>
3178
3179 </blockquote></p>
3180
3181 <p>Again, the quick answer explained how to read the list of patents
3182 in that list:</p>
3183
3184 <p><blockquote>
3185
3186 <p>Your understanding is correct that the last AVC Patent Portfolio
3187 Patent in Norway expired on 21 October 2012.  Therefore, where AVC
3188 Video is both made and Sold in Norway after that date, then no
3189 royalties would be payable for such AVC Video under the AVC License.
3190 With that said, our AVC License provides historic coverage for AVC
3191 Products and AVC Video that may have been manufactured or Sold before
3192 the last Norwegian AVC patent expired.  I would also like to clarify
3193 that coverage is provided for the country of manufacture and the
3194 country of Sale that has active AVC Patent Portfolio Patents.</p>
3195
3196 <p>Therefore, if a party offers AVC Products or AVC Video for Sale in
3197 a country with active AVC Patent Portfolio Patents (for example,
3198 Sweden, Denmark, Finland, etc.), then that party would still need
3199 coverage under the AVC License even if such products or video are
3200 initially made in a country without active AVC Patent Portfolio
3201 Patents (for example, Norway).  Similarly, a party would need to
3202 conclude the AVC License if they make AVC Products or AVC Video in a
3203 country with active AVC Patent Portfolio Patents, but eventually Sell
3204 such AVC Products or AVC Video in a country without active AVC Patent
3205 Portfolio Patents.</p>
3206 </blockquote></p>
3207
3208 <p>As far as I understand it, MPEG LA believe anyone using Adobe
3209 Premiere and other video related software with a H.264 distribution
3210 license need a license agreement with MPEG LA to use such tools for
3211 anything non-private or commercial, while it is OK to set up a
3212 Youtube-like service as long as no-one pays to get access to the
3213 content.  I still have no clear idea how this applies to Norway, where
3214 none of the patents MPEG LA is licensing are valid.  Will the
3215 copyright terms take precedence or can those terms be ignored because
3216 the patents are not valid in Norway?</p>
3217
3218       </div>
3219       <div class="tags">
3220
3221
3222         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3223
3224
3225       </div>
3226     </div>
3227     <div class="padding"></div>
3228
3229     <div class="entry">
3230       <div class="title">
3231         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_gj_r_at_NRK_kan_distribuere_H_264_video_uten_patentavtale_med_MPEG_LA_.html">Hva gjør at NRK kan distribuere H.264-video uten patentavtale med MPEG LA?</a>
3232       </div>
3233       <div class="date">
3234         10th June 2015
3235       </div>
3236       <div class="body">
3237         <p>Helt siden jeg i 2012 fikk beskjed fra MPEG LA om at
3238 <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">NRK
3239 trengte patentavtale med dem</a> hvis de distribuerte H.264-video til
3240 sluttbrukere, har jeg lurt på hva som gjør at NRK ikke har slik
3241 avtale.  For noen dager siden fikk jeg endelig gjort noe med min
3242 undring, og sendte 2015-05-28 følgende epost til info (at) nrk.no med
3243 tittel "Hva gjør at NRK kan distribuere H.264-video uten patentavtale
3244 med MPEG LA?":</p>
3245
3246 <p><blockquote>
3247 <p>Jeg lurer på en ting rundt NRKs bruk av H.264-video på sine
3248 websider samt distribusjon via RiksTV og kabel-TV.  Har NRK vurdert om
3249 det er behov for en patentavtale med
3250 <a href="http://www.mpegla.com/">MPEG LA</a> slik det står i
3251 programvarelisensene til blant annet Apple Final Cut Studio, Adobe
3252 Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X?</p>
3253
3254 <p>Hvis dere har vurdert dette, hva var utfallet av en slik vurdering?</p>
3255
3256 <p>Hvis dere ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
3257 for patentavtale?</p>
3258
3259 <p>I følge en artikkel på
3260 <a href="https://nrkbeta.no/2012/02/01/siste-kutt-for-final-cut/">NRK
3261 Beta i 2012</a> har NRK brukt eller testet både Apple Final Cut
3262 Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X til bruk
3263 for å redigere video før sending. Alle disse har bruksvilkår
3264 understøttet av opphavsretten som sier at de kun kan brukes til å lage
3265 filmer til personlig og ikke-kommersiell bruk - med mindre en har en
3266 lisensavtale med MPEG LA om bruk av patenter utstedt i USA for H.264.
3267 Se f.eks. <a href="http://www.avid.com/static/resources/common/documents/corporate/LICENSE.pdf">bruksvilkårene for Avid</a>, <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">Adobe Premiere</a> og <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">Apple Final
3268 Cut Studio</a> og søk etter "MPEG LA".</p>
3269
3270 <p>Dette får meg til å lure på om det er brudd på opphavsretten å bruke
3271 disse verktøyene i strid med bruksvilkårene uten patentavtale med MPEG
3272 LA.  Men NRK bruker jo tilsynelatende disse verktøyene uten patentavtale
3273 med MPEG LA.</p>
3274
3275 <p>I følge forfatteren av Open Broadcast Encoder finnes det to typer
3276 H.264-relaterte avtaler en kan få med MPEG LA. Det er én for å lage
3277 programvare og utstyr som produserer H.264-video, og en annen for å
3278 kringkaste video som bruker H.264. Dette forteller meg at selv om
3279 produsentene av utstyr og programvare som NRK bruker har en slik avtale
3280 med MPEG LA, så trenges det en egen avtale for å kringkaste video på det
3281 formatet.</p>
3282
3283 <p>I følge Ryan Rodriguez hos MPEG LA, da jeg spurte ham på epost i
3284 juni 2012, har NRK ikke en slik avtale med MPEG LA. Han sa videre at
3285 NRK trenger en slik avtale hvis NRK tilbyr H.264-kodet video til
3286 sluttbrukere.  Jeg sjekket listen med
3287 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">organisasjoner
3288 med avtale med MPEG LA</a> og NRK står fortsatt ikke der.</p>
3289
3290 <p>Jeg lurer dermed på hva som gjør at NRK kan bruke de overnevnte
3291 videoredigeringsverktøyene, som tilsynelatende har krav om avtale med
3292 MPEG LA for å kunne brukes slik NRK bruker dem, til å lage videofiler
3293 for distribusjon uten å ha en avtale med MPEG LA om distribusjon av
3294 H.264-video?  Dette er spesielt interessant å vite for oss andre som
3295 også vurderer å spre H.264-video etter å ha redigert dem med disse mye
3296 brukte videoredigeringsverktøyene.</p>
3297 </blockquote></p>
3298
3299 <p>Samme dag fikk jeg automatisk svar om at min henvendelse hadde fått
3300 saksid 1294699.  Jeg fikk deretter følgende respons fra NRK
3301 2015-06-09:</p>
3302
3303 <p><blockquote>
3304 <p>Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som kunne
3305 svare på dette.</p>
3306
3307 <p>For selskaper som leverer h.264 til sluttbrukere på nett (f.eks
3308 NRKs nett- tv utgaver som bruker h.264) - og som leverer slike
3309 tjenester uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd
3310 noen patentavtale.</p>
3311
3312 <p><a href="http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y">http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y</a></p>
3313
3314 <p>Med vennlig hilsen
3315 <br>Gunn Helen Berg
3316 <br>Informasjonskonsulent, Publikumsservice</p>
3317
3318 <p>NRK
3319 <br>Strategidivisjonen
3320 <Br>Sentralbord: +47 23 04 70 00
3321 <br>Post: NRK Publikumsservice, 8608 Mo i Rana
3322 <br>nrk.no / info (at) nrk.no</p>
3323 </blockquote></p>
3324
3325 Da dette ikke helt var svar på det jeg lurte på, sendte jeg samme dag
3326 oppfølgerepost tilbake:
3327
3328 <p><blockquote>
3329 <p>[Gunn Helen Berg]
3330 <br>> Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som
3331 <br>> kunne svare på dette.</p>
3332
3333 <p>Takk for svar.  Men det besvarte ikke helt det jeg spurte om.</p>
3334
3335 <p>> For selskaper som leverer h.264 til sluttbrukere på nett (f.eks NRKs
3336 <br>> nett- tv utgaver som bruker h.264) - og som leverer slike tjenester
3337 <br>> uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd noen
3338 <br>> patentavtale.
3339 <br>>
3340 <br>> http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y</p>
3341
3342 <p>Spørsmålet er ikke kun om MPEG LA krever patentavtale eller ikke
3343 (hvilket ikke helt besvares av pressemeldingen omtalt over, gitt at
3344 pressemeldingen kom i 2010, to år før MPEG LA ansvarlige for
3345 internasjonal lisensiering egen Ryan Rodriguez fortalte meg på epost
3346 at NRK trenger en lisens.</p>
3347
3348 <p>Det er uklart fra pressemeldingen hva "Internet Broadcast AVC
3349 Video" konkret betyr, men i følge en
3350 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf">presentasjon
3351 fra MPEG LA med tema "AVC PAtent Portfoli License Briefing" datert
3352 2015-05-15</a> gjelder "Internet Broadcast AVC Video" kun kringkasting
3353 på Internet som ikke tilbyr valg av enkeltinnslag ("not
3354 title-by-title"), hvilket jo NRK gjør på sine nettsider.  I tillegg
3355 kringkaster jo NRK H.264-video også utenom Internet (RiksTV, kabel,
3356 satelitt), hvilket helt klart ikke er dekket av vilkårene omtalt i
3357 pressemeldingen.</p>
3358
3359 <p>Spørsmålet mitt er hvordan NRK kan bruke verktøy med bruksvilkår
3360 som krever avtale med MPEG LA for det NRK bruker dem til, når NRK ikke
3361 har avtale med MPEG LA.  Hvis jeg forsto spørsmålet riktig, så mener
3362 NRK at dere ikke trenger avtale med MPEG LA, men uten slik avtale kan
3363 dere vel ikke bruke hverken Apple Final Cut Studio, Adobe Premiere
3364 Pro, Avid eller Apples Final Cut Pro X for å redigere video før
3365 sending?</p>
3366
3367 <p>Mine konkrete spørsmål var altså:</p>
3368
3369 <ul>
3370
3371 <li>Hvis NRK har vurdert om det er behov for en patentavtale med MPEG LA
3372    slik det er krav om i programvarelisensene til blant annet Apple
3373    Final Cut Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X,
3374    hva var utfallet av en slik vurdering? Kan jeg få kopi av vurderingen
3375    hvis den er gjort skriftlig?</li>
3376
3377 <li>Hvis NRK ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
3378    for patentavtale?</li>
3379
3380 <li>Hva slags saksnummer fikk min henvendelse i NRKs offentlige
3381    postjournal?  Jeg ser at postjournalen ikke er publisert for den
3382    aktuelle perioden ennå, så jeg fikk ikke sjekket selv.</li>
3383
3384 </ul>
3385 </blockquote></p>
3386
3387 <p>Det hjelper å ha funnet rette vedkommende i NRK, for denne gangen
3388 fikk jeg svar tilbake dagen etter (2015-06-10), fra Geir Børdalen i
3389 NRK:</p>
3390
3391 <p><blockquote>
3392 <p>Hei Petter Reinholdtsen</p>
3393
3394 <p>Jeg har sjekket saken med distribusjonssjef for tv, Arild Hellgren
3395 (som var teknologidirektør da bakkenettet ble satt opp). NRK v/
3396 Hellgren hadde møte med MPEG LA sammen med den europeiske
3397 kringkastingsunionen EBU før bakkenettet for TV ble satt opp
3398 (igangsatt høsten 2007). I dette møtet ble det avklart at NRK/EBU ikke
3399 trengte noen patentavtale for h.264 i forbindelse med oppsett av
3400 bakkenettet eller bruk av MPEG4 h.264 som kompresjonsalgoritme fordi
3401 tjenesten «in full»(nor: helt) var betalt av utsendelseselskapene og
3402 ikke av forbrukerne.</p>
3403
3404 <p><a href="http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-1.3214555">http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-1.3214555</a></p>
3405
3406 <p>Det er også klart slått fast at selskaper som leverer video basert
3407 på MPEG4 h.264 til sluttbrukere på nett, heller ikke påkrevd noen
3408 patentavtale – så lenge de leverer slike tjenester uten betaling fra
3409 sluttbrukere.</p>
3410
3411 <a href="http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y">http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y</a>
3412
3413 <p>“MPEG LA announced today that its AVC Patent Portfolio License will
3414 continue not to charge royalties for Internet Video that is free to
3415 end users (known as “Internet Broadcast AVC Video”) during the entire
3416 life of this License. MPEG LA previously announced it would not charge
3417 royalties for such video through December 31, 2015 (see
3418 <a href="http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf">http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf</a>),
3419 and today’s announcement makes clear that royalties will continue not
3420 to be charged for such video beyond that time. Products and services
3421 other than Internet Broadcast AVC Video continue to be
3422 royalty-bearing.”</p>
3423
3424 <p>Vi har derfor ikke noe behov for å vurdere noen patentavtale med
3425 MPEG LA.</p>
3426
3427 <p>Understreker for øvrig at NRK ikke er låst til MPEG4 – h.264 som
3428 utsendelsesformat – og at vi har brukt og bruker flere andre
3429 alternativer i våre tjenester. Ulike «devicer» har ofte behov for
3430 forskjellige løsninger – og NRK har forsøkt å levere med best mulig
3431 kvalitet /økonomi /stabilitet avhengig av
3432 plattform. Produksjonsformater i NRK spenner for øvrig over en rekke
3433 forskjellige formater – hvor MPEG4 bare er en av disse. Når NRK kjøper
3434 teknisk utstyr er betaling for kodekstøtte ofte en del av
3435 anskaffelsesprisen for denne maskinvaren (enten dette er spesialiserte
3436 enkodere eller forskjellige typer produksjonsutstyr).</p>
3437
3438 <p>Vennlig hilsen
3439 <br>Geir Børdalen</p>
3440
3441 <p>________________________________________
3442 <br>Geir Børdalen
3443 <br>Investeringsansvarlig NRK / Hovedprosjektleder - Origo
3444 <br>Avdeling for utvikling, innovasjon, investering og eiendom
3445 <br>NRK medietjenester
3446 <br>Sentralbord: +47 23 04 70 00
3447 <br>Post: NRK, AUTV (RBM5), Pb. 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
3448 <br>nrk.no
3449 </blockquote></p>
3450
3451 <p>Et godt og grundig svar, som var informativt om hvordan NRK tenker
3452 rundt patentavtale med MPEG LA, men heller ikke helt besvarte det jeg
3453 lurte på, så jeg sendte epostoppfølging samme dag.</p>
3454
3455 <p><blockquote>
3456 <p>[Geir Børdalen]
3457 <br>> Hei Petter Reinholdtsen</p>
3458
3459 <p>Hei, og takk for raskt svar.  Er min henvendelse journalført slik
3460 at den dukker opp i NRKs postjournal?</p>
3461
3462 <p>Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du skriver
3463 at avklaringen med MPEG LA rundt H.264-distribusjon via bakkenettet
3464 gjelder alle TV-kanaler i Norge.  Hvilke saksnummer fikk dokumenter
3465 som ble opprettet i forbindelse med det omtalte møtet NRK v/Hellgren
3466 og EBU hadde med MPEG LA (dvs. referater, avtaler, etc),
3467 f.eks. dokumentet der formuleringen "in full" som du omtaler
3468 finnes?<p>
3469
3470 <p>Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår.  Det ene er
3471 hvorfor NRKs forståelse av hva "Internet Broadcast AVC Video" dekker
3472 ser ut til å avvike fra det som presenteres i
3473 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf">lysark
3474 fra MPEG LA</a> i mai, der MPEG LA på lysark med overskriften
3475 "AVC/H.264 License Terms Participation Fees" og undertittel "Where
3476 remuneration is from other sources" skriver "Internet Broadcast AVC
3477 Video (not title-by-title, not subscription) – no royalty for life of
3478 the AVC Patent Portfolio License".</p>
3479
3480 <p>Her leser jeg MPEG LA dithen at det kun er kringkasting uten
3481 abonnement via Internet som er dekket at vilkårne omtalt i
3482 pressemeldingen, mens jeg forstår deg dithen at NRK mener NRKs
3483 nettsider som også har enkeltfilmer og innslag (som jeg forstår dekket
3484 av formuleringen "title-by-title") dekkes av "Internet Broadcast AVC
3485 Video" fra MPEG LA.  Hva baserer dere denne tolkningen på?  Jeg har
3486 ikke sett noe skriftlig fra MPEG LA som støtter NRKs tolkning, og
3487 lurer på om dere har andre kilder enn den pressemeldingen fra 5 år
3488 tilbake, der NRKS forståelse av hva "Internet Broadcast AVC Video"
3489 dekker er beskrevet?</p>
3490
3491 <p>Det andre er at eposten din ikke nevnte spørsmålet mitt om
3492 bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene som NRK bruker.  Disse
3493 har som tidligere nevnt krav om at de kun skal brukes til private og
3494 ikke-kommersielle formål med mindre en har avtale med MPEG LA, og uten
3495 avtale med MPEG LA kan det jo virke som om NRK bruker verktøyene i
3496 strid med bruksvilkårene.  Hva gjør at disse bruksvilkårene ikke
3497 gjelder for NRK?</p>
3498 </blockquote></p>
3499
3500 <p>Noen minutter senere får jeg foreløpig siste svar i
3501 føljetongen:</p>
3502
3503 <p><blockquote>
3504 <p>Hei igjen</p>
3505
3506 <p>Vårt dokumentarkiv har fått en kopi (journalføringsnr kan jeg
3507 dessverre ikke gi deg).<p>
3508
3509 <p>> Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du
3510 <br>> skriver at avklaringen med MPEG LA rundt H.264-distribusjon via
3511 <br>> bakkenettet gjelder alle TV-kanaler i Norge.</p>
3512
3513 <p>Svar: Kan ikke svare for andre enn for NRK/EBU - og for bakkenettet
3514 i Norge er det kun NRK som er et lisensbasert selskap. Kan ikke gi noe
3515 svar på saksnr på dokumenter eller ytterligere informasjon da jeg selv
3516 ikke var del i dette.</p>
3517
3518 <p>> Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår.  ...</p>
3519
3520 <p>Svar: Kan ikke gå ytterligere inn i dette fra min side og mitt
3521 fagfelt som er produksjon/publisering og systemstrukturene bak
3522 disse. For øvrig ligger det etter vår formening ingen begrensninger
3523 for NRK i mulighetene til publisering mht til kodek i
3524 produksjonssystemer. Som tidligere skrevet mener vi at NRK ikke
3525 trenger noen avtale med MPEG LA og støtter oss til det vi allerede har
3526 kommunisert i forrige epost.</p>
3527
3528 <p>Mvh
3529 <br>Geir Børdalen</p>
3530 </blockquote></p>
3531
3532 <p>Det syntes vanskelig å komme videre når NRK ikke ønsker å gå inn i
3533 problemstillingen rundt bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene
3534 NRK bruker, så jeg sendte takk for svarene og avsluttet utvekslingen
3535 så langt:</p>
3536
3537 <p><blockquote>
3538 <p>Tusen takk for rask respons, og oppklarende forklaring om hvordan
3539 NRK tenker rundt MPEG LA.</p>
3540
3541 <p>Jeg vil høre med NRK-arkivet for å se om de kan spore opp de
3542 omtalte dokumentene.  Jeg setter pris på om du kan dele titler, dato
3543 eller annen informasjon som kan gjøre det enklere for arkivet å finne
3544 dem.</p>
3545
3546 <p>Når det gjelder hvordan bruksvilkårene til
3547 videoredigeringsverktøyene skal tolkes, så skal jeg høre med MPEG LA
3548 og produsentene av verktøyene for å forsøke å få klarhet i hva de
3549 mener er rikgig rettstilstand.</p>
3550 </blockquote></p>
3551
3552 <p>Jeg ble litt klokere, men fortsatt er det uklart for meg hva som er
3553 grunnlaget til NRK for å se bort fra bruksvilkår i
3554 videoredigeringsprogramvare som krever MPEG LA-avtale til alt annet
3555 enn privat og ikke-kommersiell bruk.</p>
3556
3557       </div>
3558       <div class="tags">
3559
3560
3561         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3562
3563
3564       </div>
3565     </div>
3566     <div class="padding"></div>
3567
3568     <div class="entry">
3569       <div class="title">
3570         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_vurderer_regjeringen_H_264_patentutfordringen_.html">Hvordan vurderer regjeringen H.264-patentutfordringen?</a>
3571       </div>
3572       <div class="date">
3573         16th November 2014
3574       </div>
3575       <div class="body">
3576         <p>For en stund tilbake spurte jeg Fornyingsdepartementet om hvilke
3577 juridiske vurderinger rundt patentproblemstillingen som var gjort da
3578 H.264 ble tatt inn i <a href="http://standard.difi.no/">statens
3579 referansekatalog over standarder</a>.  Stig Hornnes i FAD tipset meg
3580 om følgende som står i oppsumeringen til høringen om
3581 referansekatalogen versjon 2.0, som jeg siden ved hjelp av en
3582 innsynsforespørsel fikk tak i
3583 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">PDF-utgaven av</a>
3584 datert 2009-06-03 (saksnummer 200803291, saksbehandler Henrik
3585 Linnestad).</p>
3586
3587 <p>Der står det følgende om problemstillingen:</p>
3588
3589 <p><blockquote>
3590 <strong>4.4 Patentproblematikk</strong>
3591
3592 <p>NUUG og Opera ser det som særlig viktig at forslagene knyttet til
3593 lyd og video baserer seg på de royalty-frie standardene Vorbis, Theora
3594 og FLAC.</p>
3595
3596 <p>Kommentarene relaterer seg til at enkelte standarder er åpne, men
3597 inneholder tekniske prosedyrer som det i USA (og noen andre land som
3598 Japan) er gitt patentrettigheter til. I vårt tilfelle berører dette
3599 spesielt standardene Mp3 og H.264, selv om Politidirektoratet peker på
3600 at det muligens kan være tilsvarende problematikk også for Theora og
3601 Vorbis.  Dette medfører at det i USA kan kreves royalties for bruk av
3602 tekniske løsninger knyttet til standardene, et krav som også
3603 håndheves. Patenter kan imidlertid bare hevdes i de landene hvor
3604 patentet er gitt, så amerikanske patenter gjelder ikke andre steder
3605 enn USA.</p>
3606
3607 <p>Spesielt for utvikling av fri programvare er patenter
3608 problematisk. GPL, en "grunnleggende" lisens for distribusjon av fri
3609 programvare, avviser at programvare kan distribueres under denne
3610 lisensen hvis det inneholder referanser til patenterte rutiner som
3611 utløser krav om royalties. Det er imidlertid uproblematisk å
3612 distribuere fri programvareløsninger under GPL som benytter de
3613 aktuelle standardene innen eller mellom land som ikke anerkjenner
3614 patentene. Derfor finner vi også flere implementeringer av Mp3 og
3615 H.264 som er fri programvare, lisensiert under GPL.</p>
3616
3617 <p>I Norge og EU er patentlovgivningen langt mer restriktiv enn i USA,
3618 men det er også her mulig å få patentert metoder for løsning av et
3619 problem som relaterer seg til databehandling. Det er AIF bekjent ikke
3620 relevante patenter i EU eller Norge hva gjelder H.264 og Mp3, men
3621 muligheten for at det finnes patenter uten at det er gjort krav om
3622 royalties eller at det senere vil gis slike patenter kan ikke helt
3623 avvises.</p>
3624
3625 <p>AIF mener det er et behov for å gi offentlige virksomheter mulighet
3626 til å benytte antatt royaltyfrie åpne standarder som et likeverdig
3627 alternativ eller i tillegg til de markedsledende åpne standardene.</p>
3628
3629 </blockquote></p>
3630
3631 <p>Det ser dermed ikke ut til at de har vurdert patentspørsmålet i
3632 sammenheng med opphavsrettsvilkår slik de er formulert for f.eks.
3633 Apple Final Cut Pro, Adobe Premiere Pro, Avid og Sorenson-verktøyene,
3634 der det kreves brukstillatelse for patenter som ikke er gyldige i
3635 Norge for å bruke disse verktøyene til annet en personlig og ikke
3636 kommersiell aktivitet når det gjelder H.264-video.  Jeg må nok lete
3637 videre etter svar på det spørsmålet.</p>
3638
3639       </div>
3640       <div class="tags">
3641
3642
3643         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3644
3645
3646       </div>
3647     </div>
3648     <div class="padding"></div>
3649
3650     <div class="entry">
3651       <div class="title">
3652         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Do_you_need_an_agreement_with_MPEG_LA_to_publish_and_broadcast_H_264_video_in_Norway_.html">Do you need an agreement with MPEG-LA to publish and broadcast H.264 video in Norway?</a>
3653       </div>
3654       <div class="date">
3655         25th August 2014
3656       </div>
3657       <div class="body">
3658         <p>Two years later, I am still not sure if it is legal here in Norway
3659 to use or publish a video in H.264 or MPEG4 format edited by the
3660 commercially licensed video editors, without limiting the use to
3661 create "personal" or "non-commercial" videos or get a license
3662 agreement with <a href="http://www.mpegla.com">MPEG LA</a>.  If one
3663 want to publish and broadcast video in a non-personal or commercial
3664 setting, it might be that those tools can not be used, or that video
3665 format can not be used, without breaking their copyright license.  I
3666 am not sure.
3667 <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Back
3668 then</a>, I found that the copyright license terms for Adobe Premiere
3669 and Apple Final Cut Pro both specified that one could not use the
3670 program to produce anything else without a patent license from MPEG
3671 LA.  The issue is not limited to those two products, though.  Other
3672 much used products like those from Avid and Sorenson Media have terms
3673 of use are similar to those from Adobe and Apple.  The complicating
3674 factor making me unsure if those terms have effect in Norway or not is
3675 that the patents in question are not valid in Norway, but copyright
3676 licenses are.</p>
3677
3678 <p>These are the terms for Avid Artist Suite, according to their
3679 <a href="http://www.avid.com/US/about-avid/legal-notices/legal-enduserlicense2">published
3680 end user</a>
3681 <a href="http://www.avid.com/static/resources/common/documents/corporate/LICENSE.pdf">license
3682 text</a> (converted to lower case text for easier reading):</p>
3683
3684 <p><blockquote>
3685 <p>18.2. MPEG-4. MPEG-4 technology may be included with the
3686 software. MPEG LA, L.L.C. requires this notice: </p>
3687
3688 <p>This product is licensed under the MPEG-4 visual patent portfolio
3689 license for the personal and non-commercial use of a consumer for (i)
3690 encoding video in compliance with the MPEG-4 visual standard (“MPEG-4
3691 video”) and/or (ii) decoding MPEG-4 video that was encoded by a
3692 consumer engaged in a personal and non-commercial activity and/or was
3693 obtained from a video provider licensed by MPEG LA to provide MPEG-4
3694 video.  No license is granted or shall be implied for any other
3695 use. Additional information including that relating to promotional,
3696 internal and commercial uses and licensing may be obtained from MPEG
3697 LA, LLC.  See http://www.mpegla.com. This product is licensed under
3698 the MPEG-4 systems patent portfolio license for encoding in compliance
3699 with the MPEG-4 systems standard, except that an additional license
3700 and payment of royalties are necessary for encoding in connection with
3701 (i) data stored or replicated in physical media which is paid for on a
3702 title by title basis and/or (ii) data which is paid for on a title by
3703 title basis and is transmitted to an end user for permanent storage
3704 and/or use, such additional license may be obtained from MPEG LA,
3705 LLC. See http://www.mpegla.com for additional details.</p>
3706
3707 <p>18.3. H.264/AVC. H.264/AVC technology may be included with the
3708 software.  MPEG LA, L.L.C. requires this notice:</p>
3709
3710 <p>This product is licensed under the AVC patent portfolio license for
3711 the personal use of a consumer or other uses in which it does not
3712 receive remuneration to (i) encode video in compliance with the AVC
3713 standard (“AVC video”) and/or (ii) decode AVC video that was encoded
3714 by a consumer engaged in a personal activity and/or was obtained from
3715 a video provider licensed to provide AVC video. No license is granted
3716 or shall be implied for any other use. Additional information may be
3717 obtained from MPEG LA, L.L.C. See http://www.mpegla.com.</p>
3718 </blockquote></p>
3719
3720 <p>Note the requirement that the videos created can only be used for
3721 personal or non-commercial purposes.</p>
3722
3723 <p>The Sorenson Media software have
3724 <a href="http://www.sorensonmedia.com/terms/">similar terms</a>:</p>
3725
3726 <p><blockquote>
3727
3728 <p>With respect to a license from Sorenson pertaining to MPEG-4 Video
3729 Decoders and/or Encoders: Any such product is licensed under the
3730 MPEG-4 visual patent portfolio license for the personal and
3731 non-commercial use of a consumer for (i) encoding video in compliance
3732 with the MPEG-4 visual standard (“MPEG-4 video”) and/or (ii) decoding
3733 MPEG-4 video that was encoded by a consumer engaged in a personal and
3734 non-commercial activity and/or was obtained from a video provider
3735 licensed by MPEG LA to provide MPEG-4 video. No license is granted or
3736 shall be implied for any other use. Additional information including
3737 that relating to promotional, internal and commercial uses and
3738 licensing may be obtained from MPEG LA, LLC. See
3739 http://www.mpegla.com.</p>
3740
3741 <p>With respect to a license from Sorenson pertaining to MPEG-4
3742 Consumer Recorded Data Encoder, MPEG-4 Systems Internet Data Encoder,
3743 MPEG-4 Mobile Data Encoder, and/or MPEG-4 Unique Use Encoder: Any such
3744 product is licensed under the MPEG-4 systems patent portfolio license
3745 for encoding in compliance with the MPEG-4 systems standard, except
3746 that an additional license and payment of royalties are necessary for
3747 encoding in connection with (i) data stored or replicated in physical
3748 media which is paid for on a title by title basis and/or (ii) data
3749 which is paid for on a title by title basis and is transmitted to an
3750 end user for permanent storage and/or use. Such additional license may
3751 be obtained from MPEG LA, LLC. See http://www.mpegla.com for
3752 additional details.</p>
3753
3754 </blockquote></p>
3755
3756 <p>Some free software like
3757 <a href="https://handbrake.fr/">Handbrake</A> and
3758 <a href="http://ffmpeg.org/">FFMPEG</a> uses GPL/LGPL licenses and do
3759 not have any such terms included, so for those, there is no
3760 requirement to limit the use to personal and non-commercial.</p>
3761
3762       </div>
3763       <div class="tags">
3764
3765
3766         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3767
3768
3769       </div>
3770     </div>
3771     <div class="padding"></div>
3772
3773     <div class="entry">
3774       <div class="title">
3775         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_godt_fungerer_Linux_klienter_mot_MS_Exchange_.html">Hvor godt fungerer Linux-klienter mot MS Exchange?</a>
3776       </div>
3777       <div class="date">
3778         26th November 2013
3779       </div>
3780       <div class="body">
3781         <p>Jeg
3782 <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html">skrev
3783 i juni om protestene</a> på planene til min arbeidsplass,
3784 <a href="http://www.uio.no/">Universitetet i Oslo</a>, om å gå bort fra
3785 fri programvare- og åpne standardløsninger for å håndtere epost,
3786 vekk fra IETF-standarden SIEVE for filtrering av epost og over til
3787 godseide spesifikasjoner og epostsystemet Microsoft Exchange.
3788 Protestene har fått litt ny omtale i media de siste dagene, i tillegg
3789 til de oppslagene som kom i mai.</p>
3790
3791 <ul>
3792
3793 <li>2013-11-26 <a href="http://www.version2.dk/artikel/gigantisk-outlook-konvertering-moeder-protester-paa-universitet-55147">Gigantisk Outlook-konvertering møder protester på universitet</a> - versjon2.dk</li>
3794
3795 <li>2013-11-25
3796   <a href="http://www.idg.no/computerworld/article279407.ece">Microsoft-protest
3797   på Universitetet</a> - Computerworld</li>
3798
3799 <li>2013-11-25
3800   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-bor-bruke-apen-programvare.html">Kjemper
3801   mot innføring av Microsoft Exchange på UiO</a> - Uniforum</li>
3802
3803 <li>2013-11-25
3804   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-utsetter-innforing-av-nytt-e-postsystem.html">Utsetter
3805   innføring av nytt e-postsystem</a> - Uniforum</li>
3806
3807 <li>2013-05-29
3808   <a href="http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system">Forsvarer
3809   nytt IT-system</a> - Universitas</li>
3810
3811 <li>2013-05-23
3812   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html">UiO
3813   innfører nytt epost- og kalenderverktøy</a> - Uniforum</li>
3814
3815 <li>2013-05-22
3816   <a href="http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system">Protestgruppe
3817   vil stanse IT-system</a> - Universitas</li>
3818
3819 <li>2013-05-15
3820   <a href="http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html">UiO
3821   må ha kontroll over sitt eget epostsystem</a> - Uniforum</li>
3822
3823 </ul>
3824
3825 <p>Prosjektledelsen har fortalt at dette skal fungere like godt for
3826 Linux-brukere som for brukere av Microsoft Windows og Apple MacOSX,
3827 men jeg lurer på hva slags erfaringer Linux-brukere i eksisterende
3828 miljøer som bruker MS Exchange har gjort.  Hvis du har slik erfaring
3829 hadet det vært veldig fint om du kan send et leserbrev til
3830 <a href="http://www.uniforum.uio.no/">Uniforum</a> og fortelle om hvor
3831 greit det er å bruke Exchange i kryss-platform-miljøer?  De jeg har
3832 snakket med sier en greit får lest e-posten sin hvis Exchange har
3833 slått på IMAP-funksjonalitet, men at kalender og møtebooking ikke
3834 fungerer godt for Linux-klienter. Jeg har ingen personlig erfaring å
3835 komme med, så jeg er nysgjerrig på hva andre kan dele av erfaringer
3836 med universitetet.</p>
3837
3838 <p>Mitt ankerpunkt mot å bytte ut fri programvare som fungerer godt
3839 med godseid programvare er at en mister kontroll over egen
3840 infrastruktur, låser seg inn i en løsning det vil bli dyrt å komme ut
3841 av, uten at en får funksjonalitet en ikke kunne skaffet seg med fri
3842 programvare, eventuelt videreutviklet med de pengene som brukes på
3843 overgangen til MS Exchange.  Personlig planlegger jeg å fortsette å
3844 laste ned all eposten min til lokal maskin for indeksering og lesing
3845 med <a href=="http://notmuchmail.org">notmuch</a>, så jeg håper jeg
3846 ikke blir veldig skadelidende av overgangen.</p>
3847
3848 <p><a href="http://dinis.linguateca.pt/Diana/ImotMSUiO.html">Underskriftslista
3849 for oss som er mot endringen</a>, som omtales i artiklene, er fortsatt
3850 åpen for de som vil signere på oppropet.  Akkurat nå er det 298
3851 personer som har signert.</p>
3852
3853       </div>
3854       <div class="tags">
3855
3856
3857         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3858
3859
3860       </div>
3861     </div>
3862     <div class="padding"></div>
3863
3864     <div class="entry">
3865       <div class="title">
3866         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html">Åpent møte på onsdag om bruken av Microsoft Exchange ved Universitetet i Oslo</a>
3867       </div>
3868       <div class="date">
3869          3rd June 2013
3870       </div>
3871       <div class="body">
3872         <p>Jeg jobber til daglig ved <a href="http://www.uio.no/">Universitetet
3873 i Oslo</a>, en institusjon som lenge har vektlagt verdien av åpne
3874 standarder og fri programvare.  Men noe har endret seg, og for en
3875 liten stund tilbake annonserte USIT at dagens fungerende e-postsystemet
3876 basert på fri programvare skulle byttes ut med Microsoft Exchange og
3877 at Microsoft Outlook skulle bli den best fungerende men antagelig ikke
3878 eneste støttede e-postklienten.  Annonseringen har ført til flere
3879 protester og <a href="http://folk.uio.no/dssantos/nooutlookatuio/">en
3880 underskriftskampanje</a>, initiert av Diana Santos, der så langt 253
3881 personer har signert.  Prosjektet
3882 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike/">NIKE (Ny integrert
3883 kalender/e-post)</a> ble initiert for å se på mulige løsninger med
3884 utgangspunkt i at en kombinert epost/kalenderløsning var påkrevd, og
3885 prosjektet
3886 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike-implementasjon/">NIKE-implementasjon</a>
3887 er igang med å rulle ut MS Exchange ved Universitetet i Oslo.</p>
3888
3889 <p>For kun kort tid siden ble det annonsert at det blir et åpent møte
3890 med ledelsen hos universitetet i Oslo med disse planene som tema:</p>
3891
3892 <p>Tid: <strong>Onsdag 2013-06-05 kl. 10:00</strong>
3893 <br>Sted: <strong>9. etasje i Lucy Smiths hus (admin-bygget)</strong></p>
3894
3895 <p> Det kan være en god plass å stille opp hvis en som meg ikke tror
3896 valget av Microsoft Exchange som sentral epostinfrastruktur er et
3897 heldig valg for Norges ledende forskningsuniversitet, men at en er mer
3898 tjent med å selv
3899 <a href="http://nuug.no/dokumenter/kronikk-friprog-itsikkerhet.shtml">beholde
3900 kontrollen over egen infrastruktur</a>.</p>
3901
3902 <p>Saken har ført til endel presseoppslag så langt.  Her er de jeg har
3903 fått med meg:</p>
3904
3905 <ul>
3906
3907 <li>2013-05-29
3908   <a href="http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system">Forsvarer
3909   nytt IT-system</a> - Universitas</li>
3910
3911 <li>2013-05-23
3912   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html">UiO
3913   innfører nytt epost- og kalenderverktøy</a> - Uniforum</li>
3914
3915
3916 <li>2013-05-22
3917   <a href="http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system">Protestgruppe
3918   vil stanse IT-system</a> - Universitas</li>
3919
3920
3921 <li>2013-05-15
3922   <a href="http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html">UiO
3923   må ha kontroll over sitt eget epostsystem</a> - Uniforum</li>
3924
3925 </ul>
3926
3927
3928
3929       </div>
3930       <div class="tags">
3931
3932
3933         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3934
3935
3936       </div>
3937     </div>
3938     <div class="padding"></div>
3939
3940     <div class="entry">
3941       <div class="title">
3942         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">Mer innsyn i bakgrunnen for fjerning av ODF fra statens standardkatalog</a>
3943       </div>
3944       <div class="date">
3945          9th April 2013
3946       </div>
3947       <div class="body">
3948         <p>For cirka en måned siden
3949 <ahref="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__Fornyingsdepartementet_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">ba
3950 jeg om begrunnelse på nektet innsyn i dokumenter</a> om
3951 standardkatalogen fra Fornyingsdepartementet.  I dag fikk jeg svar fra
3952 Fornyingsdepartementet, og tilgang til dokumentene.  Jeg fikk både
3953 innsyn i vedlegg sendt fra DIFI, og også innsyn i et notat brukt
3954 internt i Fornyingsdepartementet:</p>
3955
3956 <ul>
3957
3958 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20av%20h%f8ringen%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
3959
3960 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20og%20anbefaling%20etter%20h%f8ring.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
3961
3962 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Vedlegg%20Om%20h%f8ringe.docx%20(L)(898066).pdf">Notat fra avdeling for IKT og fornying til statsråd i Fornyingsdepartementet om høringen, datert 2013-01-03</a></li>
3963
3964 </ul>
3965
3966 <p>Det bør nevnes at da jeg ble nektet innsyn hos mottaker
3967 Fornyingsdepartementet på høringsoppsummeringen som DIFI hadde sendt
3968 ut, spurte jeg DIFI om innsyn i stedet.  Det fikk jeg i løpet av et
3969 par dager.  Moralen er at hvis ikke mottaker ikke vil gi innsyn, spør
3970 avsender i stedet.  Kanskje de har forskjellig forståelse av hva som
3971 bør holdes skjult for folket.  Her er de tilsvarende dokumentene jeg
3972 fikk innsyn i fra DIFI:</p>
3973
3974 <ul>
3975
3976 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Epostforsendelse.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
3977
3978 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%201,%20Oppsummering%20av%20h%f8ring%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
3979
3980 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%202,%20Forslag%20til%20endringsforskrift.pdf">Vedlegg 2, Forslag til endringsforskrift, udatert</a></li>
3981
3982 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%203%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20forvaltning.pdf">Vedlegg 3, Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning, udatert</a></li>
3983
3984 </ul>
3985
3986 <p>Det jeg synes er mest interessant er endel av aktørene som
3987 protesterte på fjerningen (Kartverket, Drammen kommune), og hvordan
3988 høringsoppsummeringen ikke tar stilling til effekten av å fjerne ODF
3989 fra katalogen.</p>
3990
3991       </div>
3992       <div class="tags">
3993
3994
3995         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3996
3997
3998       </div>
3999     </div>
4000     <div class="padding"></div>
4001
4002     <div class="entry">
4003       <div class="title">
4004         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">Regjeringen, FAD og DIFI går inn for å fjerne ODF som obligatorisk standard i det offentlige</a>
4005       </div>
4006       <div class="date">
4007         18th March 2013
4008       </div>
4009       <div class="body">
4010         <p>I
4011 <a href="http://standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">siste
4012 høring</a> om
4013 <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">referansekatalogen
4014 for IT-standarder i offentlig sektor</a>, med høringsfrist 2012-09-30
4015 (DIFI-sak 2012/498), ble det foreslått å fjerne ODF som obligatorisk
4016 standard når en publiserte dokumenter som skulle kunne redigeres
4017 videre av mottaker.  NUUG og andre protesterte på forslaget, som er et
4018 langt steg tilbake når det gjelder å sikre like rettigheter for alle
4019 når en kommuniserer med det offentlige.  For noen dager siden ble jeg
4020 oppmerksom på at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) og
4021 Fornyings-,administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har
4022 konkludert, og oversendt forslag til regjeringen i saken. FADs
4023 dokument
4024 <a href="http://www.oep.no/search/result.html?period=none&descType=both&caseNumber=2012%2F2168&senderType=both&documentType=all&list2=94&searchType=advanced&Search=S%C3%B8k+i+journaler">2012/2168</a>-8,
4025 «Utkast til endring av standardiseringsforskriften» datert 2013-02-06
4026 har følgende triste oppsummering fra høringen i saken:</p>
4027
4028 <p><blockquote>
4029 Det kom noen innvendinger på forslaget om å fjerne ODF som
4030 obligatorisk standard for redigerbare dokumenter. Innvendingene har
4031 ikke blitt ilagt avgjørende vekt.
4032 </blockquote></p>
4033
4034 <p>Ved å fjerne ODF som obligatorisk format ved publisering av
4035 redigerbare dokumenter setter en Norge tiår tilbake.  Det som vil skje
4036 er at offentlige etater går tilbake til kun å publisere dokumenter på
4037 et av de mange formatene til Microsoft Office, og alle som ikke
4038 aksepterer bruksvilkårene til Microsoft eller ikke har råd til å bruke
4039 penger på å få tilgang til Microsoft Office må igjen basere seg på
4040 verktøy fra utviklerne som er avhengig av å reversutvikle disse
4041 formatene.  I og med at ISO-spesifikasjonen for OOXML ikke komplett og
4042 korrekt spesifiserer formatene til MS Office (men er nyttige å titte i
4043 når en reversutvikler), er en tilbake til en situasjon der en ikke har
4044 <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">en
4045 fri og åpen standard</a> å forholde seg til, men i stedet må springe
4046 etter Microsoft.  Alle andre leverandører enn Microsoft vil dermed ha
4047 en seriøs ulempe.  Det er som å fjerne krav om bruk av meter som
4048 måleenhet, og heretter aksepterer alle måleenheter som like gyldige,
4049 når en vet at den mest brukte enheten vil være armlengden til Steve
4050 Ballmer slik Microsoft måler den.</p>
4051
4052 <p>Jeg er ikke sikker på om forslaget er vedtatt av regjeringen ennå.
4053 Kristian Bergem hos DIFI nevnte på et møte forrige tirsdag at han
4054 trodde det var vedtatt i statsråd 8. mars, men jeg har ikke klart å
4055 finne en skriftlig kilde på regjeringen.no som bekrefter dette.
4056 Kanskje det ennå ikke er for sent...</p>
4057
4058 <p>Jeg ba i forrige uke om innsyn i dokument 6, 7 og 8 i FAD-saken, og
4059 har i dag fått innsyn i dokument 7 og 8.  Ble nektet innsyn i
4060 dokumentet med tittelen «Oppsummering av høring om endringer i
4061 forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning» med hjemmel i
4062 off. lovens §15.1, så det er vanskelig å vite hvordan argumentene fra
4063 høringen ble mottatt og forstått av saksbehandleren hos DIFI.  Lurer
4064 på hvordan jeg kan klage på at jeg ikke fikk se oppsummeringen.  Fikk
4065 tre PDFer tilsendt fra FAD,
4066 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/20130115%20Notat%20FAD%20-%20EHF.pdf%20(L)(889185).pdf">Endring av underversjon i EHF</a>,
4067 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Bakgrunnsnotat%20knyttet%20til%20versjon%20av%20EHF%20standarden%20i%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20sektor.pdf">Bakgrunnsnotat knyttet til versjon av EHF standarden i Forskrift om IT-standarder i offentlig sektor</a> og
4068 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Utkast%20Kongelig%20resolusjon.docx%20(L)(898064).pdf">Utkast til endring av standardiseringsforskriften</a>, hvis du vil ta en titt.</p>
4069
4070       </div>
4071       <div class="tags">
4072
4073
4074         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4075
4076
4077       </div>
4078     </div>
4079     <div class="padding"></div>
4080
4081     <div class="entry">
4082       <div class="title">
4083         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/_Electronic__paper_invoices___using_vCard_in_a_QR_code.html">"Electronic" paper invoices - using vCard in a QR code</a>
4084       </div>
4085       <div class="date">
4086         12th February 2013
4087       </div>
4088       <div class="body">
4089         <p>Here in Norway, electronic invoices are spreading, and the
4090 <a href="http://www.anskaffelser.no/e-handel/faktura">solution promoted
4091 by the Norwegian government</a> require that invoices are sent through
4092 one of the approved facilitators, and it is not possible to send
4093 electronic invoices without an agreement with one of these
4094 facilitators.  This seem like a needless limitation to be able to
4095 transfer invoice information between buyers and sellers.  My preferred
4096 solution would be to just transfer the invoice information directly
4097 between seller and buyer, for example using SMTP, or some HTTP based
4098 protocol like REST or SOAP.  But this might also be overkill, as the
4099 "electronic" information can be transferred using paper invoices too,
4100 using a simple bar code.  My bar code encoding of choice would be QR
4101 codes, as this encoding can be read by any smart phone out there.  The
4102 content of the code could be anything, but I would go with
4103 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/VCard">the vCard format</a>, as
4104 it too is supported by a lot of computer equipment these days.</p>
4105
4106 <p>The vCard format support extentions, and the invoice specific
4107 information can be included using such extentions.  For example an
4108 invoice from SLX Debian Labs (picked because we
4109 <a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/donations.html">ask
4110 for donations to the Debian Edu project</a> and thus have bank account
4111 information publicly available) for NOK 1000.00 could have these extra
4112 fields:</p>
4113
4114 <p><pre>
4115 X-INVOICE-NUMBER:1
4116 X-INVOICE-AMOUNT:NOK1000.00
4117 X-INVOICE-KID:123412341234
4118 X-INVOICE-MSG:Donation to Debian Edu
4119 X-BANK-ACCOUNT-NUMBER:16040884339
4120 X-BANK-IBAN-NUMBER:NO8516040884339
4121 X-BANK-SWIFT-NUMBER:DNBANOKKXXX
4122 </pre></p>
4123
4124 <p>The X-BANK-ACCOUNT-NUMBER field was proposed in a stackoverflow
4125 answer regarding
4126 <a href="http://stackoverflow.com/questions/10045664/storing-bank-account-in-vcard-file">how
4127 to put bank account information into a vCard</a>.  For payments in
4128 Norway, either X-INVOICE-KID (payment ID) or X-INVOICE-MSG could be
4129 used to pass on information to the seller when paying the invoice.</p>
4130
4131 <p>The complete vCard could look like this:</p>
4132
4133 <p><pre>
4134 BEGIN:VCARD
4135 VERSION:2.1
4136 ORG:SLX Debian Labs Foundation
4137 ADR;WORK:;;Gunnar Schjelderups vei 29D;OSLO;;0485;Norway
4138 URL;WORK:http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/
4139 EMAIL;PREF;INTERNET:sdl-styret@rt.nuug.no
4140 REV:20130212T095000Z
4141 X-INVOICE-NUMBER:1
4142 X-INVOICE-AMOUNT:NOK1000.00
4143 X-INVOICE-MSG:Donation to Debian Edu
4144 X-BANK-ACCOUNT-NUMBER:16040884339
4145 X-BANK-IBAN-NUMBER:NO8516040884339
4146 X-BANK-SWIFT-NUMBER:DNBANOKKXXX
4147 END:VCARD
4148 </pre></p>
4149
4150 <p>The resulting QR code created using
4151 <a href="http://fukuchi.org/works/qrencode/">qrencode</a> would look
4152 like this, and should be readable (and thus checkable) by any smart
4153 phone, or for example the <a href="http://zbar.sourceforge.net/">zbar
4154 bar code reader</a> and feed right into the approval and accounting
4155 system.</p>
4156
4157 <p><img src="https://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-02-12-qr-invoice.png"></p>
4158
4159 <p>The extension fields will most likely not show up in any normal
4160 vCard reader, so those parts would have to go directly into a system
4161 handling invoices.  I am a bit unsure how vCards without name parts
4162 are handled, but a simple test indicate that this work just fine.</p>
4163
4164 <p><strong>Update 2013-02-12 11:30</strong>: Added KID to the proposal
4165 based on feedback from Sturle Sunde.</p>
4166
4167       </div>
4168       <div class="tags">
4169
4170
4171         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4172
4173
4174       </div>
4175     </div>
4176     <div class="padding"></div>
4177
4178     <div class="entry">
4179       <div class="title">
4180         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html">12 years of outages - summarised by Stuart Kendrick</a>
4181       </div>
4182       <div class="date">
4183         26th October 2012
4184       </div>
4185       <div class="body">
4186         <p>I work at the <a href="http://www.uio.no/">University of Oslo</a>
4187 looking after the computers, mostly on the unix side, but in general
4188 all over the place.  I am also a member (and currently leader) of
4189 <a href="http://www.nuug.no/">the NUUG association</a>, which in turn
4190 make me a member of <a href="http://www.usenix.org/">USENIX</a>.  NUUG
4191 is an member organisation for us in Norway interested in free
4192 software, open standards and unix like operating systems, and USENIX
4193 is a US based member organisation with similar targets.  And thanks to
4194 these memberships, I get all issues of the great USENIX magazine
4195 <a href="https://www.usenix.org/publications/login">;login:</a> in the
4196 mail several times a year.  The magazine is great, and I read most of
4197 it every time.</p>
4198
4199 <p>In the last issue of the USENIX magazine ;login:, there is an
4200 article by <a href="http://www.skendric.com/">Stuart Kendrick</a> from
4201 Fred Hutchinson Cancer Research Center titled
4202 "<a href="https://www.usenix.org/publications/login/october-2012-volume-37-number-5/what-takes-us-down">What
4203 Takes Us Down</a>" (longer version also
4204 <a href="http://www.skendric.com/problem/incident-analysis/2012-06-30/What-Takes-Us-Down.pdf">available
4205 from his own site</a>), where he report what he found when he
4206 processed the outage reports (both planned and unplanned) from the
4207 last twelve years and classified them according to cause, time of day,
4208 etc etc.  The article is a good read to get some empirical data on
4209 what kind of problems affect a data centre, but what really inspired
4210 me was the kind of reporting they had put in place since 2000.<p>
4211
4212 <p>The centre set up a mailing list, and started to send fairly
4213 standardised messages to this list when a outage was planned or when
4214 it already occurred, to announce the plan and get feedback on the
4215 assumtions on scope and user impact.  Here is the two example from the
4216 article: First the unplanned outage:
4217
4218 <blockquote><pre>
4219 Subject:     Exchange 2003 Cluster Issues
4220 Severity:    Critical (Unplanned)
4221 Start:       Monday, May 7, 2012, 11:58
4222 End:         Monday, May 7, 2012, 12:38
4223 Duration:    40 minutes
4224 Scope:       Exchange 2003
4225 Description: The HTTPS service on the Exchange cluster crashed, triggering
4226              a cluster failover.
4227
4228 User Impact: During this period, all Exchange users were unable to
4229              access e-mail. Zimbra users were unaffected.
4230 Technician:  [xxx]
4231 </pre></blockquote>
4232
4233 Next the planned outage:
4234
4235 <blockquote><pre>
4236 Subject:     H Building Switch Upgrades
4237 Severity:    Major (Planned)
4238 Start:       Saturday, June 16, 2012, 06:00
4239 End:         Saturday, June 16, 2012, 16:00
4240 Duration:    10 hours
4241 Scope:       H2 Transport
4242 Description: Currently, Catalyst 4006s provide 10/100 Ethernet to end-
4243              stations. We will replace these with newer Catalyst
4244              4510s.
4245 User Impact: All users on H2 will be isolated from the network during
4246              this work. Afterward, they will have gigabit
4247              connectivity.
4248 Technician:  [xxx]
4249 </pre></blockquote>
4250
4251 <p>He notes in his article that the date formats and other fields have
4252 been a bit too free form to make it easy to automatically process them
4253 into a database for further analysis, and I would have used ISO 8601
4254 dates myself to make it easier to process (in other words I would ask
4255 people to write '2012-06-16 06:00 +0000' instead of the start time
4256 format listed above).  There are also other issues with the format
4257 that could be improved, read the article for the details.</p>
4258
4259 <p>I find the idea of standardising outage messages seem to be such a
4260 good idea that I would like to get it implemented here at the
4261 university too.  We do register
4262 <a href="http://www.uio.no/tjenester/it/aktuelt/planlagte-tjenesteavbrudd/">planned
4263 changes and outages in a calendar</a>, and report the to a mailing
4264 list, but we do not do so in a structured format and there is not a
4265 report to the same location for unplanned outages.  Perhaps something
4266 for other sites to consider too?</p>
4267
4268       </div>
4269       <div class="tags">
4270
4271
4272         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/usenix">usenix</a>.
4273
4274
4275       </div>
4276     </div>
4277     <div class="padding"></div>
4278
4279     <div class="entry">
4280       <div class="title">
4281         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
4282       </div>
4283       <div class="date">
4284          1st October 2012
4285       </div>
4286       <div class="body">
4287         <p>Som jeg
4288 <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
4289 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
4290 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
4291 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
4292 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
4293
4294 <p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
4295 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
4296 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
4297 på wikien</a>.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
4298 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
4299 dag.</p>
4300
4301       </div>
4302       <div class="tags">
4303
4304
4305         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4306
4307
4308       </div>
4309     </div>
4310     <div class="padding"></div>
4311
4312     <div class="entry">
4313       <div class="title">
4314         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_software_forced_Microsoft_to_open_Office__and_don_t_forget_Officeshots_.html">Free software forced Microsoft to open Office (and don't forget Officeshots)</a>
4315       </div>
4316       <div class="date">
4317         23rd August 2012
4318       </div>
4319       <div class="body">
4320         <p>I came across a great comment from Simon Phipps today, about how
4321 <a href="http://www.infoworld.com/d/open-source-software/how-microsoft-was-forced-open-office-200233">Microsoft
4322 have been forced to open Office</a>, and it made me remember and
4323 revisit the great site
4324 <a href="http://www.officeshots.org/">officeshots</a> which allow you
4325 to check out how different programs present the ODF file format.  I
4326 recommend both to those of my readers interested in ODF. :)</p>
4327
4328       </div>
4329       <div class="tags">
4330
4331
4332         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4333
4334
4335       </div>
4336     </div>
4337     <div class="padding"></div>
4338
4339     <div class="entry">
4340       <div class="title">
4341         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
4342       </div>
4343       <div class="date">
4344         25th July 2012
4345       </div>
4346       <div class="body">
4347         <p>DIFI har
4348 <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
4349 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
4350 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
4351 OOXML.  I den anledning minnes jeg
4352 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
4353 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
4354 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
4355 frie og åpne standarder.</p>
4356
4357 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
4358 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
4359 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
4360 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
4361 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
4362 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
4363 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
4364 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
4365
4366 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
4367 kommentaren er oppdatert) i følge
4368 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
4369 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
4370 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
4371 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
4372 selv, men ser at
4373 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
4374 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
4375 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
4376 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
4377 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
4378 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
4379 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
4380 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
4381 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
4382
4383       </div>
4384       <div class="tags">
4385
4386
4387         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4388
4389
4390       </div>
4391     </div>
4392     <div class="padding"></div>
4393
4394     <div class="entry">
4395       <div class="title">
4396         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
4397       </div>
4398       <div class="date">
4399          5th July 2012
4400       </div>
4401       <div class="body">
4402         <p>I føljetongen om H.264
4403 <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">forlot
4404 jeg leserne i undring</a> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
4405 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA.  Da Ryan hos
4406 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
4407 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:</p>
4408
4409 <p><blockquote>
4410 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
4411 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
4412 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4413 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
4414 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
4415
4416 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
4417
4418 <p>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
4419 office, so it will be my pleasure to assist you.</p>
4420
4421 <p>Per your request, attached please find an electronic copy of the
4422 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
4423 the License is provided as a convenience and for informational
4424 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
4425 provided by MPEG LA may be used.</p>
4426
4427 <p>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
4428 according to each program.  The lists are in alphabetical order, so it
4429 is very easy to search.</p>
4430
4431 <p>I hope that this was helpful. If we can be of additional
4432 assistance, please let me know.</p>
4433
4434 <p>Kind regards,</p>
4435
4436 <p>Sidney A. Wolf
4437 <br>Manager, Global Licensing
4438 <br>MPEG LA</p>
4439 </blockquote></p>
4440
4441 <p>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
4442 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
4443 som må deles på individuell basis.  Opphavsretten krever godkjenning
4444 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
4445 opp med et spørsmål om dette var greit.</p>
4446
4447 <p><blockquote>
4448 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
4449 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4450 <br>To: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
4451 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
4452 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
4453
4454 <p>Thank you for your reply.</p>
4455
4456 <p>[Sidney Wolf]
4457 <br>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
4458 <br>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
4459 <br>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
4460 <br>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
4461 <br>&gt; provided by MPEG LA may be used.</p>
4462
4463 <p>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
4464 Internet address of the licensing document was to ensure I could
4465 publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
4466 in Norway, and allow others to verify my observations.  I can not do
4467 the same with an email attachment.  Thus I would like to ask you if it
4468 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
4469 others to read?</p>
4470
4471 <p>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
4472 <br>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
4473 <br>&gt; it is very easy to search.</p>
4474
4475 <p>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
4476 list of Licensees.  I do not know the name of all companies and
4477 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
4478 Norwegian ones on that list.</p>
4479
4480 <p>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
4481 <br>&gt; please let me know.</p>
4482
4483 <p>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.</p>
4484
4485 <p>--
4486 <br>Happy hacking
4487 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4488 </blockquote></p>
4489
4490 <p>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
4491 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
4492 i Norge.  Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
4493
4494 <p><blockquote>
4495 <p>Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
4496 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
4497 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4498 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
4499 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
4500
4501 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
4502
4503 <p>Thank you for your reply.</p>
4504
4505 <p>We appreciate the additional explanation you have provided and for
4506 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
4507 advance of doing so.  Typically, MPEG LA prefers to distribute the
4508 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
4509 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
4510 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
4511 their further reference.</p>
4512
4513 <p>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
4514 standing on our website according to each program. Due to the large
4515 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
4516 provide this level of detail to interested parties.  Therefore, I am
4517 afraid we are not in a position to assist you with your request.</p>
4518
4519 <p>Kind regards,</p>
4520
4521 <p>Sidney A. Wolf
4522 <br>Manager, Global Licensing
4523 <br>MPEG LA</p>
4524 </blockquote></p>
4525
4526 <p>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
4527 setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
4528 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
4529 Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen,
4530 og lokalisere en kopi fra 2007 av
4531 <a href="http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm">lisensavtalen
4532 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.</a>, slik at mine lesere kan se hvordan
4533 avtalen så ut da.  Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
4534 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.</p>
4535
4536 <p>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
4537 MPEG-LA.</p>
4538
4539 <p>Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
4540 klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
4541 interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
4542 "<a href="http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/">MPEG-LA
4543 answers some questions about AVC/H.264 licensing</a>.  Anbefales!</p>
4544
4545       </div>
4546       <div class="tags">
4547
4548
4549         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4550
4551
4552       </div>
4553     </div>
4554     <div class="padding"></div>
4555
4556     <div class="entry">
4557       <div class="title">
4558         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
4559       </div>
4560       <div class="date">
4561         29th June 2012
4562       </div>
4563       <div class="body">
4564         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
4565 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
4566 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
4567 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
4568 for hele teksten.</p>
4569
4570 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
4571
4572 <p><blockquote>
4573 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
4574
4575 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
4576 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
4577 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
4578 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
4579 hele offentlig sektor i
4580 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
4581 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
4582 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
4583 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
4584 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
4585 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
4586
4587 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
4588 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
4589 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
4590 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
4591 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
4592 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
4593 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
4594 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
4595 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
4596 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
4597 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
4598 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
4599 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
4600 best.</p>
4601
4602 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
4603 § 4 nr. 2 første ledd</p>
4604
4605 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
4606 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
4607 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
4608 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
4609 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
4610 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
4611 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
4612 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
4613 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
4614 </blockquote></p>
4615
4616 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
4617 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
4618 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
4619 høringsuttalelser til høringen.</p>
4620
4621 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
4622 <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
4623 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
4624 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
4625
4626
4627       </div>
4628       <div class="tags">
4629
4630
4631         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4632
4633
4634       </div>
4635     </div>
4636     <div class="padding"></div>
4637
4638     <div class="entry">
4639       <div class="title">
4640         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</a>
4641       </div>
4642       <div class="date">
4643         29th June 2012
4644       </div>
4645       <div class="body">
4646         <p>Da fikk jeg nettopp svar fra
4647 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter</a>
4648 (DSS) på
4649 <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
4650 spørsmål om avtale rundt bruk av H.264</a>.  De har ingen avtale med
4651 MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.
4652
4653 <p><blockquote>
4654
4655 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
4656 <br>From: Nielsen Mette Haga &lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&gt;
4657 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ...&gt;
4658 <br>CC: Postmottak &lt;Postmottak (at) dss.dep.no&gt;
4659 <br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler</p>
4660
4661 <p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
4662 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
4663 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
4664 vår avtale med Smartcom.</p>
4665
4666 <p>Vennlig hilsen</p>
4667
4668 <p>Mette Haga Nielsen
4669 <br>Fung. seksjonssjef</p>
4670
4671 <p>Departementenes servicesenter</p>
4672
4673 <p>Informasjonsforvaltning
4674
4675 <p>Mobil 93 09 83 51
4676 <br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no</p>
4677 </blockquote></p>
4678
4679 <p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
4680 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
4681 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
4682 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
4683 nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.</p>
4684
4685 <p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
4686 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
4687 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
4688 privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
4689 de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.</p>
4690
4691       </div>
4692       <div class="tags">
4693
4694
4695         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4696
4697
4698       </div>
4699     </div>
4700     <div class="padding"></div>
4701
4702     <div class="entry">
4703       <div class="title">
4704         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
4705       </div>
4706       <div class="date">
4707         28th June 2012
4708       </div>
4709       <div class="body">
4710         <p>Etter at NRK
4711 <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
4712 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA</a> eller andre om bruk av
4713 MPEG/H.264-video etter at jeg <a
4714 href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
4715 om innsyn i slike avtaler</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
4716 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
4717 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK.  Spørsmålet ble sendt før
4718 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
4719 "in Good Standing" befant seg.  MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
4720 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
4721 slått fast.  Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
4722 med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
4723 rettstilstanden i USA og ikke Norge.  Jeg tar dermed den delen av
4724 svaret med en klype salt.  Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
4725 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
4726 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
4727 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA.  Jeg håper NRKs
4728 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
4729 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.</p>
4730
4731 <p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt.  Håper ikke
4732 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
4733 MPEG-LA.</p>
4734
4735 <p><blockquote>
4736 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
4737 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4738 <br>To: licensing-web (at) mpegla.com
4739 <br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
4740
4741 <p>Hi.  I have a small question for you, that I hope it is OK that I
4742 ask.</p>
4743
4744 <p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &lt;URL:
4745 <a href="http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/</a> &gt;, the
4746 Norwegian national broadcasting cooperation?  I am not sure if they
4747 need one, and am just curious if such agreeement exist.</p>
4748
4749 <p>The postal address is</p>
4750
4751 <p><blockquote>
4752   NRK
4753   <br>Postbox 8500, Majorstuen
4754   <br>0340 Oslo
4755   <br>Norway
4756 </blockquote></p>
4757
4758 <p>if it make it easier for you to locate such agreement.</p>
4759
4760 <p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
4761 MPEG-LA, and the name of these entities?</p>
4762
4763 <p>--
4764 <br>Happy hacking
4765 <br>Petter Reinholdtsen
4766 </blockquote></p>
4767
4768 <p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:</p>
4769
4770 <p><blockquote>
4771 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
4772 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com>
4773 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com>
4774 <br>CC: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com>
4775 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
4776
4777 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
4778
4779 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
4780 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
4781
4782 <p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
4783 technology in your message below, as this technology is commonly used
4784 in the transmission of video content.  In that case, please allow me
4785 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
4786 License.</p>
4787
4788 <P>Our AVC License provides coverage for end products and video
4789 services that make use of AVC/H.264 technology.  Accordingly, the
4790 party offering such end products and video to End Users concludes the
4791 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
4792 associated with the end products/video they offer.</p>
4793
4794 <p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
4795 Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
4796 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
4797 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
4798 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
4799 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
4800 royalties associated with the AVC Video it distributes.</p>
4801
4802 <p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
4803 License for your review.  You should receive the License document
4804 within the next few days.</p>
4805
4806 <p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
4807 can be found under the "Licensees" header within the respective
4808 portion of our website.  For example, you may find our list of
4809 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
4810 our website,
4811 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</a></p>
4812
4813 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
4814 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
4815 free to contact me directly.  I look forward to hearing from you again
4816 soon.</p>
4817
4818 <p>Best regards,</p>
4819
4820 <p>Ryan</p>
4821
4822 <p>Ryan M. Rodriguez
4823 <br>Licensing Associate
4824 <br>MPEG LA
4825 <br>5425 Wisconsin Avenue
4826 <br>Suite 801
4827 <br>Chevy Chase, MD 20815
4828 <br>U.S.A.
4829 <br>Phone:  +1 (301) 986-6660 x211
4830 <br>Fax:    +1 (301) 986-8575
4831 <br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com</p>
4832
4833 </blockquote></p>
4834
4835 <p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
4836 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
4837 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.</p>
4838
4839 <p><blockquote>
4840
4841 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
4842 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4843 <br>To: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
4844 <br>Cc: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
4845 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
4846
4847 <p>[Ryan Rodriguez]
4848 <br>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
4849
4850 <p>Thank you for your quick reply.</p>
4851
4852 <p>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
4853 <br>&gt; License for your review.  You should receive the License document
4854 <br>&gt; within the next few days.</p>
4855
4856 <p>The part about sending a FedEx package confused me, though.  I did not
4857 <br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
4858 <br>you did not try to send me a package using the address of NRK.  If you
4859 <br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
4860 <br>useful to me to be able to download it as an electronic document.</p>
4861
4862 <p>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
4863 <br>&gt; be found under the "Licensees" header within the respective portion
4864 <br>&gt; of our website.  For example, you may find our list of Licensees in
4865 <br>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
4866 <br>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</p>
4867
4868 <p>How can I recognize the Norwegian licensees?</p>
4869
4870 <p>--
4871 <br>Happy hacking
4872 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4873 </blockquote></p>
4874
4875 <p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
4876 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
4877 siste epost.  Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken".  For å
4878 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
4879 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
4880 Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
4881 min epost tidsnok.</p>
4882
4883 <p><blockquote>
4884
4885 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
4886 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
4887 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4888 <br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
4889
4890 <p>Thank you for your message.</p>
4891
4892 <p>I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
4893 to all messages upon my return.  If this is a matter that requires
4894 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
4895 mpegla.com)</p>
4896
4897 <p>Best regards,</p>
4898
4899 <p>Ryan</p>
4900
4901 <p>Ryan M. Rodriguez
4902 <br>Licensing Associate
4903 <br>MPEG LA</p>
4904
4905 </blockquote></p>
4906
4907 <p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
4908 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
4909 kringkaste H.264-video i Norge.</p>
4910
4911       </div>
4912       <div class="tags">
4913
4914
4915         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4916
4917
4918       </div>
4919     </div>
4920     <div class="padding"></div>
4921
4922     <div class="entry">
4923       <div class="title">
4924         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</a>
4925       </div>
4926       <div class="date">
4927         25th June 2012
4928       </div>
4929       <div class="body">
4930         <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
4931 <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
4932 forespørsel om kopi av avtale</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
4933 MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
4934 hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:</p>
4935
4936 <p><blockquote>
4937
4938 <p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
4939 avtaler</strong></p>
4940
4941 <p>Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
4942 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
4943 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
4944 H.264».</p>
4945
4946 <p>I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
4947 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
4948 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
4949 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
4950 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
4951 står følgende:</p>
4952
4953 <p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
4954 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
4955 at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
4956 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
4957 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
4958 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
4959 til dato, partar eller liknande.»</p>
4960
4961 <p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
4962 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):</p>
4963
4964 <p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
4965 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
4966 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
4967 vanskelege å handsame for forvaltninga.»</em></p>
4968
4969 <p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:</p>
4970
4971 <p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
4972 rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
4973 art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
4974 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
4975 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
4976 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
4977 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
4978 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
4979 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
4980 om det nok skal mykje til).»</em></p>
4981
4982 <p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
4983 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
4984 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
4985 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
4986 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
4987 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
4988 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
4989 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
4990 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.</p>
4991
4992 <p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
4993 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
4994 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
4995 henhold til offentleglova § 28 annet ledd.</p>
4996
4997 <p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
4998 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
4999 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
5000 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
5001 kirkedepartementet, og sendes til NRK.</p>
5002
5003 <p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
5004 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
5005 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
5006 for inneværende og forrige måned ligger ute på
5007 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
5008 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.</p>
5009
5010 <p>Med hilsen
5011 <br>Dokumentarkivet i NRK
5012 <br>v/ Elin Brandsrud
5013 <br>Tel. direkte: 23 04 29 29
5014 <br>Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
5015 <br>innsyn (at) nrk.no</p>
5016
5017 </blockquote></p>
5018
5019 <p>Svaret kom
5020 <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
5021 PDF-form som vedlegg på epost</a>.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
5022 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
5023 på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
5024 reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
5025 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
5026 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
5027 MPEG-LA eller ikke...</p>
5028
5029 <p>Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk"
5030 sendte meg til postjournalen for
5031 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-06-19</a>
5032 og
5033 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-06-20</a>
5034 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
5035 er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E".  Videre søk etter "Graphic
5036 Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
5037 "<a href="http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
5038 system for 12 or 13 sites broadcasting regional news</a>" hos Mercell
5039 Sourcing Service, også omtalt på
5040 <a href="http://www.publictenders.net/tender/595705">Public
5041 Tenders</a> og
5042 <a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521">Doffin</a>.
5043 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
5044 forespørsel.</p>
5045
5046 <p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
5047 miljøet rundt
5048 <a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/">Open
5049 Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med
5050 MPEG-LA er
5051 <a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">tilgjengelig
5052 på web</a>.  Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
5053 etter feil ting da jeg forsøke å finne den.  Der står ikke NRK, men
5054 flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer.  Lurer på om det betyr
5055 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?</p>
5056
5057       </div>
5058       <div class="tags">
5059
5060
5061         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5062
5063
5064       </div>
5065     </div>
5066     <div class="padding"></div>
5067
5068     <div class="entry">
5069       <div class="title">
5070         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</a>
5071       </div>
5072       <div class="date">
5073         21st June 2012
5074       </div>
5075       <div class="body">
5076         <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
5077 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
5078 <a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 og MPEG4 er jo ikke en
5079 fri og åpen standard</a> i henhold til
5080 <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen
5081 til Digistan</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
5082 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
5083 gjelder Norge.  Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
5084 problemstilling.  Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
5085 nødvendig, så har store aktører som
5086 <a href="http://www.nrk.no/">NRK</a> og
5087 <a href="http://www.regjeringen.no/">regjeringen</a> skaffet seg en
5088 slik avtale.  Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
5089 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
5090 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
5091 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
5092 av MPEG-LA.  Her er kopi av eposten jeg har sendt til
5093 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter</a>.
5094 Forespørselen til NRK er veldig lik.</p>
5095
5096 <p><blockquote>
5097
5098 <p>Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
5099 <br>From: Petter Reinholdtsen
5100 <br>To: postmottak@dss.dep.no
5101 <br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
5102
5103 <p>Hei.  Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
5104 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264.  Jeg er
5105 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
5106 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.</p>
5107
5108 <p>MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
5109 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
5110 via Adobe Flash.  MPEG-LA, &lt;URL:
5111 <a href="http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/</a> &gt;, er
5112 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
5113 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
5114 bruksrett for MPEG og H.264.</p>
5115
5116 <p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
5117 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS.  Jeg
5118 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.</p>
5119
5120 <p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &lt;URL:
5121 <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html</a>
5122 &gt;:</p>
5123
5124 <p><blockquote>
5125
5126   <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
5127   containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
5128   LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
5129   NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
5130   WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
5131   WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
5132   ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
5133   LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
5134   IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
5135   FROM MPEG LA L.L.C. SEE
5136   <a href="http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com</a>.</p>
5137
5138 </blockquote></p>
5139
5140 <p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial"
5141 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.</p>
5142
5143 <p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
5144 følgende klausul i følge &lt;URL:
5145 <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf</a>
5146 &gt;:</p>
5147
5148 <p><blockquote>
5149
5150   <p>15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
5151   funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
5152   kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
5153   AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
5154   FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
5155   KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO")
5156   OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
5157   PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
5158   FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
5159   AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
5160   FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.</p>
5161 </blockquote></p>
5162
5163 <p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
5164 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
5165 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
5166 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.</p>
5167
5168 <p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
5169 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
5170 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.</p>
5171 </blockquote></p>
5172
5173 <p>Nå venter jeg spent på svaret.  Jeg planlegger å blogge om svaret
5174 her.</p>
5175
5176       </div>
5177       <div class="tags">
5178
5179
5180         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5181
5182
5183       </div>
5184     </div>
5185     <div class="padding"></div>
5186
5187     <div class="entry">
5188       <div class="title">
5189         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html">The cost of ODF and OOXML</a>
5190       </div>
5191       <div class="date">
5192         26th May 2012
5193       </div>
5194       <div class="body">
5195         <p>I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
5196 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
5197 government.  I just sent him an email to let him know that his
5198 assumption are most likely wrong.  Sharing it here in case some of my
5199 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.</p>
5200
5201 <p><blockquote> <p>Hi.  I just noted your
5202 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm</a>
5203 comment:</p>
5204
5205 <p><blockquote>"They're all in Danish, not unreasonably, but even
5206 with the help of Google Translate I can't find any figures about the
5207 savings of "moving to a flexible two standard" as claimed by the
5208 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let's take
5209 it, and the £500 million figure for the UK, on trust."
5210 </blockquote></p>
5211
5212 <p>I can tell you that the Danish reports are inflated.  I believe it is
5213 the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
5214 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
5215 at the content.  In short, the reason it is claimed that using ODF
5216 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
5217 existing document need to be converted from one of the MS Office
5218 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
5219 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
5220 10 minutes of work time for both the sender and the receiver.  In
5221 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
5222 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
5223 would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
5224 of wasted effort.</p>
5225
5226 <p>Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
5227 transfer the original files from MS Office instead of spending 10
5228 minutes converting to ODF. :)</p>
5229
5230 <p>See
5231 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php">http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php</a>
5232 and
5233 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12.php">http://hannemyr.com/no/ms12.php</a>
5234 for background information.  Norwegian only, sorry. :)</p>
5235 </blockquote></p>
5236
5237       </div>
5238       <div class="tags">
5239
5240
5241         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5242
5243
5244       </div>
5245     </div>
5246     <div class="padding"></div>
5247
5248     <div class="entry">
5249       <div class="title">
5250         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
5251       </div>
5252       <div class="date">
5253         21st May 2012
5254       </div>
5255       <div class="body">
5256         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
5257 standardkatalog v3.1 blitt
5258 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
5259 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
5260 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
5261 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
5262 er
5263 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
5264 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
5265 med sin blinde kone blant annet
5266 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
5267 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
5268
5269 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
5270 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
5271 grunnlag:</p>
5272
5273 <p><blockquote>
5274 <p>Bruk av fri programvare
5275
5276 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
5277 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
5278 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
5279 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
5280 universelt utformet."</p>
5281
5282 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
5283 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
5284 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
5285 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
5286 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
5287 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
5288
5289 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
5290 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
5291 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
5292 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
5293 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
5294 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
5295 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
5296 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
5297 programvareleverandør/produsent.</p>
5298
5299 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
5300 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
5301 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
5302
5303 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
5304 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
5305 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
5306 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
5307 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
5308 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
5309 hjelpemiddelprogramvare.</p>
5310
5311 </blockquote></p>
5312
5313 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
5314 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
5315 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
5316 fungerer fint også for blinde.</p>
5317
5318 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
5319 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
5320 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
5321 utmerket for blinde.</p>
5322
5323       </div>
5324       <div class="tags">
5325
5326
5327         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5328
5329
5330       </div>
5331     </div>
5332     <div class="padding"></div>
5333
5334     <div class="entry">
5335       <div class="title">
5336         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
5337       </div>
5338       <div class="date">
5339         27th April 2012
5340       </div>
5341       <div class="body">
5342         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
5343 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
5344 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
5345 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
5346 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
5347 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
5348 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
5349 sider med innspill</a>.</p>
5350
5351       </div>
5352       <div class="tags">
5353
5354
5355         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5356
5357
5358       </div>
5359     </div>
5360     <div class="padding"></div>
5361
5362     <div class="entry">
5363       <div class="title">
5364         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/HTC_One_X___Your_video___What_do_you_mean_.html">HTC One X - Your video?  What do you mean?</a>
5365       </div>
5366       <div class="date">
5367         26th April 2012
5368       </div>
5369       <div class="body">
5370         <p>In <a href="http://www.idg.no/computerworld/article243690.ece">an
5371 article today</a> published by Computerworld Norway, the photographer
5372 <a href="http://www.urke.com/eirik/">Eirik Helland Urke</a> reports
5373 that the video editor application included with
5374 <a href="http://www.htc.com/www/smartphones/htc-one-x/#specs">HTC One
5375 X</a> have some quite surprising terms of use.  The article is mostly
5376 based on the twitter message from mister Urke, stating:
5377
5378 <p><blockquote>
5379 "<a href="http://twitter.com/urke/status/194062269724897280">Drøy
5380 brukeravtale: HTC kan bruke MINE redigerte videoer kommersielt. Selv
5381 kan jeg KUN bruke dem privat.</a>"
5382 </blockquote></p>
5383
5384 <p>I quickly translated it to this English message:</p>
5385
5386 <p><blockquote>
5387 "Arrogant user agreement: HTC can use MY edited videos
5388 commercially.  Although I can ONLY use them privately."
5389 </blockquote></p>
5390
5391 <p>I've been unable to find the text of the license term myself, but
5392 suspect it is a variation of the MPEG-LA terms I
5393 <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">discovered
5394 with my Canon IXUS 130</a>.  The HTC One X specification specifies that
5395 the recording format of the phone is .amr for audio and .mp3 for
5396 video.  AMR is
5397 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Adaptive_Multi-Rate_audio_codec#Licensing_and_patent_issues">Adaptive
5398 Multi-Rate audio codec</a> with patents which according to the
5399 Wikipedia article require an license agreement with
5400 <a href="http://www.voiceage.com/">VoiceAge</a>.  MP4 is
5401 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/H.264/MPEG-4_AVC#Patent_licensing">MPEG4 with
5402 H.264</a>, which according to Wikipedia require a licence agreement
5403 with <a href="http://www.mpegla.com/">MPEG-LA</a>.</p>
5404
5405 <p>I know why I prefer
5406 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and open
5407 standards</a> also for video.</p>
5408
5409       </div>
5410       <div class="tags">
5411
5412
5413         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5414
5415
5416       </div>
5417     </div>
5418     <div class="padding"></div>
5419
5420     <div class="entry">
5421       <div class="title">
5422         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html">RAND terms - non-reasonable and discriminatory</a>
5423       </div>
5424       <div class="date">
5425         19th April 2012
5426       </div>
5427       <div class="body">
5428         <p>Here in Norway, the
5429 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=339"> Ministry of
5430 Government Administration, Reform and Church Affairs</a> is behind
5431 a <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">directory of
5432 standards</a> that are recommended or mandatory for use by the
5433 government.  When the directory was created, the people behind it made
5434 an effort to ensure that everyone would be able to implement the
5435 standards and compete on equal terms to supply software and solutions
5436 to the government.  Free software and non-free software could compete
5437 on the same level.</p>
5438
5439 <p>But recently, some standards with RAND
5440 (<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing">Reasonable
5441 And Non-Discriminatory</a>) terms have made their way into the
5442 directory.  And while this might not sound too bad, the fact is that
5443 standard specifications with RAND terms often block free software from
5444 implementing them.  The reasonable part of RAND mean that the cost per
5445 user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone
5446 willing to pay will get a license.  Both sound great in theory.  In
5447 practice, to get such license one need to be able to count users, and
5448 be able to pay a small amount of money per unit or user.  By
5449 definition, users of free software do not need to register their use.
5450 So counting users or units is not possible for free software projects.
5451 And given that people will use the software without handing any money
5452 to the author, it is not really economically possible for a free
5453 software author to pay a small amount of money to license the rights
5454 to implement a standard when the income available is zero.  The result
5455 in these situations is that free software are locked out from
5456 implementing standards with RAND terms.</p>
5457
5458 <p>Because of this, when I see someone claiming the terms of a
5459 standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is
5460 how this really is non-reasonable and discriminatory.  Because free
5461 software developers are working in a global market, it does not really
5462 help to know that software patents are not supposed to be enforceable
5463 in Norway.  The patent regimes in other countries affect us even here.
5464 I really hope the people behind the standard directory will pay more
5465 attention to these issues in the future.</p>
5466
5467 <p>You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms
5468 from Simon Phipps
5469 (<a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/11/rand-not-so-reasonable/">RAND:
5470 Not So Reasonable?</a>).</p>
5471
5472 <p>Update 2012-04-21: Just came across a
5473 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm">blog
5474 post from Glyn Moody</a> over at Computer World UK warning about the
5475 same issue, and urging people to speak out to the UK government.  I
5476 can only urge Norwegian users to do the same for
5477 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder">the
5478 hearing taking place at the moment</a> (respond before 2012-04-27).
5479 It proposes to require video conferencing standards including
5480 specifications with RAND terms.</p>
5481
5482       </div>
5483       <div class="tags">
5484
5485
5486         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
5487
5488
5489       </div>
5490     </div>
5491     <div class="padding"></div>
5492
5493     <div class="entry">
5494       <div class="title">
5495         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html">The video format most supported in web browsers?</a>
5496       </div>
5497       <div class="date">
5498         16th January 2011
5499       </div>
5500       <div class="body">
5501         <p>The video format struggle on the web continues, and the three
5502 contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM.  Most video sites
5503 seem to use H.264, while others use Ogg Theora.  Interestingly enough,
5504 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
5505 H.264 is the most supported video format in browsers, but according to
5506 the Wikipedia article on
5507 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">HTML5 video</a>,
5508 this is not true.  Check out the nice table of supprted formats in
5509 different browsers there.  The format supported by most browsers is
5510 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
5511 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
5512 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
5513 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
5514 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
5515 Firefox.  H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
5516 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
5517 Explorer.  Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
5518 Safari can install plugins to get it.</p>
5519
5520 <p>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
5521 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
5522 HTML5 video tag.   Of course to reach all those without a browser
5523 handling HTML5, one need fallback mechanisms.  In
5524 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>, we provide first fallback to a
5525 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
5526 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
5527 Theora.  This seem to work quite well, as can be seen in an <a
5528 href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">example
5529 from last week</a>.</p>
5530
5531 <p>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is
5532 the least supported is simple.  Implementing and using H.264
5533 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
5534 are incompatible with free software licensing.  If you believed H.264
5535 was without royalties and license terms, check out
5536 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
5537 Free That Matters</a>" by Simon Phipps.</p>
5538
5539 <p>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
5540 available from
5541 <a href="http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos">the
5542 Xiph.org wiki</a>, if you want to have a look.  I'm not aware of a
5543 similar list for WebM nor H.264.</p>
5544
5545 <p>Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me
5546 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
5547 &lt;video&gt; tag support in browsers and not the video support
5548 provided by external plugins like the Flash plugins.</p>
5549
5550       </div>
5551       <div class="tags">
5552
5553
5554         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
5555
5556
5557       </div>
5558     </div>
5559     <div class="padding"></div>
5560
5561     <div class="entry">
5562       <div class="title">
5563         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html">Chrome plan to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt;</a>
5564       </div>
5565       <div class="date">
5566         12th January 2011
5567       </div>
5568       <div class="body">
5569         <p>Today I discovered
5570 <a href="http://www.digi.no/860070/google-dropper-h264-stotten-i-chrome">via
5571 digi.no</a> that the Chrome developers, in a surprising announcement,
5572 <a href="http://blog.chromium.org/2011/01/html-video-codec-support-in-chrome.html">yesterday
5573 announced</a> plans to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt; in
5574 the browser.  The argument used is that H.264 is not a "completely
5575 open" codec technology.  If you believe H.264 was free for everyone
5576 to use, I recommend having a look at the essay
5577 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
5578 Free That Matters</a>".  It is not free of cost for creators of video
5579 tools, nor those of us that want to publish on the Internet, and the
5580 terms provided by MPEG-LA excludes free software projects from
5581 licensing the patents needed for H.264.  Some background information
5582 on the Google announcement is available from
5583 <a href="http://www.osnews.com/story/24243/Google_To_Drop_H264_Support_from_Chrome">OSnews</a>.
5584 A good read. :)</p>
5585
5586 <p>Personally, I believe it is great that Google is taking a stand to
5587 promote equal terms for everyone when it comes to video publishing on
5588 the Internet.  This can only be done by publishing using free and open
5589 standards, which is only possible if the web browsers provide support
5590 for these free and open standards.  At the moment there seem to be two
5591 camps in the web browser world when it come to video support.  Some
5592 browsers support H.264, and others support
5593 <a href="http://www.theora.org/">Ogg Theora</a> and
5594 <a href="http://www.webmproject.org/">WebM</a>
5595 (<a href="http://www.diracvideo.org/">Dirac</a> is not really an option
5596 yet), forcing those of us that want to publish video on the Internet
5597 and which can not accept the terms of use presented by MPEG-LA for
5598 H.264 to not reach all potential viewers.
5599 Wikipedia keep <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">an
5600 updated summary</a> of the current browser support.</p>
5601
5602 <p>Not surprising, several people would prefer Google to keep
5603 promoting H.264, and John Gruber
5604 <a href="http://daringfireball.net/2011/01/simple_questions">presents
5605 the mind set</a> of these people quite well.  His rhetorical questions
5606 provoked a reply from Thom Holwerda with another set of questions
5607 <a href="http://www.osnews.com/story/24245/10_Questions_for_John_Gruber_Regarding_H_264_WebM">presenting
5608 the issues with H.264</a>. Both are worth a read.</p>
5609
5610 <p>Some argue that if Google is dropping H.264 because it isn't free,
5611 they should also drop support for the Adobe Flash plugin.  This
5612 argument was covered by Simon Phipps in
5613 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2011/01/google-and-h264---far-from-hypocritical/index.htm">todays
5614 blog post</a>, which I find to put the issue in context.  To me it
5615 make perfect sense to drop native H.264 support for HTML5 in the
5616 browser while still allowing plugins.</p>
5617
5618 <p>I suspect the reason this announcement make so many people protest,
5619 is that all the users and promoters of H.264 suddenly get an uneasy
5620 feeling that they might be backing the wrong horse.  A lot of TV
5621 broadcasters have been moving to H.264 the last few years, and a lot
5622 of money has been invested in hardware based on the belief that they
5623 could use the same video format for both broadcasting and web
5624 publishing.  Suddenly this belief is shaken.</p>
5625
5626 <p>An interesting question is why Google is doing this.  While the
5627 presented argument might be true enough, I believe Google would only
5628 present the argument if the change make sense from a business
5629 perspective.  One reason might be that they are currently negotiating
5630 with MPEG-LA over royalties or usage terms, and giving MPEG-LA the
5631 feeling that dropping H.264 completely from Chroome, Youtube and
5632 Google Video would improve the negotiation position of Google.
5633 Another reason might be that Google want to save money by not having
5634 to pay the video tax to MPEG-LA at all, and thus want to move to a
5635 video format not requiring royalties at all.  A third reason might be
5636 that the Chrome development team simply want to avoid the
5637 Chrome/Chromium split to get more help with the development of Chrome.
5638 I guess time will tell.</p>
5639
5640 <p>Update 2011-01-15: The Google Chrome team provided
5641 <a href="http://blog.chromium.org/2011/01/more-about-chrome-html-video-codec.html">more
5642 background and information on the move</a> it a blog post yesterday.</p>
5643
5644       </div>
5645       <div class="tags">
5646
5647
5648         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
5649
5650
5651       </div>
5652     </div>
5653     <div class="padding"></div>
5654
5655     <div class="entry">
5656       <div class="title">
5657         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/What_standards_are_Free_and_Open_as_defined_by_Digistan_.html">What standards are Free and Open as defined by Digistan?</a>
5658       </div>
5659       <div class="date">
5660         30th December 2010
5661       </div>
5662       <div class="body">
5663         <p>After trying to
5664 <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Ogg_Theora_a_free_and_open_standard_.html">compare
5665 Ogg Theora</a> to
5666 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">the Digistan
5667 definition</a> of a free and open standard, I concluded that this need
5668 to be done for more standards and started on a framework for doing
5669 this.  As a start, I want to get the status for all the standards in
5670 the Norwegian reference directory, which include UTF-8, HTML, PDF, ODF,
5671 JPEG, PNG, SVG and others.  But to be able to complete this in a
5672 reasonable time frame, I will need help.</p>
5673
5674 <p>If you want to help out with this work, please visit
5675 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/standard/digistan-analyse">the
5676 wiki pages I have set up for this</a>, and let me know that you want
5677 to help out.  The IRC channel #nuug on irc.freenode.net is a good
5678 place to coordinate this for now, as it is the IRC channel for the
5679 NUUG association where I have created the framework (I am the leader
5680 of the Norwegian Unix User Group).</p>
5681
5682 <p>The framework is still forming, and a lot is left to do.  Do not be
5683 scared by the sketchy form of the current pages. :)</p>
5684
5685       </div>
5686       <div class="tags">
5687
5688
5689         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5690
5691
5692       </div>
5693     </div>
5694     <div class="padding"></div>
5695
5696     <div class="entry">
5697       <div class="title">
5698         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/The_many_definitions_of_a_open_standard.html">The many definitions of a open standard</a>
5699       </div>
5700       <div class="date">
5701         27th December 2010
5702       </div>
5703       <div class="body">
5704         <p>One of the reasons I like the Digistan definition of
5705 "<a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">Free and
5706 Open Standard</a>" is that this is a new term, and thus the meaning of
5707 the term has been decided by Digistan.  The term "Open Standard" has
5708 become so misunderstood that it is no longer very useful when talking
5709 about standards.  One end up discussing which definition is the best
5710 one and with such frame the only one gaining are the proponents of
5711 de-facto standards and proprietary solutions.</p>
5712
5713 <p>But to give us an idea about the diversity of definitions of open
5714 standards, here are a few that I know about.  This list is not
5715 complete, but can be a starting point for those that want to do a
5716 complete survey.  More definitions are available on the
5717 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Open_standard">wikipedia
5718 page</a>.</p>
5719
5720 <p>First off is my favourite, the definition from the European
5721 Interoperability Framework version 1.0.  Really sad to notice that BSA
5722 and others has succeeded in getting it removed from version 2.0 of the
5723 framework by stacking the committee drafting the new version with
5724 their own people.  Anyway, the definition is still available and it
5725 include the key properties needed to make sure everyone can use a
5726 specification on equal terms.</p>
5727
5728 <blockquote>
5729
5730 <p>The following are the minimal characteristics that a specification
5731 and its attendant documents must have in order to be considered an
5732 open standard:</p>
5733
5734 <ul>
5735
5736 <li>The standard is adopted and will be maintained by a not-for-profit
5737 organisation, and its ongoing development occurs on the basis of an
5738 open decision-making procedure available to all interested parties
5739 (consensus or majority decision etc.).</li>
5740
5741 <li>The standard has been published and the standard specification
5742 document is available either freely or at a nominal charge. It must be
5743 permissible to all to copy, distribute and use it for no fee or at a
5744 nominal fee.</li>
5745
5746 <li>The intellectual property - i.e. patents possibly present - of
5747 (parts of) the standard is made irrevocably available on a royalty-
5748 free basis.</li>
5749
5750 <li>There are no constraints on the re-use of the standard.</li>
5751
5752 </ul>
5753 </blockquote>
5754
5755 <p>Another one originates from my friends over at
5756 <a href="http://www.dkuug.dk/">DKUUG</a>, who coined and gathered
5757 support for <a href="http://www.aaben-standard.dk/">this
5758 definition</a> in 2004.  It even made it into the Danish parlament as
5759 <a href="http://www.ft.dk/dokumenter/tingdok.aspx?/samling/20051/beslutningsforslag/B103/som_fremsat.htm">their
5760 definition of a open standard</a>.  Another from a different part of
5761 the Danish government is available from the wikipedia page.</p>
5762
5763 <blockquote>
5764
5765 <p>En åben standard opfylder følgende krav:</p>
5766
5767 <ol>
5768
5769 <li>Veldokumenteret med den fuldstændige specifikation offentligt
5770 tilgængelig.</li>
5771
5772 <li>Frit implementerbar uden økonomiske, politiske eller juridiske
5773 begrænsninger på implementation og anvendelse.</li>
5774
5775 <li>Standardiseret og vedligeholdt i et åbent forum (en såkaldt
5776 "standardiseringsorganisation") via en åben proces.</li>
5777
5778 </ol>
5779
5780 </blockquote>
5781
5782 <p>Then there is <a href="http://www.fsfe.org/projects/os/def.html">the
5783 definition</a> from Free Software Foundation Europe.</p>
5784
5785 <blockquote>
5786
5787 <p>An Open Standard refers to a format or protocol that is</p>
5788
5789 <ol>
5790
5791 <li>subject to full public assessment and use without constraints in a
5792 manner equally available to all parties;</li>
5793
5794 <li>without any components or extensions that have dependencies on
5795 formats or protocols that do not meet the definition of an Open
5796 Standard themselves;</li>
5797
5798 <li>free from legal or technical clauses that limit its utilisation by
5799 any party or in any business model;</li>
5800
5801 <li>managed and further developed independently of any single vendor
5802 in a process open to the equal participation of competitors and third
5803 parties;</li>
5804
5805 <li>available in multiple complete implementations by competing
5806 vendors, or as a complete implementation equally available to all
5807 parties.</li>
5808
5809 </ol>
5810
5811 </blockquote>
5812
5813 <p>A long time ago, SUN Microsystems, now bought by Oracle, created
5814 its
5815 <a href="http://blogs.sun.com/dennisding/resource/Open%20Standard%20Definition.pdf">Open
5816 Standards Checklist</a> with a fairly detailed description.</p>
5817
5818 <blockquote>
5819 <p>Creation and Management of an Open Standard
5820
5821 <ul>
5822
5823 <li>Its development and management process must be collaborative and
5824   democratic:
5825
5826          <ul>
5827
5828          <li>Participation must be accessible to all those who wish to
5829             participate and can meet fair and reasonable criteria
5830             imposed by the organization under which it is developed
5831             and managed.</li>
5832
5833          <li>The processes must be documented and, through a known
5834             method, can be changed through input from all
5835             participants.</li>
5836
5837          <li>The process must be based on formal and binding commitments for
5838             the disclosure and licensing of intellectual property rights.</li>
5839
5840          <li>Development and management should strive for consensus,
5841             and an appeals process must be clearly outlined.</li>
5842
5843          <li>The standard specification must be open to extensive
5844             public review at least once in its life-cycle, with
5845             comments duly discussed and acted upon, if required.</li>
5846
5847          </ul>
5848
5849 </li>
5850
5851 </ul>
5852
5853 <p>Use and Licensing of an Open Standard</p>
5854 <ul>
5855
5856 <li>The standard must describe an interface, not an implementation,
5857   and the industry must be capable of creating multiple, competing
5858   implementations to the interface described in the standard without
5859   undue or restrictive constraints.  Interfaces include APIs,
5860   protocols, schemas, data formats and their encoding.</li>
5861
5862 <li> The standard must not contain any proprietary "hooks" that create
5863   a technical or economic barriers</li>
5864
5865 <li>Faithful implementations of the standard must
5866   interoperate. Interoperability means the ability of a computer
5867   program to communicate and exchange information with other computer
5868   programs and mutually to use the information which has been
5869   exchanged. This includes the ability to use, convert, or exchange
5870   file formats, protocols, schemas, interface information or
5871   conventions, so as to permit the computer program to work with other
5872   computer programs and users in all the ways in which they are
5873   intended to function.</li>
5874
5875 <li>It must be permissible for anyone to copy, distribute and read the
5876   standard for a nominal fee, or even no fee. If there is a fee, it
5877   must be low enough to not preclude widespread use.</li>
5878
5879 <li>It must be possible for anyone to obtain free (no royalties or
5880   fees; also known as "royalty free"), worldwide, non-exclusive and
5881   perpetual licenses to all essential patent claims to make, use and
5882   sell products based on the standard.  The only exceptions are
5883   terminations per the reciprocity and defensive suspension terms
5884   outlined below. Essential patent claims include pending, unpublished
5885   patents, published patents, and patent applications. The license is
5886   only for the exact scope of the standard in question.
5887
5888       <ul>
5889
5890       <li> May be conditioned only on reciprocal licenses to any of
5891         licensees' patent claims essential to practice that standard
5892         (also known as a reciprocity clause)</li>
5893
5894       <li> May be terminated as to any licensee who sues the licensor
5895         or any other licensee for infringement of patent claims
5896         essential to practice that standard (also known as a
5897         "defensive suspension" clause)</li>
5898
5899       <li> The same licensing terms are available to every potential
5900         licensor</li>
5901
5902       </ul>
5903 </li>
5904
5905 <li>The licensing terms of an open standards must not preclude
5906   implementations of that standard under open source licensing terms
5907   or restricted licensing terms</li>
5908
5909 </ul>
5910
5911 </blockquote>
5912
5913 <p>It is said that one of the nice things about standards is that
5914 there are so many of them.  As you can see, the same holds true for
5915 open standard definitions.  Most of the definitions have a lot in
5916 common, and it is not really controversial what properties a open
5917 standard should have, but the diversity of definitions have made it
5918 possible for those that want to avoid a level marked field and real
5919 competition to downplay the significance of open standards.  I hope we
5920 can turn this tide by focusing on the advantages of Free and Open
5921 Standards.</p>
5922
5923       </div>
5924       <div class="tags">
5925
5926
5927         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5928
5929
5930       </div>
5931     </div>
5932     <div class="padding"></div>
5933
5934     <div class="entry">
5935       <div class="title">
5936         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Ogg_Theora_a_free_and_open_standard_.html">Is Ogg Theora a free and open standard?</a>
5937       </div>
5938       <div class="date">
5939         25th December 2010
5940       </div>
5941       <div class="body">
5942         <p><a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">The
5943 Digistan definition</a> of a free and open standard reads like this:</p>
5944
5945 <blockquote>
5946
5947 <p>The Digital Standards Organization defines free and open standard
5948 as follows:</p>
5949
5950 <ol>
5951
5952 <li>A free and open standard is immune to vendor capture at all stages
5953 in its life-cycle. Immunity from vendor capture makes it possible to
5954 freely use, improve upon, trust, and extend a standard over time.</li>
5955
5956 <li>The standard is adopted and will be maintained by a not-for-profit
5957 organisation, and its ongoing development occurs on the basis of an
5958 open decision-making procedure available to all interested
5959 parties.</li>
5960
5961 <li>The standard has been published and the standard specification
5962 document is available freely. It must be permissible to all to copy,
5963 distribute, and use it freely.</li>
5964
5965 <li>The patents possibly present on (parts of) the standard are made
5966 irrevocably available on a royalty-free basis.</li>
5967
5968 <li>There are no constraints on the re-use of the standard.</li>
5969
5970 </ol>
5971
5972 <p>The economic outcome of a free and open standard, which can be
5973 measured, is that it enables perfect competition between suppliers of
5974 products based on the standard.</p>
5975 </blockquote>
5976
5977 <p>For a while now I have tried to figure out of Ogg Theora is a free
5978 and open standard according to this definition.  Here is a short
5979 writeup of what I have been able to gather so far.  I brought up the
5980 topic on the Xiph advocacy mailing list
5981 <a href="http://lists.xiph.org/pipermail/advocacy/2009-July/001632.html">in
5982 July 2009</a>, for those that want to see some background information.
5983 According to Ivo Emanuel Gonçalves and Monty Montgomery on that list
5984 the Ogg Theora specification fulfils the Digistan definition.</p>
5985
5986 <p><strong>Free from vendor capture?</strong></p>
5987
5988 <p>As far as I can see, there is no single vendor that can control the
5989 Ogg Theora specification.  It can be argued that the
5990 <a href="http://www.xiph.org/">Xiph foundation</A> is such vendor, but
5991 given that it is a non-profit foundation with the expressed goal
5992 making free and open protocols and standards available, it is not
5993 obvious that this is a real risk.  One issue with the Xiph
5994 foundation is that its inner working (as in board member list, or who
5995 control the foundation) are not easily available on the web.  I've
5996 been unable to find out who is in the foundation board, and have not
5997 seen any accounting information documenting how money is handled nor
5998 where is is spent in the foundation.  It is thus not obvious for an
5999 external observer who control The Xiph foundation, and for all I know
6000 it is possible for a single vendor to take control over the
6001 specification.  But it seem unlikely.</p>
6002
6003 <p><strong>Maintained by open not-for-profit organisation?</strong></p>
6004
6005 <p>Assuming that the Xiph foundation is the organisation its web pages
6006 claim it to be, this point is fulfilled.  If Xiph foundation is
6007 controlled by a single vendor, it isn't, but I have not found any
6008 documentation indicating this.</p>
6009
6010 <p>According to
6011 <a href="http://media.hiof.no/diverse/fad/rapport_4.pdf">a report</a>
6012 prepared by Audun Vaaler og Børre Ludvigsen for the Norwegian
6013 government, the Xiph foundation is a non-commercial organisation and
6014 the development process is open, transparent and non-Discrimatory.
6015 Until proven otherwise, I believe it make most sense to believe the
6016 report is correct.</p>
6017
6018 <p><strong>Specification freely available?</strong></p>
6019
6020 <p>The specification for the <a href="http://www.xiph.org/ogg/doc/">Ogg
6021 container format</a> and both the
6022 <a href="http://www.xiph.org/vorbis/doc/">Vorbis</a> and
6023 <a href="http://theora.org/doc/">Theora</a> codeces are available on
6024 the web.  This are the terms in the Vorbis and Theora specification:
6025
6026 <blockquote>
6027
6028 Anyone may freely use and distribute the Ogg and [Vorbis/Theora]
6029 specifications, whether in private, public, or corporate
6030 capacity. However, the Xiph.Org Foundation and the Ogg project reserve
6031 the right to set the Ogg [Vorbis/Theora] specification and certify
6032 specification compliance.
6033
6034 </blockquote>
6035
6036 <p>The Ogg container format is specified in IETF
6037 <a href="http://www.xiph.org/ogg/doc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, and
6038 this is the term:<p>
6039
6040 <blockquote>
6041
6042 <p>This document and translations of it may be copied and furnished to
6043 others, and derivative works that comment on or otherwise explain it
6044 or assist in its implementation may be prepared, copied, published and
6045 distributed, in whole or in part, without restriction of any kind,
6046 provided that the above copyright notice and this paragraph are
6047 included on all such copies and derivative works.  However, this
6048 document itself may not be modified in any way, such as by removing
6049 the copyright notice or references to the Internet Society or other
6050 Internet organizations, except as needed for the purpose of developing
6051 Internet standards in which case the procedures for copyrights defined
6052 in the Internet Standards process must be followed, or as required to
6053 translate it into languages other than English.</p>
6054
6055 <p>The limited permissions granted above are perpetual and will not be
6056 revoked by the Internet Society or its successors or assigns.</p>
6057 </blockquote>
6058
6059 <p>All these terms seem to allow unlimited distribution and use, an
6060 this term seem to be fulfilled.  There might be a problem with the
6061 missing permission to distribute modified versions of the text, and
6062 thus reuse it in other specifications.  Not quite sure if that is a
6063 requirement for the Digistan definition.</p>
6064
6065 <p><strong>Royalty-free?</strong></p>
6066
6067 <p>There are no known patent claims requiring royalties for the Ogg
6068 Theora format.
6069 <a href="http://www.streamingmedia.com/Articles/ReadArticle.aspx?ArticleID=65782">MPEG-LA</a>
6070 and
6071 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/04/30/237238/Steve-Jobs-Hints-At-Theora-Lawsuit">Steve
6072 Jobs</a> in Apple claim to know about some patent claims (submarine
6073 patents) against the Theora format, but no-one else seem to believe
6074 them.  Both Opera Software and the Mozilla Foundation have looked into
6075 this and decided to implement Ogg Theora support in their browsers
6076 without paying any royalties.  For now the claims from MPEG-LA and
6077 Steve Jobs seem more like FUD to scare people to use the H.264 codec
6078 than any real problem with Ogg Theora.</p>
6079
6080 <p><strong>No constraints on re-use?</strong></p>
6081
6082 <p>I am not aware of any constraints on re-use.</p>
6083
6084 <p><strong>Conclusion</strong></p>
6085
6086 <p>3 of 5 requirements seem obviously fulfilled, and the remaining 2
6087 depend on the governing structure of the Xiph foundation.  Given the
6088 background report used by the Norwegian government, I believe it is
6089 safe to assume the last two requirements are fulfilled too, but it
6090 would be nice if the Xiph foundation web site made it easier to verify
6091 this.</p>
6092
6093 <p>It would be nice to see other analysis of other specifications to
6094 see if they are free and open standards.</p>
6095
6096       </div>
6097       <div class="tags">
6098
6099
6100         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
6101
6102
6103       </div>
6104     </div>
6105     <div class="padding"></div>
6106
6107     <div class="entry">
6108       <div class="title">
6109         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">The reply from Edgar Villanueva to Microsoft in Peru</a>
6110       </div>
6111       <div class="date">
6112         25th December 2010
6113       </div>
6114       <div class="body">
6115         <p>A few days ago
6116 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article189879.ece">an
6117 article</a> in the Norwegian Computerworld magazine about how version
6118 2.0 of
6119 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/European_Interoperability_Framework">European
6120 Interoperability Framework</a> has been successfully lobbied by the
6121 proprietary software industry to remove the focus on free software.
6122 Nothing very surprising there, given
6123 <a href="http://news.slashdot.org/story/10/03/29/2115235/Open-Source-Open-Standards-Under-Attack-In-Europe">earlier
6124 reports</a> on how Microsoft and others have stacked the committees in
6125 this work.  But I find this very sad.   The definition of
6126 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">an
6127 open standard from version 1</a> was very good, and something I
6128 believe should be used also in the future, alongside
6129 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">the
6130 definition from Digistan</A>.  Version 2 have removed the open
6131 standard definition from its content.</p>
6132
6133 <p>Anyway, the news reminded me of the great reply sent by Dr. Edgar
6134 Villanueva, congressman in Peru at the time, to Microsoft as a reply
6135 to Microsofts attack on his proposal regarding the use of free software
6136 in the public sector in Peru.  As the text was not available from a
6137 few of the URLs where it used to be available, I copy it here from
6138 <a href="http://gnuwin.epfl.ch/articles/en/reponseperou/villanueva_to_ms.html">my
6139 source</a> to ensure it is available also in the future.  Some
6140 background information about that story is available in
6141 <a href="http://www.linuxjournal.com/article/6099">an article</a> from
6142 Linux Journal in 2002.</p>
6143
6144 <blockquote>
6145 <p>Lima, 8th of April, 2002<br>
6146 To: Señor JUAN ALBERTO GONZÁLEZ<br>
6147 General Manager of Microsoft Perú</p>
6148
6149 <p>Dear Sir:</p>
6150
6151 <p>First of all, I thank you for your letter of March 25, 2002 in which you state the official position of Microsoft relative to Bill Number 1609, Free Software in Public Administration, which is indubitably inspired by the desire for Peru to find a suitable place in the global technological context. In the same spirit, and convinced that we will find the best solutions through an exchange of clear and open ideas, I will take this opportunity to reply to the commentaries included in your letter.</p>
6152
6153 <p>While acknowledging that opinions such as yours constitute a significant contribution, it would have been even more worthwhile for me if, rather than formulating objections of a general nature (which we will analyze in detail later) you had gathered solid arguments for the advantages that proprietary software could bring to the Peruvian State, and to its citizens in general, since this would have allowed a more enlightening exchange in respect of each of our positions.</p>
6154
6155 <p>With the aim of creating an orderly debate, we will assume that what you call "open source software" is what the Bill defines as "free software", since there exists software for which the source code is distributed together with the program, but which does not fall within the definition established by the Bill; and that what you call "commercial software" is what the Bill defines as "proprietary" or "unfree", given that there exists free software which is sold in the market for a price like any other good or service.</p>
6156
6157 <p>It is also necessary to make it clear that the aim of the Bill we are discussing is not directly related to the amount of direct savings that can by made by using free software in state institutions. That is in any case a marginal aggregate value, but in no way is it the chief focus of the Bill. The basic principles which inspire the Bill are linked to the basic guarantees of a state of law, such as:</p>
6158
6159 <p>
6160 <ul>
6161 <li>Free access to public information by the citizen. </li>
6162 <li>Permanence of public data. </li>
6163 <li>Security of the State and citizens.</li>
6164 </ul>
6165 </p>
6166
6167 <p>To guarantee the free access of citizens to public information, it is indispensable that the encoding of data is not tied to a single provider. The use of standard and open formats gives a guarantee of this free access, if necessary through the creation of compatible free software.</p>
6168
6169 <p>To guarantee the permanence of public data, it is necessary that the usability and maintenance of the software does not depend on the goodwill of the suppliers, or on the monopoly conditions imposed by them. For this reason the State needs systems the development of which can be guaranteed due to the availability of the source code.</p>
6170
6171 <p>To guarantee national security or the security of the State, it is indispensable to be able to rely on systems without elements which allow control from a distance or the undesired transmission of information to third parties. Systems with source code freely accessible to the public are required to allow their inspection by the State itself, by the citizens, and by a large number of independent experts throughout the world. Our proposal brings further security, since the knowledge of the source code will eliminate the growing number of programs with *spy code*. </p>
6172
6173 <p>In the same way, our proposal strengthens the security of the citizens, both in their role as legitimate owners of information managed by the state, and in their role as consumers. In this second case, by allowing the growth of a widespread availability of free software not containing *spy code* able to put at risk privacy and individual freedoms.</p>
6174
6175 <p>In this sense, the Bill is limited to establishing the conditions under which the state bodies will obtain software in the future, that is, in a way compatible with these basic principles.</p>
6176
6177
6178 <p>From reading the Bill it will be clear that once passed:<br>
6179 <li>the law does not forbid the production of proprietary software</li>
6180 <li>the law does not forbid the sale of proprietary software</li>
6181 <li>the law does not specify which concrete software to use</li>
6182 <li>the law does not dictate the supplier from whom software will be bought</li>
6183 <li>the law does not limit the terms under which a software product can be licensed.</li>
6184
6185 </p>
6186
6187 <p>What the Bill does express clearly, is that, for software to be acceptable for the state it is not enough that it is technically capable of fulfilling a task, but that further the contractual conditions must satisfy a series of requirements regarding the license, without which the State cannot guarantee the citizen adequate processing of his data, watching over its integrity, confidentiality, and accessibility throughout time, as these are very critical aspects for its normal functioning.</p>
6188
6189 <p>We agree, Mr. Gonzalez, that information and communication technology have a significant impact on the quality of life of the citizens (whether it be positive or negative). We surely also agree that the basic values I have pointed out above are fundamental in a democratic state like Peru. So we are very interested to know of any other way of guaranteeing these principles, other than through the use of free software in the terms defined by the Bill.</p>
6190
6191 <p>As for the observations you have made, we will now go on to analyze them in detail:</p>
6192
6193 <p>Firstly, you point out that: "1. The bill makes it compulsory for all public bodies to use only free software, that is to say open source software, which breaches the principles of equality before the law, that of non-discrimination and the right of free private enterprise, freedom of industry and of contract, protected by the constitution."</p>
6194
6195 <p>This understanding is in error. The Bill in no way affects the rights you list; it limits itself entirely to establishing conditions for the use of software on the part of state institutions, without in any way meddling in private sector transactions. It is a well established principle that the State does not enjoy the wide spectrum of contractual freedom of the private sector, as it is limited in its actions precisely by the requirement for transparency of public acts; and in this sense, the preservation of the greater common interest must prevail when legislating on the matter.</p>
6196
6197 <p>The Bill protects equality under the law, since no natural or legal person is excluded from the right of offering these goods to the State under the conditions defined in the Bill and without more limitations than those established by the Law of State Contracts and Purchasing (T.U.O. by Supreme Decree No. 012-2001-PCM).</p>
6198
6199 <p>The Bill does not introduce any discrimination whatever, since it only establishes *how* the goods have to be provided (which is a state power) and not *who* has to provide them (which would effectively be discriminatory, if restrictions based on national origin, race religion, ideology, sexual preference etc. were imposed). On the contrary, the Bill is decidedly antidiscriminatory. This is so because by defining with no room for doubt the conditions for the provision of software, it prevents state bodies from using software which has a license including discriminatory conditions.</p>
6200
6201 <p>It should be obvious from the preceding two paragraphs that the Bill does not harm free private enterprise, since the latter can always choose under what conditions it will produce software; some of these will be acceptable to the State, and others will not be since they contradict the guarantee of the basic principles listed above. This free initiative is of course compatible with the freedom of industry and freedom of contract (in the limited form in which the State can exercise the latter). Any private subject can produce software under the conditions which the State requires, or can refrain from doing so. Nobody is forced to adopt a model of production, but if they wish to provide software to the State, they must provide the mechanisms which guarantee the basic principles, and which are those described in the Bill.</p>
6202
6203 <p>By way of an example: nothing in the text of the Bill would prevent your company offering the State bodies an office "suite", under the conditions defined in the Bill and setting the price that you consider satisfactory. If you did not, it would not be due to restrictions imposed by the law, but to business decisions relative to the method of commercializing your products, decisions with which the State is not involved.</p>
6204
6205 <p>To continue; you note that:" 2. The bill, by making the use of open source software compulsory, would establish discriminatory and non competitive practices in the contracting and purchasing by public bodies..."</p>
6206
6207 <p>This statement is just a reiteration of the previous one, and so the response can be found above. However, let us concern ourselves for a moment with your comment regarding "non-competitive ... practices."</p>
6208
6209 <p>Of course, in defining any kind of purchase, the buyer sets conditions which relate to the proposed use of the good or service. From the start, this excludes certain manufacturers from the possibility of competing, but does not exclude them "a priori", but rather based on a series of principles determined by the autonomous will of the purchaser, and so the process takes place in conformance with the law. And in the Bill it is established that *no one* is excluded from competing as far as he guarantees the fulfillment of the basic principles.</p>
6210
6211 <p>Furthermore, the Bill *stimulates* competition, since it tends to generate a supply of software with better conditions of usability, and to better existing work, in a model of continuous improvement.</p>
6212
6213 <p>On the other hand, the central aspect of competivity is the chance to provide better choices to the consumer. Now, it is impossible to ignore the fact that marketing does not play a neutral role when the product is offered on the market (since accepting the opposite would lead one to suppose that firms' expenses in marketing lack any sense), and that therefore a significant expense under this heading can influence the decisions of the purchaser. This influence of marketing is in large measure reduced by the bill that we are backing, since the choice within the framework proposed is based on the *technical merits* of the product and not on the effort put into commercialization by the producer; in this sense, competitiveness is increased, since the smallest software producer can compete on equal terms with the most powerful corporations.</p>
6214
6215 <p>It is necessary to stress that there is no position more anti-competitive than that of the big software producers, which frequently abuse their dominant position, since in innumerable cases they propose as a solution to problems raised by users: "update your software to the new version" (at the user's expense, naturally); furthermore, it is common to find arbitrary cessation of technical help for products, which, in the provider's judgment alone, are "old"; and so, to receive any kind of technical assistance, the user finds himself forced to migrate to new versions (with non-trivial costs, especially as changes in hardware platform are often involved). And as the whole infrastructure is based on proprietary data formats, the user stays "trapped" in the need to continue using products from the same supplier, or to make the huge effort to change to another environment (probably also proprietary).</p>
6216
6217 <p>You add: "3. So, by compelling the State to favor a business model based entirely on open source, the bill would only discourage the local and international manufacturing companies, which are the ones which really undertake important expenditures, create a significant number of direct and indirect jobs, as well as contributing to the GNP, as opposed to a model of open source software which tends to have an ever weaker economic impact, since it mainly creates jobs in the service sector."</p>
6218
6219 <p>I do not agree with your statement. Partly because of what you yourself point out in paragraph 6 of your letter, regarding the relative weight of services in the context of software use. This contradiction alone would invalidate your position. The service model, adopted by a large number of companies in the software industry, is much larger in economic terms, and with a tendency to increase, than the licensing of programs.</p>
6220
6221 <p>On the other hand, the private sector of the economy has the widest possible freedom to choose the economic model which best suits its interests, even if this freedom of choice is often obscured subliminally by the disproportionate expenditure on marketing by the producers of proprietary software.</p>
6222
6223 <p>In addition, a reading of your opinion would lead to the conclusion that the State market is crucial and essential for the proprietary software industry, to such a point that the choice made by the State in this bill would completely eliminate the market for these firms. If that is true, we can deduce that the State must be subsidizing the proprietary software industry. In the unlikely event that this were true, the State would have the right to apply the subsidies in the area it considered of greatest social value; it is undeniable, in this improbable hypothesis, that if the State decided to subsidize software, it would have to do so choosing the free over the proprietary, considering its social effect and the rational use of taxpayers money.</p>
6224
6225 <p>In respect of the jobs generated by proprietary software in countries like ours, these mainly concern technical tasks of little aggregate value; at the local level, the technicians who provide support for proprietary software produced by transnational companies do not have the possibility of fixing bugs, not necessarily for lack of technical capability or of talent, but because they do not have access to the source code to fix it. With free software one creates more technically qualified employment and a framework of free competence where success is only tied to the ability to offer good technical support and quality of service, one stimulates the market, and one increases the shared fund of knowledge, opening up alternatives to generate services of greater total value and a higher quality level, to the benefit of all involved: producers, service organizations, and consumers.</p>
6226
6227 <p>It is a common phenomenon in developing countries that local software industries obtain the majority of their takings in the service sector, or in the creation of "ad hoc" software. Therefore, any negative impact that the application of the Bill might have in this sector will be more than compensated by a growth in demand for services (as long as these are carried out to high quality standards). If the transnational software companies decide not to compete under these new rules of the game, it is likely that they will undergo some decrease in takings in terms of payment for licenses; however, considering that these firms continue to allege that much of the software used by the State has been illegally copied, one can see that the impact will not be very serious. Certainly, in any case their fortune will be determined by market laws, changes in which cannot be avoided; many firms traditionally associated with proprietary software have already set out on the road (supported by copious expense) of providing services associated with free software, which shows that the models are not mutually exclusive.</p>
6228
6229 <p>With this bill the State is deciding that it needs to preserve certain fundamental values. And it is deciding this based on its sovereign power, without affecting any of the constitutional guarantees. If these values could be guaranteed without having to choose a particular economic model, the effects of the law would be even more beneficial. In any case, it should be clear that the State does not choose an economic model; if it happens that there only exists one economic model capable of providing software which provides the basic guarantee of these principles, this is because of historical circumstances, not because of an arbitrary choice of a given model.</p>
6230
6231 <p>Your letter continues: "4. The bill imposes the use of open source software without considering the dangers that this can bring from the point of view of security, guarantee, and possible violation of the intellectual property rights of third parties."</p>
6232
6233 <p>Alluding in an abstract way to "the dangers this can bring", without specifically mentioning a single one of these supposed dangers, shows at the least some lack of knowledge of the topic. So, allow me to enlighten you on these points.</p>
6234
6235 <p>On security:</p>
6236
6237 <p>National security has already been mentioned in general terms in the initial discussion of the basic principles of the bill. In more specific terms, relative to the security of the software itself, it is well known that all software (whether proprietary or free) contains errors or "bugs" (in programmers' slang). But it is also well known that the bugs in free software are fewer, and are fixed much more quickly, than in proprietary software. It is not in vain that numerous public bodies responsible for the IT security of state systems in developed countries require the use of free software for the same conditions of security and efficiency.</p>
6238
6239 <p>What is impossible to prove is that proprietary software is more secure than free, without the public and open inspection of the scientific community and users in general. This demonstration is impossible because the model of proprietary software itself prevents this analysis, so that any guarantee of security is based only on promises of good intentions (biased, by any reckoning) made by the producer itself, or its contractors.</p>
6240
6241 <p>It should be remembered that in many cases, the licensing conditions include Non-Disclosure clauses which prevent the user from publicly revealing security flaws found in the licensed proprietary product.</p>
6242
6243 <p>In respect of the guarantee:</p>
6244
6245 <p>As you know perfectly well, or could find out by reading the "End User License Agreement" of the products you license, in the great majority of cases the guarantees are limited to replacement of the storage medium in case of defects, but in no case is compensation given for direct or indirect damages, loss of profits, etc... If as a result of a security bug in one of your products, not fixed in time by yourselves, an attacker managed to compromise crucial State systems, what guarantees, reparations and compensation would your company make in accordance with your licensing conditions? The guarantees of proprietary software, inasmuch as programs are delivered ``AS IS'', that is, in the state in which they are, with no additional responsibility of the provider in respect of function, in no way differ from those normal with free software.</p>
6246
6247 <p>On Intellectual Property:</p>
6248
6249 <p>Questions of intellectual property fall outside the scope of this bill, since they are covered by specific other laws. The model of free software in no way implies ignorance of these laws, and in fact the great majority of free software is covered by copyright. In reality, the inclusion of this question in your observations shows your confusion in respect of the legal framework in which free software is developed. The inclusion of the intellectual property of others in works claimed as one's own is not a practice that has been noted in the free software community; whereas, unfortunately, it has been in the area of proprietary software. As an example, the condemnation by the Commercial Court of Nanterre, France, on 27th September 2001 of Microsoft Corp. to a penalty of 3 million francs in damages and interest, for violation of intellectual property (piracy, to use the unfortunate term that your firm commonly uses in its publicity).</p>
6250
6251 <p>You go on to say that: "The bill uses the concept of open source software incorrectly, since it does not necessarily imply that the software is free or of zero cost, and so arrives at mistaken conclusions regarding State savings, with no cost-benefit analysis to validate its position."</p>
6252
6253 <p>This observation is wrong; in principle, freedom and lack of cost are orthogonal concepts: there is software which is proprietary and charged for (for example, MS Office), software which is proprietary and free of charge (MS Internet Explorer), software which is free and charged for (Red Hat, SuSE etc GNU/Linux distributions), software which is free and not charged for (Apache, Open Office, Mozilla), and even software which can be licensed in a range of combinations (MySQL).</p>
6254
6255 <p>Certainly free software is not necessarily free of charge. And the text of the bill does not state that it has to be so, as you will have noted after reading it. The definitions included in the Bill state clearly *what* should be considered free software, at no point referring to freedom from charges. Although the possibility of savings in payments for proprietary software licenses are mentioned, the foundations of the bill clearly refer to the fundamental guarantees to be preserved and to the stimulus to local technological development. Given that a democratic State must support these principles, it has no other choice than to use software with publicly available source code, and to exchange information only in standard formats.</p>
6256
6257 <p>If the State does not use software with these characteristics, it will be weakening basic republican principles. Luckily, free software also implies lower total costs; however, even given the hypothesis (easily disproved) that it was more expensive than proprietary software, the simple existence of an effective free software tool for a particular IT function would oblige the State to use it; not by command of this Bill, but because of the basic principles we enumerated at the start, and which arise from the very essence of the lawful democratic State.</p>
6258
6259 <p>You continue: "6. It is wrong to think that Open Source Software is free of charge. Research by the Gartner Group (an important investigator of the technological market recognized at world level) has shown that the cost of purchase of software (operating system and applications) is only 8% of the total cost which firms and institutions take on for a rational and truly beneficial use of the technology. The other 92% consists of: installation costs, enabling, support, maintenance, administration, and down-time."</p>
6260
6261 <p>This argument repeats that already given in paragraph 5 and partly contradicts paragraph 3. For the sake of brevity we refer to the comments on those paragraphs. However, allow me to point out that your conclusion is logically false: even if according to Gartner Group the cost of software is on average only 8% of the total cost of use, this does not in any way deny the existence of software which is free of charge, that is, with a licensing cost of zero.</p>
6262
6263 <p>In addition, in this paragraph you correctly point out that the service components and losses due to down-time make up the largest part of the total cost of software use, which, as you will note, contradicts your statement regarding the small value of services suggested in paragraph 3. Now the use of free software contributes significantly to reduce the remaining life-cycle costs. This reduction in the costs of installation, support etc. can be noted in several areas: in the first place, the competitive service model of free software, support and maintenance for which can be freely contracted out to a range of suppliers competing on the grounds of quality and low cost. This is true for installation, enabling, and support, and in large part for maintenance. In the second place, due to the reproductive characteristics of the model, maintenance carried out for an application is easily replicable, without incurring large costs (that is, without paying more than once for the same thing) since modifications, if one wishes, can be incorporated in the common fund of knowledge. Thirdly, the huge costs caused by non-functioning software ("blue screens of death", malicious code such as virus, worms, and trojans, exceptions, general protection faults and other well-known problems) are reduced considerably by using more stable software; and it is well known that one of the most notable virtues of free software is its stability.</p>
6264
6265 <p>You further state that: "7. One of the arguments behind the bill is the supposed freedom from costs of open-source software, compared with the costs of commercial software, without taking into account the fact that there exist types of volume licensing which can be highly advantageous for the State, as has happened in other countries."</p>
6266
6267 <p>I have already pointed out that what is in question is not the cost of the software but the principles of freedom of information, accessibility, and security. These arguments have been covered extensively in the preceding paragraphs to which I would refer you.</p>
6268
6269 <p>On the other hand, there certainly exist types of volume licensing (although unfortunately proprietary software does not satisfy the basic principles). But as you correctly pointed out in the immediately preceding paragraph of your letter, they only manage to reduce the impact of a component which makes up no more than 8% of the total.</p>
6270
6271 <p>You continue: "8. In addition, the alternative adopted by the bill (I) is clearly more expensive, due to the high costs of software migration, and (II) puts at risk compatibility and interoperability of the IT platforms within the State, and between the State and the private sector, given the hundreds of versions of open source software on the market."</p>
6272
6273 <p>Let us analyze your statement in two parts. Your first argument, that migration implies high costs, is in reality an argument in favor of the Bill. Because the more time goes by, the more difficult migration to another technology will become; and at the same time, the security risks associated with proprietary software will continue to increase. In this way, the use of proprietary systems and formats will make the State ever more dependent on specific suppliers. Once a policy of using free software has been established (which certainly, does imply some cost) then on the contrary migration from one system to another becomes very simple, since all data is stored in open formats. On the other hand, migration to an open software context implies no more costs than migration between two different proprietary software contexts, which invalidates your argument completely.</p>
6274
6275 <p>The second argument refers to "problems in interoperability of the IT platforms within the State, and between the State and the private sector" This statement implies a certain lack of knowledge of the way in which free software is built, which does not maximize the dependence of the user on a particular platform, as normally happens in the realm of proprietary software. Even when there are multiple free software distributions, and numerous programs which can be used for the same function, interoperability is guaranteed as much by the use of standard formats, as required by the bill, as by the possibility of creating interoperable software given the availability of the source code.</p>
6276
6277 <p>You then say that: "9. The majority of open source code does not offer adequate levels of service nor the guarantee from recognized manufacturers of high productivity on the part of the users, which has led various public organizations to retract their decision to go with an open source software solution and to use commercial software in its place."</p>
6278
6279 <p>This observation is without foundation. In respect of the guarantee, your argument was rebutted in the response to paragraph 4. In respect of support services, it is possible to use free software without them (just as also happens with proprietary software), but anyone who does need them can obtain support separately, whether from local firms or from international corporations, again just as in the case of proprietary software.</p>
6280
6281 <p>On the other hand, it would contribute greatly to our analysis if you could inform us about free software projects *established* in public bodies which have already been abandoned in favor of proprietary software. We know of a good number of cases where the opposite has taken place, but not know of any where what you describe has taken place.</p>
6282
6283 <p>You continue by observing that: "10. The bill discourages the creativity of the Peruvian software industry, which invoices 40 million US$/year, exports 4 million US$ (10th in ranking among non-traditional exports, more than handicrafts) and is a source of highly qualified employment. With a law that encourages the use of open source, software programmers lose their intellectual property rights and their main source of payment."</p>
6284
6285 <p>It is clear enough that nobody is forced to commercialize their code as free software. The only thing to take into account is that if it is not free software, it cannot be sold to the public sector. This is not in any case the main market for the national software industry. We covered some questions referring to the influence of the Bill on the generation of employment which would be both highly technically qualified and in better conditions for competition above, so it seems unnecessary to insist on this point.</p>
6286
6287 <p>What follows in your statement is incorrect. On the one hand, no author of free software loses his intellectual property rights, unless he expressly wishes to place his work in the public domain. The free software movement has always been very respectful of intellectual property, and has generated widespread public recognition of its authors. Names like those of Richard Stallman, Linus Torvalds, Guido van Rossum, Larry Wall, Miguel de Icaza, Andrew Tridgell, Theo de Raadt, Andrea Arcangeli, Bruce Perens, Darren Reed, Alan Cox, Eric Raymond, and many others, are recognized world-wide for their contributions to the development of software that is used today by millions of people throughout the world. On the other hand, to say that the rewards for authors rights make up the main source of payment of Peruvian programmers is in any case a guess, in particular since there is no proof to this effect, nor a demonstration of how the use of free software by the State would influence these payments.</p>
6288
6289 <p>You go on to say that: "11. Open source software, since it can be distributed without charge, does not allow the generation of income for its developers through exports. In this way, the multiplier effect of the sale of software to other countries is weakened, and so in turn is the growth of the industry, while Government rules ought on the contrary to stimulate local industry."</p>
6290
6291 <p>This statement shows once again complete ignorance of the mechanisms of and market for free software. It tries to claim that the market of sale of non- exclusive rights for use (sale of licenses) is the only possible one for the software industry, when you yourself pointed out several paragraphs above that it is not even the most important one. The incentives that the bill offers for the growth of a supply of better qualified professionals, together with the increase in experience that working on a large scale with free software within the State will bring for Peruvian technicians, will place them in a highly competitive position to offer their services abroad.</p>
6292
6293 <p>You then state that: "12. In the Forum, the use of open source software in education was discussed, without mentioning the complete collapse of this initiative in a country like Mexico, where precisely the State employees who founded the project now state that open source software did not make it possible to offer a learning experience to pupils in the schools, did not take into account the capability at a national level to give adequate support to the platform, and that the software did not and does not allow for the levels of platform integration that now exist in schools."</p>
6294
6295 <p>In fact Mexico has gone into reverse with the Red Escolar (Schools Network) project. This is due precisely to the fact that the driving forces behind the Mexican project used license costs as their main argument, instead of the other reasons specified in our project, which are far more essential. Because of this conceptual mistake, and as a result of the lack of effective support from the SEP (Secretary of State for Public Education), the assumption was made that to implant free software in schools it would be enough to drop their software budget and send them a CD ROM with Gnu/Linux instead. Of course this failed, and it couldn't have been otherwise, just as school laboratories fail when they use proprietary software and have no budget for implementation and maintenance. That's exactly why our bill is not limited to making the use of free software mandatory, but recognizes the need to create a viable migration plan, in which the State undertakes the technical transition in an orderly way in order to then enjoy the advantages of free software.</p>
6296
6297 <p>You end with a rhetorical question: "13. If open source software satisfies all the requirements of State bodies, why do you need a law to adopt it? Shouldn't it be the market which decides freely which products give most benefits or value?"</p>
6298
6299 <p>We agree that in the private sector of the economy, it must be the market that decides which products to use, and no state interference is permissible there. However, in the case of the public sector, the reasoning is not the same: as we have already established, the state archives, handles, and transmits information which does not belong to it, but which is entrusted to it by citizens, who have no alternative under the rule of law. As a counterpart to this legal requirement, the State must take extreme measures to safeguard the integrity, confidentiality, and accessibility of this information. The use of proprietary software raises serious doubts as to whether these requirements can be fulfilled, lacks conclusive evidence in this respect, and so is not suitable for use in the public sector.</p>
6300
6301 <p>The need for a law is based, firstly, on the realization of the fundamental principles listed above in the specific area of software; secondly, on the fact that the State is not an ideal homogeneous entity, but made up of multiple bodies with varying degrees of autonomy in decision making. Given that it is inappropriate to use proprietary software, the fact of establishing these rules in law will prevent the personal discretion of any state employee from putting at risk the information which belongs to citizens. And above all, because it constitutes an up-to-date reaffirmation in relation to the means of management and communication of information used today, it is based on the republican principle of openness to the public.</p>
6302
6303 <p>In conformance with this universally accepted principle, the citizen has the right to know all information held by the State and not covered by well- founded declarations of secrecy based on law. Now, software deals with information and is itself information. Information in a special form, capable of being interpreted by a machine in order to execute actions, but crucial information all the same because the citizen has a legitimate right to know, for example, how his vote is computed or his taxes calculated. And for that he must have free access to the source code and be able to prove to his satisfaction the programs used for electoral computations or calculation of his taxes.</p>
6304
6305 <p>I wish you the greatest respect, and would like to repeat that my office will always be open for you to expound your point of view to whatever level of detail you consider suitable.</p>
6306
6307 <p>Cordially,<br>
6308 DR. EDGAR DAVID VILLANUEVA NUÑEZ<br>
6309 Congressman of the Republic of Perú.</p>
6310 </blockquote>
6311
6312       </div>
6313       <div class="tags">
6314
6315
6316         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6317
6318
6319       </div>
6320     </div>
6321     <div class="padding"></div>
6322
6323     <div class="entry">
6324       <div class="title">
6325         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_still_going_strong.html">Officeshots still going strong</a>
6326       </div>
6327       <div class="date">
6328         25th December 2010
6329       </div>
6330       <div class="body">
6331         <p>Half a year ago I
6332 <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_taking_shape.html">wrote
6333 a bit</a> about <a href="http://www.officeshots.org/">OfficeShots</a>,
6334 a web service to allow anyone to test how ODF documents are handled by
6335 the different programs reading and writing the ODF format.</p>
6336
6337 <p>I just had a look at the service, and it seem to be going strong.
6338 Very interesting to see the results reported in the gallery, how
6339 different Office implementations handle different ODF features.  Sad
6340 to see that KOffice was not doing it very well, and happy to see that
6341 LibreOffice has been tested already (but sadly not listed as a option
6342 for OfficeShots users yet).  I am glad to see that the ODF community
6343 got such a great test tool available.</p>
6344
6345       </div>
6346       <div class="tags">
6347
6348
6349         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6350
6351
6352       </div>
6353     </div>
6354     <div class="padding"></div>
6355
6356     <div class="entry">
6357       <div class="title">
6358         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</a>
6359       </div>
6360       <div class="date">
6361         30th October 2010
6362       </div>
6363       <div class="body">
6364         <p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
6365 <a href="http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om
6366 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget</a> i forbindelse med at
6367 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
6368 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og
6369 åpent format</a>.  Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.</p>
6370
6371 <p><blockquote>
6372 <p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
6373 nedlasting.  Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
6374 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
6375 nødvendige forkunnskapen."</p>
6376
6377 <p>Haha.  Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
6378 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig.  Å skrive noe slikt
6379 er å forlede leseren.</p>
6380
6381 <p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
6382 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.</p>
6383
6384 <p>Anbefaler forresten å lese
6385 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm</a>
6386 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
6387 (DRM) fungerte.  Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
6388 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
6389 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
6390 opp under.</p>
6391 </blockquote></p>
6392
6393 <p>Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
6394 NRKBeta:</p>
6395
6396 <p><blockquote>
6397 <p>From: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
6398 <br>To: "pere@hungry.com" &lt;pere@hungry.com>
6399 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>, Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>, Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
6400 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
6401 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200</p>
6402
6403 <p>Hei Petter.
6404 <br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
6405 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
6406 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
6407 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
6408
6409 <p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
6410 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
6411 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
6412
6413 <p>Med hilsen,
6414 <br>-anders</p>
6415
6416 <p>Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX</p>
6417 </blockquote></p>
6418
6419 <p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
6420 over følgende svar.  I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
6421 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
6422 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
6423 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.</p>
6424
6425 <p><blockquote>
6426 <p>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere@hungry.com>
6427 <br>To: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
6428 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>,
6429 <br>        Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>,
6430 <br>        Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
6431 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
6432 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200</p>
6433
6434 <p>[Anders Hofseth]
6435 <br>> Hei Petter.</p>
6436
6437 <p>Hei.</p>
6438
6439 <p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
6440 <br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
6441 <br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
6442 <br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
6443
6444 <p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon.  Den
6445 vil nok fortsette en stund til.  :)</p>
6446
6447 <p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
6448 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
6449 fortsette å legge ut arkivmateriale.</p>
6450
6451 <p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
6452 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
6453 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
6454 det.</p>
6455
6456 <p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
6457 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
6458 Det er ikke et argument som holder vann. :)</p>
6459
6460 <p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
6461 <br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
6462 <br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
6463
6464 <p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
6465 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
6466 mot de som vil låse kulturen inne.  Jeg synes det er en skam at NRK
6467 godtar å forlede publikum.  Ville heller at NRK krever at innhold som
6468 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
6469 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
6470 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).</p>
6471
6472 <p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
6473 påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet
6474 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.</p>
6475
6476 <p>Anbefaler &lt;URL:<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/</a>> og en
6477 titt på
6478 &lt;URL: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</a> >.
6479 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.</p>
6480
6481 <p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
6482 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
6483 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
6484 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
6485 langt på overtid.</p>
6486
6487 <p>> Ring meg om noe er uklart: XXX</p>
6488
6489 <p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
6490 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
6491 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
6492 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
6493 ryggraden på plass.</p>
6494
6495 <p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.</p>
6496
6497 <p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
6498 &lt;URL: <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft</a> > og
6499 &lt;URL: <a href="http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/</a> > hadde vært noe å kringkaste på
6500 NRK1. :)</p>
6501
6502 <p>Vennlig hilsen,
6503 <br>--
6504 <br>Petter Reinholdtsen</p>
6505
6506       </div>
6507       <div class="tags">
6508
6509
6510         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
6511
6512
6513       </div>
6514     </div>
6515     <div class="padding"></div>
6516
6517     <div class="entry">
6518       <div class="title">
6519         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
6520       </div>
6521       <div class="date">
6522         17th October 2010
6523       </div>
6524       <div class="body">
6525         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
6526 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
6527 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
6528 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
6529 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
6530 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
6531 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
6532 leveranser.</p>
6533
6534 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
6535 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
6536 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
6537 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
6538 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
6539 støtter.</p>
6540
6541 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
6542 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
6543 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
6544 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
6545 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
6546 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
6547 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
6548 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
6549 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
6550 fungere:</p>
6551
6552 <p><blockquote>
6553 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
6554 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
6555 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
6556 når en kobler seg til oppstart via ssh.
6557 </blockquote></p>
6558
6559 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
6560 VT100-spesifikasjonen.</p>
6561
6562 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
6563 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
6564
6565 <p><blockquote>
6566 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
6567 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
6568 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
6569 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
6570 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
6571 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
6572 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
6573 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
6574 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
6575 Opera 9, etc.
6576 </blockquote></p>
6577
6578 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
6579 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
6580 nettlesere?</p>
6581
6582 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
6583 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
6584 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
6585 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
6586 i anbudsutlysninger?</p>
6587
6588 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
6589 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
6590 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
6591 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
6592 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
6593
6594       </div>
6595       <div class="tags">
6596
6597
6598         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
6599
6600
6601       </div>
6602     </div>
6603     <div class="padding"></div>
6604
6605     <div class="entry">
6606       <div class="title">
6607         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">Terms of use for video produced by a Canon IXUS 130 digital camera</a>
6608       </div>
6609       <div class="date">
6610          9th September 2010
6611       </div>
6612       <div class="body">
6613         <p>A few days ago I had the mixed pleasure of bying a new digital
6614 camera, a Canon IXUS 130.  It was instructive and very disturbing to
6615 be able to verify that also this camera producer have the nerve to
6616 specify how I can or can not use the videos produced with the camera.
6617 Even thought I was aware of the issue, the options with new cameras
6618 are limited and I ended up bying the camera anyway.  What is the
6619 problem, you might ask?  It is software patents, MPEG-4, H.264 and the
6620 MPEG-LA that is the problem, and our right to record our experiences
6621 without asking for permissions that is at risk.
6622
6623 <p>On page 27 of the Danish instruction manual, this section is
6624 written:</p>
6625
6626 <blockquote>
6627 <p>This product is licensed under AT&T patents for the MPEG-4 standard
6628 and may be used for encoding MPEG-4 compliant video and/or decoding
6629 MPEG-4 compliant video that was encoded only (1) for a personal and
6630 non-commercial purpose or (2) by a video provider licensed under the
6631 AT&T patents to provide MPEG-4 compliant video.</p>
6632
6633 <p>No license is granted or implied for any other use for MPEG-4
6634 standard.</p>
6635 </blockquote>
6636
6637 <p>In short, the camera producer have chosen to use technology
6638 (MPEG-4/H.264) that is only provided if I used it for personal and
6639 non-commercial purposes, or ask for permission from the organisations
6640 holding the knowledge monopoly (patent) for technology used.</p>
6641
6642 <p>This issue has been brewing for a while, and I recommend you to
6643 read
6644 "<a href="http://www.osnews.com/story/23236/Why_Our_Civilization_s_Video_Art_and_Culture_is_Threatened_by_the_MPEG-LA">Why
6645 Our Civilization's Video Art and Culture is Threatened by the
6646 MPEG-LA</a>" by Eugenia Loli-Queru and
6647 "<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">H.264 Is Not
6648 The Sort Of Free That Matters</a>" by Simon Phipps to learn more about
6649 the issue.  The solution is to support the
6650 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and
6651 open standards</a> for video, like <a href="http://www.theora.org/">Ogg
6652 Theora</a>, and avoid MPEG-4 and H.264 if you can.</p>
6653
6654       </div>
6655       <div class="tags">
6656
6657
6658         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
6659
6660
6661       </div>
6662     </div>
6663     <div class="padding"></div>
6664
6665     <div class="entry">
6666       <div class="title">
6667         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_taking_shape.html">Officeshots taking shape</a>
6668       </div>
6669       <div class="date">
6670         13th June 2010
6671       </div>
6672       <div class="body">
6673         <p>For those of us caring about document exchange and
6674 interoperability, <a href="http://www.officeshots.org/">OfficeShots</a>
6675 is a great service.  It is to ODF documents what
6676 <a href="http://browsershots.org/">BrowserShots</a> is for web
6677 pages.</p>
6678
6679 <p>A while back, I was contacted by Knut Yrvin at the part of Nokia
6680 that used to be Trolltech, who wanted to help the OfficeShots project
6681 and wondered if the University of Oslo where I work would be
6682 interested in supporting the project.  I helped him to navigate his
6683 request to the right people at work, and his request was answered with
6684 a spot in the machine room with power and network connected, and Knut
6685 arranged funding for a machine to fill the spot.  The machine is
6686 administrated by the OfficeShots people, so I do not have daily
6687 contact with its progress, and thus from time to time check back to
6688 see how the project is doing.</p>
6689
6690 <p>Today I had a look, and was happy to see that the Dell box in our
6691 machine room now is the host for several virtual machines running as
6692 OfficeShots factories, and the project is able to render ODF documents
6693 in 17 different document processing implementation on Linux and
6694 Windows.  This is great.</p>
6695
6696       </div>
6697       <div class="tags">
6698
6699
6700         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6701
6702
6703       </div>
6704     </div>
6705     <div class="padding"></div>
6706
6707     <div class="entry">
6708       <div class="title">
6709         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/A_manual_for_standards_wars___.html">A manual for standards wars...</a>
6710       </div>
6711       <div class="date">
6712          6th June 2010
6713       </div>
6714       <div class="body">
6715         <p>Via the
6716 <a href="http://feedproxy.google.com/~r/robweir/antic-atom/~3/QzU4RgoAGMg/weekly-links-10.html">blog
6717 of Rob Weir</a> I came across the very interesting essay named
6718 <a href="http://faculty.haas.berkeley.edu/shapiro/wars.pdf">The Art of
6719 Standards Wars</a> (PDF 25 pages).  I recommend it for everyone
6720 following the standards wars of today.</p>
6721
6722       </div>
6723       <div class="tags">
6724
6725
6726         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6727
6728
6729       </div>
6730     </div>
6731     <div class="padding"></div>
6732
6733     <div class="entry">
6734       <div class="title">
6735         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
6736       </div>
6737       <div class="date">
6738         29th January 2010
6739       </div>
6740       <div class="body">
6741         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
6742 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
6743 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
6744 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
6745
6746 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
6747 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
6748 til artikkelen og
6749 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
6750 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
6751
6752 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
6753 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
6754 platforme.</blockquote></p>
6755
6756 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
6757
6758       </div>
6759       <div class="tags">
6760
6761
6762         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6763
6764
6765       </div>
6766     </div>
6767     <div class="padding"></div>
6768
6769     <div class="entry">
6770       <div class="title">
6771         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html">Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)</a>
6772       </div>
6773       <div class="date">
6774         12th August 2009
6775       </div>
6776       <div class="body">
6777         <p>Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
6778 and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
6779 OOXML), to get an idea of their relative usage.  I searched using
6780 'filetype:odt' and equvalent terms, and got these results:</P>
6781
6782 <table>
6783 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
6784 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:282000</td> <td>docx:308000</td></tr>
6785 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:75600</td> <td>pptx:183000</td></tr>
6786 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:145000</td></tr>
6787 </table>
6788
6789 <p>Next, I added a 'site:no' limit to get the numbers for Norway, and
6790 got these numbers:</p>
6791
6792 <table>
6793 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
6794 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480 </td> <td>docx:4460</td></tr>
6795 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:299   </td> <td>pptx:741</td></tr>
6796 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:187       </td> <td>xlsx:372</td></tr>
6797 </table>
6798
6799 <p>I wonder how these numbers change over time.</p>
6800
6801 <p>I am aware of Google returning different results and numbers based
6802 on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
6803 they are conduced in another country.  Because of this, I did the same
6804 search from a machine in California, USA, a few minutes after the
6805 search done from a machine here in Norway.</p>
6806
6807
6808 <table>
6809 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
6810 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:129000</td> <td>docx:308000</td></tr>
6811 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:44200</td> <td>pptx:93900</td></tr>
6812 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:82400</td></tr>
6813 </table>
6814
6815 <p>And with 'site:no':
6816
6817 <table>
6818 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
6819 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480</td> <td>docx:3410</td></tr>
6820 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:175</td> <td>pptx:604</td></tr>
6821 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:186       </td> <td>xlsx:296</td></tr>
6822 </table>
6823
6824 <p>Interesting difference, not sure what to conclude from these
6825 numbers.</p>
6826
6827       </div>
6828       <div class="tags">
6829
6830
6831         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
6832
6833
6834       </div>
6835     </div>
6836     <div class="padding"></div>
6837
6838     <div class="entry">
6839       <div class="title">
6840         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html">ISO still hope to fix OOXML</a>
6841       </div>
6842       <div class="date">
6843          8th August 2009
6844       </div>
6845       <div class="body">
6846         <p>According to <a
6847 href="http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html">a
6848 blog post from Torsten Werner</a>, the current defect report for ISO
6849 29500 (ISO OOXML) is 809 pages.  His interesting point is that the
6850 defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification.
6851 Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
6852 can be fixed in ISO.  Personally, I believe it is broken beyon repair,
6853 and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
6854 close to solving the problems.  I was part of the Norwegian committee
6855 involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
6856 Standard Norway and ISO in how they handled it.</p>
6857
6858 <p>These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
6859 with the future ahead of it.  We are working in NUUG to organise a ODF
6860 seminar this autumn.</p>
6861
6862       </div>
6863       <div class="tags">
6864
6865
6866         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6867
6868
6869       </div>
6870     </div>
6871     <div class="padding"></div>
6872
6873     <div class="entry">
6874       <div class="title">
6875         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
6876       </div>
6877       <div class="date">
6878          9th July 2009
6879       </div>
6880       <div class="body">
6881         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
6882 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
6883 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
6884 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
6885 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
6886 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
6887 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
6888 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
6889 UTKAST</a>".</p>
6890
6891 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
6892 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
6893 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
6894 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
6895 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
6896 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
6897 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
6898 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
6899 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
6900 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
6901
6902       </div>
6903       <div class="tags">
6904
6905
6906         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
6907
6908
6909       </div>
6910     </div>
6911     <div class="padding"></div>
6912
6913     <div class="entry">
6914       <div class="title">
6915         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
6916       </div>
6917       <div class="date">
6918          6th July 2009
6919       </div>
6920       <div class="body">
6921         <p>Jeg ble glad da regjeringen
6922 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
6923 versjon 2 av
6924 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
6925 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
6926 faktisk var vedtatt etter
6927 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
6928 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
6929 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
6930 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
6931 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
6932 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
6933 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
6934 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
6935 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
6936 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
6937 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
6938 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
6939 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
6940 lyden.</p>
6941
6942 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
6943 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
6944 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
6945 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
6946 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
6947 mot dette i
6948 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
6949 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
6950
6951 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
6952 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
6953 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
6954
6955       </div>
6956       <div class="tags">
6957
6958
6959         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
6960
6961
6962       </div>
6963     </div>
6964     <div class="padding"></div>
6965
6966     <div class="entry">
6967       <div class="title">
6968         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a>
6969       </div>
6970       <div class="date">
6971         26th June 2009
6972       </div>
6973       <div class="body">
6974         <p>I
6975 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft
6976 sin høringsuttalelse</a> til
6977 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag
6978 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
6979 de av seg følgende FUD-perle:</p>
6980
6981 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
6982   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
6983   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
6984   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
6985   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
6986   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
6987   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
6988   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
6989   standarder."</blockquote></p>
6990
6991 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
6992 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
6993 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
6994 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
6995 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten
6996 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
6997 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>.  Theora er
6998
6999 under standardisering via IETF, med
7000 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste
7001 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
7002 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
7003 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
7004 jeg ikke finner tegn til at <a
7005 href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen
7006 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
7007 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
7008 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
7009 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
7010 til FLAC.</p>
7011
7012 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
7013 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
7014 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
7015
7016       </div>
7017       <div class="tags">
7018
7019
7020         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
7021
7022
7023       </div>
7024     </div>
7025     <div class="padding"></div>
7026
7027     <div class="entry">
7028       <div class="title">
7029         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
7030       </div>
7031       <div class="date">
7032         19th May 2009
7033       </div>
7034       <div class="body">
7035         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
7036 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
7037 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
7038 uttalelsene som er kommet inn til
7039 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
7040 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
7041 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
7042 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
7043 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
7044 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
7045 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
7046 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
7047 bidrar positivt.</p>
7048
7049       </div>
7050       <div class="tags">
7051
7052
7053         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
7054
7055
7056       </div>
7057     </div>
7058     <div class="padding"></div>
7059
7060     <div class="entry">
7061       <div class="title">
7062         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
7063       </div>
7064       <div class="date">
7065         23rd April 2009
7066       </div>
7067       <div class="body">
7068         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
7069 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
7070 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
7071 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
7072 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
7073 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
7074
7075 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
7076 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
7077 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
7078 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
7079 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
7080 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
7081 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
7082 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
7083 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
7084 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
7085 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
7086 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
7087 som kunde.</p>
7088
7089 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
7090 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
7091 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
7092 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
7093 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
7094 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
7095 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
7096
7097       </div>
7098       <div class="tags">
7099
7100
7101         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
7102
7103
7104       </div>
7105     </div>
7106     <div class="padding"></div>
7107
7108     <div class="entry">
7109       <div class="title">
7110         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html">Standardize on protocols and formats, not vendors and applications</a>
7111       </div>
7112       <div class="date">
7113         30th March 2009
7114       </div>
7115       <div class="body">
7116         <p>Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
7117 very good one to form a long lived computer infrastructure.  It is the
7118 simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
7119 open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
7120 Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
7121 thus one want to make it easy to change application and vendor, while
7122 avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
7123 application.</p>
7124
7125 <p>This approach make it possible to replace the client applications
7126 independently of the server applications.  One can even allow users to
7127 use several different applications as long as they handle the selected
7128 protocol and format.  In the normal case, only one client application
7129 is recommended and users only get help if they choose to use this
7130 application, but those that want to deviate from the easy path are not
7131 blocked from doing so.</p>
7132
7133 <p>It also allow us to replace the server side without forcing the
7134 users to replace their applications, and thus allow us to select the
7135 best server implementation at any moment, when scale and resouce
7136 requirements change.</p>
7137
7138 <p>I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
7139 open formats, but I would never recommend standardizing on a single
7140 application that do not use open network protocol or open formats.</p>
7141
7142       </div>
7143       <div class="tags">
7144
7145
7146         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
7147
7148
7149       </div>
7150     </div>
7151     <div class="padding"></div>
7152
7153     <div class="entry">
7154       <div class="title">
7155         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
7156       </div>
7157       <div class="date">
7158         28th March 2009
7159       </div>
7160       <div class="body">
7161         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
7162 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
7163 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
7164 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
7165 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
7166 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
7167 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
7168 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
7169 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
7170 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
7171 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
7172 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
7173 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
7174 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
7175 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
7176 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
7177 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
7178 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
7179 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
7180 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
7181 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
7182 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
7183 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
7184 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
7185 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
7186 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
7187
7188 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
7189 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
7190 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
7191 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
7192 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
7193 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
7194 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
7195 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
7196 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
7197 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
7198 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
7199 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
7200 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
7201 unngå dette dumme.</p>
7202
7203 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
7204 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
7205 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
7206 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
7207 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
7208 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
7209 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
7210 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
7211
7212 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
7213 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
7214 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
7215 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
7216 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
7217 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
7218 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
7219 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
7220 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
7221 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
7222 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
7223 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
7224 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
7225 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
7226 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
7227 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
7228 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
7229 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
7230 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
7231 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
7232 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
7233 den måten.</p>
7234
7235 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
7236 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
7237 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
7238 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
7239 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
7240 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
7241 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
7242 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
7243 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
7244 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
7245 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
7246 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
7247 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
7248 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
7249
7250 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
7251 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
7252 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
7253 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
7254 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
7255 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
7256 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
7257 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
7258 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
7259
7260       </div>
7261       <div class="tags">
7262
7263
7264         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
7265
7266
7267       </div>
7268     </div>
7269     <div class="padding"></div>
7270
7271     <div class="entry">
7272       <div class="title">
7273         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
7274       </div>
7275       <div class="date">
7276         31st January 2009
7277       </div>
7278       <div class="body">
7279         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
7280 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
7281 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
7282 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
7283 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
7284 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
7285 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
7286
7287 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
7288 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
7289 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
7290 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
7291 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
7292 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
7293
7294 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
7295 <a href="https://web.archive.org/web/20160618103850/http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
7296 <a href="https://web.archive.org/web/20160618103850/http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
7297 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
7298 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
7299 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
7300 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
7301 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
7302
7303 <blockquote>
7304 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
7305
7306 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
7307 som følger:</p>
7308 <ul>
7309 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
7310 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
7311 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
7312 tid.</li>
7313 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
7314 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
7315 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
7316 å delta.</li>
7317 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
7318 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
7319 bruke den uten begresninger.</li>
7320 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
7321 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
7322 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
7323 </ul>
7324 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
7325 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
7326 produkter basert på standarden.</p>
7327 </blockquote>
7328
7329 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
7330
7331       </div>
7332       <div class="tags">
7333
7334
7335         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
7336
7337
7338       </div>
7339     </div>
7340     <div class="padding"></div>
7341
7342     <div class="entry">
7343       <div class="title">
7344         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
7345       </div>
7346       <div class="date">
7347         22nd January 2009
7348       </div>
7349       <div class="body">
7350         <p>I går publiserte
7351 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
7352 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
7353 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
7354 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
7355 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
7356 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
7357 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
7358
7359 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
7360 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
7361 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
7362 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
7363
7364       </div>
7365       <div class="tags">
7366
7367
7368         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
7369
7370
7371       </div>
7372     </div>
7373     <div class="padding"></div>
7374
7375     <p style="text-align: right;"><a href="standard.rss"><img src="https://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
7376     <div id="sidebar">
7377
7378
7379
7380 <h2>Archive</h2>
7381 <ul>
7382
7383 <li>2024
7384 <ul>
7385
7386 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2024/01/">January (1)</a></li>
7387
7388 </ul></li>
7389
7390 <li>2023
7391 <ul>
7392
7393 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2023/01/">January (3)</a></li>
7394
7395 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2023/02/">February (1)</a></li>
7396
7397 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2023/04/">April (2)</a></li>
7398
7399 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2023/05/">May (3)</a></li>
7400
7401 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2023/06/">June (1)</a></li>
7402
7403 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2023/08/">August (1)</a></li>
7404
7405 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2023/09/">September (1)</a></li>
7406
7407 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2023/10/">October (1)</a></li>
7408
7409 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2023/11/">November (4)</a></li>
7410
7411 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2023/12/">December (1)</a></li>
7412
7413 </ul></li>
7414
7415 <li>2022
7416 <ul>
7417
7418 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2022/02/">February (1)</a></li>
7419
7420 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2022/03/">March (3)</a></li>
7421
7422 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2022/04/">April (2)</a></li>
7423
7424 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2022/06/">June (2)</a></li>
7425
7426 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2022/07/">July (1)</a></li>
7427
7428 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2022/09/">September (1)</a></li>
7429
7430 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2022/10/">October (1)</a></li>
7431
7432 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2022/12/">December (1)</a></li>
7433
7434 </ul></li>
7435
7436 <li>2021
7437 <ul>
7438
7439 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2021/01/">January (2)</a></li>
7440
7441 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2021/02/">February (1)</a></li>
7442
7443 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2021/05/">May (1)</a></li>
7444
7445 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2021/06/">June (1)</a></li>
7446
7447 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2021/07/">July (3)</a></li>
7448
7449 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2021/08/">August (1)</a></li>
7450
7451 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2021/09/">September (1)</a></li>
7452
7453 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2021/10/">October (1)</a></li>
7454
7455 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2021/12/">December (1)</a></li>
7456
7457 </ul></li>
7458
7459 <li>2020
7460 <ul>
7461
7462 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2020/02/">February (2)</a></li>
7463
7464 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2020/03/">March (2)</a></li>
7465
7466 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2020/04/">April (2)</a></li>
7467
7468 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2020/05/">May (3)</a></li>
7469
7470 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2020/06/">June (2)</a></li>
7471
7472 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2020/07/">July (1)</a></li>
7473
7474 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2020/09/">September (1)</a></li>
7475
7476 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2020/10/">October (1)</a></li>
7477
7478 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2020/11/">November (1)</a></li>
7479
7480 </ul></li>
7481
7482 <li>2019
7483 <ul>
7484
7485 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/01/">January (4)</a></li>
7486
7487 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/02/">February (3)</a></li>
7488
7489 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/03/">March (3)</a></li>
7490
7491 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/05/">May (2)</a></li>
7492
7493 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/06/">June (5)</a></li>
7494
7495 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/07/">July (2)</a></li>
7496
7497 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/08/">August (1)</a></li>
7498
7499 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/09/">September (1)</a></li>
7500
7501 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/11/">November (1)</a></li>
7502
7503 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/12/">December (4)</a></li>
7504
7505 </ul></li>
7506
7507 <li>2018
7508 <ul>
7509
7510 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/01/">January (1)</a></li>
7511
7512 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/02/">February (5)</a></li>
7513
7514 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/03/">March (5)</a></li>
7515
7516 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/04/">April (3)</a></li>
7517
7518 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/06/">June (2)</a></li>
7519
7520 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/07/">July (5)</a></li>
7521
7522 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/08/">August (3)</a></li>
7523
7524 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/09/">September (3)</a></li>
7525
7526 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/10/">October (5)</a></li>
7527
7528 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/11/">November (2)</a></li>
7529
7530 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/12/">December (4)</a></li>
7531
7532 </ul></li>
7533
7534 <li>2017
7535 <ul>
7536
7537 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/01/">January (4)</a></li>
7538
7539 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/02/">February (3)</a></li>
7540
7541 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/03/">March (5)</a></li>
7542
7543 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/04/">April (2)</a></li>
7544
7545 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/06/">June (5)</a></li>
7546
7547 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/07/">July (1)</a></li>
7548
7549 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/08/">August (1)</a></li>
7550
7551 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/09/">September (3)</a></li>
7552
7553 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/10/">October (5)</a></li>
7554
7555 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/11/">November (3)</a></li>
7556
7557 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/12/">December (4)</a></li>
7558
7559 </ul></li>
7560
7561 <li>2016
7562 <ul>
7563
7564 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/01/">January (3)</a></li>
7565
7566 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/02/">February (2)</a></li>
7567
7568 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/03/">March (3)</a></li>
7569
7570 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/04/">April (8)</a></li>
7571
7572 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/05/">May (8)</a></li>
7573
7574 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/06/">June (2)</a></li>
7575
7576 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/07/">July (2)</a></li>
7577
7578 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/08/">August (5)</a></li>
7579
7580 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/09/">September (2)</a></li>
7581
7582 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/10/">October (3)</a></li>
7583
7584 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/11/">November (8)</a></li>
7585
7586 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/12/">December (5)</a></li>
7587
7588 </ul></li>
7589
7590 <li>2015
7591 <ul>
7592
7593 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/01/">January (7)</a></li>
7594
7595 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/02/">February (6)</a></li>
7596
7597 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/03/">March (1)</a></li>
7598
7599 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/04/">April (4)</a></li>
7600
7601 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/05/">May (3)</a></li>
7602
7603 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/06/">June (4)</a></li>
7604
7605 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/07/">July (6)</a></li>
7606
7607 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/08/">August (2)</a></li>
7608
7609 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/09/">September (2)</a></li>
7610
7611 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/10/">October (9)</a></li>
7612
7613 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/11/">November (6)</a></li>
7614
7615 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/12/">December (3)</a></li>
7616
7617 </ul></li>
7618
7619 <li>2014
7620 <ul>
7621
7622 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/01/">January (2)</a></li>
7623
7624 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/02/">February (3)</a></li>
7625
7626 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/03/">March (8)</a></li>
7627
7628 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/04/">April (7)</a></li>
7629
7630 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/05/">May (1)</a></li>
7631
7632 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/06/">June (2)</a></li>
7633
7634 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/07/">July (2)</a></li>
7635
7636 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/08/">August (2)</a></li>
7637
7638 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/09/">September (5)</a></li>
7639
7640 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/10/">October (6)</a></li>
7641
7642 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/11/">November (3)</a></li>
7643
7644 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/12/">December (5)</a></li>
7645
7646 </ul></li>
7647
7648 <li>2013
7649 <ul>
7650
7651 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/01/">January (11)</a></li>
7652
7653 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/02/">February (9)</a></li>
7654
7655 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/03/">March (9)</a></li>
7656
7657 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/04/">April (6)</a></li>
7658
7659 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/05/">May (9)</a></li>
7660
7661 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/06/">June (10)</a></li>
7662
7663 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/07/">July (7)</a></li>
7664
7665 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/08/">August (3)</a></li>
7666
7667 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/09/">September (5)</a></li>
7668
7669 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/10/">October (7)</a></li>
7670
7671 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/11/">November (9)</a></li>
7672
7673 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/12/">December (3)</a></li>
7674
7675 </ul></li>
7676
7677 <li>2012
7678 <ul>
7679
7680 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
7681
7682 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
7683
7684 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
7685
7686 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
7687
7688 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
7689
7690 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
7691
7692 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
7693
7694 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
7695
7696 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
7697
7698 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
7699
7700 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (10)</a></li>
7701
7702 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (7)</a></li>
7703
7704 </ul></li>
7705
7706 <li>2011
7707 <ul>
7708
7709 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
7710
7711 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
7712
7713 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
7714
7715 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
7716
7717 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
7718
7719 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
7720
7721 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
7722
7723 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
7724
7725 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
7726
7727 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
7728
7729 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
7730
7731 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
7732
7733 </ul></li>
7734
7735 <li>2010
7736 <ul>
7737
7738 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
7739
7740 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
7741
7742 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
7743
7744 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
7745
7746 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
7747
7748 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
7749
7750 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
7751
7752 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
7753
7754 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
7755
7756 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
7757
7758 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
7759
7760 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
7761
7762 </ul></li>
7763
7764 <li>2009
7765 <ul>
7766
7767 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
7768
7769 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
7770
7771 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
7772
7773 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
7774
7775 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
7776
7777 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
7778
7779 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
7780
7781 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
7782
7783 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
7784
7785 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
7786
7787 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
7788
7789 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
7790
7791 </ul></li>
7792
7793 <li>2008
7794 <ul>
7795
7796 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
7797
7798 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
7799
7800 </ul></li>
7801
7802 </ul>
7803
7804
7805
7806 <h2>Tags</h2>
7807 <ul>
7808
7809  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (19)</a></li>
7810
7811  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
7812
7813  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
7814
7815  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (4)</a></li>
7816
7817  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/betalkontant">betalkontant (9)</a></li>
7818
7819  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (12)</a></li>
7820
7821  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (17)</a></li>
7822
7823  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
7824
7825  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/chrpath">chrpath (3)</a></li>
7826
7827  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (197)</a></li>
7828
7829  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (159)</a></li>
7830
7831  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian-handbook">debian-handbook (9)</a></li>
7832
7833  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (11)</a></li>
7834
7835  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld (18)</a></li>
7836
7837  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (32)</a></li>
7838
7839  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
7840
7841  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (456)</a></li>
7842
7843  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (23)</a></li>
7844
7845  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (14)</a></li>
7846
7847  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (34)</a></li>
7848
7849  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox (9)</a></li>
7850
7851  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (20)</a></li>
7852
7853  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264 (20)</a></li>
7854
7855  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (43)</a></li>
7856
7857  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram">isenkram (16)</a></li>
7858
7859  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (23)</a></li>
7860
7861  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kodi">kodi (6)</a></li>
7862
7863  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (9)</a></li>
7864
7865  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lego">lego (5)</a></li>
7866
7867  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (8)</a></li>
7868
7869  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/linuxcnc">linuxcnc (5)</a></li>
7870
7871  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lsdvd">lsdvd (2)</a></li>
7872
7873  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
7874
7875  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/madewithcc">madewithcc (3)</a></li>
7876
7877  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network (8)</a></li>
7878
7879  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (46)</a></li>
7880
7881  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nice free software">nice free software (15)</a></li>
7882
7883  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5 (24)</a></li>
7884
7885  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (323)</a></li>
7886
7887  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (198)</a></li>
7888
7889  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (40)</a></li>
7890
7891  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
7892
7893  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opensnitch">opensnitch (4)</a></li>
7894
7895  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (76)</a></li>
7896
7897  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (114)</a></li>
7898
7899  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (2)</a></li>
7900
7901  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reactos">reactos (1)</a></li>
7902
7903  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
7904
7905  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (3)</a></li>
7906
7907  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (17)</a></li>
7908
7909  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
7910
7911  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (7)</a></li>
7912
7913  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
7914
7915  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (60)</a></li>
7916
7917  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
7918
7919  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (5)</a></li>
7920
7921  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (75)</a></li>
7922
7923  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (7)</a></li>
7924
7925  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (14)</a></li>
7926
7927  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (65)</a></li>
7928
7929  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (5)</a></li>
7930
7931  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/usenix">usenix (2)</a></li>
7932
7933  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (9)</a></li>
7934
7935  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/verkidetfri">verkidetfri (22)</a></li>
7936
7937  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (80)</a></li>
7938
7939  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
7940
7941  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (42)</a></li>
7942
7943 </ul>
7944
7945
7946     </div>
7947     <p style="text-align: right">
7948  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.6</a>
7949 </p>
7950
7951   </body>
7952 </html>