blog/tags/norsk/norsk.rss

   1 <?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
   2 <rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/'>
   3         <channel>
   4                 <title>Petter Reinholdtsen - Entries tagged norsk</title>
   5                 <description>Entries tagged norsk</description>
   6                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
   7
   8
   9         <item>
  10                 <title>Trengs flere frivillige til korrektur av den frie norske stavekontrollen</title>
  11                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html</link>
  12                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html</guid>
  13                 <pubDate>Sat, 13 Oct 2012 12:10:00 +0200</pubDate>
  14                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://no.speling.org/&quot;&gt;Den frie norske stavekontrollen&lt;/a&gt;
  15 består av ca. 1,3 millioner bokmåls- og nynorskord.  Det er mange
  16 kilder til ordene, f.eks. den norske ordbanken, norske nett-aviser,
  17 stavekontrollbrukere og korrekturlesere, og endel feil har sneket seg
  18 inn i databasen over ord.  For å finne og fikse feilene trengs det
  19 korrekturlesing.  Her kommer frivillige inn.&lt;/p&gt;
  20
  21 &lt;p&gt;Hvis du vil bidra med korrektur av orddatabasen, kan du melde deg
  22 frivillig som bokmåls- eller nynorskkorrekturleser og få tilsendt en
  23 liten bunke ord på epost hver dag, lese over og sende inn på epost
  24 tilbake til korrekturlesing-systemet.  Jo flere som sjekker, jo
  25 raskere kommer vi igjennom hele databasen.  Så langt har vi oppdaget
  26 341 bokmålsord og 50 nynorskord som ikke skal vært med i databasen.
  27 Det er nok noen flere.  I tillegg har korrekturleserne oppdaget flere
  28 ord som manglet, og fått lagt dem inn i stavekontrollen.&lt;/p&gt;
  29
  30 &lt;p&gt;Hvis du vil bidra, følg instruksene på
  31 &lt;a href=&quot;http://no.speling.org/dokumentasjon.html&quot;&gt;prosjektsidene&lt;/a&gt;
  32
  33 for nye bidragsytere, og ta kontakt med Håvard eller epostlisten
  34 &lt;a href=&quot;https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-no&quot;&gt;i18n-no&lt;/a&gt;.
  35 Gode norskkunnskaper er en fordel, og vilje til å sjekke
  36 &lt;a href=&quot;http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi&quot;&gt;ordboka&lt;/a&gt; et
  37 krav!&lt;/p&gt;
  38 </description>
  39         </item>
  40
  41         <item>
  42                 <title>Kontant betaling, takk!</title>
  43                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html</link>
  44                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html</guid>
  45                 <pubDate>Thu, 11 Oct 2012 22:40:00 +0200</pubDate>
  46                 <description>&lt;p&gt;Jeg har tidligere nevnt at jeg foretrekker å betale med kontanter,
  47 da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle anonymt uten at det
  48 blir registrert noe sted.  Mine handlevaner tilhører privatsfæren, og
  49 ikke jeg ønsker å dele dem med banken og andre.  For meg er det et
  50 angrep på mitt personvern å nekte meg å ta imot kontanter.  Det er
  51 litt av bakgrunnen for følgende epostutveksling mellom meg og
  52 Ballangen kommune, som jeg håper kan inspirere andre til å sikre at
  53 &lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14&quot;&gt;sentralbanklovens
  54 paragraf 14&lt;/a&gt; overholdes.  Dette er en historie om forvirring,
  55 bløff, og merkelig håndtering av unntak fra offentlighetsloven.  Jeg
  56 er dog veldig glad for at kommunen fikk ryddet opp i sitt brudd på
  57 sentralbankloven, og håper denne epostutvekslingen kan inspirere andre
  58 til å hjelpe flere offentlige etater til å følge loven.&lt;/p&gt;
  59
  60 &lt;p&gt;Det hele startet i romjula 2011, da vi tok en tur innom legen med
  61 ungene for å sikre at alt skulle gå greit på flyturen hjem igjen fra
  62 Ofoten.  Jeg ønsket å gjøre opp kontant, men personen bak skranken
  63 nektet å ta imot, og lot seg ikke påvirke av at jeg fortalte at jeg
  64 mente dette var i strid med sentralbankloven.  Sendte derfor en epost
  65 til kommunen da jeg kom hjem, og satte ordføreren som jeg kjenner
  66 såvidt fra oppveksten i samme nabolag på CC.&lt;/p&gt;
  67
  68 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
  69 &lt;p&gt;Date: Tue, 27 Dec 2011 16:10:57 +0100
  70 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
  71 &lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
  72 &lt;br&gt;Cc: Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&amp;gt;
  73 &lt;br&gt;Subject: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?&lt;/p&gt;
  74
  75 &lt;p&gt;I dag var vi innom legevakten i Ballangen, og oppdaget noe som for
  76 oss virker å være et brudd på sentralbankloven.  Etter undersøkelsen
  77 skulle vi kjøpe medisin i skranken, men ble avvist da vi forsøkte å
  78 betale kontant, med beskjed om at kun direktebetaling med kort var
  79 mulig og at vi kunne få faktura hvis det ikke var aktuelt.  Da jeg
  80 spurte om det ikke var krav i følge sentralbankloven å ta imot
  81 kontanter fikk jeg beskjed om at de i skranken hadde fått beskjed om
  82 at kun kort skulle godtas og at hun var ukjent med noe lov som sa at
  83 kontanter måtte godtas.&lt;/p&gt;
  84
  85 &lt;p&gt;Så vidt jeg vet fra sentralbanklovens paragraf 14 er kontanter
  86 tvunget betalingsmiddel, hvilket betyr at alle er pliktig å oppgjør i
  87 kontanter.  Se
  88 &amp;lt;URL:&amp;nbsp;&lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14&quot;&gt;http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14&lt;/a&gt;&amp;nbsp;&amp;gt;
  89 for å se hva jeg baserer dette på.&lt;/p&gt;
  90
  91 &lt;p&gt;Jeg ber herved om å få tilsendt kopi av beskjeden som er gitt til
  92 legevaktmottaket om å nekte bruk av kontanter.  Hvilken hjemmel har
  93 legevakten i Ballangen til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
  94 med sentralbanklovens paragraf 14?&lt;/p&gt;
  95
  96 &lt;p&gt;Jeg ber om rask tilbakemelding med saksreferansen min henvendelse
  97 har fått og hvordan henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen,
  98 for å være sikker på at henvendelsen er registrert mottatt.  Jeg ber
  99 videre om svar eller midlertidig svar innen onsdag 11. januar slik at
 100 jeg slipper å ta saken videre.&lt;/p&gt;
 101
 102 &lt;p&gt;Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.&lt;/p&gt;
 103
 104 &lt;p&gt;--
 105 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
 106 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
 107 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 108
 109 &lt;p&gt;I første omgang så jeg ikke noe poeng i å be kommunen endre
 110 praksis, da det raskt kan ende i en diskusjon rundt hva som er riktig
 111 og galt, og jeg som tilfeldig innbygger neppe anses som en autoritet
 112 på området.  I stedet spurte jeg kommunen om dokumenter jeg antok de
 113 hadde skrevet og vurderinger jeg antok de hadde gjort, når de avviker
 114 fra sentralbanklovens bokstav.  Slike dokumenter har en i følge
 115 offentlighetsloven rett til å få innsyn i og kopi av.  Svaret fulgte
 116 raskt første dag etter ferien.&lt;/p&gt;
 117
 118 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 119 &lt;p&gt;Date: Mon, 2 Jan 2012 11:12:50 +0100
 120 &lt;br&gt;From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
 121 &lt;br&gt;To: Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;an-ritn (at) online.no&amp;gt;,
 122 &lt;br&gt;  Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
 123 &lt;br&gt;Cc: post (at) ballangen.kommune.no
 124 &lt;br&gt;  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
 125 &lt;br&gt;  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
 126 &lt;br&gt;Subject: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?&lt;/p&gt;
 127
 128 &lt;p&gt;Hei og GODT NYTTÅR!&lt;/p&gt;
 129
 130 &lt;p&gt;Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
 131 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
 132 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
 133 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
 134 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
 135 z-strimler og lignende.&lt;/p&gt;
 136
 137 &lt;p&gt;Kontantbetaling kan skje til servicetorget.&lt;/p&gt;
 138
 139 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen,&lt;/p&gt;
 140
 141 &lt;p&gt;Svenn Ole Wiik
 142 &lt;br&gt;rådmann&lt;/p&gt;
 143 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 144
 145 &lt;p&gt;I og med at jeg ikke fikk svar på det jeg spurte om, fulgte jeg
 146 raskt opp med en klargjøring.&lt;/p&gt;
 147
 148 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 149 &lt;p&gt;Date: Mon, 2 Jan 2012 11:27:19 +0100
 150 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
 151 &lt;br&gt;To: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
 152 &lt;br&gt;Cc: Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;an-ritn (at) online.no&amp;gt;,
 153 &lt;br&gt;  post (at) ballangen.kommune.no,
 154 &lt;br&gt;  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
 155 &lt;br&gt;  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
 156 &lt;br&gt;Subject: Re: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i
 157 &lt;br&gt;  Ballangen?&lt;/p&gt;
 158
 159 &lt;p&gt;[Svenn Ole Wiik]
 160 &lt;br&gt;&amp;gt; Hei og GODT NYTTÅR!&lt;/p&gt;
 161
 162 &lt;p&gt;Hei, og godt nyttår til deg også. :) Håper du har hatt en fortryllende
 163 ferie. :)&lt;/p&gt;
 164
 165 &lt;p&gt;&amp;gt; Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
 166 &lt;br&gt;&amp;gt; kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
 167 &lt;br&gt;&amp;gt; bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
 168 &lt;br&gt;&amp;gt; regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
 169 &lt;br&gt;&amp;gt; godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
 170 &lt;br&gt;&amp;gt; z-strimler og lignende.
 171 &lt;br&gt;&amp;gt;
 172 &lt;br&gt;&amp;gt; Kontantbetaling kan skje til servicetorget.&lt;/p&gt;
 173
 174 &lt;p&gt;Takk for raskt respons.  Jeg er ikke i tvil om at praksisen er innført
 175 med gode intensjoner, så det du skriver er litt på siden av det jeg
 176 spurte om.&lt;/p&gt;
 177
 178 &lt;p&gt;Jeg ønsker derfor gjerne fortsatt svar på min henvendelse der jeg
 179 spurte om saksreferansen til min henvendelse, kopi av beskjed som er
 180 gitt til legevaktmottaket om å nekte å ta imot kontanter og hvilken
 181 hjemmel legevakten har til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
 182 med sentralbanklovens paragraf 14?&lt;/p&gt;
 183
 184 &lt;p&gt;--
 185 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
 186 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
 187 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 188
 189 &lt;p&gt;Ti dager gikk så uten noe mer svar, så jeg ble nødt til å purre
 190 etter at min originale frist var overskredet.&lt;/p&gt;
 191
 192 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 193 &lt;p&gt;Date: Thu, 12 Jan 2012 11:02:22 +0100
 194 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
 195 &lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
 196 &lt;br&gt;Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
 197 &lt;br&gt;  Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;an-ritn (at) online.no&amp;gt;, anne.lundberg (at)
 198 &lt;br&gt;  ballangen-helseetat.no, anne.dahlberg (at)
 199 &lt;br&gt;  ballangen-helseetat.no
 200 &lt;br&gt;Subject: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos
 201 &lt;br&gt;        legevakten i Ballangen&lt;/p&gt;
 202
 203 &lt;p&gt;Til Ballangen kommune.&lt;/p&gt;
 204
 205 &lt;p&gt;Den 27. desember sendte jeg epost til Ballangen kommune der jeg
 206 spurte om følgende og ba om svar innen onsdag 11. januar:&lt;/p&gt;
 207
 208 &lt;ol&gt;
 209
 210 &lt;li&gt;Saksreferanse for min henvendelse slik at jeg vet den er mottatt
 211     og registrert hos kommunen, samt informasjon om hvordan
 212     henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen.&lt;/p&gt;
 213
 214 &lt;li&gt;Kopi av beskjed gitt til legevaktmottaket i Ballangen om å nekte å
 215     ta imot kontant betaling.  Jeg går ut fra at slikt pålegg er gitt
 216     skriftlig og ber altså om kopi av det dokumentet.&lt;/li&gt;
 217
 218 &lt;li&gt;Avklaring av hvilken hjemmel legevakten har til å nekte å ta imot
 219     kontant betalig, som for meg virker å være i strid med
 220     sentralbanklovens paragraf 14.&lt;/li&gt;
 221 &lt;/ol&gt;
 222
 223 &lt;p&gt;Jeg har ikke mottatt svar på det jeg spurte om, og derfor denne
 224 purringen.&lt;/p&gt;
 225
 226 &lt;p&gt;Jeg har derimot mottatt epost fra Svenn Ole Wiik med litt
 227 informasjon om motivasjonen kommunen har hatt for å nekte å ta imot
 228 kontant betaling, men det besvarte ikke det min henvendelse handlet
 229 om.&lt;/p&gt;
 230
 231 &lt;p&gt;Retten til å bruke kontanter er prinsipielt viktig for meg, da jeg
 232 mener det må være mulig å bruke legevakten og å være i kontakt med
 233 kommunen uten at min bankforbindelse registrerer elektroniske spor om
 234 dette.  Å nekte å ta imot kontanter er dermed til betydelig
 235 ulempe.&lt;/p&gt;
 236
 237 &lt;p&gt;Jeg ber om svar innen onsdag 18. januar.&lt;/p&gt;
 238
 239 &lt;p&gt;CC til alle som fikk eposten fra Svenn Ole Wiik, slik at alle han
 240 mente burde ha beskjed er kjent med status for min henvendelse.&lt;/p&gt;
 241
 242 &lt;p&gt;Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.&lt;/p&gt;
 243
 244 &lt;p&gt;--
 245 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
 246 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
 247 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 248
 249 &lt;p&gt;Jeg fikk raskt to epost i retur, men ikke noe svar på det jeg hadde
 250 spurt om.&lt;/p&gt;
 251
 252 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 253 &lt;p&gt;Date: Thu, 12 Jan 2012 11:27:52 +0100
 254 &lt;br&gt;From: post (at) ballangen.kommune.no
 255 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
 256 &lt;br&gt;Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
 257   hos legevakten i Ballangen&lt;/p&gt;
 258
 259 &lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;
 260
 261 &lt;p&gt;Eposten er mottatt.&lt;/p&gt;
 262
 263 &lt;p&gt;Mvh
 264 &lt;br&gt;Ballangen kommune
 265 &lt;br&gt;H. Pedersen&lt;/p&gt;
 266 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 267
 268 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 269 &lt;p&gt;Date: Thu, 12 Jan 2012 02:31:48 -0800 (PST)
 270 &lt;br&gt;From: Svenn Ole Wiik &amp;lt;svennole2000 (at) yahoo.com&amp;gt;
 271 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
 272 &lt;br&gt;Subject: Vedr: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
 273
 274 &lt;p&gt;Hei&lt;/p&gt;
 275
 276 &lt;p&gt;Jeg er paa ferie paa Madeira frem til og med den 29.01.2012 og kan
 277 ikke besvare deg foer jeg er tilbake.&lt;/p&gt;
 278
 279 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen
 280 &lt;br&gt;Svenn Ole Wiik
 281 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 282
 283 &lt;p&gt;Jeg var veldig i tvil om jeg skulle sende klage på manglende svar
 284 på mine spørsmål innen fristen jeg hadde satt eller om jeg skulle være
 285 litt fleksibel når de ikke ga inntrykk av at det var vondt vilje som
 286 gjorde at jeg ikke fikk svar.  Fikk jo heller ikke svar innen
 287 30-dagersfristen gitt i forvaltningslovens m/forskrift.  Men det var
 288 travelt på hjemmebane, så det ble til at jeg ventet litt.  Så kommer
 289 endelig noe som svarer på det jeg har spurt om.
 290
 291 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 292 &lt;p&gt;Date: Mon, 6 Feb 2012 11:45:30 +0100
 293 &lt;br&gt;From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
 294 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
 295 &lt;br&gt;Cc: Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;an-ritn (at) online.no&amp;gt;,
 296 &lt;br&gt;  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
 297 &lt;br&gt;  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
 298 &lt;br&gt;  post (at) ballangen.kommune.no, per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
 299 &lt;br&gt;Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
 300         hos legevakten i Ballangen&lt;/p&gt;
 301
 302 &lt;p&gt;Hei&lt;/p&gt;
 303
 304 &lt;p&gt;Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra
 305 Madeira.&lt;/p&gt;
 306
 307 &lt;p&gt;Så til dine spørsmål:&lt;/p&gt;
 308
 309 &lt;ol&gt;
 310
 311 &lt;li&gt;Saksreferansen er 11/71.
 312 &lt;li&gt;Det er ikke sendt noen slik beskjed.
 313 &lt;li&gt;Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant
 314 betaling. Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer
 315 imidlertid meget bra.
 316 &lt;li&gt;For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne betale
 317 ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra arbeid. Det
 318 skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt skriftliggjøring av
 319 eksisterende rutiner med tillegg av hva som skal skje når kunden
 320 forlanger å betale kontant).
 321
 322 &lt;/ol&gt;
 323
 324 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen,&lt;/p&gt;
 325
 326 &lt;p&gt;Svenn Ole Wiik
 327 &lt;br&gt;rådmann&lt;/p&gt;
 328 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 329
 330 &lt;p&gt;Svaret var konkret og godt, så jeg takket for det og la den tråden
 331 på is inntil videre, og takket for tilbakemeldingen fra kommunen.&lt;/p&gt;
 332
 333 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 334 Date: Mon, 06 Feb 2012 14:12:15 +0100
 335 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
 336 &lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
 337 &lt;br&gt;Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
 338 &lt;br&gt;    Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;an-ritn (at) online.no&amp;gt;,
 339 &lt;br&gt;    anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
 340 &lt;br&gt;    anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
 341 &lt;br&gt;    per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
 342 &lt;br&gt;Subject: Re: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
 343
 344 &lt;p&gt;[Svenn Ole Wiik]
 345 &lt;br&gt;&amp;gt; Hei
 346 &lt;br&gt;&amp;gt;
 347 &lt;br&gt;&amp;gt; Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra Madeira.
 348 &lt;br&gt;&amp;gt;
 349 &lt;br&gt;&amp;gt; Så til dine spørsmål:
 350 &lt;br&gt;&amp;gt;
 351 &lt;br&gt;&amp;gt; 1: Saksreferansen er 11/71.
 352 &lt;br&gt;&amp;gt; 2: Det er ikke sendt noen slik beskjed.
 353 &lt;br&gt;&amp;gt; 3: Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant betaling.
 354 &lt;br&gt;&amp;gt;    Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer imidlertid
 355 &lt;br&gt;&amp;gt;    meget bra.
 356
 357 &lt;p&gt;Takk for nyttig svar.  Da har jeg svar på det jeg lurte på i min
 358 opprinnelige henvendelse.&lt;/p&gt;
 359
 360 &lt;p&gt;&amp;gt; 4: For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne
 361 &lt;br&gt;&amp;gt;    betale ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra
 362 &lt;br&gt;&amp;gt;    arbeid. Det skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt
 363 &lt;br&gt;&amp;gt;    skriftliggjøring av eksisterende rutiner med tillegg av hva som
 364 &lt;br&gt;&amp;gt;    skal skje når kunden forlanger å betale kontant).&lt;/p&gt;
 365
 366 &lt;p&gt;Det høres veldig bra ut.  Kan jeg få tilsendt kopi av disse
 367 skriftlige rutinene når de sendes over til legevakten?&lt;/p&gt;
 368
 369 &lt;p&gt;--
 370 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
 371 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
 372 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 373
 374 &lt;p&gt;Men det var en litt merkelig ting som fikk meg til å undres.  Det
 375 første svaret fra rådmannen fortalte at praksisen om å nekte å ta imot
 376 kontanter var godkjent av revisjonen.  Hvordan kunne det ha seg, når
 377 det ikke fantes en ny instruks.  Jeg sendte derfor en ny forespørsel
 378 om innsyn.  Da jeg trodde dette var en enkel forespørsel om to
 379 dokumenter kommunen hadde skrevet allerede, nøyde jeg meg med å kun
 380 sende til postmottaket i kommunen.&lt;/p&gt;
 381
 382 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 383 Date: Wed, 8 Feb 2012 11:02:23 +0100
 384 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
 385 &lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
 386 &lt;br&gt;Subject: Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
 387
 388 &lt;p&gt;Hei.  I sak 11/71 om mulig brudd på sentralbankloven skriver
 389 rådmann Svenn Ole Wiik i epost til meg datert 2011-01-02 følgende:&lt;/p&gt;
 390
 391 &lt;blockquote&gt;
 392   Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
 393   kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
 394   bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
 395   regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
 396   godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
 397   z-strimler og lignende.
 398 &lt;/blockquote&gt;
 399
 400 &lt;p&gt;Kan jeg få tilsendt kopi av dokumentet der revisjonen skriver at de
 401 godkjenner denne ordningen?  Kan jeg også få kopi av forespørselen til
 402 revisjonen om å godkjenne denne ordningen?&lt;/p&gt;
 403
 404 &lt;p&gt;Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.&lt;/p&gt;
 405
 406 &lt;p&gt;--
 407 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
 408 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen
 409 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 410
 411 &lt;p&gt;Svaret lot vente på seg, så jeg endte opp med å sende en
 412 purring.&lt;/p&gt;
 413
 414 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 415
 416 Date: Wed, 22 Feb 2012 12:21:13 +0100
 417 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
 418 &lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
 419 &lt;br&gt;Subject: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
 420
 421 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har ikke fått svar på min forespørsel om kopi av
 422 dokumenter til og fra revisjonen, som jeg sendte inn for 2 uker siden.
 423 Ble forespørselen mottatt, og når kan jeg vente å motta kopi av disse
 424 dokumentene?&lt;/p&gt;
 425
 426 &lt;p&gt;Her er kopi av eposten jeg sendte:&lt;/p&gt;
 427
 428 &lt;p&gt;[Petter Reinholdtsen 2012-02-08]
 429 &lt;br&gt;[... kopi av forrige epost... ]&lt;/p&gt;
 430
 431 &lt;p&gt;--
 432 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
 433 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen
 434 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 435
 436 &lt;p&gt;Nå fikk jeg raskt svar fra det jeg pr. nå antar er vedkommende som
 437 håndterer postmottaket i kommunen.&lt;/p&gt;
 438
 439 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 440 Date: Wed, 22 Feb 2012 13:51:25 +0100
 441 &lt;br&gt;From: post (at) ballangen.kommune.no
 442 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
 443 &lt;br&gt;Subject: Ad: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
 444
 445 &lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;
 446
 447 &lt;p&gt;Til orientering:&lt;/p&gt;
 448
 449 &lt;p&gt;Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.&lt;/p&gt;
 450
 451 &lt;p&gt;Mvh
 452 &lt;br&gt;Ballangen kommune
 453 &lt;br&gt;H. Pedersen&lt;/p&gt;
 454 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 455
 456 &lt;p&gt;Men fortsatt ikke noe svar på min forespørsel om kopi av
 457 dokumenter, så jeg endte nok en gang med å etterlyse svar.&lt;/p&gt;
 458
 459 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 460 Date: Tue, 28 Feb 2012 12:11:00 +0100
 461 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
 462 &lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
 463 &lt;br&gt;Subject: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
 464
 465 &lt;p&gt;[H. Pedersen]
 466 &lt;br&gt;&amp;gt; Hei!
 467 &lt;br&gt;&amp;gt;
 468 &lt;br&gt;&amp;gt; Til orientering:
 469 &lt;br&gt;&amp;gt; Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.&lt;/p&gt;
 470
 471 &lt;p&gt;Takk for beskjed.  Hvilket saksreferanse har denne henvendelsen
 472 fått?  Jeg finer ikke spor etter den i postlisten til kommunen.&lt;/p&gt;
 473
 474 &lt;p&gt;Jeg håper kommunen denne gangen svarer innen svarfristene satt i
 475 forvaltningslovens § 11 a og tilhørende forskrift.  I min siste
 476 henvendelse fikk jeg ikke svar på det jeg spurte innen en måned.  Hvis
 477 det skjer igjen er det vanskelig å tro at det var et uhell.&lt;/p&gt;
 478
 479 &lt;p&gt;--
 480 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
 481 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
 482 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 483
 484 &lt;p&gt;Bekreftelse på at meldingen var journalført kom raskt, men svar på
 485 henvendelsen lot vente på seg.&lt;/p&gt;
 486
 487 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 488 &lt;p&gt;Date: Wed, 29 Feb 2012 09:14:59 +0100
 489 &lt;br&gt;From: post (at) ballangen.kommune.no
 490 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
 491 &lt;br&gt;Cc: kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
 492 &lt;br&gt;Subject: Ad: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra
 493         kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten&lt;/p&gt;
 494
 495 &lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;
 496
 497 &lt;p&gt;Korrespondanse vedr. denne saken har fått saksnr. 11/71.&lt;/p&gt;
 498
 499 &lt;p&gt;Mvh
 500 &lt;br&gt;H. Pedersen
 501 &lt;br&gt;Ballangen kommune&lt;/p&gt;
 502 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 503
 504 &lt;p&gt;Omtrent på denne tiden var det mye intern uro i administrasjonen i
 505 Ballangen Kommune.  Rådmannen hadde blitt anklaget for korrupsjon i en
 506 sak som ikke var relatert til min henvendelse, og det hele endte opp
 507 med kommunen sto uten rådman.  Det gjorde at fremgangen stoppet litt
 508 opp.  Men til slutt fikk jeg svar fra kommunen:&lt;/p&gt;
 509
 510 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 511 Date: Mon, 12 Mar 2012 13:00:39 +0100
 512 &lt;br&gt;From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
 513 &lt;br&gt;To: pere (at) hungry.com, kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
 514 &lt;br&gt;Cc: post (at) ballangen.kommune.no
 515 &lt;br&gt;Subject: Svar: Sak 11/71-14
 516
 517 &lt;p&gt;Hei.&lt;/p&gt;
 518
 519 &lt;p&gt;Viser til ditt brev av 22.02.2012.&lt;/p&gt;
 520
 521 &lt;p&gt;Da rådmann Svenn Ole Wiik er sagt opp har fungerende rådmann Kjell-
 522 Inge Mentzen bedt meg om å oversende et svar på vegne av han.&lt;/p&gt;
 523
 524 &lt;p&gt;En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
 525 legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord, men
 526 da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i kommunen,
 527 og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette inn til
 528 videre nedprioritert.&lt;/p&gt;
 529
 530 &lt;p&gt;Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
 531 legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på rådhuset.
 532 Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass en skriftlig
 533 rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.&lt;/p&gt;
 534
 535 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen&lt;/p&gt;
 536
 537 &lt;p&gt;Lillian Sletteng
 538 &lt;br&gt;Kontor- og administrasjonsfaglærling.&lt;/p&gt;
 539 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 540
 541 &lt;p&gt;Dette var dog severre fortsatt ikke svar på det jeg hadde spurt om,
 542 så jeg fulgte umiddelbart opp med en ny purring.&lt;/p&gt;
 543
 544 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 545 Date: Wed, 14 Mar 2012 04:12:55 +0100
 546 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
 547 &lt;br&gt;To: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
 548 &lt;br&gt;        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
 549 &lt;br&gt;Cc: post (at) ballangen.kommune.no
 550 &lt;br&gt;Subject: Re: Svar: Sak 11/71-14
 551
 552 &lt;p&gt;[Lillian Sletteng]
 553 &lt;br&gt;&amp;gt; Hei.
 554 &lt;br&gt;&amp;gt;
 555 &lt;br&gt;&amp;gt; Viser til ditt brev av 22.02.2012.  Da rådmann Svenn Ole Wiik er
 556 &lt;br&gt;&amp;gt; sagt opp har fungerende rådmann Kjell- Inge Mentzen bedt meg om å
 557 &lt;br&gt;&amp;gt; oversende et svar på vegne av han.
 558 &lt;br&gt;&amp;gt;
 559 &lt;br&gt;&amp;gt; En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
 560 &lt;br&gt;&amp;gt; legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord,
 561 &lt;br&gt;&amp;gt; men da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i
 562 &lt;br&gt;&amp;gt; kommunen, og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette
 563 &lt;br&gt;&amp;gt; inn til videre nedprioritert.
 564 &lt;br&gt;&amp;gt;
 565 &lt;br&gt;&amp;gt; Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
 566 &lt;br&gt;&amp;gt; legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på
 567 &lt;br&gt;&amp;gt; rådhuset.  Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass
 568 &lt;br&gt;&amp;gt; en skriftlig rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.&lt;/p&gt;
 569
 570 &lt;p&gt;Takk for svar, men her må det være en misforståelse et sted.  Det
 571 jeg venter på i første omgang er kopi av eksisterende dokumenter, ikke
 572 utarbeidelsen av nye.  Jeg har bedt om kopi av følgende:&lt;/p&gt;
 573
 574 &lt;ul&gt;
 575
 576 &lt;li&gt;Dokument der revisjonen godkjenner dagens rutiner ved legekontoret
 577    i Ballangen om å nekte å ta imot kontant betaling.  Slik
 578    godkjenning ble omtalt av Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
 579    2011-01-02, og jeg antar at revisjonens godkjenning eksisterer i
 580    skriftlig form.&lt;/p&gt;
 581
 582 &lt;li&gt;Bakgrunnsdokument der revisjonen ble bedt om å godkjenne dagens
 583    rutiner.&lt;/li&gt;
 584
 585 &lt;/ul&gt;
 586
 587 &lt;p&gt;Jeg har ikke mottatt noen av disse dokumentene som jeg ba om kopi
 588 av i epost sendt 2012-02-08, og heller ingen beskjed om at jeg nektes
 589 innsyn i disse dokumentene.  Eksister disse dokumentene?  Hvis de ikke
 590 eksisterer, er det andre dokumenter som ligger til grunn for
 591 legekontorets praksis om å nekte å ta imot kontant betaling?  Hvis det
 592 er andre dokumenter som ligger til grunn, vil jeg gjerne ha kopi av
 593 disse.&lt;/p&gt;
 594
 595 &lt;p&gt;Jeg har også bedt om kopi av følgende så snart det er utarbeidet:&lt;/p&gt;
 596
 597 &lt;ul&gt;
 598
 599 &lt;li&gt;Skriftlig rutinebeskrivelse for legekontorets håndtering av
 600    betaling når den er utarbeidet.&lt;/p&gt;
 601
 602 &lt;/ul&gt;
 603
 604 &lt;p&gt;Jeg har fått bekreftet fra noen som var innom legekontoret i uke 9
 605 at en der fortsatt nektet å ta imot kontant betaling.  I følge
 606 rådmannen i epost til meg 2012-02-06 skriver han at en ved fremtidige
 607 besøk vil kunne betale med kontanter og at en ikke har hjemmel til å
 608 nekte å ta imot kontant betaling, og det virker dermed som om
 609 legekontoret ikke har rettet seg etter instruksen fra rådmannen om å
 610 følge sentralbanklovens paragraf 14.&lt;/p&gt;
 611
 612 &lt;p&gt;--
 613 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
 614 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
 615 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 616
 617 &lt;p&gt;Fem dager sendere får jeg endelig en konkret svar på det jeg har
 618 spurt om.&lt;/p&gt;
 619
 620 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 621 &lt;p&gt;Date: Mon, 19 Mar 2012 13:29:22 +0100
 622 &lt;br&gt;From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
 623 &lt;br&gt;To: pere (at) hungry.com
 624 &lt;br&gt;Subject: sak 11/71&lt;/p&gt;
 625
 626 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-19-ballangen-sak-2011-71.pdf&quot;&gt;Vedlagt følger
 627 svar på din henvendelse&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
 628
 629 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen&lt;/p&gt;
 630
 631 &lt;p&gt;Lillian Sletteng&lt;/p&gt;
 632
 633 &lt;p&gt;Kontor- og administrasjonsfaglærling.&lt;/p&gt;
 634 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 635
 636 &lt;p&gt;Her er innholdet i vedlegget, (skrevet av for hånd av meg, så
 637 skrivefeil er antagelig mine), som underlig nok var merket &quot;Unntatt
 638 offentlig ofl paragraf 13&quot;, som jo er en paragraf som krever at det
 639 henvises til en annen paragraf for å kunne brukes til å unndra noe
 640 offentlighet.  Jeg har dog fått den utlevert fra en offentlig instans,
 641 og anser den for å være omfattet av offentlighetslovens rett til å
 642 gjøre hva en vil med dokumenter en har fått utlevert.&lt;/p&gt;
 643
 644 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 645 &lt;p&gt;Hei&lt;/p&gt;
 646
 647 &lt;p&gt;Viser til din epost av 14.03.2012 ang. sak 11/71.&lt;/p&gt;
 648
 649 &lt;p&gt;Jeg beklager at svarene du har fått tidligere ikke har vært
 650 tilfredsstillende for deg og vil komme med følgende avklaringer.&lt;/p&gt;
 651
 652 &lt;p&gt;Det eksisterer ingen dokumenter hvor revisjonen godkjenner dagens
 653 rutiner ved legekontoret i Ballangen om å nekte å ta imot kontant
 654 betaling.&lt;/p&gt;
 655
 656 &lt;p&gt;Det eksisterer ikke noe dokument der revisjonen er bedt om å
 657 godkjenne dagens rutiner.&lt;/p&gt;
 658
 659 &lt;p&gt;Det eksisterer heller ikke noen dokumenter som ligger til grunn for
 660 praksis med å nekte å ta imot kontant betaling.&lt;/p&gt;
 661
 662 &lt;p&gt;Det er imidlertid utarbeidet en rutinebeskrivelse for kasse som har
 663 vært i bruk på legekontoret før kontantbetaling ble avviklet (se
 664 vedlegg)&lt;/p&gt;
 665
 666 &lt;p&gt;I og med rådmannens epost til deg av 6.2.2012 punkt 4 som du henviser
 667 til i siste avsnitt, vil kontantkasse bli gjenopprettet ved
 668 legekontoret og denne rutinebeskrivelsen vil igjen være gjeldende.&lt;/p&gt;
 669
 670 &lt;p&gt;Kopi av dette brevet sendes til legekontoret.&lt;/p&gt;
 671
 672 &lt;p&gt;Vedlegg: Ballangen legekontor, Rutine for kasse&lt;/p&gt;
 673
 674 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen&lt;/p&gt;
 675
 676 &lt;p&gt;Lillian Sletteng
 677 &lt;br&gt;lærling kontorfag&lt;/p&gt;
 678 &lt;hr&gt;
 679 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Ballangen Legekontor&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 680
 681 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Rutine for kasse&lt;/strong&gt;
 682
 683 &lt;p&gt;Registrering av betalinger skal skje på et kasseapparat, terminal
 684 eller tilsvarende system.  Betaler skal alltid gis kvittering.
 685 Kassens kontantbeholdning består av den fastsatte sum av vekslepenger.
 686 Beløp ut over vekslepenger utgjør dagens kontantomsetning
 687 (dagsoppgjør).  Kassen skal gjøres opp daglig ved telling og
 688 dagsoppgjøret legges i safe.  Dagsoppgjørene settes inn på bankkonti
 689 4607.05.00310.  Ved åpning av kasseapparatet påfølgende dag skal det
 690 kun inneholde vekslepenger.  Dagsoppgjørsskjemaet skal alltid vise
 691 antall sedler og mynter for hver valør, samt total sum av kassen
 692 pr. telledato.  Det må være ett skjema pr. kasse, dvs. kontantkasser
 693 skal ikke slås sammen.&lt;/p&gt;
 694
 695 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Det skal aldri tas ut kontanter fra kassa til kjøp av varer
 696 og tjenester.  Lån fra kasse skal aldri forekomme.&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 697
 698 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Oppbevaring av kontanter:&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 699
 700 &lt;p&gt;Kontanter skal oppbevares på en forsvarlig måte.  Miste krav til
 701 oppbevaringsenhet er en brannsikker pengesafe med sikkerhetslåser og
 702 nummererte nøkler.  Enheter som har kontantkasser/kontantbeholdninger
 703 skal ha en godkjent liste over kasseansvarlige som har rett til å
 704 disponere slike kasser/beholdninger samt oversikt over hvem som til
 705 enhver tid innehar hvilke nøkler.
 706
 707 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Ved mistanke om misligheter:&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 708
 709 &lt;p&gt;Ved slike tilfeller skal det meldes fra til nærmeste overordnet og
 710 Regnskapsseksjonen (v/enhetsleder) umiddelbart.  Nærmeste overordnet
 711 ivaretar de personalmessige sidene av saken mens regnskapsseksjonen
 712 ivaretar de økonomiske.&lt;/p&gt;
 713 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 714
 715 &lt;p&gt;Etter dette skulle en tro at kommunen hadde ting på stell.  Men i
 716 forbindelse med mitt prosjekt om å gjøre postjournaler enklere
 717 tilgjengelig for journalister og alle oss andre borgerne hadde jeg
 718 samlet inn hele postjournalen til Ballangen kommune og kunne bruke
 719 denne til å spore opp alle dokumenter i sak 2011/71, og oppdaget da at
 720 denne saken hadde startet allerede 2011-02-07, da en brev unndratt
 721 offentligheten ble mottatt av kommunen.  Dokumentoversikten i saken
 722 gjorde meg så nysgjerrig av jeg sendte inn en ny innsynsbegjæring for
 723 å få se hva saken opprinnelig hadde handlet om.&lt;/p&gt;
 724
 725 &lt;p&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg&quot; width=&quot;70%&quot;&gt;&lt;/p&gt;
 726
 727 &lt;p&gt;I tillegg fikk jeg 1. mai 2012 vite at legekontoret fortsatt nektet
 728 å ta imot kontanter, i strid med det kommunen hadde fortalt meg.  Det
 729 var fortsatt oppslått samme
 730 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg&quot;&gt;plakat&lt;/a&gt;
 731 som tidligere.&lt;/p&gt;
 732
 733 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 734 &lt;p&gt;Date: Wed, 02 May 2012 23:44:07 +0200
 735 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
 736 &lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
 737 &lt;br&gt;Subject: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071&lt;/p&gt;
 738
 739 &lt;p&gt;Hei.  Jeg ber med dette om innsyn i Ballangen kommunes dokumenter.
 740 Kan jeg få tilsendt kopi av noen av de første dokumentene i sak
 741 11/00071.  Jeg ønsker kopi av følgende i denne omgang:&lt;/p&gt;
 742
 743 &lt;ul&gt;
 744 &lt;li&gt;Løpenummer 000710/11 tittel &quot;Kontantomsetning&quot;
 745 &lt;li&gt;Løpenummer 005237/11 tittel &quot;Kontantomsetning - Ballangen
 746    legekontor&quot;
 747 &lt;li&gt;Løpenummer 005323/11 tittel &quot;Kontantomsetning&quot;&lt;/li&gt;
 748 &lt;/ul&gt;
 749
 750 &lt;p&gt;Hvis kommunen anser at noen av disse er unndratt offentlighet,
 751 ønsker jeg primært at kommunen vurderer å gjøre dem offentlig
 752 tilgjengelig likevel (dvs. at kommunen praktiserer meroffentlighet).
 753 Hvis kommunen fastholder at noen av dokumentene er unndratt
 754 offentlighet ønsker jeg skriftlig begrunnelse om hvorfor dokumentet er
 755 unndratt offentlighet med referanse til lovhjemmel.&lt;/p&gt;
 756
 757 &lt;p&gt;--
 758 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
 759 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
 760 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 761
 762 &lt;p&gt;Svaret kom denne gangen raskt.&lt;/p&gt;
 763
 764 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 765 &lt;p&gt;Date: Fri, 4 May 2012 15:00:12 +0200
 766 &lt;br&gt;From: post (at) ballangen.kommune.no
 767 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
 768 &lt;br&gt;Subject: Ad: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071&lt;/p&gt;
 769
 770 &lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;
 771
 772 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-04-ballangen-sak-2011-71-kopier.pdf&quot;&gt;Vedlagt
 773 sendes bestilte dokumenter&lt;/a&gt; fra postjournalen.&lt;/p&gt;
 774
 775 Mvh
 776 Ballangen kommune
 777 H: Pedersen
 778 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 779
 780 &lt;p&gt;Her oppdaget jeg at saken startet da kommunerevisjonen ba om at
 781 legekontoret endret rutiner rundt håndtering av kontanter, og blant
 782 annet ba om at det ble skaffet et kasseapparat.  Det var interessant
 783 som bakgrunnsinformasjon, men ikke helt relevant for min henvendelse
 784 om brudd på sentralbankloven.  Så ble det hektisk igjen på hjemmebane,
 785 og jeg rakk ikke følge opp saken igjen før godt over en måned senere.
 786 Jeg var også litt usikker på hvordan jeg burde gå videre, så jeg
 787 brukte litt tid på å forfatte neste henvendelse.&lt;/p&gt;
 788
 789 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 790 &lt;p&gt;Date: Sat, 23 Jun 2012 14:51:52 +0200
 791 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
 792 &lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
 793 &lt;br&gt;Cc: Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&amp;gt;,
 794 &lt;br&gt;  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
 795 &lt;br&gt;  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
 796 &lt;br&gt;  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
 797 &lt;br&gt;  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
 798 &lt;br&gt;  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
 799 &lt;br&gt;Subject: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?&lt;/p&gt;
 800
 801 &lt;p&gt;Denne eposten er oppfølging av vår tidligere korrespondanse i
 802 kommunens sak 11/71.&lt;/p&gt;
 803
 804 &lt;p&gt;Legekontoret i Ballangen nekter fortsatt å ta imot kontant
 805 betaling, men har i tillegg innført en praksis der dette ikke gjelder
 806 alle innbyggere.&lt;/p&gt;
 807
 808 &lt;p&gt;I rådmannens svar til meg i sak 11/71 datert 2012-02-06
 809 (journalnr. 974/12) slås det fast at kommunen &quot;har ingen hjemmel for å
 810 nekte å ta imot kontant betaling&quot;, i strid med samme rådmanns svar
 811 datert 2012-01-02 om at praksisen med å nekte kontant betaling var
 812 godkjent av revisjonen (muligens journalnr. 30/12).  At kommunen ikke
 813 har hjemmel til å nekte kontakt betaling bekreftes også i kommunens
 814 svar datert 2012-03-19 (journalnr. 1911/12) der jeg blir fortalt at
 815 legekontoret igjen skal begynne å akseptere kontant betaling i tråd
 816 med dokumenterte og vedtatte rutiner.&lt;/p&gt;
 817
 818 &lt;p&gt;Men i skranken på legekontoret er det fortsatt en plakat oppslått som
 819 sier følgende:&lt;/p&gt;
 820 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 821   &lt;p&gt;&quot;Fra 1. mai 2011 oppbevares ingen kontanter her.&lt;/p&gt;
 822
 823   &lt;p&gt;Du kan fremdeles betale med bankkort, evt. motta faktura fra
 824   kommunen.&lt;/p&gt;
 825
 826   &lt;p&gt;OBS!  Dette gjelder ikke legevakten på ettermiddagen.  Da kan bare
 827   kontanter brukes.&lt;/p&gt;
 828
 829   &lt;p&gt;Vennlig hilsen ekspedisjonen&quot;&lt;/p&gt;
 830 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 831
 832 &lt;p&gt;Observert praksis på legekontoret er derimot at dette oppslaget
 833 ikke gjelder for alle.  I hvert fall har mine foreldre fått lov å
 834 gjøre opp kontant i vår, mens andre innbyggere nektes å gjøre opp sitt
 835 besøk med kontant betaling.  Denne praksis virker å være et avvik fra
 836 den ulovfestet forvaltningsrettslig rettsregel likhetsprinsippet,
 837 &amp;lt;URL: http://snl.no/likhetsprinsippet &amp;gt;.&lt;/p&gt;
 838
 839 &lt;p&gt;På den bakgrunn vil jeg gjerne ha svar på følgende spørsmål fra
 840 kommunen:&lt;/p&gt;
 841
 842 &lt;ul&gt;
 843
 844 &lt;li&gt;Er kommunens administrasjon kjent med legekontorets praksis om å
 845     kun tillate noen av innbyggerne å gjøre opp kontant?&lt;/li&gt;
 846
 847 &lt;li&gt;Er kommunen enig i at å nekte noen innbyggere å betale kontant på
 848     legekontoret mens andre innbyggere får lov til å betale kontant
 849     både er i strid med sentralbanklovens paragraf 14 og
 850     likhetsprinsippet?&lt;/li&gt;
 851
 852 &lt;li&gt;Hva er årsaken til at legekontoret i følge sitt eget oppslag har
 853     ulik praksis på dagtid og på ettermiddagen, dvs. hvorfor sier
 854     oppslaget at bare kontanter kan brukes på legevakten på
 855     ettermiddagen?&lt;/li&gt;
 856
 857 &lt;li&gt;Drives legevakten på ettermiddagstid i kommunal eller privat
 858 regi?&lt;/li&gt;
 859
 860 &lt;li&gt;Jeg har lagt merke til at det er registrert et privat
 861     enkeltmannsforetak (org. nr. 883 454 162) med besøksadresse
 862     &quot;Legekontoret I Ballangen, 8540 Ballangen&quot;.  Har kommunen avtale
 863     med dette foretaket om bruk av kommunens lokaler?&lt;/li&gt;
 864
 865 &lt;/ul&gt;
 866
 867 &lt;p&gt;Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.&lt;/p&gt;
 868
 869 &lt;p&gt;Kopi til ordføreren som tidligere har vist interesse for saken, samt
 870   alle som har vært med på epost-CC i tidligere epostutveksling, da
 871   jeg antar disse ble involvert tidligere pga. kunnskap som kan bidra
 872   til gi svar på mine spørsmål.&lt;/p&gt;
 873
 874 &lt;p&gt;--
 875 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
 876 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
 877 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 878
 879 &lt;p&gt;I vanvare klarte jeg å glemme å ta med vedlegget, så jeg måtte
 880 følge opp med en ny epost.&lt;/p&gt;
 881
 882 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 883 &lt;p&gt;Date: Sat, 23 Jun 2012 15:07:21 +0200
 884 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
 885 &lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
 886 &lt;br&gt;Cc: Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&amp;gt;,
 887 &lt;br&gt;        anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
 888 &lt;br&gt;        anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
 889 &lt;br&gt;        lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
 890 &lt;br&gt;        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
 891 &lt;br&gt;        per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
 892 &lt;br&gt;Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?&lt;/p&gt;
 893
 894 &lt;p&gt;[Petter Reinholdtsen]
 895 &lt;br&gt;&amp;gt; Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.&lt;/p&gt;
 896
 897 &lt;p&gt;Huffda, klarte å unngå å legge ved bildet.  Følger her
 898 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg&quot;&gt;vedlagt&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
 899
 900 &lt;p&gt;--
 901 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
 902 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
 903 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 904
 905 &lt;p&gt;Svaret fra kommunen kom nå første virkedag, men inneholdt ikke svar
 906 på mine spørsmål.&lt;/p&gt;
 907
 908 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 909 &lt;p&gt;Date: Mon, 25 Jun 2012 11:00:30 +0200
 910 &lt;br&gt;From: Anne Lundberg &amp;lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&amp;gt;
 911 &lt;br&gt;To: &#39;Petter Reinholdtsen&#39; &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
 912 &lt;br&gt;Subject: SV: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
 913         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?&lt;/p&gt;
 914
 915 &lt;p&gt;Hei&lt;/p&gt;
 916
 917 &lt;p&gt;Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
 918 det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
 919 kan.&lt;/p&gt;
 920
 921 &lt;p&gt;Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
 922 fra oss.&lt;/p&gt;
 923
 924 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen
 925 &lt;br&gt;Anne Lundberg&lt;/p&gt;
 926 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 927
 928 &lt;p&gt;Jeg fulgte derfor raskt opp med forsikring om at jeg ønsket svar på
 929 det jeg lurte på, ikke noe annet.&lt;/p&gt;
 930
 931 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 932 &lt;p&gt;Date: Mon, 25 Jun 2012 11:15:59 +0200
 933 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
 934 &lt;br&gt;To: Anne Lundberg &amp;lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&amp;gt;
 935 &lt;br&gt;Cc: post (at) ballangen.kommune.no,
 936 &lt;br&gt;  Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&amp;gt;,
 937 &lt;br&gt;  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
 938 &lt;br&gt;  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
 939 &lt;br&gt;  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
 940 &lt;br&gt;  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
 941 &lt;br&gt;Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
 942         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?&lt;/p&gt;
 943
 944 &lt;p&gt;[Anne Lundberg]
 945 &lt;br&gt;&amp;gt; Hei
 946 &lt;br&gt;&amp;gt;
 947 &lt;br&gt;&amp;gt; Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
 948 &lt;br&gt;&amp;gt; det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
 949 &lt;br&gt;&amp;gt; kan.
 950 &lt;br&gt;&amp;gt;
 951 &lt;br&gt;&amp;gt; Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
 952 &lt;br&gt;&amp;gt; fra oss.
 953 &lt;br&gt;&amp;gt;
 954 &lt;br&gt;&amp;gt; Med vennlig hilsen
 955 &lt;br&gt;&amp;gt; Anne Lundberg&lt;/p&gt;
 956
 957 &lt;p&gt;Det var hyggelig å høre.  Gledelig å høre at praksis fremover er i
 958 tråd med det kommunen fortalte skulle være praksis fra 2012-02-06.&lt;/p&gt;
 959
 960 &lt;p&gt;Litt usikker på hvem &quot;oss&quot; er i kommentaren om at asken er &quot;avsluttet
 961 fra oss&quot;, men antar det menes legekontoret.&lt;/p&gt;
 962
 963 &lt;p&gt;Jeg venter dog fortsatt spent på offisielt svar på fra kommunen, på
 964 mine spørsmål i henvendelsen datert 2012-06-23.&lt;/p&gt;
 965
 966 &lt;p&gt;Cc til alle de som fikk kopi sist, også offisielt postmottak, slik
 967 at de er kjent med ditt svar som kun gikk til meg, og slik at arkivet
 968 kan vurdere om dette skal registreres i kommunens offentlige
 969 postjournal.&lt;/p&gt;
 970
 971 &lt;p&gt;--
 972 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
 973 &lt;br&lt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
 974 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 975
 976
 977 &lt;p&gt;Dette førte til oppfølging fra ordføreren.&lt;/p&gt;
 978
 979 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 980 &lt;p&gt;Date: Mon, 25 Jun 2012 13:55:57 +0200
 981 &lt;br&gt;From: anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
 982 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
 983 &lt;br&gt;Cc: anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
 984 &lt;br&gt;  Anne Lundberg &amp;lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&amp;gt;,
 985 &lt;br&gt;  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
 986 &lt;br&gt;  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
 987 &lt;br&gt;  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no,
 988 &lt;br&gt;  Petter Reinholdtsen &amp;lt;petter.reinholdtsen (at) ... &amp;gt;,
 989 &lt;br&gt;  post (at) ballangen.kommune.no
 990 &lt;br&gt;Subject: Ad: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
 991         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?&lt;/p&gt;
 992
 993 &lt;p&gt;Hei, på vegne av Ballangen kommune takker jeg for at du har påminnet
 994 oss om en åpenbar feil vi har gjort.&lt;/p&gt;
 995 &lt;p&gt;Jeg beklager den ulempen dette måtte ha påført våre kunder.&lt;/p&gt;
 996 &lt;p&gt;Jeg takker samtidig administrasjonen for at forglemmelsen nå er rettet
 997 opp.&lt;/p&gt;
 998 &lt;p&gt;Jeg ønsker samtlige en fin sommer!&lt;/p&gt;
 999
1000 &lt;p&gt;Vennlig hilsen fra Anne-Rita&lt;/p&gt;
1001
1002 &lt;p&gt;Anne-Rita Nicklasson
1003 &lt;br&gt;Ordfører&lt;/p&gt;
1004 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1005
1006 &lt;p&gt;Jeg har ennå ikke fått svar på spørsmålene mine i den siste
1007 henvendelsen min, men ikke hatt tid til å følge opp saken videre.&lt;/p&gt;
1008 </description>
1009         </item>
1010
1011         <item>
1012                 <title>NUUGs spørreundersøkelse for 2012 endelig åpnet</title>
1013                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html</link>
1014                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html</guid>
1015                 <pubDate>Wed, 10 Oct 2012 23:00:00 +0200</pubDate>
1016                 <description>&lt;p&gt;Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
1017 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html&quot;&gt;annonsert
1018 spørreundersøkelse&lt;/a&gt; for medlemmer og likesinnede personer.  Siste
1019 undersøkelse var i 2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
1020 har endret seg siden da.&lt;/p&gt;
1021
1022 &lt;p&gt;Alle kan delta.
1023 &lt;a href=&quot;https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html&quot;&gt;Skjemaet&lt;/a&gt; har
1024 har 27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.&lt;/p&gt;
1025 </description>
1026         </item>
1027
1028         <item>
1029                 <title>Må kommuner journalføre og svare på henvendelser fra innbyggerne?</title>
1030                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html</link>
1031                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html</guid>
1032                 <pubDate>Mon, 8 Oct 2012 20:20:00 +0200</pubDate>
1033                 <description>&lt;p&gt;Et av grunnlagene for
1034 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt; er at det offentlige
1035 er underlagt forvaltningsloven og må følge god forvaltningsskikk,
1036 hvilket for FiksGataMi betyr at de må ta imot henvendelser fra
1037 innbyggerne og svare på dem innen 30 dager eller sende den videre og
1038 orientere innbyggeren om dette hvis de mener henvendelsen er
1039 feilsendt.  Det har vist seg at dette er ukjent for endel offentlige
1040 etater, og det var derfor interessant å se en artikkel i Bladet
1041 Vesterålen om at
1042 &lt;a href=&quot;http://www.blv.no/lokalsider/lodingen/article6165681.ece&quot;&gt;Lødingen
1043 kommune tiltrekker seg oppmerksomheten fra sivilombudsmannen for å ha
1044 nektet å svare på en skriftlig henvendelse (epost) fra en
1045 innbygger&lt;/a&gt;.  Ikke bare det, kommunen har latt være å journalføre
1046 henvendelsen.&lt;/p&gt;
1047
1048 &lt;p&gt;Slo opp saken i postjournalen til Sivilombudsmannen, og den har
1049 fått saksnummer 2012/1638 der.  Så langt er det journalført fem brev i
1050 saken hos Sivilombudsmannen (dokumentdato, inn/ut, dokumenttittel og
1051 journal-ID):
1052
1053 &lt;table&gt;
1054 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-07-05&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Inn&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Sak om manglende svar fra Lødingen kmmune (2012/13059)&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1055 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-07-25&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Ut&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Foreleggelse - manglende svar fra Lødingen kommune (2012/13052)&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1056 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-07-27&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Inn&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Foreleggelse - Manglende svar fra Lødningen kommune - Foreløpig svar (2012/14432)&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1057 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-07-30&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Ut&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Vedrørnede utsatt frist - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/14445)&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1058 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-09-24&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Ut&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Påminnelse - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/17986)&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1059 &lt;/table&gt;
1060
1061 &lt;p&gt;Det blir interessant å følge denne saken videre.  Jeg har ikke
1062 rukket be om innsyn, men regner med at jeg tar opp tråden når den
1063 nærmer seg en konklusjon.  Jeg håper konklusjonen blir at kommunen
1064 også må svare på henvendelser fra folk de ikke ønsker å ha kontakt
1065 med.&lt;/p&gt;
1066 </description>
1067         </item>
1068
1069         <item>
1070                 <title>Ny utgave (v2.1) av den frie norske stavekontrollen gitt ut</title>
1071                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html</link>
1072                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html</guid>
1073                 <pubDate>Tue, 2 Oct 2012 09:20:00 +0200</pubDate>
1074                 <description>&lt;p&gt;I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske
1075 stavekontrollen, og gikk ut versjon 2.1 etter at det var gått fire og
1076 et halvt år siden sist.  I dag fikk vi sendt ut annonseringen.  Her er
1077 det vi sendte ut:&lt;/p&gt;
1078
1079 &lt;p&gt;Oslo, 2012-10-02&lt;/p&gt;
1080
1081 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med
1082 synonymordliste&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1083
1084 &lt;p&gt;Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske
1085 stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er
1086 noe utviklerne er veldig glade for.&lt;/p&gt;
1087
1088 &lt;p&gt;Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er
1089 skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt
1090 over 10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er
1091 det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige
1092 som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få
1093 fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige
1094 som kan bidra i prosjektet.&lt;/p&gt;
1095
1096 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1097  - En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein
1098    for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager
1099    Petter Reinholdtsen.
1100 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1101
1102 &lt;p&gt;Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er
1103 synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål
1104 og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på
1105 prøvestadiet og meget liten.&lt;/p&gt;
1106
1107 &lt;p&gt;Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i
1108 LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og
1109 en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og
1110 BSD.&lt;/p&gt;
1111
1112 &lt;p&gt;Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned
1113 fra prosjektsidene på
1114 &lt;a href=&quot;http://no.speling.org&quot;&gt;no.speling.org&lt;/a&gt;. Ferdige pakker for
1115 LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.&lt;/p&gt;
1116
1117 &lt;p&gt;Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende
1118 prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å
1119 utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til
1120 relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved
1121 Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant
1122 annet Microsoft Word og OpenOffice.org.&lt;/p&gt;
1123
1124 &lt;p&gt;Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for
1125 LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet
1126 langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er
1127 også svært velkomne.&lt;/p&gt;
1128
1129 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Kontaktperson&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1130
1131 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1132 Axel Bojer, prosjektdeltager
1133 &lt;br&gt;E-post: fri_programvare (at) bojer.no
1134 &lt;br&gt;Tlf: +47 954 32 417
1135 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1136
1137 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Referanser&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1138
1139 &lt;ul&gt;
1140
1141 &lt;li&gt;Det frie norske stavekontrollprosjektet for bokmål og nynorsk:
1142     &lt;a href=&quot;http://no.speling.org&quot;&gt;http://no.speling.org&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
1143 &lt;li&gt;Samiske korrekturverktøy:
1144     &lt;a href=&quot;http://divvun.no/&quot;&gt;http://divvun.no/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
1145 &lt;li&gt;Ordlistene fra Norsk ordbank:
1146     &lt;a href=&quot;http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/&quot;&gt;http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
1147 &lt;li&gt;Last ned ordlistene:
1148     &lt;a href=&quot;http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577&quot;&gt;http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577&lt;/a&gt;
1149     (PS: no_NO-pack2 for OOo 2.x))&lt;/li&gt;
1150 &lt;/ul&gt;
1151
1152 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Fra NEWS-fila i kildekodepakken&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1153
1154 &lt;p&gt;Release 2.1 (2012-09-30)&lt;/p&gt;
1155
1156 &lt;ul&gt;
1157
1158 &lt;li&gt;Switch to new version scheme. Make new version 2.1, not 2.0.11. We do not
1159     release often enough to justify three digits.&lt;/li&gt;
1160 &lt;li&gt;Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules
1161     no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.&lt;/li&gt;
1162 &lt;li&gt;Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to
1163     control where to install these.&lt;/li&gt;
1164 &lt;li&gt;Change script used to import from no.speling.org, to load new word
1165     boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.&lt;/li&gt;
1166 &lt;li&gt;Added word boundaries for several words (around 500 words) using the
1167     updated script.&lt;/li&gt;
1168 &lt;li&gt;Imported thesarus for bokmål from synonymer.merg.net.&lt;/li&gt;
1169 &lt;li&gt;Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus
1170     allowing words like e-post.&lt;/li&gt;
1171 &lt;li&gt;Imported a lot (around 10k words) of new words with dash (-) in them from
1172     no.speling.org now that it is handled by the build system.&lt;/li&gt;
1173 &lt;/ul&gt;
1174 </description>
1175         </item>
1176
1177         <item>
1178                 <title>NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</title>
1179                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html</link>
1180                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html</guid>
1181                 <pubDate>Mon, 1 Oct 2012 08:20:00 +0200</pubDate>
1182                 <description>&lt;p&gt;Som jeg
1183 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html&quot;&gt;skrev
1184 i juni&lt;/a&gt; har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
1185 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
1186 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
1187 Office når en kommuniserer med det offentlige.&lt;/p&gt;
1188
1189 &lt;p&gt;I går kveld fikk vi i &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;
1190 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
1191 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog&quot;&gt;uttalelsen
1192 på wikien&lt;/a&gt;.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
1193 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
1194 dag.&lt;/p&gt;
1195 </description>
1196         </item>
1197
1198         <item>
1199                 <title>Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!</title>
1200                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html</link>
1201                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html</guid>
1202                 <pubDate>Mon, 24 Sep 2012 21:20:00 +0200</pubDate>
1203                 <description>&lt;p&gt;Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
1204 etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
1205 samfunn.  Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
1206 det, &lt;a href=&quot;http://old.richarddawkins.net/articles/3567&quot;&gt;vitenskap
1207 flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger&lt;/a&gt;.  Men den
1208 vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
1209 gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
1210 belønner slike egenskaper.  Her er noen skremmende og oppmuntrende
1211 lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:&lt;/p&gt;
1212
1213 &lt;ul&gt;
1214
1215 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.guardian.co.uk/business/2012/sep/21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre&quot;&gt;The
1216 drugs don&#39;t work: a modern medical scandal&lt;/a&gt; - Ben Goldacre i The Guardian
1217 2012-09-21&lt;/li&gt;
1218
1219 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2012/09/22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/23535203/&quot;&gt;Norsk
1220 skole har ikke realfag&lt;/a&gt; - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
1221 2012-09-22, basert på
1222 &lt;a href=&quot;http://hegetunstad.wordpress.com/2012/09/19/norsk-skole-har-ikke-realfag/&quot;&gt;en bloggpost 2012-09-19&lt;/a&gt;.&lt;/li&gt;
1223
1224 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/&quot;&gt;Folkeopplysningen:
1225   Alt du trenger å vite om homeopati!&lt;/a&gt; - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
1226   2012-09-22.&lt;/li&gt;
1227
1228 &lt;/ul&gt;
1229
1230 &lt;p&gt;Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
1231 vi vet hvor vi skal fly.&lt;/p&gt;
1232 </description>
1233         </item>
1234
1235         <item>
1236                 <title>Vitenskaplig metode i politikken?</title>
1237                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html</link>
1238                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html</guid>
1239                 <pubDate>Thu, 20 Sep 2012 20:00:00 +0200</pubDate>
1240                 <description>&lt;p&gt;Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
1241 Cabinet Office i England ved navn
1242 &lt;a href=&quot;http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials&quot;&gt;Test,
1243 Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
1244 Trials&lt;/a&gt;, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
1245 klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
1246 &lt;a href=&quot;http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G&quot;&gt;Battling bad
1247 science&lt;/a&gt;).  Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
1248 vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
1249 som er mest effektive når en skal regulere samfunnet.  Her er et sitat
1250 fra starten av rapporten:&lt;/p&gt;
1251
1252 &lt;blockquote&gt;
1253 &lt;p&gt;Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
1254   wheather a policy is working.  They are now used extensively in
1255   international development, medicine, and business to identify which
1256   policy, drug or sales method is most effective.  They are also at
1257   the heart of the Behavioural Insights Team&#39;s methodology.&lt;/p&gt;
1258
1259 &lt;p&gt;However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
1260   public policy interventions in the UK.  We think they should be.&lt;/p&gt;
1261 &lt;/blockquote&gt;
1262
1263 &lt;p&gt;Her tror jeg også Norge har noe å lære.  Det offentlige bruker mye
1264 penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
1265 målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå.  Ruters
1266 elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
1267 politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.&lt;/p&gt;
1268 </description>
1269         </item>
1270
1271         <item>
1272                 <title>Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender</title>
1273                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html</link>
1274                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html</guid>
1275                 <pubDate>Sun, 16 Sep 2012 12:00:00 +0200</pubDate>
1276                 <description>&lt;p&gt;Veldig morsomt å se at
1277 &lt;a href=&quot;http://naturvernforbundet.no/noa/&quot;&gt;Naturvernforbundet Oslo og
1278 Akershus&lt;/a&gt; bruker kart fra
1279 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.no/&quot;&gt;OpenStreetmap.org&lt;a/&gt; i
1280 &lt;a href=&quot;http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html&quot;&gt;sine
1281 kalendere&lt;/a&gt;.  Vidar Gundersen i kartgruppa
1282 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html&quot;&gt;forteller
1283 på den norske epostlisten&lt;/a&gt; til prosjektet at hvert blad i
1284 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
1285 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
1286 det.&lt;/p&gt;
1287
1288 &lt;p&gt;Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
1289 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
1290 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
1291 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.&lt;/p&gt;
1292 </description>
1293         </item>
1294
1295         <item>
1296                 <title>E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</title>
1297                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html</link>
1298                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html</guid>
1299                 <pubDate>Tue, 11 Sep 2012 10:30:00 +0200</pubDate>
1300                 <description>&lt;p&gt;I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
1301 ute på høring, og
1302 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf&quot;&gt;NUUG
1303 skrev en høringsuttalelse&lt;/a&gt; (som EFN endte opp med å støtte), som
1304 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
1305 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
1306 &lt;a href=&quot;http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/&quot;&gt;En dårlig idé&lt;/a&gt;
1307 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
1308 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
1309 kan ha valg over Internet.&lt;/p&gt;
1310
1311 &lt;p&gt;Innlegget i BT forteller at det skal være et
1312 &lt;a href=&quot;http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv&quot;&gt;seminar
1313 om evalueringen av e-valgforsøket&lt;/a&gt; på Litteraturhuset i morgen
1314 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
1315 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
1316 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.&lt;/p&gt;
1317
1318 &lt;p&gt;Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
1319 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
1320 gjengir den derfor her i sin helhet.&lt;/p&gt;
1321
1322 &lt;blockquote&gt;
1323 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
1324 stemmegivning&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1325
1326 &lt;p&gt;Petter Reinholdtsen
1327 &lt;br&gt;Leder i foreningen NUUG
1328 &lt;br&gt;2006-09-30&lt;/p&gt;
1329
1330 &lt;p&gt;Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
1331 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
1332 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
1333 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
1334 Naggum og Håvard Fosseng.&lt;/p&gt;
1335
1336 &lt;p&gt;Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
1337 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
1338 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i &quot;Design and Implementation
1339 of a Security-Conscious Electronic Polling System&quot;, som oppsummerer
1340 hvilke egenskaper som er viktige:&lt;/p&gt;
1341
1342 &lt;ul&gt;
1343
1344 &lt;li&gt;Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
1345 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
1346 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
1347 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
1348 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
1349 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
1350 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
1351 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.&lt;/li&gt;
1352
1353 &lt;li&gt;Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
1354 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
1355 gang.&lt;/li&gt;
1356
1357 &lt;li&gt;Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
1358 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
1359 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
1360 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
1361 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
1362 måte.&lt;/li&gt;
1363
1364 &lt;li&gt;Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
1365 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.&lt;/li&gt;
1366
1367 &lt;/ul&gt;
1368
1369 &lt;p&gt;Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
1370 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.&lt;/p&gt;
1371
1372 &lt;p&gt;Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
1373 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
1374 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
1375 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
1376 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
1377 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
1378 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
1379 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
1380 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
1381 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
1382 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
1383 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
1384 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
1385 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
1386 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
1387 kontrolleres på nytt.&lt;/p&gt;
1388
1389 &lt;p&gt;Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
1390 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
1391 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
1392 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
1393 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
1394 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
1395 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
1396 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
1397 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
1398 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
1399 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
1400 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
1401 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
1402 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
1403 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
1404 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
1405 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
1406 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
1407 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
1408 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
1409 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
1410 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
1411
1412 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Vellykkede elektroniske valgsystemer&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1413
1414 &lt;p&gt;I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
1415 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
1416 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
1417 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
1418 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
1419 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
1420 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
1421 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
1422 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
1423 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
1424 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
1425 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.&lt;/p&gt;
1426
1427 &lt;p&gt;India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
1428 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
1429 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
1430 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
1431 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.&lt;/p&gt;
1432
1433 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1434
1435 &lt;p&gt;I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
1436 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
1437 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
1438 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
1439 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
1440 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
1441 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
1442 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
1443 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
1444 USA.&lt;/p&gt;
1445
1446 &lt;p&gt;Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
1447 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
1448 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
1449 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
1450 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
1451 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
1452 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
1453 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
1454 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
1455 problemene.&lt;/p&gt;
1456
1457 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Konkrete kommentarer til rapporten&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1458
1459 &lt;p&gt;Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
1460 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
1461 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
1462 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
1463 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
1464 fri programvare.&lt;/p&gt;
1465
1466 &lt;p&gt;Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
1467 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
1468 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
1469 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
1470 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
1471 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
1472 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
1473 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
1474 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
1475 et fri programvaresystem.&lt;/p&gt;
1476
1477 &lt;p&gt;Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
1478 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
1479 bør vurderes nøye.&lt;/p&gt;
1480
1481 &lt;p&gt;Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
1482 &quot;brannmuren er selv immun mot inntrengning&quot;. Dette er ikke riktig. Det
1483 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
1484 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
1485 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
1486 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
1487 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
1488 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
1489 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
1490 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
1491 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
1492 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
1493 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
1494 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
1495 trafikk som den første ikke tar høyde for.
1496
1497 &lt;p&gt;Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
1498 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
1499 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
1500 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
1501 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
1502 konfigurert eller ikke oppdatert?&lt;/p&gt;
1503
1504 &lt;p&gt;Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
1505 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
1506 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
1507 ledd i sikkerhetsarkitekturen.&lt;/p&gt;
1508
1509 &lt;p&gt;Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
1510 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
1511 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
1512 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
1513 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
1514 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
1515 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
1516 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
1517 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
1518 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
1519 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
1520 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
1521 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
1522 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.&lt;/p&gt;
1523
1524 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Referanser&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1525
1526 &lt;ul&gt;
1527
1528 &lt;li&gt;Cranor, L.F. og Cytron, R.K., &quot;Design and Implementation of a
1529 Security-Conscious Electronic Polling System&quot; Washington University
1530 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
1531 http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z&lt;/li&gt;
1532
1533 &lt;li&gt;Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
1534 fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html&lt;/li&gt;
1535
1536 &lt;li&gt;Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
1537 http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm&lt;/li&gt;
1538
1539 &lt;li&gt;Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
1540 vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/&lt;/li&gt;
1541
1542 &lt;li&gt;VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
1543 elektroniske valgsystemer må være
1544 etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/&lt;/li&gt;
1545
1546 &lt;li&gt;Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
1547 elektronisk stemmegivingssystem
1548 http://bluescreen.sourceforge.net/&lt;/li&gt;
1549
1550 &lt;li&gt;Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
1551 http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines&lt;/li&gt;
1552
1553 &lt;li&gt;Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
1554 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
1555 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
1556 http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv&lt;/li&gt;
1557
1558 &lt;li&gt;Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
1559 Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen&lt;/li&gt;
1560
1561 &lt;li&gt;Styreframlegg om elektronisk votering ved
1562 UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml
1563 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf
1564 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf&lt;/li&gt;
1565
1566 &lt;li&gt;Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
1567 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
1568 http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html&lt;/li&gt;
1569
1570 &lt;li&gt;NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/&lt;/li&gt;
1571
1572 &lt;li&gt;EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/&lt;/li&gt;
1573
1574 &lt;/ul&gt;
1575 &lt;/blockquote&gt;
1576
1577 &lt;p&gt;Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
1578 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
1579 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
1580 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving&quot;&gt;NUUGs
1581 wikiside om høringen&lt;/a&gt; med aktuelle og interessante referanser og
1582 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)&lt;/p&gt;
1583 </description>
1584         </item>
1585
1586         <item>
1587                 <title>Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter</title>
1588                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html</link>
1589                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html</guid>
1590                 <pubDate>Fri, 24 Aug 2012 10:30:00 +0200</pubDate>
1591                 <description>&lt;p&gt;I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
1592 Piratparti er
1593 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat&quot;&gt;i
1594 gang med å samle inn sine 5000 underskrifter&lt;/a&gt; for å få registrert
1595 seg som parti til neste års stortingsvalg.  Initiativet ble
1596 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/897296/piratene-vil-innta-stortinget&quot;&gt;annonsert
1597 i sommer&lt;/a&gt;, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
1598 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).&lt;/p&gt;
1599
1600 &lt;p&gt;Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
1601 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
1602 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
1603 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker.  Piratpartiet
1604 har laget og publisert
1605 &lt;a href=&quot;http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html&quot;&gt;et
1606 kjerneprogram&lt;/a&gt; som inneholder mange punkter en kan si seg enig
1607 i.&lt;/p&gt;
1608
1609 &lt;p&gt;Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
1610 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
1611 har selv begynt å samle inn underskrifter.  Jeg oppfordrer herved alle
1612 mine lesere til å gjøre det samme.  Det trengs 5000 underskrifter før
1613 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst 40 underskrifter hver
1614 eneste dag frem til 31. desember.  Her er det mye arbeide som det
1615 haster med å få gjort.&lt;/p&gt;
1616
1617 &lt;p&gt;Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
1618 &lt;a href=&quot;http://www.princexml.com/howcome/2012/pp/&quot;&gt;skjema for
1619 individuell signering&lt;/a&gt; finnes på hans websider.  Hvis en vil få
1620 andre til å signere er det
1621 &lt;a href=&quot;http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/skjema.pdf&quot;&gt;et
1622 egen skjema i PDF-format&lt;/a&gt; en kan skrive ut og sende inn. Her er det
1623 bare å sette igang!&lt;/p&gt;
1624 </description>
1625         </item>
1626
1627         <item>
1628                 <title>Gratulerer med 19-årsdagen, Debian!</title>
1629                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html</link>
1630                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html</guid>
1631                 <pubDate>Thu, 16 Aug 2012 11:20:00 +0200</pubDate>
1632                 <description>&lt;p&gt;I dag fyller
1633 &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/News/2012/20120813&quot;&gt;Debian-prosjektet 19
1634 år&lt;/a&gt;.  Jeg har fulgt det de siste 12 årene, og er veldig glad for å kunne
1635 si gratulerer med dagen, Debian!&lt;/p&gt;
1636 </description>
1637         </item>
1638
1639         <item>
1640                 <title>Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover</title>
1641                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html</link>
1642                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html</guid>
1643                 <pubDate>Wed, 15 Aug 2012 10:20:00 +0200</pubDate>
1644                 <description>&lt;p&gt;I sommer hadde avisen &lt;a href=&quot;http://www.fremover.no/&quot;&gt;Fremover&lt;/a&gt;
1645 et flott oppslag om bruken av
1646 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; på alle skolene
1647 der.  Artikkelen var på trykk på side 4 og 5 i papirutgaven
1648 2012-07-23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen.  Mine
1649 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
1650 vært vellykket.&lt;/p&gt;
1651
1652 &lt;p&gt;Artikkelen med tittelen &quot;Narvik kommune bruker gratisprogram i
1653 skolen - Har spart millioner&quot;, forteller om hvordan bruken av
1654 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
1655 2004.  Her er noen fine sitater:&lt;/p&gt;
1656
1657 &lt;blockquote&gt;
1658 &quot;- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
1659   som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
1660   Fedreheim.&quot;
1661 &lt;/blockquote&gt;
1662
1663 &lt;p&gt;Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
1664 at Narvik kommune har spart noe mellom 10 og 20 millioner kroner de
1665 siste 8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:&lt;/p&gt;
1666
1667 &lt;blockquote&gt;
1668
1669 &quot;Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
1670 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
1671 levetid på datautstyret.  Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
1672 1600 maskiner fordelt på de 11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
1673 i nord.&quot;
1674
1675 &lt;/blockquote&gt;
1676
1677 &lt;p&gt;Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:&lt;/p&gt;
1678
1679 &lt;blockquote&gt;
1680 &quot;- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
1681   steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux.  Levetiden på en
1682   datamaskin blir 3-5 år lenger med Skolelinux.  Vi kaller det for
1683   grønn IT, miljøvennlig IT.&quot;
1684 &lt;/blockquote&gt;
1685
1686 &lt;p&gt;Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
1687 skolene, hvis de er villige til å forsøke.  De som ikke har kompetanse
1688 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
1689 Skolelinux-tjenester, som &lt;a href=&quot;http://www.slxdrift.no/&quot;&gt;Skolelinux
1690 Drift AS&lt;/a&gt; (der jeg er styremedlem).  Komplett liste er tilgjengelig
1691 via
1692 &lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp&quot;&gt;wikien&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1693
1694 &lt;p&gt;Update 2012-08-16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
1695 received from them with a copy of the article on the Internet.  It is
1696 &lt;a href=&quot;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/2012-07-23-fremover-narvik.pdf&quot;&gt;now
1697 available&lt;/a&gt; in the Skolelinux press archive.&lt;/p&gt;
1698 </description>
1699         </item>
1700
1701         <item>
1702                 <title>OOXML og standardisering</title>
1703                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html</link>
1704                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html</guid>
1705                 <pubDate>Wed, 25 Jul 2012 21:10:00 +0200</pubDate>
1706                 <description>&lt;p&gt;DIFI har
1707 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html&quot;&gt;en
1708 høring gående&lt;/a&gt; om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
1709 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
1710 OOXML.  I den anledning minnes jeg
1711 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf&quot;&gt;notatet
1712 FAD skrev&lt;/a&gt; da versjon 2 av standardkatalogen var under
1713 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
1714 frie og åpne standarder.&lt;/p&gt;
1715
1716 &lt;p&gt;Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
1717 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
1718 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
1719 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
1720 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
1721 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
1722 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
1723 henhold til ISO-spesifikasjonen.&lt;/p&gt;
1724
1725 &lt;p&gt;ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
1726 kommentaren er oppdatert) i følge
1727 &lt;a href=&quot;http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml&quot;&gt;Inigo
1728 Surguy&lt;/a&gt; feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
1729 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
1730 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
1731 selv, men ser at
1732 &lt;a href=&quot;http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124&quot;&gt;Microsoft
1733 har laget en validator&lt;/a&gt; som jeg ikke kan teste da den kun er
1734 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
1735 &lt;a href=&quot;http://code.google.com/p/officeotron/&quot;&gt;Office-O-Tron&lt;/A&gt; som
1736 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
1737 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
1738 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
1739 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
1740 gyldige ISO OOXML-dokumenter.&lt;/p&gt;
1741 </description>
1742         </item>
1743
1744         <item>
1745                 <title>Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)</title>
1746                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html</link>
1747                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html</guid>
1748                 <pubDate>Thu, 19 Jul 2012 20:30:00 +0200</pubDate>
1749                 <description>&lt;p&gt;Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
1750 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
1751 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
1752 sin aktivitet.  Her er det jeg svarte:&lt;/p&gt;
1753
1754 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1755 &lt;p&gt;Jada, &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux-prosjektet&lt;/a&gt;
1756 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
1757 &lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/&quot;&gt;Debian Edu&lt;/a&gt; som er det
1758 internasjonale navnet på prosjektet.  Dugnaden i Norge organiseres av
1759 medlemsforeningen
1760 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;Fri programvare i
1761 Skolen&lt;/a&gt;, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
1762 support på løsningen (&lt;a href=&quot;http://www.slxdrift.no/&quot;&gt;Skolelinux
1763 Drift AS&lt;/a&gt;, der jeg er styremedlem).  Anbefaler at du melder deg på
1764 epostlisten
1765 &lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-edu/&quot;&gt;debian-edu@lists.debian.org&lt;/a&gt;
1766 (og debian-edu-announce) og
1767 &lt;a href=&quot;http://medlem.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;melder deg inn i
1768 foreningen&lt;/a&gt; for å få beskjed om aktivitet som planlegges.  Det
1769 planlegges
1770 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering&quot;&gt;utviklersamlinger
1771 i august&lt;/a&gt; og utover høsten.&lt;/p&gt;
1772
1773 &lt;p&gt;Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux.  Det er alt for få som
1774 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)&lt;/p&gt;
1775
1776 &lt;p&gt;Jeg antar du har funnet
1777 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/&quot;&gt;bloggserien
1778 min med intervjuer&lt;/a&gt;.  Det er antagelig også interessant for deg å
1779 følge med på &lt;a href=&quot;http://planet.skolelinux.org/&quot;&gt;Planet
1780 Skolelinux&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1781
1782 &lt;p&gt;Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
1783 å finne...&lt;/p&gt;
1784 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1785 &lt;p&gt;Herved gjort. :)&lt;/p&gt;
1786 </description>
1787         </item>
1788
1789         <item>
1790                 <title>Fri programvare - &quot;fri&quot; som i &quot;talefrihet&quot;, ikke som i &quot;fri bar&quot;</title>
1791                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html</link>
1792                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html</guid>
1793                 <pubDate>Sun, 15 Jul 2012 21:20:00 +0200</pubDate>
1794                 <description>&lt;p&gt;Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
1795 «&lt;a href=&quot;http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en&quot;&gt;Free Software,
1796 &quot;free&quot; as in &quot;free speech&quot;, not as in &quot;free beer&quot;&lt;/a&gt;».  Men det er
1797 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
1798 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
1799 programvare, &quot;fri&quot; som i &quot;talefrihet&quot;, ikke som &quot;gratis øl&quot;», og det
1800 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
1801 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html&quot;&gt;igang
1802 med å oversette&lt;/a&gt; &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt;
1803 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
1804 oversettelse.&lt;/p&gt;
1805
1806 &lt;p&gt;Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
1807 fokusere på det kjente norske uttrykket &quot;fri bar&quot;.  Dermed blir
1808 oversettelsen «Fri programvare - &quot;fri&quot; som i &quot;talefrihet&quot;, ikke som i
1809 &quot;fri bar&quot;».&lt;/p&gt;
1810
1811 &lt;p&gt;Noen som har bedre forslag?&lt;/p&gt;
1812
1813 &lt;p&gt;Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
1814 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
1815 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf&quot;&gt;NUUGs
1816 lille folder om temaet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1817 </description>
1818         </item>
1819
1820         <item>
1821                 <title>Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</title>
1822                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html</link>
1823                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html</guid>
1824                 <pubDate>Wed, 11 Jul 2012 09:00:00 +0200</pubDate>
1825                 <description>&lt;p&gt;Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
1826 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
1827 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
1828 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
1829 representanter fikk en norsk utgave av boken
1830 &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt; av Lawrence Lessig
1831 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
1832 prioritere utvikling i
1833 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-prosjektet i
1834 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
1835 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
1836 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
1837 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
1838 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
1839 i debatten.&lt;/p&gt;
1840
1841 &lt;p&gt;Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
1842 trykking med en av de mange
1843 &lt;a href=&quot;http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel&quot;&gt;trykk på
1844 forespørsel&lt;/a&gt;-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
1845 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
1846 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
1847 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
1848 &lt;a href=&quot;http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/&quot;&gt;Eirik
1849 Newth&lt;/a&gt; og
1850 &lt;a href=&quot;http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html&quot;&gt;Espen
1851 Andersen&lt;/a&gt; om erfaringene med selvpublisering og trykk på
1852 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
1853 &lt;a href=&quot;http://www.lulu.com/&quot;&gt;Lulu&lt;/a&gt; er en grei leverandør av
1854 trykketjenester til prosjektet.&lt;/p&gt;
1855
1856 &lt;p&gt;Jeg har satt opp
1857 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;et
1858 Github-prosjekt&lt;/a&gt; for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
1859 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
1860 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
1861 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
1862 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
1863 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
1864 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
1865 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
1866 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
1867 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
1868 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
1869 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
1870 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
1871 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
1872 gjennomføre oversettelsen.&lt;/p&gt;
1873
1874 &lt;p&gt;Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
1875 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
1876 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
1877 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
1878 det blir i størrelsen 5,5&quot; x 8.5&quot; (det er ca. 140 sider i A4-format),
1879 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
1880 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
1881 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
1882 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
1883 porto, som antagelig kommer på like mye.&lt;/p&gt;
1884
1885 &lt;p&gt;Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
1886 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
1887 slik at du kan oppdatere direkte.&lt;/p&gt;
1888 </description>
1889         </item>
1890
1891         <item>
1892                 <title>Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</title>
1893                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html</link>
1894                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html</guid>
1895                 <pubDate>Thu, 5 Jul 2012 23:50:00 +0200</pubDate>
1896                 <description>&lt;p&gt;I føljetongen om H.264
1897 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html&quot;&gt;forlot
1898 jeg leserne i undring&lt;/a&gt; om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
1899 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA.  Da Ryan hos
1900 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
1901 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:&lt;/p&gt;
1902
1903 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1904 &lt;p&gt;Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
1905 &lt;br&gt;From: Sidney Wolf &amp;lt;SWolf (at) mpegla.com&amp;gt;
1906 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
1907 &lt;br&gt;Cc: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&amp;gt;
1908 &lt;br&gt;Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
1909
1910 &lt;p&gt;Dear Mr. Reinholdtsen,&lt;/p&gt;
1911
1912 &lt;p&gt;Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
1913 office, so it will be my pleasure to assist you.&lt;/p&gt;
1914
1915 &lt;p&gt;Per your request, attached please find an electronic copy of the
1916 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
1917 the License is provided as a convenience and for informational
1918 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
1919 provided by MPEG LA may be used.&lt;/p&gt;
1920
1921 &lt;p&gt;To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
1922 according to each program.  The lists are in alphabetical order, so it
1923 is very easy to search.&lt;/p&gt;
1924
1925 &lt;p&gt;I hope that this was helpful. If we can be of additional
1926 assistance, please let me know.&lt;/p&gt;
1927
1928 &lt;p&gt;Kind regards,&lt;/p&gt;
1929
1930 &lt;p&gt;Sidney A. Wolf
1931 &lt;br&gt;Manager, Global Licensing
1932 &lt;br&gt;MPEG LA&lt;/p&gt;
1933 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1934
1935 &lt;p&gt;Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
1936 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
1937 som må deles på individuell basis.  Opphavsretten krever godkjenning
1938 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
1939 opp med et spørsmål om dette var greit.&lt;/p&gt;
1940
1941 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1942 &lt;p&gt;Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
1943 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
1944 &lt;br&gt;To: Sidney Wolf &amp;lt;SWolf (at) mpegla.com&amp;gt;
1945 &lt;br&gt;Cc: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&amp;gt;
1946 &lt;br&gt;Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
1947
1948 &lt;p&gt;Thank you for your reply.&lt;/p&gt;
1949
1950 &lt;p&gt;[Sidney Wolf]
1951 &lt;br&gt;&amp;gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
1952 &lt;br&gt;&amp;gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
1953 &lt;br&gt;&amp;gt; the License is provided as a convenience and for informational
1954 &lt;br&gt;&amp;gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
1955 &lt;br&gt;&amp;gt; provided by MPEG LA may be used.&lt;/p&gt;
1956
1957 &lt;p&gt;This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
1958 Internet address of the licensing document was to ensure I could
1959 publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
1960 in Norway, and allow others to verify my observations.  I can not do
1961 the same with an email attachment.  Thus I would like to ask you if it
1962 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
1963 others to read?&lt;/p&gt;
1964
1965 &lt;p&gt;&amp;gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
1966 &lt;br&gt;&amp;gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
1967 &lt;br&gt;&amp;gt; it is very easy to search.&lt;/p&gt;
1968
1969 &lt;p&gt;I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
1970 list of Licensees.  I do not know the name of all companies and
1971 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
1972 Norwegian ones on that list.&lt;/p&gt;
1973
1974 &lt;p&gt;&amp;gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
1975 &lt;br&gt;&amp;gt; please let me know.&lt;/p&gt;
1976
1977 &lt;p&gt;Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.&lt;/p&gt;
1978
1979 &lt;p&gt;--
1980 &lt;br&gt;Happy hacking
1981 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
1982 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1983
1984 &lt;p&gt;Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
1985 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
1986 i Norge.  Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
1987
1988 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1989 &lt;p&gt;Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
1990 &lt;br&gt;From: Sidney Wolf &amp;lt;SWolf (at) mpegla.com&amp;gt;
1991 &lt;br&gt;To: &#39;Petter Reinholdtsen&#39; &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
1992 &lt;br&gt;Cc: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&amp;gt;
1993 &lt;br&gt;Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
1994
1995 &lt;p&gt;Dear Mr. Reinholdtsen,&lt;/p&gt;
1996
1997 &lt;p&gt;Thank you for your reply.&lt;/p&gt;
1998
1999 &lt;p&gt;We appreciate the additional explanation you have provided and for
2000 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
2001 advance of doing so.  Typically, MPEG LA prefers to distribute the
2002 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
2003 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
2004 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
2005 their further reference.&lt;/p&gt;
2006
2007 &lt;p&gt;As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
2008 standing on our website according to each program. Due to the large
2009 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
2010 provide this level of detail to interested parties.  Therefore, I am
2011 afraid we are not in a position to assist you with your request.&lt;/p&gt;
2012
2013 &lt;p&gt;Kind regards,&lt;/p&gt;
2014
2015 &lt;p&gt;Sidney A. Wolf
2016 &lt;br&gt;Manager, Global Licensing
2017 &lt;br&gt;MPEG LA&lt;/p&gt;
2018 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2019
2020 &lt;p&gt;Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
2021 setningen &quot;WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
2022 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
2023 Standard” (as more fully defined herein below)&quot; som finnes i avtalen,
2024 og lokalisere en kopi fra 2007 av
2025 &lt;a href=&quot;http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm&quot;&gt;lisensavtalen
2026 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.&lt;/a&gt;, slik at mine lesere kan se hvordan
2027 avtalen så ut da.  Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
2028 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.&lt;/p&gt;
2029
2030 &lt;p&gt;Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
2031 MPEG-LA.&lt;/p&gt;
2032
2033 &lt;p&gt;Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
2034 klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
2035 interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
2036 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/&quot;&gt;MPEG-LA
2037 answers some questions about AVC/H.264 licensing&lt;/a&gt;.  Anbefales!&lt;/p&gt;
2038 </description>
2039         </item>
2040
2041         <item>
2042                 <title>Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</title>
2043                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html</link>
2044                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html</guid>
2045                 <pubDate>Thu, 5 Jul 2012 10:40:00 +0200</pubDate>
2046                 <description>&lt;p&gt;I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
2047 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html&quot;&gt;lage
2048 en samlet postjournal&lt;/a&gt;, har jeg som tidligere nevnt
2049 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/&quot;&gt;samlet
2050 inn leveringstidspunkt&lt;/a&gt; for de ulike leverandørene av postjournaler
2051 til DIFIs &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/&quot;&gt;Offentlig Elektronisk
2052 Postjournal&lt;/a&gt;.
2053 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=postliste-oep-deliverydates&amp;query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime(&#39;now&#39;))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc&quot;&gt;Leveringsfrekvensen&lt;/a&gt;
2054 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
2055 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14&lt;/p&gt;
2056
2057 &lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
2058 &lt;tr&gt; &lt;th&gt;agency&lt;/th&gt; &lt;th&gt;dayfreq&lt;/th&gt; &lt;th&gt;count(*)&lt;/th&gt; &lt;th&gt;lastdelivery&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
2059 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/td&gt; &lt;td&gt;27.0866579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-02T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2060 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kompetansesenter for distriktsutvikling&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18.4488773149&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-20T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2061 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18.4488773149&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-04T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2062 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Departementenes servicesenter&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18.0866579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-29T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2063 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Medietilsynet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14.5866579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-04T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2064 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Politidirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14.3366579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-20T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2065 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Fredskorpset&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12.4693263889&lt;/td&gt; &lt;td&gt;5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-22T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2066 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;11.2693263889&lt;/td&gt; &lt;td&gt;5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-05T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2067 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Statens legemiddelverk&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.4780902778&lt;/td&gt; &lt;td&gt;7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-29T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2068 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Norsk Akkreditering&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.4488773149&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-02T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2069 &lt;/table&gt;
2070
2071 &lt;p&gt;Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
2072 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
2073 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
2074 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
2075 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.&lt;/p&gt;
2076
2077 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2078
2079 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2080 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
2081 &lt;br&gt;Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200&lt;/p&gt;
2082
2083 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
2084 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
2085 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
2086 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
2087
2088 &lt;hr/&gt;
2089
2090 &lt;p&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
2091 &lt;br&gt;Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200&lt;/p&gt;
2092
2093 &lt;p&gt;Hei&lt;/p&gt;
2094
2095 &lt;p&gt;NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
2096 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
2097 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
2098 vi til OEP 1 gang i uken.&lt;/p&gt;
2099 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2100
2101 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Medietilsynet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2102 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2103 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
2104 &lt;br&gt;Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200&lt;/p&gt;
2105
2106 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
2107 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
2108 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
2109 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
2110 leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
2111
2112 &lt;hr&gt;
2113 &lt;p&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
2114 &lt;br&gt;Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000&lt;/p&gt;
2115
2116 &lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;
2117
2118 &lt;p&gt;Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
2119 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
2120 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
2121 leveringsfrekvens.&lt;/p&gt;
2122 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2123
2124 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2125 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2126 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
2127 &lt;br&gt;Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200&lt;/p&gt;
2128
2129 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
2130 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
2131 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
2132 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
2133 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
2134
2135 &lt;hr/&gt;
2136
2137 &lt;p&gt;Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
2138 &lt;br&gt;Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200&lt;/p&gt;
2139
2140 &lt;p&gt;Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
2141 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
2142 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
2143 gikk tapt.&lt;/p&gt;
2144
2145 &lt;p&gt;[... kopi av opprinnelig epost ...]&lt;/p&gt;
2146
2147 &lt;hr/&gt;
2148 &lt;p&gt;Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
2149 &lt;br&gt;Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000&lt;/p&gt;
2150
2151 &lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;
2152
2153 &lt;p&gt;Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
2154 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
2155 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
2156 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
2157 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
2158 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
2159 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
2160 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
2161 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
2162 plass de manglende journalene.&lt;/p&gt;
2163
2164 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2165
2166
2167 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Norsk Akkreditering&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2168 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2169 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
2170 &lt;br&gt;Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200&lt;/p&gt;
2171
2172 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
2173 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
2174 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
2175 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
2176 fornøyd med dagens leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
2177
2178 &lt;hr/&gt;
2179
2180 &lt;p&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
2181 &lt;br&gt;Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200&lt;/p&gt;
2182
2183 &lt;p&gt;Hei,&lt;/p&gt;
2184
2185 &lt;p&gt;Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
2186 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.&lt;/p&gt;
2187 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2188
2189 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2190 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2191 &lt;p&gt;Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
2192 &lt;br&gt;Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?&lt;/p&gt;
2193
2194
2195 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
2196 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
2197 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
2198 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
2199 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
2200 leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
2201
2202 &lt;hr&gt;
2203
2204 &lt;p&gt;Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
2205 &lt;br&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?&lt;/p&gt;
2206
2207 &lt;p&gt;Til: Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
2208
2209 &lt;p&gt;Det vises til din e-post av 3. juli 2012.&lt;/p&gt;
2210
2211 &lt;p&gt;Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
2212 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
2213 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.&lt;/p&gt;
2214
2215 &lt;p&gt;Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
2216 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
2217 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
2218 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
2219 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.&lt;/p&gt;
2220
2221 &lt;p&gt;Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.&lt;/p&gt;
2222 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2223
2224 &lt;p&gt;Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
2225 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
2226 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
2227 at det er interesse for leveringen til OEP.&lt;/p&gt;
2228 </description>
2229         </item>
2230
2231         <item>
2232                 <title>Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</title>
2233                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</link>
2234                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</guid>
2235                 <pubDate>Wed, 4 Jul 2012 14:20:00 +0200</pubDate>
2236                 <description>I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
2237 spørmål om hvorfor &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt;
2238 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
2239
2240 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2241 &lt;p&gt;Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
2242 &lt;br&gt;From: Arve Lindboe &amp;lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&amp;gt;
2243 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
2244 &lt;br&gt;CC: Arthur Garnes &amp;lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&amp;gt;,
2245    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
2246 &lt;br&gt;Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn&lt;/p&gt;
2247
2248 &lt;p&gt;Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
2249 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
2250 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.&lt;/p&gt;
2251
2252 &lt;p&gt;For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
2253 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
2254 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
2255 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
2256 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
2257 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
2258 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
2259 konsesjonen.&lt;/p&gt;
2260
2261 &lt;p&gt;Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
2262 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
2263 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
2264 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.&lt;/p&gt;
2265
2266 &lt;p&gt;Mvh&lt;/p&gt;
2267
2268 &lt;p&gt;Arve Lindboe&lt;/p&gt;
2269
2270 &lt;p&gt;rådgiver,
2271 &lt;br&gt;Medietilsynet&lt;/p&gt;
2272 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2273
2274 &lt;p&gt;Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
2275 krypteringen av Frikanalen.&lt;/p&gt;
2276 </description>
2277         </item>
2278
2279         <item>
2280                 <title>Xocai - sjokolade uten helse i hver bit</title>
2281                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html</link>
2282                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html</guid>
2283                 <pubDate>Tue, 3 Jul 2012 20:40:00 +0200</pubDate>
2284                 <description>&lt;p&gt;Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
2285 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
2286 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
2287 trusler for å stilne sine kritikere.  Her er et knippe bloggposter som
2288 forteller historien:&lt;/p&gt;
2289
2290 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
2291
2292 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://skepsis.no/blog/?p=6522&quot;&gt;Ulovlige
2293   sjokoladepåstander&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2294
2295 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://tjomlid.com/2012/06/26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/&quot;&gt;Xocai
2296   – en stygg historie om norsk sjokolademafia&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2297
2298 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://tjomlid.com/?p=6659&quot;&gt;Xocai, en sunn sjokolade? Er
2299   det helse i hver bit?&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2300
2301 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://tjomlid.com/?p=6654&quot;&gt;30 punkter du bør undersøke
2302   før du starter som Xocai distributør&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2303
2304 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
2305
2306 &lt;p&gt;Historien er så interessant at selgerne fortjener
2307 Streisand-effekten&lt;/p&gt;
2308 </description>
2309         </item>
2310
2311         <item>
2312                 <title>Hvem samler inn flest bensinpriser?</title>
2313                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html</link>
2314                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html</guid>
2315                 <pubDate>Mon, 2 Jul 2012 14:30:00 +0200</pubDate>
2316                 <description>&lt;p&gt;For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
2317 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
2318 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet.  Det er tre aktive
2319 tjenester jeg kjenner til.  NAF Bergens
2320 &lt;a href=&quot;http://www.drivstoffpriser.no/&quot;&gt;Drivstoffpriser.no&lt;/a&gt;,
2321 Bitfactorys
2322 &lt;a href=&quot;http://www.bitfactory.no/bensinpris.html&quot;&gt;Bensinpris-app&lt;/a&gt;,
2323 og Dinsides
2324 &lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php&quot;&gt;prisliste&lt;/a&gt;.
2325 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
2326 hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
2327 2012:&lt;/p&gt;
2328
2329 &lt;p&gt;&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
2330 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Tjeneste&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Antall målinger i juni 2012&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
2331 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Bitfactorys bensinpris-app&lt;/td&gt;&lt;td&gt;7687&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2332 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Drivstoffpriser.no&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1788&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2333 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Dinsides prisliste&lt;/td&gt;&lt;td&gt;322&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2334 &lt;table&gt;&lt;/p&gt;
2335
2336 &lt;p&gt;Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
2337 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
2338 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff.  Det er ca. 1600
2339 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30
2340 * 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
2341 bensinstasjoner i Norge.  Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
2342 komplett dekning.  Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
2343 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.&lt;/p&gt;
2344
2345 &lt;p&gt;Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
2346 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
2347 å se alle prisdata de har samlet inn så langt.  Jeg har laget
2348 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/&quot;&gt;en
2349 SQLite-database&lt;/a&gt; med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
2350 jevnlig hos Scraperwiki.  Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
2351 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
2352 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
2353 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
2354 drivstoffpriser.no.  Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
2355 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.&lt;/p&gt;
2356 </description>
2357         </item>
2358
2359         <item>
2360                 <title>Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</title>
2361                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</link>
2362                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</guid>
2363                 <pubDate>Sun, 1 Jul 2012 15:20:00 +0200</pubDate>
2364                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; er Norges
2365 landsdekkende &lt;a href=&quot;http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal&quot;&gt;åpne
2366 kanal&lt;/a&gt;, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
2367 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
2368 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
2369 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
2370 til å lansere en
2371 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi&quot;&gt;løsning
2372 basert på åpne standarder&lt;/a&gt; i tillegg til den originale løsningen
2373 som er basert på Silverlight.&lt;/p&gt;
2374
2375 &lt;p&gt;Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
2376 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
2377 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
2378 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
2379 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
2380 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
2381 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
2382 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
2383 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
2384 langt.&lt;/p&gt;
2385
2386 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2387
2388 &lt;p&gt;From: Petter Reinholdtsen
2389 &lt;br&gt;Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
2390 &lt;br&gt;To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
2391 &lt;br&gt;Cc: post (at) frikanalen.no
2392 &lt;br&gt;Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200&lt;/p&gt;
2393
2394 &lt;p&gt;Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
2395 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
2396 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
2397 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
2398 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
2399 gratis.&lt;/p&gt;
2400
2401 &lt;p&gt;I Stortingsmelding 39 2007 står det:&lt;/p&gt;
2402
2403 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2404   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
2405   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
2406   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
2407   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
2408   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
2409   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
2410   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
2411   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
2412   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
2413   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
2414   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
2415   vil gjelde fram til midten av 2010.
2416 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2417
2418 &lt;p&gt;Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
2419 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
2420 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
2421 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
2422 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?&lt;/p&gt;
2423
2424 &lt;p&gt;--
2425 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
2426 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
2427 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2428
2429 &lt;p&gt;Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
2430 men har fått to svar fra RiksTV.&lt;/p&gt;
2431
2432 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2433 &lt;p&gt;From: post (at) rikstv.no
2434 &lt;br&gt;Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
2435 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
2436 &lt;br&gt;Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200&lt;/p&gt;
2437
2438 &lt;p&gt;Takk for din henvendelse&lt;/p&gt;
2439
2440 &lt;p&gt;Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
2441 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
2442 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
2443 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517&quot;&gt;http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517&lt;/a&gt;
2444
2445 &lt;p&gt;Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
2446 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
2447 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
2448 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.&lt;/p&gt;
2449
2450 &lt;p&gt;Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
2451 &lt;a href=&quot;https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/&quot;&gt;https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
2452
2453 &lt;p&gt;For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no &lt;/p&gt;
2454
2455 &lt;p&gt;Ha en fin dag.&lt;/p&gt;
2456
2457 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen
2458 &lt;br&gt;Thomas Eikeland
2459 &lt;br&gt;RiksTV AS
2460 &lt;br&gt;Kundeservice
2461 &lt;br&gt;Telefonnummer: 09595
2462 &lt;br&gt;www.rikstv.no&lt;/p&gt;
2463 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2464
2465 &lt;p&gt;Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
2466 fulgte opp med en ny epost:&lt;/p&gt;
2467
2468 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2469 &lt;p&gt;From: Petter Reinholdtsen
2470 &lt;br&gt;Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis&lt;br&gt; du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
2471 &lt;br&gt;To: post (at) rikstv.no
2472 &lt;br&gt;Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200&lt;/p&gt;
2473
2474 &lt;p&gt;[Thomas Eikeland]
2475 &lt;br&gt;&amp;gt; Takk for din henvendelse&lt;/p&gt;
2476
2477 &lt;p&gt;Takk for svaret.&lt;/p&gt;
2478
2479 &lt;p&gt;&amp;gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
2480 &lt;br&gt;&amp;gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
2481 &lt;br&gt;&amp;gt; i sin helhet på denne lenken:
2482 &lt;br&gt;&amp;gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
2483 &lt;br&gt;&amp;gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517&lt;/p&gt;
2484
2485 &lt;p&gt;Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
2486 over.  Er den erstattet med en ny avtale?&lt;/p&gt;
2487
2488 &lt;ul&gt;
2489
2490 &lt;li&gt;Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
2491    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
2492    kryptert som gikk ut i 2010?&lt;/li&gt;
2493
2494 &lt;/ul&gt;
2495
2496 &lt;p&gt;&amp;gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
2497 &lt;br&gt;&amp;gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
2498 &lt;br&gt;&amp;gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
2499 &lt;br&gt;&amp;gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
2500 &lt;br&gt;&amp;gt;
2501 &lt;br&gt;&amp;gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
2502 &lt;br&gt;&amp;gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/&lt;/p&gt;
2503
2504 &lt;p&gt;Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
2505 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
2506 etter 2010.&lt;/p&gt;
2507
2508 &lt;p&gt;--
2509 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
2510 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
2511 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2512
2513 &lt;p&gt;Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.&lt;/p&gt;
2514
2515 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2516 &lt;p&gt;From: Arthur Garnes
2517 &lt;br&gt;Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
2518 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
2519 &lt;br&gt;Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200&lt;/p&gt;
2520
2521 &lt;p&gt;Hei,&lt;/p&gt;
2522
2523 &lt;p&gt;Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
2524 henvendelse har tatt noe tid å besvare.&lt;/p&gt;
2525
2526 &lt;p&gt;RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
2527 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
2528 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
2529 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
2530 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
2531 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
2532 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
2533 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
2534 kostnadene.&lt;/p&gt;
2535
2536 &lt;p&gt;Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
2537 kontakt.&lt;/p&gt;
2538
2539 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen
2540 &lt;br&gt;Arthur Garnes
2541 &lt;br&gt;Product Manager&lt;/p&gt;
2542
2543 &lt;p&gt;Mobil:     +47 98234224
2544 &lt;p&gt;E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
2545 &lt;br&gt;RiksTV AS
2546 &lt;br&gt;Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
2547 &lt;br&gt;Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo&lt;/p&gt;
2548
2549 &lt;p&gt;Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv&lt;/p&gt;
2550
2551 &lt;p&gt;Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
2552 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
2553 it contains is confidential and intended only for the right
2554 addressee.&lt;/p&gt;
2555 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2556
2557 &lt;p&gt;Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
2558 opp.&lt;/p&gt;
2559 </description>
2560         </item>
2561
2562         <item>
2563                 <title>Skolelinux-intervju: Markus Gamenius</title>
2564                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html</link>
2565                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html</guid>
2566                 <pubDate>Sat, 30 Jun 2012 12:50:00 +0200</pubDate>
2567                 <description>&lt;p&gt;Tidligere leder av
2568 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no&quot;&gt;foreningen som
2569 organiserer Skolelinux-dugnaden&lt;/a&gt;, Markus Gamenius , har i vår vært
2570 i media og
2571 &lt;a href=&quot;http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece&quot;&gt;debattert
2572 skattepolitikk&lt;/a&gt;, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
2573 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
2574 Linux- og &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-verden
2575 for å overta familiebedriften.  Her har vi hans betraktninger i dag,
2576 noen måneder etter at
2577 &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/News/2012/20120311.html&quot;&gt;Skolelinux
2578 Squeeze&lt;/a&gt;-utgaven ble gitt ut.&lt;/p&gt;
2579
2580 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2581
2582 &lt;p&gt;Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år.  Utdannet biolog med ymse
2583 fag på siden.  Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
2584 Ulsrud VGS i Oslo.  Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
2585 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS).  I dag
2586 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
2587 en del ulike IT-relaterte bedrifter.&lt;/p&gt;
2588
2589 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2590
2591 &lt;p&gt;Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha &quot;noe
2592 å gjøre&quot; under hjemturen over Atlanteren.  Jeg kjøpte et par bøker om
2593 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert.  Etter
2594 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
2595 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
2596 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte.  Vi hadde ganske
2597 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
2598 Win2000.  Systemene var ustabil og dårlige.  På leting etter noe
2599 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over &quot;Linux i Skolen&quot;
2600 og Skolelinux.  Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
2601 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon.  Etter et par år var
2602 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
2603 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
2604 stasjonære (Win2000).  På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
2605 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
2606 Windows.&lt;/p&gt;
2607
2608 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2609
2610 &lt;p&gt;Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
2611 økonomiske.  Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
2612 vi kunne bruke gammel hardware.  Alt i alt gjorde dette at vi sparte
2613 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
2614 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
2615 våre elever.  For oss som driftet var det himmel å ha et system som
2616 gikk å administrere sentralt og effektivt.  Det var heller ikke så
2617 dumt at vi kunne &quot;låse&quot; maskinene mer effektivt enn vi kunne med
2618 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
2619 forårsaket av &quot;kreative&quot; elever.&lt;/p&gt;
2620
2621 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2622
2623 &lt;p&gt;Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
2624 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
2625 ikke fikk.  I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
2626 av disse kjøres gjennom nettleseren.&lt;/p&gt;
2627
2628 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2629
2630 &lt;p&gt;Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
2631 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
2632 Firefox brukes mest av disse.  På Apple-serveren hjemme bruker jeg
2633 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
2634 basestasjonene både hjemme og på jobben.  I tillegg til det har jeg i
2635 flere år finansiert et prosjekt som heter
2636 &lt;a href=&quot;http://www.found.no/&quot;&gt;Found IT&lt;/a&gt;.  Dette er et prosjekt der
2637 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare.  Det
2638 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.&lt;/p&gt;
2639
2640 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
2641 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2642
2643 &lt;p&gt;Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig.  Så
2644 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
2645 seg inn på hvor mye man sparer.  Det betyr selvsagt at man sparer på
2646 lisenser, men også på driftsinnsats.  Men nå når jeg ikke er en aktiv
2647 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
2648 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
2649 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
2650 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.&lt;/p&gt;
2651 </description>
2652         </item>
2653
2654         <item>
2655                 <title>DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</title>
2656                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html</link>
2657                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html</guid>
2658                 <pubDate>Fri, 29 Jun 2012 18:00:00 +0200</pubDate>
2659                 <description>&lt;p&gt;DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
2660 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder&quot;&gt;standardkatalogen&lt;/a&gt;,
2661 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
2662 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning&quot;&gt;høringssiden&lt;/a&gt;
2663 for hele teksten.&lt;/p&gt;
2664
2665 &lt;p&gt;Her er forslaget i sin helhet:&lt;/p&gt;
2666
2667 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2668 &lt;p&gt;3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter&lt;/p&gt;
2669
2670 &lt;p&gt;I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
2671 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
2672 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
2673 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
2674 hele offentlig sektor i
2675 &lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html&quot;&gt;forskrift
2676 om IT-standarder i forvaltningen&lt;/a&gt;. Anvendelsesområdet for kravet
2677 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
2678 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
2679 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
2680 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).&lt;/p&gt;
2681
2682 &lt;p&gt;Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
2683 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
2684 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
2685 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
2686 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf&quot;&gt;revisjonsvurdering&lt;/a&gt;
2687 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
2688 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
2689 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
2690 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
2691 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
2692 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
2693 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
2694 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
2695 best.&lt;/p&gt;
2696
2697 &lt;p&gt;Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
2698 § 4 nr. 2 første ledd&lt;/p&gt;
2699
2700 &lt;P&gt;Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
2701 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
2702 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
2703 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
2704 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
2705 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
2706 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
2707 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
2708 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd&lt;/p&gt;
2709 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2710
2711 &lt;P&gt;De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
2712 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
2713 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
2714 høringsuttalelser til høringen.&lt;/p&gt;
2715
2716 &lt;p&gt;Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
2717 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html&quot;&gt;svaret
2718 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru&lt;/a&gt;.  Det er en
2719 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.&lt;/p&gt;
2720
2721 </description>
2722         </item>
2723
2724         <item>
2725                 <title>Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</title>
2726                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html</link>
2727                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html</guid>
2728                 <pubDate>Fri, 29 Jun 2012 09:40:00 +0200</pubDate>
2729                 <description>&lt;p&gt;Da fikk jeg nettopp svar fra
2730 &lt;a href=&quot;http://www.dss.dep.no/&quot;&gt;Departementenes servicesenter&lt;/a&gt;
2731 (DSS) på
2732 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html&quot;&gt;mitt
2733 spørsmål om avtale rundt bruk av H.264&lt;/a&gt;.  De har ingen avtale med
2734 MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.
2735
2736 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2737
2738 &lt;p&gt;Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
2739 &lt;br&gt;From: Nielsen Mette Haga &amp;lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&amp;gt;
2740 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;petter.reinholdtsen (at) ...&amp;gt;
2741 &lt;br&gt;CC: Postmottak &amp;lt;Postmottak (at) dss.dep.no&amp;gt;
2742 &lt;br&gt;Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler&lt;/p&gt;
2743
2744 &lt;p&gt;DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
2745 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
2746 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
2747 vår avtale med Smartcom.&lt;/p&gt;
2748
2749 &lt;p&gt;Vennlig hilsen&lt;/p&gt;
2750
2751 &lt;p&gt;Mette Haga Nielsen
2752 &lt;br&gt;Fung. seksjonssjef&lt;/p&gt;
2753
2754 &lt;p&gt;Departementenes servicesenter&lt;/p&gt;
2755
2756 &lt;p&gt;Informasjonsforvaltning
2757
2758 &lt;p&gt;Mobil 93 09 83 51
2759 &lt;br&gt;E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no&lt;/p&gt;
2760 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2761
2762 &lt;p&gt;Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
2763 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
2764 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
2765 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
2766 nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.&lt;/p&gt;
2767
2768 &lt;p&gt;Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
2769 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
2770 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
2771 privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
2772 de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.&lt;/p&gt;
2773 </description>
2774         </item>
2775
2776         <item>
2777                 <title>MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</title>
2778                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html</link>
2779                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html</guid>
2780                 <pubDate>Thu, 28 Jun 2012 20:00:00 +0200</pubDate>
2781                 <description>&lt;p&gt;Etter at NRK
2782 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html&quot;&gt;nektet
2783 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA&lt;/a&gt; eller andre om bruk av
2784 MPEG/H.264-video etter at jeg &lt;a
2785 href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html&quot;&gt;ba
2786 om innsyn i slike avtaler&lt;/a&gt;, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
2787 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
2788 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK.  Spørsmålet ble sendt før
2789 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
2790 &quot;in Good Standing&quot; befant seg.  MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
2791 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
2792 slått fast.  Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
2793 med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
2794 rettstilstanden i USA og ikke Norge.  Jeg tar dermed den delen av
2795 svaret med en klype salt.  Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
2796 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
2797 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
2798 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA.  Jeg håper NRKs
2799 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
2800 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.&lt;/p&gt;
2801
2802 &lt;p&gt;Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt.  Håper ikke
2803 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
2804 MPEG-LA.&lt;/p&gt;
2805
2806 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2807 &lt;p&gt;Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
2808 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
2809 &lt;br&gt;To: licensing-web (at) mpegla.com
2810 &lt;br&gt;Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
2811
2812 &lt;p&gt;Hi.  I have a small question for you, that I hope it is OK that I
2813 ask.&lt;/p&gt;
2814
2815 &lt;p&gt;Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &amp;lt;URL:
2816 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/&quot;&gt;http://www.nrk.no/&lt;/a&gt; &amp;gt;, the
2817 Norwegian national broadcasting cooperation?  I am not sure if they
2818 need one, and am just curious if such agreeement exist.&lt;/p&gt;
2819
2820 &lt;p&gt;The postal address is&lt;/p&gt;
2821
2822 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2823   NRK
2824   &lt;br&gt;Postbox 8500, Majorstuen
2825   &lt;br&gt;0340 Oslo
2826   &lt;br&gt;Norway
2827 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2828
2829 &lt;p&gt;if it make it easier for you to locate such agreement.&lt;/p&gt;
2830
2831 &lt;p&gt;Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
2832 MPEG-LA, and the name of these entities?&lt;/p&gt;
2833
2834 &lt;p&gt;--
2835 &lt;br&gt;Happy hacking
2836 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen
2837 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2838
2839 &lt;p&gt;I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:&lt;/p&gt;
2840
2841 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2842 &lt;p&gt;Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
2843 &lt;br&gt;From: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
2844 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&gt;
2845 &lt;br&gt;CC: MD Administration &amp;lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
2846 &lt;br&gt;Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
2847
2848 &lt;p&gt;Dear Mr. Reinholdtsen,&lt;/p&gt;
2849
2850 &lt;p&gt;Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
2851 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.&lt;/p&gt;
2852
2853 &lt;p&gt;To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
2854 technology in your message below, as this technology is commonly used
2855 in the transmission of video content.  In that case, please allow me
2856 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
2857 License.&lt;/p&gt;
2858
2859 &lt;P&gt;Our AVC License provides coverage for end products and video
2860 services that make use of AVC/H.264 technology.  Accordingly, the
2861 party offering such end products and video to End Users concludes the
2862 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
2863 associated with the end products/video they offer.&lt;/p&gt;
2864
2865 &lt;p&gt;While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
2866 Licensee to MPEG LA&#39;s AVC License (or any other Portfolio License
2867 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
2868 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
2869 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
2870 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
2871 royalties associated with the AVC Video it distributes.&lt;/p&gt;
2872
2873 &lt;p&gt;Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
2874 License for your review.  You should receive the License document
2875 within the next few days.&lt;/p&gt;
2876
2877 &lt;p&gt;Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
2878 can be found under the &quot;Licensees&quot; header within the respective
2879 portion of our website.  For example, you may find our list of
2880 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
2881 our website,
2882 &lt;a href=&quot;http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx&quot;&gt;http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
2883
2884 &lt;p&gt;I hope the above information is helpful.  If you have additional
2885 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
2886 free to contact me directly.  I look forward to hearing from you again
2887 soon.&lt;/p&gt;
2888
2889 &lt;p&gt;Best regards,&lt;/p&gt;
2890
2891 &lt;p&gt;Ryan&lt;/p&gt;
2892
2893 &lt;p&gt;Ryan M. Rodriguez
2894 &lt;br&gt;Licensing Associate
2895 &lt;br&gt;MPEG LA
2896 &lt;br&gt;5425 Wisconsin Avenue
2897 &lt;br&gt;Suite 801
2898 &lt;br&gt;Chevy Chase, MD 20815
2899 &lt;br&gt;U.S.A.
2900 &lt;br&gt;Phone:  +1 (301) 986-6660 x211
2901 &lt;br&gt;Fax:    +1 (301) 986-8575
2902 &lt;br&gt;Email: rrodriguez (at) mpegla.com&lt;/p&gt;
2903
2904 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2905
2906 &lt;p&gt;Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
2907 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
2908 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.&lt;/p&gt;
2909
2910 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2911
2912 &lt;p&gt;Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
2913 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
2914 &lt;br&gt;To: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&amp;gt;
2915 &lt;br&gt;Cc: MD Administration &amp;lt;MDAdministration (at) mpegla.com&amp;gt;
2916 &lt;br&gt;Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
2917
2918 &lt;p&gt;[Ryan Rodriguez]
2919 &lt;br&gt;&amp;gt; Dear Mr. Reinholdtsen,&lt;/p&gt;
2920
2921 &lt;p&gt;Thank you for your quick reply.&lt;/p&gt;
2922
2923 &lt;p&gt;&amp;gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
2924 &lt;br&gt;&amp;gt; License for your review.  You should receive the License document
2925 &lt;br&gt;&amp;gt; within the next few days.&lt;/p&gt;
2926
2927 &lt;p&gt;The part about sending a FedEx package confused me, though.  I did not
2928 &lt;br&gt;give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
2929 &lt;br&gt;you did not try to send me a package using the address of NRK.  If you
2930 &lt;br&gt;would send me the Internet address of to the document, it would be more
2931 &lt;br&gt;useful to me to be able to download it as an electronic document.&lt;/p&gt;
2932
2933 &lt;p&gt;&amp;gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
2934 &lt;br&gt;&amp;gt; be found under the &quot;Licensees&quot; header within the respective portion
2935 &lt;br&gt;&amp;gt; of our website.  For example, you may find our list of Licensees in
2936 &lt;br&gt;&amp;gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
2937 &lt;br&gt;&amp;gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx&lt;/p&gt;
2938
2939 &lt;p&gt;How can I recognize the Norwegian licensees?&lt;/p&gt;
2940
2941 &lt;p&gt;--
2942 &lt;br&gt;Happy hacking
2943 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
2944 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2945
2946 &lt;p&gt;Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
2947 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
2948 siste epost.  Får håpe noen likevel følger opp &quot;FedEx-pakken&quot;.  For å
2949 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
2950 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
2951 Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
2952 min epost tidsnok.&lt;/p&gt;
2953
2954 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2955
2956 &lt;p&gt;Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
2957 &lt;br&gt;From: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&amp;gt;
2958 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
2959 &lt;br&gt;Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
2960
2961 &lt;p&gt;Thank you for your message.&lt;/p&gt;
2962
2963 &lt;p&gt;I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
2964 to all messages upon my return.  If this is a matter that requires
2965 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
2966 mpegla.com)&lt;/p&gt;
2967
2968 &lt;p&gt;Best regards,&lt;/p&gt;
2969
2970 &lt;p&gt;Ryan&lt;/p&gt;
2971
2972 &lt;p&gt;Ryan M. Rodriguez
2973 &lt;br&gt;Licensing Associate
2974 &lt;br&gt;MPEG LA&lt;/p&gt;
2975
2976 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2977
2978 &lt;p&gt;Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
2979 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
2980 kringkaste H.264-video i Norge.&lt;/p&gt;
2981 </description>
2982         </item>
2983
2984         <item>
2985                 <title>Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</title>
2986                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html</link>
2987                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html</guid>
2988                 <pubDate>Wed, 27 Jun 2012 21:20:00 +0200</pubDate>
2989                 <description>&lt;p&gt;Den norske
2990 &lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html&quot;&gt;offentlighetsloven&lt;/a&gt;
2991 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
2992 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
2993 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
2994 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
2995 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
2996 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
2997 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
2998 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
2999 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
3000 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
3001 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
3002 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
3003 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
3004 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
3005 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
3006 forespørsel.&lt;/p&gt;
3007
3008 &lt;p&gt;Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
3009 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
3010 bedre.  Det finnes en &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/&quot;&gt;felles portal for
3011 postjournaler&lt;/a&gt; til alle departementer, nasjonale direktorater,
3012 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
3013 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
3014 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
3015 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
3016 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
3017 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
3018 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
3019 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
3020 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
3021 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
3022 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
3023 stor grad ikke skjer.&lt;/p&gt;
3024
3025 &lt;p&gt;Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
3026 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
3027 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
3028 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
3029 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
3030 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
3031 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
3032 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
3033 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
3034 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
3035 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
3036 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
3037 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
3038 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
3039 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
3040 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
3041 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
3042 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
3043 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.&lt;/p&gt;
3044
3045 &lt;p&gt;Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
3046 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
3047 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
3048 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
3049 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
3050 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
3051 mot behovet til å holde &quot;makta&quot; i Norge under oppsikt, og der må jeg
3052 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.&lt;/p&gt;
3053
3054 &lt;p&gt;Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
3055 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
3056 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
3057 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
3058 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
3059 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
3060 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
3061 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
3062 trengs det programører. :)&lt;/p&gt;
3063
3064 &lt;p&gt;PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
3065 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
3066 &lt;a href=&quot;http://www.offentlighet.no/&quot;&gt;offentlighet.no&lt;/a&gt;, et
3067 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
3068 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.&lt;/p&gt;
3069 </description>
3070         </item>
3071
3072         <item>
3073                 <title>NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</title>
3074                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html</link>
3075                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html</guid>
3076                 <pubDate>Mon, 25 Jun 2012 15:10:00 +0200</pubDate>
3077                 <description>&lt;p&gt;Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
3078 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html&quot;&gt;min
3079 forespørsel om kopi av avtale&lt;/a&gt; med MPEG-LA eller andre om bruk av
3080 MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
3081 hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:&lt;/p&gt;
3082
3083 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3084
3085 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
3086 avtaler&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3087
3088 &lt;p&gt;Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
3089 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
3090 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
3091 H.264».&lt;/p&gt;
3092
3093 &lt;p&gt;I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
3094 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
3095 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
3096 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
3097 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
3098 står følgende:&lt;/p&gt;
3099
3100 &lt;p&gt;«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
3101 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
3102 at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
3103 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
3104 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
3105 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
3106 til dato, partar eller liknande.»&lt;/p&gt;
3107
3108 &lt;p&gt;Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
3109 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):&lt;/p&gt;
3110
3111 &lt;p&gt;&lt;em&gt;«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
3112 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
3113 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
3114 vanskelege å handsame for forvaltninga.»&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
3115
3116 &lt;p&gt;I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:&lt;/p&gt;
3117
3118 &lt;p&gt;&lt;em&gt;«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
3119 rimeleg utstrekning&#39; kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
3120 art&#39;. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning&#39; kan
3121 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
3122 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
3123 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
3124 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
3125 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
3126 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning&#39; kan krevje (sjølv
3127 om det nok skal mykje til).»&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
3128
3129 &lt;p&gt;NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
3130 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
3131 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
3132 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
3133 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
3134 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
3135 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
3136 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
3137 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.&lt;/p&gt;
3138
3139 &lt;p&gt;På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
3140 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
3141 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
3142 henhold til offentleglova § 28 annet ledd.&lt;/p&gt;
3143
3144 &lt;p&gt;Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
3145 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
3146 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
3147 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
3148 kirkedepartementet, og sendes til NRK.&lt;/p&gt;
3149
3150 &lt;p&gt;NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
3151 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
3152 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
3153 for inneværende og forrige måned ligger ute på
3154 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
3155 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.&lt;/p&gt;
3156
3157 &lt;p&gt;Med hilsen
3158 &lt;br&gt;Dokumentarkivet i NRK
3159 &lt;br&gt;v/ Elin Brandsrud
3160 &lt;br&gt;Tel. direkte: 23 04 29 29
3161 &lt;br&gt;Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
3162 &lt;br&gt;innsyn (at) nrk.no&lt;/p&gt;
3163
3164 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3165
3166 &lt;p&gt;Svaret kom
3167 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf&quot;&gt;i
3168 PDF-form som vedlegg på epost&lt;/a&gt;.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
3169 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
3170 på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
3171 reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
3172 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
3173 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
3174 MPEG-LA eller ikke...&lt;/p&gt;
3175
3176 &lt;p&gt;Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på &quot;2011/371 nrk&quot;
3177 sendte meg til postjournalen for
3178 &lt;a href=&quot;http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf&quot;&gt;2012-06-19&lt;/a&gt;
3179 og
3180 &lt;a href=&quot;http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf&quot;&gt;2012-06-20&lt;/a&gt;
3181 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
3182 er &quot;Graphic Systems Regions MA 2378/10E&quot;.  Videre søk etter &quot;Graphic
3183 Systems Regions&quot; viser at dette er saken til et anbud om
3184 &quot;&lt;a href=&quot;http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx&quot;&gt;a graphics
3185 system for 12 or 13 sites broadcasting regional news&lt;/a&gt;&quot; hos Mercell
3186 Sourcing Service, også omtalt på
3187 &lt;a href=&quot;http://www.publictenders.net/tender/595705&quot;&gt;Public
3188 Tenders&lt;/a&gt; og
3189 &lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521&quot;&gt;Doffin&lt;/a&gt;.
3190 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
3191 forespørsel.&lt;/p&gt;
3192
3193 &lt;p&gt;Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
3194 miljøet rundt
3195 &lt;a href=&quot;http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/&quot;&gt;Open
3196 Broadcast Encoder&lt;/a&gt;, at listen over de som har lisensavtale med
3197 MPEG-LA er
3198 &lt;a href=&quot;http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx&quot;&gt;tilgjengelig
3199 på web&lt;/a&gt;.  Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
3200 etter feil ting da jeg forsøke å finne den.  Der står ikke NRK, men
3201 flere andre &quot;Broadcasting Company&quot;-oppføringer.  Lurer på om det betyr
3202 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?&lt;/p&gt;
3203 </description>
3204         </item>
3205
3206         <item>
3207                 <title>Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt</title>
3208                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html</link>
3209                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html</guid>
3210                 <pubDate>Sat, 23 Jun 2012 12:20:00 +0200</pubDate>
3211                 <description>&lt;p&gt;Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
3212 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
3213 uttrykket.  Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
3214 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
3215 De siste dagene har
3216 &lt;a href=&quot;http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10050744&quot;&gt;VG&lt;/a&gt;
3217 (16. juni),
3218 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-6847771.html#xtor=RSS-3&quot;&gt;Aftenposten
3219 Utenriks&lt;/a&gt; (11. juni),
3220 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece&quot;&gt;Aftenposten
3221 Reise&lt;/a&gt; (22. juni),
3222 &lt;a href=&quot;http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece&quot;&gt;Adressseavisa&lt;/a&gt;
3223 (22. juni) og
3224 &lt;a href=&quot;http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece&quot;&gt;Bergens
3225 Tidene&lt;/a&gt; (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
3226 en kopi av den Østeriske
3227 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt&quot;&gt;landsbyen
3228 Hallstatt&lt;/a&gt; i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for
3229 Hong Kong (i følge VG).  Til og med
3230 &lt;a href=&quot;http://idle.slashdot.org/story/12/06/22/0022251/china-pirates-austrian-village&quot;&gt;Slashdot&lt;/a&gt;
3231 har hatt en sak i dag i tillegg til en
3232 &lt;a href=&quot;http://news.slashdot.org/story/12/06/05/2332224/china-secretly-clones-austrian-village&quot;&gt;for
3233 to uker siden&lt;/a&gt; der de ikke brukte ordet piratkopiering.&lt;/p&gt;
3234
3235 &lt;p&gt;Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
3236 Norges del er hus i en by beskyttet i
3237 &lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html&quot;&gt;åndsverkloven&lt;/a&gt;
3238 som &quot;bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket&quot;
3239 (§ 1 punkt 9).  Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
3240 levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår.  Det betyr at kun hus
3241 tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av
3242 åndsverkloven.&lt;/p&gt;
3243
3244 &lt;p&gt;Hallstatt står på
3245 &lt;a href=&quot;http://whc.unesco.org/en/list/806/&quot;&gt;UNESCOs
3246 verdensarvliste&lt;/a&gt; pga. gamle hus og lang historie.  Jeg har ikke
3247 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
3248 bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
3249 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
3250 vil.&lt;/p&gt;
3251 </description>
3252         </item>
3253
3254         <item>
3255                 <title>Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</title>
3256                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html</link>
3257                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html</guid>
3258                 <pubDate>Thu, 21 Jun 2012 13:40:00 +0200</pubDate>
3259                 <description>&lt;p&gt;Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
3260 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
3261 &lt;a href=&quot;http://webmink.com/essays/h-264/&quot;&gt;H.264 og MPEG4 er jo ikke en
3262 fri og åpen standard&lt;/a&gt; i henhold til
3263 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html&quot;&gt;definisjonen
3264 til Digistan&lt;/a&gt;, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
3265 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
3266 gjelder Norge.  Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
3267 problemstilling.  Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
3268 nødvendig, så har store aktører som
3269 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/&quot;&gt;NRK&lt;/a&gt; og
3270 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/&quot;&gt;regjeringen&lt;/a&gt; skaffet seg en
3271 slik avtale.  Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
3272 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
3273 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
3274 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
3275 av MPEG-LA.  Her er kopi av eposten jeg har sendt til
3276 &lt;a href=&quot;http://www.dss.dep.no/&quot;&gt;Departementenes Servicesenter&lt;/a&gt;.
3277 Forespørselen til NRK er veldig lik.&lt;/p&gt;
3278
3279 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3280
3281 &lt;p&gt;Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
3282 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen
3283 &lt;br&gt;To: postmottak@dss.dep.no
3284 &lt;br&gt;Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
3285
3286 &lt;p&gt;Hei.  Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
3287 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264.  Jeg er
3288 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
3289 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.&lt;/p&gt;
3290
3291 &lt;p&gt;MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
3292 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
3293 via Adobe Flash.  MPEG-LA, &amp;lt;URL:
3294 &lt;a href=&quot;http://www.mpeg-la.com/&quot;&gt;http://www.mpeg-la.com/&lt;/a&gt; &amp;gt;, er
3295 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
3296 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
3297 bruksrett for MPEG og H.264.&lt;/p&gt;
3298
3299 &lt;p&gt;Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
3300 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS.  Jeg
3301 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.&lt;/p&gt;
3302
3303 &lt;p&gt;F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &amp;lt;URL:
3304 &lt;a href=&quot;http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html&quot;&gt;http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html&lt;/a&gt;
3305 &amp;gt;:&lt;/p&gt;
3306
3307 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3308
3309   &lt;p&gt;6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
3310   containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
3311   LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
3312   NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
3313   WITH THE AVC STANDARD (&quot;AVC VIDEO&quot;) AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
3314   WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
3315   ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
3316   LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
3317   IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
3318   FROM MPEG LA L.L.C. SEE
3319   &lt;a href=&quot;http://www.mpegla.com&quot;&gt;http://www.mpegla.com&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
3320
3321 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3322
3323 &lt;p&gt;Her er det kun &quot;non-commercial&quot; og &quot;personal and non-commercial&quot;
3324 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.&lt;/p&gt;
3325
3326 &lt;p&gt;Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
3327 følgende klausul i følge &amp;lt;URL:
3328 &lt;a href=&quot;http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf&quot;&gt;http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf&lt;/a&gt;
3329 &amp;gt;:&lt;/p&gt;
3330
3331 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3332
3333   &lt;p&gt;15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
3334   funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
3335   kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
3336   AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
3337   FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
3338   KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN (&quot;AVC-VIDEO&quot;)
3339   OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
3340   PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
3341   FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
3342   AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
3343   FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.&lt;/p&gt;
3344 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3345
3346 &lt;p&gt;Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
3347 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
3348 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
3349 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.&lt;/p&gt;
3350
3351 &lt;p&gt;Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
3352 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
3353 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.&lt;/p&gt;
3354 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3355
3356 &lt;p&gt;Nå venter jeg spent på svaret.  Jeg planlegger å blogge om svaret
3357 her.&lt;/p&gt;
3358 </description>
3359         </item>
3360
3361         <item>
3362                 <title>Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk</title>
3363                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html</link>
3364                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html</guid>
3365                 <pubDate>Tue, 19 Jun 2012 10:00:00 +0200</pubDate>
3366                 <description>&lt;p&gt;Aftenposten melder i dag at selgerne av
3367 &lt;a href=&quot;http://www.erlikoslo.no/&quot;&gt;gatemagasinet =Oslo&lt;/a&gt; er
3368 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-6850970.html&quot;&gt;irritert
3369 på at det er kommet en konkurrent på banen&lt;/a&gt; fra organisasjonen
3370 &lt;a href=&quot;http://oslo.folkerfolk.no/&quot;&gt;Folk er Folk&lt;/a&gt;,
3371 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge.  Min
3372 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
3373 når de nekter &quot;rumenerne&quot; og andre utenlandske tiggere å selge
3374 gatemagasinet sitt.  Det ble rapportert for noen år siden at
3375 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-6677803.html&quot;&gt;utenlandske
3376 tiggere ikke var velkomne som selgere&lt;/a&gt;, og å opprette en konkurrent
3377 virker da for meg som et rasjonelt alternativ.  Og at &quot;rumerene&quot;
3378 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo.  I Adresseavisen fant jeg en
3379 artikkel om at selgerne av
3380 &lt;a href=&quot;http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/&quot;&gt;gateavisen
3381 Sorgenfri&lt;/a&gt; i Trondheim også
3382 &lt;a href=&quot;http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=20&quot;&gt;utelukker
3383 utenlandske selgere&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
3384
3385 &lt;p&gt;Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
3386 artikler kunne tyde på.  Mens jeg søkte opp gamle artikler og
3387 referanser om temaet, fant jeg et
3388 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/29/542041.html&quot;&gt;leserbrev
3389 fra en av stifterne av =Oslo&lt;/a&gt;, som protesterte på
3390 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/23/541530.html&quot;&gt;påstander
3391 fra likestillingsombudet om diskriminering&lt;/a&gt; og forteller at =Oslo
3392 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
3393 for å kunne representere magasinet utad, og at &quot;rumererne&quot; ikke
3394 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
3395 norsk.  Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
3396 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
3397 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
3398 ikke kunne snakke norsk.  Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
3399 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
3400 Norge ekskluderes.&lt;/p&gt;
3401
3402 &lt;p&gt;Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
3403 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
3404 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger.  En konkurrent som Folk
3405 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
3406 spise av markedsandelene til =Oslo.&lt;/p&gt;
3407 </description>
3408         </item>
3409
3410         <item>
3411                 <title>SQL-database med anbud publisert på Doffin</title>
3412                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html</link>
3413                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html</guid>
3414                 <pubDate>Fri, 15 Jun 2012 13:30:00 +0200</pubDate>
3415                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/&quot;&gt;Doffin&lt;/a&gt; er det offentlige Norges
3416 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
3417 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
3418 på det har jeg som et &lt;a href=&quot;htt://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG-prosjekt&lt;/a&gt;
3419 laget en &lt;a href=&quot;http://scraperwiki.com/&quot;&gt;Scraperwiki&lt;/a&gt;-skraper som
3420 lager en
3421 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/&quot;&gt;SQL-database
3422 med nøkkelinformasjonen fra Doffin&lt;/a&gt;, slik at det er mulig å søke og
3423 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
3424 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
3425 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
3426 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
3427 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
3428 må bestilles fra hver enkelt utlyser.&lt;/p&gt;
3429
3430 &lt;p&gt;Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
3431 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
3432 &lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx&quot;&gt;vilkårene til
3433 Doffin&lt;/a&gt; følgende:&lt;/p&gt;
3434
3435 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3436
3437 &lt;p&gt;Opphavsrett mv&lt;/p&gt;
3438
3439 &lt;p&gt;Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
3440 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
3441 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
3442 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
3443 kan benytte det til de formål de måtte ønske.&lt;/p&gt;
3444
3445 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3446
3447 &lt;p&gt;Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
3448 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
3449 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
3450 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
3451 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
3452 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
3453 informasjonen allerede er publisert.&lt;/p&gt;
3454 </description>
3455         </item>
3456
3457         <item>
3458                 <title>Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</title>
3459                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html</link>
3460                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html</guid>
3461                 <pubDate>Sun, 10 Jun 2012 20:30:00 +0200</pubDate>
3462                 <description>&lt;p&gt;De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
3463 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
3464 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
3465 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
3466 &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/&quot;&gt;Offentlig Elektronisk Postjournal
3467 (OEP)&lt;/a&gt;, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
3468 etater.&lt;/p&gt;
3469
3470 &lt;p&gt;Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
3471 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=postliste-oep&amp;query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth&quot;&gt;summert
3472 opp&lt;/a&gt; ved hjelp av
3473 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/&quot;&gt;en
3474 Scraperwiki-database&lt;/a&gt;.  Merk at denne Scraperwikien har
3475 ytelsesproblemer pga. mengden data. &lt;/p&gt;
3476
3477 &lt;p&gt;&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
3478 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Måned&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Antall&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
3479 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-07&lt;/td&gt;&lt;td&gt;164355&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3480 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-08&lt;/td&gt;&lt;td&gt;153662&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3481 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-09&lt;/td&gt;&lt;td&gt;173134&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3482 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-10&lt;/td&gt;&lt;td&gt;170665&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3483 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-11&lt;/td&gt;&lt;td&gt;198409&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3484 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-12&lt;/td&gt;&lt;td&gt;175908&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3485 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-01&lt;/td&gt;&lt;td&gt;206875&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3486 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-02&lt;/td&gt;&lt;td&gt;202862&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3487 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-03&lt;/td&gt;&lt;td&gt;204225&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3488 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-04&lt;/td&gt;&lt;td&gt;207931&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3489 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-05&lt;/td&gt;&lt;td&gt;223754&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3490 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
3491
3492 &lt;p&gt;Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
3493 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
3494 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
3495 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
3496 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=postliste-oep-deliverydates&amp;query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime(&#39;now&#39;))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc&quot;&gt;frekvensen
3497 beregnes&lt;/a&gt;.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
3498 dag beregnet fra
3499 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/&quot;&gt;en
3500 Scraperwiki-database&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;
3501
3502 &lt;p&gt;&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
3503
3504 &lt;tr&gt; &lt;th&gt;Etat&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Frekvens&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Leveringer&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
3505 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/td&gt; &lt;td&gt;83.7527546296&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3506 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Medietilsynet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;33.7527546296&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3507 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Departementenes servicesenter&lt;/td&gt; &lt;td&gt;23.8763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3508 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.8763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3509 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kompetansesenter for distriktsutvikling&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.3763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3510 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.3763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3511 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Fredskorpset&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3512 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Statens legemiddelverk&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12.1881886574&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3513 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Utlendingsnemnda&lt;/td&gt; &lt;td&gt;11.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3514 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Politidirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.9175848765&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3515 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Skattedirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.9175848765&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3516 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Statens innkrevingssentral&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3517 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.2509182099&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3518 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kunst i offentlige rom&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.2509182099&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3519
3520 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
3521
3522 &lt;p&gt;En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
3523 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
3524 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
3525 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.&lt;/p&gt;
3526
3527 &lt;p&gt;Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
3528 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
3529 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
3530 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.&lt;/p&gt;
3531 </description>
3532         </item>
3533
3534         <item>
3535                 <title>Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi</title>
3536                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html</link>
3537                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html</guid>
3538                 <pubDate>Sat, 2 Jun 2012 19:30:00 +0200</pubDate>
3539                 <description>&lt;p&gt;Jeg oppdaget nylig en
3540 &lt;a href=&quot;http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece&quot;&gt;artikkel
3541 i Adresseavisa&lt;/a&gt; i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
3542 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
3543 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi.  La derfor
3544 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:&lt;p&gt;
3545
3546 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3547
3548 &lt;p&gt;Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
3549 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.&lt;/p&gt;
3550
3551 &lt;p&gt;FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
3552 medlemsforeningen NUUG.  FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
3553 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
3554 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
3555 fylke eller vegvesenregion.  Offentlig etat blir valgt ut fra
3556 geografisk plassering og kategori valgt av innsender.  Offentlige
3557 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
3558 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
3559 kan en klage på lovbrudd i det offentlige.  FiksGataMi fungerer dermed
3560 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
3561 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
3562 gjenfinning.  Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
3563 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
3564 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
3565 epostmottakspunkter.  Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
3566 opp til mottaker av meldingene.  For Trondheim kommune er
3567 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
3568 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
3569 forvaltningslovens krav.&lt;/p&gt;
3570
3571 &lt;p&gt;Kan ellers fortelle at 57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
3572 nettsider, og at 37 % (4182 av 11266 ) av problemrapportene sendt inn
3573 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen.  Trondheim kommune har
3574 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
3575 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.&lt;/p&gt;
3576
3577 &lt;p&gt;Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no&lt;/p&gt;
3578
3579 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3580
3581 &lt;p&gt;Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
3582 kommunens potensielle lovbrudd.&lt;/p&gt;
3583 </description>
3584         </item>
3585
3586         <item>
3587                 <title>Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data</title>
3588                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html</link>
3589                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html</guid>
3590                 <pubDate>Fri, 1 Jun 2012 10:40:00 +0200</pubDate>
3591                 <description>&lt;p&gt;På onsdag rakk jeg såvidt innom
3592 &lt;a href=&quot;http://www.meetup.com/osloopendata/&quot;&gt;Oslo Open Data Forums&lt;/a&gt;
3593 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
3594 &quot;&lt;a href=&quot;http://veileder.data.norge.no/&quot;&gt;Åpne data.  Del og skap
3595 verdier.  Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data&lt;/a&gt;&quot; (også
3596 &lt;a href=&quot;http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf&quot;&gt;tilgjengelig
3597 som PDF&lt;/a&gt; fra DIFI).&lt;/p&gt;
3598
3599 &lt;p&gt;Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
3600 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
3601 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
3602 maskinlesbart format.  Kildekoden til veilederen er
3603 &lt;a href=&quot;https://github.com/difi/veileder-opnedata&quot;&gt;tilgjengelig via
3604 github&lt;/a&gt;, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
3605 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
3606 det).&lt;/p&gt;
3607
3608 &lt;p&gt;Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
3609 &lt;a href=&quot;http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html&quot;&gt;w3cs
3610 stjerneklassifisering&lt;/a&gt; av åpne datakilder, som jeg tror ville være
3611 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
3612 informasjon på som åpne data.  Jeg har
3613 &lt;a href=&quot;https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/1&quot;&gt;rapportert
3614 en github-bug&lt;/a&gt; om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.&lt;/p&gt;
3615
3616 &lt;p&gt;Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
3617 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
3618 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
3619 hører hjemme i sin egen veileder.  Uansett, anbefaler alle å ta en
3620 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
3621 med får en kopi.&lt;/p&gt;
3622 </description>
3623         </item>
3624
3625         <item>
3626                 <title>Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?</title>
3627                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html</link>
3628                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html</guid>
3629                 <pubDate>Thu, 31 May 2012 13:30:00 +0200</pubDate>
3630                 <description>&lt;p&gt;Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i
3631 Norge.  Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
3632 kreve noen tusen frivillige.  Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
3633 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
3634 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
3635 siste årene.  Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
3636 dag.&lt;/p&gt;
3637
3638 &lt;dl&gt;
3639
3640 &lt;dt&gt;Dinside.no nettside&lt;/dt&gt;
3641
3642 &lt;dd&gt;Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
3643 &lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel&quot;&gt;samle
3644 inn drivstoffpriser&lt;/a&gt;.  Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
3645 der en må registrere seg for å delta.  En SMS-tjeneste har visst
3646 eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31.  Listen over
3647 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
3648 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Listen over
3649 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24
3650 timer etter registrering.  Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
3651 området 10-35, og jeg har startet på
3652 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/&quot;&gt;en
3653 database over de publiserte prisene&lt;/a&gt; hos Scraperwiki.&lt;/dd&gt;
3654
3655 &lt;dt&gt;Bitfactorys mobilapp&lt;/dt&gt;
3656
3657 &lt;dd&gt;I fjor lanserte
3658 &lt;a href=&quot;http://www.bitfactory.no/bensinpris.html&quot;&gt;selskapet Bitfactory
3659 sin landsdekkende mobilapp&lt;/a&gt; (først for iphone, siden også for
3660 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
3661 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon.  Den
3662 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
3663 kan hentes ut ved hjelp av et
3664 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html&quot;&gt;web-API
3665 som jeg har dokumentert med reversutvikling&lt;/a&gt;.  Stasjonslisten
3666 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Antall
3667 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.&lt;/dd&gt;
3668
3669
3670
3671 &lt;dt&gt;NAF Bergens nettside og iphone-app&lt;/dt&gt;
3672
3673 &lt;dd&gt;I år lanserte NAF Bergen &lt;a href=&quot;http://www.drivstoffpriser.no/&quot;&gt;en
3674 landsdekkende iphone-app&lt;/a&gt; koblet til NAF Bergens tjeneste for å
3675 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser.  Nettstedet har
3676 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
3677 over innsamlede priser.  De har interessant statistikk over
3678 prisutviklingen som går tilbake til 2009.
3679
3680 &lt;dt&gt;bensinpris.net&lt;/dt&gt;
3681
3682 &lt;dd&gt;Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet.  Informasjonen
3683 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering.  Nettsiden
3684 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel.  Har liste
3685 over kjente stasjoner tilgjengelig.  Svært lite oppdatert for
3686 tiden.&lt;/dd&gt;
3687
3688 &lt;/dl&gt;
3689
3690 &lt;p&gt;I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
3691 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
3692 inn driftstoffpriser hver måned og
3693 &lt;a href=&quot;http://www.ssb.no/petroleumsalg/&quot;&gt;legger dem ut i
3694 PDF-format&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
3695
3696 &lt;p&gt;Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
3697 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
3698 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
3699 bruksområder.  Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
3700 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
3701 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
3702 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder.  Jeg mistenker
3703 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
3704 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
3705 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
3706 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
3707 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.&lt;/p&gt;
3708
3709 &lt;table&gt;
3710
3711 &lt;tr&gt;
3712 &lt;th&gt;Tjeneste&lt;/th&gt;
3713 &lt;th&gt;Offentlig stasjons-liste&lt;/th&gt;
3714 &lt;th&gt;Publisert stasjons-geopunkt&lt;/th&gt;
3715 &lt;th&gt;Publisert API for inn-legging&lt;/th&gt;
3716 &lt;th&gt;Publisert API for ut-henting&lt;/th&gt;
3717 &lt;th&gt;Publisert alle priser&lt;/th&gt;
3718 &lt;th&gt;Publisert database&lt;/th&gt;
3719 &lt;th&gt;Lands-dekkende&lt;/th&gt;
3720 &lt;/tr&gt;
3721
3722 &lt;tr&gt;
3723 &lt;td&gt;Dinside&lt;/td&gt;
3724 &lt;td&gt;(ja)&lt;/td&gt;
3725 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
3726 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
3727 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
3728 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
3729 &lt;td&gt;(ja)&lt;/td&gt;
3730 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
3731 &lt;/tr&gt;
3732
3733 &lt;tr&gt;
3734 &lt;td&gt;Bitfactorys mobilapp&lt;/td&gt;
3735 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
3736 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
3737 &lt;td&gt;(ja)&lt;/td&gt;
3738 &lt;td&gt;(ja)&lt;/td&gt;
3739 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
3740 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
3741 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
3742 &lt;/tr&gt;
3743
3744 &lt;tr&gt;
3745 &lt;td&gt;drivstoffpriser.no&lt;/td&gt;
3746 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
3747 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
3748 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
3749 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
3750 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
3751 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
3752 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
3753 &lt;/tr&gt;
3754
3755 &lt;tr&gt;
3756 &lt;td&gt;bensinpris.net&lt;/td&gt;
3757 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
3758 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
3759 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
3760 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
3761 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
3762 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
3763 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
3764 &lt;/tr&gt;
3765
3766 &lt;/table&gt;
3767
3768 &lt;p&gt;Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
3769 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
3770 informasjon.  Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
3771 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
3772 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon.  NAFs
3773 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
3774 innlegging og uthenting av informasjon.&lt;/p&gt;
3775
3776 &lt;p&gt;Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
3777 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
3778 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
3779 legge inn og hente ut informasjon.  Så får vi se hva de sier.&lt;/p&gt;
3780 </description>
3781         </item>
3782
3783         <item>
3784                 <title>Database over bensinpriser fra dinside.no</title>
3785                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html</link>
3786                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html</guid>
3787                 <pubDate>Wed, 30 May 2012 14:30:00 +0200</pubDate>
3788                 <description>&lt;p&gt;En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
3789 &lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel&quot;&gt;dinside.no
3790 sin prisoversikt&lt;/a&gt; samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
3791 landet.  Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
3792 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
3793 tilgjengelig på web.  Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
3794 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
3795 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
3796 en lengre periode.  Jeg startet for litt over en uke siden en
3797 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette.  Jeg har de siste ukene
3798 lært meg å bruke &lt;a href=&quot;http://www.scraperwiki.com/&quot;&gt;Scraperwiki&lt;/a&gt;,
3799 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
3800 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
3801 strukturering.  Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
3802 titt på
3803 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/&quot;&gt;scraperwiki-siden
3804 med databasen&lt;/a&gt; over bensinpriser.  Den henter ned priser fra
3805 dinside.no hver time.  Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
3806 bensinprisene i Norge
3807 &lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=1&quot;&gt;registrer
3808 deg&lt;/a&gt; hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
3809 bensinstasjoner.&lt;/p&gt;
3810
3811 &lt;p&gt;Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
3812 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
3813 problemstillinger.  Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
3814 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
3815 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
3816 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp.  Derfor
3817 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
3818 gjøre det samme.  Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
3819 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
3820 </description>
3821         </item>
3822
3823         <item>
3824                 <title>Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</title>
3825                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html</link>
3826                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html</guid>
3827                 <pubDate>Mon, 28 May 2012 23:55:00 +0200</pubDate>
3828                 <description>&lt;p&gt;I fjor lanserte Bitfactory en
3829 &lt;a href=&quot;http://www.bitfactory.no/bensinpris.html&quot;&gt;mobilapp for å få
3830 tilgang til bensinpriser&lt;/a&gt; på landets bensinstasjoner ved å samle
3831 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
3832 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
3833 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
3834 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert.  Da
3835 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
3836 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
3837 langt.  Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
3838 API-dokumentasjon.&lt;/p&gt;
3839
3840 &lt;p&gt;Utrolig nok er det i følge
3841 &lt;a href=&quot;http://www.dn.no/energi/article2194526.ece&quot;&gt;Dagens
3842 Næringsliv&lt;/a&gt; og
3843 &lt;a href=&quot;http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece&quot;&gt;Finnmark
3844 Dagblad&lt;/a&gt; bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
3845 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
3846 på uten å samle dem inn på stedet.  Flere har dugnader på gang for å
3847 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
3848 &lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php&quot;&gt;dinside.no&lt;/a&gt;
3849 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer.  Dinsides
3850 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
3851 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.&lt;p&gt;
3852
3853 &lt;p&gt;Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
3854 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
3855 tilgjengelig for flere.  Protokollen bruker HTTP og normal
3856 forms-notasjon for POST.  Jeg lot en telefon koble seg til mitt
3857 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
3858 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
3859 av wireshark.  Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.&lt;/p&gt;
3860
3861 &lt;p&gt;&lt;b&gt;stasjonsDatabaseUpdateStamp&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
3862
3863 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
3864
3865 &lt;p&gt;Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
3866 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
3867 Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
3868 pr. 2012-05-28 er 1336420693.  Mitt gjett er at dette er sekunder
3869 siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
3870 til en leselig dato med &lt;tt&gt;perl -e &#39;print
3871 scalar(localtime(1319145491)), &quot;\n&quot;&#39;&lt;/tt&gt;.  Den første verdien
3872 konverterer da til &quot;Thu Oct 20 23:18:11 2011&quot;, mens den andre
3873 konverteres til &quot;Mon May 7 21:58:13 2012&quot;.&lt;/p&gt;
3874
3875 &lt;p&gt;&lt;b&gt;GetXMLDatabase&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
3876
3877 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
3878
3879 &lt;p&gt;Henter ned listen med stasjoner på XML-format.  Argumentet er
3880 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
3881 genereres av app-en.  Nedlasting med samme passord flere ganger ser
3882 ikke ut til å fungere.  Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet
3883 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
3884 ikke komplett.  Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):&lt;/p&gt;
3885
3886 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
3887 &amp;lt;?xml version=&quot;1.0&quot; encoding=&quot;UTF-8&quot;?&amp;gt;
3888 &amp;lt;STASJONSDATABASE&amp;gt;
3889 &amp;lt;STASJON&amp;gt;
3890 &amp;lt;NAME&amp;gt;&amp;lt;/NAME&amp;gt;
3891 &amp;lt;ADDRESS&amp;gt;&amp;lt;/ADDRESS&amp;gt;
3892 &amp;lt;ID&amp;gt;0&amp;lt;/ID&amp;gt;
3893 &amp;lt;LATITUDE&amp;gt;0.000000&amp;lt;/LATITUDE&amp;gt;
3894 &amp;lt;LONGITUDE&amp;gt;0.000000&amp;lt;/LONGITUDE&amp;gt;
3895 &amp;lt;COMPANY&amp;gt;&amp;lt;/COMPANY&amp;gt;
3896 &amp;lt;/STASJON&amp;gt;
3897 &amp;lt;STASJON&amp;gt;
3898 &amp;lt;NAME&amp;gt;Statoil Best Eidsvoll Verk&amp;lt;/NAME&amp;gt;
3899 &amp;lt;ADDRESS&amp;gt;Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk&amp;lt;/ADDRESS&amp;gt;
3900 &amp;lt;ID&amp;gt;1&amp;lt;/ID&amp;gt;
3901 &amp;lt;LATITUDE&amp;gt;60.303902&amp;lt;/LATITUDE&amp;gt;
3902 &amp;lt;LONGITUDE&amp;gt;11.168100&amp;lt;/LONGITUDE&amp;gt;
3903 &amp;lt;COMPANY&amp;gt;Best&amp;lt;/COMPANY&amp;gt;
3904 &amp;lt;/STASJON&amp;gt;
3905 [...]
3906 &amp;lt;STASJON&amp;gt;
3907 &amp;lt;NAME&amp;gt;Esso Andenes&amp;lt;/NAME&amp;gt;
3908 &amp;lt;ADDRESS&amp;gt;Falcksgate 9, 8480 Andenes&amp;lt;/ADDRESS&amp;gt;
3909 &amp;lt;ID&amp;gt;1822&amp;lt;/ID&amp;gt;
3910 &amp;lt;LATITUDE&amp;gt;69.320999&amp;lt;/LATITUDE&amp;gt;
3911 &amp;lt;LONGITUDE&amp;gt;16.118700&amp;lt;/LONGITUDE&amp;gt;
3912 &amp;lt;COMPANY&amp;gt;Esso&amp;lt;/COMPANY&amp;gt;
3913 &amp;lt;/STASJON&amp;gt;
3914 &amp;lt;/STASJONSDATABASE&amp;gt;
3915 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
3916
3917 &lt;p&gt;&lt;b&gt;GetBanStatus&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
3918
3919 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
3920
3921 &lt;p&gt;Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør.  Navnet gjør at jeg
3922 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
3923 bannlyst fra tjenesten.  Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
3924 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
3925 blokkerer for å se på priser.  Eneste POST-argument er UDID, som ser
3926 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet.  Returnverdi er &#39;NO&#39;
3927 for alle UDID-verdier jeg har testet.  Gjetter på at alternativ
3928 returverdi er &#39;YES&#39;, men har ikke sett en slik verdi så langt.&lt;/p&gt;
3929
3930 &lt;p&gt;&lt;b&gt;PriserVedStasjoner&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
3931
3932 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo &#39;stasjoner=810,364&amp;day=0&#39; | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
3933
3934 &lt;p&gt;Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
3935 bensinstasjoner.  Den tar to POST-argumenter, &quot;stasjoner&quot; som er
3936 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og &quot;day&quot; som bør
3937 settes til &quot;0&quot; for å få ut informasjon om priser.  Usikker på hva
3938 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
3939 det skal hentes ut informasjon.&lt;/p&gt;
3940
3941 &lt;p&gt;Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
3942 enkelt stasjon, med &amp;lt;br&amp;gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
3943 Ikke helt sikker på hva alle feltene er.  Her er mine gjett:&lt;/p&gt;
3944
3945 &lt;p&gt;&lt;table&gt;
3946 &lt;tr&gt;&lt;ht&gt;Felt&lt;/ht&gt;&lt;ht&gt;Beskrivelse&lt;/ht&gt;&lt;/tr&gt;
3947 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Bensinstasjons-ID&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3948 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3949 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.  &lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3950 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3951 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;tall, uviss betydning.  muligens relatert til day-verdien. &lt;b&gt;Oppdatering 2012-06-02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3952 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Pris for blyfri 98-oktan?&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3953 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;samme som felt 3&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3954 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;samme som felt 4&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3955 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;samme som felt 5&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3956 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;10&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Pris for disel&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3957 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;11&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Samme som felt 3&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3958 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;12&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Samme som felt 4&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3959 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;13&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Samme som felt 5&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3960 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
3961
3962 &lt;p&gt;En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
3963 deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og
3964 disel.&lt;/p&gt;
3965
3966 &lt;p&gt;&lt;b&gt;PriserVedStasjon&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
3967
3968 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo &#39;id=736&amp;day=0&#39; | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
3969
3970 &lt;p&gt;Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
3971 Formatet er dato på formen &quot;08_12_2011&quot; for 2011-12-08, og noe som ser
3972 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner.  For stasjoner der
3973 intet er registrert returnerer den &quot;NO RESULTS&quot;.&lt;/p&gt;
3974
3975 &lt;p&gt;&lt;b&gt;AllePriser&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
3976
3977 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
3978
3979 &lt;p&gt;Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
3980 priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
3981 Returnerer &quot;NO RESULTS&quot; når listen er tom.  Ellers returnerer den en
3982 dato på formen &quot;Thursday_09_12_2011&quot; fulgt av &amp;lt;br&amp;gt; og deretter
3983 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.&lt;/p&gt;
3984 </description>
3985         </item>
3986
3987         <item>
3988                 <title>OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</title>
3989                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html</link>
3990                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html</guid>
3991                 <pubDate>Mon, 21 May 2012 23:20:00 +0200</pubDate>
3992                 <description>&lt;p&gt;De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
3993 standardkatalog v3.1 blitt
3994 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments&quot;&gt;publisert
3995 på DIFIs nettside&lt;/a&gt;, og jeg kunne der glede meg over at
3996 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1&quot;&gt;NUUGs&lt;/a&gt;
3997 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
3998 er
3999 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf&quot;&gt;den
4000 fra Norges Blindeforbund&lt;/a&gt;, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
4001 med sin blinde kone blant annet
4002 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/&quot;&gt;demonstrerte
4003 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde&lt;/a&gt; på et NUUG-møte.&lt;/p&gt;
4004
4005 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;https://www.blindeforbundet.no/&quot;&gt;Norges Blindeforbund&lt;/a&gt;
4006 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
4007 grunnlag:&lt;/p&gt;
4008
4009 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4010 &lt;p&gt;Bruk av fri programvare
4011
4012 &lt;p&gt;I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
4013 &lt;a href=&quot;http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf&quot;&gt;http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf&lt;/a&gt;
4014 sies det &quot;Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
4015 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
4016 universelt utformet.&quot;&lt;/p&gt;
4017
4018 &lt;p&gt;Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
4019 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
4020 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
4021 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
4022 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
4023 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.&lt;/p&gt;
4024
4025 &lt;p&gt;En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
4026 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
4027 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
4028 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
4029 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
4030 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
4031 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
4032 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
4033 programvareleverandør/produsent.&lt;/p&gt;
4034
4035 &lt;p&gt;Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
4036 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
4037 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.&lt;/p&gt;
4038
4039 &lt;p&gt;Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
4040 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
4041 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
4042 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
4043 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
4044 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
4045 hjelpemiddelprogramvare.&lt;/p&gt;
4046
4047 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4048
4049 &lt;p&gt;Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
4050 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
4051 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
4052 fungerer fint også for blinde.&lt;/p&gt;
4053
4054 &lt;p&gt;Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
4055 &quot;&lt;a href=&quot;http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility&quot;&gt;The
4056 State of Linux Accessibility&lt;/a&gt;&quot;, som også hevder at Linux fungerer
4057 utmerket for blinde.&lt;/p&gt;
4058 </description>
4059         </item>
4060
4061         <item>
4062                 <title>Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</title>
4063                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html</link>
4064                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html</guid>
4065                 <pubDate>Sun, 20 May 2012 11:50:00 +0200</pubDate>
4066                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux-prosjektets&lt;/a&gt;
4067 musiker og mannen bak
4068 &lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/&quot;&gt;opplæringsdokumentene
4069 i Rosegarden&lt;/a&gt;
4070 (&lt;a href=&quot;http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html&quot;&gt;norsk
4071 utgave&lt;/a&gt;) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
4072 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen.  Jeg har kjent Alf
4073 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
4074 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
4075 ikke ha sett noe til ham på mange år.&lt;/p&gt;
4076
4077 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4078
4079 &lt;p&gt;Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år.  Men
4080 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
4081 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
4082 forfølge en av mine største interesser - data.  Til daglig jobber jeg
4083 ved &lt;a href=&quot;http://www.narvikskolen.no/parken/&quot;&gt;Parken
4084 ungdomsskole&lt;/a&gt; med å drifte skolens PC-er. Har også litt
4085 musikkundervisning.&lt;/p&gt;
4086
4087 &lt;p&gt;Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
4088 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.&lt;/p&gt;
4089
4090 &lt;p&gt;Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
4091 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
4092 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
4093 dager var «Windows fanatiker».  Ble introdusert til Linux av en kompis
4094 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
4095 dette operativsystemet.&lt;/p&gt;
4096
4097 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4098
4099 &lt;p&gt;Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
4100 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
4101 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
4102 Skolelinuxprosjektet.&lt;/p&gt;
4103
4104 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4105
4106 &lt;p&gt;Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
4107 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken.  Man kan ta i bruk
4108 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
4109 PC-park.  PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
4110 de har 512 MB RAM eller mer.&lt;/p&gt;
4111
4112 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4113
4114 &lt;p&gt;Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
4115 å bruke fungere dårlig med Linux.  Mye pga. av at disse programmene
4116 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.&lt;/p&gt;
4117
4118 &lt;p&gt;Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
4119 programmene har en tendens til og krasje.  Det gjelder blant annet
4120 &lt;a href=&quot;http://www.kdenlive.org/&quot;&gt;kdenlive&lt;/a&gt; og
4121 &lt;a href=&quot;http://www.openshotvideo.com/&quot;&gt;openshot&lt;/a&gt;, for å nevne
4122 noen.  De er ikke stabile nok.  Når elevene kommer med filmsnutter de
4123 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
4124 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel.  Det er
4125 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
4126 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
4127 ikke vil fungere.  Programmene godtar ikke format, godtar ikke
4128 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
4129 opplevelse av bruk av fri programvare.&lt;/p&gt;
4130
4131 &lt;p&gt;Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
4132 fullført en ønsket oppgave.&lt;/p&gt;
4133
4134 &lt;p&gt;Eksempel:&lt;/p&gt;
4135
4136 &lt;p&gt;Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
4137 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
4138 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
4139 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
4140 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
4141 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.&lt;/p&gt;
4142
4143 &lt;p&gt;Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
4144 innom 3-4 programmer for å få det til.  Så jeg har enda ikke til dags
4145 dato sett at et program fungere 100% til alt.&lt;/p&gt;
4146
4147 &lt;p&gt;Det programmet jeg har best erfaring til er
4148 &lt;a href=&quot;http://cinelerra.org/&quot;&gt;cinelerra&lt;/a&gt;, men dessverre har det
4149 også tendenser og krasje av og til uten grunn.&lt;/p&gt;
4150
4151 Lydsystemet kan også være et mareritt.  Konkret snakker jeg om når du
4152 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
4153 disse.  Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
4154 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
4155 til og velge at USB-lydkortet skal brukes.  Det blir for tungvindt for
4156 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
4157 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
4158 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
4159
4160 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4161
4162 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
4163 k3b, openttd og libreoffice.
4164
4165 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4166 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4167
4168 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
4169 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
4170 fungere.  Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
4171 alternativer.
4172 </description>
4173         </item>
4174
4175         <item>
4176                 <title>Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</title>
4177                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html</link>
4178                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html</guid>
4179                 <pubDate>Tue, 15 May 2012 10:20:00 +0200</pubDate>
4180                 <description>&lt;p&gt;Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
4181 &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece&quot;&gt;Unix
4182 nedkjempes av Linux og Windows&lt;/a&gt;.  For meg er påstanden meningsløs,
4183 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
4184 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
4185 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
4186 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux&quot;&gt;Unix vs. Linux
4187 = uinteressant&quot;&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
4188
4189 &lt;p&gt;I &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;-sammenheng møter jeg av og
4190 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
4191 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
4192 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
4193 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.&lt;/p&gt;
4194
4195 &lt;p&gt;NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
4196 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
4197 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
4198 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
4199 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
4200 interessert i de &quot;gamle&quot; Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
4201 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
4202 har i dag fokus på Linux.&lt;/p&gt;
4203 </description>
4204         </item>
4205
4206         <item>
4207                 <title>Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap</title>
4208                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html</link>
4209                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html</guid>
4210                 <pubDate>Fri, 11 May 2012 23:40:00 +0200</pubDate>
4211                 <description>&lt;p&gt;I går ble jeg kontaktet på epost av
4212 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no&quot;&gt;digi.no&lt;/a&gt;s Eirik Rossen som lurte på om
4213 jeg hadde noen kommentarer til
4214 &lt;a href=&quot;http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips&quot;&gt;kartverkets
4215 pressemelding&lt;/a&gt; om Norges tetplassering når det gjelder
4216 kart-tilgjengelighet.  Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
4217 sitater i
4218 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt&quot;&gt;Digis
4219 dekning&lt;/a&gt; av kartverkets pressemelding.&lt;/p&gt;
4220
4221 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4222 &lt;p&gt;Takk for muligheten til å kommentere.&lt;/p&gt;
4223
4224 &lt;p&gt;Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
4225 medlem i kartellet Norge Digitalt.  Det er ingen overraskelse for meg
4226 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god.  Men for
4227 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
4228 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.&lt;/p&gt;
4229
4230 &lt;p&gt;Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
4231 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
4232 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
4233 bruksbegresninger.  Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
4234 fribrukskartet OpenStreetmap bedre.  Der fremmer bruksvilkårene
4235 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
4236 tillatelse fra det offentlige.&lt;/p&gt;
4237
4238 &lt;p&gt;En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
4239 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
4240 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
4241 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
4242 mulig oppdaterte sjøkart?  Det hjelper jo ikke at offentlige etater
4243 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
4244 båtkaptein og småbåtfører.  Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
4245 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
4246 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
4247 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4248 </description>
4249         </item>
4250
4251         <item>
4252                 <title>NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</title>
4253                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html</link>
4254                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html</guid>
4255                 <pubDate>Fri, 27 Apr 2012 15:30:00 +0200</pubDate>
4256                 <description>&lt;p&gt;NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
4257 &lt;a href=&quot;https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1&quot;&gt;meldte
4258 nettopp&lt;/a&gt; at han har sendt inn &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s
4259 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
4260 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
4261 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
4262 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1&quot;&gt;to
4263 sider med innspill&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
4264 </description>
4265         </item>
4266
4267         <item>
4268                 <title>Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</title>
4269                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html</link>
4270                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html</guid>
4271                 <pubDate>Sun, 22 Apr 2012 15:45:00 +0200</pubDate>
4272                 <description>&lt;p&gt;I
4273 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html&quot;&gt;januar
4274 i fjor&lt;/a&gt; startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
4275 som har stemt hva på &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/&quot;&gt;Stortinget&lt;/a&gt;
4276 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
4277 organisasjonen &lt;a href=&quot;http://www.holderdeord.no/&quot;&gt;Holder de ord&lt;/a&gt;
4278 som arbeidet mot et lignende mål.&lt;/p&gt;
4279
4280 &lt;p&gt;Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
4281 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
4282 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
4283 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
4284 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
4285 tilgjengelig &lt;a href=&quot;https://gitorious.org/nuug/folketingparser&quot;&gt;via
4286 git&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
4287
4288 &lt;p&gt;På
4289 &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/&quot;&gt;Go Open&lt;/a&gt; i morgen lanserer
4290 NUUG sammen med Holder de ord &lt;a href=&quot;http://beta.holderdeord.no/&quot;&gt;en
4291 test-tjeneste&lt;/a&gt; som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
4292 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
4293 til å ta en sniktitt.&lt;/p&gt;
4294 </description>
4295         </item>
4296
4297         <item>
4298                 <title>Forskning: &quot;GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker&quot;</title>
4299                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html</link>
4300                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html</guid>
4301                 <pubDate>Sun, 15 Apr 2012 13:00:00 +0200</pubDate>
4302                 <description>&lt;p&gt;Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
4303 &lt;a href=&quot;http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309&quot;&gt;en
4304 hovedfagsoppgave&lt;/a&gt; ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
4305 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer.  Jeg ble fascinert
4306 over det som presenteres der.  Her er sammendraget:&lt;/p&gt;
4307
4308 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4309
4310 &lt;p&gt;Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
4311 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
4312 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
4313 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
4314 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
4315 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
4316 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.&lt;/p&gt;
4317
4318 &lt;p&gt;Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
4319 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
4320 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
4321 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
4322 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
4323 er:&lt;/p&gt;
4324
4325 &lt;ul&gt;
4326 &lt;li&gt;Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?&lt;/li&gt;
4327 &lt;li&gt;Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere? &lt;/li&gt;
4328 &lt;/ul&gt;
4329
4330 &lt;p&gt;Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
4331 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
4332 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
4333 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
4334 dialog med informantene.&lt;/p&gt;
4335
4336 &lt;p&gt;Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
4337 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
4338 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
4339 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
4340 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
4341 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
4342 OpenOffice.org.&lt;/p&gt;
4343
4344 &lt;p&gt;Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
4345 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
4346 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
4347 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
4348 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
4349 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
4350 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
4351 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
4352 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
4353 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
4354 formater.&lt;/p&gt;
4355
4356 &lt;p&gt;Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
4357 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
4358 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
4359 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
4360 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
4361 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
4362 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
4363 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
4364 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».&lt;/p&gt;
4365 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4366
4367 &lt;p&gt;Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke
4368 komplett oppgave tilgjengelig.  På tide å holde et øye med
4369 &lt;a href=&quot;http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux&quot;&gt;Skolelinux-søket&lt;/a&gt;
4370 til DUO...&lt;/p&gt;
4371
4372 </description>
4373         </item>
4374
4375         <item>
4376                 <title>Jeg skal på konferansen Go Open 2012</title>
4377                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html</link>
4378                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html</guid>
4379                 <pubDate>Fri, 13 Apr 2012 11:30:00 +0200</pubDate>
4380                 <description>&lt;p&gt;Jeg har tenkt meg på konferansen &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go
4381 Open 2012&lt;/a&gt; i Oslo 23. april.
4382 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;Medlemsforeningen NUUG&lt;/a&gt; deler ut
4383 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/prisen/&quot;&gt;prisen for fremme av fri
4384 programvare i Norge&lt;/a&gt; der i år.  Kommer du?&lt;/p&gt;
4385 </description>
4386         </item>
4387
4388         <item>
4389                 <title>56 kommuner omfavner FiksGataMi</title>
4390                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html</link>
4391                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html</guid>
4392                 <pubDate>Fri, 30 Mar 2012 21:40:00 +0200</pubDate>
4393                 <description>&lt;p&gt;I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
4394 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;.  Med 56 kommuner
4395 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er &quot;markedsandelen&quot;
4396 oppe i 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Sel kommune, som slår følge
4397 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
4398 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
4399 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
4400 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
4401 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
4402 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
4403 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
4404 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.&lt;/p&gt;
4405
4406 &lt;p&gt;I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via
4407 FiksGataMi.&lt;/p&gt;
4408 </description>
4409         </item>
4410
4411         <item>
4412                 <title>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK</title>
4413                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html</link>
4414                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html</guid>
4415                 <pubDate>Fri, 30 Mar 2012 19:30:00 +0200</pubDate>
4416                 <description>&lt;p&gt;I dag har &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no&quot;&gt;FRiSK&lt;/a&gt;
4417 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
4418 PC-tetthet på Linux-skoler:&lt;/p&gt;
4419
4420 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
4421 landsgjennomsnittet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4422
4423 &lt;p&gt;Oslo, 30 Mars 2012&lt;/p&gt;
4424
4425 &lt;p&gt;Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
4426 undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra
4427 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
4428 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
4429 dårligere enn snittet i landet.&lt;/p&gt;
4430
4431 &lt;p&gt;Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en
4432 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
4433 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
4434 Nord-Odal:&lt;/p&gt;
4435
4436 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&quot;Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
4437 til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
4438 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
4439 pengene.&quot;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4440
4441 &lt;p&gt;Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig
4442 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
4443 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
4444 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
4445 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med
4446 Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
4447 side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større
4448 PC-tetthet i skoler med Linux.&lt;/p&gt;
4449
4450 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Om Skolelinux/Debian Edu&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4451
4452 &lt;p&gt;Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
4453 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
4454 godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
4455 programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne
4456 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
4457 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
4458 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
4459 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.&lt;/p&gt;
4460
4461 &lt;p&gt;Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
4462 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
4463 eller sentralt i en region.  F.eks. drifter to-tre personer 70.000
4464 skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i
4465 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
4466 over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
4467 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
4468 Norge og verden.&lt;/p&gt;
4469
4470 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Om FRiSK&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4471
4472 &lt;p&gt;Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
4473 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.&lt;/p&gt;
4474
4475 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Kontaktperson&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4476
4477 &lt;p&gt;Knut Yrvin&lt;/p&gt;
4478
4479 &lt;p&gt;Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)&lt;/p&gt;
4480
4481 &lt;p&gt;Epost: knuty at skolelinux.no
4482 &lt;br&gt;Mobil: +47 93 479 561&lt;/p&gt;
4483
4484 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Referanser&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4485
4486 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
4487
4488  &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;http://www.skolelinux.org/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
4489  &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;http://www.friprogramvareiskolen.no/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
4490  &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download&quot;&gt;http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
4491  &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;https://www.wis.no/gsi&quot;&gt;https://www.wis.no/gsi&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
4492  &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf&quot;&gt;http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
4493  &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html&quot;&gt;http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
4494  &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html&quot;&gt;https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
4495
4496 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
4497 </description>
4498         </item>
4499
4500         <item>
4501                 <title>Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre</title>
4502                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html</link>
4503                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html</guid>
4504                 <pubDate>Wed, 28 Mar 2012 15:15:00 +0200</pubDate>
4505                 <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
4506 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet, får vi
4507 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
4508 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.&lt;/p&gt;
4509
4510 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4511
4512 &lt;p&gt;Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år.  Jeg er ansatt hos
4513 &lt;a href=&quot;http://www.sandskole.no/&quot;&gt;Sand skole&lt;/a&gt; (Balsfjord kommune)
4514 og har stort sett vært det siden 1990.  Jeg er IKT ansvarlig ved
4515 skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.&lt;/p&gt;
4516
4517 &lt;p&gt;Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
4518 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
4519 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
4520 det daglige arbeidet.  Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
4521 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
4522 &lt;a href=&quot;http://www.bzz.no/&quot;&gt;BzzWare AS&lt;/a&gt; via nett. Maskinparken
4523 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
4524 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.&lt;/p&gt;
4525
4526 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med
4527 Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4528
4529 &lt;p&gt;Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
4530 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
4531 video, gamle nettverkskort og mye plundring.  Vi hadde en ihuga
4532 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
4533 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
4534 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
4535 var ting som kunne fungere.  Etter dette har det gått gradvis
4536 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
4537 &lt;a href=&quot;http://www.greentech.no/&quot;&gt;Greentech&lt;/a&gt; og utrangert utstyr
4538 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
4539 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
4540 vårt.  Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
4541 ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
4542 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
4543 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
4544 Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
4545 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
4546 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
4547 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
4548 logistikkproblemer.&lt;/p&gt;
4549
4550 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4551
4552 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
4553 virker.  Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
4554 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den.  Det at man
4555 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
4556 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
4557 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
4558 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
4559 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
4560 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
4561 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
4562 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
4563 samarbeid med andre.
4564
4565 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
4566 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
4567 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
4568
4569 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4570
4571 &lt;p&gt;Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
4572 til dette i skolenorge.  De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
4573 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
4574 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
4575 dette for enhver pris.&lt;/p&gt;
4576
4577 &lt;p&gt;I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
4578 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
4579 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
4580 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
4581 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
4582 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
4583 sliter med uansett OS.&lt;/p&gt;
4584
4585 &lt;p&gt;Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
4586 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
4587 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
4588 skrivere og annen daglig drift.&lt;/p&gt;
4589
4590 &lt;p&gt;Elevene mestrer Skolelinux helt fint.  Så lenge Internett
4591 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
4592 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
4593 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
4594 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
4595 mer som krydder å regne.&lt;/p&gt;
4596
4597 &lt;p&gt;Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
4598 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
4599 fungerer ikke uansett.  Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
4600 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
4601 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
4602 en jungel å bevege seg i.&lt;/p&gt;
4603
4604 &lt;p&gt;Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
4605 &lt;a href=&quot;http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi&quot;&gt;Lwat&lt;/a&gt; hvor man kan krysse
4606 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
4607 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
4608 stenge for en del (få) sider på en enkel måte.  Jeg liker godt
4609 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
4610 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
4611 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
4612 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
4613 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.&lt;/p&gt;
4614
4615 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4616
4617 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
4618 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
4619 bildebehandling.  Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
4620 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
4621 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
4622 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
4623 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
4624 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
4625 diskutere og &quot;åpne sinn&quot; på Microsoft-slaver.  Dessverre er det mange
4626 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
4627 Bill G sine produkter.
4628
4629 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4630 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4631
4632 &lt;p&gt;For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
4633 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
4634 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
4635 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
4636 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
4637 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
4638 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
4639 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
4640 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.&lt;/p&gt;
4641 </description>
4642         </item>
4643
4644         <item>
4645                 <title>Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”</title>
4646                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html</link>
4647                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html</guid>
4648                 <pubDate>Tue, 27 Mar 2012 00:12:54 GMT</pubDate>
4649                 <description>&lt;p&gt;Næringsminister Trond Giske er av
4650 &lt;a href=&quot;http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece&quot;&gt;Dagens
4651 Næringsliv&lt;/a&gt; i dag sitert på å ha sagt følgende:&lt;/p&gt;
4652
4653 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4654 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
4655 større hest”
4656 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4657
4658 &lt;p&gt;Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
4659 sjekket litt rundt sitatet.  Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
4660 sitat kreditert Henry Ford som lyder &quot;If I had asked people what they
4661 wanted, they would have said faster horses&quot;.  Altså ikke større hest,
4662 men raskere hester.&lt;/p&gt;
4663
4664 &lt;p&gt;I følge
4665 &lt;a href=&quot;http://blogs.hbr.org/cs/2011/08/henry_ford_never_said_the_fast.html&quot;&gt;Patrick
4666 Vlaskovits i en blogg&lt;/a&gt; i Stanford Business Review, har Henry Ford
4667 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
4668 sitatet er en bok fra 2002.  Jeg finner
4669 &lt;a href=&quot;http://280group.com/blog/?p=1443&quot;&gt;andre kilder&lt;/a&gt; som også
4670 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
4671 kundene ville bedt om raskere hester .&lt;/p&gt;
4672
4673 &lt;p&gt;Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
4674 det gjelder dette sitatet.  Med forbehold om at journalisten i Dagens
4675 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.&lt;/p&gt;
4676 </description>
4677         </item>
4678
4679         <item>
4680                 <title>Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?</title>
4681                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</link>
4682                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</guid>
4683                 <pubDate>Mon, 19 Mar 2012 23:25:00 +0100</pubDate>
4684                 <description>&lt;p&gt;Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
4685 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
4686 Et eksempel er
4687 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen&quot;&gt;oppslaget
4688 i Digi&lt;/a&gt;.  Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
4689 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet.  Grunnlaget
4690 for diskusjonen har vært undersøkelsen
4691 &lt;a href=&quot;https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand&quot;&gt;Monitor
4692 2011&lt;/a&gt;, som bruker informasjon fra
4693 &lt;a href=&quot;https://www.wis.no/gsi&quot;&gt;Grunnskolens Informasjonssystem&lt;/a&gt;
4694 (GSI).  GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
4695 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
4696 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
4697 har rapportert inn.  For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
4698 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
4699 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.&lt;/p&gt;
4700
4701 &lt;p&gt;Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
4702 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
4703 andre Linux-varianter.  Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg
4704 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
4705 bekreftet med offentlige kilder.&lt;/p&gt;
4706
4707 &lt;p&gt;Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det &quot;ifølge GSI
4708 (20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle
4709 grunnskoler (1.-10.trinn)&quot;.  For de 56 Linux-skolene jeg har klart å
4710 koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin,
4711 hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
4712 landsgjennomsnittet.  Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
4713 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev
4714 pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).&lt;/p&gt;
4715
4716 &lt;p&gt;Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
4717 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
4718 rekke andre fordeler.  Kan det være forklaringen på forskjellen?&lt;/p&gt;
4719
4720 &lt;p&gt;Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
4721 feilføringer.  Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9
4722 elevmaskiner ser mistenkelig ut.  Eller en skole med 346 elever, 0
4723 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.&lt;/p&gt;
4724
4725 &lt;p&gt;Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
4726 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.&lt;/p&gt;
4727 </description>
4728         </item>
4729
4730         <item>
4731                 <title>NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</title>
4732                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html</link>
4733                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html</guid>
4734                 <pubDate>Tue, 13 Mar 2012 23:55:00 +0100</pubDate>
4735                 <description>&lt;p&gt;I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
4736 &lt;a href=&quot;http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html&quot;&gt;Lysark&lt;/a&gt;
4737 er tilgjengelige allerede og
4738 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/&quot;&gt;video-opptak&lt;/a&gt;
4739 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
4740 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
4741 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
4742 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
4743 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
4744 likevel.&lt;/p&gt;
4745 </description>
4746         </item>
4747
4748         <item>
4749                 <title>Skolelinux-intervju: Kåre Nordby</title>
4750                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html</link>
4751                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html</guid>
4752                 <pubDate>Mon, 12 Mar 2012 21:10:00 +0100</pubDate>
4753                 <description>&lt;p&gt;Første ut i serien med intervjuer av folk i
4754 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet etter at
4755 &lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html&quot;&gt;ny
4756 versjon av Skolelinux&lt;/a&gt; ble lansert i helga, er nylig valgte
4757 styremedlem i foreningen
4758 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;Fri programvare i
4759 Skolen&lt;/a&gt; (FRiSK) som organiserer
4760 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
4761 &lt;a href=&quot;http://www.slxdrift.no/&quot;&gt;Skolelinux Drift AS&lt;/a&gt;, selskapet
4762 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
4763 kommersiell samarbeidsparter.  Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
4764 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
4765 &lt;a href=&quot;http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/&quot;&gt;SLX Debian Labs&lt;/a&gt;
4766 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
4767 veien.&lt;/p&gt;
4768
4769 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4770
4771 &lt;p&gt;Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
4772 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
4773 Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
4774 FRiSK.  Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
4775 eierne i Skolelinux Drift).  Før det var jeg daglig leder i et eget 7
4776 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
4777 slutten.&lt;/p&gt;
4778
4779 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4780
4781 &lt;p&gt;Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro.  Men jeg
4782 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
4783 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
4784 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
4785 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
4786 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
4787 admin-siden).&lt;/p&gt;
4788
4789 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4790
4791 &lt;p&gt;Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
4792 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
4793 Lengre levetid på PC&#39;er.  Store besparelser på maskinvare og drift. Og
4794 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
4795 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
4796 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.&lt;/p&gt;
4797
4798 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4799
4800 &lt;p&gt;For lite kjentskap til løsningen.  Noen ganger for dårlig
4801 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
4802 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
4803 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
4804 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
4805 tilbyr denne plattformen.  Skal dette endre seg så må kommunene selv
4806 sette slike krav til leverandørene.&lt;/p&gt;
4807
4808 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4809
4810 &lt;p&gt;Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på
4811 desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
4812 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
4813 alle programarkivene som finnes.&lt;/p&gt;
4814
4815 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4816 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4817
4818 &lt;p&gt;Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
4819 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler.  Vi må få bedre frem
4820 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
4821 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene).  Dette gjøres
4822 mange steder.  Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
4823 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
4824 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
4825 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
4826 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
4827 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
4828 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
4829 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
4830 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
4831 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
4832 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
4833 &lt;a href=&quot;http://makeplaylive.com/&quot;&gt;Spark&lt;/a&gt; med
4834 &lt;a href=&quot;http://www.merproject.org/&quot;&gt;Mer OS&lt;/a&gt; og
4835 &lt;a href=&quot;http://plasma-active.org/&quot;&gt;KDE Active Plasma&lt;/a&gt;).&lt;/p&gt;
4836 </description>
4837         </item>
4838
4839         <item>
4840                 <title>Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag</title>
4841                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html</link>
4842                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html</guid>
4843                 <pubDate>Mon, 5 Mar 2012 21:20:00 +0100</pubDate>
4844                 <description>&lt;p&gt;Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
4845 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt; (hentet via
4846 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/open311&quot;&gt;Open311-søkegrensesnittet&lt;/a&gt;),
4847 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons.  Sjekk
4848 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/report/10791&quot;&gt;rapport #10791&lt;/a&gt;, der
4849 Hamar kommune kl. 10:19 i dag får beskjed om at det er dårlig
4850 brøyting, allerede 10:50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
4851 18:26 samme dag melder så innsender at problemet er løst.  Hatten av
4852 for folkene i Hamar kommune!&lt;/p&gt;
4853
4854 &lt;p&gt;Apropos bra respons.  En bruker sendte for noen dager inn følgende
4855 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.&lt;/p&gt;
4856
4857 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
4858 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4859
4860 &lt;p&gt;Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
4861 innbyggerne.  Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
4862 FiksGataMi og det offentlige.  I dag er det 52 kommuner som har lenke
4863 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
4864 tjeneste.  Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)&lt;/p&gt;
4865 </description>
4866         </item>
4867
4868         <item>
4869                 <title>Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?</title>
4870                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html</link>
4871                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html</guid>
4872                 <pubDate>Fri, 2 Mar 2012 10:00:00 +0100</pubDate>
4873                 <description>&lt;p&gt;På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
4874 Nydalen som var brutt sammen.  Tok bilde av det hele, og lot meg
4875 overraske over at den så ut til å kjøre
4876 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000&quot;&gt;Windows 2000
4877 Professional&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
4878
4879 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg&quot;&gt;&lt;img width=&quot;40%&quot; src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg&quot; alt=&quot;[foto av billettautomat]&quot;&gt;&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
4880
4881 &lt;p&gt;Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
4882 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
4883 I følge Wikipedia og
4884 &lt;a href=&quot;http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&amp;alpha=Windows+2000&amp;Filter=FilterNO&quot;&gt;Microsoft&lt;/a&gt;
4885 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13.  Det er en
4886 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
4887 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.&lt;/p&gt;
4888
4889 &lt;p&gt;Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
4890 &lt;a href=&quot;http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/&quot;&gt;Creative
4891 Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
4892 </description>
4893         </item>
4894
4895         <item>
4896                 <title>Skolelinux-intervju: Frode Danielsen</title>
4897                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html</link>
4898                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html</guid>
4899                 <pubDate>Mon, 27 Feb 2012 14:35:00 +0100</pubDate>
4900                 <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
4901 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet møter vi
4902 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
4903 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
4904 av dem bruker Skolelinux i dag.&lt;/p&gt;
4905
4906 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4907
4908 &lt;p&gt;Daglig leder i &lt;a href=&quot;http://www.hedmarken-ikt.no/&quot;&gt;Hedmark
4909 IKT&lt;/a&gt;. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
4910 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte&lt;/p&gt;
4911
4912 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4913
4914 &lt;p&gt;Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
4915 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
4916 noe konkret resultat.  Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
4917 Kongsvinger og Nord-Odal.&lt;/p&gt;
4918
4919 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;
4920 &lt;br&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4921
4922 &lt;p&gt;Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
4923 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.&lt;/p&gt;
4924
4925 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4926
4927 &lt;p&gt;Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
4928 løsninger.&lt;/p&gt;
4929
4930 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4931 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4932
4933 &lt;p&gt;Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi.  Man bør ha en strategi
4934 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
4935 under dette.&lt;/p&gt;
4936 </description>
4937         </item>
4938
4939         <item>
4940                 <title>Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</title>
4941                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html</link>
4942                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html</guid>
4943                 <pubDate>Tue, 21 Feb 2012 07:40:00 +0100</pubDate>
4944                 <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
4945 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet, får vi nå
4946 høre fra nyvalgt leder i foreningen
4947 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;Fri programvare i
4948 Skolen&lt;/a&gt; og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.&lt;/p&gt;
4949
4950 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4951
4952 &lt;p&gt;Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
4953 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
4954 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
4955 åpen forvaltning.  På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
4956 på like vilkår.  Nå er det
4957 &lt;a href=&quot;http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/&quot;&gt;over
4958 1000 utviklere&lt;/a&gt; som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
4959 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.&lt;/p&gt;
4960
4961 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4962
4963 &lt;p&gt;Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
4964 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
4965 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
4966 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
4967 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
4968 vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
4969 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
4970 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
4971 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.&lt;/p&gt;
4972
4973 &lt;p&gt;Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
4974 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
4975 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
4976 en periode på 5-6 år.&lt;/p&gt;
4977
4978 &lt;p&gt;Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
4979 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
4980 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
4981 oppgaven seriøst.  Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
4982 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
4983 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
4984 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
4985 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
4986 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
4987 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.&lt;/p&gt;
4988
4989 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4990
4991 &lt;p&gt;Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
4992 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
4993 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
4994 med roaming.  Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.&lt;/p&gt;
4995
4996 &lt;p&gt;Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
4997 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
4998 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
4999 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
5000 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
5001 rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
5002 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
5003 lisensbetaling til godseid programvare.&lt;/p&gt;
5004
5005 &lt;p&gt;De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
5006 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
5007 personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
5008 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
5009 datamaskiner med Skolelinux.  Driften tar ett årsverk. Slår flere
5010 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
5011 som delstater i Tyskland og Spania.  Delstater som kjører Skolelinux
5012 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
5013 PC-er.&lt;/p&gt;
5014
5015 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5016
5017 &lt;p&gt;Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
5018 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
5019 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
5020 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
5021 privat sektor.  Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
5022 siste tiåret.  Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
5023 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
5024 Foundation.&lt;/p&gt;
5025
5026 &lt;p&gt;Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
5027 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
5028 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
5029 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
5030 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
5031 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
5032 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
5033 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.&lt;/p&gt;
5034
5035 &lt;p&gt;Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
5036 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
5037 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
5038 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
5039 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
5040 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
5041 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
5042 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.&lt;/p&gt;
5043
5044 &lt;p&gt;Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
5045 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
5046 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
5047 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
5048 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
5049 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
5050 Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
5051 skoler som sentraldriftes med en stilling.  Står man ordentlig fast,
5052 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
5053 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.&lt;/p&gt;
5054
5055 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5056
5057 &lt;p&gt;Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
5058 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
5059 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
5060 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
5061 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
5062 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.&lt;/p&gt;
5063
5064 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5065 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5066
5067 &lt;p&gt;Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
5068 pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
5069 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
5070 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
5071 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
5072 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
5073 støttetjenester.&lt;/p&gt;
5074
5075 &lt;p&gt;Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
5076 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
5077 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
5078 selges til kommuner.&lt;/p&gt;
5079 </description>
5080         </item>
5081
5082         <item>
5083                 <title>Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</title>
5084                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html</link>
5085                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html</guid>
5086                 <pubDate>Sat, 18 Feb 2012 10:40:00 +0100</pubDate>
5087                 <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
5088 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet, får vi nå
5089 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
5090 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;Fri programvare i
5091 Skolen&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
5092
5093 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5094
5095 &lt;p&gt;Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
5096 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
5097 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.&lt;/p&gt;
5098
5099 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5100
5101 &lt;p&gt;Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i
5102 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
5103 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
5104 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
5105 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
5106 familien.&lt;/p&gt;
5107
5108 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5109
5110 &lt;p&gt;Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
5111 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
5112 prosjektet.  Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
5113 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
5114 av bakgrunn og ferdigheter.&lt;/p&gt;
5115
5116 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5117
5118 &lt;p&gt;Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
5119 pedagogisk programvare til skolebruk.  Kunne kanskje hatt flere
5120 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
5121 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.&lt;/p&gt;
5122
5123 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5124
5125 &lt;p&gt;Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
5126 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
5127 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4.  Men
5128 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
5129 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
5130 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
5131 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
5132 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).&lt;/p&gt;
5133
5134 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5135 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5136
5137 &lt;p&gt;Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
5138 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet.  Det er også
5139 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
5140 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
5141 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag.  Dette gjør
5142 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
5143 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
5144 framtidig deltakelse i bransjen.  Vi som driver med fri og åpen
5145 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
5146 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.&lt;/p&gt;
5147 </description>
5148         </item>
5149
5150         <item>
5151                 <title>Skolelinux-intervju: Axel Bojer</title>
5152                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html</link>
5153                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html</guid>
5154                 <pubDate>Tue, 7 Feb 2012 14:50:00 +0100</pubDate>
5155                 <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
5156 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet har jeg
5157 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.&lt;/p&gt;
5158
5159 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5160
5161 &lt;p&gt;Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
5162 mere.&lt;/p&gt;
5163
5164 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5165
5166 &lt;p&gt;Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville
5167 være med som oversetter.  Jeg kom med på en utviklersamling og
5168 prosjektet var da helt i starten.  Det var spennende å være med mens
5169 prosjektet vokste til og utviklet seg.&lt;/p&gt;
5170
5171 &lt;p&gt;Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
5172 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra.  Var også glad for å få
5173 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv.  Til å begynne
5174 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
5175 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
5176 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu&lt;/p&gt;
5177
5178 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5179
5180 &lt;p&gt;Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
5181 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner.  Det fine med Debian er
5182 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
5183 også apt.  :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
5184 delta og forme sin egen datahverdag.&lt;/p&gt;
5185
5186 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5187
5188 &lt;p&gt;Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
5189 versjoner.&lt;/p&gt;
5190
5191 &lt;p&gt;Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
5192 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux.  Hovedårsaken til at
5193 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
5194 var noen annen løsning.  «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
5195 fantes da.  Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
5196 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
5197 KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.&lt;/p&gt;
5198
5199 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5200
5201 &lt;p&gt;Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
5202 Kate, &lt;a href=&quot;http://comix.sourceforge.net/&quot;&gt;Comix&lt;/a&gt; og Konsole.  Og
5203 en hel haug andre ved behov :-)&lt;/p&gt;
5204
5205 &lt;p&gt;Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
5206 siden 2009, så den er det nok bare jeg som har.  Om andre vil ha den
5207 gir jeg den gjerne videre.  Ser at noen har startet på
5208 &lt;a href=&quot;http://mcomix.sourceforge.net/&quot;&gt;MComix&lt;/a&gt; siden jeg så på så
5209 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
5210 også.&lt;/p&gt;
5211
5212 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5213 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5214
5215 &lt;p&gt;Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
5216 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene.  Flest mulig
5217 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
5218 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
5219 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
5220 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
5221 bruker.&lt;/p&gt;
5222
5223 &lt;p&gt;Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
5224 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
5225 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
5226 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
5227 vil ha det.&lt;/p&gt;
5228 </description>
5229         </item>
5230
5231         <item>
5232                 <title>Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze</title>
5233                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html</link>
5234                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html</guid>
5235                 <pubDate>Thu, 26 Jan 2012 20:00:00 +0100</pubDate>
5236                 <description>&lt;p&gt;For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
5237 neste utgave av &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;
5238 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.&lt;/p&gt;
5239
5240 &lt;p&gt;Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler.  Det hadde
5241 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
5242 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
5243 språket melde seg til dyst.  Det er mangel på nordsamiske oversettere
5244 av fri programvare.  Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
5245 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)&lt;/p&gt;
5246
5247 &lt;p&gt;Se &lt;a href=&quot;http://d-i.debian.org/l10n-stats/&quot;&gt;oversetterstatistikk for
5248 debian installer&lt;/a&gt; for detaljert status.  Jeg har tipset
5249 &lt;a href=&quot;https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme&quot;&gt;epostlisten for samiskoversettelser&lt;/a&gt;,
5250 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.&lt;/p&gt;
5251
5252 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
5253 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
5254 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
5255 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
5256 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
5257 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
5258 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
5259 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
5260 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
5261 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
5262 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
5263 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
5264 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
5265 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
5266 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
5267 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
5268 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
5269 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
5270 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
5271 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
5272 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
5273 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
5274 </description>
5275         </item>
5276
5277         <item>
5278                 <title>Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken</title>
5279                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html</link>
5280                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html</guid>
5281                 <pubDate>Wed, 18 Jan 2012 14:30:00 +0100</pubDate>
5282                 <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
5283 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet, har jeg nå
5284 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
5285 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet.  Jeg
5286 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
5287 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.&lt;/p&gt;
5288
5289 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5290
5291 &lt;p&gt;Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
5292 &lt;a href=&quot;http://www.nord-odal.kommune.no/&quot;&gt;Nord-Odal&lt;/a&gt;.  I dag er jeg
5293 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
5294 &lt;a href=&quot;http://www.hedmarken-ikt.no/&quot;&gt;Hedmark-IKT&lt;/a&gt; for best mulig
5295 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
5296 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
5297 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
5298 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
5299 Nord-Odal. Jeg er fortsatt &quot;IKT-personen&quot; på skolene i kommunen og
5300 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.&lt;/p&gt;
5301
5302 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5303
5304 &lt;p&gt;Kommunen satset på Skolelinux i 2004.  Jeg var ikke med i
5305 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
5306 dette ble levert.&lt;/p&gt;
5307
5308 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5309
5310 &lt;p&gt;Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
5311 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
5312 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
5313 programvare som følger med.  Løsningen med halvtykke klienter gjør at
5314 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.&lt;/p&gt;
5315
5316 &lt;p&gt;Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
5317 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux.  I forbindelese med
5318 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60
5319 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
5320 2004.  Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
5321 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
5322 med flash o.l. Det er fullt forståelig.&lt;/p&gt;
5323
5324 &lt;p&gt;Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
5325 legge inn &lt;a href=&quot;http://freemind.sourceforge.net/&quot;&gt;FreeMind&lt;/a&gt;, et
5326 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
5327 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
5328 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
5329 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
5330 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.&lt;/p&gt;
5331
5332 &lt;p&gt;Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
5333 Skolelinux.  Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
5334 midlertidig windowsprofil når de logger på.  Denne profilen slettes
5335 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
5336 starter opp en maskin.  De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
5337 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
5338 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
5339 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
5340 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
5341 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
5342 nå.&lt;/p&gt;
5343
5344 &lt;p&gt;Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
5345 og skrivere startes hver natt.  Hyggelig å høre at dette nå skal bli
5346 en standard i Skolelinuxløsningen.  Dette har vært en god hjelp for
5347 oss.&lt;/p&gt;
5348
5349 &lt;p&gt;Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
5350 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
5351 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
5352 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.&lt;/p&gt;
5353
5354 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5355
5356 &lt;p&gt;Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
5357 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
5358 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
5359 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
5360 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
5361 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.&lt;/p&gt;
5362
5363 &lt;p&gt;Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux.  Mest
5364 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
5365 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) .  Dette
5366 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare.  Vi er opptatt
5367 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
5368 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
5369 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
5370 på hvilket OS man bruker.&lt;/p&gt;
5371
5372 &lt;p&gt;For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
5373 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.&lt;/p&gt;
5374
5375 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5376
5377 &lt;p&gt;Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig.  Jeg bruker selv en
5378 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
5379 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
5380 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
5381 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.&lt;/p&gt;
5382
5383 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5384 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5385
5386 &lt;p&gt;Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
5387 bruk hjemme.  Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
5388 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles &quot;fri
5389 programvare&quot;.  For skolene tror jeg &quot;gratis&quot; og &quot;funksjonelt&quot; er bedre
5390 begreper enn &quot;fri&quot; i forhold til programmer.  De fleste skiller nok
5391 ikke mellom &quot;fri&quot; og &quot;gratis&quot;. Det er nå svært mange elever som
5392 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
5393 hjemme.&lt;/p&gt;
5394 </description>
5395         </item>
5396
5397         <item>
5398                 <title>Skolelinux-intervju: Peter Hansteen</title>
5399                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html</link>
5400                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html</guid>
5401                 <pubDate>Sun, 11 Dec 2011 23:10:00 +0100</pubDate>
5402                 <description>&lt;p&gt;Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
5403 intervjuer av
5404 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-relaterte personer.
5405
5406 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
5407 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt;, og en mann
5408 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.&lt;/p&gt;
5409
5410 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5411
5412 &lt;p&gt;Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
5413 i EDB ErgoGroup i Bergen.  I praksis betyr det systemadministrasjon på
5414 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux).  Men Solaris
5415 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
5416 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.&lt;/p&gt;
5417
5418 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5419
5420 &lt;p&gt;Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
5421 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
5422 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen.  Vi hadde et par
5423 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
5424 par Skolelinux-utviklersamlinger her.&lt;/p&gt;
5425
5426 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5427
5428 &lt;p&gt;Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
5429 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
5430 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
5431 ut som en svært behagelig sak.  For brukerne er det vel både en fordel
5432 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
5433 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
5434 og foreldre.&lt;/p&gt;
5435
5436 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5437
5438 &lt;p&gt;Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
5439 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
5440 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
5441 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.&lt;/p&gt;
5442
5443 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5444
5445 &lt;p&gt;Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
5446 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD.  Hjemme er det
5447 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker.  På skrivebordet er det en
5448 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
5449 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
5450 LibreOffice, Emacs, mplayer.  På server er det selvfølgelig Apache,
5451 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
5452 forskjellige siter).  Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
5453 på
5454 &lt;a href=&quot;http://bsdly.blogspot.com&quot;&gt;http://bsdly.blogspot.com&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
5455
5456 &lt;p&gt;Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
5457 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
5458 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
5459 via en slik for å få oppdateringene sine.&lt;/p&gt;
5460
5461 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5462 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5463
5464 &lt;p&gt;Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
5465 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)&lt;/p&gt;
5466
5467 &lt;p&gt;Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting.  En helt
5468 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
5469 demokratiske verdiene de faktisk er.  Det har kanskje kommet litt for
5470 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
5471 &#39;brukervennlige&#39; systemet.  Det er en tung vei å gå, så det er
5472 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
5473 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
5474 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
5475 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
5476 holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige
5477 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
5478 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive.  Mer og
5479 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
5480 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.&lt;/p&gt;
5481 </description>
5482         </item>
5483
5484         <item>
5485                 <title>Støtt Digitalt Personvern!</title>
5486                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html</link>
5487                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html</guid>
5488                 <pubDate>Wed, 9 Nov 2011 22:10:00 +0100</pubDate>
5489                 <description>&lt;p&gt;Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
5490 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
5491 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
5492 de totalitære strømninger i landet.  Jeg ble derfor glad over å se at
5493 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
5494 2011-10-18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
5495 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
5496 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
5497 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
5498 landene.  Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.&lt;/p&gt;
5499
5500 &lt;p&gt;Men for å finne ut av det må det finansiering til.  Foreningen
5501 Digitalt Personvern tror det trengs minst 2 millioner kroner for å gå
5502 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
5503 til å overføre min skjerv.  Jeg har overført 3000,- til kampanjen, og
5504 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.&lt;/p&gt;
5505
5506 &lt;p&gt;Besøk
5507 &lt;a href=&quot;http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/&quot;&gt;donasjonssiden&lt;/a&gt;
5508 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
5509 bidra.&lt;/p&gt;
5510
5511 &lt;p&gt;Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
5512 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
5513 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.&lt;/p&gt;
5514
5515 &lt;ul&gt;
5516
5517 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=662&quot;&gt;Skal Telenor forsvare statens
5518   bevisregister i retten?&lt;/a&gt; - bloggen til Jon Wessel-Aas,
5519   bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern&lt;/li&gt;
5520
5521 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://voxpublica.no/2011/10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/&quot;&gt;Varslere
5522   bør støtte kampanjen Digitalt Personvern&lt;/a&gt; - Vox Publica&lt;/li&gt;
5523
5524 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB&quot;&gt;Georg
5525   Apenes starter «Digitalt personvern»&lt;/a&gt; - Digi.no&lt;/li&gt;
5526
5527 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/&quot;&gt;Foredrag
5528   om Digitalt Personvern&lt;/a&gt; - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
5529   i foreningen Digitalt Personvern&lt;/li&gt;
5530
5531 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nationen.no/2011/10/17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/6990171/&quot;&gt;Organisasjon
5532   vil prøve datalagringsdirektivet for retten&lt;/a&gt; - artikkel i Nationen&lt;/li&gt;
5533
5534 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html&quot;&gt;Martin
5535   Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet&lt;/a&gt; - min
5536   blogg&lt;/li&gt;
5537
5538 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://tversover.wordpress.com/2011/10/21/digitalt-personvern-i-praksis/&quot;&gt;Digitalt
5539   personvern i praksis&lt;/a&gt; - bloggen til Espen Andersen&lt;/li&gt;
5540
5541 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2011/10/22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/18692696/&quot;&gt;Tar
5542   kampen for personvernet til rettsalen&lt;/a&gt; - Dagbladet&lt;/li&gt;
5543
5544 &lt;/ul&gt;
5545 </description>
5546         </item>
5547
5548         <item>
5549                 <title>Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK</title>
5550                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html</link>
5551                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html</guid>
5552                 <pubDate>Sat, 5 Nov 2011 15:20:00 +0100</pubDate>
5553                 <description>&lt;p&gt;Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
5554 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
5555 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
5556 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider.  I dag fant
5557 jeg et lite script som fikser jobben.&lt;/p&gt;
5558
5559 &lt;p&gt;Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
5560 &lt;a href=&quot;http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/&quot;&gt;github&lt;/a&gt;,
5561 og gjør det veldig enkelt å laste ned.  Kjør &lt;tt&gt;nrk-downloader.sh
5562 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/582810&lt;/tt&gt; for å hente ned et enkelt
5563 innslag eller &lt;tt&gt;nrk-downloader.sh
5564 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/3521&lt;/tt&gt; for å laste ned alle
5565 episodene i en serie.&lt;/p&gt;
5566
5567 &lt;p&gt;Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-&quot;strømmer&quot;, og
5568 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer.  Scriptet til
5569 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
5570 at det er en revolusjonerende løsning.  Jeg mener jo fortsatt at
5571 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
5572 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html&quot;&gt;vesensforskjellig
5573 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming&lt;/a&gt; er
5574 meningsløs.&lt;/p&gt;
5575 </description>
5576         </item>
5577
5578         <item>
5579                 <title>40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?</title>
5580                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html</link>
5581                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html</guid>
5582                 <pubDate>Fri, 28 Oct 2011 10:00:00 +0200</pubDate>
5583                 <description>&lt;p&gt;Siden lansering av NUUGs tjeneste
5584 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;, en tjeneste for å
5585 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
5586 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
5587 av innbyggere bidratt med meldinger.  Og spesielt gledelig er det at
5588 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten.  For noen
5589 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
5590 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
5591 sin egen.  Det er dermed 40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
5592 utgjør nesten 10 prosent av kommunene i Norge. :)&lt;/p&gt;
5593
5594 &lt;p&gt;Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
5595 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
5596 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
5597 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
5598 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
5599 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
5600 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
5601 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
5602 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
5603 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
5604 og Åseral kommune.  Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
5605 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?&lt;/p&gt;
5606
5607 &lt;p&gt;Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
5608 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
5609 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:&lt;/p&gt;
5610
5611 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
5612 &lt;pre&gt;
5613 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
5614 To: kontakt@min.kommune.no
5615
5616 Hei,
5617
5618 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
5619 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
5620 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
5621 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
5622 kommune-siden.
5623
5624 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
5625 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
5626 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
5627
5628 Se &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips&quot;&gt;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips&lt;/a&gt; for spørsmål og svar mellom
5629 andre kommuner og fiksgatami.
5630 Se hovedsiden for tjenesten, &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;http://www.fiksgatami.no/&lt;/a&gt;
5631 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
5632 &lt;a href=&quot;https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami&quot;&gt;https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami&lt;/a&gt;
5633
5634 F.eks. &lt;a href=&quot;http://www.mandal.kommune.no/&quot;&gt;Mandal&lt;/a&gt; har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
5635 overskriften &quot;Min side / Selvbetjening&quot;.
5636
5637 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
5638 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
5639
5640    1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
5641    2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
5642    3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
5643    4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
5644    5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
5645    6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
5646    7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
5647    8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
5648    9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
5649   10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=1198
5650   11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
5651   12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
5652   13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
5653   14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
5654   15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
5655   16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
5656   17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
5657   18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
5658   19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
5659   20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
5660   21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
5661   22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
5662   23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
5663   24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
5664   25. Nissedal kommune,
5665       http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%20Nissedal.aspx
5666   26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
5667   27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
5668   28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
5669   29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
5670   30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
5671   31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
5672   32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
5673   33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
5674   34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
5675   35. Ullensvang Herad,
5676       http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content&amp;view=article&amp;id=184:fiksgatami&amp;catid=1:naering-og-utvikling&amp;Itemid=174
5677   36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
5678   37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
5679   38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
5680   39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
5681   40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
5682 &lt;/pre&gt;
5683 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
5684
5685 &lt;p&gt;Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
5686 inn via &lt;a href=&quot;http://www.open311.org/&quot;&gt;Open311&lt;/a&gt;-grensesnittet i
5687 tillegg til å bruke epost.  Det betyr at hvis det offentlige
5688 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
5689 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
5690 dit uten å gå via epost.  Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
5691 fylker og vegvesen.  Støtten er utviklet av
5692 &lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;mySociety&lt;/a&gt; i England og allerede
5693 i bruk der.  Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
5694 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.&lt;/p&gt;
5695 </description>
5696         </item>
5697
5698         <item>
5699                 <title>Kommunevalget må visst kontrollregnes på</title>
5700                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html</link>
5701                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html</guid>
5702                 <pubDate>Wed, 14 Sep 2011 10:35:00 +0200</pubDate>
5703                 <description>&lt;p&gt;En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
5704 &lt;a href=&quot;http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-2864487.html&quot;&gt;ikke
5705 regner riktig mandatfordeling&lt;/a&gt; i Stavanger.  Det høres for meg ut
5706 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
5707 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg.  Det tar
5708 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
5709 valgsystemet.&lt;/p&gt;
5710 </description>
5711         </item>
5712
5713         <item>
5714                 <title>Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg</title>
5715                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html</link>
5716                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html</guid>
5717                 <pubDate>Tue, 13 Sep 2011 16:00:00 +0200</pubDate>
5718                 <description>&lt;p&gt;I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
5719 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
5720 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet&quot;&gt;noen
5721 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer&lt;/a&gt;, og at programvaren som
5722 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette.  Jeg ble
5723 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
5724 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
5725 hemmelige valg.&lt;/p&gt;
5726
5727 &lt;p&gt;Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
5728 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
5729 meg:&lt;/p&gt;
5730
5731 &lt;p&gt;(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
5732 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
5733 dette.  Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
5734 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
5735 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
5736 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
5737 stemmer.&lt;/p&gt;
5738
5739 &lt;p&gt;(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
5740 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
5741 avlukkene.  Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
5742 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
5743 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
5744 løpenumrene).  Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
5745 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
5746 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
5747 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
5748 opptellingen.  Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
5749 person stemte.  Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
5750 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
5751 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.&lt;/p&gt;
5752
5753 &lt;p&gt;Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
5754 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
5755 hindre dette.&lt;/p&gt;
5756
5757 &lt;p&gt;Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
5758 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
5759 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
5760 innbyggerne avgir sin stemme.&lt;/p&gt;
5761
5762 &lt;p&gt;Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
5763 County, California hvordan
5764 &lt;a href=&quot;http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg&quot;&gt;de laget et
5765 system som kontrolltalte stemmene&lt;/a&gt; der ved hjelp av en scanner med
5766 arkmater og fri programvare.  Der ble stemmesedlene unikt nummerert
5767 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
5768 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
5769 Kanskje en ide også for Norge?  Programvaren er så vidt jeg vet fri
5770 programvare, og tilgjengelig fra
5771 &lt;a href=&quot;http://www.tevsystems.com/&quot;&gt;hans nettsted&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
5772 </description>
5773         </item>
5774
5775         <item>
5776                 <title>Mer løgnpropaganda fra BSA</title>
5777                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html</link>
5778                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html</guid>
5779                 <pubDate>Fri, 9 Sep 2011 11:00:00 +0200</pubDate>
5780                 <description>&lt;p&gt;I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
5781 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
5782 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
5783 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
5784 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er alltid tendensiøse.
5785 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
5786 &lt;a href=&quot;http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf&quot;&gt;deres
5787 nettsted&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
5788
5789 &lt;p&gt;Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
5790 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene.  Se f.eks.
5791 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/877642/halvparten-bruker-pirat-program&quot;&gt;digi.no&lt;/a&gt;,
5792 &lt;a href=&quot;http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/101791&quot;&gt;hardware.no&lt;/a&gt;
5793 og
5794 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece&quot;&gt;aftenposten.no&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
5795
5796 &lt;p&gt;BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
5797 har gjentatte ganger blitt tatt for dette.  Her er noen interessante
5798 referanser med bakgrunnsinformasjon.&lt;/p&gt;
5799
5800 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
5801
5802 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece&quot;&gt;Fnyser av
5803   nye pirattall fra BSA&lt;/a&gt; Computerworld Norge 2011.&lt;/li&gt;
5804
5805 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror&quot;&gt;BSA
5806 höftade Sverigesiffror&lt;/a&gt; Computerworld Sverige 2009.&lt;/li&gt;
5807
5808 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality&quot;&gt;BSA
5809   piracy figures need a shot of reality&lt;/a&gt; v3.co.uk 2009&lt;/li&gt;
5810
5811 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/&quot;&gt;Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data&lt;/a&gt; Michael Geist blogg 2009&lt;/li&gt;
5812
5813 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/&quot;&gt;Australian
5814   govt draft says piracy stats are made up&lt;/a&gt; Torrentfreak 2006.&lt;/li&gt;
5815
5816 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.boingboing.net/2006/05/19/is_one_months_piracy.html&quot;&gt;Is
5817   one month&#39;s piracy worth more than France&#39;s GDP?&lt;/a&gt; Boing Boing
5818   2006.&lt;/li&gt;
5819
5820 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece&quot;&gt;Sviende
5821   kritikk mot pirat-tall&lt;/a&gt; Computerworld Norge 2005.&lt;/li&gt;
5822
5823 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
5824
5825 &lt;p&gt;Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
5826 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
5827 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre.  Jeg tror
5828 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
5829 føre til at flere tar i bruk fri programvare.&lt;/p&gt;
5830 </description>
5831         </item>
5832
5833         <item>
5834                 <title>Flytting er et tidssluk</title>
5835                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html</link>
5836                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html</guid>
5837                 <pubDate>Tue, 23 Aug 2011 10:30:00 +0200</pubDate>
5838                 <description>&lt;p&gt;I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
5839 vi ble brått eier av et hus og skal
5840 &lt;a href=&quot;http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179&quot;&gt;selge
5841 vår leilighet i Nydalen Allé&lt;/a&gt; (visning 2011-08-28), pakke for
5842 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
5843 holder på med i noen måneder.  Det har pågått siden i sommer, og er
5844 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
5845 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
5846 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.&lt;/p&gt;
5847 </description>
5848         </item>
5849
5850         <item>
5851                 <title>Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet</title>
5852                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html</link>
5853                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html</guid>
5854                 <pubDate>Sun, 7 Aug 2011 10:00:00 +0200</pubDate>
5855                 <description>&lt;p&gt;I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
5856 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
5857 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.&lt;/p&gt;
5858
5859 &lt;p&gt;Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig.  Siden før 2006 har
5860 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html&quot;&gt;staten
5861 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving&lt;/a&gt; i Norge, der
5862 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
5863 nettleser over Internet.  Slike valg
5864 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf&quot;&gt;er
5865 mindre demokratiske&lt;/a&gt; enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
5866 årene.  En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
5867 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.&lt;/p&gt;
5868
5869 &lt;p&gt;I mars i år vedtok stortinget å innføre
5870 &lt;a href=&quot;http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html&quot;&gt;elektronisk
5871 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning&lt;/a&gt;, da en vedtok at
5872 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
5873 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
5874 med nettleser blir registert.  Det som ble vedtatt i mars innebærer
5875 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
5876 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
5877 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/
5878 fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
5879 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
5880 www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert.  En kan
5881 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
5882 kunde/husstand.&lt;/p&gt;
5883
5884 &lt;p&gt;Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
5885 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
5886 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
5887 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
5888 datamaskinen som samler inn stemmer.  Ved å koble disse registrene ved
5889 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
5890 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
5891 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet.  Det vil være
5892 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
5893 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
5894 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
5895 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.&lt;/p&gt;
5896
5897 &lt;p&gt;Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag?  Det vil være
5898 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
5899 samler inn stemmer.  De som står bak den norske elektroniske
5900 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
5901 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
5902 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
5903 til å lage programmene som brukes.  Det vil f.eks. være trivielt for
5904 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
5905 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
5906 kontroll.  Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
5907 elektroniske stemmegivingsboksene der.  Kanskje det påstås at
5908 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
5909 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
5910 egenhendig kontrollere.  Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
5911 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
5912 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.&lt;/p&gt;
5913 </description>
5914         </item>
5915
5916         <item>
5917                 <title>Et bilde på problemet med programvarepatenter</title>
5918                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html</link>
5919                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html</guid>
5920                 <pubDate>Sat, 6 Aug 2011 21:45:00 +0200</pubDate>
5921                 <description>&lt;p&gt;Via
5922 &lt;a href=&quot;http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html&quot;&gt;en
5923 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA&lt;/a&gt; fikk jeg et
5924 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
5925 at staten deler ut usynlige &quot;eiendommer&quot; med uklare eiendomsgrenser,
5926 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
5927 har kjennskap til at &quot;eiendommen&quot; finnes, og selv når en vet om den
5928 usynlige &quot;eiendommen&quot; er det umulig å vite på hvilken side av grensen
5929 en befinner seg.&lt;/p&gt;
5930
5931 &lt;p&gt;Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
5932 NUUG en
5933 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent&quot;&gt;epostliste om
5934 temaet&lt;/a&gt;.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.&lt;/p&gt;
5935 </description>
5936         </item>
5937
5938         <item>
5939                 <title>Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli</title>
5940                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html</link>
5941                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html</guid>
5942                 <pubDate>Tue, 2 Aug 2011 09:35:00 +0200</pubDate>
5943                 <description>&lt;p&gt;I &lt;a href=&quot;http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece&quot;&gt;gårdagens
5944 dagsavis&lt;/a&gt; gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
5945 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli.  Personlig
5946 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
5947 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
5948 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
5949 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler.  For å
5950 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
5951 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå.  Jeg vil helst kun
5952 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.&lt;/p&gt;
5953
5954 &lt;p&gt;Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
5955 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
5956 mål for treningen.  Politiet er trent på å operere blant sin egen
5957 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
5958 tropper.  Jeg tror det er en vesentlig forskjell.&lt;/p&gt;
5959 </description>
5960         </item>
5961
5962         <item>
5963                 <title>Fin minnemarkering på Stortinget i dag</title>
5964                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html</link>
5965                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html</guid>
5966                 <pubDate>Mon, 1 Aug 2011 16:40:00 +0200</pubDate>
5967                 <description>&lt;p&gt;Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
5968 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/&quot;&gt;minnemarkeringen
5969 på Stortinget&lt;/a&gt; i dag.  Det var en fin markering, og jeg likte talene.
5970 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
5971 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer.  Jeg
5972 registrerer at det i Danmark
5973 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece&quot;&gt;diskuteres
5974 å redusere friheten&lt;/a&gt;.  Vi bør vite bedre her i Norge.  Stoltenberg
5975 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
5976 å lykkes.  Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
5977 er viktig i et samfunn.  Friheten til å prøve begrenses når kontroll
5978 innføres.&lt;/p&gt;
5979
5980 &lt;p&gt;Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
5981 uventet ramme til markeringen.  Jeg hadde regnet med at
5982 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
5983 ville fylle alle setene.  Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
5984 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder.  Kanskje i
5985 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
5986 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe).  Det at
5987 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt.  Vi
5988 mangler noen som skulle ha vært blant oss.  Det kan aldri gjøres om,
5989 og bør aldri glemmes.&lt;/p&gt;
5990 </description>
5991         </item>
5992
5993         <item>
5994                 <title>Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</title>
5995                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html</link>
5996                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html</guid>
5997                 <pubDate>Wed, 27 Jul 2011 08:50:00 +0200</pubDate>
5998                 <description>&lt;p&gt;Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
5999 personer er en tidligere styreleder i
6000 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt; som var med
6001 fra starten av
6002 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-prosjektet.&lt;/p&gt;
6003
6004 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6005
6006 &lt;p&gt;Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
6007 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
6008 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
6009 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
6010 helhet.&lt;/p&gt;
6011
6012 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6013
6014 &lt;p&gt;Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
6015 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
6016 bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.&lt;/p&gt;
6017
6018 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6019
6020 &lt;p&gt;Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
6021 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
6022 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
6023 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
6024 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
6025 kan mye om den grunnleggende plattformen.&lt;/p&gt;
6026
6027 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6028
6029 &lt;p&gt;De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
6030 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
6031 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
6032 utfordringer.&lt;/p&gt;
6033
6034 &lt;p&gt;Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
6035 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
6036 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
6037 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
6038 løsningen.&lt;/p&gt;
6039
6040 &lt;p&gt;En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
6041 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
6042 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
6043 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
6044 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere.  Man er også en for
6045 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
6046 utfordringen. Problemet overlates til oss.&lt;/p&gt;
6047
6048 &lt;p&gt;Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
6049 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
6050 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
6051 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
6052 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
6053 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
6054 utfordring også for andre plattformer.&lt;/p&gt;
6055
6056 &lt;p&gt;En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
6057 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
6058 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
6059 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
6060 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
6061 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
6062 og mest problematiske er katalogtjenesten.  Man får snart ikke tak i
6063 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
6064 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
6065 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
6066 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
6067 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
6068 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
6069 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
6070 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
6071 myndigheter så mye de skulle ha sagt....&lt;/p&gt;
6072
6073 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6074
6075 &lt;p&gt;Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
6076 også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
6077 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
6078 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
6079 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
6080 Kontact, Kopete, Amarok,
6081 &lt;a href=&quot;http://gramps-project.org/&quot;&gt;Gramps&lt;/a&gt;, Kate, ssh, bash,
6082 rsync, backuppc m.m.&lt;/p&gt;
6083
6084 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6085 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6086
6087 &lt;p&gt;Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.&lt;/p&gt;
6088
6089 &lt;p&gt;Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
6090 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
6091 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
6092 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
6093 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
6094 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.&lt;/p&gt;
6095
6096 &lt;p&gt;Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
6097 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
6098 forståelse blant de ansatte i skolen.&lt;/p&gt;
6099
6100 &lt;p&gt;Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
6101 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
6102 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
6103 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
6104 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
6105 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
6106 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
6107 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m.  Samtidig har jo
6108 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
6109 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
6110 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
6111 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
6112 sidelinjen.&lt;/p&gt;
6113 </description>
6114         </item>
6115
6116         <item>
6117                 <title>Overvåkningslogikkens fallitt</title>
6118                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html</link>
6119                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html</guid>
6120                 <pubDate>Sat, 23 Jul 2011 10:45:00 +0200</pubDate>
6121                 <description>&lt;p&gt;Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
6122 tragiske hendelse.  Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
6123 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
6124 jeg kjenner har klart seg.&lt;/p&gt;
6125
6126 &lt;p&gt;Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være?  Jeg
6127 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
6128 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert.  Mon tro om
6129 Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv
6130 overvåkning av hele befolkningen bidro?  Jeg undres også på om at
6131 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
6132 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
6133 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
6134 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
6135 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
6136 kriminelt).&lt;/p&gt;
6137
6138 &lt;p&gt;En ting er ganske klart, dog.  Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
6139 til å hindre slik grotesk kriminalitet.  Regjeringskvartalet er et av
6140 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
6141 sprengingen fant sted.  Registrering av posisjonen til alle
6142 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
6143 ikke ut til å ha hjulpet det heller.  De som tror at massiv
6144 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
6145 å skade oss i Norge tror jeg tar feil.  Til det tror jeg det må mer
6146 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
6147 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.&lt;/p&gt;
6148 </description>
6149         </item>
6150
6151         <item>
6152                 <title>Bombing og skyting</title>
6153                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html</link>
6154                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html</guid>
6155                 <pubDate>Fri, 22 Jul 2011 21:55:00 +0200</pubDate>
6156                 <description>&lt;p&gt;I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
6157 sommerleir.  Hvem kan stå bak?  Hvem har fordeler av at dette har
6158 skjedd?  Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
6159 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
6160 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt.  Jeg
6161 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
6162 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende.  Vi får
6163 se.  Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
6164 dvs.  å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.&lt;/p&gt;
6165 </description>
6166         </item>
6167
6168         <item>
6169                 <title>Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</title>
6170                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html</link>
6171                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html</guid>
6172                 <pubDate>Thu, 21 Jul 2011 12:10:00 +0200</pubDate>
6173                 <description>&lt;p&gt;Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
6174 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
6175 siden
6176 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html&quot;&gt;jeg
6177 skrev om prosjektet&lt;/a&gt;.  Siden sist har vi fått kontakt med
6178 organisasjonen &lt;a href=&quot;http://www.holderdeord.no&quot;&gt;Holder De Ord&lt;/a&gt;
6179 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
6180 voteringsinformasjon fra Stortinget.&lt;/p&gt;
6181
6182 &lt;p&gt;Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
6183 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
6184 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
6185 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
6186 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
6187 datasettene kan brukes.&lt;/p&gt;
6188
6189 &lt;p&gt;Det første datasettet er kopiert og publisert
6190 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/&quot;&gt;på NUUGs
6191 filtjener&lt;/a&gt;, og består av to filer pr. votering.  En fil med
6192 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
6193 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
6194 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
6195 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
6196 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
6197 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
6198 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
6199 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
6200 men har ikke funnet tid til det.&lt;/p&gt;
6201
6202 &lt;p&gt;Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
6203 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
6204 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive&quot;&gt;aktive@nuug&lt;/a&gt;.
6205 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
6206 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.&lt;/p&gt;
6207 </description>
6208         </item>
6209
6210         <item>
6211                 <title>Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer</title>
6212                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html</link>
6213                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html</guid>
6214                 <pubDate>Sat, 18 Jun 2011 01:00:00 +0200</pubDate>
6215                 <description>&lt;p&gt;På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
6216 &lt;a href=&quot;http://www.seeiendom.no/&quot;&gt;Se Eiendom&lt;/a&gt;, der en får innsyn i
6217 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
6218 grunnleggende informasjon om hver eiendom.  En kan slå opp et
6219 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
6220 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
6221 eiendommen.&lt;/p&gt;
6222
6223 &lt;p&gt;Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
6224 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
6225 grenselinjen befinner seg.  En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
6226 å gjøre et geometrisk søk.
6227
6228 &lt;p&gt;Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
6229 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.&lt;/p&gt;
6230
6231 &lt;p&gt;Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
6232 konverterer fra UTM sone 33 til UTM sone 32:&lt;/p&gt;
6233
6234 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
6235 % GET &#39;http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=6648308.4755859&amp;ost=248316.38085938&amp;fromEpsg=EPSG:32633&amp;toEpsg=EPSG:32632&#39;
6236 {&quot;x&quot;:583905.90433579613,&quot;y&quot;:6640700.79711847}
6237 %
6238 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
6239
6240 &lt;p&gt;Koordinatene i UTM sone 32 kan så gis til tjenesten som slår opp
6241 eiendom basert på koordinat:&lt;/p&gt;
6242
6243 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
6244 % echo | POST &#39;http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=583905.9043357961,6640700.79711847&#39;
6245 {&quot;error&quot;:&quot;&quot;,&quot;wfsTeigInfo&quot;:{&quot;TeigId&quot;:128010625,&quot;Areal&quot;:&quot;6128.7&quot;,&quot;GardsNr&quot;:&quot;300&quot;,&quot;BruksNr&quot;:&quot;2384&quot;,&quot;FesteNr&quot;:&quot;0&quot;,&quot;SeksjonsNr&quot;:&quot;0&quot;,&quot;MatrikkelNr&quot;:&quot;300/2384&quot;,&quot;HovedTeig&quot;:true,&quot;KommuneNavn&quot;:&quot;Bærum&quot;,&quot;Adresses&quot;:null,&quot;ArealMerknadsKoder&quot;:null,&quot;UregistrertJordsameie&quot;:false,&quot;AvklartEiere&quot;:false,&quot;TeigMedFlereMatrikkelEnheter&quot;:false,&quot;Tvist&quot;:false,&quot;KommuneNr&quot;:&quot;0219&quot;}}
6246 %
6247 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
6248
6249 &lt;p&gt;Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
6250 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser.  Hvis en ønsker å vite
6251 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
6252 en HTML-side med informasjon:&lt;/p&gt;
6253
6254 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
6255 % GET &#39;http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&amp;knr=0219&amp;gnr=300&amp;bnr=2384&amp;fnr=0&amp;snr=0&amp;showpwm=false&amp;customer=kartverket&#39;
6256 &amp;lt;!DOCTYPE html PUBLIC &quot;-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN&quot; &quot;http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd&quot;&gt;
6257 &amp;lt;html xmlns=&quot;http://www.w3.org/1999/xhtml&quot;&gt;
6258     &amp;lt;head&gt;
6259         &amp;lt;title&gt;Matrikkel informasjon&amp;lt;/title&gt;
6260 [...]
6261 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
6262
6263 &lt;p&gt;Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
6264 dokumentert og tilgjengelig på
6265 &lt;a href=&quot;http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help&quot;&gt;en egen
6266 hjelpeside&lt;/a&gt;.  Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
6267 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes.  Hvis en f.eks. bruker den slik
6268 får en masse informasjon om en eiendom:&lt;/p&gt;
6269
6270 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
6271 % echo &#39;{&quot;knr&quot;: 1601, &quot;gnr&quot;: 27, &quot;bnr&quot;: 2, &quot;fnr&quot;: 0, &quot;snr&quot;: 0, &quot;customer&quot;: &quot;kartverket&quot;}&#39; | \
6272   POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
6273 [...]
6274 %
6275 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
6276
6277 &lt;p&gt;Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
6278 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
6279 skal ha problemrapporter.  Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
6280 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
6281 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
6282 vegvesen skal ha beskjed.  Har ikke funnet informasjon om hvilke
6283 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
6284 trygt å gjøre.  Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
6285 form.&lt;/p&gt;
6286
6287 &lt;p&gt;Tillegg 2011-06-24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
6288 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
6289 ved hjelp av følgende forespørsel.&lt;/p&gt;
6290
6291 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
6292 % echo | POST &#39;http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=1663&amp;gardsnr=4&amp;bruksnr=182&amp;festenr=0&amp;seksjonsnr=0&amp;gateAdresseId=&amp;address=&amp;showPopUp=true&#39;
6293 [...]
6294 %
6295 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
6296
6297 &lt;p&gt;Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
6298 veier og andre offentlige områder.  Det er dog en eller annen feil som
6299 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
6300 Finnmarksvidda) ikke fungerer.  Vet ikke hva det kommer av.&lt;/p&gt;
6301
6302 </description>
6303         </item>
6304
6305         <item>
6306                 <title>Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs</title>
6307                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html</link>
6308                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html</guid>
6309                 <pubDate>Sat, 21 May 2011 12:50:00 +0200</pubDate>
6310                 <description>&lt;p&gt;Oppdaget ved en tilfeldighet &lt;a
6311 href=&quot;http://twitter.com/#!/Kriho/status/71568395132338176&quot;&gt;via
6312 twitter&lt;/a&gt; at regjeringen i går annonserte at de planlegger å &lt;a
6313 href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=643893&quot;&gt;gjøre
6314 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs&lt;/a&gt;.  Forslaget ble
6315 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/2010-2011/prop-125-l-20102011.html?id=643820&quot;&gt;vedtatt
6316 i går&lt;/a&gt; av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
6317 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
6318 forkant.  Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
6319 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll.  Det
6320 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
6321 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
6322 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
6323 kortene.&lt;/p&gt;
6324
6325 &lt;p&gt;Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
6326 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
6327 offentlige bør skrinlegges.&lt;/p&gt;
6328 </description>
6329         </item>
6330
6331         <item>
6332                 <title>Hvem stemte hva på Stortinget?</title>
6333                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html</link>
6334                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html</guid>
6335                 <pubDate>Fri, 20 May 2011 21:20:00 +0200</pubDate>
6336                 <description>&lt;p&gt;To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
6337 &lt;a href=&quot;http://www.theyworkforyou.com/&quot;&gt;TheyWorkForYou&lt;/a&gt; og
6338 &lt;a href=&quot;http://www.publicwhip.org.uk/&quot;&gt;Public Whip&lt;/a&gt;, som gir enkel
6339 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
6340 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
6341 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
6342 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
6343 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
6344 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
6345 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
6346 med FiksGataMi.&lt;/p&gt;
6347
6348 &lt;p&gt;TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
6349 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
6350 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
6351 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
6352 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
6353 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
6354 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
6355 kontroversielle (mange utbrytere).&lt;/p&gt;
6356
6357 &lt;p&gt;Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
6358 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
6359 skrapeprosjektet
6360 &lt;a href=&quot;http://ukparse.kforge.net/parlparse/&quot;&gt;Parlament Parser&lt;/a&gt;, og
6361 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
6362 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
6363 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
6364 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
6365 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
6366 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
6367 relevant informasjon er
6368 &lt;a href=&quot;http://www.nsd.uib.no/polsys/&quot;&gt;PolSys-databasen&lt;/a&gt; til Norsk
6369 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
6370 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
6371 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
6372 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.&lt;/p&gt;
6373
6374 &lt;p&gt;Første
6375 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi&quot;&gt;demonstrasjon
6376 av konseptet&lt;/a&gt; er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
6377 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
6378 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
6379 forannevnte, eller den polske
6380 &lt;a href=&quot;http://sejmometr.pl/&quot;&gt;Sejmometr&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
6381
6382 &lt;p&gt;Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
6383 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
6384 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive&quot;&gt;aktive@nuug&lt;/a&gt;.
6385 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
6386 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.&lt;/p&gt;
6387 </description>
6388         </item>
6389
6390         <item>
6391                 <title>Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?</title>
6392                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html</link>
6393                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html</guid>
6394                 <pubDate>Wed, 4 May 2011 09:10:00 +0200</pubDate>
6395                 <description>&lt;p&gt;Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
6396 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece&quot;&gt;tauet
6397 bort bilen&lt;/a&gt; etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
6398 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
6399 &lt;a href=&quot;http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring&quot;&gt;kommunens
6400 oversikt&lt;/a&gt;, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:&lt;/p&gt;
6401
6402 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
6403 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?&lt;/strong&gt;
6404 &lt;br&gt;Forsøksordningen i 2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
6405 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
6406 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
6407 av &quot;fremmede&quot; biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
6408 ikke ble varslet.&lt;/p&gt;
6409 &lt;/blockquote&gt;
6410
6411 &lt;p&gt;Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
6412 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
6413 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
6414 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger.  Forklaringen
6415 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
6416 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
6417 suksesskriteriene.  Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
6418 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
6419 så ville den blitt videreført.  Eller hvis suksesskriteriet var økt
6420 bruk av tjenesten.  Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
6421 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
6422 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
6423 trenger den.&lt;/p&gt;
6424
6425 &lt;p&gt;Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
6426 bort-tauinger blir redusert?  Jeg mistenker den må være godt over 50%
6427 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
6428 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
6429 tatt umiddelbart.  Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
6430 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
6431 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der.  Hvis reduksjon i
6432 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
6433 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
6434 så stor bruksprosent i en prøvedrift.&lt;/p&gt;
6435
6436 &lt;p&gt;Fokus for &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt; er
6437 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
6438 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
6439 relevant offentlig myndighet.  Det er naturligvis fint om de som
6440 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
6441 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse.  Innbyggerne
6442 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
6443 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.&lt;/p&gt;
6444 </description>
6445         </item>
6446
6447         <item>
6448                 <title>FiksGataMi - fylkesoversikt på kart</title>
6449                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html</link>
6450                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html</guid>
6451                 <pubDate>Fri, 15 Apr 2011 13:15:00 +0200</pubDate>
6452                 <description>&lt;p&gt;Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
6453 over det ganske land.  Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
6454 de (for tiden) 200 siste problemene.  Bruker her GeoRSS-kilden i
6455 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
6456 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.&lt;/p&gt;
6457
6458 &lt;ul&gt;
6459
6460   &lt;li&gt;Østfold [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
6461   &lt;li&gt;Akershus [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
6462   &lt;li&gt;Oslo [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
6463   &lt;li&gt;Hedmark [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
6464   &lt;li&gt;Oppland [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
6465   &lt;li&gt;Buskerud [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
6466   &lt;li&gt;Vestfold [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
6467   &lt;li&gt;Telemark [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
6468   &lt;li&gt;Aust-Agder [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
6469   &lt;li&gt;Vest-Agder [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
6470   &lt;li&gt;Rogaland [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
6471   &lt;li&gt;Hordaland [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
6472   &lt;li&gt;Sogn og Fjordane [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
6473   &lt;li&gt;Møre og Romsdal [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
6474   &lt;li&gt;Sør-Trøndelag [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
6475   &lt;li&gt;Nord-Trøndelag [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
6476   &lt;li&gt;Nordland [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
6477   &lt;li&gt;Troms [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
6478   &lt;li&gt;Finnmark [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
6479
6480 &lt;/ul&gt;
6481
6482 &lt;p&gt;Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
6483 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
6484 tjenesten.&lt;/p&gt;
6485
6486 &lt;p&gt;Oppdatering 2011-04-27: Endret URL til fylker med mellomrom i
6487 navnene fra %20 til %2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.&lt;/p&gt;
6488 </description>
6489         </item>
6490
6491         <item>
6492                 <title>Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak</title>
6493                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html</link>
6494                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html</guid>
6495                 <pubDate>Sun, 10 Apr 2011 11:00:00 +0200</pubDate>
6496                 <description>&lt;p&gt;Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
6497 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt; og mangeårig
6498 bidragsyter i
6499 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-prosjektet.&lt;/p&gt;
6500
6501 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6502
6503 &lt;p&gt;Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
6504 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
6505 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
6506 jeg har noe å bidra med.&lt;/p&gt;
6507
6508 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6509
6510 &lt;p&gt;Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
6511 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
6512 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
6513 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
6514 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
6515 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
6516 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
6517 på skolene, kun med kostnaden til servere.&lt;/p&gt;
6518
6519 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6520
6521 &lt;p&gt;Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
6522 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov.  Det
6523 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
6524 maskinvare for god ytelse.&lt;/p&gt;
6525
6526 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6527
6528 &lt;p&gt;Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
6529 installerbart rett ut av boksen.  Distribusjonen har til tider hatt
6530 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
6531 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
6532 distribusjoner i tillegg?&lt;/p&gt;
6533
6534 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6535
6536 &lt;p&gt;Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta.  Jeg bruker
6537 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
6538 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
6539 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail,
6540 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop.  På jobb
6541 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
6542 og boost-bibliotekene for C++.&lt;/p&gt;
6543
6544 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6545 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6546
6547 &lt;p&gt;En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
6548 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
6549 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
6550 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
6551 elevene.  En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
6552 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
6553 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
6554 ellers kan man lett oppnå det motsatte.  Tror en bør selge inn
6555 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
6556 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
6557 av.&lt;/p&gt;
6558 </description>
6559         </item>
6560
6561         <item>
6562                 <title>I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet</title>
6563                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html</link>
6564                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html</guid>
6565                 <pubDate>Mon, 4 Apr 2011 07:40:00 +0200</pubDate>
6566                 <description>&lt;p&gt;I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge.  I dag skal etter
6567 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
6568 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
6569 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
6570 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
6571 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
6572 er bekymret hvor vi går etter dette.&lt;/p&gt;
6573
6574 &lt;p&gt;Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
6575 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
6576 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
6577 &lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx&quot;&gt;at
6578 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
6579
6580 &lt;p&gt;Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis?  Jeg kopierer
6581 likegodt
6582 &lt;ahref=&quot;http://www.bekkelund.net/2011/02/16/den-usynlige-mannen/&quot;&gt;en
6583 tekst fra Martin Bekkelund&lt;/a&gt; i sin helhet:&lt;p&gt;
6584
6585 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
6586
6587 &lt;p&gt;Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
6588 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
6589 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.&lt;/p&gt;
6590
6591 &lt;p&gt;Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
6592 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
6593 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
6594 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
6595 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
6596 lommen.&lt;/p&gt;
6597
6598 &lt;p&gt;Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
6599 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.&lt;/p&gt;
6600
6601 &lt;p&gt;Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
6602 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
6603 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
6604 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.&lt;/p&gt;
6605
6606 &lt;p&gt;Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
6607 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
6608 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
6609 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
6610 noe galt.&lt;/p&gt;
6611
6612 &lt;p&gt;For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
6613 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
6614 som følger etter og overvåker oss.&lt;/p&gt;
6615
6616 &lt;p&gt;Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
6617 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
6618 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
6619 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
6620 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
6621 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
6622 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
6623 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
6624 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.&lt;/p&gt;
6625
6626 &lt;p&gt;Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
6627 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
6628 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
6629 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
6630 i disse dager.&lt;/p&gt;
6631 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
6632
6633 &lt;p&gt;Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene.  Her
6634 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:&lt;/p&gt;
6635
6636 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
6637
6638 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866595/dld-kan-utvides-i-det-stille&quot;&gt;-
6639   DLD kan utvides i det stille&lt;/a&gt; - artikkel på digi.no der
6640   jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
6641   innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
6642   formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
6643   enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
6644   uten offentlige debatt.&lt;/li&gt;
6645
6646 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866530/stopper-dld-i-tsjekkia&quot;&gt;Stopper
6647   DLD i Tsjekkia&lt;/a&gt; - artikkel på digi.no som forteller at
6648   Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
6649   datalagringsarkiv.&lt;/li&gt;
6650
6651 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis&quot;&gt;Slik
6652   er seks måneders DLD-data i praksis&lt;/a&gt; - artikkel på digi.no som
6653   forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
6654   kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
6655   datalagringsdirektivet innføres i Norge.&lt;/li&gt;
6656
6657 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=685&quot;&gt;Om å la politimyndigheter
6658   avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning&lt;/a&gt; - bloggpost fra Jon
6659   Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
6660   datalagringsdirektivet.&lt;/li&gt;
6661
6662 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.bekkelund.net/2011/04/01/styrke-personvernet/&quot;&gt;Styrke
6663   personvernet&lt;/a&gt; - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
6664   forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
6665   personvernet.&lt;/li&gt;
6666
6667 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=617&quot;&gt;PST argumenterer selv best
6668   mot datalagringsdirektivet&lt;/a&gt; - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
6669   hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
6670   innføre datalagringdirektivet.&lt;/li&gt;
6671
6672 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv&quot;&gt;-
6673   Feil at piratjakt er DLD-motiv&lt;/a&gt; - artikkel på digi.no der Høyre
6674   som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
6675   til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
6676   motivasjonen.  Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
6677   snakkes om konsekvensen.
6678
6679 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
6680 </description>
6681         </item>
6682
6683         <item>
6684                 <title>Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet</title>
6685                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html</link>
6686                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html</guid>
6687                 <pubDate>Wed, 30 Mar 2011 14:40:00 +0200</pubDate>
6688                 <description>&lt;p&gt;I 2005 fortalte
6689 &lt;a href=&quot;http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/&quot;&gt;politiets
6690 fellesforbund&lt;/a&gt; til stortinget at de måtte få lov til å bruke
6691 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
6692 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
6693 forbrytelser, mens i 2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
6694 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig.  Jeg tror mer på dem i
6695 2005 enn i dag.&lt;/p&gt;
6696
6697 &lt;p&gt;Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
6698 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
6699 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
6700 samfunnet.&lt;/p&gt;
6701
6702 &lt;p&gt;Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
6703 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.&lt;/p&gt;
6704
6705 &lt;ul&gt;
6706
6707 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere&quot;&gt;DLD
6708    - et våpen mot varslere&lt;/a&gt; artikkel på digi.no om innspill fra
6709    advokan Jon Wessel-Aas.&lt;/li&gt;
6710
6711 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=662&quot;&gt;Skal Telenor forsvare statens
6712   bevisregister i retten?&lt;/a&gt; - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
6713   hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
6714   personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
6715   om datalagringsdirektivet blir innført&lt;/li&gt;
6716
6717 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=666&quot;&gt;Per Kristian Foss og Bent
6718   Høie forsøker å forsvare DLD&lt;/a&gt; - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
6719   det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.&lt;/li&gt;
6720
6721 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html&quot;&gt;Politi
6722   og overgripere - en hemmelig historie&lt;/a&gt; - blogpost fra Heidi
6723   Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
6724   dag.&lt;/li&gt;
6725
6726 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html&quot;&gt;Hvem
6727   svikter barna?&lt;/a&gt;- blogpost fra &quot;Batcheeba&quot; om hvordan innføring
6728   av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
6729   situasjon.&lt;/li&gt;
6730
6731 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte&quot;&gt;Intet
6732   å skjule = intet å frykte?&lt;a&gt; - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
6733   forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
6734   demokratiet.&lt;/li&gt;
6735
6736 &lt;/ul&gt;
6737
6738 &lt;p&gt;Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
6739 i dag.  Ta en titt på
6740 &lt;a href=&quot;http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/&quot;&gt;informasjon
6741 fra Stopp DLD-organisasjonen&lt;/a&gt; for mer informasjon om dette.&lt;/p&gt;
6742 </description>
6743         </item>
6744
6745         <item>
6746                 <title>Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere</title>
6747                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html</link>
6748                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html</guid>
6749                 <pubDate>Mon, 28 Mar 2011 14:10:00 +0200</pubDate>
6750                 <description>&lt;p&gt;Høyre har i dag annonsert at
6751 &lt;a href=&quot;http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645&quot;&gt;de
6752 ønsker det totalitære samfunn velkommen&lt;/a&gt;, der innbyggerne overvåkes
6753 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
6754 gjør noe galt.  Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
6755 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
6756 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
6757 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
6758 mistenkt for noe kriminelt.&lt;/p&gt;
6759
6760 &lt;p&gt;Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
6761 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
6762 rom, rusler videre.  Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera
6763 registrert og 105 andre overvåkningskamera.  Kun 29 personer har så
6764 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
6765 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
6766 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.&lt;/p&gt;
6767
6768 &lt;p&gt;For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
6769 datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle
6770 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
6771 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
6772 fleste overvåkningskamera er lovstridige.  Jeg håper vi kan få
6773 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
6774 gjort noe med dagens massive overvåkning.&lt;/p&gt;
6775
6776 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/&quot;&gt;En
6777 undersøkelse fra Ås i fjor&lt;/a&gt; viste at det er umulig å gå inn til
6778 Oslo sentrum uten å bli overvåket.  Det er blitt verre siden den gang.
6779 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
6780 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
6781 forbindelse med VM på ski.  Det er intet som tyder på at de kommer til
6782 å fjerne dem nå når VM er over.&lt;/p&gt;
6783
6784 &lt;p&gt;Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
6785 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
6786 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
6787 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
6788 offentlige rom.&lt;/p&gt;
6789
6790 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/&quot;&gt;Kartet
6791 over overvåkningskamera&lt;/a&gt; er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
6792 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra &lt;a
6793 href=&quot;http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning&quot;&gt;prosjektsiden&lt;/a&gt;.
6794 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
6795 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.&lt;/p&gt;
6796 </description>
6797         </item>
6798
6799         <item>
6800                 <title>Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen</title>
6801                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html</link>
6802                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html</guid>
6803                 <pubDate>Mon, 28 Mar 2011 13:30:00 +0200</pubDate>
6804                 <description>&lt;p&gt;Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
6805 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
6806 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
6807 fordelene kjent.  Riktig nok bruker de ikke
6808 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; på denne skolen,
6809 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
6810 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.&lt;/p&gt;
6811
6812 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6813
6814 &lt;p&gt;Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
6815 Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
6816 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).&lt;/p&gt;
6817
6818 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6819
6820 &lt;p&gt;I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
6821 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
6822 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
6823 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha.  Jeg
6824 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
6825 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen &quot;standardiserte&quot; løsning på
6826 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
6827 klientsiden.&lt;/p&gt;
6828
6829 &lt;p&gt;I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
6830 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
6831 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
6832 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
6833 virtuelle tjenere osv.  Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
6834 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)&lt;/p&gt;
6835
6836 &lt;p&gt;Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
6837 &lt;a href=&quot;http://www.gnuskole.no/&quot;&gt;http://www.gnuskole.no/&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
6838
6839 &lt;p&gt;For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
6840 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
6841 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
6842 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
6843 nå har &lt;strong&gt;god&lt;/strong&gt; linux-kompetanse ift. å drifte et større
6844 system.  IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
6845 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
6846 mot windows (de kjøper en &lt;strong&gt;masse&lt;/strong&gt; konsulenttjenester
6847 fra ErgoGroup).&lt;/p&gt;
6848
6849 &lt;p&gt;I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
6850 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
6851 kommunen også har driftsansvar for.  Vi har som sagt rundt 800
6852 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
6853 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
6854 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
6855 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
6856 hvordan vi gjør ting :-)&lt;/p&gt;
6857
6858 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6859
6860 &lt;p&gt;Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
6861 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
6862 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
6863 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
6864 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
6865 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
6866 &lt;strong&gt;ser&lt;/strong&gt; nytt ut, fordi det hele tiden blir
6867 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
6868 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).&lt;/p&gt;
6869
6870 &lt;p&gt;Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
6871 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
6872 som &quot;nye&quot; tynne klienter.  I dag er vi mer bevisste fri
6873 programvare-tilhengere.  Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
6874 det!&lt;/p&gt;
6875
6876 &lt;p&gt;En av de &lt;strong&gt;store&lt;/strong&gt; fordelene med fri programvare er at
6877 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
6878 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
6879 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
6880 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
6881 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
6882 interessert i en liten del av den.&lt;/p&gt;
6883
6884 &lt;p&gt;Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
6885 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
6886 &lt;strong&gt;mye&lt;/strong&gt; mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
6887 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
6888 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
6889 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.&lt;/p&gt;
6890
6891 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6892
6893 &lt;p&gt;Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
6894 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
6895 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
6896 &quot;programmer&quot; som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
6897 f.eks. AskiRaski.&lt;/p&gt;
6898
6899 &lt;p&gt;Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
6900 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
6901 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.&lt;/p&gt;
6902
6903 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6904
6905 &lt;p&gt;Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
6906 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
6907 &lt;strong&gt;mye&lt;/strong&gt; raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
6908 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
6909 sluttbrukerprogrammer.&lt;/p&gt;
6910
6911 &lt;p&gt;På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
6912 osv.&lt;/p&gt;
6913
6914 &lt;p&gt;Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
6915 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
6916 programvare også i Windows 7 og OSX.&lt;/p&gt;
6917
6918 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6919 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6920
6921 &lt;p&gt;Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
6922 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
6923 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
6924 har fra før.  Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
6925 skvettbillig.&lt;/p&gt;
6926
6927 &lt;p&gt;Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
6928 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
6929 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
6930 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
6931 Microsoft-løsning.&lt;/p&gt;
6932
6933 &lt;p&gt;Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
6934 vi tilbyr &lt;strong&gt;veldig&lt;/strong&gt; mange tjenester som ikke er så
6935 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
6936 &lt;strong&gt;elevene&lt;/strong&gt; også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
6937 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.&lt;/p&gt;
6938
6939 &lt;p&gt;Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
6940 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
6941 å gjøre det ;-)&lt;/p&gt;
6942 </description>
6943         </item>
6944
6945         <item>
6946                 <title>Kort innspill til norsk lisens for offentlige data</title>
6947                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html</link>
6948                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html</guid>
6949                 <pubDate>Thu, 24 Mar 2011 23:00:00 +0100</pubDate>
6950                 <description>&lt;p&gt;FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
6951 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
6952 Jeg la inn to kommentarer på
6953 &lt;a href=&quot;http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/&quot;&gt;bloggen
6954 der forslaget ble lansert&lt;/a&gt; som jeg vil dele med mine lesere:&lt;/p&gt;
6955
6956 &lt;blockquote&gt;
6957
6958 &lt;p&gt;Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
6959 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
6960 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
6961 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
6962 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.&lt;/p&gt;
6963
6964 &lt;p&gt;Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
6965 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
6966 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
6967 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
6968 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
6969 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
6970 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
6971 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
6972 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
6973 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
6974 (dvs. vha. krypto-signaturer).&lt;/p&gt;
6975
6976 &lt;p&gt;I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
6977 &quot;public domain&quot;, og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
6978 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
6979 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
6980 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
6981 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
6982 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
6983 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
6984 åpner for &quot;gummilover&quot; og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
6985 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
6986 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
6987 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
6988 trekke bruksretten til datakilden tilbake.&lt;/p&gt;
6989
6990 &lt;/blockquote&gt;
6991
6992 &lt;p&gt;Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
6993 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter.  Lisensen er
6994 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
6995 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
6996 bruk.  Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
6997 gjenbruk av offentlige data.&lt;/p&gt;
6998 </description>
6999         </item>
7000
7001         <item>
7002                 <title>1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager</title>
7003                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html</link>
7004                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html</guid>
7005                 <pubDate>Wed, 9 Mar 2011 23:45:00 +0100</pubDate>
7006                 <description>&lt;p&gt;Etter mandagens lansering av
7007 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt; har responsen vært
7008 enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert.  Noen
7009 saker er allerede løst, og responstiden til
7010 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/report/490&quot;&gt;Bø i Nordland&lt;/a&gt; og
7011 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/report/550&quot;&gt;Melhus&lt;/a&gt; imponerer
7012 stort.  Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)&lt;/p&gt;
7013
7014 &lt;p&gt;En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
7015 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten.  Problemet er
7016 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
7017 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
7018 grøfter, gjerder og slikt).  Det vi trenger er maskinlesbare
7019 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
7020 riksveier.  Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
7021 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
7022 fylkesgrenser.  Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
7023 litt finansiering for å ta dem i bruk.&lt;/p&gt;
7024
7025 &lt;p&gt;Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
7026 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
7027 instans og notere dette i FiksGataMi.  De første som gjorde dette var
7028 så vidt jeg kan se
7029 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/report/385&quot;&gt;Lørenskog&lt;/a&gt;.  All kudos
7030 til dem!&lt;/p&gt;
7031
7032 &lt;p&gt;I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
7033 FiksGataMi.  Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
7034 det fører til på innrapporteringen.  Jeg forsøker å holde
7035 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/imedia.shtml&quot;&gt;oversikt over omtalen&lt;/a&gt;
7036 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
7037 veldig god.  De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten.  De
7038 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
7039 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
7040 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
7041 for å dyrke frem de beste løsningene. :)&lt;/p&gt;
7042 </description>
7043         </item>
7044
7045         <item>
7046                 <title>FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende</title>
7047                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html</link>
7048                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html</guid>
7049                 <pubDate>Tue, 8 Mar 2011 15:30:00 +0100</pubDate>
7050                 <description>&lt;p&gt;I går lanserte vi i &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;foreningen NUUG&lt;/a&gt;
7051 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;, med
7052 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html&quot;&gt;pressemelding
7053 på epost&lt;/a&gt; til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
7054 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
7055 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
7056 henvendelser å følge opp.  Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
7057 stabelen.  Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
7058 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
7059 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/contact&quot;&gt;kontaktfeltet&lt;/a&gt; på
7060 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.&lt;/p&gt;
7061
7062 &lt;p&gt;Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre
7063 til kommuner og fylker.  Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
7064 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
7065 land.  Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
7066 godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
7067 via FiksGatami så langt.&lt;/p&gt;
7068
7069 &lt;table&gt;
7070 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;count&lt;/th&gt;&lt;th&gt;category&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
7071 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;398&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Hull i vei&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7072 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 83&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Gater/Veier&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7073 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 65&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Snøbrøyting&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7074 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 54&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Gatelys&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7075 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 46&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Annet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7076 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 30&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fortau/gangstier&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7077 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 17&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Tette avløpsrister&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7078 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 10&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Trafikkskilter&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7079 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Parkering&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7080 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Forlatte kjøretøy&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7081 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Trafikklys&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7082 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Sykkelveier&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7083 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Forsøpling&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7084 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Buss- og togstopp&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7085 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Vannforsyning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7086 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Universell utforming&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7087 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Trær&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7088 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Graffiti/tagging&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7089 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Dumpet skrot&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7090 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Park/landskap&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7091 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Ulovlige oppslag&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7092 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Offentlige toaletter&lt;/td&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7093 &lt;/table&gt;
7094
7095 &lt;p&gt;Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
7096 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
7097 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
7098 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.&lt;/p&gt;
7099
7100 &lt;p&gt;Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
7101 en ting å si.  Bidra til å gjør &lt;a href=&quot;&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; bedre ved
7102 å tegne inn ditt lokalområde!  Eller få det offentlige til å gi ut
7103 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)&lt;/p&gt;
7104
7105 &lt;p&gt;Jeg vil presentere FiksGataMi under
7106 &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/fiksgatami-no/&quot;&gt;Go Open 2011&lt;/a&gt;, så vi
7107 ses kanskje der?&lt;/p&gt;
7108 </description>
7109         </item>
7110
7111         <item>
7112                 <title>Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</title>
7113                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html</link>
7114                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html</guid>
7115                 <pubDate>Sun, 27 Feb 2011 12:50:00 +0100</pubDate>
7116                 <description>&lt;p&gt;En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
7117 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
7118 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt;, er neste
7119 intervjuoffer.  Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.&lt;/p&gt;
7120
7121 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7122
7123 &lt;p&gt;Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
7124 skole i Narvik kommune.  Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
7125 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
7126 lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.&lt;/p&gt;
7127
7128 &lt;p&gt;Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
7129 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
7130 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
7131 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.&lt;/p&gt;
7132
7133 &lt;p&gt;Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
7134 i IKT arbeidet ved skolen.&lt;/p&gt;
7135
7136 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7137
7138 &lt;p&gt;Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
7139 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
7140 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
7141 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
7142 etc.&lt;/p&gt;
7143
7144 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7145
7146 &lt;p&gt;Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
7147 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
7148 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
7149 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
7150 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
7151 Skolelinux.&lt;/p&gt;
7152
7153 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7154
7155 &lt;p&gt;Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
7156 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
7157 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
7158 Linux.&lt;/p&gt;
7159
7160 &lt;p&gt;Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
7161 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
7162 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
7163 departement en jobb å gjøre.&lt;/p&gt;
7164
7165 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7166
7167 &lt;p&gt;Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
7168 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
7169 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
7170 og Joomla som hjemmeside.&lt;p&gt;
7171
7172 &lt;p&gt;Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
7173 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?&lt;/p&gt;
7174
7175 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7176 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7177
7178 &lt;p&gt;Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
7179 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
7180 er en god strategi å bruke.&lt;/p&gt;
7181 </description>
7182         </item>
7183
7184         <item>
7185                 <title>Kategorisering av problemer på FiksGatami</title>
7186                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html</link>
7187                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html</guid>
7188                 <pubDate>Sun, 27 Feb 2011 10:15:00 +0100</pubDate>
7189                 <description>&lt;p&gt;Det nærmer seg lansering av NUUGs
7190 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;Fiksgatami-tjeneste&lt;/a&gt;, og siste
7191 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager.  Jeg har konkludert
7192 med at ideen om
7193 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html&quot;&gt;å
7194 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering&lt;/a&gt;
7195 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
7196 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
7197 organisert internt.  Måtte dermed starte på nytt med
7198 kategoriarbeidet.&lt;/p&gt;
7199
7200 &lt;p&gt;Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
7201 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
7202 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg.  Tar gjerne imot innspill på
7203 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
7204 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami&quot;&gt;fiksgatami
7205 (at) nuug.no&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
7206
7207 &lt;p&gt;Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
7208 ordet &#39;Other&#39; brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
7209 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med &#39;Annet&#39; som samlekategori.
7210 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
7211 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.&lt;/p&gt;
7212
7213 &lt;p&gt;Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
7214 med:&lt;/p&gt;
7215
7216 &lt;ul&gt;
7217
7218   &lt;li&gt;Hull i veien&lt;/li&gt;
7219   &lt;li&gt;Gater/Veier&lt;/li&gt;
7220   &lt;li&gt;Fortau/gangstier&lt;/li&gt;
7221   &lt;li&gt;Veinavn-skilt&lt;/li&gt;
7222   &lt;li&gt;Sykkelvei&lt;/li&gt;
7223   &lt;li&gt;Glatt vei&lt;/li&gt;
7224   &lt;li&gt;Snøbrøyting&lt;/li&gt;
7225   &lt;li&gt;Gatelys&lt;/li&gt;
7226   &lt;li&gt;Dumpet skrot&lt;/li&gt;
7227   &lt;li&gt;Forsøpling&lt;/li&gt;
7228   &lt;li&gt;Parkering&lt;/li&gt;
7229   &lt;li&gt;Grafitti/tagging&lt;/li&gt;
7230   &lt;li&gt;Hundedritt&lt;/li&gt;
7231   &lt;li&gt;Gaterydding&lt;/li&gt;
7232   &lt;li&gt;Trafikkskilter&lt;/li&gt;
7233   &lt;li&gt;Forlatte kjøretøy&lt;/li&gt;
7234   &lt;li&gt;Trær&lt;/li&gt;
7235   &lt;li&gt;Trafikklys&lt;/li&gt;
7236   &lt;li&gt;Park/landskap&lt;/li&gt;
7237   &lt;li&gt;Ulovlige oppslag&lt;/li&gt;
7238   &lt;li&gt;Buss- og togstopp&lt;/li&gt;
7239   &lt;li&gt;Offentlige toalett&lt;/li&gt;
7240   &lt;li&gt;Vannforsyning&lt;/li&gt;
7241   &lt;li&gt;Tett avløpsrist&lt;/li&gt;
7242   &lt;li&gt;Oljesøl&lt;/li&gt;
7243   &lt;li&gt;Annet&lt;/li&gt;
7244
7245 &lt;/ul&gt;
7246
7247 &lt;p&gt;Er disse forståelige?  Er det noen uforståelige overlapp?  Noen
7248 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra &#39;Annet&#39;?  Er det noen
7249 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
7250 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
7251 med i laget når det gjelder kategorisering.&lt;/p&gt;
7252
7253 </description>
7254         </item>
7255
7256         <item>
7257                 <title>Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi</title>
7258                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html</link>
7259                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html</guid>
7260                 <pubDate>Tue, 22 Feb 2011 14:00:00 +0100</pubDate>
7261                 <description>&lt;p&gt;Arbeidet med å få på plass NUUGs
7262 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;Fiksgatami-tjeneste&lt;/a&gt; går videre
7263 uten stans.  Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
7264 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org.  Ofte
7265 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
7266 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
7267 flere.  Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
7268 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
7269 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
7270 hvor kommunegrensa går.&lt;/p&gt;
7271
7272 &lt;p&gt;Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
7273 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&amp;lat=59.25634&amp;lon=10.41679&amp;layers=B00000&quot;&gt;i
7274 dag tegnet opp&lt;/a&gt; slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
7275 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
7276 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
7277 stemmer.&lt;/p
7278
7279 &lt;p&gt;Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
7280 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
7281 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
7282 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
7283 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
7284 informasjon til riktig kommune.&lt;p&gt;
7285
7286 &lt;p&gt;Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
7287 og
7288 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html&quot;&gt;i
7289 går ble det kjent&lt;/a&gt; at &lt;a href=&quot;http://www.nuug-foundation.no/&quot;&gt;NUUG
7290 Foundation&lt;/a&gt; støtter &lt;a href=&quot;http://www.frigeonorge.net/&quot;&gt;Fri Geo
7291 Norge&lt;/a&gt;-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
7292 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket.  Jeg gleder meg til
7293 fortsettelsen.&lt;/p&gt;
7294 </description>
7295         </item>
7296
7297         <item>
7298                 <title>Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</title>
7299                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html</link>
7300                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html</guid>
7301                 <pubDate>Wed, 16 Feb 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
7302                 <description>&lt;p&gt;Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
7303 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt;, er fullt av
7304 flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
7305 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.&lt;/p&gt;
7306
7307 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7308
7309 &lt;p&gt;Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
7310 på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
7311 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
7312 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
7313 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
7314 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
7315 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
7316 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
7317 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
7318 har brukt GNU/Linux siden 1997.&lt;/p&gt;
7319
7320 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7321
7322 &lt;p&gt;Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
7323 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
7324 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
7325 (Skolelinux 1.0) på release dagen.&lt;/p&gt;
7326
7327 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7328
7329 &lt;p&gt;Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
7330 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
7331 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
7332 på.&lt;/p&gt;
7333
7334 &lt;p&gt;Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
7335 deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
7336 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
7337 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
7338 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
7339 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
7340 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
7341 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
7342 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
7343 samhandling på tvers av grenser.&lt;/p&gt;
7344
7345 &lt;p&gt;Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
7346 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
7347 kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
7348 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
7349 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
7350 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
7351 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
7352 som burde fokuseres mer på.&lt;/p&gt;
7353
7354 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7355
7356 &lt;p&gt;De største ulempene er:&lt;/p&gt;
7357
7358 &lt;ul&gt;
7359 &lt;li&gt;Mangel på kompetanse&lt;/li&gt;
7360 &lt;li&gt;Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
7361   avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
7362   terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.&lt;/li&gt;
7363 &lt;/ul&gt;
7364
7365 &lt;p&gt;Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
7366 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
7367 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
7368 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
7369 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
7370 måte.&lt;/p&gt;
7371
7372 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7373
7374 &lt;p&gt;Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
7375 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
7376 som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
7377 dette mer enn nok for de fleste brukerne.&lt;/p&gt;
7378
7379 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7380 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7381
7382 &lt;p&gt;Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
7383 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
7384 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
7385 opplysning, kunnskap og kompetanse.&lt;/p&gt;
7386 </description>
7387         </item>
7388
7389         <item>
7390                 <title>Fiksgatami tar form - snart klar for test</title>
7391                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html</link>
7392                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html</guid>
7393                 <pubDate>Sun, 13 Feb 2011 21:10:00 +0100</pubDate>
7394                 <description>&lt;p&gt;NUUGs &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;Fiksgatami-tjeneste&lt;/a&gt;
7395 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
7396 &lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;mySociety&lt;/a&gt; i England for å
7397 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
7398 Norge.  I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
7399 testing.&lt;/p&gt;
7400
7401 &lt;p&gt;For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
7402 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
7403 sin kommune allerede på plass.  Jeg har tittet på tjenestene til
7404 &lt;a href=&quot;http://www.gatami.no/&quot;&gt;Tromsø&lt;/a&gt;,
7405 &lt;a href=&quot;http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/&quot;&gt;Porsgrunn&lt;/a&gt;
7406 og &lt;a href=&quot;http://fiksgata.kongsvinger.no/&quot;&gt;Kongsvinger&lt;/a&gt;.  Jeg
7407 tittet også på
7408 &lt;a href=&quot;http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/&quot;&gt;Askers&lt;/a&gt;,
7409 som er litt på siden at det jeg skriver om her&lt;/p&gt;
7410
7411 &lt;p&gt;Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
7412 adresse eller som kartkoordinat.  De samler også inn en
7413 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
7414 tillater bilde og vedlegg lagt ved.  Alle problemene tildeles en
7415 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:&lt;/p&gt;
7416
7417 &lt;table&gt;
7418 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Tromsø&lt;/th&gt;        &lt;th&gt;Porsgrunn&lt;/th&gt;           &lt;th&gt;Kongsvinger&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
7419 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Vei&lt;/td&gt;           &lt;td&gt;Hull i veg&lt;/td&gt;          &lt;td&gt;Veg/Vegvedlikehold&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7420 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;&lt;/td&gt;              &lt;td&gt;&lt;/td&gt;                    &lt;td&gt;Skilt/Trafikksikkerhet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7421 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Gatelys&lt;/td&gt;       &lt;td&gt;Gatelys virker ikke&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Gatelys&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7422 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Vann og avløp&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Vann og avløp&lt;/td&gt;       &lt;td&gt;Vann/Avløp&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7423 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Park&lt;/td&gt;          &lt;td&gt;Park&lt;/td&gt;                &lt;td&gt;Park/Grønt&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7424 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Friluftsliv&lt;/td&gt;   &lt;td&gt;Friluft&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7425 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Renovasjon&lt;/td&gt;    &lt;td&gt;Renovasjon&lt;/td&gt;          &lt;td&gt;Renovasjon/Avfall&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7426 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;                   &lt;td&gt;Grafitti-Tagging&lt;/td&gt;    &lt;td&gt;Grafitti/Tagging&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7427 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;&lt;/td&gt;              &lt;td&gt;&lt;/td&gt;                    &lt;td&gt;Forsøpling&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7428 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Annet&lt;/td&gt;         &lt;td&gt;Annet&lt;/td&gt;               &lt;td&gt;Annet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7429 &lt;/table&gt;
7430
7431 &lt;p&gt;Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
7432 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
7433 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
7434 eller via post.&lt;/p&gt;
7435
7436 &lt;p&gt;Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
7437 uten større problemer, tror jeg.  Kategorier defineres per område,
7438 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
7439 trenger.  Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
7440 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.&lt;/p&gt;
7441 </description>
7442         </item>
7443
7444         <item>
7445                 <title>Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org</title>
7446                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html</link>
7447                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html</guid>
7448                 <pubDate>Mon, 7 Feb 2011 10:35:00 +0100</pubDate>
7449                 <description>&lt;p&gt;Tidlig i januar oppdaget vi i
7450 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.no/&quot;&gt;OpenStreetmap.org-prosjektet&lt;/a&gt;
7451 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
7452 &lt;a href=&quot;http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/&quot;&gt;hvor
7453 piggdekkavgiften gjelder&lt;/a&gt;, dvs. kommunegrensa.  Årsaken til at
7454 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
7455 kartgrunnlag, er ganske absurd.  Kommunens kart vedlikeholdes og
7456 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
7457 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
7458 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
7459 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
7460 ikke publiseres på Internet.  Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
7461 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet.  Ironien er
7462 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.&lt;/p&gt;
7463
7464 &lt;p&gt;Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
7465 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
7466 bruken av kommunegrensen.  Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
7467 i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km.  Et kart over hvor
7468 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
7469 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
7470 for Oslogrensa.&lt;/p&gt;
7471
7472 &lt;p&gt;For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
7473 høre om de kunne bidra.  Jeg lurte på om de enten hadde noen
7474 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
7475 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
7476 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
7477 etc.&lt;/p&gt;
7478
7479 &lt;p&gt;For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
7480 kartet tilgjengelig fra
7481 &lt;a href=&quot;http://www.norgeskart.no/&quot;&gt;norgeskart.no&lt;/a&gt; til å slå opp
7482 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
7483 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
7484 grensen basert på informasjon fra matrikkelen.  Det fantes antagelig
7485 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
7486 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
7487 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
7488 gang.&lt;p&gt;
7489
7490 &lt;p&gt;For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
7491 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket.  Men en
7492 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
7493 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
7494 kommune.  Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
7495 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
7496 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.&lt;/p&gt;
7497
7498 &lt;p&gt;Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
7499 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
7500 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
7501 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger.  Jeg gjorde det derfor
7502 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
7503 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
7504 bindinger.  Fikk f.eks. tilbud om å få &quot;test-data&quot; av kommunegrensen
7505 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.&lt;/p&gt;
7506
7507 &lt;p&gt;Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
7508 videre.  Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
7509 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
7510 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
7511 Oslogrensa krysser vei.  De ble
7512 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html&quot;&gt;sendt
7513 til kart-listen&lt;/a&gt; i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
7514 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
7515 noen meter der den krysser vei.  Har fått tilbakemelding fra noen som
7516 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
7517 bedre. :)&lt;/p&gt;
7518
7519 &lt;p&gt;Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
7520 hvor kommunegrensene går.  En skulle jo tro dette var offentlig
7521 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
7522 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
7523 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
7524 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt &lt;a
7525 href=&quot;http://www.frigeonorge.net/&quot;&gt;Fri Geo Norge-prosjekt&lt;/a&gt;, og har
7526 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
7527 på avslaget.  Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
7528 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
7529 informasjon.&lt;/p&gt;
7530 </description>
7531         </item>
7532
7533         <item>
7534                 <title>Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</title>
7535                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html</link>
7536                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html</guid>
7537                 <pubDate>Sun, 23 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
7538                 <description>&lt;p&gt;Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
7539 styremedlem i &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;foreningen
7540 FRISK&lt;/a&gt; jeg har fått i tale i min intervjuserie med
7541 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-folk.&lt;/p&gt;
7542
7543 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7544
7545 &lt;p&gt;Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
7546 &lt;a href=&quot;http://www.friprog.no/&quot;&gt;Friprog.no&lt;/a&gt;, men er for tiden leid
7547 ut til &lt;a href=&quot;http://www.bredbandsfylket.no/&quot;&gt;Bredbåndsfylket
7548 Troms&lt;/a&gt; der jeg jobber med ett prosjekt som heter
7549 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html&quot;&gt;Skolefjøla&lt;/a&gt;&quot;
7550 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
7551 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
7552 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.&lt;/p&gt;
7553
7554 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7555
7556 &lt;p&gt;Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
7557 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske &quot;forståsegpåere&quot; :-)&lt;/p&gt;
7558
7559 &lt;p&gt;Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
7560 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
7561 kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
7562 skikkelige &quot;IT-folk&quot; søker alltid å utvide sin kunnskap.
7563
7564 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7565
7566 &lt;p&gt;Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
7567 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
7568 elevene skal jobbe.&lt;/p&gt;
7569
7570 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7571
7572 &lt;p&gt;Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
7573 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
7574 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
7575 de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
7576 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
7577 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
7578 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
7579 og det er synd.&lt;/p&gt;
7580
7581 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7582
7583 &lt;p&gt;Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
7584 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
7585 som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
7586 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
7587 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
7588 av maskinvaren.&lt;/p&gt;
7589
7590 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7591 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7592
7593 &lt;p&gt;Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
7594 sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
7595 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
7596 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
7597 få mest mulig læring for pengene man har.&lt;/p&gt;
7598 </description>
7599         </item>
7600
7601         <item>
7602                 <title>Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</title>
7603                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html</link>
7604                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html</guid>
7605                 <pubDate>Wed, 19 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
7606                 <description>&lt;p&gt;Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
7607 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
7608 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
7609 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-oppsettet i
7610 Florø.&lt;/p&gt;
7611
7612 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7613
7614 &lt;p&gt;Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
7615 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
7616 skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
7617 Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
7618 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
7619 Universitetet i Oslo.&lt;/p&gt;
7620
7621 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7622
7623 &lt;p&gt;Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
7624 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
7625 først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
7626 Skulelinux for alvor.&lt;/p&gt;
7627
7628 &lt;p&gt;Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
7629 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
7630 ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
7631 tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
7632 fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
7633 kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
7634 Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
7635 fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
7636 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
7637 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
7638 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
7639 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
7640 framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
7641 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
7642 skulle få levert med Skulelinux.&lt;/p&gt;
7643
7644 &lt;p&gt;Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
7645 januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
7646 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.&lt;/p&gt;
7647
7648 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7649
7650 &lt;p&gt;Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.&lt;/p&gt;
7651
7652 &lt;p&gt;Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
7653 på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
7654 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
7655 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
7656 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
7657 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.&lt;/p&gt;
7658
7659 &lt;ul&gt;
7660
7661 &lt;li&gt;Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
7662 tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
7663 og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
7664 og det er lett å utvide med fleire.
7665
7666 &lt;li&gt;Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
7667 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
7668 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
7669 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
7670 heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
7671 krav til kraftigare tenar heller.
7672
7673 &lt;li&gt;Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
7674 der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
7675 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
7676 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
7677
7678 &lt;/ul&gt;
7679
7680 &lt;p&gt;Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
7681 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
7682 god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
7683 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
7684 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.&lt;/p&gt;
7685
7686 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7687
7688 &lt;p&gt;All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
7689 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
7690 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
7691 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
7692 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.&lt;/p&gt;
7693
7694 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7695
7696 &lt;p&gt;Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
7697 samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
7698 og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
7699 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
7700 som passar best til kvar del av jobben.&lt;/p&gt;
7701
7702 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7703 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7704
7705 &lt;p&gt;Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
7706 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
7707 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
7708 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
7709 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
7710 lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
7711 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.&lt;/p&gt;
7712
7713 &lt;p&gt;Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
7714 profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
7715 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
7716 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
7717 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
7718 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
7719 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
7720 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
7721 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
7722 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
7723 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
7724 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
7725 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
7726 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
7727 det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
7728 hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
7729 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»&lt;/p&gt;
7730 </description>
7731         </item>
7732
7733         <item>
7734                 <title>Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</title>
7735                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html</link>
7736                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html</guid>
7737                 <pubDate>Tue, 18 Jan 2011 15:10:00 +0100</pubDate>
7738                 <description>&lt;p&gt;Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
7739 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
7740 med tittelen
7741 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475&quot;&gt;Investigation
7742 of security features in Near-field communication (NFC)&lt;/a&gt;&quot; og følgende
7743 oppsummering:&lt;/p&gt;
7744
7745 &lt;blockquote&gt;
7746 &lt;p&gt;With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
7747 to look at the security, both for the user and for the system owner to
7748 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
7749 the RFID standards and it is important to see how the old standards
7750 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
7751 RFID systems that are already in use, which is especially close to
7752 NFC. For example is
7753 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE&quot;&gt;Mifare&lt;/a&gt; a system used
7754 in many public transportation systems as ticket and in contactless
7755 access cards. Another example is
7756 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport&quot;&gt;electronic
7757 passports&lt;/a&gt; which uses a standard which is included in
7758 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
7759 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.&lt;/p&gt;
7760 &lt;/blockquote&gt;
7761
7762 &lt;p&gt;Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
7763 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
7764 spesielt interessant for meg som jobber her.  Sikkerheten i MiFare
7765 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
7766 &lt;a href=&quot;http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html&quot;&gt;CCC
7767 i 2007&lt;/a&gt;.  Det er i dag mulig å klone slike kort.&lt;/p&gt;
7768 </description>
7769         </item>
7770
7771         <item>
7772                 <title>Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</title>
7773                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html</link>
7774                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html</guid>
7775                 <pubDate>Sun, 16 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
7776                 <description>&lt;p&gt;Neste ut i min intervjuserie med folk i
7777 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinuxprosjektet&lt;/a&gt; er
7778 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
7779 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.&lt;/p&gt;
7780
7781 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7782
7783 &lt;p&gt;Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
7784 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
7785 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
7786 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
7787 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
7788 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
7789 på skolen.&lt;/p&gt;
7790
7791 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7792
7793 &lt;p&gt;Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
7794 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
7795 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
7796 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
7797 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
7798 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.&lt;/p&gt;
7799
7800 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7801
7802 &lt;p&gt;Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
7803 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
7804 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
7805 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
7806 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
7807 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
7808 er ferdig og det er &quot;enkelt&quot; å designe lokale mappestrukturer via
7809 skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
7810 &quot;mot-kultur&quot;. Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
7811 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald&#39;s når vi er på bytur
7812 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
7813 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.&lt;/p&gt;
7814
7815 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7816
7817 &lt;p&gt;Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
7818 før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
7819 problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
7820 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
7821 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
7822 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
7823 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
7824 datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
7825 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
7826 osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
7827 elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
7828 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.&lt;/p&gt;
7829
7830 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7831
7832 &lt;p&gt;OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
7833 videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
7834 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
7835 favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
7836 bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
7837 Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
7838 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
7839 installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
7840 datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
7841 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
7842 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
7843 (no-machine), Kino, Rythmbox...&lt;/p&gt;
7844
7845 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7846 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7847
7848 &lt;p&gt;Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
7849 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
7850 er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
7851 kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
7852 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
7853 få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
7854 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
7855 som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
7856 firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
7857 går på &quot;utrangert&quot; utstyr, men dette bør bare presenteres som et
7858 alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
7859 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
7860 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
7861 tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
7862 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
7863 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.&lt;/p&gt;
7864
7865 &lt;p&gt;Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
7866 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.&lt;/p&gt;
7867 </description>
7868         </item>
7869
7870         <item>
7871                 <title>Radiomerking med RFID</title>
7872                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html</link>
7873                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html</guid>
7874                 <pubDate>Sun, 16 Jan 2011 11:40:00 +0100</pubDate>
7875                 <description>&lt;p&gt;Bruken av RFID brer om seg.  Klær, matvarer, borgere, elever,
7876 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
7877 følge med på hvor de beveger seg.
7878 &lt;a href=&quot;http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898&quot;&gt;Historien
7879 fra Enterprise Charter School&lt;/A&gt; i Buffalo, New York beskriver
7880 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
7881 vha. RFID.  For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
7882 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
7883 rapporterer hvor de er til enhver tid.  Personlig ser jeg på retten
7884 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
7885 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
7886 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
7887 rundt med radiopeilesender på meg.&lt;/p&gt;
7888
7889 &lt;p&gt;RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
7890 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
7891 folk går med er radiomerking av befolkningen.&lt;/p&gt;
7892
7893 &lt;p&gt;For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
7894 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
7895 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag.  Jeg er fortalt
7896 at Ruter sitt
7897 &lt;a href=&quot;http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf&quot;&gt;Flexus-kort&lt;/a&gt;
7898 bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
7899 typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra.  Det
7900 finnes også andre frekvenser i bruk.  Vet ikke hva som finnes av
7901 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
7902 &lt;a href=&quot;http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html&quot;&gt;Robonor&lt;/a&gt; har
7903 endel slike deler.  Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
7904 er tilgjengelig fra blant andre &lt;a href=&quot;http://www.openpcd.org/&quot;&gt;Open
7905 Proximity Coupling Devices&lt;/a&gt;-prosjektet og
7906 &lt;a href=&quot;http://www.rfdump.org/&quot;&gt;RFDump&lt;/a&gt;-prosjektet.&lt;/p&gt;
7907
7908 &lt;p&gt;Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
7909 kort med RFID i en metallboks.  Min kortmappe med metall-plate for å
7910 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
7911 Flexus-kort.  Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
7912 metall-boks.  Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
7913 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
7914 avstand.&lt;/p&gt;
7915
7916 &lt;p&gt;De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
7917 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
7918 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
7919 og det meste av informasjon om innehaveren.  For meg virker det som en
7920 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
7921 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
7922 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport&quot;&gt;wikipedia har
7923 mer&lt;/a&gt; om de nye biometriske passene.&lt;/p&gt;
7924 </description>
7925         </item>
7926
7927         <item>
7928                 <title>Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</title>
7929                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html</link>
7930                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html</guid>
7931                 <pubDate>Wed, 12 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
7932                 <description>&lt;p&gt;Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
7933 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinuxprosjektet&lt;/a&gt;.  Denne
7934 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
7935 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
7936 Han er styremedlem i
7937 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;foreningen
7938 FRISK&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
7939
7940 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7941
7942 &lt;p&gt;Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
7943 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune.  Jeg drifter totalt 17
7944 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
7945 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
7946 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
7947 Joomla-installasjoner.&lt;/p&gt;
7948
7949 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7950
7951 &lt;p&gt;Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
7952 Skolelinux.  Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.&lt;/p&gt;
7953
7954 &lt;p&gt;Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
7955 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø.  Denne var
7956 oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
7957 ny jobb i Narvik kommune.&lt;/p&gt;
7958
7959 &lt;p&gt; I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
7960 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
7961 med maskiner.  Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
7962 virket å være formidabel.  Men med hjelp av gode kollegaer og leder
7963 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
7964 i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
7965 bruke Skolelinux.  Her ble det også satt av midler til kabling av god
7966 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner.  Så i
7967 dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
7968 basert på tynne, &quot;halvtykke&quot; og et stort antall bærbare pcer basert på
7969 Kubuntu.&lt;/p&gt;
7970
7971 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7972
7973 &lt;p&gt;Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
7974 enn for andre systemer.&lt;/p&gt;
7975
7976 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7977
7978 &lt;p&gt;Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
7979 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
7980 plasser.&lt;/p&gt;
7981
7982 &lt;p&gt;Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
7983 (matematikk).  Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.&lt;/p&gt;
7984
7985 &lt;p&gt; Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
7986 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt.  Dette med
7987 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
7988 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.&lt;/p&gt;
7989
7990 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7991
7992 &lt;p&gt;Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
7993 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
7994 servere.&lt;/p&gt;
7995 </description>
7996         </item>
7997
7998         <item>
7999                 <title>Hva har mine representanter stemt i Storinget?</title>
8000                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html</link>
8001                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html</guid>
8002                 <pubDate>Tue, 11 Jan 2011 14:25:00 +0100</pubDate>
8003                 <description>&lt;p&gt;I England har &lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;MySociety&lt;/a&gt;
8004 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
8005 &lt;a href=&quot;http://www.theyworkforyou.com/&quot;&gt;They Work For You&lt;/a&gt; lar
8006 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
8007 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
8008 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
8009 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
8010 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.&lt;/p&gt;
8011
8012 &lt;p&gt;Endel &lt;a href=&quot;http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/&quot;&gt;statistikk
8013 over representantenes stemmegivning&lt;/a&gt; er tilgjengelig fra Norsk
8014 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
8015 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
8016 ansvarlig.&lt;/p&gt;
8017
8018 &lt;p&gt;For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
8019 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
8020 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:&lt;/p&gt;
8021
8022 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
8023 Fra: Petter Reinholdtsen
8024 Sendt: 11. januar 2011 10:42
8025 Til: info (at) stortinget.no
8026 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
8027
8028 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
8029 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
8030 Stortinget?
8031
8032 Vennlig hilsen,
8033 --
8034 Petter Reinholdtsen
8035 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
8036
8037 &lt;p&gt;Svaret kom noen timer senere:&lt;/p&gt;
8038
8039 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
8040 From: Postmottak Informasjonshjornet
8041 To: Petter Reinholdtsen
8042 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
8043 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
8044
8045 Hei.
8046 Takk for henvendelsen.
8047
8048 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
8049 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
8050 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
8051 funksjon.
8052 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/&quot;&gt;http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/&lt;/a&gt;
8053
8054 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
8055 har vært behandlet i Stortinget.
8056
8057 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
8058 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
8059 utskrift.
8060
8061 Med vennlig hilsen
8062 Elin B. Relander Tømte
8063 Stortingets Informasjonsseksjon
8064 tlf 23313596
8065
8066 www.stortinget.no
8067 www.tinget.no
8068 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
8069
8070 &lt;p&gt;Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
8071 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
8072 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
8073 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
8074 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
8075 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
8076 </description>
8077         </item>
8078
8079         <item>
8080                 <title>Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</title>
8081                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html</link>
8082                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html</guid>
8083                 <pubDate>Sun, 9 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
8084                 <description>&lt;p&gt;Inspirert av
8085 &lt;a href=&quot;http://raphaelhertzog.com/tag/interview/&quot;&gt;intervjurunden&lt;/a&gt;
8086 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
8087 lyst til å gjøre det samme med folk i
8088 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinuxprosjektet&lt;/a&gt;.  Håpet
8089 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
8090 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
8091 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
8092 til Skolelinux-prosjektet.&lt;/p&gt;
8093
8094 &lt;p&gt;Først ut er nyvalgt leder i
8095 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;foreningen FRISK&lt;/a&gt; som
8096 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen.  FRISK trenger
8097 alltid flere medlemmer, så
8098 &lt;a href=&quot;http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup&quot;&gt;meld
8099 deg gjerne inn&lt;/a&gt; hvis du vil støtte oss.&lt;/p&gt;
8100
8101 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8102
8103 &lt;p&gt;&lt;!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
8104 for tiden bor Trondheim. --&gt;
8105 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er 32 år og bor for tiden i Trondheim.
8106
8107 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
8108 som heter &lt;a href=&quot;http://www.geomatikk-ikt.no/&quot;&gt;Geomatikk IKT AS&lt;/a&gt;,
8109 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
8110 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
8111 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
8112 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
8113 &lt;a href=&quot;http://linuxveiviseren.no/&quot;&gt;Linux-veiviseren&lt;/a&gt; jeg har
8114 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
8115 FRISK sin hjemmeside.&lt;/p&gt;
8116
8117 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8118
8119 &lt;p&gt;Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
8120 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
8121 og ville hjelpe til så godt jeg kunne.  Dette var vel i 2002 eller
8122 2003.&lt;/p&gt;
8123
8124 &lt;p&gt;Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
8125 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
8126 det selv.&lt;/p&gt;
8127
8128 &lt;p&gt;I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
8129 Trondheim &quot;Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag&quot; . Hvor vi var med å
8130 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
8131 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
8132 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
8133 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
8134 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.&lt;/p&gt;
8135
8136 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8137
8138 &lt;p&gt;Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
8139 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
8140 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler.  I
8141 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
8142 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.&lt;/p&gt;
8143
8144 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8145
8146 &lt;P&gt;Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
8147 Drillpro om jeg ikke husker feil.&lt;/p&gt;
8148
8149 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8150
8151 &lt;p&gt;Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
8152 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
8153 GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
8154 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
8155
8156 &lt;p&gt;Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
8157 Thunderbird og Evolution til e-post,
8158
8159 &lt;p&gt;På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
8160
8161 &lt;p&gt;Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
8162 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
8163 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
8164 å bli hektet :)&lt;/p&gt;
8165 </description>
8166         </item>
8167
8168         <item>
8169                 <title>Noen lenker om Datalagringsdirektivet</title>
8170                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html</link>
8171                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html</guid>
8172                 <pubDate>Sun, 9 Jan 2011 01:10:00 +0100</pubDate>
8173                 <description>&lt;p&gt;Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
8174 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
8175 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
8176 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
8177 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt.  Forslaget omtales
8178 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
8179 bakgrunn av et direktiv fra EU.&lt;/p
8180
8181 &lt;p&gt;Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
8182 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
8183 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
8184 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
8185 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
8186 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
8187 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
8188 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.&lt;/p&gt;
8189
8190 &lt;p&gt;Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
8191 mer.&lt;/p&gt;
8192
8193 &lt;ul&gt;
8194
8195 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://stoppdld.no/&quot;&gt;Stopp DLD&lt;/a&gt; er en organisasjon
8196   opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.  14 tusen
8197   stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt.  Jeg anbefaler
8198   deg å gjøre det samme&lt;/li&gt;
8199
8200 &lt;li&gt;Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
8201   &lt;a href=&quot;http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/&quot;&gt;tirsdag
8202   2011-01-11 kl. 17:00&lt;/a&gt; utenfor stortinget.  Det kan være en
8203   god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
8204   &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/&quot;&gt;presentasjon
8205   av semantisk web&lt;/a&gt; kl. 18:30.
8206
8207 &lt;li&gt;Stopp DLD har fått et
8208   &lt;a href=&quot;http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/&quot;&gt;Svarbrev
8209   fra regjeringen &lt;/a&gt; der regjeringen innrømmer at en må regne med
8210   misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD.  Får meg til
8211   å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
8212   ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.&lt;/li&gt;
8213
8214 &lt;li&gt;I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
8215   innføring av DLD vil styrke personvernet.  For noen dager siden gikk
8216   derfor Datatilsynet ut og forklarte at
8217   &lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx&quot;&gt;DLD
8218   uten tvil vil svekke personvernet&lt;/a&gt; og at justisministeren tar
8219   feil.&lt;/li&gt;
8220
8221 &lt;li&gt;I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
8222   grunnloven i Tyskland, og
8223   &lt;a href=&quot;http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld&quot;&gt;en
8224   artikkel i linux1.no&lt;/a&gt; forteller at Tysklands justisminister ikke
8225   vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
8226   seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
8227   konkrete mistanker.  Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
8228   tyske grunnloven, men ikke den norske.
8229
8230 &lt;li&gt;Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
8231   &lt;a href=&quot;http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies&quot;&gt;En
8232   liste&lt;/a&gt; er tilgjengelig fra
8233   &lt;a href=&quot;http://www.vorratsdatenspeicherung.de/&quot;&gt;Stoppt die
8234   Vorratsdatenspeicherung&lt;/a&gt; i Tyskland.&lt;/li&gt;
8235
8236 &lt;li&gt;Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
8237   overvåket i Norge.  Et mindre kjent forslag som planlegges
8238   gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
8239   utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
8240   hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
8241   forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
8242   folk som ikke sitter i bilen.  Mer informasjon om dette finner en &lt;a
8243   href=&quot;http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx&quot;&gt;på
8244   datatilsynets sider&lt;/a&gt;.
8245
8246 &lt;li&gt;Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
8247   jeg at du tar en titt på
8248   &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095&quot;&gt;en
8249   liten video&lt;/a&gt; som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.&lt;/li&gt;
8250
8251 &lt;/ul&gt;
8252 </description>
8253         </item>
8254
8255         <item>
8256                 <title>Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?</title>
8257                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html</link>
8258                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html</guid>
8259                 <pubDate>Wed, 5 Jan 2011 18:30:00 +0100</pubDate>
8260                 <description>&lt;p&gt;Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
8261 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500
8262 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
8263 signalet frem på en liten skjerm.  Veldig morsom å ha med seg for å se
8264 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera.  En får se bildet som
8265 kameraet tar opp. :)&lt;/p&gt;
8266
8267 &lt;p&gt;Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
8268 overvåkningskamera på T-banestasjonene.  Bildet sendes åpenbart
8269 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
8270 signalet.  For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
8271 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
8272 se hva det er som sendes ut.&lt;/p&gt;
8273
8274 &lt;p&gt;Boksen hadde følgende tekst:&lt;/p&gt;
8275
8276 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
8277 SupraLink
8278 Outdoor Transmitter 5.8 GHz
8279
8280 default channel [ ]
8281   identity code [ ]
8282
8283 VTQ Videotronik
8284 06268 Querfurt
8285 &lt;a href=&quot;http://www.vtq.de/&quot;&gt;www.vtq.de&lt;/a&gt;
8286 Made in Germany
8287
8288 AC 230V   [strekkode]
8289 max 10W   84230936
8290 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
8291
8292 &lt;p&gt;Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
8293 sin.  Der hadde de mye stilig elektronikk.  Og forklaringen på hvorfor
8294 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.  5.8
8295 GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz.  Trenger visst en
8296 kraftigere scanner. :)&lt;/p&gt;
8297 </description>
8298         </item>
8299
8300         <item>
8301                 <title>Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole</title>
8302                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html</link>
8303                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html</guid>
8304                 <pubDate>Tue, 4 Jan 2011 07:50:00 +0100</pubDate>
8305                 <description>&lt;p&gt;Følgende inspirerende historie fant jeg i
8306 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926&quot;&gt;kommentarfeltet
8307 hos digi.no&lt;/a&gt; i forbindelse med en trist sak om hvordan
8308 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing&quot;&gt;skolen
8309 i Hemsedal har fått ødelagt&lt;/a&gt; sin Skolelinux-installasjon.  Jeg har
8310 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.&lt;/p&gt;
8311
8312 &lt;blockquote&gt;
8313 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:&lt;/strong&gt;
8314 &lt;br&gt;av Inspektør Siri (gjest)
8315
8316 &lt;p&gt;Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
8317 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300
8318 elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350
8319 elever og til denne sogner det 4 barneskoler.&lt;/p&gt;
8320
8321 &lt;ul&gt;
8322
8323 &lt;li&gt;Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
8324 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
8325 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
8326 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
8327 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
8328 skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi så
8329 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
8330 egen PC på arbeidsplassene sine (2004), og så sette opp 16 PCer på to
8331 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
8332 aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
8333 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt
8334 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
8335 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
8336 brukt, 2 år gamle servere koster 6-7000 kroner.&lt;/li&gt;
8337
8338 &lt;li&gt;Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
8339 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
8340 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
8341 som er mulig å fjernstyre.&lt;/li&gt;
8342
8343 &lt;li&gt;Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
8344 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
8345 bærbare PCer til lærere osv.&lt;/li&gt;
8346
8347 &lt;li&gt;Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
8348 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
8349 om.&lt;/li&gt;
8350
8351 &lt;/ul&gt;
8352
8353 &lt;p&gt;Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
8354 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
8355 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
8356 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
8357 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
8358 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
8359 datamaskiner som de andre til sammen. &lt;/p&gt;
8360
8361 &lt;ul&gt;
8362
8363 &lt;li&gt;Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
8364 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
8365 de horrible tingene begynner å skje. &lt;/li&gt;
8366
8367 &lt;li&gt;Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
8368 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
8369 dette.&lt;/li&gt;
8370
8371 &lt;li&gt;Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
8372 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
8373 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
8374 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.&lt;/li&gt;
8375
8376 &lt;li&gt;Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
8377 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
8378 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
8379 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen. &lt;/li&gt;
8380
8381 &lt;li&gt;Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
8382
8383 &lt;/ul&gt;
8384
8385 &lt;p&gt;Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
8386 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
8387 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får
8388 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
8389 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
8390 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep. &lt;/p&gt;
8391
8392 &lt;p&gt;Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
8393 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
8394 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
8395 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
8396 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
8397 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
8398 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
8399 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
8400 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
8401 tilsidesette. &lt;/p&gt;
8402
8403 &lt;p&gt;I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
8404 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
8405 systematisk motarbeidet. &lt;/p&gt;
8406
8407 &lt;p&gt;I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
8408 lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
8409 her. &lt;/p&gt;
8410
8411 &lt;ul&gt;
8412
8413 &lt;li&gt;Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
8414 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
8415 mulig.&lt;/li&gt;
8416
8417 &lt;li&gt;Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
8418 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
8419 så tar det 7-8 minutter før utskrift starter på enkelte av
8420 skolene.&lt;/li&gt;
8421
8422 &lt;li&gt;Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
8423 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
8424 perioder.&lt;/li&gt;
8425
8426 &lt;/ul&gt;
8427
8428 &lt;p&gt;Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
8429 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
8430 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
8431 rutine her nå. &lt;/p&gt;
8432
8433 &lt;ul&gt;
8434
8435 &lt;li&gt;Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv. &lt;/li&gt;
8436 &lt;li&gt;Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne. &lt;/li&gt;
8437 &lt;li&gt;Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.&lt;/li&gt;
8438 &lt;li&gt;Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge. &lt;/li&gt;
8439 &lt;li&gt;Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk. &lt;/li&gt;
8440 &lt;li&gt;Vår IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig. &lt;/li&gt;
8441 &lt;li&gt;Vi har en lærer på hvert trinn som har 3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne. &lt;/li&gt;
8442 &lt;li&gt;Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss. &lt;/li&gt;
8443
8444 &lt;/ul&gt;
8445
8446 &lt;p&gt;Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen. &lt;/p&gt;
8447
8448 &lt;p&gt;Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
8449 fei, og jeg har ikke lest gjennom&lt;/p&gt;
8450 &lt;/blockquote&gt;
8451
8452 &lt;p&gt;Det kom raskt et lite svar:&lt;/p&gt;
8453
8454 &lt;blockquote&gt;
8455 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:&lt;/strong&gt;
8456 &lt;br&gt;av captain_obvious&lt;/p&gt;
8457
8458 &lt;p&gt;Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
8459 historien videre?&lt;/p&gt;
8460
8461 &lt;p&gt;Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller
8462 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
8463 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
8464 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no&lt;/p&gt;
8465 &lt;/blockquote&gt;
8466
8467 &lt;p&gt;Og deretter en lengre oppfølging.&lt;/p&gt;
8468
8469 &lt;blockquote&gt;
8470 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:&lt;/strong&gt;
8471 &lt;br&gt;av Inspektør Siri (gjest)
8472
8473 &lt;p&gt;Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
8474 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
8475 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
8476 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
8477 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
8478 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
8479 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
8480 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte. &lt;/p&gt;
8481
8482 &lt;p&gt;Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
8483 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
8484 det vil bare rote til igjen. &lt;/p&gt;
8485
8486 &lt;p&gt;Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
8487 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
8488 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
8489 første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
8490 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
8491 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
8492 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
8493 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
8494 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
8495 utrolig hva som kommer fram. &lt;/p&gt;
8496
8497 &lt;ul&gt;
8498
8499 &lt;li&gt;Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
8500 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
8501 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
8502 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
8503 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
8504 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
8505 unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
8506 bare en bonus. &lt;/li&gt;
8507
8508 &lt;li&gt;Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
8509 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
8510 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
8511 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
8512 kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
8513 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
8514 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
8515 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
8516 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
8517 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
8518 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
8519 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nå skal
8520 ta faget &quot;Linux tjenestedrift&quot;. Som inspektør og en del av skolens
8521 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
8522 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
8523 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
8524 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
8525 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
8526 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
8527 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
8528 beste læremester. &lt;/li&gt;
8529
8530 &lt;/ul&gt;
8531
8532 &lt;p&gt;Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
8533 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
8534 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
8535 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
8536 ettertid.&lt;/p&gt;
8537
8538 &lt;p&gt;Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
8539 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
8540 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
8541 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
8542 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
8543 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
8544 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
8545 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
8546 &quot;Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
8547 jeg da lære?&quot;&lt;/p&gt;
8548
8549 &lt;/blockquote&gt;
8550
8551 &lt;p&gt;Det er veldig hyggelig å høre at
8552 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; fungerer så bra i
8553 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.&lt;/p&gt;
8554 </description>
8555         </item>
8556
8557         <item>
8558                 <title>Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet</title>
8559                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html</link>
8560                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html</guid>
8561                 <pubDate>Sun, 2 Jan 2011 11:05:00 +0100</pubDate>
8562                 <description>&lt;p&gt;I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
8563 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
8564 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
8565 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
8566 andre kamera.  Resultatet er lagt ut på
8567 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/&quot;&gt;kartet
8568 over overvåkningskamera i Norge&lt;/a&gt;.  Det er nå 93 fotobokser av 380
8569 totalt
8570 &lt;a href=&quot;http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK&quot;&gt;i
8571 følge vegvesenet&lt;/a&gt; og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera.
8572 Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
8573 langt.&lt;/p&gt;
8574 </description>
8575         </item>
8576
8577         <item>
8578                 <title>165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org</title>
8579                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html</link>
8580                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html</guid>
8581                 <pubDate>Fri, 24 Dec 2010 11:20:00 +0100</pubDate>
8582                 <description>&lt;p&gt;Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
8583 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
8584 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
8585 i Norge som
8586 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html&quot;&gt;jeg
8587 laget&lt;/a&gt; for snart to år siden.  Fra før tok jeg med noder merket med
8588 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
8589 med highway=speed_camera.  Endret på koden som henter ut kameralisten
8590 fra OSM, og vips er antall kamera økt til 165.&lt;/p&gt;
8591
8592 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/&quot;&gt;Kartet&lt;/a&gt;
8593 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
8594 legg inn ved å følge instruksene fra
8595 &lt;a href=&quot;http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning&quot;&gt;prosjektsiden&lt;/a&gt;.
8596 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
8597 kontakt slik at jeg kan få med også disse.&lt;/p&gt;
8598 </description>
8599         </item>
8600
8601         <item>
8602                 <title>Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten</title>
8603                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html</link>
8604                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html</guid>
8605                 <pubDate>Sat, 11 Dec 2010 10:45:00 +0100</pubDate>
8606                 <description>&lt;p&gt;Via &lt;a href=&quot;http://webmink.com/2010/12/10/links-for-2010-12-10/&quot;&gt;en
8607 blogpost fra Simon Phipps i går&lt;/a&gt;, fant jeg en referanse til
8608 &lt;a href=&quot;http://www.washingtontimes.com/news/2010/dec/9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/&quot;&gt;en
8609 artikkel i Washington Times&lt;/a&gt; som igjen refererer til en artikkel i
8610 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
8611 med tittelen
8612 &quot;&lt;a href=&quot;http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html&quot;&gt;An
8613 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
8614 characteristics&lt;/a&gt;&quot; som enkelt konstaterer at
8615 &lt;a href=&quot;http://www.dailysquib.co.uk/?a=2389&amp;c=124&quot;&gt;pornoscannerne&lt;/a&gt;
8616 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
8617 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre.  Kort
8618 sagt, de bedrer ikke sikkerheten.  Reisende må altså la ansatte på
8619 flyplasser &lt;a href=&quot;http://www.thousandsstandingaround.org/&quot;&gt;se dem
8620 nakne eller la seg beføle i skrittet&lt;/a&gt; uten grunn.  Jeg vil
8621 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
8622 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
8623 kan.&lt;/p&gt;
8624 </description>
8625         </item>
8626
8627         <item>
8628                 <title>Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</title>
8629                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html</link>
8630                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html</guid>
8631                 <pubDate>Thu, 9 Dec 2010 21:25:00 +0100</pubDate>
8632                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.bekkelund.net/&quot;&gt;Martin Bekkelund&lt;/a&gt; ved
8633 &lt;a href=&quot;http://www.friprog.no/&quot;&gt;friprog-senteret&lt;/a&gt; har skrevet
8634 følgende
8635 &lt;a href=&quot;http://www.bekkelund.net/2010/12/09/en-stille-bonn/&quot;&gt;korte
8636 oppsummering&lt;/a&gt; rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
8637 her.&lt;/p&gt;
8638
8639 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;strong&gt;Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
8640 innføring av Datalagringsdirektivet (&lt;acronym
8641 title=&quot;Datalagringsdirektivet&quot;&gt;DLD&lt;/acronym&gt;) i norsk rett. Kanskje
8642 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
8643 tilfeller ber jeg deg lese videre.&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8644
8645 &lt;p&gt;Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
8646 &lt;acronym title=&quot;Datalagringsdirektivet&quot;&gt;DLD&lt;/acronym&gt; ikke bør
8647 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
8648 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
8649 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
8650 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.&lt;/p&gt;
8651
8652 &lt;ul&gt;
8653 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/&quot;&gt;EU-ekspertene sier&lt;/a&gt; at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale&lt;/li&gt;
8654 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/pages/2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf&quot;&gt;Juristene påpeker&lt;/a&gt; at direktivet er i strid med EMK&lt;/li&gt;
8655 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/12/06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/14594699/&quot;&gt;Datatilsynet sier&lt;/a&gt; direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt&lt;/li&gt;
8656 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.bekkelund.net/?s=dld&quot;&gt;Teknologene sier&lt;/a&gt; at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser&lt;/li&gt;
8657 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/pages/2281080/NJ_247460_1_P.pdf&quot;&gt;Pressen sier&lt;/a&gt; nei av hensyn til kildevernet&lt;/li&gt;
8658 &lt;li&gt;Det er store &lt;a href=&quot;http://tetzschner.blogspot.com/2010/03/den-tyske-forfatningsdomstol.html&quot;&gt;interne&lt;/a&gt; &lt;a href=&quot;http://stoppdld.no/2010/03/02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/&quot;&gt;stridigheter&lt;/a&gt; i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten &lt;acronym title=&quot;Datalagringsdirektivet&quot;&gt;DLD&lt;/acronym&gt; er innført på er i strid med tysk grunnlov&lt;/li&gt;
8659 &lt;li&gt;Alle de store &lt;a href=&quot;http://www.bekkelund.net/2010/12/08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/&quot;&gt;operatørene og tilbyderne sier nei&lt;/a&gt;, av tekniske og personvernmessige årsaker&lt;/li&gt;
8660 &lt;/ul&gt;
8661
8662 &lt;p&gt;Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
8663 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
8664 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
8665 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
8666 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
8667 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.&lt;/p&gt;
8668
8669 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
8670 &lt;acronym title=&quot;Datalagringsdirektivet&quot;&gt;DLD&lt;/acronym&gt;.&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8671
8672 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.bekkelund.net/kontakt/&quot;&gt;Ta kontakt med meg&lt;/a&gt;
8673 hvis du har spørsmål om &lt;acronym
8674 title=&quot;Datalagringsdirektivet&quot;&gt;DLD&lt;/acronym&gt;, uansett hva det måtte
8675 gjelde.&lt;/p&gt;
8676
8677 &lt;p class=&quot;info&quot;&gt;Denne teksten er å anse som &lt;a
8678 href=&quot;http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/&quot;&gt;&lt;em&gt;Public
8679 Domain&lt;/em&gt;&lt;/a&gt;. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
8680 den!&lt;/p&gt;
8681 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
8682
8683 &lt;p&gt;Siste &lt;a href=&quot;http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece&quot;&gt;melding
8684 fra Nettavisen&lt;/a&gt; er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
8685 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
8686 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken.  Vi
8687 får snart se om det stemmer.&lt;/p&gt;
8688 </description>
8689         </item>
8690
8691         <item>
8692                 <title>DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen</title>
8693                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html</link>
8694                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html</guid>
8695                 <pubDate>Tue, 23 Nov 2010 14:15:00 +0100</pubDate>
8696                 <description>&lt;p&gt;Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
8697 &lt;a
8698 href=&quot;http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen.4849070-133913.html&quot;&gt;hedrer
8699 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år&lt;/a&gt;.  Jeg
8700 er glad jeg nå er meldt ut av DND.&lt;/p&gt;
8701
8702 &lt;p&gt;Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
8703 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
8704 egne valg.&lt;/p&gt;
8705
8706 &lt;p&gt;For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
8707 &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece&quot;&gt;et intervju
8708 med Computerworld Norge&lt;/A&gt;:&lt;/p&gt;
8709
8710 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
8711 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
8712 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
8713 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
8714 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
8715 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
8716 dette.
8717 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
8718
8719 &lt;p&gt;Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
8720 slike overgrep bør hedres.  Å flytte oppveksten for barn inn i en
8721 virtuell
8722 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon&quot;&gt;Panopticon&lt;/a&gt; er et
8723 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
8724 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.&lt;/p&gt;
8725
8726 &lt;p&gt;Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
8727 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks&quot;&gt;John Twelve
8728 Hawks&lt;/a&gt;, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
8729 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
8730 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
8731 liberalt demokrati er fundamentert på.  Jeg har hatt stor glede av å
8732 lese alle de tre bøkene.&lt;/p&gt;
8733 </description>
8734         </item>
8735
8736         <item>
8737                 <title>Nå er 74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org</title>
8738                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html</link>
8739                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html</guid>
8740                 <pubDate>Thu, 18 Nov 2010 11:25:00 +0100</pubDate>
8741                 <description>&lt;p&gt;Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
8742 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html&quot;&gt;jeg
8743 startet&lt;/a&gt; for ca. et og et halvt år siden, og nå er det 74 kamera på
8744 plass.  I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
8745 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
8746 nå ikke lenger er gyldig (se
8747 &lt;a href=&quot;http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=31062&quot;&gt;tidligere
8748 melding&lt;/a&gt;).  Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
8749 databasen.  Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
8750 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
8751 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
8752 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.&lt;/p&gt;
8753
8754 &lt;p&gt;Det er dukket opp kamera på
8755 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/&quot;&gt;kartet&lt;/a&gt;
8756 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
8757 Troms.  Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
8758 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
8759 offentlige rom er registrert så langt.  Instrukser for å legge inn
8760 kamera finnes på websiden for kartet hos
8761 &lt;a href=&quot;http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning&quot;&gt;personvernforeningen&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
8762 </description>
8763         </item>
8764
8765         <item>
8766                 <title>Gjendikte sangen &quot;Copying Is Not Theft&quot; på Norsk?</title>
8767                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html</link>
8768                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html</guid>
8769                 <pubDate>Wed, 10 Nov 2010 14:40:00 +0100</pubDate>
8770                 <description>&lt;p&gt;En genial liten sang om kopiering og tyveri er
8771 &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft&quot;&gt;Copying Is
8772 Not Theft&lt;/a&gt; av Nina Paley.  Den vil jeg at
8773 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; skal sende på
8774 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt;, men først må vi
8775 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
8776 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
8777
8778 Selve teksten finner en på bloggen til
8779 &lt;a href=&quot;http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/&quot;&gt;tekstforfatteren&lt;/a&gt; og den ser slik ut:
8780
8781 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
8782 &lt;p&gt;Copying is not theft.
8783 &lt;br&gt;Stealing a thing leaves one less left
8784 &lt;br&gt;Copying it makes one thing more;
8785 &lt;br&gt;that&#39;s what copying&#39;s for.&lt;/p&gt;
8786
8787 &lt;p&gt;Copying is not theft.
8788 &lt;br&gt;If I copy yours you have it too
8789 &lt;br&gt;One for me and one for you
8790 &lt;br&gt;That&#39;s what copies can do&lt;/p&gt;
8791
8792 &lt;p&gt;If I steal your bicycle
8793 &lt;br&gt;you have to take the bus,
8794 &lt;br&gt;but if I just copy it
8795 &lt;br&gt;there&#39;s one for each of us!&lt;/p&gt;
8796
8797 &lt;p&gt;Making more of a thing,
8798 &lt;br&gt;that is what we call &quot;copying&quot;
8799 &lt;br&gt;Sharing ideas with everyone
8800 &lt;br&gt;That&#39;s why copying
8801 &lt;br&gt;is
8802 &lt;br&gt;FUN!&lt;/p&gt;
8803 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
8804
8805 &lt;p&gt;Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
8806 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.&lt;/p&gt;
8807
8808 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
8809 &lt;p&gt;Kopiering er ikke tyveri.
8810 &lt;br&gt;Stjeler du en ting er det en mindre igjen
8811 &lt;br&gt;Kopier den og det er ting til.
8812 &lt;br&gt;det er derfor vi har kopiering.&lt;/p&gt;
8813
8814 &lt;p&gt;Kopiering er ikke tyveri.
8815 &lt;br&gt;Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
8816 &lt;br&gt;En for meg og en for deg.
8817 &lt;br&gt;Det er det kopier gir oss&lt;/p&gt;
8818
8819 &lt;p&gt;Hvis jeg stjeler sykkelen din
8820 &lt;br&gt;så må du ta bussen,
8821 &lt;br&gt;men hvis jeg bare kopierer den,
8822 &lt;br&gt;så får vi hver vår!&lt;/p&gt;
8823
8824 &lt;p&gt;Lage mer av en ting,
8825 &lt;br&gt;det er det vi kaller &quot;kopiering&quot;.
8826 &lt;br&gt;Deler ideer med enhver
8827 &lt;br&gt;Det er derfor kopiering
8828 &lt;br&gt;er
8829 &lt;br&gt;MORSOMT!&lt;/p&gt;
8830 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
8831
8832 &lt;p&gt;Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
8833 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
8834 (at) nuug.no.&lt;/p&gt;
8835 </description>
8836         </item>
8837
8838         <item>
8839                 <title>Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning</title>
8840                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html</link>
8841                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html</guid>
8842                 <pubDate>Tue, 9 Nov 2010 14:35:00 +0100</pubDate>
8843                 <description>&lt;p&gt;En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
8844 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
8845 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
8846 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
8847 registrert.  For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
8848 følgende spørsmål til datatilsynet.  Det omtalte kameraet står litt
8849 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
8850 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.&lt;/p&gt;
8851
8852 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
8853 &lt;p&gt;Date: Tue, 2 Nov 2010 16:08:20 +0100
8854 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
8855 &lt;br&gt;To: postkasse (at) datatilsynet.no
8856 &lt;br&gt;Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?&lt;/p&gt;
8857
8858 &lt;p&gt;Hei.&lt;/p&gt;
8859
8860 &lt;p&gt;I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
8861 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk.  Jeg lurer på om
8862 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.&lt;/p&gt;
8863
8864 &lt;p&gt;Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
8865 søke på i &amp;lt;URL:
8866 &lt;a href=&quot;http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl&quot;&gt;http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl&lt;/a&gt; &amp;gt;.
8867 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
8868 &amp;lt;URL:
8869 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&amp;lat=59.94918&amp;lon=10.76962&amp;layers=B0T&quot;&gt;http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&amp;lat=59.94918&amp;lon=10.76962&amp;layers=B0T&lt;/a&gt; &amp;gt;.
8870
8871 &lt;p&gt;Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
8872 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?&lt;/p&gt;
8873
8874 &lt;p&gt;Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
8875 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
8876 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
8877 gjøre egne søk.&lt;/p&gt;
8878
8879 &lt;p&gt;Vennlig hilsen,
8880 &lt;br&gt;--
8881 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen
8882 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
8883
8884 &lt;p&gt;Her er svaret som kom dagen etter:&lt;/p&gt;
8885
8886 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
8887 &lt;p&gt;Date: Wed, 3 Nov 2010 14:44:09 +0100
8888 &lt;br&gt;From: &quot;juridisk&quot; &amp;lt;juridisk (at) Datatilsynet.no&amp;gt;
8889 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
8890 &lt;br&gt;Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
8891
8892 &lt;p&gt;Viser til e-post av 2. november.
8893
8894 &lt;p&gt;Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
8895 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
8896 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
8897 personopplysninger.&lt;/p&gt;
8898
8899 &lt;p&gt;Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
8900 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.&lt;/p&gt;
8901
8902 &lt;p&gt;Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
8903 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
8904 finner her:
8905 &lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx&quot;&gt;http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
8906
8907 &lt;p&gt;Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
8908 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
8909 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
8910 opp.&lt;/p&gt;
8911
8912 &lt;p&gt;Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
8913 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
8914 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
8915 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
8916 meldingsdatabasen på grunn av dette.  Også dersom et kamera med god
8917 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.&lt;/p&gt;
8918
8919 &lt;p&gt;Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
8920 overvåke med kamera, se lenke:
8921 &lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx&quot;&gt;http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
8922
8923 &lt;p&gt;Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
8924 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
8925 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
8926 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
8927 kameraet anmeldes til politiet.&lt;/p&gt;
8928
8929 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen&lt;/p&gt;
8930
8931 &lt;p&gt;Maria Bakke
8932 &lt;br&gt;Juridisk veiledningstjeneste
8933 &lt;br&gt;Datatilsynet&lt;/p&gt;
8934 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
8935
8936 &lt;p&gt;Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
8937 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
8938 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
8939 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
8940 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
8941 være registert.  Slike registreringer skal jo i dag fornyes
8942 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort.  Dermed kan kamera
8943 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp.  Det
8944 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
8945 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
8946 konsekvenser.&lt;/p&gt;
8947
8948 &lt;p&gt;En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
8949 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
8950 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
8951 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
8952 å sette overvåkningskamera.  Jeg tror alt som gjør det mindre
8953 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
8954 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.&lt;/p&gt;
8955 </description>
8956         </item>
8957
8958         <item>
8959                 <title>Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org</title>
8960                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html</link>
8961                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html</guid>
8962                 <pubDate>Mon, 1 Nov 2010 11:15:00 +0100</pubDate>
8963                 <description>&lt;p&gt;Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
8964 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater.  Her er en liste med
8965 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
8966 fribrukskart til sine tjenester:&lt;/p&gt;
8967
8968 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
8969
8970 &lt;li&gt;Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
8971 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
8972 XML feature extracts via
8973 &lt;a href=&quot;http://downloads.cloudmade.com/europe/norway&quot;&gt;sine
8974 nedlastingssider&lt;/a&gt;.&lt;/li&gt;
8975
8976 &lt;li&gt;Geofabric tilbyr
8977 &lt;a href=&quot;http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2&quot;&gt;OSM
8978 XML&lt;/a&gt;,
8979 &lt;a href=&quot;http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf&quot;&gt;OSM
8980 protobuf binærformat&lt;/a&gt; og
8981 &lt;a href=&quot;http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip&quot;&gt;ESRI
8982 Shapefile (EPSG:4326)&lt;/a&gt; fra sine nedlastingssider.&lt;/li&gt;
8983
8984 &lt;li&gt;Frikart.no tilbyr
8985 &lt;a href=&quot;http://www.frikart.no/garmin/&quot;&gt;Garmin-kart&lt;/a&gt; i uike
8986 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.&lt;/li&gt;
8987
8988 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
8989
8990 &lt;p&gt;Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke.  Det skulle
8991 dermed være noe for enhver smak.&lt;/p&gt;
8992 </description>
8993         </item>
8994
8995         <item>
8996                 <title>Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</title>
8997                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html</link>
8998                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html</guid>
8999                 <pubDate>Sat, 30 Oct 2010 11:20:00 +0200</pubDate>
9000                 <description>&lt;p&gt;I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
9001 &lt;a href=&quot;http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/&quot;&gt;om
9002 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget&lt;/a&gt; i forbindelse med at
9003 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
9004 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;fritt og
9005 åpent format&lt;/a&gt;.  Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.&lt;/p&gt;
9006
9007 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
9008 &lt;p&gt;&quot;Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
9009 nedlasting.  Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
9010 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
9011 nødvendige forkunnskapen.&quot;&lt;/p&gt;
9012
9013 &lt;p&gt;Haha.  Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
9014 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig.  Å skrive noe slikt
9015 er å forlede leseren.&lt;/p&gt;
9016
9017 &lt;p&gt;Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
9018 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.&lt;/p&gt;
9019
9020 &lt;p&gt;Anbefaler forresten å lese
9021 &lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm&quot;&gt;http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm&lt;/a&gt;
9022 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
9023 (DRM) fungerte.  Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
9024 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
9025 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
9026 opp under.&lt;/p&gt;
9027 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
9028
9029 &lt;p&gt;Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
9030 NRKBeta:&lt;/p&gt;
9031
9032 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
9033 &lt;p&gt;From: Anders Hofseth &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;
9034 &lt;br&gt;To: &quot;pere@hungry.com&quot; &amp;lt;pere@hungry.com&gt;
9035 &lt;br&gt;Cc: Eirik Solheim &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;, Jon Ståle Carlsen &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;, Henrik Lied &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;
9036 &lt;br&gt;Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: &quot;Bakom Blindpassasjer: del 1&quot;
9037 &lt;br&gt;Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200&lt;/p&gt;
9038
9039 &lt;p&gt;Hei Petter.
9040 &lt;br&gt;Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
9041 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
9042 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
9043 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.&lt;/p&gt;
9044
9045 &lt;p&gt;Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
9046 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
9047 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...&lt;/p&gt;
9048
9049 &lt;p&gt;Med hilsen,
9050 &lt;br&gt;-anders&lt;/p&gt;
9051
9052 &lt;p&gt;Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX&lt;/p&gt;
9053 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
9054
9055 &lt;p&gt;Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
9056 over følgende svar.  I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
9057 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
9058 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
9059 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.&lt;/p&gt;
9060
9061 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
9062 &lt;p&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere@hungry.com&gt;
9063 &lt;br&gt;To: Anders Hofseth &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;
9064 &lt;br&gt;Cc: Eirik Solheim &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;,
9065 &lt;br&gt;        Jon Ståle Carlsen &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;,
9066 &lt;br&gt;        Henrik Lied &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;
9067 &lt;br&gt;Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: &quot;Bakom Blindpassasjer: del 1&quot;
9068 &lt;br&gt;Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200&lt;/p&gt;
9069
9070 &lt;p&gt;[Anders Hofseth]
9071 &lt;br&gt;&gt; Hei Petter.&lt;/p&gt;
9072
9073 &lt;p&gt;Hei.&lt;/p&gt;
9074
9075 &lt;p&gt;&gt; Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
9076 &lt;br&gt;&gt; om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
9077 &lt;br&gt;&gt; å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
9078 &lt;br&gt;&gt; særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.&lt;/p&gt;
9079
9080 &lt;p&gt;Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon.  Den
9081 vil nok fortsette en stund til.  :)&lt;/p&gt;
9082
9083 &lt;p&gt;Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
9084 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
9085 fortsette å legge ut arkivmateriale.&lt;/p&gt;
9086
9087 &lt;p&gt;Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
9088 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
9089 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
9090 det.&lt;/p&gt;
9091
9092 &lt;p&gt;Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
9093 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
9094 Det er ikke et argument som holder vann. :)&lt;/p&gt;
9095
9096 &lt;p&gt;&gt; Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
9097 &lt;br&gt;&gt; og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
9098 &lt;br&gt;&gt; konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...&lt;/p&gt;
9099
9100 &lt;p&gt;Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
9101 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
9102 mot de som vil låse kulturen inne.  Jeg synes det er en skam at NRK
9103 godtar å forlede publikum.  Ville heller at NRK krever at innhold som
9104 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
9105 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
9106 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).&lt;/p&gt;
9107
9108 &lt;p&gt;At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
9109 påstander om at &quot;streaming beskytter mot nedlasting&quot; som bare er egnet
9110 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.&lt;/p&gt;
9111
9112 &lt;p&gt;Anbefaler &amp;lt;URL:&lt;a href=&quot;http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/&quot;&gt;http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/&lt;/a&gt;&gt; og en
9113 titt på
9114 &amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html&quot;&gt;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html&lt;/a&gt; &gt;.
9115 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.&lt;/p&gt;
9116
9117 &lt;p&gt;Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
9118 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
9119 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
9120 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
9121 langt på overtid.&lt;/p&gt;
9122
9123 &lt;p&gt;&gt; Ring meg om noe er uklart: XXX&lt;/p&gt;
9124
9125 &lt;p&gt;Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
9126 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
9127 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
9128 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
9129 ryggraden på plass.&lt;/p&gt;
9130
9131 &lt;p&gt;PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.&lt;/p&gt;
9132
9133 &lt;p&gt;Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
9134 &amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft&quot;&gt;http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft&lt;/a&gt; &gt; og
9135 &amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;http://patentabsurdity.com/&quot;&gt;http://patentabsurdity.com/&lt;/a&gt; &gt; hadde vært noe å kringkaste på
9136 NRK1. :)&lt;/p&gt;
9137
9138 &lt;p&gt;Vennlig hilsen,
9139 &lt;br&gt;--
9140 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
9141 </description>
9142         </item>
9143
9144         <item>
9145                 <title>Standardkrav inn i anbudstekster?</title>
9146                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html</link>
9147                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html</guid>
9148                 <pubDate>Sun, 17 Oct 2010 19:30:00 +0200</pubDate>
9149                 <description>&lt;p&gt;Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
9150 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
9151 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
9152 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
9153 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
9154 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
9155 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
9156 leveranser.&lt;/p&gt;
9157
9158 &lt;p&gt;Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
9159 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
9160 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
9161 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
9162 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
9163 støtter.&lt;/p&gt;
9164
9165 &lt;p&gt;De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
9166 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
9167 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
9168 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
9169 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
9170 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
9171 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
9172 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
9173 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
9174 fungere:&lt;/p&gt;
9175
9176 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
9177 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
9178 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
9179 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
9180 når en kobler seg til oppstart via ssh.
9181 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
9182
9183 &lt;p&gt;Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
9184 VT100-spesifikasjonen.&lt;/p&gt;
9185
9186 &lt;p&gt;Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
9187 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.&lt;/p&gt;
9188
9189 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
9190 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
9191 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
9192 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
9193 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
9194 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
9195 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
9196 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
9197 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
9198 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
9199 Opera 9, etc.
9200 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
9201
9202 &lt;p&gt;Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
9203 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
9204 nettlesere?&lt;/p&gt;
9205
9206 &lt;p&gt;Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
9207 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
9208 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
9209 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
9210 i anbudsutlysninger?&lt;/p&gt;
9211
9212 &lt;p&gt;Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
9213 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code&quot;&gt;ANSI escape
9214 code&lt;/a&gt;, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
9215 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
9216 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.&lt;/p&gt;
9217 </description>
9218         </item>
9219
9220         <item>
9221                 <title>Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing</title>
9222                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html</link>
9223                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html</guid>
9224                 <pubDate>Thu, 14 Oct 2010 15:00:00 +0200</pubDate>
9225                 <description>&lt;p&gt;I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
9226 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
9227 (&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html&quot;&gt;omtalt
9228 tidligere&lt;/a&gt;), sendte jeg avgårde et spørsmål til &lt;a
9229 href=&quot;http://www.datatilsynet.no/&quot;&gt;Datatilsynet&lt;/a&gt; for å gjøre dem
9230 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si.  Her er korrespondansen
9231 så langt.&lt;/p&gt;
9232
9233 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
9234 Date: Thu, 23 Sep 2010 13:38:55 +0200
9235 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen
9236 &lt;br&gt;To: postkasse@datatilsynet.no
9237 &lt;br&gt;Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
9238
9239 &lt;p&gt;Hei.  Jeg er med i Bilkollektivet[1] her i Oslo, og ble i dag
9240 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
9241 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
9242 bruksvilkårene[2]:&lt;/p&gt;
9243
9244 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
9245   Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
9246   sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
9247   som brukes utenfor gyldig reservasjon.
9248 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
9249
9250 &lt;p&gt;Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet?  Har Bilkollektivet
9251 meldt dette til Datatilsynet?  Forsøkte å søke på orgnr. 874 538 892
9252 på søkesiden for meldinger[3], men fant intet der.&lt;/p&gt;
9253
9254 &lt;p&gt;Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
9255 bil?&lt;/p&gt;
9256
9257 &lt;p&gt;Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
9258 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
9259 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred.  For meg er det et
9260 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
9261 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
9262 sporingsinformasjonen.  Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
9263 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
9264 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.&lt;p&gt;
9265
9266 &lt;p&gt;1 &amp;lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/ &gt;
9267 &lt;br&gt;2 &amp;lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html &gt;
9268 &lt;br&gt;3 &amp;lt;URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl &gt;
9269
9270 &lt;p&gt;Vennlig hilsen,
9271 &lt;br&gt;--
9272 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen
9273 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
9274
9275 &lt;p&gt;Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:&lt;/p&gt;
9276
9277 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
9278 Date: Fri, 24 Sep 2010 11:24:17 +0200
9279 &lt;br&gt;From: Henok Tesfazghi
9280 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
9281 &lt;br&gt;Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
9282
9283 &lt;p&gt;Viser til e-post av 23. september 2010.&lt;/p&gt;
9284
9285 &lt;p&gt;Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
9286 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
9287 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
9288 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
9289 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
9290 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
9291 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
9292 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
9293 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.&lt;/p&gt;
9294
9295 &lt;p&gt;Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
9296 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
9297 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
9298 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
9299 opplysningene skal lagres eller ikke.&lt;/p&gt;
9300
9301 &lt;p&gt;Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
9302 personopplysningslovens § 31. Det finnes en rekke unntak fra
9303 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
9304 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
9305 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
9306 personopplysningsforskriftens § 7-7 kunne komme til anvendelse, se
9307 lenke: &lt;a href=&quot;http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7&quot;&gt;http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
9308
9309 &lt;p&gt;Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
9310 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
9311 se lenke:
9312 &lt;br&gt;&lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx&quot;&gt;http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx&lt;/a&gt; og
9313 &lt;br&gt;&lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx&quot;&gt;http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
9314
9315
9316 &lt;p&gt;Vennlig hilsen
9317 &lt;br&gt;Henok Tesfazghi
9318 &lt;br&gt;Rådgiver, Datatilsynet
9319 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
9320
9321 &lt;p&gt;Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
9322 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
9323 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.&lt;/p&gt;
9324 </description>
9325         </item>
9326
9327         <item>
9328                 <title>Links for 2010-10-14</title>
9329                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html</link>
9330                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html</guid>
9331                 <pubDate>Thu, 14 Oct 2010 14:45:00 +0200</pubDate>
9332                 <description>&lt;p&gt;Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
9333 stemmer i debatten.&lt;/p&gt;
9334
9335 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
9336
9337 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt&quot;&gt;Hemmelig
9338   &quot;Retthaversk&quot; notat vil amputere person- og rettsvernet&lt;/a&gt; -
9339   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
9340   lovforslag fra &quot;Dele, ikke stjele&quot;-kampanjen.
9341
9342 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html&quot;&gt;Verdidebatt&lt;/a&gt;
9343   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
9344   oppdagelsen fra EFN.&lt;/li&gt;
9345
9346 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/&quot;&gt;Må
9347   personvernet vike for opphavsretten?&lt;/a&gt; av Jan Omdahl i
9348   Dagbladet&lt;/li&gt;
9349
9350 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft&quot;&gt;Copying
9351   Is Not Theft&lt;/a&gt; - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom&lt;/li&gt;
9352
9353 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://cleanternet.org/&quot;&gt;Cleanternet&lt;/a&gt; - satire om
9354 forslag for et rent og sikkert Internet.&lt;/li&gt;
9355
9356 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dubistterrorist.de/en/&quot;&gt;You are a
9357   terrorist!&lt;/a&gt; - innspill om den massive overvåkningen som er
9358   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
9359   årene.&lt;/li&gt;
9360
9361 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/&quot;&gt;Farlig
9362   hemmelighold&lt;/a&gt; - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
9363   Bjørn Remseth i EFN&lt;/li&gt;
9364
9365 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
9366 </description>
9367         </item>
9368
9369         <item>
9370                 <title>TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</title>
9371                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html</link>
9372                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html</guid>
9373                 <pubDate>Fri, 1 Oct 2010 11:00:00 +0200</pubDate>
9374                 <description>&lt;p&gt;Frikanalen og NUUG jobber for å få &lt;a href=&quot;http://www.ted.com&quot;&gt;TED
9375 talks&lt;/a&gt; kringkastet på
9376 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt;, for å gi et mer
9377 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
9378 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
9379 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
9380 mine favoritter er
9381 &lt;a href=&quot;http://www.ted.com/talks/james_randi.html&quot;&gt;James Randi&lt;/a&gt; og
9382 &lt;a href=&quot;http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html&quot;&gt;Michael
9383 Specter&lt;/a&gt;.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
9384 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
9385 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
9386 undertekster.  Registrer deg på
9387 &lt;a href=&quot;http://www.ted.com/translate/forted&quot;&gt;sidene til TED&lt;/a&gt; i
9388 dag!&lt;/p&gt;
9389
9390 &lt;p&gt;NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
9391 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG&quot;&gt;publisert
9392 på Frikanalen&lt;/a&gt;.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
9393 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
9394 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
9395 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og &lt;a
9396 href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen&quot;&gt;en wikiside&lt;/a&gt;
9397 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
9398 ser i dag ut til å være
9399 &lt;a href=&quot;http://universalsubtitles.org/&quot;&gt;Universal Subtitles&lt;/a&gt;, som
9400 lar en bidra med teksting via en nettleser.&lt;/p&gt;
9401 </description>
9402         </item>
9403
9404         <item>
9405                 <title>Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...</title>
9406                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html</link>
9407                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html</guid>
9408                 <pubDate>Thu, 23 Sep 2010 11:55:00 +0200</pubDate>
9409                 <description>&lt;p&gt;Jeg er med i
9410 &lt;a href=&quot;http://www.bilkollektivet.no/&quot;&gt;Bilkollektivet&lt;/a&gt; her i Oslo,
9411 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget.  I dag kom det brev
9412 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
9413 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
9414 som bruker av Bilkollektivet.  Det gjorde meg virkelig trist å
9415 lese.&lt;/p&gt;
9416
9417 &lt;p&gt;Brevet datert 2010-09-16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
9418 over til biler med &quot;bilcomputer&quot; og innebygget sporings-GPS som lar
9419 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
9420 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
9421 Bilkollektivet.
9422 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html&quot;&gt;Retten
9423 til å ferdes anonymt&lt;/a&gt; er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
9424 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
9425 bruke bil.  Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
9426 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
9427 f.eks. andelseiermøtet.  Ser at
9428 &lt;a href=&quot;http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html&quot;&gt;nye
9429 bilbruksregler&lt;/a&gt; med følgende klausul ble vedtatt av styret
9430 2010-08-26:&lt;/p&gt;
9431
9432 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
9433 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
9434 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
9435
9436 &lt;p&gt;For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
9437 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
9438 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den.  Får se
9439 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
9440 eller bare ser meg om etter alternativer.&lt;/p&gt;
9441 </description>
9442         </item>
9443
9444         <item>
9445                 <title>Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge</title>
9446                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html</link>
9447                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html</guid>
9448                 <pubDate>Wed, 22 Sep 2010 20:50:00 +0200</pubDate>
9449                 <description>&lt;p&gt;For ca. et og et halvt år siden
9450 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html&quot;&gt;startet
9451 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge&lt;/a&gt;, i regi av
9452 &lt;a href=&quot;http://www.personvern.no/&quot;&gt;personvernforeningen&lt;/a&gt;.  Det har
9453 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp.  Fra den
9454 spede start med 22 kamera registrert er det nå registrert 54 kamera.
9455 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
9456 sakte men sikkert i riktig retning.&lt;/p&gt;
9457
9458 &lt;p&gt;Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
9459 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt;, og hentes
9460 automatisk over i
9461 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/&quot;&gt;spesialkartet&lt;/a&gt;
9462 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
9463 OSM-dumpen for Norge.&lt;/p&gt;
9464 </description>
9465         </item>
9466
9467         <item>
9468                 <title>Anonym ferdsel er en menneskerett</title>
9469                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html</link>
9470                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html</guid>
9471                 <pubDate>Wed, 15 Sep 2010 12:15:00 +0200</pubDate>
9472                 <description>&lt;p&gt;Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
9473 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece&quot;&gt;å
9474 radiomerke med RFID&lt;/a&gt; alle sine kunder og
9475 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece&quot;&gt;registrere
9476 hvor hver og en av oss beveger oss&lt;/a&gt; pågår, og en ting som har
9477 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
9478 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.&lt;/p&gt;
9479
9480 &lt;p&gt;Fant en grei kilde for dette i et
9481 &lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf&quot;&gt;skriv
9482 fra Datatilsynet&lt;/a&gt; til Samferdselsdepartementet om tema:&lt;/p&gt;
9483
9484 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
9485 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
9486 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
9487 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
9488 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
9489 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
9490 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
9491 samtykke til behandling av personopplysninger.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
9492
9493 &lt;p&gt;For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
9494 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
9495 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
9496 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
9497 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
9498 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
9499 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
9500 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.&lt;/p&gt;
9501 </description>
9502         </item>
9503
9504         <item>
9505                 <title>Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</title>
9506                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html</link>
9507                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html</guid>
9508                 <pubDate>Tue, 7 Sep 2010 21:40:00 +0200</pubDate>
9509                 <description>&lt;p&gt;Jeg ble riktig fascinert av
9510 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece&quot;&gt;en
9511 artikkel i Aftenposten&lt;/a&gt; om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
9512 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
9513 &quot;på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
9514 kartene er oppdatert&quot;.  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
9515 som er tilgjengelig på
9516 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; som
9517 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
9518 kan kjøpe for penger får til.&lt;/p&gt;
9519
9520 &lt;p&gt;Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
9521 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
9522 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
9523 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
9524 OpenStreetmap.org og &lt;a href=&quot;http://www.frikart.no/&quot;&gt;Frikart.no&lt;/a&gt;
9525 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
9526 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
9527 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
9528 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
9529 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.&lt;/p&gt;
9530 </description>
9531         </item>
9532
9533         <item>
9534                 <title>Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</title>
9535                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html</link>
9536                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html</guid>
9537                 <pubDate>Tue, 31 Aug 2010 21:00:00 +0200</pubDate>
9538                 <description>&lt;p&gt;Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
9539 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
9540 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616&quot;&gt;til
9541 behandling&lt;/a&gt; i Stortinget.
9542 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf&quot;&gt;Forslaget&lt;/a&gt;
9543 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.&lt;/p&gt;
9544
9545 &lt;p&gt;Håper det får flertall.&lt;/p&gt;
9546 </description>
9547         </item>
9548
9549         <item>
9550                 <title>Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</title>
9551                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html</link>
9552                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html</guid>
9553                 <pubDate>Sat, 28 Aug 2010 10:40:00 +0200</pubDate>
9554                 <description>&lt;p&gt;Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
9555 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html&quot;&gt;samfunnet
9556 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer&lt;/a&gt;.  Kom
9557 nettopp over en
9558 &lt;a href=&quot;http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/&quot;&gt;historie
9559 fra en pilot fra USA&lt;/a&gt; som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
9560 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
9561 veldig sans for piloten omtalt i &lt;a
9562 href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece&quot;&gt;Aftenposten&lt;/a&gt; 2007-10-23,
9563 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
9564 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
9565 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
9566 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
9567 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
9568 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
9569 tiltakene.&lt;/p&gt;
9570
9571 &lt;p&gt;Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
9572 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
9573 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
9574 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
9575 problemet.&lt;/p&gt;
9576
9577 &lt;p&gt;Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
9578 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
9579 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
9580 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
9581 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
9582 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.&lt;/p&gt;
9583 </description>
9584         </item>
9585
9586         <item>
9587                 <title>Skolelinux i Osloskolen</title>
9588                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html</link>
9589                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html</guid>
9590                 <pubDate>Thu, 26 Aug 2010 22:25:00 +0200</pubDate>
9591                 <description>&lt;p&gt;Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
9592 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;.  Ny IT-løsning
9593 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
9594 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
9595 høst.  På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
9596 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
9597 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
9598 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
9599 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
9600 Løsningen leveres av
9601 &lt;a href=&quot;http://www.logica.no/&quot;&gt;Logica&lt;/a&gt; med
9602 &lt;a href=&quot;http://www.slxdrift.no/&quot;&gt;Skolelinux Drift AS&lt;/a&gt; som
9603 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
9604 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter.  Jeg synes det er
9605 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i 2001 at
9606 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
9607 løsningen.  Jeg håper de vil sette pris på alle de
9608 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.no/linux-signpost/&quot;&gt;fantastiske
9609 brukerprogrammene&lt;/a&gt; som er tilgjengelig i Skolelinux.&lt;/p&gt;
9610 </description>
9611         </item>
9612
9613         <item>
9614                 <title>Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</title>
9615                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html</link>
9616                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html</guid>
9617                 <pubDate>Mon, 23 Aug 2010 19:30:00 +0200</pubDate>
9618                 <description>&lt;p&gt;I Norge pågår en prosess for å
9619 &lt;a href=&quot;http://www.e-valg.dep.no/&quot;&gt;innføre elektronisk
9620 stemmegiving&lt;/a&gt; ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
9621 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
9622 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
9623 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
9624 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf&quot;&gt;en
9625 høringsuttalelse fra NUUG&lt;/a&gt; (og EFN som hengte seg på) som skisserte
9626 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
9627 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
9628 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
9629 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
9630 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
9631 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.&lt;/p&gt;
9632
9633 &lt;p&gt;Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
9634 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
9635 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
9636 etter land.  En
9637 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving&quot;&gt;liten
9638 samling referanser&lt;/a&gt; finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
9639 der valgkomisjonen har valgt
9640 &lt;a href=&quot;http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source&quot;&gt;å
9641 pusse politiet på en forsker&lt;/a&gt; som har dokumentert svakheter i
9642 valgsystemet.&lt;/p&gt;
9643
9644 &lt;p&gt;Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
9645 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
9646 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
9647 valgene i Norge, og bør ikke innføres.&lt;/p&gt;
9648
9649 &lt;p&gt;Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
9650 valgt å kalle dette &quot;evalg&quot;, som kan sies å både gjelde elektronisk
9651 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
9652 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
9653 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
9654 mot &quot;evalg&quot;, og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
9655 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet &quot;evalg&quot;.&lt;/p&gt;
9656 </description>
9657         </item>
9658
9659         <item>
9660                 <title>Robot, reis deg...</title>
9661                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html</link>
9662                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html</guid>
9663                 <pubDate>Sat, 21 Aug 2010 22:10:00 +0200</pubDate>
9664                 <description>&lt;p&gt;I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
9665 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
9666 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
9667 &lt;a href=&quot;http://ispykee.toyz.org/&quot;&gt;ispykee&lt;/a&gt;, som har en
9668 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
9669 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
9670 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
9671 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
9672 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
9673 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
9674 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
9675 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
9676 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
9677 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
9678 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
9679 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
9680 utgangspunkt i den.&lt;/p&gt;
9681
9682 &lt;p&gt;Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
9683 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
9684 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
9685 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
9686 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
9687 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
9688 klienten om til en tjener.&lt;/p&gt;
9689
9690 &lt;p&gt;Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
9691 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
9692 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
9693 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
9694 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
9695 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
9696 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.&lt;/p&gt;
9697
9698 &lt;p&gt;Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
9699 samle notater og referanser på &lt;a
9700 href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/robot/&quot;&gt;NUUGs wiki&lt;/a&gt;.  Ta en titt
9701 der hvis du er nysgjerrig.&lt;/p&gt;
9702 </description>
9703         </item>
9704
9705         <item>
9706                 <title>2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</title>
9707                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html</link>
9708                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html</guid>
9709                 <pubDate>Wed, 18 Aug 2010 13:30:00 +0200</pubDate>
9710                 <description>&lt;p&gt;Jeg kjøpte nettopp to
9711 &lt;a href=&quot;http://www.spykee-robot.com/&quot;&gt;Spykee&lt;/a&gt;-roboter, for test og
9712 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
9713 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
9714 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
9715 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
9716 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
9717 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
9718 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.&lt;/p&gt;
9719
9720 &lt;p&gt;Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
9721 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
9722 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
9723 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
9724 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
9725 firmwaren. :)&lt;/p&gt;
9726
9727 &lt;ul&gt;
9728 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee&quot;&gt;Wikipedia-oppføring&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
9729 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html&quot;&gt;Nedlasting av firmware-kilden&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
9730 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/robot&quot;&gt;prosjektwiki hos NUUG&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
9731 &lt;/ul&gt;
9732 </description>
9733         </item>
9734
9735         <item>
9736                 <title>Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</title>
9737                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html</link>
9738                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html</guid>
9739                 <pubDate>Thu, 22 Jul 2010 23:50:00 +0200</pubDate>
9740                 <description>&lt;p&gt;For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
9741 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
9742 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
9743 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
9744 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
9745 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
9746 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.&lt;/p&gt;
9747
9748 &lt;p&gt;Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
9749 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
9750 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
9751 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
9752 fornøyd.&lt;/p&gt;
9753
9754 &lt;p&gt;Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
9755 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
9756 antydninger om at kundene er kriminelle.&lt;/p&gt;
9757
9758 &lt;p&gt;Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
9759 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
9760 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
9761 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
9762 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.&lt;/p&gt;
9763 </description>
9764         </item>
9765
9766         <item>
9767                 <title>MS Word krøller det til for politiet?</title>
9768                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html</link>
9769                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html</guid>
9770                 <pubDate>Thu, 8 Jul 2010 14:00:00 +0200</pubDate>
9771                 <description>&lt;p&gt;De siste dagene har Aftenposten
9772 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece&quot;&gt;fortalt&lt;/a&gt;
9773 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece&quot;&gt;hvordan&lt;/a&gt;
9774 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
9775 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
9776 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum.  Resultatet har vært
9777 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen.  Feilen har oppstått når
9778 teksten har blitt &quot;kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
9779 språk som skrives fra høyre mot venstre&quot;, og jeg er ganske sikker på
9780 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet.  Er det slik at
9781 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
9782 skrives fra høyre mot venstre?  Jeg tror alle utgaver av
9783 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
9784 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
9785 er utviklet.  Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
9786 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
9787 Office.&lt;/p&gt;
9788
9789 &lt;p&gt;Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
9790 offentlig myndighet?&lt;/p&gt;
9791 </description>
9792         </item>
9793
9794         <item>
9795                 <title>Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme</title>
9796                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html</link>
9797                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html</guid>
9798                 <pubDate>Wed, 16 Jun 2010 11:00:00 +0200</pubDate>
9799                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/06/16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/12157858/&quot;&gt;Dagbladet
9800 melder&lt;/a&gt; at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
9801 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
9802 sentralbanklovens paragraf 14 ved å nekte folk å betale med
9803 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
9804 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
9805 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
9806 jeg blir nektet å handle med kontanter.  Jeg handler i hovedsak med
9807 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
9808 anonymt uten at det blir registrert.  For meg er det et angrep på mitt
9809 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.&lt;/p&gt;
9810
9811 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/all/tl-19850524-028-003.html#14&quot;&gt;Paragrafen
9812 i sentralbankloven&lt;/a&gt; lyder:&lt;/p&gt;
9813
9814 &lt;blockquote&gt;
9815 &lt;p&gt;§ 14. Tvungent betalingsmiddel&lt;/p&gt;
9816
9817 &lt;p&gt;Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
9818 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
9819 hver enhet.&lt;/p&gt;
9820
9821 &lt;p&gt;Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
9822 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
9823 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.&lt;/p&gt;
9824
9825 &lt;p&gt;Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
9826 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
9827 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.&lt;/p&gt;
9828 &lt;/blockquote&gt;
9829
9830 &lt;p&gt;Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
9831 kontakt betaling.  Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
9832 håndheves strengt.&lt;/p&gt;
9833 </description>
9834         </item>
9835
9836         <item>
9837                 <title>Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</title>
9838                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html</link>
9839                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html</guid>
9840                 <pubDate>Sat, 12 Jun 2010 12:45:00 +0200</pubDate>
9841                 <description>&lt;p&gt;Veldig glad for å oppdage via
9842 &lt;a href=&quot;http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi&quot;&gt;Slashdot&lt;/a&gt;
9843 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
9844 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
9845 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
9846 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
9847 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
9848 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
9849 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
9850 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
9851 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
9852 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
9853 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
9854 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
9855 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
9856 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
9857 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
9858 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
9859 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
9860 anstrenge oss for å beholde.&lt;/p&gt;
9861 </description>
9862         </item>
9863
9864         <item>
9865                 <title>Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</title>
9866                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html</link>
9867                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html</guid>
9868                 <pubDate>Wed, 9 Jun 2010 12:30:00 +0200</pubDate>
9869                 <description>&lt;p&gt;Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
9870 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
9871 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
9872 &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece&quot;&gt;IT-sjef
9873 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet&lt;/a&gt;, og forteller uten
9874 blygsel:&lt;/p&gt;
9875
9876 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
9877 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
9878 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
9879 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
9880 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
9881 og bruker nå bare Windows.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
9882
9883 &lt;p&gt;En &lt;a
9884 href=&quot;https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html&quot;&gt;rask
9885 sjekk&lt;/a&gt; mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
9886 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
9887 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
9888 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
9889 nettet sendte meg til
9890 &lt;a href=&quot;http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf&quot;&gt;Dagens
9891 IT nr. 18 2005&lt;/a&gt; hvor en kan lese på side 18:&lt;/p&gt;
9892
9893 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
9894 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
9895 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
9896 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
9897 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
9898
9899 &lt;p&gt;Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
9900 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
9901 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
9902 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
9903 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
9904 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
9905 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
9906 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
9907 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
9908
9909 &lt;blockquote&gt;
9910 &lt;p&gt;I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
9911 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
9912 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
9913 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
9914 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
9915 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
9916 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
9917 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.&lt;/p&gt;
9918
9919 &lt;p&gt;Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
9920 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
9921 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
9922 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
9923 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
9924 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
9925 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
9926 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
9927 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
9928 linjer mot tenaren på ein større skule.&lt;/p&gt;
9929
9930 &lt;p&gt;Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
9931 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
9932 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
9933 administrasjon av brukarar.&lt;/p&gt;
9934
9935 &lt;p&gt;No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
9936 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
9937 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
9938 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
9939 arbeid.&lt;/p&gt;
9940 &lt;/blockquote&gt;
9941
9942 &lt;p&gt;Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
9943 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
9944 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
9945 minner.&lt;/p&gt;
9946 </description>
9947         </item>
9948
9949         <item>
9950                 <title>Togsatsing på norsk, mot sykkel</title>
9951                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html</link>
9952                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html</guid>
9953                 <pubDate>Wed, 2 Jun 2010 23:45:00 +0200</pubDate>
9954                 <description>&lt;p&gt;Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
9955 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece&quot;&gt;kappkjøre
9956 med sykkel&lt;/a&gt;...  Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
9957 fikset på togproblemene i Norge.&lt;/p&gt;
9958
9959 &lt;p&gt;Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
9960 effekt på området der?&lt;/p&gt;
9961 </description>
9962         </item>
9963
9964         <item>
9965                 <title>Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</title>
9966                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html</link>
9967                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html</guid>
9968                 <pubDate>Fri, 21 May 2010 16:00:00 +0200</pubDate>
9969                 <description>&lt;p&gt;For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
9970 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
9971 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
9972 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.&lt;/p&gt;
9973
9974 &lt;p&gt;For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
9975 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
9976 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:&lt;/p&gt;
9977
9978 &lt;pre&gt;
9979 Flytoget Airport Express Train
9980
9981 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
9982 Kategori         : Voksen
9983 Pris             : Nok 170,00
9984 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
9985 Betaling         : Kontant
9986 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
9987 Utstedt:         : 08.05.10
9988 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
9989 Billetttype      : Enkeltbillett
9990
9991 102-1015-100508-48382-01-08
9992 &lt;/pre&gt;
9993
9994 &lt;p&gt;På selve magnetstripen er innholdet
9995 &lt;tt&gt;;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?&lt;/tt&gt;.
9996 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
9997 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
9998 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
9999 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.&lt;/p&gt;
10000
10001 &lt;p&gt;Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
10002 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
10003 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).&lt;/p&gt;
10004
10005 &lt;p&gt;Påtrykket forsiden er følgende:&lt;/p&gt;
10006
10007 &lt;pre&gt;
10008 Romnummer 727
10009 Hurtigruten
10010 Midnatsol
10011 Reinholdtsen
10012 Petter
10013 Bookingno: SAX69   0742193
10014 Harstad-Bergen
10015 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
10016 Lugar fra Risøyhamn
10017 Kost: FRO=4
10018 &lt;/pre&gt;
10019
10020 &lt;p&gt;På selve magnetstripen er innholdet
10021 &lt;tt&gt;;1316010007421930=00000000000000000000?+E?&lt;/tt&gt;.  Heller ikke her
10022 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.&lt;/p&gt;
10023 </description>
10024         </item>
10025
10026         <item>
10027                 <title>På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!</title>
10028                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html</link>
10029                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html</guid>
10030                 <pubDate>Sat, 6 Mar 2010 21:15:00 +0100</pubDate>
10031                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece&quot;&gt;Aftenposten
10032 melder&lt;/a&gt; på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
10033 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
10034 fotballtinget.  Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
10035 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
10036 uttalelsen til Hr. Fossen.  Lurer på om Aftenposten har noen kilder
10037 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
10038 Hr. Fossen.  Må innrømme at jeg tviler på det.&lt;/p&gt;
10039
10040 &lt;p&gt;Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.&lt;/p&gt;
10041 </description>
10042         </item>
10043
10044         <item>
10045                 <title>Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</title>
10046                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html</link>
10047                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html</guid>
10048                 <pubDate>Wed, 3 Mar 2010 19:00:00 +0100</pubDate>
10049                 <description>&lt;p&gt;Den norske bokbransjen har
10050 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker&quot;&gt;bedt om at
10051 digitale bøker må få mva-fritak&lt;/a&gt; slik papirbøker har det, og
10052 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold&quot;&gt;finansdepartementet
10053 har sagt nei&lt;/a&gt;.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
10054 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
10055 eller nei.
10056 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms&quot;&gt;Enkelte
10057 medlemmer&lt;/a&gt; av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
10058 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
10059 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
10060 gjerne gjøre for min del.&lt;/p&gt;
10061
10062 &lt;p&gt;Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
10063 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
10064 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
10065 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
10066 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
10067 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
10068 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.&lt;/p&gt;
10069
10070 &lt;p&gt;Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
10071 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
10072 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
10073 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
10074 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
10075 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/&quot;&gt;The
10076 Internet Archive&lt;/a&gt;. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
10077 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
10078 &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/texts&quot;&gt;oversikten over tekster
10079 der&lt;/a&gt; for å se hva de har.
10080 </description>
10081         </item>
10082
10083         <item>
10084                 <title>Danmark går for ODF?</title>
10085                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html</link>
10086                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html</guid>
10087                 <pubDate>Fri, 29 Jan 2010 12:00:00 +0100</pubDate>
10088                 <description>&lt;p&gt;Ble nettopp gjort oppmerksom på en
10089 &lt;a href=&quot;http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen &quot;&gt;nyhet fra Version2&lt;/a&gt;
10090 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
10091 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.&lt;/p&gt;
10092
10093 &lt;p&gt;Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
10094 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
10095 til artikkelen og
10096 &lt;a href=&quot;http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard&quot;&gt;en
10097 annen artikkel&lt;/a&gt; i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:&lt;/p&gt;
10098
10099 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt; Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
10100 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
10101 platforme.&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
10102
10103 &lt;p&gt;Noe slikt burde være et krav også i Norge.&lt;/p&gt;
10104 </description>
10105         </item>
10106
10107         <item>
10108                 <title>Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</title>
10109                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html</link>
10110                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html</guid>
10111                 <pubDate>Wed, 30 Dec 2009 16:35:00 +0100</pubDate>
10112                 <description>&lt;p&gt;Via Slashdot fant jeg en
10113 &lt;a href=&quot;http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html&quot;&gt;nydelig
10114 kommentar fra Bruce Schneier&lt;/a&gt; som ble publisert hos CNN i går.  Den
10115 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
10116 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
10117 sikrere.  Anbefales på det varmeste.&lt;/p&gt;
10118
10119 &lt;p&gt;Oppdatering: Kom over
10120 &lt;a href=&quot;http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa&quot;&gt;nok
10121 en kommentar&lt;/a&gt; om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
10122 på flyplassene.&lt;/p&gt;
10123 </description>
10124         </item>
10125
10126         <item>
10127                 <title>Opphavet til Skolelinux-prosjektet</title>
10128                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html</link>
10129                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html</guid>
10130                 <pubDate>Thu, 17 Dec 2009 10:50:00 +0100</pubDate>
10131                 <description>&lt;p&gt;De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
10132 av en avgjørelse på årsmøtet i
10133 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; i 2000-06-29, der Håkon Wium
10134 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
10135 initiativ kalt &quot;Teach the Teacher&quot;, som skulle være et initiativ for
10136 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
10137 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
10138 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
10139 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
10140 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
10141 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
10142 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
10143 til å arrangere
10144 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest&quot;&gt;en
10145 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21&lt;/a&gt;.  Blant de som sto bak
10146 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
10147 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
10148 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
10149 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
10150 initiativ til &quot;Teach the Teacher&quot;, og for å forsøke å få litt fremgang
10151 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
10152 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
10153 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
10154 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
10155 &lt;a href=&quot;http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt&quot;&gt;ropte
10156 sammen&lt;/a&gt; til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
10157 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
10158 Resten er historie. :)&lt;/p&gt;
10159 </description>
10160         </item>
10161
10162         <item>
10163                 <title>Første NUUG-fordrag sendt på TV</title>
10164                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html</link>
10165                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html</guid>
10166                 <pubDate>Tue, 8 Dec 2009 12:00:00 +0100</pubDate>
10167                 <description>&lt;p&gt;Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
10168 TV.  Foredraget om
10169 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/&quot;&gt;utskriftsløsningen
10170 Biforst&lt;/a&gt; var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
10171 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
10172 teksting av video skulle gjøres.&lt;/p&gt;
10173
10174 &lt;p&gt;NUUG har vært involvert i
10175 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; en stund nå, for å
10176 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
10177 er en sped start på det vi har planlagt.&lt;/p&gt;
10178
10179 &lt;p&gt;NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
10180 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
10181 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
10182 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
10183 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.&lt;p&gt;
10184 </description>
10185         </item>
10186
10187         <item>
10188                 <title>Kartverket &quot;frigjør&quot; data men er fortsatt ikke interessante</title>
10189                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html</link>
10190                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html</guid>
10191                 <pubDate>Thu, 12 Nov 2009 10:10:00 +0100</pubDate>
10192                 <description>&lt;p&gt;Dagens
10193 &lt;a href=&quot;http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips&quot;&gt;kartnyhet&lt;/a&gt;
10194 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
10195 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
10196 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
10197 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
10198 interesse.&lt;/p&gt;
10199
10200 &lt;p&gt;I går publiserte Ivan Sanchez
10201 &lt;a href=&quot;http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/&quot;&gt;kaketesten&lt;/a&gt;
10202 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
10203 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
10204 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
10205 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
10206 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
10207 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
10208 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
10209 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.&lt;/p&gt;
10210
10211 &lt;p&gt;De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
10212 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
10213 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
10214 nok fortsette å bruke data fra
10215 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org&quot;&gt;OpenStreetmap.org&lt;/a&gt;, der jeg
10216 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
10217 underliggende dataene som jeg ønsker.&lt;/p&gt;
10218
10219 &lt;p&gt;Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
10220 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet-installasjon&lt;/a&gt;
10221 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
10222 er ubrukelig til dette.&lt;/p&gt;
10223
10224 &lt;p&gt;Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
10225 &lt;a href=&quot;http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/&quot;&gt;denne
10226 nye i stedet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
10227 </description>
10228         </item>
10229
10230         <item>
10231                 <title>Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</title>
10232                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html</link>
10233                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html</guid>
10234                 <pubDate>Fri, 6 Nov 2009 18:45:00 +0100</pubDate>
10235                 <description>&lt;p&gt;Det er svært gledelig å se at
10236 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece&quot;&gt;retten
10237 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere&lt;/a&gt; på vegne av
10238 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende &quot;rettighetshaverne
10239 er rettsløse&quot;.  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
10240 behandlet, som har
10241 &lt;a href=&quot;http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492&quot;&gt;nektet
10242 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak&lt;/a&gt; mot Universal i
10243 Polen.&lt;/p&gt;
10244
10245 &lt;p&gt;Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
10246 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
10247 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
10248 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
10249 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
10250 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
10251 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
10252 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
10253 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
10254 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
10255 publiserer, ikke noen andre.&lt;/p&gt;
10256
10257 &lt;p&gt;Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
10258 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.&lt;/p&gt;
10259 </description>
10260         </item>
10261
10262         <item>
10263                 <title>Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen</title>
10264                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html</link>
10265                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html</guid>
10266                 <pubDate>Mon, 2 Nov 2009 22:40:00 +0100</pubDate>
10267                 <description>&lt;p&gt;Under helgens utviklersamling i
10268 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.no/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; fikk jeg endelig
10269 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
10270 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
10271 skolelinuxprosjektet.  Etter flere års knot og problemer, er nå
10272 memberdb satt opp og klart til bruk.  Import av det gamle
10273 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
10274 registrere seg på nytt.  Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
10275 hjertelig velkommen til
10276 &lt;a href=&quot;http://medlem.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;å melde deg
10277 inn&lt;/a&gt;. Formålet lyder:&lt;/p&gt;
10278
10279 &lt;blockquote&gt;Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
10280 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
10281 2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
10282 GNU.&lt;/blockquote&gt;
10283 </description>
10284         </item>
10285
10286         <item>
10287                 <title>Jeg vil ikke ha BankID</title>
10288                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html</link>
10289                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html</guid>
10290                 <pubDate>Fri, 30 Oct 2009 13:05:00 +0100</pubDate>
10291                 <description>&lt;p&gt;Min hovedbankforbindelse,
10292 &lt;a href=&quot;http://www.postbanken.no/&quot;&gt;Postbanken&lt;/a&gt;, har fra 1. oktober
10293 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
10294 for &lt;a href=&quot;https://www.bankid.no/&quot;&gt;BankID&lt;/a&gt; og går over til å
10295 bruke BankID for tilgangskontroll.  Tidligere kunne jeg bruke en
10296 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
10297 lenger mulig.  Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
10298 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
10299 BankID-avtalen.&lt;/p&gt;
10300
10301 &lt;p&gt;BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
10302 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
10303 bedt banken gjøre dette.  BankID kan brukes til å signere avtaler,
10304 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
10305 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
10306 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
10307 uten at jeg er involvert.  Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
10308 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
10309 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
10310 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
10311 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
10312 (eller kan skaffe seg det ved behov).  Jeg ønsker ikke å gi banken
10313 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.&lt;/p&gt;
10314
10315 &lt;p&gt;Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
10316 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
10317 &quot;signere&quot; på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
10318 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert.  Banken
10319 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
10320 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
10321 passord.&lt;/p&gt;
10322
10323
10324 &lt;p&gt;I postbankens
10325 &lt;a href=&quot;https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf&quot;&gt;vilkår
10326 for BankID&lt;/a&gt; står følgende:&lt;/p&gt;
10327
10328 &lt;blockquote&gt;
10329   &lt;p&gt;&quot;6. Anvendelsesområdet for BankID&lt;/p&gt;
10330
10331   &lt;p&gt;PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
10332   avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
10333   identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
10334   meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
10335   elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
10336   tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
10337   har inngått avtale med bank om bruk av BankID.&quot;&lt;/p&gt;
10338 &lt;/blockquote&gt;
10339
10340 &lt;p&gt;Det er spesielt retten til &quot;avtaleinngåelse&quot; jeg synes er urimelig
10341 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
10342 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
10343 signering av meldinger synes jeg er problematisk.  Jeg må godta at
10344 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
10345 for å få BankID.&lt;/p&gt;
10346
10347 &lt;p&gt;På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
10348 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
10349 kundestøtte at &quot;Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
10350 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen&quot;.  Jeg nektes
10351 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
10352 signere avtaler på vegne av meg.&lt;/p&gt;
10353
10354 &lt;p&gt;Postbankens kundestøtte sier videre at &quot;Det har blitt et krav til
10355 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
10356 sikkerhet&quot;, uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
10357 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
10358 fastsatt av &lt;a href=&quot;http://www.kredittilsynet.no/&quot;&gt;kreditttilsynet&lt;/a&gt;
10359 og &lt;a href=&quot;http://www.bbs.no/&quot;&gt;BBS&lt;/a&gt;.]  Det som er situasjonen er
10360 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
10361 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
10362 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.&lt;/p&gt;
10363
10364 &lt;p&gt;Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
10365 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
10366 bruk BankID.  Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
10367 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
10368 begrensing.&lt;/p&gt;
10369
10370 &lt;p&gt;Jeg har klaget vilkårene inn for &lt;a
10371 href=&quot;http://www.forbrukerombudet.no/&quot;&gt;forbrukerombudet&lt;/a&gt;, men
10372 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
10373 nettbankkontroll over egne midler. :(
10374
10375 &lt;p&gt;Oppdatering 2012-09-13: Aftenposten melder i dag at det er
10376 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html&quot;&gt;sikkerhetsproblem
10377 med BankID&lt;/a&gt; som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
10378 har delt passord og pinkode med noen.  Dette illustrerer veldig bra
10379 mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
10380 etc) helt uten at jeg er involvert.  Jeg takker derfor fortsatt nei
10381 til BankID-modellen.&lt;/p&gt;
10382 </description>
10383         </item>
10384
10385         <item>
10386                 <title>Internet-sensur skal i retten på mandag</title>
10387                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html</link>
10388                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html</guid>
10389                 <pubDate>Sat, 10 Oct 2009 22:00:00 +0200</pubDate>
10390                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece&quot;&gt;DagensIT&lt;/a&gt;
10391 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
10392 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
10393 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
10394 resultatet fra den rettsaken.&lt;/p&gt;
10395
10396 &lt;p&gt;Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
10397 Strøm, som forteller at &quot;Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
10398 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
10399 sensur&quot;.  Jeg tok en titt på
10400 &lt;a href=&quot;http://thepiratebay.org/&quot;&gt;forsiden til The Pirate Bay&lt;/a&gt;,
10401 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
10402 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
10403 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
10404 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
10405 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
10406 korrekt sitert.&lt;/p&gt;
10407
10408 &lt;p&gt;Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
10409 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
10410 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
10411 musikkbransjenes egne tall?  De har
10412 &lt;a href=&quot;http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music&quot;&gt;jo
10413 demonstrert&lt;/a&gt; at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
10414 bruk av musikk.&lt;/p&gt;
10415 </description>
10416         </item>
10417
10418         <item>
10419                 <title>MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</title>
10420                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html</link>
10421                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html</guid>
10422                 <pubDate>Wed, 23 Sep 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
10423                 <description>&lt;p&gt;Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
10424 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece&quot;&gt;bokbransjen
10425 hevder&lt;/a&gt; det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
10426 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
10427 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
10428 en
10429 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912&quot;&gt;digi-debatt&lt;/a&gt;
10430 jeg hadde sans for. &quot;einarr&quot; foreslo at DRM-infiserte elektroniske
10431 bøker bør ha merverdiavgift, da &quot;de ikke bidrar til
10432 kunnskapsspredning på samme måte&quot; som papirbøker og dermed går
10433 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
10434 mva-fritak da de &quot;kan overføres mellom enheter, leses på ulike
10435 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra&quot; slik en kan med
10436 papirbøker.&lt;/p&gt;
10437
10438 &lt;p&gt;En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
10439 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
10440 DRM må anses som et kjøp.&lt;/p&gt;
10441 </description>
10442         </item>
10443
10444         <item>
10445                 <title>Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</title>
10446                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html</link>
10447                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html</guid>
10448                 <pubDate>Sun, 23 Aug 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
10449                 <description>&lt;p&gt;Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
10450 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
10451 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
10452 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
10453 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.&lt;/p&gt;
10454
10455 &lt;p&gt;Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
10456 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
10457 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
10458 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.&lt;/p&gt;
10459
10460 &lt;p&gt;Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
10461 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
10462 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
10463 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
10464 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
10465 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
10466 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
10467 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.&lt;/p&gt;
10468
10469 &lt;p&gt;Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
10470 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
10471 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
10472 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
10473 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
10474 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
10475 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
10476 ikke har sjøkart i båten.&lt;/p&gt;
10477
10478 &lt;p&gt;Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
10479 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
10480 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
10481 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
10482 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
10483 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
10484 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.&lt;/p&gt;
10485
10486 &lt;p&gt;Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
10487 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
10488 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
10489 viktigere for staten at båtene &lt;strong&gt;har&lt;/strong&gt; oppdaterte kart
10490 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.&lt;/p&gt;
10491
10492 &lt;p&gt;Sjøkartene er &lt;a href=&quot;http://kart.kystverket.no/&quot;&gt;tilgjengelig på web
10493 fra kystverket&lt;/a&gt;, men så vidt jeg har klart å finne, uten
10494 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
10495
10496 &lt;p&gt;OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
10497 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
10498 &lt;a href=&quot;http://openseamap.org/&quot;&gt;OpenSeaMap&lt;/a&gt;.  Datagrunnlaget er
10499 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
10500 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
10501 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.&lt;/p&gt;
10502 </description>
10503         </item>
10504
10505         <item>
10506                 <title>Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</title>
10507                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html</link>
10508                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html</guid>
10509                 <pubDate>Thu, 9 Jul 2009 14:40:00 +0200</pubDate>
10510                 <description>&lt;p&gt;For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
10511 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
10512 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
10513 wiki, direkte tilgjengelig via &quot;&lt;a
10514 href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&amp;do=get&amp;target=kongelig-resolusjon.pdf&quot;&gt;Referansekatalogen
10515 v2.0 - Oppsummering av høring&lt;/a&gt;&quot; og &quot;&lt;a
10516 href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&amp;do=get&amp;target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf&quot;&gt;Referansekatalog
10517 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
10518 UTKAST&lt;/a&gt;&quot;.&lt;/p&gt;
10519
10520 &lt;p&gt;Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
10521 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
10522 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
10523 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
10524 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
10525 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
10526 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
10527 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
10528 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
10529 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).&lt;/p&gt;
10530 </description>
10531         </item>
10532
10533         <item>
10534                 <title>Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</title>
10535                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html</link>
10536                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html</guid>
10537                 <pubDate>Mon, 6 Jul 2009 21:00:00 +0200</pubDate>
10538                 <description>&lt;p&gt;Jeg ble glad da regjeringen
10539 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder&quot;&gt;annonserte&lt;/a&gt;
10540 versjon 2 av
10541 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf&quot;&gt;statens
10542 referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;, men trist da jeg leste hva som
10543 faktisk var vedtatt etter
10544 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html&quot;&gt;høringen&lt;/a&gt;.
10545 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
10546 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
10547 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
10548 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
10549 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
10550 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
10551 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
10552 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
10553 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
10554 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
10555 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
10556 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
10557 lyden.&lt;/p&gt;
10558
10559 &lt;p&gt;Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
10560 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
10561 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
10562 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
10563 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
10564 mot dette i
10565 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2&quot;&gt;sin
10566 høringsuttalelse&lt;/a&gt;, men ser ut til å ha blitt ignorert.&lt;/p&gt;
10567
10568 &lt;p&gt;Oppdatering 2012-06-29: Kom over &lt;ahref=&quot;
10569 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf&quot;&gt;en
10570 rapport til FAD&lt;/a&gt; fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
10571 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.&lt;/p&gt;
10572 </description>
10573         </item>
10574
10575         <item>
10576                 <title>Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</title>
10577                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html</link>
10578                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html</guid>
10579                 <pubDate>Fri, 26 Jun 2009 13:30:00 +0200</pubDate>
10580                 <description>&lt;p&gt;I
10581 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf&quot;&gt;Microsoft
10582 sin høringsuttalelse&lt;/a&gt; til
10583 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422&quot;&gt;forslag
10584 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;, lirer
10585 de av seg følgende FUD-perle:&lt;/p&gt;
10586
10587 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&quot;Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
10588   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
10589   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
10590   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
10591   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
10592   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
10593   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
10594   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
10595   standarder.&quot;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
10596
10597 &lt;p&gt;De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
10598 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
10599 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
10600 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
10601 &lt;a href=&quot;http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt&quot;&gt;RFC 3533&lt;/a&gt;, og er uten
10602 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
10603 &lt;a href=&quot;http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt&quot;&gt;RFC 5215&lt;/a&gt;.  Theora er
10604
10605 under standardisering via IETF, med
10606 &lt;a href=&quot;http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt&quot;&gt;siste
10607 utkast publisert 2006-07-21&lt;/a&gt; (riktignok er dermed teksten ikke
10608 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
10609 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
10610 jeg ikke finner tegn til at &lt;a
10611 href=&quot;http://flac.sourceforge.net/format.html&quot;&gt;spesifikasjonen
10612 tilgjengelig på web&lt;/a&gt; er på tur via noen
10613 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
10614 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
10615 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
10616 til FLAC.&lt;/p&gt;
10617
10618 &lt;p&gt;Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
10619 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
10620 misvisende påstander etter i sømmene.&lt;/p&gt;
10621 </description>
10622         </item>
10623
10624         <item>
10625                 <title>Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</title>
10626                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html</link>
10627                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html</guid>
10628                 <pubDate>Wed, 17 Jun 2009 14:20:00 +0200</pubDate>
10629                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece&quot;&gt;Aftenposten
10630 melder&lt;/a&gt; at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
10631 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
10632 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
10633 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
10634 derimot &lt;a href=&quot;http://www.blackboxvoting.org/&quot;&gt;rapporter om at
10635 tallene har vært endret&lt;/a&gt; på tur mot opptellingen, ikke etter at
10636 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
10637 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
10638 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
10639 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
10640 stemmene har vært oppbevart.&lt;/p&gt;
10641
10642 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/&quot;&gt;Universitetet
10643 i Oslo derimot&lt;/a&gt;, har ikke forstått verdien av å kunne
10644 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
10645 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
10646 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
10647 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
10648 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
10649 innført.&lt;/p&gt;
10650
10651 &lt;p&gt;Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
10652 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
10653 over Internet &lt;a href=&quot;http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&amp;id=43404&quot;&gt;kan
10654 spore hvem som stemmer hva&lt;/a&gt; (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
10655 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
10656 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
10657 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?&lt;/p&gt;
10658 </description>
10659         </item>
10660
10661         <item>
10662                 <title>Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</title>
10663                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html</link>
10664                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html</guid>
10665                 <pubDate>Tue, 19 May 2009 11:30:00 +0200</pubDate>
10666                 <description>&lt;p&gt;En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
10667 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
10668 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
10669 uttalelsene som er kommet inn til
10670 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423&quot;&gt;høringen
10671 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;.  Blant
10672 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
10673 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
10674 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
10675 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
10676 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
10677 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
10678 bidrar positivt.&lt;/p&gt;
10679 </description>
10680         </item>
10681
10682         <item>
10683                 <title>BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</title>
10684                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html</link>
10685                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html</guid>
10686                 <pubDate>Sun, 17 May 2009 23:05:00 +0200</pubDate>
10687                 <description>&lt;p&gt;Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
10688 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
10689 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
10690 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
10691 dager siden kom
10692 &lt;a href=&quot;http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf&quot;&gt;siste
10693 rapport&lt;/a&gt;, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
10694 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
10695 &lt;a href=&quot;http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror&quot;&gt;BSA
10696 höftade Sverigesiffror&lt;/a&gt;, oppsummeres slik:&lt;/p&gt;
10697
10698 &lt;blockquote&gt;
10699 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
10700 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
10701 företag. &quot;Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
10702 exakta&quot;, säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
10703 &lt;/blockquote&gt;
10704
10705 &lt;p&gt;Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er &lt;a
10706 href=&quot;http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality&quot;&gt;BSA
10707 piracy figures need a shot of reality&lt;/a&gt; og &lt;a
10708 href=&quot;http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/&quot;&gt;Does The WIPO
10709 Copyright Treaty Work?&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
10710
10711 &lt;p&gt;Fant lenkene via &lt;a
10712 href=&quot;http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242&quot;&gt;oppslag
10713 på Slashdot&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
10714 </description>
10715         </item>
10716
10717         <item>
10718                 <title>Webbasert tegneseriearkiv på trappene</title>
10719                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html</link>
10720                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html</guid>
10721                 <pubDate>Sat, 16 May 2009 19:05:00 +0200</pubDate>
10722                 <description>&lt;p&gt;For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
10723 å holde styr på ens tegneseriesamling.  Har så smått begynt å
10724 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
10725 fungere fint.  Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
10726 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
10727 mulig også for andre å bidra.  Tjenesten har potensiale til å bli
10728 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier.  Da jeg
10729 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
10730 å registrere min samling der.  Det var nemlig ingen måte å hente ut
10731 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
10732 ville være innelåst i tjenesten.  Siden den gang har Trond lagt til
10733 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
10734 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier.  Pr. i dag er det
10735 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.&lt;/p&gt;
10736
10737 &lt;p&gt;Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
10738 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
10739 CDDB på 90-tallet.  Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
10740 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
10741 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
10742 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
10743 behandle brukerne som likemenn.  Trond har skrevet til meg at flere
10744 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
10745 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
10746 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
10747 det mulig å lage konkurrerende tjeneste).  Holdningen gjør meg ennå
10748 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
10749 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
10750 er tilgjengelig i eksporten.&lt;/p&gt;
10751
10752 &lt;p&gt;Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
10753 strekkoder i tjenesten.  Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
10754 registreringen når jeg går løs på mine esker.  Foreløbig har jeg
10755 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
10756 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.&lt;/p&gt;
10757
10758 &lt;p&gt;Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
10759 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
10760 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
10761 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
10762 ham.&lt;/p&gt;
10763
10764 &lt;p&gt;Høres dette interessant ut, besøk
10765 &lt;a href=&quot;http://www.mineserier.no/&quot;&gt;mineserier.no&lt;/a&gt; og ta en
10766 titt.&lt;/p&gt;
10767 </description>
10768         </item>
10769
10770         <item>
10771                 <title>Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</title>
10772                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html</link>
10773                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html</guid>
10774                 <pubDate>Sat, 16 May 2009 09:30:00 +0200</pubDate>
10775                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece&quot;&gt;Flere&lt;/a&gt;
10776 og
10777 &lt;a href=&quot;http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/&quot;&gt;flere&lt;/a&gt;
10778 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
10779 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
10780 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
10781 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
10782 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
10783 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
10784 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
10785 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
10786 Osloområdet.&lt;/p&gt;
10787 </description>
10788         </item>
10789
10790         <item>
10791                 <title>3D-printing brer om seg - fabrikkene består</title>
10792                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html</link>
10793                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html</guid>
10794                 <pubDate>Sun, 10 May 2009 16:50:00 +0200</pubDate>
10795                 <description>&lt;p&gt;I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under &lt;a
10796 href=&quot;http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi&quot;&gt;euro foo camp&lt;/a&gt;
10797 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
10798 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
10799 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
10800 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
10801 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
10802 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
10803 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
10804 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
10805 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
10806 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
10807 &lt;a href=&quot;http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html&quot;&gt;kan
10808 skrive ut hus&lt;/a&gt;, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
10809 tro om det er fremtidens byggemetode.&lt;/p&gt;
10810
10811 &lt;p&gt;Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
10812 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
10813 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
10814 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
10815 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
10816 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
10817 tjenester som &lt;a href=&quot;http://www.thingiverse.com/&quot;&gt;Thingiverse&lt;/a&gt;.
10818 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
10819 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
10820 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
10821 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
10822 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
10823 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
10824 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
10825 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail&quot;&gt;den lange
10826 halen&lt;/a&gt;, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
10827 massemarkedet.&lt;/p&gt;
10828 </description>
10829         </item>
10830
10831         <item>
10832                 <title>Lenker samlet 2009-05-09</title>
10833                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html</link>
10834                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html</guid>
10835                 <pubDate>Sat, 9 May 2009 22:40:00 +0200</pubDate>
10836                 <description>&lt;ul&gt;
10837
10838 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece&quot;&gt;Jeg, et offer&lt;/a&gt;
10839 &lt;br&gt;Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
10840 offentligheten.&lt;/li&gt;
10841
10842 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html&quot;&gt;Opptak fra Go Open 2009 på web&lt;/a&gt;
10843 &lt;br&gt;Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.&lt;/li&gt;
10844
10845 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html&quot;&gt;MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig&lt;/a&gt;
10846 &lt;br&gt;Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
10847 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.&lt;/li&gt;
10848
10849 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379&quot;&gt;MS
10850 Word 2007 håndterer ODF dårlig&lt;/a&gt;
10851 &lt;br&gt;Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.&lt;/li&gt;
10852
10853 &lt;/ul&gt;
10854 </description>
10855         </item>
10856
10857         <item>
10858                 <title>IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</title>
10859                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html</link>
10860                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html</guid>
10861                 <pubDate>Thu, 7 May 2009 22:30:00 +0200</pubDate>
10862                 <description>&lt;p&gt;Kom over
10863 &lt;a href=&quot;http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html&quot;&gt;interessante
10864 tall&lt;/a&gt; fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
10865 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
10866 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
10867 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
10868 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
10869 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.&lt;/p&gt;
10870 </description>
10871         </item>
10872
10873         <item>
10874                 <title>Kryptert harddisk - naturligvis</title>
10875                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html</link>
10876                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html</guid>
10877                 <pubDate>Sat, 2 May 2009 15:30:00 +0200</pubDate>
10878                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece&quot;&gt;Dagens
10879 IT melder&lt;/a&gt; at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
10880 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
10881 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
10882 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
10883 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
10884 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
10885 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
10886 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
10887 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
10888 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
10889 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
10890 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
10891 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
10892 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
10893 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
10894 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
10895 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
10896 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
10897 maskinen reinstalleres og alt er tapt.&lt;/p&gt;
10898
10899 &lt;p&gt;Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
10900 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
10901 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
10902 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
10903 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
10904 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
10905 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
10906 betydelige.&lt;/p&gt;
10907 </description>
10908         </item>
10909
10910         <item>
10911                 <title>EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</title>
10912                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html</link>
10913                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html</guid>
10914                 <pubDate>Sun, 26 Apr 2009 08:30:00 +0200</pubDate>
10915                 <description>&lt;p&gt;Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
10916 &lt;a href=&quot;http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm&quot;&gt;å
10917 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år&lt;/a&gt;, og dermed rane
10918 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
10919 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
10920 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
10921 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
10922 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
10923 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
10924 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
10925 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
10926 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
10927 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
10928 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
10929 I dag er den 70 år.&lt;/p&gt;
10930
10931 &lt;p&gt;Jeg er glad det finnes &lt;a href=&quot;http://www.jamendo.com/&quot;&gt;så mye
10932 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger&lt;/a&gt; at en kan klare seg
10933 uten musikk med bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
10934 </description>
10935         </item>
10936
10937         <item>
10938                 <title>Hvor flyter Microsofts penger?</title>
10939                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html</link>
10940                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html</guid>
10941                 <pubDate>Fri, 24 Apr 2009 11:10:00 +0200</pubDate>
10942                 <description>&lt;p&gt;Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
10943 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
10944 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
10945 ting fra noen år tilbake.&lt;/p&gt;
10946
10947 &lt;p&gt;Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
10948 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
10949 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
10950 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
10951 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands&quot;&gt;Cayman
10952 Island&lt;/a&gt;.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
10953 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
10954 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
10955 &lt;a href=&quot;http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&amp;bc=0&amp;c=Z001YP4Y&amp;org=957485030&quot;&gt;Microsoft
10956 Norge AS&lt;/a&gt; og
10957 &lt;a href=&quot;http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&amp;bc=348&amp;c=Z0HR5KDT&amp;org=979158831&quot;&gt;FAST,
10958 A Microsoft Subsidiary&lt;/a&gt; (tidligere FAST Search &amp; Transfer ASA).&lt;/p&gt;
10959
10960 &lt;p&gt;Førstnevnte er eid av &quot;Microsoft International Holdings Spain
10961 S.R.L.&quot;, mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
10962 Microsoft-underselskapet &quot;MACS Holdings Limited&quot;.  Jeg har ikke klart
10963 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
10964 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
10965 &lt;a href=&quot;http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html&quot;&gt;informasjon
10966 om spaniaselskapet på spansk&lt;/a&gt;, men jeg kan ikke lese spansk. :(&lt;/p&gt;
10967 </description>
10968         </item>
10969
10970         <item>
10971                 <title>Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</title>
10972                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html</link>
10973                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html</guid>
10974                 <pubDate>Thu, 23 Apr 2009 23:00:00 +0200</pubDate>
10975                 <description>&lt;p&gt;Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
10976 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
10977 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
10978 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
10979 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
10980 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.&lt;/p&gt;
10981
10982 &lt;p&gt;Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
10983 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
10984 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
10985 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
10986 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
10987 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
10988 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
10989 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
10990 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
10991 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
10992 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
10993 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
10994 som kunde.&lt;/p&gt;
10995
10996 &lt;p&gt;I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
10997 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
10998 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
10999 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
11000 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
11001 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
11002 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.&lt;/p&gt;
11003 </description>
11004         </item>
11005
11006         <item>
11007                 <title>Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</title>
11008                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html</link>
11009                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html</guid>
11010                 <pubDate>Thu, 23 Apr 2009 19:40:00 +0200</pubDate>
11011                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece&quot;&gt;Aftenposten
11012 melder&lt;/a&gt; at
11013 &lt;a href=&quot;http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig&quot;&gt;nasjonalbiblioteket
11014 og Kopinor har gjort en avtale&lt;/a&gt; som gjør at eldre bøker kan gjøres
11015 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
11016 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
11017 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
11018 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
11019 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
11020 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
11021 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
11022 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
11023 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
11024 &lt;a href=&quot;http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt&quot;&gt;En
11025 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007&lt;/a&gt; tyder på at tekster i det
11026 fri ikke trenger avtale med Kopinor.&lt;/p&gt;
11027
11028 &lt;p&gt;Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
11029 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
11030 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
11031 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.&lt;/p&gt;
11032
11033 &lt;p&gt;Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
11034 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
11035 fortløpende.&lt;/p&gt;
11036
11037 </description>
11038         </item>
11039
11040         <item>
11041                 <title>Korrupsjon på høyeste nivå?</title>
11042                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html</link>
11043                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html</guid>
11044                 <pubDate>Tue, 21 Apr 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
11045                 <description>&lt;p&gt;USAs &lt;a href=&quot;http://www.eff.org/issues/nsa-spying&quot;&gt;massive
11046 avlytting av egne borgere uten lov og dom&lt;/a&gt; er en sak som har
11047 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
11048 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
11049 &lt;a href=&quot;http://www.house.gov/harman/&quot;&gt;Jane Harman&lt;/a&gt; og den
11050 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
11051 &lt;a href=&quot;http://www.aipac.org/&quot;&gt;AIPAC&lt;/a&gt;, men at etterforskningen ble
11052 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
11053 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman.  Årsaken skal ha
11054 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
11055 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
11056 viktig alliert.  Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
11057 i Bush-regjeringen.  Les mer i
11058 &lt;a href=&quot;http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/&quot;&gt;en
11059 kommentar fra Glenn Greenwald&lt;/a&gt;.  Overvåkningshistoriene fra
11060 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.&lt;/p&gt;
11061 </description>
11062         </item>
11063
11064         <item>
11065                 <title>Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</title>
11066                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html</link>
11067                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html</guid>
11068                 <pubDate>Fri, 17 Apr 2009 20:00:00 +0200</pubDate>
11069                 <description>&lt;p&gt;Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
11070 &lt;a href=&quot;http://www.deltemeninger.no/&quot;&gt;Debattsentralen
11071 deltemeninger.no&lt;/a&gt; under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
11072 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
11073 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
11074 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
11075 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
11076 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
11077 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
11078 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
11079 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
11080 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
11081 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
11082 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
11083 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
11084 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.&lt;/p&gt;
11085 </description>
11086         </item>
11087
11088         <item>
11089                 <title>Reprap-bygging i påsken</title>
11090                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html</link>
11091                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html</guid>
11092                 <pubDate>Sun, 12 Apr 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
11093                 <description>&lt;p&gt;Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
11094 til &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open 2009&lt;/a&gt; uka etter påske.
11095 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
11096 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
11097 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
11098 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
11099 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
11100 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
11101 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
11102 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
11103 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)&lt;/p&gt;
11104
11105 &lt;p&gt;I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
11106 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
11107 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
11108 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
11109 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
11110 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
11111 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
11112 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.&lt;/p&gt;
11113
11114 &lt;p&gt;Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
11115 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
11116 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
11117 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
11118 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
11119 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
11120 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
11121 &lt;a href=&quot;http://forums.reprap.org/read.php?70,16250&quot;&gt;en
11122 forumposting&lt;/a&gt; viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
11123 helt enkelt å finne ut hva &quot;Fire cement&quot; heter på norsk.  Mange
11124 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
11125 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
11126 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
11127 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
11128 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
11129 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
11130 &lt;a href=&quot;http://robot.hiof.no/node/5&quot;&gt;våre
11131 venner ved Høgskolen i Halden&lt;/a&gt;, og det viste seg at de hadde hatt samme
11132 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
11133 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
11134 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
11135 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
11136 &lt;a href=&quot;http://www.unipak.dk/UK/stovex.html&quot;&gt;Stovex&lt;/a&gt; ovnskitt, og
11137 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
11138 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
11139 &lt;a href=&quot;http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html&quot;&gt;reprap-blogpost&lt;/a&gt;
11140 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
11141 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
11142 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
11143 &lt;a href=&quot;http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3&quot;&gt;Plastruder MK3&lt;/a&gt;
11144 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
11145 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.&lt;/p&gt;
11146 </description>
11147         </item>
11148
11149         <item>
11150                 <title>Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</title>
11151                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html</link>
11152                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html</guid>
11153                 <pubDate>Fri, 10 Apr 2009 00:10:00 +0200</pubDate>
11154                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/&quot;&gt;Dagbladet
11155 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
11156 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger&lt;/a&gt;
11157 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
11158 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
11159 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
11160 &lt;a href=&quot;http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html&quot;&gt;overraskende
11161 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag&lt;/a&gt;,
11162 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.&lt;/p&gt;
11163
11164 &lt;p&gt;Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
11165 &lt;a href=&quot;http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/&quot;&gt;presidentens
11166 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten&lt;/a&gt;.  Mon tro om
11167 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
11168 rettet mot seg.&lt;/p&gt;
11169 </description>
11170         </item>
11171
11172         <item>
11173                 <title>Hva er egentlig en åpen standard?</title>
11174                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html</link>
11175                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html</guid>
11176                 <pubDate>Sat, 28 Mar 2009 10:50:00 +0100</pubDate>
11177                 <description>&lt;p&gt;Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
11178 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
11179 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
11180 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
11181 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
11182 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
11183 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
11184 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
11185 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
11186 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
11187 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
11188 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
11189 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
11190 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
11191 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
11192 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
11193 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
11194 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
11195 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
11196 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
11197 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
11198 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
11199 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
11200 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
11201 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
11202 bestemmer hva en gitt standard innebærer.&lt;/p&gt;
11203
11204 &lt;p&gt;Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
11205 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
11206 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
11207 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
11208 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
11209 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
11210 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
11211 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
11212 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
11213 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
11214 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
11215 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
11216 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
11217 unngå dette dumme.&lt;/p&gt;
11218
11219 &lt;p&gt;En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
11220 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
11221 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
11222 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
11223 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
11224 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
11225 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
11226 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.&lt;/p&gt;
11227
11228 &lt;p&gt;Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
11229 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
11230 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
11231 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
11232 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
11233 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
11234 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
11235 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
11236 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
11237 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
11238 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
11239 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
11240 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
11241 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
11242 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
11243 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
11244 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
11245 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
11246 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
11247 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
11248 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
11249 den måten.&lt;/p&gt;
11250
11251 &lt;p&gt;Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
11252 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
11253 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
11254 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
11255 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
11256 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
11257 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
11258 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
11259 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
11260 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
11261 vilkår er &quot;må betale litt for hver kunde/bruker&quot; som utelukker de som
11262 gir bort en løsning gratis og &quot;må gi fra seg retten til å håndheve
11263 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver&quot; som utelukker
11264 alle som ønsker å beholde den muligheten.&lt;/p&gt;
11265
11266 &lt;p&gt;En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
11267 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
11268 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
11269 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
11270 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
11271 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
11272 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
11273 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
11274 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.&lt;/p&gt;
11275 </description>
11276         </item>
11277
11278         <item>
11279                 <title>Vitenskapens dogmer...</title>
11280                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html</link>
11281                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html</guid>
11282                 <pubDate>Fri, 27 Mar 2009 11:30:00 +0100</pubDate>
11283                 <description>&lt;p&gt;Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
11284 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
11285 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
11286 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
11287 forklare.  Intet kunne være lenger fra sannheten.  En interessant
11288 observasjon dog, er hvilke &quot;dogmer&quot; som ligger til grunn for
11289 vitenskapen.  Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
11290 antagelsene som legges til grunn.&lt;/p&gt;
11291
11292 &lt;p&gt;Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
11293 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt.  Dvs. at
11294 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
11295 jorden og i verdensrommet.  Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
11296 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
11297 jorden og i himmelen.  Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
11298 etter de samme &quot;reglene&quot; overalt skjøt først fart etter
11299 middelalderen.&lt;/p&gt;
11300
11301 &lt;p&gt;Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
11302 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
11303 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
11304 sett med &quot;regler&quot;, som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
11305 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden.  Eksempler
11306 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
11307 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
11308 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover).  En kan altså
11309 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
11310 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
11311 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
11312 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
11313 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
11314 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
11315 dag.&lt;/p&gt;
11316
11317 &lt;p&gt;Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
11318 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
11319 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
11320 gjort på).  En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
11321 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer.  Det
11322 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
11323 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
11324 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner.  Det at noe
11325 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
11326 å ta utgangspunkt i.  Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
11327 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
11328 virkelighet som &quot;egentlig&quot; ikke eksisterer, men i og med at den
11329 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
11330 hva det betyr å eksistere.  Det er ikke spesielt relevant for
11331 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
11332 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
11333 og matematikk.&lt;/p&gt;
11334
11335 &lt;p&gt;Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
11336 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
11337 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
11338 vitenskapsfolk.  De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
11339 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
11340 matematikk.  Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
11341 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
11342 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
11343 fungerer.  Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
11344 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
11345 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
11346 gyldige.  Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
11347 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
11348 virkeligheten skal forstås.  For å sitere en reklamekampanje fra
11349 England: Vitenskap sender deg til månen.  Religion sender deg inn i
11350 skyskrapere.  Takke meg til en tur til månen.&lt;/p&gt;
11351 </description>
11352         </item>
11353
11354         <item>
11355                 <title>Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</title>
11356                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html</link>
11357                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html</guid>
11358                 <pubDate>Thu, 19 Mar 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
11359                 <description>&lt;p&gt;I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
11360 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
11361 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
11362 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
11363 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
11364 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
11365 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
11366 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
11367 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
11368 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
11369 har nok kraft til å få hele akslingen til å
11370 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
11371 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
11372 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
11373 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
11374 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
11375 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
11376 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
11377 må strammes skikkelig til før første
11378 utskrift.&lt;/p&gt;
11379
11380 &lt;p&gt;Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
11381 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
11382 limingen, som
11383 &lt;a href=&quot;http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt&quot;&gt;beskrevet
11384 på reprap-wikien&lt;/a&gt;.  Er blitt tipset om svart superlim som er
11385 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
11386 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
11387 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
11388 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
11389 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.&lt;/p&gt;
11390 </description>
11391         </item>
11392
11393         <item>
11394                 <title>Avisene i endring</title>
11395                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html</link>
11396                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html</guid>
11397                 <pubDate>Sun, 15 Mar 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
11398                 <description>&lt;p&gt;Jeg kom over bloggposten
11399 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/&quot;&gt;Newspapers
11400 and Thinking the Unthinkable&lt;/a&gt;&quot; som jeg synes forklarer godt hva som
11401 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
11402 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
11403 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.&lt;/p&gt;
11404 </description>
11405         </item>
11406
11407         <item>
11408                 <title>En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler</title>
11409                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html</link>
11410                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html</guid>
11411                 <pubDate>Fri, 13 Mar 2009 18:00:00 +0100</pubDate>
11412                 <description>&lt;p&gt;Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
11413 fra norske domstoler.  Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
11414 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.&lt;/p&gt;
11415
11416 &lt;p&gt;Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
11417 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
11418 ser i TV-serier fra USA.  Det som publiseres er dommerens
11419 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
11420 vanskelig å få dokumentert i ettertid.  Konsekvensen er at en kan
11421 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
11422 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
11423 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
11424 domsavsigelsen.  Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
11425 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
11426 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
11427 domstol.  Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
11428 rettssystemet?  Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
11429 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.&lt;/p&gt;
11430
11431 &lt;p&gt;En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
11432 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
11433 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
11434 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
11435 publisert offentlig på web.&lt;/p&gt;
11436 </description>
11437         </item>
11438
11439         <item>
11440                 <title>Testing av reprap-elektronikken igang</title>
11441                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html</link>
11442                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html</guid>
11443                 <pubDate>Thu, 12 Mar 2009 16:00:00 +0100</pubDate>
11444                 <description>&lt;p&gt;Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
11445 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
11446 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
11447 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
11448 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
11449 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
11450 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
11451 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
11452 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
11453 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
11454 delen jeg mangler på denne.&lt;/p&gt;
11455
11456 &lt;p&gt;Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
11457 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
11458 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
11459 &lt;a href=&quot;http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1&quot;&gt;stepper
11460 motordriveren (v1.1)&lt;/a&gt;, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
11461 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
11462 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
11463 beskrevet på
11464 &lt;a href=&quot;http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply&quot;&gt;reprap-sidene
11465 om PC-strømforsyninger&lt;/a&gt;.  Jeg møtte også et annet problem med
11466 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
11467 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
11468 vha. et Google-søk
11469 &lt;a href=&quot;http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5&quot;&gt;tipset
11470 meg&lt;/A&gt; om at en nedgradering
11471 til &lt;a href=&quot;http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz&quot;&gt;versjon
11472 0012&lt;/a&gt; kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
11473 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
11474 reprap-en kvikner til.&lt;/p&gt;
11475 </description>
11476         </item>
11477
11478         <item>
11479                 <title>Frikanalen og jul i studentrådet</title>
11480                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html</link>
11481                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html</guid>
11482                 <pubDate>Wed, 11 Mar 2009 23:40:00 +0100</pubDate>
11483                 <description>&lt;p&gt;I går
11484 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html&quot;&gt;lanserte&lt;/a&gt;
11485 NUUGs videogruppe
11486 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; med
11487 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi&quot;&gt;åpne
11488 standarder&lt;/a&gt;, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
11489 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
11490 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
11491 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
11492 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
11493 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
11494 Silverlight for å spille av opptakene.&lt;/p&gt;
11495
11496 &lt;p&gt;Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
11497 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
11498 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
11499 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
11500 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
11501 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.&lt;/p&gt;
11502
11503 &lt;p&gt;I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
11504 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
11505 religiøst sludder, fra
11506 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720&quot;&gt;vandring
11507 i jerusalem&lt;/a&gt; via
11508 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779&quot;&gt;religiøst
11509 vinklede nyheter&lt;/a&gt; til
11510 &lt;a
11511 href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077&quot;&gt;kreasjonisk
11512 retorikk&lt;/a&gt;, men også fine
11513 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407&quot;&gt;dokumentarer
11514 om redningsselskapet&lt;/a&gt; og
11515 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204&quot;&gt;interessante
11516 tegneserieanmeldelser&lt;/a&gt;.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
11517 er
11518
11519 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556&quot;&gt;jul
11520 i studentrådet&lt;/a&gt;, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
11521 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.&lt;/p&gt;
11522 </description>
11523         </item>
11524
11525         <item>
11526                 <title>Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</title>
11527                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html</link>
11528                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html</guid>
11529                 <pubDate>Fri, 6 Mar 2009 21:20:00 +0100</pubDate>
11530                 <description>&lt;p&gt;Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
11531 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
11532 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
11533 blir &lt;a href=&quot;http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/&quot;&gt;Creative
11534 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge&lt;/a&gt;.  Jeg er veldig
11535 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
11536 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
11537 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
11538 i denne sammenhengen.&lt;/p&gt;
11539 </description>
11540         </item>
11541
11542         <item>
11543                 <title>Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</title>
11544                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html</link>
11545                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html</guid>
11546                 <pubDate>Thu, 5 Mar 2009 22:30:00 +0100</pubDate>
11547                 <description>&lt;p&gt;Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
11548 tekniske sporet på konferansen &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open
11549 2009&lt;/a&gt; å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
11550 å dømme blir det disse 9:&lt;/p&gt;
11551
11552 &lt;ul&gt;
11553
11554 &lt;li&gt;&quot;Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts&quot; med
11555   Jon &quot;maddog&quot; Hall&lt;/li&gt;
11556 &lt;li&gt;OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN&lt;/li&gt;
11557 &lt;li&gt;&quot;The inner workings of the OpenStreetmap project and the
11558   technology used&quot; med Andy Allan &lt;/li&gt;
11559 &lt;li&gt;Coreboot-relatert med Peter Stuge&lt;/li&gt;
11560 &lt;li&gt;&quot;Gratis værdata fra Meteorologisk institutt&quot; med Trond Michelsen&lt;/li&gt;
11561 &lt;li&gt;RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker&lt;/li&gt;
11562 &lt;li&gt;&quot;Developers guide to server-side productivity and fun using open
11563   source platforms and frameworks&quot; med en gjeng folk fra
11564   JavaBin-miljøet&lt;/li&gt;
11565 &lt;li&gt;&quot;G(et)it Nå!&quot; med Marcus Ramberg&lt;/li&gt;
11566 &lt;li&gt;Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
11567   Trachtenberg&lt;/li&gt;
11568
11569 &lt;/ul&gt;
11570
11571 &lt;p&gt;De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
11572 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
11573 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
11574 stort.&lt;/p&gt;
11575 </description>
11576         </item>
11577
11578         <item>
11579                 <title>Kart over overvåkningskamera i Norge</title>
11580                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html</link>
11581                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html</guid>
11582                 <pubDate>Sun, 15 Feb 2009 22:30:00 +0100</pubDate>
11583                 <description>&lt;p&gt;I regi av
11584 &lt;a href=&quot;http://www.personvern.no/&quot;&gt;personvernforeningen&lt;/a&gt; har jeg
11585 startet på
11586 &lt;a href=&quot;http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning&quot;&gt;et
11587 kart over overvåkningskamera i Norge&lt;/a&gt;.  Bakgrunnen er at det etter
11588 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
11589 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
11590 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
11591 små og store brødre trenger inn i ens private sfære.  Datatilsynet
11592 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
11593 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
11594 sjekke om et kamera en kommer over er registrert.  Dette nye kartet
11595 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
11596 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke.  Pr. nå er
11597 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
11598 alle.  Informasjonen registreres direkte inn i &lt;a
11599 href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt;, så hentes det
11600 automatisk over i spesialkartet.&lt;/p&gt;
11601 </description>
11602         </item>
11603
11604         <item>
11605                 <title>Endelig er Debian Lenny gitt ut</title>
11606                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html</link>
11607                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html</guid>
11608                 <pubDate>Sun, 15 Feb 2009 11:50:00 +0100</pubDate>
11609                 <description>&lt;p&gt;Endelig er &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/&quot;&gt;Debian&lt;/a&gt;
11610 &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/News/2009/20090214&quot;&gt;Lenny&lt;/a&gt; gitt ut.
11611 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
11612 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
11613 stabile utgaven av Debian.  Neste steg er nå å få
11614 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; /
11615 &lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/&quot;&gt;Debian Edu&lt;/a&gt; ferdig
11616 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
11617 slippes løs på skolene.  Takk til alle debian-utviklerne som har
11618 gjort dette mulig.  Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
11619 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
11620 &lt;tt&gt;insserv&lt;/tt&gt;.&lt;/p&gt;
11621 </description>
11622         </item>
11623
11624         <item>
11625                 <title>Første vellykkede videostrøm fra NUUG</title>
11626                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html</link>
11627                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html</guid>
11628                 <pubDate>Wed, 11 Feb 2009 06:30:00 +0100</pubDate>
11629                 <description>&lt;p&gt;Jeg ble glad for å se under
11630 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/&quot;&gt;gårdagens
11631 medlemsmøte&lt;/a&gt; i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
11632 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
11633 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
11634 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
11635 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
11636 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
11637 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
11638 webserver og komprimert.&lt;/p&gt;
11639 </description>
11640         </item>
11641
11642         <item>
11643                 <title>Min reprap tar sakte form</title>
11644                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html</link>
11645                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html</guid>
11646                 <pubDate>Tue, 3 Feb 2009 13:30:00 +0100</pubDate>
11647                 <description>&lt;p&gt;Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
11648 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
11649 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
11650 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
11651 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
11652 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
11653 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
11654 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  &lt;/p&gt;
11655
11656 &lt;p&gt;For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
11657 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
11658 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
11659 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
11660 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
11661 stjernehjulet, eller lime det fast.&lt;/p&gt;
11662
11663 &lt;p&gt;For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
11664 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
11665 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.&lt;/p&gt;
11666
11667 &lt;p&gt;Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
11668 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
11669 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
11670 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
11671 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)&lt;/p&gt;
11672
11673 &lt;p&gt;Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
11674 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
11675 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
11676 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
11677 arbeidet.&lt;/p&gt;
11678 </description>
11679         </item>
11680
11681         <item>
11682                 <title>Norge trenger en personvernforening</title>
11683                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html</link>
11684                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html</guid>
11685                 <pubDate>Sun, 1 Feb 2009 18:35:00 +0100</pubDate>
11686                 <description>&lt;p&gt;De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
11687 &lt;a href=&quot;http://www.personvern.no/&quot;&gt;foreningen Personvern i Norge&lt;/a&gt;.  Norge
11688 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
11689 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
11690 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
11691 får økt sikkerhet av å redusere personvernet.  Foreløbig har det ikke
11692 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
11693 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming.  I stedet for å forsøke
11694 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
11695 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
11696 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
11697 sette sammen et interrimstyre.  Forslaget er sendt til epostlisten, så
11698 nå får vi se om noen er enig.&lt;/p&gt;
11699 </description>
11700         </item>
11701
11702         <item>
11703                 <title>Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</title>
11704                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html</link>
11705                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html</guid>
11706                 <pubDate>Sun, 1 Feb 2009 15:06:00 +0100</pubDate>
11707                 <description>&lt;p&gt;Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
11708 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
11709 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
11710 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
11711 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
11712 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
11713 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
11714 &lt;a href=&quot;http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html&quot;&gt;skrevet litt om dette&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
11715
11716 &lt;p&gt;I dag kom jeg over
11717 &lt;a href=&quot;http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege&quot;&gt;en
11718 bloggpost fra Simon Phipps&lt;/a&gt; som foreslår å bruke intellektuelt
11719 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
11720 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
11721 forteller videre at noen jobber med å skrive
11722 &lt;a href=&quot;http://www.intellectualprivilege.com/book.html&quot;&gt;en bok med
11723 tittel Intellectual Privilege&lt;/a&gt;, og at boken er anbefalt av Lawrence
11724 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
11725 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
11726 forretningshemmeligheter framover.&lt;/p&gt;
11727 </description>
11728         </item>
11729
11730         <item>
11731                 <title>Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</title>
11732                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</link>
11733                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</guid>
11734                 <pubDate>Sat, 31 Jan 2009 23:10:00 +0100</pubDate>
11735                 <description>&lt;p&gt;Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
11736 og NUUG hadde &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt&quot;&gt;en
11737 pressemelding om dette sommeren 2005&lt;/a&gt;.  Der ble definisjonen til
11738 &lt;a href=&quot;http://www.aaben-standard.dk/&quot;&gt;DKUUG&lt;/a&gt;,
11739 &lt;a href=&quot;http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529&quot;&gt;EU-kommissionens
11740 European Interoperability Framework ( side 9)&lt;/a&gt; og
11741 &lt;a href=&quot;http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm&quot;&gt;teknologirådet&lt;/a&gt; omtalt.&lt;/p&gt;
11742
11743 &lt;p&gt;Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
11744 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
11745 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407&quot;&gt;sin
11746 arbeidsmetodikk&lt;/a&gt;.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
11747 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
11748 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.&lt;/p&gt;
11749
11750 &lt;p&gt;I sommer kom det en ny definisjon på banen.
11751 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/&quot;&gt;Digistan&lt;/a&gt; lanserte
11752 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;en
11753 definisjon på en fri og åpen standard&lt;/a&gt;.  Jeg liker måten de bryter
11754 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
11755 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
11756 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
11757 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:&lt;/p&gt;
11758
11759 &lt;blockquote&gt;
11760 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Definisjonen av en fri og åpen standard&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
11761
11762 &lt;p&gt;Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
11763 som følger:&lt;/p&gt;
11764 &lt;ul&gt;
11765 &lt;li&gt;En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
11766 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
11767 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
11768 tid.&lt;/li&gt;
11769 &lt;li&gt;Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
11770 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
11771 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
11772 å delta.&lt;/li&gt;
11773 &lt;li&gt;Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
11774 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
11775 bruke den uten begresninger.&lt;/li&gt;
11776 &lt;li&gt;Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
11777 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.&lt;/li&gt;
11778 &lt;li&gt;Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.&lt;/li&gt;
11779 &lt;/ul&gt;
11780 &lt;p&gt;Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
11781 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
11782 produkter basert på standarden.&lt;/p&gt;
11783 &lt;/blockquote&gt;
11784
11785 &lt;p&gt;(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)&lt;/p&gt;
11786 </description>
11787         </item>
11788
11789         <item>
11790                 <title>Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</title>
11791                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html</link>
11792                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html</guid>
11793                 <pubDate>Sat, 24 Jan 2009 15:00:00 +0100</pubDate>
11794                 <description>&lt;p&gt;Kom over
11795 &lt;a href=&quot;http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39&quot;&gt;en
11796 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor&lt;/a&gt; som forteller at
11797 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
11798 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
11799 &lt;a href=&quot;http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf&quot;&gt;Trancendental
11800 Nonsense and the Functional Approach&lt;/a&gt; fra 1935.  Det må jeg si var
11801 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
11802 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.&lt;/p&gt;
11803
11804 &lt;p&gt;Innlegget minner meg på
11805 &lt;a href=&quot;https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html&quot;&gt;en
11806 presentasjon jeg overvar&lt;/a&gt; på Debconf 7 om hvordan innføring og
11807 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
11808 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
11809 &lt;a href=&quot;http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg&quot;&gt;lav&lt;/a&gt;
11810 og
11811 &lt;a href=&quot;http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg&quot;&gt;høy&lt;/a&gt;
11812 oppløsning.&lt;/p&gt;
11813 </description>
11814         </item>
11815
11816         <item>
11817                 <title>ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</title>
11818                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html</link>
11819                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html</guid>
11820                 <pubDate>Thu, 22 Jan 2009 23:00:00 +0100</pubDate>
11821                 <description>&lt;p&gt;I går publiserte
11822 &lt;a href=&quot;http://universitas.no/nyhet/52776/&quot;&gt;Universitas&lt;/a&gt;,
11823 &lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece&quot;&gt;Dagens-IT&lt;/a&gt;
11824 og &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece&quot;&gt;Computerworld
11825 Norge&lt;/a&gt; en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
11826 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
11827 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
11828 en titt på de andre statlige instansene også.&lt;/p&gt;
11829
11830 &lt;p&gt;Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
11831 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
11832 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
11833 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.&lt;/p&gt;
11834 </description>
11835         </item>
11836
11837         <item>
11838                 <title>Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</title>
11839                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html</link>
11840                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html</guid>
11841                 <pubDate>Thu, 22 Jan 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
11842                 <description>&lt;p&gt;Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
11843 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
11844 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
11845 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
11846 var involvert i
11847 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap-prosjektet&lt;/a&gt;
11848 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
11849 &quot;hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket &quot; det første
11850 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
11851 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
11852 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
11853 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
11854 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
11855 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
11856 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
11857 opphavsrettsloven.&lt;/p&gt;
11858
11859 &lt;p&gt;Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
11860 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
11861 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
11862 slike lesere.&lt;/p&gt;
11863
11864 &lt;p&gt;Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
11865 materiale (eller &quot;verk&quot; som loven kaller det), så er det endel ting
11866 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
11867 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
11868 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
11869 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
11870 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
11871 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
11872 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
11873 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
11874 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
11875 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
11876 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.&lt;/p&gt;
11877
11878 &lt;p&gt;Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
11879 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
11880 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
11881 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
11882 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
11883 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
11884 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
11885 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
11886 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
11887 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
11888 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
11889 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
11890 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
11891 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
11892 begresninger gjelder..  &lt;strong&gt;Første regel ved lisensvalg er derfor
11893 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
11894 de utallige eksisterende lisensene.&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
11895
11896 &lt;p&gt;Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
11897 &lt;a href=&quot;http://api.met.no/lisens.html&quot;&gt;betingelsene som Meteorologisk
11898 institutt har gjort sine data tilgjengelig under&lt;/a&gt;.  De ser pr. i
11899 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
11900 innholdet hvis de endres):&lt;/p&gt;
11901
11902 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Betingelser for bruk av data
11903 &lt;br/&gt;Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
11904 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
11905 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
11906 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
11907 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
11908 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
11909 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
11910 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
11911 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
11912 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
11913 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
11914 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
11915 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
11916 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
11917 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
11918
11919 &lt;p&gt;Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem &quot;fritt
11920 tilgjengelige&quot;, og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
11921 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
11922 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
11923 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
11924 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
11925 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
11926 strid med kriteriene for Free Software
11927 &lt;a href=&quot;http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html&quot;&gt;publisert
11928 av FSF&lt;/a&gt;,
11929 &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/social_contract#guidelines&quot;&gt;Debian Free
11930 Software Guidelines&lt;/a&gt; og NUUGs beskrivelse av fri programvare
11931 publisert i
11932 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf&quot;&gt;NUUGs
11933 folder om dette&lt;/a&gt;.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
11934 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
11935 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
11936 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
11937 og endrer på betingelsene.&lt;/p&gt;
11938 </description>
11939         </item>
11940
11941         <item>
11942                 <title>Fiksgatami begynner å ta form</title>
11943                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html</link>
11944                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html</guid>
11945                 <pubDate>Thu, 15 Jan 2009 23:15:00 +0100</pubDate>
11946                 <description>&lt;p&gt;For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
11947 med en norsk utgave av
11948 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt;, og satte igang
11949 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
11950 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
11951 å bruke kart og web.  &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no&quot;&gt;En
11952 testinstans&lt;/a&gt; er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
11953 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
11954 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
11955 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
11956 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
11957 til ny funksjonalitet.
11958 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami&quot;&gt;Prosjektet&lt;/a&gt;
11959 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
11960 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
11961 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
11962 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
11963 med dem.  Dette blir bra.&lt;/p&gt;
11964 </description>
11965         </item>
11966
11967         <item>
11968                 <title>Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den</title>
11969                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html</link>
11970                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html</guid>
11971                 <pubDate>Thu, 8 Jan 2009 11:20:00 +0100</pubDate>
11972                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece&quot;&gt;I
11973 følge Aftenposten&lt;/a&gt; vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
11974 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
11975 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
11976 tusenlappen til vanlig.  Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
11977 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
11978 er skammelig.&lt;/p&gt;
11979
11980 &lt;p&gt;Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
11981 registrering av mitt forbruksmønster.  Det er borgernes demokratiske rett å
11982 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
11983 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
11984 skal beholde den.  Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
11985 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
11986 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
11987 et hushjørne.  Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
11988 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
11989 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo.  De som
11990 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
11991 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
11992 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
11993 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.&lt;/p&gt;
11994
11995 &lt;p&gt;Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
11996 at bruken er på hell.  Årsaken er enkel - tilgjengelighet.  De fleste
11997 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
11998 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
11999 femhundresedler).  Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
12000 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
12001 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt.  Personlig tar jeg ut
12002 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
12003 vanskelig å få ut tusenlapper.  Jeg ber alltid om å få deler av
12004 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
12005 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg.  Jeg antar
12006 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
12007 motsatte er bevist.&lt;/p&gt;
12008
12009 &lt;p&gt;Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
12010 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt.  Det er jo ikke slik
12011 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
12012 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
12013 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg.  Jeg verdsetter den
12014 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
12015 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
12016 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
12017 gangen.&lt;/p&gt;
12018
12019 &lt;p&gt;Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
12020 kontanter for noen dager siden.&lt;/p&gt;
12021 </description>
12022         </item>
12023
12024         <item>
12025                 <title>Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</title>
12026                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html</link>
12027                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html</guid>
12028                 <pubDate>Fri, 2 Jan 2009 13:55:00 +0100</pubDate>
12029                 <description>&lt;p&gt;Et langt hopp fremover for &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s
12030 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/replikator&quot;&gt;replikator-prosjekt&lt;/a&gt;
12031 i dag.&lt;/p&gt;
12032
12033 &lt;p&gt;I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
12034 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
12035 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
12036 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
12037 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
12038 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
12039 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
12040 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
12041 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
12042 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
12043 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.&lt;/p&gt;
12044
12045 &lt;p&gt;Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
12046 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
12047 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
12048 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
12049 bidra med sin kompetanse. :)&lt;/p&gt;
12050
12051 &lt;p&gt;Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
12052 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
12053 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
12054 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
12055 slik at rammeverket til &lt;a href=&quot;http://www.reprap.org/&quot;&gt;reprap&lt;/a&gt;-en
12056 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
12057 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
12058 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
12059 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
12060 når rammen begynner å ta form.&lt;/p&gt;
12061
12062 &lt;p&gt;Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
12063 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
12064 &lt;a href=&quot;http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html&quot;&gt;Mcor
12065 Matrix&lt;/a&gt; heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
12066 &lt;a href=&quot;http://www.mcortechnologies.com/&quot;&gt;produsentens websider&lt;/a&gt;
12067 påstår det skulle skje i 2008.&lt;/p&gt;
12068 </description>
12069         </item>
12070
12071         <item>
12072                 <title>Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek</title>
12073                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html</link>
12074                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html</guid>
12075                 <pubDate>Fri, 26 Dec 2008 11:00:00 +0100</pubDate>
12076                 <description>&lt;p&gt;Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
12077 &lt;a href=&quot;http://no.speling.org/&quot;&gt;den norske stavekontrollen for bokmål
12078 og nynorsk&lt;/a&gt; til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
12079 endelig første juledag.  Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
12080 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
12081 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
12082 kunne godtas av stavekontrollen.  Hadde litt tid til overs å bruke på
12083 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
12084 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
12085 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
12086 gamle og det nye byggsystemet.  Dette tror jeg var forsøk 4, der de
12087 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor.  Det sier
12088 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
12089 Kleveland laget i sin tid.&lt;/p&gt;
12090
12091 &lt;p&gt;Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
12092 med bindestrek.  Vi har en rekke slike i databasene for
12093 &lt;a href=&quot;http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/&quot;&gt;bokmål&lt;/a&gt;
12094 og
12095 &lt;a href=&quot;http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/&quot;&gt;nynorsk&lt;/a&gt;
12096 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
12097 skulle nå 10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
12098 stavekontrollen.&lt;/p&gt;
12099 </description>
12100         </item>
12101
12102         <item>
12103                 <title>FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</title>
12104                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html</link>
12105                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html</guid>
12106                 <pubDate>Wed, 17 Dec 2008 15:00:00 +0100</pubDate>
12107                 <description>&lt;p&gt;Jeg overvar i dag &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html&quot;&gt;FADs pressepresentasjon&lt;/a&gt; av arbeidet med ny
12108 programvare for &lt;a href=&quot;http://www.reiseregningen.no/&quot;&gt;skriving av
12109 reiseregninger&lt;/a&gt;, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
12110 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
12111 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
12112 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
12113 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
12114 &lt;a href=&quot;http://makingwaves.no&quot;&gt;Making Waves&lt;/a&gt; på oppdrag fra FAD, og
12115 kildekoden er tilgjengelig fra
12116 &lt;a href=&quot;https://www.coderesort.com/p/reiseregningen&quot;&gt;CodeResort&lt;/a&gt;.
12117 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
12118 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
12119 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
12120 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
12121 &quot;egenutviklet&quot; prosjekt.&lt;/p&gt;
12122
12123 &lt;p&gt;Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
12124 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
12125 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
12126 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
12127 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
12128 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
12129 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
12130 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
12131 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
12132 &lt;pre&gt;&lt;blockquote&gt;&amp;lt;object
12133   data=&quot;http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf&quot;
12134   width=&quot;100%&quot;
12135   height=&quot;100%&quot;
12136 &amp;gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
12137
12138 &lt;p&gt;Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
12139 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
12140 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
12141 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
12142 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
12143 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
12144 programvare, som &lt;a href=&quot;http://www.getgnash.org/&quot;&gt;Gnash&lt;/a&gt; og
12145 &lt;a href=&quot;http://swfdec.freedesktop.org/&quot;&gt;swfdec&lt;/a&gt;.  Jeg spurte
12146 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
12147 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
12148 heller ikke testet løsningen mot disse.&lt;/p&gt;
12149
12150 &lt;p&gt;Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
12151 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
12152 Eclipse-utvidelse i
12153 &lt;a href=&quot;http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/&quot;&gt;en
12154 betautgave for Linux&lt;/a&gt;, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
12155 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
12156 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
12157 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
12158 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
12159 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
12160 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
12161 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
12162 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
12163 av &quot;kast det over gjerdet&quot;-metoden for deling, der en legger ut koden
12164 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
12165 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.&lt;/p&gt;
12166
12167 &lt;p&gt;Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
12168 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
12169 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
12170 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
12171 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
12172 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
12173 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
12174 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
12175 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
12176 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
12177 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
12178 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
12179 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
12180 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
12181 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
12182 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
12183 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.&lt;/p&gt;
12184 </description>
12185         </item>
12186
12187         <item>
12188                 <title>Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</title>
12189                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html</link>
12190                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html</guid>
12191                 <pubDate>Tue, 16 Dec 2008 08:00:00 +0100</pubDate>
12192                 <description>&lt;p&gt;I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
12193 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach &#39;Hoeken&#39;
12194 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
12195 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
12196 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
12197 bedre denne gangen.&lt;/p&gt;
12198
12199 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s
12200 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/replikator&quot;&gt;replikator-prosjekt&lt;/a&gt;
12201 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
12202 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
12203 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
12204 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
12205 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
12206 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
12207 jul.&lt;/p&gt;
12208 </description>
12209         </item>
12210
12211         <item>
12212                 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</title>
12213                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html</link>
12214                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html</guid>
12215                 <pubDate>Tue, 9 Dec 2008 12:30:00 +0100</pubDate>
12216                 <description>&lt;p&gt;NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
12217 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
12218 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
12219 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.&lt;/p&gt;
12220
12221 &lt;p&gt;Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
12222 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
12223 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
12224 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
12225 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
12226 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
12227 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
12228 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
12229 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
12230 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
12231 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
12232 og kan melde seg på aktive@nuug.no.&lt;/p&gt;
12233 </description>
12234         </item>
12235
12236         <item>
12237                 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</title>
12238                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html</link>
12239                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html</guid>
12240                 <pubDate>Tue, 2 Dec 2008 12:00:00 +0100</pubDate>
12241                 <description>&lt;p&gt;Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
12242 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
12243 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
12244 dager, hvis alt går bra.&lt;/p&gt;
12245
12246 &lt;p&gt;Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
12247 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
12248 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
12249 bort første pakke.&lt;/p&gt;
12250 </description>
12251         </item>
12252
12253         <item>
12254                 <title>Reprap-pakke tapt i posten</title>
12255                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html</link>
12256                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html</guid>
12257                 <pubDate>Thu, 27 Nov 2008 21:20:00 +0100</pubDate>
12258                 <description>&lt;p&gt;Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
12259 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
12260 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
12261 håpe det går bedre denne gangen.&lt;/p&gt;
12262
12263 &lt;p&gt;Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
12264 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
12265 lenge alt er klart til &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open
12266 2009&lt;/a&gt; i april, så er det greit.&lt;/p&gt;
12267 </description>
12268         </item>
12269
12270         <item>
12271                 <title>Amigafolket holder ut</title>
12272                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html</link>
12273                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html</guid>
12274                 <pubDate>Wed, 26 Nov 2008 06:05:00 +0100</pubDate>
12275                 <description>&lt;p&gt;En sak på &lt;a href=&quot;http://www.linuxtoday.com/&quot;&gt;Linux Today&lt;/a&gt; om
12276 &lt;a href=&quot;http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV&quot;&gt;Amiga&lt;/a&gt;
12277 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
12278 minnet meg på prosjektet Aros.
12279 &lt;a href=&quot;http://aros.sourceforge.net/&quot;&gt;Aros-prosjektet&lt;/a&gt; går ut på å
12280 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
12281 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
12282 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
12283 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?&lt;/p&gt;
12284 </description>
12285         </item>
12286
12287         <item>
12288                 <title>Mens vi venter på 3D-skriveren</title>
12289                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html</link>
12290                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html</guid>
12291                 <pubDate>Mon, 24 Nov 2008 20:00:00 +0100</pubDate>
12292                 <description>&lt;p&gt;Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
12293 å få min replikator på plass, har jeg som del av
12294 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/replikator&quot;&gt;NUUGs
12295 3D-skriverprosjekt&lt;/a&gt; bestilt deler til en
12296 &lt;a href=&quot;http://www.reprap.org/&quot;&gt;reprap&lt;/a&gt; fra utlandet, som skal
12297 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
12298 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
12299 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
12300 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
12301 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
12302 hjemmelagede utgaven. :)&lt;/p&gt;
12303
12304 &lt;p&gt;Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
12305 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
12306 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
12307 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
12308 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
12309 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
12310 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
12311 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
12312 håper det ikke går tapt på samme vis.&lt;/p&gt;
12313 </description>
12314         </item>
12315
12316         <item>
12317                 <title>Tester blog</title>
12318                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html</link>
12319                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html</guid>
12320                 <pubDate>Tue, 4 Nov 2008 11:00:00 +0100</pubDate>
12321                 <description>&lt;p&gt;Kanskje en blog kunne være noe også for meg.  chronicle ser ut til
12322 å være en grei måte å skrive en blog på.  Dette er første
12323 forsøk.&lt;/p&gt;
12324 </description>
12325         </item>
12326
12327         </channel>
12328 </rss>