blog/tags/intervju/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged intervju</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="intervju.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "intervju".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Nirosan_Thiyagalingam.html">Skolelinux-intervju: Nirosan Thiyagalingam</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28         24th May 2013
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>En ting
  32 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet</a> har
  33 hatt mye glede av er studentprosjekter.  F.eks.  er
  34 <a href="http://linuxstopmotion.org/">stillbildeanimasjonssystemet
  35 Stopmotion</a> resultat av et studentprosjekt i Skolelinux.  De siste
  36 månedene har en ivrig student veiledet av Marius Kotsbak i
  37 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRiSK</a> testet hva en
  38 kan få til med en datamaskin til NOK 400,- (antagelig 1700,- med
  39 skjerm, tastatur og mus) når det brukes i Skolelinux.  Jeg spurte han
  40 om et intervju.</p>
  41
  42 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
  43
  44 <p>Jeg heter Nirosan Thiyagalingam. Jeg er 24 år og studerer
  45 dataingeniør studiet ved Høgskolen i Sør Trøndelag. Interessen for
  46 data har siden ung alder vært tilstede og jeg har i tillegg alltid
  47 vært glad i å lære nye ting. Med teknologi som endres svært hurtig er
  48 det alltid noe nytt å lære.  Noe som igjen har gjort det svært
  49 interessant å følge med på utviklingen.  Jeg valgte dataingeniør
  50 studiet grunnet ønske om å lære enda mer om programmering og utvikling
  51 av store systemer.</p>
  52
  53 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
  54
  55 <p>Skolelinux prosjektet hørte jeg først om i media. Men det var først
  56 når jeg skulle velge bacheloroppgave at jeg fattet mer interesse for
  57 prosjektet. Et enkelt søk på nettet førte meg til skolelinux sine
  58 hjemmesider.  Informasjonen jeg fant der gjorde meg enda nysgjerrig og
  59 jeg valgte derfor en oppgave som gikk ut på å få en
  60 <a href="http://www.raspberrypi.org">Raspberry PI</a>.  Altså en
  61 ultra-billig datamaskin til å kjøre Debian Edu på lik linje med
  62 vanlige datamaskiner. I løpet av prosjektet ble det gjort mye
  63 forskning på nettet. Det var mye jeg måtte forstå rundt hvordan
  64 operativsystemet Linux fungerte før jeg kunne angripe
  65 problemet. Prøvde først å finne ut hvordan man kunne transformere en
  66 vanlig installasjon av Skolelinux til Raspberry PI, men dette var
  67 altfor vanskelig å jeg endte opp med mer spørsmål enn svar. Det ble
  68 videre opprettet kontakt med Skolelinux utviklere på IRC der jeg fikk
  69 diskutert hvilken retning jeg burde gå for å få til en fullverdig
  70 løsning. Det ble bestemt at jeg skulle gå for å først installere
  71 <a href="http://www.raspbian.org/">Raspian</a>. Dette er et
  72 operativsystem basert på Debian spesiallaget for Raspberry Pi sin
  73 maskinvare. Nå som Debian var installert på datamaskinen gjenstod det
  74 å installere de nødvendige Skolelinux pakkene for å få til et
  75 fullverdig system. Disse pakkene ble installert manuelt i første
  76 omgang, men ble senere installert automatisk via et script som Petter
  77 Reinholdtsen laget. Dette scriptet er så enkel å bruke at man er i
  78 gang med installasjonen i løpet av bare 5 minutter. Ikke nok med det,
  79 alt skjer helt automatisk. Alt i alt er jeg veldig fornøyd med
  80 resultatet av installasjonsprosessen. Raspberry Pi er en veldig svak
  81 maskin og det merkes godt når man har installert Skolelinux på
  82 den. Video og 3D-rendering fungerer utrolig dårlig, men nettsurfing og
  83 kontorprogrammer fungerer godt.  Det kan derfor konkluderes med at
  84 datamaskinen er egnet for enkle oppgaver.
  85
  86 <p>Jeg syns det er viktig påpeke at dette kun er startfasen av en slik
  87 løsning. På markedet finnes det nå maskiner som har bedre hardware enn
  88 Raspberry Pi. Det er store muligheter for at man kan klare å
  89 installere Skolelinux på disse også, og da forsvinner nok mest
  90 sannsynlig ytelsesproblemene med Video og 3D rendering også.</p>
  91
  92 <p>Det ble også prøvd med en løsning som gjorde at Raspberry Pi
  93 fungerte som en tynnklient. Denne løsningen hadde langt bedre ytelse
  94 med tanke på hastighet og brukeropplevelse. Men også her var video og
  95 3D rendering dårlig. Det ble brukt en liten Linux distribusjon kalt
  96 <a href="http://www.berryterminal.com/">BerryTerminal</a> for å få til
  97 dette.</p>
  98
  99 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 100
 101 <p>Fordelen med Skolelinux er mange. At det er gratis er en stor
 102 fordel, men at det er så mange som er med på å utvikle det og
 103 vedlikeholde det er en enda større fordel. Allerede før jeg startet
 104 med prosjektet så jeg mange fordeler, og når jeg nærmet meg sluttfasen
 105 så jeg langt flere. At prosjektet skulle inneha en så høy kvalitet
 106 hadde jeg aldri trodd. En vanlig Skolelinux installasjon har de
 107 nødvendige programmene og funksjonen som både små og store skoler i
 108 tillegg til organisasjoner kan klare seg med.  At prosjektet tilbyr en
 109 så komplett løsning er en kjempefordel.  Installasjonen er knirkefri
 110 og det er svært enkelt å installere og komme i gang.</p>
 111
 112 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 113
 114 <p>Ulempene jeg ser med prosjektet er ryddigheten av websidene. Selv
 115 om websidene er enkle og konsise er det allikevel ikke appellerende i
 116 like stor grad som for eksempel
 117 <a href="http://www.ubuntu.com">Ubuntu</a> sine sider.  Deres side
 118 tilbyr, i tillegg til godt design og presentasjon, en nettbasert
 119 emulator av deres operativsystem. Dette er en stor fordel slik jeg ser
 120 det.  Bortsett fra dette ser jeg absolutt ingen ulemper med
 121 Skolelinux-prosjektet.</p>
 122
 123 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 124
 125 <p>Til daglig er jeg en flittig bruker av det åpne media
 126 sentersystemet <a href="http://xbmc.org/">XBMC</a>. Det enorme
 127 samfunnet rundt dette prosjektet har gjort dette til et program som
 128 dekker alles behov. Man kan tilpasse det akkurat slik man vil både med
 129 tanke på utseende og funksjoner ved installere plug-ins eller
 130 scripts.</p>
 131
 132 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 133 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 134
 135 <p>Strategien som burde brukes sett fra mine øyne er
 136 markedsføring. Jeg er sikker på at om flere skoler fikk et lite innsyn
 137 i hvor bra Skolelinux er så ville de ikke nølt med å gå over fra noe
 138 annet som koster de store summer. At skolelinux til de grader tilbyr
 139 en så komplett løsning bure komme frem. Enten via reklamekampanjer
 140 eller ved å sende ut folk til skoler for så å la skolenettverk
 141 ansvarlige få teste ut hvordan Skolelinux fungerer i praksis. Om det
 142 i tillegg ble utviklet gode websider og en emulator for å la brukere
 143 prøve operativsystemet ville nok dette ha styrket inntrykket
 144 betraktelig.</p>
 145
 146       </div>
 147       <div class="tags">
 148
 149
 150         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 151
 152
 153       </div>
 154     </div>
 155     <div class="padding"></div>
 156
 157     <div class="entry">
 158       <div class="title">
 159         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Helge_Tore_H_yland.html">Skolelinux-intervju: Helge Tore Høyland</a>
 160       </div>
 161       <div class="date">
 162         22nd February 2013
 163       </div>
 164       <div class="body">
 165         <p>Etter en lang pause og travle uker har jeg endelig klart å få
 166 samlet et nytt intervju med en av folkene i
 167 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet.
 168 Denne gang er det Helge Tore Høyland, en mangeårig bidragsyter på
 169 epostlistene og ellers i prosjektet.</p>
 170
 171 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 172
 173 <p>Eg er IT-konsulent/teknikker hjå eit firma i Steinkjer med navn
 174 <a href="http://unoit.no/">Uno IT</a>.  Uno IT er eit lite firma som
 175 drifter nettverk og maskiner for små og mellomstore firma
 176 Steinkjer-området. Per dags dato er me 2 ansatte. Min faglege bakgrunn
 177 er Fagbrev som it-teknikker, samt nokre fag innen nettverk- og
 178 server-drift frå HiST og NTNU. Dagleg arbeid består i oppsett av nye
 179 maskiner og hjelp til sluttbrukere, samt oppsett og vedlikehold av eit
 180 vidt spekter av fagsystemer ute hjå kunder. Erfaring med Skolelinux
 181 har eg hatt i forbindelse med drifting av
 182 <a href="http://www.bjorkly.no/">Bjørkly skule</a>, ein privat
 183 grunnskule i Namsos-området.  I dag har skulen 65 elever, 15 lærere, 1
 184 hovedserver og ca 60 klienter som kjører halvtjukt.  Eg har bygd og
 185 driftet systemet sidan summaren 2006.</p>
 186
 187 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 188
 189 <p>Eg kom i kontakt med Skolelinux-prosjektet via ein artikkel i eit
 190 fagblad, som eg ikkje lenger hugsar namnet på.  I og med at eg allereie
 191 hadde pusla med nettverk for ein annan skule, fatta eg straks
 192 interesse for prosjektet.</p>
 193
 194 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 195
 196 <p>Fordelane med Skolelinux er sentralisert administrasjon og svært
 197 mange gode verktøy «ut av boksen». Veldig kjekt å kunne drifte 60
 198 klientar med berre å «bry» seg med ein server. Levetid for systemets
 199 hardware er og ein veldig fin effekt. I tillegg kjem fordelar som økt
 200 sikkerhet og mindre lisenskostnader. Etter min erfaring er det og
 201 mykje mindre driftskostnader med eit slikt system enn konkurrerande
 202 system, pga enkelhet med sentralisert administrasjon. På grunn av at
 203 Skolelinux er basert på Debian er det òg svært stabilt.</p>
 204
 205 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 206
 207 <p>Ulemper er mangel på vilje til å følge standarer ute i markedet,
 208 som fører til mangel på støtte til nokre mykje brukte ting. Flash og
 209 Java er typiske eksempel. Sidan Debian satsar på stabilitet framfor å
 210 ha nyeste pakke av eit program, kan ein i nokre tilfeller kome borti
 211 at program vert «for gamle». Det er spesielt nettlesaren som er
 212 utsett. Mangel på vilje til å utvikle pedagogisk programvare, i Noreg,
 213 for «alle» platformer fører òg til noko hovudbry.</p>
 214
 215 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 216
 217 <p>Til dagleg bruker eg svært mange forskjellige «fri programvare»
 218 program.  Firefox, Thunderbird, Freecommander, ImgBurn, Clonezilla,
 219 OCS inventory, Icinga, Skolelinux, SystemRescueCD og mykje meir.</p>
 220
 221 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 222 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 223
 224 <p>Strategisk må ein fokusere på at sluttbruker eigentleg ikkje er så
 225 fokusert på at det er fri programvare men at det skal «berre fungere».
 226 Gjer det enkelt å bruker og ikkje minst å administrere. For Skolelinux
 227 sin del må ein få eit betre fokus på overganger. Utbytting av servere
 228 må gå meir automatisk, import og eksport av brukerbase og maskinbase
 229 med meir må kunne gå enkelt og oppgradering til neste versjon må bli
 230 mykje meir automatisk og gjennomtesta. Ein må unngå at ein må sette
 231 opp frå start når ein byter ut ein server eller oppgraderer til neste
 232 versjon. For å få Skolelinux til å bli eit betre alternativ for skular
 233 må ein ha fokus på nettlesaren. Denne må bli «up to date» og støtte
 234 dei protokollar og tillegg som vert brukt av forlag med meir.  Etter
 235 kvart som meir og meir blir flytta ut i «skya» vert dette viktigare og
 236 viktigare. Ein kunne ynskje og jobbe for at forlag med fleire tar i
 237 bruk opne standarer, men inntil det skjer, må systemet kunne brukast
 238 mot desse fagsystema.</p>
 239
 240 <p>For meg har prosjektet med Skolelinux vore ein svært artig og
 241 lærerik prosess. Miljøet rundt er ikkje enormt stort, dog stort nok,
 242 men det er svært hjelpevillig og engasjert.</p>
 243
 244       </div>
 245       <div class="tags">
 246
 247
 248         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 249
 250
 251       </div>
 252     </div>
 253     <div class="padding"></div>
 254
 255     <div class="entry">
 256       <div class="title">
 257         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Angela_Fu_.html">Debian Edu interview: Angela Fuß</a>
 258       </div>
 259       <div class="date">
 260         14th November 2012
 261       </div>
 262       <div class="body">
 263         <p>Here is another interview with one of the people in the <a
 264 href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>
 265 community.  I am running short on people willing to be interviewed, so
 266 if you know about someone I should interview, Please send me an email.
 267 After asking for many months, I finally managed to lure another one of
 268 the people behind the German
 269 "<a href="http://wiki.it-zukunft-schule.de/">IT-Zukunft Schule</a>"
 270 project out from maternity leave to conduct an interview.  Give a warm
 271 welcome to Angela Fuß. :)</p>
 272
 273 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
 274
 275 <p>I am a 39-year-old woman living in the very north of Germany near
 276 Denmark. I live in a patchwork family with "my man" Mike Gabriel, my
 277 two daughters, Mikes daughter and Mikes and my rather newborn son.
 278
 279 <p>At the moment - because of our little baby - I am spending most of
 280 the day by being a caring and organising mom for all the kids.
 281 Besides that I am really involved into and occupied with several inner
 282 growth processes: New born souls always bring the whole familiar
 283 system into movement and that needs time and focus ;-).  We are also
 284 in the middle of buying a house and moving to it.</p>
 285
 286 <p>In 2013 I will work again in my job in a German foundation for
 287 nature conservation. I am doing public relation work there.  Besides
 288 that - and that is the connection to Skolelinux / Debian Edu - I am
 289 working in our own school project "IT-Zukunft Schule" in North
 290 Germany. I am responsible for the quality assurance, the customer
 291 relationship management and the communication processes in the
 292 project.</p>
 293
 294 <p>Since 2001 I constantly have been training myself in communication
 295 and leadership. Besides that I am a forester, a landscaping gardener
 296 and a yoga teacher.</p>
 297
 298 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux / Debian Edu
 299 project?</strong></p>
 300
 301 <p>I fell in love with Mike ;-).</p>
 302
 303 <p>Very soon after getting to know him I was completely enrolled into
 304 Free Software.  At this time Mike did IT-services for one newly
 305 founded school in Kiel. Other schools in Kiel needed concepts for
 306 their IT environment.  Often when Mike came home from working at the
 307 newly founded school I found myself listening to his complaints about
 308 several points where the communication with the schools head or the
 309 teachers did not work.  So we were clear that he would not work for
 310 one more school if we did not set up a structure for communication
 311 between him, the schools head, the teachers, the students and the
 312 parents.</p>
 313
 314 <p>Together with our friend and hardware supplier Andreas Buchholz we
 315 started to get an overview of free software solutions suitable for
 316 schools. One day before Christmas 2010 Mike and I had a date with Kurt
 317 Gramlich in Gütersloh. As Kurt and I are really interested in building
 318 networks of people and in being in communication we dived into
 319 Skolelinux and brought it to the first grammar schools in Northern
 320 Germany.</p>
 321
 322 <p>For information about our school project you can read
 323 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Mike_Gabriel.html">the
 324 interview with Mike Gabriel</a>.</p>
 325
 326 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux / Debian
 327 Edu?</strong></p>
 328
 329 <p>First I have to say: I cannot answer this question technically. My
 330 answer comes rather from a social point of view.</p>
 331
 332 <p>The biggest advantage of Skolelinux / Debian Edu I see is the large
 333 and strong international community of Debian Developers in the
 334 background which is very alive and connected over mailinglists, blogs
 335 and meetings. My constant feeling for the Debian Community is: If
 336 something does not work they will somehow fix it. All is well
 337 ;-). This is of course a user experience.  What I also get as a big
 338 advantage of Skolelinux / Debian Edu is that everybody who uses it and
 339 works with it can also contribute to it - that includes students,
 340 teachers, parents...</p>
 341
 342 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux / Debian
 343 Edu?</strong></p>
 344
 345 <p>I will answer this question relating to the internal structure of
 346 Skolelinux / Debian Edu.</p>
 347
 348 <p>What I see as a major disadvantage is that there is a gap between
 349 the group of developers for Debian Edu and the people who make the
 350 marketing, that means the people that bring Skolelinux to the
 351 schools. There is a lack of communication between these two groups and
 352 I think that does not really work for Skolelinux / Debian Edu.</p>
 353
 354 <p>Further I appreciate that Skolelinux / Debian Edu is known as a
 355 do-ocracy. Nevertheless I keep asking myself if at some points a
 356 democracy or some kind of hierarchical project structure would be good
 357 and helpful.  I am also missing some kind of contact between the
 358 Skolelinux / Debian Edu communities in Europe or on an international
 359 level. I think it would be good if there was more sharing between the
 360 different countries using Skolelinux / Debian Edu.</p>
 361
 362 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
 363
 364 <p>On my laptop I am still using an Ubuntu 10.04 with a Gnome Desktop
 365 on.  As applications I use Openoffice.org, Gedit, Firefox, Pidgin,
 366 LaTeX and GnuCash. For mails I am using Horde. And I am really fond of
 367 my N900 running with Maemo.</p>
 368
 369 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
 370 get schools to use free software?</strong></p>
 371
 372 <p>I am really convinced that in our school project "IT-Zukunft
 373 Schule" we have developed (and keep developing) a great way to get
 374 schools to use Free Software. We have written a detailed concept for
 375 that so I cannot explain the whole thing here. But in a nutshell the
 376 strategy has three crucial pillars:</p>
 377
 378 <ul>
 379
 380 <li>We really take time to get what sort of stories, questions and
 381 concerns the schools head and the teachers have about using different
 382 kinds of IT and we take time to enrol them into Free Software.</li>
 383
 384 <li>Our solution for schools is never just technical. In the centre
 385 are always the people who are going to use the software. From the very
 386 beginning of the planning for a school, we tell the schools head that
 387 they are paying us not only for a technical solution for their school,
 388 they also pay us for leading all the communication processes
 389 needed. If they do not want that, we are not working with them because
 390 we cannot give a guarantee for the quality of our work then.</li>
 391
 392 <li>Another focus lies in the training of teachers and students in
 393 co-administrating the IT-System at their school. They start getting in
 394 contact with the Skolelinux / Debian Edu community and they get the
 395 offer to become more and more independent from us.</li>
 396
 397 </ul>
 398
 399       </div>
 400       <div class="tags">
 401
 402
 403         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
 404
 405
 406       </div>
 407     </div>
 408     <div class="padding"></div>
 409
 410     <div class="entry">
 411       <div class="title">
 412         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Giorgio_Pioda.html">Debian Edu interview: Giorgio Pioda</a>
 413       </div>
 414       <div class="date">
 415         17th September 2012
 416       </div>
 417       <div class="body">
 418         <p>After a long break in my row of interviews with people in the
 419 <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>
 420 community, I finally found time to wrap up another.  This time it is
 421 Giorgio Pioda, which showed up on the mailing list at the start of
 422 this year, asking questions and inspiring us to improve the first time
 423 administrators experience with Skolelinux. :) The interview was
 424 conduced in May, but I only found time to publish it now.</p>
 425
 426 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
 427
 428 <p>I have a PhD in chemistry but since several years I work as teacher
 429 in secondary (15-18 year old students) and tertiary (a kind of "light"
 430 university) schools. Five years ago I started to manage a Learning
 431 Management Service server and slowly I got more and more involved with
 432 IT. 3 years ago the graduating schools moved completely to Linux and I
 433 got the head of the IT for this. The experience collected in chemistry
 434 labs computers (for example NMR analysis of protein folding) and in
 435 the IT-courses during university where sufficient to start. Self
 436 training is anyway very important</p>
 437
 438 <p>I live in the Italian speaking part of Switzerland, and the
 439 <a href="http://www.spse.ch/">SPSE school</a> (secondary) is a very
 440 special sport school for young people who try to became sport pro (for
 441 all sports, we have dozens of disciplines represented) and we are
 442 recognised by the Olympic Swiss Organisation.
 443
 444 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
 445 project?</strong></p>
 446
 447 <p>Looking for Linux / Primary Domain Controller (PDC) I found it
 448 already several years ago. But since the system was still not
 449 Kerberized and since our schools relies strongly on laptops I didn't
 450 use it. I plan to introduce it in the next future, probably for the
 451 next school year, since the squeeze release solved this security
 452 hole.</p>
 453
 454 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
 455 Edu?</strong></p>
 456
 457 <p>Many. First of all there is a strong and living community that is
 458 very generous for help and hints.  Chat help is crucial, together with
 459 the mailing list.  Second. With Skolelinux you get an already well
 460 engineered platform and you don't have to start to build up your PDC
 461 and your clients from GNU/scratch; I've already done this once and I
 462 can tell it, it is hard. Third, since Skolelinux is a standard
 463 platform, it is way easier to educate other IT people and even if the
 464 head IT is sick another one could pick up the task without too much
 465 hassle.</p>
 466
 467 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
 468 Edu?</strong></p>
 469
 470 <p>The only real problem I see is that it is a little too less
 471 flexible at client level. Debian stable is rocky and desirable, but
 472 there are many reasons that force for another choice. For example the
 473 need of new drivers for new PC, or the need for a specific OS for some
 474 devices that have specific software packages for another specific
 475 distribution (I have such a case for whiteboards that have only
 476 Ubuntu packages). Thus, I prepared compatibility packages educlient
 477 and eduroaming, hoping not to use them ;-)</p>
 478
 479 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
 480
 481 <p>I have a Debian Stable PDC at school (Kerberos, NIS, NFS) with
 482 mixed Debian and Ubuntu clients. If you think that this triad
 483 combination is exotic... well I discovered right yesterday that
 484 <a href="http://moo.nac.uci.edu/~hjm/Perceus-Report.html">Perceus</a>
 485 has the same...</p>
 486
 487 <p>For myself I run Debian wheezy/sid, but this combination is good
 488 only I you have enough competence to fix stuff for yourself, if
 489 something breaks.  Daily I use texmacs, gnumeric, a little bit of R
 490 statistics, kmplot, and less frequently OpenOffice.org.</p>
 491
 492 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
 493 get schools to use free software?</strong></p>
 494
 495 <P>I think that the only real argument that school managers "hear" is
 496 cost reduction. They don't give too much weight on quality, stability,
 497 just because they are normally not open to change.</p>
 498
 499 <p>Students adapts very quickly to GNU/Linux (and for them being able
 500 to switch between different OS is a plus value); teachers and managers
 501 don't.</p>
 502
 503 <p>We decided to move to Linux because students at our school have own
 504 laptop and we have the responsibility to keep the laptop ready to use;
 505 we were really unsatisfied with Microsoft since every Monday we had 20
 506 machine to fix for viral infections... With Linux this has been
 507 reduced to zero, since people installs almost only from official
 508 repositories. I think that our special needs brought us to Linux.
 509 Those who don't have such needs will hardly move to Linux.</p>
 510
 511       </div>
 512       <div class="tags">
 513
 514
 515         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
 516
 517
 518       </div>
 519     </div>
 520     <div class="padding"></div>
 521
 522     <div class="entry">
 523       <div class="title">
 524         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__George_Bredberg.html">Debian Edu interview: George Bredberg</a>
 525       </div>
 526       <div class="date">
 527          9th July 2012
 528       </div>
 529       <div class="body">
 530         <p>The <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu /
 531 Skolelinux</a> project have users all over the globe, but until
 532 recently we have not known about any users in Norway's neighbour
 533 country Sweden.  This changed when George Bredberg showed up in March
 534 this year on the mailing list, asking interesting questions about how
 535 to adjust and scale the just released
 536 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Debian Edu
 537 Wheezy</a> setup to his liking.  He granted me an interview, and I am
 538 happy to share his answers with you here.</p>
 539
 540 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
 541
 542 <p>I'm a 44 year old country guy that have been working 12 years at
 543 the same school as 50% IT-manager and 50% Teacher. My educational
 544 background is fil.kand in history and religious beliefs, an exam as a
 545 "folkhighschool" teacher, that is, for teaching grownups.  In
 546 Norwegian I believe it's called "Vuxenupplaring". I also have a master
 547 in "Technology and social change". So I'm not really a tech guy, I
 548 just like to study how humans and technology interact and that is my
 549 perspective when working with IT.</p>
 550
 551 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
 552 project?</strong></p>
 553
 554 I have followed the Skolelinux project for quite some time by
 555 now. Earlier I tested out the K12-LTSP project, which we used for some
 556 time, but I really like the idea of having a distribution aimed to be
 557 a complete solution for schools with necessary tools integrated. When
 558 K12-LTSP abandoned that idea some years ago, I started to look more
 559 seriously into Skolelinux instead.
 560
 561 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
 562 Edu?</strong></p>
 563
 564 The big point of Skolelinux to me is that it is a complete
 565 distribution, ready to install. It has LDAP-support, MS Windows
 566 integration tools and so forth already configured, saving an
 567 administrator a lot of time and headache. We were using another Linux
 568 based thin-client system called Thinlinc, that has served us very
 569 well. But that Skolelinux is based on VNC and LTSP, to me, is better
 570 when it comes to the kind of multimedia used in schools. That is
 571 showing videos from Youtube or educational TV. It is also easier to
 572 mix thin clients with workstations, since the user settings will be the
 573 same. In our VNC-based solution you had to "beat around the bush" by
 574 setting up a second, hidden, home-directory for user settings for the
 575 workstations, because they will be different from the ones used on the
 576 thin clients. Skolelinux support for diskless workstations are very
 577 convenient since a school today often need to use a class room
 578 projector showing videos in full screen. That is easily done with a
 579 small integrated media computer running as a diskless workstation. You
 580 have only two installs to update and configure. One for the thin
 581 clients and one for the workstations. Also saving a lot of time.  Our
 582 old system was also based on Redhat and CentOS. They are both very
 583 nice distributions, but they are sometimes painfully slow when it
 584 comes to updating multimedia support and multimedia programs (even
 585 such as Gimp), leaving us with a bit "oldish" applications. Debian is
 586 quicker to update.
 587
 588 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
 589 Edu?</strong></p>
 590
 591 <p>Debian is a bit too quick when it comes to updating. As an example
 592 we use old HP terminals as thinclients, and two times already this
 593 year (2012) the updates you get from the repositories has stopped
 594 sound from working with them.  It's a kernel/ALSA issue. So you have
 595 to be more careful properly testing the updates before you run them in
 596 a production environment. This has never happened with CentOS.</p>
 597
 598 <p>I also would like to be able to set my own domain-settings at
 599 install time.  In Skolelinux they are kind of hard coded into the
 600 distribution, when it comes to LDAP and at least samba integration.
 601 That is more a cosmetic/translation issue, and not a real problem.
 602 Running MS Windows applications within the Skolelinux environment needs
 603 to be better supported. That is, running them seamlessly via RDP, and
 604 support for single-sign on.  That will make the transition to free
 605 software easier, because you can keep the applications you really
 606 need.  No support will make it impossible if you work in a school where
 607 some applications can't be open source. As for us we really need to
 608 run Adobe InDesign in our journalist classes.  We run a journalist
 609 education, and is one of the very few non university ones that is ok:d
 610 by Svenska journalistförbundet (Swedish journalist association).  Our
 611 education gives the pupils the right of membership there, once they
 612 are done.  This is important if you want to get a job.</p>
 613
 614 <p>Adobe InDesign is the program most commonly used in newspapers and
 615 magazines.  We used Quark Express before, but they seem to loose there
 616 market to Adobe. The only "equivalent" to InDesign in the opensource
 617 world is Scribus, and its not advanced enough. At least not according
 618 to the teacher. I think it would be possible to use it, because they
 619 are not supposed to learn a program, they are supposed to learn how to
 620 edit and compile a newspaper.  But politically at our school we are not
 621 there yet.  And Scribus lacks a lot of things you find i InDesign.</p>
 622
 623 <p>We used even a windows program for sound editing when it comes to
 624 the radio-journalist part. The year to come we are going to try
 625 Audacity. That software has the same kind of limitations compared to
 626 Adobe Audition, but that teacher is a bit more open minded. We have
 627 tried Ardour also, but that instead is more like a music studio
 628 program, not intended for the kind of editing taking place in a radio
 629 studio. Its way to complex and the GUI is to scattered when you only
 630 want to cut, make pass-overs, add extra channels and normalise.  Those
 631 things you can do in Audacity, but its not as easy as in Audition. You
 632 have to do more things manually with envelopes, and that is a bit old
 633 fashion and timewasting. Its also harder to cut and move sound from
 634 one channel to another, which is a thing that you do frequently
 635 because you often find yourself needing to rearrange parts of the
 636 sound file.</p>
 637
 638 <p>So, I am not sure we will succeed in replacing even Audition, but we
 639 will try.  The problem is the students have certain expectations when
 640 they start an education towards a profession.  So the programs has to
 641 look and feel professional.  Good thing with radio, there are many
 642 programs out there, that radio studios use, so its not as standardised
 643 as Newspaper editing. That means, it does not really matter what
 644 program they learn, because once they start working they still have to
 645 learn the program the studio uses, so instead focus has to be to learn
 646 the editing part without to much focus on a specific software.</p>
 647
 648 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
 649
 650 <p>Myself I'm running Linux Mint, or Ubuntu these days.  I use almost
 651 only open source software, and preferably Linux based. When it comes
 652 to most used applications its OpenOffice, and Firefox (of course ;)
 653 )</p>
 654
 655 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
 656 get schools to use free software?</strong></p>
 657
 658 <p>To get schools to use free software there has to be good open
 659 source software that are windows based, to ease the transition. But
 660 it's also very important that the multimedia support is working
 661 flawlessly.  The problems with Youtube, Twitter, Facebook and whatever
 662 will create problems when it comes to both teachers and
 663 students. Economy are also important for schools, so using thin
 664 clients, as long as they have good multimedia support, is a very good
 665 idea. It's also important that the open source software works even for
 666 the administration.  It's hard to convince the teachers to stick with
 667 open source, if the principal has to run Windows.  It also creates a
 668 problem if some classes has to use Windows for there tasks, since that
 669 will create a difference in "status" between classes, so a good
 670 support for running windows applications via the thin client (Linux)
 671 desktop is essential.  At least at our school, where we have mixed
 672 level of educations, from high-school to journalist-school.</p>
 673
 674 <p>Update 2012-07-09 08:30: Paul Wise tipped me on IRC about three
 675 useful sources related to Free Software for radio stations: the LWN
 676 article <a href="https://lwn.net/Articles/481607/">Radio station
 677 management with Airtime</a>,
 678 <a href="http://www.sourcefabric.org/en/airtime/">Airtime</a> which
 679 claim to be a Free open source radio automation software and
 680 <a href="http://www.rivendellaudio.org/">Rivendell</a> which claim to
 681 be complete radio broadcast automation solution.  All of them seem
 682 useful to the aspiring radio producer.</p>
 683
 684       </div>
 685       <div class="tags">
 686
 687
 688         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
 689
 690
 691       </div>
 692     </div>
 693     <div class="padding"></div>
 694
 695     <div class="entry">
 696       <div class="title">
 697         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html">Skolelinux-intervju: Markus Gamenius</a>
 698       </div>
 699       <div class="date">
 700         30th June 2012
 701       </div>
 702       <div class="body">
 703         <p>Tidligere leder av
 704 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">foreningen som
 705 organiserer Skolelinux-dugnaden</a>, Markus Gamenius , har i vår vært
 706 i media og
 707 <a href="http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece">debattert
 708 skattepolitikk</a>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
 709 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
 710 Linux- og <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-verden
 711 for å overta familiebedriften.  Her har vi hans betraktninger i dag,
 712 noen måneder etter at
 713 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Skolelinux
 714 Squeeze</a>-utgaven ble gitt ut.</p>
 715
 716 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 717
 718 <p>Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år.  Utdannet biolog med ymse
 719 fag på siden.  Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
 720 Ulsrud VGS i Oslo.  Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
 721 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS).  I dag
 722 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
 723 en del ulike IT-relaterte bedrifter.</p>
 724
 725 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 726
 727 <p>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha "noe
 728 å gjøre" under hjemturen over Atlanteren.  Jeg kjøpte et par bøker om
 729 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert.  Etter
 730 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
 731 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
 732 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte.  Vi hadde ganske
 733 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
 734 Win2000.  Systemene var ustabil og dårlige.  På leting etter noe
 735 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen"
 736 og Skolelinux.  Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
 737 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon.  Etter et par år var
 738 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
 739 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
 740 stasjonære (Win2000).  På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
 741 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
 742 Windows.</p>
 743
 744 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 745
 746 <p>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
 747 økonomiske.  Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
 748 vi kunne bruke gammel hardware.  Alt i alt gjorde dette at vi sparte
 749 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
 750 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
 751 våre elever.  For oss som driftet var det himmel å ha et system som
 752 gikk å administrere sentralt og effektivt.  Det var heller ikke så
 753 dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
 754 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
 755 forårsaket av "kreative" elever.</p>
 756
 757 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 758
 759 <p>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
 760 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
 761 ikke fikk.  I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
 762 av disse kjøres gjennom nettleseren.</p>
 763
 764 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 765
 766 <p>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
 767 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
 768 Firefox brukes mest av disse.  På Apple-serveren hjemme bruker jeg
 769 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
 770 basestasjonene både hjemme og på jobben.  I tillegg til det har jeg i
 771 flere år finansiert et prosjekt som heter
 772 <a href="http://www.found.no/">Found IT</a>.  Dette er et prosjekt der
 773 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare.  Det
 774 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.</p>
 775
 776 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 777 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 778
 779 <p>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig.  Så
 780 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
 781 seg inn på hvor mye man sparer.  Det betyr selvsagt at man sparer på
 782 lisenser, men også på driftsinnsats.  Men nå når jeg ikke er en aktiv
 783 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
 784 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
 785 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
 786 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.</p>
 787
 788       </div>
 789       <div class="tags">
 790
 791
 792         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 793
 794
 795       </div>
 796     </div>
 797     <div class="padding"></div>
 798
 799     <div class="entry">
 800       <div class="title">
 801         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Jos__Luis_Redrejo_Rodr_guez.html">Debian Edu interview: José Luis Redrejo Rodríguez</a>
 802       </div>
 803       <div class="date">
 804         26th June 2012
 805       </div>
 806       <div class="body">
 807         <p>I've been too busy at home, but finally I found time to wrap up
 808 another interview with the people behind
 809 <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>.
 810 This time we get to know José Luis Redrejo Rodríguez, one of our great
 811 helpers from Spain.  His effort was the reason we added support for
 812 several desktop types (KDE, Gnome and most recently LXDE) in Debian
 813 Edu, and have all of these available in the recently published
 814 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Debian Edu
 815 Squeeze</a> version.</p>
 816
 817 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
 818
 819 <p>I'm a father, teacher and engineer who is working for the Education
 820 ministry of the Region of Extremadura (Spain) in the implementation of
 821 ICT in schools</p>
 822
 823 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
 824 project?</strong></p>
 825
 826 <p>At 2006, I verified that both, we in Extremadura and Skolelinux
 827 project, had been working in parallel for some years, doing very
 828 similar things, using very similar tools and with similar targets, so
 829 I decided it was time to join forces as much as possible.</p>
 830
 831 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
 832 Edu?</strong></p>
 833
 834 <p>A community of highly skilled experts working together, with a
 835 really open schema of collaboration and work. I really love the
 836 concepts of Do-ocracy and Merit-ocracy and the way these concepts are
 837 been used everyday inside Debian Edu.</p>
 838
 839 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
 840 Edu?</strong></p>
 841
 842 <p>Sometimes the differences in the implementations, laws or
 843 economical and technical resources in the different countries don't
 844 allow us to agree in the same solution for all of us, and several
 845 approaches are needed, what is a waste of effort. Also, there is a
 846 lack of more man power to be able to follow the fast evolution of the
 847 technologies in school.</p>
 848
 849 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
 850
 851 <p>Debian, of course, and due to my kind of job I am most of my time
 852 between Iceweasel, <a href="http://www.geany.org/">Geany</a> and
 853 <a href="http://www.ohloh.net/p/gnome-terminator">Terminator</a>.</p>
 854
 855 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
 856 get schools to use free software?</strong></p>
 857
 858 <p>I think there is not a single strategy because there are very
 859 different scenarios: schools with mixed proprietary and free
 860 environments, schools using only workstations, other schools using
 861 laptops, netbooks, tablets, interactive white-boards, etc.</p>
 862
 863 <p>Also the range of ages of the students is very broad and you can
 864 not use the same solutions for primary schools and secondary or even
 865 universities. So different strategies are needed.</p>
 866
 867 <p>But, looking at these differences, and looking back to the things
 868 we've done and implemented, and the places were we have spent most of
 869 our forces, I think we should focus as much as possible in free
 870 multi-platform environments, using only standards tools, and moving
 871 more and more to Internet or network solutions that could be deployed
 872 using wireless. I think we'll see more and more personal devices in
 873 the schools, devices the students and teachers will take home with
 874 them, so the solutions must be able to be taken at home and continue
 875 working there.</p>
 876
 877       </div>
 878       <div class="tags">
 879
 880
 881         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
 882
 883
 884       </div>
 885     </div>
 886     <div class="padding"></div>
 887
 888     <div class="entry">
 889       <div class="title">
 890         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Mike_Gabriel.html">Debian Edu interview: Mike Gabriel</a>
 891       </div>
 892       <div class="date">
 893          2nd June 2012
 894       </div>
 895       <div class="body">
 896         <p>Back in 2010, Mike Gabriel showed up on the
 897 <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>
 898 mailing list.  He quickly proved to be a valuable developer, and
 899 thanks to his tireless effort we now have Kerberos integrated into the
 900 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Debian Edu
 901 Squeeze</a> version.</p>
 902
 903 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
 904
 905 <p>My name is Mike Gabriel, I am 38 years old and live near Kiel,
 906 Schleswig-Holstein, Germany. I live together with a wonderful partner
 907 (Angela Fuß) and two own children and two bonus children (contributed
 908 by Angela).</p>
 909
 910 <p>During the day I am part-time employed as a system administrator
 911 and part-time working as an IT consultant. The consultancy work
 912 touches free software topics wherever and whenever possible. During
 913 the nights I am a free software developer. In the gaps I also train in
 914 becoming an osteopath.</p>
 915
 916 <p>Starting in 2010 we (Andreas Buchholz, Angela Fuß, Mike Gabriel)
 917 have set up a free software project in the area of Kiel that aims at
 918 introducing free software into schools. The project's name is
 919 "IT-Zukunft Schule" (IT future for schools). The project links IT
 920 skills with communication skills.</p>
 921
 922 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
 923 project?</strong></p>
 924
 925 <p>While preparing our own customised Linux distribution for
 926 "IT-Zukunft Schule" we were repeatedly asked if we really wanted to
 927 reinvent the wheel. What schools really need is already available,
 928 people said.  From this impulse we started evaluating other Linux
 929 distributions that target being used for school networks.</p>
 930
 931 <p>At the end we short-listed two approaches and compared them: a
 932 commercial Linux distribution developed by a company in Bremen,
 933 Germany, and Skolelinux / Debian Edu. Between 12/2010 and 03/2011 we
 934 went to several events and met people being responsible for marketing
 935 and development of either of the distributions. Skolelinux / Debian
 936 Edu was by far much more convincing compared to the other product that
 937 got short-listed beforehand--across the full spectrum. What was most
 938 attractive for me personally: the perspective of collaboration within
 939 the developmental branch of the Debian Edu project itself.</p>
 940
 941 <p>In parallel with this, we talked to many local and not-so-local
 942 people.  People teaching at schools, headmasters, politicians, data
 943 protection experts, other IT professionals.</p>
 944
 945 <p>We came to two conclusions:</p>
 946
 947 <p>First, a technical conclusion: What schools need is available in
 948 bits and pieces here and there, and none of the solutions really fit
 949 by 100%. Any school we have seen has a very individual IT setup
 950 whereas most of each school's requirements could mapped by a standard
 951 IT solution.  The requirement to this IT solution is flexibility and
 952 customisability, so that individual adaptations here and there are
 953 possible.  In terms of re-distributing and rolling out such a
 954 standardised IT system for schools (a system that is still to some
 955 degree customisable) there is still a lot of work to do here
 956 locally. Debian Edu / Skolelinux has been our choice as the starting
 957 point.</p>
 958
 959 <p>Second, a holistic conclusion: What schools need does not exist at
 960 all (or we missed it so far). There are several technical solutions
 961 for handling IT at schools that tend to make a good impression. What
 962 has been missing completely here in Germany, though, is the enrolment
 963 of people into using IT and teaching with IT. "IT-Zukunft Schule"
 964 tries to provide an approach for this.</p>
 965
 966 <p>Only some schools have some sort of a media concept which explains,
 967 defines and gives guidance on how to use IT in class. Most schools in
 968 Northern Germany do not have an IT service provider, the school's IT
 969 equipment is managed by one or (if the school is lucky) two (admin)
 970 teachers, most of the workload these admin teachers get done in there
 971 spare time.</p>
 972
 973 <p>We were surprised that only a very few admin teachers were
 974 networked with colleagues from other schools. Basically, every school
 975 here around has its individual approach of providing IT equipment to
 976 teachers and students and the exchange of ideas has been quasi
 977 non-existent until 2010/2011.</p>
 978
 979 <p>Quite some (non-admin) teachers try to avoid using IT technology in
 980 class as a learning medium completely. Several reasons for this
 981 avoidance do exist.</p>
 982
 983 <p>We discovered that no-one has ever taken a closer look at this
 984 social part of IT management in schools, so far. On our quest journey
 985 for a technical IT solution for schools, we discussed this issue with
 986 several teachers, headmasters, politicians, other IT professionals and
 987 they all confirmed: a holistic approach of considering IT management
 988 at schools, an approach that includes the people in place, will be new
 989 and probably a gain for all.</p>
 990
 991 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
 992 Edu?</strong></p>
 993
 994 <p>There is a list of advantages: international context, openness to
 995 any kind of contributions, do-ocracy policy, the closeness to Debian,
 996 the different installation scenarios possible (from stand-alone
 997 workstation to complex multi-server sites), the transparency within
 998 project communication, honest communication within the group of
 999 developers, etc.</p>
1000
1001 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
1002 Edu?</strong></p>
1003
1004 <p>Every coin has two sides:</p>
1005
1006 <p>Technically: <a href="http://bugs.debian.org/311188">BTS issue
1007 #311188</a>, tricky upgradability of a Debian Edu main server, network
1008 client installations on top of a plain vanilla Debian installation
1009 should become possible sometime in the near future, one could think
1010 about splitting the very complex package debian-edu-config into
1011 several portions (to make it easier for new developers to
1012 contribute).</p>
1013
1014 <p>Another issue I see is that we (as Debian Edu developers) should
1015 find out more about the network of people who do the marketing for
1016 Debian Edu / Skolelinux. There is a very active group in Germany
1017 promoting Skolelinux on the bigger Linux Days within Germany. Are
1018 there other groups like that in other countries? How can we bring
1019 these marketing people together (marketing group A with group B and
1020 all of them with the group of Debian Edu developers)? During the last
1021 meeting of the German Skolelinux group, I got the impression of people
1022 there being rather disconnected from the development department of
1023 Debian Edu / Skolelinux.</p>
1024
1025 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
1026
1027 <p>For my daily business, I do not use commercial software at all.</p>
1028
1029 <p>For normal stuff I use Iceweasel/Firefox, Libreoffice.org. For
1030 serious text writing I prefer LaTeX. I use gimp, inkscape, scribus for
1031 more artistic tasks. I run virtual machines in KVM and Virtualbox.</p>
1032
1033 <p>I am one of the upstream developers of X2Go. In 2010 I started the
1034 development of a Python based X2Go Client, called PyHoca-GUI.
1035 PyHoca-GUI has brought forth a Python X2Go Client API that currently
1036 is being integrated in Ubuntu's software center.</p>
1037
1038 <p>For communications I have my own Kolab server running using Horde
1039 as web-based groupware client. For IRC I love to use irssi, for Jabber
1040 I have several clients that I use, mostly pidgin, though. I am also
1041 the Debian maintainer of Coccinella, a Jabber-based interactive
1042 whiteboard.</p>
1043
1044 <p>My favourite terminal emulator is KDE's Yakuake.</p>
1045
1046 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
1047 get schools to use free software?</strong></p>
1048
1049 <p>Communicate, communicate, communicate. Enrol people, enrol people,
1050 enrol people.</p>
1051
1052       </div>
1053       <div class="tags">
1054
1055
1056         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
1057
1058
1059       </div>
1060     </div>
1061     <div class="padding"></div>
1062
1063     <div class="entry">
1064       <div class="title">
1065         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Ralf_Gesellensetter.html">Debian Edu interview: Ralf Gesellensetter</a>
1066       </div>
1067       <div class="date">
1068         27th May 2012
1069       </div>
1070       <div class="body">
1071         <p>In 2003, a German teacher showed up on the
1072 <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>
1073 mailing list with interesting problems and reports proving he setting
1074 up Linux for a (for us at the time) lot of pupils.  His name was Ralf
1075 Gesellensetter, and he has been an important tester and contributor
1076 since then, helping to make sure the
1077 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Debian Edu
1078 Squeeze</a> release became as good as it is..</p>
1079
1080 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
1081
1082 <p>I am a teacher from Germany, and my subjects are Geography,
1083 Mathematics, and Computer Science ("Informatik"). During the past 12
1084 years (since 2000), I have been working for a comprehensive (and soon,
1085 also inclusive) school leading to all kind of general levels, such as
1086 O- or A-level ("Abitur").  For quite as long, I've been taking care of
1087 our computer network.</p>
1088
1089 <p>Now, in my early 40s, I enjoy the privilege of spending a lot of my
1090 spare time together with my wife, our son (3 years) and our daughter
1091 (4 months).</p>
1092
1093 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
1094 project?</strong></p>
1095
1096 <p>We had tried different Linux based school servers, when members of
1097 my local Linux User Group (LUG OWL) detected Skolelinux. I remember
1098 very well, being part of a party celebrating the Linux New Media Award
1099 ("Best Newcomer Distribution", also nominated: Ubuntu) that was given
1100 to Skolelinux at Linux World Exposition in Frankfurt, 2005 (IIRC). Few
1101 months later, I had the chance to join a developer meeting in Ulsrud
1102 (Oslo) and to hand out the award to Knut Yrvin and others.  For more
1103 than 7 years, Skolelinux is part of our schools infrastructure, namely
1104 our main server (tjener), one LTSP (today without thin clients), and
1105 approximately 50 work stations. Most of these have the option to boot a
1106 locally installed Skolelinux image.  As a consequence, I joined quite
1107 a few events dealing with free software or Linux, and met many Debian
1108 (Edu) developers. All of them seemed quite nice and competent to me,
1109 one more reason to stick to Skolelinux.</p>
1110
1111 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
1112 Edu?</strong></p>
1113
1114 <p>Debian driven, you are given all the advantages of a community
1115 project including well maintained updates. Once, you are familiar with
1116 the network layout, you can easily roll out an entire educational
1117 computer infrastructure, from just one installation media. As only
1118 free software (FOSS) is used, that supports even elderly hardware,
1119 up-sizing your IT equipment is only limited by space (i.e. available
1120 labs).  Especially if you run a LTSP thin client server, your
1121 administration costs tend towards zero.</p>
1122
1123 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
1124 Edu?</strong></p>
1125
1126 <p>While Debian's stability has loads of advantages for servers, this
1127 might be different in some cases for clients: Schools with unlimited
1128 budget might buy new hardware with components that are not yet
1129 supported by Debian stable, or wish to use more recent versions of
1130 office packages or desktop environments.  These schools have the
1131 option to run Debian testing or other distributions - if they have the
1132 capacity to do so.  Another issue is that Debian release cycles
1133 include a wide range of changes; therefor a high percentage of human
1134 power seems to be absorbed by just keeping the features of Skolelinux
1135 within the new setting of the version to come. During this process,
1136 the cogs of Debian Edu are getting more and more professional,
1137 i.e. harder to understand for novices.</p>
1138
1139 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
1140
1141 <p>LibreOffice, Wikipedia, Openstreetmap, Iceweasel (Mozilla Firefox),
1142 KMail, Gimp, Inkscape - and of course the Linux Kernel (not only on
1143 PC, Laptop, Mobile, but also our SAT receiver)</p>
1144
1145 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
1146 get schools to use free software?</strong></p>
1147
1148 <p><ol>
1149
1150 <li>Support computer science as regular subject in schools to make
1151 people really "own" their hardware, to make them understand the
1152 difference between proprietary software products, and free software
1153 developing.</li>
1154
1155 <li>Make budget baskets corresponding: In Germany's public schools
1156 there are more or less fixed budgets for IT equipment (including
1157 licenses), so schools won't benefit from any savings here. This
1158 privilege is left to private schools which have consequently a large
1159 share among German Skolelinux schools.</li>
1160
1161 <li>Get free software in the seminars where would-be teachers are
1162 trained. In many cases, teachers' software customs are respected by
1163 decision makers rather than the expertise of any IT experts.</li>
1164
1165 <li>Don't limit ourself to free software run natively. Everybody uses
1166 free software or free licenses (for instance Wikipedia), and this
1167 general concept should get expanded to free educational content to be
1168 shared world wide (school books e.g.).</li>
1169
1170 <li>Make clear where ever you can that the market share of free (libre)
1171 office suites is much above 20 p.c. today, and that you pupils don't
1172 need to know the "ribbon menu" in order to get employed.</li>
1173
1174 <li>Talk about the difference between freeware and free software.</li>
1175
1176 <li>Spread free software, or even collections of portable free apps
1177 for USB pen drives. Endorse students to get a legal copy of
1178 Libreoffice rather than accepting them to use illegal serials.  And
1179 keep sending documents in ODF formats.</li>
1180
1181 </ol></p>
1182
1183       </div>
1184       <div class="tags">
1185
1186
1187         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
1188
1189
1190       </div>
1191     </div>
1192     <div class="padding"></div>
1193
1194     <div class="entry">
1195       <div class="title">
1196         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html">Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</a>
1197       </div>
1198       <div class="date">
1199         20th May 2012
1200       </div>
1201       <div class="body">
1202         <p><a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektets</a>
1203 musiker og mannen bak
1204 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/">opplæringsdokumentene
1205 i Rosegarden</a>
1206 (<a href="http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html">norsk
1207 utgave</a>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
1208 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen.  Jeg har kjent Alf
1209 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
1210 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
1211 ikke ha sett noe til ham på mange år.</p>
1212
1213 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
1214
1215 <p>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år.  Men
1216 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
1217 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
1218 forfølge en av mine største interesser - data.  Til daglig jobber jeg
1219 ved <a href="http://www.narvikskolen.no/parken/">Parken
1220 ungdomsskole</a> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
1221 musikkundervisning.</p>
1222
1223 <p>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
1224 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.</p>
1225
1226 <p>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
1227 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
1228 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
1229 dager var «Windows fanatiker».  Ble introdusert til Linux av en kompis
1230 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
1231 dette operativsystemet.</p>
1232
1233 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
1234
1235 <p>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
1236 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
1237 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
1238 Skolelinuxprosjektet.</p>
1239
1240 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1241
1242 <p>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
1243 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken.  Man kan ta i bruk
1244 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
1245 PC-park.  PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
1246 de har 512 MB RAM eller mer.</p>
1247
1248 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1249
1250 <p>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
1251 å bruke fungere dårlig med Linux.  Mye pga. av at disse programmene
1252 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.</p>
1253
1254 <p>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
1255 programmene har en tendens til og krasje.  Det gjelder blant annet
1256 <a href="http://www.kdenlive.org/">kdenlive</a> og
1257 <a href="http://www.openshotvideo.com/">openshot</a>, for å nevne
1258 noen.  De er ikke stabile nok.  Når elevene kommer med filmsnutter de
1259 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
1260 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel.  Det er
1261 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
1262 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
1263 ikke vil fungere.  Programmene godtar ikke format, godtar ikke
1264 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
1265 opplevelse av bruk av fri programvare.</p>
1266
1267 <p>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
1268 fullført en ønsket oppgave.</p>
1269
1270 <p>Eksempel:</p>
1271
1272 <p>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
1273 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
1274 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
1275 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
1276 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
1277 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.</p>
1278
1279 <p>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
1280 innom 3-4 programmer for å få det til.  Så jeg har enda ikke til dags
1281 dato sett at et program fungere 100% til alt.</p>
1282
1283 <p>Det programmet jeg har best erfaring til er
1284 <a href="http://cinelerra.org/">cinelerra</a>, men dessverre har det
1285 også tendenser og krasje av og til uten grunn.</p>
1286
1287 Lydsystemet kan også være et mareritt.  Konkret snakker jeg om når du
1288 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
1289 disse.  Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
1290 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
1291 til og velge at USB-lydkortet skal brukes.  Det blir for tungvindt for
1292 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
1293 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
1294 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
1295
1296 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
1297
1298 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
1299 k3b, openttd og libreoffice.
1300
1301 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
1302 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
1303
1304 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
1305 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
1306 fungere.  Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
1307 alternativer.
1308
1309       </div>
1310       <div class="tags">
1311
1312
1313         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1314
1315
1316       </div>
1317     </div>
1318     <div class="padding"></div>
1319
1320     <div class="entry">
1321       <div class="title">
1322         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__J_rgen_Leibner.html">Debian Edu interview: Jürgen Leibner</a>
1323       </div>
1324       <div class="date">
1325         13th May 2012
1326       </div>
1327       <div class="body">
1328         <p>It has been a few busy weeks for me, but I am finally back to
1329 publish another interview with the people behind
1330 <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>.
1331 This time it is one of our German developers, who have helped out over the
1332 years to make sure both a lot of major but also a lot of the minor
1333 details get right before release.
1334
1335 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
1336
1337 <p>My name is Jürgen Leibner, I'm 49 years old and living in
1338 Bielefeld, a town in northern Germany.  I worked nearly 20 years as
1339 certified engineer in the department for plant design and layout of an
1340 international company for machinery and equipment.  Since 2011 I'm a
1341 certified technical writer (tekom e.V.) and doing technical
1342 documentations for a steam turbine manufacturer.  From April this year
1343 I will manage the department of technical documentation at a
1344 manufacturer of automation and assembly line engineering.</p>
1345
1346 <p>My first contact with linux was around 1993. Since that time I used
1347 it at work and at home repeatedly but not exclusively as I do now at
1348 home since 2006.</p>
1349
1350 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
1351 project?</strong></p>
1352
1353 <p>Once a day in the early year of 2001 when I wanted to fetch my
1354 daughter from primary school, there was a teacher sitting in the
1355 middle of 20 old computers trying to boot them and he failed. I helped
1356 him to get them booting. That was seen by the school director and she
1357 asked me if I would like to manage that the school gets all that old
1358 computers in use. I answered: "Yes".</p>
1359
1360 <p>Some weeks later every of the 10 classrooms had one computer
1361 running Windows98. I began to collect old computers and equipment as
1362 gifts and installed the first computer room with a peer-to-peer
1363 network. I did my work at school without being payed in my spare time
1364 and with a lot of fun.  About one year later the school was connected
1365 to Internet and a local area network was installed in the school
1366 building.  That was the time to have a server and I knew it must be a
1367 Linux server to be able to fulfil all the wishes of the teachers and
1368 being able to do this in a transparent and economic way, without extra
1369 costs for things like licence and software.  So I searched for a
1370 school server system running under Linux and I found a couple of
1371 people nearby who founded 'skolelinux.de'. It was the Skolelinux
1372 prerelease 32 I first tried out for being used at the school.  I
1373 managed the IT of that school until the municipal authority took over
1374 the IT management and centralised the services for all schools in
1375 Bielefeld in December of 2006.</p>
1376
1377 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
1378 Edu?</strong></p>
1379
1380 <p>When I'm looking back to the beginning, there were other advantages
1381 for me as today.</p>
1382
1383 <p>In the past there were advantages like:</p>
1384
1385 <p><ul>
1386
1387 <li>I don't need to buy it so it generates no costs to the school as
1388 they had little money to spent for computers and software.</li>
1389
1390 <li>It has a licence which grands all rights to use it without
1391 cost.</li>
1392
1393 <li>It was more able to fit all requirements of a server system for
1394 schools than a Microsoft server system, even if there are only Windows
1395 clients because of it's preconfigured overall concept of being a
1396 infrastructure solution and community for schools, not only a
1397 server</li>
1398
1399 <li>I was able to configure the server to the needs of the
1400 school.</li>
1401
1402 </ul></p>
1403
1404 <p>Today some of the advantages has been lost, changed or new ones
1405 came up in this way:</p>
1406
1407 <p><ul>
1408
1409 <li>Most schools here do have money to buy hardware and software
1410 now.</li>
1411
1412 <li>They are today mostly managed from central IT departments which
1413 have own concepts which often do not fit to Debian Edu concepts
1414 because they are to close to Microsoft ideology.</li>
1415
1416 <li>With the Squeeze version of Debian Edu which now uses GOsa² for
1417 management I feel more able to manage the daily tasks than with the
1418 interfaces used in the past.</li>
1419
1420 <li>It is more modular than in the past and fits even better to the
1421 different needs.</li>
1422
1423 <li>The documentation is usable and gets better every day.</li>
1424
1425 <li>More people than ever before are using Debian Edu all over the
1426 world and so the community, which is an very important part I think,
1427 is sharing knowledge and minds.</li>
1428
1429 <li>Most, maybe all, of the technical requirements for schools are
1430 solved today by Debian Edu. </li>
1431
1432 </ul></p>
1433
1434 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
1435 Edu?</strong></p>
1436
1437 <p><ul>
1438
1439 <li>There are too few IT companies able to integrate Debian Edu into
1440 their product portfolio for serving schools with concepts or even
1441 whole municipality areas.</li>
1442
1443 <li>Debian Edu has beside other free and open software projects not
1444 enough lobbyists which promote free and open software to
1445 politicians.</li>
1446
1447 <li>Technically there are no disadvantages I'm aware of.</li>
1448
1449 </ul></p>
1450
1451 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
1452
1453 <p>I use Debian stable on my home server and on my little desktop
1454 computer. On my laptop I use Debian testing/sid. The applications I
1455 use on my laptop and my desktop are Open/Libre-office, Iceweasel,
1456 KMail, DigiKam, Amarok, Dolphin, okular and all the other programs I
1457 need from the KDE environment.  On console I use newsbeuter, mutt,
1458 screen, irssi and all the other famous and useful tools.</p>
1459
1460 <p>My home server provides mail services with exim, dovecot, roundcube
1461 and mutt over ssh on the console, file services with samba, NFS,
1462 rsync, web services with apache, moinmoin-wiki, multimedia services
1463 with gallery2 and mediatomb and database services with MySQL for me
1464 and the whole family.  I probably forgot something.</p>
1465
1466 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
1467 get schools to use free software?</strong></p>
1468
1469 <p>I believe, we should provide concepts for IT companies to integrate
1470 Debian Edu into their product portfolio with use cases for different
1471 countries and areas all over the world.</p>
1472
1473       </div>
1474       <div class="tags">
1475
1476
1477         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
1478
1479
1480       </div>
1481     </div>
1482     <div class="padding"></div>
1483
1484     <div class="entry">
1485       <div class="title">
1486         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Andreas_Mundt.html">Debian Edu interview: Andreas Mundt</a>
1487       </div>
1488       <div class="date">
1489         15th April 2012
1490       </div>
1491       <div class="body">
1492         <p>Behind <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and
1493 Skolelinux</a> there are a lot of people doing the hard work of
1494 setting together all the pieces.  This time I present to you Andreas
1495 Mundt, who have been part of the technical development team several
1496 years.  He was also a key contributor in getting GOsa and Kerberos set
1497 up in the recently released
1498 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Squeeze">Debian
1499 Edu Squeeze</a> version.</p>
1500
1501 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
1502
1503 <p>My name is Andreas Mundt, I grew up in south Germany.  After
1504 studying Physics I spent several years at university doing research in
1505 Quantum Optics.  After that I worked some years in an optics company.
1506 Finally I decided to turn over a new leaf in my life and started
1507 teaching 10 to 19 years old kids at school.  I teach math, physics,
1508 information technology and science/technology.</p>
1509
1510 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
1511 project?</strong></p>
1512
1513 <p>Already before I switched to teaching, I followed the Debian Edu
1514 project because of my interest in education and Debian.  Within the
1515 qualification/training period for the teaching, I started
1516 contributing.</p>
1517
1518 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
1519 Edu?</strong></p>
1520
1521 <p>The advantages of Debian Edu are the well known name, the
1522 out-of-the-box philosophy and of course the great free software of the
1523 Debian Project!</p>
1524
1525 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
1526 Edu?</strong></p>
1527
1528 <p>As every coin has two sides, the out-of-the-box philosophy has its
1529 downside, too.  In my opinion, it is hard to modify and tweak the
1530 setup, if you need or want that.  Further more, it is not easily
1531 possible to upgrade the system to a new release.  It takes much too
1532 long after a Debian release to prepare the -Edu release, perhaps
1533 because the number of developers working on the core of the code is
1534 rather small and often busy elsewhere.</p>
1535
1536 <p>The <a href="http://wiki.debian.org/DebianLAN">Debian LAN</a>
1537 project might fill the use case of a more flexible system.</p>
1538
1539 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
1540
1541 <p>I am only using non-free software if I am forced to and run Debian
1542 on all my machines.  For documents I prefer LaTeX and PGF/TikZ, then
1543 mutt and iceweasel for email respectively web browsing.  At school I
1544 have Arduino and Fritzing in use for a micro controller project.</p>
1545
1546 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
1547 get schools to use free software?</strong></p>
1548
1549 <p>One of the major problems is the vendor lock-in from top to bottom:
1550 Especially in combination with ignorant government employees and
1551 politicians, this works out great for the "market-leader".  The school
1552 administration here in Baden-Wuerttemberg is occupied by that vendor.
1553 Documents have to be prepared in non-free, proprietary formats.  Even
1554 free browsers do not work for the school administration.  Publishers
1555 of school books provide software only for proprietary platforms.</p>
1556
1557 <p>To change this, political work is very important.  Parts of the
1558 political spectrum have become aware of the problem in the last years.
1559 However it takes quite some time and courageous politicians to 'free'
1560 the system.  There is currently some discussion about "Open Data" and
1561 "Free/Open Standards".  I am not sure if all the involved parties have
1562 a clue about the potential of these ideas, and probably only a
1563 fraction takes them seriously.  However it might slowly make free
1564 software and the philosophy behind it more known and popular.</p>
1565
1566       </div>
1567       <div class="tags">
1568
1569
1570         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
1571
1572
1573       </div>
1574     </div>
1575     <div class="padding"></div>
1576
1577     <div class="entry">
1578       <div class="title">
1579         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Justin_B__Rye.html">Debian Edu interview: Justin B. Rye</a>
1580       </div>
1581       <div class="date">
1582          8th April 2012
1583       </div>
1584       <div class="body">
1585         <p>It take all kind of contributions to create a Linux distribution
1586 like <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a>,
1587 and this time I lend the ear to Justin B. Rye, who is listed as a big
1588 contributor to the
1589 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Squeeze">Debian
1590 Edu Squeeze release manual</a>.
1591
1592 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
1593
1594 <p>I'm a 44-year-old linguistics graduate living in Edinburgh who has
1595 occasionally been employed as a sysadmin.</p>
1596
1597 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
1598 project?</strong></p>
1599
1600 <p>I'm neither a developer nor a Skolelinux/Debian Edu user!  The only
1601 reason my name's in the credits for the documentation is that I hang
1602 around on debian-l10n-english waiting for people to mention things
1603 they'd like a native English speaker to proofread...  So I did a sweep
1604 through the wiki for typos and Norglish and inconsistent spellings of
1605 "localisation".</p>
1606
1607 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
1608 Edu?</strong></p>
1609
1610 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
1611 Edu?</strong></p>
1612
1613 <p>These questions are too hard for me - I don't use it!  In fact I
1614 had hardly any contact with I.T. until long after I'd got out of the
1615 education system.</p>
1616
1617 <p>I can tell you the advantages of Debian for me though: it soaks up
1618 as much of my free time as I want and no more, and lets me do
1619 everything I want a computer for without ever forcing me to spend
1620 money on the latest hardware.</p>
1621
1622 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
1623
1624 <p>I've been using Debian since Rex; popularity-contest says the
1625 software that I use most is xinit, xterm, and xulrunner (in other
1626 words, I use a distinctly retro sort of desktop).</p>
1627
1628 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
1629 get schools to use free software?</strong></p>
1630
1631 <p>Well, I don't know.  I suppose I'd be inclined to try reasoning
1632 with the people who make the decisions, but obviously if that worked
1633 you would hardly need a strategy.</p>
1634
1635       </div>
1636       <div class="tags">
1637
1638
1639         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
1640
1641
1642       </div>
1643     </div>
1644     <div class="padding"></div>
1645
1646     <div class="entry">
1647       <div class="title">
1648         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Wolfgang_Schweer.html">Debian Edu interview: Wolfgang Schweer</a>
1649       </div>
1650       <div class="date">
1651          1st April 2012
1652       </div>
1653       <div class="body">
1654         <p>Germany is a core area for the
1655 <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>
1656 user community, and this time I managed to get hold of Wolfgang
1657 Schweer, a valuable contributor to the project from Germany.
1658
1659 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
1660
1661 <p>I've studied Mathematics at the university 'Ruhr-Universität' in
1662 Bochum, Germany. Since 1981 I'm working as a teacher at the school
1663 "<a href="http://www.westfalenkolleg-dortmund.de/">Westfalen-Kolleg
1664 Dortmund</a>", a second chance school.  Here, young adults is given
1665 the opportunity to get further education in order to do the school
1666 examination 'Abitur', which will allow to study at a university. This
1667 second chance is of value for those who want a better job perspective
1668 or failed to get a higher school examination being teens.</p>
1669
1670 <p>Besides teaching I was involved in developing online courses for a
1671 blended learning project called 'abitur-online.nrw' and in some other
1672 information technology related projects. For about ten years I've been
1673 teacher and coordinator for the 'abitur-online' project at my
1674 school. Being now in my early sixties, I've decided to leave school at
1675 the end of April this year.</p>
1676
1677 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
1678 project?</strong></p>
1679
1680 <p>The first information about Skolelinux must have come to my
1681 attention years ago and somehow related to LTSP (Linux Terminal Server
1682 Project).  At school, we had set up a network at the beginning of 1997
1683 using Suse Linux on the desktop, replacing a Novell network. Since
1684 2002, we used old machines from the city council of Dortmund as thin
1685 clients (LTSP, later Ubuntu/Lessdisks) cause new hardware was out of
1686 reach. At home I'm using Debian since years and - subscribed to the
1687 Debian news letter - heard from time to time about Skolelinux. About
1688 two years ago I proposed to replace the (somehow undocumented and only
1689 known to me) system at school by a well known Debian based system:
1690 Skolelinux.</p>
1691
1692 <p>Students and teachers appreciated the new system because of a
1693 better look and feel and an enhanced access to local media on thin
1694 clients.  The possibility to alter and/or reset passwords using a GUI
1695 was welcomed, too. Being able to do administrative tasks using a GUI
1696 and to easily set up workstations using PXE was of very high value for
1697 the admin teachers.</p>
1698
1699 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
1700 Edu?</strong></p>
1701
1702 <p>It's open source, easy to set up, stable and flexible due to it's
1703 Debian base. It integrates LTSP out-of-the-box. And it is documented!
1704 So it was a perfect choice.</p>
1705
1706 <p>Being open source, there are no license problems and so it's
1707 possible to point teachers and students to programs like
1708 OpenOffice.org, ViewYourMind (mind mapping) and The Gimp.  It's of
1709 high value to be able to adapt parts of the system to special needs of
1710 a school and to choose where to get support for this.</p>
1711
1712 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
1713 Edu?</strong></p>
1714
1715 <p>Nothing yet.</p>
1716
1717 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
1718
1719 <p>At home (Debian Sid with Gnome Desktop): Iceweasel, LibreOffice,
1720 Mutt, Gedit, Document Viewer, Midnight Commander, flpsed (PDF
1721 Annotator).  At school (Skolelinux Lenny): Iceweasel, Gedit,
1722 LibreOffice.</p>
1723
1724 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
1725 get schools to use free software?</strong></p>
1726
1727 <p>Some time ago I thought it was enough to tell people about it. But
1728 that doesn't seem to work quite well. Now I concentrate on those more
1729 interested and hope to get multiplicators that way.</p>
1730
1731       </div>
1732       <div class="tags">
1733
1734
1735         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
1736
1737
1738       </div>
1739     </div>
1740     <div class="padding"></div>
1741
1742     <div class="entry">
1743       <div class="title">
1744         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html">Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre</a>
1745       </div>
1746       <div class="date">
1747         28th March 2012
1748       </div>
1749       <div class="body">
1750         <p>I serien med intervjuer av folk i
1751 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi
1752 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
1753 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.</p>
1754
1755 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
1756
1757 <p>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år.  Jeg er ansatt hos
1758 <a href="http://www.sandskole.no/">Sand skole</a> (Balsfjord kommune)
1759 og har stort sett vært det siden 1990.  Jeg er IKT ansvarlig ved
1760 skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.</p>
1761
1762 <p>Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
1763 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
1764 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
1765 det daglige arbeidet.  Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
1766 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
1767 <a href="http://www.bzz.no/">BzzWare AS</a> via nett. Maskinparken
1768 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
1769 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.</p>
1770
1771 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med
1772 Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
1773
1774 <p>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
1775 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
1776 video, gamle nettverkskort og mye plundring.  Vi hadde en ihuga
1777 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
1778 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
1779 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
1780 var ting som kunne fungere.  Etter dette har det gått gradvis
1781 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
1782 <a href="http://www.greentech.no/">Greentech</a> og utrangert utstyr
1783 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
1784 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
1785 vårt.  Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
1786 ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
1787 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
1788 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
1789 Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
1790 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
1791 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
1792 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
1793 logistikkproblemer.</p>
1794
1795 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1796
1797 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
1798 virker.  Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
1799 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den.  Det at man
1800 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
1801 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
1802 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
1803 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
1804 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
1805 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
1806 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
1807 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
1808 samarbeid med andre.
1809
1810 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
1811 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
1812 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
1813
1814 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1815
1816 <p>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
1817 til dette i skolenorge.  De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
1818 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
1819 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
1820 dette for enhver pris.</p>
1821
1822 <p>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
1823 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
1824 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
1825 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
1826 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
1827 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
1828 sliter med uansett OS.</p>
1829
1830 <p>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
1831 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
1832 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
1833 skrivere og annen daglig drift.</p>
1834
1835 <p>Elevene mestrer Skolelinux helt fint.  Så lenge Internett
1836 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
1837 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
1838 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
1839 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
1840 mer som krydder å regne.</p>
1841
1842 <p>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
1843 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
1844 fungerer ikke uansett.  Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
1845 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
1846 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
1847 en jungel å bevege seg i.</p>
1848
1849 <p>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
1850 <a href="http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi">Lwat</a> hvor man kan krysse
1851 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
1852 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
1853 stenge for en del (få) sider på en enkel måte.  Jeg liker godt
1854 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
1855 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
1856 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
1857 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
1858 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.</p>
1859
1860 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
1861
1862 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
1863 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
1864 bildebehandling.  Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
1865 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
1866 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
1867 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
1868 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
1869 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
1870 diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver.  Dessverre er det mange
1871 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
1872 Bill G sine produkter.
1873
1874 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
1875 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
1876
1877 <p>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
1878 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
1879 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
1880 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
1881 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
1882 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
1883 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
1884 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
1885 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.</p>
1886
1887       </div>
1888       <div class="tags">
1889
1890
1891         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1892
1893
1894       </div>
1895     </div>
1896     <div class="padding"></div>
1897
1898     <div class="entry">
1899       <div class="title">
1900         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__John_Ingleby.html">Debian Edu interview: John Ingleby</a>
1901       </div>
1902       <div class="date">
1903         19th March 2012
1904       </div>
1905       <div class="body">
1906         <p><a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a>
1907 users are spread all across the globe.  The second inteview after
1908 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">the
1909 Squeeze release</a> was publised is with John Ingleby, a teacher and
1910 long time Linux user in United Kingdom.</p>
1911
1912 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
1913
1914 <p>I teach ICT part time at the Rudolf Steiner School in Kings
1915 Langley, near London, UK. Previously I worked as a technical
1916 author/trainer while my children attended the school, and I also
1917 contributed to the Schoolforge UK community with the aim of
1918 encouraging UK schools to adopt free/open source software. Five or six
1919 years ago we had about 50 schools interested in some way, but we
1920 weren't able to convert many of them into sustainable
1921 installations.</p>
1922
1923 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
1924 project?</strong></p>
1925
1926 <p>Skolelinux had two representatives at an early Edubuntu meeting in
1927 London which I attended. However at that time our school network had
1928 just been installed using CentOS, LTSP 4 and GNOME. When LTSP 5 came
1929 along we switched to Edubuntu thin client servers so now we have a
1930 mixed environment which includes Windows PCs and student laptops, as
1931 well as their MacBooks and iPads. However, the proprietary systems
1932 have always been rather problematic, and we never built a GUI for the
1933 LDAP server, so when I discovered Skolelinux is configured for all
1934 these things we decided to try it.</p>
1935
1936 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
1937 Edu?</strong></p>
1938
1939 <p>By far the biggest advantage is the Debian Edu community. Apart
1940 from that I have always believed in the same "sustainable computing"
1941 goals that Skolelinux is built on: installing Linux on computers which
1942 would otherwise be thrown away, to provide a reliable, secure and
1943 low-cost IT environment for schools. From my own experience I know
1944 that a part-time person can teach and manage a network of about 25
1945 Linux computers, but it would take much more of my time if we had
1946 proprietary software everywhere.</p>
1947
1948 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
1949 Edu?</strong></p>
1950
1951 <p>As a newcomer I'm just finding out who's who in the community and
1952 how you're organised, and what your procedures are for dealing with
1953 various things such as editing manual pages and so-on. The only
1954 English language mailing list seems to be for developers as well as
1955 users, so my inbox needs heavy pruning each day!</p>
1956
1957 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
1958
1959 <p>Besides the software already mentioned at school we use Samba,
1960 OpenLDAP, CUPS, Nagios and Dansguardian for the network, and on the
1961 desktops we have LibreOffice, Firefox, GIMP and Inkscape. At home I
1962 use Ubuntu and an Android 4 eePad Transformer (but I'm not sure if
1963 that counts...)</p>
1964
1965 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
1966 get schools to use free software?</strong></p>
1967
1968 <p>That's a tough question! For very many years UK schools installed
1969 and taught only proprietary software, so that at the highest levels
1970 the notion of "computer" means simply "proprietary office
1971 applications".  However, schools today are experiencing budget
1972 constraints, and many are having to think hard about upgrading Windows
1973 XP.  At the same time, we have students showing teachers how to use
1974 iPads, MacBooks and Android, so the choice of operating system is no
1975 longer quite so automatic. What is more, our government at last
1976 realised that we need people with programming skills, so they're
1977 putting coding back in the curriculum! And it's encouraging that the
1978 first 10,000 Raspberry Pi units sold out in 2 hours.</p>
1979
1980 <p>I don't really know what strategy is going to get UK schools to use
1981 free software, but building an active community of Skolelinux/Debian
1982 Edu users in this country has to be part of it.</p>
1983
1984       </div>
1985       <div class="tags">
1986
1987
1988         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
1989
1990
1991       </div>
1992     </div>
1993     <div class="padding"></div>
1994
1995     <div class="entry">
1996       <div class="title">
1997         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html">Skolelinux-intervju: Kåre Nordby</a>
1998       </div>
1999       <div class="date">
2000         12th March 2012
2001       </div>
2002       <div class="body">
2003         <p>Første ut i serien med intervjuer av folk i
2004 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet etter at
2005 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">ny
2006 versjon av Skolelinux</a> ble lansert i helga, er nylig valgte
2007 styremedlem i foreningen
2008 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
2009 Skolen</a> (FRiSK) som organiserer
2010 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
2011 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a>, selskapet
2012 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
2013 kommersiell samarbeidsparter.  Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
2014 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
2015 <a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/">SLX Debian Labs</a>
2016 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
2017 veien.</p>
2018
2019 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
2020
2021 <p>Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
2022 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
2023 Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
2024 FRiSK.  Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
2025 eierne i Skolelinux Drift).  Før det var jeg daglig leder i et eget 7
2026 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
2027 slutten.</p>
2028
2029 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
2030
2031 <p>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro.  Men jeg
2032 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
2033 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
2034 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
2035 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
2036 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
2037 admin-siden).</p>
2038
2039 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2040
2041 <p>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
2042 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
2043 Lengre levetid på PC'er.  Store besparelser på maskinvare og drift. Og
2044 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
2045 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
2046 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.</p>
2047
2048 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2049
2050 <p>For lite kjentskap til løsningen.  Noen ganger for dårlig
2051 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
2052 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
2053 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
2054 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
2055 tilbyr denne plattformen.  Skal dette endre seg så må kommunene selv
2056 sette slike krav til leverandørene.</p>
2057
2058 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
2059
2060 <p>Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på
2061 desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
2062 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
2063 alle programarkivene som finnes.</p>
2064
2065 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
2066 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
2067
2068 <p>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
2069 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler.  Vi må få bedre frem
2070 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
2071 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene).  Dette gjøres
2072 mange steder.  Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
2073 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
2074 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
2075 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
2076 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
2077 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
2078 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
2079 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
2080 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
2081 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
2082 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
2083 <a href="http://makeplaylive.com/">Spark</a> med
2084 <a href="http://www.merproject.org/">Mer OS</a> og
2085 <a href="http://plasma-active.org/">KDE Active Plasma</a>).</p>
2086
2087       </div>
2088       <div class="tags">
2089
2090
2091         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2092
2093
2094       </div>
2095     </div>
2096     <div class="padding"></div>
2097
2098     <div class="entry">
2099       <div class="title">
2100         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Nigel_Barker.html">Debian Edu interview: Nigel Barker</a>
2101       </div>
2102       <div class="date">
2103          9th March 2012
2104       </div>
2105       <div class="body">
2106         <p>Inspired by <a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">the
2107 interview series</a> conducted by Raphael, I started a Norwegian
2108 interview series with people involved in the Debian Edu / Skolelinux
2109 community.  This was so popular that I believe it is time to move to a
2110 more international audience.</p>
2111
2112 <p>While <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and
2113 Skolelinux</a> originated in France and Norway, and have most users in
2114 Europe, there are users all around the globe.  One of those far away
2115 from me is Nigel Barker, a long time Debian Edu system administrator
2116 and contributor.  It is thanks to him that Debian Edu is adjusted to
2117 work out of the box in Japan.  I got him to answer a few questions,
2118 and am happy to share the response with you. :)
2119
2120
2121 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
2122
2123 <p>My name is Nigel Barker, and I am British. I am married to Yumiko,
2124 and we have three lovely children, aged 15, 14 and 4(!) I am the IT
2125 Coordinator at Hiroshima International School, Japan. I am also a
2126 teacher, and in fact I spend most of my day teaching Mathematics,
2127 Science, IT, and Chemistry. I was originally a Chemistry teacher, but
2128 I have always had an interest in computers. Another teacher teaches
2129 primary school IT, but apart from that I am the only computer person,
2130 so that means I am the network manager, technician and webmaster,
2131 also, and I help people with their computer problems. I teach python
2132 to beginners in an after-school club. I am way too busy, so I really
2133 appreciate the simplicity of Skolelinux.</p>
2134
2135 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
2136 project?</strong></p>
2137
2138 <p>In around 2004 or 5 I discovered the ltsp project, and set up a
2139 server in the IT lab. I wanted some way to connect it to our central
2140 samba server, which I was also quite poor at configuring. I discovered
2141 Edubuntu when it came out, but it didn't really improve my setup. I
2142 did various desperate searches for things like "school Linux server"
2143 and ended up in a document called "Drift" something or other. Reading
2144 there it became clear that Skolelinux was going to solve all my
2145 problems in one go. I was very excited, but apprehensive, because my
2146 previous attempts to install Debian had ended in failure (I used
2147 Mandrake for everything - ltsp, samba, apache, mail, ns...). I
2148 downloaded a beta version, had some problems, so subscribed to the
2149 Debian Edu list for help. I have remained subscribed ever since, and
2150 my school has run a Skolelinux network since Sarge.</p>
2151
2152 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
2153 Edu?</strong></p>
2154
2155 <p>For me the integrated setup. This is not just the server, or the
2156 workstation, or the ltsp. Its all of them, and its all configured
2157 ready to go. I read somewhere in the early documentation that it is
2158 designed to be setup and managed by the Maths or Science teacher, who
2159 doesn't necessarily know much about computers, in a small Norwegian
2160 school. That describes me perfectly if you replace Norway with
2161 Japan.</p>
2162
2163 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
2164 Edu?</strong></p>
2165
2166 <p>The desktop is fairly plain. If you compare it with Edubuntu, who
2167 have fun themes for children, or with distributions such as Mint, who
2168 make the desktop beautiful. They create a good impression on people
2169 who don't need to understand how to use any of it, but who might be
2170 important to the school. School administrators or directors, for
2171 instance, or parents. Even kids. Debian itself usually has ugly
2172 default theme settings. It was my dream a few years back that some
2173 kind of integration would allow Edubuntu to do the desktop stuff and
2174 Debian Edu the servers, but now I realise how impossible that is.  A
2175 second disadvantage is that if something goes wrong, or you need to
2176 customise something, then suddenly the level of expertise required
2177 multiplies. For example, backup wasn't working properly in Lenny. It
2178 took me ages to learn how to set up my own server to do rsync backups.
2179 I am afraid of anything to do with ldap, but perhaps Gosa will
2180 help.</p>
2181
2182 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
2183
2184 <p>Nowadays I only use Debian on my personal computers. I have one for
2185 studio work (I play guitar and write songs), running AV Linux
2186 (customised Debian) a netbook running Squeeze, and a bigger laptop
2187 still running Skolelinux Lenny workstation. I have a Tjener in my
2188 house, that's very useful for the family photos and music.  At school
2189 the students only use Skolelinux. (Some teachers and the office still
2190 have windows). So that means we only use free software all day every
2191 day. Open office, The GIMP, Firefox/Iceweasel, VLC and Audacity are
2192 installed on every computer in school, irrespective of OS.  We also
2193 have Koha on Debian for the library, and Apache, Moodle, b2evolution
2194 and Etomite on Debian for the www. The firewall is Untangle.</p>
2195
2196 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
2197 get schools to use free software?</strong></p>
2198
2199 <p>Current trends are in our favour. Open source is big in industry,
2200 and ordinary people have heard of it. The spread of Android and the
2201 popularity of Apple have helped to weaken the impression that you have
2202 to have Microsoft on everything. People complain to me much less about
2203 file formats and Word than they did 5 years ago.  The Edu aspect is
2204 also a selling point. This is all customised for schools. Where is the
2205 Windows-edu, or the Mac-edu?  But of course the main attraction is
2206 budget.The trick is to convince people that the quality is not
2207 compromised when you stop paying and use free software instead. That
2208 is one reason why I say the desktop experience is a weakness. People
2209 are not impressed when their USB drive doesn't work, or their browser
2210 doesn't play flash, for example.</p>
2211
2212       </div>
2213       <div class="tags">
2214
2215
2216         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
2217
2218
2219       </div>
2220     </div>
2221     <div class="padding"></div>
2222
2223     <div class="entry">
2224       <div class="title">
2225         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html">Skolelinux-intervju: Frode Danielsen</a>
2226       </div>
2227       <div class="date">
2228         27th February 2012
2229       </div>
2230       <div class="body">
2231         <p>I serien med intervjuer av folk i
2232 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet møter vi
2233 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
2234 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
2235 av dem bruker Skolelinux i dag.</p>
2236
2237 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
2238
2239 <p>Daglig leder i <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark
2240 IKT</a>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
2241 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte</p>
2242
2243 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
2244
2245 <p>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
2246 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
2247 noe konkret resultat.  Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
2248 Kongsvinger og Nord-Odal.</p>
2249
2250 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong>
2251 <br><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2252
2253 <p>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
2254 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.</p>
2255
2256 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
2257
2258 <p>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
2259 løsninger.</p>
2260
2261 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
2262 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
2263
2264 <p>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi.  Man bør ha en strategi
2265 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
2266 under dette.</p>
2267
2268       </div>
2269       <div class="tags">
2270
2271
2272         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2273
2274
2275       </div>
2276     </div>
2277     <div class="padding"></div>
2278
2279     <div class="entry">
2280       <div class="title">
2281         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html">Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</a>
2282       </div>
2283       <div class="date">
2284         21st February 2012
2285       </div>
2286       <div class="body">
2287         <p>I serien med intervjuer av folk i
2288 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
2289 høre fra nyvalgt leder i foreningen
2290 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
2291 Skolen</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.</p>
2292
2293 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
2294
2295 <p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
2296 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
2297 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
2298 åpen forvaltning.  På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
2299 på like vilkår.  Nå er det
2300 <a href="http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over
2301 1000 utviklere</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
2302 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.</p>
2303
2304 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
2305
2306 <p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
2307 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
2308 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
2309 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
2310 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
2311 vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
2312 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
2313 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
2314 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.</p>
2315
2316 <p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
2317 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
2318 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
2319 en periode på 5-6 år.</p>
2320
2321 <p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
2322 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
2323 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
2324 oppgaven seriøst.  Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
2325 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
2326 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
2327 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
2328 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
2329 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
2330 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.</p>
2331
2332 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2333
2334 <p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
2335 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
2336 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
2337 med roaming.  Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.</p>
2338
2339 <p>Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
2340 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
2341 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
2342 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
2343 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
2344 rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
2345 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
2346 lisensbetaling til godseid programvare.</p>
2347
2348 <p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
2349 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
2350 personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
2351 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
2352 datamaskiner med Skolelinux.  Driften tar ett årsverk. Slår flere
2353 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
2354 som delstater i Tyskland og Spania.  Delstater som kjører Skolelinux
2355 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
2356 PC-er.</p>
2357
2358 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2359
2360 <p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
2361 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
2362 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
2363 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
2364 privat sektor.  Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
2365 siste tiåret.  Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
2366 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
2367 Foundation.</p>
2368
2369 <p>Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
2370 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
2371 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
2372 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
2373 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
2374 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
2375 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
2376 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.</p>
2377
2378 <p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
2379 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
2380 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
2381 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
2382 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
2383 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
2384 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
2385 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.</p>
2386
2387 <p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
2388 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
2389 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
2390 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
2391 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
2392 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
2393 Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
2394 skoler som sentraldriftes med en stilling.  Står man ordentlig fast,
2395 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
2396 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.</p>
2397
2398 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
2399
2400 <p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
2401 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
2402 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
2403 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
2404 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
2405 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.</p>
2406
2407 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
2408 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
2409
2410 <p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
2411 pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
2412 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
2413 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
2414 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
2415 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
2416 støttetjenester.</p>
2417
2418 <p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
2419 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
2420 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
2421 selges til kommuner.</p>
2422
2423       </div>
2424       <div class="tags">
2425
2426
2427         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2428
2429
2430       </div>
2431     </div>
2432     <div class="padding"></div>
2433
2434     <div class="entry">
2435       <div class="title">
2436         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html">Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</a>
2437       </div>
2438       <div class="date">
2439         18th February 2012
2440       </div>
2441       <div class="body">
2442         <p>I serien med intervjuer av folk i
2443 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
2444 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
2445 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
2446 Skolen</a>.</p>
2447
2448 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
2449
2450 <p>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
2451 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
2452 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.</p>
2453
2454 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
2455
2456 <p>Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i
2457 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
2458 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
2459 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
2460 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
2461 familien.</p>
2462
2463 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2464
2465 <p>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
2466 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
2467 prosjektet.  Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
2468 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
2469 av bakgrunn og ferdigheter.</p>
2470
2471 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2472
2473 <p>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
2474 pedagogisk programvare til skolebruk.  Kunne kanskje hatt flere
2475 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
2476 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.</p>
2477
2478 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
2479
2480 <p>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
2481 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
2482 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4.  Men
2483 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
2484 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
2485 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
2486 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
2487 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).</p>
2488
2489 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
2490 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
2491
2492 <p>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
2493 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet.  Det er også
2494 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
2495 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
2496 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag.  Dette gjør
2497 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
2498 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
2499 framtidig deltakelse i bransjen.  Vi som driver med fri og åpen
2500 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
2501 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.</p>
2502
2503       </div>
2504       <div class="tags">
2505
2506
2507         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2508
2509
2510       </div>
2511     </div>
2512     <div class="padding"></div>
2513
2514     <div class="entry">
2515       <div class="title">
2516         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html">Skolelinux-intervju: Axel Bojer</a>
2517       </div>
2518       <div class="date">
2519          7th February 2012
2520       </div>
2521       <div class="body">
2522         <p>I serien med intervjuer av folk i
2523 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet har jeg
2524 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.</p>
2525
2526 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
2527
2528 <p>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
2529 mere.</p>
2530
2531 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
2532
2533 <p>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville
2534 være med som oversetter.  Jeg kom med på en utviklersamling og
2535 prosjektet var da helt i starten.  Det var spennende å være med mens
2536 prosjektet vokste til og utviklet seg.</p>
2537
2538 <p>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
2539 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra.  Var også glad for å få
2540 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv.  Til å begynne
2541 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
2542 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
2543 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu</p>
2544
2545 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2546
2547 <p>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
2548 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner.  Det fine med Debian er
2549 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
2550 også apt.  :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
2551 delta og forme sin egen datahverdag.</p>
2552
2553 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2554
2555 <p>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
2556 versjoner.</p>
2557
2558 <p>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
2559 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux.  Hovedårsaken til at
2560 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
2561 var noen annen løsning.  «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
2562 fantes da.  Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
2563 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
2564 KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.</p>
2565
2566 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
2567
2568 <p>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
2569 Kate, <a href="http://comix.sourceforge.net/">Comix</a> og Konsole.  Og
2570 en hel haug andre ved behov :-)</p>
2571
2572 <p>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
2573 siden 2009, så den er det nok bare jeg som har.  Om andre vil ha den
2574 gir jeg den gjerne videre.  Ser at noen har startet på
2575 <a href="http://mcomix.sourceforge.net/">MComix</a> siden jeg så på så
2576 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
2577 også.</p>
2578
2579 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
2580 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
2581
2582 <p>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
2583 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene.  Flest mulig
2584 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
2585 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
2586 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
2587 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
2588 bruker.</p>
2589
2590 <p>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
2591 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
2592 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
2593 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
2594 vil ha det.</p>
2595
2596       </div>
2597       <div class="tags">
2598
2599
2600         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2601
2602
2603       </div>
2604     </div>
2605     <div class="padding"></div>
2606
2607     <div class="entry">
2608       <div class="title">
2609         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html">Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken</a>
2610       </div>
2611       <div class="date">
2612         18th January 2012
2613       </div>
2614       <div class="body">
2615         <p>I serien med intervjuer av folk i
2616 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, har jeg nå
2617 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
2618 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet.  Jeg
2619 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
2620 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.</p>
2621
2622 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
2623
2624 <p>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
2625 <a href="http://www.nord-odal.kommune.no/">Nord-Odal</a>.  I dag er jeg
2626 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
2627 <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark-IKT</a> for best mulig
2628 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
2629 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
2630 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
2631 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
2632 Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" på skolene i kommunen og
2633 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.</p>
2634
2635 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
2636
2637 <p>Kommunen satset på Skolelinux i 2004.  Jeg var ikke med i
2638 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
2639 dette ble levert.</p>
2640
2641 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2642
2643 <p>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
2644 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
2645 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
2646 programvare som følger med.  Løsningen med halvtykke klienter gjør at
2647 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.</p>
2648
2649 <p>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
2650 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux.  I forbindelese med
2651 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60
2652 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
2653 2004.  Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
2654 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
2655 med flash o.l. Det er fullt forståelig.</p>
2656
2657 <p>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
2658 legge inn <a href="http://freemind.sourceforge.net/">FreeMind</a>, et
2659 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
2660 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
2661 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
2662 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
2663 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.</p>
2664
2665 <p>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
2666 Skolelinux.  Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
2667 midlertidig windowsprofil når de logger på.  Denne profilen slettes
2668 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
2669 starter opp en maskin.  De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
2670 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
2671 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
2672 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
2673 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
2674 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
2675 nå.</p>
2676
2677 <p>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
2678 og skrivere startes hver natt.  Hyggelig å høre at dette nå skal bli
2679 en standard i Skolelinuxløsningen.  Dette har vært en god hjelp for
2680 oss.</p>
2681
2682 <p>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
2683 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
2684 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
2685 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.</p>
2686
2687 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2688
2689 <p>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
2690 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
2691 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
2692 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
2693 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
2694 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.</p>
2695
2696 <p>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux.  Mest
2697 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
2698 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) .  Dette
2699 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare.  Vi er opptatt
2700 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
2701 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
2702 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
2703 på hvilket OS man bruker.</p>
2704
2705 <p>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
2706 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.</p>
2707
2708 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
2709
2710 <p>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig.  Jeg bruker selv en
2711 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
2712 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
2713 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
2714 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.</p>
2715
2716 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
2717 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
2718
2719 <p>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
2720 bruk hjemme.  Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
2721 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri
2722 programvare".  For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre
2723 begreper enn "fri" i forhold til programmer.  De fleste skiller nok
2724 ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nå svært mange elever som
2725 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
2726 hjemme.</p>
2727
2728       </div>
2729       <div class="tags">
2730
2731
2732         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2733
2734
2735       </div>
2736     </div>
2737     <div class="padding"></div>
2738
2739     <div class="entry">
2740       <div class="title">
2741         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html">Skolelinux-intervju: Peter Hansteen</a>
2742       </div>
2743       <div class="date">
2744         11th December 2011
2745       </div>
2746       <div class="body">
2747         <p>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
2748 intervjuer av
2749 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-relaterte personer.
2750
2751 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
2752 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, og en mann
2753 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.</p>
2754
2755 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
2756
2757 <p>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
2758 i EDB ErgoGroup i Bergen.  I praksis betyr det systemadministrasjon på
2759 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux).  Men Solaris
2760 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
2761 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.</p>
2762
2763 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
2764
2765 <p>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
2766 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
2767 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen.  Vi hadde et par
2768 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
2769 par Skolelinux-utviklersamlinger her.</p>
2770
2771 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2772
2773 <p>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
2774 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
2775 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
2776 ut som en svært behagelig sak.  For brukerne er det vel både en fordel
2777 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
2778 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
2779 og foreldre.</p>
2780
2781 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2782
2783 <p>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
2784 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
2785 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
2786 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.</p>
2787
2788 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
2789
2790 <p>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
2791 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD.  Hjemme er det
2792 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker.  På skrivebordet er det en
2793 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
2794 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
2795 LibreOffice, Emacs, mplayer.  På server er det selvfølgelig Apache,
2796 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
2797 forskjellige siter).  Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
2798 på
2799 <a href="http://bsdly.blogspot.com">http://bsdly.blogspot.com</a>.</p>
2800
2801 <p>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
2802 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
2803 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
2804 via en slik for å få oppdateringene sine.</p>
2805
2806 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
2807 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
2808
2809 <p>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
2810 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)</p>
2811
2812 <p>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting.  En helt
2813 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
2814 demokratiske verdiene de faktisk er.  Det har kanskje kommet litt for
2815 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
2816 'brukervennlige' systemet.  Det er en tung vei å gå, så det er
2817 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
2818 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
2819 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
2820 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
2821 holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige
2822 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
2823 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive.  Mer og
2824 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
2825 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.</p>
2826
2827       </div>
2828       <div class="tags">
2829
2830
2831         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2832
2833
2834       </div>
2835     </div>
2836     <div class="padding"></div>
2837
2838     <div class="entry">
2839       <div class="title">
2840         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html">Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</a>
2841       </div>
2842       <div class="date">
2843         27th July 2011
2844       </div>
2845       <div class="body">
2846         <p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
2847 personer er en tidligere styreleder i
2848 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> som var med
2849 fra starten av
2850 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
2851
2852 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
2853
2854 <p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
2855 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
2856 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
2857 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
2858 helhet.</p>
2859
2860 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
2861
2862 <p>Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
2863 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
2864 bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.</p>
2865
2866 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2867
2868 <p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
2869 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
2870 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
2871 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
2872 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
2873 kan mye om den grunnleggende plattformen.</p>
2874
2875 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2876
2877 <p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
2878 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
2879 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
2880 utfordringer.</p>
2881
2882 <p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
2883 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
2884 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
2885 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
2886 løsningen.</p>
2887
2888 <p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
2889 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
2890 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
2891 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
2892 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere.  Man er også en for
2893 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
2894 utfordringen. Problemet overlates til oss.</p>
2895
2896 <p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
2897 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
2898 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
2899 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
2900 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
2901 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
2902 utfordring også for andre plattformer.</p>
2903
2904 <p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
2905 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
2906 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
2907 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
2908 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
2909 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
2910 og mest problematiske er katalogtjenesten.  Man får snart ikke tak i
2911 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
2912 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
2913 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
2914 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
2915 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
2916 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
2917 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
2918 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
2919 myndigheter så mye de skulle ha sagt....</p>
2920
2921 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
2922
2923 <p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
2924 også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
2925 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
2926 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
2927 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
2928 Kontact, Kopete, Amarok,
2929 <a href="http://gramps-project.org/">Gramps</a>, Kate, ssh, bash,
2930 rsync, backuppc m.m.</p>
2931
2932 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
2933 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
2934
2935 <p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.</p>
2936
2937 <p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
2938 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
2939 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
2940 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
2941 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
2942 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.</p>
2943
2944 <p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
2945 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
2946 forståelse blant de ansatte i skolen.</p>
2947
2948 <p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
2949 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
2950 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
2951 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
2952 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
2953 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
2954 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
2955 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m.  Samtidig har jo
2956 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
2957 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
2958 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
2959 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
2960 sidelinjen.</p>
2961
2962       </div>
2963       <div class="tags">
2964
2965
2966         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2967
2968
2969       </div>
2970     </div>
2971     <div class="padding"></div>
2972
2973     <div class="entry">
2974       <div class="title">
2975         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html">Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak</a>
2976       </div>
2977       <div class="date">
2978         10th April 2011
2979       </div>
2980       <div class="body">
2981         <p>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
2982 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> og mangeårig
2983 bidragsyter i
2984 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
2985
2986 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
2987
2988 <p>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
2989 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
2990 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
2991 jeg har noe å bidra med.</p>
2992
2993 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
2994
2995 <p>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
2996 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
2997 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
2998 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
2999 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
3000 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
3001 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
3002 på skolene, kun med kostnaden til servere.</p>
3003
3004 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3005
3006 <p>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
3007 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov.  Det
3008 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
3009 maskinvare for god ytelse.</p>
3010
3011 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3012
3013 <p>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
3014 installerbart rett ut av boksen.  Distribusjonen har til tider hatt
3015 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
3016 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
3017 distribusjoner i tillegg?</p>
3018
3019 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
3020
3021 <p>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta.  Jeg bruker
3022 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
3023 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
3024 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail,
3025 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop.  På jobb
3026 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
3027 og boost-bibliotekene for C++.</p>
3028
3029 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3030 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
3031
3032 <p>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
3033 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
3034 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
3035 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
3036 elevene.  En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
3037 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
3038 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
3039 ellers kan man lett oppnå det motsatte.  Tror en bør selge inn
3040 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
3041 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
3042 av.</p>
3043
3044       </div>
3045       <div class="tags">
3046
3047
3048         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3049
3050
3051       </div>
3052     </div>
3053     <div class="padding"></div>
3054
3055     <div class="entry">
3056       <div class="title">
3057         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html">Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen</a>
3058       </div>
3059       <div class="date">
3060         28th March 2011
3061       </div>
3062       <div class="body">
3063         <p>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
3064 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
3065 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
3066 fordelene kjent.  Riktig nok bruker de ikke
3067 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på denne skolen,
3068 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
3069 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.</p>
3070
3071 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
3072
3073 <p>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
3074 Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
3075 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).</p>
3076
3077 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
3078
3079 <p>I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
3080 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
3081 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
3082 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha.  Jeg
3083 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
3084 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på
3085 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
3086 klientsiden.</p>
3087
3088 <p>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
3089 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
3090 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
3091 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
3092 virtuelle tjenere osv.  Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
3093 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)</p>
3094
3095 <p>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
3096 <a href="http://www.gnuskole.no/">http://www.gnuskole.no/</a>.</p>
3097
3098 <p>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
3099 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
3100 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
3101 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
3102 nå har <strong>god</strong> linux-kompetanse ift. å drifte et større
3103 system.  IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
3104 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
3105 mot windows (de kjøper en <strong>masse</strong> konsulenttjenester
3106 fra ErgoGroup).</p>
3107
3108 <p>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
3109 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
3110 kommunen også har driftsansvar for.  Vi har som sagt rundt 800
3111 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
3112 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
3113 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
3114 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
3115 hvordan vi gjør ting :-)</p>
3116
3117 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3118
3119 <p>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
3120 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
3121 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
3122 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
3123 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
3124 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
3125 <strong>ser</strong> nytt ut, fordi det hele tiden blir
3126 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
3127 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).</p>
3128
3129 <p>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
3130 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
3131 som "nye" tynne klienter.  I dag er vi mer bevisste fri
3132 programvare-tilhengere.  Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
3133 det!</p>
3134
3135 <p>En av de <strong>store</strong> fordelene med fri programvare er at
3136 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
3137 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
3138 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
3139 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
3140 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
3141 interessert i en liten del av den.</p>
3142
3143 <p>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
3144 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
3145 <strong>mye</strong> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
3146 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
3147 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
3148 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.</p>
3149
3150 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3151
3152 <p>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
3153 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
3154 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
3155 "programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
3156 f.eks. AskiRaski.</p>
3157
3158 <p>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
3159 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
3160 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.</p>
3161
3162 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
3163
3164 <p>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
3165 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
3166 <strong>mye</strong> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
3167 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
3168 sluttbrukerprogrammer.</p>
3169
3170 <p>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
3171 osv.</p>
3172
3173 <p>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
3174 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
3175 programvare også i Windows 7 og OSX.</p>
3176
3177 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3178 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
3179
3180 <p>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
3181 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
3182 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
3183 har fra før.  Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
3184 skvettbillig.</p>
3185
3186 <p>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
3187 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
3188 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
3189 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
3190 Microsoft-løsning.</p>
3191
3192 <p>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
3193 vi tilbyr <strong>veldig</strong> mange tjenester som ikke er så
3194 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
3195 <strong>elevene</strong> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
3196 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.</p>
3197
3198 <p>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
3199 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
3200 å gjøre det ;-)</p>
3201
3202       </div>
3203       <div class="tags">
3204
3205
3206         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3207
3208
3209       </div>
3210     </div>
3211     <div class="padding"></div>
3212
3213     <div class="entry">
3214       <div class="title">
3215         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html">Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</a>
3216       </div>
3217       <div class="date">
3218         27th February 2011
3219       </div>
3220       <div class="body">
3221         <p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
3222 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
3223 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er neste
3224 intervjuoffer.  Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.</p>
3225
3226 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
3227
3228 <p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
3229 skole i Narvik kommune.  Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
3230 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
3231 lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.</p>
3232
3233 <p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
3234 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
3235 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
3236 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.</p>
3237
3238 <p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
3239 i IKT arbeidet ved skolen.</p>
3240
3241 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
3242
3243 <p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
3244 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
3245 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
3246 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
3247 etc.</p>
3248
3249 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3250
3251 <p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
3252 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
3253 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
3254 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
3255 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
3256 Skolelinux.</p>
3257
3258 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3259
3260 <p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
3261 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
3262 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
3263 Linux.</p>
3264
3265 <p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
3266 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
3267 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
3268 departement en jobb å gjøre.</p>
3269
3270 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
3271
3272 <p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
3273 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
3274 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
3275 og Joomla som hjemmeside.<p>
3276
3277 <p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
3278 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?</p>
3279
3280 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3281 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
3282
3283 <p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
3284 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
3285 er en god strategi å bruke.</p>
3286
3287       </div>
3288       <div class="tags">
3289
3290
3291         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3292
3293
3294       </div>
3295     </div>
3296     <div class="padding"></div>
3297
3298     <div class="entry">
3299       <div class="title">
3300         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html">Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</a>
3301       </div>
3302       <div class="date">
3303         16th February 2011
3304       </div>
3305       <div class="body">
3306         <p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
3307 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av
3308 flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
3309 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p>
3310
3311 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
3312
3313 <p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
3314 på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
3315 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
3316 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
3317 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
3318 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
3319 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
3320 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
3321 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
3322 har brukt GNU/Linux siden 1997.</p>
3323
3324 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
3325
3326 <p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
3327 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
3328 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
3329 (Skolelinux 1.0) på release dagen.</p>
3330
3331 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3332
3333 <p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
3334 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
3335 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
3336 på.</p>
3337
3338 <p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
3339 deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
3340 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
3341 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
3342 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
3343 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
3344 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
3345 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
3346 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
3347 samhandling på tvers av grenser.</p>
3348
3349 <p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
3350 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
3351 kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
3352 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
3353 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
3354 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
3355 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
3356 som burde fokuseres mer på.</p>
3357
3358 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3359
3360 <p>De største ulempene er:</p>
3361
3362 <ul>
3363 <li>Mangel på kompetanse</li>
3364 <li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
3365   avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
3366   terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li>
3367 </ul>
3368
3369 <p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
3370 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
3371 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
3372 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
3373 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
3374 måte.</p>
3375
3376 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
3377
3378 <p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
3379 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
3380 som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
3381 dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p>
3382
3383 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3384 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
3385
3386 <p>Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
3387 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
3388 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
3389 opplysning, kunnskap og kompetanse.</p>
3390
3391       </div>
3392       <div class="tags">
3393
3394
3395         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3396
3397
3398       </div>
3399     </div>
3400     <div class="padding"></div>
3401
3402     <div class="entry">
3403       <div class="title">
3404         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html">Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</a>
3405       </div>
3406       <div class="date">
3407         23rd January 2011
3408       </div>
3409       <div class="body">
3410         <p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
3411 styremedlem i <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
3412 FRISK</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
3413 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-folk.</p>
3414
3415 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
3416
3417 <p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
3418 <a href="http://www.friprog.no/">Friprog.no</a>, men er for tiden leid
3419 ut til <a href="http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
3420 Troms</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
3421 "<a href="http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla</a>"
3422 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
3423 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
3424 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
3425
3426 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
3427
3428 <p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
3429 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)</p>
3430
3431 <p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
3432 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
3433 kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
3434 skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
3435
3436 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3437
3438 <p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
3439 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
3440 elevene skal jobbe.</p>
3441
3442 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3443
3444 <p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
3445 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
3446 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
3447 de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
3448 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
3449 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
3450 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
3451 og det er synd.</p>
3452
3453 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
3454
3455 <p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
3456 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
3457 som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
3458 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
3459 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
3460 av maskinvaren.</p>
3461
3462 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3463 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
3464
3465 <p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
3466 sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
3467 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
3468 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
3469 få mest mulig læring for pengene man har.</p>
3470
3471       </div>
3472       <div class="tags">
3473
3474
3475         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3476
3477
3478       </div>
3479     </div>
3480     <div class="padding"></div>
3481
3482     <div class="entry">
3483       <div class="title">
3484         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html">Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</a>
3485       </div>
3486       <div class="date">
3487         19th January 2011
3488       </div>
3489       <div class="body">
3490         <p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
3491 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
3492 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
3493 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i
3494 Florø.</p>
3495
3496 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
3497
3498 <p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
3499 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
3500 skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
3501 Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
3502 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
3503 Universitetet i Oslo.</p>
3504
3505 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
3506
3507 <p>Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
3508 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
3509 først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
3510 Skulelinux for alvor.</p>
3511
3512 <p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
3513 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
3514 ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
3515 tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
3516 fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
3517 kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
3518 Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
3519 fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
3520 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
3521 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
3522 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
3523 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
3524 framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
3525 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
3526 skulle få levert med Skulelinux.</p>
3527
3528 <p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
3529 januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
3530 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p>
3531
3532 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3533
3534 <p>Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.</p>
3535
3536 <p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
3537 på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
3538 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
3539 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
3540 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
3541 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p>
3542
3543 <ul>
3544
3545 <li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
3546 tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
3547 og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
3548 og det er lett å utvide med fleire.
3549
3550 <li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
3551 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
3552 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
3553 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
3554 heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
3555 krav til kraftigare tenar heller.
3556
3557 <li>Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
3558 der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
3559 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
3560 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
3561
3562 </ul>
3563
3564 <p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
3565 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
3566 god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
3567 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
3568 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p>
3569
3570 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3571
3572 <p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
3573 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
3574 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
3575 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
3576 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p>
3577
3578 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
3579
3580 <p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
3581 samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
3582 og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
3583 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
3584 som passar best til kvar del av jobben.</p>
3585
3586 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3587 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
3588
3589 <p>Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
3590 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
3591 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
3592 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
3593 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
3594 lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
3595 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p>
3596
3597 <p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
3598 profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
3599 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
3600 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
3601 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
3602 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
3603 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
3604 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
3605 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
3606 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
3607 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
3608 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
3609 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
3610 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
3611 det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
3612 hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
3613 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p>
3614
3615       </div>
3616       <div class="tags">
3617
3618
3619         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3620
3621
3622       </div>
3623     </div>
3624     <div class="padding"></div>
3625
3626     <div class="entry">
3627       <div class="title">
3628         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</a>
3629       </div>
3630       <div class="date">
3631         16th January 2011
3632       </div>
3633       <div class="body">
3634         <p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
3635 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er
3636 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
3637 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
3638
3639 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
3640
3641 <p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
3642 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
3643 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
3644 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
3645 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
3646 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
3647 på skolen.</p>
3648
3649 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
3650
3651 <p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
3652 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
3653 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
3654 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
3655 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
3656 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
3657
3658 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3659
3660 <p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
3661 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
3662 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
3663 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
3664 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
3665 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
3666 er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
3667 skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
3668 "mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
3669 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
3670 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
3671 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p>
3672
3673 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3674
3675 <p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
3676 før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
3677 problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
3678 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
3679 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
3680 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
3681 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
3682 datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
3683 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
3684 osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
3685 elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
3686 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
3687
3688 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
3689
3690 <p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
3691 videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
3692 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
3693 favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
3694 bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
3695 Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
3696 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
3697 installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
3698 datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
3699 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
3700 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
3701 (no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
3702
3703 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3704 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
3705
3706 <p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
3707 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
3708 er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
3709 kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
3710 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
3711 få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
3712 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
3713 som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
3714 firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
3715 går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
3716 alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
3717 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
3718 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
3719 tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
3720 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
3721 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
3722
3723 <p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
3724 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
3725
3726       </div>
3727       <div class="tags">
3728
3729
3730         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3731
3732
3733       </div>
3734     </div>
3735     <div class="padding"></div>
3736
3737     <div class="entry">
3738       <div class="title">
3739         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html">Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</a>
3740       </div>
3741       <div class="date">
3742         12th January 2011
3743       </div>
3744       <div class="body">
3745         <p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
3746 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Denne
3747 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
3748 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
3749 Han er styremedlem i
3750 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
3751 FRISK</a>.</p>
3752
3753 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
3754
3755 <p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
3756 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune.  Jeg drifter totalt 17
3757 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
3758 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
3759 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
3760 Joomla-installasjoner.</p>
3761
3762 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
3763
3764 <p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
3765 Skolelinux.  Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p>
3766
3767 <p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
3768 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø.  Denne var
3769 oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
3770 ny jobb i Narvik kommune.</p>
3771
3772 <p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
3773 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
3774 med maskiner.  Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
3775 virket å være formidabel.  Men med hjelp av gode kollegaer og leder
3776 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
3777 i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
3778 bruke Skolelinux.  Her ble det også satt av midler til kabling av god
3779 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner.  Så i
3780 dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
3781 basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
3782 Kubuntu.</p>
3783
3784 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3785
3786 <p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
3787 enn for andre systemer.</p>
3788
3789 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3790
3791 <p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
3792 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
3793 plasser.</p>
3794
3795 <p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
3796 (matematikk).  Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p>
3797
3798 <p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
3799 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt.  Dette med
3800 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
3801 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p>
3802
3803 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
3804
3805 <p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
3806 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
3807 servere.</p>
3808
3809       </div>
3810       <div class="tags">
3811
3812
3813         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3814
3815
3816       </div>
3817     </div>
3818     <div class="padding"></div>
3819
3820     <div class="entry">
3821       <div class="title">
3822         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html">Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</a>
3823       </div>
3824       <div class="date">
3825          9th January 2011
3826       </div>
3827       <div class="body">
3828         <p>Inspirert av
3829 <a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a>
3830 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
3831 lyst til å gjøre det samme med folk i
3832 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Håpet
3833 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
3834 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
3835 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
3836 til Skolelinux-prosjektet.</p>
3837
3838 <p>Først ut er nyvalgt leder i
3839 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som
3840 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen.  FRISK trenger
3841 alltid flere medlemmer, så
3842 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
3843 deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p>
3844
3845 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
3846
3847 <p><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
3848 for tiden bor Trondheim. -->
3849 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er 32 år og bor for tiden i Trondheim.
3850
3851 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
3852 som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>,
3853 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
3854 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
3855 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
3856 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
3857 <a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har
3858 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
3859 FRISK sin hjemmeside.</p>
3860
3861 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
3862
3863 <p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
3864 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
3865 og ville hjelpe til så godt jeg kunne.  Dette var vel i 2002 eller
3866 2003.</p>
3867
3868 <p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
3869 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
3870 det selv.</p>
3871
3872 <p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
3873 Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
3874 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
3875 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
3876 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
3877 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
3878 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p>
3879
3880 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3881
3882 <p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
3883 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
3884 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler.  I
3885 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
3886 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p>
3887
3888 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3889
3890 <P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
3891 Drillpro om jeg ikke husker feil.</p>
3892
3893 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
3894
3895 <p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
3896 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
3897 GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
3898 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
3899
3900 <p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
3901 Thunderbird og Evolution til e-post,
3902
3903 <p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
3904
3905 <p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
3906 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
3907 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
3908 å bli hektet :)</p>
3909
3910       </div>
3911       <div class="tags">
3912
3913
3914         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3915
3916
3917       </div>
3918     </div>
3919     <div class="padding"></div>
3920
3921     <p style="text-align: right;"><a href="intervju.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
3922     <div id="sidebar">
3923
3924
3925
3926 <h2>Archive</h2>
3927 <ul>
3928
3929 <li>2013
3930 <ul>
3931
3932 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/01/">January (11)</a></li>
3933
3934 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/02/">February (9)</a></li>
3935
3936 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/03/">March (9)</a></li>
3937
3938 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/04/">April (6)</a></li>
3939
3940 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/05/">May (7)</a></li>
3941
3942 </ul></li>
3943
3944 <li>2012
3945 <ul>
3946
3947 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
3948
3949 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
3950
3951 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
3952
3953 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
3954
3955 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
3956
3957 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
3958
3959 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
3960
3961 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
3962
3963 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
3964
3965 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
3966
3967 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (10)</a></li>
3968
3969 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (7)</a></li>
3970
3971 </ul></li>
3972
3973 <li>2011
3974 <ul>
3975
3976 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
3977
3978 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
3979
3980 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
3981
3982 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
3983
3984 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
3985
3986 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
3987
3988 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
3989
3990 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
3991
3992 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
3993
3994 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
3995
3996 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
3997
3998 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
3999
4000 </ul></li>
4001
4002 <li>2010
4003 <ul>
4004
4005 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
4006
4007 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
4008
4009 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
4010
4011 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
4012
4013 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
4014
4015 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
4016
4017 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
4018
4019 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
4020
4021 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
4022
4023 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
4024
4025 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
4026
4027 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
4028
4029 </ul></li>
4030
4031 <li>2009
4032 <ul>
4033
4034 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
4035
4036 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
4037
4038 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
4039
4040 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
4041
4042 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
4043
4044 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
4045
4046 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
4047
4048 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
4049
4050 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
4051
4052 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
4053
4054 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
4055
4056 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
4057
4058 </ul></li>
4059
4060 <li>2008
4061 <ul>
4062
4063 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
4064
4065 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
4066
4067 </ul></li>
4068
4069 </ul>
4070
4071
4072
4073 <h2>Tags</h2>
4074 <ul>
4075
4076  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
4077
4078  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
4079
4080  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
4081
4082  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (4)</a></li>
4083
4084  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (7)</a></li>
4085
4086  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
4087
4088  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
4089
4090  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (74)</a></li>
4091
4092  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (128)</a></li>
4093
4094  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (10)</a></li>
4095
4096  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (9)</a></li>
4097
4098  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
4099
4100  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (192)</a></li>
4101
4102  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (21)</a></li>
4103
4104  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
4105
4106  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (11)</a></li>
4107
4108  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (11)</a></li>
4109
4110  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (34)</a></li>
4111
4112  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram">isenkram (6)</a></li>
4113
4114  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (18)</a></li>
4115
4116  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
4117
4118  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (6)</a></li>
4119
4120  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
4121
4122  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (25)</a></li>
4123
4124  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (233)</a></li>
4125
4126  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (152)</a></li>
4127
4128  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (8)</a></li>
4129
4130  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
4131
4132  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (44)</a></li>
4133
4134  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (65)</a></li>
4135
4136  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
4137
4138  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
4139
4140  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
4141
4142  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (7)</a></li>
4143
4144  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
4145
4146  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
4147
4148  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
4149
4150  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (29)</a></li>
4151
4152  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
4153
4154  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (4)</a></li>
4155
4156  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (42)</a></li>
4157
4158  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (3)</a></li>
4159
4160  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (7)</a></li>
4161
4162  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (15)</a></li>
4163
4164  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (1)</a></li>
4165
4166  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (7)</a></li>
4167
4168  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (38)</a></li>
4169
4170  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
4171
4172  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (26)</a></li>
4173
4174 </ul>
4175
4176
4177     </div>
4178     <p style="text-align: right">
4179  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.6</a>
4180 </p>
4181
4182   </body>
4183 </html>