blog/tags/norsk/norsk.rss

   1 <?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
   2 <rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/'>
   3         <channel>
   4                 <title>Petter Reinholdtsen - Entries tagged norsk</title>
   5                 <description>Entries tagged norsk</description>
   6                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
   7
   8
   9         <item>
  10                 <title>Økt overvåkning applauderes igjen av Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet</title>
  11                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_kt_overv_kning_applauderes_igjen_av_Arbeiderpartiet__H_yre_og_Fremskrittspartiet.html</link>
  12                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_kt_overv_kning_applauderes_igjen_av_Arbeiderpartiet__H_yre_og_Fremskrittspartiet.html</guid>
  13                 <pubDate>Mon, 4 Feb 2013 00:30:00 +0100</pubDate>
  14                 <description>&lt;p&gt;Jeg ser med gru at Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet
  15 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Positive-til-mer-smuglerovervaking-7110348.html&quot;&gt;applauderer
  16 tollvesenets forslag&lt;/a&gt; om å øke overvåkningen i Norge nok et hakk.
  17 Det er ikke så rart, da de som uttaler seg jo også har støttet
  18 innføringen av datalagringsdirektivet eller i hvert fall ikke veldig
  19 aktivt har motarbeidet det.  Innføringen av datalagringsdirektivet er
  20 en lovendring som innebærer brev og besøkskontroll for hele
  21 befolkningen.&lt;/p&gt;
  22
  23 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=48717&quot;&gt;Datalagringsdirektivet&lt;/a&gt;
  24 har vært oppe til votering i stortinget tre ganger så langt.  Det ble
  25 &lt;a href=&quot;http://svartelisten.org/&quot;&gt;vedtatt første gang 2011-04-04&lt;/a&gt;
  26 og
  27 &lt;a href=&quot;https://github.com/holderdeord/hdo-folketingparser/blob/master/data/votering-2011-04-11.xml&quot;&gt;andre
  28 gang 2011-04-11&lt;/a&gt; (lovendringer voteres to ganger), og forslag om å
  29 stoppe loven ble
  30 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=53844&amp;dnid=1&quot;&gt;nedstemt
  31 2012-12-06&lt;/a&gt; (se også
  32 &lt;a href=&quot;http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet&quot;&gt;oversikt fra Holder De
  33 Ord&lt;/a&gt;).&lt;/p&gt;
  34
  35 &lt;p&gt;Jan Bøhler i Arbeiderpartiet stemte for å innføre
  36 datalagringsdirektivet i lovverket i første votering, var ikke
  37 tilstede i andre votering og støttet loven i tredje votering.  André
  38 Oktay Dahl i Høyre var ikke til stede i første og andre votering men
  39 støttet loven i tredje votering.  Ulf Leirstein i Fremskrittspartiet
  40 stemte mot loven i første votering men var ikke til stede i andre og
  41 tredje votering.&lt;/p&gt;
  42
  43 &lt;p&gt;Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
  44 anbefaler jeg å lese &lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?cat=84&quot;&gt;artiklene
  45 fra Jon Wessel-Aas&lt;/a&gt; om temaet, samt informasjon fra foreningen
  46 &lt;a href=&quot;http://www.digitaltpersonvern.no/&quot;&gt;Digitalt
  47 Personvern&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
  48
  49 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Oppdatering 2013-03-09&lt;/strong&gt;: Endret lenke til Holder De
  50 Ord, som har byttet mange lenker i forbindelse med import av
  51 voteringsdata for 2010-2011.&lt;/p&gt;
  52 </description>
  53         </item>
  54
  55         <item>
  56                 <title>Lenker for 2013-01-01</title>
  57                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2013_01_01.html</link>
  58                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2013_01_01.html</guid>
  59                 <pubDate>Tue, 1 Jan 2013 09:20:00 +0100</pubDate>
  60                 <description>&lt;p&gt;Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese den
  61 siste måneden.&lt;/p&gt;
  62
  63 &lt;ul&gt;
  64
  65 &lt;li&gt;2012-12-07
  66   &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article262047.ece&quot;&gt;Myter og
  67   FUD om fri programvare&lt;/a&gt; av min venn Christer Gundersen som
  68   kommenterer noen av de påstandene som er spredt via Computerworld
  69   Norge de siste månedene.&lt;/li&gt;
  70
  71 &lt;li&gt;BankID er et opplegg der utsteder (dvs. banken eller dens
  72   leverandør) sitter på alt som trengs for å bruke BankID, men har
  73   lovet å ikke bruke den unntatt på oppdrag fra deg.  Det er greit nok
  74   for banktjenester, der banken allerede har full kontroll over
  75   resultatet, men problematisk når det gjelder tilgang til
  76   helseopplysninger og avtaleinngåelse med andre enn banken.  Jeg
  77   håper protestene brer om seg.
  78
  79   &lt;ul&gt;
  80
  81   &lt;li&gt;2012-12-11 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/BankID-blottlegger-helseopplysninger-7067148.html&quot;&gt;BankID
  82     blottlegger helseopplysninger&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
  83
  84   &lt;li&gt;2012-12-07 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.9695027&quot;&gt;-
  85     Helseopplysningene ikke sikre med Bank-ID&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
  86
  87   &lt;li&gt;2012-12-07
  88     &lt;a href=&quot;https://www.bankid.no/Presse-og-nyheter/Nyhetsarkiv/2012/Papeker-alvorlige-men-kjente-utfordringer/&quot;&gt;Påpeker
  89     alvorlige, men kjente utfordringer&lt;/a&gt; er den offisielle
  90     holdningen til de som lager BankID.&lt;/li&gt;
  91
  92   &lt;li&gt;2012-12-08
  93     &lt;a href=&quot;http://www.tnp.no/norway/panorama/3419-ntnu-researcher-warns-against-security-of-bank-id-password&quot;&gt;NTNU
  94       Researcher Warns against Security of Bank ID Password&lt;/a&gt;
  95
  96   &lt;/ul&gt;
  97
  98 &lt;li&gt;2012-12-11 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Norske-elever-er-darligst-i-Europa-pa-algebra-7066752.html&quot;&gt;Norske elever er dårligst i Europa på algebra&lt;/a&gt;
  99
 100 &lt;li&gt;2012-12-11
 101   &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Realfagsdodaren-7067173.html&quot;&gt;Realfagsdødaren&lt;/a&gt;
 102
 103 &lt;li&gt;2012-12-21
 104   &lt;a href=&quot;http://www.bt.no/nyheter/innenriks/112/--Forventningene-er-for-hoye-2816450.html&quot;&gt;-
 105   Noen må bli skuffet&lt;/a&gt; - Politiet i Bergen forteller hvor lavt de
 106   prioriterer hverdagskriminalitet.&lt;/li&gt;
 107
 108 &lt;li&gt;2012-05-03
 109   &lt;a href=&quot;http://e24.no/jobb/kripos-ansatt-doemt-for-snoking-for-venn/20208585&quot;&gt;
 110   Kripos-ansatt dømt for snoking for venn&lt;/A&gt; - viser hvor svak
 111   reaksjonen blir når politiet misbruker innsamlet informasjon.  En
 112   forvarsel på konsekvensene av nasjonal brev- og besøkskontroll -
 113   ofte kalt Datalagringsdirektivet.&lt;/li&gt;
 114
 115 &lt;li&gt;2012-12-14
 116   &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2012/12/14/kultur/debatt/kronikk/jul/ensomhet/24838541/&quot;&gt;Å
 117   smøre en forskjell&lt;/a&gt; - om ensomhet og jul.&lt;/li&gt;
 118
 119 &lt;li&gt;2012-12-18
 120   &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/n-krise-av-gangen_-takk-7072452.html&quot;&gt;Én
 121   krise av gangen, takk!&lt;/a&gt;
 122
 123
 124 &lt;li&gt;2012-12-17
 125   &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/NAV-Et-mangehodet-monster--7072165.html&quot;&gt;NAV:
 126   Et mangehodet monster&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
 127
 128 &lt;li&gt;2011-01-12
 129   &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2011/01/12/kultur/debatt/kronikk/personvern/15027203/&quot;&gt;Pasienter
 130   uten vern&lt;/a&gt; - forteller litt om hvordan Norsk Pasientregister og
 131   andre helseregister raderer bort pasienters privatsfære.&lt;/li&gt;
 132
 133
 134 &lt;li&gt;2012-12-19
 135   &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Hvorfor-er-barnefamilier-fattige-7073951.html&quot;&gt;Hvorfor
 136   er barnefamilier fattige?&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
 137
 138 &lt;li&gt;2012-12-25
 139   &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/spaltister/Den-skjulte-minoriteten--konservative-kristne-i-Norge-7075518.html&quot;&gt;Den
 140   skjulte minoriteten – konservative kristne i Norge&lt;/a&gt; - kronikk av
 141   Bjørn Stærk fra aftenposten&lt;/li&gt;
 142
 143 &lt;li&gt;2009-05-04
 144   &lt;a href=&quot;http://deltemeninger.no/-/bulletin/show/303429_folkebiblioteket-2-0?ref=checkpoint&quot;&gt;Folkebiblioteket
 145   2.0&lt;/a&gt; - Min venn Sturle om opphavsrett og Internett, i debatt med
 146   Olav Torvund.&lt;/li&gt;
 147
 148 &lt;/ul&gt;
 149
 150 &lt;p&gt;Og et godt nytt år til dere alle!&lt;/p&gt;
 151 </description>
 152         </item>
 153
 154         <item>
 155                 <title>Piratpartiet på opphavs-retrett?</title>
 156                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Piratpartiet_p__opphavs_retrett_.html</link>
 157                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Piratpartiet_p__opphavs_retrett_.html</guid>
 158                 <pubDate>Wed, 19 Dec 2012 13:10:00 +0100</pubDate>
 159                 <description>&lt;p&gt;Jeg ble overrasket over å se at Piratpartiet i
 160 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/kultur/Piratpartiet-stiller-til-Stortingsvalget-7073298.html&quot;&gt;Aftenposten&lt;/a&gt;
 161 er referert på følgende:&lt;/p&gt;
 162
 163 &lt;blockquote&gt;
 164 Når det gjelder retten til opphavsrett for kulturproduktene, mener
 165 Piratpartiet av levetid + 14 år er tilfredsstillende.
 166 &lt;/blockquote&gt;
 167
 168 &lt;p&gt;Det betyr en vernetid langt ut over det kommersielle livet til de
 169 aller fleste opphavsrettsbeskyttede verker, og er i strid med slik i
 170 hvert fall jeg har tolket punkt 5 i
 171 &lt;a href=&quot;http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html&quot;&gt;kjerneprogrammet
 172 til Piratpartiet&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;
 173
 174 &lt;blockquote&gt;
 175 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;5: Åndsverk og patenter: tilbake til start&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 176
 177 &lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
 178 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;forslag:&lt;/th&gt;&lt;td&gt;14 års opphavsrett og ingen
 179 programvarepatenter&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 180
 181 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;grunn:&lt;/th&gt;&lt;td&gt;Den første loven om opphavsrett spesifiserte 14
 182 års vernetid. Senere har mediabransjens lobbyister stadig presset
 183 loven mot lengre vern, nå er det 70 år etter forfatters død. Dette
 184 gjør at mange verk glemmes og går tapt, noe som er skadelig for norsk
 185 språk og kultur. Vi til tilbake til start: 14 års
 186 vernetid. Patentloven sier klart at dataprogrammer ikke kan
 187 patenteres. Likevel klarer patentadvokater å lure gjennom
 188 programvarepatenter. Slike patenter gjør dingsene våre dyrere og kan i
 189 enkelte tilfelle stoppe dem helt.&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
 190 &lt;/table&gt;
 191 &lt;/blockquote&gt;
 192
 193 &lt;p&gt;Den opprinnelige opphavsretten var på 14 år totalt, ikke 14 år
 194 etter opphavspersonens død.  Jeg tenkte først dette kanskje var
 195 feilsitering fra Aftenposten, men jeg finner samme påstand i en &lt;a
 196 href=&quot;http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/&quot;&gt;bloggpost
 197 fra Geir Aaslid&lt;/a&gt; på Piratpartietes offisielle nettsider.  Der
 198 skriver han følgende:&lt;/p&gt;
 199
 200 &lt;blockquote&gt;
 201 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
 202 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
 203 det er nærliggende å anta at en opphavsrett på levetid + 14 år er
 204 fullt ut tilfredstillende for musikk, film, litteratur og spill.
 205 &lt;/blockquote&gt;
 206
 207 &lt;p&gt;Det virker dermed på meg som om Piratpartiet allerede har gjort
 208 retrett fra sin beundringsverdige holdning om at det holdt med 14 års
 209 total vernetid, til sin nye som tar utgangspunkt i levetiden til
 210 opphavspersonen.  Jeg håper det baserer seg på en misforståelse hos
 211 piratlederen som blir korrigert tilbake til 14 års total vernetid før
 212 partiet stiller til valg.&lt;/p&gt;
 213
 214 &lt;p&gt;Hvis du lurer på hvilke problemer lang vernetid bringer med seg,
 215 anbefaler jeg å lese boken &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free
 216 Culture&lt;/a&gt; av Lawrence Lessig.  Jeg og en liten gruppe andre er igang
 217 med å
 218 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;oversette
 219 boken til bokmål&lt;/a&gt; og tar gjerne imot hjelp med oversettelse og
 220 korrekturlesing.&lt;/p&gt;
 221
 222 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Oppdatering 2012-12-20&lt;/strong&gt;: Oppdaget at
 223 &lt;a href=&quot;http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/&quot;&gt;bloggposten
 224 til Geir Aaslid&lt;/a&gt; er endret siden i går, og nå inneholder følgende
 225 avsnitt i stedet for det jeg siterte over:&lt;/p&gt;
 226
 227 &lt;blockquote&gt;
 228 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
 229 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
 230 det er nærliggende å anta at en opphavsrett lik levetiden, evt + 14 år
 231 er fullt ut tilfredstillende for mange skapere av musikk, film,
 232 litteratur og spill. Det er for det meste de store forlagene som er
 233 imot enhver reform.
 234 &lt;/blockquote&gt;
 235
 236 &lt;p&gt;I tillegg har det dukket opp en setning nederst &quot;Dette dokumentet
 237 er et utkast til svar på et angrep på Piratpartiet fra Gramo. Det
 238 endrer seg derfor over tid og den endelige versjonen er det som blir
 239 publisert på Hardware.no&quot;, som tyder på at originalformuleringen ikke
 240 var veloverveid og sitatet i Aftenposten kanskje var basert på en
 241 misforståelse.&lt;/p&gt;
 242 </description>
 243         </item>
 244
 245         <item>
 246                 <title>61 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider</title>
 247                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/61_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider.html</link>
 248                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/61_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider.html</guid>
 249                 <pubDate>Tue, 11 Dec 2012 23:55:00 +0100</pubDate>
 250                 <description>&lt;p&gt;For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
 251 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;.  Med 61 kommuner
 252 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er «markedsandelen» 14%
 253 (av 429 kommuner).  Siden
 254 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html&quot;&gt;siste
 255 oppdatering i november&lt;/a&gt; har kommunene Re og Vågsøy kommet til og
 256 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
 257 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
 258 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
 259 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
 260 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
 261 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
 262 Spydeberg, Stange, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil,
 263 Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Utsira, Vennesla, Verdal, Vågan,
 264 Vågå, Våler og Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
 265 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere&quot;&gt;NUUGs
 266 wiki&lt;/a&gt;.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.&lt;/p&gt;
 267
 268 &lt;p&gt;Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
 269 brukere av FiksGataMi?  Se
 270 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html&quot;&gt;en
 271 tidligere bloggpost&lt;/a&gt; med tips om hvordan det kan gjøres.&lt;/p&gt;
 272
 273 &lt;p&gt;I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 60 meldinger fra
 274 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.&lt;/p&gt;
 275 </description>
 276         </item>
 277
 278         <item>
 279                 <title>Lenker for 2012-11-28</title>
 280                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2012_11_28.html</link>
 281                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2012_11_28.html</guid>
 282                 <pubDate>Wed, 28 Nov 2012 21:00:00 +0100</pubDate>
 283                 <description>&lt;p&gt;Mye interessant har skjedd de siste ukene.  Her er noen dokumenter
 284 jeg har hatt glede av å lese.&lt;/p&gt;
 285
 286 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
 287
 288 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/906843/kan-du-hjelpe-piratpartiet&quot;&gt;-
 289 Kan du hjelpe Piratpartiet?&lt;/a&gt; - Piratpartiet mangler 600
 290 borgersignaturer for å kunne stille til stortingsvalg neste år.  Jeg
 291 har samlet 20 signaturer.  Har du gjort ditt?&lt;/li&gt;
 292
 293 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://geekfeminism.wikia.com/wiki/Who_is_harmed_by_a_%22Real_Names%22_policy%3F&quot;&gt;Who
 294 is harmed by a &quot;Real Names&quot; policy?&lt;/a&gt; - en fin oversikt over hvem
 295 som blir skadelidende når nett-tjenester og aviser innfører krav om
 296 &quot;ekte navn&quot; for å delta.&lt;/li&gt;
 297
 298 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kan-vi-stole-pa-alle-i-politiet-7056453.html&quot;&gt;Kan
 299 vi stole på alle i politiet?&lt;/a&gt; - Advokat Sigurd J. Klomsæt skriver
 300 litt om hvor merkelig det er å bli anklaget for å ha lekket
 301 informasjon fra et politi som åpenbart lekker selv.&lt;/li&gt;
 302
 303 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/906576/opphavsretten-maa-vekk&quot;&gt;-
 304 Opphavsretten må vekk&lt;/a&gt; - En av stifterne til
 305 &lt;a href=&quot;http://www.eff.org/&quot;&gt;EFF&lt;/a&gt; besøkte Oslo i forrige uke, og
 306 ble i den forbindelsen intervjuet av Digi.
 307
 308 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article261391.ece&quot;&gt;Sparer
 309 100 millioner kroner med Linux&lt;/a&gt; - München har beregnet hvor mye de
 310 har spart på sin overgang til Linux.&lt;/li&gt;
 311
 312 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article259803.ece&quot;&gt;Oslo
 313 Børs kjøres nå på Linux&lt;/a&gt; - Børsen gikk nylig over fra .NET-basert
 314 løsning til Linux-basert løsning, for å få et system med akseptabel
 315 kvalitet.&lt;/li&gt;
 316
 317 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article261219.ece&quot;&gt;It-milliardær
 318 vil bygge Mars-koloni&lt;/a&gt; - inspirerende for oss som savner en
 319 selvforsynt koloni på Mars.&lt;/li&gt;
 320
 321 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
 322 </description>
 323         </item>
 324
 325         <item>
 326                 <title>1.4 millioner potensielle journalistsamtaler i politiets hender</title>
 327                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html</link>
 328                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html</guid>
 329                 <pubDate>Tue, 27 Nov 2012 15:20:00 +0100</pubDate>
 330                 <description>&lt;p&gt;I fjor meldte Dagbladet og andre medier at
 331 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2011/09/27/nyheter/innenriks/terror/anders_behring_breivik/18323147/&quot;&gt;politiet
 332 hadde samlet inn informasjon om 1.4 millioner telefonsamtaler&lt;/a&gt; i
 333 området rundt Akersgata, regjeringskvartalet og Utøya, i forbindelse
 334 med etterforskningen rundt bombeattentatet og massemordet 22. juli
 335 2011.  Politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby fortalte i følge
 336 artikkelen at&lt;/p&gt;
 337
 338 &lt;blockquote&gt;
 339 - «Dette er ikke kun samtaler som knyttes til Breivik. Dette er alle
 340 samtaler som er registrert på basestasjoner i tilknytning til både
 341 bomba i Regjeringskvartalet og aksjonen på Utøya. Vi må analysere tid,
 342 lengde og fra hvilke basestasjoner de er registrert på. Vi prøver å
 343 finne ut hvem som har ringt til en hver tid, også i dagene før.»
 344 &lt;/blockquote&gt;
 345
 346 &lt;p&gt;Det triste og merkelige er at ingen presseoppslag tok opp hva dette
 347 egentlig betød for kildevernet.  Et stenkast fra regjeringskvartalet
 348 befinner redaksjonene til blant annet VG, Dagbladet og Aftenposten
 349 seg.  Det betyr at et betydelig antall av journalisters samtaler var
 350 og er tilgjengelig for politiet.  Og dette var ikke en unik hendelse.
 351 Politiet henter rutinemessig ut informasjon om telefonsamtaler i
 352 kriminaletterforskningen, og en kan gå ut ifra at det ofte vil være
 353 noe kriminelt å undersøke nær en redaksjon da redaksjoner holder til i
 354 sentrum og tettsteder, der det meste av annen aktivitet i et område
 355 også foregår.  F.eks. befinner Aftenposten seg like ved Oslo
 356 Sentralstasjon, et ganske kriminelt belastet område, der jeg mistenker
 357 politiet ofte hente ut samtaleinformasjon.  Og avisen Aftenposten
 358 annonserte jo for noen år siden at ansatte kun skulle ha mobiltelefon
 359 (noe de kanskje angret på
 360 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/216833/raadlose-bedrifter-uten-sikkerhetsnett&quot;&gt;da
 361 mobilnettet brøt sammen&lt;/a&gt;), hvilket betyr at alle samtaler
 362 journalistene gjennomfører går via nabolagets mobilbasestasjoner og
 363 dermed blir med og analysert når politiet ber om informasjon om
 364 mobilsamtaler i området.  Det samme gjelder antagelig de fleste
 365 mediehus nå for tiden.&lt;/p&gt;
 366
 367 &lt;p&gt;Konsekvensen er at en må gå ut i fra at politiet kan få tilgang til
 368 informasjon om alle samtaler med journalister, hvilket bør få varslere
 369 og andre som vil tipse journalister til å tenke seg to ganger før de
 370 ringer en journalist.  Det er for meg en svært uheldig situasjon.&lt;/p&gt;
 371
 372 &lt;p&gt;Anders Brenne tipset meg om dette tidligere i år, og har skrevet om
 373 problemstillingen i sin bok
 374 &lt;a href=&quot;http://www.hoyskoleforlaget.no/index.asp?template=40&amp;bokId=978-82-7147-358-7&quot;&gt;Digitalt
 375 kildevern&lt;/a&gt; som ble lansert i år og
 376 &lt;a href=&quot;http://www.netthoder.no/2012/04/dette-ma-du-vite-om-du-vil-sikre-kildevernet-referat/&quot;&gt;presentert
 377 på et NONA-møte i april&lt;/a&gt;.  Oppsummeringen fra møtet inneholder
 378 flere detaljer og bakgrunnsinformasjon.  Jeg synes det er besynderlig
 379 at så få journalister tar opp denne problemstillingen, og ikke stiller
 380 flere kritiske spørsmål til innføringen av datalagringsdirektivet og
 381 den raderingen av personvernet som har foregått i Norge i løpet av
 382 mange år nå.&lt;/p&gt;
 383 </description>
 384         </item>
 385
 386         <item>
 387                 <title>FAD tvinger igjennom BankID-tilgang til personsensitiv informasjon om meg</title>
 388                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html</link>
 389                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html</guid>
 390                 <pubDate>Wed, 21 Nov 2012 17:10:00 +0100</pubDate>
 391                 <description>&lt;p&gt;I dag fikk jeg svar fra fornyingsdepartementet på min
 392 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html&quot;&gt;forespørsel
 393 om å reservere meg mot at BankID&lt;/a&gt; brukes til å få tilgang til
 394 informasjon om meg via ID-porten.  Like etter at svaret kom fikk jeg
 395 beskjed om at min henvendelse har fått
 396 &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/search/result.html?caseNumber=2012/3446&amp;searchType=advanced&amp;list2=94&amp;caseSearch=true&amp;sortField=doknr&quot;&gt;saksnummer
 397 12/3446 hos FAD&lt;/a&gt;, som dessverre ikke har dukket opp i Offentlig
 398 Elektronisk Postjournal ennå.  Her er svaret jeg fikk:&lt;/p&gt;
 399
 400 &lt;blockquote&gt;
 401 &lt;p&gt;Date: Wed, 21 Nov 2012 11:18:52 +0000
 402 &lt;br&gt;From: Hornnes Stig &amp;lt;Stig.Hornnes (at) fad.dep.no&amp;gt;
 403 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
 404 &lt;br&gt;Subject: Reservasjon mot BankID&lt;/p&gt;
 405
 406 &lt;p&gt;Hei Petter,&lt;/p&gt;
 407
 408 &lt;p&gt;Du har sendt oss forespørsel om at din bruker blir reservert mot bruk
 409 av BankID i ID-porten. Det er ikke lagt opp til at enkeltpersoner kan
 410 reservere seg på denne måten.&lt;/p&gt;
 411
 412 &lt;p&gt;Tanken bak ID-porten er at innbyggerne skal kunne velge hvilken eID de
 413 ønsker å bruke for å logge på offentlige tjenester. For å sikre
 414 valgfriheten har vi inngått avtaler med BankID, Buypass og
 415 Commfides. I tillegg har vi den offentlige MinID, men hvor utstedelse
 416 skjer til adresse registrert i folkeregisteret, og derfor ikke er
 417 egnet til tjenestene med det høyeste sikkerhetsbehovet.&lt;/p&gt;
 418
 419 &lt;p&gt;Sikkerhet er et viktig tema for oss. Alle leverandørene som er i
 420 ID-porten i dag, inkl. BankID, har oppfylt både kravene som fremgår av
 421 Kravspek PKI (pluss noen tilleggskrav fra Difi i anskaffelsen) og er
 422 selvdeklarerte hos Post og Teletilsynet (PT) som har tilsynsansvar for
 423 denne typen virksomheter. For BankID sin del ble det gjennomført
 424 revisjon av løsningen i 2009, på bestilling fra PT etter en del
 425 negative oppslag knyttet til nettopp sikkerheten i løsningen. Det
 426 fremkom ingen alvorlige sikkerhetsproblemer i revisjonen.&lt;/p&gt;
 427
 428 &lt;p&gt;Når dette er sagt; Ingen løsninger er 100 prosent sikre, verken
 429 papirbaserte systemer eller elektroniske. Eksempelvis vil misbruk av
 430 identitetsbevis for å urettmessig skaffe seg en e-ID, alltid være en
 431 risiko. Men det er en generell risiko for alle nivå 4-e-id-er vi har i
 432 Norge per i dag.  Det er kriminelt, men det er umulig å være ett
 433 hundre prosent sikker på at det ikke kan skje. Vi har imidlertid fokus
 434 på å redusere risikoen så mye som mulig, og skal jobbe videre sammen
 435 med blant annet Justisdepartementet med ulike tiltak som vil bidra til
 436 bedre grunnidentifisering av innbyggere.&lt;/p&gt;
 437
 438 &lt;p&gt;Mvh
 439 &lt;br&gt;Stig Hornnes
 440 &lt;br&gt;Rådgiver - FAD&lt;/p&gt;
 441 &lt;/blockquote&gt;
 442
 443 &lt;p&gt;Litt merkelig at de har glemt å legge opp til at enkeltpersoner kan
 444 reservere seg på denne måten.  FAD burde være klar over
 445 problemstillingen med reservasjon, da jeg tok det opp med dem da de
 446 presenterte MinID på en presentasjon de holdt på Gardermoen for noen
 447 år siden.  Det burde jo også være teknisk svært enkelt å få støtte for
 448 slikt i en ID-portal.  Her må det visst tyngre virkemidler til enn en
 449 vennlig forespørsel om å reservere seg.  Får tenke igjennom neste
 450 steg.&lt;/p&gt;
 451
 452 &lt;p&gt;Du lurer kanskje på hva som er problemet med BankID?  For å
 453 forklare det, er det greit å gå et steg tilbake og beskrive offentlig
 454 nøkkel-kryptering, eller
 455 &lt;a href=&quot;http://snl.no/asymmetrisk_kryptografi&quot;&gt;asymmetrisk
 456 kryptografi&lt;/a&gt; som det også kalles.  En fin beskrivelse
 457 &lt;a href=&quot;http://www.matematikk.org/artikkel.html?tid=63068&quot;&gt;finnes på
 458 matematikk.org&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;
 459
 460 &lt;blockquote&gt;
 461 Se for deg at person A har en hengelås og at han sender den til deg (i
 462 åpen tilstand), men beholder nøkkelen. Du kan dermed låse inn en
 463 hemmelighet ved hjelp av hengelåsen og sende den til A. Bare A kan
 464 låse opp igjen, siden bare A har den riktige nøkkelen.
 465 &lt;/blockquote&gt;
 466
 467 &lt;p&gt;Signering med asymmetrisk kryptering gjør at en kan vite at kun de
 468 som har tilgang til nøkkelen har signert et gitt dokument.  Mitt
 469 problem med BankID er det er utformet slik at banken beholder nøkkelen
 470 til hengelåsen og kontraktsmessig har lovet å kun bruke den når jeg
 471 ber om det.  Det er ikke godt nok for meg.  Jeg forventer et system
 472 der kun jeg har nøkkelen hvis det skal kunne brukes til å inngå
 473 avtaler på mine vegne eller få tilgang til min personsensitive
 474 informasjon.  Jeg forventer at det velges en teknisk løsning der det
 475 er tvingende nødvendig at jeg er involvert når det skal signeres noe
 476 på mine vegne.  BankID er ikke en slik.&lt;/p&gt;
 477 </description>
 478         </item>
 479
 480         <item>
 481                 <title>BankID skal ikke gi tilgang til min personsensitive informasjon</title>
 482                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html</link>
 483                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html</guid>
 484                 <pubDate>Fri, 16 Nov 2012 12:30:00 +0100</pubDate>
 485                 <description>&lt;p&gt;Onsdag i denne uka annonserte
 486 &lt;a href=&quot;http://www.fad.dep.no/&quot;&gt;Fornyingsdepartementet&lt;/a&gt; at de har
 487 inngått kontrakt med BankID Norge om bruk av BankID for å la borgerne
 488 logge inn på offentlige nettsider der en kan få tilgang til
 489 personsensitiv informasjon.  Jeg skrev i 2009 litt om
 490 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html&quot;&gt;hvorfor
 491 jeg ikke vil ha BankID&lt;/a&gt; &amp;mdash; jeg stoler ikke nok på en bank til
 492 å gi dem mulighet til å inngå avtaler på mine vegne.  Jeg forlanger at
 493 jeg skal være involvert når det skal inngås avtaler på mine vegne.&lt;/p&gt;
 494
 495 &lt;p&gt;Jeg har derfor valgt å bruke
 496 &lt;a href=&quot;http://www.skandibanken.no/&quot;&gt;Skandiabanken&lt;/a&gt; (det er flere
 497 banker som ikke krever BankID, se
 498 &lt;a href=&quot;http://no.wikipedia.org/wiki/BankID&quot;&gt;Wikipedia for en
 499 liste&lt;/a&gt;) på grunn av at de ikke tvinger sine kunder til å bruke
 500 BankID.  I motsetning til Postbanken, som løy til meg i 2009 da
 501 kundestøtten der sa at det var blitt et krav fra Kreditttilsynet og
 502 BBS om at norske banker måtte innføre BankID, har ikke Skandiabanken
 503 forsøkt å tvinge meg til å ta i bruk BankID.  Jeg fikk nylig endelig
 504 spurt Finanstilsynet (de har byttet navn siden 2009), og fikk beskjed
 505 fra Frank Robert Berg hos Finanstilsynet i epost 2012-09-17 at
 506 Finanstilsynet ikke har fremsatt slike krav.  Med andre ord snakket
 507 ikke Postbankens kundestøtte sant i 2009.&lt;/p&gt;
 508
 509 &lt;p&gt;Når en i tillegg fra
 510 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html&quot;&gt;oppslag
 511 i Aftenposten&lt;/a&gt; vet at de som jobber i alle bankene som bruker
 512 BankID i dag, det være seg utro tjenere, eller de som lar seg lure av
 513 falsk legitimasjon, kan lage og dele ut en BankID som gir tilgang til
 514 mine kontoer og rett til å inngå avtaler på mine vegne, blir det
 515 viktigere enn noen gang å få reservert seg mot BankID.  Det holder
 516 ikke å la være å bruke det selv.  Jeg sendte derfor følgende
 517 epost-brev til Fornyingsdepartementet i går:&lt;/p&gt;
 518
 519 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 520 &lt;p&gt;Date: Thu, 15 Nov 2012 11:08:31 +0100
 521 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
 522 &lt;br&gt;To: postmottak (at) fad.dep.no
 523 &lt;br&gt;Subject: Forespørsel om reservasjon mot bruk av BankID i ID-porten&lt;/p&gt;
 524
 525 &lt;p&gt;Jeg viser til nyheten om at staten har tildelt kontrakt for å
 526 levere elektronisk ID for offentlige digitale tjenester til BankID
 527 Norge, referert til blant annet i Digi[1] og i FADs
 528 pressemelding[2].&lt;/p&gt;
 529
 530 &lt;p&gt;1) &amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid&quot;&gt;http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid&lt;/a&gt; &amp;gt;
 531 &lt;br&gt;2) &amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html&quot;&gt;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html&lt;/a&gt; &amp;gt;&lt;/p&gt;
 532
 533 &lt;p&gt;Gitt BankIDs utforming, der BankID-utsteder har både privat og
 534 offentlig del av kundens nøkkel hos seg, er jeg ikke villig til å gi
 535 tilgang til informasjon som hører til min min privatsfære ved hjelp av
 536 innlogging med BankID.&lt;/p&gt;
 537
 538 &lt;p&gt;Jeg ber derfor herved om at løsningen settes opp slik at ingen kan
 539 logge inn som meg på offentlige digitale tjenester ved hjelp av
 540 BankID, det vil si at jeg reserverer meg mot enhver bruk av BankID for
 541 å logge meg inn på slike tjenester som kan inneholde personsensitiv
 542 informasjon om meg.&lt;/p&gt;
 543
 544 &lt;p&gt;Jeg har ikke BankID i dag, men som en kan se i oppslag i Aftenposten
 545 2012-09-13[3] er det ikke til hindrer for at andre kan bruke BankID på
 546 mine vegne for å få tilgang.  Det sikkerhetsproblemet kommer i tillegg
 547 til utformingsproblemet omtalt over, og forsterker bare mitt syn på at
 548 BankID ikke er aktuelt for meg til noe annet enn å logge inn i en
 549 nettbank der banken i større grad bærer risikoen ved misbruk.&lt;/p&gt;
 550
 551 &lt;p&gt;3) &amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html&quot;&gt;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html&lt;/a&gt; &amp;gt;&lt;/p&gt;
 552
 553 &lt;p&gt;Jeg ber om rask tilbakemelding med saksnummer for min henvendelse.
 554 Jeg ber videre om bekreftelse på at BankID-innlogging er blokkert når
 555 det gjelder tilgang til &quot;min&quot; informasjon hos det offentlige, i
 556 forkant av BankID-integrasjon mot ID-porten som i følge
 557 pressemeldingen skal komme på plass i løpet av et par uker.&lt;/p&gt;
 558
 559 &lt;p&gt;--
 560 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
 561 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
 562 &lt;/blockquote&gt;
 563
 564 &lt;p&gt;Jeg venter spent på svaret.  Jeg mistenker jeg må sende tilsvarende
 565 beskjed til mine bankforbindelser for å sikre mine bankkontoer.&lt;/p&gt;
 566
 567 &lt;p&gt;Hvis det skal brukes offentlig nøkkel-teknologi til å inngå avtaler
 568 på mine vegne og skaffe seg personsensitiv informasjon om meg, så er
 569 mitt krav at det kun er jeg som har tilgang på min private nøkkel.
 570 Alt annet blir å gi for mye tillit til andre.  Med BankID sitter andre
 571 på både &quot;min&quot; offentlige og private nøkkel.&lt;/p&gt;
 572 </description>
 573         </item>
 574
 575         <item>
 576                 <title>RFID-pass deler bilder av fingeravtrykkene dine ved enhver grensepassering</title>
 577                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html</link>
 578                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html</guid>
 579                 <pubDate>Sun, 11 Nov 2012 23:40:00 +0100</pubDate>
 580                 <description>&lt;p&gt;Leste nettopp
 581 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/905822/fikk-koffert-avtale&quot;&gt;Digiartikkel om
 582 Idex&lt;/a&gt;, som stolt fortalte at de hadde fått en stor ny kunde av
 583 fingeravtrykksløsningen de lager:
 584
 585 &lt;blockquote&gt;
 586 Kunden skal utvikle sikkerhetslåser til bruk på kofferter som skal
 587 produseres av markedsledende produsenter. Idexs fingeravtrykksensor og
 588 tilhørende programvare vil bli en del av den elektroniske låsen, som
 589 erstatning for nøkkel eller kode. Brukeren «innrullerer» fingeravtrykk
 590 direkte på låsen og mekanismen vil låses opp bare dersom brukeren
 591 sveiper en innrullert finger over sensoren.
 592 &lt;/blockquote&gt;
 593
 594 &lt;p&gt;Det fascinerer meg at noen i Norge tror fingeravtrykk kan brukes
 595 til å sikre noe som helst, gitt at elektroniske pass har bilder av
 596 fingeravtrykkene elektronisk lesbart via RFID, og en må anta bildene
 597 blir lest og arkivert ved enhver grensepassering en foretar seg.  I
 598 tillegg kan RFID-pass leses på betydelig avstand (10-20 meter sier de
 599 som har testet, f.eks.
 600 &lt;a href=&quot;http://www.papersplease.org/wp/2009/02/03/drive-by-reader-for-rfid-drivers-licenses-and-passport-cards/&quot;&gt;Chris
 601 Paget&lt;/a&gt;), slik at en ikke lenger trenger å invitere noen på et glass
 602 eller en kaffe for å kunne få tak i vedkommendes fingeravtrykk.  Det
 603 holder å ta med seg en RFID-leser til utenfor huset til vedkommende
 604 eller kontrollere en passkontroll.  F.eks. skryter
 605 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/United_Arab_Emirates&quot;&gt;De forente
 606 Arabiske Emirater&lt;/a&gt; av at
 607 &lt;a href=&quot;http://yro.slashdot.org/story/12/10/15/1651216/the-uae-claims-to-hold-the-worlds-largest-biometric-database&quot;&gt;de
 608 har verdens største biometriske database&lt;/a&gt;, der databasen inneholder
 609 103 millioner digitale fingeravtrykk.  Med en befolkning i følge
 610 Wikipedia estimert i 2010 til 8.3 millioner har jeg vanskelig for å
 611 tro at det kun er landets innbyggere de har fingeravtrykkene til.
 612 Innbyggerne har neppe mer enn 10 fingre hver...&lt;/p&gt;
 613
 614 &lt;p&gt;RFID-pass med fingeravtrykk betyr at bilder av ens fingeravtrykk er
 615 på vidvanke, og en kan dermed ikke i god tro anta at fingeravtrykk kun
 616 befinner seg hos fingerens eier.  Jeg vil ikke ha et slikt pass.&lt;/p&gt;
 617 </description>
 618         </item>
 619
 620         <item>
 621                 <title>59 kommuner omfavner nå FiksGataMi</title>
 622                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html</link>
 623                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html</guid>
 624                 <pubDate>Mon, 5 Nov 2012 23:00:00 +0100</pubDate>
 625                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png&quot;&gt;&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
 626
 627 &lt;p&gt;For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
 628 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;.  Med 59 kommuner
 629 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er &quot;markedsandelen&quot;
 630 13,8 % (av 429 kommuner).  Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
 631 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
 632 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
 633 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
 634 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
 635 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
 636 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
 637 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
 638 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
 639 Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
 640 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere&quot;&gt;NUUGs
 641 wiki&lt;/a&gt;.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.&lt;/p&gt;
 642
 643 &lt;p&gt;Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
 644 brukere av FiksGataMi?  Se
 645 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html&quot;&gt;en
 646 tidligere bloggpost&lt;/a&gt; med tips om hvordan det kan gjøres.&lt;/p&gt;
 647
 648 &lt;p&gt;I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra
 649 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.&lt;/p&gt;
 650 </description>
 651         </item>
 652
 653         <item>
 654                 <title>Ode til Frikanalen...</title>
 655                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html</link>
 656                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html</guid>
 657                 <pubDate>Fri, 2 Nov 2012 23:00:00 +0100</pubDate>
 658                 <description>&lt;p&gt;I 2009 bidro vi i &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; til at
 659 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; ble
 660 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html&quot;&gt;tilgjengelig
 661 i et fritt og åpent standardisert videoformat&lt;/a&gt;.  Bakgrunnen var at
 662 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
 663 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
 664 Frikanalen for å støtte dette arbeidet.  Frikanalen er borger-TV, der
 665 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
 666 muskler.  Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
 667 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
 668 programvare for drift av TV-kanalen.  Dette utviklingsarbeidet pågår
 669 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
 670 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
 671 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
 672 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
 673 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
 674 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet.  Dagens
 675 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
 676 kutte kostnadene litt.  Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
 677 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
 678 kanalens begrensede midler.&lt;/p&gt;
 679
 680 &lt;p&gt;Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
 681 til Frikanalen.  Mens det i
 682 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/pages/35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf&quot;&gt;statsbudsjettet
 683 for 2012&lt;/a&gt; sto følgende (side 55):&lt;/p&gt;
 684
 685 &lt;blockquote&gt;
 686
 687 Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til
 688 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
 689 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
 690 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
 691 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
 692 i forbindelse med valg.
 693
 694 &lt;/blockquote&gt;
 695
 696 &lt;p&gt;Så har kulturdepartementet
 697 &lt;a href=&quot;http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-2012/Frikanalen&quot;&gt;kuttet
 698 all støtte for 2013&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;
 699
 700 &lt;blockquote&gt;
 701
 702 &lt;p&gt;Statsbudsjettet 2013: Frikanalen&lt;/p&gt;
 703 &lt;p&gt;Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.&lt;/p&gt;
 704
 705 &lt;p&gt;Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
 706 2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
 707 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
 708 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.&lt;/p&gt;
 709
 710 &lt;p&gt;TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
 711 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
 712 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
 713 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.&lt;/p&gt;
 714
 715 &lt;/blockquote&gt;
 716
 717 &lt;p&gt;Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
 718 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
 719 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
 720 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.&lt;/p&gt;
 721
 722 &lt;p&gt;Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
 723 innføringen av det digitale bakkenettet.  En oversikt over
 724 &lt;a href=&quot;http://www.openchannel.no/stortinget.html&quot;&gt;det Stortinget
 725 skrev&lt;/a&gt; da finnes på nettsidene til åpen kanal.  Der het det blant
 726 annet om «åpne kanaler»:&lt;/p&gt;
 727
 728 &lt;blockquote&gt;
 729
 730 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
 731 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
 732 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
 733 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
 734 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
 735 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
 736 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
 737 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
 738 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
 739 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
 740 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
 741 &lt;/blockquote&gt;
 742
 743 &lt;p&gt;Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
 744 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
 745 «&lt;a href=&quot;http://voxpublica.no/2007/03/hvor-apen-blir-frikanalen/&quot;&gt;Hvor
 746 åpen blir “Frikanalen”?&lt;/a&gt;».  Begge tekstene er nyttig lesning for å
 747 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
 748 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.&lt;/p&gt;
 749 </description>
 750         </item>
 751
 752         <item>
 753                 <title>57 kommuner omfavner nå FiksGataMi</title>
 754                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html</link>
 755                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html</guid>
 756                 <pubDate>Wed, 17 Oct 2012 23:40:00 +0200</pubDate>
 757                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png&quot;&gt;&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
 758
 759 &lt;p&gt;For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
 760 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;.  Med 57 kommuner
 761 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er &quot;markedsandelen&quot;
 762 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Våler kommune, som slår
 763 følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, Bærum,
 764 Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden,
 765 Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg,
 766 Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster,
 767 Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa,
 768 Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg,
 769 Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær,
 770 Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.  Oppdatert
 771 liste og kart er tilgjengelig fra
 772 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere&quot;&gt;NUUGs
 773 wiki&lt;/a&gt;.
 774
 775 &lt;p&gt;I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 110 meldinger fra
 776 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.&lt;/p&gt;
 777 </description>
 778         </item>
 779
 780         <item>
 781                 <title>Netflix krever at du frasier deg dine forbrukerrettigheter...</title>
 782                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html</link>
 783                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html</guid>
 784                 <pubDate>Wed, 17 Oct 2012 15:30:00 +0200</pubDate>
 785                 <description>&lt;p&gt;Filmtjenesten Netflix lanseres i Norge, med en jublende presse på
 786 sidelinjen.  Men har journalistene lest bruksvilkårene?  Synes de
 787 avsnitt nummer to i
 788 «&lt;a href=&quot;https://signup.netflix.com/TermsOfUse?locale=nb-NO&quot;&gt;Vilkår
 789 for bruk&lt;/a&gt;» høres greit ut for en forbrukertjeneste i Norge?
 790 Avsnittet lyder slik:
 791
 792 &lt;blockquote&gt;
 793
 794 «Disse vilkårene for bruk innebærer at alle tvister mellom deg og
 795 Netflix vil bli løst ved BINDENDE VOLDGIFT. DU SAMTYKKER I AT DU
 796 FRASIER DEG ENHVER RETT TIL RETTSLIGE SKRITT for å hevde eller
 797 forsvare rettighetene dine under denne kontrakten (med unntak for
 798 mindre saker som kan avgjøres i forliksretten). Rettighetene dine vil
 799 bli bestemt av en NØYTRAL VOLDGIFTSMANN/MEKLER og IKKE en dommer eller
 800 jury, og krav kan ikke framstilles i form av gruppesøksmål. Les
 801 gjennom voldgiftsavtalen nedenfor for å finne alle detaljer vedrørende
 802 avtalen, slik at du kan se hvordan en eventuell konflikt med Netflix
 803 skal håndteres og vil avgjøres.»
 804
 805 &lt;/blockquote&gt;
 806
 807 &lt;p&gt;Ikke nok med det, men må akseptere at det er USAs lov som skal
 808 regulere bruken, og dermed akseptere å miste norsk forbruker- og
 809 personvernlovgiving (hvilket så vidt jeg vet ikke kan gjøres i
 810 Norge).&lt;/p&gt;
 811
 812 &lt;blockquote&gt;
 813 «Gjennom å godta disse vilkår for bruk samtykker du i at tolkingen og
 814 håndhevelsen av denne voldgiftsavtalen er underlagt den føderale
 815 voldgiftsloven i USA, U.S. Federal Arbitration Act, og at både du og
 816 Netflix frasier dere retten til en juryprosess eller deltakelse i
 817 gruppesøksmål. Denne voldgiftsbetingelsen gjelder selv etter at denne
 818 avtalen er oppsagt og Netflix-medlemskapet ditt har opphørt.»
 819 &lt;/blockquote&gt;
 820
 821 &lt;p&gt;En må altså si ja til å frasi seg de vanlige forbrukerrettighetene
 822 i Norge for å bruke Netflix.  Vilkårene til Netflix vil neppe stå seg
 823 i norsk rett, men det er usedvanlig frekt å bare foreslå det, da de
 824 aller fleste som leser dem vil anta at vilkårene gjelder med mindre de
 825 er svært godt kjent med norsk forbrukerrett.  Skal en frasi seg
 826 muligheten til å hevde sin rett hvis Netflix lekker personopplysninger
 827 (USAs lovgiving er svært mangelfull i forhold til den norske
 828 personvernlovgivingen) eller leverer en tjeneste som ikke holder mål?
 829 Nei takk.  Med slike bruksvilkår takker jeg høflig nei til tilbudet,
 830 og de får ikke meg som kunde før de har en helt annen tilnærming mot
 831 sine kunder.&lt;/p&gt;
 832
 833 &lt;p&gt;Oppdatering 2012-10-18: Både
 834 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/digital/Netflix-krever-at-du-sier-fra-deg-norske-forbrukerrettigheter-7021182.html&quot;&gt;Aftenposten&lt;/a&gt;,
 835 &lt;a href=&quot;http://nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.8362951&quot;&gt;NRK&lt;/a&gt; og
 836 &lt;a href=&quot;http://www.teknofil.no/artikler/forbrukerradet-slakter-netflix/113679&quot;&gt;Teknofil&lt;/a&gt;
 837 har snappet opp saken (dog nevner ikke NRK kilde, så de kan jo ha
 838 oppdaget det selv).  Veldig bra at flere blir oppmerksom på slike
 839 ting.  «- Helt hinsides, mener Forbrukerrådet om Netflix&#39;
 840 brukervilkår», siterer Aftenposten.  Og
 841 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/Forbrukerombudet-vil-granske-TV-markedet-7021465.html&quot;&gt;Aftenposten&lt;/a&gt;
 842 melder videre at Forbrukerrådet vil granske TV-bransjen med bakgrunn i
 843 dette.&lt;/p&gt;
 844 </description>
 845         </item>
 846
 847         <item>
 848                 <title>Alternativindustrien og NRKs Folkeopplysningen - debatten så langt</title>
 849                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html</link>
 850                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html</guid>
 851                 <pubDate>Tue, 16 Oct 2012 19:40:00 +0200</pubDate>
 852                 <description>&lt;p&gt;NRKs program
 853 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/programmer/sider/folkeopplysningen/&quot;&gt;Folkeopplysningen&lt;/a&gt;
 854 har tatt en vitenskapelig titt på alternativindustrien, og dette har
 855 skapt debatt.  Merkelig nok liten debatt om hva alternativindustiren
 856 driver med, og mer debatt om hva NRKs program driver med, men slik er
 857 det vel i et land som flyter av melk og honning.  Jeg har lest
 858 artikler og innlegg relatert til programmene med interesse, og har
 859 forsøkt å samle alle debattinnleggene her.&lt;/p&gt;
 860
 861 &lt;ul&gt;
 862
 863 &lt;li&gt;
 864 2012-10-25
 865 &lt;a href=&quot;http://morgenbladet.no/debatt/2012/hvem_bor_i_tomannsboliger&quot;&gt;Hvem bor i tomannsboliger?&lt;/a&gt; - morgenbladet.no
 866
 867 &lt;li&gt;2012-10-18
 868 &lt;a href=&quot;http://morgenbladet.no/debatt/2012/postmodernisme&quot;&gt;Postmodernisme?&lt;/a&gt; - morgenbladet.no&lt;/li&gt;
 869
 870 &lt;li&gt;2012-10-16
 871 &lt;a href=&quot;http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&amp;NyhetID=8936&quot;&gt;Sukkerpiller
 872 og silkehansker&lt;/a&gt; - fritanke.no&lt;/li&gt;
 873
 874 &lt;li&gt;2012-10-15
 875 &lt;a href=&quot;http://www.aftenbladet.no/meninger/Vitenskapelig-mobbing-3049983.html&quot;&gt;«Vitenskapelig»
 876 mobbing&lt;/a&gt; - aftenbladet.no&lt;/li&gt;
 877
 878 &lt;li&gt;2012-10-14
 879 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Alternativt-pa-alvor-7016267.html&quot;&gt;Alternativt på alvor&lt;/a&gt; - aftenposten.no&lt;/li&gt;
 880
 881 &lt;li&gt;2012-10-12
 882 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2012/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/vitenskap/folkeopplysningen/23839180/&quot;&gt;Folkeopplysningen
 883 gjør ting de bør&lt;/a&gt; - dagbladet.no&lt;/li&gt;
 884
 885 &lt;li&gt;2012-10-12
 886 &lt;a href=&quot;http://morgenbladet.no/debatt/2012/resirkulert_vitenskapsrelativisme&quot;&gt;Resirkulert
 887 vitenskapsrelativisme&lt;/a&gt; - morgenbladet.no&lt;/li&gt;
 888
 889 &lt;li&gt;2012-10-12
 890 &lt;a href=&quot;http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat8/thread321612/&quot;&gt;«Vitenskaplig»
 891 mobbing av alternativ medisin&lt;/a&gt; - verdidebatt.no&lt;/li&gt;
 892
 893 &lt;li&gt;2012-10-12
 894 &lt;a href=&quot;http://skepsis.no/blog/?p=8178&quot;&gt;«One may throw sand in the
 895 bull’s eyes». Retoriske strategier og «Folkeopplysningen»&lt;/a&gt; -
 896 skepsis.no blogg&lt;/li&gt;
 897
 898 &lt;li&gt;2012-10-12
 899 &lt;a href=&quot;http://morgenbladet.no/debatt/2012/kvakksalveriets_apologet&quot;&gt;Kvakksalveriets apologet&lt;/a&gt; - morgenbladet.no&lt;/li&gt;
 900
 901 &lt;li&gt;2012-10-09
 902 &lt;a href=&quot;http://www.nordlys.no/kultur/article6277180.ece&quot;&gt;- Vår bransje
 903 trenger å kvalitetssikres&lt;/a&gt; - nordlys.no&lt;/li&gt;
 904
 905 &lt;li&gt;2012-10-09
 906 &lt;a href=&quot;http://www.oa.no/lesernes_oa/leserbrev/article6276725.ece&quot;&gt;Rett
 907 og slett et pinlig program&lt;/a&gt; - oa.no&lt;/li&gt;
 908
 909 &lt;li&gt;2012-10-06
 910 &lt;a href=&quot;http://www.rb.no/lokale_nyheter/article6271250.ece&quot;&gt;Raser mot
 911 NRK-program&lt;/a&gt; - rb.no&lt;/li&gt;
 912
 913 &lt;li&gt;2012-10-05
 914 &lt;a href=&quot;http://morgenbladet.no/debatt/2012/den_nye_entydigheten&quot;&gt;Den
 915 nye entydigheten&lt;/a&gt; - morgenbladet.no&lt;/li&gt;
 916
 917 &lt;li&gt;2012-10-05
 918 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2012/10/05/kultur/debatt/debattinnlegg/tv/folkeopplysningen/23731242/&quot;&gt;Folkeopplysning
 919 eller heksejakt?&lt;/a&gt; - dagbladet.no&lt;/li&gt;
 920
 921 &lt;li&gt;2012-10-04
 922 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/NRK-programleder---Vi-har-ikke-provd-a-drite-ut-noen-7008656.html&quot;&gt;NRK-programleder:
 923 - Vi har ikke prøvd å drite ut noen&lt;/a&gt; - aftenposten.no&lt;/li&gt;
 924
 925 &lt;li&gt;2012-10-04
 926 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/Ondskapsfull-harselas-7008319.html&quot;&gt;Ondskapsfull
 927 harselas&lt;/a&gt; - aftenposten.no&lt;/li&gt;
 928
 929 &lt;li&gt;2012-10-03
 930 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2012/10/03/kultur/debatt/kronikk/tv/folkeopplysning/23702976/&quot;&gt;Andreas
 931 Wahl gjør ting han ikke kan&lt;/a&gt; - dagbladet.no&lt;/li&gt;
 932
 933 &lt;li&gt;2012-10-01
 934 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/ytring/unnga-skyttergravskrig-1.8338317&quot;&gt;Unngå
 935 skyttergravskrig&lt;/a&gt; - nrk.no&lt;/li&gt;
 936
 937 &lt;li&gt;2012-09-29
 938 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Et-skeptisk-forsvar-for-det-alternative-7004309.html&quot;&gt;Et
 939 skeptisk forsvar for det alternative&lt;/a&gt; - aftenposten.no&lt;/li&gt;
 940
 941 &lt;li&gt;2012-09-27
 942 &lt;a href=&quot;http://morgenbladet.no/ideer/2012/ekte_placebo&quot;&gt;Ekte placebo&lt;/a&gt; - morgenbladet.no&lt;/li&gt;
 943
 944 &lt;li&gt;2012-09-27
 945 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysningens-feilgrep-1.8337842&quot;&gt;Folkeopplysning
 946 med galt utgangspunkt&lt;/a&gt; - nrk.no&lt;/li&gt;
 947
 948 &lt;li&gt;2012-09-27
 949 &lt;a href=&quot;http://tjomlid.com/2012/09/27/folkeopplysningen-akupunkturforeningen-pynter-pa-sannheten/&quot;&gt;Folkeopplysningen:
 950 Akupunkturforeningen pynter på sannheten&lt;/a&gt; - tjomlid.com blogg&lt;/li&gt;
 951
 952 &lt;li&gt;2012-09-26
 953 &lt;a href=&quot;http://skepsis.no/blog/?p=8168&quot;&gt;Avklaring om Skepsis og
 954 «Folkeopplysningen»&lt;/a&gt; - skepsis.no blogg&lt;/li&gt;
 955
 956 &lt;li&gt;2012-09-24
 957 &lt;a href=&quot;http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&amp;NyhetID=8919&quot;&gt;Klager
 958 Folkeopplysningen inn for PFU&lt;/a&gt; - fritanke.no&lt;/li&gt;
 959
 960 &lt;li&gt;2012-09-24
 961 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/ytring/homeopati-er-kommet-for-a-bli-1.8333981&quot;&gt;Homeopati
 962 er kommet for å bli&lt;/a&gt; - nrk.no&lt;/li&gt;
 963
 964 &lt;li&gt;2012-09-24
 965 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.8330793&quot;&gt;Homeopater
 966 ble advart mot Folkeopplysningen&lt;/a&gt; - nrk.no&lt;/li&gt;
 967
 968 &lt;li&gt;2012-09-22
 969 &lt;a href=&quot;http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/&quot;&gt;Folkeopplysningen:
 970 Alt du trenger å vite om homeopati!&lt;/a&gt; - tjomlid.com blogg&lt;/li&gt;
 971
 972 &lt;li&gt;2012-09-22
 973 &lt;a href=&quot;http://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/Om-tolkning-og-tullball-3034026.html&quot;&gt;Alternativbransjen:
 974 Om tolkning og tullball&lt;/a&gt; - aftenbladet.no&lt;/li&gt;
 975
 976 &lt;li&gt;2012-09-21
 977 &lt;a href=&quot;http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Mange-liker-a-bli-lurt-3034048.html&quot;&gt;Mange liker å bli lurt?&lt;/a&gt; - aftenbladet.no&lt;/li&gt;
 978
 979 &lt;li&gt;2012-09-17
 980 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysning-som-ironi-1.8324854&quot;&gt;Folkeopplysning
 981 som ironi&lt;/a&gt; - nrk.no&lt;/li&gt;
 982
 983 &lt;li&gt;2012-09-11
 984 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2012/09/11/kultur/helse/debatt/alternativ_medisin/alternativ_behandling/23352599/&quot;&gt;Bortskjemt
 985 på helse&lt;/a&gt; - dagbladet.no&lt;/li&gt;
 986
 987 &lt;li&gt;2012-09-06
 988 &lt;a href=&quot;http://www.fysio.no/AKTUELT/Nyheter/Fysioterapi-omfatter-ikke-alternativ-behandling&quot;&gt;Fysioterapi omfatter ikke alternativ behandling&lt;/a&gt; - fysio.no&lt;/li&gt;
 989
 990 &lt;li&gt;2012-09-03
 991 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/ytring/_det-blir-verre-for-det-blir-bedre_-1.8303843&quot;&gt;«Det
 992 blir verre før det blir bedre»&lt;/a&gt; - nrk.no&lt;/li&gt;
 993
 994 &lt;/ul&gt;
 995
 996 &lt;p&gt;Jeg har forsøkt å begrense meg til kronikker og leserinnlegg, men
 997 endel artikler og bloggposter klarte jeg ikke la være å ta med.  Vet
 998 du om noen flere, ta kontakt, så skal jeg oppdatere listen.&lt;/p&gt;
 999
1000 &lt;p&gt;Jeg er en stor takk skylding til
1001 &lt;a href=&quot;http://mylder.no/?drill=folkeopplysningen&quot;&gt;Mylder&lt;/a&gt; og
1002 &lt;a href=&quot;https://twitter.com/i/#!/search/realtime/folkeopplysningen&quot;&gt;Twitter&lt;/a&gt;
1003 for å ha hjulpet meg å følge debatten.&lt;/p&gt;
1004
1005 &lt;p&gt;Bonuslenke til deg som lurer på om det er så farlig med alternativ
1006 behandling.  Sjekk «&lt;a href=&quot;http://whatstheharm.net/&quot;&gt;What&#39;s the
1007 harm&lt;/a&gt;» for informasjon om hva som kan gå galt.&lt;/a&gt;
1008
1009 &lt;p&gt;Oppdatering 2012-10-30: Lagt inn to nye debattinnlegg publisert
1010 etter 2012-10-16.&lt;/p&gt;
1011 </description>
1012         </item>
1013
1014         <item>
1015                 <title>Version2: Danske kommuner leie av Microsofts lisenspoliti</title>
1016                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html</link>
1017                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html</guid>
1018                 <pubDate>Mon, 15 Oct 2012 22:40:00 +0200</pubDate>
1019                 <description>&lt;p&gt;Ett oppslag i danske versjon2.dk med tittelen
1020 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.version2.dk/artikel/kommuner-traette-af-microsofts-licens-politi-koster-skatteborgerne-millioner-til-advokater&quot;&gt;Kommuner
1021 trætte af Microsofts licens-politi: Koster skatteborgerne millioner
1022 til advokater&lt;/a&gt;&quot; forteller at&lt;/p&gt;
1023
1024 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1025 Det kan være en hård kamp, hvis man får besøg af Microsofts
1026 licens-politi fra KPMG. Flere kommuner har brugt halve og hele år og
1027 mange skattepenge på de juridiske slagsmål.
1028 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1029
1030 &lt;p&gt;Mon tro hvordan de norske kommunene og andre offentlige etater
1031 opplever dette?  I følge NRK måtte
1032 &lt;a href=&quot;http://nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.6356880&quot;&gt;Helse Nord
1033 i 2008 betale 40 millioner ekstra etter lisensrevisjon&lt;/a&gt;.  Det har
1034 også vært andre historier, uten at jeg rakk spore opp referanser i
1035 kveld.  Her tror jeg det er mang en interessant historie å
1036 fortelle.&lt;/p&gt;
1037 </description>
1038         </item>
1039
1040         <item>
1041                 <title>Venstre møtte ikke opp mannsterke for å stoppe datalagringsdirektivet sist fredag...</title>
1042                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html</link>
1043                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html</guid>
1044                 <pubDate>Sun, 14 Oct 2012 22:00:00 +0200</pubDate>
1045                 <description>&lt;p&gt;Venstres Trine Skei Grande gikk friskt ut i forbindelse med
1046 trontaledebatten forrige uke, og fortalte at Venstre la frem forslag
1047 om at &quot;Stortinget ber regjeringen stanse implementeringen av
1048 datalagringsdirektivet&quot; som ble votert over 2012-10-05.  Saken ble
1049 referert i blant annet
1050 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/903550/ber-regjeringen-stanse-dld&quot;&gt;Digi&lt;/a&gt;.
1051 Jeg ble så glad at jeg planla å gi Venstre penger til
1052 valgkampstøtte.&lt;/p&gt;
1053
1054 &lt;p&gt;I dag tok jeg en titt på hvordan det gikk med forslaget.  Våre venner
1055 i &lt;a href=&quot;http://beta.holderdeord.no/votes/2715&quot;&gt;Holder De Ord&lt;/a&gt; og
1056 hos
1057 &lt;a href=&quot;http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=54624&amp;dnid=1&quot;&gt;Stortinget&lt;/a&gt; (votering 6)
1058 viser hvem som stemte for og mot forslaget.  Ingen i Høyre stemte for
1059 mens 18 høyrerepresentanter stemte mot, men det som overrasket meg
1060 mest var at kun en av representantene fra Venstre stilte opp og stemte
1061 over saken.  Venstre har fire representanter (to faste, to vara).
1062 Forslagstiller, Trine Skei Grande, deltok ikke i voteringen.  Dette på
1063 tross av at hun til Digi uttalte &quot;Vi får håpe vi får med oss noen. Frp
1064 har i hvert fall signalisert støtte.&quot;  Hun kunne stilt opp og støttet
1065 forslaget selv...&lt;/p&gt;
1066
1067 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Oppdatering 2012-10-15&lt;/strong&gt;: Via
1068 &lt;a href=&quot;https://twitter.com/Trinesg/status/257721256030396416&quot;&gt;Twitter&lt;/a&gt;
1069 har noen spurt Venstre hvordan dette kan ha seg, og Trine Skei Grande
1070 forteller at &quot;selvfølgelig er det tull. Venstre kan bare stemme med en
1071 representant&quot;, og at dette gjelder &quot;i alle saker. Det er fordi 2/3
1072 bare stemmer slik at det skal være mulig å møte velgere utenfor
1073 huset&quot;, samt forsøker seg på å avvise problemstillingen med at jeg
1074 burde lære meg mer om stortinget og sette meg inn i utbyttingssystemet
1075 før jeg skriver slikt tull.  Hun henviser videre til
1076 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Stottemeny/Ordbok/?diid=STU&quot;&gt;stortingets
1077 ordbok&lt;/a&gt;.  Hun burde kanskje heller henvist til
1078 &lt;a href=&quot;http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Arbeidet/Voteringer/#utbyttingssystemet&quot;&gt;stortingets
1079 informasjon om voteringer&lt;/a&gt; som forteller mer i detalj om
1080 systemet.&lt;/p&gt;
1081
1082 &lt;p&gt;For jeg kjenner til utbyttingssystemet, og det er et frivillig system
1083 som partiene har avtalt seg imellom av behagelighetshensyn.  Det var
1084 derimot nytt for meg at partiene har avtalt at en hel tredjedel av
1085 alle representantene kan gjøre noe annet enn sin borgerplikt ved
1086 voteringer i stortinget.  Jeg trodde ikke tallet var så høyt.  For
1087 selvfølgelig kan venstre stille med begge sine stemmer.  Venstre
1088 valgte å ikke stille med alle sine representanter av
1089 behagelighetshensyn, for å fortsatt kunne nyte godt av fordelene
1090 representantene får med å delta i utbyttingssystemet på Stortinget.  Da
1091 DLD ble votert over første gang (2011-04-04) valgte venstre å avlegge
1092 begge sine stemmer, mens de uka etter i andre gangs votering
1093 (2011-04-11) kun stilte med én representant.  Det er dermed
1094 dokumentert at det er fullt mulig for Venstre å stille med begge sine
1095 representanter i en votering.  Fremover tror jeg alle
1096 stortingsrepresentantene må forvente at de i større grad holdes
1097 ansvarlig for å ikke delta på avstemminger, og at utbyttingssystemet
1098 dermed ikke kan utøves like diskret som tidligere.&lt;/p&gt;
1099
1100 &lt;p&gt;Hvis Venstre og alle motstanderne av det nasjonale brev- og
1101 besøkskontrollsystemet som datalagringsdirektivet innebærer hadde
1102 deltatt på voteringen, så ville det vært flere av forkjemperne for DLD
1103 som måtte votert og dermed demonstrert hva de er laget av, i stedet
1104 for at de nå kunne slippe å stemme.&lt;/p&gt;
1105
1106 &lt;p&gt;Men jeg er fortsatt glad for at venstre fremmet forslaget for
1107 votering, i en situasjon der det ville vært enklere å la være. :)&lt;/p&gt;
1108 </description>
1109         </item>
1110
1111         <item>
1112                 <title>Skolelinux noe for Ballangen? (Leserinnlegg til avisen Fremover)</title>
1113                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html</link>
1114                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html</guid>
1115                 <pubDate>Sun, 14 Oct 2012 20:00:00 +0200</pubDate>
1116                 <description>&lt;p&gt;Tirsdag 2012-10-09 sendte jeg følgende leserinnlegg til avisen
1117 &lt;a href=&quot;http://www.fremover.no/&quot;&gt;Fremover&lt;/a&gt;, etter å ha vært nordpå
1118 noen dager og lest noen gamle aviser.  Publiserer den her i sin helhet
1119 for fremtidig referanse.  Fremover publiserer dessverre ikke
1120 leserinnlegg på nett.&lt;/p&gt;
1121
1122 &lt;blockquote&gt;
1123 &lt;p&gt;To: redaksjon (at) fremover.no
1124 &lt;br&gt;Subject: Leserinnlegg til Fremover: Skolelinux noe for Ballangen?&lt;/p&gt;
1125
1126 &lt;p&gt;Ærede redaktør&lt;/p&gt;
1127
1128 &lt;p&gt;I sommer (2012-07-23) hadde Fremover et oppslag om at Narvik
1129 kommune hadde spart mellom 10 og 20 millioner kroner de siste årene på
1130 å bruke Skolelinux på sine skoler.  Harstad har også tatt i bruk
1131 Skolelinux på alle sine skoler.  Som tidligere Ballangsværing gledet
1132 det meg stort å se at skoleløsningen vi har utviklet siden 2001 tas i
1133 bruk i området der jeg vokste opp, og dermed bidrar til en bedre og
1134 billigere skolehverdag.&lt;/p&gt;
1135
1136 &lt;p&gt;Skolelinux er en komplett IT-løsning for elevnettverket på en
1137 skole, med både nettverkstjenester og løsning for elevmaskiner med
1138 pedagogisk programvare, som tillater en å øke levetiden på en
1139 datamaskin i skolen med mange år.  En undersøkelse publisert i mars
1140 2012 viste at de 56 norske skolene som har offentliggjort at de bruker
1141 Skolelinux eller annen Linuxutgave hadde 36% større PC-tetthet enn
1142 landsgjennomsnittet, når en ser på tall rapportert til Grunnskolens
1143 Informasjonssystem.  I følge Paul Reidar Løsnesløkken, IKT-konsulent i
1144 Nord-Odal, fungerer datamaskiner godt til de er 8 til 10 år gamle.&lt;/p&gt;
1145
1146 &lt;p&gt;I høst (2012-09-29) fortalte Fremover hvordan Ballangen kommune har
1147 opparbeidet seg 20 millioner i underskudd og nok havner på Robek-lista
1148 fra nyttår.  Kanskje Ballangen også burde ta i bruk Skolelinux for å
1149 spare penger?  Hvis kommunen mangler kompetanse lokalt på Linux finnes
1150 det kommersielle selskaper som tilbyr driftstjenester rundt
1151 Skolelinux, og jeg bør vel avsløre at jeg selv er involvert i et av
1152 dem, Skolelinux Drift AS.  Kommunen kan dermed få hjelp hvis de ikke
1153 ønsker å bygge opp egen kompetanse.&lt;/p&gt;
1154
1155 &lt;p&gt;Vennlig hilsen
1156 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen
1157 &lt;br&gt;Fri programvareutvikler&lt;/p&gt;
1158
1159 &lt;p&gt;Referanser:&lt;/p&gt;
1160
1161 &lt;ul&gt;
1162
1163 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html&quot;&gt;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
1164 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html&quot;&gt;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
1165
1166 &lt;/ul&gt;
1167
1168 &lt;/blockquote&gt;
1169
1170 &lt;p&gt;Innlegget ble så vidt jeg vet trykket i papirutgaven et par dager
1171 senere, men jeg har ikke sett det selv.&lt;/p&gt;
1172 </description>
1173         </item>
1174
1175         <item>
1176                 <title>Trengs flere frivillige til korrektur av den frie norske stavekontrollen</title>
1177                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html</link>
1178                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html</guid>
1179                 <pubDate>Sat, 13 Oct 2012 12:10:00 +0200</pubDate>
1180                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://no.speling.org/&quot;&gt;Den frie norske stavekontrollen&lt;/a&gt;
1181 består av ca. 1,3 millioner bokmåls- og nynorskord.  Det er mange
1182 kilder til ordene, f.eks. den norske ordbanken, norske nett-aviser,
1183 stavekontrollbrukere og korrekturlesere, og endel feil har sneket seg
1184 inn i databasen over ord.  For å finne og fikse feilene trengs det
1185 korrekturlesing.  Her kommer frivillige inn.&lt;/p&gt;
1186
1187 &lt;p&gt;Hvis du vil bidra med korrektur av orddatabasen, kan du melde deg
1188 frivillig som bokmåls- eller nynorskkorrekturleser og få tilsendt en
1189 liten bunke ord på epost hver dag, lese over og sende inn på epost
1190 tilbake til korrekturlesing-systemet.  Jo flere som sjekker, jo
1191 raskere kommer vi igjennom hele databasen.  Så langt har vi oppdaget
1192 341 bokmålsord og 50 nynorskord som ikke skal vært med i databasen.
1193 Det er nok noen flere.  I tillegg har korrekturleserne oppdaget flere
1194 ord som manglet, og fått lagt dem inn i stavekontrollen.&lt;/p&gt;
1195
1196 &lt;p&gt;Hvis du vil bidra, følg instruksene på
1197 &lt;a href=&quot;http://no.speling.org/dokumentasjon.html&quot;&gt;prosjektsidene&lt;/a&gt;
1198
1199 for nye bidragsytere, og ta kontakt med Håvard eller epostlisten
1200 &lt;a href=&quot;https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-no&quot;&gt;i18n-no&lt;/a&gt;.
1201 Gode norskkunnskaper er en fordel, og vilje til å sjekke
1202 &lt;a href=&quot;http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi&quot;&gt;ordboka&lt;/a&gt; et
1203 krav!&lt;/p&gt;
1204 </description>
1205         </item>
1206
1207         <item>
1208                 <title>Kontant betaling, takk!</title>
1209                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html</link>
1210                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html</guid>
1211                 <pubDate>Thu, 11 Oct 2012 22:40:00 +0200</pubDate>
1212                 <description>&lt;p&gt;Jeg har tidligere nevnt at jeg foretrekker å betale med kontanter,
1213 da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle anonymt uten at det
1214 blir registrert noe sted.  Mine handlevaner tilhører privatsfæren, og
1215 ikke jeg ønsker å dele dem med banken og andre.  For meg er det et
1216 angrep på mitt personvern å nekte meg å ta imot kontanter.  Det er
1217 litt av bakgrunnen for følgende epostutveksling mellom meg og
1218 Ballangen kommune, som jeg håper kan inspirere andre til å sikre at
1219 &lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14&quot;&gt;sentralbanklovens
1220 paragraf 14&lt;/a&gt; overholdes.  Dette er en historie om forvirring,
1221 bløff, og merkelig håndtering av unntak fra offentlighetsloven.  Jeg
1222 er dog veldig glad for at kommunen fikk ryddet opp i sitt brudd på
1223 sentralbankloven, og håper denne epostutvekslingen kan inspirere andre
1224 til å hjelpe flere offentlige etater til å følge loven.&lt;/p&gt;
1225
1226 &lt;p&gt;Det hele startet i romjula 2011, da vi tok en tur innom legen med
1227 ungene for å sikre at alt skulle gå greit på flyturen hjem igjen fra
1228 Ofoten.  Jeg ønsket å gjøre opp kontant, men personen bak skranken
1229 nektet å ta imot, og lot seg ikke påvirke av at jeg fortalte at jeg
1230 mente dette var i strid med sentralbankloven.  Sendte derfor en epost
1231 til kommunen da jeg kom hjem, og satte ordføreren som jeg kjenner
1232 såvidt fra oppveksten i samme nabolag på CC.&lt;/p&gt;
1233
1234 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1235 &lt;p&gt;Date: Tue, 27 Dec 2011 16:10:57 +0100
1236 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
1237 &lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
1238 &lt;br&gt;Cc: Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&amp;gt;
1239 &lt;br&gt;Subject: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?&lt;/p&gt;
1240
1241 &lt;p&gt;I dag var vi innom legevakten i Ballangen, og oppdaget noe som for
1242 oss virker å være et brudd på sentralbankloven.  Etter undersøkelsen
1243 skulle vi kjøpe medisin i skranken, men ble avvist da vi forsøkte å
1244 betale kontant, med beskjed om at kun direktebetaling med kort var
1245 mulig og at vi kunne få faktura hvis det ikke var aktuelt.  Da jeg
1246 spurte om det ikke var krav i følge sentralbankloven å ta imot
1247 kontanter fikk jeg beskjed om at de i skranken hadde fått beskjed om
1248 at kun kort skulle godtas og at hun var ukjent med noe lov som sa at
1249 kontanter måtte godtas.&lt;/p&gt;
1250
1251 &lt;p&gt;Så vidt jeg vet fra sentralbanklovens paragraf 14 er kontanter
1252 tvunget betalingsmiddel, hvilket betyr at alle er pliktig å oppgjør i
1253 kontanter.  Se
1254 &amp;lt;URL:&amp;nbsp;&lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14&quot;&gt;http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14&lt;/a&gt;&amp;nbsp;&amp;gt;
1255 for å se hva jeg baserer dette på.&lt;/p&gt;
1256
1257 &lt;p&gt;Jeg ber herved om å få tilsendt kopi av beskjeden som er gitt til
1258 legevaktmottaket om å nekte bruk av kontanter.  Hvilken hjemmel har
1259 legevakten i Ballangen til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
1260 med sentralbanklovens paragraf 14?&lt;/p&gt;
1261
1262 &lt;p&gt;Jeg ber om rask tilbakemelding med saksreferansen min henvendelse
1263 har fått og hvordan henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen,
1264 for å være sikker på at henvendelsen er registrert mottatt.  Jeg ber
1265 videre om svar eller midlertidig svar innen onsdag 11. januar slik at
1266 jeg slipper å ta saken videre.&lt;/p&gt;
1267
1268 &lt;p&gt;Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.&lt;/p&gt;
1269
1270 &lt;p&gt;--
1271 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
1272 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
1273 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1274
1275 &lt;p&gt;I første omgang så jeg ikke noe poeng i å be kommunen endre
1276 praksis, da det raskt kan ende i en diskusjon rundt hva som er riktig
1277 og galt, og jeg som tilfeldig innbygger neppe anses som en autoritet
1278 på området.  I stedet spurte jeg kommunen om dokumenter jeg antok de
1279 hadde skrevet og vurderinger jeg antok de hadde gjort, når de avviker
1280 fra sentralbanklovens bokstav.  Slike dokumenter har en i følge
1281 offentlighetsloven rett til å få innsyn i og kopi av.  Svaret fulgte
1282 raskt første dag etter ferien.&lt;/p&gt;
1283
1284 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1285 &lt;p&gt;Date: Mon, 2 Jan 2012 11:12:50 +0100
1286 &lt;br&gt;From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
1287 &lt;br&gt;To: Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;an-ritn (at) online.no&amp;gt;,
1288 &lt;br&gt;  Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
1289 &lt;br&gt;Cc: post (at) ballangen.kommune.no
1290 &lt;br&gt;  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1291 &lt;br&gt;  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
1292 &lt;br&gt;Subject: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?&lt;/p&gt;
1293
1294 &lt;p&gt;Hei og GODT NYTTÅR!&lt;/p&gt;
1295
1296 &lt;p&gt;Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
1297 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
1298 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
1299 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
1300 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
1301 z-strimler og lignende.&lt;/p&gt;
1302
1303 &lt;p&gt;Kontantbetaling kan skje til servicetorget.&lt;/p&gt;
1304
1305 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen,&lt;/p&gt;
1306
1307 &lt;p&gt;Svenn Ole Wiik
1308 &lt;br&gt;rådmann&lt;/p&gt;
1309 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1310
1311 &lt;p&gt;I og med at jeg ikke fikk svar på det jeg spurte om, fulgte jeg
1312 raskt opp med en klargjøring.&lt;/p&gt;
1313
1314 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1315 &lt;p&gt;Date: Mon, 2 Jan 2012 11:27:19 +0100
1316 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
1317 &lt;br&gt;To: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
1318 &lt;br&gt;Cc: Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;an-ritn (at) online.no&amp;gt;,
1319 &lt;br&gt;  post (at) ballangen.kommune.no,
1320 &lt;br&gt;  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1321 &lt;br&gt;  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
1322 &lt;br&gt;Subject: Re: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i
1323 &lt;br&gt;  Ballangen?&lt;/p&gt;
1324
1325 &lt;p&gt;[Svenn Ole Wiik]
1326 &lt;br&gt;&amp;gt; Hei og GODT NYTTÅR!&lt;/p&gt;
1327
1328 &lt;p&gt;Hei, og godt nyttår til deg også. :) Håper du har hatt en fortryllende
1329 ferie. :)&lt;/p&gt;
1330
1331 &lt;p&gt;&amp;gt; Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
1332 &lt;br&gt;&amp;gt; kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
1333 &lt;br&gt;&amp;gt; bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
1334 &lt;br&gt;&amp;gt; regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
1335 &lt;br&gt;&amp;gt; godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
1336 &lt;br&gt;&amp;gt; z-strimler og lignende.
1337 &lt;br&gt;&amp;gt;
1338 &lt;br&gt;&amp;gt; Kontantbetaling kan skje til servicetorget.&lt;/p&gt;
1339
1340 &lt;p&gt;Takk for raskt respons.  Jeg er ikke i tvil om at praksisen er innført
1341 med gode intensjoner, så det du skriver er litt på siden av det jeg
1342 spurte om.&lt;/p&gt;
1343
1344 &lt;p&gt;Jeg ønsker derfor gjerne fortsatt svar på min henvendelse der jeg
1345 spurte om saksreferansen til min henvendelse, kopi av beskjed som er
1346 gitt til legevaktmottaket om å nekte å ta imot kontanter og hvilken
1347 hjemmel legevakten har til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
1348 med sentralbanklovens paragraf 14?&lt;/p&gt;
1349
1350 &lt;p&gt;--
1351 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
1352 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
1353 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1354
1355 &lt;p&gt;Ti dager gikk så uten noe mer svar, så jeg ble nødt til å purre
1356 etter at min originale frist var overskredet.&lt;/p&gt;
1357
1358 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1359 &lt;p&gt;Date: Thu, 12 Jan 2012 11:02:22 +0100
1360 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
1361 &lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
1362 &lt;br&gt;Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
1363 &lt;br&gt;  Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;an-ritn (at) online.no&amp;gt;, anne.lundberg (at)
1364 &lt;br&gt;  ballangen-helseetat.no, anne.dahlberg (at)
1365 &lt;br&gt;  ballangen-helseetat.no
1366 &lt;br&gt;Subject: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos
1367 &lt;br&gt;        legevakten i Ballangen&lt;/p&gt;
1368
1369 &lt;p&gt;Til Ballangen kommune.&lt;/p&gt;
1370
1371 &lt;p&gt;Den 27. desember sendte jeg epost til Ballangen kommune der jeg
1372 spurte om følgende og ba om svar innen onsdag 11. januar:&lt;/p&gt;
1373
1374 &lt;ol&gt;
1375
1376 &lt;li&gt;Saksreferanse for min henvendelse slik at jeg vet den er mottatt
1377     og registrert hos kommunen, samt informasjon om hvordan
1378     henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen.&lt;/p&gt;
1379
1380 &lt;li&gt;Kopi av beskjed gitt til legevaktmottaket i Ballangen om å nekte å
1381     ta imot kontant betaling.  Jeg går ut fra at slikt pålegg er gitt
1382     skriftlig og ber altså om kopi av det dokumentet.&lt;/li&gt;
1383
1384 &lt;li&gt;Avklaring av hvilken hjemmel legevakten har til å nekte å ta imot
1385     kontant betalig, som for meg virker å være i strid med
1386     sentralbanklovens paragraf 14.&lt;/li&gt;
1387 &lt;/ol&gt;
1388
1389 &lt;p&gt;Jeg har ikke mottatt svar på det jeg spurte om, og derfor denne
1390 purringen.&lt;/p&gt;
1391
1392 &lt;p&gt;Jeg har derimot mottatt epost fra Svenn Ole Wiik med litt
1393 informasjon om motivasjonen kommunen har hatt for å nekte å ta imot
1394 kontant betaling, men det besvarte ikke det min henvendelse handlet
1395 om.&lt;/p&gt;
1396
1397 &lt;p&gt;Retten til å bruke kontanter er prinsipielt viktig for meg, da jeg
1398 mener det må være mulig å bruke legevakten og å være i kontakt med
1399 kommunen uten at min bankforbindelse registrerer elektroniske spor om
1400 dette.  Å nekte å ta imot kontanter er dermed til betydelig
1401 ulempe.&lt;/p&gt;
1402
1403 &lt;p&gt;Jeg ber om svar innen onsdag 18. januar.&lt;/p&gt;
1404
1405 &lt;p&gt;CC til alle som fikk eposten fra Svenn Ole Wiik, slik at alle han
1406 mente burde ha beskjed er kjent med status for min henvendelse.&lt;/p&gt;
1407
1408 &lt;p&gt;Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.&lt;/p&gt;
1409
1410 &lt;p&gt;--
1411 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
1412 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
1413 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1414
1415 &lt;p&gt;Jeg fikk raskt to epost i retur, men ikke noe svar på det jeg hadde
1416 spurt om.&lt;/p&gt;
1417
1418 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1419 &lt;p&gt;Date: Thu, 12 Jan 2012 11:27:52 +0100
1420 &lt;br&gt;From: post (at) ballangen.kommune.no
1421 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
1422 &lt;br&gt;Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
1423   hos legevakten i Ballangen&lt;/p&gt;
1424
1425 &lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;
1426
1427 &lt;p&gt;Eposten er mottatt.&lt;/p&gt;
1428
1429 &lt;p&gt;Mvh
1430 &lt;br&gt;Ballangen kommune
1431 &lt;br&gt;H. Pedersen&lt;/p&gt;
1432 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1433
1434 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1435 &lt;p&gt;Date: Thu, 12 Jan 2012 02:31:48 -0800 (PST)
1436 &lt;br&gt;From: Svenn Ole Wiik &amp;lt;svennole2000 (at) yahoo.com&amp;gt;
1437 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
1438 &lt;br&gt;Subject: Vedr: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
1439
1440 &lt;p&gt;Hei&lt;/p&gt;
1441
1442 &lt;p&gt;Jeg er paa ferie paa Madeira frem til og med den 29.01.2012 og kan
1443 ikke besvare deg foer jeg er tilbake.&lt;/p&gt;
1444
1445 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen
1446 &lt;br&gt;Svenn Ole Wiik
1447 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1448
1449 &lt;p&gt;Jeg var veldig i tvil om jeg skulle sende klage på manglende svar
1450 på mine spørsmål innen fristen jeg hadde satt eller om jeg skulle være
1451 litt fleksibel når de ikke ga inntrykk av at det var vondt vilje som
1452 gjorde at jeg ikke fikk svar.  Fikk jo heller ikke svar innen
1453 30-dagersfristen gitt i forvaltningslovens m/forskrift.  Men det var
1454 travelt på hjemmebane, så det ble til at jeg ventet litt.  Så kommer
1455 endelig noe som svarer på det jeg har spurt om.
1456
1457 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1458 &lt;p&gt;Date: Mon, 6 Feb 2012 11:45:30 +0100
1459 &lt;br&gt;From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
1460 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
1461 &lt;br&gt;Cc: Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;an-ritn (at) online.no&amp;gt;,
1462 &lt;br&gt;  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1463 &lt;br&gt;  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1464 &lt;br&gt;  post (at) ballangen.kommune.no, per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1465 &lt;br&gt;Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
1466         hos legevakten i Ballangen&lt;/p&gt;
1467
1468 &lt;p&gt;Hei&lt;/p&gt;
1469
1470 &lt;p&gt;Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra
1471 Madeira.&lt;/p&gt;
1472
1473 &lt;p&gt;Så til dine spørsmål:&lt;/p&gt;
1474
1475 &lt;ol&gt;
1476
1477 &lt;li&gt;Saksreferansen er 11/71.
1478 &lt;li&gt;Det er ikke sendt noen slik beskjed.
1479 &lt;li&gt;Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant
1480 betaling. Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer
1481 imidlertid meget bra.
1482 &lt;li&gt;For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne betale
1483 ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra arbeid. Det
1484 skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt skriftliggjøring av
1485 eksisterende rutiner med tillegg av hva som skal skje når kunden
1486 forlanger å betale kontant).
1487
1488 &lt;/ol&gt;
1489
1490 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen,&lt;/p&gt;
1491
1492 &lt;p&gt;Svenn Ole Wiik
1493 &lt;br&gt;rådmann&lt;/p&gt;
1494 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1495
1496 &lt;p&gt;Svaret var konkret og godt, så jeg takket for det og la den tråden
1497 på is inntil videre, og takket for tilbakemeldingen fra kommunen.&lt;/p&gt;
1498
1499 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1500 Date: Mon, 06 Feb 2012 14:12:15 +0100
1501 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
1502 &lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
1503 &lt;br&gt;Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
1504 &lt;br&gt;    Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;an-ritn (at) online.no&amp;gt;,
1505 &lt;br&gt;    anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1506 &lt;br&gt;    anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1507 &lt;br&gt;    per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1508 &lt;br&gt;Subject: Re: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
1509
1510 &lt;p&gt;[Svenn Ole Wiik]
1511 &lt;br&gt;&amp;gt; Hei
1512 &lt;br&gt;&amp;gt;
1513 &lt;br&gt;&amp;gt; Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra Madeira.
1514 &lt;br&gt;&amp;gt;
1515 &lt;br&gt;&amp;gt; Så til dine spørsmål:
1516 &lt;br&gt;&amp;gt;
1517 &lt;br&gt;&amp;gt; 1: Saksreferansen er 11/71.
1518 &lt;br&gt;&amp;gt; 2: Det er ikke sendt noen slik beskjed.
1519 &lt;br&gt;&amp;gt; 3: Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant betaling.
1520 &lt;br&gt;&amp;gt;    Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer imidlertid
1521 &lt;br&gt;&amp;gt;    meget bra.
1522
1523 &lt;p&gt;Takk for nyttig svar.  Da har jeg svar på det jeg lurte på i min
1524 opprinnelige henvendelse.&lt;/p&gt;
1525
1526 &lt;p&gt;&amp;gt; 4: For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne
1527 &lt;br&gt;&amp;gt;    betale ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra
1528 &lt;br&gt;&amp;gt;    arbeid. Det skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt
1529 &lt;br&gt;&amp;gt;    skriftliggjøring av eksisterende rutiner med tillegg av hva som
1530 &lt;br&gt;&amp;gt;    skal skje når kunden forlanger å betale kontant).&lt;/p&gt;
1531
1532 &lt;p&gt;Det høres veldig bra ut.  Kan jeg få tilsendt kopi av disse
1533 skriftlige rutinene når de sendes over til legevakten?&lt;/p&gt;
1534
1535 &lt;p&gt;--
1536 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
1537 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
1538 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1539
1540 &lt;p&gt;Men det var en litt merkelig ting som fikk meg til å undres.  Det
1541 første svaret fra rådmannen fortalte at praksisen om å nekte å ta imot
1542 kontanter var godkjent av revisjonen.  Hvordan kunne det ha seg, når
1543 det ikke fantes en ny instruks.  Jeg sendte derfor en ny forespørsel
1544 om innsyn.  Da jeg trodde dette var en enkel forespørsel om to
1545 dokumenter kommunen hadde skrevet allerede, nøyde jeg meg med å kun
1546 sende til postmottaket i kommunen.&lt;/p&gt;
1547
1548 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1549 Date: Wed, 8 Feb 2012 11:02:23 +0100
1550 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
1551 &lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
1552 &lt;br&gt;Subject: Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
1553
1554 &lt;p&gt;Hei.  I sak 11/71 om mulig brudd på sentralbankloven skriver
1555 rådmann Svenn Ole Wiik i epost til meg datert 2011-01-02 følgende:&lt;/p&gt;
1556
1557 &lt;blockquote&gt;
1558   Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
1559   kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
1560   bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
1561   regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
1562   godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
1563   z-strimler og lignende.
1564 &lt;/blockquote&gt;
1565
1566 &lt;p&gt;Kan jeg få tilsendt kopi av dokumentet der revisjonen skriver at de
1567 godkjenner denne ordningen?  Kan jeg også få kopi av forespørselen til
1568 revisjonen om å godkjenne denne ordningen?&lt;/p&gt;
1569
1570 &lt;p&gt;Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.&lt;/p&gt;
1571
1572 &lt;p&gt;--
1573 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
1574 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen
1575 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1576
1577 &lt;p&gt;Svaret lot vente på seg, så jeg endte opp med å sende en
1578 purring.&lt;/p&gt;
1579
1580 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1581
1582 Date: Wed, 22 Feb 2012 12:21:13 +0100
1583 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
1584 &lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
1585 &lt;br&gt;Subject: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
1586
1587 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har ikke fått svar på min forespørsel om kopi av
1588 dokumenter til og fra revisjonen, som jeg sendte inn for 2 uker siden.
1589 Ble forespørselen mottatt, og når kan jeg vente å motta kopi av disse
1590 dokumentene?&lt;/p&gt;
1591
1592 &lt;p&gt;Her er kopi av eposten jeg sendte:&lt;/p&gt;
1593
1594 &lt;p&gt;[Petter Reinholdtsen 2012-02-08]
1595 &lt;br&gt;[... kopi av forrige epost... ]&lt;/p&gt;
1596
1597 &lt;p&gt;--
1598 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
1599 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen
1600 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1601
1602 &lt;p&gt;Nå fikk jeg raskt svar fra det jeg pr. nå antar er vedkommende som
1603 håndterer postmottaket i kommunen.&lt;/p&gt;
1604
1605 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1606 Date: Wed, 22 Feb 2012 13:51:25 +0100
1607 &lt;br&gt;From: post (at) ballangen.kommune.no
1608 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
1609 &lt;br&gt;Subject: Ad: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
1610
1611 &lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;
1612
1613 &lt;p&gt;Til orientering:&lt;/p&gt;
1614
1615 &lt;p&gt;Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.&lt;/p&gt;
1616
1617 &lt;p&gt;Mvh
1618 &lt;br&gt;Ballangen kommune
1619 &lt;br&gt;H. Pedersen&lt;/p&gt;
1620 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1621
1622 &lt;p&gt;Men fortsatt ikke noe svar på min forespørsel om kopi av
1623 dokumenter, så jeg endte nok en gang med å etterlyse svar.&lt;/p&gt;
1624
1625 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1626 Date: Tue, 28 Feb 2012 12:11:00 +0100
1627 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
1628 &lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
1629 &lt;br&gt;Subject: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
1630
1631 &lt;p&gt;[H. Pedersen]
1632 &lt;br&gt;&amp;gt; Hei!
1633 &lt;br&gt;&amp;gt;
1634 &lt;br&gt;&amp;gt; Til orientering:
1635 &lt;br&gt;&amp;gt; Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.&lt;/p&gt;
1636
1637 &lt;p&gt;Takk for beskjed.  Hvilket saksreferanse har denne henvendelsen
1638 fått?  Jeg finer ikke spor etter den i postlisten til kommunen.&lt;/p&gt;
1639
1640 &lt;p&gt;Jeg håper kommunen denne gangen svarer innen svarfristene satt i
1641 forvaltningslovens § 11 a og tilhørende forskrift.  I min siste
1642 henvendelse fikk jeg ikke svar på det jeg spurte innen en måned.  Hvis
1643 det skjer igjen er det vanskelig å tro at det var et uhell.&lt;/p&gt;
1644
1645 &lt;p&gt;--
1646 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
1647 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
1648 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1649
1650 &lt;p&gt;Bekreftelse på at meldingen var journalført kom raskt, men svar på
1651 henvendelsen lot vente på seg.&lt;/p&gt;
1652
1653 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1654 &lt;p&gt;Date: Wed, 29 Feb 2012 09:14:59 +0100
1655 &lt;br&gt;From: post (at) ballangen.kommune.no
1656 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
1657 &lt;br&gt;Cc: kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
1658 &lt;br&gt;Subject: Ad: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra
1659         kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten&lt;/p&gt;
1660
1661 &lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;
1662
1663 &lt;p&gt;Korrespondanse vedr. denne saken har fått saksnr. 11/71.&lt;/p&gt;
1664
1665 &lt;p&gt;Mvh
1666 &lt;br&gt;H. Pedersen
1667 &lt;br&gt;Ballangen kommune&lt;/p&gt;
1668 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1669
1670 &lt;p&gt;Omtrent på denne tiden var det mye intern uro i administrasjonen i
1671 Ballangen Kommune.  Rådmannen hadde blitt anklaget for korrupsjon i en
1672 sak som ikke var relatert til min henvendelse, og det hele endte opp
1673 med kommunen sto uten rådman.  Det gjorde at fremgangen stoppet litt
1674 opp.  Men til slutt fikk jeg svar fra kommunen:&lt;/p&gt;
1675
1676 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1677 Date: Mon, 12 Mar 2012 13:00:39 +0100
1678 &lt;br&gt;From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
1679 &lt;br&gt;To: pere (at) hungry.com, kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
1680 &lt;br&gt;Cc: post (at) ballangen.kommune.no
1681 &lt;br&gt;Subject: Svar: Sak 11/71-14
1682
1683 &lt;p&gt;Hei.&lt;/p&gt;
1684
1685 &lt;p&gt;Viser til ditt brev av 22.02.2012.&lt;/p&gt;
1686
1687 &lt;p&gt;Da rådmann Svenn Ole Wiik er sagt opp har fungerende rådmann Kjell-
1688 Inge Mentzen bedt meg om å oversende et svar på vegne av han.&lt;/p&gt;
1689
1690 &lt;p&gt;En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
1691 legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord, men
1692 da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i kommunen,
1693 og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette inn til
1694 videre nedprioritert.&lt;/p&gt;
1695
1696 &lt;p&gt;Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
1697 legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på rådhuset.
1698 Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass en skriftlig
1699 rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.&lt;/p&gt;
1700
1701 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen&lt;/p&gt;
1702
1703 &lt;p&gt;Lillian Sletteng
1704 &lt;br&gt;Kontor- og administrasjonsfaglærling.&lt;/p&gt;
1705 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1706
1707 &lt;p&gt;Dette var dog severre fortsatt ikke svar på det jeg hadde spurt om,
1708 så jeg fulgte umiddelbart opp med en ny purring.&lt;/p&gt;
1709
1710 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1711 Date: Wed, 14 Mar 2012 04:12:55 +0100
1712 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
1713 &lt;br&gt;To: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1714 &lt;br&gt;        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
1715 &lt;br&gt;Cc: post (at) ballangen.kommune.no
1716 &lt;br&gt;Subject: Re: Svar: Sak 11/71-14
1717
1718 &lt;p&gt;[Lillian Sletteng]
1719 &lt;br&gt;&amp;gt; Hei.
1720 &lt;br&gt;&amp;gt;
1721 &lt;br&gt;&amp;gt; Viser til ditt brev av 22.02.2012.  Da rådmann Svenn Ole Wiik er
1722 &lt;br&gt;&amp;gt; sagt opp har fungerende rådmann Kjell- Inge Mentzen bedt meg om å
1723 &lt;br&gt;&amp;gt; oversende et svar på vegne av han.
1724 &lt;br&gt;&amp;gt;
1725 &lt;br&gt;&amp;gt; En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
1726 &lt;br&gt;&amp;gt; legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord,
1727 &lt;br&gt;&amp;gt; men da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i
1728 &lt;br&gt;&amp;gt; kommunen, og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette
1729 &lt;br&gt;&amp;gt; inn til videre nedprioritert.
1730 &lt;br&gt;&amp;gt;
1731 &lt;br&gt;&amp;gt; Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
1732 &lt;br&gt;&amp;gt; legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på
1733 &lt;br&gt;&amp;gt; rådhuset.  Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass
1734 &lt;br&gt;&amp;gt; en skriftlig rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.&lt;/p&gt;
1735
1736 &lt;p&gt;Takk for svar, men her må det være en misforståelse et sted.  Det
1737 jeg venter på i første omgang er kopi av eksisterende dokumenter, ikke
1738 utarbeidelsen av nye.  Jeg har bedt om kopi av følgende:&lt;/p&gt;
1739
1740 &lt;ul&gt;
1741
1742 &lt;li&gt;Dokument der revisjonen godkjenner dagens rutiner ved legekontoret
1743    i Ballangen om å nekte å ta imot kontant betaling.  Slik
1744    godkjenning ble omtalt av Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
1745    2011-01-02, og jeg antar at revisjonens godkjenning eksisterer i
1746    skriftlig form.&lt;/p&gt;
1747
1748 &lt;li&gt;Bakgrunnsdokument der revisjonen ble bedt om å godkjenne dagens
1749    rutiner.&lt;/li&gt;
1750
1751 &lt;/ul&gt;
1752
1753 &lt;p&gt;Jeg har ikke mottatt noen av disse dokumentene som jeg ba om kopi
1754 av i epost sendt 2012-02-08, og heller ingen beskjed om at jeg nektes
1755 innsyn i disse dokumentene.  Eksister disse dokumentene?  Hvis de ikke
1756 eksisterer, er det andre dokumenter som ligger til grunn for
1757 legekontorets praksis om å nekte å ta imot kontant betaling?  Hvis det
1758 er andre dokumenter som ligger til grunn, vil jeg gjerne ha kopi av
1759 disse.&lt;/p&gt;
1760
1761 &lt;p&gt;Jeg har også bedt om kopi av følgende så snart det er utarbeidet:&lt;/p&gt;
1762
1763 &lt;ul&gt;
1764
1765 &lt;li&gt;Skriftlig rutinebeskrivelse for legekontorets håndtering av
1766    betaling når den er utarbeidet.&lt;/p&gt;
1767
1768 &lt;/ul&gt;
1769
1770 &lt;p&gt;Jeg har fått bekreftet fra noen som var innom legekontoret i uke 9
1771 at en der fortsatt nektet å ta imot kontant betaling.  I følge
1772 rådmannen i epost til meg 2012-02-06 skriver han at en ved fremtidige
1773 besøk vil kunne betale med kontanter og at en ikke har hjemmel til å
1774 nekte å ta imot kontant betaling, og det virker dermed som om
1775 legekontoret ikke har rettet seg etter instruksen fra rådmannen om å
1776 følge sentralbanklovens paragraf 14.&lt;/p&gt;
1777
1778 &lt;p&gt;--
1779 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
1780 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
1781 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1782
1783 &lt;p&gt;Fem dager sendere får jeg endelig en konkret svar på det jeg har
1784 spurt om.&lt;/p&gt;
1785
1786 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1787 &lt;p&gt;Date: Mon, 19 Mar 2012 13:29:22 +0100
1788 &lt;br&gt;From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
1789 &lt;br&gt;To: pere (at) hungry.com
1790 &lt;br&gt;Subject: sak 11/71&lt;/p&gt;
1791
1792 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-19-ballangen-sak-2011-71.pdf&quot;&gt;Vedlagt følger
1793 svar på din henvendelse&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
1794
1795 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen&lt;/p&gt;
1796
1797 &lt;p&gt;Lillian Sletteng&lt;/p&gt;
1798
1799 &lt;p&gt;Kontor- og administrasjonsfaglærling.&lt;/p&gt;
1800 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1801
1802 &lt;p&gt;Her er innholdet i vedlegget, (skrevet av for hånd av meg, så
1803 skrivefeil er antagelig mine), som underlig nok var merket &quot;Unntatt
1804 offentlig ofl paragraf 13&quot;, som jo er en paragraf som krever at det
1805 henvises til en annen paragraf for å kunne brukes til å unndra noe
1806 offentlighet.  Jeg har dog fått den utlevert fra en offentlig instans,
1807 og anser den for å være omfattet av offentlighetslovens rett til å
1808 gjøre hva en vil med dokumenter en har fått utlevert.&lt;/p&gt;
1809
1810 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1811 &lt;p&gt;Hei&lt;/p&gt;
1812
1813 &lt;p&gt;Viser til din epost av 14.03.2012 ang. sak 11/71.&lt;/p&gt;
1814
1815 &lt;p&gt;Jeg beklager at svarene du har fått tidligere ikke har vært
1816 tilfredsstillende for deg og vil komme med følgende avklaringer.&lt;/p&gt;
1817
1818 &lt;p&gt;Det eksisterer ingen dokumenter hvor revisjonen godkjenner dagens
1819 rutiner ved legekontoret i Ballangen om å nekte å ta imot kontant
1820 betaling.&lt;/p&gt;
1821
1822 &lt;p&gt;Det eksisterer ikke noe dokument der revisjonen er bedt om å
1823 godkjenne dagens rutiner.&lt;/p&gt;
1824
1825 &lt;p&gt;Det eksisterer heller ikke noen dokumenter som ligger til grunn for
1826 praksis med å nekte å ta imot kontant betaling.&lt;/p&gt;
1827
1828 &lt;p&gt;Det er imidlertid utarbeidet en rutinebeskrivelse for kasse som har
1829 vært i bruk på legekontoret før kontantbetaling ble avviklet (se
1830 vedlegg)&lt;/p&gt;
1831
1832 &lt;p&gt;I og med rådmannens epost til deg av 6.2.2012 punkt 4 som du henviser
1833 til i siste avsnitt, vil kontantkasse bli gjenopprettet ved
1834 legekontoret og denne rutinebeskrivelsen vil igjen være gjeldende.&lt;/p&gt;
1835
1836 &lt;p&gt;Kopi av dette brevet sendes til legekontoret.&lt;/p&gt;
1837
1838 &lt;p&gt;Vedlegg: Ballangen legekontor, Rutine for kasse&lt;/p&gt;
1839
1840 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen&lt;/p&gt;
1841
1842 &lt;p&gt;Lillian Sletteng
1843 &lt;br&gt;lærling kontorfag&lt;/p&gt;
1844 &lt;hr&gt;
1845 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Ballangen Legekontor&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1846
1847 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Rutine for kasse&lt;/strong&gt;
1848
1849 &lt;p&gt;Registrering av betalinger skal skje på et kasseapparat, terminal
1850 eller tilsvarende system.  Betaler skal alltid gis kvittering.
1851 Kassens kontantbeholdning består av den fastsatte sum av vekslepenger.
1852 Beløp ut over vekslepenger utgjør dagens kontantomsetning
1853 (dagsoppgjør).  Kassen skal gjøres opp daglig ved telling og
1854 dagsoppgjøret legges i safe.  Dagsoppgjørene settes inn på bankkonti
1855 4607.05.00310.  Ved åpning av kasseapparatet påfølgende dag skal det
1856 kun inneholde vekslepenger.  Dagsoppgjørsskjemaet skal alltid vise
1857 antall sedler og mynter for hver valør, samt total sum av kassen
1858 pr. telledato.  Det må være ett skjema pr. kasse, dvs. kontantkasser
1859 skal ikke slås sammen.&lt;/p&gt;
1860
1861 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Det skal aldri tas ut kontanter fra kassa til kjøp av varer
1862 og tjenester.  Lån fra kasse skal aldri forekomme.&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1863
1864 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Oppbevaring av kontanter:&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1865
1866 &lt;p&gt;Kontanter skal oppbevares på en forsvarlig måte.  Miste krav til
1867 oppbevaringsenhet er en brannsikker pengesafe med sikkerhetslåser og
1868 nummererte nøkler.  Enheter som har kontantkasser/kontantbeholdninger
1869 skal ha en godkjent liste over kasseansvarlige som har rett til å
1870 disponere slike kasser/beholdninger samt oversikt over hvem som til
1871 enhver tid innehar hvilke nøkler.
1872
1873 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Ved mistanke om misligheter:&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1874
1875 &lt;p&gt;Ved slike tilfeller skal det meldes fra til nærmeste overordnet og
1876 Regnskapsseksjonen (v/enhetsleder) umiddelbart.  Nærmeste overordnet
1877 ivaretar de personalmessige sidene av saken mens regnskapsseksjonen
1878 ivaretar de økonomiske.&lt;/p&gt;
1879 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1880
1881 &lt;p&gt;Etter dette skulle en tro at kommunen hadde ting på stell.  Men i
1882 forbindelse med mitt prosjekt om å gjøre postjournaler enklere
1883 tilgjengelig for journalister og alle oss andre borgerne hadde jeg
1884 samlet inn hele postjournalen til Ballangen kommune og kunne bruke
1885 denne til å spore opp alle dokumenter i sak 2011/71, og oppdaget da at
1886 denne saken hadde startet allerede 2011-02-07, da en brev unndratt
1887 offentligheten ble mottatt av kommunen.  Dokumentoversikten i saken
1888 gjorde meg så nysgjerrig av jeg sendte inn en ny innsynsbegjæring for
1889 å få se hva saken opprinnelig hadde handlet om.&lt;/p&gt;
1890
1891 &lt;p&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg&quot; width=&quot;70%&quot;&gt;&lt;/p&gt;
1892
1893 &lt;p&gt;I tillegg fikk jeg 1. mai 2012 vite at legekontoret fortsatt nektet
1894 å ta imot kontanter, i strid med det kommunen hadde fortalt meg.  Det
1895 var fortsatt oppslått samme
1896 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg&quot;&gt;plakat&lt;/a&gt;
1897 som tidligere.&lt;/p&gt;
1898
1899 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1900 &lt;p&gt;Date: Wed, 02 May 2012 23:44:07 +0200
1901 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
1902 &lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
1903 &lt;br&gt;Subject: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071&lt;/p&gt;
1904
1905 &lt;p&gt;Hei.  Jeg ber med dette om innsyn i Ballangen kommunes dokumenter.
1906 Kan jeg få tilsendt kopi av noen av de første dokumentene i sak
1907 11/00071.  Jeg ønsker kopi av følgende i denne omgang:&lt;/p&gt;
1908
1909 &lt;ul&gt;
1910 &lt;li&gt;Løpenummer 000710/11 tittel &quot;Kontantomsetning&quot;
1911 &lt;li&gt;Løpenummer 005237/11 tittel &quot;Kontantomsetning - Ballangen
1912    legekontor&quot;
1913 &lt;li&gt;Løpenummer 005323/11 tittel &quot;Kontantomsetning&quot;&lt;/li&gt;
1914 &lt;/ul&gt;
1915
1916 &lt;p&gt;Hvis kommunen anser at noen av disse er unndratt offentlighet,
1917 ønsker jeg primært at kommunen vurderer å gjøre dem offentlig
1918 tilgjengelig likevel (dvs. at kommunen praktiserer meroffentlighet).
1919 Hvis kommunen fastholder at noen av dokumentene er unndratt
1920 offentlighet ønsker jeg skriftlig begrunnelse om hvorfor dokumentet er
1921 unndratt offentlighet med referanse til lovhjemmel.&lt;/p&gt;
1922
1923 &lt;p&gt;--
1924 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
1925 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
1926 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1927
1928 &lt;p&gt;Svaret kom denne gangen raskt.&lt;/p&gt;
1929
1930 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1931 &lt;p&gt;Date: Fri, 4 May 2012 15:00:12 +0200
1932 &lt;br&gt;From: post (at) ballangen.kommune.no
1933 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
1934 &lt;br&gt;Subject: Ad: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071&lt;/p&gt;
1935
1936 &lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;
1937
1938 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-04-ballangen-sak-2011-71-kopier.pdf&quot;&gt;Vedlagt
1939 sendes bestilte dokumenter&lt;/a&gt; fra postjournalen.&lt;/p&gt;
1940
1941 Mvh
1942 Ballangen kommune
1943 H: Pedersen
1944 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1945
1946 &lt;p&gt;Her oppdaget jeg at saken startet da kommunerevisjonen ba om at
1947 legekontoret endret rutiner rundt håndtering av kontanter, og blant
1948 annet ba om at det ble skaffet et kasseapparat.  Det var interessant
1949 som bakgrunnsinformasjon, men ikke helt relevant for min henvendelse
1950 om brudd på sentralbankloven.  Så ble det hektisk igjen på hjemmebane,
1951 og jeg rakk ikke følge opp saken igjen før godt over en måned senere.
1952 Jeg var også litt usikker på hvordan jeg burde gå videre, så jeg
1953 brukte litt tid på å forfatte neste henvendelse.&lt;/p&gt;
1954
1955 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1956 &lt;p&gt;Date: Sat, 23 Jun 2012 14:51:52 +0200
1957 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
1958 &lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
1959 &lt;br&gt;Cc: Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&amp;gt;,
1960 &lt;br&gt;  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1961 &lt;br&gt;  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1962 &lt;br&gt;  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1963 &lt;br&gt;  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
1964 &lt;br&gt;  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1965 &lt;br&gt;Subject: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?&lt;/p&gt;
1966
1967 &lt;p&gt;Denne eposten er oppfølging av vår tidligere korrespondanse i
1968 kommunens sak 11/71.&lt;/p&gt;
1969
1970 &lt;p&gt;Legekontoret i Ballangen nekter fortsatt å ta imot kontant
1971 betaling, men har i tillegg innført en praksis der dette ikke gjelder
1972 alle innbyggere.&lt;/p&gt;
1973
1974 &lt;p&gt;I rådmannens svar til meg i sak 11/71 datert 2012-02-06
1975 (journalnr. 974/12) slås det fast at kommunen &quot;har ingen hjemmel for å
1976 nekte å ta imot kontant betaling&quot;, i strid med samme rådmanns svar
1977 datert 2012-01-02 om at praksisen med å nekte kontant betaling var
1978 godkjent av revisjonen (muligens journalnr. 30/12).  At kommunen ikke
1979 har hjemmel til å nekte kontakt betaling bekreftes også i kommunens
1980 svar datert 2012-03-19 (journalnr. 1911/12) der jeg blir fortalt at
1981 legekontoret igjen skal begynne å akseptere kontant betaling i tråd
1982 med dokumenterte og vedtatte rutiner.&lt;/p&gt;
1983
1984 &lt;p&gt;Men i skranken på legekontoret er det fortsatt en plakat oppslått som
1985 sier følgende:&lt;/p&gt;
1986 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1987   &lt;p&gt;&quot;Fra 1. mai 2011 oppbevares ingen kontanter her.&lt;/p&gt;
1988
1989   &lt;p&gt;Du kan fremdeles betale med bankkort, evt. motta faktura fra
1990   kommunen.&lt;/p&gt;
1991
1992   &lt;p&gt;OBS!  Dette gjelder ikke legevakten på ettermiddagen.  Da kan bare
1993   kontanter brukes.&lt;/p&gt;
1994
1995   &lt;p&gt;Vennlig hilsen ekspedisjonen&quot;&lt;/p&gt;
1996 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1997
1998 &lt;p&gt;Observert praksis på legekontoret er derimot at dette oppslaget
1999 ikke gjelder for alle.  I hvert fall har mine foreldre fått lov å
2000 gjøre opp kontant i vår, mens andre innbyggere nektes å gjøre opp sitt
2001 besøk med kontant betaling.  Denne praksis virker å være et avvik fra
2002 den ulovfestet forvaltningsrettslig rettsregel likhetsprinsippet,
2003 &amp;lt;URL: http://snl.no/likhetsprinsippet &amp;gt;.&lt;/p&gt;
2004
2005 &lt;p&gt;På den bakgrunn vil jeg gjerne ha svar på følgende spørsmål fra
2006 kommunen:&lt;/p&gt;
2007
2008 &lt;ul&gt;
2009
2010 &lt;li&gt;Er kommunens administrasjon kjent med legekontorets praksis om å
2011     kun tillate noen av innbyggerne å gjøre opp kontant?&lt;/li&gt;
2012
2013 &lt;li&gt;Er kommunen enig i at å nekte noen innbyggere å betale kontant på
2014     legekontoret mens andre innbyggere får lov til å betale kontant
2015     både er i strid med sentralbanklovens paragraf 14 og
2016     likhetsprinsippet?&lt;/li&gt;
2017
2018 &lt;li&gt;Hva er årsaken til at legekontoret i følge sitt eget oppslag har
2019     ulik praksis på dagtid og på ettermiddagen, dvs. hvorfor sier
2020     oppslaget at bare kontanter kan brukes på legevakten på
2021     ettermiddagen?&lt;/li&gt;
2022
2023 &lt;li&gt;Drives legevakten på ettermiddagstid i kommunal eller privat
2024 regi?&lt;/li&gt;
2025
2026 &lt;li&gt;Jeg har lagt merke til at det er registrert et privat
2027     enkeltmannsforetak (org. nr. 883 454 162) med besøksadresse
2028     &quot;Legekontoret I Ballangen, 8540 Ballangen&quot;.  Har kommunen avtale
2029     med dette foretaket om bruk av kommunens lokaler?&lt;/li&gt;
2030
2031 &lt;/ul&gt;
2032
2033 &lt;p&gt;Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.&lt;/p&gt;
2034
2035 &lt;p&gt;Kopi til ordføreren som tidligere har vist interesse for saken, samt
2036   alle som har vært med på epost-CC i tidligere epostutveksling, da
2037   jeg antar disse ble involvert tidligere pga. kunnskap som kan bidra
2038   til gi svar på mine spørsmål.&lt;/p&gt;
2039
2040 &lt;p&gt;--
2041 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
2042 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
2043 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2044
2045 &lt;p&gt;I vanvare klarte jeg å glemme å ta med vedlegget, så jeg måtte
2046 følge opp med en ny epost.&lt;/p&gt;
2047
2048 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2049 &lt;p&gt;Date: Sat, 23 Jun 2012 15:07:21 +0200
2050 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
2051 &lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
2052 &lt;br&gt;Cc: Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&amp;gt;,
2053 &lt;br&gt;        anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
2054 &lt;br&gt;        anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
2055 &lt;br&gt;        lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
2056 &lt;br&gt;        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
2057 &lt;br&gt;        per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
2058 &lt;br&gt;Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?&lt;/p&gt;
2059
2060 &lt;p&gt;[Petter Reinholdtsen]
2061 &lt;br&gt;&amp;gt; Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.&lt;/p&gt;
2062
2063 &lt;p&gt;Huffda, klarte å unngå å legge ved bildet.  Følger her
2064 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg&quot;&gt;vedlagt&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
2065
2066 &lt;p&gt;--
2067 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
2068 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
2069 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2070
2071 &lt;p&gt;Svaret fra kommunen kom nå første virkedag, men inneholdt ikke svar
2072 på mine spørsmål.&lt;/p&gt;
2073
2074 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2075 &lt;p&gt;Date: Mon, 25 Jun 2012 11:00:30 +0200
2076 &lt;br&gt;From: Anne Lundberg &amp;lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&amp;gt;
2077 &lt;br&gt;To: &#39;Petter Reinholdtsen&#39; &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
2078 &lt;br&gt;Subject: SV: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
2079         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?&lt;/p&gt;
2080
2081 &lt;p&gt;Hei&lt;/p&gt;
2082
2083 &lt;p&gt;Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
2084 det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
2085 kan.&lt;/p&gt;
2086
2087 &lt;p&gt;Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
2088 fra oss.&lt;/p&gt;
2089
2090 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen
2091 &lt;br&gt;Anne Lundberg&lt;/p&gt;
2092 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2093
2094 &lt;p&gt;Jeg fulgte derfor raskt opp med forsikring om at jeg ønsket svar på
2095 det jeg lurte på, ikke noe annet.&lt;/p&gt;
2096
2097 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2098 &lt;p&gt;Date: Mon, 25 Jun 2012 11:15:59 +0200
2099 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
2100 &lt;br&gt;To: Anne Lundberg &amp;lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&amp;gt;
2101 &lt;br&gt;Cc: post (at) ballangen.kommune.no,
2102 &lt;br&gt;  Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&amp;gt;,
2103 &lt;br&gt;  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
2104 &lt;br&gt;  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
2105 &lt;br&gt;  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
2106 &lt;br&gt;  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
2107 &lt;br&gt;Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
2108         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?&lt;/p&gt;
2109
2110 &lt;p&gt;[Anne Lundberg]
2111 &lt;br&gt;&amp;gt; Hei
2112 &lt;br&gt;&amp;gt;
2113 &lt;br&gt;&amp;gt; Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
2114 &lt;br&gt;&amp;gt; det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
2115 &lt;br&gt;&amp;gt; kan.
2116 &lt;br&gt;&amp;gt;
2117 &lt;br&gt;&amp;gt; Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
2118 &lt;br&gt;&amp;gt; fra oss.
2119 &lt;br&gt;&amp;gt;
2120 &lt;br&gt;&amp;gt; Med vennlig hilsen
2121 &lt;br&gt;&amp;gt; Anne Lundberg&lt;/p&gt;
2122
2123 &lt;p&gt;Det var hyggelig å høre.  Gledelig å høre at praksis fremover er i
2124 tråd med det kommunen fortalte skulle være praksis fra 2012-02-06.&lt;/p&gt;
2125
2126 &lt;p&gt;Litt usikker på hvem &quot;oss&quot; er i kommentaren om at asken er &quot;avsluttet
2127 fra oss&quot;, men antar det menes legekontoret.&lt;/p&gt;
2128
2129 &lt;p&gt;Jeg venter dog fortsatt spent på offisielt svar på fra kommunen, på
2130 mine spørsmål i henvendelsen datert 2012-06-23.&lt;/p&gt;
2131
2132 &lt;p&gt;Cc til alle de som fikk kopi sist, også offisielt postmottak, slik
2133 at de er kjent med ditt svar som kun gikk til meg, og slik at arkivet
2134 kan vurdere om dette skal registreres i kommunens offentlige
2135 postjournal.&lt;/p&gt;
2136
2137 &lt;p&gt;--
2138 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
2139 &lt;br&lt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
2140 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2141
2142
2143 &lt;p&gt;Dette førte til oppfølging fra ordføreren.&lt;/p&gt;
2144
2145 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2146 &lt;p&gt;Date: Mon, 25 Jun 2012 13:55:57 +0200
2147 &lt;br&gt;From: anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
2148 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
2149 &lt;br&gt;Cc: anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
2150 &lt;br&gt;  Anne Lundberg &amp;lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&amp;gt;,
2151 &lt;br&gt;  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
2152 &lt;br&gt;  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
2153 &lt;br&gt;  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no,
2154 &lt;br&gt;  Petter Reinholdtsen &amp;lt;petter.reinholdtsen (at) ... &amp;gt;,
2155 &lt;br&gt;  post (at) ballangen.kommune.no
2156 &lt;br&gt;Subject: Ad: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
2157         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?&lt;/p&gt;
2158
2159 &lt;p&gt;Hei, på vegne av Ballangen kommune takker jeg for at du har påminnet
2160 oss om en åpenbar feil vi har gjort.&lt;/p&gt;
2161 &lt;p&gt;Jeg beklager den ulempen dette måtte ha påført våre kunder.&lt;/p&gt;
2162 &lt;p&gt;Jeg takker samtidig administrasjonen for at forglemmelsen nå er rettet
2163 opp.&lt;/p&gt;
2164 &lt;p&gt;Jeg ønsker samtlige en fin sommer!&lt;/p&gt;
2165
2166 &lt;p&gt;Vennlig hilsen fra Anne-Rita&lt;/p&gt;
2167
2168 &lt;p&gt;Anne-Rita Nicklasson
2169 &lt;br&gt;Ordfører&lt;/p&gt;
2170 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2171
2172 &lt;p&gt;Jeg har ennå ikke fått svar på spørsmålene mine i den siste
2173 henvendelsen min, men ikke hatt tid til å følge opp saken videre.&lt;/p&gt;
2174 </description>
2175         </item>
2176
2177         <item>
2178                 <title>NUUGs spørreundersøkelse for 2012 endelig åpnet</title>
2179                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html</link>
2180                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html</guid>
2181                 <pubDate>Wed, 10 Oct 2012 23:00:00 +0200</pubDate>
2182                 <description>&lt;p&gt;Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
2183 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html&quot;&gt;annonsert
2184 spørreundersøkelse&lt;/a&gt; for medlemmer og likesinnede personer.  Siste
2185 undersøkelse var i 2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
2186 har endret seg siden da.&lt;/p&gt;
2187
2188 &lt;p&gt;Alle kan delta.
2189 &lt;a href=&quot;https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html&quot;&gt;Skjemaet&lt;/a&gt; har
2190 har 27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.&lt;/p&gt;
2191 </description>
2192         </item>
2193
2194         <item>
2195                 <title>Må kommuner journalføre og svare på henvendelser fra innbyggerne?</title>
2196                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html</link>
2197                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html</guid>
2198                 <pubDate>Mon, 8 Oct 2012 20:20:00 +0200</pubDate>
2199                 <description>&lt;p&gt;Et av grunnlagene for
2200 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt; er at det offentlige
2201 er underlagt forvaltningsloven og må følge god forvaltningsskikk,
2202 hvilket for FiksGataMi betyr at de må ta imot henvendelser fra
2203 innbyggerne og svare på dem innen 30 dager eller sende den videre og
2204 orientere innbyggeren om dette hvis de mener henvendelsen er
2205 feilsendt.  Det har vist seg at dette er ukjent for endel offentlige
2206 etater, og det var derfor interessant å se en artikkel i Bladet
2207 Vesterålen om at
2208 &lt;a href=&quot;http://www.blv.no/lokalsider/lodingen/article6165681.ece&quot;&gt;Lødingen
2209 kommune tiltrekker seg oppmerksomheten fra sivilombudsmannen for å ha
2210 nektet å svare på en skriftlig henvendelse (epost) fra en
2211 innbygger&lt;/a&gt;.  Ikke bare det, kommunen har latt være å journalføre
2212 henvendelsen.&lt;/p&gt;
2213
2214 &lt;p&gt;Slo opp saken i postjournalen til Sivilombudsmannen, og den har
2215 fått saksnummer 2012/1638 der.  Så langt er det journalført fem brev i
2216 saken hos Sivilombudsmannen (dokumentdato, inn/ut, dokumenttittel og
2217 journal-ID):
2218
2219 &lt;table&gt;
2220 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-07-05&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Inn&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Sak om manglende svar fra Lødingen kmmune (2012/13059)&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2221 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-07-25&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Ut&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Foreleggelse - manglende svar fra Lødingen kommune (2012/13052)&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2222 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-07-27&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Inn&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Foreleggelse - Manglende svar fra Lødningen kommune - Foreløpig svar (2012/14432)&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2223 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-07-30&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Ut&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Vedrørnede utsatt frist - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/14445)&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2224 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-09-24&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Ut&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Påminnelse - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/17986)&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2225 &lt;/table&gt;
2226
2227 &lt;p&gt;Det blir interessant å følge denne saken videre.  Jeg har ikke
2228 rukket be om innsyn, men regner med at jeg tar opp tråden når den
2229 nærmer seg en konklusjon.  Jeg håper konklusjonen blir at kommunen
2230 også må svare på henvendelser fra folk de ikke ønsker å ha kontakt
2231 med.&lt;/p&gt;
2232 </description>
2233         </item>
2234
2235         <item>
2236                 <title>Ny utgave (v2.1) av den frie norske stavekontrollen gitt ut</title>
2237                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html</link>
2238                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html</guid>
2239                 <pubDate>Tue, 2 Oct 2012 09:20:00 +0200</pubDate>
2240                 <description>&lt;p&gt;I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske
2241 stavekontrollen, og gikk ut versjon 2.1 etter at det var gått fire og
2242 et halvt år siden sist.  I dag fikk vi sendt ut annonseringen.  Her er
2243 det vi sendte ut:&lt;/p&gt;
2244
2245 &lt;p&gt;Oslo, 2012-10-02&lt;/p&gt;
2246
2247 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med
2248 synonymordliste&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2249
2250 &lt;p&gt;Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske
2251 stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er
2252 noe utviklerne er veldig glade for.&lt;/p&gt;
2253
2254 &lt;p&gt;Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er
2255 skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt
2256 over 10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er
2257 det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige
2258 som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få
2259 fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige
2260 som kan bidra i prosjektet.&lt;/p&gt;
2261
2262 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2263  - En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein
2264    for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager
2265    Petter Reinholdtsen.
2266 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2267
2268 &lt;p&gt;Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er
2269 synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål
2270 og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på
2271 prøvestadiet og meget liten.&lt;/p&gt;
2272
2273 &lt;p&gt;Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i
2274 LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og
2275 en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og
2276 BSD.&lt;/p&gt;
2277
2278 &lt;p&gt;Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned
2279 fra prosjektsidene på
2280 &lt;a href=&quot;http://no.speling.org&quot;&gt;no.speling.org&lt;/a&gt;. Ferdige pakker for
2281 LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.&lt;/p&gt;
2282
2283 &lt;p&gt;Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende
2284 prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å
2285 utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til
2286 relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved
2287 Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant
2288 annet Microsoft Word og OpenOffice.org.&lt;/p&gt;
2289
2290 &lt;p&gt;Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for
2291 LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet
2292 langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er
2293 også svært velkomne.&lt;/p&gt;
2294
2295 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Kontaktperson&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2296
2297 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2298 Axel Bojer, prosjektdeltager
2299 &lt;br&gt;E-post: fri_programvare (at) bojer.no
2300 &lt;br&gt;Tlf: +47 954 32 417
2301 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2302
2303 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Referanser&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2304
2305 &lt;ul&gt;
2306
2307 &lt;li&gt;Det frie norske stavekontrollprosjektet for bokmål og nynorsk:
2308     &lt;a href=&quot;http://no.speling.org&quot;&gt;http://no.speling.org&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2309 &lt;li&gt;Samiske korrekturverktøy:
2310     &lt;a href=&quot;http://divvun.no/&quot;&gt;http://divvun.no/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2311 &lt;li&gt;Ordlistene fra Norsk ordbank:
2312     &lt;a href=&quot;http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/&quot;&gt;http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2313 &lt;li&gt;Last ned ordlistene:
2314     &lt;a href=&quot;http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577&quot;&gt;http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577&lt;/a&gt;
2315     (PS: no_NO-pack2 for OOo 2.x))&lt;/li&gt;
2316 &lt;/ul&gt;
2317
2318 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Fra NEWS-fila i kildekodepakken&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2319
2320 &lt;p&gt;Release 2.1 (2012-09-30)&lt;/p&gt;
2321
2322 &lt;ul&gt;
2323
2324 &lt;li&gt;Switch to new version scheme. Make new version 2.1, not 2.0.11. We do not
2325     release often enough to justify three digits.&lt;/li&gt;
2326 &lt;li&gt;Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules
2327     no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.&lt;/li&gt;
2328 &lt;li&gt;Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to
2329     control where to install these.&lt;/li&gt;
2330 &lt;li&gt;Change script used to import from no.speling.org, to load new word
2331     boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.&lt;/li&gt;
2332 &lt;li&gt;Added word boundaries for several words (around 500 words) using the
2333     updated script.&lt;/li&gt;
2334 &lt;li&gt;Imported thesarus for bokmål from synonymer.merg.net.&lt;/li&gt;
2335 &lt;li&gt;Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus
2336     allowing words like e-post.&lt;/li&gt;
2337 &lt;li&gt;Imported a lot (around 10k words) of new words with dash (-) in them from
2338     no.speling.org now that it is handled by the build system.&lt;/li&gt;
2339 &lt;/ul&gt;
2340 </description>
2341         </item>
2342
2343         <item>
2344                 <title>NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</title>
2345                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html</link>
2346                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html</guid>
2347                 <pubDate>Mon, 1 Oct 2012 08:20:00 +0200</pubDate>
2348                 <description>&lt;p&gt;Som jeg
2349 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html&quot;&gt;skrev
2350 i juni&lt;/a&gt; har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
2351 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
2352 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
2353 Office når en kommuniserer med det offentlige.&lt;/p&gt;
2354
2355 &lt;p&gt;I går kveld fikk vi i &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;
2356 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
2357 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog&quot;&gt;uttalelsen
2358 på wikien&lt;/a&gt;.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
2359 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
2360 dag.&lt;/p&gt;
2361 </description>
2362         </item>
2363
2364         <item>
2365                 <title>Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!</title>
2366                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html</link>
2367                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html</guid>
2368                 <pubDate>Mon, 24 Sep 2012 21:20:00 +0200</pubDate>
2369                 <description>&lt;p&gt;Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
2370 etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
2371 samfunn.  Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
2372 det, &lt;a href=&quot;http://old.richarddawkins.net/articles/3567&quot;&gt;vitenskap
2373 flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger&lt;/a&gt;.  Men den
2374 vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
2375 gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
2376 belønner slike egenskaper.  Her er noen skremmende og oppmuntrende
2377 lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:&lt;/p&gt;
2378
2379 &lt;ul&gt;
2380
2381 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.guardian.co.uk/business/2012/sep/21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre&quot;&gt;The
2382 drugs don&#39;t work: a modern medical scandal&lt;/a&gt; - Ben Goldacre i The Guardian
2383 2012-09-21&lt;/li&gt;
2384
2385 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2012/09/22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/23535203/&quot;&gt;Norsk
2386 skole har ikke realfag&lt;/a&gt; - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
2387 2012-09-22, basert på
2388 &lt;a href=&quot;http://hegetunstad.wordpress.com/2012/09/19/norsk-skole-har-ikke-realfag/&quot;&gt;en bloggpost 2012-09-19&lt;/a&gt;.&lt;/li&gt;
2389
2390 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/&quot;&gt;Folkeopplysningen:
2391   Alt du trenger å vite om homeopati!&lt;/a&gt; - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
2392   2012-09-22.&lt;/li&gt;
2393
2394 &lt;/ul&gt;
2395
2396 &lt;p&gt;Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
2397 vi vet hvor vi skal fly.&lt;/p&gt;
2398 </description>
2399         </item>
2400
2401         <item>
2402                 <title>Vitenskaplig metode i politikken?</title>
2403                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html</link>
2404                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html</guid>
2405                 <pubDate>Thu, 20 Sep 2012 20:00:00 +0200</pubDate>
2406                 <description>&lt;p&gt;Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
2407 Cabinet Office i England ved navn
2408 &lt;a href=&quot;http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials&quot;&gt;Test,
2409 Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
2410 Trials&lt;/a&gt;, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
2411 klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
2412 &lt;a href=&quot;http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G&quot;&gt;Battling bad
2413 science&lt;/a&gt;).  Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
2414 vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
2415 som er mest effektive når en skal regulere samfunnet.  Her er et sitat
2416 fra starten av rapporten:&lt;/p&gt;
2417
2418 &lt;blockquote&gt;
2419 &lt;p&gt;Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
2420   wheather a policy is working.  They are now used extensively in
2421   international development, medicine, and business to identify which
2422   policy, drug or sales method is most effective.  They are also at
2423   the heart of the Behavioural Insights Team&#39;s methodology.&lt;/p&gt;
2424
2425 &lt;p&gt;However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
2426   public policy interventions in the UK.  We think they should be.&lt;/p&gt;
2427 &lt;/blockquote&gt;
2428
2429 &lt;p&gt;Her tror jeg også Norge har noe å lære.  Det offentlige bruker mye
2430 penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
2431 målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå.  Ruters
2432 elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
2433 politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.&lt;/p&gt;
2434 </description>
2435         </item>
2436
2437         <item>
2438                 <title>Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender</title>
2439                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html</link>
2440                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html</guid>
2441                 <pubDate>Sun, 16 Sep 2012 12:00:00 +0200</pubDate>
2442                 <description>&lt;p&gt;Veldig morsomt å se at
2443 &lt;a href=&quot;http://naturvernforbundet.no/noa/&quot;&gt;Naturvernforbundet Oslo og
2444 Akershus&lt;/a&gt; bruker kart fra
2445 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.no/&quot;&gt;OpenStreetmap.org&lt;a/&gt; i
2446 &lt;a href=&quot;http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html&quot;&gt;sine
2447 kalendere&lt;/a&gt;.  Vidar Gundersen i kartgruppa
2448 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html&quot;&gt;forteller
2449 på den norske epostlisten&lt;/a&gt; til prosjektet at hvert blad i
2450 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
2451 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
2452 det.&lt;/p&gt;
2453
2454 &lt;p&gt;Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
2455 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
2456 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
2457 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.&lt;/p&gt;
2458 </description>
2459         </item>
2460
2461         <item>
2462                 <title>E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</title>
2463                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html</link>
2464                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html</guid>
2465                 <pubDate>Tue, 11 Sep 2012 10:30:00 +0200</pubDate>
2466                 <description>&lt;p&gt;I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
2467 ute på høring, og
2468 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf&quot;&gt;NUUG
2469 skrev en høringsuttalelse&lt;/a&gt; (som EFN endte opp med å støtte), som
2470 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
2471 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
2472 &lt;a href=&quot;http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/&quot;&gt;En dårlig idé&lt;/a&gt;
2473 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
2474 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
2475 kan ha valg over Internet.&lt;/p&gt;
2476
2477 &lt;p&gt;Innlegget i BT forteller at det skal være et
2478 &lt;a href=&quot;http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv&quot;&gt;seminar
2479 om evalueringen av e-valgforsøket&lt;/a&gt; på Litteraturhuset i morgen
2480 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
2481 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
2482 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.&lt;/p&gt;
2483
2484 &lt;p&gt;Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
2485 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
2486 gjengir den derfor her i sin helhet.&lt;/p&gt;
2487
2488 &lt;blockquote&gt;
2489 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
2490 stemmegivning&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2491
2492 &lt;p&gt;Petter Reinholdtsen
2493 &lt;br&gt;Leder i foreningen NUUG
2494 &lt;br&gt;2006-09-30&lt;/p&gt;
2495
2496 &lt;p&gt;Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
2497 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
2498 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
2499 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
2500 Naggum og Håvard Fosseng.&lt;/p&gt;
2501
2502 &lt;p&gt;Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
2503 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
2504 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i &quot;Design and Implementation
2505 of a Security-Conscious Electronic Polling System&quot;, som oppsummerer
2506 hvilke egenskaper som er viktige:&lt;/p&gt;
2507
2508 &lt;ul&gt;
2509
2510 &lt;li&gt;Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
2511 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
2512 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
2513 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
2514 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
2515 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
2516 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
2517 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.&lt;/li&gt;
2518
2519 &lt;li&gt;Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
2520 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
2521 gang.&lt;/li&gt;
2522
2523 &lt;li&gt;Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
2524 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
2525 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
2526 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
2527 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
2528 måte.&lt;/li&gt;
2529
2530 &lt;li&gt;Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
2531 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.&lt;/li&gt;
2532
2533 &lt;/ul&gt;
2534
2535 &lt;p&gt;Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
2536 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.&lt;/p&gt;
2537
2538 &lt;p&gt;Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
2539 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
2540 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
2541 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
2542 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
2543 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
2544 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
2545 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
2546 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
2547 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
2548 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
2549 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
2550 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
2551 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
2552 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
2553 kontrolleres på nytt.&lt;/p&gt;
2554
2555 &lt;p&gt;Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
2556 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
2557 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
2558 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
2559 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
2560 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
2561 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
2562 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
2563 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
2564 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
2565 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
2566 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
2567 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
2568 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
2569 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
2570 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
2571 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
2572 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
2573 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
2574 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
2575 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
2576 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
2577
2578 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Vellykkede elektroniske valgsystemer&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2579
2580 &lt;p&gt;I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
2581 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
2582 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
2583 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
2584 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
2585 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
2586 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
2587 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
2588 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
2589 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
2590 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
2591 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.&lt;/p&gt;
2592
2593 &lt;p&gt;India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
2594 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
2595 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
2596 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
2597 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.&lt;/p&gt;
2598
2599 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2600
2601 &lt;p&gt;I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
2602 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
2603 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
2604 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
2605 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
2606 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
2607 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
2608 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
2609 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
2610 USA.&lt;/p&gt;
2611
2612 &lt;p&gt;Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
2613 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
2614 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
2615 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
2616 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
2617 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
2618 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
2619 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
2620 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
2621 problemene.&lt;/p&gt;
2622
2623 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Konkrete kommentarer til rapporten&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2624
2625 &lt;p&gt;Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
2626 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
2627 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
2628 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
2629 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
2630 fri programvare.&lt;/p&gt;
2631
2632 &lt;p&gt;Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
2633 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
2634 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
2635 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
2636 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
2637 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
2638 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
2639 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
2640 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
2641 et fri programvaresystem.&lt;/p&gt;
2642
2643 &lt;p&gt;Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
2644 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
2645 bør vurderes nøye.&lt;/p&gt;
2646
2647 &lt;p&gt;Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
2648 &quot;brannmuren er selv immun mot inntrengning&quot;. Dette er ikke riktig. Det
2649 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
2650 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
2651 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
2652 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
2653 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
2654 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
2655 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
2656 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
2657 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
2658 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
2659 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
2660 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
2661 trafikk som den første ikke tar høyde for.
2662
2663 &lt;p&gt;Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
2664 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
2665 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
2666 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
2667 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
2668 konfigurert eller ikke oppdatert?&lt;/p&gt;
2669
2670 &lt;p&gt;Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
2671 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
2672 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
2673 ledd i sikkerhetsarkitekturen.&lt;/p&gt;
2674
2675 &lt;p&gt;Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
2676 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
2677 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
2678 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
2679 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
2680 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
2681 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
2682 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
2683 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
2684 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
2685 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
2686 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
2687 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
2688 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.&lt;/p&gt;
2689
2690 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Referanser&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2691
2692 &lt;ul&gt;
2693
2694 &lt;li&gt;Cranor, L.F. og Cytron, R.K., &quot;Design and Implementation of a
2695 Security-Conscious Electronic Polling System&quot; Washington University
2696 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
2697 http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z&lt;/li&gt;
2698
2699 &lt;li&gt;Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
2700 fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html&lt;/li&gt;
2701
2702 &lt;li&gt;Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
2703 http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm&lt;/li&gt;
2704
2705 &lt;li&gt;Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
2706 vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/&lt;/li&gt;
2707
2708 &lt;li&gt;VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
2709 elektroniske valgsystemer må være
2710 etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/&lt;/li&gt;
2711
2712 &lt;li&gt;Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
2713 elektronisk stemmegivingssystem
2714 http://bluescreen.sourceforge.net/&lt;/li&gt;
2715
2716 &lt;li&gt;Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
2717 http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines&lt;/li&gt;
2718
2719 &lt;li&gt;Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
2720 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
2721 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
2722 http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv&lt;/li&gt;
2723
2724 &lt;li&gt;Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
2725 Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen&lt;/li&gt;
2726
2727 &lt;li&gt;Styreframlegg om elektronisk votering ved
2728 UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml
2729 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf
2730 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf&lt;/li&gt;
2731
2732 &lt;li&gt;Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
2733 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
2734 http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html&lt;/li&gt;
2735
2736 &lt;li&gt;NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/&lt;/li&gt;
2737
2738 &lt;li&gt;EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/&lt;/li&gt;
2739
2740 &lt;/ul&gt;
2741 &lt;/blockquote&gt;
2742
2743 &lt;p&gt;Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
2744 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
2745 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
2746 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving&quot;&gt;NUUGs
2747 wikiside om høringen&lt;/a&gt; med aktuelle og interessante referanser og
2748 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)&lt;/p&gt;
2749 </description>
2750         </item>
2751
2752         <item>
2753                 <title>Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter</title>
2754                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html</link>
2755                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html</guid>
2756                 <pubDate>Fri, 24 Aug 2012 10:30:00 +0200</pubDate>
2757                 <description>&lt;p&gt;I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
2758 Piratparti er
2759 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat&quot;&gt;i
2760 gang med å samle inn sine 5000 underskrifter&lt;/a&gt; for å få registrert
2761 seg som parti til neste års stortingsvalg.  Initiativet ble
2762 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/897296/piratene-vil-innta-stortinget&quot;&gt;annonsert
2763 i sommer&lt;/a&gt;, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
2764 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).&lt;/p&gt;
2765
2766 &lt;p&gt;Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
2767 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
2768 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
2769 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker.  Piratpartiet
2770 har laget og publisert
2771 &lt;a href=&quot;http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html&quot;&gt;et
2772 kjerneprogram&lt;/a&gt; som inneholder mange punkter en kan si seg enig
2773 i.&lt;/p&gt;
2774
2775 &lt;p&gt;Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
2776 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
2777 har selv begynt å samle inn underskrifter.  Jeg oppfordrer herved alle
2778 mine lesere til å gjøre det samme.  Det trengs 5000 underskrifter før
2779 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst 40 underskrifter hver
2780 eneste dag frem til 31. desember.  Her er det mye arbeide som det
2781 haster med å få gjort.&lt;/p&gt;
2782
2783 &lt;p&gt;Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
2784 &lt;a href=&quot;http://www.princexml.com/howcome/2012/pp/&quot;&gt;skjema for
2785 individuell signering&lt;/a&gt; finnes på hans websider.  Hvis en vil få
2786 andre til å signere er det
2787 &lt;a href=&quot;http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/skjema.pdf&quot;&gt;et
2788 egen skjema i PDF-format&lt;/a&gt; en kan skrive ut og sende inn. Her er det
2789 bare å sette igang!&lt;/p&gt;
2790 </description>
2791         </item>
2792
2793         <item>
2794                 <title>Gratulerer med 19-årsdagen, Debian!</title>
2795                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html</link>
2796                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html</guid>
2797                 <pubDate>Thu, 16 Aug 2012 11:20:00 +0200</pubDate>
2798                 <description>&lt;p&gt;I dag fyller
2799 &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/News/2012/20120813&quot;&gt;Debian-prosjektet 19
2800 år&lt;/a&gt;.  Jeg har fulgt det de siste 12 årene, og er veldig glad for å kunne
2801 si gratulerer med dagen, Debian!&lt;/p&gt;
2802 </description>
2803         </item>
2804
2805         <item>
2806                 <title>Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover</title>
2807                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html</link>
2808                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html</guid>
2809                 <pubDate>Wed, 15 Aug 2012 10:20:00 +0200</pubDate>
2810                 <description>&lt;p&gt;I sommer hadde avisen &lt;a href=&quot;http://www.fremover.no/&quot;&gt;Fremover&lt;/a&gt;
2811 et flott oppslag om bruken av
2812 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; på alle skolene
2813 der.  Artikkelen var på trykk på side 4 og 5 i papirutgaven
2814 2012-07-23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen.  Mine
2815 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
2816 vært vellykket.&lt;/p&gt;
2817
2818 &lt;p&gt;Artikkelen med tittelen &quot;Narvik kommune bruker gratisprogram i
2819 skolen - Har spart millioner&quot;, forteller om hvordan bruken av
2820 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
2821 2004.  Her er noen fine sitater:&lt;/p&gt;
2822
2823 &lt;blockquote&gt;
2824 &quot;- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
2825   som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
2826   Fedreheim.&quot;
2827 &lt;/blockquote&gt;
2828
2829 &lt;p&gt;Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
2830 at Narvik kommune har spart noe mellom 10 og 20 millioner kroner de
2831 siste 8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:&lt;/p&gt;
2832
2833 &lt;blockquote&gt;
2834
2835 &quot;Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
2836 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
2837 levetid på datautstyret.  Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
2838 1600 maskiner fordelt på de 11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
2839 i nord.&quot;
2840
2841 &lt;/blockquote&gt;
2842
2843 &lt;p&gt;Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:&lt;/p&gt;
2844
2845 &lt;blockquote&gt;
2846 &quot;- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
2847   steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux.  Levetiden på en
2848   datamaskin blir 3-5 år lenger med Skolelinux.  Vi kaller det for
2849   grønn IT, miljøvennlig IT.&quot;
2850 &lt;/blockquote&gt;
2851
2852 &lt;p&gt;Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
2853 skolene, hvis de er villige til å forsøke.  De som ikke har kompetanse
2854 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
2855 Skolelinux-tjenester, som &lt;a href=&quot;http://www.slxdrift.no/&quot;&gt;Skolelinux
2856 Drift AS&lt;/a&gt; (der jeg er styremedlem).  Komplett liste er tilgjengelig
2857 via
2858 &lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp&quot;&gt;wikien&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
2859
2860 &lt;p&gt;Update 2012-08-16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
2861 received from them with a copy of the article on the Internet.  It is
2862 &lt;a href=&quot;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/2012-07-23-fremover-narvik.pdf&quot;&gt;now
2863 available&lt;/a&gt; in the Skolelinux press archive.&lt;/p&gt;
2864 </description>
2865         </item>
2866
2867         <item>
2868                 <title>OOXML og standardisering</title>
2869                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html</link>
2870                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html</guid>
2871                 <pubDate>Wed, 25 Jul 2012 21:10:00 +0200</pubDate>
2872                 <description>&lt;p&gt;DIFI har
2873 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html&quot;&gt;en
2874 høring gående&lt;/a&gt; om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
2875 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
2876 OOXML.  I den anledning minnes jeg
2877 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf&quot;&gt;notatet
2878 FAD skrev&lt;/a&gt; da versjon 2 av standardkatalogen var under
2879 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
2880 frie og åpne standarder.&lt;/p&gt;
2881
2882 &lt;p&gt;Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
2883 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
2884 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
2885 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
2886 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
2887 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
2888 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
2889 henhold til ISO-spesifikasjonen.&lt;/p&gt;
2890
2891 &lt;p&gt;ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
2892 kommentaren er oppdatert) i følge
2893 &lt;a href=&quot;http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml&quot;&gt;Inigo
2894 Surguy&lt;/a&gt; feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
2895 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
2896 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
2897 selv, men ser at
2898 &lt;a href=&quot;http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124&quot;&gt;Microsoft
2899 har laget en validator&lt;/a&gt; som jeg ikke kan teste da den kun er
2900 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
2901 &lt;a href=&quot;http://code.google.com/p/officeotron/&quot;&gt;Office-O-Tron&lt;/A&gt; som
2902 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
2903 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
2904 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
2905 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
2906 gyldige ISO OOXML-dokumenter.&lt;/p&gt;
2907 </description>
2908         </item>
2909
2910         <item>
2911                 <title>Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)</title>
2912                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html</link>
2913                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html</guid>
2914                 <pubDate>Thu, 19 Jul 2012 20:30:00 +0200</pubDate>
2915                 <description>&lt;p&gt;Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
2916 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
2917 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
2918 sin aktivitet.  Her er det jeg svarte:&lt;/p&gt;
2919
2920 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2921 &lt;p&gt;Jada, &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux-prosjektet&lt;/a&gt;
2922 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
2923 &lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/&quot;&gt;Debian Edu&lt;/a&gt; som er det
2924 internasjonale navnet på prosjektet.  Dugnaden i Norge organiseres av
2925 medlemsforeningen
2926 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;Fri programvare i
2927 Skolen&lt;/a&gt;, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
2928 support på løsningen (&lt;a href=&quot;http://www.slxdrift.no/&quot;&gt;Skolelinux
2929 Drift AS&lt;/a&gt;, der jeg er styremedlem).  Anbefaler at du melder deg på
2930 epostlisten
2931 &lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-edu/&quot;&gt;debian-edu@lists.debian.org&lt;/a&gt;
2932 (og debian-edu-announce) og
2933 &lt;a href=&quot;http://medlem.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;melder deg inn i
2934 foreningen&lt;/a&gt; for å få beskjed om aktivitet som planlegges.  Det
2935 planlegges
2936 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering&quot;&gt;utviklersamlinger
2937 i august&lt;/a&gt; og utover høsten.&lt;/p&gt;
2938
2939 &lt;p&gt;Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux.  Det er alt for få som
2940 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)&lt;/p&gt;
2941
2942 &lt;p&gt;Jeg antar du har funnet
2943 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/&quot;&gt;bloggserien
2944 min med intervjuer&lt;/a&gt;.  Det er antagelig også interessant for deg å
2945 følge med på &lt;a href=&quot;http://planet.skolelinux.org/&quot;&gt;Planet
2946 Skolelinux&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
2947
2948 &lt;p&gt;Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
2949 å finne...&lt;/p&gt;
2950 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2951 &lt;p&gt;Herved gjort. :)&lt;/p&gt;
2952 </description>
2953         </item>
2954
2955         <item>
2956                 <title>Fri programvare - &quot;fri&quot; som i &quot;talefrihet&quot;, ikke som i &quot;fri bar&quot;</title>
2957                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html</link>
2958                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html</guid>
2959                 <pubDate>Sun, 15 Jul 2012 21:20:00 +0200</pubDate>
2960                 <description>&lt;p&gt;Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
2961 «&lt;a href=&quot;http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en&quot;&gt;Free Software,
2962 &quot;free&quot; as in &quot;free speech&quot;, not as in &quot;free beer&quot;&lt;/a&gt;».  Men det er
2963 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
2964 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
2965 programvare, &quot;fri&quot; som i &quot;talefrihet&quot;, ikke som &quot;gratis øl&quot;», og det
2966 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
2967 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html&quot;&gt;igang
2968 med å oversette&lt;/a&gt; &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt;
2969 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
2970 oversettelse.&lt;/p&gt;
2971
2972 &lt;p&gt;Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
2973 fokusere på det kjente norske uttrykket &quot;fri bar&quot;.  Dermed blir
2974 oversettelsen «Fri programvare - &quot;fri&quot; som i &quot;talefrihet&quot;, ikke som i
2975 &quot;fri bar&quot;».&lt;/p&gt;
2976
2977 &lt;p&gt;Noen som har bedre forslag?&lt;/p&gt;
2978
2979 &lt;p&gt;Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
2980 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
2981 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf&quot;&gt;NUUGs
2982 lille folder om temaet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
2983 </description>
2984         </item>
2985
2986         <item>
2987                 <title>Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</title>
2988                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html</link>
2989                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html</guid>
2990                 <pubDate>Wed, 11 Jul 2012 09:00:00 +0200</pubDate>
2991                 <description>&lt;p&gt;Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
2992 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
2993 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
2994 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
2995 representanter fikk en norsk utgave av boken
2996 &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt; av Lawrence Lessig
2997 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
2998 prioritere utvikling i
2999 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-prosjektet i
3000 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
3001 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
3002 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
3003 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
3004 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
3005 i debatten.&lt;/p&gt;
3006
3007 &lt;p&gt;Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
3008 trykking med en av de mange
3009 &lt;a href=&quot;http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel&quot;&gt;trykk på
3010 forespørsel&lt;/a&gt;-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
3011 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
3012 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
3013 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
3014 &lt;a href=&quot;http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/&quot;&gt;Eirik
3015 Newth&lt;/a&gt; og
3016 &lt;a href=&quot;http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html&quot;&gt;Espen
3017 Andersen&lt;/a&gt; om erfaringene med selvpublisering og trykk på
3018 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
3019 &lt;a href=&quot;http://www.lulu.com/&quot;&gt;Lulu&lt;/a&gt; er en grei leverandør av
3020 trykketjenester til prosjektet.&lt;/p&gt;
3021
3022 &lt;p&gt;Jeg har satt opp
3023 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;et
3024 Github-prosjekt&lt;/a&gt; for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
3025 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
3026 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
3027 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
3028 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
3029 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
3030 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
3031 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
3032 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
3033 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
3034 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
3035 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
3036 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
3037 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
3038 gjennomføre oversettelsen.&lt;/p&gt;
3039
3040 &lt;p&gt;Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
3041 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
3042 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
3043 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
3044 det blir i størrelsen 5,5&quot; x 8.5&quot; (det er ca. 140 sider i A4-format),
3045 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
3046 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
3047 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
3048 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
3049 porto, som antagelig kommer på like mye.&lt;/p&gt;
3050
3051 &lt;p&gt;Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
3052 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
3053 slik at du kan oppdatere direkte.&lt;/p&gt;
3054 </description>
3055         </item>
3056
3057         <item>
3058                 <title>Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</title>
3059                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html</link>
3060                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html</guid>
3061                 <pubDate>Thu, 5 Jul 2012 23:50:00 +0200</pubDate>
3062                 <description>&lt;p&gt;I føljetongen om H.264
3063 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html&quot;&gt;forlot
3064 jeg leserne i undring&lt;/a&gt; om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
3065 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA.  Da Ryan hos
3066 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
3067 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:&lt;/p&gt;
3068
3069 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3070 &lt;p&gt;Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
3071 &lt;br&gt;From: Sidney Wolf &amp;lt;SWolf (at) mpegla.com&amp;gt;
3072 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
3073 &lt;br&gt;Cc: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&amp;gt;
3074 &lt;br&gt;Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
3075
3076 &lt;p&gt;Dear Mr. Reinholdtsen,&lt;/p&gt;
3077
3078 &lt;p&gt;Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
3079 office, so it will be my pleasure to assist you.&lt;/p&gt;
3080
3081 &lt;p&gt;Per your request, attached please find an electronic copy of the
3082 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
3083 the License is provided as a convenience and for informational
3084 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
3085 provided by MPEG LA may be used.&lt;/p&gt;
3086
3087 &lt;p&gt;To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
3088 according to each program.  The lists are in alphabetical order, so it
3089 is very easy to search.&lt;/p&gt;
3090
3091 &lt;p&gt;I hope that this was helpful. If we can be of additional
3092 assistance, please let me know.&lt;/p&gt;
3093
3094 &lt;p&gt;Kind regards,&lt;/p&gt;
3095
3096 &lt;p&gt;Sidney A. Wolf
3097 &lt;br&gt;Manager, Global Licensing
3098 &lt;br&gt;MPEG LA&lt;/p&gt;
3099 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3100
3101 &lt;p&gt;Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
3102 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
3103 som må deles på individuell basis.  Opphavsretten krever godkjenning
3104 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
3105 opp med et spørsmål om dette var greit.&lt;/p&gt;
3106
3107 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3108 &lt;p&gt;Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
3109 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
3110 &lt;br&gt;To: Sidney Wolf &amp;lt;SWolf (at) mpegla.com&amp;gt;
3111 &lt;br&gt;Cc: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&amp;gt;
3112 &lt;br&gt;Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
3113
3114 &lt;p&gt;Thank you for your reply.&lt;/p&gt;
3115
3116 &lt;p&gt;[Sidney Wolf]
3117 &lt;br&gt;&amp;gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
3118 &lt;br&gt;&amp;gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
3119 &lt;br&gt;&amp;gt; the License is provided as a convenience and for informational
3120 &lt;br&gt;&amp;gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
3121 &lt;br&gt;&amp;gt; provided by MPEG LA may be used.&lt;/p&gt;
3122
3123 &lt;p&gt;This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
3124 Internet address of the licensing document was to ensure I could
3125 publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
3126 in Norway, and allow others to verify my observations.  I can not do
3127 the same with an email attachment.  Thus I would like to ask you if it
3128 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
3129 others to read?&lt;/p&gt;
3130
3131 &lt;p&gt;&amp;gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
3132 &lt;br&gt;&amp;gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
3133 &lt;br&gt;&amp;gt; it is very easy to search.&lt;/p&gt;
3134
3135 &lt;p&gt;I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
3136 list of Licensees.  I do not know the name of all companies and
3137 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
3138 Norwegian ones on that list.&lt;/p&gt;
3139
3140 &lt;p&gt;&amp;gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
3141 &lt;br&gt;&amp;gt; please let me know.&lt;/p&gt;
3142
3143 &lt;p&gt;Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.&lt;/p&gt;
3144
3145 &lt;p&gt;--
3146 &lt;br&gt;Happy hacking
3147 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
3148 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3149
3150 &lt;p&gt;Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
3151 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
3152 i Norge.  Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
3153
3154 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3155 &lt;p&gt;Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
3156 &lt;br&gt;From: Sidney Wolf &amp;lt;SWolf (at) mpegla.com&amp;gt;
3157 &lt;br&gt;To: &#39;Petter Reinholdtsen&#39; &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
3158 &lt;br&gt;Cc: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&amp;gt;
3159 &lt;br&gt;Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
3160
3161 &lt;p&gt;Dear Mr. Reinholdtsen,&lt;/p&gt;
3162
3163 &lt;p&gt;Thank you for your reply.&lt;/p&gt;
3164
3165 &lt;p&gt;We appreciate the additional explanation you have provided and for
3166 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
3167 advance of doing so.  Typically, MPEG LA prefers to distribute the
3168 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
3169 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
3170 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
3171 their further reference.&lt;/p&gt;
3172
3173 &lt;p&gt;As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
3174 standing on our website according to each program. Due to the large
3175 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
3176 provide this level of detail to interested parties.  Therefore, I am
3177 afraid we are not in a position to assist you with your request.&lt;/p&gt;
3178
3179 &lt;p&gt;Kind regards,&lt;/p&gt;
3180
3181 &lt;p&gt;Sidney A. Wolf
3182 &lt;br&gt;Manager, Global Licensing
3183 &lt;br&gt;MPEG LA&lt;/p&gt;
3184 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3185
3186 &lt;p&gt;Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
3187 setningen &quot;WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
3188 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
3189 Standard” (as more fully defined herein below)&quot; som finnes i avtalen,
3190 og lokalisere en kopi fra 2007 av
3191 &lt;a href=&quot;http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm&quot;&gt;lisensavtalen
3192 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.&lt;/a&gt;, slik at mine lesere kan se hvordan
3193 avtalen så ut da.  Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
3194 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.&lt;/p&gt;
3195
3196 &lt;p&gt;Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
3197 MPEG-LA.&lt;/p&gt;
3198
3199 &lt;p&gt;Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
3200 klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
3201 interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
3202 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/&quot;&gt;MPEG-LA
3203 answers some questions about AVC/H.264 licensing&lt;/a&gt;.  Anbefales!&lt;/p&gt;
3204 </description>
3205         </item>
3206
3207         <item>
3208                 <title>Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</title>
3209                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html</link>
3210                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html</guid>
3211                 <pubDate>Thu, 5 Jul 2012 10:40:00 +0200</pubDate>
3212                 <description>&lt;p&gt;I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
3213 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html&quot;&gt;lage
3214 en samlet postjournal&lt;/a&gt;, har jeg som tidligere nevnt
3215 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/&quot;&gt;samlet
3216 inn leveringstidspunkt&lt;/a&gt; for de ulike leverandørene av postjournaler
3217 til DIFIs &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/&quot;&gt;Offentlig Elektronisk
3218 Postjournal&lt;/a&gt;.
3219 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=postliste-oep-deliverydates&amp;query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime(&#39;now&#39;))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc&quot;&gt;Leveringsfrekvensen&lt;/a&gt;
3220 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
3221 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14&lt;/p&gt;
3222
3223 &lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
3224 &lt;tr&gt; &lt;th&gt;agency&lt;/th&gt; &lt;th&gt;dayfreq&lt;/th&gt; &lt;th&gt;count(*)&lt;/th&gt; &lt;th&gt;lastdelivery&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
3225 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/td&gt; &lt;td&gt;27.0866579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-02T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3226 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kompetansesenter for distriktsutvikling&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18.4488773149&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-20T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3227 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18.4488773149&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-04T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3228 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Departementenes servicesenter&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18.0866579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-29T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3229 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Medietilsynet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14.5866579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-04T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3230 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Politidirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14.3366579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-20T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3231 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Fredskorpset&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12.4693263889&lt;/td&gt; &lt;td&gt;5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-22T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3232 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;11.2693263889&lt;/td&gt; &lt;td&gt;5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-05T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3233 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Statens legemiddelverk&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.4780902778&lt;/td&gt; &lt;td&gt;7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-29T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3234 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Norsk Akkreditering&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.4488773149&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-02T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3235 &lt;/table&gt;
3236
3237 &lt;p&gt;Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
3238 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
3239 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
3240 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
3241 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.&lt;/p&gt;
3242
3243 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3244
3245 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3246 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
3247 &lt;br&gt;Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200&lt;/p&gt;
3248
3249 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
3250 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
3251 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
3252 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
3253
3254 &lt;hr/&gt;
3255
3256 &lt;p&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
3257 &lt;br&gt;Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200&lt;/p&gt;
3258
3259 &lt;p&gt;Hei&lt;/p&gt;
3260
3261 &lt;p&gt;NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
3262 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
3263 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
3264 vi til OEP 1 gang i uken.&lt;/p&gt;
3265 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3266
3267 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Medietilsynet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3268 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3269 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
3270 &lt;br&gt;Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200&lt;/p&gt;
3271
3272 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
3273 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
3274 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
3275 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
3276 leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
3277
3278 &lt;hr&gt;
3279 &lt;p&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
3280 &lt;br&gt;Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000&lt;/p&gt;
3281
3282 &lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;
3283
3284 &lt;p&gt;Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
3285 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
3286 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
3287 leveringsfrekvens.&lt;/p&gt;
3288 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3289
3290 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3291 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3292 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
3293 &lt;br&gt;Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200&lt;/p&gt;
3294
3295 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
3296 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
3297 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
3298 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
3299 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
3300
3301 &lt;hr/&gt;
3302
3303 &lt;p&gt;Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
3304 &lt;br&gt;Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200&lt;/p&gt;
3305
3306 &lt;p&gt;Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
3307 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
3308 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
3309 gikk tapt.&lt;/p&gt;
3310
3311 &lt;p&gt;[... kopi av opprinnelig epost ...]&lt;/p&gt;
3312
3313 &lt;hr/&gt;
3314 &lt;p&gt;Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
3315 &lt;br&gt;Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000&lt;/p&gt;
3316
3317 &lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;
3318
3319 &lt;p&gt;Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
3320 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
3321 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
3322 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
3323 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
3324 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
3325 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
3326 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
3327 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
3328 plass de manglende journalene.&lt;/p&gt;
3329
3330 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3331
3332
3333 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Norsk Akkreditering&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3334 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3335 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
3336 &lt;br&gt;Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200&lt;/p&gt;
3337
3338 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
3339 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
3340 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
3341 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
3342 fornøyd med dagens leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
3343
3344 &lt;hr/&gt;
3345
3346 &lt;p&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
3347 &lt;br&gt;Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200&lt;/p&gt;
3348
3349 &lt;p&gt;Hei,&lt;/p&gt;
3350
3351 &lt;p&gt;Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
3352 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.&lt;/p&gt;
3353 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3354
3355 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3356 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3357 &lt;p&gt;Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
3358 &lt;br&gt;Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?&lt;/p&gt;
3359
3360
3361 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
3362 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
3363 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
3364 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
3365 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
3366 leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
3367
3368 &lt;hr&gt;
3369
3370 &lt;p&gt;Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
3371 &lt;br&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?&lt;/p&gt;
3372
3373 &lt;p&gt;Til: Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
3374
3375 &lt;p&gt;Det vises til din e-post av 3. juli 2012.&lt;/p&gt;
3376
3377 &lt;p&gt;Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
3378 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
3379 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.&lt;/p&gt;
3380
3381 &lt;p&gt;Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
3382 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
3383 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
3384 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
3385 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.&lt;/p&gt;
3386
3387 &lt;p&gt;Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.&lt;/p&gt;
3388 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3389
3390 &lt;p&gt;Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
3391 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
3392 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
3393 at det er interesse for leveringen til OEP.&lt;/p&gt;
3394 </description>
3395         </item>
3396
3397         <item>
3398                 <title>Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</title>
3399                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</link>
3400                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</guid>
3401                 <pubDate>Wed, 4 Jul 2012 14:20:00 +0200</pubDate>
3402                 <description>I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
3403 spørmål om hvorfor &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt;
3404 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
3405
3406 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3407 &lt;p&gt;Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
3408 &lt;br&gt;From: Arve Lindboe &amp;lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&amp;gt;
3409 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
3410 &lt;br&gt;CC: Arthur Garnes &amp;lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&amp;gt;,
3411    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
3412 &lt;br&gt;Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn&lt;/p&gt;
3413
3414 &lt;p&gt;Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
3415 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
3416 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.&lt;/p&gt;
3417
3418 &lt;p&gt;For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
3419 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
3420 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
3421 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
3422 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
3423 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
3424 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
3425 konsesjonen.&lt;/p&gt;
3426
3427 &lt;p&gt;Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
3428 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
3429 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
3430 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.&lt;/p&gt;
3431
3432 &lt;p&gt;Mvh&lt;/p&gt;
3433
3434 &lt;p&gt;Arve Lindboe&lt;/p&gt;
3435
3436 &lt;p&gt;rådgiver,
3437 &lt;br&gt;Medietilsynet&lt;/p&gt;
3438 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3439
3440 &lt;p&gt;Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
3441 krypteringen av Frikanalen.&lt;/p&gt;
3442 </description>
3443         </item>
3444
3445         <item>
3446                 <title>Xocai - sjokolade uten helse i hver bit</title>
3447                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html</link>
3448                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html</guid>
3449                 <pubDate>Tue, 3 Jul 2012 20:40:00 +0200</pubDate>
3450                 <description>&lt;p&gt;Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
3451 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
3452 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
3453 trusler for å stilne sine kritikere.  Her er et knippe bloggposter som
3454 forteller historien:&lt;/p&gt;
3455
3456 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
3457
3458 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://skepsis.no/blog/?p=6522&quot;&gt;Ulovlige
3459   sjokoladepåstander&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
3460
3461 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://tjomlid.com/2012/06/26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/&quot;&gt;Xocai
3462   – en stygg historie om norsk sjokolademafia&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
3463
3464 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://tjomlid.com/?p=6659&quot;&gt;Xocai, en sunn sjokolade? Er
3465   det helse i hver bit?&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
3466
3467 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://tjomlid.com/?p=6654&quot;&gt;30 punkter du bør undersøke
3468   før du starter som Xocai distributør&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
3469
3470 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
3471
3472 &lt;p&gt;Historien er så interessant at selgerne fortjener
3473 Streisand-effekten&lt;/p&gt;
3474 </description>
3475         </item>
3476
3477         <item>
3478                 <title>Hvem samler inn flest bensinpriser?</title>
3479                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html</link>
3480                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html</guid>
3481                 <pubDate>Mon, 2 Jul 2012 14:30:00 +0200</pubDate>
3482                 <description>&lt;p&gt;For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
3483 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
3484 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet.  Det er tre aktive
3485 tjenester jeg kjenner til.  NAF Bergens
3486 &lt;a href=&quot;http://www.drivstoffpriser.no/&quot;&gt;Drivstoffpriser.no&lt;/a&gt;,
3487 Bitfactorys
3488 &lt;a href=&quot;http://www.bitfactory.no/bensinpris.html&quot;&gt;Bensinpris-app&lt;/a&gt;,
3489 og Dinsides
3490 &lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php&quot;&gt;prisliste&lt;/a&gt;.
3491 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
3492 hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
3493 2012:&lt;/p&gt;
3494
3495 &lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
3496 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Tjeneste&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Antall målinger i juni 2012&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
3497 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Bitfactorys bensinpris-app&lt;/td&gt;&lt;td&gt;7687&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3498 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Drivstoffpriser.no&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1788&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3499 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Dinsides prisliste&lt;/td&gt;&lt;td&gt;322&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3500 &lt;table&gt;
3501
3502 &lt;p&gt;Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
3503 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
3504 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff.  Det er ca. 1600
3505 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30
3506 * 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
3507 bensinstasjoner i Norge.  Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
3508 komplett dekning.  Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
3509 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.&lt;/p&gt;
3510
3511 &lt;p&gt;Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
3512 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
3513 å se alle prisdata de har samlet inn så langt.  Jeg har laget
3514 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/&quot;&gt;en
3515 SQLite-database&lt;/a&gt; med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
3516 jevnlig hos Scraperwiki.  Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
3517 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
3518 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
3519 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
3520 drivstoffpriser.no.  Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
3521 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.&lt;/p&gt;
3522 </description>
3523         </item>
3524
3525         <item>
3526                 <title>Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</title>
3527                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</link>
3528                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</guid>
3529                 <pubDate>Sun, 1 Jul 2012 15:20:00 +0200</pubDate>
3530                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; er Norges
3531 landsdekkende &lt;a href=&quot;http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal&quot;&gt;åpne
3532 kanal&lt;/a&gt;, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
3533 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
3534 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
3535 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
3536 til å lansere en
3537 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi&quot;&gt;løsning
3538 basert på åpne standarder&lt;/a&gt; i tillegg til den originale løsningen
3539 som er basert på Silverlight.&lt;/p&gt;
3540
3541 &lt;p&gt;Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
3542 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
3543 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
3544 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
3545 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
3546 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
3547 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
3548 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
3549 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
3550 langt.&lt;/p&gt;
3551
3552 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3553
3554 &lt;p&gt;From: Petter Reinholdtsen
3555 &lt;br&gt;Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
3556 &lt;br&gt;To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
3557 &lt;br&gt;Cc: post (at) frikanalen.no
3558 &lt;br&gt;Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200&lt;/p&gt;
3559
3560 &lt;p&gt;Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
3561 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
3562 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
3563 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
3564 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
3565 gratis.&lt;/p&gt;
3566
3567 &lt;p&gt;I Stortingsmelding 39 2007 står det:&lt;/p&gt;
3568
3569 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3570   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
3571   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
3572   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
3573   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
3574   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
3575   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
3576   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
3577   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
3578   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
3579   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
3580   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
3581   vil gjelde fram til midten av 2010.
3582 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3583
3584 &lt;p&gt;Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
3585 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
3586 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
3587 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
3588 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?&lt;/p&gt;
3589
3590 &lt;p&gt;--
3591 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
3592 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
3593 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3594
3595 &lt;p&gt;Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
3596 men har fått to svar fra RiksTV.&lt;/p&gt;
3597
3598 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3599 &lt;p&gt;From: post (at) rikstv.no
3600 &lt;br&gt;Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
3601 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
3602 &lt;br&gt;Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200&lt;/p&gt;
3603
3604 &lt;p&gt;Takk for din henvendelse&lt;/p&gt;
3605
3606 &lt;p&gt;Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
3607 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
3608 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
3609 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517&quot;&gt;http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517&lt;/a&gt;
3610
3611 &lt;p&gt;Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
3612 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
3613 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
3614 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.&lt;/p&gt;
3615
3616 &lt;p&gt;Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
3617 &lt;a href=&quot;https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/&quot;&gt;https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
3618
3619 &lt;p&gt;For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no &lt;/p&gt;
3620
3621 &lt;p&gt;Ha en fin dag.&lt;/p&gt;
3622
3623 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen
3624 &lt;br&gt;Thomas Eikeland
3625 &lt;br&gt;RiksTV AS
3626 &lt;br&gt;Kundeservice
3627 &lt;br&gt;Telefonnummer: 09595
3628 &lt;br&gt;www.rikstv.no&lt;/p&gt;
3629 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3630
3631 &lt;p&gt;Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
3632 fulgte opp med en ny epost:&lt;/p&gt;
3633
3634 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3635 &lt;p&gt;From: Petter Reinholdtsen
3636 &lt;br&gt;Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis&lt;br&gt; du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
3637 &lt;br&gt;To: post (at) rikstv.no
3638 &lt;br&gt;Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200&lt;/p&gt;
3639
3640 &lt;p&gt;[Thomas Eikeland]
3641 &lt;br&gt;&amp;gt; Takk for din henvendelse&lt;/p&gt;
3642
3643 &lt;p&gt;Takk for svaret.&lt;/p&gt;
3644
3645 &lt;p&gt;&amp;gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
3646 &lt;br&gt;&amp;gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
3647 &lt;br&gt;&amp;gt; i sin helhet på denne lenken:
3648 &lt;br&gt;&amp;gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
3649 &lt;br&gt;&amp;gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517&lt;/p&gt;
3650
3651 &lt;p&gt;Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
3652 over.  Er den erstattet med en ny avtale?&lt;/p&gt;
3653
3654 &lt;ul&gt;
3655
3656 &lt;li&gt;Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
3657    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
3658    kryptert som gikk ut i 2010?&lt;/li&gt;
3659
3660 &lt;/ul&gt;
3661
3662 &lt;p&gt;&amp;gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
3663 &lt;br&gt;&amp;gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
3664 &lt;br&gt;&amp;gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
3665 &lt;br&gt;&amp;gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
3666 &lt;br&gt;&amp;gt;
3667 &lt;br&gt;&amp;gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
3668 &lt;br&gt;&amp;gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/&lt;/p&gt;
3669
3670 &lt;p&gt;Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
3671 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
3672 etter 2010.&lt;/p&gt;
3673
3674 &lt;p&gt;--
3675 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
3676 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
3677 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3678
3679 &lt;p&gt;Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.&lt;/p&gt;
3680
3681 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3682 &lt;p&gt;From: Arthur Garnes
3683 &lt;br&gt;Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
3684 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
3685 &lt;br&gt;Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200&lt;/p&gt;
3686
3687 &lt;p&gt;Hei,&lt;/p&gt;
3688
3689 &lt;p&gt;Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
3690 henvendelse har tatt noe tid å besvare.&lt;/p&gt;
3691
3692 &lt;p&gt;RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
3693 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
3694 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
3695 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
3696 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
3697 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
3698 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
3699 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
3700 kostnadene.&lt;/p&gt;
3701
3702 &lt;p&gt;Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
3703 kontakt.&lt;/p&gt;
3704
3705 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen
3706 &lt;br&gt;Arthur Garnes
3707 &lt;br&gt;Product Manager&lt;/p&gt;
3708
3709 &lt;p&gt;Mobil:     +47 98234224
3710 &lt;p&gt;E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
3711 &lt;br&gt;RiksTV AS
3712 &lt;br&gt;Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
3713 &lt;br&gt;Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo&lt;/p&gt;
3714
3715 &lt;p&gt;Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv&lt;/p&gt;
3716
3717 &lt;p&gt;Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
3718 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
3719 it contains is confidential and intended only for the right
3720 addressee.&lt;/p&gt;
3721 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3722
3723 &lt;p&gt;Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
3724 opp.&lt;/p&gt;
3725 </description>
3726         </item>
3727
3728         <item>
3729                 <title>Skolelinux-intervju: Markus Gamenius</title>
3730                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html</link>
3731                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html</guid>
3732                 <pubDate>Sat, 30 Jun 2012 12:50:00 +0200</pubDate>
3733                 <description>&lt;p&gt;Tidligere leder av
3734 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no&quot;&gt;foreningen som
3735 organiserer Skolelinux-dugnaden&lt;/a&gt;, Markus Gamenius , har i vår vært
3736 i media og
3737 &lt;a href=&quot;http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece&quot;&gt;debattert
3738 skattepolitikk&lt;/a&gt;, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
3739 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
3740 Linux- og &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-verden
3741 for å overta familiebedriften.  Her har vi hans betraktninger i dag,
3742 noen måneder etter at
3743 &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/News/2012/20120311.html&quot;&gt;Skolelinux
3744 Squeeze&lt;/a&gt;-utgaven ble gitt ut.&lt;/p&gt;
3745
3746 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3747
3748 &lt;p&gt;Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år.  Utdannet biolog med ymse
3749 fag på siden.  Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
3750 Ulsrud VGS i Oslo.  Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
3751 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS).  I dag
3752 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
3753 en del ulike IT-relaterte bedrifter.&lt;/p&gt;
3754
3755 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3756
3757 &lt;p&gt;Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha &quot;noe
3758 å gjøre&quot; under hjemturen over Atlanteren.  Jeg kjøpte et par bøker om
3759 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert.  Etter
3760 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
3761 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
3762 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte.  Vi hadde ganske
3763 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
3764 Win2000.  Systemene var ustabil og dårlige.  På leting etter noe
3765 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over &quot;Linux i Skolen&quot;
3766 og Skolelinux.  Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
3767 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon.  Etter et par år var
3768 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
3769 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
3770 stasjonære (Win2000).  På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
3771 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
3772 Windows.&lt;/p&gt;
3773
3774 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3775
3776 &lt;p&gt;Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
3777 økonomiske.  Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
3778 vi kunne bruke gammel hardware.  Alt i alt gjorde dette at vi sparte
3779 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
3780 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
3781 våre elever.  For oss som driftet var det himmel å ha et system som
3782 gikk å administrere sentralt og effektivt.  Det var heller ikke så
3783 dumt at vi kunne &quot;låse&quot; maskinene mer effektivt enn vi kunne med
3784 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
3785 forårsaket av &quot;kreative&quot; elever.&lt;/p&gt;
3786
3787 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3788
3789 &lt;p&gt;Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
3790 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
3791 ikke fikk.  I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
3792 av disse kjøres gjennom nettleseren.&lt;/p&gt;
3793
3794 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3795
3796 &lt;p&gt;Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
3797 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
3798 Firefox brukes mest av disse.  På Apple-serveren hjemme bruker jeg
3799 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
3800 basestasjonene både hjemme og på jobben.  I tillegg til det har jeg i
3801 flere år finansiert et prosjekt som heter
3802 &lt;a href=&quot;http://www.found.no/&quot;&gt;Found IT&lt;/a&gt;.  Dette er et prosjekt der
3803 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare.  Det
3804 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.&lt;/p&gt;
3805
3806 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3807 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3808
3809 &lt;p&gt;Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig.  Så
3810 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
3811 seg inn på hvor mye man sparer.  Det betyr selvsagt at man sparer på
3812 lisenser, men også på driftsinnsats.  Men nå når jeg ikke er en aktiv
3813 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
3814 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
3815 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
3816 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.&lt;/p&gt;
3817 </description>
3818         </item>
3819
3820         <item>
3821                 <title>DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</title>
3822                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html</link>
3823                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html</guid>
3824                 <pubDate>Fri, 29 Jun 2012 18:00:00 +0200</pubDate>
3825                 <description>&lt;p&gt;DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
3826 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder&quot;&gt;standardkatalogen&lt;/a&gt;,
3827 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
3828 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning&quot;&gt;høringssiden&lt;/a&gt;
3829 for hele teksten.&lt;/p&gt;
3830
3831 &lt;p&gt;Her er forslaget i sin helhet:&lt;/p&gt;
3832
3833 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3834 &lt;p&gt;3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter&lt;/p&gt;
3835
3836 &lt;p&gt;I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
3837 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
3838 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
3839 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
3840 hele offentlig sektor i
3841 &lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html&quot;&gt;forskrift
3842 om IT-standarder i forvaltningen&lt;/a&gt;. Anvendelsesområdet for kravet
3843 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
3844 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
3845 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
3846 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).&lt;/p&gt;
3847
3848 &lt;p&gt;Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
3849 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
3850 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
3851 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
3852 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf&quot;&gt;revisjonsvurdering&lt;/a&gt;
3853 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
3854 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
3855 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
3856 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
3857 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
3858 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
3859 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
3860 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
3861 best.&lt;/p&gt;
3862
3863 &lt;p&gt;Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
3864 § 4 nr. 2 første ledd&lt;/p&gt;
3865
3866 &lt;P&gt;Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
3867 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
3868 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
3869 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
3870 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
3871 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
3872 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
3873 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
3874 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd&lt;/p&gt;
3875 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3876
3877 &lt;P&gt;De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
3878 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
3879 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
3880 høringsuttalelser til høringen.&lt;/p&gt;
3881
3882 &lt;p&gt;Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
3883 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html&quot;&gt;svaret
3884 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru&lt;/a&gt;.  Det er en
3885 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.&lt;/p&gt;
3886
3887 </description>
3888         </item>
3889
3890         <item>
3891                 <title>Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</title>
3892                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html</link>
3893                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html</guid>
3894                 <pubDate>Fri, 29 Jun 2012 09:40:00 +0200</pubDate>
3895                 <description>&lt;p&gt;Da fikk jeg nettopp svar fra
3896 &lt;a href=&quot;http://www.dss.dep.no/&quot;&gt;Departementenes servicesenter&lt;/a&gt;
3897 (DSS) på
3898 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html&quot;&gt;mitt
3899 spørsmål om avtale rundt bruk av H.264&lt;/a&gt;.  De har ingen avtale med
3900 MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.
3901
3902 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3903
3904 &lt;p&gt;Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
3905 &lt;br&gt;From: Nielsen Mette Haga &amp;lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&amp;gt;
3906 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;petter.reinholdtsen (at) ...&amp;gt;
3907 &lt;br&gt;CC: Postmottak &amp;lt;Postmottak (at) dss.dep.no&amp;gt;
3908 &lt;br&gt;Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler&lt;/p&gt;
3909
3910 &lt;p&gt;DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
3911 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
3912 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
3913 vår avtale med Smartcom.&lt;/p&gt;
3914
3915 &lt;p&gt;Vennlig hilsen&lt;/p&gt;
3916
3917 &lt;p&gt;Mette Haga Nielsen
3918 &lt;br&gt;Fung. seksjonssjef&lt;/p&gt;
3919
3920 &lt;p&gt;Departementenes servicesenter&lt;/p&gt;
3921
3922 &lt;p&gt;Informasjonsforvaltning
3923
3924 &lt;p&gt;Mobil 93 09 83 51
3925 &lt;br&gt;E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no&lt;/p&gt;
3926 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3927
3928 &lt;p&gt;Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
3929 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
3930 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
3931 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
3932 nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.&lt;/p&gt;
3933
3934 &lt;p&gt;Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
3935 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
3936 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
3937 privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
3938 de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.&lt;/p&gt;
3939 </description>
3940         </item>
3941
3942         <item>
3943                 <title>MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</title>
3944                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html</link>
3945                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html</guid>
3946                 <pubDate>Thu, 28 Jun 2012 20:00:00 +0200</pubDate>
3947                 <description>&lt;p&gt;Etter at NRK
3948 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html&quot;&gt;nektet
3949 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA&lt;/a&gt; eller andre om bruk av
3950 MPEG/H.264-video etter at jeg &lt;a
3951 href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html&quot;&gt;ba
3952 om innsyn i slike avtaler&lt;/a&gt;, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
3953 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
3954 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK.  Spørsmålet ble sendt før
3955 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
3956 &quot;in Good Standing&quot; befant seg.  MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
3957 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
3958 slått fast.  Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
3959 med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
3960 rettstilstanden i USA og ikke Norge.  Jeg tar dermed den delen av
3961 svaret med en klype salt.  Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
3962 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
3963 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
3964 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA.  Jeg håper NRKs
3965 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
3966 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.&lt;/p&gt;
3967
3968 &lt;p&gt;Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt.  Håper ikke
3969 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
3970 MPEG-LA.&lt;/p&gt;
3971
3972 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3973 &lt;p&gt;Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
3974 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
3975 &lt;br&gt;To: licensing-web (at) mpegla.com
3976 &lt;br&gt;Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
3977
3978 &lt;p&gt;Hi.  I have a small question for you, that I hope it is OK that I
3979 ask.&lt;/p&gt;
3980
3981 &lt;p&gt;Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &amp;lt;URL:
3982 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/&quot;&gt;http://www.nrk.no/&lt;/a&gt; &amp;gt;, the
3983 Norwegian national broadcasting cooperation?  I am not sure if they
3984 need one, and am just curious if such agreeement exist.&lt;/p&gt;
3985
3986 &lt;p&gt;The postal address is&lt;/p&gt;
3987
3988 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3989   NRK
3990   &lt;br&gt;Postbox 8500, Majorstuen
3991   &lt;br&gt;0340 Oslo
3992   &lt;br&gt;Norway
3993 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3994
3995 &lt;p&gt;if it make it easier for you to locate such agreement.&lt;/p&gt;
3996
3997 &lt;p&gt;Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
3998 MPEG-LA, and the name of these entities?&lt;/p&gt;
3999
4000 &lt;p&gt;--
4001 &lt;br&gt;Happy hacking
4002 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen
4003 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4004
4005 &lt;p&gt;I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:&lt;/p&gt;
4006
4007 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4008 &lt;p&gt;Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
4009 &lt;br&gt;From: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
4010 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&gt;
4011 &lt;br&gt;CC: MD Administration &amp;lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
4012 &lt;br&gt;Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
4013
4014 &lt;p&gt;Dear Mr. Reinholdtsen,&lt;/p&gt;
4015
4016 &lt;p&gt;Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
4017 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.&lt;/p&gt;
4018
4019 &lt;p&gt;To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
4020 technology in your message below, as this technology is commonly used
4021 in the transmission of video content.  In that case, please allow me
4022 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
4023 License.&lt;/p&gt;
4024
4025 &lt;P&gt;Our AVC License provides coverage for end products and video
4026 services that make use of AVC/H.264 technology.  Accordingly, the
4027 party offering such end products and video to End Users concludes the
4028 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
4029 associated with the end products/video they offer.&lt;/p&gt;
4030
4031 &lt;p&gt;While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
4032 Licensee to MPEG LA&#39;s AVC License (or any other Portfolio License
4033 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
4034 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
4035 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
4036 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
4037 royalties associated with the AVC Video it distributes.&lt;/p&gt;
4038
4039 &lt;p&gt;Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
4040 License for your review.  You should receive the License document
4041 within the next few days.&lt;/p&gt;
4042
4043 &lt;p&gt;Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
4044 can be found under the &quot;Licensees&quot; header within the respective
4045 portion of our website.  For example, you may find our list of
4046 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
4047 our website,
4048 &lt;a href=&quot;http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx&quot;&gt;http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
4049
4050 &lt;p&gt;I hope the above information is helpful.  If you have additional
4051 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
4052 free to contact me directly.  I look forward to hearing from you again
4053 soon.&lt;/p&gt;
4054
4055 &lt;p&gt;Best regards,&lt;/p&gt;
4056
4057 &lt;p&gt;Ryan&lt;/p&gt;
4058
4059 &lt;p&gt;Ryan M. Rodriguez
4060 &lt;br&gt;Licensing Associate
4061 &lt;br&gt;MPEG LA
4062 &lt;br&gt;5425 Wisconsin Avenue
4063 &lt;br&gt;Suite 801
4064 &lt;br&gt;Chevy Chase, MD 20815
4065 &lt;br&gt;U.S.A.
4066 &lt;br&gt;Phone:  +1 (301) 986-6660 x211
4067 &lt;br&gt;Fax:    +1 (301) 986-8575
4068 &lt;br&gt;Email: rrodriguez (at) mpegla.com&lt;/p&gt;
4069
4070 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4071
4072 &lt;p&gt;Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
4073 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
4074 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.&lt;/p&gt;
4075
4076 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4077
4078 &lt;p&gt;Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
4079 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
4080 &lt;br&gt;To: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&amp;gt;
4081 &lt;br&gt;Cc: MD Administration &amp;lt;MDAdministration (at) mpegla.com&amp;gt;
4082 &lt;br&gt;Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
4083
4084 &lt;p&gt;[Ryan Rodriguez]
4085 &lt;br&gt;&amp;gt; Dear Mr. Reinholdtsen,&lt;/p&gt;
4086
4087 &lt;p&gt;Thank you for your quick reply.&lt;/p&gt;
4088
4089 &lt;p&gt;&amp;gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
4090 &lt;br&gt;&amp;gt; License for your review.  You should receive the License document
4091 &lt;br&gt;&amp;gt; within the next few days.&lt;/p&gt;
4092
4093 &lt;p&gt;The part about sending a FedEx package confused me, though.  I did not
4094 &lt;br&gt;give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
4095 &lt;br&gt;you did not try to send me a package using the address of NRK.  If you
4096 &lt;br&gt;would send me the Internet address of to the document, it would be more
4097 &lt;br&gt;useful to me to be able to download it as an electronic document.&lt;/p&gt;
4098
4099 &lt;p&gt;&amp;gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
4100 &lt;br&gt;&amp;gt; be found under the &quot;Licensees&quot; header within the respective portion
4101 &lt;br&gt;&amp;gt; of our website.  For example, you may find our list of Licensees in
4102 &lt;br&gt;&amp;gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
4103 &lt;br&gt;&amp;gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx&lt;/p&gt;
4104
4105 &lt;p&gt;How can I recognize the Norwegian licensees?&lt;/p&gt;
4106
4107 &lt;p&gt;--
4108 &lt;br&gt;Happy hacking
4109 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
4110 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4111
4112 &lt;p&gt;Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
4113 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
4114 siste epost.  Får håpe noen likevel følger opp &quot;FedEx-pakken&quot;.  For å
4115 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
4116 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
4117 Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
4118 min epost tidsnok.&lt;/p&gt;
4119
4120 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4121
4122 &lt;p&gt;Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
4123 &lt;br&gt;From: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&amp;gt;
4124 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
4125 &lt;br&gt;Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
4126
4127 &lt;p&gt;Thank you for your message.&lt;/p&gt;
4128
4129 &lt;p&gt;I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
4130 to all messages upon my return.  If this is a matter that requires
4131 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
4132 mpegla.com)&lt;/p&gt;
4133
4134 &lt;p&gt;Best regards,&lt;/p&gt;
4135
4136 &lt;p&gt;Ryan&lt;/p&gt;
4137
4138 &lt;p&gt;Ryan M. Rodriguez
4139 &lt;br&gt;Licensing Associate
4140 &lt;br&gt;MPEG LA&lt;/p&gt;
4141
4142 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4143
4144 &lt;p&gt;Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
4145 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
4146 kringkaste H.264-video i Norge.&lt;/p&gt;
4147 </description>
4148         </item>
4149
4150         <item>
4151                 <title>Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</title>
4152                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html</link>
4153                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html</guid>
4154                 <pubDate>Wed, 27 Jun 2012 21:20:00 +0200</pubDate>
4155                 <description>&lt;p&gt;Den norske
4156 &lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html&quot;&gt;offentlighetsloven&lt;/a&gt;
4157 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
4158 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
4159 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
4160 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
4161 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
4162 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
4163 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
4164 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
4165 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
4166 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
4167 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
4168 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
4169 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
4170 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
4171 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
4172 forespørsel.&lt;/p&gt;
4173
4174 &lt;p&gt;Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
4175 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
4176 bedre.  Det finnes en &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/&quot;&gt;felles portal for
4177 postjournaler&lt;/a&gt; til alle departementer, nasjonale direktorater,
4178 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
4179 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
4180 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
4181 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
4182 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
4183 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
4184 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
4185 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
4186 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
4187 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
4188 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
4189 stor grad ikke skjer.&lt;/p&gt;
4190
4191 &lt;p&gt;Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
4192 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
4193 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
4194 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
4195 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
4196 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
4197 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
4198 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
4199 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
4200 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
4201 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
4202 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
4203 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
4204 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
4205 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
4206 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
4207 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
4208 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
4209 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.&lt;/p&gt;
4210
4211 &lt;p&gt;Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
4212 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
4213 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
4214 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
4215 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
4216 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
4217 mot behovet til å holde &quot;makta&quot; i Norge under oppsikt, og der må jeg
4218 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.&lt;/p&gt;
4219
4220 &lt;p&gt;Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
4221 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
4222 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
4223 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
4224 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
4225 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
4226 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
4227 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
4228 trengs det programører. :)&lt;/p&gt;
4229
4230 &lt;p&gt;PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
4231 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
4232 &lt;a href=&quot;http://www.offentlighet.no/&quot;&gt;offentlighet.no&lt;/a&gt;, et
4233 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
4234 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.&lt;/p&gt;
4235 </description>
4236         </item>
4237
4238         <item>
4239                 <title>NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</title>
4240                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html</link>
4241                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html</guid>
4242                 <pubDate>Mon, 25 Jun 2012 15:10:00 +0200</pubDate>
4243                 <description>&lt;p&gt;Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
4244 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html&quot;&gt;min
4245 forespørsel om kopi av avtale&lt;/a&gt; med MPEG-LA eller andre om bruk av
4246 MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
4247 hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:&lt;/p&gt;
4248
4249 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4250
4251 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
4252 avtaler&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4253
4254 &lt;p&gt;Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
4255 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
4256 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
4257 H.264».&lt;/p&gt;
4258
4259 &lt;p&gt;I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
4260 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
4261 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
4262 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
4263 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
4264 står følgende:&lt;/p&gt;
4265
4266 &lt;p&gt;«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
4267 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
4268 at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
4269 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
4270 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
4271 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
4272 til dato, partar eller liknande.»&lt;/p&gt;
4273
4274 &lt;p&gt;Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
4275 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):&lt;/p&gt;
4276
4277 &lt;p&gt;&lt;em&gt;«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
4278 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
4279 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
4280 vanskelege å handsame for forvaltninga.»&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
4281
4282 &lt;p&gt;I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:&lt;/p&gt;
4283
4284 &lt;p&gt;&lt;em&gt;«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
4285 rimeleg utstrekning&#39; kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
4286 art&#39;. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning&#39; kan
4287 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
4288 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
4289 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
4290 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
4291 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
4292 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning&#39; kan krevje (sjølv
4293 om det nok skal mykje til).»&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
4294
4295 &lt;p&gt;NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
4296 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
4297 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
4298 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
4299 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
4300 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
4301 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
4302 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
4303 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.&lt;/p&gt;
4304
4305 &lt;p&gt;På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
4306 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
4307 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
4308 henhold til offentleglova § 28 annet ledd.&lt;/p&gt;
4309
4310 &lt;p&gt;Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
4311 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
4312 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
4313 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
4314 kirkedepartementet, og sendes til NRK.&lt;/p&gt;
4315
4316 &lt;p&gt;NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
4317 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
4318 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
4319 for inneværende og forrige måned ligger ute på
4320 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
4321 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.&lt;/p&gt;
4322
4323 &lt;p&gt;Med hilsen
4324 &lt;br&gt;Dokumentarkivet i NRK
4325 &lt;br&gt;v/ Elin Brandsrud
4326 &lt;br&gt;Tel. direkte: 23 04 29 29
4327 &lt;br&gt;Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
4328 &lt;br&gt;innsyn (at) nrk.no&lt;/p&gt;
4329
4330 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4331
4332 &lt;p&gt;Svaret kom
4333 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf&quot;&gt;i
4334 PDF-form som vedlegg på epost&lt;/a&gt;.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
4335 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
4336 på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
4337 reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
4338 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
4339 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
4340 MPEG-LA eller ikke...&lt;/p&gt;
4341
4342 &lt;p&gt;Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på &quot;2011/371 nrk&quot;
4343 sendte meg til postjournalen for
4344 &lt;a href=&quot;http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf&quot;&gt;2012-06-19&lt;/a&gt;
4345 og
4346 &lt;a href=&quot;http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf&quot;&gt;2012-06-20&lt;/a&gt;
4347 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
4348 er &quot;Graphic Systems Regions MA 2378/10E&quot;.  Videre søk etter &quot;Graphic
4349 Systems Regions&quot; viser at dette er saken til et anbud om
4350 &quot;&lt;a href=&quot;http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx&quot;&gt;a graphics
4351 system for 12 or 13 sites broadcasting regional news&lt;/a&gt;&quot; hos Mercell
4352 Sourcing Service, også omtalt på
4353 &lt;a href=&quot;http://www.publictenders.net/tender/595705&quot;&gt;Public
4354 Tenders&lt;/a&gt; og
4355 &lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521&quot;&gt;Doffin&lt;/a&gt;.
4356 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
4357 forespørsel.&lt;/p&gt;
4358
4359 &lt;p&gt;Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
4360 miljøet rundt
4361 &lt;a href=&quot;http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/&quot;&gt;Open
4362 Broadcast Encoder&lt;/a&gt;, at listen over de som har lisensavtale med
4363 MPEG-LA er
4364 &lt;a href=&quot;http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx&quot;&gt;tilgjengelig
4365 på web&lt;/a&gt;.  Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
4366 etter feil ting da jeg forsøke å finne den.  Der står ikke NRK, men
4367 flere andre &quot;Broadcasting Company&quot;-oppføringer.  Lurer på om det betyr
4368 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?&lt;/p&gt;
4369 </description>
4370         </item>
4371
4372         <item>
4373                 <title>Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt</title>
4374                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html</link>
4375                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html</guid>
4376                 <pubDate>Sat, 23 Jun 2012 12:20:00 +0200</pubDate>
4377                 <description>&lt;p&gt;Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
4378 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
4379 uttrykket.  Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
4380 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
4381 De siste dagene har
4382 &lt;a href=&quot;http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10050744&quot;&gt;VG&lt;/a&gt;
4383 (16. juni),
4384 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-6847771.html#xtor=RSS-3&quot;&gt;Aftenposten
4385 Utenriks&lt;/a&gt; (11. juni),
4386 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece&quot;&gt;Aftenposten
4387 Reise&lt;/a&gt; (22. juni),
4388 &lt;a href=&quot;http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece&quot;&gt;Adressseavisa&lt;/a&gt;
4389 (22. juni) og
4390 &lt;a href=&quot;http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece&quot;&gt;Bergens
4391 Tidene&lt;/a&gt; (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
4392 en kopi av den Østeriske
4393 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt&quot;&gt;landsbyen
4394 Hallstatt&lt;/a&gt; i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for
4395 Hong Kong (i følge VG).  Til og med
4396 &lt;a href=&quot;http://idle.slashdot.org/story/12/06/22/0022251/china-pirates-austrian-village&quot;&gt;Slashdot&lt;/a&gt;
4397 har hatt en sak i dag i tillegg til en
4398 &lt;a href=&quot;http://news.slashdot.org/story/12/06/05/2332224/china-secretly-clones-austrian-village&quot;&gt;for
4399 to uker siden&lt;/a&gt; der de ikke brukte ordet piratkopiering.&lt;/p&gt;
4400
4401 &lt;p&gt;Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
4402 Norges del er hus i en by beskyttet i
4403 &lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html&quot;&gt;åndsverkloven&lt;/a&gt;
4404 som &quot;bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket&quot;
4405 (§ 1 punkt 9).  Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
4406 levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår.  Det betyr at kun hus
4407 tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av
4408 åndsverkloven.&lt;/p&gt;
4409
4410 &lt;p&gt;Hallstatt står på
4411 &lt;a href=&quot;http://whc.unesco.org/en/list/806/&quot;&gt;UNESCOs
4412 verdensarvliste&lt;/a&gt; pga. gamle hus og lang historie.  Jeg har ikke
4413 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
4414 bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
4415 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
4416 vil.&lt;/p&gt;
4417 </description>
4418         </item>
4419
4420         <item>
4421                 <title>Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</title>
4422                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html</link>
4423                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html</guid>
4424                 <pubDate>Thu, 21 Jun 2012 13:40:00 +0200</pubDate>
4425                 <description>&lt;p&gt;Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
4426 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
4427 &lt;a href=&quot;http://webmink.com/essays/h-264/&quot;&gt;H.264 og MPEG4 er jo ikke en
4428 fri og åpen standard&lt;/a&gt; i henhold til
4429 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html&quot;&gt;definisjonen
4430 til Digistan&lt;/a&gt;, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
4431 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
4432 gjelder Norge.  Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
4433 problemstilling.  Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
4434 nødvendig, så har store aktører som
4435 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/&quot;&gt;NRK&lt;/a&gt; og
4436 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/&quot;&gt;regjeringen&lt;/a&gt; skaffet seg en
4437 slik avtale.  Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
4438 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
4439 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
4440 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
4441 av MPEG-LA.  Her er kopi av eposten jeg har sendt til
4442 &lt;a href=&quot;http://www.dss.dep.no/&quot;&gt;Departementenes Servicesenter&lt;/a&gt;.
4443 Forespørselen til NRK er veldig lik.&lt;/p&gt;
4444
4445 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4446
4447 &lt;p&gt;Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
4448 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen
4449 &lt;br&gt;To: postmottak@dss.dep.no
4450 &lt;br&gt;Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
4451
4452 &lt;p&gt;Hei.  Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
4453 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264.  Jeg er
4454 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
4455 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.&lt;/p&gt;
4456
4457 &lt;p&gt;MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
4458 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
4459 via Adobe Flash.  MPEG-LA, &amp;lt;URL:
4460 &lt;a href=&quot;http://www.mpeg-la.com/&quot;&gt;http://www.mpeg-la.com/&lt;/a&gt; &amp;gt;, er
4461 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
4462 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
4463 bruksrett for MPEG og H.264.&lt;/p&gt;
4464
4465 &lt;p&gt;Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
4466 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS.  Jeg
4467 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.&lt;/p&gt;
4468
4469 &lt;p&gt;F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &amp;lt;URL:
4470 &lt;a href=&quot;http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html&quot;&gt;http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html&lt;/a&gt;
4471 &amp;gt;:&lt;/p&gt;
4472
4473 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4474
4475   &lt;p&gt;6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
4476   containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
4477   LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
4478   NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
4479   WITH THE AVC STANDARD (&quot;AVC VIDEO&quot;) AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
4480   WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
4481   ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
4482   LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
4483   IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
4484   FROM MPEG LA L.L.C. SEE
4485   &lt;a href=&quot;http://www.mpegla.com&quot;&gt;http://www.mpegla.com&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
4486
4487 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4488
4489 &lt;p&gt;Her er det kun &quot;non-commercial&quot; og &quot;personal and non-commercial&quot;
4490 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.&lt;/p&gt;
4491
4492 &lt;p&gt;Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
4493 følgende klausul i følge &amp;lt;URL:
4494 &lt;a href=&quot;http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf&quot;&gt;http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf&lt;/a&gt;
4495 &amp;gt;:&lt;/p&gt;
4496
4497 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4498
4499   &lt;p&gt;15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
4500   funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
4501   kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
4502   AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
4503   FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
4504   KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN (&quot;AVC-VIDEO&quot;)
4505   OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
4506   PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
4507   FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
4508   AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
4509   FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.&lt;/p&gt;
4510 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4511
4512 &lt;p&gt;Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
4513 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
4514 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
4515 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.&lt;/p&gt;
4516
4517 &lt;p&gt;Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
4518 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
4519 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.&lt;/p&gt;
4520 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4521
4522 &lt;p&gt;Nå venter jeg spent på svaret.  Jeg planlegger å blogge om svaret
4523 her.&lt;/p&gt;
4524 </description>
4525         </item>
4526
4527         <item>
4528                 <title>Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk</title>
4529                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html</link>
4530                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html</guid>
4531                 <pubDate>Tue, 19 Jun 2012 10:00:00 +0200</pubDate>
4532                 <description>&lt;p&gt;Aftenposten melder i dag at selgerne av
4533 &lt;a href=&quot;http://www.erlikoslo.no/&quot;&gt;gatemagasinet =Oslo&lt;/a&gt; er
4534 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-6850970.html&quot;&gt;irritert
4535 på at det er kommet en konkurrent på banen&lt;/a&gt; fra organisasjonen
4536 &lt;a href=&quot;http://oslo.folkerfolk.no/&quot;&gt;Folk er Folk&lt;/a&gt;,
4537 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge.  Min
4538 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
4539 når de nekter &quot;rumenerne&quot; og andre utenlandske tiggere å selge
4540 gatemagasinet sitt.  Det ble rapportert for noen år siden at
4541 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-6677803.html&quot;&gt;utenlandske
4542 tiggere ikke var velkomne som selgere&lt;/a&gt;, og å opprette en konkurrent
4543 virker da for meg som et rasjonelt alternativ.  Og at &quot;rumerene&quot;
4544 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo.  I Adresseavisen fant jeg en
4545 artikkel om at selgerne av
4546 &lt;a href=&quot;http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/&quot;&gt;gateavisen
4547 Sorgenfri&lt;/a&gt; i Trondheim også
4548 &lt;a href=&quot;http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=20&quot;&gt;utelukker
4549 utenlandske selgere&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
4550
4551 &lt;p&gt;Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
4552 artikler kunne tyde på.  Mens jeg søkte opp gamle artikler og
4553 referanser om temaet, fant jeg et
4554 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/29/542041.html&quot;&gt;leserbrev
4555 fra en av stifterne av =Oslo&lt;/a&gt;, som protesterte på
4556 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/23/541530.html&quot;&gt;påstander
4557 fra likestillingsombudet om diskriminering&lt;/a&gt; og forteller at =Oslo
4558 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
4559 for å kunne representere magasinet utad, og at &quot;rumererne&quot; ikke
4560 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
4561 norsk.  Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
4562 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
4563 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
4564 ikke kunne snakke norsk.  Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
4565 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
4566 Norge ekskluderes.&lt;/p&gt;
4567
4568 &lt;p&gt;Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
4569 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
4570 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger.  En konkurrent som Folk
4571 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
4572 spise av markedsandelene til =Oslo.&lt;/p&gt;
4573 </description>
4574         </item>
4575
4576         <item>
4577                 <title>SQL-database med anbud publisert på Doffin</title>
4578                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html</link>
4579                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html</guid>
4580                 <pubDate>Fri, 15 Jun 2012 13:30:00 +0200</pubDate>
4581                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/&quot;&gt;Doffin&lt;/a&gt; er det offentlige Norges
4582 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
4583 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
4584 på det har jeg som et &lt;a href=&quot;htt://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG-prosjekt&lt;/a&gt;
4585 laget en &lt;a href=&quot;http://scraperwiki.com/&quot;&gt;Scraperwiki&lt;/a&gt;-skraper som
4586 lager en
4587 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/&quot;&gt;SQL-database
4588 med nøkkelinformasjonen fra Doffin&lt;/a&gt;, slik at det er mulig å søke og
4589 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
4590 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
4591 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
4592 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
4593 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
4594 må bestilles fra hver enkelt utlyser.&lt;/p&gt;
4595
4596 &lt;p&gt;Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
4597 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
4598 &lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx&quot;&gt;vilkårene til
4599 Doffin&lt;/a&gt; følgende:&lt;/p&gt;
4600
4601 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4602
4603 &lt;p&gt;Opphavsrett mv&lt;/p&gt;
4604
4605 &lt;p&gt;Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
4606 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
4607 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
4608 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
4609 kan benytte det til de formål de måtte ønske.&lt;/p&gt;
4610
4611 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4612
4613 &lt;p&gt;Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
4614 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
4615 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
4616 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
4617 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
4618 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
4619 informasjonen allerede er publisert.&lt;/p&gt;
4620 </description>
4621         </item>
4622
4623         <item>
4624                 <title>Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</title>
4625                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html</link>
4626                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html</guid>
4627                 <pubDate>Sun, 10 Jun 2012 20:30:00 +0200</pubDate>
4628                 <description>&lt;p&gt;De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
4629 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
4630 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
4631 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
4632 &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/&quot;&gt;Offentlig Elektronisk Postjournal
4633 (OEP)&lt;/a&gt;, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
4634 etater.&lt;/p&gt;
4635
4636 &lt;p&gt;Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
4637 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=postliste-oep&amp;query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth&quot;&gt;summert
4638 opp&lt;/a&gt; ved hjelp av
4639 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/&quot;&gt;en
4640 Scraperwiki-database&lt;/a&gt;.  Merk at denne Scraperwikien har
4641 ytelsesproblemer pga. mengden data. &lt;/p&gt;
4642
4643 &lt;p&gt;&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
4644 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Måned&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Antall&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
4645 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-07&lt;/td&gt;&lt;td&gt;164355&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
4646 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-08&lt;/td&gt;&lt;td&gt;153662&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
4647 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-09&lt;/td&gt;&lt;td&gt;173134&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
4648 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-10&lt;/td&gt;&lt;td&gt;170665&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
4649 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-11&lt;/td&gt;&lt;td&gt;198409&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
4650 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-12&lt;/td&gt;&lt;td&gt;175908&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
4651 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-01&lt;/td&gt;&lt;td&gt;206875&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
4652 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-02&lt;/td&gt;&lt;td&gt;202862&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
4653 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-03&lt;/td&gt;&lt;td&gt;204225&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
4654 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-04&lt;/td&gt;&lt;td&gt;207931&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
4655 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-05&lt;/td&gt;&lt;td&gt;223754&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
4656 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
4657
4658 &lt;p&gt;Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
4659 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
4660 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
4661 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
4662 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=postliste-oep-deliverydates&amp;query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime(&#39;now&#39;))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc&quot;&gt;frekvensen
4663 beregnes&lt;/a&gt;.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
4664 dag beregnet fra
4665 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/&quot;&gt;en
4666 Scraperwiki-database&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;
4667
4668 &lt;p&gt;&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
4669
4670 &lt;tr&gt; &lt;th&gt;Etat&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Frekvens&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Leveringer&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
4671 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/td&gt; &lt;td&gt;83.7527546296&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
4672 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Medietilsynet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;33.7527546296&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
4673 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Departementenes servicesenter&lt;/td&gt; &lt;td&gt;23.8763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
4674 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.8763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
4675 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kompetansesenter for distriktsutvikling&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.3763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
4676 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.3763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
4677 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Fredskorpset&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
4678 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Statens legemiddelverk&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12.1881886574&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
4679 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Utlendingsnemnda&lt;/td&gt; &lt;td&gt;11.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
4680 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Politidirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.9175848765&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
4681 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Skattedirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.9175848765&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
4682 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Statens innkrevingssentral&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
4683 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.2509182099&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
4684 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kunst i offentlige rom&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.2509182099&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
4685
4686 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
4687
4688 &lt;p&gt;En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
4689 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
4690 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
4691 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.&lt;/p&gt;
4692
4693 &lt;p&gt;Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
4694 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
4695 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
4696 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.&lt;/p&gt;
4697 </description>
4698         </item>
4699
4700         <item>
4701                 <title>Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi</title>
4702                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html</link>
4703                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html</guid>
4704                 <pubDate>Sat, 2 Jun 2012 19:30:00 +0200</pubDate>
4705                 <description>&lt;p&gt;Jeg oppdaget nylig en
4706 &lt;a href=&quot;http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece&quot;&gt;artikkel
4707 i Adresseavisa&lt;/a&gt; i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
4708 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
4709 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi.  La derfor
4710 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:&lt;p&gt;
4711
4712 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4713
4714 &lt;p&gt;Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
4715 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.&lt;/p&gt;
4716
4717 &lt;p&gt;FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
4718 medlemsforeningen NUUG.  FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
4719 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
4720 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
4721 fylke eller vegvesenregion.  Offentlig etat blir valgt ut fra
4722 geografisk plassering og kategori valgt av innsender.  Offentlige
4723 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
4724 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
4725 kan en klage på lovbrudd i det offentlige.  FiksGataMi fungerer dermed
4726 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
4727 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
4728 gjenfinning.  Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
4729 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
4730 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
4731 epostmottakspunkter.  Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
4732 opp til mottaker av meldingene.  For Trondheim kommune er
4733 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
4734 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
4735 forvaltningslovens krav.&lt;/p&gt;
4736
4737 &lt;p&gt;Kan ellers fortelle at 57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
4738 nettsider, og at 37 % (4182 av 11266 ) av problemrapportene sendt inn
4739 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen.  Trondheim kommune har
4740 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
4741 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.&lt;/p&gt;
4742
4743 &lt;p&gt;Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no&lt;/p&gt;
4744
4745 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4746
4747 &lt;p&gt;Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
4748 kommunens potensielle lovbrudd.&lt;/p&gt;
4749 </description>
4750         </item>
4751
4752         <item>
4753                 <title>Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data</title>
4754                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html</link>
4755                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html</guid>
4756                 <pubDate>Fri, 1 Jun 2012 10:40:00 +0200</pubDate>
4757                 <description>&lt;p&gt;På onsdag rakk jeg såvidt innom
4758 &lt;a href=&quot;http://www.meetup.com/osloopendata/&quot;&gt;Oslo Open Data Forums&lt;/a&gt;
4759 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
4760 &quot;&lt;a href=&quot;http://veileder.data.norge.no/&quot;&gt;Åpne data.  Del og skap
4761 verdier.  Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data&lt;/a&gt;&quot; (også
4762 &lt;a href=&quot;http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf&quot;&gt;tilgjengelig
4763 som PDF&lt;/a&gt; fra DIFI).&lt;/p&gt;
4764
4765 &lt;p&gt;Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
4766 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
4767 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
4768 maskinlesbart format.  Kildekoden til veilederen er
4769 &lt;a href=&quot;https://github.com/difi/veileder-opnedata&quot;&gt;tilgjengelig via
4770 github&lt;/a&gt;, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
4771 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
4772 det).&lt;/p&gt;
4773
4774 &lt;p&gt;Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
4775 &lt;a href=&quot;http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html&quot;&gt;w3cs
4776 stjerneklassifisering&lt;/a&gt; av åpne datakilder, som jeg tror ville være
4777 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
4778 informasjon på som åpne data.  Jeg har
4779 &lt;a href=&quot;https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/1&quot;&gt;rapportert
4780 en github-bug&lt;/a&gt; om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.&lt;/p&gt;
4781
4782 &lt;p&gt;Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
4783 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
4784 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
4785 hører hjemme i sin egen veileder.  Uansett, anbefaler alle å ta en
4786 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
4787 med får en kopi.&lt;/p&gt;
4788 </description>
4789         </item>
4790
4791         <item>
4792                 <title>Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?</title>
4793                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html</link>
4794                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html</guid>
4795                 <pubDate>Thu, 31 May 2012 13:30:00 +0200</pubDate>
4796                 <description>&lt;p&gt;Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i
4797 Norge.  Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
4798 kreve noen tusen frivillige.  Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
4799 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
4800 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
4801 siste årene.  Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
4802 dag.&lt;/p&gt;
4803
4804 &lt;dl&gt;
4805
4806 &lt;dt&gt;Dinside.no nettside&lt;/dt&gt;
4807
4808 &lt;dd&gt;Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
4809 &lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel&quot;&gt;samle
4810 inn drivstoffpriser&lt;/a&gt;.  Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
4811 der en må registrere seg for å delta.  En SMS-tjeneste har visst
4812 eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31.  Listen over
4813 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
4814 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Listen over
4815 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24
4816 timer etter registrering.  Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
4817 området 10-35, og jeg har startet på
4818 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/&quot;&gt;en
4819 database over de publiserte prisene&lt;/a&gt; hos Scraperwiki.&lt;/dd&gt;
4820
4821 &lt;dt&gt;Bitfactorys mobilapp&lt;/dt&gt;
4822
4823 &lt;dd&gt;I fjor lanserte
4824 &lt;a href=&quot;http://www.bitfactory.no/bensinpris.html&quot;&gt;selskapet Bitfactory
4825 sin landsdekkende mobilapp&lt;/a&gt; (først for iphone, siden også for
4826 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
4827 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon.  Den
4828 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
4829 kan hentes ut ved hjelp av et
4830 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html&quot;&gt;web-API
4831 som jeg har dokumentert med reversutvikling&lt;/a&gt;.  Stasjonslisten
4832 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Antall
4833 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.&lt;/dd&gt;
4834
4835
4836
4837 &lt;dt&gt;NAF Bergens nettside og iphone-app&lt;/dt&gt;
4838
4839 &lt;dd&gt;I år lanserte NAF Bergen &lt;a href=&quot;http://www.drivstoffpriser.no/&quot;&gt;en
4840 landsdekkende iphone-app&lt;/a&gt; koblet til NAF Bergens tjeneste for å
4841 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser.  Nettstedet har
4842 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
4843 over innsamlede priser.  De har interessant statistikk over
4844 prisutviklingen som går tilbake til 2009.&lt;/dd&gt;
4845
4846 &lt;dt&gt;bensinpris.net&lt;/dt&gt;
4847
4848 &lt;dd&gt;Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet.  Informasjonen
4849 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering.  Nettsiden
4850 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel.  Har liste
4851 over kjente stasjoner tilgjengelig.  Svært lite oppdatert for
4852 tiden.&lt;/dd&gt;
4853
4854 &lt;/dl&gt;
4855
4856 &lt;p&gt;I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
4857 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
4858 inn driftstoffpriser hver måned og
4859 &lt;a href=&quot;http://www.ssb.no/petroleumsalg/&quot;&gt;legger dem ut i
4860 PDF-format&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
4861
4862 &lt;p&gt;Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
4863 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
4864 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
4865 bruksområder.  Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
4866 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
4867 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
4868 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder.  Jeg mistenker
4869 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
4870 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
4871 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
4872 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
4873 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.&lt;/p&gt;
4874
4875 &lt;table&gt;
4876
4877 &lt;tr&gt;
4878 &lt;th&gt;Tjeneste&lt;/th&gt;
4879 &lt;th&gt;Offentlig stasjons-liste&lt;/th&gt;
4880 &lt;th&gt;Publisert stasjons-geopunkt&lt;/th&gt;
4881 &lt;th&gt;Publisert API for inn-legging&lt;/th&gt;
4882 &lt;th&gt;Publisert API for ut-henting&lt;/th&gt;
4883 &lt;th&gt;Publisert alle priser&lt;/th&gt;
4884 &lt;th&gt;Publisert database&lt;/th&gt;
4885 &lt;th&gt;Lands-dekkende&lt;/th&gt;
4886 &lt;/tr&gt;
4887
4888 &lt;tr&gt;
4889 &lt;td&gt;Dinside&lt;/td&gt;
4890 &lt;td&gt;(ja)&lt;/td&gt;
4891 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
4892 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
4893 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
4894 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
4895 &lt;td&gt;(ja)&lt;/td&gt;
4896 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
4897 &lt;/tr&gt;
4898
4899 &lt;tr&gt;
4900 &lt;td&gt;Bitfactorys mobilapp&lt;/td&gt;
4901 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
4902 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
4903 &lt;td&gt;(ja)&lt;/td&gt;
4904 &lt;td&gt;(ja)&lt;/td&gt;
4905 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
4906 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
4907 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
4908 &lt;/tr&gt;
4909
4910 &lt;tr&gt;
4911 &lt;td&gt;drivstoffpriser.no&lt;/td&gt;
4912 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
4913 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
4914 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
4915 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
4916 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
4917 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
4918 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
4919 &lt;/tr&gt;
4920
4921 &lt;tr&gt;
4922 &lt;td&gt;bensinpris.net&lt;/td&gt;
4923 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
4924 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
4925 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
4926 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
4927 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
4928 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
4929 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
4930 &lt;/tr&gt;
4931
4932 &lt;/table&gt;
4933
4934 &lt;p&gt;Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
4935 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
4936 informasjon.  Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
4937 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
4938 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon.  NAFs
4939 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
4940 innlegging og uthenting av informasjon.&lt;/p&gt;
4941
4942 &lt;p&gt;Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
4943 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
4944 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
4945 legge inn og hente ut informasjon.  Så får vi se hva de sier.&lt;/p&gt;
4946 </description>
4947         </item>
4948
4949         <item>
4950                 <title>Database over bensinpriser fra dinside.no</title>
4951                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html</link>
4952                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html</guid>
4953                 <pubDate>Wed, 30 May 2012 14:30:00 +0200</pubDate>
4954                 <description>&lt;p&gt;En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
4955 &lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel&quot;&gt;dinside.no
4956 sin prisoversikt&lt;/a&gt; samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
4957 landet.  Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
4958 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
4959 tilgjengelig på web.  Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
4960 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
4961 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
4962 en lengre periode.  Jeg startet for litt over en uke siden en
4963 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette.  Jeg har de siste ukene
4964 lært meg å bruke &lt;a href=&quot;http://www.scraperwiki.com/&quot;&gt;Scraperwiki&lt;/a&gt;,
4965 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
4966 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
4967 strukturering.  Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
4968 titt på
4969 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/&quot;&gt;scraperwiki-siden
4970 med databasen&lt;/a&gt; over bensinpriser.  Den henter ned priser fra
4971 dinside.no hver time.  Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
4972 bensinprisene i Norge
4973 &lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=1&quot;&gt;registrer
4974 deg&lt;/a&gt; hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
4975 bensinstasjoner.&lt;/p&gt;
4976
4977 &lt;p&gt;Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
4978 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
4979 problemstillinger.  Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
4980 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
4981 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
4982 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp.  Derfor
4983 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
4984 gjøre det samme.  Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
4985 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
4986 </description>
4987         </item>
4988
4989         <item>
4990                 <title>Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</title>
4991                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html</link>
4992                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html</guid>
4993                 <pubDate>Mon, 28 May 2012 23:55:00 +0200</pubDate>
4994                 <description>&lt;p&gt;I fjor lanserte Bitfactory en
4995 &lt;a href=&quot;http://www.bitfactory.no/bensinpris.html&quot;&gt;mobilapp for å få
4996 tilgang til bensinpriser&lt;/a&gt; på landets bensinstasjoner ved å samle
4997 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
4998 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
4999 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
5000 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert.  Da
5001 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
5002 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
5003 langt.  Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
5004 API-dokumentasjon.&lt;/p&gt;
5005
5006 &lt;p&gt;Utrolig nok er det i følge
5007 &lt;a href=&quot;http://www.dn.no/energi/article2194526.ece&quot;&gt;Dagens
5008 Næringsliv&lt;/a&gt; og
5009 &lt;a href=&quot;http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece&quot;&gt;Finnmark
5010 Dagblad&lt;/a&gt; bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
5011 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
5012 på uten å samle dem inn på stedet.  Flere har dugnader på gang for å
5013 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
5014 &lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php&quot;&gt;dinside.no&lt;/a&gt;
5015 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer.  Dinsides
5016 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
5017 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.&lt;p&gt;
5018
5019 &lt;p&gt;Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
5020 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
5021 tilgjengelig for flere.  Protokollen bruker HTTP og normal
5022 forms-notasjon for POST.  Jeg lot en telefon koble seg til mitt
5023 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
5024 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
5025 av wireshark.  Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.&lt;/p&gt;
5026
5027 &lt;p&gt;&lt;b&gt;stasjonsDatabaseUpdateStamp&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
5028
5029 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
5030
5031 &lt;p&gt;Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
5032 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
5033 Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
5034 pr. 2012-05-28 er 1336420693.  Mitt gjett er at dette er sekunder
5035 siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
5036 til en leselig dato med &lt;tt&gt;perl -e &#39;print
5037 scalar(localtime(1319145491)), &quot;\n&quot;&#39;&lt;/tt&gt;.  Den første verdien
5038 konverterer da til &quot;Thu Oct 20 23:18:11 2011&quot;, mens den andre
5039 konverteres til &quot;Mon May 7 21:58:13 2012&quot;.&lt;/p&gt;
5040
5041 &lt;p&gt;&lt;b&gt;GetXMLDatabase&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
5042
5043 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
5044
5045 &lt;p&gt;Henter ned listen med stasjoner på XML-format.  Argumentet er
5046 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
5047 genereres av app-en.  Nedlasting med samme passord flere ganger ser
5048 ikke ut til å fungere.  Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet
5049 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
5050 ikke komplett.  Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):&lt;/p&gt;
5051
5052 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
5053 &amp;lt;?xml version=&quot;1.0&quot; encoding=&quot;UTF-8&quot;?&amp;gt;
5054 &amp;lt;STASJONSDATABASE&amp;gt;
5055 &amp;lt;STASJON&amp;gt;
5056 &amp;lt;NAME&amp;gt;&amp;lt;/NAME&amp;gt;
5057 &amp;lt;ADDRESS&amp;gt;&amp;lt;/ADDRESS&amp;gt;
5058 &amp;lt;ID&amp;gt;0&amp;lt;/ID&amp;gt;
5059 &amp;lt;LATITUDE&amp;gt;0.000000&amp;lt;/LATITUDE&amp;gt;
5060 &amp;lt;LONGITUDE&amp;gt;0.000000&amp;lt;/LONGITUDE&amp;gt;
5061 &amp;lt;COMPANY&amp;gt;&amp;lt;/COMPANY&amp;gt;
5062 &amp;lt;/STASJON&amp;gt;
5063 &amp;lt;STASJON&amp;gt;
5064 &amp;lt;NAME&amp;gt;Statoil Best Eidsvoll Verk&amp;lt;/NAME&amp;gt;
5065 &amp;lt;ADDRESS&amp;gt;Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk&amp;lt;/ADDRESS&amp;gt;
5066 &amp;lt;ID&amp;gt;1&amp;lt;/ID&amp;gt;
5067 &amp;lt;LATITUDE&amp;gt;60.303902&amp;lt;/LATITUDE&amp;gt;
5068 &amp;lt;LONGITUDE&amp;gt;11.168100&amp;lt;/LONGITUDE&amp;gt;
5069 &amp;lt;COMPANY&amp;gt;Best&amp;lt;/COMPANY&amp;gt;
5070 &amp;lt;/STASJON&amp;gt;
5071 [...]
5072 &amp;lt;STASJON&amp;gt;
5073 &amp;lt;NAME&amp;gt;Esso Andenes&amp;lt;/NAME&amp;gt;
5074 &amp;lt;ADDRESS&amp;gt;Falcksgate 9, 8480 Andenes&amp;lt;/ADDRESS&amp;gt;
5075 &amp;lt;ID&amp;gt;1822&amp;lt;/ID&amp;gt;
5076 &amp;lt;LATITUDE&amp;gt;69.320999&amp;lt;/LATITUDE&amp;gt;
5077 &amp;lt;LONGITUDE&amp;gt;16.118700&amp;lt;/LONGITUDE&amp;gt;
5078 &amp;lt;COMPANY&amp;gt;Esso&amp;lt;/COMPANY&amp;gt;
5079 &amp;lt;/STASJON&amp;gt;
5080 &amp;lt;/STASJONSDATABASE&amp;gt;
5081 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
5082
5083 &lt;p&gt;&lt;b&gt;GetBanStatus&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
5084
5085 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
5086
5087 &lt;p&gt;Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør.  Navnet gjør at jeg
5088 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
5089 bannlyst fra tjenesten.  Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
5090 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
5091 blokkerer for å se på priser.  Eneste POST-argument er UDID, som ser
5092 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet.  Returnverdi er &#39;NO&#39;
5093 for alle UDID-verdier jeg har testet.  Gjetter på at alternativ
5094 returverdi er &#39;YES&#39;, men har ikke sett en slik verdi så langt.&lt;/p&gt;
5095
5096 &lt;p&gt;&lt;b&gt;PriserVedStasjoner&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
5097
5098 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo &#39;stasjoner=810,364&amp;day=0&#39; | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
5099
5100 &lt;p&gt;Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
5101 bensinstasjoner.  Den tar to POST-argumenter, &quot;stasjoner&quot; som er
5102 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og &quot;day&quot; som bør
5103 settes til &quot;0&quot; for å få ut informasjon om priser.  Usikker på hva
5104 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
5105 det skal hentes ut informasjon.&lt;/p&gt;
5106
5107 &lt;p&gt;Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
5108 enkelt stasjon, med &amp;lt;br&amp;gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
5109 Ikke helt sikker på hva alle feltene er.  Her er mine gjett:&lt;/p&gt;
5110
5111 &lt;p&gt;&lt;table&gt;
5112 &lt;tr&gt;&lt;ht&gt;Felt&lt;/ht&gt;&lt;ht&gt;Beskrivelse&lt;/ht&gt;&lt;/tr&gt;
5113 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Bensinstasjons-ID&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5114 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5115 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.  &lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5116 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5117 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;tall, uviss betydning.  muligens relatert til day-verdien. &lt;b&gt;Oppdatering 2012-06-02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5118 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Pris for blyfri 98-oktan?&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5119 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;samme som felt 3&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5120 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;samme som felt 4&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5121 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;samme som felt 5&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5122 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;10&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Pris for disel&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5123 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;11&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Samme som felt 3&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5124 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;12&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Samme som felt 4&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5125 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;13&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Samme som felt 5&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5126 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
5127
5128 &lt;p&gt;En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
5129 deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og
5130 disel.&lt;/p&gt;
5131
5132 &lt;p&gt;&lt;b&gt;PriserVedStasjon&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
5133
5134 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo &#39;id=736&amp;day=0&#39; | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
5135
5136 &lt;p&gt;Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
5137 Formatet er dato på formen &quot;08_12_2011&quot; for 2011-12-08, og noe som ser
5138 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner.  For stasjoner der
5139 intet er registrert returnerer den &quot;NO RESULTS&quot;.&lt;/p&gt;
5140
5141 &lt;p&gt;&lt;b&gt;AllePriser&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
5142
5143 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
5144
5145 &lt;p&gt;Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
5146 priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
5147 Returnerer &quot;NO RESULTS&quot; når listen er tom.  Ellers returnerer den en
5148 dato på formen &quot;Thursday_09_12_2011&quot; fulgt av &amp;lt;br&amp;gt; og deretter
5149 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.&lt;/p&gt;
5150 </description>
5151         </item>
5152
5153         <item>
5154                 <title>OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</title>
5155                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html</link>
5156                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html</guid>
5157                 <pubDate>Mon, 21 May 2012 23:20:00 +0200</pubDate>
5158                 <description>&lt;p&gt;De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
5159 standardkatalog v3.1 blitt
5160 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments&quot;&gt;publisert
5161 på DIFIs nettside&lt;/a&gt;, og jeg kunne der glede meg over at
5162 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1&quot;&gt;NUUGs&lt;/a&gt;
5163 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
5164 er
5165 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf&quot;&gt;den
5166 fra Norges Blindeforbund&lt;/a&gt;, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
5167 med sin blinde kone blant annet
5168 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/&quot;&gt;demonstrerte
5169 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde&lt;/a&gt; på et NUUG-møte.&lt;/p&gt;
5170
5171 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;https://www.blindeforbundet.no/&quot;&gt;Norges Blindeforbund&lt;/a&gt;
5172 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
5173 grunnlag:&lt;/p&gt;
5174
5175 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
5176 &lt;p&gt;Bruk av fri programvare
5177
5178 &lt;p&gt;I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
5179 &lt;a href=&quot;http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf&quot;&gt;http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf&lt;/a&gt;
5180 sies det &quot;Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
5181 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
5182 universelt utformet.&quot;&lt;/p&gt;
5183
5184 &lt;p&gt;Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
5185 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
5186 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
5187 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
5188 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
5189 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.&lt;/p&gt;
5190
5191 &lt;p&gt;En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
5192 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
5193 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
5194 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
5195 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
5196 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
5197 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
5198 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
5199 programvareleverandør/produsent.&lt;/p&gt;
5200
5201 &lt;p&gt;Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
5202 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
5203 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.&lt;/p&gt;
5204
5205 &lt;p&gt;Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
5206 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
5207 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
5208 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
5209 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
5210 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
5211 hjelpemiddelprogramvare.&lt;/p&gt;
5212
5213 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
5214
5215 &lt;p&gt;Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
5216 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
5217 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
5218 fungerer fint også for blinde.&lt;/p&gt;
5219
5220 &lt;p&gt;Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
5221 &quot;&lt;a href=&quot;http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility&quot;&gt;The
5222 State of Linux Accessibility&lt;/a&gt;&quot;, som også hevder at Linux fungerer
5223 utmerket for blinde.&lt;/p&gt;
5224 </description>
5225         </item>
5226
5227         <item>
5228                 <title>Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</title>
5229                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html</link>
5230                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html</guid>
5231                 <pubDate>Sun, 20 May 2012 11:50:00 +0200</pubDate>
5232                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux-prosjektets&lt;/a&gt;
5233 musiker og mannen bak
5234 &lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/&quot;&gt;opplæringsdokumentene
5235 i Rosegarden&lt;/a&gt;
5236 (&lt;a href=&quot;http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html&quot;&gt;norsk
5237 utgave&lt;/a&gt;) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
5238 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen.  Jeg har kjent Alf
5239 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
5240 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
5241 ikke ha sett noe til ham på mange år.&lt;/p&gt;
5242
5243 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5244
5245 &lt;p&gt;Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år.  Men
5246 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
5247 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
5248 forfølge en av mine største interesser - data.  Til daglig jobber jeg
5249 ved &lt;a href=&quot;http://www.narvikskolen.no/parken/&quot;&gt;Parken
5250 ungdomsskole&lt;/a&gt; med å drifte skolens PC-er. Har også litt
5251 musikkundervisning.&lt;/p&gt;
5252
5253 &lt;p&gt;Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
5254 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.&lt;/p&gt;
5255
5256 &lt;p&gt;Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
5257 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
5258 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
5259 dager var «Windows fanatiker».  Ble introdusert til Linux av en kompis
5260 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
5261 dette operativsystemet.&lt;/p&gt;
5262
5263 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5264
5265 &lt;p&gt;Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
5266 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
5267 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
5268 Skolelinuxprosjektet.&lt;/p&gt;
5269
5270 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5271
5272 &lt;p&gt;Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
5273 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken.  Man kan ta i bruk
5274 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
5275 PC-park.  PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
5276 de har 512 MB RAM eller mer.&lt;/p&gt;
5277
5278 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5279
5280 &lt;p&gt;Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
5281 å bruke fungere dårlig med Linux.  Mye pga. av at disse programmene
5282 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.&lt;/p&gt;
5283
5284 &lt;p&gt;Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
5285 programmene har en tendens til og krasje.  Det gjelder blant annet
5286 &lt;a href=&quot;http://www.kdenlive.org/&quot;&gt;kdenlive&lt;/a&gt; og
5287 &lt;a href=&quot;http://www.openshotvideo.com/&quot;&gt;openshot&lt;/a&gt;, for å nevne
5288 noen.  De er ikke stabile nok.  Når elevene kommer med filmsnutter de
5289 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
5290 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel.  Det er
5291 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
5292 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
5293 ikke vil fungere.  Programmene godtar ikke format, godtar ikke
5294 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
5295 opplevelse av bruk av fri programvare.&lt;/p&gt;
5296
5297 &lt;p&gt;Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
5298 fullført en ønsket oppgave.&lt;/p&gt;
5299
5300 &lt;p&gt;Eksempel:&lt;/p&gt;
5301
5302 &lt;p&gt;Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
5303 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
5304 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
5305 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
5306 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
5307 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.&lt;/p&gt;
5308
5309 &lt;p&gt;Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
5310 innom 3-4 programmer for å få det til.  Så jeg har enda ikke til dags
5311 dato sett at et program fungere 100% til alt.&lt;/p&gt;
5312
5313 &lt;p&gt;Det programmet jeg har best erfaring til er
5314 &lt;a href=&quot;http://cinelerra.org/&quot;&gt;cinelerra&lt;/a&gt;, men dessverre har det
5315 også tendenser og krasje av og til uten grunn.&lt;/p&gt;
5316
5317 Lydsystemet kan også være et mareritt.  Konkret snakker jeg om når du
5318 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
5319 disse.  Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
5320 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
5321 til og velge at USB-lydkortet skal brukes.  Det blir for tungvindt for
5322 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
5323 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
5324 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
5325
5326 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5327
5328 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
5329 k3b, openttd og libreoffice.
5330
5331 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5332 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5333
5334 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
5335 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
5336 fungere.  Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
5337 alternativer.
5338 </description>
5339         </item>
5340
5341         <item>
5342                 <title>Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</title>
5343                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html</link>
5344                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html</guid>
5345                 <pubDate>Tue, 15 May 2012 10:20:00 +0200</pubDate>
5346                 <description>&lt;p&gt;Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
5347 &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece&quot;&gt;Unix
5348 nedkjempes av Linux og Windows&lt;/a&gt;.  For meg er påstanden meningsløs,
5349 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
5350 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
5351 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
5352 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux&quot;&gt;Unix vs. Linux
5353 = uinteressant&quot;&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
5354
5355 &lt;p&gt;I &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;-sammenheng møter jeg av og
5356 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
5357 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
5358 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
5359 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.&lt;/p&gt;
5360
5361 &lt;p&gt;NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
5362 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
5363 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
5364 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
5365 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
5366 interessert i de &quot;gamle&quot; Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
5367 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
5368 har i dag fokus på Linux.&lt;/p&gt;
5369 </description>
5370         </item>
5371
5372         <item>
5373                 <title>Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap</title>
5374                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html</link>
5375                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html</guid>
5376                 <pubDate>Fri, 11 May 2012 23:40:00 +0200</pubDate>
5377                 <description>&lt;p&gt;I går ble jeg kontaktet på epost av
5378 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no&quot;&gt;digi.no&lt;/a&gt;s Eirik Rossen som lurte på om
5379 jeg hadde noen kommentarer til
5380 &lt;a href=&quot;http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips&quot;&gt;kartverkets
5381 pressemelding&lt;/a&gt; om Norges tetplassering når det gjelder
5382 kart-tilgjengelighet.  Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
5383 sitater i
5384 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt&quot;&gt;Digis
5385 dekning&lt;/a&gt; av kartverkets pressemelding.&lt;/p&gt;
5386
5387 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
5388 &lt;p&gt;Takk for muligheten til å kommentere.&lt;/p&gt;
5389
5390 &lt;p&gt;Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
5391 medlem i kartellet Norge Digitalt.  Det er ingen overraskelse for meg
5392 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god.  Men for
5393 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
5394 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.&lt;/p&gt;
5395
5396 &lt;p&gt;Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
5397 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
5398 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
5399 bruksbegresninger.  Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
5400 fribrukskartet OpenStreetmap bedre.  Der fremmer bruksvilkårene
5401 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
5402 tillatelse fra det offentlige.&lt;/p&gt;
5403
5404 &lt;p&gt;En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
5405 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
5406 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
5407 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
5408 mulig oppdaterte sjøkart?  Det hjelper jo ikke at offentlige etater
5409 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
5410 båtkaptein og småbåtfører.  Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
5411 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
5412 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
5413 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
5414 </description>
5415         </item>
5416
5417         <item>
5418                 <title>NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</title>
5419                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html</link>
5420                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html</guid>
5421                 <pubDate>Fri, 27 Apr 2012 15:30:00 +0200</pubDate>
5422                 <description>&lt;p&gt;NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
5423 &lt;a href=&quot;https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1&quot;&gt;meldte
5424 nettopp&lt;/a&gt; at han har sendt inn &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s
5425 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
5426 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
5427 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
5428 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1&quot;&gt;to
5429 sider med innspill&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
5430 </description>
5431         </item>
5432
5433         <item>
5434                 <title>Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</title>
5435                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html</link>
5436                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html</guid>
5437                 <pubDate>Sun, 22 Apr 2012 15:45:00 +0200</pubDate>
5438                 <description>&lt;p&gt;I
5439 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html&quot;&gt;januar
5440 i fjor&lt;/a&gt; startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
5441 som har stemt hva på &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/&quot;&gt;Stortinget&lt;/a&gt;
5442 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
5443 organisasjonen &lt;a href=&quot;http://www.holderdeord.no/&quot;&gt;Holder de ord&lt;/a&gt;
5444 som arbeidet mot et lignende mål.&lt;/p&gt;
5445
5446 &lt;p&gt;Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
5447 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
5448 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
5449 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
5450 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
5451 tilgjengelig &lt;a href=&quot;https://gitorious.org/nuug/folketingparser&quot;&gt;via
5452 git&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
5453
5454 &lt;p&gt;På
5455 &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/&quot;&gt;Go Open&lt;/a&gt; i morgen lanserer
5456 NUUG sammen med Holder de ord &lt;a href=&quot;http://beta.holderdeord.no/&quot;&gt;en
5457 test-tjeneste&lt;/a&gt; som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
5458 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
5459 til å ta en sniktitt.&lt;/p&gt;
5460 </description>
5461         </item>
5462
5463         <item>
5464                 <title>Forskning: &quot;GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker&quot;</title>
5465                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html</link>
5466                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html</guid>
5467                 <pubDate>Sun, 15 Apr 2012 13:00:00 +0200</pubDate>
5468                 <description>&lt;p&gt;Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
5469 &lt;a href=&quot;http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309&quot;&gt;en
5470 hovedfagsoppgave&lt;/a&gt; ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
5471 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer.  Jeg ble fascinert
5472 over det som presenteres der.  Her er sammendraget:&lt;/p&gt;
5473
5474 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
5475
5476 &lt;p&gt;Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
5477 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
5478 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
5479 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
5480 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
5481 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
5482 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.&lt;/p&gt;
5483
5484 &lt;p&gt;Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
5485 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
5486 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
5487 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
5488 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
5489 er:&lt;/p&gt;
5490
5491 &lt;ul&gt;
5492 &lt;li&gt;Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?&lt;/li&gt;
5493 &lt;li&gt;Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere? &lt;/li&gt;
5494 &lt;/ul&gt;
5495
5496 &lt;p&gt;Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
5497 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
5498 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
5499 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
5500 dialog med informantene.&lt;/p&gt;
5501
5502 &lt;p&gt;Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
5503 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
5504 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
5505 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
5506 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
5507 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
5508 OpenOffice.org.&lt;/p&gt;
5509
5510 &lt;p&gt;Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
5511 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
5512 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
5513 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
5514 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
5515 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
5516 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
5517 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
5518 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
5519 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
5520 formater.&lt;/p&gt;
5521
5522 &lt;p&gt;Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
5523 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
5524 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
5525 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
5526 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
5527 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
5528 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
5529 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
5530 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».&lt;/p&gt;
5531 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
5532
5533 &lt;p&gt;Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke
5534 komplett oppgave tilgjengelig.  På tide å holde et øye med
5535 &lt;a href=&quot;http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux&quot;&gt;Skolelinux-søket&lt;/a&gt;
5536 til DUO...&lt;/p&gt;
5537
5538 </description>
5539         </item>
5540
5541         <item>
5542                 <title>Jeg skal på konferansen Go Open 2012</title>
5543                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html</link>
5544                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html</guid>
5545                 <pubDate>Fri, 13 Apr 2012 11:30:00 +0200</pubDate>
5546                 <description>&lt;p&gt;Jeg har tenkt meg på konferansen &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go
5547 Open 2012&lt;/a&gt; i Oslo 23. april.
5548 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;Medlemsforeningen NUUG&lt;/a&gt; deler ut
5549 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/prisen/&quot;&gt;prisen for fremme av fri
5550 programvare i Norge&lt;/a&gt; der i år.  Kommer du?&lt;/p&gt;
5551 </description>
5552         </item>
5553
5554         <item>
5555                 <title>56 kommuner omfavner FiksGataMi</title>
5556                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html</link>
5557                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html</guid>
5558                 <pubDate>Fri, 30 Mar 2012 21:40:00 +0200</pubDate>
5559                 <description>&lt;p&gt;I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
5560 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;.  Med 56 kommuner
5561 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er &quot;markedsandelen&quot;
5562 oppe i 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Sel kommune, som slår følge
5563 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
5564 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
5565 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
5566 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
5567 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
5568 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
5569 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
5570 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.&lt;/p&gt;
5571
5572 &lt;p&gt;I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via
5573 FiksGataMi.&lt;/p&gt;
5574 </description>
5575         </item>
5576
5577         <item>
5578                 <title>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK</title>
5579                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html</link>
5580                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html</guid>
5581                 <pubDate>Fri, 30 Mar 2012 19:30:00 +0200</pubDate>
5582                 <description>&lt;p&gt;I dag har &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no&quot;&gt;FRiSK&lt;/a&gt;
5583 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
5584 PC-tetthet på Linux-skoler:&lt;/p&gt;
5585
5586 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
5587 landsgjennomsnittet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5588
5589 &lt;p&gt;Oslo, 30 Mars 2012&lt;/p&gt;
5590
5591 &lt;p&gt;Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
5592 undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra
5593 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
5594 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
5595 dårligere enn snittet i landet.&lt;/p&gt;
5596
5597 &lt;p&gt;Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en
5598 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
5599 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
5600 Nord-Odal:&lt;/p&gt;
5601
5602 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&quot;Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
5603 til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
5604 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
5605 pengene.&quot;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
5606
5607 &lt;p&gt;Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig
5608 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
5609 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
5610 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
5611 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med
5612 Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
5613 side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større
5614 PC-tetthet i skoler med Linux.&lt;/p&gt;
5615
5616 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Om Skolelinux/Debian Edu&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5617
5618 &lt;p&gt;Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
5619 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
5620 godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
5621 programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne
5622 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
5623 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
5624 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
5625 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.&lt;/p&gt;
5626
5627 &lt;p&gt;Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
5628 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
5629 eller sentralt i en region.  F.eks. drifter to-tre personer 70.000
5630 skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i
5631 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
5632 over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
5633 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
5634 Norge og verden.&lt;/p&gt;
5635
5636 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Om FRiSK&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5637
5638 &lt;p&gt;Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
5639 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.&lt;/p&gt;
5640
5641 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Kontaktperson&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5642
5643 &lt;p&gt;Knut Yrvin&lt;/p&gt;
5644
5645 &lt;p&gt;Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)&lt;/p&gt;
5646
5647 &lt;p&gt;Epost: knuty at skolelinux.no
5648 &lt;br&gt;Mobil: +47 93 479 561&lt;/p&gt;
5649
5650 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Referanser&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5651
5652 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
5653
5654  &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;http://www.skolelinux.org/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
5655  &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;http://www.friprogramvareiskolen.no/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
5656  &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download&quot;&gt;http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
5657  &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;https://www.wis.no/gsi&quot;&gt;https://www.wis.no/gsi&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
5658  &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf&quot;&gt;http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
5659  &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html&quot;&gt;http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
5660  &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html&quot;&gt;https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
5661
5662 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
5663 </description>
5664         </item>
5665
5666         <item>
5667                 <title>Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre</title>
5668                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html</link>
5669                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html</guid>
5670                 <pubDate>Wed, 28 Mar 2012 15:15:00 +0200</pubDate>
5671                 <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
5672 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet, får vi
5673 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
5674 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.&lt;/p&gt;
5675
5676 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5677
5678 &lt;p&gt;Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år.  Jeg er ansatt hos
5679 &lt;a href=&quot;http://www.sandskole.no/&quot;&gt;Sand skole&lt;/a&gt; (Balsfjord kommune)
5680 og har stort sett vært det siden 1990.  Jeg er IKT ansvarlig ved
5681 skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.&lt;/p&gt;
5682
5683 &lt;p&gt;Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
5684 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
5685 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
5686 det daglige arbeidet.  Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
5687 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
5688 &lt;a href=&quot;http://www.bzz.no/&quot;&gt;BzzWare AS&lt;/a&gt; via nett. Maskinparken
5689 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
5690 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.&lt;/p&gt;
5691
5692 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med
5693 Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5694
5695 &lt;p&gt;Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
5696 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
5697 video, gamle nettverkskort og mye plundring.  Vi hadde en ihuga
5698 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
5699 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
5700 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
5701 var ting som kunne fungere.  Etter dette har det gått gradvis
5702 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
5703 &lt;a href=&quot;http://www.greentech.no/&quot;&gt;Greentech&lt;/a&gt; og utrangert utstyr
5704 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
5705 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
5706 vårt.  Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
5707 ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
5708 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
5709 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
5710 Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
5711 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
5712 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
5713 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
5714 logistikkproblemer.&lt;/p&gt;
5715
5716 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5717
5718 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
5719 virker.  Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
5720 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den.  Det at man
5721 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
5722 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
5723 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
5724 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
5725 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
5726 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
5727 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
5728 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
5729 samarbeid med andre.
5730
5731 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
5732 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
5733 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
5734
5735 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5736
5737 &lt;p&gt;Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
5738 til dette i skolenorge.  De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
5739 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
5740 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
5741 dette for enhver pris.&lt;/p&gt;
5742
5743 &lt;p&gt;I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
5744 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
5745 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
5746 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
5747 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
5748 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
5749 sliter med uansett OS.&lt;/p&gt;
5750
5751 &lt;p&gt;Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
5752 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
5753 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
5754 skrivere og annen daglig drift.&lt;/p&gt;
5755
5756 &lt;p&gt;Elevene mestrer Skolelinux helt fint.  Så lenge Internett
5757 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
5758 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
5759 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
5760 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
5761 mer som krydder å regne.&lt;/p&gt;
5762
5763 &lt;p&gt;Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
5764 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
5765 fungerer ikke uansett.  Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
5766 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
5767 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
5768 en jungel å bevege seg i.&lt;/p&gt;
5769
5770 &lt;p&gt;Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
5771 &lt;a href=&quot;http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi&quot;&gt;Lwat&lt;/a&gt; hvor man kan krysse
5772 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
5773 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
5774 stenge for en del (få) sider på en enkel måte.  Jeg liker godt
5775 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
5776 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
5777 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
5778 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
5779 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.&lt;/p&gt;
5780
5781 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5782
5783 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
5784 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
5785 bildebehandling.  Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
5786 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
5787 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
5788 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
5789 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
5790 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
5791 diskutere og &quot;åpne sinn&quot; på Microsoft-slaver.  Dessverre er det mange
5792 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
5793 Bill G sine produkter.
5794
5795 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5796 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5797
5798 &lt;p&gt;For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
5799 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
5800 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
5801 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
5802 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
5803 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
5804 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
5805 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
5806 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.&lt;/p&gt;
5807 </description>
5808         </item>
5809
5810         <item>
5811                 <title>Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”</title>
5812                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html</link>
5813                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html</guid>
5814                 <pubDate>Tue, 27 Mar 2012 22:12:54 GMT</pubDate>
5815                 <description>&lt;p&gt;Næringsminister Trond Giske er av
5816 &lt;a href=&quot;http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece&quot;&gt;Dagens
5817 Næringsliv&lt;/a&gt; i dag sitert på å ha sagt følgende:&lt;/p&gt;
5818
5819 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
5820 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
5821 større hest”
5822 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
5823
5824 &lt;p&gt;Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
5825 sjekket litt rundt sitatet.  Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
5826 sitat kreditert Henry Ford som lyder &quot;If I had asked people what they
5827 wanted, they would have said faster horses&quot;.  Altså ikke større hest,
5828 men raskere hester.&lt;/p&gt;
5829
5830 &lt;p&gt;I følge
5831 &lt;a href=&quot;http://blogs.hbr.org/cs/2011/08/henry_ford_never_said_the_fast.html&quot;&gt;Patrick
5832 Vlaskovits i en blogg&lt;/a&gt; i Stanford Business Review, har Henry Ford
5833 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
5834 sitatet er en bok fra 2002.  Jeg finner
5835 &lt;a href=&quot;http://280group.com/blog/?p=1443&quot;&gt;andre kilder&lt;/a&gt; som også
5836 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
5837 kundene ville bedt om raskere hester .&lt;/p&gt;
5838
5839 &lt;p&gt;Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
5840 det gjelder dette sitatet.  Med forbehold om at journalisten i Dagens
5841 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.&lt;/p&gt;
5842 </description>
5843         </item>
5844
5845         <item>
5846                 <title>Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?</title>
5847                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</link>
5848                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</guid>
5849                 <pubDate>Mon, 19 Mar 2012 23:25:00 +0100</pubDate>
5850                 <description>&lt;p&gt;Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
5851 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
5852 Et eksempel er
5853 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen&quot;&gt;oppslaget
5854 i Digi&lt;/a&gt;.  Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
5855 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet.  Grunnlaget
5856 for diskusjonen har vært undersøkelsen
5857 &lt;a href=&quot;https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand&quot;&gt;Monitor
5858 2011&lt;/a&gt;, som bruker informasjon fra
5859 &lt;a href=&quot;https://www.wis.no/gsi&quot;&gt;Grunnskolens Informasjonssystem&lt;/a&gt;
5860 (GSI).  GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
5861 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
5862 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
5863 har rapportert inn.  For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
5864 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
5865 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.&lt;/p&gt;
5866
5867 &lt;p&gt;Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
5868 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
5869 andre Linux-varianter.  Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg
5870 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
5871 bekreftet med offentlige kilder.&lt;/p&gt;
5872
5873 &lt;p&gt;Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det &quot;ifølge GSI
5874 (20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle
5875 grunnskoler (1.-10.trinn)&quot;.  For de 56 Linux-skolene jeg har klart å
5876 koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin,
5877 hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
5878 landsgjennomsnittet.  Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
5879 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev
5880 pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).&lt;/p&gt;
5881
5882 &lt;p&gt;Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
5883 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
5884 rekke andre fordeler.  Kan det være forklaringen på forskjellen?&lt;/p&gt;
5885
5886 &lt;p&gt;Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
5887 feilføringer.  Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9
5888 elevmaskiner ser mistenkelig ut.  Eller en skole med 346 elever, 0
5889 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.&lt;/p&gt;
5890
5891 &lt;p&gt;Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
5892 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.&lt;/p&gt;
5893 </description>
5894         </item>
5895
5896         <item>
5897                 <title>NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</title>
5898                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html</link>
5899                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html</guid>
5900                 <pubDate>Tue, 13 Mar 2012 23:55:00 +0100</pubDate>
5901                 <description>&lt;p&gt;I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
5902 &lt;a href=&quot;http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html&quot;&gt;Lysark&lt;/a&gt;
5903 er tilgjengelige allerede og
5904 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/&quot;&gt;video-opptak&lt;/a&gt;
5905 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
5906 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
5907 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
5908 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
5909 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
5910 likevel.&lt;/p&gt;
5911 </description>
5912         </item>
5913
5914         <item>
5915                 <title>Skolelinux-intervju: Kåre Nordby</title>
5916                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html</link>
5917                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html</guid>
5918                 <pubDate>Mon, 12 Mar 2012 21:10:00 +0100</pubDate>
5919                 <description>&lt;p&gt;Første ut i serien med intervjuer av folk i
5920 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet etter at
5921 &lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html&quot;&gt;ny
5922 versjon av Skolelinux&lt;/a&gt; ble lansert i helga, er nylig valgte
5923 styremedlem i foreningen
5924 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;Fri programvare i
5925 Skolen&lt;/a&gt; (FRiSK) som organiserer
5926 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
5927 &lt;a href=&quot;http://www.slxdrift.no/&quot;&gt;Skolelinux Drift AS&lt;/a&gt;, selskapet
5928 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
5929 kommersiell samarbeidsparter.  Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
5930 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
5931 &lt;a href=&quot;http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/&quot;&gt;SLX Debian Labs&lt;/a&gt;
5932 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
5933 veien.&lt;/p&gt;
5934
5935 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5936
5937 &lt;p&gt;Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
5938 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
5939 Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
5940 FRiSK.  Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
5941 eierne i Skolelinux Drift).  Før det var jeg daglig leder i et eget 7
5942 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
5943 slutten.&lt;/p&gt;
5944
5945 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5946
5947 &lt;p&gt;Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro.  Men jeg
5948 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
5949 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
5950 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
5951 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
5952 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
5953 admin-siden).&lt;/p&gt;
5954
5955 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5956
5957 &lt;p&gt;Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
5958 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
5959 Lengre levetid på PC&#39;er.  Store besparelser på maskinvare og drift. Og
5960 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
5961 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
5962 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.&lt;/p&gt;
5963
5964 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5965
5966 &lt;p&gt;For lite kjentskap til løsningen.  Noen ganger for dårlig
5967 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
5968 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
5969 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
5970 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
5971 tilbyr denne plattformen.  Skal dette endre seg så må kommunene selv
5972 sette slike krav til leverandørene.&lt;/p&gt;
5973
5974 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5975
5976 &lt;p&gt;Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på
5977 desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
5978 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
5979 alle programarkivene som finnes.&lt;/p&gt;
5980
5981 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5982 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5983
5984 &lt;p&gt;Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
5985 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler.  Vi må få bedre frem
5986 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
5987 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene).  Dette gjøres
5988 mange steder.  Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
5989 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
5990 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
5991 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
5992 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
5993 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
5994 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
5995 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
5996 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
5997 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
5998 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
5999 &lt;a href=&quot;http://makeplaylive.com/&quot;&gt;Spark&lt;/a&gt; med
6000 &lt;a href=&quot;http://www.merproject.org/&quot;&gt;Mer OS&lt;/a&gt; og
6001 &lt;a href=&quot;http://plasma-active.org/&quot;&gt;KDE Active Plasma&lt;/a&gt;).&lt;/p&gt;
6002 </description>
6003         </item>
6004
6005         <item>
6006                 <title>Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag</title>
6007                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html</link>
6008                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html</guid>
6009                 <pubDate>Mon, 5 Mar 2012 21:20:00 +0100</pubDate>
6010                 <description>&lt;p&gt;Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
6011 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt; (hentet via
6012 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/open311&quot;&gt;Open311-søkegrensesnittet&lt;/a&gt;),
6013 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons.  Sjekk
6014 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/report/10791&quot;&gt;rapport #10791&lt;/a&gt;, der
6015 Hamar kommune kl. 10:19 i dag får beskjed om at det er dårlig
6016 brøyting, allerede 10:50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
6017 18:26 samme dag melder så innsender at problemet er løst.  Hatten av
6018 for folkene i Hamar kommune!&lt;/p&gt;
6019
6020 &lt;p&gt;Apropos bra respons.  En bruker sendte for noen dager inn følgende
6021 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.&lt;/p&gt;
6022
6023 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
6024 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
6025
6026 &lt;p&gt;Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
6027 innbyggerne.  Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
6028 FiksGataMi og det offentlige.  I dag er det 52 kommuner som har lenke
6029 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
6030 tjeneste.  Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)&lt;/p&gt;
6031 </description>
6032         </item>
6033
6034         <item>
6035                 <title>Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?</title>
6036                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html</link>
6037                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html</guid>
6038                 <pubDate>Fri, 2 Mar 2012 10:00:00 +0100</pubDate>
6039                 <description>&lt;p&gt;På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
6040 Nydalen som var brutt sammen.  Tok bilde av det hele, og lot meg
6041 overraske over at den så ut til å kjøre
6042 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000&quot;&gt;Windows 2000
6043 Professional&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
6044
6045 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg&quot;&gt;&lt;img width=&quot;40%&quot; src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg&quot; alt=&quot;[foto av billettautomat]&quot;&gt;&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
6046
6047 &lt;p&gt;Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
6048 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
6049 I følge Wikipedia og
6050 &lt;a href=&quot;http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&amp;alpha=Windows+2000&amp;Filter=FilterNO&quot;&gt;Microsoft&lt;/a&gt;
6051 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13.  Det er en
6052 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
6053 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.&lt;/p&gt;
6054
6055 &lt;p&gt;Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
6056 &lt;a href=&quot;http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/&quot;&gt;Creative
6057 Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
6058 </description>
6059         </item>
6060
6061         <item>
6062                 <title>Skolelinux-intervju: Frode Danielsen</title>
6063                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html</link>
6064                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html</guid>
6065                 <pubDate>Mon, 27 Feb 2012 14:35:00 +0100</pubDate>
6066                 <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
6067 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet møter vi
6068 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
6069 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
6070 av dem bruker Skolelinux i dag.&lt;/p&gt;
6071
6072 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6073
6074 &lt;p&gt;Daglig leder i &lt;a href=&quot;http://www.hedmarken-ikt.no/&quot;&gt;Hedmark
6075 IKT&lt;/a&gt;. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
6076 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte&lt;/p&gt;
6077
6078 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6079
6080 &lt;p&gt;Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
6081 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
6082 noe konkret resultat.  Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
6083 Kongsvinger og Nord-Odal.&lt;/p&gt;
6084
6085 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;
6086 &lt;br&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6087
6088 &lt;p&gt;Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
6089 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.&lt;/p&gt;
6090
6091 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6092
6093 &lt;p&gt;Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
6094 løsninger.&lt;/p&gt;
6095
6096 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6097 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6098
6099 &lt;p&gt;Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi.  Man bør ha en strategi
6100 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
6101 under dette.&lt;/p&gt;
6102 </description>
6103         </item>
6104
6105         <item>
6106                 <title>Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</title>
6107                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html</link>
6108                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html</guid>
6109                 <pubDate>Tue, 21 Feb 2012 07:40:00 +0100</pubDate>
6110                 <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
6111 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet, får vi nå
6112 høre fra nyvalgt leder i foreningen
6113 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;Fri programvare i
6114 Skolen&lt;/a&gt; og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.&lt;/p&gt;
6115
6116 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6117
6118 &lt;p&gt;Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
6119 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
6120 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
6121 åpen forvaltning.  På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
6122 på like vilkår.  Nå er det
6123 &lt;a href=&quot;http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/&quot;&gt;over
6124 1000 utviklere&lt;/a&gt; som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
6125 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.&lt;/p&gt;
6126
6127 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6128
6129 &lt;p&gt;Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
6130 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
6131 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
6132 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
6133 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
6134 vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
6135 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
6136 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
6137 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.&lt;/p&gt;
6138
6139 &lt;p&gt;Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
6140 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
6141 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
6142 en periode på 5-6 år.&lt;/p&gt;
6143
6144 &lt;p&gt;Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
6145 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
6146 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
6147 oppgaven seriøst.  Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
6148 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
6149 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
6150 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
6151 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
6152 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
6153 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.&lt;/p&gt;
6154
6155 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6156
6157 &lt;p&gt;Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
6158 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
6159 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
6160 med roaming.  Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.&lt;/p&gt;
6161
6162 &lt;p&gt;Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
6163 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
6164 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
6165 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
6166 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
6167 rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
6168 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
6169 lisensbetaling til godseid programvare.&lt;/p&gt;
6170
6171 &lt;p&gt;De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
6172 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
6173 personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
6174 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
6175 datamaskiner med Skolelinux.  Driften tar ett årsverk. Slår flere
6176 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
6177 som delstater i Tyskland og Spania.  Delstater som kjører Skolelinux
6178 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
6179 PC-er.&lt;/p&gt;
6180
6181 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6182
6183 &lt;p&gt;Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
6184 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
6185 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
6186 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
6187 privat sektor.  Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
6188 siste tiåret.  Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
6189 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
6190 Foundation.&lt;/p&gt;
6191
6192 &lt;p&gt;Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
6193 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
6194 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
6195 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
6196 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
6197 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
6198 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
6199 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.&lt;/p&gt;
6200
6201 &lt;p&gt;Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
6202 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
6203 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
6204 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
6205 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
6206 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
6207 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
6208 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.&lt;/p&gt;
6209
6210 &lt;p&gt;Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
6211 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
6212 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
6213 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
6214 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
6215 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
6216 Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
6217 skoler som sentraldriftes med en stilling.  Står man ordentlig fast,
6218 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
6219 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.&lt;/p&gt;
6220
6221 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6222
6223 &lt;p&gt;Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
6224 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
6225 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
6226 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
6227 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
6228 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.&lt;/p&gt;
6229
6230 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6231 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6232
6233 &lt;p&gt;Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
6234 pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
6235 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
6236 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
6237 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
6238 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
6239 støttetjenester.&lt;/p&gt;
6240
6241 &lt;p&gt;Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
6242 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
6243 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
6244 selges til kommuner.&lt;/p&gt;
6245 </description>
6246         </item>
6247
6248         <item>
6249                 <title>Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</title>
6250                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html</link>
6251                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html</guid>
6252                 <pubDate>Sat, 18 Feb 2012 10:40:00 +0100</pubDate>
6253                 <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
6254 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet, får vi nå
6255 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
6256 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;Fri programvare i
6257 Skolen&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
6258
6259 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6260
6261 &lt;p&gt;Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
6262 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
6263 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.&lt;/p&gt;
6264
6265 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6266
6267 &lt;p&gt;Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i
6268 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
6269 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
6270 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
6271 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
6272 familien.&lt;/p&gt;
6273
6274 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6275
6276 &lt;p&gt;Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
6277 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
6278 prosjektet.  Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
6279 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
6280 av bakgrunn og ferdigheter.&lt;/p&gt;
6281
6282 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6283
6284 &lt;p&gt;Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
6285 pedagogisk programvare til skolebruk.  Kunne kanskje hatt flere
6286 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
6287 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.&lt;/p&gt;
6288
6289 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6290
6291 &lt;p&gt;Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
6292 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
6293 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4.  Men
6294 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
6295 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
6296 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
6297 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
6298 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).&lt;/p&gt;
6299
6300 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6301 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6302
6303 &lt;p&gt;Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
6304 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet.  Det er også
6305 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
6306 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
6307 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag.  Dette gjør
6308 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
6309 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
6310 framtidig deltakelse i bransjen.  Vi som driver med fri og åpen
6311 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
6312 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.&lt;/p&gt;
6313 </description>
6314         </item>
6315
6316         <item>
6317                 <title>Skolelinux-intervju: Axel Bojer</title>
6318                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html</link>
6319                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html</guid>
6320                 <pubDate>Tue, 7 Feb 2012 14:50:00 +0100</pubDate>
6321                 <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
6322 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet har jeg
6323 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.&lt;/p&gt;
6324
6325 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6326
6327 &lt;p&gt;Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
6328 mere.&lt;/p&gt;
6329
6330 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6331
6332 &lt;p&gt;Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville
6333 være med som oversetter.  Jeg kom med på en utviklersamling og
6334 prosjektet var da helt i starten.  Det var spennende å være med mens
6335 prosjektet vokste til og utviklet seg.&lt;/p&gt;
6336
6337 &lt;p&gt;Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
6338 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra.  Var også glad for å få
6339 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv.  Til å begynne
6340 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
6341 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
6342 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu&lt;/p&gt;
6343
6344 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6345
6346 &lt;p&gt;Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
6347 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner.  Det fine med Debian er
6348 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
6349 også apt.  :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
6350 delta og forme sin egen datahverdag.&lt;/p&gt;
6351
6352 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6353
6354 &lt;p&gt;Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
6355 versjoner.&lt;/p&gt;
6356
6357 &lt;p&gt;Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
6358 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux.  Hovedårsaken til at
6359 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
6360 var noen annen løsning.  «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
6361 fantes da.  Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
6362 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
6363 KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.&lt;/p&gt;
6364
6365 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6366
6367 &lt;p&gt;Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
6368 Kate, &lt;a href=&quot;http://comix.sourceforge.net/&quot;&gt;Comix&lt;/a&gt; og Konsole.  Og
6369 en hel haug andre ved behov :-)&lt;/p&gt;
6370
6371 &lt;p&gt;Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
6372 siden 2009, så den er det nok bare jeg som har.  Om andre vil ha den
6373 gir jeg den gjerne videre.  Ser at noen har startet på
6374 &lt;a href=&quot;http://mcomix.sourceforge.net/&quot;&gt;MComix&lt;/a&gt; siden jeg så på så
6375 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
6376 også.&lt;/p&gt;
6377
6378 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6379 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6380
6381 &lt;p&gt;Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
6382 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene.  Flest mulig
6383 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
6384 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
6385 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
6386 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
6387 bruker.&lt;/p&gt;
6388
6389 &lt;p&gt;Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
6390 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
6391 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
6392 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
6393 vil ha det.&lt;/p&gt;
6394 </description>
6395         </item>
6396
6397         <item>
6398                 <title>Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze</title>
6399                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html</link>
6400                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html</guid>
6401                 <pubDate>Thu, 26 Jan 2012 20:00:00 +0100</pubDate>
6402                 <description>&lt;p&gt;For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
6403 neste utgave av &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;
6404 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.&lt;/p&gt;
6405
6406 &lt;p&gt;Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler.  Det hadde
6407 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
6408 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
6409 språket melde seg til dyst.  Det er mangel på nordsamiske oversettere
6410 av fri programvare.  Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
6411 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)&lt;/p&gt;
6412
6413 &lt;p&gt;Se &lt;a href=&quot;http://d-i.debian.org/l10n-stats/&quot;&gt;oversetterstatistikk for
6414 debian installer&lt;/a&gt; for detaljert status.  Jeg har tipset
6415 &lt;a href=&quot;https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme&quot;&gt;epostlisten for samiskoversettelser&lt;/a&gt;,
6416 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.&lt;/p&gt;
6417
6418 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
6419 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
6420 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
6421 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
6422 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
6423 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
6424 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
6425 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
6426 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
6427 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
6428 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
6429 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
6430 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
6431 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
6432 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
6433 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
6434 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
6435 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
6436 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
6437 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
6438 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
6439 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
6440 </description>
6441         </item>
6442
6443         <item>
6444                 <title>Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken</title>
6445                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html</link>
6446                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html</guid>
6447                 <pubDate>Wed, 18 Jan 2012 14:30:00 +0100</pubDate>
6448                 <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
6449 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet, har jeg nå
6450 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
6451 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet.  Jeg
6452 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
6453 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.&lt;/p&gt;
6454
6455 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6456
6457 &lt;p&gt;Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
6458 &lt;a href=&quot;http://www.nord-odal.kommune.no/&quot;&gt;Nord-Odal&lt;/a&gt;.  I dag er jeg
6459 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
6460 &lt;a href=&quot;http://www.hedmarken-ikt.no/&quot;&gt;Hedmark-IKT&lt;/a&gt; for best mulig
6461 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
6462 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
6463 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
6464 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
6465 Nord-Odal. Jeg er fortsatt &quot;IKT-personen&quot; på skolene i kommunen og
6466 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.&lt;/p&gt;
6467
6468 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6469
6470 &lt;p&gt;Kommunen satset på Skolelinux i 2004.  Jeg var ikke med i
6471 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
6472 dette ble levert.&lt;/p&gt;
6473
6474 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6475
6476 &lt;p&gt;Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
6477 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
6478 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
6479 programvare som følger med.  Løsningen med halvtykke klienter gjør at
6480 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.&lt;/p&gt;
6481
6482 &lt;p&gt;Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
6483 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux.  I forbindelese med
6484 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60
6485 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
6486 2004.  Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
6487 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
6488 med flash o.l. Det er fullt forståelig.&lt;/p&gt;
6489
6490 &lt;p&gt;Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
6491 legge inn &lt;a href=&quot;http://freemind.sourceforge.net/&quot;&gt;FreeMind&lt;/a&gt;, et
6492 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
6493 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
6494 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
6495 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
6496 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.&lt;/p&gt;
6497
6498 &lt;p&gt;Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
6499 Skolelinux.  Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
6500 midlertidig windowsprofil når de logger på.  Denne profilen slettes
6501 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
6502 starter opp en maskin.  De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
6503 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
6504 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
6505 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
6506 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
6507 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
6508 nå.&lt;/p&gt;
6509
6510 &lt;p&gt;Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
6511 og skrivere startes hver natt.  Hyggelig å høre at dette nå skal bli
6512 en standard i Skolelinuxløsningen.  Dette har vært en god hjelp for
6513 oss.&lt;/p&gt;
6514
6515 &lt;p&gt;Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
6516 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
6517 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
6518 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.&lt;/p&gt;
6519
6520 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6521
6522 &lt;p&gt;Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
6523 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
6524 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
6525 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
6526 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
6527 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.&lt;/p&gt;
6528
6529 &lt;p&gt;Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux.  Mest
6530 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
6531 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) .  Dette
6532 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare.  Vi er opptatt
6533 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
6534 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
6535 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
6536 på hvilket OS man bruker.&lt;/p&gt;
6537
6538 &lt;p&gt;For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
6539 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.&lt;/p&gt;
6540
6541 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6542
6543 &lt;p&gt;Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig.  Jeg bruker selv en
6544 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
6545 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
6546 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
6547 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.&lt;/p&gt;
6548
6549 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6550 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6551
6552 &lt;p&gt;Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
6553 bruk hjemme.  Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
6554 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles &quot;fri
6555 programvare&quot;.  For skolene tror jeg &quot;gratis&quot; og &quot;funksjonelt&quot; er bedre
6556 begreper enn &quot;fri&quot; i forhold til programmer.  De fleste skiller nok
6557 ikke mellom &quot;fri&quot; og &quot;gratis&quot;. Det er nå svært mange elever som
6558 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
6559 hjemme.&lt;/p&gt;
6560 </description>
6561         </item>
6562
6563         <item>
6564                 <title>Skolelinux-intervju: Peter Hansteen</title>
6565                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html</link>
6566                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html</guid>
6567                 <pubDate>Sun, 11 Dec 2011 23:10:00 +0100</pubDate>
6568                 <description>&lt;p&gt;Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
6569 intervjuer av
6570 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-relaterte personer.
6571
6572 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
6573 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt;, og en mann
6574 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.&lt;/p&gt;
6575
6576 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6577
6578 &lt;p&gt;Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
6579 i EDB ErgoGroup i Bergen.  I praksis betyr det systemadministrasjon på
6580 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux).  Men Solaris
6581 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
6582 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.&lt;/p&gt;
6583
6584 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6585
6586 &lt;p&gt;Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
6587 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
6588 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen.  Vi hadde et par
6589 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
6590 par Skolelinux-utviklersamlinger her.&lt;/p&gt;
6591
6592 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6593
6594 &lt;p&gt;Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
6595 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
6596 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
6597 ut som en svært behagelig sak.  For brukerne er det vel både en fordel
6598 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
6599 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
6600 og foreldre.&lt;/p&gt;
6601
6602 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6603
6604 &lt;p&gt;Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
6605 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
6606 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
6607 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.&lt;/p&gt;
6608
6609 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6610
6611 &lt;p&gt;Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
6612 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD.  Hjemme er det
6613 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker.  På skrivebordet er det en
6614 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
6615 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
6616 LibreOffice, Emacs, mplayer.  På server er det selvfølgelig Apache,
6617 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
6618 forskjellige siter).  Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
6619 på
6620 &lt;a href=&quot;http://bsdly.blogspot.com&quot;&gt;http://bsdly.blogspot.com&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
6621
6622 &lt;p&gt;Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
6623 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
6624 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
6625 via en slik for å få oppdateringene sine.&lt;/p&gt;
6626
6627 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6628 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6629
6630 &lt;p&gt;Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
6631 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)&lt;/p&gt;
6632
6633 &lt;p&gt;Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting.  En helt
6634 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
6635 demokratiske verdiene de faktisk er.  Det har kanskje kommet litt for
6636 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
6637 &#39;brukervennlige&#39; systemet.  Det er en tung vei å gå, så det er
6638 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
6639 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
6640 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
6641 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
6642 holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige
6643 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
6644 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive.  Mer og
6645 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
6646 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.&lt;/p&gt;
6647 </description>
6648         </item>
6649
6650         <item>
6651                 <title>Støtt Digitalt Personvern!</title>
6652                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html</link>
6653                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html</guid>
6654                 <pubDate>Wed, 9 Nov 2011 22:10:00 +0100</pubDate>
6655                 <description>&lt;p&gt;Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
6656 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
6657 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
6658 de totalitære strømninger i landet.  Jeg ble derfor glad over å se at
6659 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
6660 2011-10-18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
6661 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
6662 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
6663 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
6664 landene.  Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.&lt;/p&gt;
6665
6666 &lt;p&gt;Men for å finne ut av det må det finansiering til.  Foreningen
6667 Digitalt Personvern tror det trengs minst 2 millioner kroner for å gå
6668 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
6669 til å overføre min skjerv.  Jeg har overført 3000,- til kampanjen, og
6670 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.&lt;/p&gt;
6671
6672 &lt;p&gt;Besøk
6673 &lt;a href=&quot;http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/&quot;&gt;donasjonssiden&lt;/a&gt;
6674 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
6675 bidra.&lt;/p&gt;
6676
6677 &lt;p&gt;Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
6678 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
6679 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.&lt;/p&gt;
6680
6681 &lt;ul&gt;
6682
6683 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=662&quot;&gt;Skal Telenor forsvare statens
6684   bevisregister i retten?&lt;/a&gt; - bloggen til Jon Wessel-Aas,
6685   bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern&lt;/li&gt;
6686
6687 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://voxpublica.no/2011/10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/&quot;&gt;Varslere
6688   bør støtte kampanjen Digitalt Personvern&lt;/a&gt; - Vox Publica&lt;/li&gt;
6689
6690 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB&quot;&gt;Georg
6691   Apenes starter «Digitalt personvern»&lt;/a&gt; - Digi.no&lt;/li&gt;
6692
6693 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/&quot;&gt;Foredrag
6694   om Digitalt Personvern&lt;/a&gt; - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
6695   i foreningen Digitalt Personvern&lt;/li&gt;
6696
6697 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nationen.no/2011/10/17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/6990171/&quot;&gt;Organisasjon
6698   vil prøve datalagringsdirektivet for retten&lt;/a&gt; - artikkel i Nationen&lt;/li&gt;
6699
6700 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html&quot;&gt;Martin
6701   Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet&lt;/a&gt; - min
6702   blogg&lt;/li&gt;
6703
6704 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://tversover.wordpress.com/2011/10/21/digitalt-personvern-i-praksis/&quot;&gt;Digitalt
6705   personvern i praksis&lt;/a&gt; - bloggen til Espen Andersen&lt;/li&gt;
6706
6707 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2011/10/22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/18692696/&quot;&gt;Tar
6708   kampen for personvernet til rettsalen&lt;/a&gt; - Dagbladet&lt;/li&gt;
6709
6710 &lt;/ul&gt;
6711 </description>
6712         </item>
6713
6714         <item>
6715                 <title>Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK</title>
6716                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html</link>
6717                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html</guid>
6718                 <pubDate>Sat, 5 Nov 2011 15:20:00 +0100</pubDate>
6719                 <description>&lt;p&gt;Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
6720 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
6721 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
6722 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider.  I dag fant
6723 jeg et lite script som fikser jobben.&lt;/p&gt;
6724
6725 &lt;p&gt;Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
6726 &lt;a href=&quot;http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/&quot;&gt;github&lt;/a&gt;,
6727 og gjør det veldig enkelt å laste ned.  Kjør &lt;tt&gt;nrk-downloader.sh
6728 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/582810&lt;/tt&gt; for å hente ned et enkelt
6729 innslag eller &lt;tt&gt;nrk-downloader.sh
6730 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/3521&lt;/tt&gt; for å laste ned alle
6731 episodene i en serie.&lt;/p&gt;
6732
6733 &lt;p&gt;Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-&quot;strømmer&quot;, og
6734 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer.  Scriptet til
6735 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
6736 at det er en revolusjonerende løsning.  Jeg mener jo fortsatt at
6737 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
6738 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html&quot;&gt;vesensforskjellig
6739 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming&lt;/a&gt; er
6740 meningsløs.&lt;/p&gt;
6741 </description>
6742         </item>
6743
6744         <item>
6745                 <title>40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?</title>
6746                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html</link>
6747                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html</guid>
6748                 <pubDate>Fri, 28 Oct 2011 10:00:00 +0200</pubDate>
6749                 <description>&lt;p&gt;Siden lansering av NUUGs tjeneste
6750 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;, en tjeneste for å
6751 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
6752 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
6753 av innbyggere bidratt med meldinger.  Og spesielt gledelig er det at
6754 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten.  For noen
6755 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
6756 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
6757 sin egen.  Det er dermed 40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
6758 utgjør nesten 10 prosent av kommunene i Norge. :)&lt;/p&gt;
6759
6760 &lt;p&gt;Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
6761 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
6762 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
6763 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
6764 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
6765 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
6766 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
6767 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
6768 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
6769 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
6770 og Åseral kommune.  Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
6771 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?&lt;/p&gt;
6772
6773 &lt;p&gt;Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
6774 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
6775 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:&lt;/p&gt;
6776
6777 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
6778 &lt;pre&gt;
6779 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
6780 To: kontakt@min.kommune.no
6781
6782 Hei,
6783
6784 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
6785 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
6786 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
6787 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
6788 kommune-siden.
6789
6790 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
6791 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
6792 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
6793
6794 Se &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips&quot;&gt;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips&lt;/a&gt; for spørsmål og svar mellom
6795 andre kommuner og fiksgatami.
6796 Se hovedsiden for tjenesten, &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;http://www.fiksgatami.no/&lt;/a&gt;
6797 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
6798 &lt;a href=&quot;https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami&quot;&gt;https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami&lt;/a&gt;
6799
6800 F.eks. &lt;a href=&quot;http://www.mandal.kommune.no/&quot;&gt;Mandal&lt;/a&gt; har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
6801 overskriften &quot;Min side / Selvbetjening&quot;.
6802
6803 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
6804 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
6805
6806    1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
6807    2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
6808    3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
6809    4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
6810    5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
6811    6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
6812    7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
6813    8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
6814    9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
6815   10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=1198
6816   11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
6817   12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
6818   13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
6819   14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
6820   15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
6821   16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
6822   17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
6823   18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
6824   19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
6825   20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
6826   21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
6827   22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
6828   23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
6829   24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
6830   25. Nissedal kommune,
6831       http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%20Nissedal.aspx
6832   26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
6833   27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
6834   28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
6835   29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
6836   30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
6837   31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
6838   32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
6839   33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
6840   34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
6841   35. Ullensvang Herad,
6842       http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content&amp;view=article&amp;id=184:fiksgatami&amp;catid=1:naering-og-utvikling&amp;Itemid=174
6843   36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
6844   37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
6845   38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
6846   39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
6847   40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
6848 &lt;/pre&gt;
6849 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
6850
6851 &lt;p&gt;Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
6852 inn via &lt;a href=&quot;http://www.open311.org/&quot;&gt;Open311&lt;/a&gt;-grensesnittet i
6853 tillegg til å bruke epost.  Det betyr at hvis det offentlige
6854 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
6855 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
6856 dit uten å gå via epost.  Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
6857 fylker og vegvesen.  Støtten er utviklet av
6858 &lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;mySociety&lt;/a&gt; i England og allerede
6859 i bruk der.  Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
6860 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.&lt;/p&gt;
6861 </description>
6862         </item>
6863
6864         <item>
6865                 <title>Kommunevalget må visst kontrollregnes på</title>
6866                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html</link>
6867                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html</guid>
6868                 <pubDate>Wed, 14 Sep 2011 10:35:00 +0200</pubDate>
6869                 <description>&lt;p&gt;En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
6870 &lt;a href=&quot;http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-2864487.html&quot;&gt;ikke
6871 regner riktig mandatfordeling&lt;/a&gt; i Stavanger.  Det høres for meg ut
6872 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
6873 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg.  Det tar
6874 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
6875 valgsystemet.&lt;/p&gt;
6876 </description>
6877         </item>
6878
6879         <item>
6880                 <title>Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg</title>
6881                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html</link>
6882                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html</guid>
6883                 <pubDate>Tue, 13 Sep 2011 16:00:00 +0200</pubDate>
6884                 <description>&lt;p&gt;I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
6885 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
6886 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet&quot;&gt;noen
6887 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer&lt;/a&gt;, og at programvaren som
6888 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette.  Jeg ble
6889 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
6890 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
6891 hemmelige valg.&lt;/p&gt;
6892
6893 &lt;p&gt;Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
6894 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
6895 meg:&lt;/p&gt;
6896
6897 &lt;p&gt;(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
6898 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
6899 dette.  Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
6900 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
6901 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
6902 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
6903 stemmer.&lt;/p&gt;
6904
6905 &lt;p&gt;(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
6906 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
6907 avlukkene.  Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
6908 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
6909 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
6910 løpenumrene).  Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
6911 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
6912 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
6913 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
6914 opptellingen.  Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
6915 person stemte.  Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
6916 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
6917 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.&lt;/p&gt;
6918
6919 &lt;p&gt;Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
6920 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
6921 hindre dette.&lt;/p&gt;
6922
6923 &lt;p&gt;Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
6924 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
6925 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
6926 innbyggerne avgir sin stemme.&lt;/p&gt;
6927
6928 &lt;p&gt;Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
6929 County, California hvordan
6930 &lt;a href=&quot;http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg&quot;&gt;de laget et
6931 system som kontrolltalte stemmene&lt;/a&gt; der ved hjelp av en scanner med
6932 arkmater og fri programvare.  Der ble stemmesedlene unikt nummerert
6933 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
6934 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
6935 Kanskje en ide også for Norge?  Programvaren er så vidt jeg vet fri
6936 programvare, og tilgjengelig fra
6937 &lt;a href=&quot;http://www.tevsystems.com/&quot;&gt;hans nettsted&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
6938 </description>
6939         </item>
6940
6941         <item>
6942                 <title>Mer løgnpropaganda fra BSA</title>
6943                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html</link>
6944                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html</guid>
6945                 <pubDate>Fri, 9 Sep 2011 11:00:00 +0200</pubDate>
6946                 <description>&lt;p&gt;I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
6947 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
6948 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
6949 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
6950 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er alltid tendensiøse.
6951 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
6952 &lt;a href=&quot;http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf&quot;&gt;deres
6953 nettsted&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
6954
6955 &lt;p&gt;Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
6956 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene.  Se f.eks.
6957 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/877642/halvparten-bruker-pirat-program&quot;&gt;digi.no&lt;/a&gt;,
6958 &lt;a href=&quot;http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/101791&quot;&gt;hardware.no&lt;/a&gt;
6959 og
6960 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece&quot;&gt;aftenposten.no&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
6961
6962 &lt;p&gt;BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
6963 har gjentatte ganger blitt tatt for dette.  Her er noen interessante
6964 referanser med bakgrunnsinformasjon.&lt;/p&gt;
6965
6966 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
6967
6968 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece&quot;&gt;Fnyser av
6969   nye pirattall fra BSA&lt;/a&gt; Computerworld Norge 2011.&lt;/li&gt;
6970
6971 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror&quot;&gt;BSA
6972 höftade Sverigesiffror&lt;/a&gt; Computerworld Sverige 2009.&lt;/li&gt;
6973
6974 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality&quot;&gt;BSA
6975   piracy figures need a shot of reality&lt;/a&gt; v3.co.uk 2009&lt;/li&gt;
6976
6977 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/&quot;&gt;Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data&lt;/a&gt; Michael Geist blogg 2009&lt;/li&gt;
6978
6979 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/&quot;&gt;Australian
6980   govt draft says piracy stats are made up&lt;/a&gt; Torrentfreak 2006.&lt;/li&gt;
6981
6982 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.boingboing.net/2006/05/19/is_one_months_piracy.html&quot;&gt;Is
6983   one month&#39;s piracy worth more than France&#39;s GDP?&lt;/a&gt; Boing Boing
6984   2006.&lt;/li&gt;
6985
6986 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece&quot;&gt;Sviende
6987   kritikk mot pirat-tall&lt;/a&gt; Computerworld Norge 2005.&lt;/li&gt;
6988
6989 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
6990
6991 &lt;p&gt;Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
6992 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
6993 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre.  Jeg tror
6994 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
6995 føre til at flere tar i bruk fri programvare.&lt;/p&gt;
6996 </description>
6997         </item>
6998
6999         <item>
7000                 <title>Flytting er et tidssluk</title>
7001                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html</link>
7002                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html</guid>
7003                 <pubDate>Tue, 23 Aug 2011 10:30:00 +0200</pubDate>
7004                 <description>&lt;p&gt;I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
7005 vi ble brått eier av et hus og skal
7006 &lt;a href=&quot;http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179&quot;&gt;selge
7007 vår leilighet i Nydalen Allé&lt;/a&gt; (visning 2011-08-28), pakke for
7008 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
7009 holder på med i noen måneder.  Det har pågått siden i sommer, og er
7010 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
7011 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
7012 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.&lt;/p&gt;
7013 </description>
7014         </item>
7015
7016         <item>
7017                 <title>Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet</title>
7018                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html</link>
7019                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html</guid>
7020                 <pubDate>Sun, 7 Aug 2011 10:00:00 +0200</pubDate>
7021                 <description>&lt;p&gt;I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
7022 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
7023 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.&lt;/p&gt;
7024
7025 &lt;p&gt;Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig.  Siden før 2006 har
7026 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html&quot;&gt;staten
7027 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving&lt;/a&gt; i Norge, der
7028 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
7029 nettleser over Internet.  Slike valg
7030 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf&quot;&gt;er
7031 mindre demokratiske&lt;/a&gt; enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
7032 årene.  En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
7033 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.&lt;/p&gt;
7034
7035 &lt;p&gt;I mars i år vedtok stortinget å innføre
7036 &lt;a href=&quot;http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html&quot;&gt;elektronisk
7037 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning&lt;/a&gt;, da en vedtok at
7038 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
7039 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
7040 med nettleser blir registert.  Det som ble vedtatt i mars innebærer
7041 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
7042 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
7043 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/
7044 fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
7045 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
7046 www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert.  En kan
7047 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
7048 kunde/husstand.&lt;/p&gt;
7049
7050 &lt;p&gt;Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
7051 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
7052 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
7053 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
7054 datamaskinen som samler inn stemmer.  Ved å koble disse registrene ved
7055 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
7056 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
7057 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet.  Det vil være
7058 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
7059 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
7060 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
7061 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.&lt;/p&gt;
7062
7063 &lt;p&gt;Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag?  Det vil være
7064 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
7065 samler inn stemmer.  De som står bak den norske elektroniske
7066 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
7067 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
7068 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
7069 til å lage programmene som brukes.  Det vil f.eks. være trivielt for
7070 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
7071 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
7072 kontroll.  Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
7073 elektroniske stemmegivingsboksene der.  Kanskje det påstås at
7074 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
7075 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
7076 egenhendig kontrollere.  Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
7077 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
7078 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.&lt;/p&gt;
7079 </description>
7080         </item>
7081
7082         <item>
7083                 <title>Et bilde på problemet med programvarepatenter</title>
7084                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html</link>
7085                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html</guid>
7086                 <pubDate>Sat, 6 Aug 2011 21:45:00 +0200</pubDate>
7087                 <description>&lt;p&gt;Via
7088 &lt;a href=&quot;http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html&quot;&gt;en
7089 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA&lt;/a&gt; fikk jeg et
7090 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
7091 at staten deler ut usynlige &quot;eiendommer&quot; med uklare eiendomsgrenser,
7092 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
7093 har kjennskap til at &quot;eiendommen&quot; finnes, og selv når en vet om den
7094 usynlige &quot;eiendommen&quot; er det umulig å vite på hvilken side av grensen
7095 en befinner seg.&lt;/p&gt;
7096
7097 &lt;p&gt;Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
7098 NUUG en
7099 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent&quot;&gt;epostliste om
7100 temaet&lt;/a&gt;.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.&lt;/p&gt;
7101 </description>
7102         </item>
7103
7104         <item>
7105                 <title>Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli</title>
7106                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html</link>
7107                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html</guid>
7108                 <pubDate>Tue, 2 Aug 2011 09:35:00 +0200</pubDate>
7109                 <description>&lt;p&gt;I &lt;a href=&quot;http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece&quot;&gt;gårdagens
7110 dagsavis&lt;/a&gt; gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
7111 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli.  Personlig
7112 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
7113 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
7114 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
7115 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler.  For å
7116 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
7117 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå.  Jeg vil helst kun
7118 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.&lt;/p&gt;
7119
7120 &lt;p&gt;Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
7121 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
7122 mål for treningen.  Politiet er trent på å operere blant sin egen
7123 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
7124 tropper.  Jeg tror det er en vesentlig forskjell.&lt;/p&gt;
7125 </description>
7126         </item>
7127
7128         <item>
7129                 <title>Fin minnemarkering på Stortinget i dag</title>
7130                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html</link>
7131                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html</guid>
7132                 <pubDate>Mon, 1 Aug 2011 16:40:00 +0200</pubDate>
7133                 <description>&lt;p&gt;Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
7134 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/&quot;&gt;minnemarkeringen
7135 på Stortinget&lt;/a&gt; i dag.  Det var en fin markering, og jeg likte talene.
7136 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
7137 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer.  Jeg
7138 registrerer at det i Danmark
7139 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece&quot;&gt;diskuteres
7140 å redusere friheten&lt;/a&gt;.  Vi bør vite bedre her i Norge.  Stoltenberg
7141 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
7142 å lykkes.  Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
7143 er viktig i et samfunn.  Friheten til å prøve begrenses når kontroll
7144 innføres.&lt;/p&gt;
7145
7146 &lt;p&gt;Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
7147 uventet ramme til markeringen.  Jeg hadde regnet med at
7148 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
7149 ville fylle alle setene.  Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
7150 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder.  Kanskje i
7151 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
7152 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe).  Det at
7153 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt.  Vi
7154 mangler noen som skulle ha vært blant oss.  Det kan aldri gjøres om,
7155 og bør aldri glemmes.&lt;/p&gt;
7156 </description>
7157         </item>
7158
7159         <item>
7160                 <title>Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</title>
7161                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html</link>
7162                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html</guid>
7163                 <pubDate>Wed, 27 Jul 2011 08:50:00 +0200</pubDate>
7164                 <description>&lt;p&gt;Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
7165 personer er en tidligere styreleder i
7166 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt; som var med
7167 fra starten av
7168 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-prosjektet.&lt;/p&gt;
7169
7170 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7171
7172 &lt;p&gt;Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
7173 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
7174 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
7175 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
7176 helhet.&lt;/p&gt;
7177
7178 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7179
7180 &lt;p&gt;Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
7181 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
7182 bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.&lt;/p&gt;
7183
7184 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7185
7186 &lt;p&gt;Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
7187 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
7188 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
7189 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
7190 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
7191 kan mye om den grunnleggende plattformen.&lt;/p&gt;
7192
7193 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7194
7195 &lt;p&gt;De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
7196 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
7197 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
7198 utfordringer.&lt;/p&gt;
7199
7200 &lt;p&gt;Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
7201 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
7202 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
7203 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
7204 løsningen.&lt;/p&gt;
7205
7206 &lt;p&gt;En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
7207 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
7208 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
7209 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
7210 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere.  Man er også en for
7211 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
7212 utfordringen. Problemet overlates til oss.&lt;/p&gt;
7213
7214 &lt;p&gt;Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
7215 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
7216 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
7217 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
7218 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
7219 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
7220 utfordring også for andre plattformer.&lt;/p&gt;
7221
7222 &lt;p&gt;En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
7223 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
7224 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
7225 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
7226 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
7227 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
7228 og mest problematiske er katalogtjenesten.  Man får snart ikke tak i
7229 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
7230 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
7231 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
7232 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
7233 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
7234 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
7235 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
7236 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
7237 myndigheter så mye de skulle ha sagt....&lt;/p&gt;
7238
7239 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7240
7241 &lt;p&gt;Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
7242 også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
7243 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
7244 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
7245 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
7246 Kontact, Kopete, Amarok,
7247 &lt;a href=&quot;http://gramps-project.org/&quot;&gt;Gramps&lt;/a&gt;, Kate, ssh, bash,
7248 rsync, backuppc m.m.&lt;/p&gt;
7249
7250 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7251 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7252
7253 &lt;p&gt;Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.&lt;/p&gt;
7254
7255 &lt;p&gt;Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
7256 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
7257 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
7258 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
7259 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
7260 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.&lt;/p&gt;
7261
7262 &lt;p&gt;Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
7263 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
7264 forståelse blant de ansatte i skolen.&lt;/p&gt;
7265
7266 &lt;p&gt;Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
7267 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
7268 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
7269 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
7270 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
7271 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
7272 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
7273 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m.  Samtidig har jo
7274 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
7275 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
7276 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
7277 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
7278 sidelinjen.&lt;/p&gt;
7279 </description>
7280         </item>
7281
7282         <item>
7283                 <title>Overvåkningslogikkens fallitt</title>
7284                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html</link>
7285                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html</guid>
7286                 <pubDate>Sat, 23 Jul 2011 10:45:00 +0200</pubDate>
7287                 <description>&lt;p&gt;Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
7288 tragiske hendelse.  Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
7289 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
7290 jeg kjenner har klart seg.&lt;/p&gt;
7291
7292 &lt;p&gt;Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være?  Jeg
7293 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
7294 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert.  Mon tro om
7295 Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv
7296 overvåkning av hele befolkningen bidro?  Jeg undres også på om at
7297 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
7298 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
7299 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
7300 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
7301 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
7302 kriminelt).&lt;/p&gt;
7303
7304 &lt;p&gt;En ting er ganske klart, dog.  Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
7305 til å hindre slik grotesk kriminalitet.  Regjeringskvartalet er et av
7306 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
7307 sprengingen fant sted.  Registrering av posisjonen til alle
7308 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
7309 ikke ut til å ha hjulpet det heller.  De som tror at massiv
7310 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
7311 å skade oss i Norge tror jeg tar feil.  Til det tror jeg det må mer
7312 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
7313 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.&lt;/p&gt;
7314 </description>
7315         </item>
7316
7317         <item>
7318                 <title>Bombing og skyting</title>
7319                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html</link>
7320                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html</guid>
7321                 <pubDate>Fri, 22 Jul 2011 21:55:00 +0200</pubDate>
7322                 <description>&lt;p&gt;I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
7323 sommerleir.  Hvem kan stå bak?  Hvem har fordeler av at dette har
7324 skjedd?  Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
7325 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
7326 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt.  Jeg
7327 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
7328 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende.  Vi får
7329 se.  Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
7330 dvs.  å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.&lt;/p&gt;
7331 </description>
7332         </item>
7333
7334         <item>
7335                 <title>Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</title>
7336                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html</link>
7337                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html</guid>
7338                 <pubDate>Thu, 21 Jul 2011 12:10:00 +0200</pubDate>
7339                 <description>&lt;p&gt;Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
7340 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
7341 siden
7342 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html&quot;&gt;jeg
7343 skrev om prosjektet&lt;/a&gt;.  Siden sist har vi fått kontakt med
7344 organisasjonen &lt;a href=&quot;http://www.holderdeord.no&quot;&gt;Holder De Ord&lt;/a&gt;
7345 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
7346 voteringsinformasjon fra Stortinget.&lt;/p&gt;
7347
7348 &lt;p&gt;Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
7349 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
7350 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
7351 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
7352 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
7353 datasettene kan brukes.&lt;/p&gt;
7354
7355 &lt;p&gt;Det første datasettet er kopiert og publisert
7356 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/&quot;&gt;på NUUGs
7357 filtjener&lt;/a&gt;, og består av to filer pr. votering.  En fil med
7358 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
7359 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
7360 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
7361 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
7362 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
7363 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
7364 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
7365 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
7366 men har ikke funnet tid til det.&lt;/p&gt;
7367
7368 &lt;p&gt;Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
7369 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
7370 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive&quot;&gt;aktive@nuug&lt;/a&gt;.
7371 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
7372 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.&lt;/p&gt;
7373 </description>
7374         </item>
7375
7376         <item>
7377                 <title>Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer</title>
7378                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html</link>
7379                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html</guid>
7380                 <pubDate>Sat, 18 Jun 2011 01:00:00 +0200</pubDate>
7381                 <description>&lt;p&gt;På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
7382 &lt;a href=&quot;http://www.seeiendom.no/&quot;&gt;Se Eiendom&lt;/a&gt;, der en får innsyn i
7383 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
7384 grunnleggende informasjon om hver eiendom.  En kan slå opp et
7385 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
7386 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
7387 eiendommen.&lt;/p&gt;
7388
7389 &lt;p&gt;Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
7390 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
7391 grenselinjen befinner seg.  En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
7392 å gjøre et geometrisk søk.
7393
7394 &lt;p&gt;Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
7395 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.&lt;/p&gt;
7396
7397 &lt;p&gt;Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
7398 konverterer fra UTM sone 33 til UTM sone 32:&lt;/p&gt;
7399
7400 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
7401 % GET &#39;http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=6648308.4755859&amp;ost=248316.38085938&amp;fromEpsg=EPSG:32633&amp;toEpsg=EPSG:32632&#39;
7402 {&quot;x&quot;:583905.90433579613,&quot;y&quot;:6640700.79711847}
7403 %
7404 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
7405
7406 &lt;p&gt;Koordinatene i UTM sone 32 kan så gis til tjenesten som slår opp
7407 eiendom basert på koordinat:&lt;/p&gt;
7408
7409 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
7410 % echo | POST &#39;http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=583905.9043357961,6640700.79711847&#39;
7411 {&quot;error&quot;:&quot;&quot;,&quot;wfsTeigInfo&quot;:{&quot;TeigId&quot;:128010625,&quot;Areal&quot;:&quot;6128.7&quot;,&quot;GardsNr&quot;:&quot;300&quot;,&quot;BruksNr&quot;:&quot;2384&quot;,&quot;FesteNr&quot;:&quot;0&quot;,&quot;SeksjonsNr&quot;:&quot;0&quot;,&quot;MatrikkelNr&quot;:&quot;300/2384&quot;,&quot;HovedTeig&quot;:true,&quot;KommuneNavn&quot;:&quot;Bærum&quot;,&quot;Adresses&quot;:null,&quot;ArealMerknadsKoder&quot;:null,&quot;UregistrertJordsameie&quot;:false,&quot;AvklartEiere&quot;:false,&quot;TeigMedFlereMatrikkelEnheter&quot;:false,&quot;Tvist&quot;:false,&quot;KommuneNr&quot;:&quot;0219&quot;}}
7412 %
7413 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
7414
7415 &lt;p&gt;Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
7416 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser.  Hvis en ønsker å vite
7417 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
7418 en HTML-side med informasjon:&lt;/p&gt;
7419
7420 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
7421 % GET &#39;http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&amp;knr=0219&amp;gnr=300&amp;bnr=2384&amp;fnr=0&amp;snr=0&amp;showpwm=false&amp;customer=kartverket&#39;
7422 &amp;lt;!DOCTYPE html PUBLIC &quot;-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN&quot; &quot;http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd&quot;&gt;
7423 &amp;lt;html xmlns=&quot;http://www.w3.org/1999/xhtml&quot;&gt;
7424     &amp;lt;head&gt;
7425         &amp;lt;title&gt;Matrikkel informasjon&amp;lt;/title&gt;
7426 [...]
7427 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
7428
7429 &lt;p&gt;Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
7430 dokumentert og tilgjengelig på
7431 &lt;a href=&quot;http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help&quot;&gt;en egen
7432 hjelpeside&lt;/a&gt;.  Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
7433 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes.  Hvis en f.eks. bruker den slik
7434 får en masse informasjon om en eiendom:&lt;/p&gt;
7435
7436 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
7437 % echo &#39;{&quot;knr&quot;: 1601, &quot;gnr&quot;: 27, &quot;bnr&quot;: 2, &quot;fnr&quot;: 0, &quot;snr&quot;: 0, &quot;customer&quot;: &quot;kartverket&quot;}&#39; | \
7438   POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
7439 [...]
7440 %
7441 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
7442
7443 &lt;p&gt;Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
7444 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
7445 skal ha problemrapporter.  Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
7446 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
7447 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
7448 vegvesen skal ha beskjed.  Har ikke funnet informasjon om hvilke
7449 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
7450 trygt å gjøre.  Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
7451 form.&lt;/p&gt;
7452
7453 &lt;p&gt;Tillegg 2011-06-24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
7454 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
7455 ved hjelp av følgende forespørsel.&lt;/p&gt;
7456
7457 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
7458 % echo | POST &#39;http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=1663&amp;gardsnr=4&amp;bruksnr=182&amp;festenr=0&amp;seksjonsnr=0&amp;gateAdresseId=&amp;address=&amp;showPopUp=true&#39;
7459 [...]
7460 %
7461 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
7462
7463 &lt;p&gt;Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
7464 veier og andre offentlige områder.  Det er dog en eller annen feil som
7465 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
7466 Finnmarksvidda) ikke fungerer.  Vet ikke hva det kommer av.&lt;/p&gt;
7467
7468 </description>
7469         </item>
7470
7471         <item>
7472                 <title>Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs</title>
7473                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html</link>
7474                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html</guid>
7475                 <pubDate>Sat, 21 May 2011 12:50:00 +0200</pubDate>
7476                 <description>&lt;p&gt;Oppdaget ved en tilfeldighet &lt;a
7477 href=&quot;http://twitter.com/#!/Kriho/status/71568395132338176&quot;&gt;via
7478 twitter&lt;/a&gt; at regjeringen i går annonserte at de planlegger å &lt;a
7479 href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=643893&quot;&gt;gjøre
7480 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs&lt;/a&gt;.  Forslaget ble
7481 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/2010-2011/prop-125-l-20102011.html?id=643820&quot;&gt;vedtatt
7482 i går&lt;/a&gt; av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
7483 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
7484 forkant.  Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
7485 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll.  Det
7486 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
7487 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
7488 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
7489 kortene.&lt;/p&gt;
7490
7491 &lt;p&gt;Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
7492 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
7493 offentlige bør skrinlegges.&lt;/p&gt;
7494 </description>
7495         </item>
7496
7497         <item>
7498                 <title>Hvem stemte hva på Stortinget?</title>
7499                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html</link>
7500                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html</guid>
7501                 <pubDate>Fri, 20 May 2011 21:20:00 +0200</pubDate>
7502                 <description>&lt;p&gt;To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
7503 &lt;a href=&quot;http://www.theyworkforyou.com/&quot;&gt;TheyWorkForYou&lt;/a&gt; og
7504 &lt;a href=&quot;http://www.publicwhip.org.uk/&quot;&gt;Public Whip&lt;/a&gt;, som gir enkel
7505 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
7506 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
7507 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
7508 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
7509 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
7510 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
7511 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
7512 med FiksGataMi.&lt;/p&gt;
7513
7514 &lt;p&gt;TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
7515 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
7516 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
7517 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
7518 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
7519 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
7520 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
7521 kontroversielle (mange utbrytere).&lt;/p&gt;
7522
7523 &lt;p&gt;Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
7524 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
7525 skrapeprosjektet
7526 &lt;a href=&quot;http://ukparse.kforge.net/parlparse/&quot;&gt;Parlament Parser&lt;/a&gt;, og
7527 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
7528 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
7529 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
7530 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
7531 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
7532 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
7533 relevant informasjon er
7534 &lt;a href=&quot;http://www.nsd.uib.no/polsys/&quot;&gt;PolSys-databasen&lt;/a&gt; til Norsk
7535 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
7536 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
7537 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
7538 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.&lt;/p&gt;
7539
7540 &lt;p&gt;Første
7541 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi&quot;&gt;demonstrasjon
7542 av konseptet&lt;/a&gt; er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
7543 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
7544 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
7545 forannevnte, eller den polske
7546 &lt;a href=&quot;http://sejmometr.pl/&quot;&gt;Sejmometr&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
7547
7548 &lt;p&gt;Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
7549 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
7550 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive&quot;&gt;aktive@nuug&lt;/a&gt;.
7551 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
7552 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.&lt;/p&gt;
7553 </description>
7554         </item>
7555
7556         <item>
7557                 <title>Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?</title>
7558                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html</link>
7559                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html</guid>
7560                 <pubDate>Wed, 4 May 2011 09:10:00 +0200</pubDate>
7561                 <description>&lt;p&gt;Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
7562 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece&quot;&gt;tauet
7563 bort bilen&lt;/a&gt; etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
7564 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
7565 &lt;a href=&quot;http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring&quot;&gt;kommunens
7566 oversikt&lt;/a&gt;, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:&lt;/p&gt;
7567
7568 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
7569 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?&lt;/strong&gt;
7570 &lt;br&gt;Forsøksordningen i 2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
7571 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
7572 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
7573 av &quot;fremmede&quot; biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
7574 ikke ble varslet.&lt;/p&gt;
7575 &lt;/blockquote&gt;
7576
7577 &lt;p&gt;Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
7578 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
7579 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
7580 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger.  Forklaringen
7581 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
7582 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
7583 suksesskriteriene.  Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
7584 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
7585 så ville den blitt videreført.  Eller hvis suksesskriteriet var økt
7586 bruk av tjenesten.  Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
7587 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
7588 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
7589 trenger den.&lt;/p&gt;
7590
7591 &lt;p&gt;Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
7592 bort-tauinger blir redusert?  Jeg mistenker den må være godt over 50%
7593 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
7594 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
7595 tatt umiddelbart.  Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
7596 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
7597 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der.  Hvis reduksjon i
7598 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
7599 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
7600 så stor bruksprosent i en prøvedrift.&lt;/p&gt;
7601
7602 &lt;p&gt;Fokus for &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt; er
7603 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
7604 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
7605 relevant offentlig myndighet.  Det er naturligvis fint om de som
7606 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
7607 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse.  Innbyggerne
7608 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
7609 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.&lt;/p&gt;
7610 </description>
7611         </item>
7612
7613         <item>
7614                 <title>FiksGataMi - fylkesoversikt på kart</title>
7615                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html</link>
7616                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html</guid>
7617                 <pubDate>Fri, 15 Apr 2011 13:15:00 +0200</pubDate>
7618                 <description>&lt;p&gt;Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
7619 over det ganske land.  Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
7620 de (for tiden) 200 siste problemene.  Bruker her GeoRSS-kilden i
7621 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
7622 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.&lt;/p&gt;
7623
7624 &lt;ul&gt;
7625
7626   &lt;li&gt;Østfold [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
7627   &lt;li&gt;Akershus [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
7628   &lt;li&gt;Oslo [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
7629   &lt;li&gt;Hedmark [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
7630   &lt;li&gt;Oppland [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
7631   &lt;li&gt;Buskerud [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
7632   &lt;li&gt;Vestfold [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
7633   &lt;li&gt;Telemark [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
7634   &lt;li&gt;Aust-Agder [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
7635   &lt;li&gt;Vest-Agder [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
7636   &lt;li&gt;Rogaland [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
7637   &lt;li&gt;Hordaland [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
7638   &lt;li&gt;Sogn og Fjordane [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
7639   &lt;li&gt;Møre og Romsdal [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
7640   &lt;li&gt;Sør-Trøndelag [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
7641   &lt;li&gt;Nord-Trøndelag [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
7642   &lt;li&gt;Nordland [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
7643   &lt;li&gt;Troms [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
7644   &lt;li&gt;Finnmark [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
7645
7646 &lt;/ul&gt;
7647
7648 &lt;p&gt;Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
7649 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
7650 tjenesten.&lt;/p&gt;
7651
7652 &lt;p&gt;Oppdatering 2011-04-27: Endret URL til fylker med mellomrom i
7653 navnene fra %20 til %2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.&lt;/p&gt;
7654 </description>
7655         </item>
7656
7657         <item>
7658                 <title>Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak</title>
7659                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html</link>
7660                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html</guid>
7661                 <pubDate>Sun, 10 Apr 2011 11:00:00 +0200</pubDate>
7662                 <description>&lt;p&gt;Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
7663 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt; og mangeårig
7664 bidragsyter i
7665 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-prosjektet.&lt;/p&gt;
7666
7667 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7668
7669 &lt;p&gt;Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
7670 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
7671 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
7672 jeg har noe å bidra med.&lt;/p&gt;
7673
7674 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7675
7676 &lt;p&gt;Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
7677 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
7678 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
7679 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
7680 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
7681 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
7682 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
7683 på skolene, kun med kostnaden til servere.&lt;/p&gt;
7684
7685 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7686
7687 &lt;p&gt;Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
7688 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov.  Det
7689 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
7690 maskinvare for god ytelse.&lt;/p&gt;
7691
7692 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7693
7694 &lt;p&gt;Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
7695 installerbart rett ut av boksen.  Distribusjonen har til tider hatt
7696 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
7697 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
7698 distribusjoner i tillegg?&lt;/p&gt;
7699
7700 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7701
7702 &lt;p&gt;Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta.  Jeg bruker
7703 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
7704 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
7705 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail,
7706 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop.  På jobb
7707 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
7708 og boost-bibliotekene for C++.&lt;/p&gt;
7709
7710 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7711 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7712
7713 &lt;p&gt;En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
7714 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
7715 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
7716 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
7717 elevene.  En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
7718 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
7719 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
7720 ellers kan man lett oppnå det motsatte.  Tror en bør selge inn
7721 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
7722 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
7723 av.&lt;/p&gt;
7724 </description>
7725         </item>
7726
7727         <item>
7728                 <title>I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet</title>
7729                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html</link>
7730                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html</guid>
7731                 <pubDate>Mon, 4 Apr 2011 07:40:00 +0200</pubDate>
7732                 <description>&lt;p&gt;I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge.  I dag skal etter
7733 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
7734 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
7735 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
7736 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
7737 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
7738 er bekymret hvor vi går etter dette.&lt;/p&gt;
7739
7740 &lt;p&gt;Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
7741 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
7742 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
7743 &lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx&quot;&gt;at
7744 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
7745
7746 &lt;p&gt;Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis?  Jeg kopierer
7747 likegodt
7748 &lt;ahref=&quot;http://www.bekkelund.net/2011/02/16/den-usynlige-mannen/&quot;&gt;en
7749 tekst fra Martin Bekkelund&lt;/a&gt; i sin helhet:&lt;p&gt;
7750
7751 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
7752
7753 &lt;p&gt;Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
7754 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
7755 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.&lt;/p&gt;
7756
7757 &lt;p&gt;Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
7758 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
7759 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
7760 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
7761 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
7762 lommen.&lt;/p&gt;
7763
7764 &lt;p&gt;Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
7765 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.&lt;/p&gt;
7766
7767 &lt;p&gt;Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
7768 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
7769 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
7770 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.&lt;/p&gt;
7771
7772 &lt;p&gt;Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
7773 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
7774 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
7775 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
7776 noe galt.&lt;/p&gt;
7777
7778 &lt;p&gt;For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
7779 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
7780 som følger etter og overvåker oss.&lt;/p&gt;
7781
7782 &lt;p&gt;Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
7783 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
7784 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
7785 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
7786 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
7787 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
7788 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
7789 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
7790 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.&lt;/p&gt;
7791
7792 &lt;p&gt;Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
7793 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
7794 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
7795 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
7796 i disse dager.&lt;/p&gt;
7797 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
7798
7799 &lt;p&gt;Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene.  Her
7800 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:&lt;/p&gt;
7801
7802 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
7803
7804 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866595/dld-kan-utvides-i-det-stille&quot;&gt;-
7805   DLD kan utvides i det stille&lt;/a&gt; - artikkel på digi.no der
7806   jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
7807   innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
7808   formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
7809   enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
7810   uten offentlige debatt.&lt;/li&gt;
7811
7812 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866530/stopper-dld-i-tsjekkia&quot;&gt;Stopper
7813   DLD i Tsjekkia&lt;/a&gt; - artikkel på digi.no som forteller at
7814   Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
7815   datalagringsarkiv.&lt;/li&gt;
7816
7817 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis&quot;&gt;Slik
7818   er seks måneders DLD-data i praksis&lt;/a&gt; - artikkel på digi.no som
7819   forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
7820   kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
7821   datalagringsdirektivet innføres i Norge.&lt;/li&gt;
7822
7823 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=685&quot;&gt;Om å la politimyndigheter
7824   avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning&lt;/a&gt; - bloggpost fra Jon
7825   Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
7826   datalagringsdirektivet.&lt;/li&gt;
7827
7828 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.bekkelund.net/2011/04/01/styrke-personvernet/&quot;&gt;Styrke
7829   personvernet&lt;/a&gt; - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
7830   forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
7831   personvernet.&lt;/li&gt;
7832
7833 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=617&quot;&gt;PST argumenterer selv best
7834   mot datalagringsdirektivet&lt;/a&gt; - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
7835   hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
7836   innføre datalagringdirektivet.&lt;/li&gt;
7837
7838 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv&quot;&gt;-
7839   Feil at piratjakt er DLD-motiv&lt;/a&gt; - artikkel på digi.no der Høyre
7840   som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
7841   til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
7842   motivasjonen.  Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
7843   snakkes om konsekvensen.
7844
7845 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
7846 </description>
7847         </item>
7848
7849         <item>
7850                 <title>Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet</title>
7851                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html</link>
7852                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html</guid>
7853                 <pubDate>Wed, 30 Mar 2011 14:40:00 +0200</pubDate>
7854                 <description>&lt;p&gt;I 2005 fortalte
7855 &lt;a href=&quot;http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/&quot;&gt;politiets
7856 fellesforbund&lt;/a&gt; til stortinget at de måtte få lov til å bruke
7857 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
7858 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
7859 forbrytelser, mens i 2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
7860 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig.  Jeg tror mer på dem i
7861 2005 enn i dag.&lt;/p&gt;
7862
7863 &lt;p&gt;Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
7864 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
7865 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
7866 samfunnet.&lt;/p&gt;
7867
7868 &lt;p&gt;Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
7869 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.&lt;/p&gt;
7870
7871 &lt;ul&gt;
7872
7873 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere&quot;&gt;DLD
7874    - et våpen mot varslere&lt;/a&gt; artikkel på digi.no om innspill fra
7875    advokan Jon Wessel-Aas.&lt;/li&gt;
7876
7877 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=662&quot;&gt;Skal Telenor forsvare statens
7878   bevisregister i retten?&lt;/a&gt; - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
7879   hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
7880   personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
7881   om datalagringsdirektivet blir innført&lt;/li&gt;
7882
7883 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=666&quot;&gt;Per Kristian Foss og Bent
7884   Høie forsøker å forsvare DLD&lt;/a&gt; - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
7885   det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.&lt;/li&gt;
7886
7887 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html&quot;&gt;Politi
7888   og overgripere - en hemmelig historie&lt;/a&gt; - blogpost fra Heidi
7889   Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
7890   dag.&lt;/li&gt;
7891
7892 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html&quot;&gt;Hvem
7893   svikter barna?&lt;/a&gt;- blogpost fra &quot;Batcheeba&quot; om hvordan innføring
7894   av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
7895   situasjon.&lt;/li&gt;
7896
7897 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte&quot;&gt;Intet
7898   å skjule = intet å frykte?&lt;a&gt; - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
7899   forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
7900   demokratiet.&lt;/li&gt;
7901
7902 &lt;/ul&gt;
7903
7904 &lt;p&gt;Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
7905 i dag.  Ta en titt på
7906 &lt;a href=&quot;http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/&quot;&gt;informasjon
7907 fra Stopp DLD-organisasjonen&lt;/a&gt; for mer informasjon om dette.&lt;/p&gt;
7908 </description>
7909         </item>
7910
7911         <item>
7912                 <title>Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere</title>
7913                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html</link>
7914                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html</guid>
7915                 <pubDate>Mon, 28 Mar 2011 14:10:00 +0200</pubDate>
7916                 <description>&lt;p&gt;Høyre har i dag annonsert at
7917 &lt;a href=&quot;http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645&quot;&gt;de
7918 ønsker det totalitære samfunn velkommen&lt;/a&gt;, der innbyggerne overvåkes
7919 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
7920 gjør noe galt.  Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
7921 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
7922 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
7923 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
7924 mistenkt for noe kriminelt.&lt;/p&gt;
7925
7926 &lt;p&gt;Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
7927 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
7928 rom, rusler videre.  Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera
7929 registrert og 105 andre overvåkningskamera.  Kun 29 personer har så
7930 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
7931 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
7932 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.&lt;/p&gt;
7933
7934 &lt;p&gt;For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
7935 datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle
7936 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
7937 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
7938 fleste overvåkningskamera er lovstridige.  Jeg håper vi kan få
7939 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
7940 gjort noe med dagens massive overvåkning.&lt;/p&gt;
7941
7942 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/&quot;&gt;En
7943 undersøkelse fra Ås i fjor&lt;/a&gt; viste at det er umulig å gå inn til
7944 Oslo sentrum uten å bli overvåket.  Det er blitt verre siden den gang.
7945 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
7946 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
7947 forbindelse med VM på ski.  Det er intet som tyder på at de kommer til
7948 å fjerne dem nå når VM er over.&lt;/p&gt;
7949
7950 &lt;p&gt;Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
7951 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
7952 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
7953 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
7954 offentlige rom.&lt;/p&gt;
7955
7956 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/&quot;&gt;Kartet
7957 over overvåkningskamera&lt;/a&gt; er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
7958 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra &lt;a
7959 href=&quot;http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning&quot;&gt;prosjektsiden&lt;/a&gt;.
7960 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
7961 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.&lt;/p&gt;
7962 </description>
7963         </item>
7964
7965         <item>
7966                 <title>Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen</title>
7967                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html</link>
7968                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html</guid>
7969                 <pubDate>Mon, 28 Mar 2011 13:30:00 +0200</pubDate>
7970                 <description>&lt;p&gt;Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
7971 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
7972 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
7973 fordelene kjent.  Riktig nok bruker de ikke
7974 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; på denne skolen,
7975 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
7976 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.&lt;/p&gt;
7977
7978 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7979
7980 &lt;p&gt;Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
7981 Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
7982 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).&lt;/p&gt;
7983
7984 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7985
7986 &lt;p&gt;I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
7987 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
7988 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
7989 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha.  Jeg
7990 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
7991 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen &quot;standardiserte&quot; løsning på
7992 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
7993 klientsiden.&lt;/p&gt;
7994
7995 &lt;p&gt;I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
7996 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
7997 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
7998 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
7999 virtuelle tjenere osv.  Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
8000 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)&lt;/p&gt;
8001
8002 &lt;p&gt;Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
8003 &lt;a href=&quot;http://www.gnuskole.no/&quot;&gt;http://www.gnuskole.no/&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
8004
8005 &lt;p&gt;For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
8006 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
8007 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
8008 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
8009 nå har &lt;strong&gt;god&lt;/strong&gt; linux-kompetanse ift. å drifte et større
8010 system.  IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
8011 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
8012 mot windows (de kjøper en &lt;strong&gt;masse&lt;/strong&gt; konsulenttjenester
8013 fra ErgoGroup).&lt;/p&gt;
8014
8015 &lt;p&gt;I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
8016 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
8017 kommunen også har driftsansvar for.  Vi har som sagt rundt 800
8018 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
8019 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
8020 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
8021 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
8022 hvordan vi gjør ting :-)&lt;/p&gt;
8023
8024 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8025
8026 &lt;p&gt;Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
8027 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
8028 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
8029 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
8030 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
8031 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
8032 &lt;strong&gt;ser&lt;/strong&gt; nytt ut, fordi det hele tiden blir
8033 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
8034 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).&lt;/p&gt;
8035
8036 &lt;p&gt;Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
8037 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
8038 som &quot;nye&quot; tynne klienter.  I dag er vi mer bevisste fri
8039 programvare-tilhengere.  Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
8040 det!&lt;/p&gt;
8041
8042 &lt;p&gt;En av de &lt;strong&gt;store&lt;/strong&gt; fordelene med fri programvare er at
8043 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
8044 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
8045 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
8046 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
8047 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
8048 interessert i en liten del av den.&lt;/p&gt;
8049
8050 &lt;p&gt;Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
8051 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
8052 &lt;strong&gt;mye&lt;/strong&gt; mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
8053 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
8054 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
8055 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.&lt;/p&gt;
8056
8057 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8058
8059 &lt;p&gt;Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
8060 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
8061 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
8062 &quot;programmer&quot; som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
8063 f.eks. AskiRaski.&lt;/p&gt;
8064
8065 &lt;p&gt;Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
8066 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
8067 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.&lt;/p&gt;
8068
8069 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8070
8071 &lt;p&gt;Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
8072 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
8073 &lt;strong&gt;mye&lt;/strong&gt; raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
8074 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
8075 sluttbrukerprogrammer.&lt;/p&gt;
8076
8077 &lt;p&gt;På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
8078 osv.&lt;/p&gt;
8079
8080 &lt;p&gt;Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
8081 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
8082 programvare også i Windows 7 og OSX.&lt;/p&gt;
8083
8084 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8085 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8086
8087 &lt;p&gt;Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
8088 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
8089 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
8090 har fra før.  Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
8091 skvettbillig.&lt;/p&gt;
8092
8093 &lt;p&gt;Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
8094 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
8095 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
8096 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
8097 Microsoft-løsning.&lt;/p&gt;
8098
8099 &lt;p&gt;Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
8100 vi tilbyr &lt;strong&gt;veldig&lt;/strong&gt; mange tjenester som ikke er så
8101 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
8102 &lt;strong&gt;elevene&lt;/strong&gt; også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
8103 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.&lt;/p&gt;
8104
8105 &lt;p&gt;Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
8106 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
8107 å gjøre det ;-)&lt;/p&gt;
8108 </description>
8109         </item>
8110
8111         <item>
8112                 <title>Kort innspill til norsk lisens for offentlige data</title>
8113                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html</link>
8114                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html</guid>
8115                 <pubDate>Thu, 24 Mar 2011 23:00:00 +0100</pubDate>
8116                 <description>&lt;p&gt;FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
8117 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
8118 Jeg la inn to kommentarer på
8119 &lt;a href=&quot;http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/&quot;&gt;bloggen
8120 der forslaget ble lansert&lt;/a&gt; som jeg vil dele med mine lesere:&lt;/p&gt;
8121
8122 &lt;blockquote&gt;
8123
8124 &lt;p&gt;Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
8125 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
8126 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
8127 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
8128 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.&lt;/p&gt;
8129
8130 &lt;p&gt;Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
8131 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
8132 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
8133 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
8134 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
8135 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
8136 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
8137 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
8138 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
8139 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
8140 (dvs. vha. krypto-signaturer).&lt;/p&gt;
8141
8142 &lt;p&gt;I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
8143 &quot;public domain&quot;, og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
8144 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
8145 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
8146 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
8147 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
8148 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
8149 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
8150 åpner for &quot;gummilover&quot; og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
8151 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
8152 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
8153 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
8154 trekke bruksretten til datakilden tilbake.&lt;/p&gt;
8155
8156 &lt;/blockquote&gt;
8157
8158 &lt;p&gt;Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
8159 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter.  Lisensen er
8160 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
8161 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
8162 bruk.  Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
8163 gjenbruk av offentlige data.&lt;/p&gt;
8164 </description>
8165         </item>
8166
8167         <item>
8168                 <title>1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager</title>
8169                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html</link>
8170                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html</guid>
8171                 <pubDate>Wed, 9 Mar 2011 23:45:00 +0100</pubDate>
8172                 <description>&lt;p&gt;Etter mandagens lansering av
8173 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt; har responsen vært
8174 enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert.  Noen
8175 saker er allerede løst, og responstiden til
8176 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/report/490&quot;&gt;Bø i Nordland&lt;/a&gt; og
8177 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/report/550&quot;&gt;Melhus&lt;/a&gt; imponerer
8178 stort.  Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)&lt;/p&gt;
8179
8180 &lt;p&gt;En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
8181 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten.  Problemet er
8182 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
8183 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
8184 grøfter, gjerder og slikt).  Det vi trenger er maskinlesbare
8185 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
8186 riksveier.  Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
8187 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
8188 fylkesgrenser.  Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
8189 litt finansiering for å ta dem i bruk.&lt;/p&gt;
8190
8191 &lt;p&gt;Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
8192 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
8193 instans og notere dette i FiksGataMi.  De første som gjorde dette var
8194 så vidt jeg kan se
8195 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/report/385&quot;&gt;Lørenskog&lt;/a&gt;.  All kudos
8196 til dem!&lt;/p&gt;
8197
8198 &lt;p&gt;I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
8199 FiksGataMi.  Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
8200 det fører til på innrapporteringen.  Jeg forsøker å holde
8201 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/imedia.shtml&quot;&gt;oversikt over omtalen&lt;/a&gt;
8202 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
8203 veldig god.  De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten.  De
8204 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
8205 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
8206 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
8207 for å dyrke frem de beste løsningene. :)&lt;/p&gt;
8208 </description>
8209         </item>
8210
8211         <item>
8212                 <title>FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende</title>
8213                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html</link>
8214                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html</guid>
8215                 <pubDate>Tue, 8 Mar 2011 15:30:00 +0100</pubDate>
8216                 <description>&lt;p&gt;I går lanserte vi i &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;foreningen NUUG&lt;/a&gt;
8217 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;, med
8218 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html&quot;&gt;pressemelding
8219 på epost&lt;/a&gt; til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
8220 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
8221 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
8222 henvendelser å følge opp.  Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
8223 stabelen.  Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
8224 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
8225 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/contact&quot;&gt;kontaktfeltet&lt;/a&gt; på
8226 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.&lt;/p&gt;
8227
8228 &lt;p&gt;Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre
8229 til kommuner og fylker.  Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
8230 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
8231 land.  Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
8232 godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
8233 via FiksGatami så langt.&lt;/p&gt;
8234
8235 &lt;table&gt;
8236 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;count&lt;/th&gt;&lt;th&gt;category&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
8237 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;398&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Hull i vei&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8238 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 83&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Gater/Veier&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8239 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 65&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Snøbrøyting&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8240 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 54&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Gatelys&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8241 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 46&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Annet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8242 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 30&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fortau/gangstier&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8243 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 17&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Tette avløpsrister&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8244 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 10&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Trafikkskilter&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8245 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Parkering&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8246 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Forlatte kjøretøy&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8247 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Trafikklys&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8248 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Sykkelveier&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8249 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Forsøpling&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8250 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Buss- og togstopp&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8251 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Vannforsyning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8252 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Universell utforming&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8253 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Trær&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8254 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Graffiti/tagging&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8255 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Dumpet skrot&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8256 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Park/landskap&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8257 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Ulovlige oppslag&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8258 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Offentlige toaletter&lt;/td&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8259 &lt;/table&gt;
8260
8261 &lt;p&gt;Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
8262 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
8263 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
8264 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.&lt;/p&gt;
8265
8266 &lt;p&gt;Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
8267 en ting å si.  Bidra til å gjør &lt;a href=&quot;&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; bedre ved
8268 å tegne inn ditt lokalområde!  Eller få det offentlige til å gi ut
8269 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)&lt;/p&gt;
8270
8271 &lt;p&gt;Jeg vil presentere FiksGataMi under
8272 &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/fiksgatami-no/&quot;&gt;Go Open 2011&lt;/a&gt;, så vi
8273 ses kanskje der?&lt;/p&gt;
8274 </description>
8275         </item>
8276
8277         <item>
8278                 <title>Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</title>
8279                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html</link>
8280                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html</guid>
8281                 <pubDate>Sun, 27 Feb 2011 12:50:00 +0100</pubDate>
8282                 <description>&lt;p&gt;En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
8283 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
8284 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt;, er neste
8285 intervjuoffer.  Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.&lt;/p&gt;
8286
8287 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8288
8289 &lt;p&gt;Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
8290 skole i Narvik kommune.  Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
8291 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
8292 lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.&lt;/p&gt;
8293
8294 &lt;p&gt;Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
8295 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
8296 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
8297 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.&lt;/p&gt;
8298
8299 &lt;p&gt;Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
8300 i IKT arbeidet ved skolen.&lt;/p&gt;
8301
8302 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8303
8304 &lt;p&gt;Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
8305 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
8306 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
8307 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
8308 etc.&lt;/p&gt;
8309
8310 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8311
8312 &lt;p&gt;Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
8313 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
8314 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
8315 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
8316 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
8317 Skolelinux.&lt;/p&gt;
8318
8319 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8320
8321 &lt;p&gt;Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
8322 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
8323 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
8324 Linux.&lt;/p&gt;
8325
8326 &lt;p&gt;Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
8327 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
8328 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
8329 departement en jobb å gjøre.&lt;/p&gt;
8330
8331 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8332
8333 &lt;p&gt;Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
8334 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
8335 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
8336 og Joomla som hjemmeside.&lt;p&gt;
8337
8338 &lt;p&gt;Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
8339 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?&lt;/p&gt;
8340
8341 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8342 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8343
8344 &lt;p&gt;Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
8345 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
8346 er en god strategi å bruke.&lt;/p&gt;
8347 </description>
8348         </item>
8349
8350         <item>
8351                 <title>Kategorisering av problemer på FiksGatami</title>
8352                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html</link>
8353                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html</guid>
8354                 <pubDate>Sun, 27 Feb 2011 10:15:00 +0100</pubDate>
8355                 <description>&lt;p&gt;Det nærmer seg lansering av NUUGs
8356 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;Fiksgatami-tjeneste&lt;/a&gt;, og siste
8357 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager.  Jeg har konkludert
8358 med at ideen om
8359 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html&quot;&gt;å
8360 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering&lt;/a&gt;
8361 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
8362 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
8363 organisert internt.  Måtte dermed starte på nytt med
8364 kategoriarbeidet.&lt;/p&gt;
8365
8366 &lt;p&gt;Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
8367 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
8368 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg.  Tar gjerne imot innspill på
8369 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
8370 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami&quot;&gt;fiksgatami
8371 (at) nuug.no&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
8372
8373 &lt;p&gt;Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
8374 ordet &#39;Other&#39; brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
8375 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med &#39;Annet&#39; som samlekategori.
8376 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
8377 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.&lt;/p&gt;
8378
8379 &lt;p&gt;Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
8380 med:&lt;/p&gt;
8381
8382 &lt;ul&gt;
8383
8384   &lt;li&gt;Hull i veien&lt;/li&gt;
8385   &lt;li&gt;Gater/Veier&lt;/li&gt;
8386   &lt;li&gt;Fortau/gangstier&lt;/li&gt;
8387   &lt;li&gt;Veinavn-skilt&lt;/li&gt;
8388   &lt;li&gt;Sykkelvei&lt;/li&gt;
8389   &lt;li&gt;Glatt vei&lt;/li&gt;
8390   &lt;li&gt;Snøbrøyting&lt;/li&gt;
8391   &lt;li&gt;Gatelys&lt;/li&gt;
8392   &lt;li&gt;Dumpet skrot&lt;/li&gt;
8393   &lt;li&gt;Forsøpling&lt;/li&gt;
8394   &lt;li&gt;Parkering&lt;/li&gt;
8395   &lt;li&gt;Grafitti/tagging&lt;/li&gt;
8396   &lt;li&gt;Hundedritt&lt;/li&gt;
8397   &lt;li&gt;Gaterydding&lt;/li&gt;
8398   &lt;li&gt;Trafikkskilter&lt;/li&gt;
8399   &lt;li&gt;Forlatte kjøretøy&lt;/li&gt;
8400   &lt;li&gt;Trær&lt;/li&gt;
8401   &lt;li&gt;Trafikklys&lt;/li&gt;
8402   &lt;li&gt;Park/landskap&lt;/li&gt;
8403   &lt;li&gt;Ulovlige oppslag&lt;/li&gt;
8404   &lt;li&gt;Buss- og togstopp&lt;/li&gt;
8405   &lt;li&gt;Offentlige toalett&lt;/li&gt;
8406   &lt;li&gt;Vannforsyning&lt;/li&gt;
8407   &lt;li&gt;Tett avløpsrist&lt;/li&gt;
8408   &lt;li&gt;Oljesøl&lt;/li&gt;
8409   &lt;li&gt;Annet&lt;/li&gt;
8410
8411 &lt;/ul&gt;
8412
8413 &lt;p&gt;Er disse forståelige?  Er det noen uforståelige overlapp?  Noen
8414 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra &#39;Annet&#39;?  Er det noen
8415 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
8416 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
8417 med i laget når det gjelder kategorisering.&lt;/p&gt;
8418
8419 </description>
8420         </item>
8421
8422         <item>
8423                 <title>Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi</title>
8424                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html</link>
8425                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html</guid>
8426                 <pubDate>Tue, 22 Feb 2011 14:00:00 +0100</pubDate>
8427                 <description>&lt;p&gt;Arbeidet med å få på plass NUUGs
8428 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;Fiksgatami-tjeneste&lt;/a&gt; går videre
8429 uten stans.  Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
8430 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org.  Ofte
8431 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
8432 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
8433 flere.  Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
8434 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
8435 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
8436 hvor kommunegrensa går.&lt;/p&gt;
8437
8438 &lt;p&gt;Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
8439 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&amp;lat=59.25634&amp;lon=10.41679&amp;layers=B00000&quot;&gt;i
8440 dag tegnet opp&lt;/a&gt; slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
8441 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
8442 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
8443 stemmer.&lt;/p
8444
8445 &lt;p&gt;Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
8446 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
8447 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
8448 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
8449 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
8450 informasjon til riktig kommune.&lt;p&gt;
8451
8452 &lt;p&gt;Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
8453 og
8454 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html&quot;&gt;i
8455 går ble det kjent&lt;/a&gt; at &lt;a href=&quot;http://www.nuug-foundation.no/&quot;&gt;NUUG
8456 Foundation&lt;/a&gt; støtter &lt;a href=&quot;http://www.frigeonorge.net/&quot;&gt;Fri Geo
8457 Norge&lt;/a&gt;-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
8458 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket.  Jeg gleder meg til
8459 fortsettelsen.&lt;/p&gt;
8460 </description>
8461         </item>
8462
8463         <item>
8464                 <title>Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</title>
8465                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html</link>
8466                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html</guid>
8467                 <pubDate>Wed, 16 Feb 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
8468                 <description>&lt;p&gt;Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
8469 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt;, er fullt av
8470 flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
8471 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.&lt;/p&gt;
8472
8473 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8474
8475 &lt;p&gt;Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
8476 på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
8477 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
8478 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
8479 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
8480 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
8481 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
8482 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
8483 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
8484 har brukt GNU/Linux siden 1997.&lt;/p&gt;
8485
8486 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8487
8488 &lt;p&gt;Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
8489 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
8490 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
8491 (Skolelinux 1.0) på release dagen.&lt;/p&gt;
8492
8493 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8494
8495 &lt;p&gt;Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
8496 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
8497 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
8498 på.&lt;/p&gt;
8499
8500 &lt;p&gt;Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
8501 deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
8502 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
8503 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
8504 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
8505 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
8506 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
8507 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
8508 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
8509 samhandling på tvers av grenser.&lt;/p&gt;
8510
8511 &lt;p&gt;Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
8512 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
8513 kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
8514 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
8515 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
8516 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
8517 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
8518 som burde fokuseres mer på.&lt;/p&gt;
8519
8520 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8521
8522 &lt;p&gt;De største ulempene er:&lt;/p&gt;
8523
8524 &lt;ul&gt;
8525 &lt;li&gt;Mangel på kompetanse&lt;/li&gt;
8526 &lt;li&gt;Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
8527   avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
8528   terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.&lt;/li&gt;
8529 &lt;/ul&gt;
8530
8531 &lt;p&gt;Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
8532 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
8533 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
8534 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
8535 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
8536 måte.&lt;/p&gt;
8537
8538 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8539
8540 &lt;p&gt;Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
8541 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
8542 som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
8543 dette mer enn nok for de fleste brukerne.&lt;/p&gt;
8544
8545 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8546 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8547
8548 &lt;p&gt;Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
8549 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
8550 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
8551 opplysning, kunnskap og kompetanse.&lt;/p&gt;
8552 </description>
8553         </item>
8554
8555         <item>
8556                 <title>Fiksgatami tar form - snart klar for test</title>
8557                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html</link>
8558                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html</guid>
8559                 <pubDate>Sun, 13 Feb 2011 21:10:00 +0100</pubDate>
8560                 <description>&lt;p&gt;NUUGs &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;Fiksgatami-tjeneste&lt;/a&gt;
8561 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
8562 &lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;mySociety&lt;/a&gt; i England for å
8563 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
8564 Norge.  I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
8565 testing.&lt;/p&gt;
8566
8567 &lt;p&gt;For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
8568 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
8569 sin kommune allerede på plass.  Jeg har tittet på tjenestene til
8570 &lt;a href=&quot;http://www.gatami.no/&quot;&gt;Tromsø&lt;/a&gt;,
8571 &lt;a href=&quot;http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/&quot;&gt;Porsgrunn&lt;/a&gt;
8572 og &lt;a href=&quot;http://fiksgata.kongsvinger.no/&quot;&gt;Kongsvinger&lt;/a&gt;.  Jeg
8573 tittet også på
8574 &lt;a href=&quot;http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/&quot;&gt;Askers&lt;/a&gt;,
8575 som er litt på siden at det jeg skriver om her&lt;/p&gt;
8576
8577 &lt;p&gt;Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
8578 adresse eller som kartkoordinat.  De samler også inn en
8579 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
8580 tillater bilde og vedlegg lagt ved.  Alle problemene tildeles en
8581 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:&lt;/p&gt;
8582
8583 &lt;table&gt;
8584 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Tromsø&lt;/th&gt;        &lt;th&gt;Porsgrunn&lt;/th&gt;           &lt;th&gt;Kongsvinger&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
8585 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Vei&lt;/td&gt;           &lt;td&gt;Hull i veg&lt;/td&gt;          &lt;td&gt;Veg/Vegvedlikehold&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8586 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;&lt;/td&gt;              &lt;td&gt;&lt;/td&gt;                    &lt;td&gt;Skilt/Trafikksikkerhet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8587 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Gatelys&lt;/td&gt;       &lt;td&gt;Gatelys virker ikke&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Gatelys&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8588 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Vann og avløp&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Vann og avløp&lt;/td&gt;       &lt;td&gt;Vann/Avløp&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8589 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Park&lt;/td&gt;          &lt;td&gt;Park&lt;/td&gt;                &lt;td&gt;Park/Grønt&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8590 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Friluftsliv&lt;/td&gt;   &lt;td&gt;Friluft&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8591 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Renovasjon&lt;/td&gt;    &lt;td&gt;Renovasjon&lt;/td&gt;          &lt;td&gt;Renovasjon/Avfall&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8592 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;                   &lt;td&gt;Grafitti-Tagging&lt;/td&gt;    &lt;td&gt;Grafitti/Tagging&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8593 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;&lt;/td&gt;              &lt;td&gt;&lt;/td&gt;                    &lt;td&gt;Forsøpling&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8594 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Annet&lt;/td&gt;         &lt;td&gt;Annet&lt;/td&gt;               &lt;td&gt;Annet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8595 &lt;/table&gt;
8596
8597 &lt;p&gt;Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
8598 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
8599 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
8600 eller via post.&lt;/p&gt;
8601
8602 &lt;p&gt;Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
8603 uten større problemer, tror jeg.  Kategorier defineres per område,
8604 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
8605 trenger.  Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
8606 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.&lt;/p&gt;
8607 </description>
8608         </item>
8609
8610         <item>
8611                 <title>Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org</title>
8612                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html</link>
8613                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html</guid>
8614                 <pubDate>Mon, 7 Feb 2011 10:35:00 +0100</pubDate>
8615                 <description>&lt;p&gt;Tidlig i januar oppdaget vi i
8616 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.no/&quot;&gt;OpenStreetmap.org-prosjektet&lt;/a&gt;
8617 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
8618 &lt;a href=&quot;http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/&quot;&gt;hvor
8619 piggdekkavgiften gjelder&lt;/a&gt;, dvs. kommunegrensa.  Årsaken til at
8620 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
8621 kartgrunnlag, er ganske absurd.  Kommunens kart vedlikeholdes og
8622 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
8623 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
8624 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
8625 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
8626 ikke publiseres på Internet.  Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
8627 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet.  Ironien er
8628 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.&lt;/p&gt;
8629
8630 &lt;p&gt;Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
8631 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
8632 bruken av kommunegrensen.  Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
8633 i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km.  Et kart over hvor
8634 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
8635 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
8636 for Oslogrensa.&lt;/p&gt;
8637
8638 &lt;p&gt;For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
8639 høre om de kunne bidra.  Jeg lurte på om de enten hadde noen
8640 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
8641 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
8642 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
8643 etc.&lt;/p&gt;
8644
8645 &lt;p&gt;For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
8646 kartet tilgjengelig fra
8647 &lt;a href=&quot;http://www.norgeskart.no/&quot;&gt;norgeskart.no&lt;/a&gt; til å slå opp
8648 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
8649 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
8650 grensen basert på informasjon fra matrikkelen.  Det fantes antagelig
8651 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
8652 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
8653 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
8654 gang.&lt;p&gt;
8655
8656 &lt;p&gt;For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
8657 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket.  Men en
8658 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
8659 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
8660 kommune.  Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
8661 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
8662 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.&lt;/p&gt;
8663
8664 &lt;p&gt;Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
8665 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
8666 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
8667 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger.  Jeg gjorde det derfor
8668 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
8669 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
8670 bindinger.  Fikk f.eks. tilbud om å få &quot;test-data&quot; av kommunegrensen
8671 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.&lt;/p&gt;
8672
8673 &lt;p&gt;Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
8674 videre.  Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
8675 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
8676 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
8677 Oslogrensa krysser vei.  De ble
8678 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html&quot;&gt;sendt
8679 til kart-listen&lt;/a&gt; i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
8680 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
8681 noen meter der den krysser vei.  Har fått tilbakemelding fra noen som
8682 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
8683 bedre. :)&lt;/p&gt;
8684
8685 &lt;p&gt;Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
8686 hvor kommunegrensene går.  En skulle jo tro dette var offentlig
8687 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
8688 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
8689 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
8690 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt &lt;a
8691 href=&quot;http://www.frigeonorge.net/&quot;&gt;Fri Geo Norge-prosjekt&lt;/a&gt;, og har
8692 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
8693 på avslaget.  Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
8694 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
8695 informasjon.&lt;/p&gt;
8696 </description>
8697         </item>
8698
8699         <item>
8700                 <title>Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</title>
8701                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html</link>
8702                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html</guid>
8703                 <pubDate>Sun, 23 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
8704                 <description>&lt;p&gt;Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
8705 styremedlem i &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;foreningen
8706 FRISK&lt;/a&gt; jeg har fått i tale i min intervjuserie med
8707 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-folk.&lt;/p&gt;
8708
8709 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8710
8711 &lt;p&gt;Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
8712 &lt;a href=&quot;http://www.friprog.no/&quot;&gt;Friprog.no&lt;/a&gt;, men er for tiden leid
8713 ut til &lt;a href=&quot;http://www.bredbandsfylket.no/&quot;&gt;Bredbåndsfylket
8714 Troms&lt;/a&gt; der jeg jobber med ett prosjekt som heter
8715 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html&quot;&gt;Skolefjøla&lt;/a&gt;&quot;
8716 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
8717 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
8718 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.&lt;/p&gt;
8719
8720 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8721
8722 &lt;p&gt;Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
8723 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske &quot;forståsegpåere&quot; :-)&lt;/p&gt;
8724
8725 &lt;p&gt;Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
8726 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
8727 kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
8728 skikkelige &quot;IT-folk&quot; søker alltid å utvide sin kunnskap.
8729
8730 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8731
8732 &lt;p&gt;Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
8733 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
8734 elevene skal jobbe.&lt;/p&gt;
8735
8736 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8737
8738 &lt;p&gt;Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
8739 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
8740 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
8741 de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
8742 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
8743 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
8744 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
8745 og det er synd.&lt;/p&gt;
8746
8747 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8748
8749 &lt;p&gt;Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
8750 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
8751 som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
8752 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
8753 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
8754 av maskinvaren.&lt;/p&gt;
8755
8756 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8757 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8758
8759 &lt;p&gt;Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
8760 sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
8761 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
8762 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
8763 få mest mulig læring for pengene man har.&lt;/p&gt;
8764 </description>
8765         </item>
8766
8767         <item>
8768                 <title>Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</title>
8769                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html</link>
8770                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html</guid>
8771                 <pubDate>Wed, 19 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
8772                 <description>&lt;p&gt;Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
8773 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
8774 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
8775 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-oppsettet i
8776 Florø.&lt;/p&gt;
8777
8778 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8779
8780 &lt;p&gt;Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
8781 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
8782 skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
8783 Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
8784 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
8785 Universitetet i Oslo.&lt;/p&gt;
8786
8787 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8788
8789 &lt;p&gt;Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
8790 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
8791 først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
8792 Skulelinux for alvor.&lt;/p&gt;
8793
8794 &lt;p&gt;Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
8795 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
8796 ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
8797 tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
8798 fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
8799 kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
8800 Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
8801 fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
8802 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
8803 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
8804 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
8805 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
8806 framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
8807 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
8808 skulle få levert med Skulelinux.&lt;/p&gt;
8809
8810 &lt;p&gt;Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
8811 januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
8812 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.&lt;/p&gt;
8813
8814 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8815
8816 &lt;p&gt;Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.&lt;/p&gt;
8817
8818 &lt;p&gt;Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
8819 på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
8820 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
8821 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
8822 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
8823 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.&lt;/p&gt;
8824
8825 &lt;ul&gt;
8826
8827 &lt;li&gt;Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
8828 tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
8829 og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
8830 og det er lett å utvide med fleire.
8831
8832 &lt;li&gt;Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
8833 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
8834 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
8835 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
8836 heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
8837 krav til kraftigare tenar heller.
8838
8839 &lt;li&gt;Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
8840 der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
8841 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
8842 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
8843
8844 &lt;/ul&gt;
8845
8846 &lt;p&gt;Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
8847 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
8848 god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
8849 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
8850 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.&lt;/p&gt;
8851
8852 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8853
8854 &lt;p&gt;All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
8855 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
8856 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
8857 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
8858 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.&lt;/p&gt;
8859
8860 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8861
8862 &lt;p&gt;Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
8863 samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
8864 og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
8865 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
8866 som passar best til kvar del av jobben.&lt;/p&gt;
8867
8868 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8869 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8870
8871 &lt;p&gt;Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
8872 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
8873 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
8874 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
8875 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
8876 lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
8877 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.&lt;/p&gt;
8878
8879 &lt;p&gt;Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
8880 profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
8881 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
8882 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
8883 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
8884 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
8885 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
8886 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
8887 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
8888 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
8889 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
8890 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
8891 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
8892 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
8893 det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
8894 hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
8895 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»&lt;/p&gt;
8896 </description>
8897         </item>
8898
8899         <item>
8900                 <title>Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</title>
8901                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html</link>
8902                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html</guid>
8903                 <pubDate>Tue, 18 Jan 2011 15:10:00 +0100</pubDate>
8904                 <description>&lt;p&gt;Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
8905 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
8906 med tittelen
8907 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475&quot;&gt;Investigation
8908 of security features in Near-field communication (NFC)&lt;/a&gt;&quot; og følgende
8909 oppsummering:&lt;/p&gt;
8910
8911 &lt;blockquote&gt;
8912 &lt;p&gt;With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
8913 to look at the security, both for the user and for the system owner to
8914 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
8915 the RFID standards and it is important to see how the old standards
8916 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
8917 RFID systems that are already in use, which is especially close to
8918 NFC. For example is
8919 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE&quot;&gt;Mifare&lt;/a&gt; a system used
8920 in many public transportation systems as ticket and in contactless
8921 access cards. Another example is
8922 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport&quot;&gt;electronic
8923 passports&lt;/a&gt; which uses a standard which is included in
8924 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
8925 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.&lt;/p&gt;
8926 &lt;/blockquote&gt;
8927
8928 &lt;p&gt;Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
8929 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
8930 spesielt interessant for meg som jobber her.  Sikkerheten i MiFare
8931 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
8932 &lt;a href=&quot;http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html&quot;&gt;CCC
8933 i 2007&lt;/a&gt;.  Det er i dag mulig å klone slike kort.&lt;/p&gt;
8934 </description>
8935         </item>
8936
8937         <item>
8938                 <title>Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</title>
8939                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html</link>
8940                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html</guid>
8941                 <pubDate>Sun, 16 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
8942                 <description>&lt;p&gt;Neste ut i min intervjuserie med folk i
8943 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinuxprosjektet&lt;/a&gt; er
8944 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
8945 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.&lt;/p&gt;
8946
8947 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8948
8949 &lt;p&gt;Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
8950 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
8951 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
8952 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
8953 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
8954 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
8955 på skolen.&lt;/p&gt;
8956
8957 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8958
8959 &lt;p&gt;Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
8960 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
8961 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
8962 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
8963 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
8964 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.&lt;/p&gt;
8965
8966 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8967
8968 &lt;p&gt;Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
8969 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
8970 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
8971 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
8972 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
8973 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
8974 er ferdig og det er &quot;enkelt&quot; å designe lokale mappestrukturer via
8975 skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
8976 &quot;mot-kultur&quot;. Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
8977 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald&#39;s når vi er på bytur
8978 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
8979 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.&lt;/p&gt;
8980
8981 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8982
8983 &lt;p&gt;Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
8984 før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
8985 problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
8986 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
8987 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
8988 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
8989 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
8990 datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
8991 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
8992 osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
8993 elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
8994 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.&lt;/p&gt;
8995
8996 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8997
8998 &lt;p&gt;OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
8999 videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
9000 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
9001 favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
9002 bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
9003 Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
9004 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
9005 installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
9006 datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
9007 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
9008 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
9009 (no-machine), Kino, Rythmbox...&lt;/p&gt;
9010
9011 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9012 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9013
9014 &lt;p&gt;Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
9015 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
9016 er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
9017 kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
9018 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
9019 få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
9020 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
9021 som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
9022 firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
9023 går på &quot;utrangert&quot; utstyr, men dette bør bare presenteres som et
9024 alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
9025 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
9026 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
9027 tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
9028 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
9029 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.&lt;/p&gt;
9030
9031 &lt;p&gt;Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
9032 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.&lt;/p&gt;
9033 </description>
9034         </item>
9035
9036         <item>
9037                 <title>Radiomerking med RFID</title>
9038                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html</link>
9039                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html</guid>
9040                 <pubDate>Sun, 16 Jan 2011 11:40:00 +0100</pubDate>
9041                 <description>&lt;p&gt;Bruken av RFID brer om seg.  Klær, matvarer, borgere, elever,
9042 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
9043 følge med på hvor de beveger seg.
9044 &lt;a href=&quot;http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898&quot;&gt;Historien
9045 fra Enterprise Charter School&lt;/A&gt; i Buffalo, New York beskriver
9046 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
9047 vha. RFID.  For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
9048 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
9049 rapporterer hvor de er til enhver tid.  Personlig ser jeg på retten
9050 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
9051 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
9052 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
9053 rundt med radiopeilesender på meg.&lt;/p&gt;
9054
9055 &lt;p&gt;RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
9056 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
9057 folk går med er radiomerking av befolkningen.&lt;/p&gt;
9058
9059 &lt;p&gt;For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
9060 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
9061 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag.  Jeg er fortalt
9062 at Ruter sitt
9063 &lt;a href=&quot;http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf&quot;&gt;Flexus-kort&lt;/a&gt;
9064 bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
9065 typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra.  Det
9066 finnes også andre frekvenser i bruk.  Vet ikke hva som finnes av
9067 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
9068 &lt;a href=&quot;http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html&quot;&gt;Robonor&lt;/a&gt; har
9069 endel slike deler.  Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
9070 er tilgjengelig fra blant andre &lt;a href=&quot;http://www.openpcd.org/&quot;&gt;Open
9071 Proximity Coupling Devices&lt;/a&gt;-prosjektet og
9072 &lt;a href=&quot;http://www.rfdump.org/&quot;&gt;RFDump&lt;/a&gt;-prosjektet.&lt;/p&gt;
9073
9074 &lt;p&gt;Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
9075 kort med RFID i en metallboks.  Min kortmappe med metall-plate for å
9076 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
9077 Flexus-kort.  Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
9078 metall-boks.  Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
9079 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
9080 avstand.&lt;/p&gt;
9081
9082 &lt;p&gt;De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
9083 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
9084 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
9085 og det meste av informasjon om innehaveren.  For meg virker det som en
9086 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
9087 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
9088 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport&quot;&gt;wikipedia har
9089 mer&lt;/a&gt; om de nye biometriske passene.&lt;/p&gt;
9090 </description>
9091         </item>
9092
9093         <item>
9094                 <title>Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</title>
9095                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html</link>
9096                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html</guid>
9097                 <pubDate>Wed, 12 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
9098                 <description>&lt;p&gt;Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
9099 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinuxprosjektet&lt;/a&gt;.  Denne
9100 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
9101 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
9102 Han er styremedlem i
9103 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;foreningen
9104 FRISK&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
9105
9106 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9107
9108 &lt;p&gt;Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
9109 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune.  Jeg drifter totalt 17
9110 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
9111 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
9112 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
9113 Joomla-installasjoner.&lt;/p&gt;
9114
9115 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9116
9117 &lt;p&gt;Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
9118 Skolelinux.  Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.&lt;/p&gt;
9119
9120 &lt;p&gt;Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
9121 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø.  Denne var
9122 oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
9123 ny jobb i Narvik kommune.&lt;/p&gt;
9124
9125 &lt;p&gt; I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
9126 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
9127 med maskiner.  Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
9128 virket å være formidabel.  Men med hjelp av gode kollegaer og leder
9129 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
9130 i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
9131 bruke Skolelinux.  Her ble det også satt av midler til kabling av god
9132 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner.  Så i
9133 dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
9134 basert på tynne, &quot;halvtykke&quot; og et stort antall bærbare pcer basert på
9135 Kubuntu.&lt;/p&gt;
9136
9137 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9138
9139 &lt;p&gt;Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
9140 enn for andre systemer.&lt;/p&gt;
9141
9142 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9143
9144 &lt;p&gt;Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
9145 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
9146 plasser.&lt;/p&gt;
9147
9148 &lt;p&gt;Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
9149 (matematikk).  Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.&lt;/p&gt;
9150
9151 &lt;p&gt; Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
9152 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt.  Dette med
9153 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
9154 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.&lt;/p&gt;
9155
9156 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9157
9158 &lt;p&gt;Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
9159 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
9160 servere.&lt;/p&gt;
9161 </description>
9162         </item>
9163
9164         <item>
9165                 <title>Hva har mine representanter stemt i Storinget?</title>
9166                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html</link>
9167                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html</guid>
9168                 <pubDate>Tue, 11 Jan 2011 14:25:00 +0100</pubDate>
9169                 <description>&lt;p&gt;I England har &lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;MySociety&lt;/a&gt;
9170 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
9171 &lt;a href=&quot;http://www.theyworkforyou.com/&quot;&gt;They Work For You&lt;/a&gt; lar
9172 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
9173 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
9174 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
9175 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
9176 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.&lt;/p&gt;
9177
9178 &lt;p&gt;Endel &lt;a href=&quot;http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/&quot;&gt;statistikk
9179 over representantenes stemmegivning&lt;/a&gt; er tilgjengelig fra Norsk
9180 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
9181 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
9182 ansvarlig.&lt;/p&gt;
9183
9184 &lt;p&gt;For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
9185 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
9186 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:&lt;/p&gt;
9187
9188 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
9189 Fra: Petter Reinholdtsen
9190 Sendt: 11. januar 2011 10:42
9191 Til: info (at) stortinget.no
9192 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
9193
9194 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
9195 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
9196 Stortinget?
9197
9198 Vennlig hilsen,
9199 --
9200 Petter Reinholdtsen
9201 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
9202
9203 &lt;p&gt;Svaret kom noen timer senere:&lt;/p&gt;
9204
9205 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
9206 From: Postmottak Informasjonshjornet
9207 To: Petter Reinholdtsen
9208 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
9209 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
9210
9211 Hei.
9212 Takk for henvendelsen.
9213
9214 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
9215 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
9216 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
9217 funksjon.
9218 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/&quot;&gt;http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/&lt;/a&gt;
9219
9220 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
9221 har vært behandlet i Stortinget.
9222
9223 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
9224 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
9225 utskrift.
9226
9227 Med vennlig hilsen
9228 Elin B. Relander Tømte
9229 Stortingets Informasjonsseksjon
9230 tlf 23313596
9231
9232 www.stortinget.no
9233 www.tinget.no
9234 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
9235
9236 &lt;p&gt;Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
9237 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
9238 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
9239 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
9240 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
9241 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
9242 </description>
9243         </item>
9244
9245         <item>
9246                 <title>Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</title>
9247                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html</link>
9248                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html</guid>
9249                 <pubDate>Sun, 9 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
9250                 <description>&lt;p&gt;Inspirert av
9251 &lt;a href=&quot;http://raphaelhertzog.com/tag/interview/&quot;&gt;intervjurunden&lt;/a&gt;
9252 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
9253 lyst til å gjøre det samme med folk i
9254 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinuxprosjektet&lt;/a&gt;.  Håpet
9255 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
9256 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
9257 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
9258 til Skolelinux-prosjektet.&lt;/p&gt;
9259
9260 &lt;p&gt;Først ut er nyvalgt leder i
9261 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;foreningen FRISK&lt;/a&gt; som
9262 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen.  FRISK trenger
9263 alltid flere medlemmer, så
9264 &lt;a href=&quot;http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup&quot;&gt;meld
9265 deg gjerne inn&lt;/a&gt; hvis du vil støtte oss.&lt;/p&gt;
9266
9267 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9268
9269 &lt;p&gt;&lt;!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
9270 for tiden bor Trondheim. --&gt;
9271 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er 32 år og bor for tiden i Trondheim.
9272
9273 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
9274 som heter &lt;a href=&quot;http://www.geomatikk-ikt.no/&quot;&gt;Geomatikk IKT AS&lt;/a&gt;,
9275 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
9276 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
9277 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
9278 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
9279 &lt;a href=&quot;http://linuxveiviseren.no/&quot;&gt;Linux-veiviseren&lt;/a&gt; jeg har
9280 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
9281 FRISK sin hjemmeside.&lt;/p&gt;
9282
9283 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9284
9285 &lt;p&gt;Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
9286 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
9287 og ville hjelpe til så godt jeg kunne.  Dette var vel i 2002 eller
9288 2003.&lt;/p&gt;
9289
9290 &lt;p&gt;Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
9291 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
9292 det selv.&lt;/p&gt;
9293
9294 &lt;p&gt;I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
9295 Trondheim &quot;Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag&quot; . Hvor vi var med å
9296 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
9297 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
9298 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
9299 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
9300 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.&lt;/p&gt;
9301
9302 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9303
9304 &lt;p&gt;Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
9305 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
9306 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler.  I
9307 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
9308 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.&lt;/p&gt;
9309
9310 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9311
9312 &lt;P&gt;Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
9313 Drillpro om jeg ikke husker feil.&lt;/p&gt;
9314
9315 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9316
9317 &lt;p&gt;Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
9318 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
9319 GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
9320 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
9321
9322 &lt;p&gt;Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
9323 Thunderbird og Evolution til e-post,
9324
9325 &lt;p&gt;På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
9326
9327 &lt;p&gt;Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
9328 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
9329 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
9330 å bli hektet :)&lt;/p&gt;
9331 </description>
9332         </item>
9333
9334         <item>
9335                 <title>Noen lenker om Datalagringsdirektivet</title>
9336                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html</link>
9337                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html</guid>
9338                 <pubDate>Sun, 9 Jan 2011 01:10:00 +0100</pubDate>
9339                 <description>&lt;p&gt;Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
9340 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
9341 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
9342 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
9343 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt.  Forslaget omtales
9344 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
9345 bakgrunn av et direktiv fra EU.&lt;/p
9346
9347 &lt;p&gt;Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
9348 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
9349 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
9350 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
9351 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
9352 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
9353 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
9354 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.&lt;/p&gt;
9355
9356 &lt;p&gt;Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
9357 mer.&lt;/p&gt;
9358
9359 &lt;ul&gt;
9360
9361 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://stoppdld.no/&quot;&gt;Stopp DLD&lt;/a&gt; er en organisasjon
9362   opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.  14 tusen
9363   stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt.  Jeg anbefaler
9364   deg å gjøre det samme&lt;/li&gt;
9365
9366 &lt;li&gt;Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
9367   &lt;a href=&quot;http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/&quot;&gt;tirsdag
9368   2011-01-11 kl. 17:00&lt;/a&gt; utenfor stortinget.  Det kan være en
9369   god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
9370   &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/&quot;&gt;presentasjon
9371   av semantisk web&lt;/a&gt; kl. 18:30.
9372
9373 &lt;li&gt;Stopp DLD har fått et
9374   &lt;a href=&quot;http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/&quot;&gt;Svarbrev
9375   fra regjeringen &lt;/a&gt; der regjeringen innrømmer at en må regne med
9376   misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD.  Får meg til
9377   å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
9378   ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.&lt;/li&gt;
9379
9380 &lt;li&gt;I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
9381   innføring av DLD vil styrke personvernet.  For noen dager siden gikk
9382   derfor Datatilsynet ut og forklarte at
9383   &lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx&quot;&gt;DLD
9384   uten tvil vil svekke personvernet&lt;/a&gt; og at justisministeren tar
9385   feil.&lt;/li&gt;
9386
9387 &lt;li&gt;I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
9388   grunnloven i Tyskland, og
9389   &lt;a href=&quot;http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld&quot;&gt;en
9390   artikkel i linux1.no&lt;/a&gt; forteller at Tysklands justisminister ikke
9391   vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
9392   seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
9393   konkrete mistanker.  Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
9394   tyske grunnloven, men ikke den norske.
9395
9396 &lt;li&gt;Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
9397   &lt;a href=&quot;http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies&quot;&gt;En
9398   liste&lt;/a&gt; er tilgjengelig fra
9399   &lt;a href=&quot;http://www.vorratsdatenspeicherung.de/&quot;&gt;Stoppt die
9400   Vorratsdatenspeicherung&lt;/a&gt; i Tyskland.&lt;/li&gt;
9401
9402 &lt;li&gt;Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
9403   overvåket i Norge.  Et mindre kjent forslag som planlegges
9404   gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
9405   utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
9406   hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
9407   forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
9408   folk som ikke sitter i bilen.  Mer informasjon om dette finner en &lt;a
9409   href=&quot;http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx&quot;&gt;på
9410   datatilsynets sider&lt;/a&gt;.
9411
9412 &lt;li&gt;Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
9413   jeg at du tar en titt på
9414   &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095&quot;&gt;en
9415   liten video&lt;/a&gt; som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.&lt;/li&gt;
9416
9417 &lt;/ul&gt;
9418 </description>
9419         </item>
9420
9421         <item>
9422                 <title>Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?</title>
9423                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html</link>
9424                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html</guid>
9425                 <pubDate>Wed, 5 Jan 2011 18:30:00 +0100</pubDate>
9426                 <description>&lt;p&gt;Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
9427 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500
9428 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
9429 signalet frem på en liten skjerm.  Veldig morsom å ha med seg for å se
9430 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera.  En får se bildet som
9431 kameraet tar opp. :)&lt;/p&gt;
9432
9433 &lt;p&gt;Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
9434 overvåkningskamera på T-banestasjonene.  Bildet sendes åpenbart
9435 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
9436 signalet.  For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
9437 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
9438 se hva det er som sendes ut.&lt;/p&gt;
9439
9440 &lt;p&gt;Boksen hadde følgende tekst:&lt;/p&gt;
9441
9442 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
9443 SupraLink
9444 Outdoor Transmitter 5.8 GHz
9445
9446 default channel [ ]
9447   identity code [ ]
9448
9449 VTQ Videotronik
9450 06268 Querfurt
9451 &lt;a href=&quot;http://www.vtq.de/&quot;&gt;www.vtq.de&lt;/a&gt;
9452 Made in Germany
9453
9454 AC 230V   [strekkode]
9455 max 10W   84230936
9456 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
9457
9458 &lt;p&gt;Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
9459 sin.  Der hadde de mye stilig elektronikk.  Og forklaringen på hvorfor
9460 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.  5.8
9461 GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz.  Trenger visst en
9462 kraftigere scanner. :)&lt;/p&gt;
9463 </description>
9464         </item>
9465
9466         <item>
9467                 <title>Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole</title>
9468                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html</link>
9469                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html</guid>
9470                 <pubDate>Tue, 4 Jan 2011 07:50:00 +0100</pubDate>
9471                 <description>&lt;p&gt;Følgende inspirerende historie fant jeg i
9472 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926&quot;&gt;kommentarfeltet
9473 hos digi.no&lt;/a&gt; i forbindelse med en trist sak om hvordan
9474 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing&quot;&gt;skolen
9475 i Hemsedal har fått ødelagt&lt;/a&gt; sin Skolelinux-installasjon.  Jeg har
9476 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.&lt;/p&gt;
9477
9478 &lt;blockquote&gt;
9479 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:&lt;/strong&gt;
9480 &lt;br&gt;av Inspektør Siri (gjest)
9481
9482 &lt;p&gt;Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
9483 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300
9484 elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350
9485 elever og til denne sogner det 4 barneskoler.&lt;/p&gt;
9486
9487 &lt;ul&gt;
9488
9489 &lt;li&gt;Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
9490 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
9491 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
9492 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
9493 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
9494 skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi så
9495 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
9496 egen PC på arbeidsplassene sine (2004), og så sette opp 16 PCer på to
9497 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
9498 aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
9499 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt
9500 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
9501 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
9502 brukt, 2 år gamle servere koster 6-7000 kroner.&lt;/li&gt;
9503
9504 &lt;li&gt;Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
9505 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
9506 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
9507 som er mulig å fjernstyre.&lt;/li&gt;
9508
9509 &lt;li&gt;Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
9510 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
9511 bærbare PCer til lærere osv.&lt;/li&gt;
9512
9513 &lt;li&gt;Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
9514 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
9515 om.&lt;/li&gt;
9516
9517 &lt;/ul&gt;
9518
9519 &lt;p&gt;Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
9520 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
9521 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
9522 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
9523 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
9524 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
9525 datamaskiner som de andre til sammen. &lt;/p&gt;
9526
9527 &lt;ul&gt;
9528
9529 &lt;li&gt;Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
9530 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
9531 de horrible tingene begynner å skje. &lt;/li&gt;
9532
9533 &lt;li&gt;Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
9534 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
9535 dette.&lt;/li&gt;
9536
9537 &lt;li&gt;Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
9538 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
9539 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
9540 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.&lt;/li&gt;
9541
9542 &lt;li&gt;Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
9543 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
9544 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
9545 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen. &lt;/li&gt;
9546
9547 &lt;li&gt;Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
9548
9549 &lt;/ul&gt;
9550
9551 &lt;p&gt;Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
9552 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
9553 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får
9554 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
9555 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
9556 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep. &lt;/p&gt;
9557
9558 &lt;p&gt;Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
9559 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
9560 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
9561 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
9562 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
9563 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
9564 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
9565 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
9566 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
9567 tilsidesette. &lt;/p&gt;
9568
9569 &lt;p&gt;I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
9570 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
9571 systematisk motarbeidet. &lt;/p&gt;
9572
9573 &lt;p&gt;I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
9574 lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
9575 her. &lt;/p&gt;
9576
9577 &lt;ul&gt;
9578
9579 &lt;li&gt;Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
9580 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
9581 mulig.&lt;/li&gt;
9582
9583 &lt;li&gt;Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
9584 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
9585 så tar det 7-8 minutter før utskrift starter på enkelte av
9586 skolene.&lt;/li&gt;
9587
9588 &lt;li&gt;Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
9589 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
9590 perioder.&lt;/li&gt;
9591
9592 &lt;/ul&gt;
9593
9594 &lt;p&gt;Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
9595 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
9596 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
9597 rutine her nå. &lt;/p&gt;
9598
9599 &lt;ul&gt;
9600
9601 &lt;li&gt;Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv. &lt;/li&gt;
9602 &lt;li&gt;Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne. &lt;/li&gt;
9603 &lt;li&gt;Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.&lt;/li&gt;
9604 &lt;li&gt;Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge. &lt;/li&gt;
9605 &lt;li&gt;Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk. &lt;/li&gt;
9606 &lt;li&gt;Vår IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig. &lt;/li&gt;
9607 &lt;li&gt;Vi har en lærer på hvert trinn som har 3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne. &lt;/li&gt;
9608 &lt;li&gt;Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss. &lt;/li&gt;
9609
9610 &lt;/ul&gt;
9611
9612 &lt;p&gt;Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen. &lt;/p&gt;
9613
9614 &lt;p&gt;Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
9615 fei, og jeg har ikke lest gjennom&lt;/p&gt;
9616 &lt;/blockquote&gt;
9617
9618 &lt;p&gt;Det kom raskt et lite svar:&lt;/p&gt;
9619
9620 &lt;blockquote&gt;
9621 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:&lt;/strong&gt;
9622 &lt;br&gt;av captain_obvious&lt;/p&gt;
9623
9624 &lt;p&gt;Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
9625 historien videre?&lt;/p&gt;
9626
9627 &lt;p&gt;Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller
9628 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
9629 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
9630 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no&lt;/p&gt;
9631 &lt;/blockquote&gt;
9632
9633 &lt;p&gt;Og deretter en lengre oppfølging.&lt;/p&gt;
9634
9635 &lt;blockquote&gt;
9636 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:&lt;/strong&gt;
9637 &lt;br&gt;av Inspektør Siri (gjest)
9638
9639 &lt;p&gt;Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
9640 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
9641 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
9642 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
9643 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
9644 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
9645 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
9646 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte. &lt;/p&gt;
9647
9648 &lt;p&gt;Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
9649 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
9650 det vil bare rote til igjen. &lt;/p&gt;
9651
9652 &lt;p&gt;Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
9653 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
9654 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
9655 første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
9656 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
9657 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
9658 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
9659 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
9660 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
9661 utrolig hva som kommer fram. &lt;/p&gt;
9662
9663 &lt;ul&gt;
9664
9665 &lt;li&gt;Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
9666 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
9667 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
9668 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
9669 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
9670 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
9671 unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
9672 bare en bonus. &lt;/li&gt;
9673
9674 &lt;li&gt;Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
9675 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
9676 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
9677 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
9678 kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
9679 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
9680 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
9681 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
9682 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
9683 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
9684 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
9685 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nå skal
9686 ta faget &quot;Linux tjenestedrift&quot;. Som inspektør og en del av skolens
9687 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
9688 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
9689 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
9690 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
9691 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
9692 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
9693 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
9694 beste læremester. &lt;/li&gt;
9695
9696 &lt;/ul&gt;
9697
9698 &lt;p&gt;Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
9699 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
9700 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
9701 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
9702 ettertid.&lt;/p&gt;
9703
9704 &lt;p&gt;Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
9705 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
9706 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
9707 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
9708 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
9709 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
9710 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
9711 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
9712 &quot;Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
9713 jeg da lære?&quot;&lt;/p&gt;
9714
9715 &lt;/blockquote&gt;
9716
9717 &lt;p&gt;Det er veldig hyggelig å høre at
9718 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; fungerer så bra i
9719 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.&lt;/p&gt;
9720 </description>
9721         </item>
9722
9723         <item>
9724                 <title>Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet</title>
9725                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html</link>
9726                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html</guid>
9727                 <pubDate>Sun, 2 Jan 2011 11:05:00 +0100</pubDate>
9728                 <description>&lt;p&gt;I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
9729 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
9730 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
9731 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
9732 andre kamera.  Resultatet er lagt ut på
9733 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/&quot;&gt;kartet
9734 over overvåkningskamera i Norge&lt;/a&gt;.  Det er nå 93 fotobokser av 380
9735 totalt
9736 &lt;a href=&quot;http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK&quot;&gt;i
9737 følge vegvesenet&lt;/a&gt; og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera.
9738 Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
9739 langt.&lt;/p&gt;
9740 </description>
9741         </item>
9742
9743         <item>
9744                 <title>165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org</title>
9745                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html</link>
9746                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html</guid>
9747                 <pubDate>Fri, 24 Dec 2010 11:20:00 +0100</pubDate>
9748                 <description>&lt;p&gt;Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
9749 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
9750 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
9751 i Norge som
9752 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html&quot;&gt;jeg
9753 laget&lt;/a&gt; for snart to år siden.  Fra før tok jeg med noder merket med
9754 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
9755 med highway=speed_camera.  Endret på koden som henter ut kameralisten
9756 fra OSM, og vips er antall kamera økt til 165.&lt;/p&gt;
9757
9758 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/&quot;&gt;Kartet&lt;/a&gt;
9759 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
9760 legg inn ved å følge instruksene fra
9761 &lt;a href=&quot;http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning&quot;&gt;prosjektsiden&lt;/a&gt;.
9762 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
9763 kontakt slik at jeg kan få med også disse.&lt;/p&gt;
9764 </description>
9765         </item>
9766
9767         <item>
9768                 <title>Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten</title>
9769                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html</link>
9770                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html</guid>
9771                 <pubDate>Sat, 11 Dec 2010 10:45:00 +0100</pubDate>
9772                 <description>&lt;p&gt;Via &lt;a href=&quot;http://webmink.com/2010/12/10/links-for-2010-12-10/&quot;&gt;en
9773 blogpost fra Simon Phipps i går&lt;/a&gt;, fant jeg en referanse til
9774 &lt;a href=&quot;http://www.washingtontimes.com/news/2010/dec/9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/&quot;&gt;en
9775 artikkel i Washington Times&lt;/a&gt; som igjen refererer til en artikkel i
9776 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
9777 med tittelen
9778 &quot;&lt;a href=&quot;http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html&quot;&gt;An
9779 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
9780 characteristics&lt;/a&gt;&quot; som enkelt konstaterer at
9781 &lt;a href=&quot;http://www.dailysquib.co.uk/?a=2389&amp;c=124&quot;&gt;pornoscannerne&lt;/a&gt;
9782 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
9783 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre.  Kort
9784 sagt, de bedrer ikke sikkerheten.  Reisende må altså la ansatte på
9785 flyplasser &lt;a href=&quot;http://www.thousandsstandingaround.org/&quot;&gt;se dem
9786 nakne eller la seg beføle i skrittet&lt;/a&gt; uten grunn.  Jeg vil
9787 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
9788 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
9789 kan.&lt;/p&gt;
9790 </description>
9791         </item>
9792
9793         <item>
9794                 <title>Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</title>
9795                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html</link>
9796                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html</guid>
9797                 <pubDate>Thu, 9 Dec 2010 21:25:00 +0100</pubDate>
9798                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.bekkelund.net/&quot;&gt;Martin Bekkelund&lt;/a&gt; ved
9799 &lt;a href=&quot;http://www.friprog.no/&quot;&gt;friprog-senteret&lt;/a&gt; har skrevet
9800 følgende
9801 &lt;a href=&quot;http://www.bekkelund.net/2010/12/09/en-stille-bonn/&quot;&gt;korte
9802 oppsummering&lt;/a&gt; rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
9803 her.&lt;/p&gt;
9804
9805 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;strong&gt;Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
9806 innføring av Datalagringsdirektivet (&lt;acronym
9807 title=&quot;Datalagringsdirektivet&quot;&gt;DLD&lt;/acronym&gt;) i norsk rett. Kanskje
9808 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
9809 tilfeller ber jeg deg lese videre.&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9810
9811 &lt;p&gt;Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
9812 &lt;acronym title=&quot;Datalagringsdirektivet&quot;&gt;DLD&lt;/acronym&gt; ikke bør
9813 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
9814 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
9815 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
9816 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.&lt;/p&gt;
9817
9818 &lt;ul&gt;
9819 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/&quot;&gt;EU-ekspertene sier&lt;/a&gt; at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale&lt;/li&gt;
9820 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/pages/2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf&quot;&gt;Juristene påpeker&lt;/a&gt; at direktivet er i strid med EMK&lt;/li&gt;
9821 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/12/06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/14594699/&quot;&gt;Datatilsynet sier&lt;/a&gt; direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt&lt;/li&gt;
9822 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.bekkelund.net/?s=dld&quot;&gt;Teknologene sier&lt;/a&gt; at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser&lt;/li&gt;
9823 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/pages/2281080/NJ_247460_1_P.pdf&quot;&gt;Pressen sier&lt;/a&gt; nei av hensyn til kildevernet&lt;/li&gt;
9824 &lt;li&gt;Det er store &lt;a href=&quot;http://tetzschner.blogspot.com/2010/03/den-tyske-forfatningsdomstol.html&quot;&gt;interne&lt;/a&gt; &lt;a href=&quot;http://stoppdld.no/2010/03/02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/&quot;&gt;stridigheter&lt;/a&gt; i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten &lt;acronym title=&quot;Datalagringsdirektivet&quot;&gt;DLD&lt;/acronym&gt; er innført på er i strid med tysk grunnlov&lt;/li&gt;
9825 &lt;li&gt;Alle de store &lt;a href=&quot;http://www.bekkelund.net/2010/12/08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/&quot;&gt;operatørene og tilbyderne sier nei&lt;/a&gt;, av tekniske og personvernmessige årsaker&lt;/li&gt;
9826 &lt;/ul&gt;
9827
9828 &lt;p&gt;Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
9829 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
9830 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
9831 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
9832 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
9833 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.&lt;/p&gt;
9834
9835 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
9836 &lt;acronym title=&quot;Datalagringsdirektivet&quot;&gt;DLD&lt;/acronym&gt;.&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9837
9838 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.bekkelund.net/kontakt/&quot;&gt;Ta kontakt med meg&lt;/a&gt;
9839 hvis du har spørsmål om &lt;acronym
9840 title=&quot;Datalagringsdirektivet&quot;&gt;DLD&lt;/acronym&gt;, uansett hva det måtte
9841 gjelde.&lt;/p&gt;
9842
9843 &lt;p class=&quot;info&quot;&gt;Denne teksten er å anse som &lt;a
9844 href=&quot;http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/&quot;&gt;&lt;em&gt;Public
9845 Domain&lt;/em&gt;&lt;/a&gt;. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
9846 den!&lt;/p&gt;
9847 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
9848
9849 &lt;p&gt;Siste &lt;a href=&quot;http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece&quot;&gt;melding
9850 fra Nettavisen&lt;/a&gt; er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
9851 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
9852 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken.  Vi
9853 får snart se om det stemmer.&lt;/p&gt;
9854 </description>
9855         </item>
9856
9857         <item>
9858                 <title>DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen</title>
9859                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html</link>
9860                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html</guid>
9861                 <pubDate>Tue, 23 Nov 2010 14:15:00 +0100</pubDate>
9862                 <description>&lt;p&gt;Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
9863 &lt;a
9864 href=&quot;http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen.4849070-133913.html&quot;&gt;hedrer
9865 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år&lt;/a&gt;.  Jeg
9866 er glad jeg nå er meldt ut av DND.&lt;/p&gt;
9867
9868 &lt;p&gt;Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
9869 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
9870 egne valg.&lt;/p&gt;
9871
9872 &lt;p&gt;For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
9873 &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece&quot;&gt;et intervju
9874 med Computerworld Norge&lt;/A&gt;:&lt;/p&gt;
9875
9876 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
9877 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
9878 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
9879 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
9880 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
9881 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
9882 dette.
9883 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
9884
9885 &lt;p&gt;Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
9886 slike overgrep bør hedres.  Å flytte oppveksten for barn inn i en
9887 virtuell
9888 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon&quot;&gt;Panopticon&lt;/a&gt; er et
9889 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
9890 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.&lt;/p&gt;
9891
9892 &lt;p&gt;Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
9893 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks&quot;&gt;John Twelve
9894 Hawks&lt;/a&gt;, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
9895 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
9896 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
9897 liberalt demokrati er fundamentert på.  Jeg har hatt stor glede av å
9898 lese alle de tre bøkene.&lt;/p&gt;
9899 </description>
9900         </item>
9901
9902         <item>
9903                 <title>Nå er 74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org</title>
9904                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html</link>
9905                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html</guid>
9906                 <pubDate>Thu, 18 Nov 2010 11:25:00 +0100</pubDate>
9907                 <description>&lt;p&gt;Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
9908 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html&quot;&gt;jeg
9909 startet&lt;/a&gt; for ca. et og et halvt år siden, og nå er det 74 kamera på
9910 plass.  I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
9911 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
9912 nå ikke lenger er gyldig (se
9913 &lt;a href=&quot;http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=31062&quot;&gt;tidligere
9914 melding&lt;/a&gt;).  Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
9915 databasen.  Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
9916 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
9917 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
9918 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.&lt;/p&gt;
9919
9920 &lt;p&gt;Det er dukket opp kamera på
9921 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/&quot;&gt;kartet&lt;/a&gt;
9922 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
9923 Troms.  Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
9924 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
9925 offentlige rom er registrert så langt.  Instrukser for å legge inn
9926 kamera finnes på websiden for kartet hos
9927 &lt;a href=&quot;http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning&quot;&gt;personvernforeningen&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
9928 </description>
9929         </item>
9930
9931         <item>
9932                 <title>Gjendikte sangen &quot;Copying Is Not Theft&quot; på Norsk?</title>
9933                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html</link>
9934                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html</guid>
9935                 <pubDate>Wed, 10 Nov 2010 14:40:00 +0100</pubDate>
9936                 <description>&lt;p&gt;En genial liten sang om kopiering og tyveri er
9937 &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft&quot;&gt;Copying Is
9938 Not Theft&lt;/a&gt; av Nina Paley.  Den vil jeg at
9939 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; skal sende på
9940 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt;, men først må vi
9941 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
9942 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
9943
9944 Selve teksten finner en på bloggen til
9945 &lt;a href=&quot;http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/&quot;&gt;tekstforfatteren&lt;/a&gt; og den ser slik ut:
9946
9947 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
9948 &lt;p&gt;Copying is not theft.
9949 &lt;br&gt;Stealing a thing leaves one less left
9950 &lt;br&gt;Copying it makes one thing more;
9951 &lt;br&gt;that&#39;s what copying&#39;s for.&lt;/p&gt;
9952
9953 &lt;p&gt;Copying is not theft.
9954 &lt;br&gt;If I copy yours you have it too
9955 &lt;br&gt;One for me and one for you
9956 &lt;br&gt;That&#39;s what copies can do&lt;/p&gt;
9957
9958 &lt;p&gt;If I steal your bicycle
9959 &lt;br&gt;you have to take the bus,
9960 &lt;br&gt;but if I just copy it
9961 &lt;br&gt;there&#39;s one for each of us!&lt;/p&gt;
9962
9963 &lt;p&gt;Making more of a thing,
9964 &lt;br&gt;that is what we call &quot;copying&quot;
9965 &lt;br&gt;Sharing ideas with everyone
9966 &lt;br&gt;That&#39;s why copying
9967 &lt;br&gt;is
9968 &lt;br&gt;FUN!&lt;/p&gt;
9969 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
9970
9971 &lt;p&gt;Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
9972 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.&lt;/p&gt;
9973
9974 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
9975 &lt;p&gt;Kopiering er ikke tyveri.
9976 &lt;br&gt;Stjeler du en ting er det en mindre igjen
9977 &lt;br&gt;Kopier den og det er ting til.
9978 &lt;br&gt;det er derfor vi har kopiering.&lt;/p&gt;
9979
9980 &lt;p&gt;Kopiering er ikke tyveri.
9981 &lt;br&gt;Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
9982 &lt;br&gt;En for meg og en for deg.
9983 &lt;br&gt;Det er det kopier gir oss&lt;/p&gt;
9984
9985 &lt;p&gt;Hvis jeg stjeler sykkelen din
9986 &lt;br&gt;så må du ta bussen,
9987 &lt;br&gt;men hvis jeg bare kopierer den,
9988 &lt;br&gt;så får vi hver vår!&lt;/p&gt;
9989
9990 &lt;p&gt;Lage mer av en ting,
9991 &lt;br&gt;det er det vi kaller &quot;kopiering&quot;.
9992 &lt;br&gt;Deler ideer med enhver
9993 &lt;br&gt;Det er derfor kopiering
9994 &lt;br&gt;er
9995 &lt;br&gt;MORSOMT!&lt;/p&gt;
9996 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
9997
9998 &lt;p&gt;Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
9999 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
10000 (at) nuug.no.&lt;/p&gt;
10001 </description>
10002         </item>
10003
10004         <item>
10005                 <title>Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning</title>
10006                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html</link>
10007                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html</guid>
10008                 <pubDate>Tue, 9 Nov 2010 14:35:00 +0100</pubDate>
10009                 <description>&lt;p&gt;En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
10010 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
10011 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
10012 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
10013 registrert.  For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
10014 følgende spørsmål til datatilsynet.  Det omtalte kameraet står litt
10015 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
10016 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.&lt;/p&gt;
10017
10018 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
10019 &lt;p&gt;Date: Tue, 2 Nov 2010 16:08:20 +0100
10020 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
10021 &lt;br&gt;To: postkasse (at) datatilsynet.no
10022 &lt;br&gt;Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?&lt;/p&gt;
10023
10024 &lt;p&gt;Hei.&lt;/p&gt;
10025
10026 &lt;p&gt;I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
10027 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk.  Jeg lurer på om
10028 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.&lt;/p&gt;
10029
10030 &lt;p&gt;Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
10031 søke på i &amp;lt;URL:
10032 &lt;a href=&quot;http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl&quot;&gt;http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl&lt;/a&gt; &amp;gt;.
10033 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
10034 &amp;lt;URL:
10035 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&amp;lat=59.94918&amp;lon=10.76962&amp;layers=B0T&quot;&gt;http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&amp;lat=59.94918&amp;lon=10.76962&amp;layers=B0T&lt;/a&gt; &amp;gt;.
10036
10037 &lt;p&gt;Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
10038 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?&lt;/p&gt;
10039
10040 &lt;p&gt;Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
10041 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
10042 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
10043 gjøre egne søk.&lt;/p&gt;
10044
10045 &lt;p&gt;Vennlig hilsen,
10046 &lt;br&gt;--
10047 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen
10048 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
10049
10050 &lt;p&gt;Her er svaret som kom dagen etter:&lt;/p&gt;
10051
10052 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
10053 &lt;p&gt;Date: Wed, 3 Nov 2010 14:44:09 +0100
10054 &lt;br&gt;From: &quot;juridisk&quot; &amp;lt;juridisk (at) Datatilsynet.no&amp;gt;
10055 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
10056 &lt;br&gt;Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
10057
10058 &lt;p&gt;Viser til e-post av 2. november.
10059
10060 &lt;p&gt;Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
10061 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
10062 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
10063 personopplysninger.&lt;/p&gt;
10064
10065 &lt;p&gt;Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
10066 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.&lt;/p&gt;
10067
10068 &lt;p&gt;Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
10069 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
10070 finner her:
10071 &lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx&quot;&gt;http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
10072
10073 &lt;p&gt;Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
10074 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
10075 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
10076 opp.&lt;/p&gt;
10077
10078 &lt;p&gt;Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
10079 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
10080 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
10081 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
10082 meldingsdatabasen på grunn av dette.  Også dersom et kamera med god
10083 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.&lt;/p&gt;
10084
10085 &lt;p&gt;Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
10086 overvåke med kamera, se lenke:
10087 &lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx&quot;&gt;http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
10088
10089 &lt;p&gt;Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
10090 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
10091 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
10092 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
10093 kameraet anmeldes til politiet.&lt;/p&gt;
10094
10095 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen&lt;/p&gt;
10096
10097 &lt;p&gt;Maria Bakke
10098 &lt;br&gt;Juridisk veiledningstjeneste
10099 &lt;br&gt;Datatilsynet&lt;/p&gt;
10100 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
10101
10102 &lt;p&gt;Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
10103 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
10104 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
10105 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
10106 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
10107 være registert.  Slike registreringer skal jo i dag fornyes
10108 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort.  Dermed kan kamera
10109 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp.  Det
10110 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
10111 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
10112 konsekvenser.&lt;/p&gt;
10113
10114 &lt;p&gt;En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
10115 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
10116 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
10117 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
10118 å sette overvåkningskamera.  Jeg tror alt som gjør det mindre
10119 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
10120 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.&lt;/p&gt;
10121 </description>
10122         </item>
10123
10124         <item>
10125                 <title>Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org</title>
10126                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html</link>
10127                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html</guid>
10128                 <pubDate>Mon, 1 Nov 2010 11:15:00 +0100</pubDate>
10129                 <description>&lt;p&gt;Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
10130 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater.  Her er en liste med
10131 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
10132 fribrukskart til sine tjenester:&lt;/p&gt;
10133
10134 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
10135
10136 &lt;li&gt;Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
10137 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
10138 XML feature extracts via
10139 &lt;a href=&quot;http://downloads.cloudmade.com/europe/norway&quot;&gt;sine
10140 nedlastingssider&lt;/a&gt;.&lt;/li&gt;
10141
10142 &lt;li&gt;Geofabric tilbyr
10143 &lt;a href=&quot;http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2&quot;&gt;OSM
10144 XML&lt;/a&gt;,
10145 &lt;a href=&quot;http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf&quot;&gt;OSM
10146 protobuf binærformat&lt;/a&gt; og
10147 &lt;a href=&quot;http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip&quot;&gt;ESRI
10148 Shapefile (EPSG:4326)&lt;/a&gt; fra sine nedlastingssider.&lt;/li&gt;
10149
10150 &lt;li&gt;Frikart.no tilbyr
10151 &lt;a href=&quot;http://www.frikart.no/garmin/&quot;&gt;Garmin-kart&lt;/a&gt; i uike
10152 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.&lt;/li&gt;
10153
10154 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
10155
10156 &lt;p&gt;Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke.  Det skulle
10157 dermed være noe for enhver smak.&lt;/p&gt;
10158 </description>
10159         </item>
10160
10161         <item>
10162                 <title>Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</title>
10163                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html</link>
10164                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html</guid>
10165                 <pubDate>Sat, 30 Oct 2010 11:20:00 +0200</pubDate>
10166                 <description>&lt;p&gt;I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
10167 &lt;a href=&quot;http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/&quot;&gt;om
10168 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget&lt;/a&gt; i forbindelse med at
10169 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
10170 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;fritt og
10171 åpent format&lt;/a&gt;.  Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.&lt;/p&gt;
10172
10173 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
10174 &lt;p&gt;&quot;Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
10175 nedlasting.  Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
10176 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
10177 nødvendige forkunnskapen.&quot;&lt;/p&gt;
10178
10179 &lt;p&gt;Haha.  Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
10180 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig.  Å skrive noe slikt
10181 er å forlede leseren.&lt;/p&gt;
10182
10183 &lt;p&gt;Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
10184 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.&lt;/p&gt;
10185
10186 &lt;p&gt;Anbefaler forresten å lese
10187 &lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm&quot;&gt;http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm&lt;/a&gt;
10188 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
10189 (DRM) fungerte.  Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
10190 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
10191 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
10192 opp under.&lt;/p&gt;
10193 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
10194
10195 &lt;p&gt;Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
10196 NRKBeta:&lt;/p&gt;
10197
10198 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
10199 &lt;p&gt;From: Anders Hofseth &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;
10200 &lt;br&gt;To: &quot;pere@hungry.com&quot; &amp;lt;pere@hungry.com&gt;
10201 &lt;br&gt;Cc: Eirik Solheim &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;, Jon Ståle Carlsen &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;, Henrik Lied &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;
10202 &lt;br&gt;Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: &quot;Bakom Blindpassasjer: del 1&quot;
10203 &lt;br&gt;Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200&lt;/p&gt;
10204
10205 &lt;p&gt;Hei Petter.
10206 &lt;br&gt;Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
10207 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
10208 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
10209 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.&lt;/p&gt;
10210
10211 &lt;p&gt;Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
10212 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
10213 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...&lt;/p&gt;
10214
10215 &lt;p&gt;Med hilsen,
10216 &lt;br&gt;-anders&lt;/p&gt;
10217
10218 &lt;p&gt;Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX&lt;/p&gt;
10219 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
10220
10221 &lt;p&gt;Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
10222 over følgende svar.  I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
10223 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
10224 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
10225 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.&lt;/p&gt;
10226
10227 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
10228 &lt;p&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere@hungry.com&gt;
10229 &lt;br&gt;To: Anders Hofseth &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;
10230 &lt;br&gt;Cc: Eirik Solheim &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;,
10231 &lt;br&gt;        Jon Ståle Carlsen &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;,
10232 &lt;br&gt;        Henrik Lied &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;
10233 &lt;br&gt;Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: &quot;Bakom Blindpassasjer: del 1&quot;
10234 &lt;br&gt;Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200&lt;/p&gt;
10235
10236 &lt;p&gt;[Anders Hofseth]
10237 &lt;br&gt;&gt; Hei Petter.&lt;/p&gt;
10238
10239 &lt;p&gt;Hei.&lt;/p&gt;
10240
10241 &lt;p&gt;&gt; Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
10242 &lt;br&gt;&gt; om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
10243 &lt;br&gt;&gt; å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
10244 &lt;br&gt;&gt; særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.&lt;/p&gt;
10245
10246 &lt;p&gt;Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon.  Den
10247 vil nok fortsette en stund til.  :)&lt;/p&gt;
10248
10249 &lt;p&gt;Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
10250 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
10251 fortsette å legge ut arkivmateriale.&lt;/p&gt;
10252
10253 &lt;p&gt;Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
10254 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
10255 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
10256 det.&lt;/p&gt;
10257
10258 &lt;p&gt;Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
10259 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
10260 Det er ikke et argument som holder vann. :)&lt;/p&gt;
10261
10262 &lt;p&gt;&gt; Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
10263 &lt;br&gt;&gt; og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
10264 &lt;br&gt;&gt; konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...&lt;/p&gt;
10265
10266 &lt;p&gt;Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
10267 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
10268 mot de som vil låse kulturen inne.  Jeg synes det er en skam at NRK
10269 godtar å forlede publikum.  Ville heller at NRK krever at innhold som
10270 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
10271 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
10272 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).&lt;/p&gt;
10273
10274 &lt;p&gt;At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
10275 påstander om at &quot;streaming beskytter mot nedlasting&quot; som bare er egnet
10276 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.&lt;/p&gt;
10277
10278 &lt;p&gt;Anbefaler &amp;lt;URL:&lt;a href=&quot;http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/&quot;&gt;http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/&lt;/a&gt;&gt; og en
10279 titt på
10280 &amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html&quot;&gt;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html&lt;/a&gt; &gt;.
10281 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.&lt;/p&gt;
10282
10283 &lt;p&gt;Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
10284 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
10285 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
10286 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
10287 langt på overtid.&lt;/p&gt;
10288
10289 &lt;p&gt;&gt; Ring meg om noe er uklart: XXX&lt;/p&gt;
10290
10291 &lt;p&gt;Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
10292 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
10293 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
10294 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
10295 ryggraden på plass.&lt;/p&gt;
10296
10297 &lt;p&gt;PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.&lt;/p&gt;
10298
10299 &lt;p&gt;Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
10300 &amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft&quot;&gt;http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft&lt;/a&gt; &gt; og
10301 &amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;http://patentabsurdity.com/&quot;&gt;http://patentabsurdity.com/&lt;/a&gt; &gt; hadde vært noe å kringkaste på
10302 NRK1. :)&lt;/p&gt;
10303
10304 &lt;p&gt;Vennlig hilsen,
10305 &lt;br&gt;--
10306 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
10307 </description>
10308         </item>
10309
10310         <item>
10311                 <title>Standardkrav inn i anbudstekster?</title>
10312                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html</link>
10313                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html</guid>
10314                 <pubDate>Sun, 17 Oct 2010 19:30:00 +0200</pubDate>
10315                 <description>&lt;p&gt;Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
10316 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
10317 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
10318 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
10319 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
10320 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
10321 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
10322 leveranser.&lt;/p&gt;
10323
10324 &lt;p&gt;Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
10325 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
10326 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
10327 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
10328 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
10329 støtter.&lt;/p&gt;
10330
10331 &lt;p&gt;De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
10332 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
10333 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
10334 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
10335 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
10336 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
10337 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
10338 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
10339 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
10340 fungere:&lt;/p&gt;
10341
10342 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
10343 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
10344 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
10345 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
10346 når en kobler seg til oppstart via ssh.
10347 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
10348
10349 &lt;p&gt;Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
10350 VT100-spesifikasjonen.&lt;/p&gt;
10351
10352 &lt;p&gt;Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
10353 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.&lt;/p&gt;
10354
10355 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
10356 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
10357 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
10358 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
10359 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
10360 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
10361 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
10362 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
10363 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
10364 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
10365 Opera 9, etc.
10366 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
10367
10368 &lt;p&gt;Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
10369 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
10370 nettlesere?&lt;/p&gt;
10371
10372 &lt;p&gt;Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
10373 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
10374 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
10375 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
10376 i anbudsutlysninger?&lt;/p&gt;
10377
10378 &lt;p&gt;Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
10379 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code&quot;&gt;ANSI escape
10380 code&lt;/a&gt;, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
10381 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
10382 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.&lt;/p&gt;
10383 </description>
10384         </item>
10385
10386         <item>
10387                 <title>Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing</title>
10388                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html</link>
10389                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html</guid>
10390                 <pubDate>Thu, 14 Oct 2010 15:00:00 +0200</pubDate>
10391                 <description>&lt;p&gt;I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
10392 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
10393 (&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html&quot;&gt;omtalt
10394 tidligere&lt;/a&gt;), sendte jeg avgårde et spørsmål til &lt;a
10395 href=&quot;http://www.datatilsynet.no/&quot;&gt;Datatilsynet&lt;/a&gt; for å gjøre dem
10396 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si.  Her er korrespondansen
10397 så langt.&lt;/p&gt;
10398
10399 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
10400 Date: Thu, 23 Sep 2010 13:38:55 +0200
10401 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen
10402 &lt;br&gt;To: postkasse@datatilsynet.no
10403 &lt;br&gt;Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
10404
10405 &lt;p&gt;Hei.  Jeg er med i Bilkollektivet[1] her i Oslo, og ble i dag
10406 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
10407 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
10408 bruksvilkårene[2]:&lt;/p&gt;
10409
10410 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
10411   Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
10412   sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
10413   som brukes utenfor gyldig reservasjon.
10414 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
10415
10416 &lt;p&gt;Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet?  Har Bilkollektivet
10417 meldt dette til Datatilsynet?  Forsøkte å søke på orgnr. 874 538 892
10418 på søkesiden for meldinger[3], men fant intet der.&lt;/p&gt;
10419
10420 &lt;p&gt;Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
10421 bil?&lt;/p&gt;
10422
10423 &lt;p&gt;Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
10424 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
10425 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred.  For meg er det et
10426 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
10427 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
10428 sporingsinformasjonen.  Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
10429 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
10430 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.&lt;p&gt;
10431
10432 &lt;p&gt;1 &amp;lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/ &gt;
10433 &lt;br&gt;2 &amp;lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html &gt;
10434 &lt;br&gt;3 &amp;lt;URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl &gt;
10435
10436 &lt;p&gt;Vennlig hilsen,
10437 &lt;br&gt;--
10438 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen
10439 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
10440
10441 &lt;p&gt;Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:&lt;/p&gt;
10442
10443 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
10444 Date: Fri, 24 Sep 2010 11:24:17 +0200
10445 &lt;br&gt;From: Henok Tesfazghi
10446 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
10447 &lt;br&gt;Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
10448
10449 &lt;p&gt;Viser til e-post av 23. september 2010.&lt;/p&gt;
10450
10451 &lt;p&gt;Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
10452 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
10453 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
10454 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
10455 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
10456 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
10457 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
10458 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
10459 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.&lt;/p&gt;
10460
10461 &lt;p&gt;Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
10462 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
10463 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
10464 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
10465 opplysningene skal lagres eller ikke.&lt;/p&gt;
10466
10467 &lt;p&gt;Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
10468 personopplysningslovens § 31. Det finnes en rekke unntak fra
10469 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
10470 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
10471 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
10472 personopplysningsforskriftens § 7-7 kunne komme til anvendelse, se
10473 lenke: &lt;a href=&quot;http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7&quot;&gt;http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
10474
10475 &lt;p&gt;Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
10476 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
10477 se lenke:
10478 &lt;br&gt;&lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx&quot;&gt;http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx&lt;/a&gt; og
10479 &lt;br&gt;&lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx&quot;&gt;http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
10480
10481
10482 &lt;p&gt;Vennlig hilsen
10483 &lt;br&gt;Henok Tesfazghi
10484 &lt;br&gt;Rådgiver, Datatilsynet
10485 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
10486
10487 &lt;p&gt;Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
10488 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
10489 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.&lt;/p&gt;
10490 </description>
10491         </item>
10492
10493         <item>
10494                 <title>Links for 2010-10-14</title>
10495                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html</link>
10496                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html</guid>
10497                 <pubDate>Thu, 14 Oct 2010 14:45:00 +0200</pubDate>
10498                 <description>&lt;p&gt;Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
10499 stemmer i debatten.&lt;/p&gt;
10500
10501 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
10502
10503 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt&quot;&gt;Hemmelig
10504   &quot;Retthaversk&quot; notat vil amputere person- og rettsvernet&lt;/a&gt; -
10505   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
10506   lovforslag fra &quot;Dele, ikke stjele&quot;-kampanjen.
10507
10508 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html&quot;&gt;Verdidebatt&lt;/a&gt;
10509   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
10510   oppdagelsen fra EFN.&lt;/li&gt;
10511
10512 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/&quot;&gt;Må
10513   personvernet vike for opphavsretten?&lt;/a&gt; av Jan Omdahl i
10514   Dagbladet&lt;/li&gt;
10515
10516 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft&quot;&gt;Copying
10517   Is Not Theft&lt;/a&gt; - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom&lt;/li&gt;
10518
10519 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://cleanternet.org/&quot;&gt;Cleanternet&lt;/a&gt; - satire om
10520 forslag for et rent og sikkert Internet.&lt;/li&gt;
10521
10522 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dubistterrorist.de/en/&quot;&gt;You are a
10523   terrorist!&lt;/a&gt; - innspill om den massive overvåkningen som er
10524   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
10525   årene.&lt;/li&gt;
10526
10527 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/&quot;&gt;Farlig
10528   hemmelighold&lt;/a&gt; - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
10529   Bjørn Remseth i EFN&lt;/li&gt;
10530
10531 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
10532 </description>
10533         </item>
10534
10535         <item>
10536                 <title>TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</title>
10537                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html</link>
10538                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html</guid>
10539                 <pubDate>Fri, 1 Oct 2010 11:00:00 +0200</pubDate>
10540                 <description>&lt;p&gt;Frikanalen og NUUG jobber for å få &lt;a href=&quot;http://www.ted.com&quot;&gt;TED
10541 talks&lt;/a&gt; kringkastet på
10542 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt;, for å gi et mer
10543 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
10544 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
10545 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
10546 mine favoritter er
10547 &lt;a href=&quot;http://www.ted.com/talks/james_randi.html&quot;&gt;James Randi&lt;/a&gt; og
10548 &lt;a href=&quot;http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html&quot;&gt;Michael
10549 Specter&lt;/a&gt;.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
10550 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
10551 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
10552 undertekster.  Registrer deg på
10553 &lt;a href=&quot;http://www.ted.com/translate/forted&quot;&gt;sidene til TED&lt;/a&gt; i
10554 dag!&lt;/p&gt;
10555
10556 &lt;p&gt;NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
10557 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG&quot;&gt;publisert
10558 på Frikanalen&lt;/a&gt;.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
10559 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
10560 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
10561 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og &lt;a
10562 href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen&quot;&gt;en wikiside&lt;/a&gt;
10563 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
10564 ser i dag ut til å være
10565 &lt;a href=&quot;http://universalsubtitles.org/&quot;&gt;Universal Subtitles&lt;/a&gt;, som
10566 lar en bidra med teksting via en nettleser.&lt;/p&gt;
10567 </description>
10568         </item>
10569
10570         <item>
10571                 <title>Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...</title>
10572                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html</link>
10573                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html</guid>
10574                 <pubDate>Thu, 23 Sep 2010 11:55:00 +0200</pubDate>
10575                 <description>&lt;p&gt;Jeg er med i
10576 &lt;a href=&quot;http://www.bilkollektivet.no/&quot;&gt;Bilkollektivet&lt;/a&gt; her i Oslo,
10577 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget.  I dag kom det brev
10578 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
10579 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
10580 som bruker av Bilkollektivet.  Det gjorde meg virkelig trist å
10581 lese.&lt;/p&gt;
10582
10583 &lt;p&gt;Brevet datert 2010-09-16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
10584 over til biler med &quot;bilcomputer&quot; og innebygget sporings-GPS som lar
10585 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
10586 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
10587 Bilkollektivet.
10588 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html&quot;&gt;Retten
10589 til å ferdes anonymt&lt;/a&gt; er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
10590 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
10591 bruke bil.  Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
10592 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
10593 f.eks. andelseiermøtet.  Ser at
10594 &lt;a href=&quot;http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html&quot;&gt;nye
10595 bilbruksregler&lt;/a&gt; med følgende klausul ble vedtatt av styret
10596 2010-08-26:&lt;/p&gt;
10597
10598 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
10599 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
10600 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
10601
10602 &lt;p&gt;For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
10603 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
10604 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den.  Får se
10605 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
10606 eller bare ser meg om etter alternativer.&lt;/p&gt;
10607 </description>
10608         </item>
10609
10610         <item>
10611                 <title>Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge</title>
10612                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html</link>
10613                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html</guid>
10614                 <pubDate>Wed, 22 Sep 2010 20:50:00 +0200</pubDate>
10615                 <description>&lt;p&gt;For ca. et og et halvt år siden
10616 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html&quot;&gt;startet
10617 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge&lt;/a&gt;, i regi av
10618 &lt;a href=&quot;http://www.personvern.no/&quot;&gt;personvernforeningen&lt;/a&gt;.  Det har
10619 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp.  Fra den
10620 spede start med 22 kamera registrert er det nå registrert 54 kamera.
10621 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
10622 sakte men sikkert i riktig retning.&lt;/p&gt;
10623
10624 &lt;p&gt;Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
10625 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt;, og hentes
10626 automatisk over i
10627 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/&quot;&gt;spesialkartet&lt;/a&gt;
10628 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
10629 OSM-dumpen for Norge.&lt;/p&gt;
10630 </description>
10631         </item>
10632
10633         <item>
10634                 <title>Anonym ferdsel er en menneskerett</title>
10635                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html</link>
10636                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html</guid>
10637                 <pubDate>Wed, 15 Sep 2010 12:15:00 +0200</pubDate>
10638                 <description>&lt;p&gt;Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
10639 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece&quot;&gt;å
10640 radiomerke med RFID&lt;/a&gt; alle sine kunder og
10641 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece&quot;&gt;registrere
10642 hvor hver og en av oss beveger oss&lt;/a&gt; pågår, og en ting som har
10643 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
10644 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.&lt;/p&gt;
10645
10646 &lt;p&gt;Fant en grei kilde for dette i et
10647 &lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf&quot;&gt;skriv
10648 fra Datatilsynet&lt;/a&gt; til Samferdselsdepartementet om tema:&lt;/p&gt;
10649
10650 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
10651 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
10652 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
10653 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
10654 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
10655 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
10656 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
10657 samtykke til behandling av personopplysninger.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
10658
10659 &lt;p&gt;For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
10660 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
10661 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
10662 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
10663 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
10664 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
10665 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
10666 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.&lt;/p&gt;
10667 </description>
10668         </item>
10669
10670         <item>
10671                 <title>Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</title>
10672                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html</link>
10673                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html</guid>
10674                 <pubDate>Tue, 7 Sep 2010 21:40:00 +0200</pubDate>
10675                 <description>&lt;p&gt;Jeg ble riktig fascinert av
10676 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece&quot;&gt;en
10677 artikkel i Aftenposten&lt;/a&gt; om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
10678 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
10679 &quot;på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
10680 kartene er oppdatert&quot;.  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
10681 som er tilgjengelig på
10682 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; som
10683 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
10684 kan kjøpe for penger får til.&lt;/p&gt;
10685
10686 &lt;p&gt;Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
10687 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
10688 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
10689 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
10690 OpenStreetmap.org og &lt;a href=&quot;http://www.frikart.no/&quot;&gt;Frikart.no&lt;/a&gt;
10691 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
10692 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
10693 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
10694 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
10695 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.&lt;/p&gt;
10696 </description>
10697         </item>
10698
10699         <item>
10700                 <title>Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</title>
10701                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html</link>
10702                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html</guid>
10703                 <pubDate>Tue, 31 Aug 2010 21:00:00 +0200</pubDate>
10704                 <description>&lt;p&gt;Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
10705 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
10706 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616&quot;&gt;til
10707 behandling&lt;/a&gt; i Stortinget.
10708 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf&quot;&gt;Forslaget&lt;/a&gt;
10709 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.&lt;/p&gt;
10710
10711 &lt;p&gt;Håper det får flertall.&lt;/p&gt;
10712 </description>
10713         </item>
10714
10715         <item>
10716                 <title>Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</title>
10717                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html</link>
10718                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html</guid>
10719                 <pubDate>Sat, 28 Aug 2010 10:40:00 +0200</pubDate>
10720                 <description>&lt;p&gt;Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
10721 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html&quot;&gt;samfunnet
10722 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer&lt;/a&gt;.  Kom
10723 nettopp over en
10724 &lt;a href=&quot;http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/&quot;&gt;historie
10725 fra en pilot fra USA&lt;/a&gt; som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
10726 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
10727 veldig sans for piloten omtalt i &lt;a
10728 href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece&quot;&gt;Aftenposten&lt;/a&gt; 2007-10-23,
10729 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
10730 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
10731 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
10732 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
10733 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
10734 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
10735 tiltakene.&lt;/p&gt;
10736
10737 &lt;p&gt;Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
10738 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
10739 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
10740 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
10741 problemet.&lt;/p&gt;
10742
10743 &lt;p&gt;Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
10744 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
10745 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
10746 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
10747 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
10748 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.&lt;/p&gt;
10749 </description>
10750         </item>
10751
10752         <item>
10753                 <title>Skolelinux i Osloskolen</title>
10754                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html</link>
10755                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html</guid>
10756                 <pubDate>Thu, 26 Aug 2010 22:25:00 +0200</pubDate>
10757                 <description>&lt;p&gt;Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
10758 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;.  Ny IT-løsning
10759 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
10760 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
10761 høst.  På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
10762 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
10763 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
10764 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
10765 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
10766 Løsningen leveres av
10767 &lt;a href=&quot;http://www.logica.no/&quot;&gt;Logica&lt;/a&gt; med
10768 &lt;a href=&quot;http://www.slxdrift.no/&quot;&gt;Skolelinux Drift AS&lt;/a&gt; som
10769 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
10770 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter.  Jeg synes det er
10771 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i 2001 at
10772 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
10773 løsningen.  Jeg håper de vil sette pris på alle de
10774 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.no/linux-signpost/&quot;&gt;fantastiske
10775 brukerprogrammene&lt;/a&gt; som er tilgjengelig i Skolelinux.&lt;/p&gt;
10776 </description>
10777         </item>
10778
10779         <item>
10780                 <title>Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</title>
10781                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html</link>
10782                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html</guid>
10783                 <pubDate>Mon, 23 Aug 2010 19:30:00 +0200</pubDate>
10784                 <description>&lt;p&gt;I Norge pågår en prosess for å
10785 &lt;a href=&quot;http://www.e-valg.dep.no/&quot;&gt;innføre elektronisk
10786 stemmegiving&lt;/a&gt; ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
10787 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
10788 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
10789 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
10790 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf&quot;&gt;en
10791 høringsuttalelse fra NUUG&lt;/a&gt; (og EFN som hengte seg på) som skisserte
10792 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
10793 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
10794 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
10795 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
10796 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
10797 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.&lt;/p&gt;
10798
10799 &lt;p&gt;Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
10800 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
10801 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
10802 etter land.  En
10803 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving&quot;&gt;liten
10804 samling referanser&lt;/a&gt; finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
10805 der valgkomisjonen har valgt
10806 &lt;a href=&quot;http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source&quot;&gt;å
10807 pusse politiet på en forsker&lt;/a&gt; som har dokumentert svakheter i
10808 valgsystemet.&lt;/p&gt;
10809
10810 &lt;p&gt;Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
10811 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
10812 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
10813 valgene i Norge, og bør ikke innføres.&lt;/p&gt;
10814
10815 &lt;p&gt;Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
10816 valgt å kalle dette &quot;evalg&quot;, som kan sies å både gjelde elektronisk
10817 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
10818 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
10819 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
10820 mot &quot;evalg&quot;, og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
10821 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet &quot;evalg&quot;.&lt;/p&gt;
10822 </description>
10823         </item>
10824
10825         <item>
10826                 <title>Robot, reis deg...</title>
10827                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html</link>
10828                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html</guid>
10829                 <pubDate>Sat, 21 Aug 2010 22:10:00 +0200</pubDate>
10830                 <description>&lt;p&gt;I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
10831 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
10832 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
10833 &lt;a href=&quot;http://ispykee.toyz.org/&quot;&gt;ispykee&lt;/a&gt;, som har en
10834 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
10835 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
10836 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
10837 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
10838 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
10839 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
10840 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
10841 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
10842 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
10843 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
10844 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
10845 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
10846 utgangspunkt i den.&lt;/p&gt;
10847
10848 &lt;p&gt;Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
10849 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
10850 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
10851 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
10852 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
10853 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
10854 klienten om til en tjener.&lt;/p&gt;
10855
10856 &lt;p&gt;Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
10857 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
10858 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
10859 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
10860 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
10861 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
10862 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.&lt;/p&gt;
10863
10864 &lt;p&gt;Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
10865 samle notater og referanser på &lt;a
10866 href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/robot/&quot;&gt;NUUGs wiki&lt;/a&gt;.  Ta en titt
10867 der hvis du er nysgjerrig.&lt;/p&gt;
10868 </description>
10869         </item>
10870
10871         <item>
10872                 <title>2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</title>
10873                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html</link>
10874                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html</guid>
10875                 <pubDate>Wed, 18 Aug 2010 13:30:00 +0200</pubDate>
10876                 <description>&lt;p&gt;Jeg kjøpte nettopp to
10877 &lt;a href=&quot;http://www.spykee-robot.com/&quot;&gt;Spykee&lt;/a&gt;-roboter, for test og
10878 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
10879 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
10880 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
10881 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
10882 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
10883 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
10884 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.&lt;/p&gt;
10885
10886 &lt;p&gt;Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
10887 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
10888 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
10889 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
10890 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
10891 firmwaren. :)&lt;/p&gt;
10892
10893 &lt;ul&gt;
10894 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee&quot;&gt;Wikipedia-oppføring&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
10895 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html&quot;&gt;Nedlasting av firmware-kilden&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
10896 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/robot&quot;&gt;prosjektwiki hos NUUG&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
10897 &lt;/ul&gt;
10898 </description>
10899         </item>
10900
10901         <item>
10902                 <title>Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</title>
10903                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html</link>
10904                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html</guid>
10905                 <pubDate>Thu, 22 Jul 2010 23:50:00 +0200</pubDate>
10906                 <description>&lt;p&gt;For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
10907 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
10908 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
10909 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
10910 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
10911 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
10912 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.&lt;/p&gt;
10913
10914 &lt;p&gt;Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
10915 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
10916 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
10917 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
10918 fornøyd.&lt;/p&gt;
10919
10920 &lt;p&gt;Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
10921 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
10922 antydninger om at kundene er kriminelle.&lt;/p&gt;
10923
10924 &lt;p&gt;Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
10925 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
10926 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
10927 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
10928 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.&lt;/p&gt;
10929 </description>
10930         </item>
10931
10932         <item>
10933                 <title>MS Word krøller det til for politiet?</title>
10934                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html</link>
10935                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html</guid>
10936                 <pubDate>Thu, 8 Jul 2010 14:00:00 +0200</pubDate>
10937                 <description>&lt;p&gt;De siste dagene har Aftenposten
10938 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece&quot;&gt;fortalt&lt;/a&gt;
10939 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece&quot;&gt;hvordan&lt;/a&gt;
10940 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
10941 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
10942 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum.  Resultatet har vært
10943 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen.  Feilen har oppstått når
10944 teksten har blitt &quot;kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
10945 språk som skrives fra høyre mot venstre&quot;, og jeg er ganske sikker på
10946 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet.  Er det slik at
10947 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
10948 skrives fra høyre mot venstre?  Jeg tror alle utgaver av
10949 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
10950 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
10951 er utviklet.  Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
10952 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
10953 Office.&lt;/p&gt;
10954
10955 &lt;p&gt;Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
10956 offentlig myndighet?&lt;/p&gt;
10957 </description>
10958         </item>
10959
10960         <item>
10961                 <title>Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme</title>
10962                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html</link>
10963                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html</guid>
10964                 <pubDate>Wed, 16 Jun 2010 11:00:00 +0200</pubDate>
10965                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/06/16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/12157858/&quot;&gt;Dagbladet
10966 melder&lt;/a&gt; at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
10967 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
10968 sentralbanklovens paragraf 14 ved å nekte folk å betale med
10969 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
10970 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
10971 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
10972 jeg blir nektet å handle med kontanter.  Jeg handler i hovedsak med
10973 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
10974 anonymt uten at det blir registrert.  For meg er det et angrep på mitt
10975 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.&lt;/p&gt;
10976
10977 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/all/tl-19850524-028-003.html#14&quot;&gt;Paragrafen
10978 i sentralbankloven&lt;/a&gt; lyder:&lt;/p&gt;
10979
10980 &lt;blockquote&gt;
10981 &lt;p&gt;§ 14. Tvungent betalingsmiddel&lt;/p&gt;
10982
10983 &lt;p&gt;Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
10984 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
10985 hver enhet.&lt;/p&gt;
10986
10987 &lt;p&gt;Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
10988 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
10989 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.&lt;/p&gt;
10990
10991 &lt;p&gt;Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
10992 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
10993 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.&lt;/p&gt;
10994 &lt;/blockquote&gt;
10995
10996 &lt;p&gt;Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
10997 kontakt betaling.  Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
10998 håndheves strengt.&lt;/p&gt;
10999 </description>
11000         </item>
11001
11002         <item>
11003                 <title>Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</title>
11004                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html</link>
11005                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html</guid>
11006                 <pubDate>Sat, 12 Jun 2010 12:45:00 +0200</pubDate>
11007                 <description>&lt;p&gt;Veldig glad for å oppdage via
11008 &lt;a href=&quot;http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi&quot;&gt;Slashdot&lt;/a&gt;
11009 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
11010 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
11011 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
11012 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
11013 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
11014 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
11015 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
11016 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
11017 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
11018 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
11019 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
11020 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
11021 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
11022 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
11023 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
11024 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
11025 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
11026 anstrenge oss for å beholde.&lt;/p&gt;
11027 </description>
11028         </item>
11029
11030         <item>
11031                 <title>Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</title>
11032                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html</link>
11033                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html</guid>
11034                 <pubDate>Wed, 9 Jun 2010 12:30:00 +0200</pubDate>
11035                 <description>&lt;p&gt;Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
11036 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
11037 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
11038 &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece&quot;&gt;IT-sjef
11039 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet&lt;/a&gt;, og forteller uten
11040 blygsel:&lt;/p&gt;
11041
11042 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
11043 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
11044 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
11045 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
11046 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
11047 og bruker nå bare Windows.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
11048
11049 &lt;p&gt;En &lt;a
11050 href=&quot;https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html&quot;&gt;rask
11051 sjekk&lt;/a&gt; mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
11052 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
11053 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
11054 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
11055 nettet sendte meg til
11056 &lt;a href=&quot;http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf&quot;&gt;Dagens
11057 IT nr. 18 2005&lt;/a&gt; hvor en kan lese på side 18:&lt;/p&gt;
11058
11059 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
11060 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
11061 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
11062 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
11063 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
11064
11065 &lt;p&gt;Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
11066 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
11067 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
11068 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
11069 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
11070 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
11071 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
11072 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
11073 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
11074
11075 &lt;blockquote&gt;
11076 &lt;p&gt;I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
11077 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
11078 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
11079 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
11080 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
11081 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
11082 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
11083 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.&lt;/p&gt;
11084
11085 &lt;p&gt;Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
11086 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
11087 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
11088 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
11089 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
11090 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
11091 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
11092 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
11093 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
11094 linjer mot tenaren på ein større skule.&lt;/p&gt;
11095
11096 &lt;p&gt;Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
11097 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
11098 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
11099 administrasjon av brukarar.&lt;/p&gt;
11100
11101 &lt;p&gt;No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
11102 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
11103 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
11104 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
11105 arbeid.&lt;/p&gt;
11106 &lt;/blockquote&gt;
11107
11108 &lt;p&gt;Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
11109 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
11110 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
11111 minner.&lt;/p&gt;
11112 </description>
11113         </item>
11114
11115         <item>
11116                 <title>Togsatsing på norsk, mot sykkel</title>
11117                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html</link>
11118                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html</guid>
11119                 <pubDate>Wed, 2 Jun 2010 23:45:00 +0200</pubDate>
11120                 <description>&lt;p&gt;Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
11121 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece&quot;&gt;kappkjøre
11122 med sykkel&lt;/a&gt;...  Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
11123 fikset på togproblemene i Norge.&lt;/p&gt;
11124
11125 &lt;p&gt;Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
11126 effekt på området der?&lt;/p&gt;
11127 </description>
11128         </item>
11129
11130         <item>
11131                 <title>Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</title>
11132                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html</link>
11133                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html</guid>
11134                 <pubDate>Fri, 21 May 2010 16:00:00 +0200</pubDate>
11135                 <description>&lt;p&gt;For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
11136 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
11137 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
11138 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.&lt;/p&gt;
11139
11140 &lt;p&gt;For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
11141 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
11142 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:&lt;/p&gt;
11143
11144 &lt;pre&gt;
11145 Flytoget Airport Express Train
11146
11147 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
11148 Kategori         : Voksen
11149 Pris             : Nok 170,00
11150 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
11151 Betaling         : Kontant
11152 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
11153 Utstedt:         : 08.05.10
11154 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
11155 Billetttype      : Enkeltbillett
11156
11157 102-1015-100508-48382-01-08
11158 &lt;/pre&gt;
11159
11160 &lt;p&gt;På selve magnetstripen er innholdet
11161 &lt;tt&gt;;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?&lt;/tt&gt;.
11162 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
11163 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
11164 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
11165 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.&lt;/p&gt;
11166
11167 &lt;p&gt;Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
11168 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
11169 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).&lt;/p&gt;
11170
11171 &lt;p&gt;Påtrykket forsiden er følgende:&lt;/p&gt;
11172
11173 &lt;pre&gt;
11174 Romnummer 727
11175 Hurtigruten
11176 Midnatsol
11177 Reinholdtsen
11178 Petter
11179 Bookingno: SAX69   0742193
11180 Harstad-Bergen
11181 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
11182 Lugar fra Risøyhamn
11183 Kost: FRO=4
11184 &lt;/pre&gt;
11185
11186 &lt;p&gt;På selve magnetstripen er innholdet
11187 &lt;tt&gt;;1316010007421930=00000000000000000000?+E?&lt;/tt&gt;.  Heller ikke her
11188 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.&lt;/p&gt;
11189 </description>
11190         </item>
11191
11192         <item>
11193                 <title>På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!</title>
11194                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html</link>
11195                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html</guid>
11196                 <pubDate>Sat, 6 Mar 2010 21:15:00 +0100</pubDate>
11197                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece&quot;&gt;Aftenposten
11198 melder&lt;/a&gt; på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
11199 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
11200 fotballtinget.  Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
11201 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
11202 uttalelsen til Hr. Fossen.  Lurer på om Aftenposten har noen kilder
11203 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
11204 Hr. Fossen.  Må innrømme at jeg tviler på det.&lt;/p&gt;
11205
11206 &lt;p&gt;Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.&lt;/p&gt;
11207 </description>
11208         </item>
11209
11210         <item>
11211                 <title>Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</title>
11212                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html</link>
11213                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html</guid>
11214                 <pubDate>Wed, 3 Mar 2010 19:00:00 +0100</pubDate>
11215                 <description>&lt;p&gt;Den norske bokbransjen har
11216 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker&quot;&gt;bedt om at
11217 digitale bøker må få mva-fritak&lt;/a&gt; slik papirbøker har det, og
11218 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold&quot;&gt;finansdepartementet
11219 har sagt nei&lt;/a&gt;.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
11220 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
11221 eller nei.
11222 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms&quot;&gt;Enkelte
11223 medlemmer&lt;/a&gt; av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
11224 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
11225 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
11226 gjerne gjøre for min del.&lt;/p&gt;
11227
11228 &lt;p&gt;Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
11229 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
11230 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
11231 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
11232 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
11233 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
11234 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.&lt;/p&gt;
11235
11236 &lt;p&gt;Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
11237 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
11238 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
11239 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
11240 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
11241 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/&quot;&gt;The
11242 Internet Archive&lt;/a&gt;. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
11243 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
11244 &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/texts&quot;&gt;oversikten over tekster
11245 der&lt;/a&gt; for å se hva de har.
11246 </description>
11247         </item>
11248
11249         <item>
11250                 <title>Danmark går for ODF?</title>
11251                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html</link>
11252                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html</guid>
11253                 <pubDate>Fri, 29 Jan 2010 12:00:00 +0100</pubDate>
11254                 <description>&lt;p&gt;Ble nettopp gjort oppmerksom på en
11255 &lt;a href=&quot;http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen &quot;&gt;nyhet fra Version2&lt;/a&gt;
11256 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
11257 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.&lt;/p&gt;
11258
11259 &lt;p&gt;Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
11260 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
11261 til artikkelen og
11262 &lt;a href=&quot;http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard&quot;&gt;en
11263 annen artikkel&lt;/a&gt; i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:&lt;/p&gt;
11264
11265 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt; Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
11266 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
11267 platforme.&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
11268
11269 &lt;p&gt;Noe slikt burde være et krav også i Norge.&lt;/p&gt;
11270 </description>
11271         </item>
11272
11273         <item>
11274                 <title>Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</title>
11275                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html</link>
11276                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html</guid>
11277                 <pubDate>Wed, 30 Dec 2009 16:35:00 +0100</pubDate>
11278                 <description>&lt;p&gt;Via Slashdot fant jeg en
11279 &lt;a href=&quot;http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html&quot;&gt;nydelig
11280 kommentar fra Bruce Schneier&lt;/a&gt; som ble publisert hos CNN i går.  Den
11281 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
11282 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
11283 sikrere.  Anbefales på det varmeste.&lt;/p&gt;
11284
11285 &lt;p&gt;Oppdatering: Kom over
11286 &lt;a href=&quot;http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa&quot;&gt;nok
11287 en kommentar&lt;/a&gt; om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
11288 på flyplassene.&lt;/p&gt;
11289 </description>
11290         </item>
11291
11292         <item>
11293                 <title>Opphavet til Skolelinux-prosjektet</title>
11294                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html</link>
11295                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html</guid>
11296                 <pubDate>Thu, 17 Dec 2009 10:50:00 +0100</pubDate>
11297                 <description>&lt;p&gt;De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
11298 av en avgjørelse på årsmøtet i
11299 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; i 2000-06-29, der Håkon Wium
11300 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
11301 initiativ kalt &quot;Teach the Teacher&quot;, som skulle være et initiativ for
11302 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
11303 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
11304 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
11305 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
11306 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
11307 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
11308 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
11309 til å arrangere
11310 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest&quot;&gt;en
11311 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21&lt;/a&gt;.  Blant de som sto bak
11312 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
11313 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
11314 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
11315 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
11316 initiativ til &quot;Teach the Teacher&quot;, og for å forsøke å få litt fremgang
11317 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
11318 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
11319 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
11320 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
11321 &lt;a href=&quot;http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt&quot;&gt;ropte
11322 sammen&lt;/a&gt; til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
11323 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
11324 Resten er historie. :)&lt;/p&gt;
11325 </description>
11326         </item>
11327
11328         <item>
11329                 <title>Første NUUG-fordrag sendt på TV</title>
11330                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html</link>
11331                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html</guid>
11332                 <pubDate>Tue, 8 Dec 2009 12:00:00 +0100</pubDate>
11333                 <description>&lt;p&gt;Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
11334 TV.  Foredraget om
11335 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/&quot;&gt;utskriftsløsningen
11336 Biforst&lt;/a&gt; var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
11337 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
11338 teksting av video skulle gjøres.&lt;/p&gt;
11339
11340 &lt;p&gt;NUUG har vært involvert i
11341 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; en stund nå, for å
11342 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
11343 er en sped start på det vi har planlagt.&lt;/p&gt;
11344
11345 &lt;p&gt;NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
11346 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
11347 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
11348 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
11349 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.&lt;p&gt;
11350 </description>
11351         </item>
11352
11353         <item>
11354                 <title>Kartverket &quot;frigjør&quot; data men er fortsatt ikke interessante</title>
11355                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html</link>
11356                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html</guid>
11357                 <pubDate>Thu, 12 Nov 2009 10:10:00 +0100</pubDate>
11358                 <description>&lt;p&gt;Dagens
11359 &lt;a href=&quot;http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips&quot;&gt;kartnyhet&lt;/a&gt;
11360 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
11361 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
11362 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
11363 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
11364 interesse.&lt;/p&gt;
11365
11366 &lt;p&gt;I går publiserte Ivan Sanchez
11367 &lt;a href=&quot;http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/&quot;&gt;kaketesten&lt;/a&gt;
11368 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
11369 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
11370 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
11371 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
11372 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
11373 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
11374 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
11375 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.&lt;/p&gt;
11376
11377 &lt;p&gt;De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
11378 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
11379 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
11380 nok fortsette å bruke data fra
11381 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org&quot;&gt;OpenStreetmap.org&lt;/a&gt;, der jeg
11382 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
11383 underliggende dataene som jeg ønsker.&lt;/p&gt;
11384
11385 &lt;p&gt;Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
11386 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet-installasjon&lt;/a&gt;
11387 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
11388 er ubrukelig til dette.&lt;/p&gt;
11389
11390 &lt;p&gt;Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
11391 &lt;a href=&quot;http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/&quot;&gt;denne
11392 nye i stedet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
11393 </description>
11394         </item>
11395
11396         <item>
11397                 <title>Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</title>
11398                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html</link>
11399                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html</guid>
11400                 <pubDate>Fri, 6 Nov 2009 18:45:00 +0100</pubDate>
11401                 <description>&lt;p&gt;Det er svært gledelig å se at
11402 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece&quot;&gt;retten
11403 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere&lt;/a&gt; på vegne av
11404 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende &quot;rettighetshaverne
11405 er rettsløse&quot;.  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
11406 behandlet, som har
11407 &lt;a href=&quot;http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492&quot;&gt;nektet
11408 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak&lt;/a&gt; mot Universal i
11409 Polen.&lt;/p&gt;
11410
11411 &lt;p&gt;Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
11412 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
11413 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
11414 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
11415 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
11416 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
11417 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
11418 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
11419 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
11420 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
11421 publiserer, ikke noen andre.&lt;/p&gt;
11422
11423 &lt;p&gt;Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
11424 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.&lt;/p&gt;
11425 </description>
11426         </item>
11427
11428         <item>
11429                 <title>Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen</title>
11430                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html</link>
11431                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html</guid>
11432                 <pubDate>Mon, 2 Nov 2009 22:40:00 +0100</pubDate>
11433                 <description>&lt;p&gt;Under helgens utviklersamling i
11434 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.no/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; fikk jeg endelig
11435 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
11436 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
11437 skolelinuxprosjektet.  Etter flere års knot og problemer, er nå
11438 memberdb satt opp og klart til bruk.  Import av det gamle
11439 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
11440 registrere seg på nytt.  Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
11441 hjertelig velkommen til
11442 &lt;a href=&quot;http://medlem.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;å melde deg
11443 inn&lt;/a&gt;. Formålet lyder:&lt;/p&gt;
11444
11445 &lt;blockquote&gt;Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
11446 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
11447 2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
11448 GNU.&lt;/blockquote&gt;
11449 </description>
11450         </item>
11451
11452         <item>
11453                 <title>Jeg vil ikke ha BankID</title>
11454                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html</link>
11455                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html</guid>
11456                 <pubDate>Fri, 30 Oct 2009 13:05:00 +0100</pubDate>
11457                 <description>&lt;p&gt;Min hovedbankforbindelse,
11458 &lt;a href=&quot;http://www.postbanken.no/&quot;&gt;Postbanken&lt;/a&gt;, har fra 1. oktober
11459 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
11460 for &lt;a href=&quot;https://www.bankid.no/&quot;&gt;BankID&lt;/a&gt; og går over til å
11461 bruke BankID for tilgangskontroll.  Tidligere kunne jeg bruke en
11462 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
11463 lenger mulig.  Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
11464 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
11465 BankID-avtalen.&lt;/p&gt;
11466
11467 &lt;p&gt;BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
11468 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
11469 bedt banken gjøre dette.  BankID kan brukes til å signere avtaler,
11470 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
11471 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
11472 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
11473 uten at jeg er involvert.  Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
11474 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
11475 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
11476 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
11477 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
11478 (eller kan skaffe seg det ved behov).  Jeg ønsker ikke å gi banken
11479 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.&lt;/p&gt;
11480
11481 &lt;p&gt;Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
11482 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
11483 &quot;signere&quot; på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
11484 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert.  Banken
11485 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
11486 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
11487 passord.&lt;/p&gt;
11488
11489
11490 &lt;p&gt;I postbankens
11491 &lt;a href=&quot;https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf&quot;&gt;vilkår
11492 for BankID&lt;/a&gt; står følgende:&lt;/p&gt;
11493
11494 &lt;blockquote&gt;
11495   &lt;p&gt;&quot;6. Anvendelsesområdet for BankID&lt;/p&gt;
11496
11497   &lt;p&gt;PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
11498   avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
11499   identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
11500   meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
11501   elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
11502   tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
11503   har inngått avtale med bank om bruk av BankID.&quot;&lt;/p&gt;
11504 &lt;/blockquote&gt;
11505
11506 &lt;p&gt;Det er spesielt retten til &quot;avtaleinngåelse&quot; jeg synes er urimelig
11507 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
11508 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
11509 signering av meldinger synes jeg er problematisk.  Jeg må godta at
11510 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
11511 for å få BankID.&lt;/p&gt;
11512
11513 &lt;p&gt;På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
11514 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
11515 kundestøtte at &quot;Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
11516 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen&quot;.  Jeg nektes
11517 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
11518 signere avtaler på vegne av meg.&lt;/p&gt;
11519
11520 &lt;p&gt;Postbankens kundestøtte sier videre at &quot;Det har blitt et krav til
11521 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
11522 sikkerhet&quot;, uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
11523 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
11524 fastsatt av &lt;a href=&quot;http://www.kredittilsynet.no/&quot;&gt;kreditttilsynet&lt;/a&gt;
11525 og &lt;a href=&quot;http://www.bbs.no/&quot;&gt;BBS&lt;/a&gt;.]  Det som er situasjonen er
11526 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
11527 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
11528 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.&lt;/p&gt;
11529
11530 &lt;p&gt;Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
11531 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
11532 bruk BankID.  Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
11533 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
11534 begrensing.&lt;/p&gt;
11535
11536 &lt;p&gt;Jeg har klaget vilkårene inn for &lt;a
11537 href=&quot;http://www.forbrukerombudet.no/&quot;&gt;forbrukerombudet&lt;/a&gt;, men
11538 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
11539 nettbankkontroll over egne midler. :(
11540
11541 &lt;p&gt;Oppdatering 2012-09-13: Aftenposten melder i dag at det er
11542 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html&quot;&gt;sikkerhetsproblem
11543 med BankID&lt;/a&gt; som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
11544 har delt passord og pinkode med noen.  Dette illustrerer veldig bra
11545 mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
11546 etc) helt uten at jeg er involvert.  Jeg takker derfor fortsatt nei
11547 til BankID-modellen.&lt;/p&gt;
11548 </description>
11549         </item>
11550
11551         <item>
11552                 <title>Internet-sensur skal i retten på mandag</title>
11553                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html</link>
11554                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html</guid>
11555                 <pubDate>Sat, 10 Oct 2009 22:00:00 +0200</pubDate>
11556                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece&quot;&gt;DagensIT&lt;/a&gt;
11557 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
11558 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
11559 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
11560 resultatet fra den rettsaken.&lt;/p&gt;
11561
11562 &lt;p&gt;Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
11563 Strøm, som forteller at &quot;Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
11564 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
11565 sensur&quot;.  Jeg tok en titt på
11566 &lt;a href=&quot;http://thepiratebay.org/&quot;&gt;forsiden til The Pirate Bay&lt;/a&gt;,
11567 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
11568 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
11569 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
11570 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
11571 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
11572 korrekt sitert.&lt;/p&gt;
11573
11574 &lt;p&gt;Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
11575 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
11576 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
11577 musikkbransjenes egne tall?  De har
11578 &lt;a href=&quot;http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music&quot;&gt;jo
11579 demonstrert&lt;/a&gt; at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
11580 bruk av musikk.&lt;/p&gt;
11581 </description>
11582         </item>
11583
11584         <item>
11585                 <title>MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</title>
11586                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html</link>
11587                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html</guid>
11588                 <pubDate>Wed, 23 Sep 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
11589                 <description>&lt;p&gt;Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
11590 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece&quot;&gt;bokbransjen
11591 hevder&lt;/a&gt; det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
11592 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
11593 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
11594 en
11595 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912&quot;&gt;digi-debatt&lt;/a&gt;
11596 jeg hadde sans for. &quot;einarr&quot; foreslo at DRM-infiserte elektroniske
11597 bøker bør ha merverdiavgift, da &quot;de ikke bidrar til
11598 kunnskapsspredning på samme måte&quot; som papirbøker og dermed går
11599 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
11600 mva-fritak da de &quot;kan overføres mellom enheter, leses på ulike
11601 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra&quot; slik en kan med
11602 papirbøker.&lt;/p&gt;
11603
11604 &lt;p&gt;En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
11605 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
11606 DRM må anses som et kjøp.&lt;/p&gt;
11607 </description>
11608         </item>
11609
11610         <item>
11611                 <title>Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</title>
11612                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html</link>
11613                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html</guid>
11614                 <pubDate>Sun, 23 Aug 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
11615                 <description>&lt;p&gt;Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
11616 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
11617 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
11618 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
11619 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.&lt;/p&gt;
11620
11621 &lt;p&gt;Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
11622 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
11623 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
11624 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.&lt;/p&gt;
11625
11626 &lt;p&gt;Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
11627 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
11628 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
11629 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
11630 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
11631 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
11632 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
11633 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.&lt;/p&gt;
11634
11635 &lt;p&gt;Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
11636 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
11637 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
11638 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
11639 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
11640 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
11641 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
11642 ikke har sjøkart i båten.&lt;/p&gt;
11643
11644 &lt;p&gt;Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
11645 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
11646 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
11647 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
11648 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
11649 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
11650 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.&lt;/p&gt;
11651
11652 &lt;p&gt;Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
11653 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
11654 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
11655 viktigere for staten at båtene &lt;strong&gt;har&lt;/strong&gt; oppdaterte kart
11656 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.&lt;/p&gt;
11657
11658 &lt;p&gt;Sjøkartene er &lt;a href=&quot;http://kart.kystverket.no/&quot;&gt;tilgjengelig på web
11659 fra kystverket&lt;/a&gt;, men så vidt jeg har klart å finne, uten
11660 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
11661
11662 &lt;p&gt;OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
11663 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
11664 &lt;a href=&quot;http://openseamap.org/&quot;&gt;OpenSeaMap&lt;/a&gt;.  Datagrunnlaget er
11665 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
11666 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
11667 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.&lt;/p&gt;
11668 </description>
11669         </item>
11670
11671         <item>
11672                 <title>Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</title>
11673                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html</link>
11674                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html</guid>
11675                 <pubDate>Thu, 9 Jul 2009 14:40:00 +0200</pubDate>
11676                 <description>&lt;p&gt;For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
11677 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
11678 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
11679 wiki, direkte tilgjengelig via &quot;&lt;a
11680 href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&amp;do=get&amp;target=kongelig-resolusjon.pdf&quot;&gt;Referansekatalogen
11681 v2.0 - Oppsummering av høring&lt;/a&gt;&quot; og &quot;&lt;a
11682 href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&amp;do=get&amp;target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf&quot;&gt;Referansekatalog
11683 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
11684 UTKAST&lt;/a&gt;&quot;.&lt;/p&gt;
11685
11686 &lt;p&gt;Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
11687 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
11688 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
11689 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
11690 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
11691 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
11692 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
11693 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
11694 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
11695 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).&lt;/p&gt;
11696 </description>
11697         </item>
11698
11699         <item>
11700                 <title>Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</title>
11701                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html</link>
11702                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html</guid>
11703                 <pubDate>Mon, 6 Jul 2009 21:00:00 +0200</pubDate>
11704                 <description>&lt;p&gt;Jeg ble glad da regjeringen
11705 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder&quot;&gt;annonserte&lt;/a&gt;
11706 versjon 2 av
11707 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf&quot;&gt;statens
11708 referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;, men trist da jeg leste hva som
11709 faktisk var vedtatt etter
11710 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html&quot;&gt;høringen&lt;/a&gt;.
11711 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
11712 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
11713 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
11714 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
11715 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
11716 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
11717 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
11718 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
11719 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
11720 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
11721 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
11722 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
11723 lyden.&lt;/p&gt;
11724
11725 &lt;p&gt;Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
11726 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
11727 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
11728 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
11729 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
11730 mot dette i
11731 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2&quot;&gt;sin
11732 høringsuttalelse&lt;/a&gt;, men ser ut til å ha blitt ignorert.&lt;/p&gt;
11733
11734 &lt;p&gt;Oppdatering 2012-06-29: Kom over &lt;ahref=&quot;
11735 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf&quot;&gt;en
11736 rapport til FAD&lt;/a&gt; fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
11737 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.&lt;/p&gt;
11738 </description>
11739         </item>
11740
11741         <item>
11742                 <title>Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</title>
11743                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html</link>
11744                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html</guid>
11745                 <pubDate>Fri, 26 Jun 2009 13:30:00 +0200</pubDate>
11746                 <description>&lt;p&gt;I
11747 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf&quot;&gt;Microsoft
11748 sin høringsuttalelse&lt;/a&gt; til
11749 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422&quot;&gt;forslag
11750 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;, lirer
11751 de av seg følgende FUD-perle:&lt;/p&gt;
11752
11753 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&quot;Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
11754   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
11755   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
11756   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
11757   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
11758   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
11759   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
11760   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
11761   standarder.&quot;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
11762
11763 &lt;p&gt;De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
11764 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
11765 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
11766 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
11767 &lt;a href=&quot;http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt&quot;&gt;RFC 3533&lt;/a&gt;, og er uten
11768 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
11769 &lt;a href=&quot;http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt&quot;&gt;RFC 5215&lt;/a&gt;.  Theora er
11770
11771 under standardisering via IETF, med
11772 &lt;a href=&quot;http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt&quot;&gt;siste
11773 utkast publisert 2006-07-21&lt;/a&gt; (riktignok er dermed teksten ikke
11774 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
11775 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
11776 jeg ikke finner tegn til at &lt;a
11777 href=&quot;http://flac.sourceforge.net/format.html&quot;&gt;spesifikasjonen
11778 tilgjengelig på web&lt;/a&gt; er på tur via noen
11779 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
11780 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
11781 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
11782 til FLAC.&lt;/p&gt;
11783
11784 &lt;p&gt;Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
11785 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
11786 misvisende påstander etter i sømmene.&lt;/p&gt;
11787 </description>
11788         </item>
11789
11790         <item>
11791                 <title>Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</title>
11792                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html</link>
11793                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html</guid>
11794                 <pubDate>Wed, 17 Jun 2009 14:20:00 +0200</pubDate>
11795                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece&quot;&gt;Aftenposten
11796 melder&lt;/a&gt; at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
11797 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
11798 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
11799 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
11800 derimot &lt;a href=&quot;http://www.blackboxvoting.org/&quot;&gt;rapporter om at
11801 tallene har vært endret&lt;/a&gt; på tur mot opptellingen, ikke etter at
11802 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
11803 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
11804 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
11805 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
11806 stemmene har vært oppbevart.&lt;/p&gt;
11807
11808 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/&quot;&gt;Universitetet
11809 i Oslo derimot&lt;/a&gt;, har ikke forstått verdien av å kunne
11810 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
11811 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
11812 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
11813 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
11814 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
11815 innført.&lt;/p&gt;
11816
11817 &lt;p&gt;Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
11818 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
11819 over Internet &lt;a href=&quot;http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&amp;id=43404&quot;&gt;kan
11820 spore hvem som stemmer hva&lt;/a&gt; (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
11821 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
11822 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
11823 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?&lt;/p&gt;
11824 </description>
11825         </item>
11826
11827         <item>
11828                 <title>Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</title>
11829                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html</link>
11830                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html</guid>
11831                 <pubDate>Tue, 19 May 2009 11:30:00 +0200</pubDate>
11832                 <description>&lt;p&gt;En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
11833 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
11834 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
11835 uttalelsene som er kommet inn til
11836 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423&quot;&gt;høringen
11837 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;.  Blant
11838 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
11839 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
11840 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
11841 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
11842 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
11843 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
11844 bidrar positivt.&lt;/p&gt;
11845 </description>
11846         </item>
11847
11848         <item>
11849                 <title>BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</title>
11850                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html</link>
11851                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html</guid>
11852                 <pubDate>Sun, 17 May 2009 23:05:00 +0200</pubDate>
11853                 <description>&lt;p&gt;Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
11854 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
11855 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
11856 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
11857 dager siden kom
11858 &lt;a href=&quot;http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf&quot;&gt;siste
11859 rapport&lt;/a&gt;, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
11860 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
11861 &lt;a href=&quot;http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror&quot;&gt;BSA
11862 höftade Sverigesiffror&lt;/a&gt;, oppsummeres slik:&lt;/p&gt;
11863
11864 &lt;blockquote&gt;
11865 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
11866 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
11867 företag. &quot;Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
11868 exakta&quot;, säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
11869 &lt;/blockquote&gt;
11870
11871 &lt;p&gt;Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er &lt;a
11872 href=&quot;http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality&quot;&gt;BSA
11873 piracy figures need a shot of reality&lt;/a&gt; og &lt;a
11874 href=&quot;http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/&quot;&gt;Does The WIPO
11875 Copyright Treaty Work?&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
11876
11877 &lt;p&gt;Fant lenkene via &lt;a
11878 href=&quot;http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242&quot;&gt;oppslag
11879 på Slashdot&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
11880 </description>
11881         </item>
11882
11883         <item>
11884                 <title>Webbasert tegneseriearkiv på trappene</title>
11885                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html</link>
11886                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html</guid>
11887                 <pubDate>Sat, 16 May 2009 19:05:00 +0200</pubDate>
11888                 <description>&lt;p&gt;For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
11889 å holde styr på ens tegneseriesamling.  Har så smått begynt å
11890 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
11891 fungere fint.  Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
11892 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
11893 mulig også for andre å bidra.  Tjenesten har potensiale til å bli
11894 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier.  Da jeg
11895 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
11896 å registrere min samling der.  Det var nemlig ingen måte å hente ut
11897 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
11898 ville være innelåst i tjenesten.  Siden den gang har Trond lagt til
11899 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
11900 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier.  Pr. i dag er det
11901 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.&lt;/p&gt;
11902
11903 &lt;p&gt;Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
11904 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
11905 CDDB på 90-tallet.  Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
11906 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
11907 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
11908 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
11909 behandle brukerne som likemenn.  Trond har skrevet til meg at flere
11910 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
11911 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
11912 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
11913 det mulig å lage konkurrerende tjeneste).  Holdningen gjør meg ennå
11914 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
11915 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
11916 er tilgjengelig i eksporten.&lt;/p&gt;
11917
11918 &lt;p&gt;Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
11919 strekkoder i tjenesten.  Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
11920 registreringen når jeg går løs på mine esker.  Foreløbig har jeg
11921 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
11922 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.&lt;/p&gt;
11923
11924 &lt;p&gt;Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
11925 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
11926 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
11927 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
11928 ham.&lt;/p&gt;
11929
11930 &lt;p&gt;Høres dette interessant ut, besøk
11931 &lt;a href=&quot;http://www.mineserier.no/&quot;&gt;mineserier.no&lt;/a&gt; og ta en
11932 titt.&lt;/p&gt;
11933 </description>
11934         </item>
11935
11936         <item>
11937                 <title>Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</title>
11938                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html</link>
11939                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html</guid>
11940                 <pubDate>Sat, 16 May 2009 09:30:00 +0200</pubDate>
11941                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece&quot;&gt;Flere&lt;/a&gt;
11942 og
11943 &lt;a href=&quot;http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/&quot;&gt;flere&lt;/a&gt;
11944 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
11945 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
11946 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
11947 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
11948 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
11949 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
11950 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
11951 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
11952 Osloområdet.&lt;/p&gt;
11953 </description>
11954         </item>
11955
11956         <item>
11957                 <title>3D-printing brer om seg - fabrikkene består</title>
11958                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html</link>
11959                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html</guid>
11960                 <pubDate>Sun, 10 May 2009 16:50:00 +0200</pubDate>
11961                 <description>&lt;p&gt;I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under &lt;a
11962 href=&quot;http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi&quot;&gt;euro foo camp&lt;/a&gt;
11963 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
11964 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
11965 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
11966 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
11967 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
11968 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
11969 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
11970 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
11971 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
11972 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
11973 &lt;a href=&quot;http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html&quot;&gt;kan
11974 skrive ut hus&lt;/a&gt;, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
11975 tro om det er fremtidens byggemetode.&lt;/p&gt;
11976
11977 &lt;p&gt;Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
11978 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
11979 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
11980 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
11981 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
11982 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
11983 tjenester som &lt;a href=&quot;http://www.thingiverse.com/&quot;&gt;Thingiverse&lt;/a&gt;.
11984 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
11985 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
11986 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
11987 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
11988 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
11989 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
11990 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
11991 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail&quot;&gt;den lange
11992 halen&lt;/a&gt;, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
11993 massemarkedet.&lt;/p&gt;
11994 </description>
11995         </item>
11996
11997         <item>
11998                 <title>Lenker samlet 2009-05-09</title>
11999                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html</link>
12000                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html</guid>
12001                 <pubDate>Sat, 9 May 2009 22:40:00 +0200</pubDate>
12002                 <description>&lt;ul&gt;
12003
12004 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece&quot;&gt;Jeg, et offer&lt;/a&gt;
12005 &lt;br&gt;Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
12006 offentligheten.&lt;/li&gt;
12007
12008 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html&quot;&gt;Opptak fra Go Open 2009 på web&lt;/a&gt;
12009 &lt;br&gt;Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.&lt;/li&gt;
12010
12011 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html&quot;&gt;MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig&lt;/a&gt;
12012 &lt;br&gt;Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
12013 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.&lt;/li&gt;
12014
12015 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379&quot;&gt;MS
12016 Word 2007 håndterer ODF dårlig&lt;/a&gt;
12017 &lt;br&gt;Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.&lt;/li&gt;
12018
12019 &lt;/ul&gt;
12020 </description>
12021         </item>
12022
12023         <item>
12024                 <title>IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</title>
12025                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html</link>
12026                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html</guid>
12027                 <pubDate>Thu, 7 May 2009 22:30:00 +0200</pubDate>
12028                 <description>&lt;p&gt;Kom over
12029 &lt;a href=&quot;http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html&quot;&gt;interessante
12030 tall&lt;/a&gt; fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
12031 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
12032 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
12033 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
12034 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
12035 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.&lt;/p&gt;
12036 </description>
12037         </item>
12038
12039         <item>
12040                 <title>Kryptert harddisk - naturligvis</title>
12041                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html</link>
12042                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html</guid>
12043                 <pubDate>Sat, 2 May 2009 15:30:00 +0200</pubDate>
12044                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece&quot;&gt;Dagens
12045 IT melder&lt;/a&gt; at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
12046 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
12047 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
12048 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
12049 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
12050 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
12051 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
12052 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
12053 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
12054 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
12055 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
12056 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
12057 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
12058 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
12059 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
12060 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
12061 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
12062 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
12063 maskinen reinstalleres og alt er tapt.&lt;/p&gt;
12064
12065 &lt;p&gt;Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
12066 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
12067 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
12068 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
12069 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
12070 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
12071 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
12072 betydelige.&lt;/p&gt;
12073 </description>
12074         </item>
12075
12076         <item>
12077                 <title>EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</title>
12078                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html</link>
12079                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html</guid>
12080                 <pubDate>Sun, 26 Apr 2009 08:30:00 +0200</pubDate>
12081                 <description>&lt;p&gt;Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
12082 &lt;a href=&quot;http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm&quot;&gt;å
12083 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år&lt;/a&gt;, og dermed rane
12084 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
12085 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
12086 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
12087 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
12088 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
12089 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
12090 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
12091 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
12092 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
12093 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
12094 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
12095 I dag er den 70 år.&lt;/p&gt;
12096
12097 &lt;p&gt;Jeg er glad det finnes &lt;a href=&quot;http://www.jamendo.com/&quot;&gt;så mye
12098 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger&lt;/a&gt; at en kan klare seg
12099 uten musikk med bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
12100 </description>
12101         </item>
12102
12103         <item>
12104                 <title>Hvor flyter Microsofts penger?</title>
12105                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html</link>
12106                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html</guid>
12107                 <pubDate>Fri, 24 Apr 2009 11:10:00 +0200</pubDate>
12108                 <description>&lt;p&gt;Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
12109 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
12110 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
12111 ting fra noen år tilbake.&lt;/p&gt;
12112
12113 &lt;p&gt;Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
12114 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
12115 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
12116 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
12117 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands&quot;&gt;Cayman
12118 Island&lt;/a&gt;.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
12119 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
12120 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
12121 &lt;a href=&quot;http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&amp;bc=0&amp;c=Z001YP4Y&amp;org=957485030&quot;&gt;Microsoft
12122 Norge AS&lt;/a&gt; og
12123 &lt;a href=&quot;http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&amp;bc=348&amp;c=Z0HR5KDT&amp;org=979158831&quot;&gt;FAST,
12124 A Microsoft Subsidiary&lt;/a&gt; (tidligere FAST Search &amp; Transfer ASA).&lt;/p&gt;
12125
12126 &lt;p&gt;Førstnevnte er eid av &quot;Microsoft International Holdings Spain
12127 S.R.L.&quot;, mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
12128 Microsoft-underselskapet &quot;MACS Holdings Limited&quot;.  Jeg har ikke klart
12129 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
12130 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
12131 &lt;a href=&quot;http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html&quot;&gt;informasjon
12132 om spaniaselskapet på spansk&lt;/a&gt;, men jeg kan ikke lese spansk. :(&lt;/p&gt;
12133 </description>
12134         </item>
12135
12136         <item>
12137                 <title>Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</title>
12138                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html</link>
12139                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html</guid>
12140                 <pubDate>Thu, 23 Apr 2009 23:00:00 +0200</pubDate>
12141                 <description>&lt;p&gt;Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
12142 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
12143 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
12144 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
12145 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
12146 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.&lt;/p&gt;
12147
12148 &lt;p&gt;Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
12149 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
12150 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
12151 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
12152 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
12153 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
12154 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
12155 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
12156 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
12157 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
12158 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
12159 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
12160 som kunde.&lt;/p&gt;
12161
12162 &lt;p&gt;I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
12163 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
12164 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
12165 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
12166 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
12167 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
12168 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.&lt;/p&gt;
12169 </description>
12170         </item>
12171
12172         <item>
12173                 <title>Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</title>
12174                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html</link>
12175                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html</guid>
12176                 <pubDate>Thu, 23 Apr 2009 19:40:00 +0200</pubDate>
12177                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece&quot;&gt;Aftenposten
12178 melder&lt;/a&gt; at
12179 &lt;a href=&quot;http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig&quot;&gt;nasjonalbiblioteket
12180 og Kopinor har gjort en avtale&lt;/a&gt; som gjør at eldre bøker kan gjøres
12181 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
12182 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
12183 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
12184 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
12185 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
12186 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
12187 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
12188 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
12189 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
12190 &lt;a href=&quot;http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt&quot;&gt;En
12191 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007&lt;/a&gt; tyder på at tekster i det
12192 fri ikke trenger avtale med Kopinor.&lt;/p&gt;
12193
12194 &lt;p&gt;Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
12195 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
12196 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
12197 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.&lt;/p&gt;
12198
12199 &lt;p&gt;Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
12200 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
12201 fortløpende.&lt;/p&gt;
12202
12203 </description>
12204         </item>
12205
12206         <item>
12207                 <title>Korrupsjon på høyeste nivå?</title>
12208                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html</link>
12209                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html</guid>
12210                 <pubDate>Tue, 21 Apr 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
12211                 <description>&lt;p&gt;USAs &lt;a href=&quot;http://www.eff.org/issues/nsa-spying&quot;&gt;massive
12212 avlytting av egne borgere uten lov og dom&lt;/a&gt; er en sak som har
12213 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
12214 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
12215 &lt;a href=&quot;http://www.house.gov/harman/&quot;&gt;Jane Harman&lt;/a&gt; og den
12216 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
12217 &lt;a href=&quot;http://www.aipac.org/&quot;&gt;AIPAC&lt;/a&gt;, men at etterforskningen ble
12218 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
12219 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman.  Årsaken skal ha
12220 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
12221 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
12222 viktig alliert.  Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
12223 i Bush-regjeringen.  Les mer i
12224 &lt;a href=&quot;http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/&quot;&gt;en
12225 kommentar fra Glenn Greenwald&lt;/a&gt;.  Overvåkningshistoriene fra
12226 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.&lt;/p&gt;
12227 </description>
12228         </item>
12229
12230         <item>
12231                 <title>Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</title>
12232                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html</link>
12233                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html</guid>
12234                 <pubDate>Fri, 17 Apr 2009 20:00:00 +0200</pubDate>
12235                 <description>&lt;p&gt;Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
12236 &lt;a href=&quot;http://www.deltemeninger.no/&quot;&gt;Debattsentralen
12237 deltemeninger.no&lt;/a&gt; under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
12238 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
12239 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
12240 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
12241 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
12242 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
12243 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
12244 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
12245 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
12246 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
12247 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
12248 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
12249 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
12250 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.&lt;/p&gt;
12251 </description>
12252         </item>
12253
12254         <item>
12255                 <title>Reprap-bygging i påsken</title>
12256                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html</link>
12257                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html</guid>
12258                 <pubDate>Sun, 12 Apr 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
12259                 <description>&lt;p&gt;Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
12260 til &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open 2009&lt;/a&gt; uka etter påske.
12261 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
12262 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
12263 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
12264 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
12265 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
12266 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
12267 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
12268 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
12269 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)&lt;/p&gt;
12270
12271 &lt;p&gt;I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
12272 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
12273 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
12274 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
12275 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
12276 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
12277 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
12278 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.&lt;/p&gt;
12279
12280 &lt;p&gt;Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
12281 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
12282 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
12283 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
12284 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
12285 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
12286 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
12287 &lt;a href=&quot;http://forums.reprap.org/read.php?70,16250&quot;&gt;en
12288 forumposting&lt;/a&gt; viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
12289 helt enkelt å finne ut hva &quot;Fire cement&quot; heter på norsk.  Mange
12290 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
12291 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
12292 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
12293 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
12294 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
12295 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
12296 &lt;a href=&quot;http://robot.hiof.no/node/5&quot;&gt;våre
12297 venner ved Høgskolen i Halden&lt;/a&gt;, og det viste seg at de hadde hatt samme
12298 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
12299 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
12300 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
12301 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
12302 &lt;a href=&quot;http://www.unipak.dk/UK/stovex.html&quot;&gt;Stovex&lt;/a&gt; ovnskitt, og
12303 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
12304 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
12305 &lt;a href=&quot;http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html&quot;&gt;reprap-blogpost&lt;/a&gt;
12306 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
12307 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
12308 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
12309 &lt;a href=&quot;http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3&quot;&gt;Plastruder MK3&lt;/a&gt;
12310 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
12311 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.&lt;/p&gt;
12312 </description>
12313         </item>
12314
12315         <item>
12316                 <title>Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</title>
12317                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html</link>
12318                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html</guid>
12319                 <pubDate>Fri, 10 Apr 2009 00:10:00 +0200</pubDate>
12320                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/&quot;&gt;Dagbladet
12321 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
12322 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger&lt;/a&gt;
12323 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
12324 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
12325 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
12326 &lt;a href=&quot;http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html&quot;&gt;overraskende
12327 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag&lt;/a&gt;,
12328 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.&lt;/p&gt;
12329
12330 &lt;p&gt;Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
12331 &lt;a href=&quot;http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/&quot;&gt;presidentens
12332 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten&lt;/a&gt;.  Mon tro om
12333 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
12334 rettet mot seg.&lt;/p&gt;
12335 </description>
12336         </item>
12337
12338         <item>
12339                 <title>Hva er egentlig en åpen standard?</title>
12340                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html</link>
12341                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html</guid>
12342                 <pubDate>Sat, 28 Mar 2009 10:50:00 +0100</pubDate>
12343                 <description>&lt;p&gt;Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
12344 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
12345 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
12346 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
12347 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
12348 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
12349 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
12350 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
12351 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
12352 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
12353 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
12354 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
12355 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
12356 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
12357 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
12358 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
12359 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
12360 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
12361 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
12362 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
12363 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
12364 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
12365 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
12366 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
12367 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
12368 bestemmer hva en gitt standard innebærer.&lt;/p&gt;
12369
12370 &lt;p&gt;Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
12371 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
12372 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
12373 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
12374 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
12375 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
12376 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
12377 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
12378 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
12379 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
12380 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
12381 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
12382 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
12383 unngå dette dumme.&lt;/p&gt;
12384
12385 &lt;p&gt;En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
12386 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
12387 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
12388 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
12389 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
12390 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
12391 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
12392 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.&lt;/p&gt;
12393
12394 &lt;p&gt;Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
12395 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
12396 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
12397 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
12398 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
12399 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
12400 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
12401 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
12402 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
12403 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
12404 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
12405 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
12406 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
12407 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
12408 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
12409 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
12410 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
12411 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
12412 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
12413 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
12414 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
12415 den måten.&lt;/p&gt;
12416
12417 &lt;p&gt;Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
12418 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
12419 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
12420 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
12421 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
12422 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
12423 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
12424 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
12425 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
12426 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
12427 vilkår er &quot;må betale litt for hver kunde/bruker&quot; som utelukker de som
12428 gir bort en løsning gratis og &quot;må gi fra seg retten til å håndheve
12429 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver&quot; som utelukker
12430 alle som ønsker å beholde den muligheten.&lt;/p&gt;
12431
12432 &lt;p&gt;En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
12433 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
12434 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
12435 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
12436 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
12437 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
12438 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
12439 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
12440 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.&lt;/p&gt;
12441 </description>
12442         </item>
12443
12444         <item>
12445                 <title>Vitenskapens dogmer...</title>
12446                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html</link>
12447                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html</guid>
12448                 <pubDate>Fri, 27 Mar 2009 11:30:00 +0100</pubDate>
12449                 <description>&lt;p&gt;Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
12450 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
12451 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
12452 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
12453 forklare.  Intet kunne være lenger fra sannheten.  En interessant
12454 observasjon dog, er hvilke &quot;dogmer&quot; som ligger til grunn for
12455 vitenskapen.  Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
12456 antagelsene som legges til grunn.&lt;/p&gt;
12457
12458 &lt;p&gt;Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
12459 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt.  Dvs. at
12460 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
12461 jorden og i verdensrommet.  Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
12462 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
12463 jorden og i himmelen.  Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
12464 etter de samme &quot;reglene&quot; overalt skjøt først fart etter
12465 middelalderen.&lt;/p&gt;
12466
12467 &lt;p&gt;Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
12468 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
12469 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
12470 sett med &quot;regler&quot;, som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
12471 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden.  Eksempler
12472 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
12473 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
12474 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover).  En kan altså
12475 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
12476 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
12477 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
12478 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
12479 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
12480 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
12481 dag.&lt;/p&gt;
12482
12483 &lt;p&gt;Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
12484 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
12485 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
12486 gjort på).  En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
12487 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer.  Det
12488 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
12489 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
12490 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner.  Det at noe
12491 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
12492 å ta utgangspunkt i.  Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
12493 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
12494 virkelighet som &quot;egentlig&quot; ikke eksisterer, men i og med at den
12495 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
12496 hva det betyr å eksistere.  Det er ikke spesielt relevant for
12497 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
12498 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
12499 og matematikk.&lt;/p&gt;
12500
12501 &lt;p&gt;Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
12502 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
12503 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
12504 vitenskapsfolk.  De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
12505 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
12506 matematikk.  Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
12507 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
12508 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
12509 fungerer.  Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
12510 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
12511 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
12512 gyldige.  Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
12513 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
12514 virkeligheten skal forstås.  For å sitere en reklamekampanje fra
12515 England: Vitenskap sender deg til månen.  Religion sender deg inn i
12516 skyskrapere.  Takke meg til en tur til månen.&lt;/p&gt;
12517 </description>
12518         </item>
12519
12520         <item>
12521                 <title>Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</title>
12522                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html</link>
12523                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html</guid>
12524                 <pubDate>Thu, 19 Mar 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
12525                 <description>&lt;p&gt;I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
12526 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
12527 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
12528 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
12529 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
12530 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
12531 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
12532 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
12533 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
12534 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
12535 har nok kraft til å få hele akslingen til å
12536 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
12537 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
12538 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
12539 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
12540 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
12541 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
12542 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
12543 må strammes skikkelig til før første
12544 utskrift.&lt;/p&gt;
12545
12546 &lt;p&gt;Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
12547 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
12548 limingen, som
12549 &lt;a href=&quot;http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt&quot;&gt;beskrevet
12550 på reprap-wikien&lt;/a&gt;.  Er blitt tipset om svart superlim som er
12551 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
12552 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
12553 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
12554 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
12555 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.&lt;/p&gt;
12556 </description>
12557         </item>
12558
12559         <item>
12560                 <title>Avisene i endring</title>
12561                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html</link>
12562                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html</guid>
12563                 <pubDate>Sun, 15 Mar 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
12564                 <description>&lt;p&gt;Jeg kom over bloggposten
12565 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/&quot;&gt;Newspapers
12566 and Thinking the Unthinkable&lt;/a&gt;&quot; som jeg synes forklarer godt hva som
12567 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
12568 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
12569 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.&lt;/p&gt;
12570 </description>
12571         </item>
12572
12573         <item>
12574                 <title>En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler</title>
12575                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html</link>
12576                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html</guid>
12577                 <pubDate>Fri, 13 Mar 2009 18:00:00 +0100</pubDate>
12578                 <description>&lt;p&gt;Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
12579 fra norske domstoler.  Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
12580 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.&lt;/p&gt;
12581
12582 &lt;p&gt;Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
12583 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
12584 ser i TV-serier fra USA.  Det som publiseres er dommerens
12585 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
12586 vanskelig å få dokumentert i ettertid.  Konsekvensen er at en kan
12587 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
12588 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
12589 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
12590 domsavsigelsen.  Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
12591 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
12592 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
12593 domstol.  Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
12594 rettssystemet?  Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
12595 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.&lt;/p&gt;
12596
12597 &lt;p&gt;En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
12598 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
12599 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
12600 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
12601 publisert offentlig på web.&lt;/p&gt;
12602 </description>
12603         </item>
12604
12605         <item>
12606                 <title>Testing av reprap-elektronikken igang</title>
12607                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html</link>
12608                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html</guid>
12609                 <pubDate>Thu, 12 Mar 2009 16:00:00 +0100</pubDate>
12610                 <description>&lt;p&gt;Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
12611 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
12612 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
12613 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
12614 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
12615 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
12616 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
12617 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
12618 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
12619 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
12620 delen jeg mangler på denne.&lt;/p&gt;
12621
12622 &lt;p&gt;Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
12623 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
12624 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
12625 &lt;a href=&quot;http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1&quot;&gt;stepper
12626 motordriveren (v1.1)&lt;/a&gt;, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
12627 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
12628 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
12629 beskrevet på
12630 &lt;a href=&quot;http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply&quot;&gt;reprap-sidene
12631 om PC-strømforsyninger&lt;/a&gt;.  Jeg møtte også et annet problem med
12632 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
12633 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
12634 vha. et Google-søk
12635 &lt;a href=&quot;http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5&quot;&gt;tipset
12636 meg&lt;/A&gt; om at en nedgradering
12637 til &lt;a href=&quot;http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz&quot;&gt;versjon
12638 0012&lt;/a&gt; kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
12639 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
12640 reprap-en kvikner til.&lt;/p&gt;
12641 </description>
12642         </item>
12643
12644         <item>
12645                 <title>Frikanalen og jul i studentrådet</title>
12646                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html</link>
12647                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html</guid>
12648                 <pubDate>Wed, 11 Mar 2009 23:40:00 +0100</pubDate>
12649                 <description>&lt;p&gt;I går
12650 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html&quot;&gt;lanserte&lt;/a&gt;
12651 NUUGs videogruppe
12652 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; med
12653 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi&quot;&gt;åpne
12654 standarder&lt;/a&gt;, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
12655 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
12656 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
12657 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
12658 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
12659 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
12660 Silverlight for å spille av opptakene.&lt;/p&gt;
12661
12662 &lt;p&gt;Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
12663 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
12664 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
12665 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
12666 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
12667 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.&lt;/p&gt;
12668
12669 &lt;p&gt;I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
12670 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
12671 religiøst sludder, fra
12672 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720&quot;&gt;vandring
12673 i jerusalem&lt;/a&gt; via
12674 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779&quot;&gt;religiøst
12675 vinklede nyheter&lt;/a&gt; til
12676 &lt;a
12677 href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077&quot;&gt;kreasjonisk
12678 retorikk&lt;/a&gt;, men også fine
12679 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407&quot;&gt;dokumentarer
12680 om redningsselskapet&lt;/a&gt; og
12681 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204&quot;&gt;interessante
12682 tegneserieanmeldelser&lt;/a&gt;.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
12683 er
12684
12685 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556&quot;&gt;jul
12686 i studentrådet&lt;/a&gt;, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
12687 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.&lt;/p&gt;
12688 </description>
12689         </item>
12690
12691         <item>
12692                 <title>Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</title>
12693                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html</link>
12694                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html</guid>
12695                 <pubDate>Fri, 6 Mar 2009 21:20:00 +0100</pubDate>
12696                 <description>&lt;p&gt;Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
12697 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
12698 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
12699 blir &lt;a href=&quot;http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/&quot;&gt;Creative
12700 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge&lt;/a&gt;.  Jeg er veldig
12701 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
12702 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
12703 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
12704 i denne sammenhengen.&lt;/p&gt;
12705 </description>
12706         </item>
12707
12708         <item>
12709                 <title>Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</title>
12710                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html</link>
12711                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html</guid>
12712                 <pubDate>Thu, 5 Mar 2009 22:30:00 +0100</pubDate>
12713                 <description>&lt;p&gt;Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
12714 tekniske sporet på konferansen &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open
12715 2009&lt;/a&gt; å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
12716 å dømme blir det disse 9:&lt;/p&gt;
12717
12718 &lt;ul&gt;
12719
12720 &lt;li&gt;&quot;Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts&quot; med
12721   Jon &quot;maddog&quot; Hall&lt;/li&gt;
12722 &lt;li&gt;OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN&lt;/li&gt;
12723 &lt;li&gt;&quot;The inner workings of the OpenStreetmap project and the
12724   technology used&quot; med Andy Allan &lt;/li&gt;
12725 &lt;li&gt;Coreboot-relatert med Peter Stuge&lt;/li&gt;
12726 &lt;li&gt;&quot;Gratis værdata fra Meteorologisk institutt&quot; med Trond Michelsen&lt;/li&gt;
12727 &lt;li&gt;RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker&lt;/li&gt;
12728 &lt;li&gt;&quot;Developers guide to server-side productivity and fun using open
12729   source platforms and frameworks&quot; med en gjeng folk fra
12730   JavaBin-miljøet&lt;/li&gt;
12731 &lt;li&gt;&quot;G(et)it Nå!&quot; med Marcus Ramberg&lt;/li&gt;
12732 &lt;li&gt;Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
12733   Trachtenberg&lt;/li&gt;
12734
12735 &lt;/ul&gt;
12736
12737 &lt;p&gt;De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
12738 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
12739 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
12740 stort.&lt;/p&gt;
12741 </description>
12742         </item>
12743
12744         <item>
12745                 <title>Kart over overvåkningskamera i Norge</title>
12746                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html</link>
12747                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html</guid>
12748                 <pubDate>Sun, 15 Feb 2009 22:30:00 +0100</pubDate>
12749                 <description>&lt;p&gt;I regi av
12750 &lt;a href=&quot;http://www.personvern.no/&quot;&gt;personvernforeningen&lt;/a&gt; har jeg
12751 startet på
12752 &lt;a href=&quot;http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning&quot;&gt;et
12753 kart over overvåkningskamera i Norge&lt;/a&gt;.  Bakgrunnen er at det etter
12754 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
12755 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
12756 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
12757 små og store brødre trenger inn i ens private sfære.  Datatilsynet
12758 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
12759 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
12760 sjekke om et kamera en kommer over er registrert.  Dette nye kartet
12761 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
12762 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke.  Pr. nå er
12763 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
12764 alle.  Informasjonen registreres direkte inn i &lt;a
12765 href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt;, så hentes det
12766 automatisk over i spesialkartet.&lt;/p&gt;
12767 </description>
12768         </item>
12769
12770         <item>
12771                 <title>Endelig er Debian Lenny gitt ut</title>
12772                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html</link>
12773                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html</guid>
12774                 <pubDate>Sun, 15 Feb 2009 11:50:00 +0100</pubDate>
12775                 <description>&lt;p&gt;Endelig er &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/&quot;&gt;Debian&lt;/a&gt;
12776 &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/News/2009/20090214&quot;&gt;Lenny&lt;/a&gt; gitt ut.
12777 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
12778 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
12779 stabile utgaven av Debian.  Neste steg er nå å få
12780 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; /
12781 &lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/&quot;&gt;Debian Edu&lt;/a&gt; ferdig
12782 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
12783 slippes løs på skolene.  Takk til alle debian-utviklerne som har
12784 gjort dette mulig.  Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
12785 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
12786 &lt;tt&gt;insserv&lt;/tt&gt;.&lt;/p&gt;
12787 </description>
12788         </item>
12789
12790         <item>
12791                 <title>Første vellykkede videostrøm fra NUUG</title>
12792                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html</link>
12793                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html</guid>
12794                 <pubDate>Wed, 11 Feb 2009 06:30:00 +0100</pubDate>
12795                 <description>&lt;p&gt;Jeg ble glad for å se under
12796 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/&quot;&gt;gårdagens
12797 medlemsmøte&lt;/a&gt; i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
12798 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
12799 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
12800 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
12801 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
12802 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
12803 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
12804 webserver og komprimert.&lt;/p&gt;
12805 </description>
12806         </item>
12807
12808         <item>
12809                 <title>Min reprap tar sakte form</title>
12810                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html</link>
12811                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html</guid>
12812                 <pubDate>Tue, 3 Feb 2009 13:30:00 +0100</pubDate>
12813                 <description>&lt;p&gt;Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
12814 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
12815 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
12816 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
12817 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
12818 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
12819 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
12820 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  &lt;/p&gt;
12821
12822 &lt;p&gt;For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
12823 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
12824 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
12825 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
12826 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
12827 stjernehjulet, eller lime det fast.&lt;/p&gt;
12828
12829 &lt;p&gt;For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
12830 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
12831 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.&lt;/p&gt;
12832
12833 &lt;p&gt;Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
12834 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
12835 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
12836 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
12837 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)&lt;/p&gt;
12838
12839 &lt;p&gt;Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
12840 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
12841 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
12842 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
12843 arbeidet.&lt;/p&gt;
12844 </description>
12845         </item>
12846
12847         <item>
12848                 <title>Norge trenger en personvernforening</title>
12849                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html</link>
12850                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html</guid>
12851                 <pubDate>Sun, 1 Feb 2009 18:35:00 +0100</pubDate>
12852                 <description>&lt;p&gt;De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
12853 &lt;a href=&quot;http://www.personvern.no/&quot;&gt;foreningen Personvern i Norge&lt;/a&gt;.  Norge
12854 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
12855 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
12856 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
12857 får økt sikkerhet av å redusere personvernet.  Foreløbig har det ikke
12858 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
12859 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming.  I stedet for å forsøke
12860 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
12861 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
12862 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
12863 sette sammen et interrimstyre.  Forslaget er sendt til epostlisten, så
12864 nå får vi se om noen er enig.&lt;/p&gt;
12865 </description>
12866         </item>
12867
12868         <item>
12869                 <title>Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</title>
12870                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html</link>
12871                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html</guid>
12872                 <pubDate>Sun, 1 Feb 2009 15:06:00 +0100</pubDate>
12873                 <description>&lt;p&gt;Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
12874 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
12875 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
12876 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
12877 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
12878 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
12879 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
12880 &lt;a href=&quot;http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html&quot;&gt;skrevet litt om dette&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
12881
12882 &lt;p&gt;I dag kom jeg over
12883 &lt;a href=&quot;http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege&quot;&gt;en
12884 bloggpost fra Simon Phipps&lt;/a&gt; som foreslår å bruke intellektuelt
12885 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
12886 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
12887 forteller videre at noen jobber med å skrive
12888 &lt;a href=&quot;http://www.intellectualprivilege.com/book.html&quot;&gt;en bok med
12889 tittel Intellectual Privilege&lt;/a&gt;, og at boken er anbefalt av Lawrence
12890 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
12891 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
12892 forretningshemmeligheter framover.&lt;/p&gt;
12893 </description>
12894         </item>
12895
12896         <item>
12897                 <title>Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</title>
12898                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</link>
12899                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</guid>
12900                 <pubDate>Sat, 31 Jan 2009 23:10:00 +0100</pubDate>
12901                 <description>&lt;p&gt;Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
12902 og NUUG hadde &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt&quot;&gt;en
12903 pressemelding om dette sommeren 2005&lt;/a&gt;.  Der ble definisjonen til
12904 &lt;a href=&quot;http://www.aaben-standard.dk/&quot;&gt;DKUUG&lt;/a&gt;,
12905 &lt;a href=&quot;http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529&quot;&gt;EU-kommissionens
12906 European Interoperability Framework ( side 9)&lt;/a&gt; og
12907 &lt;a href=&quot;http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm&quot;&gt;teknologirådet&lt;/a&gt; omtalt.&lt;/p&gt;
12908
12909 &lt;p&gt;Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
12910 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
12911 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407&quot;&gt;sin
12912 arbeidsmetodikk&lt;/a&gt;.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
12913 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
12914 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.&lt;/p&gt;
12915
12916 &lt;p&gt;I sommer kom det en ny definisjon på banen.
12917 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/&quot;&gt;Digistan&lt;/a&gt; lanserte
12918 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;en
12919 definisjon på en fri og åpen standard&lt;/a&gt;.  Jeg liker måten de bryter
12920 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
12921 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
12922 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
12923 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:&lt;/p&gt;
12924
12925 &lt;blockquote&gt;
12926 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Definisjonen av en fri og åpen standard&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
12927
12928 &lt;p&gt;Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
12929 som følger:&lt;/p&gt;
12930 &lt;ul&gt;
12931 &lt;li&gt;En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
12932 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
12933 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
12934 tid.&lt;/li&gt;
12935 &lt;li&gt;Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
12936 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
12937 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
12938 å delta.&lt;/li&gt;
12939 &lt;li&gt;Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
12940 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
12941 bruke den uten begresninger.&lt;/li&gt;
12942 &lt;li&gt;Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
12943 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.&lt;/li&gt;
12944 &lt;li&gt;Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.&lt;/li&gt;
12945 &lt;/ul&gt;
12946 &lt;p&gt;Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
12947 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
12948 produkter basert på standarden.&lt;/p&gt;
12949 &lt;/blockquote&gt;
12950
12951 &lt;p&gt;(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)&lt;/p&gt;
12952 </description>
12953         </item>
12954
12955         <item>
12956                 <title>Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</title>
12957                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html</link>
12958                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html</guid>
12959                 <pubDate>Sat, 24 Jan 2009 15:00:00 +0100</pubDate>
12960                 <description>&lt;p&gt;Kom over
12961 &lt;a href=&quot;http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39&quot;&gt;en
12962 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor&lt;/a&gt; som forteller at
12963 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
12964 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
12965 &lt;a href=&quot;http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf&quot;&gt;Trancendental
12966 Nonsense and the Functional Approach&lt;/a&gt; fra 1935.  Det må jeg si var
12967 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
12968 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.&lt;/p&gt;
12969
12970 &lt;p&gt;Innlegget minner meg på
12971 &lt;a href=&quot;https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html&quot;&gt;en
12972 presentasjon jeg overvar&lt;/a&gt; på Debconf 7 om hvordan innføring og
12973 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
12974 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
12975 &lt;a href=&quot;http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg&quot;&gt;lav&lt;/a&gt;
12976 og
12977 &lt;a href=&quot;http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg&quot;&gt;høy&lt;/a&gt;
12978 oppløsning.&lt;/p&gt;
12979 </description>
12980         </item>
12981
12982         <item>
12983                 <title>ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</title>
12984                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html</link>
12985                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html</guid>
12986                 <pubDate>Thu, 22 Jan 2009 23:00:00 +0100</pubDate>
12987                 <description>&lt;p&gt;I går publiserte
12988 &lt;a href=&quot;http://universitas.no/nyhet/52776/&quot;&gt;Universitas&lt;/a&gt;,
12989 &lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece&quot;&gt;Dagens-IT&lt;/a&gt;
12990 og &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece&quot;&gt;Computerworld
12991 Norge&lt;/a&gt; en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
12992 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
12993 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
12994 en titt på de andre statlige instansene også.&lt;/p&gt;
12995
12996 &lt;p&gt;Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
12997 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
12998 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
12999 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.&lt;/p&gt;
13000 </description>
13001         </item>
13002
13003         <item>
13004                 <title>Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</title>
13005                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html</link>
13006                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html</guid>
13007                 <pubDate>Thu, 22 Jan 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
13008                 <description>&lt;p&gt;Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
13009 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
13010 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
13011 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
13012 var involvert i
13013 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap-prosjektet&lt;/a&gt;
13014 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
13015 &quot;hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket &quot; det første
13016 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
13017 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
13018 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
13019 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
13020 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
13021 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
13022 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
13023 opphavsrettsloven.&lt;/p&gt;
13024
13025 &lt;p&gt;Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
13026 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
13027 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
13028 slike lesere.&lt;/p&gt;
13029
13030 &lt;p&gt;Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
13031 materiale (eller &quot;verk&quot; som loven kaller det), så er det endel ting
13032 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
13033 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
13034 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
13035 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
13036 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
13037 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
13038 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
13039 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
13040 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
13041 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
13042 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.&lt;/p&gt;
13043
13044 &lt;p&gt;Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
13045 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
13046 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
13047 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
13048 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
13049 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
13050 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
13051 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
13052 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
13053 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
13054 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
13055 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
13056 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
13057 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
13058 begresninger gjelder..  &lt;strong&gt;Første regel ved lisensvalg er derfor
13059 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
13060 de utallige eksisterende lisensene.&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
13061
13062 &lt;p&gt;Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
13063 &lt;a href=&quot;http://api.met.no/lisens.html&quot;&gt;betingelsene som Meteorologisk
13064 institutt har gjort sine data tilgjengelig under&lt;/a&gt;.  De ser pr. i
13065 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
13066 innholdet hvis de endres):&lt;/p&gt;
13067
13068 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Betingelser for bruk av data
13069 &lt;br/&gt;Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
13070 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
13071 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
13072 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
13073 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
13074 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
13075 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
13076 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
13077 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
13078 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
13079 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
13080 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
13081 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
13082 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
13083 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
13084
13085 &lt;p&gt;Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem &quot;fritt
13086 tilgjengelige&quot;, og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
13087 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
13088 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
13089 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
13090 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
13091 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
13092 strid med kriteriene for Free Software
13093 &lt;a href=&quot;http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html&quot;&gt;publisert
13094 av FSF&lt;/a&gt;,
13095 &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/social_contract#guidelines&quot;&gt;Debian Free
13096 Software Guidelines&lt;/a&gt; og NUUGs beskrivelse av fri programvare
13097 publisert i
13098 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf&quot;&gt;NUUGs
13099 folder om dette&lt;/a&gt;.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
13100 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
13101 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
13102 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
13103 og endrer på betingelsene.&lt;/p&gt;
13104 </description>
13105         </item>
13106
13107         <item>
13108                 <title>Fiksgatami begynner å ta form</title>
13109                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html</link>
13110                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html</guid>
13111                 <pubDate>Thu, 15 Jan 2009 23:15:00 +0100</pubDate>
13112                 <description>&lt;p&gt;For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
13113 med en norsk utgave av
13114 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt;, og satte igang
13115 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
13116 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
13117 å bruke kart og web.  &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no&quot;&gt;En
13118 testinstans&lt;/a&gt; er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
13119 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
13120 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
13121 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
13122 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
13123 til ny funksjonalitet.
13124 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami&quot;&gt;Prosjektet&lt;/a&gt;
13125 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
13126 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
13127 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
13128 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
13129 med dem.  Dette blir bra.&lt;/p&gt;
13130 </description>
13131         </item>
13132
13133         <item>
13134                 <title>Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den</title>
13135                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html</link>
13136                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html</guid>
13137                 <pubDate>Thu, 8 Jan 2009 11:20:00 +0100</pubDate>
13138                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece&quot;&gt;I
13139 følge Aftenposten&lt;/a&gt; vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
13140 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
13141 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
13142 tusenlappen til vanlig.  Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
13143 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
13144 er skammelig.&lt;/p&gt;
13145
13146 &lt;p&gt;Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
13147 registrering av mitt forbruksmønster.  Det er borgernes demokratiske rett å
13148 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
13149 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
13150 skal beholde den.  Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
13151 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
13152 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
13153 et hushjørne.  Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
13154 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
13155 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo.  De som
13156 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
13157 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
13158 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
13159 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.&lt;/p&gt;
13160
13161 &lt;p&gt;Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
13162 at bruken er på hell.  Årsaken er enkel - tilgjengelighet.  De fleste
13163 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
13164 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
13165 femhundresedler).  Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
13166 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
13167 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt.  Personlig tar jeg ut
13168 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
13169 vanskelig å få ut tusenlapper.  Jeg ber alltid om å få deler av
13170 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
13171 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg.  Jeg antar
13172 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
13173 motsatte er bevist.&lt;/p&gt;
13174
13175 &lt;p&gt;Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
13176 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt.  Det er jo ikke slik
13177 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
13178 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
13179 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg.  Jeg verdsetter den
13180 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
13181 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
13182 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
13183 gangen.&lt;/p&gt;
13184
13185 &lt;p&gt;Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
13186 kontanter for noen dager siden.&lt;/p&gt;
13187 </description>
13188         </item>
13189
13190         <item>
13191                 <title>Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</title>
13192                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html</link>
13193                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html</guid>
13194                 <pubDate>Fri, 2 Jan 2009 13:55:00 +0100</pubDate>
13195                 <description>&lt;p&gt;Et langt hopp fremover for &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s
13196 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/replikator&quot;&gt;replikator-prosjekt&lt;/a&gt;
13197 i dag.&lt;/p&gt;
13198
13199 &lt;p&gt;I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
13200 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
13201 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
13202 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
13203 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
13204 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
13205 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
13206 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
13207 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
13208 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
13209 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.&lt;/p&gt;
13210
13211 &lt;p&gt;Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
13212 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
13213 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
13214 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
13215 bidra med sin kompetanse. :)&lt;/p&gt;
13216
13217 &lt;p&gt;Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
13218 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
13219 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
13220 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
13221 slik at rammeverket til &lt;a href=&quot;http://www.reprap.org/&quot;&gt;reprap&lt;/a&gt;-en
13222 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
13223 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
13224 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
13225 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
13226 når rammen begynner å ta form.&lt;/p&gt;
13227
13228 &lt;p&gt;Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
13229 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
13230 &lt;a href=&quot;http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html&quot;&gt;Mcor
13231 Matrix&lt;/a&gt; heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
13232 &lt;a href=&quot;http://www.mcortechnologies.com/&quot;&gt;produsentens websider&lt;/a&gt;
13233 påstår det skulle skje i 2008.&lt;/p&gt;
13234 </description>
13235         </item>
13236
13237         <item>
13238                 <title>Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek</title>
13239                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html</link>
13240                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html</guid>
13241                 <pubDate>Fri, 26 Dec 2008 11:00:00 +0100</pubDate>
13242                 <description>&lt;p&gt;Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
13243 &lt;a href=&quot;http://no.speling.org/&quot;&gt;den norske stavekontrollen for bokmål
13244 og nynorsk&lt;/a&gt; til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
13245 endelig første juledag.  Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
13246 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
13247 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
13248 kunne godtas av stavekontrollen.  Hadde litt tid til overs å bruke på
13249 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
13250 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
13251 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
13252 gamle og det nye byggsystemet.  Dette tror jeg var forsøk 4, der de
13253 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor.  Det sier
13254 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
13255 Kleveland laget i sin tid.&lt;/p&gt;
13256
13257 &lt;p&gt;Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
13258 med bindestrek.  Vi har en rekke slike i databasene for
13259 &lt;a href=&quot;http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/&quot;&gt;bokmål&lt;/a&gt;
13260 og
13261 &lt;a href=&quot;http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/&quot;&gt;nynorsk&lt;/a&gt;
13262 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
13263 skulle nå 10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
13264 stavekontrollen.&lt;/p&gt;
13265 </description>
13266         </item>
13267
13268         <item>
13269                 <title>FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</title>
13270                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html</link>
13271                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html</guid>
13272                 <pubDate>Wed, 17 Dec 2008 15:00:00 +0100</pubDate>
13273                 <description>&lt;p&gt;Jeg overvar i dag &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html&quot;&gt;FADs pressepresentasjon&lt;/a&gt; av arbeidet med ny
13274 programvare for &lt;a href=&quot;http://www.reiseregningen.no/&quot;&gt;skriving av
13275 reiseregninger&lt;/a&gt;, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
13276 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
13277 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
13278 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
13279 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
13280 &lt;a href=&quot;http://makingwaves.no&quot;&gt;Making Waves&lt;/a&gt; på oppdrag fra FAD, og
13281 kildekoden er tilgjengelig fra
13282 &lt;a href=&quot;https://www.coderesort.com/p/reiseregningen&quot;&gt;CodeResort&lt;/a&gt;.
13283 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
13284 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
13285 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
13286 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
13287 &quot;egenutviklet&quot; prosjekt.&lt;/p&gt;
13288
13289 &lt;p&gt;Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
13290 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
13291 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
13292 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
13293 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
13294 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
13295 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
13296 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
13297 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
13298 &lt;pre&gt;&lt;blockquote&gt;&amp;lt;object
13299   data=&quot;http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf&quot;
13300   width=&quot;100%&quot;
13301   height=&quot;100%&quot;
13302 &amp;gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
13303
13304 &lt;p&gt;Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
13305 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
13306 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
13307 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
13308 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
13309 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
13310 programvare, som &lt;a href=&quot;http://www.getgnash.org/&quot;&gt;Gnash&lt;/a&gt; og
13311 &lt;a href=&quot;http://swfdec.freedesktop.org/&quot;&gt;swfdec&lt;/a&gt;.  Jeg spurte
13312 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
13313 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
13314 heller ikke testet løsningen mot disse.&lt;/p&gt;
13315
13316 &lt;p&gt;Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
13317 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
13318 Eclipse-utvidelse i
13319 &lt;a href=&quot;http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/&quot;&gt;en
13320 betautgave for Linux&lt;/a&gt;, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
13321 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
13322 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
13323 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
13324 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
13325 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
13326 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
13327 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
13328 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
13329 av &quot;kast det over gjerdet&quot;-metoden for deling, der en legger ut koden
13330 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
13331 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.&lt;/p&gt;
13332
13333 &lt;p&gt;Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
13334 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
13335 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
13336 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
13337 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
13338 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
13339 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
13340 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
13341 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
13342 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
13343 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
13344 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
13345 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
13346 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
13347 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
13348 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
13349 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.&lt;/p&gt;
13350 </description>
13351         </item>
13352
13353         <item>
13354                 <title>Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</title>
13355                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html</link>
13356                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html</guid>
13357                 <pubDate>Tue, 16 Dec 2008 08:00:00 +0100</pubDate>
13358                 <description>&lt;p&gt;I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
13359 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach &#39;Hoeken&#39;
13360 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
13361 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
13362 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
13363 bedre denne gangen.&lt;/p&gt;
13364
13365 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s
13366 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/replikator&quot;&gt;replikator-prosjekt&lt;/a&gt;
13367 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
13368 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
13369 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
13370 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
13371 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
13372 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
13373 jul.&lt;/p&gt;
13374 </description>
13375         </item>
13376
13377         <item>
13378                 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</title>
13379                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html</link>
13380                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html</guid>
13381                 <pubDate>Tue, 9 Dec 2008 12:30:00 +0100</pubDate>
13382                 <description>&lt;p&gt;NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
13383 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
13384 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
13385 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.&lt;/p&gt;
13386
13387 &lt;p&gt;Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
13388 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
13389 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
13390 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
13391 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
13392 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
13393 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
13394 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
13395 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
13396 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
13397 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
13398 og kan melde seg på aktive@nuug.no.&lt;/p&gt;
13399 </description>
13400         </item>
13401
13402         <item>
13403                 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</title>
13404                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html</link>
13405                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html</guid>
13406                 <pubDate>Tue, 2 Dec 2008 12:00:00 +0100</pubDate>
13407                 <description>&lt;p&gt;Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
13408 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
13409 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
13410 dager, hvis alt går bra.&lt;/p&gt;
13411
13412 &lt;p&gt;Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
13413 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
13414 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
13415 bort første pakke.&lt;/p&gt;
13416 </description>
13417         </item>
13418
13419         <item>
13420                 <title>Reprap-pakke tapt i posten</title>
13421                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html</link>
13422                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html</guid>
13423                 <pubDate>Thu, 27 Nov 2008 21:20:00 +0100</pubDate>
13424                 <description>&lt;p&gt;Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
13425 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
13426 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
13427 håpe det går bedre denne gangen.&lt;/p&gt;
13428
13429 &lt;p&gt;Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
13430 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
13431 lenge alt er klart til &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open
13432 2009&lt;/a&gt; i april, så er det greit.&lt;/p&gt;
13433 </description>
13434         </item>
13435
13436         <item>
13437                 <title>Amigafolket holder ut</title>
13438                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html</link>
13439                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html</guid>
13440                 <pubDate>Wed, 26 Nov 2008 06:05:00 +0100</pubDate>
13441                 <description>&lt;p&gt;En sak på &lt;a href=&quot;http://www.linuxtoday.com/&quot;&gt;Linux Today&lt;/a&gt; om
13442 &lt;a href=&quot;http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV&quot;&gt;Amiga&lt;/a&gt;
13443 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
13444 minnet meg på prosjektet Aros.
13445 &lt;a href=&quot;http://aros.sourceforge.net/&quot;&gt;Aros-prosjektet&lt;/a&gt; går ut på å
13446 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
13447 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
13448 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
13449 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?&lt;/p&gt;
13450 </description>
13451         </item>
13452
13453         <item>
13454                 <title>Mens vi venter på 3D-skriveren</title>
13455                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html</link>
13456                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html</guid>
13457                 <pubDate>Mon, 24 Nov 2008 20:00:00 +0100</pubDate>
13458                 <description>&lt;p&gt;Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
13459 å få min replikator på plass, har jeg som del av
13460 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/replikator&quot;&gt;NUUGs
13461 3D-skriverprosjekt&lt;/a&gt; bestilt deler til en
13462 &lt;a href=&quot;http://www.reprap.org/&quot;&gt;reprap&lt;/a&gt; fra utlandet, som skal
13463 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
13464 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
13465 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
13466 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
13467 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
13468 hjemmelagede utgaven. :)&lt;/p&gt;
13469
13470 &lt;p&gt;Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
13471 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
13472 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
13473 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
13474 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
13475 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
13476 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
13477 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
13478 håper det ikke går tapt på samme vis.&lt;/p&gt;
13479 </description>
13480         </item>
13481
13482         <item>
13483                 <title>Tester blog</title>
13484                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html</link>
13485                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html</guid>
13486                 <pubDate>Tue, 4 Nov 2008 11:00:00 +0100</pubDate>
13487                 <description>&lt;p&gt;Kanskje en blog kunne være noe også for meg.  chronicle ser ut til
13488 å være en grei måte å skrive en blog på.  Dette er første
13489 forsøk.&lt;/p&gt;
13490 </description>
13491         </item>
13492
13493         </channel>
13494 </rss>