blog/tags/nuug/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged nuug</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="nuug.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "nuug".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oslo_community_mesh_network___with_NUUG_and_Hackeriet_at_Hausmania.html">Oslo community mesh network - with NUUG and Hackeriet at Hausmania</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28         11th October 2013
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>Wireless mesh networks are self organising and self healing
  32 networks that can be used to connect computers across small and large
  33 areas, depending on the radio technology used.  Normal wifi equipment
  34 can be used to create home made radio networks, and there are several
  35 successful examples like
  36 <a href="http://www.freifunk.net/">Freifunk</a> and
  37 <a href="http://www.awmn.net/">Athens Wireless Metropolitan Network</a>
  38 (see
  39 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_wireless_community_networks_by_region#Greece">wikipedia
  40 for a large list</a>) around the globe.  To give you an idea how it
  41 work, check out the nice overview of the Kiel Freifunk community which
  42 can be seen from their
  43 <a href="http://freifunk.in-kiel.de/ffmap/nodes.html">dynamically
  44 updated node graph and map</a>, where one can see how the mesh nodes
  45 automatically handle routing and recover from nodes disappearing.
  46 There is also a small community mesh network group in Oslo, Norway,
  47 and that is the main topic of this blog post.</p>
  48
  49 <p>I've wanted to check out mesh networks for a while now, and hoped
  50 to do it as part of my involvement with the <a
  51 href="http://www.nuug.no/">NUUG member organisation</a> community, and
  52 my recent involvement in
  53 <a href="https://wiki.debian.org/FreedomBox">the Freedombox project</a>
  54 finally lead me to give mesh networks some priority, as I suspect a
  55 Freedombox should use mesh networks to connect neighbours and family
  56 when possible, given that most communication between people are
  57 between those nearby (as shown for example by research on Facebook
  58 communication patterns).  It also allow people to communicate without
  59 any central hub to tap into for those that want to listen in on the
  60 private communication of citizens, which have become more and more
  61 important over the years.</p>
  62
  63 <p>So far I have only been able to find one group of people in Oslo
  64 working on community mesh networks, over at the hack space
  65 <a href="http://hackeriet.no/">Hackeriet</a> at Husmania.  They seem to
  66 have started with some Freifunk based effort using OLSR, called
  67 <a href="http://oslo.freifunk.net/index.php?title=Main_Page">the Oslo
  68 Freifunk project</a>, but that effort is now dead and the people
  69 behind it have moved on to a batman-adv based system called
  70 <a href="http://meshfx.org/trac">meshfx</a>.  Unfortunately the wiki
  71 site for the Oslo Freifunk project is no longer possible to update to
  72 reflect this fact, so the old project page can't be updated to point to
  73 the new project.  A while back, the people at Hackeriet invited people
  74 from the Freifunk community to Oslo to talk about mesh networks.  I
  75 came across this video where Hans Jørgen Lysglimt interview the
  76 speakers about this talk (from
  77 <a href="https://www.youtube.com/watch?v=N2Kd7CLkhSY">youtube</a>):</p>
  78
  79 <p><iframe width="420" height="315" src="https://www.youtube.com/embed/N2Kd7CLkhSY" frameborder="0" allowfullscreen></iframe></p>
  80
  81 <p>I mentioned OLSR and batman-adv, which are mesh routing protocols.
  82 There are heaps of different protocols, and I am still struggling to
  83 figure out which one would be "best" for some definitions of best, but
  84 given that the community mesh group in Oslo is so small, I believe it
  85 is best to hook up with the existing one instead of trying to create a
  86 completely different setup, and thus I have decided to focus on
  87 batman-adv for now.  It sure help me to  know that the very cool
  88 <a href="http://www.servalproject.org/">Serval project in Australia</a>
  89 is using batman-adv as their meshing technology when it create a self
  90 organizing and self healing telephony system for disaster areas and
  91 less industrialized communities.  Check out this cool video presenting
  92 that project (from
  93 <a href="https://www.youtube.com/watch?v=30qNfzJCQOA">youtube</a>):</p>
  94
  95 <p><iframe width="560" height="315" src="https://www.youtube.com/embed/30qNfzJCQOA" frameborder="0" allowfullscreen></iframe></p>
  96
  97 <p>According to the wikipedia page on
  98 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Wireless_mesh_network">Wireless
  99 mesh network</a> there are around 70 competing schemes for routing
 100 packets across mesh networks, and OLSR, B.A.T.M.A.N. and
 101 B.A.T.M.A.N. advanced are protocols used by several free software
 102 based community mesh networks.</p>
 103
 104 <p>The batman-adv protocol is a bit special, as it provide layer 2
 105 (as in ethernet ) routing, allowing ipv4 and ipv6 to work on the same
 106 network.  One way to think about it is that it provide a mesh based
 107 vlan you can bridge to or handle like any other vlan connected to your
 108 computer.  The required drivers are already in the Linux kernel at
 109 least since Debian Wheezy, and it is fairly easy to set up.  A
 110 <a href="http://www.open-mesh.org/projects/batman-adv/wiki/Quick-start-guide">good
 111 introduction</a> is available from the Open Mesh project.  These are
 112 the key settings needed to join the Oslo meshfx network:</p>
 113
 114 <p><table>
 115 <tr><th>Setting</th><th>Value</th></tr>
 116 <tr><td>Protocol / kernel module</td><td>batman-adv</td></tr>
 117 <tr><td>ESSID</td><td>meshfx@hackeriet</td></tr>
 118 <td>Channel / Frequency</td><td>11 / 2462</td></tr>
 119 <td>Cell ID</td><td>02:BA:00:00:00:01</td>
 120 </table></p>
 121
 122 <p>The reason for setting ad-hoc wifi Cell ID is to work around bugs
 123 in firmware used in wifi card and wifi drivers.  (See a nice post from
 124 VillageTelco about
 125 "<a href="http://tiebing.blogspot.no/2009/12/ad-hoc-cell-splitting-re-post-original.html">Information
 126 about cell-id splitting, stuck beacons, and failed IBSS merges!</a>
 127 for details.)  When these settings are activated and you have some
 128 other mesh node nearby, your computer will be connected to the mesh
 129 network and can communicate with any mesh node that is connected to
 130 any of the nodes in your network of nodes. :)</p>
 131
 132 <p>My initial plan was to reuse my old Linksys WRT54GL as a mesh node,
 133 but that seem to be very hard, as I have not been able to locate a
 134 firmware supporting batman-adv.  If anyone know how to use that old
 135 wifi access point with batman-adv these days, please let me know.</p>
 136
 137 <p>If you find this project interesting and want to join, please join
 138 us on IRC, either channel
 139 <a href="irc://irc.freenode.net/#oslohackerspace">#oslohackerspace</a>
 140 or <a href="irc://irc.freenode.net/#nuug">#nuug</a> on
 141 irc.freenode.net.</p>
 142
 143 <p>While investigating mesh networks in Oslo, I came across an old
 144 research paper from the university of Stavanger and Telenor Research
 145 and Innovation called
 146 <a href="http://folk.uio.no/paalee/publications/netrel-egeland-iswcs-2008.pdf">The
 147 reliability of wireless backhaul mesh networks</a> and elsewhere
 148 learned that Telenor have been experimenting with mesh networks at
 149 Grünerløkka in Oslo.  So mesh networks are also interesting for
 150 commercial companies, even though Telenor discovered that it was hard
 151 to figure out a good business plan for mesh networking and as far as I
 152 know have closed down the experiment.  Perhaps Telenor or others would
 153 be interested in a cooperation?</p>
 154
 155 <p><strong>Update 2013-10-12</strong>: I was just
 156 <a href="http://lists.alioth.debian.org/pipermail/freedombox-discuss/2013-October/005900.html">told
 157 by the Serval project developers</a> that they no longer use
 158 batman-adv (but are compatible with it), but their own crypto based
 159 mesh system.</p>
 160
 161       </div>
 162       <div class="tags">
 163
 164
 165         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 166
 167
 168       </div>
 169     </div>
 170     <div class="padding"></div>
 171
 172     <div class="entry">
 173       <div class="title">
 174         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/July_13th__Debian_Ubuntu_BSP_and_Skolelinux_Debian_Edu_developer_gathering_in_Oslo.html">July 13th: Debian/Ubuntu BSP and Skolelinux/Debian Edu developer gathering in Oslo</a>
 175       </div>
 176       <div class="date">
 177          9th July 2013
 178       </div>
 179       <div class="body">
 180         <p>The upcoming Saturday, 2013-07-13, we are organising a combined
 181 Debian Edu developer gathering and Debian and Ubuntu bug squashing
 182 party in Oslo.  It is organised by <a href="http://www.nuug.no/">the
 183 member assosiation NUUG</a> and
 184 <a href="http://www.skolelinux.org/">the Debian Edu / Skolelinux
 185 project</a> together with <a href="http://bitraf.no/">the hack space
 186 Bitraf</a>.</p>
 187
 188 <p>It starts 10:00 and continue until late evening.  Everyone is
 189 welcome, and there is no fee to participate.  There is on the other
 190 hand limited space, and only room for 30 people.  Please put your name
 191 on <a href="http://wiki.debian.org/BSP/2013/07/13/no/Oslo">the event
 192 wiki page</a> if you plan to join us.</p>
 193
 194       </div>
 195       <div class="tags">
 196
 197
 198         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 199
 200
 201       </div>
 202     </div>
 203     <div class="padding"></div>
 204
 205     <div class="entry">
 206       <div class="title">
 207         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html">Vårt konkurransebidrag til #apps4norge bruker @opnedata</a>
 208       </div>
 209       <div class="date">
 210          1st May 2013
 211       </div>
 212       <div class="body">
 213         <p>For noen uker siden, innen fristen 2013-04-15, leverte jeg og
 214 Morten Kjelkenes vårt bidrag til
 215 <a href="http://www.apps4norge.no/">DIFIs apps4norge-konkurranse</a>
 216 under lagnavnet <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s tannlegeteam.
 217 Vi leverte følgende i idé-kategorien:</p>
 218
 219 <blockquote>
 220
 221 <p><strong>Tittel: Stikk innom tannlegen</strong><p>
 222
 223 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg"><img width="70%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg"></a></p>
 224
 225 <p><strong>Beskrivelse:</strong><p>
 226
 227 <p><em>Idéen</em>
 228
 229 <p>Gjøre det enklere å finne en tannlege som er praktisk for deg, der
 230 pris og reisetid med kollektivt, til fots eller med bil er tatt med i
 231 beregningen, ved å oppgi hvor en bor og jobber, og få forslag til
 232 tannleger både i nærheten og på veien mellom disse stedene.</p>
 233
 234 <p>Brukeren oppgir hjemmeadresse og jobbadresse, og kanskje også
 235 barnehage. Så kan en også oppgi egen timelønn (for å beregne taps
 236 arbeidsfortjeneste) og om en reiser med kollektivt, til fots eller
 237 kjører bil. Så trykker en søk, og får opp en todelt side med kart og
 238 tekstliste. I kartdelen vises aktuelle tannleger (for eksempel maks
 239 7), og i tekstdelen er de samme tannlegene listet opp, med pris og
 240 reisetid for kollektivtransport, og pris pluss reisekostnad hvis en
 241 reiser med bil. En kan endre sorteringsrekkefølge for listen ved å
 242 trykke på aktuell kolonne, og velge om en skal sortere på pris,
 243 reisetid eller totalkostnad. Kun tannleger som tar imot nye kunder tas
 244 i utganspunktet med i listen. Når brukeren trykker med musa en
 245 tannlegemarkør på kartet kommer det en popup med detaljer om
 246 tannlegen, den samme informasjonen som finnes i listen under kartet,
 247 og lenke til mer informasjon om tannlegen.</p>
 248
 249 <p>For hvert enkelt tannlegekontor er det tilgjengelig en
 250 informasjonsside med adresse, hjemmesideurl, telefonnummer, lenke til
 251 side for å finne reisebeskrivelse, åpningstider, etc.</p>
 252
 253 <p><em>Nytteverdi for brukeren</em></p>
 254
 255 <ul>
 256 <li>sparer tid på tannlegebesøk</li>
 257 <li>kan utnytte normal reisevei mellom hjem/jobb/barnehage</li>
 258 <li>kan finne aktuell tannlege basert på flere kriterier</li>
 259 <li>sile bort tannleger som ikke tar imot flere kunder</li>
 260 <li>får kart som viser tannleger i nærheten, på tvers av kommunegrenser</li>
 261 </ul>
 262
 263 <p><em>Grad av innovasjon, nytenkning og kreativitet</em></p>
 264
 265 <p>Enkel tjeneste som fokuserer på det vi selv mener er relevant ved valg
 266 av tannlege.</p>
 267
 268 <p>Tjenestekonseptet kan også brukes til andre næringer, f.eks. lege,
 269 butikk, leiebiler, hvis en har aktuell datakilde å koble med.</p>
 270
 271 <p>Skulle gjerne hatt med vurdering av tannlegene tilgjengelig, slik
 272 at en kunne finne "flinke" tannleger basert på et eller annet
 273 kriterium.</p>
 274
 275 <p><em>Markedspotensiale - potensiale for å slå gjennom hos mange
 276 brukere</em></p>
 277
 278 <ul>
 279 <li>Alle som ønsker eller vurderer å skaffe seg ny tannlege, f.eks. nyinnflyttede og studenter</li>
 280 <li>Familier med en travel hverdag</li>
 281 </ul>
 282
 283 <p>Felles er at den gjør tannlegen lettere tilgjengelig for de som vil spare tid eller penger.</p>
 284
 285 <p><em>Samfunnsøkonomisk nytte - bidrar til å løse
 286 samfunnsutfordringer</em></p>
 287
 288 <p>Kutter tid brukt på tannlegebesøk, og penger frigjøres som kan brukes på andre områder. Oppfordrer til bedre bruk av kollektivtransport ved å gi tips om tannleger i nærheten av allerede brukt reisevei mellom hjemme og jobb når en reiser kollektivt.</p>
 289
 290 <p><em>X-faktor - “Det lille ekstra...”</em></p>
 291
 292 <p>Denne tjenesten gir det lille ekstra ved at den ikke slår opp
 293 avstand til tannlege fra et enkelt punkt men avstand fra en reisevei,
 294 slik at en får flere tannleger å velge imellom og kanskje kan spare
 295 enda mer tid og penger enn en ville gjort ved å sjekke kun de nærmest
 296 hjemme eller jobb.</p>
 297
 298 <p>Tjenesten gir informasjonen både som kart og som tekstlig oversikt, for å sikre at blinde og svaksynte kan få tilgang til informasjonen selv om de ikke får brukt kartvisningen.</p>
 299
 300 <p><em>Datasett brukt</em></p>
 301
 302 <ul>
 303
 304 <li><a href="http://www.hvakostertannlegen.no/">http://www.hvakostertannlegen.no/</a>
 305 (Ikke-publisert JSON-API), se f.eks. JSON-output fra
 306 <a href="http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder">http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder</a></li>
 307
 308 <li>Kartdata,
 309 <a href="http://www.openstreetmap.org/">http://www.openstreetmap.org/</a>
 310 <a href="http://mapit.nuug.no/">http://mapit.nuug.no/</a> (nabokommuner, postnummer)</li>
 311
 312 <li><a href="http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx">http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx</a>
 313 (reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet),
 314 <a href="http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata">http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata</a></li>
 315
 316 <li><a href="http://reiseregningen.no">http://reiseregningen.no</a>
 317 (data om statens satser for biltransport)</li>
 318
 319 <li>Kollektivtrafikkkart,
 320 <a href="http://öpnvkarte.de/?zoom=17&lat=59.91056&lon=10.75641&layers=BT">http://öpnvkarte.de/?zoom=17&lat=59.91056&lon=10.75641&layers=BT</a></li>
 321
 322 <li>Routing med OpenStreetmap-data,
 323 <a href="http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters">http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters</a></li>
 324
 325 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data, <a href="http://map.project-osrm.org/">http://map.project-osrm.org/</a></li>
 326 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss datakilde, <a href="http://dit.no/">http://dit.no/</a></li>
 327 </ul>
 328
 329 <p><strong>Åpne offentlige datasett brukt i applikasjonen:</strong></p>
 330
 331 <ul>
 332 <li>Reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet</li>
 333 </ul>
 334
 335 <p><strong>Øvrige datasett brukt i appen/tjenesten:</strong></p>
 336 <ul>
 337 <li>Fakta om tannleger, priser etc (upublisert JSON-API)</li>
 338 <li>Data om statens satser for biltransport</li>
 339 <li>Kartbilder, kartdata</li>
 340 <li>Kommunegrenser, nabokommuner, postnummer</li>
 341 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data</li>
 342 <li>Kollektivtrafikkkart</li>
 343 <li>Routing med OpenStreetmap-data</li>
 344 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss dataopphav</li>
 345 </ul>
 346
 347 <p><strong>Kategori: </strong></p>
 348 <ul>
 349 <li>Arbeid og velferd</li>
 350 <li>Forbruker</li>
 351 <li>Økonomi</li>
 352 </ul>
 353
 354 <p><strong>Geografi (dekningsområde for app): </strong></p>
 355
 356 <p>Hele landet</p>
 357
 358 </blockquote>
 359
 360 <p>Vinneren annonseres 2013-05-08 ved
 361 <a href="http://www.apps4norge.no/arrangement/2013-05-08-invitasjon-til-prisutdeling-apps4norge-8mai-2013">prisutdelingen
 362 hos DIFI 09:00 til 12:00</a>.  Konkurransen blir hard.  Det meldes at
 363 38 apper og 50 ideer er registrert som kandidater.  Jeg frykter at jeg
 364 ikke rekker innom selv, på grunn av jobb og forpliktelser på
 365 hjemmebanen.</p>
 366
 367       </div>
 368       <div class="tags">
 369
 370
 371         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
 372
 373
 374       </div>
 375     </div>
 376     <div class="padding"></div>
 377
 378     <div class="entry">
 379       <div class="title">
 380         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html">Til frikanalens støttespillere - fra styret i Frikanalen</a>
 381       </div>
 382       <div class="date">
 383         13th March 2013
 384       </div>
 385       <div class="body">
 386         <p>Min venn Erik Vold har på vegne av styret i
 387 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> sendt ut
 388 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000054.html">følgende
 389 epost</a> til alle kanalens medlemmer og støttespillere, i et forsøk
 390 på å redde kanalen etter at kulturdepartementet kuttet all
 391 finansiering i fjor høst.  Jeg fikk meldingen som
 392 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-styremedlem, og mener den
 393 trenger et større publikum.  Jeg gjengir den derfor i sin helhet,
 394 inkludert lenken til budsjett og regnskapsutkast, etter
 395 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000061.html">avtale
 396 med Erik</a>.</p>
 397
 398 <p><blockquote>
 399 <p>Til Frikanalens støttespillere</p>
 400
 401 <p>Frivillighetens TV kanal har med minimal støtte avviklet daglige
 402 sendinger siden 2009 og til tross for at statsstøtten uteble i år, er
 403 vi nå i full gang med å utvikle et nytt TV system som foreningen selv
 404 vil eie. Departementet fikk dessverre ikke med seg at nettet vil
 405 berike TV sendingen fremfor å gjøre den overflødig. De har nå overlatt
 406 finansieringen av videre drift til frivilligheten og vi håper derfor
 407 på deres hjelp til å søke om midler. På kjøpet får dere langt flere
 408 muligheter til å nå ut med deres budskap og med utbyggingen av Hybrid
 409 TV (nett på TV) kan vi sammen motbevise departementets påstand.</p>
 410
 411 <p>Kostnaden med denne utviklingen er svært lav ettersom de fleste
 412 programmererne jobber gratis og alt er basert på åpen kildekode der
 413 man deler hverandres bidrag til kringkastingsorienterte systemer. I
 414 samarbeid med flere europeiske kanaler i EBU (SVT, BBC, NRK, ZDF, ARD,
 415 France Televisions etc) ønsker vi å bygge opp et nettverk for delt
 416 support og åpen kildekode der Frikanalen er den eneste sandkassen hvor
 417 ny teknologi kan testes på luft. Riks TV åpner for annonsering av
 418 nettinnhold relatert til det du ser på TV (streamevents i HbbTV)
 419 allerede i sommer. Med støtte fra Media Netwerk som drifter Frikanalen
 420 samt Sofia Digital som stiller med Hybrid TV server er vi & NRK sikret
 421 en sentral rolle i utprøvingen. Det vil da bli mulig og streame
 422 direkte til Riks TV sine nye mottakere (og nye IDTV'er) i HD samt at
 423 TV'n kan annonsere en link til deres organisasjonssider, med
 424 oppdaterte nyheter (RSS feeds), relaterte videoer etc., under
 425 avviklingen av deres innslag.</p>
 426
 427 <p>Vi tror sendingene på den nye nettstyrte TV-kanalen vil bli rikere enn
 428 på den kommersielle plattformen vi har vært på så langt. Brukerne vil
 429 nå få en tettere integrasjon med sosiale medier samt at innholdet
 430 etterhvert kommer ut på Hybrid TV og mobile enheter. Teknisk ansvarlig
 431 i Frikanalen, Erik Vold, er sentral i utviklingen av streamingdelen
 432 for tv.nrk.no (årets produkt i PC World) og erfaringen NRK har gjort
 433 på mobile enheter kan videreføres til oss. Det er heller ingen tvil om
 434 at Hybrid TV vil bli en suksess også i Norge. Erik sitter i Nordig som
 435 har vedtatt en felles standard for de nordiske kringkasterne basert på
 436 HbbTV.  Denne standarden bruker web-protokoller som gjør det like
 437 enkelt og billig å utvikle tjenester for Hybrid TV som å lage en
 438 nettside. Samtlige nye TV apparater solgt i Norden vil ha støtte for
 439 HbbTV og med det tror vi oppslutningen vil bli like stor som ellers i
 440 Europa (Tyskland og Frankrike tredoblet antall HbbTV-brukere i
 441 fjor). Vi forventer også mye d rahjelp fra disse foregangslandene. Vår
 442 utvikler Tore Sinding Bekkedal er i skriv ende stund på en HbbTV
 443 workshop med EBU-medlemmer hos IRT i München der han på vegne av NRK
 444 tester og utvikler ny stremingteknologi (MPEG- DASH) for
 445 mobile enheter og hybrid TV.</p>
 446
 447 <p>Frikanalen har forøvrig flyttet inn i nye kostnadsfrie lokaler på
 448 Chateau Neuf.  Med massiv hjelp fra frivillige får vi der en
 449 flerkameraregi i egnede lokaler. Dette åpner for debatter, konserter,
 450 events og mye spennende innhold i samarbeid med Student TV'ene.</p>
 451
 452 <p>Med hjelp fra NUUG har også streamingdelen av systemet fått plass på
 453 Uninett (Forskningsparken) og dermed er vi på Norges beste
 454 internettlinjer. Vi åpner med dette for live mottak fra samtlige
 455 medlemmer og på sikt kan vi tilby HD på hybrid TV og PC / MAC / mobil.</p>
 456
 457 <p>Avvikling på luft skjer allerede med egenutviklede løsninger i åpen
 458 kildekode (playout og live-koding). Det er også mulig å se første
 459 byggetrinn med programoversikt og videoer på nett, men foreløpig kun
 460 for nettleserne Opera, Chrome og Firefox:
 461 <a href="http://beta.frikanalen.tv/guide/">http://beta.frikanalen.tv/guide/</a>
 462 og
 463 <a href="http://beta.frikanalen.tv/video/">http://beta.frikanalen.tv/video/</a>. Kom
 464 gjerne med ønsker og tilbakemeldinger til vår hovedutvikler Benjamin
 465 Bruheim: grolgh (at) gmail.com</p>
 466
 467 <p>Med en tettere tilknytning til Akademia og NRK, er det god grunn til å
 468 tro at utviklingen vil skyte fart og at vi raskere kommer ut med
 469 dagsaktuelt innhold.</p>
 470
 471 <p>Vi sender i dag på Riks TV og Altibox, men ikke lenger på TV8. Det er
 472 viktig for våre brukere igjen å komme ut på Get og Canal Digital,
 473 dermed er det svært heldig at vi nå har formidlingsplikt på kabel. Til
 474 tross for at det tar noe tid å få nye avtaler på plass, med frivillig
 475 juridisk bistand, vil vi sannsynligvis komme bedre ut i andre enden
 476 også her.  Formidlingsplikten gjelder samtlige kabeldistribusjoner i
 477 Norge, ikke bare de regionene TV8 hadde avtale med.</p>
 478
 479 <p>Om alt dette skal se dagens lys er vi avhengig av en
 480 grunnfinansiering. Deres medlemsavgifter er i så måte et svært viktig
 481 bidrag som vi er veldig takknemlige for.  Vi ser oss likevel nødt til
 482 å be dere om å delta i arbeidet med å dekke de resterende
 483 driftskostnader. Frikanalen sin arbeidskapasitet er betydelig redusert
 484 etter at foreningen ikke lenger kunne finansiere en daglig leder, men
 485 allmøtet kan åpne for at flere bidrar til inntjening (Ekstraordinær
 486 generalforsamling foreslo å tillate sponsorplakater på sendeflaten og
 487 deler av disse inntektene kan tilfalle kanalen).  Håper alle
 488 medlemmene kan hjelpe oss med å skrive søknader og skaffe sponsorer,
 489 eller i det minste komme med gode forslag til inntjening. Det er ikke
 490 mye som skal til for å klare videre drift, kun 0,5 mill. pr år.</p>
 491
 492 <p>Med en støtte som tilsvarer en norsk kortfilm vil vi kunne redde
 493 sendearkivet for flere tusen videoer bygget opp av frivilligheten
 494 gjennom 5 år og vi dobler kapasiteten for å ta imot nye (De som
 495 leverer HD vil for øvrig kunne få HD på nett, mobil og hybrid TV).</p>
 496
 497 <p>Vi vil også kunne videreføre konsesjonen på Riks TV og realisere en
 498 formidlingsplikt på kabel som har en årlig verdi på ca. 5 millioner
 499 kroner (når over 2/3 av Norges befolkning).</p>
 500
 501 <p>Uten støtte står verdens eneste nasjonale nettstyrte åpne TV kanal i
 502 fare for å forsvinne. En konkursbegjæring vil gjøre at utstyrsparken
 503 går til advokatsalærer i behandling av boet og kreditorene vil ikke
 504 kunne få dekket sine krav. Det mener vi ikke bare er urett ovenfor
 505 långiverne, men det er urett mot alle de som har bidratt med å bygge
 506 opp frivillighetens eneste sendearkiv og ikke minst alle de som i dag
 507 jobber frivillig med å videreutvikle TV-systemet.</p>
 508
 509 <p>Håper dere i likhet med styret ser verdien i videre drift og kan melde
 510 tilbake innen årsmøtet (Kontaktinformasjon til styret og frivillige
 511 utviklere er i kopifeltet).</p>
 512
 513 <p>Vennligst fyll ut det blå feltet i regnearket under med det dere tror
 514 er mulig å få inn. Det dere skriver her er ikke bindende, men gir
 515 styret en indikasjon på om videre drift er mulig. Det blir tatt
 516 stilling til av generalforsamlingen medio mars. Setter derfor pris på
 517 om alle kan bidra med forslag til støtte eller antatte verdier fra
 518 søknad/spons innen det.</p>
 519
 520 <p>Forhåpentligvis når vi også ønsket budsjett på 1 mill. pr år. Med det
 521 kan vi nedbetale gjelden raskere og sørge for en bedre
 522 tilgjengelighet, samt raskere utvikling:</p>
 523
 524 <p><a href="https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0">https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0</a></p>
 525
 526 <p>Med vennlig hilsen
 527 <br>Styret i Frikanalen</p>
 528 </blockquote></p>
 529
 530 <p>Jeg håper noen av mine lesere med dette ser verdien av Frikanalen
 531 og melder seg inn for å sende sine videoer ut på TV til RiksTV og
 532 Altibox-seerne.  Det haster. Årsmøtet i foreningen Frikanalen skal
 533 straks avholdes, og innen den tid må en redningsplan være på plass.
 534 NUUG bidrar allerede litt ved å organisere utviklersamlinger og
 535 finansiere litt mat og drikke til de frivillige som stiller opp på
 536 dugnadsbasis for å utvikle den tekniske løsningen.  Det er ikke nok
 537 til å redde kanalen, men gir et lite steg i riktig retning.</p>
 538
 539 <p><strong>Update 2013-03-13 13:00</strong>: Epostlistelenkene
 540 fungerer ikke lenger, da epostarkivet nå ikke lenger er tilgjengelig
 541 for ikke-abonnenter.  Korrigerte teksten fra styret litt etter
 542 oppfordring fra Frikanalen-styret.</p>
 543
 544       </div>
 545       <div class="tags">
 546
 547
 548         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 549
 550
 551       </div>
 552     </div>
 553     <div class="padding"></div>
 554
 555     <div class="entry">
 556       <div class="title">
 557         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen___Complete_TV_station_organised_using_the_web.html">Frikanalen - Complete TV station organised using the web</a>
 558       </div>
 559       <div class="date">
 560          3rd March 2013
 561       </div>
 562       <div class="body">
 563         <p>Do you want to set up your own TV station, schedule videos and
 564 broadcast them on the air?  Using free software?  With video on demand
 565 support using
 566 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and
 567 open standards</a>?  Included a web based video stream as well?  And
 568 administrate it all in your web browser from anywhere in the world?  A
 569 few years now the Norwegian public access TV-channel
 570 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> have been building a
 571 system to do just this.  The source code for the solution is licensed
 572 using the GNU LGPL, and
 573 <a href="http://github.com/Frikanalen">available from github</a>.</p>
 574
 575 <p>The idea is simple.  You upload a video file over the web, and
 576 attach meta information to the file.  You select a time slot in the
 577 program schedule, and when the time come it is played on the air and
 578 in the web stream.  It is also made available in a video on demand
 579 solution for anyone to see it also outside its scheduled time.  All
 580 you need to run a TV station - using your web browser.</p>
 581
 582 <p>There are several parts to this web based solution.  I'll mention
 583 the three most important ones.  The first part is the database of
 584 videos and the schedule.  This is written in Django and include a REST
 585 API.  The current database is SQLite, but the plan is to migrate it to
 586 PostgreSQL.  At the moment this system can be tested on
 587 <a href="http://beta.frikanalen.tv/">beta.frikanalen.tv</a>.  The
 588 second part is the video playout, taking the schedule information from
 589 the database and providing a video stream to broadcast.  This is done
 590 using <a href="http://www.casparcg.com/">CasparCG from SVT</a> and
 591 <a href="http://www.mltframework.org/">Media Lovin' Toolkit</a>.  Video
 592 signal distribution is handled using
 593 <a href="http://www.ob-encoder.com/">Open Broadcast Encoder</a>.  The
 594 third part is the converter, handling the transformation of uploaded
 595 video files to a format useful for broadcasting, streaming and video
 596 on demand.  It is still very much work in progress, so it is not yet
 597 decided what it will end up using.  Note that the source of the latter
 598 two parts are not yet pushed to github.  The lead author want to clean
 599 them up a bit more first.</p>
 600
 601 <p>The development is coordinated on the
 602 <a href="irc://irc.freenode.net/%23frikanalen">#frikanalen IRC
 603 channel</a> (irc.freenode.net), and discussed on
 604 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/frikanalen">the
 605 frikanalen mailing list</a>. The lead developer is Benjamin Bruheim
 606 (phed on IRC).  Anyone is welcome to participate in the
 607 development.</p>
 608
 609       </div>
 610       <div class="tags">
 611
 612
 613         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 614
 615
 616       </div>
 617     </div>
 618     <div class="padding"></div>
 619
 620     <div class="entry">
 621       <div class="title">
 622         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html">Litt statistikk over offentlige anbud annonsert via Doffin siden 2008</a>
 623       </div>
 624       <div class="date">
 625         11th February 2013
 626       </div>
 627       <div class="body">
 628         <p>For et halvt år siden
 629 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">satte
 630 jeg opp et system for å lage en database</a> med informasjon om
 631 offentlige anbud fra <a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> ved
 632 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">hjelp av
 633 Scraperwiki</a>.  Nå er databasen så vidt jeg kan se komplett, med
 634 data helt tilbake til 2008.  Her er litt statistikk over
 635 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20publishdate)%20as%20publishmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishmonth%20order%20by%20publishmonth%20desc">antall
 636 anbud publisert hver måned</a>:</p>
 637
 638 <p><table border="1">
 639 <tr> <th>Publiseringsmåned</th> <th>Antall</th> </tr>
 640 <tr> <td>2013-01</td> <td>1015</td> </tr>
 641 <tr> <td>2012-12</td> <td>756</td> </tr>
 642 <tr> <td>2012-11</td> <td>979</td> </tr>
 643 <tr> <td>2012-10</td> <td>1093</td> </tr>
 644 <tr> <td>2012-09</td> <td>1023</td> </tr>
 645 <tr> <td>2012-08</td> <td>951</td> </tr>
 646 <tr> <td>2012-07</td> <td>1103</td> </tr>
 647 <tr> <td>2012-06</td> <td>1334</td> </tr>
 648 <tr> <td>2012-05</td> <td>1435</td> </tr>
 649 <tr> <td>2012-04</td> <td>1169</td> </tr>
 650 <tr> <td>2012-03</td> <td>1573</td> </tr>
 651 <tr> <td>2012-02</td> <td>1335</td> </tr>
 652 <tr> <td>2012-01</td> <td>1147</td> </tr>
 653 <tr> <td>2011-12</td> <td>1045</td> </tr>
 654 <tr> <td>2011-11</td> <td>1114</td> </tr>
 655 <tr> <td>2011-10</td> <td>1230</td> </tr>
 656 <tr> <td>2011-09</td> <td>1165</td> </tr>
 657 <tr> <td>2011-08</td> <td>966</td> </tr>
 658 <tr> <td>2011-07</td> <td>1148</td> </tr>
 659 <tr> <td>2011-06</td> <td>1410</td> </tr>
 660 <tr> <td>2011-05</td> <td>1536</td> </tr>
 661 <tr> <td>2011-04</td> <td>1350</td> </tr>
 662 <tr> <td>2011-03</td> <td>1574</td> </tr>
 663 <tr> <td>2011-02</td> <td>1370</td> </tr>
 664 <tr> <td>2011-01</td> <td>1049</td> </tr>
 665 <tr> <td>2010-12</td> <td>992</td> </tr>
 666 <tr> <td>2010-11</td> <td>1089</td> </tr>
 667 <tr> <td>2010-10</td> <td>1110</td> </tr>
 668 <tr> <td>2010-09</td> <td>1132</td> </tr>
 669 <tr> <td>2010-08</td> <td>883</td> </tr>
 670 <tr> <td>2010-07</td> <td>1126</td> </tr>
 671 <tr> <td>2010-06</td> <td>1440</td> </tr>
 672 <tr> <td>2010-05</td> <td>1236</td> </tr>
 673 <tr> <td>2010-04</td> <td>1249</td> </tr>
 674 <tr> <td>2010-03</td> <td>1556</td> </tr>
 675 <tr> <td>2010-02</td> <td>1256</td> </tr>
 676 <tr> <td>2010-01</td> <td>1140</td> </tr>
 677 <tr> <td>2009-12</td> <td>1013</td> </tr>
 678 <tr> <td>2009-11</td> <td>1220</td> </tr>
 679 <tr> <td>2009-10</td> <td>1320</td> </tr>
 680 <tr> <td>2009-09</td> <td>1294</td> </tr>
 681 <tr> <td>2009-08</td> <td>953</td> </tr>
 682 <tr> <td>2009-07</td> <td>1162</td> </tr>
 683 <tr> <td>2009-06</td> <td>1605</td> </tr>
 684 <tr> <td>2009-05</td> <td>1568</td> </tr>
 685 <tr> <td>2009-04</td> <td>1522</td> </tr>
 686 <tr> <td>2009-03</td> <td>1599</td> </tr>
 687 <tr> <td>2009-02</td> <td>1376</td> </tr>
 688 <tr> <td>2009-01</td> <td>1080</td> </tr>
 689 <tr> <td>2008-12</td> <td>1028</td> </tr>
 690 <tr> <td>2008-11</td> <td>949</td> </tr>
 691 <tr> <td>2008-10</td> <td>1047</td> </tr>
 692 <tr> <td>2008-09</td> <td>965</td> </tr>
 693 <tr> <td>2008-08</td> <td>725</td> </tr>
 694 <tr> <td>2008-07</td> <td>1015</td> </tr>
 695 <tr> <td>2008-06</td> <td>1304</td> </tr>
 696 <tr> <td>2008-05</td> <td>323</td> </tr>
 697 </table></p>
 698
 699 <p>Her er tilsvarende
 700 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y%22%2C%20publishdate)%20as%20publishyear%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishyear%20order%20by%20publishyear%20desc">tall
 701 per år</a>, som viser en liten nedgang i antall anbud:</p>
 702
 703 <table border="1">
 704 <tr> <th>Publiseringsår</th> <th>Antall</th> </tr>
 705 <tr> <td>2012</td> <td>13898</td> </tr>
 706 <tr> <td>2011</td> <td>14957</td> </tr>
 707 <tr> <td>2010</td> <td>14209</td> </tr>
 708 <tr> <td>2009</td> <td>15712</td> </tr>
 709 <tr> <td>2008</td> <td>7356</td> </tr>
 710 </table></p>
 711
 712 <p>Jeg droppet den ufullstendige måneden og året fra tabellen.  Se
 713 lenken for oppdaterte tall.</p>
 714
 715       </div>
 716       <div class="tags">
 717
 718
 719         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
 720
 721
 722       </div>
 723     </div>
 724     <div class="padding"></div>
 725
 726     <div class="entry">
 727       <div class="title">
 728         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ledger___double_entry_accounting_using_text_based_storage_format.html">Ledger - double-entry accounting using text based storage format</a>
 729       </div>
 730       <div class="date">
 731         18th December 2012
 732       </div>
 733       <div class="body">
 734         <p>A few days ago I came across
 735 <a href="http://joeyh.name/blog/entry/hledger/">a blog post from Joey
 736 Hess</a> describing <a href="http://ledger-cli.org/">ledger</a> and
 737 hledger, a text based system for double-entry accounting.  I found it
 738 interesting, as I am involved with several organizations where
 739 accounting is an issue, and I have not really become too friendly with
 740 the different web based systems we use.  I find it hard to find what I
 741 look for in the menus and even harder try to get sensible data out of
 742 the systems.  Ledger seem different.  The accounting data is kept in
 743 text files that can be stored in a version control system, and there
 744
 745 are at least <a href="https://github.com/ledger/ledger/wiki/Ports">five
 746 different implementations</a> able to read the format.  An example
 747 entry look like this, and is simple enough that it will be trivial to
 748 generate entries based on CVS files fetched from the bank:</p>
 749
 750 <blockquote><pre>
 751 2004-05-27 Book Store
 752       Expenses:Books                 $20.00
 753       Liabilities:Visa
 754 </pre></blockquote>
 755
 756 <p>The concept seemed interesting enough for me to check it out and
 757 look for others using it.  I found blog posts from
 758 <a href="http://blog.spang.cc/posts/hledger_rocks_my_world/">Christine
 759 Spang</a>,
 760 <a href="http://bugsplat.info/2010-05-23-keeping-finances-with-ledger.html">Pete
 761 Keen</a>,
 762 <a href="http://blog.andrewcantino.com/blog/2010/11/06/command-line-accounting-with-ledger-and-reckon/">Andrew
 763 Cantino</a> and
 764 <a href="http://blog.iphoting.com/blog/2012/11/29/command-line-double-entry-accounting/">Ronald
 765 Ip</a> describing how they use it, as well as a post from
 766 <a href="https://groups.google.com/forum/?fromgroups=#!topic/ledger-cli/r0oWjwbQ9Bo">Bradley
 767 M. Kuhn</a> at the Software Freedom Conservancy.  All seemed like good
 768 recommendations fitting my need.</p>
 769
 770 <p>The <a href="http://packages.qa.debian.org/l/ledger.html">ledger</a>
 771 package is available in Debian Squeeze, while the
 772 <a href="http://packages.qa.debian.org/h/haskell-hledger.html">hledger</a>
 773 package only is available in Debian Sid.  As I use Squeeze, ledger
 774 seemed the best choice to get started.</p>
 775
 776 <p>To get some real data to test on, I wrote a
 777 <a href="http://www.nuug.no/tools/lodo2ledger">web scraper</a> for
 778 <a href="http://www.lodo.no/">LODO</a>, the accounting system used by
 779 the <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> association, and started to
 780 play with the data set.  I'm not really deeply into accounting, but I
 781 am able to get a simple balance and accounting status for example
 782 using the "<tt>ledger balance</tt>" command.  But I will have to
 783 gather more experience before I know if the ledger way is a good fit
 784 for the organisations I am involved in.</p>
 785
 786       </div>
 787       <div class="tags">
 788
 789
 790         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 791
 792
 793       </div>
 794     </div>
 795     <div class="padding"></div>
 796
 797     <div class="entry">
 798       <div class="title">
 799         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">59 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
 800       </div>
 801       <div class="date">
 802          5th November 2012
 803       </div>
 804       <div class="body">
 805         <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
 806
 807 <p>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
 808 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 59 kommuner
 809 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
 810 13,8 % (av 429 kommuner).  Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
 811 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
 812 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
 813 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
 814 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
 815 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
 816 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
 817 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
 818 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
 819 Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
 820 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
 821 wiki</a>.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p>
 822
 823 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
 824 brukere av FiksGataMi?  Se
 825 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
 826 tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p>
 827
 828 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra
 829 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.</p>
 830
 831       </div>
 832       <div class="tags">
 833
 834
 835         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 836
 837
 838       </div>
 839     </div>
 840     <div class="padding"></div>
 841
 842     <div class="entry">
 843       <div class="title">
 844         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html">Ode til Frikanalen...</a>
 845       </div>
 846       <div class="date">
 847          2nd November 2012
 848       </div>
 849       <div class="body">
 850         <p>I 2009 bidro vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> til at
 851 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> ble
 852 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">tilgjengelig
 853 i et fritt og åpent standardisert videoformat</a>.  Bakgrunnen var at
 854 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
 855 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
 856 Frikanalen for å støtte dette arbeidet.  Frikanalen er borger-TV, der
 857 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
 858 muskler.  Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
 859 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
 860 programvare for drift av TV-kanalen.  Dette utviklingsarbeidet pågår
 861 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
 862 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
 863 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
 864 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
 865 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
 866 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet.  Dagens
 867 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
 868 kutte kostnadene litt.  Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
 869 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
 870 kanalens begrensede midler.</p>
 871
 872 <p>Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
 873 til Frikanalen.  Mens det i
 874 <a href="http://www.regjeringen.no/pages/35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf">statsbudsjettet
 875 for 2012</a> sto følgende (side 55):</p>
 876
 877 <blockquote>
 878
 879 Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til
 880 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
 881 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
 882 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
 883 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
 884 i forbindelse med valg.
 885
 886 </blockquote>
 887
 888 <p>Så har kulturdepartementet
 889 <a href="http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-2012/Frikanalen">kuttet
 890 all støtte for 2013</a>:</p>
 891
 892 <blockquote>
 893
 894 <p>Statsbudsjettet 2013: Frikanalen</p>
 895 <p>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.</p>
 896
 897 <p>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
 898 2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
 899 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
 900 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.</p>
 901
 902 <p>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
 903 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
 904 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
 905 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.</p>
 906
 907 </blockquote>
 908
 909 <p>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
 910 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
 911 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
 912 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.</p>
 913
 914 <p>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
 915 innføringen av det digitale bakkenettet.  En oversikt over
 916 <a href="http://www.openchannel.no/stortinget.html">det Stortinget
 917 skrev</a> da finnes på nettsidene til åpen kanal.  Der het det blant
 918 annet om «åpne kanaler»:</p>
 919
 920 <blockquote>
 921
 922 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
 923 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
 924 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
 925 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
 926 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
 927 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
 928 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
 929 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
 930 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
 931 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
 932 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
 933 </blockquote>
 934
 935 <p>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
 936 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
 937 «<a href="http://voxpublica.no/2007/03/hvor-apen-blir-frikanalen/">Hvor
 938 åpen blir “Frikanalen”?</a>».  Begge tekstene er nyttig lesning for å
 939 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
 940 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.</p>
 941
 942       </div>
 943       <div class="tags">
 944
 945
 946         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 947
 948
 949       </div>
 950     </div>
 951     <div class="padding"></div>
 952
 953     <div class="entry">
 954       <div class="title">
 955         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html">12 years of outages - summarised by Stuart Kendrick</a>
 956       </div>
 957       <div class="date">
 958         26th October 2012
 959       </div>
 960       <div class="body">
 961         <p>I work at the <a href="http://www.uio.no/">University of Oslo</a>
 962 looking after the computers, mostly on the unix side, but in general
 963 all over the place.  I am also a member (and currently leader) of
 964 <a href="http://www.nuug.no/">the NUUG association</a>, which in turn
 965 make me a member of <a href="http://www.usenix.org/">USENIX</a>.  NUUG
 966 is an member organisation for us in Norway interested in free
 967 software, open standards and unix like operating systems, and USENIX
 968 is a US based member organisation with similar targets.  And thanks to
 969 these memberships, I get all issues of the great USENIX magazine
 970 <a href="https://www.usenix.org/publications/login">;login:</a> in the
 971 mail several times a year.  The magazine is great, and I read most of
 972 it every time.</p>
 973
 974 <p>In the last issue of the USENIX magazine ;login:, there is an
 975 article by <a href="http://www.skendric.com/">Stuart Kendrick</a> from
 976 Fred Hutchinson Cancer Research Center titled
 977 "<a href="https://www.usenix.org/publications/login/october-2012-volume-37-number-5/what-takes-us-down">What
 978 Takes Us Down</a>" (longer version also
 979 <a href="http://www.skendric.com/problem/incident-analysis/2012-06-30/What-Takes-Us-Down.pdf">available
 980 from his own site</a>), where he report what he found when he
 981 processed the outage reports (both planned and unplanned) from the
 982 last twelve years and classified them according to cause, time of day,
 983 etc etc.  The article is a good read to get some empirical data on
 984 what kind of problems affect a data centre, but what really inspired
 985 me was the kind of reporting they had put in place since 2000.<p>
 986
 987 <p>The centre set up a mailing list, and started to send fairly
 988 standardised messages to this list when a outage was planned or when
 989 it already occurred, to announce the plan and get feedback on the
 990 assumtions on scope and user impact.  Here is the two example from the
 991 article: First the unplanned outage:
 992
 993 <blockquote><pre>
 994 Subject:     Exchange 2003 Cluster Issues
 995 Severity:    Critical (Unplanned)
 996 Start:       Monday, May 7, 2012, 11:58
 997 End:         Monday, May 7, 2012, 12:38
 998 Duration:    40 minutes
 999 Scope:       Exchange 2003
1000 Description: The HTTPS service on the Exchange cluster crashed, triggering
1001              a cluster failover.
1002
1003 User Impact: During this period, all Exchange users were unable to
1004              access e-mail. Zimbra users were unaffected.
1005 Technician:  [xxx]
1006 </pre></blockquote>
1007
1008 Next the planned outage:
1009
1010 <blockquote><pre>
1011 Subject:     H Building Switch Upgrades
1012 Severity:    Major (Planned)
1013 Start:       Saturday, June 16, 2012, 06:00
1014 End:         Saturday, June 16, 2012, 16:00
1015 Duration:    10 hours
1016 Scope:       H2 Transport
1017 Description: Currently, Catalyst 4006s provide 10/100 Ethernet to end-
1018              stations. We will replace these with newer Catalyst
1019              4510s.
1020 User Impact: All users on H2 will be isolated from the network during
1021              this work. Afterward, they will have gigabit
1022              connectivity.
1023 Technician:  [xxx]
1024 </pre></blockquote>
1025
1026 <p>He notes in his article that the date formats and other fields have
1027 been a bit too free form to make it easy to automatically process them
1028 into a database for further analysis, and I would have used ISO 8601
1029 dates myself to make it easier to process (in other words I would ask
1030 people to write '2012-06-16 06:00 +0000' instead of the start time
1031 format listed above).  There are also other issues with the format
1032 that could be improved, read the article for the details.</p>
1033
1034 <p>I find the idea of standardising outage messages seem to be such a
1035 good idea that I would like to get it implemented here at the
1036 university too.  We do register
1037 <a href="http://www.uio.no/tjenester/it/aktuelt/planlagte-tjenesteavbrudd/">planned
1038 changes and outages in a calendar</a>, and report the to a mailing
1039 list, but we do not do so in a structured format and there is not a
1040 report to the same location for unplanned outages.  Perhaps something
1041 for other sites to consider too?</p>
1042
1043       </div>
1044       <div class="tags">
1045
1046
1047         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1048
1049
1050       </div>
1051     </div>
1052     <div class="padding"></div>
1053
1054     <div class="entry">
1055       <div class="title">
1056         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html">NUUGs spørreundersøkelse for 2012 endelig åpnet</a>
1057       </div>
1058       <div class="date">
1059         10th October 2012
1060       </div>
1061       <div class="body">
1062         <p>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
1063 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html">annonsert
1064 spørreundersøkelse</a> for medlemmer og likesinnede personer.  Siste
1065 undersøkelse var i 2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
1066 har endret seg siden da.</p>
1067
1068 <p>Alle kan delta.
1069 <a href="https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html">Skjemaet</a> har
1070 har 27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.</p>
1071
1072       </div>
1073       <div class="tags">
1074
1075
1076         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1077
1078
1079       </div>
1080     </div>
1081     <div class="padding"></div>
1082
1083     <div class="entry">
1084       <div class="title">
1085         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
1086       </div>
1087       <div class="date">
1088          1st October 2012
1089       </div>
1090       <div class="body">
1091         <p>Som jeg
1092 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
1093 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
1094 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
1095 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
1096 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
1097
1098 <p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
1099 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
1100 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
1101 på wikien</a>.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
1102 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
1103 dag.</p>
1104
1105       </div>
1106       <div class="tags">
1107
1108
1109         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1110
1111
1112       </div>
1113     </div>
1114     <div class="padding"></div>
1115
1116     <div class="entry">
1117       <div class="title">
1118         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a>
1119       </div>
1120       <div class="date">
1121         11th September 2012
1122       </div>
1123       <div class="body">
1124         <p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
1125 ute på høring, og
1126 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
1127 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
1128 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
1129 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
1130 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
1131 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
1132 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
1133 kan ha valg over Internet.</p>
1134
1135 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
1136 <a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
1137 om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
1138 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
1139 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
1140 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
1141
1142 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
1143 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
1144 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
1145
1146 <blockquote>
1147 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
1148 stemmegivning</strong></p>
1149
1150 <p>Petter Reinholdtsen
1151 <br>Leder i foreningen NUUG
1152 <br>2006-09-30</p>
1153
1154 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
1155 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
1156 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
1157 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
1158 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
1159
1160 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
1161 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
1162 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
1163 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
1164 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
1165
1166 <ul>
1167
1168 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
1169 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
1170 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
1171 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
1172 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
1173 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
1174 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
1175 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
1176
1177 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
1178 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
1179 gang.</li>
1180
1181 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
1182 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
1183 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
1184 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
1185 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
1186 måte.</li>
1187
1188 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
1189 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
1190
1191 </ul>
1192
1193 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
1194 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
1195
1196 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
1197 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
1198 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
1199 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
1200 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
1201 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
1202 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
1203 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
1204 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
1205 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
1206 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
1207 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
1208 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
1209 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
1210 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
1211 kontrolleres på nytt.</p>
1212
1213 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
1214 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
1215 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
1216 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
1217 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
1218 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
1219 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
1220 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
1221 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
1222 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
1223 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
1224 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
1225 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
1226 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
1227 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
1228 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
1229 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
1230 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
1231 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
1232 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
1233 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
1234 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
1235
1236 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
1237
1238 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
1239 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
1240 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
1241 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
1242 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
1243 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
1244 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
1245 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
1246 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
1247 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
1248 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
1249 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
1250
1251 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
1252 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
1253 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
1254 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
1255 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
1256
1257 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
1258
1259 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
1260 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
1261 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
1262 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
1263 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
1264 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
1265 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
1266 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
1267 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
1268 USA.</p>
1269
1270 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
1271 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
1272 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
1273 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
1274 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
1275 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
1276 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
1277 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
1278 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
1279 problemene.</p>
1280
1281 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
1282
1283 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
1284 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
1285 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
1286 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
1287 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
1288 fri programvare.</p>
1289
1290 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
1291 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
1292 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
1293 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
1294 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
1295 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
1296 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
1297 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
1298 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
1299 et fri programvaresystem.</p>
1300
1301 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
1302 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
1303 bør vurderes nøye.</p>
1304
1305 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
1306 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
1307 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
1308 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
1309 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
1310 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
1311 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
1312 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
1313 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
1314 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
1315 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
1316 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
1317 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
1318 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
1319 trafikk som den første ikke tar høyde for.
1320
1321 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
1322 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
1323 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
1324 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
1325 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
1326 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
1327
1328 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
1329 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
1330 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
1331 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
1332
1333 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
1334 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
1335 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
1336 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
1337 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
1338 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
1339 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
1340 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
1341 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
1342 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
1343 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
1344 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
1345 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
1346 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
1347
1348 <p><strong>Referanser</strong></p>
1349
1350 <ul>
1351
1352 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
1353 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
1354 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
1355 <a href="http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z">http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</a></li>
1356
1357 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
1358 fri programvare
1359 <a href="http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html">http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</a></li>
1360
1361 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
1362 <a href="http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm">http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</a></li>
1363
1364 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
1365 vha. elektroniske valgsystemer <a href="http://www.blackboxvoting.org/">http://www.blackboxvoting.org/</a></li>
1366
1367 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
1368 elektroniske valgsystemer må være
1369 etterprøvbare. <a href="http://www.verifiedvoting.org/">http://www.verifiedvoting.org/</a></li>
1370
1371 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
1372 elektronisk stemmegivingssystem
1373 <a href="http://bluescreen.sourceforge.net/">http://bluescreen.sourceforge.net/</a></li>
1374
1375 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
1376 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines">http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</a></li>
1377
1378 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
1379 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
1380 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
1381 <a href="http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv">http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</a></li>
1382
1383 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy Jr.
1384 <a href="http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen">http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</a></li>
1385
1386 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
1387 UiO. <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml</a>
1388 <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf</a>
1389 <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</a></li>
1390
1391 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
1392 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
1393 <a href="http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html">http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</a></li>
1394
1395 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group
1396 <a href="http://www.nuug.no/">http://www.nuug.no/</a></li>
1397
1398 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge
1399 <a href="http://www.efn.no/">http://www.efn.no/</a></li>
1400
1401 </ul>
1402 </blockquote>
1403
1404 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
1405 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
1406 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
1407 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
1408 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
1409 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
1410
1411       </div>
1412       <div class="tags">
1413
1414
1415         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
1416
1417
1418       </div>
1419     </div>
1420     <div class="padding"></div>
1421
1422     <div class="entry">
1423       <div class="title">
1424         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
1425       </div>
1426       <div class="date">
1427         25th July 2012
1428       </div>
1429       <div class="body">
1430         <p>DIFI har
1431 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
1432 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
1433 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
1434 OOXML.  I den anledning minnes jeg
1435 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
1436 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
1437 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
1438 frie og åpne standarder.</p>
1439
1440 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
1441 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
1442 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
1443 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
1444 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
1445 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
1446 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
1447 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
1448
1449 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
1450 kommentaren er oppdatert) i følge
1451 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
1452 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
1453 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
1454 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
1455 selv, men ser at
1456 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
1457 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
1458 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
1459 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
1460 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
1461 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
1462 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
1463 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
1464 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
1465
1466       </div>
1467       <div class="tags">
1468
1469
1470         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1471
1472
1473       </div>
1474     </div>
1475     <div class="padding"></div>
1476
1477     <div class="entry">
1478       <div class="title">
1479         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html">Free Culture in Norwegian - 5 chapters done, 74 percent left to do</a>
1480       </div>
1481       <div class="date">
1482         21st July 2012
1483       </div>
1484       <div class="body">
1485         <p>I reported earlier that I am working on
1486 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">a
1487 norwegian version</a> of the book
1488 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig.
1489 Progress is good, and yesterday I got a major contribution from Anders
1490 Hagen Jarmund completing chapter six.  The source files as well as a
1491 PDF and EPUB version of this book are available from
1492 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p>
1493
1494 <p>I am happy to report that the draft for the first two chapters
1495 (preface, introduction) is complete, and three other chapters are also
1496 completely translated.  This completes 26 percent of the number of
1497 strings (equivalent to paragraphs) in the book, and there is thus 74
1498 percent left to translate.  A graph of the progress is present at the
1499 bottom of the github project page.  There is still room for more
1500 contributors.  Get in touch or send github pull requests with fixes if
1501 you got time and are willing to help make this book make it to
1502 print. :)</p>
1503
1504 <p>The book translation framework could also be a good basis for other
1505 translations, if you want the book to be available in your
1506 language.</p>
1507
1508       </div>
1509       <div class="tags">
1510
1511
1512         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
1513
1514
1515       </div>
1516     </div>
1517     <div class="padding"></div>
1518
1519     <div class="entry">
1520       <div class="title">
1521         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Call_for_help_from_docbook_expert_to_tag_Free_Culture_by_Lawrence_Lessig.html">Call for help from docbook expert to tag Free Culture by Lawrence Lessig</a>
1522       </div>
1523       <div class="date">
1524         16th July 2012
1525       </div>
1526       <div class="body">
1527         <p>I am currently working on a
1528 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">project
1529 to translate</a> the book
1530 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig
1531 to Norwegian.  And the source we base our translation on is the
1532 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/DocBook">docbook</a> version, to
1533 allow us to use po4a and .po files to handle the translation, and for
1534 this to work well the docbook source document need to be properly
1535 tagged.  The source files of this project is available from
1536 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p>
1537
1538 <p>The problem is that the docbook source have flaws, and we have
1539 no-one involved in the project that is a docbook expert.  Is there a
1540 docbook expert somewhere that is interested in helping us create a
1541 well tagged docbook version of the book, and adjust our build process
1542 for the PDF, EPUB and HTML version of the book?  This will provide a
1543 well tagged English version (our source document), and make it a lot
1544 easier for us to create a good Norwegian version.  If you can and want
1545 to help, please get in touch with me or fork the github project and
1546 send pull requests with fixes. :)</p>
1547
1548       </div>
1549       <div class="tags">
1550
1551
1552         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
1553
1554
1555       </div>
1556     </div>
1557     <div class="padding"></div>
1558
1559     <div class="entry">
1560       <div class="title">
1561         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html">Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"</a>
1562       </div>
1563       <div class="date">
1564         15th July 2012
1565       </div>
1566       <div class="body">
1567         <p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
1568 «<a href="http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
1569 "free" as in "free speech", not as in "free beer"</a>».  Men det er
1570 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
1571 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
1572 programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
1573 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
1574 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
1575 med å oversette</a> <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>
1576 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
1577 oversettelse.</p>
1578
1579 <p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
1580 fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar".  Dermed blir
1581 oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
1582 "fri bar"».</p>
1583
1584 <p>Noen som har bedre forslag?</p>
1585
1586 <p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
1587 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
1588 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
1589 lille folder om temaet</a>.</p>
1590
1591       </div>
1592       <div class="tags">
1593
1594
1595         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1596
1597
1598       </div>
1599     </div>
1600     <div class="padding"></div>
1601
1602     <div class="entry">
1603       <div class="title">
1604         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</a>
1605       </div>
1606       <div class="date">
1607         11th July 2012
1608       </div>
1609       <div class="body">
1610         <p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
1611 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
1612 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
1613 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
1614 representanter fikk en norsk utgave av boken
1615 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av Lawrence Lessig
1616 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
1617 prioritere utvikling i
1618 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet i
1619 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
1620 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
1621 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
1622 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
1623 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
1624 i debatten.</p>
1625
1626 <p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
1627 trykking med en av de mange
1628 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
1629 forespørsel</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
1630 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
1631 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
1632 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
1633 <a href="http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
1634 Newth</a> og
1635 <a href="http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
1636 Andersen</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
1637 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
1638 <a href="http://www.lulu.com/">Lulu</a> er en grei leverandør av
1639 trykketjenester til prosjektet.</p>
1640
1641 <p>Jeg har satt opp
1642 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
1643 Github-prosjekt</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
1644 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
1645 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
1646 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
1647 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
1648 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
1649 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
1650 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
1651 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
1652 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
1653 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
1654 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
1655 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
1656 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
1657 gjennomføre oversettelsen.</p>
1658
1659 <p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
1660 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
1661 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
1662 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
1663 det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format),
1664 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
1665 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
1666 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
1667 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
1668 porto, som antagelig kommer på like mye.</p>
1669
1670 <p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
1671 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
1672 slik at du kan oppdatere direkte.</p>
1673
1674       </div>
1675       <div class="tags">
1676
1677
1678         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
1679
1680
1681       </div>
1682     </div>
1683     <div class="padding"></div>
1684
1685     <div class="entry">
1686       <div class="title">
1687         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html">Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</a>
1688       </div>
1689       <div class="date">
1690          5th July 2012
1691       </div>
1692       <div class="body">
1693         <p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
1694 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
1695 en samlet postjournal</a>, har jeg som tidligere nevnt
1696 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
1697 inn leveringstidspunkt</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
1698 til DIFIs <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
1699 Postjournal</a>.
1700 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen</a>
1701 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
1702 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14</p>
1703
1704 <table border="1">
1705 <tr> <th>agency</th> <th>dayfreq</th> <th>count(*)</th> <th>lastdelivery</th> </tr>
1706 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
1707 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
1708 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
1709 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
1710 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
1711 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
1712 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-06-22T00:00:00</td> </tr>
1713 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-07-05T00:00:00</td> </tr>
1714 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
1715 <tr> <td>Norsk Akkreditering</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
1716 </table>
1717
1718 <p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
1719 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
1720 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
1721 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
1722 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.</p>
1723
1724 <p><strong>Norges geologiske undersøkelse</strong></p>
1725
1726 <p><blockquote>
1727 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
1728 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200</p>
1729
1730 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
1731 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
1732 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
1733 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
1734
1735 <hr/>
1736
1737 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
1738 <br>Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200</p>
1739
1740 <p>Hei</p>
1741
1742 <p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
1743 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
1744 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
1745 vi til OEP 1 gang i uken.</p>
1746 </blockquote></p>
1747
1748 <p><strong>Medietilsynet</strong></p>
1749 <p><blockquote>
1750 <p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
1751 <br>Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200</p>
1752
1753 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
1754 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
1755 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
1756 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
1757 leveringfrekvens?</p>
1758
1759 <hr>
1760 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
1761 <br>Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000</p>
1762
1763 <p>Hei!</p>
1764
1765 <p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
1766 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
1767 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
1768 leveringsfrekvens.</p>
1769 </blockquote></p>
1770
1771 <p><strong>Kunnskapsdepartementet</strong></p>
1772 <p><blockquote>
1773 <p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
1774 <br>Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200</p>
1775
1776 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
1777 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
1778 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
1779 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
1780 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
1781
1782 <hr/>
1783
1784 <p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
1785 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200</p>
1786
1787 <p>Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
1788 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
1789 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
1790 gikk tapt.</p>
1791
1792 <p>[... kopi av opprinnelig epost ...]</p>
1793
1794 <hr/>
1795 <p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
1796 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000</p>
1797
1798 <p>Hei!</p>
1799
1800 <p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
1801 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
1802 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
1803 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
1804 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
1805 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
1806 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
1807 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
1808 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
1809 plass de manglende journalene.</p>
1810
1811 </blockquote></p>
1812
1813
1814 <p><strong>Norsk Akkreditering</strong></p>
1815 <p><blockquote>
1816 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
1817 <br>Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200</p>
1818
1819 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
1820 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
1821 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
1822 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
1823 fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
1824
1825 <hr/>
1826
1827 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
1828 <br>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200</p>
1829
1830 <p>Hei,</p>
1831
1832 <p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
1833 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.</p>
1834 </blockquote></p>
1835
1836 <p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet</strong></p>
1837 <p><blockquote>
1838 <p>Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
1839 <br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
1840
1841
1842 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
1843 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
1844 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
1845 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
1846 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
1847 leveringfrekvens?</p>
1848
1849 <hr>
1850
1851 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
1852 <br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
1853
1854 <p>Til: Petter Reinholdtsen</p>
1855
1856 <p>Det vises til din e-post av 3. juli 2012.</p>
1857
1858 <p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
1859 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
1860 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.</p>
1861
1862 <p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
1863 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
1864 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
1865 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
1866 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.</p>
1867
1868 <p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.</p>
1869 </blockquote></p>
1870
1871 <p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
1872 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
1873 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
1874 at det er interesse for leveringen til OEP.</p>
1875
1876       </div>
1877       <div class="tags">
1878
1879
1880         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1881
1882
1883       </div>
1884     </div>
1885     <div class="padding"></div>
1886
1887     <div class="entry">
1888       <div class="title">
1889         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
1890       </div>
1891       <div class="date">
1892          4th July 2012
1893       </div>
1894       <div class="body">
1895         I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
1896 spørmål om hvorfor <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>
1897 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
1898
1899 <p><blockquote>
1900 <p>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
1901 <br>From: Arve Lindboe &lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&gt;
1902 <br>To: Petter Reinholdtsen
1903 <br>CC: Arthur Garnes &lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&gt;,
1904    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
1905 <br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn</p>
1906
1907 <p>Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
1908 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
1909 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.</p>
1910
1911 <p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
1912 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
1913 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
1914 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
1915 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
1916 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
1917 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
1918 konsesjonen.</p>
1919
1920 <p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
1921 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
1922 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
1923 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.</p>
1924
1925 <p>Mvh</p>
1926
1927 <p>Arve Lindboe</p>
1928
1929 <p>rådgiver,
1930 <br>Medietilsynet</p>
1931 </blockquote></p>
1932
1933 <p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
1934 krypteringen av Frikanalen.</p>
1935
1936       </div>
1937       <div class="tags">
1938
1939
1940         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
1941
1942
1943       </div>
1944     </div>
1945     <div class="padding"></div>
1946
1947     <div class="entry">
1948       <div class="title">
1949         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Can_Zimbra_be_told_to_send_autoreplies_to_the_From__address_.html">Can Zimbra be told to send autoreplies to the From: address?</a>
1950       </div>
1951       <div class="date">
1952          3rd July 2012
1953       </div>
1954       <div class="body">
1955         <p>In the NUUG <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>
1956 project (Norwegian version of
1957 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a> from
1958 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a>), we have discovered
1959 a problem with the municipalities using
1960 <a href="http://www.zimbra.com/">Zimbra</a>.  When FiksGataMi send a
1961 problem report to the government, the email From: address is set to
1962 the address of the person reporting the problem, while envelope sender
1963 is set to the FiksGataMi contact address.  The intention is to make
1964 sure the municipality send any replies to the person reporting the
1965 problem, while any email delivery problems are sent to us in NUUG.
1966 This work well in most cases, but not for Karmøy municipality using
1967 Zimbra.  Karmøy is using the vacation message function in Zimbra to
1968 send an automatic reply to report that the message has been received,
1969 and this message is sent to the envelope sender and not the address in
1970 the From: header.</p>
1971
1972 <p>This causes the automatic message from Karmøy to go to NUUGs
1973 request-tracker instance instead of to the person reporting the
1974 problem.  We can not really change the envelope sender address, as
1975 this would make it impossible for us to discover when there are
1976 problems with the MTAs receiving problem reports.  We have been in
1977 contact with the people at Karmøy municipality, and they are willing
1978 to adjust Zimbra if something can be changed there to get a better
1979 behaviour.</p>
1980
1981 <p>The default behaviour of Zimbra is as far as I can tell according
1982 to the specification in RFC 3834, which recommend that vacation
1983 messages are sent to the envelope sender and not to the From: address.
1984 But I wonder if it is possible to adjust or configure Zimbra to behave
1985 differently.  Anyone know?  Please let us know at
1986 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
1987 (at) nuug.no</a>.</p>
1988
1989       </div>
1990       <div class="tags">
1991
1992
1993         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1994
1995
1996       </div>
1997     </div>
1998     <div class="padding"></div>
1999
2000     <div class="entry">
2001       <div class="title">
2002         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
2003       </div>
2004       <div class="date">
2005          1st July 2012
2006       </div>
2007       <div class="body">
2008         <p><a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> er Norges
2009 landsdekkende <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
2010 kanal</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
2011 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
2012 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
2013 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
2014 til å lansere en
2015 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
2016 basert på åpne standarder</a> i tillegg til den originale løsningen
2017 som er basert på Silverlight.</p>
2018
2019 <p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
2020 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
2021 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
2022 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
2023 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
2024 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
2025 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
2026 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
2027 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
2028 langt.</p>
2029
2030 <p><blockquote>
2031
2032 <p>From: Petter Reinholdtsen
2033 <br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
2034 <br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
2035 <br>Cc: post (at) frikanalen.no
2036 <br>Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200</p>
2037
2038 <p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
2039 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
2040 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
2041 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
2042 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
2043 gratis.</p>
2044
2045 <p>I Stortingsmelding 39 2007 står det:</p>
2046
2047 <p><blockquote>
2048   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
2049   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
2050   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
2051   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
2052   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
2053   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
2054   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
2055   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
2056   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
2057   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
2058   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
2059   vil gjelde fram til midten av 2010.
2060 </blockquote></p>
2061
2062 <p>Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
2063 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
2064 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
2065 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
2066 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?</p>
2067
2068 <p>--
2069 <br>Vennlig hilsen
2070 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2071 </blockquote></p>
2072
2073 <p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
2074 men har fått to svar fra RiksTV.</p>
2075
2076 <p><blockquote>
2077 <p>From: post (at) rikstv.no
2078 <br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
2079 <br>To: Petter Reinholdtsen
2080 <br>Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200</p>
2081
2082 <p>Takk for din henvendelse</p>
2083
2084 <p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
2085 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
2086 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
2087 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</a>
2088
2089 <p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
2090 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
2091 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
2092 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.</p>
2093
2094 <p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
2095 <a href="https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</a></p>
2096
2097 <p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no </p>
2098
2099 <p>Ha en fin dag.</p>
2100
2101 <p>Med vennlig hilsen
2102 <br>Thomas Eikeland
2103 <br>RiksTV AS
2104 <br>Kundeservice
2105 <br>Telefonnummer: 09595
2106 <br>www.rikstv.no</p>
2107 </blockquote></p>
2108
2109 <p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
2110 fulgte opp med en ny epost:</p>
2111
2112 <p><blockquote>
2113 <p>From: Petter Reinholdtsen
2114 <br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
2115 <br>To: post (at) rikstv.no
2116 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200</p>
2117
2118 <p>[Thomas Eikeland]
2119 <br>&gt; Takk for din henvendelse</p>
2120
2121 <p>Takk for svaret.</p>
2122
2123 <p>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
2124 <br>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
2125 <br>&gt; i sin helhet på denne lenken:
2126 <br>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
2127 <br>&gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</p>
2128
2129 <p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
2130 over.  Er den erstattet med en ny avtale?</p>
2131
2132 <ul>
2133
2134 <li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
2135    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
2136    kryptert som gikk ut i 2010?</li>
2137
2138 </ul>
2139
2140 <p>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
2141 <br>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
2142 <br>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
2143 <br>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
2144 <br>&gt;
2145 <br>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
2146 <br>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</p>
2147
2148 <p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
2149 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
2150 etter 2010.</p>
2151
2152 <p>--
2153 <br>Vennlig hilsen
2154 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2155 </blockquote></p>
2156
2157 <p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.</p>
2158
2159 <p><blockquote>
2160 <p>From: Arthur Garnes
2161 <br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
2162 <br>To: Petter Reinholdtsen
2163 <br>Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200</p>
2164
2165 <p>Hei,</p>
2166
2167 <p>Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
2168 henvendelse har tatt noe tid å besvare.</p>
2169
2170 <p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
2171 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
2172 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
2173 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
2174 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
2175 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
2176 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
2177 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
2178 kostnadene.</p>
2179
2180 <p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
2181 kontakt.</p>
2182
2183 <p>Med vennlig hilsen
2184 <br>Arthur Garnes
2185 <br>Product Manager</p>
2186
2187 <p>Mobil:     +47 98234224
2188 <p>E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
2189 <br>RiksTV AS
2190 <br>Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
2191 <br>Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo</p>
2192
2193 <p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv</p>
2194
2195 <p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
2196 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
2197 it contains is confidential and intended only for the right
2198 addressee.</p>
2199 </blockquote></p>
2200
2201 <p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
2202 opp.</p>
2203
2204       </div>
2205       <div class="tags">
2206
2207
2208         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2209
2210
2211       </div>
2212     </div>
2213     <div class="padding"></div>
2214
2215     <div class="entry">
2216       <div class="title">
2217         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
2218       </div>
2219       <div class="date">
2220         29th June 2012
2221       </div>
2222       <div class="body">
2223         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
2224 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
2225 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
2226 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
2227 for hele teksten.</p>
2228
2229 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
2230
2231 <p><blockquote>
2232 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
2233
2234 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
2235 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
2236 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
2237 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
2238 hele offentlig sektor i
2239 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
2240 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
2241 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
2242 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
2243 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
2244 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
2245
2246 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
2247 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
2248 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
2249 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
2250 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
2251 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
2252 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
2253 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
2254 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
2255 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
2256 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
2257 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
2258 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
2259 best.</p>
2260
2261 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
2262 § 4 nr. 2 første ledd</p>
2263
2264 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
2265 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
2266 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
2267 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
2268 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
2269 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
2270 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
2271 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
2272 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
2273 </blockquote></p>
2274
2275 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
2276 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
2277 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
2278 høringsuttalelser til høringen.</p>
2279
2280 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
2281 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
2282 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
2283 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
2284
2285
2286       </div>
2287       <div class="tags">
2288
2289
2290         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2291
2292
2293       </div>
2294     </div>
2295     <div class="padding"></div>
2296
2297     <div class="entry">
2298       <div class="title">
2299         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</a>
2300       </div>
2301       <div class="date">
2302         27th June 2012
2303       </div>
2304       <div class="body">
2305         <p>Den norske
2306 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven</a>
2307 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
2308 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
2309 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
2310 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
2311 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
2312 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
2313 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
2314 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
2315 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
2316 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
2317 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
2318 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
2319 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
2320 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
2321 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
2322 forespørsel.</p>
2323
2324 <p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
2325 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
2326 bedre.  Det finnes en <a href="http://www.oep.no/">felles portal for
2327 postjournaler</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
2328 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
2329 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
2330 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
2331 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
2332 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
2333 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
2334 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
2335 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
2336 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
2337 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
2338 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
2339 stor grad ikke skjer.</p>
2340
2341 <p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
2342 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
2343 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
2344 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
2345 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
2346 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
2347 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
2348 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
2349 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
2350 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
2351 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
2352 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
2353 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
2354 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
2355 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
2356 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
2357 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
2358 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
2359 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.</p>
2360
2361 <p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
2362 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
2363 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
2364 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
2365 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
2366 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
2367 mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
2368 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.</p>
2369
2370 <p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
2371 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
2372 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
2373 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
2374 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
2375 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
2376 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
2377 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
2378 trengs det programører. :)</p>
2379
2380 <p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
2381 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
2382 <a href="http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no</a>, et
2383 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
2384 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p>
2385
2386       </div>
2387       <div class="tags">
2388
2389
2390         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
2391
2392
2393       </div>
2394     </div>
2395     <div class="padding"></div>
2396
2397     <div class="entry">
2398       <div class="title">
2399         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">SQL-database med anbud publisert på Doffin</a>
2400       </div>
2401       <div class="date">
2402         15th June 2012
2403       </div>
2404       <div class="body">
2405         <p><a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> er det offentlige Norges
2406 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
2407 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
2408 på det har jeg som et <a href="htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt</a>
2409 laget en <a href="http://scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>-skraper som
2410 lager en
2411 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
2412 med nøkkelinformasjonen fra Doffin</a>, slik at det er mulig å søke og
2413 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
2414 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
2415 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
2416 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
2417 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
2418 må bestilles fra hver enkelt utlyser.</p>
2419
2420 <p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
2421 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
2422 <a href="http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
2423 Doffin</a> følgende:</p>
2424
2425 <p><blockquote>
2426
2427 <p>Opphavsrett mv</p>
2428
2429 <p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
2430 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
2431 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
2432 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
2433 kan benytte det til de formål de måtte ønske.</p>
2434
2435 </blockquote></p>
2436
2437 <p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
2438 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
2439 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
2440 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
2441 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
2442 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
2443 informasjonen allerede er publisert.</p>
2444
2445       </div>
2446       <div class="tags">
2447
2448
2449         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2450
2451
2452       </div>
2453     </div>
2454     <div class="padding"></div>
2455
2456     <div class="entry">
2457       <div class="title">
2458         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html">Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</a>
2459       </div>
2460       <div class="date">
2461         10th June 2012
2462       </div>
2463       <div class="body">
2464         <p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
2465 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
2466 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
2467 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
2468 <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
2469 (OEP)</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
2470 etater.</p>
2471
2472 <p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
2473 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
2474 opp</a> ved hjelp av
2475 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
2476 Scraperwiki-database</a>.  Merk at denne Scraperwikien har
2477 ytelsesproblemer pga. mengden data. </p>
2478
2479 <p><table border="1">
2480 <tr><th>Måned</th><th>Antall</th></tr>
2481 <tr><td>2011-07</td><td>164355</td></tr>
2482 <tr><td>2011-08</td><td>153662</td></tr>
2483 <tr><td>2011-09</td><td>173134</td></tr>
2484 <tr><td>2011-10</td><td>170665</td></tr>
2485 <tr><td>2011-11</td><td>198409</td></tr>
2486 <tr><td>2011-12</td><td>175908</td></tr>
2487 <tr><td>2012-01</td><td>206875</td></tr>
2488 <tr><td>2012-02</td><td>202862</td></tr>
2489 <tr><td>2012-03</td><td>204225</td></tr>
2490 <tr><td>2012-04</td><td>207931</td></tr>
2491 <tr><td>2012-05</td><td>223754</td></tr>
2492 </table></p>
2493
2494 <p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
2495 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
2496 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
2497 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
2498 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
2499 beregnes</a>.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
2500 dag beregnet fra
2501 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
2502 Scraperwiki-database</a>:</p>
2503
2504 <p><table border="1">
2505
2506 <tr> <th>Etat</th> <th>Frekvens</th> <th>Leveringer</th> </tr>
2507 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
2508 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
2509 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
2510 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
2511 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
2512 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
2513 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
2514 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
2515 <tr> <td>Utlendingsnemnda</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
2516 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
2517 <tr> <td>Skattedirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
2518 <tr> <td>Statens innkrevingssentral</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
2519 <tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
2520 <tr> <td>Kunst i offentlige rom</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
2521
2522 </table></p>
2523
2524 <p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
2525 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
2526 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
2527 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.</p>
2528
2529 <p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
2530 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
2531 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
2532 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.</p>
2533
2534       </div>
2535       <div class="tags">
2536
2537
2538         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2539
2540
2541       </div>
2542     </div>
2543     <div class="padding"></div>
2544
2545     <div class="entry">
2546       <div class="title">
2547         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html">Web service to look up HP and Dell computer hardware support status</a>
2548       </div>
2549       <div class="date">
2550          6th June 2012
2551       </div>
2552       <div class="body">
2553         <p>A few days ago
2554 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html">I
2555 reported how to get</a> the support status out of Dell using an
2556 unofficial and undocumented SOAP API, which I since have found out was
2557 <a href="http://lists.us.dell.com/pipermail/linux-poweredge/2012-February/045959.html">discovered
2558 by Daniel De Marco in february</a>.  Combined with my web scraping
2559 code for HP, Dell and IBM
2560 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">from
2561 2009</a>, I got inspired and wrote
2562 <a href="https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/">a
2563 web service</a> based on Scraperwiki to make it easy to look up the
2564 support status and get a machine readable result back.</p>
2565
2566 <p>This is what it look like at the moment when asking for the JSON
2567 output:
2568
2569 <blockquote><pre>
2570 % GET <a href="https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&vendor=Dell&servicetag=2v1xwn1">https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&vendor=Dell&servicetag=2v1xwn1</a>
2571 supportstatus({"servicetag": "2v1xwn1", "warrantyend": "2013-11-24", "shipped": "2010-11-24", "scrapestamputc": "2012-06-06T20:26:56.965847", "scrapedurl": "http://143.166.84.118/services/assetservice.asmx?WSDL", "vendor": "Dell", "productid": ""})
2572 %
2573 </pre></blockquote>
2574
2575 <p>It currently support Dell and HP, and I am hoping for help to add
2576 support for other vendors.  The python source is available on
2577 Scraperwiki and I welcome help with adding more features.</p>
2578
2579       </div>
2580       <div class="tags">
2581
2582
2583         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2584
2585
2586       </div>
2587     </div>
2588     <div class="padding"></div>
2589
2590     <div class="entry">
2591       <div class="title">
2592         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html">SOAP based webservice from Dell to check server support status</a>
2593       </div>
2594       <div class="date">
2595          1st June 2012
2596       </div>
2597       <div class="body">
2598         <p>A few years ago I wrote
2599 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">how
2600 to extract support status</a> for your Dell and HP servers.  Recently
2601 I have learned from colleges here at the
2602 <a href="http://www.uio.no/">University of Oslo</a> that Dell have
2603 made this even easier, by providing a SOAP based web service.  Given
2604 the service tag, one can now query the Dell servers and get machine
2605 readable information about the support status.  This perl code
2606 demonstrate how to do it:</p>
2607
2608 <p><pre>
2609 use strict;
2610 use warnings;
2611 use SOAP::Lite;
2612 use Data::Dumper;
2613 my $GUID = '11111111-1111-1111-1111-111111111111';
2614 my $App = 'test';
2615 my $servicetag = $ARGV[0] or die "Please supply a servicetag. $!\n";
2616 my ($deal, $latest, @dates);
2617 my $s = SOAP::Lite
2618     -> uri('http://support.dell.com/WebServices/')
2619     -> on_action( sub { join '', @_ } )
2620     -> proxy('http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx')
2621     ;
2622 my $a = $s->GetAssetInformation(
2623     SOAP::Data->name('guid')->value($GUID)->type(''),
2624     SOAP::Data->name('applicationName')->value($App)->type(''),
2625     SOAP::Data->name('serviceTags')->value($servicetag)->type(''),
2626 );
2627 print Dumper($a -> result) ;
2628 </pre></p>
2629
2630 <p>The output can look like this:</p>
2631
2632 <p><pre>
2633 $VAR1 = {
2634           'Asset' => {
2635                      'Entitlements' => {
2636                                        'EntitlementData' => [
2637                                                             {
2638                                                               'EntitlementType' => 'Expired',
2639                                                               'EndDate' => '2009-07-29T00:00:00',
2640                                                               'Provider' => '',
2641                                                               'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
2642                                                               'DaysLeft' => '0'
2643                                                             },
2644                                                             {
2645                                                               'EntitlementType' => 'Expired',
2646                                                               'EndDate' => '2009-07-29T00:00:00',
2647                                                               'Provider' => '',
2648                                                               'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
2649                                                               'DaysLeft' => '0'
2650                                                             },
2651                                                             {
2652                                                               'EntitlementType' => 'Expired',
2653                                                               'EndDate' => '2007-07-29T00:00:00',
2654                                                               'Provider' => '',
2655                                                               'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
2656                                                               'DaysLeft' => '0'
2657                                                             }
2658                                                           ]
2659                                      },
2660                      'AssetHeaderData' => {
2661                                           'SystemModel' => 'GX620',
2662                                           'ServiceTag' => '8DSGD2J',
2663                                           'SystemShipDate' => '2006-07-29T19:00:00-05:00',
2664                                           'Buid' => '2323',
2665                                           'Region' => 'Europe',
2666                                           'SystemID' => 'PLX_GX620',
2667                                           'SystemType' => 'OptiPlex'
2668                                         }
2669                    }
2670         };
2671 </pre></p>
2672
2673 <p>I have not been able to find any documentation from Dell about this
2674 service outside the
2675 <a href="http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx?op=GetAssetInformation">inline
2676 documentation</a>, and according to
2677 <a href="http://iboyd.net/index.php/2012/02/14/updated-dell-warranty-information-script/">one
2678 comment</a> it can have stability issues, but it is a lot better than
2679 scraping HTML pages. :)</p>
2680
2681 <p>Wonder if HP and other server vendors have a similar service.  If
2682 you know of one, drop me an email. :)</p>
2683
2684       </div>
2685       <div class="tags">
2686
2687
2688         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2689
2690
2691       </div>
2692     </div>
2693     <div class="padding"></div>
2694
2695     <div class="entry">
2696       <div class="title">
2697         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html">The cost of ODF and OOXML</a>
2698       </div>
2699       <div class="date">
2700         26th May 2012
2701       </div>
2702       <div class="body">
2703         <p>I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
2704 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
2705 government.  I just sent him an email to let him know that his
2706 assumption are most likely wrong.  Sharing it here in case some of my
2707 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.</p>
2708
2709 <p><blockquote> <p>Hi.  I just noted your
2710 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm</a>
2711 comment:</p>
2712
2713 <p><blockquote>"They're all in Danish, not unreasonably, but even
2714 with the help of Google Translate I can't find any figures about the
2715 savings of "moving to a flexible two standard" as claimed by the
2716 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let's take
2717 it, and the £500 million figure for the UK, on trust."
2718 </blockquote></p>
2719
2720 <p>I can tell you that the Danish reports are inflated.  I believe it is
2721 the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
2722 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
2723 at the content.  In short, the reason it is claimed that using ODF
2724 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
2725 existing document need to be converted from one of the MS Office
2726 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
2727 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
2728 10 minutes of work time for both the sender and the receiver.  In
2729 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
2730 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
2731 would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
2732 of wasted effort.</p>
2733
2734 <p>Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
2735 transfer the original files from MS Office instead of spending 10
2736 minutes converting to ODF. :)</p>
2737
2738 <p>See
2739 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php">http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php</a>
2740 and
2741 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12.php">http://hannemyr.com/no/ms12.php</a>
2742 for background information.  Norwegian only, sorry. :)</p>
2743 </blockquote></p>
2744
2745       </div>
2746       <div class="tags">
2747
2748
2749         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2750
2751
2752       </div>
2753     </div>
2754     <div class="padding"></div>
2755
2756     <div class="entry">
2757       <div class="title">
2758         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
2759       </div>
2760       <div class="date">
2761         21st May 2012
2762       </div>
2763       <div class="body">
2764         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
2765 standardkatalog v3.1 blitt
2766 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
2767 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
2768 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
2769 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
2770 er
2771 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
2772 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
2773 med sin blinde kone blant annet
2774 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
2775 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
2776
2777 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
2778 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
2779 grunnlag:</p>
2780
2781 <p><blockquote>
2782 <p>Bruk av fri programvare
2783
2784 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
2785 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
2786 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
2787 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
2788 universelt utformet."</p>
2789
2790 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
2791 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
2792 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
2793 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
2794 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
2795 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
2796
2797 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
2798 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
2799 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
2800 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
2801 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
2802 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
2803 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
2804 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
2805 programvareleverandør/produsent.</p>
2806
2807 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
2808 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
2809 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
2810
2811 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
2812 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
2813 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
2814 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
2815 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
2816 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
2817 hjelpemiddelprogramvare.</p>
2818
2819 </blockquote></p>
2820
2821 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
2822 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
2823 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
2824 fungerer fint også for blinde.</p>
2825
2826 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
2827 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
2828 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
2829 utmerket for blinde.</p>
2830
2831       </div>
2832       <div class="tags">
2833
2834
2835         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2836
2837
2838       </div>
2839     </div>
2840     <div class="padding"></div>
2841
2842     <div class="entry">
2843       <div class="title">
2844         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a>
2845       </div>
2846       <div class="date">
2847         15th May 2012
2848       </div>
2849       <div class="body">
2850         <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
2851 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
2852 nedkjempes av Linux og Windows</a>.  For meg er påstanden meningsløs,
2853 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
2854 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
2855 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
2856 "<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
2857 = uinteressant"</a>.</p>
2858
2859 <p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
2860 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
2861 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
2862 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
2863 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
2864
2865 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
2866 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
2867 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
2868 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
2869 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
2870 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
2871 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
2872 har i dag fokus på Linux.</p>
2873
2874       </div>
2875       <div class="tags">
2876
2877
2878         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2879
2880
2881       </div>
2882     </div>
2883     <div class="padding"></div>
2884
2885     <div class="entry">
2886       <div class="title">
2887         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
2888       </div>
2889       <div class="date">
2890         27th April 2012
2891       </div>
2892       <div class="body">
2893         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
2894 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
2895 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
2896 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
2897 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
2898 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
2899 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
2900 sider med innspill</a>.</p>
2901
2902       </div>
2903       <div class="tags">
2904
2905
2906         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2907
2908
2909       </div>
2910     </div>
2911     <div class="padding"></div>
2912
2913     <div class="entry">
2914       <div class="title">
2915         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html">Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</a>
2916       </div>
2917       <div class="date">
2918         22nd April 2012
2919       </div>
2920       <div class="body">
2921         <p>I
2922 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
2923 i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
2924 som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a>
2925 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
2926 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a>
2927 som arbeidet mot et lignende mål.</p>
2928
2929 <p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
2930 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
2931 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
2932 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
2933 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
2934 tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
2935 git</a>.</p>
2936
2937 <p>På
2938 <a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer
2939 NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en
2940 test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
2941 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
2942 til å ta en sniktitt.</p>
2943
2944       </div>
2945       <div class="tags">
2946
2947
2948         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
2949
2950
2951       </div>
2952     </div>
2953     <div class="padding"></div>
2954
2955     <div class="entry">
2956       <div class="title">
2957         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html">RAND terms - non-reasonable and discriminatory</a>
2958       </div>
2959       <div class="date">
2960         19th April 2012
2961       </div>
2962       <div class="body">
2963         <p>Here in Norway, the
2964 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=339"> Ministry of
2965 Government Administration, Reform and Church Affairs</a> is behind
2966 a <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">directory of
2967 standards</a> that are recommended or mandatory for use by the
2968 government.  When the directory was created, the people behind it made
2969 an effort to ensure that everyone would be able to implement the
2970 standards and compete on equal terms to supply software and solutions
2971 to the government.  Free software and non-free software could compete
2972 on the same level.</p>
2973
2974 <p>But recently, some standards with RAND
2975 (<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing">Reasonable
2976 And Non-Discriminatory</a>) terms have made their way into the
2977 directory.  And while this might not sound too bad, the fact is that
2978 standard specifications with RAND terms often block free software from
2979 implementing them.  The reasonable part of RAND mean that the cost per
2980 user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone
2981 willing to pay will get a license.  Both sound great in theory.  In
2982 practice, to get such license one need to be able to count users, and
2983 be able to pay a small amount of money per unit or user.  By
2984 definition, users of free software do not need to register their use.
2985 So counting users or units is not possible for free software projects.
2986 And given that people will use the software without handing any money
2987 to the author, it is not really economically possible for a free
2988 software author to pay a small amount of money to license the rights
2989 to implement a standard when the income available is zero.  The result
2990 in these situations is that free software are locked out from
2991 implementing standards with RAND terms.</p>
2992
2993 <p>Because of this, when I see someone claiming the terms of a
2994 standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is
2995 how this really is non-reasonable and discriminatory.  Because free
2996 software developers are working in a global market, it does not really
2997 help to know that software patents are not supposed to be enforceable
2998 in Norway.  The patent regimes in other countries affect us even here.
2999 I really hope the people behind the standard directory will pay more
3000 attention to these issues in the future.</p>
3001
3002 <p>You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms
3003 from Simon Phipps
3004 (<a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/11/rand-not-so-reasonable/">RAND:
3005 Not So Reasonable?</a>).</p>
3006
3007 <p>Update 2012-04-21: Just came across a
3008 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm">blog
3009 post from Glyn Moody</a> over at Computer World UK warning about the
3010 same issue, and urging people to speak out to the UK government.  I
3011 can only urge Norwegian users to do the same for
3012 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder">the
3013 hearing taking place at the moment</a> (respond before 2012-04-27).
3014 It proposes to require video conferencing standards including
3015 specifications with RAND terms.</p>
3016
3017       </div>
3018       <div class="tags">
3019
3020
3021         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3022
3023
3024       </div>
3025     </div>
3026     <div class="padding"></div>
3027
3028     <div class="entry">
3029       <div class="title">
3030         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html">Jeg skal på konferansen Go Open 2012</a>
3031       </div>
3032       <div class="date">
3033         13th April 2012
3034       </div>
3035       <div class="body">
3036         <p>Jeg har tenkt meg på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go
3037 Open 2012</a> i Oslo 23. april.
3038 <a href="http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG</a> deler ut
3039 <a href="http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
3040 programvare i Norge</a> der i år.  Kommer du?</p>
3041
3042       </div>
3043       <div class="tags">
3044
3045
3046         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3047
3048
3049       </div>
3050     </div>
3051     <div class="padding"></div>
3052
3053     <div class="entry">
3054       <div class="title">
3055         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</a>
3056       </div>
3057       <div class="date">
3058         13th March 2012
3059       </div>
3060       <div class="body">
3061         <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
3062 <a href="http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark</a>
3063 er tilgjengelige allerede og
3064 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak</a>
3065 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
3066 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
3067 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
3068 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
3069 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
3070 likevel.</p>
3071
3072       </div>
3073       <div class="tags">
3074
3075
3076         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3077
3078
3079       </div>
3080     </div>
3081     <div class="padding"></div>
3082
3083     <div class="entry">
3084       <div class="title">
3085         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter</a>
3086       </div>
3087       <div class="date">
3088          6th August 2011
3089       </div>
3090       <div class="body">
3091         <p>Via
3092 <a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
3093 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et
3094 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
3095 at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
3096 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
3097 har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
3098 usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
3099 en befinner seg.</p>
3100
3101 <p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
3102 NUUG en
3103 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
3104 temaet</a>.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>
3105
3106       </div>
3107       <div class="tags">
3108
3109
3110         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3111
3112
3113       </div>
3114     </div>
3115     <div class="padding"></div>
3116
3117     <div class="entry">
3118       <div class="title">
3119         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</a>
3120       </div>
3121       <div class="date">
3122         21st July 2011
3123       </div>
3124       <div class="body">
3125         <p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
3126 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
3127 siden
3128 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">jeg
3129 skrev om prosjektet</a>.  Siden sist har vi fått kontakt med
3130 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no">Holder De Ord</a>
3131 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
3132 voteringsinformasjon fra Stortinget.</p>
3133
3134 <p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
3135 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
3136 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
3137 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
3138 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
3139 datasettene kan brukes.</p>
3140
3141 <p>Det første datasettet er kopiert og publisert
3142 <a href="http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
3143 filtjener</a>, og består av to filer pr. votering.  En fil med
3144 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
3145 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
3146 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
3147 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
3148 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
3149 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
3150 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
3151 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
3152 men har ikke funnet tid til det.</p>
3153
3154 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
3155 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
3156 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
3157 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
3158 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.</p>
3159
3160       </div>
3161       <div class="tags">
3162
3163
3164         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
3165
3166
3167       </div>
3168     </div>
3169     <div class="padding"></div>
3170
3171     <div class="entry">
3172       <div class="title">
3173         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">Hvem stemte hva på Stortinget?</a>
3174       </div>
3175       <div class="date">
3176         20th May 2011
3177       </div>
3178       <div class="body">
3179         <p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
3180 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou</a> og
3181 <a href="http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip</a>, som gir enkel
3182 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
3183 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
3184 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
3185 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
3186 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
3187 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
3188 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
3189 med FiksGataMi.</p>
3190
3191 <p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
3192 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
3193 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
3194 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
3195 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
3196 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
3197 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
3198 kontroversielle (mange utbrytere).</p>
3199
3200 <p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
3201 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
3202 skrapeprosjektet
3203 <a href="http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser</a>, og
3204 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
3205 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
3206 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
3207 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
3208 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
3209 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
3210 relevant informasjon er
3211 <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen</a> til Norsk
3212 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
3213 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
3214 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
3215 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.</p>
3216
3217 <p>Første
3218 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon
3219 av konseptet</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
3220 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
3221 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
3222 forannevnte, eller den polske
3223 <a href="http://sejmometr.pl/">Sejmometr</a>.</p>
3224
3225 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
3226 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
3227 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
3228 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
3229 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.</p>
3230
3231       </div>
3232       <div class="tags">
3233
3234
3235         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
3236
3237
3238       </div>
3239     </div>
3240     <div class="padding"></div>
3241
3242     <div class="entry">
3243       <div class="title">
3244         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html">The video format most supported in web browsers?</a>
3245       </div>
3246       <div class="date">
3247         16th January 2011
3248       </div>
3249       <div class="body">
3250         <p>The video format struggle on the web continues, and the three
3251 contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM.  Most video sites
3252 seem to use H.264, while others use Ogg Theora.  Interestingly enough,
3253 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
3254 H.264 is the most supported video format in browsers, but according to
3255 the Wikipedia article on
3256 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">HTML5 video</a>,
3257 this is not true.  Check out the nice table of supprted formats in
3258 different browsers there.  The format supported by most browsers is
3259 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
3260 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
3261 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
3262 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
3263 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
3264 Firefox.  H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
3265 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
3266 Explorer.  Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
3267 Safari can install plugins to get it.</p>
3268
3269 <p>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
3270 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
3271 HTML5 video tag.   Of course to reach all those without a browser
3272 handling HTML5, one need fallback mechanisms.  In
3273 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>, we provide first fallback to a
3274 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
3275 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
3276 Theora.  This seem to work quite well, as can be seen in an <a
3277 href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">example
3278 from last week</a>.</p>
3279
3280 <p>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is
3281 the least supported is simple.  Implementing and using H.264
3282 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
3283 are incompatible with free software licensing.  If you believed H.264
3284 was without royalties and license terms, check out
3285 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
3286 Free That Matters</a>" by Simon Phipps.</p>
3287
3288 <p>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
3289 available from
3290 <a href="http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos">the
3291 Xiph.org wiki</a>, if you want to have a look.  I'm not aware of a
3292 similar list for WebM nor H.264.</p>
3293
3294 <p>Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me
3295 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
3296 &lt;video&gt; tag support in browsers and not the video support
3297 provided by external plugins like the Flash plugins.</p>
3298
3299       </div>
3300       <div class="tags">
3301
3302
3303         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3304
3305
3306       </div>
3307     </div>
3308     <div class="padding"></div>
3309
3310     <div class="entry">
3311       <div class="title">
3312         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a>
3313       </div>
3314       <div class="date">
3315         11th January 2011
3316       </div>
3317       <div class="body">
3318         <p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
3319 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
3320 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
3321 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
3322 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
3323 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
3324 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
3325 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
3326
3327 <p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
3328 over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
3329 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
3330 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
3331 ansvarlig.</p>
3332
3333 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
3334 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
3335 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
3336
3337 <p><blockquote><pre>
3338 Fra: Petter Reinholdtsen
3339 Sendt: 11. januar 2011 10:42
3340 Til: info (at) stortinget.no
3341 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
3342
3343 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
3344 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
3345 Stortinget?
3346
3347 Vennlig hilsen,
3348 --
3349 Petter Reinholdtsen
3350 </pre></blockquote></p>
3351
3352 <p>Svaret kom noen timer senere:</p>
3353
3354 <p><blockquote><pre>
3355 From: Postmottak Informasjonshjornet
3356 To: Petter Reinholdtsen
3357 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
3358 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
3359
3360 Hei.
3361 Takk for henvendelsen.
3362
3363 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
3364 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
3365 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
3366 funksjon.
3367 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
3368
3369 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
3370 har vært behandlet i Stortinget.
3371
3372 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
3373 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
3374 utskrift.
3375
3376 Med vennlig hilsen
3377 Elin B. Relander Tømte
3378 Stortingets Informasjonsseksjon
3379 tlf 23313596
3380
3381 www.stortinget.no
3382 www.tinget.no
3383 </pre></blockquote></p>
3384
3385 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
3386 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
3387 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
3388 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
3389 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
3390 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
3391
3392       </div>
3393       <div class="tags">
3394
3395
3396         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
3397
3398
3399       </div>
3400     </div>
3401     <div class="padding"></div>
3402
3403     <div class="entry">
3404       <div class="title">
3405         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_development_gathering_and_General_Assembly_for_FRiSK.html">Debian Edu development gathering and General Assembly for FRiSK</a>
3406       </div>
3407       <div class="date">
3408         29th November 2010
3409       </div>
3410       <div class="body">
3411         <p>On friday, the first Debian Edu / Skolelinux
3412 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering/2010-12-03-05-Oslo">development
3413 gathering</a> in a long time take place here in Oslo, Norway.  I
3414 really look forward to seeing all the good people working on the
3415 Squeeze release.  The gathering is open for everyone interested in
3416 learning more about Debian Edu / Skolelinux.</p>
3417
3418 <p>On Saturday, the Norwegian member organization taking care of
3419 organizing these development gatherings, Fri Programvare i Skolen,
3420 will hold its
3421 <a href="http://friprogramvareiskolen.no/Genfors/2010">General Assembly
3422 for 2010</a>.  Membership is open for all, and currently there are 388
3423 people registered as members.  Last year 32 members cast their vote in
3424 the memberdb based election system.  I hope more people find time to
3425 vote this year.</p>
3426
3427       </div>
3428       <div class="tags">
3429
3430
3431         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3432
3433
3434       </div>
3435     </div>
3436     <div class="padding"></div>
3437
3438     <div class="entry">
3439       <div class="title">
3440         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_buildbot_slave_and_Debian_kfreebsd.html">Gnash buildbot slave and Debian kfreebsd</a>
3441       </div>
3442       <div class="date">
3443         20th November 2010
3444       </div>
3445       <div class="body">
3446         <p>Answering
3447 <a href="http://www.listware.net/201011/gnash-dev/67431-gnash-dev-buildbot-looking-for-slaves.html">the
3448 call from the Gnash project</a> for
3449 <a href="http://www.gnashdev.org:8010">buildbot</a> slaves to test the
3450 current source, I have set up a virtual KVM machine on the Debian
3451 Edu/Skolelinux virtualization host to test the git source on
3452 Debian/Squeeze.  I hope this can help the developers in getting new
3453 releases out more often.</p>
3454
3455 <p>As the developers want less main-stream build platforms tested to,
3456 I have considered setting up a <a
3457 href="http://www.debian.org/ports/kfreebsd-gnu/">Debian/kfreebsd</a>
3458 machine as well.  I have also considered using the kfreebsd
3459 architecture in Debian as a file server in NUUG to get access to the 5
3460 TB zfs volume we currently use to store DV video.  Because of this, I
3461 finally got around to do a test installation of Debian/Squeeze with
3462 kfreebsd.  Installation went fairly smooth, thought I noticed some
3463 visual glitches in the cdebconf dialogs (black cursor left on the
3464 screen at random locations).  Have not gotten very far with the
3465 testing.  Noticed cfdisk did not work, but fdisk did so it was not a
3466 fatal problem.  Have to spend some more time on it to see if it is
3467 useful as a file server for NUUG.  Will try to find time to set up a
3468 gnash buildbot slave on the Debian Edu/Skolelinux this weekend.</p>
3469
3470       </div>
3471       <div class="tags">
3472
3473
3474         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3475
3476
3477       </div>
3478     </div>
3479     <div class="padding"></div>
3480
3481     <div class="entry">
3482       <div class="title">
3483         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html">Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?</a>
3484       </div>
3485       <div class="date">
3486         10th November 2010
3487       </div>
3488       <div class="body">
3489         <p>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
3490 <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying Is
3491 Not Theft</a> av Nina Paley.  Den vil jeg at
3492 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> skal sende på
3493 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, men først må vi
3494 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
3495 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
3496
3497 Selve teksten finner en på bloggen til
3498 <a href="http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/">tekstforfatteren</a> og den ser slik ut:
3499
3500 <p><blockquote>
3501 <p>Copying is not theft.
3502 <br>Stealing a thing leaves one less left
3503 <br>Copying it makes one thing more;
3504 <br>that's what copying's for.</p>
3505
3506 <p>Copying is not theft.
3507 <br>If I copy yours you have it too
3508 <br>One for me and one for you
3509 <br>That's what copies can do</p>
3510
3511 <p>If I steal your bicycle
3512 <br>you have to take the bus,
3513 <br>but if I just copy it
3514 <br>there's one for each of us!</p>
3515
3516 <p>Making more of a thing,
3517 <br>that is what we call "copying"
3518 <br>Sharing ideas with everyone
3519 <br>That's why copying
3520 <br>is
3521 <br>FUN!</p>
3522 </blockquote></p>
3523
3524 <p>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
3525 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.</p>
3526
3527 <p><blockquote>
3528 <p>Kopiering er ikke tyveri.
3529 <br>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
3530 <br>Kopier den og det er ting til.
3531 <br>det er derfor vi har kopiering.</p>
3532
3533 <p>Kopiering er ikke tyveri.
3534 <br>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
3535 <br>En for meg og en for deg.
3536 <br>Det er det kopier gir oss</p>
3537
3538 <p>Hvis jeg stjeler sykkelen din
3539 <br>så må du ta bussen,
3540 <br>men hvis jeg bare kopierer den,
3541 <br>så får vi hver vår!</p>
3542
3543 <p>Lage mer av en ting,
3544 <br>det er det vi kaller "kopiering".
3545 <br>Deler ideer med enhver
3546 <br>Det er derfor kopiering
3547 <br>er
3548 <br>MORSOMT!</p>
3549 </blockquote></p>
3550
3551 <p>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
3552 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
3553 (at) nuug.no.</p>
3554
3555       </div>
3556       <div class="tags">
3557
3558
3559         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
3560
3561
3562       </div>
3563     </div>
3564     <div class="padding"></div>
3565
3566     <div class="entry">
3567       <div class="title">
3568         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Making_room_on_the_Debian_Edu_Sqeeze_DVD.html">Making room on the Debian Edu/Sqeeze DVD</a>
3569       </div>
3570       <div class="date">
3571          7th November 2010
3572       </div>
3573       <div class="body">
3574         <p>Prioritising packages for the Debian Edu /
3575 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> DVD, which is
3576 supposed provide a school with all the services and user applications
3577 needed on the pupils computer network has always been hard.  Even
3578 schools without Internet connections should be able to get Debian Edu
3579 working using this DVD.</p>
3580
3581 <p>The job became a lot harder when apt and aptitude started
3582 installing recommended packages by default.  We want the same set of
3583 packages to be installed when using the DVD and the netinst CD, and
3584 that means all recommended packages need to be on the DVD.  I created
3585 a patch for debian-cd in <a href="http://bugs.debian.org/601203">BTS
3586 report #601203</a> to do this, and since this change was applied to
3587 the Debian Edu DVD build, we have been seriously short on space.</p>
3588
3589 <p>A few days ago we decided to drop blender, wxmaxima and kicad from
3590 the default installation to save space on the DVD, believing that
3591 those needing these applications are few and can get them from the
3592 Debian archive.</p>
3593
3594 <p>Yesterday, I had a look what source packages to see which packages
3595 were using most space.  A few large packages are well know;
3596 openoffice.org, openclipart and fluid-soundfont.  But I also
3597 discovered that lilypond used 106 MiB and fglrx-driver used 53 MiB.
3598 The lilypond package is pulled in as a dependency for rosegarden, and
3599 when looking a bit closer I discovered that 99 MiB of the 106 MiB were
3600 the documentation package, which is recommended by the binary package.
3601 I decided to drop this documentation package from our DVD, as most of
3602 our users will use the GUI front-ends and do not need the lilypond
3603 documentation.  Similarly, I dropped the non-free fglrx-driver package
3604 which might be installed by d-i when its hardware is detected, as the
3605 free X driver should work.</p>
3606
3607 <p>With this change, we finally got space for the LXDE and Gnome
3608 desktop packages as well as the language specific packages making the
3609 DVD more useful again.</p>
3610
3611       </div>
3612       <div class="tags">
3613
3614
3615         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3616
3617
3618       </div>
3619     </div>
3620     <div class="padding"></div>
3621
3622     <div class="entry">
3623       <div class="title">
3624         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pledge_for_funding_to_the_Gnash_project_to_get_AVM2_support.html">Pledge for funding to the Gnash project to get AVM2 support</a>
3625       </div>
3626       <div class="date">
3627         19th October 2010
3628       </div>
3629       <div class="body">
3630         <p><a href="http://www.getgnash.org/">The Gnash project</a> is the
3631 most promising solution for a Free Software Flash implementation. It
3632 has done great so far, but there is still far to go, and recently its
3633 funding has dried up.  I believe AVM2 support in Gnash is vital to the
3634 continued progress of the project, as more and more sites show up with
3635 AVM2 flash files.</p>
3636
3637 <p>To try to get funding for developing such support, I have started
3638 <a href="http://www.pledgebank.com/gnash-avm2">a pledge</a> with the
3639 following text:</P>
3640
3641 <p><blockquote>
3642
3643   <p>"I will pay 100$ to the Gnash project to develop AVM2 support but
3644   only if 10 other people will do the same."</p>
3645
3646   <p>- Petter Reinholdtsen, free software developer</p>
3647
3648   <p>Deadline to sign up by: 24th December 2010</p>
3649
3650   <p>The Gnash project need to get support for the new Flash file
3651   format AVM2 to work with a lot of sites using Flash on the
3652   web. Gnash already work with a lot of Flash sites using the old AVM1
3653   format, but more and more sites are using the AVM2 format these
3654   days. The project web page is available from
3655   http://www.getgnash.org/ . Gnash is a free software implementation
3656   of Adobe Flash, allowing those of us that do not accept the terms of
3657   the Adobe Flash license to get access to Flash sites.</p>
3658
3659   <p>The project need funding to get developers to put aside enough
3660   time to develop the AVM2 support, and this pledge is my way to try
3661   to get this to happen.</p>
3662
3663   <p>The project accept donations via the OpenMediaNow foundation,
3664   <a href="http://www.openmedianow.org/?q=node/32">http://www.openmedianow.org/?q=node/32</a> .</p>
3665
3666 </blockquote></p>
3667
3668 <p>I hope you will support this effort too.  I hope more than 10
3669 people will participate to make this happen.  The more money the
3670 project gets, the more features it can develop using these funds.
3671 :)</p>
3672
3673       </div>
3674       <div class="tags">
3675
3676
3677         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3678
3679
3680       </div>
3681     </div>
3682     <div class="padding"></div>
3683
3684     <div class="entry">
3685       <div class="title">
3686         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
3687       </div>
3688       <div class="date">
3689         17th October 2010
3690       </div>
3691       <div class="body">
3692         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
3693 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
3694 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
3695 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
3696 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
3697 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
3698 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
3699 leveranser.</p>
3700
3701 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
3702 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
3703 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
3704 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
3705 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
3706 støtter.</p>
3707
3708 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
3709 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
3710 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
3711 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
3712 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
3713 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
3714 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
3715 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
3716 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
3717 fungere:</p>
3718
3719 <p><blockquote>
3720 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
3721 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
3722 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
3723 når en kobler seg til oppstart via ssh.
3724 </blockquote></p>
3725
3726 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
3727 VT100-spesifikasjonen.</p>
3728
3729 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
3730 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
3731
3732 <p><blockquote>
3733 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
3734 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
3735 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
3736 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
3737 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
3738 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
3739 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
3740 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
3741 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
3742 Opera 9, etc.
3743 </blockquote></p>
3744
3745 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
3746 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
3747 nettlesere?</p>
3748
3749 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
3750 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
3751 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
3752 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
3753 i anbudsutlysninger?</p>
3754
3755 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
3756 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
3757 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
3758 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
3759 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
3760
3761       </div>
3762       <div class="tags">
3763
3764
3765         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3766
3767
3768       </div>
3769     </div>
3770     <div class="padding"></div>
3771
3772     <div class="entry">
3773       <div class="title">
3774         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html">Links for 2010-10-14</a>
3775       </div>
3776       <div class="date">
3777         14th October 2010
3778       </div>
3779       <div class="body">
3780         <p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
3781 stemmer i debatten.</p>
3782
3783 <p><ul>
3784
3785 <li><a href="http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
3786   "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet</a> -
3787   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
3788   lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
3789
3790 <li><a href="http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt</a>
3791   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
3792   oppdagelsen fra EFN.</li>
3793
3794 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">Må
3795   personvernet vike for opphavsretten?</a> av Jan Omdahl i
3796   Dagbladet</li>
3797
3798 <li><a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
3799   Is Not Theft</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom</li>
3800
3801 <li><a href="http://cleanternet.org/">Cleanternet</a> - satire om
3802 forslag for et rent og sikkert Internet.</li>
3803
3804 <li><a href="http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
3805   terrorist!</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
3806   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
3807   årene.</li>
3808
3809 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
3810   hemmelighold</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
3811   Bjørn Remseth i EFN</li>
3812
3813 </ul></p>
3814
3815       </div>
3816       <div class="tags">
3817
3818
3819         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
3820
3821
3822       </div>
3823     </div>
3824     <div class="padding"></div>
3825
3826     <div class="entry">
3827       <div class="title">
3828         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_version_of_a_Perl_library_to_control_the_Spykee_robot.html">First version of a Perl library to control the Spykee robot</a>
3829       </div>
3830       <div class="date">
3831          9th October 2010
3832       </div>
3833       <div class="body">
3834         <p>This summer I got the chance to buy cheap Spykee robots, and since
3835 then I have worked on getting Linux software in place to control them.
3836 The firmware for the robot is available from the producer, and using
3837 that source it was trivial to figure out the protocol specification.
3838 I've started on a perl library to control it, and made some demo
3839 programs using this perl library to allow one to control the
3840 robots.</p>
3841
3842 <p>The library is quite functional already, and capable of controlling
3843 the driving, fetching video, uploading MP3s and play them.  There are
3844 a few less important features too.</p>
3845
3846 <p>Since a few weeks ago, I ran out of time to spend on this project,
3847 but I never got around to releasing the current source.  I decided
3848 today that it was time to do something about it, and uploaded the
3849 source to my Debian package store at people.skolelinux.org.</p>
3850
3851 <p>Because it was simpler for me, I made a Debian package and
3852 published the source and deb.  If you got a spykee robot, grab the
3853 source or binary package:</p>
3854
3855 <p><ul>
3856 <li><a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1.tar.gz">libspykee-perl_0.0.20101009-1.tar.gz</a></li>
3857 <li><a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1.dsc">libspykee-perl_0.0.20101009-1.dsc</a></li>
3858 <li><a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1_all.deb">libspykee-perl_0.0.20101009-1_all.deb</a></li>
3859 </ul></p>
3860
3861 <p>If you are interested in helping out with developing this library,
3862 please let me know.</p>
3863
3864       </div>
3865       <div class="tags">
3866
3867
3868         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
3869
3870
3871       </div>
3872     </div>
3873     <div class="padding"></div>
3874
3875     <div class="entry">
3876       <div class="title">
3877         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_03.html">Links for 2010-10-03</a>
3878       </div>
3879       <div class="date">
3880          3rd October 2010
3881       </div>
3882       <div class="body">
3883         <p><ul>
3884
3885 <li><a href="http://arstechnica.com/business/news/2010/09/there-is-no-plan-b-why-the-ipv4-to-ipv6-transition-will-be-ugly.ars">There
3886 is no Plan B: why the IPv4-to-IPv6 transition will be ugly</a></li>
3887
3888 <li>Scanner looking under clothes
3889 <a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/03/nyheter/utenriks/reise/overvakingskamera/flyplasser/13667192/">has
3890 already been misused at Heathrow</a>.</li>
3891
3892 <li><a href="http://wiki.softwarelivre.org/Landell">Landell
3893 Webcasting</a> - interesting alternative for
3894 <ahref="http://dvswitch.alioth.debian.org/wiki/">DVSwitch</a> with
3895 simple setup.
3896
3897 </ul></p>
3898
3899       </div>
3900       <div class="tags">
3901
3902
3903         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3904
3905
3906       </div>
3907     </div>
3908     <div class="padding"></div>
3909
3910     <div class="entry">
3911       <div class="title">
3912         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html">TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</a>
3913       </div>
3914       <div class="date">
3915          1st October 2010
3916       </div>
3917       <div class="body">
3918         <p>Frikanalen og NUUG jobber for å få <a href="http://www.ted.com">TED
3919 talks</a> kringkastet på
3920 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, for å gi et mer
3921 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
3922 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
3923 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
3924 mine favoritter er
3925 <a href="http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi</a> og
3926 <a href="http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
3927 Specter</a>.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
3928 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
3929 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
3930 undertekster.  Registrer deg på
3931 <a href="http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED</a> i
3932 dag!</p>
3933
3934 <p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
3935 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
3936 på Frikanalen</a>.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
3937 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
3938 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
3939 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og <a
3940 href="http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside</a>
3941 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
3942 ser i dag ut til å være
3943 <a href="http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles</a>, som
3944 lar en bidra med teksting via en nettleser.</p>
3945
3946       </div>
3947       <div class="tags">
3948
3949
3950         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3951
3952
3953       </div>
3954     </div>
3955     <div class="padding"></div>
3956
3957     <div class="entry">
3958       <div class="title">
3959         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Anonym ferdsel er en menneskerett</a>
3960       </div>
3961       <div class="date">
3962         15th September 2010
3963       </div>
3964       <div class="body">
3965         <p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
3966 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
3967 radiomerke med RFID</a> alle sine kunder og
3968 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registrere
3969 hvor hver og en av oss beveger oss</a> pågår, og en ting som har
3970 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
3971 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.</p>
3972
3973 <p>Fant en grei kilde for dette i et
3974 <a href="http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
3975 fra Datatilsynet</a> til Samferdselsdepartementet om tema:</p>
3976
3977 <blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
3978 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
3979 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
3980 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
3981 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
3982 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
3983 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
3984 samtykke til behandling av personopplysninger.</p></blockquote>
3985
3986 <p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
3987 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
3988 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
3989 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
3990 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
3991 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
3992 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
3993 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.</p>
3994
3995       </div>
3996       <div class="tags">
3997
3998
3999         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
4000
4001
4002       </div>
4003     </div>
4004     <div class="padding"></div>
4005
4006     <div class="entry">
4007       <div class="title">
4008         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">Terms of use for video produced by a Canon IXUS 130 digital camera</a>
4009       </div>
4010       <div class="date">
4011          9th September 2010
4012       </div>
4013       <div class="body">
4014         <p>A few days ago I had the mixed pleasure of bying a new digital
4015 camera, a Canon IXUS 130.  It was instructive and very disturbing to
4016 be able to verify that also this camera producer have the nerve to
4017 specify how I can or can not use the videos produced with the camera.
4018 Even thought I was aware of the issue, the options with new cameras
4019 are limited and I ended up bying the camera anyway.  What is the
4020 problem, you might ask?  It is software patents, MPEG-4, H.264 and the
4021 MPEG-LA that is the problem, and our right to record our experiences
4022 without asking for permissions that is at risk.
4023
4024 <p>On page 27 of the Danish instruction manual, this section is
4025 written:</p>
4026
4027 <blockquote>
4028 <p>This product is licensed under AT&T patents for the MPEG-4 standard
4029 and may be used for encoding MPEG-4 compliant video and/or decoding
4030 MPEG-4 compliant video that was encoded only (1) for a personal and
4031 non-commercial purpose or (2) by a video provider licensed under the
4032 AT&T patents to provide MPEG-4 compliant video.</p>
4033
4034 <p>No license is granted or implied for any other use for MPEG-4
4035 standard.</p>
4036 </blockquote>
4037
4038 <p>In short, the camera producer have chosen to use technology
4039 (MPEG-4/H.264) that is only provided if I used it for personal and
4040 non-commercial purposes, or ask for permission from the organisations
4041 holding the knowledge monopoly (patent) for technology used.</p>
4042
4043 <p>This issue has been brewing for a while, and I recommend you to
4044 read
4045 "<a href="http://www.osnews.com/story/23236/Why_Our_Civilization_s_Video_Art_and_Culture_is_Threatened_by_the_MPEG-LA">Why
4046 Our Civilization's Video Art and Culture is Threatened by the
4047 MPEG-LA</a>" by Eugenia Loli-Queru and
4048 "<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">H.264 Is Not
4049 The Sort Of Free That Matters</a>" by Simon Phipps to learn more about
4050 the issue.  The solution is to support the
4051 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and
4052 open standards</a> for video, like <a href="http://www.theora.org/">Ogg
4053 Theora</a>, and avoid MPEG-4 and H.264 if you can.</p>
4054
4055       </div>
4056       <div class="tags">
4057
4058
4059         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4060
4061
4062       </div>
4063     </div>
4064     <div class="padding"></div>
4065
4066     <div class="entry">
4067       <div class="title">
4068         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html">Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</a>
4069       </div>
4070       <div class="date">
4071          7th September 2010
4072       </div>
4073       <div class="body">
4074         <p>Jeg ble riktig fascinert av
4075 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en
4076 artikkel i Aftenposten</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
4077 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
4078 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
4079 kartene er oppdatert".  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
4080 som er tilgjengelig på
4081 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> som
4082 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
4083 kan kjøpe for penger får til.</p>
4084
4085 <p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
4086 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
4087 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
4088 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
4089 OpenStreetmap.org og <a href="http://www.frikart.no/">Frikart.no</a>
4090 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
4091 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
4092 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
4093 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
4094 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.</p>
4095
4096       </div>
4097       <div class="tags">
4098
4099
4100         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4101
4102
4103       </div>
4104     </div>
4105     <div class="padding"></div>
4106
4107     <div class="entry">
4108       <div class="title">
4109         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/My_first_perl_GUI_application___controlling_a_Spykee_robot.html">My first perl GUI application - controlling a Spykee robot</a>
4110       </div>
4111       <div class="date">
4112          1st September 2010
4113       </div>
4114       <div class="body">
4115         <p>This evening I made my first Perl GUI application.  The last few
4116 days I have worked on a Perl module for controlling my recently
4117 aquired Spykee robots, and the module is now getting complete enought
4118 that it is possible to use it to control the robot driving at least.
4119 It was now time to figure out how to use it to create some GUI to
4120 allow me to drive the robot around.  I picked PerlQt as I have had
4121 positive experiences with the Qt API before, and spent a few minutes
4122 browsing the web for examples.  Using Qt Designer seemed like a short
4123 cut, so I ended up writing the perl GUI using Qt Designer and
4124 compiling it into a perl program using the puic program from
4125 libqt-perl.  Nothing fancy yet, but it got buttons to connect and
4126 drive around.</p>
4127
4128 <p>The perl module I have written provide a object oriented API for
4129 controlling the robot.  Here is an small example on how to use it:</p>
4130
4131 <p><pre>
4132 use Spykee;
4133 Spykee::discover(sub {$robot{$_[0]} = $_[1]});
4134 my $host = (keys %robot)[0];
4135 my $spykee = Spykee->new();
4136 $spykee->contact($host, "admin", "admin");
4137 $spykee->left();
4138 sleep 2;
4139 $spykee->right();
4140 sleep 2;
4141 $spykee->forward();
4142 sleep 2;
4143 $spykee->back();
4144 sleep 2;
4145 $spykee->stop();
4146 </pre></p>
4147
4148 <p>Thanks to the release of the source of the robot firmware, I could
4149 peek into the implementation at the other end to figure out how to
4150 implement the protocol used by the robot.  I've implemented several of
4151 the commands the robot understand, but is still missing the camera
4152 support to make it possible to control the robot from remote.  First I
4153 want to implement support for uploading new firmware and configuring
4154 the wireless network, to make it possible to bootstrap a Spykee robot
4155 without the producers Windows and MacOSX software (I only have Linux,
4156 so I had to ask a friend to come over to get the robot testing
4157 going. :).</p>
4158
4159 <p>Will release the source to the public soon, but need to figure out
4160 where to make it available first.  I will add a link to
4161 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">the NUUG wiki</a> for
4162 those that want to check back later to find it.</p>
4163
4164       </div>
4165       <div class="tags">
4166
4167
4168         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
4169
4170
4171       </div>
4172     </div>
4173     <div class="padding"></div>
4174
4175     <div class="entry">
4176       <div class="title">
4177         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</a>
4178       </div>
4179       <div class="date">
4180         31st August 2010
4181       </div>
4182       <div class="body">
4183         <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
4184 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
4185 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
4186 behandling</a> i Stortinget.
4187 <a href="http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget</a>
4188 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.</p>
4189
4190 <p>Håper det får flertall.</p>
4191
4192       </div>
4193       <div class="tags">
4194
4195
4196         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
4197
4198
4199       </div>
4200     </div>
4201     <div class="padding"></div>
4202
4203     <div class="entry">
4204       <div class="title">
4205         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_hard_link_handling_with_sshfs.html">Broken hard link handling with sshfs</a>
4206       </div>
4207       <div class="date">
4208         30th August 2010
4209       </div>
4210       <div class="body">
4211         <p>Just got an email from Tobias Gruetzmacher as a followup on my
4212 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html">previous
4213 post about sshfs</a>.  He reported another problem with sshfs.  It
4214 fail to handle hard links properly.  A simple way to spot this is to
4215 look at the . and .. entries in the directory tree.  These should have
4216 a link count >1, but on sshfs the count is 1.  I just tested to see
4217 what happen when trying to hardlink, and this fail as well:</p>
4218
4219 <pre>
4220 % ln foo bar
4221 ln: creating hard link `bar' => `foo': Function not implemented
4222 %
4223 </pre>
4224
4225 <p>I have not yet found time to implement a test for this in my file
4226 system test code, but believe having working hard links is useful to
4227 avoid surprised unix programs.  Not as useful as working file locking
4228 and symlinks, which are required to get a working desktop, but useful
4229 nevertheless. :)</p>
4230
4231 <p>The latest version of the file system test code is available via
4232 git from
4233 <a href="http://github.com/gebi/fs-test">http://github.com/gebi/fs-test</a></p>
4234
4235       </div>
4236       <div class="tags">
4237
4238
4239         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4240
4241
4242       </div>
4243     </div>
4244     <div class="padding"></div>
4245
4246     <div class="entry">
4247       <div class="title">
4248         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html">Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</a>
4249       </div>
4250       <div class="date">
4251         28th August 2010
4252       </div>
4253       <div class="body">
4254         <p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
4255 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
4256 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer</a>.  Kom
4257 nettopp over en
4258 <a href="http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
4259 fra en pilot fra USA</a> som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
4260 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
4261 veldig sans for piloten omtalt i <a
4262 href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten</a> 2007-10-23,
4263 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
4264 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
4265 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
4266 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
4267 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
4268 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
4269 tiltakene.</p>
4270
4271 <p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
4272 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
4273 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
4274 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
4275 problemet.</p>
4276
4277 <p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
4278 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
4279 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
4280 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
4281 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
4282 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.</p>
4283
4284       </div>
4285       <div class="tags">
4286
4287
4288         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
4289
4290
4291       </div>
4292     </div>
4293     <div class="padding"></div>
4294
4295     <div class="entry">
4296       <div class="title">
4297         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html">Broken umask handling with sshfs</a>
4298       </div>
4299       <div class="date">
4300         26th August 2010
4301       </div>
4302       <div class="body">
4303         <p>My file system sematics program
4304 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html">presented
4305 a few days ago</a> is very useful to verify that a file system can
4306 work as a unix home directory,and today I had to extend it a bit.  I'm
4307 looking into alternatives for home directory access here at the
4308 University of Oslo, and one of the options is sshfs.  My friend
4309 Finn-Arne mentioned a while back that they had used sshfs with Debian
4310 Edu, but stopped because of problems.  I asked today what the problems
4311 where, and he mentioned that sshfs failed to handle umask properly.
4312 Trying to detect the problem I wrote this addition to my fs testing
4313 script:</p>
4314
4315 <pre>
4316 mode_t touch_get_mode(const char *name, mode_t mode) {
4317   mode_t retval = 0;
4318   int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, mode);
4319   if (-1 != fd) {
4320     unlink(name);
4321     struct stat statbuf;
4322     if (-1 != fstat(fd, &statbuf)) {
4323       retval = statbuf.st_mode & 0x1ff;
4324     }
4325     close(fd);
4326   }
4327   return retval;
4328 }
4329
4330 /* Try to detect problem discovered using sshfs */
4331 int test_umask(void) {
4332   printf("info: testing umask effect on file creation\n");
4333
4334   mode_t orig_umask = umask(000);
4335   mode_t newmode;
4336   if (0666 != (newmode = touch_get_mode("foobar", 0666))) {
4337     printf("  error: Wrong file mode %o when creating using mode 666 and umask 000\n",
4338            newmode);
4339   }
4340   umask(007);
4341   if (0660 != (newmode = touch_get_mode("foobar", 0666))) {
4342     printf("  error: Wrong file mode %o when creating using mode 666 and umask 007\n",
4343            newmode);
4344   }
4345
4346   umask (orig_umask);
4347   return 0;
4348 }
4349
4350 int main(int argc, char **argv) {
4351   [...]
4352   test_umask();
4353   return 0;
4354 }
4355 </pre>
4356
4357 <p>Sure enough.  On NFS to a netapp, I get this result:</p>
4358
4359 <pre>
4360 Testing POSIX/Unix sematics on file system
4361 info: testing symlink creation
4362 info: testing subdirectory creation
4363 info: testing fcntl locking
4364   Read-locking 1 byte from 1073741824
4365   Read-locking 510 byte from 1073741826
4366   Unlocking 1 byte from 1073741824
4367   Write-locking 1 byte from 1073741824
4368   Write-locking 510 byte from 1073741826
4369   Unlocking 2 byte from 1073741824
4370 info: testing umask effect on file creation
4371 </pre>
4372
4373 <p>When mounting the same directory using sshfs, I get this
4374 result:</p>
4375
4376 <pre>
4377 Testing POSIX/Unix sematics on file system
4378 info: testing symlink creation
4379 info: testing subdirectory creation
4380 info: testing fcntl locking
4381   Read-locking 1 byte from 1073741824
4382   Read-locking 510 byte from 1073741826
4383   Unlocking 1 byte from 1073741824
4384   Write-locking 1 byte from 1073741824
4385   Write-locking 510 byte from 1073741826
4386   Unlocking 2 byte from 1073741824
4387 info: testing umask effect on file creation
4388   error: Wrong file mode 644 when creating using mode 666 and umask 000
4389   error: Wrong file mode 640 when creating using mode 666 and umask 007
4390 </pre>
4391
4392 <p>So, I can conclude that sshfs is better than smb to a Netapp or a
4393 Windows server, but not good enough to be used as a home
4394 directory.</p>
4395
4396 <p>Update 2010-08-26: Reported the issue in
4397 <a href="http://bugs.debian.org/594498">BTS report #594498</a></p>
4398
4399 <p>Update 2010-08-27: Michael Gebetsroither report that he found the
4400 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
4401 <a href="http://github.com/gebi/fs-test">http://github.com/gebi/fs-test</a>.</p>
4402
4403       </div>
4404       <div class="tags">
4405
4406
4407         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4408
4409
4410       </div>
4411     </div>
4412     <div class="padding"></div>
4413
4414     <div class="entry">
4415       <div class="title">
4416         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</a>
4417       </div>
4418       <div class="date">
4419         23rd August 2010
4420       </div>
4421       <div class="body">
4422         <p>I Norge pågår en prosess for å
4423 <a href="http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
4424 stemmegiving</a> ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
4425 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
4426 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
4427 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
4428 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
4429 høringsuttalelse fra NUUG</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
4430 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
4431 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
4432 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
4433 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
4434 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
4435 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.</p>
4436
4437 <p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
4438 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
4439 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
4440 etter land.  En
4441 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
4442 samling referanser</a> finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
4443 der valgkomisjonen har valgt
4444 <a href="http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
4445 pusse politiet på en forsker</a> som har dokumentert svakheter i
4446 valgsystemet.</p>
4447
4448 <p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
4449 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
4450 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
4451 valgene i Norge, og bør ikke innføres.</p>
4452
4453 <p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
4454 valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
4455 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
4456 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
4457 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
4458 mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
4459 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".</p>
4460
4461       </div>
4462       <div class="tags">
4463
4464
4465         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
4466
4467
4468       </div>
4469     </div>
4470     <div class="padding"></div>
4471
4472     <div class="entry">
4473       <div class="title">
4474         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html">Robot, reis deg...</a>
4475       </div>
4476       <div class="date">
4477         21st August 2010
4478       </div>
4479       <div class="body">
4480         <p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
4481 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
4482 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
4483 <a href="http://ispykee.toyz.org/">ispykee</a>, som har en
4484 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
4485 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
4486 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
4487 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
4488 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
4489 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
4490 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
4491 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
4492 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
4493 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
4494 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
4495 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
4496 utgangspunkt i den.</p>
4497
4498 <p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
4499 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
4500 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
4501 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
4502 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
4503 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
4504 klienten om til en tjener.</p>
4505
4506 <p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
4507 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
4508 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
4509 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
4510 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
4511 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
4512 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.</p>
4513
4514 <p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
4515 samle notater og referanser på <a
4516 href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki</a>.  Ta en titt
4517 der hvis du er nysgjerrig.</p>
4518
4519       </div>
4520       <div class="tags">
4521
4522
4523         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
4524
4525
4526       </div>
4527     </div>
4528     <div class="padding"></div>
4529
4530     <div class="entry">
4531       <div class="title">
4532         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html">2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</a>
4533       </div>
4534       <div class="date">
4535         18th August 2010
4536       </div>
4537       <div class="body">
4538         <p>Jeg kjøpte nettopp to
4539 <a href="http://www.spykee-robot.com/">Spykee</a>-roboter, for test og
4540 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
4541 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
4542 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
4543 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
4544 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
4545 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
4546 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.</p>
4547
4548 <p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
4549 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
4550 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
4551 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
4552 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
4553 firmwaren. :)</p>
4554
4555 <ul>
4556 <li><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring</a></li>
4557 <li><a href="http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden</a></li>
4558 <li><a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG</a></li>
4559 </ul>
4560
4561       </div>
4562       <div class="tags">
4563
4564
4565         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
4566
4567
4568       </div>
4569     </div>
4570     <div class="padding"></div>
4571
4572     <div class="entry">
4573       <div class="title">
4574         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Rob_Weir__How_to_Crush_Dissent.html">Rob Weir: How to Crush Dissent</a>
4575       </div>
4576       <div class="date">
4577         15th August 2010
4578       </div>
4579       <div class="body">
4580         <p>I found the notes from Rob Weir on
4581 <a href="http://feedproxy.google.com/~r/robweir/antic-atom/~3/VGb23-kta8c/how-to-crush-dissent.html">how
4582 to crush dissent</a> matching my own thoughts on the matter quite
4583 well.  Highly recommended for those wondering which road our society
4584 should go down.  In my view we have been heading the wrong way for a
4585 long time.</p>
4586
4587       </div>
4588       <div class="tags">
4589
4590
4591         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
4592
4593
4594       </div>
4595     </div>
4596     <div class="padding"></div>
4597
4598     <div class="entry">
4599       <div class="title">
4600         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_hardcoded_config_on_Debian_Edu_clients.html">No hardcoded config on Debian Edu clients</a>
4601       </div>
4602       <div class="date">
4603          9th August 2010
4604       </div>
4605       <div class="body">
4606         <p>As reported earlier, the last few days I have looked at how Debian
4607 Edu clients are configured, and tried to get rid of all hardcoded
4608 configuration settings on the clients.  I believe the work to be
4609 mostly done, and the clients seem to work just fine with dynamically
4610 generated configuration.</p>
4611
4612 <p>What is the point, you might ask?  The point is to allow a Debian
4613 Edu desktop to integrate into an existing network infrastructure
4614 without any manual configuration.</p>
4615
4616 <p>This is what happens when installing a Debian Edu client here at
4617 the University of Oslo using PXE.  With the PXE installation, I am
4618 asked for language (Norwegian Bokmål), locality (Norway) and keyboard
4619 layout (no-latin1), Debian Edu profile (Roaming Workstation), if I
4620 accept to reformat the hard drive (yes), if I want to submit info to
4621 popcon.debian.org (no) and root password (secret).  After answering
4622 these questions, the installer goes ahead and does its thing, and
4623 after around 50 minutes it is done.  I press enter to finish the
4624 installation, and the machine reboots into KDE.  When the machine is
4625 ready and kdm asks for login information, I enter my university
4626 username and password, am told by kdm that a local home directory has
4627 been created and that I must log in again, and finally log in with the
4628 same username and password to the KDE 4.4 desktop.  At no point during
4629 this process did it ask for university specific settings, and all the
4630 required configuration was dynamically detected using information
4631 fetched via DHCP and DNS.  The roaming workstation is now ready for
4632 use.</p>
4633
4634 <p>How was this done, you might wonder?  First of all, here is the
4635 list of things that need to be configured on the client to get it
4636 working properly out of the box:</p>
4637
4638 <ul>
4639 <li>IP address/netmask and DNS server.</li>
4640 <li>Web proxy URL.</li>
4641 <li>LDAP server for NSS directory information (user, group, etc).</li>
4642 <li>Kerberos server for PAM password checking.</li>
4643 <li>SMB mount point to access the network home directory. (*)</li>
4644 <li>Central syslog server to send syslog messages to. (*)</li>
4645 <li>Sitesummary collector URL to submit info to central server. (*)</li>
4646 </ul>
4647
4648 <p>(Hm, did I forget anything?  Let me knew if I did.)</p>
4649
4650 <p>The points marked (*) are not required to be able to use the
4651 machine, but needed to provide central storage and allowing system
4652 administrators to track their machines.  Since yesterday, everything
4653 but the sitesummary collector URL is dynamically discovered at boot
4654 and installation time in the svn version of Debian Edu.</p>
4655
4656 <p>The IP and DNS setup is fetched during boot using DHCP as usual.
4657 When a DHCP update arrives, the proxy setup is updated by looking for
4658 http://wpat/wpad.dat and using the content of this WPAD file to
4659 configure the http and ftp proxy in /etc/environment and
4660 /etc/apt/apt.conf.  I decided to update the proxy setup using a DHCP
4661 hook to ensure that the client stops using the Debian Edu proxy when
4662 it is moved outside the Debian Edu network, and instead uses any local
4663 proxy present on the new network when it moves around.</p>
4664
4665 <p>The DNS names of the LDAP, Kerberos and syslog server and related
4666 configuration are generated using DNS information at boot.  First the
4667 installer looks for a host named ldap in the current DNS domain.  If
4668 not found, it looks for _ldap._tcp SRV records in DNS instead.  If an
4669 LDAP server is found, its root DSE entry is requested and the
4670 attributes namingContexts and defaultNamingContext are used to
4671 determine which LDAP base to use for NSS.  If there are several
4672 namingContexts attibutes and the defaultNamingContext is present, that
4673 LDAP subtree is used as the base.  If defaultNamingContext is missing,
4674 the subtrees listed as namingContexts are searched in sequence for any
4675 object with class posixAccount or posixGroup, and the first one with
4676 such an object is used as the LDAP base.  For Kerberos, a similar
4677 search is done by first looking for a host named kerberos, and then
4678 for the _kerberos._tcp SRV record.  I've been unable to find a way to
4679 look up the Kerberos realm, so for this the upper case string of the
4680 current DNS domain is used.</p>
4681
4682 <p>For the syslog server, the hosts syslog and loghost are searched
4683 for, and the _syslog._udp SRV record is consulted if no such host is
4684 found.  This algorithm works for both Debian Edu and the University of
4685 Oslo.  A similar strategy would work for locating the sitesummary
4686 server, but have not been implemented yet.  I decided to fetch and
4687 save these settings during installation, to make sure moving to a
4688 different network does not change the set of users being allowed to
4689 log in nor the passwords required to log in.  Usernames and passwords
4690 will be cached by sssd when the user logs in on the Debian Edu
4691 network, and will not change as the laptop move around.  For a
4692 non-roaming machine, there is no caching, but given that it is
4693 supposed to stay in place it should not matter much.  Perhaps we
4694 should switch those to use sssd too?</p>
4695
4696 <p>The user's SMB mount point for the network home directory is
4697 located when the user logs in for the first time.  The LDAP server is
4698 consulted to look for the user's LDAP object and the sambaHomePath
4699 attribute is used if found.  If it isn't found, the home directory
4700 path fetched from NSS is used instead.  Assuming the path is of the
4701 form /site/server/directory/username, the second part is looked up in
4702 DNS and used to generate a SMB URL of the form
4703 smb://server.domain/username.  This algorithm works for both Debian
4704 edu and the University of Oslo.  Perhaps there are better attributes
4705 to use or a better algorithm that works for more sites, but this will
4706 do for now. :)</p>
4707
4708 <p>This work should make it easier to integrate the Debian Edu clients
4709 into any LDAP/Kerberos infrastructure, and make the current setup even
4710 more flexible than before.  I suspect it will also work for thin
4711 client servers, allowing one to easily set up LTSP and hook it into a
4712 existing network infrastructure, but I have not had time to test this
4713 yet.</p>
4714
4715 <p>If you want to help out with implementing these things for Debian
4716 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
4717
4718 <p>Update 2010-08-09: Simon Farnsworth gave me a heads-up on how to
4719 detect Kerberos realm from DNS, by looking for _kerberos TXT entries
4720 before falling back to the upper case DNS domain name.  Will have to
4721 implement it for Debian Edu. :)</p>
4722
4723       </div>
4724       <div class="tags">
4725
4726
4727         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4728
4729
4730       </div>
4731     </div>
4732     <div class="padding"></div>
4733
4734     <div class="entry">
4735       <div class="title">
4736         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html">Testing if a file system can be used for home directories...</a>
4737       </div>
4738       <div class="date">
4739          8th August 2010
4740       </div>
4741       <div class="body">
4742         <p>A few years ago, I was involved in a project planning to use
4743 Windows file servers as home directory servers for Debian
4744 Edu/Skolelinux machines.  This was thought to be no problem, as the
4745 access would be through the SMB network file system protocol, and we
4746 knew other sites used SMB with unix and samba as the file server to
4747 mount home directories without any problems.  But, after months of
4748 struggling, we had to conclude that our goal was impossible.</p>
4749
4750 <p>The reason is simply that while SMB can be used for home
4751 directories when the file server is Samba running on Unix, this only
4752 work because of Samba have some extensions and the fact that the
4753 underlying file system is a unix file system.  When using a Windows
4754 file server, the underlying file system do not have POSIX semantics,
4755 and several programs will fail if the users home directory where they
4756 want to store their configuration lack POSIX semantics.</p>
4757
4758 <p>As part of this work, I wrote a small C program I want to share
4759 with you all, to replicate a few of the problematic applications (like
4760 OpenOffice.org and GCompris) and see if the file system was working as
4761 it should.  If you find yourself in spooky file system land, it might
4762 help you find your way out again.  This is the fs-test.c source:</p>
4763
4764 <pre>
4765 /*
4766  * Some tests to check the file system sematics.  Used to verify that
4767  * CIFS from a windows server do not work properly as a linux home
4768  * directory.
4769  * License: GPL v2 or later
4770  *
4771  * needs libsqlite3-dev and build-essential installed
4772  * compile with: gcc -Wall -lsqlite3 -DTEST_SQLITE fs-test.c -o fs-test
4773 */
4774
4775 #define _FILE_OFFSET_BITS 64
4776 #define _LARGEFILE_SOURCE 1
4777 #define _LARGEFILE64_SOURCE 1
4778
4779 #define _GNU_SOURCE /* for asprintf() */
4780
4781 #include &lt;errno.h>
4782 #include &lt;fcntl.h>
4783 #include &lt;stdio.h>
4784 #include &lt;string.h>
4785 #include &lt;stdlib.h>
4786 #include &lt;sys/file.h>
4787 #include &lt;sys/stat.h>
4788 #include &lt;sys/types.h>
4789 #include &lt;unistd.h>
4790
4791 #ifdef TEST_SQLITE
4792 /*
4793  * Test sqlite open, as done by gcompris require the libsqlite3-dev
4794  * package and linking with -lsqlite3.  A more low level test is
4795  * below.
4796  * See also &lt;URL: http://www.sqlite.org./faq.html#q5 >.
4797  */
4798 #include &lt;sqlite3.h>
4799 #define CREATE_TABLE_USERS                                              \
4800   "CREATE TABLE users (user_id INT UNIQUE, login TEXT, lastname TEXT, firstname TEXT, birthdate TEXT, class_id INT ); "
4801 int test_sqlite_open(void) {
4802   char *zErrMsg;
4803   char *name = "testsqlite.db";
4804   sqlite3 *db=NULL;
4805   unlink(name);
4806   int rc = sqlite3_open(name, &db);
4807   if( rc ){
4808     printf("error: sqlite open of %s failed: %s\n", name, sqlite3_errmsg(db));
4809     sqlite3_close(db);
4810     return -1;
4811   }
4812
4813   /* create tables */
4814   rc = sqlite3_exec(db,CREATE_TABLE_USERS, NULL,  0, &zErrMsg);
4815   if( rc != SQLITE_OK ){
4816     printf("error: sqlite table create failed: %s\n", zErrMsg);
4817     sqlite3_close(db);
4818     return -1;
4819   }
4820   printf("info: sqlite worked\n");
4821   sqlite3_close(db);
4822   return 0;
4823 }
4824 #endif /* TEST_SQLITE */
4825
4826 /*
4827  * Demonstrate locking issue found in gcompris using sqlite3.  This
4828  * work with ext3, but not with cifs server on Windows 2003.  This is
4829  * done in the sqlite3 library.
4830  * See also
4831  * &lt;URL:http://www.cygwin.com/ml/cygwin/2001-08/msg00854.html> and the
4832  * POSIX specification
4833  * &lt;URL:http://www.opengroup.org/onlinepubs/009695399/functions/fcntl.html>.
4834  */
4835 int test_gcompris_locking(void) {
4836   struct flock fl;
4837   char *name = "testsqlite.db";
4838   unlink(name);
4839   int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, 0644);
4840   printf("info: testing fcntl locking\n");
4841
4842   fl.l_whence = SEEK_SET;
4843   fl.l_pid    = getpid();
4844   printf("  Read-locking 1 byte from 1073741824");
4845   fl.l_start  = 1073741824;
4846   fl.l_len    = 1;
4847   fl.l_type   = F_RDLCK;
4848   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
4849
4850   printf("  Read-locking 510 byte from 1073741826");
4851   fl.l_start  = 1073741826;
4852   fl.l_len    = 510;
4853   fl.l_type   = F_RDLCK;
4854   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
4855
4856   printf("  Unlocking 1 byte from 1073741824");
4857   fl.l_start  = 1073741824;
4858   fl.l_len    = 1;
4859   fl.l_type   = F_UNLCK;
4860   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
4861
4862   printf("  Write-locking 1 byte from 1073741824");
4863   fl.l_start  = 1073741824;
4864   fl.l_len    = 1;
4865   fl.l_type   = F_WRLCK;
4866   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
4867
4868   printf("  Write-locking 510 byte from 1073741826");
4869   fl.l_start  = 1073741826;
4870   fl.l_len    = 510;
4871   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
4872
4873   printf("  Unlocking 2 byte from 1073741824");
4874   fl.l_start  = 1073741824;
4875   fl.l_len    = 2;
4876   fl.l_type   = F_UNLCK;
4877   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
4878
4879   close(fd);
4880   return 0;
4881 }
4882
4883 /*
4884  * Test if permissions of freshly created directories allow entries
4885  * below them.  This was a problem with OpenOffice.org and gcompris.
4886  * Mounting with option 'sync' seem to solve this problem while
4887  * slowing down file operations.
4888  */
4889 int test_subdirectory_creation(void) {
4890 #define LEVELS 5
4891   char *path = strdup("test");
4892   char *dirs[LEVELS];
4893   int level;
4894   printf("info: testing subdirectory creation\n");
4895   for (level = 0; level &lt; LEVELS; level++) {
4896     char *newpath = NULL;
4897     if (-1 == mkdir(path, 0777)) {
4898       printf("  error: Unable to create directory '%s': %s\n",
4899              path, strerror(errno));
4900       break;
4901     }
4902     asprintf(&newpath, "%s/%s", path, "test");
4903     free(path);
4904     path = newpath;
4905   }
4906   return 0;
4907 }
4908
4909 /*
4910  * Test if symlinks can be created.  This was a problem detected with
4911  * KDE.
4912  */
4913 int test_symlinks(void) {
4914   printf("info: testing symlink creation\n");
4915   unlink("symlink");
4916   if (-1 == symlink("file", "symlink"))
4917     printf("  error: Unable to create symlink\n");
4918   return 0;
4919 }
4920
4921 int main(int argc, char **argv) {
4922   printf("Testing POSIX/Unix sematics on file system\n");
4923   test_symlinks();
4924   test_subdirectory_creation();
4925 #ifdef TEST_SQLITE
4926   test_sqlite_open();
4927 #endif /* TEST_SQLITE */
4928   test_gcompris_locking();
4929   return 0;
4930 }
4931 </pre>
4932
4933 <p>When everything is working, it should print something like
4934 this:</p>
4935
4936 <pre>
4937 Testing POSIX/Unix sematics on file system
4938 info: testing symlink creation
4939 info: testing subdirectory creation
4940 info: sqlite worked
4941 info: testing fcntl locking
4942   Read-locking 1 byte from 1073741824
4943   Read-locking 510 byte from 1073741826
4944   Unlocking 1 byte from 1073741824
4945   Write-locking 1 byte from 1073741824
4946   Write-locking 510 byte from 1073741826
4947   Unlocking 2 byte from 1073741824
4948 </pre>
4949
4950 <p>I do not remember the exact details of the problems we saw, but one
4951 of them was with locking, where if I remember correctly, POSIX allow a
4952 read-only lock to be upgraded to a read-write lock without unlocking
4953 the read-only lock (while Windows do not).  Another was a bug in the
4954 CIFS/SMB client implementation in the Linux kernel where directory
4955 meta information would be wrong for a fraction of a second, making
4956 OpenOffice.org fail to create its deep directory tree because it was
4957 not allowed to create files in its freshly created directory.</p>
4958
4959 <p>Anyway, here is a nice tool for your tool box, might you never need
4960 it. :)</p>
4961
4962 <p>Update 2010-08-27: Michael Gebetsroither report that he found the
4963 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
4964 <a href="http://github.com/gebi/fs-test">http://github.com/gebi/fs-test</a>.</p>
4965
4966       </div>
4967       <div class="tags">
4968
4969
4970         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4971
4972
4973       </div>
4974     </div>
4975     <div class="padding"></div>
4976
4977     <div class="entry">
4978       <div class="title">
4979         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Autodetecting_Client_setup_for_roaming_workstations_in_Debian_Edu.html">Autodetecting Client setup for roaming workstations in Debian Edu</a>
4980       </div>
4981       <div class="date">
4982          7th August 2010
4983       </div>
4984       <div class="body">
4985         <p>A few days ago, I
4986 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html">tried
4987 to install</a> a Roaming workation profile from Debian Edu/Squeeze
4988 while on the university network here at the University of Oslo, and
4989 noticed how much had to change to get it operational using the
4990 university infrastructure.  It was fairly easy, but it occured to me
4991 that Debian Edu would improve a lot if I could get the client to
4992 connect without any changes at all, and thus let the client configure
4993 itself during installation and first boot to use the infrastructure
4994 around it.  Now I am a huge step further along that road.</p>
4995
4996 <p>With our current squeeze-test packages, I can select the roaming
4997 workstation profile and get a working laptop connecting to the
4998 university LDAP server for user and group and our active directory
4999 servers for Kerberos authentication.  All this without any
5000 configuration at all during installation.  My users home directory got
5001 a bookmark in the KDE menu to mount it via SMB, with the correct URL.
5002 In short, openldap and sssd is correctly configured.  In addition to
5003 this, the client look for http://wpad/wpad.dat to configure a web
5004 proxy, and when it fail to find it no proxy settings are stored in
5005 /etc/environment and /etc/apt/apt.conf.  Iceweasel and KDE is
5006 configured to look for the same wpad configuration and also do not use
5007 a proxy when at the university network.  If the machine is moved to a
5008 network with such wpad setup, it would automatically use it when DHCP
5009 gave it a IP address.</p>
5010
5011 <p>The LDAP server is located using DNS, by first looking for the DNS
5012 entry ldap.$domain.  If this do not exist, it look for the
5013 _ldap._tcp.$domain SRV records and use the first one as the LDAP
5014 server.  Next, it connects to the LDAP server and search all
5015 namingContexts entries for posixAccount or posixGroup objects, and
5016 pick the first one as the LDAP base.  For Kerberos, a similar
5017 algorithm is used to locate the LDAP server, and the realm is the
5018 uppercase version of $domain.</p>
5019
5020 <p>So, what is not working, you might ask.  SMB mounting my home
5021 directory do not work.  No idea why, but suspected the incorrect
5022 Kerberos settings in /etc/krb5.conf and /etc/samba/smb.conf might be
5023 the cause.  These are not properly configured during installation, and
5024 had to be hand-edited to get the correct Kerberos realm and server,
5025 but SMB mounting still do not work. :(</p>
5026
5027 <p>With this automatic configuration in place, I expect a Debian Edu
5028 roaming profile installation would be able to automatically detect and
5029 connect to any site using LDAP and Kerberos for NSS directory and PAM
5030 authentication.  It should also work out of the box in a Active
5031 Directory environment providing posixAccount and posixGroup objects
5032 with UID and GID values.</p>
5033
5034 <p>If you want to help out with implementing these things for Debian
5035 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
5036
5037       </div>
5038       <div class="tags">
5039
5040
5041         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5042
5043
5044       </div>
5045     </div>
5046     <div class="padding"></div>
5047
5048     <div class="entry">
5049       <div class="title">
5050         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html">Debian Edu roaming workstation - at the university of Oslo</a>
5051       </div>
5052       <div class="date">
5053          3rd August 2010
5054       </div>
5055       <div class="body">
5056         <p>The new roaming workstation profile in Debian Edu/Squeeze is fairly
5057 similar to the laptop setup am I working on using Ubuntu for the
5058 University of Oslo, and just for the heck of it, I tested today how
5059 hard it would be to integrate that profile into the university
5060 infrastructure.  In this case, it is the university LDAP server,
5061 Active Directory Kerberos server and SMB mounting from the Netapp file
5062 servers.</p>
5063
5064 <p>I was pleasantly surprised that the only three files needed to be
5065 changed (/etc/sssd/sssd.conf, /etc/ldap.conf and
5066 /etc/mklocaluser.d/20-debian-edu-config) and one file had to be added
5067 (/usr/share/perl5/Debian/Edu_Local.pm), to get the client working.
5068 Most of the changes were to get the client to use the university LDAP
5069 for NSS and Kerberos server for PAM, but one was to change a hard
5070 coded DNS domain name in the mklocaluser hook from .intern to
5071 .uio.no.</p>
5072
5073 <p>This testing was so encouraging, that I went ahead and adjusted the
5074 Debian Edu scripts and setup in subversion to centralise the roaming
5075 workstation setup a bit more and avoid the hardcoded DNS domain name,
5076 so that when I test this tomorrow, I expect to get away with modifying
5077 only /etc/sssd/sssd.conf and /etc/ldap.conf to get it to use the
5078 university servers.</p>
5079
5080 <p>My goal is to get the clients to have no hardcoded settings and
5081 fetch all their initial setup during installation and first boot, to
5082 allow them to be inserted also into environments where the default
5083 setup in Debian Edu has been changed or as with the university, where
5084 the environment is different but provides the protocols Debian Edu
5085 uses.</p>
5086
5087       </div>
5088       <div class="tags">
5089
5090
5091         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5092
5093
5094       </div>
5095     </div>
5096     <div class="padding"></div>
5097
5098     <div class="entry">
5099       <div class="title">
5100         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Circular_package_dependencies_harms_apt_recovery.html">Circular package dependencies harms apt recovery</a>
5101       </div>
5102       <div class="date">
5103         27th July 2010
5104       </div>
5105       <div class="body">
5106         <p>I discovered this while doing
5107 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_upgrade_testing_from_Lenny_to_Squeeze.html">automated
5108 testing of upgrades from Debian Lenny to Squeeze</a>.  A few packages
5109 in Debian still got circular dependencies, and it is often claimed
5110 that apt and aptitude should be able to handle this just fine, but
5111 some times these dependency loops causes apt to fail.</p>
5112
5113 <p>An example is from todays
5114 <a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian-upgrade-testing//test-20100727-lenny-squeeze-kde-aptitude.txt">upgrade
5115 of KDE using aptitude</a>.  In it, a bug in kdebase-workspace-data
5116 causes perl-modules to fail to upgrade.  The cause is simple.  If a
5117 package fail to unpack, then only part of packages with the circular
5118 dependency might end up being unpacked when unpacking aborts, and the
5119 ones already unpacked will fail to configure in the recovery phase
5120 because its dependencies are unavailable.</p>
5121
5122 <p>In this log, the problem manifest itself with this error:</p>
5123
5124 <blockquote><pre>
5125 dpkg: dependency problems prevent configuration of perl-modules:
5126  perl-modules depends on perl (>= 5.10.1-1); however:
5127   Version of perl on system is 5.10.0-19lenny2.
5128 dpkg: error processing perl-modules (--configure):
5129  dependency problems - leaving unconfigured
5130 </pre></blockquote>
5131
5132 <p>The perl/perl-modules circular dependency is already
5133 <a href="http://bugs.debian.org/527917">reported as a bug</a>, and will
5134 hopefully be solved as soon as possible, but it is not the only one,
5135 and each one of these loops in the dependency tree can cause similar
5136 failures.  Of course, they only occur when there are bugs in other
5137 packages causing the unpacking to fail, but it is rather nasty when
5138 the failure of one package causes the problem to become worse because
5139 of dependency loops.</p>
5140
5141 <p>Thanks to
5142 <a href="http://lists.debian.org/debian-devel/2010/06/msg00116.html">the
5143 tireless effort by Bill Allombert</a>, the number of circular
5144 dependencies
5145 <a href="http://debian.semistable.com/debgraph.out.html">left in Debian
5146 is dropping</a>, and perhaps it will reach zero one day. :)</p>
5147
5148 <p>Todays testing also exposed a bug in
5149 <a href="http://bugs.debian.org/590605">update-notifier</a> and
5150 <a href="http://bugs.debian.org/590604">different behaviour</a> between
5151 apt-get and aptitude, the latter possibly caused by some circular
5152 dependency.  Reported both to BTS to try to get someone to look at
5153 it.</p>
5154
5155       </div>
5156       <div class="tags">
5157
5158
5159         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5160
5161
5162       </div>
5163     </div>
5164     <div class="padding"></div>
5165
5166     <div class="entry">
5167       <div class="title">
5168         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_Debian_Edu_test_release__alpha0__based_on_Squeeze_is_released.html">First Debian Edu test release (alpha0) based on Squeeze is released</a>
5169       </div>
5170       <div class="date">
5171         27th July 2010
5172       </div>
5173       <div class="body">
5174         <p>I just posted this announcement culminating several months of work
5175 with the next Debian Edu release.  Not nearly done, but one major step
5176 completed.</p>
5177
5178 <blockquote>
5179 <p>This is the first test release based on Squeeze. The focus of this
5180 release is to test the user application selection. To have a look,
5181 install the standalone profile and let the developers know if the set
5182 of installed packages i.e. applications should be modified. If some
5183 user application is missing, or if there are some applications that no
5184 longer make sense to be included in Debian Edu, please let us know.
5185 Also, if a useful application is missing the translation for your
5186 language of choice, please let us know too.</p>
5187
5188 <p>In addition, feedback and help to polish the desktop (menus,
5189 artwork, starters, etc.) is appreciated. We would like to ship a nice
5190 and handy KDE4 desktop targeted for schools out of the box.</p>
5191
5192 <p>The other profiles should be installable, but there is a lot more
5193 work left to be done before they are ready, so do not expect to
5194 much.</p>
5195
5196 <p>Changes compared to the lenny based version</p>
5197
5198 <ul>
5199 <li>Everything from Debian Squeeze
5200 <ul>
5201   <li>Desktop environment KDE 4.4 => the new KDE desktop in
5202          combination with some new artwork
5203   <li>Web browser Iceweasel 3.5
5204   <li>OpenOffice.org 3.2
5205   <li>Educational toolbox GCompris 9.3
5206   <li>Music creator Rosegarden 10.04.2
5207   <li>Image editor Gimp 2.6.10
5208   <li>Virtual universe Celestia 1.6.0
5209   <li>Virtual stargazer Stellarium 0.10.4
5210   <li>3D modeler Blender 2.49.2 (new application)
5211   <li>Video editor Kdenlive 0.7.7 (new application)
5212 </ul></li>
5213 <li>Now using Kerberos for password checking (migration not finished).
5214     Enabled for:
5215 <ul>
5216   <li>PAM
5217   <li>LDAP
5218   <li>IMAP
5219   <li>SMTP (sender verification)
5220 </ul>
5221 </li>
5222 <li>New experimental roaming workstation profile for laptops.</li>
5223 <li>Show welcome page to users when they first log in. The URL is
5224     fetched from LDAP.</li>
5225 <li>New LXDE desktop option, in addition to KDE (default) and Gnome.</li>
5226 <li>General cleanup (not finished)</li>
5227 </ul>
5228 <p>The following features are not working as they should</p>
5229
5230 <ul>
5231 <li>No web based administration tool for creating users and groups. The
5232     scripts ldap-createuser-krb and ldap-add-user-to-group can be used
5233     for testing.</li>
5234 <li>DVD installs are missing debian-installer images for the PXE boot,
5235     and do not set up the PXE menu on eth0 because of this. LTSP
5236     clients should still boot from eth1 on thin client servers.</li>
5237 <li>The restructured KDE menu is not implemented.</li>
5238 <li>The LDAP server setup need to be reviewed for security.</li>
5239 <li>The LDAP directory structure need to be reworked.</li>
5240 <li>Different sets of packages are installed when using the DVD and the
5241     netinst CD. More packages are installed using the netinst CD.</li>
5242 <li>The jackd package fail to install. This is believed to be caused by
5243     some ongoing transition, and hopefully should be solved soon. The
5244     jackd1 package can be installed manually for those that need it.</li>
5245 <li>Some packages lack translations. See
5246     http://wiki.debian.org/DebianEdu/Status/Squeeze for updated status,
5247     and help out with translations.</li>
5248 </ul>
5249
5250 <p>To download this multiarch netinstall release you can use</p>
5251
5252 <ul>
5253 <li><a href="ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso">ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</a></li>
5254 <li><a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso">http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</a></li>
5255 <li>rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</li>
5256 </ul>
5257 <p>To download this multiarch dvd release you can use</p>
5258
5259 <ul>
5260 <li><a href="ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso">ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</a></li>
5261 <li><a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso">http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</a></li>
5262 <li>rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</li>
5263 </ul>
5264
5265 <p>There is no source DVD available yet. It will be prepared when we
5266 get closer to the final release.</p>
5267
5268 <p>The MD5SUM of these images are</p>
5269
5270 <ul>
5271 <li>3dbf45d59f42a53518b6e3c9ec3b5eb6 debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</li>
5272 <li>22f2cbfce281d1c6e478be452638675d debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</li>
5273 </ul>
5274
5275 <p>The SHA1SUM of these images are</p>
5276 <ul>
5277 <li>c53d1b69b40cf37cd27aefaf33f6f6a3821bedf0 debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</li>
5278 <li>2ec29d7db676d59d32197b05c277ffe16348376c debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</li>
5279 </ul>
5280 <p>How to report bugs:
5281 http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/ReportBugsInBugzilla</p>
5282
5283 <p>Please direct replies to debian-edu@lists.debian.org</p>
5284 </blockquote>
5285
5286       </div>
5287       <div class="tags">
5288
5289
5290         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5291
5292
5293       </div>
5294     </div>
5295     <div class="padding"></div>
5296
5297     <div class="entry">
5298       <div class="title">
5299         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/One_step_closer_to_single_signon_in_Debian_Edu.html">One step closer to single signon in Debian Edu</a>
5300       </div>
5301       <div class="date">
5302         25th July 2010
5303       </div>
5304       <div class="body">
5305         <p>The last few months me and the other Debian Edu developers have
5306 been working hard to get the Debian/Squeeze based version of Debian
5307 Edu/Skolelinux into shape.  This future version will use Kerberos for
5308 authentication, and services are slowly migrated to single signon,
5309 getting rid of password questions one at the time.</p>
5310
5311 <p>It will also feature a roaming workstation profile with local home
5312 directory, for laptops that are only some times on the Skolelinux
5313 network, and for this profile a shortcut is created in Gnome and KDE
5314 to gain access to the users home directory on the file server.  This
5315 shortcut uses SMB at the moment, and yesterday I had time to test if
5316 SMB mounting had started working in KDE after we added the cifs-utils
5317 package.  I was pleasantly surprised how well it worked.</p>
5318
5319 <p>Thanks to the recent changes to our samba configuration to get it
5320 to use Kerberos for authentication, there were no question about user
5321 password when mounting the SMB volume.  A simple click on the shortcut
5322 in the KDE menu, and a window with the home directory popped
5323 up. :)</p>
5324
5325 <p>One step closer to a single signon solution out of the box in
5326 Debian Edu.  We already had PAM, LDAP, IMAP and SMTP in place, and now
5327 also Samba.  Next step is Cups and hopefully also NFS.</p>
5328
5329 <p>We had planned a alpha0 release of Debian Edu for today, but thanks
5330 to the autobuilder administrators for some architectures being slow to
5331 sign packages, we are still missing the fixed LTSP package we need for
5332 the release.  It was uploaded three days ago with urgency=high, and if
5333 it had entered testing yesterday we would have been able to test it in
5334 time for a alpha0 release today.  As the binaries for ia64 and powerpc
5335 still not uploaded to the Debian archive, we need to delay the alpha
5336 release another day.</p>
5337
5338 <p>If you want to help out with implementing Kerberos for Debian Edu,
5339 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
5340
5341       </div>
5342       <div class="tags">
5343
5344
5345         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
5346
5347
5348       </div>
5349     </div>
5350     <div class="padding"></div>
5351
5352     <div class="entry">
5353       <div class="title">
5354         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html">Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</a>
5355       </div>
5356       <div class="date">
5357         22nd July 2010
5358       </div>
5359       <div class="body">
5360         <p>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
5361 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
5362 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
5363 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
5364 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
5365 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
5366 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.</p>
5367
5368 <p>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
5369 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
5370 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
5371 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
5372 fornøyd.</p>
5373
5374 <p>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
5375 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
5376 antydninger om at kundene er kriminelle.</p>
5377
5378 <p>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
5379 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
5380 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
5381 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
5382 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.</p>
5383
5384       </div>
5385       <div class="tags">
5386
5387
5388         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
5389
5390
5391       </div>
5392     </div>
5393     <div class="padding"></div>
5394
5395     <div class="entry">
5396       <div class="title">
5397         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_are_they_searching_for___PowerDNS_and_ISC_DHCP_in_LDAP.html">What are they searching for - PowerDNS and ISC DHCP in LDAP</a>
5398       </div>
5399       <div class="date">
5400         17th July 2010
5401       </div>
5402       <div class="body">
5403         <p>This is a
5404 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html">followup</a>
5405 on my
5406 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html">previous
5407 work</a> on
5408 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html">merging
5409 all</a> the computer related LDAP objects in Debian Edu.</p>
5410
5411 <p>As a step to try to see if it possible to merge the DNS and DHCP
5412 LDAP objects, I have had a look at how the packages pdns-backend-ldap
5413 and dhcp3-server-ldap in Debian use the LDAP server.  The two
5414 implementations are quite different in how they use LDAP.</p>
5415
5416 To get this information, I started slapd with debugging enabled and
5417 dumped the debug output to a file to get the LDAP searches performed
5418 on a Debian Edu main-server.  Here is a summary.
5419
5420 <p><strong>powerdns</strong></p>
5421
5422 <a href="http://www.linuxnetworks.de/doc/index.php/PowerDNS_LDAP_Backend">Clues
5423 on how to</a> set up PowerDNS to use a LDAP backend is available on
5424 the web.
5425
5426 <p>PowerDNS have two modes of operation using LDAP as its backend.
5427 One "strict" mode where the forward and reverse DNS lookups are done
5428 using the same LDAP objects, and a "tree" mode where the forward and
5429 reverse entries are in two different subtrees in LDAP with a structure
5430 based on the DNS names, as in tjener.intern and
5431 2.2.0.10.in-addr.arpa.</p>
5432
5433 <p>In tree mode, the server is set up to use a LDAP subtree as its
5434 base, and uses a "base" scoped search for the DNS name by adding
5435 "dc=tjener,dc=intern," to the base with a filter for
5436 "(associateddomain=tjener.intern)" for the forward entry and
5437 "dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa," with a filter for
5438 "(associateddomain=2.2.0.10.in-addr.arpa)" for the reverse entry.  For
5439 forward entries, it is looking for attributes named dnsttl, arecord,
5440 nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord, mxrecord,
5441 txtrecord, rprecord, afsdbrecord, keyrecord, aaaarecord, locrecord,
5442 srvrecord, naptrrecord, kxrecord, certrecord, dsrecord, sshfprecord,
5443 ipseckeyrecord, rrsigrecord, nsecrecord, dnskeyrecord, dhcidrecord,
5444 spfrecord and modifytimestamp.  For reverse entries it is looking for
5445 the attributes dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord,
5446 ptrrecord, hinforecord, mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord,
5447 locrecord, srvrecord, naptrrecord and modifytimestamp.  The equivalent
5448 ldapsearch commands could look like this:</p>
5449
5450 <blockquote><pre>
5451 ldapsearch -h ldap \
5452   -b dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
5453   -s base -x '(associateddomain=tjener.intern)' dNSTTL aRecord nSRecord \
5454   cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
5455   rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
5456   nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
5457   rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
5458
5459 ldapsearch -h ldap \
5460   -b dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
5461   -s base -x '(associateddomain=2.2.0.10.in-addr.arpa)'
5462   dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord soarecord ptrrecord \
5463   hinforecord mxrecord txtrecord rprecord aaaarecord locrecord \
5464   srvrecord naptrrecord modifytimestamp
5465 </pre></blockquote>
5466
5467 <p>In Debian Edu/Lenny, the PowerDNS tree mode is used with
5468 ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no as the base, and these are two
5469 example LDAP objects used there.  In addition to these objects, the
5470 parent objects all th way up to ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5471 also exist.</p>
5472
5473 <blockquote><pre>
5474 dn: dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5475 objectclass: top
5476 objectclass: dnsdomain
5477 objectclass: domainrelatedobject
5478 dc: tjener
5479 arecord: 10.0.2.2
5480 associateddomain: tjener.intern
5481
5482 dn: dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5483 objectclass: top
5484 objectclass: dnsdomain2
5485 objectclass: domainrelatedobject
5486 dc: 2
5487 ptrrecord: tjener.intern
5488 associateddomain: 2.2.0.10.in-addr.arpa
5489 </pre></blockquote>
5490
5491 <p>In strict mode, the server behaves differently.  When looking for
5492 forward DNS entries, it is doing a "subtree" scoped search with the
5493 same base as in the tree mode for a object with filter
5494 "(associateddomain=tjener.intern)" and requests the attributes dnsttl,
5495 arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord,
5496 mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord, locrecord, srvrecord,
5497 naptrrecord and modifytimestamp.  For reverse entires it also do a
5498 subtree scoped search but this time the filter is "(arecord=10.0.2.2)"
5499 and the requested attributes are associateddomain, dnsttl and
5500 modifytimestamp.  In short, in strict mode the objects with ptrrecord
5501 go away, and the arecord attribute in the forward object is used
5502 instead.</p>
5503
5504 <p>The forward and reverse searches can be simulated using ldapsearch
5505 like this:</p>
5506
5507 <blockquote><pre>
5508 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
5509   '(associateddomain=tjener.intern)' dNSTTL aRecord nSRecord \
5510   cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
5511   rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
5512   nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
5513   rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
5514
5515 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
5516   '(arecord=10.0.2.2)' associateddomain dnsttl modifytimestamp
5517 </pre></blockquote>
5518
5519 <p>In addition to the forward and reverse searches , there is also a
5520 search for SOA records, which behave similar to the forward and
5521 reverse lookups.</p>
5522
5523 <p>A thing to note with the PowerDNS behaviour is that it do not
5524 specify any objectclass names, and instead look for the attributes it
5525 need to generate a DNS reply.  This make it able to work with any
5526 objectclass that provide the needed attributes.</p>
5527
5528 <p>The attributes are normally provided in the cosine (RFC 1274) and
5529 dnsdomain2 schemas.  The latter is used for reverse entries like
5530 ptrrecord and recent DNS additions like aaaarecord and srvrecord.</p>
5531
5532 <p>In Debian Edu, we have created DNS objects using the object classes
5533 dcobject (for dc), dnsdomain or dnsdomain2 (structural, for the DNS
5534 attributes) and domainrelatedobject (for associatedDomain).  The use
5535 of structural object classes make it impossible to combine these
5536 classes with the object classes used by DHCP.</p>
5537
5538 <p>There are other schemas that could be used too, for example the
5539 dnszone structural object class used by Gosa and bind-sdb for the DNS
5540 attributes combined with the domainrelatedobject object class, but in
5541 this case some unused attributes would have to be included as well
5542 (zonename and relativedomainname).</p>
5543
5544 <p>My proposal for Debian Edu would be to switch PowerDNS to strict
5545 mode and not use any of the existing objectclasses (dnsdomain,
5546 dnsdomain2 and dnszone) when one want to combine the DNS information
5547 with DHCP information, and instead create a auxiliary object class
5548 defined something like this (using the attributes defined for
5549 dnsdomain and dnsdomain2 or dnszone):</p>
5550
5551 <blockquote><pre>
5552 objectclass ( some-oid NAME 'dnsDomainAux'
5553     SUP top
5554     AUXILIARY
5555     MAY ( ARecord $ MDRecord $ MXRecord $ NSRecord $ SOARecord $ CNAMERecord $
5556           DNSTTL $ DNSClass $ PTRRecord $ HINFORecord $ MINFORecord $
5557           TXTRecord $ SIGRecord $ KEYRecord $ AAAARecord $ LOCRecord $
5558           NXTRecord $ SRVRecord $ NAPTRRecord $ KXRecord $ CERTRecord $
5559           A6Record $ DNAMERecord
5560     ))
5561 </pre></blockquote>
5562
5563 <p>This will allow any object to become a DNS entry when combined with
5564 the domainrelatedobject object class, and allow any entity to include
5565 all the attributes PowerDNS wants.  I've sent an email to the PowerDNS
5566 developers asking for their view on this schema and if they are
5567 interested in providing such schema with PowerDNS, and I hope my
5568 message will be accepted into their mailing list soon.</p>
5569
5570 <p><strong>ISC dhcp</strong></p>
5571
5572 <p>The DHCP server searches for specific objectclass and requests all
5573 the object attributes, and then uses the attributes it want.  This
5574 make it harder to figure out exactly what attributes are used, but
5575 thanks to the working example in Debian Edu I can at least get an idea
5576 what is needed without having to read the source code.</p>
5577
5578 <p>In the DHCP server configuration, the LDAP base to use and the
5579 search filter to use to locate the correct dhcpServer entity is
5580 stored.  These are the relevant entries from
5581 /etc/dhcp3/dhcpd.conf:</p>
5582
5583 <blockquote><pre>
5584 ldap-base-dn "dc=skole,dc=skolelinux,dc=no";
5585 ldap-dhcp-server-cn "dhcp";
5586 </pre></blockquote>
5587
5588 <p>The DHCP server uses this information to nest all the DHCP
5589 configuration it need.  The cn "dhcp" is located using the given LDAP
5590 base and the filter "(&(objectClass=dhcpServer)(cn=dhcp))".  The
5591 search result is this entry:</p>
5592
5593 <blockquote><pre>
5594 dn: cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5595 cn: dhcp
5596 objectClass: top
5597 objectClass: dhcpServer
5598 dhcpServiceDN: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5599 </pre></blockquote>
5600
5601 <p>The content of the dhcpServiceDN attribute is next used to locate the
5602 subtree with DHCP configuration.  The DHCP configuration subtree base
5603 is located using a base scope search with base "cn=DHCP
5604 Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no" and filter
5605 "(&(objectClass=dhcpService)(|(dhcpPrimaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)(dhcpSecondaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)))".
5606 The search result is this entry:</p>
5607
5608 <blockquote><pre>
5609 dn: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5610 cn: DHCP Config
5611 objectClass: top
5612 objectClass: dhcpService
5613 objectClass: dhcpOptions
5614 dhcpPrimaryDN: cn=dhcp, dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5615 dhcpStatements: ddns-update-style none
5616 dhcpStatements: authoritative
5617 dhcpOption: smtp-server code 69 = array of ip-address
5618 dhcpOption: www-server code 72 = array of ip-address
5619 dhcpOption: wpad-url code 252 = text
5620 </pre></blockquote>
5621
5622 <p>Next, the entire subtree is processed, one level at the time.  When
5623 all the DHCP configuration is loaded, it is ready to receive requests.
5624 The subtree in Debian Edu contain objects with object classes
5625 top/dhcpService/dhcpOptions, top/dhcpSharedNetwork/dhcpOptions,
5626 top/dhcpSubnet, top/dhcpGroup and top/dhcpHost.  These provide options
5627 and information about netmasks, dynamic range etc.  Leaving out the
5628 details here because it is not relevant for the focus of my
5629 investigation, which is to see if it is possible to merge dns and dhcp
5630 related computer objects.</p>
5631
5632 <p>When a DHCP request come in, LDAP is searched for the MAC address
5633 of the client (00:00:00:00:00:00 in this example), using a subtree
5634 scoped search with "cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no" as
5635 the base and "(&(objectClass=dhcpHost)(dhcpHWAddress=ethernet
5636 00:00:00:00:00:00))" as the filter.  This is what a host object look
5637 like:</p>
5638
5639 <blockquote><pre>
5640 dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5641 cn: hostname
5642 objectClass: top
5643 objectClass: dhcpHost
5644 dhcpHWAddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
5645 dhcpStatements: fixed-address hostname
5646 </pre></blockquote>
5647
5648 <p>There is less flexiblity in the way LDAP searches are done here.
5649 The object classes need to have fixed names, and the configuration
5650 need to be stored in a fairly specific LDAP structure.  On the
5651 positive side, the invidiual dhcpHost entires can be anywhere without
5652 the DN pointed to by the dhcpServer entries.  The latter should make
5653 it possible to group all host entries in a subtree next to the
5654 configuration entries, and this subtree can also be shared with the
5655 DNS server if the schema proposed above is combined with the dhcpHost
5656 structural object class.
5657
5658 <p><strong>Conclusion</strong></p>
5659
5660 <p>The PowerDNS implementation seem to be very flexible when it come
5661 to which LDAP schemas to use.  While its "tree" mode is rigid when it
5662 come to the the LDAP structure, the "strict" mode is very flexible,
5663 allowing DNS objects to be stored anywhere under the base cn specified
5664 in the configuration.</p>
5665
5666 <p>The DHCP implementation on the other hand is very inflexible, both
5667 regarding which LDAP schemas to use and which LDAP structure to use.
5668 I guess one could implement ones own schema, as long as the
5669 objectclasses and attributes have the names used, but this do not
5670 really help when the DHCP subtree need to have a fairly fixed
5671 structure.</p>
5672
5673 <p>Based on the observed behaviour, I suspect a LDAP structure like
5674 this might work for Debian Edu:</p>
5675
5676 <blockquote><pre>
5677 ou=services
5678   cn=machine-info (dhcpService) - dhcpServiceDN points here
5679     cn=dhcp (dhcpServer)
5680     cn=dhcp-internal (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
5681       cn=10.0.2.0 (dhcpSubnet)
5682         cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
5683     cn=dhcp-thinclients (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
5684       cn=192.168.0.0 (dhcpSubnet)
5685         cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
5686     ou=machines - PowerDNS base points here
5687       cn=hostname (dhcpHost/domainrelatedobject/dnsDomainAux)
5688 </pre></blockquote>
5689
5690 <P>This is not tested yet.  If the DHCP server require the dhcpHost
5691 entries to be in the dhcpGroup subtrees, the entries can be stored
5692 there instead of a common machines subtree, and the PowerDNS base
5693 would have to be moved one level up to the machine-info subtree.</p>
5694
5695 <p>The combined object under the machines subtree would look something
5696 like this:</p>
5697
5698 <blockquote><pre>
5699 dn: dc=hostname,ou=machines,cn=machine-info,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5700 dc: hostname
5701 objectClass: top
5702 objectClass: dhcpHost
5703 objectclass: domainrelatedobject
5704 objectclass: dnsDomainAux
5705 associateddomain: hostname.intern
5706 arecord: 10.11.12.13
5707 dhcpHWAddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
5708 dhcpStatements: fixed-address hostname.intern
5709 </pre></blockquote>
5710
5711 </p>One could even add the LTSP configuration associated with a given
5712 machine, as long as the required attributes are available in a
5713 auxiliary object class.</p>
5714
5715       </div>
5716       <div class="tags">
5717
5718
5719         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5720
5721
5722       </div>
5723     </div>
5724     <div class="padding"></div>
5725
5726     <div class="entry">
5727       <div class="title">
5728         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html">Combining PowerDNS and ISC DHCP LDAP objects</a>
5729       </div>
5730       <div class="date">
5731         14th July 2010
5732       </div>
5733       <div class="body">
5734         <p>For a while now, I have wanted to find a way to change the DNS and
5735 DHCP services in Debian Edu to use the same LDAP objects for a given
5736 computer, to avoid the possibility of having a inconsistent state for
5737 a computer in LDAP (as in DHCP but no DNS entry or the other way
5738 around) and make it easier to add computers to LDAP.</p>
5739
5740 <p>I've looked at how powerdns and dhcpd is using LDAP, and using this
5741 information finally found a solution that seem to work.</p>
5742
5743 <p>The old setup required three LDAP objects for a given computer.
5744 One forward DNS entry, one reverse DNS entry and one DHCP entry.  If
5745 we switch powerdns to use its strict LDAP method (ldap-method=strict
5746 in pdns-debian-edu.conf), the forward and reverse DNS entries are
5747 merged into one while making it impossible to transfer the reverse map
5748 to a slave DNS server.</p>
5749
5750 <p>If we also replace the object class used to get the DNS related
5751 attributes to one allowing these attributes to be combined with the
5752 dhcphost object class, we can merge the DNS and DHCP entries into one.
5753 I've written such object class in the dnsdomainaux.schema file (need
5754 proper OIDs, but that is a minor issue), and tested the setup.  It
5755 seem to work.</p>
5756
5757 <p>With this test setup in place, we can get away with one LDAP object
5758 for both DNS and DHCP, and even the LTSP configuration I suggested in
5759 an earlier email.  The combined LDAP object will look something like
5760 this:</p>
5761
5762 <blockquote><pre>
5763   dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5764   cn: hostname
5765   objectClass: dhcphost
5766   objectclass: domainrelatedobject
5767   objectclass: dnsdomainaux
5768   associateddomain: hostname.intern
5769   arecord: 10.11.12.13
5770   dhcphwaddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
5771   dhcpstatements: fixed-address hostname
5772   ldapconfigsound: Y
5773 </pre></blockquote>
5774
5775 <p>The DNS server uses the associateddomain and arecord entries, while
5776 the DHCP server uses the dhcphwaddress and dhcpstatements entries
5777 before asking DNS to resolve the fixed-adddress.  LTSP will use
5778 dhcphwaddress or associateddomain and the ldapconfig* attributes.</p>
5779
5780 <p>I am not yet sure if I can get the DHCP server to look for its
5781 dhcphost in a different location, to allow us to put the objects
5782 outside the "DHCP Config" subtree, but hope to figure out a way to do
5783 that.  If I can't figure out a way to do that, we can still get rid of
5784 the hosts subtree and move all its content into the DHCP Config tree
5785 (which probably should be renamed to be more related to the new
5786 content.  I suspect cn=dnsdhcp,ou=services or something like that
5787 might be a good place to put it.</p>
5788
5789 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
5790 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
5791
5792       </div>
5793       <div class="tags">
5794
5795
5796         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5797
5798
5799       </div>
5800     </div>
5801     <div class="padding"></div>
5802
5803     <div class="entry">
5804       <div class="title">
5805         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_LTSP_configuration_in_LDAP.html">Idea for storing LTSP configuration in LDAP</a>
5806       </div>
5807       <div class="date">
5808         11th July 2010
5809       </div>
5810       <div class="body">
5811         <p>Vagrant mentioned on IRC today that ltsp_config now support
5812 sourcing files from /usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ on the thin
5813 clients, and that this can be used to fetch configuration from LDAP if
5814 Debian Edu choose to store configuration there.</p>
5815
5816 <p>Armed with this information, I got inspired and wrote a test module
5817 to get configuration from LDAP.  The idea is to look up the MAC
5818 address of the client in LDAP, and look for attributes on the form
5819 ltspconfigsetting=value, and use this to export SETTING=value to the
5820 LTSP clients.</p>
5821
5822 <p>The goal is to be able to store the LTSP configuration attributes
5823 in a "computer" LDAP object used by both DNS and DHCP, and thus
5824 allowing us to store all information about a computer in one place.</p>
5825
5826 <p>This is a untested draft implementation, and I welcome feedback on
5827 this approach.  A real LDAP schema for the ltspClientAux objectclass
5828 need to be written.  Comments, suggestions, etc?</p>
5829
5830 <blockquote><pre>
5831 # Store in /opt/ltsp/$arch/usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ldap-config
5832 #
5833 # Fetch LTSP client settings from LDAP based on MAC address
5834 #
5835 # Uses ethernet address as stored in the dhcpHost objectclass using
5836 # the dhcpHWAddress attribute or ethernet address stored in the
5837 # ieee802Device objectclass with the macAddress attribute.
5838 #
5839 # This module is written to be schema agnostic, and only depend on the
5840 # existence of attribute names.
5841 #
5842 # The LTSP configuration variables are saved directly using a
5843 # ltspConfig prefix and uppercasing the rest of the attribute name.
5844 # To set the SERVER variable, set the ltspConfigServer attribute.
5845 #
5846 # Some LDAP schema should be created with all the relevant
5847 # configuration settings.  Something like this should work:
5848 #
5849 # objectclass ( 1.1.2.2 NAME 'ltspClientAux'
5850 #     SUP top
5851 #     AUXILIARY
5852 #     MAY ( ltspConfigServer $ ltsConfigSound $ ... )
5853
5854 LDAPSERVER=$(debian-edu-ldapserver)
5855 if [ "$LDAPSERVER" ] ; then
5856     LDAPBASE=$(debian-edu-ldapserver -b)
5857     for MAC in $(LANG=C ifconfig |grep -i hwaddr| awk '{print $5}'|sort -u) ; do
5858         filter="(|(dhcpHWAddress=ethernet $MAC)(macAddress=$MAC))"
5859         ldapsearch -h "$LDAPSERVER" -b "$LDAPBASE" -v -x "$filter" | \
5860             grep '^ltspConfig' | while read attr value ; do
5861             # Remove prefix and convert to upper case
5862             attr=$(echo $attr | sed 's/^ltspConfig//i' | tr a-z A-Z)
5863             # bass value on to clients
5864             eval "$attr=$value; export $attr"
5865         done
5866     done
5867 fi
5868 </pre></blockquote>
5869
5870 <p>I'm not sure this shell construction will work, because I suspect
5871 the while block might end up in a subshell causing the variables set
5872 there to not show up in ltsp-config, but if that is the case I am sure
5873 the code can be restructured to make sure the variables are passed on.
5874 I expect that can be solved with some testing. :)</p>
5875
5876 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
5877 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
5878
5879 <p>Update 2010-07-17: I am aware of another effort to store LTSP
5880 configuration in LDAP that was created around year 2000 by
5881 <a href="http://www.pcxperience.com/thinclient/documentation/ldap.html">PC
5882 Xperience, Inc., 2000</a>.  I found its
5883 <a href="http://people.redhat.com/alikins/ltsp/ldap/">files</a> on a
5884 personal home page over at redhat.com.</p>
5885
5886       </div>
5887       <div class="tags">
5888
5889
5890         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5891
5892
5893       </div>
5894     </div>
5895     <div class="padding"></div>
5896
5897     <div class="entry">
5898       <div class="title">
5899         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/jXplorer__a_very_nice_LDAP_GUI.html">jXplorer, a very nice LDAP GUI</a>
5900       </div>
5901       <div class="date">
5902          9th July 2010
5903       </div>
5904       <div class="body">
5905         <p>Since
5906 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html">my
5907 last post</a> about available LDAP tools in Debian, I was told about a
5908 LDAP GUI that is even better than luma.  The java application
5909 <a href="http://jxplorer.org/">jXplorer</a> is claimed to be capable of
5910 moving LDAP objects and subtrees using drag-and-drop, and can
5911 authenticate using Kerberos.  I have only tested the Kerberos
5912 authentication, but do not have a LDAP setup allowing me to rewrite
5913 LDAP with my test user yet.  It is
5914 <a href="http://packages.qa.debian.org/j/jxplorer.html">available in
5915 Debian</a> testing and unstable at the moment.  The only problem I
5916 have with it is how it handle errors.  If something go wrong, its
5917 non-intuitive behaviour require me to go through some query work list
5918 and remove the failing query.  Nothing big, but very annoying.</p>
5919
5920       </div>
5921       <div class="tags">
5922
5923
5924         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5925
5926
5927       </div>
5928     </div>
5929     <div class="padding"></div>
5930
5931     <div class="entry">
5932       <div class="title">
5933         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Caching_password__user_and_group_on_a_roaming_Debian_laptop.html">Caching password, user and group on a roaming Debian laptop</a>
5934       </div>
5935       <div class="date">
5936          1st July 2010
5937       </div>
5938       <div class="body">
5939         <p>For a laptop, centralized user directories and password checking is
5940 a bit troubling.  Laptops are typically used also when not connected
5941 to the network, and it is vital for a user to be able to log in or
5942 unlock the screen saver also when a central server is unavailable.
5943 This is possible by caching passwords and directory information (user
5944 and group attributes) locally, and the packages to do so are available
5945 in Debian.  Here follow two recipes to set this up in Debian/Squeeze.
5946 It is also possible to set up in Debian/Lenny, but require more manual
5947 setup there because pam-auth-update is missing in Lenny.</p>
5948
5949 <h2>LDAP/Kerberos + nscd + libpam-ccreds + libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir</h2>
5950
5951 This is the traditional method with a twist.  The password caching is
5952 provided by libpam-ccreds (version 10-4 or later is needed on
5953 Squeeze), and the directory caching is done by nscd.  The directory
5954 lookup and password checking is done using LDAP.  If one want to use
5955 Kerberos for password checking the libpam-ldapd package can be
5956 replaced with libpam-krb5 or libpam-heimdal.  If one is happy having a
5957 local home directory with the path listed in LDAP, one can use the
5958 pam_mkhomedir module from pam-modules to make this happen instead of
5959 using libpam-mklocaluser.  A setup for pam-auth-update to enable
5960 pam_mkhomedir will have to be written until a fix for
5961 <a href="http://bugs.debian.org/568577">bug #568577</a> is in the
5962 archive.  Because I believe it is a bad idea to have local home
5963 directories using misleading paths like /site/server/partition/, I
5964 prefer to create a local user with the home directory in /home/.  This
5965 is done using the libpam-mklocaluser package.</p>
5966
5967 <p>These packages need to be installed and configured</p>
5968
5969 <blockquote><pre>
5970 libnss-ldapd libpam-ldapd nscd libpam-ccreds libpam-mklocaluser
5971 </pre></blockquote>
5972
5973 <p>The ldapd packages will ask for LDAP connection information, and
5974 one have to fill in the values that fits ones own site.  Make sure the
5975 PAM part uses encrypted connections, to make sure the password is not
5976 sent in clear text to the LDAP server.  I've been unable to get TLS
5977 certificate checking for a self signed certificate working, which make
5978 LDAP authentication unsafe for Debian Edu (nslcd is not checking if it
5979 is talking to the correct LDAP server), and very much welcome feedback
5980 on how to get this working.</p>
5981
5982 <p>Because nscd do not have a default configuration fit for offline
5983 caching until <a href="http://bugs.debian.org/485282">bug #485282</a>
5984 is fixed, this configuration should be used instead of the one
5985 currently in /etc/nscd.conf.  The changes are in the fields
5986 reload-count and positive-time-to-live, and is based on the
5987 instructions I found in the
5988 <a href="http://www.flyn.org/laptopldap/">LDAP for Mobile Laptops</a>
5989 instructions by Flyn Computing.</p>
5990
5991 <blockquote><pre>
5992         debug-level             0
5993         reload-count            unlimited
5994         paranoia                no
5995
5996         enable-cache            passwd          yes
5997         positive-time-to-live   passwd          2592000
5998         negative-time-to-live   passwd          20
5999         suggested-size          passwd          211
6000         check-files             passwd          yes
6001         persistent              passwd          yes
6002         shared                  passwd          yes
6003         max-db-size             passwd          33554432
6004         auto-propagate          passwd          yes
6005
6006         enable-cache            group           yes
6007         positive-time-to-live   group           2592000
6008         negative-time-to-live   group           20
6009         suggested-size          group           211
6010         check-files             group           yes
6011         persistent              group           yes
6012         shared                  group           yes
6013         max-db-size             group           33554432
6014         auto-propagate          group           yes
6015
6016         enable-cache            hosts           no
6017         positive-time-to-live   hosts           2592000
6018         negative-time-to-live   hosts           20
6019         suggested-size          hosts           211
6020         check-files             hosts           yes
6021         persistent              hosts           yes
6022         shared                  hosts           yes
6023         max-db-size             hosts           33554432
6024
6025         enable-cache            services        yes
6026         positive-time-to-live   services        2592000
6027         negative-time-to-live   services        20
6028         suggested-size          services        211
6029         check-files             services        yes
6030         persistent              services        yes
6031         shared                  services        yes
6032         max-db-size             services        33554432
6033 </pre></blockquote>
6034
6035 <p>While we wait for a mechanism to update /etc/nsswitch.conf
6036 automatically like the one provided in
6037 <a href="http://bugs.debian.org/496915">bug #496915</a>, the file
6038 content need to be manually replaced to ensure LDAP is used as the
6039 directory service on the machine.  /etc/nsswitch.conf should normally
6040 look like this:</p>
6041
6042 <blockquote><pre>
6043 passwd:         files ldap
6044 group:          files ldap
6045 shadow:         files ldap
6046 hosts:          files mdns4_minimal [NOTFOUND=return] dns mdns4
6047 networks:       files
6048 protocols:      files
6049 services:       files
6050 ethers:         files
6051 rpc:            files
6052 netgroup:       files ldap
6053 </pre></blockquote>
6054
6055 <p>The important parts are that ldap is listed last for passwd, group,
6056 shadow and netgroup.</p>
6057
6058 <p>With these changes in place, any user in LDAP will be able to log
6059 in locally on the machine using for example kdm, get a local home
6060 directory created and have the password as well as user and group
6061 attributes cached.
6062
6063 <h2>LDAP/Kerberos + nss-updatedb + libpam-ccreds +
6064   libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir</h2>
6065
6066 <p>Because nscd have had its share of problems, and seem to have
6067 problems doing proper caching, I've seen suggestions and recipes to
6068 use nss-updatedb to copy parts of the LDAP database locally when the
6069 LDAP database is available.  I have not tested such setup, because I
6070 discovered sssd.</p>
6071
6072 <h2>LDAP/Kerberos + sssd + libpam-mklocaluser</h2>
6073
6074 <p>A more flexible and robust setup than the nscd combination
6075 mentioned earlier that has shown up recently, is the
6076 <a href="https://fedorahosted.org/sssd/">sssd</a> package from Redhat.
6077 It is part of the <a href="http://www.freeipa.org/">FreeIPA</A> project
6078 to provide a Active Directory like directory service for Linux
6079 machines.  The sssd system combines the caching of passwords and user
6080 information into one package, and remove the need for nscd and
6081 libpam-ccreds.  It support LDAP and Kerberos, but not NIS.  Version
6082 1.2 do not support netgroups, but it is said that it will support this
6083 in version 1.5 expected to show up later in 2010.  Because the
6084 <a href="http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html">sssd package</a>
6085 was missing in Debian, I ended up co-maintaining it with Werner, and
6086 version 1.2 is now in testing.
6087
6088 <p>These packages need to be installed and configured to get the
6089 roaming setup I want</p>
6090
6091 <blockquote><pre>
6092 libpam-sss libnss-sss libpam-mklocaluser
6093 </pre></blockquote>
6094
6095 The complete setup of sssd is done by editing/creating
6096 <tt>/etc/sssd/sssd.conf</tt>.
6097
6098 <blockquote><pre>
6099 [sssd]
6100 config_file_version = 2
6101 reconnection_retries = 3
6102 sbus_timeout = 30
6103 services = nss, pam
6104 domains = INTERN
6105
6106 [nss]
6107 filter_groups = root
6108 filter_users = root
6109 reconnection_retries = 3
6110
6111 [pam]
6112 reconnection_retries = 3
6113
6114 [domain/INTERN]
6115 enumerate = false
6116 cache_credentials = true
6117
6118 id_provider = ldap
6119 auth_provider = ldap
6120 chpass_provider = ldap
6121
6122 ldap_uri = ldap://ldap
6123 ldap_search_base = dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6124 ldap_tls_reqcert = never
6125 ldap_tls_cacert = /etc/ssl/certs/ca-certificates.crt
6126 </pre></blockquote>
6127
6128 <p>I got the same problem here with certificate checking.  Had to set
6129 "ldap_tls_reqcert = never" to get it working.</p>
6130
6131 <p>With the libnss-sss package in testing at the moment, the
6132 nsswitch.conf file is update automatically, so there is no need to
6133 modify it manually.</p>
6134
6135 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
6136 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
6137
6138       </div>
6139       <div class="tags">
6140
6141
6142         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6143
6144
6145       </div>
6146     </div>
6147     <div class="padding"></div>
6148
6149     <div class="entry">
6150       <div class="title">
6151         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html">LUMA, a very nice LDAP GUI</a>
6152       </div>
6153       <div class="date">
6154         28th June 2010
6155       </div>
6156       <div class="body">
6157         <p>The last few days I have been looking into the status of the LDAP
6158 directory in Debian Edu, and in the process I started to miss a GUI
6159 tool to browse the LDAP tree.  The only one I was able to find in
6160 Debian/Squeeze and Lenny is
6161 <a href="http://luma.sourceforge.net/">LUMA</a>, which has proved to
6162 be a great tool to get a overview of the current LDAP directory
6163 populated by default in Skolelinux.  Thanks to it, I have been able to
6164 find empty and obsolete subtrees, misplaced objects and duplicate
6165 objects.  It will be installed by default in Debian/Squeeze.  If you
6166 are working with LDAP, give it a go. :)</p>
6167
6168 <p>I did notice one problem with it I have not had time to report to
6169 the BTS yet.  There is no .desktop file in the package, so the tool do
6170 not show up in the Gnome and KDE menus, but only deep down in in the
6171 Debian submenu in KDE.  I hope that can be fixed before Squeeze is
6172 released.</p>
6173
6174 <p>I have not yet been able to get it to modify the tree yet.  I would
6175 like to move objects and remove subtrees directly in the GUI, but have
6176 not found a way to do that with LUMA yet.  So in the mean time, I use
6177 <a href="http://www.lichteblau.com/ldapvi/">ldapvi</a> for that.</p>
6178
6179 <p>If you have tips on other GUI tools for LDAP that might be useful
6180 in Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
6181
6182 <p>Update 2010-06-29: Ross Reedstrom tipped us about the
6183 <a href="http://packages.qa.debian.org/g/gq.html">gq</a> package as a
6184 useful GUI alternative.  It seem like a good tool, but is unmaintained
6185 in Debian and got a RC bug keeping it out of Squeeze.  Unless that
6186 changes, it will not be an option for Debian Edu based on Squeeze.</p>
6187
6188       </div>
6189       <div class="tags">
6190
6191
6192         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6193
6194
6195       </div>
6196     </div>
6197     <div class="padding"></div>
6198
6199     <div class="entry">
6200       <div class="title">
6201         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html">Idea for a change to LDAP schemas allowing DNS and DHCP info to be combined into one object</a>
6202       </div>
6203       <div class="date">
6204         24th June 2010
6205       </div>
6206       <div class="body">
6207         <p>A while back, I
6208 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html">complained
6209 about the fact</a> that it is not possible with the provided schemas
6210 for storing DNS and DHCP information in LDAP to combine the two sets
6211 of information into one LDAP object representing a computer.</p>
6212
6213 <p>In the mean time, I discovered that a simple fix would be to make
6214 the dhcpHost object class auxiliary, to allow it to be combined with
6215 the dNSDomain object class, and thus forming one object for one
6216 computer when storing both DHCP and DNS information in LDAP.</p>
6217
6218 <p>If I understand this correctly, it is not safe to do this change
6219 without also changing the assigned number for the object class, and I
6220 do not know enough about LDAP schema design to do that properly for
6221 Debian Edu.</p>
6222
6223 <p>Anyway, for future reference, this is how I believe we could change
6224 the
6225 <a href="http://tools.ietf.org/html/draft-ietf-dhc-ldap-schema-00">DHCP
6226 schema</a> to solve at least part of the problem with the LDAP schemas
6227 available today from IETF.</p>
6228
6229 <pre>
6230 --- dhcp.schema    (revision 65192)
6231 +++ dhcp.schema    (working copy)
6232 @@ -376,7 +376,7 @@
6233  objectclass ( 2.16.840.1.113719.1.203.6.6
6234         NAME 'dhcpHost'
6235         DESC 'This represents information about a particular client'
6236 -       SUP top
6237 +       SUP top AUXILIARY
6238         MUST cn
6239         MAY  (dhcpLeaseDN $ dhcpHWAddress $ dhcpOptionsDN $ dhcpStatements $ dhcpComments $ dhcpOption)
6240         X-NDS_CONTAINMENT ('dhcpService' 'dhcpSubnet' 'dhcpGroup') )
6241 </pre>
6242
6243 <p>I very much welcome clues on how to do this properly for Debian
6244 Edu/Squeeze.  We provide the DHCP schema in our debian-edu-config
6245 package, and should thus be free to rewrite it as we see fit.</p>
6246
6247 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
6248 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
6249
6250       </div>
6251       <div class="tags">
6252
6253
6254         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6255
6256
6257       </div>
6258     </div>
6259     <div class="padding"></div>
6260
6261     <div class="entry">
6262       <div class="title">
6263         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Calling_tasksel_like_the_installer__while_still_getting_useful_output.html">Calling tasksel like the installer, while still getting useful output</a>
6264       </div>
6265       <div class="date">
6266         16th June 2010
6267       </div>
6268       <div class="body">
6269         <p>A few times I have had the need to simulate the way tasksel
6270 installs packages during the normal debian-installer run.  Until now,
6271 I have ended up letting tasksel do the work, with the annoying problem
6272 of not getting any feedback at all when something fails (like a
6273 conffile question from dpkg or a download that fails), using code like
6274 this:
6275
6276 <blockquote><pre>
6277 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
6278 tasksel --new-install
6279 </pre></blockquote>
6280
6281 This would invoke tasksel, let its automatic task selection pick the
6282 tasks to install, and continue to install the requested tasks without
6283 any output what so ever.
6284
6285 Recently I revisited this problem while working on the automatic
6286 package upgrade testing, because tasksel would some times hang without
6287 any useful feedback, and I want to see what is going on when it
6288 happen.  Then it occured to me, I can parse the output from tasksel
6289 when asked to run in test mode, and use that aptitude command line
6290 printed by tasksel then to simulate the tasksel run.  I ended up using
6291 code like this:
6292
6293 <blockquote><pre>
6294 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
6295 cmd="$(in_target tasksel -t --new-install | sed 's/debconf-apt-progress -- //')"
6296 $cmd
6297 </pre></blockquote>
6298
6299 <p>The content of $cmd is typically something like "<tt>aptitude -q
6300 --without-recommends -o APT::Install-Recommends=no -y install
6301 ~t^desktop$ ~t^gnome-desktop$ ~t^laptop$ ~pstandard ~prequired
6302 ~pimportant</tt>", which will install the gnome desktop task, the
6303 laptop task and all packages with priority standard , required and
6304 important, just like tasksel would have done it during
6305 installation.</p>
6306
6307 <p>A better approach is probably to extend tasksel to be able to
6308 install packages without using debconf-apt-progress, for use cases
6309 like this.</p>
6310
6311       </div>
6312       <div class="tags">
6313
6314
6315         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6316
6317
6318       </div>
6319     </div>
6320     <div class="padding"></div>
6321
6322     <div class="entry">
6323       <div class="title">
6324         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</a>
6325       </div>
6326       <div class="date">
6327         12th June 2010
6328       </div>
6329       <div class="body">
6330         <p>Veldig glad for å oppdage via
6331 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot</a>
6332 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
6333 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
6334 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
6335 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
6336 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
6337 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
6338 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
6339 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
6340 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
6341 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
6342 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
6343 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
6344 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
6345 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
6346 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
6347 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
6348 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
6349 anstrenge oss for å beholde.</p>
6350
6351       </div>
6352       <div class="tags">
6353
6354
6355         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
6356
6357
6358       </div>
6359     </div>
6360     <div class="padding"></div>
6361
6362     <div class="entry">
6363       <div class="title">
6364         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</a>
6365       </div>
6366       <div class="date">
6367          9th June 2010
6368       </div>
6369       <div class="body">
6370         <p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
6371 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
6372 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
6373 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
6374 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet</a>, og forteller uten
6375 blygsel:</p>
6376
6377 <blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
6378 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
6379 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
6380 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
6381 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
6382 og bruker nå bare Windows.</p></blockquote>
6383
6384 <p>En <a
6385 href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
6386 sjekk</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
6387 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
6388 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
6389 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
6390 nettet sendte meg til
6391 <a href="http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
6392 IT nr. 18 2005</a> hvor en kan lese på side 18:</p>
6393
6394 <blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
6395 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
6396 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
6397 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
6398 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.</p></blockquote>
6399
6400 <p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
6401 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
6402 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
6403 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
6404 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
6405 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
6406 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
6407 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
6408 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
6409
6410 <blockquote>
6411 <p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
6412 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
6413 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
6414 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
6415 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
6416 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
6417 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
6418 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.</p>
6419
6420 <p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
6421 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
6422 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
6423 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
6424 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
6425 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
6426 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
6427 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
6428 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
6429 linjer mot tenaren på ein større skule.</p>
6430
6431 <p>Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
6432 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
6433 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
6434 administrasjon av brukarar.</p>
6435
6436 <p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
6437 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
6438 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
6439 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
6440 arbeid.</p>
6441 </blockquote>
6442
6443 <p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
6444 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
6445 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
6446 minner.</p>
6447
6448       </div>
6449       <div class="tags">
6450
6451
6452         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6453
6454
6455       </div>
6456     </div>
6457     <div class="padding"></div>
6458
6459     <div class="entry">
6460       <div class="title">
6461         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html">Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</a>
6462       </div>
6463       <div class="date">
6464         21st May 2010
6465       </div>
6466       <div class="body">
6467         <p>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
6468 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
6469 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
6470 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.</p>
6471
6472 <p>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
6473 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
6474 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:</p>
6475
6476 <pre>
6477 Flytoget Airport Express Train
6478
6479 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
6480 Kategori         : Voksen
6481 Pris             : Nok 170,00
6482 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
6483 Betaling         : Kontant
6484 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
6485 Utstedt:         : 08.05.10
6486 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
6487 Billetttype      : Enkeltbillett
6488
6489 102-1015-100508-48382-01-08
6490 </pre>
6491
6492 <p>På selve magnetstripen er innholdet
6493 <tt>;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?</tt>.
6494 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
6495 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
6496 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
6497 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.</p>
6498
6499 <p>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
6500 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
6501 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).</p>
6502
6503 <p>Påtrykket forsiden er følgende:</p>
6504
6505 <pre>
6506 Romnummer 727
6507 Hurtigruten
6508 Midnatsol
6509 Reinholdtsen
6510 Petter
6511 Bookingno: SAX69   0742193
6512 Harstad-Bergen
6513 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
6514 Lugar fra Risøyhamn
6515 Kost: FRO=4
6516 </pre>
6517
6518 <p>På selve magnetstripen er innholdet
6519 <tt>;1316010007421930=00000000000000000000?+E?</tt>.  Heller ikke her
6520 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.</p>
6521
6522       </div>
6523       <div class="tags">
6524
6525
6526         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
6527
6528
6529       </div>
6530     </div>
6531     <div class="padding"></div>
6532
6533     <div class="entry">
6534       <div class="title">
6535         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pieces_of_the_roaming_laptop_puzzle_in_Debian.html">Pieces of the roaming laptop puzzle in Debian</a>
6536       </div>
6537       <div class="date">
6538         19th May 2010
6539       </div>
6540       <div class="body">
6541         <p>Today, the last piece of the puzzle for roaming laptops in Debian
6542 Edu finally entered the Debian archive.  Today, the new
6543 <a href="http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-mklocaluser.html">libpam-mklocaluser</a>
6544 package was accepted.  Two days ago, two other pieces was accepted
6545 into unstable.  The
6546 <a href="http://packages.qa.debian.org/p/pam-python.html">pam-python</a>
6547 package needed by libpam-mklocaluser, and the
6548 <a href="http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html">sssd</a> package
6549 passed NEW on Monday.  In addition, the
6550 <a href="http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-ccreds.html">libpam-ccreds</a>
6551 package we need is in experimental (version 10-4) since Saturday, and
6552 hopefully will be moved to unstable soon.</p>
6553
6554 <p>This collection of packages allow for two different setups for
6555 roaming laptops.  The traditional setup would be using libpam-ccreds,
6556 nscd and libpam-mklocaluser with LDAP or Kerberos authentication,
6557 which should work out of the box if the configuration changes proposed
6558 for nscd in <a href="http://bugs.debian.org/485282">BTS report
6559 #485282</a> is implemented.  The alternative setup is to use sssd with
6560 libpam-mklocaluser to connect to LDAP or Kerberos and let sssd take
6561 care of the caching of passwords and group information.</p>
6562
6563 <p>I have so far been unable to get sssd to work with the LDAP server
6564 at the University, but suspect the issue is some SSL/GnuTLS related
6565 problem with the server certificate.  I plan to update the Debian
6566 package to version 1.2, which is scheduled for next week, and hope to
6567 find time to make sure the next release will include both the
6568 Debian/Ubuntu specific patches.  Upstream is friendly and responsive,
6569 and I am sure we will find a good solution.</p>
6570
6571 <p>The idea is to set up the roaming laptops to authenticate using
6572 LDAP or Kerberos and create a local user with home directory in /home/
6573 when a usre in LDAP logs in via KDM or GDM for the first time, and
6574 cache the password for offline checking, as well as caching group
6575 memberhips and other relevant LDAP information.  The
6576 libpam-mklocaluser package was created to make sure the local home
6577 directory is in /home/, instead of /site/server/directory/ which would
6578 be the home directory if pam_mkhomedir was used.  To avoid confusion
6579 with support requests and configuration, we do not want local laptops
6580 to have users in a path that is used for the same users home directory
6581 on the home directory servers.</p>
6582
6583 <p>One annoying problem with gdm is that it do not show the PAM
6584 message passed to the user from libpam-mklocaluser when the local user
6585 is created.  Instead gdm simply reject the login with some generic
6586 message.  The message is shown in kdm, ssh and login, so I guess it is
6587 a bug in gdm.  Have not investigated if there is some other message
6588 type that can be used instead to get gdm to also show the message.</p>
6589
6590 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
6591 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
6592
6593       </div>
6594       <div class="tags">
6595
6596
6597         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6598
6599
6600       </div>
6601     </div>
6602     <div class="padding"></div>
6603
6604     <div class="entry">
6605       <div class="title">
6606         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/systemd__an_interesting_alternative_to_upstart.html">systemd, an interesting alternative to upstart</a>
6607       </div>
6608       <div class="date">
6609         13th May 2010
6610       </div>
6611       <div class="body">
6612         <p>The last few days a new boot system called
6613 <a href="http://www.freedesktop.org/wiki/Software/systemd">systemd</a>
6614 has been
6615 <a href="http://0pointer.de/blog/projects/systemd.html">introduced</a>
6616
6617 to the free software world.  I have not yet had time to play around
6618 with it, but it seem to be a very interesting alternative to
6619 <a href="http://upstart.ubuntu.com/">upstart</a>, and might prove to be
6620 a good alternative for Debian when we are able to switch to an event
6621 based boot system.  Tollef is
6622 <a href="http://bugs.debian.org/580814">in the process</a> of getting
6623 systemd into Debian, and I look forward to seeing how well it work.  I
6624 like the fact that systemd handles init.d scripts with dependency
6625 information natively, allowing them to run in parallel where upstart
6626 at the moment do not.</p>
6627
6628 <p>Unfortunately do systemd have the same problem as upstart regarding
6629 platform support.  It only work on recent Linux kernels, and also need
6630 some new kernel features enabled to function properly.  This means
6631 kFreeBSD and Hurd ports of Debian will need a port or a different boot
6632 system.  Not sure how that will be handled if systemd proves to be the
6633 way forward.</p>
6634
6635 <p>In the mean time, based on the
6636 <a href="http://lists.debian.org/debian-devel/2010/05/msg00122.html">input
6637 on debian-devel@</a> regarding parallel booting in Debian, I have
6638 decided to enable full parallel booting as the default in Debian as
6639 soon as possible (probably this weekend or early next week), to see if
6640 there are any remaining serious bugs in the init.d dependencies.  A
6641 new version of the sysvinit package implementing this change is
6642 already in experimental.  If all go well, Squeeze will be released
6643 with parallel booting enabled by default.</p>
6644
6645       </div>
6646       <div class="tags">
6647
6648
6649         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6650
6651
6652       </div>
6653     </div>
6654     <div class="padding"></div>
6655
6656     <div class="entry">
6657       <div class="title">
6658         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forcing_new_users_to_change_their_password_on_first_login.html">Forcing new users to change their password on first login</a>
6659       </div>
6660       <div class="date">
6661          2nd May 2010
6662       </div>
6663       <div class="body">
6664         <p>One interesting feature in Active Directory, is the ability to
6665 create a new user with an expired password, and thus force the user to
6666 change the password on the first login attempt.</p>
6667
6668 <p>I'm not quite sure how to do that with the LDAP setup in Debian
6669 Edu, but did some initial testing with a local account.  The account
6670 and password aging information is available in /etc/shadow, but
6671 unfortunately, it is not possible to specify an expiration time for
6672 passwords, only a maximum age for passwords.</p>
6673
6674 <p>A freshly created account (using adduser test) will have these
6675 settings in /etc/shadow:</p>
6676
6677 <blockquote><pre>
6678 root@tjener:~# chage -l test
6679 Last password change                                    : May 02, 2010
6680 Password expires                                        : never
6681 Password inactive                                       : never
6682 Account expires                                         : never
6683 Minimum number of days between password change          : 0
6684 Maximum number of days between password change          : 99999
6685 Number of days of warning before password expires       : 7
6686 root@tjener:~#
6687 </pre></blockquote>
6688
6689 <p>The only way I could come up with to create a user with an expired
6690 account, is to change the date of the last password change to the
6691 lowest value possible (January 1th 1970), and the maximum password age
6692 to the difference in days between that date and today.  To make it
6693 simple, I went for 30 years (30 * 365 = 10950) and January 2th (to
6694 avoid testing if 0 is a valid value).</p>
6695
6696 <p>After using these commands to set it up, it seem to work as
6697 intended:</p>
6698
6699 <blockquote><pre>
6700 root@tjener:~# chage -d 1 test; chage -M 10950 test
6701 root@tjener:~# chage -l test
6702 Last password change                                    : Jan 02, 1970
6703 Password expires                                        : never
6704 Password inactive                                       : never
6705 Account expires                                         : never
6706 Minimum number of days between password change          : 0
6707 Maximum number of days between password change          : 10950
6708 Number of days of warning before password expires       : 7
6709 root@tjener:~#
6710 </pre></blockquote>
6711
6712 <p>So far I have tested this with ssh and console, and kdm (in
6713 Squeeze) login, and all ask for a new password before login in the
6714 user (with ssh, I was thrown out and had to log in again).</p>
6715
6716 <p>Perhaps we should set up something similar for Debian Edu, to make
6717 sure only the user itself have the account password?</p>
6718
6719 <p>If you want to comment on or help out with implementing this for
6720 Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
6721
6722 <p>Update 2010-05-02 17:20: Paul Tötterman tells me on IRC that the
6723 shadow(8) page in Debian/testing now state that setting the date of
6724 last password change to zero (0) will force the password to be changed
6725 on the first login.  This was not mentioned in the manual in Lenny, so
6726 I did not notice this in my initial testing.  I have tested it on
6727 Squeeze, and '<tt>chage -d 0 username</tt>' do work there.  I have not
6728 tested it on Lenny yet.</p>
6729
6730 <p>Update 2010-05-02-19:05: Jim Paris tells me via email that an
6731 equivalent command to expire a password is '<tt>passwd -e
6732 username</tt>', which insert zero into the date of the last password
6733 change.</p>
6734
6735       </div>
6736       <div class="tags">
6737
6738
6739         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
6740
6741
6742       </div>
6743     </div>
6744     <div class="padding"></div>
6745
6746     <div class="entry">
6747       <div class="title">
6748         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Thoughts_on_roaming_laptop_setup_for_Debian_Edu.html">Thoughts on roaming laptop setup for Debian Edu</a>
6749       </div>
6750       <div class="date">
6751         28th April 2010
6752       </div>
6753       <div class="body">
6754         <p>For some years now, I have wondered how we should handle laptops in
6755 Debian Edu.  The Debian Edu infrastructure is mostly designed to
6756 handle stationary computers, and less suited for computers that come
6757 and go.</p>
6758
6759 <p>Now I finally believe I have an sensible idea on how to adjust
6760 Debian Edu for laptops, by introducing a new profile for them, for
6761 example called Roaming Workstations.  Here are my thought on this.
6762 The setup would consist of the following:</p>
6763
6764 <ul>
6765
6766  <li>During installation, the user name of the owner / primary user of
6767    the laptop is requested and a local home directory is set up for
6768    the user, with uid and gid information fetched from the LDAP
6769    server.  This allow the user to work also when offline.  The
6770    central home directory can be available in a subdirectory on
6771    request, for example mounted via CIFS.  It could be mounted
6772    automatically when a user log in while on the Debian Edu network,
6773    and unmounted when the machine is taken away (network down,
6774    hibernate, etc), it can be set up to do automatic mounting on
6775    request (using autofs), or perhaps some GUI button on the desktop
6776    can be used to access it when needed.  Perhaps it is enough to use
6777    the fish protocol in KDE?</li>
6778
6779  <li>Password checking is set up to use LDAP or Kerberos
6780    authentication when the machine is on the Debian Edu network, and
6781    to cache the password for offline checking when the machine unable
6782    to reach the LDAP or Kerberos server.  This can be done using
6783    <a href="http://www.padl.com/OSS/pam_ccreds.html">libpam-ccreds</a>
6784    or the Fedora developed
6785    <a href="https://fedoraproject.org/wiki/Features/SSSD">System
6786    Security Services Daemon</a> packages.</li>
6787
6788  <li>File synchronisation with the central home directory is set up
6789    using a shared directory in both the local and the central home
6790    directory, using unison.</li>
6791
6792  <li>Printing should be set up to print to all printers broadcasting
6793    their existence on the local network, and should then work out of
6794    the box with CUPS.  For sites needing accurate printer quotas, some
6795    system with Kerberos authentication or printing via ssh could be
6796    implemented.</li>
6797
6798  <li>For users that should have local root access to their laptop,
6799    sudo should be used to allow this to the local user.</li>
6800
6801  <li>It would be nice if user and group information from LDAP is
6802    cached on the client, but given that there are entries for the
6803    local user and primary group in /etc/, it should not be needed.</li>
6804
6805 </ul>
6806
6807 <p>I believe all the pieces to implement this are in Debian/testing at
6808 the moment.  If we work quickly, we should be able to get this ready
6809 in time for the Squeeze release to freeze.  Some of the pieces need
6810 tweaking, like libpam-ccreds should get support for pam-auth-update
6811 (<a href="http://bugs.debian.org/566718">#566718</a>) and nslcd (or
6812 perhaps debian-edu-config) should get some integration code to stop
6813 its daemon when the LDAP server is unavailable to avoid long timeouts
6814 when disconnected from the net.  If we get Kerberos enabled, we need
6815 to make sure we avoid long timeouts there too.</p>
6816
6817 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
6818 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
6819
6820       </div>
6821       <div class="tags">
6822
6823
6824         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6825
6826
6827       </div>
6828     </div>
6829     <div class="padding"></div>
6830
6831     <div class="entry">
6832       <div class="title">
6833         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Great_book___Content__Selected_Essays_on_Technology__Creativity__Copyright__and_the_Future_of_the_Future_.html">Great book: "Content: Selected Essays on Technology, Creativity, Copyright, and the Future of the Future"</a>
6834       </div>
6835       <div class="date">
6836         19th April 2010
6837       </div>
6838       <div class="body">
6839         <p>The last few weeks i have had the pleasure of reading a
6840 thought-provoking collection of essays by Cory Doctorow, on topics
6841 touching copyright, virtual worlds, the future of man when the
6842 conscience mind can be duplicated into a computer and many more. The
6843 book titled "Content: Selected Essays on Technology, Creativity,
6844 Copyright, and the Future of the Future" is available with few
6845 restrictions on the web, for example from
6846 <a href="http://craphound.com/content/">his own site</a>. I read the
6847 epub-version from
6848 <a href="http://www.feedbooks.com/book/2883">feedbooks</a> using
6849 <a href="http://www.fbreader.org/">fbreader</a> and my N810. I
6850 strongly recommend this book.</p>
6851
6852       </div>
6853       <div class="tags">
6854
6855
6856         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
6857
6858
6859       </div>
6860     </div>
6861     <div class="padding"></div>
6862
6863     <div class="entry">
6864       <div class="title">
6865         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kerberos_for_Debian_Edu_Squeeze_.html">Kerberos for Debian Edu/Squeeze?</a>
6866       </div>
6867       <div class="date">
6868         14th April 2010
6869       </div>
6870       <div class="body">
6871         <p><a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20100413-kerberos/">Yesterdays
6872 NUUG presentation</a> about Kerberos was inspiring, and reminded me
6873 about the need to start using Kerberos in Skolelinux.  Setting up a
6874 Kerberos server seem to be straight forward, and if we get this in
6875 place a long time before the Squeeze version of Debian freezes, we
6876 have a chance to migrate Skolelinux away from NFSv3 for the home
6877 directories, and over to an architecture where the infrastructure do
6878 not have to trust IP addresses and machines, and instead can trust
6879 users and cryptographic keys instead.</p>
6880
6881 <p>A challenge will be integration and administration.  Is there a
6882 Kerberos implementation for Debian where one can control the
6883 administration access in Kerberos using LDAP groups?  With it, the
6884 school administration will have to maintain access control using flat
6885 files on the main server, which give a huge potential for errors.</p>
6886
6887 <p>A related question I would like to know is how well Kerberos and
6888 pam-ccreds (offline password check) work together.  Anyone know?</p>
6889
6890 <p>Next step will be to use Kerberos for access control in Lwat and
6891 Nagios.  I have no idea how much work that will be to implement.  We
6892 would also need to document how to integrate with Windows AD, as such
6893 shared network will require two Kerberos realms that need to cooperate
6894 to work properly.</p>
6895
6896 <p>I believe a good start would be to start using Kerberos on the
6897 skolelinux.no machines, and this way get ourselves experience with
6898 configuration and integration.  A natural starting point would be
6899 setting up ldap.skolelinux.no as the Kerberos server, and migrate the
6900 rest of the machines from PAM via LDAP to PAM via Kerberos one at the
6901 time.</p>
6902
6903 <p>If you would like to contribute to get this working in Skolelinux,
6904 I recommend you to see the video recording from yesterdays NUUG
6905 presentation, and start using Kerberos at home.  The video show show
6906 up in a few days.</p>
6907
6908       </div>
6909       <div class="tags">
6910
6911
6912         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6913
6914
6915       </div>
6916     </div>
6917     <div class="padding"></div>
6918
6919     <div class="entry">
6920       <div class="title">
6921         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html">After 6 years of waiting, the Xreset.d feature is implemented</a>
6922       </div>
6923       <div class="date">
6924          6th March 2010
6925       </div>
6926       <div class="body">
6927         <p>6 years ago, as part of the Debian Edu development I am involved
6928 in, I asked for a hook in the kdm and gdm setup to run scripts as root
6929 when the user log out.  A bug was submitted against the xfree86-common
6930 package in 2004 (<a href="http://bugs.debian.org/230422">#230422</a>),
6931 and revisited every time Debian Edu was working on a new release.
6932 Today, this finally paid off.</p>
6933
6934 <p>The framework for this feature was today commited to the git
6935 repositry for the xorg package, and the git repository for xdm has
6936 been updated to use this framework.  Next on my agenda is to make sure
6937 kdm and gdm also add code to use this framework.</p>
6938
6939 <p>In Debian Edu, we want to ability to run commands as root when the
6940 user log out, to get rid of runaway processes and do general cleanup
6941 after a user.  With this framework in place, we finally can do that in
6942 a generic way that work with all display managers using this
6943 framework.  My goal is to get all display managers in Debian use it,
6944 similar to how they use the Xsession.d framework today.<p>
6945
6946       </div>
6947       <div class="tags">
6948
6949
6950         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6951
6952
6953       </div>
6954     </div>
6955     <div class="padding"></div>
6956
6957     <div class="entry">
6958       <div class="title">
6959         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</a>
6960       </div>
6961       <div class="date">
6962          3rd March 2010
6963       </div>
6964       <div class="body">
6965         <p>Den norske bokbransjen har
6966 <a href="http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
6967 digitale bøker må få mva-fritak</a> slik papirbøker har det, og
6968 <a href="http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
6969 har sagt nei</a>.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
6970 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
6971 eller nei.
6972 <a href="http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
6973 medlemmer</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
6974 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
6975 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
6976 gjerne gjøre for min del.</p>
6977
6978 <p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
6979 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
6980 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
6981 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
6982 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
6983 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
6984 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.</p>
6985
6986 <p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
6987 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
6988 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
6989 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
6990 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
6991 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra <a href="http://www.archive.org/">The
6992 Internet Archive</a>. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
6993 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
6994 <a href="http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
6995 der</a> for å se hva de har.
6996
6997       </div>
6998       <div class="tags">
6999
7000
7001         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
7002
7003
7004       </div>
7005     </div>
7006     <div class="padding"></div>
7007
7008     <div class="entry">
7009       <div class="title">
7010         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html">Debian Edu / Skolelinux based on Lenny released, work continues</a>
7011       </div>
7012       <div class="date">
7013         11th February 2010
7014       </div>
7015       <div class="body">
7016         <p>On Tuesday, the Debian/Lenny based version of
7017 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> was finally
7018 shipped.  This was a major leap forward for the project, and I am very
7019 pleased that we finally got the release wrapped up.  Work on the first
7020 point release starts imediately, as we plan to get that one out a
7021 month after the major release, to include all fixes for bugs we found
7022 and fixed too late in the release process to include last Tuesday.</p>
7023
7024 <p>Perhaps it even is time for some partying?</p>
7025
7026 <p>After this first point release, my plan is to focus again on the
7027 next major release, based on Squeeze.  We will try to get as many of
7028 the fixes we need into the official Debian packages before the freeze,
7029 and have just a few weeks or months to make it happen.</p>
7030
7031       </div>
7032       <div class="tags">
7033
7034
7035         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7036
7037
7038       </div>
7039     </div>
7040     <div class="padding"></div>
7041
7042     <div class="entry">
7043       <div class="title">
7044         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
7045       </div>
7046       <div class="date">
7047         29th January 2010
7048       </div>
7049       <div class="body">
7050         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
7051 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
7052 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
7053 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
7054
7055 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
7056 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
7057 til artikkelen og
7058 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
7059 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
7060
7061 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
7062 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
7063 platforme.</blockquote></p>
7064
7065 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
7066
7067       </div>
7068       <div class="tags">
7069
7070
7071         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
7072
7073
7074       </div>
7075     </div>
7076     <div class="padding"></div>
7077
7078     <div class="entry">
7079       <div class="title">
7080         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html">Automatic Munin and Nagios configuration</a>
7081       </div>
7082       <div class="date">
7083         27th January 2010
7084       </div>
7085       <div class="body">
7086         <p>One of the new features in the next Debian/Lenny based release of
7087 Debian Edu/Skolelinux, which is scheduled for release in the next few
7088 days, is automatic configuration of the service monitoring system
7089 Nagios.  The previous release had automatic configuration of trend
7090 analysis using Munin, and this Lenny based release take that a step
7091 further.</p>
7092
7093 <p>When installing a Debian Edu Main-server, it is automatically
7094 configured as a Munin and Nagios server.  In addition, it is
7095 configured to be a server for the
7096 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/SiteSummary">SiteSummary
7097 system</a> I have written for use in Debian Edu.  The SiteSummary
7098 system is inspired by a system used by the University of Oslo where I
7099 work.  In short, the system provide a centralised collector of
7100 information about the computers on the network, and a client on each
7101 computer submitting information to this collector.  This allow for
7102 automatic information on which packages are installed on each machine,
7103 which kernel the machines are using, what kind of configuration the
7104 packages got etc.  This also allow us to automatically generate Munin
7105 and Nagios configuration.</p>
7106
7107 <p>All computers reporting to the sitesummary collector with the
7108 munin-node package installed is automatically enabled as a Munin
7109 client and graphs from the statistics collected from that machine show
7110 up automatically on http://www/munin/ on the Main-server.</p>
7111
7112 <p>All non-laptop computers reporting to the sitesummary collector are
7113 automatically monitored for network presence (ping and any network
7114 services detected).  In addition, all computers (also laptops) with
7115 the nagios-nrpe-server package installed and configured the way
7116 sitesummary would configure it, are monitored for full disks, software
7117 raid status, swap free and other checks that need to run locally on
7118 the machine.</p>
7119
7120 <p>The result is that the administrator on a school using Debian Edu
7121 based on Lenny will be able to check the health of his installation
7122 with one look at the Nagios settings, without having to spend any time
7123 keeping the Nagios configuration up-to-date.</p>
7124
7125 <p>The only configuration one need to do to get Nagios up and running
7126 is to set the password used to get access via HTTP.  The system
7127 administrator need to run "<tt>htpasswd /etc/nagios3/htpasswd.users
7128 nagiosadmin</tt>" to create a nagiosadmin user and set a password for
7129 it to be able to log into the Nagios web pages.  After that,
7130 everything is taken care of.</p>
7131
7132       </div>
7133       <div class="tags">
7134
7135
7136         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary</a>.
7137
7138
7139       </div>
7140     </div>
7141     <div class="padding"></div>
7142
7143     <div class="entry">
7144       <div class="title">
7145         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</a>
7146       </div>
7147       <div class="date">
7148         30th December 2009
7149       </div>
7150       <div class="body">
7151         <p>Via Slashdot fant jeg en
7152 <a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
7153 kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går.  Den
7154 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
7155 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
7156 sikrere.  Anbefales på det varmeste.</p>
7157
7158 <p>Oppdatering: Kom over
7159 <a href="http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
7160 en kommentar</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
7161 på flyplassene.</p>
7162
7163       </div>
7164       <div class="tags">
7165
7166
7167         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
7168
7169
7170       </div>
7171     </div>
7172     <div class="padding"></div>
7173
7174     <div class="entry">
7175       <div class="title">
7176         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet</a>
7177       </div>
7178       <div class="date">
7179         17th December 2009
7180       </div>
7181       <div class="body">
7182         <p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
7183 av en avgjørelse på årsmøtet i
7184 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium
7185 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
7186 initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
7187 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
7188 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
7189 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
7190 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
7191 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
7192 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
7193 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
7194 til å arrangere
7195 <a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
7196 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>.  Blant de som sto bak
7197 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
7198 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
7199 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
7200 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
7201 initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
7202 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
7203 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
7204 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
7205 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
7206 <a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
7207 sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
7208 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
7209 Resten er historie. :)</p>
7210
7211       </div>
7212       <div class="tags">
7213
7214
7215         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7216
7217
7218       </div>
7219     </div>
7220     <div class="padding"></div>
7221
7222     <div class="entry">
7223       <div class="title">
7224         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV</a>
7225       </div>
7226       <div class="date">
7227          8th December 2009
7228       </div>
7229       <div class="body">
7230         <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
7231 TV.  Foredraget om
7232 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
7233 Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
7234 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
7235 teksting av video skulle gjøres.</p>
7236
7237 <p>NUUG har vært involvert i
7238 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å
7239 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
7240 er en sped start på det vi har planlagt.</p>
7241
7242 <p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
7243 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
7244 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
7245 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
7246 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p>
7247
7248       </div>
7249       <div class="tags">
7250
7251
7252         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
7253
7254
7255       </div>
7256     </div>
7257     <div class="padding"></div>
7258
7259     <div class="entry">
7260       <div class="title">
7261         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante</a>
7262       </div>
7263       <div class="date">
7264         12th November 2009
7265       </div>
7266       <div class="body">
7267         <p>Dagens
7268 <a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a>
7269 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
7270 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
7271 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
7272 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
7273 interesse.</p>
7274
7275 <p>I går publiserte Ivan Sanchez
7276 <a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a>
7277 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
7278 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
7279 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
7280 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
7281 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
7282 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
7283 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
7284 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p>
7285
7286 <p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
7287 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
7288 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
7289 nok fortsette å bruke data fra
7290 <a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg
7291 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
7292 underliggende dataene som jeg ønsker.</p>
7293
7294 <p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
7295 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a>
7296 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
7297 er ubrukelig til dette.</p>
7298
7299 <p>Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
7300 <a href="http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/">denne
7301 nye i stedet</a>.</p>
7302
7303       </div>
7304       <div class="tags">
7305
7306
7307         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
7308
7309
7310       </div>
7311     </div>
7312     <div class="padding"></div>
7313
7314     <div class="entry">
7315       <div class="title">
7316         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</a>
7317       </div>
7318       <div class="date">
7319          6th November 2009
7320       </div>
7321       <div class="body">
7322         <p>Det er svært gledelig å se at
7323 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
7324 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av
7325 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
7326 er rettsløse".  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
7327 behandlet, som har
7328 <a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
7329 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i
7330 Polen.</p>
7331
7332 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
7333 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
7334 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
7335 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
7336 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
7337 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
7338 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
7339 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
7340 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
7341 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
7342 publiserer, ikke noen andre.</p>
7343
7344 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
7345 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p>
7346
7347       </div>
7348       <div class="tags">
7349
7350
7351         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
7352
7353
7354       </div>
7355     </div>
7356     <div class="padding"></div>
7357
7358     <div class="entry">
7359       <div class="title">
7360         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag</a>
7361       </div>
7362       <div class="date">
7363         10th October 2009
7364       </div>
7365       <div class="body">
7366         <p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
7367 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
7368 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
7369 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
7370 resultatet fra den rettsaken.</p>
7371
7372 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
7373 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
7374 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
7375 sensur".  Jeg tok en titt på
7376 <a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
7377 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
7378 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
7379 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
7380 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
7381 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
7382 korrekt sitert.</p>
7383
7384 <p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
7385 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
7386 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
7387 musikkbransjenes egne tall?  De har
7388 <a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
7389 demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
7390 bruk av musikk.</p>
7391
7392       </div>
7393       <div class="tags">
7394
7395
7396         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
7397
7398
7399       </div>
7400     </div>
7401     <div class="padding"></div>
7402
7403     <div class="entry">
7404       <div class="title">
7405         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</a>
7406       </div>
7407       <div class="date">
7408         23rd September 2009
7409       </div>
7410       <div class="body">
7411         <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
7412 <a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
7413 hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
7414 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
7415 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
7416 en
7417 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
7418 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
7419 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
7420 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
7421 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
7422 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
7423 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
7424 papirbøker.</p>
7425
7426 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
7427 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
7428 DRM må anses som et kjøp.</p>
7429
7430       </div>
7431       <div class="tags">
7432
7433
7434         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
7435
7436
7437       </div>
7438     </div>
7439     <div class="padding"></div>
7440
7441     <div class="entry">
7442       <div class="title">
7443         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</a>
7444       </div>
7445       <div class="date">
7446         23rd August 2009
7447       </div>
7448       <div class="body">
7449         <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
7450 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
7451 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
7452 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
7453 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
7454
7455 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
7456 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
7457 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
7458 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
7459
7460 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
7461 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
7462 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
7463 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
7464 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
7465 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
7466 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
7467 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
7468
7469 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
7470 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
7471 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
7472 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
7473 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
7474 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
7475 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
7476 ikke har sjøkart i båten.</p>
7477
7478 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
7479 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
7480 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
7481 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
7482 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
7483 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
7484 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
7485
7486 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
7487 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
7488 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
7489 viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
7490 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
7491
7492 <p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
7493 fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
7494 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
7495
7496 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
7497 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
7498 <a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>.  Datagrunnlaget er
7499 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
7500 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
7501 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
7502
7503       </div>
7504       <div class="tags">
7505
7506
7507         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
7508
7509
7510       </div>
7511     </div>
7512     <div class="padding"></div>
7513
7514     <div class="entry">
7515       <div class="title">
7516         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html">Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)</a>
7517       </div>
7518       <div class="date">
7519         12th August 2009
7520       </div>
7521       <div class="body">
7522         <p>Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
7523 and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
7524 OOXML), to get an idea of their relative usage.  I searched using
7525 'filetype:odt' and equvalent terms, and got these results:</P>
7526
7527 <table>
7528 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
7529 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:282000</td> <td>docx:308000</td></tr>
7530 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:75600</td> <td>pptx:183000</td></tr>
7531 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:145000</td></tr>
7532 </table>
7533
7534 <p>Next, I added a 'site:no' limit to get the numbers for Norway, and
7535 got these numbers:</p>
7536
7537 <table>
7538 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
7539 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480 </td> <td>docx:4460</td></tr>
7540 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:299   </td> <td>pptx:741</td></tr>
7541 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:187       </td> <td>xlsx:372</td></tr>
7542 </table>
7543
7544 <p>I wonder how these numbers change over time.</p>
7545
7546 <p>I am aware of Google returning different results and numbers based
7547 on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
7548 they are conduced in another country.  Because of this, I did the same
7549 search from a machine in California, USA, a few minutes after the
7550 search done from a machine here in Norway.</p>
7551
7552
7553 <table>
7554 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
7555 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:129000</td> <td>docx:308000</td></tr>
7556 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:44200</td> <td>pptx:93900</td></tr>
7557 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:82400</td></tr>
7558 </table>
7559
7560 <p>And with 'site:no':
7561
7562 <table>
7563 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
7564 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480</td> <td>docx:3410</td></tr>
7565 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:175</td> <td>pptx:604</td></tr>
7566 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:186       </td> <td>xlsx:296</td></tr>
7567 </table>
7568
7569 <p>Interesting difference, not sure what to conclude from these
7570 numbers.</p>
7571
7572       </div>
7573       <div class="tags">
7574
7575
7576         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
7577
7578
7579       </div>
7580     </div>
7581     <div class="padding"></div>
7582
7583     <div class="entry">
7584       <div class="title">
7585         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html">ISO still hope to fix OOXML</a>
7586       </div>
7587       <div class="date">
7588          8th August 2009
7589       </div>
7590       <div class="body">
7591         <p>According to <a
7592 href="http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html">a
7593 blog post from Torsten Werner</a>, the current defect report for ISO
7594 29500 (ISO OOXML) is 809 pages.  His interesting point is that the
7595 defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification.
7596 Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
7597 can be fixed in ISO.  Personally, I believe it is broken beyon repair,
7598 and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
7599 close to solving the problems.  I was part of the Norwegian committee
7600 involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
7601 Standard Norway and ISO in how they handled it.</p>
7602
7603 <p>These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
7604 with the future ahead of it.  We are working in NUUG to organise a ODF
7605 seminar this autumn.</p>
7606
7607       </div>
7608       <div class="tags">
7609
7610
7611         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
7612
7613
7614       </div>
7615     </div>
7616     <div class="padding"></div>
7617
7618     <div class="entry">
7619       <div class="title">
7620         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html">Debian has switched to dependency based boot sequencing</a>
7621       </div>
7622       <div class="date">
7623         27th July 2009
7624       </div>
7625       <div class="body">
7626         <p>Since this evening, with the upload of sysvinit version 2.87dsf-2,
7627 and the upload of insserv version 1.12.0-10 yesterday, Debian unstable
7628 have been migrated to using dependency based boot sequencing.  This
7629 conclude work me and others have been doing for the last three days.
7630 It feels great to see this finally part of the default Debian
7631 installation.  Now we just need to weed out the last few problems that
7632 are bound to show up, to get everything ready for Squeeze.</p>
7633
7634 <p>The next step is migrating /sbin/init from sysvinit to upstart, and
7635 fixing the more fundamental problem of handing the event based
7636 non-predictable kernel in the early boot.</p>
7637
7638       </div>
7639       <div class="tags">
7640
7641
7642         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7643
7644
7645       </div>
7646     </div>
7647     <div class="padding"></div>
7648
7649     <div class="entry">
7650       <div class="title">
7651         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Taking_over_sysvinit_development.html">Taking over sysvinit development</a>
7652       </div>
7653       <div class="date">
7654         22nd July 2009
7655       </div>
7656       <div class="body">
7657         <p>After several years of frustration with the lack of activity from
7658 the existing sysvinit upstream developer, I decided a few weeks ago to
7659 take over the package and become the new upstream.  The number of
7660 patches to track for the Debian package was becoming a burden, and the
7661 lack of synchronization between the distribution made it hard to keep
7662 the package up to date.</p>
7663
7664 <p>On the new sysvinit team is the SuSe maintainer Dr. Werner Fink,
7665 and my Debian co-maintainer Kel Modderman.  About 10 days ago, I made
7666 a new upstream tarball with version number 2.87dsf (for Debian, SuSe
7667 and Fedora), based on the patches currently in use in these
7668 distributions.  We Debian maintainers plan to move to this tarball as
7669 the new upstream as soon as we find time to do the merge.  Since the
7670 new tarball was created, we agreed with Werner at SuSe to make a new
7671 upstream project at <a href="http://savannah.nongnu.org/">Savannah</a>, and continue
7672 development there.  The project is registered and currently waiting
7673 for approval by the Savannah administrators, and as soon as it is
7674 approved, we will import the old versions from svn and continue
7675 working on the future release.</p>
7676
7677 <p>It is a bit ironic that this is done now, when some of the involved
7678 distributions are moving to upstart as a syvinit replacement.</p>
7679
7680       </div>
7681       <div class="tags">
7682
7683
7684         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7685
7686
7687       </div>
7688     </div>
7689     <div class="padding"></div>
7690
7691     <div class="entry">
7692       <div class="title">
7693         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
7694       </div>
7695       <div class="date">
7696          9th July 2009
7697       </div>
7698       <div class="body">
7699         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
7700 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
7701 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
7702 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
7703 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
7704 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
7705 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
7706 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
7707 UTKAST</a>".</p>
7708
7709 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
7710 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
7711 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
7712 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
7713 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
7714 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
7715 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
7716 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
7717 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
7718 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
7719
7720       </div>
7721       <div class="tags">
7722
7723
7724         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
7725
7726
7727       </div>
7728     </div>
7729     <div class="padding"></div>
7730
7731     <div class="entry">
7732       <div class="title">
7733         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
7734       </div>
7735       <div class="date">
7736          6th July 2009
7737       </div>
7738       <div class="body">
7739         <p>Jeg ble glad da regjeringen
7740 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
7741 versjon 2 av
7742 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
7743 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
7744 faktisk var vedtatt etter
7745 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
7746 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
7747 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
7748 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
7749 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
7750 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
7751 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
7752 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
7753 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
7754 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
7755 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
7756 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
7757 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
7758 lyden.</p>
7759
7760 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
7761 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
7762 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
7763 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
7764 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
7765 mot dette i
7766 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
7767 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
7768
7769 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <ahref="
7770 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
7771 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
7772 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
7773
7774       </div>
7775       <div class="tags">
7776
7777
7778         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
7779
7780
7781       </div>
7782     </div>
7783     <div class="padding"></div>
7784
7785     <div class="entry">
7786       <div class="title">
7787         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
7788       </div>
7789       <div class="date">
7790         17th June 2009
7791       </div>
7792       <div class="body">
7793         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
7794 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
7795 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
7796 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
7797 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
7798 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
7799 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
7800 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
7801 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
7802 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
7803 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
7804 stemmene har vært oppbevart.</p>
7805
7806 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
7807 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
7808 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
7809 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
7810 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
7811 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
7812 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
7813 innført.</p>
7814
7815 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
7816 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
7817 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
7818 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
7819 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
7820 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
7821 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
7822
7823       </div>
7824       <div class="tags">
7825
7826
7827         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
7828
7829
7830       </div>
7831     </div>
7832     <div class="padding"></div>
7833
7834     <div class="entry">
7835       <div class="title">
7836         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
7837       </div>
7838       <div class="date">
7839         19th May 2009
7840       </div>
7841       <div class="body">
7842         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
7843 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
7844 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
7845 uttalelsene som er kommet inn til
7846 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
7847 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
7848 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
7849 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
7850 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
7851 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
7852 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
7853 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
7854 bidrar positivt.</p>
7855
7856       </div>
7857       <div class="tags">
7858
7859
7860         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
7861
7862
7863       </div>
7864     </div>
7865     <div class="padding"></div>
7866
7867     <div class="entry">
7868       <div class="title">
7869         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
7870       </div>
7871       <div class="date">
7872         17th May 2009
7873       </div>
7874       <div class="body">
7875         <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
7876 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
7877 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
7878 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
7879 dager siden kom
7880 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
7881 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
7882 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
7883 <a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
7884 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
7885
7886 <blockquote>
7887 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
7888 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
7889 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
7890 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
7891 </blockquote>
7892
7893 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er <a
7894 href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
7895 piracy figures need a shot of reality</a> og <a
7896 href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
7897 Copyright Treaty Work?</a></p>
7898
7899 <p>Fant lenkene via <a
7900 href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
7901 på Slashdot</a>.</p>
7902
7903       </div>
7904       <div class="tags">
7905
7906
7907         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7908
7909
7910       </div>
7911     </div>
7912     <div class="padding"></div>
7913
7914     <div class="entry">
7915       <div class="title">
7916         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a>
7917       </div>
7918       <div class="date">
7919         16th May 2009
7920       </div>
7921       <div class="body">
7922         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
7923 og
7924 <a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
7925 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
7926 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
7927 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
7928 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
7929 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
7930 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
7931 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
7932 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
7933 Osloområdet.</p>
7934
7935       </div>
7936       <div class="tags">
7937
7938
7939         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
7940
7941
7942       </div>
7943     </div>
7944     <div class="padding"></div>
7945
7946     <div class="entry">
7947       <div class="title">
7948         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a>
7949       </div>
7950       <div class="date">
7951         10th May 2009
7952       </div>
7953       <div class="body">
7954         <p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
7955 href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
7956 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
7957 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
7958 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
7959 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
7960 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
7961 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
7962 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
7963 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
7964 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
7965 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
7966 <a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
7967 skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
7968 tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
7969
7970 <p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
7971 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
7972 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
7973 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
7974 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
7975 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
7976 tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
7977 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
7978 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
7979 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
7980 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
7981 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
7982 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
7983 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
7984 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
7985 halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
7986 massemarkedet.</p>
7987
7988       </div>
7989       <div class="tags">
7990
7991
7992         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7993
7994
7995       </div>
7996     </div>
7997     <div class="padding"></div>
7998
7999     <div class="entry">
8000       <div class="title">
8001         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a>
8002       </div>
8003       <div class="date">
8004          9th May 2009
8005       </div>
8006       <div class="body">
8007         <ul>
8008
8009 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
8010 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
8011 offentligheten.</li>
8012
8013 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
8014 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
8015
8016 <li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
8017 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
8018 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
8019
8020 <li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
8021 Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
8022 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
8023
8024 </ul>
8025
8026       </div>
8027       <div class="tags">
8028
8029
8030         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8031
8032
8033       </div>
8034     </div>
8035     <div class="padding"></div>
8036
8037     <div class="entry">
8038       <div class="title">
8039         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a>
8040       </div>
8041       <div class="date">
8042          7th May 2009
8043       </div>
8044       <div class="body">
8045         <p>Kom over
8046 <a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
8047 tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
8048 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
8049 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
8050 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
8051 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
8052 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
8053
8054       </div>
8055       <div class="tags">
8056
8057
8058         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8059
8060
8061       </div>
8062     </div>
8063     <div class="padding"></div>
8064
8065     <div class="entry">
8066       <div class="title">
8067         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a>
8068       </div>
8069       <div class="date">
8070          2nd May 2009
8071       </div>
8072       <div class="body">
8073         <p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
8074 IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
8075 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
8076 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
8077 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
8078 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
8079 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
8080 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
8081 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
8082 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
8083 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
8084 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
8085 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
8086 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
8087 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
8088 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
8089 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
8090 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
8091 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
8092 maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
8093
8094 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
8095 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
8096 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
8097 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
8098 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
8099 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
8100 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
8101 betydelige.</p>
8102
8103       </div>
8104       <div class="tags">
8105
8106
8107         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
8108
8109
8110       </div>
8111     </div>
8112     <div class="padding"></div>
8113
8114     <div class="entry">
8115       <div class="title">
8116         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html">No patch is not better than a useless patch</a>
8117       </div>
8118       <div class="date">
8119         28th April 2009
8120       </div>
8121       <div class="body">
8122         <p>Julien Blache
8123 <a href="http://blog.technologeek.org/2009/04/12/214">claim that no
8124 patch is better than a useless patch</a>.  I completely disagree, as a
8125 patch allow one to discuss a concrete and proposed solution, and also
8126 prove that the issue at hand is important enough for someone to spent
8127 time on fixing it.  No patch do not provide any of these positive
8128 properties.</p>
8129
8130       </div>
8131       <div class="tags">
8132
8133
8134         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8135
8136
8137       </div>
8138     </div>
8139     <div class="padding"></div>
8140
8141     <div class="entry">
8142       <div class="title">
8143         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</a>
8144       </div>
8145       <div class="date">
8146         26th April 2009
8147       </div>
8148       <div class="body">
8149         <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
8150 <a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
8151 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
8152 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
8153 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
8154 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
8155 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
8156 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
8157 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
8158 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
8159 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
8160 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
8161 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
8162 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
8163 I dag er den 70 år.</p>
8164
8165 <p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
8166 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
8167 uten musikk med bruksbegresninger.</p>
8168
8169       </div>
8170       <div class="tags">
8171
8172
8173         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
8174
8175
8176       </div>
8177     </div>
8178     <div class="padding"></div>
8179
8180     <div class="entry">
8181       <div class="title">
8182         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?</a>
8183       </div>
8184       <div class="date">
8185         24th April 2009
8186       </div>
8187       <div class="body">
8188         <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
8189 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
8190 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
8191 ting fra noen år tilbake.</p>
8192
8193 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
8194 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
8195 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
8196 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
8197 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
8198 Island</a>.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
8199 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
8200 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
8201 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
8202 Norge AS</a> og
8203 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
8204 A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
8205
8206 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
8207 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
8208 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited".  Jeg har ikke klart
8209 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
8210 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
8211 <a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
8212 om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
8213
8214       </div>
8215       <div class="tags">
8216
8217
8218         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8219
8220
8221       </div>
8222     </div>
8223     <div class="padding"></div>
8224
8225     <div class="entry">
8226       <div class="title">
8227         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
8228       </div>
8229       <div class="date">
8230         23rd April 2009
8231       </div>
8232       <div class="body">
8233         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
8234 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
8235 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
8236 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
8237 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
8238 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
8239
8240 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
8241 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
8242 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
8243 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
8244 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
8245 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
8246 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
8247 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
8248 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
8249 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
8250 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
8251 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
8252 som kunde.</p>
8253
8254 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
8255 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
8256 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
8257 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
8258 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
8259 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
8260 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
8261
8262       </div>
8263       <div class="tags">
8264
8265
8266         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
8267
8268
8269       </div>
8270     </div>
8271     <div class="padding"></div>
8272
8273     <div class="entry">
8274       <div class="title">
8275         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</a>
8276       </div>
8277       <div class="date">
8278         23rd April 2009
8279       </div>
8280       <div class="body">
8281         <p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
8282 melder</a> at
8283 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
8284 og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
8285 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
8286 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
8287 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
8288 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
8289 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
8290 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
8291 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
8292 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
8293 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
8294 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
8295 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det
8296 fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p>
8297
8298 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
8299 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
8300 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
8301 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p>
8302
8303 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
8304 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
8305 fortløpende.</p>
8306
8307
8308       </div>
8309       <div class="tags">
8310
8311
8312         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
8313
8314
8315       </div>
8316     </div>
8317     <div class="padding"></div>
8318
8319     <div class="entry">
8320       <div class="title">
8321         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</a>
8322       </div>
8323       <div class="date">
8324         17th April 2009
8325       </div>
8326       <div class="body">
8327         <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
8328 <a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
8329 deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
8330 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
8331 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
8332 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
8333 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
8334 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
8335 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
8336 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
8337 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
8338 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
8339 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
8340 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
8341 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
8342 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p>
8343
8344       </div>
8345       <div class="tags">
8346
8347
8348         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
8349
8350
8351       </div>
8352     </div>
8353     <div class="padding"></div>
8354
8355     <div class="entry">
8356       <div class="title">
8357         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html">Reprap-bygging i påsken</a>
8358       </div>
8359       <div class="date">
8360         12th April 2009
8361       </div>
8362       <div class="body">
8363         <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
8364 til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske.
8365 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
8366 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
8367 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
8368 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
8369 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
8370 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
8371 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
8372 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
8373 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p>
8374
8375 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
8376 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
8377 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
8378 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
8379 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
8380 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
8381 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
8382 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p>
8383
8384 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
8385 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
8386 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
8387 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
8388 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
8389 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
8390 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
8391 <a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
8392 forumposting</a> viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
8393 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk.  Mange
8394 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
8395 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
8396 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
8397 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
8398 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
8399 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
8400 <a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre
8401 venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
8402 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
8403 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
8404 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
8405 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
8406 <a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og
8407 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
8408 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
8409 <a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a>
8410 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
8411 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
8412 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
8413 <a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a>
8414 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
8415 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p>
8416
8417       </div>
8418       <div class="tags">
8419
8420
8421         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
8422
8423
8424       </div>
8425     </div>
8426     <div class="padding"></div>
8427
8428     <div class="entry">
8429       <div class="title">
8430         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</a>
8431       </div>
8432       <div class="date">
8433         10th April 2009
8434       </div>
8435       <div class="body">
8436         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
8437 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
8438 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a>
8439 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
8440 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
8441 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
8442 <a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
8443 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>,
8444 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p>
8445
8446 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
8447 <a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
8448 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>.  Mon tro om
8449 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
8450 rettet mot seg.</p>
8451
8452       </div>
8453       <div class="tags">
8454
8455
8456         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8457
8458
8459       </div>
8460     </div>
8461     <div class="padding"></div>
8462
8463     <div class="entry">
8464       <div class="title">
8465         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Recording_video_from_cron_using_VLC.html">Recording video from cron using VLC</a>
8466       </div>
8467       <div class="date">
8468          5th April 2009
8469       </div>
8470       <div class="body">
8471         <p>One think I have wanted to figure out for a along time is how to
8472 run vlc from cron to do recording of video streams on the net.  The
8473 task is trivial with mplayer, but I do not really trust the security
8474 of mplayer (it crashes too often on strange input), and thus prefer
8475 vlc.  I finally found a way to do it today.  I spent an hour or so
8476 searching the web for recipes and reading the documentation.  The
8477 hardest part was to get rid of the GUI window, but after finding the
8478 dummy interface, the command line finally presented itself:</p>
8479
8480 <blockquote><pre>URL=http://www.ping.uio.no/video/rms-oslo_2009.ogg
8481 SAVEFILE=rms.ogg
8482 DISPLAY= vlc -q $URL \
8483   --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \
8484   --intf=dummy</pre></blockquote>
8485
8486 <p>The command stream the URL and store it in the SAVEFILE by
8487 duplicating the output stream to "nodisplay" and the file, using the
8488 dummy interface.  The dummy interface and the nodisplay output make
8489 sure no X interface is needed.</p>
8490
8491 <p>The cron job then need to start this job with the appropriate URL
8492 and file name to save, sleep for the duration wanted, and then kill
8493 the vlc process with SIGTERM.  Here is a complete script
8494 <tt>vlc-record</tt> to use from <tt>at</tt> or <tt>cron</tt>:</p>
8495
8496 <blockquote><pre>#!/bin/sh
8497 set -e
8498 URL="$1"
8499 SAVEFILE="$2"
8500 DURATION="$3"
8501 DISPLAY= vlc -q "$URL" \
8502   --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \
8503   --intf=dummy < /dev/null > /dev/null 2>&1 &
8504 pid=$!
8505 sleep $DURATION
8506 kill $pid
8507 wait $pid</pre></blockquote>
8508
8509       </div>
8510       <div class="tags">
8511
8512
8513         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
8514
8515
8516       </div>
8517     </div>
8518     <div class="padding"></div>
8519
8520     <div class="entry">
8521       <div class="title">
8522         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html">Standardize on protocols and formats, not vendors and applications</a>
8523       </div>
8524       <div class="date">
8525         30th March 2009
8526       </div>
8527       <div class="body">
8528         <p>Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
8529 very good one to form a long lived computer infrastructure.  It is the
8530 simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
8531 open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
8532 Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
8533 thus one want to make it easy to change application and vendor, while
8534 avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
8535 application.</p>
8536
8537 <p>This approach make it possible to replace the client applications
8538 independently of the server applications.  One can even allow users to
8539 use several different applications as long as they handle the selected
8540 protocol and format.  In the normal case, only one client application
8541 is recommended and users only get help if they choose to use this
8542 application, but those that want to deviate from the easy path are not
8543 blocked from doing so.</p>
8544
8545 <p>It also allow us to replace the server side without forcing the
8546 users to replace their applications, and thus allow us to select the
8547 best server implementation at any moment, when scale and resouce
8548 requirements change.</p>
8549
8550 <p>I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
8551 open formats, but I would never recommend standardizing on a single
8552 application that do not use open network protocol or open formats.</p>
8553
8554       </div>
8555       <div class="tags">
8556
8557
8558         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
8559
8560
8561       </div>
8562     </div>
8563     <div class="padding"></div>
8564
8565     <div class="entry">
8566       <div class="title">
8567         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html">Returning from Skolelinux developer gathering</a>
8568       </div>
8569       <div class="date">
8570         29th March 2009
8571       </div>
8572       <div class="body">
8573         <p>I'm sitting on the train going home from this weekends Debian
8574 Edu/Skolelinux development gathering.  I got a bit done tuning the
8575 desktop, and looked into the dynamic service location protocol
8576 implementation avahi.  It look like it could be useful for us.  Almost
8577 30 people participated, and I believe it was a great environment to
8578 get to know the Skolelinux system.  Walter Bender, involved in the
8579 development of the Sugar educational platform, presented his stuff and
8580 also helped me improve my OLPC installation.  He also showed me that
8581 his Turtle Art application can be used in standalone mode, and we
8582 agreed that I would help getting it packaged for Debian.  As a
8583 standalone application it would be great for Debian Edu.  We also
8584 tried to get the video conferencing working with two OLPCs, but that
8585 proved to be too hard for us.  The application seem to need more work
8586 before it is ready for me.  I look forward to getting home and relax
8587 now. :)</p>
8588
8589       </div>
8590       <div class="tags">
8591
8592
8593         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8594
8595
8596       </div>
8597     </div>
8598     <div class="padding"></div>
8599
8600     <div class="entry">
8601       <div class="title">
8602         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html">Time for new  LDAP schemas replacing RFC 2307?</a>
8603       </div>
8604       <div class="date">
8605         29th March 2009
8606       </div>
8607       <div class="body">
8608         <p>The state of standardized LDAP schemas on Linux is far from
8609 optimal.  There is RFC 2307 documenting one way to store NIS maps in
8610 LDAP, and a modified version of this normally called RFC 2307bis, with
8611 some modifications to be compatible with Active Directory.  The RFC
8612 specification handle the content of a lot of system databases, but do
8613 not handle DNS zones and DHCP configuration.</p>
8614
8615 <p>In <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu/Skolelinux</a>,
8616 we would like to store information about users, SMB clients/hosts,
8617 filegroups, netgroups (users and hosts), DHCP and DNS configuration,
8618 and LTSP configuration in LDAP.  These objects have a lot in common,
8619 but with the current LDAP schemas it is not possible to have one
8620 object per entity.  For example, one need to have at least three LDAP
8621 objects for a given computer, one with the SMB related stuff, one with
8622 DNS information and another with DHCP information.  The schemas
8623 provided for DNS and DHCP are impossible to combine into one LDAP
8624 object.  In addition, it is impossible to implement quick queries for
8625 netgroup membership, because of the way NIS triples are implemented.
8626 It just do not scale.  I believe it is time for a few RFC
8627 specifications to cleam up this mess.</p>
8628
8629 <p>I would like to have one LDAP object representing each computer in
8630 the network, and this object can then keep the SMB (ie host key), DHCP
8631 (mac address/name) and DNS (name/IP address) settings in one place.
8632 It need to be efficently stored to make sure it scale well.</p>
8633
8634 <p>I would also like to have a quick way to map from a user or
8635 computer and to the net group this user or computer is a member.</p>
8636
8637 <p>Active Directory have done a better job than unix heads like myself
8638 in this regard, and the unix side need to catch up.  Time to start a
8639 new IETF work group?</p>
8640
8641       </div>
8642       <div class="tags">
8643
8644
8645         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8646
8647
8648       </div>
8649     </div>
8650     <div class="padding"></div>
8651
8652     <div class="entry">
8653       <div class="title">
8654         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
8655       </div>
8656       <div class="date">
8657         28th March 2009
8658       </div>
8659       <div class="body">
8660         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
8661 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
8662 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
8663 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
8664 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
8665 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
8666 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
8667 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
8668 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
8669 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
8670 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
8671 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
8672 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
8673 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
8674 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
8675 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
8676 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
8677 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
8678 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
8679 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
8680 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
8681 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
8682 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
8683 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
8684 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
8685 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
8686
8687 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
8688 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
8689 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
8690 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
8691 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
8692 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
8693 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
8694 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
8695 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
8696 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
8697 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
8698 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
8699 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
8700 unngå dette dumme.</p>
8701
8702 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
8703 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
8704 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
8705 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
8706 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
8707 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
8708 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
8709 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
8710
8711 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
8712 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
8713 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
8714 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
8715 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
8716 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
8717 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
8718 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
8719 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
8720 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
8721 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
8722 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
8723 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
8724 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
8725 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
8726 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
8727 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
8728 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
8729 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
8730 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
8731 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
8732 den måten.</p>
8733
8734 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
8735 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
8736 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
8737 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
8738 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
8739 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
8740 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
8741 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
8742 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
8743 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
8744 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
8745 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
8746 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
8747 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
8748
8749 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
8750 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
8751 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
8752 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
8753 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
8754 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
8755 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
8756 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
8757 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
8758
8759       </div>
8760       <div class="tags">
8761
8762
8763         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
8764
8765
8766       </div>
8767     </div>
8768     <div class="padding"></div>
8769
8770     <div class="entry">
8771       <div class="title">
8772         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a>
8773       </div>
8774       <div class="date">
8775         19th March 2009
8776       </div>
8777       <div class="body">
8778         <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
8779 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
8780 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
8781 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
8782 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
8783 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
8784 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
8785 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
8786 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
8787 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
8788 har nok kraft til å få hele akslingen til å
8789 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
8790 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
8791 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
8792 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
8793 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
8794 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
8795 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
8796 må strammes skikkelig til før første
8797 utskrift.</p>
8798
8799 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
8800 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
8801 limingen, som
8802 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
8803 på reprap-wikien</a>.  Er blitt tipset om svart superlim som er
8804 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
8805 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
8806 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
8807 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
8808 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
8809
8810       </div>
8811       <div class="tags">
8812
8813
8814         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
8815
8816
8817       </div>
8818     </div>
8819     <div class="padding"></div>
8820
8821     <div class="entry">
8822       <div class="title">
8823         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a>
8824       </div>
8825       <div class="date">
8826         15th March 2009
8827       </div>
8828       <div class="body">
8829         <p>Jeg kom over bloggposten
8830 "<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
8831 and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
8832 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
8833 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
8834 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
8835
8836       </div>
8837       <div class="tags">
8838
8839
8840         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8841
8842
8843       </div>
8844     </div>
8845     <div class="padding"></div>
8846
8847     <div class="entry">
8848       <div class="title">
8849         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
8850       </div>
8851       <div class="date">
8852         12th March 2009
8853       </div>
8854       <div class="body">
8855         <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
8856 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
8857 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
8858 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
8859 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
8860 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
8861 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
8862 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
8863 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
8864 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
8865 delen jeg mangler på denne.</p>
8866
8867 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
8868 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
8869 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
8870 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
8871 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
8872 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
8873 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
8874 beskrevet på
8875 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
8876 om PC-strømforsyninger</a>.  Jeg møtte også et annet problem med
8877 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
8878 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
8879 vha. et Google-søk
8880 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
8881 meg</A> om at en nedgradering
8882 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
8883 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
8884 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
8885 reprap-en kvikner til.</p>
8886
8887       </div>
8888       <div class="tags">
8889
8890
8891         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
8892
8893
8894       </div>
8895     </div>
8896     <div class="padding"></div>
8897
8898     <div class="entry">
8899       <div class="title">
8900         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
8901       </div>
8902       <div class="date">
8903         11th March 2009
8904       </div>
8905       <div class="body">
8906         <p>I går
8907 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a>
8908 NUUGs videogruppe
8909 <a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med
8910 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">åpne
8911 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
8912 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
8913 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
8914 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
8915 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
8916 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
8917 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
8918
8919 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
8920 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
8921 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
8922 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
8923 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
8924 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.</p>
8925
8926 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
8927 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
8928 religiøst sludder, fra
8929 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720">vandring
8930 i jerusalem</a> via
8931 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779">religiøst
8932 vinklede nyheter</a> til
8933 <a
8934 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077">kreasjonisk
8935 retorikk</a>, men også fine
8936 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407">dokumentarer
8937 om redningsselskapet</a> og
8938 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204">interessante
8939 tegneserieanmeldelser</a>.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
8940 er
8941
8942 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556">jul
8943 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
8944 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
8945
8946       </div>
8947       <div class="tags">
8948
8949
8950         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
8951
8952
8953       </div>
8954     </div>
8955     <div class="padding"></div>
8956
8957     <div class="entry">
8958       <div class="title">
8959         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
8960       </div>
8961       <div class="date">
8962          6th March 2009
8963       </div>
8964       <div class="body">
8965         <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
8966 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
8967 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
8968 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
8969 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>.  Jeg er veldig
8970 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
8971 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
8972 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
8973 i denne sammenhengen.</p>
8974
8975       </div>
8976       <div class="tags">
8977
8978
8979         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
8980
8981
8982       </div>
8983     </div>
8984     <div class="padding"></div>
8985
8986     <div class="entry">
8987       <div class="title">
8988         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
8989       </div>
8990       <div class="date">
8991          5th March 2009
8992       </div>
8993       <div class="body">
8994         <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
8995 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
8996 2009</a> å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
8997 å dømme blir det disse 9:</p>
8998
8999 <ul>
9000
9001 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med
9002   Jon "maddog" Hall</li>
9003 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
9004 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
9005   technology used" med Andy Allan </li>
9006 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
9007 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen</li>
9008 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
9009 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
9010   source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra
9011   JavaBin-miljøet</li>
9012 <li>"G(et)it Nå!" med Marcus Ramberg</li>
9013 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
9014   Trachtenberg</li>
9015
9016 </ul>
9017
9018 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
9019 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
9020 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
9021 stort.</p>
9022
9023       </div>
9024       <div class="tags">
9025
9026
9027         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9028
9029
9030       </div>
9031     </div>
9032     <div class="padding"></div>
9033
9034     <div class="entry">
9035       <div class="title">
9036         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">Checking server hardware support status for Dell, HP and IBM servers</a>
9037       </div>
9038       <div class="date">
9039         28th February 2009
9040       </div>
9041       <div class="body">
9042         <p>At work, we have a few hundred Linux servers, and with that amount
9043 of hardware it is important to keep track of when the hardware support
9044 contract expire for each server.  We have a machine (and service)
9045 register, which until recently did not contain much useful besides the
9046 machine room location and contact information for the system owner for
9047 each machine.  To make it easier for us to track support contract
9048 status, I've recently spent time on extending the machine register to
9049 include information about when the support contract expire, and to tag
9050 machines with expired contracts to make it easy to get a list of such
9051 machines.  I extended a perl script already being used to import
9052 information about machines into the register, to also do some screen
9053 scraping off the sites of Dell, HP and IBM (our majority of machines
9054 are from these vendors), and automatically check the support status
9055 for the relevant machines.  This make the support status information
9056 easily available and I hope it will make it easier for the computer
9057 owner to know when to get new hardware or renew the support contract.
9058 The result of this work documented that 27% of the machines in the
9059 registry is without a support contract, and made it very easy to find
9060 them.  27% might seem like a lot, but I see it more as the case of us
9061 using machines a bit longer than the 3 years a normal support contract
9062 last, to have test machines and a platform for less important
9063 services.  After all, the machines without a contract are working fine
9064 at the moment and the lack of contract is only a problem if any of
9065 them break down.  When that happen, we can either fix it using spare
9066 parts from other machines or move the service to another old
9067 machine.</p>
9068
9069 <p>I believe the code for screen scraping the Dell site was originally
9070 written by Trond Hasle Amundsen, and later adjusted by me and Morten
9071 Werner Forsbring.  The HP scraping was written by me after reading a
9072 nice article in ;login: about how to use WWW::Mechanize, and the IBM
9073 scraping was written by me based on the Dell code.  I know the HTML
9074 parsing could be done using nice libraries, but did not want to
9075 introduce more dependencies.  This is the current incarnation:</p>
9076
9077 <pre>
9078 use LWP::Simple;
9079 use POSIX;
9080 use WWW::Mechanize;
9081 use Date::Parse;
9082 [...]
9083 sub get_support_info {
9084     my ($machine, $model, $serial, $productnumber) = @_;
9085     my $str;
9086
9087     if ( $model =~ m/^Dell / ) {
9088         # fetch website from Dell support
9089         my $url = "http://support.euro.dell.com/support/topics/topic.aspx/emea/shared/support/my_systems_info/no/details?c=no&amp;cs=nodhs1&amp;l=no&amp;s=dhs&amp;ServiceTag=$serial";
9090         my $webpage = get($url);
9091         return undef unless ($webpage);
9092
9093         my $daysleft = -1;
9094         my @lines = split(/\n/, $webpage);
9095         foreach my $line (@lines) {
9096             next unless ($line =~ m/Beskrivelse/);
9097             $line =~ s/&lt;[^>]+?>/;/gm;
9098             $line =~ s/^.+?;(Beskrivelse;)/$1/;
9099
9100             my @f = split(/\;/, $line);
9101             @f = @f[13 .. $#f];
9102             my $lastend = "";
9103             while ($f[3] eq "DELL") {
9104                 my ($type, $startstr, $endstr, $days) = @f[0, 5, 7, 10];
9105
9106                 my $start = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
9107                                             localtime(str2time($startstr)));
9108                 my $end = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
9109                                           localtime(str2time($endstr)));
9110                 $str .= "$type $start -> $end ";
9111                 @f = @f[14 .. $#f];
9112                 $lastend = $end if ($end gt $lastend);
9113             }
9114             my $today = POSIX::strftime("%Y-%m-%d", localtime(time));
9115             tag_machine_unsupported($machine)
9116                 if ($lastend lt $today);
9117         }
9118     } elsif ( $model =~ m/^HP / ) {
9119         my $mech = WWW::Mechanize->new();
9120         my $url =
9121             'http://www1.itrc.hp.com/service/ewarranty/warrantyInput.do';
9122         $mech->get($url);
9123         my $fields = {
9124             'BODServiceID' => 'NA',
9125             'RegisteredPurchaseDate' => '',
9126             'country' => 'NO',
9127             'productNumber' => $productnumber,
9128             'serialNumber1' => $serial,
9129         };
9130         $mech->submit_form( form_number => 2,
9131                             fields      => $fields );
9132         # Next step is screen scraping
9133         my $content = $mech->content();
9134
9135         $content =~ s/&lt;[^>]+?>/;/gm;
9136         $content =~ s/\s+/ /gm;
9137         $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
9138         $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
9139
9140         my $today = POSIX::strftime("%Y-%m-%d", localtime(time));
9141
9142         while ($content =~ m/;Warranty Type;/) {
9143             my ($type, $status, $startstr, $stopstr) = $content =~
9144                 m/;Warranty Type;([^;]+);.+?;Status;(\w+);Start Date;([^;]+);End Date;([^;]+);/;
9145             $content =~ s/^.+?;Warranty Type;//;
9146             my $start = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
9147                                         localtime(str2time($startstr)));
9148             my $end = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
9149                                       localtime(str2time($stopstr)));
9150
9151             $str .= "$type ($status) $start -> $end ";
9152
9153             tag_machine_unsupported($machine)
9154                 if ($end lt $today);
9155         }
9156     } elsif ( $model =~ m/^IBM / ) {
9157         # This code ignore extended support contracts.
9158         my ($producttype) = $model =~ m/.*-\[(.{4}).+\]-/;
9159         if ($producttype &amp;&amp; $serial) {
9160             my $content =
9161                 get("http://www-947.ibm.com/systems/support/supportsite.wss/warranty?action=warranty&amp;brandind=5000008&amp;Submit=Submit&amp;type=$producttype&amp;serial=$serial");
9162             if ($content) {
9163                 $content =~ s/&lt;[^>]+?>/;/gm;
9164                 $content =~ s/\s+/ /gm;
9165                 $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
9166                 $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
9167
9168                 $content =~ s/^.+?;Warranty status;//;
9169                 my ($status, $end) = $content =~ m/;Warranty status;([^;]+)\s*;Expiration date;(\S+) ;/;
9170
9171                 $str .= "($status) -> $end ";
9172
9173                 my $today = POSIX::strftime("%Y-%m-%d", localtime(time));
9174                 tag_machine_unsupported($machine)
9175                     if ($end lt $today);
9176             }
9177         }
9178     }
9179     return $str;
9180 }
9181 </pre>
9182
9183 <p>Here are some examples on how to use the function, using fake
9184 serial numbers.  The information passed in as arguments are fetched
9185 from dmidecode.</p>
9186
9187 <pre>
9188 print get_support_info("hp.host", "HP ProLiant BL460c G1", "1234567890"
9189                        "447707-B21");
9190 print get_support_info("dell.host", "Dell Inc. PowerEdge 2950", "1234567");
9191 print get_support_info("ibm.host", "IBM eserver xSeries 345 -[867061X]-",
9192                        "1234567");
9193 </pre>
9194
9195 <p>I would recommend this approach for tracking support contracts for
9196 everyone with more than a few computers to administer. :)</p>
9197
9198 <p>Update 2009-03-06: The IBM page do not include extended support
9199 contracts, so it is useless in that case.  The original Dell code do
9200 not handle extended support contracts either, but has been updated to
9201 do so.</p>
9202
9203       </div>
9204       <div class="tags">
9205
9206
9207         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9208
9209
9210       </div>
9211     </div>
9212     <div class="padding"></div>
9213
9214     <div class="entry">
9215       <div class="title">
9216         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_bar_codes_at_a_computing_center.html">Using bar codes at a computing center</a>
9217       </div>
9218       <div class="date">
9219         20th February 2009
9220       </div>
9221       <div class="body">
9222         <p>At work with the University of Oslo, we have several hundred computers
9223 in our computing center.  This give us a challenge in tracking the
9224 location and cabling of the computers, when they are added, moved and
9225 removed.  Some times the location register is not updated when a
9226 computer is inserted or moved and we then have to search the room for
9227 the "missing" computer.</p>
9228
9229 <p>In the last issue of Linux Journal, I came across a project
9230 <a href="http://www.libdmtx.org/">libdmtx</a> to write and read bar
9231 code blocks as defined in the
9232 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Data_Matrix">The Data Matrix
9233 Standard</a>.  This is bar codes that can be read with a normal
9234 digital camera, for example that on a cell phone, and several such bar
9235 codes can be read by libdmtx from one picture.  The bar code standard
9236 allow up to 2 KiB to be written in the tag.  There is another project
9237 with <a href="http://www.terryburton.co.uk/barcodewriter/">a bar code
9238 writer written in postscript</a> capable of creating such bar codes,
9239 but this was the first time I found a tool to read these bar
9240 codes.</p>
9241
9242 <p>It occurred to me that this could be used to tag and track the
9243 machines in our computing center.  If both racks and computers are
9244 tagged this way, we can use a picture of the rack and all its
9245 computers to detect the rack location of any computer in that rack.
9246 If we do this regularly for the entire room, we will find all
9247 locations, and can detect movements and removals.</p>
9248
9249 <p>I decided to test if this would work in practice, and picked a
9250 random rack and tagged all the machines with their names.  Next, I
9251 took pictures with my digital camera, and gave the dmtxread program
9252 these JPEG pictures to see how many tags it could read.  This worked
9253 fairly well.  If the pictures was well focused and not taken from the
9254 side, all tags in the image could be read.  Because of limited space
9255 between the racks, I was unable to get a good picture of the entire
9256 rack, but could without problem read all tags from a picture covering
9257 about half the rack.  I had to limit the search time used by dmtxread
9258 to 60000 ms to make sure it terminated in a reasonable time frame.</p>
9259
9260 <p>My conclusion is that this could work, and we should probably look
9261 at adjusting our computer tagging procedures to use bar codes for
9262 easier automatic tracking of computers.</p>
9263
9264       </div>
9265       <div class="tags">
9266
9267
9268         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9269
9270
9271       </div>
9272     </div>
9273     <div class="padding"></div>
9274
9275     <div class="entry">
9276       <div class="title">
9277         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
9278       </div>
9279       <div class="date">
9280         11th February 2009
9281       </div>
9282       <div class="body">
9283         <p>Jeg ble glad for å se under
9284 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens
9285 medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
9286 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
9287 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
9288 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
9289 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
9290 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
9291 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
9292 webserver og komprimert.</p>
9293
9294       </div>
9295       <div class="tags">
9296
9297
9298         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
9299
9300
9301       </div>
9302     </div>
9303     <div class="padding"></div>
9304
9305     <div class="entry">
9306       <div class="title">
9307         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html">Min reprap tar sakte form</a>
9308       </div>
9309       <div class="date">
9310          3rd February 2009
9311       </div>
9312       <div class="body">
9313         <p>Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
9314 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
9315 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
9316 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
9317 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
9318 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
9319 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
9320 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  </p>
9321
9322 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
9323 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
9324 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
9325 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
9326 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
9327 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
9328
9329 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
9330 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
9331 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
9332
9333 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
9334 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
9335 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
9336 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
9337 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
9338
9339 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
9340 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
9341 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
9342 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
9343 arbeidet.</p>
9344
9345       </div>
9346       <div class="tags">
9347
9348
9349         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
9350
9351
9352       </div>
9353     </div>
9354     <div class="padding"></div>
9355
9356     <div class="entry">
9357       <div class="title">
9358         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
9359       </div>
9360       <div class="date">
9361          1st February 2009
9362       </div>
9363       <div class="body">
9364         <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
9365 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
9366 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
9367 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
9368 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
9369 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
9370 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
9371 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
9372
9373 <p>I dag kom jeg over
9374 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
9375 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
9376 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
9377 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
9378 forteller videre at noen jobber med å skrive
9379 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
9380 tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
9381 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
9382 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
9383 forretningshemmeligheter framover.</p>
9384
9385       </div>
9386       <div class="tags">
9387
9388
9389         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9390
9391
9392       </div>
9393     </div>
9394     <div class="padding"></div>
9395
9396     <div class="entry">
9397       <div class="title">
9398         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
9399       </div>
9400       <div class="date">
9401         31st January 2009
9402       </div>
9403       <div class="body">
9404         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
9405 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
9406 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
9407 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
9408 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
9409 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
9410 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
9411
9412 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
9413 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
9414 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
9415 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
9416 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
9417 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
9418
9419 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
9420 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
9421 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
9422 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
9423 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
9424 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
9425 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
9426 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
9427
9428 <blockquote>
9429 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
9430
9431 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
9432 som følger:</p>
9433 <ul>
9434 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
9435 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
9436 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
9437 tid.</li>
9438 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
9439 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
9440 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
9441 å delta.</li>
9442 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
9443 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
9444 bruke den uten begresninger.</li>
9445 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
9446 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
9447 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
9448 </ul>
9449 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
9450 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
9451 produkter basert på standarden.</p>
9452 </blockquote>
9453
9454 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
9455
9456       </div>
9457       <div class="tags">
9458
9459
9460         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
9461
9462
9463       </div>
9464     </div>
9465     <div class="padding"></div>
9466
9467     <div class="entry">
9468       <div class="title">
9469         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
9470       </div>
9471       <div class="date">
9472         24th January 2009
9473       </div>
9474       <div class="body">
9475         <p>Kom over
9476 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
9477 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
9478 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
9479 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
9480 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
9481 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935.  Det må jeg si var
9482 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
9483 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
9484
9485 <p>Innlegget minner meg på
9486 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
9487 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
9488 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
9489 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
9490 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
9491 og
9492 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
9493 oppløsning.</p>
9494
9495       </div>
9496       <div class="tags">
9497
9498
9499         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9500
9501
9502       </div>
9503     </div>
9504     <div class="padding"></div>
9505
9506     <div class="entry">
9507       <div class="title">
9508         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
9509       </div>
9510       <div class="date">
9511         22nd January 2009
9512       </div>
9513       <div class="body">
9514         <p>I går publiserte
9515 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
9516 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
9517 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
9518 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
9519 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
9520 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
9521 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
9522
9523 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
9524 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
9525 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
9526 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
9527
9528       </div>
9529       <div class="tags">
9530
9531
9532         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
9533
9534
9535       </div>
9536     </div>
9537     <div class="padding"></div>
9538
9539     <div class="entry">
9540       <div class="title">
9541         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
9542       </div>
9543       <div class="date">
9544         22nd January 2009
9545       </div>
9546       <div class="body">
9547         <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
9548 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
9549 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
9550 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
9551 var involvert i
9552 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
9553 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
9554 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
9555 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
9556 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
9557 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
9558 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
9559 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
9560 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
9561 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
9562 opphavsrettsloven.</p>
9563
9564 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
9565 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
9566 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
9567 slike lesere.</p>
9568
9569 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
9570 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
9571 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
9572 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
9573 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
9574 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
9575 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
9576 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
9577 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
9578 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
9579 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
9580 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
9581 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
9582
9583 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
9584 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
9585 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
9586 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
9587 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
9588 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
9589 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
9590 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
9591 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
9592 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
9593 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
9594 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
9595 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
9596 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
9597 begresninger gjelder..  <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
9598 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
9599 de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
9600
9601 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
9602 <a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
9603 institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>.  De ser pr. i
9604 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
9605 innholdet hvis de endres):</p>
9606
9607 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
9608 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
9609 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
9610 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
9611 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
9612 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
9613 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
9614 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
9615 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
9616 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
9617 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
9618 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
9619 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
9620 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
9621 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
9622 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
9623
9624 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
9625 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
9626 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
9627 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
9628 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
9629 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
9630 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
9631 strid med kriteriene for Free Software
9632 <a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
9633 av FSF</a>,
9634 <a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
9635 Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
9636 publisert i
9637 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
9638 folder om dette</a>.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
9639 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
9640 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
9641 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
9642 og endrer på betingelsene.</p>
9643
9644       </div>
9645       <div class="tags">
9646
9647
9648         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
9649
9650
9651       </div>
9652     </div>
9653     <div class="padding"></div>
9654
9655     <div class="entry">
9656       <div class="title">
9657         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html">When web browser developers make a video player...</a>
9658       </div>
9659       <div class="date">
9660         17th January 2009
9661       </div>
9662       <div class="body">
9663         <p>As part of the work we do in <a href="http://www.nuug.no">NUUG</a>
9664 to publish video recordings of our monthly presentations, we provide a
9665 page with embedded video for easy access to the recording.  Putting a
9666 good set of HTML tags together to get working embedded video in all
9667 browsers and across all operating systems is not easy.  I hope this
9668 will become easier when the &lt;video&gt; tag is implemented in all
9669 browsers, but I am not sure.  We provide the recordings in several
9670 formats, MPEG1, Ogg Theora, H.264 and Quicktime, and want the
9671 browser/media plugin to pick one it support and use it to play the
9672 recording, using whatever embed mechanism the browser understand.
9673 There is at least four different tags to use for this, the new HTML5
9674 &lt;video&gt; tag, the &lt;object&gt; tag, the &lt;embed&gt; tag and
9675 the &lt;applet&gt; tag.  All of these take a lot of options, and
9676 finding the best options is a major challenge.</p>
9677
9678 <p>I just tested the experimental Opera browser available from <a
9679 href="http://labs.opera.com">labs.opera.com</a>, to see how it handled
9680 a &lt;video&gt; tag with a few video sources and no extra attributes.
9681 I was not very impressed.  The browser start by fetching a picture
9682 from the video stream.  Not sure if it is the first frame, but it is
9683 definitely very early in the recording.  So far, so good. Next,
9684 instead of streaming the 76 MiB video file, it start to download all
9685 of it, but do not start to play the video.  This mean I have to wait
9686 for several minutes for the downloading to finish.  When the download
9687 is done, the playing of the video do not start!  Waiting for the
9688 download, but I do not get to see the video?  Some testing later, I
9689 discover that I have to add the controls="true" attribute to be able
9690 to get a play button to pres to start the video.  Adding
9691 autoplay="true" did not help.  I sure hope this is a misfeature of the
9692 test version of Opera, and that future implementations of the
9693 &lt;video&gt; tag will stream recordings by default, or at least start
9694 playing when the download is done.</p>
9695
9696 <p>The test page I used (since changed to add more attributes) is
9697 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090113-foredrag-om-foredrag/">available
9698 from the nuug site</a>.  Will have to test it with the new Firefox
9699 too.</p>
9700
9701 <p>In the test process, I discovered a missing feature.  I was unable
9702 to find a way to get the URL of the playing video out of Opera, so I
9703 am not quite sure it picked the Ogg Theora version of the video.  I
9704 sure hope it was using the announced Ogg Theora support. :)</p>
9705
9706       </div>
9707       <div class="tags">
9708
9709
9710         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
9711
9712
9713       </div>
9714     </div>
9715     <div class="padding"></div>
9716
9717     <div class="entry">
9718       <div class="title">
9719         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form</a>
9720       </div>
9721       <div class="date">
9722         15th January 2009
9723       </div>
9724       <div class="body">
9725         <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
9726 med en norsk utgave av
9727 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
9728 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
9729 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
9730 å bruke kart og web.  <a href="http://www.fiksgatami.no">En
9731 testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
9732 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
9733 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
9734 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
9735 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
9736 til ny funksjonalitet.
9737 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
9738 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
9739 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
9740 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
9741 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
9742 med dem.  Dette blir bra.</p>
9743
9744       </div>
9745       <div class="tags">
9746
9747
9748         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9749
9750
9751       </div>
9752     </div>
9753     <div class="padding"></div>
9754
9755     <div class="entry">
9756       <div class="title">
9757         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</a>
9758       </div>
9759       <div class="date">
9760          2nd January 2009
9761       </div>
9762       <div class="body">
9763         <p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
9764 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
9765 i dag.</p>
9766
9767 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
9768 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
9769 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
9770 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
9771 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
9772 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
9773 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
9774 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
9775 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
9776 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
9777 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p>
9778
9779 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
9780 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
9781 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
9782 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
9783 bidra med sin kompetanse. :)</p>
9784
9785 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
9786 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
9787 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
9788 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
9789 slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en
9790 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
9791 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
9792 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
9793 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
9794 når rammen begynner å ta form.</p>
9795
9796 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
9797 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
9798 <a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
9799 Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
9800 <a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
9801 påstår det skulle skje i 2008.</p>
9802
9803       </div>
9804       <div class="tags">
9805
9806
9807         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
9808
9809
9810       </div>
9811     </div>
9812     <div class="padding"></div>
9813
9814     <div class="entry">
9815       <div class="title">
9816         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Software_video_mixer_on_a_USB_stick.html">Software video mixer on a USB stick</a>
9817       </div>
9818       <div class="date">
9819         28th December 2008
9820       </div>
9821       <div class="body">
9822         <p>The <a href="http://www.nuug.no/">Norwegian Unix User Group</a> is
9823 recording our montly presentation on video, and recently we have
9824 worked on improving the quality of the recordings by mixing the slides
9825 directly with the video stream.  For this, we use the
9826 <a href="http://dvswitch.alioth.debian.org/">dvswitch</a> package from
9827 the Debian video team.  As this require quite one computer per video
9828 source, and NUUG do not have enough laptops available, we need to
9829 borrow laptops.  And to avoid having to install extra software on
9830 these borrwed laptops, I have wrapped up all the programs needed on a
9831 bootable USB stick.  The software required is dvswitch with assosiated
9832 source, sink and mixer applications and
9833 <a href="http://www.kinodv.org/">dvgrab</a>.  To allow this setup to
9834 work without any configuration, I've patched dvswitch to use
9835 <a href="http://www.avahi.org/">avahi</a> to connect the various parts
9836 together.  And to allow us to use laptops without firewire plugs, I
9837 upgraded dvgrab to the one from Debian/unstable to get one that work
9838 with USB sources.  We have not yet tested this setup in a production
9839 setup, but I hope it will work properly, and allow us to set up a
9840 video mixer in a very short time frame.  We will need it for
9841 <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a>.</p>
9842
9843 <p><a href="http://www.nuug.no/pub/video/bin/usbstick-dvswitch.img.gz">The
9844 USB image</a> is for a 1 GB memory stick, but can be used on any
9845 larger stick as well.</p>
9846
9847       </div>
9848       <div class="tags">
9849
9850
9851         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
9852
9853
9854       </div>
9855     </div>
9856     <div class="padding"></div>
9857
9858     <div class="entry">
9859       <div class="title">
9860         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</a>
9861       </div>
9862       <div class="date">
9863         17th December 2008
9864       </div>
9865       <div class="body">
9866         <p>Jeg overvar i dag <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon</a> av arbeidet med ny
9867 programvare for <a href="http://www.reiseregningen.no/">skriving av
9868 reiseregninger</a>, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
9869 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
9870 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
9871 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
9872 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
9873 <a href="http://makingwaves.no">Making Waves</a> på oppdrag fra FAD, og
9874 kildekoden er tilgjengelig fra
9875 <a href="https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort</a>.
9876 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
9877 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
9878 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
9879 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
9880 "egenutviklet" prosjekt.</p>
9881
9882 <p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
9883 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
9884 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
9885 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
9886 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
9887 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
9888 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
9889 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
9890 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
9891 <pre><blockquote>&lt;object
9892   data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
9893   width="100%"
9894   height="100%"
9895 &gt;</blockquote></pre></p>
9896
9897 <p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
9898 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
9899 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
9900 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
9901 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
9902 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
9903 programvare, som <a href="http://www.getgnash.org/">Gnash</a> og
9904 <a href="http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec</a>.  Jeg spurte
9905 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
9906 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
9907 heller ikke testet løsningen mot disse.</p>
9908
9909 <p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
9910 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
9911 Eclipse-utvidelse i
9912 <a href="http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
9913 betautgave for Linux</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
9914 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
9915 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
9916 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
9917 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
9918 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
9919 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
9920 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
9921 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
9922 av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
9923 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
9924 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.</p>
9925
9926 <p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
9927 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
9928 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
9929 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
9930 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
9931 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
9932 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
9933 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
9934 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
9935 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
9936 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
9937 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
9938 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
9939 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
9940 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
9941 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
9942 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.</p>
9943
9944       </div>
9945       <div class="tags">
9946
9947
9948         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9949
9950
9951       </div>
9952     </div>
9953     <div class="padding"></div>
9954
9955     <div class="entry">
9956       <div class="title">
9957         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</a>
9958       </div>
9959       <div class="date">
9960         16th December 2008
9961       </div>
9962       <div class="body">
9963         <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
9964 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
9965 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
9966 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
9967 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
9968 bedre denne gangen.</p>
9969
9970 <p><a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
9971 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
9972 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
9973 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
9974 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
9975 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
9976 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
9977 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
9978 jul.</p>
9979
9980       </div>
9981       <div class="tags">
9982
9983
9984         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
9985
9986
9987       </div>
9988     </div>
9989     <div class="padding"></div>
9990
9991     <div class="entry">
9992       <div class="title">
9993         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</a>
9994       </div>
9995       <div class="date">
9996          9th December 2008
9997       </div>
9998       <div class="body">
9999         <p>NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
10000 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
10001 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
10002 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.</p>
10003
10004 <p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
10005 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
10006 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
10007 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
10008 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
10009 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
10010 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
10011 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
10012 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
10013 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
10014 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
10015 og kan melde seg på aktive@nuug.no.</p>
10016
10017       </div>
10018       <div class="tags">
10019
10020
10021         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
10022
10023
10024       </div>
10025     </div>
10026     <div class="padding"></div>
10027
10028     <div class="entry">
10029       <div class="title">
10030         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</a>
10031       </div>
10032       <div class="date">
10033          2nd December 2008
10034       </div>
10035       <div class="body">
10036         <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
10037 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
10038 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
10039 dager, hvis alt går bra.</p>
10040
10041 <p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
10042 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
10043 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
10044 bort første pakke.</p>
10045
10046       </div>
10047       <div class="tags">
10048
10049
10050         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
10051
10052
10053       </div>
10054     </div>
10055     <div class="padding"></div>
10056
10057     <div class="entry">
10058       <div class="title">
10059         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten</a>
10060       </div>
10061       <div class="date">
10062         27th November 2008
10063       </div>
10064       <div class="body">
10065         <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
10066 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
10067 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
10068 håpe det går bedre denne gangen.</p>
10069
10070 <p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
10071 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
10072 lenge alt er klart til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
10073 2009</a> i april, så er det greit.</p>
10074
10075       </div>
10076       <div class="tags">
10077
10078
10079         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
10080
10081
10082       </div>
10083     </div>
10084     <div class="padding"></div>
10085
10086     <div class="entry">
10087       <div class="title">
10088         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut</a>
10089       </div>
10090       <div class="date">
10091         26th November 2008
10092       </div>
10093       <div class="body">
10094         <p>En sak på <a href="http://www.linuxtoday.com/">Linux Today</a> om
10095 <a href="http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga</a>
10096 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
10097 minnet meg på prosjektet Aros.
10098 <a href="http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet</a> går ut på å
10099 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
10100 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
10101 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
10102 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?</p>
10103
10104       </div>
10105       <div class="tags">
10106
10107
10108         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10109
10110
10111       </div>
10112     </div>
10113     <div class="padding"></div>
10114
10115     <div class="entry">
10116       <div class="title">
10117         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html">Mens vi venter på 3D-skriveren</a>
10118       </div>
10119       <div class="date">
10120         24th November 2008
10121       </div>
10122       <div class="body">
10123         <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
10124 å få min replikator på plass, har jeg som del av
10125 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
10126 3D-skriverprosjekt</a> bestilt deler til en
10127 <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a> fra utlandet, som skal
10128 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
10129 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
10130 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
10131 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
10132 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
10133 hjemmelagede utgaven. :)</p>
10134
10135 <p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
10136 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
10137 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
10138 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
10139 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
10140 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
10141 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
10142 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
10143 håper det ikke går tapt på samme vis.</p>
10144
10145       </div>
10146       <div class="tags">
10147
10148
10149         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
10150
10151
10152       </div>
10153     </div>
10154     <div class="padding"></div>
10155
10156     <p style="text-align: right;"><a href="nuug.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
10157     <div id="sidebar">
10158
10159
10160
10161 <h2>Archive</h2>
10162 <ul>
10163
10164 <li>2013
10165 <ul>
10166
10167 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/01/">January (11)</a></li>
10168
10169 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/02/">February (9)</a></li>
10170
10171 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/03/">March (9)</a></li>
10172
10173 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/04/">April (6)</a></li>
10174
10175 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/05/">May (9)</a></li>
10176
10177 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/06/">June (10)</a></li>
10178
10179 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/07/">July (7)</a></li>
10180
10181 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/08/">August (3)</a></li>
10182
10183 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/09/">September (5)</a></li>
10184
10185 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/10/">October (3)</a></li>
10186
10187 </ul></li>
10188
10189 <li>2012
10190 <ul>
10191
10192 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
10193
10194 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
10195
10196 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
10197
10198 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
10199
10200 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
10201
10202 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
10203
10204 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
10205
10206 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
10207
10208 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
10209
10210 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
10211
10212 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (10)</a></li>
10213
10214 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (7)</a></li>
10215
10216 </ul></li>
10217
10218 <li>2011
10219 <ul>
10220
10221 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
10222
10223 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
10224
10225 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
10226
10227 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
10228
10229 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
10230
10231 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
10232
10233 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
10234
10235 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
10236
10237 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
10238
10239 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
10240
10241 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
10242
10243 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
10244
10245 </ul></li>
10246
10247 <li>2010
10248 <ul>
10249
10250 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
10251
10252 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
10253
10254 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
10255
10256 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
10257
10258 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
10259
10260 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
10261
10262 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
10263
10264 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
10265
10266 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
10267
10268 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
10269
10270 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
10271
10272 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
10273
10274 </ul></li>
10275
10276 <li>2009
10277 <ul>
10278
10279 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
10280
10281 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
10282
10283 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
10284
10285 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
10286
10287 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
10288
10289 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
10290
10291 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
10292
10293 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
10294
10295 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
10296
10297 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
10298
10299 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
10300
10301 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
10302
10303 </ul></li>
10304
10305 <li>2008
10306 <ul>
10307
10308 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
10309
10310 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
10311
10312 </ul></li>
10313
10314 </ul>
10315
10316
10317
10318 <h2>Tags</h2>
10319 <ul>
10320
10321  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
10322
10323  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
10324
10325  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
10326
10327  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (4)</a></li>
10328
10329  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (7)</a></li>
10330
10331  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
10332
10333  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
10334
10335  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (87)</a></li>
10336
10337  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (142)</a></li>
10338
10339  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (10)</a></li>
10340
10341  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (10)</a></li>
10342
10343  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
10344
10345  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (220)</a></li>
10346
10347  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (21)</a></li>
10348
10349  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
10350
10351  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (12)</a></li>
10352
10353  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox (3)</a></li>
10354
10355  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (11)</a></li>
10356
10357  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (37)</a></li>
10358
10359  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram">isenkram (7)</a></li>
10360
10361  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (18)</a></li>
10362
10363  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
10364
10365  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (6)</a></li>
10366
10367  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
10368
10369  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (25)</a></li>
10370
10371  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (235)</a></li>
10372
10373  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (154)</a></li>
10374
10375  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (8)</a></li>
10376
10377  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
10378
10379  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (45)</a></li>
10380
10381  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (66)</a></li>
10382
10383  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
10384
10385  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
10386
10387  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
10388
10389  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (7)</a></li>
10390
10391  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
10392
10393  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
10394
10395  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
10396
10397  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (31)</a></li>
10398
10399  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
10400
10401  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (4)</a></li>
10402
10403  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (43)</a></li>
10404
10405  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (3)</a></li>
10406
10407  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (8)</a></li>
10408
10409  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (19)</a></li>
10410
10411  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (1)</a></li>
10412
10413  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (8)</a></li>
10414
10415  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (39)</a></li>
10416
10417  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
10418
10419  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (28)</a></li>
10420
10421 </ul>
10422
10423
10424     </div>
10425     <p style="text-align: right">
10426  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.6</a>
10427 </p>
10428
10429   </body>
10430 </html>