1 <?xml version=
"1.0" encoding=
"utf-8"?>
2 <rss version='
2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/
1.0/'
>
4 <title>Petter Reinholdtsen - Entries tagged sikkerhet
</title>
5 <description>Entries tagged sikkerhet
</description>
6 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
</link>
10 <title>Kryptert harddisk - naturligvis
</title>
11 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html
</link>
12 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html
</guid>
13 <pubDate>Sat,
2 May
2009 15:
30:
00 +
0200</pubDate>
15 <p
><a href=
"http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece
">Dagens
16 IT melder
</a
> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
17 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
18 personopplysninger og alt annet det innebærer. Det er ingen tvil om
19 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
20 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
21 bærbare. Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
22 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
23 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
24 foreningsarbeide. Kryptering av diskene gjør at det er lite
25 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
26 av dem. Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
27 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
28 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
29 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker. Jeg har LVM på toppen
30 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
31 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare. Kostnaden når
32 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
33 betydelige. En bør dog passe på passordet. Hvis det går tapt, må
34 maskinen reinstalleres og alt er tapt.
</p
>
36 <p
>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
37 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
38 krypteringsnøklene. Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
39 er for min del høyere enn gevinsten. Jeg tror oddsene for at
40 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
41 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
42 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
48 <title>Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving
</title>
49 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html
</link>
50 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html
</guid>
51 <pubDate>Wed,
17 Jun
2009 14:
20:
00 +
0200</pubDate>
53 <p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece
">Aftenposten
54 melder
</a
> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
55 gjelder valgfusk. En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
56 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
57 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på. I USA er det
58 derimot
<a href=
"http://www.blackboxvoting.org/
">rapporter om at
59 tallene har vært endret
</a
> på tur mot opptellingen, ikke etter at
60 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
61 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
62 kontrolltelle stemmer. Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
63 i noen områder. Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
64 stemmene har vært oppbevart.
</p
>
66 <p
><a href=
"http://universitas.no/kronikk/
48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/
">Universitetet
67 i Oslo derimot
</a
>, har ikke forstått verdien av å kunne
68 kontrolltelle. Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
69 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
70 kommer anklager om juks med stemmene. Systemet har flere kjente
71 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
72 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
75 <p
>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
76 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
77 over Internet
<a href=
"http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet
&id=
43404">kan
78 spore hvem som stemmer hva
</a
> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
79 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
80 Hemmelige valg står for fall. Mon tro hva stemmesedlenne hadde
81 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?
</p
>
86 <title>Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger
</title>
87 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj__s_trenger_sj__kart_uten_bruksbegresninger.html
</link>
88 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj__s_trenger_sj__kart_uten_bruksbegresninger.html
</guid>
89 <pubDate>Sun,
23 Aug
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
91 <p
>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
92 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
93 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
94 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
95 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.
</p
>
97 <p
>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
98 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
99 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
100 Internet. Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.
</p
>
102 <p
>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der
18 mennesker mistet
103 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
104 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
105 oppdaterte sjøkart. Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
106 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
107 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene. Papirkartene var dog
108 oppdaterte. Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
109 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.
</p
>
111 <p
>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
112 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
113 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
114 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
115 eller sjøkart i det hele tatt. Resultatet av dette vil være økt
116 sikkerhet på sjøen. En undersøkelse gjennomført av Opinion for
117 Gjensidige i
2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
118 ikke har sjøkart i båten.
</p
>
120 <p
>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøræs tilgjengelig fra
121 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
122 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
123 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
124 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg. Hvis det ikke er
125 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
126 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.
</p
>
128 <p
>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
129 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
130 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart. Det bør være
131 viktigere for staten at båtene
<strong
>har
</strong
> oppdaterte kart
132 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.
</p
>
134 <p
>Sjøkartene er
<a href=
"http://kart.kystverket.no/
">tilgjengelig på web
135 fra kystverket
</a
>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
136 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.
</p
>
138 <p
>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
139 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
140 <a href=
"http://openseamap.org/
">OpenSeaMap
</a
>. Datagrunnlaget er
141 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen. Det
142 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
143 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.
</p
>
148 <title>Jeg vil ikke ha BankID
</title>
149 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html
</link>
150 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html
</guid>
151 <pubDate>Fri,
30 Oct
2009 13:
05:
00 +
0100</pubDate>
153 <p
>Min hovedbankforbindelse,
154 <a href=
"http://www.postbanken.no/
">Postbanken
</a
>, har fra
1. oktober
155 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
156 for
<a href=
"https://www.bankid.no/
">BankID
</a
> og går over til å
157 bruke BankID for tilgangskontroll. Tidligere kunne jeg bruke en
158 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
159 lenger mulig. Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
160 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
161 BankID-avtalen.
</p
>
163 <p
>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
164 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
165 bedt banken gjøre dette. BankID kan brukes til å signere avtaler,
166 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
167 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
168 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
169 uten at jeg er involvert. Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
170 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
171 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
172 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
173 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
174 (eller kan skaffe seg det ved behov). Jeg ønsker ikke å gi banken
175 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.
</p
>
177 <p
>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
178 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
179 "signere
" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
180 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert. Banken
181 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
182 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
186 <p
>I postbankens
187 <a href=
"https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf
">vilkår
188 for BankID
</a
> står følgende:
</p
>
191 <p
>"6. Anvendelsesområdet for BankID
</p
>
193 <p
>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
194 avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
195 identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
196 meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
197 elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
198 tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
199 har inngått avtale med bank om bruk av BankID.
"</p
>
202 <p
>Det er spesielt retten til
"avtaleinngåelse
" jeg synes er urimelig
203 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
204 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
205 signering av meldinger synes jeg er problematisk. Jeg må godta at
206 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
207 for å få BankID.
</p
>
209 <p
>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
210 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
211 kundestøtte at
"Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
212 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen
". Jeg nektes
213 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
214 signere avtaler på vegne av meg.
</p
>
216 <p
>Postbankens kundestøtte sier videre at
"Det har blitt et krav til
217 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
218 sikkerhet
", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
219 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
220 fastsatt av
<a href=
"http://www.kredittilsynet.no/
">kreditttilsynet
</a
>
221 og
<a href=
"http://www.bbs.no/
">BBS
</a
>.] Det som er situasjonen er
222 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
223 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
224 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.
</p
>
226 <p
>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
227 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
228 bruk BankID. Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
229 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
230 begrensing.
</p
>
232 <p
>Jeg har klaget vilkårene inn for
<a
233 href=
"http://www.forbrukerombudet.no/
">forbrukerombudet
</a
>, men
234 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
235 nettbankkontroll over egne midler. :(
240 <title>Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere
</title>
241 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html
</link>
242 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html
</guid>
243 <pubDate>Wed,
30 Dec
2009 16:
35:
00 +
0100</pubDate>
245 <p
>Via Slashdot fant jeg en
246 <a href=
"http://www.cnn.com/
2009/OPINION/
12/
29/schneier.air.travel.security.theater/index.html
">nydelig
247 kommentar fra Bruce Schneier
</a
> som ble publisert hos CNN i går. Den
248 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
249 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
250 sikrere. Anbefales på det varmeste.
</p
>
252 <p
>Oppdatering: Kom over
253 <a href=
"http://gizmodo.com/
5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa
">nok
254 en kommentar
</a
> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
255 på flyplassene.
</p
>
260 <title>Great book:
"Content: Selected Essays on Technology, Creativity, Copyright, and the Future of the Future
"</title>
261 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Great_book___Content__Selected_Essays_on_Technology__Creativity__Copyright__and_the_Future_of_the_Future_.html
</link>
262 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Great_book___Content__Selected_Essays_on_Technology__Creativity__Copyright__and_the_Future_of_the_Future_.html
</guid>
263 <pubDate>Mon,
19 Apr
2010 17:
10:
00 +
0200</pubDate>
265 <p
>The last few weeks i have had the pleasure of reading a
266 thought-provoking collection of essays by Cory Doctorow, on topics
267 touching copyright, virtual worlds, the future of man when the
268 conscience mind can be duplicated into a computer and many more. The
269 book titled
"Content: Selected Essays on Technology, Creativity,
270 Copyright, and the Future of the Future
" is available with few
271 restrictions on the web, for example from
272 <a href=
"http://craphound.com/content/
">his own site
</a
>. I read the
274 <a href=
"http://www.feedbooks.com/book/
2883">feedbooks
</a
> using
275 <a href=
"http://www.fbreader.org/
">fbreader
</a
> and my N810. I
276 strongly recommend this book.
</p
>
281 <title>Forcing new users to change their password on first login
</title>
282 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forcing_new_users_to_change_their_password_on_first_login.html
</link>
283 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forcing_new_users_to_change_their_password_on_first_login.html
</guid>
284 <pubDate>Sun,
2 May
2010 13:
47:
00 +
0200</pubDate>
286 <p
>One interesting feature in Active Directory, is the ability to
287 create a new user with an expired password, and thus force the user to
288 change the password on the first login attempt.
</p
>
290 <p
>I
'm not quite sure how to do that with the LDAP setup in Debian
291 Edu, but did some initial testing with a local account. The account
292 and password aging information is available in /etc/shadow, but
293 unfortunately, it is not possible to specify an expiration time for
294 passwords, only a maximum age for passwords.
</p
>
296 <p
>A freshly created account (using adduser test) will have these
297 settings in /etc/shadow:
</p
>
299 <blockquote
><pre
>
300 root@tjener:~# chage -l test
301 Last password change : May
02,
2010
302 Password expires : never
303 Password inactive : never
304 Account expires : never
305 Minimum number of days between password change :
0
306 Maximum number of days between password change :
99999
307 Number of days of warning before password expires :
7
309 </pre
></blockquote
>
311 <p
>The only way I could come up with to create a user with an expired
312 account, is to change the date of the last password change to the
313 lowest value possible (January
1th
1970), and the maximum password age
314 to the difference in days between that date and today. To make it
315 simple, I went for
30 years (
30 *
365 =
10950) and January
2th (to
316 avoid testing if
0 is a valid value).
</p
>
318 <p
>After using these commands to set it up, it seem to work as
321 <blockquote
><pre
>
322 root@tjener:~# chage -d
1 test; chage -M
10950 test
323 root@tjener:~# chage -l test
324 Last password change : Jan
02,
1970
325 Password expires : never
326 Password inactive : never
327 Account expires : never
328 Minimum number of days between password change :
0
329 Maximum number of days between password change :
10950
330 Number of days of warning before password expires :
7
332 </pre
></blockquote
>
334 <p
>So far I have tested this with ssh and console, and kdm (in
335 Squeeze) login, and all ask for a new password before login in the
336 user (with ssh, I was thrown out and had to log in again).
</p
>
338 <p
>Perhaps we should set up something similar for Debian Edu, to make
339 sure only the user itself have the account password?
</p
>
341 <p
>If you want to comment on or help out with implementing this for
342 Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
</p
>
344 <p
>Update
2010-
05-
02 17:
20: Paul Tötterman tells me on IRC that the
345 shadow(
8) page in Debian/testing now state that setting the date of
346 last password change to zero (
0) will force the password to be changed
347 on the first login. This was not mentioned in the manual in Lenny, so
348 I did not notice this in my initial testing. I have tested it on
349 Squeeze, and
'<tt
>chage -d
0 username
</tt
>' do work there. I have not
350 tested it on Lenny yet.
</p
>
352 <p
>Update
2010-
05-
02-
19:
05: Jim Paris tells me via email that an
353 equivalent command to expire a password is
'<tt
>passwd -e
354 username
</tt
>', which insert zero into the date of the last password
360 <title>Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten
</title>
361 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html
</link>
362 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html
</guid>
363 <pubDate>Fri,
21 May
2010 16:
00:
00 +
0200</pubDate>
365 <p
>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
366 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort. Har
367 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
368 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.
</p
>
370 <p
>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
371 Bergen. Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
372 magnetstripe. Påtrykket finner jeg følgende informasjon:
</p
>
375 Flytoget Airport Express Train
377 Fra - Til : Oslo Sentralstasjon
380 Herav mva.
8,
00% : NOK
12,
59
382 Til - Fra : Oslo Lufthavn
384 Gyldig Fra-Til :
08.05.10-
07.11.10
385 Billetttype : Enkeltbillett
387 102-
1015-
100508-
48382-
01-
08
390 <p
>På selve magnetstripen er innholdet
391 <tt
>;E?+
900120011=
23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?
</tt
>.
392 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
393 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
394 magnetstripen. Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
395 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.
</p
>
397 <p
>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
398 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
399 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).
</p
>
401 <p
>Påtrykket forsiden er følgende:
</p
>
409 Bookingno: SAX69
0742193
411 Dep:
09.05.2010 Arr:
12.05.2010
416 <p
>På selve magnetstripen er innholdet
417 <tt
>;
1316010007421930=
00000000000000000000?+E?
</tt
>. Heller ikke her
418 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.
</p
>
423 <title>Åpne trådløsnett er et samfunnsgode
</title>
424 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/__pne_tr__dl__snett_er_et_samfunnsgode.html
</link>
425 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/__pne_tr__dl__snett_er_et_samfunnsgode.html
</guid>
426 <pubDate>Sat,
12 Jun
2010 12:
45:
00 +
0200</pubDate>
428 <p
>Veldig glad for å oppdage via
429 <a href=
"http://yro.slashdot.org/story/
10/
06/
11/
1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi
">Slashdot
</a
>
430 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
431 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
432 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen. Jeg har
433 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
434 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
435 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
436 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
437 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
438 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
439 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
440 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred. De som mener
441 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
442 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
443 forståelse for. En kan ikke eksistensen av forbrytere styre hvordan
444 samfunnet skal organiseres. Da får en et kontrollsamfunn de færreste
445 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
446 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt. Det bør vi
447 anstrenge oss for å beholde.
</p
>
452 <title>One step closer to single signon in Debian Edu
</title>
453 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/One_step_closer_to_single_signon_in_Debian_Edu.html
</link>
454 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/One_step_closer_to_single_signon_in_Debian_Edu.html
</guid>
455 <pubDate>Sun,
25 Jul
2010 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
457 <p
>The last few months me and the other Debian Edu developers have
458 been working hard to get the Debian/Squeeze based version of Debian
459 Edu/Skolelinux into shape. This future version will use Kerberos for
460 authentication, and services are slowly migrated to single signon,
461 getting rid of password questions one at the time.
</p
>
463 <p
>It will also feature a roaming workstation profile with local home
464 directory, for laptops that are only some times on the Skolelinux
465 network, and for this profile a shortcut is created in Gnome and KDE
466 to gain access to the users home directory on the file server. This
467 shortcut uses SMB at the moment, and yesterday I had time to test if
468 SMB mounting had started working in KDE after we added the cifs-utils
469 package. I was pleasantly surprised how well it worked.
</p
>
471 <p
>Thanks to the recent changes to our samba configuration to get it
472 to use Kerberos for authentication, there were no question about user
473 password when mounting the SMB volume. A simple click on the shortcut
474 in the KDE menu, and a window with the home directory popped
477 <p
>One step closer to a single signon solution out of the box in
478 Debian Edu. We already had PAM, LDAP, IMAP and SMTP in place, and now
479 also Samba. Next step is Cups and hopefully also NFS.
</p
>
481 <p
>We had planned a alpha0 release of Debian Edu for today, but thanks
482 to the autobuilder administrators for some architectures being slow to
483 sign packages, we are still missing the fixed LTSP package we need for
484 the release. It was uploaded three days ago with urgency=high, and if
485 it had entered testing yesterday we would have been able to test it in
486 time for a alpha0 release today. As the binaries for ia64 and powerpc
487 still not uploaded to the Debian archive, we need to delay the alpha
488 release another day.
</p
>
490 <p
>If you want to help out with implementing Kerberos for Debian Edu,
491 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
</p
>
496 <title>Rob Weir: How to Crush Dissent
</title>
497 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Rob_Weir__How_to_Crush_Dissent.html
</link>
498 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Rob_Weir__How_to_Crush_Dissent.html
</guid>
499 <pubDate>Sun,
15 Aug
2010 22:
20:
00 +
0200</pubDate>
501 <p
>I found the notes from Rob Weir on
502 <a href=
"http://feedproxy.google.com/~r/robweir/antic-atom/~
3/VGb23-kta8c/how-to-crush-dissent.html
">how
503 to crush dissent
</a
> matching my own thoughts on the matter quite
504 well. Highly recommended for those wondering which road our society
505 should go down. In my view we have been heading the wrong way for a
511 <title>Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge
</title>
512 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til____stole_p_____heller_ikke_i_Norge.html
</link>
513 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til____stole_p_____heller_ikke_i_Norge.html
</guid>
514 <pubDate>Mon,
23 Aug
2010 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
516 <p
>I Norge pågår en prosess for å
517 <a href=
"http://www.e-valg.dep.no/
">innføre elektronisk
518 stemmegiving
</a
> ved kommune- og stortingsvalg. Dette skal
519 introduseres i
2011. Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
520 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført. Da det hele var
521 oppe til høring i
2006 forfattet jeg
522 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-
2006-
09.pdf
">en
523 høringsuttalelse fra NUUG
</a
> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
524 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
525 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse. Elektronisk
526 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
527 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
528 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
529 dette selv. Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.
</p
>
531 <p
>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
532 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
533 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
535 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
2006-elektronisk-stemmegiving
">liten
536 samling referanser
</a
> finnes på NUUGs wiki. Den siste er fra India,
537 der valgkomisjonen har valgt
538 <a href=
"http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source
">å
539 pusse politiet på en forsker
</a
> som har dokumentert svakheter i
540 valgsystemet.
</p
>
542 <p
>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
543 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
544 sikkert. Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
545 valgene i Norge, og bør ikke innføres.
</p
>
547 <p
>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
548 valgt å kalle dette
"evalg
", som kan sies å både gjelde elektronisk
549 opptelling av valget som Norge har gjort siden
60-tallet og som er en
550 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
551 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
552 mot
"evalg
", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
553 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet
"evalg
".
</p
>
558 <title>Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter
</title>
559 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p___flyplassene_fortsetter.html
</link>
560 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p___flyplassene_fortsetter.html
</guid>
561 <pubDate>Sat,
28 Aug
2010 10:
40:
00 +
0200</pubDate>
563 <p
>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
564 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html
">samfunnet
565 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer
</a
>. Kom
567 <a href=
"http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/
">historie
568 fra en pilot fra USA
</a
> som kommenterer det samme. Jeg mistenker det
569 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer. Har
570 veldig sans for piloten omtalt i
<a
571 href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece
">Aftenposten
</a
> 2007-
10-
23,
572 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet. Det gir
573 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
574 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
575 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten. Det
576 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
577 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
580 <p
>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
581 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
582 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
583 passerte. Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
586 <p
>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
587 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget. Det
588 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
589 delene av verden jeg ønsker å nå. Mistenker at flere har det slik, og
590 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene. Det er antagelig
591 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.
</p
>
596 <title>Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge
</title>
597 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om____stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html
</link>
598 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om____stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html
</guid>
599 <pubDate>Tue,
31 Aug
2010 21:
00:
00 +
0200</pubDate>
601 <p
>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
602 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
603 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=
46616">til
604 behandling
</a
> i Stortinget.
605 <a href=
"http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/
2009-
2010/dok8-
200910-
128.pdf
">Forslaget
</a
>
606 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.
</p
>
608 <p
>Håper det får flertall.
</p
>
projects / homepage.git / blob