blog/tags/nuug/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged nuug</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="nuug.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "nuug".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">59 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28          5th November 2012
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
  32
  33 <p>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
  34 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 59 kommuner
  35 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
  36 13,8 % (av 429 kommuner).  Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
  37 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
  38 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
  39 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
  40 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
  41 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
  42 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
  43 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
  44 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
  45 Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
  46 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
  47 wiki</a>.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p>
  48
  49 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
  50 brukere av FiksGataMi?  Se
  51 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
  52 tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p>
  53
  54 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra
  55 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.</p>
  56
  57       </div>
  58       <div class="tags">
  59
  60
  61         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
  62
  63
  64       </div>
  65     </div>
  66     <div class="padding"></div>
  67
  68     <div class="entry">
  69       <div class="title">
  70         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html">Ode til Frikanalen...</a>
  71       </div>
  72       <div class="date">
  73          2nd November 2012
  74       </div>
  75       <div class="body">
  76         <p>I 2009 bidro vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> til at
  77 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> ble
  78 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">tilgjengelig
  79 i et fritt og åpent standardisert videoformat</a>.  Bakgrunnen var at
  80 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
  81 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
  82 Frikanalen for å støtte dette arbeidet.  Frikanalen er borger-TV, der
  83 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
  84 muskler.  Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
  85 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
  86 programvare for drift av TV-kanalen.  Dette utviklingsarbeidet pågår
  87 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
  88 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
  89 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
  90 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
  91 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
  92 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet.  Dagens
  93 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
  94 kutte kostnadene litt.  Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
  95 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
  96 kanalens begrensede midler.</p>
  97
  98 <p>Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
  99 til Frikanalen.  Mens det i
 100 <a href="http://www.regjeringen.no/pages/35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf">statsbudsjettet
 101 for 2012</a> sto følgende (side 55):</p>
 102
 103 <blockquote>
 104
 105 Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til
 106 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
 107 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
 108 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
 109 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
 110 i forbindelse med valg.
 111
 112 </blockquote>
 113
 114 <p>Så har kulturdepartementet
 115 <a href="http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-2012/Frikanalen">kuttet
 116 all støtte for 2013</a>:</p>
 117
 118 <blockquote>
 119
 120 <p>Statsbudsjettet 2013: Frikanalen</p>
 121 <p>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.</p>
 122
 123 <p>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
 124 2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
 125 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
 126 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.</p>
 127
 128 <p>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
 129 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
 130 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
 131 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.</p>
 132
 133 </blockquote>
 134
 135 <p>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
 136 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
 137 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
 138 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.</p>
 139
 140 <p>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
 141 innføringen av det digitale bakkenettet.  En oversikt over
 142 <a href="http://www.openchannel.no/stortinget.html">det Stortinget
 143 skrev</a> da finnes på nettsidene til åpen kanal.  Der het det blant
 144 annet om «åpne kanaler»:</p>
 145
 146 <blockquote>
 147
 148 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
 149 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
 150 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
 151 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
 152 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
 153 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
 154 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
 155 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
 156 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
 157 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
 158 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
 159 </blockquote>
 160
 161 <p>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
 162 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
 163 «<a href="http://voxpublica.no/2007/03/hvor-apen-blir-frikanalen/">Hvor
 164 åpen blir “Frikanalen”?</a>».  Begge tekstene er nyttig lesning for å
 165 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
 166 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.</p>
 167
 168       </div>
 169       <div class="tags">
 170
 171
 172         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 173
 174
 175       </div>
 176     </div>
 177     <div class="padding"></div>
 178
 179     <div class="entry">
 180       <div class="title">
 181         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html">12 years of outages - summarised by Stuart Kendrick</a>
 182       </div>
 183       <div class="date">
 184         26th October 2012
 185       </div>
 186       <div class="body">
 187         <p>I work at the <a href="http://www.uio.no/">University of Oslo</a>
 188 looking after the computers, mostly on the unix side, but in general
 189 all over the place.  I am also a member (and currently leader) of
 190 <a href="http://www.nuug.no/">the NUUG association</a>, which in turn
 191 make me a member of <a href="http://www.usenix.org/">USENIX</a>.  NUUG
 192 is an member organisation for us in Norway interested in free
 193 software, open standards and unix like operating systems, and USENIX
 194 is a US based member organisation with similar targets.  And thanks to
 195 these memberships, I get all issues of the great USENIX magazine
 196 <a href="https://www.usenix.org/publications/login">;login:</a> in the
 197 mail several times a year.  The magazine is great, and I read most of
 198 it every time.</p>
 199
 200 <p>In the last issue of the USENIX magazine ;login:, there is an
 201 article by <a href="http://www.skendric.com/">Stuart Kendrick</a> from
 202 Fred Hutchinson Cancer Research Center titled
 203 "<a href="https://www.usenix.org/publications/login/october-2012-volume-37-number-5/what-takes-us-down">What
 204 Takes Us Down</a>" (longer version also
 205 <a href="http://www.skendric.com/problem/incident-analysis/2012-06-30/What-Takes-Us-Down.pdf">available
 206 from his own site</a>), where he report what he found when he
 207 processed the outage reports (both planned and unplanned) from the
 208 last twelve years and classified them according to cause, time of day,
 209 etc etc.  The article is a good read to get some empirical data on
 210 what kind of problems affect a data centre, but what really inspired
 211 me was the kind of reporting they had put in place since 2000.<p>
 212
 213 <p>The centre set up a mailing list, and started to send fairly
 214 standardised messages to this list when a outage was planned or when
 215 it already occurred, to announce the plan and get feedback on the
 216 assumtions on scope and user impact.  Here is the two example from the
 217 article: First the unplanned outage:
 218
 219 <blockquote><pre>
 220 Subject:     Exchange 2003 Cluster Issues
 221 Severity:    Critical (Unplanned)
 222 Start:       Monday, May 7, 2012, 11:58
 223 End:         Monday, May 7, 2012, 12:38
 224 Duration:    40 minutes
 225 Scope:       Exchange 2003
 226 Description: The HTTPS service on the Exchange cluster crashed, triggering
 227              a cluster failover.
 228
 229 User Impact: During this period, all Exchange users were unable to
 230              access e-mail. Zimbra users were unaffected.
 231 Technician:  [xxx]
 232 </pre></blockquote>
 233
 234 Next the planned outage:
 235
 236 <blockquote><pre>
 237 Subject:     H Building Switch Upgrades
 238 Severity:    Major (Planned)
 239 Start:       Saturday, June 16, 2012, 06:00
 240 End:         Saturday, June 16, 2012, 16:00
 241 Duration:    10 hours
 242 Scope:       H2 Transport
 243 Description: Currently, Catalyst 4006s provide 10/100 Ethernet to end-
 244              stations. We will replace these with newer Catalyst
 245              4510s.
 246 User Impact: All users on H2 will be isolated from the network during
 247              this work. Afterward, they will have gigabit
 248              connectivity.
 249 Technician:  [xxx]
 250 </pre></blockquote>
 251
 252 <p>He notes in his article that the date formats and other fields have
 253 been a bit too free form to make it easy to automatically process them
 254 into a database for further analysis, and I would have used ISO 8601
 255 dates myself to make it easier to process (in other words I would ask
 256 people to write '2012-06-16 06:00 +0000' instead of the start time
 257 format listed above).  There are also other issues with the format
 258 that could be improved, read the article for the details.</p>
 259
 260 <p>I find the idea of standardising outage messages seem to be such a
 261 good idea that I would like to get it implemented here at the
 262 university too.  We do register
 263 <a href="http://www.uio.no/tjenester/it/aktuelt/planlagte-tjenesteavbrudd/">planned
 264 changes and outages in a calendar</a>, and report the to a mailing
 265 list, but we do not do so in a structured format and there is not a
 266 report to the same location for unplanned outages.  Perhaps something
 267 for other sites to consider too?</p>
 268
 269       </div>
 270       <div class="tags">
 271
 272
 273         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 274
 275
 276       </div>
 277     </div>
 278     <div class="padding"></div>
 279
 280     <div class="entry">
 281       <div class="title">
 282         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html">NUUGs spørreundersøkelse for 2012 endelig åpnet</a>
 283       </div>
 284       <div class="date">
 285         10th October 2012
 286       </div>
 287       <div class="body">
 288         <p>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
 289 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html">annonsert
 290 spørreundersøkelse</a> for medlemmer og likesinnede personer.  Siste
 291 undersøkelse var i 2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
 292 har endret seg siden da.</p>
 293
 294 <p>Alle kan delta.
 295 <a href="https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html">Skjemaet</a> har
 296 har 27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.</p>
 297
 298       </div>
 299       <div class="tags">
 300
 301
 302         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 303
 304
 305       </div>
 306     </div>
 307     <div class="padding"></div>
 308
 309     <div class="entry">
 310       <div class="title">
 311         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
 312       </div>
 313       <div class="date">
 314          1st October 2012
 315       </div>
 316       <div class="body">
 317         <p>Som jeg
 318 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
 319 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
 320 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
 321 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
 322 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
 323
 324 <p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
 325 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
 326 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
 327 på wikien</a>.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
 328 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
 329 dag.</p>
 330
 331       </div>
 332       <div class="tags">
 333
 334
 335         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 336
 337
 338       </div>
 339     </div>
 340     <div class="padding"></div>
 341
 342     <div class="entry">
 343       <div class="title">
 344         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a>
 345       </div>
 346       <div class="date">
 347         11th September 2012
 348       </div>
 349       <div class="body">
 350         <p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
 351 ute på høring, og
 352 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
 353 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
 354 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
 355 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
 356 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
 357 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
 358 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
 359 kan ha valg over Internet.</p>
 360
 361 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
 362 <a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
 363 om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
 364 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
 365 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
 366 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
 367
 368 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
 369 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
 370 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
 371
 372 <blockquote>
 373 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
 374 stemmegivning</strong></p>
 375
 376 <p>Petter Reinholdtsen
 377 <br>Leder i foreningen NUUG
 378 <br>2006-09-30</p>
 379
 380 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
 381 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
 382 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
 383 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
 384 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
 385
 386 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
 387 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
 388 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
 389 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
 390 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
 391
 392 <ul>
 393
 394 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
 395 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
 396 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
 397 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
 398 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
 399 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
 400 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
 401 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
 402
 403 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
 404 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
 405 gang.</li>
 406
 407 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
 408 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
 409 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
 410 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
 411 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
 412 måte.</li>
 413
 414 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
 415 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
 416
 417 </ul>
 418
 419 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
 420 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
 421
 422 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
 423 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
 424 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
 425 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
 426 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
 427 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
 428 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
 429 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
 430 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
 431 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
 432 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
 433 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
 434 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
 435 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
 436 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
 437 kontrolleres på nytt.</p>
 438
 439 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
 440 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
 441 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
 442 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
 443 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
 444 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
 445 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
 446 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
 447 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
 448 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
 449 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
 450 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
 451 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
 452 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
 453 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
 454 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
 455 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
 456 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
 457 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
 458 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
 459 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
 460 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
 461
 462 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
 463
 464 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
 465 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
 466 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
 467 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
 468 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
 469 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
 470 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
 471 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
 472 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
 473 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
 474 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
 475 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
 476
 477 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
 478 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
 479 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
 480 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
 481 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
 482
 483 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
 484
 485 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
 486 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
 487 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
 488 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
 489 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
 490 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
 491 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
 492 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
 493 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
 494 USA.</p>
 495
 496 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
 497 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
 498 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
 499 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
 500 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
 501 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
 502 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
 503 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
 504 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
 505 problemene.</p>
 506
 507 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
 508
 509 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
 510 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
 511 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
 512 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
 513 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
 514 fri programvare.</p>
 515
 516 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
 517 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
 518 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
 519 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
 520 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
 521 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
 522 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
 523 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
 524 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
 525 et fri programvaresystem.</p>
 526
 527 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
 528 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
 529 bør vurderes nøye.</p>
 530
 531 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
 532 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
 533 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
 534 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
 535 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
 536 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
 537 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
 538 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
 539 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
 540 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
 541 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
 542 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
 543 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
 544 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
 545 trafikk som den første ikke tar høyde for.
 546
 547 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
 548 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
 549 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
 550 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
 551 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
 552 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
 553
 554 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
 555 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
 556 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
 557 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
 558
 559 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
 560 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
 561 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
 562 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
 563 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
 564 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
 565 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
 566 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
 567 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
 568 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
 569 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
 570 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
 571 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
 572 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
 573
 574 <p><strong>Referanser</strong></p>
 575
 576 <ul>
 577
 578 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
 579 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
 580 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
 581 http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</li>
 582
 583 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
 584 fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</li>
 585
 586 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
 587 http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</li>
 588
 589 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
 590 vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/</li>
 591
 592 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
 593 elektroniske valgsystemer må være
 594 etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/</li>
 595
 596 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
 597 elektronisk stemmegivingssystem
 598 http://bluescreen.sourceforge.net/</li>
 599
 600 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
 601 http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</li>
 602
 603 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
 604 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
 605 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
 606 http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</li>
 607
 608 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
 609 Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</li>
 610
 611 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
 612 UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml
 613 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf
 614 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</li>
 615
 616 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
 617 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
 618 http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</li>
 619
 620 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/</li>
 621
 622 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/</li>
 623
 624 </ul>
 625 </blockquote>
 626
 627 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
 628 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
 629 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
 630 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
 631 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
 632 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
 633
 634       </div>
 635       <div class="tags">
 636
 637
 638         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
 639
 640
 641       </div>
 642     </div>
 643     <div class="padding"></div>
 644
 645     <div class="entry">
 646       <div class="title">
 647         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
 648       </div>
 649       <div class="date">
 650         25th July 2012
 651       </div>
 652       <div class="body">
 653         <p>DIFI har
 654 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
 655 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
 656 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
 657 OOXML.  I den anledning minnes jeg
 658 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
 659 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
 660 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
 661 frie og åpne standarder.</p>
 662
 663 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
 664 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
 665 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
 666 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
 667 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
 668 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
 669 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
 670 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
 671
 672 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
 673 kommentaren er oppdatert) i følge
 674 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
 675 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
 676 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
 677 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
 678 selv, men ser at
 679 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
 680 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
 681 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
 682 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
 683 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
 684 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
 685 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
 686 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
 687 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
 688
 689       </div>
 690       <div class="tags">
 691
 692
 693         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 694
 695
 696       </div>
 697     </div>
 698     <div class="padding"></div>
 699
 700     <div class="entry">
 701       <div class="title">
 702         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html">Free Culture in Norwegian - 5 chapters done, 74 percent left to do</a>
 703       </div>
 704       <div class="date">
 705         21st July 2012
 706       </div>
 707       <div class="body">
 708         <p>I reported earlier that I am working on
 709 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">a
 710 norwegian version</a> of the book
 711 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig.
 712 Progress is good, and yesterday I got a major contribution from Anders
 713 Hagen Jarmund completing chapter six.  The source files as well as a
 714 PDF and EPUB version of this book are available from
 715 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p>
 716
 717 <p>I am happy to report that the draft for the first two chapters
 718 (preface, introduction) is complete, and three other chapters are also
 719 completely translated.  This completes 26 percent of the number of
 720 strings (equivalent to paragraphs) in the book, and there is thus 74
 721 percent left to translate.  A graph of the progress is present at the
 722 bottom of the github project page.  There is still room for more
 723 contributors.  Get in touch or send github pull requests with fixes if
 724 you got time and are willing to help make this book make it to
 725 print. :)</p>
 726
 727 <p>The book translation framework could also be a good basis for other
 728 translations, if you want the book to be available in your
 729 language.</p>
 730
 731       </div>
 732       <div class="tags">
 733
 734
 735         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
 736
 737
 738       </div>
 739     </div>
 740     <div class="padding"></div>
 741
 742     <div class="entry">
 743       <div class="title">
 744         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Call_for_help_from_docbook_expert_to_tag_Free_Culture_by_Lawrence_Lessig.html">Call for help from docbook expert to tag Free Culture by Lawrence Lessig</a>
 745       </div>
 746       <div class="date">
 747         16th July 2012
 748       </div>
 749       <div class="body">
 750         <p>I am currently working on a
 751 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">project
 752 to translate</a> the book
 753 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig
 754 to Norwegian.  And the source we base our translation on is the
 755 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/DocBook">docbook</a> version, to
 756 allow us to use po4a and .po files to handle the translation, and for
 757 this to work well the docbook source document need to be properly
 758 tagged.  The source files of this project is available from
 759 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p>
 760
 761 <p>The problem is that the docbook source have flaws, and we have
 762 no-one involved in the project that is a docbook expert.  Is there a
 763 docbook expert somewhere that is interested in helping us create a
 764 well tagged docbook version of the book, and adjust our build process
 765 for the PDF, EPUB and HTML version of the book?  This will provide a
 766 well tagged English version (our source document), and make it a lot
 767 easier for us to create a good Norwegian version.  If you can and want
 768 to help, please get in touch with me or fork the github project and
 769 send pull requests with fixes. :)</p>
 770
 771       </div>
 772       <div class="tags">
 773
 774
 775         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
 776
 777
 778       </div>
 779     </div>
 780     <div class="padding"></div>
 781
 782     <div class="entry">
 783       <div class="title">
 784         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html">Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"</a>
 785       </div>
 786       <div class="date">
 787         15th July 2012
 788       </div>
 789       <div class="body">
 790         <p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
 791 «<a href="http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
 792 "free" as in "free speech", not as in "free beer"</a>».  Men det er
 793 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
 794 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
 795 programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
 796 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
 797 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
 798 med å oversette</a> <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>
 799 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
 800 oversettelse.</p>
 801
 802 <p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
 803 fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar".  Dermed blir
 804 oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
 805 "fri bar"».</p>
 806
 807 <p>Noen som har bedre forslag?</p>
 808
 809 <p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
 810 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
 811 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
 812 lille folder om temaet</a>.</p>
 813
 814       </div>
 815       <div class="tags">
 816
 817
 818         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 819
 820
 821       </div>
 822     </div>
 823     <div class="padding"></div>
 824
 825     <div class="entry">
 826       <div class="title">
 827         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</a>
 828       </div>
 829       <div class="date">
 830         11th July 2012
 831       </div>
 832       <div class="body">
 833         <p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
 834 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
 835 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
 836 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
 837 representanter fikk en norsk utgave av boken
 838 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av Lawrence Lessig
 839 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
 840 prioritere utvikling i
 841 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet i
 842 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
 843 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
 844 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
 845 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
 846 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
 847 i debatten.</p>
 848
 849 <p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
 850 trykking med en av de mange
 851 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
 852 forespørsel</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
 853 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
 854 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
 855 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
 856 <a href="http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
 857 Newth</a> og
 858 <a href="http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
 859 Andersen</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
 860 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
 861 <a href="http://www.lulu.com/">Lulu</a> er en grei leverandør av
 862 trykketjenester til prosjektet.</p>
 863
 864 <p>Jeg har satt opp
 865 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
 866 Github-prosjekt</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
 867 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
 868 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
 869 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
 870 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
 871 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
 872 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
 873 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
 874 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
 875 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
 876 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
 877 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
 878 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
 879 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
 880 gjennomføre oversettelsen.</p>
 881
 882 <p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
 883 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
 884 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
 885 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
 886 det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format),
 887 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
 888 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
 889 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
 890 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
 891 porto, som antagelig kommer på like mye.</p>
 892
 893 <p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
 894 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
 895 slik at du kan oppdatere direkte.</p>
 896
 897       </div>
 898       <div class="tags">
 899
 900
 901         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
 902
 903
 904       </div>
 905     </div>
 906     <div class="padding"></div>
 907
 908     <div class="entry">
 909       <div class="title">
 910         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html">Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</a>
 911       </div>
 912       <div class="date">
 913          5th July 2012
 914       </div>
 915       <div class="body">
 916         <p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
 917 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
 918 en samlet postjournal</a>, har jeg som tidligere nevnt
 919 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
 920 inn leveringstidspunkt</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
 921 til DIFIs <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
 922 Postjournal</a>.
 923 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen</a>
 924 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
 925 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14</p>
 926
 927 <table border="1">
 928 <tr> <th>agency</th> <th>dayfreq</th> <th>count(*)</th> <th>lastdelivery</th> </tr>
 929 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
 930 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
 931 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
 932 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
 933 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
 934 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
 935 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-06-22T00:00:00</td> </tr>
 936 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-07-05T00:00:00</td> </tr>
 937 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
 938 <tr> <td>Norsk Akkreditering</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
 939 </table>
 940
 941 <p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
 942 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
 943 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
 944 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
 945 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.</p>
 946
 947 <p><strong>Norges geologiske undersøkelse</strong></p>
 948
 949 <p><blockquote>
 950 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
 951 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200</p>
 952
 953 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
 954 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
 955 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
 956 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
 957
 958 <hr/>
 959
 960 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
 961 <br>Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200</p>
 962
 963 <p>Hei</p>
 964
 965 <p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
 966 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
 967 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
 968 vi til OEP 1 gang i uken.</p>
 969 </blockquote></p>
 970
 971 <p><strong>Medietilsynet</strong></p>
 972 <p><blockquote>
 973 <p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
 974 <br>Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200</p>
 975
 976 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
 977 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
 978 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
 979 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
 980 leveringfrekvens?</p>
 981
 982 <hr>
 983 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
 984 <br>Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000</p>
 985
 986 <p>Hei!</p>
 987
 988 <p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
 989 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
 990 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
 991 leveringsfrekvens.</p>
 992 </blockquote></p>
 993
 994 <p><strong>Kunnskapsdepartementet</strong></p>
 995 <p><blockquote>
 996 <p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
 997 <br>Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200</p>
 998
 999 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
1000 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
1001 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
1002 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
1003 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
1004
1005 <hr/>
1006
1007 <p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
1008 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200</p>
1009
1010 <p>Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
1011 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
1012 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
1013 gikk tapt.</p>
1014
1015 <p>[... kopi av opprinnelig epost ...]</p>
1016
1017 <hr/>
1018 <p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
1019 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000</p>
1020
1021 <p>Hei!</p>
1022
1023 <p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
1024 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
1025 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
1026 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
1027 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
1028 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
1029 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
1030 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
1031 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
1032 plass de manglende journalene.</p>
1033
1034 </blockquote></p>
1035
1036
1037 <p><strong>Norsk Akkreditering</strong></p>
1038 <p><blockquote>
1039 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
1040 <br>Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200</p>
1041
1042 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
1043 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
1044 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
1045 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
1046 fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
1047
1048 <hr/>
1049
1050 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
1051 <br>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200</p>
1052
1053 <p>Hei,</p>
1054
1055 <p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
1056 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.</p>
1057 </blockquote></p>
1058
1059 <p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet</strong></p>
1060 <p><blockquote>
1061 <p>Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
1062 <br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
1063
1064
1065 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
1066 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
1067 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
1068 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
1069 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
1070 leveringfrekvens?</p>
1071
1072 <hr>
1073
1074 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
1075 <br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
1076
1077 <p>Til: Petter Reinholdtsen</p>
1078
1079 <p>Det vises til din e-post av 3. juli 2012.</p>
1080
1081 <p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
1082 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
1083 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.</p>
1084
1085 <p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
1086 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
1087 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
1088 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
1089 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.</p>
1090
1091 <p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.</p>
1092 </blockquote></p>
1093
1094 <p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
1095 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
1096 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
1097 at det er interesse for leveringen til OEP.</p>
1098
1099       </div>
1100       <div class="tags">
1101
1102
1103         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1104
1105
1106       </div>
1107     </div>
1108     <div class="padding"></div>
1109
1110     <div class="entry">
1111       <div class="title">
1112         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
1113       </div>
1114       <div class="date">
1115          4th July 2012
1116       </div>
1117       <div class="body">
1118         I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
1119 spørmål om hvorfor <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>
1120 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
1121
1122 <p><blockquote>
1123 <p>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
1124 <br>From: Arve Lindboe &lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&gt;
1125 <br>To: Petter Reinholdtsen
1126 <br>CC: Arthur Garnes &lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&gt;,
1127    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
1128 <br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn</p>
1129
1130 <p>Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
1131 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
1132 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.</p>
1133
1134 <p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
1135 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
1136 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
1137 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
1138 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
1139 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
1140 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
1141 konsesjonen.</p>
1142
1143 <p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
1144 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
1145 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
1146 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.</p>
1147
1148 <p>Mvh</p>
1149
1150 <p>Arve Lindboe</p>
1151
1152 <p>rådgiver,
1153 <br>Medietilsynet</p>
1154 </blockquote></p>
1155
1156 <p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
1157 krypteringen av Frikanalen.</p>
1158
1159       </div>
1160       <div class="tags">
1161
1162
1163         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
1164
1165
1166       </div>
1167     </div>
1168     <div class="padding"></div>
1169
1170     <div class="entry">
1171       <div class="title">
1172         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Can_Zimbra_be_told_to_send_autoreplies_to_the_From__address_.html">Can Zimbra be told to send autoreplies to the From: address?</a>
1173       </div>
1174       <div class="date">
1175          3rd July 2012
1176       </div>
1177       <div class="body">
1178         <p>In the NUUG <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>
1179 project (Norwegian version of
1180 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a> from
1181 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a>), we have discovered
1182 a problem with the municipalities using
1183 <a href="http://www.zimbra.com/">Zimbra</a>.  When FiksGataMi send a
1184 problem report to the government, the email From: address is set to
1185 the address of the person reporting the problem, while envelope sender
1186 is set to the FiksGataMi contact address.  The intention is to make
1187 sure the municipality send any replies to the person reporting the
1188 problem, while any email delivery problems are sent to us in NUUG.
1189 This work well in most cases, but not for Karmøy municipality using
1190 Zimbra.  Karmøy is using the vacation message function in Zimbra to
1191 send an automatic reply to report that the message has been received,
1192 and this message is sent to the envelope sender and not the address in
1193 the From: header.</p>
1194
1195 <p>This causes the automatic message from Karmøy to go to NUUGs
1196 request-tracker instance instead of to the person reporting the
1197 problem.  We can not really change the envelope sender address, as
1198 this would make it impossible for us to discover when there are
1199 problems with the MTAs receiving problem reports.  We have been in
1200 contact with the people at Karmøy municipality, and they are willing
1201 to adjust Zimbra if something can be changed there to get a better
1202 behaviour.</p>
1203
1204 <p>The default behaviour of Zimbra is as far as I can tell according
1205 to the specification in RFC 3834, which recommend that vacation
1206 messages are sent to the envelope sender and not to the From: address.
1207 But I wonder if it is possible to adjust or configure Zimbra to behave
1208 differently.  Anyone know?  Please let us know at
1209 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
1210 (at) nuug.no</a>.</p>
1211
1212       </div>
1213       <div class="tags">
1214
1215
1216         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1217
1218
1219       </div>
1220     </div>
1221     <div class="padding"></div>
1222
1223     <div class="entry">
1224       <div class="title">
1225         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
1226       </div>
1227       <div class="date">
1228          1st July 2012
1229       </div>
1230       <div class="body">
1231         <p><a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> er Norges
1232 landsdekkende <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
1233 kanal</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
1234 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
1235 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
1236 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
1237 til å lansere en
1238 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
1239 basert på åpne standarder</a> i tillegg til den originale løsningen
1240 som er basert på Silverlight.</p>
1241
1242 <p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
1243 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
1244 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
1245 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
1246 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
1247 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
1248 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
1249 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
1250 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
1251 langt.</p>
1252
1253 <p><blockquote>
1254
1255 <p>From: Petter Reinholdtsen
1256 <br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
1257 <br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
1258 <br>Cc: post (at) frikanalen.no
1259 <br>Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200</p>
1260
1261 <p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
1262 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
1263 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
1264 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
1265 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
1266 gratis.</p>
1267
1268 <p>I Stortingsmelding 39 2007 står det:</p>
1269
1270 <p><blockquote>
1271   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
1272   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
1273   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
1274   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
1275   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
1276   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
1277   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
1278   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
1279   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
1280   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
1281   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
1282   vil gjelde fram til midten av 2010.
1283 </blockquote></p>
1284
1285 <p>Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
1286 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
1287 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
1288 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
1289 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?</p>
1290
1291 <p>--
1292 <br>Vennlig hilsen
1293 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1294 </blockquote></p>
1295
1296 <p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
1297 men har fått to svar fra RiksTV.</p>
1298
1299 <p><blockquote>
1300 <p>From: post (at) rikstv.no
1301 <br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
1302 <br>To: Petter Reinholdtsen
1303 <br>Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200</p>
1304
1305 <p>Takk for din henvendelse</p>
1306
1307 <p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
1308 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
1309 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
1310 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</a>
1311
1312 <p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
1313 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
1314 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
1315 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.</p>
1316
1317 <p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
1318 <a href="https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</a></p>
1319
1320 <p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no </p>
1321
1322 <p>Ha en fin dag.</p>
1323
1324 <p>Med vennlig hilsen
1325 <br>Thomas Eikeland
1326 <br>RiksTV AS
1327 <br>Kundeservice
1328 <br>Telefonnummer: 09595
1329 <br>www.rikstv.no</p>
1330 </blockquote></p>
1331
1332 <p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
1333 fulgte opp med en ny epost:</p>
1334
1335 <p><blockquote>
1336 <p>From: Petter Reinholdtsen
1337 <br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
1338 <br>To: post (at) rikstv.no
1339 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200</p>
1340
1341 <p>[Thomas Eikeland]
1342 <br>&gt; Takk for din henvendelse</p>
1343
1344 <p>Takk for svaret.</p>
1345
1346 <p>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
1347 <br>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
1348 <br>&gt; i sin helhet på denne lenken:
1349 <br>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
1350 <br>&gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</p>
1351
1352 <p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
1353 over.  Er den erstattet med en ny avtale?</p>
1354
1355 <ul>
1356
1357 <li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
1358    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
1359    kryptert som gikk ut i 2010?</li>
1360
1361 </ul>
1362
1363 <p>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
1364 <br>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
1365 <br>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
1366 <br>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
1367 <br>&gt;
1368 <br>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
1369 <br>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</p>
1370
1371 <p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
1372 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
1373 etter 2010.</p>
1374
1375 <p>--
1376 <br>Vennlig hilsen
1377 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1378 </blockquote></p>
1379
1380 <p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.</p>
1381
1382 <p><blockquote>
1383 <p>From: Arthur Garnes
1384 <br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
1385 <br>To: Petter Reinholdtsen
1386 <br>Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200</p>
1387
1388 <p>Hei,</p>
1389
1390 <p>Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
1391 henvendelse har tatt noe tid å besvare.</p>
1392
1393 <p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
1394 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
1395 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
1396 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
1397 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
1398 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
1399 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
1400 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
1401 kostnadene.</p>
1402
1403 <p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
1404 kontakt.</p>
1405
1406 <p>Med vennlig hilsen
1407 <br>Arthur Garnes
1408 <br>Product Manager</p>
1409
1410 <p>Mobil:     +47 98234224
1411 <p>E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
1412 <br>RiksTV AS
1413 <br>Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
1414 <br>Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo</p>
1415
1416 <p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv</p>
1417
1418 <p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
1419 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
1420 it contains is confidential and intended only for the right
1421 addressee.</p>
1422 </blockquote></p>
1423
1424 <p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
1425 opp.</p>
1426
1427       </div>
1428       <div class="tags">
1429
1430
1431         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
1432
1433
1434       </div>
1435     </div>
1436     <div class="padding"></div>
1437
1438     <div class="entry">
1439       <div class="title">
1440         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
1441       </div>
1442       <div class="date">
1443         29th June 2012
1444       </div>
1445       <div class="body">
1446         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
1447 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
1448 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
1449 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
1450 for hele teksten.</p>
1451
1452 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
1453
1454 <p><blockquote>
1455 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
1456
1457 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
1458 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
1459 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
1460 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
1461 hele offentlig sektor i
1462 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
1463 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
1464 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
1465 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
1466 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
1467 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
1468
1469 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
1470 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
1471 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
1472 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
1473 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
1474 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
1475 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
1476 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
1477 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
1478 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
1479 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
1480 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
1481 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
1482 best.</p>
1483
1484 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
1485 § 4 nr. 2 første ledd</p>
1486
1487 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
1488 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
1489 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
1490 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
1491 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
1492 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
1493 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
1494 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
1495 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
1496 </blockquote></p>
1497
1498 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
1499 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
1500 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
1501 høringsuttalelser til høringen.</p>
1502
1503 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
1504 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
1505 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
1506 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
1507
1508
1509       </div>
1510       <div class="tags">
1511
1512
1513         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1514
1515
1516       </div>
1517     </div>
1518     <div class="padding"></div>
1519
1520     <div class="entry">
1521       <div class="title">
1522         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</a>
1523       </div>
1524       <div class="date">
1525         27th June 2012
1526       </div>
1527       <div class="body">
1528         <p>Den norske
1529 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven</a>
1530 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
1531 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
1532 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
1533 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
1534 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
1535 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
1536 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
1537 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
1538 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
1539 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
1540 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
1541 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
1542 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
1543 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
1544 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
1545 forespørsel.</p>
1546
1547 <p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
1548 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
1549 bedre.  Det finnes en <a href="http://www.oep.no/">felles portal for
1550 postjournaler</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
1551 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
1552 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
1553 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
1554 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
1555 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
1556 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
1557 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
1558 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
1559 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
1560 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
1561 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
1562 stor grad ikke skjer.</p>
1563
1564 <p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
1565 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
1566 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
1567 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
1568 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
1569 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
1570 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
1571 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
1572 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
1573 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
1574 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
1575 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
1576 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
1577 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
1578 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
1579 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
1580 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
1581 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
1582 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.</p>
1583
1584 <p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
1585 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
1586 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
1587 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
1588 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
1589 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
1590 mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
1591 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.</p>
1592
1593 <p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
1594 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
1595 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
1596 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
1597 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
1598 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
1599 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
1600 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
1601 trengs det programører. :)</p>
1602
1603 <p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
1604 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
1605 <a href="http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no</a>, et
1606 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
1607 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p>
1608
1609       </div>
1610       <div class="tags">
1611
1612
1613         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
1614
1615
1616       </div>
1617     </div>
1618     <div class="padding"></div>
1619
1620     <div class="entry">
1621       <div class="title">
1622         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">SQL-database med anbud publisert på Doffin</a>
1623       </div>
1624       <div class="date">
1625         15th June 2012
1626       </div>
1627       <div class="body">
1628         <p><a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> er det offentlige Norges
1629 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
1630 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
1631 på det har jeg som et <a href="htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt</a>
1632 laget en <a href="http://scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>-skraper som
1633 lager en
1634 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
1635 med nøkkelinformasjonen fra Doffin</a>, slik at det er mulig å søke og
1636 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
1637 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
1638 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
1639 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
1640 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
1641 må bestilles fra hver enkelt utlyser.</p>
1642
1643 <p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
1644 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
1645 <a href="http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
1646 Doffin</a> følgende:</p>
1647
1648 <p><blockquote>
1649
1650 <p>Opphavsrett mv</p>
1651
1652 <p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
1653 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
1654 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
1655 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
1656 kan benytte det til de formål de måtte ønske.</p>
1657
1658 </blockquote></p>
1659
1660 <p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
1661 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
1662 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
1663 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
1664 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
1665 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
1666 informasjonen allerede er publisert.</p>
1667
1668       </div>
1669       <div class="tags">
1670
1671
1672         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1673
1674
1675       </div>
1676     </div>
1677     <div class="padding"></div>
1678
1679     <div class="entry">
1680       <div class="title">
1681         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html">Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</a>
1682       </div>
1683       <div class="date">
1684         10th June 2012
1685       </div>
1686       <div class="body">
1687         <p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
1688 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
1689 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
1690 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
1691 <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
1692 (OEP)</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
1693 etater.</p>
1694
1695 <p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
1696 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
1697 opp</a> ved hjelp av
1698 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
1699 Scraperwiki-database</a>.  Merk at denne Scraperwikien har
1700 ytelsesproblemer pga. mengden data. </p>
1701
1702 <p><table border="1">
1703 <tr><th>Måned</th><th>Antall</th></tr>
1704 <tr><td>2011-07</td><td>164355</td></tr>
1705 <tr><td>2011-08</td><td>153662</td></tr>
1706 <tr><td>2011-09</td><td>173134</td></tr>
1707 <tr><td>2011-10</td><td>170665</td></tr>
1708 <tr><td>2011-11</td><td>198409</td></tr>
1709 <tr><td>2011-12</td><td>175908</td></tr>
1710 <tr><td>2012-01</td><td>206875</td></tr>
1711 <tr><td>2012-02</td><td>202862</td></tr>
1712 <tr><td>2012-03</td><td>204225</td></tr>
1713 <tr><td>2012-04</td><td>207931</td></tr>
1714 <tr><td>2012-05</td><td>223754</td></tr>
1715 </table></p>
1716
1717 <p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
1718 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
1719 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
1720 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
1721 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
1722 beregnes</a>.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
1723 dag beregnet fra
1724 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
1725 Scraperwiki-database</a>:</p>
1726
1727 <p><table border="1">
1728
1729 <tr> <th>Etat</th> <th>Frekvens</th> <th>Leveringer</th> </tr>
1730 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
1731 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
1732 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
1733 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
1734 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
1735 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
1736 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
1737 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
1738 <tr> <td>Utlendingsnemnda</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
1739 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
1740 <tr> <td>Skattedirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
1741 <tr> <td>Statens innkrevingssentral</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
1742 <tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
1743 <tr> <td>Kunst i offentlige rom</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
1744
1745 </table></p>
1746
1747 <p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
1748 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
1749 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
1750 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.</p>
1751
1752 <p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
1753 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
1754 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
1755 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.</p>
1756
1757       </div>
1758       <div class="tags">
1759
1760
1761         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1762
1763
1764       </div>
1765     </div>
1766     <div class="padding"></div>
1767
1768     <div class="entry">
1769       <div class="title">
1770         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html">Web service to look up HP and Dell computer hardware support status</a>
1771       </div>
1772       <div class="date">
1773          6th June 2012
1774       </div>
1775       <div class="body">
1776         <p>A few days ago
1777 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html">I
1778 reported how to get</a> the support status out of Dell using an
1779 unofficial and undocumented SOAP API, which I since have found out was
1780 <a href="http://lists.us.dell.com/pipermail/linux-poweredge/2012-February/045959.html">discovered
1781 by Daniel De Marco in february</a>.  Combined with my web scraping
1782 code for HP, Dell and IBM
1783 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">from
1784 2009</a>, I got inspired and wrote
1785 <a href="https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/">a
1786 web service</a> based on Scraperwiki to make it easy to look up the
1787 support status and get a machine readable result back.</p>
1788
1789 <p>This is what it look like at the moment when asking for the JSON
1790 output:
1791
1792 <blockquote><pre>
1793 % GET <a href="https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&vendor=Dell&servicetag=2v1xwn1">https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&vendor=Dell&servicetag=2v1xwn1</a>
1794 supportstatus({"servicetag": "2v1xwn1", "warrantyend": "2013-11-24", "shipped": "2010-11-24", "scrapestamputc": "2012-06-06T20:26:56.965847", "scrapedurl": "http://143.166.84.118/services/assetservice.asmx?WSDL", "vendor": "Dell", "productid": ""})
1795 %
1796 </pre></blockquote>
1797
1798 <p>It currently support Dell and HP, and I am hoping for help to add
1799 support for other vendors.  The python source is available on
1800 Scraperwiki and I welcome help with adding more features.</p>
1801
1802       </div>
1803       <div class="tags">
1804
1805
1806         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1807
1808
1809       </div>
1810     </div>
1811     <div class="padding"></div>
1812
1813     <div class="entry">
1814       <div class="title">
1815         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html">SOAP based webservice from Dell to check server support status</a>
1816       </div>
1817       <div class="date">
1818          1st June 2012
1819       </div>
1820       <div class="body">
1821         <p>A few years ago I wrote
1822 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">how
1823 to extract support status</a> for your Dell and HP servers.  Recently
1824 I have learned from colleges here at the
1825 <a href="http://www.uio.no/">University of Oslo</a> that Dell have
1826 made this even easier, by providing a SOAP based web service.  Given
1827 the service tag, one can now query the Dell servers and get machine
1828 readable information about the support status.  This perl code
1829 demonstrate how to do it:</p>
1830
1831 <p><pre>
1832 use strict;
1833 use warnings;
1834 use SOAP::Lite;
1835 use Data::Dumper;
1836 my $GUID = '11111111-1111-1111-1111-111111111111';
1837 my $App = 'test';
1838 my $servicetag = $ARGV[0] or die "Please supply a servicetag. $!\n";
1839 my ($deal, $latest, @dates);
1840 my $s = SOAP::Lite
1841     -> uri('http://support.dell.com/WebServices/')
1842     -> on_action( sub { join '', @_ } )
1843     -> proxy('http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx')
1844     ;
1845 my $a = $s->GetAssetInformation(
1846     SOAP::Data->name('guid')->value($GUID)->type(''),
1847     SOAP::Data->name('applicationName')->value($App)->type(''),
1848     SOAP::Data->name('serviceTags')->value($servicetag)->type(''),
1849 );
1850 print Dumper($a -> result) ;
1851 </pre></p>
1852
1853 <p>The output can look like this:</p>
1854
1855 <p><pre>
1856 $VAR1 = {
1857           'Asset' => {
1858                      'Entitlements' => {
1859                                        'EntitlementData' => [
1860                                                             {
1861                                                               'EntitlementType' => 'Expired',
1862                                                               'EndDate' => '2009-07-29T00:00:00',
1863                                                               'Provider' => '',
1864                                                               'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
1865                                                               'DaysLeft' => '0'
1866                                                             },
1867                                                             {
1868                                                               'EntitlementType' => 'Expired',
1869                                                               'EndDate' => '2009-07-29T00:00:00',
1870                                                               'Provider' => '',
1871                                                               'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
1872                                                               'DaysLeft' => '0'
1873                                                             },
1874                                                             {
1875                                                               'EntitlementType' => 'Expired',
1876                                                               'EndDate' => '2007-07-29T00:00:00',
1877                                                               'Provider' => '',
1878                                                               'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
1879                                                               'DaysLeft' => '0'
1880                                                             }
1881                                                           ]
1882                                      },
1883                      'AssetHeaderData' => {
1884                                           'SystemModel' => 'GX620',
1885                                           'ServiceTag' => '8DSGD2J',
1886                                           'SystemShipDate' => '2006-07-29T19:00:00-05:00',
1887                                           'Buid' => '2323',
1888                                           'Region' => 'Europe',
1889                                           'SystemID' => 'PLX_GX620',
1890                                           'SystemType' => 'OptiPlex'
1891                                         }
1892                    }
1893         };
1894 </pre></p>
1895
1896 <p>I have not been able to find any documentation from Dell about this
1897 service outside the
1898 <a href="http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx?op=GetAssetInformation">inline
1899 documentation</a>, and according to
1900 <a href="http://iboyd.net/index.php/2012/02/14/updated-dell-warranty-information-script/">one
1901 comment</a> it can have stability issues, but it is a lot better than
1902 scraping HTML pages. :)</p>
1903
1904 <p>Wonder if HP and other server vendors have a similar service.  If
1905 you know of one, drop me an email. :)</p>
1906
1907       </div>
1908       <div class="tags">
1909
1910
1911         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1912
1913
1914       </div>
1915     </div>
1916     <div class="padding"></div>
1917
1918     <div class="entry">
1919       <div class="title">
1920         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html">The cost of ODF and OOXML</a>
1921       </div>
1922       <div class="date">
1923         26th May 2012
1924       </div>
1925       <div class="body">
1926         <p>I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
1927 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
1928 government.  I just sent him an email to let him know that his
1929 assumption are most likely wrong.  Sharing it here in case some of my
1930 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.</p>
1931
1932 <p><blockquote> <p>Hi.  I just noted your
1933 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm</a>
1934 comment:</p>
1935
1936 <p><blockquote>"They're all in Danish, not unreasonably, but even
1937 with the help of Google Translate I can't find any figures about the
1938 savings of "moving to a flexible two standard" as claimed by the
1939 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let's take
1940 it, and the £500 million figure for the UK, on trust."
1941 </blockquote></p>
1942
1943 <p>I can tell you that the Danish reports are inflated.  I believe it is
1944 the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
1945 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
1946 at the content.  In short, the reason it is claimed that using ODF
1947 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
1948 existing document need to be converted from one of the MS Office
1949 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
1950 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
1951 10 minutes of work time for both the sender and the receiver.  In
1952 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
1953 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
1954 would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
1955 of wasted effort.</p>
1956
1957 <p>Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
1958 transfer the original files from MS Office instead of spending 10
1959 minutes converting to ODF. :)</p>
1960
1961 <p>See
1962 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php">http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php</a>
1963 and
1964 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12.php">http://hannemyr.com/no/ms12.php</a>
1965 for background information.  Norwegian only, sorry. :)</p>
1966 </blockquote></p>
1967
1968       </div>
1969       <div class="tags">
1970
1971
1972         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1973
1974
1975       </div>
1976     </div>
1977     <div class="padding"></div>
1978
1979     <div class="entry">
1980       <div class="title">
1981         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
1982       </div>
1983       <div class="date">
1984         21st May 2012
1985       </div>
1986       <div class="body">
1987         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
1988 standardkatalog v3.1 blitt
1989 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
1990 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
1991 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
1992 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
1993 er
1994 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
1995 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
1996 med sin blinde kone blant annet
1997 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
1998 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
1999
2000 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
2001 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
2002 grunnlag:</p>
2003
2004 <p><blockquote>
2005 <p>Bruk av fri programvare
2006
2007 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
2008 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
2009 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
2010 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
2011 universelt utformet."</p>
2012
2013 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
2014 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
2015 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
2016 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
2017 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
2018 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
2019
2020 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
2021 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
2022 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
2023 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
2024 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
2025 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
2026 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
2027 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
2028 programvareleverandør/produsent.</p>
2029
2030 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
2031 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
2032 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
2033
2034 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
2035 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
2036 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
2037 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
2038 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
2039 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
2040 hjelpemiddelprogramvare.</p>
2041
2042 </blockquote></p>
2043
2044 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
2045 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
2046 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
2047 fungerer fint også for blinde.</p>
2048
2049 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
2050 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
2051 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
2052 utmerket for blinde.</p>
2053
2054       </div>
2055       <div class="tags">
2056
2057
2058         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2059
2060
2061       </div>
2062     </div>
2063     <div class="padding"></div>
2064
2065     <div class="entry">
2066       <div class="title">
2067         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a>
2068       </div>
2069       <div class="date">
2070         15th May 2012
2071       </div>
2072       <div class="body">
2073         <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
2074 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
2075 nedkjempes av Linux og Windows</a>.  For meg er påstanden meningsløs,
2076 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
2077 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
2078 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
2079 "<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
2080 = uinteressant"</a>.</p>
2081
2082 <p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
2083 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
2084 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
2085 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
2086 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
2087
2088 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
2089 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
2090 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
2091 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
2092 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
2093 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
2094 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
2095 har i dag fokus på Linux.</p>
2096
2097       </div>
2098       <div class="tags">
2099
2100
2101         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2102
2103
2104       </div>
2105     </div>
2106     <div class="padding"></div>
2107
2108     <div class="entry">
2109       <div class="title">
2110         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
2111       </div>
2112       <div class="date">
2113         27th April 2012
2114       </div>
2115       <div class="body">
2116         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
2117 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
2118 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
2119 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
2120 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
2121 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
2122 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
2123 sider med innspill</a>.</p>
2124
2125       </div>
2126       <div class="tags">
2127
2128
2129         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2130
2131
2132       </div>
2133     </div>
2134     <div class="padding"></div>
2135
2136     <div class="entry">
2137       <div class="title">
2138         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html">Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</a>
2139       </div>
2140       <div class="date">
2141         22nd April 2012
2142       </div>
2143       <div class="body">
2144         <p>I
2145 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
2146 i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
2147 som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a>
2148 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
2149 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a>
2150 som arbeidet mot et lignende mål.</p>
2151
2152 <p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
2153 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
2154 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
2155 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
2156 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
2157 tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
2158 git</a>.</p>
2159
2160 <p>På
2161 <a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer
2162 NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en
2163 test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
2164 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
2165 til å ta en sniktitt.</p>
2166
2167       </div>
2168       <div class="tags">
2169
2170
2171         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
2172
2173
2174       </div>
2175     </div>
2176     <div class="padding"></div>
2177
2178     <div class="entry">
2179       <div class="title">
2180         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html">RAND terms - non-reasonable and discriminatory</a>
2181       </div>
2182       <div class="date">
2183         19th April 2012
2184       </div>
2185       <div class="body">
2186         <p>Here in Norway, the
2187 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=339"> Ministry of
2188 Government Administration, Reform and Church Affairs</a> is behind
2189 a <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">directory of
2190 standards</a> that are recommended or mandatory for use by the
2191 government.  When the directory was created, the people behind it made
2192 an effort to ensure that everyone would be able to implement the
2193 standards and compete on equal terms to supply software and solutions
2194 to the government.  Free software and non-free software could compete
2195 on the same level.</p>
2196
2197 <p>But recently, some standards with RAND
2198 (<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing">Reasonable
2199 And Non-Discriminatory</a>) terms have made their way into the
2200 directory.  And while this might not sound too bad, the fact is that
2201 standard specifications with RAND terms often block free software from
2202 implementing them.  The reasonable part of RAND mean that the cost per
2203 user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone
2204 willing to pay will get a license.  Both sound great in theory.  In
2205 practice, to get such license one need to be able to count users, and
2206 be able to pay a small amount of money per unit or user.  By
2207 definition, users of free software do not need to register their use.
2208 So counting users or units is not possible for free software projects.
2209 And given that people will use the software without handing any money
2210 to the author, it is not really economically possible for a free
2211 software author to pay a small amount of money to license the rights
2212 to implement a standard when the income available is zero.  The result
2213 in these situations is that free software are locked out from
2214 implementing standards with RAND terms.</p>
2215
2216 <p>Because of this, when I see someone claiming the terms of a
2217 standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is
2218 how this really is non-reasonable and discriminatory.  Because free
2219 software developers are working in a global market, it does not really
2220 help to know that software patents are not supposed to be enforceable
2221 in Norway.  The patent regimes in other countries affect us even here.
2222 I really hope the people behind the standard directory will pay more
2223 attention to these issues in the future.</p>
2224
2225 <p>You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms
2226 from Simon Phipps
2227 (<a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/11/rand-not-so-reasonable/">RAND:
2228 Not So Reasonable?</a>).</p>
2229
2230 <p>Update 2012-04-21: Just came across a
2231 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm">blog
2232 post from Glyn Moody</a> over at Computer World UK warning about the
2233 same issue, and urging people to speak out to the UK government.  I
2234 can only urge Norwegian users to do the same for
2235 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder">the
2236 hearing taking place at the moment</a> (respond before 2012-04-27).
2237 It proposes to require video conferencing standards including
2238 specifications with RAND terms.</p>
2239
2240       </div>
2241       <div class="tags">
2242
2243
2244         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2245
2246
2247       </div>
2248     </div>
2249     <div class="padding"></div>
2250
2251     <div class="entry">
2252       <div class="title">
2253         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html">Jeg skal på konferansen Go Open 2012</a>
2254       </div>
2255       <div class="date">
2256         13th April 2012
2257       </div>
2258       <div class="body">
2259         <p>Jeg har tenkt meg på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go
2260 Open 2012</a> i Oslo 23. april.
2261 <a href="http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG</a> deler ut
2262 <a href="http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
2263 programvare i Norge</a> der i år.  Kommer du?</p>
2264
2265       </div>
2266       <div class="tags">
2267
2268
2269         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2270
2271
2272       </div>
2273     </div>
2274     <div class="padding"></div>
2275
2276     <div class="entry">
2277       <div class="title">
2278         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</a>
2279       </div>
2280       <div class="date">
2281         13th March 2012
2282       </div>
2283       <div class="body">
2284         <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
2285 <a href="http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark</a>
2286 er tilgjengelige allerede og
2287 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak</a>
2288 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
2289 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
2290 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
2291 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
2292 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
2293 likevel.</p>
2294
2295       </div>
2296       <div class="tags">
2297
2298
2299         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2300
2301
2302       </div>
2303     </div>
2304     <div class="padding"></div>
2305
2306     <div class="entry">
2307       <div class="title">
2308         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter</a>
2309       </div>
2310       <div class="date">
2311          6th August 2011
2312       </div>
2313       <div class="body">
2314         <p>Via
2315 <a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
2316 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et
2317 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
2318 at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
2319 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
2320 har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
2321 usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
2322 en befinner seg.</p>
2323
2324 <p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
2325 NUUG en
2326 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
2327 temaet</a>.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>
2328
2329       </div>
2330       <div class="tags">
2331
2332
2333         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2334
2335
2336       </div>
2337     </div>
2338     <div class="padding"></div>
2339
2340     <div class="entry">
2341       <div class="title">
2342         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</a>
2343       </div>
2344       <div class="date">
2345         21st July 2011
2346       </div>
2347       <div class="body">
2348         <p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
2349 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
2350 siden
2351 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">jeg
2352 skrev om prosjektet</a>.  Siden sist har vi fått kontakt med
2353 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no">Holder De Ord</a>
2354 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
2355 voteringsinformasjon fra Stortinget.</p>
2356
2357 <p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
2358 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
2359 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
2360 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
2361 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
2362 datasettene kan brukes.</p>
2363
2364 <p>Det første datasettet er kopiert og publisert
2365 <a href="http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
2366 filtjener</a>, og består av to filer pr. votering.  En fil med
2367 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
2368 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
2369 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
2370 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
2371 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
2372 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
2373 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
2374 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
2375 men har ikke funnet tid til det.</p>
2376
2377 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
2378 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
2379 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
2380 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
2381 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.</p>
2382
2383       </div>
2384       <div class="tags">
2385
2386
2387         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
2388
2389
2390       </div>
2391     </div>
2392     <div class="padding"></div>
2393
2394     <div class="entry">
2395       <div class="title">
2396         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">Hvem stemte hva på Stortinget?</a>
2397       </div>
2398       <div class="date">
2399         20th May 2011
2400       </div>
2401       <div class="body">
2402         <p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
2403 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou</a> og
2404 <a href="http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip</a>, som gir enkel
2405 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
2406 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
2407 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
2408 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
2409 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
2410 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
2411 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
2412 med FiksGataMi.</p>
2413
2414 <p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
2415 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
2416 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
2417 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
2418 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
2419 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
2420 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
2421 kontroversielle (mange utbrytere).</p>
2422
2423 <p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
2424 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
2425 skrapeprosjektet
2426 <a href="http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser</a>, og
2427 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
2428 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
2429 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
2430 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
2431 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
2432 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
2433 relevant informasjon er
2434 <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen</a> til Norsk
2435 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
2436 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
2437 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
2438 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.</p>
2439
2440 <p>Første
2441 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon
2442 av konseptet</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
2443 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
2444 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
2445 forannevnte, eller den polske
2446 <a href="http://sejmometr.pl/">Sejmometr</a>.</p>
2447
2448 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
2449 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
2450 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
2451 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
2452 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.</p>
2453
2454       </div>
2455       <div class="tags">
2456
2457
2458         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
2459
2460
2461       </div>
2462     </div>
2463     <div class="padding"></div>
2464
2465     <div class="entry">
2466       <div class="title">
2467         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html">The video format most supported in web browsers?</a>
2468       </div>
2469       <div class="date">
2470         16th January 2011
2471       </div>
2472       <div class="body">
2473         <p>The video format struggle on the web continues, and the three
2474 contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM.  Most video sites
2475 seem to use H.264, while others use Ogg Theora.  Interestingly enough,
2476 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
2477 H.264 is the most supported video format in browsers, but according to
2478 the Wikipedia article on
2479 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">HTML5 video</a>,
2480 this is not true.  Check out the nice table of supprted formats in
2481 different browsers there.  The format supported by most browsers is
2482 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
2483 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
2484 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
2485 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
2486 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
2487 Firefox.  H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
2488 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
2489 Explorer.  Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
2490 Safari can install plugins to get it.</p>
2491
2492 <p>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
2493 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
2494 HTML5 video tag.   Of course to reach all those without a browser
2495 handling HTML5, one need fallback mechanisms.  In
2496 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>, we provide first fallback to a
2497 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
2498 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
2499 Theora.  This seem to work quite well, as can be seen in an <a
2500 href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">example
2501 from last week</a>.</p>
2502
2503 <p>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is
2504 the least supported is simple.  Implementing and using H.264
2505 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
2506 are incompatible with free software licensing.  If you believed H.264
2507 was without royalties and license terms, check out
2508 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
2509 Free That Matters</a>" by Simon Phipps.</p>
2510
2511 <p>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
2512 available from
2513 <a href="http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos">the
2514 Xiph.org wiki</a>, if you want to have a look.  I'm not aware of a
2515 similar list for WebM nor H.264.</p>
2516
2517 <p>Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me
2518 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
2519 &lt;video&gt; tag support in browsers and not the video support
2520 provided by external plugins like the Flash plugins.</p>
2521
2522       </div>
2523       <div class="tags">
2524
2525
2526         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2527
2528
2529       </div>
2530     </div>
2531     <div class="padding"></div>
2532
2533     <div class="entry">
2534       <div class="title">
2535         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a>
2536       </div>
2537       <div class="date">
2538         11th January 2011
2539       </div>
2540       <div class="body">
2541         <p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
2542 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
2543 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
2544 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
2545 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
2546 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
2547 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
2548 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
2549
2550 <p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
2551 over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
2552 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
2553 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
2554 ansvarlig.</p>
2555
2556 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
2557 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
2558 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
2559
2560 <p><blockquote><pre>
2561 Fra: Petter Reinholdtsen
2562 Sendt: 11. januar 2011 10:42
2563 Til: info (at) stortinget.no
2564 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
2565
2566 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
2567 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
2568 Stortinget?
2569
2570 Vennlig hilsen,
2571 --
2572 Petter Reinholdtsen
2573 </pre></blockquote></p>
2574
2575 <p>Svaret kom noen timer senere:</p>
2576
2577 <p><blockquote><pre>
2578 From: Postmottak Informasjonshjornet
2579 To: Petter Reinholdtsen
2580 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
2581 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
2582
2583 Hei.
2584 Takk for henvendelsen.
2585
2586 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
2587 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
2588 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
2589 funksjon.
2590 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
2591
2592 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
2593 har vært behandlet i Stortinget.
2594
2595 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
2596 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
2597 utskrift.
2598
2599 Med vennlig hilsen
2600 Elin B. Relander Tømte
2601 Stortingets Informasjonsseksjon
2602 tlf 23313596
2603
2604 www.stortinget.no
2605 www.tinget.no
2606 </pre></blockquote></p>
2607
2608 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
2609 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
2610 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
2611 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
2612 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
2613 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
2614
2615       </div>
2616       <div class="tags">
2617
2618
2619         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
2620
2621
2622       </div>
2623     </div>
2624     <div class="padding"></div>
2625
2626     <div class="entry">
2627       <div class="title">
2628         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_development_gathering_and_General_Assembly_for_FRiSK.html">Debian Edu development gathering and General Assembly for FRiSK</a>
2629       </div>
2630       <div class="date">
2631         29th November 2010
2632       </div>
2633       <div class="body">
2634         <p>On friday, the first Debian Edu / Skolelinux
2635 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering/2010-12-03-05-Oslo">development
2636 gathering</a> in a long time take place here in Oslo, Norway.  I
2637 really look forward to seeing all the good people working on the
2638 Squeeze release.  The gathering is open for everyone interested in
2639 learning more about Debian Edu / Skolelinux.</p>
2640
2641 <p>On Saturday, the Norwegian member organization taking care of
2642 organizing these development gatherings, Fri Programvare i Skolen,
2643 will hold its
2644 <a href="http://friprogramvareiskolen.no/Genfors/2010">General Assembly
2645 for 2010</a>.  Membership is open for all, and currently there are 388
2646 people registered as members.  Last year 32 members cast their vote in
2647 the memberdb based election system.  I hope more people find time to
2648 vote this year.</p>
2649
2650       </div>
2651       <div class="tags">
2652
2653
2654         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2655
2656
2657       </div>
2658     </div>
2659     <div class="padding"></div>
2660
2661     <div class="entry">
2662       <div class="title">
2663         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_buildbot_slave_and_Debian_kfreebsd.html">Gnash buildbot slave and Debian kfreebsd</a>
2664       </div>
2665       <div class="date">
2666         20th November 2010
2667       </div>
2668       <div class="body">
2669         <p>Answering
2670 <a href="http://www.listware.net/201011/gnash-dev/67431-gnash-dev-buildbot-looking-for-slaves.html">the
2671 call from the Gnash project</a> for
2672 <a href="http://www.gnashdev.org:8010">buildbot</a> slaves to test the
2673 current source, I have set up a virtual KVM machine on the Debian
2674 Edu/Skolelinux virtualization host to test the git source on
2675 Debian/Squeeze.  I hope this can help the developers in getting new
2676 releases out more often.</p>
2677
2678 <p>As the developers want less main-stream build platforms tested to,
2679 I have considered setting up a <a
2680 href="http://www.debian.org/ports/kfreebsd-gnu/">Debian/kfreebsd</a>
2681 machine as well.  I have also considered using the kfreebsd
2682 architecture in Debian as a file server in NUUG to get access to the 5
2683 TB zfs volume we currently use to store DV video.  Because of this, I
2684 finally got around to do a test installation of Debian/Squeeze with
2685 kfreebsd.  Installation went fairly smooth, thought I noticed some
2686 visual glitches in the cdebconf dialogs (black cursor left on the
2687 screen at random locations).  Have not gotten very far with the
2688 testing.  Noticed cfdisk did not work, but fdisk did so it was not a
2689 fatal problem.  Have to spend some more time on it to see if it is
2690 useful as a file server for NUUG.  Will try to find time to set up a
2691 gnash buildbot slave on the Debian Edu/Skolelinux this weekend.</p>
2692
2693       </div>
2694       <div class="tags">
2695
2696
2697         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2698
2699
2700       </div>
2701     </div>
2702     <div class="padding"></div>
2703
2704     <div class="entry">
2705       <div class="title">
2706         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html">Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?</a>
2707       </div>
2708       <div class="date">
2709         10th November 2010
2710       </div>
2711       <div class="body">
2712         <p>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
2713 <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying Is
2714 Not Theft</a> av Nina Paley.  Den vil jeg at
2715 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> skal sende på
2716 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, men først må vi
2717 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
2718 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
2719
2720 Selve teksten finner en på bloggen til
2721 <a href="http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/">tekstforfatteren</a> og den ser slik ut:
2722
2723 <p><blockquote>
2724 <p>Copying is not theft.
2725 <br>Stealing a thing leaves one less left
2726 <br>Copying it makes one thing more;
2727 <br>that's what copying's for.</p>
2728
2729 <p>Copying is not theft.
2730 <br>If I copy yours you have it too
2731 <br>One for me and one for you
2732 <br>That's what copies can do</p>
2733
2734 <p>If I steal your bicycle
2735 <br>you have to take the bus,
2736 <br>but if I just copy it
2737 <br>there's one for each of us!</p>
2738
2739 <p>Making more of a thing,
2740 <br>that is what we call "copying"
2741 <br>Sharing ideas with everyone
2742 <br>That's why copying
2743 <br>is
2744 <br>FUN!</p>
2745 </blockquote></p>
2746
2747 <p>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
2748 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.</p>
2749
2750 <p><blockquote>
2751 <p>Kopiering er ikke tyveri.
2752 <br>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
2753 <br>Kopier den og det er ting til.
2754 <br>det er derfor vi har kopiering.</p>
2755
2756 <p>Kopiering er ikke tyveri.
2757 <br>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
2758 <br>En for meg og en for deg.
2759 <br>Det er det kopier gir oss</p>
2760
2761 <p>Hvis jeg stjeler sykkelen din
2762 <br>så må du ta bussen,
2763 <br>men hvis jeg bare kopierer den,
2764 <br>så får vi hver vår!</p>
2765
2766 <p>Lage mer av en ting,
2767 <br>det er det vi kaller "kopiering".
2768 <br>Deler ideer med enhver
2769 <br>Det er derfor kopiering
2770 <br>er
2771 <br>MORSOMT!</p>
2772 </blockquote></p>
2773
2774 <p>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
2775 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
2776 (at) nuug.no.</p>
2777
2778       </div>
2779       <div class="tags">
2780
2781
2782         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
2783
2784
2785       </div>
2786     </div>
2787     <div class="padding"></div>
2788
2789     <div class="entry">
2790       <div class="title">
2791         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Making_room_on_the_Debian_Edu_Sqeeze_DVD.html">Making room on the Debian Edu/Sqeeze DVD</a>
2792       </div>
2793       <div class="date">
2794          7th November 2010
2795       </div>
2796       <div class="body">
2797         <p>Prioritising packages for the Debian Edu /
2798 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> DVD, which is
2799 supposed provide a school with all the services and user applications
2800 needed on the pupils computer network has always been hard.  Even
2801 schools without Internet connections should be able to get Debian Edu
2802 working using this DVD.</p>
2803
2804 <p>The job became a lot harder when apt and aptitude started
2805 installing recommended packages by default.  We want the same set of
2806 packages to be installed when using the DVD and the netinst CD, and
2807 that means all recommended packages need to be on the DVD.  I created
2808 a patch for debian-cd in <a href="http://bugs.debian.org/601203">BTS
2809 report #601203</a> to do this, and since this change was applied to
2810 the Debian Edu DVD build, we have been seriously short on space.</p>
2811
2812 <p>A few days ago we decided to drop blender, wxmaxima and kicad from
2813 the default installation to save space on the DVD, believing that
2814 those needing these applications are few and can get them from the
2815 Debian archive.</p>
2816
2817 <p>Yesterday, I had a look what source packages to see which packages
2818 were using most space.  A few large packages are well know;
2819 openoffice.org, openclipart and fluid-soundfont.  But I also
2820 discovered that lilypond used 106 MiB and fglrx-driver used 53 MiB.
2821 The lilypond package is pulled in as a dependency for rosegarden, and
2822 when looking a bit closer I discovered that 99 MiB of the 106 MiB were
2823 the documentation package, which is recommended by the binary package.
2824 I decided to drop this documentation package from our DVD, as most of
2825 our users will use the GUI front-ends and do not need the lilypond
2826 documentation.  Similarly, I dropped the non-free fglrx-driver package
2827 which might be installed by d-i when its hardware is detected, as the
2828 free X driver should work.</p>
2829
2830 <p>With this change, we finally got space for the LXDE and Gnome
2831 desktop packages as well as the language specific packages making the
2832 DVD more useful again.</p>
2833
2834       </div>
2835       <div class="tags">
2836
2837
2838         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2839
2840
2841       </div>
2842     </div>
2843     <div class="padding"></div>
2844
2845     <div class="entry">
2846       <div class="title">
2847         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pledge_for_funding_to_the_Gnash_project_to_get_AVM2_support.html">Pledge for funding to the Gnash project to get AVM2 support</a>
2848       </div>
2849       <div class="date">
2850         19th October 2010
2851       </div>
2852       <div class="body">
2853         <p><a href="http://www.getgnash.org/">The Gnash project</a> is the
2854 most promising solution for a Free Software Flash implementation. It
2855 has done great so far, but there is still far to go, and recently its
2856 funding has dried up.  I believe AVM2 support in Gnash is vital to the
2857 continued progress of the project, as more and more sites show up with
2858 AVM2 flash files.</p>
2859
2860 <p>To try to get funding for developing such support, I have started
2861 <a href="http://www.pledgebank.com/gnash-avm2">a pledge</a> with the
2862 following text:</P>
2863
2864 <p><blockquote>
2865
2866   <p>"I will pay 100$ to the Gnash project to develop AVM2 support but
2867   only if 10 other people will do the same."</p>
2868
2869   <p>- Petter Reinholdtsen, free software developer</p>
2870
2871   <p>Deadline to sign up by: 24th December 2010</p>
2872
2873   <p>The Gnash project need to get support for the new Flash file
2874   format AVM2 to work with a lot of sites using Flash on the
2875   web. Gnash already work with a lot of Flash sites using the old AVM1
2876   format, but more and more sites are using the AVM2 format these
2877   days. The project web page is available from
2878   http://www.getgnash.org/ . Gnash is a free software implementation
2879   of Adobe Flash, allowing those of us that do not accept the terms of
2880   the Adobe Flash license to get access to Flash sites.</p>
2881
2882   <p>The project need funding to get developers to put aside enough
2883   time to develop the AVM2 support, and this pledge is my way to try
2884   to get this to happen.</p>
2885
2886   <p>The project accept donations via the OpenMediaNow foundation,
2887   <a href="http://www.openmedianow.org/?q=node/32">http://www.openmedianow.org/?q=node/32</a> .</p>
2888
2889 </blockquote></p>
2890
2891 <p>I hope you will support this effort too.  I hope more than 10
2892 people will participate to make this happen.  The more money the
2893 project gets, the more features it can develop using these funds.
2894 :)</p>
2895
2896       </div>
2897       <div class="tags">
2898
2899
2900         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2901
2902
2903       </div>
2904     </div>
2905     <div class="padding"></div>
2906
2907     <div class="entry">
2908       <div class="title">
2909         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
2910       </div>
2911       <div class="date">
2912         17th October 2010
2913       </div>
2914       <div class="body">
2915         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
2916 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
2917 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
2918 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
2919 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
2920 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
2921 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
2922 leveranser.</p>
2923
2924 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
2925 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
2926 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
2927 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
2928 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
2929 støtter.</p>
2930
2931 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
2932 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
2933 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
2934 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
2935 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
2936 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
2937 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
2938 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
2939 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
2940 fungere:</p>
2941
2942 <p><blockquote>
2943 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
2944 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
2945 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
2946 når en kobler seg til oppstart via ssh.
2947 </blockquote></p>
2948
2949 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
2950 VT100-spesifikasjonen.</p>
2951
2952 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
2953 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
2954
2955 <p><blockquote>
2956 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
2957 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
2958 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
2959 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
2960 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
2961 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
2962 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
2963 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
2964 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
2965 Opera 9, etc.
2966 </blockquote></p>
2967
2968 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
2969 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
2970 nettlesere?</p>
2971
2972 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
2973 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
2974 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
2975 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
2976 i anbudsutlysninger?</p>
2977
2978 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
2979 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
2980 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
2981 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
2982 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
2983
2984       </div>
2985       <div class="tags">
2986
2987
2988         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2989
2990
2991       </div>
2992     </div>
2993     <div class="padding"></div>
2994
2995     <div class="entry">
2996       <div class="title">
2997         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html">Links for 2010-10-14</a>
2998       </div>
2999       <div class="date">
3000         14th October 2010
3001       </div>
3002       <div class="body">
3003         <p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
3004 stemmer i debatten.</p>
3005
3006 <p><ul>
3007
3008 <li><a href="http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
3009   "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet</a> -
3010   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
3011   lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
3012
3013 <li><a href="http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt</a>
3014   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
3015   oppdagelsen fra EFN.</li>
3016
3017 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">Må
3018   personvernet vike for opphavsretten?</a> av Jan Omdahl i
3019   Dagbladet</li>
3020
3021 <li><a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
3022   Is Not Theft</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom</li>
3023
3024 <li><a href="http://cleanternet.org/">Cleanternet</a> - satire om
3025 forslag for et rent og sikkert Internet.</li>
3026
3027 <li><a href="http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
3028   terrorist!</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
3029   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
3030   årene.</li>
3031
3032 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
3033   hemmelighold</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
3034   Bjørn Remseth i EFN</li>
3035
3036 </ul></p>
3037
3038       </div>
3039       <div class="tags">
3040
3041
3042         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
3043
3044
3045       </div>
3046     </div>
3047     <div class="padding"></div>
3048
3049     <div class="entry">
3050       <div class="title">
3051         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_version_of_a_Perl_library_to_control_the_Spykee_robot.html">First version of a Perl library to control the Spykee robot</a>
3052       </div>
3053       <div class="date">
3054          9th October 2010
3055       </div>
3056       <div class="body">
3057         <p>This summer I got the chance to buy cheap Spykee robots, and since
3058 then I have worked on getting Linux software in place to control them.
3059 The firmware for the robot is available from the producer, and using
3060 that source it was trivial to figure out the protocol specification.
3061 I've started on a perl library to control it, and made some demo
3062 programs using this perl library to allow one to control the
3063 robots.</p>
3064
3065 <p>The library is quite functional already, and capable of controlling
3066 the driving, fetching video, uploading MP3s and play them.  There are
3067 a few less important features too.</p>
3068
3069 <p>Since a few weeks ago, I ran out of time to spend on this project,
3070 but I never got around to releasing the current source.  I decided
3071 today that it was time to do something about it, and uploaded the
3072 source to my Debian package store at people.skolelinux.org.</p>
3073
3074 <p>Because it was simpler for me, I made a Debian package and
3075 published the source and deb.  If you got a spykee robot, grab the
3076 source or binary package:</p>
3077
3078 <p><ul>
3079 <li><a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1.tar.gz">libspykee-perl_0.0.20101009-1.tar.gz</a></li>
3080 <li><a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1.dsc">libspykee-perl_0.0.20101009-1.dsc</a></li>
3081 <li><a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1_all.deb">libspykee-perl_0.0.20101009-1_all.deb</a></li>
3082 </ul></p>
3083
3084 <p>If you are interested in helping out with developing this library,
3085 please let me know.</p>
3086
3087       </div>
3088       <div class="tags">
3089
3090
3091         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
3092
3093
3094       </div>
3095     </div>
3096     <div class="padding"></div>
3097
3098     <div class="entry">
3099       <div class="title">
3100         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_03.html">Links for 2010-10-03</a>
3101       </div>
3102       <div class="date">
3103          3rd October 2010
3104       </div>
3105       <div class="body">
3106         <p><ul>
3107
3108 <li><a href="http://arstechnica.com/business/news/2010/09/there-is-no-plan-b-why-the-ipv4-to-ipv6-transition-will-be-ugly.ars">There
3109 is no Plan B: why the IPv4-to-IPv6 transition will be ugly</a></li>
3110
3111 <li>Scanner looking under clothes
3112 <a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/03/nyheter/utenriks/reise/overvakingskamera/flyplasser/13667192/">has
3113 already been misused at Heathrow</a>.</li>
3114
3115 <li><a href="http://wiki.softwarelivre.org/Landell">Landell
3116 Webcasting</a> - interesting alternative for
3117 <ahref="http://dvswitch.alioth.debian.org/wiki/">DVSwitch</a> with
3118 simple setup.
3119
3120 </ul></p>
3121
3122       </div>
3123       <div class="tags">
3124
3125
3126         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3127
3128
3129       </div>
3130     </div>
3131     <div class="padding"></div>
3132
3133     <div class="entry">
3134       <div class="title">
3135         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html">TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</a>
3136       </div>
3137       <div class="date">
3138          1st October 2010
3139       </div>
3140       <div class="body">
3141         <p>Frikanalen og NUUG jobber for å få <a href="http://www.ted.com">TED
3142 talks</a> kringkastet på
3143 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, for å gi et mer
3144 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
3145 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
3146 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
3147 mine favoritter er
3148 <a href="http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi</a> og
3149 <a href="http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
3150 Specter</a>.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
3151 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
3152 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
3153 undertekster.  Registrer deg på
3154 <a href="http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED</a> i
3155 dag!</p>
3156
3157 <p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
3158 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
3159 på Frikanalen</a>.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
3160 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
3161 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
3162 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og <a
3163 href="http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside</a>
3164 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
3165 ser i dag ut til å være
3166 <a href="http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles</a>, som
3167 lar en bidra med teksting via en nettleser.</p>
3168
3169       </div>
3170       <div class="tags">
3171
3172
3173         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3174
3175
3176       </div>
3177     </div>
3178     <div class="padding"></div>
3179
3180     <div class="entry">
3181       <div class="title">
3182         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Anonym ferdsel er en menneskerett</a>
3183       </div>
3184       <div class="date">
3185         15th September 2010
3186       </div>
3187       <div class="body">
3188         <p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
3189 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
3190 radiomerke med RFID</a> alle sine kunder og
3191 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registrere
3192 hvor hver og en av oss beveger oss</a> pågår, og en ting som har
3193 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
3194 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.</p>
3195
3196 <p>Fant en grei kilde for dette i et
3197 <a href="http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
3198 fra Datatilsynet</a> til Samferdselsdepartementet om tema:</p>
3199
3200 <blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
3201 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
3202 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
3203 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
3204 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
3205 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
3206 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
3207 samtykke til behandling av personopplysninger.</p></blockquote>
3208
3209 <p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
3210 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
3211 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
3212 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
3213 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
3214 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
3215 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
3216 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.</p>
3217
3218       </div>
3219       <div class="tags">
3220
3221
3222         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
3223
3224
3225       </div>
3226     </div>
3227     <div class="padding"></div>
3228
3229     <div class="entry">
3230       <div class="title">
3231         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">Terms of use for video produced by a Canon IXUS 130 digital camera</a>
3232       </div>
3233       <div class="date">
3234          9th September 2010
3235       </div>
3236       <div class="body">
3237         <p>A few days ago I had the mixed pleasure of bying a new digital
3238 camera, a Canon IXUS 130.  It was instructive and very disturbing to
3239 be able to verify that also this camera producer have the nerve to
3240 specify how I can or can not use the videos produced with the camera.
3241 Even thought I was aware of the issue, the options with new cameras
3242 are limited and I ended up bying the camera anyway.  What is the
3243 problem, you might ask?  It is software patents, MPEG-4, H.264 and the
3244 MPEG-LA that is the problem, and our right to record our experiences
3245 without asking for permissions that is at risk.
3246
3247 <p>On page 27 of the Danish instruction manual, this section is
3248 written:</p>
3249
3250 <blockquote>
3251 <p>This product is licensed under AT&T patents for the MPEG-4 standard
3252 and may be used for encoding MPEG-4 compliant video and/or decoding
3253 MPEG-4 compliant video that was encoded only (1) for a personal and
3254 non-commercial purpose or (2) by a video provider licensed under the
3255 AT&T patents to provide MPEG-4 compliant video.</p>
3256
3257 <p>No license is granted or implied for any other use for MPEG-4
3258 standard.</p>
3259 </blockquote>
3260
3261 <p>In short, the camera producer have chosen to use technology
3262 (MPEG-4/H.264) that is only provided if I used it for personal and
3263 non-commercial purposes, or ask for permission from the organisations
3264 holding the knowledge monopoly (patent) for technology used.</p>
3265
3266 <p>This issue has been brewing for a while, and I recommend you to
3267 read
3268 "<a href="http://www.osnews.com/story/23236/Why_Our_Civilization_s_Video_Art_and_Culture_is_Threatened_by_the_MPEG-LA">Why
3269 Our Civilization's Video Art and Culture is Threatened by the
3270 MPEG-LA</a>" by Eugenia Loli-Queru and
3271 "<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">H.264 Is Not
3272 The Sort Of Free That Matters</a>" by Simon Phipps to learn more about
3273 the issue.  The solution is to support the
3274 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and
3275 open standards</a> for video, like <a href="http://www.theora.org/">Ogg
3276 Theora</a>, and avoid MPEG-4 and H.264 if you can.</p>
3277
3278       </div>
3279       <div class="tags">
3280
3281
3282         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3283
3284
3285       </div>
3286     </div>
3287     <div class="padding"></div>
3288
3289     <div class="entry">
3290       <div class="title">
3291         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html">Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</a>
3292       </div>
3293       <div class="date">
3294          7th September 2010
3295       </div>
3296       <div class="body">
3297         <p>Jeg ble riktig fascinert av
3298 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en
3299 artikkel i Aftenposten</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
3300 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
3301 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
3302 kartene er oppdatert".  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
3303 som er tilgjengelig på
3304 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> som
3305 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
3306 kan kjøpe for penger får til.</p>
3307
3308 <p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
3309 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
3310 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
3311 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
3312 OpenStreetmap.org og <a href="http://www.frikart.no/">Frikart.no</a>
3313 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
3314 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
3315 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
3316 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
3317 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.</p>
3318
3319       </div>
3320       <div class="tags">
3321
3322
3323         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3324
3325
3326       </div>
3327     </div>
3328     <div class="padding"></div>
3329
3330     <div class="entry">
3331       <div class="title">
3332         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/My_first_perl_GUI_application___controlling_a_Spykee_robot.html">My first perl GUI application - controlling a Spykee robot</a>
3333       </div>
3334       <div class="date">
3335          1st September 2010
3336       </div>
3337       <div class="body">
3338         <p>This evening I made my first Perl GUI application.  The last few
3339 days I have worked on a Perl module for controlling my recently
3340 aquired Spykee robots, and the module is now getting complete enought
3341 that it is possible to use it to control the robot driving at least.
3342 It was now time to figure out how to use it to create some GUI to
3343 allow me to drive the robot around.  I picked PerlQt as I have had
3344 positive experiences with the Qt API before, and spent a few minutes
3345 browsing the web for examples.  Using Qt Designer seemed like a short
3346 cut, so I ended up writing the perl GUI using Qt Designer and
3347 compiling it into a perl program using the puic program from
3348 libqt-perl.  Nothing fancy yet, but it got buttons to connect and
3349 drive around.</p>
3350
3351 <p>The perl module I have written provide a object oriented API for
3352 controlling the robot.  Here is an small example on how to use it:</p>
3353
3354 <p><pre>
3355 use Spykee;
3356 Spykee::discover(sub {$robot{$_[0]} = $_[1]});
3357 my $host = (keys %robot)[0];
3358 my $spykee = Spykee->new();
3359 $spykee->contact($host, "admin", "admin");
3360 $spykee->left();
3361 sleep 2;
3362 $spykee->right();
3363 sleep 2;
3364 $spykee->forward();
3365 sleep 2;
3366 $spykee->back();
3367 sleep 2;
3368 $spykee->stop();
3369 </pre></p>
3370
3371 <p>Thanks to the release of the source of the robot firmware, I could
3372 peek into the implementation at the other end to figure out how to
3373 implement the protocol used by the robot.  I've implemented several of
3374 the commands the robot understand, but is still missing the camera
3375 support to make it possible to control the robot from remote.  First I
3376 want to implement support for uploading new firmware and configuring
3377 the wireless network, to make it possible to bootstrap a Spykee robot
3378 without the producers Windows and MacOSX software (I only have Linux,
3379 so I had to ask a friend to come over to get the robot testing
3380 going. :).</p>
3381
3382 <p>Will release the source to the public soon, but need to figure out
3383 where to make it available first.  I will add a link to
3384 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">the NUUG wiki</a> for
3385 those that want to check back later to find it.</p>
3386
3387       </div>
3388       <div class="tags">
3389
3390
3391         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
3392
3393
3394       </div>
3395     </div>
3396     <div class="padding"></div>
3397
3398     <div class="entry">
3399       <div class="title">
3400         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</a>
3401       </div>
3402       <div class="date">
3403         31st August 2010
3404       </div>
3405       <div class="body">
3406         <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
3407 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
3408 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
3409 behandling</a> i Stortinget.
3410 <a href="http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget</a>
3411 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.</p>
3412
3413 <p>Håper det får flertall.</p>
3414
3415       </div>
3416       <div class="tags">
3417
3418
3419         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
3420
3421
3422       </div>
3423     </div>
3424     <div class="padding"></div>
3425
3426     <div class="entry">
3427       <div class="title">
3428         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_hard_link_handling_with_sshfs.html">Broken hard link handling with sshfs</a>
3429       </div>
3430       <div class="date">
3431         30th August 2010
3432       </div>
3433       <div class="body">
3434         <p>Just got an email from Tobias Gruetzmacher as a followup on my
3435 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html">previous
3436 post about sshfs</a>.  He reported another problem with sshfs.  It
3437 fail to handle hard links properly.  A simple way to spot this is to
3438 look at the . and .. entries in the directory tree.  These should have
3439 a link count >1, but on sshfs the count is 1.  I just tested to see
3440 what happen when trying to hardlink, and this fail as well:</p>
3441
3442 <pre>
3443 % ln foo bar
3444 ln: creating hard link `bar' => `foo': Function not implemented
3445 %
3446 </pre>
3447
3448 <p>I have not yet found time to implement a test for this in my file
3449 system test code, but believe having working hard links is useful to
3450 avoid surprised unix programs.  Not as useful as working file locking
3451 and symlinks, which are required to get a working desktop, but useful
3452 nevertheless. :)</p>
3453
3454 <p>The latest version of the file system test code is available via
3455 git from
3456 <a href="http://github.com/gebi/fs-test">http://github.com/gebi/fs-test</a></p>
3457
3458       </div>
3459       <div class="tags">
3460
3461
3462         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3463
3464
3465       </div>
3466     </div>
3467     <div class="padding"></div>
3468
3469     <div class="entry">
3470       <div class="title">
3471         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html">Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</a>
3472       </div>
3473       <div class="date">
3474         28th August 2010
3475       </div>
3476       <div class="body">
3477         <p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
3478 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
3479 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer</a>.  Kom
3480 nettopp over en
3481 <a href="http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
3482 fra en pilot fra USA</a> som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
3483 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
3484 veldig sans for piloten omtalt i <a
3485 href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten</a> 2007-10-23,
3486 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
3487 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
3488 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
3489 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
3490 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
3491 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
3492 tiltakene.</p>
3493
3494 <p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
3495 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
3496 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
3497 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
3498 problemet.</p>
3499
3500 <p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
3501 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
3502 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
3503 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
3504 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
3505 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.</p>
3506
3507       </div>
3508       <div class="tags">
3509
3510
3511         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
3512
3513
3514       </div>
3515     </div>
3516     <div class="padding"></div>
3517
3518     <div class="entry">
3519       <div class="title">
3520         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html">Broken umask handling with sshfs</a>
3521       </div>
3522       <div class="date">
3523         26th August 2010
3524       </div>
3525       <div class="body">
3526         <p>My file system sematics program
3527 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html">presented
3528 a few days ago</a> is very useful to verify that a file system can
3529 work as a unix home directory,and today I had to extend it a bit.  I'm
3530 looking into alternatives for home directory access here at the
3531 University of Oslo, and one of the options is sshfs.  My friend
3532 Finn-Arne mentioned a while back that they had used sshfs with Debian
3533 Edu, but stopped because of problems.  I asked today what the problems
3534 where, and he mentioned that sshfs failed to handle umask properly.
3535 Trying to detect the problem I wrote this addition to my fs testing
3536 script:</p>
3537
3538 <pre>
3539 mode_t touch_get_mode(const char *name, mode_t mode) {
3540   mode_t retval = 0;
3541   int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, mode);
3542   if (-1 != fd) {
3543     unlink(name);
3544     struct stat statbuf;
3545     if (-1 != fstat(fd, &statbuf)) {
3546       retval = statbuf.st_mode & 0x1ff;
3547     }
3548     close(fd);
3549   }
3550   return retval;
3551 }
3552
3553 /* Try to detect problem discovered using sshfs */
3554 int test_umask(void) {
3555   printf("info: testing umask effect on file creation\n");
3556
3557   mode_t orig_umask = umask(000);
3558   mode_t newmode;
3559   if (0666 != (newmode = touch_get_mode("foobar", 0666))) {
3560     printf("  error: Wrong file mode %o when creating using mode 666 and umask 000\n",
3561            newmode);
3562   }
3563   umask(007);
3564   if (0660 != (newmode = touch_get_mode("foobar", 0666))) {
3565     printf("  error: Wrong file mode %o when creating using mode 666 and umask 007\n",
3566            newmode);
3567   }
3568
3569   umask (orig_umask);
3570   return 0;
3571 }
3572
3573 int main(int argc, char **argv) {
3574   [...]
3575   test_umask();
3576   return 0;
3577 }
3578 </pre>
3579
3580 <p>Sure enough.  On NFS to a netapp, I get this result:</p>
3581
3582 <pre>
3583 Testing POSIX/Unix sematics on file system
3584 info: testing symlink creation
3585 info: testing subdirectory creation
3586 info: testing fcntl locking
3587   Read-locking 1 byte from 1073741824
3588   Read-locking 510 byte from 1073741826
3589   Unlocking 1 byte from 1073741824
3590   Write-locking 1 byte from 1073741824
3591   Write-locking 510 byte from 1073741826
3592   Unlocking 2 byte from 1073741824
3593 info: testing umask effect on file creation
3594 </pre>
3595
3596 <p>When mounting the same directory using sshfs, I get this
3597 result:</p>
3598
3599 <pre>
3600 Testing POSIX/Unix sematics on file system
3601 info: testing symlink creation
3602 info: testing subdirectory creation
3603 info: testing fcntl locking
3604   Read-locking 1 byte from 1073741824
3605   Read-locking 510 byte from 1073741826
3606   Unlocking 1 byte from 1073741824
3607   Write-locking 1 byte from 1073741824
3608   Write-locking 510 byte from 1073741826
3609   Unlocking 2 byte from 1073741824
3610 info: testing umask effect on file creation
3611   error: Wrong file mode 644 when creating using mode 666 and umask 000
3612   error: Wrong file mode 640 when creating using mode 666 and umask 007
3613 </pre>
3614
3615 <p>So, I can conclude that sshfs is better than smb to a Netapp or a
3616 Windows server, but not good enough to be used as a home
3617 directory.</p>
3618
3619 <p>Update 2010-08-26: Reported the issue in
3620 <a href="http://bugs.debian.org/594498">BTS report #594498</a></p>
3621
3622 <p>Update 2010-08-27: Michael Gebetsroither report that he found the
3623 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
3624 <a href="http://github.com/gebi/fs-test">http://github.com/gebi/fs-test</a>.</p>
3625
3626       </div>
3627       <div class="tags">
3628
3629
3630         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3631
3632
3633       </div>
3634     </div>
3635     <div class="padding"></div>
3636
3637     <div class="entry">
3638       <div class="title">
3639         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</a>
3640       </div>
3641       <div class="date">
3642         23rd August 2010
3643       </div>
3644       <div class="body">
3645         <p>I Norge pågår en prosess for å
3646 <a href="http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
3647 stemmegiving</a> ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
3648 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
3649 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
3650 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
3651 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
3652 høringsuttalelse fra NUUG</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
3653 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
3654 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
3655 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
3656 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
3657 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
3658 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.</p>
3659
3660 <p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
3661 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
3662 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
3663 etter land.  En
3664 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
3665 samling referanser</a> finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
3666 der valgkomisjonen har valgt
3667 <a href="http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
3668 pusse politiet på en forsker</a> som har dokumentert svakheter i
3669 valgsystemet.</p>
3670
3671 <p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
3672 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
3673 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
3674 valgene i Norge, og bør ikke innføres.</p>
3675
3676 <p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
3677 valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
3678 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
3679 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
3680 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
3681 mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
3682 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".</p>
3683
3684       </div>
3685       <div class="tags">
3686
3687
3688         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
3689
3690
3691       </div>
3692     </div>
3693     <div class="padding"></div>
3694
3695     <div class="entry">
3696       <div class="title">
3697         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html">Robot, reis deg...</a>
3698       </div>
3699       <div class="date">
3700         21st August 2010
3701       </div>
3702       <div class="body">
3703         <p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
3704 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
3705 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
3706 <a href="http://ispykee.toyz.org/">ispykee</a>, som har en
3707 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
3708 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
3709 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
3710 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
3711 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
3712 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
3713 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
3714 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
3715 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
3716 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
3717 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
3718 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
3719 utgangspunkt i den.</p>
3720
3721 <p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
3722 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
3723 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
3724 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
3725 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
3726 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
3727 klienten om til en tjener.</p>
3728
3729 <p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
3730 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
3731 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
3732 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
3733 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
3734 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
3735 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.</p>
3736
3737 <p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
3738 samle notater og referanser på <a
3739 href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki</a>.  Ta en titt
3740 der hvis du er nysgjerrig.</p>
3741
3742       </div>
3743       <div class="tags">
3744
3745
3746         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
3747
3748
3749       </div>
3750     </div>
3751     <div class="padding"></div>
3752
3753     <div class="entry">
3754       <div class="title">
3755         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html">2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</a>
3756       </div>
3757       <div class="date">
3758         18th August 2010
3759       </div>
3760       <div class="body">
3761         <p>Jeg kjøpte nettopp to
3762 <a href="http://www.spykee-robot.com/">Spykee</a>-roboter, for test og
3763 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
3764 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
3765 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
3766 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
3767 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
3768 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
3769 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.</p>
3770
3771 <p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
3772 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
3773 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
3774 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
3775 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
3776 firmwaren. :)</p>
3777
3778 <ul>
3779 <li><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring</a></li>
3780 <li><a href="http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden</a></li>
3781 <li><a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG</a></li>
3782 </ul>
3783
3784       </div>
3785       <div class="tags">
3786
3787
3788         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
3789
3790
3791       </div>
3792     </div>
3793     <div class="padding"></div>
3794
3795     <div class="entry">
3796       <div class="title">
3797         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Rob_Weir__How_to_Crush_Dissent.html">Rob Weir: How to Crush Dissent</a>
3798       </div>
3799       <div class="date">
3800         15th August 2010
3801       </div>
3802       <div class="body">
3803         <p>I found the notes from Rob Weir on
3804 <a href="http://feedproxy.google.com/~r/robweir/antic-atom/~3/VGb23-kta8c/how-to-crush-dissent.html">how
3805 to crush dissent</a> matching my own thoughts on the matter quite
3806 well.  Highly recommended for those wondering which road our society
3807 should go down.  In my view we have been heading the wrong way for a
3808 long time.</p>
3809
3810       </div>
3811       <div class="tags">
3812
3813
3814         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
3815
3816
3817       </div>
3818     </div>
3819     <div class="padding"></div>
3820
3821     <div class="entry">
3822       <div class="title">
3823         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_hardcoded_config_on_Debian_Edu_clients.html">No hardcoded config on Debian Edu clients</a>
3824       </div>
3825       <div class="date">
3826          9th August 2010
3827       </div>
3828       <div class="body">
3829         <p>As reported earlier, the last few days I have looked at how Debian
3830 Edu clients are configured, and tried to get rid of all hardcoded
3831 configuration settings on the clients.  I believe the work to be
3832 mostly done, and the clients seem to work just fine with dynamically
3833 generated configuration.</p>
3834
3835 <p>What is the point, you might ask?  The point is to allow a Debian
3836 Edu desktop to integrate into an existing network infrastructure
3837 without any manual configuration.</p>
3838
3839 <p>This is what happens when installing a Debian Edu client here at
3840 the University of Oslo using PXE.  With the PXE installation, I am
3841 asked for language (Norwegian Bokmål), locality (Norway) and keyboard
3842 layout (no-latin1), Debian Edu profile (Roaming Workstation), if I
3843 accept to reformat the hard drive (yes), if I want to submit info to
3844 popcon.debian.org (no) and root password (secret).  After answering
3845 these questions, the installer goes ahead and does its thing, and
3846 after around 50 minutes it is done.  I press enter to finish the
3847 installation, and the machine reboots into KDE.  When the machine is
3848 ready and kdm asks for login information, I enter my university
3849 username and password, am told by kdm that a local home directory has
3850 been created and that I must log in again, and finally log in with the
3851 same username and password to the KDE 4.4 desktop.  At no point during
3852 this process did it ask for university specific settings, and all the
3853 required configuration was dynamically detected using information
3854 fetched via DHCP and DNS.  The roaming workstation is now ready for
3855 use.</p>
3856
3857 <p>How was this done, you might wonder?  First of all, here is the
3858 list of things that need to be configured on the client to get it
3859 working properly out of the box:</p>
3860
3861 <ul>
3862 <li>IP address/netmask and DNS server.</li>
3863 <li>Web proxy URL.</li>
3864 <li>LDAP server for NSS directory information (user, group, etc).</li>
3865 <li>Kerberos server for PAM password checking.</li>
3866 <li>SMB mount point to access the network home directory. (*)</li>
3867 <li>Central syslog server to send syslog messages to. (*)</li>
3868 <li>Sitesummary collector URL to submit info to central server. (*)</li>
3869 </ul>
3870
3871 <p>(Hm, did I forget anything?  Let me knew if I did.)</p>
3872
3873 <p>The points marked (*) are not required to be able to use the
3874 machine, but needed to provide central storage and allowing system
3875 administrators to track their machines.  Since yesterday, everything
3876 but the sitesummary collector URL is dynamically discovered at boot
3877 and installation time in the svn version of Debian Edu.</p>
3878
3879 <p>The IP and DNS setup is fetched during boot using DHCP as usual.
3880 When a DHCP update arrives, the proxy setup is updated by looking for
3881 http://wpat/wpad.dat and using the content of this WPAD file to
3882 configure the http and ftp proxy in /etc/environment and
3883 /etc/apt/apt.conf.  I decided to update the proxy setup using a DHCP
3884 hook to ensure that the client stops using the Debian Edu proxy when
3885 it is moved outside the Debian Edu network, and instead uses any local
3886 proxy present on the new network when it moves around.</p>
3887
3888 <p>The DNS names of the LDAP, Kerberos and syslog server and related
3889 configuration are generated using DNS information at boot.  First the
3890 installer looks for a host named ldap in the current DNS domain.  If
3891 not found, it looks for _ldap._tcp SRV records in DNS instead.  If an
3892 LDAP server is found, its root DSE entry is requested and the
3893 attributes namingContexts and defaultNamingContext are used to
3894 determine which LDAP base to use for NSS.  If there are several
3895 namingContexts attibutes and the defaultNamingContext is present, that
3896 LDAP subtree is used as the base.  If defaultNamingContext is missing,
3897 the subtrees listed as namingContexts are searched in sequence for any
3898 object with class posixAccount or posixGroup, and the first one with
3899 such an object is used as the LDAP base.  For Kerberos, a similar
3900 search is done by first looking for a host named kerberos, and then
3901 for the _kerberos._tcp SRV record.  I've been unable to find a way to
3902 look up the Kerberos realm, so for this the upper case string of the
3903 current DNS domain is used.</p>
3904
3905 <p>For the syslog server, the hosts syslog and loghost are searched
3906 for, and the _syslog._udp SRV record is consulted if no such host is
3907 found.  This algorithm works for both Debian Edu and the University of
3908 Oslo.  A similar strategy would work for locating the sitesummary
3909 server, but have not been implemented yet.  I decided to fetch and
3910 save these settings during installation, to make sure moving to a
3911 different network does not change the set of users being allowed to
3912 log in nor the passwords required to log in.  Usernames and passwords
3913 will be cached by sssd when the user logs in on the Debian Edu
3914 network, and will not change as the laptop move around.  For a
3915 non-roaming machine, there is no caching, but given that it is
3916 supposed to stay in place it should not matter much.  Perhaps we
3917 should switch those to use sssd too?</p>
3918
3919 <p>The user's SMB mount point for the network home directory is
3920 located when the user logs in for the first time.  The LDAP server is
3921 consulted to look for the user's LDAP object and the sambaHomePath
3922 attribute is used if found.  If it isn't found, the home directory
3923 path fetched from NSS is used instead.  Assuming the path is of the
3924 form /site/server/directory/username, the second part is looked up in
3925 DNS and used to generate a SMB URL of the form
3926 smb://server.domain/username.  This algorithm works for both Debian
3927 edu and the University of Oslo.  Perhaps there are better attributes
3928 to use or a better algorithm that works for more sites, but this will
3929 do for now. :)</p>
3930
3931 <p>This work should make it easier to integrate the Debian Edu clients
3932 into any LDAP/Kerberos infrastructure, and make the current setup even
3933 more flexible than before.  I suspect it will also work for thin
3934 client servers, allowing one to easily set up LTSP and hook it into a
3935 existing network infrastructure, but I have not had time to test this
3936 yet.</p>
3937
3938 <p>If you want to help out with implementing these things for Debian
3939 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
3940
3941 <p>Update 2010-08-09: Simon Farnsworth gave me a heads-up on how to
3942 detect Kerberos realm from DNS, by looking for _kerberos TXT entries
3943 before falling back to the upper case DNS domain name.  Will have to
3944 implement it for Debian Edu. :)</p>
3945
3946       </div>
3947       <div class="tags">
3948
3949
3950         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3951
3952
3953       </div>
3954     </div>
3955     <div class="padding"></div>
3956
3957     <div class="entry">
3958       <div class="title">
3959         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html">Testing if a file system can be used for home directories...</a>
3960       </div>
3961       <div class="date">
3962          8th August 2010
3963       </div>
3964       <div class="body">
3965         <p>A few years ago, I was involved in a project planning to use
3966 Windows file servers as home directory servers for Debian
3967 Edu/Skolelinux machines.  This was thought to be no problem, as the
3968 access would be through the SMB network file system protocol, and we
3969 knew other sites used SMB with unix and samba as the file server to
3970 mount home directories without any problems.  But, after months of
3971 struggling, we had to conclude that our goal was impossible.</p>
3972
3973 <p>The reason is simply that while SMB can be used for home
3974 directories when the file server is Samba running on Unix, this only
3975 work because of Samba have some extensions and the fact that the
3976 underlying file system is a unix file system.  When using a Windows
3977 file server, the underlying file system do not have POSIX semantics,
3978 and several programs will fail if the users home directory where they
3979 want to store their configuration lack POSIX semantics.</p>
3980
3981 <p>As part of this work, I wrote a small C program I want to share
3982 with you all, to replicate a few of the problematic applications (like
3983 OpenOffice.org and GCompris) and see if the file system was working as
3984 it should.  If you find yourself in spooky file system land, it might
3985 help you find your way out again.  This is the fs-test.c source:</p>
3986
3987 <pre>
3988 /*
3989  * Some tests to check the file system sematics.  Used to verify that
3990  * CIFS from a windows server do not work properly as a linux home
3991  * directory.
3992  * License: GPL v2 or later
3993  *
3994  * needs libsqlite3-dev and build-essential installed
3995  * compile with: gcc -Wall -lsqlite3 -DTEST_SQLITE fs-test.c -o fs-test
3996 */
3997
3998 #define _FILE_OFFSET_BITS 64
3999 #define _LARGEFILE_SOURCE 1
4000 #define _LARGEFILE64_SOURCE 1
4001
4002 #define _GNU_SOURCE /* for asprintf() */
4003
4004 #include &lt;errno.h>
4005 #include &lt;fcntl.h>
4006 #include &lt;stdio.h>
4007 #include &lt;string.h>
4008 #include &lt;stdlib.h>
4009 #include &lt;sys/file.h>
4010 #include &lt;sys/stat.h>
4011 #include &lt;sys/types.h>
4012 #include &lt;unistd.h>
4013
4014 #ifdef TEST_SQLITE
4015 /*
4016  * Test sqlite open, as done by gcompris require the libsqlite3-dev
4017  * package and linking with -lsqlite3.  A more low level test is
4018  * below.
4019  * See also &lt;URL: http://www.sqlite.org./faq.html#q5 >.
4020  */
4021 #include &lt;sqlite3.h>
4022 #define CREATE_TABLE_USERS                                              \
4023   "CREATE TABLE users (user_id INT UNIQUE, login TEXT, lastname TEXT, firstname TEXT, birthdate TEXT, class_id INT ); "
4024 int test_sqlite_open(void) {
4025   char *zErrMsg;
4026   char *name = "testsqlite.db";
4027   sqlite3 *db=NULL;
4028   unlink(name);
4029   int rc = sqlite3_open(name, &db);
4030   if( rc ){
4031     printf("error: sqlite open of %s failed: %s\n", name, sqlite3_errmsg(db));
4032     sqlite3_close(db);
4033     return -1;
4034   }
4035
4036   /* create tables */
4037   rc = sqlite3_exec(db,CREATE_TABLE_USERS, NULL,  0, &zErrMsg);
4038   if( rc != SQLITE_OK ){
4039     printf("error: sqlite table create failed: %s\n", zErrMsg);
4040     sqlite3_close(db);
4041     return -1;
4042   }
4043   printf("info: sqlite worked\n");
4044   sqlite3_close(db);
4045   return 0;
4046 }
4047 #endif /* TEST_SQLITE */
4048
4049 /*
4050  * Demonstrate locking issue found in gcompris using sqlite3.  This
4051  * work with ext3, but not with cifs server on Windows 2003.  This is
4052  * done in the sqlite3 library.
4053  * See also
4054  * &lt;URL:http://www.cygwin.com/ml/cygwin/2001-08/msg00854.html> and the
4055  * POSIX specification
4056  * &lt;URL:http://www.opengroup.org/onlinepubs/009695399/functions/fcntl.html>.
4057  */
4058 int test_gcompris_locking(void) {
4059   struct flock fl;
4060   char *name = "testsqlite.db";
4061   unlink(name);
4062   int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, 0644);
4063   printf("info: testing fcntl locking\n");
4064
4065   fl.l_whence = SEEK_SET;
4066   fl.l_pid    = getpid();
4067   printf("  Read-locking 1 byte from 1073741824");
4068   fl.l_start  = 1073741824;
4069   fl.l_len    = 1;
4070   fl.l_type   = F_RDLCK;
4071   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
4072
4073   printf("  Read-locking 510 byte from 1073741826");
4074   fl.l_start  = 1073741826;
4075   fl.l_len    = 510;
4076   fl.l_type   = F_RDLCK;
4077   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
4078
4079   printf("  Unlocking 1 byte from 1073741824");
4080   fl.l_start  = 1073741824;
4081   fl.l_len    = 1;
4082   fl.l_type   = F_UNLCK;
4083   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
4084
4085   printf("  Write-locking 1 byte from 1073741824");
4086   fl.l_start  = 1073741824;
4087   fl.l_len    = 1;
4088   fl.l_type   = F_WRLCK;
4089   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
4090
4091   printf("  Write-locking 510 byte from 1073741826");
4092   fl.l_start  = 1073741826;
4093   fl.l_len    = 510;
4094   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
4095
4096   printf("  Unlocking 2 byte from 1073741824");
4097   fl.l_start  = 1073741824;
4098   fl.l_len    = 2;
4099   fl.l_type   = F_UNLCK;
4100   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
4101
4102   close(fd);
4103   return 0;
4104 }
4105
4106 /*
4107  * Test if permissions of freshly created directories allow entries
4108  * below them.  This was a problem with OpenOffice.org and gcompris.
4109  * Mounting with option 'sync' seem to solve this problem while
4110  * slowing down file operations.
4111  */
4112 int test_subdirectory_creation(void) {
4113 #define LEVELS 5
4114   char *path = strdup("test");
4115   char *dirs[LEVELS];
4116   int level;
4117   printf("info: testing subdirectory creation\n");
4118   for (level = 0; level &lt; LEVELS; level++) {
4119     char *newpath = NULL;
4120     if (-1 == mkdir(path, 0777)) {
4121       printf("  error: Unable to create directory '%s': %s\n",
4122              path, strerror(errno));
4123       break;
4124     }
4125     asprintf(&newpath, "%s/%s", path, "test");
4126     free(path);
4127     path = newpath;
4128   }
4129   return 0;
4130 }
4131
4132 /*
4133  * Test if symlinks can be created.  This was a problem detected with
4134  * KDE.
4135  */
4136 int test_symlinks(void) {
4137   printf("info: testing symlink creation\n");
4138   unlink("symlink");
4139   if (-1 == symlink("file", "symlink"))
4140     printf("  error: Unable to create symlink\n");
4141   return 0;
4142 }
4143
4144 int main(int argc, char **argv) {
4145   printf("Testing POSIX/Unix sematics on file system\n");
4146   test_symlinks();
4147   test_subdirectory_creation();
4148 #ifdef TEST_SQLITE
4149   test_sqlite_open();
4150 #endif /* TEST_SQLITE */
4151   test_gcompris_locking();
4152   return 0;
4153 }
4154 </pre>
4155
4156 <p>When everything is working, it should print something like
4157 this:</p>
4158
4159 <pre>
4160 Testing POSIX/Unix sematics on file system
4161 info: testing symlink creation
4162 info: testing subdirectory creation
4163 info: sqlite worked
4164 info: testing fcntl locking
4165   Read-locking 1 byte from 1073741824
4166   Read-locking 510 byte from 1073741826
4167   Unlocking 1 byte from 1073741824
4168   Write-locking 1 byte from 1073741824
4169   Write-locking 510 byte from 1073741826
4170   Unlocking 2 byte from 1073741824
4171 </pre>
4172
4173 <p>I do not remember the exact details of the problems we saw, but one
4174 of them was with locking, where if I remember correctly, POSIX allow a
4175 read-only lock to be upgraded to a read-write lock without unlocking
4176 the read-only lock (while Windows do not).  Another was a bug in the
4177 CIFS/SMB client implementation in the Linux kernel where directory
4178 meta information would be wrong for a fraction of a second, making
4179 OpenOffice.org fail to create its deep directory tree because it was
4180 not allowed to create files in its freshly created directory.</p>
4181
4182 <p>Anyway, here is a nice tool for your tool box, might you never need
4183 it. :)</p>
4184
4185 <p>Update 2010-08-27: Michael Gebetsroither report that he found the
4186 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
4187 <a href="http://github.com/gebi/fs-test">http://github.com/gebi/fs-test</a>.</p>
4188
4189       </div>
4190       <div class="tags">
4191
4192
4193         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4194
4195
4196       </div>
4197     </div>
4198     <div class="padding"></div>
4199
4200     <div class="entry">
4201       <div class="title">
4202         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Autodetecting_Client_setup_for_roaming_workstations_in_Debian_Edu.html">Autodetecting Client setup for roaming workstations in Debian Edu</a>
4203       </div>
4204       <div class="date">
4205          7th August 2010
4206       </div>
4207       <div class="body">
4208         <p>A few days ago, I
4209 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html">tried
4210 to install</a> a Roaming workation profile from Debian Edu/Squeeze
4211 while on the university network here at the University of Oslo, and
4212 noticed how much had to change to get it operational using the
4213 university infrastructure.  It was fairly easy, but it occured to me
4214 that Debian Edu would improve a lot if I could get the client to
4215 connect without any changes at all, and thus let the client configure
4216 itself during installation and first boot to use the infrastructure
4217 around it.  Now I am a huge step further along that road.</p>
4218
4219 <p>With our current squeeze-test packages, I can select the roaming
4220 workstation profile and get a working laptop connecting to the
4221 university LDAP server for user and group and our active directory
4222 servers for Kerberos authentication.  All this without any
4223 configuration at all during installation.  My users home directory got
4224 a bookmark in the KDE menu to mount it via SMB, with the correct URL.
4225 In short, openldap and sssd is correctly configured.  In addition to
4226 this, the client look for http://wpad/wpad.dat to configure a web
4227 proxy, and when it fail to find it no proxy settings are stored in
4228 /etc/environment and /etc/apt/apt.conf.  Iceweasel and KDE is
4229 configured to look for the same wpad configuration and also do not use
4230 a proxy when at the university network.  If the machine is moved to a
4231 network with such wpad setup, it would automatically use it when DHCP
4232 gave it a IP address.</p>
4233
4234 <p>The LDAP server is located using DNS, by first looking for the DNS
4235 entry ldap.$domain.  If this do not exist, it look for the
4236 _ldap._tcp.$domain SRV records and use the first one as the LDAP
4237 server.  Next, it connects to the LDAP server and search all
4238 namingContexts entries for posixAccount or posixGroup objects, and
4239 pick the first one as the LDAP base.  For Kerberos, a similar
4240 algorithm is used to locate the LDAP server, and the realm is the
4241 uppercase version of $domain.</p>
4242
4243 <p>So, what is not working, you might ask.  SMB mounting my home
4244 directory do not work.  No idea why, but suspected the incorrect
4245 Kerberos settings in /etc/krb5.conf and /etc/samba/smb.conf might be
4246 the cause.  These are not properly configured during installation, and
4247 had to be hand-edited to get the correct Kerberos realm and server,
4248 but SMB mounting still do not work. :(</p>
4249
4250 <p>With this automatic configuration in place, I expect a Debian Edu
4251 roaming profile installation would be able to automatically detect and
4252 connect to any site using LDAP and Kerberos for NSS directory and PAM
4253 authentication.  It should also work out of the box in a Active
4254 Directory environment providing posixAccount and posixGroup objects
4255 with UID and GID values.</p>
4256
4257 <p>If you want to help out with implementing these things for Debian
4258 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
4259
4260       </div>
4261       <div class="tags">
4262
4263
4264         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4265
4266
4267       </div>
4268     </div>
4269     <div class="padding"></div>
4270
4271     <div class="entry">
4272       <div class="title">
4273         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html">Debian Edu roaming workstation - at the university of Oslo</a>
4274       </div>
4275       <div class="date">
4276          3rd August 2010
4277       </div>
4278       <div class="body">
4279         <p>The new roaming workstation profile in Debian Edu/Squeeze is fairly
4280 similar to the laptop setup am I working on using Ubuntu for the
4281 University of Oslo, and just for the heck of it, I tested today how
4282 hard it would be to integrate that profile into the university
4283 infrastructure.  In this case, it is the university LDAP server,
4284 Active Directory Kerberos server and SMB mounting from the Netapp file
4285 servers.</p>
4286
4287 <p>I was pleasantly surprised that the only three files needed to be
4288 changed (/etc/sssd/sssd.conf, /etc/ldap.conf and
4289 /etc/mklocaluser.d/20-debian-edu-config) and one file had to be added
4290 (/usr/share/perl5/Debian/Edu_Local.pm), to get the client working.
4291 Most of the changes were to get the client to use the university LDAP
4292 for NSS and Kerberos server for PAM, but one was to change a hard
4293 coded DNS domain name in the mklocaluser hook from .intern to
4294 .uio.no.</p>
4295
4296 <p>This testing was so encouraging, that I went ahead and adjusted the
4297 Debian Edu scripts and setup in subversion to centralise the roaming
4298 workstation setup a bit more and avoid the hardcoded DNS domain name,
4299 so that when I test this tomorrow, I expect to get away with modifying
4300 only /etc/sssd/sssd.conf and /etc/ldap.conf to get it to use the
4301 university servers.</p>
4302
4303 <p>My goal is to get the clients to have no hardcoded settings and
4304 fetch all their initial setup during installation and first boot, to
4305 allow them to be inserted also into environments where the default
4306 setup in Debian Edu has been changed or as with the university, where
4307 the environment is different but provides the protocols Debian Edu
4308 uses.</p>
4309
4310       </div>
4311       <div class="tags">
4312
4313
4314         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4315
4316
4317       </div>
4318     </div>
4319     <div class="padding"></div>
4320
4321     <div class="entry">
4322       <div class="title">
4323         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Circular_package_dependencies_harms_apt_recovery.html">Circular package dependencies harms apt recovery</a>
4324       </div>
4325       <div class="date">
4326         27th July 2010
4327       </div>
4328       <div class="body">
4329         <p>I discovered this while doing
4330 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_upgrade_testing_from_Lenny_to_Squeeze.html">automated
4331 testing of upgrades from Debian Lenny to Squeeze</a>.  A few packages
4332 in Debian still got circular dependencies, and it is often claimed
4333 that apt and aptitude should be able to handle this just fine, but
4334 some times these dependency loops causes apt to fail.</p>
4335
4336 <p>An example is from todays
4337 <a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian-upgrade-testing//test-20100727-lenny-squeeze-kde-aptitude.txt">upgrade
4338 of KDE using aptitude</a>.  In it, a bug in kdebase-workspace-data
4339 causes perl-modules to fail to upgrade.  The cause is simple.  If a
4340 package fail to unpack, then only part of packages with the circular
4341 dependency might end up being unpacked when unpacking aborts, and the
4342 ones already unpacked will fail to configure in the recovery phase
4343 because its dependencies are unavailable.</p>
4344
4345 <p>In this log, the problem manifest itself with this error:</p>
4346
4347 <blockquote><pre>
4348 dpkg: dependency problems prevent configuration of perl-modules:
4349  perl-modules depends on perl (>= 5.10.1-1); however:
4350   Version of perl on system is 5.10.0-19lenny2.
4351 dpkg: error processing perl-modules (--configure):
4352  dependency problems - leaving unconfigured
4353 </pre></blockquote>
4354
4355 <p>The perl/perl-modules circular dependency is already
4356 <a href="http://bugs.debian.org/527917">reported as a bug</a>, and will
4357 hopefully be solved as soon as possible, but it is not the only one,
4358 and each one of these loops in the dependency tree can cause similar
4359 failures.  Of course, they only occur when there are bugs in other
4360 packages causing the unpacking to fail, but it is rather nasty when
4361 the failure of one package causes the problem to become worse because
4362 of dependency loops.</p>
4363
4364 <p>Thanks to
4365 <a href="http://lists.debian.org/debian-devel/2010/06/msg00116.html">the
4366 tireless effort by Bill Allombert</a>, the number of circular
4367 dependencies
4368 <a href="http://debian.semistable.com/debgraph.out.html">left in Debian
4369 is dropping</a>, and perhaps it will reach zero one day. :)</p>
4370
4371 <p>Todays testing also exposed a bug in
4372 <a href="http://bugs.debian.org/590605">update-notifier</a> and
4373 <a href="http://bugs.debian.org/590604">different behaviour</a> between
4374 apt-get and aptitude, the latter possibly caused by some circular
4375 dependency.  Reported both to BTS to try to get someone to look at
4376 it.</p>
4377
4378       </div>
4379       <div class="tags">
4380
4381
4382         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4383
4384
4385       </div>
4386     </div>
4387     <div class="padding"></div>
4388
4389     <div class="entry">
4390       <div class="title">
4391         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_Debian_Edu_test_release__alpha0__based_on_Squeeze_is_released.html">First Debian Edu test release (alpha0) based on Squeeze is released</a>
4392       </div>
4393       <div class="date">
4394         27th July 2010
4395       </div>
4396       <div class="body">
4397         <p>I just posted this announcement culminating several months of work
4398 with the next Debian Edu release.  Not nearly done, but one major step
4399 completed.</p>
4400
4401 <blockquote>
4402 <p>This is the first test release based on Squeeze. The focus of this
4403 release is to test the user application selection. To have a look,
4404 install the standalone profile and let the developers know if the set
4405 of installed packages i.e. applications should be modified. If some
4406 user application is missing, or if there are some applications that no
4407 longer make sense to be included in Debian Edu, please let us know.
4408 Also, if a useful application is missing the translation for your
4409 language of choice, please let us know too.</p>
4410
4411 <p>In addition, feedback and help to polish the desktop (menus,
4412 artwork, starters, etc.) is appreciated. We would like to ship a nice
4413 and handy KDE4 desktop targeted for schools out of the box.</p>
4414
4415 <p>The other profiles should be installable, but there is a lot more
4416 work left to be done before they are ready, so do not expect to
4417 much.</p>
4418
4419 <p>Changes compared to the lenny based version</p>
4420
4421 <ul>
4422 <li>Everything from Debian Squeeze
4423 <ul>
4424   <li>Desktop environment KDE 4.4 => the new KDE desktop in
4425          combination with some new artwork
4426   <li>Web browser Iceweasel 3.5
4427   <li>OpenOffice.org 3.2
4428   <li>Educational toolbox GCompris 9.3
4429   <li>Music creator Rosegarden 10.04.2
4430   <li>Image editor Gimp 2.6.10
4431   <li>Virtual universe Celestia 1.6.0
4432   <li>Virtual stargazer Stellarium 0.10.4
4433   <li>3D modeler Blender 2.49.2 (new application)
4434   <li>Video editor Kdenlive 0.7.7 (new application)
4435 </ul></li>
4436 <li>Now using Kerberos for password checking (migration not finished).
4437     Enabled for:
4438 <ul>
4439   <li>PAM
4440   <li>LDAP
4441   <li>IMAP
4442   <li>SMTP (sender verification)
4443 </ul>
4444 </li>
4445 <li>New experimental roaming workstation profile for laptops.</li>
4446 <li>Show welcome page to users when they first log in. The URL is
4447     fetched from LDAP.</li>
4448 <li>New LXDE desktop option, in addition to KDE (default) and Gnome.</li>
4449 <li>General cleanup (not finished)</li>
4450 </ul>
4451 <p>The following features are not working as they should</p>
4452
4453 <ul>
4454 <li>No web based administration tool for creating users and groups. The
4455     scripts ldap-createuser-krb and ldap-add-user-to-group can be used
4456     for testing.</li>
4457 <li>DVD installs are missing debian-installer images for the PXE boot,
4458     and do not set up the PXE menu on eth0 because of this. LTSP
4459     clients should still boot from eth1 on thin client servers.</li>
4460 <li>The restructured KDE menu is not implemented.</li>
4461 <li>The LDAP server setup need to be reviewed for security.</li>
4462 <li>The LDAP directory structure need to be reworked.</li>
4463 <li>Different sets of packages are installed when using the DVD and the
4464     netinst CD. More packages are installed using the netinst CD.</li>
4465 <li>The jackd package fail to install. This is believed to be caused by
4466     some ongoing transition, and hopefully should be solved soon. The
4467     jackd1 package can be installed manually for those that need it.</li>
4468 <li>Some packages lack translations. See
4469     http://wiki.debian.org/DebianEdu/Status/Squeeze for updated status,
4470     and help out with translations.</li>
4471 </ul>
4472
4473 <p>To download this multiarch netinstall release you can use</p>
4474
4475 <ul>
4476 <li><a href="ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso">ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</a></li>
4477 <li><a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso">http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</a></li>
4478 <li>rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</li>
4479 </ul>
4480 <p>To download this multiarch dvd release you can use</p>
4481
4482 <ul>
4483 <li><a href="ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso">ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</a></li>
4484 <li><a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso">http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</a></li>
4485 <li>rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</li>
4486 </ul>
4487
4488 <p>There is no source DVD available yet. It will be prepared when we
4489 get closer to the final release.</p>
4490
4491 <p>The MD5SUM of these images are</p>
4492
4493 <ul>
4494 <li>3dbf45d59f42a53518b6e3c9ec3b5eb6 debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</li>
4495 <li>22f2cbfce281d1c6e478be452638675d debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</li>
4496 </ul>
4497
4498 <p>The SHA1SUM of these images are</p>
4499 <ul>
4500 <li>c53d1b69b40cf37cd27aefaf33f6f6a3821bedf0 debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</li>
4501 <li>2ec29d7db676d59d32197b05c277ffe16348376c debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</li>
4502 </ul>
4503 <p>How to report bugs:
4504 http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/ReportBugsInBugzilla</p>
4505
4506 <p>Please direct replies to debian-edu@lists.debian.org</p>
4507 </blockquote>
4508
4509       </div>
4510       <div class="tags">
4511
4512
4513         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4514
4515
4516       </div>
4517     </div>
4518     <div class="padding"></div>
4519
4520     <div class="entry">
4521       <div class="title">
4522         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/One_step_closer_to_single_signon_in_Debian_Edu.html">One step closer to single signon in Debian Edu</a>
4523       </div>
4524       <div class="date">
4525         25th July 2010
4526       </div>
4527       <div class="body">
4528         <p>The last few months me and the other Debian Edu developers have
4529 been working hard to get the Debian/Squeeze based version of Debian
4530 Edu/Skolelinux into shape.  This future version will use Kerberos for
4531 authentication, and services are slowly migrated to single signon,
4532 getting rid of password questions one at the time.</p>
4533
4534 <p>It will also feature a roaming workstation profile with local home
4535 directory, for laptops that are only some times on the Skolelinux
4536 network, and for this profile a shortcut is created in Gnome and KDE
4537 to gain access to the users home directory on the file server.  This
4538 shortcut uses SMB at the moment, and yesterday I had time to test if
4539 SMB mounting had started working in KDE after we added the cifs-utils
4540 package.  I was pleasantly surprised how well it worked.</p>
4541
4542 <p>Thanks to the recent changes to our samba configuration to get it
4543 to use Kerberos for authentication, there were no question about user
4544 password when mounting the SMB volume.  A simple click on the shortcut
4545 in the KDE menu, and a window with the home directory popped
4546 up. :)</p>
4547
4548 <p>One step closer to a single signon solution out of the box in
4549 Debian Edu.  We already had PAM, LDAP, IMAP and SMTP in place, and now
4550 also Samba.  Next step is Cups and hopefully also NFS.</p>
4551
4552 <p>We had planned a alpha0 release of Debian Edu for today, but thanks
4553 to the autobuilder administrators for some architectures being slow to
4554 sign packages, we are still missing the fixed LTSP package we need for
4555 the release.  It was uploaded three days ago with urgency=high, and if
4556 it had entered testing yesterday we would have been able to test it in
4557 time for a alpha0 release today.  As the binaries for ia64 and powerpc
4558 still not uploaded to the Debian archive, we need to delay the alpha
4559 release another day.</p>
4560
4561 <p>If you want to help out with implementing Kerberos for Debian Edu,
4562 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
4563
4564       </div>
4565       <div class="tags">
4566
4567
4568         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
4569
4570
4571       </div>
4572     </div>
4573     <div class="padding"></div>
4574
4575     <div class="entry">
4576       <div class="title">
4577         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html">Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</a>
4578       </div>
4579       <div class="date">
4580         22nd July 2010
4581       </div>
4582       <div class="body">
4583         <p>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
4584 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
4585 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
4586 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
4587 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
4588 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
4589 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.</p>
4590
4591 <p>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
4592 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
4593 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
4594 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
4595 fornøyd.</p>
4596
4597 <p>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
4598 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
4599 antydninger om at kundene er kriminelle.</p>
4600
4601 <p>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
4602 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
4603 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
4604 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
4605 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.</p>
4606
4607       </div>
4608       <div class="tags">
4609
4610
4611         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
4612
4613
4614       </div>
4615     </div>
4616     <div class="padding"></div>
4617
4618     <div class="entry">
4619       <div class="title">
4620         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_are_they_searching_for___PowerDNS_and_ISC_DHCP_in_LDAP.html">What are they searching for - PowerDNS and ISC DHCP in LDAP</a>
4621       </div>
4622       <div class="date">
4623         17th July 2010
4624       </div>
4625       <div class="body">
4626         <p>This is a
4627 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html">followup</a>
4628 on my
4629 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html">previous
4630 work</a> on
4631 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html">merging
4632 all</a> the computer related LDAP objects in Debian Edu.</p>
4633
4634 <p>As a step to try to see if it possible to merge the DNS and DHCP
4635 LDAP objects, I have had a look at how the packages pdns-backend-ldap
4636 and dhcp3-server-ldap in Debian use the LDAP server.  The two
4637 implementations are quite different in how they use LDAP.</p>
4638
4639 To get this information, I started slapd with debugging enabled and
4640 dumped the debug output to a file to get the LDAP searches performed
4641 on a Debian Edu main-server.  Here is a summary.
4642
4643 <p><strong>powerdns</strong></p>
4644
4645 <a href="http://www.linuxnetworks.de/doc/index.php/PowerDNS_LDAP_Backend">Clues
4646 on how to</a> set up PowerDNS to use a LDAP backend is available on
4647 the web.
4648
4649 <p>PowerDNS have two modes of operation using LDAP as its backend.
4650 One "strict" mode where the forward and reverse DNS lookups are done
4651 using the same LDAP objects, and a "tree" mode where the forward and
4652 reverse entries are in two different subtrees in LDAP with a structure
4653 based on the DNS names, as in tjener.intern and
4654 2.2.0.10.in-addr.arpa.</p>
4655
4656 <p>In tree mode, the server is set up to use a LDAP subtree as its
4657 base, and uses a "base" scoped search for the DNS name by adding
4658 "dc=tjener,dc=intern," to the base with a filter for
4659 "(associateddomain=tjener.intern)" for the forward entry and
4660 "dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa," with a filter for
4661 "(associateddomain=2.2.0.10.in-addr.arpa)" for the reverse entry.  For
4662 forward entries, it is looking for attributes named dnsttl, arecord,
4663 nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord, mxrecord,
4664 txtrecord, rprecord, afsdbrecord, keyrecord, aaaarecord, locrecord,
4665 srvrecord, naptrrecord, kxrecord, certrecord, dsrecord, sshfprecord,
4666 ipseckeyrecord, rrsigrecord, nsecrecord, dnskeyrecord, dhcidrecord,
4667 spfrecord and modifytimestamp.  For reverse entries it is looking for
4668 the attributes dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord,
4669 ptrrecord, hinforecord, mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord,
4670 locrecord, srvrecord, naptrrecord and modifytimestamp.  The equivalent
4671 ldapsearch commands could look like this:</p>
4672
4673 <blockquote><pre>
4674 ldapsearch -h ldap \
4675   -b dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
4676   -s base -x '(associateddomain=tjener.intern)' dNSTTL aRecord nSRecord \
4677   cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
4678   rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
4679   nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
4680   rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
4681
4682 ldapsearch -h ldap \
4683   -b dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
4684   -s base -x '(associateddomain=2.2.0.10.in-addr.arpa)'
4685   dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord soarecord ptrrecord \
4686   hinforecord mxrecord txtrecord rprecord aaaarecord locrecord \
4687   srvrecord naptrrecord modifytimestamp
4688 </pre></blockquote>
4689
4690 <p>In Debian Edu/Lenny, the PowerDNS tree mode is used with
4691 ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no as the base, and these are two
4692 example LDAP objects used there.  In addition to these objects, the
4693 parent objects all th way up to ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4694 also exist.</p>
4695
4696 <blockquote><pre>
4697 dn: dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4698 objectclass: top
4699 objectclass: dnsdomain
4700 objectclass: domainrelatedobject
4701 dc: tjener
4702 arecord: 10.0.2.2
4703 associateddomain: tjener.intern
4704
4705 dn: dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4706 objectclass: top
4707 objectclass: dnsdomain2
4708 objectclass: domainrelatedobject
4709 dc: 2
4710 ptrrecord: tjener.intern
4711 associateddomain: 2.2.0.10.in-addr.arpa
4712 </pre></blockquote>
4713
4714 <p>In strict mode, the server behaves differently.  When looking for
4715 forward DNS entries, it is doing a "subtree" scoped search with the
4716 same base as in the tree mode for a object with filter
4717 "(associateddomain=tjener.intern)" and requests the attributes dnsttl,
4718 arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord,
4719 mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord, locrecord, srvrecord,
4720 naptrrecord and modifytimestamp.  For reverse entires it also do a
4721 subtree scoped search but this time the filter is "(arecord=10.0.2.2)"
4722 and the requested attributes are associateddomain, dnsttl and
4723 modifytimestamp.  In short, in strict mode the objects with ptrrecord
4724 go away, and the arecord attribute in the forward object is used
4725 instead.</p>
4726
4727 <p>The forward and reverse searches can be simulated using ldapsearch
4728 like this:</p>
4729
4730 <blockquote><pre>
4731 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
4732   '(associateddomain=tjener.intern)' dNSTTL aRecord nSRecord \
4733   cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
4734   rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
4735   nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
4736   rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
4737
4738 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
4739   '(arecord=10.0.2.2)' associateddomain dnsttl modifytimestamp
4740 </pre></blockquote>
4741
4742 <p>In addition to the forward and reverse searches , there is also a
4743 search for SOA records, which behave similar to the forward and
4744 reverse lookups.</p>
4745
4746 <p>A thing to note with the PowerDNS behaviour is that it do not
4747 specify any objectclass names, and instead look for the attributes it
4748 need to generate a DNS reply.  This make it able to work with any
4749 objectclass that provide the needed attributes.</p>
4750
4751 <p>The attributes are normally provided in the cosine (RFC 1274) and
4752 dnsdomain2 schemas.  The latter is used for reverse entries like
4753 ptrrecord and recent DNS additions like aaaarecord and srvrecord.</p>
4754
4755 <p>In Debian Edu, we have created DNS objects using the object classes
4756 dcobject (for dc), dnsdomain or dnsdomain2 (structural, for the DNS
4757 attributes) and domainrelatedobject (for associatedDomain).  The use
4758 of structural object classes make it impossible to combine these
4759 classes with the object classes used by DHCP.</p>
4760
4761 <p>There are other schemas that could be used too, for example the
4762 dnszone structural object class used by Gosa and bind-sdb for the DNS
4763 attributes combined with the domainrelatedobject object class, but in
4764 this case some unused attributes would have to be included as well
4765 (zonename and relativedomainname).</p>
4766
4767 <p>My proposal for Debian Edu would be to switch PowerDNS to strict
4768 mode and not use any of the existing objectclasses (dnsdomain,
4769 dnsdomain2 and dnszone) when one want to combine the DNS information
4770 with DHCP information, and instead create a auxiliary object class
4771 defined something like this (using the attributes defined for
4772 dnsdomain and dnsdomain2 or dnszone):</p>
4773
4774 <blockquote><pre>
4775 objectclass ( some-oid NAME 'dnsDomainAux'
4776     SUP top
4777     AUXILIARY
4778     MAY ( ARecord $ MDRecord $ MXRecord $ NSRecord $ SOARecord $ CNAMERecord $
4779           DNSTTL $ DNSClass $ PTRRecord $ HINFORecord $ MINFORecord $
4780           TXTRecord $ SIGRecord $ KEYRecord $ AAAARecord $ LOCRecord $
4781           NXTRecord $ SRVRecord $ NAPTRRecord $ KXRecord $ CERTRecord $
4782           A6Record $ DNAMERecord
4783     ))
4784 </pre></blockquote>
4785
4786 <p>This will allow any object to become a DNS entry when combined with
4787 the domainrelatedobject object class, and allow any entity to include
4788 all the attributes PowerDNS wants.  I've sent an email to the PowerDNS
4789 developers asking for their view on this schema and if they are
4790 interested in providing such schema with PowerDNS, and I hope my
4791 message will be accepted into their mailing list soon.</p>
4792
4793 <p><strong>ISC dhcp</strong></p>
4794
4795 <p>The DHCP server searches for specific objectclass and requests all
4796 the object attributes, and then uses the attributes it want.  This
4797 make it harder to figure out exactly what attributes are used, but
4798 thanks to the working example in Debian Edu I can at least get an idea
4799 what is needed without having to read the source code.</p>
4800
4801 <p>In the DHCP server configuration, the LDAP base to use and the
4802 search filter to use to locate the correct dhcpServer entity is
4803 stored.  These are the relevant entries from
4804 /etc/dhcp3/dhcpd.conf:</p>
4805
4806 <blockquote><pre>
4807 ldap-base-dn "dc=skole,dc=skolelinux,dc=no";
4808 ldap-dhcp-server-cn "dhcp";
4809 </pre></blockquote>
4810
4811 <p>The DHCP server uses this information to nest all the DHCP
4812 configuration it need.  The cn "dhcp" is located using the given LDAP
4813 base and the filter "(&(objectClass=dhcpServer)(cn=dhcp))".  The
4814 search result is this entry:</p>
4815
4816 <blockquote><pre>
4817 dn: cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4818 cn: dhcp
4819 objectClass: top
4820 objectClass: dhcpServer
4821 dhcpServiceDN: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4822 </pre></blockquote>
4823
4824 <p>The content of the dhcpServiceDN attribute is next used to locate the
4825 subtree with DHCP configuration.  The DHCP configuration subtree base
4826 is located using a base scope search with base "cn=DHCP
4827 Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no" and filter
4828 "(&(objectClass=dhcpService)(|(dhcpPrimaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)(dhcpSecondaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)))".
4829 The search result is this entry:</p>
4830
4831 <blockquote><pre>
4832 dn: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4833 cn: DHCP Config
4834 objectClass: top
4835 objectClass: dhcpService
4836 objectClass: dhcpOptions
4837 dhcpPrimaryDN: cn=dhcp, dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4838 dhcpStatements: ddns-update-style none
4839 dhcpStatements: authoritative
4840 dhcpOption: smtp-server code 69 = array of ip-address
4841 dhcpOption: www-server code 72 = array of ip-address
4842 dhcpOption: wpad-url code 252 = text
4843 </pre></blockquote>
4844
4845 <p>Next, the entire subtree is processed, one level at the time.  When
4846 all the DHCP configuration is loaded, it is ready to receive requests.
4847 The subtree in Debian Edu contain objects with object classes
4848 top/dhcpService/dhcpOptions, top/dhcpSharedNetwork/dhcpOptions,
4849 top/dhcpSubnet, top/dhcpGroup and top/dhcpHost.  These provide options
4850 and information about netmasks, dynamic range etc.  Leaving out the
4851 details here because it is not relevant for the focus of my
4852 investigation, which is to see if it is possible to merge dns and dhcp
4853 related computer objects.</p>
4854
4855 <p>When a DHCP request come in, LDAP is searched for the MAC address
4856 of the client (00:00:00:00:00:00 in this example), using a subtree
4857 scoped search with "cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no" as
4858 the base and "(&(objectClass=dhcpHost)(dhcpHWAddress=ethernet
4859 00:00:00:00:00:00))" as the filter.  This is what a host object look
4860 like:</p>
4861
4862 <blockquote><pre>
4863 dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4864 cn: hostname
4865 objectClass: top
4866 objectClass: dhcpHost
4867 dhcpHWAddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
4868 dhcpStatements: fixed-address hostname
4869 </pre></blockquote>
4870
4871 <p>There is less flexiblity in the way LDAP searches are done here.
4872 The object classes need to have fixed names, and the configuration
4873 need to be stored in a fairly specific LDAP structure.  On the
4874 positive side, the invidiual dhcpHost entires can be anywhere without
4875 the DN pointed to by the dhcpServer entries.  The latter should make
4876 it possible to group all host entries in a subtree next to the
4877 configuration entries, and this subtree can also be shared with the
4878 DNS server if the schema proposed above is combined with the dhcpHost
4879 structural object class.
4880
4881 <p><strong>Conclusion</strong></p>
4882
4883 <p>The PowerDNS implementation seem to be very flexible when it come
4884 to which LDAP schemas to use.  While its "tree" mode is rigid when it
4885 come to the the LDAP structure, the "strict" mode is very flexible,
4886 allowing DNS objects to be stored anywhere under the base cn specified
4887 in the configuration.</p>
4888
4889 <p>The DHCP implementation on the other hand is very inflexible, both
4890 regarding which LDAP schemas to use and which LDAP structure to use.
4891 I guess one could implement ones own schema, as long as the
4892 objectclasses and attributes have the names used, but this do not
4893 really help when the DHCP subtree need to have a fairly fixed
4894 structure.</p>
4895
4896 <p>Based on the observed behaviour, I suspect a LDAP structure like
4897 this might work for Debian Edu:</p>
4898
4899 <blockquote><pre>
4900 ou=services
4901   cn=machine-info (dhcpService) - dhcpServiceDN points here
4902     cn=dhcp (dhcpServer)
4903     cn=dhcp-internal (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
4904       cn=10.0.2.0 (dhcpSubnet)
4905         cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
4906     cn=dhcp-thinclients (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
4907       cn=192.168.0.0 (dhcpSubnet)
4908         cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
4909     ou=machines - PowerDNS base points here
4910       cn=hostname (dhcpHost/domainrelatedobject/dnsDomainAux)
4911 </pre></blockquote>
4912
4913 <P>This is not tested yet.  If the DHCP server require the dhcpHost
4914 entries to be in the dhcpGroup subtrees, the entries can be stored
4915 there instead of a common machines subtree, and the PowerDNS base
4916 would have to be moved one level up to the machine-info subtree.</p>
4917
4918 <p>The combined object under the machines subtree would look something
4919 like this:</p>
4920
4921 <blockquote><pre>
4922 dn: dc=hostname,ou=machines,cn=machine-info,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4923 dc: hostname
4924 objectClass: top
4925 objectClass: dhcpHost
4926 objectclass: domainrelatedobject
4927 objectclass: dnsDomainAux
4928 associateddomain: hostname.intern
4929 arecord: 10.11.12.13
4930 dhcpHWAddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
4931 dhcpStatements: fixed-address hostname.intern
4932 </pre></blockquote>
4933
4934 </p>One could even add the LTSP configuration associated with a given
4935 machine, as long as the required attributes are available in a
4936 auxiliary object class.</p>
4937
4938       </div>
4939       <div class="tags">
4940
4941
4942         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4943
4944
4945       </div>
4946     </div>
4947     <div class="padding"></div>
4948
4949     <div class="entry">
4950       <div class="title">
4951         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html">Combining PowerDNS and ISC DHCP LDAP objects</a>
4952       </div>
4953       <div class="date">
4954         14th July 2010
4955       </div>
4956       <div class="body">
4957         <p>For a while now, I have wanted to find a way to change the DNS and
4958 DHCP services in Debian Edu to use the same LDAP objects for a given
4959 computer, to avoid the possibility of having a inconsistent state for
4960 a computer in LDAP (as in DHCP but no DNS entry or the other way
4961 around) and make it easier to add computers to LDAP.</p>
4962
4963 <p>I've looked at how powerdns and dhcpd is using LDAP, and using this
4964 information finally found a solution that seem to work.</p>
4965
4966 <p>The old setup required three LDAP objects for a given computer.
4967 One forward DNS entry, one reverse DNS entry and one DHCP entry.  If
4968 we switch powerdns to use its strict LDAP method (ldap-method=strict
4969 in pdns-debian-edu.conf), the forward and reverse DNS entries are
4970 merged into one while making it impossible to transfer the reverse map
4971 to a slave DNS server.</p>
4972
4973 <p>If we also replace the object class used to get the DNS related
4974 attributes to one allowing these attributes to be combined with the
4975 dhcphost object class, we can merge the DNS and DHCP entries into one.
4976 I've written such object class in the dnsdomainaux.schema file (need
4977 proper OIDs, but that is a minor issue), and tested the setup.  It
4978 seem to work.</p>
4979
4980 <p>With this test setup in place, we can get away with one LDAP object
4981 for both DNS and DHCP, and even the LTSP configuration I suggested in
4982 an earlier email.  The combined LDAP object will look something like
4983 this:</p>
4984
4985 <blockquote><pre>
4986   dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4987   cn: hostname
4988   objectClass: dhcphost
4989   objectclass: domainrelatedobject
4990   objectclass: dnsdomainaux
4991   associateddomain: hostname.intern
4992   arecord: 10.11.12.13
4993   dhcphwaddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
4994   dhcpstatements: fixed-address hostname
4995   ldapconfigsound: Y
4996 </pre></blockquote>
4997
4998 <p>The DNS server uses the associateddomain and arecord entries, while
4999 the DHCP server uses the dhcphwaddress and dhcpstatements entries
5000 before asking DNS to resolve the fixed-adddress.  LTSP will use
5001 dhcphwaddress or associateddomain and the ldapconfig* attributes.</p>
5002
5003 <p>I am not yet sure if I can get the DHCP server to look for its
5004 dhcphost in a different location, to allow us to put the objects
5005 outside the "DHCP Config" subtree, but hope to figure out a way to do
5006 that.  If I can't figure out a way to do that, we can still get rid of
5007 the hosts subtree and move all its content into the DHCP Config tree
5008 (which probably should be renamed to be more related to the new
5009 content.  I suspect cn=dnsdhcp,ou=services or something like that
5010 might be a good place to put it.</p>
5011
5012 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
5013 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
5014
5015       </div>
5016       <div class="tags">
5017
5018
5019         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5020
5021
5022       </div>
5023     </div>
5024     <div class="padding"></div>
5025
5026     <div class="entry">
5027       <div class="title">
5028         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_LTSP_configuration_in_LDAP.html">Idea for storing LTSP configuration in LDAP</a>
5029       </div>
5030       <div class="date">
5031         11th July 2010
5032       </div>
5033       <div class="body">
5034         <p>Vagrant mentioned on IRC today that ltsp_config now support
5035 sourcing files from /usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ on the thin
5036 clients, and that this can be used to fetch configuration from LDAP if
5037 Debian Edu choose to store configuration there.</p>
5038
5039 <p>Armed with this information, I got inspired and wrote a test module
5040 to get configuration from LDAP.  The idea is to look up the MAC
5041 address of the client in LDAP, and look for attributes on the form
5042 ltspconfigsetting=value, and use this to export SETTING=value to the
5043 LTSP clients.</p>
5044
5045 <p>The goal is to be able to store the LTSP configuration attributes
5046 in a "computer" LDAP object used by both DNS and DHCP, and thus
5047 allowing us to store all information about a computer in one place.</p>
5048
5049 <p>This is a untested draft implementation, and I welcome feedback on
5050 this approach.  A real LDAP schema for the ltspClientAux objectclass
5051 need to be written.  Comments, suggestions, etc?</p>
5052
5053 <blockquote><pre>
5054 # Store in /opt/ltsp/$arch/usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ldap-config
5055 #
5056 # Fetch LTSP client settings from LDAP based on MAC address
5057 #
5058 # Uses ethernet address as stored in the dhcpHost objectclass using
5059 # the dhcpHWAddress attribute or ethernet address stored in the
5060 # ieee802Device objectclass with the macAddress attribute.
5061 #
5062 # This module is written to be schema agnostic, and only depend on the
5063 # existence of attribute names.
5064 #
5065 # The LTSP configuration variables are saved directly using a
5066 # ltspConfig prefix and uppercasing the rest of the attribute name.
5067 # To set the SERVER variable, set the ltspConfigServer attribute.
5068 #
5069 # Some LDAP schema should be created with all the relevant
5070 # configuration settings.  Something like this should work:
5071 #
5072 # objectclass ( 1.1.2.2 NAME 'ltspClientAux'
5073 #     SUP top
5074 #     AUXILIARY
5075 #     MAY ( ltspConfigServer $ ltsConfigSound $ ... )
5076
5077 LDAPSERVER=$(debian-edu-ldapserver)
5078 if [ "$LDAPSERVER" ] ; then
5079     LDAPBASE=$(debian-edu-ldapserver -b)
5080     for MAC in $(LANG=C ifconfig |grep -i hwaddr| awk '{print $5}'|sort -u) ; do
5081         filter="(|(dhcpHWAddress=ethernet $MAC)(macAddress=$MAC))"
5082         ldapsearch -h "$LDAPSERVER" -b "$LDAPBASE" -v -x "$filter" | \
5083             grep '^ltspConfig' | while read attr value ; do
5084             # Remove prefix and convert to upper case
5085             attr=$(echo $attr | sed 's/^ltspConfig//i' | tr a-z A-Z)
5086             # bass value on to clients
5087             eval "$attr=$value; export $attr"
5088         done
5089     done
5090 fi
5091 </pre></blockquote>
5092
5093 <p>I'm not sure this shell construction will work, because I suspect
5094 the while block might end up in a subshell causing the variables set
5095 there to not show up in ltsp-config, but if that is the case I am sure
5096 the code can be restructured to make sure the variables are passed on.
5097 I expect that can be solved with some testing. :)</p>
5098
5099 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
5100 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
5101
5102 <p>Update 2010-07-17: I am aware of another effort to store LTSP
5103 configuration in LDAP that was created around year 2000 by
5104 <a href="http://www.pcxperience.com/thinclient/documentation/ldap.html">PC
5105 Xperience, Inc., 2000</a>.  I found its
5106 <a href="http://people.redhat.com/alikins/ltsp/ldap/">files</a> on a
5107 personal home page over at redhat.com.</p>
5108
5109       </div>
5110       <div class="tags">
5111
5112
5113         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5114
5115
5116       </div>
5117     </div>
5118     <div class="padding"></div>
5119
5120     <div class="entry">
5121       <div class="title">
5122         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/jXplorer__a_very_nice_LDAP_GUI.html">jXplorer, a very nice LDAP GUI</a>
5123       </div>
5124       <div class="date">
5125          9th July 2010
5126       </div>
5127       <div class="body">
5128         <p>Since
5129 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html">my
5130 last post</a> about available LDAP tools in Debian, I was told about a
5131 LDAP GUI that is even better than luma.  The java application
5132 <a href="http://jxplorer.org/">jXplorer</a> is claimed to be capable of
5133 moving LDAP objects and subtrees using drag-and-drop, and can
5134 authenticate using Kerberos.  I have only tested the Kerberos
5135 authentication, but do not have a LDAP setup allowing me to rewrite
5136 LDAP with my test user yet.  It is
5137 <a href="http://packages.qa.debian.org/j/jxplorer.html">available in
5138 Debian</a> testing and unstable at the moment.  The only problem I
5139 have with it is how it handle errors.  If something go wrong, its
5140 non-intuitive behaviour require me to go through some query work list
5141 and remove the failing query.  Nothing big, but very annoying.</p>
5142
5143       </div>
5144       <div class="tags">
5145
5146
5147         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5148
5149
5150       </div>
5151     </div>
5152     <div class="padding"></div>
5153
5154     <div class="entry">
5155       <div class="title">
5156         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Caching_password__user_and_group_on_a_roaming_Debian_laptop.html">Caching password, user and group on a roaming Debian laptop</a>
5157       </div>
5158       <div class="date">
5159          1st July 2010
5160       </div>
5161       <div class="body">
5162         <p>For a laptop, centralized user directories and password checking is
5163 a bit troubling.  Laptops are typically used also when not connected
5164 to the network, and it is vital for a user to be able to log in or
5165 unlock the screen saver also when a central server is unavailable.
5166 This is possible by caching passwords and directory information (user
5167 and group attributes) locally, and the packages to do so are available
5168 in Debian.  Here follow two recipes to set this up in Debian/Squeeze.
5169 It is also possible to set up in Debian/Lenny, but require more manual
5170 setup there because pam-auth-update is missing in Lenny.</p>
5171
5172 <h2>LDAP/Kerberos + nscd + libpam-ccreds + libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir</h2>
5173
5174 This is the traditional method with a twist.  The password caching is
5175 provided by libpam-ccreds (version 10-4 or later is needed on
5176 Squeeze), and the directory caching is done by nscd.  The directory
5177 lookup and password checking is done using LDAP.  If one want to use
5178 Kerberos for password checking the libpam-ldapd package can be
5179 replaced with libpam-krb5 or libpam-heimdal.  If one is happy having a
5180 local home directory with the path listed in LDAP, one can use the
5181 pam_mkhomedir module from pam-modules to make this happen instead of
5182 using libpam-mklocaluser.  A setup for pam-auth-update to enable
5183 pam_mkhomedir will have to be written until a fix for
5184 <a href="http://bugs.debian.org/568577">bug #568577</a> is in the
5185 archive.  Because I believe it is a bad idea to have local home
5186 directories using misleading paths like /site/server/partition/, I
5187 prefer to create a local user with the home directory in /home/.  This
5188 is done using the libpam-mklocaluser package.</p>
5189
5190 <p>These packages need to be installed and configured</p>
5191
5192 <blockquote><pre>
5193 libnss-ldapd libpam-ldapd nscd libpam-ccreds libpam-mklocaluser
5194 </pre></blockquote>
5195
5196 <p>The ldapd packages will ask for LDAP connection information, and
5197 one have to fill in the values that fits ones own site.  Make sure the
5198 PAM part uses encrypted connections, to make sure the password is not
5199 sent in clear text to the LDAP server.  I've been unable to get TLS
5200 certificate checking for a self signed certificate working, which make
5201 LDAP authentication unsafe for Debian Edu (nslcd is not checking if it
5202 is talking to the correct LDAP server), and very much welcome feedback
5203 on how to get this working.</p>
5204
5205 <p>Because nscd do not have a default configuration fit for offline
5206 caching until <a href="http://bugs.debian.org/485282">bug #485282</a>
5207 is fixed, this configuration should be used instead of the one
5208 currently in /etc/nscd.conf.  The changes are in the fields
5209 reload-count and positive-time-to-live, and is based on the
5210 instructions I found in the
5211 <a href="http://www.flyn.org/laptopldap/">LDAP for Mobile Laptops</a>
5212 instructions by Flyn Computing.</p>
5213
5214 <blockquote><pre>
5215         debug-level             0
5216         reload-count            unlimited
5217         paranoia                no
5218
5219         enable-cache            passwd          yes
5220         positive-time-to-live   passwd          2592000
5221         negative-time-to-live   passwd          20
5222         suggested-size          passwd          211
5223         check-files             passwd          yes
5224         persistent              passwd          yes
5225         shared                  passwd          yes
5226         max-db-size             passwd          33554432
5227         auto-propagate          passwd          yes
5228
5229         enable-cache            group           yes
5230         positive-time-to-live   group           2592000
5231         negative-time-to-live   group           20
5232         suggested-size          group           211
5233         check-files             group           yes
5234         persistent              group           yes
5235         shared                  group           yes
5236         max-db-size             group           33554432
5237         auto-propagate          group           yes
5238
5239         enable-cache            hosts           no
5240         positive-time-to-live   hosts           2592000
5241         negative-time-to-live   hosts           20
5242         suggested-size          hosts           211
5243         check-files             hosts           yes
5244         persistent              hosts           yes
5245         shared                  hosts           yes
5246         max-db-size             hosts           33554432
5247
5248         enable-cache            services        yes
5249         positive-time-to-live   services        2592000
5250         negative-time-to-live   services        20
5251         suggested-size          services        211
5252         check-files             services        yes
5253         persistent              services        yes
5254         shared                  services        yes
5255         max-db-size             services        33554432
5256 </pre></blockquote>
5257
5258 <p>While we wait for a mechanism to update /etc/nsswitch.conf
5259 automatically like the one provided in
5260 <a href="http://bugs.debian.org/496915">bug #496915</a>, the file
5261 content need to be manually replaced to ensure LDAP is used as the
5262 directory service on the machine.  /etc/nsswitch.conf should normally
5263 look like this:</p>
5264
5265 <blockquote><pre>
5266 passwd:         files ldap
5267 group:          files ldap
5268 shadow:         files ldap
5269 hosts:          files mdns4_minimal [NOTFOUND=return] dns mdns4
5270 networks:       files
5271 protocols:      files
5272 services:       files
5273 ethers:         files
5274 rpc:            files
5275 netgroup:       files ldap
5276 </pre></blockquote>
5277
5278 <p>The important parts are that ldap is listed last for passwd, group,
5279 shadow and netgroup.</p>
5280
5281 <p>With these changes in place, any user in LDAP will be able to log
5282 in locally on the machine using for example kdm, get a local home
5283 directory created and have the password as well as user and group
5284 attributes cached.
5285
5286 <h2>LDAP/Kerberos + nss-updatedb + libpam-ccreds +
5287   libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir</h2>
5288
5289 <p>Because nscd have had its share of problems, and seem to have
5290 problems doing proper caching, I've seen suggestions and recipes to
5291 use nss-updatedb to copy parts of the LDAP database locally when the
5292 LDAP database is available.  I have not tested such setup, because I
5293 discovered sssd.</p>
5294
5295 <h2>LDAP/Kerberos + sssd + libpam-mklocaluser</h2>
5296
5297 <p>A more flexible and robust setup than the nscd combination
5298 mentioned earlier that has shown up recently, is the
5299 <a href="https://fedorahosted.org/sssd/">sssd</a> package from Redhat.
5300 It is part of the <a href="http://www.freeipa.org/">FreeIPA</A> project
5301 to provide a Active Directory like directory service for Linux
5302 machines.  The sssd system combines the caching of passwords and user
5303 information into one package, and remove the need for nscd and
5304 libpam-ccreds.  It support LDAP and Kerberos, but not NIS.  Version
5305 1.2 do not support netgroups, but it is said that it will support this
5306 in version 1.5 expected to show up later in 2010.  Because the
5307 <a href="http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html">sssd package</a>
5308 was missing in Debian, I ended up co-maintaining it with Werner, and
5309 version 1.2 is now in testing.
5310
5311 <p>These packages need to be installed and configured to get the
5312 roaming setup I want</p>
5313
5314 <blockquote><pre>
5315 libpam-sss libnss-sss libpam-mklocaluser
5316 </pre></blockquote>
5317
5318 The complete setup of sssd is done by editing/creating
5319 <tt>/etc/sssd/sssd.conf</tt>.
5320
5321 <blockquote><pre>
5322 [sssd]
5323 config_file_version = 2
5324 reconnection_retries = 3
5325 sbus_timeout = 30
5326 services = nss, pam
5327 domains = INTERN
5328
5329 [nss]
5330 filter_groups = root
5331 filter_users = root
5332 reconnection_retries = 3
5333
5334 [pam]
5335 reconnection_retries = 3
5336
5337 [domain/INTERN]
5338 enumerate = false
5339 cache_credentials = true
5340
5341 id_provider = ldap
5342 auth_provider = ldap
5343 chpass_provider = ldap
5344
5345 ldap_uri = ldap://ldap
5346 ldap_search_base = dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5347 ldap_tls_reqcert = never
5348 ldap_tls_cacert = /etc/ssl/certs/ca-certificates.crt
5349 </pre></blockquote>
5350
5351 <p>I got the same problem here with certificate checking.  Had to set
5352 "ldap_tls_reqcert = never" to get it working.</p>
5353
5354 <p>With the libnss-sss package in testing at the moment, the
5355 nsswitch.conf file is update automatically, so there is no need to
5356 modify it manually.</p>
5357
5358 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
5359 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
5360
5361       </div>
5362       <div class="tags">
5363
5364
5365         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5366
5367
5368       </div>
5369     </div>
5370     <div class="padding"></div>
5371
5372     <div class="entry">
5373       <div class="title">
5374         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html">LUMA, a very nice LDAP GUI</a>
5375       </div>
5376       <div class="date">
5377         28th June 2010
5378       </div>
5379       <div class="body">
5380         <p>The last few days I have been looking into the status of the LDAP
5381 directory in Debian Edu, and in the process I started to miss a GUI
5382 tool to browse the LDAP tree.  The only one I was able to find in
5383 Debian/Squeeze and Lenny is
5384 <a href="http://luma.sourceforge.net/">LUMA</a>, which has proved to
5385 be a great tool to get a overview of the current LDAP directory
5386 populated by default in Skolelinux.  Thanks to it, I have been able to
5387 find empty and obsolete subtrees, misplaced objects and duplicate
5388 objects.  It will be installed by default in Debian/Squeeze.  If you
5389 are working with LDAP, give it a go. :)</p>
5390
5391 <p>I did notice one problem with it I have not had time to report to
5392 the BTS yet.  There is no .desktop file in the package, so the tool do
5393 not show up in the Gnome and KDE menus, but only deep down in in the
5394 Debian submenu in KDE.  I hope that can be fixed before Squeeze is
5395 released.</p>
5396
5397 <p>I have not yet been able to get it to modify the tree yet.  I would
5398 like to move objects and remove subtrees directly in the GUI, but have
5399 not found a way to do that with LUMA yet.  So in the mean time, I use
5400 <a href="http://www.lichteblau.com/ldapvi/">ldapvi</a> for that.</p>
5401
5402 <p>If you have tips on other GUI tools for LDAP that might be useful
5403 in Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
5404
5405 <p>Update 2010-06-29: Ross Reedstrom tipped us about the
5406 <a href="http://packages.qa.debian.org/g/gq.html">gq</a> package as a
5407 useful GUI alternative.  It seem like a good tool, but is unmaintained
5408 in Debian and got a RC bug keeping it out of Squeeze.  Unless that
5409 changes, it will not be an option for Debian Edu based on Squeeze.</p>
5410
5411       </div>
5412       <div class="tags">
5413
5414
5415         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5416
5417
5418       </div>
5419     </div>
5420     <div class="padding"></div>
5421
5422     <div class="entry">
5423       <div class="title">
5424         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html">Idea for a change to LDAP schemas allowing DNS and DHCP info to be combined into one object</a>
5425       </div>
5426       <div class="date">
5427         24th June 2010
5428       </div>
5429       <div class="body">
5430         <p>A while back, I
5431 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html">complained
5432 about the fact</a> that it is not possible with the provided schemas
5433 for storing DNS and DHCP information in LDAP to combine the two sets
5434 of information into one LDAP object representing a computer.</p>
5435
5436 <p>In the mean time, I discovered that a simple fix would be to make
5437 the dhcpHost object class auxiliary, to allow it to be combined with
5438 the dNSDomain object class, and thus forming one object for one
5439 computer when storing both DHCP and DNS information in LDAP.</p>
5440
5441 <p>If I understand this correctly, it is not safe to do this change
5442 without also changing the assigned number for the object class, and I
5443 do not know enough about LDAP schema design to do that properly for
5444 Debian Edu.</p>
5445
5446 <p>Anyway, for future reference, this is how I believe we could change
5447 the
5448 <a href="http://tools.ietf.org/html/draft-ietf-dhc-ldap-schema-00">DHCP
5449 schema</a> to solve at least part of the problem with the LDAP schemas
5450 available today from IETF.</p>
5451
5452 <pre>
5453 --- dhcp.schema    (revision 65192)
5454 +++ dhcp.schema    (working copy)
5455 @@ -376,7 +376,7 @@
5456  objectclass ( 2.16.840.1.113719.1.203.6.6
5457         NAME 'dhcpHost'
5458         DESC 'This represents information about a particular client'
5459 -       SUP top
5460 +       SUP top AUXILIARY
5461         MUST cn
5462         MAY  (dhcpLeaseDN $ dhcpHWAddress $ dhcpOptionsDN $ dhcpStatements $ dhcpComments $ dhcpOption)
5463         X-NDS_CONTAINMENT ('dhcpService' 'dhcpSubnet' 'dhcpGroup') )
5464 </pre>
5465
5466 <p>I very much welcome clues on how to do this properly for Debian
5467 Edu/Squeeze.  We provide the DHCP schema in our debian-edu-config
5468 package, and should thus be free to rewrite it as we see fit.</p>
5469
5470 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
5471 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
5472
5473       </div>
5474       <div class="tags">
5475
5476
5477         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5478
5479
5480       </div>
5481     </div>
5482     <div class="padding"></div>
5483
5484     <div class="entry">
5485       <div class="title">
5486         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Calling_tasksel_like_the_installer__while_still_getting_useful_output.html">Calling tasksel like the installer, while still getting useful output</a>
5487       </div>
5488       <div class="date">
5489         16th June 2010
5490       </div>
5491       <div class="body">
5492         <p>A few times I have had the need to simulate the way tasksel
5493 installs packages during the normal debian-installer run.  Until now,
5494 I have ended up letting tasksel do the work, with the annoying problem
5495 of not getting any feedback at all when something fails (like a
5496 conffile question from dpkg or a download that fails), using code like
5497 this:
5498
5499 <blockquote><pre>
5500 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
5501 tasksel --new-install
5502 </pre></blockquote>
5503
5504 This would invoke tasksel, let its automatic task selection pick the
5505 tasks to install, and continue to install the requested tasks without
5506 any output what so ever.
5507
5508 Recently I revisited this problem while working on the automatic
5509 package upgrade testing, because tasksel would some times hang without
5510 any useful feedback, and I want to see what is going on when it
5511 happen.  Then it occured to me, I can parse the output from tasksel
5512 when asked to run in test mode, and use that aptitude command line
5513 printed by tasksel then to simulate the tasksel run.  I ended up using
5514 code like this:
5515
5516 <blockquote><pre>
5517 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
5518 cmd="$(in_target tasksel -t --new-install | sed 's/debconf-apt-progress -- //')"
5519 $cmd
5520 </pre></blockquote>
5521
5522 <p>The content of $cmd is typically something like "<tt>aptitude -q
5523 --without-recommends -o APT::Install-Recommends=no -y install
5524 ~t^desktop$ ~t^gnome-desktop$ ~t^laptop$ ~pstandard ~prequired
5525 ~pimportant</tt>", which will install the gnome desktop task, the
5526 laptop task and all packages with priority standard , required and
5527 important, just like tasksel would have done it during
5528 installation.</p>
5529
5530 <p>A better approach is probably to extend tasksel to be able to
5531 install packages without using debconf-apt-progress, for use cases
5532 like this.</p>
5533
5534       </div>
5535       <div class="tags">
5536
5537
5538         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5539
5540
5541       </div>
5542     </div>
5543     <div class="padding"></div>
5544
5545     <div class="entry">
5546       <div class="title">
5547         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</a>
5548       </div>
5549       <div class="date">
5550         12th June 2010
5551       </div>
5552       <div class="body">
5553         <p>Veldig glad for å oppdage via
5554 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot</a>
5555 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
5556 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
5557 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
5558 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
5559 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
5560 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
5561 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
5562 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
5563 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
5564 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
5565 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
5566 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
5567 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
5568 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
5569 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
5570 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
5571 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
5572 anstrenge oss for å beholde.</p>
5573
5574       </div>
5575       <div class="tags">
5576
5577
5578         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
5579
5580
5581       </div>
5582     </div>
5583     <div class="padding"></div>
5584
5585     <div class="entry">
5586       <div class="title">
5587         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</a>
5588       </div>
5589       <div class="date">
5590          9th June 2010
5591       </div>
5592       <div class="body">
5593         <p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
5594 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
5595 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
5596 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
5597 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet</a>, og forteller uten
5598 blygsel:</p>
5599
5600 <blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
5601 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
5602 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
5603 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
5604 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
5605 og bruker nå bare Windows.</p></blockquote>
5606
5607 <p>En <a
5608 href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
5609 sjekk</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
5610 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
5611 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
5612 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
5613 nettet sendte meg til
5614 <a href="http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
5615 IT nr. 18 2005</a> hvor en kan lese på side 18:</p>
5616
5617 <blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
5618 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
5619 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
5620 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
5621 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.</p></blockquote>
5622
5623 <p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
5624 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
5625 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
5626 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
5627 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
5628 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
5629 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
5630 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
5631 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
5632
5633 <blockquote>
5634 <p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
5635 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
5636 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
5637 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
5638 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
5639 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
5640 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
5641 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.</p>
5642
5643 <p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
5644 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
5645 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
5646 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
5647 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
5648 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
5649 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
5650 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
5651 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
5652 linjer mot tenaren på ein større skule.</p>
5653
5654 <p>Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
5655 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
5656 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
5657 administrasjon av brukarar.</p>
5658
5659 <p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
5660 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
5661 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
5662 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
5663 arbeid.</p>
5664 </blockquote>
5665
5666 <p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
5667 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
5668 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
5669 minner.</p>
5670
5671       </div>
5672       <div class="tags">
5673
5674
5675         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5676
5677
5678       </div>
5679     </div>
5680     <div class="padding"></div>
5681
5682     <div class="entry">
5683       <div class="title">
5684         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html">Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</a>
5685       </div>
5686       <div class="date">
5687         21st May 2010
5688       </div>
5689       <div class="body">
5690         <p>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
5691 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
5692 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
5693 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.</p>
5694
5695 <p>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
5696 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
5697 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:</p>
5698
5699 <pre>
5700 Flytoget Airport Express Train
5701
5702 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
5703 Kategori         : Voksen
5704 Pris             : Nok 170,00
5705 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
5706 Betaling         : Kontant
5707 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
5708 Utstedt:         : 08.05.10
5709 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
5710 Billetttype      : Enkeltbillett
5711
5712 102-1015-100508-48382-01-08
5713 </pre>
5714
5715 <p>På selve magnetstripen er innholdet
5716 <tt>;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?</tt>.
5717 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
5718 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
5719 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
5720 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.</p>
5721
5722 <p>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
5723 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
5724 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).</p>
5725
5726 <p>Påtrykket forsiden er følgende:</p>
5727
5728 <pre>
5729 Romnummer 727
5730 Hurtigruten
5731 Midnatsol
5732 Reinholdtsen
5733 Petter
5734 Bookingno: SAX69   0742193
5735 Harstad-Bergen
5736 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
5737 Lugar fra Risøyhamn
5738 Kost: FRO=4
5739 </pre>
5740
5741 <p>På selve magnetstripen er innholdet
5742 <tt>;1316010007421930=00000000000000000000?+E?</tt>.  Heller ikke her
5743 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.</p>
5744
5745       </div>
5746       <div class="tags">
5747
5748
5749         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
5750
5751
5752       </div>
5753     </div>
5754     <div class="padding"></div>
5755
5756     <div class="entry">
5757       <div class="title">
5758         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pieces_of_the_roaming_laptop_puzzle_in_Debian.html">Pieces of the roaming laptop puzzle in Debian</a>
5759       </div>
5760       <div class="date">
5761         19th May 2010
5762       </div>
5763       <div class="body">
5764         <p>Today, the last piece of the puzzle for roaming laptops in Debian
5765 Edu finally entered the Debian archive.  Today, the new
5766 <a href="http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-mklocaluser.html">libpam-mklocaluser</a>
5767 package was accepted.  Two days ago, two other pieces was accepted
5768 into unstable.  The
5769 <a href="http://packages.qa.debian.org/p/pam-python.html">pam-python</a>
5770 package needed by libpam-mklocaluser, and the
5771 <a href="http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html">sssd</a> package
5772 passed NEW on Monday.  In addition, the
5773 <a href="http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-ccreds.html">libpam-ccreds</a>
5774 package we need is in experimental (version 10-4) since Saturday, and
5775 hopefully will be moved to unstable soon.</p>
5776
5777 <p>This collection of packages allow for two different setups for
5778 roaming laptops.  The traditional setup would be using libpam-ccreds,
5779 nscd and libpam-mklocaluser with LDAP or Kerberos authentication,
5780 which should work out of the box if the configuration changes proposed
5781 for nscd in <a href="http://bugs.debian.org/485282">BTS report
5782 #485282</a> is implemented.  The alternative setup is to use sssd with
5783 libpam-mklocaluser to connect to LDAP or Kerberos and let sssd take
5784 care of the caching of passwords and group information.</p>
5785
5786 <p>I have so far been unable to get sssd to work with the LDAP server
5787 at the University, but suspect the issue is some SSL/GnuTLS related
5788 problem with the server certificate.  I plan to update the Debian
5789 package to version 1.2, which is scheduled for next week, and hope to
5790 find time to make sure the next release will include both the
5791 Debian/Ubuntu specific patches.  Upstream is friendly and responsive,
5792 and I am sure we will find a good solution.</p>
5793
5794 <p>The idea is to set up the roaming laptops to authenticate using
5795 LDAP or Kerberos and create a local user with home directory in /home/
5796 when a usre in LDAP logs in via KDM or GDM for the first time, and
5797 cache the password for offline checking, as well as caching group
5798 memberhips and other relevant LDAP information.  The
5799 libpam-mklocaluser package was created to make sure the local home
5800 directory is in /home/, instead of /site/server/directory/ which would
5801 be the home directory if pam_mkhomedir was used.  To avoid confusion
5802 with support requests and configuration, we do not want local laptops
5803 to have users in a path that is used for the same users home directory
5804 on the home directory servers.</p>
5805
5806 <p>One annoying problem with gdm is that it do not show the PAM
5807 message passed to the user from libpam-mklocaluser when the local user
5808 is created.  Instead gdm simply reject the login with some generic
5809 message.  The message is shown in kdm, ssh and login, so I guess it is
5810 a bug in gdm.  Have not investigated if there is some other message
5811 type that can be used instead to get gdm to also show the message.</p>
5812
5813 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
5814 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
5815
5816       </div>
5817       <div class="tags">
5818
5819
5820         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5821
5822
5823       </div>
5824     </div>
5825     <div class="padding"></div>
5826
5827     <div class="entry">
5828       <div class="title">
5829         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/systemd__an_interesting_alternative_to_upstart.html">systemd, an interesting alternative to upstart</a>
5830       </div>
5831       <div class="date">
5832         13th May 2010
5833       </div>
5834       <div class="body">
5835         <p>The last few days a new boot system called
5836 <a href="http://www.freedesktop.org/wiki/Software/systemd">systemd</a>
5837 has been
5838 <a href="http://0pointer.de/blog/projects/systemd.html">introduced</a>
5839
5840 to the free software world.  I have not yet had time to play around
5841 with it, but it seem to be a very interesting alternative to
5842 <a href="http://upstart.ubuntu.com/">upstart</a>, and might prove to be
5843 a good alternative for Debian when we are able to switch to an event
5844 based boot system.  Tollef is
5845 <a href="http://bugs.debian.org/580814">in the process</a> of getting
5846 systemd into Debian, and I look forward to seeing how well it work.  I
5847 like the fact that systemd handles init.d scripts with dependency
5848 information natively, allowing them to run in parallel where upstart
5849 at the moment do not.</p>
5850
5851 <p>Unfortunately do systemd have the same problem as upstart regarding
5852 platform support.  It only work on recent Linux kernels, and also need
5853 some new kernel features enabled to function properly.  This means
5854 kFreeBSD and Hurd ports of Debian will need a port or a different boot
5855 system.  Not sure how that will be handled if systemd proves to be the
5856 way forward.</p>
5857
5858 <p>In the mean time, based on the
5859 <a href="http://lists.debian.org/debian-devel/2010/05/msg00122.html">input
5860 on debian-devel@</a> regarding parallel booting in Debian, I have
5861 decided to enable full parallel booting as the default in Debian as
5862 soon as possible (probably this weekend or early next week), to see if
5863 there are any remaining serious bugs in the init.d dependencies.  A
5864 new version of the sysvinit package implementing this change is
5865 already in experimental.  If all go well, Squeeze will be released
5866 with parallel booting enabled by default.</p>
5867
5868       </div>
5869       <div class="tags">
5870
5871
5872         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5873
5874
5875       </div>
5876     </div>
5877     <div class="padding"></div>
5878
5879     <div class="entry">
5880       <div class="title">
5881         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forcing_new_users_to_change_their_password_on_first_login.html">Forcing new users to change their password on first login</a>
5882       </div>
5883       <div class="date">
5884          2nd May 2010
5885       </div>
5886       <div class="body">
5887         <p>One interesting feature in Active Directory, is the ability to
5888 create a new user with an expired password, and thus force the user to
5889 change the password on the first login attempt.</p>
5890
5891 <p>I'm not quite sure how to do that with the LDAP setup in Debian
5892 Edu, but did some initial testing with a local account.  The account
5893 and password aging information is available in /etc/shadow, but
5894 unfortunately, it is not possible to specify an expiration time for
5895 passwords, only a maximum age for passwords.</p>
5896
5897 <p>A freshly created account (using adduser test) will have these
5898 settings in /etc/shadow:</p>
5899
5900 <blockquote><pre>
5901 root@tjener:~# chage -l test
5902 Last password change                                    : May 02, 2010
5903 Password expires                                        : never
5904 Password inactive                                       : never
5905 Account expires                                         : never
5906 Minimum number of days between password change          : 0
5907 Maximum number of days between password change          : 99999
5908 Number of days of warning before password expires       : 7
5909 root@tjener:~#
5910 </pre></blockquote>
5911
5912 <p>The only way I could come up with to create a user with an expired
5913 account, is to change the date of the last password change to the
5914 lowest value possible (January 1th 1970), and the maximum password age
5915 to the difference in days between that date and today.  To make it
5916 simple, I went for 30 years (30 * 365 = 10950) and January 2th (to
5917 avoid testing if 0 is a valid value).</p>
5918
5919 <p>After using these commands to set it up, it seem to work as
5920 intended:</p>
5921
5922 <blockquote><pre>
5923 root@tjener:~# chage -d 1 test; chage -M 10950 test
5924 root@tjener:~# chage -l test
5925 Last password change                                    : Jan 02, 1970
5926 Password expires                                        : never
5927 Password inactive                                       : never
5928 Account expires                                         : never
5929 Minimum number of days between password change          : 0
5930 Maximum number of days between password change          : 10950
5931 Number of days of warning before password expires       : 7
5932 root@tjener:~#
5933 </pre></blockquote>
5934
5935 <p>So far I have tested this with ssh and console, and kdm (in
5936 Squeeze) login, and all ask for a new password before login in the
5937 user (with ssh, I was thrown out and had to log in again).</p>
5938
5939 <p>Perhaps we should set up something similar for Debian Edu, to make
5940 sure only the user itself have the account password?</p>
5941
5942 <p>If you want to comment on or help out with implementing this for
5943 Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
5944
5945 <p>Update 2010-05-02 17:20: Paul Tötterman tells me on IRC that the
5946 shadow(8) page in Debian/testing now state that setting the date of
5947 last password change to zero (0) will force the password to be changed
5948 on the first login.  This was not mentioned in the manual in Lenny, so
5949 I did not notice this in my initial testing.  I have tested it on
5950 Squeeze, and '<tt>chage -d 0 username</tt>' do work there.  I have not
5951 tested it on Lenny yet.</p>
5952
5953 <p>Update 2010-05-02-19:05: Jim Paris tells me via email that an
5954 equivalent command to expire a password is '<tt>passwd -e
5955 username</tt>', which insert zero into the date of the last password
5956 change.</p>
5957
5958       </div>
5959       <div class="tags">
5960
5961
5962         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
5963
5964
5965       </div>
5966     </div>
5967     <div class="padding"></div>
5968
5969     <div class="entry">
5970       <div class="title">
5971         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Thoughts_on_roaming_laptop_setup_for_Debian_Edu.html">Thoughts on roaming laptop setup for Debian Edu</a>
5972       </div>
5973       <div class="date">
5974         28th April 2010
5975       </div>
5976       <div class="body">
5977         <p>For some years now, I have wondered how we should handle laptops in
5978 Debian Edu.  The Debian Edu infrastructure is mostly designed to
5979 handle stationary computers, and less suited for computers that come
5980 and go.</p>
5981
5982 <p>Now I finally believe I have an sensible idea on how to adjust
5983 Debian Edu for laptops, by introducing a new profile for them, for
5984 example called Roaming Workstations.  Here are my thought on this.
5985 The setup would consist of the following:</p>
5986
5987 <ul>
5988
5989  <li>During installation, the user name of the owner / primary user of
5990    the laptop is requested and a local home directory is set up for
5991    the user, with uid and gid information fetched from the LDAP
5992    server.  This allow the user to work also when offline.  The
5993    central home directory can be available in a subdirectory on
5994    request, for example mounted via CIFS.  It could be mounted
5995    automatically when a user log in while on the Debian Edu network,
5996    and unmounted when the machine is taken away (network down,
5997    hibernate, etc), it can be set up to do automatic mounting on
5998    request (using autofs), or perhaps some GUI button on the desktop
5999    can be used to access it when needed.  Perhaps it is enough to use
6000    the fish protocol in KDE?</li>
6001
6002  <li>Password checking is set up to use LDAP or Kerberos
6003    authentication when the machine is on the Debian Edu network, and
6004    to cache the password for offline checking when the machine unable
6005    to reach the LDAP or Kerberos server.  This can be done using
6006    <a href="http://www.padl.com/OSS/pam_ccreds.html">libpam-ccreds</a>
6007    or the Fedora developed
6008    <a href="https://fedoraproject.org/wiki/Features/SSSD">System
6009    Security Services Daemon</a> packages.</li>
6010
6011  <li>File synchronisation with the central home directory is set up
6012    using a shared directory in both the local and the central home
6013    directory, using unison.</li>
6014
6015  <li>Printing should be set up to print to all printers broadcasting
6016    their existence on the local network, and should then work out of
6017    the box with CUPS.  For sites needing accurate printer quotas, some
6018    system with Kerberos authentication or printing via ssh could be
6019    implemented.</li>
6020
6021  <li>For users that should have local root access to their laptop,
6022    sudo should be used to allow this to the local user.</li>
6023
6024  <li>It would be nice if user and group information from LDAP is
6025    cached on the client, but given that there are entries for the
6026    local user and primary group in /etc/, it should not be needed.</li>
6027
6028 </ul>
6029
6030 <p>I believe all the pieces to implement this are in Debian/testing at
6031 the moment.  If we work quickly, we should be able to get this ready
6032 in time for the Squeeze release to freeze.  Some of the pieces need
6033 tweaking, like libpam-ccreds should get support for pam-auth-update
6034 (<a href="http://bugs.debian.org/566718">#566718</a>) and nslcd (or
6035 perhaps debian-edu-config) should get some integration code to stop
6036 its daemon when the LDAP server is unavailable to avoid long timeouts
6037 when disconnected from the net.  If we get Kerberos enabled, we need
6038 to make sure we avoid long timeouts there too.</p>
6039
6040 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
6041 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
6042
6043       </div>
6044       <div class="tags">
6045
6046
6047         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6048
6049
6050       </div>
6051     </div>
6052     <div class="padding"></div>
6053
6054     <div class="entry">
6055       <div class="title">
6056         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Great_book___Content__Selected_Essays_on_Technology__Creativity__Copyright__and_the_Future_of_the_Future_.html">Great book: "Content: Selected Essays on Technology, Creativity, Copyright, and the Future of the Future"</a>
6057       </div>
6058       <div class="date">
6059         19th April 2010
6060       </div>
6061       <div class="body">
6062         <p>The last few weeks i have had the pleasure of reading a
6063 thought-provoking collection of essays by Cory Doctorow, on topics
6064 touching copyright, virtual worlds, the future of man when the
6065 conscience mind can be duplicated into a computer and many more. The
6066 book titled "Content: Selected Essays on Technology, Creativity,
6067 Copyright, and the Future of the Future" is available with few
6068 restrictions on the web, for example from
6069 <a href="http://craphound.com/content/">his own site</a>. I read the
6070 epub-version from
6071 <a href="http://www.feedbooks.com/book/2883">feedbooks</a> using
6072 <a href="http://www.fbreader.org/">fbreader</a> and my N810. I
6073 strongly recommend this book.</p>
6074
6075       </div>
6076       <div class="tags">
6077
6078
6079         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
6080
6081
6082       </div>
6083     </div>
6084     <div class="padding"></div>
6085
6086     <div class="entry">
6087       <div class="title">
6088         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kerberos_for_Debian_Edu_Squeeze_.html">Kerberos for Debian Edu/Squeeze?</a>
6089       </div>
6090       <div class="date">
6091         14th April 2010
6092       </div>
6093       <div class="body">
6094         <p><a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20100413-kerberos/">Yesterdays
6095 NUUG presentation</a> about Kerberos was inspiring, and reminded me
6096 about the need to start using Kerberos in Skolelinux.  Setting up a
6097 Kerberos server seem to be straight forward, and if we get this in
6098 place a long time before the Squeeze version of Debian freezes, we
6099 have a chance to migrate Skolelinux away from NFSv3 for the home
6100 directories, and over to an architecture where the infrastructure do
6101 not have to trust IP addresses and machines, and instead can trust
6102 users and cryptographic keys instead.</p>
6103
6104 <p>A challenge will be integration and administration.  Is there a
6105 Kerberos implementation for Debian where one can control the
6106 administration access in Kerberos using LDAP groups?  With it, the
6107 school administration will have to maintain access control using flat
6108 files on the main server, which give a huge potential for errors.</p>
6109
6110 <p>A related question I would like to know is how well Kerberos and
6111 pam-ccreds (offline password check) work together.  Anyone know?</p>
6112
6113 <p>Next step will be to use Kerberos for access control in Lwat and
6114 Nagios.  I have no idea how much work that will be to implement.  We
6115 would also need to document how to integrate with Windows AD, as such
6116 shared network will require two Kerberos realms that need to cooperate
6117 to work properly.</p>
6118
6119 <p>I believe a good start would be to start using Kerberos on the
6120 skolelinux.no machines, and this way get ourselves experience with
6121 configuration and integration.  A natural starting point would be
6122 setting up ldap.skolelinux.no as the Kerberos server, and migrate the
6123 rest of the machines from PAM via LDAP to PAM via Kerberos one at the
6124 time.</p>
6125
6126 <p>If you would like to contribute to get this working in Skolelinux,
6127 I recommend you to see the video recording from yesterdays NUUG
6128 presentation, and start using Kerberos at home.  The video show show
6129 up in a few days.</p>
6130
6131       </div>
6132       <div class="tags">
6133
6134
6135         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6136
6137
6138       </div>
6139     </div>
6140     <div class="padding"></div>
6141
6142     <div class="entry">
6143       <div class="title">
6144         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html">After 6 years of waiting, the Xreset.d feature is implemented</a>
6145       </div>
6146       <div class="date">
6147          6th March 2010
6148       </div>
6149       <div class="body">
6150         <p>6 years ago, as part of the Debian Edu development I am involved
6151 in, I asked for a hook in the kdm and gdm setup to run scripts as root
6152 when the user log out.  A bug was submitted against the xfree86-common
6153 package in 2004 (<a href="http://bugs.debian.org/230422">#230422</a>),
6154 and revisited every time Debian Edu was working on a new release.
6155 Today, this finally paid off.</p>
6156
6157 <p>The framework for this feature was today commited to the git
6158 repositry for the xorg package, and the git repository for xdm has
6159 been updated to use this framework.  Next on my agenda is to make sure
6160 kdm and gdm also add code to use this framework.</p>
6161
6162 <p>In Debian Edu, we want to ability to run commands as root when the
6163 user log out, to get rid of runaway processes and do general cleanup
6164 after a user.  With this framework in place, we finally can do that in
6165 a generic way that work with all display managers using this
6166 framework.  My goal is to get all display managers in Debian use it,
6167 similar to how they use the Xsession.d framework today.<p>
6168
6169       </div>
6170       <div class="tags">
6171
6172
6173         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6174
6175
6176       </div>
6177     </div>
6178     <div class="padding"></div>
6179
6180     <div class="entry">
6181       <div class="title">
6182         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</a>
6183       </div>
6184       <div class="date">
6185          3rd March 2010
6186       </div>
6187       <div class="body">
6188         <p>Den norske bokbransjen har
6189 <a href="http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
6190 digitale bøker må få mva-fritak</a> slik papirbøker har det, og
6191 <a href="http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
6192 har sagt nei</a>.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
6193 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
6194 eller nei.
6195 <a href="http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
6196 medlemmer</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
6197 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
6198 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
6199 gjerne gjøre for min del.</p>
6200
6201 <p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
6202 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
6203 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
6204 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
6205 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
6206 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
6207 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.</p>
6208
6209 <p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
6210 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
6211 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
6212 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
6213 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
6214 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra <a href="http://www.archive.org/">The
6215 Internet Archive</a>. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
6216 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
6217 <a href="http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
6218 der</a> for å se hva de har.
6219
6220       </div>
6221       <div class="tags">
6222
6223
6224         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
6225
6226
6227       </div>
6228     </div>
6229     <div class="padding"></div>
6230
6231     <div class="entry">
6232       <div class="title">
6233         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html">Debian Edu / Skolelinux based on Lenny released, work continues</a>
6234       </div>
6235       <div class="date">
6236         11th February 2010
6237       </div>
6238       <div class="body">
6239         <p>On Tuesday, the Debian/Lenny based version of
6240 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> was finally
6241 shipped.  This was a major leap forward for the project, and I am very
6242 pleased that we finally got the release wrapped up.  Work on the first
6243 point release starts imediately, as we plan to get that one out a
6244 month after the major release, to include all fixes for bugs we found
6245 and fixed too late in the release process to include last Tuesday.</p>
6246
6247 <p>Perhaps it even is time for some partying?</p>
6248
6249 <p>After this first point release, my plan is to focus again on the
6250 next major release, based on Squeeze.  We will try to get as many of
6251 the fixes we need into the official Debian packages before the freeze,
6252 and have just a few weeks or months to make it happen.</p>
6253
6254       </div>
6255       <div class="tags">
6256
6257
6258         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6259
6260
6261       </div>
6262     </div>
6263     <div class="padding"></div>
6264
6265     <div class="entry">
6266       <div class="title">
6267         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
6268       </div>
6269       <div class="date">
6270         29th January 2010
6271       </div>
6272       <div class="body">
6273         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
6274 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
6275 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
6276 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
6277
6278 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
6279 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
6280 til artikkelen og
6281 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
6282 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
6283
6284 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
6285 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
6286 platforme.</blockquote></p>
6287
6288 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
6289
6290       </div>
6291       <div class="tags">
6292
6293
6294         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6295
6296
6297       </div>
6298     </div>
6299     <div class="padding"></div>
6300
6301     <div class="entry">
6302       <div class="title">
6303         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html">Automatic Munin and Nagios configuration</a>
6304       </div>
6305       <div class="date">
6306         27th January 2010
6307       </div>
6308       <div class="body">
6309         <p>One of the new features in the next Debian/Lenny based release of
6310 Debian Edu/Skolelinux, which is scheduled for release in the next few
6311 days, is automatic configuration of the service monitoring system
6312 Nagios.  The previous release had automatic configuration of trend
6313 analysis using Munin, and this Lenny based release take that a step
6314 further.</p>
6315
6316 <p>When installing a Debian Edu Main-server, it is automatically
6317 configured as a Munin and Nagios server.  In addition, it is
6318 configured to be a server for the
6319 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/SiteSummary">SiteSummary
6320 system</a> I have written for use in Debian Edu.  The SiteSummary
6321 system is inspired by a system used by the University of Oslo where I
6322 work.  In short, the system provide a centralised collector of
6323 information about the computers on the network, and a client on each
6324 computer submitting information to this collector.  This allow for
6325 automatic information on which packages are installed on each machine,
6326 which kernel the machines are using, what kind of configuration the
6327 packages got etc.  This also allow us to automatically generate Munin
6328 and Nagios configuration.</p>
6329
6330 <p>All computers reporting to the sitesummary collector with the
6331 munin-node package installed is automatically enabled as a Munin
6332 client and graphs from the statistics collected from that machine show
6333 up automatically on http://www/munin/ on the Main-server.</p>
6334
6335 <p>All non-laptop computers reporting to the sitesummary collector are
6336 automatically monitored for network presence (ping and any network
6337 services detected).  In addition, all computers (also laptops) with
6338 the nagios-nrpe-server package installed and configured the way
6339 sitesummary would configure it, are monitored for full disks, software
6340 raid status, swap free and other checks that need to run locally on
6341 the machine.</p>
6342
6343 <p>The result is that the administrator on a school using Debian Edu
6344 based on Lenny will be able to check the health of his installation
6345 with one look at the Nagios settings, without having to spend any time
6346 keeping the Nagios configuration up-to-date.</p>
6347
6348 <p>The only configuration one need to do to get Nagios up and running
6349 is to set the password used to get access via HTTP.  The system
6350 administrator need to run "<tt>htpasswd /etc/nagios3/htpasswd.users
6351 nagiosadmin</tt>" to create a nagiosadmin user and set a password for
6352 it to be able to log into the Nagios web pages.  After that,
6353 everything is taken care of.</p>
6354
6355       </div>
6356       <div class="tags">
6357
6358
6359         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary</a>.
6360
6361
6362       </div>
6363     </div>
6364     <div class="padding"></div>
6365
6366     <div class="entry">
6367       <div class="title">
6368         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</a>
6369       </div>
6370       <div class="date">
6371         30th December 2009
6372       </div>
6373       <div class="body">
6374         <p>Via Slashdot fant jeg en
6375 <a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
6376 kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går.  Den
6377 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
6378 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
6379 sikrere.  Anbefales på det varmeste.</p>
6380
6381 <p>Oppdatering: Kom over
6382 <a href="http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
6383 en kommentar</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
6384 på flyplassene.</p>
6385
6386       </div>
6387       <div class="tags">
6388
6389
6390         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
6391
6392
6393       </div>
6394     </div>
6395     <div class="padding"></div>
6396
6397     <div class="entry">
6398       <div class="title">
6399         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet</a>
6400       </div>
6401       <div class="date">
6402         17th December 2009
6403       </div>
6404       <div class="body">
6405         <p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
6406 av en avgjørelse på årsmøtet i
6407 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium
6408 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
6409 initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
6410 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
6411 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
6412 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
6413 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
6414 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
6415 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
6416 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
6417 til å arrangere
6418 <a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
6419 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>.  Blant de som sto bak
6420 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
6421 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
6422 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
6423 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
6424 initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
6425 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
6426 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
6427 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
6428 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
6429 <a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
6430 sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
6431 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
6432 Resten er historie. :)</p>
6433
6434       </div>
6435       <div class="tags">
6436
6437
6438         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6439
6440
6441       </div>
6442     </div>
6443     <div class="padding"></div>
6444
6445     <div class="entry">
6446       <div class="title">
6447         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV</a>
6448       </div>
6449       <div class="date">
6450          8th December 2009
6451       </div>
6452       <div class="body">
6453         <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
6454 TV.  Foredraget om
6455 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
6456 Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
6457 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
6458 teksting av video skulle gjøres.</p>
6459
6460 <p>NUUG har vært involvert i
6461 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å
6462 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
6463 er en sped start på det vi har planlagt.</p>
6464
6465 <p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
6466 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
6467 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
6468 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
6469 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p>
6470
6471       </div>
6472       <div class="tags">
6473
6474
6475         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
6476
6477
6478       </div>
6479     </div>
6480     <div class="padding"></div>
6481
6482     <div class="entry">
6483       <div class="title">
6484         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante</a>
6485       </div>
6486       <div class="date">
6487         12th November 2009
6488       </div>
6489       <div class="body">
6490         <p>Dagens
6491 <a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a>
6492 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
6493 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
6494 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
6495 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
6496 interesse.</p>
6497
6498 <p>I går publiserte Ivan Sanchez
6499 <a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a>
6500 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
6501 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
6502 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
6503 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
6504 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
6505 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
6506 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
6507 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p>
6508
6509 <p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
6510 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
6511 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
6512 nok fortsette å bruke data fra
6513 <a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg
6514 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
6515 underliggende dataene som jeg ønsker.</p>
6516
6517 <p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
6518 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a>
6519 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
6520 er ubrukelig til dette.</p>
6521
6522 <p>Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
6523 <a href="http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/">denne
6524 nye i stedet</a>.</p>
6525
6526       </div>
6527       <div class="tags">
6528
6529
6530         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
6531
6532
6533       </div>
6534     </div>
6535     <div class="padding"></div>
6536
6537     <div class="entry">
6538       <div class="title">
6539         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</a>
6540       </div>
6541       <div class="date">
6542          6th November 2009
6543       </div>
6544       <div class="body">
6545         <p>Det er svært gledelig å se at
6546 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
6547 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av
6548 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
6549 er rettsløse".  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
6550 behandlet, som har
6551 <a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
6552 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i
6553 Polen.</p>
6554
6555 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
6556 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
6557 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
6558 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
6559 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
6560 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
6561 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
6562 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
6563 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
6564 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
6565 publiserer, ikke noen andre.</p>
6566
6567 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
6568 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p>
6569
6570       </div>
6571       <div class="tags">
6572
6573
6574         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
6575
6576
6577       </div>
6578     </div>
6579     <div class="padding"></div>
6580
6581     <div class="entry">
6582       <div class="title">
6583         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag</a>
6584       </div>
6585       <div class="date">
6586         10th October 2009
6587       </div>
6588       <div class="body">
6589         <p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
6590 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
6591 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
6592 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
6593 resultatet fra den rettsaken.</p>
6594
6595 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
6596 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
6597 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
6598 sensur".  Jeg tok en titt på
6599 <a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
6600 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
6601 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
6602 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
6603 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
6604 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
6605 korrekt sitert.</p>
6606
6607 <p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
6608 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
6609 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
6610 musikkbransjenes egne tall?  De har
6611 <a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
6612 demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
6613 bruk av musikk.</p>
6614
6615       </div>
6616       <div class="tags">
6617
6618
6619         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
6620
6621
6622       </div>
6623     </div>
6624     <div class="padding"></div>
6625
6626     <div class="entry">
6627       <div class="title">
6628         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</a>
6629       </div>
6630       <div class="date">
6631         23rd September 2009
6632       </div>
6633       <div class="body">
6634         <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
6635 <a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
6636 hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
6637 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
6638 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
6639 en
6640 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
6641 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
6642 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
6643 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
6644 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
6645 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
6646 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
6647 papirbøker.</p>
6648
6649 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
6650 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
6651 DRM må anses som et kjøp.</p>
6652
6653       </div>
6654       <div class="tags">
6655
6656
6657         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
6658
6659
6660       </div>
6661     </div>
6662     <div class="padding"></div>
6663
6664     <div class="entry">
6665       <div class="title">
6666         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</a>
6667       </div>
6668       <div class="date">
6669         23rd August 2009
6670       </div>
6671       <div class="body">
6672         <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
6673 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
6674 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
6675 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
6676 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
6677
6678 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
6679 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
6680 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
6681 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
6682
6683 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
6684 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
6685 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
6686 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
6687 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
6688 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
6689 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
6690 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
6691
6692 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
6693 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
6694 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
6695 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
6696 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
6697 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
6698 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
6699 ikke har sjøkart i båten.</p>
6700
6701 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
6702 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
6703 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
6704 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
6705 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
6706 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
6707 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
6708
6709 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
6710 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
6711 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
6712 viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
6713 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
6714
6715 <p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
6716 fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
6717 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
6718
6719 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
6720 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
6721 <a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>.  Datagrunnlaget er
6722 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
6723 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
6724 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
6725
6726       </div>
6727       <div class="tags">
6728
6729
6730         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
6731
6732
6733       </div>
6734     </div>
6735     <div class="padding"></div>
6736
6737     <div class="entry">
6738       <div class="title">
6739         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html">Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)</a>
6740       </div>
6741       <div class="date">
6742         12th August 2009
6743       </div>
6744       <div class="body">
6745         <p>Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
6746 and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
6747 OOXML), to get an idea of their relative usage.  I searched using
6748 'filetype:odt' and equvalent terms, and got these results:</P>
6749
6750 <table>
6751 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
6752 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:282000</td> <td>docx:308000</td></tr>
6753 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:75600</td> <td>pptx:183000</td></tr>
6754 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:145000</td></tr>
6755 </table>
6756
6757 <p>Next, I added a 'site:no' limit to get the numbers for Norway, and
6758 got these numbers:</p>
6759
6760 <table>
6761 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
6762 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480 </td> <td>docx:4460</td></tr>
6763 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:299   </td> <td>pptx:741</td></tr>
6764 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:187       </td> <td>xlsx:372</td></tr>
6765 </table>
6766
6767 <p>I wonder how these numbers change over time.</p>
6768
6769 <p>I am aware of Google returning different results and numbers based
6770 on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
6771 they are conduced in another country.  Because of this, I did the same
6772 search from a machine in California, USA, a few minutes after the
6773 search done from a machine here in Norway.</p>
6774
6775
6776 <table>
6777 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
6778 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:129000</td> <td>docx:308000</td></tr>
6779 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:44200</td> <td>pptx:93900</td></tr>
6780 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:82400</td></tr>
6781 </table>
6782
6783 <p>And with 'site:no':
6784
6785 <table>
6786 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
6787 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480</td> <td>docx:3410</td></tr>
6788 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:175</td> <td>pptx:604</td></tr>
6789 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:186       </td> <td>xlsx:296</td></tr>
6790 </table>
6791
6792 <p>Interesting difference, not sure what to conclude from these
6793 numbers.</p>
6794
6795       </div>
6796       <div class="tags">
6797
6798
6799         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
6800
6801
6802       </div>
6803     </div>
6804     <div class="padding"></div>
6805
6806     <div class="entry">
6807       <div class="title">
6808         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html">ISO still hope to fix OOXML</a>
6809       </div>
6810       <div class="date">
6811          8th August 2009
6812       </div>
6813       <div class="body">
6814         <p>According to <a
6815 href="http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html">a
6816 blog post from Torsten Werner</a>, the current defect report for ISO
6817 29500 (ISO OOXML) is 809 pages.  His interesting point is that the
6818 defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification.
6819 Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
6820 can be fixed in ISO.  Personally, I believe it is broken beyon repair,
6821 and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
6822 close to solving the problems.  I was part of the Norwegian committee
6823 involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
6824 Standard Norway and ISO in how they handled it.</p>
6825
6826 <p>These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
6827 with the future ahead of it.  We are working in NUUG to organise a ODF
6828 seminar this autumn.</p>
6829
6830       </div>
6831       <div class="tags">
6832
6833
6834         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6835
6836
6837       </div>
6838     </div>
6839     <div class="padding"></div>
6840
6841     <div class="entry">
6842       <div class="title">
6843         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html">Debian has switched to dependency based boot sequencing</a>
6844       </div>
6845       <div class="date">
6846         27th July 2009
6847       </div>
6848       <div class="body">
6849         <p>Since this evening, with the upload of sysvinit version 2.87dsf-2,
6850 and the upload of insserv version 1.12.0-10 yesterday, Debian unstable
6851 have been migrated to using dependency based boot sequencing.  This
6852 conclude work me and others have been doing for the last three days.
6853 It feels great to see this finally part of the default Debian
6854 installation.  Now we just need to weed out the last few problems that
6855 are bound to show up, to get everything ready for Squeeze.</p>
6856
6857 <p>The next step is migrating /sbin/init from sysvinit to upstart, and
6858 fixing the more fundamental problem of handing the event based
6859 non-predictable kernel in the early boot.</p>
6860
6861       </div>
6862       <div class="tags">
6863
6864
6865         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6866
6867
6868       </div>
6869     </div>
6870     <div class="padding"></div>
6871
6872     <div class="entry">
6873       <div class="title">
6874         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Taking_over_sysvinit_development.html">Taking over sysvinit development</a>
6875       </div>
6876       <div class="date">
6877         22nd July 2009
6878       </div>
6879       <div class="body">
6880         <p>After several years of frustration with the lack of activity from
6881 the existing sysvinit upstream developer, I decided a few weeks ago to
6882 take over the package and become the new upstream.  The number of
6883 patches to track for the Debian package was becoming a burden, and the
6884 lack of synchronization between the distribution made it hard to keep
6885 the package up to date.</p>
6886
6887 <p>On the new sysvinit team is the SuSe maintainer Dr. Werner Fink,
6888 and my Debian co-maintainer Kel Modderman.  About 10 days ago, I made
6889 a new upstream tarball with version number 2.87dsf (for Debian, SuSe
6890 and Fedora), based on the patches currently in use in these
6891 distributions.  We Debian maintainers plan to move to this tarball as
6892 the new upstream as soon as we find time to do the merge.  Since the
6893 new tarball was created, we agreed with Werner at SuSe to make a new
6894 upstream project at <a href="http://savannah.nongnu.org/">Savannah</a>, and continue
6895 development there.  The project is registered and currently waiting
6896 for approval by the Savannah administrators, and as soon as it is
6897 approved, we will import the old versions from svn and continue
6898 working on the future release.</p>
6899
6900 <p>It is a bit ironic that this is done now, when some of the involved
6901 distributions are moving to upstart as a syvinit replacement.</p>
6902
6903       </div>
6904       <div class="tags">
6905
6906
6907         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6908
6909
6910       </div>
6911     </div>
6912     <div class="padding"></div>
6913
6914     <div class="entry">
6915       <div class="title">
6916         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
6917       </div>
6918       <div class="date">
6919          9th July 2009
6920       </div>
6921       <div class="body">
6922         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
6923 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
6924 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
6925 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
6926 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
6927 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
6928 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
6929 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
6930 UTKAST</a>".</p>
6931
6932 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
6933 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
6934 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
6935 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
6936 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
6937 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
6938 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
6939 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
6940 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
6941 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
6942
6943       </div>
6944       <div class="tags">
6945
6946
6947         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
6948
6949
6950       </div>
6951     </div>
6952     <div class="padding"></div>
6953
6954     <div class="entry">
6955       <div class="title">
6956         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
6957       </div>
6958       <div class="date">
6959          6th July 2009
6960       </div>
6961       <div class="body">
6962         <p>Jeg ble glad da regjeringen
6963 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
6964 versjon 2 av
6965 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
6966 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
6967 faktisk var vedtatt etter
6968 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
6969 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
6970 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
6971 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
6972 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
6973 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
6974 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
6975 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
6976 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
6977 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
6978 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
6979 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
6980 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
6981 lyden.</p>
6982
6983 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
6984 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
6985 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
6986 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
6987 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
6988 mot dette i
6989 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
6990 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
6991
6992 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <ahref="
6993 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
6994 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
6995 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
6996
6997       </div>
6998       <div class="tags">
6999
7000
7001         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
7002
7003
7004       </div>
7005     </div>
7006     <div class="padding"></div>
7007
7008     <div class="entry">
7009       <div class="title">
7010         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
7011       </div>
7012       <div class="date">
7013         17th June 2009
7014       </div>
7015       <div class="body">
7016         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
7017 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
7018 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
7019 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
7020 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
7021 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
7022 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
7023 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
7024 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
7025 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
7026 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
7027 stemmene har vært oppbevart.</p>
7028
7029 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
7030 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
7031 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
7032 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
7033 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
7034 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
7035 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
7036 innført.</p>
7037
7038 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
7039 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
7040 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
7041 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
7042 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
7043 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
7044 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
7045
7046       </div>
7047       <div class="tags">
7048
7049
7050         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
7051
7052
7053       </div>
7054     </div>
7055     <div class="padding"></div>
7056
7057     <div class="entry">
7058       <div class="title">
7059         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
7060       </div>
7061       <div class="date">
7062         19th May 2009
7063       </div>
7064       <div class="body">
7065         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
7066 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
7067 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
7068 uttalelsene som er kommet inn til
7069 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
7070 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
7071 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
7072 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
7073 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
7074 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
7075 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
7076 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
7077 bidrar positivt.</p>
7078
7079       </div>
7080       <div class="tags">
7081
7082
7083         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
7084
7085
7086       </div>
7087     </div>
7088     <div class="padding"></div>
7089
7090     <div class="entry">
7091       <div class="title">
7092         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
7093       </div>
7094       <div class="date">
7095         17th May 2009
7096       </div>
7097       <div class="body">
7098         <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
7099 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
7100 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
7101 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
7102 dager siden kom
7103 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
7104 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
7105 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
7106 <a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
7107 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
7108
7109 <blockquote>
7110 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
7111 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
7112 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
7113 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
7114 </blockquote>
7115
7116 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er <a
7117 href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
7118 piracy figures need a shot of reality</a> og <a
7119 href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
7120 Copyright Treaty Work?</a></p>
7121
7122 <p>Fant lenkene via <a
7123 href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
7124 på Slashdot</a>.</p>
7125
7126       </div>
7127       <div class="tags">
7128
7129
7130         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7131
7132
7133       </div>
7134     </div>
7135     <div class="padding"></div>
7136
7137     <div class="entry">
7138       <div class="title">
7139         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a>
7140       </div>
7141       <div class="date">
7142         16th May 2009
7143       </div>
7144       <div class="body">
7145         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
7146 og
7147 <a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
7148 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
7149 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
7150 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
7151 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
7152 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
7153 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
7154 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
7155 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
7156 Osloområdet.</p>
7157
7158       </div>
7159       <div class="tags">
7160
7161
7162         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
7163
7164
7165       </div>
7166     </div>
7167     <div class="padding"></div>
7168
7169     <div class="entry">
7170       <div class="title">
7171         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a>
7172       </div>
7173       <div class="date">
7174         10th May 2009
7175       </div>
7176       <div class="body">
7177         <p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
7178 href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
7179 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
7180 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
7181 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
7182 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
7183 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
7184 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
7185 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
7186 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
7187 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
7188 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
7189 <a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
7190 skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
7191 tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
7192
7193 <p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
7194 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
7195 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
7196 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
7197 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
7198 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
7199 tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
7200 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
7201 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
7202 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
7203 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
7204 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
7205 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
7206 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
7207 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
7208 halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
7209 massemarkedet.</p>
7210
7211       </div>
7212       <div class="tags">
7213
7214
7215         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7216
7217
7218       </div>
7219     </div>
7220     <div class="padding"></div>
7221
7222     <div class="entry">
7223       <div class="title">
7224         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a>
7225       </div>
7226       <div class="date">
7227          9th May 2009
7228       </div>
7229       <div class="body">
7230         <ul>
7231
7232 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
7233 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
7234 offentligheten.</li>
7235
7236 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
7237 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
7238
7239 <li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
7240 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
7241 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
7242
7243 <li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
7244 Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
7245 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
7246
7247 </ul>
7248
7249       </div>
7250       <div class="tags">
7251
7252
7253         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7254
7255
7256       </div>
7257     </div>
7258     <div class="padding"></div>
7259
7260     <div class="entry">
7261       <div class="title">
7262         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a>
7263       </div>
7264       <div class="date">
7265          7th May 2009
7266       </div>
7267       <div class="body">
7268         <p>Kom over
7269 <a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
7270 tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
7271 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
7272 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
7273 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
7274 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
7275 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
7276
7277       </div>
7278       <div class="tags">
7279
7280
7281         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7282
7283
7284       </div>
7285     </div>
7286     <div class="padding"></div>
7287
7288     <div class="entry">
7289       <div class="title">
7290         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a>
7291       </div>
7292       <div class="date">
7293          2nd May 2009
7294       </div>
7295       <div class="body">
7296         <p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
7297 IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
7298 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
7299 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
7300 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
7301 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
7302 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
7303 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
7304 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
7305 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
7306 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
7307 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
7308 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
7309 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
7310 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
7311 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
7312 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
7313 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
7314 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
7315 maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
7316
7317 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
7318 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
7319 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
7320 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
7321 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
7322 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
7323 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
7324 betydelige.</p>
7325
7326       </div>
7327       <div class="tags">
7328
7329
7330         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
7331
7332
7333       </div>
7334     </div>
7335     <div class="padding"></div>
7336
7337     <div class="entry">
7338       <div class="title">
7339         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html">No patch is not better than a useless patch</a>
7340       </div>
7341       <div class="date">
7342         28th April 2009
7343       </div>
7344       <div class="body">
7345         <p>Julien Blache
7346 <a href="http://blog.technologeek.org/2009/04/12/214">claim that no
7347 patch is better than a useless patch</a>.  I completely disagree, as a
7348 patch allow one to discuss a concrete and proposed solution, and also
7349 prove that the issue at hand is important enough for someone to spent
7350 time on fixing it.  No patch do not provide any of these positive
7351 properties.</p>
7352
7353       </div>
7354       <div class="tags">
7355
7356
7357         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7358
7359
7360       </div>
7361     </div>
7362     <div class="padding"></div>
7363
7364     <div class="entry">
7365       <div class="title">
7366         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</a>
7367       </div>
7368       <div class="date">
7369         26th April 2009
7370       </div>
7371       <div class="body">
7372         <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
7373 <a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
7374 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
7375 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
7376 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
7377 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
7378 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
7379 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
7380 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
7381 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
7382 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
7383 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
7384 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
7385 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
7386 I dag er den 70 år.</p>
7387
7388 <p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
7389 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
7390 uten musikk med bruksbegresninger.</p>
7391
7392       </div>
7393       <div class="tags">
7394
7395
7396         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
7397
7398
7399       </div>
7400     </div>
7401     <div class="padding"></div>
7402
7403     <div class="entry">
7404       <div class="title">
7405         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?</a>
7406       </div>
7407       <div class="date">
7408         24th April 2009
7409       </div>
7410       <div class="body">
7411         <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
7412 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
7413 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
7414 ting fra noen år tilbake.</p>
7415
7416 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
7417 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
7418 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
7419 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
7420 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
7421 Island</a>.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
7422 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
7423 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
7424 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
7425 Norge AS</a> og
7426 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
7427 A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
7428
7429 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
7430 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
7431 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited".  Jeg har ikke klart
7432 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
7433 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
7434 <a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
7435 om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
7436
7437       </div>
7438       <div class="tags">
7439
7440
7441         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7442
7443
7444       </div>
7445     </div>
7446     <div class="padding"></div>
7447
7448     <div class="entry">
7449       <div class="title">
7450         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
7451       </div>
7452       <div class="date">
7453         23rd April 2009
7454       </div>
7455       <div class="body">
7456         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
7457 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
7458 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
7459 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
7460 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
7461 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
7462
7463 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
7464 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
7465 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
7466 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
7467 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
7468 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
7469 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
7470 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
7471 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
7472 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
7473 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
7474 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
7475 som kunde.</p>
7476
7477 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
7478 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
7479 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
7480 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
7481 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
7482 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
7483 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
7484
7485       </div>
7486       <div class="tags">
7487
7488
7489         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
7490
7491
7492       </div>
7493     </div>
7494     <div class="padding"></div>
7495
7496     <div class="entry">
7497       <div class="title">
7498         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</a>
7499       </div>
7500       <div class="date">
7501         23rd April 2009
7502       </div>
7503       <div class="body">
7504         <p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
7505 melder</a> at
7506 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
7507 og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
7508 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
7509 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
7510 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
7511 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
7512 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
7513 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
7514 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
7515 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
7516 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
7517 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
7518 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det
7519 fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p>
7520
7521 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
7522 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
7523 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
7524 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p>
7525
7526 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
7527 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
7528 fortløpende.</p>
7529
7530
7531       </div>
7532       <div class="tags">
7533
7534
7535         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
7536
7537
7538       </div>
7539     </div>
7540     <div class="padding"></div>
7541
7542     <div class="entry">
7543       <div class="title">
7544         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</a>
7545       </div>
7546       <div class="date">
7547         17th April 2009
7548       </div>
7549       <div class="body">
7550         <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
7551 <a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
7552 deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
7553 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
7554 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
7555 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
7556 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
7557 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
7558 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
7559 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
7560 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
7561 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
7562 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
7563 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
7564 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
7565 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p>
7566
7567       </div>
7568       <div class="tags">
7569
7570
7571         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
7572
7573
7574       </div>
7575     </div>
7576     <div class="padding"></div>
7577
7578     <div class="entry">
7579       <div class="title">
7580         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html">Reprap-bygging i påsken</a>
7581       </div>
7582       <div class="date">
7583         12th April 2009
7584       </div>
7585       <div class="body">
7586         <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
7587 til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske.
7588 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
7589 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
7590 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
7591 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
7592 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
7593 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
7594 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
7595 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
7596 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p>
7597
7598 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
7599 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
7600 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
7601 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
7602 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
7603 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
7604 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
7605 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p>
7606
7607 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
7608 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
7609 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
7610 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
7611 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
7612 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
7613 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
7614 <a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
7615 forumposting</a> viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
7616 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk.  Mange
7617 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
7618 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
7619 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
7620 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
7621 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
7622 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
7623 <a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre
7624 venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
7625 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
7626 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
7627 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
7628 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
7629 <a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og
7630 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
7631 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
7632 <a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a>
7633 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
7634 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
7635 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
7636 <a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a>
7637 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
7638 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p>
7639
7640       </div>
7641       <div class="tags">
7642
7643
7644         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
7645
7646
7647       </div>
7648     </div>
7649     <div class="padding"></div>
7650
7651     <div class="entry">
7652       <div class="title">
7653         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</a>
7654       </div>
7655       <div class="date">
7656         10th April 2009
7657       </div>
7658       <div class="body">
7659         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
7660 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
7661 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a>
7662 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
7663 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
7664 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
7665 <a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
7666 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>,
7667 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p>
7668
7669 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
7670 <a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
7671 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>.  Mon tro om
7672 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
7673 rettet mot seg.</p>
7674
7675       </div>
7676       <div class="tags">
7677
7678
7679         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7680
7681
7682       </div>
7683     </div>
7684     <div class="padding"></div>
7685
7686     <div class="entry">
7687       <div class="title">
7688         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Recording_video_from_cron_using_VLC.html">Recording video from cron using VLC</a>
7689       </div>
7690       <div class="date">
7691          5th April 2009
7692       </div>
7693       <div class="body">
7694         <p>One think I have wanted to figure out for a along time is how to
7695 run vlc from cron to do recording of video streams on the net.  The
7696 task is trivial with mplayer, but I do not really trust the security
7697 of mplayer (it crashes too often on strange input), and thus prefer
7698 vlc.  I finally found a way to do it today.  I spent an hour or so
7699 searching the web for recipes and reading the documentation.  The
7700 hardest part was to get rid of the GUI window, but after finding the
7701 dummy interface, the command line finally presented itself:</p>
7702
7703 <blockquote><pre>URL=http://www.ping.uio.no/video/rms-oslo_2009.ogg
7704 SAVEFILE=rms.ogg
7705 DISPLAY= vlc -q $URL \
7706   --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \
7707   --intf=dummy</pre></blockquote>
7708
7709 <p>The command stream the URL and store it in the SAVEFILE by
7710 duplicating the output stream to "nodisplay" and the file, using the
7711 dummy interface.  The dummy interface and the nodisplay output make
7712 sure no X interface is needed.</p>
7713
7714 <p>The cron job then need to start this job with the appropriate URL
7715 and file name to save, sleep for the duration wanted, and then kill
7716 the vlc process with SIGTERM.  Here is a complete script
7717 <tt>vlc-record</tt> to use from <tt>at</tt> or <tt>cron</tt>:</p>
7718
7719 <blockquote><pre>#!/bin/sh
7720 set -e
7721 URL="$1"
7722 SAVEFILE="$2"
7723 DURATION="$3"
7724 DISPLAY= vlc -q "$URL" \
7725   --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \
7726   --intf=dummy < /dev/null > /dev/null 2>&1 &
7727 pid=$!
7728 sleep $DURATION
7729 kill $pid
7730 wait $pid</pre></blockquote>
7731
7732       </div>
7733       <div class="tags">
7734
7735
7736         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
7737
7738
7739       </div>
7740     </div>
7741     <div class="padding"></div>
7742
7743     <div class="entry">
7744       <div class="title">
7745         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html">Standardize on protocols and formats, not vendors and applications</a>
7746       </div>
7747       <div class="date">
7748         30th March 2009
7749       </div>
7750       <div class="body">
7751         <p>Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
7752 very good one to form a long lived computer infrastructure.  It is the
7753 simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
7754 open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
7755 Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
7756 thus one want to make it easy to change application and vendor, while
7757 avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
7758 application.</p>
7759
7760 <p>This approach make it possible to replace the client applications
7761 independently of the server applications.  One can even allow users to
7762 use several different applications as long as they handle the selected
7763 protocol and format.  In the normal case, only one client application
7764 is recommended and users only get help if they choose to use this
7765 application, but those that want to deviate from the easy path are not
7766 blocked from doing so.</p>
7767
7768 <p>It also allow us to replace the server side without forcing the
7769 users to replace their applications, and thus allow us to select the
7770 best server implementation at any moment, when scale and resouce
7771 requirements change.</p>
7772
7773 <p>I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
7774 open formats, but I would never recommend standardizing on a single
7775 application that do not use open network protocol or open formats.</p>
7776
7777       </div>
7778       <div class="tags">
7779
7780
7781         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
7782
7783
7784       </div>
7785     </div>
7786     <div class="padding"></div>
7787
7788     <div class="entry">
7789       <div class="title">
7790         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html">Returning from Skolelinux developer gathering</a>
7791       </div>
7792       <div class="date">
7793         29th March 2009
7794       </div>
7795       <div class="body">
7796         <p>I'm sitting on the train going home from this weekends Debian
7797 Edu/Skolelinux development gathering.  I got a bit done tuning the
7798 desktop, and looked into the dynamic service location protocol
7799 implementation avahi.  It look like it could be useful for us.  Almost
7800 30 people participated, and I believe it was a great environment to
7801 get to know the Skolelinux system.  Walter Bender, involved in the
7802 development of the Sugar educational platform, presented his stuff and
7803 also helped me improve my OLPC installation.  He also showed me that
7804 his Turtle Art application can be used in standalone mode, and we
7805 agreed that I would help getting it packaged for Debian.  As a
7806 standalone application it would be great for Debian Edu.  We also
7807 tried to get the video conferencing working with two OLPCs, but that
7808 proved to be too hard for us.  The application seem to need more work
7809 before it is ready for me.  I look forward to getting home and relax
7810 now. :)</p>
7811
7812       </div>
7813       <div class="tags">
7814
7815
7816         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7817
7818
7819       </div>
7820     </div>
7821     <div class="padding"></div>
7822
7823     <div class="entry">
7824       <div class="title">
7825         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html">Time for new  LDAP schemas replacing RFC 2307?</a>
7826       </div>
7827       <div class="date">
7828         29th March 2009
7829       </div>
7830       <div class="body">
7831         <p>The state of standardized LDAP schemas on Linux is far from
7832 optimal.  There is RFC 2307 documenting one way to store NIS maps in
7833 LDAP, and a modified version of this normally called RFC 2307bis, with
7834 some modifications to be compatible with Active Directory.  The RFC
7835 specification handle the content of a lot of system databases, but do
7836 not handle DNS zones and DHCP configuration.</p>
7837
7838 <p>In <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu/Skolelinux</a>,
7839 we would like to store information about users, SMB clients/hosts,
7840 filegroups, netgroups (users and hosts), DHCP and DNS configuration,
7841 and LTSP configuration in LDAP.  These objects have a lot in common,
7842 but with the current LDAP schemas it is not possible to have one
7843 object per entity.  For example, one need to have at least three LDAP
7844 objects for a given computer, one with the SMB related stuff, one with
7845 DNS information and another with DHCP information.  The schemas
7846 provided for DNS and DHCP are impossible to combine into one LDAP
7847 object.  In addition, it is impossible to implement quick queries for
7848 netgroup membership, because of the way NIS triples are implemented.
7849 It just do not scale.  I believe it is time for a few RFC
7850 specifications to cleam up this mess.</p>
7851
7852 <p>I would like to have one LDAP object representing each computer in
7853 the network, and this object can then keep the SMB (ie host key), DHCP
7854 (mac address/name) and DNS (name/IP address) settings in one place.
7855 It need to be efficently stored to make sure it scale well.</p>
7856
7857 <p>I would also like to have a quick way to map from a user or
7858 computer and to the net group this user or computer is a member.</p>
7859
7860 <p>Active Directory have done a better job than unix heads like myself
7861 in this regard, and the unix side need to catch up.  Time to start a
7862 new IETF work group?</p>
7863
7864       </div>
7865       <div class="tags">
7866
7867
7868         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7869
7870
7871       </div>
7872     </div>
7873     <div class="padding"></div>
7874
7875     <div class="entry">
7876       <div class="title">
7877         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
7878       </div>
7879       <div class="date">
7880         28th March 2009
7881       </div>
7882       <div class="body">
7883         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
7884 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
7885 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
7886 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
7887 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
7888 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
7889 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
7890 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
7891 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
7892 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
7893 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
7894 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
7895 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
7896 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
7897 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
7898 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
7899 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
7900 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
7901 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
7902 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
7903 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
7904 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
7905 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
7906 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
7907 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
7908 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
7909
7910 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
7911 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
7912 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
7913 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
7914 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
7915 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
7916 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
7917 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
7918 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
7919 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
7920 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
7921 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
7922 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
7923 unngå dette dumme.</p>
7924
7925 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
7926 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
7927 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
7928 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
7929 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
7930 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
7931 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
7932 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
7933
7934 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
7935 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
7936 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
7937 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
7938 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
7939 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
7940 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
7941 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
7942 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
7943 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
7944 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
7945 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
7946 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
7947 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
7948 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
7949 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
7950 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
7951 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
7952 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
7953 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
7954 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
7955 den måten.</p>
7956
7957 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
7958 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
7959 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
7960 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
7961 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
7962 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
7963 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
7964 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
7965 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
7966 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
7967 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
7968 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
7969 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
7970 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
7971
7972 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
7973 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
7974 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
7975 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
7976 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
7977 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
7978 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
7979 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
7980 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
7981
7982       </div>
7983       <div class="tags">
7984
7985
7986         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
7987
7988
7989       </div>
7990     </div>
7991     <div class="padding"></div>
7992
7993     <div class="entry">
7994       <div class="title">
7995         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a>
7996       </div>
7997       <div class="date">
7998         19th March 2009
7999       </div>
8000       <div class="body">
8001         <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
8002 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
8003 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
8004 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
8005 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
8006 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
8007 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
8008 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
8009 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
8010 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
8011 har nok kraft til å få hele akslingen til å
8012 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
8013 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
8014 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
8015 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
8016 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
8017 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
8018 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
8019 må strammes skikkelig til før første
8020 utskrift.</p>
8021
8022 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
8023 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
8024 limingen, som
8025 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
8026 på reprap-wikien</a>.  Er blitt tipset om svart superlim som er
8027 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
8028 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
8029 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
8030 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
8031 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
8032
8033       </div>
8034       <div class="tags">
8035
8036
8037         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
8038
8039
8040       </div>
8041     </div>
8042     <div class="padding"></div>
8043
8044     <div class="entry">
8045       <div class="title">
8046         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a>
8047       </div>
8048       <div class="date">
8049         15th March 2009
8050       </div>
8051       <div class="body">
8052         <p>Jeg kom over bloggposten
8053 "<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
8054 and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
8055 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
8056 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
8057 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
8058
8059       </div>
8060       <div class="tags">
8061
8062
8063         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8064
8065
8066       </div>
8067     </div>
8068     <div class="padding"></div>
8069
8070     <div class="entry">
8071       <div class="title">
8072         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
8073       </div>
8074       <div class="date">
8075         12th March 2009
8076       </div>
8077       <div class="body">
8078         <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
8079 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
8080 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
8081 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
8082 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
8083 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
8084 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
8085 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
8086 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
8087 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
8088 delen jeg mangler på denne.</p>
8089
8090 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
8091 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
8092 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
8093 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
8094 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
8095 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
8096 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
8097 beskrevet på
8098 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
8099 om PC-strømforsyninger</a>.  Jeg møtte også et annet problem med
8100 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
8101 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
8102 vha. et Google-søk
8103 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
8104 meg</A> om at en nedgradering
8105 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
8106 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
8107 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
8108 reprap-en kvikner til.</p>
8109
8110       </div>
8111       <div class="tags">
8112
8113
8114         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
8115
8116
8117       </div>
8118     </div>
8119     <div class="padding"></div>
8120
8121     <div class="entry">
8122       <div class="title">
8123         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
8124       </div>
8125       <div class="date">
8126         11th March 2009
8127       </div>
8128       <div class="body">
8129         <p>I går
8130 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a>
8131 NUUGs videogruppe
8132 <a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med
8133 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">åpne
8134 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
8135 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
8136 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
8137 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
8138 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
8139 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
8140 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
8141
8142 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
8143 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
8144 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
8145 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
8146 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
8147 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.</p>
8148
8149 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
8150 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
8151 religiøst sludder, fra
8152 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720">vandring
8153 i jerusalem</a> via
8154 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779">religiøst
8155 vinklede nyheter</a> til
8156 <a
8157 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077">kreasjonisk
8158 retorikk</a>, men også fine
8159 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407">dokumentarer
8160 om redningsselskapet</a> og
8161 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204">interessante
8162 tegneserieanmeldelser</a>.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
8163 er
8164
8165 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556">jul
8166 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
8167 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
8168
8169       </div>
8170       <div class="tags">
8171
8172
8173         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
8174
8175
8176       </div>
8177     </div>
8178     <div class="padding"></div>
8179
8180     <div class="entry">
8181       <div class="title">
8182         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
8183       </div>
8184       <div class="date">
8185          6th March 2009
8186       </div>
8187       <div class="body">
8188         <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
8189 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
8190 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
8191 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
8192 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>.  Jeg er veldig
8193 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
8194 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
8195 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
8196 i denne sammenhengen.</p>
8197
8198       </div>
8199       <div class="tags">
8200
8201
8202         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
8203
8204
8205       </div>
8206     </div>
8207     <div class="padding"></div>
8208
8209     <div class="entry">
8210       <div class="title">
8211         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
8212       </div>
8213       <div class="date">
8214          5th March 2009
8215       </div>
8216       <div class="body">
8217         <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
8218 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
8219 2009</a> å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
8220 å dømme blir det disse 9:</p>
8221
8222 <ul>
8223
8224 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med
8225   Jon "maddog" Hall</li>
8226 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
8227 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
8228   technology used" med Andy Allan </li>
8229 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
8230 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen</li>
8231 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
8232 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
8233   source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra
8234   JavaBin-miljøet</li>
8235 <li>"G(et)it Nå!" med Marcus Ramberg</li>
8236 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
8237   Trachtenberg</li>
8238
8239 </ul>
8240
8241 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
8242 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
8243 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
8244 stort.</p>
8245
8246       </div>
8247       <div class="tags">
8248
8249
8250         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8251
8252
8253       </div>
8254     </div>
8255     <div class="padding"></div>
8256
8257     <div class="entry">
8258       <div class="title">
8259         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">Checking server hardware support status for Dell, HP and IBM servers</a>
8260       </div>
8261       <div class="date">
8262         28th February 2009
8263       </div>
8264       <div class="body">
8265         <p>At work, we have a few hundred Linux servers, and with that amount
8266 of hardware it is important to keep track of when the hardware support
8267 contract expire for each server.  We have a machine (and service)
8268 register, which until recently did not contain much useful besides the
8269 machine room location and contact information for the system owner for
8270 each machine.  To make it easier for us to track support contract
8271 status, I've recently spent time on extending the machine register to
8272 include information about when the support contract expire, and to tag
8273 machines with expired contracts to make it easy to get a list of such
8274 machines.  I extended a perl script already being used to import
8275 information about machines into the register, to also do some screen
8276 scraping off the sites of Dell, HP and IBM (our majority of machines
8277 are from these vendors), and automatically check the support status
8278 for the relevant machines.  This make the support status information
8279 easily available and I hope it will make it easier for the computer
8280 owner to know when to get new hardware or renew the support contract.
8281 The result of this work documented that 27% of the machines in the
8282 registry is without a support contract, and made it very easy to find
8283 them.  27% might seem like a lot, but I see it more as the case of us
8284 using machines a bit longer than the 3 years a normal support contract
8285 last, to have test machines and a platform for less important
8286 services.  After all, the machines without a contract are working fine
8287 at the moment and the lack of contract is only a problem if any of
8288 them break down.  When that happen, we can either fix it using spare
8289 parts from other machines or move the service to another old
8290 machine.</p>
8291
8292 <p>I believe the code for screen scraping the Dell site was originally
8293 written by Trond Hasle Amundsen, and later adjusted by me and Morten
8294 Werner Forsbring.  The HP scraping was written by me after reading a
8295 nice article in ;login: about how to use WWW::Mechanize, and the IBM
8296 scraping was written by me based on the Dell code.  I know the HTML
8297 parsing could be done using nice libraries, but did not want to
8298 introduce more dependencies.  This is the current incarnation:</p>
8299
8300 <pre>
8301 use LWP::Simple;
8302 use POSIX;
8303 use WWW::Mechanize;
8304 use Date::Parse;
8305 [...]
8306 sub get_support_info {
8307     my ($machine, $model, $serial, $productnumber) = @_;
8308     my $str;
8309
8310     if ( $model =~ m/^Dell / ) {
8311         # fetch website from Dell support
8312         my $url = "http://support.euro.dell.com/support/topics/topic.aspx/emea/shared/support/my_systems_info/no/details?c=no&amp;cs=nodhs1&amp;l=no&amp;s=dhs&amp;ServiceTag=$serial";
8313         my $webpage = get($url);
8314         return undef unless ($webpage);
8315
8316         my $daysleft = -1;
8317         my @lines = split(/\n/, $webpage);
8318         foreach my $line (@lines) {
8319             next unless ($line =~ m/Beskrivelse/);
8320             $line =~ s/&lt;[^>]+?>/;/gm;
8321             $line =~ s/^.+?;(Beskrivelse;)/$1/;
8322
8323             my @f = split(/\;/, $line);
8324             @f = @f[13 .. $#f];
8325             my $lastend = "";
8326             while ($f[3] eq "DELL") {
8327                 my ($type, $startstr, $endstr, $days) = @f[0, 5, 7, 10];
8328
8329                 my $start = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
8330                                             localtime(str2time($startstr)));
8331                 my $end = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
8332                                           localtime(str2time($endstr)));
8333                 $str .= "$type $start -> $end ";
8334                 @f = @f[14 .. $#f];
8335                 $lastend = $end if ($end gt $lastend);
8336             }
8337             my $today = POSIX::strftime("%Y-%m-%d", localtime(time));
8338             tag_machine_unsupported($machine)
8339                 if ($lastend lt $today);
8340         }
8341     } elsif ( $model =~ m/^HP / ) {
8342         my $mech = WWW::Mechanize->new();
8343         my $url =
8344             'http://www1.itrc.hp.com/service/ewarranty/warrantyInput.do';
8345         $mech->get($url);
8346         my $fields = {
8347             'BODServiceID' => 'NA',
8348             'RegisteredPurchaseDate' => '',
8349             'country' => 'NO',
8350             'productNumber' => $productnumber,
8351             'serialNumber1' => $serial,
8352         };
8353         $mech->submit_form( form_number => 2,
8354                             fields      => $fields );
8355         # Next step is screen scraping
8356         my $content = $mech->content();
8357
8358         $content =~ s/&lt;[^>]+?>/;/gm;
8359         $content =~ s/\s+/ /gm;
8360         $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
8361         $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
8362
8363         my $today = POSIX::strftime("%Y-%m-%d", localtime(time));
8364
8365         while ($content =~ m/;Warranty Type;/) {
8366             my ($type, $status, $startstr, $stopstr) = $content =~
8367                 m/;Warranty Type;([^;]+);.+?;Status;(\w+);Start Date;([^;]+);End Date;([^;]+);/;
8368             $content =~ s/^.+?;Warranty Type;//;
8369             my $start = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
8370                                         localtime(str2time($startstr)));
8371             my $end = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
8372                                       localtime(str2time($stopstr)));
8373
8374             $str .= "$type ($status) $start -> $end ";
8375
8376             tag_machine_unsupported($machine)
8377                 if ($end lt $today);
8378         }
8379     } elsif ( $model =~ m/^IBM / ) {
8380         # This code ignore extended support contracts.
8381         my ($producttype) = $model =~ m/.*-\[(.{4}).+\]-/;
8382         if ($producttype &amp;&amp; $serial) {
8383             my $content =
8384                 get("http://www-947.ibm.com/systems/support/supportsite.wss/warranty?action=warranty&amp;brandind=5000008&amp;Submit=Submit&amp;type=$producttype&amp;serial=$serial");
8385             if ($content) {
8386                 $content =~ s/&lt;[^>]+?>/;/gm;
8387                 $content =~ s/\s+/ /gm;
8388                 $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
8389                 $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
8390
8391                 $content =~ s/^.+?;Warranty status;//;
8392                 my ($status, $end) = $content =~ m/;Warranty status;([^;]+)\s*;Expiration date;(\S+) ;/;
8393
8394                 $str .= "($status) -> $end ";
8395
8396                 my $today = POSIX::strftime("%Y-%m-%d", localtime(time));
8397                 tag_machine_unsupported($machine)
8398                     if ($end lt $today);
8399             }
8400         }
8401     }
8402     return $str;
8403 }
8404 </pre>
8405
8406 <p>Here are some examples on how to use the function, using fake
8407 serial numbers.  The information passed in as arguments are fetched
8408 from dmidecode.</p>
8409
8410 <pre>
8411 print get_support_info("hp.host", "HP ProLiant BL460c G1", "1234567890"
8412                        "447707-B21");
8413 print get_support_info("dell.host", "Dell Inc. PowerEdge 2950", "1234567");
8414 print get_support_info("ibm.host", "IBM eserver xSeries 345 -[867061X]-",
8415                        "1234567");
8416 </pre>
8417
8418 <p>I would recommend this approach for tracking support contracts for
8419 everyone with more than a few computers to administer. :)</p>
8420
8421 <p>Update 2009-03-06: The IBM page do not include extended support
8422 contracts, so it is useless in that case.  The original Dell code do
8423 not handle extended support contracts either, but has been updated to
8424 do so.</p>
8425
8426       </div>
8427       <div class="tags">
8428
8429
8430         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8431
8432
8433       </div>
8434     </div>
8435     <div class="padding"></div>
8436
8437     <div class="entry">
8438       <div class="title">
8439         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_bar_codes_at_a_computing_center.html">Using bar codes at a computing center</a>
8440       </div>
8441       <div class="date">
8442         20th February 2009
8443       </div>
8444       <div class="body">
8445         <p>At work with the University of Oslo, we have several hundred computers
8446 in our computing center.  This give us a challenge in tracking the
8447 location and cabling of the computers, when they are added, moved and
8448 removed.  Some times the location register is not updated when a
8449 computer is inserted or moved and we then have to search the room for
8450 the "missing" computer.</p>
8451
8452 <p>In the last issue of Linux Journal, I came across a project
8453 <a href="http://www.libdmtx.org/">libdmtx</a> to write and read bar
8454 code blocks as defined in the
8455 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Data_Matrix">The Data Matrix
8456 Standard</a>.  This is bar codes that can be read with a normal
8457 digital camera, for example that on a cell phone, and several such bar
8458 codes can be read by libdmtx from one picture.  The bar code standard
8459 allow up to 2 KiB to be written in the tag.  There is another project
8460 with <a href="http://www.terryburton.co.uk/barcodewriter/">a bar code
8461 writer written in postscript</a> capable of creating such bar codes,
8462 but this was the first time I found a tool to read these bar
8463 codes.</p>
8464
8465 <p>It occurred to me that this could be used to tag and track the
8466 machines in our computing center.  If both racks and computers are
8467 tagged this way, we can use a picture of the rack and all its
8468 computers to detect the rack location of any computer in that rack.
8469 If we do this regularly for the entire room, we will find all
8470 locations, and can detect movements and removals.</p>
8471
8472 <p>I decided to test if this would work in practice, and picked a
8473 random rack and tagged all the machines with their names.  Next, I
8474 took pictures with my digital camera, and gave the dmtxread program
8475 these JPEG pictures to see how many tags it could read.  This worked
8476 fairly well.  If the pictures was well focused and not taken from the
8477 side, all tags in the image could be read.  Because of limited space
8478 between the racks, I was unable to get a good picture of the entire
8479 rack, but could without problem read all tags from a picture covering
8480 about half the rack.  I had to limit the search time used by dmtxread
8481 to 60000 ms to make sure it terminated in a reasonable time frame.</p>
8482
8483 <p>My conclusion is that this could work, and we should probably look
8484 at adjusting our computer tagging procedures to use bar codes for
8485 easier automatic tracking of computers.</p>
8486
8487       </div>
8488       <div class="tags">
8489
8490
8491         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8492
8493
8494       </div>
8495     </div>
8496     <div class="padding"></div>
8497
8498     <div class="entry">
8499       <div class="title">
8500         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
8501       </div>
8502       <div class="date">
8503         11th February 2009
8504       </div>
8505       <div class="body">
8506         <p>Jeg ble glad for å se under
8507 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens
8508 medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
8509 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
8510 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
8511 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
8512 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
8513 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
8514 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
8515 webserver og komprimert.</p>
8516
8517       </div>
8518       <div class="tags">
8519
8520
8521         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
8522
8523
8524       </div>
8525     </div>
8526     <div class="padding"></div>
8527
8528     <div class="entry">
8529       <div class="title">
8530         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html">Min reprap tar sakte form</a>
8531       </div>
8532       <div class="date">
8533          3rd February 2009
8534       </div>
8535       <div class="body">
8536         <p>Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
8537 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
8538 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
8539 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
8540 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
8541 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
8542 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
8543 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  </p>
8544
8545 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
8546 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
8547 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
8548 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
8549 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
8550 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
8551
8552 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
8553 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
8554 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
8555
8556 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
8557 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
8558 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
8559 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
8560 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
8561
8562 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
8563 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
8564 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
8565 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
8566 arbeidet.</p>
8567
8568       </div>
8569       <div class="tags">
8570
8571
8572         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
8573
8574
8575       </div>
8576     </div>
8577     <div class="padding"></div>
8578
8579     <div class="entry">
8580       <div class="title">
8581         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
8582       </div>
8583       <div class="date">
8584          1st February 2009
8585       </div>
8586       <div class="body">
8587         <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
8588 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
8589 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
8590 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
8591 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
8592 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
8593 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
8594 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
8595
8596 <p>I dag kom jeg over
8597 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
8598 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
8599 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
8600 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
8601 forteller videre at noen jobber med å skrive
8602 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
8603 tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
8604 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
8605 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
8606 forretningshemmeligheter framover.</p>
8607
8608       </div>
8609       <div class="tags">
8610
8611
8612         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8613
8614
8615       </div>
8616     </div>
8617     <div class="padding"></div>
8618
8619     <div class="entry">
8620       <div class="title">
8621         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
8622       </div>
8623       <div class="date">
8624         31st January 2009
8625       </div>
8626       <div class="body">
8627         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
8628 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
8629 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
8630 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
8631 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
8632 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
8633 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
8634
8635 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
8636 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
8637 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
8638 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
8639 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
8640 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
8641
8642 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
8643 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
8644 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
8645 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
8646 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
8647 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
8648 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
8649 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
8650
8651 <blockquote>
8652 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
8653
8654 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
8655 som følger:</p>
8656 <ul>
8657 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
8658 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
8659 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
8660 tid.</li>
8661 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
8662 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
8663 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
8664 å delta.</li>
8665 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
8666 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
8667 bruke den uten begresninger.</li>
8668 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
8669 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
8670 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
8671 </ul>
8672 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
8673 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
8674 produkter basert på standarden.</p>
8675 </blockquote>
8676
8677 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
8678
8679       </div>
8680       <div class="tags">
8681
8682
8683         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
8684
8685
8686       </div>
8687     </div>
8688     <div class="padding"></div>
8689
8690     <div class="entry">
8691       <div class="title">
8692         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
8693       </div>
8694       <div class="date">
8695         24th January 2009
8696       </div>
8697       <div class="body">
8698         <p>Kom over
8699 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
8700 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
8701 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
8702 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
8703 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
8704 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935.  Det må jeg si var
8705 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
8706 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
8707
8708 <p>Innlegget minner meg på
8709 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
8710 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
8711 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
8712 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
8713 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
8714 og
8715 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
8716 oppløsning.</p>
8717
8718       </div>
8719       <div class="tags">
8720
8721
8722         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8723
8724
8725       </div>
8726     </div>
8727     <div class="padding"></div>
8728
8729     <div class="entry">
8730       <div class="title">
8731         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
8732       </div>
8733       <div class="date">
8734         22nd January 2009
8735       </div>
8736       <div class="body">
8737         <p>I går publiserte
8738 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
8739 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
8740 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
8741 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
8742 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
8743 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
8744 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
8745
8746 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
8747 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
8748 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
8749 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
8750
8751       </div>
8752       <div class="tags">
8753
8754
8755         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
8756
8757
8758       </div>
8759     </div>
8760     <div class="padding"></div>
8761
8762     <div class="entry">
8763       <div class="title">
8764         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
8765       </div>
8766       <div class="date">
8767         22nd January 2009
8768       </div>
8769       <div class="body">
8770         <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
8771 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
8772 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
8773 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
8774 var involvert i
8775 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
8776 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
8777 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
8778 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
8779 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
8780 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
8781 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
8782 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
8783 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
8784 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
8785 opphavsrettsloven.</p>
8786
8787 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
8788 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
8789 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
8790 slike lesere.</p>
8791
8792 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
8793 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
8794 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
8795 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
8796 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
8797 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
8798 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
8799 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
8800 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
8801 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
8802 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
8803 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
8804 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
8805
8806 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
8807 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
8808 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
8809 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
8810 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
8811 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
8812 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
8813 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
8814 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
8815 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
8816 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
8817 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
8818 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
8819 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
8820 begresninger gjelder..  <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
8821 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
8822 de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
8823
8824 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
8825 <a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
8826 institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>.  De ser pr. i
8827 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
8828 innholdet hvis de endres):</p>
8829
8830 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
8831 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
8832 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
8833 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
8834 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
8835 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
8836 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
8837 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
8838 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
8839 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
8840 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
8841 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
8842 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
8843 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
8844 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
8845 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
8846
8847 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
8848 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
8849 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
8850 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
8851 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
8852 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
8853 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
8854 strid med kriteriene for Free Software
8855 <a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
8856 av FSF</a>,
8857 <a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
8858 Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
8859 publisert i
8860 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
8861 folder om dette</a>.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
8862 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
8863 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
8864 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
8865 og endrer på betingelsene.</p>
8866
8867       </div>
8868       <div class="tags">
8869
8870
8871         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
8872
8873
8874       </div>
8875     </div>
8876     <div class="padding"></div>
8877
8878     <div class="entry">
8879       <div class="title">
8880         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html">When web browser developers make a video player...</a>
8881       </div>
8882       <div class="date">
8883         17th January 2009
8884       </div>
8885       <div class="body">
8886         <p>As part of the work we do in <a href="http://www.nuug.no">NUUG</a>
8887 to publish video recordings of our monthly presentations, we provide a
8888 page with embedded video for easy access to the recording.  Putting a
8889 good set of HTML tags together to get working embedded video in all
8890 browsers and across all operating systems is not easy.  I hope this
8891 will become easier when the &lt;video&gt; tag is implemented in all
8892 browsers, but I am not sure.  We provide the recordings in several
8893 formats, MPEG1, Ogg Theora, H.264 and Quicktime, and want the
8894 browser/media plugin to pick one it support and use it to play the
8895 recording, using whatever embed mechanism the browser understand.
8896 There is at least four different tags to use for this, the new HTML5
8897 &lt;video&gt; tag, the &lt;object&gt; tag, the &lt;embed&gt; tag and
8898 the &lt;applet&gt; tag.  All of these take a lot of options, and
8899 finding the best options is a major challenge.</p>
8900
8901 <p>I just tested the experimental Opera browser available from <a
8902 href="http://labs.opera.com">labs.opera.com</a>, to see how it handled
8903 a &lt;video&gt; tag with a few video sources and no extra attributes.
8904 I was not very impressed.  The browser start by fetching a picture
8905 from the video stream.  Not sure if it is the first frame, but it is
8906 definitely very early in the recording.  So far, so good. Next,
8907 instead of streaming the 76 MiB video file, it start to download all
8908 of it, but do not start to play the video.  This mean I have to wait
8909 for several minutes for the downloading to finish.  When the download
8910 is done, the playing of the video do not start!  Waiting for the
8911 download, but I do not get to see the video?  Some testing later, I
8912 discover that I have to add the controls="true" attribute to be able
8913 to get a play button to pres to start the video.  Adding
8914 autoplay="true" did not help.  I sure hope this is a misfeature of the
8915 test version of Opera, and that future implementations of the
8916 &lt;video&gt; tag will stream recordings by default, or at least start
8917 playing when the download is done.</p>
8918
8919 <p>The test page I used (since changed to add more attributes) is
8920 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090113-foredrag-om-foredrag/">available
8921 from the nuug site</a>.  Will have to test it with the new Firefox
8922 too.</p>
8923
8924 <p>In the test process, I discovered a missing feature.  I was unable
8925 to find a way to get the URL of the playing video out of Opera, so I
8926 am not quite sure it picked the Ogg Theora version of the video.  I
8927 sure hope it was using the announced Ogg Theora support. :)</p>
8928
8929       </div>
8930       <div class="tags">
8931
8932
8933         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
8934
8935
8936       </div>
8937     </div>
8938     <div class="padding"></div>
8939
8940     <div class="entry">
8941       <div class="title">
8942         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form</a>
8943       </div>
8944       <div class="date">
8945         15th January 2009
8946       </div>
8947       <div class="body">
8948         <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
8949 med en norsk utgave av
8950 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
8951 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
8952 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
8953 å bruke kart og web.  <a href="http://www.fiksgatami.no">En
8954 testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
8955 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
8956 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
8957 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
8958 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
8959 til ny funksjonalitet.
8960 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
8961 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
8962 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
8963 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
8964 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
8965 med dem.  Dette blir bra.</p>
8966
8967       </div>
8968       <div class="tags">
8969
8970
8971         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8972
8973
8974       </div>
8975     </div>
8976     <div class="padding"></div>
8977
8978     <div class="entry">
8979       <div class="title">
8980         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</a>
8981       </div>
8982       <div class="date">
8983          2nd January 2009
8984       </div>
8985       <div class="body">
8986         <p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
8987 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
8988 i dag.</p>
8989
8990 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
8991 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
8992 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
8993 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
8994 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
8995 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
8996 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
8997 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
8998 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
8999 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
9000 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p>
9001
9002 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
9003 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
9004 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
9005 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
9006 bidra med sin kompetanse. :)</p>
9007
9008 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
9009 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
9010 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
9011 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
9012 slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en
9013 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
9014 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
9015 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
9016 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
9017 når rammen begynner å ta form.</p>
9018
9019 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
9020 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
9021 <a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
9022 Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
9023 <a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
9024 påstår det skulle skje i 2008.</p>
9025
9026       </div>
9027       <div class="tags">
9028
9029
9030         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
9031
9032
9033       </div>
9034     </div>
9035     <div class="padding"></div>
9036
9037     <div class="entry">
9038       <div class="title">
9039         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Software_video_mixer_on_a_USB_stick.html">Software video mixer on a USB stick</a>
9040       </div>
9041       <div class="date">
9042         28th December 2008
9043       </div>
9044       <div class="body">
9045         <p>The <a href="http://www.nuug.no/">Norwegian Unix User Group</a> is
9046 recording our montly presentation on video, and recently we have
9047 worked on improving the quality of the recordings by mixing the slides
9048 directly with the video stream.  For this, we use the
9049 <a href="http://dvswitch.alioth.debian.org/">dvswitch</a> package from
9050 the Debian video team.  As this require quite one computer per video
9051 source, and NUUG do not have enough laptops available, we need to
9052 borrow laptops.  And to avoid having to install extra software on
9053 these borrwed laptops, I have wrapped up all the programs needed on a
9054 bootable USB stick.  The software required is dvswitch with assosiated
9055 source, sink and mixer applications and
9056 <a href="http://www.kinodv.org/">dvgrab</a>.  To allow this setup to
9057 work without any configuration, I've patched dvswitch to use
9058 <a href="http://www.avahi.org/">avahi</a> to connect the various parts
9059 together.  And to allow us to use laptops without firewire plugs, I
9060 upgraded dvgrab to the one from Debian/unstable to get one that work
9061 with USB sources.  We have not yet tested this setup in a production
9062 setup, but I hope it will work properly, and allow us to set up a
9063 video mixer in a very short time frame.  We will need it for
9064 <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a>.</p>
9065
9066 <p><a href="http://www.nuug.no/pub/video/bin/usbstick-dvswitch.img.gz">The
9067 USB image</a> is for a 1 GB memory stick, but can be used on any
9068 larger stick as well.</p>
9069
9070       </div>
9071       <div class="tags">
9072
9073
9074         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
9075
9076
9077       </div>
9078     </div>
9079     <div class="padding"></div>
9080
9081     <div class="entry">
9082       <div class="title">
9083         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</a>
9084       </div>
9085       <div class="date">
9086         17th December 2008
9087       </div>
9088       <div class="body">
9089         <p>Jeg overvar i dag <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon</a> av arbeidet med ny
9090 programvare for <a href="http://www.reiseregningen.no/">skriving av
9091 reiseregninger</a>, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
9092 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
9093 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
9094 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
9095 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
9096 <a href="http://makingwaves.no">Making Waves</a> på oppdrag fra FAD, og
9097 kildekoden er tilgjengelig fra
9098 <a href="https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort</a>.
9099 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
9100 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
9101 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
9102 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
9103 "egenutviklet" prosjekt.</p>
9104
9105 <p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
9106 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
9107 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
9108 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
9109 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
9110 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
9111 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
9112 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
9113 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
9114 <pre><blockquote>&lt;object
9115   data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
9116   width="100%"
9117   height="100%"
9118 &gt;</blockquote></pre></p>
9119
9120 <p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
9121 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
9122 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
9123 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
9124 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
9125 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
9126 programvare, som <a href="http://www.getgnash.org/">Gnash</a> og
9127 <a href="http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec</a>.  Jeg spurte
9128 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
9129 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
9130 heller ikke testet løsningen mot disse.</p>
9131
9132 <p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
9133 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
9134 Eclipse-utvidelse i
9135 <a href="http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
9136 betautgave for Linux</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
9137 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
9138 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
9139 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
9140 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
9141 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
9142 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
9143 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
9144 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
9145 av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
9146 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
9147 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.</p>
9148
9149 <p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
9150 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
9151 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
9152 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
9153 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
9154 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
9155 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
9156 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
9157 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
9158 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
9159 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
9160 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
9161 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
9162 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
9163 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
9164 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
9165 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.</p>
9166
9167       </div>
9168       <div class="tags">
9169
9170
9171         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9172
9173
9174       </div>
9175     </div>
9176     <div class="padding"></div>
9177
9178     <div class="entry">
9179       <div class="title">
9180         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</a>
9181       </div>
9182       <div class="date">
9183         16th December 2008
9184       </div>
9185       <div class="body">
9186         <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
9187 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
9188 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
9189 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
9190 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
9191 bedre denne gangen.</p>
9192
9193 <p><a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
9194 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
9195 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
9196 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
9197 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
9198 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
9199 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
9200 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
9201 jul.</p>
9202
9203       </div>
9204       <div class="tags">
9205
9206
9207         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
9208
9209
9210       </div>
9211     </div>
9212     <div class="padding"></div>
9213
9214     <div class="entry">
9215       <div class="title">
9216         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</a>
9217       </div>
9218       <div class="date">
9219          9th December 2008
9220       </div>
9221       <div class="body">
9222         <p>NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
9223 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
9224 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
9225 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.</p>
9226
9227 <p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
9228 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
9229 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
9230 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
9231 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
9232 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
9233 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
9234 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
9235 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
9236 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
9237 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
9238 og kan melde seg på aktive@nuug.no.</p>
9239
9240       </div>
9241       <div class="tags">
9242
9243
9244         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
9245
9246
9247       </div>
9248     </div>
9249     <div class="padding"></div>
9250
9251     <div class="entry">
9252       <div class="title">
9253         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</a>
9254       </div>
9255       <div class="date">
9256          2nd December 2008
9257       </div>
9258       <div class="body">
9259         <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
9260 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
9261 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
9262 dager, hvis alt går bra.</p>
9263
9264 <p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
9265 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
9266 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
9267 bort første pakke.</p>
9268
9269       </div>
9270       <div class="tags">
9271
9272
9273         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
9274
9275
9276       </div>
9277     </div>
9278     <div class="padding"></div>
9279
9280     <div class="entry">
9281       <div class="title">
9282         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten</a>
9283       </div>
9284       <div class="date">
9285         27th November 2008
9286       </div>
9287       <div class="body">
9288         <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
9289 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
9290 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
9291 håpe det går bedre denne gangen.</p>
9292
9293 <p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
9294 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
9295 lenge alt er klart til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
9296 2009</a> i april, så er det greit.</p>
9297
9298       </div>
9299       <div class="tags">
9300
9301
9302         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
9303
9304
9305       </div>
9306     </div>
9307     <div class="padding"></div>
9308
9309     <div class="entry">
9310       <div class="title">
9311         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut</a>
9312       </div>
9313       <div class="date">
9314         26th November 2008
9315       </div>
9316       <div class="body">
9317         <p>En sak på <a href="http://www.linuxtoday.com/">Linux Today</a> om
9318 <a href="http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga</a>
9319 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
9320 minnet meg på prosjektet Aros.
9321 <a href="http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet</a> går ut på å
9322 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
9323 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
9324 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
9325 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?</p>
9326
9327       </div>
9328       <div class="tags">
9329
9330
9331         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9332
9333
9334       </div>
9335     </div>
9336     <div class="padding"></div>
9337
9338     <div class="entry">
9339       <div class="title">
9340         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html">Mens vi venter på 3D-skriveren</a>
9341       </div>
9342       <div class="date">
9343         24th November 2008
9344       </div>
9345       <div class="body">
9346         <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
9347 å få min replikator på plass, har jeg som del av
9348 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
9349 3D-skriverprosjekt</a> bestilt deler til en
9350 <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a> fra utlandet, som skal
9351 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
9352 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
9353 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
9354 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
9355 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
9356 hjemmelagede utgaven. :)</p>
9357
9358 <p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
9359 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
9360 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
9361 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
9362 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
9363 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
9364 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
9365 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
9366 håper det ikke går tapt på samme vis.</p>
9367
9368       </div>
9369       <div class="tags">
9370
9371
9372         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
9373
9374
9375       </div>
9376     </div>
9377     <div class="padding"></div>
9378
9379     <p style="text-align: right;"><a href="nuug.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
9380     <div id="sidebar">
9381
9382
9383
9384 <h2>Archive</h2>
9385 <ul>
9386
9387 <li>2012
9388 <ul>
9389
9390 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
9391
9392 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
9393
9394 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
9395
9396 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
9397
9398 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
9399
9400 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
9401
9402 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
9403
9404 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
9405
9406 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
9407
9408 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
9409
9410 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (10)</a></li>
9411
9412 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (2)</a></li>
9413
9414 </ul></li>
9415
9416 <li>2011
9417 <ul>
9418
9419 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
9420
9421 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
9422
9423 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
9424
9425 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
9426
9427 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
9428
9429 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
9430
9431 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
9432
9433 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
9434
9435 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
9436
9437 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
9438
9439 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
9440
9441 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
9442
9443 </ul></li>
9444
9445 <li>2010
9446 <ul>
9447
9448 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
9449
9450 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
9451
9452 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
9453
9454 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
9455
9456 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
9457
9458 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
9459
9460 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
9461
9462 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
9463
9464 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
9465
9466 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
9467
9468 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
9469
9470 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
9471
9472 </ul></li>
9473
9474 <li>2009
9475 <ul>
9476
9477 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
9478
9479 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
9480
9481 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
9482
9483 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
9484
9485 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
9486
9487 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
9488
9489 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
9490
9491 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
9492
9493 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
9494
9495 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
9496
9497 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
9498
9499 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
9500
9501 </ul></li>
9502
9503 <li>2008
9504 <ul>
9505
9506 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
9507
9508 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
9509
9510 </ul></li>
9511
9512 </ul>
9513
9514
9515
9516 <h2>Tags</h2>
9517 <ul>
9518
9519  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
9520
9521  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
9522
9523  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
9524
9525  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (3)</a></li>
9526
9527  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (3)</a></li>
9528
9529  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
9530
9531  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
9532
9533  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (57)</a></li>
9534
9535  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (116)</a></li>
9536
9537  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (9)</a></li>
9538
9539  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (7)</a></li>
9540
9541  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
9542
9543  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (161)</a></li>
9544
9545  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (21)</a></li>
9546
9547  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
9548
9549  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (9)</a></li>
9550
9551  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (9)</a></li>
9552
9553  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (32)</a></li>
9554
9555  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (17)</a></li>
9556
9557  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
9558
9559  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (5)</a></li>
9560
9561  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
9562
9563  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (25)</a></li>
9564
9565  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (217)</a></li>
9566
9567  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (147)</a></li>
9568
9569  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (6)</a></li>
9570
9571  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
9572
9573  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (39)</a></li>
9574
9575  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (60)</a></li>
9576
9577  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
9578
9579  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
9580
9581  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
9582
9583  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
9584
9585  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
9586
9587  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
9588
9589  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
9590
9591  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (28)</a></li>
9592
9593  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
9594
9595  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (4)</a></li>
9596
9597  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (39)</a></li>
9598
9599  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (3)</a></li>
9600
9601  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (5)</a></li>
9602
9603  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (12)</a></li>
9604
9605  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (1)</a></li>
9606
9607  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (7)</a></li>
9608
9609  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (35)</a></li>
9610
9611  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
9612
9613  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (26)</a></li>
9614
9615 </ul>
9616
9617
9618     </div>
9619     <p style="text-align: right">
9620  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.4</a>
9621 </p>
9622
9623   </body>
9624 </html>