blog/tags/norsk/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged norsk</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="norsk.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "norsk".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html">Må kommuner journalføre og svare på henvendelser fra innbyggerne?</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28          8th October 2012
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>Et av grunnlagene for
  32 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er at det offentlige
  33 er underlagt forvaltningsloven og må følge god forvaltningsskikk,
  34 hvilket for FiksGataMi betyr at de må ta imot henvendelser fra
  35 innbyggerne og svare på dem innen 30 dager eller sende den videre og
  36 orientere innbyggeren om dette hvis de mener henvendelsen er
  37 feilsendt.  Det har vist seg at dette er ukjent for endel offentlige
  38 etater, og det var derfor interessant å se en artikkel i Bladet
  39 Vesterålen om at
  40 <a href="http://www.blv.no/lokalsider/lodingen/article6165681.ece">Lødingen
  41 kommune tiltrekker seg oppmerksomheten fra sivilombudsmannen for å ha
  42 nektet å svare på en skriftlig henvendelse (epost) fra en
  43 innbygger</a>.  Ikke bare det, kommunen har latt være å journalføre
  44 henvendelsen.</p>
  45
  46 <p>Slo opp saken i postjournalen til Sivilombudsmannen, og den har
  47 fått saksnummer 2012/1638 der.  Så langt er det journalført fem brev i
  48 saken hos Sivilombudsmannen (dokumentdato, inn/ut, dokumenttittel og
  49 journal-ID):
  50
  51 <table>
  52 <tr><td>2012-07-05</td><td>Inn</td><td>Sak om manglende svar fra Lødingen kmmune (2012/13059)</td></tr>
  53 <tr><td>2012-07-25</td><td>Ut</td><td>Foreleggelse - manglende svar fra Lødingen kommune (2012/13052)</td></tr>
  54 <tr><td>2012-07-27</td><td>Inn</td><td>Foreleggelse - Manglende svar fra Lødningen kommune - Foreløpig svar (2012/14432)</td></tr>
  55 <tr><td>2012-07-30</td><td>Ut</td><td>Vedrørnede utsatt frist - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/14445)</td></tr>
  56 <tr><td>2012-09-24</td><td>Ut</td><td>Påminnelse - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/17986)</td></tr>
  57
  58 </table>
  59
  60 <p>Det blir interessant å følge denne saken videre.  Jeg har ikke
  61 rukket be om innsyn, men regner med at jeg tar opp tråden når den
  62 nærmer seg en konklusjon.  Jeg håper konklusjonen blir at kommunen
  63 også må svare på henvendelser fra folk de ikke ønsker å ha kontakt
  64 med.</p>
  65
  66       </div>
  67       <div class="tags">
  68
  69
  70         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
  71
  72
  73       </div>
  74     </div>
  75     <div class="padding"></div>
  76
  77     <div class="entry">
  78       <div class="title">
  79         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html">Ny utgave (v2.1) av den frie norske stavekontrollen gitt ut</a>
  80       </div>
  81       <div class="date">
  82          2nd October 2012
  83       </div>
  84       <div class="body">
  85         <p>I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske
  86 stavekontrollen, og gikk ut versjon 2.1 etter at det var gått fire og
  87 et halvt år siden sist.  I dag fikk vi sendt ut annonseringen.  Her er
  88 det vi sendte ut:</p>
  89
  90 <p>Oslo, 2012-10-02</p>
  91
  92 <p><strong>Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med
  93 synonymordliste</strong></p>
  94
  95 <p>Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske
  96 stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er
  97 noe utviklerne er veldig glade for.</p>
  98
  99 <p>Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er
 100 skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt
 101 over 10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er
 102 det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige
 103 som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få
 104 fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige
 105 som kan bidra i prosjektet.</p>
 106
 107 <p><blockquote>
 108  - En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein
 109    for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager
 110    Petter Reinholdtsen.
 111 </blockquote></p>
 112
 113 <p>Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er
 114 synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål
 115 og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på
 116 prøvestadiet og meget liten.</p>
 117
 118 <p>Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i
 119 LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og
 120 en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og
 121 BSD.</p>
 122
 123 <p>Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned
 124 fra prosjektsidene på
 125 <a href="http://no.speling.org">no.speling.org</a>. Ferdige pakker for
 126 LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.</p>
 127
 128 <p>Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende
 129 prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å
 130 utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til
 131 relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved
 132 Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant
 133 annet Microsoft Word og OpenOffice.org.</p>
 134
 135 <p>Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for
 136 LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet
 137 langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er
 138 også svært velkomne.</p>
 139
 140 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
 141
 142 <p><blockquote>
 143 Axel Bojer, prosjektdeltager
 144 <br>E-post: fri_programvare (at) bojer.no
 145 <br>Tlf: +47 954 32 417
 146 </blockquote></p>
 147
 148 <p><strong>Referanser</strong></p>
 149
 150 <ul>
 151
 152 <li>Det frie norske stavekontrollprosjektet for bokmål og nynorsk:
 153     <a href="http://no.speling.org">http://no.speling.org</a></li>
 154 <li>Samiske korrekturverktøy:
 155     <a href="http://divvun.no/">http://divvun.no/</a></li>
 156 <li>Ordlistene fra Norsk ordbank:
 157     <a href="http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/">http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/</a></li>
 158 <li>Last ned ordlistene:
 159     <a href="http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577">http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577</a>
 160     (PS: no_NO-pack2 for OOo 2.x))</li>
 161 </ul>
 162
 163 <p><strong>Fra NEWS-fila i kildekodepakken</strong></p>
 164
 165 <p>Release 2.1 (2012-09-30)</p>
 166
 167 <ul>
 168
 169 <li>Switch to new version scheme. Make new version 2.1, not 2.0.11. We do not
 170     release often enough to justify three digits.</li>
 171 <li>Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules
 172     no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.</li>
 173 <li>Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to
 174     control where to install these.</li>
 175 <li>Change script used to import from no.speling.org, to load new word
 176     boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.</li>
 177 <li>Added word boundaries for several words (around 500 words) using the
 178     updated script.</li>
 179 <li>Imported thesarus for bokmål from synonymer.merg.net.</li>
 180 <li>Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus
 181     allowing words like e-post.</li>
 182 <li>Imported a lot (around 10k words) of new words with dash (-) in them from
 183     no.speling.org now that it is handled by the build system.</li>
 184 </ul>
 185
 186       </div>
 187       <div class="tags">
 188
 189
 190         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
 191
 192
 193       </div>
 194     </div>
 195     <div class="padding"></div>
 196
 197     <div class="entry">
 198       <div class="title">
 199         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
 200       </div>
 201       <div class="date">
 202          1st October 2012
 203       </div>
 204       <div class="body">
 205         <p>Som jeg
 206 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
 207 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
 208 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
 209 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
 210 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
 211
 212 <p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
 213 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
 214 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
 215 på wikien</a>.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
 216 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
 217 dag.</p>
 218
 219       </div>
 220       <div class="tags">
 221
 222
 223         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 224
 225
 226       </div>
 227     </div>
 228     <div class="padding"></div>
 229
 230     <div class="entry">
 231       <div class="title">
 232         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html">Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!</a>
 233       </div>
 234       <div class="date">
 235         24th September 2012
 236       </div>
 237       <div class="body">
 238         <p>Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
 239 etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
 240 samfunn.  Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
 241 det, <a href="http://old.richarddawkins.net/articles/3567">vitenskap
 242 flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger</a>.  Men den
 243 vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
 244 gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
 245 belønner slike egenskaper.  Her er noen skremmende og oppmuntrende
 246 lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:</p>
 247
 248 <ul>
 249
 250 <li><a href="http://www.guardian.co.uk/business/2012/sep/21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre">The
 251 drugs don't work: a modern medical scandal</a> - Ben Goldacre i The Guardian
 252 2012-09-21</li>
 253
 254 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/23535203/">Norsk
 255 skole har ikke realfag</a> - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
 256 2012-09-22, basert på
 257 <a href="http://hegetunstad.wordpress.com/2012/09/19/norsk-skole-har-ikke-realfag/">en bloggpost 2012-09-19</a>.</li>
 258
 259 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
 260   Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
 261   2012-09-22.</li>
 262
 263 </ul>
 264
 265 <p>Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
 266 vi vet hvor vi skal fly.</p>
 267
 268       </div>
 269       <div class="tags">
 270
 271
 272         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
 273
 274
 275       </div>
 276     </div>
 277     <div class="padding"></div>
 278
 279     <div class="entry">
 280       <div class="title">
 281         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html">Vitenskaplig metode i politikken?</a>
 282       </div>
 283       <div class="date">
 284         20th September 2012
 285       </div>
 286       <div class="body">
 287         <p>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
 288 Cabinet Office i England ved navn
 289 <a href="http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials">Test,
 290 Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
 291 Trials</a>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
 292 klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
 293 <a href="http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G">Battling bad
 294 science</a>).  Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
 295 vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
 296 som er mest effektive når en skal regulere samfunnet.  Her er et sitat
 297 fra starten av rapporten:</p>
 298
 299 <blockquote>
 300 <p>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
 301   wheather a policy is working.  They are now used extensively in
 302   international development, medicine, and business to identify which
 303   policy, drug or sales method is most effective.  They are also at
 304   the heart of the Behavioural Insights Team's methodology.</p>
 305
 306 <p>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
 307   public policy interventions in the UK.  We think they should be.</p>
 308 </blockquote>
 309
 310 <p>Her tror jeg også Norge har noe å lære.  Det offentlige bruker mye
 311 penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
 312 målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå.  Ruters
 313 elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
 314 politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.</p>
 315
 316       </div>
 317       <div class="tags">
 318
 319
 320         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
 321
 322
 323       </div>
 324     </div>
 325     <div class="padding"></div>
 326
 327     <div class="entry">
 328       <div class="title">
 329         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html">Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender</a>
 330       </div>
 331       <div class="date">
 332         16th September 2012
 333       </div>
 334       <div class="body">
 335         <p>Veldig morsomt å se at
 336 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/">Naturvernforbundet Oslo og
 337 Akershus</a> bruker kart fra
 338 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org<a/> i
 339 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html">sine
 340 kalendere</a>.  Vidar Gundersen i kartgruppa
 341 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html">forteller
 342 på den norske epostlisten</a> til prosjektet at hvert blad i
 343 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
 344 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
 345 det.</p>
 346
 347 <p>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
 348 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
 349 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
 350 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.</p>
 351
 352       </div>
 353       <div class="tags">
 354
 355
 356         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 357
 358
 359       </div>
 360     </div>
 361     <div class="padding"></div>
 362
 363     <div class="entry">
 364       <div class="title">
 365         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a>
 366       </div>
 367       <div class="date">
 368         11th September 2012
 369       </div>
 370       <div class="body">
 371         <p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
 372 ute på høring, og
 373 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
 374 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
 375 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
 376 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
 377 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
 378 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
 379 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
 380 kan ha valg over Internet.</p>
 381
 382 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
 383 <a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
 384 om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
 385 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
 386 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
 387 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
 388
 389 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
 390 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
 391 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
 392
 393 <blockquote>
 394 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
 395 stemmegivning</strong></p>
 396
 397 <p>Petter Reinholdtsen
 398 <br>Leder i foreningen NUUG
 399 <br>2006-09-30</p>
 400
 401 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
 402 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
 403 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
 404 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
 405 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
 406
 407 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
 408 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
 409 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
 410 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
 411 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
 412
 413 <ul>
 414
 415 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
 416 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
 417 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
 418 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
 419 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
 420 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
 421 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
 422 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
 423
 424 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
 425 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
 426 gang.</li>
 427
 428 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
 429 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
 430 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
 431 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
 432 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
 433 måte.</li>
 434
 435 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
 436 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
 437
 438 </ul>
 439
 440 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
 441 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
 442
 443 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
 444 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
 445 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
 446 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
 447 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
 448 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
 449 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
 450 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
 451 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
 452 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
 453 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
 454 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
 455 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
 456 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
 457 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
 458 kontrolleres på nytt.</p>
 459
 460 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
 461 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
 462 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
 463 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
 464 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
 465 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
 466 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
 467 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
 468 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
 469 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
 470 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
 471 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
 472 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
 473 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
 474 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
 475 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
 476 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
 477 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
 478 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
 479 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
 480 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
 481 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
 482
 483 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
 484
 485 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
 486 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
 487 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
 488 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
 489 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
 490 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
 491 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
 492 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
 493 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
 494 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
 495 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
 496 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
 497
 498 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
 499 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
 500 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
 501 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
 502 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
 503
 504 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
 505
 506 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
 507 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
 508 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
 509 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
 510 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
 511 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
 512 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
 513 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
 514 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
 515 USA.</p>
 516
 517 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
 518 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
 519 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
 520 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
 521 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
 522 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
 523 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
 524 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
 525 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
 526 problemene.</p>
 527
 528 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
 529
 530 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
 531 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
 532 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
 533 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
 534 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
 535 fri programvare.</p>
 536
 537 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
 538 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
 539 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
 540 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
 541 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
 542 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
 543 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
 544 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
 545 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
 546 et fri programvaresystem.</p>
 547
 548 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
 549 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
 550 bør vurderes nøye.</p>
 551
 552 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
 553 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
 554 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
 555 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
 556 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
 557 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
 558 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
 559 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
 560 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
 561 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
 562 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
 563 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
 564 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
 565 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
 566 trafikk som den første ikke tar høyde for.
 567
 568 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
 569 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
 570 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
 571 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
 572 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
 573 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
 574
 575 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
 576 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
 577 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
 578 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
 579
 580 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
 581 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
 582 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
 583 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
 584 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
 585 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
 586 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
 587 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
 588 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
 589 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
 590 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
 591 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
 592 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
 593 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
 594
 595 <p><strong>Referanser</strong></p>
 596
 597 <ul>
 598
 599 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
 600 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
 601 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
 602 http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</li>
 603
 604 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
 605 fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</li>
 606
 607 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
 608 http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</li>
 609
 610 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
 611 vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/</li>
 612
 613 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
 614 elektroniske valgsystemer må være
 615 etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/</li>
 616
 617 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
 618 elektronisk stemmegivingssystem
 619 http://bluescreen.sourceforge.net/</li>
 620
 621 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
 622 http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</li>
 623
 624 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
 625 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
 626 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
 627 http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</li>
 628
 629 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
 630 Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</li>
 631
 632 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
 633 UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml
 634 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf
 635 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</li>
 636
 637 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
 638 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
 639 http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</li>
 640
 641 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/</li>
 642
 643 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/</li>
 644
 645 </ul>
 646 </blockquote>
 647
 648 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
 649 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
 650 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
 651 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
 652 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
 653 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
 654
 655       </div>
 656       <div class="tags">
 657
 658
 659         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
 660
 661
 662       </div>
 663     </div>
 664     <div class="padding"></div>
 665
 666     <div class="entry">
 667       <div class="title">
 668         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html">Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter</a>
 669       </div>
 670       <div class="date">
 671         24th August 2012
 672       </div>
 673       <div class="body">
 674         <p>I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
 675 Piratparti er
 676 <a href="http://www.digi.no/900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat">i
 677 gang med å samle inn sine 5000 underskrifter</a> for å få registrert
 678 seg som parti til neste års stortingsvalg.  Initiativet ble
 679 <a href="http://www.digi.no/897296/piratene-vil-innta-stortinget">annonsert
 680 i sommer</a>, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
 681 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).</p>
 682
 683 <p>Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
 684 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
 685 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
 686 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker.  Piratpartiet
 687 har laget og publisert
 688 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">et
 689 kjerneprogram</a> som inneholder mange punkter en kan si seg enig
 690 i.</p>
 691
 692 <p>Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
 693 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
 694 har selv begynt å samle inn underskrifter.  Jeg oppfordrer herved alle
 695 mine lesere til å gjøre det samme.  Det trengs 5000 underskrifter før
 696 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst 40 underskrifter hver
 697 eneste dag frem til 31. desember.  Her er det mye arbeide som det
 698 haster med å få gjort.</p>
 699
 700 <p>Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
 701 <a href="http://www.princexml.com/howcome/2012/pp/">skjema for
 702 individuell signering</a> finnes på hans websider.  Hvis en vil få
 703 andre til å signere er det
 704 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/skjema.pdf">et
 705 egen skjema i PDF-format</a> en kan skrive ut og sende inn. Her er det
 706 bare å sette igang!</p>
 707
 708       </div>
 709       <div class="tags">
 710
 711
 712         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
 713
 714
 715       </div>
 716     </div>
 717     <div class="padding"></div>
 718
 719     <div class="entry">
 720       <div class="title">
 721         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html">Gratulerer med 19-årsdagen, Debian!</a>
 722       </div>
 723       <div class="date">
 724         16th August 2012
 725       </div>
 726       <div class="body">
 727         <p>I dag fyller
 728 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120813">Debian-prosjektet 19
 729 år</a>.  Jeg har fulgt det de siste 12 årene, og er veldig glad for å kunne
 730 si gratulerer med dagen, Debian!</p>
 731
 732       </div>
 733       <div class="tags">
 734
 735
 736         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 737
 738
 739       </div>
 740     </div>
 741     <div class="padding"></div>
 742
 743     <div class="entry">
 744       <div class="title">
 745         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover</a>
 746       </div>
 747       <div class="date">
 748         15th August 2012
 749       </div>
 750       <div class="body">
 751         <p>I sommer hadde avisen <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>
 752 et flott oppslag om bruken av
 753 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på alle skolene
 754 der.  Artikkelen var på trykk på side 4 og 5 i papirutgaven
 755 2012-07-23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen.  Mine
 756 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
 757 vært vellykket.</p>
 758
 759 <p>Artikkelen med tittelen "Narvik kommune bruker gratisprogram i
 760 skolen - Har spart millioner", forteller om hvordan bruken av
 761 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
 762 2004.  Her er noen fine sitater:</p>
 763
 764 <blockquote>
 765 "- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
 766   som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
 767   Fedreheim."
 768 </blockquote>
 769
 770 <p>Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
 771 at Narvik kommune har spart noe mellom 10 og 20 millioner kroner de
 772 siste 8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:</p>
 773
 774 <blockquote>
 775
 776 "Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
 777 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
 778 levetid på datautstyret.  Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
 779 1600 maskiner fordelt på de 11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
 780 i nord."
 781
 782 </blockquote>
 783
 784 <p>Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:</p>
 785
 786 <blockquote>
 787 "- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
 788   steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux.  Levetiden på en
 789   datamaskin blir 3-5 år lenger med Skolelinux.  Vi kaller det for
 790   grønn IT, miljøvennlig IT."
 791 </blockquote>
 792
 793 <p>Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
 794 skolene, hvis de er villige til å forsøke.  De som ikke har kompetanse
 795 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
 796 Skolelinux-tjenester, som <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
 797 Drift AS</a> (der jeg er styremedlem).  Komplett liste er tilgjengelig
 798 via
 799 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp">wikien</a>.</p>
 800
 801 <p>Update 2012-08-16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
 802 received from them with a copy of the article on the Internet.  It is
 803 <a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/2012-07-23-fremover-narvik.pdf">now
 804 available</a> in the Skolelinux press archive.</p>
 805
 806       </div>
 807       <div class="tags">
 808
 809
 810         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 811
 812
 813       </div>
 814     </div>
 815     <div class="padding"></div>
 816
 817     <div class="entry">
 818       <div class="title">
 819         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
 820       </div>
 821       <div class="date">
 822         25th July 2012
 823       </div>
 824       <div class="body">
 825         <p>DIFI har
 826 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
 827 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
 828 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
 829 OOXML.  I den anledning minnes jeg
 830 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
 831 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
 832 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
 833 frie og åpne standarder.</p>
 834
 835 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
 836 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
 837 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
 838 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
 839 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
 840 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
 841 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
 842 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
 843
 844 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
 845 kommentaren er oppdatert) i følge
 846 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
 847 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
 848 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
 849 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
 850 selv, men ser at
 851 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
 852 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
 853 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
 854 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
 855 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
 856 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
 857 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
 858 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
 859 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
 860
 861       </div>
 862       <div class="tags">
 863
 864
 865         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 866
 867
 868       </div>
 869     </div>
 870     <div class="padding"></div>
 871
 872     <div class="entry">
 873       <div class="title">
 874         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html">Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)</a>
 875       </div>
 876       <div class="date">
 877         19th July 2012
 878       </div>
 879       <div class="body">
 880         <p>Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
 881 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
 882 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
 883 sin aktivitet.  Her er det jeg svarte:</p>
 884
 885 <p><blockquote>
 886 <p>Jada, <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet</a>
 887 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
 888 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> som er det
 889 internasjonale navnet på prosjektet.  Dugnaden i Norge organiseres av
 890 medlemsforeningen
 891 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
 892 Skolen</a>, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
 893 support på løsningen (<a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
 894 Drift AS</a>, der jeg er styremedlem).  Anbefaler at du melder deg på
 895 epostlisten
 896 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu/">debian-edu@lists.debian.org</a>
 897 (og debian-edu-announce) og
 898 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">melder deg inn i
 899 foreningen</a> for å få beskjed om aktivitet som planlegges.  Det
 900 planlegges
 901 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering">utviklersamlinger
 902 i august</a> og utover høsten.</p>
 903
 904 <p>Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux.  Det er alt for få som
 905 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)</p>
 906
 907 <p>Jeg antar du har funnet
 908 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/">bloggserien
 909 min med intervjuer</a>.  Det er antagelig også interessant for deg å
 910 følge med på <a href="http://planet.skolelinux.org/">Planet
 911 Skolelinux</a>.</p>
 912
 913 <p>Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
 914 å finne...</p>
 915 </blockquote></p>
 916 <p>Herved gjort. :)</p>
 917
 918       </div>
 919       <div class="tags">
 920
 921
 922         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 923
 924
 925       </div>
 926     </div>
 927     <div class="padding"></div>
 928
 929     <div class="entry">
 930       <div class="title">
 931         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html">Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"</a>
 932       </div>
 933       <div class="date">
 934         15th July 2012
 935       </div>
 936       <div class="body">
 937         <p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
 938 «<a href="http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
 939 "free" as in "free speech", not as in "free beer"</a>».  Men det er
 940 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
 941 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
 942 programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
 943 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
 944 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
 945 med å oversette</a> <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>
 946 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
 947 oversettelse.</p>
 948
 949 <p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
 950 fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar".  Dermed blir
 951 oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
 952 "fri bar"».</p>
 953
 954 <p>Noen som har bedre forslag?</p>
 955
 956 <p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
 957 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
 958 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
 959 lille folder om temaet</a>.</p>
 960
 961       </div>
 962       <div class="tags">
 963
 964
 965         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 966
 967
 968       </div>
 969     </div>
 970     <div class="padding"></div>
 971
 972     <div class="entry">
 973       <div class="title">
 974         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</a>
 975       </div>
 976       <div class="date">
 977         11th July 2012
 978       </div>
 979       <div class="body">
 980         <p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
 981 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
 982 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
 983 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
 984 representanter fikk en norsk utgave av boken
 985 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av Lawrence Lessig
 986 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
 987 prioritere utvikling i
 988 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet i
 989 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
 990 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
 991 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
 992 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
 993 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
 994 i debatten.</p>
 995
 996 <p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
 997 trykking med en av de mange
 998 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
 999 forespørsel</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
1000 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
1001 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
1002 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
1003 <a href="http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
1004 Newth</a> og
1005 <a href="http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
1006 Andersen</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
1007 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
1008 <a href="http://www.lulu.com/">Lulu</a> er en grei leverandør av
1009 trykketjenester til prosjektet.</p>
1010
1011 <p>Jeg har satt opp
1012 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
1013 Github-prosjekt</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
1014 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
1015 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
1016 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
1017 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
1018 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
1019 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
1020 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
1021 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
1022 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
1023 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
1024 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
1025 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
1026 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
1027 gjennomføre oversettelsen.</p>
1028
1029 <p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
1030 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
1031 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
1032 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
1033 det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format),
1034 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
1035 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
1036 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
1037 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
1038 porto, som antagelig kommer på like mye.</p>
1039
1040 <p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
1041 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
1042 slik at du kan oppdatere direkte.</p>
1043
1044       </div>
1045       <div class="tags">
1046
1047
1048         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
1049
1050
1051       </div>
1052     </div>
1053     <div class="padding"></div>
1054
1055     <div class="entry">
1056       <div class="title">
1057         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
1058       </div>
1059       <div class="date">
1060          5th July 2012
1061       </div>
1062       <div class="body">
1063         <p>I føljetongen om H.264
1064 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">forlot
1065 jeg leserne i undring</a> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
1066 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA.  Da Ryan hos
1067 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
1068 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:</p>
1069
1070 <p><blockquote>
1071 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
1072 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
1073 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1074 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
1075 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
1076
1077 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
1078
1079 <p>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
1080 office, so it will be my pleasure to assist you.</p>
1081
1082 <p>Per your request, attached please find an electronic copy of the
1083 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
1084 the License is provided as a convenience and for informational
1085 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
1086 provided by MPEG LA may be used.</p>
1087
1088 <p>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
1089 according to each program.  The lists are in alphabetical order, so it
1090 is very easy to search.</p>
1091
1092 <p>I hope that this was helpful. If we can be of additional
1093 assistance, please let me know.</p>
1094
1095 <p>Kind regards,</p>
1096
1097 <p>Sidney A. Wolf
1098 <br>Manager, Global Licensing
1099 <br>MPEG LA</p>
1100 </blockquote></p>
1101
1102 <p>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
1103 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
1104 som må deles på individuell basis.  Opphavsretten krever godkjenning
1105 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
1106 opp med et spørsmål om dette var greit.</p>
1107
1108 <p><blockquote>
1109 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
1110 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1111 <br>To: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
1112 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
1113 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
1114
1115 <p>Thank you for your reply.</p>
1116
1117 <p>[Sidney Wolf]
1118 <br>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
1119 <br>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
1120 <br>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
1121 <br>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
1122 <br>&gt; provided by MPEG LA may be used.</p>
1123
1124 <p>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
1125 Internet address of the licensing document was to ensure I could
1126 publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
1127 in Norway, and allow others to verify my observations.  I can not do
1128 the same with an email attachment.  Thus I would like to ask you if it
1129 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
1130 others to read?</p>
1131
1132 <p>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
1133 <br>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
1134 <br>&gt; it is very easy to search.</p>
1135
1136 <p>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
1137 list of Licensees.  I do not know the name of all companies and
1138 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
1139 Norwegian ones on that list.</p>
1140
1141 <p>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
1142 <br>&gt; please let me know.</p>
1143
1144 <p>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.</p>
1145
1146 <p>--
1147 <br>Happy hacking
1148 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1149 </blockquote></p>
1150
1151 <p>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
1152 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
1153 i Norge.  Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
1154
1155 <p><blockquote>
1156 <p>Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
1157 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
1158 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1159 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
1160 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
1161
1162 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
1163
1164 <p>Thank you for your reply.</p>
1165
1166 <p>We appreciate the additional explanation you have provided and for
1167 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
1168 advance of doing so.  Typically, MPEG LA prefers to distribute the
1169 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
1170 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
1171 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
1172 their further reference.</p>
1173
1174 <p>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
1175 standing on our website according to each program. Due to the large
1176 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
1177 provide this level of detail to interested parties.  Therefore, I am
1178 afraid we are not in a position to assist you with your request.</p>
1179
1180 <p>Kind regards,</p>
1181
1182 <p>Sidney A. Wolf
1183 <br>Manager, Global Licensing
1184 <br>MPEG LA</p>
1185 </blockquote></p>
1186
1187 <p>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
1188 setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
1189 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
1190 Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen,
1191 og lokalisere en kopi fra 2007 av
1192 <a href="http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm">lisensavtalen
1193 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.</a>, slik at mine lesere kan se hvordan
1194 avtalen så ut da.  Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
1195 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.</p>
1196
1197 <p>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
1198 MPEG-LA.</p>
1199
1200 <p>Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
1201 klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
1202 interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
1203 "<a href="http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/">MPEG-LA
1204 answers some questions about AVC/H.264 licensing</a>.  Anbefales!</p>
1205
1206       </div>
1207       <div class="tags">
1208
1209
1210         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1211
1212
1213       </div>
1214     </div>
1215     <div class="padding"></div>
1216
1217     <div class="entry">
1218       <div class="title">
1219         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html">Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</a>
1220       </div>
1221       <div class="date">
1222          5th July 2012
1223       </div>
1224       <div class="body">
1225         <p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
1226 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
1227 en samlet postjournal</a>, har jeg som tidligere nevnt
1228 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
1229 inn leveringstidspunkt</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
1230 til DIFIs <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
1231 Postjournal</a>.
1232 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen</a>
1233 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
1234 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14</p>
1235
1236 <table border="1">
1237 <tr> <th>agency</th> <th>dayfreq</th> <th>count(*)</th> <th>lastdelivery</th> </tr>
1238 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
1239 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
1240 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
1241 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
1242 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
1243 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
1244 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-06-22T00:00:00</td> </tr>
1245 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-07-05T00:00:00</td> </tr>
1246 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
1247 <tr> <td>Norsk Akkreditering</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
1248 </table>
1249
1250 <p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
1251 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
1252 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
1253 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
1254 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.</p>
1255
1256 <p><strong>Norges geologiske undersøkelse</strong></p>
1257
1258 <p><blockquote>
1259 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
1260 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200</p>
1261
1262 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
1263 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
1264 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
1265 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
1266
1267 <hr/>
1268
1269 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
1270 <br>Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200</p>
1271
1272 <p>Hei</p>
1273
1274 <p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
1275 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
1276 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
1277 vi til OEP 1 gang i uken.</p>
1278 </blockquote></p>
1279
1280 <p><strong>Medietilsynet</strong></p>
1281 <p><blockquote>
1282 <p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
1283 <br>Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200</p>
1284
1285 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
1286 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
1287 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
1288 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
1289 leveringfrekvens?</p>
1290
1291 <hr>
1292 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
1293 <br>Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000</p>
1294
1295 <p>Hei!</p>
1296
1297 <p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
1298 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
1299 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
1300 leveringsfrekvens.</p>
1301 </blockquote></p>
1302
1303 <p><strong>Kunnskapsdepartementet</strong></p>
1304 <p><blockquote>
1305 <p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
1306 <br>Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200</p>
1307
1308 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
1309 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
1310 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
1311 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
1312 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
1313
1314 <hr/>
1315
1316 <p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
1317 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200</p>
1318
1319 <p>Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
1320 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
1321 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
1322 gikk tapt.</p>
1323
1324 <p>[... kopi av opprinnelig epost ...]</p>
1325
1326 <hr/>
1327 <p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
1328 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000</p>
1329
1330 <p>Hei!</p>
1331
1332 <p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
1333 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
1334 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
1335 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
1336 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
1337 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
1338 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
1339 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
1340 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
1341 plass de manglende journalene.</p>
1342
1343 </blockquote></p>
1344
1345
1346 <p><strong>Norsk Akkreditering</strong></p>
1347 <p><blockquote>
1348 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
1349 <br>Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200</p>
1350
1351 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
1352 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
1353 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
1354 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
1355 fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
1356
1357 <hr/>
1358
1359 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
1360 <br>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200</p>
1361
1362 <p>Hei,</p>
1363
1364 <p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
1365 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.</p>
1366 </blockquote></p>
1367
1368 <p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet</strong></p>
1369 <p><blockquote>
1370 <p>Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
1371 <br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
1372
1373
1374 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
1375 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
1376 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
1377 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
1378 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
1379 leveringfrekvens?</p>
1380
1381 <hr>
1382
1383 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
1384 <br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
1385
1386 <p>Til: Petter Reinholdtsen</p>
1387
1388 <p>Det vises til din e-post av 3. juli 2012.</p>
1389
1390 <p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
1391 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
1392 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.</p>
1393
1394 <p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
1395 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
1396 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
1397 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
1398 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.</p>
1399
1400 <p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.</p>
1401 </blockquote></p>
1402
1403 <p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
1404 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
1405 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
1406 at det er interesse for leveringen til OEP.</p>
1407
1408       </div>
1409       <div class="tags">
1410
1411
1412         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1413
1414
1415       </div>
1416     </div>
1417     <div class="padding"></div>
1418
1419     <div class="entry">
1420       <div class="title">
1421         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
1422       </div>
1423       <div class="date">
1424          4th July 2012
1425       </div>
1426       <div class="body">
1427         I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
1428 spørmål om hvorfor <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>
1429 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
1430
1431 <p><blockquote>
1432 <p>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
1433 <br>From: Arve Lindboe &lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&gt;
1434 <br>To: Petter Reinholdtsen
1435 <br>CC: Arthur Garnes &lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&gt;,
1436    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
1437 <br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn</p>
1438
1439 <p>Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
1440 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
1441 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.</p>
1442
1443 <p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
1444 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
1445 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
1446 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
1447 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
1448 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
1449 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
1450 konsesjonen.</p>
1451
1452 <p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
1453 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
1454 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
1455 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.</p>
1456
1457 <p>Mvh</p>
1458
1459 <p>Arve Lindboe</p>
1460
1461 <p>rådgiver,
1462 <br>Medietilsynet</p>
1463 </blockquote></p>
1464
1465 <p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
1466 krypteringen av Frikanalen.</p>
1467
1468       </div>
1469       <div class="tags">
1470
1471
1472         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
1473
1474
1475       </div>
1476     </div>
1477     <div class="padding"></div>
1478
1479     <div class="entry">
1480       <div class="title">
1481         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html">Xocai - sjokolade uten helse i hver bit</a>
1482       </div>
1483       <div class="date">
1484          3rd July 2012
1485       </div>
1486       <div class="body">
1487         <p>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
1488 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
1489 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
1490 trusler for å stilne sine kritikere.  Her er et knippe bloggposter som
1491 forteller historien:</p>
1492
1493 <p><ul>
1494
1495 <li><a href="http://skepsis.no/blog/?p=6522">Ulovlige
1496   sjokoladepåstander</a></li>
1497
1498 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/06/26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/">Xocai
1499   – en stygg historie om norsk sjokolademafia</a></li>
1500
1501 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
1502   det helse i hver bit?</a></li>
1503
1504 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6654">30 punkter du bør undersøke
1505   før du starter som Xocai distributør</a></li>
1506
1507 </ul></p>
1508
1509 <p>Historien er så interessant at selgerne fortjener
1510 Streisand-effekten</p>
1511
1512       </div>
1513       <div class="tags">
1514
1515
1516         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>.
1517
1518
1519       </div>
1520     </div>
1521     <div class="padding"></div>
1522
1523     <div class="entry">
1524       <div class="title">
1525         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html">Hvem samler inn flest bensinpriser?</a>
1526       </div>
1527       <div class="date">
1528          2nd July 2012
1529       </div>
1530       <div class="body">
1531         <p>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
1532 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
1533 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet.  Det er tre aktive
1534 tjenester jeg kjenner til.  NAF Bergens
1535 <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">Drivstoffpriser.no</a>,
1536 Bitfactorys
1537 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">Bensinpris-app</a>,
1538 og Dinsides
1539 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">prisliste</a>.
1540 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
1541 hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
1542 2012:</p>
1543
1544 <p><table border="1">
1545 <tr><th>Tjeneste</th><th>Antall målinger i juni 2012</th></tr>
1546 <tr><td>Bitfactorys bensinpris-app</td><td>7687</td></tr>
1547 <tr><td>Drivstoffpriser.no</td><td>1788</td></tr>
1548 <tr><td>Dinsides prisliste</td><td>322</td></tr>
1549 <table></p>
1550
1551 <p>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
1552 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
1553 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff.  Det er ca. 1600
1554 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30
1555 * 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
1556 bensinstasjoner i Norge.  Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
1557 komplett dekning.  Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
1558 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.</p>
1559
1560 <p>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
1561 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
1562 å se alle prisdata de har samlet inn så langt.  Jeg har laget
1563 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/">en
1564 SQLite-database</a> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
1565 jevnlig hos Scraperwiki.  Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
1566 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
1567 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
1568 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
1569 drivstoffpriser.no.  Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
1570 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.</p>
1571
1572       </div>
1573       <div class="tags">
1574
1575
1576         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
1577
1578
1579       </div>
1580     </div>
1581     <div class="padding"></div>
1582
1583     <div class="entry">
1584       <div class="title">
1585         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
1586       </div>
1587       <div class="date">
1588          1st July 2012
1589       </div>
1590       <div class="body">
1591         <p><a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> er Norges
1592 landsdekkende <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
1593 kanal</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
1594 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
1595 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
1596 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
1597 til å lansere en
1598 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
1599 basert på åpne standarder</a> i tillegg til den originale løsningen
1600 som er basert på Silverlight.</p>
1601
1602 <p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
1603 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
1604 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
1605 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
1606 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
1607 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
1608 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
1609 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
1610 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
1611 langt.</p>
1612
1613 <p><blockquote>
1614
1615 <p>From: Petter Reinholdtsen
1616 <br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
1617 <br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
1618 <br>Cc: post (at) frikanalen.no
1619 <br>Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200</p>
1620
1621 <p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
1622 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
1623 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
1624 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
1625 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
1626 gratis.</p>
1627
1628 <p>I Stortingsmelding 39 2007 står det:</p>
1629
1630 <p><blockquote>
1631   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
1632   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
1633   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
1634   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
1635   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
1636   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
1637   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
1638   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
1639   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
1640   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
1641   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
1642   vil gjelde fram til midten av 2010.
1643 </blockquote></p>
1644
1645 <p>Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
1646 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
1647 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
1648 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
1649 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?</p>
1650
1651 <p>--
1652 <br>Vennlig hilsen
1653 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1654 </blockquote></p>
1655
1656 <p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
1657 men har fått to svar fra RiksTV.</p>
1658
1659 <p><blockquote>
1660 <p>From: post (at) rikstv.no
1661 <br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
1662 <br>To: Petter Reinholdtsen
1663 <br>Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200</p>
1664
1665 <p>Takk for din henvendelse</p>
1666
1667 <p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
1668 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
1669 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
1670 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</a>
1671
1672 <p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
1673 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
1674 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
1675 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.</p>
1676
1677 <p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
1678 <a href="https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</a></p>
1679
1680 <p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no </p>
1681
1682 <p>Ha en fin dag.</p>
1683
1684 <p>Med vennlig hilsen
1685 <br>Thomas Eikeland
1686 <br>RiksTV AS
1687 <br>Kundeservice
1688 <br>Telefonnummer: 09595
1689 <br>www.rikstv.no</p>
1690 </blockquote></p>
1691
1692 <p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
1693 fulgte opp med en ny epost:</p>
1694
1695 <p><blockquote>
1696 <p>From: Petter Reinholdtsen
1697 <br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
1698 <br>To: post (at) rikstv.no
1699 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200</p>
1700
1701 <p>[Thomas Eikeland]
1702 <br>&gt; Takk for din henvendelse</p>
1703
1704 <p>Takk for svaret.</p>
1705
1706 <p>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
1707 <br>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
1708 <br>&gt; i sin helhet på denne lenken:
1709 <br>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
1710 <br>&gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</p>
1711
1712 <p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
1713 over.  Er den erstattet med en ny avtale?</p>
1714
1715 <ul>
1716
1717 <li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
1718    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
1719    kryptert som gikk ut i 2010?</li>
1720
1721 </ul>
1722
1723 <p>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
1724 <br>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
1725 <br>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
1726 <br>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
1727 <br>&gt;
1728 <br>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
1729 <br>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</p>
1730
1731 <p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
1732 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
1733 etter 2010.</p>
1734
1735 <p>--
1736 <br>Vennlig hilsen
1737 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1738 </blockquote></p>
1739
1740 <p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.</p>
1741
1742 <p><blockquote>
1743 <p>From: Arthur Garnes
1744 <br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
1745 <br>To: Petter Reinholdtsen
1746 <br>Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200</p>
1747
1748 <p>Hei,</p>
1749
1750 <p>Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
1751 henvendelse har tatt noe tid å besvare.</p>
1752
1753 <p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
1754 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
1755 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
1756 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
1757 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
1758 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
1759 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
1760 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
1761 kostnadene.</p>
1762
1763 <p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
1764 kontakt.</p>
1765
1766 <p>Med vennlig hilsen
1767 <br>Arthur Garnes
1768 <br>Product Manager</p>
1769
1770 <p>Mobil:     +47 98234224
1771 <p>E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
1772 <br>RiksTV AS
1773 <br>Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
1774 <br>Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo</p>
1775
1776 <p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv</p>
1777
1778 <p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
1779 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
1780 it contains is confidential and intended only for the right
1781 addressee.</p>
1782 </blockquote></p>
1783
1784 <p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
1785 opp.</p>
1786
1787       </div>
1788       <div class="tags">
1789
1790
1791         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
1792
1793
1794       </div>
1795     </div>
1796     <div class="padding"></div>
1797
1798     <div class="entry">
1799       <div class="title">
1800         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html">Skolelinux-intervju: Markus Gamenius</a>
1801       </div>
1802       <div class="date">
1803         30th June 2012
1804       </div>
1805       <div class="body">
1806         <p>Tidligere leder av
1807 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">foreningen som
1808 organiserer Skolelinux-dugnaden</a>, Markus Gamenius , har i vår vært
1809 i media og
1810 <a href="http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece">debattert
1811 skattepolitikk</a>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
1812 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
1813 Linux- og <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-verden
1814 for å overta familiebedriften.  Her har vi hans betraktninger i dag,
1815 noen måneder etter at
1816 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Skolelinux
1817 Squeeze</a>-utgaven ble gitt ut.</p>
1818
1819 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
1820
1821 <p>Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år.  Utdannet biolog med ymse
1822 fag på siden.  Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
1823 Ulsrud VGS i Oslo.  Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
1824 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS).  I dag
1825 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
1826 en del ulike IT-relaterte bedrifter.</p>
1827
1828 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
1829
1830 <p>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha "noe
1831 å gjøre" under hjemturen over Atlanteren.  Jeg kjøpte et par bøker om
1832 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert.  Etter
1833 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
1834 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
1835 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte.  Vi hadde ganske
1836 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
1837 Win2000.  Systemene var ustabil og dårlige.  På leting etter noe
1838 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen"
1839 og Skolelinux.  Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
1840 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon.  Etter et par år var
1841 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
1842 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
1843 stasjonære (Win2000).  På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
1844 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
1845 Windows.</p>
1846
1847 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1848
1849 <p>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
1850 økonomiske.  Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
1851 vi kunne bruke gammel hardware.  Alt i alt gjorde dette at vi sparte
1852 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
1853 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
1854 våre elever.  For oss som driftet var det himmel å ha et system som
1855 gikk å administrere sentralt og effektivt.  Det var heller ikke så
1856 dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
1857 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
1858 forårsaket av "kreative" elever.</p>
1859
1860 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1861
1862 <p>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
1863 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
1864 ikke fikk.  I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
1865 av disse kjøres gjennom nettleseren.</p>
1866
1867 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
1868
1869 <p>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
1870 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
1871 Firefox brukes mest av disse.  På Apple-serveren hjemme bruker jeg
1872 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
1873 basestasjonene både hjemme og på jobben.  I tillegg til det har jeg i
1874 flere år finansiert et prosjekt som heter
1875 <a href="http://www.found.no/">Found IT</a>.  Dette er et prosjekt der
1876 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare.  Det
1877 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.</p>
1878
1879 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
1880 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
1881
1882 <p>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig.  Så
1883 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
1884 seg inn på hvor mye man sparer.  Det betyr selvsagt at man sparer på
1885 lisenser, men også på driftsinnsats.  Men nå når jeg ikke er en aktiv
1886 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
1887 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
1888 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
1889 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.</p>
1890
1891       </div>
1892       <div class="tags">
1893
1894
1895         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1896
1897
1898       </div>
1899     </div>
1900     <div class="padding"></div>
1901
1902     <div class="entry">
1903       <div class="title">
1904         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
1905       </div>
1906       <div class="date">
1907         29th June 2012
1908       </div>
1909       <div class="body">
1910         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
1911 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
1912 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
1913 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
1914 for hele teksten.</p>
1915
1916 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
1917
1918 <p><blockquote>
1919 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
1920
1921 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
1922 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
1923 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
1924 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
1925 hele offentlig sektor i
1926 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
1927 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
1928 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
1929 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
1930 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
1931 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
1932
1933 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
1934 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
1935 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
1936 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
1937 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
1938 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
1939 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
1940 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
1941 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
1942 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
1943 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
1944 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
1945 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
1946 best.</p>
1947
1948 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
1949 § 4 nr. 2 første ledd</p>
1950
1951 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
1952 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
1953 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
1954 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
1955 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
1956 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
1957 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
1958 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
1959 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
1960 </blockquote></p>
1961
1962 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
1963 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
1964 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
1965 høringsuttalelser til høringen.</p>
1966
1967 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
1968 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
1969 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
1970 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
1971
1972
1973       </div>
1974       <div class="tags">
1975
1976
1977         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1978
1979
1980       </div>
1981     </div>
1982     <div class="padding"></div>
1983
1984     <div class="entry">
1985       <div class="title">
1986         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</a>
1987       </div>
1988       <div class="date">
1989         29th June 2012
1990       </div>
1991       <div class="body">
1992         <p>Da fikk jeg nettopp svar fra
1993 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter</a>
1994 (DSS) på
1995 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
1996 spørsmål om avtale rundt bruk av H.264</a>.  De har ingen avtale med
1997 MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.
1998
1999 <p><blockquote>
2000
2001 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
2002 <br>From: Nielsen Mette Haga &lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&gt;
2003 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ...&gt;
2004 <br>CC: Postmottak &lt;Postmottak (at) dss.dep.no&gt;
2005 <br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler</p>
2006
2007 <p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
2008 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
2009 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
2010 vår avtale med Smartcom.</p>
2011
2012 <p>Vennlig hilsen</p>
2013
2014 <p>Mette Haga Nielsen
2015 <br>Fung. seksjonssjef</p>
2016
2017 <p>Departementenes servicesenter</p>
2018
2019 <p>Informasjonsforvaltning
2020
2021 <p>Mobil 93 09 83 51
2022 <br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no</p>
2023 </blockquote></p>
2024
2025 <p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
2026 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
2027 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
2028 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
2029 nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.</p>
2030
2031 <p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
2032 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
2033 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
2034 privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
2035 de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.</p>
2036
2037       </div>
2038       <div class="tags">
2039
2040
2041         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2042
2043
2044       </div>
2045     </div>
2046     <div class="padding"></div>
2047
2048     <div class="entry">
2049       <div class="title">
2050         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
2051       </div>
2052       <div class="date">
2053         28th June 2012
2054       </div>
2055       <div class="body">
2056         <p>Etter at NRK
2057 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
2058 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA</a> eller andre om bruk av
2059 MPEG/H.264-video etter at jeg <a
2060 href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
2061 om innsyn i slike avtaler</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
2062 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
2063 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK.  Spørsmålet ble sendt før
2064 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
2065 "in Good Standing" befant seg.  MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
2066 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
2067 slått fast.  Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
2068 med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
2069 rettstilstanden i USA og ikke Norge.  Jeg tar dermed den delen av
2070 svaret med en klype salt.  Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
2071 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
2072 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
2073 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA.  Jeg håper NRKs
2074 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
2075 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.</p>
2076
2077 <p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt.  Håper ikke
2078 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
2079 MPEG-LA.</p>
2080
2081 <p><blockquote>
2082 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
2083 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2084 <br>To: licensing-web (at) mpegla.com
2085 <br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
2086
2087 <p>Hi.  I have a small question for you, that I hope it is OK that I
2088 ask.</p>
2089
2090 <p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &lt;URL:
2091 <a href="http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/</a> &gt;, the
2092 Norwegian national broadcasting cooperation?  I am not sure if they
2093 need one, and am just curious if such agreeement exist.</p>
2094
2095 <p>The postal address is</p>
2096
2097 <p><blockquote>
2098   NRK
2099   <br>Postbox 8500, Majorstuen
2100   <br>0340 Oslo
2101   <br>Norway
2102 </blockquote></p>
2103
2104 <p>if it make it easier for you to locate such agreement.</p>
2105
2106 <p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
2107 MPEG-LA, and the name of these entities?</p>
2108
2109 <p>--
2110 <br>Happy hacking
2111 <br>Petter Reinholdtsen
2112 </blockquote></p>
2113
2114 <p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:</p>
2115
2116 <p><blockquote>
2117 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
2118 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com>
2119 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com>
2120 <br>CC: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com>
2121 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
2122
2123 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
2124
2125 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
2126 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
2127
2128 <p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
2129 technology in your message below, as this technology is commonly used
2130 in the transmission of video content.  In that case, please allow me
2131 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
2132 License.</p>
2133
2134 <P>Our AVC License provides coverage for end products and video
2135 services that make use of AVC/H.264 technology.  Accordingly, the
2136 party offering such end products and video to End Users concludes the
2137 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
2138 associated with the end products/video they offer.</p>
2139
2140 <p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
2141 Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
2142 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
2143 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
2144 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
2145 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
2146 royalties associated with the AVC Video it distributes.</p>
2147
2148 <p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
2149 License for your review.  You should receive the License document
2150 within the next few days.</p>
2151
2152 <p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
2153 can be found under the "Licensees" header within the respective
2154 portion of our website.  For example, you may find our list of
2155 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
2156 our website,
2157 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</a></p>
2158
2159 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
2160 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
2161 free to contact me directly.  I look forward to hearing from you again
2162 soon.</p>
2163
2164 <p>Best regards,</p>
2165
2166 <p>Ryan</p>
2167
2168 <p>Ryan M. Rodriguez
2169 <br>Licensing Associate
2170 <br>MPEG LA
2171 <br>5425 Wisconsin Avenue
2172 <br>Suite 801
2173 <br>Chevy Chase, MD 20815
2174 <br>U.S.A.
2175 <br>Phone:  +1 (301) 986-6660 x211
2176 <br>Fax:    +1 (301) 986-8575
2177 <br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com</p>
2178
2179 </blockquote></p>
2180
2181 <p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
2182 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
2183 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.</p>
2184
2185 <p><blockquote>
2186
2187 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
2188 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2189 <br>To: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
2190 <br>Cc: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
2191 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
2192
2193 <p>[Ryan Rodriguez]
2194 <br>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
2195
2196 <p>Thank you for your quick reply.</p>
2197
2198 <p>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
2199 <br>&gt; License for your review.  You should receive the License document
2200 <br>&gt; within the next few days.</p>
2201
2202 <p>The part about sending a FedEx package confused me, though.  I did not
2203 <br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
2204 <br>you did not try to send me a package using the address of NRK.  If you
2205 <br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
2206 <br>useful to me to be able to download it as an electronic document.</p>
2207
2208 <p>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
2209 <br>&gt; be found under the "Licensees" header within the respective portion
2210 <br>&gt; of our website.  For example, you may find our list of Licensees in
2211 <br>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
2212 <br>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</p>
2213
2214 <p>How can I recognize the Norwegian licensees?</p>
2215
2216 <p>--
2217 <br>Happy hacking
2218 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2219 </blockquote></p>
2220
2221 <p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
2222 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
2223 siste epost.  Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken".  For å
2224 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
2225 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
2226 Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
2227 min epost tidsnok.</p>
2228
2229 <p><blockquote>
2230
2231 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
2232 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
2233 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2234 <br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
2235
2236 <p>Thank you for your message.</p>
2237
2238 <p>I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
2239 to all messages upon my return.  If this is a matter that requires
2240 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
2241 mpegla.com)</p>
2242
2243 <p>Best regards,</p>
2244
2245 <p>Ryan</p>
2246
2247 <p>Ryan M. Rodriguez
2248 <br>Licensing Associate
2249 <br>MPEG LA</p>
2250
2251 </blockquote></p>
2252
2253 <p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
2254 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
2255 kringkaste H.264-video i Norge.</p>
2256
2257       </div>
2258       <div class="tags">
2259
2260
2261         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2262
2263
2264       </div>
2265     </div>
2266     <div class="padding"></div>
2267
2268     <div class="entry">
2269       <div class="title">
2270         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</a>
2271       </div>
2272       <div class="date">
2273         27th June 2012
2274       </div>
2275       <div class="body">
2276         <p>Den norske
2277 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven</a>
2278 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
2279 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
2280 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
2281 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
2282 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
2283 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
2284 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
2285 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
2286 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
2287 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
2288 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
2289 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
2290 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
2291 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
2292 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
2293 forespørsel.</p>
2294
2295 <p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
2296 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
2297 bedre.  Det finnes en <a href="http://www.oep.no/">felles portal for
2298 postjournaler</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
2299 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
2300 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
2301 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
2302 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
2303 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
2304 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
2305 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
2306 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
2307 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
2308 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
2309 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
2310 stor grad ikke skjer.</p>
2311
2312 <p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
2313 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
2314 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
2315 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
2316 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
2317 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
2318 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
2319 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
2320 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
2321 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
2322 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
2323 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
2324 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
2325 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
2326 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
2327 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
2328 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
2329 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
2330 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.</p>
2331
2332 <p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
2333 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
2334 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
2335 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
2336 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
2337 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
2338 mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
2339 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.</p>
2340
2341 <p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
2342 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
2343 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
2344 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
2345 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
2346 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
2347 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
2348 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
2349 trengs det programører. :)</p>
2350
2351 <p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
2352 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
2353 <a href="http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no</a>, et
2354 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
2355 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p>
2356
2357       </div>
2358       <div class="tags">
2359
2360
2361         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
2362
2363
2364       </div>
2365     </div>
2366     <div class="padding"></div>
2367
2368     <div class="entry">
2369       <div class="title">
2370         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</a>
2371       </div>
2372       <div class="date">
2373         25th June 2012
2374       </div>
2375       <div class="body">
2376         <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
2377 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
2378 forespørsel om kopi av avtale</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
2379 MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
2380 hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:</p>
2381
2382 <p><blockquote>
2383
2384 <p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
2385 avtaler</strong></p>
2386
2387 <p>Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
2388 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
2389 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
2390 H.264».</p>
2391
2392 <p>I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
2393 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
2394 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
2395 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
2396 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
2397 står følgende:</p>
2398
2399 <p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
2400 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
2401 at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
2402 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
2403 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
2404 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
2405 til dato, partar eller liknande.»</p>
2406
2407 <p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
2408 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):</p>
2409
2410 <p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
2411 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
2412 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
2413 vanskelege å handsame for forvaltninga.»</em></p>
2414
2415 <p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:</p>
2416
2417 <p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
2418 rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
2419 art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
2420 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
2421 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
2422 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
2423 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
2424 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
2425 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
2426 om det nok skal mykje til).»</em></p>
2427
2428 <p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
2429 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
2430 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
2431 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
2432 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
2433 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
2434 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
2435 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
2436 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.</p>
2437
2438 <p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
2439 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
2440 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
2441 henhold til offentleglova § 28 annet ledd.</p>
2442
2443 <p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
2444 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
2445 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
2446 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
2447 kirkedepartementet, og sendes til NRK.</p>
2448
2449 <p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
2450 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
2451 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
2452 for inneværende og forrige måned ligger ute på
2453 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
2454 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.</p>
2455
2456 <p>Med hilsen
2457 <br>Dokumentarkivet i NRK
2458 <br>v/ Elin Brandsrud
2459 <br>Tel. direkte: 23 04 29 29
2460 <br>Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
2461 <br>innsyn (at) nrk.no</p>
2462
2463 </blockquote></p>
2464
2465 <p>Svaret kom
2466 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
2467 PDF-form som vedlegg på epost</a>.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
2468 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
2469 på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
2470 reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
2471 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
2472 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
2473 MPEG-LA eller ikke...</p>
2474
2475 <p>Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk"
2476 sendte meg til postjournalen for
2477 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-06-19</a>
2478 og
2479 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-06-20</a>
2480 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
2481 er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E".  Videre søk etter "Graphic
2482 Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
2483 "<a href="http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
2484 system for 12 or 13 sites broadcasting regional news</a>" hos Mercell
2485 Sourcing Service, også omtalt på
2486 <a href="http://www.publictenders.net/tender/595705">Public
2487 Tenders</a> og
2488 <a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521">Doffin</a>.
2489 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
2490 forespørsel.</p>
2491
2492 <p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
2493 miljøet rundt
2494 <a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/">Open
2495 Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med
2496 MPEG-LA er
2497 <a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">tilgjengelig
2498 på web</a>.  Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
2499 etter feil ting da jeg forsøke å finne den.  Der står ikke NRK, men
2500 flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer.  Lurer på om det betyr
2501 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?</p>
2502
2503       </div>
2504       <div class="tags">
2505
2506
2507         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2508
2509
2510       </div>
2511     </div>
2512     <div class="padding"></div>
2513
2514     <div class="entry">
2515       <div class="title">
2516         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html">Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt</a>
2517       </div>
2518       <div class="date">
2519         23rd June 2012
2520       </div>
2521       <div class="body">
2522         <p>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
2523 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
2524 uttrykket.  Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
2525 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
2526 De siste dagene har
2527 <a href="http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10050744">VG</a>
2528 (16. juni),
2529 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-6847771.html#xtor=RSS-3">Aftenposten
2530 Utenriks</a> (11. juni),
2531 <a href="http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece">Aftenposten
2532 Reise</a> (22. juni),
2533 <a href="http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece">Adressseavisa</a>
2534 (22. juni) og
2535 <a href="http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece">Bergens
2536 Tidene</a> (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
2537 en kopi av den Østeriske
2538 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt">landsbyen
2539 Hallstatt</a> i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for
2540 Hong Kong (i følge VG).  Til og med
2541 <a href="http://idle.slashdot.org/story/12/06/22/0022251/china-pirates-austrian-village">Slashdot</a>
2542 har hatt en sak i dag i tillegg til en
2543 <a href="http://news.slashdot.org/story/12/06/05/2332224/china-secretly-clones-austrian-village">for
2544 to uker siden</a> der de ikke brukte ordet piratkopiering.</p>
2545
2546 <p>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
2547 Norges del er hus i en by beskyttet i
2548 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html">åndsverkloven</a>
2549 som "bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket"
2550 (§ 1 punkt 9).  Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
2551 levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår.  Det betyr at kun hus
2552 tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av
2553 åndsverkloven.</p>
2554
2555 <p>Hallstatt står på
2556 <a href="http://whc.unesco.org/en/list/806/">UNESCOs
2557 verdensarvliste</a> pga. gamle hus og lang historie.  Jeg har ikke
2558 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
2559 bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
2560 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
2561 vil.</p>
2562
2563       </div>
2564       <div class="tags">
2565
2566
2567         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
2568
2569
2570       </div>
2571     </div>
2572     <div class="padding"></div>
2573
2574     <div class="entry">
2575       <div class="title">
2576         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</a>
2577       </div>
2578       <div class="date">
2579         21st June 2012
2580       </div>
2581       <div class="body">
2582         <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
2583 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
2584 <a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 og MPEG4 er jo ikke en
2585 fri og åpen standard</a> i henhold til
2586 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen
2587 til Digistan</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
2588 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
2589 gjelder Norge.  Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
2590 problemstilling.  Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
2591 nødvendig, så har store aktører som
2592 <a href="http://www.nrk.no/">NRK</a> og
2593 <a href="http://www.regjeringen.no/">regjeringen</a> skaffet seg en
2594 slik avtale.  Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
2595 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
2596 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
2597 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
2598 av MPEG-LA.  Her er kopi av eposten jeg har sendt til
2599 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter</a>.
2600 Forespørselen til NRK er veldig lik.</p>
2601
2602 <p><blockquote>
2603
2604 <p>Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
2605 <br>From: Petter Reinholdtsen
2606 <br>To: postmottak@dss.dep.no
2607 <br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
2608
2609 <p>Hei.  Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
2610 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264.  Jeg er
2611 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
2612 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.</p>
2613
2614 <p>MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
2615 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
2616 via Adobe Flash.  MPEG-LA, &lt;URL:
2617 <a href="http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/</a> &gt;, er
2618 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
2619 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
2620 bruksrett for MPEG og H.264.</p>
2621
2622 <p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
2623 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS.  Jeg
2624 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.</p>
2625
2626 <p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &lt;URL:
2627 <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html</a>
2628 &gt;:</p>
2629
2630 <p><blockquote>
2631
2632   <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
2633   containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
2634   LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
2635   NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
2636   WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
2637   WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
2638   ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
2639   LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
2640   IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
2641   FROM MPEG LA L.L.C. SEE
2642   <a href="http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com</a>.</p>
2643
2644 </blockquote></p>
2645
2646 <p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial"
2647 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.</p>
2648
2649 <p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
2650 følgende klausul i følge &lt;URL:
2651 <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf</a>
2652 &gt;:</p>
2653
2654 <p><blockquote>
2655
2656   <p>15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
2657   funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
2658   kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
2659   AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
2660   FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
2661   KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO")
2662   OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
2663   PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
2664   FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
2665   AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
2666   FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.</p>
2667 </blockquote></p>
2668
2669 <p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
2670 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
2671 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
2672 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.</p>
2673
2674 <p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
2675 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
2676 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.</p>
2677 </blockquote></p>
2678
2679 <p>Nå venter jeg spent på svaret.  Jeg planlegger å blogge om svaret
2680 her.</p>
2681
2682       </div>
2683       <div class="tags">
2684
2685
2686         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2687
2688
2689       </div>
2690     </div>
2691     <div class="padding"></div>
2692
2693     <div class="entry">
2694       <div class="title">
2695         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html">Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk</a>
2696       </div>
2697       <div class="date">
2698         19th June 2012
2699       </div>
2700       <div class="body">
2701         <p>Aftenposten melder i dag at selgerne av
2702 <a href="http://www.erlikoslo.no/">gatemagasinet =Oslo</a> er
2703 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-6850970.html">irritert
2704 på at det er kommet en konkurrent på banen</a> fra organisasjonen
2705 <a href="http://oslo.folkerfolk.no/">Folk er Folk</a>,
2706 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge.  Min
2707 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
2708 når de nekter "rumenerne" og andre utenlandske tiggere å selge
2709 gatemagasinet sitt.  Det ble rapportert for noen år siden at
2710 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-6677803.html">utenlandske
2711 tiggere ikke var velkomne som selgere</a>, og å opprette en konkurrent
2712 virker da for meg som et rasjonelt alternativ.  Og at "rumerene"
2713 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo.  I Adresseavisen fant jeg en
2714 artikkel om at selgerne av
2715 <a href="http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/">gateavisen
2716 Sorgenfri</a> i Trondheim også
2717 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=20">utelukker
2718 utenlandske selgere</a>.</p>
2719
2720 <p>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
2721 artikler kunne tyde på.  Mens jeg søkte opp gamle artikler og
2722 referanser om temaet, fant jeg et
2723 <a href="http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/29/542041.html">leserbrev
2724 fra en av stifterne av =Oslo</a>, som protesterte på
2725 <a href="http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/23/541530.html">påstander
2726 fra likestillingsombudet om diskriminering</a> og forteller at =Oslo
2727 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
2728 for å kunne representere magasinet utad, og at "rumererne" ikke
2729 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
2730 norsk.  Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
2731 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
2732 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
2733 ikke kunne snakke norsk.  Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
2734 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
2735 Norge ekskluderes.</p>
2736
2737 <p>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
2738 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
2739 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger.  En konkurrent som Folk
2740 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
2741 spise av markedsandelene til =Oslo.</p>
2742
2743       </div>
2744       <div class="tags">
2745
2746
2747         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2748
2749
2750       </div>
2751     </div>
2752     <div class="padding"></div>
2753
2754     <div class="entry">
2755       <div class="title">
2756         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">SQL-database med anbud publisert på Doffin</a>
2757       </div>
2758       <div class="date">
2759         15th June 2012
2760       </div>
2761       <div class="body">
2762         <p><a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> er det offentlige Norges
2763 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
2764 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
2765 på det har jeg som et <a href="htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt</a>
2766 laget en <a href="http://scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>-skraper som
2767 lager en
2768 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
2769 med nøkkelinformasjonen fra Doffin</a>, slik at det er mulig å søke og
2770 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
2771 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
2772 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
2773 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
2774 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
2775 må bestilles fra hver enkelt utlyser.</p>
2776
2777 <p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
2778 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
2779 <a href="http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
2780 Doffin</a> følgende:</p>
2781
2782 <p><blockquote>
2783
2784 <p>Opphavsrett mv</p>
2785
2786 <p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
2787 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
2788 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
2789 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
2790 kan benytte det til de formål de måtte ønske.</p>
2791
2792 </blockquote></p>
2793
2794 <p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
2795 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
2796 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
2797 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
2798 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
2799 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
2800 informasjonen allerede er publisert.</p>
2801
2802       </div>
2803       <div class="tags">
2804
2805
2806         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2807
2808
2809       </div>
2810     </div>
2811     <div class="padding"></div>
2812
2813     <div class="entry">
2814       <div class="title">
2815         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html">Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</a>
2816       </div>
2817       <div class="date">
2818         10th June 2012
2819       </div>
2820       <div class="body">
2821         <p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
2822 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
2823 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
2824 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
2825 <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
2826 (OEP)</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
2827 etater.</p>
2828
2829 <p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
2830 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
2831 opp</a> ved hjelp av
2832 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
2833 Scraperwiki-database</a>.  Merk at denne Scraperwikien har
2834 ytelsesproblemer pga. mengden data. </p>
2835
2836 <p><table border="1">
2837 <tr><th>Måned</th><th>Antall</th></tr>
2838 <tr><td>2011-07</td><td>164355</td></tr>
2839 <tr><td>2011-08</td><td>153662</td></tr>
2840 <tr><td>2011-09</td><td>173134</td></tr>
2841 <tr><td>2011-10</td><td>170665</td></tr>
2842 <tr><td>2011-11</td><td>198409</td></tr>
2843 <tr><td>2011-12</td><td>175908</td></tr>
2844 <tr><td>2012-01</td><td>206875</td></tr>
2845 <tr><td>2012-02</td><td>202862</td></tr>
2846 <tr><td>2012-03</td><td>204225</td></tr>
2847 <tr><td>2012-04</td><td>207931</td></tr>
2848 <tr><td>2012-05</td><td>223754</td></tr>
2849 </table></p>
2850
2851 <p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
2852 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
2853 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
2854 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
2855 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
2856 beregnes</a>.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
2857 dag beregnet fra
2858 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
2859 Scraperwiki-database</a>:</p>
2860
2861 <p><table border="1">
2862
2863 <tr> <th>Etat</th> <th>Frekvens</th> <th>Leveringer</th> </tr>
2864 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
2865 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
2866 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
2867 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
2868 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
2869 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
2870 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
2871 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
2872 <tr> <td>Utlendingsnemnda</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
2873 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
2874 <tr> <td>Skattedirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
2875 <tr> <td>Statens innkrevingssentral</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
2876 <tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
2877 <tr> <td>Kunst i offentlige rom</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
2878
2879 </table></p>
2880
2881 <p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
2882 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
2883 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
2884 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.</p>
2885
2886 <p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
2887 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
2888 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
2889 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.</p>
2890
2891       </div>
2892       <div class="tags">
2893
2894
2895         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2896
2897
2898       </div>
2899     </div>
2900     <div class="padding"></div>
2901
2902     <div class="entry">
2903       <div class="title">
2904         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html">Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi</a>
2905       </div>
2906       <div class="date">
2907          2nd June 2012
2908       </div>
2909       <div class="body">
2910         <p>Jeg oppdaget nylig en
2911 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece">artikkel
2912 i Adresseavisa</a> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
2913 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
2914 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi.  La derfor
2915 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:<p>
2916
2917 <p><blockquote>
2918
2919 <p>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
2920 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.</p>
2921
2922 <p>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
2923 medlemsforeningen NUUG.  FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
2924 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
2925 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
2926 fylke eller vegvesenregion.  Offentlig etat blir valgt ut fra
2927 geografisk plassering og kategori valgt av innsender.  Offentlige
2928 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
2929 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
2930 kan en klage på lovbrudd i det offentlige.  FiksGataMi fungerer dermed
2931 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
2932 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
2933 gjenfinning.  Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
2934 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
2935 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
2936 epostmottakspunkter.  Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
2937 opp til mottaker av meldingene.  For Trondheim kommune er
2938 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
2939 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
2940 forvaltningslovens krav.</p>
2941
2942 <p>Kan ellers fortelle at 57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
2943 nettsider, og at 37 % (4182 av 11266 ) av problemrapportene sendt inn
2944 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen.  Trondheim kommune har
2945 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
2946 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.</p>
2947
2948 <p>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no</p>
2949
2950 </blockquote></p>
2951
2952 <p>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
2953 kommunens potensielle lovbrudd.</p>
2954
2955       </div>
2956       <div class="tags">
2957
2958
2959         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2960
2961
2962       </div>
2963     </div>
2964     <div class="padding"></div>
2965
2966     <div class="entry">
2967       <div class="title">
2968         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html">Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data</a>
2969       </div>
2970       <div class="date">
2971          1st June 2012
2972       </div>
2973       <div class="body">
2974         <p>På onsdag rakk jeg såvidt innom
2975 <a href="http://www.meetup.com/osloopendata/">Oslo Open Data Forums</a>
2976 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
2977 "<a href="http://veileder.data.norge.no/">Åpne data.  Del og skap
2978 verdier.  Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data</a>" (også
2979 <a href="http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf">tilgjengelig
2980 som PDF</a> fra DIFI).</p>
2981
2982 <p>Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
2983 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
2984 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
2985 maskinlesbart format.  Kildekoden til veilederen er
2986 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata">tilgjengelig via
2987 github</a>, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
2988 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
2989 det).</p>
2990
2991 <p>Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
2992 <a href="http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html">w3cs
2993 stjerneklassifisering</a> av åpne datakilder, som jeg tror ville være
2994 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
2995 informasjon på som åpne data.  Jeg har
2996 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/1">rapportert
2997 en github-bug</a> om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.</p>
2998
2999 <p>Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
3000 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
3001 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
3002 hører hjemme i sin egen veileder.  Uansett, anbefaler alle å ta en
3003 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
3004 med får en kopi.</p>
3005
3006       </div>
3007       <div class="tags">
3008
3009
3010         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3011
3012
3013       </div>
3014     </div>
3015     <div class="padding"></div>
3016
3017     <div class="entry">
3018       <div class="title">
3019         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html">Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?</a>
3020       </div>
3021       <div class="date">
3022         31st May 2012
3023       </div>
3024       <div class="body">
3025         <p>Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i
3026 Norge.  Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
3027 kreve noen tusen frivillige.  Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
3028 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
3029 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
3030 siste årene.  Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
3031 dag.</p>
3032
3033 <dl>
3034
3035 <dt>Dinside.no nettside</dt>
3036
3037 <dd>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
3038 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">samle
3039 inn drivstoffpriser</a>.  Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
3040 der en må registrere seg for å delta.  En SMS-tjeneste har visst
3041 eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31.  Listen over
3042 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
3043 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Listen over
3044 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24
3045 timer etter registrering.  Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
3046 området 10-35, og jeg har startet på
3047 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">en
3048 database over de publiserte prisene</a> hos Scraperwiki.</dd>
3049
3050 <dt>Bitfactorys mobilapp</dt>
3051
3052 <dd>I fjor lanserte
3053 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">selskapet Bitfactory
3054 sin landsdekkende mobilapp</a> (først for iphone, siden også for
3055 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
3056 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon.  Den
3057 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
3058 kan hentes ut ved hjelp av et
3059 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">web-API
3060 som jeg har dokumentert med reversutvikling</a>.  Stasjonslisten
3061 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Antall
3062 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.</dd>
3063
3064
3065
3066 <dt>NAF Bergens nettside og iphone-app</dt>
3067
3068 <dd>I år lanserte NAF Bergen <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">en
3069 landsdekkende iphone-app</a> koblet til NAF Bergens tjeneste for å
3070 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser.  Nettstedet har
3071 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
3072 over innsamlede priser.  De har interessant statistikk over
3073 prisutviklingen som går tilbake til 2009.
3074
3075 <dt>bensinpris.net</dt>
3076
3077 <dd>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet.  Informasjonen
3078 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering.  Nettsiden
3079 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel.  Har liste
3080 over kjente stasjoner tilgjengelig.  Svært lite oppdatert for
3081 tiden.</dd>
3082
3083 </dl>
3084
3085 <p>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
3086 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
3087 inn driftstoffpriser hver måned og
3088 <a href="http://www.ssb.no/petroleumsalg/">legger dem ut i
3089 PDF-format</a>.</p>
3090
3091 <p>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
3092 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
3093 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
3094 bruksområder.  Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
3095 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
3096 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
3097 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder.  Jeg mistenker
3098 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
3099 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
3100 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
3101 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
3102 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.</p>
3103
3104 <table>
3105
3106 <tr>
3107 <th>Tjeneste</th>
3108 <th>Offentlig stasjons-liste</th>
3109 <th>Publisert stasjons-geopunkt</th>
3110 <th>Publisert API for inn-legging</th>
3111 <th>Publisert API for ut-henting</th>
3112 <th>Publisert alle priser</th>
3113 <th>Publisert database</th>
3114 <th>Lands-dekkende</th>
3115 </tr>
3116
3117 <tr>
3118 <td>Dinside</td>
3119 <td>(ja)</td>
3120 <td>nei</td>
3121 <td>nei</td>
3122 <td>nei</td>
3123 <td>ja</td>
3124 <td>(ja)</td>
3125 <td>ja</td>
3126 </tr>
3127
3128 <tr>
3129 <td>Bitfactorys mobilapp</td>
3130 <td>nei</td>
3131 <td>ja</td>
3132 <td>(ja)</td>
3133 <td>(ja)</td>
3134 <td>nei</td>
3135 <td>nei</td>
3136 <td>ja</td>
3137 </tr>
3138
3139 <tr>
3140 <td>drivstoffpriser.no</td>
3141 <td>ja</td>
3142 <td>ja</td>
3143 <td>nei</td>
3144 <td>nei</td>
3145 <td>nei</td>
3146 <td>nei</td>
3147 <td>ja</td>
3148 </tr>
3149
3150 <tr>
3151 <td>bensinpris.net</td>
3152 <td>ja</td>
3153 <td>nei</td>
3154 <td>nei</td>
3155 <td>nei</td>
3156 <td>nei</td>
3157 <td>nei</td>
3158 <td>nei</td>
3159 </tr>
3160
3161 </table>
3162
3163 <p>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
3164 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
3165 informasjon.  Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
3166 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
3167 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon.  NAFs
3168 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
3169 innlegging og uthenting av informasjon.</p>
3170
3171 <p>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
3172 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
3173 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
3174 legge inn og hente ut informasjon.  Så får vi se hva de sier.</p>
3175
3176       </div>
3177       <div class="tags">
3178
3179
3180         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3181
3182
3183       </div>
3184     </div>
3185     <div class="padding"></div>
3186
3187     <div class="entry">
3188       <div class="title">
3189         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html">Database over bensinpriser fra dinside.no</a>
3190       </div>
3191       <div class="date">
3192         30th May 2012
3193       </div>
3194       <div class="body">
3195         <p>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
3196 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">dinside.no
3197 sin prisoversikt</a> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
3198 landet.  Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
3199 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
3200 tilgjengelig på web.  Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
3201 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
3202 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
3203 en lengre periode.  Jeg startet for litt over en uke siden en
3204 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette.  Jeg har de siste ukene
3205 lært meg å bruke <a href="http://www.scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>,
3206 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
3207 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
3208 strukturering.  Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
3209 titt på
3210 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">scraperwiki-siden
3211 med databasen</a> over bensinpriser.  Den henter ned priser fra
3212 dinside.no hver time.  Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
3213 bensinprisene i Norge
3214 <a href="http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=1">registrer
3215 deg</a> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
3216 bensinstasjoner.</p>
3217
3218 <p>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
3219 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
3220 problemstillinger.  Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
3221 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
3222 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
3223 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp.  Derfor
3224 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
3225 gjøre det samme.  Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
3226 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.</p>
3227
3228       </div>
3229       <div class="tags">
3230
3231
3232         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
3233
3234
3235       </div>
3236     </div>
3237     <div class="padding"></div>
3238
3239     <div class="entry">
3240       <div class="title">
3241         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</a>
3242       </div>
3243       <div class="date">
3244         28th May 2012
3245       </div>
3246       <div class="body">
3247         <p>I fjor lanserte Bitfactory en
3248 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">mobilapp for å få
3249 tilgang til bensinpriser</a> på landets bensinstasjoner ved å samle
3250 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
3251 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
3252 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
3253 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert.  Da
3254 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
3255 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
3256 langt.  Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
3257 API-dokumentasjon.</p>
3258
3259 <p>Utrolig nok er det i følge
3260 <a href="http://www.dn.no/energi/article2194526.ece">Dagens
3261 Næringsliv</a> og
3262 <a href="http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece">Finnmark
3263 Dagblad</a> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
3264 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
3265 på uten å samle dem inn på stedet.  Flere har dugnader på gang for å
3266 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
3267 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">dinside.no</a>
3268 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer.  Dinsides
3269 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
3270 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.<p>
3271
3272 <p>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
3273 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
3274 tilgjengelig for flere.  Protokollen bruker HTTP og normal
3275 forms-notasjon for POST.  Jeg lot en telefon koble seg til mitt
3276 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
3277 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
3278 av wireshark.  Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.</p>
3279
3280 <p><b>stasjonsDatabaseUpdateStamp</b></p>
3281
3282 <p><tt>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp</tt></p>
3283
3284 <p>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
3285 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
3286 Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
3287 pr. 2012-05-28 er 1336420693.  Mitt gjett er at dette er sekunder
3288 siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
3289 til en leselig dato med <tt>perl -e 'print
3290 scalar(localtime(1319145491)), "\n"'</tt>.  Den første verdien
3291 konverterer da til "Thu Oct 20 23:18:11 2011", mens den andre
3292 konverteres til "Mon May 7 21:58:13 2012".</p>
3293
3294 <p><b>GetXMLDatabase</b></p>
3295
3296 <p><tt>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php</tt></p>
3297
3298 <p>Henter ned listen med stasjoner på XML-format.  Argumentet er
3299 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
3300 genereres av app-en.  Nedlasting med samme passord flere ganger ser
3301 ikke ut til å fungere.  Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet
3302 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
3303 ikke komplett.  Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):</p>
3304
3305 <p><pre>
3306 &lt;?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?&gt;
3307 &lt;STASJONSDATABASE&gt;
3308 &lt;STASJON&gt;
3309 &lt;NAME&gt;&lt;/NAME&gt;
3310 &lt;ADDRESS&gt;&lt;/ADDRESS&gt;
3311 &lt;ID&gt;0&lt;/ID&gt;
3312 &lt;LATITUDE&gt;0.000000&lt;/LATITUDE&gt;
3313 &lt;LONGITUDE&gt;0.000000&lt;/LONGITUDE&gt;
3314 &lt;COMPANY&gt;&lt;/COMPANY&gt;
3315 &lt;/STASJON&gt;
3316 &lt;STASJON&gt;
3317 &lt;NAME&gt;Statoil Best Eidsvoll Verk&lt;/NAME&gt;
3318 &lt;ADDRESS&gt;Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk&lt;/ADDRESS&gt;
3319 &lt;ID&gt;1&lt;/ID&gt;
3320 &lt;LATITUDE&gt;60.303902&lt;/LATITUDE&gt;
3321 &lt;LONGITUDE&gt;11.168100&lt;/LONGITUDE&gt;
3322 &lt;COMPANY&gt;Best&lt;/COMPANY&gt;
3323 &lt;/STASJON&gt;
3324 [...]
3325 &lt;STASJON&gt;
3326 &lt;NAME&gt;Esso Andenes&lt;/NAME&gt;
3327 &lt;ADDRESS&gt;Falcksgate 9, 8480 Andenes&lt;/ADDRESS&gt;
3328 &lt;ID&gt;1822&lt;/ID&gt;
3329 &lt;LATITUDE&gt;69.320999&lt;/LATITUDE&gt;
3330 &lt;LONGITUDE&gt;16.118700&lt;/LONGITUDE&gt;
3331 &lt;COMPANY&gt;Esso&lt;/COMPANY&gt;
3332 &lt;/STASJON&gt;
3333 &lt;/STASJONSDATABASE&gt;
3334 </pre></p>
3335
3336 <p><b>GetBanStatus</b></p>
3337
3338 <p><tt>echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php</tt></p>
3339
3340 <p>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør.  Navnet gjør at jeg
3341 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
3342 bannlyst fra tjenesten.  Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
3343 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
3344 blokkerer for å se på priser.  Eneste POST-argument er UDID, som ser
3345 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet.  Returnverdi er 'NO'
3346 for alle UDID-verdier jeg har testet.  Gjetter på at alternativ
3347 returverdi er 'YES', men har ikke sett en slik verdi så langt.</p>
3348
3349 <p><b>PriserVedStasjoner</b></p>
3350
3351 <p><tt>echo 'stasjoner=810,364&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php</tt></p>
3352
3353 <p>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
3354 bensinstasjoner.  Den tar to POST-argumenter, "stasjoner" som er
3355 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og "day" som bør
3356 settes til "0" for å få ut informasjon om priser.  Usikker på hva
3357 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
3358 det skal hentes ut informasjon.</p>
3359
3360 <p>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
3361 enkelt stasjon, med &lt;br&gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
3362 Ikke helt sikker på hva alle feltene er.  Her er mine gjett:</p>
3363
3364 <p><table>
3365 <tr><ht>Felt</ht><ht>Beskrivelse</ht></tr>
3366 <tr><td>1</td><td>Bensinstasjons-ID</td></tr>
3367 <tr><td>2</td><td>Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.</td></tr>
3368 <tr><td>3</td><td>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.  </td></tr>
3369 <tr><td>4</td><td>Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum</td></tr>
3370 <tr><td>5</td><td>tall, uviss betydning.  muligens relatert til day-verdien. <b>Oppdatering 2012-06-02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.</td></tr>
3371 <tr><td>6</td><td>Pris for blyfri 98-oktan?</td></tr>
3372 <tr><td>7</td><td>samme som felt 3</td></tr>
3373 <tr><td>8</td><td>samme som felt 4</td></tr>
3374 <tr><td>9</td><td>samme som felt 5</td></tr>
3375 <tr><td>10</td><td>Pris for disel</td></tr>
3376 <tr><td>11</td><td>Samme som felt 3</td></tr>
3377 <tr><td>12</td><td>Samme som felt 4</td></tr>
3378 <tr><td>13</td><td>Samme som felt 5</td></tr>
3379 </table></p>
3380
3381 <p>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
3382 deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og
3383 disel.</p>
3384
3385 <p><b>PriserVedStasjon</b></p>
3386
3387 <p><tt>echo 'id=736&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php</tt></p>
3388
3389 <p>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
3390 Formatet er dato på formen "08_12_2011" for 2011-12-08, og noe som ser
3391 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner.  For stasjoner der
3392 intet er registrert returnerer den "NO RESULTS".</p>
3393
3394 <p><b>AllePriser</b></p>
3395
3396 <p><tt>echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php</tt></p>
3397
3398 <p>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
3399 priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
3400 Returnerer "NO RESULTS" når listen er tom.  Ellers returnerer den en
3401 dato på formen "Thursday_09_12_2011" fulgt av &lt;br&gt; og deretter
3402 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.</p>
3403
3404       </div>
3405       <div class="tags">
3406
3407
3408         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3409
3410
3411       </div>
3412     </div>
3413     <div class="padding"></div>
3414
3415     <div class="entry">
3416       <div class="title">
3417         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
3418       </div>
3419       <div class="date">
3420         21st May 2012
3421       </div>
3422       <div class="body">
3423         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
3424 standardkatalog v3.1 blitt
3425 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
3426 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
3427 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
3428 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
3429 er
3430 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
3431 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
3432 med sin blinde kone blant annet
3433 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
3434 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
3435
3436 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
3437 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
3438 grunnlag:</p>
3439
3440 <p><blockquote>
3441 <p>Bruk av fri programvare
3442
3443 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
3444 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
3445 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
3446 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
3447 universelt utformet."</p>
3448
3449 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
3450 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
3451 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
3452 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
3453 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
3454 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
3455
3456 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
3457 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
3458 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
3459 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
3460 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
3461 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
3462 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
3463 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
3464 programvareleverandør/produsent.</p>
3465
3466 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
3467 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
3468 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
3469
3470 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
3471 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
3472 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
3473 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
3474 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
3475 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
3476 hjelpemiddelprogramvare.</p>
3477
3478 </blockquote></p>
3479
3480 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
3481 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
3482 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
3483 fungerer fint også for blinde.</p>
3484
3485 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
3486 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
3487 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
3488 utmerket for blinde.</p>
3489
3490       </div>
3491       <div class="tags">
3492
3493
3494         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3495
3496
3497       </div>
3498     </div>
3499     <div class="padding"></div>
3500
3501     <div class="entry">
3502       <div class="title">
3503         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html">Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</a>
3504       </div>
3505       <div class="date">
3506         20th May 2012
3507       </div>
3508       <div class="body">
3509         <p><a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektets</a>
3510 musiker og mannen bak
3511 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/">opplæringsdokumentene
3512 i Rosegarden</a>
3513 (<a href="http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html">norsk
3514 utgave</a>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
3515 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen.  Jeg har kjent Alf
3516 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
3517 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
3518 ikke ha sett noe til ham på mange år.</p>
3519
3520 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
3521
3522 <p>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år.  Men
3523 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
3524 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
3525 forfølge en av mine største interesser - data.  Til daglig jobber jeg
3526 ved <a href="http://www.narvikskolen.no/parken/">Parken
3527 ungdomsskole</a> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
3528 musikkundervisning.</p>
3529
3530 <p>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
3531 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.</p>
3532
3533 <p>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
3534 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
3535 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
3536 dager var «Windows fanatiker».  Ble introdusert til Linux av en kompis
3537 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
3538 dette operativsystemet.</p>
3539
3540 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
3541
3542 <p>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
3543 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
3544 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
3545 Skolelinuxprosjektet.</p>
3546
3547 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3548
3549 <p>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
3550 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken.  Man kan ta i bruk
3551 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
3552 PC-park.  PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
3553 de har 512 MB RAM eller mer.</p>
3554
3555 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3556
3557 <p>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
3558 å bruke fungere dårlig med Linux.  Mye pga. av at disse programmene
3559 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.</p>
3560
3561 <p>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
3562 programmene har en tendens til og krasje.  Det gjelder blant annet
3563 <a href="http://www.kdenlive.org/">kdenlive</a> og
3564 <a href="http://www.openshotvideo.com/">openshot</a>, for å nevne
3565 noen.  De er ikke stabile nok.  Når elevene kommer med filmsnutter de
3566 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
3567 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel.  Det er
3568 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
3569 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
3570 ikke vil fungere.  Programmene godtar ikke format, godtar ikke
3571 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
3572 opplevelse av bruk av fri programvare.</p>
3573
3574 <p>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
3575 fullført en ønsket oppgave.</p>
3576
3577 <p>Eksempel:</p>
3578
3579 <p>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
3580 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
3581 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
3582 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
3583 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
3584 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.</p>
3585
3586 <p>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
3587 innom 3-4 programmer for å få det til.  Så jeg har enda ikke til dags
3588 dato sett at et program fungere 100% til alt.</p>
3589
3590 <p>Det programmet jeg har best erfaring til er
3591 <a href="http://cinelerra.org/">cinelerra</a>, men dessverre har det
3592 også tendenser og krasje av og til uten grunn.</p>
3593
3594 Lydsystemet kan også være et mareritt.  Konkret snakker jeg om når du
3595 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
3596 disse.  Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
3597 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
3598 til og velge at USB-lydkortet skal brukes.  Det blir for tungvindt for
3599 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
3600 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
3601 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
3602
3603 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
3604
3605 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
3606 k3b, openttd og libreoffice.
3607
3608 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3609 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
3610
3611 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
3612 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
3613 fungere.  Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
3614 alternativer.
3615
3616       </div>
3617       <div class="tags">
3618
3619
3620         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3621
3622
3623       </div>
3624     </div>
3625     <div class="padding"></div>
3626
3627     <div class="entry">
3628       <div class="title">
3629         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a>
3630       </div>
3631       <div class="date">
3632         15th May 2012
3633       </div>
3634       <div class="body">
3635         <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
3636 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
3637 nedkjempes av Linux og Windows</a>.  For meg er påstanden meningsløs,
3638 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
3639 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
3640 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
3641 "<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
3642 = uinteressant"</a>.</p>
3643
3644 <p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
3645 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
3646 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
3647 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
3648 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
3649
3650 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
3651 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
3652 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
3653 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
3654 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
3655 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
3656 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
3657 har i dag fokus på Linux.</p>
3658
3659       </div>
3660       <div class="tags">
3661
3662
3663         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3664
3665
3666       </div>
3667     </div>
3668     <div class="padding"></div>
3669
3670     <div class="entry">
3671       <div class="title">
3672         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html">Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap</a>
3673       </div>
3674       <div class="date">
3675         11th May 2012
3676       </div>
3677       <div class="body">
3678         <p>I går ble jeg kontaktet på epost av
3679 <a href="http://www.digi.no">digi.no</a>s Eirik Rossen som lurte på om
3680 jeg hadde noen kommentarer til
3681 <a href="http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips">kartverkets
3682 pressemelding</a> om Norges tetplassering når det gjelder
3683 kart-tilgjengelighet.  Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
3684 sitater i
3685 <a href="http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt">Digis
3686 dekning</a> av kartverkets pressemelding.</p>
3687
3688 <p><blockquote>
3689 <p>Takk for muligheten til å kommentere.</p>
3690
3691 <p>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
3692 medlem i kartellet Norge Digitalt.  Det er ingen overraskelse for meg
3693 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god.  Men for
3694 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
3695 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.</p>
3696
3697 <p>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
3698 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
3699 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
3700 bruksbegresninger.  Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
3701 fribrukskartet OpenStreetmap bedre.  Der fremmer bruksvilkårene
3702 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
3703 tillatelse fra det offentlige.</p>
3704
3705 <p>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
3706 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
3707 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
3708 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
3709 mulig oppdaterte sjøkart?  Det hjelper jo ikke at offentlige etater
3710 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
3711 båtkaptein og småbåtfører.  Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
3712 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
3713 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.</p>
3714 </blockquote></p>
3715
3716       </div>
3717       <div class="tags">
3718
3719
3720         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3721
3722
3723       </div>
3724     </div>
3725     <div class="padding"></div>
3726
3727     <div class="entry">
3728       <div class="title">
3729         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
3730       </div>
3731       <div class="date">
3732         27th April 2012
3733       </div>
3734       <div class="body">
3735         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
3736 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
3737 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
3738 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
3739 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
3740 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
3741 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
3742 sider med innspill</a>.</p>
3743
3744       </div>
3745       <div class="tags">
3746
3747
3748         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3749
3750
3751       </div>
3752     </div>
3753     <div class="padding"></div>
3754
3755     <div class="entry">
3756       <div class="title">
3757         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html">Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</a>
3758       </div>
3759       <div class="date">
3760         22nd April 2012
3761       </div>
3762       <div class="body">
3763         <p>I
3764 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
3765 i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
3766 som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a>
3767 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
3768 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a>
3769 som arbeidet mot et lignende mål.</p>
3770
3771 <p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
3772 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
3773 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
3774 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
3775 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
3776 tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
3777 git</a>.</p>
3778
3779 <p>På
3780 <a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer
3781 NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en
3782 test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
3783 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
3784 til å ta en sniktitt.</p>
3785
3786       </div>
3787       <div class="tags">
3788
3789
3790         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
3791
3792
3793       </div>
3794     </div>
3795     <div class="padding"></div>
3796
3797     <div class="entry">
3798       <div class="title">
3799         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html">Forskning: "GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker"</a>
3800       </div>
3801       <div class="date">
3802         15th April 2012
3803       </div>
3804       <div class="body">
3805         <p>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
3806 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309">en
3807 hovedfagsoppgave</a> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
3808 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer.  Jeg ble fascinert
3809 over det som presenteres der.  Her er sammendraget:</p>
3810
3811 <p><blockquote>
3812
3813 <p>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
3814 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
3815 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
3816 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
3817 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
3818 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
3819 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.</p>
3820
3821 <p>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
3822 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
3823 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
3824 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
3825 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
3826 er:</p>
3827
3828 <ul>
3829 <li>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?</li>
3830 <li>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere? </li>
3831 </ul>
3832
3833 <p>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
3834 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
3835 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
3836 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
3837 dialog med informantene.</p>
3838
3839 <p>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
3840 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
3841 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
3842 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
3843 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
3844 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
3845 OpenOffice.org.</p>
3846
3847 <p>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
3848 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
3849 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
3850 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
3851 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
3852 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
3853 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
3854 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
3855 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
3856 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
3857 formater.</p>
3858
3859 <p>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
3860 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
3861 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
3862 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
3863 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
3864 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
3865 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
3866 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
3867 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».</p>
3868 </blockquote></p>
3869
3870 <p>Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke
3871 komplett oppgave tilgjengelig.  På tide å holde et øye med
3872 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux">Skolelinux-søket</a>
3873 til DUO...</p>
3874
3875
3876       </div>
3877       <div class="tags">
3878
3879
3880         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3881
3882
3883       </div>
3884     </div>
3885     <div class="padding"></div>
3886
3887     <div class="entry">
3888       <div class="title">
3889         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html">Jeg skal på konferansen Go Open 2012</a>
3890       </div>
3891       <div class="date">
3892         13th April 2012
3893       </div>
3894       <div class="body">
3895         <p>Jeg har tenkt meg på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go
3896 Open 2012</a> i Oslo 23. april.
3897 <a href="http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG</a> deler ut
3898 <a href="http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
3899 programvare i Norge</a> der i år.  Kommer du?</p>
3900
3901       </div>
3902       <div class="tags">
3903
3904
3905         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3906
3907
3908       </div>
3909     </div>
3910     <div class="padding"></div>
3911
3912     <div class="entry">
3913       <div class="title">
3914         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html">56 kommuner omfavner FiksGataMi</a>
3915       </div>
3916       <div class="date">
3917         30th March 2012
3918       </div>
3919       <div class="body">
3920         <p>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
3921 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 56 kommuner
3922 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
3923 oppe i 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Sel kommune, som slår følge
3924 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
3925 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
3926 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
3927 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
3928 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
3929 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
3930 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
3931 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.</p>
3932
3933 <p>I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via
3934 FiksGataMi.</p>
3935
3936       </div>
3937       <div class="tags">
3938
3939
3940         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3941
3942
3943       </div>
3944     </div>
3945     <div class="padding"></div>
3946
3947     <div class="entry">
3948       <div class="title">
3949         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK</a>
3950       </div>
3951       <div class="date">
3952         30th March 2012
3953       </div>
3954       <div class="body">
3955         <p>I dag har <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">FRiSK</a>
3956 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
3957 PC-tetthet på Linux-skoler:</p>
3958
3959 <p><strong>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
3960 landsgjennomsnittet</strong></p>
3961
3962 <p>Oslo, 30 Mars 2012</p>
3963
3964 <p>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
3965 undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra
3966 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
3967 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
3968 dårligere enn snittet i landet.</p>
3969
3970 <p>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en
3971 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
3972 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
3973 Nord-Odal:</p>
3974
3975 <p><blockquote>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
3976 til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
3977 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
3978 pengene."</blockquote></p>
3979
3980 <p>Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig
3981 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
3982 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
3983 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
3984 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med
3985 Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
3986 side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større
3987 PC-tetthet i skoler med Linux.</p>
3988
3989 <p><strong>Om Skolelinux/Debian Edu</strong></p>
3990
3991 <p>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
3992 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
3993 godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
3994 programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne
3995 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
3996 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
3997 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
3998 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.</p>
3999
4000 <p>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
4001 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
4002 eller sentralt i en region.  F.eks. drifter to-tre personer 70.000
4003 skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i
4004 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
4005 over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
4006 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
4007 Norge og verden.</p>
4008
4009 <p><strong>Om FRiSK</strong></p>
4010
4011 <p>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
4012 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.</p>
4013
4014 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
4015
4016 <p>Knut Yrvin</p>
4017
4018 <p>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)</p>
4019
4020 <p>Epost: knuty at skolelinux.no
4021 <br>Mobil: +47 93 479 561</p>
4022
4023 <p><strong>Referanser</strong></p>
4024
4025 <p><ul>
4026
4027  <li><a href="http://www.skolelinux.org/">http://www.skolelinux.org/</a></li>
4028  <li><a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">http://www.friprogramvareiskolen.no/</a></li>
4029  <li><a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download</a></li>
4030  <li><a href="https://www.wis.no/gsi">https://www.wis.no/gsi</a></li>
4031  <li><a href="http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf</a></li>
4032  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</a></li>
4033  <li><a href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html</a></li>
4034
4035 </ul></p>
4036
4037       </div>
4038       <div class="tags">
4039
4040
4041         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4042
4043
4044       </div>
4045     </div>
4046     <div class="padding"></div>
4047
4048     <div class="entry">
4049       <div class="title">
4050         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html">Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre</a>
4051       </div>
4052       <div class="date">
4053         28th March 2012
4054       </div>
4055       <div class="body">
4056         <p>I serien med intervjuer av folk i
4057 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi
4058 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
4059 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.</p>
4060
4061 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
4062
4063 <p>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år.  Jeg er ansatt hos
4064 <a href="http://www.sandskole.no/">Sand skole</a> (Balsfjord kommune)
4065 og har stort sett vært det siden 1990.  Jeg er IKT ansvarlig ved
4066 skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.</p>
4067
4068 <p>Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
4069 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
4070 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
4071 det daglige arbeidet.  Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
4072 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
4073 <a href="http://www.bzz.no/">BzzWare AS</a> via nett. Maskinparken
4074 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
4075 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.</p>
4076
4077 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med
4078 Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
4079
4080 <p>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
4081 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
4082 video, gamle nettverkskort og mye plundring.  Vi hadde en ihuga
4083 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
4084 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
4085 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
4086 var ting som kunne fungere.  Etter dette har det gått gradvis
4087 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
4088 <a href="http://www.greentech.no/">Greentech</a> og utrangert utstyr
4089 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
4090 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
4091 vårt.  Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
4092 ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
4093 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
4094 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
4095 Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
4096 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
4097 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
4098 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
4099 logistikkproblemer.</p>
4100
4101 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4102
4103 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
4104 virker.  Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
4105 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den.  Det at man
4106 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
4107 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
4108 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
4109 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
4110 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
4111 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
4112 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
4113 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
4114 samarbeid med andre.
4115
4116 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
4117 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
4118 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
4119
4120 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4121
4122 <p>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
4123 til dette i skolenorge.  De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
4124 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
4125 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
4126 dette for enhver pris.</p>
4127
4128 <p>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
4129 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
4130 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
4131 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
4132 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
4133 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
4134 sliter med uansett OS.</p>
4135
4136 <p>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
4137 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
4138 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
4139 skrivere og annen daglig drift.</p>
4140
4141 <p>Elevene mestrer Skolelinux helt fint.  Så lenge Internett
4142 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
4143 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
4144 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
4145 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
4146 mer som krydder å regne.</p>
4147
4148 <p>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
4149 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
4150 fungerer ikke uansett.  Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
4151 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
4152 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
4153 en jungel å bevege seg i.</p>
4154
4155 <p>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
4156 <a href="http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi">Lwat</a> hvor man kan krysse
4157 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
4158 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
4159 stenge for en del (få) sider på en enkel måte.  Jeg liker godt
4160 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
4161 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
4162 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
4163 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
4164 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.</p>
4165
4166 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
4167
4168 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
4169 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
4170 bildebehandling.  Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
4171 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
4172 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
4173 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
4174 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
4175 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
4176 diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver.  Dessverre er det mange
4177 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
4178 Bill G sine produkter.
4179
4180 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4181 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
4182
4183 <p>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
4184 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
4185 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
4186 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
4187 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
4188 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
4189 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
4190 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
4191 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.</p>
4192
4193       </div>
4194       <div class="tags">
4195
4196
4197         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4198
4199
4200       </div>
4201     </div>
4202     <div class="padding"></div>
4203
4204     <div class="entry">
4205       <div class="title">
4206         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html">Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”</a>
4207       </div>
4208       <div class="date">
4209         27th March 2012
4210       </div>
4211       <div class="body">
4212         <p>Næringsminister Trond Giske er av
4213 <a href="http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece">Dagens
4214 Næringsliv</a> i dag sitert på å ha sagt følgende:</p>
4215
4216 <p><blockquote>
4217 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
4218 større hest”
4219 </blockquote></p>
4220
4221 <p>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
4222 sjekket litt rundt sitatet.  Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
4223 sitat kreditert Henry Ford som lyder "If I had asked people what they
4224 wanted, they would have said faster horses".  Altså ikke større hest,
4225 men raskere hester.</p>
4226
4227 <p>I følge
4228 <a href="http://blogs.hbr.org/cs/2011/08/henry_ford_never_said_the_fast.html">Patrick
4229 Vlaskovits i en blogg</a> i Stanford Business Review, har Henry Ford
4230 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
4231 sitatet er en bok fra 2002.  Jeg finner
4232 <a href="http://280group.com/blog/?p=1443">andre kilder</a> som også
4233 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
4234 kundene ville bedt om raskere hester .</p>
4235
4236 <p>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
4237 det gjelder dette sitatet.  Med forbehold om at journalisten i Dagens
4238 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.</p>
4239
4240       </div>
4241       <div class="tags">
4242
4243
4244         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4245
4246
4247       </div>
4248     </div>
4249     <div class="padding"></div>
4250
4251     <div class="entry">
4252       <div class="title">
4253         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?</a>
4254       </div>
4255       <div class="date">
4256         19th March 2012
4257       </div>
4258       <div class="body">
4259         <p>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
4260 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
4261 Et eksempel er
4262 <a href="http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen">oppslaget
4263 i Digi</a>.  Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
4264 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet.  Grunnlaget
4265 for diskusjonen har vært undersøkelsen
4266 <a href="https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand">Monitor
4267 2011</a>, som bruker informasjon fra
4268 <a href="https://www.wis.no/gsi">Grunnskolens Informasjonssystem</a>
4269 (GSI).  GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
4270 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
4271 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
4272 har rapportert inn.  For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
4273 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
4274 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.</p>
4275
4276 <p>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
4277 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
4278 andre Linux-varianter.  Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg
4279 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
4280 bekreftet med offentlige kilder.</p>
4281
4282 <p>Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det "ifølge GSI
4283 (20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle
4284 grunnskoler (1.-10.trinn)".  For de 56 Linux-skolene jeg har klart å
4285 koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin,
4286 hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
4287 landsgjennomsnittet.  Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
4288 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev
4289 pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).</p>
4290
4291 <p>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
4292 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
4293 rekke andre fordeler.  Kan det være forklaringen på forskjellen?</p>
4294
4295 <p>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
4296 feilføringer.  Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9
4297 elevmaskiner ser mistenkelig ut.  Eller en skole med 346 elever, 0
4298 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.</p>
4299
4300 <p>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
4301 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.</p>
4302
4303       </div>
4304       <div class="tags">
4305
4306
4307         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4308
4309
4310       </div>
4311     </div>
4312     <div class="padding"></div>
4313
4314     <div class="entry">
4315       <div class="title">
4316         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</a>
4317       </div>
4318       <div class="date">
4319         13th March 2012
4320       </div>
4321       <div class="body">
4322         <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
4323 <a href="http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark</a>
4324 er tilgjengelige allerede og
4325 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak</a>
4326 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
4327 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
4328 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
4329 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
4330 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
4331 likevel.</p>
4332
4333       </div>
4334       <div class="tags">
4335
4336
4337         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4338
4339
4340       </div>
4341     </div>
4342     <div class="padding"></div>
4343
4344     <div class="entry">
4345       <div class="title">
4346         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html">Skolelinux-intervju: Kåre Nordby</a>
4347       </div>
4348       <div class="date">
4349         12th March 2012
4350       </div>
4351       <div class="body">
4352         <p>Første ut i serien med intervjuer av folk i
4353 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet etter at
4354 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">ny
4355 versjon av Skolelinux</a> ble lansert i helga, er nylig valgte
4356 styremedlem i foreningen
4357 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
4358 Skolen</a> (FRiSK) som organiserer
4359 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
4360 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a>, selskapet
4361 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
4362 kommersiell samarbeidsparter.  Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
4363 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
4364 <a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/">SLX Debian Labs</a>
4365 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
4366 veien.</p>
4367
4368 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
4369
4370 <p>Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
4371 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
4372 Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
4373 FRiSK.  Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
4374 eierne i Skolelinux Drift).  Før det var jeg daglig leder i et eget 7
4375 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
4376 slutten.</p>
4377
4378 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
4379
4380 <p>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro.  Men jeg
4381 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
4382 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
4383 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
4384 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
4385 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
4386 admin-siden).</p>
4387
4388 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4389
4390 <p>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
4391 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
4392 Lengre levetid på PC'er.  Store besparelser på maskinvare og drift. Og
4393 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
4394 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
4395 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.</p>
4396
4397 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4398
4399 <p>For lite kjentskap til løsningen.  Noen ganger for dårlig
4400 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
4401 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
4402 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
4403 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
4404 tilbyr denne plattformen.  Skal dette endre seg så må kommunene selv
4405 sette slike krav til leverandørene.</p>
4406
4407 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
4408
4409 <p>Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på
4410 desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
4411 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
4412 alle programarkivene som finnes.</p>
4413
4414 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4415 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
4416
4417 <p>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
4418 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler.  Vi må få bedre frem
4419 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
4420 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene).  Dette gjøres
4421 mange steder.  Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
4422 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
4423 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
4424 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
4425 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
4426 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
4427 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
4428 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
4429 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
4430 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
4431 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
4432 <a href="http://makeplaylive.com/">Spark</a> med
4433 <a href="http://www.merproject.org/">Mer OS</a> og
4434 <a href="http://plasma-active.org/">KDE Active Plasma</a>).</p>
4435
4436       </div>
4437       <div class="tags">
4438
4439
4440         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4441
4442
4443       </div>
4444     </div>
4445     <div class="padding"></div>
4446
4447     <div class="entry">
4448       <div class="title">
4449         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html">Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag</a>
4450       </div>
4451       <div class="date">
4452          5th March 2012
4453       </div>
4454       <div class="body">
4455         <p>Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
4456 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> (hentet via
4457 <a href="http://www.fiksgatami.no/open311">Open311-søkegrensesnittet</a>),
4458 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons.  Sjekk
4459 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/10791">rapport #10791</a>, der
4460 Hamar kommune kl. 10:19 i dag får beskjed om at det er dårlig
4461 brøyting, allerede 10:50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
4462 18:26 samme dag melder så innsender at problemet er løst.  Hatten av
4463 for folkene i Hamar kommune!</p>
4464
4465 <p>Apropos bra respons.  En bruker sendte for noen dager inn følgende
4466 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.</p>
4467
4468 <p><blockquote>Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
4469 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!</blockquote></p>
4470
4471 <p>Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
4472 innbyggerne.  Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
4473 FiksGataMi og det offentlige.  I dag er det 52 kommuner som har lenke
4474 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
4475 tjeneste.  Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)</p>
4476
4477       </div>
4478       <div class="tags">
4479
4480
4481         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4482
4483
4484       </div>
4485     </div>
4486     <div class="padding"></div>
4487
4488     <div class="entry">
4489       <div class="title">
4490         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html">Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?</a>
4491       </div>
4492       <div class="date">
4493          2nd March 2012
4494       </div>
4495       <div class="body">
4496         <p>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
4497 Nydalen som var brutt sammen.  Tok bilde av det hele, og lot meg
4498 overraske over at den så ut til å kjøre
4499 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000">Windows 2000
4500 Professional</a>.</p>
4501
4502 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg"><img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg" alt="[foto av billettautomat]"></a></p>
4503
4504 <p>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
4505 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
4506 I følge Wikipedia og
4507 <a href="http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&alpha=Windows+2000&Filter=FilterNO">Microsoft</a>
4508 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13.  Det er en
4509 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
4510 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.</p>
4511
4512 <p>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
4513 <a href="http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/">Creative
4514 Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)</a>.</p>
4515
4516       </div>
4517       <div class="tags">
4518
4519
4520         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
4521
4522
4523       </div>
4524     </div>
4525     <div class="padding"></div>
4526
4527     <div class="entry">
4528       <div class="title">
4529         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html">Skolelinux-intervju: Frode Danielsen</a>
4530       </div>
4531       <div class="date">
4532         27th February 2012
4533       </div>
4534       <div class="body">
4535         <p>I serien med intervjuer av folk i
4536 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet møter vi
4537 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
4538 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
4539 av dem bruker Skolelinux i dag.</p>
4540
4541 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
4542
4543 <p>Daglig leder i <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark
4544 IKT</a>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
4545 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte</p>
4546
4547 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
4548
4549 <p>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
4550 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
4551 noe konkret resultat.  Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
4552 Kongsvinger og Nord-Odal.</p>
4553
4554 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong>
4555 <br><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4556
4557 <p>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
4558 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.</p>
4559
4560 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
4561
4562 <p>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
4563 løsninger.</p>
4564
4565 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4566 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
4567
4568 <p>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi.  Man bør ha en strategi
4569 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
4570 under dette.</p>
4571
4572       </div>
4573       <div class="tags">
4574
4575
4576         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4577
4578
4579       </div>
4580     </div>
4581     <div class="padding"></div>
4582
4583     <div class="entry">
4584       <div class="title">
4585         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html">Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</a>
4586       </div>
4587       <div class="date">
4588         21st February 2012
4589       </div>
4590       <div class="body">
4591         <p>I serien med intervjuer av folk i
4592 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
4593 høre fra nyvalgt leder i foreningen
4594 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
4595 Skolen</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.</p>
4596
4597 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
4598
4599 <p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
4600 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
4601 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
4602 åpen forvaltning.  På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
4603 på like vilkår.  Nå er det
4604 <a href="http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over
4605 1000 utviklere</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
4606 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.</p>
4607
4608 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
4609
4610 <p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
4611 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
4612 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
4613 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
4614 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
4615 vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
4616 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
4617 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
4618 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.</p>
4619
4620 <p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
4621 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
4622 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
4623 en periode på 5-6 år.</p>
4624
4625 <p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
4626 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
4627 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
4628 oppgaven seriøst.  Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
4629 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
4630 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
4631 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
4632 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
4633 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
4634 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.</p>
4635
4636 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4637
4638 <p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
4639 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
4640 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
4641 med roaming.  Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.</p>
4642
4643 <p>Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
4644 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
4645 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
4646 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
4647 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
4648 rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
4649 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
4650 lisensbetaling til godseid programvare.</p>
4651
4652 <p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
4653 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
4654 personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
4655 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
4656 datamaskiner med Skolelinux.  Driften tar ett årsverk. Slår flere
4657 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
4658 som delstater i Tyskland og Spania.  Delstater som kjører Skolelinux
4659 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
4660 PC-er.</p>
4661
4662 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4663
4664 <p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
4665 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
4666 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
4667 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
4668 privat sektor.  Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
4669 siste tiåret.  Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
4670 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
4671 Foundation.</p>
4672
4673 <p>Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
4674 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
4675 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
4676 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
4677 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
4678 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
4679 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
4680 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.</p>
4681
4682 <p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
4683 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
4684 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
4685 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
4686 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
4687 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
4688 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
4689 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.</p>
4690
4691 <p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
4692 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
4693 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
4694 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
4695 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
4696 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
4697 Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
4698 skoler som sentraldriftes med en stilling.  Står man ordentlig fast,
4699 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
4700 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.</p>
4701
4702 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
4703
4704 <p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
4705 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
4706 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
4707 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
4708 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
4709 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.</p>
4710
4711 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4712 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
4713
4714 <p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
4715 pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
4716 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
4717 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
4718 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
4719 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
4720 støttetjenester.</p>
4721
4722 <p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
4723 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
4724 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
4725 selges til kommuner.</p>
4726
4727       </div>
4728       <div class="tags">
4729
4730
4731         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4732
4733
4734       </div>
4735     </div>
4736     <div class="padding"></div>
4737
4738     <div class="entry">
4739       <div class="title">
4740         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html">Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</a>
4741       </div>
4742       <div class="date">
4743         18th February 2012
4744       </div>
4745       <div class="body">
4746         <p>I serien med intervjuer av folk i
4747 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
4748 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
4749 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
4750 Skolen</a>.</p>
4751
4752 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
4753
4754 <p>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
4755 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
4756 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.</p>
4757
4758 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
4759
4760 <p>Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i
4761 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
4762 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
4763 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
4764 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
4765 familien.</p>
4766
4767 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4768
4769 <p>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
4770 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
4771 prosjektet.  Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
4772 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
4773 av bakgrunn og ferdigheter.</p>
4774
4775 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4776
4777 <p>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
4778 pedagogisk programvare til skolebruk.  Kunne kanskje hatt flere
4779 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
4780 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.</p>
4781
4782 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
4783
4784 <p>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
4785 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
4786 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4.  Men
4787 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
4788 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
4789 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
4790 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
4791 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).</p>
4792
4793 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4794 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
4795
4796 <p>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
4797 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet.  Det er også
4798 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
4799 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
4800 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag.  Dette gjør
4801 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
4802 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
4803 framtidig deltakelse i bransjen.  Vi som driver med fri og åpen
4804 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
4805 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.</p>
4806
4807       </div>
4808       <div class="tags">
4809
4810
4811         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4812
4813
4814       </div>
4815     </div>
4816     <div class="padding"></div>
4817
4818     <div class="entry">
4819       <div class="title">
4820         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html">Skolelinux-intervju: Axel Bojer</a>
4821       </div>
4822       <div class="date">
4823          7th February 2012
4824       </div>
4825       <div class="body">
4826         <p>I serien med intervjuer av folk i
4827 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet har jeg
4828 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.</p>
4829
4830 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
4831
4832 <p>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
4833 mere.</p>
4834
4835 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
4836
4837 <p>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville
4838 være med som oversetter.  Jeg kom med på en utviklersamling og
4839 prosjektet var da helt i starten.  Det var spennende å være med mens
4840 prosjektet vokste til og utviklet seg.</p>
4841
4842 <p>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
4843 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra.  Var også glad for å få
4844 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv.  Til å begynne
4845 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
4846 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
4847 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu</p>
4848
4849 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4850
4851 <p>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
4852 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner.  Det fine med Debian er
4853 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
4854 også apt.  :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
4855 delta og forme sin egen datahverdag.</p>
4856
4857 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4858
4859 <p>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
4860 versjoner.</p>
4861
4862 <p>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
4863 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux.  Hovedårsaken til at
4864 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
4865 var noen annen løsning.  «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
4866 fantes da.  Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
4867 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
4868 KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.</p>
4869
4870 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
4871
4872 <p>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
4873 Kate, <a href="http://comix.sourceforge.net/">Comix</a> og Konsole.  Og
4874 en hel haug andre ved behov :-)</p>
4875
4876 <p>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
4877 siden 2009, så den er det nok bare jeg som har.  Om andre vil ha den
4878 gir jeg den gjerne videre.  Ser at noen har startet på
4879 <a href="http://mcomix.sourceforge.net/">MComix</a> siden jeg så på så
4880 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
4881 også.</p>
4882
4883 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4884 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
4885
4886 <p>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
4887 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene.  Flest mulig
4888 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
4889 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
4890 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
4891 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
4892 bruker.</p>
4893
4894 <p>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
4895 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
4896 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
4897 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
4898 vil ha det.</p>
4899
4900       </div>
4901       <div class="tags">
4902
4903
4904         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4905
4906
4907       </div>
4908     </div>
4909     <div class="padding"></div>
4910
4911     <div class="entry">
4912       <div class="title">
4913         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html">Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze</a>
4914       </div>
4915       <div class="date">
4916         26th January 2012
4917       </div>
4918       <div class="body">
4919         <p>For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
4920 neste utgave av <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>
4921 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.</p>
4922
4923 <p>Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler.  Det hadde
4924 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
4925 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
4926 språket melde seg til dyst.  Det er mangel på nordsamiske oversettere
4927 av fri programvare.  Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
4928 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)</p>
4929
4930 <p>Se <a href="http://d-i.debian.org/l10n-stats/">oversetterstatistikk for
4931 debian installer</a> for detaljert status.  Jeg har tipset
4932 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme">epostlisten for samiskoversettelser</a>,
4933 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.</p>
4934
4935 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png" width="40%"></a>
4936 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png" width="40%"></a>
4937 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png" width="40%"></a>
4938 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png" width="40%"></a>
4939 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png" width="40%"></a>
4940 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png" width="40%"></a>
4941 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png" width="40%"></a>
4942 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png" width="40%"></a>
4943 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png" width="40%"></a>
4944 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png" width="40%"></a>
4945 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png" width="40%"></a>
4946 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png" width="40%"></a>
4947 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png" width="40%"></a>
4948 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png" width="40%"></a>
4949 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png" width="40%"></a>
4950 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
4951 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png" width="40%"></a>
4952 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
4953 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png" width="40%"></a>
4954 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png" width="40%"></a>
4955 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png" width="40%"></a>
4956 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png" width="40%"></a></p>
4957
4958       </div>
4959       <div class="tags">
4960
4961
4962         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4963
4964
4965       </div>
4966     </div>
4967     <div class="padding"></div>
4968
4969     <div class="entry">
4970       <div class="title">
4971         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html">Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken</a>
4972       </div>
4973       <div class="date">
4974         18th January 2012
4975       </div>
4976       <div class="body">
4977         <p>I serien med intervjuer av folk i
4978 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, har jeg nå
4979 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
4980 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet.  Jeg
4981 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
4982 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.</p>
4983
4984 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
4985
4986 <p>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
4987 <a href="http://www.nord-odal.kommune.no/">Nord-Odal</a>.  I dag er jeg
4988 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
4989 <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark-IKT</a> for best mulig
4990 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
4991 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
4992 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
4993 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
4994 Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" på skolene i kommunen og
4995 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.</p>
4996
4997 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
4998
4999 <p>Kommunen satset på Skolelinux i 2004.  Jeg var ikke med i
5000 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
5001 dette ble levert.</p>
5002
5003 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5004
5005 <p>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
5006 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
5007 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
5008 programvare som følger med.  Løsningen med halvtykke klienter gjør at
5009 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.</p>
5010
5011 <p>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
5012 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux.  I forbindelese med
5013 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60
5014 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
5015 2004.  Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
5016 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
5017 med flash o.l. Det er fullt forståelig.</p>
5018
5019 <p>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
5020 legge inn <a href="http://freemind.sourceforge.net/">FreeMind</a>, et
5021 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
5022 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
5023 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
5024 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
5025 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.</p>
5026
5027 <p>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
5028 Skolelinux.  Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
5029 midlertidig windowsprofil når de logger på.  Denne profilen slettes
5030 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
5031 starter opp en maskin.  De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
5032 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
5033 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
5034 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
5035 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
5036 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
5037 nå.</p>
5038
5039 <p>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
5040 og skrivere startes hver natt.  Hyggelig å høre at dette nå skal bli
5041 en standard i Skolelinuxløsningen.  Dette har vært en god hjelp for
5042 oss.</p>
5043
5044 <p>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
5045 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
5046 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
5047 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.</p>
5048
5049 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5050
5051 <p>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
5052 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
5053 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
5054 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
5055 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
5056 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.</p>
5057
5058 <p>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux.  Mest
5059 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
5060 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) .  Dette
5061 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare.  Vi er opptatt
5062 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
5063 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
5064 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
5065 på hvilket OS man bruker.</p>
5066
5067 <p>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
5068 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.</p>
5069
5070 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
5071
5072 <p>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig.  Jeg bruker selv en
5073 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
5074 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
5075 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
5076 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.</p>
5077
5078 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5079 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
5080
5081 <p>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
5082 bruk hjemme.  Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
5083 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri
5084 programvare".  For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre
5085 begreper enn "fri" i forhold til programmer.  De fleste skiller nok
5086 ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nå svært mange elever som
5087 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
5088 hjemme.</p>
5089
5090       </div>
5091       <div class="tags">
5092
5093
5094         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5095
5096
5097       </div>
5098     </div>
5099     <div class="padding"></div>
5100
5101     <div class="entry">
5102       <div class="title">
5103         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html">Skolelinux-intervju: Peter Hansteen</a>
5104       </div>
5105       <div class="date">
5106         11th December 2011
5107       </div>
5108       <div class="body">
5109         <p>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
5110 intervjuer av
5111 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-relaterte personer.
5112
5113 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
5114 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, og en mann
5115 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.</p>
5116
5117 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
5118
5119 <p>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
5120 i EDB ErgoGroup i Bergen.  I praksis betyr det systemadministrasjon på
5121 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux).  Men Solaris
5122 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
5123 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.</p>
5124
5125 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
5126
5127 <p>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
5128 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
5129 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen.  Vi hadde et par
5130 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
5131 par Skolelinux-utviklersamlinger her.</p>
5132
5133 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5134
5135 <p>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
5136 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
5137 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
5138 ut som en svært behagelig sak.  For brukerne er det vel både en fordel
5139 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
5140 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
5141 og foreldre.</p>
5142
5143 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5144
5145 <p>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
5146 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
5147 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
5148 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.</p>
5149
5150 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
5151
5152 <p>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
5153 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD.  Hjemme er det
5154 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker.  På skrivebordet er det en
5155 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
5156 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
5157 LibreOffice, Emacs, mplayer.  På server er det selvfølgelig Apache,
5158 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
5159 forskjellige siter).  Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
5160 på
5161 <a href="http://bsdly.blogspot.com">http://bsdly.blogspot.com</a>.</p>
5162
5163 <p>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
5164 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
5165 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
5166 via en slik for å få oppdateringene sine.</p>
5167
5168 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5169 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
5170
5171 <p>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
5172 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)</p>
5173
5174 <p>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting.  En helt
5175 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
5176 demokratiske verdiene de faktisk er.  Det har kanskje kommet litt for
5177 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
5178 'brukervennlige' systemet.  Det er en tung vei å gå, så det er
5179 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
5180 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
5181 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
5182 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
5183 holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige
5184 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
5185 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive.  Mer og
5186 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
5187 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.</p>
5188
5189       </div>
5190       <div class="tags">
5191
5192
5193         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5194
5195
5196       </div>
5197     </div>
5198     <div class="padding"></div>
5199
5200     <div class="entry">
5201       <div class="title">
5202         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html">Støtt Digitalt Personvern!</a>
5203       </div>
5204       <div class="date">
5205          9th November 2011
5206       </div>
5207       <div class="body">
5208         <p>Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
5209 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
5210 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
5211 de totalitære strømninger i landet.  Jeg ble derfor glad over å se at
5212 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
5213 2011-10-18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
5214 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
5215 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
5216 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
5217 landene.  Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.</p>
5218
5219 <p>Men for å finne ut av det må det finansiering til.  Foreningen
5220 Digitalt Personvern tror det trengs minst 2 millioner kroner for å gå
5221 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
5222 til å overføre min skjerv.  Jeg har overført 3000,- til kampanjen, og
5223 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.</p>
5224
5225 <p>Besøk
5226 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/">donasjonssiden</a>
5227 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
5228 bidra.</p>
5229
5230 <p>Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
5231 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
5232 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.</p>
5233
5234 <ul>
5235
5236 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
5237   bevisregister i retten?</a> - bloggen til Jon Wessel-Aas,
5238   bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern</li>
5239
5240 <li><a href="http://voxpublica.no/2011/10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/">Varslere
5241   bør støtte kampanjen Digitalt Personvern</a> - Vox Publica</li>
5242
5243 <li><a href="http://www.digi.no/880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB">Georg
5244   Apenes starter «Digitalt personvern»</a> - Digi.no</li>
5245
5246 <li><a href="http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/">Foredrag
5247   om Digitalt Personvern</a> - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
5248   i foreningen Digitalt Personvern</li>
5249
5250 <li><a href="http://www.nationen.no/2011/10/17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/6990171/">Organisasjon
5251   vil prøve datalagringsdirektivet for retten</a> - artikkel i Nationen</li>
5252
5253 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin
5254   Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a> - min
5255   blogg</li>
5256
5257 <li><a href="http://tversover.wordpress.com/2011/10/21/digitalt-personvern-i-praksis/">Digitalt
5258   personvern i praksis</a> - bloggen til Espen Andersen</li>
5259
5260 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2011/10/22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/18692696/">Tar
5261   kampen for personvernet til rettsalen</a> - Dagbladet</li>
5262
5263 </ul>
5264
5265       </div>
5266       <div class="tags">
5267
5268
5269         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
5270
5271
5272       </div>
5273     </div>
5274     <div class="padding"></div>
5275
5276     <div class="entry">
5277       <div class="title">
5278         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html">Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK</a>
5279       </div>
5280       <div class="date">
5281          5th November 2011
5282       </div>
5283       <div class="body">
5284         <p>Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
5285 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
5286 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
5287 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider.  I dag fant
5288 jeg et lite script som fikser jobben.</p>
5289
5290 <p>Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
5291 <a href="http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/">github</a>,
5292 og gjør det veldig enkelt å laste ned.  Kjør <tt>nrk-downloader.sh
5293 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/582810</tt> for å hente ned et enkelt
5294 innslag eller <tt>nrk-downloader.sh
5295 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/3521</tt> for å laste ned alle
5296 episodene i en serie.</p>
5297
5298 <p>Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-"strømmer", og
5299 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer.  Scriptet til
5300 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
5301 at det er en revolusjonerende løsning.  Jeg mener jo fortsatt at
5302 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
5303 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">vesensforskjellig
5304 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming</a> er
5305 meningsløs.</p>
5306
5307       </div>
5308       <div class="tags">
5309
5310
5311         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5312
5313
5314       </div>
5315     </div>
5316     <div class="padding"></div>
5317
5318     <div class="entry">
5319       <div class="title">
5320         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?</a>
5321       </div>
5322       <div class="date">
5323         28th October 2011
5324       </div>
5325       <div class="body">
5326         <p>Siden lansering av NUUGs tjeneste
5327 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, en tjeneste for å
5328 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
5329 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
5330 av innbyggere bidratt med meldinger.  Og spesielt gledelig er det at
5331 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten.  For noen
5332 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
5333 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
5334 sin egen.  Det er dermed 40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
5335 utgjør nesten 10 prosent av kommunene i Norge. :)</p>
5336
5337 <p>Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
5338 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
5339 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
5340 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
5341 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
5342 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
5343 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
5344 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
5345 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
5346 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
5347 og Åseral kommune.  Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
5348 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?</p>
5349
5350 <p>Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
5351 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
5352 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:</p>
5353
5354 <p><blockquote>
5355 <pre>
5356 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
5357 To: kontakt@min.kommune.no
5358
5359 Hei,
5360
5361 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
5362 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
5363 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
5364 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
5365 kommune-siden.
5366
5367 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
5368 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
5369 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
5370
5371 Se <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips">http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips</a> for spørsmål og svar mellom
5372 andre kommuner og fiksgatami.
5373 Se hovedsiden for tjenesten, <a href="http://www.fiksgatami.no/">http://www.fiksgatami.no/</a>
5374 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
5375 <a href="https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami">https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami</a>
5376
5377 F.eks. <a href="http://www.mandal.kommune.no/">Mandal</a> har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
5378 overskriften "Min side / Selvbetjening".
5379
5380 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
5381 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
5382
5383    1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
5384    2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
5385    3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
5386    4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
5387    5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
5388    6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
5389    7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
5390    8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
5391    9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
5392   10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=1198
5393   11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
5394   12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
5395   13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
5396   14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
5397   15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
5398   16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
5399   17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
5400   18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
5401   19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
5402   20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
5403   21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
5404   22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
5405   23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
5406   24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
5407   25. Nissedal kommune,
5408       http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%20Nissedal.aspx
5409   26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
5410   27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
5411   28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
5412   29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
5413   30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
5414   31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
5415   32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
5416   33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
5417   34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
5418   35. Ullensvang Herad,
5419       http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content&view=article&id=184:fiksgatami&catid=1:naering-og-utvikling&Itemid=174
5420   36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
5421   37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
5422   38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
5423   39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
5424   40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
5425 </pre>
5426 </blockquote></p>
5427
5428 <p>Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
5429 inn via <a href="http://www.open311.org/">Open311</a>-grensesnittet i
5430 tillegg til å bruke epost.  Det betyr at hvis det offentlige
5431 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
5432 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
5433 dit uten å gå via epost.  Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
5434 fylker og vegvesen.  Støtten er utviklet av
5435 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England og allerede
5436 i bruk der.  Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
5437 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.</p>
5438
5439       </div>
5440       <div class="tags">
5441
5442
5443         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5444
5445
5446       </div>
5447     </div>
5448     <div class="padding"></div>
5449
5450     <div class="entry">
5451       <div class="title">
5452         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html">Kommunevalget må visst kontrollregnes på</a>
5453       </div>
5454       <div class="date">
5455         14th September 2011
5456       </div>
5457       <div class="body">
5458         <p>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
5459 <a href="http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-2864487.html">ikke
5460 regner riktig mandatfordeling</a> i Stavanger.  Det høres for meg ut
5461 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
5462 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg.  Det tar
5463 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
5464 valgsystemet.</p>
5465
5466       </div>
5467       <div class="tags">
5468
5469
5470         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
5471
5472
5473       </div>
5474     </div>
5475     <div class="padding"></div>
5476
5477     <div class="entry">
5478       <div class="title">
5479         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html">Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg</a>
5480       </div>
5481       <div class="date">
5482         13th September 2011
5483       </div>
5484       <div class="body">
5485         <p>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
5486 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
5487 <a href="http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet">noen
5488 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer</a>, og at programvaren som
5489 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette.  Jeg ble
5490 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
5491 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
5492 hemmelige valg.</p>
5493
5494 <p>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
5495 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
5496 meg:</p>
5497
5498 <p>(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
5499 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
5500 dette.  Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
5501 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
5502 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
5503 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
5504 stemmer.</p>
5505
5506 <p>(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
5507 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
5508 avlukkene.  Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
5509 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
5510 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
5511 løpenumrene).  Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
5512 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
5513 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
5514 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
5515 opptellingen.  Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
5516 person stemte.  Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
5517 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
5518 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.</p>
5519
5520 <p>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
5521 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
5522 hindre dette.</p>
5523
5524 <p>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
5525 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
5526 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
5527 innbyggerne avgir sin stemme.</p>
5528
5529 <p>Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
5530 County, California hvordan
5531 <a href="http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg">de laget et
5532 system som kontrolltalte stemmene</a> der ved hjelp av en scanner med
5533 arkmater og fri programvare.  Der ble stemmesedlene unikt nummerert
5534 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
5535 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
5536 Kanskje en ide også for Norge?  Programvaren er så vidt jeg vet fri
5537 programvare, og tilgjengelig fra
5538 <a href="http://www.tevsystems.com/">hans nettsted</a></p>
5539
5540       </div>
5541       <div class="tags">
5542
5543
5544         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
5545
5546
5547       </div>
5548     </div>
5549     <div class="padding"></div>
5550
5551     <div class="entry">
5552       <div class="title">
5553         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html">Mer løgnpropaganda fra BSA</a>
5554       </div>
5555       <div class="date">
5556          9th September 2011
5557       </div>
5558       <div class="body">
5559         <p>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
5560 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
5561 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
5562 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
5563 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er alltid tendensiøse.
5564 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
5565 <a href="http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf">deres
5566 nettsted</a>.</p>
5567
5568 <p>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
5569 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene.  Se f.eks.
5570 <a href="http://www.digi.no/877642/halvparten-bruker-pirat-program">digi.no</a>,
5571 <a href="http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/101791">hardware.no</a>
5572 og
5573 <a href="http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece">aftenposten.no</a>.</p>
5574
5575 <p>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
5576 har gjentatte ganger blitt tatt for dette.  Her er noen interessante
5577 referanser med bakgrunnsinformasjon.</p>
5578
5579 <p><ul>
5580
5581 <li><a href="http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece">Fnyser av
5582   nye pirattall fra BSA</a> Computerworld Norge 2011.</li>
5583
5584 <li><a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
5585 höftade Sverigesiffror</a> Computerworld Sverige 2009.</li>
5586
5587 <li><a href="http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
5588   piracy figures need a shot of reality</a> v3.co.uk 2009</li>
5589
5590 <li><a href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data</a> Michael Geist blogg 2009</li>
5591
5592 <li><a href="http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/">Australian
5593   govt draft says piracy stats are made up</a> Torrentfreak 2006.</li>
5594
5595 <li><a href="http://www.boingboing.net/2006/05/19/is_one_months_piracy.html">Is
5596   one month's piracy worth more than France's GDP?</a> Boing Boing
5597   2006.</li>
5598
5599 <li><a href="http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece">Sviende
5600   kritikk mot pirat-tall</a> Computerworld Norge 2005.</li>
5601
5602 </ul></p>
5603
5604 <p>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
5605 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
5606 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre.  Jeg tror
5607 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
5608 føre til at flere tar i bruk fri programvare.</p>
5609
5610       </div>
5611       <div class="tags">
5612
5613
5614         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
5615
5616
5617       </div>
5618     </div>
5619     <div class="padding"></div>
5620
5621     <div class="entry">
5622       <div class="title">
5623         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html">Flytting er et tidssluk</a>
5624       </div>
5625       <div class="date">
5626         23rd August 2011
5627       </div>
5628       <div class="body">
5629         <p>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
5630 vi ble brått eier av et hus og skal
5631 <a href="http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179">selge
5632 vår leilighet i Nydalen Allé</a> (visning 2011-08-28), pakke for
5633 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
5634 holder på med i noen måneder.  Det har pågått siden i sommer, og er
5635 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
5636 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
5637 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.</p>
5638
5639       </div>
5640       <div class="tags">
5641
5642
5643         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5644
5645
5646       </div>
5647     </div>
5648     <div class="padding"></div>
5649
5650     <div class="entry">
5651       <div class="title">
5652         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html">Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet</a>
5653       </div>
5654       <div class="date">
5655          7th August 2011
5656       </div>
5657       <div class="body">
5658         <p>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
5659 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
5660 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.</p>
5661
5662 <p>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig.  Siden før 2006 har
5663 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html">staten
5664 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving</a> i Norge, der
5665 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
5666 nettleser over Internet.  Slike valg
5667 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">er
5668 mindre demokratiske</a> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
5669 årene.  En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
5670 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.</p>
5671
5672 <p>I mars i år vedtok stortinget å innføre
5673 <a href="http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html">elektronisk
5674 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning</a>, da en vedtok at
5675 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
5676 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
5677 med nettleser blir registert.  Det som ble vedtatt i mars innebærer
5678 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
5679 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
5680 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/
5681 fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
5682 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
5683 www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert.  En kan
5684 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
5685 kunde/husstand.</p>
5686
5687 <p>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
5688 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
5689 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
5690 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
5691 datamaskinen som samler inn stemmer.  Ved å koble disse registrene ved
5692 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
5693 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
5694 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet.  Det vil være
5695 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
5696 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
5697 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
5698 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.</p>
5699
5700 <p>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag?  Det vil være
5701 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
5702 samler inn stemmer.  De som står bak den norske elektroniske
5703 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
5704 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
5705 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
5706 til å lage programmene som brukes.  Det vil f.eks. være trivielt for
5707 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
5708 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
5709 kontroll.  Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
5710 elektroniske stemmegivingsboksene der.  Kanskje det påstås at
5711 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
5712 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
5713 egenhendig kontrollere.  Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
5714 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
5715 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.</p>
5716
5717       </div>
5718       <div class="tags">
5719
5720
5721         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
5722
5723
5724       </div>
5725     </div>
5726     <div class="padding"></div>
5727
5728     <div class="entry">
5729       <div class="title">
5730         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter</a>
5731       </div>
5732       <div class="date">
5733          6th August 2011
5734       </div>
5735       <div class="body">
5736         <p>Via
5737 <a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
5738 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et
5739 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
5740 at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
5741 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
5742 har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
5743 usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
5744 en befinner seg.</p>
5745
5746 <p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
5747 NUUG en
5748 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
5749 temaet</a>.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>
5750
5751       </div>
5752       <div class="tags">
5753
5754
5755         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5756
5757
5758       </div>
5759     </div>
5760     <div class="padding"></div>
5761
5762     <div class="entry">
5763       <div class="title">
5764         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html">Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli</a>
5765       </div>
5766       <div class="date">
5767          2nd August 2011
5768       </div>
5769       <div class="body">
5770         <p>I <a href="http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece">gårdagens
5771 dagsavis</a> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
5772 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli.  Personlig
5773 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
5774 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
5775 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
5776 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler.  For å
5777 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
5778 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå.  Jeg vil helst kun
5779 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.</p>
5780
5781 <p>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
5782 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
5783 mål for treningen.  Politiet er trent på å operere blant sin egen
5784 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
5785 tropper.  Jeg tror det er en vesentlig forskjell.</p>
5786
5787       </div>
5788       <div class="tags">
5789
5790
5791         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
5792
5793
5794       </div>
5795     </div>
5796     <div class="padding"></div>
5797
5798     <div class="entry">
5799       <div class="title">
5800         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html">Fin minnemarkering på Stortinget i dag</a>
5801       </div>
5802       <div class="date">
5803          1st August 2011
5804       </div>
5805       <div class="body">
5806         <p>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
5807 <a href="http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/">minnemarkeringen
5808 på Stortinget</a> i dag.  Det var en fin markering, og jeg likte talene.
5809 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
5810 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer.  Jeg
5811 registrerer at det i Danmark
5812 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece">diskuteres
5813 å redusere friheten</a>.  Vi bør vite bedre her i Norge.  Stoltenberg
5814 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
5815 å lykkes.  Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
5816 er viktig i et samfunn.  Friheten til å prøve begrenses når kontroll
5817 innføres.</p>
5818
5819 <p>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
5820 uventet ramme til markeringen.  Jeg hadde regnet med at
5821 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
5822 ville fylle alle setene.  Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
5823 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder.  Kanskje i
5824 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
5825 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe).  Det at
5826 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt.  Vi
5827 mangler noen som skulle ha vært blant oss.  Det kan aldri gjøres om,
5828 og bør aldri glemmes.</p>
5829
5830       </div>
5831       <div class="tags">
5832
5833
5834         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
5835
5836
5837       </div>
5838     </div>
5839     <div class="padding"></div>
5840
5841     <div class="entry">
5842       <div class="title">
5843         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html">Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</a>
5844       </div>
5845       <div class="date">
5846         27th July 2011
5847       </div>
5848       <div class="body">
5849         <p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
5850 personer er en tidligere styreleder i
5851 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> som var med
5852 fra starten av
5853 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
5854
5855 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
5856
5857 <p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
5858 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
5859 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
5860 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
5861 helhet.</p>
5862
5863 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
5864
5865 <p>Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
5866 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
5867 bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.</p>
5868
5869 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5870
5871 <p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
5872 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
5873 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
5874 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
5875 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
5876 kan mye om den grunnleggende plattformen.</p>
5877
5878 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5879
5880 <p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
5881 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
5882 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
5883 utfordringer.</p>
5884
5885 <p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
5886 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
5887 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
5888 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
5889 løsningen.</p>
5890
5891 <p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
5892 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
5893 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
5894 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
5895 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere.  Man er også en for
5896 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
5897 utfordringen. Problemet overlates til oss.</p>
5898
5899 <p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
5900 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
5901 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
5902 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
5903 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
5904 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
5905 utfordring også for andre plattformer.</p>
5906
5907 <p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
5908 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
5909 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
5910 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
5911 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
5912 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
5913 og mest problematiske er katalogtjenesten.  Man får snart ikke tak i
5914 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
5915 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
5916 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
5917 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
5918 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
5919 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
5920 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
5921 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
5922 myndigheter så mye de skulle ha sagt....</p>
5923
5924 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
5925
5926 <p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
5927 også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
5928 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
5929 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
5930 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
5931 Kontact, Kopete, Amarok,
5932 <a href="http://gramps-project.org/">Gramps</a>, Kate, ssh, bash,
5933 rsync, backuppc m.m.</p>
5934
5935 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5936 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
5937
5938 <p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.</p>
5939
5940 <p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
5941 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
5942 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
5943 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
5944 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
5945 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.</p>
5946
5947 <p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
5948 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
5949 forståelse blant de ansatte i skolen.</p>
5950
5951 <p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
5952 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
5953 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
5954 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
5955 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
5956 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
5957 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
5958 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m.  Samtidig har jo
5959 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
5960 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
5961 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
5962 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
5963 sidelinjen.</p>
5964
5965       </div>
5966       <div class="tags">
5967
5968
5969         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5970
5971
5972       </div>
5973     </div>
5974     <div class="padding"></div>
5975
5976     <div class="entry">
5977       <div class="title">
5978         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html">Overvåkningslogikkens fallitt</a>
5979       </div>
5980       <div class="date">
5981         23rd July 2011
5982       </div>
5983       <div class="body">
5984         <p>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
5985 tragiske hendelse.  Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
5986 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
5987 jeg kjenner har klart seg.</p>
5988
5989 <p>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være?  Jeg
5990 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
5991 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert.  Mon tro om
5992 Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv
5993 overvåkning av hele befolkningen bidro?  Jeg undres også på om at
5994 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
5995 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
5996 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
5997 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
5998 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
5999 kriminelt).</p>
6000
6001 <p>En ting er ganske klart, dog.  Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
6002 til å hindre slik grotesk kriminalitet.  Regjeringskvartalet er et av
6003 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
6004 sprengingen fant sted.  Registrering av posisjonen til alle
6005 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
6006 ikke ut til å ha hjulpet det heller.  De som tror at massiv
6007 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
6008 å skade oss i Norge tror jeg tar feil.  Til det tror jeg det må mer
6009 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
6010 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.</p>
6011
6012       </div>
6013       <div class="tags">
6014
6015
6016         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
6017
6018
6019       </div>
6020     </div>
6021     <div class="padding"></div>
6022
6023     <div class="entry">
6024       <div class="title">
6025         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html">Bombing og skyting</a>
6026       </div>
6027       <div class="date">
6028         22nd July 2011
6029       </div>
6030       <div class="body">
6031         <p>I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
6032 sommerleir.  Hvem kan stå bak?  Hvem har fordeler av at dette har
6033 skjedd?  Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
6034 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
6035 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt.  Jeg
6036 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
6037 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende.  Vi får
6038 se.  Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
6039 dvs.  å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.</p>
6040
6041       </div>
6042       <div class="tags">
6043
6044
6045         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
6046
6047
6048       </div>
6049     </div>
6050     <div class="padding"></div>
6051
6052     <div class="entry">
6053       <div class="title">
6054         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</a>
6055       </div>
6056       <div class="date">
6057         21st July 2011
6058       </div>
6059       <div class="body">
6060         <p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
6061 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
6062 siden
6063 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">jeg
6064 skrev om prosjektet</a>.  Siden sist har vi fått kontakt med
6065 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no">Holder De Ord</a>
6066 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
6067 voteringsinformasjon fra Stortinget.</p>
6068
6069 <p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
6070 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
6071 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
6072 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
6073 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
6074 datasettene kan brukes.</p>
6075
6076 <p>Det første datasettet er kopiert og publisert
6077 <a href="http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
6078 filtjener</a>, og består av to filer pr. votering.  En fil med
6079 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
6080 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
6081 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
6082 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
6083 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
6084 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
6085 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
6086 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
6087 men har ikke funnet tid til det.</p>
6088
6089 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
6090 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
6091 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
6092 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
6093 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.</p>
6094
6095       </div>
6096       <div class="tags">
6097
6098
6099         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
6100
6101
6102       </div>
6103     </div>
6104     <div class="padding"></div>
6105
6106     <div class="entry">
6107       <div class="title">
6108         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html">Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer</a>
6109       </div>
6110       <div class="date">
6111         18th June 2011
6112       </div>
6113       <div class="body">
6114         <p>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
6115 <a href="http://www.seeiendom.no/">Se Eiendom</a>, der en får innsyn i
6116 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
6117 grunnleggende informasjon om hver eiendom.  En kan slå opp et
6118 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
6119 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
6120 eiendommen.</p>
6121
6122 <p>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
6123 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
6124 grenselinjen befinner seg.  En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
6125 å gjøre et geometrisk søk.
6126
6127 <p>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
6128 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.</p>
6129
6130 <p>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
6131 konverterer fra UTM sone 33 til UTM sone 32:</p>
6132
6133 <blockquote><pre>
6134 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=6648308.4755859&ost=248316.38085938&fromEpsg=EPSG:32633&toEpsg=EPSG:32632'
6135 {"x":583905.90433579613,"y":6640700.79711847}
6136 %
6137 </pre></blockquote>
6138
6139 <p>Koordinatene i UTM sone 32 kan så gis til tjenesten som slår opp
6140 eiendom basert på koordinat:</p>
6141
6142 <blockquote><pre>
6143 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=583905.9043357961,6640700.79711847'
6144 {"error":"","wfsTeigInfo":{"TeigId":128010625,"Areal":"6128.7","GardsNr":"300","BruksNr":"2384","FesteNr":"0","SeksjonsNr":"0","MatrikkelNr":"300/2384","HovedTeig":true,"KommuneNavn":"Bærum","Adresses":null,"ArealMerknadsKoder":null,"UregistrertJordsameie":false,"AvklartEiere":false,"TeigMedFlereMatrikkelEnheter":false,"Tvist":false,"KommuneNr":"0219"}}
6145 %
6146 </pre></blockquote>
6147
6148 <p>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
6149 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser.  Hvis en ønsker å vite
6150 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
6151 en HTML-side med informasjon:</p>
6152
6153 <blockquote><pre>
6154 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&knr=0219&gnr=300&bnr=2384&fnr=0&snr=0&showpwm=false&customer=kartverket'
6155 &lt;!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd">
6156 &lt;html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml">
6157     &lt;head>
6158         &lt;title>Matrikkel informasjon&lt;/title>
6159 [...]
6160 </pre></blockquote>
6161
6162 <p>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
6163 dokumentert og tilgjengelig på
6164 <a href="http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help">en egen
6165 hjelpeside</a>.  Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
6166 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes.  Hvis en f.eks. bruker den slik
6167 får en masse informasjon om en eiendom:</p>
6168
6169 <blockquote><pre>
6170 % echo '{"knr": 1601, "gnr": 27, "bnr": 2, "fnr": 0, "snr": 0, "customer": "kartverket"}' | \
6171   POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
6172 [...]
6173 %
6174 </pre></blockquote>
6175
6176 <p>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
6177 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
6178 skal ha problemrapporter.  Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
6179 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
6180 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
6181 vegvesen skal ha beskjed.  Har ikke funnet informasjon om hvilke
6182 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
6183 trygt å gjøre.  Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
6184 form.</p>
6185
6186 <p>Tillegg 2011-06-24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
6187 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
6188 ved hjelp av følgende forespørsel.</p>
6189
6190 <blockquote><pre>
6191 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=1663&gardsnr=4&bruksnr=182&festenr=0&seksjonsnr=0&gateAdresseId=&address=&showPopUp=true'
6192 [...]
6193 %
6194 </pre></blockquote>
6195
6196 <p>Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
6197 veier og andre offentlige områder.  Det er dog en eller annen feil som
6198 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
6199 Finnmarksvidda) ikke fungerer.  Vet ikke hva det kommer av.</p>
6200
6201
6202       </div>
6203       <div class="tags">
6204
6205
6206         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6207
6208
6209       </div>
6210     </div>
6211     <div class="padding"></div>
6212
6213     <div class="entry">
6214       <div class="title">
6215         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html">Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs</a>
6216       </div>
6217       <div class="date">
6218         21st May 2011
6219       </div>
6220       <div class="body">
6221         <p>Oppdaget ved en tilfeldighet <a
6222 href="http://twitter.com/#!/Kriho/status/71568395132338176">via
6223 twitter</a> at regjeringen i går annonserte at de planlegger å <a
6224 href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=643893">gjøre
6225 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs</a>.  Forslaget ble
6226 <a href="http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/2010-2011/prop-125-l-20102011.html?id=643820">vedtatt
6227 i går</a> av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
6228 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
6229 forkant.  Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
6230 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll.  Det
6231 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
6232 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
6233 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
6234 kortene.</p>
6235
6236 <p>Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
6237 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
6238 offentlige bør skrinlegges.</p>
6239
6240       </div>
6241       <div class="tags">
6242
6243
6244         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6245
6246
6247       </div>
6248     </div>
6249     <div class="padding"></div>
6250
6251     <div class="entry">
6252       <div class="title">
6253         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">Hvem stemte hva på Stortinget?</a>
6254       </div>
6255       <div class="date">
6256         20th May 2011
6257       </div>
6258       <div class="body">
6259         <p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
6260 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou</a> og
6261 <a href="http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip</a>, som gir enkel
6262 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
6263 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
6264 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
6265 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
6266 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
6267 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
6268 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
6269 med FiksGataMi.</p>
6270
6271 <p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
6272 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
6273 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
6274 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
6275 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
6276 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
6277 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
6278 kontroversielle (mange utbrytere).</p>
6279
6280 <p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
6281 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
6282 skrapeprosjektet
6283 <a href="http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser</a>, og
6284 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
6285 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
6286 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
6287 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
6288 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
6289 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
6290 relevant informasjon er
6291 <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen</a> til Norsk
6292 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
6293 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
6294 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
6295 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.</p>
6296
6297 <p>Første
6298 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon
6299 av konseptet</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
6300 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
6301 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
6302 forannevnte, eller den polske
6303 <a href="http://sejmometr.pl/">Sejmometr</a>.</p>
6304
6305 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
6306 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
6307 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
6308 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
6309 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.</p>
6310
6311       </div>
6312       <div class="tags">
6313
6314
6315         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
6316
6317
6318       </div>
6319     </div>
6320     <div class="padding"></div>
6321
6322     <div class="entry">
6323       <div class="title">
6324         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html">Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?</a>
6325       </div>
6326       <div class="date">
6327          4th May 2011
6328       </div>
6329       <div class="body">
6330         <p>Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
6331 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece">tauet
6332 bort bilen</a> etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
6333 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
6334 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring">kommunens
6335 oversikt</a>, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:</p>
6336
6337 <p><blockquote>
6338 <p><strong>Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?</strong>
6339 <br>Forsøksordningen i 2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
6340 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
6341 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
6342 av "fremmede" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
6343 ikke ble varslet.</p>
6344 </blockquote>
6345
6346 <p>Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
6347 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
6348 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
6349 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger.  Forklaringen
6350 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
6351 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
6352 suksesskriteriene.  Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
6353 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
6354 så ville den blitt videreført.  Eller hvis suksesskriteriet var økt
6355 bruk av tjenesten.  Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
6356 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
6357 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
6358 trenger den.</p>
6359
6360 <p>Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
6361 bort-tauinger blir redusert?  Jeg mistenker den må være godt over 50%
6362 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
6363 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
6364 tatt umiddelbart.  Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
6365 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
6366 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der.  Hvis reduksjon i
6367 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
6368 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
6369 så stor bruksprosent i en prøvedrift.</p>
6370
6371 <p>Fokus for <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er
6372 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
6373 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
6374 relevant offentlig myndighet.  Det er naturligvis fint om de som
6375 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
6376 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse.  Innbyggerne
6377 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
6378 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.</p>
6379
6380       </div>
6381       <div class="tags">
6382
6383
6384         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6385
6386
6387       </div>
6388     </div>
6389     <div class="padding"></div>
6390
6391     <div class="entry">
6392       <div class="title">
6393         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html">FiksGataMi - fylkesoversikt på kart</a>
6394       </div>
6395       <div class="date">
6396         15th April 2011
6397       </div>
6398       <div class="body">
6399         <p>Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
6400 over det ganske land.  Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
6401 de (for tiden) 200 siste problemene.  Bruker her GeoRSS-kilden i
6402 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
6403 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.</p>
6404
6405 <ul>
6406
6407   <li>Østfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
6408   <li>Akershus [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">OpenStreetmap</a> ]</li>
6409   <li>Oslo [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">OpenStreetmap</a> ]</li>
6410   <li>Hedmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
6411   <li>Oppland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">OpenStreetmap</a> ]</li>
6412   <li>Buskerud [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">OpenStreetmap</a> ]</li>
6413   <li>Vestfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
6414   <li>Telemark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">OpenStreetmap</a> ]</li>
6415   <li>Aust-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
6416   <li>Vest-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
6417   <li>Rogaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
6418   <li>Hordaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
6419   <li>Sogn og Fjordane [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">OpenStreetmap</a> ]</li>
6420   <li>Møre og Romsdal [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">OpenStreetmap</a> ]</li>
6421   <li>Sør-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
6422   <li>Nord-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
6423   <li>Nordland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">OpenStreetmap</a> ]</li>
6424   <li>Troms [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">OpenStreetmap</a> ]</li>
6425   <li>Finnmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
6426
6427 </ul>
6428
6429 <p>Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
6430 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
6431 tjenesten.</p>
6432
6433 <p>Oppdatering 2011-04-27: Endret URL til fylker med mellomrom i
6434 navnene fra %20 til %2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.</p>
6435
6436       </div>
6437       <div class="tags">
6438
6439
6440         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6441
6442
6443       </div>
6444     </div>
6445     <div class="padding"></div>
6446
6447     <div class="entry">
6448       <div class="title">
6449         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html">Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak</a>
6450       </div>
6451       <div class="date">
6452         10th April 2011
6453       </div>
6454       <div class="body">
6455         <p>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
6456 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> og mangeårig
6457 bidragsyter i
6458 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
6459
6460 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6461
6462 <p>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
6463 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
6464 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
6465 jeg har noe å bidra med.</p>
6466
6467 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6468
6469 <p>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
6470 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
6471 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
6472 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
6473 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
6474 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
6475 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
6476 på skolene, kun med kostnaden til servere.</p>
6477
6478 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6479
6480 <p>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
6481 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov.  Det
6482 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
6483 maskinvare for god ytelse.</p>
6484
6485 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6486
6487 <p>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
6488 installerbart rett ut av boksen.  Distribusjonen har til tider hatt
6489 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
6490 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
6491 distribusjoner i tillegg?</p>
6492
6493 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6494
6495 <p>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta.  Jeg bruker
6496 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
6497 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
6498 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail,
6499 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop.  På jobb
6500 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
6501 og boost-bibliotekene for C++.</p>
6502
6503 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6504 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6505
6506 <p>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
6507 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
6508 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
6509 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
6510 elevene.  En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
6511 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
6512 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
6513 ellers kan man lett oppnå det motsatte.  Tror en bør selge inn
6514 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
6515 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
6516 av.</p>
6517
6518       </div>
6519       <div class="tags">
6520
6521
6522         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6523
6524
6525       </div>
6526     </div>
6527     <div class="padding"></div>
6528
6529     <div class="entry">
6530       <div class="title">
6531         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html">I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet</a>
6532       </div>
6533       <div class="date">
6534          4th April 2011
6535       </div>
6536       <div class="body">
6537         <p>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge.  I dag skal etter
6538 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
6539 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
6540 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
6541 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
6542 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
6543 er bekymret hvor vi går etter dette.</p>
6544
6545 <p>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
6546 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
6547 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
6548 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">at
6549 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet</a>.</p>
6550
6551 <p>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis?  Jeg kopierer
6552 likegodt
6553 <ahref="http://www.bekkelund.net/2011/02/16/den-usynlige-mannen/">en
6554 tekst fra Martin Bekkelund</a> i sin helhet:<p>
6555
6556 <p><blockquote>
6557
6558 <p>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
6559 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
6560 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.</p>
6561
6562 <p>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
6563 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
6564 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
6565 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
6566 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
6567 lommen.</p>
6568
6569 <p>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
6570 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.</p>
6571
6572 <p>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
6573 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
6574 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
6575 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.</p>
6576
6577 <p>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
6578 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
6579 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
6580 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
6581 noe galt.</p>
6582
6583 <p>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
6584 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
6585 som følger etter og overvåker oss.</p>
6586
6587 <p>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
6588 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
6589 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
6590 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
6591 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
6592 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
6593 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
6594 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
6595 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.</p>
6596
6597 <p>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
6598 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
6599 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
6600 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
6601 i disse dager.</p>
6602 </blockquote></p>
6603
6604 <p>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene.  Her
6605 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:</p>
6606
6607 <p><ul>
6608
6609 <li><a href="http://www.digi.no/866595/dld-kan-utvides-i-det-stille">-
6610   DLD kan utvides i det stille</a> - artikkel på digi.no der
6611   jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
6612   innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
6613   formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
6614   enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
6615   uten offentlige debatt.</li>
6616
6617 <li><a href="http://www.digi.no/866530/stopper-dld-i-tsjekkia">Stopper
6618   DLD i Tsjekkia</a> - artikkel på digi.no som forteller at
6619   Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
6620   datalagringsarkiv.</li>
6621
6622 <li><a href="http://www.digi.no/866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis">Slik
6623   er seks måneders DLD-data i praksis</a> - artikkel på digi.no som
6624   forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
6625   kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
6626   datalagringsdirektivet innføres i Norge.</li>
6627
6628 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=685">Om å la politimyndigheter
6629   avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning</a> - bloggpost fra Jon
6630   Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
6631   datalagringsdirektivet.</li>
6632
6633 <li><a href="http://www.bekkelund.net/2011/04/01/styrke-personvernet/">Styrke
6634   personvernet</a> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
6635   forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
6636   personvernet.</li>
6637
6638 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=617">PST argumenterer selv best
6639   mot datalagringsdirektivet</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
6640   hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
6641   innføre datalagringdirektivet.</li>
6642
6643 <li><a href="http://www.digi.no/866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv">-
6644   Feil at piratjakt er DLD-motiv</a> - artikkel på digi.no der Høyre
6645   som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
6646   til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
6647   motivasjonen.  Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
6648   snakkes om konsekvensen.
6649
6650 </ul></p>
6651
6652       </div>
6653       <div class="tags">
6654
6655
6656         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
6657
6658
6659       </div>
6660     </div>
6661     <div class="padding"></div>
6662
6663     <div class="entry">
6664       <div class="title">
6665         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html">Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet</a>
6666       </div>
6667       <div class="date">
6668         30th March 2011
6669       </div>
6670       <div class="body">
6671         <p>I 2005 fortalte
6672 <a href="http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/">politiets
6673 fellesforbund</a> til stortinget at de måtte få lov til å bruke
6674 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
6675 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
6676 forbrytelser, mens i 2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
6677 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig.  Jeg tror mer på dem i
6678 2005 enn i dag.</p>
6679
6680 <p>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
6681 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
6682 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
6683 samfunnet.</p>
6684
6685 <p>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
6686 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.</p>
6687
6688 <ul>
6689
6690 <li><a href="http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere">DLD
6691    - et våpen mot varslere</a> artikkel på digi.no om innspill fra
6692    advokan Jon Wessel-Aas.</li>
6693
6694 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
6695   bevisregister i retten?</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
6696   hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
6697   personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
6698   om datalagringsdirektivet blir innført</li>
6699
6700 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=666">Per Kristian Foss og Bent
6701   Høie forsøker å forsvare DLD</a> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
6702   det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.</li>
6703
6704 <li><a href="http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html">Politi
6705   og overgripere - en hemmelig historie</a> - blogpost fra Heidi
6706   Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
6707   dag.</li>
6708
6709 <li><a href="http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html">Hvem
6710   svikter barna?</a>- blogpost fra "Batcheeba" om hvordan innføring
6711   av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
6712   situasjon.</li>
6713
6714 <li><a href="http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte">Intet
6715   å skjule = intet å frykte?<a> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
6716   forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
6717   demokratiet.</li>
6718
6719 </ul>
6720
6721 <p>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
6722 i dag.  Ta en titt på
6723 <a href="http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/">informasjon
6724 fra Stopp DLD-organisasjonen</a> for mer informasjon om dette.</p>
6725
6726       </div>
6727       <div class="tags">
6728
6729
6730         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
6731
6732
6733       </div>
6734     </div>
6735     <div class="padding"></div>
6736
6737     <div class="entry">
6738       <div class="title">
6739         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html">Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere</a>
6740       </div>
6741       <div class="date">
6742         28th March 2011
6743       </div>
6744       <div class="body">
6745         <p>Høyre har i dag annonsert at
6746 <a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645">de
6747 ønsker det totalitære samfunn velkommen</a>, der innbyggerne overvåkes
6748 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
6749 gjør noe galt.  Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
6750 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
6751 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
6752 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
6753 mistenkt for noe kriminelt.</p>
6754
6755 <p>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
6756 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
6757 rom, rusler videre.  Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera
6758 registrert og 105 andre overvåkningskamera.  Kun 29 personer har så
6759 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
6760 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
6761 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.</p>
6762
6763 <p>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
6764 datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle
6765 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
6766 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
6767 fleste overvåkningskamera er lovstridige.  Jeg håper vi kan få
6768 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
6769 gjort noe med dagens massive overvåkning.</p>
6770
6771 <p><a href="http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/">En
6772 undersøkelse fra Ås i fjor</a> viste at det er umulig å gå inn til
6773 Oslo sentrum uten å bli overvåket.  Det er blitt verre siden den gang.
6774 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
6775 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
6776 forbindelse med VM på ski.  Det er intet som tyder på at de kommer til
6777 å fjerne dem nå når VM er over.</p>
6778
6779 <p>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
6780 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
6781 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
6782 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
6783 offentlige rom.</p>
6784
6785 <p><a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet
6786 over overvåkningskamera</a> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
6787 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra <a
6788 href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
6789 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
6790 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
6791
6792       </div>
6793       <div class="tags">
6794
6795
6796         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
6797
6798
6799       </div>
6800     </div>
6801     <div class="padding"></div>
6802
6803     <div class="entry">
6804       <div class="title">
6805         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html">Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen</a>
6806       </div>
6807       <div class="date">
6808         28th March 2011
6809       </div>
6810       <div class="body">
6811         <p>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
6812 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
6813 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
6814 fordelene kjent.  Riktig nok bruker de ikke
6815 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på denne skolen,
6816 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
6817 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.</p>
6818
6819 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6820
6821 <p>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
6822 Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
6823 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).</p>
6824
6825 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6826
6827 <p>I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
6828 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
6829 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
6830 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha.  Jeg
6831 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
6832 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på
6833 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
6834 klientsiden.</p>
6835
6836 <p>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
6837 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
6838 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
6839 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
6840 virtuelle tjenere osv.  Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
6841 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)</p>
6842
6843 <p>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
6844 <a href="http://www.gnuskole.no/">http://www.gnuskole.no/</a>.</p>
6845
6846 <p>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
6847 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
6848 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
6849 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
6850 nå har <strong>god</strong> linux-kompetanse ift. å drifte et større
6851 system.  IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
6852 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
6853 mot windows (de kjøper en <strong>masse</strong> konsulenttjenester
6854 fra ErgoGroup).</p>
6855
6856 <p>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
6857 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
6858 kommunen også har driftsansvar for.  Vi har som sagt rundt 800
6859 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
6860 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
6861 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
6862 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
6863 hvordan vi gjør ting :-)</p>
6864
6865 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6866
6867 <p>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
6868 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
6869 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
6870 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
6871 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
6872 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
6873 <strong>ser</strong> nytt ut, fordi det hele tiden blir
6874 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
6875 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).</p>
6876
6877 <p>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
6878 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
6879 som "nye" tynne klienter.  I dag er vi mer bevisste fri
6880 programvare-tilhengere.  Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
6881 det!</p>
6882
6883 <p>En av de <strong>store</strong> fordelene med fri programvare er at
6884 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
6885 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
6886 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
6887 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
6888 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
6889 interessert i en liten del av den.</p>
6890
6891 <p>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
6892 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
6893 <strong>mye</strong> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
6894 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
6895 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
6896 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.</p>
6897
6898 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6899
6900 <p>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
6901 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
6902 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
6903 "programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
6904 f.eks. AskiRaski.</p>
6905
6906 <p>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
6907 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
6908 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.</p>
6909
6910 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6911
6912 <p>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
6913 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
6914 <strong>mye</strong> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
6915 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
6916 sluttbrukerprogrammer.</p>
6917
6918 <p>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
6919 osv.</p>
6920
6921 <p>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
6922 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
6923 programvare også i Windows 7 og OSX.</p>
6924
6925 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6926 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6927
6928 <p>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
6929 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
6930 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
6931 har fra før.  Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
6932 skvettbillig.</p>
6933
6934 <p>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
6935 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
6936 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
6937 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
6938 Microsoft-løsning.</p>
6939
6940 <p>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
6941 vi tilbyr <strong>veldig</strong> mange tjenester som ikke er så
6942 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
6943 <strong>elevene</strong> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
6944 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.</p>
6945
6946 <p>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
6947 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
6948 å gjøre det ;-)</p>
6949
6950       </div>
6951       <div class="tags">
6952
6953
6954         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6955
6956
6957       </div>
6958     </div>
6959     <div class="padding"></div>
6960
6961     <div class="entry">
6962       <div class="title">
6963         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html">Kort innspill til norsk lisens for offentlige data</a>
6964       </div>
6965       <div class="date">
6966         24th March 2011
6967       </div>
6968       <div class="body">
6969         <p>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
6970 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
6971 Jeg la inn to kommentarer på
6972 <a href="http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/">bloggen
6973 der forslaget ble lansert</a> som jeg vil dele med mine lesere:</p>
6974
6975 <blockquote>
6976
6977 <p>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
6978 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
6979 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
6980 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
6981 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.</p>
6982
6983 <p>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
6984 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
6985 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
6986 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
6987 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
6988 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
6989 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
6990 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
6991 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
6992 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
6993 (dvs. vha. krypto-signaturer).</p>
6994
6995 <p>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
6996 "public domain", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
6997 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
6998 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
6999 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
7000 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
7001 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
7002 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
7003 åpner for "gummilover" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
7004 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
7005 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
7006 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
7007 trekke bruksretten til datakilden tilbake.</p>
7008
7009 </blockquote>
7010
7011 <p>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
7012 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter.  Lisensen er
7013 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
7014 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
7015 bruk.  Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
7016 gjenbruk av offentlige data.</p>
7017
7018       </div>
7019       <div class="tags">
7020
7021
7022         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
7023
7024
7025       </div>
7026     </div>
7027     <div class="padding"></div>
7028
7029     <div class="entry">
7030       <div class="title">
7031         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html">1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager</a>
7032       </div>
7033       <div class="date">
7034          9th March 2011
7035       </div>
7036       <div class="body">
7037         <p>Etter mandagens lansering av
7038 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> har responsen vært
7039 enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert.  Noen
7040 saker er allerede løst, og responstiden til
7041 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/490">Bø i Nordland</a> og
7042 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/550">Melhus</a> imponerer
7043 stort.  Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)</p>
7044
7045 <p>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
7046 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten.  Problemet er
7047 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
7048 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
7049 grøfter, gjerder og slikt).  Det vi trenger er maskinlesbare
7050 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
7051 riksveier.  Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
7052 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
7053 fylkesgrenser.  Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
7054 litt finansiering for å ta dem i bruk.</p>
7055
7056 <p>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
7057 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
7058 instans og notere dette i FiksGataMi.  De første som gjorde dette var
7059 så vidt jeg kan se
7060 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/385">Lørenskog</a>.  All kudos
7061 til dem!</p>
7062
7063 <p>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
7064 FiksGataMi.  Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
7065 det fører til på innrapporteringen.  Jeg forsøker å holde
7066 <a href="http://www.nuug.no/imedia.shtml">oversikt over omtalen</a>
7067 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
7068 veldig god.  De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten.  De
7069 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
7070 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
7071 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
7072 for å dyrke frem de beste løsningene. :)</p>
7073
7074       </div>
7075       <div class="tags">
7076
7077
7078         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7079
7080
7081       </div>
7082     </div>
7083     <div class="padding"></div>
7084
7085     <div class="entry">
7086       <div class="title">
7087         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html">FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende</a>
7088       </div>
7089       <div class="date">
7090          8th March 2011
7091       </div>
7092       <div class="body">
7093         <p>I går lanserte vi i <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a>
7094 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, med
7095 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html">pressemelding
7096 på epost</a> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
7097 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
7098 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
7099 henvendelser å følge opp.  Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
7100 stabelen.  Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
7101 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
7102 <a href="http://www.fiksgatami.no/contact">kontaktfeltet</a> på
7103 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.</p>
7104
7105 <p>Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre
7106 til kommuner og fylker.  Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
7107 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
7108 land.  Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
7109 godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
7110 via FiksGatami så langt.</p>
7111
7112 <table>
7113 <tr><th>count</th><th>category</th></tr>
7114 <tr><td>398</td><td>Hull i vei</td></tr>
7115 <tr><td> 83</td><td>Gater/Veier</td></tr>
7116 <tr><td> 65</td><td>Snøbrøyting</td></tr>
7117 <tr><td> 54</td><td>Gatelys</td></tr>
7118 <tr><td> 46</td><td>Annet</td></tr>
7119 <tr><td> 30</td><td>Fortau/gangstier</td></tr>
7120 <tr><td> 17</td><td>Tette avløpsrister</td></tr>
7121 <tr><td> 10</td><td>Trafikkskilter</td></tr>
7122 <tr><td>  7</td><td>Parkering</td></tr>
7123 <tr><td>  7</td><td>Forlatte kjøretøy</td></tr>
7124 <tr><td>  4</td><td>Trafikklys</td></tr>
7125 <tr><td>  4</td><td>Sykkelveier</td></tr>
7126 <tr><td>  4</td><td>Forsøpling</td></tr>
7127 <tr><td>  3</td><td>Buss- og togstopp</td></tr>
7128 <tr><td>  3</td><td>Vannforsyning</td></tr>
7129 <tr><td>  3</td><td>Universell utforming</td></tr>
7130 <tr><td>  3</td><td>Trær</td></tr>
7131 <tr><td>  2</td><td>Graffiti/tagging</td></tr>
7132 <tr><td>  2</td><td>Dumpet skrot</td></tr>
7133 <tr><td>  1</td><td>Park/landskap</td></tr>
7134 <tr><td>  1</td><td>Ulovlige oppslag</td></tr>
7135 <tr><td>  1</td><td>Offentlige toaletter</td></td></tr>
7136 </table>
7137
7138 <p>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
7139 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
7140 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
7141 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.</p>
7142
7143 <p>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
7144 en ting å si.  Bidra til å gjør <a href="">OpenStreetmap</a> bedre ved
7145 å tegne inn ditt lokalområde!  Eller få det offentlige til å gi ut
7146 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)</p>
7147
7148 <p>Jeg vil presentere FiksGataMi under
7149 <a href="http://www.goopen.no/fiksgatami-no/">Go Open 2011</a>, så vi
7150 ses kanskje der?</p>
7151
7152       </div>
7153       <div class="tags">
7154
7155
7156         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7157
7158
7159       </div>
7160     </div>
7161     <div class="padding"></div>
7162
7163     <div class="entry">
7164       <div class="title">
7165         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html">Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</a>
7166       </div>
7167       <div class="date">
7168         27th February 2011
7169       </div>
7170       <div class="body">
7171         <p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
7172 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
7173 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er neste
7174 intervjuoffer.  Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.</p>
7175
7176 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7177
7178 <p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
7179 skole i Narvik kommune.  Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
7180 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
7181 lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.</p>
7182
7183 <p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
7184 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
7185 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
7186 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.</p>
7187
7188 <p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
7189 i IKT arbeidet ved skolen.</p>
7190
7191 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7192
7193 <p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
7194 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
7195 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
7196 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
7197 etc.</p>
7198
7199 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7200
7201 <p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
7202 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
7203 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
7204 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
7205 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
7206 Skolelinux.</p>
7207
7208 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7209
7210 <p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
7211 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
7212 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
7213 Linux.</p>
7214
7215 <p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
7216 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
7217 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
7218 departement en jobb å gjøre.</p>
7219
7220 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7221
7222 <p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
7223 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
7224 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
7225 og Joomla som hjemmeside.<p>
7226
7227 <p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
7228 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?</p>
7229
7230 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7231 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7232
7233 <p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
7234 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
7235 er en god strategi å bruke.</p>
7236
7237       </div>
7238       <div class="tags">
7239
7240
7241         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7242
7243
7244       </div>
7245     </div>
7246     <div class="padding"></div>
7247
7248     <div class="entry">
7249       <div class="title">
7250         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html">Kategorisering av problemer på FiksGatami</a>
7251       </div>
7252       <div class="date">
7253         27th February 2011
7254       </div>
7255       <div class="body">
7256         <p>Det nærmer seg lansering av NUUGs
7257 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>, og siste
7258 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager.  Jeg har konkludert
7259 med at ideen om
7260 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">å
7261 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering</a>
7262 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
7263 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
7264 organisert internt.  Måtte dermed starte på nytt med
7265 kategoriarbeidet.</p>
7266
7267 <p>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
7268 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
7269 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg.  Tar gjerne imot innspill på
7270 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
7271 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
7272 (at) nuug.no</a>.</p>
7273
7274 <p>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
7275 ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
7276 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori.
7277 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
7278 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.</p>
7279
7280 <p>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
7281 med:</p>
7282
7283 <ul>
7284
7285   <li>Hull i veien</li>
7286   <li>Gater/Veier</li>
7287   <li>Fortau/gangstier</li>
7288   <li>Veinavn-skilt</li>
7289   <li>Sykkelvei</li>
7290   <li>Glatt vei</li>
7291   <li>Snøbrøyting</li>
7292   <li>Gatelys</li>
7293   <li>Dumpet skrot</li>
7294   <li>Forsøpling</li>
7295   <li>Parkering</li>
7296   <li>Grafitti/tagging</li>
7297   <li>Hundedritt</li>
7298   <li>Gaterydding</li>
7299   <li>Trafikkskilter</li>
7300   <li>Forlatte kjøretøy</li>
7301   <li>Trær</li>
7302   <li>Trafikklys</li>
7303   <li>Park/landskap</li>
7304   <li>Ulovlige oppslag</li>
7305   <li>Buss- og togstopp</li>
7306   <li>Offentlige toalett</li>
7307   <li>Vannforsyning</li>
7308   <li>Tett avløpsrist</li>
7309   <li>Oljesøl</li>
7310   <li>Annet</li>
7311
7312 </ul>
7313
7314 <p>Er disse forståelige?  Er det noen uforståelige overlapp?  Noen
7315 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'?  Er det noen
7316 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
7317 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
7318 med i laget når det gjelder kategorisering.</p>
7319
7320
7321       </div>
7322       <div class="tags">
7323
7324
7325         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7326
7327
7328       </div>
7329     </div>
7330     <div class="padding"></div>
7331
7332     <div class="entry">
7333       <div class="title">
7334         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html">Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi</a>
7335       </div>
7336       <div class="date">
7337         22nd February 2011
7338       </div>
7339       <div class="body">
7340         <p>Arbeidet med å få på plass NUUGs
7341 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a> går videre
7342 uten stans.  Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
7343 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org.  Ofte
7344 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
7345 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
7346 flere.  Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
7347 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
7348 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
7349 hvor kommunegrensa går.</p>
7350
7351 <p>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
7352 <a href="http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&lat=59.25634&lon=10.41679&layers=B00000">i
7353 dag tegnet opp</a> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
7354 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
7355 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
7356 stemmer.</p
7357
7358 <p>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
7359 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
7360 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
7361 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
7362 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
7363 informasjon til riktig kommune.<p>
7364
7365 <p>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
7366 og
7367 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html">i
7368 går ble det kjent</a> at <a href="http://www.nuug-foundation.no/">NUUG
7369 Foundation</a> støtter <a href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo
7370 Norge</a>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
7371 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket.  Jeg gleder meg til
7372 fortsettelsen.</p>
7373
7374       </div>
7375       <div class="tags">
7376
7377
7378         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7379
7380
7381       </div>
7382     </div>
7383     <div class="padding"></div>
7384
7385     <div class="entry">
7386       <div class="title">
7387         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html">Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</a>
7388       </div>
7389       <div class="date">
7390         16th February 2011
7391       </div>
7392       <div class="body">
7393         <p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
7394 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av
7395 flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
7396 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p>
7397
7398 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7399
7400 <p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
7401 på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
7402 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
7403 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
7404 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
7405 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
7406 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
7407 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
7408 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
7409 har brukt GNU/Linux siden 1997.</p>
7410
7411 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7412
7413 <p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
7414 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
7415 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
7416 (Skolelinux 1.0) på release dagen.</p>
7417
7418 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7419
7420 <p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
7421 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
7422 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
7423 på.</p>
7424
7425 <p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
7426 deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
7427 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
7428 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
7429 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
7430 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
7431 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
7432 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
7433 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
7434 samhandling på tvers av grenser.</p>
7435
7436 <p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
7437 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
7438 kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
7439 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
7440 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
7441 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
7442 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
7443 som burde fokuseres mer på.</p>
7444
7445 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7446
7447 <p>De største ulempene er:</p>
7448
7449 <ul>
7450 <li>Mangel på kompetanse</li>
7451 <li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
7452   avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
7453   terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li>
7454 </ul>
7455
7456 <p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
7457 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
7458 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
7459 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
7460 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
7461 måte.</p>
7462
7463 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7464
7465 <p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
7466 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
7467 som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
7468 dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p>
7469
7470 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7471 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7472
7473 <p>Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
7474 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
7475 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
7476 opplysning, kunnskap og kompetanse.</p>
7477
7478       </div>
7479       <div class="tags">
7480
7481
7482         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7483
7484
7485       </div>
7486     </div>
7487     <div class="padding"></div>
7488
7489     <div class="entry">
7490       <div class="title">
7491         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">Fiksgatami tar form - snart klar for test</a>
7492       </div>
7493       <div class="date">
7494         13th February 2011
7495       </div>
7496       <div class="body">
7497         <p>NUUGs <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>
7498 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
7499 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England for å
7500 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
7501 Norge.  I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
7502 testing.</p>
7503
7504 <p>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
7505 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
7506 sin kommune allerede på plass.  Jeg har tittet på tjenestene til
7507 <a href="http://www.gatami.no/">Tromsø</a>,
7508 <a href="http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/">Porsgrunn</a>
7509 og <a href="http://fiksgata.kongsvinger.no/">Kongsvinger</a>.  Jeg
7510 tittet også på
7511 <a href="http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/">Askers</a>,
7512 som er litt på siden at det jeg skriver om her</p>
7513
7514 <p>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
7515 adresse eller som kartkoordinat.  De samler også inn en
7516 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
7517 tillater bilde og vedlegg lagt ved.  Alle problemene tildeles en
7518 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:</p>
7519
7520 <table>
7521 <tr><th>Tromsø</th>        <th>Porsgrunn</th>           <th>Kongsvinger</th></tr>
7522 <tr><td>Vei</td>           <td>Hull i veg</td>          <td>Veg/Vegvedlikehold</td></tr>
7523 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Skilt/Trafikksikkerhet</td></tr>
7524 <tr><td>Gatelys</td>       <td>Gatelys virker ikke</td> <td>Gatelys</td></tr>
7525 <tr><td>Vann og avløp</td> <td>Vann og avløp</td>       <td>Vann/Avløp</td></tr>
7526 <tr><td>Park</td>          <td>Park</td>                <td>Park/Grønt</td></tr>
7527 <tr><td>Friluftsliv</td>   <td>Friluft</td></tr>
7528 <tr><td>Renovasjon</td>    <td>Renovasjon</td>          <td>Renovasjon/Avfall</td></tr>
7529 <tr><td>                   <td>Grafitti-Tagging</td>    <td>Grafitti/Tagging</td></tr>
7530 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Forsøpling</td></tr>
7531 <tr><td>Annet</td>         <td>Annet</td>               <td>Annet</td></tr>
7532 </table>
7533
7534 <p>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
7535 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
7536 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
7537 eller via post.</p>
7538
7539 <p>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
7540 uten større problemer, tror jeg.  Kategorier defineres per område,
7541 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
7542 trenger.  Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
7543 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.</p>
7544
7545       </div>
7546       <div class="tags">
7547
7548
7549         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7550
7551
7552       </div>
7553     </div>
7554     <div class="padding"></div>
7555
7556     <div class="entry">
7557       <div class="title">
7558         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html">Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org</a>
7559       </div>
7560       <div class="date">
7561          7th February 2011
7562       </div>
7563       <div class="body">
7564         <p>Tidlig i januar oppdaget vi i
7565 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org-prosjektet</a>
7566 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
7567 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/">hvor
7568 piggdekkavgiften gjelder</a>, dvs. kommunegrensa.  Årsaken til at
7569 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
7570 kartgrunnlag, er ganske absurd.  Kommunens kart vedlikeholdes og
7571 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
7572 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
7573 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
7574 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
7575 ikke publiseres på Internet.  Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
7576 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet.  Ironien er
7577 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.</p>
7578
7579 <p>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
7580 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
7581 bruken av kommunegrensen.  Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
7582 i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km.  Et kart over hvor
7583 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
7584 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
7585 for Oslogrensa.</p>
7586
7587 <p>For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
7588 høre om de kunne bidra.  Jeg lurte på om de enten hadde noen
7589 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
7590 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
7591 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
7592 etc.</p>
7593
7594 <p>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
7595 kartet tilgjengelig fra
7596 <a href="http://www.norgeskart.no/">norgeskart.no</a> til å slå opp
7597 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
7598 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
7599 grensen basert på informasjon fra matrikkelen.  Det fantes antagelig
7600 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
7601 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
7602 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
7603 gang.<p>
7604
7605 <p>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
7606 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket.  Men en
7607 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
7608 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
7609 kommune.  Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
7610 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
7611 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.</p>
7612
7613 <p>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
7614 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
7615 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
7616 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger.  Jeg gjorde det derfor
7617 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
7618 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
7619 bindinger.  Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen
7620 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.</p>
7621
7622 <p>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
7623 videre.  Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
7624 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
7625 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
7626 Oslogrensa krysser vei.  De ble
7627 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html">sendt
7628 til kart-listen</a> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
7629 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
7630 noen meter der den krysser vei.  Har fått tilbakemelding fra noen som
7631 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
7632 bedre. :)</p>
7633
7634 <p>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
7635 hvor kommunegrensene går.  En skulle jo tro dette var offentlig
7636 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
7637 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
7638 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
7639 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt <a
7640 href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo Norge-prosjekt</a>, og har
7641 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
7642 på avslaget.  Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
7643 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
7644 informasjon.</p>
7645
7646       </div>
7647       <div class="tags">
7648
7649
7650         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
7651
7652
7653       </div>
7654     </div>
7655     <div class="padding"></div>
7656
7657     <div class="entry">
7658       <div class="title">
7659         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html">Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</a>
7660       </div>
7661       <div class="date">
7662         23rd January 2011
7663       </div>
7664       <div class="body">
7665         <p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
7666 styremedlem i <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
7667 FRISK</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
7668 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-folk.</p>
7669
7670 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7671
7672 <p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
7673 <a href="http://www.friprog.no/">Friprog.no</a>, men er for tiden leid
7674 ut til <a href="http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
7675 Troms</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
7676 "<a href="http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla</a>"
7677 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
7678 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
7679 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
7680
7681 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7682
7683 <p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
7684 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)</p>
7685
7686 <p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
7687 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
7688 kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
7689 skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
7690
7691 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7692
7693 <p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
7694 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
7695 elevene skal jobbe.</p>
7696
7697 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7698
7699 <p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
7700 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
7701 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
7702 de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
7703 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
7704 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
7705 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
7706 og det er synd.</p>
7707
7708 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7709
7710 <p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
7711 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
7712 som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
7713 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
7714 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
7715 av maskinvaren.</p>
7716
7717 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7718 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7719
7720 <p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
7721 sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
7722 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
7723 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
7724 få mest mulig læring for pengene man har.</p>
7725
7726       </div>
7727       <div class="tags">
7728
7729
7730         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7731
7732
7733       </div>
7734     </div>
7735     <div class="padding"></div>
7736
7737     <div class="entry">
7738       <div class="title">
7739         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html">Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</a>
7740       </div>
7741       <div class="date">
7742         19th January 2011
7743       </div>
7744       <div class="body">
7745         <p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
7746 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
7747 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
7748 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i
7749 Florø.</p>
7750
7751 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7752
7753 <p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
7754 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
7755 skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
7756 Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
7757 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
7758 Universitetet i Oslo.</p>
7759
7760 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7761
7762 <p>Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
7763 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
7764 først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
7765 Skulelinux for alvor.</p>
7766
7767 <p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
7768 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
7769 ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
7770 tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
7771 fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
7772 kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
7773 Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
7774 fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
7775 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
7776 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
7777 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
7778 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
7779 framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
7780 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
7781 skulle få levert med Skulelinux.</p>
7782
7783 <p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
7784 januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
7785 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p>
7786
7787 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7788
7789 <p>Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.</p>
7790
7791 <p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
7792 på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
7793 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
7794 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
7795 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
7796 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p>
7797
7798 <ul>
7799
7800 <li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
7801 tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
7802 og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
7803 og det er lett å utvide med fleire.
7804
7805 <li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
7806 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
7807 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
7808 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
7809 heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
7810 krav til kraftigare tenar heller.
7811
7812 <li>Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
7813 der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
7814 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
7815 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
7816
7817 </ul>
7818
7819 <p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
7820 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
7821 god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
7822 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
7823 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p>
7824
7825 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7826
7827 <p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
7828 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
7829 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
7830 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
7831 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p>
7832
7833 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7834
7835 <p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
7836 samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
7837 og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
7838 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
7839 som passar best til kvar del av jobben.</p>
7840
7841 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7842 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7843
7844 <p>Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
7845 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
7846 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
7847 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
7848 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
7849 lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
7850 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p>
7851
7852 <p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
7853 profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
7854 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
7855 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
7856 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
7857 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
7858 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
7859 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
7860 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
7861 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
7862 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
7863 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
7864 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
7865 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
7866 det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
7867 hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
7868 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p>
7869
7870       </div>
7871       <div class="tags">
7872
7873
7874         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7875
7876
7877       </div>
7878     </div>
7879     <div class="padding"></div>
7880
7881     <div class="entry">
7882       <div class="title">
7883         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html">Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</a>
7884       </div>
7885       <div class="date">
7886         18th January 2011
7887       </div>
7888       <div class="body">
7889         <p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
7890 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
7891 med tittelen
7892 "<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475">Investigation
7893 of security features in Near-field communication (NFC)</a>" og følgende
7894 oppsummering:</p>
7895
7896 <blockquote>
7897 <p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
7898 to look at the security, both for the user and for the system owner to
7899 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
7900 the RFID standards and it is important to see how the old standards
7901 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
7902 RFID systems that are already in use, which is especially close to
7903 NFC. For example is
7904 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE">Mifare</a> a system used
7905 in many public transportation systems as ticket and in contactless
7906 access cards. Another example is
7907 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">electronic
7908 passports</a> which uses a standard which is included in
7909 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
7910 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p>
7911 </blockquote>
7912
7913 <p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
7914 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
7915 spesielt interessant for meg som jobber her.  Sikkerheten i MiFare
7916 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
7917 <a href="http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html">CCC
7918 i 2007</a>.  Det er i dag mulig å klone slike kort.</p>
7919
7920       </div>
7921       <div class="tags">
7922
7923
7924         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
7925
7926
7927       </div>
7928     </div>
7929     <div class="padding"></div>
7930
7931     <div class="entry">
7932       <div class="title">
7933         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</a>
7934       </div>
7935       <div class="date">
7936         16th January 2011
7937       </div>
7938       <div class="body">
7939         <p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
7940 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er
7941 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
7942 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
7943
7944 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7945
7946 <p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
7947 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
7948 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
7949 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
7950 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
7951 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
7952 på skolen.</p>
7953
7954 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7955
7956 <p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
7957 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
7958 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
7959 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
7960 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
7961 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
7962
7963 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7964
7965 <p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
7966 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
7967 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
7968 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
7969 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
7970 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
7971 er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
7972 skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
7973 "mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
7974 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
7975 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
7976 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p>
7977
7978 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7979
7980 <p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
7981 før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
7982 problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
7983 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
7984 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
7985 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
7986 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
7987 datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
7988 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
7989 osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
7990 elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
7991 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
7992
7993 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7994
7995 <p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
7996 videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
7997 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
7998 favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
7999 bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
8000 Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
8001 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
8002 installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
8003 datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
8004 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
8005 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
8006 (no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
8007
8008 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8009 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8010
8011 <p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
8012 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
8013 er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
8014 kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
8015 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
8016 få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
8017 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
8018 som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
8019 firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
8020 går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
8021 alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
8022 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
8023 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
8024 tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
8025 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
8026 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
8027
8028 <p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
8029 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
8030
8031       </div>
8032       <div class="tags">
8033
8034
8035         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8036
8037
8038       </div>
8039     </div>
8040     <div class="padding"></div>
8041
8042     <div class="entry">
8043       <div class="title">
8044         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html">Radiomerking med RFID</a>
8045       </div>
8046       <div class="date">
8047         16th January 2011
8048       </div>
8049       <div class="body">
8050         <p>Bruken av RFID brer om seg.  Klær, matvarer, borgere, elever,
8051 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
8052 følge med på hvor de beveger seg.
8053 <a href="http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien
8054 fra Enterprise Charter School</A> i Buffalo, New York beskriver
8055 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
8056 vha. RFID.  For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
8057 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
8058 rapporterer hvor de er til enhver tid.  Personlig ser jeg på retten
8059 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
8060 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
8061 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
8062 rundt med radiopeilesender på meg.</p>
8063
8064 <p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
8065 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
8066 folk går med er radiomerking av befolkningen.</p>
8067
8068 <p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
8069 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
8070 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag.  Jeg er fortalt
8071 at Ruter sitt
8072 <a href="http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort</a>
8073 bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
8074 typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra.  Det
8075 finnes også andre frekvenser i bruk.  Vet ikke hva som finnes av
8076 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
8077 <a href="http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor</a> har
8078 endel slike deler.  Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
8079 er tilgjengelig fra blant andre <a href="http://www.openpcd.org/">Open
8080 Proximity Coupling Devices</a>-prosjektet og
8081 <a href="http://www.rfdump.org/">RFDump</a>-prosjektet.</p>
8082
8083 <p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
8084 kort med RFID i en metallboks.  Min kortmappe med metall-plate for å
8085 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
8086 Flexus-kort.  Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
8087 metall-boks.  Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
8088 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
8089 avstand.</p>
8090
8091 <p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
8092 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
8093 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
8094 og det meste av informasjon om innehaveren.  For meg virker det som en
8095 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
8096 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
8097 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har
8098 mer</a> om de nye biometriske passene.</p>
8099
8100       </div>
8101       <div class="tags">
8102
8103
8104         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
8105
8106
8107       </div>
8108     </div>
8109     <div class="padding"></div>
8110
8111     <div class="entry">
8112       <div class="title">
8113         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html">Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</a>
8114       </div>
8115       <div class="date">
8116         12th January 2011
8117       </div>
8118       <div class="body">
8119         <p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
8120 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Denne
8121 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
8122 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
8123 Han er styremedlem i
8124 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
8125 FRISK</a>.</p>
8126
8127 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8128
8129 <p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
8130 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune.  Jeg drifter totalt 17
8131 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
8132 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
8133 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
8134 Joomla-installasjoner.</p>
8135
8136 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8137
8138 <p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
8139 Skolelinux.  Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p>
8140
8141 <p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
8142 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø.  Denne var
8143 oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
8144 ny jobb i Narvik kommune.</p>
8145
8146 <p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
8147 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
8148 med maskiner.  Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
8149 virket å være formidabel.  Men med hjelp av gode kollegaer og leder
8150 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
8151 i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
8152 bruke Skolelinux.  Her ble det også satt av midler til kabling av god
8153 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner.  Så i
8154 dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
8155 basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
8156 Kubuntu.</p>
8157
8158 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8159
8160 <p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
8161 enn for andre systemer.</p>
8162
8163 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8164
8165 <p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
8166 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
8167 plasser.</p>
8168
8169 <p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
8170 (matematikk).  Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p>
8171
8172 <p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
8173 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt.  Dette med
8174 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
8175 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p>
8176
8177 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8178
8179 <p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
8180 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
8181 servere.</p>
8182
8183       </div>
8184       <div class="tags">
8185
8186
8187         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8188
8189
8190       </div>
8191     </div>
8192     <div class="padding"></div>
8193
8194     <div class="entry">
8195       <div class="title">
8196         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a>
8197       </div>
8198       <div class="date">
8199         11th January 2011
8200       </div>
8201       <div class="body">
8202         <p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
8203 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
8204 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
8205 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
8206 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
8207 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
8208 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
8209 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
8210
8211 <p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
8212 over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
8213 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
8214 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
8215 ansvarlig.</p>
8216
8217 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
8218 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
8219 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
8220
8221 <p><blockquote><pre>
8222 Fra: Petter Reinholdtsen
8223 Sendt: 11. januar 2011 10:42
8224 Til: info (at) stortinget.no
8225 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
8226
8227 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
8228 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
8229 Stortinget?
8230
8231 Vennlig hilsen,
8232 --
8233 Petter Reinholdtsen
8234 </pre></blockquote></p>
8235
8236 <p>Svaret kom noen timer senere:</p>
8237
8238 <p><blockquote><pre>
8239 From: Postmottak Informasjonshjornet
8240 To: Petter Reinholdtsen
8241 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
8242 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
8243
8244 Hei.
8245 Takk for henvendelsen.
8246
8247 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
8248 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
8249 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
8250 funksjon.
8251 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
8252
8253 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
8254 har vært behandlet i Stortinget.
8255
8256 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
8257 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
8258 utskrift.
8259
8260 Med vennlig hilsen
8261 Elin B. Relander Tømte
8262 Stortingets Informasjonsseksjon
8263 tlf 23313596
8264
8265 www.stortinget.no
8266 www.tinget.no
8267 </pre></blockquote></p>
8268
8269 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
8270 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
8271 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
8272 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
8273 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
8274 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
8275
8276       </div>
8277       <div class="tags">
8278
8279
8280         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
8281
8282
8283       </div>
8284     </div>
8285     <div class="padding"></div>
8286
8287     <div class="entry">
8288       <div class="title">
8289         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html">Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</a>
8290       </div>
8291       <div class="date">
8292          9th January 2011
8293       </div>
8294       <div class="body">
8295         <p>Inspirert av
8296 <a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a>
8297 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
8298 lyst til å gjøre det samme med folk i
8299 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Håpet
8300 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
8301 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
8302 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
8303 til Skolelinux-prosjektet.</p>
8304
8305 <p>Først ut er nyvalgt leder i
8306 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som
8307 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen.  FRISK trenger
8308 alltid flere medlemmer, så
8309 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
8310 deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p>
8311
8312 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8313
8314 <p><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
8315 for tiden bor Trondheim. -->
8316 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er 32 år og bor for tiden i Trondheim.
8317
8318 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
8319 som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>,
8320 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
8321 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
8322 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
8323 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
8324 <a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har
8325 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
8326 FRISK sin hjemmeside.</p>
8327
8328 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8329
8330 <p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
8331 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
8332 og ville hjelpe til så godt jeg kunne.  Dette var vel i 2002 eller
8333 2003.</p>
8334
8335 <p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
8336 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
8337 det selv.</p>
8338
8339 <p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
8340 Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
8341 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
8342 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
8343 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
8344 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
8345 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p>
8346
8347 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8348
8349 <p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
8350 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
8351 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler.  I
8352 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
8353 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p>
8354
8355 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8356
8357 <P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
8358 Drillpro om jeg ikke husker feil.</p>
8359
8360 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8361
8362 <p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
8363 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
8364 GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
8365 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
8366
8367 <p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
8368 Thunderbird og Evolution til e-post,
8369
8370 <p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
8371
8372 <p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
8373 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
8374 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
8375 å bli hektet :)</p>
8376
8377       </div>
8378       <div class="tags">
8379
8380
8381         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8382
8383
8384       </div>
8385     </div>
8386     <div class="padding"></div>
8387
8388     <div class="entry">
8389       <div class="title">
8390         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html">Noen lenker om Datalagringsdirektivet</a>
8391       </div>
8392       <div class="date">
8393          9th January 2011
8394       </div>
8395       <div class="body">
8396         <p>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
8397 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
8398 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
8399 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
8400 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt.  Forslaget omtales
8401 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
8402 bakgrunn av et direktiv fra EU.</p
8403
8404 <p>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
8405 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
8406 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
8407 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
8408 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
8409 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
8410 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
8411 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.</p>
8412
8413 <p>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
8414 mer.</p>
8415
8416 <ul>
8417
8418 <li><a href="http://stoppdld.no/">Stopp DLD</a> er en organisasjon
8419   opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.  14 tusen
8420   stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt.  Jeg anbefaler
8421   deg å gjøre det samme</li>
8422
8423 <li>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
8424   <a href="http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/">tirsdag
8425   2011-01-11 kl. 17:00</a> utenfor stortinget.  Det kan være en
8426   god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
8427   <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">presentasjon
8428   av semantisk web</a> kl. 18:30.
8429
8430 <li>Stopp DLD har fått et
8431   <a href="http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/">Svarbrev
8432   fra regjeringen </a> der regjeringen innrømmer at en må regne med
8433   misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD.  Får meg til
8434   å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
8435   ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.</li>
8436
8437 <li>I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
8438   innføring av DLD vil styrke personvernet.  For noen dager siden gikk
8439   derfor Datatilsynet ut og forklarte at
8440   <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">DLD
8441   uten tvil vil svekke personvernet</a> og at justisministeren tar
8442   feil.</li>
8443
8444 <li>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
8445   grunnloven i Tyskland, og
8446   <a href="http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld">en
8447   artikkel i linux1.no</a> forteller at Tysklands justisminister ikke
8448   vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
8449   seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
8450   konkrete mistanker.  Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
8451   tyske grunnloven, men ikke den norske.
8452
8453 <li>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
8454   <a href="http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies">En
8455   liste</a> er tilgjengelig fra
8456   <a href="http://www.vorratsdatenspeicherung.de/">Stoppt die
8457   Vorratsdatenspeicherung</a> i Tyskland.</li>
8458
8459 <li>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
8460   overvåket i Norge.  Et mindre kjent forslag som planlegges
8461   gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
8462   utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
8463   hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
8464   forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
8465   folk som ikke sitter i bilen.  Mer informasjon om dette finner en <a
8466   href="http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx">på
8467   datatilsynets sider</a>.
8468
8469 <li>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
8470   jeg at du tar en titt på
8471   <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095">en
8472   liten video</a> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.</li>
8473
8474 </ul>
8475
8476       </div>
8477       <div class="tags">
8478
8479
8480         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8481
8482
8483       </div>
8484     </div>
8485     <div class="padding"></div>
8486
8487     <div class="entry">
8488       <div class="title">
8489         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html">Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?</a>
8490       </div>
8491       <div class="date">
8492          5th January 2011
8493       </div>
8494       <div class="body">
8495         <p>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
8496 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500
8497 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
8498 signalet frem på en liten skjerm.  Veldig morsom å ha med seg for å se
8499 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera.  En får se bildet som
8500 kameraet tar opp. :)</p>
8501
8502 <p>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
8503 overvåkningskamera på T-banestasjonene.  Bildet sendes åpenbart
8504 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
8505 signalet.  For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
8506 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
8507 se hva det er som sendes ut.</p>
8508
8509 <p>Boksen hadde følgende tekst:</p>
8510
8511 <blockquote><pre>
8512 SupraLink
8513 Outdoor Transmitter 5.8 GHz
8514
8515 default channel [ ]
8516   identity code [ ]
8517
8518 VTQ Videotronik
8519 06268 Querfurt
8520 <a href="http://www.vtq.de/">www.vtq.de</a>
8521 Made in Germany
8522
8523 AC 230V   [strekkode]
8524 max 10W   84230936
8525 </pre></blockquote>
8526
8527 <p>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
8528 sin.  Der hadde de mye stilig elektronikk.  Og forklaringen på hvorfor
8529 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.  5.8
8530 GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz.  Trenger visst en
8531 kraftigere scanner. :)</p>
8532
8533       </div>
8534       <div class="tags">
8535
8536
8537         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
8538
8539
8540       </div>
8541     </div>
8542     <div class="padding"></div>
8543
8544     <div class="entry">
8545       <div class="title">
8546         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html">Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole</a>
8547       </div>
8548       <div class="date">
8549          4th January 2011
8550       </div>
8551       <div class="body">
8552         <p>Følgende inspirerende historie fant jeg i
8553 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926">kommentarfeltet
8554 hos digi.no</a> i forbindelse med en trist sak om hvordan
8555 <a href="http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing">skolen
8556 i Hemsedal har fått ødelagt</a> sin Skolelinux-installasjon.  Jeg har
8557 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.</p>
8558
8559 <blockquote>
8560 <p><strong>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
8561 <br>av Inspektør Siri (gjest)
8562
8563 <p>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
8564 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300
8565 elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350
8566 elever og til denne sogner det 4 barneskoler.</p>
8567
8568 <ul>
8569
8570 <li>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
8571 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
8572 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
8573 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
8574 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
8575 skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi så
8576 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
8577 egen PC på arbeidsplassene sine (2004), og så sette opp 16 PCer på to
8578 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
8579 aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
8580 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt
8581 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
8582 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
8583 brukt, 2 år gamle servere koster 6-7000 kroner.</li>
8584
8585 <li>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
8586 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
8587 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
8588 som er mulig å fjernstyre.</li>
8589
8590 <li>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
8591 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
8592 bærbare PCer til lærere osv.</li>
8593
8594 <li>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
8595 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
8596 om.</li>
8597
8598 </ul>
8599
8600 <p>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
8601 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
8602 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
8603 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
8604 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
8605 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
8606 datamaskiner som de andre til sammen. </p>
8607
8608 <ul>
8609
8610 <li>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
8611 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
8612 de horrible tingene begynner å skje. </li>
8613
8614 <li>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
8615 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
8616 dette.</li>
8617
8618 <li>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
8619 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
8620 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
8621 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.</li>
8622
8623 <li>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
8624 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
8625 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
8626 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen. </li>
8627
8628 <li>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
8629
8630 </ul>
8631
8632 <p>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
8633 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
8634 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får
8635 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
8636 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
8637 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep. </p>
8638
8639 <p>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
8640 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
8641 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
8642 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
8643 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
8644 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
8645 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
8646 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
8647 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
8648 tilsidesette. </p>
8649
8650 <p>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
8651 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
8652 systematisk motarbeidet. </p>
8653
8654 <p>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
8655 lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
8656 her. </p>
8657
8658 <ul>
8659
8660 <li>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
8661 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
8662 mulig.</li>
8663
8664 <li>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
8665 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
8666 så tar det 7-8 minutter før utskrift starter på enkelte av
8667 skolene.</li>
8668
8669 <li>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
8670 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
8671 perioder.</li>
8672
8673 </ul>
8674
8675 <p>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
8676 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
8677 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
8678 rutine her nå. </p>
8679
8680 <ul>
8681
8682 <li>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv. </li>
8683 <li>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne. </li>
8684 <li>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.</li>
8685 <li>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge. </li>
8686 <li>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk. </li>
8687 <li>Vår IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig. </li>
8688 <li>Vi har en lærer på hvert trinn som har 3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne. </li>
8689 <li>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss. </li>
8690
8691 </ul>
8692
8693 <p>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen. </p>
8694
8695 <p>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
8696 fei, og jeg har ikke lest gjennom</p>
8697 </blockquote>
8698
8699 <p>Det kom raskt et lite svar:</p>
8700
8701 <blockquote>
8702 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
8703 <br>av captain_obvious</p>
8704
8705 <p>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
8706 historien videre?</p>
8707
8708 <p>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller
8709 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
8710 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
8711 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no</p>
8712 </blockquote>
8713
8714 <p>Og deretter en lengre oppfølging.</p>
8715
8716 <blockquote>
8717 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
8718 <br>av Inspektør Siri (gjest)
8719
8720 <p>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
8721 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
8722 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
8723 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
8724 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
8725 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
8726 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
8727 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte. </p>
8728
8729 <p>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
8730 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
8731 det vil bare rote til igjen. </p>
8732
8733 <p>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
8734 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
8735 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
8736 første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
8737 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
8738 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
8739 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
8740 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
8741 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
8742 utrolig hva som kommer fram. </p>
8743
8744 <ul>
8745
8746 <li>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
8747 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
8748 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
8749 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
8750 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
8751 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
8752 unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
8753 bare en bonus. </li>
8754
8755 <li>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
8756 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
8757 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
8758 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
8759 kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
8760 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
8761 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
8762 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
8763 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
8764 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
8765 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
8766 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nå skal
8767 ta faget "Linux tjenestedrift". Som inspektør og en del av skolens
8768 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
8769 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
8770 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
8771 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
8772 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
8773 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
8774 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
8775 beste læremester. </li>
8776
8777 </ul>
8778
8779 <p>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
8780 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
8781 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
8782 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
8783 ettertid.</p>
8784
8785 <p>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
8786 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
8787 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
8788 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
8789 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
8790 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
8791 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
8792 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
8793 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
8794 jeg da lære?"</p>
8795
8796 </blockquote>
8797
8798 <p>Det er veldig hyggelig å høre at
8799 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> fungerer så bra i
8800 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.</p>
8801
8802       </div>
8803       <div class="tags">
8804
8805
8806         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8807
8808
8809       </div>
8810     </div>
8811     <div class="padding"></div>
8812
8813     <div class="entry">
8814       <div class="title">
8815         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html">Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet</a>
8816       </div>
8817       <div class="date">
8818          2nd January 2011
8819       </div>
8820       <div class="body">
8821         <p>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
8822 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
8823 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
8824 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
8825 andre kamera.  Resultatet er lagt ut på
8826 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/">kartet
8827 over overvåkningskamera i Norge</a>.  Det er nå 93 fotobokser av 380
8828 totalt
8829 <a href="http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK">i
8830 følge vegvesenet</a> og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera.
8831 Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
8832 langt.</p>
8833
8834       </div>
8835       <div class="tags">
8836
8837
8838         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
8839
8840
8841       </div>
8842     </div>
8843     <div class="padding"></div>
8844
8845     <div class="entry">
8846       <div class="title">
8847         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html">165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org</a>
8848       </div>
8849       <div class="date">
8850         24th December 2010
8851       </div>
8852       <div class="body">
8853         <p>Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
8854 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
8855 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
8856 i Norge som
8857 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
8858 laget</a> for snart to år siden.  Fra før tok jeg med noder merket med
8859 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
8860 med highway=speed_camera.  Endret på koden som henter ut kameralisten
8861 fra OSM, og vips er antall kamera økt til 165.</p>
8862
8863 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet</a>
8864 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
8865 legg inn ved å følge instruksene fra
8866 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
8867 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
8868 kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
8869
8870       </div>
8871       <div class="tags">
8872
8873
8874         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
8875
8876
8877       </div>
8878     </div>
8879     <div class="padding"></div>
8880
8881     <div class="entry">
8882       <div class="title">
8883         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html">Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten</a>
8884       </div>
8885       <div class="date">
8886         11th December 2010
8887       </div>
8888       <div class="body">
8889         <p>Via <a href="http://webmink.com/2010/12/10/links-for-2010-12-10/">en
8890 blogpost fra Simon Phipps i går</a>, fant jeg en referanse til
8891 <a href="http://www.washingtontimes.com/news/2010/dec/9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/">en
8892 artikkel i Washington Times</a> som igjen refererer til en artikkel i
8893 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
8894 med tittelen
8895 "<a href="http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html">An
8896 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
8897 characteristics</a>" som enkelt konstaterer at
8898 <a href="http://www.dailysquib.co.uk/?a=2389&c=124">pornoscannerne</a>
8899 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
8900 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre.  Kort
8901 sagt, de bedrer ikke sikkerheten.  Reisende må altså la ansatte på
8902 flyplasser <a href="http://www.thousandsstandingaround.org/">se dem
8903 nakne eller la seg beføle i skrittet</a> uten grunn.  Jeg vil
8904 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
8905 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
8906 kan.</p>
8907
8908       </div>
8909       <div class="tags">
8910
8911
8912         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
8913
8914
8915       </div>
8916     </div>
8917     <div class="padding"></div>
8918
8919     <div class="entry">
8920       <div class="title">
8921         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a>
8922       </div>
8923       <div class="date">
8924          9th December 2010
8925       </div>
8926       <div class="body">
8927         <p><a href="http://www.bekkelund.net/">Martin Bekkelund</a> ved
8928 <a href="http://www.friprog.no/">friprog-senteret</a> har skrevet
8929 følgende
8930 <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/09/en-stille-bonn/">korte
8931 oppsummering</a> rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
8932 her.</p>
8933
8934 <p><blockquote><strong>Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
8935 innføring av Datalagringsdirektivet (<acronym
8936 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>) i norsk rett. Kanskje
8937 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
8938 tilfeller ber jeg deg lese videre.</strong></p>
8939
8940 <p>Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
8941 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> ikke bør
8942 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
8943 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
8944 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
8945 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.</p>
8946
8947 <ul>
8948 <li><a href="http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/">EU-ekspertene sier</a> at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale</li>
8949 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf">Juristene påpeker</a> at direktivet er i strid med EMK</li>
8950 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/12/06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/14594699/">Datatilsynet sier</a> direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt</li>
8951 <li><a href="http://www.bekkelund.net/?s=dld">Teknologene sier</a> at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser</li>
8952 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/NJ_247460_1_P.pdf">Pressen sier</a> nei av hensyn til kildevernet</li>
8953 <li>Det er store <a href="http://tetzschner.blogspot.com/2010/03/den-tyske-forfatningsdomstol.html">interne</a> <a href="http://stoppdld.no/2010/03/02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/">stridigheter</a> i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> er innført på er i strid med tysk grunnlov</li>
8954 <li>Alle de store <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/">operatørene og tilbyderne sier nei</a>, av tekniske og personvernmessige årsaker</li>
8955 </ul>
8956
8957 <p>Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
8958 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
8959 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
8960 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
8961 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
8962 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.</p>
8963
8964 <p><strong>Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
8965 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>.</strong></p>
8966
8967 <p><a href="http://www.bekkelund.net/kontakt/">Ta kontakt med meg</a>
8968 hvis du har spørsmål om <acronym
8969 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>, uansett hva det måtte
8970 gjelde.</p>
8971
8972 <p class="info">Denne teksten er å anse som <a
8973 href="http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/"><em>Public
8974 Domain</em></a>. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
8975 den!</p>
8976 </blockquote></p>
8977
8978 <p>Siste <a href="http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece">melding
8979 fra Nettavisen</a> er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
8980 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
8981 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken.  Vi
8982 får snart se om det stemmer.</p>
8983
8984       </div>
8985       <div class="tags">
8986
8987
8988         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8989
8990
8991       </div>
8992     </div>
8993     <div class="padding"></div>
8994
8995     <div class="entry">
8996       <div class="title">
8997         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html">DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen</a>
8998       </div>
8999       <div class="date">
9000         23rd November 2010
9001       </div>
9002       <div class="body">
9003         <p>Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
9004 <a
9005 href="http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen.4849070-133913.html">hedrer
9006 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år</a>.  Jeg
9007 er glad jeg nå er meldt ut av DND.</p>
9008
9009 <p>Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
9010 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
9011 egne valg.</p>
9012
9013 <p>For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
9014 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece">et intervju
9015 med Computerworld Norge</A>:</p>
9016
9017 <p><blockquote>
9018 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
9019 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
9020 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
9021 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
9022 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
9023 dette.
9024 </blockquote></p>
9025
9026 <p>Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
9027 slike overgrep bør hedres.  Å flytte oppveksten for barn inn i en
9028 virtuell
9029 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon">Panopticon</a> er et
9030 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
9031 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.</p>
9032
9033 <p>Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
9034 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks">John Twelve
9035 Hawks</a>, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
9036 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
9037 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
9038 liberalt demokrati er fundamentert på.  Jeg har hatt stor glede av å
9039 lese alle de tre bøkene.</p>
9040
9041       </div>
9042       <div class="tags">
9043
9044
9045         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
9046
9047
9048       </div>
9049     </div>
9050     <div class="padding"></div>
9051
9052     <div class="entry">
9053       <div class="title">
9054         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html">Nå er 74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org</a>
9055       </div>
9056       <div class="date">
9057         18th November 2010
9058       </div>
9059       <div class="body">
9060         <p>Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
9061 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
9062 startet</a> for ca. et og et halvt år siden, og nå er det 74 kamera på
9063 plass.  I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
9064 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
9065 nå ikke lenger er gyldig (se
9066 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=31062">tidligere
9067 melding</a>).  Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
9068 databasen.  Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
9069 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
9070 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
9071 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.</p>
9072
9073 <p>Det er dukket opp kamera på
9074 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">kartet</a>
9075 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
9076 Troms.  Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
9077 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
9078 offentlige rom er registrert så langt.  Instrukser for å legge inn
9079 kamera finnes på websiden for kartet hos
9080 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">personvernforeningen</a>.</p>
9081
9082       </div>
9083       <div class="tags">
9084
9085
9086         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
9087
9088
9089       </div>
9090     </div>
9091     <div class="padding"></div>
9092
9093     <div class="entry">
9094       <div class="title">
9095         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html">Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?</a>
9096       </div>
9097       <div class="date">
9098         10th November 2010
9099       </div>
9100       <div class="body">
9101         <p>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
9102 <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying Is
9103 Not Theft</a> av Nina Paley.  Den vil jeg at
9104 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> skal sende på
9105 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, men først må vi
9106 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
9107 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
9108
9109 Selve teksten finner en på bloggen til
9110 <a href="http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/">tekstforfatteren</a> og den ser slik ut:
9111
9112 <p><blockquote>
9113 <p>Copying is not theft.
9114 <br>Stealing a thing leaves one less left
9115 <br>Copying it makes one thing more;
9116 <br>that's what copying's for.</p>
9117
9118 <p>Copying is not theft.
9119 <br>If I copy yours you have it too
9120 <br>One for me and one for you
9121 <br>That's what copies can do</p>
9122
9123 <p>If I steal your bicycle
9124 <br>you have to take the bus,
9125 <br>but if I just copy it
9126 <br>there's one for each of us!</p>
9127
9128 <p>Making more of a thing,
9129 <br>that is what we call "copying"
9130 <br>Sharing ideas with everyone
9131 <br>That's why copying
9132 <br>is
9133 <br>FUN!</p>
9134 </blockquote></p>
9135
9136 <p>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
9137 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.</p>
9138
9139 <p><blockquote>
9140 <p>Kopiering er ikke tyveri.
9141 <br>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
9142 <br>Kopier den og det er ting til.
9143 <br>det er derfor vi har kopiering.</p>
9144
9145 <p>Kopiering er ikke tyveri.
9146 <br>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
9147 <br>En for meg og en for deg.
9148 <br>Det er det kopier gir oss</p>
9149
9150 <p>Hvis jeg stjeler sykkelen din
9151 <br>så må du ta bussen,
9152 <br>men hvis jeg bare kopierer den,
9153 <br>så får vi hver vår!</p>
9154
9155 <p>Lage mer av en ting,
9156 <br>det er det vi kaller "kopiering".
9157 <br>Deler ideer med enhver
9158 <br>Det er derfor kopiering
9159 <br>er
9160 <br>MORSOMT!</p>
9161 </blockquote></p>
9162
9163 <p>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
9164 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
9165 (at) nuug.no.</p>
9166
9167       </div>
9168       <div class="tags">
9169
9170
9171         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
9172
9173
9174       </div>
9175     </div>
9176     <div class="padding"></div>
9177
9178     <div class="entry">
9179       <div class="title">
9180         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html">Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning</a>
9181       </div>
9182       <div class="date">
9183          9th November 2010
9184       </div>
9185       <div class="body">
9186         <p>En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
9187 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
9188 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
9189 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
9190 registrert.  For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
9191 følgende spørsmål til datatilsynet.  Det omtalte kameraet står litt
9192 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
9193 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.</p>
9194
9195 <p><blockquote>
9196 <p>Date: Tue, 2 Nov 2010 16:08:20 +0100
9197 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
9198 <br>To: postkasse (at) datatilsynet.no
9199 <br>Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?</p>
9200
9201 <p>Hei.</p>
9202
9203 <p>I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
9204 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk.  Jeg lurer på om
9205 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.</p>
9206
9207 <p>Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
9208 søke på i &lt;URL:
9209 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl">http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl</a> &gt;.
9210 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
9211 &lt;URL:
9212 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T">http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T</a> &gt;.
9213
9214 <p>Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
9215 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?</p>
9216
9217 <p>Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
9218 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
9219 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
9220 gjøre egne søk.</p>
9221
9222 <p>Vennlig hilsen,
9223 <br>--
9224 <br>Petter Reinholdtsen
9225 </blockquote></p>
9226
9227 <p>Her er svaret som kom dagen etter:</p>
9228
9229 <p><blockquote>
9230 <p>Date: Wed, 3 Nov 2010 14:44:09 +0100
9231 <br>From: "juridisk" &lt;juridisk (at) Datatilsynet.no&gt;
9232 <br>To: Petter Reinholdtsen
9233 <br>Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
9234
9235 <p>Viser til e-post av 2. november.
9236
9237 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
9238 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
9239 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
9240 personopplysninger.</p>
9241
9242 <p>Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
9243 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.</p>
9244
9245 <p>Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
9246 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
9247 finner her:
9248 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx</a></p>
9249
9250 <p>Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
9251 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
9252 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
9253 opp.</p>
9254
9255 <p>Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
9256 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
9257 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
9258 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
9259 meldingsdatabasen på grunn av dette.  Også dersom et kamera med god
9260 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.</p>
9261
9262 <p>Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
9263 overvåke med kamera, se lenke:
9264 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx</a></p>
9265
9266 <p>Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
9267 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
9268 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
9269 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
9270 kameraet anmeldes til politiet.</p>
9271
9272 <p>Med vennlig hilsen</p>
9273
9274 <p>Maria Bakke
9275 <br>Juridisk veiledningstjeneste
9276 <br>Datatilsynet</p>
9277 </blockquote></p>
9278
9279 <p>Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
9280 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
9281 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
9282 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
9283 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
9284 være registert.  Slike registreringer skal jo i dag fornyes
9285 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort.  Dermed kan kamera
9286 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp.  Det
9287 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
9288 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
9289 konsekvenser.</p>
9290
9291 <p>En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
9292 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
9293 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
9294 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
9295 å sette overvåkningskamera.  Jeg tror alt som gjør det mindre
9296 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
9297 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.</p>
9298
9299       </div>
9300       <div class="tags">
9301
9302
9303         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
9304
9305
9306       </div>
9307     </div>
9308     <div class="padding"></div>
9309
9310     <div class="entry">
9311       <div class="title">
9312         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html">Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org</a>
9313       </div>
9314       <div class="date">
9315          1st November 2010
9316       </div>
9317       <div class="body">
9318         <p>Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
9319 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater.  Her er en liste med
9320 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
9321 fribrukskart til sine tjenester:</p>
9322
9323 <p><ul>
9324
9325 <li>Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
9326 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
9327 XML feature extracts via
9328 <a href="http://downloads.cloudmade.com/europe/norway">sine
9329 nedlastingssider</a>.</li>
9330
9331 <li>Geofabric tilbyr
9332 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2">OSM
9333 XML</a>,
9334 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf">OSM
9335 protobuf binærformat</a> og
9336 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip">ESRI
9337 Shapefile (EPSG:4326)</a> fra sine nedlastingssider.</li>
9338
9339 <li>Frikart.no tilbyr
9340 <a href="http://www.frikart.no/garmin/">Garmin-kart</a> i uike
9341 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.</li>
9342
9343 </ul></p>
9344
9345 <p>Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke.  Det skulle
9346 dermed være noe for enhver smak.</p>
9347
9348       </div>
9349       <div class="tags">
9350
9351
9352         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
9353
9354
9355       </div>
9356     </div>
9357     <div class="padding"></div>
9358
9359     <div class="entry">
9360       <div class="title">
9361         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</a>
9362       </div>
9363       <div class="date">
9364         30th October 2010
9365       </div>
9366       <div class="body">
9367         <p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
9368 <a href="http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om
9369 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget</a> i forbindelse med at
9370 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
9371 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og
9372 åpent format</a>.  Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.</p>
9373
9374 <p><blockquote>
9375 <p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
9376 nedlasting.  Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
9377 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
9378 nødvendige forkunnskapen."</p>
9379
9380 <p>Haha.  Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
9381 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig.  Å skrive noe slikt
9382 er å forlede leseren.</p>
9383
9384 <p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
9385 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.</p>
9386
9387 <p>Anbefaler forresten å lese
9388 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm</a>
9389 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
9390 (DRM) fungerte.  Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
9391 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
9392 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
9393 opp under.</p>
9394 </blockquote></p>
9395
9396 <p>Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
9397 NRKBeta:</p>
9398
9399 <p><blockquote>
9400 <p>From: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
9401 <br>To: "pere@hungry.com" &lt;pere@hungry.com>
9402 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>, Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>, Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
9403 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
9404 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200</p>
9405
9406 <p>Hei Petter.
9407 <br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
9408 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
9409 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
9410 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
9411
9412 <p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
9413 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
9414 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
9415
9416 <p>Med hilsen,
9417 <br>-anders</p>
9418
9419 <p>Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX</p>
9420 </blockquote></p>
9421
9422 <p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
9423 over følgende svar.  I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
9424 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
9425 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
9426 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.</p>
9427
9428 <p><blockquote>
9429 <p>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere@hungry.com>
9430 <br>To: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
9431 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>,
9432 <br>        Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>,
9433 <br>        Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
9434 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
9435 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200</p>
9436
9437 <p>[Anders Hofseth]
9438 <br>> Hei Petter.</p>
9439
9440 <p>Hei.</p>
9441
9442 <p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
9443 <br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
9444 <br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
9445 <br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
9446
9447 <p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon.  Den
9448 vil nok fortsette en stund til.  :)</p>
9449
9450 <p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
9451 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
9452 fortsette å legge ut arkivmateriale.</p>
9453
9454 <p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
9455 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
9456 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
9457 det.</p>
9458
9459 <p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
9460 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
9461 Det er ikke et argument som holder vann. :)</p>
9462
9463 <p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
9464 <br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
9465 <br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
9466
9467 <p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
9468 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
9469 mot de som vil låse kulturen inne.  Jeg synes det er en skam at NRK
9470 godtar å forlede publikum.  Ville heller at NRK krever at innhold som
9471 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
9472 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
9473 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).</p>
9474
9475 <p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
9476 påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet
9477 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.</p>
9478
9479 <p>Anbefaler &lt;URL:<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/</a>> og en
9480 titt på
9481 &lt;URL: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</a> >.
9482 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.</p>
9483
9484 <p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
9485 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
9486 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
9487 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
9488 langt på overtid.</p>
9489
9490 <p>> Ring meg om noe er uklart: XXX</p>
9491
9492 <p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
9493 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
9494 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
9495 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
9496 ryggraden på plass.</p>
9497
9498 <p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.</p>
9499
9500 <p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
9501 &lt;URL: <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft</a> > og
9502 &lt;URL: <a href="http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/</a> > hadde vært noe å kringkaste på
9503 NRK1. :)</p>
9504
9505 <p>Vennlig hilsen,
9506 <br>--
9507 <br>Petter Reinholdtsen</p>
9508
9509       </div>
9510       <div class="tags">
9511
9512
9513         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
9514
9515
9516       </div>
9517     </div>
9518     <div class="padding"></div>
9519
9520     <div class="entry">
9521       <div class="title">
9522         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
9523       </div>
9524       <div class="date">
9525         17th October 2010
9526       </div>
9527       <div class="body">
9528         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
9529 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
9530 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
9531 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
9532 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
9533 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
9534 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
9535 leveranser.</p>
9536
9537 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
9538 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
9539 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
9540 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
9541 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
9542 støtter.</p>
9543
9544 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
9545 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
9546 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
9547 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
9548 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
9549 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
9550 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
9551 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
9552 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
9553 fungere:</p>
9554
9555 <p><blockquote>
9556 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
9557 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
9558 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
9559 når en kobler seg til oppstart via ssh.
9560 </blockquote></p>
9561
9562 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
9563 VT100-spesifikasjonen.</p>
9564
9565 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
9566 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
9567
9568 <p><blockquote>
9569 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
9570 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
9571 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
9572 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
9573 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
9574 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
9575 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
9576 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
9577 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
9578 Opera 9, etc.
9579 </blockquote></p>
9580
9581 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
9582 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
9583 nettlesere?</p>
9584
9585 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
9586 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
9587 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
9588 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
9589 i anbudsutlysninger?</p>
9590
9591 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
9592 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
9593 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
9594 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
9595 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
9596
9597       </div>
9598       <div class="tags">
9599
9600
9601         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
9602
9603
9604       </div>
9605     </div>
9606     <div class="padding"></div>
9607
9608     <div class="entry">
9609       <div class="title">
9610         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html">Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing</a>
9611       </div>
9612       <div class="date">
9613         14th October 2010
9614       </div>
9615       <div class="body">
9616         <p>I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
9617 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
9618 (<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html">omtalt
9619 tidligere</a>), sendte jeg avgårde et spørsmål til <a
9620 href="http://www.datatilsynet.no/">Datatilsynet</a> for å gjøre dem
9621 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si.  Her er korrespondansen
9622 så langt.</p>
9623
9624 <p><blockquote>
9625 Date: Thu, 23 Sep 2010 13:38:55 +0200
9626 <br>From: Petter Reinholdtsen
9627 <br>To: postkasse@datatilsynet.no
9628 <br>Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
9629
9630 <p>Hei.  Jeg er med i Bilkollektivet[1] her i Oslo, og ble i dag
9631 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
9632 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
9633 bruksvilkårene[2]:</p>
9634
9635 <p><blockquote>
9636   Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
9637   sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
9638   som brukes utenfor gyldig reservasjon.
9639 </blockquote></p>
9640
9641 <p>Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet?  Har Bilkollektivet
9642 meldt dette til Datatilsynet?  Forsøkte å søke på orgnr. 874 538 892
9643 på søkesiden for meldinger[3], men fant intet der.</p>
9644
9645 <p>Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
9646 bil?</p>
9647
9648 <p>Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
9649 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
9650 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred.  For meg er det et
9651 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
9652 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
9653 sporingsinformasjonen.  Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
9654 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
9655 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.<p>
9656
9657 <p>1 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/ >
9658 <br>2 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html >
9659 <br>3 &lt;URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl >
9660
9661 <p>Vennlig hilsen,
9662 <br>--
9663 <br>Petter Reinholdtsen
9664 </blockquote></p>
9665
9666 <p>Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:</p>
9667
9668 <p><blockquote>
9669 Date: Fri, 24 Sep 2010 11:24:17 +0200
9670 <br>From: Henok Tesfazghi
9671 <br>To: Petter Reinholdtsen
9672 <br>Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
9673
9674 <p>Viser til e-post av 23. september 2010.</p>
9675
9676 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
9677 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
9678 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
9679 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
9680 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
9681 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
9682 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
9683 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
9684 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.</p>
9685
9686 <p>Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
9687 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
9688 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
9689 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
9690 opplysningene skal lagres eller ikke.</p>
9691
9692 <p>Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
9693 personopplysningslovens § 31. Det finnes en rekke unntak fra
9694 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
9695 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
9696 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
9697 personopplysningsforskriftens § 7-7 kunne komme til anvendelse, se
9698 lenke: <a href="http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7">http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7</a></p>
9699
9700 <p>Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
9701 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
9702 se lenke:
9703 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx</a> og
9704 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx</a></p>
9705
9706
9707 <p>Vennlig hilsen
9708 <br>Henok Tesfazghi
9709 <br>Rådgiver, Datatilsynet
9710 </blockquote></p>
9711
9712 <p>Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
9713 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
9714 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.</p>
9715
9716       </div>
9717       <div class="tags">
9718
9719
9720         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
9721
9722
9723       </div>
9724     </div>
9725     <div class="padding"></div>
9726
9727     <div class="entry">
9728       <div class="title">
9729         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html">Links for 2010-10-14</a>
9730       </div>
9731       <div class="date">
9732         14th October 2010
9733       </div>
9734       <div class="body">
9735         <p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
9736 stemmer i debatten.</p>
9737
9738 <p><ul>
9739
9740 <li><a href="http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
9741   "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet</a> -
9742   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
9743   lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
9744
9745 <li><a href="http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt</a>
9746   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
9747   oppdagelsen fra EFN.</li>
9748
9749 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">Må
9750   personvernet vike for opphavsretten?</a> av Jan Omdahl i
9751   Dagbladet</li>
9752
9753 <li><a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
9754   Is Not Theft</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom</li>
9755
9756 <li><a href="http://cleanternet.org/">Cleanternet</a> - satire om
9757 forslag for et rent og sikkert Internet.</li>
9758
9759 <li><a href="http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
9760   terrorist!</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
9761   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
9762   årene.</li>
9763
9764 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
9765   hemmelighold</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
9766   Bjørn Remseth i EFN</li>
9767
9768 </ul></p>
9769
9770       </div>
9771       <div class="tags">
9772
9773
9774         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
9775
9776
9777       </div>
9778     </div>
9779     <div class="padding"></div>
9780
9781     <div class="entry">
9782       <div class="title">
9783         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html">TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</a>
9784       </div>
9785       <div class="date">
9786          1st October 2010
9787       </div>
9788       <div class="body">
9789         <p>Frikanalen og NUUG jobber for å få <a href="http://www.ted.com">TED
9790 talks</a> kringkastet på
9791 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, for å gi et mer
9792 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
9793 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
9794 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
9795 mine favoritter er
9796 <a href="http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi</a> og
9797 <a href="http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
9798 Specter</a>.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
9799 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
9800 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
9801 undertekster.  Registrer deg på
9802 <a href="http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED</a> i
9803 dag!</p>
9804
9805 <p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
9806 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
9807 på Frikanalen</a>.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
9808 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
9809 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
9810 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og <a
9811 href="http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside</a>
9812 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
9813 ser i dag ut til å være
9814 <a href="http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles</a>, som
9815 lar en bidra med teksting via en nettleser.</p>
9816
9817       </div>
9818       <div class="tags">
9819
9820
9821         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
9822
9823
9824       </div>
9825     </div>
9826     <div class="padding"></div>
9827
9828     <div class="entry">
9829       <div class="title">
9830         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html">Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...</a>
9831       </div>
9832       <div class="date">
9833         23rd September 2010
9834       </div>
9835       <div class="body">
9836         <p>Jeg er med i
9837 <a href="http://www.bilkollektivet.no/">Bilkollektivet</a> her i Oslo,
9838 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget.  I dag kom det brev
9839 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
9840 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
9841 som bruker av Bilkollektivet.  Det gjorde meg virkelig trist å
9842 lese.</p>
9843
9844 <p>Brevet datert 2010-09-16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
9845 over til biler med "bilcomputer" og innebygget sporings-GPS som lar
9846 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
9847 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
9848 Bilkollektivet.
9849 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Retten
9850 til å ferdes anonymt</a> er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
9851 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
9852 bruke bil.  Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
9853 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
9854 f.eks. andelseiermøtet.  Ser at
9855 <a href="http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html">nye
9856 bilbruksregler</a> med følgende klausul ble vedtatt av styret
9857 2010-08-26:</p>
9858
9859 <blockquote><p>Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
9860 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
9861 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.</p></blockquote>
9862
9863 <p>For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
9864 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
9865 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den.  Får se
9866 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
9867 eller bare ser meg om etter alternativer.</p>
9868
9869       </div>
9870       <div class="tags">
9871
9872
9873         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
9874
9875
9876       </div>
9877     </div>
9878     <div class="padding"></div>
9879
9880     <div class="entry">
9881       <div class="title">
9882         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge</a>
9883       </div>
9884       <div class="date">
9885         22nd September 2010
9886       </div>
9887       <div class="body">
9888         <p>For ca. et og et halvt år siden
9889 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">startet
9890 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge</a>, i regi av
9891 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a>.  Det har
9892 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp.  Fra den
9893 spede start med 22 kamera registrert er det nå registrert 54 kamera.
9894 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
9895 sakte men sikkert i riktig retning.</p>
9896
9897 <p>Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
9898 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, og hentes
9899 automatisk over i
9900 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">spesialkartet</a>
9901 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
9902 OSM-dumpen for Norge.</p>
9903
9904       </div>
9905       <div class="tags">
9906
9907
9908         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
9909
9910
9911       </div>
9912     </div>
9913     <div class="padding"></div>
9914
9915     <div class="entry">
9916       <div class="title">
9917         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Anonym ferdsel er en menneskerett</a>
9918       </div>
9919       <div class="date">
9920         15th September 2010
9921       </div>
9922       <div class="body">
9923         <p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
9924 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
9925 radiomerke med RFID</a> alle sine kunder og
9926 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registrere
9927 hvor hver og en av oss beveger oss</a> pågår, og en ting som har
9928 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
9929 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.</p>
9930
9931 <p>Fant en grei kilde for dette i et
9932 <a href="http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
9933 fra Datatilsynet</a> til Samferdselsdepartementet om tema:</p>
9934
9935 <blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
9936 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
9937 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
9938 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
9939 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
9940 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
9941 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
9942 samtykke til behandling av personopplysninger.</p></blockquote>
9943
9944 <p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
9945 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
9946 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
9947 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
9948 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
9949 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
9950 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
9951 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.</p>
9952
9953       </div>
9954       <div class="tags">
9955
9956
9957         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
9958
9959
9960       </div>
9961     </div>
9962     <div class="padding"></div>
9963
9964     <div class="entry">
9965       <div class="title">
9966         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html">Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</a>
9967       </div>
9968       <div class="date">
9969          7th September 2010
9970       </div>
9971       <div class="body">
9972         <p>Jeg ble riktig fascinert av
9973 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en
9974 artikkel i Aftenposten</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
9975 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
9976 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
9977 kartene er oppdatert".  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
9978 som er tilgjengelig på
9979 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> som
9980 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
9981 kan kjøpe for penger får til.</p>
9982
9983 <p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
9984 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
9985 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
9986 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
9987 OpenStreetmap.org og <a href="http://www.frikart.no/">Frikart.no</a>
9988 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
9989 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
9990 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
9991 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
9992 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.</p>
9993
9994       </div>
9995       <div class="tags">
9996
9997
9998         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9999
10000
10001       </div>
10002     </div>
10003     <div class="padding"></div>
10004
10005     <div class="entry">
10006       <div class="title">
10007         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</a>
10008       </div>
10009       <div class="date">
10010         31st August 2010
10011       </div>
10012       <div class="body">
10013         <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
10014 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
10015 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
10016 behandling</a> i Stortinget.
10017 <a href="http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget</a>
10018 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.</p>
10019
10020 <p>Håper det får flertall.</p>
10021
10022       </div>
10023       <div class="tags">
10024
10025
10026         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
10027
10028
10029       </div>
10030     </div>
10031     <div class="padding"></div>
10032
10033     <div class="entry">
10034       <div class="title">
10035         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html">Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</a>
10036       </div>
10037       <div class="date">
10038         28th August 2010
10039       </div>
10040       <div class="body">
10041         <p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
10042 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
10043 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer</a>.  Kom
10044 nettopp over en
10045 <a href="http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
10046 fra en pilot fra USA</a> som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
10047 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
10048 veldig sans for piloten omtalt i <a
10049 href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten</a> 2007-10-23,
10050 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
10051 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
10052 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
10053 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
10054 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
10055 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
10056 tiltakene.</p>
10057
10058 <p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
10059 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
10060 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
10061 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
10062 problemet.</p>
10063
10064 <p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
10065 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
10066 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
10067 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
10068 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
10069 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.</p>
10070
10071       </div>
10072       <div class="tags">
10073
10074
10075         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
10076
10077
10078       </div>
10079     </div>
10080     <div class="padding"></div>
10081
10082     <div class="entry">
10083       <div class="title">
10084         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html">Skolelinux i Osloskolen</a>
10085       </div>
10086       <div class="date">
10087         26th August 2010
10088       </div>
10089       <div class="body">
10090         <p>Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
10091 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>.  Ny IT-løsning
10092 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
10093 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
10094 høst.  På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
10095 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
10096 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
10097 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
10098 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
10099 Løsningen leveres av
10100 <a href="http://www.logica.no/">Logica</a> med
10101 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a> som
10102 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
10103 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter.  Jeg synes det er
10104 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i 2001 at
10105 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
10106 løsningen.  Jeg håper de vil sette pris på alle de
10107 <a href="http://www.skolelinux.no/linux-signpost/">fantastiske
10108 brukerprogrammene</a> som er tilgjengelig i Skolelinux.</p>
10109
10110       </div>
10111       <div class="tags">
10112
10113
10114         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10115
10116
10117       </div>
10118     </div>
10119     <div class="padding"></div>
10120
10121     <div class="entry">
10122       <div class="title">
10123         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</a>
10124       </div>
10125       <div class="date">
10126         23rd August 2010
10127       </div>
10128       <div class="body">
10129         <p>I Norge pågår en prosess for å
10130 <a href="http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
10131 stemmegiving</a> ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
10132 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
10133 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
10134 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
10135 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
10136 høringsuttalelse fra NUUG</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
10137 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
10138 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
10139 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
10140 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
10141 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
10142 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.</p>
10143
10144 <p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
10145 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
10146 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
10147 etter land.  En
10148 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
10149 samling referanser</a> finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
10150 der valgkomisjonen har valgt
10151 <a href="http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
10152 pusse politiet på en forsker</a> som har dokumentert svakheter i
10153 valgsystemet.</p>
10154
10155 <p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
10156 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
10157 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
10158 valgene i Norge, og bør ikke innføres.</p>
10159
10160 <p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
10161 valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
10162 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
10163 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
10164 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
10165 mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
10166 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".</p>
10167
10168       </div>
10169       <div class="tags">
10170
10171
10172         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
10173
10174
10175       </div>
10176     </div>
10177     <div class="padding"></div>
10178
10179     <div class="entry">
10180       <div class="title">
10181         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html">Robot, reis deg...</a>
10182       </div>
10183       <div class="date">
10184         21st August 2010
10185       </div>
10186       <div class="body">
10187         <p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
10188 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
10189 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
10190 <a href="http://ispykee.toyz.org/">ispykee</a>, som har en
10191 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
10192 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
10193 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
10194 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
10195 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
10196 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
10197 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
10198 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
10199 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
10200 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
10201 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
10202 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
10203 utgangspunkt i den.</p>
10204
10205 <p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
10206 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
10207 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
10208 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
10209 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
10210 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
10211 klienten om til en tjener.</p>
10212
10213 <p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
10214 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
10215 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
10216 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
10217 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
10218 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
10219 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.</p>
10220
10221 <p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
10222 samle notater og referanser på <a
10223 href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki</a>.  Ta en titt
10224 der hvis du er nysgjerrig.</p>
10225
10226       </div>
10227       <div class="tags">
10228
10229
10230         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
10231
10232
10233       </div>
10234     </div>
10235     <div class="padding"></div>
10236
10237     <div class="entry">
10238       <div class="title">
10239         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html">2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</a>
10240       </div>
10241       <div class="date">
10242         18th August 2010
10243       </div>
10244       <div class="body">
10245         <p>Jeg kjøpte nettopp to
10246 <a href="http://www.spykee-robot.com/">Spykee</a>-roboter, for test og
10247 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
10248 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
10249 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
10250 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
10251 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
10252 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
10253 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.</p>
10254
10255 <p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
10256 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
10257 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
10258 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
10259 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
10260 firmwaren. :)</p>
10261
10262 <ul>
10263 <li><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring</a></li>
10264 <li><a href="http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden</a></li>
10265 <li><a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG</a></li>
10266 </ul>
10267
10268       </div>
10269       <div class="tags">
10270
10271
10272         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
10273
10274
10275       </div>
10276     </div>
10277     <div class="padding"></div>
10278
10279     <div class="entry">
10280       <div class="title">
10281         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html">Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</a>
10282       </div>
10283       <div class="date">
10284         22nd July 2010
10285       </div>
10286       <div class="body">
10287         <p>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
10288 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
10289 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
10290 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
10291 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
10292 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
10293 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.</p>
10294
10295 <p>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
10296 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
10297 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
10298 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
10299 fornøyd.</p>
10300
10301 <p>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
10302 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
10303 antydninger om at kundene er kriminelle.</p>
10304
10305 <p>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
10306 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
10307 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
10308 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
10309 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.</p>
10310
10311       </div>
10312       <div class="tags">
10313
10314
10315         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10316
10317
10318       </div>
10319     </div>
10320     <div class="padding"></div>
10321
10322     <div class="entry">
10323       <div class="title">
10324         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html">MS Word krøller det til for politiet?</a>
10325       </div>
10326       <div class="date">
10327          8th July 2010
10328       </div>
10329       <div class="body">
10330         <p>De siste dagene har Aftenposten
10331 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece">fortalt</a>
10332 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece">hvordan</a>
10333 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
10334 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
10335 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum.  Resultatet har vært
10336 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen.  Feilen har oppstått når
10337 teksten har blitt "kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
10338 språk som skrives fra høyre mot venstre", og jeg er ganske sikker på
10339 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet.  Er det slik at
10340 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
10341 skrives fra høyre mot venstre?  Jeg tror alle utgaver av
10342 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
10343 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
10344 er utviklet.  Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
10345 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
10346 Office.</p>
10347
10348 <p>Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
10349 offentlig myndighet?</p>
10350
10351       </div>
10352       <div class="tags">
10353
10354
10355         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10356
10357
10358       </div>
10359     </div>
10360     <div class="padding"></div>
10361
10362     <div class="entry">
10363       <div class="title">
10364         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html">Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme</a>
10365       </div>
10366       <div class="date">
10367         16th June 2010
10368       </div>
10369       <div class="body">
10370         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2010/06/16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/12157858/">Dagbladet
10371 melder</a> at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
10372 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
10373 sentralbanklovens paragraf 14 ved å nekte folk å betale med
10374 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
10375 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
10376 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
10377 jeg blir nektet å handle med kontanter.  Jeg handler i hovedsak med
10378 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
10379 anonymt uten at det blir registrert.  For meg er det et angrep på mitt
10380 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
10381
10382 <p><a href="http://www.lovdata.no/all/tl-19850524-028-003.html#14">Paragrafen
10383 i sentralbankloven</a> lyder:</p>
10384
10385 <blockquote>
10386 <p>§ 14. Tvungent betalingsmiddel</p>
10387
10388 <p>Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
10389 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
10390 hver enhet.</p>
10391
10392 <p>Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
10393 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
10394 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.</p>
10395
10396 <p>Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
10397 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
10398 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.</p>
10399 </blockquote>
10400
10401 <p>Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
10402 kontakt betaling.  Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
10403 håndheves strengt.</p>
10404
10405       </div>
10406       <div class="tags">
10407
10408
10409         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10410
10411
10412       </div>
10413     </div>
10414     <div class="padding"></div>
10415
10416     <div class="entry">
10417       <div class="title">
10418         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</a>
10419       </div>
10420       <div class="date">
10421         12th June 2010
10422       </div>
10423       <div class="body">
10424         <p>Veldig glad for å oppdage via
10425 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot</a>
10426 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
10427 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
10428 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
10429 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
10430 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
10431 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
10432 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
10433 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
10434 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
10435 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
10436 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
10437 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
10438 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
10439 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
10440 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
10441 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
10442 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
10443 anstrenge oss for å beholde.</p>
10444
10445       </div>
10446       <div class="tags">
10447
10448
10449         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
10450
10451
10452       </div>
10453     </div>
10454     <div class="padding"></div>
10455
10456     <div class="entry">
10457       <div class="title">
10458         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</a>
10459       </div>
10460       <div class="date">
10461          9th June 2010
10462       </div>
10463       <div class="body">
10464         <p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
10465 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
10466 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
10467 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
10468 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet</a>, og forteller uten
10469 blygsel:</p>
10470
10471 <blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
10472 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
10473 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
10474 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
10475 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
10476 og bruker nå bare Windows.</p></blockquote>
10477
10478 <p>En <a
10479 href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
10480 sjekk</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
10481 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
10482 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
10483 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
10484 nettet sendte meg til
10485 <a href="http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
10486 IT nr. 18 2005</a> hvor en kan lese på side 18:</p>
10487
10488 <blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
10489 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
10490 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
10491 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
10492 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.</p></blockquote>
10493
10494 <p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
10495 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
10496 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
10497 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
10498 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
10499 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
10500 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
10501 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
10502 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
10503
10504 <blockquote>
10505 <p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
10506 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
10507 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
10508 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
10509 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
10510 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
10511 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
10512 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.</p>
10513
10514 <p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
10515 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
10516 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
10517 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
10518 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
10519 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
10520 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
10521 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
10522 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
10523 linjer mot tenaren på ein større skule.</p>
10524
10525 <p>Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
10526 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
10527 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
10528 administrasjon av brukarar.</p>
10529
10530 <p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
10531 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
10532 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
10533 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
10534 arbeid.</p>
10535 </blockquote>
10536
10537 <p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
10538 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
10539 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
10540 minner.</p>
10541
10542       </div>
10543       <div class="tags">
10544
10545
10546         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10547
10548
10549       </div>
10550     </div>
10551     <div class="padding"></div>
10552
10553     <div class="entry">
10554       <div class="title">
10555         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html">Togsatsing på norsk, mot sykkel</a>
10556       </div>
10557       <div class="date">
10558          2nd June 2010
10559       </div>
10560       <div class="body">
10561         <p>Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
10562 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece">kappkjøre
10563 med sykkel</a>...  Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
10564 fikset på togproblemene i Norge.</p>
10565
10566 <p>Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
10567 effekt på området der?</p>
10568
10569       </div>
10570       <div class="tags">
10571
10572
10573         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10574
10575
10576       </div>
10577     </div>
10578     <div class="padding"></div>
10579
10580     <div class="entry">
10581       <div class="title">
10582         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html">Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</a>
10583       </div>
10584       <div class="date">
10585         21st May 2010
10586       </div>
10587       <div class="body">
10588         <p>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
10589 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
10590 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
10591 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.</p>
10592
10593 <p>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
10594 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
10595 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:</p>
10596
10597 <pre>
10598 Flytoget Airport Express Train
10599
10600 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
10601 Kategori         : Voksen
10602 Pris             : Nok 170,00
10603 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
10604 Betaling         : Kontant
10605 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
10606 Utstedt:         : 08.05.10
10607 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
10608 Billetttype      : Enkeltbillett
10609
10610 102-1015-100508-48382-01-08
10611 </pre>
10612
10613 <p>På selve magnetstripen er innholdet
10614 <tt>;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?</tt>.
10615 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
10616 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
10617 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
10618 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.</p>
10619
10620 <p>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
10621 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
10622 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).</p>
10623
10624 <p>Påtrykket forsiden er følgende:</p>
10625
10626 <pre>
10627 Romnummer 727
10628 Hurtigruten
10629 Midnatsol
10630 Reinholdtsen
10631 Petter
10632 Bookingno: SAX69   0742193
10633 Harstad-Bergen
10634 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
10635 Lugar fra Risøyhamn
10636 Kost: FRO=4
10637 </pre>
10638
10639 <p>På selve magnetstripen er innholdet
10640 <tt>;1316010007421930=00000000000000000000?+E?</tt>.  Heller ikke her
10641 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.</p>
10642
10643       </div>
10644       <div class="tags">
10645
10646
10647         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
10648
10649
10650       </div>
10651     </div>
10652     <div class="padding"></div>
10653
10654     <div class="entry">
10655       <div class="title">
10656         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html">På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!</a>
10657       </div>
10658       <div class="date">
10659          6th March 2010
10660       </div>
10661       <div class="body">
10662         <p><a href="http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece">Aftenposten
10663 melder</a> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
10664 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
10665 fotballtinget.  Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
10666 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
10667 uttalelsen til Hr. Fossen.  Lurer på om Aftenposten har noen kilder
10668 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
10669 Hr. Fossen.  Må innrømme at jeg tviler på det.</p>
10670
10671 <p>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.</p>
10672
10673       </div>
10674       <div class="tags">
10675
10676
10677         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10678
10679
10680       </div>
10681     </div>
10682     <div class="padding"></div>
10683
10684     <div class="entry">
10685       <div class="title">
10686         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</a>
10687       </div>
10688       <div class="date">
10689          3rd March 2010
10690       </div>
10691       <div class="body">
10692         <p>Den norske bokbransjen har
10693 <a href="http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
10694 digitale bøker må få mva-fritak</a> slik papirbøker har det, og
10695 <a href="http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
10696 har sagt nei</a>.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
10697 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
10698 eller nei.
10699 <a href="http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
10700 medlemmer</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
10701 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
10702 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
10703 gjerne gjøre for min del.</p>
10704
10705 <p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
10706 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
10707 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
10708 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
10709 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
10710 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
10711 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.</p>
10712
10713 <p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
10714 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
10715 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
10716 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
10717 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
10718 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra <a href="http://www.archive.org/">The
10719 Internet Archive</a>. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
10720 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
10721 <a href="http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
10722 der</a> for å se hva de har.
10723
10724       </div>
10725       <div class="tags">
10726
10727
10728         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
10729
10730
10731       </div>
10732     </div>
10733     <div class="padding"></div>
10734
10735     <div class="entry">
10736       <div class="title">
10737         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
10738       </div>
10739       <div class="date">
10740         29th January 2010
10741       </div>
10742       <div class="body">
10743         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
10744 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
10745 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
10746 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
10747
10748 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
10749 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
10750 til artikkelen og
10751 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
10752 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
10753
10754 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
10755 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
10756 platforme.</blockquote></p>
10757
10758 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
10759
10760       </div>
10761       <div class="tags">
10762
10763
10764         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
10765
10766
10767       </div>
10768     </div>
10769     <div class="padding"></div>
10770
10771     <div class="entry">
10772       <div class="title">
10773         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</a>
10774       </div>
10775       <div class="date">
10776         30th December 2009
10777       </div>
10778       <div class="body">
10779         <p>Via Slashdot fant jeg en
10780 <a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
10781 kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går.  Den
10782 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
10783 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
10784 sikrere.  Anbefales på det varmeste.</p>
10785
10786 <p>Oppdatering: Kom over
10787 <a href="http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
10788 en kommentar</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
10789 på flyplassene.</p>
10790
10791       </div>
10792       <div class="tags">
10793
10794
10795         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
10796
10797
10798       </div>
10799     </div>
10800     <div class="padding"></div>
10801
10802     <div class="entry">
10803       <div class="title">
10804         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet</a>
10805       </div>
10806       <div class="date">
10807         17th December 2009
10808       </div>
10809       <div class="body">
10810         <p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
10811 av en avgjørelse på årsmøtet i
10812 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium
10813 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
10814 initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
10815 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
10816 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
10817 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
10818 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
10819 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
10820 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
10821 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
10822 til å arrangere
10823 <a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
10824 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>.  Blant de som sto bak
10825 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
10826 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
10827 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
10828 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
10829 initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
10830 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
10831 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
10832 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
10833 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
10834 <a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
10835 sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
10836 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
10837 Resten er historie. :)</p>
10838
10839       </div>
10840       <div class="tags">
10841
10842
10843         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10844
10845
10846       </div>
10847     </div>
10848     <div class="padding"></div>
10849
10850     <div class="entry">
10851       <div class="title">
10852         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV</a>
10853       </div>
10854       <div class="date">
10855          8th December 2009
10856       </div>
10857       <div class="body">
10858         <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
10859 TV.  Foredraget om
10860 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
10861 Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
10862 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
10863 teksting av video skulle gjøres.</p>
10864
10865 <p>NUUG har vært involvert i
10866 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å
10867 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
10868 er en sped start på det vi har planlagt.</p>
10869
10870 <p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
10871 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
10872 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
10873 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
10874 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p>
10875
10876       </div>
10877       <div class="tags">
10878
10879
10880         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
10881
10882
10883       </div>
10884     </div>
10885     <div class="padding"></div>
10886
10887     <div class="entry">
10888       <div class="title">
10889         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante</a>
10890       </div>
10891       <div class="date">
10892         12th November 2009
10893       </div>
10894       <div class="body">
10895         <p>Dagens
10896 <a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a>
10897 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
10898 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
10899 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
10900 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
10901 interesse.</p>
10902
10903 <p>I går publiserte Ivan Sanchez
10904 <a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a>
10905 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
10906 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
10907 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
10908 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
10909 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
10910 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
10911 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
10912 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p>
10913
10914 <p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
10915 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
10916 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
10917 nok fortsette å bruke data fra
10918 <a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg
10919 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
10920 underliggende dataene som jeg ønsker.</p>
10921
10922 <p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
10923 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a>
10924 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
10925 er ubrukelig til dette.</p>
10926
10927 <p>Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
10928 <a href="http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/">denne
10929 nye i stedet</a>.</p>
10930
10931       </div>
10932       <div class="tags">
10933
10934
10935         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
10936
10937
10938       </div>
10939     </div>
10940     <div class="padding"></div>
10941
10942     <div class="entry">
10943       <div class="title">
10944         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</a>
10945       </div>
10946       <div class="date">
10947          6th November 2009
10948       </div>
10949       <div class="body">
10950         <p>Det er svært gledelig å se at
10951 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
10952 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av
10953 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
10954 er rettsløse".  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
10955 behandlet, som har
10956 <a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
10957 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i
10958 Polen.</p>
10959
10960 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
10961 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
10962 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
10963 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
10964 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
10965 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
10966 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
10967 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
10968 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
10969 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
10970 publiserer, ikke noen andre.</p>
10971
10972 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
10973 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p>
10974
10975       </div>
10976       <div class="tags">
10977
10978
10979         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
10980
10981
10982       </div>
10983     </div>
10984     <div class="padding"></div>
10985
10986     <div class="entry">
10987       <div class="title">
10988         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html">Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen</a>
10989       </div>
10990       <div class="date">
10991          2nd November 2009
10992       </div>
10993       <div class="body">
10994         <p>Under helgens utviklersamling i
10995 <a href="http://www.skolelinux.no/">Skolelinux</a> fikk jeg endelig
10996 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
10997 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
10998 skolelinuxprosjektet.  Etter flere års knot og problemer, er nå
10999 memberdb satt opp og klart til bruk.  Import av det gamle
11000 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
11001 registrere seg på nytt.  Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
11002 hjertelig velkommen til
11003 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">å melde deg
11004 inn</a>. Formålet lyder:</p>
11005
11006 <blockquote>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
11007 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
11008 2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
11009 GNU.</blockquote>
11010
11011       </div>
11012       <div class="tags">
11013
11014
11015         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11016
11017
11018       </div>
11019     </div>
11020     <div class="padding"></div>
11021
11022     <div class="entry">
11023       <div class="title">
11024         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">Jeg vil ikke ha BankID</a>
11025       </div>
11026       <div class="date">
11027         30th October 2009
11028       </div>
11029       <div class="body">
11030         <p>Min hovedbankforbindelse,
11031 <a href="http://www.postbanken.no/">Postbanken</a>, har fra 1. oktober
11032 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
11033 for <a href="https://www.bankid.no/">BankID</a> og går over til å
11034 bruke BankID for tilgangskontroll.  Tidligere kunne jeg bruke en
11035 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
11036 lenger mulig.  Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
11037 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
11038 BankID-avtalen.</p>
11039
11040 <p>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
11041 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
11042 bedt banken gjøre dette.  BankID kan brukes til å signere avtaler,
11043 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
11044 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
11045 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
11046 uten at jeg er involvert.  Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
11047 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
11048 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
11049 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
11050 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
11051 (eller kan skaffe seg det ved behov).  Jeg ønsker ikke å gi banken
11052 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.</p>
11053
11054 <p>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
11055 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
11056 "signere" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
11057 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert.  Banken
11058 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
11059 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
11060 passord.</p>
11061
11062
11063 <p>I postbankens
11064 <a href="https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf">vilkår
11065 for BankID</a> står følgende:</p>
11066
11067 <blockquote>
11068   <p>"6. Anvendelsesområdet for BankID</p>
11069
11070   <p>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
11071   avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
11072   identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
11073   meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
11074   elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
11075   tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
11076   har inngått avtale med bank om bruk av BankID."</p>
11077 </blockquote>
11078
11079 <p>Det er spesielt retten til "avtaleinngåelse" jeg synes er urimelig
11080 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
11081 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
11082 signering av meldinger synes jeg er problematisk.  Jeg må godta at
11083 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
11084 for å få BankID.</p>
11085
11086 <p>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
11087 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
11088 kundestøtte at "Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
11089 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen".  Jeg nektes
11090 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
11091 signere avtaler på vegne av meg.</p>
11092
11093 <p>Postbankens kundestøtte sier videre at "Det har blitt et krav til
11094 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
11095 sikkerhet", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
11096 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
11097 fastsatt av <a href="http://www.kredittilsynet.no/">kreditttilsynet</a>
11098 og <a href="http://www.bbs.no/">BBS</a>.]  Det som er situasjonen er
11099 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
11100 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
11101 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.</p>
11102
11103 <p>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
11104 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
11105 bruk BankID.  Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
11106 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
11107 begrensing.</p>
11108
11109 <p>Jeg har klaget vilkårene inn for <a
11110 href="http://www.forbrukerombudet.no/">forbrukerombudet</a>, men
11111 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
11112 nettbankkontroll over egne midler. :(
11113
11114 <p>Oppdatering 2012-09-13: Aftenposten melder i dag at det er
11115 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">sikkerhetsproblem
11116 med BankID</a> som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
11117 har delt passord og pinkode med noen.  Dette illustrerer veldig bra
11118 mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
11119 etc) helt uten at jeg er involvert.  Jeg takker derfor fortsatt nei
11120 til BankID-modellen.</p>
11121
11122       </div>
11123       <div class="tags">
11124
11125
11126         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
11127
11128
11129       </div>
11130     </div>
11131     <div class="padding"></div>
11132
11133     <div class="entry">
11134       <div class="title">
11135         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag</a>
11136       </div>
11137       <div class="date">
11138         10th October 2009
11139       </div>
11140       <div class="body">
11141         <p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
11142 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
11143 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
11144 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
11145 resultatet fra den rettsaken.</p>
11146
11147 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
11148 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
11149 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
11150 sensur".  Jeg tok en titt på
11151 <a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
11152 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
11153 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
11154 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
11155 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
11156 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
11157 korrekt sitert.</p>
11158
11159 <p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
11160 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
11161 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
11162 musikkbransjenes egne tall?  De har
11163 <a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
11164 demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
11165 bruk av musikk.</p>
11166
11167       </div>
11168       <div class="tags">
11169
11170
11171         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
11172
11173
11174       </div>
11175     </div>
11176     <div class="padding"></div>
11177
11178     <div class="entry">
11179       <div class="title">
11180         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</a>
11181       </div>
11182       <div class="date">
11183         23rd September 2009
11184       </div>
11185       <div class="body">
11186         <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
11187 <a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
11188 hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
11189 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
11190 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
11191 en
11192 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
11193 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
11194 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
11195 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
11196 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
11197 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
11198 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
11199 papirbøker.</p>
11200
11201 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
11202 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
11203 DRM må anses som et kjøp.</p>
11204
11205       </div>
11206       <div class="tags">
11207
11208
11209         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
11210
11211
11212       </div>
11213     </div>
11214     <div class="padding"></div>
11215
11216     <div class="entry">
11217       <div class="title">
11218         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</a>
11219       </div>
11220       <div class="date">
11221         23rd August 2009
11222       </div>
11223       <div class="body">
11224         <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
11225 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
11226 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
11227 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
11228 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
11229
11230 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
11231 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
11232 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
11233 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
11234
11235 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
11236 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
11237 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
11238 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
11239 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
11240 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
11241 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
11242 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
11243
11244 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
11245 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
11246 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
11247 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
11248 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
11249 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
11250 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
11251 ikke har sjøkart i båten.</p>
11252
11253 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
11254 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
11255 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
11256 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
11257 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
11258 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
11259 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
11260
11261 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
11262 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
11263 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
11264 viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
11265 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
11266
11267 <p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
11268 fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
11269 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
11270
11271 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
11272 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
11273 <a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>.  Datagrunnlaget er
11274 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
11275 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
11276 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
11277
11278       </div>
11279       <div class="tags">
11280
11281
11282         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
11283
11284
11285       </div>
11286     </div>
11287     <div class="padding"></div>
11288
11289     <div class="entry">
11290       <div class="title">
11291         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
11292       </div>
11293       <div class="date">
11294          9th July 2009
11295       </div>
11296       <div class="body">
11297         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
11298 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
11299 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
11300 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
11301 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
11302 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
11303 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
11304 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
11305 UTKAST</a>".</p>
11306
11307 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
11308 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
11309 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
11310 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
11311 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
11312 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
11313 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
11314 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
11315 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
11316 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
11317
11318       </div>
11319       <div class="tags">
11320
11321
11322         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
11323
11324
11325       </div>
11326     </div>
11327     <div class="padding"></div>
11328
11329     <div class="entry">
11330       <div class="title">
11331         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
11332       </div>
11333       <div class="date">
11334          6th July 2009
11335       </div>
11336       <div class="body">
11337         <p>Jeg ble glad da regjeringen
11338 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
11339 versjon 2 av
11340 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
11341 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
11342 faktisk var vedtatt etter
11343 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
11344 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
11345 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
11346 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
11347 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
11348 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
11349 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
11350 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
11351 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
11352 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
11353 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
11354 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
11355 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
11356 lyden.</p>
11357
11358 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
11359 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
11360 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
11361 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
11362 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
11363 mot dette i
11364 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
11365 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
11366
11367 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <ahref="
11368 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
11369 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
11370 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
11371
11372       </div>
11373       <div class="tags">
11374
11375
11376         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
11377
11378
11379       </div>
11380     </div>
11381     <div class="padding"></div>
11382
11383     <div class="entry">
11384       <div class="title">
11385         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a>
11386       </div>
11387       <div class="date">
11388         26th June 2009
11389       </div>
11390       <div class="body">
11391         <p>I
11392 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft
11393 sin høringsuttalelse</a> til
11394 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag
11395 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
11396 de av seg følgende FUD-perle:</p>
11397
11398 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
11399   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
11400   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
11401   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
11402   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
11403   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
11404   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
11405   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
11406   standarder."</blockquote></p>
11407
11408 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
11409 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
11410 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
11411 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
11412 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten
11413 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
11414 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>.  Theora er
11415
11416 under standardisering via IETF, med
11417 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste
11418 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
11419 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
11420 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
11421 jeg ikke finner tegn til at <a
11422 href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen
11423 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
11424 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
11425 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
11426 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
11427 til FLAC.</p>
11428
11429 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
11430 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
11431 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
11432
11433       </div>
11434       <div class="tags">
11435
11436
11437         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
11438
11439
11440       </div>
11441     </div>
11442     <div class="padding"></div>
11443
11444     <div class="entry">
11445       <div class="title">
11446         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
11447       </div>
11448       <div class="date">
11449         17th June 2009
11450       </div>
11451       <div class="body">
11452         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
11453 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
11454 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
11455 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
11456 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
11457 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
11458 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
11459 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
11460 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
11461 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
11462 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
11463 stemmene har vært oppbevart.</p>
11464
11465 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
11466 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
11467 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
11468 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
11469 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
11470 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
11471 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
11472 innført.</p>
11473
11474 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
11475 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
11476 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
11477 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
11478 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
11479 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
11480 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
11481
11482       </div>
11483       <div class="tags">
11484
11485
11486         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
11487
11488
11489       </div>
11490     </div>
11491     <div class="padding"></div>
11492
11493     <div class="entry">
11494       <div class="title">
11495         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
11496       </div>
11497       <div class="date">
11498         19th May 2009
11499       </div>
11500       <div class="body">
11501         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
11502 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
11503 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
11504 uttalelsene som er kommet inn til
11505 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
11506 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
11507 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
11508 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
11509 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
11510 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
11511 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
11512 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
11513 bidrar positivt.</p>
11514
11515       </div>
11516       <div class="tags">
11517
11518
11519         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
11520
11521
11522       </div>
11523     </div>
11524     <div class="padding"></div>
11525
11526     <div class="entry">
11527       <div class="title">
11528         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
11529       </div>
11530       <div class="date">
11531         17th May 2009
11532       </div>
11533       <div class="body">
11534         <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
11535 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
11536 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
11537 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
11538 dager siden kom
11539 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
11540 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
11541 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
11542 <a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
11543 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
11544
11545 <blockquote>
11546 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
11547 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
11548 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
11549 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
11550 </blockquote>
11551
11552 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er <a
11553 href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
11554 piracy figures need a shot of reality</a> og <a
11555 href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
11556 Copyright Treaty Work?</a></p>
11557
11558 <p>Fant lenkene via <a
11559 href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
11560 på Slashdot</a>.</p>
11561
11562       </div>
11563       <div class="tags">
11564
11565
11566         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11567
11568
11569       </div>
11570     </div>
11571     <div class="padding"></div>
11572
11573     <div class="entry">
11574       <div class="title">
11575         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html">Webbasert tegneseriearkiv på trappene</a>
11576       </div>
11577       <div class="date">
11578         16th May 2009
11579       </div>
11580       <div class="body">
11581         <p>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
11582 å holde styr på ens tegneseriesamling.  Har så smått begynt å
11583 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
11584 fungere fint.  Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
11585 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
11586 mulig også for andre å bidra.  Tjenesten har potensiale til å bli
11587 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier.  Da jeg
11588 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
11589 å registrere min samling der.  Det var nemlig ingen måte å hente ut
11590 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
11591 ville være innelåst i tjenesten.  Siden den gang har Trond lagt til
11592 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
11593 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier.  Pr. i dag er det
11594 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.</p>
11595
11596 <p>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
11597 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
11598 CDDB på 90-tallet.  Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
11599 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
11600 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
11601 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
11602 behandle brukerne som likemenn.  Trond har skrevet til meg at flere
11603 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
11604 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
11605 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
11606 det mulig å lage konkurrerende tjeneste).  Holdningen gjør meg ennå
11607 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
11608 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
11609 er tilgjengelig i eksporten.</p>
11610
11611 <p>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
11612 strekkoder i tjenesten.  Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
11613 registreringen når jeg går løs på mine esker.  Foreløbig har jeg
11614 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
11615 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.</p>
11616
11617 <p>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
11618 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
11619 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
11620 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
11621 ham.</p>
11622
11623 <p>Høres dette interessant ut, besøk
11624 <a href="http://www.mineserier.no/">mineserier.no</a> og ta en
11625 titt.</p>
11626
11627       </div>
11628       <div class="tags">
11629
11630
11631         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11632
11633
11634       </div>
11635     </div>
11636     <div class="padding"></div>
11637
11638     <div class="entry">
11639       <div class="title">
11640         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a>
11641       </div>
11642       <div class="date">
11643         16th May 2009
11644       </div>
11645       <div class="body">
11646         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
11647 og
11648 <a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
11649 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
11650 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
11651 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
11652 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
11653 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
11654 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
11655 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
11656 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
11657 Osloområdet.</p>
11658
11659       </div>
11660       <div class="tags">
11661
11662
11663         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
11664
11665
11666       </div>
11667     </div>
11668     <div class="padding"></div>
11669
11670     <div class="entry">
11671       <div class="title">
11672         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a>
11673       </div>
11674       <div class="date">
11675         10th May 2009
11676       </div>
11677       <div class="body">
11678         <p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
11679 href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
11680 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
11681 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
11682 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
11683 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
11684 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
11685 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
11686 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
11687 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
11688 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
11689 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
11690 <a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
11691 skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
11692 tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
11693
11694 <p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
11695 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
11696 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
11697 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
11698 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
11699 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
11700 tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
11701 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
11702 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
11703 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
11704 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
11705 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
11706 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
11707 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
11708 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
11709 halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
11710 massemarkedet.</p>
11711
11712       </div>
11713       <div class="tags">
11714
11715
11716         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11717
11718
11719       </div>
11720     </div>
11721     <div class="padding"></div>
11722
11723     <div class="entry">
11724       <div class="title">
11725         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a>
11726       </div>
11727       <div class="date">
11728          9th May 2009
11729       </div>
11730       <div class="body">
11731         <ul>
11732
11733 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
11734 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
11735 offentligheten.</li>
11736
11737 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
11738 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
11739
11740 <li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
11741 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
11742 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
11743
11744 <li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
11745 Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
11746 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
11747
11748 </ul>
11749
11750       </div>
11751       <div class="tags">
11752
11753
11754         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11755
11756
11757       </div>
11758     </div>
11759     <div class="padding"></div>
11760
11761     <div class="entry">
11762       <div class="title">
11763         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a>
11764       </div>
11765       <div class="date">
11766          7th May 2009
11767       </div>
11768       <div class="body">
11769         <p>Kom over
11770 <a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
11771 tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
11772 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
11773 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
11774 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
11775 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
11776 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
11777
11778       </div>
11779       <div class="tags">
11780
11781
11782         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11783
11784
11785       </div>
11786     </div>
11787     <div class="padding"></div>
11788
11789     <div class="entry">
11790       <div class="title">
11791         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a>
11792       </div>
11793       <div class="date">
11794          2nd May 2009
11795       </div>
11796       <div class="body">
11797         <p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
11798 IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
11799 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
11800 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
11801 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
11802 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
11803 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
11804 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
11805 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
11806 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
11807 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
11808 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
11809 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
11810 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
11811 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
11812 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
11813 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
11814 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
11815 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
11816 maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
11817
11818 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
11819 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
11820 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
11821 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
11822 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
11823 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
11824 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
11825 betydelige.</p>
11826
11827       </div>
11828       <div class="tags">
11829
11830
11831         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
11832
11833
11834       </div>
11835     </div>
11836     <div class="padding"></div>
11837
11838     <div class="entry">
11839       <div class="title">
11840         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</a>
11841       </div>
11842       <div class="date">
11843         26th April 2009
11844       </div>
11845       <div class="body">
11846         <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
11847 <a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
11848 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
11849 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
11850 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
11851 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
11852 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
11853 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
11854 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
11855 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
11856 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
11857 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
11858 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
11859 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
11860 I dag er den 70 år.</p>
11861
11862 <p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
11863 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
11864 uten musikk med bruksbegresninger.</p>
11865
11866       </div>
11867       <div class="tags">
11868
11869
11870         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
11871
11872
11873       </div>
11874     </div>
11875     <div class="padding"></div>
11876
11877     <div class="entry">
11878       <div class="title">
11879         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?</a>
11880       </div>
11881       <div class="date">
11882         24th April 2009
11883       </div>
11884       <div class="body">
11885         <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
11886 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
11887 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
11888 ting fra noen år tilbake.</p>
11889
11890 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
11891 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
11892 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
11893 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
11894 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
11895 Island</a>.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
11896 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
11897 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
11898 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
11899 Norge AS</a> og
11900 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
11901 A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
11902
11903 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
11904 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
11905 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited".  Jeg har ikke klart
11906 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
11907 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
11908 <a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
11909 om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
11910
11911       </div>
11912       <div class="tags">
11913
11914
11915         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11916
11917
11918       </div>
11919     </div>
11920     <div class="padding"></div>
11921
11922     <div class="entry">
11923       <div class="title">
11924         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
11925       </div>
11926       <div class="date">
11927         23rd April 2009
11928       </div>
11929       <div class="body">
11930         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
11931 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
11932 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
11933 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
11934 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
11935 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
11936
11937 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
11938 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
11939 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
11940 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
11941 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
11942 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
11943 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
11944 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
11945 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
11946 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
11947 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
11948 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
11949 som kunde.</p>
11950
11951 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
11952 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
11953 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
11954 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
11955 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
11956 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
11957 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
11958
11959       </div>
11960       <div class="tags">
11961
11962
11963         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
11964
11965
11966       </div>
11967     </div>
11968     <div class="padding"></div>
11969
11970     <div class="entry">
11971       <div class="title">
11972         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</a>
11973       </div>
11974       <div class="date">
11975         23rd April 2009
11976       </div>
11977       <div class="body">
11978         <p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
11979 melder</a> at
11980 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
11981 og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
11982 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
11983 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
11984 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
11985 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
11986 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
11987 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
11988 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
11989 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
11990 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
11991 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
11992 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det
11993 fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p>
11994
11995 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
11996 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
11997 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
11998 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p>
11999
12000 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
12001 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
12002 fortløpende.</p>
12003
12004
12005       </div>
12006       <div class="tags">
12007
12008
12009         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
12010
12011
12012       </div>
12013     </div>
12014     <div class="padding"></div>
12015
12016     <div class="entry">
12017       <div class="title">
12018         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html">Korrupsjon på høyeste nivå?</a>
12019       </div>
12020       <div class="date">
12021         21st April 2009
12022       </div>
12023       <div class="body">
12024         <p>USAs <a href="http://www.eff.org/issues/nsa-spying">massive
12025 avlytting av egne borgere uten lov og dom</a> er en sak som har
12026 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
12027 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
12028 <a href="http://www.house.gov/harman/">Jane Harman</a> og den
12029 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
12030 <a href="http://www.aipac.org/">AIPAC</a>, men at etterforskningen ble
12031 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
12032 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman.  Årsaken skal ha
12033 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
12034 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
12035 viktig alliert.  Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
12036 i Bush-regjeringen.  Les mer i
12037 <a href="http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/">en
12038 kommentar fra Glenn Greenwald</a>.  Overvåkningshistoriene fra
12039 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.</p>
12040
12041       </div>
12042       <div class="tags">
12043
12044
12045         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
12046
12047
12048       </div>
12049     </div>
12050     <div class="padding"></div>
12051
12052     <div class="entry">
12053       <div class="title">
12054         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</a>
12055       </div>
12056       <div class="date">
12057         17th April 2009
12058       </div>
12059       <div class="body">
12060         <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
12061 <a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
12062 deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
12063 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
12064 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
12065 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
12066 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
12067 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
12068 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
12069 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
12070 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
12071 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
12072 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
12073 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
12074 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
12075 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p>
12076
12077       </div>
12078       <div class="tags">
12079
12080
12081         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
12082
12083
12084       </div>
12085     </div>
12086     <div class="padding"></div>
12087
12088     <div class="entry">
12089       <div class="title">
12090         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html">Reprap-bygging i påsken</a>
12091       </div>
12092       <div class="date">
12093         12th April 2009
12094       </div>
12095       <div class="body">
12096         <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
12097 til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske.
12098 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
12099 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
12100 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
12101 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
12102 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
12103 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
12104 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
12105 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
12106 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p>
12107
12108 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
12109 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
12110 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
12111 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
12112 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
12113 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
12114 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
12115 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p>
12116
12117 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
12118 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
12119 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
12120 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
12121 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
12122 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
12123 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
12124 <a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
12125 forumposting</a> viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
12126 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk.  Mange
12127 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
12128 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
12129 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
12130 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
12131 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
12132 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
12133 <a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre
12134 venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
12135 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
12136 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
12137 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
12138 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
12139 <a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og
12140 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
12141 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
12142 <a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a>
12143 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
12144 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
12145 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
12146 <a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a>
12147 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
12148 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p>
12149
12150       </div>
12151       <div class="tags">
12152
12153
12154         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
12155
12156
12157       </div>
12158     </div>
12159     <div class="padding"></div>
12160
12161     <div class="entry">
12162       <div class="title">
12163         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</a>
12164       </div>
12165       <div class="date">
12166         10th April 2009
12167       </div>
12168       <div class="body">
12169         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
12170 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
12171 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a>
12172 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
12173 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
12174 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
12175 <a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
12176 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>,
12177 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p>
12178
12179 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
12180 <a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
12181 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>.  Mon tro om
12182 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
12183 rettet mot seg.</p>
12184
12185       </div>
12186       <div class="tags">
12187
12188
12189         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
12190
12191
12192       </div>
12193     </div>
12194     <div class="padding"></div>
12195
12196     <div class="entry">
12197       <div class="title">
12198         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
12199       </div>
12200       <div class="date">
12201         28th March 2009
12202       </div>
12203       <div class="body">
12204         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
12205 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
12206 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
12207 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
12208 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
12209 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
12210 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
12211 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
12212 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
12213 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
12214 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
12215 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
12216 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
12217 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
12218 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
12219 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
12220 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
12221 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
12222 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
12223 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
12224 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
12225 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
12226 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
12227 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
12228 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
12229 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
12230
12231 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
12232 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
12233 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
12234 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
12235 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
12236 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
12237 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
12238 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
12239 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
12240 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
12241 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
12242 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
12243 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
12244 unngå dette dumme.</p>
12245
12246 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
12247 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
12248 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
12249 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
12250 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
12251 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
12252 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
12253 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
12254
12255 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
12256 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
12257 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
12258 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
12259 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
12260 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
12261 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
12262 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
12263 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
12264 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
12265 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
12266 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
12267 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
12268 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
12269 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
12270 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
12271 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
12272 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
12273 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
12274 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
12275 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
12276 den måten.</p>
12277
12278 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
12279 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
12280 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
12281 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
12282 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
12283 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
12284 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
12285 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
12286 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
12287 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
12288 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
12289 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
12290 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
12291 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
12292
12293 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
12294 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
12295 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
12296 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
12297 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
12298 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
12299 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
12300 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
12301 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
12302
12303       </div>
12304       <div class="tags">
12305
12306
12307         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
12308
12309
12310       </div>
12311     </div>
12312     <div class="padding"></div>
12313
12314     <div class="entry">
12315       <div class="title">
12316         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html">Vitenskapens dogmer...</a>
12317       </div>
12318       <div class="date">
12319         27th March 2009
12320       </div>
12321       <div class="body">
12322         <p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
12323 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
12324 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
12325 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
12326 forklare.  Intet kunne være lenger fra sannheten.  En interessant
12327 observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for
12328 vitenskapen.  Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
12329 antagelsene som legges til grunn.</p>
12330
12331 <p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
12332 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt.  Dvs. at
12333 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
12334 jorden og i verdensrommet.  Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
12335 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
12336 jorden og i himmelen.  Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
12337 etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter
12338 middelalderen.</p>
12339
12340 <p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
12341 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
12342 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
12343 sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
12344 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden.  Eksempler
12345 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
12346 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
12347 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover).  En kan altså
12348 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
12349 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
12350 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
12351 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
12352 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
12353 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
12354 dag.</p>
12355
12356 <p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
12357 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
12358 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
12359 gjort på).  En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
12360 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer.  Det
12361 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
12362 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
12363 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner.  Det at noe
12364 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
12365 å ta utgangspunkt i.  Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
12366 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
12367 virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den
12368 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
12369 hva det betyr å eksistere.  Det er ikke spesielt relevant for
12370 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
12371 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
12372 og matematikk.</p>
12373
12374 <p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
12375 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
12376 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
12377 vitenskapsfolk.  De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
12378 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
12379 matematikk.  Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
12380 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
12381 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
12382 fungerer.  Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
12383 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
12384 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
12385 gyldige.  Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
12386 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
12387 virkeligheten skal forstås.  For å sitere en reklamekampanje fra
12388 England: Vitenskap sender deg til månen.  Religion sender deg inn i
12389 skyskrapere.  Takke meg til en tur til månen.</p>
12390
12391       </div>
12392       <div class="tags">
12393
12394
12395         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
12396
12397
12398       </div>
12399     </div>
12400     <div class="padding"></div>
12401
12402     <div class="entry">
12403       <div class="title">
12404         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a>
12405       </div>
12406       <div class="date">
12407         19th March 2009
12408       </div>
12409       <div class="body">
12410         <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
12411 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
12412 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
12413 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
12414 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
12415 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
12416 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
12417 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
12418 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
12419 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
12420 har nok kraft til å få hele akslingen til å
12421 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
12422 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
12423 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
12424 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
12425 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
12426 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
12427 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
12428 må strammes skikkelig til før første
12429 utskrift.</p>
12430
12431 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
12432 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
12433 limingen, som
12434 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
12435 på reprap-wikien</a>.  Er blitt tipset om svart superlim som er
12436 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
12437 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
12438 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
12439 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
12440 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
12441
12442       </div>
12443       <div class="tags">
12444
12445
12446         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
12447
12448
12449       </div>
12450     </div>
12451     <div class="padding"></div>
12452
12453     <div class="entry">
12454       <div class="title">
12455         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a>
12456       </div>
12457       <div class="date">
12458         15th March 2009
12459       </div>
12460       <div class="body">
12461         <p>Jeg kom over bloggposten
12462 "<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
12463 and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
12464 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
12465 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
12466 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
12467
12468       </div>
12469       <div class="tags">
12470
12471
12472         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
12473
12474
12475       </div>
12476     </div>
12477     <div class="padding"></div>
12478
12479     <div class="entry">
12480       <div class="title">
12481         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html">En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler</a>
12482       </div>
12483       <div class="date">
12484         13th March 2009
12485       </div>
12486       <div class="body">
12487         <p>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
12488 fra norske domstoler.  Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
12489 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.</p>
12490
12491 <p>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
12492 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
12493 ser i TV-serier fra USA.  Det som publiseres er dommerens
12494 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
12495 vanskelig å få dokumentert i ettertid.  Konsekvensen er at en kan
12496 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
12497 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
12498 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
12499 domsavsigelsen.  Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
12500 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
12501 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
12502 domstol.  Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
12503 rettssystemet?  Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
12504 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.</p>
12505
12506 <p>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
12507 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
12508 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
12509 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
12510 publisert offentlig på web.</p>
12511
12512       </div>
12513       <div class="tags">
12514
12515
12516         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12517
12518
12519       </div>
12520     </div>
12521     <div class="padding"></div>
12522
12523     <div class="entry">
12524       <div class="title">
12525         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
12526       </div>
12527       <div class="date">
12528         12th March 2009
12529       </div>
12530       <div class="body">
12531         <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
12532 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
12533 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
12534 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
12535 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
12536 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
12537 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
12538 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
12539 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
12540 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
12541 delen jeg mangler på denne.</p>
12542
12543 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
12544 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
12545 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
12546 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
12547 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
12548 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
12549 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
12550 beskrevet på
12551 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
12552 om PC-strømforsyninger</a>.  Jeg møtte også et annet problem med
12553 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
12554 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
12555 vha. et Google-søk
12556 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
12557 meg</A> om at en nedgradering
12558 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
12559 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
12560 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
12561 reprap-en kvikner til.</p>
12562
12563       </div>
12564       <div class="tags">
12565
12566
12567         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
12568
12569
12570       </div>
12571     </div>
12572     <div class="padding"></div>
12573
12574     <div class="entry">
12575       <div class="title">
12576         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
12577       </div>
12578       <div class="date">
12579         11th March 2009
12580       </div>
12581       <div class="body">
12582         <p>I går
12583 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a>
12584 NUUGs videogruppe
12585 <a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med
12586 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">åpne
12587 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
12588 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
12589 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
12590 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
12591 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
12592 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
12593 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
12594
12595 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
12596 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
12597 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
12598 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
12599 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
12600 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.</p>
12601
12602 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
12603 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
12604 religiøst sludder, fra
12605 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720">vandring
12606 i jerusalem</a> via
12607 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779">religiøst
12608 vinklede nyheter</a> til
12609 <a
12610 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077">kreasjonisk
12611 retorikk</a>, men også fine
12612 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407">dokumentarer
12613 om redningsselskapet</a> og
12614 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204">interessante
12615 tegneserieanmeldelser</a>.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
12616 er
12617
12618 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556">jul
12619 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
12620 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
12621
12622       </div>
12623       <div class="tags">
12624
12625
12626         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
12627
12628
12629       </div>
12630     </div>
12631     <div class="padding"></div>
12632
12633     <div class="entry">
12634       <div class="title">
12635         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
12636       </div>
12637       <div class="date">
12638          6th March 2009
12639       </div>
12640       <div class="body">
12641         <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
12642 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
12643 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
12644 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
12645 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>.  Jeg er veldig
12646 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
12647 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
12648 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
12649 i denne sammenhengen.</p>
12650
12651       </div>
12652       <div class="tags">
12653
12654
12655         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
12656
12657
12658       </div>
12659     </div>
12660     <div class="padding"></div>
12661
12662     <div class="entry">
12663       <div class="title">
12664         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
12665       </div>
12666       <div class="date">
12667          5th March 2009
12668       </div>
12669       <div class="body">
12670         <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
12671 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
12672 2009</a> å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
12673 å dømme blir det disse 9:</p>
12674
12675 <ul>
12676
12677 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med
12678   Jon "maddog" Hall</li>
12679 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
12680 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
12681   technology used" med Andy Allan </li>
12682 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
12683 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen</li>
12684 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
12685 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
12686   source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra
12687   JavaBin-miljøet</li>
12688 <li>"G(et)it Nå!" med Marcus Ramberg</li>
12689 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
12690   Trachtenberg</li>
12691
12692 </ul>
12693
12694 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
12695 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
12696 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
12697 stort.</p>
12698
12699       </div>
12700       <div class="tags">
12701
12702
12703         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
12704
12705
12706       </div>
12707     </div>
12708     <div class="padding"></div>
12709
12710     <div class="entry">
12711       <div class="title">
12712         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Kart over overvåkningskamera i Norge</a>
12713       </div>
12714       <div class="date">
12715         15th February 2009
12716       </div>
12717       <div class="body">
12718         <p>I regi av
12719 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a> har jeg
12720 startet på
12721 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">et
12722 kart over overvåkningskamera i Norge</a>.  Bakgrunnen er at det etter
12723 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
12724 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
12725 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
12726 små og store brødre trenger inn i ens private sfære.  Datatilsynet
12727 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
12728 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
12729 sjekke om et kamera en kommer over er registrert.  Dette nye kartet
12730 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
12731 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke.  Pr. nå er
12732 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
12733 alle.  Informasjonen registreres direkte inn i <a
12734 href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, så hentes det
12735 automatisk over i spesialkartet.</p>
12736
12737       </div>
12738       <div class="tags">
12739
12740
12741         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
12742
12743
12744       </div>
12745     </div>
12746     <div class="padding"></div>
12747
12748     <div class="entry">
12749       <div class="title">
12750         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html">Endelig er Debian Lenny gitt ut</a>
12751       </div>
12752       <div class="date">
12753         15th February 2009
12754       </div>
12755       <div class="body">
12756         <p>Endelig er <a href="http://www.debian.org/">Debian</a>
12757 <a href="http://www.debian.org/News/2009/20090214">Lenny</a> gitt ut.
12758 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
12759 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
12760 stabile utgaven av Debian.  Neste steg er nå å få
12761 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> /
12762 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> ferdig
12763 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
12764 slippes løs på skolene.  Takk til alle debian-utviklerne som har
12765 gjort dette mulig.  Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
12766 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
12767 <tt>insserv</tt>.</p>
12768
12769       </div>
12770       <div class="tags">
12771
12772
12773         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12774
12775
12776       </div>
12777     </div>
12778     <div class="padding"></div>
12779
12780     <div class="entry">
12781       <div class="title">
12782         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
12783       </div>
12784       <div class="date">
12785         11th February 2009
12786       </div>
12787       <div class="body">
12788         <p>Jeg ble glad for å se under
12789 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens
12790 medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
12791 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
12792 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
12793 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
12794 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
12795 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
12796 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
12797 webserver og komprimert.</p>
12798
12799       </div>
12800       <div class="tags">
12801
12802
12803         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
12804
12805
12806       </div>
12807     </div>
12808     <div class="padding"></div>
12809
12810     <div class="entry">
12811       <div class="title">
12812         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html">Min reprap tar sakte form</a>
12813       </div>
12814       <div class="date">
12815          3rd February 2009
12816       </div>
12817       <div class="body">
12818         <p>Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
12819 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
12820 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
12821 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
12822 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
12823 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
12824 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
12825 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  </p>
12826
12827 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
12828 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
12829 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
12830 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
12831 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
12832 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
12833
12834 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
12835 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
12836 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
12837
12838 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
12839 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
12840 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
12841 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
12842 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
12843
12844 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
12845 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
12846 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
12847 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
12848 arbeidet.</p>
12849
12850       </div>
12851       <div class="tags">
12852
12853
12854         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
12855
12856
12857       </div>
12858     </div>
12859     <div class="padding"></div>
12860
12861     <div class="entry">
12862       <div class="title">
12863         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html">Norge trenger en personvernforening</a>
12864       </div>
12865       <div class="date">
12866          1st February 2009
12867       </div>
12868       <div class="body">
12869         <p>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
12870 <a href="http://www.personvern.no/">foreningen Personvern i Norge</a>.  Norge
12871 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
12872 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
12873 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
12874 får økt sikkerhet av å redusere personvernet.  Foreløbig har det ikke
12875 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
12876 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming.  I stedet for å forsøke
12877 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
12878 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
12879 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
12880 sette sammen et interrimstyre.  Forslaget er sendt til epostlisten, så
12881 nå får vi se om noen er enig.</p>
12882
12883       </div>
12884       <div class="tags">
12885
12886
12887         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
12888
12889
12890       </div>
12891     </div>
12892     <div class="padding"></div>
12893
12894     <div class="entry">
12895       <div class="title">
12896         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
12897       </div>
12898       <div class="date">
12899          1st February 2009
12900       </div>
12901       <div class="body">
12902         <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
12903 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
12904 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
12905 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
12906 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
12907 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
12908 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
12909 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
12910
12911 <p>I dag kom jeg over
12912 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
12913 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
12914 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
12915 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
12916 forteller videre at noen jobber med å skrive
12917 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
12918 tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
12919 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
12920 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
12921 forretningshemmeligheter framover.</p>
12922
12923       </div>
12924       <div class="tags">
12925
12926
12927         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
12928
12929
12930       </div>
12931     </div>
12932     <div class="padding"></div>
12933
12934     <div class="entry">
12935       <div class="title">
12936         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
12937       </div>
12938       <div class="date">
12939         31st January 2009
12940       </div>
12941       <div class="body">
12942         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
12943 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
12944 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
12945 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
12946 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
12947 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
12948 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
12949
12950 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
12951 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
12952 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
12953 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
12954 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
12955 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
12956
12957 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
12958 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
12959 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
12960 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
12961 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
12962 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
12963 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
12964 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
12965
12966 <blockquote>
12967 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
12968
12969 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
12970 som følger:</p>
12971 <ul>
12972 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
12973 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
12974 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
12975 tid.</li>
12976 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
12977 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
12978 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
12979 å delta.</li>
12980 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
12981 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
12982 bruke den uten begresninger.</li>
12983 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
12984 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
12985 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
12986 </ul>
12987 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
12988 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
12989 produkter basert på standarden.</p>
12990 </blockquote>
12991
12992 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
12993
12994       </div>
12995       <div class="tags">
12996
12997
12998         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
12999
13000
13001       </div>
13002     </div>
13003     <div class="padding"></div>
13004
13005     <div class="entry">
13006       <div class="title">
13007         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
13008       </div>
13009       <div class="date">
13010         24th January 2009
13011       </div>
13012       <div class="body">
13013         <p>Kom over
13014 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
13015 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
13016 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
13017 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
13018 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
13019 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935.  Det må jeg si var
13020 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
13021 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
13022
13023 <p>Innlegget minner meg på
13024 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
13025 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
13026 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
13027 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
13028 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
13029 og
13030 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
13031 oppløsning.</p>
13032
13033       </div>
13034       <div class="tags">
13035
13036
13037         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13038
13039
13040       </div>
13041     </div>
13042     <div class="padding"></div>
13043
13044     <div class="entry">
13045       <div class="title">
13046         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
13047       </div>
13048       <div class="date">
13049         22nd January 2009
13050       </div>
13051       <div class="body">
13052         <p>I går publiserte
13053 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
13054 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
13055 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
13056 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
13057 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
13058 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
13059 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
13060
13061 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
13062 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
13063 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
13064 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
13065
13066       </div>
13067       <div class="tags">
13068
13069
13070         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
13071
13072
13073       </div>
13074     </div>
13075     <div class="padding"></div>
13076
13077     <div class="entry">
13078       <div class="title">
13079         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
13080       </div>
13081       <div class="date">
13082         22nd January 2009
13083       </div>
13084       <div class="body">
13085         <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
13086 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
13087 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
13088 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
13089 var involvert i
13090 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
13091 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
13092 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
13093 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
13094 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
13095 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
13096 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
13097 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
13098 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
13099 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
13100 opphavsrettsloven.</p>
13101
13102 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
13103 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
13104 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
13105 slike lesere.</p>
13106
13107 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
13108 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
13109 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
13110 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
13111 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
13112 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
13113 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
13114 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
13115 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
13116 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
13117 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
13118 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
13119 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
13120
13121 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
13122 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
13123 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
13124 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
13125 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
13126 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
13127 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
13128 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
13129 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
13130 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
13131 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
13132 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
13133 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
13134 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
13135 begresninger gjelder..  <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
13136 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
13137 de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
13138
13139 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
13140 <a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
13141 institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>.  De ser pr. i
13142 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
13143 innholdet hvis de endres):</p>
13144
13145 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
13146 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
13147 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
13148 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
13149 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
13150 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
13151 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
13152 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
13153 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
13154 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
13155 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
13156 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
13157 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
13158 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
13159 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
13160 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
13161
13162 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
13163 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
13164 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
13165 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
13166 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
13167 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
13168 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
13169 strid med kriteriene for Free Software
13170 <a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
13171 av FSF</a>,
13172 <a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
13173 Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
13174 publisert i
13175 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
13176 folder om dette</a>.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
13177 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
13178 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
13179 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
13180 og endrer på betingelsene.</p>
13181
13182       </div>
13183       <div class="tags">
13184
13185
13186         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
13187
13188
13189       </div>
13190     </div>
13191     <div class="padding"></div>
13192
13193     <div class="entry">
13194       <div class="title">
13195         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form</a>
13196       </div>
13197       <div class="date">
13198         15th January 2009
13199       </div>
13200       <div class="body">
13201         <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
13202 med en norsk utgave av
13203 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
13204 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
13205 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
13206 å bruke kart og web.  <a href="http://www.fiksgatami.no">En
13207 testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
13208 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
13209 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
13210 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
13211 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
13212 til ny funksjonalitet.
13213 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
13214 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
13215 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
13216 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
13217 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
13218 med dem.  Dette blir bra.</p>
13219
13220       </div>
13221       <div class="tags">
13222
13223
13224         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13225
13226
13227       </div>
13228     </div>
13229     <div class="padding"></div>
13230
13231     <div class="entry">
13232       <div class="title">
13233         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html">Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den</a>
13234       </div>
13235       <div class="date">
13236          8th January 2009
13237       </div>
13238       <div class="body">
13239         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece">I
13240 følge Aftenposten</a> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
13241 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
13242 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
13243 tusenlappen til vanlig.  Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
13244 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
13245 er skammelig.</p>
13246
13247 <p>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
13248 registrering av mitt forbruksmønster.  Det er borgernes demokratiske rett å
13249 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
13250 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
13251 skal beholde den.  Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
13252 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
13253 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
13254 et hushjørne.  Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
13255 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
13256 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo.  De som
13257 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
13258 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
13259 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
13260 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.</p>
13261
13262 <p>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
13263 at bruken er på hell.  Årsaken er enkel - tilgjengelighet.  De fleste
13264 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
13265 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
13266 femhundresedler).  Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
13267 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
13268 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt.  Personlig tar jeg ut
13269 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
13270 vanskelig å få ut tusenlapper.  Jeg ber alltid om å få deler av
13271 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
13272 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg.  Jeg antar
13273 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
13274 motsatte er bevist.</p>
13275
13276 <p>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
13277 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt.  Det er jo ikke slik
13278 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
13279 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
13280 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg.  Jeg verdsetter den
13281 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
13282 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
13283 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
13284 gangen.</p>
13285
13286 <p>Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
13287 kontanter for noen dager siden.</p>
13288
13289       </div>
13290       <div class="tags">
13291
13292
13293         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
13294
13295
13296       </div>
13297     </div>
13298     <div class="padding"></div>
13299
13300     <div class="entry">
13301       <div class="title">
13302         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</a>
13303       </div>
13304       <div class="date">
13305          2nd January 2009
13306       </div>
13307       <div class="body">
13308         <p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
13309 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
13310 i dag.</p>
13311
13312 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
13313 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
13314 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
13315 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
13316 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
13317 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
13318 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
13319 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
13320 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
13321 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
13322 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p>
13323
13324 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
13325 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
13326 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
13327 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
13328 bidra med sin kompetanse. :)</p>
13329
13330 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
13331 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
13332 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
13333 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
13334 slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en
13335 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
13336 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
13337 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
13338 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
13339 når rammen begynner å ta form.</p>
13340
13341 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
13342 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
13343 <a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
13344 Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
13345 <a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
13346 påstår det skulle skje i 2008.</p>
13347
13348       </div>
13349       <div class="tags">
13350
13351
13352         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
13353
13354
13355       </div>
13356     </div>
13357     <div class="padding"></div>
13358
13359     <div class="entry">
13360       <div class="title">
13361         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html">Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek</a>
13362       </div>
13363       <div class="date">
13364         26th December 2008
13365       </div>
13366       <div class="body">
13367         <p>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
13368 <a href="http://no.speling.org/">den norske stavekontrollen for bokmål
13369 og nynorsk</a> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
13370 endelig første juledag.  Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
13371 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
13372 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
13373 kunne godtas av stavekontrollen.  Hadde litt tid til overs å bruke på
13374 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
13375 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
13376 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
13377 gamle og det nye byggsystemet.  Dette tror jeg var forsøk 4, der de
13378 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor.  Det sier
13379 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
13380 Kleveland laget i sin tid.</p>
13381
13382 <p>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
13383 med bindestrek.  Vi har en rekke slike i databasene for
13384 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/">bokmål</a>
13385 og
13386 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/">nynorsk</a>
13387 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
13388 skulle nå 10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
13389 stavekontrollen.</p>
13390
13391       </div>
13392       <div class="tags">
13393
13394
13395         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
13396
13397
13398       </div>
13399     </div>
13400     <div class="padding"></div>
13401
13402     <div class="entry">
13403       <div class="title">
13404         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</a>
13405       </div>
13406       <div class="date">
13407         17th December 2008
13408       </div>
13409       <div class="body">
13410         <p>Jeg overvar i dag <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon</a> av arbeidet med ny
13411 programvare for <a href="http://www.reiseregningen.no/">skriving av
13412 reiseregninger</a>, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
13413 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
13414 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
13415 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
13416 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
13417 <a href="http://makingwaves.no">Making Waves</a> på oppdrag fra FAD, og
13418 kildekoden er tilgjengelig fra
13419 <a href="https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort</a>.
13420 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
13421 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
13422 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
13423 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
13424 "egenutviklet" prosjekt.</p>
13425
13426 <p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
13427 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
13428 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
13429 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
13430 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
13431 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
13432 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
13433 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
13434 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
13435 <pre><blockquote>&lt;object
13436   data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
13437   width="100%"
13438   height="100%"
13439 &gt;</blockquote></pre></p>
13440
13441 <p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
13442 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
13443 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
13444 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
13445 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
13446 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
13447 programvare, som <a href="http://www.getgnash.org/">Gnash</a> og
13448 <a href="http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec</a>.  Jeg spurte
13449 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
13450 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
13451 heller ikke testet løsningen mot disse.</p>
13452
13453 <p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
13454 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
13455 Eclipse-utvidelse i
13456 <a href="http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
13457 betautgave for Linux</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
13458 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
13459 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
13460 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
13461 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
13462 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
13463 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
13464 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
13465 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
13466 av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
13467 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
13468 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.</p>
13469
13470 <p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
13471 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
13472 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
13473 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
13474 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
13475 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
13476 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
13477 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
13478 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
13479 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
13480 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
13481 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
13482 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
13483 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
13484 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
13485 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
13486 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.</p>
13487
13488       </div>
13489       <div class="tags">
13490
13491
13492         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13493
13494
13495       </div>
13496     </div>
13497     <div class="padding"></div>
13498
13499     <div class="entry">
13500       <div class="title">
13501         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</a>
13502       </div>
13503       <div class="date">
13504         16th December 2008
13505       </div>
13506       <div class="body">
13507         <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
13508 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
13509 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
13510 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
13511 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
13512 bedre denne gangen.</p>
13513
13514 <p><a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
13515 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
13516 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
13517 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
13518 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
13519 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
13520 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
13521 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
13522 jul.</p>
13523
13524       </div>
13525       <div class="tags">
13526
13527
13528         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
13529
13530
13531       </div>
13532     </div>
13533     <div class="padding"></div>
13534
13535     <div class="entry">
13536       <div class="title">
13537         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</a>
13538       </div>
13539       <div class="date">
13540          9th December 2008
13541       </div>
13542       <div class="body">
13543         <p>NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
13544 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
13545 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
13546 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.</p>
13547
13548 <p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
13549 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
13550 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
13551 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
13552 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
13553 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
13554 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
13555 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
13556 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
13557 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
13558 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
13559 og kan melde seg på aktive@nuug.no.</p>
13560
13561       </div>
13562       <div class="tags">
13563
13564
13565         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
13566
13567
13568       </div>
13569     </div>
13570     <div class="padding"></div>
13571
13572     <div class="entry">
13573       <div class="title">
13574         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</a>
13575       </div>
13576       <div class="date">
13577          2nd December 2008
13578       </div>
13579       <div class="body">
13580         <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
13581 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
13582 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
13583 dager, hvis alt går bra.</p>
13584
13585 <p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
13586 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
13587 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
13588 bort første pakke.</p>
13589
13590       </div>
13591       <div class="tags">
13592
13593
13594         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
13595
13596
13597       </div>
13598     </div>
13599     <div class="padding"></div>
13600
13601     <div class="entry">
13602       <div class="title">
13603         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten</a>
13604       </div>
13605       <div class="date">
13606         27th November 2008
13607       </div>
13608       <div class="body">
13609         <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
13610 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
13611 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
13612 håpe det går bedre denne gangen.</p>
13613
13614 <p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
13615 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
13616 lenge alt er klart til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
13617 2009</a> i april, så er det greit.</p>
13618
13619       </div>
13620       <div class="tags">
13621
13622
13623         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
13624
13625
13626       </div>
13627     </div>
13628     <div class="padding"></div>
13629
13630     <div class="entry">
13631       <div class="title">
13632         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut</a>
13633       </div>
13634       <div class="date">
13635         26th November 2008
13636       </div>
13637       <div class="body">
13638         <p>En sak på <a href="http://www.linuxtoday.com/">Linux Today</a> om
13639 <a href="http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga</a>
13640 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
13641 minnet meg på prosjektet Aros.
13642 <a href="http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet</a> går ut på å
13643 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
13644 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
13645 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
13646 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?</p>
13647
13648       </div>
13649       <div class="tags">
13650
13651
13652         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13653
13654
13655       </div>
13656     </div>
13657     <div class="padding"></div>
13658
13659     <div class="entry">
13660       <div class="title">
13661         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html">Mens vi venter på 3D-skriveren</a>
13662       </div>
13663       <div class="date">
13664         24th November 2008
13665       </div>
13666       <div class="body">
13667         <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
13668 å få min replikator på plass, har jeg som del av
13669 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
13670 3D-skriverprosjekt</a> bestilt deler til en
13671 <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a> fra utlandet, som skal
13672 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
13673 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
13674 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
13675 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
13676 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
13677 hjemmelagede utgaven. :)</p>
13678
13679 <p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
13680 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
13681 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
13682 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
13683 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
13684 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
13685 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
13686 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
13687 håper det ikke går tapt på samme vis.</p>
13688
13689       </div>
13690       <div class="tags">
13691
13692
13693         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
13694
13695
13696       </div>
13697     </div>
13698     <div class="padding"></div>
13699
13700     <div class="entry">
13701       <div class="title">
13702         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html">Tester blog</a>
13703       </div>
13704       <div class="date">
13705          4th November 2008
13706       </div>
13707       <div class="body">
13708         <p>Kanskje en blog kunne være noe også for meg.  chronicle ser ut til
13709 å være en grei måte å skrive en blog på.  Dette er første
13710 forsøk.</p>
13711
13712       </div>
13713       <div class="tags">
13714
13715
13716         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss</a>.
13717
13718
13719       </div>
13720     </div>
13721     <div class="padding"></div>
13722
13723     <p style="text-align: right;"><a href="norsk.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
13724     <div id="sidebar">
13725
13726
13727
13728 <h2>Archive</h2>
13729 <ul>
13730
13731 <li>2012
13732 <ul>
13733
13734 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
13735
13736 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
13737
13738 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
13739
13740 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
13741
13742 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
13743
13744 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
13745
13746 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
13747
13748 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
13749
13750 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
13751
13752 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (4)</a></li>
13753
13754 </ul></li>
13755
13756 <li>2011
13757 <ul>
13758
13759 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
13760
13761 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
13762
13763 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
13764
13765 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
13766
13767 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
13768
13769 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
13770
13771 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
13772
13773 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
13774
13775 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
13776
13777 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
13778
13779 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
13780
13781 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
13782
13783 </ul></li>
13784
13785 <li>2010
13786 <ul>
13787
13788 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
13789
13790 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
13791
13792 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
13793
13794 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
13795
13796 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
13797
13798 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
13799
13800 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
13801
13802 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
13803
13804 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
13805
13806 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
13807
13808 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
13809
13810 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
13811
13812 </ul></li>
13813
13814 <li>2009
13815 <ul>
13816
13817 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
13818
13819 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
13820
13821 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
13822
13823 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
13824
13825 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
13826
13827 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
13828
13829 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
13830
13831 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
13832
13833 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
13834
13835 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
13836
13837 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
13838
13839 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
13840
13841 </ul></li>
13842
13843 <li>2008
13844 <ul>
13845
13846 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
13847
13848 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
13849
13850 </ul></li>
13851
13852 </ul>
13853
13854
13855
13856 <h2>Tags</h2>
13857 <ul>
13858
13859  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
13860
13861  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
13862
13863  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
13864
13865  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (2)</a></li>
13866
13867  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
13868
13869  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
13870
13871  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (57)</a></li>
13872
13873  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (113)</a></li>
13874
13875  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (9)</a></li>
13876
13877  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (7)</a></li>
13878
13879  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
13880
13881  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (153)</a></li>
13882
13883  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (18)</a></li>
13884
13885  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
13886
13887  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (8)</a></li>
13888
13889  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (8)</a></li>
13890
13891  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (31)</a></li>
13892
13893  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (17)</a></li>
13894
13895  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
13896
13897  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (4)</a></li>
13898
13899  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
13900
13901  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (25)</a></li>
13902
13903  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (200)</a></li>
13904
13905  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (144)</a></li>
13906
13907  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (5)</a></li>
13908
13909  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
13910
13911  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (35)</a></li>
13912
13913  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (49)</a></li>
13914
13915  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
13916
13917  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
13918
13919  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
13920
13921  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
13922
13923  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
13924
13925  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
13926
13927  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
13928
13929  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (23)</a></li>
13930
13931  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
13932
13933  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (2)</a></li>
13934
13935  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (38)</a></li>
13936
13937  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (2)</a></li>
13938
13939  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (4)</a></li>
13940
13941  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (10)</a></li>
13942
13943  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (7)</a></li>
13944
13945  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (34)</a></li>
13946
13947  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (3)</a></li>
13948
13949  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (25)</a></li>
13950
13951 </ul>
13952
13953
13954     </div>
13955     <p style="text-align: right">
13956  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.4</a>
13957 </p>
13958
13959   </body>
13960 </html>