blog/tags/nuug/nuug.rss

   1 <?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
   2 <rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/'>
   3         <channel>
   4                 <title>Petter Reinholdtsen - Entries tagged nuug</title>
   5                 <description>Entries tagged nuug</description>
   6                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
   7
   8
   9         <item>
  10                 <title>Til frikanalens støttespillere - fra styret i Frikanalen</title>
  11                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html</link>
  12                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html</guid>
  13                 <pubDate>Wed, 13 Mar 2013 11:15:00 +0100</pubDate>
  14                 <description>&lt;p&gt;Min venn Erik Vold har på vegne av styret i
  15 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; sendt ut
  16 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000054.html&quot;&gt;følgende
  17 epost&lt;/a&gt; til alle kanalens medlemmer og støttespillere, i et forsøk
  18 på å redde kanalen etter at kulturdepartementet kuttet all
  19 finansiering i fjor høst.  Jeg fikk meldingen som
  20 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;-styremedlem, og mener den
  21 trenger et større publikum.  Jeg gjengir den derfor i sin helhet,
  22 inkludert lenken til budsjett og regnskapsutkast, etter
  23 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000061.html&quot;&gt;avtale
  24 med Erik&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
  25
  26 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
  27 &lt;p&gt;Til Frikanalens støttespillere&lt;/p&gt;
  28
  29 &lt;p&gt;Frivillighetens TV kanal har med minimal støtte avviklet daglige
  30 sendinger siden 2009 og til tross for at statsstøtten uteble i år, er
  31 vi nå i full gang med å utvikle et nytt TV system som foreningen selv
  32 vil eie. Departementet fikk dessverre ikke med seg at nettet vil
  33 berike TV sendingen fremfor å gjøre den overflødig. De har nå overlatt
  34 finansieringen av videre drift til frivilligheten og vi håper derfor
  35 på deres hjelp til å søke om midler. På kjøpet får dere langt flere
  36 muligheter til å nå ut med deres budskap og med utbyggingen av Hybrid
  37 TV (nett på TV) kan vi sammen motbevise departementets påstand.&lt;/p&gt;
  38
  39 &lt;p&gt;Kostnaden med denne utviklingen er svært lav ettersom de fleste
  40 programmererne jobber gratis og alt er basert på åpen kildekode der
  41 man deler hverandres bidrag til kringkastingsorienterte systemer. I
  42 samarbeid med flere europeiske kanaler i EBU (SVT, BBC, NRK, ZDF, ARD,
  43 France Televisions etc) ønsker vi å bygge opp et nettverk for delt
  44 support og åpen kildekode der Frikanalen er den eneste sandkassen hvor
  45 ny teknologi kan testes på luft. Riks TV åpner for annonsering av
  46 nettinnhold relatert til det du ser på TV (streamevents i HbbTV)
  47 allerede i sommer. Med støtte fra Media Netwerk som drifter Frikanalen
  48 samt Sofia Digital som stiller med Hybrid TV server er vi &amp; NRK sikret
  49 en sentral rolle i utprøvingen. Det vil da bli mulig og streame
  50 direkte til Riks TV sine nye mottakere (og nye IDTV&#39;er) i HD samt at
  51 TV&#39;n kan annonsere en link til deres organisasjonssider, med
  52 oppdaterte nyheter (RSS feeds), relaterte videoer etc., under
  53 avviklingen av deres innslag.&lt;/p&gt;
  54
  55 &lt;p&gt;Vi tror sendingene på den nye nettstyrte TV-kanalen vil bli rikere enn
  56 på den kommersielle plattformen vi har vært på så langt. Brukerne vil
  57 nå få en tettere integrasjon med sosiale medier samt at innholdet
  58 etterhvert kommer ut på Hybrid TV og mobile enheter. Teknisk ansvarlig
  59 i Frikanalen, Erik Vold, er sentral i utviklingen av streamingdelen
  60 for tv.nrk.no (årets produkt i PC World) og erfaringen NRK har gjort
  61 på mobile enheter kan videreføres til oss. Det er heller ingen tvil om
  62 at Hybrid TV vil bli en suksess også i Norge. Erik sitter i Nordig som
  63 har vedtatt en felles standard for de nordiske kringkasterne basert på
  64 HbbTV.  Denne standarden bruker web-protokoller som gjør det like
  65 enkelt og billig å utvikle tjenester for Hybrid TV som å lage en
  66 nettside. Samtlige nye TV apparater solgt i Norden vil ha støtte for
  67 HbbTV og med det tror vi oppslutningen vil bli like stor som ellers i
  68 Europa (Tyskland og Frankrike tredoblet antall HbbTV-brukere i
  69 fjor). Vi forventer også mye d rahjelp fra disse foregangslandene. Vår
  70 utvikler Tore Sinding Bekkedal er i skriv ende stund på en HbbTV
  71 workshop med EBU-medlemmer hos IRT i München der han på vegne av NRK
  72 og Frikanalen tester og utvikler ny stremingteknologi (MPEG- DASH) for
  73 mobile enheter og hybrid TV.&lt;/p&gt;
  74
  75 &lt;p&gt;Frikanalen har forøvrig flyttet inn i nye kostnadsfrie lokaler på
  76 Chateau Neuf.  Med massiv hjelp fra frivillige og utstyr fra NRK får
  77 vi der en flerkameraregi i egnede lokaler. Dette åpner for debatter,
  78 konserter, events og mye spennende innhold i samarbeid med Student
  79 TV&#39;ene.&lt;/p&gt;
  80
  81 &lt;p&gt;Med hjelp fra NUUG har også streamingdelen av systemet fått plass på
  82 Uninett (Forskningsparken) og dermed er vi på Norges beste
  83 internettlinjer. Vi åpner med dette for live mottak fra samtlige
  84 medlemmer og på sikt kan vi tilby HD på hybrid TV og PC / MAC / mobil.&lt;/p&gt;
  85
  86 &lt;p&gt;Avvikling på luft skjer allerede med egenutviklede løsninger i åpen
  87 kildekode (playout og live-koding). Det er også mulig å se første
  88 byggetrinn med programoversikt og videoer på nett, men foreløpig kun
  89 for nettleserne Opera, Chrome og Firefox:
  90 &lt;a href=&quot;http://beta.frikanalen.tv/guide/&quot;&gt;http://beta.frikanalen.tv/guide/&lt;/a&gt;
  91 og
  92 &lt;a href=&quot;http://beta.frikanalen.tv/video/&quot;&gt;http://beta.frikanalen.tv/video/&lt;/a&gt;. Kom
  93 gjerne med ønsker og tilbakemeldinger til vår hovedutvikler Benjamin
  94 Bruheim: grolgh (at) gmail.com&lt;/p&gt;
  95
  96 &lt;p&gt;Med en tettere tilknytning til Akademia og NRK, er det god grunn til å
  97 tro at utviklingen vil skyte fart og at vi raskere kommer ut med
  98 dagsaktuelt innhold.&lt;/p&gt;
  99
 100 &lt;p&gt;Vi sender i dag på Riks TV og Altibox, men ikke lenger på TV8. Det er
 101 viktig for våre brukere igjen å komme ut på Get og Canal Digital,
 102 dermed er det svært heldig at vi nå har formidlingsplikt på kabel. Til
 103 tross for at det tar noe tid å få nye avtaler på plass, med frivillig
 104 juridisk bistand, vil vi sannsynligvis komme bedre ut i andre enden
 105 også her.  Formidlingsplikten gjelder samtlige kabeldistribusjoner i
 106 Norge, ikke bare de regionene TV8 hadde avtale med.&lt;/p&gt;
 107
 108 &lt;p&gt;Om alt dette skal se dagens lys er vi avhengig av en
 109 grunnfinansiering. Deres medlemsavgifter er i så måte et svært viktig
 110 bidrag som vi er veldig takknemlige for.  Vi ser oss likevel nødt til
 111 å be dere om å delta i arbeidet med å dekke de resterende
 112 driftskostnader. Frikanalen sin arbeidskapasitet er betydelig redusert
 113 etter at foreningen ikke lenger kunne finansiere en daglig leder, men
 114 allmøtet kan åpne for at flere bidrar til inntjening (Ekstraordinær
 115 generalforsamling foreslo å tillate sponsorplakater på sendeflaten og
 116 deler av disse inntektene kan tilfalle kanalen).  Håper alle
 117 medlemmene kan hjelpe oss med å skrive søknader og skaffe sponsorer,
 118 eller i det minste komme med gode forslag til inntjening. Det er ikke
 119 mye som skal til for å klare videre drift, kun 0,5 mill. pr år.&lt;/p&gt;
 120
 121 &lt;p&gt;Med en støtte som tilsvarer en norsk kortfilm vil vi kunne redde
 122 sendearkivet for flere tusen videoer bygget opp av frivilligheten
 123 gjennom 5 år og vi dobler kapasiteten for å ta imot nye (De som
 124 leverer HD vil for øvrig kunne få HD på nett, mobil og hybrid TV).&lt;/p&gt;
 125
 126 &lt;p&gt;Vi vil også kunne videreføre konsesjonen på Riks TV og realisere en
 127 formidlingsplikt på kabel som har en årlig verdi på ca. 5 millioner
 128 kroner (når over 2/3 av Norges befolkning).&lt;/p&gt;
 129
 130 &lt;p&gt;Uten støtte står verdens eneste nasjonale nettstyrte åpne TV kanal i
 131 fare for å forsvinne. En konkursbegjæring vil gjøre at utstyrsparken
 132 går til advokatsalærer i behandling av boet og kreditorene vil ikke
 133 kunne få dekket sine krav. Det mener vi ikke bare er urett ovenfor
 134 långiverne, men det er urett mot alle de som har bidratt med å bygge
 135 opp frivillighetens eneste sendearkiv og ikke minst alle de som i dag
 136 jobber frivillig med å videreutvikle TV-systemet.&lt;/p&gt;
 137
 138 &lt;p&gt;Håper dere i likhet med styret ser verdien i videre drift og kan melde
 139 tilbake innen årsmøtet (Kontaktinformasjon til styret og frivillige
 140 utviklere er i kopifeltet).&lt;/p&gt;
 141
 142 &lt;p&gt;Vennligst fyll ut det blå feltet i regnearket under med det dere tror
 143 er mulig å få inn. Det dere skriver her er ikke bindende, men gir
 144 styret en indikasjon på om videre drift er mulig. Det blir tatt
 145 stilling til av generalforsamlingen medio mars. Setter derfor pris på
 146 om alle kan bidra med forslag til støtte eller antatte verdier fra
 147 søknad/spons innen det.&lt;/p&gt;
 148
 149 &lt;p&gt;Forhåpentligvis når vi også ønsket budsjett på 1 mill. pr år. Med det
 150 kan vi nedbetale gjelden raskere og sørge for en bedre
 151 tilgjengelighet, samt raskere utvikling:&lt;/p&gt;
 152
 153 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&amp;usp=sharing#gid=0&quot;&gt;https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&amp;usp=sharing#gid=0&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
 154
 155 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen
 156 &lt;br&gt;Styret i Frikanalen&lt;/p&gt;
 157 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 158
 159 &lt;p&gt;Jeg håper noen av mine lesere med dette ser verdien av Frikanalen
 160 og melder seg inn for å sende sine videoer ut på TV til RiksTV og
 161 Altibox-seerne.  Det haster. Årsmøtet i foreningen Frikanalen skal
 162 straks avholdes, og innen den tid må en redningsplan være på plass.
 163 NUUG bidrar allerede litt ved å organisere utviklersamlinger og
 164 finansiere litt mat og drikke til de frivillige som stiller opp på
 165 dugnadsbasis for å utvikle den tekniske løsningen.  Det er ikke nok
 166 til å redde kanalen, men gir et lite steg i riktig retning.&lt;/p&gt;
 167 </description>
 168         </item>
 169
 170         <item>
 171                 <title>Frikanalen - Complete TV station organised using the web</title>
 172                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen___Complete_TV_station_organised_using_the_web.html</link>
 173                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen___Complete_TV_station_organised_using_the_web.html</guid>
 174                 <pubDate>Sun, 3 Mar 2013 07:15:00 +0100</pubDate>
 175                 <description>&lt;p&gt;Do you want to set up your own TV station, schedule videos and
 176 broadcast them on the air?  Using free software?  With video on demand
 177 support using
 178 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;free and
 179 open standards&lt;/a&gt;?  Included a web based video stream as well?  And
 180 administrate it all in your web browser from anywhere in the world?  A
 181 few years now the Norwegian public access TV-channel
 182 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; have been building a
 183 system to do just this.  The source code for the solution is licensed
 184 using the GNU LGPL, and
 185 &lt;a href=&quot;http://github.com/Frikanalen&quot;&gt;available from github&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
 186
 187 &lt;p&gt;The idea is simple.  You upload a video file over the web, and
 188 attach meta information to the file.  You select a time slot in the
 189 program schedule, and when the time come it is played on the air and
 190 in the web stream.  It is also made available in a video on demand
 191 solution for anyone to see it also outside its scheduled time.  All
 192 you need to run a TV station - using your web browser.&lt;/p&gt;
 193
 194 &lt;p&gt;There are several parts to this web based solution.  I&#39;ll mention
 195 the three most important ones.  The first part is the database of
 196 videos and the schedule.  This is written in Django and include a REST
 197 API.  The current database is SQLite, but the plan is to migrate it to
 198 PostgreSQL.  At the moment this system can be tested on
 199 &lt;a href=&quot;http://beta.frikanalen.tv/&quot;&gt;beta.frikanalen.tv&lt;/a&gt;.  The
 200 second part is the video playout, taking the schedule information from
 201 the database and providing a video stream to broadcast.  This is done
 202 using &lt;a href=&quot;http://www.casparcg.com/&quot;&gt;CasparCG from SVT&lt;/a&gt; and
 203 &lt;a href=&quot;http://www.mltframework.org/&quot;&gt;Media Lovin&#39; Toolkit&lt;/a&gt;.  Video
 204 signal distribution is handled using
 205 &lt;a href=&quot;http://www.ob-encoder.com/&quot;&gt;Open Broadcast Encoder&lt;/a&gt;.  The
 206 third part is the converter, handling the transformation of uploaded
 207 video files to a format useful for broadcasting, streaming and video
 208 on demand.  It is still very much work in progress, so it is not yet
 209 decided what it will end up using.  Note that the source of the latter
 210 two parts are not yet pushed to github.  The lead author want to clean
 211 them up a bit more first.&lt;/p&gt;
 212
 213 &lt;p&gt;The development is coordinated on the
 214 &lt;a href=&quot;irc://irc.freenode.net/%23frikanalen&quot;&gt;#frikanalen IRC
 215 channel&lt;/a&gt; (irc.freenode.net), and discussed on
 216 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/frikanalen&quot;&gt;the
 217 frikanalen mailing list&lt;/a&gt;. The lead developer is Benjamin Bruheim
 218 (phed on IRC).  Anyone is welcome to participate in the
 219 development.&lt;/p&gt;
 220 </description>
 221         </item>
 222
 223         <item>
 224                 <title>Litt statistikk over offentlige anbud annonsert via Doffin siden 2008</title>
 225                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html</link>
 226                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html</guid>
 227                 <pubDate>Mon, 11 Feb 2013 14:40:00 +0100</pubDate>
 228                 <description>&lt;p&gt;For et halvt år siden
 229 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html&quot;&gt;satte
 230 jeg opp et system for å lage en database&lt;/a&gt; med informasjon om
 231 offentlige anbud fra &lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/&quot;&gt;Doffin&lt;/a&gt; ved
 232 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/&quot;&gt;hjelp av
 233 Scraperwiki&lt;/a&gt;.  Nå er databasen så vidt jeg kan se komplett, med
 234 data helt tilbake til 2008.  Her er litt statistikk over
 235 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=norwegian-doffin&amp;query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20publishdate)%20as%20publishmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishmonth%20order%20by%20publishmonth%20desc&quot;&gt;antall
 236 anbud publisert hver måned&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;
 237
 238 &lt;p&gt;&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
 239 &lt;tr&gt; &lt;th&gt;Publiseringsmåned&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Antall&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
 240 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2013-01&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1015&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 241 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-12&lt;/td&gt; &lt;td&gt;756&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 242 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-11&lt;/td&gt; &lt;td&gt;979&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 243 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-10&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1093&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 244 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-09&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1023&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 245 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-08&lt;/td&gt; &lt;td&gt;951&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 246 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-07&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1103&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 247 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-06&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1334&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 248 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-05&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1435&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 249 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-04&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1169&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 250 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-03&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1573&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 251 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-02&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1335&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 252 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-01&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1147&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 253 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-12&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1045&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 254 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-11&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1114&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 255 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-10&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1230&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 256 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-09&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1165&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 257 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-08&lt;/td&gt; &lt;td&gt;966&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 258 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-07&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1148&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 259 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-06&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1410&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 260 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-05&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1536&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 261 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-04&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1350&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 262 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-03&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1574&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 263 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-02&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1370&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 264 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-01&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1049&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 265 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-12&lt;/td&gt; &lt;td&gt;992&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 266 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-11&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1089&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 267 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-10&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1110&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 268 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-09&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1132&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 269 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-08&lt;/td&gt; &lt;td&gt;883&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 270 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-07&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1126&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 271 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-06&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1440&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 272 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-05&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1236&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 273 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-04&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1249&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 274 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-03&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1556&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 275 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-02&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1256&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 276 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-01&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1140&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 277 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-12&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1013&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 278 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-11&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1220&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 279 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-10&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1320&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 280 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-09&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1294&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 281 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-08&lt;/td&gt; &lt;td&gt;953&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 282 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-07&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1162&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 283 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-06&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1605&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 284 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-05&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1568&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 285 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-04&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1522&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 286 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-03&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1599&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 287 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-02&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1376&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 288 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-01&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1080&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 289 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-12&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1028&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 290 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-11&lt;/td&gt; &lt;td&gt;949&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 291 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-10&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1047&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 292 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-09&lt;/td&gt; &lt;td&gt;965&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 293 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-08&lt;/td&gt; &lt;td&gt;725&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 294 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-07&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1015&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 295 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-06&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1304&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 296 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-05&lt;/td&gt; &lt;td&gt;323&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 297 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
 298
 299 &lt;p&gt;Her er tilsvarende
 300 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=norwegian-doffin&amp;query=select%20strftime(%22%25Y%22%2C%20publishdate)%20as%20publishyear%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishyear%20order%20by%20publishyear%20desc&quot;&gt;tall
 301 per år&lt;/a&gt;, som viser en liten nedgang i antall anbud:&lt;/p&gt;
 302
 303 &lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
 304 &lt;tr&gt; &lt;th&gt;Publiseringsår&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Antall&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
 305 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012&lt;/td&gt; &lt;td&gt;13898&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 306 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14957&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 307 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14209&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 308 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15712&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 309 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008&lt;/td&gt; &lt;td&gt;7356&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 310 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
 311
 312 &lt;p&gt;Jeg droppet den ufullstendige måneden og året fra tabellen.  Se
 313 lenken for oppdaterte tall.&lt;/p&gt;
 314 </description>
 315         </item>
 316
 317         <item>
 318                 <title>Ledger - double-entry accounting using text based storage format</title>
 319                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ledger___double_entry_accounting_using_text_based_storage_format.html</link>
 320                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ledger___double_entry_accounting_using_text_based_storage_format.html</guid>
 321                 <pubDate>Tue, 18 Dec 2012 23:30:00 +0100</pubDate>
 322                 <description>&lt;p&gt;A few days ago I came across
 323 &lt;a href=&quot;http://joeyh.name/blog/entry/hledger/&quot;&gt;a blog post from Joey
 324 Hess&lt;/a&gt; describing &lt;a href=&quot;http://ledger-cli.org/&quot;&gt;ledger&lt;/a&gt; and
 325 hledger, a text based system for double-entry accounting.  I found it
 326 interesting, as I am involved with several organizations where
 327 accounting is an issue, and I have not really become too friendly with
 328 the different web based systems we use.  I find it hard to find what I
 329 look for in the menus and even harder try to get sensible data out of
 330 the systems.  Ledger seem different.  The accounting data is kept in
 331 text files that can be stored in a version control system, and there
 332
 333 are at least &lt;a href=&quot;https://github.com/ledger/ledger/wiki/Ports&quot;&gt;five
 334 different implementations&lt;/a&gt; able to read the format.  An example
 335 entry look like this, and is simple enough that it will be trivial to
 336 generate entries based on CVS files fetched from the bank:&lt;/p&gt;
 337
 338 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
 339 2004-05-27 Book Store
 340       Expenses:Books                 $20.00
 341       Liabilities:Visa
 342 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
 343
 344 &lt;p&gt;The concept seemed interesting enough for me to check it out and
 345 look for others using it.  I found blog posts from
 346 &lt;a href=&quot;http://blog.spang.cc/posts/hledger_rocks_my_world/&quot;&gt;Christine
 347 Spang&lt;/a&gt;,
 348 &lt;a href=&quot;http://bugsplat.info/2010-05-23-keeping-finances-with-ledger.html&quot;&gt;Pete
 349 Keen&lt;/a&gt;,
 350 &lt;a href=&quot;http://blog.andrewcantino.com/blog/2010/11/06/command-line-accounting-with-ledger-and-reckon/&quot;&gt;Andrew
 351 Cantino&lt;/a&gt; and
 352 &lt;a href=&quot;http://blog.iphoting.com/blog/2012/11/29/command-line-double-entry-accounting/&quot;&gt;Ronald
 353 Ip&lt;/a&gt; describing how they use it, as well as a post from
 354 &lt;a href=&quot;https://groups.google.com/forum/?fromgroups=#!topic/ledger-cli/r0oWjwbQ9Bo&quot;&gt;Bradley
 355 M. Kuhn&lt;/a&gt; at the Software Freedom Conservancy.  All seemed like good
 356 recommendations fitting my need.&lt;/p&gt;
 357
 358 &lt;p&gt;The &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/l/ledger.html&quot;&gt;ledger&lt;/a&gt;
 359 package is available in Debian Squeeze, while the
 360 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/h/haskell-hledger.html&quot;&gt;hledger&lt;/a&gt;
 361 package only is available in Debian Sid.  As I use Squeeze, ledger
 362 seemed the best choice to get started.&lt;/p&gt;
 363
 364 &lt;p&gt;To get some real data to test on, I wrote a
 365 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/tools/lodo2ledger&quot;&gt;web scraper&lt;/a&gt; for
 366 &lt;a href=&quot;http://www.lodo.no/&quot;&gt;LODO&lt;/a&gt;, the accounting system used by
 367 the &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; association, and started to
 368 play with the data set.  I&#39;m not really deeply into accounting, but I
 369 am able to get a simple balance and accounting status for example
 370 using the &quot;&lt;tt&gt;ledger balance&lt;/tt&gt;&quot; command.  But I will have to
 371 gather more experience before I know if the ledger way is a good fit
 372 for the organisations I am involved in.&lt;/p&gt;
 373 </description>
 374         </item>
 375
 376         <item>
 377                 <title>59 kommuner omfavner nå FiksGataMi</title>
 378                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html</link>
 379                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html</guid>
 380                 <pubDate>Mon, 5 Nov 2012 23:00:00 +0100</pubDate>
 381                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png&quot;&gt;&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
 382
 383 &lt;p&gt;For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
 384 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;.  Med 59 kommuner
 385 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er &quot;markedsandelen&quot;
 386 13,8 % (av 429 kommuner).  Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
 387 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
 388 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
 389 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
 390 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
 391 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
 392 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
 393 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
 394 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
 395 Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
 396 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere&quot;&gt;NUUGs
 397 wiki&lt;/a&gt;.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.&lt;/p&gt;
 398
 399 &lt;p&gt;Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
 400 brukere av FiksGataMi?  Se
 401 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html&quot;&gt;en
 402 tidligere bloggpost&lt;/a&gt; med tips om hvordan det kan gjøres.&lt;/p&gt;
 403
 404 &lt;p&gt;I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra
 405 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.&lt;/p&gt;
 406 </description>
 407         </item>
 408
 409         <item>
 410                 <title>Ode til Frikanalen...</title>
 411                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html</link>
 412                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html</guid>
 413                 <pubDate>Fri, 2 Nov 2012 23:00:00 +0100</pubDate>
 414                 <description>&lt;p&gt;I 2009 bidro vi i &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; til at
 415 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; ble
 416 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html&quot;&gt;tilgjengelig
 417 i et fritt og åpent standardisert videoformat&lt;/a&gt;.  Bakgrunnen var at
 418 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
 419 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
 420 Frikanalen for å støtte dette arbeidet.  Frikanalen er borger-TV, der
 421 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
 422 muskler.  Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
 423 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
 424 programvare for drift av TV-kanalen.  Dette utviklingsarbeidet pågår
 425 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
 426 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
 427 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
 428 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
 429 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
 430 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet.  Dagens
 431 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
 432 kutte kostnadene litt.  Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
 433 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
 434 kanalens begrensede midler.&lt;/p&gt;
 435
 436 &lt;p&gt;Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
 437 til Frikanalen.  Mens det i
 438 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/pages/35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf&quot;&gt;statsbudsjettet
 439 for 2012&lt;/a&gt; sto følgende (side 55):&lt;/p&gt;
 440
 441 &lt;blockquote&gt;
 442
 443 Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til
 444 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
 445 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
 446 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
 447 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
 448 i forbindelse med valg.
 449
 450 &lt;/blockquote&gt;
 451
 452 &lt;p&gt;Så har kulturdepartementet
 453 &lt;a href=&quot;http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-2012/Frikanalen&quot;&gt;kuttet
 454 all støtte for 2013&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;
 455
 456 &lt;blockquote&gt;
 457
 458 &lt;p&gt;Statsbudsjettet 2013: Frikanalen&lt;/p&gt;
 459 &lt;p&gt;Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.&lt;/p&gt;
 460
 461 &lt;p&gt;Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
 462 2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
 463 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
 464 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.&lt;/p&gt;
 465
 466 &lt;p&gt;TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
 467 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
 468 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
 469 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.&lt;/p&gt;
 470
 471 &lt;/blockquote&gt;
 472
 473 &lt;p&gt;Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
 474 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
 475 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
 476 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.&lt;/p&gt;
 477
 478 &lt;p&gt;Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
 479 innføringen av det digitale bakkenettet.  En oversikt over
 480 &lt;a href=&quot;http://www.openchannel.no/stortinget.html&quot;&gt;det Stortinget
 481 skrev&lt;/a&gt; da finnes på nettsidene til åpen kanal.  Der het det blant
 482 annet om «åpne kanaler»:&lt;/p&gt;
 483
 484 &lt;blockquote&gt;
 485
 486 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
 487 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
 488 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
 489 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
 490 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
 491 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
 492 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
 493 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
 494 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
 495 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
 496 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
 497 &lt;/blockquote&gt;
 498
 499 &lt;p&gt;Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
 500 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
 501 «&lt;a href=&quot;http://voxpublica.no/2007/03/hvor-apen-blir-frikanalen/&quot;&gt;Hvor
 502 åpen blir “Frikanalen”?&lt;/a&gt;».  Begge tekstene er nyttig lesning for å
 503 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
 504 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.&lt;/p&gt;
 505 </description>
 506         </item>
 507
 508         <item>
 509                 <title>12 years of outages - summarised by Stuart Kendrick</title>
 510                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html</link>
 511                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html</guid>
 512                 <pubDate>Fri, 26 Oct 2012 14:20:00 +0200</pubDate>
 513                 <description>&lt;p&gt;I work at the &lt;a href=&quot;http://www.uio.no/&quot;&gt;University of Oslo&lt;/a&gt;
 514 looking after the computers, mostly on the unix side, but in general
 515 all over the place.  I am also a member (and currently leader) of
 516 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;the NUUG association&lt;/a&gt;, which in turn
 517 make me a member of &lt;a href=&quot;http://www.usenix.org/&quot;&gt;USENIX&lt;/a&gt;.  NUUG
 518 is an member organisation for us in Norway interested in free
 519 software, open standards and unix like operating systems, and USENIX
 520 is a US based member organisation with similar targets.  And thanks to
 521 these memberships, I get all issues of the great USENIX magazine
 522 &lt;a href=&quot;https://www.usenix.org/publications/login&quot;&gt;;login:&lt;/a&gt; in the
 523 mail several times a year.  The magazine is great, and I read most of
 524 it every time.&lt;/p&gt;
 525
 526 &lt;p&gt;In the last issue of the USENIX magazine ;login:, there is an
 527 article by &lt;a href=&quot;http://www.skendric.com/&quot;&gt;Stuart Kendrick&lt;/a&gt; from
 528 Fred Hutchinson Cancer Research Center titled
 529 &quot;&lt;a href=&quot;https://www.usenix.org/publications/login/october-2012-volume-37-number-5/what-takes-us-down&quot;&gt;What
 530 Takes Us Down&lt;/a&gt;&quot; (longer version also
 531 &lt;a href=&quot;http://www.skendric.com/problem/incident-analysis/2012-06-30/What-Takes-Us-Down.pdf&quot;&gt;available
 532 from his own site&lt;/a&gt;), where he report what he found when he
 533 processed the outage reports (both planned and unplanned) from the
 534 last twelve years and classified them according to cause, time of day,
 535 etc etc.  The article is a good read to get some empirical data on
 536 what kind of problems affect a data centre, but what really inspired
 537 me was the kind of reporting they had put in place since 2000.&lt;p&gt;
 538
 539 &lt;p&gt;The centre set up a mailing list, and started to send fairly
 540 standardised messages to this list when a outage was planned or when
 541 it already occurred, to announce the plan and get feedback on the
 542 assumtions on scope and user impact.  Here is the two example from the
 543 article: First the unplanned outage:
 544
 545 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
 546 Subject:     Exchange 2003 Cluster Issues
 547 Severity:    Critical (Unplanned)
 548 Start:       Monday, May 7, 2012, 11:58
 549 End:         Monday, May 7, 2012, 12:38
 550 Duration:    40 minutes
 551 Scope:       Exchange 2003
 552 Description: The HTTPS service on the Exchange cluster crashed, triggering
 553              a cluster failover.
 554
 555 User Impact: During this period, all Exchange users were unable to
 556              access e-mail. Zimbra users were unaffected.
 557 Technician:  [xxx]
 558 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
 559
 560 Next the planned outage:
 561
 562 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
 563 Subject:     H Building Switch Upgrades
 564 Severity:    Major (Planned)
 565 Start:       Saturday, June 16, 2012, 06:00
 566 End:         Saturday, June 16, 2012, 16:00
 567 Duration:    10 hours
 568 Scope:       H2 Transport
 569 Description: Currently, Catalyst 4006s provide 10/100 Ethernet to end-
 570              stations. We will replace these with newer Catalyst
 571              4510s.
 572 User Impact: All users on H2 will be isolated from the network during
 573              this work. Afterward, they will have gigabit
 574              connectivity.
 575 Technician:  [xxx]
 576 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
 577
 578 &lt;p&gt;He notes in his article that the date formats and other fields have
 579 been a bit too free form to make it easy to automatically process them
 580 into a database for further analysis, and I would have used ISO 8601
 581 dates myself to make it easier to process (in other words I would ask
 582 people to write &#39;2012-06-16 06:00 +0000&#39; instead of the start time
 583 format listed above).  There are also other issues with the format
 584 that could be improved, read the article for the details.&lt;/p&gt;
 585
 586 &lt;p&gt;I find the idea of standardising outage messages seem to be such a
 587 good idea that I would like to get it implemented here at the
 588 university too.  We do register
 589 &lt;a href=&quot;http://www.uio.no/tjenester/it/aktuelt/planlagte-tjenesteavbrudd/&quot;&gt;planned
 590 changes and outages in a calendar&lt;/a&gt;, and report the to a mailing
 591 list, but we do not do so in a structured format and there is not a
 592 report to the same location for unplanned outages.  Perhaps something
 593 for other sites to consider too?&lt;/p&gt;
 594 </description>
 595         </item>
 596
 597         <item>
 598                 <title>NUUGs spørreundersøkelse for 2012 endelig åpnet</title>
 599                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html</link>
 600                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html</guid>
 601                 <pubDate>Wed, 10 Oct 2012 23:00:00 +0200</pubDate>
 602                 <description>&lt;p&gt;Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
 603 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html&quot;&gt;annonsert
 604 spørreundersøkelse&lt;/a&gt; for medlemmer og likesinnede personer.  Siste
 605 undersøkelse var i 2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
 606 har endret seg siden da.&lt;/p&gt;
 607
 608 &lt;p&gt;Alle kan delta.
 609 &lt;a href=&quot;https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html&quot;&gt;Skjemaet&lt;/a&gt; har
 610 har 27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.&lt;/p&gt;
 611 </description>
 612         </item>
 613
 614         <item>
 615                 <title>NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</title>
 616                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html</link>
 617                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html</guid>
 618                 <pubDate>Mon, 1 Oct 2012 08:20:00 +0200</pubDate>
 619                 <description>&lt;p&gt;Som jeg
 620 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html&quot;&gt;skrev
 621 i juni&lt;/a&gt; har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
 622 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
 623 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
 624 Office når en kommuniserer med det offentlige.&lt;/p&gt;
 625
 626 &lt;p&gt;I går kveld fikk vi i &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;
 627 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
 628 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog&quot;&gt;uttalelsen
 629 på wikien&lt;/a&gt;.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
 630 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
 631 dag.&lt;/p&gt;
 632 </description>
 633         </item>
 634
 635         <item>
 636                 <title>E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</title>
 637                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html</link>
 638                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html</guid>
 639                 <pubDate>Tue, 11 Sep 2012 10:30:00 +0200</pubDate>
 640                 <description>&lt;p&gt;I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
 641 ute på høring, og
 642 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf&quot;&gt;NUUG
 643 skrev en høringsuttalelse&lt;/a&gt; (som EFN endte opp med å støtte), som
 644 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
 645 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
 646 &lt;a href=&quot;http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/&quot;&gt;En dårlig idé&lt;/a&gt;
 647 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
 648 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
 649 kan ha valg over Internet.&lt;/p&gt;
 650
 651 &lt;p&gt;Innlegget i BT forteller at det skal være et
 652 &lt;a href=&quot;http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv&quot;&gt;seminar
 653 om evalueringen av e-valgforsøket&lt;/a&gt; på Litteraturhuset i morgen
 654 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
 655 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
 656 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.&lt;/p&gt;
 657
 658 &lt;p&gt;Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
 659 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
 660 gjengir den derfor her i sin helhet.&lt;/p&gt;
 661
 662 &lt;blockquote&gt;
 663 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
 664 stemmegivning&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 665
 666 &lt;p&gt;Petter Reinholdtsen
 667 &lt;br&gt;Leder i foreningen NUUG
 668 &lt;br&gt;2006-09-30&lt;/p&gt;
 669
 670 &lt;p&gt;Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
 671 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
 672 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
 673 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
 674 Naggum og Håvard Fosseng.&lt;/p&gt;
 675
 676 &lt;p&gt;Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
 677 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
 678 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i &quot;Design and Implementation
 679 of a Security-Conscious Electronic Polling System&quot;, som oppsummerer
 680 hvilke egenskaper som er viktige:&lt;/p&gt;
 681
 682 &lt;ul&gt;
 683
 684 &lt;li&gt;Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
 685 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
 686 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
 687 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
 688 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
 689 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
 690 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
 691 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.&lt;/li&gt;
 692
 693 &lt;li&gt;Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
 694 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
 695 gang.&lt;/li&gt;
 696
 697 &lt;li&gt;Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
 698 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
 699 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
 700 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
 701 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
 702 måte.&lt;/li&gt;
 703
 704 &lt;li&gt;Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
 705 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.&lt;/li&gt;
 706
 707 &lt;/ul&gt;
 708
 709 &lt;p&gt;Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
 710 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.&lt;/p&gt;
 711
 712 &lt;p&gt;Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
 713 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
 714 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
 715 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
 716 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
 717 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
 718 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
 719 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
 720 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
 721 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
 722 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
 723 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
 724 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
 725 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
 726 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
 727 kontrolleres på nytt.&lt;/p&gt;
 728
 729 &lt;p&gt;Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
 730 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
 731 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
 732 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
 733 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
 734 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
 735 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
 736 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
 737 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
 738 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
 739 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
 740 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
 741 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
 742 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
 743 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
 744 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
 745 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
 746 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
 747 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
 748 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
 749 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
 750 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
 751
 752 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Vellykkede elektroniske valgsystemer&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 753
 754 &lt;p&gt;I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
 755 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
 756 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
 757 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
 758 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
 759 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
 760 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
 761 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
 762 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
 763 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
 764 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
 765 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.&lt;/p&gt;
 766
 767 &lt;p&gt;India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
 768 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
 769 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
 770 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
 771 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.&lt;/p&gt;
 772
 773 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 774
 775 &lt;p&gt;I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
 776 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
 777 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
 778 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
 779 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
 780 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
 781 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
 782 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
 783 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
 784 USA.&lt;/p&gt;
 785
 786 &lt;p&gt;Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
 787 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
 788 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
 789 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
 790 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
 791 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
 792 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
 793 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
 794 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
 795 problemene.&lt;/p&gt;
 796
 797 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Konkrete kommentarer til rapporten&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 798
 799 &lt;p&gt;Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
 800 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
 801 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
 802 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
 803 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
 804 fri programvare.&lt;/p&gt;
 805
 806 &lt;p&gt;Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
 807 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
 808 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
 809 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
 810 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
 811 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
 812 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
 813 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
 814 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
 815 et fri programvaresystem.&lt;/p&gt;
 816
 817 &lt;p&gt;Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
 818 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
 819 bør vurderes nøye.&lt;/p&gt;
 820
 821 &lt;p&gt;Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
 822 &quot;brannmuren er selv immun mot inntrengning&quot;. Dette er ikke riktig. Det
 823 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
 824 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
 825 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
 826 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
 827 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
 828 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
 829 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
 830 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
 831 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
 832 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
 833 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
 834 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
 835 trafikk som den første ikke tar høyde for.
 836
 837 &lt;p&gt;Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
 838 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
 839 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
 840 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
 841 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
 842 konfigurert eller ikke oppdatert?&lt;/p&gt;
 843
 844 &lt;p&gt;Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
 845 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
 846 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
 847 ledd i sikkerhetsarkitekturen.&lt;/p&gt;
 848
 849 &lt;p&gt;Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
 850 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
 851 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
 852 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
 853 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
 854 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
 855 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
 856 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
 857 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
 858 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
 859 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
 860 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
 861 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
 862 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.&lt;/p&gt;
 863
 864 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Referanser&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 865
 866 &lt;ul&gt;
 867
 868 &lt;li&gt;Cranor, L.F. og Cytron, R.K., &quot;Design and Implementation of a
 869 Security-Conscious Electronic Polling System&quot; Washington University
 870 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
 871 http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z&lt;/li&gt;
 872
 873 &lt;li&gt;Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
 874 fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html&lt;/li&gt;
 875
 876 &lt;li&gt;Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
 877 http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm&lt;/li&gt;
 878
 879 &lt;li&gt;Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
 880 vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/&lt;/li&gt;
 881
 882 &lt;li&gt;VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
 883 elektroniske valgsystemer må være
 884 etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/&lt;/li&gt;
 885
 886 &lt;li&gt;Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
 887 elektronisk stemmegivingssystem
 888 http://bluescreen.sourceforge.net/&lt;/li&gt;
 889
 890 &lt;li&gt;Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
 891 http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines&lt;/li&gt;
 892
 893 &lt;li&gt;Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
 894 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
 895 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
 896 http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv&lt;/li&gt;
 897
 898 &lt;li&gt;Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
 899 Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen&lt;/li&gt;
 900
 901 &lt;li&gt;Styreframlegg om elektronisk votering ved
 902 UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml
 903 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf
 904 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf&lt;/li&gt;
 905
 906 &lt;li&gt;Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
 907 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
 908 http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html&lt;/li&gt;
 909
 910 &lt;li&gt;NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/&lt;/li&gt;
 911
 912 &lt;li&gt;EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/&lt;/li&gt;
 913
 914 &lt;/ul&gt;
 915 &lt;/blockquote&gt;
 916
 917 &lt;p&gt;Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
 918 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
 919 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
 920 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving&quot;&gt;NUUGs
 921 wikiside om høringen&lt;/a&gt; med aktuelle og interessante referanser og
 922 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)&lt;/p&gt;
 923 </description>
 924         </item>
 925
 926         <item>
 927                 <title>OOXML og standardisering</title>
 928                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html</link>
 929                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html</guid>
 930                 <pubDate>Wed, 25 Jul 2012 21:10:00 +0200</pubDate>
 931                 <description>&lt;p&gt;DIFI har
 932 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html&quot;&gt;en
 933 høring gående&lt;/a&gt; om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
 934 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
 935 OOXML.  I den anledning minnes jeg
 936 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf&quot;&gt;notatet
 937 FAD skrev&lt;/a&gt; da versjon 2 av standardkatalogen var under
 938 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
 939 frie og åpne standarder.&lt;/p&gt;
 940
 941 &lt;p&gt;Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
 942 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
 943 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
 944 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
 945 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
 946 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
 947 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
 948 henhold til ISO-spesifikasjonen.&lt;/p&gt;
 949
 950 &lt;p&gt;ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
 951 kommentaren er oppdatert) i følge
 952 &lt;a href=&quot;http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml&quot;&gt;Inigo
 953 Surguy&lt;/a&gt; feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
 954 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
 955 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
 956 selv, men ser at
 957 &lt;a href=&quot;http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124&quot;&gt;Microsoft
 958 har laget en validator&lt;/a&gt; som jeg ikke kan teste da den kun er
 959 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
 960 &lt;a href=&quot;http://code.google.com/p/officeotron/&quot;&gt;Office-O-Tron&lt;/A&gt; som
 961 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
 962 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
 963 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
 964 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
 965 gyldige ISO OOXML-dokumenter.&lt;/p&gt;
 966 </description>
 967         </item>
 968
 969         <item>
 970                 <title>Free Culture in Norwegian - 5 chapters done, 74 percent left to do</title>
 971                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html</link>
 972                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html</guid>
 973                 <pubDate>Sat, 21 Jul 2012 20:00:00 +0200</pubDate>
 974                 <description>&lt;p&gt;I reported earlier that I am working on
 975 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html&quot;&gt;a
 976 norwegian version&lt;/a&gt; of the book
 977 &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt; by Lawrence Lessig.
 978 Progress is good, and yesterday I got a major contribution from Anders
 979 Hagen Jarmund completing chapter six.  The source files as well as a
 980 PDF and EPUB version of this book are available from
 981 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;github&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
 982
 983 &lt;p&gt;I am happy to report that the draft for the first two chapters
 984 (preface, introduction) is complete, and three other chapters are also
 985 completely translated.  This completes 26 percent of the number of
 986 strings (equivalent to paragraphs) in the book, and there is thus 74
 987 percent left to translate.  A graph of the progress is present at the
 988 bottom of the github project page.  There is still room for more
 989 contributors.  Get in touch or send github pull requests with fixes if
 990 you got time and are willing to help make this book make it to
 991 print. :)&lt;/p&gt;
 992
 993 &lt;p&gt;The book translation framework could also be a good basis for other
 994 translations, if you want the book to be available in your
 995 language.&lt;/p&gt;
 996 </description>
 997         </item>
 998
 999         <item>
1000                 <title>Call for help from docbook expert to tag Free Culture by Lawrence Lessig</title>
1001                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Call_for_help_from_docbook_expert_to_tag_Free_Culture_by_Lawrence_Lessig.html</link>
1002                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Call_for_help_from_docbook_expert_to_tag_Free_Culture_by_Lawrence_Lessig.html</guid>
1003                 <pubDate>Mon, 16 Jul 2012 22:50:00 +0200</pubDate>
1004                 <description>&lt;p&gt;I am currently working on a
1005 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html&quot;&gt;project
1006 to translate&lt;/a&gt; the book
1007 &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt; by Lawrence Lessig
1008 to Norwegian.  And the source we base our translation on is the
1009 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/DocBook&quot;&gt;docbook&lt;/a&gt; version, to
1010 allow us to use po4a and .po files to handle the translation, and for
1011 this to work well the docbook source document need to be properly
1012 tagged.  The source files of this project is available from
1013 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;github&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1014
1015 &lt;p&gt;The problem is that the docbook source have flaws, and we have
1016 no-one involved in the project that is a docbook expert.  Is there a
1017 docbook expert somewhere that is interested in helping us create a
1018 well tagged docbook version of the book, and adjust our build process
1019 for the PDF, EPUB and HTML version of the book?  This will provide a
1020 well tagged English version (our source document), and make it a lot
1021 easier for us to create a good Norwegian version.  If you can and want
1022 to help, please get in touch with me or fork the github project and
1023 send pull requests with fixes. :)&lt;/p&gt;
1024 </description>
1025         </item>
1026
1027         <item>
1028                 <title>Fri programvare - &quot;fri&quot; som i &quot;talefrihet&quot;, ikke som i &quot;fri bar&quot;</title>
1029                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html</link>
1030                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html</guid>
1031                 <pubDate>Sun, 15 Jul 2012 21:20:00 +0200</pubDate>
1032                 <description>&lt;p&gt;Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
1033 «&lt;a href=&quot;http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en&quot;&gt;Free Software,
1034 &quot;free&quot; as in &quot;free speech&quot;, not as in &quot;free beer&quot;&lt;/a&gt;».  Men det er
1035 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
1036 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
1037 programvare, &quot;fri&quot; som i &quot;talefrihet&quot;, ikke som &quot;gratis øl&quot;», og det
1038 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
1039 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html&quot;&gt;igang
1040 med å oversette&lt;/a&gt; &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt;
1041 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
1042 oversettelse.&lt;/p&gt;
1043
1044 &lt;p&gt;Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
1045 fokusere på det kjente norske uttrykket &quot;fri bar&quot;.  Dermed blir
1046 oversettelsen «Fri programvare - &quot;fri&quot; som i &quot;talefrihet&quot;, ikke som i
1047 &quot;fri bar&quot;».&lt;/p&gt;
1048
1049 &lt;p&gt;Noen som har bedre forslag?&lt;/p&gt;
1050
1051 &lt;p&gt;Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
1052 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
1053 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf&quot;&gt;NUUGs
1054 lille folder om temaet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1055 </description>
1056         </item>
1057
1058         <item>
1059                 <title>Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</title>
1060                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html</link>
1061                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html</guid>
1062                 <pubDate>Wed, 11 Jul 2012 09:00:00 +0200</pubDate>
1063                 <description>&lt;p&gt;Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
1064 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
1065 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
1066 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
1067 representanter fikk en norsk utgave av boken
1068 &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt; av Lawrence Lessig
1069 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
1070 prioritere utvikling i
1071 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-prosjektet i
1072 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
1073 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
1074 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
1075 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
1076 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
1077 i debatten.&lt;/p&gt;
1078
1079 &lt;p&gt;Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
1080 trykking med en av de mange
1081 &lt;a href=&quot;http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel&quot;&gt;trykk på
1082 forespørsel&lt;/a&gt;-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
1083 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
1084 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
1085 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
1086 &lt;a href=&quot;http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/&quot;&gt;Eirik
1087 Newth&lt;/a&gt; og
1088 &lt;a href=&quot;http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html&quot;&gt;Espen
1089 Andersen&lt;/a&gt; om erfaringene med selvpublisering og trykk på
1090 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
1091 &lt;a href=&quot;http://www.lulu.com/&quot;&gt;Lulu&lt;/a&gt; er en grei leverandør av
1092 trykketjenester til prosjektet.&lt;/p&gt;
1093
1094 &lt;p&gt;Jeg har satt opp
1095 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;et
1096 Github-prosjekt&lt;/a&gt; for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
1097 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
1098 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
1099 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
1100 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
1101 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
1102 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
1103 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
1104 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
1105 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
1106 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
1107 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
1108 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
1109 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
1110 gjennomføre oversettelsen.&lt;/p&gt;
1111
1112 &lt;p&gt;Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
1113 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
1114 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
1115 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
1116 det blir i størrelsen 5,5&quot; x 8.5&quot; (det er ca. 140 sider i A4-format),
1117 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
1118 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
1119 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
1120 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
1121 porto, som antagelig kommer på like mye.&lt;/p&gt;
1122
1123 &lt;p&gt;Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
1124 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
1125 slik at du kan oppdatere direkte.&lt;/p&gt;
1126 </description>
1127         </item>
1128
1129         <item>
1130                 <title>Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</title>
1131                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html</link>
1132                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html</guid>
1133                 <pubDate>Thu, 5 Jul 2012 10:40:00 +0200</pubDate>
1134                 <description>&lt;p&gt;I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
1135 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html&quot;&gt;lage
1136 en samlet postjournal&lt;/a&gt;, har jeg som tidligere nevnt
1137 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/&quot;&gt;samlet
1138 inn leveringstidspunkt&lt;/a&gt; for de ulike leverandørene av postjournaler
1139 til DIFIs &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/&quot;&gt;Offentlig Elektronisk
1140 Postjournal&lt;/a&gt;.
1141 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=postliste-oep-deliverydates&amp;query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime(&#39;now&#39;))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc&quot;&gt;Leveringsfrekvensen&lt;/a&gt;
1142 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
1143 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14&lt;/p&gt;
1144
1145 &lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
1146 &lt;tr&gt; &lt;th&gt;agency&lt;/th&gt; &lt;th&gt;dayfreq&lt;/th&gt; &lt;th&gt;count(*)&lt;/th&gt; &lt;th&gt;lastdelivery&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
1147 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/td&gt; &lt;td&gt;27.0866579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-02T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1148 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kompetansesenter for distriktsutvikling&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18.4488773149&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-20T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1149 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18.4488773149&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-04T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1150 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Departementenes servicesenter&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18.0866579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-29T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1151 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Medietilsynet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14.5866579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-04T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1152 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Politidirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14.3366579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-20T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1153 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Fredskorpset&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12.4693263889&lt;/td&gt; &lt;td&gt;5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-22T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1154 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;11.2693263889&lt;/td&gt; &lt;td&gt;5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-05T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1155 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Statens legemiddelverk&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.4780902778&lt;/td&gt; &lt;td&gt;7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-29T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1156 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Norsk Akkreditering&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.4488773149&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-02T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1157 &lt;/table&gt;
1158
1159 &lt;p&gt;Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
1160 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
1161 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
1162 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
1163 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.&lt;/p&gt;
1164
1165 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1166
1167 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1168 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
1169 &lt;br&gt;Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200&lt;/p&gt;
1170
1171 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
1172 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
1173 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
1174 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
1175
1176 &lt;hr/&gt;
1177
1178 &lt;p&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
1179 &lt;br&gt;Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200&lt;/p&gt;
1180
1181 &lt;p&gt;Hei&lt;/p&gt;
1182
1183 &lt;p&gt;NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
1184 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
1185 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
1186 vi til OEP 1 gang i uken.&lt;/p&gt;
1187 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1188
1189 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Medietilsynet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1190 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1191 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
1192 &lt;br&gt;Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200&lt;/p&gt;
1193
1194 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
1195 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
1196 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
1197 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
1198 leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
1199
1200 &lt;hr&gt;
1201 &lt;p&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
1202 &lt;br&gt;Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000&lt;/p&gt;
1203
1204 &lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;
1205
1206 &lt;p&gt;Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
1207 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
1208 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
1209 leveringsfrekvens.&lt;/p&gt;
1210 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1211
1212 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1213 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1214 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
1215 &lt;br&gt;Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200&lt;/p&gt;
1216
1217 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
1218 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
1219 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
1220 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
1221 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
1222
1223 &lt;hr/&gt;
1224
1225 &lt;p&gt;Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
1226 &lt;br&gt;Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200&lt;/p&gt;
1227
1228 &lt;p&gt;Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
1229 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
1230 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
1231 gikk tapt.&lt;/p&gt;
1232
1233 &lt;p&gt;[... kopi av opprinnelig epost ...]&lt;/p&gt;
1234
1235 &lt;hr/&gt;
1236 &lt;p&gt;Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
1237 &lt;br&gt;Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000&lt;/p&gt;
1238
1239 &lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;
1240
1241 &lt;p&gt;Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
1242 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
1243 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
1244 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
1245 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
1246 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
1247 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
1248 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
1249 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
1250 plass de manglende journalene.&lt;/p&gt;
1251
1252 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1253
1254
1255 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Norsk Akkreditering&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1256 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1257 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
1258 &lt;br&gt;Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200&lt;/p&gt;
1259
1260 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
1261 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
1262 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
1263 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
1264 fornøyd med dagens leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
1265
1266 &lt;hr/&gt;
1267
1268 &lt;p&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
1269 &lt;br&gt;Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200&lt;/p&gt;
1270
1271 &lt;p&gt;Hei,&lt;/p&gt;
1272
1273 &lt;p&gt;Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
1274 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.&lt;/p&gt;
1275 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1276
1277 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1278 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1279 &lt;p&gt;Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
1280 &lt;br&gt;Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?&lt;/p&gt;
1281
1282
1283 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
1284 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
1285 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
1286 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
1287 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
1288 leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
1289
1290 &lt;hr&gt;
1291
1292 &lt;p&gt;Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
1293 &lt;br&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?&lt;/p&gt;
1294
1295 &lt;p&gt;Til: Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
1296
1297 &lt;p&gt;Det vises til din e-post av 3. juli 2012.&lt;/p&gt;
1298
1299 &lt;p&gt;Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
1300 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
1301 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.&lt;/p&gt;
1302
1303 &lt;p&gt;Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
1304 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
1305 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
1306 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
1307 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.&lt;/p&gt;
1308
1309 &lt;p&gt;Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.&lt;/p&gt;
1310 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1311
1312 &lt;p&gt;Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
1313 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
1314 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
1315 at det er interesse for leveringen til OEP.&lt;/p&gt;
1316 </description>
1317         </item>
1318
1319         <item>
1320                 <title>Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</title>
1321                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</link>
1322                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</guid>
1323                 <pubDate>Wed, 4 Jul 2012 14:20:00 +0200</pubDate>
1324                 <description>I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
1325 spørmål om hvorfor &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt;
1326 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
1327
1328 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1329 &lt;p&gt;Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
1330 &lt;br&gt;From: Arve Lindboe &amp;lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&amp;gt;
1331 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
1332 &lt;br&gt;CC: Arthur Garnes &amp;lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&amp;gt;,
1333    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
1334 &lt;br&gt;Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn&lt;/p&gt;
1335
1336 &lt;p&gt;Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
1337 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
1338 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.&lt;/p&gt;
1339
1340 &lt;p&gt;For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
1341 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
1342 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
1343 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
1344 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
1345 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
1346 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
1347 konsesjonen.&lt;/p&gt;
1348
1349 &lt;p&gt;Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
1350 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
1351 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
1352 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.&lt;/p&gt;
1353
1354 &lt;p&gt;Mvh&lt;/p&gt;
1355
1356 &lt;p&gt;Arve Lindboe&lt;/p&gt;
1357
1358 &lt;p&gt;rådgiver,
1359 &lt;br&gt;Medietilsynet&lt;/p&gt;
1360 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1361
1362 &lt;p&gt;Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
1363 krypteringen av Frikanalen.&lt;/p&gt;
1364 </description>
1365         </item>
1366
1367         <item>
1368                 <title>Can Zimbra be told to send autoreplies to the From: address?</title>
1369                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Can_Zimbra_be_told_to_send_autoreplies_to_the_From__address_.html</link>
1370                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Can_Zimbra_be_told_to_send_autoreplies_to_the_From__address_.html</guid>
1371                 <pubDate>Tue, 3 Jul 2012 23:30:00 +0200</pubDate>
1372                 <description>&lt;p&gt;In the NUUG &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;
1373 project (Norwegian version of
1374 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt; from
1375 &lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;mySociety&lt;/a&gt;), we have discovered
1376 a problem with the municipalities using
1377 &lt;a href=&quot;http://www.zimbra.com/&quot;&gt;Zimbra&lt;/a&gt;.  When FiksGataMi send a
1378 problem report to the government, the email From: address is set to
1379 the address of the person reporting the problem, while envelope sender
1380 is set to the FiksGataMi contact address.  The intention is to make
1381 sure the municipality send any replies to the person reporting the
1382 problem, while any email delivery problems are sent to us in NUUG.
1383 This work well in most cases, but not for Karmøy municipality using
1384 Zimbra.  Karmøy is using the vacation message function in Zimbra to
1385 send an automatic reply to report that the message has been received,
1386 and this message is sent to the envelope sender and not the address in
1387 the From: header.&lt;/p&gt;
1388
1389 &lt;p&gt;This causes the automatic message from Karmøy to go to NUUGs
1390 request-tracker instance instead of to the person reporting the
1391 problem.  We can not really change the envelope sender address, as
1392 this would make it impossible for us to discover when there are
1393 problems with the MTAs receiving problem reports.  We have been in
1394 contact with the people at Karmøy municipality, and they are willing
1395 to adjust Zimbra if something can be changed there to get a better
1396 behaviour.&lt;/p&gt;
1397
1398 &lt;p&gt;The default behaviour of Zimbra is as far as I can tell according
1399 to the specification in RFC 3834, which recommend that vacation
1400 messages are sent to the envelope sender and not to the From: address.
1401 But I wonder if it is possible to adjust or configure Zimbra to behave
1402 differently.  Anyone know?  Please let us know at
1403 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami&quot;&gt;fiksgatami
1404 (at) nuug.no&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1405 </description>
1406         </item>
1407
1408         <item>
1409                 <title>Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</title>
1410                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</link>
1411                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</guid>
1412                 <pubDate>Sun, 1 Jul 2012 15:20:00 +0200</pubDate>
1413                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; er Norges
1414 landsdekkende &lt;a href=&quot;http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal&quot;&gt;åpne
1415 kanal&lt;/a&gt;, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
1416 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
1417 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
1418 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
1419 til å lansere en
1420 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi&quot;&gt;løsning
1421 basert på åpne standarder&lt;/a&gt; i tillegg til den originale løsningen
1422 som er basert på Silverlight.&lt;/p&gt;
1423
1424 &lt;p&gt;Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
1425 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
1426 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
1427 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
1428 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
1429 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
1430 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
1431 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
1432 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
1433 langt.&lt;/p&gt;
1434
1435 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1436
1437 &lt;p&gt;From: Petter Reinholdtsen
1438 &lt;br&gt;Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
1439 &lt;br&gt;To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
1440 &lt;br&gt;Cc: post (at) frikanalen.no
1441 &lt;br&gt;Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200&lt;/p&gt;
1442
1443 &lt;p&gt;Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
1444 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
1445 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
1446 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
1447 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
1448 gratis.&lt;/p&gt;
1449
1450 &lt;p&gt;I Stortingsmelding 39 2007 står det:&lt;/p&gt;
1451
1452 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1453   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
1454   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
1455   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
1456   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
1457   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
1458   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
1459   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
1460   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
1461   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
1462   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
1463   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
1464   vil gjelde fram til midten av 2010.
1465 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1466
1467 &lt;p&gt;Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
1468 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
1469 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
1470 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
1471 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?&lt;/p&gt;
1472
1473 &lt;p&gt;--
1474 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
1475 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
1476 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1477
1478 &lt;p&gt;Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
1479 men har fått to svar fra RiksTV.&lt;/p&gt;
1480
1481 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1482 &lt;p&gt;From: post (at) rikstv.no
1483 &lt;br&gt;Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
1484 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
1485 &lt;br&gt;Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200&lt;/p&gt;
1486
1487 &lt;p&gt;Takk for din henvendelse&lt;/p&gt;
1488
1489 &lt;p&gt;Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
1490 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
1491 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
1492 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517&quot;&gt;http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517&lt;/a&gt;
1493
1494 &lt;p&gt;Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
1495 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
1496 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
1497 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.&lt;/p&gt;
1498
1499 &lt;p&gt;Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
1500 &lt;a href=&quot;https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/&quot;&gt;https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
1501
1502 &lt;p&gt;For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no &lt;/p&gt;
1503
1504 &lt;p&gt;Ha en fin dag.&lt;/p&gt;
1505
1506 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen
1507 &lt;br&gt;Thomas Eikeland
1508 &lt;br&gt;RiksTV AS
1509 &lt;br&gt;Kundeservice
1510 &lt;br&gt;Telefonnummer: 09595
1511 &lt;br&gt;www.rikstv.no&lt;/p&gt;
1512 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1513
1514 &lt;p&gt;Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
1515 fulgte opp med en ny epost:&lt;/p&gt;
1516
1517 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1518 &lt;p&gt;From: Petter Reinholdtsen
1519 &lt;br&gt;Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis&lt;br&gt; du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
1520 &lt;br&gt;To: post (at) rikstv.no
1521 &lt;br&gt;Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200&lt;/p&gt;
1522
1523 &lt;p&gt;[Thomas Eikeland]
1524 &lt;br&gt;&amp;gt; Takk for din henvendelse&lt;/p&gt;
1525
1526 &lt;p&gt;Takk for svaret.&lt;/p&gt;
1527
1528 &lt;p&gt;&amp;gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
1529 &lt;br&gt;&amp;gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
1530 &lt;br&gt;&amp;gt; i sin helhet på denne lenken:
1531 &lt;br&gt;&amp;gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
1532 &lt;br&gt;&amp;gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517&lt;/p&gt;
1533
1534 &lt;p&gt;Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
1535 over.  Er den erstattet med en ny avtale?&lt;/p&gt;
1536
1537 &lt;ul&gt;
1538
1539 &lt;li&gt;Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
1540    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
1541    kryptert som gikk ut i 2010?&lt;/li&gt;
1542
1543 &lt;/ul&gt;
1544
1545 &lt;p&gt;&amp;gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
1546 &lt;br&gt;&amp;gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
1547 &lt;br&gt;&amp;gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
1548 &lt;br&gt;&amp;gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
1549 &lt;br&gt;&amp;gt;
1550 &lt;br&gt;&amp;gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
1551 &lt;br&gt;&amp;gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/&lt;/p&gt;
1552
1553 &lt;p&gt;Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
1554 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
1555 etter 2010.&lt;/p&gt;
1556
1557 &lt;p&gt;--
1558 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
1559 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
1560 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1561
1562 &lt;p&gt;Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.&lt;/p&gt;
1563
1564 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1565 &lt;p&gt;From: Arthur Garnes
1566 &lt;br&gt;Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
1567 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
1568 &lt;br&gt;Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200&lt;/p&gt;
1569
1570 &lt;p&gt;Hei,&lt;/p&gt;
1571
1572 &lt;p&gt;Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
1573 henvendelse har tatt noe tid å besvare.&lt;/p&gt;
1574
1575 &lt;p&gt;RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
1576 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
1577 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
1578 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
1579 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
1580 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
1581 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
1582 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
1583 kostnadene.&lt;/p&gt;
1584
1585 &lt;p&gt;Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
1586 kontakt.&lt;/p&gt;
1587
1588 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen
1589 &lt;br&gt;Arthur Garnes
1590 &lt;br&gt;Product Manager&lt;/p&gt;
1591
1592 &lt;p&gt;Mobil:     +47 98234224
1593 &lt;p&gt;E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
1594 &lt;br&gt;RiksTV AS
1595 &lt;br&gt;Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
1596 &lt;br&gt;Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo&lt;/p&gt;
1597
1598 &lt;p&gt;Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv&lt;/p&gt;
1599
1600 &lt;p&gt;Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
1601 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
1602 it contains is confidential and intended only for the right
1603 addressee.&lt;/p&gt;
1604 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1605
1606 &lt;p&gt;Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
1607 opp.&lt;/p&gt;
1608 </description>
1609         </item>
1610
1611         <item>
1612                 <title>DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</title>
1613                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html</link>
1614                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html</guid>
1615                 <pubDate>Fri, 29 Jun 2012 18:00:00 +0200</pubDate>
1616                 <description>&lt;p&gt;DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
1617 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder&quot;&gt;standardkatalogen&lt;/a&gt;,
1618 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
1619 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning&quot;&gt;høringssiden&lt;/a&gt;
1620 for hele teksten.&lt;/p&gt;
1621
1622 &lt;p&gt;Her er forslaget i sin helhet:&lt;/p&gt;
1623
1624 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1625 &lt;p&gt;3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter&lt;/p&gt;
1626
1627 &lt;p&gt;I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
1628 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
1629 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
1630 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
1631 hele offentlig sektor i
1632 &lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html&quot;&gt;forskrift
1633 om IT-standarder i forvaltningen&lt;/a&gt;. Anvendelsesområdet for kravet
1634 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
1635 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
1636 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
1637 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).&lt;/p&gt;
1638
1639 &lt;p&gt;Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
1640 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
1641 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
1642 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
1643 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf&quot;&gt;revisjonsvurdering&lt;/a&gt;
1644 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
1645 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
1646 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
1647 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
1648 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
1649 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
1650 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
1651 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
1652 best.&lt;/p&gt;
1653
1654 &lt;p&gt;Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
1655 § 4 nr. 2 første ledd&lt;/p&gt;
1656
1657 &lt;P&gt;Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
1658 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
1659 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
1660 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
1661 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
1662 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
1663 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
1664 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
1665 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd&lt;/p&gt;
1666 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1667
1668 &lt;P&gt;De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
1669 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
1670 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
1671 høringsuttalelser til høringen.&lt;/p&gt;
1672
1673 &lt;p&gt;Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
1674 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html&quot;&gt;svaret
1675 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru&lt;/a&gt;.  Det er en
1676 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.&lt;/p&gt;
1677
1678 </description>
1679         </item>
1680
1681         <item>
1682                 <title>Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</title>
1683                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html</link>
1684                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html</guid>
1685                 <pubDate>Wed, 27 Jun 2012 21:20:00 +0200</pubDate>
1686                 <description>&lt;p&gt;Den norske
1687 &lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html&quot;&gt;offentlighetsloven&lt;/a&gt;
1688 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
1689 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
1690 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
1691 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
1692 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
1693 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
1694 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
1695 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
1696 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
1697 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
1698 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
1699 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
1700 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
1701 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
1702 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
1703 forespørsel.&lt;/p&gt;
1704
1705 &lt;p&gt;Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
1706 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
1707 bedre.  Det finnes en &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/&quot;&gt;felles portal for
1708 postjournaler&lt;/a&gt; til alle departementer, nasjonale direktorater,
1709 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
1710 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
1711 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
1712 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
1713 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
1714 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
1715 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
1716 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
1717 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
1718 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
1719 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
1720 stor grad ikke skjer.&lt;/p&gt;
1721
1722 &lt;p&gt;Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
1723 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
1724 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
1725 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
1726 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
1727 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
1728 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
1729 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
1730 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
1731 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
1732 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
1733 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
1734 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
1735 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
1736 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
1737 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
1738 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
1739 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
1740 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.&lt;/p&gt;
1741
1742 &lt;p&gt;Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
1743 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
1744 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
1745 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
1746 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
1747 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
1748 mot behovet til å holde &quot;makta&quot; i Norge under oppsikt, og der må jeg
1749 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.&lt;/p&gt;
1750
1751 &lt;p&gt;Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
1752 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
1753 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
1754 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
1755 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
1756 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
1757 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
1758 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
1759 trengs det programører. :)&lt;/p&gt;
1760
1761 &lt;p&gt;PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
1762 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
1763 &lt;a href=&quot;http://www.offentlighet.no/&quot;&gt;offentlighet.no&lt;/a&gt;, et
1764 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
1765 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.&lt;/p&gt;
1766 </description>
1767         </item>
1768
1769         <item>
1770                 <title>SQL-database med anbud publisert på Doffin</title>
1771                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html</link>
1772                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html</guid>
1773                 <pubDate>Fri, 15 Jun 2012 13:30:00 +0200</pubDate>
1774                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/&quot;&gt;Doffin&lt;/a&gt; er det offentlige Norges
1775 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
1776 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
1777 på det har jeg som et &lt;a href=&quot;htt://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG-prosjekt&lt;/a&gt;
1778 laget en &lt;a href=&quot;http://scraperwiki.com/&quot;&gt;Scraperwiki&lt;/a&gt;-skraper som
1779 lager en
1780 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/&quot;&gt;SQL-database
1781 med nøkkelinformasjonen fra Doffin&lt;/a&gt;, slik at det er mulig å søke og
1782 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
1783 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
1784 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
1785 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
1786 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
1787 må bestilles fra hver enkelt utlyser.&lt;/p&gt;
1788
1789 &lt;p&gt;Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
1790 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
1791 &lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx&quot;&gt;vilkårene til
1792 Doffin&lt;/a&gt; følgende:&lt;/p&gt;
1793
1794 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1795
1796 &lt;p&gt;Opphavsrett mv&lt;/p&gt;
1797
1798 &lt;p&gt;Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
1799 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
1800 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
1801 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
1802 kan benytte det til de formål de måtte ønske.&lt;/p&gt;
1803
1804 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1805
1806 &lt;p&gt;Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
1807 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
1808 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
1809 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
1810 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
1811 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
1812 informasjonen allerede er publisert.&lt;/p&gt;
1813 </description>
1814         </item>
1815
1816         <item>
1817                 <title>Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</title>
1818                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html</link>
1819                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html</guid>
1820                 <pubDate>Sun, 10 Jun 2012 20:30:00 +0200</pubDate>
1821                 <description>&lt;p&gt;De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
1822 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
1823 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
1824 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
1825 &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/&quot;&gt;Offentlig Elektronisk Postjournal
1826 (OEP)&lt;/a&gt;, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
1827 etater.&lt;/p&gt;
1828
1829 &lt;p&gt;Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
1830 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=postliste-oep&amp;query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth&quot;&gt;summert
1831 opp&lt;/a&gt; ved hjelp av
1832 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/&quot;&gt;en
1833 Scraperwiki-database&lt;/a&gt;.  Merk at denne Scraperwikien har
1834 ytelsesproblemer pga. mengden data. &lt;/p&gt;
1835
1836 &lt;p&gt;&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
1837 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Måned&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Antall&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
1838 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-07&lt;/td&gt;&lt;td&gt;164355&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1839 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-08&lt;/td&gt;&lt;td&gt;153662&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1840 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-09&lt;/td&gt;&lt;td&gt;173134&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1841 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-10&lt;/td&gt;&lt;td&gt;170665&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1842 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-11&lt;/td&gt;&lt;td&gt;198409&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1843 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-12&lt;/td&gt;&lt;td&gt;175908&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1844 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-01&lt;/td&gt;&lt;td&gt;206875&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1845 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-02&lt;/td&gt;&lt;td&gt;202862&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1846 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-03&lt;/td&gt;&lt;td&gt;204225&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1847 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-04&lt;/td&gt;&lt;td&gt;207931&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1848 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-05&lt;/td&gt;&lt;td&gt;223754&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1849 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
1850
1851 &lt;p&gt;Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
1852 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
1853 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
1854 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
1855 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=postliste-oep-deliverydates&amp;query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime(&#39;now&#39;))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc&quot;&gt;frekvensen
1856 beregnes&lt;/a&gt;.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
1857 dag beregnet fra
1858 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/&quot;&gt;en
1859 Scraperwiki-database&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;
1860
1861 &lt;p&gt;&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
1862
1863 &lt;tr&gt; &lt;th&gt;Etat&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Frekvens&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Leveringer&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
1864 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/td&gt; &lt;td&gt;83.7527546296&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1865 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Medietilsynet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;33.7527546296&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1866 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Departementenes servicesenter&lt;/td&gt; &lt;td&gt;23.8763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1867 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.8763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1868 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kompetansesenter for distriktsutvikling&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.3763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1869 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.3763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1870 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Fredskorpset&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1871 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Statens legemiddelverk&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12.1881886574&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1872 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Utlendingsnemnda&lt;/td&gt; &lt;td&gt;11.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1873 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Politidirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.9175848765&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1874 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Skattedirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.9175848765&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1875 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Statens innkrevingssentral&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1876 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.2509182099&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1877 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kunst i offentlige rom&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.2509182099&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1878
1879 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
1880
1881 &lt;p&gt;En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
1882 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
1883 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
1884 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.&lt;/p&gt;
1885
1886 &lt;p&gt;Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
1887 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
1888 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
1889 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.&lt;/p&gt;
1890 </description>
1891         </item>
1892
1893         <item>
1894                 <title>Web service to look up HP and Dell computer hardware support status</title>
1895                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html</link>
1896                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html</guid>
1897                 <pubDate>Wed, 6 Jun 2012 23:15:00 +0200</pubDate>
1898                 <description>&lt;p&gt;A few days ago
1899 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html&quot;&gt;I
1900 reported how to get&lt;/a&gt; the support status out of Dell using an
1901 unofficial and undocumented SOAP API, which I since have found out was
1902 &lt;a href=&quot;http://lists.us.dell.com/pipermail/linux-poweredge/2012-February/045959.html&quot;&gt;discovered
1903 by Daniel De Marco in february&lt;/a&gt;.  Combined with my web scraping
1904 code for HP, Dell and IBM
1905 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html&quot;&gt;from
1906 2009&lt;/a&gt;, I got inspired and wrote
1907 &lt;a href=&quot;https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/&quot;&gt;a
1908 web service&lt;/a&gt; based on Scraperwiki to make it easy to look up the
1909 support status and get a machine readable result back.&lt;/p&gt;
1910
1911 &lt;p&gt;This is what it look like at the moment when asking for the JSON
1912 output:
1913
1914 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
1915 % GET &lt;a href=&quot;https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&amp;vendor=Dell&amp;servicetag=2v1xwn1&quot;&gt;https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&amp;vendor=Dell&amp;servicetag=2v1xwn1&lt;/a&gt;
1916 supportstatus({&quot;servicetag&quot;: &quot;2v1xwn1&quot;, &quot;warrantyend&quot;: &quot;2013-11-24&quot;, &quot;shipped&quot;: &quot;2010-11-24&quot;, &quot;scrapestamputc&quot;: &quot;2012-06-06T20:26:56.965847&quot;, &quot;scrapedurl&quot;: &quot;http://143.166.84.118/services/assetservice.asmx?WSDL&quot;, &quot;vendor&quot;: &quot;Dell&quot;, &quot;productid&quot;: &quot;&quot;})
1917 %
1918 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
1919
1920 &lt;p&gt;It currently support Dell and HP, and I am hoping for help to add
1921 support for other vendors.  The python source is available on
1922 Scraperwiki and I welcome help with adding more features.&lt;/p&gt;
1923 </description>
1924         </item>
1925
1926         <item>
1927                 <title>SOAP based webservice from Dell to check server support status</title>
1928                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html</link>
1929                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html</guid>
1930                 <pubDate>Fri, 1 Jun 2012 15:20:00 +0200</pubDate>
1931                 <description>&lt;p&gt;A few years ago I wrote
1932 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html&quot;&gt;how
1933 to extract support status&lt;/a&gt; for your Dell and HP servers.  Recently
1934 I have learned from colleges here at the
1935 &lt;a href=&quot;http://www.uio.no/&quot;&gt;University of Oslo&lt;/a&gt; that Dell have
1936 made this even easier, by providing a SOAP based web service.  Given
1937 the service tag, one can now query the Dell servers and get machine
1938 readable information about the support status.  This perl code
1939 demonstrate how to do it:&lt;/p&gt;
1940
1941 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
1942 use strict;
1943 use warnings;
1944 use SOAP::Lite;
1945 use Data::Dumper;
1946 my $GUID = &#39;11111111-1111-1111-1111-111111111111&#39;;
1947 my $App = &#39;test&#39;;
1948 my $servicetag = $ARGV[0] or die &quot;Please supply a servicetag. $!\n&quot;;
1949 my ($deal, $latest, @dates);
1950 my $s = SOAP::Lite
1951     -&gt; uri(&#39;http://support.dell.com/WebServices/&#39;)
1952     -&gt; on_action( sub { join &#39;&#39;, @_ } )
1953     -&gt; proxy(&#39;http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx&#39;)
1954     ;
1955 my $a = $s-&gt;GetAssetInformation(
1956     SOAP::Data-&gt;name(&#39;guid&#39;)-&gt;value($GUID)-&gt;type(&#39;&#39;),
1957     SOAP::Data-&gt;name(&#39;applicationName&#39;)-&gt;value($App)-&gt;type(&#39;&#39;),
1958     SOAP::Data-&gt;name(&#39;serviceTags&#39;)-&gt;value($servicetag)-&gt;type(&#39;&#39;),
1959 );
1960 print Dumper($a -&gt; result) ;
1961 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
1962
1963 &lt;p&gt;The output can look like this:&lt;/p&gt;
1964
1965 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
1966 $VAR1 = {
1967           &#39;Asset&#39; =&gt; {
1968                      &#39;Entitlements&#39; =&gt; {
1969                                        &#39;EntitlementData&#39; =&gt; [
1970                                                             {
1971                                                               &#39;EntitlementType&#39; =&gt; &#39;Expired&#39;,
1972                                                               &#39;EndDate&#39; =&gt; &#39;2009-07-29T00:00:00&#39;,
1973                                                               &#39;Provider&#39; =&gt; &#39;&#39;,
1974                                                               &#39;StartDate&#39; =&gt; &#39;2006-07-29T00:00:00&#39;,
1975                                                               &#39;DaysLeft&#39; =&gt; &#39;0&#39;
1976                                                             },
1977                                                             {
1978                                                               &#39;EntitlementType&#39; =&gt; &#39;Expired&#39;,
1979                                                               &#39;EndDate&#39; =&gt; &#39;2009-07-29T00:00:00&#39;,
1980                                                               &#39;Provider&#39; =&gt; &#39;&#39;,
1981                                                               &#39;StartDate&#39; =&gt; &#39;2006-07-29T00:00:00&#39;,
1982                                                               &#39;DaysLeft&#39; =&gt; &#39;0&#39;
1983                                                             },
1984                                                             {
1985                                                               &#39;EntitlementType&#39; =&gt; &#39;Expired&#39;,
1986                                                               &#39;EndDate&#39; =&gt; &#39;2007-07-29T00:00:00&#39;,
1987                                                               &#39;Provider&#39; =&gt; &#39;&#39;,
1988                                                               &#39;StartDate&#39; =&gt; &#39;2006-07-29T00:00:00&#39;,
1989                                                               &#39;DaysLeft&#39; =&gt; &#39;0&#39;
1990                                                             }
1991                                                           ]
1992                                      },
1993                      &#39;AssetHeaderData&#39; =&gt; {
1994                                           &#39;SystemModel&#39; =&gt; &#39;GX620&#39;,
1995                                           &#39;ServiceTag&#39; =&gt; &#39;8DSGD2J&#39;,
1996                                           &#39;SystemShipDate&#39; =&gt; &#39;2006-07-29T19:00:00-05:00&#39;,
1997                                           &#39;Buid&#39; =&gt; &#39;2323&#39;,
1998                                           &#39;Region&#39; =&gt; &#39;Europe&#39;,
1999                                           &#39;SystemID&#39; =&gt; &#39;PLX_GX620&#39;,
2000                                           &#39;SystemType&#39; =&gt; &#39;OptiPlex&#39;
2001                                         }
2002                    }
2003         };
2004 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
2005
2006 &lt;p&gt;I have not been able to find any documentation from Dell about this
2007 service outside the
2008 &lt;a href=&quot;http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx?op=GetAssetInformation&quot;&gt;inline
2009 documentation&lt;/a&gt;, and according to
2010 &lt;a href=&quot;http://iboyd.net/index.php/2012/02/14/updated-dell-warranty-information-script/&quot;&gt;one
2011 comment&lt;/a&gt; it can have stability issues, but it is a lot better than
2012 scraping HTML pages. :)&lt;/p&gt;
2013
2014 &lt;p&gt;Wonder if HP and other server vendors have a similar service.  If
2015 you know of one, drop me an email. :)&lt;/p&gt;
2016 </description>
2017         </item>
2018
2019         <item>
2020                 <title>The cost of ODF and OOXML</title>
2021                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html</link>
2022                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html</guid>
2023                 <pubDate>Sat, 26 May 2012 18:00:00 +0200</pubDate>
2024                 <description>&lt;p&gt;I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
2025 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
2026 government.  I just sent him an email to let him know that his
2027 assumption are most likely wrong.  Sharing it here in case some of my
2028 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.&lt;/p&gt;
2029
2030 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt; &lt;p&gt;Hi.  I just noted your
2031 &lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm&quot;&gt;http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm&lt;/a&gt;
2032 comment:&lt;/p&gt;
2033
2034 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&quot;They&#39;re all in Danish, not unreasonably, but even
2035 with the help of Google Translate I can&#39;t find any figures about the
2036 savings of &quot;moving to a flexible two standard&quot; as claimed by the
2037 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let&#39;s take
2038 it, and the £500 million figure for the UK, on trust.&quot;
2039 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2040
2041 &lt;p&gt;I can tell you that the Danish reports are inflated.  I believe it is
2042 the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
2043 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
2044 at the content.  In short, the reason it is claimed that using ODF
2045 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
2046 existing document need to be converted from one of the MS Office
2047 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
2048 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
2049 10 minutes of work time for both the sender and the receiver.  In
2050 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
2051 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
2052 would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
2053 of wasted effort.&lt;/p&gt;
2054
2055 &lt;p&gt;Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
2056 transfer the original files from MS Office instead of spending 10
2057 minutes converting to ODF. :)&lt;/p&gt;
2058
2059 &lt;p&gt;See
2060 &lt;a href=&quot;http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php&quot;&gt;http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php&lt;/a&gt;
2061 and
2062 &lt;a href=&quot;http://hannemyr.com/no/ms12.php&quot;&gt;http://hannemyr.com/no/ms12.php&lt;/a&gt;
2063 for background information.  Norwegian only, sorry. :)&lt;/p&gt;
2064 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2065 </description>
2066         </item>
2067
2068         <item>
2069                 <title>OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</title>
2070                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html</link>
2071                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html</guid>
2072                 <pubDate>Mon, 21 May 2012 23:20:00 +0200</pubDate>
2073                 <description>&lt;p&gt;De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
2074 standardkatalog v3.1 blitt
2075 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments&quot;&gt;publisert
2076 på DIFIs nettside&lt;/a&gt;, og jeg kunne der glede meg over at
2077 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1&quot;&gt;NUUGs&lt;/a&gt;
2078 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
2079 er
2080 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf&quot;&gt;den
2081 fra Norges Blindeforbund&lt;/a&gt;, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
2082 med sin blinde kone blant annet
2083 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/&quot;&gt;demonstrerte
2084 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde&lt;/a&gt; på et NUUG-møte.&lt;/p&gt;
2085
2086 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;https://www.blindeforbundet.no/&quot;&gt;Norges Blindeforbund&lt;/a&gt;
2087 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
2088 grunnlag:&lt;/p&gt;
2089
2090 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2091 &lt;p&gt;Bruk av fri programvare
2092
2093 &lt;p&gt;I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
2094 &lt;a href=&quot;http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf&quot;&gt;http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf&lt;/a&gt;
2095 sies det &quot;Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
2096 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
2097 universelt utformet.&quot;&lt;/p&gt;
2098
2099 &lt;p&gt;Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
2100 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
2101 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
2102 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
2103 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
2104 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.&lt;/p&gt;
2105
2106 &lt;p&gt;En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
2107 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
2108 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
2109 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
2110 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
2111 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
2112 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
2113 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
2114 programvareleverandør/produsent.&lt;/p&gt;
2115
2116 &lt;p&gt;Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
2117 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
2118 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.&lt;/p&gt;
2119
2120 &lt;p&gt;Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
2121 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
2122 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
2123 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
2124 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
2125 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
2126 hjelpemiddelprogramvare.&lt;/p&gt;
2127
2128 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2129
2130 &lt;p&gt;Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
2131 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
2132 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
2133 fungerer fint også for blinde.&lt;/p&gt;
2134
2135 &lt;p&gt;Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
2136 &quot;&lt;a href=&quot;http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility&quot;&gt;The
2137 State of Linux Accessibility&lt;/a&gt;&quot;, som også hevder at Linux fungerer
2138 utmerket for blinde.&lt;/p&gt;
2139 </description>
2140         </item>
2141
2142         <item>
2143                 <title>Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</title>
2144                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html</link>
2145                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html</guid>
2146                 <pubDate>Tue, 15 May 2012 10:20:00 +0200</pubDate>
2147                 <description>&lt;p&gt;Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
2148 &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece&quot;&gt;Unix
2149 nedkjempes av Linux og Windows&lt;/a&gt;.  For meg er påstanden meningsløs,
2150 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
2151 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
2152 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
2153 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux&quot;&gt;Unix vs. Linux
2154 = uinteressant&quot;&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
2155
2156 &lt;p&gt;I &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;-sammenheng møter jeg av og
2157 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
2158 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
2159 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
2160 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.&lt;/p&gt;
2161
2162 &lt;p&gt;NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
2163 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
2164 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
2165 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
2166 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
2167 interessert i de &quot;gamle&quot; Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
2168 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
2169 har i dag fokus på Linux.&lt;/p&gt;
2170 </description>
2171         </item>
2172
2173         <item>
2174                 <title>NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</title>
2175                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html</link>
2176                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html</guid>
2177                 <pubDate>Fri, 27 Apr 2012 15:30:00 +0200</pubDate>
2178                 <description>&lt;p&gt;NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
2179 &lt;a href=&quot;https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1&quot;&gt;meldte
2180 nettopp&lt;/a&gt; at han har sendt inn &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s
2181 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
2182 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
2183 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
2184 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1&quot;&gt;to
2185 sider med innspill&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
2186 </description>
2187         </item>
2188
2189         <item>
2190                 <title>Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</title>
2191                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html</link>
2192                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html</guid>
2193                 <pubDate>Sun, 22 Apr 2012 15:45:00 +0200</pubDate>
2194                 <description>&lt;p&gt;I
2195 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html&quot;&gt;januar
2196 i fjor&lt;/a&gt; startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
2197 som har stemt hva på &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/&quot;&gt;Stortinget&lt;/a&gt;
2198 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
2199 organisasjonen &lt;a href=&quot;http://www.holderdeord.no/&quot;&gt;Holder de ord&lt;/a&gt;
2200 som arbeidet mot et lignende mål.&lt;/p&gt;
2201
2202 &lt;p&gt;Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
2203 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
2204 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
2205 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
2206 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
2207 tilgjengelig &lt;a href=&quot;https://gitorious.org/nuug/folketingparser&quot;&gt;via
2208 git&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
2209
2210 &lt;p&gt;På
2211 &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/&quot;&gt;Go Open&lt;/a&gt; i morgen lanserer
2212 NUUG sammen med Holder de ord &lt;a href=&quot;http://beta.holderdeord.no/&quot;&gt;en
2213 test-tjeneste&lt;/a&gt; som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
2214 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
2215 til å ta en sniktitt.&lt;/p&gt;
2216 </description>
2217         </item>
2218
2219         <item>
2220                 <title>RAND terms - non-reasonable and discriminatory</title>
2221                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html</link>
2222                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html</guid>
2223                 <pubDate>Thu, 19 Apr 2012 22:20:00 +0200</pubDate>
2224                 <description>&lt;p&gt;Here in Norway, the
2225 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=339&quot;&gt; Ministry of
2226 Government Administration, Reform and Church Affairs&lt;/a&gt; is behind
2227 a &lt;a href=&quot;http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder&quot;&gt;directory of
2228 standards&lt;/a&gt; that are recommended or mandatory for use by the
2229 government.  When the directory was created, the people behind it made
2230 an effort to ensure that everyone would be able to implement the
2231 standards and compete on equal terms to supply software and solutions
2232 to the government.  Free software and non-free software could compete
2233 on the same level.&lt;/p&gt;
2234
2235 &lt;p&gt;But recently, some standards with RAND
2236 (&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing&quot;&gt;Reasonable
2237 And Non-Discriminatory&lt;/a&gt;) terms have made their way into the
2238 directory.  And while this might not sound too bad, the fact is that
2239 standard specifications with RAND terms often block free software from
2240 implementing them.  The reasonable part of RAND mean that the cost per
2241 user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone
2242 willing to pay will get a license.  Both sound great in theory.  In
2243 practice, to get such license one need to be able to count users, and
2244 be able to pay a small amount of money per unit or user.  By
2245 definition, users of free software do not need to register their use.
2246 So counting users or units is not possible for free software projects.
2247 And given that people will use the software without handing any money
2248 to the author, it is not really economically possible for a free
2249 software author to pay a small amount of money to license the rights
2250 to implement a standard when the income available is zero.  The result
2251 in these situations is that free software are locked out from
2252 implementing standards with RAND terms.&lt;/p&gt;
2253
2254 &lt;p&gt;Because of this, when I see someone claiming the terms of a
2255 standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is
2256 how this really is non-reasonable and discriminatory.  Because free
2257 software developers are working in a global market, it does not really
2258 help to know that software patents are not supposed to be enforceable
2259 in Norway.  The patent regimes in other countries affect us even here.
2260 I really hope the people behind the standard directory will pay more
2261 attention to these issues in the future.&lt;/p&gt;
2262
2263 &lt;p&gt;You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms
2264 from Simon Phipps
2265 (&lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/11/rand-not-so-reasonable/&quot;&gt;RAND:
2266 Not So Reasonable?&lt;/a&gt;).&lt;/p&gt;
2267
2268 &lt;p&gt;Update 2012-04-21: Just came across a
2269 &lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm&quot;&gt;blog
2270 post from Glyn Moody&lt;/a&gt; over at Computer World UK warning about the
2271 same issue, and urging people to speak out to the UK government.  I
2272 can only urge Norwegian users to do the same for
2273 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder&quot;&gt;the
2274 hearing taking place at the moment&lt;/a&gt; (respond before 2012-04-27).
2275 It proposes to require video conferencing standards including
2276 specifications with RAND terms.&lt;/p&gt;
2277 </description>
2278         </item>
2279
2280         <item>
2281                 <title>Jeg skal på konferansen Go Open 2012</title>
2282                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html</link>
2283                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html</guid>
2284                 <pubDate>Fri, 13 Apr 2012 11:30:00 +0200</pubDate>
2285                 <description>&lt;p&gt;Jeg har tenkt meg på konferansen &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go
2286 Open 2012&lt;/a&gt; i Oslo 23. april.
2287 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;Medlemsforeningen NUUG&lt;/a&gt; deler ut
2288 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/prisen/&quot;&gt;prisen for fremme av fri
2289 programvare i Norge&lt;/a&gt; der i år.  Kommer du?&lt;/p&gt;
2290 </description>
2291         </item>
2292
2293         <item>
2294                 <title>NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</title>
2295                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html</link>
2296                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html</guid>
2297                 <pubDate>Tue, 13 Mar 2012 23:55:00 +0100</pubDate>
2298                 <description>&lt;p&gt;I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
2299 &lt;a href=&quot;http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html&quot;&gt;Lysark&lt;/a&gt;
2300 er tilgjengelige allerede og
2301 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/&quot;&gt;video-opptak&lt;/a&gt;
2302 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
2303 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
2304 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
2305 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
2306 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
2307 likevel.&lt;/p&gt;
2308 </description>
2309         </item>
2310
2311         <item>
2312                 <title>Et bilde på problemet med programvarepatenter</title>
2313                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html</link>
2314                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html</guid>
2315                 <pubDate>Sat, 6 Aug 2011 21:45:00 +0200</pubDate>
2316                 <description>&lt;p&gt;Via
2317 &lt;a href=&quot;http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html&quot;&gt;en
2318 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA&lt;/a&gt; fikk jeg et
2319 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
2320 at staten deler ut usynlige &quot;eiendommer&quot; med uklare eiendomsgrenser,
2321 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
2322 har kjennskap til at &quot;eiendommen&quot; finnes, og selv når en vet om den
2323 usynlige &quot;eiendommen&quot; er det umulig å vite på hvilken side av grensen
2324 en befinner seg.&lt;/p&gt;
2325
2326 &lt;p&gt;Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
2327 NUUG en
2328 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent&quot;&gt;epostliste om
2329 temaet&lt;/a&gt;.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.&lt;/p&gt;
2330 </description>
2331         </item>
2332
2333         <item>
2334                 <title>Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</title>
2335                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html</link>
2336                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html</guid>
2337                 <pubDate>Thu, 21 Jul 2011 12:10:00 +0200</pubDate>
2338                 <description>&lt;p&gt;Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
2339 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
2340 siden
2341 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html&quot;&gt;jeg
2342 skrev om prosjektet&lt;/a&gt;.  Siden sist har vi fått kontakt med
2343 organisasjonen &lt;a href=&quot;http://www.holderdeord.no&quot;&gt;Holder De Ord&lt;/a&gt;
2344 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
2345 voteringsinformasjon fra Stortinget.&lt;/p&gt;
2346
2347 &lt;p&gt;Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
2348 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
2349 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
2350 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
2351 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
2352 datasettene kan brukes.&lt;/p&gt;
2353
2354 &lt;p&gt;Det første datasettet er kopiert og publisert
2355 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/&quot;&gt;på NUUGs
2356 filtjener&lt;/a&gt;, og består av to filer pr. votering.  En fil med
2357 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
2358 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
2359 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
2360 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
2361 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
2362 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
2363 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
2364 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
2365 men har ikke funnet tid til det.&lt;/p&gt;
2366
2367 &lt;p&gt;Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
2368 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
2369 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive&quot;&gt;aktive@nuug&lt;/a&gt;.
2370 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
2371 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.&lt;/p&gt;
2372 </description>
2373         </item>
2374
2375         <item>
2376                 <title>Hvem stemte hva på Stortinget?</title>
2377                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html</link>
2378                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html</guid>
2379                 <pubDate>Fri, 20 May 2011 21:20:00 +0200</pubDate>
2380                 <description>&lt;p&gt;To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
2381 &lt;a href=&quot;http://www.theyworkforyou.com/&quot;&gt;TheyWorkForYou&lt;/a&gt; og
2382 &lt;a href=&quot;http://www.publicwhip.org.uk/&quot;&gt;Public Whip&lt;/a&gt;, som gir enkel
2383 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
2384 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
2385 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
2386 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
2387 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
2388 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
2389 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
2390 med FiksGataMi.&lt;/p&gt;
2391
2392 &lt;p&gt;TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
2393 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
2394 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
2395 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
2396 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
2397 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
2398 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
2399 kontroversielle (mange utbrytere).&lt;/p&gt;
2400
2401 &lt;p&gt;Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
2402 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
2403 skrapeprosjektet
2404 &lt;a href=&quot;http://ukparse.kforge.net/parlparse/&quot;&gt;Parlament Parser&lt;/a&gt;, og
2405 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
2406 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
2407 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
2408 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
2409 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
2410 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
2411 relevant informasjon er
2412 &lt;a href=&quot;http://www.nsd.uib.no/polsys/&quot;&gt;PolSys-databasen&lt;/a&gt; til Norsk
2413 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
2414 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
2415 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
2416 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.&lt;/p&gt;
2417
2418 &lt;p&gt;Første
2419 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi&quot;&gt;demonstrasjon
2420 av konseptet&lt;/a&gt; er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
2421 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
2422 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
2423 forannevnte, eller den polske
2424 &lt;a href=&quot;http://sejmometr.pl/&quot;&gt;Sejmometr&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
2425
2426 &lt;p&gt;Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
2427 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
2428 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive&quot;&gt;aktive@nuug&lt;/a&gt;.
2429 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
2430 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.&lt;/p&gt;
2431 </description>
2432         </item>
2433
2434         <item>
2435                 <title>The video format most supported in web browsers?</title>
2436                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html</link>
2437                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html</guid>
2438                 <pubDate>Sun, 16 Jan 2011 00:20:00 +0100</pubDate>
2439                 <description>&lt;p&gt;The video format struggle on the web continues, and the three
2440 contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM.  Most video sites
2441 seem to use H.264, while others use Ogg Theora.  Interestingly enough,
2442 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
2443 H.264 is the most supported video format in browsers, but according to
2444 the Wikipedia article on
2445 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video&quot;&gt;HTML5 video&lt;/a&gt;,
2446 this is not true.  Check out the nice table of supprted formats in
2447 different browsers there.  The format supported by most browsers is
2448 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
2449 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
2450 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
2451 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
2452 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
2453 Firefox.  H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
2454 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
2455 Explorer.  Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
2456 Safari can install plugins to get it.&lt;/p&gt;
2457
2458 &lt;p&gt;To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
2459 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
2460 HTML5 video tag.   Of course to reach all those without a browser
2461 handling HTML5, one need fallback mechanisms.  In
2462 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;, we provide first fallback to a
2463 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
2464 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
2465 Theora.  This seem to work quite well, as can be seen in an &lt;a
2466 href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/&quot;&gt;example
2467 from last week&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
2468
2469 &lt;p&gt;The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is
2470 the least supported is simple.  Implementing and using H.264
2471 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
2472 are incompatible with free software licensing.  If you believed H.264
2473 was without royalties and license terms, check out
2474 &quot;&lt;a href=&quot;http://webmink.com/essays/h-264/&quot;&gt;H.264 – Not The Kind Of
2475 Free That Matters&lt;/a&gt;&quot; by Simon Phipps.&lt;/p&gt;
2476
2477 &lt;p&gt;A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
2478 available from
2479 &lt;a href=&quot;http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos&quot;&gt;the
2480 Xiph.org wiki&lt;/a&gt;, if you want to have a look.  I&#39;m not aware of a
2481 similar list for WebM nor H.264.&lt;/p&gt;
2482
2483 &lt;p&gt;Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me
2484 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
2485 &amp;lt;video&amp;gt; tag support in browsers and not the video support
2486 provided by external plugins like the Flash plugins.&lt;/p&gt;
2487 </description>
2488         </item>
2489
2490         <item>
2491                 <title>Hva har mine representanter stemt i Storinget?</title>
2492                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html</link>
2493                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html</guid>
2494                 <pubDate>Tue, 11 Jan 2011 14:25:00 +0100</pubDate>
2495                 <description>&lt;p&gt;I England har &lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;MySociety&lt;/a&gt;
2496 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
2497 &lt;a href=&quot;http://www.theyworkforyou.com/&quot;&gt;They Work For You&lt;/a&gt; lar
2498 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
2499 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
2500 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
2501 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
2502 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.&lt;/p&gt;
2503
2504 &lt;p&gt;Endel &lt;a href=&quot;http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/&quot;&gt;statistikk
2505 over representantenes stemmegivning&lt;/a&gt; er tilgjengelig fra Norsk
2506 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
2507 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
2508 ansvarlig.&lt;/p&gt;
2509
2510 &lt;p&gt;For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
2511 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
2512 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:&lt;/p&gt;
2513
2514 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
2515 Fra: Petter Reinholdtsen
2516 Sendt: 11. januar 2011 10:42
2517 Til: info (at) stortinget.no
2518 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
2519
2520 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
2521 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
2522 Stortinget?
2523
2524 Vennlig hilsen,
2525 --
2526 Petter Reinholdtsen
2527 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2528
2529 &lt;p&gt;Svaret kom noen timer senere:&lt;/p&gt;
2530
2531 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
2532 From: Postmottak Informasjonshjornet
2533 To: Petter Reinholdtsen
2534 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
2535 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
2536
2537 Hei.
2538 Takk for henvendelsen.
2539
2540 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
2541 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
2542 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
2543 funksjon.
2544 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/&quot;&gt;http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/&lt;/a&gt;
2545
2546 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
2547 har vært behandlet i Stortinget.
2548
2549 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
2550 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
2551 utskrift.
2552
2553 Med vennlig hilsen
2554 Elin B. Relander Tømte
2555 Stortingets Informasjonsseksjon
2556 tlf 23313596
2557
2558 www.stortinget.no
2559 www.tinget.no
2560 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2561
2562 &lt;p&gt;Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
2563 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
2564 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
2565 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
2566 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
2567 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
2568 </description>
2569         </item>
2570
2571         <item>
2572                 <title>Debian Edu development gathering and General Assembly for FRiSK</title>
2573                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_development_gathering_and_General_Assembly_for_FRiSK.html</link>
2574                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_development_gathering_and_General_Assembly_for_FRiSK.html</guid>
2575                 <pubDate>Mon, 29 Nov 2010 18:40:00 +0100</pubDate>
2576                 <description>&lt;p&gt;On friday, the first Debian Edu / Skolelinux
2577 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering/2010-12-03-05-Oslo&quot;&gt;development
2578 gathering&lt;/a&gt; in a long time take place here in Oslo, Norway.  I
2579 really look forward to seeing all the good people working on the
2580 Squeeze release.  The gathering is open for everyone interested in
2581 learning more about Debian Edu / Skolelinux.&lt;/p&gt;
2582
2583 &lt;p&gt;On Saturday, the Norwegian member organization taking care of
2584 organizing these development gatherings, Fri Programvare i Skolen,
2585 will hold its
2586 &lt;a href=&quot;http://friprogramvareiskolen.no/Genfors/2010&quot;&gt;General Assembly
2587 for 2010&lt;/a&gt;.  Membership is open for all, and currently there are 388
2588 people registered as members.  Last year 32 members cast their vote in
2589 the memberdb based election system.  I hope more people find time to
2590 vote this year.&lt;/p&gt;
2591 </description>
2592         </item>
2593
2594         <item>
2595                 <title>Gnash buildbot slave and Debian kfreebsd</title>
2596                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_buildbot_slave_and_Debian_kfreebsd.html</link>
2597                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_buildbot_slave_and_Debian_kfreebsd.html</guid>
2598                 <pubDate>Sat, 20 Nov 2010 07:20:00 +0100</pubDate>
2599                 <description>&lt;p&gt;Answering
2600 &lt;a href=&quot;http://www.listware.net/201011/gnash-dev/67431-gnash-dev-buildbot-looking-for-slaves.html&quot;&gt;the
2601 call from the Gnash project&lt;/a&gt; for
2602 &lt;a href=&quot;http://www.gnashdev.org:8010&quot;&gt;buildbot&lt;/a&gt; slaves to test the
2603 current source, I have set up a virtual KVM machine on the Debian
2604 Edu/Skolelinux virtualization host to test the git source on
2605 Debian/Squeeze.  I hope this can help the developers in getting new
2606 releases out more often.&lt;/p&gt;
2607
2608 &lt;p&gt;As the developers want less main-stream build platforms tested to,
2609 I have considered setting up a &lt;a
2610 href=&quot;http://www.debian.org/ports/kfreebsd-gnu/&quot;&gt;Debian/kfreebsd&lt;/a&gt;
2611 machine as well.  I have also considered using the kfreebsd
2612 architecture in Debian as a file server in NUUG to get access to the 5
2613 TB zfs volume we currently use to store DV video.  Because of this, I
2614 finally got around to do a test installation of Debian/Squeeze with
2615 kfreebsd.  Installation went fairly smooth, thought I noticed some
2616 visual glitches in the cdebconf dialogs (black cursor left on the
2617 screen at random locations).  Have not gotten very far with the
2618 testing.  Noticed cfdisk did not work, but fdisk did so it was not a
2619 fatal problem.  Have to spend some more time on it to see if it is
2620 useful as a file server for NUUG.  Will try to find time to set up a
2621 gnash buildbot slave on the Debian Edu/Skolelinux this weekend.&lt;/p&gt;
2622 </description>
2623         </item>
2624
2625         <item>
2626                 <title>Gjendikte sangen &quot;Copying Is Not Theft&quot; på Norsk?</title>
2627                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html</link>
2628                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html</guid>
2629                 <pubDate>Wed, 10 Nov 2010 14:40:00 +0100</pubDate>
2630                 <description>&lt;p&gt;En genial liten sang om kopiering og tyveri er
2631 &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft&quot;&gt;Copying Is
2632 Not Theft&lt;/a&gt; av Nina Paley.  Den vil jeg at
2633 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; skal sende på
2634 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt;, men først må vi
2635 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
2636 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
2637
2638 Selve teksten finner en på bloggen til
2639 &lt;a href=&quot;http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/&quot;&gt;tekstforfatteren&lt;/a&gt; og den ser slik ut:
2640
2641 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2642 &lt;p&gt;Copying is not theft.
2643 &lt;br&gt;Stealing a thing leaves one less left
2644 &lt;br&gt;Copying it makes one thing more;
2645 &lt;br&gt;that&#39;s what copying&#39;s for.&lt;/p&gt;
2646
2647 &lt;p&gt;Copying is not theft.
2648 &lt;br&gt;If I copy yours you have it too
2649 &lt;br&gt;One for me and one for you
2650 &lt;br&gt;That&#39;s what copies can do&lt;/p&gt;
2651
2652 &lt;p&gt;If I steal your bicycle
2653 &lt;br&gt;you have to take the bus,
2654 &lt;br&gt;but if I just copy it
2655 &lt;br&gt;there&#39;s one for each of us!&lt;/p&gt;
2656
2657 &lt;p&gt;Making more of a thing,
2658 &lt;br&gt;that is what we call &quot;copying&quot;
2659 &lt;br&gt;Sharing ideas with everyone
2660 &lt;br&gt;That&#39;s why copying
2661 &lt;br&gt;is
2662 &lt;br&gt;FUN!&lt;/p&gt;
2663 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2664
2665 &lt;p&gt;Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
2666 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.&lt;/p&gt;
2667
2668 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2669 &lt;p&gt;Kopiering er ikke tyveri.
2670 &lt;br&gt;Stjeler du en ting er det en mindre igjen
2671 &lt;br&gt;Kopier den og det er ting til.
2672 &lt;br&gt;det er derfor vi har kopiering.&lt;/p&gt;
2673
2674 &lt;p&gt;Kopiering er ikke tyveri.
2675 &lt;br&gt;Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
2676 &lt;br&gt;En for meg og en for deg.
2677 &lt;br&gt;Det er det kopier gir oss&lt;/p&gt;
2678
2679 &lt;p&gt;Hvis jeg stjeler sykkelen din
2680 &lt;br&gt;så må du ta bussen,
2681 &lt;br&gt;men hvis jeg bare kopierer den,
2682 &lt;br&gt;så får vi hver vår!&lt;/p&gt;
2683
2684 &lt;p&gt;Lage mer av en ting,
2685 &lt;br&gt;det er det vi kaller &quot;kopiering&quot;.
2686 &lt;br&gt;Deler ideer med enhver
2687 &lt;br&gt;Det er derfor kopiering
2688 &lt;br&gt;er
2689 &lt;br&gt;MORSOMT!&lt;/p&gt;
2690 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2691
2692 &lt;p&gt;Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
2693 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
2694 (at) nuug.no.&lt;/p&gt;
2695 </description>
2696         </item>
2697
2698         <item>
2699                 <title>Making room on the Debian Edu/Sqeeze DVD</title>
2700                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Making_room_on_the_Debian_Edu_Sqeeze_DVD.html</link>
2701                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Making_room_on_the_Debian_Edu_Sqeeze_DVD.html</guid>
2702                 <pubDate>Sun, 7 Nov 2010 11:45:00 +0100</pubDate>
2703                 <description>&lt;p&gt;Prioritising packages for the Debian Edu /
2704 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; DVD, which is
2705 supposed provide a school with all the services and user applications
2706 needed on the pupils computer network has always been hard.  Even
2707 schools without Internet connections should be able to get Debian Edu
2708 working using this DVD.&lt;/p&gt;
2709
2710 &lt;p&gt;The job became a lot harder when apt and aptitude started
2711 installing recommended packages by default.  We want the same set of
2712 packages to be installed when using the DVD and the netinst CD, and
2713 that means all recommended packages need to be on the DVD.  I created
2714 a patch for debian-cd in &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/601203&quot;&gt;BTS
2715 report #601203&lt;/a&gt; to do this, and since this change was applied to
2716 the Debian Edu DVD build, we have been seriously short on space.&lt;/p&gt;
2717
2718 &lt;p&gt;A few days ago we decided to drop blender, wxmaxima and kicad from
2719 the default installation to save space on the DVD, believing that
2720 those needing these applications are few and can get them from the
2721 Debian archive.&lt;/p&gt;
2722
2723 &lt;p&gt;Yesterday, I had a look what source packages to see which packages
2724 were using most space.  A few large packages are well know;
2725 openoffice.org, openclipart and fluid-soundfont.  But I also
2726 discovered that lilypond used 106 MiB and fglrx-driver used 53 MiB.
2727 The lilypond package is pulled in as a dependency for rosegarden, and
2728 when looking a bit closer I discovered that 99 MiB of the 106 MiB were
2729 the documentation package, which is recommended by the binary package.
2730 I decided to drop this documentation package from our DVD, as most of
2731 our users will use the GUI front-ends and do not need the lilypond
2732 documentation.  Similarly, I dropped the non-free fglrx-driver package
2733 which might be installed by d-i when its hardware is detected, as the
2734 free X driver should work.&lt;/p&gt;
2735
2736 &lt;p&gt;With this change, we finally got space for the LXDE and Gnome
2737 desktop packages as well as the language specific packages making the
2738 DVD more useful again.&lt;/p&gt;
2739 </description>
2740         </item>
2741
2742         <item>
2743                 <title>Pledge for funding to the Gnash project to get AVM2 support</title>
2744                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pledge_for_funding_to_the_Gnash_project_to_get_AVM2_support.html</link>
2745                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pledge_for_funding_to_the_Gnash_project_to_get_AVM2_support.html</guid>
2746                 <pubDate>Tue, 19 Oct 2010 14:45:00 +0200</pubDate>
2747                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.getgnash.org/&quot;&gt;The Gnash project&lt;/a&gt; is the
2748 most promising solution for a Free Software Flash implementation. It
2749 has done great so far, but there is still far to go, and recently its
2750 funding has dried up.  I believe AVM2 support in Gnash is vital to the
2751 continued progress of the project, as more and more sites show up with
2752 AVM2 flash files.&lt;/p&gt;
2753
2754 &lt;p&gt;To try to get funding for developing such support, I have started
2755 &lt;a href=&quot;http://www.pledgebank.com/gnash-avm2&quot;&gt;a pledge&lt;/a&gt; with the
2756 following text:&lt;/P&gt;
2757
2758 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2759
2760   &lt;p&gt;&quot;I will pay 100$ to the Gnash project to develop AVM2 support but
2761   only if 10 other people will do the same.&quot;&lt;/p&gt;
2762
2763   &lt;p&gt;- Petter Reinholdtsen, free software developer&lt;/p&gt;
2764
2765   &lt;p&gt;Deadline to sign up by: 24th December 2010&lt;/p&gt;
2766
2767   &lt;p&gt;The Gnash project need to get support for the new Flash file
2768   format AVM2 to work with a lot of sites using Flash on the
2769   web. Gnash already work with a lot of Flash sites using the old AVM1
2770   format, but more and more sites are using the AVM2 format these
2771   days. The project web page is available from
2772   http://www.getgnash.org/ . Gnash is a free software implementation
2773   of Adobe Flash, allowing those of us that do not accept the terms of
2774   the Adobe Flash license to get access to Flash sites.&lt;/p&gt;
2775
2776   &lt;p&gt;The project need funding to get developers to put aside enough
2777   time to develop the AVM2 support, and this pledge is my way to try
2778   to get this to happen.&lt;/p&gt;
2779
2780   &lt;p&gt;The project accept donations via the OpenMediaNow foundation,
2781   &lt;a href=&quot;http://www.openmedianow.org/?q=node/32&quot;&gt;http://www.openmedianow.org/?q=node/32&lt;/a&gt; .&lt;/p&gt;
2782
2783 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2784
2785 &lt;p&gt;I hope you will support this effort too.  I hope more than 10
2786 people will participate to make this happen.  The more money the
2787 project gets, the more features it can develop using these funds.
2788 :)&lt;/p&gt;
2789 </description>
2790         </item>
2791
2792         <item>
2793                 <title>Standardkrav inn i anbudstekster?</title>
2794                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html</link>
2795                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html</guid>
2796                 <pubDate>Sun, 17 Oct 2010 19:30:00 +0200</pubDate>
2797                 <description>&lt;p&gt;Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
2798 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
2799 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
2800 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
2801 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
2802 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
2803 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
2804 leveranser.&lt;/p&gt;
2805
2806 &lt;p&gt;Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
2807 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
2808 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
2809 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
2810 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
2811 støtter.&lt;/p&gt;
2812
2813 &lt;p&gt;De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
2814 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
2815 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
2816 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
2817 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
2818 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
2819 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
2820 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
2821 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
2822 fungere:&lt;/p&gt;
2823
2824 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2825 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
2826 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
2827 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
2828 når en kobler seg til oppstart via ssh.
2829 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2830
2831 &lt;p&gt;Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
2832 VT100-spesifikasjonen.&lt;/p&gt;
2833
2834 &lt;p&gt;Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
2835 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.&lt;/p&gt;
2836
2837 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2838 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
2839 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
2840 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
2841 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
2842 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
2843 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
2844 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
2845 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
2846 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
2847 Opera 9, etc.
2848 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2849
2850 &lt;p&gt;Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
2851 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
2852 nettlesere?&lt;/p&gt;
2853
2854 &lt;p&gt;Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
2855 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
2856 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
2857 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
2858 i anbudsutlysninger?&lt;/p&gt;
2859
2860 &lt;p&gt;Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
2861 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code&quot;&gt;ANSI escape
2862 code&lt;/a&gt;, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
2863 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
2864 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.&lt;/p&gt;
2865 </description>
2866         </item>
2867
2868         <item>
2869                 <title>Links for 2010-10-14</title>
2870                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html</link>
2871                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html</guid>
2872                 <pubDate>Thu, 14 Oct 2010 14:45:00 +0200</pubDate>
2873                 <description>&lt;p&gt;Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
2874 stemmer i debatten.&lt;/p&gt;
2875
2876 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
2877
2878 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt&quot;&gt;Hemmelig
2879   &quot;Retthaversk&quot; notat vil amputere person- og rettsvernet&lt;/a&gt; -
2880   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
2881   lovforslag fra &quot;Dele, ikke stjele&quot;-kampanjen.
2882
2883 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html&quot;&gt;Verdidebatt&lt;/a&gt;
2884   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
2885   oppdagelsen fra EFN.&lt;/li&gt;
2886
2887 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/&quot;&gt;Må
2888   personvernet vike for opphavsretten?&lt;/a&gt; av Jan Omdahl i
2889   Dagbladet&lt;/li&gt;
2890
2891 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft&quot;&gt;Copying
2892   Is Not Theft&lt;/a&gt; - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom&lt;/li&gt;
2893
2894 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://cleanternet.org/&quot;&gt;Cleanternet&lt;/a&gt; - satire om
2895 forslag for et rent og sikkert Internet.&lt;/li&gt;
2896
2897 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dubistterrorist.de/en/&quot;&gt;You are a
2898   terrorist!&lt;/a&gt; - innspill om den massive overvåkningen som er
2899   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
2900   årene.&lt;/li&gt;
2901
2902 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/&quot;&gt;Farlig
2903   hemmelighold&lt;/a&gt; - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
2904   Bjørn Remseth i EFN&lt;/li&gt;
2905
2906 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
2907 </description>
2908         </item>
2909
2910         <item>
2911                 <title>First version of a Perl library to control the Spykee robot</title>
2912                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_version_of_a_Perl_library_to_control_the_Spykee_robot.html</link>
2913                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_version_of_a_Perl_library_to_control_the_Spykee_robot.html</guid>
2914                 <pubDate>Sat, 9 Oct 2010 14:00:00 +0200</pubDate>
2915                 <description>&lt;p&gt;This summer I got the chance to buy cheap Spykee robots, and since
2916 then I have worked on getting Linux software in place to control them.
2917 The firmware for the robot is available from the producer, and using
2918 that source it was trivial to figure out the protocol specification.
2919 I&#39;ve started on a perl library to control it, and made some demo
2920 programs using this perl library to allow one to control the
2921 robots.&lt;/p&gt;
2922
2923 &lt;p&gt;The library is quite functional already, and capable of controlling
2924 the driving, fetching video, uploading MP3s and play them.  There are
2925 a few less important features too.&lt;/p&gt;
2926
2927 &lt;p&gt;Since a few weeks ago, I ran out of time to spend on this project,
2928 but I never got around to releasing the current source.  I decided
2929 today that it was time to do something about it, and uploaded the
2930 source to my Debian package store at people.skolelinux.org.&lt;/p&gt;
2931
2932 &lt;p&gt;Because it was simpler for me, I made a Debian package and
2933 published the source and deb.  If you got a spykee robot, grab the
2934 source or binary package:&lt;/p&gt;
2935
2936 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
2937 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1.tar.gz&quot;&gt;libspykee-perl_0.0.20101009-1.tar.gz&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2938 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1.dsc&quot;&gt;libspykee-perl_0.0.20101009-1.dsc&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2939 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1_all.deb&quot;&gt;libspykee-perl_0.0.20101009-1_all.deb&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2940 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
2941
2942 &lt;p&gt;If you are interested in helping out with developing this library,
2943 please let me know.&lt;/p&gt;
2944 </description>
2945         </item>
2946
2947         <item>
2948                 <title>Links for 2010-10-03</title>
2949                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_03.html</link>
2950                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_03.html</guid>
2951                 <pubDate>Sun, 3 Oct 2010 22:30:00 +0200</pubDate>
2952                 <description>&lt;p&gt;&lt;ul&gt;
2953
2954 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://arstechnica.com/business/news/2010/09/there-is-no-plan-b-why-the-ipv4-to-ipv6-transition-will-be-ugly.ars&quot;&gt;There
2955 is no Plan B: why the IPv4-to-IPv6 transition will be ugly&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2956
2957 &lt;li&gt;Scanner looking under clothes
2958 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/10/03/nyheter/utenriks/reise/overvakingskamera/flyplasser/13667192/&quot;&gt;has
2959 already been misused at Heathrow&lt;/a&gt;.&lt;/li&gt;
2960
2961 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://wiki.softwarelivre.org/Landell&quot;&gt;Landell
2962 Webcasting&lt;/a&gt; - interesting alternative for
2963 &lt;ahref=&quot;http://dvswitch.alioth.debian.org/wiki/&quot;&gt;DVSwitch&lt;/a&gt; with
2964 simple setup.
2965
2966 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
2967 </description>
2968         </item>
2969
2970         <item>
2971                 <title>TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</title>
2972                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html</link>
2973                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html</guid>
2974                 <pubDate>Fri, 1 Oct 2010 11:00:00 +0200</pubDate>
2975                 <description>&lt;p&gt;Frikanalen og NUUG jobber for å få &lt;a href=&quot;http://www.ted.com&quot;&gt;TED
2976 talks&lt;/a&gt; kringkastet på
2977 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt;, for å gi et mer
2978 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
2979 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
2980 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
2981 mine favoritter er
2982 &lt;a href=&quot;http://www.ted.com/talks/james_randi.html&quot;&gt;James Randi&lt;/a&gt; og
2983 &lt;a href=&quot;http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html&quot;&gt;Michael
2984 Specter&lt;/a&gt;.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
2985 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
2986 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
2987 undertekster.  Registrer deg på
2988 &lt;a href=&quot;http://www.ted.com/translate/forted&quot;&gt;sidene til TED&lt;/a&gt; i
2989 dag!&lt;/p&gt;
2990
2991 &lt;p&gt;NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
2992 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG&quot;&gt;publisert
2993 på Frikanalen&lt;/a&gt;.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
2994 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
2995 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
2996 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og &lt;a
2997 href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen&quot;&gt;en wikiside&lt;/a&gt;
2998 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
2999 ser i dag ut til å være
3000 &lt;a href=&quot;http://universalsubtitles.org/&quot;&gt;Universal Subtitles&lt;/a&gt;, som
3001 lar en bidra med teksting via en nettleser.&lt;/p&gt;
3002 </description>
3003         </item>
3004
3005         <item>
3006                 <title>Anonym ferdsel er en menneskerett</title>
3007                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html</link>
3008                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html</guid>
3009                 <pubDate>Wed, 15 Sep 2010 12:15:00 +0200</pubDate>
3010                 <description>&lt;p&gt;Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
3011 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece&quot;&gt;å
3012 radiomerke med RFID&lt;/a&gt; alle sine kunder og
3013 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece&quot;&gt;registrere
3014 hvor hver og en av oss beveger oss&lt;/a&gt; pågår, og en ting som har
3015 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
3016 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.&lt;/p&gt;
3017
3018 &lt;p&gt;Fant en grei kilde for dette i et
3019 &lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf&quot;&gt;skriv
3020 fra Datatilsynet&lt;/a&gt; til Samferdselsdepartementet om tema:&lt;/p&gt;
3021
3022 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
3023 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
3024 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
3025 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
3026 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
3027 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
3028 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
3029 samtykke til behandling av personopplysninger.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
3030
3031 &lt;p&gt;For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
3032 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
3033 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
3034 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
3035 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
3036 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
3037 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
3038 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.&lt;/p&gt;
3039 </description>
3040         </item>
3041
3042         <item>
3043                 <title>Terms of use for video produced by a Canon IXUS 130 digital camera</title>
3044                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</link>
3045                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</guid>
3046                 <pubDate>Thu, 9 Sep 2010 23:55:00 +0200</pubDate>
3047                 <description>&lt;p&gt;A few days ago I had the mixed pleasure of bying a new digital
3048 camera, a Canon IXUS 130.  It was instructive and very disturbing to
3049 be able to verify that also this camera producer have the nerve to
3050 specify how I can or can not use the videos produced with the camera.
3051 Even thought I was aware of the issue, the options with new cameras
3052 are limited and I ended up bying the camera anyway.  What is the
3053 problem, you might ask?  It is software patents, MPEG-4, H.264 and the
3054 MPEG-LA that is the problem, and our right to record our experiences
3055 without asking for permissions that is at risk.
3056
3057 &lt;p&gt;On page 27 of the Danish instruction manual, this section is
3058 written:&lt;/p&gt;
3059
3060 &lt;blockquote&gt;
3061 &lt;p&gt;This product is licensed under AT&amp;T patents for the MPEG-4 standard
3062 and may be used for encoding MPEG-4 compliant video and/or decoding
3063 MPEG-4 compliant video that was encoded only (1) for a personal and
3064 non-commercial purpose or (2) by a video provider licensed under the
3065 AT&amp;T patents to provide MPEG-4 compliant video.&lt;/p&gt;
3066
3067 &lt;p&gt;No license is granted or implied for any other use for MPEG-4
3068 standard.&lt;/p&gt;
3069 &lt;/blockquote&gt;
3070
3071 &lt;p&gt;In short, the camera producer have chosen to use technology
3072 (MPEG-4/H.264) that is only provided if I used it for personal and
3073 non-commercial purposes, or ask for permission from the organisations
3074 holding the knowledge monopoly (patent) for technology used.&lt;/p&gt;
3075
3076 &lt;p&gt;This issue has been brewing for a while, and I recommend you to
3077 read
3078 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.osnews.com/story/23236/Why_Our_Civilization_s_Video_Art_and_Culture_is_Threatened_by_the_MPEG-LA&quot;&gt;Why
3079 Our Civilization&#39;s Video Art and Culture is Threatened by the
3080 MPEG-LA&lt;/a&gt;&quot; by Eugenia Loli-Queru and
3081 &quot;&lt;a href=&quot;http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/&quot;&gt;H.264 Is Not
3082 The Sort Of Free That Matters&lt;/a&gt;&quot; by Simon Phipps to learn more about
3083 the issue.  The solution is to support the
3084 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;free and
3085 open standards&lt;/a&gt; for video, like &lt;a href=&quot;http://www.theora.org/&quot;&gt;Ogg
3086 Theora&lt;/a&gt;, and avoid MPEG-4 and H.264 if you can.&lt;/p&gt;
3087 </description>
3088         </item>
3089
3090         <item>
3091                 <title>Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</title>
3092                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html</link>
3093                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html</guid>
3094                 <pubDate>Tue, 7 Sep 2010 21:40:00 +0200</pubDate>
3095                 <description>&lt;p&gt;Jeg ble riktig fascinert av
3096 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece&quot;&gt;en
3097 artikkel i Aftenposten&lt;/a&gt; om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
3098 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
3099 &quot;på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
3100 kartene er oppdatert&quot;.  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
3101 som er tilgjengelig på
3102 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; som
3103 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
3104 kan kjøpe for penger får til.&lt;/p&gt;
3105
3106 &lt;p&gt;Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
3107 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
3108 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
3109 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
3110 OpenStreetmap.org og &lt;a href=&quot;http://www.frikart.no/&quot;&gt;Frikart.no&lt;/a&gt;
3111 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
3112 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
3113 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
3114 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
3115 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.&lt;/p&gt;
3116 </description>
3117         </item>
3118
3119         <item>
3120                 <title>My first perl GUI application - controlling a Spykee robot</title>
3121                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/My_first_perl_GUI_application___controlling_a_Spykee_robot.html</link>
3122                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/My_first_perl_GUI_application___controlling_a_Spykee_robot.html</guid>
3123                 <pubDate>Wed, 1 Sep 2010 21:00:00 +0200</pubDate>
3124                 <description>&lt;p&gt;This evening I made my first Perl GUI application.  The last few
3125 days I have worked on a Perl module for controlling my recently
3126 aquired Spykee robots, and the module is now getting complete enought
3127 that it is possible to use it to control the robot driving at least.
3128 It was now time to figure out how to use it to create some GUI to
3129 allow me to drive the robot around.  I picked PerlQt as I have had
3130 positive experiences with the Qt API before, and spent a few minutes
3131 browsing the web for examples.  Using Qt Designer seemed like a short
3132 cut, so I ended up writing the perl GUI using Qt Designer and
3133 compiling it into a perl program using the puic program from
3134 libqt-perl.  Nothing fancy yet, but it got buttons to connect and
3135 drive around.&lt;/p&gt;
3136
3137 &lt;p&gt;The perl module I have written provide a object oriented API for
3138 controlling the robot.  Here is an small example on how to use it:&lt;/p&gt;
3139
3140 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
3141 use Spykee;
3142 Spykee::discover(sub {$robot{$_[0]} = $_[1]});
3143 my $host = (keys %robot)[0];
3144 my $spykee = Spykee-&gt;new();
3145 $spykee-&gt;contact($host, &quot;admin&quot;, &quot;admin&quot;);
3146 $spykee-&gt;left();
3147 sleep 2;
3148 $spykee-&gt;right();
3149 sleep 2;
3150 $spykee-&gt;forward();
3151 sleep 2;
3152 $spykee-&gt;back();
3153 sleep 2;
3154 $spykee-&gt;stop();
3155 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
3156
3157 &lt;p&gt;Thanks to the release of the source of the robot firmware, I could
3158 peek into the implementation at the other end to figure out how to
3159 implement the protocol used by the robot.  I&#39;ve implemented several of
3160 the commands the robot understand, but is still missing the camera
3161 support to make it possible to control the robot from remote.  First I
3162 want to implement support for uploading new firmware and configuring
3163 the wireless network, to make it possible to bootstrap a Spykee robot
3164 without the producers Windows and MacOSX software (I only have Linux,
3165 so I had to ask a friend to come over to get the robot testing
3166 going. :).&lt;/p&gt;
3167
3168 &lt;p&gt;Will release the source to the public soon, but need to figure out
3169 where to make it available first.  I will add a link to
3170 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/robot/&quot;&gt;the NUUG wiki&lt;/a&gt; for
3171 those that want to check back later to find it.&lt;/p&gt;
3172 </description>
3173         </item>
3174
3175         <item>
3176                 <title>Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</title>
3177                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html</link>
3178                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html</guid>
3179                 <pubDate>Tue, 31 Aug 2010 21:00:00 +0200</pubDate>
3180                 <description>&lt;p&gt;Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
3181 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
3182 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616&quot;&gt;til
3183 behandling&lt;/a&gt; i Stortinget.
3184 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf&quot;&gt;Forslaget&lt;/a&gt;
3185 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.&lt;/p&gt;
3186
3187 &lt;p&gt;Håper det får flertall.&lt;/p&gt;
3188 </description>
3189         </item>
3190
3191         <item>
3192                 <title>Broken hard link handling with sshfs</title>
3193                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_hard_link_handling_with_sshfs.html</link>
3194                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_hard_link_handling_with_sshfs.html</guid>
3195                 <pubDate>Mon, 30 Aug 2010 19:30:00 +0200</pubDate>
3196                 <description>&lt;p&gt;Just got an email from Tobias Gruetzmacher as a followup on my
3197 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html&quot;&gt;previous
3198 post about sshfs&lt;/a&gt;.  He reported another problem with sshfs.  It
3199 fail to handle hard links properly.  A simple way to spot this is to
3200 look at the . and .. entries in the directory tree.  These should have
3201 a link count &gt;1, but on sshfs the count is 1.  I just tested to see
3202 what happen when trying to hardlink, and this fail as well:&lt;/p&gt;
3203
3204 &lt;pre&gt;
3205 % ln foo bar
3206 ln: creating hard link `bar&#39; =&gt; `foo&#39;: Function not implemented
3207 %
3208 &lt;/pre&gt;
3209
3210 &lt;p&gt;I have not yet found time to implement a test for this in my file
3211 system test code, but believe having working hard links is useful to
3212 avoid surprised unix programs.  Not as useful as working file locking
3213 and symlinks, which are required to get a working desktop, but useful
3214 nevertheless. :)&lt;/p&gt;
3215
3216 &lt;p&gt;The latest version of the file system test code is available via
3217 git from
3218 &lt;a href=&quot;http://github.com/gebi/fs-test&quot;&gt;http://github.com/gebi/fs-test&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
3219 </description>
3220         </item>
3221
3222         <item>
3223                 <title>Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</title>
3224                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html</link>
3225                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html</guid>
3226                 <pubDate>Sat, 28 Aug 2010 10:40:00 +0200</pubDate>
3227                 <description>&lt;p&gt;Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
3228 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html&quot;&gt;samfunnet
3229 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer&lt;/a&gt;.  Kom
3230 nettopp over en
3231 &lt;a href=&quot;http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/&quot;&gt;historie
3232 fra en pilot fra USA&lt;/a&gt; som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
3233 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
3234 veldig sans for piloten omtalt i &lt;a
3235 href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece&quot;&gt;Aftenposten&lt;/a&gt; 2007-10-23,
3236 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
3237 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
3238 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
3239 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
3240 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
3241 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
3242 tiltakene.&lt;/p&gt;
3243
3244 &lt;p&gt;Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
3245 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
3246 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
3247 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
3248 problemet.&lt;/p&gt;
3249
3250 &lt;p&gt;Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
3251 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
3252 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
3253 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
3254 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
3255 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.&lt;/p&gt;
3256 </description>
3257         </item>
3258
3259         <item>
3260                 <title>Broken umask handling with sshfs</title>
3261                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html</link>
3262                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html</guid>
3263                 <pubDate>Thu, 26 Aug 2010 13:30:00 +0200</pubDate>
3264                 <description>&lt;p&gt;My file system sematics program
3265 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html&quot;&gt;presented
3266 a few days ago&lt;/a&gt; is very useful to verify that a file system can
3267 work as a unix home directory,and today I had to extend it a bit.  I&#39;m
3268 looking into alternatives for home directory access here at the
3269 University of Oslo, and one of the options is sshfs.  My friend
3270 Finn-Arne mentioned a while back that they had used sshfs with Debian
3271 Edu, but stopped because of problems.  I asked today what the problems
3272 where, and he mentioned that sshfs failed to handle umask properly.
3273 Trying to detect the problem I wrote this addition to my fs testing
3274 script:&lt;/p&gt;
3275
3276 &lt;pre&gt;
3277 mode_t touch_get_mode(const char *name, mode_t mode) {
3278   mode_t retval = 0;
3279   int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, mode);
3280   if (-1 != fd) {
3281     unlink(name);
3282     struct stat statbuf;
3283     if (-1 != fstat(fd, &amp;statbuf)) {
3284       retval = statbuf.st_mode &amp; 0x1ff;
3285     }
3286     close(fd);
3287   }
3288   return retval;
3289 }
3290
3291 /* Try to detect problem discovered using sshfs */
3292 int test_umask(void) {
3293   printf(&quot;info: testing umask effect on file creation\n&quot;);
3294
3295   mode_t orig_umask = umask(000);
3296   mode_t newmode;
3297   if (0666 != (newmode = touch_get_mode(&quot;foobar&quot;, 0666))) {
3298     printf(&quot;  error: Wrong file mode %o when creating using mode 666 and umask 000\n&quot;,
3299            newmode);
3300   }
3301   umask(007);
3302   if (0660 != (newmode = touch_get_mode(&quot;foobar&quot;, 0666))) {
3303     printf(&quot;  error: Wrong file mode %o when creating using mode 666 and umask 007\n&quot;,
3304            newmode);
3305   }
3306
3307   umask (orig_umask);
3308   return 0;
3309 }
3310
3311 int main(int argc, char **argv) {
3312   [...]
3313   test_umask();
3314   return 0;
3315 }
3316 &lt;/pre&gt;
3317
3318 &lt;p&gt;Sure enough.  On NFS to a netapp, I get this result:&lt;/p&gt;
3319
3320 &lt;pre&gt;
3321 Testing POSIX/Unix sematics on file system
3322 info: testing symlink creation
3323 info: testing subdirectory creation
3324 info: testing fcntl locking
3325   Read-locking 1 byte from 1073741824
3326   Read-locking 510 byte from 1073741826
3327   Unlocking 1 byte from 1073741824
3328   Write-locking 1 byte from 1073741824
3329   Write-locking 510 byte from 1073741826
3330   Unlocking 2 byte from 1073741824
3331 info: testing umask effect on file creation
3332 &lt;/pre&gt;
3333
3334 &lt;p&gt;When mounting the same directory using sshfs, I get this
3335 result:&lt;/p&gt;
3336
3337 &lt;pre&gt;
3338 Testing POSIX/Unix sematics on file system
3339 info: testing symlink creation
3340 info: testing subdirectory creation
3341 info: testing fcntl locking
3342   Read-locking 1 byte from 1073741824
3343   Read-locking 510 byte from 1073741826
3344   Unlocking 1 byte from 1073741824
3345   Write-locking 1 byte from 1073741824
3346   Write-locking 510 byte from 1073741826
3347   Unlocking 2 byte from 1073741824
3348 info: testing umask effect on file creation
3349   error: Wrong file mode 644 when creating using mode 666 and umask 000
3350   error: Wrong file mode 640 when creating using mode 666 and umask 007
3351 &lt;/pre&gt;
3352
3353 &lt;p&gt;So, I can conclude that sshfs is better than smb to a Netapp or a
3354 Windows server, but not good enough to be used as a home
3355 directory.&lt;/p&gt;
3356
3357 &lt;p&gt;Update 2010-08-26: Reported the issue in
3358 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/594498&quot;&gt;BTS report #594498&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
3359
3360 &lt;p&gt;Update 2010-08-27: Michael Gebetsroither report that he found the
3361 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
3362 &lt;a href=&quot;http://github.com/gebi/fs-test&quot;&gt;http://github.com/gebi/fs-test&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
3363 </description>
3364         </item>
3365
3366         <item>
3367                 <title>Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</title>
3368                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html</link>
3369                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html</guid>
3370                 <pubDate>Mon, 23 Aug 2010 19:30:00 +0200</pubDate>
3371                 <description>&lt;p&gt;I Norge pågår en prosess for å
3372 &lt;a href=&quot;http://www.e-valg.dep.no/&quot;&gt;innføre elektronisk
3373 stemmegiving&lt;/a&gt; ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
3374 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
3375 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
3376 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
3377 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf&quot;&gt;en
3378 høringsuttalelse fra NUUG&lt;/a&gt; (og EFN som hengte seg på) som skisserte
3379 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
3380 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
3381 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
3382 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
3383 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
3384 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.&lt;/p&gt;
3385
3386 &lt;p&gt;Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
3387 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
3388 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
3389 etter land.  En
3390 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving&quot;&gt;liten
3391 samling referanser&lt;/a&gt; finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
3392 der valgkomisjonen har valgt
3393 &lt;a href=&quot;http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source&quot;&gt;å
3394 pusse politiet på en forsker&lt;/a&gt; som har dokumentert svakheter i
3395 valgsystemet.&lt;/p&gt;
3396
3397 &lt;p&gt;Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
3398 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
3399 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
3400 valgene i Norge, og bør ikke innføres.&lt;/p&gt;
3401
3402 &lt;p&gt;Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
3403 valgt å kalle dette &quot;evalg&quot;, som kan sies å både gjelde elektronisk
3404 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
3405 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
3406 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
3407 mot &quot;evalg&quot;, og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
3408 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet &quot;evalg&quot;.&lt;/p&gt;
3409 </description>
3410         </item>
3411
3412         <item>
3413                 <title>Robot, reis deg...</title>
3414                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html</link>
3415                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html</guid>
3416                 <pubDate>Sat, 21 Aug 2010 22:10:00 +0200</pubDate>
3417                 <description>&lt;p&gt;I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
3418 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
3419 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
3420 &lt;a href=&quot;http://ispykee.toyz.org/&quot;&gt;ispykee&lt;/a&gt;, som har en
3421 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
3422 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
3423 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
3424 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
3425 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
3426 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
3427 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
3428 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
3429 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
3430 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
3431 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
3432 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
3433 utgangspunkt i den.&lt;/p&gt;
3434
3435 &lt;p&gt;Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
3436 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
3437 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
3438 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
3439 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
3440 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
3441 klienten om til en tjener.&lt;/p&gt;
3442
3443 &lt;p&gt;Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
3444 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
3445 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
3446 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
3447 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
3448 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
3449 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.&lt;/p&gt;
3450
3451 &lt;p&gt;Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
3452 samle notater og referanser på &lt;a
3453 href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/robot/&quot;&gt;NUUGs wiki&lt;/a&gt;.  Ta en titt
3454 der hvis du er nysgjerrig.&lt;/p&gt;
3455 </description>
3456         </item>
3457
3458         <item>
3459                 <title>2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</title>
3460                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html</link>
3461                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html</guid>
3462                 <pubDate>Wed, 18 Aug 2010 13:30:00 +0200</pubDate>
3463                 <description>&lt;p&gt;Jeg kjøpte nettopp to
3464 &lt;a href=&quot;http://www.spykee-robot.com/&quot;&gt;Spykee&lt;/a&gt;-roboter, for test og
3465 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
3466 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
3467 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
3468 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
3469 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
3470 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
3471 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.&lt;/p&gt;
3472
3473 &lt;p&gt;Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
3474 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
3475 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
3476 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
3477 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
3478 firmwaren. :)&lt;/p&gt;
3479
3480 &lt;ul&gt;
3481 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee&quot;&gt;Wikipedia-oppføring&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
3482 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html&quot;&gt;Nedlasting av firmware-kilden&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
3483 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/robot&quot;&gt;prosjektwiki hos NUUG&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
3484 &lt;/ul&gt;
3485 </description>
3486         </item>
3487
3488         <item>
3489                 <title>Rob Weir: How to Crush Dissent</title>
3490                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Rob_Weir__How_to_Crush_Dissent.html</link>
3491                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Rob_Weir__How_to_Crush_Dissent.html</guid>
3492                 <pubDate>Sun, 15 Aug 2010 22:20:00 +0200</pubDate>
3493                 <description>&lt;p&gt;I found the notes from Rob Weir on
3494 &lt;a href=&quot;http://feedproxy.google.com/~r/robweir/antic-atom/~3/VGb23-kta8c/how-to-crush-dissent.html&quot;&gt;how
3495 to crush dissent&lt;/a&gt; matching my own thoughts on the matter quite
3496 well.  Highly recommended for those wondering which road our society
3497 should go down.  In my view we have been heading the wrong way for a
3498 long time.&lt;/p&gt;
3499 </description>
3500         </item>
3501
3502         <item>
3503                 <title>No hardcoded config on Debian Edu clients</title>
3504                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_hardcoded_config_on_Debian_Edu_clients.html</link>
3505                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_hardcoded_config_on_Debian_Edu_clients.html</guid>
3506                 <pubDate>Mon, 9 Aug 2010 20:15:00 +0200</pubDate>
3507                 <description>&lt;p&gt;As reported earlier, the last few days I have looked at how Debian
3508 Edu clients are configured, and tried to get rid of all hardcoded
3509 configuration settings on the clients.  I believe the work to be
3510 mostly done, and the clients seem to work just fine with dynamically
3511 generated configuration.&lt;/p&gt;
3512
3513 &lt;p&gt;What is the point, you might ask?  The point is to allow a Debian
3514 Edu desktop to integrate into an existing network infrastructure
3515 without any manual configuration.&lt;/p&gt;
3516
3517 &lt;p&gt;This is what happens when installing a Debian Edu client here at
3518 the University of Oslo using PXE.  With the PXE installation, I am
3519 asked for language (Norwegian Bokmål), locality (Norway) and keyboard
3520 layout (no-latin1), Debian Edu profile (Roaming Workstation), if I
3521 accept to reformat the hard drive (yes), if I want to submit info to
3522 popcon.debian.org (no) and root password (secret).  After answering
3523 these questions, the installer goes ahead and does its thing, and
3524 after around 50 minutes it is done.  I press enter to finish the
3525 installation, and the machine reboots into KDE.  When the machine is
3526 ready and kdm asks for login information, I enter my university
3527 username and password, am told by kdm that a local home directory has
3528 been created and that I must log in again, and finally log in with the
3529 same username and password to the KDE 4.4 desktop.  At no point during
3530 this process did it ask for university specific settings, and all the
3531 required configuration was dynamically detected using information
3532 fetched via DHCP and DNS.  The roaming workstation is now ready for
3533 use.&lt;/p&gt;
3534
3535 &lt;p&gt;How was this done, you might wonder?  First of all, here is the
3536 list of things that need to be configured on the client to get it
3537 working properly out of the box:&lt;/p&gt;
3538
3539 &lt;ul&gt;
3540 &lt;li&gt;IP address/netmask and DNS server.&lt;/li&gt;
3541 &lt;li&gt;Web proxy URL.&lt;/li&gt;
3542 &lt;li&gt;LDAP server for NSS directory information (user, group, etc).&lt;/li&gt;
3543 &lt;li&gt;Kerberos server for PAM password checking.&lt;/li&gt;
3544 &lt;li&gt;SMB mount point to access the network home directory. (*)&lt;/li&gt;
3545 &lt;li&gt;Central syslog server to send syslog messages to. (*)&lt;/li&gt;
3546 &lt;li&gt;Sitesummary collector URL to submit info to central server. (*)&lt;/li&gt;
3547 &lt;/ul&gt;
3548
3549 &lt;p&gt;(Hm, did I forget anything?  Let me knew if I did.)&lt;/p&gt;
3550
3551 &lt;p&gt;The points marked (*) are not required to be able to use the
3552 machine, but needed to provide central storage and allowing system
3553 administrators to track their machines.  Since yesterday, everything
3554 but the sitesummary collector URL is dynamically discovered at boot
3555 and installation time in the svn version of Debian Edu.&lt;/p&gt;
3556
3557 &lt;p&gt;The IP and DNS setup is fetched during boot using DHCP as usual.
3558 When a DHCP update arrives, the proxy setup is updated by looking for
3559 http://wpat/wpad.dat and using the content of this WPAD file to
3560 configure the http and ftp proxy in /etc/environment and
3561 /etc/apt/apt.conf.  I decided to update the proxy setup using a DHCP
3562 hook to ensure that the client stops using the Debian Edu proxy when
3563 it is moved outside the Debian Edu network, and instead uses any local
3564 proxy present on the new network when it moves around.&lt;/p&gt;
3565
3566 &lt;p&gt;The DNS names of the LDAP, Kerberos and syslog server and related
3567 configuration are generated using DNS information at boot.  First the
3568 installer looks for a host named ldap in the current DNS domain.  If
3569 not found, it looks for _ldap._tcp SRV records in DNS instead.  If an
3570 LDAP server is found, its root DSE entry is requested and the
3571 attributes namingContexts and defaultNamingContext are used to
3572 determine which LDAP base to use for NSS.  If there are several
3573 namingContexts attibutes and the defaultNamingContext is present, that
3574 LDAP subtree is used as the base.  If defaultNamingContext is missing,
3575 the subtrees listed as namingContexts are searched in sequence for any
3576 object with class posixAccount or posixGroup, and the first one with
3577 such an object is used as the LDAP base.  For Kerberos, a similar
3578 search is done by first looking for a host named kerberos, and then
3579 for the _kerberos._tcp SRV record.  I&#39;ve been unable to find a way to
3580 look up the Kerberos realm, so for this the upper case string of the
3581 current DNS domain is used.&lt;/p&gt;
3582
3583 &lt;p&gt;For the syslog server, the hosts syslog and loghost are searched
3584 for, and the _syslog._udp SRV record is consulted if no such host is
3585 found.  This algorithm works for both Debian Edu and the University of
3586 Oslo.  A similar strategy would work for locating the sitesummary
3587 server, but have not been implemented yet.  I decided to fetch and
3588 save these settings during installation, to make sure moving to a
3589 different network does not change the set of users being allowed to
3590 log in nor the passwords required to log in.  Usernames and passwords
3591 will be cached by sssd when the user logs in on the Debian Edu
3592 network, and will not change as the laptop move around.  For a
3593 non-roaming machine, there is no caching, but given that it is
3594 supposed to stay in place it should not matter much.  Perhaps we
3595 should switch those to use sssd too?&lt;/p&gt;
3596
3597 &lt;p&gt;The user&#39;s SMB mount point for the network home directory is
3598 located when the user logs in for the first time.  The LDAP server is
3599 consulted to look for the user&#39;s LDAP object and the sambaHomePath
3600 attribute is used if found.  If it isn&#39;t found, the home directory
3601 path fetched from NSS is used instead.  Assuming the path is of the
3602 form /site/server/directory/username, the second part is looked up in
3603 DNS and used to generate a SMB URL of the form
3604 smb://server.domain/username.  This algorithm works for both Debian
3605 edu and the University of Oslo.  Perhaps there are better attributes
3606 to use or a better algorithm that works for more sites, but this will
3607 do for now. :)&lt;/p&gt;
3608
3609 &lt;p&gt;This work should make it easier to integrate the Debian Edu clients
3610 into any LDAP/Kerberos infrastructure, and make the current setup even
3611 more flexible than before.  I suspect it will also work for thin
3612 client servers, allowing one to easily set up LTSP and hook it into a
3613 existing network infrastructure, but I have not had time to test this
3614 yet.&lt;/p&gt;
3615
3616 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing these things for Debian
3617 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
3618
3619 &lt;p&gt;Update 2010-08-09: Simon Farnsworth gave me a heads-up on how to
3620 detect Kerberos realm from DNS, by looking for _kerberos TXT entries
3621 before falling back to the upper case DNS domain name.  Will have to
3622 implement it for Debian Edu. :)&lt;/p&gt;
3623 </description>
3624         </item>
3625
3626         <item>
3627                 <title>Testing if a file system can be used for home directories...</title>
3628                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html</link>
3629                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html</guid>
3630                 <pubDate>Sun, 8 Aug 2010 21:20:00 +0200</pubDate>
3631                 <description>&lt;p&gt;A few years ago, I was involved in a project planning to use
3632 Windows file servers as home directory servers for Debian
3633 Edu/Skolelinux machines.  This was thought to be no problem, as the
3634 access would be through the SMB network file system protocol, and we
3635 knew other sites used SMB with unix and samba as the file server to
3636 mount home directories without any problems.  But, after months of
3637 struggling, we had to conclude that our goal was impossible.&lt;/p&gt;
3638
3639 &lt;p&gt;The reason is simply that while SMB can be used for home
3640 directories when the file server is Samba running on Unix, this only
3641 work because of Samba have some extensions and the fact that the
3642 underlying file system is a unix file system.  When using a Windows
3643 file server, the underlying file system do not have POSIX semantics,
3644 and several programs will fail if the users home directory where they
3645 want to store their configuration lack POSIX semantics.&lt;/p&gt;
3646
3647 &lt;p&gt;As part of this work, I wrote a small C program I want to share
3648 with you all, to replicate a few of the problematic applications (like
3649 OpenOffice.org and GCompris) and see if the file system was working as
3650 it should.  If you find yourself in spooky file system land, it might
3651 help you find your way out again.  This is the fs-test.c source:&lt;/p&gt;
3652
3653 &lt;pre&gt;
3654 /*
3655  * Some tests to check the file system sematics.  Used to verify that
3656  * CIFS from a windows server do not work properly as a linux home
3657  * directory.
3658  * License: GPL v2 or later
3659  *
3660  * needs libsqlite3-dev and build-essential installed
3661  * compile with: gcc -Wall -lsqlite3 -DTEST_SQLITE fs-test.c -o fs-test
3662 */
3663
3664 #define _FILE_OFFSET_BITS 64
3665 #define _LARGEFILE_SOURCE 1
3666 #define _LARGEFILE64_SOURCE 1
3667
3668 #define _GNU_SOURCE /* for asprintf() */
3669
3670 #include &amp;lt;errno.h&gt;
3671 #include &amp;lt;fcntl.h&gt;
3672 #include &amp;lt;stdio.h&gt;
3673 #include &amp;lt;string.h&gt;
3674 #include &amp;lt;stdlib.h&gt;
3675 #include &amp;lt;sys/file.h&gt;
3676 #include &amp;lt;sys/stat.h&gt;
3677 #include &amp;lt;sys/types.h&gt;
3678 #include &amp;lt;unistd.h&gt;
3679
3680 #ifdef TEST_SQLITE
3681 /*
3682  * Test sqlite open, as done by gcompris require the libsqlite3-dev
3683  * package and linking with -lsqlite3.  A more low level test is
3684  * below.
3685  * See also &amp;lt;URL: http://www.sqlite.org./faq.html#q5 &gt;.
3686  */
3687 #include &amp;lt;sqlite3.h&gt;
3688 #define CREATE_TABLE_USERS                                              \
3689   &quot;CREATE TABLE users (user_id INT UNIQUE, login TEXT, lastname TEXT, firstname TEXT, birthdate TEXT, class_id INT ); &quot;
3690 int test_sqlite_open(void) {
3691   char *zErrMsg;
3692   char *name = &quot;testsqlite.db&quot;;
3693   sqlite3 *db=NULL;
3694   unlink(name);
3695   int rc = sqlite3_open(name, &amp;db);
3696   if( rc ){
3697     printf(&quot;error: sqlite open of %s failed: %s\n&quot;, name, sqlite3_errmsg(db));
3698     sqlite3_close(db);
3699     return -1;
3700   }
3701
3702   /* create tables */
3703   rc = sqlite3_exec(db,CREATE_TABLE_USERS, NULL,  0, &amp;zErrMsg);
3704   if( rc != SQLITE_OK ){
3705     printf(&quot;error: sqlite table create failed: %s\n&quot;, zErrMsg);
3706     sqlite3_close(db);
3707     return -1;
3708   }
3709   printf(&quot;info: sqlite worked\n&quot;);
3710   sqlite3_close(db);
3711   return 0;
3712 }
3713 #endif /* TEST_SQLITE */
3714
3715 /*
3716  * Demonstrate locking issue found in gcompris using sqlite3.  This
3717  * work with ext3, but not with cifs server on Windows 2003.  This is
3718  * done in the sqlite3 library.
3719  * See also
3720  * &amp;lt;URL:http://www.cygwin.com/ml/cygwin/2001-08/msg00854.html&gt; and the
3721  * POSIX specification
3722  * &amp;lt;URL:http://www.opengroup.org/onlinepubs/009695399/functions/fcntl.html&gt;.
3723  */
3724 int test_gcompris_locking(void) {
3725   struct flock fl;
3726   char *name = &quot;testsqlite.db&quot;;
3727   unlink(name);
3728   int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, 0644);
3729   printf(&quot;info: testing fcntl locking\n&quot;);
3730
3731   fl.l_whence = SEEK_SET;
3732   fl.l_pid    = getpid();
3733   printf(&quot;  Read-locking 1 byte from 1073741824&quot;);
3734   fl.l_start  = 1073741824;
3735   fl.l_len    = 1;
3736   fl.l_type   = F_RDLCK;
3737   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);
3738
3739   printf(&quot;  Read-locking 510 byte from 1073741826&quot;);
3740   fl.l_start  = 1073741826;
3741   fl.l_len    = 510;
3742   fl.l_type   = F_RDLCK;
3743   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);
3744
3745   printf(&quot;  Unlocking 1 byte from 1073741824&quot;);
3746   fl.l_start  = 1073741824;
3747   fl.l_len    = 1;
3748   fl.l_type   = F_UNLCK;
3749   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);
3750
3751   printf(&quot;  Write-locking 1 byte from 1073741824&quot;);
3752   fl.l_start  = 1073741824;
3753   fl.l_len    = 1;
3754   fl.l_type   = F_WRLCK;
3755   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);
3756
3757   printf(&quot;  Write-locking 510 byte from 1073741826&quot;);
3758   fl.l_start  = 1073741826;
3759   fl.l_len    = 510;
3760   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);
3761
3762   printf(&quot;  Unlocking 2 byte from 1073741824&quot;);
3763   fl.l_start  = 1073741824;
3764   fl.l_len    = 2;
3765   fl.l_type   = F_UNLCK;
3766   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);
3767
3768   close(fd);
3769   return 0;
3770 }
3771
3772 /*
3773  * Test if permissions of freshly created directories allow entries
3774  * below them.  This was a problem with OpenOffice.org and gcompris.
3775  * Mounting with option &#39;sync&#39; seem to solve this problem while
3776  * slowing down file operations.
3777  */
3778 int test_subdirectory_creation(void) {
3779 #define LEVELS 5
3780   char *path = strdup(&quot;test&quot;);
3781   char *dirs[LEVELS];
3782   int level;
3783   printf(&quot;info: testing subdirectory creation\n&quot;);
3784   for (level = 0; level &amp;lt; LEVELS; level++) {
3785     char *newpath = NULL;
3786     if (-1 == mkdir(path, 0777)) {
3787       printf(&quot;  error: Unable to create directory &#39;%s&#39;: %s\n&quot;,
3788              path, strerror(errno));
3789       break;
3790     }
3791     asprintf(&amp;newpath, &quot;%s/%s&quot;, path, &quot;test&quot;);
3792     free(path);
3793     path = newpath;
3794   }
3795   return 0;
3796 }
3797
3798 /*
3799  * Test if symlinks can be created.  This was a problem detected with
3800  * KDE.
3801  */
3802 int test_symlinks(void) {
3803   printf(&quot;info: testing symlink creation\n&quot;);
3804   unlink(&quot;symlink&quot;);
3805   if (-1 == symlink(&quot;file&quot;, &quot;symlink&quot;))
3806     printf(&quot;  error: Unable to create symlink\n&quot;);
3807   return 0;
3808 }
3809
3810 int main(int argc, char **argv) {
3811   printf(&quot;Testing POSIX/Unix sematics on file system\n&quot;);
3812   test_symlinks();
3813   test_subdirectory_creation();
3814 #ifdef TEST_SQLITE
3815   test_sqlite_open();
3816 #endif /* TEST_SQLITE */
3817   test_gcompris_locking();
3818   return 0;
3819 }
3820 &lt;/pre&gt;
3821
3822 &lt;p&gt;When everything is working, it should print something like
3823 this:&lt;/p&gt;
3824
3825 &lt;pre&gt;
3826 Testing POSIX/Unix sematics on file system
3827 info: testing symlink creation
3828 info: testing subdirectory creation
3829 info: sqlite worked
3830 info: testing fcntl locking
3831   Read-locking 1 byte from 1073741824
3832   Read-locking 510 byte from 1073741826
3833   Unlocking 1 byte from 1073741824
3834   Write-locking 1 byte from 1073741824
3835   Write-locking 510 byte from 1073741826
3836   Unlocking 2 byte from 1073741824
3837 &lt;/pre&gt;
3838
3839 &lt;p&gt;I do not remember the exact details of the problems we saw, but one
3840 of them was with locking, where if I remember correctly, POSIX allow a
3841 read-only lock to be upgraded to a read-write lock without unlocking
3842 the read-only lock (while Windows do not).  Another was a bug in the
3843 CIFS/SMB client implementation in the Linux kernel where directory
3844 meta information would be wrong for a fraction of a second, making
3845 OpenOffice.org fail to create its deep directory tree because it was
3846 not allowed to create files in its freshly created directory.&lt;/p&gt;
3847
3848 &lt;p&gt;Anyway, here is a nice tool for your tool box, might you never need
3849 it. :)&lt;/p&gt;
3850
3851 &lt;p&gt;Update 2010-08-27: Michael Gebetsroither report that he found the
3852 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
3853 &lt;a href=&quot;http://github.com/gebi/fs-test&quot;&gt;http://github.com/gebi/fs-test&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
3854 </description>
3855         </item>
3856
3857         <item>
3858                 <title>Autodetecting Client setup for roaming workstations in Debian Edu</title>
3859                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Autodetecting_Client_setup_for_roaming_workstations_in_Debian_Edu.html</link>
3860                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Autodetecting_Client_setup_for_roaming_workstations_in_Debian_Edu.html</guid>
3861                 <pubDate>Sat, 7 Aug 2010 14:45:00 +0200</pubDate>
3862                 <description>&lt;p&gt;A few days ago, I
3863 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html&quot;&gt;tried
3864 to install&lt;/a&gt; a Roaming workation profile from Debian Edu/Squeeze
3865 while on the university network here at the University of Oslo, and
3866 noticed how much had to change to get it operational using the
3867 university infrastructure.  It was fairly easy, but it occured to me
3868 that Debian Edu would improve a lot if I could get the client to
3869 connect without any changes at all, and thus let the client configure
3870 itself during installation and first boot to use the infrastructure
3871 around it.  Now I am a huge step further along that road.&lt;/p&gt;
3872
3873 &lt;p&gt;With our current squeeze-test packages, I can select the roaming
3874 workstation profile and get a working laptop connecting to the
3875 university LDAP server for user and group and our active directory
3876 servers for Kerberos authentication.  All this without any
3877 configuration at all during installation.  My users home directory got
3878 a bookmark in the KDE menu to mount it via SMB, with the correct URL.
3879 In short, openldap and sssd is correctly configured.  In addition to
3880 this, the client look for http://wpad/wpad.dat to configure a web
3881 proxy, and when it fail to find it no proxy settings are stored in
3882 /etc/environment and /etc/apt/apt.conf.  Iceweasel and KDE is
3883 configured to look for the same wpad configuration and also do not use
3884 a proxy when at the university network.  If the machine is moved to a
3885 network with such wpad setup, it would automatically use it when DHCP
3886 gave it a IP address.&lt;/p&gt;
3887
3888 &lt;p&gt;The LDAP server is located using DNS, by first looking for the DNS
3889 entry ldap.$domain.  If this do not exist, it look for the
3890 _ldap._tcp.$domain SRV records and use the first one as the LDAP
3891 server.  Next, it connects to the LDAP server and search all
3892 namingContexts entries for posixAccount or posixGroup objects, and
3893 pick the first one as the LDAP base.  For Kerberos, a similar
3894 algorithm is used to locate the LDAP server, and the realm is the
3895 uppercase version of $domain.&lt;/p&gt;
3896
3897 &lt;p&gt;So, what is not working, you might ask.  SMB mounting my home
3898 directory do not work.  No idea why, but suspected the incorrect
3899 Kerberos settings in /etc/krb5.conf and /etc/samba/smb.conf might be
3900 the cause.  These are not properly configured during installation, and
3901 had to be hand-edited to get the correct Kerberos realm and server,
3902 but SMB mounting still do not work. :(&lt;/p&gt;
3903
3904 &lt;p&gt;With this automatic configuration in place, I expect a Debian Edu
3905 roaming profile installation would be able to automatically detect and
3906 connect to any site using LDAP and Kerberos for NSS directory and PAM
3907 authentication.  It should also work out of the box in a Active
3908 Directory environment providing posixAccount and posixGroup objects
3909 with UID and GID values.&lt;/p&gt;
3910
3911 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing these things for Debian
3912 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
3913 </description>
3914         </item>
3915
3916         <item>
3917                 <title>Debian Edu roaming workstation - at the university of Oslo</title>
3918                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html</link>
3919                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html</guid>
3920                 <pubDate>Tue, 3 Aug 2010 23:30:00 +0200</pubDate>
3921                 <description>&lt;p&gt;The new roaming workstation profile in Debian Edu/Squeeze is fairly
3922 similar to the laptop setup am I working on using Ubuntu for the
3923 University of Oslo, and just for the heck of it, I tested today how
3924 hard it would be to integrate that profile into the university
3925 infrastructure.  In this case, it is the university LDAP server,
3926 Active Directory Kerberos server and SMB mounting from the Netapp file
3927 servers.&lt;/p&gt;
3928
3929 &lt;p&gt;I was pleasantly surprised that the only three files needed to be
3930 changed (/etc/sssd/sssd.conf, /etc/ldap.conf and
3931 /etc/mklocaluser.d/20-debian-edu-config) and one file had to be added
3932 (/usr/share/perl5/Debian/Edu_Local.pm), to get the client working.
3933 Most of the changes were to get the client to use the university LDAP
3934 for NSS and Kerberos server for PAM, but one was to change a hard
3935 coded DNS domain name in the mklocaluser hook from .intern to
3936 .uio.no.&lt;/p&gt;
3937
3938 &lt;p&gt;This testing was so encouraging, that I went ahead and adjusted the
3939 Debian Edu scripts and setup in subversion to centralise the roaming
3940 workstation setup a bit more and avoid the hardcoded DNS domain name,
3941 so that when I test this tomorrow, I expect to get away with modifying
3942 only /etc/sssd/sssd.conf and /etc/ldap.conf to get it to use the
3943 university servers.&lt;/p&gt;
3944
3945 &lt;p&gt;My goal is to get the clients to have no hardcoded settings and
3946 fetch all their initial setup during installation and first boot, to
3947 allow them to be inserted also into environments where the default
3948 setup in Debian Edu has been changed or as with the university, where
3949 the environment is different but provides the protocols Debian Edu
3950 uses.&lt;/p&gt;
3951 </description>
3952         </item>
3953
3954         <item>
3955                 <title>Circular package dependencies harms apt recovery</title>
3956                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Circular_package_dependencies_harms_apt_recovery.html</link>
3957                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Circular_package_dependencies_harms_apt_recovery.html</guid>
3958                 <pubDate>Tue, 27 Jul 2010 23:50:00 +0200</pubDate>
3959                 <description>&lt;p&gt;I discovered this while doing
3960 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_upgrade_testing_from_Lenny_to_Squeeze.html&quot;&gt;automated
3961 testing of upgrades from Debian Lenny to Squeeze&lt;/a&gt;.  A few packages
3962 in Debian still got circular dependencies, and it is often claimed
3963 that apt and aptitude should be able to handle this just fine, but
3964 some times these dependency loops causes apt to fail.&lt;/p&gt;
3965
3966 &lt;p&gt;An example is from todays
3967 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/~pere/debian-upgrade-testing//test-20100727-lenny-squeeze-kde-aptitude.txt&quot;&gt;upgrade
3968 of KDE using aptitude&lt;/a&gt;.  In it, a bug in kdebase-workspace-data
3969 causes perl-modules to fail to upgrade.  The cause is simple.  If a
3970 package fail to unpack, then only part of packages with the circular
3971 dependency might end up being unpacked when unpacking aborts, and the
3972 ones already unpacked will fail to configure in the recovery phase
3973 because its dependencies are unavailable.&lt;/p&gt;
3974
3975 &lt;p&gt;In this log, the problem manifest itself with this error:&lt;/p&gt;
3976
3977 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3978 dpkg: dependency problems prevent configuration of perl-modules:
3979  perl-modules depends on perl (&gt;= 5.10.1-1); however:
3980   Version of perl on system is 5.10.0-19lenny2.
3981 dpkg: error processing perl-modules (--configure):
3982  dependency problems - leaving unconfigured
3983 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3984
3985 &lt;p&gt;The perl/perl-modules circular dependency is already
3986 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/527917&quot;&gt;reported as a bug&lt;/a&gt;, and will
3987 hopefully be solved as soon as possible, but it is not the only one,
3988 and each one of these loops in the dependency tree can cause similar
3989 failures.  Of course, they only occur when there are bugs in other
3990 packages causing the unpacking to fail, but it is rather nasty when
3991 the failure of one package causes the problem to become worse because
3992 of dependency loops.&lt;/p&gt;
3993
3994 &lt;p&gt;Thanks to
3995 &lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-devel/2010/06/msg00116.html&quot;&gt;the
3996 tireless effort by Bill Allombert&lt;/a&gt;, the number of circular
3997 dependencies
3998 &lt;a href=&quot;http://debian.semistable.com/debgraph.out.html&quot;&gt;left in Debian
3999 is dropping&lt;/a&gt;, and perhaps it will reach zero one day. :)&lt;/p&gt;
4000
4001 &lt;p&gt;Todays testing also exposed a bug in
4002 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/590605&quot;&gt;update-notifier&lt;/a&gt; and
4003 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/590604&quot;&gt;different behaviour&lt;/a&gt; between
4004 apt-get and aptitude, the latter possibly caused by some circular
4005 dependency.  Reported both to BTS to try to get someone to look at
4006 it.&lt;/p&gt;
4007 </description>
4008         </item>
4009
4010         <item>
4011                 <title>First Debian Edu test release (alpha0) based on Squeeze is released</title>
4012                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_Debian_Edu_test_release__alpha0__based_on_Squeeze_is_released.html</link>
4013                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_Debian_Edu_test_release__alpha0__based_on_Squeeze_is_released.html</guid>
4014                 <pubDate>Tue, 27 Jul 2010 17:45:00 +0200</pubDate>
4015                 <description>&lt;p&gt;I just posted this announcement culminating several months of work
4016 with the next Debian Edu release.  Not nearly done, but one major step
4017 completed.&lt;/p&gt;
4018
4019 &lt;blockquote&gt;
4020 &lt;p&gt;This is the first test release based on Squeeze. The focus of this
4021 release is to test the user application selection. To have a look,
4022 install the standalone profile and let the developers know if the set
4023 of installed packages i.e. applications should be modified. If some
4024 user application is missing, or if there are some applications that no
4025 longer make sense to be included in Debian Edu, please let us know.
4026 Also, if a useful application is missing the translation for your
4027 language of choice, please let us know too.&lt;/p&gt;
4028
4029 &lt;p&gt;In addition, feedback and help to polish the desktop (menus,
4030 artwork, starters, etc.) is appreciated. We would like to ship a nice
4031 and handy KDE4 desktop targeted for schools out of the box.&lt;/p&gt;
4032
4033 &lt;p&gt;The other profiles should be installable, but there is a lot more
4034 work left to be done before they are ready, so do not expect to
4035 much.&lt;/p&gt;
4036
4037 &lt;p&gt;Changes compared to the lenny based version&lt;/p&gt;
4038
4039 &lt;ul&gt;
4040 &lt;li&gt;Everything from Debian Squeeze
4041 &lt;ul&gt;
4042   &lt;li&gt;Desktop environment KDE 4.4 =&gt; the new KDE desktop in
4043          combination with some new artwork
4044   &lt;li&gt;Web browser Iceweasel 3.5
4045   &lt;li&gt;OpenOffice.org 3.2
4046   &lt;li&gt;Educational toolbox GCompris 9.3
4047   &lt;li&gt;Music creator Rosegarden 10.04.2
4048   &lt;li&gt;Image editor Gimp 2.6.10
4049   &lt;li&gt;Virtual universe Celestia 1.6.0
4050   &lt;li&gt;Virtual stargazer Stellarium 0.10.4
4051   &lt;li&gt;3D modeler Blender 2.49.2 (new application)
4052   &lt;li&gt;Video editor Kdenlive 0.7.7 (new application)
4053 &lt;/ul&gt;&lt;/li&gt;
4054 &lt;li&gt;Now using Kerberos for password checking (migration not finished).
4055     Enabled for:
4056 &lt;ul&gt;
4057   &lt;li&gt;PAM
4058   &lt;li&gt;LDAP
4059   &lt;li&gt;IMAP
4060   &lt;li&gt;SMTP (sender verification)
4061 &lt;/ul&gt;
4062 &lt;/li&gt;
4063 &lt;li&gt;New experimental roaming workstation profile for laptops.&lt;/li&gt;
4064 &lt;li&gt;Show welcome page to users when they first log in. The URL is
4065     fetched from LDAP.&lt;/li&gt;
4066 &lt;li&gt;New LXDE desktop option, in addition to KDE (default) and Gnome.&lt;/li&gt;
4067 &lt;li&gt;General cleanup (not finished)&lt;/li&gt;
4068 &lt;/ul&gt;
4069 &lt;p&gt;The following features are not working as they should&lt;/p&gt;
4070
4071 &lt;ul&gt;
4072 &lt;li&gt;No web based administration tool for creating users and groups. The
4073     scripts ldap-createuser-krb and ldap-add-user-to-group can be used
4074     for testing.&lt;/li&gt;
4075 &lt;li&gt;DVD installs are missing debian-installer images for the PXE boot,
4076     and do not set up the PXE menu on eth0 because of this. LTSP
4077     clients should still boot from eth1 on thin client servers.&lt;/li&gt;
4078 &lt;li&gt;The restructured KDE menu is not implemented.&lt;/li&gt;
4079 &lt;li&gt;The LDAP server setup need to be reviewed for security.&lt;/li&gt;
4080 &lt;li&gt;The LDAP directory structure need to be reworked.&lt;/li&gt;
4081 &lt;li&gt;Different sets of packages are installed when using the DVD and the
4082     netinst CD. More packages are installed using the netinst CD.&lt;/li&gt;
4083 &lt;li&gt;The jackd package fail to install. This is believed to be caused by
4084     some ongoing transition, and hopefully should be solved soon. The
4085     jackd1 package can be installed manually for those that need it.&lt;/li&gt;
4086 &lt;li&gt;Some packages lack translations. See
4087     http://wiki.debian.org/DebianEdu/Status/Squeeze for updated status,
4088     and help out with translations.&lt;/li&gt;
4089 &lt;/ul&gt;
4090
4091 &lt;p&gt;To download this multiarch netinstall release you can use&lt;/p&gt;
4092
4093 &lt;ul&gt;
4094 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&quot;&gt;ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
4095 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&quot;&gt;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
4096 &lt;li&gt;rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&lt;/li&gt;
4097 &lt;/ul&gt;
4098 &lt;p&gt;To download this multiarch dvd release you can use&lt;/p&gt;
4099
4100 &lt;ul&gt;
4101 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&quot;&gt;ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
4102 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&quot;&gt;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
4103 &lt;li&gt;rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&lt;/li&gt;
4104 &lt;/ul&gt;
4105
4106 &lt;p&gt;There is no source DVD available yet. It will be prepared when we
4107 get closer to the final release.&lt;/p&gt;
4108
4109 &lt;p&gt;The MD5SUM of these images are&lt;/p&gt;
4110
4111 &lt;ul&gt;
4112 &lt;li&gt;3dbf45d59f42a53518b6e3c9ec3b5eb6 debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&lt;/li&gt;
4113 &lt;li&gt;22f2cbfce281d1c6e478be452638675d debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&lt;/li&gt;
4114 &lt;/ul&gt;
4115
4116 &lt;p&gt;The SHA1SUM of these images are&lt;/p&gt;
4117 &lt;ul&gt;
4118 &lt;li&gt;c53d1b69b40cf37cd27aefaf33f6f6a3821bedf0 debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&lt;/li&gt;
4119 &lt;li&gt;2ec29d7db676d59d32197b05c277ffe16348376c debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&lt;/li&gt;
4120 &lt;/ul&gt;
4121 &lt;p&gt;How to report bugs:
4122 http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/ReportBugsInBugzilla&lt;/p&gt;
4123
4124 &lt;p&gt;Please direct replies to debian-edu@lists.debian.org&lt;/p&gt;
4125 &lt;/blockquote&gt;
4126 </description>
4127         </item>
4128
4129         <item>
4130                 <title>One step closer to single signon in Debian Edu</title>
4131                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/One_step_closer_to_single_signon_in_Debian_Edu.html</link>
4132                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/One_step_closer_to_single_signon_in_Debian_Edu.html</guid>
4133                 <pubDate>Sun, 25 Jul 2010 10:00:00 +0200</pubDate>
4134                 <description>&lt;p&gt;The last few months me and the other Debian Edu developers have
4135 been working hard to get the Debian/Squeeze based version of Debian
4136 Edu/Skolelinux into shape.  This future version will use Kerberos for
4137 authentication, and services are slowly migrated to single signon,
4138 getting rid of password questions one at the time.&lt;/p&gt;
4139
4140 &lt;p&gt;It will also feature a roaming workstation profile with local home
4141 directory, for laptops that are only some times on the Skolelinux
4142 network, and for this profile a shortcut is created in Gnome and KDE
4143 to gain access to the users home directory on the file server.  This
4144 shortcut uses SMB at the moment, and yesterday I had time to test if
4145 SMB mounting had started working in KDE after we added the cifs-utils
4146 package.  I was pleasantly surprised how well it worked.&lt;/p&gt;
4147
4148 &lt;p&gt;Thanks to the recent changes to our samba configuration to get it
4149 to use Kerberos for authentication, there were no question about user
4150 password when mounting the SMB volume.  A simple click on the shortcut
4151 in the KDE menu, and a window with the home directory popped
4152 up. :)&lt;/p&gt;
4153
4154 &lt;p&gt;One step closer to a single signon solution out of the box in
4155 Debian Edu.  We already had PAM, LDAP, IMAP and SMTP in place, and now
4156 also Samba.  Next step is Cups and hopefully also NFS.&lt;/p&gt;
4157
4158 &lt;p&gt;We had planned a alpha0 release of Debian Edu for today, but thanks
4159 to the autobuilder administrators for some architectures being slow to
4160 sign packages, we are still missing the fixed LTSP package we need for
4161 the release.  It was uploaded three days ago with urgency=high, and if
4162 it had entered testing yesterday we would have been able to test it in
4163 time for a alpha0 release today.  As the binaries for ia64 and powerpc
4164 still not uploaded to the Debian archive, we need to delay the alpha
4165 release another day.&lt;/p&gt;
4166
4167 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing Kerberos for Debian Edu,
4168 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
4169 </description>
4170         </item>
4171
4172         <item>
4173                 <title>Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</title>
4174                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html</link>
4175                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html</guid>
4176                 <pubDate>Thu, 22 Jul 2010 23:50:00 +0200</pubDate>
4177                 <description>&lt;p&gt;For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
4178 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
4179 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
4180 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
4181 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
4182 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
4183 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.&lt;/p&gt;
4184
4185 &lt;p&gt;Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
4186 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
4187 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
4188 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
4189 fornøyd.&lt;/p&gt;
4190
4191 &lt;p&gt;Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
4192 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
4193 antydninger om at kundene er kriminelle.&lt;/p&gt;
4194
4195 &lt;p&gt;Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
4196 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
4197 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
4198 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
4199 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.&lt;/p&gt;
4200 </description>
4201         </item>
4202
4203         <item>
4204                 <title>What are they searching for - PowerDNS and ISC DHCP in LDAP</title>
4205                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_are_they_searching_for___PowerDNS_and_ISC_DHCP_in_LDAP.html</link>
4206                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_are_they_searching_for___PowerDNS_and_ISC_DHCP_in_LDAP.html</guid>
4207                 <pubDate>Sat, 17 Jul 2010 21:00:00 +0200</pubDate>
4208                 <description>&lt;p&gt;This is a
4209 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html&quot;&gt;followup&lt;/a&gt;
4210 on my
4211 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html&quot;&gt;previous
4212 work&lt;/a&gt; on
4213 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html&quot;&gt;merging
4214 all&lt;/a&gt; the computer related LDAP objects in Debian Edu.&lt;/p&gt;
4215
4216 &lt;p&gt;As a step to try to see if it possible to merge the DNS and DHCP
4217 LDAP objects, I have had a look at how the packages pdns-backend-ldap
4218 and dhcp3-server-ldap in Debian use the LDAP server.  The two
4219 implementations are quite different in how they use LDAP.&lt;/p&gt;
4220
4221 To get this information, I started slapd with debugging enabled and
4222 dumped the debug output to a file to get the LDAP searches performed
4223 on a Debian Edu main-server.  Here is a summary.
4224
4225 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;powerdns&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4226
4227 &lt;a href=&quot;http://www.linuxnetworks.de/doc/index.php/PowerDNS_LDAP_Backend&quot;&gt;Clues
4228 on how to&lt;/a&gt; set up PowerDNS to use a LDAP backend is available on
4229 the web.
4230
4231 &lt;p&gt;PowerDNS have two modes of operation using LDAP as its backend.
4232 One &quot;strict&quot; mode where the forward and reverse DNS lookups are done
4233 using the same LDAP objects, and a &quot;tree&quot; mode where the forward and
4234 reverse entries are in two different subtrees in LDAP with a structure
4235 based on the DNS names, as in tjener.intern and
4236 2.2.0.10.in-addr.arpa.&lt;/p&gt;
4237
4238 &lt;p&gt;In tree mode, the server is set up to use a LDAP subtree as its
4239 base, and uses a &quot;base&quot; scoped search for the DNS name by adding
4240 &quot;dc=tjener,dc=intern,&quot; to the base with a filter for
4241 &quot;(associateddomain=tjener.intern)&quot; for the forward entry and
4242 &quot;dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,&quot; with a filter for
4243 &quot;(associateddomain=2.2.0.10.in-addr.arpa)&quot; for the reverse entry.  For
4244 forward entries, it is looking for attributes named dnsttl, arecord,
4245 nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord, mxrecord,
4246 txtrecord, rprecord, afsdbrecord, keyrecord, aaaarecord, locrecord,
4247 srvrecord, naptrrecord, kxrecord, certrecord, dsrecord, sshfprecord,
4248 ipseckeyrecord, rrsigrecord, nsecrecord, dnskeyrecord, dhcidrecord,
4249 spfrecord and modifytimestamp.  For reverse entries it is looking for
4250 the attributes dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord,
4251 ptrrecord, hinforecord, mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord,
4252 locrecord, srvrecord, naptrrecord and modifytimestamp.  The equivalent
4253 ldapsearch commands could look like this:&lt;/p&gt;
4254
4255 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4256 ldapsearch -h ldap \
4257   -b dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
4258   -s base -x &#39;(associateddomain=tjener.intern)&#39; dNSTTL aRecord nSRecord \
4259   cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
4260   rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
4261   nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
4262   rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
4263
4264 ldapsearch -h ldap \
4265   -b dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
4266   -s base -x &#39;(associateddomain=2.2.0.10.in-addr.arpa)&#39;
4267   dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord soarecord ptrrecord \
4268   hinforecord mxrecord txtrecord rprecord aaaarecord locrecord \
4269   srvrecord naptrrecord modifytimestamp
4270 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4271
4272 &lt;p&gt;In Debian Edu/Lenny, the PowerDNS tree mode is used with
4273 ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no as the base, and these are two
4274 example LDAP objects used there.  In addition to these objects, the
4275 parent objects all th way up to ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4276 also exist.&lt;/p&gt;
4277
4278 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4279 dn: dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4280 objectclass: top
4281 objectclass: dnsdomain
4282 objectclass: domainrelatedobject
4283 dc: tjener
4284 arecord: 10.0.2.2
4285 associateddomain: tjener.intern
4286
4287 dn: dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4288 objectclass: top
4289 objectclass: dnsdomain2
4290 objectclass: domainrelatedobject
4291 dc: 2
4292 ptrrecord: tjener.intern
4293 associateddomain: 2.2.0.10.in-addr.arpa
4294 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4295
4296 &lt;p&gt;In strict mode, the server behaves differently.  When looking for
4297 forward DNS entries, it is doing a &quot;subtree&quot; scoped search with the
4298 same base as in the tree mode for a object with filter
4299 &quot;(associateddomain=tjener.intern)&quot; and requests the attributes dnsttl,
4300 arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord,
4301 mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord, locrecord, srvrecord,
4302 naptrrecord and modifytimestamp.  For reverse entires it also do a
4303 subtree scoped search but this time the filter is &quot;(arecord=10.0.2.2)&quot;
4304 and the requested attributes are associateddomain, dnsttl and
4305 modifytimestamp.  In short, in strict mode the objects with ptrrecord
4306 go away, and the arecord attribute in the forward object is used
4307 instead.&lt;/p&gt;
4308
4309 &lt;p&gt;The forward and reverse searches can be simulated using ldapsearch
4310 like this:&lt;/p&gt;
4311
4312 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4313 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
4314   &#39;(associateddomain=tjener.intern)&#39; dNSTTL aRecord nSRecord \
4315   cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
4316   rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
4317   nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
4318   rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
4319
4320 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
4321   &#39;(arecord=10.0.2.2)&#39; associateddomain dnsttl modifytimestamp
4322 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4323
4324 &lt;p&gt;In addition to the forward and reverse searches , there is also a
4325 search for SOA records, which behave similar to the forward and
4326 reverse lookups.&lt;/p&gt;
4327
4328 &lt;p&gt;A thing to note with the PowerDNS behaviour is that it do not
4329 specify any objectclass names, and instead look for the attributes it
4330 need to generate a DNS reply.  This make it able to work with any
4331 objectclass that provide the needed attributes.&lt;/p&gt;
4332
4333 &lt;p&gt;The attributes are normally provided in the cosine (RFC 1274) and
4334 dnsdomain2 schemas.  The latter is used for reverse entries like
4335 ptrrecord and recent DNS additions like aaaarecord and srvrecord.&lt;/p&gt;
4336
4337 &lt;p&gt;In Debian Edu, we have created DNS objects using the object classes
4338 dcobject (for dc), dnsdomain or dnsdomain2 (structural, for the DNS
4339 attributes) and domainrelatedobject (for associatedDomain).  The use
4340 of structural object classes make it impossible to combine these
4341 classes with the object classes used by DHCP.&lt;/p&gt;
4342
4343 &lt;p&gt;There are other schemas that could be used too, for example the
4344 dnszone structural object class used by Gosa and bind-sdb for the DNS
4345 attributes combined with the domainrelatedobject object class, but in
4346 this case some unused attributes would have to be included as well
4347 (zonename and relativedomainname).&lt;/p&gt;
4348
4349 &lt;p&gt;My proposal for Debian Edu would be to switch PowerDNS to strict
4350 mode and not use any of the existing objectclasses (dnsdomain,
4351 dnsdomain2 and dnszone) when one want to combine the DNS information
4352 with DHCP information, and instead create a auxiliary object class
4353 defined something like this (using the attributes defined for
4354 dnsdomain and dnsdomain2 or dnszone):&lt;/p&gt;
4355
4356 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4357 objectclass ( some-oid NAME &#39;dnsDomainAux&#39;
4358     SUP top
4359     AUXILIARY
4360     MAY ( ARecord $ MDRecord $ MXRecord $ NSRecord $ SOARecord $ CNAMERecord $
4361           DNSTTL $ DNSClass $ PTRRecord $ HINFORecord $ MINFORecord $
4362           TXTRecord $ SIGRecord $ KEYRecord $ AAAARecord $ LOCRecord $
4363           NXTRecord $ SRVRecord $ NAPTRRecord $ KXRecord $ CERTRecord $
4364           A6Record $ DNAMERecord
4365     ))
4366 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4367
4368 &lt;p&gt;This will allow any object to become a DNS entry when combined with
4369 the domainrelatedobject object class, and allow any entity to include
4370 all the attributes PowerDNS wants.  I&#39;ve sent an email to the PowerDNS
4371 developers asking for their view on this schema and if they are
4372 interested in providing such schema with PowerDNS, and I hope my
4373 message will be accepted into their mailing list soon.&lt;/p&gt;
4374
4375 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;ISC dhcp&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4376
4377 &lt;p&gt;The DHCP server searches for specific objectclass and requests all
4378 the object attributes, and then uses the attributes it want.  This
4379 make it harder to figure out exactly what attributes are used, but
4380 thanks to the working example in Debian Edu I can at least get an idea
4381 what is needed without having to read the source code.&lt;/p&gt;
4382
4383 &lt;p&gt;In the DHCP server configuration, the LDAP base to use and the
4384 search filter to use to locate the correct dhcpServer entity is
4385 stored.  These are the relevant entries from
4386 /etc/dhcp3/dhcpd.conf:&lt;/p&gt;
4387
4388 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4389 ldap-base-dn &quot;dc=skole,dc=skolelinux,dc=no&quot;;
4390 ldap-dhcp-server-cn &quot;dhcp&quot;;
4391 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4392
4393 &lt;p&gt;The DHCP server uses this information to nest all the DHCP
4394 configuration it need.  The cn &quot;dhcp&quot; is located using the given LDAP
4395 base and the filter &quot;(&amp;(objectClass=dhcpServer)(cn=dhcp))&quot;.  The
4396 search result is this entry:&lt;/p&gt;
4397
4398 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4399 dn: cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4400 cn: dhcp
4401 objectClass: top
4402 objectClass: dhcpServer
4403 dhcpServiceDN: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4404 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4405
4406 &lt;p&gt;The content of the dhcpServiceDN attribute is next used to locate the
4407 subtree with DHCP configuration.  The DHCP configuration subtree base
4408 is located using a base scope search with base &quot;cn=DHCP
4409 Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no&quot; and filter
4410 &quot;(&amp;(objectClass=dhcpService)(|(dhcpPrimaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)(dhcpSecondaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)))&quot;.
4411 The search result is this entry:&lt;/p&gt;
4412
4413 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4414 dn: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4415 cn: DHCP Config
4416 objectClass: top
4417 objectClass: dhcpService
4418 objectClass: dhcpOptions
4419 dhcpPrimaryDN: cn=dhcp, dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4420 dhcpStatements: ddns-update-style none
4421 dhcpStatements: authoritative
4422 dhcpOption: smtp-server code 69 = array of ip-address
4423 dhcpOption: www-server code 72 = array of ip-address
4424 dhcpOption: wpad-url code 252 = text
4425 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4426
4427 &lt;p&gt;Next, the entire subtree is processed, one level at the time.  When
4428 all the DHCP configuration is loaded, it is ready to receive requests.
4429 The subtree in Debian Edu contain objects with object classes
4430 top/dhcpService/dhcpOptions, top/dhcpSharedNetwork/dhcpOptions,
4431 top/dhcpSubnet, top/dhcpGroup and top/dhcpHost.  These provide options
4432 and information about netmasks, dynamic range etc.  Leaving out the
4433 details here because it is not relevant for the focus of my
4434 investigation, which is to see if it is possible to merge dns and dhcp
4435 related computer objects.&lt;/p&gt;
4436
4437 &lt;p&gt;When a DHCP request come in, LDAP is searched for the MAC address
4438 of the client (00:00:00:00:00:00 in this example), using a subtree
4439 scoped search with &quot;cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no&quot; as
4440 the base and &quot;(&amp;(objectClass=dhcpHost)(dhcpHWAddress=ethernet
4441 00:00:00:00:00:00))&quot; as the filter.  This is what a host object look
4442 like:&lt;/p&gt;
4443
4444 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4445 dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4446 cn: hostname
4447 objectClass: top
4448 objectClass: dhcpHost
4449 dhcpHWAddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
4450 dhcpStatements: fixed-address hostname
4451 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4452
4453 &lt;p&gt;There is less flexiblity in the way LDAP searches are done here.
4454 The object classes need to have fixed names, and the configuration
4455 need to be stored in a fairly specific LDAP structure.  On the
4456 positive side, the invidiual dhcpHost entires can be anywhere without
4457 the DN pointed to by the dhcpServer entries.  The latter should make
4458 it possible to group all host entries in a subtree next to the
4459 configuration entries, and this subtree can also be shared with the
4460 DNS server if the schema proposed above is combined with the dhcpHost
4461 structural object class.
4462
4463 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Conclusion&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4464
4465 &lt;p&gt;The PowerDNS implementation seem to be very flexible when it come
4466 to which LDAP schemas to use.  While its &quot;tree&quot; mode is rigid when it
4467 come to the the LDAP structure, the &quot;strict&quot; mode is very flexible,
4468 allowing DNS objects to be stored anywhere under the base cn specified
4469 in the configuration.&lt;/p&gt;
4470
4471 &lt;p&gt;The DHCP implementation on the other hand is very inflexible, both
4472 regarding which LDAP schemas to use and which LDAP structure to use.
4473 I guess one could implement ones own schema, as long as the
4474 objectclasses and attributes have the names used, but this do not
4475 really help when the DHCP subtree need to have a fairly fixed
4476 structure.&lt;/p&gt;
4477
4478 &lt;p&gt;Based on the observed behaviour, I suspect a LDAP structure like
4479 this might work for Debian Edu:&lt;/p&gt;
4480
4481 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4482 ou=services
4483   cn=machine-info (dhcpService) - dhcpServiceDN points here
4484     cn=dhcp (dhcpServer)
4485     cn=dhcp-internal (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
4486       cn=10.0.2.0 (dhcpSubnet)
4487         cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
4488     cn=dhcp-thinclients (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
4489       cn=192.168.0.0 (dhcpSubnet)
4490         cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
4491     ou=machines - PowerDNS base points here
4492       cn=hostname (dhcpHost/domainrelatedobject/dnsDomainAux)
4493 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4494
4495 &lt;P&gt;This is not tested yet.  If the DHCP server require the dhcpHost
4496 entries to be in the dhcpGroup subtrees, the entries can be stored
4497 there instead of a common machines subtree, and the PowerDNS base
4498 would have to be moved one level up to the machine-info subtree.&lt;/p&gt;
4499
4500 &lt;p&gt;The combined object under the machines subtree would look something
4501 like this:&lt;/p&gt;
4502
4503 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4504 dn: dc=hostname,ou=machines,cn=machine-info,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4505 dc: hostname
4506 objectClass: top
4507 objectClass: dhcpHost
4508 objectclass: domainrelatedobject
4509 objectclass: dnsDomainAux
4510 associateddomain: hostname.intern
4511 arecord: 10.11.12.13
4512 dhcpHWAddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
4513 dhcpStatements: fixed-address hostname.intern
4514 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4515
4516 &lt;/p&gt;One could even add the LTSP configuration associated with a given
4517 machine, as long as the required attributes are available in a
4518 auxiliary object class.&lt;/p&gt;
4519 </description>
4520         </item>
4521
4522         <item>
4523                 <title>Combining PowerDNS and ISC DHCP LDAP objects</title>
4524                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html</link>
4525                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html</guid>
4526                 <pubDate>Wed, 14 Jul 2010 23:45:00 +0200</pubDate>
4527                 <description>&lt;p&gt;For a while now, I have wanted to find a way to change the DNS and
4528 DHCP services in Debian Edu to use the same LDAP objects for a given
4529 computer, to avoid the possibility of having a inconsistent state for
4530 a computer in LDAP (as in DHCP but no DNS entry or the other way
4531 around) and make it easier to add computers to LDAP.&lt;/p&gt;
4532
4533 &lt;p&gt;I&#39;ve looked at how powerdns and dhcpd is using LDAP, and using this
4534 information finally found a solution that seem to work.&lt;/p&gt;
4535
4536 &lt;p&gt;The old setup required three LDAP objects for a given computer.
4537 One forward DNS entry, one reverse DNS entry and one DHCP entry.  If
4538 we switch powerdns to use its strict LDAP method (ldap-method=strict
4539 in pdns-debian-edu.conf), the forward and reverse DNS entries are
4540 merged into one while making it impossible to transfer the reverse map
4541 to a slave DNS server.&lt;/p&gt;
4542
4543 &lt;p&gt;If we also replace the object class used to get the DNS related
4544 attributes to one allowing these attributes to be combined with the
4545 dhcphost object class, we can merge the DNS and DHCP entries into one.
4546 I&#39;ve written such object class in the dnsdomainaux.schema file (need
4547 proper OIDs, but that is a minor issue), and tested the setup.  It
4548 seem to work.&lt;/p&gt;
4549
4550 &lt;p&gt;With this test setup in place, we can get away with one LDAP object
4551 for both DNS and DHCP, and even the LTSP configuration I suggested in
4552 an earlier email.  The combined LDAP object will look something like
4553 this:&lt;/p&gt;
4554
4555 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4556   dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4557   cn: hostname
4558   objectClass: dhcphost
4559   objectclass: domainrelatedobject
4560   objectclass: dnsdomainaux
4561   associateddomain: hostname.intern
4562   arecord: 10.11.12.13
4563   dhcphwaddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
4564   dhcpstatements: fixed-address hostname
4565   ldapconfigsound: Y
4566 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4567
4568 &lt;p&gt;The DNS server uses the associateddomain and arecord entries, while
4569 the DHCP server uses the dhcphwaddress and dhcpstatements entries
4570 before asking DNS to resolve the fixed-adddress.  LTSP will use
4571 dhcphwaddress or associateddomain and the ldapconfig* attributes.&lt;/p&gt;
4572
4573 &lt;p&gt;I am not yet sure if I can get the DHCP server to look for its
4574 dhcphost in a different location, to allow us to put the objects
4575 outside the &quot;DHCP Config&quot; subtree, but hope to figure out a way to do
4576 that.  If I can&#39;t figure out a way to do that, we can still get rid of
4577 the hosts subtree and move all its content into the DHCP Config tree
4578 (which probably should be renamed to be more related to the new
4579 content.  I suspect cn=dnsdhcp,ou=services or something like that
4580 might be a good place to put it.&lt;/p&gt;
4581
4582 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
4583 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
4584 </description>
4585         </item>
4586
4587         <item>
4588                 <title>Idea for storing LTSP configuration in LDAP</title>
4589                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_LTSP_configuration_in_LDAP.html</link>
4590                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_LTSP_configuration_in_LDAP.html</guid>
4591                 <pubDate>Sun, 11 Jul 2010 22:00:00 +0200</pubDate>
4592                 <description>&lt;p&gt;Vagrant mentioned on IRC today that ltsp_config now support
4593 sourcing files from /usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ on the thin
4594 clients, and that this can be used to fetch configuration from LDAP if
4595 Debian Edu choose to store configuration there.&lt;/p&gt;
4596
4597 &lt;p&gt;Armed with this information, I got inspired and wrote a test module
4598 to get configuration from LDAP.  The idea is to look up the MAC
4599 address of the client in LDAP, and look for attributes on the form
4600 ltspconfigsetting=value, and use this to export SETTING=value to the
4601 LTSP clients.&lt;/p&gt;
4602
4603 &lt;p&gt;The goal is to be able to store the LTSP configuration attributes
4604 in a &quot;computer&quot; LDAP object used by both DNS and DHCP, and thus
4605 allowing us to store all information about a computer in one place.&lt;/p&gt;
4606
4607 &lt;p&gt;This is a untested draft implementation, and I welcome feedback on
4608 this approach.  A real LDAP schema for the ltspClientAux objectclass
4609 need to be written.  Comments, suggestions, etc?&lt;/p&gt;
4610
4611 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4612 # Store in /opt/ltsp/$arch/usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ldap-config
4613 #
4614 # Fetch LTSP client settings from LDAP based on MAC address
4615 #
4616 # Uses ethernet address as stored in the dhcpHost objectclass using
4617 # the dhcpHWAddress attribute or ethernet address stored in the
4618 # ieee802Device objectclass with the macAddress attribute.
4619 #
4620 # This module is written to be schema agnostic, and only depend on the
4621 # existence of attribute names.
4622 #
4623 # The LTSP configuration variables are saved directly using a
4624 # ltspConfig prefix and uppercasing the rest of the attribute name.
4625 # To set the SERVER variable, set the ltspConfigServer attribute.
4626 #
4627 # Some LDAP schema should be created with all the relevant
4628 # configuration settings.  Something like this should work:
4629 #
4630 # objectclass ( 1.1.2.2 NAME &#39;ltspClientAux&#39;
4631 #     SUP top
4632 #     AUXILIARY
4633 #     MAY ( ltspConfigServer $ ltsConfigSound $ ... )
4634
4635 LDAPSERVER=$(debian-edu-ldapserver)
4636 if [ &quot;$LDAPSERVER&quot; ] ; then
4637     LDAPBASE=$(debian-edu-ldapserver -b)
4638     for MAC in $(LANG=C ifconfig |grep -i hwaddr| awk &#39;{print $5}&#39;|sort -u) ; do
4639         filter=&quot;(|(dhcpHWAddress=ethernet $MAC)(macAddress=$MAC))&quot;
4640         ldapsearch -h &quot;$LDAPSERVER&quot; -b &quot;$LDAPBASE&quot; -v -x &quot;$filter&quot; | \
4641             grep &#39;^ltspConfig&#39; | while read attr value ; do
4642             # Remove prefix and convert to upper case
4643             attr=$(echo $attr | sed &#39;s/^ltspConfig//i&#39; | tr a-z A-Z)
4644             # bass value on to clients
4645             eval &quot;$attr=$value; export $attr&quot;
4646         done
4647     done
4648 fi
4649 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4650
4651 &lt;p&gt;I&#39;m not sure this shell construction will work, because I suspect
4652 the while block might end up in a subshell causing the variables set
4653 there to not show up in ltsp-config, but if that is the case I am sure
4654 the code can be restructured to make sure the variables are passed on.
4655 I expect that can be solved with some testing. :)&lt;/p&gt;
4656
4657 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
4658 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
4659
4660 &lt;p&gt;Update 2010-07-17: I am aware of another effort to store LTSP
4661 configuration in LDAP that was created around year 2000 by
4662 &lt;a href=&quot;http://www.pcxperience.com/thinclient/documentation/ldap.html&quot;&gt;PC
4663 Xperience, Inc., 2000&lt;/a&gt;.  I found its
4664 &lt;a href=&quot;http://people.redhat.com/alikins/ltsp/ldap/&quot;&gt;files&lt;/a&gt; on a
4665 personal home page over at redhat.com.&lt;/p&gt;
4666 </description>
4667         </item>
4668
4669         <item>
4670                 <title>jXplorer, a very nice LDAP GUI</title>
4671                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/jXplorer__a_very_nice_LDAP_GUI.html</link>
4672                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/jXplorer__a_very_nice_LDAP_GUI.html</guid>
4673                 <pubDate>Fri, 9 Jul 2010 12:55:00 +0200</pubDate>
4674                 <description>&lt;p&gt;Since
4675 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html&quot;&gt;my
4676 last post&lt;/a&gt; about available LDAP tools in Debian, I was told about a
4677 LDAP GUI that is even better than luma.  The java application
4678 &lt;a href=&quot;http://jxplorer.org/&quot;&gt;jXplorer&lt;/a&gt; is claimed to be capable of
4679 moving LDAP objects and subtrees using drag-and-drop, and can
4680 authenticate using Kerberos.  I have only tested the Kerberos
4681 authentication, but do not have a LDAP setup allowing me to rewrite
4682 LDAP with my test user yet.  It is
4683 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/j/jxplorer.html&quot;&gt;available in
4684 Debian&lt;/a&gt; testing and unstable at the moment.  The only problem I
4685 have with it is how it handle errors.  If something go wrong, its
4686 non-intuitive behaviour require me to go through some query work list
4687 and remove the failing query.  Nothing big, but very annoying.&lt;/p&gt;
4688 </description>
4689         </item>
4690
4691         <item>
4692                 <title>Caching password, user and group on a roaming Debian laptop</title>
4693                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Caching_password__user_and_group_on_a_roaming_Debian_laptop.html</link>
4694                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Caching_password__user_and_group_on_a_roaming_Debian_laptop.html</guid>
4695                 <pubDate>Thu, 1 Jul 2010 11:40:00 +0200</pubDate>
4696                 <description>&lt;p&gt;For a laptop, centralized user directories and password checking is
4697 a bit troubling.  Laptops are typically used also when not connected
4698 to the network, and it is vital for a user to be able to log in or
4699 unlock the screen saver also when a central server is unavailable.
4700 This is possible by caching passwords and directory information (user
4701 and group attributes) locally, and the packages to do so are available
4702 in Debian.  Here follow two recipes to set this up in Debian/Squeeze.
4703 It is also possible to set up in Debian/Lenny, but require more manual
4704 setup there because pam-auth-update is missing in Lenny.&lt;/p&gt;
4705
4706 &lt;h2&gt;LDAP/Kerberos + nscd + libpam-ccreds + libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir&lt;/h2&gt;
4707
4708 This is the traditional method with a twist.  The password caching is
4709 provided by libpam-ccreds (version 10-4 or later is needed on
4710 Squeeze), and the directory caching is done by nscd.  The directory
4711 lookup and password checking is done using LDAP.  If one want to use
4712 Kerberos for password checking the libpam-ldapd package can be
4713 replaced with libpam-krb5 or libpam-heimdal.  If one is happy having a
4714 local home directory with the path listed in LDAP, one can use the
4715 pam_mkhomedir module from pam-modules to make this happen instead of
4716 using libpam-mklocaluser.  A setup for pam-auth-update to enable
4717 pam_mkhomedir will have to be written until a fix for
4718 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/568577&quot;&gt;bug #568577&lt;/a&gt; is in the
4719 archive.  Because I believe it is a bad idea to have local home
4720 directories using misleading paths like /site/server/partition/, I
4721 prefer to create a local user with the home directory in /home/.  This
4722 is done using the libpam-mklocaluser package.&lt;/p&gt;
4723
4724 &lt;p&gt;These packages need to be installed and configured&lt;/p&gt;
4725
4726 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4727 libnss-ldapd libpam-ldapd nscd libpam-ccreds libpam-mklocaluser
4728 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4729
4730 &lt;p&gt;The ldapd packages will ask for LDAP connection information, and
4731 one have to fill in the values that fits ones own site.  Make sure the
4732 PAM part uses encrypted connections, to make sure the password is not
4733 sent in clear text to the LDAP server.  I&#39;ve been unable to get TLS
4734 certificate checking for a self signed certificate working, which make
4735 LDAP authentication unsafe for Debian Edu (nslcd is not checking if it
4736 is talking to the correct LDAP server), and very much welcome feedback
4737 on how to get this working.&lt;/p&gt;
4738
4739 &lt;p&gt;Because nscd do not have a default configuration fit for offline
4740 caching until &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/485282&quot;&gt;bug #485282&lt;/a&gt;
4741 is fixed, this configuration should be used instead of the one
4742 currently in /etc/nscd.conf.  The changes are in the fields
4743 reload-count and positive-time-to-live, and is based on the
4744 instructions I found in the
4745 &lt;a href=&quot;http://www.flyn.org/laptopldap/&quot;&gt;LDAP for Mobile Laptops&lt;/a&gt;
4746 instructions by Flyn Computing.&lt;/p&gt;
4747
4748 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4749         debug-level             0
4750         reload-count            unlimited
4751         paranoia                no
4752
4753         enable-cache            passwd          yes
4754         positive-time-to-live   passwd          2592000
4755         negative-time-to-live   passwd          20
4756         suggested-size          passwd          211
4757         check-files             passwd          yes
4758         persistent              passwd          yes
4759         shared                  passwd          yes
4760         max-db-size             passwd          33554432
4761         auto-propagate          passwd          yes
4762
4763         enable-cache            group           yes
4764         positive-time-to-live   group           2592000
4765         negative-time-to-live   group           20
4766         suggested-size          group           211
4767         check-files             group           yes
4768         persistent              group           yes
4769         shared                  group           yes
4770         max-db-size             group           33554432
4771         auto-propagate          group           yes
4772
4773         enable-cache            hosts           no
4774         positive-time-to-live   hosts           2592000
4775         negative-time-to-live   hosts           20
4776         suggested-size          hosts           211
4777         check-files             hosts           yes
4778         persistent              hosts           yes
4779         shared                  hosts           yes
4780         max-db-size             hosts           33554432
4781
4782         enable-cache            services        yes
4783         positive-time-to-live   services        2592000
4784         negative-time-to-live   services        20
4785         suggested-size          services        211
4786         check-files             services        yes
4787         persistent              services        yes
4788         shared                  services        yes
4789         max-db-size             services        33554432
4790 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4791
4792 &lt;p&gt;While we wait for a mechanism to update /etc/nsswitch.conf
4793 automatically like the one provided in
4794 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/496915&quot;&gt;bug #496915&lt;/a&gt;, the file
4795 content need to be manually replaced to ensure LDAP is used as the
4796 directory service on the machine.  /etc/nsswitch.conf should normally
4797 look like this:&lt;/p&gt;
4798
4799 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4800 passwd:         files ldap
4801 group:          files ldap
4802 shadow:         files ldap
4803 hosts:          files mdns4_minimal [NOTFOUND=return] dns mdns4
4804 networks:       files
4805 protocols:      files
4806 services:       files
4807 ethers:         files
4808 rpc:            files
4809 netgroup:       files ldap
4810 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4811
4812 &lt;p&gt;The important parts are that ldap is listed last for passwd, group,
4813 shadow and netgroup.&lt;/p&gt;
4814
4815 &lt;p&gt;With these changes in place, any user in LDAP will be able to log
4816 in locally on the machine using for example kdm, get a local home
4817 directory created and have the password as well as user and group
4818 attributes cached.
4819
4820 &lt;h2&gt;LDAP/Kerberos + nss-updatedb + libpam-ccreds +
4821   libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir&lt;/h2&gt;
4822
4823 &lt;p&gt;Because nscd have had its share of problems, and seem to have
4824 problems doing proper caching, I&#39;ve seen suggestions and recipes to
4825 use nss-updatedb to copy parts of the LDAP database locally when the
4826 LDAP database is available.  I have not tested such setup, because I
4827 discovered sssd.&lt;/p&gt;
4828
4829 &lt;h2&gt;LDAP/Kerberos + sssd + libpam-mklocaluser&lt;/h2&gt;
4830
4831 &lt;p&gt;A more flexible and robust setup than the nscd combination
4832 mentioned earlier that has shown up recently, is the
4833 &lt;a href=&quot;https://fedorahosted.org/sssd/&quot;&gt;sssd&lt;/a&gt; package from Redhat.
4834 It is part of the &lt;a href=&quot;http://www.freeipa.org/&quot;&gt;FreeIPA&lt;/A&gt; project
4835 to provide a Active Directory like directory service for Linux
4836 machines.  The sssd system combines the caching of passwords and user
4837 information into one package, and remove the need for nscd and
4838 libpam-ccreds.  It support LDAP and Kerberos, but not NIS.  Version
4839 1.2 do not support netgroups, but it is said that it will support this
4840 in version 1.5 expected to show up later in 2010.  Because the
4841 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html&quot;&gt;sssd package&lt;/a&gt;
4842 was missing in Debian, I ended up co-maintaining it with Werner, and
4843 version 1.2 is now in testing.
4844
4845 &lt;p&gt;These packages need to be installed and configured to get the
4846 roaming setup I want&lt;/p&gt;
4847
4848 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4849 libpam-sss libnss-sss libpam-mklocaluser
4850 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4851
4852 The complete setup of sssd is done by editing/creating
4853 &lt;tt&gt;/etc/sssd/sssd.conf&lt;/tt&gt;.
4854
4855 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4856 [sssd]
4857 config_file_version = 2
4858 reconnection_retries = 3
4859 sbus_timeout = 30
4860 services = nss, pam
4861 domains = INTERN
4862
4863 [nss]
4864 filter_groups = root
4865 filter_users = root
4866 reconnection_retries = 3
4867
4868 [pam]
4869 reconnection_retries = 3
4870
4871 [domain/INTERN]
4872 enumerate = false
4873 cache_credentials = true
4874
4875 id_provider = ldap
4876 auth_provider = ldap
4877 chpass_provider = ldap
4878
4879 ldap_uri = ldap://ldap
4880 ldap_search_base = dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4881 ldap_tls_reqcert = never
4882 ldap_tls_cacert = /etc/ssl/certs/ca-certificates.crt
4883 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4884
4885 &lt;p&gt;I got the same problem here with certificate checking.  Had to set
4886 &quot;ldap_tls_reqcert = never&quot; to get it working.&lt;/p&gt;
4887
4888 &lt;p&gt;With the libnss-sss package in testing at the moment, the
4889 nsswitch.conf file is update automatically, so there is no need to
4890 modify it manually.&lt;/p&gt;
4891
4892 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
4893 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
4894 </description>
4895         </item>
4896
4897         <item>
4898                 <title>LUMA, a very nice LDAP GUI</title>
4899                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html</link>
4900                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html</guid>
4901                 <pubDate>Mon, 28 Jun 2010 00:30:00 +0200</pubDate>
4902                 <description>&lt;p&gt;The last few days I have been looking into the status of the LDAP
4903 directory in Debian Edu, and in the process I started to miss a GUI
4904 tool to browse the LDAP tree.  The only one I was able to find in
4905 Debian/Squeeze and Lenny is
4906 &lt;a href=&quot;http://luma.sourceforge.net/&quot;&gt;LUMA&lt;/a&gt;, which has proved to
4907 be a great tool to get a overview of the current LDAP directory
4908 populated by default in Skolelinux.  Thanks to it, I have been able to
4909 find empty and obsolete subtrees, misplaced objects and duplicate
4910 objects.  It will be installed by default in Debian/Squeeze.  If you
4911 are working with LDAP, give it a go. :)&lt;/p&gt;
4912
4913 &lt;p&gt;I did notice one problem with it I have not had time to report to
4914 the BTS yet.  There is no .desktop file in the package, so the tool do
4915 not show up in the Gnome and KDE menus, but only deep down in in the
4916 Debian submenu in KDE.  I hope that can be fixed before Squeeze is
4917 released.&lt;/p&gt;
4918
4919 &lt;p&gt;I have not yet been able to get it to modify the tree yet.  I would
4920 like to move objects and remove subtrees directly in the GUI, but have
4921 not found a way to do that with LUMA yet.  So in the mean time, I use
4922 &lt;a href=&quot;http://www.lichteblau.com/ldapvi/&quot;&gt;ldapvi&lt;/a&gt; for that.&lt;/p&gt;
4923
4924 &lt;p&gt;If you have tips on other GUI tools for LDAP that might be useful
4925 in Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
4926
4927 &lt;p&gt;Update 2010-06-29: Ross Reedstrom tipped us about the
4928 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/g/gq.html&quot;&gt;gq&lt;/a&gt; package as a
4929 useful GUI alternative.  It seem like a good tool, but is unmaintained
4930 in Debian and got a RC bug keeping it out of Squeeze.  Unless that
4931 changes, it will not be an option for Debian Edu based on Squeeze.&lt;/p&gt;
4932 </description>
4933         </item>
4934
4935         <item>
4936                 <title>Idea for a change to LDAP schemas allowing DNS and DHCP info to be combined into one object</title>
4937                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html</link>
4938                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html</guid>
4939                 <pubDate>Thu, 24 Jun 2010 00:35:00 +0200</pubDate>
4940                 <description>&lt;p&gt;A while back, I
4941 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html&quot;&gt;complained
4942 about the fact&lt;/a&gt; that it is not possible with the provided schemas
4943 for storing DNS and DHCP information in LDAP to combine the two sets
4944 of information into one LDAP object representing a computer.&lt;/p&gt;
4945
4946 &lt;p&gt;In the mean time, I discovered that a simple fix would be to make
4947 the dhcpHost object class auxiliary, to allow it to be combined with
4948 the dNSDomain object class, and thus forming one object for one
4949 computer when storing both DHCP and DNS information in LDAP.&lt;/p&gt;
4950
4951 &lt;p&gt;If I understand this correctly, it is not safe to do this change
4952 without also changing the assigned number for the object class, and I
4953 do not know enough about LDAP schema design to do that properly for
4954 Debian Edu.&lt;/p&gt;
4955
4956 &lt;p&gt;Anyway, for future reference, this is how I believe we could change
4957 the
4958 &lt;a href=&quot;http://tools.ietf.org/html/draft-ietf-dhc-ldap-schema-00&quot;&gt;DHCP
4959 schema&lt;/a&gt; to solve at least part of the problem with the LDAP schemas
4960 available today from IETF.&lt;/p&gt;
4961
4962 &lt;pre&gt;
4963 --- dhcp.schema    (revision 65192)
4964 +++ dhcp.schema    (working copy)
4965 @@ -376,7 +376,7 @@
4966  objectclass ( 2.16.840.1.113719.1.203.6.6
4967         NAME &#39;dhcpHost&#39;
4968         DESC &#39;This represents information about a particular client&#39;
4969 -       SUP top
4970 +       SUP top AUXILIARY
4971         MUST cn
4972         MAY  (dhcpLeaseDN $ dhcpHWAddress $ dhcpOptionsDN $ dhcpStatements $ dhcpComments $ dhcpOption)
4973         X-NDS_CONTAINMENT (&#39;dhcpService&#39; &#39;dhcpSubnet&#39; &#39;dhcpGroup&#39;) )
4974 &lt;/pre&gt;
4975
4976 &lt;p&gt;I very much welcome clues on how to do this properly for Debian
4977 Edu/Squeeze.  We provide the DHCP schema in our debian-edu-config
4978 package, and should thus be free to rewrite it as we see fit.&lt;/p&gt;
4979
4980 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
4981 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
4982 </description>
4983         </item>
4984
4985         <item>
4986                 <title>Calling tasksel like the installer, while still getting useful output</title>
4987                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Calling_tasksel_like_the_installer__while_still_getting_useful_output.html</link>
4988                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Calling_tasksel_like_the_installer__while_still_getting_useful_output.html</guid>
4989                 <pubDate>Wed, 16 Jun 2010 14:55:00 +0200</pubDate>
4990                 <description>&lt;p&gt;A few times I have had the need to simulate the way tasksel
4991 installs packages during the normal debian-installer run.  Until now,
4992 I have ended up letting tasksel do the work, with the annoying problem
4993 of not getting any feedback at all when something fails (like a
4994 conffile question from dpkg or a download that fails), using code like
4995 this:
4996
4997 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4998 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
4999 tasksel --new-install
5000 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
5001
5002 This would invoke tasksel, let its automatic task selection pick the
5003 tasks to install, and continue to install the requested tasks without
5004 any output what so ever.
5005
5006 Recently I revisited this problem while working on the automatic
5007 package upgrade testing, because tasksel would some times hang without
5008 any useful feedback, and I want to see what is going on when it
5009 happen.  Then it occured to me, I can parse the output from tasksel
5010 when asked to run in test mode, and use that aptitude command line
5011 printed by tasksel then to simulate the tasksel run.  I ended up using
5012 code like this:
5013
5014 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
5015 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
5016 cmd=&quot;$(in_target tasksel -t --new-install | sed &#39;s/debconf-apt-progress -- //&#39;)&quot;
5017 $cmd
5018 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
5019
5020 &lt;p&gt;The content of $cmd is typically something like &quot;&lt;tt&gt;aptitude -q
5021 --without-recommends -o APT::Install-Recommends=no -y install
5022 ~t^desktop$ ~t^gnome-desktop$ ~t^laptop$ ~pstandard ~prequired
5023 ~pimportant&lt;/tt&gt;&quot;, which will install the gnome desktop task, the
5024 laptop task and all packages with priority standard , required and
5025 important, just like tasksel would have done it during
5026 installation.&lt;/p&gt;
5027
5028 &lt;p&gt;A better approach is probably to extend tasksel to be able to
5029 install packages without using debconf-apt-progress, for use cases
5030 like this.&lt;/p&gt;
5031 </description>
5032         </item>
5033
5034         <item>
5035                 <title>Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</title>
5036                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html</link>
5037                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html</guid>
5038                 <pubDate>Sat, 12 Jun 2010 12:45:00 +0200</pubDate>
5039                 <description>&lt;p&gt;Veldig glad for å oppdage via
5040 &lt;a href=&quot;http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi&quot;&gt;Slashdot&lt;/a&gt;
5041 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
5042 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
5043 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
5044 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
5045 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
5046 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
5047 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
5048 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
5049 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
5050 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
5051 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
5052 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
5053 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
5054 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
5055 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
5056 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
5057 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
5058 anstrenge oss for å beholde.&lt;/p&gt;
5059 </description>
5060         </item>
5061
5062         <item>
5063                 <title>Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</title>
5064                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html</link>
5065                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html</guid>
5066                 <pubDate>Wed, 9 Jun 2010 12:30:00 +0200</pubDate>
5067                 <description>&lt;p&gt;Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
5068 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
5069 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
5070 &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece&quot;&gt;IT-sjef
5071 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet&lt;/a&gt;, og forteller uten
5072 blygsel:&lt;/p&gt;
5073
5074 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
5075 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
5076 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
5077 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
5078 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
5079 og bruker nå bare Windows.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
5080
5081 &lt;p&gt;En &lt;a
5082 href=&quot;https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html&quot;&gt;rask
5083 sjekk&lt;/a&gt; mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
5084 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
5085 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
5086 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
5087 nettet sendte meg til
5088 &lt;a href=&quot;http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf&quot;&gt;Dagens
5089 IT nr. 18 2005&lt;/a&gt; hvor en kan lese på side 18:&lt;/p&gt;
5090
5091 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
5092 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
5093 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
5094 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
5095 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
5096
5097 &lt;p&gt;Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
5098 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
5099 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
5100 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
5101 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
5102 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
5103 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
5104 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
5105 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
5106
5107 &lt;blockquote&gt;
5108 &lt;p&gt;I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
5109 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
5110 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
5111 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
5112 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
5113 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
5114 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
5115 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.&lt;/p&gt;
5116
5117 &lt;p&gt;Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
5118 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
5119 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
5120 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
5121 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
5122 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
5123 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
5124 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
5125 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
5126 linjer mot tenaren på ein større skule.&lt;/p&gt;
5127
5128 &lt;p&gt;Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
5129 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
5130 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
5131 administrasjon av brukarar.&lt;/p&gt;
5132
5133 &lt;p&gt;No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
5134 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
5135 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
5136 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
5137 arbeid.&lt;/p&gt;
5138 &lt;/blockquote&gt;
5139
5140 &lt;p&gt;Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
5141 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
5142 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
5143 minner.&lt;/p&gt;
5144 </description>
5145         </item>
5146
5147         <item>
5148                 <title>Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</title>
5149                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html</link>
5150                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html</guid>
5151                 <pubDate>Fri, 21 May 2010 16:00:00 +0200</pubDate>
5152                 <description>&lt;p&gt;For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
5153 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
5154 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
5155 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.&lt;/p&gt;
5156
5157 &lt;p&gt;For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
5158 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
5159 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:&lt;/p&gt;
5160
5161 &lt;pre&gt;
5162 Flytoget Airport Express Train
5163
5164 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
5165 Kategori         : Voksen
5166 Pris             : Nok 170,00
5167 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
5168 Betaling         : Kontant
5169 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
5170 Utstedt:         : 08.05.10
5171 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
5172 Billetttype      : Enkeltbillett
5173
5174 102-1015-100508-48382-01-08
5175 &lt;/pre&gt;
5176
5177 &lt;p&gt;På selve magnetstripen er innholdet
5178 &lt;tt&gt;;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?&lt;/tt&gt;.
5179 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
5180 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
5181 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
5182 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.&lt;/p&gt;
5183
5184 &lt;p&gt;Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
5185 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
5186 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).&lt;/p&gt;
5187
5188 &lt;p&gt;Påtrykket forsiden er følgende:&lt;/p&gt;
5189
5190 &lt;pre&gt;
5191 Romnummer 727
5192 Hurtigruten
5193 Midnatsol
5194 Reinholdtsen
5195 Petter
5196 Bookingno: SAX69   0742193
5197 Harstad-Bergen
5198 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
5199 Lugar fra Risøyhamn
5200 Kost: FRO=4
5201 &lt;/pre&gt;
5202
5203 &lt;p&gt;På selve magnetstripen er innholdet
5204 &lt;tt&gt;;1316010007421930=00000000000000000000?+E?&lt;/tt&gt;.  Heller ikke her
5205 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.&lt;/p&gt;
5206 </description>
5207         </item>
5208
5209         <item>
5210                 <title>Pieces of the roaming laptop puzzle in Debian</title>
5211                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pieces_of_the_roaming_laptop_puzzle_in_Debian.html</link>
5212                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pieces_of_the_roaming_laptop_puzzle_in_Debian.html</guid>
5213                 <pubDate>Wed, 19 May 2010 19:00:00 +0200</pubDate>
5214                 <description>&lt;p&gt;Today, the last piece of the puzzle for roaming laptops in Debian
5215 Edu finally entered the Debian archive.  Today, the new
5216 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-mklocaluser.html&quot;&gt;libpam-mklocaluser&lt;/a&gt;
5217 package was accepted.  Two days ago, two other pieces was accepted
5218 into unstable.  The
5219 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/p/pam-python.html&quot;&gt;pam-python&lt;/a&gt;
5220 package needed by libpam-mklocaluser, and the
5221 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html&quot;&gt;sssd&lt;/a&gt; package
5222 passed NEW on Monday.  In addition, the
5223 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-ccreds.html&quot;&gt;libpam-ccreds&lt;/a&gt;
5224 package we need is in experimental (version 10-4) since Saturday, and
5225 hopefully will be moved to unstable soon.&lt;/p&gt;
5226
5227 &lt;p&gt;This collection of packages allow for two different setups for
5228 roaming laptops.  The traditional setup would be using libpam-ccreds,
5229 nscd and libpam-mklocaluser with LDAP or Kerberos authentication,
5230 which should work out of the box if the configuration changes proposed
5231 for nscd in &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/485282&quot;&gt;BTS report
5232 #485282&lt;/a&gt; is implemented.  The alternative setup is to use sssd with
5233 libpam-mklocaluser to connect to LDAP or Kerberos and let sssd take
5234 care of the caching of passwords and group information.&lt;/p&gt;
5235
5236 &lt;p&gt;I have so far been unable to get sssd to work with the LDAP server
5237 at the University, but suspect the issue is some SSL/GnuTLS related
5238 problem with the server certificate.  I plan to update the Debian
5239 package to version 1.2, which is scheduled for next week, and hope to
5240 find time to make sure the next release will include both the
5241 Debian/Ubuntu specific patches.  Upstream is friendly and responsive,
5242 and I am sure we will find a good solution.&lt;/p&gt;
5243
5244 &lt;p&gt;The idea is to set up the roaming laptops to authenticate using
5245 LDAP or Kerberos and create a local user with home directory in /home/
5246 when a usre in LDAP logs in via KDM or GDM for the first time, and
5247 cache the password for offline checking, as well as caching group
5248 memberhips and other relevant LDAP information.  The
5249 libpam-mklocaluser package was created to make sure the local home
5250 directory is in /home/, instead of /site/server/directory/ which would
5251 be the home directory if pam_mkhomedir was used.  To avoid confusion
5252 with support requests and configuration, we do not want local laptops
5253 to have users in a path that is used for the same users home directory
5254 on the home directory servers.&lt;/p&gt;
5255
5256 &lt;p&gt;One annoying problem with gdm is that it do not show the PAM
5257 message passed to the user from libpam-mklocaluser when the local user
5258 is created.  Instead gdm simply reject the login with some generic
5259 message.  The message is shown in kdm, ssh and login, so I guess it is
5260 a bug in gdm.  Have not investigated if there is some other message
5261 type that can be used instead to get gdm to also show the message.&lt;/p&gt;
5262
5263 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
5264 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
5265 </description>
5266         </item>
5267
5268         <item>
5269                 <title>systemd, an interesting alternative to upstart</title>
5270                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/systemd__an_interesting_alternative_to_upstart.html</link>
5271                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/systemd__an_interesting_alternative_to_upstart.html</guid>
5272                 <pubDate>Thu, 13 May 2010 22:20:00 +0200</pubDate>
5273                 <description>&lt;p&gt;The last few days a new boot system called
5274 &lt;a href=&quot;http://www.freedesktop.org/wiki/Software/systemd&quot;&gt;systemd&lt;/a&gt;
5275 has been
5276 &lt;a href=&quot;http://0pointer.de/blog/projects/systemd.html&quot;&gt;introduced&lt;/a&gt;
5277
5278 to the free software world.  I have not yet had time to play around
5279 with it, but it seem to be a very interesting alternative to
5280 &lt;a href=&quot;http://upstart.ubuntu.com/&quot;&gt;upstart&lt;/a&gt;, and might prove to be
5281 a good alternative for Debian when we are able to switch to an event
5282 based boot system.  Tollef is
5283 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/580814&quot;&gt;in the process&lt;/a&gt; of getting
5284 systemd into Debian, and I look forward to seeing how well it work.  I
5285 like the fact that systemd handles init.d scripts with dependency
5286 information natively, allowing them to run in parallel where upstart
5287 at the moment do not.&lt;/p&gt;
5288
5289 &lt;p&gt;Unfortunately do systemd have the same problem as upstart regarding
5290 platform support.  It only work on recent Linux kernels, and also need
5291 some new kernel features enabled to function properly.  This means
5292 kFreeBSD and Hurd ports of Debian will need a port or a different boot
5293 system.  Not sure how that will be handled if systemd proves to be the
5294 way forward.&lt;/p&gt;
5295
5296 &lt;p&gt;In the mean time, based on the
5297 &lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-devel/2010/05/msg00122.html&quot;&gt;input
5298 on debian-devel@&lt;/a&gt; regarding parallel booting in Debian, I have
5299 decided to enable full parallel booting as the default in Debian as
5300 soon as possible (probably this weekend or early next week), to see if
5301 there are any remaining serious bugs in the init.d dependencies.  A
5302 new version of the sysvinit package implementing this change is
5303 already in experimental.  If all go well, Squeeze will be released
5304 with parallel booting enabled by default.&lt;/p&gt;
5305 </description>
5306         </item>
5307
5308         <item>
5309                 <title>Forcing new users to change their password on first login</title>
5310                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forcing_new_users_to_change_their_password_on_first_login.html</link>
5311                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forcing_new_users_to_change_their_password_on_first_login.html</guid>
5312                 <pubDate>Sun, 2 May 2010 13:47:00 +0200</pubDate>
5313                 <description>&lt;p&gt;One interesting feature in Active Directory, is the ability to
5314 create a new user with an expired password, and thus force the user to
5315 change the password on the first login attempt.&lt;/p&gt;
5316
5317 &lt;p&gt;I&#39;m not quite sure how to do that with the LDAP setup in Debian
5318 Edu, but did some initial testing with a local account.  The account
5319 and password aging information is available in /etc/shadow, but
5320 unfortunately, it is not possible to specify an expiration time for
5321 passwords, only a maximum age for passwords.&lt;/p&gt;
5322
5323 &lt;p&gt;A freshly created account (using adduser test) will have these
5324 settings in /etc/shadow:&lt;/p&gt;
5325
5326 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
5327 root@tjener:~# chage -l test
5328 Last password change                                    : May 02, 2010
5329 Password expires                                        : never
5330 Password inactive                                       : never
5331 Account expires                                         : never
5332 Minimum number of days between password change          : 0
5333 Maximum number of days between password change          : 99999
5334 Number of days of warning before password expires       : 7
5335 root@tjener:~#
5336 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
5337
5338 &lt;p&gt;The only way I could come up with to create a user with an expired
5339 account, is to change the date of the last password change to the
5340 lowest value possible (January 1th 1970), and the maximum password age
5341 to the difference in days between that date and today.  To make it
5342 simple, I went for 30 years (30 * 365 = 10950) and January 2th (to
5343 avoid testing if 0 is a valid value).&lt;/p&gt;
5344
5345 &lt;p&gt;After using these commands to set it up, it seem to work as
5346 intended:&lt;/p&gt;
5347
5348 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
5349 root@tjener:~# chage -d 1 test; chage -M 10950 test
5350 root@tjener:~# chage -l test
5351 Last password change                                    : Jan 02, 1970
5352 Password expires                                        : never
5353 Password inactive                                       : never
5354 Account expires                                         : never
5355 Minimum number of days between password change          : 0
5356 Maximum number of days between password change          : 10950
5357 Number of days of warning before password expires       : 7
5358 root@tjener:~#
5359 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
5360
5361 &lt;p&gt;So far I have tested this with ssh and console, and kdm (in
5362 Squeeze) login, and all ask for a new password before login in the
5363 user (with ssh, I was thrown out and had to log in again).&lt;/p&gt;
5364
5365 &lt;p&gt;Perhaps we should set up something similar for Debian Edu, to make
5366 sure only the user itself have the account password?&lt;/p&gt;
5367
5368 &lt;p&gt;If you want to comment on or help out with implementing this for
5369 Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
5370
5371 &lt;p&gt;Update 2010-05-02 17:20: Paul Tötterman tells me on IRC that the
5372 shadow(8) page in Debian/testing now state that setting the date of
5373 last password change to zero (0) will force the password to be changed
5374 on the first login.  This was not mentioned in the manual in Lenny, so
5375 I did not notice this in my initial testing.  I have tested it on
5376 Squeeze, and &#39;&lt;tt&gt;chage -d 0 username&lt;/tt&gt;&#39; do work there.  I have not
5377 tested it on Lenny yet.&lt;/p&gt;
5378
5379 &lt;p&gt;Update 2010-05-02-19:05: Jim Paris tells me via email that an
5380 equivalent command to expire a password is &#39;&lt;tt&gt;passwd -e
5381 username&lt;/tt&gt;&#39;, which insert zero into the date of the last password
5382 change.&lt;/p&gt;
5383 </description>
5384         </item>
5385
5386         <item>
5387                 <title>Thoughts on roaming laptop setup for Debian Edu</title>
5388                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Thoughts_on_roaming_laptop_setup_for_Debian_Edu.html</link>
5389                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Thoughts_on_roaming_laptop_setup_for_Debian_Edu.html</guid>
5390                 <pubDate>Wed, 28 Apr 2010 20:40:00 +0200</pubDate>
5391                 <description>&lt;p&gt;For some years now, I have wondered how we should handle laptops in
5392 Debian Edu.  The Debian Edu infrastructure is mostly designed to
5393 handle stationary computers, and less suited for computers that come
5394 and go.&lt;/p&gt;
5395
5396 &lt;p&gt;Now I finally believe I have an sensible idea on how to adjust
5397 Debian Edu for laptops, by introducing a new profile for them, for
5398 example called Roaming Workstations.  Here are my thought on this.
5399 The setup would consist of the following:&lt;/p&gt;
5400
5401 &lt;ul&gt;
5402
5403  &lt;li&gt;During installation, the user name of the owner / primary user of
5404    the laptop is requested and a local home directory is set up for
5405    the user, with uid and gid information fetched from the LDAP
5406    server.  This allow the user to work also when offline.  The
5407    central home directory can be available in a subdirectory on
5408    request, for example mounted via CIFS.  It could be mounted
5409    automatically when a user log in while on the Debian Edu network,
5410    and unmounted when the machine is taken away (network down,
5411    hibernate, etc), it can be set up to do automatic mounting on
5412    request (using autofs), or perhaps some GUI button on the desktop
5413    can be used to access it when needed.  Perhaps it is enough to use
5414    the fish protocol in KDE?&lt;/li&gt;
5415
5416  &lt;li&gt;Password checking is set up to use LDAP or Kerberos
5417    authentication when the machine is on the Debian Edu network, and
5418    to cache the password for offline checking when the machine unable
5419    to reach the LDAP or Kerberos server.  This can be done using
5420    &lt;a href=&quot;http://www.padl.com/OSS/pam_ccreds.html&quot;&gt;libpam-ccreds&lt;/a&gt;
5421    or the Fedora developed
5422    &lt;a href=&quot;https://fedoraproject.org/wiki/Features/SSSD&quot;&gt;System
5423    Security Services Daemon&lt;/a&gt; packages.&lt;/li&gt;
5424
5425  &lt;li&gt;File synchronisation with the central home directory is set up
5426    using a shared directory in both the local and the central home
5427    directory, using unison.&lt;/li&gt;
5428
5429  &lt;li&gt;Printing should be set up to print to all printers broadcasting
5430    their existence on the local network, and should then work out of
5431    the box with CUPS.  For sites needing accurate printer quotas, some
5432    system with Kerberos authentication or printing via ssh could be
5433    implemented.&lt;/li&gt;
5434
5435  &lt;li&gt;For users that should have local root access to their laptop,
5436    sudo should be used to allow this to the local user.&lt;/li&gt;
5437
5438  &lt;li&gt;It would be nice if user and group information from LDAP is
5439    cached on the client, but given that there are entries for the
5440    local user and primary group in /etc/, it should not be needed.&lt;/li&gt;
5441
5442 &lt;/ul&gt;
5443
5444 &lt;p&gt;I believe all the pieces to implement this are in Debian/testing at
5445 the moment.  If we work quickly, we should be able to get this ready
5446 in time for the Squeeze release to freeze.  Some of the pieces need
5447 tweaking, like libpam-ccreds should get support for pam-auth-update
5448 (&lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/566718&quot;&gt;#566718&lt;/a&gt;) and nslcd (or
5449 perhaps debian-edu-config) should get some integration code to stop
5450 its daemon when the LDAP server is unavailable to avoid long timeouts
5451 when disconnected from the net.  If we get Kerberos enabled, we need
5452 to make sure we avoid long timeouts there too.&lt;/p&gt;
5453
5454 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
5455 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
5456 </description>
5457         </item>
5458
5459         <item>
5460                 <title>Great book: &quot;Content: Selected Essays on Technology, Creativity, Copyright, and the Future of the Future&quot;</title>
5461                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Great_book___Content__Selected_Essays_on_Technology__Creativity__Copyright__and_the_Future_of_the_Future_.html</link>
5462                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Great_book___Content__Selected_Essays_on_Technology__Creativity__Copyright__and_the_Future_of_the_Future_.html</guid>
5463                 <pubDate>Mon, 19 Apr 2010 17:10:00 +0200</pubDate>
5464                 <description>&lt;p&gt;The last few weeks i have had the pleasure of reading a
5465 thought-provoking collection of essays by Cory Doctorow, on topics
5466 touching copyright, virtual worlds, the future of man when the
5467 conscience mind can be duplicated into a computer and many more. The
5468 book titled &quot;Content: Selected Essays on Technology, Creativity,
5469 Copyright, and the Future of the Future&quot; is available with few
5470 restrictions on the web, for example from
5471 &lt;a href=&quot;http://craphound.com/content/&quot;&gt;his own site&lt;/a&gt;. I read the
5472 epub-version from
5473 &lt;a href=&quot;http://www.feedbooks.com/book/2883&quot;&gt;feedbooks&lt;/a&gt; using
5474 &lt;a href=&quot;http://www.fbreader.org/&quot;&gt;fbreader&lt;/a&gt; and my N810. I
5475 strongly recommend this book.&lt;/p&gt;
5476 </description>
5477         </item>
5478
5479         <item>
5480                 <title>Kerberos for Debian Edu/Squeeze?</title>
5481                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kerberos_for_Debian_Edu_Squeeze_.html</link>
5482                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kerberos_for_Debian_Edu_Squeeze_.html</guid>
5483                 <pubDate>Wed, 14 Apr 2010 17:20:00 +0200</pubDate>
5484                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20100413-kerberos/&quot;&gt;Yesterdays
5485 NUUG presentation&lt;/a&gt; about Kerberos was inspiring, and reminded me
5486 about the need to start using Kerberos in Skolelinux.  Setting up a
5487 Kerberos server seem to be straight forward, and if we get this in
5488 place a long time before the Squeeze version of Debian freezes, we
5489 have a chance to migrate Skolelinux away from NFSv3 for the home
5490 directories, and over to an architecture where the infrastructure do
5491 not have to trust IP addresses and machines, and instead can trust
5492 users and cryptographic keys instead.&lt;/p&gt;
5493
5494 &lt;p&gt;A challenge will be integration and administration.  Is there a
5495 Kerberos implementation for Debian where one can control the
5496 administration access in Kerberos using LDAP groups?  With it, the
5497 school administration will have to maintain access control using flat
5498 files on the main server, which give a huge potential for errors.&lt;/p&gt;
5499
5500 &lt;p&gt;A related question I would like to know is how well Kerberos and
5501 pam-ccreds (offline password check) work together.  Anyone know?&lt;/p&gt;
5502
5503 &lt;p&gt;Next step will be to use Kerberos for access control in Lwat and
5504 Nagios.  I have no idea how much work that will be to implement.  We
5505 would also need to document how to integrate with Windows AD, as such
5506 shared network will require two Kerberos realms that need to cooperate
5507 to work properly.&lt;/p&gt;
5508
5509 &lt;p&gt;I believe a good start would be to start using Kerberos on the
5510 skolelinux.no machines, and this way get ourselves experience with
5511 configuration and integration.  A natural starting point would be
5512 setting up ldap.skolelinux.no as the Kerberos server, and migrate the
5513 rest of the machines from PAM via LDAP to PAM via Kerberos one at the
5514 time.&lt;/p&gt;
5515
5516 &lt;p&gt;If you would like to contribute to get this working in Skolelinux,
5517 I recommend you to see the video recording from yesterdays NUUG
5518 presentation, and start using Kerberos at home.  The video show show
5519 up in a few days.&lt;/p&gt;
5520 </description>
5521         </item>
5522
5523         <item>
5524                 <title>After 6 years of waiting, the Xreset.d feature is implemented</title>
5525                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html</link>
5526                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html</guid>
5527                 <pubDate>Sat, 6 Mar 2010 18:15:00 +0100</pubDate>
5528                 <description>&lt;p&gt;6 years ago, as part of the Debian Edu development I am involved
5529 in, I asked for a hook in the kdm and gdm setup to run scripts as root
5530 when the user log out.  A bug was submitted against the xfree86-common
5531 package in 2004 (&lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/230422&quot;&gt;#230422&lt;/a&gt;),
5532 and revisited every time Debian Edu was working on a new release.
5533 Today, this finally paid off.&lt;/p&gt;
5534
5535 &lt;p&gt;The framework for this feature was today commited to the git
5536 repositry for the xorg package, and the git repository for xdm has
5537 been updated to use this framework.  Next on my agenda is to make sure
5538 kdm and gdm also add code to use this framework.&lt;/p&gt;
5539
5540 &lt;p&gt;In Debian Edu, we want to ability to run commands as root when the
5541 user log out, to get rid of runaway processes and do general cleanup
5542 after a user.  With this framework in place, we finally can do that in
5543 a generic way that work with all display managers using this
5544 framework.  My goal is to get all display managers in Debian use it,
5545 similar to how they use the Xsession.d framework today.&lt;p&gt;
5546 </description>
5547         </item>
5548
5549         <item>
5550                 <title>Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</title>
5551                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html</link>
5552                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html</guid>
5553                 <pubDate>Wed, 3 Mar 2010 19:00:00 +0100</pubDate>
5554                 <description>&lt;p&gt;Den norske bokbransjen har
5555 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker&quot;&gt;bedt om at
5556 digitale bøker må få mva-fritak&lt;/a&gt; slik papirbøker har det, og
5557 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold&quot;&gt;finansdepartementet
5558 har sagt nei&lt;/a&gt;.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
5559 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
5560 eller nei.
5561 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms&quot;&gt;Enkelte
5562 medlemmer&lt;/a&gt; av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
5563 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
5564 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
5565 gjerne gjøre for min del.&lt;/p&gt;
5566
5567 &lt;p&gt;Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
5568 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
5569 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
5570 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
5571 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
5572 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
5573 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.&lt;/p&gt;
5574
5575 &lt;p&gt;Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
5576 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
5577 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
5578 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
5579 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
5580 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/&quot;&gt;The
5581 Internet Archive&lt;/a&gt;. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
5582 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
5583 &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/texts&quot;&gt;oversikten over tekster
5584 der&lt;/a&gt; for å se hva de har.
5585 </description>
5586         </item>
5587
5588         <item>
5589                 <title>Debian Edu / Skolelinux based on Lenny released, work continues</title>
5590                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html</link>
5591                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html</guid>
5592                 <pubDate>Thu, 11 Feb 2010 17:15:00 +0100</pubDate>
5593                 <description>&lt;p&gt;On Tuesday, the Debian/Lenny based version of
5594 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; was finally
5595 shipped.  This was a major leap forward for the project, and I am very
5596 pleased that we finally got the release wrapped up.  Work on the first
5597 point release starts imediately, as we plan to get that one out a
5598 month after the major release, to include all fixes for bugs we found
5599 and fixed too late in the release process to include last Tuesday.&lt;/p&gt;
5600
5601 &lt;p&gt;Perhaps it even is time for some partying?&lt;/p&gt;
5602
5603 &lt;p&gt;After this first point release, my plan is to focus again on the
5604 next major release, based on Squeeze.  We will try to get as many of
5605 the fixes we need into the official Debian packages before the freeze,
5606 and have just a few weeks or months to make it happen.&lt;/p&gt;
5607 </description>
5608         </item>
5609
5610         <item>
5611                 <title>Danmark går for ODF?</title>
5612                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html</link>
5613                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html</guid>
5614                 <pubDate>Fri, 29 Jan 2010 12:00:00 +0100</pubDate>
5615                 <description>&lt;p&gt;Ble nettopp gjort oppmerksom på en
5616 &lt;a href=&quot;http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen &quot;&gt;nyhet fra Version2&lt;/a&gt;
5617 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
5618 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.&lt;/p&gt;
5619
5620 &lt;p&gt;Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
5621 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
5622 til artikkelen og
5623 &lt;a href=&quot;http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard&quot;&gt;en
5624 annen artikkel&lt;/a&gt; i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:&lt;/p&gt;
5625
5626 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt; Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
5627 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
5628 platforme.&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
5629
5630 &lt;p&gt;Noe slikt burde være et krav også i Norge.&lt;/p&gt;
5631 </description>
5632         </item>
5633
5634         <item>
5635                 <title>Automatic Munin and Nagios configuration</title>
5636                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html</link>
5637                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html</guid>
5638                 <pubDate>Wed, 27 Jan 2010 15:15:00 +0100</pubDate>
5639                 <description>&lt;p&gt;One of the new features in the next Debian/Lenny based release of
5640 Debian Edu/Skolelinux, which is scheduled for release in the next few
5641 days, is automatic configuration of the service monitoring system
5642 Nagios.  The previous release had automatic configuration of trend
5643 analysis using Munin, and this Lenny based release take that a step
5644 further.&lt;/p&gt;
5645
5646 &lt;p&gt;When installing a Debian Edu Main-server, it is automatically
5647 configured as a Munin and Nagios server.  In addition, it is
5648 configured to be a server for the
5649 &lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/SiteSummary&quot;&gt;SiteSummary
5650 system&lt;/a&gt; I have written for use in Debian Edu.  The SiteSummary
5651 system is inspired by a system used by the University of Oslo where I
5652 work.  In short, the system provide a centralised collector of
5653 information about the computers on the network, and a client on each
5654 computer submitting information to this collector.  This allow for
5655 automatic information on which packages are installed on each machine,
5656 which kernel the machines are using, what kind of configuration the
5657 packages got etc.  This also allow us to automatically generate Munin
5658 and Nagios configuration.&lt;/p&gt;
5659
5660 &lt;p&gt;All computers reporting to the sitesummary collector with the
5661 munin-node package installed is automatically enabled as a Munin
5662 client and graphs from the statistics collected from that machine show
5663 up automatically on http://www/munin/ on the Main-server.&lt;/p&gt;
5664
5665 &lt;p&gt;All non-laptop computers reporting to the sitesummary collector are
5666 automatically monitored for network presence (ping and any network
5667 services detected).  In addition, all computers (also laptops) with
5668 the nagios-nrpe-server package installed and configured the way
5669 sitesummary would configure it, are monitored for full disks, software
5670 raid status, swap free and other checks that need to run locally on
5671 the machine.&lt;/p&gt;
5672
5673 &lt;p&gt;The result is that the administrator on a school using Debian Edu
5674 based on Lenny will be able to check the health of his installation
5675 with one look at the Nagios settings, without having to spend any time
5676 keeping the Nagios configuration up-to-date.&lt;/p&gt;
5677
5678 &lt;p&gt;The only configuration one need to do to get Nagios up and running
5679 is to set the password used to get access via HTTP.  The system
5680 administrator need to run &quot;&lt;tt&gt;htpasswd /etc/nagios3/htpasswd.users
5681 nagiosadmin&lt;/tt&gt;&quot; to create a nagiosadmin user and set a password for
5682 it to be able to log into the Nagios web pages.  After that,
5683 everything is taken care of.&lt;/p&gt;
5684 </description>
5685         </item>
5686
5687         <item>
5688                 <title>Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</title>
5689                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html</link>
5690                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html</guid>
5691                 <pubDate>Wed, 30 Dec 2009 16:35:00 +0100</pubDate>
5692                 <description>&lt;p&gt;Via Slashdot fant jeg en
5693 &lt;a href=&quot;http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html&quot;&gt;nydelig
5694 kommentar fra Bruce Schneier&lt;/a&gt; som ble publisert hos CNN i går.  Den
5695 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
5696 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
5697 sikrere.  Anbefales på det varmeste.&lt;/p&gt;
5698
5699 &lt;p&gt;Oppdatering: Kom over
5700 &lt;a href=&quot;http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa&quot;&gt;nok
5701 en kommentar&lt;/a&gt; om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
5702 på flyplassene.&lt;/p&gt;
5703 </description>
5704         </item>
5705
5706         <item>
5707                 <title>Opphavet til Skolelinux-prosjektet</title>
5708                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html</link>
5709                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html</guid>
5710                 <pubDate>Thu, 17 Dec 2009 10:50:00 +0100</pubDate>
5711                 <description>&lt;p&gt;De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
5712 av en avgjørelse på årsmøtet i
5713 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; i 2000-06-29, der Håkon Wium
5714 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
5715 initiativ kalt &quot;Teach the Teacher&quot;, som skulle være et initiativ for
5716 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
5717 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
5718 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
5719 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
5720 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
5721 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
5722 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
5723 til å arrangere
5724 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest&quot;&gt;en
5725 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21&lt;/a&gt;.  Blant de som sto bak
5726 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
5727 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
5728 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
5729 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
5730 initiativ til &quot;Teach the Teacher&quot;, og for å forsøke å få litt fremgang
5731 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
5732 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
5733 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
5734 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
5735 &lt;a href=&quot;http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt&quot;&gt;ropte
5736 sammen&lt;/a&gt; til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
5737 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
5738 Resten er historie. :)&lt;/p&gt;
5739 </description>
5740         </item>
5741
5742         <item>
5743                 <title>Første NUUG-fordrag sendt på TV</title>
5744                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html</link>
5745                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html</guid>
5746                 <pubDate>Tue, 8 Dec 2009 12:00:00 +0100</pubDate>
5747                 <description>&lt;p&gt;Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
5748 TV.  Foredraget om
5749 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/&quot;&gt;utskriftsløsningen
5750 Biforst&lt;/a&gt; var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
5751 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
5752 teksting av video skulle gjøres.&lt;/p&gt;
5753
5754 &lt;p&gt;NUUG har vært involvert i
5755 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; en stund nå, for å
5756 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
5757 er en sped start på det vi har planlagt.&lt;/p&gt;
5758
5759 &lt;p&gt;NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
5760 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
5761 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
5762 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
5763 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.&lt;p&gt;
5764 </description>
5765         </item>
5766
5767         <item>
5768                 <title>Kartverket &quot;frigjør&quot; data men er fortsatt ikke interessante</title>
5769                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html</link>
5770                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html</guid>
5771                 <pubDate>Thu, 12 Nov 2009 10:10:00 +0100</pubDate>
5772                 <description>&lt;p&gt;Dagens
5773 &lt;a href=&quot;http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips&quot;&gt;kartnyhet&lt;/a&gt;
5774 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
5775 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
5776 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
5777 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
5778 interesse.&lt;/p&gt;
5779
5780 &lt;p&gt;I går publiserte Ivan Sanchez
5781 &lt;a href=&quot;http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/&quot;&gt;kaketesten&lt;/a&gt;
5782 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
5783 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
5784 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
5785 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
5786 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
5787 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
5788 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
5789 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.&lt;/p&gt;
5790
5791 &lt;p&gt;De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
5792 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
5793 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
5794 nok fortsette å bruke data fra
5795 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org&quot;&gt;OpenStreetmap.org&lt;/a&gt;, der jeg
5796 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
5797 underliggende dataene som jeg ønsker.&lt;/p&gt;
5798
5799 &lt;p&gt;Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
5800 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet-installasjon&lt;/a&gt;
5801 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
5802 er ubrukelig til dette.&lt;/p&gt;
5803
5804 &lt;p&gt;Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
5805 &lt;a href=&quot;http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/&quot;&gt;denne
5806 nye i stedet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
5807 </description>
5808         </item>
5809
5810         <item>
5811                 <title>Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</title>
5812                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html</link>
5813                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html</guid>
5814                 <pubDate>Fri, 6 Nov 2009 18:45:00 +0100</pubDate>
5815                 <description>&lt;p&gt;Det er svært gledelig å se at
5816 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece&quot;&gt;retten
5817 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere&lt;/a&gt; på vegne av
5818 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende &quot;rettighetshaverne
5819 er rettsløse&quot;.  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
5820 behandlet, som har
5821 &lt;a href=&quot;http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492&quot;&gt;nektet
5822 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak&lt;/a&gt; mot Universal i
5823 Polen.&lt;/p&gt;
5824
5825 &lt;p&gt;Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
5826 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
5827 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
5828 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
5829 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
5830 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
5831 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
5832 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
5833 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
5834 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
5835 publiserer, ikke noen andre.&lt;/p&gt;
5836
5837 &lt;p&gt;Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
5838 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.&lt;/p&gt;
5839 </description>
5840         </item>
5841
5842         <item>
5843                 <title>Internet-sensur skal i retten på mandag</title>
5844                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html</link>
5845                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html</guid>
5846                 <pubDate>Sat, 10 Oct 2009 22:00:00 +0200</pubDate>
5847                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece&quot;&gt;DagensIT&lt;/a&gt;
5848 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
5849 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
5850 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
5851 resultatet fra den rettsaken.&lt;/p&gt;
5852
5853 &lt;p&gt;Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
5854 Strøm, som forteller at &quot;Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
5855 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
5856 sensur&quot;.  Jeg tok en titt på
5857 &lt;a href=&quot;http://thepiratebay.org/&quot;&gt;forsiden til The Pirate Bay&lt;/a&gt;,
5858 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
5859 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
5860 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
5861 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
5862 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
5863 korrekt sitert.&lt;/p&gt;
5864
5865 &lt;p&gt;Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
5866 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
5867 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
5868 musikkbransjenes egne tall?  De har
5869 &lt;a href=&quot;http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music&quot;&gt;jo
5870 demonstrert&lt;/a&gt; at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
5871 bruk av musikk.&lt;/p&gt;
5872 </description>
5873         </item>
5874
5875         <item>
5876                 <title>MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</title>
5877                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html</link>
5878                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html</guid>
5879                 <pubDate>Wed, 23 Sep 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
5880                 <description>&lt;p&gt;Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
5881 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece&quot;&gt;bokbransjen
5882 hevder&lt;/a&gt; det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
5883 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
5884 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
5885 en
5886 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912&quot;&gt;digi-debatt&lt;/a&gt;
5887 jeg hadde sans for. &quot;einarr&quot; foreslo at DRM-infiserte elektroniske
5888 bøker bør ha merverdiavgift, da &quot;de ikke bidrar til
5889 kunnskapsspredning på samme måte&quot; som papirbøker og dermed går
5890 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
5891 mva-fritak da de &quot;kan overføres mellom enheter, leses på ulike
5892 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra&quot; slik en kan med
5893 papirbøker.&lt;/p&gt;
5894
5895 &lt;p&gt;En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
5896 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
5897 DRM må anses som et kjøp.&lt;/p&gt;
5898 </description>
5899         </item>
5900
5901         <item>
5902                 <title>Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</title>
5903                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html</link>
5904                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html</guid>
5905                 <pubDate>Sun, 23 Aug 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
5906                 <description>&lt;p&gt;Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
5907 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
5908 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
5909 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
5910 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.&lt;/p&gt;
5911
5912 &lt;p&gt;Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
5913 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
5914 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
5915 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.&lt;/p&gt;
5916
5917 &lt;p&gt;Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
5918 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
5919 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
5920 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
5921 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
5922 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
5923 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
5924 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.&lt;/p&gt;
5925
5926 &lt;p&gt;Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
5927 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
5928 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
5929 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
5930 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
5931 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
5932 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
5933 ikke har sjøkart i båten.&lt;/p&gt;
5934
5935 &lt;p&gt;Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
5936 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
5937 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
5938 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
5939 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
5940 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
5941 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.&lt;/p&gt;
5942
5943 &lt;p&gt;Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
5944 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
5945 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
5946 viktigere for staten at båtene &lt;strong&gt;har&lt;/strong&gt; oppdaterte kart
5947 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.&lt;/p&gt;
5948
5949 &lt;p&gt;Sjøkartene er &lt;a href=&quot;http://kart.kystverket.no/&quot;&gt;tilgjengelig på web
5950 fra kystverket&lt;/a&gt;, men så vidt jeg har klart å finne, uten
5951 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
5952
5953 &lt;p&gt;OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
5954 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
5955 &lt;a href=&quot;http://openseamap.org/&quot;&gt;OpenSeaMap&lt;/a&gt;.  Datagrunnlaget er
5956 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
5957 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
5958 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.&lt;/p&gt;
5959 </description>
5960         </item>
5961
5962         <item>
5963                 <title>Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)</title>
5964                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html</link>
5965                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html</guid>
5966                 <pubDate>Wed, 12 Aug 2009 15:50:00 +0200</pubDate>
5967                 <description>&lt;p&gt;Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
5968 and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
5969 OOXML), to get an idea of their relative usage.  I searched using
5970 &#39;filetype:odt&#39; and equvalent terms, and got these results:&lt;/P&gt;
5971
5972 &lt;table&gt;
5973 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
5974 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:282000&lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:308000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5975 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:75600&lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:183000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5976 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:26500     &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:145000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5977 &lt;/table&gt;
5978
5979 &lt;p&gt;Next, I added a &#39;site:no&#39; limit to get the numbers for Norway, and
5980 got these numbers:&lt;/p&gt;
5981
5982 &lt;table&gt;
5983 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
5984 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:2480 &lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:4460&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5985 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:299   &lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:741&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5986 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:187       &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:372&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5987 &lt;/table&gt;
5988
5989 &lt;p&gt;I wonder how these numbers change over time.&lt;/p&gt;
5990
5991 &lt;p&gt;I am aware of Google returning different results and numbers based
5992 on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
5993 they are conduced in another country.  Because of this, I did the same
5994 search from a machine in California, USA, a few minutes after the
5995 search done from a machine here in Norway.&lt;/p&gt;
5996
5997
5998 &lt;table&gt;
5999 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
6000 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:129000&lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:308000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
6001 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:44200&lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:93900&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
6002 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:26500     &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:82400&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
6003 &lt;/table&gt;
6004
6005 &lt;p&gt;And with &#39;site:no&#39;:
6006
6007 &lt;table&gt;
6008 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
6009 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:2480&lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:3410&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
6010 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:175&lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:604&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
6011 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:186       &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:296&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
6012 &lt;/table&gt;
6013
6014 &lt;p&gt;Interesting difference, not sure what to conclude from these
6015 numbers.&lt;/p&gt;
6016 </description>
6017         </item>
6018
6019         <item>
6020                 <title>ISO still hope to fix OOXML</title>
6021                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html</link>
6022                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html</guid>
6023                 <pubDate>Sat, 8 Aug 2009 14:00:00 +0200</pubDate>
6024                 <description>&lt;p&gt;According to &lt;a
6025 href=&quot;http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html&quot;&gt;a
6026 blog post from Torsten Werner&lt;/a&gt;, the current defect report for ISO
6027 29500 (ISO OOXML) is 809 pages.  His interesting point is that the
6028 defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification.
6029 Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
6030 can be fixed in ISO.  Personally, I believe it is broken beyon repair,
6031 and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
6032 close to solving the problems.  I was part of the Norwegian committee
6033 involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
6034 Standard Norway and ISO in how they handled it.&lt;/p&gt;
6035
6036 &lt;p&gt;These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
6037 with the future ahead of it.  We are working in NUUG to organise a ODF
6038 seminar this autumn.&lt;/p&gt;
6039 </description>
6040         </item>
6041
6042         <item>
6043                 <title>Debian has switched to dependency based boot sequencing</title>
6044                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html</link>
6045                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html</guid>
6046                 <pubDate>Mon, 27 Jul 2009 23:50:00 +0200</pubDate>
6047                 <description>&lt;p&gt;Since this evening, with the upload of sysvinit version 2.87dsf-2,
6048 and the upload of insserv version 1.12.0-10 yesterday, Debian unstable
6049 have been migrated to using dependency based boot sequencing.  This
6050 conclude work me and others have been doing for the last three days.
6051 It feels great to see this finally part of the default Debian
6052 installation.  Now we just need to weed out the last few problems that
6053 are bound to show up, to get everything ready for Squeeze.&lt;/p&gt;
6054
6055 &lt;p&gt;The next step is migrating /sbin/init from sysvinit to upstart, and
6056 fixing the more fundamental problem of handing the event based
6057 non-predictable kernel in the early boot.&lt;/p&gt;
6058 </description>
6059         </item>
6060
6061         <item>
6062                 <title>Taking over sysvinit development</title>
6063                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Taking_over_sysvinit_development.html</link>
6064                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Taking_over_sysvinit_development.html</guid>
6065                 <pubDate>Wed, 22 Jul 2009 23:00:00 +0200</pubDate>
6066                 <description>&lt;p&gt;After several years of frustration with the lack of activity from
6067 the existing sysvinit upstream developer, I decided a few weeks ago to
6068 take over the package and become the new upstream.  The number of
6069 patches to track for the Debian package was becoming a burden, and the
6070 lack of synchronization between the distribution made it hard to keep
6071 the package up to date.&lt;/p&gt;
6072
6073 &lt;p&gt;On the new sysvinit team is the SuSe maintainer Dr. Werner Fink,
6074 and my Debian co-maintainer Kel Modderman.  About 10 days ago, I made
6075 a new upstream tarball with version number 2.87dsf (for Debian, SuSe
6076 and Fedora), based on the patches currently in use in these
6077 distributions.  We Debian maintainers plan to move to this tarball as
6078 the new upstream as soon as we find time to do the merge.  Since the
6079 new tarball was created, we agreed with Werner at SuSe to make a new
6080 upstream project at &lt;a href=&quot;http://savannah.nongnu.org/&quot;&gt;Savannah&lt;/a&gt;, and continue
6081 development there.  The project is registered and currently waiting
6082 for approval by the Savannah administrators, and as soon as it is
6083 approved, we will import the old versions from svn and continue
6084 working on the future release.&lt;/p&gt;
6085
6086 &lt;p&gt;It is a bit ironic that this is done now, when some of the involved
6087 distributions are moving to upstart as a syvinit replacement.&lt;/p&gt;
6088 </description>
6089         </item>
6090
6091         <item>
6092                 <title>Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</title>
6093                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html</link>
6094                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html</guid>
6095                 <pubDate>Thu, 9 Jul 2009 14:40:00 +0200</pubDate>
6096                 <description>&lt;p&gt;For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
6097 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
6098 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
6099 wiki, direkte tilgjengelig via &quot;&lt;a
6100 href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&amp;do=get&amp;target=kongelig-resolusjon.pdf&quot;&gt;Referansekatalogen
6101 v2.0 - Oppsummering av høring&lt;/a&gt;&quot; og &quot;&lt;a
6102 href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&amp;do=get&amp;target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf&quot;&gt;Referansekatalog
6103 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
6104 UTKAST&lt;/a&gt;&quot;.&lt;/p&gt;
6105
6106 &lt;p&gt;Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
6107 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
6108 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
6109 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
6110 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
6111 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
6112 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
6113 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
6114 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
6115 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).&lt;/p&gt;
6116 </description>
6117         </item>
6118
6119         <item>
6120                 <title>Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</title>
6121                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html</link>
6122                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html</guid>
6123                 <pubDate>Mon, 6 Jul 2009 21:00:00 +0200</pubDate>
6124                 <description>&lt;p&gt;Jeg ble glad da regjeringen
6125 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder&quot;&gt;annonserte&lt;/a&gt;
6126 versjon 2 av
6127 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf&quot;&gt;statens
6128 referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;, men trist da jeg leste hva som
6129 faktisk var vedtatt etter
6130 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html&quot;&gt;høringen&lt;/a&gt;.
6131 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
6132 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
6133 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
6134 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
6135 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
6136 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
6137 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
6138 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
6139 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
6140 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
6141 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
6142 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
6143 lyden.&lt;/p&gt;
6144
6145 &lt;p&gt;Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
6146 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
6147 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
6148 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
6149 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
6150 mot dette i
6151 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2&quot;&gt;sin
6152 høringsuttalelse&lt;/a&gt;, men ser ut til å ha blitt ignorert.&lt;/p&gt;
6153
6154 &lt;p&gt;Oppdatering 2012-06-29: Kom over &lt;ahref=&quot;
6155 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf&quot;&gt;en
6156 rapport til FAD&lt;/a&gt; fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
6157 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.&lt;/p&gt;
6158 </description>
6159         </item>
6160
6161         <item>
6162                 <title>Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</title>
6163                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html</link>
6164                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html</guid>
6165                 <pubDate>Wed, 17 Jun 2009 14:20:00 +0200</pubDate>
6166                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece&quot;&gt;Aftenposten
6167 melder&lt;/a&gt; at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
6168 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
6169 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
6170 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
6171 derimot &lt;a href=&quot;http://www.blackboxvoting.org/&quot;&gt;rapporter om at
6172 tallene har vært endret&lt;/a&gt; på tur mot opptellingen, ikke etter at
6173 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
6174 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
6175 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
6176 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
6177 stemmene har vært oppbevart.&lt;/p&gt;
6178
6179 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/&quot;&gt;Universitetet
6180 i Oslo derimot&lt;/a&gt;, har ikke forstått verdien av å kunne
6181 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
6182 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
6183 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
6184 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
6185 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
6186 innført.&lt;/p&gt;
6187
6188 &lt;p&gt;Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
6189 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
6190 over Internet &lt;a href=&quot;http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&amp;id=43404&quot;&gt;kan
6191 spore hvem som stemmer hva&lt;/a&gt; (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
6192 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
6193 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
6194 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?&lt;/p&gt;
6195 </description>
6196         </item>
6197
6198         <item>
6199                 <title>Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</title>
6200                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html</link>
6201                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html</guid>
6202                 <pubDate>Tue, 19 May 2009 11:30:00 +0200</pubDate>
6203                 <description>&lt;p&gt;En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
6204 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
6205 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
6206 uttalelsene som er kommet inn til
6207 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423&quot;&gt;høringen
6208 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;.  Blant
6209 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
6210 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
6211 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
6212 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
6213 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
6214 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
6215 bidrar positivt.&lt;/p&gt;
6216 </description>
6217         </item>
6218
6219         <item>
6220                 <title>BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</title>
6221                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html</link>
6222                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html</guid>
6223                 <pubDate>Sun, 17 May 2009 23:05:00 +0200</pubDate>
6224                 <description>&lt;p&gt;Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
6225 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
6226 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
6227 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
6228 dager siden kom
6229 &lt;a href=&quot;http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf&quot;&gt;siste
6230 rapport&lt;/a&gt;, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
6231 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
6232 &lt;a href=&quot;http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror&quot;&gt;BSA
6233 höftade Sverigesiffror&lt;/a&gt;, oppsummeres slik:&lt;/p&gt;
6234
6235 &lt;blockquote&gt;
6236 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
6237 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
6238 företag. &quot;Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
6239 exakta&quot;, säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
6240 &lt;/blockquote&gt;
6241
6242 &lt;p&gt;Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er &lt;a
6243 href=&quot;http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality&quot;&gt;BSA
6244 piracy figures need a shot of reality&lt;/a&gt; og &lt;a
6245 href=&quot;http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/&quot;&gt;Does The WIPO
6246 Copyright Treaty Work?&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
6247
6248 &lt;p&gt;Fant lenkene via &lt;a
6249 href=&quot;http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242&quot;&gt;oppslag
6250 på Slashdot&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
6251 </description>
6252         </item>
6253
6254         <item>
6255                 <title>Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</title>
6256                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html</link>
6257                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html</guid>
6258                 <pubDate>Sat, 16 May 2009 09:30:00 +0200</pubDate>
6259                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece&quot;&gt;Flere&lt;/a&gt;
6260 og
6261 &lt;a href=&quot;http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/&quot;&gt;flere&lt;/a&gt;
6262 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
6263 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
6264 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
6265 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
6266 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
6267 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
6268 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
6269 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
6270 Osloområdet.&lt;/p&gt;
6271 </description>
6272         </item>
6273
6274         <item>
6275                 <title>3D-printing brer om seg - fabrikkene består</title>
6276                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html</link>
6277                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html</guid>
6278                 <pubDate>Sun, 10 May 2009 16:50:00 +0200</pubDate>
6279                 <description>&lt;p&gt;I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under &lt;a
6280 href=&quot;http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi&quot;&gt;euro foo camp&lt;/a&gt;
6281 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
6282 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
6283 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
6284 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
6285 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
6286 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
6287 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
6288 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
6289 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
6290 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
6291 &lt;a href=&quot;http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html&quot;&gt;kan
6292 skrive ut hus&lt;/a&gt;, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
6293 tro om det er fremtidens byggemetode.&lt;/p&gt;
6294
6295 &lt;p&gt;Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
6296 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
6297 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
6298 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
6299 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
6300 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
6301 tjenester som &lt;a href=&quot;http://www.thingiverse.com/&quot;&gt;Thingiverse&lt;/a&gt;.
6302 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
6303 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
6304 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
6305 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
6306 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
6307 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
6308 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
6309 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail&quot;&gt;den lange
6310 halen&lt;/a&gt;, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
6311 massemarkedet.&lt;/p&gt;
6312 </description>
6313         </item>
6314
6315         <item>
6316                 <title>Lenker samlet 2009-05-09</title>
6317                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html</link>
6318                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html</guid>
6319                 <pubDate>Sat, 9 May 2009 22:40:00 +0200</pubDate>
6320                 <description>&lt;ul&gt;
6321
6322 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece&quot;&gt;Jeg, et offer&lt;/a&gt;
6323 &lt;br&gt;Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
6324 offentligheten.&lt;/li&gt;
6325
6326 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html&quot;&gt;Opptak fra Go Open 2009 på web&lt;/a&gt;
6327 &lt;br&gt;Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.&lt;/li&gt;
6328
6329 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html&quot;&gt;MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig&lt;/a&gt;
6330 &lt;br&gt;Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
6331 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.&lt;/li&gt;
6332
6333 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379&quot;&gt;MS
6334 Word 2007 håndterer ODF dårlig&lt;/a&gt;
6335 &lt;br&gt;Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.&lt;/li&gt;
6336
6337 &lt;/ul&gt;
6338 </description>
6339         </item>
6340
6341         <item>
6342                 <title>IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</title>
6343                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html</link>
6344                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html</guid>
6345                 <pubDate>Thu, 7 May 2009 22:30:00 +0200</pubDate>
6346                 <description>&lt;p&gt;Kom over
6347 &lt;a href=&quot;http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html&quot;&gt;interessante
6348 tall&lt;/a&gt; fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
6349 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
6350 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
6351 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
6352 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
6353 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.&lt;/p&gt;
6354 </description>
6355         </item>
6356
6357         <item>
6358                 <title>Kryptert harddisk - naturligvis</title>
6359                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html</link>
6360                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html</guid>
6361                 <pubDate>Sat, 2 May 2009 15:30:00 +0200</pubDate>
6362                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece&quot;&gt;Dagens
6363 IT melder&lt;/a&gt; at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
6364 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
6365 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
6366 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
6367 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
6368 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
6369 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
6370 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
6371 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
6372 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
6373 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
6374 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
6375 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
6376 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
6377 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
6378 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
6379 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
6380 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
6381 maskinen reinstalleres og alt er tapt.&lt;/p&gt;
6382
6383 &lt;p&gt;Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
6384 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
6385 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
6386 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
6387 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
6388 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
6389 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
6390 betydelige.&lt;/p&gt;
6391 </description>
6392         </item>
6393
6394         <item>
6395                 <title>No patch is not better than a useless patch</title>
6396                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html</link>
6397                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html</guid>
6398                 <pubDate>Tue, 28 Apr 2009 09:30:00 +0200</pubDate>
6399                 <description>&lt;p&gt;Julien Blache
6400 &lt;a href=&quot;http://blog.technologeek.org/2009/04/12/214&quot;&gt;claim that no
6401 patch is better than a useless patch&lt;/a&gt;.  I completely disagree, as a
6402 patch allow one to discuss a concrete and proposed solution, and also
6403 prove that the issue at hand is important enough for someone to spent
6404 time on fixing it.  No patch do not provide any of these positive
6405 properties.&lt;/p&gt;
6406 </description>
6407         </item>
6408
6409         <item>
6410                 <title>EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</title>
6411                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html</link>
6412                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html</guid>
6413                 <pubDate>Sun, 26 Apr 2009 08:30:00 +0200</pubDate>
6414                 <description>&lt;p&gt;Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
6415 &lt;a href=&quot;http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm&quot;&gt;å
6416 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år&lt;/a&gt;, og dermed rane
6417 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
6418 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
6419 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
6420 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
6421 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
6422 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
6423 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
6424 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
6425 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
6426 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
6427 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
6428 I dag er den 70 år.&lt;/p&gt;
6429
6430 &lt;p&gt;Jeg er glad det finnes &lt;a href=&quot;http://www.jamendo.com/&quot;&gt;så mye
6431 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger&lt;/a&gt; at en kan klare seg
6432 uten musikk med bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
6433 </description>
6434         </item>
6435
6436         <item>
6437                 <title>Hvor flyter Microsofts penger?</title>
6438                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html</link>
6439                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html</guid>
6440                 <pubDate>Fri, 24 Apr 2009 11:10:00 +0200</pubDate>
6441                 <description>&lt;p&gt;Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
6442 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
6443 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
6444 ting fra noen år tilbake.&lt;/p&gt;
6445
6446 &lt;p&gt;Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
6447 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
6448 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
6449 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
6450 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands&quot;&gt;Cayman
6451 Island&lt;/a&gt;.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
6452 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
6453 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
6454 &lt;a href=&quot;http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&amp;bc=0&amp;c=Z001YP4Y&amp;org=957485030&quot;&gt;Microsoft
6455 Norge AS&lt;/a&gt; og
6456 &lt;a href=&quot;http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&amp;bc=348&amp;c=Z0HR5KDT&amp;org=979158831&quot;&gt;FAST,
6457 A Microsoft Subsidiary&lt;/a&gt; (tidligere FAST Search &amp; Transfer ASA).&lt;/p&gt;
6458
6459 &lt;p&gt;Førstnevnte er eid av &quot;Microsoft International Holdings Spain
6460 S.R.L.&quot;, mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
6461 Microsoft-underselskapet &quot;MACS Holdings Limited&quot;.  Jeg har ikke klart
6462 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
6463 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
6464 &lt;a href=&quot;http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html&quot;&gt;informasjon
6465 om spaniaselskapet på spansk&lt;/a&gt;, men jeg kan ikke lese spansk. :(&lt;/p&gt;
6466 </description>
6467         </item>
6468
6469         <item>
6470                 <title>Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</title>
6471                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html</link>
6472                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html</guid>
6473                 <pubDate>Thu, 23 Apr 2009 23:00:00 +0200</pubDate>
6474                 <description>&lt;p&gt;Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
6475 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
6476 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
6477 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
6478 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
6479 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.&lt;/p&gt;
6480
6481 &lt;p&gt;Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
6482 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
6483 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
6484 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
6485 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
6486 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
6487 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
6488 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
6489 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
6490 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
6491 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
6492 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
6493 som kunde.&lt;/p&gt;
6494
6495 &lt;p&gt;I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
6496 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
6497 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
6498 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
6499 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
6500 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
6501 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.&lt;/p&gt;
6502 </description>
6503         </item>
6504
6505         <item>
6506                 <title>Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</title>
6507                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html</link>
6508                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html</guid>
6509                 <pubDate>Thu, 23 Apr 2009 19:40:00 +0200</pubDate>
6510                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece&quot;&gt;Aftenposten
6511 melder&lt;/a&gt; at
6512 &lt;a href=&quot;http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig&quot;&gt;nasjonalbiblioteket
6513 og Kopinor har gjort en avtale&lt;/a&gt; som gjør at eldre bøker kan gjøres
6514 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
6515 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
6516 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
6517 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
6518 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
6519 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
6520 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
6521 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
6522 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
6523 &lt;a href=&quot;http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt&quot;&gt;En
6524 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007&lt;/a&gt; tyder på at tekster i det
6525 fri ikke trenger avtale med Kopinor.&lt;/p&gt;
6526
6527 &lt;p&gt;Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
6528 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
6529 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
6530 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.&lt;/p&gt;
6531
6532 &lt;p&gt;Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
6533 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
6534 fortløpende.&lt;/p&gt;
6535
6536 </description>
6537         </item>
6538
6539         <item>
6540                 <title>Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</title>
6541                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html</link>
6542                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html</guid>
6543                 <pubDate>Fri, 17 Apr 2009 20:00:00 +0200</pubDate>
6544                 <description>&lt;p&gt;Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
6545 &lt;a href=&quot;http://www.deltemeninger.no/&quot;&gt;Debattsentralen
6546 deltemeninger.no&lt;/a&gt; under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
6547 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
6548 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
6549 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
6550 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
6551 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
6552 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
6553 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
6554 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
6555 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
6556 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
6557 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
6558 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
6559 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.&lt;/p&gt;
6560 </description>
6561         </item>
6562
6563         <item>
6564                 <title>Reprap-bygging i påsken</title>
6565                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html</link>
6566                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html</guid>
6567                 <pubDate>Sun, 12 Apr 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
6568                 <description>&lt;p&gt;Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
6569 til &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open 2009&lt;/a&gt; uka etter påske.
6570 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
6571 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
6572 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
6573 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
6574 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
6575 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
6576 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
6577 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
6578 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)&lt;/p&gt;
6579
6580 &lt;p&gt;I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
6581 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
6582 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
6583 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
6584 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
6585 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
6586 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
6587 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.&lt;/p&gt;
6588
6589 &lt;p&gt;Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
6590 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
6591 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
6592 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
6593 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
6594 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
6595 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
6596 &lt;a href=&quot;http://forums.reprap.org/read.php?70,16250&quot;&gt;en
6597 forumposting&lt;/a&gt; viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
6598 helt enkelt å finne ut hva &quot;Fire cement&quot; heter på norsk.  Mange
6599 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
6600 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
6601 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
6602 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
6603 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
6604 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
6605 &lt;a href=&quot;http://robot.hiof.no/node/5&quot;&gt;våre
6606 venner ved Høgskolen i Halden&lt;/a&gt;, og det viste seg at de hadde hatt samme
6607 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
6608 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
6609 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
6610 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
6611 &lt;a href=&quot;http://www.unipak.dk/UK/stovex.html&quot;&gt;Stovex&lt;/a&gt; ovnskitt, og
6612 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
6613 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
6614 &lt;a href=&quot;http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html&quot;&gt;reprap-blogpost&lt;/a&gt;
6615 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
6616 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
6617 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
6618 &lt;a href=&quot;http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3&quot;&gt;Plastruder MK3&lt;/a&gt;
6619 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
6620 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.&lt;/p&gt;
6621 </description>
6622         </item>
6623
6624         <item>
6625                 <title>Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</title>
6626                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html</link>
6627                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html</guid>
6628                 <pubDate>Fri, 10 Apr 2009 00:10:00 +0200</pubDate>
6629                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/&quot;&gt;Dagbladet
6630 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
6631 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger&lt;/a&gt;
6632 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
6633 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
6634 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
6635 &lt;a href=&quot;http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html&quot;&gt;overraskende
6636 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag&lt;/a&gt;,
6637 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.&lt;/p&gt;
6638
6639 &lt;p&gt;Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
6640 &lt;a href=&quot;http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/&quot;&gt;presidentens
6641 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten&lt;/a&gt;.  Mon tro om
6642 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
6643 rettet mot seg.&lt;/p&gt;
6644 </description>
6645         </item>
6646
6647         <item>
6648                 <title>Recording video from cron using VLC</title>
6649                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Recording_video_from_cron_using_VLC.html</link>
6650                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Recording_video_from_cron_using_VLC.html</guid>
6651                 <pubDate>Sun, 5 Apr 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
6652                 <description>&lt;p&gt;One think I have wanted to figure out for a along time is how to
6653 run vlc from cron to do recording of video streams on the net.  The
6654 task is trivial with mplayer, but I do not really trust the security
6655 of mplayer (it crashes too often on strange input), and thus prefer
6656 vlc.  I finally found a way to do it today.  I spent an hour or so
6657 searching the web for recipes and reading the documentation.  The
6658 hardest part was to get rid of the GUI window, but after finding the
6659 dummy interface, the command line finally presented itself:&lt;/p&gt;
6660
6661 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;URL=http://www.ping.uio.no/video/rms-oslo_2009.ogg
6662 SAVEFILE=rms.ogg
6663 DISPLAY= vlc -q $URL \
6664   --sout=&quot;#duplicate{dst=std{access=file,url=&#39;$SAVEFILE&#39;},dst=nodisplay}&quot; \
6665   --intf=dummy&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
6666
6667 &lt;p&gt;The command stream the URL and store it in the SAVEFILE by
6668 duplicating the output stream to &quot;nodisplay&quot; and the file, using the
6669 dummy interface.  The dummy interface and the nodisplay output make
6670 sure no X interface is needed.&lt;/p&gt;
6671
6672 &lt;p&gt;The cron job then need to start this job with the appropriate URL
6673 and file name to save, sleep for the duration wanted, and then kill
6674 the vlc process with SIGTERM.  Here is a complete script
6675 &lt;tt&gt;vlc-record&lt;/tt&gt; to use from &lt;tt&gt;at&lt;/tt&gt; or &lt;tt&gt;cron&lt;/tt&gt;:&lt;/p&gt;
6676
6677 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;#!/bin/sh
6678 set -e
6679 URL=&quot;$1&quot;
6680 SAVEFILE=&quot;$2&quot;
6681 DURATION=&quot;$3&quot;
6682 DISPLAY= vlc -q &quot;$URL&quot; \
6683   --sout=&quot;#duplicate{dst=std{access=file,url=&#39;$SAVEFILE&#39;},dst=nodisplay}&quot; \
6684   --intf=dummy &lt; /dev/null &gt; /dev/null 2&gt;&amp;1 &amp;
6685 pid=$!
6686 sleep $DURATION
6687 kill $pid
6688 wait $pid&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
6689 </description>
6690         </item>
6691
6692         <item>
6693                 <title>Standardize on protocols and formats, not vendors and applications</title>
6694                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html</link>
6695                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html</guid>
6696                 <pubDate>Mon, 30 Mar 2009 11:50:00 +0200</pubDate>
6697                 <description>&lt;p&gt;Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
6698 very good one to form a long lived computer infrastructure.  It is the
6699 simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
6700 open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
6701 Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
6702 thus one want to make it easy to change application and vendor, while
6703 avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
6704 application.&lt;/p&gt;
6705
6706 &lt;p&gt;This approach make it possible to replace the client applications
6707 independently of the server applications.  One can even allow users to
6708 use several different applications as long as they handle the selected
6709 protocol and format.  In the normal case, only one client application
6710 is recommended and users only get help if they choose to use this
6711 application, but those that want to deviate from the easy path are not
6712 blocked from doing so.&lt;/p&gt;
6713
6714 &lt;p&gt;It also allow us to replace the server side without forcing the
6715 users to replace their applications, and thus allow us to select the
6716 best server implementation at any moment, when scale and resouce
6717 requirements change.&lt;/p&gt;
6718
6719 &lt;p&gt;I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
6720 open formats, but I would never recommend standardizing on a single
6721 application that do not use open network protocol or open formats.&lt;/p&gt;
6722 </description>
6723         </item>
6724
6725         <item>
6726                 <title>Returning from Skolelinux developer gathering</title>
6727                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html</link>
6728                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html</guid>
6729                 <pubDate>Sun, 29 Mar 2009 21:00:00 +0200</pubDate>
6730                 <description>&lt;p&gt;I&#39;m sitting on the train going home from this weekends Debian
6731 Edu/Skolelinux development gathering.  I got a bit done tuning the
6732 desktop, and looked into the dynamic service location protocol
6733 implementation avahi.  It look like it could be useful for us.  Almost
6734 30 people participated, and I believe it was a great environment to
6735 get to know the Skolelinux system.  Walter Bender, involved in the
6736 development of the Sugar educational platform, presented his stuff and
6737 also helped me improve my OLPC installation.  He also showed me that
6738 his Turtle Art application can be used in standalone mode, and we
6739 agreed that I would help getting it packaged for Debian.  As a
6740 standalone application it would be great for Debian Edu.  We also
6741 tried to get the video conferencing working with two OLPCs, but that
6742 proved to be too hard for us.  The application seem to need more work
6743 before it is ready for me.  I look forward to getting home and relax
6744 now. :)&lt;/p&gt;
6745 </description>
6746         </item>
6747
6748         <item>
6749                 <title>Time for new  LDAP schemas replacing RFC 2307?</title>
6750                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html</link>
6751                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html</guid>
6752                 <pubDate>Sun, 29 Mar 2009 20:30:00 +0200</pubDate>
6753                 <description>&lt;p&gt;The state of standardized LDAP schemas on Linux is far from
6754 optimal.  There is RFC 2307 documenting one way to store NIS maps in
6755 LDAP, and a modified version of this normally called RFC 2307bis, with
6756 some modifications to be compatible with Active Directory.  The RFC
6757 specification handle the content of a lot of system databases, but do
6758 not handle DNS zones and DHCP configuration.&lt;/p&gt;
6759
6760 &lt;p&gt;In &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu/Skolelinux&lt;/a&gt;,
6761 we would like to store information about users, SMB clients/hosts,
6762 filegroups, netgroups (users and hosts), DHCP and DNS configuration,
6763 and LTSP configuration in LDAP.  These objects have a lot in common,
6764 but with the current LDAP schemas it is not possible to have one
6765 object per entity.  For example, one need to have at least three LDAP
6766 objects for a given computer, one with the SMB related stuff, one with
6767 DNS information and another with DHCP information.  The schemas
6768 provided for DNS and DHCP are impossible to combine into one LDAP
6769 object.  In addition, it is impossible to implement quick queries for
6770 netgroup membership, because of the way NIS triples are implemented.
6771 It just do not scale.  I believe it is time for a few RFC
6772 specifications to cleam up this mess.&lt;/p&gt;
6773
6774 &lt;p&gt;I would like to have one LDAP object representing each computer in
6775 the network, and this object can then keep the SMB (ie host key), DHCP
6776 (mac address/name) and DNS (name/IP address) settings in one place.
6777 It need to be efficently stored to make sure it scale well.&lt;/p&gt;
6778
6779 &lt;p&gt;I would also like to have a quick way to map from a user or
6780 computer and to the net group this user or computer is a member.&lt;/p&gt;
6781
6782 &lt;p&gt;Active Directory have done a better job than unix heads like myself
6783 in this regard, and the unix side need to catch up.  Time to start a
6784 new IETF work group?&lt;/p&gt;
6785 </description>
6786         </item>
6787
6788         <item>
6789                 <title>Hva er egentlig en åpen standard?</title>
6790                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html</link>
6791                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html</guid>
6792                 <pubDate>Sat, 28 Mar 2009 10:50:00 +0100</pubDate>
6793                 <description>&lt;p&gt;Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
6794 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
6795 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
6796 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
6797 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
6798 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
6799 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
6800 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
6801 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
6802 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
6803 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
6804 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
6805 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
6806 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
6807 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
6808 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
6809 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
6810 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
6811 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
6812 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
6813 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
6814 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
6815 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
6816 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
6817 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
6818 bestemmer hva en gitt standard innebærer.&lt;/p&gt;
6819
6820 &lt;p&gt;Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
6821 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
6822 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
6823 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
6824 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
6825 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
6826 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
6827 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
6828 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
6829 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
6830 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
6831 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
6832 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
6833 unngå dette dumme.&lt;/p&gt;
6834
6835 &lt;p&gt;En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
6836 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
6837 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
6838 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
6839 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
6840 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
6841 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
6842 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.&lt;/p&gt;
6843
6844 &lt;p&gt;Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
6845 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
6846 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
6847 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
6848 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
6849 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
6850 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
6851 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
6852 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
6853 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
6854 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
6855 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
6856 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
6857 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
6858 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
6859 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
6860 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
6861 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
6862 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
6863 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
6864 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
6865 den måten.&lt;/p&gt;
6866
6867 &lt;p&gt;Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
6868 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
6869 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
6870 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
6871 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
6872 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
6873 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
6874 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
6875 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
6876 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
6877 vilkår er &quot;må betale litt for hver kunde/bruker&quot; som utelukker de som
6878 gir bort en løsning gratis og &quot;må gi fra seg retten til å håndheve
6879 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver&quot; som utelukker
6880 alle som ønsker å beholde den muligheten.&lt;/p&gt;
6881
6882 &lt;p&gt;En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
6883 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
6884 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
6885 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
6886 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
6887 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
6888 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
6889 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
6890 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.&lt;/p&gt;
6891 </description>
6892         </item>
6893
6894         <item>
6895                 <title>Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</title>
6896                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html</link>
6897                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html</guid>
6898                 <pubDate>Thu, 19 Mar 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
6899                 <description>&lt;p&gt;I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
6900 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
6901 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
6902 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
6903 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
6904 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
6905 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
6906 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
6907 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
6908 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
6909 har nok kraft til å få hele akslingen til å
6910 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
6911 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
6912 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
6913 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
6914 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
6915 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
6916 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
6917 må strammes skikkelig til før første
6918 utskrift.&lt;/p&gt;
6919
6920 &lt;p&gt;Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
6921 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
6922 limingen, som
6923 &lt;a href=&quot;http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt&quot;&gt;beskrevet
6924 på reprap-wikien&lt;/a&gt;.  Er blitt tipset om svart superlim som er
6925 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
6926 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
6927 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
6928 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
6929 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.&lt;/p&gt;
6930 </description>
6931         </item>
6932
6933         <item>
6934                 <title>Avisene i endring</title>
6935                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html</link>
6936                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html</guid>
6937                 <pubDate>Sun, 15 Mar 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
6938                 <description>&lt;p&gt;Jeg kom over bloggposten
6939 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/&quot;&gt;Newspapers
6940 and Thinking the Unthinkable&lt;/a&gt;&quot; som jeg synes forklarer godt hva som
6941 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
6942 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
6943 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.&lt;/p&gt;
6944 </description>
6945         </item>
6946
6947         <item>
6948                 <title>Testing av reprap-elektronikken igang</title>
6949                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html</link>
6950                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html</guid>
6951                 <pubDate>Thu, 12 Mar 2009 16:00:00 +0100</pubDate>
6952                 <description>&lt;p&gt;Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
6953 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
6954 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
6955 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
6956 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
6957 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
6958 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
6959 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
6960 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
6961 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
6962 delen jeg mangler på denne.&lt;/p&gt;
6963
6964 &lt;p&gt;Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
6965 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
6966 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
6967 &lt;a href=&quot;http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1&quot;&gt;stepper
6968 motordriveren (v1.1)&lt;/a&gt;, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
6969 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
6970 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
6971 beskrevet på
6972 &lt;a href=&quot;http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply&quot;&gt;reprap-sidene
6973 om PC-strømforsyninger&lt;/a&gt;.  Jeg møtte også et annet problem med
6974 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
6975 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
6976 vha. et Google-søk
6977 &lt;a href=&quot;http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5&quot;&gt;tipset
6978 meg&lt;/A&gt; om at en nedgradering
6979 til &lt;a href=&quot;http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz&quot;&gt;versjon
6980 0012&lt;/a&gt; kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
6981 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
6982 reprap-en kvikner til.&lt;/p&gt;
6983 </description>
6984         </item>
6985
6986         <item>
6987                 <title>Frikanalen og jul i studentrådet</title>
6988                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html</link>
6989                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html</guid>
6990                 <pubDate>Wed, 11 Mar 2009 23:40:00 +0100</pubDate>
6991                 <description>&lt;p&gt;I går
6992 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html&quot;&gt;lanserte&lt;/a&gt;
6993 NUUGs videogruppe
6994 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; med
6995 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi&quot;&gt;åpne
6996 standarder&lt;/a&gt;, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
6997 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
6998 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
6999 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
7000 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
7001 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
7002 Silverlight for å spille av opptakene.&lt;/p&gt;
7003
7004 &lt;p&gt;Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
7005 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
7006 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
7007 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
7008 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
7009 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.&lt;/p&gt;
7010
7011 &lt;p&gt;I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
7012 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
7013 religiøst sludder, fra
7014 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720&quot;&gt;vandring
7015 i jerusalem&lt;/a&gt; via
7016 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779&quot;&gt;religiøst
7017 vinklede nyheter&lt;/a&gt; til
7018 &lt;a
7019 href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077&quot;&gt;kreasjonisk
7020 retorikk&lt;/a&gt;, men også fine
7021 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407&quot;&gt;dokumentarer
7022 om redningsselskapet&lt;/a&gt; og
7023 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204&quot;&gt;interessante
7024 tegneserieanmeldelser&lt;/a&gt;.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
7025 er
7026
7027 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556&quot;&gt;jul
7028 i studentrådet&lt;/a&gt;, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
7029 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.&lt;/p&gt;
7030 </description>
7031         </item>
7032
7033         <item>
7034                 <title>Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</title>
7035                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html</link>
7036                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html</guid>
7037                 <pubDate>Fri, 6 Mar 2009 21:20:00 +0100</pubDate>
7038                 <description>&lt;p&gt;Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
7039 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
7040 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
7041 blir &lt;a href=&quot;http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/&quot;&gt;Creative
7042 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge&lt;/a&gt;.  Jeg er veldig
7043 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
7044 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
7045 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
7046 i denne sammenhengen.&lt;/p&gt;
7047 </description>
7048         </item>
7049
7050         <item>
7051                 <title>Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</title>
7052                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html</link>
7053                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html</guid>
7054                 <pubDate>Thu, 5 Mar 2009 22:30:00 +0100</pubDate>
7055                 <description>&lt;p&gt;Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
7056 tekniske sporet på konferansen &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open
7057 2009&lt;/a&gt; å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
7058 å dømme blir det disse 9:&lt;/p&gt;
7059
7060 &lt;ul&gt;
7061
7062 &lt;li&gt;&quot;Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts&quot; med
7063   Jon &quot;maddog&quot; Hall&lt;/li&gt;
7064 &lt;li&gt;OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN&lt;/li&gt;
7065 &lt;li&gt;&quot;The inner workings of the OpenStreetmap project and the
7066   technology used&quot; med Andy Allan &lt;/li&gt;
7067 &lt;li&gt;Coreboot-relatert med Peter Stuge&lt;/li&gt;
7068 &lt;li&gt;&quot;Gratis værdata fra Meteorologisk institutt&quot; med Trond Michelsen&lt;/li&gt;
7069 &lt;li&gt;RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker&lt;/li&gt;
7070 &lt;li&gt;&quot;Developers guide to server-side productivity and fun using open
7071   source platforms and frameworks&quot; med en gjeng folk fra
7072   JavaBin-miljøet&lt;/li&gt;
7073 &lt;li&gt;&quot;G(et)it Nå!&quot; med Marcus Ramberg&lt;/li&gt;
7074 &lt;li&gt;Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
7075   Trachtenberg&lt;/li&gt;
7076
7077 &lt;/ul&gt;
7078
7079 &lt;p&gt;De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
7080 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
7081 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
7082 stort.&lt;/p&gt;
7083 </description>
7084         </item>
7085
7086         <item>
7087                 <title>Checking server hardware support status for Dell, HP and IBM servers</title>
7088                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html</link>
7089                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html</guid>
7090                 <pubDate>Sat, 28 Feb 2009 23:50:00 +0100</pubDate>
7091                 <description>&lt;p&gt;At work, we have a few hundred Linux servers, and with that amount
7092 of hardware it is important to keep track of when the hardware support
7093 contract expire for each server.  We have a machine (and service)
7094 register, which until recently did not contain much useful besides the
7095 machine room location and contact information for the system owner for
7096 each machine.  To make it easier for us to track support contract
7097 status, I&#39;ve recently spent time on extending the machine register to
7098 include information about when the support contract expire, and to tag
7099 machines with expired contracts to make it easy to get a list of such
7100 machines.  I extended a perl script already being used to import
7101 information about machines into the register, to also do some screen
7102 scraping off the sites of Dell, HP and IBM (our majority of machines
7103 are from these vendors), and automatically check the support status
7104 for the relevant machines.  This make the support status information
7105 easily available and I hope it will make it easier for the computer
7106 owner to know when to get new hardware or renew the support contract.
7107 The result of this work documented that 27% of the machines in the
7108 registry is without a support contract, and made it very easy to find
7109 them.  27% might seem like a lot, but I see it more as the case of us
7110 using machines a bit longer than the 3 years a normal support contract
7111 last, to have test machines and a platform for less important
7112 services.  After all, the machines without a contract are working fine
7113 at the moment and the lack of contract is only a problem if any of
7114 them break down.  When that happen, we can either fix it using spare
7115 parts from other machines or move the service to another old
7116 machine.&lt;/p&gt;
7117
7118 &lt;p&gt;I believe the code for screen scraping the Dell site was originally
7119 written by Trond Hasle Amundsen, and later adjusted by me and Morten
7120 Werner Forsbring.  The HP scraping was written by me after reading a
7121 nice article in ;login: about how to use WWW::Mechanize, and the IBM
7122 scraping was written by me based on the Dell code.  I know the HTML
7123 parsing could be done using nice libraries, but did not want to
7124 introduce more dependencies.  This is the current incarnation:&lt;/p&gt;
7125
7126 &lt;pre&gt;
7127 use LWP::Simple;
7128 use POSIX;
7129 use WWW::Mechanize;
7130 use Date::Parse;
7131 [...]
7132 sub get_support_info {
7133     my ($machine, $model, $serial, $productnumber) = @_;
7134     my $str;
7135
7136     if ( $model =~ m/^Dell / ) {
7137         # fetch website from Dell support
7138         my $url = &quot;http://support.euro.dell.com/support/topics/topic.aspx/emea/shared/support/my_systems_info/no/details?c=no&amp;amp;cs=nodhs1&amp;amp;l=no&amp;amp;s=dhs&amp;amp;ServiceTag=$serial&quot;;
7139         my $webpage = get($url);
7140         return undef unless ($webpage);
7141
7142         my $daysleft = -1;
7143         my @lines = split(/\n/, $webpage);
7144         foreach my $line (@lines) {
7145             next unless ($line =~ m/Beskrivelse/);
7146             $line =~ s/&amp;lt;[^&gt;]+?&gt;/;/gm;
7147             $line =~ s/^.+?;(Beskrivelse;)/$1/;
7148
7149             my @f = split(/\;/, $line);
7150             @f = @f[13 .. $#f];
7151             my $lastend = &quot;&quot;;
7152             while ($f[3] eq &quot;DELL&quot;) {
7153                 my ($type, $startstr, $endstr, $days) = @f[0, 5, 7, 10];
7154
7155                 my $start = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;,
7156                                             localtime(str2time($startstr)));
7157                 my $end = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;,
7158                                           localtime(str2time($endstr)));
7159                 $str .= &quot;$type $start -&gt; $end &quot;;
7160                 @f = @f[14 .. $#f];
7161                 $lastend = $end if ($end gt $lastend);
7162             }
7163             my $today = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;, localtime(time));
7164             tag_machine_unsupported($machine)
7165                 if ($lastend lt $today);
7166         }
7167     } elsif ( $model =~ m/^HP / ) {
7168         my $mech = WWW::Mechanize-&gt;new();
7169         my $url =
7170             &#39;http://www1.itrc.hp.com/service/ewarranty/warrantyInput.do&#39;;
7171         $mech-&gt;get($url);
7172         my $fields = {
7173             &#39;BODServiceID&#39; =&gt; &#39;NA&#39;,
7174             &#39;RegisteredPurchaseDate&#39; =&gt; &#39;&#39;,
7175             &#39;country&#39; =&gt; &#39;NO&#39;,
7176             &#39;productNumber&#39; =&gt; $productnumber,
7177             &#39;serialNumber1&#39; =&gt; $serial,
7178         };
7179         $mech-&gt;submit_form( form_number =&gt; 2,
7180                             fields      =&gt; $fields );
7181         # Next step is screen scraping
7182         my $content = $mech-&gt;content();
7183
7184         $content =~ s/&amp;lt;[^&gt;]+?&gt;/;/gm;
7185         $content =~ s/\s+/ /gm;
7186         $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
7187         $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
7188
7189         my $today = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;, localtime(time));
7190
7191         while ($content =~ m/;Warranty Type;/) {
7192             my ($type, $status, $startstr, $stopstr) = $content =~
7193                 m/;Warranty Type;([^;]+);.+?;Status;(\w+);Start Date;([^;]+);End Date;([^;]+);/;
7194             $content =~ s/^.+?;Warranty Type;//;
7195             my $start = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;,
7196                                         localtime(str2time($startstr)));
7197             my $end = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;,
7198                                       localtime(str2time($stopstr)));
7199
7200             $str .= &quot;$type ($status) $start -&gt; $end &quot;;
7201
7202             tag_machine_unsupported($machine)
7203                 if ($end lt $today);
7204         }
7205     } elsif ( $model =~ m/^IBM / ) {
7206         # This code ignore extended support contracts.
7207         my ($producttype) = $model =~ m/.*-\[(.{4}).+\]-/;
7208         if ($producttype &amp;amp;&amp;amp; $serial) {
7209             my $content =
7210                 get(&quot;http://www-947.ibm.com/systems/support/supportsite.wss/warranty?action=warranty&amp;amp;brandind=5000008&amp;amp;Submit=Submit&amp;amp;type=$producttype&amp;amp;serial=$serial&quot;);
7211             if ($content) {
7212                 $content =~ s/&amp;lt;[^&gt;]+?&gt;/;/gm;
7213                 $content =~ s/\s+/ /gm;
7214                 $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
7215                 $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
7216
7217                 $content =~ s/^.+?;Warranty status;//;
7218                 my ($status, $end) = $content =~ m/;Warranty status;([^;]+)\s*;Expiration date;(\S+) ;/;
7219
7220                 $str .= &quot;($status) -&gt; $end &quot;;
7221
7222                 my $today = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;, localtime(time));
7223                 tag_machine_unsupported($machine)
7224                     if ($end lt $today);
7225             }
7226         }
7227     }
7228     return $str;
7229 }
7230 &lt;/pre&gt;
7231
7232 &lt;p&gt;Here are some examples on how to use the function, using fake
7233 serial numbers.  The information passed in as arguments are fetched
7234 from dmidecode.&lt;/p&gt;
7235
7236 &lt;pre&gt;
7237 print get_support_info(&quot;hp.host&quot;, &quot;HP ProLiant BL460c G1&quot;, &quot;1234567890&quot;
7238                        &quot;447707-B21&quot;);
7239 print get_support_info(&quot;dell.host&quot;, &quot;Dell Inc. PowerEdge 2950&quot;, &quot;1234567&quot;);
7240 print get_support_info(&quot;ibm.host&quot;, &quot;IBM eserver xSeries 345 -[867061X]-&quot;,
7241                        &quot;1234567&quot;);
7242 &lt;/pre&gt;
7243
7244 &lt;p&gt;I would recommend this approach for tracking support contracts for
7245 everyone with more than a few computers to administer. :)&lt;/p&gt;
7246
7247 &lt;p&gt;Update 2009-03-06: The IBM page do not include extended support
7248 contracts, so it is useless in that case.  The original Dell code do
7249 not handle extended support contracts either, but has been updated to
7250 do so.&lt;/p&gt;
7251 </description>
7252         </item>
7253
7254         <item>
7255                 <title>Using bar codes at a computing center</title>
7256                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_bar_codes_at_a_computing_center.html</link>
7257                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_bar_codes_at_a_computing_center.html</guid>
7258                 <pubDate>Fri, 20 Feb 2009 08:50:00 +0100</pubDate>
7259                 <description>&lt;p&gt;At work with the University of Oslo, we have several hundred computers
7260 in our computing center.  This give us a challenge in tracking the
7261 location and cabling of the computers, when they are added, moved and
7262 removed.  Some times the location register is not updated when a
7263 computer is inserted or moved and we then have to search the room for
7264 the &quot;missing&quot; computer.&lt;/p&gt;
7265
7266 &lt;p&gt;In the last issue of Linux Journal, I came across a project
7267 &lt;a href=&quot;http://www.libdmtx.org/&quot;&gt;libdmtx&lt;/a&gt; to write and read bar
7268 code blocks as defined in the
7269 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Data_Matrix&quot;&gt;The Data Matrix
7270 Standard&lt;/a&gt;.  This is bar codes that can be read with a normal
7271 digital camera, for example that on a cell phone, and several such bar
7272 codes can be read by libdmtx from one picture.  The bar code standard
7273 allow up to 2 KiB to be written in the tag.  There is another project
7274 with &lt;a href=&quot;http://www.terryburton.co.uk/barcodewriter/&quot;&gt;a bar code
7275 writer written in postscript&lt;/a&gt; capable of creating such bar codes,
7276 but this was the first time I found a tool to read these bar
7277 codes.&lt;/p&gt;
7278
7279 &lt;p&gt;It occurred to me that this could be used to tag and track the
7280 machines in our computing center.  If both racks and computers are
7281 tagged this way, we can use a picture of the rack and all its
7282 computers to detect the rack location of any computer in that rack.
7283 If we do this regularly for the entire room, we will find all
7284 locations, and can detect movements and removals.&lt;/p&gt;
7285
7286 &lt;p&gt;I decided to test if this would work in practice, and picked a
7287 random rack and tagged all the machines with their names.  Next, I
7288 took pictures with my digital camera, and gave the dmtxread program
7289 these JPEG pictures to see how many tags it could read.  This worked
7290 fairly well.  If the pictures was well focused and not taken from the
7291 side, all tags in the image could be read.  Because of limited space
7292 between the racks, I was unable to get a good picture of the entire
7293 rack, but could without problem read all tags from a picture covering
7294 about half the rack.  I had to limit the search time used by dmtxread
7295 to 60000 ms to make sure it terminated in a reasonable time frame.&lt;/p&gt;
7296
7297 &lt;p&gt;My conclusion is that this could work, and we should probably look
7298 at adjusting our computer tagging procedures to use bar codes for
7299 easier automatic tracking of computers.&lt;/p&gt;
7300 </description>
7301         </item>
7302
7303         <item>
7304                 <title>Første vellykkede videostrøm fra NUUG</title>
7305                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html</link>
7306                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html</guid>
7307                 <pubDate>Wed, 11 Feb 2009 06:30:00 +0100</pubDate>
7308                 <description>&lt;p&gt;Jeg ble glad for å se under
7309 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/&quot;&gt;gårdagens
7310 medlemsmøte&lt;/a&gt; i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
7311 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
7312 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
7313 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
7314 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
7315 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
7316 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
7317 webserver og komprimert.&lt;/p&gt;
7318 </description>
7319         </item>
7320
7321         <item>
7322                 <title>Min reprap tar sakte form</title>
7323                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html</link>
7324                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html</guid>
7325                 <pubDate>Tue, 3 Feb 2009 13:30:00 +0100</pubDate>
7326                 <description>&lt;p&gt;Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
7327 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
7328 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
7329 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
7330 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
7331 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
7332 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
7333 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  &lt;/p&gt;
7334
7335 &lt;p&gt;For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
7336 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
7337 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
7338 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
7339 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
7340 stjernehjulet, eller lime det fast.&lt;/p&gt;
7341
7342 &lt;p&gt;For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
7343 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
7344 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.&lt;/p&gt;
7345
7346 &lt;p&gt;Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
7347 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
7348 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
7349 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
7350 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)&lt;/p&gt;
7351
7352 &lt;p&gt;Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
7353 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
7354 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
7355 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
7356 arbeidet.&lt;/p&gt;
7357 </description>
7358         </item>
7359
7360         <item>
7361                 <title>Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</title>
7362                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html</link>
7363                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html</guid>
7364                 <pubDate>Sun, 1 Feb 2009 15:06:00 +0100</pubDate>
7365                 <description>&lt;p&gt;Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
7366 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
7367 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
7368 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
7369 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
7370 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
7371 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
7372 &lt;a href=&quot;http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html&quot;&gt;skrevet litt om dette&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
7373
7374 &lt;p&gt;I dag kom jeg over
7375 &lt;a href=&quot;http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege&quot;&gt;en
7376 bloggpost fra Simon Phipps&lt;/a&gt; som foreslår å bruke intellektuelt
7377 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
7378 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
7379 forteller videre at noen jobber med å skrive
7380 &lt;a href=&quot;http://www.intellectualprivilege.com/book.html&quot;&gt;en bok med
7381 tittel Intellectual Privilege&lt;/a&gt;, og at boken er anbefalt av Lawrence
7382 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
7383 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
7384 forretningshemmeligheter framover.&lt;/p&gt;
7385 </description>
7386         </item>
7387
7388         <item>
7389                 <title>Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</title>
7390                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</link>
7391                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</guid>
7392                 <pubDate>Sat, 31 Jan 2009 23:10:00 +0100</pubDate>
7393                 <description>&lt;p&gt;Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
7394 og NUUG hadde &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt&quot;&gt;en
7395 pressemelding om dette sommeren 2005&lt;/a&gt;.  Der ble definisjonen til
7396 &lt;a href=&quot;http://www.aaben-standard.dk/&quot;&gt;DKUUG&lt;/a&gt;,
7397 &lt;a href=&quot;http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529&quot;&gt;EU-kommissionens
7398 European Interoperability Framework ( side 9)&lt;/a&gt; og
7399 &lt;a href=&quot;http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm&quot;&gt;teknologirådet&lt;/a&gt; omtalt.&lt;/p&gt;
7400
7401 &lt;p&gt;Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
7402 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
7403 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407&quot;&gt;sin
7404 arbeidsmetodikk&lt;/a&gt;.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
7405 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
7406 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.&lt;/p&gt;
7407
7408 &lt;p&gt;I sommer kom det en ny definisjon på banen.
7409 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/&quot;&gt;Digistan&lt;/a&gt; lanserte
7410 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;en
7411 definisjon på en fri og åpen standard&lt;/a&gt;.  Jeg liker måten de bryter
7412 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
7413 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
7414 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
7415 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:&lt;/p&gt;
7416
7417 &lt;blockquote&gt;
7418 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Definisjonen av en fri og åpen standard&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7419
7420 &lt;p&gt;Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
7421 som følger:&lt;/p&gt;
7422 &lt;ul&gt;
7423 &lt;li&gt;En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
7424 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
7425 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
7426 tid.&lt;/li&gt;
7427 &lt;li&gt;Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
7428 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
7429 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
7430 å delta.&lt;/li&gt;
7431 &lt;li&gt;Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
7432 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
7433 bruke den uten begresninger.&lt;/li&gt;
7434 &lt;li&gt;Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
7435 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.&lt;/li&gt;
7436 &lt;li&gt;Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.&lt;/li&gt;
7437 &lt;/ul&gt;
7438 &lt;p&gt;Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
7439 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
7440 produkter basert på standarden.&lt;/p&gt;
7441 &lt;/blockquote&gt;
7442
7443 &lt;p&gt;(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)&lt;/p&gt;
7444 </description>
7445         </item>
7446
7447         <item>
7448                 <title>Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</title>
7449                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html</link>
7450                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html</guid>
7451                 <pubDate>Sat, 24 Jan 2009 15:00:00 +0100</pubDate>
7452                 <description>&lt;p&gt;Kom over
7453 &lt;a href=&quot;http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39&quot;&gt;en
7454 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor&lt;/a&gt; som forteller at
7455 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
7456 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
7457 &lt;a href=&quot;http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf&quot;&gt;Trancendental
7458 Nonsense and the Functional Approach&lt;/a&gt; fra 1935.  Det må jeg si var
7459 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
7460 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.&lt;/p&gt;
7461
7462 &lt;p&gt;Innlegget minner meg på
7463 &lt;a href=&quot;https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html&quot;&gt;en
7464 presentasjon jeg overvar&lt;/a&gt; på Debconf 7 om hvordan innføring og
7465 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
7466 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
7467 &lt;a href=&quot;http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg&quot;&gt;lav&lt;/a&gt;
7468 og
7469 &lt;a href=&quot;http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg&quot;&gt;høy&lt;/a&gt;
7470 oppløsning.&lt;/p&gt;
7471 </description>
7472         </item>
7473
7474         <item>
7475                 <title>ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</title>
7476                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html</link>
7477                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html</guid>
7478                 <pubDate>Thu, 22 Jan 2009 23:00:00 +0100</pubDate>
7479                 <description>&lt;p&gt;I går publiserte
7480 &lt;a href=&quot;http://universitas.no/nyhet/52776/&quot;&gt;Universitas&lt;/a&gt;,
7481 &lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece&quot;&gt;Dagens-IT&lt;/a&gt;
7482 og &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece&quot;&gt;Computerworld
7483 Norge&lt;/a&gt; en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
7484 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
7485 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
7486 en titt på de andre statlige instansene også.&lt;/p&gt;
7487
7488 &lt;p&gt;Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
7489 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
7490 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
7491 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.&lt;/p&gt;
7492 </description>
7493         </item>
7494
7495         <item>
7496                 <title>Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</title>
7497                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html</link>
7498                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html</guid>
7499                 <pubDate>Thu, 22 Jan 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
7500                 <description>&lt;p&gt;Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
7501 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
7502 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
7503 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
7504 var involvert i
7505 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap-prosjektet&lt;/a&gt;
7506 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
7507 &quot;hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket &quot; det første
7508 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
7509 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
7510 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
7511 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
7512 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
7513 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
7514 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
7515 opphavsrettsloven.&lt;/p&gt;
7516
7517 &lt;p&gt;Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
7518 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
7519 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
7520 slike lesere.&lt;/p&gt;
7521
7522 &lt;p&gt;Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
7523 materiale (eller &quot;verk&quot; som loven kaller det), så er det endel ting
7524 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
7525 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
7526 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
7527 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
7528 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
7529 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
7530 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
7531 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
7532 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
7533 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
7534 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.&lt;/p&gt;
7535
7536 &lt;p&gt;Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
7537 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
7538 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
7539 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
7540 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
7541 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
7542 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
7543 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
7544 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
7545 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
7546 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
7547 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
7548 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
7549 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
7550 begresninger gjelder..  &lt;strong&gt;Første regel ved lisensvalg er derfor
7551 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
7552 de utallige eksisterende lisensene.&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7553
7554 &lt;p&gt;Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
7555 &lt;a href=&quot;http://api.met.no/lisens.html&quot;&gt;betingelsene som Meteorologisk
7556 institutt har gjort sine data tilgjengelig under&lt;/a&gt;.  De ser pr. i
7557 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
7558 innholdet hvis de endres):&lt;/p&gt;
7559
7560 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Betingelser for bruk av data
7561 &lt;br/&gt;Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
7562 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
7563 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
7564 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
7565 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
7566 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
7567 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
7568 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
7569 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
7570 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
7571 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
7572 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
7573 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
7574 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
7575 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
7576
7577 &lt;p&gt;Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem &quot;fritt
7578 tilgjengelige&quot;, og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
7579 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
7580 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
7581 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
7582 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
7583 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
7584 strid med kriteriene for Free Software
7585 &lt;a href=&quot;http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html&quot;&gt;publisert
7586 av FSF&lt;/a&gt;,
7587 &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/social_contract#guidelines&quot;&gt;Debian Free
7588 Software Guidelines&lt;/a&gt; og NUUGs beskrivelse av fri programvare
7589 publisert i
7590 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf&quot;&gt;NUUGs
7591 folder om dette&lt;/a&gt;.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
7592 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
7593 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
7594 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
7595 og endrer på betingelsene.&lt;/p&gt;
7596 </description>
7597         </item>
7598
7599         <item>
7600                 <title>When web browser developers make a video player...</title>
7601                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html</link>
7602                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html</guid>
7603                 <pubDate>Sat, 17 Jan 2009 18:50:00 +0100</pubDate>
7604                 <description>&lt;p&gt;As part of the work we do in &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;
7605 to publish video recordings of our monthly presentations, we provide a
7606 page with embedded video for easy access to the recording.  Putting a
7607 good set of HTML tags together to get working embedded video in all
7608 browsers and across all operating systems is not easy.  I hope this
7609 will become easier when the &amp;lt;video&amp;gt; tag is implemented in all
7610 browsers, but I am not sure.  We provide the recordings in several
7611 formats, MPEG1, Ogg Theora, H.264 and Quicktime, and want the
7612 browser/media plugin to pick one it support and use it to play the
7613 recording, using whatever embed mechanism the browser understand.
7614 There is at least four different tags to use for this, the new HTML5
7615 &amp;lt;video&amp;gt; tag, the &amp;lt;object&amp;gt; tag, the &amp;lt;embed&amp;gt; tag and
7616 the &amp;lt;applet&amp;gt; tag.  All of these take a lot of options, and
7617 finding the best options is a major challenge.&lt;/p&gt;
7618
7619 &lt;p&gt;I just tested the experimental Opera browser available from &lt;a
7620 href=&quot;http://labs.opera.com&quot;&gt;labs.opera.com&lt;/a&gt;, to see how it handled
7621 a &amp;lt;video&amp;gt; tag with a few video sources and no extra attributes.
7622 I was not very impressed.  The browser start by fetching a picture
7623 from the video stream.  Not sure if it is the first frame, but it is
7624 definitely very early in the recording.  So far, so good. Next,
7625 instead of streaming the 76 MiB video file, it start to download all
7626 of it, but do not start to play the video.  This mean I have to wait
7627 for several minutes for the downloading to finish.  When the download
7628 is done, the playing of the video do not start!  Waiting for the
7629 download, but I do not get to see the video?  Some testing later, I
7630 discover that I have to add the controls=&quot;true&quot; attribute to be able
7631 to get a play button to pres to start the video.  Adding
7632 autoplay=&quot;true&quot; did not help.  I sure hope this is a misfeature of the
7633 test version of Opera, and that future implementations of the
7634 &amp;lt;video&amp;gt; tag will stream recordings by default, or at least start
7635 playing when the download is done.&lt;/p&gt;
7636
7637 &lt;p&gt;The test page I used (since changed to add more attributes) is
7638 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20090113-foredrag-om-foredrag/&quot;&gt;available
7639 from the nuug site&lt;/a&gt;.  Will have to test it with the new Firefox
7640 too.&lt;/p&gt;
7641
7642 &lt;p&gt;In the test process, I discovered a missing feature.  I was unable
7643 to find a way to get the URL of the playing video out of Opera, so I
7644 am not quite sure it picked the Ogg Theora version of the video.  I
7645 sure hope it was using the announced Ogg Theora support. :)&lt;/p&gt;
7646 </description>
7647         </item>
7648
7649         <item>
7650                 <title>Fiksgatami begynner å ta form</title>
7651                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html</link>
7652                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html</guid>
7653                 <pubDate>Thu, 15 Jan 2009 23:15:00 +0100</pubDate>
7654                 <description>&lt;p&gt;For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
7655 med en norsk utgave av
7656 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt;, og satte igang
7657 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
7658 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
7659 å bruke kart og web.  &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no&quot;&gt;En
7660 testinstans&lt;/a&gt; er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
7661 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
7662 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
7663 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
7664 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
7665 til ny funksjonalitet.
7666 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami&quot;&gt;Prosjektet&lt;/a&gt;
7667 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
7668 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
7669 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
7670 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
7671 med dem.  Dette blir bra.&lt;/p&gt;
7672 </description>
7673         </item>
7674
7675         <item>
7676                 <title>Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</title>
7677                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html</link>
7678                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html</guid>
7679                 <pubDate>Fri, 2 Jan 2009 13:55:00 +0100</pubDate>
7680                 <description>&lt;p&gt;Et langt hopp fremover for &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s
7681 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/replikator&quot;&gt;replikator-prosjekt&lt;/a&gt;
7682 i dag.&lt;/p&gt;
7683
7684 &lt;p&gt;I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
7685 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
7686 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
7687 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
7688 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
7689 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
7690 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
7691 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
7692 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
7693 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
7694 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.&lt;/p&gt;
7695
7696 &lt;p&gt;Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
7697 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
7698 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
7699 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
7700 bidra med sin kompetanse. :)&lt;/p&gt;
7701
7702 &lt;p&gt;Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
7703 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
7704 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
7705 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
7706 slik at rammeverket til &lt;a href=&quot;http://www.reprap.org/&quot;&gt;reprap&lt;/a&gt;-en
7707 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
7708 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
7709 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
7710 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
7711 når rammen begynner å ta form.&lt;/p&gt;
7712
7713 &lt;p&gt;Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
7714 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
7715 &lt;a href=&quot;http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html&quot;&gt;Mcor
7716 Matrix&lt;/a&gt; heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
7717 &lt;a href=&quot;http://www.mcortechnologies.com/&quot;&gt;produsentens websider&lt;/a&gt;
7718 påstår det skulle skje i 2008.&lt;/p&gt;
7719 </description>
7720         </item>
7721
7722         <item>
7723                 <title>Software video mixer on a USB stick</title>
7724                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Software_video_mixer_on_a_USB_stick.html</link>
7725                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Software_video_mixer_on_a_USB_stick.html</guid>
7726                 <pubDate>Sun, 28 Dec 2008 15:40:00 +0100</pubDate>
7727                 <description>&lt;p&gt;The &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;Norwegian Unix User Group&lt;/a&gt; is
7728 recording our montly presentation on video, and recently we have
7729 worked on improving the quality of the recordings by mixing the slides
7730 directly with the video stream.  For this, we use the
7731 &lt;a href=&quot;http://dvswitch.alioth.debian.org/&quot;&gt;dvswitch&lt;/a&gt; package from
7732 the Debian video team.  As this require quite one computer per video
7733 source, and NUUG do not have enough laptops available, we need to
7734 borrow laptops.  And to avoid having to install extra software on
7735 these borrwed laptops, I have wrapped up all the programs needed on a
7736 bootable USB stick.  The software required is dvswitch with assosiated
7737 source, sink and mixer applications and
7738 &lt;a href=&quot;http://www.kinodv.org/&quot;&gt;dvgrab&lt;/a&gt;.  To allow this setup to
7739 work without any configuration, I&#39;ve patched dvswitch to use
7740 &lt;a href=&quot;http://www.avahi.org/&quot;&gt;avahi&lt;/a&gt; to connect the various parts
7741 together.  And to allow us to use laptops without firewire plugs, I
7742 upgraded dvgrab to the one from Debian/unstable to get one that work
7743 with USB sources.  We have not yet tested this setup in a production
7744 setup, but I hope it will work properly, and allow us to set up a
7745 video mixer in a very short time frame.  We will need it for
7746 &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open 2009&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
7747
7748 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/bin/usbstick-dvswitch.img.gz&quot;&gt;The
7749 USB image&lt;/a&gt; is for a 1 GB memory stick, but can be used on any
7750 larger stick as well.&lt;/p&gt;
7751 </description>
7752         </item>
7753
7754         <item>
7755                 <title>FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</title>
7756                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html</link>
7757                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html</guid>
7758                 <pubDate>Wed, 17 Dec 2008 15:00:00 +0100</pubDate>
7759                 <description>&lt;p&gt;Jeg overvar i dag &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html&quot;&gt;FADs pressepresentasjon&lt;/a&gt; av arbeidet med ny
7760 programvare for &lt;a href=&quot;http://www.reiseregningen.no/&quot;&gt;skriving av
7761 reiseregninger&lt;/a&gt;, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
7762 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
7763 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
7764 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
7765 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
7766 &lt;a href=&quot;http://makingwaves.no&quot;&gt;Making Waves&lt;/a&gt; på oppdrag fra FAD, og
7767 kildekoden er tilgjengelig fra
7768 &lt;a href=&quot;https://www.coderesort.com/p/reiseregningen&quot;&gt;CodeResort&lt;/a&gt;.
7769 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
7770 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
7771 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
7772 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
7773 &quot;egenutviklet&quot; prosjekt.&lt;/p&gt;
7774
7775 &lt;p&gt;Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
7776 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
7777 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
7778 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
7779 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
7780 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
7781 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
7782 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
7783 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
7784 &lt;pre&gt;&lt;blockquote&gt;&amp;lt;object
7785   data=&quot;http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf&quot;
7786   width=&quot;100%&quot;
7787   height=&quot;100%&quot;
7788 &amp;gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
7789
7790 &lt;p&gt;Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
7791 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
7792 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
7793 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
7794 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
7795 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
7796 programvare, som &lt;a href=&quot;http://www.getgnash.org/&quot;&gt;Gnash&lt;/a&gt; og
7797 &lt;a href=&quot;http://swfdec.freedesktop.org/&quot;&gt;swfdec&lt;/a&gt;.  Jeg spurte
7798 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
7799 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
7800 heller ikke testet løsningen mot disse.&lt;/p&gt;
7801
7802 &lt;p&gt;Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
7803 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
7804 Eclipse-utvidelse i
7805 &lt;a href=&quot;http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/&quot;&gt;en
7806 betautgave for Linux&lt;/a&gt;, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
7807 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
7808 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
7809 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
7810 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
7811 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
7812 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
7813 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
7814 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
7815 av &quot;kast det over gjerdet&quot;-metoden for deling, der en legger ut koden
7816 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
7817 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.&lt;/p&gt;
7818
7819 &lt;p&gt;Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
7820 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
7821 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
7822 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
7823 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
7824 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
7825 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
7826 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
7827 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
7828 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
7829 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
7830 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
7831 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
7832 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
7833 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
7834 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
7835 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.&lt;/p&gt;
7836 </description>
7837         </item>
7838
7839         <item>
7840                 <title>Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</title>
7841                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html</link>
7842                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html</guid>
7843                 <pubDate>Tue, 16 Dec 2008 08:00:00 +0100</pubDate>
7844                 <description>&lt;p&gt;I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
7845 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach &#39;Hoeken&#39;
7846 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
7847 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
7848 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
7849 bedre denne gangen.&lt;/p&gt;
7850
7851 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s
7852 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/replikator&quot;&gt;replikator-prosjekt&lt;/a&gt;
7853 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
7854 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
7855 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
7856 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
7857 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
7858 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
7859 jul.&lt;/p&gt;
7860 </description>
7861         </item>
7862
7863         <item>
7864                 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</title>
7865                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html</link>
7866                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html</guid>
7867                 <pubDate>Tue, 9 Dec 2008 12:30:00 +0100</pubDate>
7868                 <description>&lt;p&gt;NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
7869 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
7870 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
7871 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.&lt;/p&gt;
7872
7873 &lt;p&gt;Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
7874 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
7875 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
7876 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
7877 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
7878 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
7879 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
7880 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
7881 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
7882 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
7883 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
7884 og kan melde seg på aktive@nuug.no.&lt;/p&gt;
7885 </description>
7886         </item>
7887
7888         <item>
7889                 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</title>
7890                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html</link>
7891                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html</guid>
7892                 <pubDate>Tue, 2 Dec 2008 12:00:00 +0100</pubDate>
7893                 <description>&lt;p&gt;Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
7894 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
7895 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
7896 dager, hvis alt går bra.&lt;/p&gt;
7897
7898 &lt;p&gt;Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
7899 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
7900 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
7901 bort første pakke.&lt;/p&gt;
7902 </description>
7903         </item>
7904
7905         <item>
7906                 <title>Reprap-pakke tapt i posten</title>
7907                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html</link>
7908                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html</guid>
7909                 <pubDate>Thu, 27 Nov 2008 21:20:00 +0100</pubDate>
7910                 <description>&lt;p&gt;Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
7911 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
7912 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
7913 håpe det går bedre denne gangen.&lt;/p&gt;
7914
7915 &lt;p&gt;Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
7916 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
7917 lenge alt er klart til &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open
7918 2009&lt;/a&gt; i april, så er det greit.&lt;/p&gt;
7919 </description>
7920         </item>
7921
7922         <item>
7923                 <title>Amigafolket holder ut</title>
7924                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html</link>
7925                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html</guid>
7926                 <pubDate>Wed, 26 Nov 2008 06:05:00 +0100</pubDate>
7927                 <description>&lt;p&gt;En sak på &lt;a href=&quot;http://www.linuxtoday.com/&quot;&gt;Linux Today&lt;/a&gt; om
7928 &lt;a href=&quot;http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV&quot;&gt;Amiga&lt;/a&gt;
7929 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
7930 minnet meg på prosjektet Aros.
7931 &lt;a href=&quot;http://aros.sourceforge.net/&quot;&gt;Aros-prosjektet&lt;/a&gt; går ut på å
7932 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
7933 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
7934 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
7935 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?&lt;/p&gt;
7936 </description>
7937         </item>
7938
7939         <item>
7940                 <title>Mens vi venter på 3D-skriveren</title>
7941                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html</link>
7942                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html</guid>
7943                 <pubDate>Mon, 24 Nov 2008 20:00:00 +0100</pubDate>
7944                 <description>&lt;p&gt;Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
7945 å få min replikator på plass, har jeg som del av
7946 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/replikator&quot;&gt;NUUGs
7947 3D-skriverprosjekt&lt;/a&gt; bestilt deler til en
7948 &lt;a href=&quot;http://www.reprap.org/&quot;&gt;reprap&lt;/a&gt; fra utlandet, som skal
7949 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
7950 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
7951 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
7952 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
7953 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
7954 hjemmelagede utgaven. :)&lt;/p&gt;
7955
7956 &lt;p&gt;Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
7957 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
7958 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
7959 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
7960 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
7961 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
7962 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
7963 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
7964 håper det ikke går tapt på samme vis.&lt;/p&gt;
7965 </description>
7966         </item>
7967
7968         </channel>
7969 </rss>