1 <!DOCTYPE html PUBLIC
"-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
2 "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
3 <html xmlns=
"http://www.w3.org/1999/xhtml" dir=
"ltr">
5 <meta http-equiv=
"Content-Type" content=
"text/html;charset=utf-8" />
6 <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged norsk
</title>
7 <link rel=
"stylesheet" type=
"text/css" media=
"screen" href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
8 <link rel=
"stylesheet" type=
"text/css" media=
"screen" href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
9 <link rel=
"alternate" title=
"RSS Feed" href=
"norsk.rss" type=
"application/rss+xml" />
14 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen
</a>
21 <h3>Entries tagged "norsk".
</h3>
25 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_er_mest_hemmelighetsfulle_i_Staten___OEP_statistikk_for_2013_og_2014_.html">Hvem er mest hemmelighetsfulle i Staten? OEP-statistikk for
2013 og
2014.
</a>
31 <p>Ethvert dokument som føres i postlisten til en offentlig instans
32 skal vurderes etter offentlighetsloven, for å se om det skal gjøres
33 offentlig tilgjengelige eller ikke. Det noteres så i postlisten om
34 dokumentet er undratt offentlighet eller ikke. For moro skyld laget
35 jeg en oversikt over hvor hemmelighetsfull de ulike som rapporterer
36 til
<a href=
"https://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
37 Postjournal
</a> (OEP) er, basert på hvor stor andel av dokumentene som
38 er undratt offentlighet i postlisten. Jeg hentet ut for de siste to
39 årene, og sorterte på andelen undratt offentlighet i
2014. De minst
40 hemmelighetsfulle instansene i
2014 er på dermed på toppen av denne
41 lista, og en kan se om de er blitt mer eller mindre hemmelighetsfull
42 siden året før. Noen instanser, som Statens landbruksforvaltning,
43 begynte rapporteringen til OEP i
2014 og har dermed ufullstendig
44 statistikk for
2014 og ingen tall fra
2013. Andre begynte i
2013 og
45 har mangelfull statistikk bare for
2013. Instanser som kun
46 rapporterte til OEP i
2013 er ikke med i listen.
</p>
49 <tr><th colspan=
"3">2014</th><th colspan=
"3">2013</th><th rowspan=
"2">Instans
</th></tr>
50 <tr><th>Prosent
</th><th>Antall u.off.
</th><th>Totalt
</th>
51 <th>Prosent
</th><th>Antall u.off.
</th><th>Totalt
</th></tr>
53 <tr><td> 0,
2</td><td> 8</td><td> 3589</td><td> 0,
9</td><td> 36</td><td> 3886</td><td>Medietilsynet
</td></tr>
54 <tr><td> 0,
9</td><td> 60</td><td> 6146</td><td> 4,
6</td><td> 386</td><td> 8274</td><td>Utlendingsnemnda
</td></tr>
55 <tr><td> 1,
6</td><td> 277</td><td> 17289</td><td> 0,
0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Statens landbruksforvaltning
</td></tr>
56 <tr><td> 2,
5</td><td> 42</td><td> 1648</td><td> 0,
5</td><td> 11</td><td> 1844</td><td>Fredskorpset
</td></tr>
57 <tr><td> 2,
5</td><td> 689</td><td> 26854</td><td> 3,
9</td><td>1181</td><td> 30043</td><td>Direktoratet for utviklingssamarbeid
</td></tr>
58 <tr><td> 2,
6</td><td>1817</td><td> 67600</td><td> 0,
0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Landbruksdirektoratet Oslo
</td></tr>
59 <tr><td> 2,
7</td><td> 719</td><td> 26367</td><td> 2,
0</td><td> 556</td><td> 27226</td><td>Direktoratet for byggkvalitet
</td></tr>
60 <tr><td> 2,
8</td><td>1472</td><td> 51147</td><td> 2,
7</td><td>1599</td><td> 58846</td><td>Norges vassdrags- og energidirektorat
</td></tr>
61 <tr><td> 3,
7</td><td> 402</td><td> 10778</td><td> 4,
8</td><td> 455</td><td> 9324</td><td>Forbrukerombudet
</td></tr>
62 <tr><td> 3,
7</td><td> 762</td><td> 20151</td><td> 4,
1</td><td> 745</td><td> 18004</td><td>Norsk Filminstitutt
</td></tr>
63 <tr><td> 4,
4</td><td> 465</td><td> 10493</td><td> 4,
4</td><td> 477</td><td> 10831</td><td>Petroleumstilsynet
</td></tr>
64 <tr><td> 4,
8</td><td> 385</td><td> 7971</td><td> 9,
7</td><td> 586</td><td> 6018</td><td>Sysselmannen på Svalbard
</td></tr>
65 <tr><td> 4,
9</td><td> 387</td><td> 7809</td><td> 3,
1</td><td> 200</td><td> 6276</td><td>Statens strålevern
</td></tr>
66 <tr><td> 6,
4</td><td> 795</td><td> 12300</td><td> 6,
3</td><td> 204</td><td> 3238</td><td>Direktoratet for forvaltning og IKT
</td></tr>
67 <tr><td> 6,
5</td><td>1349</td><td> 20712</td><td> 3,
7</td><td> 883</td><td> 23398</td><td>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
</td></tr>
68 <tr><td> 6,
9</td><td>1241</td><td> 17972</td><td> 6,
7</td><td>1346</td><td> 20067</td><td>Brønnøysundregistrene
</td></tr>
69 <tr><td> 7,
4</td><td> 306</td><td> 4082</td><td>13,
9</td><td> 255</td><td> 1829</td><td>Språkrådet
</td></tr>
70 <tr><td> 7,
5</td><td>2775</td><td> 36626</td><td> 5,
6</td><td>2243</td><td> 39431</td><td>Forsvarsbygg
</td></tr>
71 <tr><td> 7,
9</td><td>5983</td><td> 75543</td><td> 9,
5</td><td>7414</td><td> 77455</td><td>Fiskeridirektoratet
</td></tr>
72 <tr><td> 8,
0</td><td>13686</td><td>170980</td><td>10,
0</td><td>15106</td><td>150603</td><td>Arbeidstilsynet
</td></tr>
73 <tr><td> 8,
4</td><td>3666</td><td> 43323</td><td> 8,
2</td><td>3566</td><td> 43303</td><td>Justervesenet
</td></tr>
74 <tr><td> 8,
8</td><td>6531</td><td> 74182</td><td> 7,
6</td><td>5635</td><td> 73902</td><td>Statens vegvesen Region midt
</td></tr>
75 <tr><td> 9,
8</td><td>2392</td><td> 24380</td><td> 7,
6</td><td>2231</td><td> 29174</td><td>Lotteri- og stiftelsestilsynet
</td></tr>
76 <tr><td>10,
5</td><td>7873</td><td> 74398</td><td>10,
8</td><td>8313</td><td> 76452</td><td>Arkivverket
</td></tr>
77 <tr><td>10,
8</td><td>2336</td><td> 21506</td><td> 9,
6</td><td>1829</td><td> 18877</td><td>Kulturdepartementet
</td></tr>
78 <tr><td>11,
0</td><td> 22</td><td> 200</td><td>17,
8</td><td> 68</td><td> 382</td><td>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td></tr>
79 <tr><td>11,
2</td><td>5174</td><td> 45965</td><td> 6,
2</td><td>2824</td><td> 45527</td><td>Statsbygg
</td></tr>
80 <tr><td>11,
5</td><td>4356</td><td> 37790</td><td>10,
7</td><td>3700</td><td> 34504</td><td>Statens vegvesen Vegdirektoratet
</td></tr>
81 <tr><td>11,
7</td><td>12431</td><td>105374</td><td>10,
5</td><td>11273</td><td>107145</td><td>Statens vegvesen Region vest
</td></tr>
82 <tr><td>11,
8</td><td>1077</td><td> 9097</td><td>20,
2</td><td>1661</td><td> 8196</td><td>Havforskningsinstituttet
</td></tr>
83 <tr><td>12,
5</td><td>6395</td><td> 50976</td><td> 9,
9</td><td>2095</td><td> 20957</td><td>Miljødirektoratet
</td></tr>
84 <tr><td>12,
6</td><td>19224</td><td>151481</td><td>12,
6</td><td>18766</td><td>148032</td><td>Statens vegvesen Region øst
</td></tr>
85 <tr><td>12,
7</td><td>1490</td><td> 11717</td><td>10,
5</td><td>1223</td><td> 11616</td><td>Landbruks- og matdepartementet
</td></tr>
86 <tr><td>12,
7</td><td>7831</td><td> 61404</td><td>12,
6</td><td>7609</td><td> 60384</td><td>Statens vegvesen Region nord
</td></tr>
87 <tr><td>13,
0</td><td>2183</td><td> 16735</td><td>16,
7</td><td>3038</td><td> 18163</td><td>Fylkesmannen i Hedmark
</td></tr>
88 <tr><td>13,
0</td><td>2941</td><td> 22554</td><td>11,
8</td><td>1929</td><td> 16312</td><td>Samferdselsdepartementet
</td></tr>
89 <tr><td>13,
3</td><td> 288</td><td> 2164</td><td>16,
2</td><td> 485</td><td> 2989</td><td>Kunst i offentlige rom
</td></tr>
90 <tr><td>14,
0</td><td>15523</td><td>110353</td><td>12,
1</td><td>13170</td><td>107995</td><td>Statens vegvesen Region sør
</td></tr>
91 <tr><td>14,
6</td><td>3661</td><td> 25006</td><td>14,
1</td><td>3233</td><td> 22814</td><td>Kunnskapsdepartementet
</td></tr>
92 <tr><td>15,
0</td><td>5820</td><td> 38701</td><td>20,
8</td><td>8640</td><td> 41441</td><td>Luftfartstilsynet
</td></tr>
93 <tr><td>16,
1</td><td> 184</td><td> 1140</td><td>10,
5</td><td> 95</td><td> 903</td><td>Landinfo
</td></tr>
94 <tr><td>17,
1</td><td>11103</td><td> 64829</td><td>14,
2</td><td>8005</td><td> 56273</td><td>Sjøfartsdirektoratet
</td></tr>
95 <tr><td>17,
5</td><td>6420</td><td> 36585</td><td>19,
6</td><td>7645</td><td> 38859</td><td>Statens kartverk
</td></tr>
96 <tr><td>18,
0</td><td>1850</td><td> 10223</td><td>12,
4</td><td> 980</td><td> 7861</td><td>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
</td></tr>
97 <tr><td>18,
3</td><td>2083</td><td> 11367</td><td>21,
3</td><td>2515</td><td> 11796</td><td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td></tr>
98 <tr><td>18,
4</td><td>3211</td><td> 17444</td><td>23,
2</td><td>4056</td><td> 17444</td><td>Fylkesmannen i Telemark
</td></tr>
99 <tr><td>19,
1</td><td>1475</td><td> 7703</td><td>26,
1</td><td>1566</td><td> 5997</td><td>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
</td></tr>
100 <tr><td>20,
2</td><td>4845</td><td> 23941</td><td>23,
0</td><td>5049</td><td> 21949</td><td>Fylkesmannen i Oppland
</td></tr>
101 <tr><td>20,
3</td><td> 66</td><td> 324</td><td>32,
8</td><td>1411</td><td> 4291</td><td>Reindriftsforvaltningen
</td></tr>
102 <tr><td>20,
8</td><td>2887</td><td> 13851</td><td>19,
3</td><td>2657</td><td> 13748</td><td>Olje- og energidepartementet
</td></tr>
103 <tr><td>20,
9</td><td> 128</td><td> 610</td><td> 0,
0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Statens reindriftsforvaltning
</td></tr>
104 <tr><td>20,
9</td><td>11601</td><td> 55388</td><td>20,
3</td><td>10739</td><td> 52741</td><td>Utdanningsdirektoratet
</td></tr>
105 <tr><td>21,
1</td><td>2721</td><td> 12848</td><td>25,
8</td><td>3424</td><td> 13251</td><td>Statens jernbanetilsyn
</td></tr>
106 <tr><td>21,
2</td><td> 563</td><td> 2653</td><td>28,
8</td><td> 913</td><td> 3164</td><td>Norges geologiske undersøkelse
</td></tr>
107 <tr><td>21,
4</td><td>6142</td><td> 28625</td><td>19,
1</td><td>5079</td><td> 26526</td><td>Post- og teletilsynet
</td></tr>
108 <tr><td>21,
6</td><td>2600</td><td> 11993</td><td> 9,
5</td><td>1421</td><td> 14891</td><td>Senter for internasjonalisering av utdanning
</td></tr>
109 <tr><td>21,
6</td><td>3992</td><td> 18413</td><td>21,
9</td><td>4228</td><td> 19296</td><td>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
</td></tr>
110 <tr><td>22,
0</td><td>4128</td><td> 18754</td><td>18,
8</td><td> 67</td><td> 355</td><td>Klima- og miljødepartementet
</td></tr>
111 <tr><td>22,
5</td><td>3271</td><td> 14483</td><td>24,
0</td><td>3851</td><td> 16006</td><td>Fylkesmannen i Aust-Agder
</td></tr>
112 <tr><td>22,
6</td><td>1597</td><td> 7058</td><td>39,
4</td><td>2358</td><td> 5984</td><td>Norsk Akkreditering
</td></tr>
113 <tr><td>22,
6</td><td>4437</td><td> 19580</td><td>24,
0</td><td>5403</td><td> 22475</td><td>Fylkesmannen i Møre og Romsdal
</td></tr>
114 <tr><td>22,
8</td><td>1687</td><td> 7395</td><td>35,
1</td><td>2839</td><td> 8073</td><td>Domstoladministrasjonen
</td></tr>
115 <tr><td>23,
2</td><td>2019</td><td> 8695</td><td> 5,
2</td><td> 670</td><td> 12847</td><td>Statens lånekasse for utdanning
</td></tr>
116 <tr><td>23,
7</td><td>7712</td><td> 32425</td><td> 0,
0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Kommunal- og moderniseringsdepartementet
</td></tr>
117 <tr><td>24,
3</td><td>21335</td><td> 87574</td><td>12,
6</td><td>9324</td><td> 73780</td><td>Helsedirektoratet
</td></tr>
118 <tr><td>24,
3</td><td>9155</td><td> 37674</td><td>100,
0</td><td> 1</td><td> 1</td><td>Nærings- og fiskeridepartementet
</td></tr>
119 <tr><td>24,
4</td><td>4584</td><td> 18714</td><td>25,
6</td><td>5046</td><td> 19690</td><td>Fylkesmannen i Vest-Agder
</td></tr>
120 <tr><td>25,
3</td><td> 723</td><td> 2854</td><td> 0,
0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Landbruksdirektoratet Alta
</td></tr>
121 <tr><td>25,
7</td><td>3039</td><td> 11812</td><td>20,
8</td><td>2316</td><td> 11099</td><td>Oljedirektoratet
</td></tr>
122 <tr><td>27,
0</td><td>6532</td><td> 24176</td><td>35,
1</td><td>7221</td><td> 20556</td><td>Helse- og omsorgsdepartementet
</td></tr>
123 <tr><td>27,
2</td><td>1305</td><td> 4781</td><td>29,
6</td><td>1582</td><td> 5343</td><td>Konkurransetilsynet
</td></tr>
124 <tr><td>27,
4</td><td>5879</td><td> 21426</td><td>20,
9</td><td>4857</td><td> 23184</td><td>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
</td></tr>
125 <tr><td>28,
3</td><td>6420</td><td> 22606</td><td>31,
1</td><td>6842</td><td> 21963</td><td>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
</td></tr>
126 <tr><td>28,
7</td><td>5041</td><td> 17513</td><td>29,
7</td><td>5547</td><td> 18625</td><td>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
</td></tr>
127 <tr><td>29,
0</td><td>6074</td><td> 20910</td><td>27,
1</td><td>4543</td><td> 16760</td><td>Fylkesmannen i Finnmark
</td></tr>
128 <tr><td>29,
0</td><td>9437</td><td> 32529</td><td>33,
7</td><td>10389</td><td> 30826</td><td>Fylkesmannen i Rogaland
</td></tr>
129 <tr><td>29,
7</td><td>22583</td><td> 75955</td><td>29,
2</td><td>19174</td><td> 65534</td><td>Statens legemiddelverk
</td></tr>
130 <tr><td>30,
2</td><td>7225</td><td> 23881</td><td>34,
7</td><td>8433</td><td> 24247</td><td>Fylkesmannen i Buskerud
</td></tr>
131 <tr><td>31,
6</td><td> 196</td><td> 620</td><td>19,
7</td><td> 69</td><td> 350</td><td>Statens institutt for rusmiddelforskning
</td></tr>
132 <tr><td>31,
8</td><td>11830</td><td> 37188</td><td>33,
4</td><td>9805</td><td> 29344</td><td>Kystverket
</td></tr>
133 <tr><td>32,
3</td><td>12833</td><td> 39687</td><td>31,
9</td><td>13194</td><td> 41290</td><td>Fylkesmannen i Hordaland
</td></tr>
134 <tr><td>32,
3</td><td>3439</td><td> 10643</td><td>36,
1</td><td>3178</td><td> 8786</td><td>Statsministerens kontor
</td></tr>
135 <tr><td>32,
4</td><td>1261</td><td> 3883</td><td>44,
5</td><td>2477</td><td> 5566</td><td>Nasjonalbiblioteket
</td></tr>
136 <tr><td>32,
8</td><td>7466</td><td> 22731</td><td>30,
9</td><td>6799</td><td> 21948</td><td>Fylkesmannen i Vestfold
</td></tr>
137 <tr><td>32,
9</td><td>1301</td><td> 3949</td><td>40,
6</td><td>1462</td><td> 3594</td><td>Statens pensjonskasse
</td></tr>
138 <tr><td>33,
6</td><td>7060</td><td> 20950</td><td>28,
8</td><td>6075</td><td> 21080</td><td>Finansdepartementet
</td></tr>
139 <tr><td>34,
2</td><td>2082</td><td> 6072</td><td>24,
9</td><td>1253</td><td> 5021</td><td>Datatilsynet
</td></tr>
140 <tr><td>35,
9</td><td> 647</td><td> 1798</td><td>35,
9</td><td>2777</td><td> 7714</td><td>Departementenes servicesenter
</td></tr>
141 <tr><td>36,
6</td><td>7480</td><td> 20433</td><td>39,
0</td><td>8218</td><td> 21053</td><td>Fylkesmannen i Østfold
</td></tr>
142 <tr><td>39,
3</td><td>23978</td><td> 60897</td><td>18,
8</td><td>9950</td><td> 52772</td><td>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
</td></tr>
143 <tr><td>39,
8</td><td>5953</td><td> 14949</td><td>41,
5</td><td>5594</td><td> 13453</td><td>Statistisk sentralbyrå
</td></tr>
144 <tr><td>40,
0</td><td>3023</td><td> 7553</td><td> 0,
0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
</td></tr>
145 <tr><td>40,
2</td><td>1816</td><td> 4515</td><td>32,
6</td><td>1386</td><td> 4246</td><td>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
</td></tr>
146 <tr><td>40,
5</td><td>17858</td><td> 43992</td><td>35,
9</td><td>16457</td><td> 45831</td><td>Finanstilsynet
</td></tr>
147 <tr><td>41,
3</td><td>11805</td><td> 28564</td><td>41,
4</td><td>10882</td><td> 26247</td><td>Fylkesmannen i Troms
</td></tr>
148 <tr><td>42,
6</td><td>20313</td><td> 47640</td><td>43,
8</td><td>21407</td><td> 48837</td><td>Justis- og beredskapsdepartementet
</td></tr>
149 <tr><td>42,
7</td><td>7416</td><td> 17343</td><td>42,
2</td><td>6995</td><td> 16553</td><td>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
</td></tr>
150 <tr><td>43,
9</td><td>10278</td><td> 23402</td><td>39,
2</td><td> 152</td><td> 387</td><td>Arbeids- og sosialdepartementet
</td></tr>
151 <tr><td>44,
1</td><td>28731</td><td> 65102</td><td>12,
1</td><td>8253</td><td> 67828</td><td>Utenriksdepartementet
</td></tr>
152 <tr><td>46,
3</td><td>5933</td><td> 12800</td><td>47,
6</td><td>5702</td><td> 11955</td><td>Forsvarsdepartementet
</td></tr>
153 <tr><td>46,
7</td><td>6270</td><td> 13414</td><td>41,
9</td><td>4651</td><td> 11095</td><td>Nasjonalt folkehelseinstitutt
</td></tr>
154 <tr><td>48,
2</td><td>2690</td><td> 5579</td><td>36,
1</td><td>1655</td><td> 4572</td><td>Direktoratet for økonomistyring
</td></tr>
155 <tr><td>48,
2</td><td>9352</td><td> 19398</td><td>42,
9</td><td>6769</td><td> 15766</td><td>Politidirektoratet
</td></tr>
156 <tr><td>49,
4</td><td>7472</td><td> 15122</td><td>52,
1</td><td>5979</td><td> 11471</td><td>Utlendingsdirektoratet
</td></tr>
157 <tr><td>49,
6</td><td>13751</td><td> 27719</td><td>52,
0</td><td>15890</td><td> 30552</td><td>Fylkesmannen i Nordland
</td></tr>
158 <tr><td>50,
0</td><td>24782</td><td> 49479</td><td>51,
0</td><td>26239</td><td> 51366</td><td>Fylkesmannen i Oslo og Akershus
</td></tr>
159 <tr><td>50,
3</td><td>2528</td><td> 5019</td><td> 0,
0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Norsk kulturråd
</td></tr>
160 <tr><td>56,
0</td><td>4779</td><td> 8520</td><td>54,
5</td><td>3234</td><td> 5931</td><td>Direktoratet for nødkommunikasjon
</td></tr>
161 <tr><td>60,
1</td><td>2575</td><td> 4283</td><td>35,
9</td><td> 476</td><td> 1324</td><td>Kriminalomsorgsdirektoratet
</td></tr>
162 <tr><td>68,
1</td><td>18020</td><td> 26457</td><td>72,
2</td><td>17108</td><td> 23665</td><td>Skattedirektoratet
</td></tr>
163 <tr><td>70,
2</td><td>3401</td><td> 4840</td><td>73,
3</td><td>2773</td><td> 3779</td><td>Statens innkrevingssentral
</td></tr>
164 <tr><td>70,
6</td><td>12556</td><td> 17777</td><td>60,
8</td><td>11650</td><td> 19151</td><td>Statens helsetilsyn
</td></tr>
165 <tr><td>75,
3</td><td>7878</td><td> 10451</td><td>69,
3</td><td>7756</td><td> 11182</td><td>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td></tr>
166 <tr><td>76,
5</td><td>1160</td><td> 1516</td><td>78,
7</td><td>1176</td><td> 1493</td><td>Statens arbeidsmiljøinstitutt
</td></tr>
167 <tr><td>82,
2</td><td>112634</td><td>137014</td><td>81,
2</td><td>85210</td><td>104865</td><td>Husbanken
</td></tr>
168 <tr><td>87,
0</td><td>82220</td><td> 94471</td><td>88,
8</td><td>84903</td><td> 95532</td><td>Norges forskningsråd
</td></tr>
169 <tr><td>87,
1</td><td>10266</td><td> 11783</td><td>87,
2</td><td>1389</td><td> 1592</td><td>Garantiinstituttet for eksportkreditt
</td></tr>
172 <p>Jeg synes det er interessant hvordan instanser som tilsynelatende
173 driver med det samme (som vegvesenet og fylkesmennene) har så stor
174 spredning i hemmeligholdet. Vegvesenet spenner fra
8,
8 til
14,
0
175 prosent, mens fylkesmennene spenner fra
13,
0 til
50,
0 prosent! Mon
176 tro om det er regionale forskjeller som ligger bak, eller om det er
177 kulturforskjeller internt i organisasjonene som er årsaken.
</p>
179 <p>Det er interessant å sammenligne hvor hemmelighetsfulle instansene
181 <ahref=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html">oversikten
182 over hvor mange gamle dokumenter de journalfører
</a> som jeg
183 publiserte for tre dager siden.
</p>
189 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
194 <div class=
"padding"></div>
198 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html">Mer detaljert OEP-statisikk for
2014 over journalførte "gamle" dokumenter
</a>
204 <p>For to dager siden la jeg ut
205 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Over_et_halvt__r_f_r_offentlig_korrespondanse_journalf_res___statistikk_for_2014.html">litt
206 statistikk
</a> for
<a href=
"https://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
207 Postjournal
</a> som viste hvor stor andel av postjournalen til ulike
208 instanser som hadde mer enn
180 dager mellom oppført dokumentdato og
209 journalføringsdato (liggetid). Det var stor variasjon, men det er
210 uklart for meg hva det kommer av. Noe er åpenbart feilført, som
211 <a href=
"https://oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=10864390">sykepleiertilbakekallingen
212 skrevet i år
7</a>, mens andre ser ut til å være reelt gamle som
213 <a href=
"https://oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=11221422">avleveringslista
214 fra
2001</a> som ser ut til å være fra et skippertak for å få arkivert
215 gamle dokumenter. Men etter kommentarer fra leserne innså jeg at det
216 vil være nyttig å dele statistikken i inngående og utgående dokumenter,
217 samt interne notater.
</p>
219 <p>Her er samme statistikk for
2014 som for to dager siden, men delt
220 opp i tre ulike kategorier. Her kan en både se hvem som er flinke til
221 å journalføre egenproduserte dokumenter slik at liggetiden er mindre
222 enn
180 dager, men også hvem som ikke lager interne notater eller i
223 hvert fall ikke publiserer informasjon om dem på Offentlig Elektronisk
224 Postjournal. Jeg må si at jeg er veldig imponert over Fylkesmannen i
225 Oslo og Akershus, som ser ut til å ha kontroll over arkiveringen
229 <tr><th colspan=
"3">Utgående
</th><th colspan=
"3">Innkommende
</th><th colspan=
"3">Annet
</th><th rowspan=
"2">Instans
</th></tr>
230 <tr><th>%
</th><th>#
> 180d liggetid
</th><th>Totalt
</th>
231 <th>%
</th><th>#
> 180d liggetid
</th><th>Totalt
</th>
232 <th>%
</th><th>#
> 180d liggetid
</th><th>Totalt
</th>
234 <tr><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 16692</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 31778</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 1009</td><td>Fylkesmannen i Oslo og Akershus
</td></tr>
235 <tr><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 1140</td><td> 0.2</td><td> 5</td><td> 2343</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 1</td><td>Medietilsynet
</td></tr>
236 <tr><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 14</td><td> 1.6</td><td> 3</td><td> 186</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td></tr>
237 <tr><td> 0.0</td><td> 1</td><td> 1204</td><td> 0.5</td><td> 6</td><td> 1165</td><td> 3.2</td><td> 16</td><td> 485</td><td>Landbruksdirektoratet Alta
</td></tr>
238 <tr><td> 0.0</td><td> 2</td><td> 10618</td><td> 0.3</td><td> 35</td><td> 11608</td><td> 0.2</td><td> 4</td><td> 1412</td><td>Lotteri- og stiftelsestilsynet
</td></tr>
239 <tr><td> 0.0</td><td> 7</td><td> 9156</td><td> 0.2</td><td> 16</td><td> 7997</td><td> 1.4</td><td> 2</td><td> 136</td><td>Statens landbruksforvaltning
</td></tr>
240 <tr><td> 0.1</td><td> 2</td><td> 1141</td><td> 0.0</td><td> 1</td><td> 3758</td><td> 0.8</td><td> 1</td><td> 120</td><td>Norsk kulturråd
</td></tr>
241 <tr><td> 0.1</td><td> 2</td><td> 1709</td><td> 0.4</td><td> 14</td><td> 3072</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Konkurransetilsynet
</td></tr>
242 <tr><td> 0.1</td><td> 3</td><td> 1814</td><td> 0.3</td><td> 9</td><td> 2701</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
</td></tr>
243 <tr><td> 0.1</td><td> 3</td><td> 2491</td><td> 0.4</td><td> 25</td><td> 5010</td><td> 7.4</td><td> 15</td><td> 202</td><td>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
</td></tr>
244 <tr><td> 0.1</td><td> 5</td><td> 3773</td><td> 1.2</td><td> 85</td><td> 6749</td><td> 0.3</td><td> 7</td><td> 2278</td><td>Forsvarsdepartementet
</td></tr>
245 <tr><td> 0.1</td><td> 8</td><td> 6799</td><td> 0.2</td><td> 31</td><td> 14139</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 12</td><td>Finansdepartementet
</td></tr>
246 <tr><td> 0.1</td><td> 10</td><td> 5143</td><td> 0.1</td><td> 14</td><td> 7507</td><td> 2.0</td><td> 4</td><td> 198</td><td>Statens jernbanetilsyn
</td></tr>
247 <tr><td> 0.1</td><td> 13</td><td> 7057</td><td> 0.0</td><td> 3</td><td> 12154</td><td> 0.2</td><td> 3</td><td> 1222</td><td>Fylkesmannen i Østfold
</td></tr>
248 <tr><td> 0.1</td><td> 16</td><td> 12382</td><td> 0.1</td><td> 20</td><td> 13510</td><td> 2.7</td><td> 13</td><td> 475</td><td>Direktoratet for byggkvalitet
</td></tr>
249 <tr><td> 0.1</td><td> 62</td><td> 39959</td><td> 3.5</td><td> 96</td><td> 2721</td><td> 6.2</td><td> 40</td><td> 643</td><td>Justervesenet
</td></tr>
250 <tr><td> 0.3</td><td> 1</td><td> 255</td><td> 2.0</td><td> 5</td><td> 242</td><td> 6.1</td><td> 7</td><td> 113</td><td>Statens reindriftsforvaltning
</td></tr>
251 <tr><td> 0.3</td><td> 9</td><td> 2605</td><td> 0.3</td><td> 12</td><td> 3464</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 3</td><td>Datatilsynet
</td></tr>
252 <tr><td> 0.3</td><td> 10</td><td> 2873</td><td> 0.1</td><td> 15</td><td> 7770</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Statsministerens kontor
</td></tr>
253 <tr><td> 0.3</td><td> 11</td><td> 3415</td><td> 0.4</td><td> 29</td><td> 6875</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Petroleumstilsynet
</td></tr>
254 <tr><td> 0.3</td><td> 24</td><td> 7058</td><td> 0.8</td><td> 105</td><td> 12406</td><td> 0.8</td><td> 13</td><td> 1446</td><td>Fylkesmannen i Finnmark
</td></tr>
255 <tr><td> 0.3</td><td> 112</td><td> 34376</td><td> 0.1</td><td> 63</td><td> 32452</td><td> 3.7</td><td> 29</td><td> 772</td><td>Landbruksdirektoratet Oslo
</td></tr>
256 <tr><td> 0.3</td><td> 378</td><td> 97805</td><td> 0.4</td><td> 337</td><td> 72449</td><td> 5.9</td><td> 43</td><td> 726</td><td>Arbeidstilsynet
</td></tr>
257 <tr><td> 0.4</td><td> 26</td><td> 6161</td><td> 0.6</td><td> 73</td><td> 11750</td><td> 5.9</td><td> 30</td><td> 502</td><td>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
</td></tr>
258 <tr><td> 0.4</td><td> 26</td><td> 6315</td><td> 0.4</td><td> 50</td><td> 12399</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Fylkesmannen i Vest-Agder
</td></tr>
259 <tr><td> 0.4</td><td> 30</td><td> 6147</td><td> 0.3</td><td> 44</td><td> 11971</td><td> 2.0</td><td> 68</td><td> 3308</td><td>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
</td></tr>
260 <tr><td> 0.4</td><td> 58</td><td> 13614</td><td> 0.5</td><td> 135</td><td> 24906</td><td> 1.1</td><td> 2</td><td> 181</td><td>Luftfartstilsynet
</td></tr>
261 <tr><td> 0.5</td><td> 18</td><td> 3582</td><td> 0.6</td><td> 28</td><td> 4227</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Statens strålevern
</td></tr>
262 <tr><td> 0.5</td><td> 32</td><td> 5617</td><td> 0.1</td><td> 22</td><td> 11219</td><td> 1.4</td><td> 10</td><td> 677</td><td>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
</td></tr>
263 <tr><td> 0.5</td><td> 42</td><td> 8092</td><td> 0.5</td><td> 71</td><td> 13955</td><td> 2.9</td><td> 20</td><td> 683</td><td>Fylkesmannen i Vestfold
</td></tr>
264 <tr><td> 0.5</td><td> 51</td><td> 9369</td><td> 1.8</td><td> 379</td><td> 20097</td><td> 1.5</td><td> 127</td><td> 8208</td><td>Nærings- og fiskeridepartementet
</td></tr>
265 <tr><td> 0.5</td><td> 131</td><td> 26078</td><td> 0.7</td><td> 288</td><td> 40744</td><td> 1.9</td><td> 169</td><td> 8720</td><td>Fiskeridirektoratet
</td></tr>
266 <tr><td> 0.6</td><td> 8</td><td> 1196</td><td> 2.8</td><td> 63</td><td> 2218</td><td> 0.4</td><td> 4</td><td> 869</td><td>Kriminalomsorgsdirektoratet
</td></tr>
267 <tr><td> 0.6</td><td> 21</td><td> 3346</td><td> 0.6</td><td> 52</td><td> 8466</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Oljedirektoratet
</td></tr>
268 <tr><td> 0.6</td><td> 46</td><td> 6829</td><td> 0.2</td><td> 31</td><td> 12569</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Politidirektoratet
</td></tr>
269 <tr><td> 0.6</td><td> 212</td><td> 31652</td><td> 0.2</td><td> 91</td><td> 40008</td><td> 4.8</td><td> 134</td><td> 2737</td><td>Arkivverket
</td></tr>
270 <tr><td> 0.7</td><td> 55</td><td> 7146</td><td> 1.0</td><td> 190</td><td> 18453</td><td> 0.2</td><td> 17</td><td> 6826</td><td>Kommunal- og moderniseringsdepartementet
</td></tr>
271 <tr><td> 0.7</td><td> 65</td><td> 8775</td><td> 0.3</td><td> 28</td><td> 9163</td><td> 8.8</td><td> 3</td><td> 34</td><td>Brønnøysundregistrene
</td></tr>
272 <tr><td> 0.7</td><td> 76</td><td> 10608</td><td> 0.8</td><td> 155</td><td> 17370</td><td> 3.4</td><td> 20</td><td> 586</td><td>Fylkesmannen i Troms
</td></tr>
273 <tr><td> 0.7</td><td> 133</td><td> 16654</td><td> 1.2</td><td> 361</td><td> 28621</td><td> 6.5</td><td> 343</td><td> 5260</td><td>Norges vassdrags- og energidirektorat
</td></tr>
274 <tr><td> 0.7</td><td> 259</td><td> 35560</td><td> 0.7</td><td> 314</td><td> 42109</td><td> 1.2</td><td> 359</td><td> 27705</td><td>Statens vegvesen Region vest
</td></tr>
275 <tr><td> 0.8</td><td> 6</td><td> 737</td><td> 1.2</td><td> 10</td><td> 779</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Statens arbeidsmiljøinstitutt
</td></tr>
276 <tr><td> 0.8</td><td> 22</td><td> 2712</td><td> 0.3</td><td> 29</td><td> 7795</td><td> 0.7</td><td> 2</td><td> 270</td><td>Forbrukerombudet
</td></tr>
277 <tr><td> 0.8</td><td> 26</td><td> 2991</td><td> 0.8</td><td> 40</td><td> 4980</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Sysselmannen på Svalbard
</td></tr>
278 <tr><td> 0.8</td><td> 36</td><td> 4024</td><td> 0.3</td><td> 27</td><td> 7660</td><td>50.0</td><td> 1</td><td> 2</td><td>Landbruks- og matdepartementet
</td></tr>
279 <tr><td> 0.8</td><td> 75</td><td> 8834</td><td> 0.7</td><td> 77</td><td> 10190</td><td>16.2</td><td> 183</td><td> 1127</td><td>Norsk Filminstitutt
</td></tr>
280 <tr><td> 0.8</td><td> 499</td><td> 57720</td><td> 0.5</td><td> 311</td><td> 61184</td><td> 1.5</td><td> 514</td><td> 32577</td><td>Statens vegvesen Region øst
</td></tr>
281 <tr><td> 0.9</td><td> 45</td><td> 4578</td><td> 0.3</td><td> 35</td><td> 9186</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 60</td><td>Olje- og energidepartementet
</td></tr>
282 <tr><td> 1.0</td><td> 56</td><td> 5121</td><td> 1.0</td><td> 54</td><td> 5316</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 14</td><td>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td></tr>
283 <tr><td> 1.0</td><td> 71</td><td> 6736</td><td> 0.1</td><td> 29</td><td> 17332</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Helse- og omsorgsdepartementet
</td></tr>
284 <tr><td> 1.0</td><td> 71</td><td> 6738</td><td> 0.2</td><td> 32</td><td> 12467</td><td>10.6</td><td> 40</td><td> 374</td><td>Fylkesmannen i Møre og Romsdal
</td></tr>
285 <tr><td> 1.1</td><td> 143</td><td> 12363</td><td> 0.2</td><td> 54</td><td> 24540</td><td> 6.4</td><td> 159</td><td> 2455</td><td>Fylkesmannen i Hordaland
</td></tr>
286 <tr><td> 1.1</td><td> 298</td><td> 25798</td><td> 0.8</td><td> 261</td><td> 29618</td><td> 2.1</td><td> 407</td><td> 18761</td><td>Statens vegvesen Region midt
</td></tr>
287 <tr><td> 1.2</td><td> 37</td><td> 2870</td><td> 1.0</td><td> 63</td><td> 6227</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Havforskningsinstituttet
</td></tr>
288 <tr><td> 1.2</td><td> 99</td><td> 7791</td><td> 0.4</td><td> 65</td><td> 14762</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 1</td><td>Samferdselsdepartementet
</td></tr>
289 <tr><td> 1.2</td><td> 157</td><td> 12292</td><td> 4.6</td><td> 701</td><td> 15117</td><td> 2.5</td><td> 265</td><td> 10381</td><td>Statens vegvesen Vegdirektoratet
</td></tr>
290 <tr><td> 1.3</td><td> 12</td><td> 920</td><td> 0.8</td><td> 11</td><td> 1244</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Kunst i offentlige rom
</td></tr>
291 <tr><td> 1.3</td><td> 215</td><td> 15828</td><td> 0.6</td><td> 186</td><td> 28164</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Finanstilsynet
</td></tr>
292 <tr><td> 1.3</td><td> 302</td><td> 22933</td><td> 0.3</td><td> 90</td><td> 23240</td><td> 2.6</td><td> 398</td><td> 15231</td><td>Statens vegvesen Region nord
</td></tr>
293 <tr><td> 1.4</td><td> 25</td><td> 1715</td><td> 6.1</td><td> 133</td><td> 2168</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Nasjonalbiblioteket
</td></tr>
294 <tr><td> 1.5</td><td> 98</td><td> 6156</td><td> 0.0</td><td> 20</td><td> 20593</td><td> 4.1</td><td> 40</td><td> 970</td><td>Fylkesmannen i Nordland
</td></tr>
295 <tr><td> 1.6</td><td> 18</td><td> 1125</td><td> 3.2</td><td> 49</td><td> 1528</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Norges geologiske undersøkelse
</td></tr>
296 <tr><td> 1.6</td><td> 60</td><td> 3554</td><td> 1.4</td><td> 68</td><td> 4737</td><td> 7.9</td><td> 32</td><td> 404</td><td>Statens lånekasse for utdanning
</td></tr>
297 <tr><td> 1.6</td><td> 134</td><td> 8362</td><td> 0.4</td><td> 60</td><td> 14685</td><td> 1.9</td><td> 16</td><td> 834</td><td>Fylkesmannen i Buskerud
</td></tr>
298 <tr><td> 1.7</td><td> 91</td><td> 5179</td><td> 0.4</td><td> 43</td><td> 10584</td><td> 2.0</td><td> 20</td><td> 972</td><td>Fylkesmannen i Hedmark
</td></tr>
299 <tr><td> 1.8</td><td> 80</td><td> 4247</td><td> 0.9</td><td> 51</td><td> 5598</td><td> 3.4</td><td> 13</td><td> 378</td><td>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
</td></tr>
300 <tr><td> 1.9</td><td> 724</td><td> 37954</td><td> 0.7</td><td> 295</td><td> 40382</td><td> 2.7</td><td> 875</td><td> 32017</td><td>Statens vegvesen Region sør
</td></tr>
301 <tr><td> 2.1</td><td> 5</td><td> 230</td><td> 3.9</td><td> 11</td><td> 279</td><td> 5.4</td><td> 6</td><td> 111</td><td>Statens institutt for rusmiddelforskning
</td></tr>
302 <tr><td> 2.1</td><td> 197</td><td> 9135</td><td> 3.4</td><td> 648</td><td> 19009</td><td>10.3</td><td> 880</td><td> 8482</td><td>Forsvarsbygg
</td></tr>
303 <tr><td> 2.2</td><td> 146</td><td> 6439</td><td> 2.9</td><td> 201</td><td> 6800</td><td> 7.0</td><td> 121</td><td> 1710</td><td>Statistisk sentralbyrå
</td></tr>
304 <tr><td> 2.2</td><td> 600</td><td> 26724</td><td> 1.8</td><td> 493</td><td> 26246</td><td>12.8</td><td>1022</td><td> 7925</td><td>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
</td></tr>
305 <tr><td> 2.3</td><td> 61</td><td> 2648</td><td> 3.7</td><td> 104</td><td> 2758</td><td>14.4</td><td> 310</td><td> 2147</td><td>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
</td></tr>
306 <tr><td> 2.3</td><td> 166</td><td> 7039</td><td> 0.4</td><td> 61</td><td> 14467</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Kulturdepartementet
</td></tr>
307 <tr><td> 2.4</td><td> 159</td><td> 6438</td><td> 0.4</td><td> 57</td><td> 12599</td><td> 2.0</td><td> 88</td><td> 4365</td><td>Arbeids- og sosialdepartementet
</td></tr>
308 <tr><td> 2.6</td><td> 122</td><td> 4630</td><td> 0.7</td><td> 66</td><td> 9346</td><td> 1.1</td><td> 6</td><td> 507</td><td>Fylkesmannen i Aust-Agder
</td></tr>
309 <tr><td> 2.6</td><td> 238</td><td> 9078</td><td> 0.5</td><td> 85</td><td> 15926</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 2</td><td>Kunnskapsdepartementet
</td></tr>
310 <tr><td> 2.7</td><td> 53</td><td> 1924</td><td> 4.8</td><td> 98</td><td> 2025</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Statens pensjonskasse
</td></tr>
311 <tr><td> 2.7</td><td> 385</td><td> 14079</td><td> 1.6</td><td> 225</td><td> 13259</td><td> 7.6</td><td> 99</td><td> 1287</td><td>Post- og teletilsynet
</td></tr>
312 <tr><td> 2.8</td><td> 57</td><td> 2022</td><td> 3.5</td><td> 125</td><td> 3557</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Direktoratet for økonomistyring
</td></tr>
313 <tr><td> 2.9</td><td> 92</td><td> 3087</td><td> 0.7</td><td> 31</td><td> 4294</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 14</td><td>Domstoladministrasjonen
</td></tr>
314 <tr><td> 3.0</td><td> 53</td><td> 1745</td><td> 4.0</td><td> 87</td><td> 2147</td><td> 4.7</td><td> 9</td><td> 190</td><td>Språkrådet
</td></tr>
315 <tr><td> 3.0</td><td> 163</td><td> 5292</td><td> 1.3</td><td> 79</td><td> 6075</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td></tr>
316 <tr><td> 3.1</td><td> 451</td><td> 14408</td><td> 1.9</td><td> 524</td><td> 26513</td><td> 7.0</td><td> 474</td><td> 6719</td><td>Justis- og beredskapsdepartementet
</td></tr>
317 <tr><td> 3.3</td><td> 719</td><td> 21150</td><td> 2.1</td><td> 641</td><td> 29824</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Miljødirektoratet
</td></tr>
318 <tr><td> 3.4</td><td> 110</td><td> 3232</td><td> 3.6</td><td> 128</td><td> 3536</td><td>21.3</td><td> 62</td><td> 290</td><td>Norsk Akkreditering
</td></tr>
319 <tr><td> 3.4</td><td> 227</td><td> 6535</td><td> 2.8</td><td> 401</td><td> 14175</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 2</td><td>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
</td></tr>
320 <tr><td> 3.7</td><td> 309</td><td> 8202</td><td> 2.2</td><td> 250</td><td> 10976</td><td>17.0</td><td>1243</td><td> 7279</td><td>Skattedirektoratet
</td></tr>
321 <tr><td> 3.8</td><td> 19</td><td> 499</td><td> 8.6</td><td> 67</td><td> 775</td><td> 5.3</td><td> 28</td><td> 524</td><td>Departementenes servicesenter
</td></tr>
322 <tr><td> 3.8</td><td> 617</td><td> 15934</td><td> 4.3</td><td> 715</td><td> 16533</td><td> 9.8</td><td> 407</td><td> 4118</td><td>Statens kartverk
</td></tr>
323 <tr><td> 4.0</td><td> 274</td><td> 6776</td><td> 0.3</td><td> 38</td><td> 9907</td><td> 2.4</td><td> 17</td><td> 687</td><td>Fylkesmannen i Telemark
</td></tr>
324 <tr><td> 4.1</td><td>2326</td><td> 56219</td><td> 8.5</td><td>5657</td><td> 66171</td><td> 5.8</td><td> 861</td><td> 14624</td><td>Husbanken
</td></tr>
325 <tr><td> 4.2</td><td> 223</td><td> 5190</td><td> 0.8</td><td> 60</td><td> 7456</td><td> 7.6</td><td> 392</td><td> 5131</td><td>Statens helsetilsyn
</td></tr>
326 <tr><td> 4.3</td><td> 273</td><td> 6232</td><td> 3.3</td><td> 238</td><td> 7050</td><td> 1.5</td><td> 2</td><td> 132</td><td>Nasjonalt folkehelseinstitutt
</td></tr>
327 <tr><td> 4.4</td><td> 151</td><td> 3381</td><td>12.6</td><td> 429</td><td> 3392</td><td>10.5</td><td> 185</td><td> 1747</td><td>Direktoratet for nødkommunikasjon
</td></tr>
328 <tr><td> 4.5</td><td> 27</td><td> 594</td><td> 5.9</td><td> 63</td><td> 1054</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Fredskorpset
</td></tr>
329 <tr><td> 4.5</td><td> 157</td><td> 3471</td><td> 2.8</td><td> 209</td><td> 7407</td><td> 8.3</td><td> 76</td><td> 905</td><td>Garantiinstituttet for eksportkreditt
</td></tr>
330 <tr><td> 4.6</td><td> 86</td><td> 1841</td><td> 0.8</td><td> 31</td><td> 3543</td><td>18.6</td><td> 142</td><td> 762</td><td>Utlendingsnemnda
</td></tr>
331 <tr><td> 4.7</td><td> 198</td><td> 4203</td><td>17.9</td><td>1015</td><td> 5640</td><td>11.1</td><td> 273</td><td> 2457</td><td>Direktoratet for forvaltning og IKT
</td></tr>
332 <tr><td> 5.0</td><td> 455</td><td> 9044</td><td> 5.6</td><td> 771</td><td> 13717</td><td> 8.4</td><td> 346</td><td> 4093</td><td>Direktoratet for utviklingssamarbeid
</td></tr>
333 <tr><td> 5.0</td><td> 639</td><td> 12780</td><td> 6.8</td><td>1629</td><td> 23811</td><td> 5.4</td><td>1559</td><td> 28511</td><td>Utenriksdepartementet
</td></tr>
334 <tr><td> 5.7</td><td> 7</td><td> 122</td><td> 2.6</td><td> 3</td><td> 115</td><td>58.6</td><td> 51</td><td> 87</td><td>Reindriftsforvaltningen
</td></tr>
335 <tr><td> 5.7</td><td>1002</td><td> 17507</td><td> 0.9</td><td> 172</td><td> 18776</td><td> 6.5</td><td> 59</td><td> 905</td><td>Kystverket
</td></tr>
336 <tr><td> 6.1</td><td> 360</td><td> 5849</td><td> 3.2</td><td> 216</td><td> 6747</td><td>43.9</td><td>1110</td><td> 2526</td><td>Utlendingsdirektoratet
</td></tr>
337 <tr><td> 6.4</td><td> 140</td><td> 2161</td><td> 2.5</td><td> 61</td><td> 2407</td><td> 5.1</td><td> 14</td><td> 272</td><td>Statens innkrevingssentral
</td></tr>
338 <tr><td> 7.0</td><td> 329</td><td> 4658</td><td> 5.9</td><td> 432</td><td> 7313</td><td>36.3</td><td> 8</td><td> 22</td><td>Senter for internasjonalisering av utdanning
</td></tr>
339 <tr><td> 8.3</td><td>2038</td><td> 24504</td><td> 0.7</td><td> 194</td><td> 26862</td><td>11.2</td><td> 453</td><td> 4022</td><td>Utdanningsdirektoratet
</td></tr>
340 <tr><td> 8.8</td><td> 482</td><td> 5474</td><td> 0.8</td><td> 94</td><td> 11724</td><td>10.9</td><td> 170</td><td> 1556</td><td>Klima- og miljødepartementet
</td></tr>
341 <tr><td> 8.8</td><td>3400</td><td> 38523</td><td> 2.6</td><td>1237</td><td> 46100</td><td> 9.9</td><td> 979</td><td> 9848</td><td>Norges forskningsråd
</td></tr>
342 <tr><td> 9.5</td><td> 35</td><td> 365</td><td>17.2</td><td> 20</td><td> 116</td><td>27.4</td><td> 181</td><td> 659</td><td>Landinfo
</td></tr>
343 <tr><td> 9.7</td><td> 848</td><td> 8722</td><td> 1.7</td><td> 228</td><td> 13240</td><td>22.2</td><td> 143</td><td> 644</td><td>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
</td></tr>
344 <tr><td>10.1</td><td>1222</td><td> 12077</td><td> 0.7</td><td> 138</td><td> 18896</td><td>10.0</td><td> 157</td><td> 1556</td><td>Fylkesmannen i Rogaland
</td></tr>
345 <tr><td>12.8</td><td>2078</td><td> 16221</td><td> 1.0</td><td> 431</td><td> 40447</td><td> 1.8</td><td> 363</td><td> 19287</td><td>Statens legemiddelverk
</td></tr>
346 <tr><td>12.8</td><td>2683</td><td> 20887</td><td>14.1</td><td>2045</td><td> 14445</td><td>21.4</td><td>2283</td><td> 10633</td><td>Statsbygg
</td></tr>
347 <tr><td>13.0</td><td> 789</td><td> 6042</td><td> 1.5</td><td> 135</td><td> 8745</td><td>28.1</td><td> 719</td><td> 2556</td><td>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
</td></tr>
348 <tr><td>13.1</td><td>4057</td><td> 30897</td><td>11.8</td><td>5606</td><td> 47404</td><td>32.1</td><td>2977</td><td> 9273</td><td>Helsedirektoratet
</td></tr>
349 <tr><td>24.2</td><td>1878</td><td> 7744</td><td> 4.6</td><td> 685</td><td> 14843</td><td>19.2</td><td> 261</td><td> 1354</td><td>Fylkesmannen i Oppland
</td></tr>
350 <tr><td>28.8</td><td>6710</td><td> 23254</td><td> 0.6</td><td> 229</td><td> 35654</td><td>19.3</td><td>1060</td><td> 5491</td><td>Sjøfartsdirektoratet
</td></tr>
353 <p>Jeg lurer virkelig på hva som gjør at det blir så langt tid mellom
354 dokumentdato og journalføringsdato for så stor andel av postjournalen
355 for endel offentlige kontorer, spesielt for utgående dokumenter og
356 interne notater. Gjør saksbehandlere eller arkivarer mye feil med
357 datoføringen, eller har de gjort en innsats for å få ryddet opp i
358 bakloggen av dokumenter som skulle vært journalført for lenge siden?
359 Eller finnes det andre forklaringer?
</p>
365 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
370 <div class=
"padding"></div>
374 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Over_et_halvt__r_f_r_offentlig_korrespondanse_journalf_res___statistikk_for_2014.html">Over et halvt år før offentlig korrespondanse journalføres - statistikk for
2014</a>
380 <p>Den norske tjenesten
<a href=
"https://www.oep.no/">Offentlig
381 Elektronisk Postjournal
</a> er en samlet webtjeneste som gir borgerne
382 innsyn i hva de ulike statlige aktørene har av post inn og ut. Jeg
383 har fulgt med på den en stund, og ville dele litt statistikk med mine
384 lesere om hvor flinke ulike instanser er til å holde postjournalen
387 <p>Denne oversikt viser hvor stor andel av dokumentene journalført i
388 2014 som har mer enn
180 dagers differanse mellom dokumentdato og
389 journalføringsdato (liggetid). Dvs. hvor stor andel dokumenter som
390 blir journalført veldig sent. Et eksempel på en slik journalføring er
391 et
<a href=
"https://oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=10232315">261
392 år gammelt hemmeligstemplet dokument
</a> ført i postjournalen til
393 Forsvarsdepartementet
2014-
04-
23.
</p>
396 <tr> <th>Prosent
</th> <th>#
> 180d liggetid
</th> <th>Totalt
</th> <th>Instans
</th> </tr>
397 <tr><td>0.0</td> <td>0</td> <td>49478</td> <td>Fylkesmannen i Oslo og Akershus
</td></tr>
398 <tr><td>0.1</td> <td>4</td> <td>5019</td> <td>Norsk kulturråd
</td></tr>
399 <tr><td>0.1</td> <td>19</td> <td>20433</td> <td>Fylkesmannen i Østfold
</td></tr>
400 <tr><td>0.1</td> <td>5</td> <td>3484</td> <td>Medietilsynet
</td></tr>
401 <tr><td>0.1</td> <td>25</td> <td>17289</td> <td>Statens landbruksforvaltning
</td></tr>
402 <tr><td>0.2</td> <td>41</td> <td>23638</td> <td>Lotteri- og stiftelsestilsynet
</td></tr>
403 <tr><td>0.2</td> <td>49</td> <td>26367</td> <td>Direktoratet for byggkvalitet
</td></tr>
404 <tr><td>0.2</td> <td>39</td> <td>20950</td> <td>Finansdepartementet
</td></tr>
405 <tr><td>0.2</td> <td>28</td> <td>12848</td> <td>Statens jernbanetilsyn
</td></tr>
406 <tr><td>0.2</td> <td>25</td> <td>10643</td> <td>Statsministerens kontor
</td></tr>
407 <tr><td>0.3</td> <td>12</td> <td>4515</td> <td>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
</td></tr>
408 <tr><td>0.3</td> <td>204</td> <td>67600</td> <td>Landbruksdirektoratet Oslo
</td></tr>
409 <tr><td>0.3</td> <td>16</td> <td>4645</td> <td>Konkurransetilsynet
</td></tr>
410 <tr><td>0.3</td> <td>21</td> <td>6072</td> <td>Datatilsynet
</td></tr>
411 <tr><td>0.4</td> <td>64</td> <td>17513</td> <td>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
</td></tr>
412 <tr><td>0.4</td> <td>40</td> <td>10290</td> <td>Petroleumstilsynet
</td></tr>
413 <tr><td>0.4</td> <td>77</td> <td>19398</td> <td>Politidirektoratet
</td></tr>
414 <tr><td>0.4</td> <td>76</td> <td>18714</td> <td>Fylkesmannen i Vest-Agder
</td></tr>
415 <tr><td>0.4</td> <td>100</td> <td>24068</td> <td>Helse- og omsorgsdepartementet
</td></tr>
416 <tr><td>0.4</td> <td>758</td> <td>170980</td> <td>Arbeidstilsynet
</td></tr>
417 <tr><td>0.5</td> <td>198</td> <td>43323</td> <td>Justervesenet
</td></tr>
418 <tr><td>0.5</td> <td>53</td> <td>10777</td> <td>Forbrukerombudet
</td></tr>
419 <tr><td>0.5</td> <td>195</td> <td>38701</td> <td>Luftfartstilsynet
</td></tr>
420 <tr><td>0.5</td> <td>96</td> <td>17972</td> <td>Brønnøysundregistrene
</td></tr>
421 <tr><td>0.5</td> <td>64</td> <td>11686</td> <td>Landbruks- og matdepartementet
</td></tr>
422 <tr><td>0.6</td> <td>43</td> <td>7703</td> <td>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
</td></tr>
423 <tr><td>0.6</td> <td>158</td> <td>27719</td> <td>Fylkesmannen i Nordland
</td></tr>
424 <tr><td>0.6</td> <td>80</td> <td>13824</td> <td>Olje- og energidepartementet
</td></tr>
425 <tr><td>0.6</td> <td>133</td> <td>22730</td> <td>Fylkesmannen i Vestfold
</td></tr>
426 <tr><td>0.6</td> <td>437</td> <td>74397</td> <td>Arkivverket
</td></tr>
427 <tr><td>0.6</td> <td>46</td> <td>7809</td> <td>Statens strålevern
</td></tr>
428 <tr><td>0.6</td> <td>73</td> <td>11812</td> <td>Oljedirektoratet
</td></tr>
429 <tr><td>0.7</td> <td>142</td> <td>21423</td> <td>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
</td></tr>
430 <tr><td>0.7</td> <td>142</td> <td>20910</td> <td>Fylkesmannen i Finnmark
</td></tr>
431 <tr><td>0.7</td> <td>129</td> <td>18413</td> <td>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
</td></tr>
432 <tr><td>0.7</td> <td>164</td> <td>22554</td> <td>Samferdselsdepartementet
</td></tr>
433 <tr><td>0.7</td> <td>143</td> <td>19579</td> <td>Fylkesmannen i Møre og Romsdal
</td></tr>
434 <tr><td>0.8</td> <td>97</td> <td>12800</td> <td>Forsvarsdepartementet
</td></tr>
435 <tr><td>0.8</td> <td>588</td> <td>75542</td> <td>Fiskeridirektoratet
</td></tr>
436 <tr><td>0.8</td> <td>23</td> <td>2854</td> <td>Landbruksdirektoratet Alta
</td></tr>
437 <tr><td>0.8</td> <td>262</td> <td>32425</td> <td>Kommunal- og moderniseringsdepartementet
</td></tr>
438 <tr><td>0.8</td> <td>66</td> <td>7971</td> <td>Sysselmannen på Svalbard
</td></tr>
439 <tr><td>0.9</td> <td>1324</td> <td>151481</td> <td>Statens vegvesen Region øst
</td></tr>
440 <tr><td>0.9</td> <td>251</td> <td>28564</td> <td>Fylkesmannen i Troms
</td></tr>
441 <tr><td>0.9</td> <td>210</td> <td>23881</td> <td>Fylkesmannen i Buskerud
</td></tr>
442 <tr><td>0.9</td> <td>932</td> <td>105374</td> <td>Statens vegvesen Region vest
</td></tr>
443 <tr><td>0.9</td> <td>356</td> <td>39358</td> <td>Fylkesmannen i Hordaland
</td></tr>
444 <tr><td>0.9</td> <td>401</td> <td>43992</td> <td>Finanstilsynet
</td></tr>
445 <tr><td>0.9</td> <td>154</td> <td>16735</td> <td>Fylkesmannen i Hedmark
</td></tr>
446 <tr><td>1.1</td> <td>16</td> <td>1516</td> <td>Statens arbeidsmiljøinstitutt
</td></tr>
447 <tr><td>1.1</td> <td>227</td> <td>21506</td> <td>Kulturdepartementet
</td></tr>
448 <tr><td>1.1</td> <td>110</td> <td>10397</td> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td></tr>
449 <tr><td>1.1</td> <td>23</td> <td>2164</td> <td>Kunst i offentlige rom
</td></tr>
450 <tr><td>1.1</td> <td>100</td> <td>9097</td> <td>Havforskningsinstituttet
</td></tr>
451 <tr><td>1.3</td> <td>790</td> <td>61404</td> <td>Statens vegvesen Region nord
</td></tr>
452 <tr><td>1.3</td> <td>323</td> <td>25006</td> <td>Kunnskapsdepartementet
</td></tr>
453 <tr><td>1.3</td> <td>304</td> <td>23402</td> <td>Arbeids- og sosialdepartementet
</td></tr>
454 <tr><td>1.3</td> <td>966</td> <td>74177</td> <td>Statens vegvesen Region midt
</td></tr>
455 <tr><td>1.3</td> <td>194</td> <td>14483</td> <td>Fylkesmannen i Aust-Agder
</td></tr>
456 <tr><td>1.4</td> <td>144</td> <td>10223</td> <td>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
</td></tr>
457 <tr><td>1.5</td> <td>557</td> <td>37674</td> <td>Nærings- og fiskeridepartementet
</td></tr>
458 <tr><td>1.5</td> <td>3</td> <td>200</td> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td></tr>
459 <tr><td>1.7</td> <td>837</td> <td>50535</td> <td>Norges vassdrags- og energidirektorat
</td></tr>
460 <tr><td>1.7</td> <td>335</td> <td>20151</td> <td>Norsk Filminstitutt
</td></tr>
461 <tr><td>1.7</td> <td>123</td> <td>7395</td> <td>Domstoladministrasjonen
</td></tr>
462 <tr><td>1.7</td> <td>1894</td> <td>110353</td> <td>Statens vegvesen Region sør
</td></tr>
463 <tr><td>1.8</td> <td>75</td> <td>4283</td> <td>Kriminalomsorgsdirektoratet
</td></tr>
464 <tr><td>1.8</td> <td>160</td> <td>8695</td> <td>Statens lånekasse for utdanning
</td></tr>
465 <tr><td>1.9</td> <td>329</td> <td>17370</td> <td>Fylkesmannen i Telemark
</td></tr>
466 <tr><td>2.1</td> <td>242</td> <td>11367</td> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td></tr>
467 <tr><td>2.1</td> <td>13</td> <td>610</td> <td>Statens reindriftsforvaltning
</td></tr>
468 <tr><td>2.5</td> <td>709</td> <td>28625</td> <td>Post- og teletilsynet
</td></tr>
469 <tr><td>2.5</td> <td>67</td> <td>2653</td> <td>Norges geologiske undersøkelse
</td></tr>
470 <tr><td>2.7</td> <td>1360</td> <td>50974</td> <td>Miljødirektoratet
</td></tr>
471 <tr><td>3.0</td> <td>1123</td> <td>37790</td> <td>Statens vegvesen Vegdirektoratet
</td></tr>
472 <tr><td>3.0</td> <td>628</td> <td>20712</td> <td>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
</td></tr>
473 <tr><td>3.0</td> <td>1449</td> <td>47640</td> <td>Justis- og beredskapsdepartementet
</td></tr>
474 <tr><td>3.1</td> <td>468</td> <td>14949</td> <td>Statistisk sentralbyrå
</td></tr>
475 <tr><td>3.3</td> <td>182</td> <td>5579</td> <td>Direktoratet for økonomistyring
</td></tr>
476 <tr><td>3.3</td> <td>1233</td> <td>37188</td> <td>Kystverket
</td></tr>
477 <tr><td>3.5</td> <td>2115</td> <td>60895</td> <td>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
</td></tr>
478 <tr><td>3.5</td> <td>22</td> <td>620</td> <td>Statens institutt for rusmiddelforskning
</td></tr>
479 <tr><td>3.7</td> <td>149</td> <td>4082</td> <td>Språkrådet
</td></tr>
480 <tr><td>3.6</td> <td>442</td> <td>11783</td> <td>Garantiinstituttet for eksportkreditt
</td></tr>
481 <tr><td>3.8</td> <td>2872</td> <td>75955</td> <td>Statens legemiddelverk
</td></tr>
482 <tr><td>3.8</td> <td>675</td> <td>17777</td> <td>Statens helsetilsyn
</td></tr>
483 <tr><td>3.8</td> <td>151</td> <td>3949</td> <td>Statens pensjonskasse
</td></tr>
484 <tr><td>3.8</td> <td>513</td> <td>13414</td> <td>Nasjonalt folkehelseinstitutt
</td></tr>
485 <tr><td>4.0</td> <td>746</td> <td>18754</td> <td>Klima- og miljødepartementet
</td></tr>
486 <tr><td>4.1</td> <td>158</td> <td>3883</td> <td>Nasjonalbiblioteket
</td></tr>
487 <tr><td>4.2</td> <td>259</td> <td>6146</td> <td>Utlendingsnemnda
</td></tr>
488 <tr><td>4.3</td> <td>300</td> <td>7058</td> <td>Norsk Akkreditering
</td></tr>
489 <tr><td>4.4</td> <td>215</td> <td>4840</td> <td>Statens innkrevingssentral
</td></tr>
490 <tr><td>4.7</td> <td>1517</td> <td>32464</td> <td>Fylkesmannen i Rogaland
</td></tr>
491 <tr><td>4.7</td> <td>1725</td> <td>36626</td> <td>Forsvarsbygg
</td></tr>
492 <tr><td>4.8</td> <td>1739</td> <td>36585</td> <td>Statens kartverk
</td></tr>
493 <tr><td>4.8</td> <td>2685</td> <td>55388</td> <td>Utdanningsdirektoratet
</td></tr>
494 <tr><td>5.4</td> <td>1219</td> <td>22606</td> <td>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
</td></tr>
495 <tr><td>5.5</td> <td>90</td> <td>1648</td> <td>Fredskorpset
</td></tr>
496 <tr><td>5.9</td> <td>1572</td> <td>26854</td> <td>Direktoratet for utviklingssamarbeid
</td></tr>
497 <tr><td>5.9</td> <td>3827</td> <td>65102</td> <td>Utenriksdepartementet
</td></tr>
498 <tr><td>5.9</td> <td>5616</td> <td>94471</td> <td>Norges forskningsråd
</td></tr>
499 <tr><td>6.3</td> <td>475</td> <td>7553</td> <td>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
</td></tr>
500 <tr><td>6.3</td> <td>114</td> <td>1798</td> <td>Departementenes servicesenter
</td></tr>
501 <tr><td>6.4</td> <td>769</td> <td>11993</td> <td>Senter for internasjonalisering av utdanning
</td></tr>
502 <tr><td>6.5</td> <td>8844</td> <td>137014</td> <td>Husbanken
</td></tr>
503 <tr><td>6.8</td> <td>1802</td> <td>26457</td> <td>Skattedirektoratet
</td></tr>
504 <tr><td>9.0</td> <td>765</td> <td>8520</td> <td>Direktoratet for nødkommunikasjon
</td></tr>
505 <tr><td>9.5</td> <td>1643</td> <td>17343</td> <td>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
</td></tr>
506 <tr><td>11.1</td> <td>1686</td> <td>15122</td> <td>Utlendingsdirektoratet
</td></tr>
507 <tr><td>11.8</td> <td>2824</td> <td>23941</td> <td>Fylkesmannen i Oppland
</td></tr>
508 <tr><td>12.1</td> <td>1486</td> <td>12300</td> <td>Direktoratet for forvaltning og IKT
</td></tr>
509 <tr><td>12.5</td> <td>7998</td> <td>64163</td> <td>Sjøfartsdirektoratet
</td></tr>
510 <tr><td>14.4</td> <td>12640</td> <td>87574</td> <td>Helsedirektoratet
</td></tr>
511 <tr><td>15.2</td> <td>7002</td> <td>45956</td> <td>Statsbygg
</td></tr>
512 <tr><td>18.8</td> <td>61</td> <td>324</td> <td>Reindriftsforvaltningen
</td></tr>
513 <tr><td>20.7</td> <td>236</td> <td>1140</td> <td>Landinfo
516 <p>Som en ser fra tabellen, så ser de fleste ut til å journalføre det
517 meste ganske raskt, men noen har et betydelig antall dokumenter som
518 journalføres lenge etter at de er laget/sendt/mottatt. Jeg vet ikke
519 hva det kommer av, men antar at det finnes gode rasjonelle grunner for
520 å journalføre gamle dokumenter. Jeg er dog er overrasket over at
521 andelen er så stor i enkelte virksomheter. Kanskje noen burde se
522 nærmere på om det kan bli bedre?
</p>
524 <p>Oppdatering
2015-
01-
18: La ut
525 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html">mer
526 detaljert statistikk
</a>, fordelt på inngående, utgående og interne
533 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
538 <div class=
"padding"></div>
542 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_filming_under_L_r_kidsa_koding_arrangement__samtykke_f_r_og_n_.html">Microsofts filming under Lær kidsa koding-arrangement, samtykke før og nå
</a>
548 <p>Før jul lot jeg meg fascinere over
549 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html">Microsoft
550 og Ruseløkka skole sitt frisinnede forhold til samtykkerklæringer
</a>,
551 og ba skolen og Microsoft om
552 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/L_r_kidsa_koding_har_vanligvis_ikke_samtykkeerkl_ringer.html">innsyn
553 i ny og gammel erklæring
</a> sendt til foreldrene slik at jeg kunne
554 bli klok på om det var noen flere problematiske klausuler i den første
555 avtalen, og om det var noen problematiske klausuler i den nye. Nå har
556 jeg fått svar fra skolen og kopi av avtalene, som jeg har glede av å
559 <p>Her er det opprinnelige skrivet som ble sendt ut til foreldrene i
560 forkant av lær kidsa koding-arrangementet:
</p>
565 <br>Ruseløkka skole
</p>
567 <p>Til elever og foresatte i
5. klasse
</p>
569 <p><strong>Lær kidsa koding
</strong></p>
571 <p>Fredag
5.desember skal skolen arrangere en time med "koding" for
572 elevene på skolen. Dere har kanskje allerede hørt om "Lær kidsa
573 koding" i mediene? Dersom dere er nysgjerrige på hva dette er kan dere
575 <a href=
"http://www.kidsakoder.no/">http://www.kidsakoder.no/
</a></p>
577 <p>"Kodetimen" skal gjennomføres sammen med folk fra Microsoft Norge,
578 som kommer og hjelper oss. I den forbindelse så ønsker Microsoft å
579 filme deler av økten, og skolen vil med dette innhente et samtykke til
580 at ditt barn blir filmet.
</p>
582 <p>Dersom du/dere ikke ønsker at ditt/deres barn skal filmes så vil
583 eleven likevel kunne delta i "kodetimen"
</p>
585 <p>Ta kontakt dersom noe er uklart!
</p>
587 <p>Med vennlig hilsen
</p>
593 <br>undervisningsinspektør
</p>
596 <p valign=
"center"><strong>Samtykke til bruk av video og bilder
597 fra ”Hour of Code”
</strong></p>
599 <p>Takk for at du gir Microsoft Corporation og dets datterselskaper
600 («Microsoft») tillatelse til å benytte video og bilder av deg fra
601 arrangementet ”Hour of Code”. Nærmere detaljer om vår planlagte bruk
602 og de tillatelser du med dette gir, finner du nedenfor.
</p>
606 <li>Du samtykker til at Microsoft eller deres partnere kan intervjue,
607 ta bilder og gjøre lyd- og videoopptak av deg (samlet omtalt som
608 ”Opptak”) i forbindelse med ”Hour of Code”, som arrangeres den
609 5.12.2014 på Ruseløkka skole.
</li>
611 <li>Du gir Microsoft rett til å bruke Opptakene og ditt navn i
612 forbindelse med annonsering, salgsfremmende eller andre kommersielle
613 formål "Lær kidsa koding"], herunder ved publisering på internett, i
614 Europa eller ethvert annet sted, til enhver tid. Du har ikke krav på
615 vederlag for slik bruk.
</li>
617 <li>Du aksepterere ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart
618 noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i
619 løpet av elevens deltagelse.
</li>
621 <li>Du gir samtykke til bruk av Opptak til og på vegne av Microsoft
622 Norge AS, dets datterselskaper, assosierte selskaper og
623 moderselskaber. Microsoft er også ansvarlig for bruken i henhold til
624 dette dokumentet. Ved spørsmål eller andre henvendelser du kontakte:
625 Christine Korme, kommunikasjonsdirektør i Microsoft Norge;
626 [epostadresse fjernet fra bloggen]
</li>
628 <li>Du bekrefter at du er
18 år eller eldre. Dersom du er under
18 år
629 må dette samtykkeskjemaet fylles ut av en forelder eller
634 <p>Inngått med _____________________________ (Navn med blokkbokstaver)
635 <br>Dato: ________________________
</p>
637 <p>Signatur (dersom du er over
18 år): _______________________
</p>
639 <p><strong>Samtykke fra forelder/foresatt (dersom du er under
18
642 <p>Jeg er forelder/foresatt for ovennevnte deltaker i ”Hour of
643 Code”. Jeg har lest og forstått innholdet i dette samtykkeskjemaet, og
644 samtykker til slik bruk på vegne av deltakeren.
</p>
646 <p>Forelder/foresattes navn: _______________________ (Navn med blokkbokstaver)
647 <br>Forelder/foresattes signatur: ___________________
</p>
652 <p>Og her er den oppdaterte erklæringen:
</p>
657 <p valign=
"center"><strong>Samtykke til bruk av video og bilder
658 <br>fra ”Hour of Code”
</strong></p>
660 <p>Takk for at du gir Microsoft Corporation og dets datterselskaper
661 («Microsoft») tillatelse til å benytte video og bilder av deg fra
662 arrangementet ”Hour of Code”. Nærmere detaljer om vår planlagte bruk
663 og de tillatelser du med dette gir, finner du nedenfor.
</p>
667 <li>Du samtykker til at Microsoft eller deres partnere kan intervjue,
668 ta bilder og gjøre lyd- og videoopptak av deg (samlet omtalt som
669 ”Opptak”) i forbindelse med ”Hour of Code”, som ble arrangert den
670 12. desember fra kl
10 til
11 på Ruseløkka skole i Oslo.
</li>
672 <li>Du gir Microsoft rett til å bruke Opptakene og ditt navn i
673 forbindelse med en
2-
3 minutters film om hvordan Microsoft jobber med
674 koding for elever i Norden. Filmen vil bli vist internt i Microsoft
675 og eksternt i forbindelse med arrangementer og diskusjoner som handler
676 om undervisning i koding og informatikk. Filmen vil også være
677 tilgjengelig på en Microsoft nettside som handler om koding og
678 undervisning av elever.
</li>
680 <li>Du gir samtykke til bruk av Opptak til og på vegne av Microsoft
681 Norge. Microsoft er også ansvarlig for bruken i henhold til dette
682 dokumentet. Ved spørsmål eller andre henvendelser kan
683 Kommunikasjonsdirektør Christine Korme kontaktes på mobil
684 [telefonnummer fjernet fra bloggen], [epostadresse fjernet fra
687 <li>Du bekrefter at du er
18 år eller eldre. Dersom du er under
18 år
688 må dette samtykkeskjemaet fylles ut av en forelder eller
693 <p>Inngått med _____________________________ (Navn med blokkbokstaver)
694 <br>Dato: ________________________
</p>
696 <p>Signatur (dersom du er over
18 år): _______________________
</p>
698 <p><strong>Samtykke fra forelder/foresatt (dersom du er under
18
701 <p>Jeg er forelder/foresatt for ovennevnte deltaker i ”Hour of
702 Code”. Jeg har lest og forstått innholdet i dette samtykkeskjemaet, og
703 samtykker til slik bruk på vegne av deltakeren.
</p>
705 <p>Forelder/foresattes navn: _______________________ (Navn med blokkbokstaver)
706 <br>Forelder/foresattes signatur: ___________________
</p>
709 <p>Den nye er definitivt mye bedre enn den opprinnelige, og både
710 kravet om hemmelighold og rett til kommersielt bruk er fjernet.
717 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
722 <div class=
"padding"></div>
726 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vi_kan_selv_avsl_re_mobiltelefonoverv_kning.html">Vi kan selv avsløre mobiltelefonovervåkning
</a>
732 <p>Jeg sendte inn følgende leserinnlegg
2014-
12-
26, og etter en uke
733 synes jeg det er på tide å publisere teksten på bloggen min.
</p>
735 <p><strong>Vi kan selv avsløre mobiltelefonovervåkning
</strong></p>
737 <p>Det er fascinerende å lese hvordan
738 <a href=
"http://mm.aftenposten.no/stortinget-og-statsministeren-overvakes/">overvåkningen
739 av mobiltelefoner med IMSI-fangere som Aftenposten avslørte
</a> har
740 blitt mottatt. Men det er spesielt to poeng som jeg synes har fått
741 for liten oppmerksomhet.
</p>
743 <p>Det ene er at innbyggerne nå selv kan avsløre når noen forsøker å
744 overvåke oss. Det hele lar seg gjøre takket være en fribruksdatabase
745 over plasseringen til kjente mobilbasestasjoner som heter
746 OpenCellID. Enhver med en Android-basert mobiltelefon kan ta i bruk
747 «
<a href=
"https://github.com/SecUpwN/Android-IMSI-Catcher-Detector">Android
748 IMSI Catcher Detector
</a>» ved å laste den ned fra Internett og slik
749 få tak i verktøyet som Aftenposten brukte for å oppdage de uoffisielle
750 mobilbasestasjonene. Ved hjelp av dette verktøyet kan Android-brukere
751 få varsel i smarttelefonen når slike oppdages, uansett om det er
752 kriminelle, offisielle myndigheter eller utenlandske
753 etterretningsorganisasjoner som står bak. Vi har dermed alle mulighet
754 til å oppdage avlytting, og trenger ikke håpe på at PST, Post og
755 Teletilsynet eller mobilselskapene gjør jobben for oss. De vil
756 uansett måtte holde overvåkning fra offisielle myndigheter skjult for
759 <p>Det andre er at den viktigste informasjonen IMSI-fangere samler inn
760 er hvem som er i kontakt med hvem og hvor de befinner seg (også kalt
761 metadata), ikke hva som blir sagt og skrevet når folk er i kontakt med
762 hverandre. Den som f.eks. vet hvilke politikere som snakker med hvem
763 kan få innsikt i hvordan politikere påvirkes og hvilke sårbare punkter
764 de har. Forskerne ved senter for Internet og samfunn ved Stanford Law
765 School har dokumenterte i sitt metadata-prosjekt
766 <a href=
"https://cyberlaw.stanford.edu/blog/2013/12/spy-your-metadata">at
767 slik innsamlet informasjon blant annet kan avsløre medisinske
768 tilstander, politiske sympatier, religiøse overbevisninger
</a>. I
769 tillegg har den pensjonerte generalen Michael Hayden i USA, som har
770 ledet både CIA og NSA,
771 <a href=
"http://www.thenewamerican.com/usnews/crime/item/18244-we-kill-people-based-on-metadata-admits-former-cia-nsa-boss">innrømmet
772 at USA dreper folk basert på innsamlede metadata
</a>. Begge deler
774 <a href=
"http://kieranhealy.org/blog/archives/2013/06/09/using-metadata-to-find-paul-revere/">hvor
775 verdifullt metadata er
</a>, og gir grunn til å være mer bekymret for
776 innsamling av metadata enn avlytting.
</p>
778 <p>Seniorrådgiver Roar Thon i Nasjonal Sikkerhetsmyndighet sier ofte
779 at hver og en av oss er ansvarlig for vår egen sikkerhet, og
780 Aftenpostens avsløring har gjort flere kjent med verktøy vi har
781 tilgjengelig for å ta dette ansvaret. Men det reelle problemet er jo
782 ikke at det settes opp utstyr vi ikke kan stole på, men at
783 telefonsystemet er laget slik at det er mulig å sette opp slik
787 <br>Petter Reinholdtsen
788 <br>Medlem i
<a href=
"http://www.nuug.no/">foreningen NUUG
</a></p>
790 <p>Etter at jeg skrev dette innlegget ble en ny Android-app,
791 <a href=
"https://opensource.srlabs.de/projects/snoopsnitch">SnoopSnitch
</a>,
792 som gjør tilsvarende sniffing etter uoffisielle mobilbasestasjoner
793 lansert. Jeg vet ikke hvilke av dem som er best.
</p>
798 http://h-debatt.no/innlegg/vi-kan-selv-avslore-overvakning/
799 Klassekampen 2014-12-31 side 39
807 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
812 <div class=
"padding"></div>
816 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/L_r_kidsa_koding_har_vanligvis_ikke_samtykkeerkl_ringer.html">Lær kidsa koding har vanligvis ikke samtykkeerklæringer
</a>
822 <p>Bruken av samtykkeerklæring i forbindelse med Lær kidsa koding
824 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html">som
825 jeg omtalte for noen dager siden
</a>, var så overraskende at jeg tok
826 kontakt med de som koordinerer LKK koding sentralt for å høre hvor
827 ofte foreldre har blitt bedt om a signere på samtykkeerklæringer i
828 forbindelse med LKK, og om jeg kunne få kopi av de som var brukt i
831 <p>Simen Sommerfeldt svarte og fortalte at LKK koding sentralt ikke
832 hadde hørt om bruk av samtykkeerklæringer i sammenheng med LKK før
833 saken kom opp i Aftenposten, og at dette dermed var en helt ny
834 problemstilling som de ikke hadde noen rutiner og regler for. Slike
835 oppslag og protester var ikke en situasjon de ønsket å komme opp i
836 igjen, så de planlegger å lage en policy rundt dette som gjør at det
837 ikke gjentar seg. Han fortalte videre at de har bedt
838 Microsoft-folkene formulere et forslag til policy-tekst som ikke kan
839 misforstås nå som Microsoft har erfart hvor galt det kan gå.
</p>
841 <p>Han fortalte også at Christine Korme hos Microsoft hadde
842 forfattet følgende tekst som hun ba om ble sendt til alle som spør:
</p>
845 <p>«Først og fremst; vi beklager på det sterkeste at en feil hos oss
846 har ført til et slikt oppslag. I Microsoft Norge støtter vi LKK med
847 hjerte og sjel og ønsker på ingen må at det skal stilles spørsmål
848 ved det fantastiske arbeidet som gjøres av LKK! Jeg beklager dette
849 på det sterkeste og ber om å få lov til å forklare.
</p>
851 <p>Microsoft var til stede i
5. klasse på Ruseløkka skole for å kjøre
852 en kodetime. Vi hadde med et TV-team fra TV2 God Morgen Norge og et
853 TV-team fra Microsoft. Foresatte ble bedt om å gi et skriftlig
854 samtykke for at opptak og bilder av barna kunne brukes. Microsoft
855 bruker ikke bilder eller opptak av barn uten at et skriftlig
856 samtykke gis av foresatte. Alle barna i klassen skulle delta i
857 kodetimen helt uavhengig av om det var gitt samtykke for filming
858 eller ikke. Barn som ikke skulle filmes ble plassert bakerst i
859 klassen slik at de ikke kom med på bilder. Men alle elever var med
860 og alle fikk hjelp av oss - selvfølgelig. Jeg var selv til stede og
861 tror jeg på vegne av alle kan si; dette var gøy! Det medfører altså
862 ikke på noen som helst måte riktighet at noen elever ble ekskludert
863 dersom deres foresatte ikke hadde skrevet under en
864 samtykkeerklæring. Klassen på Ruseløkka var det eneste stedet det
865 var med et Microsoft TV-team i løpet av kodeuken.
</p>
867 <p>I går ettermiddag ble jeg ringt opp av en journalist fra
868 Aftenposten om saken. Foreldre hadde reagert på
869 samtykkeerklæringen. Hverken lærer for femteklassen, rektor eller
870 jeg hadde hørt fra noen foreldre før Aftenposten ringte onsdag
873 <p>I Microsoft har vi kommet i skade for å bruke et standard formular
874 som samtykkeerklæring. Dette er ikke dekkende for Microsofts bruk av
875 denne filmen. Det beklager jeg sterkt. En ny samtykkeerklæring er i
876 dag sendt til skolen. Denne samtykkeerklæringen mener vi klargjør
877 bruken av opptakene.
</p>
879 <p>Det har aldri vært vår hensikt å bruke opptakene i kommersiell
880 sammenheng. Filmen på
2-
3 minutter lages for å vise hva Microsoft i
881 de nordiske landene bidro med under kodeuken. Filmen vil bli vist
882 internt i Microsoft og eksternt i forbindelse med arrangementer og
883 diskusjoner som handler om undervisning i koding og informatikk.
884 Filmen vil også være tilgjengelig på en Microsoft nettside som
885 handler om koding og undervisning av elever. I skrivende stund er
886 ingen bilder eller opptak brukt eller lagt ut noe sted. Disse vil
887 heller ikke bli brukt uten at foresatte til barn som medvirker har
888 skrevet under en ny samtykkeerklæring som understreker at bruken
889 ikke er kommersiell.
</p>
891 <p>Jeg håper dette oppklarende og igjen beklager jeg på det sterkeste
892 at dette har inntruffet.
</p>
894 <p>Microsoft Norge hjalp om lag
600 elever med å kode i kodeuken og
895 dette var en dugnad våre ansatte satte svært stor pris på å få
896 anledning til å støtte! Jeg håper ikke den uheldige delen av saken
897 overskygger det som hele tiden har vært det aller, aller viktigste
898 for oss: å lære kidsa å kode.»
</p>
902 <p>Det betyr altså at vanligvis pleier Microsoft å be folk som sier ja
903 til å bli filmet om å holde på hemmelighetene til Microsoft, samt be
904 om lov til å bruke filmene kommersielt over hele verden i all fremtid,
905 men at de egentlig ikke hadde tenkt på om det var så lurt å gjøre det
906 samme med skoleelever i offentlig norsk skole. Og skolen tenkte
907 tydeligvis heller ikke så mye på problemstillingen da de lot Microsoft
908 dele ut forslaget til samtykkeerklæring til foreldrene. Altså svikt i
909 flere ledd, men alle hadde gode intensjoner og ønsker å støtte et godt
912 <p>Jeg lurer på hvilke konsekvensen denne svikten får i skolenorge.
913 Blir det gjort bedre vurderinger i neste skole når noen vil filme?
914 Det høres i hvert fall ut som om Lær kidsa kode skal gjøre sitt, og
915 fortsatt sørge for at alle som ønsker det får lære å programmere, uten
916 å måtte akseptere urimelige vilkår.
</p>
918 <p>Jeg har spurt Microsoft og skolen om kopi av opprinnelig og ny
919 samtykkeerklæring, men ikke fått svar ennå. Er spent på om det var
920 mer interessant i det opprinnelige, og hva som er endret i den nye.
</p>
926 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
931 <div class=
"padding"></div>
935 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html">Klarer ikke Microsoft å holde på hemmeligheter?
</a>
941 <p>Må Microsoft virkelig ha hjelp av unger for å holde på
942 hemmelighetene sine?
</p>
944 <p>I dag kom det en fascinerende artikkel i Aftenposten om
945 <a href=
"http://www.osloby.no/nyheter/Microsoft-ba-om-a-fa-bruke-bilder-og-video-av-barna-dine-7831036.html">hva
946 Microsoft har foreslått at foreldre går med på
</a> for å la ungene
947 delta på
<a href=
"http://www.kidsakoder.no/">Lær kidsa koding
</a> på
948 skolen. De ber foreldrene om å få bruke bilder og video av ungene
949 kommersielt og gratis i all fremtid, hvilket var så drøyt at
950 Arbeiderpartiets bystyrerepresentant
951 <a href=
"https://no.wikipedia.org/wiki/Per_Anders_Langerød">Per Anders
952 Torvik Langerød
</a> tok opp saken opp under bystyrets muntlige
953 spørretime onsdag. Resultatet av dette er at Microsoft har trukket
954 tilbake teksten i samtykkeerklæringen og kommunikasjonsdirektør
955 Christine Korme i Microsoft sier i artikkelen at «Vi vil presentere en
956 ny erklæring som gjør det helt klart i hvilken forbindelse materialet
957 skal brukes, altså ikke-kommersielt», hvilket jo er fint. Jeg lurer
958 virkelig på hvordan teksten kunne slippe ut til foreldrene i første
959 omgang. Her har noen på skolen ikke fulgt med i timen, eller mangler
960 grunnleggende personverntrening.
</p>
962 <p>Men bildet av samtykkeerklæringen inneholder også en annen
963 problematisk klausul, som ikke omtales overhodet i
964 Aftenposten-artikkelen. Neste punkt i erklæringen lyder:
</p>
967 «Du aksepterer ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart
968 noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i
969 løpet av elevens deltagelse.»
972 <p>Mener Microsoft virkelig at foreldre og barn skal ta ansvar for at
973 Microsoft ikke klarer å holde hemmelig og fortrolig informasjon for
974 seg selv når de besøker en offentlig norsk skole? Jeg ville nektet
975 plent å signert på en avtale med en slik klausul, da det er Microsofts
976 ansvar å holde på sine hemmeligheter, og ikke noe mine barn og min
977 familie tar på oss erstatningsansvar for hvis de kommer på avveie.
</p>
979 <p>Jeg lurer på om noen har fått se den nye samtykkeerklæringen?
980 Inneholder den fortsatt klausul om hemmelighold? Hvor mange er det
981 som hittil har signert på den gamle samtykkeerklæringen? Hvor har den
982 vært brukt? Savnet svar på disse spørsmålene i artikkelen, da de som
983 har signert på den gamle vel vil være bundet av den selv om ingen
984 flere signerer på den.
</p>
986 <p>Lær kidsa koding er et glimrende initiativ, og jeg skulle ønske
987 noen av
<a href=
"http://www.nuug.no/">foreningen NUUGs
</a> medlemmer
988 hadde kapasitet til å delta i initiativet på NUUGs vegne. Selv tar
989 jobb, familie og eksisterende prosjekter allerede all tid. Slik
990 Microsoft tydeligvis holder på er det behov for noen med et annet syn
991 på livet som bidragsyter her.
</p>
997 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
1002 <div class=
"padding"></div>
1006 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavsretts_status_for__Empty_Socks__fra_1927_.html">Opphavsretts-status for «Empty Socks» fra
1927?
</a>
1012 <p>For noen dager siden
1013 <a href=
"http://www.nb.no/Hva-skjer/Aktuelt/Nyheter/Tapt-filmskatt-fra-Disney-funnet-i-Nasjonalbiblioteket">annonserte
1014 Nasjonalbiblioteket gladnyheten
</a> om at de i sine arkiver hadde
1015 funnet et nitratfilm-eksemplar av en
87 år gammel Disney-film ved navn
1016 Empty Socks, en film som tidligere var antatt tapt og der det i følge
1017 nyhetsmeldinger var kun ca.
25 sekunder bevart for ettertiden.
1018 Nasjonalbiblioteket hadde
5 minutter og
30 sekunder av filmen i sitt
1019 magasin. Dette er flott for bevaringen av verdens kulturarv.
5,
5
1020 minutter mindre tapt enn vi trodde av vår felles historie.
</p>
1022 <p>Men hvordan kunne filmen gå tapt, når arkivlovene i USA krevde at
1023 publiserte filmer på den tiden ble deponert i bibliotek? Forklaringen
1024 har jeg fra Lawrence Lessig og boken
1025 <a href=
"http://free-culture.cc/">Free Culture
</a>, som jeg holder på
1026 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">å
1027 oversette til norsk
</a>:
</p>
1030 <p>Dette er delvis på grunn av loven. Opphavsrettseiere var tidlig i
1031 amerikansk opphavsrettslov nødt til å deponere kopier av sine verk i
1032 biblioteker. Disse kopiene skulle både sikre spredning av kunnskap,
1033 og sikre at det fantes en kopi av verket tilgjengelig når vernetiden
1034 utløp, slik at andre kunne få tilgang til og kopiere verket.
</p>
1036 <p>Disse reglene gjaldt også for filmer. Men i
1915 gjorde
1037 kongressbiblioteket et unntak for film. Filmer kunne bli
1038 opphavsrettsbeskyttet så lenge det ble gjort slik deponering. Men
1039 filmskaperne fikk så lov til å låne tilbake de deponerte filmene -
1040 så lenge de ville uten noe kostnad. Bare i
1915 var det mer enn
5475
1041 filmer deponert og “lånt tilbake”. Dermed var det ikke noe eksemplar
1042 i noe bibliotek når vernetiden til filmen utløp. Eksemplaret
1043 eksisterer - hvis den finnes i det hele tatt - i arkivbiblioteket
1044 til filmselskapet.
</p>
1047 <p>Nyheten gjorde meg nysgjerrig på om filmen kunne være falt i det
1048 fri. En
87 år gammel film kunne jo tenkes å ha blitt en del av
1049 allemannseiet, slik at vi alle kan bruke den til å bygge videre på vår
1050 felles kultur uten å måtte be om tillatelse - slik Walt Disney gjorde
1051 det i starten av sin karriere. Jeg spurte nasjonalbiblioteket, og de
1052 sa nei. Hvordan kan det ha seg med en så gammel film? Jeg besteme
1053 meg for å undersøke nærmere. En kan finne informasjon om den norske
1055 <a href=
"https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1961-05-12-2">Lovdata
</a>
1056 og
</a>Wikipedia
</A>. Her er et relevant
<a
1057 href=
"https://no.wikipedia.org/wiki/Opphavsrett#Vernetid">utsnitt fra
1058 siden om opphavsrett i den norske Wikipedia
</a>:
</p>
1061 Ifølge åndsverkloven §§
40-
41 utløper vernetiden for et åndsverk
70
1062 år etter utløpet av opphavspersonens dødsår. [...] For filmverk
1063 gjelder særlige regler: Her kommer ikke alle mulige opphavspersoner
1064 i betraktning, men kun hovedregissøren, manusforfatteren,
1065 dialogforfatteren og komponisten av filmmusikken. Vernetiden
1066 begynner å løpe etter utgangen av dødsåret til den lengstlevende av
1067 disse. [...] Der opphavspersonen er ukjent, utløper opphavsretten
70
1068 år etter første kjente offentliggjørelse av verket. Det er kun de
1069 økonomiske rettighetene som faller bort i det vernetiden er
1070 utløpt. De ideelle rettighetene må fortsatt respekteres, noe som
1071 blant annet innebærer at man plikter å navngi opphavspersonen ved
1072 tilgjengeliggjøring.
1075 <p>I følge nettstedet
1076 <a href=
"http://www.disneyshorts.org/shorts.aspx?shortID=75">The
1077 Encyclopedia of Disney Animated Shorts
</a> er følgende personer gitt
1078 æren for denne kortfilmen:
</p>
1083 <dd><a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Walt_Disney">Walt Disney
</a> (
1901-
12-
05 –
1966-
12-
15) +
70 år =
2037</dd>
1086 <dd><a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Ub_Iwerks">Ub Iwerks
</a> (
1901-
03-
24 –
1971-
07-
07) +
70 år =
2042
1087 <br><a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Rollin_Hamilton">Rollin "Ham" Hamilton
</a> (
1898-
10-
28 -
1951-
06-
03) +
70 år =
2022
1088 <br><a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Harman_and_Ising">Hugh Harman
</a> (
1903-
08-
31 –
1982-
11-
25) +
70 år =
2053</dd>
1091 <dd>Mike Marcus (?-?)
</dd>
1095 <p>Alle fødsels- og dødsdatoene er fra engelske Wikipedia. Det er
1096 ikke oppgitt navn på manusforfatter, dialogforfatter og komponist, men
1097 jeg mistenker at tegnerne vil få opphavsrettigheter på tegnefilmer her
1098 i Norge, og tar derfor med disse. Kameramannen vil ikke få noen
1099 rettigheter så vidt jeg forstår, og er derfor ignorert her.
</p>
1101 <p>Slik jeg forstår den norske opphavsretten vil dermed dette
1102 filmverket bli allemannseie (også kalt å falle i det fri) i
2053,
126
1103 år etter at det ble utgitt. Hvis kun regissørens rettigheter er
1104 relevante, vil det skje i
2037,
110 år etter at det ble utgitt. Etter
1105 det vil enhver kunne dele det med alle de har lyst til, fremføre det
1106 offentlig eller klippe og lime i det for å lage sin egen film basert
1107 på det - helt uten å måtte spørre noen om lov.
</p>
1109 <p>Måtte så Nasjonalbiblioteket spørre om lov før de kunne kopiere
1110 sitt nitrat-eksemplar over på mer varig format? Nei, heldigvis.
1111 Åndsverklovens §
16 sier at arkiv, bibliotek, museer og undervisnings-
1112 og forskningsinstitusjoner har rett til å fremstille eksemplar av verk
1113 for konserverings- og sikringsformål og andre særskilte formål.
</p>
1119 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>.
1124 <div class=
"padding"></div>
1128 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_vurderer_regjeringen_H_264_patentutfordringen_.html">Hvordan vurderer regjeringen H
.264-patentutfordringen?
</a>
1134 <p>For en stund tilbake spurte jeg Fornyingsdepartementet om hvilke
1135 juridiske vurderinger rundt patentproblemstillingen som var gjort da
1136 H
.264 ble tatt inn i
<a href=
"http://standard.difi.no/">statens
1137 referansekatalog over standarder
</a>. Stig Hornnes i FAD tipset meg
1138 om følgende som står i oppsumeringen til høringen om
1139 referansekatalogen versjon
2.0, som jeg siden ved hjelp av en
1140 innsynsforespørsel fikk tak i
1141 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">PDF-utgaven av
</a>
1142 datert
2009-
06-
03 (saksnummer
200803291, saksbehandler Henrik
1145 <p>Der står det følgende om problemstillingen:
</p>
1148 <strong>4.4 Patentproblematikk
</strong>
1150 <p>NUUG og Opera ser det som særlig viktig at forslagene knyttet til
1151 lyd og video baserer seg på de royalty-frie standardene Vorbis, Theora
1154 <p>Kommentarene relaterer seg til at enkelte standarder er åpne, men
1155 inneholder tekniske prosedyrer som det i USA (og noen andre land som
1156 Japan) er gitt patentrettigheter til. I vårt tilfelle berører dette
1157 spesielt standardene Mp3 og H
.264, selv om Politidirektoratet peker på
1158 at det muligens kan være tilsvarende problematikk også for Theora og
1159 Vorbis. Dette medfører at det i USA kan kreves royalties for bruk av
1160 tekniske løsninger knyttet til standardene, et krav som også
1161 håndheves. Patenter kan imidlertid bare hevdes i de landene hvor
1162 patentet er gitt, så amerikanske patenter gjelder ikke andre steder
1165 <p>Spesielt for utvikling av fri programvare er patenter
1166 problematisk. GPL, en "grunnleggende" lisens for distribusjon av fri
1167 programvare, avviser at programvare kan distribueres under denne
1168 lisensen hvis det inneholder referanser til patenterte rutiner som
1169 utløser krav om royalties. Det er imidlertid uproblematisk å
1170 distribuere fri programvareløsninger under GPL som benytter de
1171 aktuelle standardene innen eller mellom land som ikke anerkjenner
1172 patentene. Derfor finner vi også flere implementeringer av Mp3 og
1173 H
.264 som er fri programvare, lisensiert under GPL.
</p>
1175 <p>I Norge og EU er patentlovgivningen langt mer restriktiv enn i USA,
1176 men det er også her mulig å få patentert metoder for løsning av et
1177 problem som relaterer seg til databehandling. Det er AIF bekjent ikke
1178 relevante patenter i EU eller Norge hva gjelder H
.264 og Mp3, men
1179 muligheten for at det finnes patenter uten at det er gjort krav om
1180 royalties eller at det senere vil gis slike patenter kan ikke helt
1183 <p>AIF mener det er et behov for å gi offentlige virksomheter mulighet
1184 til å benytte antatt royaltyfrie åpne standarder som et likeverdig
1185 alternativ eller i tillegg til de markedsledende åpne standardene.
</p>
1189 <p>Det ser dermed ikke ut til at de har vurdert patentspørsmålet i
1190 sammenheng med opphavsrettsvilkår slik de er formulert for f.eks.
1191 Apple Final Cut Pro, Adobe Premiere Pro, Avid og Sorenson-verktøyene,
1192 der det kreves brukstillatelse for patenter som ikke er gyldige i
1193 Norge for å bruke disse verktøyene til annet en personlig og ikke
1194 kommersiell aktivitet når det gjelder H
.264-video. Jeg må nok lete
1195 videre etter svar på det spørsmålet.
</p>
1201 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
1206 <div class=
"padding"></div>
1210 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_henger_under_skibrua_over_E16_p__Sollih_gda_.html">Hva henger under skibrua over E16 på Sollihøgda?
</a>
1216 <p>Rundt omkring i Oslo og Østlandsområdet henger det bokser over
1217 veiene som jeg har lurt på hva gjør. De har ut fra plassering og
1218 vinkling sett ut som bokser som sniffer ut et eller annet fra
1219 forbipasserende trafikk, men det har vært uklart for meg hva det er de
1220 leser av. Her om dagen tok jeg bilde av en slik boks som henger under
1221 <a href=
"http://www.openstreetmap.no/?zoom=19&mlat=59.96396&mlon=10.34443&layers=B00000">ei
1222 skibru på Sollihøgda
</a>:
</p>
1224 <p align=
"center"><img width=
"60%" src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2014-09-13-kapsch-sollihogda-crop.jpeg"></p>
1226 <p>Boksen er tydelig merket «Kapsch
>>>», logoen til
1227 <a href=
"http://www.kapsch.net/">det sveitsiske selskapet Kapsch
</a> som
1228 blant annet lager sensorsystemer for veitrafikk. Men de lager mye
1229 forskjellig, og jeg kjente ikke igjen boksen på utseendet etter en
1230 kjapp titt på produktlista til selskapet.
</p>
1232 <p>I og med at boksen henger over veien E16, en riksvei vedlikeholdt
1233 av Statens Vegvesen, så antok jeg at det burde være mulig å bruke
1234 REST-API-et som gir tilgang til vegvesenets database over veier,
1235 skilter og annet veirelatert til å finne ut hva i alle dager dette
1236 kunne være. De har både
1237 <a href=
"https://www.vegvesen.no/nvdb/api/dokumentasjon/datakatalog">en
1239 <a href=
"https://www.vegvesen.no/nvdb/api/dokumentasjon/sok">et
1240 søk
</a>, der en kan søke etter ulike typer oppføringer innen for et
1241 gitt geografisk område. Jeg laget et enkelt shell-script for å hente
1242 ut antall av en gitt type innenfor området skibrua dekker, og listet
1243 opp navnet på typene som ble funnet. Orket ikke slå opp hvordan
1244 URL-koding av aktuelle strenger kunne gjøres mer generisk, og brukte
1245 en stygg sed-linje i stedet.
</p>
1251 -e 's/ / /g' -e 's/{/%
7B/g' \
1252 -e 's/}/%
7D/g' -e 's/\[/%
5B/g' \
1253 -e 's/\]/%
5D/g' -e 's/ /%
20/g' \
1254 -e 's/,/%
2C/g' -e 's/\"/%
22/g' \
1260 curl -s -H 'Accept: application/vnd.vegvesen.nvdb-v1+xml' \
1261 "https://www.vegvesen.no/nvdb/api$url" | xmllint --format -
1264 for id in $(seq
1 874) ; do
1267 bbox: \"
10.34425,
59.96386,
10.34458,
59.96409\",
1275 query=/sok?kriterie=$(echo $search | urlmap)
1276 if lookup "$query" |
1277 grep -q '
<totaltAntallReturnert
>0<'
1282 lookup
"/datakatalog/objekttyper/$id" |grep '^
<navn
>'
1289 Aktuelt ID-område
1-
874 var riktig i datakatalogen da jeg laget
1290 scriptet. Det vil endre seg over tid. Skriptet listet så opp
1291 aktuelle typer i og rundt skibrua:
1295 <navn
>Rekkverk
</navn
>
1297 <navn
>Rekkverksende
</navn
>
1299 <navn
>Trafikklomme
</navn
>
1301 <navn
>Trafikkøy
</navn
>
1303 <navn
>Bru
</navn
>
1305 <navn
>Stikkrenne/Kulvert
</navn
>
1307 <navn
>Grøft, åpen
</navn
>
1309 <navn
>Belysningsstrekning
</navn
>
1311 <navn
>Skiltpunkt
</navn
>
1313 <navn
>Skiltplate
</navn
>
1315 <navn
>Referansestolpe
</navn
>
1317 <navn
>Vegoppmerking, langsgående
</navn
>
1319 <navn
>Fartsgrense
</navn
>
1321 <navn
>Vinterdriftsstrategi
</navn
>
1323 <navn
>Trafikkdeler
</navn
>
1325 <navn
>Vegdekke
</navn
>
1327 <navn
>Breddemåling
</navn
>
1329 <navn
>Kantklippareal
</navn
>
1331 <navn
>Snø-/isrydding
</navn
>
1333 <navn
>Skred
</navn
>
1335 <navn
>Dokumentasjon
</navn
>
1337 <navn
>Undergang
</navn
>
1339 <navn
>Tverrprofil
</navn
>
1341 <navn
>Vegreferanse
</navn
>
1343 <navn
>Region
</navn
>
1345 <navn
>Fylke
</navn
>
1347 <navn
>Kommune
</navn
>
1349 <navn
>Gate
</navn
>
1351 <navn
>Transportlenke
</navn
>
1353 <navn
>Trafikkmengde
</navn
>
1355 <navn
>Trafikkulykke
</navn
>
1357 <navn
>Ulykkesinvolvert enhet
</navn
>
1359 <navn
>Ulykkesinvolvert person
</navn
>
1361 <navn
>Politidistrikt
</navn
>
1363 <navn
>Vegbredde
</navn
>
1365 <navn
>Høydebegrensning
</navn
>
1367 <navn
>Nedbøyningsmåling
</navn
>
1369 <navn
>Støy-luft, Strekningsdata
</navn
>
1371 <navn
>Oppgravingsdata
</navn
>
1373 <navn
>Oppgravingslag
</navn
>
1375 <navn
>PMS-parsell
</navn
>
1377 <navn
>Vegnormalstrekning
</navn
>
1379 <navn
>Værrelatert strekning
</navn
>
1381 <navn
>Feltstrekning
</navn
>
1383 <navn
>Adressepunkt
</navn
>
1385 <navn
>Friksjonsmåleserie
</navn
>
1387 <navn
>Vegdekke, flatelapping
</navn
>
1389 <navn
>Kurvatur, horisontalelement
</navn
>
1391 <navn
>Kurvatur, vertikalelement
</navn
>
1393 <navn
>Kurvatur, vertikalpunkt
</navn
>
1395 <navn
>Statistikk, trafikkmengde
</navn
>
1397 <navn
>Statistikk, vegbredde
</navn
>
1399 <navn
>Nedbøyningsmåleserie
</navn
>
1401 <navn
>ATK, influensstrekning
</navn
>
1403 <navn
>Systemobjekt
</navn
>
1405 <navn
>Vinterdriftsklasse
</navn
>
1407 <navn
>Funksjonell vegklasse
</navn
>
1409 <navn
>Kurvatur, stigning
</navn
>
1411 <navn
>Vegbredde, beregnet
</navn
>
1413 <navn
>Reisetidsregistreringspunkt
</navn
>
1415 <navn
>Bruksklasse
</navn
>
1418 <p>Av disse ser ID
775 og
862 mest relevant ut. ID
775 antar jeg
1419 refererer til fotoboksen som står like ved brua, mens
1420 «Reisetidsregistreringspunkt» kanskje kan være boksen som henger der.
1421 Hvordan finner jeg så ut hva dette kan være for noe. En titt på
1422 <a href=
"http://labs.vegdata.no/nvdb-datakatalog/862-Reisetidsregistreringspunkt/">datakatalogsiden
1423 for ID
862/Reisetidsregistreringspunkt
</a> viser at det er finnes
53
1424 slike målere i Norge, og hvor de er plassert, men gir ellers få
1425 detaljer. Det er plassert
40 på østlandet og
13 i Trondheimsregionen.
1426 Men siden nevner «AutoPASS», og hvis en slår opp oppføringen på
1427 Sollihøgda nevner den «Ciber AS» som ID for eksternt system. (Kan det
1429 <a href=
"http://www.proff.no/selskap/ciber-norge-as/oslo/internettdesign-og-programmering/Z0I3KMF4/">Ciber
1430 Norge AS
</a>, et selskap eid av Ciber Europe Bv?) Et nettsøk på
1431 «Ciber AS autopass» fører meg til en artikkel fra NRK Trøndelag i
1433 «
<a href=
"http://www.nrk.no/trondelag/sjekk-dette-hvis-du-vil-unnga-ko-1.11327947">Sjekk
1434 dette hvis du vil unngå kø
</a>». Artikkelen henviser til vegvesenets
1436 <a href=
"http://www.reisetider.no/reisetid/forside.html">reisetider.no
</a>
1438 <a href=
"http://www.reisetider.no/reisetid/omrade.html?omrade=5">kartside
1439 for Østlandet
</a> som viser at det måles mellom Sandvika og Sollihøgda.
1440 Det kan dermed se ut til at jeg har funnet ut hva boksene gjør.
</p>
1442 <p>Hvis det stemmer, så er dette bokser som leser av AutoPASS-ID-en
1443 til alle passerende biler med AutoPASS-brikke, og dermed gjør det mulig
1444 for de som kontrollerer boksene å holde rede på hvor en gitt bil er
1445 når den passerte et slikt målepunkt. NRK-artikkelen forteller at
1446 denne informasjonen i dag kun brukes til å koble to
1447 AutoPASS-brikkepasseringer passeringer sammen for å beregne
1448 reisetiden, og at bruken er godkjent av Datatilsynet. Det er desverre
1449 ikke mulig for en sjåfør som passerer under en slik boks å kontrollere
1450 at AutoPASS-ID-en kun brukes til dette i dag og i fremtiden.
</p>
1452 <p>I tillegg til denne type AutoPASS-sniffere vet jeg at det også
1453 finnes mange automatiske stasjoner som tar betalt pr. passering (aka
1454 bomstasjoner), og der lagres informasjon om tid, sted og bilnummer i
1455 10 år. Finnes det andre slike sniffere plassert ut på veiene?
</p>
1457 <p>Personlig har jeg valgt å ikke bruke AutoPASS-brikke, for å gjøre
1458 det vanskeligere og mer kostbart for de som vil invadere privatsfæren
1459 og holde rede på hvor bilen min beveger seg til enhver tid. Jeg håper
1460 flere vil gjøre det samme, selv om det gir litt høyere private
1461 utgifter (dyrere bompassering). Vern om privatsfæren koster i disse
1464 <p>Takk til Jan Kristian Jensen i Statens Vegvesen for tips om
1465 dokumentasjon på vegvesenets REST-API.
</p>
1467 <p>Bruksvilkår på bildet er
1468 <a href=
"https://creativecommons.org/publicdomain/">public domain eller
1469 CC0
</a> alt etter hva som fungerer best for mottaker.
</p>
1471 <p>Oppdatering
2014-
12-
17: Veldig hyggelig å se at mine notater
1472 <a href=
"http://www.vegdata.no/2014/11/04/hva-henger-under-brua-over-e16-pa-sollihogda/">fikk
1473 omtale på vegdata-bloggen
</a>.
</p>
1479 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
1484 <div class=
"padding"></div>
1488 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2014_08_03.html">Lenker for
2014-
08-
03</a>
1494 <p>Lenge siden jeg har hatt tid til å publisere lenker til skriverier
1495 jeg har hatt glede og nytte av av å lese. Her er en liten norsk
1500 <li><a href=
"http://www.nrk.no/ytring/sjoslag-om-fiskemilliardene-1.11576109">Sjøslag
1501 om fiskemilliardene
</a> (NRK Ytring
2014-
03-
03) - litt om hvordan de
1502 norske felles matressurser røves fra felleskapet.
</li>
1504 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/Matkrisen-kan-komme-til-Norge-7522341.html">Matkrisen
1505 kan komme til Norge
</a> (Aftenposten
2014-
4-
01) - hvordan miljøendringene vil gjøre matproduksjonen i Norge mer sårbar.
</li>
1507 <li><a href=
"http://www.nrk.no/ytring/norge-trenger-kornlager-1.11726744">Norge
1508 trenger kornlager
</a> (NRK Ytring
2014-
06-
07) Chr. Anton Smedshaug
1509 forteller litt om Norges sårbare matsituasjon etter at Staten solgte
1510 Norges kornlager.
</li>
1512 <li><a href=
"http://www.nrk.no/norge/pst-vil-overvake-datatastaturer-1.11583286">PST
1513 vil overvåke datatastaturer
</a> (NRK
2014-
03-
04) - PST ønsker retten
1514 til å bryte seg inn på private PC-er og legge inn spionprogrammer.
1515 Hvilket nok vil gjøre Linux mer populært, men gjør at en i enda mindre
1516 grad enn i dag kan stole på datamaskiner - neppe en god ide for
1517 samfunnet totalt sett.
</li>
1519 <li><a href=
"http://www.osloby.no/nyheter/Ruter-fremstar-som-et-pobelvelde-7490624.html">«Ruter
1520 fremstår som et pøbelvelde»
</a> (OsloBy
2014-
03-
05) - et eksempel på
1521 hvordan kollektivtransportselskapet i Oslo håndterer sine kunder.
</li>
1523 <li><a href=
"http://www.dagbladet.no/2014/03/05/nyheter/dbtv/reklame/clear_channel/32123808/">Clear
1524 Channel nektet å vise Greenpeace-reklame i Oslo
</a> (Dagbladet
1525 2014-
03-
05) - forteller litt om hvordan hvilke budskap som når ut i
1526 det offentlige rom kontrolleres i Norge.
</li>
1528 <li><a href=
"http://www.dagbladet.no/2014/03/06/kultur/meninger/debattinnlegg/kronikk/22_juli/32175854/">Svarte
1529 ikke på kritikken
</a> (Dagbladet
2014-
03-
06) - innlegg fra Norsk
1530 presseforbund der de nok en gang tar opp det forkastelige i at
1531 politiet nå har full tilgang til å bedrive telefonkontroll av
1534 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Putin-spiller-poker_-ikke-sjakk-I-sjakk-har-man-regler-7495368.html">«Putin
1535 spiller poker, ikke sjakk. I sjakk har man regler.»
</a> (Aftenposten
1536 2014-
03-
08) - sjakklegenden Kasparov forklarer litt om hvordan han ser
1537 at Russlands politikk fungerer, blant annet i lys av started av
1538 Ukraina-krisen.
</li>
1540 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/I-seng-med-fienden-7492605.html">I
1541 seng med fienden
</a> (Aftenposten
2014-
03-
10) - kronikk fra Eirik
1542 H. Vinje om hvordan menn og kvinner settes opp mot hverandre i det
1543 offentlige ordskiftet, kanskje på sviktende grunnlag.
</li>
1545 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/amagasinet/Hvor-er-elevene-7501690.html">Fritt
1546 frem for skulk
</a> (Aftenposten
2014-
03-
14) - skildring av hvordan
1547 norske elever i dag ikke lenger har rimelig krav om oppmøte på
1550 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/digital/Datalagringsdirektiv-avslorte-abort_-sykdom-og-vapenkjop--7503014.html">«Datalagringsdirektiv»
1551 avslørte abort, sykdom og våpenkjøp
</a> (Aftenposten
2014-
03-
14) - om
1552 hvordan forskere har dokumentert hvordan innsamling av metadata om
1553 telefoni og Internett-bruk kan være svært avslørende.
</li>
1555 <li><a href=
"http://www.dagbladet.no/2014/03/14/kultur/meninger/ideer/lordagskommentaren/agnes_ravatn/32302856/">Konsentrasjonssvikt
1556 på pensum
</a> (Dagbladet
2014-
03-
14) - Kommentar om hvordan (feil)
1557 bruk IKT i skolen kan ødelegge mer enn det bidrar til læring.
</li>
1559 <li><a href=
"http://doremusnor.wordpress.com/2014/02/09/reservasjonsrettsstaten/">Reservasjonsrettsstaten
</a>
1560 (blogg fra Doremus
2014-
02-
09) - morsom beskrivelse om hvordan
1561 regjeringens forslag til reservasjonsrett for leger kan utvides til å
1562 gjelde alles samvittighet.
</li>
1564 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Autoritar-gjokunge-7514915.html">Autoritær
1565 gjøkunge
</a> (Aftenposten
2014-
03-
25) - Kronikk av Bjørn Stærk om
1566 snurpenots-overvåkningen som varsleren Snowden dokumenterte.
</li>
1568 <li><a href=
"http://blogg.friprog.no/2014/03/leveransekrise-i-offentlig-sektor-mener-mike-bracken-executive-director-of-digital-in-the-cabinet-office/">Leveransekrise
1569 i Offentlig sektor – mener Mike Bracken, Executive Director of Digital
1570 in the Cabinet Office
</a> (blogg fra Friprog-senteret
2014-
03-
26).
</li>
1572 <li><a href=
"http://www.dagbladet.no/2014/03/26/kultur/meninger/kronikk/etiopia/avlytting/32499687/">Norge
1573 må stanse avlyttingen
</a> (Dagbladet
2014-
03-
26) - leserinnlegg fra
1574 Felix Horne der han ber om at Norge gjør en innsats for å få slutt på
1575 overvåkning av innbyggerne som gjøres i Norge av Etiopiske
1578 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Demokrati-er-ingen-naturlig-styreform-7521957.html">Demokrati
1579 er ingen naturlig styreform
</a> (Aftenposten
2014-
04-
01) - kronikk av
1580 Stein Ringen om hvordan demokrati som styreform går tapt når
1581 innbyggerne tar det for gitt.
</li>
1583 <li><a href=
"http://www.nrk.no/ytring/ytringsansvar-ere-enhver-tilladte_-1.11618934">Ytringsansvar
1584 ere Enhver tilladte!
</a> (NRK Ytring
2014-
04-
01) - innspill fra Trygve
1585 Svensson og Helge Svare om at hver enkelt av oss har et ansvar for å
1586 ytre oss i den offentlige debatten.
</li>
1588 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/Jeg-er-ingen-god-samfunnsborger-7527128.html">Jeg
1589 er ingen god samfunnsborger
</a> (Aftenposten
2014-
04-
16), kronikk av
1590 Simen Tveitereid om alternative måter å motiveres i samfunnet, uten å
1591 hige etter mer penger og flere ting.
</li>
1593 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Avgjorelsen-far-umiddelbar-virkning-7531811.html">DLD-dommen:
1594 Avgjørelsen får umiddelbar virkning
</a> (Aftenposten
2014-
04-
10) -
1595 kronikk av Høyres Michael Tetzschner, en partiutbryter i DLD-saken som
1596 stemte nei til DLD i Stortinget i
2011.
</li>
1598 <li><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=1466">Datalagringsdirektivets
1599 endelikt
</a> (blogg fra John Wessel-Aas
2014-
04-
11) - oppsummering
1600 av hvordan direktivet ble funnet ugyldig i EU-domstolen.
</li>
1602 <li><a href=
"http://www.vg.no/nyheter/meninger/kronikk-kapitulasjonspresidenten/a/10147713/">Kronikk:
1603 Kapitulasjonspresidenten
</a> (VG
2014-
04-
22) - kronikk av Einar
1604 Kr. Steffenak om hvordan Stortingspresidenten og regjeringen viser sin
1605 prinsippløshet i møte med Kina.
</li>
1607 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Innerst-inne-er-alle-nordmenn-7542617.html">Innerst
1608 inne er alle nordmenn
</a> (Aftenposten
2014-
04-
27) - kronikk fra Bjørn
1609 Stærk om hvordan vi i Vesten i stor grad baserer oss på en fantasi om
1610 at alle i verden bærer på en drøm om å bli som oss.
</li>
1612 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/viten/uviten/Det-italienske-senatet-gav-seg-selv-134-milliarder-euro-i-sluttpakke--7575312.html">Det
1613 italienske senatet gav seg selv
134 milliarder euro i sluttpakke
</a>
1614 (Aftenposten
2014-
06-
19) - forsker Simen Gaure forteller hvordan
1615 løgner og fantasi fra nettkilder i stor grad blir akseptert som
1616 sannhet - antagelig også av deg og meg.
</li>
1618 <li><a href=
"http://www.dagbladet.no/2014/05/30/kultur/meninger/kronikk/skole/33576392/">Et
1619 forsvar for bråkmakerne
</a> (Dagbladet
2014-
05-
30) - kronikk av Dag
1620 Øystein Nome som beskriver hvordan dagens skole ikke fungerer så godt
1621 for mange elever.
</li>
1623 <li><a href=
"http://www.osloby.no/nyheter/Betalte-med-slitt-seddel---havnet-i-arresten-7617208.html">Betalte
1624 med slitt seddel - havnet i arresten
</a> (Osloby
2014-
06-
25)) -
1625 dokumentasjon av Oslopolitiets angrep på vår alles rett til å ferdes
1626 uten elektronisk sporing. Jeg bruker kontanter i så stor grad som
1627 mulig da banken ikke har noe med hvor jeg er og hva jeg kjøper. Vi
1628 som gjør dette risikerer som beskrevet overgrep som frihetsberøvelse
1629 og registrering og lagring av fingeravtrykk og bilde i politiets
1630 database over mistenkte.
</li>
1632 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/leder/Fredsprisen-til-Snowden-7620422.html">Fredsprisen
1633 til Snowden
</a> (Aftenposten
2014-
06-
28) - leder som forklarer hvorfor
1634 varsleren Snowden bør få fredsprisen.
</li>
1636 <li><a href=
"http://www.dagbladet.no/2014/08/01/kultur/meninger/dbmener/leder1/34598010/">Strategi
1637 for politistaten
</a> (Dagbladet
2014-
08-
01) - leder som advarer om
1638 sterke krefter som bruker terrortrusselen til å lirke Norge nærmere å
1639 bli en politistat.
</li>
1641 <li><a href=
"http://www.nrk.no/ytring/vi-ma-tenke-nytt-om-narkotika-1.11859322">Vi
1642 må tenke nytt om narkotika
</a> (NRK Ytring
2014-
08-
03) - Mark Lewis
1643 forklarer hvorfor legalisering og offentlig kontroll av
1644 narkotikamarkedet er mye bedre enn å overlate det til kriminelle.
</li>
1653 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
1658 <div class=
"padding"></div>
1662 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK_med_den__nye__l_sningen.html">Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK med den "nye" løsningen
</a>
1668 <p>Jeg har fortsatt behov for å kunne laste ned innslag fra NRKs
1669 nettsted av og til for å se senere når jeg ikke er på nett, men
1670 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html">min
1671 oppskrift fra
2011</a> sluttet å fungere da NRK byttet
1672 avspillermetode. I dag fikk jeg endelig lett etter oppdatert løsning,
1673 og jeg er veldig glad for å fortelle at den enkleste måten å laste ned
1674 innslag er å bruke siste versjon
2014.06.07 av
1675 <a href=
"http://rg3.github.io/youtube-dl/">youtube-dl
</a>. Støtten i
1676 youtube-dl
<a href=
"https://github.com/rg3/youtube-dl/issues/2980">kom
1677 inn for
23 dager siden
</a> og
1678 <a href=
"http://packages.qa.debian.org/y/youtube-dl.html">versjonen i
1679 Debian
</a> fungerer fint også som backport til Debian Wheezy. Det er
1680 et lite problem, det håndterer kun URLer med små bokstaver, men hvis
1681 en har en URL med store bokstaver kan en bare gjøre alle store om til
1682 små bokstaver for å få youtube-dl til å laste ned. Rapporterte
1684 <a href=
"https://github.com/rg3/youtube-dl/issues/2980">problemet til
1685 utviklerne
</a>, og antar de får fikset det snart.
</p>
1687 <p>Dermed er alt klart til å laste ned dokumentarene om
1688 <a href=
"http://tv.nrk.no/program/KOID23005014/usas-hemmelige-avlytting">USAs
1689 hemmelige avlytting
</a> og
1690 <a href=
"http://tv.nrk.no/program/KOID23005114/selskapene-bak-usas-avlytting">Selskapene
1691 bak USAs avlytting
</a>, i tillegg til
1692 <a href=
"http://tv.nrk.no/program/KOID20005814/et-moete-med-edward-snowden">intervjuet
1693 med Edward Snowden gjort av den tyske tv-kanalen ARD
</a>. Anbefaler
1694 alle å se disse, sammen med
1695 <a href=
"http://media.ccc.de/browse/congress/2013/30C3_-_5713_-_en_-_saal_2_-_201312301130_-_to_protect_and_infect_part_2_-_jacob.html">foredraget
1696 til Jacob Appelbaum på siste CCC-konferanse
</a>, for å forstå mer om
1697 hvordan overvåkningen av borgerne brer om seg.
</p>
1699 <p>Takk til gode venner på foreningen NUUGs IRC-kanal
1700 <a href=
"irc://irc.freenode.net/%23nuug">#nuug på irc.freenode.net
</a>
1701 for tipsene som fikk meg i mål
</a>.
</p>
1703 <p><strong>Oppdatering
2014-
06-
17</strong>: Etter at jeg publiserte
1704 denne, ble jeg tipset om bloggposten
1705 "
<a href=
"http://ingvar.blog.redpill-linpro.com/2012/05/31/downloading-hd-content-from-tv-nrk-no/">Downloading
1706 HD content from tv.nrk.no
</a>" av Ingvar Hagelund, som har alternativ
1707 implementasjon og tips for å lage mkv-fil med undertekstene inkludert.
1708 Kanskje den passer bedre for deg? I tillegg ble feilen i youtube-dl
1709 ble fikset litt senere ut på dagen i går, samt at youtube-dl fikk
1710 støtte for å laste ned undertitler. Takk til Anders Einar Hilden for
1711 god innsats og youtube-dl-utviklerne for rask respons.</p>
1717 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia
">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video
">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web
">web</a>.
1722 <div class="padding
"></div>
1726 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Spr_kkoder_for_POSIX_locale_i_Norge.html
">Språkkoder for POSIX locale i Norge</a>
1732 <p>For 12 år siden, skrev jeg et lite notat om
1733 <a href="http://i18n.skolelinux.no/localekoder.txt
">bruk av språkkoder
1734 i Norge</a>. Jeg ble nettopp minnet på dette da jeg fikk spørsmål om
1735 notatet fortsatt var aktuelt, og tenkte det var greit å repetere hva
1736 som fortsatt gjelder. Det jeg skrev da er fortsatt like aktuelt.</p>
1738 <p>Når en velger språk i programmer på unix, så velger en blant mange
1739 språkkoder. For språk i Norge anbefales følgende språkkoder (anbefalt
1740 locale i parantes):</p>
1743 <dt>nb (nb_NO)</dt><dd>Bokmål i Norge</dd>
1744 <dt>nn (nn_NO)</dt><dd>Nynorsk i Norge</dd>
1745 <dt>se (se_NO)</dt><dd>Nordsamisk i Norge</dd>
1748 <p>Alle programmer som bruker andre koder bør endres.</p>
1750 <p>Språkkoden bør brukes når .po-filer navngis og installeres. Dette
1751 er ikke det samme som locale-koden. For Norsk Bokmål, så bør filene
1752 være navngitt nb.po, mens locale (LANG) bør være nb_NO.</p>
1754 <p>Hvis vi ikke får standardisert de kodene i alle programmene med
1755 norske oversettelser, så er det umulig å gi LANG-variablen ett innhold
1756 som fungerer for alle programmer.</p>
1758 <p>Språkkodene er de offisielle kodene fra ISO 639, og bruken av dem i
1759 forbindelse med POSIX localer er standardisert i RFC 3066 og ISO
1760 15897. Denne anbefalingen er i tråd med de angitte standardene.</p>
1762 <p>Følgende koder er eller har vært i bruk som locale-verdier for
1763 "norske" språk. Disse bør unngås, og erstattes når de oppdages:
</p>
1766 <tr><td>norwegian
</td><td>-
> nb_NO
</td></tr>
1767 <tr><td>bokmål
</td><td>-
> nb_NO
</td></tr>
1768 <tr><td>bokmal
</td><td>-
> nb_NO
</td></tr>
1769 <tr><td>nynorsk
</td><td>-
> nn_NO
</td></tr>
1770 <tr><td>no
</td><td>-
> nb_NO
</td></tr>
1771 <tr><td>no_NO
</td><td>-
> nb_NO
</td></tr>
1772 <tr><td>no_NY
</td><td>-
> nn_NO
</td></tr>
1773 <tr><td>sme_NO
</td><td>-
> se_NO
</td></tr>
1776 <p>Merk at når det gjelder de samiske språkene, at se_NO i praksis
1777 henviser til nordsamisk i Norge, mens f.eks. smj_NO henviser til
1778 lulesamisk. Dette notatet er dog ikke ment å gi råd rundt samiske
1779 språkkoder, der gjør
1780 <a href=
"http://www.divvun.no/">Divvun-prosjektet
</a> en bedre
1783 <p><strong>Referanser:
</strong></p>
1787 <li><a href=
"http://www.rfc-base.org/rfc-3066.html">RFC
3066 - Tags
1788 for the Identification of Languages
</a> (Erstatter RFC
1766)
</li>
1790 <li><a href=
"http://www.loc.gov/standards/iso639-2/langcodes.html">ISO
1791 639</a> - Codes for the Representation of Names of Languages
</li>
1793 <li><a href=
"http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/docs/n897-14652w25.pdf">ISO
1794 DTR
14652</a> - locale-standard Specification method for cultural
1797 <li><a href=
"http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/docs/n610.pdf">ISO
1798 15897: Registration procedures for cultural elements (cultural
1800 <a href=
"http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/docs/n849-15897wd6.pdf">(nytt
1803 <li><a href=
"http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/">ISO/IEC
1804 JTC1/SC22/WG20
</a> - Gruppen for i18n-standardisering i ISO
</li>
1812 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
1817 <div class=
"padding"></div>
1821 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_domstolen_bekreftet_i_dag_at_datalagringsdirektivet_er_ulovlig.html">EU-domstolen bekreftet i dag at datalagringsdirektivet er ulovlig
</a>
1827 <p>I dag kom endelig avgjørelsen fra EU-domstolen om
1828 datalagringsdirektivet, som ikke overraskende ble dømt ulovlig og i
1829 strid med borgernes grunnleggende rettigheter. Hvis du lurer på hva
1830 datalagringsdirektivet er for noe, så er det
1831 <a href=
"http://tv.nrk.no/program/koid75005313/tema-dine-digitale-spor-datalagringsdirektivet">en
1832 flott dokumentar tilgjengelig hos NRK
</a> som jeg tidligere
1833 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dokumentaren_om_Datalagringsdirektivet_sendes_endelig_p__NRK.html">har
1834 anbefalt
</a> alle å se.
</p>
1836 <p>Her er et liten knippe nyhetsoppslag om saken, og jeg regner med at
1837 det kommer flere ut over dagen. Flere kan finnes
1838 <a href=
"http://www.mylder.no/?drill=datalagringsdirektivet&intern=1">via
1843 <li><a href=
"http://e24.no/digital/eu-domstolen-datalagringsdirektivet-er-ugyldig/22879592">EU-domstolen:
1844 Datalagringsdirektivet er ugyldig
</a> - e24.no
2014-
04-
08
1846 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/EU-domstolen-Datalagringsdirektivet-er-ulovlig-7529032.html">EU-domstolen:
1847 Datalagringsdirektivet er ulovlig
</a> - aftenposten.no
2014-
04-
08
1849 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/Krever-DLD-stopp-i-Norge-7530086.html">Krever
1850 DLD-stopp i Norge
</a> - aftenposten.no
2014-
04-
08
1852 <li><a href=
"http://www.p4.no/story.aspx?id=566431">Apenes: - En
1853 gledens dag
</a> - p4.no
2014-
04-
08
1855 <li><a href=
"http://www.nrk.no/norge/_-datalagringsdirektivet-er-ugyldig-1.11655929">EU-domstolen:
1856 – Datalagringsdirektivet er ugyldig
</a> - nrk.no
2014-
04-
08</li>
1858 <li><a href=
"http://www.vg.no/nyheter/utenriks/data-og-nett/eu-domstolen-datalagringsdirektivet-er-ugyldig/a/10130280/">EU-domstolen:
1859 Datalagringsdirektivet er ugyldig
</a> - vg.no
2014-
04-
08</li>
1861 <li><a href=
"http://www.dagbladet.no/2014/04/08/nyheter/innenriks/datalagringsdirektivet/personvern/32711646/">-
1862 Vi bør skrote hele datalagringsdirektivet
</a> - dagbladet.no
1865 <li><a href=
"http://www.digi.no/928137/eu-domstolen-dld-er-ugyldig">EU-domstolen:
1866 DLD er ugyldig
</a> - digi.no
2014-
04-
08</li>
1868 <li><a href=
"http://www.irishtimes.com/business/sectors/technology/european-court-declares-data-retention-directive-invalid-1.1754150">European
1869 court declares data retention directive invalid
</a> - irishtimes.com
1872 <li><a href=
"http://www.reuters.com/article/2014/04/08/us-eu-data-ruling-idUSBREA370F020140408?feedType=RSS">EU
1873 court rules against requirement to keep data of telecom users
</a> -
1874 reuters.com
2014-
04-
08</li>
1879 <p>Jeg synes det er veldig fint at nok en stemme slår fast at
1880 totalitær overvåkning av befolkningen er uakseptabelt, men det er
1881 fortsatt like viktig å beskytte privatsfæren som før, da de
1882 teknologiske mulighetene fortsatt finnes og utnyttes, og jeg tror
1883 innsats i prosjekter som
1884 <a href=
"https://wiki.debian.org/FreedomBox">Freedombox
</a> og
1885 <a href=
"http://www.dugnadsnett.no/">Dugnadsnett
</a> er viktigere enn
1888 <p><strong>Update
2014-
04-
08 12:
10</strong>: Kronerullingen for å
1889 stoppe datalagringsdirektivet i Norge gjøres hos foreningen
1890 <a href=
"http://www.digitaltpersonvern.no/">Digitalt Personvern
</a>,
1891 som har samlet inn
843 215,- så langt men trenger nok mye mer hvis
1893 ikke Høyre og Arbeiderpartiet bytter mening i saken. Det var
1894 <a href=
"http://www.holderdeord.no/parliament-issues/48650">kun
1895 partinene Høyre og Arbeiderpartiet
</a> som stemte for
1896 Datalagringsdirektivet, og en av dem må bytte mening for at det skal
1897 bli flertall mot i Stortinget. Se mer om saken
1898 <a href=
"http://www.holderdeord.no/issues/69-innfore-datalagringsdirektivet">Holder
1905 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
1910 <div class=
"padding"></div>
1914 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dokumentaren_om_Datalagringsdirektivet_sendes_endelig_p__NRK.html">Dokumentaren om Datalagringsdirektivet sendes endelig på NRK
</a>
1920 <p><a href=
"http://www.nuug.no/">Foreningen NUUG
</a> melder i natt at
1921 NRK nå har bestemt seg for
1922 <a href=
"http://www.nuug.no/news/NRK_viser_filmen_om_Datalagringsdirektivet_f_rste_gang_2014_03_31.shtml">når
1923 den norske dokumentarfilmen om datalagringsdirektivet skal
1924 sendes
</a> (se
<a href=
"http://www.imdb.com/title/tt2832844/">IMDB
</a>
1925 for detaljer om filmen) . Første visning blir på NRK2 mandag
1926 2014-
03-
31 kl.
19:
50, og deretter visninger onsdag
2014-
04-
02
1927 kl.
12:
30, fredag
2014-
04-
04 kl.
19:
40 og søndag
2014-
04-
06 kl.
15:
10.
1928 Jeg har sett dokumentaren, og jeg anbefaler enhver å se den selv. Som
1929 oppvarming mens vi venter anbefaler jeg Bjørn Stærks kronikk i
1930 Aftenposten fra i går,
1931 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Autoritar-gjokunge-7514915.html">Autoritær
1932 gjøkunge
</a>, der han gir en grei skisse av hvor ille det står til med
1933 retten til privatliv og beskyttelsen av demokrati i Norge og resten
1934 verden, og helt riktig slår fast at det er vi i databransjen som
1935 sitter med nøkkelen til å gjøre noe med dette. Jeg har involvert meg
1936 i prosjektene
<a href=
"http://www.dugnadsnett.no/">dugnadsnett.no
</a>
1937 og
<a href=
"https://wiki.debian.org/FreedomBox">FreedomBox
</a> for å
1938 forsøke å gjøre litt selv for å bedre situasjonen, men det er mye
1939 hardt arbeid fra mange flere enn meg som gjenstår før vi kan sies å ha
1940 gjenopprettet balansen.
</p>
1942 <p>Jeg regner med at nettutgaven dukker opp på
1943 <a href=
"http://tv.nrk.no/program/koid75005313/tema-dine-digitale-spor-datalagringsdirektivet">NRKs
1944 side om filmen om datalagringsdirektivet
</a> om fem dager. Hold et
1945 øye med siden, og tips venner og slekt om at de også bør se den.
</p>
1951 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
1956 <div class=
"padding"></div>
1960 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow_p__trappene.html">Norsk utgave av Alaveteli / WhatDoTheyKnow på trappene
</a>
1966 <p>Det offentlige Norge har mye kunnskap og informasjon. Men hvordan
1967 kan en få tilgang til den på en enkel måte? Takket være et lite
1968 knippe lover og tilhørende forskrifter, blant annet
1969 <a href=
"http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2006-05-19-16">offentlighetsloven
</a>,
1970 <a href=
"http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2003-05-09-31">miljøinformasjonsloven
</a>
1972 <a href=
"http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1967-02-10/">forvaltningsloven
</a>
1973 har en rett til å spørre det offentlige og få svar. Men det finnes
1974 intet offentlig arkiv over hva andre har spurt om, og dermed risikerer en
1975 å måtte forstyrre myndighetene gang på gang for å få tak i samme
1976 informasjonen på nytt.
<a href=
"http://www.mysociety.org/">Britiske
1977 mySociety
</a> har laget tjenesten
1978 <a href=
"http://www.whatdotheyknow.com/">WhatDoTheyKnow
</a> som gjør
1979 noe med dette. I Storbritannia blir WhatdoTheyKnow brukt i
1980 <a href=
"http://www.mysociety.org/2011/07/01/whatdotheyknows-share-of-central-government-foi-requests-q2-2011/">ca
1981 15% av alle innsynsforespørsler mot sentraladministrasjonen
</a>.
1982 Prosjektet heter
<a href=
"http://www.alaveteli.org/">Alaveteli
</A>, og
1983 er takk i bruk en rekke steder etter at løsningen ble generalisert og
1984 gjort mulig å oversette. Den hjelper borgerne med å be om innsyn,
1985 rådgir ved purringer og klager og lar alle se hvilke henvendelser som
1986 er sendt til det offentlige og hvilke svar som er kommet inn, i et
1987 søkpart arkiv. Her i Norge holder vi i foreningen NUUG på å få opp en
1988 norsk utgave av Alaveteli, og her trenger vi din hjelp med
1991 <p>Så langt er
76 % av Alaveteli oversatt til norsk bokmål, men vi
1992 skulle gjerne vært oppe i
100 % før lansering. Oversettelsen gjøres
1993 på
<a href=
"https://www.transifex.com/projects/p/alaveteli/">Transifex,
1994 der enhver som registrerer seg
</a> og ber om tilgang til
1995 bokmålsoversettelsen får bidra. Vi har satt opp en test av tjenesten
1996 (som ikke sender epost til det offentlige, kun til oss som holder på å
1997 sette opp tjenesten) på maskinen
1998 <a href=
"http://alaveteli-dev.nuug.no/">alaveteli-dev.nuug.no
</a>, der
1999 en kan se hvordan de oversatte meldingen blir seende ut på nettsiden.
2000 Når tjenesten lanseres vil den hete
2001 <a href=
"https://www.mimesbrønn.no/">Mimes brønn
</a>, etter
2002 visdomskilden som Odin måtte gi øyet sitt for å få drikke i. Den
2003 nettsiden er er ennå ikke klar til bruk.
</p>
2005 <p>Hvis noen vil oversette til nynorsk også, så skal vi finne ut
2006 hvordan vi lager en flerspråklig tjeneste. Men i første omgang er
2007 fokus på bokmålsoversettelsen, der vi selv har nok peiling til å ha
2008 fått oversatt
76%, men trenger hjelp for å komme helt i mål. :)
</p>
2014 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
2019 <div class=
"padding"></div>
2023 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_b_r_RFC_822_formattert_epost_lagres_i_en_NOARK5_database_.html">Hvordan bør RFC
822-formattert epost lagres i en NOARK5-database?
</a>
2029 <p>For noen uker siden ble NXCs fri programvarelisenserte
2031 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/20140211-noark/">presentert hos
2033 <a href=
"https://www.youtube.com/watch?v=JCb_dNS3MHQ">på youtube
2034 foreløbig
</a>), og det fikk meg til å titte litt mer på NOARK5,
2035 standarden for arkivhåndtering i det offentlige Norge. Jeg lurer på
2036 om denne kjernen kan være nyttig i et par av mine prosjekter, og for ett
2037 av dem er det mest aktuelt å lagre epost. Jeg klarte ikke finne noen
2038 anbefaling om hvordan RFC
822-formattert epost (aka Internett-epost)
2039 burde lagres i NOARK5, selv om jeg vet at noen arkiver tar
2040 PDF-utskrift av eposten med sitt epostprogram og så arkiverer PDF-en
2041 (eller enda værre, tar papirutskrift og lagrer bildet av eposten som
2044 <p>Det er ikke så mange formater som er akseptert av riksarkivet til
2045 langtidsoppbevaring av offentlige arkiver, og PDF og XML er de mest
2046 aktuelle i så måte. Det slo meg at det måtte da finnes en eller annen
2047 egnet XML-representasjon og at det kanskje var enighet om hvilken som
2048 burde brukes, så jeg tok mot til meg og spurte
2049 <a href=
"http://samdok.com/">SAMDOK
</a>, en gruppe tilknyttet
2050 arkivverket som ser ut til å jobbe med NOARK-samhandling, om de hadde
2056 <p>Usikker på om dette er riktig forum å ta opp mitt spørsmål, men jeg
2057 lurer på om det er definert en anbefaling om hvordan RFC
2058 822-formatterte epost (aka vanlig Internet-epost) bør lages håndteres
2059 i NOARK5, slik at en bevarer all informasjon i eposten
2060 (f.eks. Received-linjer). Finnes det en anbefalt XML-mapping ala den
2062 <URL:
<a href=
"https://www.informit.com/articles/article.aspx?p=32074">https://www.informit.com/articles/article.aspx?p=
32074</a> >? Mitt
2063 mål er at det skal være mulig å lagre eposten i en NOARK5-kjerne og
2064 kunne få ut en identisk formattert kopi av opprinnelig epost ved
2068 <p>Postmottaker hos SAMDOK mente spørsmålet heller burde stilles
2069 direkte til riksarkivet, og jeg fikk i dag svar derfra formulert av
2070 seniorrådgiver Geir Ivar Tungesvik:
</p>
2073 <p>Riksarkivet har ingen anbefalinger når det gjelder konvertering fra
2074 e-post til XML. Det står arkivskaper fritt å eventuelt definere/bruke
2075 eget format. Inklusive da - som det spørres om - et format der det er
2076 mulig å re-etablere e-post format ut fra XML-en. XML (e-post)
2077 dokumenter må være referert i arkivstrukturen, og det må vedlegges et
2078 gyldig XML skjema (.xsd) for XML-filene. Arkivskaper står altså fritt
2079 til å gjøre hva de vil, bare det dokumenteres og det kan dannes et
2080 utrekk ved avlevering til depot.
</p>
2082 <p>De obligatoriske kravene i Noark
5 standarden må altså oppfylles -
2083 etter dialog med Riksarkivet i forbindelse med godkjenning. For
2084 offentlige arkiv er det særlig viktig med filene loependeJournal.xml
2085 og offentligJournal.xml. Private arkiv som vil forholde seg til Noark
2086 5 standarden er selvsagt frie til å bruke det som er relevant for dem
2087 av obligatoriske krav.
</p>
2090 <p>Det ser dermed ut for meg som om det er et lite behov for å
2091 standardisere XML-lagring av RFC-
822-formatterte meldinger. Noen som
2092 vet om god spesifikasjon i så måte? I tillegg til den omtalt over,
2093 har jeg kommet over flere aktuelle beskrivelser (søk på "rfc
822
2094 xml", så finner du aktuelle alternativer).
</p>
2098 <li><a href=
"http://www.openhealth.org/xmtp/">XML MIME Transformation
2099 protocol (XMTP)
</a> fra OpenHealth, sist oppdatert
2001.
</li>
2101 <li><a href=
"https://tools.ietf.org/html/draft-klyne-message-rfc822-xml-03">An
2102 XML format for mail and other messages
</a> utkast fra IETF datert
2105 <li><a href=
"http://www.informit.com/articles/article.aspx?p=32074">xMail:
2106 E-mail as XML
</a> en artikkel fra
2003 som beskriver python-modulen
2107 rfc822 som gir ut XML-representasjon av en RFC
822-formattert epost.
</li>
2111 <p>Finnes det andre og bedre spesifikasjoner for slik lagring? Send
2112 meg en epost hvis du har innspill.
</p>
2118 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
2123 <div class=
"padding"></div>
2127 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2014_02_28.html">Lenker for
2014-
02-
28</a>
2133 <p>Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese de siste
2134 månedene. Det er mye om varsleren Edward Snowden, som burde få all
2135 hjelp, støtte og beskyttelse Norge kan stille opp med for å ha satt
2136 totalitær overvåkning på sakskartet, men også endel annet
2137 tankevekkende og interessant.
</p>
2142 <a href=
"http://www.dagbladet.no/2013/12/21/nyheter/thomas_drake/nsa/overvakning/snowden/30925886/">-
2143 NSA tenker som Stasi
</a> - Dagbladet.no
</li>
2145 <li>2013-
12-
19 <a href=
"http://www.dagensit.no/article2732734.ece">-
2146 Staten har ikke rett til å vite alt om deg
</a> - DN.no
</li>
2149 <a href=
"http://www.dagbladet.no/2013/12/21/nyheter/krig_og_konflikter/politikk/utenriks/30961126/">Nye
2150 mål for NSAs spionasje avslørt
</a> - Dagbladet.no
</li>
2153 <a href=
"http://www.dagbladet.no/2013/12/19/nyheter/nsa/usa/politikk/barack_obama/30918684/">«NSA
2154 bør fjernes fra sin makt til å samle inn metadata fra amerikanske
2155 telefonsamtaler»
</a> - Dagbladet.no
</li>
2158 <a href=
"http://www.dagbladet.no/2013/12/18/kultur/meninger/hovedkronikk/debatt/snowden/30901089/">Etterretning,
2159 overvåking, frihet og sikkerhet
</a> - Dagbladet.no
</li>
2162 <a href=
"http://www.nrk.no/verden/snowden-vil-ha-asyl-i-brasil-1.11423444">Snowden
2163 angriper USA i åpent brev
</a> - nrk.no
</li>
2166 <a href=
"http://www.digi.no/925820/rettslig-nederlag-for-etterretning">Rettslig
2167 nederlag for etterretning
</a> - digi.no
</li>
2170 <a href=
"http://www.dagbladet.no/2013/12/21/kultur/meninger/hovedkommentar/kommentar/etterretning/30963284/">Truende
2171 nedkjøling
</a> - dagbladet.no
</li>
2174 <a href=
"http://www.aftenposten.no/viten/Matematikk-og-forstaelse-7411849.html">Matematikk
2175 og forståelse
</a> - aftenposten.no
</li>
2178 <a href=
"http://www.nrk.no/viten/ny-studie_sovn-reinser-hjernen-var-1.11306106">Vi
2179 søv for å reinse hjernen vår, ifølgje ny studie
</a> - nrk.no
</li>
2182 <a href=
"http://www.nrk.no/buskerud/julebaksten-i-vasken-1.11410033">Rotterace
2183 i kloakken
</a> - nrk.no
</li>
2186 <a href=
"http://www.aftenposten.no/viten/Apne-brev-og-frie-tanker-7413734.html">Åpne
2187 brev og frie tanker
</a> - aftenposten.no
</li>
2190 <a href=
"http://www.aftenposten.no/viten/Stopp-kunnskapsapartheidet-7428229.html">Stopp dagens kunnskapsapartheid!
</a> - aftenposten.no
</li>
2193 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/EU-rapport-Britisk-og-amerikansk-overvaking-ser-ut-til-a-vare-ulovlig-7428933.html">EU-rapport:
2194 Britisk og amerikansk overvåking ser ut til å være ulovlig
</a> -
2197 <li>2013-
10-
23 Professor Jan Arild Audestad
2198 <a href=
"http://www.digi.no/924008/advarer-mot-konspirasjonsteori">Advarer
2199 mot konspirasjonsteori
</a> i digi.no og sier han ikke tror NSA kan
2200 avlytte mobiltelefoner, mens han noen måneder senere forteller:
</li>
2203 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/--Vi-ble-presset-til-a-svekke-mobilsikkerheten-pa-80-tallet-7410467.html">-
2204 Vi ble presset til å svekke mobilsikkerheten på
80-tallet
</a> -
2208 <a href=
"http://tv.nrk.no/program/koid20005814/et-moete-med-edward-snowden">Et
2209 møte med Edward Snowden
</a> - intervju sendt av nrk, tilgjengelig til
2213 <a href=
"http://politiken.dk/debat/profiler/jessteinpedersen/ECE2210356/litteraturredaktoeren-helle-thornings-tavshed-om-snowden-er-en-skandale/">Litteraturredaktøren:
2214 Helle Thornings tavshed om Snowden er en skandale
</a> -
2218 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Bra-a-ha-en-Storebror-7476734.html">Bra å ha en «Storebror»
</a> - aftenposten.no
</li>
2221 <a href=
"http://johnchristianelden.blogg.no/1393536806_narkotikasiktet_stort.html">"Narkotikasiktet
2222 Stortingsmann" - Spillet bak kulissene
</a> - John Christian Eldens
2226 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/Heksejakt-pa-hasjbrukere-7486283.html">Heksejakt
2227 på hasjbrukere
</a> - aftenposten.no
</li>
2235 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
2240 <div class=
"padding"></div>
2244 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle_stiller_p__Oslo_Maker_Faire_i_januar_2014.html">Dugnadsnett for alle stiller på Oslo Maker Faire i januar
2014</a>
2250 <p>Helga
18. og
19. januar
2014 arrangeres
2251 <a href=
"http://makerfaireoslo.no/no/program/dugnadsnett">Oslo Maker
2252 Faire
</a>, og
<a href=
"http://www.dugnadsnett.no/">Dugnadsnett for
2253 alle
</a> har fått plass! Planen er å ha et bord med en plakat der vi
2254 forteller om hva Dugnadsnett for alle er for noe, og et lite verksted
2255 der vi hjelper folk som er interessert i å få opp sin egen mesh-node.
2256 Jeg gleder meg til å se hvordan prosjektet blir mottatt der.
</p>
2258 <p>Målet med dugnadsnett for alle i Oslo er å få på plass et datanett
2259 for kommunikasjon ved hjelp av radio-repeaterstasjoner (kalt
2260 mesh-noder) som gjør at en kan direkte kommunisere med slekt, venner
2261 og bekjente i Oslo via andre som deltar i dugnadsnettet, samt gjøre
2262 det mulig komme ut på internett via dugnadsnettet. Første delmål er å
2263 kunne sende SMS-meldinger vha. IP-telefoni løsningen
2264 <a href=
"http://www.servalproject.org/">Serval project
</a> mellom
2265 deltagerne i Dugnadsnett for alle i Oslo. Formålet er å ta tilbake
2266 kontrollen over egen nett-infrastruktur og gjøre det dyrere å bedrive
2267 massiv innsamling av informasjon om borgernes bruk av datanett.
</p>
2269 <p>Høres dette interessant ut? Bli med på prosjektet, fortell oss
2270 hvor du kunne tenke deg å sette opp en radio-repeater (slik at folk i
2271 nærheten kan finne hverandre ved hjelp av
2272 <a href=
"http://flynor.net/mesh/mesh.php">kartet over planlagte og
2273 eksisterende radio-repeatere
</A>), bli med på epostlisten
2274 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/dugnadsnett">dugnadsnett
2275 (at) nuug.no
</a> og stikk innom
2276 <a href=
"irc://irc.freenode.net/#dugnadsnett.no">IRC-kanalen
2277 #dugnadsnett.no
</a>. Så langt er det planlagt over
40
2278 radio-repeatere, med VPN-forbindelser via Internet for å la de delene
2279 av nettet som ikke når hverandre via radio kunne snakke med hverandre
2286 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
2291 <div class=
"padding"></div>
2295 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_godt_fungerer_Linux_klienter_mot_MS_Exchange_.html">Hvor godt fungerer Linux-klienter mot MS Exchange?
</a>
2302 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html">skrev
2303 i juni om protestene
</a> på planene til min arbeidsplass,
2304 <a href=
"http://www.uio.no/">Universitetet i Oslo
</a>, om å gå bort fra
2305 fri programvare- og åpne standardløsninger for å håndtere epost,
2306 vekk fra IETF-standarden SIEVE for filtrering av epost og over til
2307 godseide spesifikasjoner og epostsystemet Microsoft Exchange.
2308 Protestene har fått litt ny omtale i media de siste dagene, i tillegg
2309 til de oppslagene som kom i mai.
</p>
2313 <li>2013-
11-
26 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/gigantisk-outlook-konvertering-moeder-protester-paa-universitet-55147">Gigantisk Outlook-konvertering møder protester på universitet
</a> - versjon2.dk
</li>
2316 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article279407.ece">Microsoft-protest
2317 på Universitetet
</a> - Computerworld
</li>
2320 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-bor-bruke-apen-programvare.html">Kjemper
2321 mot innføring av Microsoft Exchange på UiO
</a> - Uniforum
</li>
2324 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-utsetter-innforing-av-nytt-e-postsystem.html">Utsetter
2325 innføring av nytt e-postsystem
</a> - Uniforum
</li>
2328 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system">Forsvarer
2329 nytt IT-system
</a> - Universitas
</li>
2332 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html">UiO
2333 innfører nytt epost- og kalenderverktøy
</a> - Uniforum
</li>
2336 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system">Protestgruppe
2337 vil stanse IT-system
</a> - Universitas
</li>
2340 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html">UiO
2341 må ha kontroll over sitt eget epostsystem
</a> - Uniforum
</li>
2345 <p>Prosjektledelsen har fortalt at dette skal fungere like godt for
2346 Linux-brukere som for brukere av Microsoft Windows og Apple MacOSX,
2347 men jeg lurer på hva slags erfaringer Linux-brukere i eksisterende
2348 miljøer som bruker MS Exchange har gjort. Hvis du har slik erfaring
2349 hadet det vært veldig fint om du kan send et leserbrev til
2350 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/">Uniforum
</a> og fortelle om hvor
2351 greit det er å bruke Exchange i kryss-platform-miljøer? De jeg har
2352 snakket med sier en greit får lest e-posten sin hvis Exchange har
2353 slått på IMAP-funksjonalitet, men at kalender og møtebooking ikke
2354 fungerer godt for Linux-klienter. Jeg har ingen personlig erfaring å
2355 komme med, så jeg er nysgjerrig på hva andre kan dele av erfaringer
2356 med universitetet.
</p>
2358 <p>Mitt ankerpunkt mot å bytte ut fri programvare som fungerer godt
2359 med godseid programvare er at en mister kontroll over egen
2360 infrastruktur, låser seg inn i en løsning det vil bli dyrt å komme ut
2361 av, uten at en får funksjonalitet en ikke kunne skaffet seg med fri
2362 programvare, eventuelt videreutviklet med de pengene som brukes på
2363 overgangen til MS Exchange. Personlig planlegger jeg å fortsette å
2364 laste ned all eposten min til lokal maskin for indeksering og lesing
2365 med
<a href==
"http://notmuchmail.org">notmuch
</a>, så jeg håper jeg
2366 ikke blir veldig skadelidende av overgangen.
</p>
2368 <p><a href=
"http://dinis.linguateca.pt/Diana/ImotMSUiO.html">Underskriftslista
2369 for oss som er mot endringen
</a>, som omtales i artiklene, er fortsatt
2370 åpen for de som vil signere på oppropet. Akkurat nå er det
298
2371 personer som har signert.
</p>
2377 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>.
2382 <div class=
"padding"></div>
2386 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/RSS_kilde_for_friteksts_k_i_offentlige_anbud_hos_Doffin.html">RSS-kilde for fritekstsøk i offentlige anbud hos Doffin
</a>
2392 <p>I fjor sommer lagde jeg en
2393 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">offentlig
2394 tilgjengelig SQL-database over offentlig anbud
</a> basert på skraping
2395 av HTML-data fra Doffin. Den har stått og gått siden da, og har nå
2396 ca.
28000 oppføringer. Jeg oppdaget da jeg tittet innom at noen
2397 oppføringer var ikke blitt med, antagelig på grunn av at de fikk
2398 tildelt sekvensnummer i Doffin en godt stund før de ble publisert,
2399 slik at min nettsideskraper som fortsatte skrapingen der den slapp
2400 sist ikke fikk dem med seg. Jeg har fikset litt slik at skraperen nå
2401 ser litt tilbake i tid for å se om den har gått glipp av noen
2402 oppføringer, og har skrapet på nytt fra midten av september
2013 og
2403 fremover. Det bør dermed bli en mer komplett database for kommende
2404 måneder. Hvis jeg får tid skal jeg forsøke å skrape "glemte" data fra
2405 før midten av september
2013, men tør ikke garantere at det blir
2406 prioritert med det første.
</p>
2408 <p>Men målet med denne bloggposten er å vise hvordan denne
2409 Doffin-databasen kan brukes og integreres med en RSS-leser, slik at en
2410 kan la datamaskinen holde et øye med Doffin-annonseringer etter
2411 nøkkelord. En kan lage sitt eget søk ved å besøke
2412 <ahref=
"https://classic.scraperwiki.com/docs/api?name=norwegian-doffin#sqlite">API-et
2413 hos Scraperwiki
</a>, velge format rss2 og så legge inn noe ala dette i
2417 select title, scrapedurl as link, abstract as description,
2418 publishdate as pubDate from 'swdata'
2419 where abstract like '%linux%' or title like '%linux%'
2420 order by seq desc limit
20
2423 <p>Dette vil søke opp alle anbud med ordet linux i oppsummering eller
2424 tittel. En kan lage mer avanserte søk hvis en ønsker det. URL-en som
2425 dukker opp nederst på siden kan en så gi til sin RSS-leser (jeg bruker
2426 akregator selv), og så automatisk få beskjed hvis det dukker opp anbud
2427 med det aktuelle nøkkelordet i teksten. Merk at kapasiteten og
2428 ytelsen hos Scraperwiki er begrenset, så ikke be RSS-leseren hente ned
2429 oftere enn en gang hver dag.
</p>
2431 <p>Du lurer kanskje på hva slags informasjon en kan få ut fra denne
2432 databasen. Her er to RSS-kilder, med søkeordet
2433 "
<a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25linux%25'%20or%20title%20like%20'%25linux%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">linux
</a>",
2435 "<a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25fri%20programvare%25'%20or%20title%20like%20'%25fri%20programvare%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">fri
2438 "<a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25odf%25'%20or%20title%20like%20'%25odf%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">odf
</a>".
2439 Det er bare å søke på det en er interessert i. Kopier gjerne
2440 datasettet og sett opp din egen tjeneste hvis du vil gjøre mer
2441 avanserte søk. SQLite-filen med Doffin-oppføringer kan lastes med fra
2442 Scraperwiki for de som vil grave dypere.</p>
2448 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn
">offentlig innsyn</a>.
2453 <div class="padding
"></div>
2457 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_er_jo_makta_som_er_mest_s_rbar_ved_massiv_overv_kning_av_Internett.html
">Det er jo makta som er mest sårbar ved massiv overvåkning av Internett</a>
2463 <p>De siste måneders eksponering av
2464 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Her-er-Edvard-Snowdens-mest-omtalte-avsloringer-
7351734.html
">den
2465 totale overvåkningen som foregår i den vestlige verden dokumenterer
2466 hvor sårbare vi er</a>. Men det slår meg at de som er mest sårbare
2467 for dette, myndighetspersoner på alle nivåer, neppe har innsett at de
2468 selv er de mest interessante personene å lage profiler på, for å kunne
2471 <p>For å ta et lite eksempel: Stortingets nettsted,
2472 <a href="http://www.stortinget.no/
">www.stortinget.no</a> (og
2474 <a href="http://data.stortinget.no/
">data.stortinget.no</a>),
2475 inneholder informasjon om det som foregår på Stortinget, og jeg antar
2476 de største brukerne av informasjonen der er representanter og
2477 rådgivere på Stortinget. Intet overraskende med det. Det som derimot
2478 er mer skjult er at Stortingets nettsted bruker
2479 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Google_Analytics
">Google
2480 Analytics</a>, hvilket gjør at enhver som besøker nettsidene der også
2481 rapporterer om besøket via Internett-linjer som passerer Sverige,
2482 England og videre til USA. Det betyr at informasjon om ethvert besøk
2483 på stortingets nettsider kan snappes opp av svensk, britisk og USAs
2484 etterretningsvesen. De kan dermed holde et øye med hvilke
2485 Stortingssaker stortingsrepresentantene synes er interessante å sjekke
2486 ut, og hvilke sider rådgivere og andre på stortinget synes er
2487 interessant å besøke, når de gjør det og hvilke andre representanter
2488 som sjekker de samme sidene omtrent samtidig. Stortingets bruk av
2489 Google Analytics gjør det dermed enkelt for utenlands etteretning å
2490 spore representantenes aktivitet og interesse. Hvis noen av
2491 representantene bruker Google Mail eller noen andre tjenestene som
2492 krever innlogging, så vil det være enda enklere å finne ut nøyaktig
2493 hvilke personer som bruker hvilke nettlesere og dermed knytte
2494 informasjonen opp til enkeltpersoner på Stortinget.</p>
2496 <p>Og jo flere nettsteder som bruker Google Analytics, jo bedre
2497 oversikt over stortingsrepresentantenes lesevaner og interesse blir
2498 tilgjengelig for svensk, britisk og USAs etterretning. Hva de kan
2499 bruke den informasjonen til overlater jeg til leseren å undres
2506 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern
">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet
">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget
">stortinget</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance
">surveillance</a>.
2511 <div class="padding
"></div>
2515 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet_gj_r_at_Oslo_H_yre_og_Arbeiderparti_ikke_f_r_min_stemme_i__r.html
">Datalagringsdirektivet gjør at Oslo Høyre og Arbeiderparti ikke får min stemme i år</a>
2521 <p>I 2011 raderte et stortingsflertall bestående av Høyre og
2522 Arbeiderpartiet vekk en betydelig del av privatsfæren til det norske
2523 folk. Det ble vedtatt at det skulle registreres og lagres i et halvt
2524 år hvor alle som bærer på en mobiltelefon befinner seg, hvem de
2525 snakker med og hvor lenge de snakket sammen. Det skal også
2526 registreres hvem de sendte SMS-meldinger til, hvem en har sendt epost
2527 til, og hvilke nett-tjenere en besøkte. Saken er kjent som
2528 <a href="http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet
">Datalagringsdirektivet
2529 (DLD)</a>, og innebærer at alle innbyggerne og andre innenfor Norges
2530 grenser overvåkes døgnet rundt. Det ble i praksis innført brev og
2531 besøkskontroll av hele befolkningen. Rapporter fra de landene som
2532 allerede har innført slik total lagring av borgernes
2533 kommunikasjonsmønstre forteller at det ikke hjelper i
2534 kriminalitetsbekjempelsen. Den norske prislappen blir mange hundre
2535 millioner, uten at det ser ut til å bidra positivt til politiets
2536 arbeide. Jeg synes flere hundre millioner i stedet burde vært brukt
2537 på noe som kan dokumenteres å ha effekt i kriminalitetsbekjempelsen.
2539 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Datalagringsdirektivet
">Wikipedia</a>
2540 og <a href="http://www.uhuru.biz/?cat=
84">Jon Wessel-Aas</a>.</p>
2542 <p>Hva er problemet, tenkter du kanskje? Et åpenbart problem er at
2543 medienes kildevern i praksis blir radert ut. Den innsamlede
2544 informasjonen gjør det mulig å finne ut hvem som har snakket med
2545 journalister på telefon, SMS og epost, og hvem som har vært i nærheten
2546 av journalister så sant begge bar med seg en telefon. Et annet er at
2547 advokatvernet blir sterkt redusert, der politiet kan finne ut hvem
2548 som har snakket med en advokat når, eller vært i møter en med advokat.
2549 Et tredje er at svært personlig informasjon kan avledes fra hvilke
2550 nettsteder en har besøkt. Har en besøkt hivnorge.no,
2551 swingersnorge.com eller andre sider som kan brukes til avlede
2552 interesser som hører til privatsfæren, vil denne informasjonen være
2553 tilgjengelig takket være datalagringsdirektivet.</p>
2555 <p>De fleste partiene var mot, kun to partier stemte for. Høyre og
2556 Arbeiderpartiet. Og både Høyre og Arbeiderpartiet i Oslo har
2557 DLD-forkjempere på toppen av sine lister (har ikke sjekket de andre
2558 fylkene). Det er dermed helt uaktuelt for meg å stemme på disse
2559 partiene. Her er oversikten over partienes valglister i Oslo, med
2560 informasjon om hvem som stemte hva i første DLD-votering i Stortinget,
2561 basert på informasjon fra mine venner i
2562 <a href="http://beta.holderdeord.no/votes/
1301946411e
">Holder de
2563 Ord</a> samt <a href="http://data.stortinget.no/
">data.stortinget.no</a>.
2564 Først ut er stortingslista fra Høyre for Oslo:</p>
2566 <style type="text/css
">
2567 .for {background-color:#F5A9A9;}
2568 .mot {background-color:#A9F5BC;}
2573 <tr><th>#</th><th>Navn, fødselsår og valgkrets</th><th>Stemme/kommentar</th></tr>
2575 <tr class="for
"><td>1.</td>
2576 <td>Ine Marie Eriksen Søreide (1976), Gamle Oslo</td>
2577 <td>Stemte for DLD</td></tr>
2579 <tr class="mot
"><td>2.</td>
2580 <td>Nikolai Astrup (1978), Frogner</td>
2581 <td>Stemte mot DLD</td></tr>
2583 <tr class="mot
"><td>3.</td>
2584 <td>Michael Tetzschner (1954), Vestre Aker</td>
2585 <td>Stemte mot DLD</td>
2587 <tr class="ukjent
"><td>4.</td>
2588 <td>Kristin Vinje (1963), Nordre Aker</td>
2589 <td>Ikke til stede</td></tr>
2591 <tr class="ukjent
"><td>5.</td>
2592 <td>Mudassar Hussain Kapur (1976), Nordstrand</td>
2593 <td>Ikke til stede</td></tr>
2595 <tr class="ukjent
"><td>6.</td>
2596 <td>Stefan Magnus B. Heggelund (1984), Grünerløkka</td>
2597 <td>Ikke til stede</td></tr>
2599 <tr class="ukjent
"><td>7.</td>
2600 <td>Heidi Nordby Lunde (1973), Grünerløkka</td>
2601 <td>Ikke til stede</td></tr>
2603 <tr class="ukjent
"><td>8.</td>
2604 <td>Frode Helgerud (1950), Frogner</td>
2605 <td>Ikke til stede</td></tr>
2607 <tr class="ukjent
"><td>9.</td>
2608 <td>Afshan Rafiq (1975), Stovner</td>
2609 <td>Ikke til stede</td></tr>
2611 <tr class="ukjent
"><td>10.</td>
2612 <td>Astrid Nøklebye Heiberg (1936), Frogner</td>
2613 <td>Ikke til stede</td></tr>
2615 <tr class="ukjent
"><td>11.</td>
2616 <td>Camilla Strandskog (1984) St.Hanshaugen</td>
2617 <td>Ikke til stede</td></tr>
2619 <tr class="ukjent
"><td>12.</td>
2620 <td>John Christian Elden (1967), Ullern</td>
2621 <td>Ikke til stede</td></tr>
2623 <tr class="ukjent
"><td>13.</td>
2624 <td>Berit Solli (1972), Alna</td>
2625 <td>Ikke til stede</td></tr>
2627 <tr class="ukjent
"><td>14.</td>
2628 <td>Ola Kvisgaard (1963), Frogner</td>
2629 <td>Ikke til stede</td></tr>
2631 <tr class="ukjent
"><td>15.</td>
2632 <td>James Stove Lorentzen (1957), Vestre Aker</td>
2633 <td>Ikke til stede</td></tr>
2635 <tr class="ukjent
"><td>16.</td>
2636 <td>Gülsüm Koc (1987), Stovner</td>
2637 <td>Ikke til stede</td></tr>
2639 <tr class="ukjent
"><td>17.</td>
2640 <td>Jon Ole Whist (1976), Grünerløkka</td>
2641 <td>Ikke til stede</td></tr>
2643 <tr class="ukjent
"><td>18.</td>
2644 <td>Maren Eline Malthe-Sørenssen (1971), Vestre Aker</td>
2645 <td>Ikke til stede</td></tr>
2647 <tr class="ukjent
"><td>19.</td>
2648 <td>Ståle Hagen (1968), Søndre Nordstrand</td>
2649 <td>Ikke til stede</td></tr>
2651 <tr class="ukjent
"><td>20.</td>
2652 <td>Kjell Omdal Erichsen (1978), Sagene</td>
2653 <td>Ikke til stede</td></tr>
2655 <tr class="ukjent
"><td>21.</td>
2656 <td>Saida R. Begum (1987), Grünerløkka</td>
2657 <td>Ikke til stede</td></tr>
2659 <tr class="ukjent
"><td>22.</td>
2660 <td>Torkel Brekke (1970), Nordre Aker</td>
2661 <td>Ikke til stede</td></tr>
2663 <tr class="ukjent
"><td>23.</td>
2664 <td>Sverre K. Seeberg (1950), Vestre Aker</td>
2665 <td>Ikke til stede</td></tr>
2667 <tr class="ukjent
"><td>24.</td>
2668 <td>Julie Margrethe Brodtkorb (1974), Ullern</td>
2669 <td>Ikke til stede</td></tr>
2671 <tr class="ukjent
"><td>25.</td>
2672 <td>Fabian Stang (1955), Frogner</td>
2673 <td>Ikke til stede</td></tr>
2677 <p>Deretter har vi stortingslista fra Arbeiderpartiet for Oslo:</p>
2681 <tr><th>#</th><th>Navn, fødselsår og valgkrets</th><th>Stemme/kommentar</th></tr>
2683 <tr class="for
"><td>1.</td>
2684 <td>Jens Stoltenberg (1959), Frogner</td>
2685 <td>Ikke til stede i Stortinget, leder av regjeringen som fremmet forslaget</td></tr>
2687 <tr class="for
"><td>2.</td>
2688 <td>Hadia Tajik (1983), Grünerløkka</td>
2689 <td>Stemte for DLD</td></tr>
2691 <tr class="for
"><td> 3.</td>
2692 <td>Jonas Gahr Støre (1960), Vestre Aker</td>
2693 <td>Ikke til stede i Stortinget, medlem av regjeringen som fremmet forslaget</td></tr>
2695 <tr class="for
"><td> 4.</td>
2696 <td>Marianne Marthinsen (1980), Grünerløkka</td>
2697 <td>Stemte for DLD</td></tr>
2699 <tr class="for
"><td> 5.</td>
2700 <td>Jan Bøhler (1952), Alna</td>
2701 <td>Stemte for DLD</td></tr>
2703 <tr class="for
"><td> 6.</td>
2704 <td>Marit Nybakk (1947), Frogner</td>
2705 <td>Stemte for DLD</td></tr>
2707 <tr class="for
"><td> 7.</td>
2708 <td>Truls Wickholm (1978), Sagene</td>
2709 <td>Stemte for DLD</td></tr>
2711 <tr class="ukjent
"><td> 8.</td>
2712 <td>Prableen Kaur (1993), Grorud</td>
2713 <td>Ikke til stede</td></tr>
2715 <tr class="ukjent
"><td> 9.</td>
2716 <td>Vegard Grøslie Wennesland (1983), St.Hanshaugen</td>
2717 <td>Ikke til stede</td></tr>
2719 <tr class="ukjent
"><td> 10.</td>
2720 <td>Inger Helene Vaaten (1975), Grorud</td>
2721 <td>Ikke til stede</td></tr>
2723 <tr class="ukjent
"><td> 11.</td>
2724 <td>Ivar Leveraas (1939), Alna</td>
2725 <td>Ikke til stede</td></tr>
2727 <tr class="ukjent
"><td> 12.</td>
2728 <td>Grete Haugdal (1971), Gamle Oslo</td>
2729 <td>Ikke til stede</td></tr>
2731 <tr class="ukjent
"><td> 13.</td>
2732 <td>Olav Tønsberg (1948), Alna</td>
2733 <td>Ikke til stede</td></tr>
2735 <tr class="ukjent
"><td> 14.</td>
2736 <td>Khamshajiny Gunaratnam (1988), Grorud</td>
2737 <td>Ikke til stede</td></tr>
2739 <tr class="ukjent
"><td> 15.</td>
2740 <td>Fredrik Mellem (1969), Sagene</td>
2741 <td>Ikke til stede</td></tr>
2743 <tr class="ukjent
"><td> 16.</td>
2744 <td>Brit Axelsen (1945), Stovner</td>
2745 <td>Ikke til stede</td></tr>
2747 <tr class="ukjent
"><td> 17.</td>
2748 <td>Dag Bayegan-Harlem (1977), Ullern</td>
2749 <td>Ikke til stede</td></tr>
2751 <tr class="ukjent
"><td> 18.</td>
2752 <td>Kristin Sandaker (1963), Østeinsjø</td>
2753 <td>Ikke til stede</td></tr>
2755 <tr class="ukjent
"><td> 19.</td>
2756 <td>Bashe Musse (1965), Grünerløkka</td>
2757 <td>Ikke til stede</td></tr>
2759 <tr class="ukjent
"><td> 20.</td>
2760 <td>Torunn Kanutte Husvik (1983), St. Hanshaugen</td>
2761 <td>Ikke til stede</td></tr>
2763 <tr class="ukjent
"><td> 21.</td>
2764 <td>Steinar Andersen (1947), Nordstrand</td>
2765 <td>Ikke til stede</td></tr>
2767 <tr class="ukjent
"><td> 22.</td>
2768 <td>Anne Cathrine Berger (1972), Sagene</td>
2769 <td>Ikke til stede</td></tr>
2771 <tr class="ukjent
"><td> 23.</td>
2772 <td>Khalid Mahmood (1959), Østensjø</td>
2773 <td>Ikke til stede</td></tr>
2775 <tr class="ukjent
"><td> 24.</td>
2776 <td>Munir Jaber (1990), Alna</td>
2777 <td>Ikke til stede</td></tr>
2779 <tr class="ukjent
"><td> 25.</td>
2780 <td>Libe Solberg Rieber-Mohn (1965), Frogner</td>
2781 <td>Ikke til stede</td></tr>
2785 <p>Hvilket parti får så min stemme i år. Jeg tror det blir
2786 <a href="http://piratpartiet.no/
">Piratpartiet</a>. Hvis de kan bidra
2787 til at det kommer noen inn på Stortinget med teknisk peiling, så får
2788 kanskje ikke overvåkningsgalskapen like fritt spillerom som det har
2796 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld
">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern
">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget
">stortinget</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance
">surveillance</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg
">valg</a>.
2801 <div class="padding
"></div>
2805 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html
">Åpent møte på onsdag om bruken av Microsoft Exchange ved Universitetet i Oslo</a>
2811 <p>Jeg jobber til daglig ved <a href="http://www.uio.no/
">Universitetet
2812 i Oslo</a>, en institusjon som lenge har vektlagt verdien av åpne
2813 standarder og fri programvare. Men noe har endret seg, og for en
2814 liten stund tilbake annonserte USIT at dagens fungerende e-postsystemet
2815 basert på fri programvare skulle byttes ut med Microsoft Exchange og
2816 at Microsoft Outlook skulle bli den best fungerende men antagelig ikke
2817 eneste støttede e-postklienten. Annonseringen har ført til flere
2818 protester og <a href="http://folk.uio.no/dssantos/nooutlookatuio/
">en
2819 underskriftskampanje</a>, initiert av Diana Santos, der så langt 253
2820 personer har signert. Prosjektet
2821 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike/
">NIKE (Ny integrert
2822 kalender/e-post)</a> ble initiert for å se på mulige løsninger med
2823 utgangspunkt i at en kombinert epost/kalenderløsning var påkrevd, og
2825 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike-implementasjon/
">NIKE-implementasjon</a>
2826 er igang med å rulle ut MS Exchange ved Universitetet i Oslo.</p>
2828 <p>For kun kort tid siden ble det annonsert at det blir et åpent møte
2829 med ledelsen hos universitetet i Oslo med disse planene som tema:</p>
2831 <p>Tid: <strong>Onsdag 2013-06-05 kl. 10:00</strong>
2832 <br>Sted: <strong>9. etasje i Lucy Smiths hus (admin-bygget)</strong></p>
2834 <p> Det kan være en god plass å stille opp hvis en som meg ikke tror
2835 valget av Microsoft Exchange som sentral epostinfrastruktur er et
2836 heldig valg for Norges ledende forskningsuniversitet, men at en er mer
2838 <a href="http://nuug.no/dokumenter/kronikk-friprog-itsikkerhet.shtml
">beholde
2839 kontrollen over egen infrastruktur</a>.</p>
2841 <p>Saken har ført til endel presseoppslag så langt. Her er de jeg har
2847 <a href="http://universitas.no/nyhet/
58462/forsvarer-nytt-it-system
">Forsvarer
2848 nytt IT-system</a> - Universitas</li>
2851 <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/
2013/
05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html
">UiO
2852 innfører nytt epost- og kalenderverktøy</a> - Uniforum</li>
2856 <a href="http://universitas.no/nyhet/
58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system
">Protestgruppe
2857 vil stanse IT-system</a> - Universitas</li>
2861 <a href="http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/
2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html
">UiO
2862 må ha kontroll over sitt eget epostsystem</a> - Uniforum</li>
2872 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard
">standard</a>.
2877 <div class="padding
"></div>
2881 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Nirosan_Thiyagalingam.html
">Skolelinux-intervju: Nirosan Thiyagalingam</a>
2888 <a href="http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux-prosjektet</a> har
2889 hatt mye glede av er studentprosjekter. F.eks. er
2890 <a href="http://linuxstopmotion.org/
">stillbildeanimasjonssystemet
2891 Stopmotion</a> resultat av et studentprosjekt i Skolelinux. De siste
2892 månedene har en ivrig student veiledet av Marius Kotsbak i
2893 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRiSK</a> testet hva en
2894 kan få til med en datamaskin til NOK 400,- (antagelig 1700,- med
2895 skjerm, tastatur og mus) når det brukes i Skolelinux. Jeg spurte han
2898 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
2900 <p>Jeg heter Nirosan Thiyagalingam. Jeg er 24 år og studerer
2901 dataingeniør studiet ved Høgskolen i Sør Trøndelag. Interessen for
2902 data har siden ung alder vært tilstede og jeg har i tillegg alltid
2903 vært glad i å lære nye ting. Med teknologi som endres svært hurtig er
2904 det alltid noe nytt å lære. Noe som igjen har gjort det svært
2905 interessant å følge med på utviklingen. Jeg valgte dataingeniør
2906 studiet grunnet ønske om å lære enda mer om programmering og utvikling
2907 av store systemer.</p>
2909 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
2911 <p>Skolelinux prosjektet hørte jeg først om i media. Men det var først
2912 når jeg skulle velge bacheloroppgave at jeg fattet mer interesse for
2913 prosjektet. Et enkelt søk på nettet førte meg til skolelinux sine
2914 hjemmesider. Informasjonen jeg fant der gjorde meg enda nysgjerrig og
2915 jeg valgte derfor en oppgave som gikk ut på å få en
2916 <a href="http://www.raspberrypi.org
">Raspberry PI</a>. Altså en
2917 ultra-billig datamaskin til å kjøre Debian Edu på lik linje med
2918 vanlige datamaskiner. I løpet av prosjektet ble det gjort mye
2919 forskning på nettet. Det var mye jeg måtte forstå rundt hvordan
2920 operativsystemet Linux fungerte før jeg kunne angripe
2921 problemet. Prøvde først å finne ut hvordan man kunne transformere en
2922 vanlig installasjon av Skolelinux til Raspberry PI, men dette var
2923 altfor vanskelig å jeg endte opp med mer spørsmål enn svar. Det ble
2924 videre opprettet kontakt med Skolelinux utviklere på IRC der jeg fikk
2925 diskutert hvilken retning jeg burde gå for å få til en fullverdig
2926 løsning. Det ble bestemt at jeg skulle gå for å først installere
2927 <a href="http://www.raspbian.org/
">Raspian</a>. Dette er et
2928 operativsystem basert på Debian spesiallaget for Raspberry Pi sin
2929 maskinvare. Nå som Debian var installert på datamaskinen gjenstod det
2930 å installere de nødvendige Skolelinux pakkene for å få til et
2931 fullverdig system. Disse pakkene ble installert manuelt i første
2932 omgang, men ble senere installert automatisk via et script som Petter
2933 Reinholdtsen laget. Dette scriptet er så enkel å bruke at man er i
2934 gang med installasjonen i løpet av bare 5 minutter. Ikke nok med det,
2935 alt skjer helt automatisk. Alt i alt er jeg veldig fornøyd med
2936 resultatet av installasjonsprosessen. Raspberry Pi er en veldig svak
2937 maskin og det merkes godt når man har installert Skolelinux på
2938 den. Video og 3D-rendering fungerer utrolig dårlig, men nettsurfing og
2939 kontorprogrammer fungerer godt. Det kan derfor konkluderes med at
2940 datamaskinen er egnet for enkle oppgaver.
2942 <p>Jeg syns det er viktig påpeke at dette kun er startfasen av en slik
2943 løsning. På markedet finnes det nå maskiner som har bedre hardware enn
2944 Raspberry Pi. Det er store muligheter for at man kan klare å
2945 installere Skolelinux på disse også, og da forsvinner nok mest
2946 sannsynlig ytelsesproblemene med Video og 3D rendering også.</p>
2948 <p>Det ble også prøvd med en løsning som gjorde at Raspberry Pi
2949 fungerte som en tynnklient. Denne løsningen hadde langt bedre ytelse
2950 med tanke på hastighet og brukeropplevelse. Men også her var video og
2951 3D rendering dårlig. Det ble brukt en liten Linux distribusjon kalt
2952 <a href="http://www.berryterminal.com/
">BerryTerminal</a> for å få til
2955 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2957 <p>Fordelen med Skolelinux er mange. At det er gratis er en stor
2958 fordel, men at det er så mange som er med på å utvikle det og
2959 vedlikeholde det er en enda større fordel. Allerede før jeg startet
2960 med prosjektet så jeg mange fordeler, og når jeg nærmet meg sluttfasen
2961 så jeg langt flere. At prosjektet skulle inneha en så høy kvalitet
2962 hadde jeg aldri trodd. En vanlig Skolelinux installasjon har de
2963 nødvendige programmene og funksjonen som både små og store skoler i
2964 tillegg til organisasjoner kan klare seg med. At prosjektet tilbyr en
2965 så komplett løsning er en kjempefordel. Installasjonen er knirkefri
2966 og det er svært enkelt å installere og komme i gang.</p>
2968 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2970 <p>Ulempene jeg ser med prosjektet er ryddigheten av websidene. Selv
2971 om websidene er enkle og konsise er det allikevel ikke appellerende i
2972 like stor grad som for eksempel
2973 <a href="http://www.ubuntu.com
">Ubuntu</a> sine sider. Deres side
2974 tilbyr, i tillegg til godt design og presentasjon, en nettbasert
2975 emulator av deres operativsystem. Dette er en stor fordel slik jeg ser
2976 det. Bortsett fra dette ser jeg absolutt ingen ulemper med
2977 Skolelinux-prosjektet.</p>
2979 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
2981 <p>Til daglig er jeg en flittig bruker av det åpne media
2982 sentersystemet <a href="http://xbmc.org/
">XBMC</a>. Det enorme
2983 samfunnet rundt dette prosjektet har gjort dette til et program som
2984 dekker alles behov. Man kan tilpasse det akkurat slik man vil både med
2985 tanke på utseende og funksjoner ved installere plug-ins eller
2988 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
2989 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
2991 <p>Strategien som burde brukes sett fra mine øyne er
2992 markedsføring. Jeg er sikker på at om flere skoler fikk et lite innsyn
2993 i hvor bra Skolelinux er så ville de ikke nølt med å gå over fra noe
2994 annet som koster de store summer. At skolelinux til de grader tilbyr
2995 en så komplett løsning bure komme frem. Enten via reklamekampanjer
2996 eller ved å sende ut folk til skoler for så å la skolenettverk
2997 ansvarlige få teste ut hvordan Skolelinux fungerer i praksis. Om det
2998 i tillegg ble utviklet gode websider og en emulator for å la brukere
2999 prøve operativsystemet ville nok dette ha styrket inntrykket
3006 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu
">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju
">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>.
3011 <div class="padding
"></div>
3015 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Narvik_sparer_minst_9_millioner_p____bruke_Skolelinux.html
">Narvik sparer minst 9 millioner på å bruke Skolelinux</a>
3021 <p>I fjor sommer ble jeg
3022 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
">gledelig
3023 overrasket</a> over et oppslag i avisen Fremover om Narvik kommunes
3024 bruk av <a href="http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux</a>. Oppslaget
3025 var basert på et notat som besvarte spørsmål fra ordfører Tor Nysæter
3026 og rådgiver for skolesektoren, Petter Falkbu, om bruken av Skolelinux
3027 i Narvikskolene og konstnaden ved å gå over til Windows. For litt
3028 over en uke siden siden fikk jeg endelig bedt kommunen om å få innsyn
3029 i dette notatet, og det ble oversendt på epost tirsdag. Jeg fikk
3030 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Narvik-kommune/
2013-
04-
29-
09:
12-skolelinux-notat/PetterFalkbuogwindowsfornarvikskolen%
20(L)
351310.pdf
">lagt
3031 ut notatet</a> samme dag, og fikk i dag sjekket postlista til Narvik,
3032 der jeg fant notatet som
3033 <a href="https://www.narvik.kommune.no/innsyn.aspx?response=arkivsak_detaljer&arkivsakid=
2013001023&scripturi=/innsyn.aspx&skin=infolink&Mid1=
301&
">sak
3036 <p>Notatet forteller at Narvik ville måtte betalt minst 9 millioner
3037 for å gå over til Windows på skolene. I tillegg dokumenterer notatet
3038 at læreplanens krav oppfylles uten problemer ved bruk av Skolelinux.
3039 Jeg anbefaler alle å lese de 10 sidene med gode argumenter for å kutte
3040 unødige utgifter på IT i skoleverket. :)</p>
3046 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu
">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>.
3051 <div class="padding
"></div>
3055 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html
">Vårt konkurransebidrag til #apps4norge bruker @opnedata</a>
3061 <p>For noen uker siden, innen fristen 2013-04-15, leverte jeg og
3062 Morten Kjelkenes vårt bidrag til
3063 <a href="http://www.apps4norge.no/
">DIFIs apps4norge-konkurranse</a>
3064 under lagnavnet <a href="http://www.nuug.no/
">NUUG</a>s tannlegeteam.
3065 Vi leverte følgende i idé-kategorien:</p>
3069 <p><strong>Tittel: Stikk innom tannlegen</strong><p>
3071 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2013-
05-
01-tannlegeportal.jpeg
"><img width="70%
" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2013-
05-
01-tannlegeportal.jpeg
"></a></p>
3073 <p><strong>Beskrivelse:</strong><p>
3077 <p>Gjøre det enklere å finne en tannlege som er praktisk for deg, der
3078 pris og reisetid med kollektivt, til fots eller med bil er tatt med i
3079 beregningen, ved å oppgi hvor en bor og jobber, og få forslag til
3080 tannleger både i nærheten og på veien mellom disse stedene.</p>
3082 <p>Brukeren oppgir hjemmeadresse og jobbadresse, og kanskje også
3083 barnehage. Så kan en også oppgi egen timelønn (for å beregne taps
3084 arbeidsfortjeneste) og om en reiser med kollektivt, til fots eller
3085 kjører bil. Så trykker en søk, og får opp en todelt side med kart og
3086 tekstliste. I kartdelen vises aktuelle tannleger (for eksempel maks
3087 7), og i tekstdelen er de samme tannlegene listet opp, med pris og
3088 reisetid for kollektivtransport, og pris pluss reisekostnad hvis en
3089 reiser med bil. En kan endre sorteringsrekkefølge for listen ved å
3090 trykke på aktuell kolonne, og velge om en skal sortere på pris,
3091 reisetid eller totalkostnad. Kun tannleger som tar imot nye kunder tas
3092 i utganspunktet med i listen. Når brukeren trykker med musa en
3093 tannlegemarkør på kartet kommer det en popup med detaljer om
3094 tannlegen, den samme informasjonen som finnes i listen under kartet,
3095 og lenke til mer informasjon om tannlegen.</p>
3097 <p>For hvert enkelt tannlegekontor er det tilgjengelig en
3098 informasjonsside med adresse, hjemmesideurl, telefonnummer, lenke til
3099 side for å finne reisebeskrivelse, åpningstider, etc.</p>
3101 <p><em>Nytteverdi for brukeren</em></p>
3104 <li>sparer tid på tannlegebesøk</li>
3105 <li>kan utnytte normal reisevei mellom hjem/jobb/barnehage</li>
3106 <li>kan finne aktuell tannlege basert på flere kriterier</li>
3107 <li>sile bort tannleger som ikke tar imot flere kunder</li>
3108 <li>får kart som viser tannleger i nærheten, på tvers av kommunegrenser</li>
3111 <p><em>Grad av innovasjon, nytenkning og kreativitet</em></p>
3113 <p>Enkel tjeneste som fokuserer på det vi selv mener er relevant ved valg
3116 <p>Tjenestekonseptet kan også brukes til andre næringer, f.eks. lege,
3117 butikk, leiebiler, hvis en har aktuell datakilde å koble med.</p>
3119 <p>Skulle gjerne hatt med vurdering av tannlegene tilgjengelig, slik
3120 at en kunne finne "flinke" tannleger basert på et eller annet
3123 <p><em>Markedspotensiale - potensiale for å slå gjennom hos mange
3127 <li>Alle som ønsker eller vurderer å skaffe seg ny tannlege, f.eks. nyinnflyttede og studenter
</li>
3128 <li>Familier med en travel hverdag
</li>
3131 <p>Felles er at den gjør tannlegen lettere tilgjengelig for de som vil spare tid eller penger.
</p>
3133 <p><em>Samfunnsøkonomisk nytte - bidrar til å løse
3134 samfunnsutfordringer
</em></p>
3136 <p>Kutter tid brukt på tannlegebesøk, og penger frigjøres som kan brukes på andre områder. Oppfordrer til bedre bruk av kollektivtransport ved å gi tips om tannleger i nærheten av allerede brukt reisevei mellom hjemme og jobb når en reiser kollektivt.
</p>
3138 <p><em>X-faktor - “Det lille ekstra...”
</em></p>
3140 <p>Denne tjenesten gir det lille ekstra ved at den ikke slår opp
3141 avstand til tannlege fra et enkelt punkt men avstand fra en reisevei,
3142 slik at en får flere tannleger å velge imellom og kanskje kan spare
3143 enda mer tid og penger enn en ville gjort ved å sjekke kun de nærmest
3144 hjemme eller jobb.
</p>
3146 <p>Tjenesten gir informasjonen både som kart og som tekstlig oversikt, for å sikre at blinde og svaksynte kan få tilgang til informasjonen selv om de ikke får brukt kartvisningen.
</p>
3148 <p><em>Datasett brukt
</em></p>
3152 <li><a href=
"http://www.hvakostertannlegen.no/">http://www.hvakostertannlegen.no/
</a>
3153 (Ikke-publisert JSON-API), se f.eks. JSON-output fra
3154 <a href=
"http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder">http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-
2-rontgenbilder
</a></li>
3157 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/">http://www.openstreetmap.org/
</a>
3158 <a href=
"http://mapit.nuug.no/">http://mapit.nuug.no/
</a> (nabokommuner, postnummer)
</li>
3160 <li><a href=
"http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx">http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx
</a>
3161 (reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet),
3162 <a href=
"http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata">http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata
</a></li>
3164 <li><a href=
"http://reiseregningen.no">http://reiseregningen.no
</a>
3165 (data om statens satser for biltransport)
</li>
3167 <li>Kollektivtrafikkkart,
3168 <a href=
"http://öpnvkarte.de/?zoom=17&lat=59.91056&lon=10.75641&layers=BT">http://öpnvkarte.de/?zoom=
17&lat=
59.91056&lon=
10.75641&layers=BT
</a></li>
3170 <li>Routing med OpenStreetmap-data,
3171 <a href=
"http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters">http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters
</a></li>
3173 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data,
<a href=
"http://map.project-osrm.org/">http://map.project-osrm.org/
</a></li>
3174 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss datakilde,
<a href=
"http://dit.no/">http://dit.no/
</a></li>
3177 <p><strong>Åpne offentlige datasett brukt i applikasjonen:
</strong></p>
3180 <li>Reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet
</li>
3183 <p><strong>Øvrige datasett brukt i appen/tjenesten:
</strong></p>
3185 <li>Fakta om tannleger, priser etc (upublisert JSON-API)
</li>
3186 <li>Data om statens satser for biltransport
</li>
3187 <li>Kartbilder, kartdata
</li>
3188 <li>Kommunegrenser, nabokommuner, postnummer
</li>
3189 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data
</li>
3190 <li>Kollektivtrafikkkart
</li>
3191 <li>Routing med OpenStreetmap-data
</li>
3192 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss dataopphav
</li>
3195 <p><strong>Kategori:
</strong></p>
3197 <li>Arbeid og velferd
</li>
3202 <p><strong>Geografi (dekningsområde for app):
</strong></p>
3208 <p>Vinneren annonseres
2013-
05-
08 ved
3209 <a href=
"http://www.apps4norge.no/arrangement/2013-05-08-invitasjon-til-prisutdeling-apps4norge-8mai-2013">prisutdelingen
3210 hos DIFI
09:
00 til
12:
00</a>. Konkurransen blir hard. Det meldes at
3211 38 apper og
50 ideer er registrert som kandidater. Jeg frykter at jeg
3212 ikke rekker innom selv, på grunn av jobb og forpliktelser på
3219 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
3224 <div class=
"padding"></div>
3228 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bitcoin_er_ikke_anonymt___f_res_Stortinget_bak_lyset_av_finansministeren_.html">Bitcoin er ikke anonymt - føres Stortinget bak lyset av finansministeren?
</a>
3234 <p><a href=
"http://bitcoin.org/">Bitcoin
</a> er mye i mediene for
3235 tiden. Jeg følger med via Mylder for å finne
3236 <a href=
"http://mylder.no/?drill=bitcoin">artikler som omtaler
3237 temaet
</a>, og takket være dette oppdaget jeg at stortingsrepresentant
3238 Ketil Solvik-Olsen fra FrP nylig har spurt finansminister Sigbjørn
3239 Johnsen om hans syn på Bitcoin, og
3240 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=57052">fått
3241 svar for noen dager siden
</a>. Jeg bet meg spesielt merke til
3242 følgende formulering fra finansministeren:
</p>
3245 «Det er også utfordringer ved at handel med Bitcoins er uregulert og
3246 at transaksjonene er anonyme.»
3249 <p>At Bitcoin er anonymt er en myte som spres av både journalister og
3250 andre, så det er ikke veldig overraskende at også finansministeren har
3251 gått på limpinnen. Det er dog litt rart, da jeg håper at
3252 finansdepartementet ikke baserer seg på rykter og myter når de
3253 besvarer Stortinget. Men du trenger ikke bare tro på meg som kilde
3254 til påstanden om at Bitcoin ikke er anonymt. Sondre Rønjom har
3255 <a href=
"http://blogg.nsm.stat.no/archives/3241">via Sikkerhetsbloggen
3256 hos Nasjonal Sikkerhetsmyndighet
</a> uttalt følgende:
</p>
3259 «At [bitcoin] i utgangspunktet
3260 <a href=
"http://arxiv.org/abs/1107.4524"><em>ikke
</em> er anonymt
</a>,
3261 kommer kanskje som en overraskelse på mange.»
3264 <p>Enhver bevegelse av Bitcoin er offentlig tilgjengelig for alle på
3265 Internet, og en må legge svært mye innsats inn hvis en skal hindre at
3266 nettverksanalyse av transaksjonsloggene kan brukes til å identifisere
3267 brukerne. F.eks. kan en enkelt se hva jeg har mottatt til min
3268 offentliggjorte mottaksadresse ved å besøke blockexplorer og slå opp
3270 <a href=
"http://blockexplorer.com/address/15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a>.
3271 Det virker dermed på meg ganske klart at å påstå at
3272 Bitcoin-transaksjoner er anonyme strengt tatt er å føre Stortinget bak
3275 <p>Finansministeren er ikke den eneste som har latt seg forlede av
3276 medieomtalen. I spørsmålet fra Hr. Solvik-Olsen skriver han at «For
3277 noen dager siden kom den første bitcoin-minibanken på Kypros», hvilket
3278 så vidt jeg har klart å finne ut ikke er riktig. Det er annonsert
3279 planer om en slik minibank (fra
3280 <a href=
"http://www.bitcoinatm.com/">BitcoinATM
</a>), men jeg finner
3281 intet tegn til at en slik minibank er utplassert noe sted.
</p>
3283 <p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
3284 mine aktiviteter, så setter jeg pris på Bitcoin-donasjoner til min
3286 <b><a href=
"bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&label=PetterReinholdtsenBlog">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a></b>.
</p>
3292 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget
</a>.
3297 <div class=
"padding"></div>
3301 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">Mer innsyn i bakgrunnen for fjerning av ODF fra statens standardkatalog
</a>
3307 <p>For cirka en måned siden
3308 <ahref=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__Fornyingsdepartementet_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">ba
3309 jeg om begrunnelse på nektet innsyn i dokumenter
</a> om
3310 standardkatalogen fra Fornyingsdepartementet. I dag fikk jeg svar fra
3311 Fornyingsdepartementet, og tilgang til dokumentene. Jeg fikk både
3312 innsyn i vedlegg sendt fra DIFI, og også innsyn i et notat brukt
3313 internt i Fornyingsdepartementet:
</p>
3317 <li><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20av%20h%f8ringen%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert
2012-
11-
23</a></li>
3319 <li><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20og%20anbefaling%20etter%20h%f8ring.pdf">vedlegg
1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert
2012-
11-
23</a></li>
3321 <li><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Vedlegg%20Om%20h%f8ringe.docx%20(L)(898066).pdf">Notat fra avdeling for IKT og fornying til statsråd i Fornyingsdepartementet om høringen, datert
2013-
01-
03</a></li>
3325 <p>Det bør nevnes at da jeg ble nektet innsyn hos mottaker
3326 Fornyingsdepartementet på høringsoppsummeringen som DIFI hadde sendt
3327 ut, spurte jeg DIFI om innsyn i stedet. Det fikk jeg i løpet av et
3328 par dager. Moralen er at hvis ikke mottaker ikke vil gi innsyn, spør
3329 avsender i stedet. Kanskje de har forskjellig forståelse av hva som
3330 bør holdes skjult for folket. Her er de tilsvarende dokumentene jeg
3331 fikk innsyn i fra DIFI:
</p>
3335 <li><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Epostforsendelse.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert
2012-
11-
23</a></li>
3337 <li><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%201,%20Oppsummering%20av%20h%f8ring%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">vedlegg
1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert
2012-
11-
23</a></li>
3339 <li><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%202,%20Forslag%20til%20endringsforskrift.pdf">Vedlegg
2, Forslag til endringsforskrift, udatert
</a></li>
3341 <li><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%203%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20forvaltning.pdf">Vedlegg
3, Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning, udatert
</a></li>
3345 <p>Det jeg synes er mest interessant er endel av aktørene som
3346 protesterte på fjerningen (Kartverket, Drammen kommune), og hvordan
3347 høringsoppsummeringen ikke tar stilling til effekten av å fjerne ODF
3354 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>.
3359 <div class=
"padding"></div>
3363 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sandy_Island____ya_som_er_synlig_hver_tirsdag_og_fredag_.html">Sandy Island - øya som er synlig hver tirsdag og fredag?
</a>
3369 <p>For en stund tilbake gikk nyheten om
3370 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Sandy_Island,_New_Caledonia">Sandy
3371 Island
</a>, en øy som var dukket opp på noen kart, men som ikke var
3372 synlig når en sjekket den på satellittbilder. Dagbladet meldte for
3374 «
<a href=
"http://www.dagbladet.no/2012/11/22/nyheter/google_maps/google/utenriks/internett/24496816/">denne
3375 øya finnes på kart, men ikke i virkeligheten
</a>». Noe senere begynte
3377 <a href=
"http://www.gyldendal.no/Barn-og-ungdom/3-6-aar/Den-store-Ruffen-boken">historier
3378 om Ruffen
</a> til mine barn. Dette er historier om sjøormen Ruffen
3379 skapt av Tor Åge Bringsværd, som starter med følgende beskrivelse:
</p>
3382 «Langt ute i havet ligger en mystisk øy. Den er bare synlig hver
3383 tirsdag og fredag. Derfor står den ikke på noe kart. På denne øya
3384 ligger et slott, og i slottet bor en gammel, fin sjøormfamilie.»
3387 <p>Det virker åpenbart at Hr. Bringsværd tok feil når han trodde den
3388 ikke var på noe kart, og at noen tydeligvis har vært i nærheten en
3389 tirsdag eller en fredag og fått den med på et kart, mens
3390 satellittbildene er tatt på noen av de fem andre dagene i uka og
3391 dermed ikke ser øya. :)
</p>
3394 <a href=
"http://www.dagbladet.no/2012/12/03/nyheter/sandy_island/forskning/utenriks/24662158/">en
3395 senere artikkel i Dagbladet
</a> hevder Shaun Higgins, en forsker fra
3396 New Zealand, at et hvalfangstskip fra
1876 er opprinnelsen til at
3397 spøkelsesøya i det hele tatt havnet på kartet. Det fremgår ikke fra
3398 historien hvilken ukedag de var innom.
</p>
3400 <p>Jeg har stor sans for Tor Åge Bringsværd. Og han viste nylig en
3401 svært fin side av seg selv da han sa ja til EFNs forespørsel om å gi
3402 ut novellen
<a href=
"http://www.efn.no/kodemus/">Kodémus
</a> med
3403 Creative Commons-lisens.
</p>
3409 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
3414 <div class=
"padding"></div>
3418 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/EFN_nyutgir_novellen_Kod_mus_av_Tor__ge_Bringsv_rd.html">EFN nyutgir novellen Kodémus av Tor Åge Bringsværd
</a>
3424 <p>For noen dager siden nevnte jeg at vi jobbet med å typesette en
3425 novelle med
<a href=
"http://www.docbook.org/">DocBook
</a>. I dag ble
3426 utgivelsen annonsert med følgende pressemelding fra Elektronisk
3427 Forpost Norge), som jeg gjengir i sin helhet:
</p>
3431 <p><strong>EFN nyutgir Kodémus:
</strong></p>
3433 <p><strong>Tor Åge Bringsværd-novelle om IT og overvåkning fra
3434 informasjonsteknologiens spedbarndom får nytt liv
</strong></p>
3436 <p>Elektronisk Forpost Norge (EFN) er veldig glad for anledningen til
3437 å nyutgi Tor Åge Bringsværds novelle Kodémus i digitalt format for nye
3438 (og gamle) generasjoner. Novellen ble skrevet så tidlig som vinteren
3439 1968, og første gang trykt i novellesamlingen Probok på Gyldendal
3442 <p>Informasjonsteknologi spiller en sentral rolle i Kodémus, og det er
3443 spennende å sammenligne beskrivelsen av IT fra
1968 med dagens IT i
3444 2013. Forskjellene er mange -- men det er jammen likhetene også. Ikke
3445 minst det at idag går jo nesten alle rundt med lillebrødre på seg!
</p>
3447 <p>"Riktignok er det ikke påbudt å ha mobil," sier Thomas Gramstad,
3448 leder i EFN.
"Men vi holder på å lage et samfunn der det blir så
3449 upraktisk eller tungvint å ikke ha det, at man i praksis ikke slipper
3450 unna. Og disse lillebrødrene sladrer hele tiden til staten (og til
3451 mange andre) om hvor vi er, hva vi gjør, hva vi bryr oss om, hva vi
3454 <p>Det at Kodémus åpenbart er skrevet i en annen tid med en annen type
3455 IT og likevel virker så relevant idag, er i seg selv et hardtslående
3458 <p>Tross sitt IT-tema fantes ikke Kodémus i elektronisk form, og
3459 frivillige i EFN har skannet inn, OCR-tolket og korrekturlest
3460 novellen, og deretter kodet den i en rekke digitale formater.
</p>
3462 <p>Forfatteren har gitt tillatelse til publisering av Kodémus under ny
3463 lisens, og novellen utgis av EFN med en Creative Commons (CC)
3464 fribrukslisens (nærmere bestemt lisensen CC-BY-NC-ND). For leserne
3465 eller brukerne innebærer dette at de får en klar og standardisert
3466 beskjed om hvilke rettigheter de har til å dele novellen videre med
3467 andre. For forfatteren innebærer dette økt synlighet og
3468 tilgjengelighet for verket, slik at det ikke blir glemt, da
3469 søkemotorer og nettlesere inneholder egne søkevalg for CC-lisenser, og
3470 mange brukere søker etter verk som de vet de kan dele og bruke på
3473 <p>EFN oppfordrer andre forfattere om å gi ut sine gamle tekster med
3474 en fribrukslisens, slik at tekstene ikke blir glemt og for å stimulere
3475 lovlig deling på nettet. EFN kan være behjelpelig med digitalisering
3476 og utlegging på nett, i den grad det finnes kapasitet blant EFNs
3477 medlemmer til dette. Vi mener at nyutgivelser av tekster under frie
3478 lisenser kan øke interessen rundt forfatterskapet, og vil gjerne bidra
3481 <p>EFN utgir og deler med dette en novelle fra den digitale
3482 informasjonsteknologiens tidligste barndom. En novelle som fortsatt er
3483 full av vitalitet og aktualitet, og som derfor kan bidra til, og gi
3484 ettertanke i dagens debatter om IT, personvern, overvåkning og
3485 individets frihet og integritet.
</p>
3487 <p>Du finner novellen her:
3488 <br><a href=
"http://efn.no/kodemus/">http://efn.no/kodemus/
</a></p>
3490 <p>i flere forskjellige formater, for ulike plattformer. Per idag
3491 finnes novellen i disse formatene: EPUB, MOBI, XML, HTML, PDF og
3492 txt. Det kan bli flere formater senere, og evt. frivillige
3493 bidragsytere til dette er velkommen.
</p>
3495 <p>Kontaktperson for denne pressemeldingen,
</p>
3503 <p>EFN arbeider for dine borgerrettigheter i IT-samfunnet, for
3504 nettverks- og delingskultur, personvern og frihet fra overvåkning,
3505 åpne standarder, brukerstyrt programvare, retten til å kopiere, og
3506 styrking av det digitale sivilsamfunnet m.m.
3507 <br><a href=
"http://efn.no/">www.efn.no
</a></p>
3511 <p>Jeg håper flere forfattere ser verdien av å gjøre kulturen
3512 tilgjengelig for flere, og slår følge med Hr. Bringsværd i å gi ut
3513 sine verker med bruksvilkår med færre bruksbegrensinger enn
3514 opphavsretten legger opp til. Selv om jeg gjerne skulle sett at han
3515 hadde brukt en Creative Commons-lisens som tillot avledede verker og
3516 kommersiell bruk.
</p>
3522 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
3527 <div class=
"padding"></div>
3531 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">Regjeringen, FAD og DIFI går inn for å fjerne ODF som obligatorisk standard i det offentlige
</a>
3538 <a href=
"http://standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">siste
3540 <a href=
"http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">referansekatalogen
3541 for IT-standarder i offentlig sektor
</a>, med høringsfrist
2012-
09-
30
3542 (DIFI-sak
2012/
498), ble det foreslått å fjerne ODF som obligatorisk
3543 standard når en publiserte dokumenter som skulle kunne redigeres
3544 videre av mottaker. NUUG og andre protesterte på forslaget, som er et
3545 langt steg tilbake når det gjelder å sikre like rettigheter for alle
3546 når en kommuniserer med det offentlige. For noen dager siden ble jeg
3547 oppmerksom på at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) og
3548 Fornyings-,administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har
3549 konkludert, og oversendt forslag til regjeringen i saken. FADs
3551 <a href=
"http://www.oep.no/search/result.html?period=none&descType=both&caseNumber=2012%2F2168&senderType=both&documentType=all&list2=94&searchType=advanced&Search=S%C3%B8k+i+journaler">2012/
2168</a>-
8,
3552 «Utkast til endring av standardiseringsforskriften» datert
2013-
02-
06
3553 har følgende triste oppsummering fra høringen i saken:
</p>
3556 Det kom noen innvendinger på forslaget om å fjerne ODF som
3557 obligatorisk standard for redigerbare dokumenter. Innvendingene har
3558 ikke blitt ilagt avgjørende vekt.
3561 <p>Ved å fjerne ODF som obligatorisk format ved publisering av
3562 redigerbare dokumenter setter en Norge tiår tilbake. Det som vil skje
3563 er at offentlige etater går tilbake til kun å publisere dokumenter på
3564 et av de mange formatene til Microsoft Office, og alle som ikke
3565 aksepterer bruksvilkårene til Microsoft eller ikke har råd til å bruke
3566 penger på å få tilgang til Microsoft Office må igjen basere seg på
3567 verktøy fra utviklerne som er avhengig av å reversutvikle disse
3568 formatene. I og med at ISO-spesifikasjonen for OOXML ikke komplett og
3569 korrekt spesifiserer formatene til MS Office (men er nyttige å titte i
3570 når en reversutvikler), er en tilbake til en situasjon der en ikke har
3571 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">en
3572 fri og åpen standard
</a> å forholde seg til, men i stedet må springe
3573 etter Microsoft. Alle andre leverandører enn Microsoft vil dermed ha
3574 en seriøs ulempe. Det er som å fjerne krav om bruk av meter som
3575 måleenhet, og heretter aksepterer alle måleenheter som like gyldige,
3576 når en vet at den mest brukte enheten vil være armlengden til Steve
3577 Ballmer slik Microsoft måler den.
</p>
3579 <p>Jeg er ikke sikker på om forslaget er vedtatt av regjeringen ennå.
3580 Kristian Bergem hos DIFI nevnte på et møte forrige tirsdag at han
3581 trodde det var vedtatt i statsråd
8. mars, men jeg har ikke klart å
3582 finne en skriftlig kilde på regjeringen.no som bekrefter dette.
3583 Kanskje det ennå ikke er for sent...
</p>
3585 <p>Jeg ba i forrige uke om innsyn i dokument
6,
7 og
8 i FAD-saken, og
3586 har i dag fått innsyn i dokument
7 og
8. Ble nektet innsyn i
3587 dokumentet med tittelen «Oppsummering av høring om endringer i
3588 forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning» med hjemmel i
3589 off. lovens §
15.1, så det er vanskelig å vite hvordan argumentene fra
3590 høringen ble mottatt og forstått av saksbehandleren hos DIFI. Lurer
3591 på hvordan jeg kan klage på at jeg ikke fikk se oppsummeringen. Fikk
3592 tre PDFer tilsendt fra FAD,
3593 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/20130115%20Notat%20FAD%20-%20EHF.pdf%20(L)(889185).pdf">Endring av underversjon i EHF
</a>,
3594 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Bakgrunnsnotat%20knyttet%20til%20versjon%20av%20EHF%20standarden%20i%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20sektor.pdf">Bakgrunnsnotat knyttet til versjon av EHF standarden i Forskrift om IT-standarder i offentlig sektor
</a> og
3595 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Utkast%20Kongelig%20resolusjon.docx%20(L)(898064).pdf">Utkast til endring av standardiseringsforskriften
</a>, hvis du vil ta en titt.
</p>
3601 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>.
3606 <div class=
"padding"></div>
3610 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html">Til frikanalens støttespillere - fra styret i Frikanalen
</a>
3616 <p>Min venn Erik Vold har på vegne av styret i
3617 <a href=
"http://www.frikanalen.no/">Frikanalen
</a> sendt ut
3618 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000054.html">følgende
3619 epost
</a> til alle kanalens medlemmer og støttespillere, i et forsøk
3620 på å redde kanalen etter at kulturdepartementet kuttet all
3621 finansiering i fjor høst. Jeg fikk meldingen som
3622 <a href=
"http://www.nuug.no/">NUUG
</a>-styremedlem, og mener den
3623 trenger et større publikum. Jeg gjengir den derfor i sin helhet,
3624 inkludert lenken til budsjett og regnskapsutkast, etter
3625 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000061.html">avtale
3629 <p>Til Frikanalens støttespillere
</p>
3631 <p>Frivillighetens TV kanal har med minimal støtte avviklet daglige
3632 sendinger siden
2009 og til tross for at statsstøtten uteble i år, er
3633 vi nå i full gang med å utvikle et nytt TV system som foreningen selv
3634 vil eie. Departementet fikk dessverre ikke med seg at nettet vil
3635 berike TV sendingen fremfor å gjøre den overflødig. De har nå overlatt
3636 finansieringen av videre drift til frivilligheten og vi håper derfor
3637 på deres hjelp til å søke om midler. På kjøpet får dere langt flere
3638 muligheter til å nå ut med deres budskap og med utbyggingen av Hybrid
3639 TV (nett på TV) kan vi sammen motbevise departementets påstand.
</p>
3641 <p>Kostnaden med denne utviklingen er svært lav ettersom de fleste
3642 programmererne jobber gratis og alt er basert på åpen kildekode der
3643 man deler hverandres bidrag til kringkastingsorienterte systemer. I
3644 samarbeid med flere europeiske kanaler i EBU (SVT, BBC, NRK, ZDF, ARD,
3645 France Televisions etc) ønsker vi å bygge opp et nettverk for delt
3646 support og åpen kildekode der Frikanalen er den eneste sandkassen hvor
3647 ny teknologi kan testes på luft. Riks TV åpner for annonsering av
3648 nettinnhold relatert til det du ser på TV (streamevents i HbbTV)
3649 allerede i sommer. Med støtte fra Media Netwerk som drifter Frikanalen
3650 samt Sofia Digital som stiller med Hybrid TV server er vi & NRK sikret
3651 en sentral rolle i utprøvingen. Det vil da bli mulig og streame
3652 direkte til Riks TV sine nye mottakere (og nye IDTV'er) i HD samt at
3653 TV'n kan annonsere en link til deres organisasjonssider, med
3654 oppdaterte nyheter (RSS feeds), relaterte videoer etc., under
3655 avviklingen av deres innslag.
</p>
3657 <p>Vi tror sendingene på den nye nettstyrte TV-kanalen vil bli rikere enn
3658 på den kommersielle plattformen vi har vært på så langt. Brukerne vil
3659 nå få en tettere integrasjon med sosiale medier samt at innholdet
3660 etterhvert kommer ut på Hybrid TV og mobile enheter. Teknisk ansvarlig
3661 i Frikanalen, Erik Vold, er sentral i utviklingen av streamingdelen
3662 for tv.nrk.no (årets produkt i PC World) og erfaringen NRK har gjort
3663 på mobile enheter kan videreføres til oss. Det er heller ingen tvil om
3664 at Hybrid TV vil bli en suksess også i Norge. Erik sitter i Nordig som
3665 har vedtatt en felles standard for de nordiske kringkasterne basert på
3666 HbbTV. Denne standarden bruker web-protokoller som gjør det like
3667 enkelt og billig å utvikle tjenester for Hybrid TV som å lage en
3668 nettside. Samtlige nye TV apparater solgt i Norden vil ha støtte for
3669 HbbTV og med det tror vi oppslutningen vil bli like stor som ellers i
3670 Europa (Tyskland og Frankrike tredoblet antall HbbTV-brukere i
3671 fjor). Vi forventer også mye d rahjelp fra disse foregangslandene. Vår
3672 utvikler Tore Sinding Bekkedal er i skriv ende stund på en HbbTV
3673 workshop med EBU-medlemmer hos IRT i München der han på vegne av NRK
3674 tester og utvikler ny stremingteknologi (MPEG- DASH) for
3675 mobile enheter og hybrid TV.
</p>
3677 <p>Frikanalen har forøvrig flyttet inn i nye kostnadsfrie lokaler på
3678 Chateau Neuf. Med massiv hjelp fra frivillige får vi der en
3679 flerkameraregi i egnede lokaler. Dette åpner for debatter, konserter,
3680 events og mye spennende innhold i samarbeid med Student TV'ene.
</p>
3682 <p>Med hjelp fra NUUG har også streamingdelen av systemet fått plass på
3683 Uninett (Forskningsparken) og dermed er vi på Norges beste
3684 internettlinjer. Vi åpner med dette for live mottak fra samtlige
3685 medlemmer og på sikt kan vi tilby HD på hybrid TV og PC / MAC / mobil.
</p>
3687 <p>Avvikling på luft skjer allerede med egenutviklede løsninger i åpen
3688 kildekode (playout og live-koding). Det er også mulig å se første
3689 byggetrinn med programoversikt og videoer på nett, men foreløpig kun
3690 for nettleserne Opera, Chrome og Firefox:
3691 <a href=
"http://beta.frikanalen.tv/guide/">http://beta.frikanalen.tv/guide/
</a>
3693 <a href=
"http://beta.frikanalen.tv/video/">http://beta.frikanalen.tv/video/
</a>. Kom
3694 gjerne med ønsker og tilbakemeldinger til vår hovedutvikler Benjamin
3695 Bruheim: grolgh (at) gmail.com
</p>
3697 <p>Med en tettere tilknytning til Akademia og NRK, er det god grunn til å
3698 tro at utviklingen vil skyte fart og at vi raskere kommer ut med
3699 dagsaktuelt innhold.
</p>
3701 <p>Vi sender i dag på Riks TV og Altibox, men ikke lenger på TV8. Det er
3702 viktig for våre brukere igjen å komme ut på Get og Canal Digital,
3703 dermed er det svært heldig at vi nå har formidlingsplikt på kabel. Til
3704 tross for at det tar noe tid å få nye avtaler på plass, med frivillig
3705 juridisk bistand, vil vi sannsynligvis komme bedre ut i andre enden
3706 også her. Formidlingsplikten gjelder samtlige kabeldistribusjoner i
3707 Norge, ikke bare de regionene TV8 hadde avtale med.
</p>
3709 <p>Om alt dette skal se dagens lys er vi avhengig av en
3710 grunnfinansiering. Deres medlemsavgifter er i så måte et svært viktig
3711 bidrag som vi er veldig takknemlige for. Vi ser oss likevel nødt til
3712 å be dere om å delta i arbeidet med å dekke de resterende
3713 driftskostnader. Frikanalen sin arbeidskapasitet er betydelig redusert
3714 etter at foreningen ikke lenger kunne finansiere en daglig leder, men
3715 allmøtet kan åpne for at flere bidrar til inntjening (Ekstraordinær
3716 generalforsamling foreslo å tillate sponsorplakater på sendeflaten og
3717 deler av disse inntektene kan tilfalle kanalen). Håper alle
3718 medlemmene kan hjelpe oss med å skrive søknader og skaffe sponsorer,
3719 eller i det minste komme med gode forslag til inntjening. Det er ikke
3720 mye som skal til for å klare videre drift, kun
0,
5 mill. pr år.
</p>
3722 <p>Med en støtte som tilsvarer en norsk kortfilm vil vi kunne redde
3723 sendearkivet for flere tusen videoer bygget opp av frivilligheten
3724 gjennom
5 år og vi dobler kapasiteten for å ta imot nye (De som
3725 leverer HD vil for øvrig kunne få HD på nett, mobil og hybrid TV).
</p>
3727 <p>Vi vil også kunne videreføre konsesjonen på Riks TV og realisere en
3728 formidlingsplikt på kabel som har en årlig verdi på ca.
5 millioner
3729 kroner (når over
2/
3 av Norges befolkning).
</p>
3731 <p>Uten støtte står verdens eneste nasjonale nettstyrte åpne TV kanal i
3732 fare for å forsvinne. En konkursbegjæring vil gjøre at utstyrsparken
3733 går til advokatsalærer i behandling av boet og kreditorene vil ikke
3734 kunne få dekket sine krav. Det mener vi ikke bare er urett ovenfor
3735 långiverne, men det er urett mot alle de som har bidratt med å bygge
3736 opp frivillighetens eneste sendearkiv og ikke minst alle de som i dag
3737 jobber frivillig med å videreutvikle TV-systemet.
</p>
3739 <p>Håper dere i likhet med styret ser verdien i videre drift og kan melde
3740 tilbake innen årsmøtet (Kontaktinformasjon til styret og frivillige
3741 utviklere er i kopifeltet).
</p>
3743 <p>Vennligst fyll ut det blå feltet i regnearket under med det dere tror
3744 er mulig å få inn. Det dere skriver her er ikke bindende, men gir
3745 styret en indikasjon på om videre drift er mulig. Det blir tatt
3746 stilling til av generalforsamlingen medio mars. Setter derfor pris på
3747 om alle kan bidra med forslag til støtte eller antatte verdier fra
3748 søknad/spons innen det.
</p>
3750 <p>Forhåpentligvis når vi også ønsket budsjett på
1 mill. pr år. Med det
3751 kan vi nedbetale gjelden raskere og sørge for en bedre
3752 tilgjengelighet, samt raskere utvikling:
</p>
3754 <p><a href=
"https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0">https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=
0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=
0</a></p>
3756 <p>Med vennlig hilsen
3757 <br>Styret i Frikanalen
</p>
3760 <p>Jeg håper noen av mine lesere med dette ser verdien av Frikanalen
3761 og melder seg inn for å sende sine videoer ut på TV til RiksTV og
3762 Altibox-seerne. Det haster. Årsmøtet i foreningen Frikanalen skal
3763 straks avholdes, og innen den tid må en redningsplan være på plass.
3764 NUUG bidrar allerede litt ved å organisere utviklersamlinger og
3765 finansiere litt mat og drikke til de frivillige som stiller opp på
3766 dugnadsbasis for å utvikle den tekniske løsningen. Det er ikke nok
3767 til å redde kanalen, men gir et lite steg i riktig retning.
</p>
3769 <p><strong>Update
2013-
03-
13 13:
00</strong>: Epostlistelenkene
3770 fungerer ikke lenger, da epostarkivet nå ikke lenger er tilgjengelig
3771 for ikke-abonnenter. Korrigerte teksten fra styret litt etter
3772 oppfordring fra Frikanalen-styret.
</p>
3778 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>.
3783 <div class=
"padding"></div>
3787 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Osloskolen_bryter_loven_n_r_de_sender_politihunder_inn_i_klasserom_med_elever.html">Osloskolen bryter loven når de sender politihunder inn i klasserom med elever
</a>
3793 <p>Om noen år skal mine barn antagelig begynne på skolen i Oslo. Der
3794 skal de blant annet lære seg å verdsette og håndheve sine egne grenser
3795 og beskytte sin personlige integritet og privatsfære. Det blir ikke
3796 enkelt når ledelsen i Osloskolen med vitende og vilje legger opp til å
3797 krenke elevenes privatsfære ved å la politiet ransake elevene med
3798 narkohund i klasserommet. Jon Wessel-Aas har publisert noen
3799 interessante kommentarer om hvorfor dette er ulovlig.
3803 <li><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=1293">Bruk av narkohund i
3804 klasserom – fra vondt til verre
</a> (
2013-
03-
09)
</li>
3806 <li><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=1018">Ulovlig og
3807 menneskerettsstridig bruk av narkohund i klasserom
</a>
3812 <p>Jeg er veldig glad for at han bidrar med argumenter og forklaringer
3813 vi foreldre kan ta med oss når vi skal protestere på og få en slutt på
3814 denne forkastelige praksisen. Narkotikaproblemet må adresseres på
3815 andre måter som ikke krenker barn og ungdoms integritet. Jeg ønsker
3816 ikke at mine barn skal læres opp til å akseptere radering av
3817 privatlivets fred, men heller at de skal læres opp til å sloss imot
3818 den innføringen av stadig mer totalitær overvåkning som har pågått
3819 over mange år i Norge.
</p>
3825 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
3830 <div class=
"padding"></div>
3834 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Helge_Tore_H_yland.html">Skolelinux-intervju: Helge Tore Høyland
</a>
3840 <p>Etter en lang pause og travle uker har jeg endelig klart å få
3841 samlet et nytt intervju med en av folkene i
3842 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-miljøet.
3843 Denne gang er det Helge Tore Høyland, en mangeårig bidragsyter på
3844 epostlistene og ellers i prosjektet.
</p>
3846 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
3848 <p>Eg er IT-konsulent/teknikker hjå eit firma i Steinkjer med navn
3849 <a href=
"http://unoit.no/">Uno IT
</a>. Uno IT er eit lite firma som
3850 drifter nettverk og maskiner for små og mellomstore firma
3851 Steinkjer-området. Per dags dato er me
2 ansatte. Min faglege bakgrunn
3852 er Fagbrev som it-teknikker, samt nokre fag innen nettverk- og
3853 server-drift frå HiST og NTNU. Dagleg arbeid består i oppsett av nye
3854 maskiner og hjelp til sluttbrukere, samt oppsett og vedlikehold av eit
3855 vidt spekter av fagsystemer ute hjå kunder. Erfaring med Skolelinux
3856 har eg hatt i forbindelse med drifting av
3857 <a href=
"http://www.bjorkly.no/">Bjørkly skule
</a>, ein privat
3858 grunnskule i Namsos-området. I dag har skulen
65 elever,
15 lærere,
1
3859 hovedserver og ca
60 klienter som kjører halvtjukt. Eg har bygd og
3860 driftet systemet sidan summaren
2006.
</p>
3862 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
3864 <p>Eg kom i kontakt med Skolelinux-prosjektet via ein artikkel i eit
3865 fagblad, som eg ikkje lenger hugsar namnet på. I og med at eg allereie
3866 hadde pusla med nettverk for ein annan skule, fatta eg straks
3867 interesse for prosjektet.
</p>
3869 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
3871 <p>Fordelane med Skolelinux er sentralisert administrasjon og svært
3872 mange gode verktøy «ut av boksen». Veldig kjekt å kunne drifte
60
3873 klientar med berre å «bry» seg med ein server. Levetid for systemets
3874 hardware er og ein veldig fin effekt. I tillegg kjem fordelar som økt
3875 sikkerhet og mindre lisenskostnader. Etter min erfaring er det og
3876 mykje mindre driftskostnader med eit slikt system enn konkurrerande
3877 system, pga enkelhet med sentralisert administrasjon. På grunn av at
3878 Skolelinux er basert på Debian er det òg svært stabilt.
</p>
3880 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
3882 <p>Ulemper er mangel på vilje til å følge standarer ute i markedet,
3883 som fører til mangel på støtte til nokre mykje brukte ting. Flash og
3884 Java er typiske eksempel. Sidan Debian satsar på stabilitet framfor å
3885 ha nyeste pakke av eit program, kan ein i nokre tilfeller kome borti
3886 at program vert «for gamle». Det er spesielt nettlesaren som er
3887 utsett. Mangel på vilje til å utvikle pedagogisk programvare, i Noreg,
3888 for «alle» platformer fører òg til noko hovudbry.
</p>
3890 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
3892 <p>Til dagleg bruker eg svært mange forskjellige «fri programvare»
3893 program. Firefox, Thunderbird, Freecommander, ImgBurn, Clonezilla,
3894 OCS inventory, Icinga, Skolelinux, SystemRescueCD og mykje meir.
</p>
3896 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3897 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
3899 <p>Strategisk må ein fokusere på at sluttbruker eigentleg ikkje er så
3900 fokusert på at det er fri programvare men at det skal «berre fungere».
3901 Gjer det enkelt å bruker og ikkje minst å administrere. For Skolelinux
3902 sin del må ein få eit betre fokus på overganger. Utbytting av servere
3903 må gå meir automatisk, import og eksport av brukerbase og maskinbase
3904 med meir må kunne gå enkelt og oppgradering til neste versjon må bli
3905 mykje meir automatisk og gjennomtesta. Ein må unngå at ein må sette
3906 opp frå start når ein byter ut ein server eller oppgraderer til neste
3907 versjon. For å få Skolelinux til å bli eit betre alternativ for skular
3908 må ein ha fokus på nettlesaren. Denne må bli «up to date» og støtte
3909 dei protokollar og tillegg som vert brukt av forlag med meir. Etter
3910 kvart som meir og meir blir flytta ut i «skya» vert dette viktigare og
3911 viktigare. Ein kunne ynskje og jobbe for at forlag med fleire tar i
3912 bruk opne standarer, men inntil det skjer, må systemet kunne brukast
3913 mot desse fagsystema.
</p>
3915 <p>For meg har prosjektet med Skolelinux vore ein svært artig og
3916 lærerik prosess. Miljøet rundt er ikkje enormt stort, dog stort nok,
3917 men det er svært hjelpevillig og engasjert.
</p>
3923 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
3928 <div class=
"padding"></div>
3932 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html">Litt statistikk over offentlige anbud annonsert via Doffin siden
2008</a>
3938 <p>For et halvt år siden
3939 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">satte
3940 jeg opp et system for å lage en database
</a> med informasjon om
3941 offentlige anbud fra
<a href=
"http://www.doffin.no/">Doffin
</a> ved
3942 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">hjelp av
3943 Scraperwiki
</a>. Nå er databasen så vidt jeg kan se komplett, med
3944 data helt tilbake til
2008. Her er litt statistikk over
3945 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20publishdate)%20as%20publishmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishmonth%20order%20by%20publishmonth%20desc">antall
3946 anbud publisert hver måned
</a>:
</p>
3948 <p><table border=
"1">
3949 <tr> <th>Publiseringsmåned
</th> <th>Antall
</th> </tr>
3950 <tr> <td>2013-
01</td> <td>1015</td> </tr>
3951 <tr> <td>2012-
12</td> <td>756</td> </tr>
3952 <tr> <td>2012-
11</td> <td>979</td> </tr>
3953 <tr> <td>2012-
10</td> <td>1093</td> </tr>
3954 <tr> <td>2012-
09</td> <td>1023</td> </tr>
3955 <tr> <td>2012-
08</td> <td>951</td> </tr>
3956 <tr> <td>2012-
07</td> <td>1103</td> </tr>
3957 <tr> <td>2012-
06</td> <td>1334</td> </tr>
3958 <tr> <td>2012-
05</td> <td>1435</td> </tr>
3959 <tr> <td>2012-
04</td> <td>1169</td> </tr>
3960 <tr> <td>2012-
03</td> <td>1573</td> </tr>
3961 <tr> <td>2012-
02</td> <td>1335</td> </tr>
3962 <tr> <td>2012-
01</td> <td>1147</td> </tr>
3963 <tr> <td>2011-
12</td> <td>1045</td> </tr>
3964 <tr> <td>2011-
11</td> <td>1114</td> </tr>
3965 <tr> <td>2011-
10</td> <td>1230</td> </tr>
3966 <tr> <td>2011-
09</td> <td>1165</td> </tr>
3967 <tr> <td>2011-
08</td> <td>966</td> </tr>
3968 <tr> <td>2011-
07</td> <td>1148</td> </tr>
3969 <tr> <td>2011-
06</td> <td>1410</td> </tr>
3970 <tr> <td>2011-
05</td> <td>1536</td> </tr>
3971 <tr> <td>2011-
04</td> <td>1350</td> </tr>
3972 <tr> <td>2011-
03</td> <td>1574</td> </tr>
3973 <tr> <td>2011-
02</td> <td>1370</td> </tr>
3974 <tr> <td>2011-
01</td> <td>1049</td> </tr>
3975 <tr> <td>2010-
12</td> <td>992</td> </tr>
3976 <tr> <td>2010-
11</td> <td>1089</td> </tr>
3977 <tr> <td>2010-
10</td> <td>1110</td> </tr>
3978 <tr> <td>2010-
09</td> <td>1132</td> </tr>
3979 <tr> <td>2010-
08</td> <td>883</td> </tr>
3980 <tr> <td>2010-
07</td> <td>1126</td> </tr>
3981 <tr> <td>2010-
06</td> <td>1440</td> </tr>
3982 <tr> <td>2010-
05</td> <td>1236</td> </tr>
3983 <tr> <td>2010-
04</td> <td>1249</td> </tr>
3984 <tr> <td>2010-
03</td> <td>1556</td> </tr>
3985 <tr> <td>2010-
02</td> <td>1256</td> </tr>
3986 <tr> <td>2010-
01</td> <td>1140</td> </tr>
3987 <tr> <td>2009-
12</td> <td>1013</td> </tr>
3988 <tr> <td>2009-
11</td> <td>1220</td> </tr>
3989 <tr> <td>2009-
10</td> <td>1320</td> </tr>
3990 <tr> <td>2009-
09</td> <td>1294</td> </tr>
3991 <tr> <td>2009-
08</td> <td>953</td> </tr>
3992 <tr> <td>2009-
07</td> <td>1162</td> </tr>
3993 <tr> <td>2009-
06</td> <td>1605</td> </tr>
3994 <tr> <td>2009-
05</td> <td>1568</td> </tr>
3995 <tr> <td>2009-
04</td> <td>1522</td> </tr>
3996 <tr> <td>2009-
03</td> <td>1599</td> </tr>
3997 <tr> <td>2009-
02</td> <td>1376</td> </tr>
3998 <tr> <td>2009-
01</td> <td>1080</td> </tr>
3999 <tr> <td>2008-
12</td> <td>1028</td> </tr>
4000 <tr> <td>2008-
11</td> <td>949</td> </tr>
4001 <tr> <td>2008-
10</td> <td>1047</td> </tr>
4002 <tr> <td>2008-
09</td> <td>965</td> </tr>
4003 <tr> <td>2008-
08</td> <td>725</td> </tr>
4004 <tr> <td>2008-
07</td> <td>1015</td> </tr>
4005 <tr> <td>2008-
06</td> <td>1304</td> </tr>
4006 <tr> <td>2008-
05</td> <td>323</td> </tr>
4009 <p>Her er tilsvarende
4010 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y%22%2C%20publishdate)%20as%20publishyear%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishyear%20order%20by%20publishyear%20desc">tall
4011 per år
</a>, som viser en liten nedgang i antall anbud:
</p>
4014 <tr> <th>Publiseringsår
</th> <th>Antall
</th> </tr>
4015 <tr> <td>2012</td> <td>13898</td> </tr>
4016 <tr> <td>2011</td> <td>14957</td> </tr>
4017 <tr> <td>2010</td> <td>14209</td> </tr>
4018 <tr> <td>2009</td> <td>15712</td> </tr>
4019 <tr> <td>2008</td> <td>7356</td> </tr>
4022 <p>Jeg droppet den ufullstendige måneden og året fra tabellen. Se
4023 lenken for oppdaterte tall.
</p>
4029 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
4034 <div class=
"padding"></div>
4038 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_stemte_hver_stortingsrepresentant_i_voteringene_om_datalagringsdirektivet_.html">Hva stemte hver stortingsrepresentant i voteringene om datalagringsdirektivet?
</a>
4044 <p>Nytt stortingsvalg er på trappene, og folket får igjen mulighet til
4045 å påvirke sammensetningen i vår lovgivende forsamling. Da er det
4046 relevant å vite hvilke representanter og partier som har støttet
4047 innføringen av brev- og besøkskontroll av hele den norske
4048 befolkningen, det vil si datalagringsdirektivet.
</p>
4050 <p>Hvis du vil vite hva hver enkelt stortingsrepresentant har stemt i
4051 stortingsvoteringene om datalagringsdirektivet, så har nettstedet til
4052 <a href=
"http://www.holderdeord.no/">Holder De Ord
</a> den (så vidt jeg
4053 vet) eneste komplette oversikten på sin temaside om
4054 <a href=
"http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet">innføringen
4055 av datalagringsdirektivet
</a>. Den har detaljene fra de
11 relevante
4056 forslagene som har vært fremmet så lagt. De har vært votert over
4057 2011-
04-
04,
2011-
04-
11,
2012-
06-
11,
2012-
10-
05 og
2012-
12-
06.
</p>
4059 <p>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
4060 anbefaler jeg å lese
<a href=
"http://www.uhuru.biz/?cat=84">artiklene
4061 fra Jon Wessel-Aas
</a> om temaet, samt informasjon fra foreningen
4062 <a href=
"http://www.digitaltpersonvern.no/">Digitalt
4069 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
4074 <div class=
"padding"></div>
4078 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/_kt_overv_kning_applauderes_igjen_av_Arbeiderpartiet__H_yre_og_Fremskrittspartiet.html">Økt overvåkning applauderes igjen av Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet
</a>
4084 <p>Jeg ser med gru at Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet
4085 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Positive-til-mer-smuglerovervaking-7110348.html">applauderer
4086 tollvesenets forslag
</a> om å øke overvåkningen i Norge nok et hakk.
4087 Det er ikke så rart, da de som uttaler seg jo også har støttet
4088 innføringen av datalagringsdirektivet eller i hvert fall ikke veldig
4089 aktivt har motarbeidet det. Innføringen av datalagringsdirektivet er
4090 en lovendring som innebærer brev og besøkskontroll for hele
4093 <p><a href=
"http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=48717">Datalagringsdirektivet
</a>
4094 har vært oppe til votering i stortinget tre ganger så langt. Det ble
4095 <a href=
"http://svartelisten.org/">vedtatt første gang
2011-
04-
04</a>
4097 <a href=
"https://github.com/holderdeord/hdo-folketingparser/blob/master/data/votering-2011-04-11.xml">andre
4098 gang
2011-
04-
11</a> (lovendringer voteres to ganger), og forslag om å
4100 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=53844&dnid=1">nedstemt
4101 2012-
12-
06</a> (se også
4102 <a href=
"http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet">oversikt fra Holder De
4105 <p>Jan Bøhler i Arbeiderpartiet stemte for å innføre
4106 datalagringsdirektivet i lovverket i første votering, var ikke
4107 tilstede i andre votering og støttet loven i tredje votering. André
4108 Oktay Dahl i Høyre var ikke til stede i første og andre votering men
4109 støttet loven i tredje votering. Ulf Leirstein i Fremskrittspartiet
4110 stemte mot loven i første votering men var ikke til stede i andre og
4111 tredje votering.
</p>
4113 <p>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
4114 anbefaler jeg å lese
<a href=
"http://www.uhuru.biz/?cat=84">artiklene
4115 fra Jon Wessel-Aas
</a> om temaet, samt informasjon fra foreningen
4116 <a href=
"http://www.digitaltpersonvern.no/">Digitalt
4119 <p><strong>Oppdatering
2013-
03-
09</strong>: Endret lenke til Holder De
4120 Ord, som har byttet mange lenker i forbindelse med import av
4121 voteringsdata for
2010-
2011.
</p>
4127 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
4132 <div class=
"padding"></div>
4136 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2013_01_01.html">Lenker for
2013-
01-
01</a>
4142 <p>Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese den
4148 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article262047.ece">Myter og
4149 FUD om fri programvare
</a> av min venn Christer Gundersen som
4150 kommenterer noen av de påstandene som er spredt via Computerworld
4151 Norge de siste månedene.
</li>
4153 <li>BankID er et opplegg der utsteder (dvs. banken eller dens
4154 leverandør) sitter på alt som trengs for å bruke BankID, men har
4155 lovet å ikke bruke den unntatt på oppdrag fra deg. Det er greit nok
4156 for banktjenester, der banken allerede har full kontroll over
4157 resultatet, men problematisk når det gjelder tilgang til
4158 helseopplysninger og avtaleinngåelse med andre enn banken. Jeg
4159 håper protestene brer om seg.
4163 <li>2012-
12-
11 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/BankID-blottlegger-helseopplysninger-7067148.html">BankID
4164 blottlegger helseopplysninger
</a></li>
4166 <li>2012-
12-
07 <a href=
"http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.9695027">-
4167 Helseopplysningene ikke sikre med Bank-ID
</a></li>
4170 <a href=
"https://www.bankid.no/Presse-og-nyheter/Nyhetsarkiv/2012/Papeker-alvorlige-men-kjente-utfordringer/">Påpeker
4171 alvorlige, men kjente utfordringer
</a> er den offisielle
4172 holdningen til de som lager BankID.
</li>
4175 <a href=
"http://www.tnp.no/norway/panorama/3419-ntnu-researcher-warns-against-security-of-bank-id-password">NTNU
4176 Researcher Warns against Security of Bank ID Password
</a>
4180 <li>2012-
12-
11 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Norske-elever-er-darligst-i-Europa-pa-algebra-7066752.html">Norske elever er dårligst i Europa på algebra
</a>
4183 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Realfagsdodaren-7067173.html">Realfagsdødaren
</a>
4186 <a href=
"http://www.bt.no/nyheter/innenriks/112/--Forventningene-er-for-hoye-2816450.html">-
4187 Noen må bli skuffet
</a> - Politiet i Bergen forteller hvor lavt de
4188 prioriterer hverdagskriminalitet.
</li>
4191 <a href=
"http://e24.no/jobb/kripos-ansatt-doemt-for-snoking-for-venn/20208585">
4192 Kripos-ansatt dømt for snoking for venn
</A> - viser hvor svak
4193 reaksjonen blir når politiet misbruker innsamlet informasjon. En
4194 forvarsel på konsekvensene av nasjonal brev- og besøkskontroll -
4195 ofte kalt Datalagringsdirektivet.
</li>
4198 <a href=
"http://www.dagbladet.no/2012/12/14/kultur/debatt/kronikk/jul/ensomhet/24838541/">Å
4199 smøre en forskjell
</a> - om ensomhet og jul.
</li>
4202 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/n-krise-av-gangen_-takk-7072452.html">Én
4203 krise av gangen, takk!
</a>
4207 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/NAV-Et-mangehodet-monster--7072165.html">NAV:
4208 Et mangehodet monster
</a></li>
4211 <a href=
"http://www.dagbladet.no/2011/01/12/kultur/debatt/kronikk/personvern/15027203/">Pasienter
4212 uten vern
</a> - forteller litt om hvordan Norsk Pasientregister og
4213 andre helseregister raderer bort pasienters privatsfære.
</li>
4217 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Hvorfor-er-barnefamilier-fattige-7073951.html">Hvorfor
4218 er barnefamilier fattige?
</a></li>
4221 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/spaltister/Den-skjulte-minoriteten--konservative-kristne-i-Norge-7075518.html">Den
4222 skjulte minoriteten – konservative kristne i Norge
</a> - kronikk av
4223 Bjørn Stærk fra aftenposten
</li>
4226 <a href=
"http://deltemeninger.no/-/bulletin/show/303429_folkebiblioteket-2-0?ref=checkpoint">Folkebiblioteket
4227 2.0</a> - Min venn Sturle om opphavsrett og Internett, i debatt med
4232 <p>Og et godt nytt år til dere alle!
</p>
4238 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
4243 <div class=
"padding"></div>
4247 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Piratpartiet_p__opphavs_retrett_.html">Piratpartiet på opphavs-retrett?
</a>
4253 <p>Jeg ble overrasket over å se at Piratpartiet i
4254 <a href=
"http://www.aftenposten.no/kultur/Piratpartiet-stiller-til-Stortingsvalget-7073298.html">Aftenposten
</a>
4255 er referert på følgende:
</p>
4258 Når det gjelder retten til opphavsrett for kulturproduktene, mener
4259 Piratpartiet av levetid +
14 år er tilfredsstillende.
4262 <p>Det betyr en vernetid langt ut over det kommersielle livet til de
4263 aller fleste opphavsrettsbeskyttede verker, og er i strid med slik i
4264 hvert fall jeg har tolket punkt
5 i
4265 <a href=
"http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">kjerneprogrammet
4266 til Piratpartiet
</a>:
</p>
4269 <p><strong>5: Åndsverk og patenter: tilbake til start
</strong></p>
4272 <tr><th>forslag:
</th><td>14 års opphavsrett og ingen
4273 programvarepatenter
</td></tr>
4275 <tr><th>grunn:
</th><td>Den første loven om opphavsrett spesifiserte
14
4276 års vernetid. Senere har mediabransjens lobbyister stadig presset
4277 loven mot lengre vern, nå er det
70 år etter forfatters død. Dette
4278 gjør at mange verk glemmes og går tapt, noe som er skadelig for norsk
4279 språk og kultur. Vi til tilbake til start:
14 års
4280 vernetid. Patentloven sier klart at dataprogrammer ikke kan
4281 patenteres. Likevel klarer patentadvokater å lure gjennom
4282 programvarepatenter. Slike patenter gjør dingsene våre dyrere og kan i
4283 enkelte tilfelle stoppe dem helt.
</th></tr>
4287 <p>Den opprinnelige opphavsretten var på
14 år totalt, ikke
14 år
4288 etter opphavspersonens død. Jeg tenkte først dette kanskje var
4289 feilsitering fra Aftenposten, men jeg finner samme påstand i en
<a
4290 href=
"http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/">bloggpost
4291 fra Geir Aaslid
</a> på Piratpartietes offisielle nettsider. Der
4292 skriver han følgende:
</p>
4295 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
4296 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
4297 det er nærliggende å anta at en opphavsrett på levetid +
14 år er
4298 fullt ut tilfredstillende for musikk, film, litteratur og spill.
4301 <p>Det virker dermed på meg som om Piratpartiet allerede har gjort
4302 retrett fra sin beundringsverdige holdning om at det holdt med
14 års
4303 total vernetid, til sin nye som tar utgangspunkt i levetiden til
4304 opphavspersonen. Jeg håper det baserer seg på en misforståelse hos
4305 piratlederen som blir korrigert tilbake til
14 års total vernetid før
4306 partiet stiller til valg.
</p>
4308 <p>Hvis du lurer på hvilke problemer lang vernetid bringer med seg,
4309 anbefaler jeg å lese boken
<a href=
"http://free-culture.cc/">Free
4310 Culture
</a> av Lawrence Lessig. Jeg og en liten gruppe andre er igang
4312 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">oversette
4313 boken til bokmål
</a> og tar gjerne imot hjelp med oversettelse og
4314 korrekturlesing.
</p>
4316 <p><strong>Oppdatering
2012-
12-
20</strong>: Oppdaget at
4317 <a href=
"http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/">bloggposten
4318 til Geir Aaslid
</a> er endret siden i går, og nå inneholder følgende
4319 avsnitt i stedet for det jeg siterte over:
</p>
4322 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
4323 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
4324 det er nærliggende å anta at en opphavsrett lik levetiden, evt +
14 år
4325 er fullt ut tilfredstillende for mange skapere av musikk, film,
4326 litteratur og spill. Det er for det meste de store forlagene som er
4330 <p>I tillegg har det dukket opp en setning nederst "Dette dokumentet
4331 er et utkast til svar på et angrep på Piratpartiet fra Gramo. Det
4332 endrer seg derfor over tid og den endelige versjonen er det som blir
4333 publisert på Hardware.no", som tyder på at originalformuleringen ikke
4334 var veloverveid og sitatet i Aftenposten kanskje var basert på en
4341 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
4346 <div class=
"padding"></div>
4350 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/61_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider.html">61 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider
</a>
4356 <p>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
4357 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi
</a>. Med
61 kommuner
4358 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er «markedsandelen»
14%
4359 (av
429 kommuner). Siden
4360 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">siste
4361 oppdatering i november
</a> har kommunene Re og Vågsøy kommet til og
4362 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
4363 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
4364 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
4365 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
4366 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
4367 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
4368 Spydeberg, Stange, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil,
4369 Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Utsira, Vennesla, Verdal, Vågan,
4370 Vågå, Våler og Åseral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra
4371 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
4372 wiki
</a>. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.
</p>
4374 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
4375 brukere av FiksGataMi? Se
4376 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
4377 tidligere bloggpost
</a> med tips om hvordan det kan gjøres.
</p>
4379 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca.
60 meldinger fra
4380 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.
</p>
4386 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
4391 <div class=
"padding"></div>
4395 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2012_11_28.html">Lenker for
2012-
11-
28</a>
4401 <p>Mye interessant har skjedd de siste ukene. Her er noen dokumenter
4402 jeg har hatt glede av å lese.
</p>
4406 <li><a href=
"http://www.digi.no/906843/kan-du-hjelpe-piratpartiet">-
4407 Kan du hjelpe Piratpartiet?
</a> - Piratpartiet mangler
600
4408 borgersignaturer for å kunne stille til stortingsvalg neste år. Jeg
4409 har samlet
20 signaturer. Har du gjort ditt?
</li>
4411 <li><a href=
"http://geekfeminism.wikia.com/wiki/Who_is_harmed_by_a_%22Real_Names%22_policy%3F">Who
4412 is harmed by a "Real Names" policy?
</a> - en fin oversikt over hvem
4413 som blir skadelidende når nett-tjenester og aviser innfører krav om
4414 "ekte navn" for å delta.
</li>
4416 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kan-vi-stole-pa-alle-i-politiet-7056453.html">Kan
4417 vi stole på alle i politiet?
</a> - Advokat Sigurd J. Klomsæt skriver
4418 litt om hvor merkelig det er å bli anklaget for å ha lekket
4419 informasjon fra et politi som åpenbart lekker selv.
</li>
4421 <li><a href=
"http://www.digi.no/906576/opphavsretten-maa-vekk">-
4422 Opphavsretten må vekk
</a> - En av stifterne til
4423 <a href=
"http://www.eff.org/">EFF
</a> besøkte Oslo i forrige uke, og
4424 ble i den forbindelsen intervjuet av Digi.
4426 <li><a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article261391.ece">Sparer
4427 100 millioner kroner med Linux
</a> - München har beregnet hvor mye de
4428 har spart på sin overgang til Linux.
</li>
4430 <li><a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article259803.ece">Oslo
4431 Børs kjøres nå på Linux
</a> - Børsen gikk nylig over fra .NET-basert
4432 løsning til Linux-basert løsning, for å få et system med akseptabel
4435 <li><a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article261219.ece">It-milliardær
4436 vil bygge Mars-koloni
</a> - inspirerende for oss som savner en
4437 selvforsynt koloni på Mars.
</li>
4445 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
4450 <div class=
"padding"></div>
4454 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html">1.4 millioner potensielle journalistsamtaler i politiets hender
</a>
4460 <p>I fjor meldte Dagbladet og andre medier at
4461 <a href=
"http://www.dagbladet.no/2011/09/27/nyheter/innenriks/terror/anders_behring_breivik/18323147/">politiet
4462 hadde samlet inn informasjon om
1.4 millioner telefonsamtaler
</a> i
4463 området rundt Akersgata, regjeringskvartalet og Utøya, i forbindelse
4464 med etterforskningen rundt bombeattentatet og massemordet
22. juli
4465 2011. Politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby fortalte i følge
4469 - «Dette er ikke kun samtaler som knyttes til Breivik. Dette er alle
4470 samtaler som er registrert på basestasjoner i tilknytning til både
4471 bomba i Regjeringskvartalet og aksjonen på Utøya. Vi må analysere tid,
4472 lengde og fra hvilke basestasjoner de er registrert på. Vi prøver å
4473 finne ut hvem som har ringt til en hver tid, også i dagene før.»
4476 <p>Det triste og merkelige er at ingen presseoppslag tok opp hva dette
4477 egentlig betød for kildevernet. Et stenkast fra regjeringskvartalet
4478 befinner redaksjonene til blant annet VG, Dagbladet og Aftenposten
4479 seg. Det betyr at et betydelig antall av journalisters samtaler var
4480 og er tilgjengelig for politiet. Og dette var ikke en unik hendelse.
4481 Politiet henter rutinemessig ut informasjon om telefonsamtaler i
4482 kriminaletterforskningen, og en kan gå ut ifra at det ofte vil være
4483 noe kriminelt å undersøke nær en redaksjon da redaksjoner holder til i
4484 sentrum og tettsteder, der det meste av annen aktivitet i et område
4485 også foregår. F.eks. befinner Aftenposten seg like ved Oslo
4486 Sentralstasjon, et ganske kriminelt belastet område, der jeg mistenker
4487 politiet ofte hente ut samtaleinformasjon. Og avisen Aftenposten
4488 annonserte jo for noen år siden at ansatte kun skulle ha mobiltelefon
4489 (noe de kanskje angret på
4490 <a href=
"http://www.digi.no/216833/raadlose-bedrifter-uten-sikkerhetsnett">da
4491 mobilnettet brøt sammen
</a>), hvilket betyr at alle samtaler
4492 journalistene gjennomfører går via nabolagets mobilbasestasjoner og
4493 dermed blir med og analysert når politiet ber om informasjon om
4494 mobilsamtaler i området. Det samme gjelder antagelig de fleste
4495 mediehus nå for tiden.
</p>
4497 <p>Konsekvensen er at en må gå ut i fra at politiet kan få tilgang til
4498 informasjon om alle samtaler med journalister, hvilket bør få varslere
4499 og andre som vil tipse journalister til å tenke seg to ganger før de
4500 ringer en journalist. Det er for meg en svært uheldig situasjon.
</p>
4502 <p>Anders Brenne tipset meg om dette tidligere i år, og har skrevet om
4503 problemstillingen i sin bok
4504 <a href=
"http://www.hoyskoleforlaget.no/index.asp?template=40&bokId=978-82-7147-358-7">Digitalt
4505 kildevern
</a> som ble lansert i år og
4506 <a href=
"http://www.netthoder.no/2012/04/dette-ma-du-vite-om-du-vil-sikre-kildevernet-referat/">presentert
4507 på et NONA-møte i april
</a>. Oppsummeringen fra møtet inneholder
4508 flere detaljer og bakgrunnsinformasjon. Jeg synes det er besynderlig
4509 at så få journalister tar opp denne problemstillingen, og ikke stiller
4510 flere kritiske spørsmål til innføringen av datalagringsdirektivet og
4511 den raderingen av personvernet som har foregått i Norge i løpet av
4518 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
4523 <div class=
"padding"></div>
4527 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html">FAD tvinger igjennom BankID-tilgang til personsensitiv informasjon om meg
</a>
4533 <p>I dag fikk jeg svar fra fornyingsdepartementet på min
4534 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">forespørsel
4535 om å reservere meg mot at BankID
</a> brukes til å få tilgang til
4536 informasjon om meg via ID-porten. Like etter at svaret kom fikk jeg
4537 beskjed om at min henvendelse har fått
4538 <a href=
"http://www.oep.no/search/result.html?caseNumber=2012/3446&searchType=advanced&list2=94&caseSearch=true&sortField=doknr">saksnummer
4539 12/
3446 hos FAD
</a>, som dessverre ikke har dukket opp i Offentlig
4540 Elektronisk Postjournal ennå. Her er svaret jeg fikk:
</p>
4543 <p>Date: Wed,
21 Nov
2012 11:
18:
52 +
0000
4544 <br>From: Hornnes Stig
<Stig.Hornnes (at) fad.dep.no
>
4545 <br>To: Petter Reinholdtsen
4546 <br>Subject: Reservasjon mot BankID
</p>
4550 <p>Du har sendt oss forespørsel om at din bruker blir reservert mot bruk
4551 av BankID i ID-porten. Det er ikke lagt opp til at enkeltpersoner kan
4552 reservere seg på denne måten.
</p>
4554 <p>Tanken bak ID-porten er at innbyggerne skal kunne velge hvilken eID de
4555 ønsker å bruke for å logge på offentlige tjenester. For å sikre
4556 valgfriheten har vi inngått avtaler med BankID, Buypass og
4557 Commfides. I tillegg har vi den offentlige MinID, men hvor utstedelse
4558 skjer til adresse registrert i folkeregisteret, og derfor ikke er
4559 egnet til tjenestene med det høyeste sikkerhetsbehovet.
</p>
4561 <p>Sikkerhet er et viktig tema for oss. Alle leverandørene som er i
4562 ID-porten i dag, inkl. BankID, har oppfylt både kravene som fremgår av
4563 Kravspek PKI (pluss noen tilleggskrav fra Difi i anskaffelsen) og er
4564 selvdeklarerte hos Post og Teletilsynet (PT) som har tilsynsansvar for
4565 denne typen virksomheter. For BankID sin del ble det gjennomført
4566 revisjon av løsningen i
2009, på bestilling fra PT etter en del
4567 negative oppslag knyttet til nettopp sikkerheten i løsningen. Det
4568 fremkom ingen alvorlige sikkerhetsproblemer i revisjonen.
</p>
4570 <p>Når dette er sagt; Ingen løsninger er
100 prosent sikre, verken
4571 papirbaserte systemer eller elektroniske. Eksempelvis vil misbruk av
4572 identitetsbevis for å urettmessig skaffe seg en e-ID, alltid være en
4573 risiko. Men det er en generell risiko for alle nivå
4-e-id-er vi har i
4574 Norge per i dag. Det er kriminelt, men det er umulig å være ett
4575 hundre prosent sikker på at det ikke kan skje. Vi har imidlertid fokus
4576 på å redusere risikoen så mye som mulig, og skal jobbe videre sammen
4577 med blant annet Justisdepartementet med ulike tiltak som vil bidra til
4578 bedre grunnidentifisering av innbyggere.
</p>
4582 <br>Rådgiver - FAD
</p>
4585 <p>Litt merkelig at de har glemt å legge opp til at enkeltpersoner kan
4586 reservere seg på denne måten. FAD burde være klar over
4587 problemstillingen med reservasjon, da jeg tok det opp med dem da de
4588 presenterte MinID på en presentasjon de holdt på Gardermoen for noen
4589 år siden. Det burde jo også være teknisk svært enkelt å få støtte for
4590 slikt i en ID-portal. Her må det visst tyngre virkemidler til enn en
4591 vennlig forespørsel om å reservere seg. Får tenke igjennom neste
4594 <p>Du lurer kanskje på hva som er problemet med BankID? For å
4595 forklare det, er det greit å gå et steg tilbake og beskrive offentlig
4596 nøkkel-kryptering, eller
4597 <a href=
"http://snl.no/asymmetrisk_kryptografi">asymmetrisk
4598 kryptografi
</a> som det også kalles. En fin beskrivelse
4599 <a href=
"http://www.matematikk.org/artikkel.html?tid=63068">finnes på
4600 matematikk.org
</a>:
</p>
4603 Se for deg at person A har en hengelås og at han sender den til deg (i
4604 åpen tilstand), men beholder nøkkelen. Du kan dermed låse inn en
4605 hemmelighet ved hjelp av hengelåsen og sende den til A. Bare A kan
4606 låse opp igjen, siden bare A har den riktige nøkkelen.
4609 <p>Signering med asymmetrisk kryptering gjør at en kan vite at kun de
4610 som har tilgang til nøkkelen har signert et gitt dokument. Mitt
4611 problem med BankID er det er utformet slik at banken beholder nøkkelen
4612 til hengelåsen og kontraktsmessig har lovet å kun bruke den når jeg
4613 ber om det. Det er ikke godt nok for meg. Jeg forventer et system
4614 der kun jeg har nøkkelen hvis det skal kunne brukes til å inngå
4615 avtaler på mine vegne eller få tilgang til min personsensitive
4616 informasjon. Jeg forventer at det velges en teknisk løsning der det
4617 er tvingende nødvendig at jeg er involvert når det skal signeres noe
4618 på mine vegne. BankID er ikke en slik.
</p>
4624 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
4629 <div class=
"padding"></div>
4633 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">BankID skal ikke gi tilgang til min personsensitive informasjon
</a>
4639 <p>Onsdag i denne uka annonserte
4640 <a href=
"http://www.fad.dep.no/">Fornyingsdepartementet
</a> at de har
4641 inngått kontrakt med BankID Norge om bruk av BankID for å la borgerne
4642 logge inn på offentlige nettsider der en kan få tilgang til
4643 personsensitiv informasjon. Jeg skrev i
2009 litt om
4644 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">hvorfor
4645 jeg ikke vil ha BankID
</a> — jeg stoler ikke nok på en bank til
4646 å gi dem mulighet til å inngå avtaler på mine vegne. Jeg forlanger at
4647 jeg skal være involvert når det skal inngås avtaler på mine vegne.
</p>
4649 <p>Jeg har derfor valgt å bruke
4650 <a href=
"http://www.skandibanken.no/">Skandiabanken
</a> (det er flere
4651 banker som ikke krever BankID, se
4652 <a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/BankID">Wikipedia for en
4653 liste
</a>) på grunn av at de ikke tvinger sine kunder til å bruke
4654 BankID. I motsetning til Postbanken, som løy til meg i
2009 da
4655 kundestøtten der sa at det var blitt et krav fra Kreditttilsynet og
4656 BBS om at norske banker måtte innføre BankID, har ikke Skandiabanken
4657 forsøkt å tvinge meg til å ta i bruk BankID. Jeg fikk nylig endelig
4658 spurt Finanstilsynet (de har byttet navn siden
2009), og fikk beskjed
4659 fra Frank Robert Berg hos Finanstilsynet i epost
2012-
09-
17 at
4660 Finanstilsynet ikke har fremsatt slike krav. Med andre ord snakket
4661 ikke Postbankens kundestøtte sant i
2009.
</p>
4663 <p>Når en i tillegg fra
4664 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">oppslag
4665 i Aftenposten
</a> vet at de som jobber i alle bankene som bruker
4666 BankID i dag, det være seg utro tjenere, eller de som lar seg lure av
4667 falsk legitimasjon, kan lage og dele ut en BankID som gir tilgang til
4668 mine kontoer og rett til å inngå avtaler på mine vegne, blir det
4669 viktigere enn noen gang å få reservert seg mot BankID. Det holder
4670 ikke å la være å bruke det selv. Jeg sendte derfor følgende
4671 epost-brev til Fornyingsdepartementet i går:
</p>
4674 <p>Date: Thu,
15 Nov
2012 11:
08:
31 +
0100
4675 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
4676 <br>To: postmottak (at) fad.dep.no
4677 <br>Subject: Forespørsel om reservasjon mot bruk av BankID i ID-porten
</p>
4679 <p>Jeg viser til nyheten om at staten har tildelt kontrakt for å
4680 levere elektronisk ID for offentlige digitale tjenester til BankID
4681 Norge, referert til blant annet i Digi[
1] og i FADs
4682 pressemelding[
2].
</p>
4684 <p>1)
<URL:
<a href=
"http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid">http://www.digi.no/
906093/staten-gaar-for-bankid
</a> >
4685 <br>2)
<URL:
<a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html">http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/
2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html
</a> ></p>
4687 <p>Gitt BankIDs utforming, der BankID-utsteder har både privat og
4688 offentlig del av kundens nøkkel hos seg, er jeg ikke villig til å gi
4689 tilgang til informasjon som hører til min min privatsfære ved hjelp av
4690 innlogging med BankID.
</p>
4692 <p>Jeg ber derfor herved om at løsningen settes opp slik at ingen kan
4693 logge inn som meg på offentlige digitale tjenester ved hjelp av
4694 BankID, det vil si at jeg reserverer meg mot enhver bruk av BankID for
4695 å logge meg inn på slike tjenester som kan inneholde personsensitiv
4696 informasjon om meg.
</p>
4698 <p>Jeg har ikke BankID i dag, men som en kan se i oppslag i Aftenposten
4699 2012-
09-
13[
3] er det ikke til hindrer for at andre kan bruke BankID på
4700 mine vegne for å få tilgang. Det sikkerhetsproblemet kommer i tillegg
4701 til utformingsproblemet omtalt over, og forsterker bare mitt syn på at
4702 BankID ikke er aktuelt for meg til noe annet enn å logge inn i en
4703 nettbank der banken i større grad bærer risikoen ved misbruk.
</p>
4705 <p>3)
<URL:
<a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--
6989793.html
</a> ></p>
4707 <p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksnummer for min henvendelse.
4708 Jeg ber videre om bekreftelse på at BankID-innlogging er blokkert når
4709 det gjelder tilgang til "min" informasjon hos det offentlige, i
4710 forkant av BankID-integrasjon mot ID-porten som i følge
4711 pressemeldingen skal komme på plass i løpet av et par uker.
</p>
4715 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
4718 <p>Jeg venter spent på svaret. Jeg mistenker jeg må sende tilsvarende
4719 beskjed til mine bankforbindelser for å sikre mine bankkontoer.
</p>
4721 <p>Hvis det skal brukes offentlig nøkkel-teknologi til å inngå avtaler
4722 på mine vegne og skaffe seg personsensitiv informasjon om meg, så er
4723 mitt krav at det kun er jeg som har tilgang på min private nøkkel.
4724 Alt annet blir å gi for mye tillit til andre. Med BankID sitter andre
4725 på både "min" offentlige og private nøkkel.
</p>
4731 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
4736 <div class=
"padding"></div>
4740 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html">RFID-pass deler bilder av fingeravtrykkene dine ved enhver grensepassering
</a>
4747 <a href=
"http://www.digi.no/905822/fikk-koffert-avtale">Digiartikkel om
4748 Idex
</a>, som stolt fortalte at de hadde fått en stor ny kunde av
4749 fingeravtrykksløsningen de lager:
4752 Kunden skal utvikle sikkerhetslåser til bruk på kofferter som skal
4753 produseres av markedsledende produsenter. Idexs fingeravtrykksensor og
4754 tilhørende programvare vil bli en del av den elektroniske låsen, som
4755 erstatning for nøkkel eller kode. Brukeren «innrullerer» fingeravtrykk
4756 direkte på låsen og mekanismen vil låses opp bare dersom brukeren
4757 sveiper en innrullert finger over sensoren.
4760 <p>Det fascinerer meg at noen i Norge tror fingeravtrykk kan brukes
4761 til å sikre noe som helst, gitt at elektroniske pass har bilder av
4762 fingeravtrykkene elektronisk lesbart via RFID, og en må anta bildene
4763 blir lest og arkivert ved enhver grensepassering en foretar seg. I
4764 tillegg kan RFID-pass leses på betydelig avstand (
10-
20 meter sier de
4765 som har testet, f.eks.
4766 <a href=
"http://www.papersplease.org/wp/2009/02/03/drive-by-reader-for-rfid-drivers-licenses-and-passport-cards/">Chris
4767 Paget
</a>), slik at en ikke lenger trenger å invitere noen på et glass
4768 eller en kaffe for å kunne få tak i vedkommendes fingeravtrykk. Det
4769 holder å ta med seg en RFID-leser til utenfor huset til vedkommende
4770 eller kontrollere en passkontroll. F.eks. skryter
4771 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/United_Arab_Emirates">De forente
4772 Arabiske Emirater
</a> av at
4773 <a href=
"http://yro.slashdot.org/story/12/10/15/1651216/the-uae-claims-to-hold-the-worlds-largest-biometric-database">de
4774 har verdens største biometriske database
</a>, der databasen inneholder
4775 103 millioner digitale fingeravtrykk. Med en befolkning i følge
4776 Wikipedia estimert i
2010 til
8.3 millioner har jeg vanskelig for å
4777 tro at det kun er landets innbyggere de har fingeravtrykkene til.
4778 Innbyggerne har neppe mer enn
10 fingre hver...
</p>
4780 <p>RFID-pass med fingeravtrykk betyr at bilder av ens fingeravtrykk er
4781 på vidvanke, og en kan dermed ikke i god tro anta at fingeravtrykk kun
4782 befinner seg hos fingerens eier. Jeg vil ikke ha et slikt pass.
</p>
4788 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
4793 <div class=
"padding"></div>
4797 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">59 kommuner omfavner nå FiksGataMi
</a>
4803 <p><a href=
"http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
4805 <p>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
4806 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi
</a>. Med
59 kommuner
4807 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
4808 13,
8 % (av
429 kommuner). Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
4809 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
4810 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
4811 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
4812 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
4813 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
4814 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
4815 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
4816 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
4817 Åseral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra
4818 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
4819 wiki
</a>. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.
</p>
4821 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
4822 brukere av FiksGataMi? Se
4823 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
4824 tidligere bloggpost
</a> med tips om hvordan det kan gjøres.
</p>
4826 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca.
100 meldinger i uka fra
4827 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.
</p>
4833 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
4838 <div class=
"padding"></div>
4842 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html">Ode til Frikanalen...
</a>
4848 <p>I
2009 bidro vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/">NUUG
</a> til at
4849 <a href=
"http://www.frikanalen.no/">Frikanalen
</a> ble
4850 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">tilgjengelig
4851 i et fritt og åpent standardisert videoformat
</a>. Bakgrunnen var at
4852 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
4853 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
4854 Frikanalen for å støtte dette arbeidet. Frikanalen er borger-TV, der
4855 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
4856 muskler. Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
4857 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
4858 programvare for drift av TV-kanalen. Dette utviklingsarbeidet pågår
4859 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
4860 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
4861 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
4862 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
4863 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
4864 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet. Dagens
4865 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
4866 kutte kostnadene litt. Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
4867 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
4868 kanalens begrensede midler.
</p>
4870 <p>Nytt for
2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
4871 til Frikanalen. Mens det i
4872 <a href=
"http://www.regjeringen.no/pages/35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf">statsbudsjettet
4873 for
2012</a> sto følgende (side
55):
</p>
4877 Det foreslås et driftstilskudd på
1 mill. kroner i
2012 til
4878 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
4879 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
4880 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
4881 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
4882 i forbindelse med valg.
4886 <p>Så har kulturdepartementet
4887 <a href=
"http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-2012/Frikanalen">kuttet
4888 all støtte for
2013</a>:
</p>
4892 <p>Statsbudsjettet
2013: Frikanalen
</p>
4893 <p>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for
2013 til Frikanalen.
</p>
4895 <p>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
4896 2007. Kanalen har fått
1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
4897 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
4898 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.
</p>
4900 <p>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
4901 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
4902 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
4903 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.
</p>
4907 <p>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
4908 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
4909 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
4910 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.
</p>
4912 <p>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
4913 innføringen av det digitale bakkenettet. En oversikt over
4914 <a href=
"http://www.openchannel.no/stortinget.html">det Stortinget
4915 skrev
</a> da finnes på nettsidene til åpen kanal. Der het det blant
4916 annet om «åpne kanaler»:
</p>
4920 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
4921 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
4922 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
4923 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
4924 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
4925 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
4926 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
4927 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
4928 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
4929 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
4930 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
4933 <p>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
4934 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
4935 «
<a href=
"http://voxpublica.no/2007/03/hvor-apen-blir-frikanalen/">Hvor
4936 åpen blir “Frikanalen”?
</a>». Begge tekstene er nyttig lesning for å
4937 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
4938 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.
</p>
4944 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
4949 <div class=
"padding"></div>
4953 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">57 kommuner omfavner nå FiksGataMi
</a>
4959 <p><a href=
"http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
4961 <p>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
4962 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi
</a>. Med
57 kommuner
4963 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
4964 13% (av
429 kommuner). Sist ut er Våler kommune, som slår
4965 følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, Bærum,
4966 Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden,
4967 Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg,
4968 Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster,
4969 Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa,
4970 Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg,
4971 Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær,
4972 Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå og Åseral. Oppdatert
4973 liste og kart er tilgjengelig fra
4974 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
4977 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca.
110 meldinger fra
4978 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.
</p>
4984 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
4989 <div class=
"padding"></div>
4993 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html">Netflix krever at du frasier deg dine forbrukerrettigheter...
</a>
4999 <p>Filmtjenesten Netflix lanseres i Norge, med en jublende presse på
5000 sidelinjen. Men har journalistene lest bruksvilkårene? Synes de
5002 «
<a href=
"https://signup.netflix.com/TermsOfUse?locale=nb-NO">Vilkår
5003 for bruk
</a>» høres greit ut for en forbrukertjeneste i Norge?
5004 Avsnittet lyder slik:
5008 «Disse vilkårene for bruk innebærer at alle tvister mellom deg og
5009 Netflix vil bli løst ved BINDENDE VOLDGIFT. DU SAMTYKKER I AT DU
5010 FRASIER DEG ENHVER RETT TIL RETTSLIGE SKRITT for å hevde eller
5011 forsvare rettighetene dine under denne kontrakten (med unntak for
5012 mindre saker som kan avgjøres i forliksretten). Rettighetene dine vil
5013 bli bestemt av en NØYTRAL VOLDGIFTSMANN/MEKLER og IKKE en dommer eller
5014 jury, og krav kan ikke framstilles i form av gruppesøksmål. Les
5015 gjennom voldgiftsavtalen nedenfor for å finne alle detaljer vedrørende
5016 avtalen, slik at du kan se hvordan en eventuell konflikt med Netflix
5017 skal håndteres og vil avgjøres.»
5021 <p>Ikke nok med det, men må akseptere at det er USAs lov som skal
5022 regulere bruken, og dermed akseptere å miste norsk forbruker- og
5023 personvernlovgiving (hvilket så vidt jeg vet ikke kan gjøres i
5027 «Gjennom å godta disse vilkår for bruk samtykker du i at tolkingen og
5028 håndhevelsen av denne voldgiftsavtalen er underlagt den føderale
5029 voldgiftsloven i USA, U.S. Federal Arbitration Act, og at både du og
5030 Netflix frasier dere retten til en juryprosess eller deltakelse i
5031 gruppesøksmål. Denne voldgiftsbetingelsen gjelder selv etter at denne
5032 avtalen er oppsagt og Netflix-medlemskapet ditt har opphørt.»
5035 <p>En må altså si ja til å frasi seg de vanlige forbrukerrettighetene
5036 i Norge for å bruke Netflix. Vilkårene til Netflix vil neppe stå seg
5037 i norsk rett, men det er usedvanlig frekt å bare foreslå det, da de
5038 aller fleste som leser dem vil anta at vilkårene gjelder med mindre de
5039 er svært godt kjent med norsk forbrukerrett. Skal en frasi seg
5040 muligheten til å hevde sin rett hvis Netflix lekker personopplysninger
5041 (USAs lovgiving er svært mangelfull i forhold til den norske
5042 personvernlovgivingen) eller leverer en tjeneste som ikke holder mål?
5043 Nei takk. Med slike bruksvilkår takker jeg høflig nei til tilbudet,
5044 og de får ikke meg som kunde før de har en helt annen tilnærming mot
5047 <p>Oppdatering
2012-
10-
18: Både
5048 <a href=
"http://www.aftenposten.no/digital/Netflix-krever-at-du-sier-fra-deg-norske-forbrukerrettigheter-7021182.html">Aftenposten
</a>,
5049 <a href=
"http://nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.8362951">NRK
</a> og
5050 <a href=
"http://www.teknofil.no/artikler/forbrukerradet-slakter-netflix/113679">Teknofil
</a>
5051 har snappet opp saken (dog nevner ikke NRK kilde, så de kan jo ha
5052 oppdaget det selv). Veldig bra at flere blir oppmerksom på slike
5053 ting. «- Helt hinsides, mener Forbrukerrådet om Netflix'
5054 brukervilkår», siterer Aftenposten. Og
5055 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/Forbrukerombudet-vil-granske-TV-markedet-7021465.html">Aftenposten
</a>
5056 melder videre at Forbrukerrådet vil granske TV-bransjen med bakgrunn i
5063 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
5068 <div class=
"padding"></div>
5072 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html">Alternativindustrien og NRKs Folkeopplysningen - debatten så langt
</a>
5079 <a href=
"http://www.nrk.no/programmer/sider/folkeopplysningen/">Folkeopplysningen
</a>
5080 har tatt en vitenskapelig titt på alternativindustrien, og dette har
5081 skapt debatt. Merkelig nok liten debatt om hva alternativindustiren
5082 driver med, og mer debatt om hva NRKs program driver med, men slik er
5083 det vel i et land som flyter av melk og honning. Jeg har lest
5084 artikler og innlegg relatert til programmene med interesse, og har
5085 forsøkt å samle alle debattinnleggene her.
</p>
5091 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/2012/hvem_bor_i_tomannsboliger">Hvem bor i tomannsboliger?
</a> - morgenbladet.no
5094 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/2012/postmodernisme">Postmodernisme?
</a> - morgenbladet.no
</li>
5097 <a href=
"http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8936">Sukkerpiller
5098 og silkehansker
</a> - fritanke.no
</li>
5101 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/meninger/Vitenskapelig-mobbing-3049983.html">«Vitenskapelig»
5102 mobbing
</a> - aftenbladet.no
</li>
5105 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Alternativt-pa-alvor-7016267.html">Alternativt på alvor
</a> - aftenposten.no
</li>
5108 <a href=
"http://www.dagbladet.no/2012/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/vitenskap/folkeopplysningen/23839180/">Folkeopplysningen
5109 gjør ting de bør
</a> - dagbladet.no
</li>
5112 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/2012/resirkulert_vitenskapsrelativisme">Resirkulert
5113 vitenskapsrelativisme
</a> - morgenbladet.no
</li>
5116 <a href=
"http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat8/thread321612/">«Vitenskaplig»
5117 mobbing av alternativ medisin
</a> - verdidebatt.no
</li>
5120 <a href=
"http://skepsis.no/blog/?p=8178">«One may throw sand in the
5121 bull’s eyes». Retoriske strategier og «Folkeopplysningen»
</a> -
5122 skepsis.no blogg
</li>
5125 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/2012/kvakksalveriets_apologet">Kvakksalveriets apologet
</a> - morgenbladet.no
</li>
5128 <a href=
"http://www.nordlys.no/kultur/article6277180.ece">- Vår bransje
5129 trenger å kvalitetssikres
</a> - nordlys.no
</li>
5132 <a href=
"http://www.oa.no/lesernes_oa/leserbrev/article6276725.ece">Rett
5133 og slett et pinlig program
</a> - oa.no
</li>
5136 <a href=
"http://www.rb.no/lokale_nyheter/article6271250.ece">Raser mot
5137 NRK-program
</a> - rb.no
</li>
5140 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/2012/den_nye_entydigheten">Den
5141 nye entydigheten
</a> - morgenbladet.no
</li>
5144 <a href=
"http://www.dagbladet.no/2012/10/05/kultur/debatt/debattinnlegg/tv/folkeopplysningen/23731242/">Folkeopplysning
5145 eller heksejakt?
</a> - dagbladet.no
</li>
5148 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/NRK-programleder---Vi-har-ikke-provd-a-drite-ut-noen-7008656.html">NRK-programleder:
5149 - Vi har ikke prøvd å drite ut noen
</a> - aftenposten.no
</li>
5152 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/Ondskapsfull-harselas-7008319.html">Ondskapsfull
5153 harselas
</a> - aftenposten.no
</li>
5156 <a href=
"http://www.dagbladet.no/2012/10/03/kultur/debatt/kronikk/tv/folkeopplysning/23702976/">Andreas
5157 Wahl gjør ting han ikke kan
</a> - dagbladet.no
</li>
5160 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/unnga-skyttergravskrig-1.8338317">Unngå
5161 skyttergravskrig
</a> - nrk.no
</li>
5164 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Et-skeptisk-forsvar-for-det-alternative-7004309.html">Et
5165 skeptisk forsvar for det alternative
</a> - aftenposten.no
</li>
5168 <a href=
"http://morgenbladet.no/ideer/2012/ekte_placebo">Ekte placebo
</a> - morgenbladet.no
</li>
5171 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysningens-feilgrep-1.8337842">Folkeopplysning
5172 med galt utgangspunkt
</a> - nrk.no
</li>
5175 <a href=
"http://tjomlid.com/2012/09/27/folkeopplysningen-akupunkturforeningen-pynter-pa-sannheten/">Folkeopplysningen:
5176 Akupunkturforeningen pynter på sannheten
</a> - tjomlid.com blogg
</li>
5179 <a href=
"http://skepsis.no/blog/?p=8168">Avklaring om Skepsis og
5180 «Folkeopplysningen»
</a> - skepsis.no blogg
</li>
5183 <a href=
"http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8919">Klager
5184 Folkeopplysningen inn for PFU
</a> - fritanke.no
</li>
5187 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/homeopati-er-kommet-for-a-bli-1.8333981">Homeopati
5188 er kommet for å bli
</a> - nrk.no
</li>
5191 <a href=
"http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.8330793">Homeopater
5192 ble advart mot Folkeopplysningen
</a> - nrk.no
</li>
5195 <a href=
"http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
5196 Alt du trenger å vite om homeopati!
</a> - tjomlid.com blogg
</li>
5199 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/Om-tolkning-og-tullball-3034026.html">Alternativbransjen:
5200 Om tolkning og tullball
</a> - aftenbladet.no
</li>
5203 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Mange-liker-a-bli-lurt-3034048.html">Mange liker å bli lurt?
</a> - aftenbladet.no
</li>
5206 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysning-som-ironi-1.8324854">Folkeopplysning
5207 som ironi
</a> - nrk.no
</li>
5210 <a href=
"http://www.dagbladet.no/2012/09/11/kultur/helse/debatt/alternativ_medisin/alternativ_behandling/23352599/">Bortskjemt
5211 på helse
</a> - dagbladet.no
</li>
5214 <a href=
"http://www.fysio.no/AKTUELT/Nyheter/Fysioterapi-omfatter-ikke-alternativ-behandling">Fysioterapi omfatter ikke alternativ behandling
</a> - fysio.no
</li>
5217 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/_det-blir-verre-for-det-blir-bedre_-1.8303843">«Det
5218 blir verre før det blir bedre»
</a> - nrk.no
</li>
5222 <p>Jeg har forsøkt å begrense meg til kronikker og leserinnlegg, men
5223 endel artikler og bloggposter klarte jeg ikke la være å ta med. Vet
5224 du om noen flere, ta kontakt, så skal jeg oppdatere listen.
</p>
5226 <p>Jeg er en stor takk skylding til
5227 <a href=
"http://mylder.no/?drill=folkeopplysningen">Mylder
</a> og
5228 <a href=
"https://twitter.com/i/#!/search/realtime/folkeopplysningen">Twitter
</a>
5229 for å ha hjulpet meg å følge debatten.
</p>
5231 <p>Bonuslenke til deg som lurer på om det er så farlig med alternativ
5232 behandling. Sjekk «
<a href=
"http://whatstheharm.net/">What's the
5233 harm
</a>» for informasjon om hva som kan gå galt.
</a>
5235 <p>Oppdatering
2012-
10-
30: Lagt inn to nye debattinnlegg publisert
5236 etter
2012-
10-
16.
</p>
5242 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap
</a>.
5247 <div class=
"padding"></div>
5251 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html">Version2: Danske kommuner leie av Microsofts lisenspoliti
</a>
5257 <p>Ett oppslag i danske versjon2.dk med tittelen
5258 "
<a href=
"http://www.version2.dk/artikel/kommuner-traette-af-microsofts-licens-politi-koster-skatteborgerne-millioner-til-advokater">Kommuner
5259 trætte af Microsofts licens-politi: Koster skatteborgerne millioner
5260 til advokater
</a>" forteller at</p>
5263 Det kan være en hård kamp, hvis man får besøg af Microsofts
5264 licens-politi fra KPMG. Flere kommuner har brugt halve og hele år og
5265 mange skattepenge på de juridiske slagsmål.
5268 <p>Mon tro hvordan de norske kommunene og andre offentlige etater
5269 opplever dette? I følge NRK måtte
5270 <a href="http://nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/
1.6356880">Helse Nord
5271 i 2008 betale 40 millioner ekstra etter lisensrevisjon</a>. Det har
5272 også vært andre historier, uten at jeg rakk spore opp referanser i
5273 kveld. Her tror jeg det er mang en interessant historie å
5280 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn
">offentlig innsyn</a>.
5285 <div class="padding
"></div>
5289 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html
">Venstre møtte ikke opp mannsterke for å stoppe datalagringsdirektivet sist fredag...</a>
5295 <p>Venstres Trine Skei Grande gikk friskt ut i forbindelse med
5296 trontaledebatten forrige uke, og fortalte at Venstre la frem forslag
5297 om at "Stortinget ber regjeringen stanse implementeringen av
5298 datalagringsdirektivet" som ble votert over
2012-
10-
05. Saken ble
5299 referert i blant annet
5300 <a href=
"http://www.digi.no/903550/ber-regjeringen-stanse-dld">Digi
</a>.
5301 Jeg ble så glad at jeg planla å gi Venstre penger til
5304 <p>I dag tok jeg en titt på hvordan det gikk med forslaget. Våre venner
5305 i
<a href=
"http://beta.holderdeord.no/votes/2715">Holder De Ord
</a> og
5307 <a href=
"http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=54624&dnid=1">Stortinget
</a> (votering
6)
5308 viser hvem som stemte for og mot forslaget. Ingen i Høyre stemte for
5309 mens
18 høyrerepresentanter stemte mot, men det som overrasket meg
5310 mest var at kun en av representantene fra Venstre stilte opp og stemte
5311 over saken. Venstre har fire representanter (to faste, to vara).
5312 Forslagstiller, Trine Skei Grande, deltok ikke i voteringen. Dette på
5313 tross av at hun til Digi uttalte "Vi får håpe vi får med oss noen. Frp
5314 har i hvert fall signalisert støtte." Hun kunne stilt opp og støttet
5315 forslaget selv...
</p>
5317 <p><strong>Oppdatering
2012-
10-
15</strong>: Via
5318 <a href=
"https://twitter.com/Trinesg/status/257721256030396416">Twitter
</a>
5319 har noen spurt Venstre hvordan dette kan ha seg, og Trine Skei Grande
5320 forteller at "selvfølgelig er det tull. Venstre kan bare stemme med en
5321 representant", og at dette gjelder "i alle saker. Det er fordi
2/
3
5322 bare stemmer slik at det skal være mulig å møte velgere utenfor
5323 huset", samt forsøker seg på å avvise problemstillingen med at jeg
5324 burde lære meg mer om stortinget og sette meg inn i utbyttingssystemet
5325 før jeg skriver slikt tull. Hun henviser videre til
5326 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Stottemeny/Ordbok/?diid=STU">stortingets
5327 ordbok
</a>. Hun burde kanskje heller henvist til
5328 <a href=
"http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Arbeidet/Voteringer/#utbyttingssystemet">stortingets
5329 informasjon om voteringer
</a> som forteller mer i detalj om
5332 <p>For jeg kjenner til utbyttingssystemet, og det er et frivillig system
5333 som partiene har avtalt seg imellom av behagelighetshensyn. Det var
5334 derimot nytt for meg at partiene har avtalt at en hel tredjedel av
5335 alle representantene kan gjøre noe annet enn sin borgerplikt ved
5336 voteringer i stortinget. Jeg trodde ikke tallet var så høyt. For
5337 selvfølgelig kan venstre stille med begge sine stemmer. Venstre
5338 valgte å ikke stille med alle sine representanter av
5339 behagelighetshensyn, for å fortsatt kunne nyte godt av fordelene
5340 representantene får med å delta i utbyttingssystemet på Stortinget. Da
5341 DLD ble votert over første gang (
2011-
04-
04) valgte venstre å avlegge
5342 begge sine stemmer, mens de uka etter i andre gangs votering
5343 (
2011-
04-
11) kun stilte med én representant. Det er dermed
5344 dokumentert at det er fullt mulig for Venstre å stille med begge sine
5345 representanter i en votering. Fremover tror jeg alle
5346 stortingsrepresentantene må forvente at de i større grad holdes
5347 ansvarlig for å ikke delta på avstemminger, og at utbyttingssystemet
5348 dermed ikke kan utøves like diskret som tidligere.
</p>
5350 <p>Hvis Venstre og alle motstanderne av det nasjonale brev- og
5351 besøkskontrollsystemet som datalagringsdirektivet innebærer hadde
5352 deltatt på voteringen, så ville det vært flere av forkjemperne for DLD
5353 som måtte votert og dermed demonstrert hva de er laget av, i stedet
5354 for at de nå kunne slippe å stemme.
</p>
5356 <p>Men jeg er fortsatt glad for at venstre fremmet forslaget for
5357 votering, i en situasjon der det ville vært enklere å la være. :)
</p>
5363 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget
</a>.
5368 <div class=
"padding"></div>
5372 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html">Skolelinux noe for Ballangen? (Leserinnlegg til avisen Fremover)
</a>
5378 <p>Tirsdag
2012-
10-
09 sendte jeg følgende leserinnlegg til avisen
5379 <a href=
"http://www.fremover.no/">Fremover
</a>, etter å ha vært nordpå
5380 noen dager og lest noen gamle aviser. Publiserer den her i sin helhet
5381 for fremtidig referanse. Fremover publiserer dessverre ikke
5382 leserinnlegg på nett.
</p>
5385 <p>To: redaksjon (at) fremover.no
5386 <br>Subject: Leserinnlegg til Fremover: Skolelinux noe for Ballangen?
</p>
5388 <p>Ærede redaktør
</p>
5390 <p>I sommer (
2012-
07-
23) hadde Fremover et oppslag om at Narvik
5391 kommune hadde spart mellom
10 og
20 millioner kroner de siste årene på
5392 å bruke Skolelinux på sine skoler. Harstad har også tatt i bruk
5393 Skolelinux på alle sine skoler. Som tidligere Ballangsværing gledet
5394 det meg stort å se at skoleløsningen vi har utviklet siden
2001 tas i
5395 bruk i området der jeg vokste opp, og dermed bidrar til en bedre og
5396 billigere skolehverdag.
</p>
5398 <p>Skolelinux er en komplett IT-løsning for elevnettverket på en
5399 skole, med både nettverkstjenester og løsning for elevmaskiner med
5400 pedagogisk programvare, som tillater en å øke levetiden på en
5401 datamaskin i skolen med mange år. En undersøkelse publisert i mars
5402 2012 viste at de
56 norske skolene som har offentliggjort at de bruker
5403 Skolelinux eller annen Linuxutgave hadde
36% større PC-tetthet enn
5404 landsgjennomsnittet, når en ser på tall rapportert til Grunnskolens
5405 Informasjonssystem. I følge Paul Reidar Løsnesløkken, IKT-konsulent i
5406 Nord-Odal, fungerer datamaskiner godt til de er
8 til
10 år gamle.
</p>
5408 <p>I høst (
2012-
09-
29) fortalte Fremover hvordan Ballangen kommune har
5409 opparbeidet seg
20 millioner i underskudd og nok havner på Robek-lista
5410 fra nyttår. Kanskje Ballangen også burde ta i bruk Skolelinux for å
5411 spare penger? Hvis kommunen mangler kompetanse lokalt på Linux finnes
5412 det kommersielle selskaper som tilbyr driftstjenester rundt
5413 Skolelinux, og jeg bør vel avsløre at jeg selv er involvert i et av
5414 dem, Skolelinux Drift AS. Kommunen kan dermed få hjelp hvis de ikke
5415 ønsker å bygge opp egen kompetanse.
</p>
5418 <br>Petter Reinholdtsen
5419 <br>Fri programvareutvikler
</p>
5425 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html
</a></li>
5426 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
</a></li>
5432 <p>Innlegget ble så vidt jeg vet trykket i papirutgaven et par dager
5433 senere, men jeg har ikke sett det selv.
</p>
5439 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
5444 <div class=
"padding"></div>
5448 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html">Trengs flere frivillige til korrektur av den frie norske stavekontrollen
</a>
5454 <p><a href=
"http://no.speling.org/">Den frie norske stavekontrollen
</a>
5455 består av ca.
1,
3 millioner bokmåls- og nynorskord. Det er mange
5456 kilder til ordene, f.eks. den norske ordbanken, norske nett-aviser,
5457 stavekontrollbrukere og korrekturlesere, og endel feil har sneket seg
5458 inn i databasen over ord. For å finne og fikse feilene trengs det
5459 korrekturlesing. Her kommer frivillige inn.
</p>
5461 <p>Hvis du vil bidra med korrektur av orddatabasen, kan du melde deg
5462 frivillig som bokmåls- eller nynorskkorrekturleser og få tilsendt en
5463 liten bunke ord på epost hver dag, lese over og sende inn på epost
5464 tilbake til korrekturlesing-systemet. Jo flere som sjekker, jo
5465 raskere kommer vi igjennom hele databasen. Så langt har vi oppdaget
5466 341 bokmålsord og
50 nynorskord som ikke skal vært med i databasen.
5467 Det er nok noen flere. I tillegg har korrekturleserne oppdaget flere
5468 ord som manglet, og fått lagt dem inn i stavekontrollen.
</p>
5470 <p>Hvis du vil bidra, følg instruksene på
5471 <a href=
"http://no.speling.org/dokumentasjon.html">prosjektsidene
</a>
5473 for nye bidragsytere, og ta kontakt med Håvard eller epostlisten
5474 <a href=
"https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-no">i18n-no
</a>.
5475 Gode norskkunnskaper er en fordel, og vilje til å sjekke
5476 <a href=
"http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi">ordboka
</a> et
5483 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll
</a>.
5488 <div class=
"padding"></div>
5492 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html">Kontant betaling, takk!
</a>
5498 <p>Jeg har tidligere nevnt at jeg foretrekker å betale med kontanter,
5499 da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle anonymt uten at det
5500 blir registrert noe sted. Mine handlevaner tilhører privatsfæren, og
5501 ikke jeg ønsker å dele dem med banken og andre. For meg er det et
5502 angrep på mitt personvern å nekte meg å ta imot kontanter. Det er
5503 litt av bakgrunnen for følgende epostutveksling mellom meg og
5504 Ballangen kommune, som jeg håper kan inspirere andre til å sikre at
5505 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">sentralbanklovens
5506 paragraf
14</a> overholdes. Dette er en historie om forvirring,
5507 bløff, og merkelig håndtering av unntak fra offentlighetsloven. Jeg
5508 er dog veldig glad for at kommunen fikk ryddet opp i sitt brudd på
5509 sentralbankloven, og håper denne epostutvekslingen kan inspirere andre
5510 til å hjelpe flere offentlige etater til å følge loven.
</p>
5512 <p>Det hele startet i romjula
2011, da vi tok en tur innom legen med
5513 ungene for å sikre at alt skulle gå greit på flyturen hjem igjen fra
5514 Ofoten. Jeg ønsket å gjøre opp kontant, men personen bak skranken
5515 nektet å ta imot, og lot seg ikke påvirke av at jeg fortalte at jeg
5516 mente dette var i strid med sentralbankloven. Sendte derfor en epost
5517 til kommunen da jeg kom hjem, og satte ordføreren som jeg kjenner
5518 såvidt fra oppveksten i samme nabolag på CC.
</p>
5521 <p>Date: Tue,
27 Dec
2011 16:
10:
57 +
0100
5522 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
5523 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
5524 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson
<anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
>
5525 <br>Subject: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?
</p>
5527 <p>I dag var vi innom legevakten i Ballangen, og oppdaget noe som for
5528 oss virker å være et brudd på sentralbankloven. Etter undersøkelsen
5529 skulle vi kjøpe medisin i skranken, men ble avvist da vi forsøkte å
5530 betale kontant, med beskjed om at kun direktebetaling med kort var
5531 mulig og at vi kunne få faktura hvis det ikke var aktuelt. Da jeg
5532 spurte om det ikke var krav i følge sentralbankloven å ta imot
5533 kontanter fikk jeg beskjed om at de i skranken hadde fått beskjed om
5534 at kun kort skulle godtas og at hun var ukjent med noe lov som sa at
5535 kontanter måtte godtas.
</p>
5537 <p>Så vidt jeg vet fra sentralbanklovens paragraf
14 er kontanter
5538 tvunget betalingsmiddel, hvilket betyr at alle er pliktig å oppgjør i
5540 <URL:
<a href=
"http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">http://www.lovdata.no/all/hl-
19850524-
028.html#
14</a> >
5541 for å se hva jeg baserer dette på.
</p>
5543 <p>Jeg ber herved om å få tilsendt kopi av beskjeden som er gitt til
5544 legevaktmottaket om å nekte bruk av kontanter. Hvilken hjemmel har
5545 legevakten i Ballangen til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
5546 med sentralbanklovens paragraf
14?
</p>
5548 <p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksreferansen min henvendelse
5549 har fått og hvordan henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen,
5550 for å være sikker på at henvendelsen er registrert mottatt. Jeg ber
5551 videre om svar eller midlertidig svar innen onsdag
11. januar slik at
5552 jeg slipper å ta saken videre.
</p>
5554 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.
</p>
5558 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
5561 <p>I første omgang så jeg ikke noe poeng i å be kommunen endre
5562 praksis, da det raskt kan ende i en diskusjon rundt hva som er riktig
5563 og galt, og jeg som tilfeldig innbygger neppe anses som en autoritet
5564 på området. I stedet spurte jeg kommunen om dokumenter jeg antok de
5565 hadde skrevet og vurderinger jeg antok de hadde gjort, når de avviker
5566 fra sentralbanklovens bokstav. Slike dokumenter har en i følge
5567 offentlighetsloven rett til å få innsyn i og kopi av. Svaret fulgte
5568 raskt første dag etter ferien.
</p>
5571 <p>Date: Mon,
2 Jan
2012 11:
12:
50 +
0100
5572 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
5573 <br>To: Anne-Rita Nicklasson
<an-ritn (at) online.no
>,
5574 <br> Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
5575 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
5576 <br> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
5577 <br> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
5578 <br>Subject: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?
</p>
5580 <p>Hei og GODT NYTTÅR!
</p>
5582 <p>Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
5583 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
5584 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
5585 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
5586 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
5587 z-strimler og lignende.
</p>
5589 <p>Kontantbetaling kan skje til servicetorget.
</p>
5591 <p>Med vennlig hilsen,
</p>
5597 <p>I og med at jeg ikke fikk svar på det jeg spurte om, fulgte jeg
5598 raskt opp med en klargjøring.
</p>
5601 <p>Date: Mon,
2 Jan
2012 11:
27:
19 +
0100
5602 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
5603 <br>To: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
5604 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson
<an-ritn (at) online.no
>,
5605 <br> post (at) ballangen.kommune.no,
5606 <br> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
5607 <br> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
5608 <br>Subject: Re: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i
5612 <br>> Hei og GODT NYTTÅR!
</p>
5614 <p>Hei, og godt nyttår til deg også. :) Håper du har hatt en fortryllende
5617 <p>> Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
5618 <br>> kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
5619 <br>> bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
5620 <br>> regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
5621 <br>> godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
5622 <br>> z-strimler og lignende.
5624 <br>> Kontantbetaling kan skje til servicetorget.
</p>
5626 <p>Takk for raskt respons. Jeg er ikke i tvil om at praksisen er innført
5627 med gode intensjoner, så det du skriver er litt på siden av det jeg
5630 <p>Jeg ønsker derfor gjerne fortsatt svar på min henvendelse der jeg
5631 spurte om saksreferansen til min henvendelse, kopi av beskjed som er
5632 gitt til legevaktmottaket om å nekte å ta imot kontanter og hvilken
5633 hjemmel legevakten har til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
5634 med sentralbanklovens paragraf
14?
</p>
5638 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
5641 <p>Ti dager gikk så uten noe mer svar, så jeg ble nødt til å purre
5642 etter at min originale frist var overskredet.
</p>
5645 <p>Date: Thu,
12 Jan
2012 11:
02:
22 +
0100
5646 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
5647 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
5648 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
5649 <br> Anne-Rita Nicklasson
<an-ritn (at) online.no
>, anne.lundberg (at)
5650 <br> ballangen-helseetat.no, anne.dahlberg (at)
5651 <br> ballangen-helseetat.no
5652 <br>Subject: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos
5653 <br> legevakten i Ballangen
</p>
5655 <p>Til Ballangen kommune.
</p>
5657 <p>Den
27. desember sendte jeg epost til Ballangen kommune der jeg
5658 spurte om følgende og ba om svar innen onsdag
11. januar:
</p>
5662 <li>Saksreferanse for min henvendelse slik at jeg vet den er mottatt
5663 og registrert hos kommunen, samt informasjon om hvordan
5664 henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen.
</p>
5666 <li>Kopi av beskjed gitt til legevaktmottaket i Ballangen om å nekte å
5667 ta imot kontant betaling. Jeg går ut fra at slikt pålegg er gitt
5668 skriftlig og ber altså om kopi av det dokumentet.
</li>
5670 <li>Avklaring av hvilken hjemmel legevakten har til å nekte å ta imot
5671 kontant betalig, som for meg virker å være i strid med
5672 sentralbanklovens paragraf
14.
</li>
5675 <p>Jeg har ikke mottatt svar på det jeg spurte om, og derfor denne
5678 <p>Jeg har derimot mottatt epost fra Svenn Ole Wiik med litt
5679 informasjon om motivasjonen kommunen har hatt for å nekte å ta imot
5680 kontant betaling, men det besvarte ikke det min henvendelse handlet
5683 <p>Retten til å bruke kontanter er prinsipielt viktig for meg, da jeg
5684 mener det må være mulig å bruke legevakten og å være i kontakt med
5685 kommunen uten at min bankforbindelse registrerer elektroniske spor om
5686 dette. Å nekte å ta imot kontanter er dermed til betydelig
5689 <p>Jeg ber om svar innen onsdag
18. januar.
</p>
5691 <p>CC til alle som fikk eposten fra Svenn Ole Wiik, slik at alle han
5692 mente burde ha beskjed er kjent med status for min henvendelse.
</p>
5694 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.
</p>
5698 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
5701 <p>Jeg fikk raskt to epost i retur, men ikke noe svar på det jeg hadde
5705 <p>Date: Thu,
12 Jan
2012 11:
27:
52 +
0100
5706 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
5707 <br>To: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
5708 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
5709 hos legevakten i Ballangen
</p>
5713 <p>Eposten er mottatt.
</p>
5716 <br>Ballangen kommune
5721 <p>Date: Thu,
12 Jan
2012 02:
31:
48 -
0800 (PST)
5722 <br>From: Svenn Ole Wiik
<svennole2000 (at) yahoo.com
>
5723 <br>To: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
5724 <br>Subject: Vedr: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
5728 <p>Jeg er paa ferie paa Madeira frem til og med den
29.01.2012 og kan
5729 ikke besvare deg foer jeg er tilbake.
</p>
5731 <p>Med vennlig hilsen
5735 <p>Jeg var veldig i tvil om jeg skulle sende klage på manglende svar
5736 på mine spørsmål innen fristen jeg hadde satt eller om jeg skulle være
5737 litt fleksibel når de ikke ga inntrykk av at det var vondt vilje som
5738 gjorde at jeg ikke fikk svar. Fikk jo heller ikke svar innen
5739 30-dagersfristen gitt i forvaltningslovens m/forskrift. Men det var
5740 travelt på hjemmebane, så det ble til at jeg ventet litt. Så kommer
5741 endelig noe som svarer på det jeg har spurt om.
5744 <p>Date: Mon,
6 Feb
2012 11:
45:
30 +
0100
5745 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
5746 <br>To: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
5747 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson
<an-ritn (at) online.no
>,
5748 <br> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
5749 <br> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
5750 <br> post (at) ballangen.kommune.no, per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
5751 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
5752 hos legevakten i Ballangen
</p>
5756 <p>Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av
12.01.2012 fra
5759 <p>Så til dine spørsmål:
</p>
5763 <li>Saksreferansen er
11/
71.
5764 <li>Det er ikke sendt noen slik beskjed.
5765 <li>Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant
5766 betaling. Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer
5767 imidlertid meget bra.
5768 <li>For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne betale
5769 ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra arbeid. Det
5770 skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt skriftliggjøring av
5771 eksisterende rutiner med tillegg av hva som skal skje når kunden
5772 forlanger å betale kontant).
5776 <p>Med vennlig hilsen,
</p>
5782 <p>Svaret var konkret og godt, så jeg takket for det og la den tråden
5783 på is inntil videre, og takket for tilbakemeldingen fra kommunen.
</p>
5786 Date: Mon,
06 Feb
2012 14:
12:
15 +
0100
5787 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
5788 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
5789 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
5790 <br> Anne-Rita Nicklasson
<an-ritn (at) online.no
>,
5791 <br> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
5792 <br> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
5793 <br> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
5794 <br>Subject: Re: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
5799 <br>> Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av
12.01.2012 fra Madeira.
5801 <br>> Så til dine spørsmål:
5803 <br>> 1: Saksreferansen er
11/
71.
5804 <br>> 2: Det er ikke sendt noen slik beskjed.
5805 <br>> 3: Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant betaling.
5806 <br>> Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer imidlertid
5809 <p>Takk for nyttig svar. Da har jeg svar på det jeg lurte på i min
5810 opprinnelige henvendelse.
</p>
5812 <p>> 4: For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne
5813 <br>> betale ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra
5814 <br>> arbeid. Det skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt
5815 <br>> skriftliggjøring av eksisterende rutiner med tillegg av hva som
5816 <br>> skal skje når kunden forlanger å betale kontant).
</p>
5818 <p>Det høres veldig bra ut. Kan jeg få tilsendt kopi av disse
5819 skriftlige rutinene når de sendes over til legevakten?
</p>
5823 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
5826 <p>Men det var en litt merkelig ting som fikk meg til å undres. Det
5827 første svaret fra rådmannen fortalte at praksisen om å nekte å ta imot
5828 kontanter var godkjent av revisjonen. Hvordan kunne det ha seg, når
5829 det ikke fantes en ny instruks. Jeg sendte derfor en ny forespørsel
5830 om innsyn. Da jeg trodde dette var en enkel forespørsel om to
5831 dokumenter kommunen hadde skrevet allerede, nøyde jeg meg med å kun
5832 sende til postmottaket i kommunen.
</p>
5835 Date: Wed,
8 Feb
2012 11:
02:
23 +
0100
5836 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
5837 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
5838 <br>Subject: Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
5840 <p>Hei. I sak
11/
71 om mulig brudd på sentralbankloven skriver
5841 rådmann Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
2011-
01-
02 følgende:
</p>
5844 Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
5845 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
5846 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
5847 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
5848 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
5849 z-strimler og lignende.
5852 <p>Kan jeg få tilsendt kopi av dokumentet der revisjonen skriver at de
5853 godkjenner denne ordningen? Kan jeg også få kopi av forespørselen til
5854 revisjonen om å godkjenne denne ordningen?
</p>
5856 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.
</p>
5860 <br>Petter Reinholdtsen
5863 <p>Svaret lot vente på seg, så jeg endte opp med å sende en
5868 Date: Wed,
22 Feb
2012 12:
21:
13 +
0100
5869 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
5870 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
5871 <br>Subject: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
5873 <p>Hei. Jeg har ikke fått svar på min forespørsel om kopi av
5874 dokumenter til og fra revisjonen, som jeg sendte inn for
2 uker siden.
5875 Ble forespørselen mottatt, og når kan jeg vente å motta kopi av disse
5878 <p>Her er kopi av eposten jeg sendte:
</p>
5880 <p>[Petter Reinholdtsen
2012-
02-
08]
5881 <br>[... kopi av forrige epost... ]
</p>
5885 <br>Petter Reinholdtsen
5888 <p>Nå fikk jeg raskt svar fra det jeg pr. nå antar er vedkommende som
5889 håndterer postmottaket i kommunen.
</p>
5892 Date: Wed,
22 Feb
2012 13:
51:
25 +
0100
5893 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
5894 <br>To: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
5895 <br>Subject: Ad: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
5899 <p>Til orientering:
</p>
5901 <p>Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.
</p>
5904 <br>Ballangen kommune
5908 <p>Men fortsatt ikke noe svar på min forespørsel om kopi av
5909 dokumenter, så jeg endte nok en gang med å etterlyse svar.
</p>
5912 Date: Tue,
28 Feb
2012 12:
11:
00 +
0100
5913 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
5914 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
5915 <br>Subject: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
5920 <br>> Til orientering:
5921 <br>> Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.
</p>
5923 <p>Takk for beskjed. Hvilket saksreferanse har denne henvendelsen
5924 fått? Jeg finer ikke spor etter den i postlisten til kommunen.
</p>
5926 <p>Jeg håper kommunen denne gangen svarer innen svarfristene satt i
5927 forvaltningslovens §
11 a og tilhørende forskrift. I min siste
5928 henvendelse fikk jeg ikke svar på det jeg spurte innen en måned. Hvis
5929 det skjer igjen er det vanskelig å tro at det var et uhell.
</p>
5933 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
5936 <p>Bekreftelse på at meldingen var journalført kom raskt, men svar på
5937 henvendelsen lot vente på seg.
</p>
5940 <p>Date: Wed,
29 Feb
2012 09:
14:
59 +
0100
5941 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
5942 <br>To: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
5943 <br>Cc: kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
5944 <br>Subject: Ad: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra
5945 kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
</p>
5949 <p>Korrespondanse vedr. denne saken har fått saksnr.
11/
71.
</p>
5953 <br>Ballangen kommune
</p>
5956 <p>Omtrent på denne tiden var det mye intern uro i administrasjonen i
5957 Ballangen Kommune. Rådmannen hadde blitt anklaget for korrupsjon i en
5958 sak som ikke var relatert til min henvendelse, og det hele endte opp
5959 med kommunen sto uten rådman. Det gjorde at fremgangen stoppet litt
5960 opp. Men til slutt fikk jeg svar fra kommunen:
</p>
5963 Date: Mon,
12 Mar
2012 13:
00:
39 +
0100
5964 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
5965 <br>To: pere (at) hungry.com, kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
5966 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
5967 <br>Subject: Svar: Sak
11/
71-
14
5971 <p>Viser til ditt brev av
22.02.2012.
</p>
5973 <p>Da rådmann Svenn Ole Wiik er sagt opp har fungerende rådmann Kjell-
5974 Inge Mentzen bedt meg om å oversende et svar på vegne av han.
</p>
5976 <p>En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
5977 legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord, men
5978 da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i kommunen,
5979 og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette inn til
5980 videre nedprioritert.
</p>
5982 <p>Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
5983 legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på rådhuset.
5984 Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass en skriftlig
5985 rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.
</p>
5987 <p>Med vennlig hilsen
</p>
5990 <br>Kontor- og administrasjonsfaglærling.
</p>
5993 <p>Dette var dog severre fortsatt ikke svar på det jeg hadde spurt om,
5994 så jeg fulgte umiddelbart opp med en ny purring.
</p>
5997 Date: Wed,
14 Mar
2012 04:
12:
55 +
0100
5998 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
5999 <br>To: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
6000 <br> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
6001 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
6002 <br>Subject: Re: Svar: Sak
11/
71-
14
6004 <p>[Lillian Sletteng]
6007 <br>> Viser til ditt brev av
22.02.2012. Da rådmann Svenn Ole Wiik er
6008 <br>> sagt opp har fungerende rådmann Kjell- Inge Mentzen bedt meg om å
6009 <br>> oversende et svar på vegne av han.
6011 <br>> En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
6012 <br>> legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord,
6013 <br>> men da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i
6014 <br>> kommunen, og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette
6015 <br>> inn til videre nedprioritert.
6017 <br>> Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
6018 <br>> legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på
6019 <br>> rådhuset. Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass
6020 <br>> en skriftlig rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.
</p>
6022 <p>Takk for svar, men her må det være en misforståelse et sted. Det
6023 jeg venter på i første omgang er kopi av eksisterende dokumenter, ikke
6024 utarbeidelsen av nye. Jeg har bedt om kopi av følgende:
</p>
6028 <li>Dokument der revisjonen godkjenner dagens rutiner ved legekontoret
6029 i Ballangen om å nekte å ta imot kontant betaling. Slik
6030 godkjenning ble omtalt av Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
6031 2011-
01-
02, og jeg antar at revisjonens godkjenning eksisterer i
6034 <li>Bakgrunnsdokument der revisjonen ble bedt om å godkjenne dagens
6039 <p>Jeg har ikke mottatt noen av disse dokumentene som jeg ba om kopi
6040 av i epost sendt
2012-
02-
08, og heller ingen beskjed om at jeg nektes
6041 innsyn i disse dokumentene. Eksister disse dokumentene? Hvis de ikke
6042 eksisterer, er det andre dokumenter som ligger til grunn for
6043 legekontorets praksis om å nekte å ta imot kontant betaling? Hvis det
6044 er andre dokumenter som ligger til grunn, vil jeg gjerne ha kopi av
6047 <p>Jeg har også bedt om kopi av følgende så snart det er utarbeidet:
</p>
6051 <li>Skriftlig rutinebeskrivelse for legekontorets håndtering av
6052 betaling når den er utarbeidet.
</p>
6056 <p>Jeg har fått bekreftet fra noen som var innom legekontoret i uke
9
6057 at en der fortsatt nektet å ta imot kontant betaling. I følge
6058 rådmannen i epost til meg
2012-
02-
06 skriver han at en ved fremtidige
6059 besøk vil kunne betale med kontanter og at en ikke har hjemmel til å
6060 nekte å ta imot kontant betaling, og det virker dermed som om
6061 legekontoret ikke har rettet seg etter instruksen fra rådmannen om å
6062 følge sentralbanklovens paragraf
14.
</p>
6066 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
6069 <p>Fem dager sendere får jeg endelig en konkret svar på det jeg har
6073 <p>Date: Mon,
19 Mar
2012 13:
29:
22 +
0100
6074 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
6075 <br>To: pere (at) hungry.com
6076 <br>Subject: sak
11/
71</p>
6078 <p><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-19-ballangen-sak-2011-71.pdf">Vedlagt følger
6079 svar på din henvendelse
</a></p>
6081 <p>Med vennlig hilsen
</p>
6083 <p>Lillian Sletteng
</p>
6085 <p>Kontor- og administrasjonsfaglærling.
</p>
6088 <p>Her er innholdet i vedlegget, (skrevet av for hånd av meg, så
6089 skrivefeil er antagelig mine), som underlig nok var merket "Unntatt
6090 offentlig ofl paragraf
13", som jo er en paragraf som krever at det
6091 henvises til en annen paragraf for å kunne brukes til å unndra noe
6092 offentlighet. Jeg har dog fått den utlevert fra en offentlig instans,
6093 og anser den for å være omfattet av offentlighetslovens rett til å
6094 gjøre hva en vil med dokumenter en har fått utlevert.
</p>
6099 <p>Viser til din epost av
14.03.2012 ang. sak
11/
71.
</p>
6101 <p>Jeg beklager at svarene du har fått tidligere ikke har vært
6102 tilfredsstillende for deg og vil komme med følgende avklaringer.
</p>
6104 <p>Det eksisterer ingen dokumenter hvor revisjonen godkjenner dagens
6105 rutiner ved legekontoret i Ballangen om å nekte å ta imot kontant
6108 <p>Det eksisterer ikke noe dokument der revisjonen er bedt om å
6109 godkjenne dagens rutiner.
</p>
6111 <p>Det eksisterer heller ikke noen dokumenter som ligger til grunn for
6112 praksis med å nekte å ta imot kontant betaling.
</p>
6114 <p>Det er imidlertid utarbeidet en rutinebeskrivelse for kasse som har
6115 vært i bruk på legekontoret før kontantbetaling ble avviklet (se
6118 <p>I og med rådmannens epost til deg av
6.2.2012 punkt
4 som du henviser
6119 til i siste avsnitt, vil kontantkasse bli gjenopprettet ved
6120 legekontoret og denne rutinebeskrivelsen vil igjen være gjeldende.
</p>
6122 <p>Kopi av dette brevet sendes til legekontoret.
</p>
6124 <p>Vedlegg: Ballangen legekontor, Rutine for kasse
</p>
6126 <p>Med vennlig hilsen
</p>
6129 <br>lærling kontorfag
</p>
6131 <p><strong>Ballangen Legekontor
</strong></p>
6133 <p><strong>Rutine for kasse
</strong>
6135 <p>Registrering av betalinger skal skje på et kasseapparat, terminal
6136 eller tilsvarende system. Betaler skal alltid gis kvittering.
6137 Kassens kontantbeholdning består av den fastsatte sum av vekslepenger.
6138 Beløp ut over vekslepenger utgjør dagens kontantomsetning
6139 (dagsoppgjør). Kassen skal gjøres opp daglig ved telling og
6140 dagsoppgjøret legges i safe. Dagsoppgjørene settes inn på bankkonti
6141 4607.05.00310. Ved åpning av kasseapparatet påfølgende dag skal det
6142 kun inneholde vekslepenger. Dagsoppgjørsskjemaet skal alltid vise
6143 antall sedler og mynter for hver valør, samt total sum av kassen
6144 pr. telledato. Det må være ett skjema pr. kasse, dvs. kontantkasser
6145 skal ikke slås sammen.
</p>
6147 <p><strong>Det skal aldri tas ut kontanter fra kassa til kjøp av varer
6148 og tjenester. Lån fra kasse skal aldri forekomme.
</strong></p>
6150 <p><strong>Oppbevaring av kontanter:
</strong></p>
6152 <p>Kontanter skal oppbevares på en forsvarlig måte. Miste krav til
6153 oppbevaringsenhet er en brannsikker pengesafe med sikkerhetslåser og
6154 nummererte nøkler. Enheter som har kontantkasser/kontantbeholdninger
6155 skal ha en godkjent liste over kasseansvarlige som har rett til å
6156 disponere slike kasser/beholdninger samt oversikt over hvem som til
6157 enhver tid innehar hvilke nøkler.
6159 <p><strong>Ved mistanke om misligheter:
</strong></p>
6161 <p>Ved slike tilfeller skal det meldes fra til nærmeste overordnet og
6162 Regnskapsseksjonen (v/enhetsleder) umiddelbart. Nærmeste overordnet
6163 ivaretar de personalmessige sidene av saken mens regnskapsseksjonen
6164 ivaretar de økonomiske.
</p>
6167 <p>Etter dette skulle en tro at kommunen hadde ting på stell. Men i
6168 forbindelse med mitt prosjekt om å gjøre postjournaler enklere
6169 tilgjengelig for journalister og alle oss andre borgerne hadde jeg
6170 samlet inn hele postjournalen til Ballangen kommune og kunne bruke
6171 denne til å spore opp alle dokumenter i sak
2011/
71, og oppdaget da at
6172 denne saken hadde startet allerede
2011-
02-
07, da en brev unndratt
6173 offentligheten ble mottatt av kommunen. Dokumentoversikten i saken
6174 gjorde meg så nysgjerrig av jeg sendte inn en ny innsynsbegjæring for
6175 å få se hva saken opprinnelig hadde handlet om.
</p>
6177 <p><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg" width=
"70%"></p>
6179 <p>I tillegg fikk jeg
1. mai
2012 vite at legekontoret fortsatt nektet
6180 å ta imot kontanter, i strid med det kommunen hadde fortalt meg. Det
6181 var fortsatt oppslått samme
6182 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">plakat
</a>
6186 <p>Date: Wed,
02 May
2012 23:
44:
07 +
0200
6187 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
6188 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
6189 <br>Subject: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak
11/
00071</p>
6191 <p>Hei. Jeg ber med dette om innsyn i Ballangen kommunes dokumenter.
6192 Kan jeg få tilsendt kopi av noen av de første dokumentene i sak
6193 11/
00071. Jeg ønsker kopi av følgende i denne omgang:
</p>
6196 <li>Løpenummer
000710/
11 tittel "Kontantomsetning"
6197 <li>Løpenummer
005237/
11 tittel "Kontantomsetning - Ballangen
6199 <li>Løpenummer
005323/
11 tittel "Kontantomsetning"
</li>
6202 <p>Hvis kommunen anser at noen av disse er unndratt offentlighet,
6203 ønsker jeg primært at kommunen vurderer å gjøre dem offentlig
6204 tilgjengelig likevel (dvs. at kommunen praktiserer meroffentlighet).
6205 Hvis kommunen fastholder at noen av dokumentene er unndratt
6206 offentlighet ønsker jeg skriftlig begrunnelse om hvorfor dokumentet er
6207 unndratt offentlighet med referanse til lovhjemmel.
</p>
6211 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
6214 <p>Svaret kom denne gangen raskt.
</p>
6217 <p>Date: Fri,
4 May
2012 15:
00:
12 +
0200
6218 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
6219 <br>To: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
6220 <br>Subject: Ad: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak
11/
00071</p>
6224 <p><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-04-ballangen-sak-2011-71-kopier.pdf">Vedlagt
6225 sendes bestilte dokumenter
</a> fra postjournalen.
</p>
6232 <p>Her oppdaget jeg at saken startet da kommunerevisjonen ba om at
6233 legekontoret endret rutiner rundt håndtering av kontanter, og blant
6234 annet ba om at det ble skaffet et kasseapparat. Det var interessant
6235 som bakgrunnsinformasjon, men ikke helt relevant for min henvendelse
6236 om brudd på sentralbankloven. Så ble det hektisk igjen på hjemmebane,
6237 og jeg rakk ikke følge opp saken igjen før godt over en måned senere.
6238 Jeg var også litt usikker på hvordan jeg burde gå videre, så jeg
6239 brukte litt tid på å forfatte neste henvendelse.
</p>
6242 <p>Date: Sat,
23 Jun
2012 14:
51:
52 +
0200
6243 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
6244 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
6245 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson
<anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
>,
6246 <br> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
6247 <br> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
6248 <br> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
6249 <br> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
6250 <br> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
6251 <br>Subject: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p>
6253 <p>Denne eposten er oppfølging av vår tidligere korrespondanse i
6254 kommunens sak
11/
71.
</p>
6256 <p>Legekontoret i Ballangen nekter fortsatt å ta imot kontant
6257 betaling, men har i tillegg innført en praksis der dette ikke gjelder
6258 alle innbyggere.
</p>
6260 <p>I rådmannens svar til meg i sak
11/
71 datert
2012-
02-
06
6261 (journalnr.
974/
12) slås det fast at kommunen "har ingen hjemmel for å
6262 nekte å ta imot kontant betaling", i strid med samme rådmanns svar
6263 datert
2012-
01-
02 om at praksisen med å nekte kontant betaling var
6264 godkjent av revisjonen (muligens journalnr.
30/
12). At kommunen ikke
6265 har hjemmel til å nekte kontakt betaling bekreftes også i kommunens
6266 svar datert
2012-
03-
19 (journalnr.
1911/
12) der jeg blir fortalt at
6267 legekontoret igjen skal begynne å akseptere kontant betaling i tråd
6268 med dokumenterte og vedtatte rutiner.
</p>
6270 <p>Men i skranken på legekontoret er det fortsatt en plakat oppslått som
6273 <p>"Fra 1. mai 2011 oppbevares ingen kontanter her.</p>
6275 <p>Du kan fremdeles betale med bankkort, evt. motta faktura fra
6278 <p>OBS! Dette gjelder ikke legevakten på ettermiddagen. Da kan bare
6279 kontanter brukes.</p>
6281 <p>Vennlig hilsen ekspedisjonen"</p>
6284 <p>Observert praksis på legekontoret er derimot at dette oppslaget
6285 ikke gjelder for alle. I hvert fall har mine foreldre fått lov å
6286 gjøre opp kontant i vår, mens andre innbyggere nektes å gjøre opp sitt
6287 besøk med kontant betaling. Denne praksis virker å være et avvik fra
6288 den ulovfestet forvaltningsrettslig rettsregel likhetsprinsippet,
6289 <URL: http://snl.no/likhetsprinsippet
>.
</p>
6291 <p>På den bakgrunn vil jeg gjerne ha svar på følgende spørsmål fra
6296 <li>Er kommunens administrasjon kjent med legekontorets praksis om å
6297 kun tillate noen av innbyggerne å gjøre opp kontant?
</li>
6299 <li>Er kommunen enig i at å nekte noen innbyggere å betale kontant på
6300 legekontoret mens andre innbyggere får lov til å betale kontant
6301 både er i strid med sentralbanklovens paragraf
14 og
6302 likhetsprinsippet?
</li>
6304 <li>Hva er årsaken til at legekontoret i følge sitt eget oppslag har
6305 ulik praksis på dagtid og på ettermiddagen, dvs. hvorfor sier
6306 oppslaget at bare kontanter kan brukes på legevakten på
6309 <li>Drives legevakten på ettermiddagstid i kommunal eller privat
6312 <li>Jeg har lagt merke til at det er registrert et privat
6313 enkeltmannsforetak (org. nr.
883 454 162) med besøksadresse
6314 "Legekontoret I Ballangen,
8540 Ballangen". Har kommunen avtale
6315 med dette foretaket om bruk av kommunens lokaler?
</li>
6319 <p>Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.
</p>
6321 <p>Kopi til ordføreren som tidligere har vist interesse for saken, samt
6322 alle som har vært med på epost-CC i tidligere epostutveksling, da
6323 jeg antar disse ble involvert tidligere pga. kunnskap som kan bidra
6324 til gi svar på mine spørsmål.
</p>
6328 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
6331 <p>I vanvare klarte jeg å glemme å ta med vedlegget, så jeg måtte
6332 følge opp med en ny epost.
</p>
6335 <p>Date: Sat,
23 Jun
2012 15:
07:
21 +
0200
6336 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
6337 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
6338 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson
<anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
>,
6339 <br> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
6340 <br> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
6341 <br> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
6342 <br> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
6343 <br> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
6344 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p>
6346 <p>[Petter Reinholdtsen]
6347 <br>> Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.
</p>
6349 <p>Huffda, klarte å unngå å legge ved bildet. Følger her
6350 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">vedlagt
</a>.
</p>
6354 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
6357 <p>Svaret fra kommunen kom nå første virkedag, men inneholdt ikke svar
6358 på mine spørsmål.
</p>
6361 <p>Date: Mon,
25 Jun
2012 11:
00:
30 +
0200
6362 <br>From: Anne Lundberg
<anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no
>
6363 <br>To: 'Petter Reinholdtsen'
<pere (at) hungry.com
>
6364 <br>Subject: SV: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
6365 likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p>
6369 <p>Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
6370 det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
6373 <p>Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
6376 <p>Med vennlig hilsen
6377 <br>Anne Lundberg
</p>
6380 <p>Jeg fulgte derfor raskt opp med forsikring om at jeg ønsket svar på
6381 det jeg lurte på, ikke noe annet.
</p>
6384 <p>Date: Mon,
25 Jun
2012 11:
15:
59 +
0200
6385 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
6386 <br>To: Anne Lundberg
<anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no
>
6387 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no,
6388 <br> Anne-Rita Nicklasson
<anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
>,
6389 <br> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
6390 <br> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
6391 <br> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
6392 <br> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
6393 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
6394 likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p>
6399 <br>> Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
6400 <br>> det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
6403 <br>> Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
6406 <br>> Med vennlig hilsen
6407 <br>> Anne Lundberg
</p>
6409 <p>Det var hyggelig å høre. Gledelig å høre at praksis fremover er i
6410 tråd med det kommunen fortalte skulle være praksis fra
2012-
02-
06.
</p>
6412 <p>Litt usikker på hvem "oss" er i kommentaren om at asken er "avsluttet
6413 fra oss", men antar det menes legekontoret.
</p>
6415 <p>Jeg venter dog fortsatt spent på offisielt svar på fra kommunen, på
6416 mine spørsmål i henvendelsen datert
2012-
06-
23.
</p>
6418 <p>Cc til alle de som fikk kopi sist, også offisielt postmottak, slik
6419 at de er kjent med ditt svar som kun gikk til meg, og slik at arkivet
6420 kan vurdere om dette skal registreres i kommunens offentlige
6425 <br<Petter Reinholdtsen
</p>
6429 <p>Dette førte til oppfølging fra ordføreren.
</p>
6432 <p>Date: Mon,
25 Jun
2012 13:
55:
57 +
0200
6433 <br>From: anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
6434 <br>To: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
6435 <br>Cc: anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
6436 <br> Anne Lundberg
<anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no
>,
6437 <br> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
6438 <br> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
6439 <br> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no,
6440 <br> Petter Reinholdtsen
<petter.reinholdtsen (at) ...
>,
6441 <br> post (at) ballangen.kommune.no
6442 <br>Subject: Ad: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
6443 likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p>
6445 <p>Hei, på vegne av Ballangen kommune takker jeg for at du har påminnet
6446 oss om en åpenbar feil vi har gjort.
</p>
6447 <p>Jeg beklager den ulempen dette måtte ha påført våre kunder.
</p>
6448 <p>Jeg takker samtidig administrasjonen for at forglemmelsen nå er rettet
6450 <p>Jeg ønsker samtlige en fin sommer!
</p>
6452 <p>Vennlig hilsen fra Anne-Rita
</p>
6454 <p>Anne-Rita Nicklasson
6458 <p>Jeg har ennå ikke fått svar på spørsmålene mine i den siste
6459 henvendelsen min, men ikke hatt tid til å følge opp saken videre.
</p>
6465 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
6470 <div class=
"padding"></div>
6474 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html">NUUGs spørreundersøkelse for
2012 endelig åpnet
</a>
6480 <p>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
6481 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html">annonsert
6482 spørreundersøkelse
</a> for medlemmer og likesinnede personer. Siste
6483 undersøkelse var i
2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
6484 har endret seg siden da.
</p>
6487 <a href=
"https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html">Skjemaet
</a> har
6488 har
27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.
</p>
6494 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
6499 <div class=
"padding"></div>
6503 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html">Må kommuner journalføre og svare på henvendelser fra innbyggerne?
</a>
6509 <p>Et av grunnlagene for
6510 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi
</a> er at det offentlige
6511 er underlagt forvaltningsloven og må følge god forvaltningsskikk,
6512 hvilket for FiksGataMi betyr at de må ta imot henvendelser fra
6513 innbyggerne og svare på dem innen
30 dager eller sende den videre og
6514 orientere innbyggeren om dette hvis de mener henvendelsen er
6515 feilsendt. Det har vist seg at dette er ukjent for endel offentlige
6516 etater, og det var derfor interessant å se en artikkel i Bladet
6518 <a href=
"http://www.blv.no/lokalsider/lodingen/article6165681.ece">Lødingen
6519 kommune tiltrekker seg oppmerksomheten fra sivilombudsmannen for å ha
6520 nektet å svare på en skriftlig henvendelse (epost) fra en
6521 innbygger
</a>. Ikke bare det, kommunen har latt være å journalføre
6524 <p>Slo opp saken i postjournalen til Sivilombudsmannen, og den har
6525 fått saksnummer
2012/
1638 der. Så langt er det journalført fem brev i
6526 saken hos Sivilombudsmannen (dokumentdato, inn/ut, dokumenttittel og
6530 <tr><td>2012-
07-
05</td><td>Inn
</td><td>Sak om manglende svar fra Lødingen kmmune (
2012/
13059)
</td></tr>
6531 <tr><td>2012-
07-
25</td><td>Ut
</td><td>Foreleggelse - manglende svar fra Lødingen kommune (
2012/
13052)
</td></tr>
6532 <tr><td>2012-
07-
27</td><td>Inn
</td><td>Foreleggelse - Manglende svar fra Lødningen kommune - Foreløpig svar (
2012/
14432)
</td></tr>
6533 <tr><td>2012-
07-
30</td><td>Ut
</td><td>Vedrørnede utsatt frist - Manglende svar fra Lødingen kommune (
2012/
14445)
</td></tr>
6534 <tr><td>2012-
09-
24</td><td>Ut
</td><td>Påminnelse - Manglende svar fra Lødingen kommune (
2012/
17986)
</td></tr>
6537 <p>Det blir interessant å følge denne saken videre. Jeg har ikke
6538 rukket be om innsyn, men regner med at jeg tar opp tråden når den
6539 nærmer seg en konklusjon. Jeg håper konklusjonen blir at kommunen
6540 også må svare på henvendelser fra folk de ikke ønsker å ha kontakt
6547 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
6552 <div class=
"padding"></div>
6556 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html">Ny utgave (v2.1) av den frie norske stavekontrollen gitt ut
</a>
6562 <p>I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske
6563 stavekontrollen, og gikk ut versjon
2.1 etter at det var gått fire og
6564 et halvt år siden sist. I dag fikk vi sendt ut annonseringen. Her er
6565 det vi sendte ut:
</p>
6567 <p>Oslo,
2012-
10-
02</p>
6569 <p><strong>Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med
6570 synonymordliste
</strong></p>
6572 <p>Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske
6573 stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er
6574 noe utviklerne er veldig glade for.
</p>
6576 <p>Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er
6577 skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt
6578 over
10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er
6579 det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige
6580 som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få
6581 fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige
6582 som kan bidra i prosjektet.
</p>
6585 - En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein
6586 for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager
6587 Petter Reinholdtsen.
6590 <p>Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er
6591 synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål
6592 og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på
6593 prøvestadiet og meget liten.
</p>
6595 <p>Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i
6596 LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og
6597 en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og
6600 <p>Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned
6601 fra prosjektsidene på
6602 <a href=
"http://no.speling.org">no.speling.org
</a>. Ferdige pakker for
6603 LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.
</p>
6605 <p>Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende
6606 prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å
6607 utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til
6608 relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved
6609 Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant
6610 annet Microsoft Word og OpenOffice.org.
</p>
6612 <p>Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for
6613 LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet
6614 langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er
6615 også svært velkomne.
</p>
6617 <p><strong>Kontaktperson
</strong></p>
6620 Axel Bojer, prosjektdeltager
6621 <br>E-post: fri_programvare (at) bojer.no
6622 <br>Tlf: +
47 954 32 417
6625 <p><strong>Referanser
</strong></p>
6629 <li>Det frie norske stavekontrollprosjektet for bokmål og nynorsk:
6630 <a href=
"http://no.speling.org">http://no.speling.org
</a></li>
6631 <li>Samiske korrekturverktøy:
6632 <a href=
"http://divvun.no/">http://divvun.no/
</a></li>
6633 <li>Ordlistene fra Norsk ordbank:
6634 <a href=
"http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/">http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/
</a></li>
6635 <li>Last ned ordlistene:
6636 <a href=
"http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577">http://alioth.debian.org/frs/?group_id=
30577</a>
6637 (PS: no_NO-pack2 for OOo
2.x))
</li>
6640 <p><strong>Fra NEWS-fila i kildekodepakken
</strong></p>
6642 <p>Release
2.1 (
2012-
09-
30)
</p>
6646 <li>Switch to new version scheme. Make new version
2.1, not
2.0.11. We do not
6647 release often enough to justify three digits.
</li>
6648 <li>Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules
6649 no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.
</li>
6650 <li>Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to
6651 control where to install these.
</li>
6652 <li>Change script used to import from no.speling.org, to load new word
6653 boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.
</li>
6654 <li>Added word boundaries for several words (around
500 words) using the
6655 updated script.
</li>
6656 <li>Imported thesarus for bokmål from synonymer.merg.net.
</li>
6657 <li>Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus
6658 allowing words like e-post.
</li>
6659 <li>Imported a lot (around
10k words) of new words with dash (-) in them from
6660 no.speling.org now that it is handled by the build system.
</li>
6667 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll
</a>.
6672 <div class=
"padding"></div>
6676 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog
</a>
6683 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
6684 i juni
</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
6685 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
6686 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
6687 Office når en kommuniserer med det offentlige.
</p>
6689 <p>I går kveld fikk vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/">NUUG
</a>
6690 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI. Du finner
6691 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
6692 på wikien
</a>. Ta en titt. Fristen for å sende inn uttalelse var i
6693 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
6700 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>.
6705 <div class=
"padding"></div>
6709 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html">Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!
</a>
6715 <p>Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
6716 etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
6717 samfunn. Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
6718 det,
<a href=
"http://old.richarddawkins.net/articles/3567">vitenskap
6719 flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger
</a>. Men den
6720 vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
6721 gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
6722 belønner slike egenskaper. Her er noen skremmende og oppmuntrende
6723 lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:
</p>
6727 <li><a href=
"http://www.guardian.co.uk/business/2012/sep/21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre">The
6728 drugs don't work: a modern medical scandal
</a> - Ben Goldacre i The Guardian
6731 <li><a href=
"http://www.dagbladet.no/2012/09/22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/23535203/">Norsk
6732 skole har ikke realfag
</a> - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
6733 2012-
09-
22, basert på
6734 <a href=
"http://hegetunstad.wordpress.com/2012/09/19/norsk-skole-har-ikke-realfag/">en bloggpost
2012-
09-
19</a>.
</li>
6736 <li><a href=
"http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
6737 Alt du trenger å vite om homeopati!
</a> - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
6742 <p>Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
6743 vi vet hvor vi skal fly.
</p>
6749 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap
</a>.
6754 <div class=
"padding"></div>
6758 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html">Vitenskaplig metode i politikken?
</a>
6764 <p>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
6765 Cabinet Office i England ved navn
6766 <a href=
"http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials">Test,
6767 Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
6768 Trials
</a>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
6769 klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
6770 <a href=
"http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G">Battling bad
6771 science
</a>). Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
6772 vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
6773 som er mest effektive når en skal regulere samfunnet. Her er et sitat
6774 fra starten av rapporten:
</p>
6777 <p>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
6778 wheather a policy is working. They are now used extensively in
6779 international development, medicine, and business to identify which
6780 policy, drug or sales method is most effective. They are also at
6781 the heart of the Behavioural Insights Team's methodology.
</p>
6783 <p>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
6784 public policy interventions in the UK. We think they should be.
</p>
6787 <p>Her tror jeg også Norge har noe å lære. Det offentlige bruker mye
6788 penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
6789 målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå. Ruters
6790 elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
6791 politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.
</p>
6797 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap
</a>.
6802 <div class=
"padding"></div>
6806 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html">Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender
</a>
6812 <p>Veldig morsomt å se at
6813 <a href=
"http://naturvernforbundet.no/noa/">Naturvernforbundet Oslo og
6814 Akershus
</a> bruker kart fra
6815 <a href=
"http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org
<a/> i
6816 <a href=
"http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html">sine
6817 kalendere
</a>. Vidar Gundersen i kartgruppa
6818 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html">forteller
6819 på den norske epostlisten
</a> til prosjektet at hvert blad i
6820 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
6821 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
6824 <p>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
6825 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
6826 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
6827 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.
</p>
6833 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
6838 <div class=
"padding"></div>
6842 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)
</a>
6848 <p>I
2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
6850 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
6851 skrev en høringsuttalelse
</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
6852 fortsatt er like aktuell. Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
6853 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
6854 <a href=
"http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé
</a>
6855 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
6856 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
6857 kan ha valg over Internet.
</p>
6859 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
6860 <a href=
"http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
6861 om evalueringen av e-valgforsøket
</a> på Litteraturhuset i morgen
6862 2012-
09-
12 9-
11:
45. Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
6863 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
6864 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.
</p>
6866 <p>Det er lenge siden
2006, og jeg regner med at de fleste av mine
6867 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG. Jeg
6868 gjengir den derfor her i sin helhet.
</p>
6871 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
6872 stemmegivning
</strong></p>
6874 <p>Petter Reinholdtsen
6875 <br>Leder i foreningen NUUG
6878 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
6879 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
6880 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
6881 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
6882 Naggum og Håvard Fosseng.
</p>
6884 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
6885 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
6886 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
6887 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
6888 hvilke egenskaper som er viktige:
</p>
6892 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
6893 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
6894 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
6895 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
6896 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
6897 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
6898 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
6899 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.
</li>
6901 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
6902 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
6905 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
6906 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
6907 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
6908 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
6909 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
6912 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
6913 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.
</li>
6917 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
6918 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.
</p>
6920 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
6921 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
6922 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
6923 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
6924 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
6925 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
6926 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
6927 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
6928 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
6929 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
6930 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
6931 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
6932 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
6933 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
6934 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
6935 kontrolleres på nytt.
</p>
6937 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
6938 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
6939 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
6940 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
6941 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
6942 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
6943 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
6944 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
6945 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
6946 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
6947 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
6948 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
6949 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
6950 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
6951 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
6952 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
6953 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
6954 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
6955 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget
2001 og
6956 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
6957 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
6958 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
6960 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer
</strong></p>
6962 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
6963 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
6964 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
6965 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
6966 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
6967 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
6968 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
6969 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
6970 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
6971 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
6972 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
6973 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.
</p>
6975 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
6976 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
6977 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
6978 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
6979 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.
</p>
6981 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer
</strong></p>
6983 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
6984 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
6985 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
6986 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
6987 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
6988 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
6989 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
6990 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i
2004. Norge
6991 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
6994 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
6995 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
6996 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
6997 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
6998 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
6999 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
7000 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
7001 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
7002 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
7005 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten
</strong></p>
7007 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
7008 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
7009 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
7010 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
7011 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
7012 fri programvare.
</p>
7014 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
7015 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
7016 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
7017 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
7018 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
7019 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
7020 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
7021 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
7022 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
7023 et fri programvaresystem.
</p>
7025 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
7026 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
7027 bør vurderes nøye.
</p>
7029 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
7030 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
7031 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
7032 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
7033 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
7034 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
7035 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
7036 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
7037 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
7038 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
7039 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
7040 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
7041 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
7042 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
7043 trafikk som den første ikke tar høyde for.
7045 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
7046 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
7047 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
7048 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
7049 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
7050 konfigurert eller ikke oppdatert?
</p>
7052 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
7053 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
7054 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
7055 ledd i sikkerhetsarkitekturen.
</p>
7057 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
7058 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
7059 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
7060 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
7061 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
7062 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
7063 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
7064 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
7065 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
7066 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
7067 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
7068 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
7069 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
7070 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.
</p>
7072 <p><strong>Referanser
</strong></p>
7076 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
7077 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
7078 Computer Science Technical Report WUCS-
96-
02. February
1996
7079 <a href=
"http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z">http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/
1996/wucs-
96-
02.ps.Z
</a></li>
7081 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
7083 <a href=
"http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html">http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html
</a></li>
7085 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela
2004
7086 <a href=
"http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm">http://www.smartmatic.com/solutions_03-
1.htm
</a></li>
7088 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
7089 vha. elektroniske valgsystemer
<a href=
"http://www.blackboxvoting.org/">http://www.blackboxvoting.org/
</a></li>
7091 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
7092 elektroniske valgsystemer må være
7093 etterprøvbare.
<a href=
"http://www.verifiedvoting.org/">http://www.verifiedvoting.org/
</a></li>
7095 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
7096 elektronisk stemmegivingssystem
7097 <a href=
"http://bluescreen.sourceforge.net/">http://bluescreen.sourceforge.net/
</a></li>
7099 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
7100 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines">http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines
</a></li>
7102 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
7103 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
7104 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
7105 <a href=
"http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv">http://coblitz.codeen.org:
3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv
</a></li>
7107 <li>Was the
2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy Jr.
7108 <a href=
"http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen">http://www.rollingstone.com/news/story/
10432334/was_the_2004_election_stolen
</a></li>
7110 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
7111 UiO.
<a href=
"http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/protokoll.xml
</a>
7112 <a href=
"http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14.pdf
</a>
7113 <a href=
"http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14-vedlegg.pdf
</a></li>
7115 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
7116 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
7117 <a href=
"http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html">http://www.afin.uio.no/forskning/notater/
4_01.html
</a></li>
7119 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group
7120 <a href=
"http://www.nuug.no/">http://www.nuug.no/
</a></li>
7122 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge
7123 <a href=
"http://www.efn.no/">http://www.efn.no/
</a></li>
7128 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
7129 hvem som teller opp stemmene... Hvis du er interessert i temaet
7130 e-valg, så har NUUG siden
2006 oppdatert
7131 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
7132 wikiside om høringen
</a> med aktuelle og interessante referanser og
7133 artikler. Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)
</p>
7139 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg
</a>.
7144 <div class=
"padding"></div>
7148 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html">Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter
</a>
7154 <p>I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
7156 <a href=
"http://www.digi.no/900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat">i
7157 gang med å samle inn sine
5000 underskrifter
</a> for å få registrert
7158 seg som parti til neste års stortingsvalg. Initiativet ble
7159 <a href=
"http://www.digi.no/897296/piratene-vil-innta-stortinget">annonsert
7160 i sommer
</a>, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
7161 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).
</p>
7163 <p>Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
7164 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
7165 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
7166 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker. Piratpartiet
7167 har laget og publisert
7168 <a href=
"http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">et
7169 kjerneprogram
</a> som inneholder mange punkter en kan si seg enig
7172 <p>Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
7173 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
7174 har selv begynt å samle inn underskrifter. Jeg oppfordrer herved alle
7175 mine lesere til å gjøre det samme. Det trengs
5000 underskrifter før
7176 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst
40 underskrifter hver
7177 eneste dag frem til
31. desember. Her er det mye arbeide som det
7178 haster med å få gjort.
</p>
7180 <p>Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
7181 <a href=
"http://www.princexml.com/howcome/2012/pp/">skjema for
7182 individuell signering
</a> finnes på hans websider. Hvis en vil få
7183 andre til å signere er det
7184 <a href=
"http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/skjema.pdf">et
7185 egen skjema i PDF-format
</a> en kan skrive ut og sende inn. Her er det
7186 bare å sette igang!
</p>
7192 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
7197 <div class=
"padding"></div>
7201 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html">Gratulerer med
19-årsdagen, Debian!
</a>
7208 <a href=
"http://www.debian.org/News/2012/20120813">Debian-prosjektet
19
7209 år
</a>. Jeg har fulgt det de siste
12 årene, og er veldig glad for å kunne
7210 si gratulerer med dagen, Debian!
</p>
7216 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
7221 <div class=
"padding"></div>
7225 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover
</a>
7231 <p>I sommer hadde avisen
<a href=
"http://www.fremover.no/">Fremover
</a>
7232 et flott oppslag om bruken av
7233 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a> på alle skolene
7234 der. Artikkelen var på trykk på side
4 og
5 i papirutgaven
7235 2012-
07-
23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen. Mine
7236 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
7239 <p>Artikkelen med tittelen "Narvik kommune bruker gratisprogram i
7240 skolen - Har spart millioner", forteller om hvordan bruken av
7241 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
7242 2004. Her er noen fine sitater:
</p>
7245 "- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
7246 som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
7250 <p>Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
7251 at Narvik kommune har spart noe mellom
10 og
20 millioner kroner de
7252 siste
8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:
</p>
7256 "Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
7257 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
7258 levetid på datautstyret. Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
7259 1600 maskiner fordelt på de
11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
7264 <p>Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:
</p>
7267 "- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
7268 steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux. Levetiden på en
7269 datamaskin blir
3-
5 år lenger med Skolelinux. Vi kaller det for
7270 grønn IT, miljøvennlig IT."
7273 <p>Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
7274 skolene, hvis de er villige til å forsøke. De som ikke har kompetanse
7275 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
7276 Skolelinux-tjenester, som
<a href=
"http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
7277 Drift AS
</a> (der jeg er styremedlem). Komplett liste er tilgjengelig
7279 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp">wikien
</a>.
</p>
7281 <p>Update
2012-
08-
16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
7282 received from them with a copy of the article on the Internet. It is
7283 <a href=
"http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/2012-07-23-fremover-narvik.pdf">now
7284 available
</a> in the Skolelinux press archive.
</p>
7290 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
7295 <div class=
"padding"></div>
7299 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering
</a>
7306 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
7307 høring gående
</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
7308 2012-
09-
30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
7309 OOXML. I den anledning minnes jeg
7310 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
7311 FAD skrev
</a> da versjon
2 av standardkatalogen var under
7312 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
7313 frie og åpne standarder.
</p>
7315 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
7316 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
7317 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
7318 dessverre ikke er det samme formatet. Fra en av de som implementerte
7319 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
7320 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
7321 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
7322 henhold til ISO-spesifikasjonen.
</p>
7324 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
7325 kommentaren er oppdatert) i følge
7326 <a href=
"http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
7327 Surguy
</a> feil i mer enn
10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
7328 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
7329 ISO OOXML. Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
7331 <a href=
"http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
7332 har laget en validator
</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
7333 tilgjengelig på MS Windows. Finner også en annen kalt
7334 <a href=
"http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron
</A> som
7335 er oppdatert i fjor. Lurer på om de validerer at dokumenter er i
7336 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
7337 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
7338 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
7339 gyldige ISO OOXML-dokumenter.
</p>
7345 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>.
7350 <div class=
"padding"></div>
7354 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html">Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)
</a>
7360 <p>Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
7361 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
7362 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
7363 sin aktivitet. Her er det jeg svarte:
</p>
7366 <p>Jada,
<a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet
</a>
7367 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
7368 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu
</a> som er det
7369 internasjonale navnet på prosjektet. Dugnaden i Norge organiseres av
7371 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
7372 Skolen
</a>, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
7373 support på løsningen (
<a href=
"http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
7374 Drift AS
</a>, der jeg er styremedlem). Anbefaler at du melder deg på
7376 <a href=
"http://lists.debian.org/debian-edu/">debian-edu@lists.debian.org
</a>
7377 (og debian-edu-announce) og
7378 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">melder deg inn i
7379 foreningen
</a> for å få beskjed om aktivitet som planlegges. Det
7381 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering">utviklersamlinger
7382 i august
</a> og utover høsten.
</p>
7384 <p>Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux. Det er alt for få som
7385 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)
</p>
7387 <p>Jeg antar du har funnet
7388 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/">bloggserien
7389 min med intervjuer
</a>. Det er antagelig også interessant for deg å
7390 følge med på
<a href=
"http://planet.skolelinux.org/">Planet
7393 <p>Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
7396 <p>Herved gjort. :)
</p>
7402 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
7407 <div class=
"padding"></div>
7411 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html">Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"
</a>
7417 <p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
7418 «
<a href=
"http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
7419 "free" as in "free speech", not as in "free beer"
</a>». Men det er
7420 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
7421 gratis/fri på engelsk. En direkte oversettelse ville være «Fri
7422 programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
7423 går jo glipp av poenget. I forbindelse med at vi er
7424 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
7425 med å oversette
</a> <a href=
"http://free-culture.cc/">Free Culture
</a>
7426 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
7429 <p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
7430 fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar". Dermed blir
7431 oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
7434 <p>Noen som har bedre forslag?
</p>
7436 <p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
7437 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
7438 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
7439 lille folder om temaet
</a>.
</p>
7445 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
7450 <div class=
"padding"></div>
7454 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!
</a>
7460 <p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt
2005, var
7461 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
7462 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
7463 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
7464 representanter fikk en norsk utgave av boken
7465 <a href=
"http://free-culture.cc/">Free Culture
</a> av Lawrence Lessig
7466 som forklarte litt om problemstillingene. Vi endte opp med å
7467 prioritere utvikling i
7468 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-prosjektet i
7469 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys. Men i forrige uke
7470 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
7471 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
7472 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
7473 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
7476 <p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
7477 trykking med en av de mange
7478 <a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
7479 forespørsel
</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
7480 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
7481 oversettelser. Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
7482 publisering når boka er ferdig? Kommentarene til
7483 <a href=
"http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
7485 <a href=
"http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
7486 Andersen
</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
7487 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
7488 <a href=
"http://www.lulu.com/">Lulu
</a> er en grei leverandør av
7489 trykketjenester til prosjektet.
</p>
7492 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
7493 Github-prosjekt
</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
7494 fant fra Hans Schou. Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
7495 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
7496 kopiert og utvidet dette oppsettet. Originalteksten er i Docbook, og
7497 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
7498 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden. Dernest tar
7499 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
7500 teksten. Resultatet kan ses i Github-prosjektet. For å komme raskt
7501 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
7502 til norsk, noe som grovoversatte ca.
1300 av de ca.
1700 tekstbitene
7503 boken består av. Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
7504 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
7505 høsten. Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
7506 konsistent språk. Totalt er det nok mange timer som trengs for å
7507 gjennomføre oversettelsen.
</p>
7509 <p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.
169
7510 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
7511 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt
6 EURO i
7512 følge et raskt estimat fra Lulu. Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
7513 det blir i størrelsen
5,
5" x
8.5" (det er ca.
140 sider i A4-format),
7514 så jeg gjettet på
400 sider. Jeg tror originalutgaven har nesten
400
7515 sider. For
169*
2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
7516 ca.
2000 EURO, dvs. ca
15 000 NOK. Det burde være mulig å finne en
7517 sponsor for å dekke en slik sum. I tillegg kommer distribusjon og
7518 porto, som antagelig kommer på like mye.
</p>
7520 <p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting? Ta kontakt
7521 og send patcher i github. Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
7522 slik at du kan oppdatere direkte.
</p>
7528 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
7533 <div class=
"padding"></div>
7537 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H
.264-video
</a>
7543 <p>I føljetongen om H
.264
7544 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">forlot
7545 jeg leserne i undring
</a> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
7546 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA. Da Ryan hos
7547 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
7548 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:
</p>
7551 <p>Date: Fri,
29 Jun
2012 18:
32:
34 +
0000
7552 <br>From: Sidney Wolf
<SWolf (at) mpegla.com
>
7553 <br>To: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
7554 <br>Cc: Ryan Rodriguez
<RRodriguez (at) mpegla.com
>
7555 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p>
7557 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p>
7559 <p>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
7560 office, so it will be my pleasure to assist you.
</p>
7562 <p>Per your request, attached please find an electronic copy of the
7563 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
7564 the License is provided as a convenience and for informational
7565 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
7566 provided by MPEG LA may be used.
</p>
7568 <p>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
7569 according to each program. The lists are in alphabetical order, so it
7570 is very easy to search.
</p>
7572 <p>I hope that this was helpful. If we can be of additional
7573 assistance, please let me know.
</p>
7575 <p>Kind regards,
</p>
7578 <br>Manager, Global Licensing
7582 <p>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
7583 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
7584 som må deles på individuell basis. Opphavsretten krever godkjenning
7585 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
7586 opp med et spørsmål om dette var greit.
</p>
7589 <p>Date: Wed,
4 Jul
2012 20:
25:
06 +
0200
7590 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
7591 <br>To: Sidney Wolf
<SWolf (at) mpegla.com
>
7592 <br>Cc: Ryan Rodriguez
<RRodriguez (at) mpegla.com
>
7593 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p>
7595 <p>Thank you for your reply.
</p>
7598 <br>> Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
7599 <br>> Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
7600 <br>> the License is provided as a convenience and for informational
7601 <br>> purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
7602 <br>> provided by MPEG LA may be used.
</p>
7604 <p>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
7605 Internet address of the licensing document was to ensure I could
7606 publish a link to it when I discuss the topic of H
.264 licensing here
7607 in Norway, and allow others to verify my observations. I can not do
7608 the same with an email attachment. Thus I would like to ask you if it
7609 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
7612 <p>> To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
7613 <br>> according to each program. The lists are in alphabetical order, so
7614 <br>> it is very easy to search.
</p>
7616 <p>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
7617 list of Licensees. I do not know the name of all companies and
7618 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
7619 Norwegian ones on that list.
</p>
7621 <p>> I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
7622 <br>> please let me know.
</p>
7624 <p>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.
</p>
7628 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
7631 <p>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
7632 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H
.264 som holdt til
7633 i Norge. Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
7636 <p>Date: Thu,
5 Jul
2012 17:
42:
39 +
0000
7637 <br>From: Sidney Wolf
<SWolf (at) mpegla.com
>
7638 <br>To: 'Petter Reinholdtsen'
<pere (at) hungry.com
>
7639 <br>Cc: Ryan Rodriguez
<RRodriguez (at) mpegla.com
>
7640 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p>
7642 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p>
7644 <p>Thank you for your reply.
</p>
7646 <p>We appreciate the additional explanation you have provided and for
7647 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
7648 advance of doing so. Typically, MPEG LA prefers to distribute the
7649 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
7650 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
7651 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
7652 their further reference.
</p>
7654 <p>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
7655 standing on our website according to each program. Due to the large
7656 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
7657 provide this level of detail to interested parties. Therefore, I am
7658 afraid we are not in a position to assist you with your request.
</p>
7660 <p>Kind regards,
</p>
7663 <br>Manager, Global Licensing
7667 <p>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
7668 setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
7669 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
7670 Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen,
7671 og lokalisere en kopi fra
2007 av
7672 <a href=
"http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm">lisensavtalen
7673 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.
</a>, slik at mine lesere kan se hvordan
7674 avtalen så ut da. Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
7675 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.
</p>
7677 <p>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
7680 <p>Update
2012-
07-
06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
7681 klarhet i problemstillinger rundt H
.264, og kom nettopp over en veldig
7682 interessant bloggpost fra
2010 hos LibreVideo med tittelen
7683 "
<a href=
"http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/">MPEG-LA
7684 answers some questions about AVC/H
.264 licensing
</a>. Anbefales!
</p>
7690 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
7695 <div class=
"padding"></div>
7699 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html">Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?
</a>
7705 <p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
7706 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
7707 en samlet postjournal
</a>, har jeg som tidligere nevnt
7708 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
7709 inn leveringstidspunkt
</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
7710 til DIFIs
<a href=
"http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
7712 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen
</a>
7713 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn
10 dager i snitt siden
7714 jeg startet innsamling av leveringsdato
2012-
05-
14</p>
7717 <tr> <th>agency
</th> <th>dayfreq
</th> <th>count(*)
</th> <th>lastdelivery
</th> </tr>
7718 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse
</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-
07-
02T00:
00:
00</td> </tr>
7719 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-
06-
20T00:
00:
00</td> </tr>
7720 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-
07-
04T00:
00:
00</td> </tr>
7721 <tr> <td>Departementenes servicesenter
</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-
06-
29T00:
00:
00</td> </tr>
7722 <tr> <td>Medietilsynet
</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-
07-
04T00:
00:
00</td> </tr>
7723 <tr> <td>Politidirektoratet
</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-
06-
20T00:
00:
00</td> </tr>
7724 <tr> <td>Fredskorpset
</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-
06-
22T00:
00:
00</td> </tr>
7725 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet
</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-
07-
05T00:
00:
00</td> </tr>
7726 <tr> <td>Statens legemiddelverk
</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-
06-
29T00:
00:
00</td> </tr>
7727 <tr> <td>Norsk Akkreditering
</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-
07-
02T00:
00:
00</td> </tr>
7730 <p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
7731 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
7732 og spurt dem hva som skjer. Her er svarene jeg har fått så langt, som
7733 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
7734 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.
</p>
7736 <p><strong>Norges geologiske undersøkelse
</strong></p>
7739 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
7740 <br>Date: Fri,
08 Jun
2012 09:
20:
57 +
0200</p>
7742 <p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
7743 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
7744 postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
7745 Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p>
7749 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
7750 <br>Date: Fri,
8 Jun
2012 12:
49:
35 +
0200</p>
7754 <p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
7755 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
7756 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
7757 vi til OEP
1 gang i uken.
</p>
7760 <p><strong>Medietilsynet
</strong></p>
7762 <p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
7763 <br>Date: Mon,
11 Jun
2012 13:
29:
23 +
0200</p>
7765 <p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
7766 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
7767 leverte postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
7768 til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens
7769 leveringfrekvens?
</p>
7772 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
7773 <br>Date: Tue,
12 Jun
2012 04:
55:
42 +
0000</p>
7777 <p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka. Nå har vi
7778 tekniske problemer, derfor er vi forsinket. Vi regner med å levere i
7779 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
7780 leveringsfrekvens.
</p>
7783 <p><strong>Kunnskapsdepartementet
</strong></p>
7785 <p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
7786 <br>Date: Fri,
22 Jun
2012 21:
03:
01 +
0200</p>
7788 <p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
7789 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
7790 postjournalen sin to ganger siden
2012-
05-
10, og sist
2012-
05-
16. Hvor
7791 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
7792 Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p>
7796 <p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
7797 <br>Date: Wed,
27 Jun
2012 14:
42:
23 +
0200</p>
7799 <p>Hei. Kom denne eposten frem? Har ikke sett noe svar, og andre
7800 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
7801 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
7804 <p>[... kopi av opprinnelig epost ...]
</p>
7807 <p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
7808 <br>Date: Wed,
27 Jun
2012 14:
33:
20 +
0000</p>
7812 <p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
7813 forsinkelse. Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
7814 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem
7. Mai. Den
7815 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
7816 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
7817 offentlig journal. Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
7818 tatt noe tid. Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
7819 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke. Vi
7820 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
7821 plass de manglende journalene.
</p>
7826 <p><strong>Norsk Akkreditering
</strong></p>
7828 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
7829 <br>Date: Thu,
28 Jun
2012 07:
35:
43 +
0200</p>
7831 <p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
7832 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
7833 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin. Hvor ofte pleier Norsk
7834 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere
7835 fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p>
7839 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
7840 <br>Date: Mon,
2 Jul
2012 08:
32:
06 +
0200</p>
7844 <p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP
2 ganger i
7845 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.
</p>
7848 <p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet
</strong></p>
7850 <p>Date: Tue,
03 Jul
2012 11:
55:
07 +
0200
7851 <br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?
</p>
7854 <p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
7855 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
7856 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
7857 siste levering var
2012-
06-
06. Hvor ofte pleier Toll- og
7858 avgiftsdirektoratet å levere til OEP? Er dere fornøyd med dagens
7859 leveringfrekvens?
</p>
7863 <p>Date: Wed,
4 Jul
2012 09:
33:
18 +
0000
7864 <br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?
</p>
7866 <p>Til: Petter Reinholdtsen
</p>
7868 <p>Det vises til din e-post av
3. juli
2012.
</p>
7870 <p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
7871 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
7872 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.
</p>
7874 <p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
7875 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
7876 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
7877 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
7878 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.
</p>
7880 <p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.
</p>
7883 <p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
7884 alle disse etatene. Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
7885 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
7886 at det er interesse for leveringen til OEP.
</p>
7892 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
7897 <div class=
"padding"></div>
7901 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
</a>
7907 I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
7908 spørmål om hvorfor
<a href=
"http://www.frikanalen.no/">Frikanalen
</a>
7909 er kryptert på RiksTV. De toer sine hender:
7912 <p>Date: Mon,
2 Jul
2012 08:
15:
38 +
0000
7913 <br>From: Arve Lindboe
<Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no
>
7914 <br>To: Petter Reinholdtsen
7915 <br>CC: Arthur Garnes
<Arthur.Garnes (at) rikstv.no
>,
7916 postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
7917 <br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn
</p>
7919 <p>Vi viser til Deres spørsmål av
27. mai i år til RiksTV,
7920 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
7921 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.
</p>
7923 <p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
7924 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel
3 i NTVs konsesjon for
7925 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
7926 pkt.
3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
7927 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
7928 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
7929 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
7932 <p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
7933 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
7934 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
7935 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.
</p>
7942 <br>Medietilsynet
</p>
7945 <p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
7946 krypteringen av Frikanalen.
</p>
7952 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>.
7957 <div class=
"padding"></div>
7961 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html">Xocai - sjokolade uten helse i hver bit
</a>
7967 <p>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
7968 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
7969 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
7970 trusler for å stilne sine kritikere. Her er et knippe bloggposter som
7971 forteller historien:
</p>
7975 <li><a href=
"http://skepsis.no/blog/?p=6522">Ulovlige
7976 sjokoladepåstander
</a></li>
7978 <li><a href=
"http://tjomlid.com/2012/06/26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/">Xocai
7979 – en stygg historie om norsk sjokolademafia
</a></li>
7981 <li><a href=
"http://tjomlid.com/?p=6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
7982 det helse i hver bit?
</a></li>
7984 <li><a href=
"http://tjomlid.com/?p=6654">30 punkter du bør undersøke
7985 før du starter som Xocai distributør
</a></li>
7989 <p>Historien er så interessant at selgerne fortjener
7990 Streisand-effekten
</p>
7996 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis
</a>.
8001 <div class=
"padding"></div>
8005 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html">Hvem samler inn flest bensinpriser?
</a>
8011 <p>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
8012 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
8013 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet. Det er tre aktive
8014 tjenester jeg kjenner til. NAF Bergens
8015 <a href=
"http://www.drivstoffpriser.no/">Drivstoffpriser.no
</a>,
8017 <a href=
"http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">Bensinpris-app
</a>,
8019 <a href=
"http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">prisliste
</a>.
8020 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
8021 hvor mange priser for
95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
8025 <tr><th>Tjeneste
</th><th>Antall målinger i juni
2012</th></tr>
8026 <tr><td>Bitfactorys bensinpris-app
</td><td>7687</td></tr>
8027 <tr><td>Drivstoffpriser.no
</td><td>1788</td></tr>
8028 <tr><td>Dinsides prisliste
</td><td>322</td></tr>
8031 <p>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
8032 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
8033 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff. Det er ca.
1600
8034 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn
30
8035 *
1600 =
48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
8036 bensinstasjoner i Norge. Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
8037 komplett dekning. Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
8038 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.
</p>
8040 <p>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
8041 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
8042 å se alle prisdata de har samlet inn så langt. Jeg har laget
8043 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/">en
8044 SQLite-database
</a> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
8045 jevnlig hos Scraperwiki. Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
8046 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
8047 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
8048 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
8049 drivstoffpriser.no. Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
8050 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.
</p>
8056 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki
</a>.
8061 <div class=
"padding"></div>
8065 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
</a>
8071 <p><a href=
"http://www.frikanalen.no">Frikanalen
</a> er Norges
8072 landsdekkende
<a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
8073 kanal
</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
8074 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget. Det er demokratisk
8075 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
8076 TV. NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
8078 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
8079 basert på åpne standarder
</a> i tillegg til den originale løsningen
8080 som er basert på Silverlight.
</p>
8082 <p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
8083 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
8084 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
8085 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
8086 RiksTV. Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
8087 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
8088 en åpen kanal på det digitale bakkenettet. Jeg sendte derfor en epost
8089 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
8090 problemstillingen. Her er det som har vært av oppfølging så
8095 <p>From: Petter Reinholdtsen
8096 <br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
8097 <br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
8098 <br>Cc: post (at) frikanalen.no
8099 <br>Date: Sun,
27 May
2012 00:
28:
10 +
0200</p>
8101 <p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
8102 bakkenettet? I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
8103 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
8104 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
8105 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn. Dette er jo langt fra
8108 <p>I Stortingsmelding
39 2007 står det:
</p>
8111 NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
8112 plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
8113 tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
8114 selskapets betal-tv-pakke. Kanalen vil gå som et gratistilbud til
8115 seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
8116 de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
8117 perioden kl.
12 til kl.
17.30. Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
8118 RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
8119 dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
8120 sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
8121 distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
8122 vil gjelde fram til midten av
2010.
8125 <p>Hva gjelder så etter midten av
2010? Betyr det som står i
8126 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av
2010 kan kreve hvilken som
8127 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
8128 velger å distribuere Frikanalen? Eller var det tillatelsen til å
8129 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i
2010?
</p>
8133 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
8136 <p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
8137 men har fått to svar fra RiksTV.
</p>
8140 <p>From: post (at) rikstv.no
8141 <br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[
92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
8142 <br>To: Petter Reinholdtsen
8143 <br>Date: Mon,
28 May
2012 14:
30:
27 +
0200</p>
8145 <p>Takk for din henvendelse
</p>
8147 <p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
8148 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av
2010. Avtalen er
8149 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
8150 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld-nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517</a>
8152 <p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
8153 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
8154 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr
225,- og er å regne
8155 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
</p>
8157 <p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
8158 <a href=
"https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
</a></p>
8160 <p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no
</p>
8162 <p>Ha en fin dag.
</p>
8164 <p>Med vennlig hilsen
8168 <br>Telefonnummer:
09595
8169 <br>www.rikstv.no
</p>
8172 <p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
8173 fulgte opp med en ny epost:
</p>
8176 <p>From: Petter Reinholdtsen
8177 <br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[
92641] Hvis
<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
8178 <br>To: post (at) rikstv.no
8179 <br>Date: Fri,
08 Jun
2012 10:
14:
49 +
0200</p>
8181 <p>[Thomas Eikeland]
8182 <br>> Takk for din henvendelse
</p>
8184 <p>Takk for svaret.
</p>
8186 <p>> Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
8187 <br>> kostnadene for Programkort frem til midten av
2010. Avtalen er gjengitt
8188 <br>> i sin helhet på denne lenken:
8189 <br>> http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld
8190 <br>> -nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517</p>
8192 <p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
8193 over. Er den erstattet med en ny avtale?
</p>
8197 <li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
8198 på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
8199 kryptert som gikk ut i
2010?
</li>
8203 <p>> Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
8204 <br>> per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
8205 <br>> dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr
225,- og er å regne
8206 <br>> som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
8208 <br>> Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
8209 <br>> https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
</p>
8211 <p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
8212 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
8217 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
8220 <p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.
</p>
8223 <p>From: Arthur Garnes
8224 <br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
8225 <br>To: Petter Reinholdtsen
8226 <br>Date: Fri,
29 Jun
2012 13:
02:
38 +
0200</p>
8230 <p>Det vises til din henvendelse av
27.5.2012. Vi beklager at din
8231 henvendelse har tatt noe tid å besvare.
</p>
8233 <p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
8234 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
8235 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
8236 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
8237 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
8238 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
8239 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
8240 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
8243 <p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
8246 <p>Med vennlig hilsen
8248 <br>Product Manager
</p>
8250 <p>Mobil: +
47 98234224
8251 <p>E-post: arthur.garnes (at) rikstv.no
8253 <br>Besøk: Økernveien
145,
17. etg, Oslo
8254 <br>Post: Postboks
393 Økern,
0513 Oslo
</p>
8256 <p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv
</p>
8258 <p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
8259 ment kun for den korrekte adressaten. This e-mail and the information
8260 it contains is confidential and intended only for the right
8264 <p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
8271 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>.
8276 <div class=
"padding"></div>
8280 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html">Skolelinux-intervju: Markus Gamenius
</a>
8286 <p>Tidligere leder av
8287 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no">foreningen som
8288 organiserer Skolelinux-dugnaden
</a>, Markus Gamenius , har i vår vært
8290 <a href=
"http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece">debattert
8291 skattepolitikk
</a>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
8292 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
8293 Linux- og
<a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-verden
8294 for å overta familiebedriften. Her har vi hans betraktninger i dag,
8295 noen måneder etter at
8296 <a href=
"http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Skolelinux
8297 Squeeze
</a>-utgaven ble gitt ut.
</p>
8299 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
8301 <p>Jeg heter Markus Gamenius og er
40 år. Utdannet biolog med ymse
8302 fag på siden. Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
8303 Ulsrud VGS i Oslo. Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
8304 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS). I dag
8305 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
8306 en del ulike IT-relaterte bedrifter.
</p>
8308 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
8310 <p>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i
2000, der jeg måtte ha "noe
8311 å gjøre" under hjemturen over Atlanteren. Jeg kjøpte et par bøker om
8312 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert. Etter
8313 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
8314 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
8315 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte. Vi hadde ganske
8316 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
8317 Win2000. Systemene var ustabil og dårlige. På leting etter noe
8318 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen"
8319 og Skolelinux. Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
8320 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon. Etter et par år var
8321 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
8322 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
8323 stasjonære (Win2000). På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
8324 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
8327 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
8329 <p>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
8330 økonomiske. Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
8331 vi kunne bruke gammel hardware. Alt i alt gjorde dette at vi sparte
8332 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
8333 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
8334 våre elever. For oss som driftet var det himmel å ha et system som
8335 gikk å administrere sentralt og effektivt. Det var heller ikke så
8336 dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
8337 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
8338 forårsaket av "kreative" elever.
</p>
8340 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
8342 <p>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
8343 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
8344 ikke fikk. I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
8345 av disse kjøres gjennom nettleseren.
</p>
8347 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
8349 <p>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
8350 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
8351 Firefox brukes mest av disse. På Apple-serveren hjemme bruker jeg
8352 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
8353 basestasjonene både hjemme og på jobben. I tillegg til det har jeg i
8354 flere år finansiert et prosjekt som heter
8355 <a href=
"http://www.found.no/">Found IT
</a>. Dette er et prosjekt der
8356 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare. Det
8357 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.
</p>
8359 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8360 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
8362 <p>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig. Så
8363 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
8364 seg inn på hvor mye man sparer. Det betyr selvsagt at man sparer på
8365 lisenser, men også på driftsinnsats. Men nå når jeg ikke er en aktiv
8366 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
8367 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
8368 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
8369 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.
</p>
8375 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
8380 <div class=
"padding"></div>
8384 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog
</a>
8390 <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
8391 <a href=
"http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen
</a>,
8392 og endelig har Microsoft fått viljen sin. Se
8393 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden
</a>
8394 for hele teksten.
</p>
8396 <p>Her er forslaget i sin helhet:
</p>
8399 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter
</p>
8401 <p>I første versjon av referansekatalogen i
2007 ble det satt krav om
8402 Open Document Format (ODF), versjon
1.1 (OASIS,
1.2.2007) for
8403 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
8404 anbefalt for kommunal sektor. I
2009 ble kravet gjort obligatorisk for
8405 hele offentlig sektor i
8406 <a href=
"http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
8407 om IT-standarder i forvaltningen
</a>. Anvendelsesområdet for kravet
8408 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
8409 videre (§
4 nr.
1 andre ledd). I
2011 ble anvendelsesområdet utvidet
8410 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
8411 vedlegg til e-post (§
4 nr.
2).
</p>
8413 <p>Office Open XML ISO/IEC
29500:
2011 (OOXML) er et dokumentformat
8414 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
8415 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
8416 kontorstøtteprogamvaren MS Office. Difi har foretatt en
8417 <a href=
"http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering
</a>
8418 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
8419 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
8420 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
8421 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
8422 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
8423 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
8424 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
8425 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
8428 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår §
4 nr.
1 tredje ledd og
8429 §
4 nr.
2 første ledd
</p>
8431 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
8432 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
8433 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
8434 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
8435 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
8436 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
8437 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
8438 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
8439 foreslått som ny §
4 nr
.2 andre ledd
</p>
8442 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
8443 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
8444 jukset igjennom som ISO-standard. Jeg håper mine lesere sender inn
8445 høringsuttalelser til høringen.
</p>
8447 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
8448 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
8449 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru
</a>. Det er en
8450 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.
</p>
8457 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>.
8462 <div class=
"padding"></div>
8466 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H
.264 med MPEG-LA
</a>
8472 <p>Da fikk jeg nettopp svar fra
8473 <a href=
"http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter
</a>
8475 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
8476 spørsmål om avtale rundt bruk av H
.264</a>. De har ingen avtale med
8477 MPEG LA eller dets representanter. Her er svaret.
8481 <p>Date: Fri,
29 Jun
2012 07:
04:
42 +
0000
8482 <br>From: Nielsen Mette Haga
<Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no
>
8483 <br>To: Petter Reinholdtsen
<petter.reinholdtsen (at) ...
>
8484 <br>CC: Postmottak
<Postmottak (at) dss.dep.no
>
8485 <br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H
.264-relaterte avtaler
</p>
8487 <p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
8488 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
8489 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H
.264 er ikke omtalt i
8490 vår avtale med Smartcom.
</p>
8492 <p>Vennlig hilsen
</p>
8494 <p>Mette Haga Nielsen
8495 <br>Fung. seksjonssjef
</p>
8497 <p>Departementenes servicesenter
</p>
8499 <p>Informasjonsforvaltning
8501 <p>Mobil
93 09 83 51
8502 <br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no
</p>
8505 <p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
8506 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs? Jeg er
8507 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
8508 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
8509 nødvendig å ha avtale om bruk av H
.264.
</p>
8511 <p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
8512 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
8513 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
8514 privatpersoner i Norge. Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
8515 de brutt dem og så langt sluppet unna med det? Jeg aner ikke.
</p>
8521 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
8526 <div class=
"padding"></div>
8530 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H
.264-video
</a>
8537 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
8538 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA
</a> eller andre om bruk av
8539 MPEG/H
.264-video etter at jeg
<a
8540 href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
8541 om innsyn i slike avtaler
</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
8542 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
8543 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK. Spørsmålet ble sendt før
8544 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
8545 "in Good Standing" befant seg. MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
8546 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
8547 slått fast. Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
8548 med MPEG-LA for å streame H
.264, men deres rammer er jo
8549 rettstilstanden i USA og ikke Norge. Jeg tar dermed den delen av
8550 svaret med en klype salt. Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
8551 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
8552 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
8553 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA. Jeg håper NRKs
8554 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
8555 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.
</p>
8557 <p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt. Håper ikke
8558 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
8562 <p>Date: Mon,
25 Jun
2012 15:
29:
37 +
0200
8563 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
8564 <br>To: licensing-web (at) mpegla.com
8565 <br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p>
8567 <p>Hi. I have a small question for you, that I hope it is OK that I
8570 <p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK,
<URL:
8571 <a href=
"http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/
</a> >, the
8572 Norwegian national broadcasting cooperation? I am not sure if they
8573 need one, and am just curious if such agreeement exist.
</p>
8575 <p>The postal address is
</p>
8579 <br>Postbox
8500, Majorstuen
8584 <p>if it make it easier for you to locate such agreement.
</p>
8586 <p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
8587 MPEG-LA, and the name of these entities?
</p>
8591 <br>Petter Reinholdtsen
8594 <p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:
</p>
8597 <p>Date: Thu,
28 Jun
2012 14:
11:
17 +
0000
8598 <br>From: Ryan Rodriguez
<RRodriguez (at) mpegla.com
>
8599 <br>To: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
8600 <br>CC: MD Administration
<MDAdministration (at) mpegla.com
>
8601 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p>
8603 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p>
8605 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
8606 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.
</p>
8608 <p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H
.264
8609 technology in your message below, as this technology is commonly used
8610 in the transmission of video content. In that case, please allow me
8611 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
8614 <P>Our AVC License provides coverage for end products and video
8615 services that make use of AVC/H
.264 technology. Accordingly, the
8616 party offering such end products and video to End Users concludes the
8617 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
8618 associated with the end products/video they offer.
</p>
8620 <p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
8621 Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
8622 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
8623 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
8624 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
8625 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
8626 royalties associated with the AVC Video it distributes.
</p>
8628 <p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
8629 License for your review. You should receive the License document
8630 within the next few days.
</p>
8632 <p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
8633 can be found under the "Licensees" header within the respective
8634 portion of our website. For example, you may find our list of
8635 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
8637 <a href=
"http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
</a></p>
8639 <p>I hope the above information is helpful. If you have additional
8640 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
8641 free to contact me directly. I look forward to hearing from you again
8644 <p>Best regards,
</p>
8648 <p>Ryan M. Rodriguez
8649 <br>Licensing Associate
8651 <br>5425 Wisconsin Avenue
8653 <br>Chevy Chase, MD
20815
8655 <br>Phone: +
1 (
301)
986-
6660 x211
8656 <br>Fax: +
1 (
301)
986-
8575
8657 <br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com
</p>
8661 <p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
8662 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
8663 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.
</p>
8667 <p>Date: Thu,
28 Jun
2012 16:
36:
15 +
0200
8668 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
8669 <br>To: Ryan Rodriguez
<RRodriguez (at) mpegla.com
>
8670 <br>Cc: MD Administration
<MDAdministration (at) mpegla.com
>
8671 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p>
8674 <br>> Dear Mr. Reinholdtsen,
</p>
8676 <p>Thank you for your quick reply.
</p>
8678 <p>> Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
8679 <br>> License for your review. You should receive the License document
8680 <br>> within the next few days.
</p>
8682 <p>The part about sending a FedEx package confused me, though. I did not
8683 <br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
8684 <br>you did not try to send me a package using the address of NRK. If you
8685 <br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
8686 <br>useful to me to be able to download it as an electronic document.
</p>
8688 <p>> Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
8689 <br>> be found under the "Licensees" header within the respective portion
8690 <br>> of our website. For example, you may find our list of Licensees in
8691 <br>> Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
8692 <br>> http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
</p>
8694 <p>How can I recognize the Norwegian licensees?
</p>
8698 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
8701 <p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
8702 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
8703 siste epost. Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken". For å
8704 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
8705 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
8706 Har ikke hørt noe mer
3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
8707 min epost tidsnok.
</p>
8711 <p>Date: Thu,
28 Jun
2012 14:
36:
20 +
0000
8712 <br>From: Ryan Rodriguez
<RRodriguez (at) mpegla.com
>
8713 <br>To: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
8714 <br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p>
8716 <p>Thank you for your message.
</p>
8718 <p>I will be out of the office until Thursday, July
5 and will respond
8719 to all messages upon my return. If this is a matter that requires
8720 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
8723 <p>Best regards,
</p>
8727 <p>Ryan M. Rodriguez
8728 <br>Licensing Associate
8733 <p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
8734 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
8735 kringkaste H
.264-video i Norge.
</p>
8741 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
8746 <div class=
"padding"></div>
8750 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?
</a>
8757 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven
</a>
8758 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
8759 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
8760 representanter i det offentlige holder på med. En kan be om kopi av
8761 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
8762 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
8763 levere ut en kopi. Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
8764 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
8765 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
8766 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
8767 postjournal og utlevere den på forespørsel. Underlig nok forteller
8768 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
8769 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
8770 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
8771 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
8772 representanter. Men de må føre journal og utlevere den på
8775 <p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
8776 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
8777 bedre. Det finnes en
<a href=
"http://www.oep.no/">felles portal for
8778 postjournaler
</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
8779 fylkesmenn etc (ca.
100 kilder), men for alle kommuner,
8780 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
8781 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
8782 nettsider og se etter postjournalen. Noen har laget fine
8783 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester. De fleste har
8784 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
8785 HTML-basert, men ofte PDF-basert. Noen har kun innskannede bilder av
8786 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning). Alt dette gjør det veldig
8787 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge. En er
8788 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
8789 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
8790 stor grad ikke skjer.
</p>
8792 <p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke. En naturlig
8793 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
8794 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
8795 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
8796 innbygger og journalist-vennlig portal. I en slik portal bør en kunne
8797 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
8798 det tok lang tid å journalføre). Når informasjonen er samlet inn kan
8799 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
8800 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke. En kan også
8801 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
8802 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
8803 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige. Det hadde vært
8804 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
8805 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
8806 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten. En
8807 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
8808 velger å fjerne journalen fra web. Her er praksis sprikende, og noen
8809 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
8810 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.
</p>
8812 <p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
8813 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
8814 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
8815 kontakt med det offentlige Norge. En kan se når det bygges, søkes,
8816 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
8817 kontakte det offentlige Norge for å få gjort. Men det må veies opp
8818 mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
8819 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.
</p>
8821 <p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
8822 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
8823 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
8824 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
8825 gir oss. Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
8826 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
8827 flere hundre kilder. Noen er enkle og tar
10-
20 minutter (hvis de
8828 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid. Her
8829 trengs det programører. :)
</p>
8831 <p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
8832 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
8833 <a href=
"http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no
</a>, et
8834 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
8835 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.
</p>
8841 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
8846 <div class=
"padding"></div>
8850 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA
</a>
8856 <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
8857 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
8858 forespørsel om kopi av avtale
</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
8859 MPEG og/eller H
.264. Svaret har fått saksreferanse
2011/
371 (mon tro
8860 hva slags sak fra
2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:
</p>
8864 <p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H
.264-relaterte
8865 avtaler
</strong></p>
8867 <p>Viser til innsynsbegjæring av
19. juni
2012. Kravet om innsyn
8868 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
8869 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
8872 <p>I henhold til offentleglova §
28 annet ledd må innsynskravet gjelde
8873 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
8874 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
8875 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
8876 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
8879 <p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
8880 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
8881 at den enkelte saka blir identifisert. Ein kan med andre ord i
8882 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
8883 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
8884 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
8885 til dato, partar eller liknande.»
</p>
8887 <p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
8888 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-
2010-
3295):
</p>
8890 <p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
8891 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
8892 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
8893 vanskelege å handsame for forvaltninga.»
</em></p>
8895 <p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:
</p>
8897 <p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova §
28 andre ledd at det `i
8898 rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
8899 art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
8900 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
8901 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
8902 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
8903 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
8904 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
8905 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
8906 om det nok skal mykje til).»
</em></p>
8908 <p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
8909 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
8910 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
8911 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
8912 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H
.264». En slik
8913 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
8914 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
8915 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
8916 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.
</p>
8918 <p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
8919 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
8920 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
8921 henhold til offentleglova §
28 annet ledd.
</p>
8923 <p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
8924 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
8925 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova §
32,
8926 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
8927 kirkedepartementet, og sendes til NRK.
</p>
8929 <p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
8930 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
8931 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
8932 for inneværende og forrige måned ligger ute på
8933 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
8934 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.
</p>
8937 <br>Dokumentarkivet i NRK
8938 <br>v/ Elin Brandsrud
8939 <br>Tel. direkte:
23 04 29 29
8940 <br>Post: RBM3, Postboks
8500 Majorstuen,
0340 Oslo
8941 <br>innsyn (at) nrk.no
</p>
8946 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
8947 PDF-form som vedlegg på epost
</a>. Jeg er litt usikker på hvordan jeg
8948 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
8949 på å vurdere om jeg skal klage. Enten må nok forespørselen
8950 reformuleres eller så må jeg vel klage. Synes jo det er merkelig at
8951 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått. Det
8952 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
8953 MPEG-LA eller ikke...
</p>
8955 <p>Oppdatering
2012-
06-
25 20:
20: Et google-søk på "
2011/
371 nrk"
8956 sendte meg til postjournalen for
8957 <a href=
"http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-
06-
19</a>
8959 <a href=
"http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-
06-
20</a>
8960 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
8961 er "Graphic Systems Regions MA
2378/
10E". Videre søk etter "Graphic
8962 Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
8963 "
<a href=
"http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
8964 system for
12 or
13 sites broadcasting regional news
</a>" hos Mercell
8965 Sourcing Service, også omtalt på
8966 <a href="http://www.publictenders.net/tender/
595705">Public
8968 <a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521
">Doffin</a>.
8969 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
8972 <p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
8974 <a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/
">Open
8975 Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med
8977 <a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
">tilgjengelig
8978 på web</a>. Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
8979 etter feil ting da jeg forsøke å finne den. Der står ikke NRK, men
8980 flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer. Lurer på om det betyr
8981 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?
</p>
8987 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
8992 <div class=
"padding"></div>
8996 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html">Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt
</a>
9002 <p>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
9003 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
9004 uttrykket. Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
9005 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
9007 <a href=
"http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10050744">VG
</a>
9009 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-6847771.html#xtor=RSS-3">Aftenposten
9010 Utenriks
</a> (
11. juni),
9011 <a href=
"http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece">Aftenposten
9012 Reise
</a> (
22. juni),
9013 <a href=
"http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece">Adressseavisa
</a>
9015 <a href=
"http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece">Bergens
9016 Tidene
</a> (
22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
9017 en kopi av den Østeriske
9018 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt">landsbyen
9019 Hallstatt
</a> i Guangdong-provinsen rundt
60 kilometer nordøst for
9020 Hong Kong (i følge VG). Til og med
9021 <a href=
"http://idle.slashdot.org/story/12/06/22/0022251/china-pirates-austrian-village">Slashdot
</a>
9022 har hatt en sak i dag i tillegg til en
9023 <a href=
"http://news.slashdot.org/story/12/06/05/2332224/china-secretly-clones-austrian-village">for
9024 to uker siden
</a> der de ikke brukte ordet piratkopiering.
</p>
9026 <p>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
9027 Norges del er hus i en by beskyttet i
9028 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html">åndsverkloven
</a>
9029 som "bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket"
9030 (§
1 punkt
9). Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
9031 levetid og
70 år etter utløpet av hans dødsår. Det betyr at kun hus
9032 tegnet av arkitekter som døde etter
1942 er vernet av
9035 <p>Hallstatt står på
9036 <a href=
"http://whc.unesco.org/en/list/806/">UNESCOs
9037 verdensarvliste
</a> pga. gamle hus og lang historie. Jeg har ikke
9038 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
9039 bygget før midten av
1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
9040 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
9047 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
9052 <div class=
"padding"></div>
9056 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H
.264-video?
</a>
9062 <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
9063 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H
.264?
9064 <a href=
"http://webmink.com/essays/h-264/">H
.264 og MPEG4 er jo ikke en
9065 fri og åpen standard
</a> i henhold til
9066 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen
9067 til Digistan
</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
9068 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
9069 gjelder Norge. Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
9070 problemstilling. Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
9071 nødvendig, så har store aktører som
9072 <a href=
"http://www.nrk.no/">NRK
</a> og
9073 <a href=
"http://www.regjeringen.no/">regjeringen
</a> skaffet seg en
9074 slik avtale. Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
9075 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
9076 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
9077 og/eller H
.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
9078 av MPEG-LA. Her er kopi av eposten jeg har sendt til
9079 <a href=
"http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter
</a>.
9080 Forespørselen til NRK er veldig lik.
</p>
9084 <p>Date: Tue,
19 Jun
2012 15:
18:
33 +
0200
9085 <br>From: Petter Reinholdtsen
9086 <br>To: postmottak@dss.dep.no
9087 <br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H
.264-relaterte avtaler
9089 <p>Hei. Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
9090 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H
.264. Jeg er
9091 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
9092 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.
</p>
9094 <p>MPEG og H
.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
9095 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
9096 via Adobe Flash. MPEG-LA,
<URL:
9097 <a href=
"http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/
</a> >, er
9098 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
9099 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H
.264, å selge
9100 bruksrett for MPEG og H
.264.
</p>
9102 <p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H
.264-baserte
9103 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS. Jeg
9104 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.
</p>
9106 <p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge
<URL:
9107 <a href=
"http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/
8301-
30685_3-
20000101-
264.html
</a>
9112 <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
9113 containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
9114 LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
9115 NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
9116 WITH THE AVC STANDARD (
"AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
9117 WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
9118 ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
9119 LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
9120 IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
9121 FROM MPEG LA L.L.C. SEE
9122 <a href=
"http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com
</a>.
</p>
9126 <p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial"
9127 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.
</p>
9129 <p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
9130 følgende klausul i følge
<URL:
9131 <a href=
"http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf
</a>
9136 <p>15. Merknad om H
.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
9137 funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
9138 kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
9139 AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
9140 FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
9141 KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN (
"AVC-VIDEO")
9142 OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
9143 PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
9144 FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
9145 AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
9146 FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.
</p>
9149 <p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
9150 bruker MPEG og H
.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
9151 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
9152 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.
</p>
9154 <p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
9155 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
9156 utstyr som bruker MPEG og/eller H
.264.
</p>
9159 <p>Nå venter jeg spent på svaret. Jeg planlegger å blogge om svaret
9166 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
9171 <div class=
"padding"></div>
9175 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html">Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk
</a>
9181 <p>Aftenposten melder i dag at selgerne av
9182 <a href=
"http://www.erlikoslo.no/">gatemagasinet =Oslo
</a> er
9183 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-6850970.html">irritert
9184 på at det er kommet en konkurrent på banen
</a> fra organisasjonen
9185 <a href=
"http://oslo.folkerfolk.no/">Folk er Folk
</a>,
9186 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge. Min
9187 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
9188 når de nekter "rumenerne" og andre utenlandske tiggere å selge
9189 gatemagasinet sitt. Det ble rapportert for noen år siden at
9190 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-6677803.html">utenlandske
9191 tiggere ikke var velkomne som selgere
</a>, og å opprette en konkurrent
9192 virker da for meg som et rasjonelt alternativ. Og at "rumerene"
9193 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo. I Adresseavisen fant jeg en
9194 artikkel om at selgerne av
9195 <a href=
"http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/">gateavisen
9196 Sorgenfri
</a> i Trondheim også
9197 <a href=
"http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=20">utelukker
9198 utenlandske selgere
</a>.
</p>
9200 <p>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
9201 artikler kunne tyde på. Mens jeg søkte opp gamle artikler og
9202 referanser om temaet, fant jeg et
9203 <a href=
"http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/29/542041.html">leserbrev
9204 fra en av stifterne av =Oslo
</a>, som protesterte på
9205 <a href=
"http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/23/541530.html">påstander
9206 fra likestillingsombudet om diskriminering
</a> og forteller at =Oslo
9207 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
9208 for å kunne representere magasinet utad, og at "rumererne" ikke
9209 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
9210 norsk. Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
9211 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
9212 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
9213 ikke kunne snakke norsk. Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
9214 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
9215 Norge ekskluderes.
</p>
9217 <p>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
9218 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
9219 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger. En konkurrent som Folk
9220 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
9221 spise av markedsandelene til =Oslo.
</p>
9227 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
9232 <div class=
"padding"></div>
9236 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">SQL-database med anbud publisert på Doffin
</a>
9242 <p><a href=
"http://www.doffin.no/">Doffin
</a> er det offentlige Norges
9243 portal for annonsering av anbudsutlysninger. Nettstedet er mye brukt,
9244 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten. For å bøte
9245 på det har jeg som et
<a href=
"htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt
</a>
9246 laget en
<a href=
"http://scraperwiki.com/">Scraperwiki
</a>-skraper som
9248 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
9249 med nøkkelinformasjonen fra Doffin
</a>, slik at det er mulig å søke og
9250 analysere Doffin-oppføringene. Det publiseres mellom
900-
1500 anbud
9251 hver måned via Doffin. Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
9252 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen. På sikt
9253 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
9254 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
9255 må bestilles fra hver enkelt utlyser.
</p>
9257 <p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
9258 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
9259 <a href=
"http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
9260 Doffin
</a> følgende:
</p>
9264 <p>Opphavsrett mv
</p>
9266 <p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
9267 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
9268 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
9269 utnevner. Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
9270 kan benytte det til de formål de måtte ønske.
</p>
9274 <p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
9275 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
9276 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene. FAD
9277 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
9278 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen. Ingen av
9279 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
9280 informasjonen allerede er publisert.
</p>
9286 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
9291 <div class=
"padding"></div>
9295 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html">Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal
</a>
9301 <p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
9302 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
9303 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
9304 analyse og søk. I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
9305 <a href=
"http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
9306 (OEP)
</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
9309 <p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
9310 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
9311 opp
</a> ved hjelp av
9312 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
9313 Scraperwiki-database
</a>. Merk at denne Scraperwikien har
9314 ytelsesproblemer pga. mengden data.
</p>
9316 <p><table border=
"1">
9317 <tr><th>Måned
</th><th>Antall
</th></tr>
9318 <tr><td>2011-
07</td><td>164355</td></tr>
9319 <tr><td>2011-
08</td><td>153662</td></tr>
9320 <tr><td>2011-
09</td><td>173134</td></tr>
9321 <tr><td>2011-
10</td><td>170665</td></tr>
9322 <tr><td>2011-
11</td><td>198409</td></tr>
9323 <tr><td>2011-
12</td><td>175908</td></tr>
9324 <tr><td>2012-
01</td><td>206875</td></tr>
9325 <tr><td>2012-
02</td><td>202862</td></tr>
9326 <tr><td>2012-
03</td><td>204225</td></tr>
9327 <tr><td>2012-
04</td><td>207931</td></tr>
9328 <tr><td>2012-
05</td><td>223754</td></tr>
9331 <p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
9332 journaloppføringer til OEP. OEP inneholder en liste med sist
9333 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
9334 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
9335 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
9336 beregnes
</a>. Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver
10.
9338 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
9339 Scraperwiki-database
</a>:
</p>
9341 <p><table border=
"1">
9343 <tr> <th>Etat
</th> <th>Frekvens
</th> <th>Leveringer
</th> </tr>
9344 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse
</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
9345 <tr> <td>Medietilsynet
</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
9346 <tr> <td>Departementenes servicesenter
</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
9347 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet
</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
9348 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
9349 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
9350 <tr> <td>Fredskorpset
</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
9351 <tr> <td>Statens legemiddelverk
</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
9352 <tr> <td>Utlendingsnemnda
</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
9353 <tr> <td>Politidirektoratet
</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
9354 <tr> <td>Skattedirektoratet
</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
9355 <tr> <td>Statens innkrevingssentral
</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
9356 <tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
9357 <tr> <td>Kunst i offentlige rom
</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
9361 <p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
9362 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
9363 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
9364 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.
</p>
9366 <p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
9367 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
9368 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
9369 til å levere hver uke. Har ikke undersøkt noen av de andre.
</p>
9375 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
9380 <div class=
"padding"></div>
9384 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html">Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi
</a>
9390 <p>Jeg oppdaget nylig en
9391 <a href=
"http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece">artikkel
9392 i Adresseavisa
</a> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
9393 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
9394 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi. La derfor
9395 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:
<p>
9399 <p>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
9400 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.
</p>
9402 <p>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
9403 medlemsforeningen NUUG. FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
9404 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
9405 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
9406 fylke eller vegvesenregion. Offentlig etat blir valgt ut fra
9407 geografisk plassering og kategori valgt av innsender. Offentlige
9408 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
9409 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
9410 kan en klage på lovbrudd i det offentlige. FiksGataMi fungerer dermed
9411 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
9412 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
9413 gjenfinning. Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
9414 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
9415 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
9416 epostmottakspunkter. Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
9417 opp til mottaker av meldingene. For Trondheim kommune er
9418 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
9419 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
9420 forvaltningslovens krav.
</p>
9422 <p>Kan ellers fortelle at
57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
9423 nettsider, og at
37 % (
4182 av
11266 ) av problemrapportene sendt inn
9424 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen. Trondheim kommune har
9425 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
9426 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.
</p>
9428 <p>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no
</p>
9432 <p>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
9433 kommunens potensielle lovbrudd.
</p>
9439 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
9444 <div class=
"padding"></div>
9448 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html">Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data
</a>
9454 <p>På onsdag rakk jeg såvidt innom
9455 <a href=
"http://www.meetup.com/osloopendata/">Oslo Open Data Forums
</a>
9456 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
9457 "
<a href=
"http://veileder.data.norge.no/">Åpne data. Del og skap
9458 verdier. Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data
</a>" (også
9459 <a href="http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf
">tilgjengelig
9460 som PDF</a> fra DIFI).</p>
9462 <p>Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
9463 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
9464 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
9465 maskinlesbart format. Kildekoden til veilederen er
9466 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata
">tilgjengelig via
9467 github</a>, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
9468 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
9471 <p>Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
9472 <a href="http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html
">w3cs
9473 stjerneklassifisering</a> av åpne datakilder, som jeg tror ville være
9474 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
9475 informasjon på som åpne data. Jeg har
9476 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/
1">rapportert
9477 en github-bug</a> om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.</p>
9479 <p>Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
9480 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
9481 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
9482 hører hjemme i sin egen veileder. Uansett, anbefaler alle å ta en
9483 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
9484 med får en kopi.</p>
9490 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett
">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web
">web</a>.
9495 <div class="padding
"></div>
9499 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html
">Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?</a>
9505 <p>Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i
9506 Norge. Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
9507 kreve noen tusen frivillige. Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
9508 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
9509 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
9510 siste årene. Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
9515 <dt>Dinside.no nettside</dt>
9517 <dd>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
9518 <a href="http://www.dinside.no/
1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel
">samle
9519 inn drivstoffpriser</a>. Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
9520 der en må registrere seg for å delta. En SMS-tjeneste har visst
9521 eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31. Listen over
9522 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
9523 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart. Listen over
9524 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24
9525 timer etter registrering. Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
9526 området 10-35, og jeg har startet på
9527 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/
">en
9528 database over de publiserte prisene</a> hos Scraperwiki.</dd>
9530 <dt>Bitfactorys mobilapp</dt>
9533 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html
">selskapet Bitfactory
9534 sin landsdekkende mobilapp</a> (først for iphone, siden også for
9535 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
9536 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon. Den
9537 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
9538 kan hentes ut ved hjelp av et
9539 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html
">web-API
9540 som jeg har dokumentert med reversutvikling</a>. Stasjonslisten
9541 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart. Antall
9542 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.</dd>
9546 <dt>NAF Bergens nettside og iphone-app</dt>
9548 <dd>I år lanserte NAF Bergen <a href="http://www.drivstoffpriser.no/
">en
9549 landsdekkende iphone-app</a> koblet til NAF Bergens tjeneste for å
9550 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser. Nettstedet har
9551 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
9552 over innsamlede priser. De har interessant statistikk over
9553 prisutviklingen som går tilbake til 2009.</dd>
9555 <dt>bensinpris.net</dt>
9557 <dd>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet. Informasjonen
9558 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering. Nettsiden
9559 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel. Har liste
9560 over kjente stasjoner tilgjengelig. Svært lite oppdatert for
9565 <p>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
9566 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
9567 inn driftstoffpriser hver måned og
9568 <a href="http://www.ssb.no/petroleumsalg/
">legger dem ut i
9571 <p>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
9572 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
9573 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
9574 bruksområder. Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
9575 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
9576 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
9577 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder. Jeg mistenker
9578 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
9579 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
9580 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
9581 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
9582 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.</p>
9588 <th>Offentlig stasjons-liste</th>
9589 <th>Publisert stasjons-geopunkt</th>
9590 <th>Publisert API for inn-legging</th>
9591 <th>Publisert API for ut-henting</th>
9592 <th>Publisert alle priser</th>
9593 <th>Publisert database</th>
9594 <th>Lands-dekkende</th>
9609 <td>Bitfactorys mobilapp</td>
9620 <td>drivstoffpriser.no</td>
9631 <td>bensinpris.net</td>
9643 <p>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
9644 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
9645 informasjon. Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
9646 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
9647 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon. NAFs
9648 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
9649 innlegging og uthenting av informasjon.</p>
9651 <p>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
9652 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
9653 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
9654 legge inn og hente ut informasjon. Så får vi se hva de sier.</p>
9660 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser
">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>.
9665 <div class="padding
"></div>
9669 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html
">Database over bensinpriser fra dinside.no</a>
9675 <p>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
9676 <a href="http://www.dinside.no/
1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel
">dinside.no
9677 sin prisoversikt</a> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
9678 landet. Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
9679 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
9680 tilgjengelig på web. Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
9681 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
9682 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
9683 en lengre periode. Jeg startet for litt over en uke siden en
9684 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette. Jeg har de siste ukene
9685 lært meg å bruke <a href="http://www.scraperwiki.com/
">Scraperwiki</a>,
9686 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
9687 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
9688 strukturering. Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
9690 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/
">scraperwiki-siden
9691 med databasen</a> over bensinpriser. Den henter ned priser fra
9692 dinside.no hver time. Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
9693 bensinprisene i Norge
9694 <a href="http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=
1">registrer
9695 deg</a> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
9696 bensinstasjoner.</p>
9698 <p>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
9699 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
9700 problemstillinger. Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
9701 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
9702 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
9703 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp. Derfor
9704 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
9705 gjøre det samme. Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
9706 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.</p>
9712 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser
">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki
">scraperwiki</a>.
9717 <div class="padding
"></div>
9721 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html
">Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</a>
9727 <p>I fjor lanserte Bitfactory en
9728 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html
">mobilapp for å få
9729 tilgang til bensinpriser</a> på landets bensinstasjoner ved å samle
9730 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
9731 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
9732 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
9733 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert. Da
9734 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
9735 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
9736 langt. Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
9737 API-dokumentasjon.</p>
9739 <p>Utrolig nok er det i følge
9740 <a href="http://www.dn.no/energi/article2194526.ece
">Dagens
9742 <a href="http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece
">Finnmark
9743 Dagblad</a> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
9744 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
9745 på uten å samle dem inn på stedet. Flere har dugnader på gang for å
9746 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
9747 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php
">dinside.no</a>
9748 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer. Dinsides
9749 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
9750 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.<p>
9752 <p>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
9753 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
9754 tilgjengelig for flere. Protokollen bruker HTTP og normal
9755 forms-notasjon for POST. Jeg lot en telefon koble seg til mitt
9756 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
9757 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
9758 av wireshark. Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.</p>
9760 <p><b>stasjonsDatabaseUpdateStamp</b></p>
9762 <p><tt>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp</tt></p>
9764 <p>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
9765 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
9766 Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
9767 pr. 2012-05-28 er 1336420693. Mitt gjett er at dette er sekunder
9768 siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
9769 til en leselig dato med <tt>perl -e 'print
9770 scalar(localtime(1319145491)), "\n"'
</tt>. Den første verdien
9771 konverterer da til "Thu Oct
20 23:
18:
11 2011", mens den andre
9772 konverteres til "Mon May
7 21:
58:
13 2012".
</p>
9774 <p><b>GetXMLDatabase
</b></p>
9776 <p><tt>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php
</tt></p>
9778 <p>Henter ned listen med stasjoner på XML-format. Argumentet er
9779 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
9780 genereres av app-en. Nedlasting med samme passord flere ganger ser
9781 ikke ut til å fungere. Innholdet er ca.
1600 stasjoner, men manglet
9782 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
9783 ikke komplett. Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):
</p>
9786 <?xml
version="
1.0"
encoding="UTF-
8"?
>
9787 <STASJONSDATABASE
>
9789 <NAME
></NAME
>
9790 <ADDRESS
></ADDRESS
>
9791 <ID
>0</ID
>
9792 <LATITUDE
>0.000000</LATITUDE
>
9793 <LONGITUDE
>0.000000</LONGITUDE
>
9794 <COMPANY
></COMPANY
>
9797 <NAME
>Statoil Best Eidsvoll Verk
</NAME
>
9798 <ADDRESS
>Gamle Trondheimsvei
339 2074 Eidsvoll Verk
</ADDRESS
>
9799 <ID
>1</ID
>
9800 <LATITUDE
>60.303902</LATITUDE
>
9801 <LONGITUDE
>11.168100</LONGITUDE
>
9802 <COMPANY
>Best
</COMPANY
>
9806 <NAME
>Esso Andenes
</NAME
>
9807 <ADDRESS
>Falcksgate
9,
8480 Andenes
</ADDRESS
>
9808 <ID
>1822</ID
>
9809 <LATITUDE
>69.320999</LATITUDE
>
9810 <LONGITUDE
>16.118700</LONGITUDE
>
9811 <COMPANY
>Esso
</COMPANY
>
9813 </STASJONSDATABASE
>
9816 <p><b>GetBanStatus
</b></p>
9818 <p><tt>echo UDID=Android-
123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php
</tt></p>
9820 <p>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør. Navnet gjør at jeg
9821 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
9822 bannlyst fra tjenesten. Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
9823 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
9824 blokkerer for å se på priser. Eneste POST-argument er UDID, som ser
9825 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet. Returnverdi er 'NO'
9826 for alle UDID-verdier jeg har testet. Gjetter på at alternativ
9827 returverdi er 'YES', men har ikke sett en slik verdi så langt.
</p>
9829 <p><b>PriserVedStasjoner
</b></p>
9831 <p><tt>echo 'stasjoner=
810,
364&day=
0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php
</tt></p>
9833 <p>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
9834 bensinstasjoner. Den tar to POST-argumenter, "stasjoner" som er
9835 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og "day" som bør
9836 settes til "
0" for å få ut informasjon om priser. Usikker på hva
9837 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
9838 det skal hentes ut informasjon.
</p>
9840 <p>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
9841 enkelt stasjon, med
<br
> som skillemarkør mellom hver stasjon.
9842 Ikke helt sikker på hva alle feltene er. Her er mine gjett:
</p>
9845 <tr><ht>Felt
</ht><ht>Beskrivelse
</ht></tr>
9846 <tr><td>1</td><td>Bensinstasjons-ID
</td></tr>
9847 <tr><td>2</td><td>Pris for blyfri
95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.
</td></tr>
9848 <tr><td>3</td><td>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.
</td></tr>
9849 <tr><td>4</td><td>Telefon-ID på formen Android-
123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum
</td></tr>
9850 <tr><td>5</td><td>tall, uviss betydning. muligens relatert til day-verdien.
<b>Oppdatering
2012-
06-
02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.
</td></tr>
9851 <tr><td>6</td><td>Pris for blyfri
98-oktan?
</td></tr>
9852 <tr><td>7</td><td>samme som felt
3</td></tr>
9853 <tr><td>8</td><td>samme som felt
4</td></tr>
9854 <tr><td>9</td><td>samme som felt
5</td></tr>
9855 <tr><td>10</td><td>Pris for disel
</td></tr>
9856 <tr><td>11</td><td>Samme som felt
3</td></tr>
9857 <tr><td>12</td><td>Samme som felt
4</td></tr>
9858 <tr><td>13</td><td>Samme som felt
5</td></tr>
9861 <p>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
9862 deretter tre blokker for
95-oktan bensin,
98-oktan bensin og
9865 <p><b>PriserVedStasjon
</b></p>
9867 <p><tt>echo 'id=
736&day=
0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php
</tt></p>
9869 <p>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
9870 Formatet er dato på formen "
08_12_2011" for
2011-
12-
08, og noe som ser
9871 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner. For stasjoner der
9872 intet er registrert returnerer den "NO RESULTS".
</p>
9874 <p><b>AllePriser
</b></p>
9876 <p><tt>echo day=
0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php
</tt></p>
9878 <p>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
9879 priser på siste
24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
9880 Returnerer "NO RESULTS" når listen er tom. Ellers returnerer den en
9881 dato på formen "Thursday_09_12_2011" fulgt av
<br
> og deretter
9882 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.
</p>
9888 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
9893 <div class=
"padding"></div>
9897 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?
</a>
9903 <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
9904 standardkatalog v3.1 blitt
9905 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
9906 på DIFIs nettside
</a>, og jeg kunne der glede meg over at
9907 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs
</a>
9908 uttalelse er kommet med. En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
9910 <a href=
"http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
9911 fra Norges Blindeforbund
</a>, som
5 år etter at Klaus Knopper sammen
9912 med sin blinde kone blant annet
9913 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
9914 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde
</a> på et NUUG-møte.
</p>
9916 <p><a href=
"https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund
</a>
9917 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
9921 <p>Bruk av fri programvare
9923 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT
2009-
02: Universell utforming
9924 <a href=
"http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf
</a>
9925 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
9926 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
9927 universelt utformet."
</p>
9929 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
9930 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
9931 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
9932 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
9933 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
9934 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.
</p>
9936 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
9937 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
9938 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
9939 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
9940 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
9941 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
9942 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
9943 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
9944 programvareleverandør/produsent.
</p>
9946 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
9947 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
9948 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.
</p>
9950 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
9951 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
9952 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
9953 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
9954 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
9955 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
9956 hjelpemiddelprogramvare.
</p>
9960 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
9961 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
9962 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
9963 fungerer fint også for blinde.
</p>
9965 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
9966 "
<a href=
"http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
9967 State of Linux Accessibility
</a>", som også hevder at Linux fungerer
9968 utmerket for blinde.</p>
9974 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard
">standard</a>.
9979 <div class="padding
"></div>
9983 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html
">Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</a>
9989 <p><a href="http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux-prosjektets</a>
9990 musiker og mannen bak
9991 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/
">opplæringsdokumentene
9993 (<a href="http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html
">norsk
9994 utgave</a>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
9995 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen. Jeg har kjent Alf
9996 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
9997 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
9998 ikke ha sett noe til ham på mange år.</p>
10000 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10002 <p>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år. Men
10003 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
10004 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
10005 forfølge en av mine største interesser - data. Til daglig jobber jeg
10006 ved <a href="http://www.narvikskolen.no/parken/
">Parken
10007 ungdomsskole</a> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
10008 musikkundervisning.</p>
10010 <p>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
10011 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.</p>
10013 <p>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
10014 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
10015 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
10016 dager var «Windows fanatiker». Ble introdusert til Linux av en kompis
10017 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
10018 dette operativsystemet.</p>
10020 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10022 <p>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
10023 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
10024 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
10025 Skolelinuxprosjektet.</p>
10027 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10029 <p>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
10030 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken. Man kan ta i bruk
10031 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
10032 PC-park. PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
10033 de har 512 MB RAM eller mer.</p>
10035 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10037 <p>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
10038 å bruke fungere dårlig med Linux. Mye pga. av at disse programmene
10039 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.</p>
10041 <p>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
10042 programmene har en tendens til og krasje. Det gjelder blant annet
10043 <a href="http://www.kdenlive.org/
">kdenlive</a> og
10044 <a href="http://www.openshotvideo.com/
">openshot</a>, for å nevne
10045 noen. De er ikke stabile nok. Når elevene kommer med filmsnutter de
10046 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
10047 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel. Det er
10048 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
10049 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
10050 ikke vil fungere. Programmene godtar ikke format, godtar ikke
10051 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
10052 opplevelse av bruk av fri programvare.</p>
10054 <p>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
10055 fullført en ønsket oppgave.</p>
10059 <p>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
10060 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
10061 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
10062 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
10063 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
10064 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.</p>
10066 <p>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
10067 innom 3-4 programmer for å få det til. Så jeg har enda ikke til dags
10068 dato sett at et program fungere 100% til alt.</p>
10070 <p>Det programmet jeg har best erfaring til er
10071 <a href="http://cinelerra.org/
">cinelerra</a>, men dessverre har det
10072 også tendenser og krasje av og til uten grunn.</p>
10074 Lydsystemet kan også være et mareritt. Konkret snakker jeg om når du
10075 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
10076 disse. Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
10077 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
10078 til og velge at USB-lydkortet skal brukes. Det blir for tungvindt for
10079 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
10080 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
10081 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
10083 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10085 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
10086 k3b, openttd og libreoffice.
10088 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10089 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10091 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
10092 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
10093 fungere. Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
10100 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu
">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju
">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>.
10105 <div class="padding
"></div>
10107 <div class="entry
">
10108 <div class="title
">
10109 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html
">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a>
10115 <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
10116 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece
">Unix
10117 nedkjempes av Linux og Windows</a>. For meg er påstanden meningsløs,
10118 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
10119 eller ikke er utdatert og uinteressant. Jeg ser at Helge Skrivervik
10120 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
10121 "<a href=
"http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
10122 = uinteressant"
</a>.
</p>
10124 <p>I
<a href=
"http://www.nuug.no/">NUUG
</a>-sammenheng møter jeg av og
10125 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
10126 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
10127 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
10128 teknologi. Intet kunne være lengre fra sannheten.
</p>
10130 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
10131 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
10132 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
10133 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc. Kort sagt der nyskapning skjer på
10134 IT-fronten i dag. Det innebærer selvfølgelig også de som er
10135 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
10136 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer. De aller fleste medlemmene
10137 har i dag fokus på Linux.
</p>
10143 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
10148 <div class=
"padding"></div>
10150 <div class=
"entry">
10151 <div class=
"title">
10152 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html">Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap
</a>
10158 <p>I går ble jeg kontaktet på epost av
10159 <a href=
"http://www.digi.no">digi.no
</a>s Eirik Rossen som lurte på om
10160 jeg hadde noen kommentarer til
10161 <a href=
"http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips">kartverkets
10162 pressemelding
</a> om Norges tetplassering når det gjelder
10163 kart-tilgjengelighet. Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
10165 <a href=
"http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt">Digis
10166 dekning
</a> av kartverkets pressemelding.
</p>
10169 <p>Takk for muligheten til å kommentere.
</p>
10171 <p>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
10172 medlem i kartellet Norge Digitalt. Det er ingen overraskelse for meg
10173 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god. Men for
10174 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
10175 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.
</p>
10177 <p>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
10178 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
10179 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
10180 bruksbegresninger. Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
10181 fribrukskartet OpenStreetmap bedre. Der fremmer bruksvilkårene
10182 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
10183 tillatelse fra det offentlige.
</p>
10185 <p>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
10186 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
10187 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
10188 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
10189 mulig oppdaterte sjøkart? Det hjelper jo ikke at offentlige etater
10190 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
10191 båtkaptein og småbåtfører. Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
10192 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
10193 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.
</p>
10200 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
10205 <div class=
"padding"></div>
10207 <div class=
"entry">
10208 <div class=
"title">
10209 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog
</a>
10215 <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
10216 <a href=
"https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
10217 nettopp
</a> at han har sendt inn
<a href=
"http://www.nuug.no/">NUUG
</a>s
10218 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1. Jeg er veldig
10219 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
10220 høringen. Anbefaler alle å lese våre
10221 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
10222 sider med innspill
</a>.
</p>
10228 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>.
10233 <div class=
"padding"></div>
10235 <div class=
"entry">
10236 <div class=
"title">
10237 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html">Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon
</a>
10244 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
10245 i fjor
</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
10246 som har stemt hva på
<a href=
"http://www.stortinget.no/">Stortinget
</a>
10247 enklere tilgjengelig. I løpet av få måneder fant vi sammen med
10248 organisasjonen
<a href=
"http://www.holderdeord.no/">Holder de ord
</a>
10249 som arbeidet mot et lignende mål.
</p>
10251 <p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
10252 hvem som stemte hva mellom
1990 og våren
2010, og tilgang til
10253 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten
2011 til i
10254 dag. Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
10255 datasettet fra høsten
2011 er klart til bruk. Begge datasettene er
10256 tilgjengelig
<a href=
"https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
10260 <a href=
"http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open
</a> i morgen lanserer
10261 NUUG sammen med Holder de ord
<a href=
"http://beta.holderdeord.no/">en
10262 test-tjeneste
</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
10263 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor. Du får herved mulighet
10264 til å ta en sniktitt.
</p>
10270 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget
</a>.
10275 <div class=
"padding"></div>
10277 <div class=
"entry">
10278 <div class=
"title">
10279 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html">Forskning: "GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker"
</a>
10285 <p>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
10286 <a href=
"http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309">en
10287 hovedfagsoppgave
</a> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
10288 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer. Jeg ble fascinert
10289 over det som presenteres der. Her er sammendraget:
</p>
10293 <p>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
10294 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
10295 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
10296 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
10297 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
10298 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
10299 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.
</p>
10301 <p>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
10302 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
10303 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
10304 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
10305 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
10309 <li>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?
</li>
10310 <li>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere?
</li>
10313 <p>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
10314 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
10315 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
10316 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
10317 dialog med informantene.
</p>
10319 <p>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
10320 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
10321 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
10322 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
10323 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
10324 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
10325 OpenOffice.org.
</p>
10327 <p>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
10328 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
10329 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
10330 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
10331 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
10332 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
10333 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
10334 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
10335 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
10336 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
10339 <p>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
10340 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
10341 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
10342 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
10343 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
10344 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
10345 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
10346 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
10347 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».
</p>
10350 <p>Jeg fant også en masteroppgave fra
2006, men der ligger ikke
10351 komplett oppgave tilgjengelig. På tide å holde et øye med
10352 <a href=
"http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux">Skolelinux-søket
</a>
10360 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
10365 <div class=
"padding"></div>
10367 <div class=
"entry">
10368 <div class=
"title">
10369 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html">Jeg skal på konferansen Go Open
2012</a>
10375 <p>Jeg har tenkt meg på konferansen
<a href=
"http://www.goopen.no/">Go
10376 Open
2012</a> i Oslo
23. april.
10377 <a href=
"http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG
</a> deler ut
10378 <a href=
"http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
10379 programvare i Norge
</a> der i år. Kommer du?
</p>
10385 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
10390 <div class=
"padding"></div>
10392 <div class=
"entry">
10393 <div class=
"title">
10394 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html">56 kommuner omfavner FiksGataMi
</a>
10400 <p>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
10401 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi
</a>. Med
56 kommuner
10402 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
10403 oppe i
13% (av
429 kommuner). Sist ut er Sel kommune, som slår følge
10404 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
10405 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
10406 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
10407 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
10408 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
10409 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
10410 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
10411 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.
</p>
10413 <p>I snitt rapporteres det nå
150 meldinger fra innbyggerne i uka via
10420 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
10425 <div class=
"padding"></div>
10427 <div class=
"entry">
10428 <div class=
"title">
10429 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK
</a>
10435 <p>I dag har
<a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no">FRiSK
</a>
10436 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
10437 PC-tetthet på Linux-skoler:
</p>
10439 <p><strong>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
10440 landsgjennomsnittet
</strong></p>
10442 <p>Oslo,
30 Mars
2012</p>
10444 <p>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
10445 undersøkelsen Monitor
2011 som er laget på oppdrag fra
10446 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
10447 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
10448 dårligere enn snittet i landet.
</p>
10450 <p>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har
36% større PC-tetthet en
10451 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
10452 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
10455 <p><blockquote>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
10456 til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
10457 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
10458 pengene."</blockquote></p>
10460 <p>Undersøkelsen baserer seg på
56 skoler som har gjort det offentlig
10461 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
10462 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
10463 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
10464 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt
2,
28 elev pr. PC på skolene med
10465 Linux. På landsbasis er det
3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
10466 side
95 i Monitor-rapporten for
2011. Målingen viser dermed
36% større
10467 PC-tetthet i skoler med Linux.
</p>
10469 <p><strong>Om Skolelinux/Debian Edu
</strong></p>
10471 <p>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
10472 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
10473 godt over
100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
10474 programmene er oversatt til over
50 språk. Elevene skal også kunne
10475 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
10476 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
10477 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
10478 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.
</p>
10480 <p>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
10481 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
10482 eller sentralt i en region. F.eks. drifter to-tre personer
70.000
10483 skoledatamaskiner på
200 skoler i delstaten Extremadura i
10484 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
10485 over til Debian på
40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
10486 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
10487 Norge og verden.
</p>
10489 <p><strong>Om FRiSK
</strong></p>
10491 <p>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
10492 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.
</p>
10494 <p><strong>Kontaktperson
</strong></p>
10498 <p>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)
</p>
10500 <p>Epost: knuty at skolelinux.no
10501 <br>Mobil: +
47 93 479 561</p>
10503 <p><strong>Referanser
</strong></p>
10507 <li><a href=
"http://www.skolelinux.org/">http://www.skolelinux.org/
</a></li>
10508 <li><a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">http://www.friprogramvareiskolen.no/
</a></li>
10509 <li><a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download
</a></li>
10510 <li><a href=
"https://www.wis.no/gsi">https://www.wis.no/gsi
</a></li>
10511 <li><a href=
"http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf
</a></li>
10512 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
</a></li>
10513 <li><a href=
"https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/
2012-March/
018500.html
</a></li>
10521 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
10526 <div class=
"padding"></div>
10528 <div class=
"entry">
10529 <div class=
"title">
10530 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html">Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre
</a>
10536 <p>I serien med intervjuer av folk i
10537 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-miljøet, får vi
10538 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
10539 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.
</p>
10541 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
10543 <p>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er
42 år. Jeg er ansatt hos
10544 <a href=
"http://www.sandskole.no/">Sand skole
</a> (Balsfjord kommune)
10545 og har stort sett vært det siden
1990. Jeg er IKT ansvarlig ved
10546 skolen i
40% stilling –
10% undervisning – musikk.
</p>
10548 <p>Ved skolen er det ca
100 elever og ca
18 lærere +
4 assistenter i
10549 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
10550 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
10551 det daglige arbeidet. Vi har ca
90 elevmaskiner som fungerer til
10552 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
10553 <a href=
"http://www.bzz.no/">BzzWare AS
</a> via nett. Maskinparken
10554 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
10555 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.
</p>
10557 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med
10558 Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
10560 <p>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt
1997. Den gang
10561 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
10562 video, gamle nettverkskort og mye plundring. Vi hadde en ihuga
10563 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
10564 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
10565 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
10566 var ting som kunne fungere. Etter dette har det gått gradvis
10567 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
10568 <a href=
"http://www.greentech.no/">Greentech
</a> og utrangert utstyr
10569 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
10570 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
10571 vårt. Dette betyr at vi i dag har
1:
1 dekning av maskiner på
10572 ungdomstrinnet og bedre enn
1:
2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
10573 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
10574 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
10575 Da ville vi nok vært tilbake til
1-
2 maskiner pr klasserom med de
10576 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
10577 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
10578 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
10579 logistikkproblemer.
</p>
10581 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
10583 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
10584 virker. Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
10585 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den. Det at man
10586 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
10587 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
10588 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
10589 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
10590 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
10591 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
10592 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
10593 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
10594 samarbeid med andre.
10596 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
10597 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
10598 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
10600 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
10602 <p>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
10603 til dette i skolenorge. De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
10604 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
10605 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
10606 dette for enhver pris.
</p>
10608 <p>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
10609 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
10610 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
10611 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
10612 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
10613 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
10614 sliter med uansett OS.
</p>
10616 <p>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
10617 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
10618 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
10619 skrivere og annen daglig drift.
</p>
10621 <p>Elevene mestrer Skolelinux helt fint. Så lenge Internett
10622 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er
90% av
10623 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
10624 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
10625 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
10626 mer som krydder å regne.
</p>
10628 <p>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
10629 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
10630 fungerer ikke uansett. Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
10631 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
10632 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
10633 en jungel å bevege seg i.
</p>
10635 <p>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
10636 <a href=
"http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi">Lwat
</a> hvor man kan krysse
10637 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
10638 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
10639 stenge for en del (få) sider på en enkel måte. Jeg liker godt
10640 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
10641 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
10642 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
10643 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
10644 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.
</p>
10646 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
10648 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
10649 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
10650 bildebehandling. Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
10651 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
10652 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
10653 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
10654 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
10655 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
10656 diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver. Dessverre er det mange
10657 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
10658 Bill G sine produkter.
10660 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10661 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
10663 <p>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
10664 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
10665 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
10666 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
10667 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
10668 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
10669 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
10670 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
10671 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.
</p>
10677 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
10682 <div class=
"padding"></div>
10684 <div class=
"entry">
10685 <div class=
"title">
10686 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html">Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”
</a>
10692 <p>Næringsminister Trond Giske er av
10693 <a href=
"http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece">Dagens
10694 Næringsliv
</a> i dag sitert på å ha sagt følgende:
</p>
10697 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
10701 <p>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
10702 sjekket litt rundt sitatet. Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
10703 sitat kreditert Henry Ford som lyder "If I had asked people what they
10704 wanted, they would have said faster horses". Altså ikke større hest,
10705 men raskere hester.
</p>
10708 <a href=
"http://blogs.hbr.org/cs/2011/08/henry_ford_never_said_the_fast.html">Patrick
10709 Vlaskovits i en blogg
</a> i Stanford Business Review, har Henry Ford
10710 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
10711 sitatet er en bok fra
2002. Jeg finner
10712 <a href=
"http://280group.com/blog/?p=1443">andre kilder
</a> som også
10713 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
10714 kundene ville bedt om raskere hester .
</p>
10716 <p>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
10717 det gjelder dette sitatet. Med forbehold om at journalisten i Dagens
10718 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.
</p>
10724 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
10729 <div class=
"padding"></div>
10731 <div class=
"entry">
10732 <div class=
"title">
10733 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?
</a>
10739 <p>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
10740 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
10742 <a href=
"http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen">oppslaget
10743 i Digi
</a>. Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
10744 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet. Grunnlaget
10745 for diskusjonen har vært undersøkelsen
10746 <a href=
"https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand">Monitor
10747 2011</a>, som bruker informasjon fra
10748 <a href=
"https://www.wis.no/gsi">Grunnskolens Informasjonssystem
</a>
10749 (GSI). GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
10750 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
10751 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
10752 har rapportert inn. For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
10753 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
10754 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.
</p>
10756 <p>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
10757 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
10758 andre Linux-varianter. Jeg tror det er flere enn de
56 skolene jeg
10759 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
10760 bekreftet med offentlige kilder.
</p>
10762 <p>Monitor
2011-rapporteres side
95 forteller at det "ifølge GSI
10763 (
20120-
2011) er det
3,
11 elever per datamaskin når vi tar med alle
10764 grunnskoler (
1.-
10.trinn)". For de
56 Linux-skolene jeg har klart å
10765 koble mot informasjon i GSI er det
2,
28 elever per elevdatamaskin,
10766 hvilket betyr at det er
36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
10767 landsgjennomsnittet. Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
10768 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med
0.82 elev
10769 pr. PC (
482 elever,
588 elevdatamaskiner).
</p>
10771 <p>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
10772 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
10773 rekke andre fordeler. Kan det være forklaringen på forskjellen?
</p>
10775 <p>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
10776 feilføringer. Jeg synes i hvert fall en skole med
423 elever og
9
10777 elevmaskiner ser mistenkelig ut. Eller en skole med
346 elever,
0
10778 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.
</p>
10780 <p>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
10781 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.
</p>
10787 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
10792 <div class=
"padding"></div>
10794 <div class=
"entry">
10795 <div class=
"title">
10796 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning
</a>
10802 <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
10803 <a href=
"http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark
</a>
10804 er tilgjengelige allerede og
10805 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak
</a>
10806 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den. Jeg kom på
10807 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
10808 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
10809 ikke har oppdaget. Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
10810 tid, og jeg rakk ikke finpusse den. Håper den kan være lærerik
10817 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
10822 <div class=
"padding"></div>
10824 <div class=
"entry">
10825 <div class=
"title">
10826 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html">Skolelinux-intervju: Kåre Nordby
</a>
10832 <p>Første ut i serien med intervjuer av folk i
10833 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-miljøet etter at
10834 <a href=
"http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">ny
10835 versjon av Skolelinux
</a> ble lansert i helga, er nylig valgte
10836 styremedlem i foreningen
10837 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
10838 Skolen
</a> (FRiSK) som organiserer
10839 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
10840 <a href=
"http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS
</a>, selskapet
10841 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
10842 kommersiell samarbeidsparter. Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
10843 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
10844 <a href=
"http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/">SLX Debian Labs
</a>
10845 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
10848 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
10850 <p>Jeg har siden januar
2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
10851 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
10852 Debian Edu / Skolelinux. Fra
2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
10853 FRiSK. Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
10854 eierne i Skolelinux Drift). Før det var jeg daglig leder i et eget
7
10855 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
10858 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
10860 <p>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro. Men jeg
10861 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
10862 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
10863 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
10864 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
10865 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
10868 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
10870 <p>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
10871 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
10872 Lengre levetid på PC'er. Store besparelser på maskinvare og drift. Og
10873 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
10874 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
10875 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.
</p>
10877 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
10879 <p>For lite kjentskap til løsningen. Noen ganger for dårlig
10880 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
10881 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
10882 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
10883 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
10884 tilbyr denne plattformen. Skal dette endre seg så må kommunene selv
10885 sette slike krav til leverandørene.
</p>
10887 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
10889 <p>Har brukt OpenOffice.org siden starten (
2001 ?), Kun Linux på
10890 desktop siden
2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
10891 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
10892 alle programarkivene som finnes.
</p>
10894 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10895 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
10897 <p>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
10898 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler. Vi må få bedre frem
10899 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
10900 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene). Dette gjøres
10901 mange steder. Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
10902 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
10903 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
10904 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
10905 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
10906 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
10907 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
10908 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
10909 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
10910 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
10911 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
10912 <a href=
"http://makeplaylive.com/">Spark
</a> med
10913 <a href=
"http://www.merproject.org/">Mer OS
</a> og
10914 <a href=
"http://plasma-active.org/">KDE Active Plasma
</a>).
</p>
10920 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
10925 <div class=
"padding"></div>
10927 <div class=
"entry">
10928 <div class=
"title">
10929 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html">Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag
</a>
10935 <p>Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
10936 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi
</a> (hentet via
10937 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/open311">Open311-søkegrensesnittet
</a>),
10938 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons. Sjekk
10939 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/10791">rapport #
10791</a>, der
10940 Hamar kommune kl.
10:
19 i dag får beskjed om at det er dårlig
10941 brøyting, allerede
10:
50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
10942 18:
26 samme dag melder så innsender at problemet er løst. Hatten av
10943 for folkene i Hamar kommune!
</p>
10945 <p>Apropos bra respons. En bruker sendte for noen dager inn følgende
10946 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.
</p>
10948 <p><blockquote>Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
10949 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!
</blockquote></p>
10951 <p>Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
10952 innbyggerne. Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
10953 FiksGataMi og det offentlige. I dag er det
52 kommuner som har lenke
10954 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
10955 tjeneste. Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)
</p>
10961 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
10966 <div class=
"padding"></div>
10968 <div class=
"entry">
10969 <div class=
"title">
10970 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html">Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?
</a>
10976 <p>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
10977 Nydalen som var brutt sammen. Tok bilde av det hele, og lot meg
10978 overraske over at den så ut til å kjøre
10979 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000">Windows
2000
10980 Professional
</a>.
</p>
10982 <p><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg"><img width=
"40%" src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg" alt=
"[foto av billettautomat]"></a></p>
10984 <p>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
10985 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
10986 I følge Wikipedia og
10987 <a href=
"http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&alpha=Windows+2000&Filter=FilterNO">Microsoft
</a>
10988 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden
2010-
07-
13. Det er en
10989 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
10990 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.
</p>
10992 <p>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
10993 <a href=
"http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/">Creative
10994 Commons Navngivelse
3.0 Norge (CC BY
3.0)
</a>.
</p>
11000 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter
</a>.
11005 <div class=
"padding"></div>
11007 <div class=
"entry">
11008 <div class=
"title">
11009 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html">Skolelinux-intervju: Frode Danielsen
</a>
11015 <p>I serien med intervjuer av folk i
11016 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-miljøet møter vi
11017 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
11018 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
11019 av dem bruker Skolelinux i dag.
</p>
11021 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
11023 <p>Daglig leder i
<a href=
"http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark
11024 IKT
</a>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
11025 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er
32 ansatte
</p>
11027 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
11029 <p>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
11030 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
11031 noe konkret resultat. Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
11032 Kongsvinger og Nord-Odal.
</p>
11034 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong>
11035 <br><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
11037 <p>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
11038 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.
</p>
11040 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
11042 <p>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
11045 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11046 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
11048 <p>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi. Man bør ha en strategi
11049 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
11056 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
11061 <div class=
"padding"></div>
11063 <div class=
"entry">
11064 <div class=
"title">
11065 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html">Skolelinux-intervju: Knut Yrvin
</a>
11071 <p>I serien med intervjuer av folk i
11072 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-miljøet, får vi nå
11073 høre fra nyvalgt leder i foreningen
11074 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
11075 Skolen
</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.
</p>
11077 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
11079 <p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
11080 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
11081 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
11082 åpen forvaltning. På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
11083 på like vilkår. Nå er det
11084 <a href=
"http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over
11085 1000 utviklere
</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
11086 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.
</p>
11088 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
11090 <p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i
2001. Skolene slet
11091 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
11092 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
11093 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
11094 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
11095 vedlikeholde
30-
40 datamaskiner på hver sin skole. Med
300 elever og
11096 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de
4-
8 timene de
11097 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
11098 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.
</p>
11100 <p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
11101 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
11102 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
11103 en periode på
5-
6 år.
</p>
11105 <p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
11106 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
11107 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
11108 oppgaven seriøst. Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
11109 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
11110 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
11111 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
11112 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
11113 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
11114 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.
</p>
11116 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
11118 <p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over
100 skoleaktuelle programmer
11119 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
11120 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
11121 med roaming. Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.
</p>
11123 <p>Man kan fint kjøre systemet med
512 MB RAM på en bærbar PC sammen
11124 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
11125 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort
2 GB RAM for å få til
11126 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
11127 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
11128 rapportert at de fort har fått
50% flere nye maskiner om de velger
11129 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
11130 lisensbetaling til godseid programvare.
</p>
11132 <p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
11133 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
11134 personer som drifter
70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
11135 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har
1500-
2000
11136 datamaskiner med Skolelinux. Driften tar ett årsverk. Slår flere
11137 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
11138 som delstater i Tyskland og Spania. Delstater som kjører Skolelinux
11139 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
11142 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
11144 <p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
11145 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
11146 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
11147 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
11148 privat sektor. Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
11149 siste tiåret. Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i
2012,
11150 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
11153 <p>Det mangler
16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
11154 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
11155 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
11156 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
11157 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
11158 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
11159 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
11160 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.
</p>
11162 <p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
11163 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
11164 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
11165 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
11166 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
11167 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
11168 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av
2000- tallet. Dette
11169 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.
</p>
11171 <p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
11172 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
11173 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
11174 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
11175 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
11176 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
11177 Skolelinux. Det kan fort være snakk om
1000-
3000 datamaskiner på
10-
15
11178 skoler som sentraldriftes med en stilling. Står man ordentlig fast,
11179 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
11180 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.
</p>
11182 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
11184 <p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
11185 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
11186 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over
30.000 Linux-programmer. Det
11187 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
11188 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
11189 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.
</p>
11191 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11192 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
11194 <p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
11195 pakker med
50-
100-
1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
11196 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
11197 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
11198 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
11199 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
11200 støttetjenester.
</p>
11202 <p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
11203 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
11204 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
11205 selges til kommuner.
</p>
11211 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
11216 <div class=
"padding"></div>
11218 <div class=
"entry">
11219 <div class=
"title">
11220 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html">Skolelinux-intervju: Olav Dahlum
</a>
11226 <p>I serien med intervjuer av folk i
11227 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-miljøet, får vi nå
11228 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
11229 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
11232 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
11234 <p>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
11235 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
11236 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.
</p>
11238 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
11240 <p>Jeg kom i kontakt med prosjektet i
2009, da jeg ble ansatt i
11241 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
11242 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
11243 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
11244 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
11247 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
11249 <p>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
11250 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
11251 prosjektet. Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
11252 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
11253 av bakgrunn og ferdigheter.
</p>
11255 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
11257 <p>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
11258 pedagogisk programvare til skolebruk. Kunne kanskje hatt flere
11259 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
11260 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.
</p>
11262 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
11264 <p>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
11265 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
11266 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE
12,
1 med KDE4. Men
11267 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
11268 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
11269 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
11270 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
11271 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).
</p>
11273 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11274 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
11276 <p>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
11277 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet. Det er også
11278 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
11279 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
11280 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag. Dette gjør
11281 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
11282 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
11283 framtidig deltakelse i bransjen. Vi som driver med fri og åpen
11284 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
11285 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.
</p>
11291 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
11296 <div class=
"padding"></div>
11298 <div class=
"entry">
11299 <div class=
"title">
11300 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html">Skolelinux-intervju: Axel Bojer
</a>
11306 <p>I serien med intervjuer av folk i
11307 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-miljøet har jeg
11308 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.
</p>
11310 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
11312 <p>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
11315 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
11317 <p>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av
2001 og ville
11318 være med som oversetter. Jeg kom med på en utviklersamling og
11319 prosjektet var da helt i starten. Det var spennende å være med mens
11320 prosjektet vokste til og utviklet seg.
</p>
11322 <p>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
11323 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra. Var også glad for å få
11324 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv. Til å begynne
11325 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
11326 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
11327 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu
</p>
11329 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
11331 <p>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
11332 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner. Det fine med Debian er
11333 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
11334 også apt. :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
11335 delta og forme sin egen datahverdag.
</p>
11337 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
11339 <p>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
11342 <p>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
11343 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux. Hovedårsaken til at
11344 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
11345 var noen annen løsning. «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
11346 fantes da. Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
11347 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
11348 KDE
2) var dårligere i mine øyne enn versjon
3.
</p>
11350 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
11352 <p>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
11353 Kate,
<a href=
"http://comix.sourceforge.net/">Comix
</a> og Konsole. Og
11354 en hel haug andre ved behov :-)
</p>
11356 <p>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
11357 siden
2009, så den er det nok bare jeg som har. Om andre vil ha den
11358 gir jeg den gjerne videre. Ser at noen har startet på
11359 <a href=
"http://mcomix.sourceforge.net/">MComix
</a> siden jeg så på så
11360 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
11363 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11364 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
11366 <p>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
11367 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene. Flest mulig
11368 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
11369 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
11370 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
11371 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
11374 <p>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
11375 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
11376 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
11377 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
11384 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
11389 <div class=
"padding"></div>
11391 <div class=
"entry">
11392 <div class=
"title">
11393 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html">Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze
</a>
11399 <p>For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
11400 neste utgave av
<a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>
11401 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.
</p>
11403 <p>Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler. Det hadde
11404 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
11405 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
11406 språket melde seg til dyst. Det er mangel på nordsamiske oversettere
11407 av fri programvare. Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
11408 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)
</p>
11410 <p>Se
<a href=
"http://d-i.debian.org/l10n-stats/">oversetterstatistikk for
11411 debian installer
</a> for detaljert status. Jeg har tipset
11412 <a href=
"https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme">epostlisten for samiskoversettelser
</a>,
11413 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.
</p>
11415 <p><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png" width=
"40%"></a>
11416 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png" width=
"40%"></a>
11417 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png" width=
"40%"></a>
11418 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png" width=
"40%"></a>
11419 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png" width=
"40%"></a>
11420 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png" width=
"40%"></a>
11421 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png" width=
"40%"></a>
11422 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png" width=
"40%"></a>
11423 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png" width=
"40%"></a>
11424 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png" width=
"40%"></a>
11425 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png" width=
"40%"></a>
11426 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png" width=
"40%"></a>
11427 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png" width=
"40%"></a>
11428 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png" width=
"40%"></a>
11429 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png" width=
"40%"></a>
11430 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png" width=
"40%"></a>
11431 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png" width=
"40%"></a>
11432 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png" width=
"40%"></a>
11433 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png" width=
"40%"></a>
11434 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png" width=
"40%"></a>
11435 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png" width=
"40%"></a>
11436 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png" width=
"40%"></a></p>
11442 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
11447 <div class=
"padding"></div>
11449 <div class=
"entry">
11450 <div class=
"title">
11451 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html">Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken
</a>
11457 <p>I serien med intervjuer av folk i
11458 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-miljøet, har jeg nå
11459 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
11460 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet. Jeg
11461 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
11462 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.
</p>
11464 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
11466 <p>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
11467 <a href=
"http://www.nord-odal.kommune.no/">Nord-Odal
</a>. I dag er jeg
11468 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
11469 <a href=
"http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark-IKT
</a> for best mulig
11470 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
11471 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
11472 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
11473 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
11474 Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" på skolene i kommunen og
11475 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.
</p>
11477 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
11479 <p>Kommunen satset på Skolelinux i
2004. Jeg var ikke med i
11480 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
11481 dette ble levert.
</p>
11483 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
11485 <p>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
11486 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
11487 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
11488 programvare som følger med. Løsningen med halvtykke klienter gjør at
11489 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.
</p>
11491 <p>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
11492 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux. I forbindelese med
11493 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca
60
11494 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
11495 2004. Noe var rundt
15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
11496 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
11497 med flash o.l. Det er fullt forståelig.
</p>
11499 <p>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
11500 legge inn
<a href=
"http://freemind.sourceforge.net/">FreeMind
</a>, et
11501 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
11502 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
11503 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
11504 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
11505 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.
</p>
11507 <p>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
11508 Skolelinux. Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
11509 midlertidig windowsprofil når de logger på. Denne profilen slettes
11510 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
11511 starter opp en maskin. De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
11512 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
11513 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
11514 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
11515 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
11516 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
11519 <p>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
11520 og skrivere startes hver natt. Hyggelig å høre at dette nå skal bli
11521 en standard i Skolelinuxløsningen. Dette har vært en god hjelp for
11524 <p>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
11525 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
11526 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
11527 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.
</p>
11529 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
11531 <p>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
11532 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
11533 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
11534 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
11535 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
11536 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.
</p>
11538 <p>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux. Mest
11539 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
11540 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) . Dette
11541 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare. Vi er opptatt
11542 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
11543 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
11544 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
11545 på hvilket OS man bruker.
</p>
11547 <p>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
11548 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.
</p>
11550 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
11552 <p>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig. Jeg bruker selv en
11553 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
11554 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
11555 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
11556 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.
</p>
11558 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11559 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
11561 <p>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
11562 bruk hjemme. Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
11563 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri
11564 programvare". For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre
11565 begreper enn "fri" i forhold til programmer. De fleste skiller nok
11566 ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nå svært mange elever som
11567 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
11574 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
11579 <div class=
"padding"></div>
11581 <div class=
"entry">
11582 <div class=
"title">
11583 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html">Skolelinux-intervju: Peter Hansteen
</a>
11589 <p>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
11591 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-relaterte personer.
11593 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
11594 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK
</a>, og en mann
11595 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden
90-tallet.
</p>
11597 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
11599 <p>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
11600 i EDB ErgoGroup i Bergen. I praksis betyr det systemadministrasjon på
11601 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux). Men Solaris
11602 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
11603 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.
</p>
11605 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
11607 <p>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
11608 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
11609 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen. Vi hadde et par
11610 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
11611 par Skolelinux-utviklersamlinger her.
</p>
11613 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
11615 <p>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
11616 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
11617 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
11618 ut som en svært behagelig sak. For brukerne er det vel både en fordel
11619 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
11620 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
11623 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
11625 <p>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
11626 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
11627 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
11628 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.
</p>
11630 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
11632 <p>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
11633 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD. Hjemme er det
11634 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker. På skrivebordet er det en
11635 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
11636 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
11637 LibreOffice, Emacs, mplayer. På server er det selvfølgelig Apache,
11638 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
11639 forskjellige siter). Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
11641 <a href=
"http://bsdly.blogspot.com">http://bsdly.blogspot.com
</a>.
</p>
11643 <p>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
11644 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
11645 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
11646 via en slik for å få oppdateringene sine.
</p>
11648 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11649 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
11651 <p>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
11652 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)
</p>
11654 <p>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting. En helt
11655 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
11656 demokratiske verdiene de faktisk er. Det har kanskje kommet litt for
11657 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
11658 'brukervennlige' systemet. Det er en tung vei å gå, så det er
11659 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
11660 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
11661 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
11662 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
11663 holde systemene i daglig drift, og for det andre
2) spore opp mulige
11664 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
11665 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive. Mer og
11666 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
11667 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.
</p>
11673 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
11678 <div class=
"padding"></div>
11680 <div class=
"entry">
11681 <div class=
"title">
11682 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html">Støtt Digitalt Personvern!
</a>
11688 <p>Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
11689 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
11690 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
11691 de totalitære strømninger i landet. Jeg ble derfor glad over å se at
11692 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
11693 2011-
10-
18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
11694 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
11695 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
11696 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
11697 landene. Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.
</p>
11699 <p>Men for å finne ut av det må det finansiering til. Foreningen
11700 Digitalt Personvern tror det trengs minst
2 millioner kroner for å gå
11701 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
11702 til å overføre min skjerv. Jeg har overført
3000,- til kampanjen, og
11703 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.
</p>
11706 <a href=
"http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/">donasjonssiden
</a>
11707 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
11710 <p>Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
11711 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
11712 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.
</p>
11716 <li><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
11717 bevisregister i retten?
</a> - bloggen til Jon Wessel-Aas,
11718 bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern
</li>
11720 <li><a href=
"http://voxpublica.no/2011/10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/">Varslere
11721 bør støtte kampanjen Digitalt Personvern
</a> - Vox Publica
</li>
11723 <li><a href=
"http://www.digi.no/880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB">Georg
11724 Apenes starter «Digitalt personvern»
</a> - Digi.no
</li>
11726 <li><a href=
"http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/">Foredrag
11727 om Digitalt Personvern
</a> - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
11728 i foreningen Digitalt Personvern
</li>
11730 <li><a href=
"http://www.nationen.no/2011/10/17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/6990171/">Organisasjon
11731 vil prøve datalagringsdirektivet for retten
</a> - artikkel i Nationen
</li>
11733 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin
11734 Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet
</a> - min
11737 <li><a href=
"http://tversover.wordpress.com/2011/10/21/digitalt-personvern-i-praksis/">Digitalt
11738 personvern i praksis
</a> - bloggen til Espen Andersen
</li>
11740 <li><a href=
"http://www.dagbladet.no/2011/10/22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/18692696/">Tar
11741 kampen for personvernet til rettsalen
</a> - Dagbladet
</li>
11749 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
11754 <div class=
"padding"></div>
11756 <div class=
"entry">
11757 <div class=
"title">
11758 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html">Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK
</a>
11764 <p>Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
11765 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
11766 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
11767 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider. I dag fant
11768 jeg et lite script som fikser jobben.
</p>
11770 <p>Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
11771 <a href=
"http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/">github
</a>,
11772 og gjør det veldig enkelt å laste ned. Kjør
<tt>nrk-downloader.sh
11773 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/
582810</tt> for å hente ned et enkelt
11774 innslag eller
<tt>nrk-downloader.sh
11775 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/
3521</tt> for å laste ned alle
11776 episodene i en serie.
</p>
11778 <p>Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-"strømmer", og
11779 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer. Scriptet til
11780 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
11781 at det er en revolusjonerende løsning. Jeg mener jo fortsatt at
11782 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
11783 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">vesensforskjellig
11784 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming
</a> er
11791 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
11796 <div class=
"padding"></div>
11798 <div class=
"entry">
11799 <div class=
"title">
11800 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?
</a>
11806 <p>Siden lansering av NUUGs tjeneste
11807 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi
</a>, en tjeneste for å
11808 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
11809 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
11810 av innbyggere bidratt med meldinger. Og spesielt gledelig er det at
11811 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten. For noen
11812 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
11813 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
11814 sin egen. Det er dermed
40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
11815 utgjør nesten
10 prosent av kommunene i Norge. :)
</p>
11817 <p>Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
11818 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
11819 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
11820 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
11821 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
11822 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
11823 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
11824 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
11825 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
11826 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
11827 og Åseral kommune. Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
11828 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?
</p>
11830 <p>Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
11831 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
11832 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:
</p>
11836 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
11837 To: kontakt@min.kommune.no
11841 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
11842 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
11843 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
11844 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
11847 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
11848 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
11849 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
11851 Se
<a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips">http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips
</a> for spørsmål og svar mellom
11852 andre kommuner og fiksgatami.
11853 Se hovedsiden for tjenesten,
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/">http://www.fiksgatami.no/
</a>
11854 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
11855 <a href=
"https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami">https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami
</a>
11857 F.eks.
<a href=
"http://www.mandal.kommune.no/">Mandal
</a> har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
11858 overskriften "Min side / Selvbetjening".
11860 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
11861 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
11863 1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
11864 2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
11865 3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
11866 4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
11867 5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
11868 6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
11869 7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
11870 8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
11871 9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
11872 10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=
1198
11873 11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
11874 12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
11875 13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
11876 14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
11877 15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
11878 16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
11879 17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
11880 18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
11881 19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
11882 20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
11883 21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
11884 22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
11885 23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
11886 24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
11887 25. Nissedal kommune,
11888 http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%
20Nissedal.aspx
11889 26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
11890 27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
11891 28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
11892 29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
11893 30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
11894 31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
11895 32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
11896 33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
11897 34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
11898 35. Ullensvang Herad,
11899 http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content&view=article&id=
184:fiksgatami&catid=
1:naering-og-utvikling&Itemid=
174
11900 36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
11901 37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
11902 38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
11903 39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
11904 40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
11908 <p>Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
11909 inn via
<a href=
"http://www.open311.org/">Open311
</a>-grensesnittet i
11910 tillegg til å bruke epost. Det betyr at hvis det offentlige
11911 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
11912 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
11913 dit uten å gå via epost. Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
11914 fylker og vegvesen. Støtten er utviklet av
11915 <a href=
"http://www.mysociety.org/">mySociety
</a> i England og allerede
11916 i bruk der. Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
11917 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.
</p>
11923 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
11928 <div class=
"padding"></div>
11930 <div class=
"entry">
11931 <div class=
"title">
11932 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html">Kommunevalget må visst kontrollregnes på
</a>
11935 14th September
2011
11938 <p>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
11939 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-2864487.html">ikke
11940 regner riktig mandatfordeling
</a> i Stavanger. Det høres for meg ut
11941 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
11942 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg. Det tar
11943 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
11950 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg
</a>.
11955 <div class=
"padding"></div>
11957 <div class=
"entry">
11958 <div class=
"title">
11959 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html">Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg
</a>
11962 13th September
2011
11965 <p>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
11966 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
11967 <a href=
"http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet">noen
11968 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer
</a>, og at programvaren som
11969 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette. Jeg ble
11970 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
11971 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
11972 hemmelige valg.
</p>
11974 <p>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
11975 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
11978 <p>(
1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
11979 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
11980 dette. Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
11981 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
11982 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
11983 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
11986 <p>(
2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
11987 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
11988 avlukkene. Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
11989 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
11990 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
11991 løpenumrene). Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
11992 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
11993 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
11994 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
11995 opptellingen. Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
11996 person stemte. Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
11997 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
11998 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.
</p>
12000 <p>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
12001 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
12004 <p>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
12005 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
12006 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
12007 innbyggerne avgir sin stemme.
</p>
12009 <p>Under Go Open
2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
12010 County, California hvordan
12011 <a href=
"http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg">de laget et
12012 system som kontrolltalte stemmene
</a> der ved hjelp av en scanner med
12013 arkmater og fri programvare. Der ble stemmesedlene unikt nummerert
12014 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
12015 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
12016 Kanskje en ide også for Norge? Programvaren er så vidt jeg vet fri
12017 programvare, og tilgjengelig fra
12018 <a href=
"http://www.tevsystems.com/">hans nettsted
</a></p>
12024 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg
</a>.
12029 <div class=
"padding"></div>
12031 <div class=
"entry">
12032 <div class=
"title">
12033 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html">Mer løgnpropaganda fra BSA
</a>
12039 <p>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
12040 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
12041 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
12042 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
12043 ulike land rundt om i verden. Resultatene er alltid tendensiøse.
12044 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
12045 <a href=
"http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf">deres
12048 <p>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
12049 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene. Se f.eks.
12050 <a href=
"http://www.digi.no/877642/halvparten-bruker-pirat-program">digi.no
</a>,
12051 <a href=
"http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/101791">hardware.no
</a>
12053 <a href=
"http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece">aftenposten.no
</a>.
</p>
12055 <p>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
12056 har gjentatte ganger blitt tatt for dette. Her er noen interessante
12057 referanser med bakgrunnsinformasjon.
</p>
12061 <li><a href=
"http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece">Fnyser av
12062 nye pirattall fra BSA
</a> Computerworld Norge
2011.
</li>
12064 <li><a href=
"http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
12065 höftade Sverigesiffror
</a> Computerworld Sverige
2009.
</li>
12067 <li><a href=
"http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
12068 piracy figures need a shot of reality
</a> v3.co.uk
2009</li>
12070 <li><a href=
"http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data
</a> Michael Geist blogg
2009</li>
12072 <li><a href=
"http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/">Australian
12073 govt draft says piracy stats are made up
</a> Torrentfreak
2006.
</li>
12075 <li><a href=
"http://www.boingboing.net/2006/05/19/is_one_months_piracy.html">Is
12076 one month's piracy worth more than France's GDP?
</a> Boing Boing
12079 <li><a href=
"http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece">Sviende
12080 kritikk mot pirat-tall
</a> Computerworld Norge
2005.
</li>
12084 <p>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
12085 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
12086 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre. Jeg tror
12087 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
12088 føre til at flere tar i bruk fri programvare.
</p>
12094 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
12099 <div class=
"padding"></div>
12101 <div class=
"entry">
12102 <div class=
"title">
12103 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html">Flytting er et tidssluk
</a>
12109 <p>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
12110 vi ble brått eier av et hus og skal
12111 <a href=
"http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179">selge
12112 vår leilighet i Nydalen Allé
</a> (visning
2011-
08-
28), pakke for
12113 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
12114 holder på med i noen måneder. Det har pågått siden i sommer, og er
12115 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
12116 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
12117 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.
</p>
12123 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
12128 <div class=
"padding"></div>
12130 <div class=
"entry">
12131 <div class=
"title">
12132 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html">Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet
</a>
12138 <p>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
12139 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
12140 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.
</p>
12142 <p>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig. Siden før
2006 har
12143 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html">staten
12144 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving
</a> i Norge, der
12145 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
12146 nettleser over Internet. Slike valg
12147 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">er
12148 mindre demokratiske
</a> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
12149 årene. En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
12150 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.
</p>
12152 <p>I mars i år vedtok stortinget å innføre
12153 <a href=
"http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html">elektronisk
12154 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning
</a>, da en vedtok at
12155 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
12156 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
12157 med nettleser blir registert. Det som ble vedtatt i mars innebærer
12158 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
12159 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
12160 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/
20110809-forgerock/
12161 fra sin maskin med adressen cm-
84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
12162 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
12163 www.nuug.no og cm-
84.208.83.178.getinternet.no bli registrert. En kan
12164 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
12165 kunde/husstand.
</p>
12167 <p>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
12168 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
12169 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
12170 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
12171 datamaskinen som samler inn stemmer. Ved å koble disse registrene ved
12172 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
12173 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
12174 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet. Det vil være
12175 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
12176 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
12177 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
12178 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.
</p>
12180 <p>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag? Det vil være
12181 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
12182 samler inn stemmer. De som står bak den norske elektroniske
12183 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
12184 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
12185 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
12186 til å lage programmene som brukes. Det vil f.eks. være trivielt for
12187 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
12188 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
12189 kontroll. Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
12190 elektroniske stemmegivingsboksene der. Kanskje det påstås at
12191 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
12192 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
12193 egenhendig kontrollere. Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
12194 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
12195 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.
</p>
12201 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg
</a>.
12206 <div class=
"padding"></div>
12208 <div class=
"entry">
12209 <div class=
"title">
12210 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter
</a>
12217 <a href=
"http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
12218 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA
</a> fikk jeg et
12219 interessant bilde på problemet med programvarepatenter. Problemet er
12220 at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
12221 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
12222 har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
12223 usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
12224 en befinner seg.
</p>
12226 <p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
12228 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
12229 temaet
</a>. Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.
</p>
12235 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
12240 <div class=
"padding"></div>
12242 <div class=
"entry">
12243 <div class=
"title">
12244 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html">Fint at militæret ikke ble aktivisert
22. juli
</a>
12250 <p>I
<a href=
"http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece">gårdagens
12251 dagsavis
</a> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
12252 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene
22. juli. Personlig
12253 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
12254 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
12255 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
12256 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler. For å
12257 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
12258 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå. Jeg vil helst kun
12259 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.
</p>
12261 <p>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
12262 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
12263 mål for treningen. Politiet er trent på å operere blant sin egen
12264 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
12265 tropper. Jeg tror det er en vesentlig forskjell.
</p>
12271 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
12276 <div class=
"padding"></div>
12278 <div class=
"entry">
12279 <div class=
"title">
12280 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html">Fin minnemarkering på Stortinget i dag
</a>
12286 <p>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
12287 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/">minnemarkeringen
12288 på Stortinget
</a> i dag. Det var en fin markering, og jeg likte talene.
12289 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
12290 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer. Jeg
12291 registrerer at det i Danmark
12292 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece">diskuteres
12293 å redusere friheten
</a>. Vi bør vite bedre her i Norge. Stoltenberg
12294 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
12295 å lykkes. Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
12296 er viktig i et samfunn. Friheten til å prøve begrenses når kontroll
12299 <p>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
12300 uventet ramme til markeringen. Jeg hadde regnet med at
12301 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
12302 ville fylle alle setene. Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
12303 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder. Kanskje i
12304 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
12305 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe). Det at
12306 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt. Vi
12307 mangler noen som skulle ha vært blant oss. Det kan aldri gjøres om,
12308 og bør aldri glemmes.
</p>
12314 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
12319 <div class=
"padding"></div>
12321 <div class=
"entry">
12322 <div class=
"title">
12323 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html">Skolelinux-intervju: Frode Jemtland
</a>
12329 <p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
12330 personer er en tidligere styreleder i
12331 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK
</a> som var med
12333 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-prosjektet.
</p>
12335 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
12337 <p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
12338 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
12339 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
12340 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
12343 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
12345 <p>Jobbet i IBM fra
2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
12346 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
12347 bidra. Var aktivt med i prosjektet i
4-
5 år.
</p>
12349 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
12351 <p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
12352 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
12353 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
12354 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
12355 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
12356 kan mye om den grunnleggende plattformen.
</p>
12358 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
12360 <p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
12361 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
12362 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
12365 <p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
12366 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
12367 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
12368 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
12371 <p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
12372 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
12373 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
12374 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
12375 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere. Man er også en for
12376 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
12377 utfordringen. Problemet overlates til oss.
</p>
12379 <p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
12380 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
12381 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
12382 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
12383 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
12384 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
12385 utfordring også for andre plattformer.
</p>
12387 <p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
12388 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
12389 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
12390 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
12391 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
12392 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
12393 og mest problematiske er katalogtjenesten. Man får snart ikke tak i
12394 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
12395 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
12396 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
12397 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
12398 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
12399 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
12400 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
12401 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
12402 myndigheter så mye de skulle ha sagt....
</p>
12404 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
12406 <p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
12407 også på min jobbmaskin. Vi har også
15-
20 linux servere av typene
12408 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
12409 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
12410 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
12411 Kontact, Kopete, Amarok,
12412 <a href=
"http://gramps-project.org/">Gramps
</a>, Kate, ssh, bash,
12413 rsync, backuppc m.m.
</p>
12415 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
12416 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
12418 <p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.
</p>
12420 <p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
12421 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
12422 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
12423 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
12424 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
12425 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.
</p>
12427 <p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
12428 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
12429 forståelse blant de ansatte i skolen.
</p>
12431 <p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
12432 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
12433 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
12434 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
12435 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
12436 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
12437 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
12438 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m. Samtidig har jo
12439 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
12440 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
12441 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
12442 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
12449 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
12454 <div class=
"padding"></div>
12456 <div class=
"entry">
12457 <div class=
"title">
12458 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html">Overvåkningslogikkens fallitt
</a>
12464 <p>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
12465 tragiske hendelse. Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
12466 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
12467 jeg kjenner har klart seg.
</p>
12469 <p>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være? Jeg
12470 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
12471 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert. Mon tro om
12472 Stortingets totalitære vedtak
4. april i år om å lovfeste massiv
12473 overvåkning av hele befolkningen bidro? Jeg undres også på om at
12474 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
12475 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
12476 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
12477 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
12478 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
12481 <p>En ting er ganske klart, dog. Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
12482 til å hindre slik grotesk kriminalitet. Regjeringskvartalet er et av
12483 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
12484 sprengingen fant sted. Registrering av posisjonen til alle
12485 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
12486 ikke ut til å ha hjulpet det heller. De som tror at massiv
12487 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
12488 å skade oss i Norge tror jeg tar feil. Til det tror jeg det må mer
12489 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
12490 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.
</p>
12496 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
12501 <div class=
"padding"></div>
12503 <div class=
"entry">
12504 <div class=
"title">
12505 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html">Bombing og skyting
</a>
12511 <p>I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
12512 sommerleir. Hvem kan stå bak? Hvem har fordeler av at dette har
12513 skjedd? Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
12514 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
12515 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt. Jeg
12516 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
12517 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende. Vi får
12518 se. Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
12519 dvs. å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.
</p>
12525 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
12530 <div class=
"padding"></div>
12532 <div class=
"entry">
12533 <div class=
"title">
12534 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen
</a>
12540 <p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
12541 folkevalgte har stemt går sakte fremover. Det har gått to måneder
12543 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">jeg
12544 skrev om prosjektet
</a>. Siden sist har vi fått kontakt med
12545 organisasjonen
<a href=
"http://www.holderdeord.no">Holder De Ord
</a>
12546 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
12547 voteringsinformasjon fra Stortinget.
</p>
12549 <p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget. Det ene er en CD
12550 med voteringsdetaljer mellom
1990 og
2009, det andre er tilgang til
12551 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
12552 representanter, saker og voteringer. Jeg har ikke rukket se nok på
12553 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
12554 datasettene kan brukes.
</p>
12556 <p>Det første datasettet er kopiert og publisert
12557 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
12558 filtjener
</a>, og består av to filer pr. votering. En fil med
12559 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
12560 hvilket parti og fylke de representerte. Tegnsettet er så vidt jeg
12561 kan se Codepage
865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
12562 og stemme. Har ikke rukket forsøke dette ennå. Jeg tror en god
12563 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
12564 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
12565 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
12566 resultatet i XML-format. Antar det er en par dagers programmering,
12567 men har ikke funnet tid til det.
</p>
12569 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
12570 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
12571 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug
</a>.
12572 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
12573 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.
</p>
12579 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget
</a>.
12584 <div class=
"padding"></div>
12586 <div class=
"entry">
12587 <div class=
"title">
12588 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html">Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer
</a>
12594 <p>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
12595 <a href=
"http://www.seeiendom.no/">Se Eiendom
</a>, der en får innsyn i
12596 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
12597 grunnleggende informasjon om hver eiendom. En kan slå opp et
12598 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
12599 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
12602 <p>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
12603 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
12604 grenselinjen befinner seg. En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
12605 å gjøre et geometrisk søk.
12607 <p>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
12608 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.
</p>
12610 <p>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
12611 konverterer fra UTM sone
33 til UTM sone
32:
</p>
12614 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=
6648308.4755859&ost=
248316.38085938&fromEpsg=EPSG:
32633&toEpsg=EPSG:
32632'
12615 {"x":
583905.90433579613,"y":
6640700.79711847}
12617 </pre></blockquote>
12619 <p>Koordinatene i UTM sone
32 kan så gis til tjenesten som slår opp
12620 eiendom basert på koordinat:
</p>
12623 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=
583905.9043357961,
6640700.79711847'
12624 {"error":"","wfsTeigInfo":{"TeigId":
128010625,"Areal":"
6128.7","GardsNr":"
300","BruksNr":"
2384","FesteNr":"
0","SeksjonsNr":"
0","MatrikkelNr":"
300/
2384","HovedTeig":true,"KommuneNavn":"Bærum","Adresses":null,"ArealMerknadsKoder":null,"UregistrertJordsameie":false,"AvklartEiere":false,"TeigMedFlereMatrikkelEnheter":false,"Tvist":false,"KommuneNr":"
0219"}}
12626 </pre></blockquote>
12628 <p>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
12629 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser. Hvis en ønsker å vite
12630 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
12631 en HTML-side med informasjon:
</p>
12634 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&knr=
0219&gnr=
300&bnr=
2384&fnr=
0&snr=
0&showpwm=false&customer=kartverket'
12635 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML
1.0 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd"
>
12636 <html
xmlns="http://www.w3.org/
1999/xhtml"
>
12638 <title
>Matrikkel informasjon
</title
>
12640 </pre></blockquote>
12642 <p>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
12643 dokumentert og tilgjengelig på
12644 <a href=
"http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help">en egen
12645 hjelpeside
</a>. Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
12646 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes. Hvis en f.eks. bruker den slik
12647 får en masse informasjon om en eiendom:
</p>
12650 % echo '{"knr":
1601, "gnr":
27, "bnr":
2, "fnr":
0, "snr":
0, "customer": "kartverket"}' | \
12651 POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
12654 </pre></blockquote>
12656 <p>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
12657 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
12658 skal ha problemrapporter. Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
12659 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
12660 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
12661 vegvesen skal ha beskjed. Har ikke funnet informasjon om hvilke
12662 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
12663 trygt å gjøre. Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
12666 <p>Tillegg
2011-
06-
24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
12667 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
12668 ved hjelp av følgende forespørsel.
</p>
12671 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=
1663&gardsnr=
4&bruksnr=
182&festenr=
0&seksjonsnr=
0&gateAdresseId=&address=&showPopUp=true'
12674 </pre></blockquote>
12676 <p>Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
12677 veier og andre offentlige områder. Det er dog en eller annen feil som
12678 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
12679 Finnmarksvidda) ikke fungerer. Vet ikke hva det kommer av.
</p>
12686 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
12691 <div class=
"padding"></div>
12693 <div class=
"entry">
12694 <div class=
"title">
12695 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html">Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs
</a>
12701 <p>Oppdaget ved en tilfeldighet
<a
12702 href=
"http://twitter.com/#!/Kriho/status/71568395132338176">via
12703 twitter
</a> at regjeringen i går annonserte at de planlegger å
<a
12704 href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=643893">gjøre
12705 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs
</a>. Forslaget ble
12706 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/2010-2011/prop-125-l-20102011.html?id=643820">vedtatt
12707 i går
</a> av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
12708 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
12709 forkant. Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
12710 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll. Det
12711 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
12712 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
12713 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
12716 <p>Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
12717 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
12718 offentlige bør skrinlegges.
</p>
12724 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
12729 <div class=
"padding"></div>
12731 <div class=
"entry">
12732 <div class=
"title">
12733 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">Hvem stemte hva på Stortinget?
</a>
12739 <p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
12740 <a href=
"http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou
</a> og
12741 <a href=
"http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip
</a>, som gir enkel
12742 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
12743 parlamentene. Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
12744 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
12745 stortingsrepresentant. Voteringen over datalagringsdirektivet
12746 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
12747 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
12748 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
12749 med FiksGataMi.
</p>
12751 <p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
12752 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
12753 representant har sagt i stortinget. En kan også abonnere via epost på
12754 alle som har nevnt ord en er interessert i. Public Whip lar en ser
12755 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
12756 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
12757 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
12758 kontroversielle (mange utbrytere).
</p>
12760 <p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
12761 strukturert og maskinlesbart format. Bak de to britiske tjenestene er
12763 <a href=
"http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser
</a>, og
12764 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
12765 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
12766 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
12767 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget. Jeg
12768 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
12769 begynne å publisere denne informasjon på sikt. En annen kilde til
12770 relevant informasjon er
12771 <a href=
"http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen
</a> til Norsk
12772 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
12773 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
12774 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
12775 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.
</p>
12778 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon
12779 av konseptet
</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
12780 tak i så langt. Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
12781 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
12782 forannevnte, eller den polske
12783 <a href=
"http://sejmometr.pl/">Sejmometr
</a>.
</p>
12785 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
12786 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
12787 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug
</a>.
12788 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
12789 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.
</p>
12795 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget
</a>.
12800 <div class=
"padding"></div>
12802 <div class=
"entry">
12803 <div class=
"title">
12804 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html">Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?
</a>
12810 <p>Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
12811 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece">tauet
12812 bort bilen
</a> etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
12813 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
12814 <a href=
"http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring">kommunens
12815 oversikt
</a>, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:
</p>
12818 <p><strong>Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?
</strong>
12819 <br>Forsøksordningen i
2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
12820 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
12821 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
12822 av "fremmede" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
12823 ikke ble varslet.
</p>
12826 <p>Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
12827 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
12828 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
12829 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger. Forklaringen
12830 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
12831 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
12832 suksesskriteriene. Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
12833 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
12834 så ville den blitt videreført. Eller hvis suksesskriteriet var økt
12835 bruk av tjenesten. Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
12836 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
12837 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
12840 <p>Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
12841 bort-tauinger blir redusert? Jeg mistenker den må være godt over
50%
12842 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
12843 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
12844 tatt umiddelbart. Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
12845 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
12846 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der. Hvis reduksjon i
12847 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
12848 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
12849 så stor bruksprosent i en prøvedrift.
</p>
12851 <p>Fokus for
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi
</a> er
12852 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
12853 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
12854 relevant offentlig myndighet. Det er naturligvis fint om de som
12855 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
12856 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse. Innbyggerne
12857 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
12858 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.
</p>
12864 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
12869 <div class=
"padding"></div>
12871 <div class=
"entry">
12872 <div class=
"title">
12873 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html">FiksGataMi - fylkesoversikt på kart
</a>
12879 <p>Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
12880 over det ganske land. Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
12881 de (for tiden)
200 siste problemene. Bruker her GeoRSS-kilden i
12882 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
12883 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.
</p>
12887 <li>Østfold [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
12888 <li>Akershus [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
12889 <li>Oslo [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
12890 <li>Hedmark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
12891 <li>Oppland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
12892 <li>Buskerud [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
12893 <li>Vestfold [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
12894 <li>Telemark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
12895 <li>Aust-Agder [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
12896 <li>Vest-Agder [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
12897 <li>Rogaland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
12898 <li>Hordaland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
12899 <li>Sogn og Fjordane [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
12900 <li>Møre og Romsdal [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
12901 <li>Sør-Trøndelag [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
12902 <li>Nord-Trøndelag [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
12903 <li>Nordland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
12904 <li>Troms [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
12905 <li>Finnmark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
12909 <p>Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
12910 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
12913 <p>Oppdatering
2011-
04-
27: Endret URL til fylker med mellomrom i
12914 navnene fra %
20 til %
2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.
</p>
12920 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
12925 <div class=
"padding"></div>
12927 <div class=
"entry">
12928 <div class=
"title">
12929 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html">Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak
</a>
12935 <p>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
12936 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK
</a> og mangeårig
12938 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-prosjektet.
</p>
12940 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
12942 <p>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
12943 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
12944 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
12945 jeg har noe å bidra med.
</p>
12947 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
12949 <p>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
12950 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
12951 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
12952 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
12953 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
12954 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
12955 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
12956 på skolene, kun med kostnaden til servere.
</p>
12958 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
12960 <p>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
12961 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov. Det
12962 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
12963 maskinvare for god ytelse.
</p>
12965 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
12967 <p>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
12968 installerbart rett ut av boksen. Distribusjonen har til tider hatt
12969 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
12970 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
12971 distribusjoner i tillegg?
</p>
12973 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
12975 <p>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta. Jeg bruker
12976 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
12977 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
12978 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-
9 Mail,
12979 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop. På jobb
12980 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
12981 og boost-bibliotekene for C++.
</p>
12983 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
12984 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
12986 <p>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
12987 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
12988 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
12989 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
12990 elevene. En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
12991 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
12992 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
12993 ellers kan man lett oppnå det motsatte. Tror en bør selge inn
12994 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
12995 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
13002 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
13007 <div class=
"padding"></div>
13009 <div class=
"entry">
13010 <div class=
"title">
13011 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html">I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet
</a>
13017 <p>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge. I dag skal etter
13018 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
13019 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
13020 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
13021 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
13022 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
13023 er bekymret hvor vi går etter dette.
</p>
13025 <p>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
13026 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
13027 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
13028 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">at
13029 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet
</a>.
</p>
13031 <p>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis? Jeg kopierer
13033 <ahref=
"http://www.bekkelund.net/2011/02/16/den-usynlige-mannen/">en
13034 tekst fra Martin Bekkelund
</a> i sin helhet:
<p>
13038 <p>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
13039 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
13040 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.
</p>
13042 <p>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
13043 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
13044 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
13045 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
13046 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
13049 <p>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
13050 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.
</p>
13052 <p>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
13053 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
13054 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
13055 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.
</p>
13057 <p>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
13058 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
13059 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
13060 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
13063 <p>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
13064 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
13065 som følger etter og overvåker oss.
</p>
13067 <p>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
13068 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
13069 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
13070 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
13071 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
13072 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
13073 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
13074 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
13075 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.
</p>
13077 <p>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
13078 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
13079 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
13080 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
13084 <p>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene. Her
13085 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:
</p>
13089 <li><a href=
"http://www.digi.no/866595/dld-kan-utvides-i-det-stille">-
13090 DLD kan utvides i det stille
</a> - artikkel på digi.no der
13091 jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
13092 innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
13093 formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
13094 enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
13095 uten offentlige debatt.
</li>
13097 <li><a href=
"http://www.digi.no/866530/stopper-dld-i-tsjekkia">Stopper
13098 DLD i Tsjekkia
</a> - artikkel på digi.no som forteller at
13099 Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
13100 datalagringsarkiv.
</li>
13102 <li><a href=
"http://www.digi.no/866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis">Slik
13103 er seks måneders DLD-data i praksis
</a> - artikkel på digi.no som
13104 forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
13105 kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
13106 datalagringsdirektivet innføres i Norge.
</li>
13108 <li><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=685">Om å la politimyndigheter
13109 avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning
</a> - bloggpost fra Jon
13110 Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
13111 datalagringsdirektivet.
</li>
13113 <li><a href=
"http://www.bekkelund.net/2011/04/01/styrke-personvernet/">Styrke
13114 personvernet
</a> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
13115 forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
13118 <li><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=617">PST argumenterer selv best
13119 mot datalagringsdirektivet
</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
13120 hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
13121 innføre datalagringdirektivet.
</li>
13123 <li><a href=
"http://www.digi.no/866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv">-
13124 Feil at piratjakt er DLD-motiv
</a> - artikkel på digi.no der Høyre
13125 som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
13126 til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
13127 motivasjonen. Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
13128 snakkes om konsekvensen.
13136 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
13141 <div class=
"padding"></div>
13143 <div class=
"entry">
13144 <div class=
"title">
13145 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html">Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet
</a>
13152 <a href=
"http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/">politiets
13153 fellesforbund
</a> til stortinget at de måtte få lov til å bruke
13154 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
13155 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
13156 forbrytelser, mens i
2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
13157 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig. Jeg tror mer på dem i
13158 2005 enn i dag.
</p>
13160 <p>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
13161 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
13162 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
13165 <p>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
13166 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.
</p>
13170 <li><a href=
"http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere">DLD
13171 - et våpen mot varslere
</a> artikkel på digi.no om innspill fra
13172 advokan Jon Wessel-Aas.
</li>
13174 <li><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
13175 bevisregister i retten?
</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
13176 hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
13177 personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
13178 om datalagringsdirektivet blir innført
</li>
13180 <li><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=666">Per Kristian Foss og Bent
13181 Høie forsøker å forsvare DLD
</a> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
13182 det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.
</li>
13184 <li><a href=
"http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html">Politi
13185 og overgripere - en hemmelig historie
</a> - blogpost fra Heidi
13186 Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
13189 <li><a href=
"http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html">Hvem
13190 svikter barna?
</a>- blogpost fra "Batcheeba" om hvordan innføring
13191 av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
13194 <li><a href=
"http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte">Intet
13195 å skjule = intet å frykte?
<a> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
13196 forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
13201 <p>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
13202 i dag. Ta en titt på
13203 <a href=
"http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/">informasjon
13204 fra Stopp DLD-organisasjonen
</a> for mer informasjon om dette.
</p>
13210 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
13215 <div class=
"padding"></div>
13217 <div class=
"entry">
13218 <div class=
"title">
13219 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html">Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere
</a>
13225 <p>Høyre har i dag annonsert at
13226 <a href=
"http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645">de
13227 ønsker det totalitære samfunn velkommen
</a>, der innbyggerne overvåkes
13228 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
13229 gjør noe galt. Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
13230 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
13231 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
13232 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
13233 mistenkt for noe kriminelt.
</p>
13235 <p>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
13236 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
13237 rom, rusler videre. Nå er det
96 automatiske trafikkkontroll-kamera
13238 registrert og
105 andre overvåkningskamera. Kun
29 personer har så
13239 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
13240 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
13241 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.
</p>
13243 <p>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
13244 datatilsynet gjorde i
2009, der de oppdaget at
81% av alle
13245 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
13246 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
13247 fleste overvåkningskamera er lovstridige. Jeg håper vi kan få
13248 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
13249 gjort noe med dagens massive overvåkning.
</p>
13251 <p><a href=
"http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/">En
13252 undersøkelse fra Ås i fjor
</a> viste at det er umulig å gå inn til
13253 Oslo sentrum uten å bli overvåket. Det er blitt verre siden den gang.
13254 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
13255 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
13256 forbindelse med VM på ski. Det er intet som tyder på at de kommer til
13257 å fjerne dem nå når VM er over.
</p>
13259 <p>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
13260 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
13261 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
13262 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
13263 offentlige rom.
</p>
13265 <p><a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet
13266 over overvåkningskamera
</a> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
13267 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra
<a
13268 href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden
</a>.
13269 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
13270 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.
</p>
13276 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
13281 <div class=
"padding"></div>
13283 <div class=
"entry">
13284 <div class=
"title">
13285 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html">Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen
</a>
13291 <p>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
13292 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
13293 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
13294 fordelene kjent. Riktig nok bruker de ikke
13295 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a> på denne skolen,
13296 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
13297 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.
</p>
13299 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
13301 <p>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en
70-modell. Jeg er bosatt i
13302 Stavanger og jobber nå på
9. året som undervisninginspektør på
13303 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).
</p>
13305 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
13307 <p>I
2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
13308 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
13309 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
13310 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha. Jeg
13311 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
13312 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på
13313 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
13316 <p>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med
400 klienter
13317 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
13318 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
13319 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
13320 virtuelle tjenere osv. Og IT-ansvarlig har en
80% stilling som
13321 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende
20% :-)
</p>
13323 <p>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
13324 <a href=
"http://www.gnuskole.no/">http://www.gnuskole.no/
</a>.
</p>
13326 <p>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
13327 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
13328 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
13329 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
13330 nå har
<strong>god
</strong> linux-kompetanse ift. å drifte et større
13331 system. IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
13332 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
13333 mot windows (de kjøper en
<strong>masse
</strong> konsulenttjenester
13334 fra ErgoGroup).
</p>
13336 <p>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
13337 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
13338 kommunen også har driftsansvar for. Vi har som sagt rundt
800
13339 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt
500
13340 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
13341 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
13342 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
13343 hvordan vi gjør ting :-)
</p>
13345 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
13347 <p>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
13348 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
13349 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
13350 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
13351 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
13352 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
13353 <strong>ser
</strong> nytt ut, fordi det hele tiden blir
13354 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
13355 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).
</p>
13357 <p>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
13358 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
13359 som "nye" tynne klienter. I dag er vi mer bevisste fri
13360 programvare-tilhengere. Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
13363 <p>En av de
<strong>store
</strong> fordelene med fri programvare er at
13364 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
13365 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
13366 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
13367 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
13368 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
13369 interessert i en liten del av den.
</p>
13371 <p>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
13372 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
13373 <strong>mye
</strong> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
13374 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
13375 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
13376 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.
</p>
13378 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
13380 <p>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
13381 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
13382 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
13383 "programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
13384 f.eks. AskiRaski.
</p>
13386 <p>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
13387 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
13388 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.
</p>
13390 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
13392 <p>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
13393 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
13394 <strong>mye
</strong> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
13395 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
13396 sluttbrukerprogrammer.
</p>
13398 <p>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
13401 <p>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
13402 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
13403 programvare også i Windows
7 og OSX.
</p>
13405 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
13406 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
13408 <p>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
13409 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
13410 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
13411 har fra før. Dessuten - Select
6-avtalen til skolene gjør Microsoft
13414 <p>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
13415 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
13416 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
13417 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
13418 Microsoft-løsning.
</p>
13420 <p>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
13421 vi tilbyr
<strong>veldig
</strong> mange tjenester som ikke er så
13422 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
13423 <strong>elevene
</strong> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
13424 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.
</p>
13426 <p>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
13427 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
13428 å gjøre det ;-)
</p>
13434 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
13439 <div class=
"padding"></div>
13441 <div class=
"entry">
13442 <div class=
"title">
13443 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html">Kort innspill til norsk lisens for offentlige data
</a>
13449 <p>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
13450 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
13451 Jeg la inn to kommentarer på
13452 <a href=
"http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/">bloggen
13453 der forslaget ble lansert
</a> som jeg vil dele med mine lesere:
</p>
13457 <p>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
13458 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
13459 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
13460 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
13461 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.
</p>
13463 <p>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
13464 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
13465 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
13466 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
13467 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
13468 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
13469 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
13470 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
13471 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
13472 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
13473 (dvs. vha. krypto-signaturer).
</p>
13475 <p>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
13476 "public domain", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
13477 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
13478 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
13479 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
13480 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
13481 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
13482 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
13483 åpner for "gummilover" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
13484 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
13485 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
13486 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
13487 trekke bruksretten til datakilden tilbake.
</p>
13491 <p>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
13492 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter. Lisensen er
13493 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
13494 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
13495 bruk. Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
13496 gjenbruk av offentlige data.
</p>
13502 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
13507 <div class=
"padding"></div>
13509 <div class=
"entry">
13510 <div class=
"title">
13511 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html">1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager
</a>
13517 <p>Etter mandagens lansering av
13518 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi
</a> har responsen vært
13519 enorm, og de første
1000 problemene er allerede rapportert. Noen
13520 saker er allerede løst, og responstiden til
13521 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/490">Bø i Nordland
</a> og
13522 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/550">Melhus
</a> imponerer
13523 stort. Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)
</p>
13525 <p>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
13526 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten. Problemet er
13527 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
13528 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
13529 grøfter, gjerder og slikt). Det vi trenger er maskinlesbare
13530 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
13531 riksveier. Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
13532 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
13533 fylkesgrenser. Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
13534 litt finansiering for å ta dem i bruk.
</p>
13536 <p>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
13537 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
13538 instans og notere dette i FiksGataMi. De første som gjorde dette var
13540 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/385">Lørenskog
</a>. All kudos
13543 <p>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
13544 FiksGataMi. Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
13545 det fører til på innrapporteringen. Jeg forsøker å holde
13546 <a href=
"http://www.nuug.no/imedia.shtml">oversikt over omtalen
</a>
13547 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
13548 veldig god. De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten. De
13549 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
13550 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
13551 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
13552 for å dyrke frem de beste løsningene. :)
</p>
13558 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
13563 <div class=
"padding"></div>
13565 <div class=
"entry">
13566 <div class=
"title">
13567 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html">FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende
</a>
13573 <p>I går lanserte vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/">foreningen NUUG
</a>
13574 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi
</a>, med
13575 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html">pressemelding
13576 på epost
</a> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
13577 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
13578 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
13579 henvendelser å følge opp. Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
13580 stabelen. Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
13581 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
13582 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/contact">kontaktfeltet
</a> på
13583 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.
</p>
13585 <p>Pr nå er det kommet inn over
600 problemer som er rapportert videre
13586 til kommuner og fylker. Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
13587 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
13588 land. Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
13589 godt over
100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
13590 via FiksGatami så langt.
</p>
13593 <tr><th>count
</th><th>category
</th></tr>
13594 <tr><td>398</td><td>Hull i vei
</td></tr>
13595 <tr><td> 83</td><td>Gater/Veier
</td></tr>
13596 <tr><td> 65</td><td>Snøbrøyting
</td></tr>
13597 <tr><td> 54</td><td>Gatelys
</td></tr>
13598 <tr><td> 46</td><td>Annet
</td></tr>
13599 <tr><td> 30</td><td>Fortau/gangstier
</td></tr>
13600 <tr><td> 17</td><td>Tette avløpsrister
</td></tr>
13601 <tr><td> 10</td><td>Trafikkskilter
</td></tr>
13602 <tr><td> 7</td><td>Parkering
</td></tr>
13603 <tr><td> 7</td><td>Forlatte kjøretøy
</td></tr>
13604 <tr><td> 4</td><td>Trafikklys
</td></tr>
13605 <tr><td> 4</td><td>Sykkelveier
</td></tr>
13606 <tr><td> 4</td><td>Forsøpling
</td></tr>
13607 <tr><td> 3</td><td>Buss- og togstopp
</td></tr>
13608 <tr><td> 3</td><td>Vannforsyning
</td></tr>
13609 <tr><td> 3</td><td>Universell utforming
</td></tr>
13610 <tr><td> 3</td><td>Trær
</td></tr>
13611 <tr><td> 2</td><td>Graffiti/tagging
</td></tr>
13612 <tr><td> 2</td><td>Dumpet skrot
</td></tr>
13613 <tr><td> 1</td><td>Park/landskap
</td></tr>
13614 <tr><td> 1</td><td>Ulovlige oppslag
</td></tr>
13615 <tr><td> 1</td><td>Offentlige toaletter
</td></td></tr>
13618 <p>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
13619 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
13620 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
13621 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.
</p>
13623 <p>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
13624 en ting å si. Bidra til å gjør
<a href=
"">OpenStreetmap
</a> bedre ved
13625 å tegne inn ditt lokalområde! Eller få det offentlige til å gi ut
13626 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)
</p>
13628 <p>Jeg vil presentere FiksGataMi under
13629 <a href=
"http://www.goopen.no/fiksgatami-no/">Go Open
2011</a>, så vi
13630 ses kanskje der?
</p>
13636 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
13641 <div class=
"padding"></div>
13643 <div class=
"entry">
13644 <div class=
"title">
13645 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html">Skolelinux-intervju: Astri Sletteng
</a>
13651 <p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
13652 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
13653 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK
</a>, er neste
13654 intervjuoffer. Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.
</p>
13656 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
13658 <p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
13659 skole i Narvik kommune. Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
13660 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
13661 lærere. Har jobba som IKT veileder siden
2002.
</p>
13663 <p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
13664 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
13665 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
13666 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.
</p>
13668 <p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
13669 i IKT arbeidet ved skolen.
</p>
13671 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
13673 <p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I
2004 ble
13674 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
13675 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
13676 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
13679 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
13681 <p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
13682 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
13683 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
13684 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
13685 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
13688 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
13690 <p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
13691 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
13692 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
13695 <p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
13696 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
13697 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
13698 departement en jobb å gjøre.
</p>
13700 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
13702 <p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
13703 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
13704 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
13705 og Joomla som hjemmeside.
<p>
13707 <p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
13708 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?
</p>
13710 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
13711 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
13713 <p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
13714 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
13715 er en god strategi å bruke.
</p>
13721 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
13726 <div class=
"padding"></div>
13728 <div class=
"entry">
13729 <div class=
"title">
13730 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html">Kategorisering av problemer på FiksGatami
</a>
13736 <p>Det nærmer seg lansering av NUUGs
13737 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste
</a>, og siste
13738 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager. Jeg har konkludert
13740 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">å
13741 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering
</a>
13742 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
13743 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
13744 organisert internt. Måtte dermed starte på nytt med
13745 kategoriarbeidet.
</p>
13747 <p>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
13748 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
13749 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg. Tar gjerne imot innspill på
13750 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
13751 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
13752 (at) nuug.no
</a>.
</p>
13754 <p>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
13755 ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
13756 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori.
13757 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
13758 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.
</p>
13760 <p>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
13765 <li>Hull i veien
</li>
13766 <li>Gater/Veier
</li>
13767 <li>Fortau/gangstier
</li>
13768 <li>Veinavn-skilt
</li>
13771 <li>Snøbrøyting
</li>
13773 <li>Dumpet skrot
</li>
13774 <li>Forsøpling
</li>
13776 <li>Grafitti/tagging
</li>
13777 <li>Hundedritt
</li>
13778 <li>Gaterydding
</li>
13779 <li>Trafikkskilter
</li>
13780 <li>Forlatte kjøretøy
</li>
13782 <li>Trafikklys
</li>
13783 <li>Park/landskap
</li>
13784 <li>Ulovlige oppslag
</li>
13785 <li>Buss- og togstopp
</li>
13786 <li>Offentlige toalett
</li>
13787 <li>Vannforsyning
</li>
13788 <li>Tett avløpsrist
</li>
13794 <p>Er disse forståelige? Er det noen uforståelige overlapp? Noen
13795 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'? Er det noen
13796 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
13797 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
13798 med i laget når det gjelder kategorisering.
</p>
13805 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
13810 <div class=
"padding"></div>
13812 <div class=
"entry">
13813 <div class=
"title">
13814 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html">Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi
</a>
13820 <p>Arbeidet med å få på plass NUUGs
13821 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste
</a> går videre
13822 uten stans. Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
13823 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org. Ofte
13824 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
13825 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
13826 flere. Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
13827 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
13828 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
13829 hvor kommunegrensa går.
</p>
13831 <p>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
13832 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&lat=59.25634&lon=10.41679&layers=B00000">i
13833 dag tegnet opp
</a> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
13834 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
13835 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
13838 <p>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
13839 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
13840 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
13841 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
13842 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
13843 informasjon til riktig kommune.
<p>
13845 <p>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
13847 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html">i
13848 går ble det kjent
</a> at
<a href=
"http://www.nuug-foundation.no/">NUUG
13849 Foundation
</a> støtter
<a href=
"http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo
13850 Norge
</a>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
13851 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket. Jeg gleder meg til
13858 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
13863 <div class=
"padding"></div>
13865 <div class=
"entry">
13866 <div class=
"title">
13867 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html">Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero
</a>
13873 <p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
13874 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK
</a>, er fullt av
13875 flinke folk. Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
13876 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.
</p>
13878 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
13880 <p>Rubén Romero y Cordero,
81-modell, deltidspappa (
50%) for en jente
13881 på
6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
13882 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
13883 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
13884 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
13885 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
13886 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
13887 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
13888 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
13889 har brukt GNU/Linux siden
1997.
</p>
13891 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
13893 <p>Som Debian bruker siden slutten av
90-tallet var det uunngåelig å
13894 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av
2001 når jeg
13895 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
13896 (Skolelinux
1.0) på release dagen.
</p>
13898 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
13900 <p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
13901 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
13902 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
13905 <p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
13906 deles til alle. I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
13907 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
13908 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
13909 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
13910 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
13911 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
13912 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
13913 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
13914 samhandling på tvers av grenser.
</p>
13916 <p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
13917 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
13918 kan. Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
13919 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
13920 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
13921 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
13922 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
13923 som burde fokuseres mer på.
</p>
13925 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
13927 <p>De største ulempene er:
</p>
13930 <li>Mangel på kompetanse
</li>
13931 <li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
13932 avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
13933 terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.
</li>
13936 <p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
13937 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
13938 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
13939 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
13940 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
13943 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
13945 <p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden
2000. I
13946 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
13947 som er tilgjengelige der. Med over
20.000 programmer å velge mellom er
13948 dette mer enn nok for de fleste brukerne.
</p>
13950 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
13951 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
13953 <p>Opplysning og pragmatikk. Vi prøver å løse problemer med bruk av
13954 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
13955 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
13956 opplysning, kunnskap og kompetanse.
</p>
13962 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
13967 <div class=
"padding"></div>
13969 <div class=
"entry">
13970 <div class=
"title">
13971 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">Fiksgatami tar form - snart klar for test
</a>
13977 <p>NUUGs
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste
</a>
13978 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
13979 <a href=
"http://www.mysociety.org/">mySociety
</a> i England for å
13980 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
13981 Norge. I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
13984 <p>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
13985 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
13986 sin kommune allerede på plass. Jeg har tittet på tjenestene til
13987 <a href=
"http://www.gatami.no/">Tromsø
</a>,
13988 <a href=
"http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/">Porsgrunn
</a>
13989 og
<a href=
"http://fiksgata.kongsvinger.no/">Kongsvinger
</a>. Jeg
13991 <a href=
"http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/">Askers
</a>,
13992 som er litt på siden at det jeg skriver om her
</p>
13994 <p>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
13995 adresse eller som kartkoordinat. De samler også inn en
13996 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
13997 tillater bilde og vedlegg lagt ved. Alle problemene tildeles en
13998 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:
</p>
14001 <tr><th>Tromsø
</th> <th>Porsgrunn
</th> <th>Kongsvinger
</th></tr>
14002 <tr><td>Vei
</td> <td>Hull i veg
</td> <td>Veg/Vegvedlikehold
</td></tr>
14003 <tr><td></td> <td></td> <td>Skilt/Trafikksikkerhet
</td></tr>
14004 <tr><td>Gatelys
</td> <td>Gatelys virker ikke
</td> <td>Gatelys
</td></tr>
14005 <tr><td>Vann og avløp
</td> <td>Vann og avløp
</td> <td>Vann/Avløp
</td></tr>
14006 <tr><td>Park
</td> <td>Park
</td> <td>Park/Grønt
</td></tr>
14007 <tr><td>Friluftsliv
</td> <td>Friluft
</td></tr>
14008 <tr><td>Renovasjon
</td> <td>Renovasjon
</td> <td>Renovasjon/Avfall
</td></tr>
14009 <tr><td> <td>Grafitti-Tagging
</td> <td>Grafitti/Tagging
</td></tr>
14010 <tr><td></td> <td></td> <td>Forsøpling
</td></tr>
14011 <tr><td>Annet
</td> <td>Annet
</td> <td>Annet
</td></tr>
14014 <p>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
14015 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
14016 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
14017 eller via post.
</p>
14019 <p>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
14020 uten større problemer, tror jeg. Kategorier defineres per område,
14021 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
14022 trenger. Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
14023 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.
</p>
14029 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
14034 <div class=
"padding"></div>
14036 <div class=
"entry">
14037 <div class=
"title">
14038 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html">Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org
</a>
14044 <p>Tidlig i januar oppdaget vi i
14045 <a href=
"http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org-prosjektet
</a>
14046 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
14047 <a href=
"http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/">hvor
14048 piggdekkavgiften gjelder
</a>, dvs. kommunegrensa. Årsaken til at
14049 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
14050 kartgrunnlag, er ganske absurd. Kommunens kart vedlikeholdes og
14051 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
14052 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
14053 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
14054 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
14055 ikke publiseres på Internet. Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
14056 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet. Ironien er
14057 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.
</p>
14059 <p>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
14060 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
14061 bruken av kommunegrensen. Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
14062 i følge kartverket har nøyaktighet på
2 km. Et kart over hvor
14063 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
14064 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
14065 for Oslogrensa.
</p>
14067 <p>For litt over
2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
14068 høre om de kunne bidra. Jeg lurte på om de enten hadde noen
14069 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
14070 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
14071 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
14074 <p>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
14075 kartet tilgjengelig fra
14076 <a href=
"http://www.norgeskart.no/">norgeskart.no
</a> til å slå opp
14077 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
14078 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
14079 grensen basert på informasjon fra matrikkelen. Det fantes antagelig
14080 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
14081 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
14082 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
14085 <p>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
14086 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket. Men en
14087 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
14088 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
14089 kommune. Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn
1
14090 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
14091 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.
</p>
14093 <p>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
14094 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
14095 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
14096 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger. Jeg gjorde det derfor
14097 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
14098 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
14099 bindinger. Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen
14100 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.
</p>
14102 <p>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
14103 videre. Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
14104 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
14105 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
14106 Oslogrensa krysser vei. De ble
14107 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html">sendt
14108 til kart-listen
</a> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
14109 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
14110 noen meter der den krysser vei. Har fått tilbakemelding fra noen som
14111 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
14114 <p>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
14115 hvor kommunegrensene går. En skulle jo tro dette var offentlig
14116 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
14117 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
14118 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
14119 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt
<a
14120 href=
"http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo Norge-prosjekt
</a>, og har
14121 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
14122 på avslaget. Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
14123 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
14130 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
14135 <div class=
"padding"></div>
14137 <div class=
"entry">
14138 <div class=
"title">
14139 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html">Skolelinux-intervju: Morten Amundsen
</a>
14145 <p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
14146 styremedlem i
<a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
14147 FRISK
</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
14148 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-folk.
</p>
14150 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
14152 <p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
14153 <a href=
"http://www.friprog.no/">Friprog.no
</a>, men er for tiden leid
14154 ut til
<a href=
"http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
14155 Troms
</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
14156 "
<a href=
"http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla
</a>"
14157 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
14158 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
14159 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
14161 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
14163 <p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
14164 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)
</p>
14166 <p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
14167 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
14168 kunne ta dette i bruk. Heldigvis er kunnskapen større nå og
14169 skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
14171 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
14173 <p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
14174 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
14175 elevene skal jobbe.
</p>
14177 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
14179 <p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
14180 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
14181 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
14182 de vi støtter oss på har den samme. Hvis vi klarer å riste løs litt og
14183 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og leverandører, men sette ned
14184 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
14185 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
14186 og det er synd.
</p>
14188 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
14190 <p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
14191 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
14192 som er betalingslisens for er OSX. Ser at jeg jobber mer og mer i
14193 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til. Derfor er
14194 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
14195 av maskinvaren.
</p>
14197 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
14198 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
14200 <p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
14201 sikkerhet, oppetid og åpne standarder. Informasjon om muligheter og
14202 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
14203 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
14204 få mest mulig læring for pengene man har.
</p>
14210 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
14215 <div class=
"padding"></div>
14217 <div class=
"entry">
14218 <div class=
"title">
14219 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html">Skolelinux-intervju: Sturle Sunde
</a>
14225 <p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
14226 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
14227 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
14228 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-oppsettet i
14231 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
14233 <p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune. Eg driv,
14234 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
14235 skulane i Flora kommune.
10 skular og meir enn
700 maskiner med
14236 Linux, medrekna tynnklientar. Tidlegare jobba eg i mange år med
14237 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
14238 Universitetet i Oslo.
</p>
14240 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
14242 <p>Det er vanskeleg å svare konkret på. Eg har drive med Unix og Linux i
14243 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet. Det var
14244 først i
2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
14245 Skulelinux for alvor.
</p>
14247 <p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
14248 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for. Systemet skulle vere
14249 ferdig levert i september året før. Dette viste seg å ta mykje lenger
14250 tid, og i haustferien
2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
14251 fungerande løysing. Situasjonen var prekær for den største skulen i
14252 kommunen med meir enn
500 elevar på ungdomssteget. Skulen hadde brukt
14253 Skulelinux før, og var tilfredse med det. No hadde dei vore utan
14254 fungerande datasystem i nesten eit år. Difor fekk eg opp ein ny tenar
14255 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den. Etter litt
14256 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
14257 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
14258 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
14259 framleis har same brukarnamn og passord over alt. Dette berre
14260 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
14261 skulle få levert med Skulelinux.
</p>
14263 <p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
14264 januar
2008 endå ikkje er ferdig levert. Dei jobbar med saka, seier
14265 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av
2011.
</p>
14267 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
14269 <p>Det er veldig mange. Eg skal ta nokre få.
</p>
14271 <p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
14272 på, og det er tenaren. Med andre løysingar har ein gjerne programvare
14273 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin. Med Skulelinux
14274 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
14275 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren. Eg kan sitje
14276 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.
</p>
14280 <li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
14281 tenaren er sterk nok. Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
14282 og
2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med
30 tynnklientar,
14283 og det er lett å utvide med fleire.
14285 <li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
14286 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren. Ingenting vert installert
14287 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå. Gode
14288 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under
1000-lappen, og det er
14289 heile kostnaden. Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
14290 krav til kraftigare tenar heller.
14292 <li>Det er Linux. Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
14293 der. Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje. Eller med
14294 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
14295 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
14299 <p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
14300 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar. Det er ofte ei
14301 god løysing for skulen. Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
14302 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
14303 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.
</p>
14305 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
14307 <p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
14308 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
14309 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune. Det
14310 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
14311 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.
</p>
14313 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
14315 <p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
14316 samt scriptspråket perl. Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
14317 og ssh i kontinuerleg bruk. Av Linux-distribusjonar brukar eg både
14318 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg. Eg prøvar å finne det verktyet
14319 som passar best til kvar del av jobben.
</p>
14321 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
14322 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
14324 <p>Det er to målgrupper ein må sikte mot. Det eine er alle skulane som
14325 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
14326 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg. Der er det om å
14327 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
14328 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen. Gjerne med
14329 lokale kontaktpersonar. Her er det dugnadsinnsats som må til, for
14330 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.
</p>
14332 <p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
14333 profesjonelle kundane. Alle store offentlege innkjøp, inkludert
14334 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
14335 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
14336 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk. Det er
14337 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen. Kanskje
14338 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
14339 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
14340 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
14341 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS. Leveranse til skulane i
14342 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
14343 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester. Ta kontakt med
14344 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
14345 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje. Nei vi skal ikkje ha for
14346 det. Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
14347 hjelpe deg. Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
14348 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»
</p>
14354 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
14359 <div class=
"padding"></div>
14361 <div class=
"entry">
14362 <div class=
"title">
14363 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html">Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet
</a>
14369 <p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
14370 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
14372 "
<a href=
"https://www.duo.uio.no/handle/10852/9990">Investigation
14373 of security features in Near-field communication (NFC)
</a>" og følgende
14377 <p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
14378 to look at the security, both for the user and for the system owner to
14379 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
14380 the RFID standards and it is important to see how the old standards
14381 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
14382 RFID systems that are already in use, which is especially close to
14383 NFC. For example is
14384 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE
">Mifare</a> a system used
14385 in many public transportation systems as ticket and in contactless
14386 access cards. Another example is
14387 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport
">electronic
14388 passports</a> which uses a standard which is included in
14389 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
14390 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p>
14393 <p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
14394 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
14395 spesielt interessant for meg som jobber her. Sikkerheten i MiFare
14396 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
14397 <a href="http://events.ccc.de/congress/
2007/Fahrplan/events/
2378.en.html
">CCC
14398 i 2007</a>. Det er i dag mulig å klone slike kort.</p>
14400 <p>Oppdatering 2015-01-14: URL-en til masteroppgaven fungerte ikke
14401 lenger. Oppdatert til en som virker.</p>
14407 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern
">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid
">rfid</a>.
14412 <div class="padding
"></div>
14414 <div class="entry
">
14415 <div class="title
">
14416 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html
">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</a>
14422 <p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
14423 <a href="http://www.skolelinux.org/
">Skolelinuxprosjektet</a> er
14424 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
14425 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
14427 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
14429 <p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
14430 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
14431 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
14432 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
14433 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
14434 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
14437 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
14439 <p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
14440 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
14441 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
14442 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
14443 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
14444 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
14446 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
14448 <p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
14449 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
14450 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
14451 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
14452 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
14453 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere. Mappestrukturen
14454 er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
14455 skeleton. Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
14456 "mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
14457 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
14458 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
14459 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.
</p>
14461 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
14463 <p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
14464 før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
14465 problematisk med kommandoer i terminalen. I tillegg er det alt for
14466 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt. Jeg tror
14467 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
14468 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
14469 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
14470 datamaskin eller på serveren. Det finnes en del spesialpedagogiske
14471 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
14472 osv. Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
14473 elever. Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
14474 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.
</p>
14476 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
14478 <p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide. VLC bruker jeg som
14479 videoavspiller og av og til streaming av film. Gimp bruker jeg i
14480 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
14481 favoritt-nettlesere. Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
14482 bruker jeg mest Chrome. Opplever den som raskere og smidigere enn
14483 Firefox. Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
14484 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
14485 installert. Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu
10.04 til kloning av
14486 datamaskiner på jobb. Det er selvsagt en haug andre frie programmer
14487 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig. Jeg kan ramse opp:
14488 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
14489 (no-machine), Kino, Rythmbox...
</p>
14491 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
14492 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
14494 <p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
14495 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det
14496 er slik konkurrentene gjør det. Fokuset i slike samtaler bør være
14497 kost-nytte. Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
14498 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
14499 få innpass. Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
14500 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
14501 som faktisk går til IKT i skolene. Det er også viktig at vi ikke
14502 firer for mye på krav til datamaskiner. Det er flott at Skolelinux
14503 går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
14504 alternativ. Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
14505 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
14506 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
14507 tregt. Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
14508 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
14509 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.
</p>
14511 <p>Oppdatering
2011-
01-
16 22:
40: Oppdatert svarene for de tre siste
14512 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.
</p>
14518 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
14523 <div class=
"padding"></div>
14525 <div class=
"entry">
14526 <div class=
"title">
14527 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html">Radiomerking med RFID
</a>
14533 <p>Bruken av RFID brer om seg. Klær, matvarer, borgere, elever,
14534 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
14535 følge med på hvor de beveger seg.
14536 <a href=
"http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien
14537 fra Enterprise Charter School
</A> i Buffalo, New York beskriver
14538 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
14539 vha. RFID. For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
14540 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
14541 rapporterer hvor de er til enhver tid. Personlig ser jeg på retten
14542 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
14543 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
14544 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
14545 rundt med radiopeilesender på meg.
</p>
14547 <p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
14548 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
14549 folk går med er radiomerking av befolkningen.
</p>
14551 <p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
14552 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
14553 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag. Jeg er fortalt
14555 <a href=
"http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort
</a>
14556 bruker
13,
56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
14557 typisk bruker
125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra. Det
14558 finnes også andre frekvenser i bruk. Vet ikke hva som finnes av
14559 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
14560 <a href=
"http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor
</a> har
14561 endel slike deler. Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
14562 er tilgjengelig fra blant andre
<a href=
"http://www.openpcd.org/">Open
14563 Proximity Coupling Devices
</a>-prosjektet og
14564 <a href=
"http://www.rfdump.org/">RFDump
</a>-prosjektet.
</p>
14566 <p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
14567 kort med RFID i en metallboks. Min kortmappe med metall-plate for å
14568 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
14569 Flexus-kort. Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
14570 metall-boks. Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
14571 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
14574 <p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
14575 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
14576 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
14577 og det meste av informasjon om innehaveren. For meg virker det som en
14578 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
14579 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
14580 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har
14581 mer
</a> om de nye biometriske passene.
</p>
14587 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid
</a>.
14592 <div class=
"padding"></div>
14594 <div class=
"entry">
14595 <div class=
"title">
14596 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html">Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim
</a>
14602 <p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
14603 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet
</a>. Denne
14604 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
14605 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
14606 Han er styremedlem i
14607 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
14610 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
14612 <p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
14613 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune. Jeg drifter totalt
17
14614 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
14615 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
14616 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
14617 Joomla-installasjoner.
</p>
14619 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
14621 <p>Gjennom en eller annen nettavis i
2001 der var det skrevet om
14622 Skolelinux. Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.
</p>
14624 <p>Det startet i
2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
14625 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø. Denne var
14626 oppe fram til desember
2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
14627 ny jobb i Narvik kommune.
</p>
14629 <p> I Narvik kommune var det i
2004 kun
2 servere på da totalt
15
14630 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
14631 med maskiner. Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
14632 virket å være formidabel. Men med hjelp av gode kollegaer og leder
14633 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
14634 i august
2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
14635 bruke Skolelinux. Her ble det også satt av midler til kabling av god
14636 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner. Så i
14637 dag har vi
17 servere hvorav
13 er på Skolelinux, med ca
1500 klienter
14638 basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
14641 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
14643 <p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
14644 enn for andre systemer.
</p>
14646 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
14648 <p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
14649 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
14652 <p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer),
5plus
14653 (matematikk). Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.
</p>
14655 <p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
14656 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt. Dette med
14657 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
14658 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.
</p>
14660 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
14662 <p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
14663 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
14670 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
14675 <div class=
"padding"></div>
14677 <div class=
"entry">
14678 <div class=
"title">
14679 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?
</a>
14685 <p>I England har
<a href=
"http://www.mysociety.org/">MySociety
</a>
14686 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet. Tjenesten
14687 <a href=
"http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You
</a> lar
14688 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
14689 gjøren og laden i parlamentet. En kan kan få kopi av det en gitt
14690 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
14691 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp. Jeg skulle
14692 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.
</p>
14694 <p>Endel
<a href=
"http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
14695 over representantenes stemmegivning
</a> er tilgjengelig fra Norsk
14696 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
14697 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
14700 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
14701 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
14702 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:
</p>
14704 <p><blockquote><pre>
14705 Fra: Petter Reinholdtsen
14706 Sendt:
11. januar
2011 10:
42
14707 Til: info (at) stortinget.no
14708 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
14710 Hei. Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
14711 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
14716 Petter Reinholdtsen
14717 </pre></blockquote></p>
14719 <p>Svaret kom noen timer senere:
</p>
14721 <p><blockquote><pre>
14722 From: Postmottak Informasjonshjornet
14723 To: Petter Reinholdtsen
14724 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
14725 Date: Tue,
11 Jan
2011 12:
46:
25 +
0000
14728 Takk for henvendelsen.
14730 Sommeren
2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
14731 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
14732 pågående prosjekt
1. halvår
2011. Kan ikke si nøyaktig når det er i
14734 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/
</a>
14736 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
14737 har vært behandlet i Stortinget.
14739 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
14740 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
14744 Elin B. Relander Tømte
14745 Stortingets Informasjonsseksjon
14750 </pre></blockquote></p>
14752 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
14753 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
14754 på web ennå. En liten brikke er dermed på plass, men mye
14755 gjenstår. Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
14756 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
14757 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet
</a>.
</p>
14763 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget
</a>.
14768 <div class=
"padding"></div>
14770 <div class=
"entry">
14771 <div class=
"title">
14772 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html">Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen
</a>
14779 <a href=
"http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden
</a>
14780 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
14781 lyst til å gjøre det samme med folk i
14782 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet
</a>. Håpet
14783 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
14784 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
14785 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
14786 til Skolelinux-prosjektet.
</p>
14788 <p>Først ut er nyvalgt leder i
14789 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK
</a> som
14790 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen. FRISK trenger
14791 alltid flere medlemmer, så
14792 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
14793 deg gjerne inn
</a> hvis du vil støtte oss.
</p>
14795 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
14797 <p><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
14798 for tiden bor Trondheim. -->
14799 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er
32 år og bor for tiden i Trondheim.
14801 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
14802 som heter
<a href=
"http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS
</a>,
14803 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
14804 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
14805 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
14806 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
14807 <a href=
"http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren
</a> jeg har
14808 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
14809 FRISK sin hjemmeside.
</p>
14811 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
14813 <p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
14814 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
14815 og ville hjelpe til så godt jeg kunne. Dette var vel i
2002 eller
14818 <p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
14819 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
14822 <p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
14823 Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
14824 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
14825 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
14826 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
14827 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
14828 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.
</p>
14830 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
14832 <p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
14833 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
14834 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler. I
14835 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
14836 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.
</p>
14838 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
14840 <P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
14841 Drillpro om jeg ikke husker feil.
</p>
14843 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
14845 <p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
14846 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
14847 GIMP og Blender til
3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
14848 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
14850 <p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
14851 Thunderbird og Evolution til e-post,
14853 <p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
14855 <p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
14856 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
14857 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
14858 å bli hektet :)
</p>
14864 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
14869 <div class=
"padding"></div>
14871 <div class=
"entry">
14872 <div class=
"title">
14873 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html">Noen lenker om Datalagringsdirektivet
</a>
14879 <p>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
14880 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
14881 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
14882 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
14883 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt. Forslaget omtales
14884 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
14885 bakgrunn av et direktiv fra EU.
</p
14887 <p>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
14888 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
14889 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
14890 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
14891 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
14892 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
14893 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
14894 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.
</p>
14896 <p>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
14901 <li><a href=
"http://stoppdld.no/">Stopp DLD
</a> er en organisasjon
14902 opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.
14 tusen
14903 stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt. Jeg anbefaler
14904 deg å gjøre det samme
</li>
14906 <li>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
14907 <a href=
"http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/">tirsdag
14908 2011-
01-
11 kl.
17:
00</a> utenfor stortinget. Det kan være en
14909 god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
14910 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">presentasjon
14911 av semantisk web
</a> kl.
18:
30.
14913 <li>Stopp DLD har fått et
14914 <a href=
"http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/">Svarbrev
14915 fra regjeringen
</a> der regjeringen innrømmer at en må regne med
14916 misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD. Får meg til
14917 å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
14918 ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.
</li>
14920 <li>I romjula
2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
14921 innføring av DLD vil styrke personvernet. For noen dager siden gikk
14922 derfor Datatilsynet ut og forklarte at
14923 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">DLD
14924 uten tvil vil svekke personvernet
</a> og at justisministeren tar
14927 <li>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
14928 grunnloven i Tyskland, og
14929 <a href=
"http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld">en
14930 artikkel i linux1.no
</a> forteller at Tysklands justisminister ikke
14931 vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
14932 seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
14933 konkrete mistanker. Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
14934 tyske grunnloven, men ikke den norske.
14936 <li>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
14937 <a href=
"http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies">En
14938 liste
</a> er tilgjengelig fra
14939 <a href=
"http://www.vorratsdatenspeicherung.de/">Stoppt die
14940 Vorratsdatenspeicherung
</a> i Tyskland.
</li>
14942 <li>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
14943 overvåket i Norge. Et mindre kjent forslag som planlegges
14944 gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
14945 utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
14946 hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
14947 forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
14948 folk som ikke sitter i bilen. Mer informasjon om dette finner en
<a
14949 href=
"http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx">på
14950 datatilsynets sider
</a>.
14952 <li>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
14953 jeg at du tar en titt på
14954 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095">en
14955 liten video
</a> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.
</li>
14963 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
14968 <div class=
"padding"></div>
14970 <div class=
"entry">
14971 <div class=
"title">
14972 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html">Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?
</a>
14978 <p>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
14979 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet
900 -
2500
14980 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
14981 signalet frem på en liten skjerm. Veldig morsom å ha med seg for å se
14982 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera. En får se bildet som
14983 kameraet tar opp. :)
</p>
14985 <p>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
14986 overvåkningskamera på T-banestasjonene. Bildet sendes åpenbart
14987 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
14988 signalet. For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
14989 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
14990 se hva det er som sendes ut.
</p>
14992 <p>Boksen hadde følgende tekst:
</p>
14996 Outdoor Transmitter
5.8 GHz
14998 default channel [ ]
15003 <a href=
"http://www.vtq.de/">www.vtq.de
</a>
15006 AC
230V [strekkode]
15008 </pre></blockquote>
15010 <p>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
15011 sin. Der hadde de mye stilig elektronikk. Og forklaringen på hvorfor
15012 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.
5.8
15013 GHz er langt over min scanners grense på
2.5 GHz. Trenger visst en
15014 kraftigere scanner. :)
</p>
15020 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
15025 <div class=
"padding"></div>
15027 <div class=
"entry">
15028 <div class=
"title">
15029 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html">Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole
</a>
15035 <p>Følgende inspirerende historie fant jeg i
15036 <a href=
"http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926">kommentarfeltet
15037 hos digi.no
</a> i forbindelse med en trist sak om hvordan
15038 <a href=
"http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing">skolen
15039 i Hemsedal har fått ødelagt
</a> sin Skolelinux-installasjon. Jeg har
15040 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.
</p>
15043 <p><strong>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong>
15044 <br>av Inspektør Siri (gjest)
15046 <p>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
15047 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca
300
15048 elever og til denne sogner det
3 barneskoler. Den største har ca
350
15049 elever og til denne sogner det
4 barneskoler.
</p>
15053 <li>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
15054 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
15055 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
15056 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
15057 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
15058 skolelinux. En testinstallasjon med
10 gamle PCer ble gjort, og vi så
15059 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
15060 egen PC på arbeidsplassene sine (
2004), og så sette opp
16 PCer på to
15061 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
15062 aldri dyrere enn
1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
15063 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt
250 stk. Rundt
15064 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
15065 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
15066 brukt,
2 år gamle servere koster
6-
7000 kroner.
</li>
15068 <li>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
15069 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
15070 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
15071 som er mulig å fjernstyre.
</li>
15073 <li>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
15074 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
15075 bærbare PCer til lærere osv.
</li>
15077 <li>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
15078 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
15083 <p>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
15084 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
15085 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
15086 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
15087 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
15088 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
15089 datamaskiner som de andre til sammen.
</p>
15093 <li>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
15094 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
15095 de horrible tingene begynner å skje.
</li>
15097 <li>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
15098 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
15101 <li>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
15102 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
15103 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
15104 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.
</li>
15106 <li>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
15107 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
15108 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
15109 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen.
</li>
15111 <li>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
15115 <p>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
15116 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
15117 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle
10. klassingene får
15118 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
15119 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
15120 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep.
</p>
15122 <p>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
15123 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
15124 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
15125 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
15126 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
15127 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
15128 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
15129 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
15130 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
15133 <p>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
15134 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
15135 systematisk motarbeidet.
</p>
15137 <p>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
15138 lærere, men etter
2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
15143 <li>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
15144 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
15147 <li>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
15148 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
15149 så tar det
7-
8 minutter før utskrift starter på enkelte av
15152 <li>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
15153 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
15158 <p>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
15159 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
15160 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
15161 rutine her nå.
</p>
15165 <li>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv.
</li>
15166 <li>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne.
</li>
15167 <li>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.
</li>
15168 <li>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge.
</li>
15169 <li>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk.
</li>
15170 <li>Vår IKT-ansvarlig har
50% stilling som lærer og
50% som IKT-ansvarlig.
</li>
15171 <li>Vi har en lærer på hvert trinn som har
3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne.
</li>
15172 <li>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss.
</li>
15176 <p>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen.
</p>
15178 <p>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
15179 fei, og jeg har ikke lest gjennom
</p>
15182 <p>Det kom raskt et lite svar:
</p>
15185 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong>
15186 <br>av captain_obvious
</p>
15188 <p>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
15189 historien videre?
</p>
15191 <p>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument
2 eller
15192 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
15193 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
15194 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no
</p>
15197 <p>Og deretter en lengre oppfølging.
</p>
15200 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong>
15201 <br>av Inspektør Siri (gjest)
15203 <p>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
15204 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
15205 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
15206 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
15207 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
15208 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
15209 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
15210 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte.
</p>
15212 <p>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
15213 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
15214 det vil bare rote til igjen.
</p>
15216 <p>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
15217 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
15218 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
15219 første timen på jobb,
0730-
0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
15220 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
15221 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
15222 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
15223 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
15224 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
15225 utrolig hva som kommer fram.
</p>
15229 <li>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
15230 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
15231 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
15232 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
15233 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
15234 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
15235 unna, som følge av
0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
15236 bare en bonus.
</li>
15238 <li>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
15239 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
15240 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
15241 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
15242 kjøpt inn
3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
15243 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
15244 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
15245 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
15246 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
15247 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
15248 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
15249 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at
3 av oss nå skal
15250 ta faget "Linux tjenestedrift". Som inspektør og en del av skolens
15251 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
15252 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
15253 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
15254 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
15255 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
15256 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
15257 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
15258 beste læremester.
</li>
15262 <p>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
15263 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
15264 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
15265 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
15268 <p>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
15269 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
15270 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
15271 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
15272 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
15273 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
15274 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
15275 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
15276 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
15281 <p>Det er veldig hyggelig å høre at
15282 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a> fungerer så bra i
15283 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i
10 år.
</p>
15289 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
15294 <div class=
"padding"></div>
15296 <div class=
"entry">
15297 <div class=
"title">
15298 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html">Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet
</a>
15304 <p>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
15305 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
15306 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
15307 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
15308 andre kamera. Resultatet er lagt ut på
15309 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/">kartet
15310 over overvåkningskamera i Norge
</a>. Det er nå
93 fotobokser av
380
15312 <a href=
"http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK">i
15313 følge vegvesenet
</a> og
80 andre kamera på kartet, totalt
173 kamera.
15314 Takk til de
26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
15321 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
15326 <div class=
"padding"></div>
15328 <div class=
"entry">
15329 <div class=
"title">
15330 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html">165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org
</a>
15336 <p>Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
15337 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
15338 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
15340 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
15341 laget
</a> for snart to år siden. Fra før tok jeg med noder merket med
15342 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
15343 med highway=speed_camera. Endret på koden som henter ut kameralisten
15344 fra OSM, og vips er antall kamera økt til
165.
</p>
15346 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet
</a>
15347 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
15348 legg inn ved å følge instruksene fra
15349 <a href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden
</a>.
15350 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
15351 kontakt slik at jeg kan få med også disse.
</p>
15357 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
15362 <div class=
"padding"></div>
15364 <div class=
"entry">
15365 <div class=
"title">
15366 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html">Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten
</a>
15372 <p>Via
<a href=
"http://webmink.com/2010/12/10/links-for-2010-12-10/">en
15373 blogpost fra Simon Phipps i går
</a>, fant jeg en referanse til
15374 <a href=
"http://www.washingtontimes.com/news/2010/dec/9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/">en
15375 artikkel i Washington Times
</a> som igjen refererer til en artikkel i
15376 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
15378 "
<a href=
"http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html">An
15379 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
15380 characteristics
</a>" som enkelt konstaterer at
15381 <a href="http://www.dailysquib.co.uk/?a=
2389&c=
124">pornoscannerne</a>
15382 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
15383 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre. Kort
15384 sagt, de bedrer ikke sikkerheten. Reisende må altså la ansatte på
15385 flyplasser <a href="http://www.thousandsstandingaround.org/
">se dem
15386 nakne eller la seg beføle i skrittet</a> uten grunn. Jeg vil
15387 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
15388 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
15395 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern
">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet
">sikkerhet</a>.
15400 <div class="padding
"></div>
15402 <div class="entry
">
15403 <div class="title
">
15404 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html
">Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a>
15410 <p><a href="http://www.bekkelund.net/
">Martin Bekkelund</a> ved
15411 <a href="http://www.friprog.no/
">friprog-senteret</a> har skrevet
15413 <a href="http://www.bekkelund.net/
2010/
12/
09/en-stille-bonn/
">korte
15414 oppsummering</a> rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
15417 <p><blockquote><strong>Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
15418 innføring av Datalagringsdirektivet (<acronym
15419 title="Datalagringsdirektivet
">DLD</acronym>) i norsk rett. Kanskje
15420 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
15421 tilfeller ber jeg deg lese videre.</strong></p>
15423 <p>Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
15424 <acronym title="Datalagringsdirektivet
">DLD</acronym> ikke bør
15425 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
15426 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
15427 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
15428 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.</p>
15431 <li><a href="http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/
">EU-ekspertene sier</a> at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale</li>
15432 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/
2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf
">Juristene påpeker</a> at direktivet er i strid med EMK</li>
15433 <li><a href="http://www.dagbladet.no/
2010/
12/
06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/
14594699/
">Datatilsynet sier</a> direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt</li>
15434 <li><a href="http://www.bekkelund.net/?s=dld
">Teknologene sier</a> at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser</li>
15435 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/
2281080/NJ_247460_1_P.pdf
">Pressen sier</a> nei av hensyn til kildevernet</li>
15436 <li>Det er store <a href="http://tetzschner.blogspot.com/
2010/
03/den-tyske-forfatningsdomstol.html
">interne</a> <a href="http://stoppdld.no/
2010/
03/
02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/
">stridigheter</a> i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten <acronym title="Datalagringsdirektivet
">DLD</acronym> er innført på er i strid med tysk grunnlov</li>
15437 <li>Alle de store <a href="http://www.bekkelund.net/
2010/
12/
08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/
">operatørene og tilbyderne sier nei</a>, av tekniske og personvernmessige årsaker</li>
15440 <p>Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
15441 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
15442 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
15443 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
15444 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
15445 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.</p>
15447 <p><strong>Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
15448 <acronym title="Datalagringsdirektivet
">DLD</acronym>.</strong></p>
15450 <p><a href="http://www.bekkelund.net/kontakt/
">Ta kontakt med meg</a>
15451 hvis du har spørsmål om <acronym
15452 title="Datalagringsdirektivet
">DLD</acronym>, uansett hva det måtte
15455 <p class="info
">Denne teksten er å anse som <a
15456 href="http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/
"><em>Public
15457 Domain</em></a>. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
15461 <p>Siste <a href="http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece
">melding
15462 fra Nettavisen</a> er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
15463 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
15464 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken. Vi
15465 får snart se om det stemmer.</p>
15471 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld
">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern
">personvern</a>.
15476 <div class="padding
"></div>
15478 <div class="entry
">
15479 <div class="title
">
15480 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html
">DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen</a>
15486 <p>Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
15488 href="http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen
.4849070-
133913.html
">hedrer
15489 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år</a>. Jeg
15490 er glad jeg nå er meldt ut av DND.</p>
15492 <p>Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
15493 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
15496 <p>For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
15497 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece
">et intervju
15498 med Computerworld Norge</A>:</p>
15501 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
15502 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
15503 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
15504 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
15505 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
15509 <p>Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
15510 slike overgrep bør hedres. Å flytte oppveksten for barn inn i en
15512 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon
">Panopticon</a> er et
15513 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
15514 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.</p>
15516 <p>Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
15517 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks
">John Twelve
15518 Hawks</a>, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
15519 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
15520 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
15521 liberalt demokrati er fundamentert på. Jeg har hatt stor glede av å
15522 lese alle de tre bøkene.</p>
15528 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern
">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet
">sikkerhet</a>.
15533 <div class="padding
"></div>
15535 <div class="entry
">
15536 <div class="title
">
15537 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html
">Nå er 74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org</a>
15543 <p>Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
15544 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html
">jeg
15545 startet</a> for ca. et og et halvt år siden, og nå er det 74 kamera på
15546 plass. I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
15547 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
15548 nå ikke lenger er gyldig (se
15549 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=
31062">tidligere
15550 melding</a>). Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
15551 databasen. Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
15552 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
15553 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
15554 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.</p>
15556 <p>Det er dukket opp kamera på
15557 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">kartet</a>
15558 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
15559 Troms. Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
15560 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
15561 offentlige rom er registrert så langt. Instrukser for å legge inn
15562 kamera finnes på websiden for kartet hos
15563 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">personvernforeningen</a>.</p>
15569 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern
">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance
">surveillance</a>.
15574 <div class="padding
"></div>
15576 <div class="entry
">
15577 <div class="title
">
15578 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html
">Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?
</a>
15584 <p>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
15585 <a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying Is
15586 Not Theft
</a> av Nina Paley. Den vil jeg at
15587 <a href=
"http://www.nuug.no/">NUUG
</a> skal sende på
15588 <a href=
"http://www.frikanalen.no/">Frikanalen
</a>, men først må vi
15589 fikse norske undertekster eller dubbing. Og i og med at det er en
15590 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
15592 Selve teksten finner en på bloggen til
15593 <a href=
"http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/">tekstforfatteren
</a> og den ser slik ut:
15596 <p>Copying is not theft.
15597 <br>Stealing a thing leaves one less left
15598 <br>Copying it makes one thing more;
15599 <br>that's what copying's for.
</p>
15601 <p>Copying is not theft.
15602 <br>If I copy yours you have it too
15603 <br>One for me and one for you
15604 <br>That's what copies can do
</p>
15606 <p>If I steal your bicycle
15607 <br>you have to take the bus,
15608 <br>but if I just copy it
15609 <br>there's one for each of us!
</p>
15611 <p>Making more of a thing,
15612 <br>that is what we call "copying"
15613 <br>Sharing ideas with everyone
15614 <br>That's why copying
15619 <p>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
15620 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.
</p>
15623 <p>Kopiering er ikke tyveri.
15624 <br>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
15625 <br>Kopier den og det er ting til.
15626 <br>det er derfor vi har kopiering.
</p>
15628 <p>Kopiering er ikke tyveri.
15629 <br>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
15630 <br>En for meg og en for deg.
15631 <br>Det er det kopier gir oss
</p>
15633 <p>Hvis jeg stjeler sykkelen din
15634 <br>så må du ta bussen,
15635 <br>men hvis jeg bare kopierer den,
15636 <br>så får vi hver vår!
</p>
15638 <p>Lage mer av en ting,
15639 <br>det er det vi kaller "kopiering".
15640 <br>Deler ideer med enhver
15641 <br>Det er derfor kopiering
15646 <p>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
15647 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
15654 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
15659 <div class=
"padding"></div>
15661 <div class=
"entry">
15662 <div class=
"title">
15663 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html">Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning
</a>
15669 <p>En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
15670 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
15671 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
15672 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
15673 registrert. For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
15674 følgende spørsmål til datatilsynet. Det omtalte kameraet står litt
15675 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
15676 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.
</p>
15679 <p>Date: Tue,
2 Nov
2010 16:
08:
20 +
0100
15680 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
15681 <br>To: postkasse (at) datatilsynet.no
15682 <br>Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
</p>
15686 <p>I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
15687 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk. Jeg lurer på om
15688 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.
</p>
15690 <p>Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
15692 <a href=
"http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl">http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl
</a> >.
15693 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
15695 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T">http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=
17&lat=
59.94918&lon=
10.76962&layers=B0T
</a> >.
15697 <p>Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
15698 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?
</p>
15700 <p>Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
15701 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
15702 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
15703 gjøre egne søk.
</p>
15707 <br>Petter Reinholdtsen
15710 <p>Her er svaret som kom dagen etter:
</p>
15713 <p>Date: Wed,
3 Nov
2010 14:
44:
09 +
0100
15714 <br>From: "juridisk"
<juridisk (at) Datatilsynet.no
>
15715 <br>To: Petter Reinholdtsen
15716 <br>Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
15718 <p>Viser til e-post av
2. november.
15720 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
15721 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
15722 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
15723 personopplysninger.
</p>
15725 <p>Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
15726 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.
</p>
15728 <p>Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
15729 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
15731 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx
</a></p>
15733 <p>Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
15734 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
15735 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
15738 <p>Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
15739 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
15740 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
15741 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
15742 meldingsdatabasen på grunn av dette. Også dersom et kamera med god
15743 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.
</p>
15745 <p>Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
15746 overvåke med kamera, se lenke:
15747 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx
</a></p>
15749 <p>Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
15750 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
15751 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
15752 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
15753 kameraet anmeldes til politiet.
</p>
15755 <p>Med vennlig hilsen
</p>
15758 <br>Juridisk veiledningstjeneste
15759 <br>Datatilsynet
</p>
15762 <p>Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
15763 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
15764 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
15765 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
15766 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
15767 være registert. Slike registreringer skal jo i dag fornyes
15768 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort. Dermed kan kamera
15769 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp. Det
15770 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
15771 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
15774 <p>En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
15775 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
15776 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
15777 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
15778 å sette overvåkningskamera. Jeg tror alt som gjør det mindre
15779 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
15780 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.
</p>
15786 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
15791 <div class=
"padding"></div>
15793 <div class=
"entry">
15794 <div class=
"title">
15795 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html">Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org
</a>
15801 <p>Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
15802 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater. Her er en liste med
15803 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
15804 fribrukskart til sine tjenester:
</p>
15808 <li>Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
15809 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
15810 XML feature extracts via
15811 <a href=
"http://downloads.cloudmade.com/europe/norway">sine
15812 nedlastingssider
</a>.
</li>
15814 <li>Geofabric tilbyr
15815 <a href=
"http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2">OSM
15817 <a href=
"http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf">OSM
15818 protobuf binærformat
</a> og
15819 <a href=
"http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip">ESRI
15820 Shapefile (EPSG:
4326)
</a> fra sine nedlastingssider.
</li>
15822 <li>Frikart.no tilbyr
15823 <a href=
"http://www.frikart.no/garmin/">Garmin-kart
</a> i uike
15824 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.
</li>
15828 <p>Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke. Det skulle
15829 dermed være noe for enhver smak.
</p>
15835 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
15840 <div class=
"padding"></div>
15842 <div class=
"entry">
15843 <div class=
"title">
15844 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...
</a>
15850 <p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
15851 <a href=
"http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om
15852 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget
</a> i forbindelse med at
15853 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
15854 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og
15855 åpent format
</a>. Dette var det jeg skrev publiserte der
07:
39.
</p>
15858 <p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
15859 nedlasting. Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
15860 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
15861 nødvendige forkunnskapen."</p>
15863 <p>Haha. Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
15864 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig. Å skrive noe slikt
15865 er å forlede leseren.
</p>
15867 <p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
15868 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.
</p>
15870 <p>Anbefaler forresten å lese
15871 <a href=
"http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/
2010/
10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm
</a>
15872 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
15873 (DRM) fungerte. Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
15874 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
15875 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
15879 <p>Ca.
20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
15883 <p>From: Anders Hofseth
<XXX@gmail.com
>
15884 <br>To: "pere@hungry.com"
<pere@hungry.com
>
15885 <br>Cc: Eirik Solheim
<XXX@gmail.com
>, Jon Ståle Carlsen
<XXX@gmail.com
>, Henrik Lied
<XXX@gmail.com
>
15886 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del
1"
15887 <br>Date: Sat,
30 Oct
2010 07:
58:
44 +
0200</p>
15890 <br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
15891 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
15892 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
15893 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.
</p>
15895 <p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
15896 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
15897 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...
</p>
15902 <p>Ring meg om noe er uklart:
95XXXXXXX
</p>
15905 <p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
15906 over følgende svar. I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
15907 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
15908 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
15909 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.
</p>
15912 <p>From: Petter Reinholdtsen
<pere@hungry.com
>
15913 <br>To: Anders Hofseth
<XXX@gmail.com
>
15914 <br>Cc: Eirik Solheim
<XXX@gmail.com
>,
15915 <br> Jon Ståle Carlsen
<XXX@gmail.com
>,
15916 <br> Henrik Lied
<XXX@gmail.com
>
15917 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del
1"
15918 <br>Date: Sat,
30 Oct
2010 08:
24:
34 +
0200</p>
15920 <p>[Anders Hofseth]
15921 <br>> Hei Petter.
</p>
15925 <p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
15926 <br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
15927 <br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
15928 <br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.
</p>
15930 <p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon. Den
15931 vil nok fortsette en stund til. :)
</p>
15933 <p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
15934 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
15935 fortsette å legge ut arkivmateriale.
</p>
15937 <p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
15938 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
15939 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
15942 <p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
15943 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
15944 Det er ikke et argument som holder vann. :)
</p>
15946 <p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
15947 <br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
15948 <br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...
</p>
15950 <p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
15951 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
15952 mot de som vil låse kulturen inne. Jeg synes det er en skam at NRK
15953 godtar å forlede publikum. Ville heller at NRK krever at innhold som
15954 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
15955 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
15956 H
.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).
</p>
15958 <p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
15959 påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet
15960 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.
</p>
15962 <p>Anbefaler
<URL:
<a href=
"http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/
2010/
09/
03/h-
264-and-foss/
</a>> og en
15964 <URL:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
</a> >.
15965 for å se hva slags bruksbegresninger H
.264 innebærer.
</p>
15967 <p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
15968 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
15969 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
15970 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
15971 langt på overtid.
</p>
15973 <p>> Ring meg om noe er uklart: XXX
</p>
15975 <p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
15976 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
15977 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
15978 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
15979 ryggraden på plass.
</p>
15981 <p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.
</p>
15983 <p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
15984 <URL:
<a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
</a> > og
15985 <URL:
<a href=
"http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/
</a> > hadde vært noe å kringkaste på
15990 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
15996 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
16001 <div class=
"padding"></div>
16003 <div class=
"entry">
16004 <div class=
"title">
16005 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?
</a>
16011 <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
16012 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
16013 systemer kjøpes inn. Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
16014 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn. Her er noen ideer og
16015 forslag. Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
16016 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
16017 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
16020 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
16021 som er problematiske for meg. Det ene er admin-grensesnittene på
16022 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh. Det andre er nettsider
16023 som vi ønsker å bruke via en nettleser. For begge deler er det viktig
16024 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
16027 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
16028 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
16029 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen. Det er flere
16030 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
16031 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
16032 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
16033 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
16034 via ssh. Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
16035 VT220. Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
16039 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
16040 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
16041 (RFC
4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
16042 når en kobler seg til oppstart via ssh.
16045 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
16046 VT100-spesifikasjonen.
</p>
16048 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
16049 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.
</p>
16052 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
16053 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
16054 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
16055 (http://validator.w3.org). Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
16056 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
16057 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/). Eventuelle JavaScript skal
16058 være i henhold til EcmaScript-standarden. I tillegg til å følge de
16059 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
16060 relevant liste for organisasjonen) Firefox
3.5, Internet Explorer
8,
16064 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
16065 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
16068 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
16069 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
16070 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene. Kanskje NUUG
16071 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
16072 i anbudsutlysninger?
</p>
16074 <p>Oppdatering
2010-
12-
03: I følge Wikipedias oppføring om
16075 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
16076 code
</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-
48-spesifikasjonen som
16077 basis for sin oppførsel. Det kan dermed være et alternativ når en
16078 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.
</p>
16084 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
16089 <div class=
"padding"></div>
16091 <div class=
"entry">
16092 <div class=
"title">
16093 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html">Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing
</a>
16099 <p>I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
16100 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
16101 (
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html">omtalt
16102 tidligere
</a>), sendte jeg avgårde et spørsmål til
<a
16103 href=
"http://www.datatilsynet.no/">Datatilsynet
</a> for å gjøre dem
16104 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si. Her er korrespondansen
16108 Date: Thu,
23 Sep
2010 13:
38:
55 +
0200
16109 <br>From: Petter Reinholdtsen
16110 <br>To: postkasse@datatilsynet.no
16111 <br>Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
16113 <p>Hei. Jeg er med i Bilkollektivet[
1] her i Oslo, og ble i dag
16114 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
16115 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
16116 bruksvilkårene[
2]:
</p>
16119 Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
16120 sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
16121 som brukes utenfor gyldig reservasjon.
16124 <p>Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet? Har Bilkollektivet
16125 meldt dette til Datatilsynet? Forsøkte å søke på orgnr.
874 538 892
16126 på søkesiden for meldinger[
3], men fant intet der.
</p>
16128 <p>Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
16131 <p>Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
16132 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
16133 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred. For meg er det et
16134 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
16135 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
16136 sporingsinformasjonen. Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
16137 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
16138 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.
<p>
16140 <p>1 <URL: http://www.bilkollektivet.no/
>
16141 <br>2 <URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler
.26256.no.html
>
16142 <br>3 <URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl
>
16146 <br>Petter Reinholdtsen
16149 <p>Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:
</p>
16152 Date: Fri,
24 Sep
2010 11:
24:
17 +
0200
16153 <br>From: Henok Tesfazghi
16154 <br>To: Petter Reinholdtsen
16155 <br>Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
16157 <p>Viser til e-post av
23. september
2010.
</p>
16159 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
16160 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
16161 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
16162 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
16163 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
16164 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
16165 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
16166 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
16167 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.
</p>
16169 <p>Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
16170 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
16171 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
16172 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
16173 opplysningene skal lagres eller ikke.
</p>
16175 <p>Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
16176 personopplysningslovens §
31. Det finnes en rekke unntak fra
16177 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
16178 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
16179 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
16180 personopplysningsforskriftens §
7-
7 kunne komme til anvendelse, se
16181 lenke:
<a href=
"http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7">http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-
20001215-
1265-
009.html#
7-
7</a></p>
16183 <p>Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
16184 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
16186 <br><a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx
</a> og
16187 <br><a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx
</a></p>
16191 <br>Henok Tesfazghi
16192 <br>Rådgiver, Datatilsynet
16195 <p>Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
16196 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
16197 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.
</p>
16203 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
16208 <div class=
"padding"></div>
16210 <div class=
"entry">
16211 <div class=
"title">
16212 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html">Links for
2010-
10-
14</a>
16218 <p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep. Her er noen
16219 stemmer i debatten.
</p>
16223 <li><a href=
"http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
16224 "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet
</a> -
16225 pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
16226 lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
16228 <li><a href=
"http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt
</a>
16229 av Bjørn Borud. Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
16230 oppdagelsen fra EFN.
</li>
16232 <li><a href=
"http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">Må
16233 personvernet vike for opphavsretten?
</a> av Jan Omdahl i
16236 <li><a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
16237 Is Not Theft
</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom
</li>
16239 <li><a href=
"http://cleanternet.org/">Cleanternet
</a> - satire om
16240 forslag for et rent og sikkert Internet.
</li>
16242 <li><a href=
"http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
16243 terrorist!
</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
16244 gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
16247 <li><a href=
"http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
16248 hemmelighold
</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
16249 Bjørn Remseth i EFN
</li>
16257 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
16262 <div class=
"padding"></div>
16264 <div class=
"entry">
16265 <div class=
"title">
16266 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html">TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting
</a>
16272 <p>Frikanalen og NUUG jobber for å få
<a href=
"http://www.ted.com">TED
16273 talks
</a> kringkastet på
16274 <a href=
"http://www.frikanalen.no/">Frikanalen
</a>, for å gi et mer
16275 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
16276 Uninett. Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
16277 og dette her trengs det frivillige. Det er hundrevis av innslag, men
16279 <a href=
"http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi
</a> og
16280 <a href=
"http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
16281 Specter
</a>. Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
16282 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster. TED har
16283 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
16284 undertekster. Registrer deg på
16285 <a href=
"http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED
</a> i
16288 <p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
16289 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
16290 på Frikanalen
</a>. Foredrag på engelsk må også her tekstes og
16291 oversettes. Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
16292 teksting og oversetting. Arbeidet koordineres på epostlisten og på
16293 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og
<a
16294 href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside
</a>
16295 brukes som notatblokk for arbeidet. Mest lovende verktøy for dette
16296 ser i dag ut til å være
16297 <a href=
"http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles
</a>, som
16298 lar en bidra med teksting via en nettleser.
</p>
16304 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>.
16309 <div class=
"padding"></div>
16311 <div class=
"entry">
16312 <div class=
"title">
16313 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html">Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...
</a>
16316 23rd September
2010
16320 <a href=
"http://www.bilkollektivet.no/">Bilkollektivet
</a> her i Oslo,
16321 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget. I dag kom det brev
16322 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
16323 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
16324 som bruker av Bilkollektivet. Det gjorde meg virkelig trist å
16327 <p>Brevet datert
2010-
09-
16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
16328 over til biler med "bilcomputer" og innebygget sporings-GPS som lar
16329 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
16330 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
16332 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Retten
16333 til å ferdes anonymt
</a> er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
16334 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
16335 bruke bil. Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
16336 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
16337 f.eks. andelseiermøtet. Ser at
16338 <a href=
"http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html">nye
16339 bilbruksregler
</a> med følgende klausul ble vedtatt av styret
16342 <blockquote><p>Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
16343 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
16344 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.
</p></blockquote>
16346 <p>For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
16347 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
16348 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den. Får se
16349 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
16350 eller bare ser meg om etter alternativer.
</p>
16356 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
16361 <div class=
"padding"></div>
16363 <div class=
"entry">
16364 <div class=
"title">
16365 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge
</a>
16368 22nd September
2010
16371 <p>For ca. et og et halvt år siden
16372 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">startet
16373 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge
</a>, i regi av
16374 <a href=
"http://www.personvern.no/">personvernforeningen
</a>. Det har
16375 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp. Fra den
16376 spede start med
22 kamera registrert er det nå registrert
54 kamera.
16377 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
16378 sakte men sikkert i riktig retning.
</p>
16380 <p>Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
16381 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap
</a>, og hentes
16383 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">spesialkartet
</a>
16384 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
16385 OSM-dumpen for Norge.
</p>
16391 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
16396 <div class=
"padding"></div>
16398 <div class=
"entry">
16399 <div class=
"title">
16400 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Anonym ferdsel er en menneskerett
</a>
16403 15th September
2010
16406 <p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
16407 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
16408 radiomerke med RFID
</a> alle sine kunder og
16409 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registrere
16410 hvor hver og en av oss beveger oss
</a> pågår, og en ting som har
16411 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
16412 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.
</p>
16414 <p>Fant en grei kilde for dette i et
16415 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
16416 fra Datatilsynet
</a> til Samferdselsdepartementet om tema:
</p>
16418 <blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
16419 menneskerettskonvensjonen artikkel
8 og av EUs personverndirektiv.
16420 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
16421 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred. I både
16422 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
16423 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
16424 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
16425 samtykke til behandling av personopplysninger.
</p></blockquote>
16427 <p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
16428 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
16429 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
16430 registrert hvor jeg har vært. Ruter angriper min rett til å ferdes
16431 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
16432 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
16433 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
16434 kollektivtrafikken i Oslo. Jeg synes det er hårreisende.
</p>
16440 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
16445 <div class=
"padding"></div>
16447 <div class=
"entry">
16448 <div class=
"title">
16449 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html">Navteq bruker
3-
12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager
</a>
16455 <p>Jeg ble riktig fascinert av
16456 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en
16457 artikkel i Aftenposten
</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
16458 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
16459 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
16460 kartene er oppdatert". Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
16461 som er tilgjengelig på
16462 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap
</a> som
16463 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
16464 kan kjøpe for penger får til.
</p>
16466 <p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
16467 ca.
15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
16468 web. Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
16469 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken. Med
16470 OpenStreetmap.org og
<a href=
"http://www.frikart.no/">Frikart.no
</a>
16471 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
16472 uke. Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
16473 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
16474 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
16475 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.
</p>
16481 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
16486 <div class=
"padding"></div>
16488 <div class=
"entry">
16489 <div class=
"title">
16490 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge
</a>
16496 <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
16497 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
16498 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
16499 behandling
</a> i Stortinget.
16500 <a href=
"http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget
</a>
16501 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.
</p>
16503 <p>Håper det får flertall.
</p>
16509 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg
</a>.
16514 <div class=
"padding"></div>
16516 <div class=
"entry">
16517 <div class=
"title">
16518 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html">Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter
</a>
16524 <p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
16525 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
16526 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer
</a>. Kom
16528 <a href=
"http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
16529 fra en pilot fra USA
</a> som kommenterer det samme. Jeg mistenker det
16530 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer. Har
16531 veldig sans for piloten omtalt i
<a
16532 href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten
</a> 2007-
10-
23,
16533 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet. Det gir
16534 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
16535 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
16536 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten. Det
16537 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
16538 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
16541 <p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
16542 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
16543 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
16544 passerte. Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
16547 <p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
16548 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget. Det
16549 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
16550 delene av verden jeg ønsker å nå. Mistenker at flere har det slik, og
16551 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene. Det er antagelig
16552 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.
</p>
16558 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
16563 <div class=
"padding"></div>
16565 <div class=
"entry">
16566 <div class=
"title">
16567 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html">Skolelinux i Osloskolen
</a>
16573 <p>Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
16574 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>. Ny IT-løsning
16575 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
16576 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
16577 høst. På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
16578 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
16579 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
16580 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
16581 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
16582 Løsningen leveres av
16583 <a href=
"http://www.logica.no/">Logica
</a> med
16584 <a href=
"http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS
</a> som
16585 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
16586 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter. Jeg synes det er
16587 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i
2001 at
16588 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
16589 løsningen. Jeg håper de vil sette pris på alle de
16590 <a href=
"http://www.skolelinux.no/linux-signpost/">fantastiske
16591 brukerprogrammene
</a> som er tilgjengelig i Skolelinux.
</p>
16597 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
16602 <div class=
"padding"></div>
16604 <div class=
"entry">
16605 <div class=
"title">
16606 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge
</a>
16612 <p>I Norge pågår en prosess for å
16613 <a href=
"http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
16614 stemmegiving
</a> ved kommune- og stortingsvalg. Dette skal
16615 introduseres i
2011. Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
16616 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført. Da det hele var
16617 oppe til høring i
2006 forfattet jeg
16618 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
16619 høringsuttalelse fra NUUG
</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
16620 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
16621 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse. Elektronisk
16622 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
16623 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
16624 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
16625 dette selv. Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.
</p>
16627 <p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
16628 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
16629 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
16631 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
16632 samling referanser
</a> finnes på NUUGs wiki. Den siste er fra India,
16633 der valgkomisjonen har valgt
16634 <a href=
"http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
16635 pusse politiet på en forsker
</a> som har dokumentert svakheter i
16638 <p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
16639 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
16640 sikkert. Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
16641 valgene i Norge, og bør ikke innføres.
</p>
16643 <p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
16644 valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
16645 opptelling av valget som Norge har gjort siden
60-tallet og som er en
16646 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
16647 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
16648 mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
16649 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".
</p>
16655 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg
</a>.
16660 <div class=
"padding"></div>
16662 <div class=
"entry">
16663 <div class=
"title">
16664 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html">Robot, reis deg...
</a>
16670 <p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
16671 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
16672 aktuell kildekode for bruk på Linux. Det mest lovende så langt er
16673 <a href=
"http://ispykee.toyz.org/">ispykee
</a>, som har en
16674 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
16675 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
16676 å fjernstyre roboten. Linux-daemonen implementerer deler av
16677 protokollen som roboten forstår. Etter å ha knotet litt med å oppnå
16678 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
16679 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
16680 den lytter på IP-port
9000 og
9001, gikk jeg i gang med å finne ut
16681 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene. Robotbiten
16682 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
16683 er mulig å se hvordan protokollen fungerer. Det finnes en java-klient
16684 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
16685 denne. Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
16686 utgangspunkt i den.
</p>
16688 <p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
16689 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til. Jeg skrev dette om
16690 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
16691 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
16692 (act, forward, right, left, etc). Det involverte i praksis å bytte ut
16693 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
16694 klienten om til en tjener.
</p>
16696 <p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
16697 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
16698 (armer, plastfiber for lys). Nå er det hele montert, og roboten er
16699 klar til bruk. Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
16700 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
16701 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
16702 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.
</p>
16704 <p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
16705 samle notater og referanser på
<a
16706 href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki
</a>. Ta en titt
16707 der hvis du er nysgjerrig.
</p>
16713 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot
</a>.
16718 <div class=
"padding"></div>
16720 <div class=
"entry">
16721 <div class=
"title">
16722 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html">2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes
</a>
16728 <p>Jeg kjøpte nettopp to
16729 <a href=
"http://www.spykee-robot.com/">Spykee
</a>-roboter, for test og
16730 leking. Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
16731 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
16732 ut firmware og slikt. Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
16733 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
16734 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
16735 vanlig pris. Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
16736 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.
</p>
16738 <p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
16739 og wifi-tilkobling. Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
16740 jeg mistenker kjører linux. Firmware-kildekoden ble visst publisert i
16741 mai. Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
16742 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
16746 <li><a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring
</a></li>
16747 <li><a href=
"http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden
</a></li>
16748 <li><a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG
</a></li>
16755 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot
</a>.
16760 <div class=
"padding"></div>
16762 <div class=
"entry">
16763 <div class=
"title">
16764 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html">Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk
</a>
16770 <p>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
16771 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
16772 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
16773 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
16774 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
16775 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
16776 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.
</p>
16778 <p>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
16779 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
16780 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
16781 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
16784 <p>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
16785 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
16786 antydninger om at kundene er kriminelle.
</p>
16788 <p>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
16789 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
16790 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
16791 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
16792 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.
</p>
16798 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
16803 <div class=
"padding"></div>
16805 <div class=
"entry">
16806 <div class=
"title">
16807 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html">MS Word krøller det til for politiet?
</a>
16813 <p>De siste dagene har Aftenposten
16814 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece">fortalt
</a>
16815 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece">hvordan
</a>
16816 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
16817 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
16818 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum. Resultatet har vært
16819 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen. Feilen har oppstått når
16820 teksten har blitt "kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
16821 språk som skrives fra høyre mot venstre", og jeg er ganske sikker på
16822 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet. Er det slik at
16823 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
16824 skrives fra høyre mot venstre? Jeg tror alle utgaver av
16825 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
16826 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
16827 er utviklet. Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
16828 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
16831 <p>Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
16832 offentlig myndighet?
</p>
16838 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
16843 <div class=
"padding"></div>
16845 <div class=
"entry">
16846 <div class=
"title">
16847 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html">Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme
</a>
16853 <p><a href=
"http://www.dagbladet.no/2010/06/16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/12157858/">Dagbladet
16854 melder
</a> at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
16855 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
16856 sentralbanklovens paragraf
14 ved å nekte folk å betale med
16857 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
16858 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
16859 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
16860 jeg blir nektet å handle med kontanter. Jeg handler i hovedsak med
16861 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
16862 anonymt uten at det blir registrert. For meg er det et angrep på mitt
16863 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.
</p>
16865 <p><a href=
"http://www.lovdata.no/all/tl-19850524-028-003.html#14">Paragrafen
16866 i sentralbankloven
</a> lyder:
</p>
16869 <p>§
14. Tvungent betalingsmiddel
</p>
16871 <p>Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
16872 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
16875 <p>Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
16876 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
16877 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.
</p>
16879 <p>Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
16880 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
16881 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.
</p>
16884 <p>Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
16885 kontakt betaling. Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
16886 håndheves strengt.
</p>
16892 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
16897 <div class=
"padding"></div>
16899 <div class=
"entry">
16900 <div class=
"title">
16901 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode
</a>
16907 <p>Veldig glad for å oppdage via
16908 <a href=
"http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot
</a>
16909 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
16910 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
16911 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen. Jeg har
16912 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
16913 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
16914 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
16915 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
16916 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
16917 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
16918 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
16919 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred. De som mener
16920 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
16921 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
16922 forståelse for. En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
16923 samfunnet skal organiseres. Da får en et kontrollsamfunn de færreste
16924 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
16925 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt. Det bør vi
16926 anstrenge oss for å beholde.
</p>
16932 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
16937 <div class=
"padding"></div>
16939 <div class=
"entry">
16940 <div class=
"title">
16941 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis
</a>
16947 <p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever. En slik
16948 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
16949 tjenermaskiner. I siste Computerworld Norge er
16950 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
16951 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet
</a>, og forteller uten
16954 <blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
16955 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
16956 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
16957 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
16958 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
16959 og bruker nå bare Windows.
</p></blockquote>
16962 href=
"https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
16963 sjekk
</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
16964 at Steinkjers forsøk foregikk fram til
2004/
2005, og at Røysing skole
16965 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
16966 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows. Et søk på
16967 nettet sendte meg til
16968 <a href=
"http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
16969 IT nr.
18 2005</a> hvor en kan lese på side
18:
</p>
16971 <blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
16972 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
16973 var så stor. Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
16974 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
16975 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.
</p></blockquote>
16977 <p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
16978 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
16979 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
16980 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
16981 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
16982 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
16983 driftstjenester. Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
16984 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
16985 artikkelen. Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
16988 <p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå
15 til
16989 meir enn
500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
16990 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
16991 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
16992 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
16993 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
16994 noko problem. Småskulane klarar seg fint med
1 mbit-linje til ein
16995 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.
</p>
16997 <p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
16998 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
16999 programma lokalt. Eit klasserom med
30 sju-åtte år gamle maskiner har
17000 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
17001 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
17002 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
17003 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
17004 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
17005 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
17006 linjer mot tenaren på ein større skule.
</p>
17008 <p>Flora kommune har nesten
800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
17009 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
17010 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
17011 administrasjon av brukarar.
</p>
17013 <p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
17014 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
17015 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
17016 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
17020 <p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
17021 sentraldriftes med sentrale tjenere. Det forteller meg at Steinkjers
17022 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine
5 år gamle
17029 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
17034 <div class=
"padding"></div>
17036 <div class=
"entry">
17037 <div class=
"title">
17038 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html">Togsatsing på norsk, mot sykkel
</a>
17044 <p>Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
17045 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece">kappkjøre
17046 med sykkel
</a>... Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
17047 fikset på togproblemene i Norge.
</p>
17049 <p>Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
17050 effekt på området der?
</p>
17056 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
17061 <div class=
"padding"></div>
17063 <div class=
"entry">
17064 <div class=
"title">
17065 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html">Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten
</a>
17071 <p>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
17072 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort. Har
17073 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
17074 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.
</p>
17076 <p>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
17077 Bergen. Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
17078 magnetstripe. Påtrykket finner jeg følgende informasjon:
</p>
17081 Flytoget Airport Express Train
17083 Fra - Til : Oslo Sentralstasjon
17086 Herav mva.
8,
00% : NOK
12,
59
17088 Til - Fra : Oslo Lufthavn
17089 Utstedt: :
08.05.10
17090 Gyldig Fra-Til :
08.05.10-
07.11.10
17091 Billetttype : Enkeltbillett
17093 102-
1015-
100508-
48382-
01-
08
17096 <p>På selve magnetstripen er innholdet
17097 <tt>;E?+
900120011=
23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?
</tt>.
17098 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
17099 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
17100 magnetstripen. Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
17101 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.
</p>
17103 <p>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
17104 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
17105 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).
</p>
17107 <p>Påtrykket forsiden er følgende:
</p>
17115 Bookingno: SAX69
0742193
17117 Dep:
09.05.2010 Arr:
12.05.2010
17118 Lugar fra Risøyhamn
17122 <p>På selve magnetstripen er innholdet
17123 <tt>;
1316010007421930=
00000000000000000000?+E?
</tt>. Heller ikke her
17124 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.
</p>
17130 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
17135 <div class=
"padding"></div>
17137 <div class=
"entry">
17138 <div class=
"title">
17139 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html">På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!
</a>
17145 <p><a href=
"http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece">Aftenposten
17146 melder
</a> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
17147 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
17148 fotballtinget. Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
17149 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
17150 uttalelsen til Hr. Fossen. Lurer på om Aftenposten har noen kilder
17151 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
17152 Hr. Fossen. Må innrømme at jeg tviler på det.
</p>
17154 <p>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.
</p>
17160 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
17165 <div class=
"padding"></div>
17167 <div class=
"entry">
17168 <div class=
"title">
17169 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak
</a>
17175 <p>Den norske bokbransjen har
17176 <a href=
"http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
17177 digitale bøker må få mva-fritak
</a> slik papirbøker har det, og
17178 <a href=
"http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
17179 har sagt nei
</a>. Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
17180 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
17182 <a href=
"http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
17183 medlemmer
</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
17184 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
17185 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
17186 gjerne gjøre for min del.
</p>
17188 <p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
17189 kunnskapsspredning. Digitale bøker uten digitale
17190 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
17191 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
17192 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
17193 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
17194 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.
</p>
17196 <p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
17197 DRM-belastede digitale bøker. Vet ikke helt hva jeg ville være villig
17198 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
17199 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
17200 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
17201 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra
<a href=
"http://www.archive.org/">The
17202 Internet Archive
</a>. Der er det pr. i dag
1 889 313 bøker
17203 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
17204 <a href=
"http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
17205 der
</a> for å se hva de har.
17211 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
17216 <div class=
"padding"></div>
17218 <div class=
"entry">
17219 <div class=
"title">
17220 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?
</a>
17226 <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
17227 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2
</a>
17228 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
17229 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.
</p>
17231 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
17232 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
17234 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
17235 annen artikkel
</a> i samme nett-avis. Liker spesielt godt denne:
</p>
17237 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
17238 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
17239 platforme.
</blockquote></p>
17241 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.
</p>
17247 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>.
17252 <div class=
"padding"></div>
17254 <div class=
"entry">
17255 <div class=
"title">
17256 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere
</a>
17262 <p>Via Slashdot fant jeg en
17263 <a href=
"http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
17264 kommentar fra Bruce Schneier
</a> som ble publisert hos CNN i går. Den
17265 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
17266 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
17267 sikrere. Anbefales på det varmeste.
</p>
17269 <p>Oppdatering: Kom over
17270 <a href=
"http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
17271 en kommentar
</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
17272 på flyplassene.
</p>
17278 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
17283 <div class=
"padding"></div>
17285 <div class=
"entry">
17286 <div class=
"title">
17287 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet
</a>
17293 <p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
17294 av en avgjørelse på årsmøtet i
17295 <a href=
"http://www.nuug.no/">NUUG
</a> i
2000-
06-
29, der Håkon Wium
17296 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
17297 initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
17298 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
17299 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
17300 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag. Jeg var tilstede på
17301 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde. På vårparten
17302 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
17303 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
17304 Internet. Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
17306 <a href=
"http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
17307 demonstrasjon utenfor lokalene
2001-
05-
21</a>. Blant de som sto bak
17308 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
17309 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
17310 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
17311 deltok. Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
17312 initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
17313 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
17314 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
17315 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer. Flere var
17316 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen. Han
17317 <a href=
"http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
17318 sammen
</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
17319 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion
2001-
07-
02, og jeg ble med.
17320 Resten er historie. :)
</p>
17326 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
17331 <div class=
"padding"></div>
17333 <div class=
"entry">
17334 <div class=
"title">
17335 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV
</a>
17341 <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
17343 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
17344 Biforst
</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
17345 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
17346 teksting av video skulle gjøres.
</p>
17348 <p>NUUG har vært involvert i
17349 <a href=
"http://www.frikanalen.no/">Frikanalen
</a> en stund nå, for å
17350 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
17351 er en sped start på det vi har planlagt.
</p>
17353 <p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
17354 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
17355 ta inn sendingen. Slå på TVen
5/
12 16:
05 (for sent),
12/
12 14:
00,
17356 19/
12 16:
00,
24/
12 15:
37 eller
26/
12 16:
11 i år, så skal du få se
17357 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.
<p>
17363 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>.
17368 <div class=
"padding"></div>
17370 <div class=
"entry">
17371 <div class=
"title">
17372 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante
</a>
17379 <a href=
"http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet
</a>
17380 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
17381 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
17382 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
17383 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
17386 <p>I går publiserte Ivan Sanchez
17387 <a href=
"http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten
</a>
17388 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
17389 eller kartdata er fritt tilgjengelige på. Testen er enkel, og sier
17390 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
17391 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
17392 toppen, som en gave. Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
17393 jeg kan se denne testen fullstendig. En kan slik jeg leser vilkårene
17394 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
17395 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.
</p>
17397 <p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
17398 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
17399 og begresninger. Det blir dermed helt uinteressant for meg. Jeg vil
17400 nok fortsette å bruke data fra
17401 <a href=
"http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org
</a>, der jeg
17402 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
17403 underliggende dataene som jeg ønsker.
</p>
17405 <p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
17406 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon
</a>
17407 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene. Denne nye karttjenesten
17408 er ubrukelig til dette.
</p>
17410 <p>Oppdatering
2011-
01-
14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
17411 <a href=
"http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/">denne
17412 nye i stedet
</a>.
</p>
17418 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
17423 <div class=
"padding"></div>
17425 <div class=
"entry">
17426 <div class=
"title">
17427 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk
</a>
17433 <p>Det er svært gledelig å se at
17434 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
17435 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere
</a> på vegne av
17436 opphavsrettsmafiaen. TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
17437 er rettsløse". De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
17439 <a href=
"http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
17440 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak
</a> mot Universal i
17443 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
17444 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
17445 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet. Telenor lager
17446 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
17447 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
17448 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten. Det bør de gjøre uten å
17449 tvinges til å være overvåkningsinstans. Og Pirate Bay lager en
17450 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
17451 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det. Hvis
17452 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
17453 publiserer, ikke noen andre.
</p>
17455 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
17456 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.
</p>
17462 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
17467 <div class=
"padding"></div>
17469 <div class=
"entry">
17470 <div class=
"title">
17471 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html">Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen
</a>
17477 <p>Under helgens utviklersamling i
17478 <a href=
"http://www.skolelinux.no/">Skolelinux
</a> fikk jeg endelig
17479 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
17480 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
17481 skolelinuxprosjektet. Etter flere års knot og problemer, er nå
17482 memberdb satt opp og klart til bruk. Import av det gamle
17483 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
17484 registrere seg på nytt. Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
17485 hjertelig velkommen til
17486 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">å melde deg
17487 inn
</a>. Formålet lyder:
</p>
17489 <blockquote>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
17490 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
17491 2002-
02-
03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
17498 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
17503 <div class=
"padding"></div>
17505 <div class=
"entry">
17506 <div class=
"title">
17507 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">Jeg vil ikke ha BankID
</a>
17513 <p>Min hovedbankforbindelse,
17514 <a href=
"http://www.postbanken.no/">Postbanken
</a>, har fra
1. oktober
17515 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
17516 for
<a href=
"https://www.bankid.no/">BankID
</a> og går over til å
17517 bruke BankID for tilgangskontroll. Tidligere kunne jeg bruke en
17518 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
17519 lenger mulig. Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
17520 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
17521 BankID-avtalen.
</p>
17523 <p>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
17524 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
17525 bedt banken gjøre dette. BankID kan brukes til å signere avtaler,
17526 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
17527 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
17528 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
17529 uten at jeg er involvert. Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
17530 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
17531 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
17532 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
17533 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
17534 (eller kan skaffe seg det ved behov). Jeg ønsker ikke å gi banken
17535 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.
</p>
17537 <p>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
17538 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
17539 "signere" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
17540 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert. Banken
17541 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
17542 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
17547 <a href=
"https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf">vilkår
17548 for BankID
</a> står følgende:
</p>
17551 <p>"6. Anvendelsesområdet for BankID</p>
17553 <p>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
17554 avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
17555 identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
17556 meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
17557 elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
17558 tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
17559 har inngått avtale med bank om bruk av BankID."</p>
17562 <p>Det er spesielt retten til "avtaleinngåelse" jeg synes er urimelig
17563 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
17564 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
17565 signering av meldinger synes jeg er problematisk. Jeg må godta at
17566 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
17567 for å få BankID.
</p>
17569 <p>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
17570 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
17571 kundestøtte at "Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
17572 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen". Jeg nektes
17573 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
17574 signere avtaler på vegne av meg.
</p>
17576 <p>Postbankens kundestøtte sier videre at "Det har blitt et krav til
17577 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
17578 sikkerhet", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
17579 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
17580 fastsatt av
<a href=
"http://www.kredittilsynet.no/">kreditttilsynet
</a>
17581 og
<a href=
"http://www.bbs.no/">BBS
</a>.] Det som er situasjonen er
17582 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
17583 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
17584 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.
</p>
17586 <p>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
17587 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
17588 bruk BankID. Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
17589 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
17592 <p>Jeg har klaget vilkårene inn for
<a
17593 href=
"http://www.forbrukerombudet.no/">forbrukerombudet
</a>, men
17594 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
17595 nettbankkontroll over egne midler. :(
17597 <p>Oppdatering
2012-
09-
13: Aftenposten melder i dag at det er
17598 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">sikkerhetsproblem
17599 med BankID
</a> som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
17600 har delt passord og pinkode med noen. Dette illustrerer veldig bra
17601 mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
17602 etc) helt uten at jeg er involvert. Jeg takker derfor fortsatt nei
17603 til BankID-modellen.
</p>
17609 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
17614 <div class=
"padding"></div>
17616 <div class=
"entry">
17617 <div class=
"title">
17618 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag
</a>
17624 <p><a href=
"http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT
</a>
17625 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
17626 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
17627 Pirate Bay er i tråd med norsk rett. Det blir interessant å se
17628 resultatet fra den rettsaken.
</p>
17630 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
17631 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder
95 prosent ulovlig
17632 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
17633 sensur". Jeg tok en titt på
17634 <a href=
"http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay
</a>,
17635 som forteller at det pr. i dag er
1 884 694 torrenter på trackeren.
17636 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
17637 av The Pirate Bay.
5% av dette antallet er
94 235. Det kan dermed
17638 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
17639 tilgang til nesten
100 000 lovlige filer. Jeg lurer på om han er
17640 korrekt sitert.
</p>
17642 <p>Lurer også på hvor
95%-tallet kommer fram. Er det seriøs og
17643 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
17644 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
17645 musikkbransjenes egne tall? De har
17646 <a href=
"http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
17647 demonstrert
</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
17648 bruk av musikk.
</p>
17654 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
17659 <div class=
"padding"></div>
17661 <div class=
"entry">
17662 <div class=
"title">
17663 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?
</a>
17666 23rd September
2009
17669 <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
17670 <a href=
"http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
17671 hevder
</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
17672 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
17673 på papirbøker. I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
17675 <a href=
"http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt
</a>
17676 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
17677 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
17678 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
17679 imot intensjonene bak mva-fritaket. Bøker uten DRM derimot bør ha
17680 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
17681 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
17684 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
17685 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
17686 DRM må anses som et kjøp.
</p>
17692 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
17697 <div class=
"padding"></div>
17699 <div class=
"entry">
17700 <div class=
"title">
17701 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger
</a>
17707 <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
17708 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
17709 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
17710 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
17711 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.
</p>
17713 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
17714 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
17715 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
17716 Internet. Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.
</p>
17718 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der
18 mennesker mistet
17719 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
17720 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
17721 oppdaterte sjøkart. Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
17722 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
17723 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene. Papirkartene var dog
17724 oppdaterte. Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
17725 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.
</p>
17727 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
17728 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
17729 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
17730 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
17731 eller sjøkart i det hele tatt. Resultatet av dette vil være økt
17732 sikkerhet på sjøen. En undersøkelse gjennomført av Opinion for
17733 Gjensidige i
2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
17734 ikke har sjøkart i båten.
</p>
17736 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
17737 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
17738 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
17739 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
17740 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg. Hvis det ikke er
17741 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
17742 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.
</p>
17744 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
17745 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
17746 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart. Det bør være
17747 viktigere for staten at båtene
<strong>har
</strong> oppdaterte kart
17748 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.
</p>
17750 <p>Sjøkartene er
<a href=
"http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
17751 fra kystverket
</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
17752 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.
</p>
17754 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
17755 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
17756 <a href=
"http://openseamap.org/">OpenSeaMap
</a>. Datagrunnlaget er
17757 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen. Det
17758 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
17759 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.
</p>
17765 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
17770 <div class=
"padding"></div>
17772 <div class=
"entry">
17773 <div class=
"title">
17774 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon
2</a>
17780 <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon
2 ble som
17781 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
17782 for regjeringen da de tok sin avgjørelse. De er nå lagt ut på NUUGs
17783 wiki, direkte tilgjengelig via "
<a
17784 href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
17785 v2.0 - Oppsummering av høring
</a>" og "<a
17786 href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
17787 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon
2.0, dd.mm.åååå -
17790 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
17791 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den. Det første er at
17792 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
17793 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
17794 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge. Det andre er at
17795 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
17796 standard innenfor hvert område. Det siste er at påstander i
17797 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
17798 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
17799 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
17805 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia
">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard
">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video
">video</a>.
17810 <div class="padding
"></div>
17812 <div class="entry
">
17813 <div class="title
">
17814 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html
">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
17820 <p>Jeg ble glad da regjeringen
17821 <a href="http://www.digi.no/
817635/her-er-statens-nye-it-standarder
">annonserte</a>
17823 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf
">statens
17824 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
17825 faktisk var vedtatt etter
17826 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2.html
">høringen</a>.
17827 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
17828 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
17829 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
17830 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
17831 royalty-betaling). Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
17832 for lyd. Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
17833 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
17834 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
17835 betaling for bruk var nødvendig. Når det nå er gjort valgfritt for
17836 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
17837 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
17838 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
17841 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
17842 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
17843 være uten royalty-betaling. Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
17844 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
17845 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen. NUUG advarte
17847 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2
">sin
17848 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
17850 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <ahref="
17851 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf
">en
17852 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
17853 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
17859 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia
">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard
">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video
">video</a>.
17864 <div class="padding
"></div>
17866 <div class="entry
">
17867 <div class="title
">
17868 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html
">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a>
17875 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf
">Microsoft
17876 sin høringsuttalelse</a> til
17877 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2.html?id=
549422">forslag
17878 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
17879 de av seg følgende FUD-perle:</p>
17881 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
17882 spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
17883 ikke-kommersiell organisasjon. Etablerte og anerkjente
17884 standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
17885 innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
17886 Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
17887 hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
17888 spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
17889 standarder.
"</blockquote></p>
17891 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
17892 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
17893 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
17894 IETF står bak. Ogg er spesifisert i
17895 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt
">RFC 3533</a>, og er uten
17896 tvil å anse som en åpen standard. Vorbis er
17897 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt
">RFC 5215</a>. Theora er
17899 under standardisering via IETF, med
17900 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-
00.txt
">siste
17901 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
17902 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
17903 bakoverkompatibel). De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
17904 jeg ikke finner tegn til at <a
17905 href="http://flac.sourceforge.net/format.html
">spesifikasjonen
17906 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
17907 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
17908 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
17909 bort fra at også den organiseres via IETF. Jeg kjenner personlig lite
17912 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
17913 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
17914 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
17920 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia
">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard
">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video
">video</a>.
17925 <div class="padding
"></div>
17927 <div class="entry
">
17928 <div class="title
">
17929 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html
">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
17935 <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece
">Aftenposten
17936 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
17937 gjelder valgfusk. En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
17938 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
17939 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på. I USA er det
17940 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/
">rapporter om at
17941 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
17942 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
17943 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
17944 kontrolltelle stemmer. Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
17945 i noen områder. Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
17946 stemmene har vært oppbevart.</p>
17948 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/
48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/
">Universitetet
17949 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
17950 kontrolltelle. Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
17951 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
17952 kommer anklager om juks med stemmene. Systemet har flere kjente
17953 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
17954 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
17957 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
17958 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
17959 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=
43404">kan
17960 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
17961 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
17962 Hemmelige valg står for fall. Mon tro hva stemmesedlenne hadde
17963 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
17969 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern
">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet
">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg
">valg</a>.
17974 <div class="padding
"></div>
17976 <div class="entry
">
17977 <div class="title
">
17978 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html
">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
17984 <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
17985 fordeler når mange står sammen. Jo flere som står sammen, jo
17986 bedre. Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
17987 uttalelsene som er kommet inn til
17988 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2/horingsuttalelser.html?id=
549423">høringen
17989 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>. Blant
17990 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
17991 innenfor samme område. Det blir som å si at det er fint om Norge
17992 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
17993 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
17994 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
17995 standard som er best. De fleste forstår heldigvis at dette ikke
17996 bidrar positivt.</p>
18002 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard
">standard</a>.
18007 <div class="padding
"></div>
18009 <div class="entry
">
18010 <div class="title
">
18011 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html
">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
18017 <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
18018 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
18019 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
18020 ulike land rundt om i verden. Resultatene er tendensiøse. For noen
18022 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf
">siste
18023 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
18024 dagene. Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
18025 <a href="http://www.idg.se/
2.1085/
1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror
">BSA
18026 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
18029 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
18030 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
18031 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
18032 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
18035 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge? To andre kommentarer er
<a
18036 href=
"http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
18037 piracy figures need a shot of reality
</a> og
<a
18038 href=
"http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
18039 Copyright Treaty Work?
</a></p>
18041 <p>Fant lenkene via
<a
18042 href=
"http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
18043 på Slashdot
</a>.
</p>
18049 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
18054 <div class=
"padding"></div>
18056 <div class=
"entry">
18057 <div class=
"title">
18058 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html">Webbasert tegneseriearkiv på trappene
</a>
18064 <p>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
18065 å holde styr på ens tegneseriesamling. Har så smått begynt å
18066 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
18067 fungere fint. Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
18068 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
18069 mulig også for andre å bidra. Tjenesten har potensiale til å bli
18070 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier. Da jeg
18071 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
18072 å registrere min samling der. Det var nemlig ingen måte å hente ut
18073 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
18074 ville være innelåst i tjenesten. Siden den gang har Trond lagt til
18075 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
18076 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier. Pr. i dag er det
18077 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.
</p>
18079 <p>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
18080 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
18081 CDDB på
90-tallet. Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
18082 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
18083 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
18084 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
18085 behandle brukerne som likemenn. Trond har skrevet til meg at flere
18086 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
18087 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
18088 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
18089 det mulig å lage konkurrerende tjeneste). Holdningen gjør meg ennå
18090 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
18091 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
18092 er tilgjengelig i eksporten.
</p>
18094 <p>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
18095 strekkoder i tjenesten. Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
18096 registreringen når jeg går løs på mine esker. Foreløbig har jeg
18097 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
18098 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.
</p>
18100 <p>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
18101 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
18102 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
18103 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
18106 <p>Høres dette interessant ut, besøk
18107 <a href=
"http://www.mineserier.no/">mineserier.no
</a> og ta en
18114 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
18119 <div class=
"padding"></div>
18121 <div class=
"entry">
18122 <div class=
"title">
18123 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges
</a>
18129 <p><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere
</a>
18131 <a href=
"http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere
</a>
18132 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
18133 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo. Det er
18134 bra. Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
18135 hvordan trafikkselskapet holder på. Jeg forventer og forlanger å
18136 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
18137 alvorlig galt. Den massive registreringen av hvor og når
18138 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
18139 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
18146 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter
</a>.
18151 <div class=
"padding"></div>
18153 <div class=
"entry">
18154 <div class=
"title">
18155 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består
</a>
18161 <p>I
2004 fikk jeg med meg en forelesning om
3D-printing under
<a
18162 href=
"http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp
</a>
18163 der jeg lærte mye nytt om
3D-printing. Fikk se et lite sjakktårn
18164 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
18165 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
18166 fyllmassen). Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
18167 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
18168 som eksperimenterer med utskrift av hus. De to siste har jeg ikke
18169 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
18170 stemmer. Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
18171 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
18172 skrivere. I dag ble jeg tipset om en løsning som
18173 <a href=
"http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
18174 skrive ut hus
</a>, med sand og bindemiddel i
25 DPI oppløsning. Mon
18175 tro om det er fremtidens byggemetode.
</p>
18177 <p>Jeg er ikke i tvil om at
3D-utskrift vil føre til endringer i
18178 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
18179 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg. Men de
18180 som tror at
3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
18181 forregnet seg.
3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
18182 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et
3D-design fra
18183 tjenester som
<a href=
"http://www.thingiverse.com/">Thingiverse
</a>.
18184 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
18185 dings. Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn. Hvis det skal
18186 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
18187 sannsynligvis fortsette å slå
3D-skriving ned i støvlene
18188 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk. Hvis
18189 det derimot skal lages en håndfull, så vil
3D-skriving fremstå som
18190 et suverent alternativ.
3D-skriving er i så måte løsning for
18191 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
18192 halen
</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
18199 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
18204 <div class=
"padding"></div>
18206 <div class=
"entry">
18207 <div class=
"title">
18208 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet
2009-
05-
09</a>
18216 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer
</a>
18217 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
18218 offentligheten.
</li>
18220 <li><a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open
2009 på web
</a>
18221 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.
</li>
18223 <li><a href=
"http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel
2007 håndterer ODF dårlig
</a>
18224 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
18225 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.
</li>
18227 <li><a href=
"http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
18228 Word
2007 håndterer ODF dårlig
</a>
18229 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.
</li>
18237 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
18242 <div class=
"padding"></div>
18244 <div class=
"entry">
18245 <div class=
"title">
18246 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med
21% i
2009</a>
18253 <a href=
"http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
18254 tall
</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet. Fikk meg til
18255 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
18256 jobber til daglig. En rask opptelling forteller meg at vi har
490
18257 (
61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og
196
18258 (
25%) windowstjenere, samt
112 (
14%) virtuelle unix-tjenere. Med den
18259 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.
</p>
18265 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
18270 <div class=
"padding"></div>
18272 <div class=
"entry">
18273 <div class=
"title">
18274 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis
</a>
18280 <p><a href=
"http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
18281 IT melder
</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
18282 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
18283 personopplysninger og alt annet det innebærer. Det er ingen tvil om
18284 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
18285 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
18286 bærbare. Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
18287 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
18288 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
18289 foreningsarbeide. Kryptering av diskene gjør at det er lite
18290 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
18291 av dem. Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
18292 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
18293 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
18294 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker. Jeg har LVM på toppen
18295 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
18296 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare. Kostnaden når
18297 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
18298 betydelige. En bør dog passe på passordet. Hvis det går tapt, må
18299 maskinen reinstalleres og alt er tapt.
</p>
18301 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
18302 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
18303 krypteringsnøklene. Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
18304 er for min del høyere enn gevinsten. Jeg tror oddsene for at
18305 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
18306 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
18307 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
18314 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
18319 <div class=
"padding"></div>
18321 <div class=
"entry">
18322 <div class=
"title">
18323 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk
</a>
18329 <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
18330 <a href=
"http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
18331 øke vernetiden for musikkopptak fra
50 til
70 år
</a>, og dermed rane
18332 fellesskapet for
20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
18333 bruksbegresninger. Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
18334 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
18335 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den. Mon tro hvor
18336 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
18337 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
18338 rettighetshavers monopol. Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
18339 urimelig. Tenke seg til at vernetiden startet i USA med
7 år og
18340 mulighet for forlengelse med
7 år. Nå er den
95 år der, og en stor
18341 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i. Har ikke lykkes
18342 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
18343 I dag er den
70 år.
</p>
18345 <p>Jeg er glad det finnes
<a href=
"http://www.jamendo.com/">så mye
18346 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger
</a> at en kan klare seg
18347 uten musikk med bruksbegresninger.
</p>
18353 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
18358 <div class=
"padding"></div>
18360 <div class=
"entry">
18361 <div class=
"title">
18362 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?
</a>
18368 <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
18369 synkende. Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
18370 økonomien som vi ser verden over. Det fikk meg dog til å tenke på en
18371 ting fra noen år tilbake.
</p>
18373 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren
2000, ble jeg fortalt
18374 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
18375 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
18376 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
18377 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
18378 Island
</a>. Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
18379 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
18380 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
18381 <a href=
"http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
18383 <a href=
"http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
18384 A Microsoft Subsidiary
</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).
</p>
18386 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
18387 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
18388 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited". Jeg har ikke klart
18389 å finne mer informasjon om noen av disse. Mon tro om noen av dem
18390 sender pengene til Cayman Island? Finner det jeg tror er
18391 <a href=
"http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
18392 om spaniaselskapet på spansk
</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(
</p>
18398 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
18403 <div class=
"padding"></div>
18405 <div class=
"entry">
18406 <div class=
"title">
18407 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura
</a>
18413 <p>Telenors annonsering om å kreve
35 kroner i gebyr fra alle som
18414 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
18415 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
18416 urimelig ekstrakostnad. Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
18417 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
18418 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.
</p>
18420 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
18421 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
18422 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning. Personlig
18423 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
18424 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
18425 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette. Mine innkjøp og
18426 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
18427 mellom min bank og mine leverandører. Kun hvis jeg ønsker å betale
18428 fakturaen skal banken involveres. En faktura bør jo inn i
18429 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der. Når
18430 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
18431 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
18434 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
18435 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
18436 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
18437 eFaktura til kunder. Jeg ser vel helst at fakturering på
18438 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
18439 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
18440 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.
</p>
18446 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>.
18451 <div class=
"padding"></div>
18453 <div class=
"entry">
18454 <div class=
"title">
18455 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web
</a>
18461 <p><a href=
"http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
18463 <a href=
"http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
18464 og Kopinor har gjort en avtale
</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
18465 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får
56
18466 øre for hver side som legges ut. Utvalget er litt merkelig:
1790-,
18467 1890- og
1990-tallet. Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
18468 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
18469 beskyttet av opphavsretten. Jeg antar her at det er mer enn
90 år
18470 siden forfatterne av bøker som ble publisert
1790-
1799 døde, slik at
18471 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
18472 dem uten å bryte opphavsrettsloven. Bruk av slike verk har ikke
18473 Kopinor noe med å gjøre. Jeg håper jeg har misforstått.
18474 <a href=
"http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
18475 melding fra nasjonalbiblioteket i
2007</a> tyder på at tekster i det
18476 fri ikke trenger avtale med Kopinor.
</p>
18478 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
18479 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
18480 etter fragmenter i teksten. En risikerer dermed at de blir liggende
18481 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.
</p>
18483 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
18484 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
18492 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
18497 <div class=
"padding"></div>
18499 <div class=
"entry">
18500 <div class=
"title">
18501 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html">Korrupsjon på høyeste nivå?
</a>
18507 <p>USAs
<a href=
"http://www.eff.org/issues/nsa-spying">massive
18508 avlytting av egne borgere uten lov og dom
</a> er en sak som har
18509 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
18510 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
18511 <a href=
"http://www.house.gov/harman/">Jane Harman
</a> og den
18512 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
18513 <a href=
"http://www.aipac.org/">AIPAC
</a>, men at etterforskningen ble
18514 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
18515 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman. Årsaken skal ha
18516 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
18517 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
18518 viktig alliert. Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
18519 i Bush-regjeringen. Les mer i
18520 <a href=
"http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/">en
18521 kommentar fra Glenn Greenwald
</a>. Overvåkningshistoriene fra
18522 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.
</p>
18528 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
18533 <div class=
"padding"></div>
18535 <div class=
"entry">
18536 <div class=
"title">
18537 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig
</a>
18543 <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
18544 <a href=
"http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
18545 deltemeninger.no
</a> under Go Open
2009, og må si jeg ble skuffet over
18546 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling. Fikk ikke med meg hvem
18547 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
18548 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
18549 ulovlig. Intet er lengre fra sannheten. Fildeling er en nyttig
18550 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
18551 distribusjon av filer. Det er ingenting med denne fildelingen som
18552 gjør den ulovlig. Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
18553 teknologisk anvendelse. Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
18554 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt. Hvorvidt
18555 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
18556 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene. En
18557 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
18558 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.
</p>
18564 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
18569 <div class=
"padding"></div>
18571 <div class=
"entry">
18572 <div class=
"title">
18573 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html">Reprap-bygging i påsken
</a>
18579 <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
18580 til
<a href=
"http://www.goopen.no/">Go Open
2009</a> uka etter påske.
18581 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
18582 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
18583 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt. Det er
18584 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
18585 montering i tillegg). Må også lime Z-aksebandet. Har skaffet Loctite
18586 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
18587 dette formålet. I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
18588 noen ganger. Har knekket/sprukket
3 plastbiter så langt. Håper jeg
18589 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)
</p>
18591 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
18592 å jobbe meg rundt det. Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
18593 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
18594 alle Z-aksene på plass. Problemet er at båndet er
6mm, mens alle
18595 plastdelene er
5mm brede. Det betyr at et
6mm band skal inn i et
5mm
18596 spor, noe som ikke passer spesielt godt. Jeg har løst dette ved å
18597 legge en
1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
18598 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.
</p>
18600 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på. Mari har oppdaget at
18601 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
18602 hullene ikke får plass. Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
18603 litt plast for å løse dette problemet. Da vi begynte å se på
18604 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem. Det varmesikre
18605 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
18606 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
18607 <a href=
"http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
18608 forumposting
</a> viser at dette er et kjent problem. Det var ikke
18609 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk. Mange
18610 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank. Hadde funnet flere
18611 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
18612 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
18613 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
18614 Fire cement håndterer temperaturer opp til
1200 grader celsius, og
18615 krever ikke utblanding i vann. Konsulterte,
18616 <a href=
"http://robot.hiof.no/node/5">våre
18617 venner ved Høgskolen i Halden
</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
18618 problem. De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel. Jeg
18619 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
18620 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter. Dro så innom
18621 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
18622 <a href=
"http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex
</a> ovnskitt, og
18623 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
18624 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
18625 <a href=
"http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost
</a>
18626 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
18627 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
18628 til neste gang. En reprap-variant ved navn
18629 <a href=
"http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3
</a>
18630 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
18631 -
100 og +
400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.
</p>
18637 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap
</a>.
18642 <div class=
"padding"></div>
18644 <div class=
"entry">
18645 <div class=
"title">
18646 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet
</a>
18652 <p><a href=
"http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
18653 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
18654 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten
3 ganger
</a>
18655 ble nedstemt i dag med
21 mot
15 stemmer. Vinklingen i Dagbladet er
18656 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
18657 parlamentets andre kammer med
12 mot
4 stemmer, etter at det
18658 <a href=
"http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
18659 ble foreslått å ta saken opp til votering
22:
45 sist torsdag
</a>,
18660 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.
</p>
18662 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
18663 <a href=
"http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
18664 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten
</a>. Mon tro om
18665 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får
2 anklager til
18666 rettet mot seg.
</p>
18672 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
18677 <div class=
"padding"></div>
18679 <div class=
"entry">
18680 <div class=
"title">
18681 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?
</a>
18687 <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
18688 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
18689 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
18690 standarder. Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
18691 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
18692 som en standard. Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
18693 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
18694 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
18695 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
18696 mer enn
1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
18697 om resten i bolker av
1500). Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
18698 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
18699 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
18700 LDAP-spesifikasjonen. AD-spesialisten overrasket meg da ved å
18701 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
18702 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
18703 mente lå til grunn. Jeg ble spesielt overrasket over denne
18704 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
18705 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
18706 LDAP-spesifikasjonen. Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
18707 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
18708 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen). Dette møtet
18709 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
18710 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard. Det er
18711 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
18712 bestemmer hva en gitt standard innebærer.
</p>
18714 <p>Hva er så en standard? I sin abstrakte form er det noe å samles
18715 om. På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
18716 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden. En
18717 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles. Det
18718 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på. En kan
18719 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
18720 oppførsel er standard. Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
18721 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre. En variant av
18722 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
18723 enhver til gjør noe. Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
18724 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
18725 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
18726 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
18727 unngå dette dumme.
</p>
18729 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
18730 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
18731 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus. Dette
18732 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
18733 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
18734 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender også
18735 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
18736 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.
</p>
18738 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
18739 standard er for noe. Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
18740 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
18741 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
18742 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret. For å gi
18743 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
18744 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
18745 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
18746 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
18747 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
18748 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
18749 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i
18750 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
18751 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
18752 fra opphavsmannen. Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
18753 straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
18754 som får lov til å benytte seg av denne standarden. En annen variant
18755 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
18756 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
18757 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
18758 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
18761 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
18762 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer. Hvis en
18763 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
18764 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
18765 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
18766 hvem som får ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle
18767 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
18768 ikke sikkert at det er på like vilkår. F.eks. kan rettighetsinnehaver
18769 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
18770 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker. Vanlige slike
18771 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
18772 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
18773 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
18774 alle som ønsker å beholde den muligheten.
</p>
18776 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
18777 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
18778 ingen kan nektes å benytte seg av standarden. Noen mener at det
18779 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
18780 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
18781 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
18782 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
18783 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
18784 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.
</p>
18790 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>.
18795 <div class=
"padding"></div>
18797 <div class=
"entry">
18798 <div class=
"title">
18799 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html">Vitenskapens dogmer...
</a>
18805 <p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
18806 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
18807 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
18808 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
18809 forklare. Intet kunne være lenger fra sannheten. En interessant
18810 observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for
18811 vitenskapen. Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
18812 antagelsene som legges til grunn.
</p>
18814 <p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
18815 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt. Dvs. at
18816 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
18817 jorden og i verdensrommet. Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
18818 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
18819 jorden og i himmelen. Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
18820 etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter
18823 <p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
18824 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
18825 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
18826 sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
18827 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden. Eksempler
18828 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
18829 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
18830 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover). En kan altså
18831 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
18832 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
18833 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
18834 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
18835 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
18836 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
18839 <p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
18840 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
18841 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
18842 gjort på). En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
18843 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer. Det
18844 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
18845 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
18846 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner. Det at noe
18847 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
18848 å ta utgangspunkt i. Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
18849 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
18850 virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den
18851 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
18852 hva det betyr å eksistere. Det er ikke spesielt relevant for
18853 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
18854 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
18857 <p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
18858 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
18859 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
18860 vitenskapsfolk. De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
18861 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
18862 matematikk. Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
18863 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
18864 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
18865 fungerer. Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
18866 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
18867 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
18868 gyldige. Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
18869 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
18870 virkeligheten skal forstås. For å sitere en reklamekampanje fra
18871 England: Vitenskap sender deg til månen. Religion sender deg inn i
18872 skyskrapere. Takke meg til en tur til månen.
</p>
18878 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap
</a>.
18883 <div class=
"padding"></div>
18885 <div class=
"entry">
18886 <div class=
"title">
18887 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg
</a>
18893 <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
18894 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
18895 skal drive z-aksereimen. Dermed var det klart for å montere
18896 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
18897 reprap-monteringen. Prøvekjørte den i dag med
18898 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
18899 fungerte. I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
18900 å snurre for raskt rundt. Ved høy hastighet roterte
18901 ikke akslingen i det hele tatt. Motoren ble bare stående
18902 å vibrere. Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
18903 har nok kraft til å få hele akslingen til å
18904 rotere så raskt. Denne øvelsen avslørte dog et
18905 annet problem med monteringen så langt. Under testingen
18906 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
18907 reprap-konstruksjonen. Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
18908 å tåle slike vibrasjoner. Tror en
5-
6 skruver og/eller
18909 muttere løsnet. Brukte ganske lang tid på å
18910 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen. Antar alt
18911 må strammes skikkelig til før første
18914 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet. Der trenger jeg
18915 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
18917 <a href=
"http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
18918 på reprap-wikien
</a>. Er blitt tipset om svart superlim som er
18919 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
18920 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
18921 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim. Må finne ut
18922 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt. Kanskje Panduro har? Vet ikke hva
18923 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.
</p>
18929 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap
</a>.
18934 <div class=
"padding"></div>
18936 <div class=
"entry">
18937 <div class=
"title">
18938 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring
</a>
18944 <p>Jeg kom over bloggposten
18945 "
<a href=
"http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
18946 and Thinking the Unthinkable
</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
18947 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
18948 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
18949 eksisterer. Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
18955 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>.
18960 <div class="padding
"></div>
18962 <div class="entry
">
18963 <div class="title
">
18964 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html
">En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler</a>
18970 <p>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
18971 fra norske domstoler. Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
18972 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.</p>
18974 <p>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
18975 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
18976 ser i TV-serier fra USA. Det som publiseres er dommerens
18977 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
18978 vanskelig å få dokumentert i ettertid. Konsekvensen er at en kan
18979 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
18980 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
18981 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
18982 domsavsigelsen. Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
18983 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
18984 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
18985 domstol. Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
18986 rettssystemet? Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
18987 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.</p>
18989 <p>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
18990 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
18991 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
18992 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
18993 publisert offentlig på web.</p>
18999 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>.
19004 <div class="padding
"></div>
19006 <div class="entry
">
19007 <div class="title
">
19008 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html
">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
19014 <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
19015 i mellomtiden har det skjedd en god del. Reprap-en er nesten ferdig
19016 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet. Det ser ut
19017 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
19018 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design. Jeg løser
19019 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
19020 en plastdelen som trenger å festes. Det andre problemet håper jeg å
19021 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
19022 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
19023 er kommet litt lenger enn meg. De kan forhåpentligvis skrive ut den
19024 delen jeg mangler på denne.</p>
19026 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
19027 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
19028 enn meg. Jeg fikk i dag testet
19029 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1
">stepper
19030 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte. Jeg møtte et lite problem
19031 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
19032 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
19034 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply
">reprap-sidene
19035 om PC-strømforsyninger</a>. Jeg møtte også et annet problem med
19036 Arduino-programvaren. Versjon 0013 fungerer visst ikke på
19037 Debian/Etch. Den kompilerte binæren ble på 0 bytes. En side jeg fant
19039 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=
1234153046/
5">tipset
19040 meg</A> om at en nedgradering
19041 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-
0012-linux.tgz
">versjon
19042 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
19043 snurre. Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
19044 reprap-en kvikner til.</p>
19050 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/
3d-printer
">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap
">reprap</a>.
19055 <div class="padding
"></div>
19057 <div class="entry
">
19058 <div class="title
">
19059 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
19066 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/
2009-March/
000387.html
">lanserte</a>
19068 <a href="http://www.frikanalen.no
">Frikanalen</a> med
19069 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi
">åpne
19070 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
19071 endelig presenteres. Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
19072 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
19073 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte. Jeg er veldig
19074 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
19075 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
19076 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
19078 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
19079 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
19080 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
19081 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
19082 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
19083 konsesjonsvilkårene til Frikanalen. Jeg er spent på resultatet.</p>
19085 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
19086 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig. Her er mye
19087 religiøst sludder, fra
19088 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
720">vandring
19089 i jerusalem</a> via
19090 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
779">religiøst
19091 vinklede nyheter</a> til
19093 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
2077">kreasjonisk
19094 retorikk</a>, men også fine
19095 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
407">dokumentarer
19096 om redningsselskapet</a> og
19097 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
2204">interessante
19098 tegneserieanmeldelser</a>. Det jeg derimot har hatt størst glede av,
19101 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
1556">jul
19102 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på. Jeg håper
19103 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
19109 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen
">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video
">video</a>.
19114 <div class="padding
"></div>
19116 <div class="entry
">
19117 <div class="title
">
19118 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html
">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
19124 <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
19125 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
19126 gjøres av NUUGs videogruppe. Ole Kristian har annonsert at lisensen
19127 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/
3.0/no/
">Creative
19128 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>. Jeg er veldig
19129 glad for at denne saken endelig er landet. Lisensen for opptaket til
19130 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
19131 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
19132 i denne sammenhengen.</p>
19138 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video
">video</a>.
19143 <div class="padding
"></div>
19145 <div class="entry
">
19146 <div class="title
">
19147 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html
">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
19153 <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
19154 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/
">Go Open
19155 2009</a> å bli ferdig. Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
19156 å dømme blir det disse 9:</p>
19160 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts
" med
19161 Jon "maddog
" Hall</li>
19162 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
19163 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
19164 technology used
" med Andy Allan </li>
19165 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
19166 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt
" med Trond Michelsen</li>
19167 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
19168 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
19169 source platforms and frameworks
" med en gjeng folk fra
19170 JavaBin-miljøet</li>
19171 <li>"G(et)it Nå!
" med Marcus Ramberg</li>
19172 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
19177 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
19178 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
19179 flere enn meg vil sette pris på. Jeg gleder meg i hvert fall
19186 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>.
19191 <div class="padding
"></div>
19193 <div class="entry
">
19194 <div class="title
">
19195 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
">Kart over overvåkningskamera i Norge</a>
19202 <a href="http://www.personvern.no/
">personvernforeningen</a> har jeg
19204 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">et
19205 kart over overvåkningskamera i Norge</a>. Bakgrunnen er at det etter
19206 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
19207 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
19208 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
19209 små og store brødre trenger inn i ens private sfære. Datatilsynet
19210 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
19211 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
19212 sjekke om et kamera en kommer over er registrert. Dette nye kartet
19213 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
19214 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke. Pr. nå er
19215 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
19216 alle. Informasjonen registreres direkte inn i <a
19217 href="http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap</a>, så hentes det
19218 automatisk over i spesialkartet.</p>
19224 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern
">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance
">surveillance</a>.
19229 <div class="padding
"></div>
19231 <div class="entry
">
19232 <div class="title
">
19233 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html
">Endelig er Debian Lenny gitt ut</a>
19239 <p>Endelig er <a href="http://www.debian.org/
">Debian</a>
19240 <a href="http://www.debian.org/News/
2009/
20090214">Lenny</a> gitt ut.
19241 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
19242 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
19243 stabile utgaven av Debian. Neste steg er nå å få
19244 <a href="http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux</a> /
19245 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/
">Debian Edu</a> ferdig
19246 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
19247 slippes løs på skolene. Takk til alle debian-utviklerne som har
19248 gjort dette mulig. Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
19249 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
19250 <tt>insserv</tt>.</p>
19256 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian
">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu
">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>.
19261 <div class="padding
"></div>
19263 <div class="entry
">
19264 <div class="title
">
19265 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html
">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
19271 <p>Jeg ble glad for å se under
19272 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/
20090210-compiz/
">gårdagens
19273 medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
19274 fungerte for første gang. Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
19275 sendt video uten lyd. Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
19276 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
19277 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo. Vi opplevde til og med
19278 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
19279 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
19280 webserver og komprimert.</p>
19286 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video
">video</a>.
19291 <div class="padding
"></div>
19293 <div class="entry
">
19294 <div class="title
">
19295 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html
">Min reprap tar sakte form</a>
19301 <p>Min reprap begynner å ta form. Den er nå kommet så langt at den er
19302 blitt en kubisk ramme. Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
19303 hele er klart for litt enkel testing. Har møtt på to problemer som
19304 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
19305 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
19306 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
19307 forklare hvordan de kom rundt problemene. De to problemene er
19308 relatert til Z-aksen og Y-aksen. </p>
19310 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
19311 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
19312 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
19313 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
19314 inntil tannjulet slik det skal. Mulig løsningen er å borre i
19315 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
19317 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
19318 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
19319 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
19321 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
19322 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
19323 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
19324 optoswitch er også klar. Gleder meg til å teste dem. Må bare finne
19325 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
19327 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
19328 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
19329 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
19330 de fleste metalldelene. Gleder meg til å se resultaten av det
19337 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/
3d-printer
">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap
">reprap</a>.
19342 <div class="padding
"></div>
19344 <div class="entry
">
19345 <div class="title
">
19346 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html
">Norge trenger en personvernforening</a>
19352 <p>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
19353 <a href="http://www.personvern.no/
">foreningen Personvern i Norge</a>. Norge
19354 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
19355 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
19356 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
19357 får økt sikkerhet av å redusere personvernet. Foreløbig har det ikke
19358 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
19359 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming. I stedet for å forsøke
19360 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
19361 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
19362 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
19363 sette sammen et interrimstyre. Forslaget er sendt til epostlisten, så
19364 nå får vi se om noen er enig.</p>
19370 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern
">personvern</a>.
19375 <div class="padding
"></div>
19377 <div class="entry
">
19378 <div class="title
">
19379 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html
">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
19385 <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
19386 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter. Problemet med dette
19387 begrepet er at det er svært misvisende. For det første er ingen av de
19388 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
19389 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
19390 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
19391 sekkebegrep. Blant annet Richard Stallman har
19392 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html
">skrevet litt om dette</a>.</p>
19394 <p>I dag kom jeg over
19395 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege
">en
19396 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
19397 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
19398 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol. Simon Phipps
19399 forteller videre at noen jobber med å skrive
19400 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html
">en bok med
19401 tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
19402 Lessig. Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
19403 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
19404 forretningshemmeligheter framover.</p>
19410 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>.
19415 <div class="padding
"></div>
19417 <div class="entry
">
19418 <div class="title
">
19419 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
19425 <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
19426 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-
200506.txt
">en
19427 pressemelding om dette sommeren 2005</a>. Der ble definisjonen til
19428 <a href="http://www.aaben-standard.dk/
">DKUUG</a>,
19429 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=
19529">EU-kommissionens
19430 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
19431 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/
7polert_copy.htm
">teknologirådet</a> omtalt.</p>
19433 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
19434 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
19435 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=
476407">sin
19436 arbeidsmetodikk</a>. Personlig synes jeg det er en god ide, da
19437 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
19438 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
19440 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
19441 <a href="http://www.digistan.org/
">Digistan</a> lanserte
19442 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition
">en
19443 definisjon på en fri og åpen standard</a>. Jeg liker måten de bryter
19444 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
19445 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
19446 fri har noen spesielle krav. Her er den definisjonen etter rask
19447 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
19450 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
19452 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
19455 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
19456 stadier av dens livssyklus. Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
19457 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
19459 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
19460 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
19461 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
19463 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
19464 tilgjengelig. Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
19465 bruke den uten begresninger.</li>
19466 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
19467 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
19468 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
19470 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
19471 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
19472 produkter basert på standarden.</p>
19475 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
19481 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan
">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard
">standard</a>.
19486 <div class="padding
"></div>
19488 <div class="entry
">
19489 <div class="title
">
19490 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html
">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
19497 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/
39">en
19498 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
19499 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
19500 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
19501 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf
">Trancendental
19502 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935. Det må jeg si var
19503 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
19504 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
19506 <p>Innlegget minner meg på
19507 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/
161.en.html
">en
19508 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
19509 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet. Anbefaler å
19510 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
19511 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/
2007/debconf7/low/
072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg
">lav</a>
19513 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/
2007/debconf7/high/
072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg
">høy</a>
19520 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>.
19525 <div class="padding
"></div>
19527 <div class="entry
">
19528 <div class="title
">
19529 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html
">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
19535 <p>I går publiserte
19536 <a href="http://universitas.no/nyhet/
52776/
">Universitas</a>,
19537 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece
">Dagens-IT</a>
19538 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece
">Computerworld
19539 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
19540 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF. Det er bra
19541 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
19542 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
19544 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
19545 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
19546 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
19547 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
19553 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard
">standard</a>.
19558 <div class="padding
"></div>
19560 <div class="entry
">
19561 <div class="title
">
19562 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html
">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
19568 <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven. Hun eier
19569 ingen kopimaskin eller datamaskin. Hun kan ikke bruke videoopptaker,
19570 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
19571 noe som er opphavsrettslig vernet. Da jeg en gang forklarte at jeg
19573 <a href="http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap-prosjektet</a>
19574 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
19575 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
19576 hun spurte om. Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
19577 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt. Hva skulle
19578 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
19579 kopierer kart? Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
19580 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
19581 kartkopi? Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
19582 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
19583 opphavsrettsloven.
</p>
19585 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
19586 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
19587 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens. Denne teksten er tiltenkt
19590 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
19591 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
19592 som er lurt å tenke på. Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
19593 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
19594 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
19595 kopiere og endre verket. Hvis en ønsker å publisere noe uten
19596 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
19597 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
19598 til å gjøre disse tingene. Slike eksplisitte tillatelser kalles
19599 gjerne lisenser. Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
19600 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
19601 intensjonen med publiseringen. Det er derfor lurt å gjenbruke en
19602 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.
</p>
19604 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
19605 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
19606 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
19607 dekker bruksbehovet. Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
19608 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
19609 opphavsrettsbeskyttet verk. Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
19610 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
19611 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer. Det
19612 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
19613 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
19614 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
19615 det ikke er intensjonen ved publisering. Og for det andre, så er det
19616 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
19617 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
19618 begresninger gjelder..
<strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
19619 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
19620 de utallige eksisterende lisensene.
</strong></p>
19622 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
19623 <a href=
"http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
19624 institutt har gjort sine data tilgjengelig under
</a>. De ser pr. i
19625 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
19626 innholdet hvis de endres):
</p>
19628 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
19629 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
19630 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
19631 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
19632 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
19633 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
19634 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
19635 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
19636 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
19637 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
19638 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
19639 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
19640 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
19641 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
19642 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
19643 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.
</p></blockquote>
19645 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
19646 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
19647 reflekterer intensjonen bak publiseringen. I lisensen står det ikke
19648 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
19649 resultatet. Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
19650 videredistribusjon. Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
19651 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig. Det er i
19652 strid med kriteriene for Free Software
19653 <a href=
"http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
19655 <a href=
"http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
19656 Software Guidelines
</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
19658 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
19659 folder om dette
</a>. Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
19660 ikke valgte noen kjent lisens? Skulle tro at en Creative
19661 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
19662 GPL og BSD kunne duge. Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
19663 og endrer på betingelsene.
</p>
19665 <p><strong>Oppdatering
2014-
04-
23:
</strong> Meteorologisk institutt
19666 har siden jeg skrev denne teksten endret
19667 <ahref=
"http://api.met.no/lisens_data.html">sine bruksvilkår for
19668 datasettet
</a> til Creative Commons Navngivelse
3.0 Norge eller Norsk
19669 lisens for offentlige data etter eget valg, hvilket er et langt steg
19670 fremover i og med at de har sluttet å bruke sin egenlagde lisens, men
19671 jeg lurer litt på hvor gjennomtenkt valget er, gitt at datasettet jo
19672 er vernet etter databaserettighetene i åndsverklovens §
43, og den
19673 aktuelle Creative Commons-lisensen jo inneholder «Dersom lisensgiver
19674 innehar databaserettigheter eller lignende i henhold til
19675 åndsverklovens §
43 og EUs databasedirektiv, fraskriver lisensgiver
19676 seg disse rettigheter», hvilket jo vil si at en har frasagt seg alle
19677 rettigheter til datasettet når det ikke er et verk men en
19684 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
19689 <div class=
"padding"></div>
19691 <div class=
"entry">
19692 <div class=
"title">
19693 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form
</a>
19699 <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
19700 med en norsk utgave av
19701 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet
</a>, og satte igang
19702 et prosjekt i NUUG-regi. Konseptet er å gjøre det enklere å
19703 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
19704 å bruke kart og web.
<a href=
"http://www.fiksgatami.no">En
19705 testinstans
</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
19706 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
19707 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
19708 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
19709 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
19710 til ny funksjonalitet.
19711 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet
</a>
19712 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
19713 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre. Vi har kommet i
19714 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
19715 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
19716 med dem. Dette blir bra.
</p>
19722 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
19727 <div class=
"padding"></div>
19729 <div class=
"entry">
19730 <div class=
"title">
19731 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html">Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den
</a>
19737 <p><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece">I
19738 følge Aftenposten
</a> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
19739 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
19740 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
19741 tusenlappen til vanlig. Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
19742 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
19745 <p>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
19746 registrering av mitt forbruksmønster. Det er borgernes demokratiske rett å
19747 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
19748 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
19749 skal beholde den. Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
19750 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
19751 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
19752 et hushjørne. Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
19753 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
19754 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo. De som
19755 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
19756 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
19757 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
19758 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.
</p>
19760 <p>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
19761 at bruken er på hell. Årsaken er enkel - tilgjengelighet. De fleste
19762 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
19763 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
19764 femhundresedler). Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
19765 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
19766 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt. Personlig tar jeg ut
19767 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
19768 vanskelig å få ut tusenlapper. Jeg ber alltid om å få deler av
19769 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
19770 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg. Jeg antar
19771 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
19772 motsatte er bevist.
</p>
19774 <p>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
19775 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt. Det er jo ikke slik
19776 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
19777 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
19778 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg. Jeg verdsetter den
19779 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
19780 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
19781 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
19784 <p>Oppdatering
2009-
01-
15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
19785 kontanter for noen dager siden.
</p>
19791 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
19796 <div class=
"padding"></div>
19798 <div class=
"entry">
19799 <div class=
"title">
19800 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk
</a>
19806 <p>Et langt hopp fremover for
<a href=
"http://www.nuug.no/">NUUG
</a>s
19807 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt
</a>
19810 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
19811 elektronikkbyggesettet for
3D-skriveren min. Fikk pakkelapp i dag som
19812 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken. Ingen
19813 pakke der, som sist. Ringte så direkte til til postens kundeservice
19814 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
19815 lå pakken der. Ruslet så tilbake og nå fant de den. Fikk inntrykk
19816 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
19817 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten. Lurer på om det samme
19818 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
19819 posten klarte å gi meg den ved oppmøte. Uansett, glad og lykkelig
19820 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.
</p>
19822 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
19823 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
19824 20x20x20 cm). Her skal min gode venn Anders hjelpe til. Han er
19825 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
19826 bidra med sin kompetanse. :)
</p>
19828 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
19829 før jul. Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
19830 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen. Når
19831 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
19832 slik at rammeverket til
<a href=
"http://www.reprap.org/">reprap
</a>-en
19833 kan monteres. Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
19834 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
19835 feilmargin på
0.25 mm, over en avstand på
40 cm. Håper vater kan
19836 bidra her. Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
19837 når rammen begynner å ta form.
</p>
19839 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ
3D-skriver som
19840 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
19841 <a href=
"http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
19842 Matrix
</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
19843 <a href=
"http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider
</a>
19844 påstår det skulle skje i
2008.
</p>
19850 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap
</a>.
19855 <div class=
"padding"></div>
19857 <div class=
"entry">
19858 <div class=
"title">
19859 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html">Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek
</a>
19865 <p>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
19866 <a href=
"http://no.speling.org/">den norske stavekontrollen for bokmål
19867 og nynorsk
</a> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
19868 endelig første juledag. Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
19869 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
19870 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
19871 kunne godtas av stavekontrollen. Hadde litt tid til overs å bruke på
19872 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
19873 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
19874 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
19875 gamle og det nye byggsystemet. Dette tror jeg var forsøk
4, der de
19876 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor. Det sier
19877 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
19878 Kleveland laget i sin tid.
</p>
19880 <p>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
19881 med bindestrek. Vi har en rekke slike i databasene for
19882 <a href=
"http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/">bokmål
</a>
19884 <a href=
"http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/">nynorsk
</a>
19885 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
19886 skulle nå
10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
19887 stavekontrollen.
</p>
19893 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll
</a>.
19898 <div class=
"padding"></div>
19900 <div class=
"entry">
19901 <div class=
"title">
19902 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare
</a>
19908 <p>Jeg overvar i dag
<a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon
</a> av arbeidet med ny
19909 programvare for
<a href=
"http://www.reiseregningen.no/">skriving av
19910 reiseregninger
</a>, som de gir ut som fri programvare. Den gode
19911 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
19912 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
19913 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
19914 konkret Linux, MacOS X og Windows. Løsningen er utviklet av
19915 <a href=
"http://makingwaves.no">Making Waves
</a> på oppdrag fra FAD, og
19916 kildekoden er tilgjengelig fra
19917 <a href=
"https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort
</a>.
19918 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
19919 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
19920 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
19921 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
19922 "egenutviklet" prosjekt.
</p>
19924 <p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
19925 Adobe Flex. Den bruker Flash
9, og fungerer ikke med Gnash. I
19926 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
19927 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
19928 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash
9 er installert. Det var
19929 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
19930 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
19931 gnash. Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
19932 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
19933 <pre><blockquote><object
19934 data="http://
213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
19937 ></blockquote></pre></p>
19939 <p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
19940 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
19941 distribuere deres programpakke. Det gjør det umulig for
19942 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
19943 Flash i sine distribusjoner. Adobe Flash er ikke fri programvare.
19944 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
19945 programvare, som
<a href=
"http://www.getgnash.org/">Gnash
</a> og
19946 <a href=
"http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec
</a>. Jeg spurte
19947 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
19948 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
19949 heller ikke testet løsningen mot disse.
</p>
19951 <p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
19952 lisensen til Adobe Flex. I følge Adobe finnes Adobe Flax som
19953 Eclipse-utvidelse i
19954 <a href=
"http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
19955 betautgave for Linux
</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
19956 for å bygge reiseregningsprogrammet. Jeg mistenker at valg av
19957 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
19958 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
19959 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
19960 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare. Andre utviklere av
19961 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
19962 programvare på Windows. Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
19963 dem til at FAD får bidragsytere utenfra. Prosjektet bærer litt preg
19964 av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
19965 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
19966 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.
</p>
19968 <p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
19969 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
19970 senere. Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
19971 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format. Når en er
19972 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
19973 utskrift eller videre lagring/behandling. Skjemaet er kun
19974 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
19975 med. FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
19976 skulle holdes oppdatert. Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
19977 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
19978 programvareutgaver som Mono. .NET-utgaven skulle være en begrenset
19979 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
19980 eksisterende tjenerløsning. Løsningen kunne gjenbruke
19981 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
19982 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang. Sentralt
19983 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
19984 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.
</p>
19990 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
19995 <div class=
"padding"></div>
19997 <div class=
"entry">
19998 <div class=
"title">
19999 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp
</a>
20005 <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
20006 elektronikkbyggesettet mitt. Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
20007 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham. Ingen
20008 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
20009 pakken. De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
20010 bedre denne gangen.
</p>
20012 <p><a href=
"http://www.nuug.no/">NUUG
</a>s
20013 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt
</a>
20014 har de siste ukene fått et nytt medlem. Ole Kristian Lien har meldt
20015 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
20016 på
3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo. Han er igang
20017 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
20018 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks. Clas Ohlson. Det
20019 er dermed gode håp om at vi har to
3D-skrivere operative over
20026 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap
</a>.
20031 <div class=
"padding"></div>
20033 <div class=
"entry">
20034 <div class=
"title">
20035 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus
</a>
20041 <p>NUUG-prosjektet for å lage
3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
20042 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
20043 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
20044 Hurra. Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.
</p>
20046 <p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
20047 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
20048 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
20049 dump av filer. Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
20050 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt. Håper det ordner seg
20051 snart. Det trengs frivillige for å bygge denne. Det innebærer
20052 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
20053 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
20054 steppermotorer etc. Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
20055 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
20056 første. Frivillig til å skaffe seg sin egen
3D-skriver etterlyses,
20057 og kan melde seg på aktive@nuug.no.
</p>
20063 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap
</a>.
20068 <div class=
"padding"></div>
20070 <div class=
"entry">
20071 <div class=
"title">
20072 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei
</a>
20078 <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
20079 England. Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
20080 kommet fram til tollen i London. Da bør jeg ha den i hus om noen
20081 dager, hvis alt går bra.
</p>
20083 <p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for. Rette
20084 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
20085 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
20086 bort første pakke.
</p>
20092 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap
</a>.
20097 <div class=
"padding"></div>
20099 <div class=
"entry">
20100 <div class=
"title">
20101 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten
</a>
20107 <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
20108 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt. Da er
20109 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten. Får
20110 håpe det går bedre denne gangen.
</p>
20112 <p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
20113 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul. Så
20114 lenge alt er klart til
<a href=
"http://www.goopen.no/">Go Open
20115 2009</a> i april, så er det greit.
</p>
20121 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap
</a>.
20126 <div class=
"padding"></div>
20128 <div class=
"entry">
20129 <div class=
"title">
20130 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut
</a>
20136 <p>En sak på
<a href=
"http://www.linuxtoday.com/">Linux Today
</a> om
20137 <a href=
"http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga
</a>
20138 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
20139 minnet meg på prosjektet Aros.
20140 <a href=
"http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet
</a> går ut på å
20141 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
20142 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare. Gledelig å se
20143 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
20144 pakke. Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?
</p>
20150 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
20155 <div class=
"padding"></div>
20157 <div class=
"entry">
20158 <div class=
"title">
20159 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html">Mens vi venter på
3D-skriveren
</a>
20165 <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator. Og for
20166 å få min replikator på plass, har jeg som del av
20167 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
20168 3D-skriverprosjekt
</a> bestilt deler til en
20169 <a href=
"http://www.reprap.org/">reprap
</a> fra utlandet, som skal
20170 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open
2009 i april.
20171 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
20172 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på
3D-skriveren til
20173 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo. Jeg har fokusert
20174 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
20175 hjemmelagede utgaven. :)
</p>
20177 <p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
20178 byggesettene er bestilt og betalt. Dog har visst den første pakken
20179 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge. Den er ferdig
20180 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
20181 henting. Det var
2008-
11-
07. Postens sporingssystem forteller at
20182 pakken ikke har beveget seg siden
2008-
11-
05, da den var innom
20183 omlastingsterminalen i Oslo. Dette var elektronikkbyggesettet som kom
20184 fra USA. Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
20185 håper det ikke går tapt på samme vis.
</p>
20191 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap
</a>.
20196 <div class=
"padding"></div>
20198 <div class=
"entry">
20199 <div class=
"title">
20200 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html">Tester blog
</a>
20206 <p>Kanskje en blog kunne være noe også for meg. chronicle ser ut til
20207 å være en grei måte å skrive en blog på. Dette er første
20214 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss
</a>.
20219 <div class=
"padding"></div>
20221 <p style=
"text-align: right;"><a href=
"norsk.rss"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt=
"RSS Feed" width=
"36" height=
"14" /></a></p>
20232 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/01/">January (
6)
</a></li>
20239 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/01/">January (
2)
</a></li>
20241 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/02/">February (
3)
</a></li>
20243 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/03/">March (
8)
</a></li>
20245 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/04/">April (
7)
</a></li>
20247 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/05/">May (
1)
</a></li>
20249 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/06/">June (
2)
</a></li>
20251 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/07/">July (
2)
</a></li>
20253 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/08/">August (
2)
</a></li>
20255 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/09/">September (
5)
</a></li>
20257 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/10/">October (
6)
</a></li>
20259 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/11/">November (
3)
</a></li>
20261 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/12/">December (
5)
</a></li>
20268 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/01/">January (
11)
</a></li>
20270 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/02/">February (
9)
</a></li>
20272 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/03/">March (
9)
</a></li>
20274 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/04/">April (
6)
</a></li>
20276 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/05/">May (
9)
</a></li>
20278 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/06/">June (
10)
</a></li>
20280 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/07/">July (
7)
</a></li>
20282 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/08/">August (
3)
</a></li>
20284 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/09/">September (
5)
</a></li>
20286 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/10/">October (
7)
</a></li>
20288 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/11/">November (
9)
</a></li>
20290 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/12/">December (
3)
</a></li>
20297 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (
7)
</a></li>
20299 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (
10)
</a></li>
20301 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (
17)
</a></li>
20303 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (
12)
</a></li>
20305 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (
12)
</a></li>
20307 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (
20)
</a></li>
20309 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (
17)
</a></li>
20311 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (
6)
</a></li>
20313 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (
9)
</a></li>
20315 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (
17)
</a></li>
20317 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (
10)
</a></li>
20319 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (
7)
</a></li>
20326 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (
16)
</a></li>
20328 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (
6)
</a></li>
20330 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (
6)
</a></li>
20332 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (
7)
</a></li>
20334 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (
3)
</a></li>
20336 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (
2)
</a></li>
20338 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (
7)
</a></li>
20340 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (
6)
</a></li>
20342 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (
4)
</a></li>
20344 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (
2)
</a></li>
20346 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (
3)
</a></li>
20348 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (
1)
</a></li>
20355 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (
2)
</a></li>
20357 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (
1)
</a></li>
20359 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (
3)
</a></li>
20361 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (
3)
</a></li>
20363 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (
9)
</a></li>
20365 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (
14)
</a></li>
20367 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (
12)
</a></li>
20369 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (
13)
</a></li>
20371 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (
7)
</a></li>
20373 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (
9)
</a></li>
20375 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (
13)
</a></li>
20377 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (
12)
</a></li>
20384 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (
8)
</a></li>
20386 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (
8)
</a></li>
20388 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (
12)
</a></li>
20390 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (
10)
</a></li>
20392 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (
9)
</a></li>
20394 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (
3)
</a></li>
20396 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (
4)
</a></li>
20398 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (
3)
</a></li>
20400 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (
1)
</a></li>
20402 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (
2)
</a></li>
20404 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (
3)
</a></li>
20406 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (
3)
</a></li>
20413 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (
5)
</a></li>
20415 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (
7)
</a></li>
20426 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (
13)
</a></li>
20428 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (
1)
</a></li>
20430 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (
1)
</a></li>
20432 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (
4)
</a></li>
20434 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (
8)
</a></li>
20436 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (
15)
</a></li>
20438 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (
2)
</a></li>
20440 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/chrpath">chrpath (
2)
</a></li>
20442 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (
109)
</a></li>
20444 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (
151)
</a></li>
20446 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (
10)
</a></li>
20448 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld (
15)
</a></li>
20450 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (
12)
</a></li>
20452 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (
4)
</a></li>
20454 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (
266)
</a></li>
20456 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (
22)
</a></li>
20458 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (
12)
</a></li>
20460 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (
14)
</a></li>
20462 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox (
9)
</a></li>
20464 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (
11)
</a></li>
20466 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (
41)
</a></li>
20468 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram">isenkram (
10)
</a></li>
20470 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (
19)
</a></li>
20472 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (
9)
</a></li>
20474 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (
8)
</a></li>
20476 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lsdvd">lsdvd (
2)
</a></li>
20478 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (
1)
</a></li>
20480 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network (
8)
</a></li>
20482 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (
32)
</a></li>
20484 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (
257)
</a></li>
20486 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (
170)
</a></li>
20488 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (
14)
</a></li>
20490 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (
2)
</a></li>
20492 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (
50)
</a></li>
20494 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (
81)
</a></li>
20496 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (
1)
</a></li>
20498 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reactos">reactos (
1)
</a></li>
20500 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (
11)
</a></li>
20502 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (
3)
</a></li>
20504 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (
9)
</a></li>
20506 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (
1)
</a></li>
20508 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (
4)
</a></li>
20510 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (
2)
</a></li>
20512 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (
41)
</a></li>
20514 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (
4)
</a></li>
20516 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (
4)
</a></li>
20518 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (
46)
</a></li>
20520 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (
3)
</a></li>
20522 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (
9)
</a></li>
20524 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (
29)
</a></li>
20526 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (
2)
</a></li>
20528 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/usenix">usenix (
2)
</a></li>
20530 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (
8)
</a></li>
20532 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (
47)
</a></li>
20534 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (
4)
</a></li>
20536 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (
34)
</a></li>
20542 <p style=
"text-align: right">
20543 Created by
<a href=
"http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.6
</a>
projects / homepage.git / blob