blog/tags/nuug/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged nuug</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="nuug.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "nuug".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/July_13th__Debian_Ubuntu_BSP_and_Skolelinux_Debian_Edu_developer_gathering_in_Oslo.html">July 13th: Debian/Ubuntu BSP and Skolelinux/Debian Edu developer gathering in Oslo</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28          9th July 2013
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>The upcoming Saturday, 2013-07-13, we are organising a combined
  32 Debian Edu developer gathering and Debian and Ubuntu bug squashing
  33 party in Oslo.  It is organised by <a href="http://www.nuug.no/">the
  34 member assosiation NUUG</a> and
  35 <a href="http://www.skolelinux.org/">the Debian Edu / Skolelinux
  36 project</a> together with <a href="http://bitraf.no/">the hack space
  37 Bitraf</a>.</p>
  38
  39 <p>It starts 10:00 and continue until late evening.  Everyone is
  40 welcome, and there is no fee to participate.  There is on the other
  41 hand limited space, and only room for 30 people.  Please put your name
  42 on <a href="http://wiki.debian.org/BSP/2013/07/13/no/Oslo">the event
  43 wiki page</a> if you plan to join us.</p>
  44
  45       </div>
  46       <div class="tags">
  47
  48
  49         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
  50
  51
  52       </div>
  53     </div>
  54     <div class="padding"></div>
  55
  56     <div class="entry">
  57       <div class="title">
  58         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html">Vårt konkurransebidrag til #apps4norge bruker @opnedata</a>
  59       </div>
  60       <div class="date">
  61          1st May 2013
  62       </div>
  63       <div class="body">
  64         <p>For noen uker siden, innen fristen 2013-04-15, leverte jeg og
  65 Morten Kjelkenes vårt bidrag til
  66 <a href="http://www.apps4norge.no/">DIFIs apps4norge-konkurranse</a>
  67 under lagnavnet <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s tannlegeteam.
  68 Vi leverte følgende i idé-kategorien:</p>
  69
  70 <blockquote>
  71
  72 <p><strong>Tittel: Stikk innom tannlegen</strong><p>
  73
  74 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg"><img width="70%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg"></a></p>
  75
  76 <p><strong>Beskrivelse:</strong><p>
  77
  78 <p><em>Idéen</em>
  79
  80 <p>Gjøre det enklere å finne en tannlege som er praktisk for deg, der
  81 pris og reisetid med kollektivt, til fots eller med bil er tatt med i
  82 beregningen, ved å oppgi hvor en bor og jobber, og få forslag til
  83 tannleger både i nærheten og på veien mellom disse stedene.</p>
  84
  85 <p>Brukeren oppgir hjemmeadresse og jobbadresse, og kanskje også
  86 barnehage. Så kan en også oppgi egen timelønn (for å beregne taps
  87 arbeidsfortjeneste) og om en reiser med kollektivt, til fots eller
  88 kjører bil. Så trykker en søk, og får opp en todelt side med kart og
  89 tekstliste. I kartdelen vises aktuelle tannleger (for eksempel maks
  90 7), og i tekstdelen er de samme tannlegene listet opp, med pris og
  91 reisetid for kollektivtransport, og pris pluss reisekostnad hvis en
  92 reiser med bil. En kan endre sorteringsrekkefølge for listen ved å
  93 trykke på aktuell kolonne, og velge om en skal sortere på pris,
  94 reisetid eller totalkostnad. Kun tannleger som tar imot nye kunder tas
  95 i utganspunktet med i listen. Når brukeren trykker med musa en
  96 tannlegemarkør på kartet kommer det en popup med detaljer om
  97 tannlegen, den samme informasjonen som finnes i listen under kartet,
  98 og lenke til mer informasjon om tannlegen.</p>
  99
 100 <p>For hvert enkelt tannlegekontor er det tilgjengelig en
 101 informasjonsside med adresse, hjemmesideurl, telefonnummer, lenke til
 102 side for å finne reisebeskrivelse, åpningstider, etc.</p>
 103
 104 <p><em>Nytteverdi for brukeren</em></p>
 105
 106 <ul>
 107 <li>sparer tid på tannlegebesøk</li>
 108 <li>kan utnytte normal reisevei mellom hjem/jobb/barnehage</li>
 109 <li>kan finne aktuell tannlege basert på flere kriterier</li>
 110 <li>sile bort tannleger som ikke tar imot flere kunder</li>
 111 <li>får kart som viser tannleger i nærheten, på tvers av kommunegrenser</li>
 112 </ul>
 113
 114 <p><em>Grad av innovasjon, nytenkning og kreativitet</em></p>
 115
 116 <p>Enkel tjeneste som fokuserer på det vi selv mener er relevant ved valg
 117 av tannlege.</p>
 118
 119 <p>Tjenestekonseptet kan også brukes til andre næringer, f.eks. lege,
 120 butikk, leiebiler, hvis en har aktuell datakilde å koble med.</p>
 121
 122 <p>Skulle gjerne hatt med vurdering av tannlegene tilgjengelig, slik
 123 at en kunne finne "flinke" tannleger basert på et eller annet
 124 kriterium.</p>
 125
 126 <p><em>Markedspotensiale - potensiale for å slå gjennom hos mange
 127 brukere</em></p>
 128
 129 <ul>
 130 <li>Alle som ønsker eller vurderer å skaffe seg ny tannlege, f.eks. nyinnflyttede og studenter</li>
 131 <li>Familier med en travel hverdag</li>
 132 </ul>
 133
 134 <p>Felles er at den gjør tannlegen lettere tilgjengelig for de som vil spare tid eller penger.</p>
 135
 136 <p><em>Samfunnsøkonomisk nytte - bidrar til å løse
 137 samfunnsutfordringer</em></p>
 138
 139 <p>Kutter tid brukt på tannlegebesøk, og penger frigjøres som kan brukes på andre områder. Oppfordrer til bedre bruk av kollektivtransport ved å gi tips om tannleger i nærheten av allerede brukt reisevei mellom hjemme og jobb når en reiser kollektivt.</p>
 140
 141 <p><em>X-faktor - “Det lille ekstra...”</em></p>
 142
 143 <p>Denne tjenesten gir det lille ekstra ved at den ikke slår opp
 144 avstand til tannlege fra et enkelt punkt men avstand fra en reisevei,
 145 slik at en får flere tannleger å velge imellom og kanskje kan spare
 146 enda mer tid og penger enn en ville gjort ved å sjekke kun de nærmest
 147 hjemme eller jobb.</p>
 148
 149 <p>Tjenesten gir informasjonen både som kart og som tekstlig oversikt, for å sikre at blinde og svaksynte kan få tilgang til informasjonen selv om de ikke får brukt kartvisningen.</p>
 150
 151 <p><em>Datasett brukt</em></p>
 152
 153 <ul>
 154
 155 <li><a href="http://www.hvakostertannlegen.no/">http://www.hvakostertannlegen.no/</a>
 156 (Ikke-publisert JSON-API), se f.eks. JSON-output fra
 157 <a href="http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder">http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder</a></li>
 158
 159 <li>Kartdata,
 160 <a href="http://www.openstreetmap.org/">http://www.openstreetmap.org/</a>
 161 <a href="http://mapit.nuug.no/">http://mapit.nuug.no/</a> (nabokommuner, postnummer)</li>
 162
 163 <li><a href="http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx">http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx</a>
 164 (reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet),
 165 <a href="http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata">http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata</a></li>
 166
 167 <li><a href="http://reiseregningen.no">http://reiseregningen.no</a>
 168 (data om statens satser for biltransport)</li>
 169
 170 <li>Kollektivtrafikkkart,
 171 <a href="http://öpnvkarte.de/?zoom=17&lat=59.91056&lon=10.75641&layers=BT">http://öpnvkarte.de/?zoom=17&lat=59.91056&lon=10.75641&layers=BT</a></li>
 172
 173 <li>Routing med OpenStreetmap-data,
 174 <a href="http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters">http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters</a></li>
 175
 176 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data, <a href="http://map.project-osrm.org/">http://map.project-osrm.org/</a></li>
 177 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss datakilde, <a href="http://dit.no/">http://dit.no/</a></li>
 178 </ul>
 179
 180 <p><strong>Åpne offentlige datasett brukt i applikasjonen:</strong></p>
 181
 182 <ul>
 183 <li>Reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet</li>
 184 </ul>
 185
 186 <p><strong>Øvrige datasett brukt i appen/tjenesten:</strong></p>
 187 <ul>
 188 <li>Fakta om tannleger, priser etc (upublisert JSON-API)</li>
 189 <li>Data om statens satser for biltransport</li>
 190 <li>Kartbilder, kartdata</li>
 191 <li>Kommunegrenser, nabokommuner, postnummer</li>
 192 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data</li>
 193 <li>Kollektivtrafikkkart</li>
 194 <li>Routing med OpenStreetmap-data</li>
 195 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss dataopphav</li>
 196 </ul>
 197
 198 <p><strong>Kategori: </strong></p>
 199 <ul>
 200 <li>Arbeid og velferd</li>
 201 <li>Forbruker</li>
 202 <li>Økonomi</li>
 203 </ul>
 204
 205 <p><strong>Geografi (dekningsområde for app): </strong></p>
 206
 207 <p>Hele landet</p>
 208
 209 </blockquote>
 210
 211 <p>Vinneren annonseres 2013-05-08 ved
 212 <a href="http://www.apps4norge.no/arrangement/2013-05-08-invitasjon-til-prisutdeling-apps4norge-8mai-2013">prisutdelingen
 213 hos DIFI 09:00 til 12:00</a>.  Konkurransen blir hard.  Det meldes at
 214 38 apper og 50 ideer er registrert som kandidater.  Jeg frykter at jeg
 215 ikke rekker innom selv, på grunn av jobb og forpliktelser på
 216 hjemmebanen.</p>
 217
 218       </div>
 219       <div class="tags">
 220
 221
 222         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
 223
 224
 225       </div>
 226     </div>
 227     <div class="padding"></div>
 228
 229     <div class="entry">
 230       <div class="title">
 231         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html">Til frikanalens støttespillere - fra styret i Frikanalen</a>
 232       </div>
 233       <div class="date">
 234         13th March 2013
 235       </div>
 236       <div class="body">
 237         <p>Min venn Erik Vold har på vegne av styret i
 238 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> sendt ut
 239 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000054.html">følgende
 240 epost</a> til alle kanalens medlemmer og støttespillere, i et forsøk
 241 på å redde kanalen etter at kulturdepartementet kuttet all
 242 finansiering i fjor høst.  Jeg fikk meldingen som
 243 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-styremedlem, og mener den
 244 trenger et større publikum.  Jeg gjengir den derfor i sin helhet,
 245 inkludert lenken til budsjett og regnskapsutkast, etter
 246 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000061.html">avtale
 247 med Erik</a>.</p>
 248
 249 <p><blockquote>
 250 <p>Til Frikanalens støttespillere</p>
 251
 252 <p>Frivillighetens TV kanal har med minimal støtte avviklet daglige
 253 sendinger siden 2009 og til tross for at statsstøtten uteble i år, er
 254 vi nå i full gang med å utvikle et nytt TV system som foreningen selv
 255 vil eie. Departementet fikk dessverre ikke med seg at nettet vil
 256 berike TV sendingen fremfor å gjøre den overflødig. De har nå overlatt
 257 finansieringen av videre drift til frivilligheten og vi håper derfor
 258 på deres hjelp til å søke om midler. På kjøpet får dere langt flere
 259 muligheter til å nå ut med deres budskap og med utbyggingen av Hybrid
 260 TV (nett på TV) kan vi sammen motbevise departementets påstand.</p>
 261
 262 <p>Kostnaden med denne utviklingen er svært lav ettersom de fleste
 263 programmererne jobber gratis og alt er basert på åpen kildekode der
 264 man deler hverandres bidrag til kringkastingsorienterte systemer. I
 265 samarbeid med flere europeiske kanaler i EBU (SVT, BBC, NRK, ZDF, ARD,
 266 France Televisions etc) ønsker vi å bygge opp et nettverk for delt
 267 support og åpen kildekode der Frikanalen er den eneste sandkassen hvor
 268 ny teknologi kan testes på luft. Riks TV åpner for annonsering av
 269 nettinnhold relatert til det du ser på TV (streamevents i HbbTV)
 270 allerede i sommer. Med støtte fra Media Netwerk som drifter Frikanalen
 271 samt Sofia Digital som stiller med Hybrid TV server er vi & NRK sikret
 272 en sentral rolle i utprøvingen. Det vil da bli mulig og streame
 273 direkte til Riks TV sine nye mottakere (og nye IDTV'er) i HD samt at
 274 TV'n kan annonsere en link til deres organisasjonssider, med
 275 oppdaterte nyheter (RSS feeds), relaterte videoer etc., under
 276 avviklingen av deres innslag.</p>
 277
 278 <p>Vi tror sendingene på den nye nettstyrte TV-kanalen vil bli rikere enn
 279 på den kommersielle plattformen vi har vært på så langt. Brukerne vil
 280 nå få en tettere integrasjon med sosiale medier samt at innholdet
 281 etterhvert kommer ut på Hybrid TV og mobile enheter. Teknisk ansvarlig
 282 i Frikanalen, Erik Vold, er sentral i utviklingen av streamingdelen
 283 for tv.nrk.no (årets produkt i PC World) og erfaringen NRK har gjort
 284 på mobile enheter kan videreføres til oss. Det er heller ingen tvil om
 285 at Hybrid TV vil bli en suksess også i Norge. Erik sitter i Nordig som
 286 har vedtatt en felles standard for de nordiske kringkasterne basert på
 287 HbbTV.  Denne standarden bruker web-protokoller som gjør det like
 288 enkelt og billig å utvikle tjenester for Hybrid TV som å lage en
 289 nettside. Samtlige nye TV apparater solgt i Norden vil ha støtte for
 290 HbbTV og med det tror vi oppslutningen vil bli like stor som ellers i
 291 Europa (Tyskland og Frankrike tredoblet antall HbbTV-brukere i
 292 fjor). Vi forventer også mye d rahjelp fra disse foregangslandene. Vår
 293 utvikler Tore Sinding Bekkedal er i skriv ende stund på en HbbTV
 294 workshop med EBU-medlemmer hos IRT i München der han på vegne av NRK
 295 tester og utvikler ny stremingteknologi (MPEG- DASH) for
 296 mobile enheter og hybrid TV.</p>
 297
 298 <p>Frikanalen har forøvrig flyttet inn i nye kostnadsfrie lokaler på
 299 Chateau Neuf.  Med massiv hjelp fra frivillige får vi der en
 300 flerkameraregi i egnede lokaler. Dette åpner for debatter, konserter,
 301 events og mye spennende innhold i samarbeid med Student TV'ene.</p>
 302
 303 <p>Med hjelp fra NUUG har også streamingdelen av systemet fått plass på
 304 Uninett (Forskningsparken) og dermed er vi på Norges beste
 305 internettlinjer. Vi åpner med dette for live mottak fra samtlige
 306 medlemmer og på sikt kan vi tilby HD på hybrid TV og PC / MAC / mobil.</p>
 307
 308 <p>Avvikling på luft skjer allerede med egenutviklede løsninger i åpen
 309 kildekode (playout og live-koding). Det er også mulig å se første
 310 byggetrinn med programoversikt og videoer på nett, men foreløpig kun
 311 for nettleserne Opera, Chrome og Firefox:
 312 <a href="http://beta.frikanalen.tv/guide/">http://beta.frikanalen.tv/guide/</a>
 313 og
 314 <a href="http://beta.frikanalen.tv/video/">http://beta.frikanalen.tv/video/</a>. Kom
 315 gjerne med ønsker og tilbakemeldinger til vår hovedutvikler Benjamin
 316 Bruheim: grolgh (at) gmail.com</p>
 317
 318 <p>Med en tettere tilknytning til Akademia og NRK, er det god grunn til å
 319 tro at utviklingen vil skyte fart og at vi raskere kommer ut med
 320 dagsaktuelt innhold.</p>
 321
 322 <p>Vi sender i dag på Riks TV og Altibox, men ikke lenger på TV8. Det er
 323 viktig for våre brukere igjen å komme ut på Get og Canal Digital,
 324 dermed er det svært heldig at vi nå har formidlingsplikt på kabel. Til
 325 tross for at det tar noe tid å få nye avtaler på plass, med frivillig
 326 juridisk bistand, vil vi sannsynligvis komme bedre ut i andre enden
 327 også her.  Formidlingsplikten gjelder samtlige kabeldistribusjoner i
 328 Norge, ikke bare de regionene TV8 hadde avtale med.</p>
 329
 330 <p>Om alt dette skal se dagens lys er vi avhengig av en
 331 grunnfinansiering. Deres medlemsavgifter er i så måte et svært viktig
 332 bidrag som vi er veldig takknemlige for.  Vi ser oss likevel nødt til
 333 å be dere om å delta i arbeidet med å dekke de resterende
 334 driftskostnader. Frikanalen sin arbeidskapasitet er betydelig redusert
 335 etter at foreningen ikke lenger kunne finansiere en daglig leder, men
 336 allmøtet kan åpne for at flere bidrar til inntjening (Ekstraordinær
 337 generalforsamling foreslo å tillate sponsorplakater på sendeflaten og
 338 deler av disse inntektene kan tilfalle kanalen).  Håper alle
 339 medlemmene kan hjelpe oss med å skrive søknader og skaffe sponsorer,
 340 eller i det minste komme med gode forslag til inntjening. Det er ikke
 341 mye som skal til for å klare videre drift, kun 0,5 mill. pr år.</p>
 342
 343 <p>Med en støtte som tilsvarer en norsk kortfilm vil vi kunne redde
 344 sendearkivet for flere tusen videoer bygget opp av frivilligheten
 345 gjennom 5 år og vi dobler kapasiteten for å ta imot nye (De som
 346 leverer HD vil for øvrig kunne få HD på nett, mobil og hybrid TV).</p>
 347
 348 <p>Vi vil også kunne videreføre konsesjonen på Riks TV og realisere en
 349 formidlingsplikt på kabel som har en årlig verdi på ca. 5 millioner
 350 kroner (når over 2/3 av Norges befolkning).</p>
 351
 352 <p>Uten støtte står verdens eneste nasjonale nettstyrte åpne TV kanal i
 353 fare for å forsvinne. En konkursbegjæring vil gjøre at utstyrsparken
 354 går til advokatsalærer i behandling av boet og kreditorene vil ikke
 355 kunne få dekket sine krav. Det mener vi ikke bare er urett ovenfor
 356 långiverne, men det er urett mot alle de som har bidratt med å bygge
 357 opp frivillighetens eneste sendearkiv og ikke minst alle de som i dag
 358 jobber frivillig med å videreutvikle TV-systemet.</p>
 359
 360 <p>Håper dere i likhet med styret ser verdien i videre drift og kan melde
 361 tilbake innen årsmøtet (Kontaktinformasjon til styret og frivillige
 362 utviklere er i kopifeltet).</p>
 363
 364 <p>Vennligst fyll ut det blå feltet i regnearket under med det dere tror
 365 er mulig å få inn. Det dere skriver her er ikke bindende, men gir
 366 styret en indikasjon på om videre drift er mulig. Det blir tatt
 367 stilling til av generalforsamlingen medio mars. Setter derfor pris på
 368 om alle kan bidra med forslag til støtte eller antatte verdier fra
 369 søknad/spons innen det.</p>
 370
 371 <p>Forhåpentligvis når vi også ønsket budsjett på 1 mill. pr år. Med det
 372 kan vi nedbetale gjelden raskere og sørge for en bedre
 373 tilgjengelighet, samt raskere utvikling:</p>
 374
 375 <p><a href="https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0">https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0</a></p>
 376
 377 <p>Med vennlig hilsen
 378 <br>Styret i Frikanalen</p>
 379 </blockquote></p>
 380
 381 <p>Jeg håper noen av mine lesere med dette ser verdien av Frikanalen
 382 og melder seg inn for å sende sine videoer ut på TV til RiksTV og
 383 Altibox-seerne.  Det haster. Årsmøtet i foreningen Frikanalen skal
 384 straks avholdes, og innen den tid må en redningsplan være på plass.
 385 NUUG bidrar allerede litt ved å organisere utviklersamlinger og
 386 finansiere litt mat og drikke til de frivillige som stiller opp på
 387 dugnadsbasis for å utvikle den tekniske løsningen.  Det er ikke nok
 388 til å redde kanalen, men gir et lite steg i riktig retning.</p>
 389
 390 <p><strong>Update 2013-03-13 13:00</strong>: Epostlistelenkene
 391 fungerer ikke lenger, da epostarkivet nå ikke lenger er tilgjengelig
 392 for ikke-abonnenter.  Korrigerte teksten fra styret litt etter
 393 oppfordring fra Frikanalen-styret.</p>
 394
 395       </div>
 396       <div class="tags">
 397
 398
 399         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 400
 401
 402       </div>
 403     </div>
 404     <div class="padding"></div>
 405
 406     <div class="entry">
 407       <div class="title">
 408         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen___Complete_TV_station_organised_using_the_web.html">Frikanalen - Complete TV station organised using the web</a>
 409       </div>
 410       <div class="date">
 411          3rd March 2013
 412       </div>
 413       <div class="body">
 414         <p>Do you want to set up your own TV station, schedule videos and
 415 broadcast them on the air?  Using free software?  With video on demand
 416 support using
 417 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and
 418 open standards</a>?  Included a web based video stream as well?  And
 419 administrate it all in your web browser from anywhere in the world?  A
 420 few years now the Norwegian public access TV-channel
 421 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> have been building a
 422 system to do just this.  The source code for the solution is licensed
 423 using the GNU LGPL, and
 424 <a href="http://github.com/Frikanalen">available from github</a>.</p>
 425
 426 <p>The idea is simple.  You upload a video file over the web, and
 427 attach meta information to the file.  You select a time slot in the
 428 program schedule, and when the time come it is played on the air and
 429 in the web stream.  It is also made available in a video on demand
 430 solution for anyone to see it also outside its scheduled time.  All
 431 you need to run a TV station - using your web browser.</p>
 432
 433 <p>There are several parts to this web based solution.  I'll mention
 434 the three most important ones.  The first part is the database of
 435 videos and the schedule.  This is written in Django and include a REST
 436 API.  The current database is SQLite, but the plan is to migrate it to
 437 PostgreSQL.  At the moment this system can be tested on
 438 <a href="http://beta.frikanalen.tv/">beta.frikanalen.tv</a>.  The
 439 second part is the video playout, taking the schedule information from
 440 the database and providing a video stream to broadcast.  This is done
 441 using <a href="http://www.casparcg.com/">CasparCG from SVT</a> and
 442 <a href="http://www.mltframework.org/">Media Lovin' Toolkit</a>.  Video
 443 signal distribution is handled using
 444 <a href="http://www.ob-encoder.com/">Open Broadcast Encoder</a>.  The
 445 third part is the converter, handling the transformation of uploaded
 446 video files to a format useful for broadcasting, streaming and video
 447 on demand.  It is still very much work in progress, so it is not yet
 448 decided what it will end up using.  Note that the source of the latter
 449 two parts are not yet pushed to github.  The lead author want to clean
 450 them up a bit more first.</p>
 451
 452 <p>The development is coordinated on the
 453 <a href="irc://irc.freenode.net/%23frikanalen">#frikanalen IRC
 454 channel</a> (irc.freenode.net), and discussed on
 455 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/frikanalen">the
 456 frikanalen mailing list</a>. The lead developer is Benjamin Bruheim
 457 (phed on IRC).  Anyone is welcome to participate in the
 458 development.</p>
 459
 460       </div>
 461       <div class="tags">
 462
 463
 464         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 465
 466
 467       </div>
 468     </div>
 469     <div class="padding"></div>
 470
 471     <div class="entry">
 472       <div class="title">
 473         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html">Litt statistikk over offentlige anbud annonsert via Doffin siden 2008</a>
 474       </div>
 475       <div class="date">
 476         11th February 2013
 477       </div>
 478       <div class="body">
 479         <p>For et halvt år siden
 480 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">satte
 481 jeg opp et system for å lage en database</a> med informasjon om
 482 offentlige anbud fra <a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> ved
 483 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">hjelp av
 484 Scraperwiki</a>.  Nå er databasen så vidt jeg kan se komplett, med
 485 data helt tilbake til 2008.  Her er litt statistikk over
 486 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20publishdate)%20as%20publishmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishmonth%20order%20by%20publishmonth%20desc">antall
 487 anbud publisert hver måned</a>:</p>
 488
 489 <p><table border="1">
 490 <tr> <th>Publiseringsmåned</th> <th>Antall</th> </tr>
 491 <tr> <td>2013-01</td> <td>1015</td> </tr>
 492 <tr> <td>2012-12</td> <td>756</td> </tr>
 493 <tr> <td>2012-11</td> <td>979</td> </tr>
 494 <tr> <td>2012-10</td> <td>1093</td> </tr>
 495 <tr> <td>2012-09</td> <td>1023</td> </tr>
 496 <tr> <td>2012-08</td> <td>951</td> </tr>
 497 <tr> <td>2012-07</td> <td>1103</td> </tr>
 498 <tr> <td>2012-06</td> <td>1334</td> </tr>
 499 <tr> <td>2012-05</td> <td>1435</td> </tr>
 500 <tr> <td>2012-04</td> <td>1169</td> </tr>
 501 <tr> <td>2012-03</td> <td>1573</td> </tr>
 502 <tr> <td>2012-02</td> <td>1335</td> </tr>
 503 <tr> <td>2012-01</td> <td>1147</td> </tr>
 504 <tr> <td>2011-12</td> <td>1045</td> </tr>
 505 <tr> <td>2011-11</td> <td>1114</td> </tr>
 506 <tr> <td>2011-10</td> <td>1230</td> </tr>
 507 <tr> <td>2011-09</td> <td>1165</td> </tr>
 508 <tr> <td>2011-08</td> <td>966</td> </tr>
 509 <tr> <td>2011-07</td> <td>1148</td> </tr>
 510 <tr> <td>2011-06</td> <td>1410</td> </tr>
 511 <tr> <td>2011-05</td> <td>1536</td> </tr>
 512 <tr> <td>2011-04</td> <td>1350</td> </tr>
 513 <tr> <td>2011-03</td> <td>1574</td> </tr>
 514 <tr> <td>2011-02</td> <td>1370</td> </tr>
 515 <tr> <td>2011-01</td> <td>1049</td> </tr>
 516 <tr> <td>2010-12</td> <td>992</td> </tr>
 517 <tr> <td>2010-11</td> <td>1089</td> </tr>
 518 <tr> <td>2010-10</td> <td>1110</td> </tr>
 519 <tr> <td>2010-09</td> <td>1132</td> </tr>
 520 <tr> <td>2010-08</td> <td>883</td> </tr>
 521 <tr> <td>2010-07</td> <td>1126</td> </tr>
 522 <tr> <td>2010-06</td> <td>1440</td> </tr>
 523 <tr> <td>2010-05</td> <td>1236</td> </tr>
 524 <tr> <td>2010-04</td> <td>1249</td> </tr>
 525 <tr> <td>2010-03</td> <td>1556</td> </tr>
 526 <tr> <td>2010-02</td> <td>1256</td> </tr>
 527 <tr> <td>2010-01</td> <td>1140</td> </tr>
 528 <tr> <td>2009-12</td> <td>1013</td> </tr>
 529 <tr> <td>2009-11</td> <td>1220</td> </tr>
 530 <tr> <td>2009-10</td> <td>1320</td> </tr>
 531 <tr> <td>2009-09</td> <td>1294</td> </tr>
 532 <tr> <td>2009-08</td> <td>953</td> </tr>
 533 <tr> <td>2009-07</td> <td>1162</td> </tr>
 534 <tr> <td>2009-06</td> <td>1605</td> </tr>
 535 <tr> <td>2009-05</td> <td>1568</td> </tr>
 536 <tr> <td>2009-04</td> <td>1522</td> </tr>
 537 <tr> <td>2009-03</td> <td>1599</td> </tr>
 538 <tr> <td>2009-02</td> <td>1376</td> </tr>
 539 <tr> <td>2009-01</td> <td>1080</td> </tr>
 540 <tr> <td>2008-12</td> <td>1028</td> </tr>
 541 <tr> <td>2008-11</td> <td>949</td> </tr>
 542 <tr> <td>2008-10</td> <td>1047</td> </tr>
 543 <tr> <td>2008-09</td> <td>965</td> </tr>
 544 <tr> <td>2008-08</td> <td>725</td> </tr>
 545 <tr> <td>2008-07</td> <td>1015</td> </tr>
 546 <tr> <td>2008-06</td> <td>1304</td> </tr>
 547 <tr> <td>2008-05</td> <td>323</td> </tr>
 548 </table></p>
 549
 550 <p>Her er tilsvarende
 551 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y%22%2C%20publishdate)%20as%20publishyear%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishyear%20order%20by%20publishyear%20desc">tall
 552 per år</a>, som viser en liten nedgang i antall anbud:</p>
 553
 554 <table border="1">
 555 <tr> <th>Publiseringsår</th> <th>Antall</th> </tr>
 556 <tr> <td>2012</td> <td>13898</td> </tr>
 557 <tr> <td>2011</td> <td>14957</td> </tr>
 558 <tr> <td>2010</td> <td>14209</td> </tr>
 559 <tr> <td>2009</td> <td>15712</td> </tr>
 560 <tr> <td>2008</td> <td>7356</td> </tr>
 561 </table></p>
 562
 563 <p>Jeg droppet den ufullstendige måneden og året fra tabellen.  Se
 564 lenken for oppdaterte tall.</p>
 565
 566       </div>
 567       <div class="tags">
 568
 569
 570         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
 571
 572
 573       </div>
 574     </div>
 575     <div class="padding"></div>
 576
 577     <div class="entry">
 578       <div class="title">
 579         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ledger___double_entry_accounting_using_text_based_storage_format.html">Ledger - double-entry accounting using text based storage format</a>
 580       </div>
 581       <div class="date">
 582         18th December 2012
 583       </div>
 584       <div class="body">
 585         <p>A few days ago I came across
 586 <a href="http://joeyh.name/blog/entry/hledger/">a blog post from Joey
 587 Hess</a> describing <a href="http://ledger-cli.org/">ledger</a> and
 588 hledger, a text based system for double-entry accounting.  I found it
 589 interesting, as I am involved with several organizations where
 590 accounting is an issue, and I have not really become too friendly with
 591 the different web based systems we use.  I find it hard to find what I
 592 look for in the menus and even harder try to get sensible data out of
 593 the systems.  Ledger seem different.  The accounting data is kept in
 594 text files that can be stored in a version control system, and there
 595
 596 are at least <a href="https://github.com/ledger/ledger/wiki/Ports">five
 597 different implementations</a> able to read the format.  An example
 598 entry look like this, and is simple enough that it will be trivial to
 599 generate entries based on CVS files fetched from the bank:</p>
 600
 601 <blockquote><pre>
 602 2004-05-27 Book Store
 603       Expenses:Books                 $20.00
 604       Liabilities:Visa
 605 </pre></blockquote>
 606
 607 <p>The concept seemed interesting enough for me to check it out and
 608 look for others using it.  I found blog posts from
 609 <a href="http://blog.spang.cc/posts/hledger_rocks_my_world/">Christine
 610 Spang</a>,
 611 <a href="http://bugsplat.info/2010-05-23-keeping-finances-with-ledger.html">Pete
 612 Keen</a>,
 613 <a href="http://blog.andrewcantino.com/blog/2010/11/06/command-line-accounting-with-ledger-and-reckon/">Andrew
 614 Cantino</a> and
 615 <a href="http://blog.iphoting.com/blog/2012/11/29/command-line-double-entry-accounting/">Ronald
 616 Ip</a> describing how they use it, as well as a post from
 617 <a href="https://groups.google.com/forum/?fromgroups=#!topic/ledger-cli/r0oWjwbQ9Bo">Bradley
 618 M. Kuhn</a> at the Software Freedom Conservancy.  All seemed like good
 619 recommendations fitting my need.</p>
 620
 621 <p>The <a href="http://packages.qa.debian.org/l/ledger.html">ledger</a>
 622 package is available in Debian Squeeze, while the
 623 <a href="http://packages.qa.debian.org/h/haskell-hledger.html">hledger</a>
 624 package only is available in Debian Sid.  As I use Squeeze, ledger
 625 seemed the best choice to get started.</p>
 626
 627 <p>To get some real data to test on, I wrote a
 628 <a href="http://www.nuug.no/tools/lodo2ledger">web scraper</a> for
 629 <a href="http://www.lodo.no/">LODO</a>, the accounting system used by
 630 the <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> association, and started to
 631 play with the data set.  I'm not really deeply into accounting, but I
 632 am able to get a simple balance and accounting status for example
 633 using the "<tt>ledger balance</tt>" command.  But I will have to
 634 gather more experience before I know if the ledger way is a good fit
 635 for the organisations I am involved in.</p>
 636
 637       </div>
 638       <div class="tags">
 639
 640
 641         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 642
 643
 644       </div>
 645     </div>
 646     <div class="padding"></div>
 647
 648     <div class="entry">
 649       <div class="title">
 650         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">59 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
 651       </div>
 652       <div class="date">
 653          5th November 2012
 654       </div>
 655       <div class="body">
 656         <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
 657
 658 <p>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
 659 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 59 kommuner
 660 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
 661 13,8 % (av 429 kommuner).  Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
 662 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
 663 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
 664 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
 665 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
 666 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
 667 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
 668 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
 669 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
 670 Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
 671 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
 672 wiki</a>.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p>
 673
 674 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
 675 brukere av FiksGataMi?  Se
 676 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
 677 tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p>
 678
 679 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra
 680 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.</p>
 681
 682       </div>
 683       <div class="tags">
 684
 685
 686         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 687
 688
 689       </div>
 690     </div>
 691     <div class="padding"></div>
 692
 693     <div class="entry">
 694       <div class="title">
 695         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html">Ode til Frikanalen...</a>
 696       </div>
 697       <div class="date">
 698          2nd November 2012
 699       </div>
 700       <div class="body">
 701         <p>I 2009 bidro vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> til at
 702 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> ble
 703 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">tilgjengelig
 704 i et fritt og åpent standardisert videoformat</a>.  Bakgrunnen var at
 705 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
 706 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
 707 Frikanalen for å støtte dette arbeidet.  Frikanalen er borger-TV, der
 708 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
 709 muskler.  Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
 710 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
 711 programvare for drift av TV-kanalen.  Dette utviklingsarbeidet pågår
 712 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
 713 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
 714 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
 715 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
 716 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
 717 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet.  Dagens
 718 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
 719 kutte kostnadene litt.  Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
 720 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
 721 kanalens begrensede midler.</p>
 722
 723 <p>Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
 724 til Frikanalen.  Mens det i
 725 <a href="http://www.regjeringen.no/pages/35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf">statsbudsjettet
 726 for 2012</a> sto følgende (side 55):</p>
 727
 728 <blockquote>
 729
 730 Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til
 731 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
 732 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
 733 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
 734 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
 735 i forbindelse med valg.
 736
 737 </blockquote>
 738
 739 <p>Så har kulturdepartementet
 740 <a href="http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-2012/Frikanalen">kuttet
 741 all støtte for 2013</a>:</p>
 742
 743 <blockquote>
 744
 745 <p>Statsbudsjettet 2013: Frikanalen</p>
 746 <p>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.</p>
 747
 748 <p>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
 749 2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
 750 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
 751 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.</p>
 752
 753 <p>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
 754 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
 755 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
 756 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.</p>
 757
 758 </blockquote>
 759
 760 <p>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
 761 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
 762 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
 763 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.</p>
 764
 765 <p>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
 766 innføringen av det digitale bakkenettet.  En oversikt over
 767 <a href="http://www.openchannel.no/stortinget.html">det Stortinget
 768 skrev</a> da finnes på nettsidene til åpen kanal.  Der het det blant
 769 annet om «åpne kanaler»:</p>
 770
 771 <blockquote>
 772
 773 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
 774 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
 775 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
 776 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
 777 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
 778 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
 779 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
 780 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
 781 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
 782 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
 783 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
 784 </blockquote>
 785
 786 <p>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
 787 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
 788 «<a href="http://voxpublica.no/2007/03/hvor-apen-blir-frikanalen/">Hvor
 789 åpen blir “Frikanalen”?</a>».  Begge tekstene er nyttig lesning for å
 790 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
 791 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.</p>
 792
 793       </div>
 794       <div class="tags">
 795
 796
 797         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 798
 799
 800       </div>
 801     </div>
 802     <div class="padding"></div>
 803
 804     <div class="entry">
 805       <div class="title">
 806         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html">12 years of outages - summarised by Stuart Kendrick</a>
 807       </div>
 808       <div class="date">
 809         26th October 2012
 810       </div>
 811       <div class="body">
 812         <p>I work at the <a href="http://www.uio.no/">University of Oslo</a>
 813 looking after the computers, mostly on the unix side, but in general
 814 all over the place.  I am also a member (and currently leader) of
 815 <a href="http://www.nuug.no/">the NUUG association</a>, which in turn
 816 make me a member of <a href="http://www.usenix.org/">USENIX</a>.  NUUG
 817 is an member organisation for us in Norway interested in free
 818 software, open standards and unix like operating systems, and USENIX
 819 is a US based member organisation with similar targets.  And thanks to
 820 these memberships, I get all issues of the great USENIX magazine
 821 <a href="https://www.usenix.org/publications/login">;login:</a> in the
 822 mail several times a year.  The magazine is great, and I read most of
 823 it every time.</p>
 824
 825 <p>In the last issue of the USENIX magazine ;login:, there is an
 826 article by <a href="http://www.skendric.com/">Stuart Kendrick</a> from
 827 Fred Hutchinson Cancer Research Center titled
 828 "<a href="https://www.usenix.org/publications/login/october-2012-volume-37-number-5/what-takes-us-down">What
 829 Takes Us Down</a>" (longer version also
 830 <a href="http://www.skendric.com/problem/incident-analysis/2012-06-30/What-Takes-Us-Down.pdf">available
 831 from his own site</a>), where he report what he found when he
 832 processed the outage reports (both planned and unplanned) from the
 833 last twelve years and classified them according to cause, time of day,
 834 etc etc.  The article is a good read to get some empirical data on
 835 what kind of problems affect a data centre, but what really inspired
 836 me was the kind of reporting they had put in place since 2000.<p>
 837
 838 <p>The centre set up a mailing list, and started to send fairly
 839 standardised messages to this list when a outage was planned or when
 840 it already occurred, to announce the plan and get feedback on the
 841 assumtions on scope and user impact.  Here is the two example from the
 842 article: First the unplanned outage:
 843
 844 <blockquote><pre>
 845 Subject:     Exchange 2003 Cluster Issues
 846 Severity:    Critical (Unplanned)
 847 Start:       Monday, May 7, 2012, 11:58
 848 End:         Monday, May 7, 2012, 12:38
 849 Duration:    40 minutes
 850 Scope:       Exchange 2003
 851 Description: The HTTPS service on the Exchange cluster crashed, triggering
 852              a cluster failover.
 853
 854 User Impact: During this period, all Exchange users were unable to
 855              access e-mail. Zimbra users were unaffected.
 856 Technician:  [xxx]
 857 </pre></blockquote>
 858
 859 Next the planned outage:
 860
 861 <blockquote><pre>
 862 Subject:     H Building Switch Upgrades
 863 Severity:    Major (Planned)
 864 Start:       Saturday, June 16, 2012, 06:00
 865 End:         Saturday, June 16, 2012, 16:00
 866 Duration:    10 hours
 867 Scope:       H2 Transport
 868 Description: Currently, Catalyst 4006s provide 10/100 Ethernet to end-
 869              stations. We will replace these with newer Catalyst
 870              4510s.
 871 User Impact: All users on H2 will be isolated from the network during
 872              this work. Afterward, they will have gigabit
 873              connectivity.
 874 Technician:  [xxx]
 875 </pre></blockquote>
 876
 877 <p>He notes in his article that the date formats and other fields have
 878 been a bit too free form to make it easy to automatically process them
 879 into a database for further analysis, and I would have used ISO 8601
 880 dates myself to make it easier to process (in other words I would ask
 881 people to write '2012-06-16 06:00 +0000' instead of the start time
 882 format listed above).  There are also other issues with the format
 883 that could be improved, read the article for the details.</p>
 884
 885 <p>I find the idea of standardising outage messages seem to be such a
 886 good idea that I would like to get it implemented here at the
 887 university too.  We do register
 888 <a href="http://www.uio.no/tjenester/it/aktuelt/planlagte-tjenesteavbrudd/">planned
 889 changes and outages in a calendar</a>, and report the to a mailing
 890 list, but we do not do so in a structured format and there is not a
 891 report to the same location for unplanned outages.  Perhaps something
 892 for other sites to consider too?</p>
 893
 894       </div>
 895       <div class="tags">
 896
 897
 898         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 899
 900
 901       </div>
 902     </div>
 903     <div class="padding"></div>
 904
 905     <div class="entry">
 906       <div class="title">
 907         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html">NUUGs spørreundersøkelse for 2012 endelig åpnet</a>
 908       </div>
 909       <div class="date">
 910         10th October 2012
 911       </div>
 912       <div class="body">
 913         <p>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
 914 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html">annonsert
 915 spørreundersøkelse</a> for medlemmer og likesinnede personer.  Siste
 916 undersøkelse var i 2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
 917 har endret seg siden da.</p>
 918
 919 <p>Alle kan delta.
 920 <a href="https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html">Skjemaet</a> har
 921 har 27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.</p>
 922
 923       </div>
 924       <div class="tags">
 925
 926
 927         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 928
 929
 930       </div>
 931     </div>
 932     <div class="padding"></div>
 933
 934     <div class="entry">
 935       <div class="title">
 936         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
 937       </div>
 938       <div class="date">
 939          1st October 2012
 940       </div>
 941       <div class="body">
 942         <p>Som jeg
 943 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
 944 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
 945 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
 946 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
 947 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
 948
 949 <p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
 950 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
 951 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
 952 på wikien</a>.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
 953 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
 954 dag.</p>
 955
 956       </div>
 957       <div class="tags">
 958
 959
 960         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 961
 962
 963       </div>
 964     </div>
 965     <div class="padding"></div>
 966
 967     <div class="entry">
 968       <div class="title">
 969         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a>
 970       </div>
 971       <div class="date">
 972         11th September 2012
 973       </div>
 974       <div class="body">
 975         <p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
 976 ute på høring, og
 977 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
 978 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
 979 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
 980 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
 981 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
 982 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
 983 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
 984 kan ha valg over Internet.</p>
 985
 986 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
 987 <a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
 988 om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
 989 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
 990 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
 991 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
 992
 993 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
 994 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
 995 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
 996
 997 <blockquote>
 998 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
 999 stemmegivning</strong></p>
1000
1001 <p>Petter Reinholdtsen
1002 <br>Leder i foreningen NUUG
1003 <br>2006-09-30</p>
1004
1005 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
1006 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
1007 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
1008 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
1009 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
1010
1011 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
1012 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
1013 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
1014 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
1015 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
1016
1017 <ul>
1018
1019 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
1020 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
1021 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
1022 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
1023 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
1024 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
1025 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
1026 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
1027
1028 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
1029 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
1030 gang.</li>
1031
1032 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
1033 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
1034 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
1035 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
1036 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
1037 måte.</li>
1038
1039 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
1040 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
1041
1042 </ul>
1043
1044 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
1045 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
1046
1047 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
1048 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
1049 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
1050 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
1051 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
1052 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
1053 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
1054 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
1055 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
1056 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
1057 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
1058 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
1059 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
1060 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
1061 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
1062 kontrolleres på nytt.</p>
1063
1064 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
1065 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
1066 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
1067 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
1068 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
1069 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
1070 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
1071 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
1072 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
1073 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
1074 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
1075 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
1076 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
1077 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
1078 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
1079 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
1080 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
1081 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
1082 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
1083 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
1084 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
1085 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
1086
1087 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
1088
1089 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
1090 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
1091 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
1092 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
1093 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
1094 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
1095 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
1096 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
1097 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
1098 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
1099 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
1100 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
1101
1102 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
1103 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
1104 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
1105 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
1106 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
1107
1108 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
1109
1110 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
1111 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
1112 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
1113 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
1114 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
1115 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
1116 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
1117 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
1118 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
1119 USA.</p>
1120
1121 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
1122 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
1123 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
1124 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
1125 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
1126 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
1127 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
1128 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
1129 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
1130 problemene.</p>
1131
1132 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
1133
1134 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
1135 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
1136 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
1137 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
1138 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
1139 fri programvare.</p>
1140
1141 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
1142 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
1143 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
1144 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
1145 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
1146 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
1147 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
1148 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
1149 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
1150 et fri programvaresystem.</p>
1151
1152 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
1153 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
1154 bør vurderes nøye.</p>
1155
1156 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
1157 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
1158 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
1159 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
1160 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
1161 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
1162 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
1163 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
1164 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
1165 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
1166 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
1167 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
1168 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
1169 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
1170 trafikk som den første ikke tar høyde for.
1171
1172 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
1173 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
1174 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
1175 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
1176 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
1177 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
1178
1179 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
1180 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
1181 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
1182 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
1183
1184 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
1185 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
1186 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
1187 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
1188 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
1189 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
1190 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
1191 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
1192 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
1193 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
1194 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
1195 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
1196 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
1197 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
1198
1199 <p><strong>Referanser</strong></p>
1200
1201 <ul>
1202
1203 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
1204 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
1205 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
1206 http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</li>
1207
1208 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
1209 fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</li>
1210
1211 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
1212 http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</li>
1213
1214 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
1215 vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/</li>
1216
1217 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
1218 elektroniske valgsystemer må være
1219 etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/</li>
1220
1221 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
1222 elektronisk stemmegivingssystem
1223 http://bluescreen.sourceforge.net/</li>
1224
1225 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
1226 http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</li>
1227
1228 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
1229 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
1230 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
1231 http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</li>
1232
1233 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
1234 Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</li>
1235
1236 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
1237 UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml
1238 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf
1239 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</li>
1240
1241 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
1242 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
1243 http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</li>
1244
1245 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/</li>
1246
1247 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/</li>
1248
1249 </ul>
1250 </blockquote>
1251
1252 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
1253 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
1254 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
1255 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
1256 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
1257 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
1258
1259       </div>
1260       <div class="tags">
1261
1262
1263         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
1264
1265
1266       </div>
1267     </div>
1268     <div class="padding"></div>
1269
1270     <div class="entry">
1271       <div class="title">
1272         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
1273       </div>
1274       <div class="date">
1275         25th July 2012
1276       </div>
1277       <div class="body">
1278         <p>DIFI har
1279 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
1280 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
1281 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
1282 OOXML.  I den anledning minnes jeg
1283 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
1284 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
1285 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
1286 frie og åpne standarder.</p>
1287
1288 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
1289 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
1290 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
1291 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
1292 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
1293 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
1294 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
1295 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
1296
1297 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
1298 kommentaren er oppdatert) i følge
1299 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
1300 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
1301 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
1302 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
1303 selv, men ser at
1304 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
1305 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
1306 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
1307 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
1308 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
1309 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
1310 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
1311 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
1312 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
1313
1314       </div>
1315       <div class="tags">
1316
1317
1318         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1319
1320
1321       </div>
1322     </div>
1323     <div class="padding"></div>
1324
1325     <div class="entry">
1326       <div class="title">
1327         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html">Free Culture in Norwegian - 5 chapters done, 74 percent left to do</a>
1328       </div>
1329       <div class="date">
1330         21st July 2012
1331       </div>
1332       <div class="body">
1333         <p>I reported earlier that I am working on
1334 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">a
1335 norwegian version</a> of the book
1336 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig.
1337 Progress is good, and yesterday I got a major contribution from Anders
1338 Hagen Jarmund completing chapter six.  The source files as well as a
1339 PDF and EPUB version of this book are available from
1340 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p>
1341
1342 <p>I am happy to report that the draft for the first two chapters
1343 (preface, introduction) is complete, and three other chapters are also
1344 completely translated.  This completes 26 percent of the number of
1345 strings (equivalent to paragraphs) in the book, and there is thus 74
1346 percent left to translate.  A graph of the progress is present at the
1347 bottom of the github project page.  There is still room for more
1348 contributors.  Get in touch or send github pull requests with fixes if
1349 you got time and are willing to help make this book make it to
1350 print. :)</p>
1351
1352 <p>The book translation framework could also be a good basis for other
1353 translations, if you want the book to be available in your
1354 language.</p>
1355
1356       </div>
1357       <div class="tags">
1358
1359
1360         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
1361
1362
1363       </div>
1364     </div>
1365     <div class="padding"></div>
1366
1367     <div class="entry">
1368       <div class="title">
1369         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Call_for_help_from_docbook_expert_to_tag_Free_Culture_by_Lawrence_Lessig.html">Call for help from docbook expert to tag Free Culture by Lawrence Lessig</a>
1370       </div>
1371       <div class="date">
1372         16th July 2012
1373       </div>
1374       <div class="body">
1375         <p>I am currently working on a
1376 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">project
1377 to translate</a> the book
1378 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig
1379 to Norwegian.  And the source we base our translation on is the
1380 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/DocBook">docbook</a> version, to
1381 allow us to use po4a and .po files to handle the translation, and for
1382 this to work well the docbook source document need to be properly
1383 tagged.  The source files of this project is available from
1384 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p>
1385
1386 <p>The problem is that the docbook source have flaws, and we have
1387 no-one involved in the project that is a docbook expert.  Is there a
1388 docbook expert somewhere that is interested in helping us create a
1389 well tagged docbook version of the book, and adjust our build process
1390 for the PDF, EPUB and HTML version of the book?  This will provide a
1391 well tagged English version (our source document), and make it a lot
1392 easier for us to create a good Norwegian version.  If you can and want
1393 to help, please get in touch with me or fork the github project and
1394 send pull requests with fixes. :)</p>
1395
1396       </div>
1397       <div class="tags">
1398
1399
1400         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
1401
1402
1403       </div>
1404     </div>
1405     <div class="padding"></div>
1406
1407     <div class="entry">
1408       <div class="title">
1409         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html">Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"</a>
1410       </div>
1411       <div class="date">
1412         15th July 2012
1413       </div>
1414       <div class="body">
1415         <p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
1416 «<a href="http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
1417 "free" as in "free speech", not as in "free beer"</a>».  Men det er
1418 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
1419 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
1420 programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
1421 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
1422 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
1423 med å oversette</a> <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>
1424 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
1425 oversettelse.</p>
1426
1427 <p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
1428 fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar".  Dermed blir
1429 oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
1430 "fri bar"».</p>
1431
1432 <p>Noen som har bedre forslag?</p>
1433
1434 <p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
1435 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
1436 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
1437 lille folder om temaet</a>.</p>
1438
1439       </div>
1440       <div class="tags">
1441
1442
1443         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1444
1445
1446       </div>
1447     </div>
1448     <div class="padding"></div>
1449
1450     <div class="entry">
1451       <div class="title">
1452         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</a>
1453       </div>
1454       <div class="date">
1455         11th July 2012
1456       </div>
1457       <div class="body">
1458         <p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
1459 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
1460 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
1461 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
1462 representanter fikk en norsk utgave av boken
1463 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av Lawrence Lessig
1464 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
1465 prioritere utvikling i
1466 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet i
1467 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
1468 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
1469 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
1470 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
1471 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
1472 i debatten.</p>
1473
1474 <p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
1475 trykking med en av de mange
1476 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
1477 forespørsel</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
1478 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
1479 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
1480 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
1481 <a href="http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
1482 Newth</a> og
1483 <a href="http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
1484 Andersen</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
1485 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
1486 <a href="http://www.lulu.com/">Lulu</a> er en grei leverandør av
1487 trykketjenester til prosjektet.</p>
1488
1489 <p>Jeg har satt opp
1490 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
1491 Github-prosjekt</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
1492 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
1493 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
1494 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
1495 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
1496 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
1497 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
1498 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
1499 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
1500 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
1501 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
1502 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
1503 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
1504 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
1505 gjennomføre oversettelsen.</p>
1506
1507 <p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
1508 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
1509 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
1510 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
1511 det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format),
1512 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
1513 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
1514 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
1515 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
1516 porto, som antagelig kommer på like mye.</p>
1517
1518 <p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
1519 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
1520 slik at du kan oppdatere direkte.</p>
1521
1522       </div>
1523       <div class="tags">
1524
1525
1526         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
1527
1528
1529       </div>
1530     </div>
1531     <div class="padding"></div>
1532
1533     <div class="entry">
1534       <div class="title">
1535         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html">Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</a>
1536       </div>
1537       <div class="date">
1538          5th July 2012
1539       </div>
1540       <div class="body">
1541         <p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
1542 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
1543 en samlet postjournal</a>, har jeg som tidligere nevnt
1544 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
1545 inn leveringstidspunkt</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
1546 til DIFIs <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
1547 Postjournal</a>.
1548 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen</a>
1549 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
1550 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14</p>
1551
1552 <table border="1">
1553 <tr> <th>agency</th> <th>dayfreq</th> <th>count(*)</th> <th>lastdelivery</th> </tr>
1554 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
1555 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
1556 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
1557 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
1558 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
1559 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
1560 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-06-22T00:00:00</td> </tr>
1561 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-07-05T00:00:00</td> </tr>
1562 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
1563 <tr> <td>Norsk Akkreditering</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
1564 </table>
1565
1566 <p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
1567 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
1568 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
1569 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
1570 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.</p>
1571
1572 <p><strong>Norges geologiske undersøkelse</strong></p>
1573
1574 <p><blockquote>
1575 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
1576 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200</p>
1577
1578 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
1579 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
1580 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
1581 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
1582
1583 <hr/>
1584
1585 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
1586 <br>Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200</p>
1587
1588 <p>Hei</p>
1589
1590 <p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
1591 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
1592 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
1593 vi til OEP 1 gang i uken.</p>
1594 </blockquote></p>
1595
1596 <p><strong>Medietilsynet</strong></p>
1597 <p><blockquote>
1598 <p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
1599 <br>Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200</p>
1600
1601 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
1602 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
1603 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
1604 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
1605 leveringfrekvens?</p>
1606
1607 <hr>
1608 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
1609 <br>Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000</p>
1610
1611 <p>Hei!</p>
1612
1613 <p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
1614 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
1615 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
1616 leveringsfrekvens.</p>
1617 </blockquote></p>
1618
1619 <p><strong>Kunnskapsdepartementet</strong></p>
1620 <p><blockquote>
1621 <p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
1622 <br>Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200</p>
1623
1624 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
1625 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
1626 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
1627 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
1628 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
1629
1630 <hr/>
1631
1632 <p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
1633 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200</p>
1634
1635 <p>Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
1636 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
1637 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
1638 gikk tapt.</p>
1639
1640 <p>[... kopi av opprinnelig epost ...]</p>
1641
1642 <hr/>
1643 <p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
1644 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000</p>
1645
1646 <p>Hei!</p>
1647
1648 <p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
1649 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
1650 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
1651 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
1652 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
1653 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
1654 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
1655 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
1656 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
1657 plass de manglende journalene.</p>
1658
1659 </blockquote></p>
1660
1661
1662 <p><strong>Norsk Akkreditering</strong></p>
1663 <p><blockquote>
1664 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
1665 <br>Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200</p>
1666
1667 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
1668 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
1669 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
1670 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
1671 fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
1672
1673 <hr/>
1674
1675 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
1676 <br>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200</p>
1677
1678 <p>Hei,</p>
1679
1680 <p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
1681 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.</p>
1682 </blockquote></p>
1683
1684 <p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet</strong></p>
1685 <p><blockquote>
1686 <p>Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
1687 <br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
1688
1689
1690 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
1691 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
1692 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
1693 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
1694 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
1695 leveringfrekvens?</p>
1696
1697 <hr>
1698
1699 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
1700 <br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
1701
1702 <p>Til: Petter Reinholdtsen</p>
1703
1704 <p>Det vises til din e-post av 3. juli 2012.</p>
1705
1706 <p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
1707 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
1708 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.</p>
1709
1710 <p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
1711 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
1712 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
1713 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
1714 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.</p>
1715
1716 <p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.</p>
1717 </blockquote></p>
1718
1719 <p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
1720 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
1721 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
1722 at det er interesse for leveringen til OEP.</p>
1723
1724       </div>
1725       <div class="tags">
1726
1727
1728         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1729
1730
1731       </div>
1732     </div>
1733     <div class="padding"></div>
1734
1735     <div class="entry">
1736       <div class="title">
1737         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
1738       </div>
1739       <div class="date">
1740          4th July 2012
1741       </div>
1742       <div class="body">
1743         I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
1744 spørmål om hvorfor <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>
1745 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
1746
1747 <p><blockquote>
1748 <p>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
1749 <br>From: Arve Lindboe &lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&gt;
1750 <br>To: Petter Reinholdtsen
1751 <br>CC: Arthur Garnes &lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&gt;,
1752    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
1753 <br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn</p>
1754
1755 <p>Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
1756 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
1757 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.</p>
1758
1759 <p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
1760 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
1761 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
1762 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
1763 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
1764 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
1765 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
1766 konsesjonen.</p>
1767
1768 <p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
1769 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
1770 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
1771 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.</p>
1772
1773 <p>Mvh</p>
1774
1775 <p>Arve Lindboe</p>
1776
1777 <p>rådgiver,
1778 <br>Medietilsynet</p>
1779 </blockquote></p>
1780
1781 <p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
1782 krypteringen av Frikanalen.</p>
1783
1784       </div>
1785       <div class="tags">
1786
1787
1788         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
1789
1790
1791       </div>
1792     </div>
1793     <div class="padding"></div>
1794
1795     <div class="entry">
1796       <div class="title">
1797         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Can_Zimbra_be_told_to_send_autoreplies_to_the_From__address_.html">Can Zimbra be told to send autoreplies to the From: address?</a>
1798       </div>
1799       <div class="date">
1800          3rd July 2012
1801       </div>
1802       <div class="body">
1803         <p>In the NUUG <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>
1804 project (Norwegian version of
1805 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a> from
1806 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a>), we have discovered
1807 a problem with the municipalities using
1808 <a href="http://www.zimbra.com/">Zimbra</a>.  When FiksGataMi send a
1809 problem report to the government, the email From: address is set to
1810 the address of the person reporting the problem, while envelope sender
1811 is set to the FiksGataMi contact address.  The intention is to make
1812 sure the municipality send any replies to the person reporting the
1813 problem, while any email delivery problems are sent to us in NUUG.
1814 This work well in most cases, but not for Karmøy municipality using
1815 Zimbra.  Karmøy is using the vacation message function in Zimbra to
1816 send an automatic reply to report that the message has been received,
1817 and this message is sent to the envelope sender and not the address in
1818 the From: header.</p>
1819
1820 <p>This causes the automatic message from Karmøy to go to NUUGs
1821 request-tracker instance instead of to the person reporting the
1822 problem.  We can not really change the envelope sender address, as
1823 this would make it impossible for us to discover when there are
1824 problems with the MTAs receiving problem reports.  We have been in
1825 contact with the people at Karmøy municipality, and they are willing
1826 to adjust Zimbra if something can be changed there to get a better
1827 behaviour.</p>
1828
1829 <p>The default behaviour of Zimbra is as far as I can tell according
1830 to the specification in RFC 3834, which recommend that vacation
1831 messages are sent to the envelope sender and not to the From: address.
1832 But I wonder if it is possible to adjust or configure Zimbra to behave
1833 differently.  Anyone know?  Please let us know at
1834 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
1835 (at) nuug.no</a>.</p>
1836
1837       </div>
1838       <div class="tags">
1839
1840
1841         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1842
1843
1844       </div>
1845     </div>
1846     <div class="padding"></div>
1847
1848     <div class="entry">
1849       <div class="title">
1850         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
1851       </div>
1852       <div class="date">
1853          1st July 2012
1854       </div>
1855       <div class="body">
1856         <p><a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> er Norges
1857 landsdekkende <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
1858 kanal</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
1859 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
1860 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
1861 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
1862 til å lansere en
1863 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
1864 basert på åpne standarder</a> i tillegg til den originale løsningen
1865 som er basert på Silverlight.</p>
1866
1867 <p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
1868 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
1869 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
1870 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
1871 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
1872 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
1873 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
1874 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
1875 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
1876 langt.</p>
1877
1878 <p><blockquote>
1879
1880 <p>From: Petter Reinholdtsen
1881 <br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
1882 <br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
1883 <br>Cc: post (at) frikanalen.no
1884 <br>Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200</p>
1885
1886 <p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
1887 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
1888 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
1889 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
1890 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
1891 gratis.</p>
1892
1893 <p>I Stortingsmelding 39 2007 står det:</p>
1894
1895 <p><blockquote>
1896   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
1897   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
1898   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
1899   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
1900   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
1901   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
1902   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
1903   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
1904   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
1905   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
1906   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
1907   vil gjelde fram til midten av 2010.
1908 </blockquote></p>
1909
1910 <p>Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
1911 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
1912 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
1913 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
1914 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?</p>
1915
1916 <p>--
1917 <br>Vennlig hilsen
1918 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1919 </blockquote></p>
1920
1921 <p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
1922 men har fått to svar fra RiksTV.</p>
1923
1924 <p><blockquote>
1925 <p>From: post (at) rikstv.no
1926 <br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
1927 <br>To: Petter Reinholdtsen
1928 <br>Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200</p>
1929
1930 <p>Takk for din henvendelse</p>
1931
1932 <p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
1933 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
1934 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
1935 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</a>
1936
1937 <p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
1938 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
1939 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
1940 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.</p>
1941
1942 <p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
1943 <a href="https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</a></p>
1944
1945 <p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no </p>
1946
1947 <p>Ha en fin dag.</p>
1948
1949 <p>Med vennlig hilsen
1950 <br>Thomas Eikeland
1951 <br>RiksTV AS
1952 <br>Kundeservice
1953 <br>Telefonnummer: 09595
1954 <br>www.rikstv.no</p>
1955 </blockquote></p>
1956
1957 <p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
1958 fulgte opp med en ny epost:</p>
1959
1960 <p><blockquote>
1961 <p>From: Petter Reinholdtsen
1962 <br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
1963 <br>To: post (at) rikstv.no
1964 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200</p>
1965
1966 <p>[Thomas Eikeland]
1967 <br>&gt; Takk for din henvendelse</p>
1968
1969 <p>Takk for svaret.</p>
1970
1971 <p>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
1972 <br>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
1973 <br>&gt; i sin helhet på denne lenken:
1974 <br>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
1975 <br>&gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</p>
1976
1977 <p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
1978 over.  Er den erstattet med en ny avtale?</p>
1979
1980 <ul>
1981
1982 <li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
1983    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
1984    kryptert som gikk ut i 2010?</li>
1985
1986 </ul>
1987
1988 <p>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
1989 <br>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
1990 <br>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
1991 <br>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
1992 <br>&gt;
1993 <br>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
1994 <br>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</p>
1995
1996 <p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
1997 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
1998 etter 2010.</p>
1999
2000 <p>--
2001 <br>Vennlig hilsen
2002 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2003 </blockquote></p>
2004
2005 <p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.</p>
2006
2007 <p><blockquote>
2008 <p>From: Arthur Garnes
2009 <br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
2010 <br>To: Petter Reinholdtsen
2011 <br>Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200</p>
2012
2013 <p>Hei,</p>
2014
2015 <p>Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
2016 henvendelse har tatt noe tid å besvare.</p>
2017
2018 <p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
2019 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
2020 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
2021 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
2022 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
2023 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
2024 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
2025 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
2026 kostnadene.</p>
2027
2028 <p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
2029 kontakt.</p>
2030
2031 <p>Med vennlig hilsen
2032 <br>Arthur Garnes
2033 <br>Product Manager</p>
2034
2035 <p>Mobil:     +47 98234224
2036 <p>E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
2037 <br>RiksTV AS
2038 <br>Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
2039 <br>Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo</p>
2040
2041 <p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv</p>
2042
2043 <p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
2044 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
2045 it contains is confidential and intended only for the right
2046 addressee.</p>
2047 </blockquote></p>
2048
2049 <p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
2050 opp.</p>
2051
2052       </div>
2053       <div class="tags">
2054
2055
2056         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2057
2058
2059       </div>
2060     </div>
2061     <div class="padding"></div>
2062
2063     <div class="entry">
2064       <div class="title">
2065         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
2066       </div>
2067       <div class="date">
2068         29th June 2012
2069       </div>
2070       <div class="body">
2071         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
2072 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
2073 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
2074 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
2075 for hele teksten.</p>
2076
2077 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
2078
2079 <p><blockquote>
2080 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
2081
2082 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
2083 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
2084 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
2085 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
2086 hele offentlig sektor i
2087 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
2088 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
2089 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
2090 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
2091 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
2092 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
2093
2094 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
2095 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
2096 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
2097 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
2098 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
2099 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
2100 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
2101 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
2102 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
2103 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
2104 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
2105 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
2106 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
2107 best.</p>
2108
2109 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
2110 § 4 nr. 2 første ledd</p>
2111
2112 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
2113 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
2114 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
2115 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
2116 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
2117 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
2118 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
2119 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
2120 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
2121 </blockquote></p>
2122
2123 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
2124 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
2125 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
2126 høringsuttalelser til høringen.</p>
2127
2128 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
2129 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
2130 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
2131 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
2132
2133
2134       </div>
2135       <div class="tags">
2136
2137
2138         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2139
2140
2141       </div>
2142     </div>
2143     <div class="padding"></div>
2144
2145     <div class="entry">
2146       <div class="title">
2147         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</a>
2148       </div>
2149       <div class="date">
2150         27th June 2012
2151       </div>
2152       <div class="body">
2153         <p>Den norske
2154 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven</a>
2155 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
2156 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
2157 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
2158 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
2159 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
2160 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
2161 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
2162 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
2163 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
2164 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
2165 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
2166 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
2167 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
2168 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
2169 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
2170 forespørsel.</p>
2171
2172 <p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
2173 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
2174 bedre.  Det finnes en <a href="http://www.oep.no/">felles portal for
2175 postjournaler</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
2176 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
2177 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
2178 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
2179 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
2180 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
2181 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
2182 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
2183 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
2184 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
2185 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
2186 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
2187 stor grad ikke skjer.</p>
2188
2189 <p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
2190 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
2191 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
2192 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
2193 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
2194 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
2195 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
2196 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
2197 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
2198 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
2199 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
2200 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
2201 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
2202 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
2203 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
2204 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
2205 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
2206 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
2207 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.</p>
2208
2209 <p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
2210 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
2211 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
2212 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
2213 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
2214 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
2215 mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
2216 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.</p>
2217
2218 <p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
2219 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
2220 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
2221 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
2222 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
2223 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
2224 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
2225 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
2226 trengs det programører. :)</p>
2227
2228 <p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
2229 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
2230 <a href="http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no</a>, et
2231 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
2232 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p>
2233
2234       </div>
2235       <div class="tags">
2236
2237
2238         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
2239
2240
2241       </div>
2242     </div>
2243     <div class="padding"></div>
2244
2245     <div class="entry">
2246       <div class="title">
2247         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">SQL-database med anbud publisert på Doffin</a>
2248       </div>
2249       <div class="date">
2250         15th June 2012
2251       </div>
2252       <div class="body">
2253         <p><a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> er det offentlige Norges
2254 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
2255 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
2256 på det har jeg som et <a href="htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt</a>
2257 laget en <a href="http://scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>-skraper som
2258 lager en
2259 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
2260 med nøkkelinformasjonen fra Doffin</a>, slik at det er mulig å søke og
2261 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
2262 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
2263 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
2264 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
2265 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
2266 må bestilles fra hver enkelt utlyser.</p>
2267
2268 <p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
2269 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
2270 <a href="http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
2271 Doffin</a> følgende:</p>
2272
2273 <p><blockquote>
2274
2275 <p>Opphavsrett mv</p>
2276
2277 <p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
2278 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
2279 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
2280 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
2281 kan benytte det til de formål de måtte ønske.</p>
2282
2283 </blockquote></p>
2284
2285 <p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
2286 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
2287 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
2288 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
2289 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
2290 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
2291 informasjonen allerede er publisert.</p>
2292
2293       </div>
2294       <div class="tags">
2295
2296
2297         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2298
2299
2300       </div>
2301     </div>
2302     <div class="padding"></div>
2303
2304     <div class="entry">
2305       <div class="title">
2306         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html">Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</a>
2307       </div>
2308       <div class="date">
2309         10th June 2012
2310       </div>
2311       <div class="body">
2312         <p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
2313 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
2314 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
2315 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
2316 <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
2317 (OEP)</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
2318 etater.</p>
2319
2320 <p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
2321 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
2322 opp</a> ved hjelp av
2323 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
2324 Scraperwiki-database</a>.  Merk at denne Scraperwikien har
2325 ytelsesproblemer pga. mengden data. </p>
2326
2327 <p><table border="1">
2328 <tr><th>Måned</th><th>Antall</th></tr>
2329 <tr><td>2011-07</td><td>164355</td></tr>
2330 <tr><td>2011-08</td><td>153662</td></tr>
2331 <tr><td>2011-09</td><td>173134</td></tr>
2332 <tr><td>2011-10</td><td>170665</td></tr>
2333 <tr><td>2011-11</td><td>198409</td></tr>
2334 <tr><td>2011-12</td><td>175908</td></tr>
2335 <tr><td>2012-01</td><td>206875</td></tr>
2336 <tr><td>2012-02</td><td>202862</td></tr>
2337 <tr><td>2012-03</td><td>204225</td></tr>
2338 <tr><td>2012-04</td><td>207931</td></tr>
2339 <tr><td>2012-05</td><td>223754</td></tr>
2340 </table></p>
2341
2342 <p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
2343 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
2344 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
2345 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
2346 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
2347 beregnes</a>.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
2348 dag beregnet fra
2349 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
2350 Scraperwiki-database</a>:</p>
2351
2352 <p><table border="1">
2353
2354 <tr> <th>Etat</th> <th>Frekvens</th> <th>Leveringer</th> </tr>
2355 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
2356 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
2357 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
2358 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
2359 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
2360 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
2361 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
2362 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
2363 <tr> <td>Utlendingsnemnda</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
2364 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
2365 <tr> <td>Skattedirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
2366 <tr> <td>Statens innkrevingssentral</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
2367 <tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
2368 <tr> <td>Kunst i offentlige rom</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
2369
2370 </table></p>
2371
2372 <p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
2373 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
2374 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
2375 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.</p>
2376
2377 <p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
2378 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
2379 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
2380 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.</p>
2381
2382       </div>
2383       <div class="tags">
2384
2385
2386         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2387
2388
2389       </div>
2390     </div>
2391     <div class="padding"></div>
2392
2393     <div class="entry">
2394       <div class="title">
2395         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html">Web service to look up HP and Dell computer hardware support status</a>
2396       </div>
2397       <div class="date">
2398          6th June 2012
2399       </div>
2400       <div class="body">
2401         <p>A few days ago
2402 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html">I
2403 reported how to get</a> the support status out of Dell using an
2404 unofficial and undocumented SOAP API, which I since have found out was
2405 <a href="http://lists.us.dell.com/pipermail/linux-poweredge/2012-February/045959.html">discovered
2406 by Daniel De Marco in february</a>.  Combined with my web scraping
2407 code for HP, Dell and IBM
2408 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">from
2409 2009</a>, I got inspired and wrote
2410 <a href="https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/">a
2411 web service</a> based on Scraperwiki to make it easy to look up the
2412 support status and get a machine readable result back.</p>
2413
2414 <p>This is what it look like at the moment when asking for the JSON
2415 output:
2416
2417 <blockquote><pre>
2418 % GET <a href="https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&vendor=Dell&servicetag=2v1xwn1">https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&vendor=Dell&servicetag=2v1xwn1</a>
2419 supportstatus({"servicetag": "2v1xwn1", "warrantyend": "2013-11-24", "shipped": "2010-11-24", "scrapestamputc": "2012-06-06T20:26:56.965847", "scrapedurl": "http://143.166.84.118/services/assetservice.asmx?WSDL", "vendor": "Dell", "productid": ""})
2420 %
2421 </pre></blockquote>
2422
2423 <p>It currently support Dell and HP, and I am hoping for help to add
2424 support for other vendors.  The python source is available on
2425 Scraperwiki and I welcome help with adding more features.</p>
2426
2427       </div>
2428       <div class="tags">
2429
2430
2431         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2432
2433
2434       </div>
2435     </div>
2436     <div class="padding"></div>
2437
2438     <div class="entry">
2439       <div class="title">
2440         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html">SOAP based webservice from Dell to check server support status</a>
2441       </div>
2442       <div class="date">
2443          1st June 2012
2444       </div>
2445       <div class="body">
2446         <p>A few years ago I wrote
2447 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">how
2448 to extract support status</a> for your Dell and HP servers.  Recently
2449 I have learned from colleges here at the
2450 <a href="http://www.uio.no/">University of Oslo</a> that Dell have
2451 made this even easier, by providing a SOAP based web service.  Given
2452 the service tag, one can now query the Dell servers and get machine
2453 readable information about the support status.  This perl code
2454 demonstrate how to do it:</p>
2455
2456 <p><pre>
2457 use strict;
2458 use warnings;
2459 use SOAP::Lite;
2460 use Data::Dumper;
2461 my $GUID = '11111111-1111-1111-1111-111111111111';
2462 my $App = 'test';
2463 my $servicetag = $ARGV[0] or die "Please supply a servicetag. $!\n";
2464 my ($deal, $latest, @dates);
2465 my $s = SOAP::Lite
2466     -> uri('http://support.dell.com/WebServices/')
2467     -> on_action( sub { join '', @_ } )
2468     -> proxy('http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx')
2469     ;
2470 my $a = $s->GetAssetInformation(
2471     SOAP::Data->name('guid')->value($GUID)->type(''),
2472     SOAP::Data->name('applicationName')->value($App)->type(''),
2473     SOAP::Data->name('serviceTags')->value($servicetag)->type(''),
2474 );
2475 print Dumper($a -> result) ;
2476 </pre></p>
2477
2478 <p>The output can look like this:</p>
2479
2480 <p><pre>
2481 $VAR1 = {
2482           'Asset' => {
2483                      'Entitlements' => {
2484                                        'EntitlementData' => [
2485                                                             {
2486                                                               'EntitlementType' => 'Expired',
2487                                                               'EndDate' => '2009-07-29T00:00:00',
2488                                                               'Provider' => '',
2489                                                               'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
2490                                                               'DaysLeft' => '0'
2491                                                             },
2492                                                             {
2493                                                               'EntitlementType' => 'Expired',
2494                                                               'EndDate' => '2009-07-29T00:00:00',
2495                                                               'Provider' => '',
2496                                                               'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
2497                                                               'DaysLeft' => '0'
2498                                                             },
2499                                                             {
2500                                                               'EntitlementType' => 'Expired',
2501                                                               'EndDate' => '2007-07-29T00:00:00',
2502                                                               'Provider' => '',
2503                                                               'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
2504                                                               'DaysLeft' => '0'
2505                                                             }
2506                                                           ]
2507                                      },
2508                      'AssetHeaderData' => {
2509                                           'SystemModel' => 'GX620',
2510                                           'ServiceTag' => '8DSGD2J',
2511                                           'SystemShipDate' => '2006-07-29T19:00:00-05:00',
2512                                           'Buid' => '2323',
2513                                           'Region' => 'Europe',
2514                                           'SystemID' => 'PLX_GX620',
2515                                           'SystemType' => 'OptiPlex'
2516                                         }
2517                    }
2518         };
2519 </pre></p>
2520
2521 <p>I have not been able to find any documentation from Dell about this
2522 service outside the
2523 <a href="http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx?op=GetAssetInformation">inline
2524 documentation</a>, and according to
2525 <a href="http://iboyd.net/index.php/2012/02/14/updated-dell-warranty-information-script/">one
2526 comment</a> it can have stability issues, but it is a lot better than
2527 scraping HTML pages. :)</p>
2528
2529 <p>Wonder if HP and other server vendors have a similar service.  If
2530 you know of one, drop me an email. :)</p>
2531
2532       </div>
2533       <div class="tags">
2534
2535
2536         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2537
2538
2539       </div>
2540     </div>
2541     <div class="padding"></div>
2542
2543     <div class="entry">
2544       <div class="title">
2545         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html">The cost of ODF and OOXML</a>
2546       </div>
2547       <div class="date">
2548         26th May 2012
2549       </div>
2550       <div class="body">
2551         <p>I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
2552 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
2553 government.  I just sent him an email to let him know that his
2554 assumption are most likely wrong.  Sharing it here in case some of my
2555 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.</p>
2556
2557 <p><blockquote> <p>Hi.  I just noted your
2558 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm</a>
2559 comment:</p>
2560
2561 <p><blockquote>"They're all in Danish, not unreasonably, but even
2562 with the help of Google Translate I can't find any figures about the
2563 savings of "moving to a flexible two standard" as claimed by the
2564 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let's take
2565 it, and the £500 million figure for the UK, on trust."
2566 </blockquote></p>
2567
2568 <p>I can tell you that the Danish reports are inflated.  I believe it is
2569 the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
2570 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
2571 at the content.  In short, the reason it is claimed that using ODF
2572 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
2573 existing document need to be converted from one of the MS Office
2574 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
2575 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
2576 10 minutes of work time for both the sender and the receiver.  In
2577 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
2578 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
2579 would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
2580 of wasted effort.</p>
2581
2582 <p>Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
2583 transfer the original files from MS Office instead of spending 10
2584 minutes converting to ODF. :)</p>
2585
2586 <p>See
2587 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php">http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php</a>
2588 and
2589 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12.php">http://hannemyr.com/no/ms12.php</a>
2590 for background information.  Norwegian only, sorry. :)</p>
2591 </blockquote></p>
2592
2593       </div>
2594       <div class="tags">
2595
2596
2597         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2598
2599
2600       </div>
2601     </div>
2602     <div class="padding"></div>
2603
2604     <div class="entry">
2605       <div class="title">
2606         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
2607       </div>
2608       <div class="date">
2609         21st May 2012
2610       </div>
2611       <div class="body">
2612         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
2613 standardkatalog v3.1 blitt
2614 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
2615 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
2616 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
2617 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
2618 er
2619 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
2620 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
2621 med sin blinde kone blant annet
2622 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
2623 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
2624
2625 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
2626 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
2627 grunnlag:</p>
2628
2629 <p><blockquote>
2630 <p>Bruk av fri programvare
2631
2632 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
2633 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
2634 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
2635 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
2636 universelt utformet."</p>
2637
2638 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
2639 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
2640 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
2641 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
2642 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
2643 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
2644
2645 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
2646 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
2647 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
2648 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
2649 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
2650 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
2651 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
2652 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
2653 programvareleverandør/produsent.</p>
2654
2655 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
2656 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
2657 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
2658
2659 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
2660 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
2661 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
2662 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
2663 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
2664 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
2665 hjelpemiddelprogramvare.</p>
2666
2667 </blockquote></p>
2668
2669 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
2670 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
2671 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
2672 fungerer fint også for blinde.</p>
2673
2674 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
2675 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
2676 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
2677 utmerket for blinde.</p>
2678
2679       </div>
2680       <div class="tags">
2681
2682
2683         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2684
2685
2686       </div>
2687     </div>
2688     <div class="padding"></div>
2689
2690     <div class="entry">
2691       <div class="title">
2692         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a>
2693       </div>
2694       <div class="date">
2695         15th May 2012
2696       </div>
2697       <div class="body">
2698         <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
2699 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
2700 nedkjempes av Linux og Windows</a>.  For meg er påstanden meningsløs,
2701 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
2702 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
2703 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
2704 "<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
2705 = uinteressant"</a>.</p>
2706
2707 <p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
2708 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
2709 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
2710 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
2711 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
2712
2713 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
2714 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
2715 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
2716 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
2717 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
2718 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
2719 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
2720 har i dag fokus på Linux.</p>
2721
2722       </div>
2723       <div class="tags">
2724
2725
2726         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2727
2728
2729       </div>
2730     </div>
2731     <div class="padding"></div>
2732
2733     <div class="entry">
2734       <div class="title">
2735         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
2736       </div>
2737       <div class="date">
2738         27th April 2012
2739       </div>
2740       <div class="body">
2741         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
2742 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
2743 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
2744 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
2745 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
2746 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
2747 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
2748 sider med innspill</a>.</p>
2749
2750       </div>
2751       <div class="tags">
2752
2753
2754         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2755
2756
2757       </div>
2758     </div>
2759     <div class="padding"></div>
2760
2761     <div class="entry">
2762       <div class="title">
2763         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html">Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</a>
2764       </div>
2765       <div class="date">
2766         22nd April 2012
2767       </div>
2768       <div class="body">
2769         <p>I
2770 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
2771 i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
2772 som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a>
2773 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
2774 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a>
2775 som arbeidet mot et lignende mål.</p>
2776
2777 <p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
2778 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
2779 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
2780 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
2781 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
2782 tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
2783 git</a>.</p>
2784
2785 <p>På
2786 <a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer
2787 NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en
2788 test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
2789 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
2790 til å ta en sniktitt.</p>
2791
2792       </div>
2793       <div class="tags">
2794
2795
2796         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
2797
2798
2799       </div>
2800     </div>
2801     <div class="padding"></div>
2802
2803     <div class="entry">
2804       <div class="title">
2805         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html">RAND terms - non-reasonable and discriminatory</a>
2806       </div>
2807       <div class="date">
2808         19th April 2012
2809       </div>
2810       <div class="body">
2811         <p>Here in Norway, the
2812 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=339"> Ministry of
2813 Government Administration, Reform and Church Affairs</a> is behind
2814 a <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">directory of
2815 standards</a> that are recommended or mandatory for use by the
2816 government.  When the directory was created, the people behind it made
2817 an effort to ensure that everyone would be able to implement the
2818 standards and compete on equal terms to supply software and solutions
2819 to the government.  Free software and non-free software could compete
2820 on the same level.</p>
2821
2822 <p>But recently, some standards with RAND
2823 (<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing">Reasonable
2824 And Non-Discriminatory</a>) terms have made their way into the
2825 directory.  And while this might not sound too bad, the fact is that
2826 standard specifications with RAND terms often block free software from
2827 implementing them.  The reasonable part of RAND mean that the cost per
2828 user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone
2829 willing to pay will get a license.  Both sound great in theory.  In
2830 practice, to get such license one need to be able to count users, and
2831 be able to pay a small amount of money per unit or user.  By
2832 definition, users of free software do not need to register their use.
2833 So counting users or units is not possible for free software projects.
2834 And given that people will use the software without handing any money
2835 to the author, it is not really economically possible for a free
2836 software author to pay a small amount of money to license the rights
2837 to implement a standard when the income available is zero.  The result
2838 in these situations is that free software are locked out from
2839 implementing standards with RAND terms.</p>
2840
2841 <p>Because of this, when I see someone claiming the terms of a
2842 standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is
2843 how this really is non-reasonable and discriminatory.  Because free
2844 software developers are working in a global market, it does not really
2845 help to know that software patents are not supposed to be enforceable
2846 in Norway.  The patent regimes in other countries affect us even here.
2847 I really hope the people behind the standard directory will pay more
2848 attention to these issues in the future.</p>
2849
2850 <p>You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms
2851 from Simon Phipps
2852 (<a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/11/rand-not-so-reasonable/">RAND:
2853 Not So Reasonable?</a>).</p>
2854
2855 <p>Update 2012-04-21: Just came across a
2856 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm">blog
2857 post from Glyn Moody</a> over at Computer World UK warning about the
2858 same issue, and urging people to speak out to the UK government.  I
2859 can only urge Norwegian users to do the same for
2860 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder">the
2861 hearing taking place at the moment</a> (respond before 2012-04-27).
2862 It proposes to require video conferencing standards including
2863 specifications with RAND terms.</p>
2864
2865       </div>
2866       <div class="tags">
2867
2868
2869         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2870
2871
2872       </div>
2873     </div>
2874     <div class="padding"></div>
2875
2876     <div class="entry">
2877       <div class="title">
2878         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html">Jeg skal på konferansen Go Open 2012</a>
2879       </div>
2880       <div class="date">
2881         13th April 2012
2882       </div>
2883       <div class="body">
2884         <p>Jeg har tenkt meg på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go
2885 Open 2012</a> i Oslo 23. april.
2886 <a href="http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG</a> deler ut
2887 <a href="http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
2888 programvare i Norge</a> der i år.  Kommer du?</p>
2889
2890       </div>
2891       <div class="tags">
2892
2893
2894         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2895
2896
2897       </div>
2898     </div>
2899     <div class="padding"></div>
2900
2901     <div class="entry">
2902       <div class="title">
2903         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</a>
2904       </div>
2905       <div class="date">
2906         13th March 2012
2907       </div>
2908       <div class="body">
2909         <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
2910 <a href="http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark</a>
2911 er tilgjengelige allerede og
2912 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak</a>
2913 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
2914 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
2915 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
2916 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
2917 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
2918 likevel.</p>
2919
2920       </div>
2921       <div class="tags">
2922
2923
2924         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2925
2926
2927       </div>
2928     </div>
2929     <div class="padding"></div>
2930
2931     <div class="entry">
2932       <div class="title">
2933         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter</a>
2934       </div>
2935       <div class="date">
2936          6th August 2011
2937       </div>
2938       <div class="body">
2939         <p>Via
2940 <a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
2941 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et
2942 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
2943 at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
2944 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
2945 har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
2946 usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
2947 en befinner seg.</p>
2948
2949 <p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
2950 NUUG en
2951 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
2952 temaet</a>.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>
2953
2954       </div>
2955       <div class="tags">
2956
2957
2958         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2959
2960
2961       </div>
2962     </div>
2963     <div class="padding"></div>
2964
2965     <div class="entry">
2966       <div class="title">
2967         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</a>
2968       </div>
2969       <div class="date">
2970         21st July 2011
2971       </div>
2972       <div class="body">
2973         <p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
2974 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
2975 siden
2976 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">jeg
2977 skrev om prosjektet</a>.  Siden sist har vi fått kontakt med
2978 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no">Holder De Ord</a>
2979 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
2980 voteringsinformasjon fra Stortinget.</p>
2981
2982 <p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
2983 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
2984 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
2985 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
2986 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
2987 datasettene kan brukes.</p>
2988
2989 <p>Det første datasettet er kopiert og publisert
2990 <a href="http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
2991 filtjener</a>, og består av to filer pr. votering.  En fil med
2992 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
2993 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
2994 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
2995 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
2996 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
2997 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
2998 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
2999 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
3000 men har ikke funnet tid til det.</p>
3001
3002 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
3003 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
3004 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
3005 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
3006 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.</p>
3007
3008       </div>
3009       <div class="tags">
3010
3011
3012         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
3013
3014
3015       </div>
3016     </div>
3017     <div class="padding"></div>
3018
3019     <div class="entry">
3020       <div class="title">
3021         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">Hvem stemte hva på Stortinget?</a>
3022       </div>
3023       <div class="date">
3024         20th May 2011
3025       </div>
3026       <div class="body">
3027         <p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
3028 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou</a> og
3029 <a href="http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip</a>, som gir enkel
3030 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
3031 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
3032 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
3033 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
3034 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
3035 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
3036 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
3037 med FiksGataMi.</p>
3038
3039 <p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
3040 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
3041 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
3042 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
3043 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
3044 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
3045 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
3046 kontroversielle (mange utbrytere).</p>
3047
3048 <p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
3049 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
3050 skrapeprosjektet
3051 <a href="http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser</a>, og
3052 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
3053 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
3054 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
3055 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
3056 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
3057 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
3058 relevant informasjon er
3059 <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen</a> til Norsk
3060 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
3061 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
3062 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
3063 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.</p>
3064
3065 <p>Første
3066 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon
3067 av konseptet</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
3068 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
3069 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
3070 forannevnte, eller den polske
3071 <a href="http://sejmometr.pl/">Sejmometr</a>.</p>
3072
3073 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
3074 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
3075 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
3076 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
3077 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.</p>
3078
3079       </div>
3080       <div class="tags">
3081
3082
3083         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
3084
3085
3086       </div>
3087     </div>
3088     <div class="padding"></div>
3089
3090     <div class="entry">
3091       <div class="title">
3092         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html">The video format most supported in web browsers?</a>
3093       </div>
3094       <div class="date">
3095         16th January 2011
3096       </div>
3097       <div class="body">
3098         <p>The video format struggle on the web continues, and the three
3099 contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM.  Most video sites
3100 seem to use H.264, while others use Ogg Theora.  Interestingly enough,
3101 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
3102 H.264 is the most supported video format in browsers, but according to
3103 the Wikipedia article on
3104 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">HTML5 video</a>,
3105 this is not true.  Check out the nice table of supprted formats in
3106 different browsers there.  The format supported by most browsers is
3107 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
3108 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
3109 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
3110 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
3111 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
3112 Firefox.  H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
3113 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
3114 Explorer.  Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
3115 Safari can install plugins to get it.</p>
3116
3117 <p>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
3118 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
3119 HTML5 video tag.   Of course to reach all those without a browser
3120 handling HTML5, one need fallback mechanisms.  In
3121 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>, we provide first fallback to a
3122 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
3123 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
3124 Theora.  This seem to work quite well, as can be seen in an <a
3125 href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">example
3126 from last week</a>.</p>
3127
3128 <p>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is
3129 the least supported is simple.  Implementing and using H.264
3130 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
3131 are incompatible with free software licensing.  If you believed H.264
3132 was without royalties and license terms, check out
3133 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
3134 Free That Matters</a>" by Simon Phipps.</p>
3135
3136 <p>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
3137 available from
3138 <a href="http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos">the
3139 Xiph.org wiki</a>, if you want to have a look.  I'm not aware of a
3140 similar list for WebM nor H.264.</p>
3141
3142 <p>Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me
3143 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
3144 &lt;video&gt; tag support in browsers and not the video support
3145 provided by external plugins like the Flash plugins.</p>
3146
3147       </div>
3148       <div class="tags">
3149
3150
3151         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3152
3153
3154       </div>
3155     </div>
3156     <div class="padding"></div>
3157
3158     <div class="entry">
3159       <div class="title">
3160         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a>
3161       </div>
3162       <div class="date">
3163         11th January 2011
3164       </div>
3165       <div class="body">
3166         <p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
3167 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
3168 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
3169 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
3170 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
3171 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
3172 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
3173 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
3174
3175 <p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
3176 over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
3177 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
3178 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
3179 ansvarlig.</p>
3180
3181 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
3182 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
3183 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
3184
3185 <p><blockquote><pre>
3186 Fra: Petter Reinholdtsen
3187 Sendt: 11. januar 2011 10:42
3188 Til: info (at) stortinget.no
3189 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
3190
3191 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
3192 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
3193 Stortinget?
3194
3195 Vennlig hilsen,
3196 --
3197 Petter Reinholdtsen
3198 </pre></blockquote></p>
3199
3200 <p>Svaret kom noen timer senere:</p>
3201
3202 <p><blockquote><pre>
3203 From: Postmottak Informasjonshjornet
3204 To: Petter Reinholdtsen
3205 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
3206 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
3207
3208 Hei.
3209 Takk for henvendelsen.
3210
3211 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
3212 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
3213 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
3214 funksjon.
3215 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
3216
3217 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
3218 har vært behandlet i Stortinget.
3219
3220 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
3221 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
3222 utskrift.
3223
3224 Med vennlig hilsen
3225 Elin B. Relander Tømte
3226 Stortingets Informasjonsseksjon
3227 tlf 23313596
3228
3229 www.stortinget.no
3230 www.tinget.no
3231 </pre></blockquote></p>
3232
3233 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
3234 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
3235 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
3236 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
3237 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
3238 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
3239
3240       </div>
3241       <div class="tags">
3242
3243
3244         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
3245
3246
3247       </div>
3248     </div>
3249     <div class="padding"></div>
3250
3251     <div class="entry">
3252       <div class="title">
3253         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_development_gathering_and_General_Assembly_for_FRiSK.html">Debian Edu development gathering and General Assembly for FRiSK</a>
3254       </div>
3255       <div class="date">
3256         29th November 2010
3257       </div>
3258       <div class="body">
3259         <p>On friday, the first Debian Edu / Skolelinux
3260 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering/2010-12-03-05-Oslo">development
3261 gathering</a> in a long time take place here in Oslo, Norway.  I
3262 really look forward to seeing all the good people working on the
3263 Squeeze release.  The gathering is open for everyone interested in
3264 learning more about Debian Edu / Skolelinux.</p>
3265
3266 <p>On Saturday, the Norwegian member organization taking care of
3267 organizing these development gatherings, Fri Programvare i Skolen,
3268 will hold its
3269 <a href="http://friprogramvareiskolen.no/Genfors/2010">General Assembly
3270 for 2010</a>.  Membership is open for all, and currently there are 388
3271 people registered as members.  Last year 32 members cast their vote in
3272 the memberdb based election system.  I hope more people find time to
3273 vote this year.</p>
3274
3275       </div>
3276       <div class="tags">
3277
3278
3279         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3280
3281
3282       </div>
3283     </div>
3284     <div class="padding"></div>
3285
3286     <div class="entry">
3287       <div class="title">
3288         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_buildbot_slave_and_Debian_kfreebsd.html">Gnash buildbot slave and Debian kfreebsd</a>
3289       </div>
3290       <div class="date">
3291         20th November 2010
3292       </div>
3293       <div class="body">
3294         <p>Answering
3295 <a href="http://www.listware.net/201011/gnash-dev/67431-gnash-dev-buildbot-looking-for-slaves.html">the
3296 call from the Gnash project</a> for
3297 <a href="http://www.gnashdev.org:8010">buildbot</a> slaves to test the
3298 current source, I have set up a virtual KVM machine on the Debian
3299 Edu/Skolelinux virtualization host to test the git source on
3300 Debian/Squeeze.  I hope this can help the developers in getting new
3301 releases out more often.</p>
3302
3303 <p>As the developers want less main-stream build platforms tested to,
3304 I have considered setting up a <a
3305 href="http://www.debian.org/ports/kfreebsd-gnu/">Debian/kfreebsd</a>
3306 machine as well.  I have also considered using the kfreebsd
3307 architecture in Debian as a file server in NUUG to get access to the 5
3308 TB zfs volume we currently use to store DV video.  Because of this, I
3309 finally got around to do a test installation of Debian/Squeeze with
3310 kfreebsd.  Installation went fairly smooth, thought I noticed some
3311 visual glitches in the cdebconf dialogs (black cursor left on the
3312 screen at random locations).  Have not gotten very far with the
3313 testing.  Noticed cfdisk did not work, but fdisk did so it was not a
3314 fatal problem.  Have to spend some more time on it to see if it is
3315 useful as a file server for NUUG.  Will try to find time to set up a
3316 gnash buildbot slave on the Debian Edu/Skolelinux this weekend.</p>
3317
3318       </div>
3319       <div class="tags">
3320
3321
3322         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3323
3324
3325       </div>
3326     </div>
3327     <div class="padding"></div>
3328
3329     <div class="entry">
3330       <div class="title">
3331         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html">Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?</a>
3332       </div>
3333       <div class="date">
3334         10th November 2010
3335       </div>
3336       <div class="body">
3337         <p>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
3338 <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying Is
3339 Not Theft</a> av Nina Paley.  Den vil jeg at
3340 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> skal sende på
3341 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, men først må vi
3342 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
3343 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
3344
3345 Selve teksten finner en på bloggen til
3346 <a href="http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/">tekstforfatteren</a> og den ser slik ut:
3347
3348 <p><blockquote>
3349 <p>Copying is not theft.
3350 <br>Stealing a thing leaves one less left
3351 <br>Copying it makes one thing more;
3352 <br>that's what copying's for.</p>
3353
3354 <p>Copying is not theft.
3355 <br>If I copy yours you have it too
3356 <br>One for me and one for you
3357 <br>That's what copies can do</p>
3358
3359 <p>If I steal your bicycle
3360 <br>you have to take the bus,
3361 <br>but if I just copy it
3362 <br>there's one for each of us!</p>
3363
3364 <p>Making more of a thing,
3365 <br>that is what we call "copying"
3366 <br>Sharing ideas with everyone
3367 <br>That's why copying
3368 <br>is
3369 <br>FUN!</p>
3370 </blockquote></p>
3371
3372 <p>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
3373 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.</p>
3374
3375 <p><blockquote>
3376 <p>Kopiering er ikke tyveri.
3377 <br>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
3378 <br>Kopier den og det er ting til.
3379 <br>det er derfor vi har kopiering.</p>
3380
3381 <p>Kopiering er ikke tyveri.
3382 <br>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
3383 <br>En for meg og en for deg.
3384 <br>Det er det kopier gir oss</p>
3385
3386 <p>Hvis jeg stjeler sykkelen din
3387 <br>så må du ta bussen,
3388 <br>men hvis jeg bare kopierer den,
3389 <br>så får vi hver vår!</p>
3390
3391 <p>Lage mer av en ting,
3392 <br>det er det vi kaller "kopiering".
3393 <br>Deler ideer med enhver
3394 <br>Det er derfor kopiering
3395 <br>er
3396 <br>MORSOMT!</p>
3397 </blockquote></p>
3398
3399 <p>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
3400 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
3401 (at) nuug.no.</p>
3402
3403       </div>
3404       <div class="tags">
3405
3406
3407         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
3408
3409
3410       </div>
3411     </div>
3412     <div class="padding"></div>
3413
3414     <div class="entry">
3415       <div class="title">
3416         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Making_room_on_the_Debian_Edu_Sqeeze_DVD.html">Making room on the Debian Edu/Sqeeze DVD</a>
3417       </div>
3418       <div class="date">
3419          7th November 2010
3420       </div>
3421       <div class="body">
3422         <p>Prioritising packages for the Debian Edu /
3423 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> DVD, which is
3424 supposed provide a school with all the services and user applications
3425 needed on the pupils computer network has always been hard.  Even
3426 schools without Internet connections should be able to get Debian Edu
3427 working using this DVD.</p>
3428
3429 <p>The job became a lot harder when apt and aptitude started
3430 installing recommended packages by default.  We want the same set of
3431 packages to be installed when using the DVD and the netinst CD, and
3432 that means all recommended packages need to be on the DVD.  I created
3433 a patch for debian-cd in <a href="http://bugs.debian.org/601203">BTS
3434 report #601203</a> to do this, and since this change was applied to
3435 the Debian Edu DVD build, we have been seriously short on space.</p>
3436
3437 <p>A few days ago we decided to drop blender, wxmaxima and kicad from
3438 the default installation to save space on the DVD, believing that
3439 those needing these applications are few and can get them from the
3440 Debian archive.</p>
3441
3442 <p>Yesterday, I had a look what source packages to see which packages
3443 were using most space.  A few large packages are well know;
3444 openoffice.org, openclipart and fluid-soundfont.  But I also
3445 discovered that lilypond used 106 MiB and fglrx-driver used 53 MiB.
3446 The lilypond package is pulled in as a dependency for rosegarden, and
3447 when looking a bit closer I discovered that 99 MiB of the 106 MiB were
3448 the documentation package, which is recommended by the binary package.
3449 I decided to drop this documentation package from our DVD, as most of
3450 our users will use the GUI front-ends and do not need the lilypond
3451 documentation.  Similarly, I dropped the non-free fglrx-driver package
3452 which might be installed by d-i when its hardware is detected, as the
3453 free X driver should work.</p>
3454
3455 <p>With this change, we finally got space for the LXDE and Gnome
3456 desktop packages as well as the language specific packages making the
3457 DVD more useful again.</p>
3458
3459       </div>
3460       <div class="tags">
3461
3462
3463         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3464
3465
3466       </div>
3467     </div>
3468     <div class="padding"></div>
3469
3470     <div class="entry">
3471       <div class="title">
3472         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pledge_for_funding_to_the_Gnash_project_to_get_AVM2_support.html">Pledge for funding to the Gnash project to get AVM2 support</a>
3473       </div>
3474       <div class="date">
3475         19th October 2010
3476       </div>
3477       <div class="body">
3478         <p><a href="http://www.getgnash.org/">The Gnash project</a> is the
3479 most promising solution for a Free Software Flash implementation. It
3480 has done great so far, but there is still far to go, and recently its
3481 funding has dried up.  I believe AVM2 support in Gnash is vital to the
3482 continued progress of the project, as more and more sites show up with
3483 AVM2 flash files.</p>
3484
3485 <p>To try to get funding for developing such support, I have started
3486 <a href="http://www.pledgebank.com/gnash-avm2">a pledge</a> with the
3487 following text:</P>
3488
3489 <p><blockquote>
3490
3491   <p>"I will pay 100$ to the Gnash project to develop AVM2 support but
3492   only if 10 other people will do the same."</p>
3493
3494   <p>- Petter Reinholdtsen, free software developer</p>
3495
3496   <p>Deadline to sign up by: 24th December 2010</p>
3497
3498   <p>The Gnash project need to get support for the new Flash file
3499   format AVM2 to work with a lot of sites using Flash on the
3500   web. Gnash already work with a lot of Flash sites using the old AVM1
3501   format, but more and more sites are using the AVM2 format these
3502   days. The project web page is available from
3503   http://www.getgnash.org/ . Gnash is a free software implementation
3504   of Adobe Flash, allowing those of us that do not accept the terms of
3505   the Adobe Flash license to get access to Flash sites.</p>
3506
3507   <p>The project need funding to get developers to put aside enough
3508   time to develop the AVM2 support, and this pledge is my way to try
3509   to get this to happen.</p>
3510
3511   <p>The project accept donations via the OpenMediaNow foundation,
3512   <a href="http://www.openmedianow.org/?q=node/32">http://www.openmedianow.org/?q=node/32</a> .</p>
3513
3514 </blockquote></p>
3515
3516 <p>I hope you will support this effort too.  I hope more than 10
3517 people will participate to make this happen.  The more money the
3518 project gets, the more features it can develop using these funds.
3519 :)</p>
3520
3521       </div>
3522       <div class="tags">
3523
3524
3525         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3526
3527
3528       </div>
3529     </div>
3530     <div class="padding"></div>
3531
3532     <div class="entry">
3533       <div class="title">
3534         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
3535       </div>
3536       <div class="date">
3537         17th October 2010
3538       </div>
3539       <div class="body">
3540         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
3541 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
3542 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
3543 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
3544 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
3545 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
3546 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
3547 leveranser.</p>
3548
3549 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
3550 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
3551 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
3552 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
3553 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
3554 støtter.</p>
3555
3556 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
3557 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
3558 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
3559 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
3560 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
3561 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
3562 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
3563 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
3564 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
3565 fungere:</p>
3566
3567 <p><blockquote>
3568 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
3569 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
3570 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
3571 når en kobler seg til oppstart via ssh.
3572 </blockquote></p>
3573
3574 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
3575 VT100-spesifikasjonen.</p>
3576
3577 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
3578 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
3579
3580 <p><blockquote>
3581 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
3582 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
3583 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
3584 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
3585 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
3586 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
3587 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
3588 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
3589 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
3590 Opera 9, etc.
3591 </blockquote></p>
3592
3593 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
3594 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
3595 nettlesere?</p>
3596
3597 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
3598 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
3599 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
3600 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
3601 i anbudsutlysninger?</p>
3602
3603 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
3604 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
3605 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
3606 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
3607 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
3608
3609       </div>
3610       <div class="tags">
3611
3612
3613         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3614
3615
3616       </div>
3617     </div>
3618     <div class="padding"></div>
3619
3620     <div class="entry">
3621       <div class="title">
3622         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html">Links for 2010-10-14</a>
3623       </div>
3624       <div class="date">
3625         14th October 2010
3626       </div>
3627       <div class="body">
3628         <p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
3629 stemmer i debatten.</p>
3630
3631 <p><ul>
3632
3633 <li><a href="http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
3634   "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet</a> -
3635   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
3636   lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
3637
3638 <li><a href="http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt</a>
3639   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
3640   oppdagelsen fra EFN.</li>
3641
3642 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">Må
3643   personvernet vike for opphavsretten?</a> av Jan Omdahl i
3644   Dagbladet</li>
3645
3646 <li><a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
3647   Is Not Theft</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom</li>
3648
3649 <li><a href="http://cleanternet.org/">Cleanternet</a> - satire om
3650 forslag for et rent og sikkert Internet.</li>
3651
3652 <li><a href="http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
3653   terrorist!</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
3654   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
3655   årene.</li>
3656
3657 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
3658   hemmelighold</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
3659   Bjørn Remseth i EFN</li>
3660
3661 </ul></p>
3662
3663       </div>
3664       <div class="tags">
3665
3666
3667         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
3668
3669
3670       </div>
3671     </div>
3672     <div class="padding"></div>
3673
3674     <div class="entry">
3675       <div class="title">
3676         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_version_of_a_Perl_library_to_control_the_Spykee_robot.html">First version of a Perl library to control the Spykee robot</a>
3677       </div>
3678       <div class="date">
3679          9th October 2010
3680       </div>
3681       <div class="body">
3682         <p>This summer I got the chance to buy cheap Spykee robots, and since
3683 then I have worked on getting Linux software in place to control them.
3684 The firmware for the robot is available from the producer, and using
3685 that source it was trivial to figure out the protocol specification.
3686 I've started on a perl library to control it, and made some demo
3687 programs using this perl library to allow one to control the
3688 robots.</p>
3689
3690 <p>The library is quite functional already, and capable of controlling
3691 the driving, fetching video, uploading MP3s and play them.  There are
3692 a few less important features too.</p>
3693
3694 <p>Since a few weeks ago, I ran out of time to spend on this project,
3695 but I never got around to releasing the current source.  I decided
3696 today that it was time to do something about it, and uploaded the
3697 source to my Debian package store at people.skolelinux.org.</p>
3698
3699 <p>Because it was simpler for me, I made a Debian package and
3700 published the source and deb.  If you got a spykee robot, grab the
3701 source or binary package:</p>
3702
3703 <p><ul>
3704 <li><a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1.tar.gz">libspykee-perl_0.0.20101009-1.tar.gz</a></li>
3705 <li><a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1.dsc">libspykee-perl_0.0.20101009-1.dsc</a></li>
3706 <li><a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1_all.deb">libspykee-perl_0.0.20101009-1_all.deb</a></li>
3707 </ul></p>
3708
3709 <p>If you are interested in helping out with developing this library,
3710 please let me know.</p>
3711
3712       </div>
3713       <div class="tags">
3714
3715
3716         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
3717
3718
3719       </div>
3720     </div>
3721     <div class="padding"></div>
3722
3723     <div class="entry">
3724       <div class="title">
3725         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_03.html">Links for 2010-10-03</a>
3726       </div>
3727       <div class="date">
3728          3rd October 2010
3729       </div>
3730       <div class="body">
3731         <p><ul>
3732
3733 <li><a href="http://arstechnica.com/business/news/2010/09/there-is-no-plan-b-why-the-ipv4-to-ipv6-transition-will-be-ugly.ars">There
3734 is no Plan B: why the IPv4-to-IPv6 transition will be ugly</a></li>
3735
3736 <li>Scanner looking under clothes
3737 <a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/03/nyheter/utenriks/reise/overvakingskamera/flyplasser/13667192/">has
3738 already been misused at Heathrow</a>.</li>
3739
3740 <li><a href="http://wiki.softwarelivre.org/Landell">Landell
3741 Webcasting</a> - interesting alternative for
3742 <ahref="http://dvswitch.alioth.debian.org/wiki/">DVSwitch</a> with
3743 simple setup.
3744
3745 </ul></p>
3746
3747       </div>
3748       <div class="tags">
3749
3750
3751         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3752
3753
3754       </div>
3755     </div>
3756     <div class="padding"></div>
3757
3758     <div class="entry">
3759       <div class="title">
3760         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html">TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</a>
3761       </div>
3762       <div class="date">
3763          1st October 2010
3764       </div>
3765       <div class="body">
3766         <p>Frikanalen og NUUG jobber for å få <a href="http://www.ted.com">TED
3767 talks</a> kringkastet på
3768 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, for å gi et mer
3769 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
3770 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
3771 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
3772 mine favoritter er
3773 <a href="http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi</a> og
3774 <a href="http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
3775 Specter</a>.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
3776 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
3777 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
3778 undertekster.  Registrer deg på
3779 <a href="http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED</a> i
3780 dag!</p>
3781
3782 <p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
3783 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
3784 på Frikanalen</a>.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
3785 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
3786 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
3787 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og <a
3788 href="http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside</a>
3789 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
3790 ser i dag ut til å være
3791 <a href="http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles</a>, som
3792 lar en bidra med teksting via en nettleser.</p>
3793
3794       </div>
3795       <div class="tags">
3796
3797
3798         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3799
3800
3801       </div>
3802     </div>
3803     <div class="padding"></div>
3804
3805     <div class="entry">
3806       <div class="title">
3807         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Anonym ferdsel er en menneskerett</a>
3808       </div>
3809       <div class="date">
3810         15th September 2010
3811       </div>
3812       <div class="body">
3813         <p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
3814 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
3815 radiomerke med RFID</a> alle sine kunder og
3816 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registrere
3817 hvor hver og en av oss beveger oss</a> pågår, og en ting som har
3818 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
3819 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.</p>
3820
3821 <p>Fant en grei kilde for dette i et
3822 <a href="http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
3823 fra Datatilsynet</a> til Samferdselsdepartementet om tema:</p>
3824
3825 <blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
3826 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
3827 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
3828 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
3829 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
3830 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
3831 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
3832 samtykke til behandling av personopplysninger.</p></blockquote>
3833
3834 <p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
3835 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
3836 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
3837 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
3838 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
3839 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
3840 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
3841 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.</p>
3842
3843       </div>
3844       <div class="tags">
3845
3846
3847         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
3848
3849
3850       </div>
3851     </div>
3852     <div class="padding"></div>
3853
3854     <div class="entry">
3855       <div class="title">
3856         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">Terms of use for video produced by a Canon IXUS 130 digital camera</a>
3857       </div>
3858       <div class="date">
3859          9th September 2010
3860       </div>
3861       <div class="body">
3862         <p>A few days ago I had the mixed pleasure of bying a new digital
3863 camera, a Canon IXUS 130.  It was instructive and very disturbing to
3864 be able to verify that also this camera producer have the nerve to
3865 specify how I can or can not use the videos produced with the camera.
3866 Even thought I was aware of the issue, the options with new cameras
3867 are limited and I ended up bying the camera anyway.  What is the
3868 problem, you might ask?  It is software patents, MPEG-4, H.264 and the
3869 MPEG-LA that is the problem, and our right to record our experiences
3870 without asking for permissions that is at risk.
3871
3872 <p>On page 27 of the Danish instruction manual, this section is
3873 written:</p>
3874
3875 <blockquote>
3876 <p>This product is licensed under AT&T patents for the MPEG-4 standard
3877 and may be used for encoding MPEG-4 compliant video and/or decoding
3878 MPEG-4 compliant video that was encoded only (1) for a personal and
3879 non-commercial purpose or (2) by a video provider licensed under the
3880 AT&T patents to provide MPEG-4 compliant video.</p>
3881
3882 <p>No license is granted or implied for any other use for MPEG-4
3883 standard.</p>
3884 </blockquote>
3885
3886 <p>In short, the camera producer have chosen to use technology
3887 (MPEG-4/H.264) that is only provided if I used it for personal and
3888 non-commercial purposes, or ask for permission from the organisations
3889 holding the knowledge monopoly (patent) for technology used.</p>
3890
3891 <p>This issue has been brewing for a while, and I recommend you to
3892 read
3893 "<a href="http://www.osnews.com/story/23236/Why_Our_Civilization_s_Video_Art_and_Culture_is_Threatened_by_the_MPEG-LA">Why
3894 Our Civilization's Video Art and Culture is Threatened by the
3895 MPEG-LA</a>" by Eugenia Loli-Queru and
3896 "<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">H.264 Is Not
3897 The Sort Of Free That Matters</a>" by Simon Phipps to learn more about
3898 the issue.  The solution is to support the
3899 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and
3900 open standards</a> for video, like <a href="http://www.theora.org/">Ogg
3901 Theora</a>, and avoid MPEG-4 and H.264 if you can.</p>
3902
3903       </div>
3904       <div class="tags">
3905
3906
3907         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3908
3909
3910       </div>
3911     </div>
3912     <div class="padding"></div>
3913
3914     <div class="entry">
3915       <div class="title">
3916         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html">Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</a>
3917       </div>
3918       <div class="date">
3919          7th September 2010
3920       </div>
3921       <div class="body">
3922         <p>Jeg ble riktig fascinert av
3923 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en
3924 artikkel i Aftenposten</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
3925 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
3926 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
3927 kartene er oppdatert".  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
3928 som er tilgjengelig på
3929 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> som
3930 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
3931 kan kjøpe for penger får til.</p>
3932
3933 <p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
3934 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
3935 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
3936 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
3937 OpenStreetmap.org og <a href="http://www.frikart.no/">Frikart.no</a>
3938 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
3939 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
3940 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
3941 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
3942 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.</p>
3943
3944       </div>
3945       <div class="tags">
3946
3947
3948         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3949
3950
3951       </div>
3952     </div>
3953     <div class="padding"></div>
3954
3955     <div class="entry">
3956       <div class="title">
3957         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/My_first_perl_GUI_application___controlling_a_Spykee_robot.html">My first perl GUI application - controlling a Spykee robot</a>
3958       </div>
3959       <div class="date">
3960          1st September 2010
3961       </div>
3962       <div class="body">
3963         <p>This evening I made my first Perl GUI application.  The last few
3964 days I have worked on a Perl module for controlling my recently
3965 aquired Spykee robots, and the module is now getting complete enought
3966 that it is possible to use it to control the robot driving at least.
3967 It was now time to figure out how to use it to create some GUI to
3968 allow me to drive the robot around.  I picked PerlQt as I have had
3969 positive experiences with the Qt API before, and spent a few minutes
3970 browsing the web for examples.  Using Qt Designer seemed like a short
3971 cut, so I ended up writing the perl GUI using Qt Designer and
3972 compiling it into a perl program using the puic program from
3973 libqt-perl.  Nothing fancy yet, but it got buttons to connect and
3974 drive around.</p>
3975
3976 <p>The perl module I have written provide a object oriented API for
3977 controlling the robot.  Here is an small example on how to use it:</p>
3978
3979 <p><pre>
3980 use Spykee;
3981 Spykee::discover(sub {$robot{$_[0]} = $_[1]});
3982 my $host = (keys %robot)[0];
3983 my $spykee = Spykee->new();
3984 $spykee->contact($host, "admin", "admin");
3985 $spykee->left();
3986 sleep 2;
3987 $spykee->right();
3988 sleep 2;
3989 $spykee->forward();
3990 sleep 2;
3991 $spykee->back();
3992 sleep 2;
3993 $spykee->stop();
3994 </pre></p>
3995
3996 <p>Thanks to the release of the source of the robot firmware, I could
3997 peek into the implementation at the other end to figure out how to
3998 implement the protocol used by the robot.  I've implemented several of
3999 the commands the robot understand, but is still missing the camera
4000 support to make it possible to control the robot from remote.  First I
4001 want to implement support for uploading new firmware and configuring
4002 the wireless network, to make it possible to bootstrap a Spykee robot
4003 without the producers Windows and MacOSX software (I only have Linux,
4004 so I had to ask a friend to come over to get the robot testing
4005 going. :).</p>
4006
4007 <p>Will release the source to the public soon, but need to figure out
4008 where to make it available first.  I will add a link to
4009 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">the NUUG wiki</a> for
4010 those that want to check back later to find it.</p>
4011
4012       </div>
4013       <div class="tags">
4014
4015
4016         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
4017
4018
4019       </div>
4020     </div>
4021     <div class="padding"></div>
4022
4023     <div class="entry">
4024       <div class="title">
4025         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</a>
4026       </div>
4027       <div class="date">
4028         31st August 2010
4029       </div>
4030       <div class="body">
4031         <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
4032 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
4033 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
4034 behandling</a> i Stortinget.
4035 <a href="http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget</a>
4036 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.</p>
4037
4038 <p>Håper det får flertall.</p>
4039
4040       </div>
4041       <div class="tags">
4042
4043
4044         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
4045
4046
4047       </div>
4048     </div>
4049     <div class="padding"></div>
4050
4051     <div class="entry">
4052       <div class="title">
4053         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_hard_link_handling_with_sshfs.html">Broken hard link handling with sshfs</a>
4054       </div>
4055       <div class="date">
4056         30th August 2010
4057       </div>
4058       <div class="body">
4059         <p>Just got an email from Tobias Gruetzmacher as a followup on my
4060 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html">previous
4061 post about sshfs</a>.  He reported another problem with sshfs.  It
4062 fail to handle hard links properly.  A simple way to spot this is to
4063 look at the . and .. entries in the directory tree.  These should have
4064 a link count >1, but on sshfs the count is 1.  I just tested to see
4065 what happen when trying to hardlink, and this fail as well:</p>
4066
4067 <pre>
4068 % ln foo bar
4069 ln: creating hard link `bar' => `foo': Function not implemented
4070 %
4071 </pre>
4072
4073 <p>I have not yet found time to implement a test for this in my file
4074 system test code, but believe having working hard links is useful to
4075 avoid surprised unix programs.  Not as useful as working file locking
4076 and symlinks, which are required to get a working desktop, but useful
4077 nevertheless. :)</p>
4078
4079 <p>The latest version of the file system test code is available via
4080 git from
4081 <a href="http://github.com/gebi/fs-test">http://github.com/gebi/fs-test</a></p>
4082
4083       </div>
4084       <div class="tags">
4085
4086
4087         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4088
4089
4090       </div>
4091     </div>
4092     <div class="padding"></div>
4093
4094     <div class="entry">
4095       <div class="title">
4096         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html">Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</a>
4097       </div>
4098       <div class="date">
4099         28th August 2010
4100       </div>
4101       <div class="body">
4102         <p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
4103 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
4104 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer</a>.  Kom
4105 nettopp over en
4106 <a href="http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
4107 fra en pilot fra USA</a> som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
4108 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
4109 veldig sans for piloten omtalt i <a
4110 href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten</a> 2007-10-23,
4111 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
4112 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
4113 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
4114 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
4115 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
4116 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
4117 tiltakene.</p>
4118
4119 <p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
4120 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
4121 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
4122 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
4123 problemet.</p>
4124
4125 <p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
4126 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
4127 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
4128 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
4129 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
4130 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.</p>
4131
4132       </div>
4133       <div class="tags">
4134
4135
4136         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
4137
4138
4139       </div>
4140     </div>
4141     <div class="padding"></div>
4142
4143     <div class="entry">
4144       <div class="title">
4145         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html">Broken umask handling with sshfs</a>
4146       </div>
4147       <div class="date">
4148         26th August 2010
4149       </div>
4150       <div class="body">
4151         <p>My file system sematics program
4152 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html">presented
4153 a few days ago</a> is very useful to verify that a file system can
4154 work as a unix home directory,and today I had to extend it a bit.  I'm
4155 looking into alternatives for home directory access here at the
4156 University of Oslo, and one of the options is sshfs.  My friend
4157 Finn-Arne mentioned a while back that they had used sshfs with Debian
4158 Edu, but stopped because of problems.  I asked today what the problems
4159 where, and he mentioned that sshfs failed to handle umask properly.
4160 Trying to detect the problem I wrote this addition to my fs testing
4161 script:</p>
4162
4163 <pre>
4164 mode_t touch_get_mode(const char *name, mode_t mode) {
4165   mode_t retval = 0;
4166   int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, mode);
4167   if (-1 != fd) {
4168     unlink(name);
4169     struct stat statbuf;
4170     if (-1 != fstat(fd, &statbuf)) {
4171       retval = statbuf.st_mode & 0x1ff;
4172     }
4173     close(fd);
4174   }
4175   return retval;
4176 }
4177
4178 /* Try to detect problem discovered using sshfs */
4179 int test_umask(void) {
4180   printf("info: testing umask effect on file creation\n");
4181
4182   mode_t orig_umask = umask(000);
4183   mode_t newmode;
4184   if (0666 != (newmode = touch_get_mode("foobar", 0666))) {
4185     printf("  error: Wrong file mode %o when creating using mode 666 and umask 000\n",
4186            newmode);
4187   }
4188   umask(007);
4189   if (0660 != (newmode = touch_get_mode("foobar", 0666))) {
4190     printf("  error: Wrong file mode %o when creating using mode 666 and umask 007\n",
4191            newmode);
4192   }
4193
4194   umask (orig_umask);
4195   return 0;
4196 }
4197
4198 int main(int argc, char **argv) {
4199   [...]
4200   test_umask();
4201   return 0;
4202 }
4203 </pre>
4204
4205 <p>Sure enough.  On NFS to a netapp, I get this result:</p>
4206
4207 <pre>
4208 Testing POSIX/Unix sematics on file system
4209 info: testing symlink creation
4210 info: testing subdirectory creation
4211 info: testing fcntl locking
4212   Read-locking 1 byte from 1073741824
4213   Read-locking 510 byte from 1073741826
4214   Unlocking 1 byte from 1073741824
4215   Write-locking 1 byte from 1073741824
4216   Write-locking 510 byte from 1073741826
4217   Unlocking 2 byte from 1073741824
4218 info: testing umask effect on file creation
4219 </pre>
4220
4221 <p>When mounting the same directory using sshfs, I get this
4222 result:</p>
4223
4224 <pre>
4225 Testing POSIX/Unix sematics on file system
4226 info: testing symlink creation
4227 info: testing subdirectory creation
4228 info: testing fcntl locking
4229   Read-locking 1 byte from 1073741824
4230   Read-locking 510 byte from 1073741826
4231   Unlocking 1 byte from 1073741824
4232   Write-locking 1 byte from 1073741824
4233   Write-locking 510 byte from 1073741826
4234   Unlocking 2 byte from 1073741824
4235 info: testing umask effect on file creation
4236   error: Wrong file mode 644 when creating using mode 666 and umask 000
4237   error: Wrong file mode 640 when creating using mode 666 and umask 007
4238 </pre>
4239
4240 <p>So, I can conclude that sshfs is better than smb to a Netapp or a
4241 Windows server, but not good enough to be used as a home
4242 directory.</p>
4243
4244 <p>Update 2010-08-26: Reported the issue in
4245 <a href="http://bugs.debian.org/594498">BTS report #594498</a></p>
4246
4247 <p>Update 2010-08-27: Michael Gebetsroither report that he found the
4248 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
4249 <a href="http://github.com/gebi/fs-test">http://github.com/gebi/fs-test</a>.</p>
4250
4251       </div>
4252       <div class="tags">
4253
4254
4255         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4256
4257
4258       </div>
4259     </div>
4260     <div class="padding"></div>
4261
4262     <div class="entry">
4263       <div class="title">
4264         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</a>
4265       </div>
4266       <div class="date">
4267         23rd August 2010
4268       </div>
4269       <div class="body">
4270         <p>I Norge pågår en prosess for å
4271 <a href="http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
4272 stemmegiving</a> ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
4273 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
4274 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
4275 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
4276 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
4277 høringsuttalelse fra NUUG</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
4278 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
4279 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
4280 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
4281 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
4282 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
4283 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.</p>
4284
4285 <p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
4286 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
4287 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
4288 etter land.  En
4289 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
4290 samling referanser</a> finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
4291 der valgkomisjonen har valgt
4292 <a href="http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
4293 pusse politiet på en forsker</a> som har dokumentert svakheter i
4294 valgsystemet.</p>
4295
4296 <p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
4297 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
4298 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
4299 valgene i Norge, og bør ikke innføres.</p>
4300
4301 <p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
4302 valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
4303 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
4304 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
4305 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
4306 mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
4307 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".</p>
4308
4309       </div>
4310       <div class="tags">
4311
4312
4313         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
4314
4315
4316       </div>
4317     </div>
4318     <div class="padding"></div>
4319
4320     <div class="entry">
4321       <div class="title">
4322         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html">Robot, reis deg...</a>
4323       </div>
4324       <div class="date">
4325         21st August 2010
4326       </div>
4327       <div class="body">
4328         <p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
4329 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
4330 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
4331 <a href="http://ispykee.toyz.org/">ispykee</a>, som har en
4332 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
4333 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
4334 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
4335 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
4336 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
4337 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
4338 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
4339 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
4340 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
4341 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
4342 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
4343 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
4344 utgangspunkt i den.</p>
4345
4346 <p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
4347 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
4348 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
4349 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
4350 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
4351 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
4352 klienten om til en tjener.</p>
4353
4354 <p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
4355 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
4356 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
4357 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
4358 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
4359 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
4360 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.</p>
4361
4362 <p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
4363 samle notater og referanser på <a
4364 href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki</a>.  Ta en titt
4365 der hvis du er nysgjerrig.</p>
4366
4367       </div>
4368       <div class="tags">
4369
4370
4371         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
4372
4373
4374       </div>
4375     </div>
4376     <div class="padding"></div>
4377
4378     <div class="entry">
4379       <div class="title">
4380         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html">2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</a>
4381       </div>
4382       <div class="date">
4383         18th August 2010
4384       </div>
4385       <div class="body">
4386         <p>Jeg kjøpte nettopp to
4387 <a href="http://www.spykee-robot.com/">Spykee</a>-roboter, for test og
4388 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
4389 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
4390 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
4391 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
4392 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
4393 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
4394 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.</p>
4395
4396 <p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
4397 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
4398 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
4399 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
4400 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
4401 firmwaren. :)</p>
4402
4403 <ul>
4404 <li><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring</a></li>
4405 <li><a href="http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden</a></li>
4406 <li><a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG</a></li>
4407 </ul>
4408
4409       </div>
4410       <div class="tags">
4411
4412
4413         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
4414
4415
4416       </div>
4417     </div>
4418     <div class="padding"></div>
4419
4420     <div class="entry">
4421       <div class="title">
4422         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Rob_Weir__How_to_Crush_Dissent.html">Rob Weir: How to Crush Dissent</a>
4423       </div>
4424       <div class="date">
4425         15th August 2010
4426       </div>
4427       <div class="body">
4428         <p>I found the notes from Rob Weir on
4429 <a href="http://feedproxy.google.com/~r/robweir/antic-atom/~3/VGb23-kta8c/how-to-crush-dissent.html">how
4430 to crush dissent</a> matching my own thoughts on the matter quite
4431 well.  Highly recommended for those wondering which road our society
4432 should go down.  In my view we have been heading the wrong way for a
4433 long time.</p>
4434
4435       </div>
4436       <div class="tags">
4437
4438
4439         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
4440
4441
4442       </div>
4443     </div>
4444     <div class="padding"></div>
4445
4446     <div class="entry">
4447       <div class="title">
4448         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_hardcoded_config_on_Debian_Edu_clients.html">No hardcoded config on Debian Edu clients</a>
4449       </div>
4450       <div class="date">
4451          9th August 2010
4452       </div>
4453       <div class="body">
4454         <p>As reported earlier, the last few days I have looked at how Debian
4455 Edu clients are configured, and tried to get rid of all hardcoded
4456 configuration settings on the clients.  I believe the work to be
4457 mostly done, and the clients seem to work just fine with dynamically
4458 generated configuration.</p>
4459
4460 <p>What is the point, you might ask?  The point is to allow a Debian
4461 Edu desktop to integrate into an existing network infrastructure
4462 without any manual configuration.</p>
4463
4464 <p>This is what happens when installing a Debian Edu client here at
4465 the University of Oslo using PXE.  With the PXE installation, I am
4466 asked for language (Norwegian Bokmål), locality (Norway) and keyboard
4467 layout (no-latin1), Debian Edu profile (Roaming Workstation), if I
4468 accept to reformat the hard drive (yes), if I want to submit info to
4469 popcon.debian.org (no) and root password (secret).  After answering
4470 these questions, the installer goes ahead and does its thing, and
4471 after around 50 minutes it is done.  I press enter to finish the
4472 installation, and the machine reboots into KDE.  When the machine is
4473 ready and kdm asks for login information, I enter my university
4474 username and password, am told by kdm that a local home directory has
4475 been created and that I must log in again, and finally log in with the
4476 same username and password to the KDE 4.4 desktop.  At no point during
4477 this process did it ask for university specific settings, and all the
4478 required configuration was dynamically detected using information
4479 fetched via DHCP and DNS.  The roaming workstation is now ready for
4480 use.</p>
4481
4482 <p>How was this done, you might wonder?  First of all, here is the
4483 list of things that need to be configured on the client to get it
4484 working properly out of the box:</p>
4485
4486 <ul>
4487 <li>IP address/netmask and DNS server.</li>
4488 <li>Web proxy URL.</li>
4489 <li>LDAP server for NSS directory information (user, group, etc).</li>
4490 <li>Kerberos server for PAM password checking.</li>
4491 <li>SMB mount point to access the network home directory. (*)</li>
4492 <li>Central syslog server to send syslog messages to. (*)</li>
4493 <li>Sitesummary collector URL to submit info to central server. (*)</li>
4494 </ul>
4495
4496 <p>(Hm, did I forget anything?  Let me knew if I did.)</p>
4497
4498 <p>The points marked (*) are not required to be able to use the
4499 machine, but needed to provide central storage and allowing system
4500 administrators to track their machines.  Since yesterday, everything
4501 but the sitesummary collector URL is dynamically discovered at boot
4502 and installation time in the svn version of Debian Edu.</p>
4503
4504 <p>The IP and DNS setup is fetched during boot using DHCP as usual.
4505 When a DHCP update arrives, the proxy setup is updated by looking for
4506 http://wpat/wpad.dat and using the content of this WPAD file to
4507 configure the http and ftp proxy in /etc/environment and
4508 /etc/apt/apt.conf.  I decided to update the proxy setup using a DHCP
4509 hook to ensure that the client stops using the Debian Edu proxy when
4510 it is moved outside the Debian Edu network, and instead uses any local
4511 proxy present on the new network when it moves around.</p>
4512
4513 <p>The DNS names of the LDAP, Kerberos and syslog server and related
4514 configuration are generated using DNS information at boot.  First the
4515 installer looks for a host named ldap in the current DNS domain.  If
4516 not found, it looks for _ldap._tcp SRV records in DNS instead.  If an
4517 LDAP server is found, its root DSE entry is requested and the
4518 attributes namingContexts and defaultNamingContext are used to
4519 determine which LDAP base to use for NSS.  If there are several
4520 namingContexts attibutes and the defaultNamingContext is present, that
4521 LDAP subtree is used as the base.  If defaultNamingContext is missing,
4522 the subtrees listed as namingContexts are searched in sequence for any
4523 object with class posixAccount or posixGroup, and the first one with
4524 such an object is used as the LDAP base.  For Kerberos, a similar
4525 search is done by first looking for a host named kerberos, and then
4526 for the _kerberos._tcp SRV record.  I've been unable to find a way to
4527 look up the Kerberos realm, so for this the upper case string of the
4528 current DNS domain is used.</p>
4529
4530 <p>For the syslog server, the hosts syslog and loghost are searched
4531 for, and the _syslog._udp SRV record is consulted if no such host is
4532 found.  This algorithm works for both Debian Edu and the University of
4533 Oslo.  A similar strategy would work for locating the sitesummary
4534 server, but have not been implemented yet.  I decided to fetch and
4535 save these settings during installation, to make sure moving to a
4536 different network does not change the set of users being allowed to
4537 log in nor the passwords required to log in.  Usernames and passwords
4538 will be cached by sssd when the user logs in on the Debian Edu
4539 network, and will not change as the laptop move around.  For a
4540 non-roaming machine, there is no caching, but given that it is
4541 supposed to stay in place it should not matter much.  Perhaps we
4542 should switch those to use sssd too?</p>
4543
4544 <p>The user's SMB mount point for the network home directory is
4545 located when the user logs in for the first time.  The LDAP server is
4546 consulted to look for the user's LDAP object and the sambaHomePath
4547 attribute is used if found.  If it isn't found, the home directory
4548 path fetched from NSS is used instead.  Assuming the path is of the
4549 form /site/server/directory/username, the second part is looked up in
4550 DNS and used to generate a SMB URL of the form
4551 smb://server.domain/username.  This algorithm works for both Debian
4552 edu and the University of Oslo.  Perhaps there are better attributes
4553 to use or a better algorithm that works for more sites, but this will
4554 do for now. :)</p>
4555
4556 <p>This work should make it easier to integrate the Debian Edu clients
4557 into any LDAP/Kerberos infrastructure, and make the current setup even
4558 more flexible than before.  I suspect it will also work for thin
4559 client servers, allowing one to easily set up LTSP and hook it into a
4560 existing network infrastructure, but I have not had time to test this
4561 yet.</p>
4562
4563 <p>If you want to help out with implementing these things for Debian
4564 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
4565
4566 <p>Update 2010-08-09: Simon Farnsworth gave me a heads-up on how to
4567 detect Kerberos realm from DNS, by looking for _kerberos TXT entries
4568 before falling back to the upper case DNS domain name.  Will have to
4569 implement it for Debian Edu. :)</p>
4570
4571       </div>
4572       <div class="tags">
4573
4574
4575         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4576
4577
4578       </div>
4579     </div>
4580     <div class="padding"></div>
4581
4582     <div class="entry">
4583       <div class="title">
4584         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html">Testing if a file system can be used for home directories...</a>
4585       </div>
4586       <div class="date">
4587          8th August 2010
4588       </div>
4589       <div class="body">
4590         <p>A few years ago, I was involved in a project planning to use
4591 Windows file servers as home directory servers for Debian
4592 Edu/Skolelinux machines.  This was thought to be no problem, as the
4593 access would be through the SMB network file system protocol, and we
4594 knew other sites used SMB with unix and samba as the file server to
4595 mount home directories without any problems.  But, after months of
4596 struggling, we had to conclude that our goal was impossible.</p>
4597
4598 <p>The reason is simply that while SMB can be used for home
4599 directories when the file server is Samba running on Unix, this only
4600 work because of Samba have some extensions and the fact that the
4601 underlying file system is a unix file system.  When using a Windows
4602 file server, the underlying file system do not have POSIX semantics,
4603 and several programs will fail if the users home directory where they
4604 want to store their configuration lack POSIX semantics.</p>
4605
4606 <p>As part of this work, I wrote a small C program I want to share
4607 with you all, to replicate a few of the problematic applications (like
4608 OpenOffice.org and GCompris) and see if the file system was working as
4609 it should.  If you find yourself in spooky file system land, it might
4610 help you find your way out again.  This is the fs-test.c source:</p>
4611
4612 <pre>
4613 /*
4614  * Some tests to check the file system sematics.  Used to verify that
4615  * CIFS from a windows server do not work properly as a linux home
4616  * directory.
4617  * License: GPL v2 or later
4618  *
4619  * needs libsqlite3-dev and build-essential installed
4620  * compile with: gcc -Wall -lsqlite3 -DTEST_SQLITE fs-test.c -o fs-test
4621 */
4622
4623 #define _FILE_OFFSET_BITS 64
4624 #define _LARGEFILE_SOURCE 1
4625 #define _LARGEFILE64_SOURCE 1
4626
4627 #define _GNU_SOURCE /* for asprintf() */
4628
4629 #include &lt;errno.h>
4630 #include &lt;fcntl.h>
4631 #include &lt;stdio.h>
4632 #include &lt;string.h>
4633 #include &lt;stdlib.h>
4634 #include &lt;sys/file.h>
4635 #include &lt;sys/stat.h>
4636 #include &lt;sys/types.h>
4637 #include &lt;unistd.h>
4638
4639 #ifdef TEST_SQLITE
4640 /*
4641  * Test sqlite open, as done by gcompris require the libsqlite3-dev
4642  * package and linking with -lsqlite3.  A more low level test is
4643  * below.
4644  * See also &lt;URL: http://www.sqlite.org./faq.html#q5 >.
4645  */
4646 #include &lt;sqlite3.h>
4647 #define CREATE_TABLE_USERS                                              \
4648   "CREATE TABLE users (user_id INT UNIQUE, login TEXT, lastname TEXT, firstname TEXT, birthdate TEXT, class_id INT ); "
4649 int test_sqlite_open(void) {
4650   char *zErrMsg;
4651   char *name = "testsqlite.db";
4652   sqlite3 *db=NULL;
4653   unlink(name);
4654   int rc = sqlite3_open(name, &db);
4655   if( rc ){
4656     printf("error: sqlite open of %s failed: %s\n", name, sqlite3_errmsg(db));
4657     sqlite3_close(db);
4658     return -1;
4659   }
4660
4661   /* create tables */
4662   rc = sqlite3_exec(db,CREATE_TABLE_USERS, NULL,  0, &zErrMsg);
4663   if( rc != SQLITE_OK ){
4664     printf("error: sqlite table create failed: %s\n", zErrMsg);
4665     sqlite3_close(db);
4666     return -1;
4667   }
4668   printf("info: sqlite worked\n");
4669   sqlite3_close(db);
4670   return 0;
4671 }
4672 #endif /* TEST_SQLITE */
4673
4674 /*
4675  * Demonstrate locking issue found in gcompris using sqlite3.  This
4676  * work with ext3, but not with cifs server on Windows 2003.  This is
4677  * done in the sqlite3 library.
4678  * See also
4679  * &lt;URL:http://www.cygwin.com/ml/cygwin/2001-08/msg00854.html> and the
4680  * POSIX specification
4681  * &lt;URL:http://www.opengroup.org/onlinepubs/009695399/functions/fcntl.html>.
4682  */
4683 int test_gcompris_locking(void) {
4684   struct flock fl;
4685   char *name = "testsqlite.db";
4686   unlink(name);
4687   int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, 0644);
4688   printf("info: testing fcntl locking\n");
4689
4690   fl.l_whence = SEEK_SET;
4691   fl.l_pid    = getpid();
4692   printf("  Read-locking 1 byte from 1073741824");
4693   fl.l_start  = 1073741824;
4694   fl.l_len    = 1;
4695   fl.l_type   = F_RDLCK;
4696   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
4697
4698   printf("  Read-locking 510 byte from 1073741826");
4699   fl.l_start  = 1073741826;
4700   fl.l_len    = 510;
4701   fl.l_type   = F_RDLCK;
4702   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
4703
4704   printf("  Unlocking 1 byte from 1073741824");
4705   fl.l_start  = 1073741824;
4706   fl.l_len    = 1;
4707   fl.l_type   = F_UNLCK;
4708   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
4709
4710   printf("  Write-locking 1 byte from 1073741824");
4711   fl.l_start  = 1073741824;
4712   fl.l_len    = 1;
4713   fl.l_type   = F_WRLCK;
4714   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
4715
4716   printf("  Write-locking 510 byte from 1073741826");
4717   fl.l_start  = 1073741826;
4718   fl.l_len    = 510;
4719   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
4720
4721   printf("  Unlocking 2 byte from 1073741824");
4722   fl.l_start  = 1073741824;
4723   fl.l_len    = 2;
4724   fl.l_type   = F_UNLCK;
4725   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
4726
4727   close(fd);
4728   return 0;
4729 }
4730
4731 /*
4732  * Test if permissions of freshly created directories allow entries
4733  * below them.  This was a problem with OpenOffice.org and gcompris.
4734  * Mounting with option 'sync' seem to solve this problem while
4735  * slowing down file operations.
4736  */
4737 int test_subdirectory_creation(void) {
4738 #define LEVELS 5
4739   char *path = strdup("test");
4740   char *dirs[LEVELS];
4741   int level;
4742   printf("info: testing subdirectory creation\n");
4743   for (level = 0; level &lt; LEVELS; level++) {
4744     char *newpath = NULL;
4745     if (-1 == mkdir(path, 0777)) {
4746       printf("  error: Unable to create directory '%s': %s\n",
4747              path, strerror(errno));
4748       break;
4749     }
4750     asprintf(&newpath, "%s/%s", path, "test");
4751     free(path);
4752     path = newpath;
4753   }
4754   return 0;
4755 }
4756
4757 /*
4758  * Test if symlinks can be created.  This was a problem detected with
4759  * KDE.
4760  */
4761 int test_symlinks(void) {
4762   printf("info: testing symlink creation\n");
4763   unlink("symlink");
4764   if (-1 == symlink("file", "symlink"))
4765     printf("  error: Unable to create symlink\n");
4766   return 0;
4767 }
4768
4769 int main(int argc, char **argv) {
4770   printf("Testing POSIX/Unix sematics on file system\n");
4771   test_symlinks();
4772   test_subdirectory_creation();
4773 #ifdef TEST_SQLITE
4774   test_sqlite_open();
4775 #endif /* TEST_SQLITE */
4776   test_gcompris_locking();
4777   return 0;
4778 }
4779 </pre>
4780
4781 <p>When everything is working, it should print something like
4782 this:</p>
4783
4784 <pre>
4785 Testing POSIX/Unix sematics on file system
4786 info: testing symlink creation
4787 info: testing subdirectory creation
4788 info: sqlite worked
4789 info: testing fcntl locking
4790   Read-locking 1 byte from 1073741824
4791   Read-locking 510 byte from 1073741826
4792   Unlocking 1 byte from 1073741824
4793   Write-locking 1 byte from 1073741824
4794   Write-locking 510 byte from 1073741826
4795   Unlocking 2 byte from 1073741824
4796 </pre>
4797
4798 <p>I do not remember the exact details of the problems we saw, but one
4799 of them was with locking, where if I remember correctly, POSIX allow a
4800 read-only lock to be upgraded to a read-write lock without unlocking
4801 the read-only lock (while Windows do not).  Another was a bug in the
4802 CIFS/SMB client implementation in the Linux kernel where directory
4803 meta information would be wrong for a fraction of a second, making
4804 OpenOffice.org fail to create its deep directory tree because it was
4805 not allowed to create files in its freshly created directory.</p>
4806
4807 <p>Anyway, here is a nice tool for your tool box, might you never need
4808 it. :)</p>
4809
4810 <p>Update 2010-08-27: Michael Gebetsroither report that he found the
4811 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
4812 <a href="http://github.com/gebi/fs-test">http://github.com/gebi/fs-test</a>.</p>
4813
4814       </div>
4815       <div class="tags">
4816
4817
4818         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4819
4820
4821       </div>
4822     </div>
4823     <div class="padding"></div>
4824
4825     <div class="entry">
4826       <div class="title">
4827         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Autodetecting_Client_setup_for_roaming_workstations_in_Debian_Edu.html">Autodetecting Client setup for roaming workstations in Debian Edu</a>
4828       </div>
4829       <div class="date">
4830          7th August 2010
4831       </div>
4832       <div class="body">
4833         <p>A few days ago, I
4834 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html">tried
4835 to install</a> a Roaming workation profile from Debian Edu/Squeeze
4836 while on the university network here at the University of Oslo, and
4837 noticed how much had to change to get it operational using the
4838 university infrastructure.  It was fairly easy, but it occured to me
4839 that Debian Edu would improve a lot if I could get the client to
4840 connect without any changes at all, and thus let the client configure
4841 itself during installation and first boot to use the infrastructure
4842 around it.  Now I am a huge step further along that road.</p>
4843
4844 <p>With our current squeeze-test packages, I can select the roaming
4845 workstation profile and get a working laptop connecting to the
4846 university LDAP server for user and group and our active directory
4847 servers for Kerberos authentication.  All this without any
4848 configuration at all during installation.  My users home directory got
4849 a bookmark in the KDE menu to mount it via SMB, with the correct URL.
4850 In short, openldap and sssd is correctly configured.  In addition to
4851 this, the client look for http://wpad/wpad.dat to configure a web
4852 proxy, and when it fail to find it no proxy settings are stored in
4853 /etc/environment and /etc/apt/apt.conf.  Iceweasel and KDE is
4854 configured to look for the same wpad configuration and also do not use
4855 a proxy when at the university network.  If the machine is moved to a
4856 network with such wpad setup, it would automatically use it when DHCP
4857 gave it a IP address.</p>
4858
4859 <p>The LDAP server is located using DNS, by first looking for the DNS
4860 entry ldap.$domain.  If this do not exist, it look for the
4861 _ldap._tcp.$domain SRV records and use the first one as the LDAP
4862 server.  Next, it connects to the LDAP server and search all
4863 namingContexts entries for posixAccount or posixGroup objects, and
4864 pick the first one as the LDAP base.  For Kerberos, a similar
4865 algorithm is used to locate the LDAP server, and the realm is the
4866 uppercase version of $domain.</p>
4867
4868 <p>So, what is not working, you might ask.  SMB mounting my home
4869 directory do not work.  No idea why, but suspected the incorrect
4870 Kerberos settings in /etc/krb5.conf and /etc/samba/smb.conf might be
4871 the cause.  These are not properly configured during installation, and
4872 had to be hand-edited to get the correct Kerberos realm and server,
4873 but SMB mounting still do not work. :(</p>
4874
4875 <p>With this automatic configuration in place, I expect a Debian Edu
4876 roaming profile installation would be able to automatically detect and
4877 connect to any site using LDAP and Kerberos for NSS directory and PAM
4878 authentication.  It should also work out of the box in a Active
4879 Directory environment providing posixAccount and posixGroup objects
4880 with UID and GID values.</p>
4881
4882 <p>If you want to help out with implementing these things for Debian
4883 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
4884
4885       </div>
4886       <div class="tags">
4887
4888
4889         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4890
4891
4892       </div>
4893     </div>
4894     <div class="padding"></div>
4895
4896     <div class="entry">
4897       <div class="title">
4898         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html">Debian Edu roaming workstation - at the university of Oslo</a>
4899       </div>
4900       <div class="date">
4901          3rd August 2010
4902       </div>
4903       <div class="body">
4904         <p>The new roaming workstation profile in Debian Edu/Squeeze is fairly
4905 similar to the laptop setup am I working on using Ubuntu for the
4906 University of Oslo, and just for the heck of it, I tested today how
4907 hard it would be to integrate that profile into the university
4908 infrastructure.  In this case, it is the university LDAP server,
4909 Active Directory Kerberos server and SMB mounting from the Netapp file
4910 servers.</p>
4911
4912 <p>I was pleasantly surprised that the only three files needed to be
4913 changed (/etc/sssd/sssd.conf, /etc/ldap.conf and
4914 /etc/mklocaluser.d/20-debian-edu-config) and one file had to be added
4915 (/usr/share/perl5/Debian/Edu_Local.pm), to get the client working.
4916 Most of the changes were to get the client to use the university LDAP
4917 for NSS and Kerberos server for PAM, but one was to change a hard
4918 coded DNS domain name in the mklocaluser hook from .intern to
4919 .uio.no.</p>
4920
4921 <p>This testing was so encouraging, that I went ahead and adjusted the
4922 Debian Edu scripts and setup in subversion to centralise the roaming
4923 workstation setup a bit more and avoid the hardcoded DNS domain name,
4924 so that when I test this tomorrow, I expect to get away with modifying
4925 only /etc/sssd/sssd.conf and /etc/ldap.conf to get it to use the
4926 university servers.</p>
4927
4928 <p>My goal is to get the clients to have no hardcoded settings and
4929 fetch all their initial setup during installation and first boot, to
4930 allow them to be inserted also into environments where the default
4931 setup in Debian Edu has been changed or as with the university, where
4932 the environment is different but provides the protocols Debian Edu
4933 uses.</p>
4934
4935       </div>
4936       <div class="tags">
4937
4938
4939         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4940
4941
4942       </div>
4943     </div>
4944     <div class="padding"></div>
4945
4946     <div class="entry">
4947       <div class="title">
4948         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Circular_package_dependencies_harms_apt_recovery.html">Circular package dependencies harms apt recovery</a>
4949       </div>
4950       <div class="date">
4951         27th July 2010
4952       </div>
4953       <div class="body">
4954         <p>I discovered this while doing
4955 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_upgrade_testing_from_Lenny_to_Squeeze.html">automated
4956 testing of upgrades from Debian Lenny to Squeeze</a>.  A few packages
4957 in Debian still got circular dependencies, and it is often claimed
4958 that apt and aptitude should be able to handle this just fine, but
4959 some times these dependency loops causes apt to fail.</p>
4960
4961 <p>An example is from todays
4962 <a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian-upgrade-testing//test-20100727-lenny-squeeze-kde-aptitude.txt">upgrade
4963 of KDE using aptitude</a>.  In it, a bug in kdebase-workspace-data
4964 causes perl-modules to fail to upgrade.  The cause is simple.  If a
4965 package fail to unpack, then only part of packages with the circular
4966 dependency might end up being unpacked when unpacking aborts, and the
4967 ones already unpacked will fail to configure in the recovery phase
4968 because its dependencies are unavailable.</p>
4969
4970 <p>In this log, the problem manifest itself with this error:</p>
4971
4972 <blockquote><pre>
4973 dpkg: dependency problems prevent configuration of perl-modules:
4974  perl-modules depends on perl (>= 5.10.1-1); however:
4975   Version of perl on system is 5.10.0-19lenny2.
4976 dpkg: error processing perl-modules (--configure):
4977  dependency problems - leaving unconfigured
4978 </pre></blockquote>
4979
4980 <p>The perl/perl-modules circular dependency is already
4981 <a href="http://bugs.debian.org/527917">reported as a bug</a>, and will
4982 hopefully be solved as soon as possible, but it is not the only one,
4983 and each one of these loops in the dependency tree can cause similar
4984 failures.  Of course, they only occur when there are bugs in other
4985 packages causing the unpacking to fail, but it is rather nasty when
4986 the failure of one package causes the problem to become worse because
4987 of dependency loops.</p>
4988
4989 <p>Thanks to
4990 <a href="http://lists.debian.org/debian-devel/2010/06/msg00116.html">the
4991 tireless effort by Bill Allombert</a>, the number of circular
4992 dependencies
4993 <a href="http://debian.semistable.com/debgraph.out.html">left in Debian
4994 is dropping</a>, and perhaps it will reach zero one day. :)</p>
4995
4996 <p>Todays testing also exposed a bug in
4997 <a href="http://bugs.debian.org/590605">update-notifier</a> and
4998 <a href="http://bugs.debian.org/590604">different behaviour</a> between
4999 apt-get and aptitude, the latter possibly caused by some circular
5000 dependency.  Reported both to BTS to try to get someone to look at
5001 it.</p>
5002
5003       </div>
5004       <div class="tags">
5005
5006
5007         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5008
5009
5010       </div>
5011     </div>
5012     <div class="padding"></div>
5013
5014     <div class="entry">
5015       <div class="title">
5016         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_Debian_Edu_test_release__alpha0__based_on_Squeeze_is_released.html">First Debian Edu test release (alpha0) based on Squeeze is released</a>
5017       </div>
5018       <div class="date">
5019         27th July 2010
5020       </div>
5021       <div class="body">
5022         <p>I just posted this announcement culminating several months of work
5023 with the next Debian Edu release.  Not nearly done, but one major step
5024 completed.</p>
5025
5026 <blockquote>
5027 <p>This is the first test release based on Squeeze. The focus of this
5028 release is to test the user application selection. To have a look,
5029 install the standalone profile and let the developers know if the set
5030 of installed packages i.e. applications should be modified. If some
5031 user application is missing, or if there are some applications that no
5032 longer make sense to be included in Debian Edu, please let us know.
5033 Also, if a useful application is missing the translation for your
5034 language of choice, please let us know too.</p>
5035
5036 <p>In addition, feedback and help to polish the desktop (menus,
5037 artwork, starters, etc.) is appreciated. We would like to ship a nice
5038 and handy KDE4 desktop targeted for schools out of the box.</p>
5039
5040 <p>The other profiles should be installable, but there is a lot more
5041 work left to be done before they are ready, so do not expect to
5042 much.</p>
5043
5044 <p>Changes compared to the lenny based version</p>
5045
5046 <ul>
5047 <li>Everything from Debian Squeeze
5048 <ul>
5049   <li>Desktop environment KDE 4.4 => the new KDE desktop in
5050          combination with some new artwork
5051   <li>Web browser Iceweasel 3.5
5052   <li>OpenOffice.org 3.2
5053   <li>Educational toolbox GCompris 9.3
5054   <li>Music creator Rosegarden 10.04.2
5055   <li>Image editor Gimp 2.6.10
5056   <li>Virtual universe Celestia 1.6.0
5057   <li>Virtual stargazer Stellarium 0.10.4
5058   <li>3D modeler Blender 2.49.2 (new application)
5059   <li>Video editor Kdenlive 0.7.7 (new application)
5060 </ul></li>
5061 <li>Now using Kerberos for password checking (migration not finished).
5062     Enabled for:
5063 <ul>
5064   <li>PAM
5065   <li>LDAP
5066   <li>IMAP
5067   <li>SMTP (sender verification)
5068 </ul>
5069 </li>
5070 <li>New experimental roaming workstation profile for laptops.</li>
5071 <li>Show welcome page to users when they first log in. The URL is
5072     fetched from LDAP.</li>
5073 <li>New LXDE desktop option, in addition to KDE (default) and Gnome.</li>
5074 <li>General cleanup (not finished)</li>
5075 </ul>
5076 <p>The following features are not working as they should</p>
5077
5078 <ul>
5079 <li>No web based administration tool for creating users and groups. The
5080     scripts ldap-createuser-krb and ldap-add-user-to-group can be used
5081     for testing.</li>
5082 <li>DVD installs are missing debian-installer images for the PXE boot,
5083     and do not set up the PXE menu on eth0 because of this. LTSP
5084     clients should still boot from eth1 on thin client servers.</li>
5085 <li>The restructured KDE menu is not implemented.</li>
5086 <li>The LDAP server setup need to be reviewed for security.</li>
5087 <li>The LDAP directory structure need to be reworked.</li>
5088 <li>Different sets of packages are installed when using the DVD and the
5089     netinst CD. More packages are installed using the netinst CD.</li>
5090 <li>The jackd package fail to install. This is believed to be caused by
5091     some ongoing transition, and hopefully should be solved soon. The
5092     jackd1 package can be installed manually for those that need it.</li>
5093 <li>Some packages lack translations. See
5094     http://wiki.debian.org/DebianEdu/Status/Squeeze for updated status,
5095     and help out with translations.</li>
5096 </ul>
5097
5098 <p>To download this multiarch netinstall release you can use</p>
5099
5100 <ul>
5101 <li><a href="ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso">ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</a></li>
5102 <li><a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso">http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</a></li>
5103 <li>rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</li>
5104 </ul>
5105 <p>To download this multiarch dvd release you can use</p>
5106
5107 <ul>
5108 <li><a href="ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso">ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</a></li>
5109 <li><a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso">http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</a></li>
5110 <li>rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</li>
5111 </ul>
5112
5113 <p>There is no source DVD available yet. It will be prepared when we
5114 get closer to the final release.</p>
5115
5116 <p>The MD5SUM of these images are</p>
5117
5118 <ul>
5119 <li>3dbf45d59f42a53518b6e3c9ec3b5eb6 debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</li>
5120 <li>22f2cbfce281d1c6e478be452638675d debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</li>
5121 </ul>
5122
5123 <p>The SHA1SUM of these images are</p>
5124 <ul>
5125 <li>c53d1b69b40cf37cd27aefaf33f6f6a3821bedf0 debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</li>
5126 <li>2ec29d7db676d59d32197b05c277ffe16348376c debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</li>
5127 </ul>
5128 <p>How to report bugs:
5129 http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/ReportBugsInBugzilla</p>
5130
5131 <p>Please direct replies to debian-edu@lists.debian.org</p>
5132 </blockquote>
5133
5134       </div>
5135       <div class="tags">
5136
5137
5138         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5139
5140
5141       </div>
5142     </div>
5143     <div class="padding"></div>
5144
5145     <div class="entry">
5146       <div class="title">
5147         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/One_step_closer_to_single_signon_in_Debian_Edu.html">One step closer to single signon in Debian Edu</a>
5148       </div>
5149       <div class="date">
5150         25th July 2010
5151       </div>
5152       <div class="body">
5153         <p>The last few months me and the other Debian Edu developers have
5154 been working hard to get the Debian/Squeeze based version of Debian
5155 Edu/Skolelinux into shape.  This future version will use Kerberos for
5156 authentication, and services are slowly migrated to single signon,
5157 getting rid of password questions one at the time.</p>
5158
5159 <p>It will also feature a roaming workstation profile with local home
5160 directory, for laptops that are only some times on the Skolelinux
5161 network, and for this profile a shortcut is created in Gnome and KDE
5162 to gain access to the users home directory on the file server.  This
5163 shortcut uses SMB at the moment, and yesterday I had time to test if
5164 SMB mounting had started working in KDE after we added the cifs-utils
5165 package.  I was pleasantly surprised how well it worked.</p>
5166
5167 <p>Thanks to the recent changes to our samba configuration to get it
5168 to use Kerberos for authentication, there were no question about user
5169 password when mounting the SMB volume.  A simple click on the shortcut
5170 in the KDE menu, and a window with the home directory popped
5171 up. :)</p>
5172
5173 <p>One step closer to a single signon solution out of the box in
5174 Debian Edu.  We already had PAM, LDAP, IMAP and SMTP in place, and now
5175 also Samba.  Next step is Cups and hopefully also NFS.</p>
5176
5177 <p>We had planned a alpha0 release of Debian Edu for today, but thanks
5178 to the autobuilder administrators for some architectures being slow to
5179 sign packages, we are still missing the fixed LTSP package we need for
5180 the release.  It was uploaded three days ago with urgency=high, and if
5181 it had entered testing yesterday we would have been able to test it in
5182 time for a alpha0 release today.  As the binaries for ia64 and powerpc
5183 still not uploaded to the Debian archive, we need to delay the alpha
5184 release another day.</p>
5185
5186 <p>If you want to help out with implementing Kerberos for Debian Edu,
5187 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
5188
5189       </div>
5190       <div class="tags">
5191
5192
5193         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
5194
5195
5196       </div>
5197     </div>
5198     <div class="padding"></div>
5199
5200     <div class="entry">
5201       <div class="title">
5202         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html">Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</a>
5203       </div>
5204       <div class="date">
5205         22nd July 2010
5206       </div>
5207       <div class="body">
5208         <p>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
5209 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
5210 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
5211 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
5212 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
5213 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
5214 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.</p>
5215
5216 <p>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
5217 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
5218 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
5219 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
5220 fornøyd.</p>
5221
5222 <p>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
5223 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
5224 antydninger om at kundene er kriminelle.</p>
5225
5226 <p>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
5227 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
5228 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
5229 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
5230 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.</p>
5231
5232       </div>
5233       <div class="tags">
5234
5235
5236         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
5237
5238
5239       </div>
5240     </div>
5241     <div class="padding"></div>
5242
5243     <div class="entry">
5244       <div class="title">
5245         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_are_they_searching_for___PowerDNS_and_ISC_DHCP_in_LDAP.html">What are they searching for - PowerDNS and ISC DHCP in LDAP</a>
5246       </div>
5247       <div class="date">
5248         17th July 2010
5249       </div>
5250       <div class="body">
5251         <p>This is a
5252 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html">followup</a>
5253 on my
5254 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html">previous
5255 work</a> on
5256 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html">merging
5257 all</a> the computer related LDAP objects in Debian Edu.</p>
5258
5259 <p>As a step to try to see if it possible to merge the DNS and DHCP
5260 LDAP objects, I have had a look at how the packages pdns-backend-ldap
5261 and dhcp3-server-ldap in Debian use the LDAP server.  The two
5262 implementations are quite different in how they use LDAP.</p>
5263
5264 To get this information, I started slapd with debugging enabled and
5265 dumped the debug output to a file to get the LDAP searches performed
5266 on a Debian Edu main-server.  Here is a summary.
5267
5268 <p><strong>powerdns</strong></p>
5269
5270 <a href="http://www.linuxnetworks.de/doc/index.php/PowerDNS_LDAP_Backend">Clues
5271 on how to</a> set up PowerDNS to use a LDAP backend is available on
5272 the web.
5273
5274 <p>PowerDNS have two modes of operation using LDAP as its backend.
5275 One "strict" mode where the forward and reverse DNS lookups are done
5276 using the same LDAP objects, and a "tree" mode where the forward and
5277 reverse entries are in two different subtrees in LDAP with a structure
5278 based on the DNS names, as in tjener.intern and
5279 2.2.0.10.in-addr.arpa.</p>
5280
5281 <p>In tree mode, the server is set up to use a LDAP subtree as its
5282 base, and uses a "base" scoped search for the DNS name by adding
5283 "dc=tjener,dc=intern," to the base with a filter for
5284 "(associateddomain=tjener.intern)" for the forward entry and
5285 "dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa," with a filter for
5286 "(associateddomain=2.2.0.10.in-addr.arpa)" for the reverse entry.  For
5287 forward entries, it is looking for attributes named dnsttl, arecord,
5288 nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord, mxrecord,
5289 txtrecord, rprecord, afsdbrecord, keyrecord, aaaarecord, locrecord,
5290 srvrecord, naptrrecord, kxrecord, certrecord, dsrecord, sshfprecord,
5291 ipseckeyrecord, rrsigrecord, nsecrecord, dnskeyrecord, dhcidrecord,
5292 spfrecord and modifytimestamp.  For reverse entries it is looking for
5293 the attributes dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord,
5294 ptrrecord, hinforecord, mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord,
5295 locrecord, srvrecord, naptrrecord and modifytimestamp.  The equivalent
5296 ldapsearch commands could look like this:</p>
5297
5298 <blockquote><pre>
5299 ldapsearch -h ldap \
5300   -b dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
5301   -s base -x '(associateddomain=tjener.intern)' dNSTTL aRecord nSRecord \
5302   cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
5303   rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
5304   nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
5305   rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
5306
5307 ldapsearch -h ldap \
5308   -b dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
5309   -s base -x '(associateddomain=2.2.0.10.in-addr.arpa)'
5310   dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord soarecord ptrrecord \
5311   hinforecord mxrecord txtrecord rprecord aaaarecord locrecord \
5312   srvrecord naptrrecord modifytimestamp
5313 </pre></blockquote>
5314
5315 <p>In Debian Edu/Lenny, the PowerDNS tree mode is used with
5316 ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no as the base, and these are two
5317 example LDAP objects used there.  In addition to these objects, the
5318 parent objects all th way up to ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5319 also exist.</p>
5320
5321 <blockquote><pre>
5322 dn: dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5323 objectclass: top
5324 objectclass: dnsdomain
5325 objectclass: domainrelatedobject
5326 dc: tjener
5327 arecord: 10.0.2.2
5328 associateddomain: tjener.intern
5329
5330 dn: dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5331 objectclass: top
5332 objectclass: dnsdomain2
5333 objectclass: domainrelatedobject
5334 dc: 2
5335 ptrrecord: tjener.intern
5336 associateddomain: 2.2.0.10.in-addr.arpa
5337 </pre></blockquote>
5338
5339 <p>In strict mode, the server behaves differently.  When looking for
5340 forward DNS entries, it is doing a "subtree" scoped search with the
5341 same base as in the tree mode for a object with filter
5342 "(associateddomain=tjener.intern)" and requests the attributes dnsttl,
5343 arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord,
5344 mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord, locrecord, srvrecord,
5345 naptrrecord and modifytimestamp.  For reverse entires it also do a
5346 subtree scoped search but this time the filter is "(arecord=10.0.2.2)"
5347 and the requested attributes are associateddomain, dnsttl and
5348 modifytimestamp.  In short, in strict mode the objects with ptrrecord
5349 go away, and the arecord attribute in the forward object is used
5350 instead.</p>
5351
5352 <p>The forward and reverse searches can be simulated using ldapsearch
5353 like this:</p>
5354
5355 <blockquote><pre>
5356 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
5357   '(associateddomain=tjener.intern)' dNSTTL aRecord nSRecord \
5358   cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
5359   rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
5360   nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
5361   rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
5362
5363 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
5364   '(arecord=10.0.2.2)' associateddomain dnsttl modifytimestamp
5365 </pre></blockquote>
5366
5367 <p>In addition to the forward and reverse searches , there is also a
5368 search for SOA records, which behave similar to the forward and
5369 reverse lookups.</p>
5370
5371 <p>A thing to note with the PowerDNS behaviour is that it do not
5372 specify any objectclass names, and instead look for the attributes it
5373 need to generate a DNS reply.  This make it able to work with any
5374 objectclass that provide the needed attributes.</p>
5375
5376 <p>The attributes are normally provided in the cosine (RFC 1274) and
5377 dnsdomain2 schemas.  The latter is used for reverse entries like
5378 ptrrecord and recent DNS additions like aaaarecord and srvrecord.</p>
5379
5380 <p>In Debian Edu, we have created DNS objects using the object classes
5381 dcobject (for dc), dnsdomain or dnsdomain2 (structural, for the DNS
5382 attributes) and domainrelatedobject (for associatedDomain).  The use
5383 of structural object classes make it impossible to combine these
5384 classes with the object classes used by DHCP.</p>
5385
5386 <p>There are other schemas that could be used too, for example the
5387 dnszone structural object class used by Gosa and bind-sdb for the DNS
5388 attributes combined with the domainrelatedobject object class, but in
5389 this case some unused attributes would have to be included as well
5390 (zonename and relativedomainname).</p>
5391
5392 <p>My proposal for Debian Edu would be to switch PowerDNS to strict
5393 mode and not use any of the existing objectclasses (dnsdomain,
5394 dnsdomain2 and dnszone) when one want to combine the DNS information
5395 with DHCP information, and instead create a auxiliary object class
5396 defined something like this (using the attributes defined for
5397 dnsdomain and dnsdomain2 or dnszone):</p>
5398
5399 <blockquote><pre>
5400 objectclass ( some-oid NAME 'dnsDomainAux'
5401     SUP top
5402     AUXILIARY
5403     MAY ( ARecord $ MDRecord $ MXRecord $ NSRecord $ SOARecord $ CNAMERecord $
5404           DNSTTL $ DNSClass $ PTRRecord $ HINFORecord $ MINFORecord $
5405           TXTRecord $ SIGRecord $ KEYRecord $ AAAARecord $ LOCRecord $
5406           NXTRecord $ SRVRecord $ NAPTRRecord $ KXRecord $ CERTRecord $
5407           A6Record $ DNAMERecord
5408     ))
5409 </pre></blockquote>
5410
5411 <p>This will allow any object to become a DNS entry when combined with
5412 the domainrelatedobject object class, and allow any entity to include
5413 all the attributes PowerDNS wants.  I've sent an email to the PowerDNS
5414 developers asking for their view on this schema and if they are
5415 interested in providing such schema with PowerDNS, and I hope my
5416 message will be accepted into their mailing list soon.</p>
5417
5418 <p><strong>ISC dhcp</strong></p>
5419
5420 <p>The DHCP server searches for specific objectclass and requests all
5421 the object attributes, and then uses the attributes it want.  This
5422 make it harder to figure out exactly what attributes are used, but
5423 thanks to the working example in Debian Edu I can at least get an idea
5424 what is needed without having to read the source code.</p>
5425
5426 <p>In the DHCP server configuration, the LDAP base to use and the
5427 search filter to use to locate the correct dhcpServer entity is
5428 stored.  These are the relevant entries from
5429 /etc/dhcp3/dhcpd.conf:</p>
5430
5431 <blockquote><pre>
5432 ldap-base-dn "dc=skole,dc=skolelinux,dc=no";
5433 ldap-dhcp-server-cn "dhcp";
5434 </pre></blockquote>
5435
5436 <p>The DHCP server uses this information to nest all the DHCP
5437 configuration it need.  The cn "dhcp" is located using the given LDAP
5438 base and the filter "(&(objectClass=dhcpServer)(cn=dhcp))".  The
5439 search result is this entry:</p>
5440
5441 <blockquote><pre>
5442 dn: cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5443 cn: dhcp
5444 objectClass: top
5445 objectClass: dhcpServer
5446 dhcpServiceDN: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5447 </pre></blockquote>
5448
5449 <p>The content of the dhcpServiceDN attribute is next used to locate the
5450 subtree with DHCP configuration.  The DHCP configuration subtree base
5451 is located using a base scope search with base "cn=DHCP
5452 Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no" and filter
5453 "(&(objectClass=dhcpService)(|(dhcpPrimaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)(dhcpSecondaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)))".
5454 The search result is this entry:</p>
5455
5456 <blockquote><pre>
5457 dn: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5458 cn: DHCP Config
5459 objectClass: top
5460 objectClass: dhcpService
5461 objectClass: dhcpOptions
5462 dhcpPrimaryDN: cn=dhcp, dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5463 dhcpStatements: ddns-update-style none
5464 dhcpStatements: authoritative
5465 dhcpOption: smtp-server code 69 = array of ip-address
5466 dhcpOption: www-server code 72 = array of ip-address
5467 dhcpOption: wpad-url code 252 = text
5468 </pre></blockquote>
5469
5470 <p>Next, the entire subtree is processed, one level at the time.  When
5471 all the DHCP configuration is loaded, it is ready to receive requests.
5472 The subtree in Debian Edu contain objects with object classes
5473 top/dhcpService/dhcpOptions, top/dhcpSharedNetwork/dhcpOptions,
5474 top/dhcpSubnet, top/dhcpGroup and top/dhcpHost.  These provide options
5475 and information about netmasks, dynamic range etc.  Leaving out the
5476 details here because it is not relevant for the focus of my
5477 investigation, which is to see if it is possible to merge dns and dhcp
5478 related computer objects.</p>
5479
5480 <p>When a DHCP request come in, LDAP is searched for the MAC address
5481 of the client (00:00:00:00:00:00 in this example), using a subtree
5482 scoped search with "cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no" as
5483 the base and "(&(objectClass=dhcpHost)(dhcpHWAddress=ethernet
5484 00:00:00:00:00:00))" as the filter.  This is what a host object look
5485 like:</p>
5486
5487 <blockquote><pre>
5488 dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5489 cn: hostname
5490 objectClass: top
5491 objectClass: dhcpHost
5492 dhcpHWAddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
5493 dhcpStatements: fixed-address hostname
5494 </pre></blockquote>
5495
5496 <p>There is less flexiblity in the way LDAP searches are done here.
5497 The object classes need to have fixed names, and the configuration
5498 need to be stored in a fairly specific LDAP structure.  On the
5499 positive side, the invidiual dhcpHost entires can be anywhere without
5500 the DN pointed to by the dhcpServer entries.  The latter should make
5501 it possible to group all host entries in a subtree next to the
5502 configuration entries, and this subtree can also be shared with the
5503 DNS server if the schema proposed above is combined with the dhcpHost
5504 structural object class.
5505
5506 <p><strong>Conclusion</strong></p>
5507
5508 <p>The PowerDNS implementation seem to be very flexible when it come
5509 to which LDAP schemas to use.  While its "tree" mode is rigid when it
5510 come to the the LDAP structure, the "strict" mode is very flexible,
5511 allowing DNS objects to be stored anywhere under the base cn specified
5512 in the configuration.</p>
5513
5514 <p>The DHCP implementation on the other hand is very inflexible, both
5515 regarding which LDAP schemas to use and which LDAP structure to use.
5516 I guess one could implement ones own schema, as long as the
5517 objectclasses and attributes have the names used, but this do not
5518 really help when the DHCP subtree need to have a fairly fixed
5519 structure.</p>
5520
5521 <p>Based on the observed behaviour, I suspect a LDAP structure like
5522 this might work for Debian Edu:</p>
5523
5524 <blockquote><pre>
5525 ou=services
5526   cn=machine-info (dhcpService) - dhcpServiceDN points here
5527     cn=dhcp (dhcpServer)
5528     cn=dhcp-internal (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
5529       cn=10.0.2.0 (dhcpSubnet)
5530         cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
5531     cn=dhcp-thinclients (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
5532       cn=192.168.0.0 (dhcpSubnet)
5533         cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
5534     ou=machines - PowerDNS base points here
5535       cn=hostname (dhcpHost/domainrelatedobject/dnsDomainAux)
5536 </pre></blockquote>
5537
5538 <P>This is not tested yet.  If the DHCP server require the dhcpHost
5539 entries to be in the dhcpGroup subtrees, the entries can be stored
5540 there instead of a common machines subtree, and the PowerDNS base
5541 would have to be moved one level up to the machine-info subtree.</p>
5542
5543 <p>The combined object under the machines subtree would look something
5544 like this:</p>
5545
5546 <blockquote><pre>
5547 dn: dc=hostname,ou=machines,cn=machine-info,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5548 dc: hostname
5549 objectClass: top
5550 objectClass: dhcpHost
5551 objectclass: domainrelatedobject
5552 objectclass: dnsDomainAux
5553 associateddomain: hostname.intern
5554 arecord: 10.11.12.13
5555 dhcpHWAddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
5556 dhcpStatements: fixed-address hostname.intern
5557 </pre></blockquote>
5558
5559 </p>One could even add the LTSP configuration associated with a given
5560 machine, as long as the required attributes are available in a
5561 auxiliary object class.</p>
5562
5563       </div>
5564       <div class="tags">
5565
5566
5567         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5568
5569
5570       </div>
5571     </div>
5572     <div class="padding"></div>
5573
5574     <div class="entry">
5575       <div class="title">
5576         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html">Combining PowerDNS and ISC DHCP LDAP objects</a>
5577       </div>
5578       <div class="date">
5579         14th July 2010
5580       </div>
5581       <div class="body">
5582         <p>For a while now, I have wanted to find a way to change the DNS and
5583 DHCP services in Debian Edu to use the same LDAP objects for a given
5584 computer, to avoid the possibility of having a inconsistent state for
5585 a computer in LDAP (as in DHCP but no DNS entry or the other way
5586 around) and make it easier to add computers to LDAP.</p>
5587
5588 <p>I've looked at how powerdns and dhcpd is using LDAP, and using this
5589 information finally found a solution that seem to work.</p>
5590
5591 <p>The old setup required three LDAP objects for a given computer.
5592 One forward DNS entry, one reverse DNS entry and one DHCP entry.  If
5593 we switch powerdns to use its strict LDAP method (ldap-method=strict
5594 in pdns-debian-edu.conf), the forward and reverse DNS entries are
5595 merged into one while making it impossible to transfer the reverse map
5596 to a slave DNS server.</p>
5597
5598 <p>If we also replace the object class used to get the DNS related
5599 attributes to one allowing these attributes to be combined with the
5600 dhcphost object class, we can merge the DNS and DHCP entries into one.
5601 I've written such object class in the dnsdomainaux.schema file (need
5602 proper OIDs, but that is a minor issue), and tested the setup.  It
5603 seem to work.</p>
5604
5605 <p>With this test setup in place, we can get away with one LDAP object
5606 for both DNS and DHCP, and even the LTSP configuration I suggested in
5607 an earlier email.  The combined LDAP object will look something like
5608 this:</p>
5609
5610 <blockquote><pre>
5611   dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5612   cn: hostname
5613   objectClass: dhcphost
5614   objectclass: domainrelatedobject
5615   objectclass: dnsdomainaux
5616   associateddomain: hostname.intern
5617   arecord: 10.11.12.13
5618   dhcphwaddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
5619   dhcpstatements: fixed-address hostname
5620   ldapconfigsound: Y
5621 </pre></blockquote>
5622
5623 <p>The DNS server uses the associateddomain and arecord entries, while
5624 the DHCP server uses the dhcphwaddress and dhcpstatements entries
5625 before asking DNS to resolve the fixed-adddress.  LTSP will use
5626 dhcphwaddress or associateddomain and the ldapconfig* attributes.</p>
5627
5628 <p>I am not yet sure if I can get the DHCP server to look for its
5629 dhcphost in a different location, to allow us to put the objects
5630 outside the "DHCP Config" subtree, but hope to figure out a way to do
5631 that.  If I can't figure out a way to do that, we can still get rid of
5632 the hosts subtree and move all its content into the DHCP Config tree
5633 (which probably should be renamed to be more related to the new
5634 content.  I suspect cn=dnsdhcp,ou=services or something like that
5635 might be a good place to put it.</p>
5636
5637 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
5638 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
5639
5640       </div>
5641       <div class="tags">
5642
5643
5644         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5645
5646
5647       </div>
5648     </div>
5649     <div class="padding"></div>
5650
5651     <div class="entry">
5652       <div class="title">
5653         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_LTSP_configuration_in_LDAP.html">Idea for storing LTSP configuration in LDAP</a>
5654       </div>
5655       <div class="date">
5656         11th July 2010
5657       </div>
5658       <div class="body">
5659         <p>Vagrant mentioned on IRC today that ltsp_config now support
5660 sourcing files from /usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ on the thin
5661 clients, and that this can be used to fetch configuration from LDAP if
5662 Debian Edu choose to store configuration there.</p>
5663
5664 <p>Armed with this information, I got inspired and wrote a test module
5665 to get configuration from LDAP.  The idea is to look up the MAC
5666 address of the client in LDAP, and look for attributes on the form
5667 ltspconfigsetting=value, and use this to export SETTING=value to the
5668 LTSP clients.</p>
5669
5670 <p>The goal is to be able to store the LTSP configuration attributes
5671 in a "computer" LDAP object used by both DNS and DHCP, and thus
5672 allowing us to store all information about a computer in one place.</p>
5673
5674 <p>This is a untested draft implementation, and I welcome feedback on
5675 this approach.  A real LDAP schema for the ltspClientAux objectclass
5676 need to be written.  Comments, suggestions, etc?</p>
5677
5678 <blockquote><pre>
5679 # Store in /opt/ltsp/$arch/usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ldap-config
5680 #
5681 # Fetch LTSP client settings from LDAP based on MAC address
5682 #
5683 # Uses ethernet address as stored in the dhcpHost objectclass using
5684 # the dhcpHWAddress attribute or ethernet address stored in the
5685 # ieee802Device objectclass with the macAddress attribute.
5686 #
5687 # This module is written to be schema agnostic, and only depend on the
5688 # existence of attribute names.
5689 #
5690 # The LTSP configuration variables are saved directly using a
5691 # ltspConfig prefix and uppercasing the rest of the attribute name.
5692 # To set the SERVER variable, set the ltspConfigServer attribute.
5693 #
5694 # Some LDAP schema should be created with all the relevant
5695 # configuration settings.  Something like this should work:
5696 #
5697 # objectclass ( 1.1.2.2 NAME 'ltspClientAux'
5698 #     SUP top
5699 #     AUXILIARY
5700 #     MAY ( ltspConfigServer $ ltsConfigSound $ ... )
5701
5702 LDAPSERVER=$(debian-edu-ldapserver)
5703 if [ "$LDAPSERVER" ] ; then
5704     LDAPBASE=$(debian-edu-ldapserver -b)
5705     for MAC in $(LANG=C ifconfig |grep -i hwaddr| awk '{print $5}'|sort -u) ; do
5706         filter="(|(dhcpHWAddress=ethernet $MAC)(macAddress=$MAC))"
5707         ldapsearch -h "$LDAPSERVER" -b "$LDAPBASE" -v -x "$filter" | \
5708             grep '^ltspConfig' | while read attr value ; do
5709             # Remove prefix and convert to upper case
5710             attr=$(echo $attr | sed 's/^ltspConfig//i' | tr a-z A-Z)
5711             # bass value on to clients
5712             eval "$attr=$value; export $attr"
5713         done
5714     done
5715 fi
5716 </pre></blockquote>
5717
5718 <p>I'm not sure this shell construction will work, because I suspect
5719 the while block might end up in a subshell causing the variables set
5720 there to not show up in ltsp-config, but if that is the case I am sure
5721 the code can be restructured to make sure the variables are passed on.
5722 I expect that can be solved with some testing. :)</p>
5723
5724 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
5725 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
5726
5727 <p>Update 2010-07-17: I am aware of another effort to store LTSP
5728 configuration in LDAP that was created around year 2000 by
5729 <a href="http://www.pcxperience.com/thinclient/documentation/ldap.html">PC
5730 Xperience, Inc., 2000</a>.  I found its
5731 <a href="http://people.redhat.com/alikins/ltsp/ldap/">files</a> on a
5732 personal home page over at redhat.com.</p>
5733
5734       </div>
5735       <div class="tags">
5736
5737
5738         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5739
5740
5741       </div>
5742     </div>
5743     <div class="padding"></div>
5744
5745     <div class="entry">
5746       <div class="title">
5747         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/jXplorer__a_very_nice_LDAP_GUI.html">jXplorer, a very nice LDAP GUI</a>
5748       </div>
5749       <div class="date">
5750          9th July 2010
5751       </div>
5752       <div class="body">
5753         <p>Since
5754 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html">my
5755 last post</a> about available LDAP tools in Debian, I was told about a
5756 LDAP GUI that is even better than luma.  The java application
5757 <a href="http://jxplorer.org/">jXplorer</a> is claimed to be capable of
5758 moving LDAP objects and subtrees using drag-and-drop, and can
5759 authenticate using Kerberos.  I have only tested the Kerberos
5760 authentication, but do not have a LDAP setup allowing me to rewrite
5761 LDAP with my test user yet.  It is
5762 <a href="http://packages.qa.debian.org/j/jxplorer.html">available in
5763 Debian</a> testing and unstable at the moment.  The only problem I
5764 have with it is how it handle errors.  If something go wrong, its
5765 non-intuitive behaviour require me to go through some query work list
5766 and remove the failing query.  Nothing big, but very annoying.</p>
5767
5768       </div>
5769       <div class="tags">
5770
5771
5772         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5773
5774
5775       </div>
5776     </div>
5777     <div class="padding"></div>
5778
5779     <div class="entry">
5780       <div class="title">
5781         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Caching_password__user_and_group_on_a_roaming_Debian_laptop.html">Caching password, user and group on a roaming Debian laptop</a>
5782       </div>
5783       <div class="date">
5784          1st July 2010
5785       </div>
5786       <div class="body">
5787         <p>For a laptop, centralized user directories and password checking is
5788 a bit troubling.  Laptops are typically used also when not connected
5789 to the network, and it is vital for a user to be able to log in or
5790 unlock the screen saver also when a central server is unavailable.
5791 This is possible by caching passwords and directory information (user
5792 and group attributes) locally, and the packages to do so are available
5793 in Debian.  Here follow two recipes to set this up in Debian/Squeeze.
5794 It is also possible to set up in Debian/Lenny, but require more manual
5795 setup there because pam-auth-update is missing in Lenny.</p>
5796
5797 <h2>LDAP/Kerberos + nscd + libpam-ccreds + libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir</h2>
5798
5799 This is the traditional method with a twist.  The password caching is
5800 provided by libpam-ccreds (version 10-4 or later is needed on
5801 Squeeze), and the directory caching is done by nscd.  The directory
5802 lookup and password checking is done using LDAP.  If one want to use
5803 Kerberos for password checking the libpam-ldapd package can be
5804 replaced with libpam-krb5 or libpam-heimdal.  If one is happy having a
5805 local home directory with the path listed in LDAP, one can use the
5806 pam_mkhomedir module from pam-modules to make this happen instead of
5807 using libpam-mklocaluser.  A setup for pam-auth-update to enable
5808 pam_mkhomedir will have to be written until a fix for
5809 <a href="http://bugs.debian.org/568577">bug #568577</a> is in the
5810 archive.  Because I believe it is a bad idea to have local home
5811 directories using misleading paths like /site/server/partition/, I
5812 prefer to create a local user with the home directory in /home/.  This
5813 is done using the libpam-mklocaluser package.</p>
5814
5815 <p>These packages need to be installed and configured</p>
5816
5817 <blockquote><pre>
5818 libnss-ldapd libpam-ldapd nscd libpam-ccreds libpam-mklocaluser
5819 </pre></blockquote>
5820
5821 <p>The ldapd packages will ask for LDAP connection information, and
5822 one have to fill in the values that fits ones own site.  Make sure the
5823 PAM part uses encrypted connections, to make sure the password is not
5824 sent in clear text to the LDAP server.  I've been unable to get TLS
5825 certificate checking for a self signed certificate working, which make
5826 LDAP authentication unsafe for Debian Edu (nslcd is not checking if it
5827 is talking to the correct LDAP server), and very much welcome feedback
5828 on how to get this working.</p>
5829
5830 <p>Because nscd do not have a default configuration fit for offline
5831 caching until <a href="http://bugs.debian.org/485282">bug #485282</a>
5832 is fixed, this configuration should be used instead of the one
5833 currently in /etc/nscd.conf.  The changes are in the fields
5834 reload-count and positive-time-to-live, and is based on the
5835 instructions I found in the
5836 <a href="http://www.flyn.org/laptopldap/">LDAP for Mobile Laptops</a>
5837 instructions by Flyn Computing.</p>
5838
5839 <blockquote><pre>
5840         debug-level             0
5841         reload-count            unlimited
5842         paranoia                no
5843
5844         enable-cache            passwd          yes
5845         positive-time-to-live   passwd          2592000
5846         negative-time-to-live   passwd          20
5847         suggested-size          passwd          211
5848         check-files             passwd          yes
5849         persistent              passwd          yes
5850         shared                  passwd          yes
5851         max-db-size             passwd          33554432
5852         auto-propagate          passwd          yes
5853
5854         enable-cache            group           yes
5855         positive-time-to-live   group           2592000
5856         negative-time-to-live   group           20
5857         suggested-size          group           211
5858         check-files             group           yes
5859         persistent              group           yes
5860         shared                  group           yes
5861         max-db-size             group           33554432
5862         auto-propagate          group           yes
5863
5864         enable-cache            hosts           no
5865         positive-time-to-live   hosts           2592000
5866         negative-time-to-live   hosts           20
5867         suggested-size          hosts           211
5868         check-files             hosts           yes
5869         persistent              hosts           yes
5870         shared                  hosts           yes
5871         max-db-size             hosts           33554432
5872
5873         enable-cache            services        yes
5874         positive-time-to-live   services        2592000
5875         negative-time-to-live   services        20
5876         suggested-size          services        211
5877         check-files             services        yes
5878         persistent              services        yes
5879         shared                  services        yes
5880         max-db-size             services        33554432
5881 </pre></blockquote>
5882
5883 <p>While we wait for a mechanism to update /etc/nsswitch.conf
5884 automatically like the one provided in
5885 <a href="http://bugs.debian.org/496915">bug #496915</a>, the file
5886 content need to be manually replaced to ensure LDAP is used as the
5887 directory service on the machine.  /etc/nsswitch.conf should normally
5888 look like this:</p>
5889
5890 <blockquote><pre>
5891 passwd:         files ldap
5892 group:          files ldap
5893 shadow:         files ldap
5894 hosts:          files mdns4_minimal [NOTFOUND=return] dns mdns4
5895 networks:       files
5896 protocols:      files
5897 services:       files
5898 ethers:         files
5899 rpc:            files
5900 netgroup:       files ldap
5901 </pre></blockquote>
5902
5903 <p>The important parts are that ldap is listed last for passwd, group,
5904 shadow and netgroup.</p>
5905
5906 <p>With these changes in place, any user in LDAP will be able to log
5907 in locally on the machine using for example kdm, get a local home
5908 directory created and have the password as well as user and group
5909 attributes cached.
5910
5911 <h2>LDAP/Kerberos + nss-updatedb + libpam-ccreds +
5912   libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir</h2>
5913
5914 <p>Because nscd have had its share of problems, and seem to have
5915 problems doing proper caching, I've seen suggestions and recipes to
5916 use nss-updatedb to copy parts of the LDAP database locally when the
5917 LDAP database is available.  I have not tested such setup, because I
5918 discovered sssd.</p>
5919
5920 <h2>LDAP/Kerberos + sssd + libpam-mklocaluser</h2>
5921
5922 <p>A more flexible and robust setup than the nscd combination
5923 mentioned earlier that has shown up recently, is the
5924 <a href="https://fedorahosted.org/sssd/">sssd</a> package from Redhat.
5925 It is part of the <a href="http://www.freeipa.org/">FreeIPA</A> project
5926 to provide a Active Directory like directory service for Linux
5927 machines.  The sssd system combines the caching of passwords and user
5928 information into one package, and remove the need for nscd and
5929 libpam-ccreds.  It support LDAP and Kerberos, but not NIS.  Version
5930 1.2 do not support netgroups, but it is said that it will support this
5931 in version 1.5 expected to show up later in 2010.  Because the
5932 <a href="http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html">sssd package</a>
5933 was missing in Debian, I ended up co-maintaining it with Werner, and
5934 version 1.2 is now in testing.
5935
5936 <p>These packages need to be installed and configured to get the
5937 roaming setup I want</p>
5938
5939 <blockquote><pre>
5940 libpam-sss libnss-sss libpam-mklocaluser
5941 </pre></blockquote>
5942
5943 The complete setup of sssd is done by editing/creating
5944 <tt>/etc/sssd/sssd.conf</tt>.
5945
5946 <blockquote><pre>
5947 [sssd]
5948 config_file_version = 2
5949 reconnection_retries = 3
5950 sbus_timeout = 30
5951 services = nss, pam
5952 domains = INTERN
5953
5954 [nss]
5955 filter_groups = root
5956 filter_users = root
5957 reconnection_retries = 3
5958
5959 [pam]
5960 reconnection_retries = 3
5961
5962 [domain/INTERN]
5963 enumerate = false
5964 cache_credentials = true
5965
5966 id_provider = ldap
5967 auth_provider = ldap
5968 chpass_provider = ldap
5969
5970 ldap_uri = ldap://ldap
5971 ldap_search_base = dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5972 ldap_tls_reqcert = never
5973 ldap_tls_cacert = /etc/ssl/certs/ca-certificates.crt
5974 </pre></blockquote>
5975
5976 <p>I got the same problem here with certificate checking.  Had to set
5977 "ldap_tls_reqcert = never" to get it working.</p>
5978
5979 <p>With the libnss-sss package in testing at the moment, the
5980 nsswitch.conf file is update automatically, so there is no need to
5981 modify it manually.</p>
5982
5983 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
5984 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
5985
5986       </div>
5987       <div class="tags">
5988
5989
5990         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5991
5992
5993       </div>
5994     </div>
5995     <div class="padding"></div>
5996
5997     <div class="entry">
5998       <div class="title">
5999         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html">LUMA, a very nice LDAP GUI</a>
6000       </div>
6001       <div class="date">
6002         28th June 2010
6003       </div>
6004       <div class="body">
6005         <p>The last few days I have been looking into the status of the LDAP
6006 directory in Debian Edu, and in the process I started to miss a GUI
6007 tool to browse the LDAP tree.  The only one I was able to find in
6008 Debian/Squeeze and Lenny is
6009 <a href="http://luma.sourceforge.net/">LUMA</a>, which has proved to
6010 be a great tool to get a overview of the current LDAP directory
6011 populated by default in Skolelinux.  Thanks to it, I have been able to
6012 find empty and obsolete subtrees, misplaced objects and duplicate
6013 objects.  It will be installed by default in Debian/Squeeze.  If you
6014 are working with LDAP, give it a go. :)</p>
6015
6016 <p>I did notice one problem with it I have not had time to report to
6017 the BTS yet.  There is no .desktop file in the package, so the tool do
6018 not show up in the Gnome and KDE menus, but only deep down in in the
6019 Debian submenu in KDE.  I hope that can be fixed before Squeeze is
6020 released.</p>
6021
6022 <p>I have not yet been able to get it to modify the tree yet.  I would
6023 like to move objects and remove subtrees directly in the GUI, but have
6024 not found a way to do that with LUMA yet.  So in the mean time, I use
6025 <a href="http://www.lichteblau.com/ldapvi/">ldapvi</a> for that.</p>
6026
6027 <p>If you have tips on other GUI tools for LDAP that might be useful
6028 in Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
6029
6030 <p>Update 2010-06-29: Ross Reedstrom tipped us about the
6031 <a href="http://packages.qa.debian.org/g/gq.html">gq</a> package as a
6032 useful GUI alternative.  It seem like a good tool, but is unmaintained
6033 in Debian and got a RC bug keeping it out of Squeeze.  Unless that
6034 changes, it will not be an option for Debian Edu based on Squeeze.</p>
6035
6036       </div>
6037       <div class="tags">
6038
6039
6040         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6041
6042
6043       </div>
6044     </div>
6045     <div class="padding"></div>
6046
6047     <div class="entry">
6048       <div class="title">
6049         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html">Idea for a change to LDAP schemas allowing DNS and DHCP info to be combined into one object</a>
6050       </div>
6051       <div class="date">
6052         24th June 2010
6053       </div>
6054       <div class="body">
6055         <p>A while back, I
6056 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html">complained
6057 about the fact</a> that it is not possible with the provided schemas
6058 for storing DNS and DHCP information in LDAP to combine the two sets
6059 of information into one LDAP object representing a computer.</p>
6060
6061 <p>In the mean time, I discovered that a simple fix would be to make
6062 the dhcpHost object class auxiliary, to allow it to be combined with
6063 the dNSDomain object class, and thus forming one object for one
6064 computer when storing both DHCP and DNS information in LDAP.</p>
6065
6066 <p>If I understand this correctly, it is not safe to do this change
6067 without also changing the assigned number for the object class, and I
6068 do not know enough about LDAP schema design to do that properly for
6069 Debian Edu.</p>
6070
6071 <p>Anyway, for future reference, this is how I believe we could change
6072 the
6073 <a href="http://tools.ietf.org/html/draft-ietf-dhc-ldap-schema-00">DHCP
6074 schema</a> to solve at least part of the problem with the LDAP schemas
6075 available today from IETF.</p>
6076
6077 <pre>
6078 --- dhcp.schema    (revision 65192)
6079 +++ dhcp.schema    (working copy)
6080 @@ -376,7 +376,7 @@
6081  objectclass ( 2.16.840.1.113719.1.203.6.6
6082         NAME 'dhcpHost'
6083         DESC 'This represents information about a particular client'
6084 -       SUP top
6085 +       SUP top AUXILIARY
6086         MUST cn
6087         MAY  (dhcpLeaseDN $ dhcpHWAddress $ dhcpOptionsDN $ dhcpStatements $ dhcpComments $ dhcpOption)
6088         X-NDS_CONTAINMENT ('dhcpService' 'dhcpSubnet' 'dhcpGroup') )
6089 </pre>
6090
6091 <p>I very much welcome clues on how to do this properly for Debian
6092 Edu/Squeeze.  We provide the DHCP schema in our debian-edu-config
6093 package, and should thus be free to rewrite it as we see fit.</p>
6094
6095 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
6096 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
6097
6098       </div>
6099       <div class="tags">
6100
6101
6102         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6103
6104
6105       </div>
6106     </div>
6107     <div class="padding"></div>
6108
6109     <div class="entry">
6110       <div class="title">
6111         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Calling_tasksel_like_the_installer__while_still_getting_useful_output.html">Calling tasksel like the installer, while still getting useful output</a>
6112       </div>
6113       <div class="date">
6114         16th June 2010
6115       </div>
6116       <div class="body">
6117         <p>A few times I have had the need to simulate the way tasksel
6118 installs packages during the normal debian-installer run.  Until now,
6119 I have ended up letting tasksel do the work, with the annoying problem
6120 of not getting any feedback at all when something fails (like a
6121 conffile question from dpkg or a download that fails), using code like
6122 this:
6123
6124 <blockquote><pre>
6125 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
6126 tasksel --new-install
6127 </pre></blockquote>
6128
6129 This would invoke tasksel, let its automatic task selection pick the
6130 tasks to install, and continue to install the requested tasks without
6131 any output what so ever.
6132
6133 Recently I revisited this problem while working on the automatic
6134 package upgrade testing, because tasksel would some times hang without
6135 any useful feedback, and I want to see what is going on when it
6136 happen.  Then it occured to me, I can parse the output from tasksel
6137 when asked to run in test mode, and use that aptitude command line
6138 printed by tasksel then to simulate the tasksel run.  I ended up using
6139 code like this:
6140
6141 <blockquote><pre>
6142 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
6143 cmd="$(in_target tasksel -t --new-install | sed 's/debconf-apt-progress -- //')"
6144 $cmd
6145 </pre></blockquote>
6146
6147 <p>The content of $cmd is typically something like "<tt>aptitude -q
6148 --without-recommends -o APT::Install-Recommends=no -y install
6149 ~t^desktop$ ~t^gnome-desktop$ ~t^laptop$ ~pstandard ~prequired
6150 ~pimportant</tt>", which will install the gnome desktop task, the
6151 laptop task and all packages with priority standard , required and
6152 important, just like tasksel would have done it during
6153 installation.</p>
6154
6155 <p>A better approach is probably to extend tasksel to be able to
6156 install packages without using debconf-apt-progress, for use cases
6157 like this.</p>
6158
6159       </div>
6160       <div class="tags">
6161
6162
6163         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6164
6165
6166       </div>
6167     </div>
6168     <div class="padding"></div>
6169
6170     <div class="entry">
6171       <div class="title">
6172         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</a>
6173       </div>
6174       <div class="date">
6175         12th June 2010
6176       </div>
6177       <div class="body">
6178         <p>Veldig glad for å oppdage via
6179 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot</a>
6180 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
6181 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
6182 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
6183 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
6184 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
6185 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
6186 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
6187 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
6188 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
6189 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
6190 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
6191 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
6192 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
6193 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
6194 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
6195 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
6196 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
6197 anstrenge oss for å beholde.</p>
6198
6199       </div>
6200       <div class="tags">
6201
6202
6203         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
6204
6205
6206       </div>
6207     </div>
6208     <div class="padding"></div>
6209
6210     <div class="entry">
6211       <div class="title">
6212         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</a>
6213       </div>
6214       <div class="date">
6215          9th June 2010
6216       </div>
6217       <div class="body">
6218         <p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
6219 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
6220 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
6221 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
6222 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet</a>, og forteller uten
6223 blygsel:</p>
6224
6225 <blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
6226 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
6227 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
6228 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
6229 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
6230 og bruker nå bare Windows.</p></blockquote>
6231
6232 <p>En <a
6233 href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
6234 sjekk</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
6235 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
6236 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
6237 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
6238 nettet sendte meg til
6239 <a href="http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
6240 IT nr. 18 2005</a> hvor en kan lese på side 18:</p>
6241
6242 <blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
6243 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
6244 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
6245 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
6246 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.</p></blockquote>
6247
6248 <p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
6249 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
6250 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
6251 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
6252 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
6253 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
6254 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
6255 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
6256 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
6257
6258 <blockquote>
6259 <p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
6260 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
6261 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
6262 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
6263 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
6264 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
6265 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
6266 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.</p>
6267
6268 <p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
6269 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
6270 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
6271 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
6272 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
6273 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
6274 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
6275 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
6276 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
6277 linjer mot tenaren på ein større skule.</p>
6278
6279 <p>Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
6280 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
6281 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
6282 administrasjon av brukarar.</p>
6283
6284 <p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
6285 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
6286 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
6287 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
6288 arbeid.</p>
6289 </blockquote>
6290
6291 <p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
6292 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
6293 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
6294 minner.</p>
6295
6296       </div>
6297       <div class="tags">
6298
6299
6300         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6301
6302
6303       </div>
6304     </div>
6305     <div class="padding"></div>
6306
6307     <div class="entry">
6308       <div class="title">
6309         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html">Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</a>
6310       </div>
6311       <div class="date">
6312         21st May 2010
6313       </div>
6314       <div class="body">
6315         <p>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
6316 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
6317 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
6318 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.</p>
6319
6320 <p>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
6321 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
6322 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:</p>
6323
6324 <pre>
6325 Flytoget Airport Express Train
6326
6327 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
6328 Kategori         : Voksen
6329 Pris             : Nok 170,00
6330 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
6331 Betaling         : Kontant
6332 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
6333 Utstedt:         : 08.05.10
6334 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
6335 Billetttype      : Enkeltbillett
6336
6337 102-1015-100508-48382-01-08
6338 </pre>
6339
6340 <p>På selve magnetstripen er innholdet
6341 <tt>;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?</tt>.
6342 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
6343 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
6344 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
6345 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.</p>
6346
6347 <p>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
6348 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
6349 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).</p>
6350
6351 <p>Påtrykket forsiden er følgende:</p>
6352
6353 <pre>
6354 Romnummer 727
6355 Hurtigruten
6356 Midnatsol
6357 Reinholdtsen
6358 Petter
6359 Bookingno: SAX69   0742193
6360 Harstad-Bergen
6361 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
6362 Lugar fra Risøyhamn
6363 Kost: FRO=4
6364 </pre>
6365
6366 <p>På selve magnetstripen er innholdet
6367 <tt>;1316010007421930=00000000000000000000?+E?</tt>.  Heller ikke her
6368 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.</p>
6369
6370       </div>
6371       <div class="tags">
6372
6373
6374         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
6375
6376
6377       </div>
6378     </div>
6379     <div class="padding"></div>
6380
6381     <div class="entry">
6382       <div class="title">
6383         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pieces_of_the_roaming_laptop_puzzle_in_Debian.html">Pieces of the roaming laptop puzzle in Debian</a>
6384       </div>
6385       <div class="date">
6386         19th May 2010
6387       </div>
6388       <div class="body">
6389         <p>Today, the last piece of the puzzle for roaming laptops in Debian
6390 Edu finally entered the Debian archive.  Today, the new
6391 <a href="http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-mklocaluser.html">libpam-mklocaluser</a>
6392 package was accepted.  Two days ago, two other pieces was accepted
6393 into unstable.  The
6394 <a href="http://packages.qa.debian.org/p/pam-python.html">pam-python</a>
6395 package needed by libpam-mklocaluser, and the
6396 <a href="http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html">sssd</a> package
6397 passed NEW on Monday.  In addition, the
6398 <a href="http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-ccreds.html">libpam-ccreds</a>
6399 package we need is in experimental (version 10-4) since Saturday, and
6400 hopefully will be moved to unstable soon.</p>
6401
6402 <p>This collection of packages allow for two different setups for
6403 roaming laptops.  The traditional setup would be using libpam-ccreds,
6404 nscd and libpam-mklocaluser with LDAP or Kerberos authentication,
6405 which should work out of the box if the configuration changes proposed
6406 for nscd in <a href="http://bugs.debian.org/485282">BTS report
6407 #485282</a> is implemented.  The alternative setup is to use sssd with
6408 libpam-mklocaluser to connect to LDAP or Kerberos and let sssd take
6409 care of the caching of passwords and group information.</p>
6410
6411 <p>I have so far been unable to get sssd to work with the LDAP server
6412 at the University, but suspect the issue is some SSL/GnuTLS related
6413 problem with the server certificate.  I plan to update the Debian
6414 package to version 1.2, which is scheduled for next week, and hope to
6415 find time to make sure the next release will include both the
6416 Debian/Ubuntu specific patches.  Upstream is friendly and responsive,
6417 and I am sure we will find a good solution.</p>
6418
6419 <p>The idea is to set up the roaming laptops to authenticate using
6420 LDAP or Kerberos and create a local user with home directory in /home/
6421 when a usre in LDAP logs in via KDM or GDM for the first time, and
6422 cache the password for offline checking, as well as caching group
6423 memberhips and other relevant LDAP information.  The
6424 libpam-mklocaluser package was created to make sure the local home
6425 directory is in /home/, instead of /site/server/directory/ which would
6426 be the home directory if pam_mkhomedir was used.  To avoid confusion
6427 with support requests and configuration, we do not want local laptops
6428 to have users in a path that is used for the same users home directory
6429 on the home directory servers.</p>
6430
6431 <p>One annoying problem with gdm is that it do not show the PAM
6432 message passed to the user from libpam-mklocaluser when the local user
6433 is created.  Instead gdm simply reject the login with some generic
6434 message.  The message is shown in kdm, ssh and login, so I guess it is
6435 a bug in gdm.  Have not investigated if there is some other message
6436 type that can be used instead to get gdm to also show the message.</p>
6437
6438 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
6439 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
6440
6441       </div>
6442       <div class="tags">
6443
6444
6445         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6446
6447
6448       </div>
6449     </div>
6450     <div class="padding"></div>
6451
6452     <div class="entry">
6453       <div class="title">
6454         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/systemd__an_interesting_alternative_to_upstart.html">systemd, an interesting alternative to upstart</a>
6455       </div>
6456       <div class="date">
6457         13th May 2010
6458       </div>
6459       <div class="body">
6460         <p>The last few days a new boot system called
6461 <a href="http://www.freedesktop.org/wiki/Software/systemd">systemd</a>
6462 has been
6463 <a href="http://0pointer.de/blog/projects/systemd.html">introduced</a>
6464
6465 to the free software world.  I have not yet had time to play around
6466 with it, but it seem to be a very interesting alternative to
6467 <a href="http://upstart.ubuntu.com/">upstart</a>, and might prove to be
6468 a good alternative for Debian when we are able to switch to an event
6469 based boot system.  Tollef is
6470 <a href="http://bugs.debian.org/580814">in the process</a> of getting
6471 systemd into Debian, and I look forward to seeing how well it work.  I
6472 like the fact that systemd handles init.d scripts with dependency
6473 information natively, allowing them to run in parallel where upstart
6474 at the moment do not.</p>
6475
6476 <p>Unfortunately do systemd have the same problem as upstart regarding
6477 platform support.  It only work on recent Linux kernels, and also need
6478 some new kernel features enabled to function properly.  This means
6479 kFreeBSD and Hurd ports of Debian will need a port or a different boot
6480 system.  Not sure how that will be handled if systemd proves to be the
6481 way forward.</p>
6482
6483 <p>In the mean time, based on the
6484 <a href="http://lists.debian.org/debian-devel/2010/05/msg00122.html">input
6485 on debian-devel@</a> regarding parallel booting in Debian, I have
6486 decided to enable full parallel booting as the default in Debian as
6487 soon as possible (probably this weekend or early next week), to see if
6488 there are any remaining serious bugs in the init.d dependencies.  A
6489 new version of the sysvinit package implementing this change is
6490 already in experimental.  If all go well, Squeeze will be released
6491 with parallel booting enabled by default.</p>
6492
6493       </div>
6494       <div class="tags">
6495
6496
6497         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6498
6499
6500       </div>
6501     </div>
6502     <div class="padding"></div>
6503
6504     <div class="entry">
6505       <div class="title">
6506         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forcing_new_users_to_change_their_password_on_first_login.html">Forcing new users to change their password on first login</a>
6507       </div>
6508       <div class="date">
6509          2nd May 2010
6510       </div>
6511       <div class="body">
6512         <p>One interesting feature in Active Directory, is the ability to
6513 create a new user with an expired password, and thus force the user to
6514 change the password on the first login attempt.</p>
6515
6516 <p>I'm not quite sure how to do that with the LDAP setup in Debian
6517 Edu, but did some initial testing with a local account.  The account
6518 and password aging information is available in /etc/shadow, but
6519 unfortunately, it is not possible to specify an expiration time for
6520 passwords, only a maximum age for passwords.</p>
6521
6522 <p>A freshly created account (using adduser test) will have these
6523 settings in /etc/shadow:</p>
6524
6525 <blockquote><pre>
6526 root@tjener:~# chage -l test
6527 Last password change                                    : May 02, 2010
6528 Password expires                                        : never
6529 Password inactive                                       : never
6530 Account expires                                         : never
6531 Minimum number of days between password change          : 0
6532 Maximum number of days between password change          : 99999
6533 Number of days of warning before password expires       : 7
6534 root@tjener:~#
6535 </pre></blockquote>
6536
6537 <p>The only way I could come up with to create a user with an expired
6538 account, is to change the date of the last password change to the
6539 lowest value possible (January 1th 1970), and the maximum password age
6540 to the difference in days between that date and today.  To make it
6541 simple, I went for 30 years (30 * 365 = 10950) and January 2th (to
6542 avoid testing if 0 is a valid value).</p>
6543
6544 <p>After using these commands to set it up, it seem to work as
6545 intended:</p>
6546
6547 <blockquote><pre>
6548 root@tjener:~# chage -d 1 test; chage -M 10950 test
6549 root@tjener:~# chage -l test
6550 Last password change                                    : Jan 02, 1970
6551 Password expires                                        : never
6552 Password inactive                                       : never
6553 Account expires                                         : never
6554 Minimum number of days between password change          : 0
6555 Maximum number of days between password change          : 10950
6556 Number of days of warning before password expires       : 7
6557 root@tjener:~#
6558 </pre></blockquote>
6559
6560 <p>So far I have tested this with ssh and console, and kdm (in
6561 Squeeze) login, and all ask for a new password before login in the
6562 user (with ssh, I was thrown out and had to log in again).</p>
6563
6564 <p>Perhaps we should set up something similar for Debian Edu, to make
6565 sure only the user itself have the account password?</p>
6566
6567 <p>If you want to comment on or help out with implementing this for
6568 Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
6569
6570 <p>Update 2010-05-02 17:20: Paul Tötterman tells me on IRC that the
6571 shadow(8) page in Debian/testing now state that setting the date of
6572 last password change to zero (0) will force the password to be changed
6573 on the first login.  This was not mentioned in the manual in Lenny, so
6574 I did not notice this in my initial testing.  I have tested it on
6575 Squeeze, and '<tt>chage -d 0 username</tt>' do work there.  I have not
6576 tested it on Lenny yet.</p>
6577
6578 <p>Update 2010-05-02-19:05: Jim Paris tells me via email that an
6579 equivalent command to expire a password is '<tt>passwd -e
6580 username</tt>', which insert zero into the date of the last password
6581 change.</p>
6582
6583       </div>
6584       <div class="tags">
6585
6586
6587         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
6588
6589
6590       </div>
6591     </div>
6592     <div class="padding"></div>
6593
6594     <div class="entry">
6595       <div class="title">
6596         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Thoughts_on_roaming_laptop_setup_for_Debian_Edu.html">Thoughts on roaming laptop setup for Debian Edu</a>
6597       </div>
6598       <div class="date">
6599         28th April 2010
6600       </div>
6601       <div class="body">
6602         <p>For some years now, I have wondered how we should handle laptops in
6603 Debian Edu.  The Debian Edu infrastructure is mostly designed to
6604 handle stationary computers, and less suited for computers that come
6605 and go.</p>
6606
6607 <p>Now I finally believe I have an sensible idea on how to adjust
6608 Debian Edu for laptops, by introducing a new profile for them, for
6609 example called Roaming Workstations.  Here are my thought on this.
6610 The setup would consist of the following:</p>
6611
6612 <ul>
6613
6614  <li>During installation, the user name of the owner / primary user of
6615    the laptop is requested and a local home directory is set up for
6616    the user, with uid and gid information fetched from the LDAP
6617    server.  This allow the user to work also when offline.  The
6618    central home directory can be available in a subdirectory on
6619    request, for example mounted via CIFS.  It could be mounted
6620    automatically when a user log in while on the Debian Edu network,
6621    and unmounted when the machine is taken away (network down,
6622    hibernate, etc), it can be set up to do automatic mounting on
6623    request (using autofs), or perhaps some GUI button on the desktop
6624    can be used to access it when needed.  Perhaps it is enough to use
6625    the fish protocol in KDE?</li>
6626
6627  <li>Password checking is set up to use LDAP or Kerberos
6628    authentication when the machine is on the Debian Edu network, and
6629    to cache the password for offline checking when the machine unable
6630    to reach the LDAP or Kerberos server.  This can be done using
6631    <a href="http://www.padl.com/OSS/pam_ccreds.html">libpam-ccreds</a>
6632    or the Fedora developed
6633    <a href="https://fedoraproject.org/wiki/Features/SSSD">System
6634    Security Services Daemon</a> packages.</li>
6635
6636  <li>File synchronisation with the central home directory is set up
6637    using a shared directory in both the local and the central home
6638    directory, using unison.</li>
6639
6640  <li>Printing should be set up to print to all printers broadcasting
6641    their existence on the local network, and should then work out of
6642    the box with CUPS.  For sites needing accurate printer quotas, some
6643    system with Kerberos authentication or printing via ssh could be
6644    implemented.</li>
6645
6646  <li>For users that should have local root access to their laptop,
6647    sudo should be used to allow this to the local user.</li>
6648
6649  <li>It would be nice if user and group information from LDAP is
6650    cached on the client, but given that there are entries for the
6651    local user and primary group in /etc/, it should not be needed.</li>
6652
6653 </ul>
6654
6655 <p>I believe all the pieces to implement this are in Debian/testing at
6656 the moment.  If we work quickly, we should be able to get this ready
6657 in time for the Squeeze release to freeze.  Some of the pieces need
6658 tweaking, like libpam-ccreds should get support for pam-auth-update
6659 (<a href="http://bugs.debian.org/566718">#566718</a>) and nslcd (or
6660 perhaps debian-edu-config) should get some integration code to stop
6661 its daemon when the LDAP server is unavailable to avoid long timeouts
6662 when disconnected from the net.  If we get Kerberos enabled, we need
6663 to make sure we avoid long timeouts there too.</p>
6664
6665 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
6666 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
6667
6668       </div>
6669       <div class="tags">
6670
6671
6672         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6673
6674
6675       </div>
6676     </div>
6677     <div class="padding"></div>
6678
6679     <div class="entry">
6680       <div class="title">
6681         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Great_book___Content__Selected_Essays_on_Technology__Creativity__Copyright__and_the_Future_of_the_Future_.html">Great book: "Content: Selected Essays on Technology, Creativity, Copyright, and the Future of the Future"</a>
6682       </div>
6683       <div class="date">
6684         19th April 2010
6685       </div>
6686       <div class="body">
6687         <p>The last few weeks i have had the pleasure of reading a
6688 thought-provoking collection of essays by Cory Doctorow, on topics
6689 touching copyright, virtual worlds, the future of man when the
6690 conscience mind can be duplicated into a computer and many more. The
6691 book titled "Content: Selected Essays on Technology, Creativity,
6692 Copyright, and the Future of the Future" is available with few
6693 restrictions on the web, for example from
6694 <a href="http://craphound.com/content/">his own site</a>. I read the
6695 epub-version from
6696 <a href="http://www.feedbooks.com/book/2883">feedbooks</a> using
6697 <a href="http://www.fbreader.org/">fbreader</a> and my N810. I
6698 strongly recommend this book.</p>
6699
6700       </div>
6701       <div class="tags">
6702
6703
6704         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
6705
6706
6707       </div>
6708     </div>
6709     <div class="padding"></div>
6710
6711     <div class="entry">
6712       <div class="title">
6713         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kerberos_for_Debian_Edu_Squeeze_.html">Kerberos for Debian Edu/Squeeze?</a>
6714       </div>
6715       <div class="date">
6716         14th April 2010
6717       </div>
6718       <div class="body">
6719         <p><a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20100413-kerberos/">Yesterdays
6720 NUUG presentation</a> about Kerberos was inspiring, and reminded me
6721 about the need to start using Kerberos in Skolelinux.  Setting up a
6722 Kerberos server seem to be straight forward, and if we get this in
6723 place a long time before the Squeeze version of Debian freezes, we
6724 have a chance to migrate Skolelinux away from NFSv3 for the home
6725 directories, and over to an architecture where the infrastructure do
6726 not have to trust IP addresses and machines, and instead can trust
6727 users and cryptographic keys instead.</p>
6728
6729 <p>A challenge will be integration and administration.  Is there a
6730 Kerberos implementation for Debian where one can control the
6731 administration access in Kerberos using LDAP groups?  With it, the
6732 school administration will have to maintain access control using flat
6733 files on the main server, which give a huge potential for errors.</p>
6734
6735 <p>A related question I would like to know is how well Kerberos and
6736 pam-ccreds (offline password check) work together.  Anyone know?</p>
6737
6738 <p>Next step will be to use Kerberos for access control in Lwat and
6739 Nagios.  I have no idea how much work that will be to implement.  We
6740 would also need to document how to integrate with Windows AD, as such
6741 shared network will require two Kerberos realms that need to cooperate
6742 to work properly.</p>
6743
6744 <p>I believe a good start would be to start using Kerberos on the
6745 skolelinux.no machines, and this way get ourselves experience with
6746 configuration and integration.  A natural starting point would be
6747 setting up ldap.skolelinux.no as the Kerberos server, and migrate the
6748 rest of the machines from PAM via LDAP to PAM via Kerberos one at the
6749 time.</p>
6750
6751 <p>If you would like to contribute to get this working in Skolelinux,
6752 I recommend you to see the video recording from yesterdays NUUG
6753 presentation, and start using Kerberos at home.  The video show show
6754 up in a few days.</p>
6755
6756       </div>
6757       <div class="tags">
6758
6759
6760         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6761
6762
6763       </div>
6764     </div>
6765     <div class="padding"></div>
6766
6767     <div class="entry">
6768       <div class="title">
6769         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html">After 6 years of waiting, the Xreset.d feature is implemented</a>
6770       </div>
6771       <div class="date">
6772          6th March 2010
6773       </div>
6774       <div class="body">
6775         <p>6 years ago, as part of the Debian Edu development I am involved
6776 in, I asked for a hook in the kdm and gdm setup to run scripts as root
6777 when the user log out.  A bug was submitted against the xfree86-common
6778 package in 2004 (<a href="http://bugs.debian.org/230422">#230422</a>),
6779 and revisited every time Debian Edu was working on a new release.
6780 Today, this finally paid off.</p>
6781
6782 <p>The framework for this feature was today commited to the git
6783 repositry for the xorg package, and the git repository for xdm has
6784 been updated to use this framework.  Next on my agenda is to make sure
6785 kdm and gdm also add code to use this framework.</p>
6786
6787 <p>In Debian Edu, we want to ability to run commands as root when the
6788 user log out, to get rid of runaway processes and do general cleanup
6789 after a user.  With this framework in place, we finally can do that in
6790 a generic way that work with all display managers using this
6791 framework.  My goal is to get all display managers in Debian use it,
6792 similar to how they use the Xsession.d framework today.<p>
6793
6794       </div>
6795       <div class="tags">
6796
6797
6798         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6799
6800
6801       </div>
6802     </div>
6803     <div class="padding"></div>
6804
6805     <div class="entry">
6806       <div class="title">
6807         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</a>
6808       </div>
6809       <div class="date">
6810          3rd March 2010
6811       </div>
6812       <div class="body">
6813         <p>Den norske bokbransjen har
6814 <a href="http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
6815 digitale bøker må få mva-fritak</a> slik papirbøker har det, og
6816 <a href="http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
6817 har sagt nei</a>.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
6818 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
6819 eller nei.
6820 <a href="http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
6821 medlemmer</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
6822 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
6823 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
6824 gjerne gjøre for min del.</p>
6825
6826 <p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
6827 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
6828 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
6829 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
6830 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
6831 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
6832 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.</p>
6833
6834 <p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
6835 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
6836 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
6837 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
6838 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
6839 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra <a href="http://www.archive.org/">The
6840 Internet Archive</a>. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
6841 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
6842 <a href="http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
6843 der</a> for å se hva de har.
6844
6845       </div>
6846       <div class="tags">
6847
6848
6849         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
6850
6851
6852       </div>
6853     </div>
6854     <div class="padding"></div>
6855
6856     <div class="entry">
6857       <div class="title">
6858         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html">Debian Edu / Skolelinux based on Lenny released, work continues</a>
6859       </div>
6860       <div class="date">
6861         11th February 2010
6862       </div>
6863       <div class="body">
6864         <p>On Tuesday, the Debian/Lenny based version of
6865 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> was finally
6866 shipped.  This was a major leap forward for the project, and I am very
6867 pleased that we finally got the release wrapped up.  Work on the first
6868 point release starts imediately, as we plan to get that one out a
6869 month after the major release, to include all fixes for bugs we found
6870 and fixed too late in the release process to include last Tuesday.</p>
6871
6872 <p>Perhaps it even is time for some partying?</p>
6873
6874 <p>After this first point release, my plan is to focus again on the
6875 next major release, based on Squeeze.  We will try to get as many of
6876 the fixes we need into the official Debian packages before the freeze,
6877 and have just a few weeks or months to make it happen.</p>
6878
6879       </div>
6880       <div class="tags">
6881
6882
6883         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6884
6885
6886       </div>
6887     </div>
6888     <div class="padding"></div>
6889
6890     <div class="entry">
6891       <div class="title">
6892         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
6893       </div>
6894       <div class="date">
6895         29th January 2010
6896       </div>
6897       <div class="body">
6898         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
6899 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
6900 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
6901 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
6902
6903 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
6904 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
6905 til artikkelen og
6906 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
6907 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
6908
6909 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
6910 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
6911 platforme.</blockquote></p>
6912
6913 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
6914
6915       </div>
6916       <div class="tags">
6917
6918
6919         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6920
6921
6922       </div>
6923     </div>
6924     <div class="padding"></div>
6925
6926     <div class="entry">
6927       <div class="title">
6928         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html">Automatic Munin and Nagios configuration</a>
6929       </div>
6930       <div class="date">
6931         27th January 2010
6932       </div>
6933       <div class="body">
6934         <p>One of the new features in the next Debian/Lenny based release of
6935 Debian Edu/Skolelinux, which is scheduled for release in the next few
6936 days, is automatic configuration of the service monitoring system
6937 Nagios.  The previous release had automatic configuration of trend
6938 analysis using Munin, and this Lenny based release take that a step
6939 further.</p>
6940
6941 <p>When installing a Debian Edu Main-server, it is automatically
6942 configured as a Munin and Nagios server.  In addition, it is
6943 configured to be a server for the
6944 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/SiteSummary">SiteSummary
6945 system</a> I have written for use in Debian Edu.  The SiteSummary
6946 system is inspired by a system used by the University of Oslo where I
6947 work.  In short, the system provide a centralised collector of
6948 information about the computers on the network, and a client on each
6949 computer submitting information to this collector.  This allow for
6950 automatic information on which packages are installed on each machine,
6951 which kernel the machines are using, what kind of configuration the
6952 packages got etc.  This also allow us to automatically generate Munin
6953 and Nagios configuration.</p>
6954
6955 <p>All computers reporting to the sitesummary collector with the
6956 munin-node package installed is automatically enabled as a Munin
6957 client and graphs from the statistics collected from that machine show
6958 up automatically on http://www/munin/ on the Main-server.</p>
6959
6960 <p>All non-laptop computers reporting to the sitesummary collector are
6961 automatically monitored for network presence (ping and any network
6962 services detected).  In addition, all computers (also laptops) with
6963 the nagios-nrpe-server package installed and configured the way
6964 sitesummary would configure it, are monitored for full disks, software
6965 raid status, swap free and other checks that need to run locally on
6966 the machine.</p>
6967
6968 <p>The result is that the administrator on a school using Debian Edu
6969 based on Lenny will be able to check the health of his installation
6970 with one look at the Nagios settings, without having to spend any time
6971 keeping the Nagios configuration up-to-date.</p>
6972
6973 <p>The only configuration one need to do to get Nagios up and running
6974 is to set the password used to get access via HTTP.  The system
6975 administrator need to run "<tt>htpasswd /etc/nagios3/htpasswd.users
6976 nagiosadmin</tt>" to create a nagiosadmin user and set a password for
6977 it to be able to log into the Nagios web pages.  After that,
6978 everything is taken care of.</p>
6979
6980       </div>
6981       <div class="tags">
6982
6983
6984         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary</a>.
6985
6986
6987       </div>
6988     </div>
6989     <div class="padding"></div>
6990
6991     <div class="entry">
6992       <div class="title">
6993         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</a>
6994       </div>
6995       <div class="date">
6996         30th December 2009
6997       </div>
6998       <div class="body">
6999         <p>Via Slashdot fant jeg en
7000 <a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
7001 kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går.  Den
7002 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
7003 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
7004 sikrere.  Anbefales på det varmeste.</p>
7005
7006 <p>Oppdatering: Kom over
7007 <a href="http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
7008 en kommentar</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
7009 på flyplassene.</p>
7010
7011       </div>
7012       <div class="tags">
7013
7014
7015         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
7016
7017
7018       </div>
7019     </div>
7020     <div class="padding"></div>
7021
7022     <div class="entry">
7023       <div class="title">
7024         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet</a>
7025       </div>
7026       <div class="date">
7027         17th December 2009
7028       </div>
7029       <div class="body">
7030         <p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
7031 av en avgjørelse på årsmøtet i
7032 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium
7033 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
7034 initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
7035 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
7036 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
7037 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
7038 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
7039 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
7040 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
7041 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
7042 til å arrangere
7043 <a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
7044 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>.  Blant de som sto bak
7045 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
7046 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
7047 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
7048 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
7049 initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
7050 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
7051 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
7052 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
7053 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
7054 <a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
7055 sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
7056 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
7057 Resten er historie. :)</p>
7058
7059       </div>
7060       <div class="tags">
7061
7062
7063         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7064
7065
7066       </div>
7067     </div>
7068     <div class="padding"></div>
7069
7070     <div class="entry">
7071       <div class="title">
7072         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV</a>
7073       </div>
7074       <div class="date">
7075          8th December 2009
7076       </div>
7077       <div class="body">
7078         <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
7079 TV.  Foredraget om
7080 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
7081 Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
7082 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
7083 teksting av video skulle gjøres.</p>
7084
7085 <p>NUUG har vært involvert i
7086 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å
7087 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
7088 er en sped start på det vi har planlagt.</p>
7089
7090 <p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
7091 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
7092 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
7093 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
7094 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p>
7095
7096       </div>
7097       <div class="tags">
7098
7099
7100         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
7101
7102
7103       </div>
7104     </div>
7105     <div class="padding"></div>
7106
7107     <div class="entry">
7108       <div class="title">
7109         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante</a>
7110       </div>
7111       <div class="date">
7112         12th November 2009
7113       </div>
7114       <div class="body">
7115         <p>Dagens
7116 <a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a>
7117 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
7118 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
7119 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
7120 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
7121 interesse.</p>
7122
7123 <p>I går publiserte Ivan Sanchez
7124 <a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a>
7125 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
7126 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
7127 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
7128 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
7129 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
7130 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
7131 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
7132 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p>
7133
7134 <p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
7135 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
7136 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
7137 nok fortsette å bruke data fra
7138 <a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg
7139 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
7140 underliggende dataene som jeg ønsker.</p>
7141
7142 <p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
7143 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a>
7144 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
7145 er ubrukelig til dette.</p>
7146
7147 <p>Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
7148 <a href="http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/">denne
7149 nye i stedet</a>.</p>
7150
7151       </div>
7152       <div class="tags">
7153
7154
7155         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
7156
7157
7158       </div>
7159     </div>
7160     <div class="padding"></div>
7161
7162     <div class="entry">
7163       <div class="title">
7164         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</a>
7165       </div>
7166       <div class="date">
7167          6th November 2009
7168       </div>
7169       <div class="body">
7170         <p>Det er svært gledelig å se at
7171 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
7172 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av
7173 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
7174 er rettsløse".  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
7175 behandlet, som har
7176 <a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
7177 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i
7178 Polen.</p>
7179
7180 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
7181 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
7182 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
7183 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
7184 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
7185 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
7186 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
7187 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
7188 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
7189 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
7190 publiserer, ikke noen andre.</p>
7191
7192 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
7193 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p>
7194
7195       </div>
7196       <div class="tags">
7197
7198
7199         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
7200
7201
7202       </div>
7203     </div>
7204     <div class="padding"></div>
7205
7206     <div class="entry">
7207       <div class="title">
7208         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag</a>
7209       </div>
7210       <div class="date">
7211         10th October 2009
7212       </div>
7213       <div class="body">
7214         <p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
7215 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
7216 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
7217 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
7218 resultatet fra den rettsaken.</p>
7219
7220 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
7221 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
7222 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
7223 sensur".  Jeg tok en titt på
7224 <a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
7225 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
7226 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
7227 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
7228 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
7229 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
7230 korrekt sitert.</p>
7231
7232 <p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
7233 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
7234 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
7235 musikkbransjenes egne tall?  De har
7236 <a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
7237 demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
7238 bruk av musikk.</p>
7239
7240       </div>
7241       <div class="tags">
7242
7243
7244         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
7245
7246
7247       </div>
7248     </div>
7249     <div class="padding"></div>
7250
7251     <div class="entry">
7252       <div class="title">
7253         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</a>
7254       </div>
7255       <div class="date">
7256         23rd September 2009
7257       </div>
7258       <div class="body">
7259         <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
7260 <a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
7261 hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
7262 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
7263 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
7264 en
7265 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
7266 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
7267 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
7268 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
7269 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
7270 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
7271 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
7272 papirbøker.</p>
7273
7274 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
7275 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
7276 DRM må anses som et kjøp.</p>
7277
7278       </div>
7279       <div class="tags">
7280
7281
7282         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
7283
7284
7285       </div>
7286     </div>
7287     <div class="padding"></div>
7288
7289     <div class="entry">
7290       <div class="title">
7291         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</a>
7292       </div>
7293       <div class="date">
7294         23rd August 2009
7295       </div>
7296       <div class="body">
7297         <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
7298 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
7299 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
7300 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
7301 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
7302
7303 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
7304 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
7305 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
7306 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
7307
7308 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
7309 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
7310 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
7311 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
7312 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
7313 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
7314 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
7315 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
7316
7317 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
7318 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
7319 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
7320 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
7321 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
7322 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
7323 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
7324 ikke har sjøkart i båten.</p>
7325
7326 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
7327 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
7328 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
7329 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
7330 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
7331 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
7332 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
7333
7334 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
7335 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
7336 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
7337 viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
7338 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
7339
7340 <p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
7341 fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
7342 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
7343
7344 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
7345 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
7346 <a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>.  Datagrunnlaget er
7347 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
7348 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
7349 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
7350
7351       </div>
7352       <div class="tags">
7353
7354
7355         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
7356
7357
7358       </div>
7359     </div>
7360     <div class="padding"></div>
7361
7362     <div class="entry">
7363       <div class="title">
7364         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html">Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)</a>
7365       </div>
7366       <div class="date">
7367         12th August 2009
7368       </div>
7369       <div class="body">
7370         <p>Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
7371 and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
7372 OOXML), to get an idea of their relative usage.  I searched using
7373 'filetype:odt' and equvalent terms, and got these results:</P>
7374
7375 <table>
7376 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
7377 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:282000</td> <td>docx:308000</td></tr>
7378 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:75600</td> <td>pptx:183000</td></tr>
7379 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:145000</td></tr>
7380 </table>
7381
7382 <p>Next, I added a 'site:no' limit to get the numbers for Norway, and
7383 got these numbers:</p>
7384
7385 <table>
7386 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
7387 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480 </td> <td>docx:4460</td></tr>
7388 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:299   </td> <td>pptx:741</td></tr>
7389 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:187       </td> <td>xlsx:372</td></tr>
7390 </table>
7391
7392 <p>I wonder how these numbers change over time.</p>
7393
7394 <p>I am aware of Google returning different results and numbers based
7395 on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
7396 they are conduced in another country.  Because of this, I did the same
7397 search from a machine in California, USA, a few minutes after the
7398 search done from a machine here in Norway.</p>
7399
7400
7401 <table>
7402 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
7403 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:129000</td> <td>docx:308000</td></tr>
7404 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:44200</td> <td>pptx:93900</td></tr>
7405 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:82400</td></tr>
7406 </table>
7407
7408 <p>And with 'site:no':
7409
7410 <table>
7411 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
7412 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480</td> <td>docx:3410</td></tr>
7413 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:175</td> <td>pptx:604</td></tr>
7414 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:186       </td> <td>xlsx:296</td></tr>
7415 </table>
7416
7417 <p>Interesting difference, not sure what to conclude from these
7418 numbers.</p>
7419
7420       </div>
7421       <div class="tags">
7422
7423
7424         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
7425
7426
7427       </div>
7428     </div>
7429     <div class="padding"></div>
7430
7431     <div class="entry">
7432       <div class="title">
7433         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html">ISO still hope to fix OOXML</a>
7434       </div>
7435       <div class="date">
7436          8th August 2009
7437       </div>
7438       <div class="body">
7439         <p>According to <a
7440 href="http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html">a
7441 blog post from Torsten Werner</a>, the current defect report for ISO
7442 29500 (ISO OOXML) is 809 pages.  His interesting point is that the
7443 defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification.
7444 Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
7445 can be fixed in ISO.  Personally, I believe it is broken beyon repair,
7446 and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
7447 close to solving the problems.  I was part of the Norwegian committee
7448 involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
7449 Standard Norway and ISO in how they handled it.</p>
7450
7451 <p>These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
7452 with the future ahead of it.  We are working in NUUG to organise a ODF
7453 seminar this autumn.</p>
7454
7455       </div>
7456       <div class="tags">
7457
7458
7459         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
7460
7461
7462       </div>
7463     </div>
7464     <div class="padding"></div>
7465
7466     <div class="entry">
7467       <div class="title">
7468         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html">Debian has switched to dependency based boot sequencing</a>
7469       </div>
7470       <div class="date">
7471         27th July 2009
7472       </div>
7473       <div class="body">
7474         <p>Since this evening, with the upload of sysvinit version 2.87dsf-2,
7475 and the upload of insserv version 1.12.0-10 yesterday, Debian unstable
7476 have been migrated to using dependency based boot sequencing.  This
7477 conclude work me and others have been doing for the last three days.
7478 It feels great to see this finally part of the default Debian
7479 installation.  Now we just need to weed out the last few problems that
7480 are bound to show up, to get everything ready for Squeeze.</p>
7481
7482 <p>The next step is migrating /sbin/init from sysvinit to upstart, and
7483 fixing the more fundamental problem of handing the event based
7484 non-predictable kernel in the early boot.</p>
7485
7486       </div>
7487       <div class="tags">
7488
7489
7490         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7491
7492
7493       </div>
7494     </div>
7495     <div class="padding"></div>
7496
7497     <div class="entry">
7498       <div class="title">
7499         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Taking_over_sysvinit_development.html">Taking over sysvinit development</a>
7500       </div>
7501       <div class="date">
7502         22nd July 2009
7503       </div>
7504       <div class="body">
7505         <p>After several years of frustration with the lack of activity from
7506 the existing sysvinit upstream developer, I decided a few weeks ago to
7507 take over the package and become the new upstream.  The number of
7508 patches to track for the Debian package was becoming a burden, and the
7509 lack of synchronization between the distribution made it hard to keep
7510 the package up to date.</p>
7511
7512 <p>On the new sysvinit team is the SuSe maintainer Dr. Werner Fink,
7513 and my Debian co-maintainer Kel Modderman.  About 10 days ago, I made
7514 a new upstream tarball with version number 2.87dsf (for Debian, SuSe
7515 and Fedora), based on the patches currently in use in these
7516 distributions.  We Debian maintainers plan to move to this tarball as
7517 the new upstream as soon as we find time to do the merge.  Since the
7518 new tarball was created, we agreed with Werner at SuSe to make a new
7519 upstream project at <a href="http://savannah.nongnu.org/">Savannah</a>, and continue
7520 development there.  The project is registered and currently waiting
7521 for approval by the Savannah administrators, and as soon as it is
7522 approved, we will import the old versions from svn and continue
7523 working on the future release.</p>
7524
7525 <p>It is a bit ironic that this is done now, when some of the involved
7526 distributions are moving to upstart as a syvinit replacement.</p>
7527
7528       </div>
7529       <div class="tags">
7530
7531
7532         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7533
7534
7535       </div>
7536     </div>
7537     <div class="padding"></div>
7538
7539     <div class="entry">
7540       <div class="title">
7541         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
7542       </div>
7543       <div class="date">
7544          9th July 2009
7545       </div>
7546       <div class="body">
7547         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
7548 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
7549 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
7550 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
7551 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
7552 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
7553 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
7554 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
7555 UTKAST</a>".</p>
7556
7557 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
7558 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
7559 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
7560 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
7561 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
7562 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
7563 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
7564 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
7565 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
7566 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
7567
7568       </div>
7569       <div class="tags">
7570
7571
7572         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
7573
7574
7575       </div>
7576     </div>
7577     <div class="padding"></div>
7578
7579     <div class="entry">
7580       <div class="title">
7581         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
7582       </div>
7583       <div class="date">
7584          6th July 2009
7585       </div>
7586       <div class="body">
7587         <p>Jeg ble glad da regjeringen
7588 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
7589 versjon 2 av
7590 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
7591 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
7592 faktisk var vedtatt etter
7593 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
7594 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
7595 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
7596 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
7597 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
7598 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
7599 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
7600 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
7601 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
7602 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
7603 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
7604 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
7605 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
7606 lyden.</p>
7607
7608 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
7609 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
7610 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
7611 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
7612 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
7613 mot dette i
7614 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
7615 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
7616
7617 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <ahref="
7618 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
7619 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
7620 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
7621
7622       </div>
7623       <div class="tags">
7624
7625
7626         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
7627
7628
7629       </div>
7630     </div>
7631     <div class="padding"></div>
7632
7633     <div class="entry">
7634       <div class="title">
7635         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
7636       </div>
7637       <div class="date">
7638         17th June 2009
7639       </div>
7640       <div class="body">
7641         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
7642 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
7643 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
7644 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
7645 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
7646 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
7647 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
7648 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
7649 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
7650 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
7651 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
7652 stemmene har vært oppbevart.</p>
7653
7654 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
7655 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
7656 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
7657 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
7658 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
7659 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
7660 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
7661 innført.</p>
7662
7663 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
7664 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
7665 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
7666 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
7667 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
7668 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
7669 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
7670
7671       </div>
7672       <div class="tags">
7673
7674
7675         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
7676
7677
7678       </div>
7679     </div>
7680     <div class="padding"></div>
7681
7682     <div class="entry">
7683       <div class="title">
7684         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
7685       </div>
7686       <div class="date">
7687         19th May 2009
7688       </div>
7689       <div class="body">
7690         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
7691 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
7692 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
7693 uttalelsene som er kommet inn til
7694 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
7695 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
7696 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
7697 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
7698 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
7699 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
7700 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
7701 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
7702 bidrar positivt.</p>
7703
7704       </div>
7705       <div class="tags">
7706
7707
7708         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
7709
7710
7711       </div>
7712     </div>
7713     <div class="padding"></div>
7714
7715     <div class="entry">
7716       <div class="title">
7717         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
7718       </div>
7719       <div class="date">
7720         17th May 2009
7721       </div>
7722       <div class="body">
7723         <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
7724 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
7725 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
7726 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
7727 dager siden kom
7728 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
7729 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
7730 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
7731 <a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
7732 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
7733
7734 <blockquote>
7735 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
7736 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
7737 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
7738 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
7739 </blockquote>
7740
7741 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er <a
7742 href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
7743 piracy figures need a shot of reality</a> og <a
7744 href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
7745 Copyright Treaty Work?</a></p>
7746
7747 <p>Fant lenkene via <a
7748 href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
7749 på Slashdot</a>.</p>
7750
7751       </div>
7752       <div class="tags">
7753
7754
7755         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7756
7757
7758       </div>
7759     </div>
7760     <div class="padding"></div>
7761
7762     <div class="entry">
7763       <div class="title">
7764         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a>
7765       </div>
7766       <div class="date">
7767         16th May 2009
7768       </div>
7769       <div class="body">
7770         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
7771 og
7772 <a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
7773 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
7774 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
7775 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
7776 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
7777 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
7778 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
7779 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
7780 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
7781 Osloområdet.</p>
7782
7783       </div>
7784       <div class="tags">
7785
7786
7787         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
7788
7789
7790       </div>
7791     </div>
7792     <div class="padding"></div>
7793
7794     <div class="entry">
7795       <div class="title">
7796         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a>
7797       </div>
7798       <div class="date">
7799         10th May 2009
7800       </div>
7801       <div class="body">
7802         <p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
7803 href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
7804 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
7805 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
7806 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
7807 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
7808 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
7809 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
7810 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
7811 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
7812 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
7813 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
7814 <a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
7815 skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
7816 tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
7817
7818 <p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
7819 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
7820 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
7821 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
7822 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
7823 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
7824 tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
7825 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
7826 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
7827 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
7828 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
7829 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
7830 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
7831 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
7832 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
7833 halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
7834 massemarkedet.</p>
7835
7836       </div>
7837       <div class="tags">
7838
7839
7840         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7841
7842
7843       </div>
7844     </div>
7845     <div class="padding"></div>
7846
7847     <div class="entry">
7848       <div class="title">
7849         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a>
7850       </div>
7851       <div class="date">
7852          9th May 2009
7853       </div>
7854       <div class="body">
7855         <ul>
7856
7857 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
7858 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
7859 offentligheten.</li>
7860
7861 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
7862 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
7863
7864 <li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
7865 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
7866 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
7867
7868 <li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
7869 Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
7870 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
7871
7872 </ul>
7873
7874       </div>
7875       <div class="tags">
7876
7877
7878         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7879
7880
7881       </div>
7882     </div>
7883     <div class="padding"></div>
7884
7885     <div class="entry">
7886       <div class="title">
7887         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a>
7888       </div>
7889       <div class="date">
7890          7th May 2009
7891       </div>
7892       <div class="body">
7893         <p>Kom over
7894 <a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
7895 tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
7896 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
7897 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
7898 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
7899 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
7900 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
7901
7902       </div>
7903       <div class="tags">
7904
7905
7906         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7907
7908
7909       </div>
7910     </div>
7911     <div class="padding"></div>
7912
7913     <div class="entry">
7914       <div class="title">
7915         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a>
7916       </div>
7917       <div class="date">
7918          2nd May 2009
7919       </div>
7920       <div class="body">
7921         <p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
7922 IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
7923 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
7924 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
7925 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
7926 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
7927 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
7928 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
7929 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
7930 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
7931 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
7932 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
7933 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
7934 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
7935 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
7936 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
7937 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
7938 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
7939 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
7940 maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
7941
7942 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
7943 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
7944 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
7945 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
7946 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
7947 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
7948 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
7949 betydelige.</p>
7950
7951       </div>
7952       <div class="tags">
7953
7954
7955         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
7956
7957
7958       </div>
7959     </div>
7960     <div class="padding"></div>
7961
7962     <div class="entry">
7963       <div class="title">
7964         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html">No patch is not better than a useless patch</a>
7965       </div>
7966       <div class="date">
7967         28th April 2009
7968       </div>
7969       <div class="body">
7970         <p>Julien Blache
7971 <a href="http://blog.technologeek.org/2009/04/12/214">claim that no
7972 patch is better than a useless patch</a>.  I completely disagree, as a
7973 patch allow one to discuss a concrete and proposed solution, and also
7974 prove that the issue at hand is important enough for someone to spent
7975 time on fixing it.  No patch do not provide any of these positive
7976 properties.</p>
7977
7978       </div>
7979       <div class="tags">
7980
7981
7982         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7983
7984
7985       </div>
7986     </div>
7987     <div class="padding"></div>
7988
7989     <div class="entry">
7990       <div class="title">
7991         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</a>
7992       </div>
7993       <div class="date">
7994         26th April 2009
7995       </div>
7996       <div class="body">
7997         <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
7998 <a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
7999 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
8000 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
8001 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
8002 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
8003 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
8004 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
8005 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
8006 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
8007 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
8008 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
8009 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
8010 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
8011 I dag er den 70 år.</p>
8012
8013 <p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
8014 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
8015 uten musikk med bruksbegresninger.</p>
8016
8017       </div>
8018       <div class="tags">
8019
8020
8021         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
8022
8023
8024       </div>
8025     </div>
8026     <div class="padding"></div>
8027
8028     <div class="entry">
8029       <div class="title">
8030         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?</a>
8031       </div>
8032       <div class="date">
8033         24th April 2009
8034       </div>
8035       <div class="body">
8036         <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
8037 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
8038 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
8039 ting fra noen år tilbake.</p>
8040
8041 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
8042 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
8043 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
8044 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
8045 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
8046 Island</a>.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
8047 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
8048 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
8049 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
8050 Norge AS</a> og
8051 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
8052 A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
8053
8054 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
8055 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
8056 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited".  Jeg har ikke klart
8057 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
8058 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
8059 <a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
8060 om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
8061
8062       </div>
8063       <div class="tags">
8064
8065
8066         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8067
8068
8069       </div>
8070     </div>
8071     <div class="padding"></div>
8072
8073     <div class="entry">
8074       <div class="title">
8075         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
8076       </div>
8077       <div class="date">
8078         23rd April 2009
8079       </div>
8080       <div class="body">
8081         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
8082 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
8083 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
8084 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
8085 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
8086 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
8087
8088 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
8089 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
8090 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
8091 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
8092 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
8093 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
8094 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
8095 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
8096 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
8097 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
8098 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
8099 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
8100 som kunde.</p>
8101
8102 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
8103 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
8104 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
8105 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
8106 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
8107 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
8108 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
8109
8110       </div>
8111       <div class="tags">
8112
8113
8114         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
8115
8116
8117       </div>
8118     </div>
8119     <div class="padding"></div>
8120
8121     <div class="entry">
8122       <div class="title">
8123         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</a>
8124       </div>
8125       <div class="date">
8126         23rd April 2009
8127       </div>
8128       <div class="body">
8129         <p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
8130 melder</a> at
8131 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
8132 og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
8133 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
8134 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
8135 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
8136 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
8137 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
8138 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
8139 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
8140 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
8141 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
8142 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
8143 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det
8144 fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p>
8145
8146 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
8147 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
8148 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
8149 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p>
8150
8151 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
8152 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
8153 fortløpende.</p>
8154
8155
8156       </div>
8157       <div class="tags">
8158
8159
8160         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
8161
8162
8163       </div>
8164     </div>
8165     <div class="padding"></div>
8166
8167     <div class="entry">
8168       <div class="title">
8169         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</a>
8170       </div>
8171       <div class="date">
8172         17th April 2009
8173       </div>
8174       <div class="body">
8175         <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
8176 <a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
8177 deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
8178 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
8179 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
8180 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
8181 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
8182 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
8183 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
8184 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
8185 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
8186 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
8187 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
8188 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
8189 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
8190 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p>
8191
8192       </div>
8193       <div class="tags">
8194
8195
8196         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
8197
8198
8199       </div>
8200     </div>
8201     <div class="padding"></div>
8202
8203     <div class="entry">
8204       <div class="title">
8205         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html">Reprap-bygging i påsken</a>
8206       </div>
8207       <div class="date">
8208         12th April 2009
8209       </div>
8210       <div class="body">
8211         <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
8212 til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske.
8213 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
8214 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
8215 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
8216 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
8217 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
8218 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
8219 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
8220 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
8221 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p>
8222
8223 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
8224 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
8225 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
8226 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
8227 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
8228 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
8229 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
8230 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p>
8231
8232 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
8233 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
8234 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
8235 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
8236 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
8237 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
8238 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
8239 <a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
8240 forumposting</a> viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
8241 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk.  Mange
8242 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
8243 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
8244 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
8245 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
8246 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
8247 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
8248 <a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre
8249 venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
8250 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
8251 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
8252 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
8253 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
8254 <a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og
8255 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
8256 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
8257 <a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a>
8258 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
8259 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
8260 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
8261 <a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a>
8262 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
8263 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p>
8264
8265       </div>
8266       <div class="tags">
8267
8268
8269         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
8270
8271
8272       </div>
8273     </div>
8274     <div class="padding"></div>
8275
8276     <div class="entry">
8277       <div class="title">
8278         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</a>
8279       </div>
8280       <div class="date">
8281         10th April 2009
8282       </div>
8283       <div class="body">
8284         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
8285 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
8286 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a>
8287 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
8288 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
8289 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
8290 <a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
8291 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>,
8292 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p>
8293
8294 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
8295 <a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
8296 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>.  Mon tro om
8297 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
8298 rettet mot seg.</p>
8299
8300       </div>
8301       <div class="tags">
8302
8303
8304         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8305
8306
8307       </div>
8308     </div>
8309     <div class="padding"></div>
8310
8311     <div class="entry">
8312       <div class="title">
8313         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Recording_video_from_cron_using_VLC.html">Recording video from cron using VLC</a>
8314       </div>
8315       <div class="date">
8316          5th April 2009
8317       </div>
8318       <div class="body">
8319         <p>One think I have wanted to figure out for a along time is how to
8320 run vlc from cron to do recording of video streams on the net.  The
8321 task is trivial with mplayer, but I do not really trust the security
8322 of mplayer (it crashes too often on strange input), and thus prefer
8323 vlc.  I finally found a way to do it today.  I spent an hour or so
8324 searching the web for recipes and reading the documentation.  The
8325 hardest part was to get rid of the GUI window, but after finding the
8326 dummy interface, the command line finally presented itself:</p>
8327
8328 <blockquote><pre>URL=http://www.ping.uio.no/video/rms-oslo_2009.ogg
8329 SAVEFILE=rms.ogg
8330 DISPLAY= vlc -q $URL \
8331   --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \
8332   --intf=dummy</pre></blockquote>
8333
8334 <p>The command stream the URL and store it in the SAVEFILE by
8335 duplicating the output stream to "nodisplay" and the file, using the
8336 dummy interface.  The dummy interface and the nodisplay output make
8337 sure no X interface is needed.</p>
8338
8339 <p>The cron job then need to start this job with the appropriate URL
8340 and file name to save, sleep for the duration wanted, and then kill
8341 the vlc process with SIGTERM.  Here is a complete script
8342 <tt>vlc-record</tt> to use from <tt>at</tt> or <tt>cron</tt>:</p>
8343
8344 <blockquote><pre>#!/bin/sh
8345 set -e
8346 URL="$1"
8347 SAVEFILE="$2"
8348 DURATION="$3"
8349 DISPLAY= vlc -q "$URL" \
8350   --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \
8351   --intf=dummy < /dev/null > /dev/null 2>&1 &
8352 pid=$!
8353 sleep $DURATION
8354 kill $pid
8355 wait $pid</pre></blockquote>
8356
8357       </div>
8358       <div class="tags">
8359
8360
8361         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
8362
8363
8364       </div>
8365     </div>
8366     <div class="padding"></div>
8367
8368     <div class="entry">
8369       <div class="title">
8370         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html">Standardize on protocols and formats, not vendors and applications</a>
8371       </div>
8372       <div class="date">
8373         30th March 2009
8374       </div>
8375       <div class="body">
8376         <p>Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
8377 very good one to form a long lived computer infrastructure.  It is the
8378 simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
8379 open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
8380 Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
8381 thus one want to make it easy to change application and vendor, while
8382 avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
8383 application.</p>
8384
8385 <p>This approach make it possible to replace the client applications
8386 independently of the server applications.  One can even allow users to
8387 use several different applications as long as they handle the selected
8388 protocol and format.  In the normal case, only one client application
8389 is recommended and users only get help if they choose to use this
8390 application, but those that want to deviate from the easy path are not
8391 blocked from doing so.</p>
8392
8393 <p>It also allow us to replace the server side without forcing the
8394 users to replace their applications, and thus allow us to select the
8395 best server implementation at any moment, when scale and resouce
8396 requirements change.</p>
8397
8398 <p>I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
8399 open formats, but I would never recommend standardizing on a single
8400 application that do not use open network protocol or open formats.</p>
8401
8402       </div>
8403       <div class="tags">
8404
8405
8406         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
8407
8408
8409       </div>
8410     </div>
8411     <div class="padding"></div>
8412
8413     <div class="entry">
8414       <div class="title">
8415         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html">Returning from Skolelinux developer gathering</a>
8416       </div>
8417       <div class="date">
8418         29th March 2009
8419       </div>
8420       <div class="body">
8421         <p>I'm sitting on the train going home from this weekends Debian
8422 Edu/Skolelinux development gathering.  I got a bit done tuning the
8423 desktop, and looked into the dynamic service location protocol
8424 implementation avahi.  It look like it could be useful for us.  Almost
8425 30 people participated, and I believe it was a great environment to
8426 get to know the Skolelinux system.  Walter Bender, involved in the
8427 development of the Sugar educational platform, presented his stuff and
8428 also helped me improve my OLPC installation.  He also showed me that
8429 his Turtle Art application can be used in standalone mode, and we
8430 agreed that I would help getting it packaged for Debian.  As a
8431 standalone application it would be great for Debian Edu.  We also
8432 tried to get the video conferencing working with two OLPCs, but that
8433 proved to be too hard for us.  The application seem to need more work
8434 before it is ready for me.  I look forward to getting home and relax
8435 now. :)</p>
8436
8437       </div>
8438       <div class="tags">
8439
8440
8441         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8442
8443
8444       </div>
8445     </div>
8446     <div class="padding"></div>
8447
8448     <div class="entry">
8449       <div class="title">
8450         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html">Time for new  LDAP schemas replacing RFC 2307?</a>
8451       </div>
8452       <div class="date">
8453         29th March 2009
8454       </div>
8455       <div class="body">
8456         <p>The state of standardized LDAP schemas on Linux is far from
8457 optimal.  There is RFC 2307 documenting one way to store NIS maps in
8458 LDAP, and a modified version of this normally called RFC 2307bis, with
8459 some modifications to be compatible with Active Directory.  The RFC
8460 specification handle the content of a lot of system databases, but do
8461 not handle DNS zones and DHCP configuration.</p>
8462
8463 <p>In <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu/Skolelinux</a>,
8464 we would like to store information about users, SMB clients/hosts,
8465 filegroups, netgroups (users and hosts), DHCP and DNS configuration,
8466 and LTSP configuration in LDAP.  These objects have a lot in common,
8467 but with the current LDAP schemas it is not possible to have one
8468 object per entity.  For example, one need to have at least three LDAP
8469 objects for a given computer, one with the SMB related stuff, one with
8470 DNS information and another with DHCP information.  The schemas
8471 provided for DNS and DHCP are impossible to combine into one LDAP
8472 object.  In addition, it is impossible to implement quick queries for
8473 netgroup membership, because of the way NIS triples are implemented.
8474 It just do not scale.  I believe it is time for a few RFC
8475 specifications to cleam up this mess.</p>
8476
8477 <p>I would like to have one LDAP object representing each computer in
8478 the network, and this object can then keep the SMB (ie host key), DHCP
8479 (mac address/name) and DNS (name/IP address) settings in one place.
8480 It need to be efficently stored to make sure it scale well.</p>
8481
8482 <p>I would also like to have a quick way to map from a user or
8483 computer and to the net group this user or computer is a member.</p>
8484
8485 <p>Active Directory have done a better job than unix heads like myself
8486 in this regard, and the unix side need to catch up.  Time to start a
8487 new IETF work group?</p>
8488
8489       </div>
8490       <div class="tags">
8491
8492
8493         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8494
8495
8496       </div>
8497     </div>
8498     <div class="padding"></div>
8499
8500     <div class="entry">
8501       <div class="title">
8502         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
8503       </div>
8504       <div class="date">
8505         28th March 2009
8506       </div>
8507       <div class="body">
8508         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
8509 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
8510 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
8511 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
8512 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
8513 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
8514 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
8515 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
8516 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
8517 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
8518 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
8519 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
8520 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
8521 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
8522 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
8523 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
8524 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
8525 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
8526 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
8527 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
8528 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
8529 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
8530 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
8531 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
8532 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
8533 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
8534
8535 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
8536 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
8537 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
8538 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
8539 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
8540 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
8541 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
8542 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
8543 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
8544 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
8545 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
8546 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
8547 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
8548 unngå dette dumme.</p>
8549
8550 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
8551 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
8552 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
8553 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
8554 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
8555 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
8556 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
8557 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
8558
8559 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
8560 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
8561 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
8562 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
8563 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
8564 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
8565 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
8566 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
8567 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
8568 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
8569 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
8570 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
8571 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
8572 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
8573 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
8574 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
8575 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
8576 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
8577 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
8578 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
8579 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
8580 den måten.</p>
8581
8582 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
8583 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
8584 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
8585 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
8586 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
8587 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
8588 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
8589 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
8590 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
8591 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
8592 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
8593 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
8594 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
8595 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
8596
8597 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
8598 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
8599 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
8600 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
8601 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
8602 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
8603 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
8604 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
8605 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
8606
8607       </div>
8608       <div class="tags">
8609
8610
8611         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
8612
8613
8614       </div>
8615     </div>
8616     <div class="padding"></div>
8617
8618     <div class="entry">
8619       <div class="title">
8620         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a>
8621       </div>
8622       <div class="date">
8623         19th March 2009
8624       </div>
8625       <div class="body">
8626         <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
8627 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
8628 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
8629 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
8630 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
8631 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
8632 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
8633 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
8634 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
8635 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
8636 har nok kraft til å få hele akslingen til å
8637 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
8638 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
8639 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
8640 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
8641 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
8642 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
8643 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
8644 må strammes skikkelig til før første
8645 utskrift.</p>
8646
8647 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
8648 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
8649 limingen, som
8650 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
8651 på reprap-wikien</a>.  Er blitt tipset om svart superlim som er
8652 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
8653 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
8654 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
8655 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
8656 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
8657
8658       </div>
8659       <div class="tags">
8660
8661
8662         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
8663
8664
8665       </div>
8666     </div>
8667     <div class="padding"></div>
8668
8669     <div class="entry">
8670       <div class="title">
8671         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a>
8672       </div>
8673       <div class="date">
8674         15th March 2009
8675       </div>
8676       <div class="body">
8677         <p>Jeg kom over bloggposten
8678 "<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
8679 and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
8680 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
8681 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
8682 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
8683
8684       </div>
8685       <div class="tags">
8686
8687
8688         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8689
8690
8691       </div>
8692     </div>
8693     <div class="padding"></div>
8694
8695     <div class="entry">
8696       <div class="title">
8697         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
8698       </div>
8699       <div class="date">
8700         12th March 2009
8701       </div>
8702       <div class="body">
8703         <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
8704 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
8705 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
8706 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
8707 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
8708 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
8709 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
8710 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
8711 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
8712 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
8713 delen jeg mangler på denne.</p>
8714
8715 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
8716 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
8717 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
8718 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
8719 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
8720 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
8721 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
8722 beskrevet på
8723 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
8724 om PC-strømforsyninger</a>.  Jeg møtte også et annet problem med
8725 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
8726 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
8727 vha. et Google-søk
8728 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
8729 meg</A> om at en nedgradering
8730 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
8731 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
8732 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
8733 reprap-en kvikner til.</p>
8734
8735       </div>
8736       <div class="tags">
8737
8738
8739         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
8740
8741
8742       </div>
8743     </div>
8744     <div class="padding"></div>
8745
8746     <div class="entry">
8747       <div class="title">
8748         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
8749       </div>
8750       <div class="date">
8751         11th March 2009
8752       </div>
8753       <div class="body">
8754         <p>I går
8755 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a>
8756 NUUGs videogruppe
8757 <a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med
8758 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">åpne
8759 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
8760 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
8761 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
8762 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
8763 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
8764 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
8765 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
8766
8767 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
8768 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
8769 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
8770 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
8771 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
8772 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.</p>
8773
8774 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
8775 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
8776 religiøst sludder, fra
8777 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720">vandring
8778 i jerusalem</a> via
8779 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779">religiøst
8780 vinklede nyheter</a> til
8781 <a
8782 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077">kreasjonisk
8783 retorikk</a>, men også fine
8784 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407">dokumentarer
8785 om redningsselskapet</a> og
8786 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204">interessante
8787 tegneserieanmeldelser</a>.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
8788 er
8789
8790 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556">jul
8791 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
8792 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
8793
8794       </div>
8795       <div class="tags">
8796
8797
8798         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
8799
8800
8801       </div>
8802     </div>
8803     <div class="padding"></div>
8804
8805     <div class="entry">
8806       <div class="title">
8807         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
8808       </div>
8809       <div class="date">
8810          6th March 2009
8811       </div>
8812       <div class="body">
8813         <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
8814 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
8815 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
8816 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
8817 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>.  Jeg er veldig
8818 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
8819 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
8820 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
8821 i denne sammenhengen.</p>
8822
8823       </div>
8824       <div class="tags">
8825
8826
8827         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
8828
8829
8830       </div>
8831     </div>
8832     <div class="padding"></div>
8833
8834     <div class="entry">
8835       <div class="title">
8836         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
8837       </div>
8838       <div class="date">
8839          5th March 2009
8840       </div>
8841       <div class="body">
8842         <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
8843 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
8844 2009</a> å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
8845 å dømme blir det disse 9:</p>
8846
8847 <ul>
8848
8849 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med
8850   Jon "maddog" Hall</li>
8851 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
8852 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
8853   technology used" med Andy Allan </li>
8854 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
8855 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen</li>
8856 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
8857 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
8858   source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra
8859   JavaBin-miljøet</li>
8860 <li>"G(et)it Nå!" med Marcus Ramberg</li>
8861 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
8862   Trachtenberg</li>
8863
8864 </ul>
8865
8866 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
8867 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
8868 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
8869 stort.</p>
8870
8871       </div>
8872       <div class="tags">
8873
8874
8875         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8876
8877
8878       </div>
8879     </div>
8880     <div class="padding"></div>
8881
8882     <div class="entry">
8883       <div class="title">
8884         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">Checking server hardware support status for Dell, HP and IBM servers</a>
8885       </div>
8886       <div class="date">
8887         28th February 2009
8888       </div>
8889       <div class="body">
8890         <p>At work, we have a few hundred Linux servers, and with that amount
8891 of hardware it is important to keep track of when the hardware support
8892 contract expire for each server.  We have a machine (and service)
8893 register, which until recently did not contain much useful besides the
8894 machine room location and contact information for the system owner for
8895 each machine.  To make it easier for us to track support contract
8896 status, I've recently spent time on extending the machine register to
8897 include information about when the support contract expire, and to tag
8898 machines with expired contracts to make it easy to get a list of such
8899 machines.  I extended a perl script already being used to import
8900 information about machines into the register, to also do some screen
8901 scraping off the sites of Dell, HP and IBM (our majority of machines
8902 are from these vendors), and automatically check the support status
8903 for the relevant machines.  This make the support status information
8904 easily available and I hope it will make it easier for the computer
8905 owner to know when to get new hardware or renew the support contract.
8906 The result of this work documented that 27% of the machines in the
8907 registry is without a support contract, and made it very easy to find
8908 them.  27% might seem like a lot, but I see it more as the case of us
8909 using machines a bit longer than the 3 years a normal support contract
8910 last, to have test machines and a platform for less important
8911 services.  After all, the machines without a contract are working fine
8912 at the moment and the lack of contract is only a problem if any of
8913 them break down.  When that happen, we can either fix it using spare
8914 parts from other machines or move the service to another old
8915 machine.</p>
8916
8917 <p>I believe the code for screen scraping the Dell site was originally
8918 written by Trond Hasle Amundsen, and later adjusted by me and Morten
8919 Werner Forsbring.  The HP scraping was written by me after reading a
8920 nice article in ;login: about how to use WWW::Mechanize, and the IBM
8921 scraping was written by me based on the Dell code.  I know the HTML
8922 parsing could be done using nice libraries, but did not want to
8923 introduce more dependencies.  This is the current incarnation:</p>
8924
8925 <pre>
8926 use LWP::Simple;
8927 use POSIX;
8928 use WWW::Mechanize;
8929 use Date::Parse;
8930 [...]
8931 sub get_support_info {
8932     my ($machine, $model, $serial, $productnumber) = @_;
8933     my $str;
8934
8935     if ( $model =~ m/^Dell / ) {
8936         # fetch website from Dell support
8937         my $url = "http://support.euro.dell.com/support/topics/topic.aspx/emea/shared/support/my_systems_info/no/details?c=no&amp;cs=nodhs1&amp;l=no&amp;s=dhs&amp;ServiceTag=$serial";
8938         my $webpage = get($url);
8939         return undef unless ($webpage);
8940
8941         my $daysleft = -1;
8942         my @lines = split(/\n/, $webpage);
8943         foreach my $line (@lines) {
8944             next unless ($line =~ m/Beskrivelse/);
8945             $line =~ s/&lt;[^>]+?>/;/gm;
8946             $line =~ s/^.+?;(Beskrivelse;)/$1/;
8947
8948             my @f = split(/\;/, $line);
8949             @f = @f[13 .. $#f];
8950             my $lastend = "";
8951             while ($f[3] eq "DELL") {
8952                 my ($type, $startstr, $endstr, $days) = @f[0, 5, 7, 10];
8953
8954                 my $start = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
8955                                             localtime(str2time($startstr)));
8956                 my $end = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
8957                                           localtime(str2time($endstr)));
8958                 $str .= "$type $start -> $end ";
8959                 @f = @f[14 .. $#f];
8960                 $lastend = $end if ($end gt $lastend);
8961             }
8962             my $today = POSIX::strftime("%Y-%m-%d", localtime(time));
8963             tag_machine_unsupported($machine)
8964                 if ($lastend lt $today);
8965         }
8966     } elsif ( $model =~ m/^HP / ) {
8967         my $mech = WWW::Mechanize->new();
8968         my $url =
8969             'http://www1.itrc.hp.com/service/ewarranty/warrantyInput.do';
8970         $mech->get($url);
8971         my $fields = {
8972             'BODServiceID' => 'NA',
8973             'RegisteredPurchaseDate' => '',
8974             'country' => 'NO',
8975             'productNumber' => $productnumber,
8976             'serialNumber1' => $serial,
8977         };
8978         $mech->submit_form( form_number => 2,
8979                             fields      => $fields );
8980         # Next step is screen scraping
8981         my $content = $mech->content();
8982
8983         $content =~ s/&lt;[^>]+?>/;/gm;
8984         $content =~ s/\s+/ /gm;
8985         $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
8986         $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
8987
8988         my $today = POSIX::strftime("%Y-%m-%d", localtime(time));
8989
8990         while ($content =~ m/;Warranty Type;/) {
8991             my ($type, $status, $startstr, $stopstr) = $content =~
8992                 m/;Warranty Type;([^;]+);.+?;Status;(\w+);Start Date;([^;]+);End Date;([^;]+);/;
8993             $content =~ s/^.+?;Warranty Type;//;
8994             my $start = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
8995                                         localtime(str2time($startstr)));
8996             my $end = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
8997                                       localtime(str2time($stopstr)));
8998
8999             $str .= "$type ($status) $start -> $end ";
9000
9001             tag_machine_unsupported($machine)
9002                 if ($end lt $today);
9003         }
9004     } elsif ( $model =~ m/^IBM / ) {
9005         # This code ignore extended support contracts.
9006         my ($producttype) = $model =~ m/.*-\[(.{4}).+\]-/;
9007         if ($producttype &amp;&amp; $serial) {
9008             my $content =
9009                 get("http://www-947.ibm.com/systems/support/supportsite.wss/warranty?action=warranty&amp;brandind=5000008&amp;Submit=Submit&amp;type=$producttype&amp;serial=$serial");
9010             if ($content) {
9011                 $content =~ s/&lt;[^>]+?>/;/gm;
9012                 $content =~ s/\s+/ /gm;
9013                 $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
9014                 $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
9015
9016                 $content =~ s/^.+?;Warranty status;//;
9017                 my ($status, $end) = $content =~ m/;Warranty status;([^;]+)\s*;Expiration date;(\S+) ;/;
9018
9019                 $str .= "($status) -> $end ";
9020
9021                 my $today = POSIX::strftime("%Y-%m-%d", localtime(time));
9022                 tag_machine_unsupported($machine)
9023                     if ($end lt $today);
9024             }
9025         }
9026     }
9027     return $str;
9028 }
9029 </pre>
9030
9031 <p>Here are some examples on how to use the function, using fake
9032 serial numbers.  The information passed in as arguments are fetched
9033 from dmidecode.</p>
9034
9035 <pre>
9036 print get_support_info("hp.host", "HP ProLiant BL460c G1", "1234567890"
9037                        "447707-B21");
9038 print get_support_info("dell.host", "Dell Inc. PowerEdge 2950", "1234567");
9039 print get_support_info("ibm.host", "IBM eserver xSeries 345 -[867061X]-",
9040                        "1234567");
9041 </pre>
9042
9043 <p>I would recommend this approach for tracking support contracts for
9044 everyone with more than a few computers to administer. :)</p>
9045
9046 <p>Update 2009-03-06: The IBM page do not include extended support
9047 contracts, so it is useless in that case.  The original Dell code do
9048 not handle extended support contracts either, but has been updated to
9049 do so.</p>
9050
9051       </div>
9052       <div class="tags">
9053
9054
9055         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9056
9057
9058       </div>
9059     </div>
9060     <div class="padding"></div>
9061
9062     <div class="entry">
9063       <div class="title">
9064         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_bar_codes_at_a_computing_center.html">Using bar codes at a computing center</a>
9065       </div>
9066       <div class="date">
9067         20th February 2009
9068       </div>
9069       <div class="body">
9070         <p>At work with the University of Oslo, we have several hundred computers
9071 in our computing center.  This give us a challenge in tracking the
9072 location and cabling of the computers, when they are added, moved and
9073 removed.  Some times the location register is not updated when a
9074 computer is inserted or moved and we then have to search the room for
9075 the "missing" computer.</p>
9076
9077 <p>In the last issue of Linux Journal, I came across a project
9078 <a href="http://www.libdmtx.org/">libdmtx</a> to write and read bar
9079 code blocks as defined in the
9080 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Data_Matrix">The Data Matrix
9081 Standard</a>.  This is bar codes that can be read with a normal
9082 digital camera, for example that on a cell phone, and several such bar
9083 codes can be read by libdmtx from one picture.  The bar code standard
9084 allow up to 2 KiB to be written in the tag.  There is another project
9085 with <a href="http://www.terryburton.co.uk/barcodewriter/">a bar code
9086 writer written in postscript</a> capable of creating such bar codes,
9087 but this was the first time I found a tool to read these bar
9088 codes.</p>
9089
9090 <p>It occurred to me that this could be used to tag and track the
9091 machines in our computing center.  If both racks and computers are
9092 tagged this way, we can use a picture of the rack and all its
9093 computers to detect the rack location of any computer in that rack.
9094 If we do this regularly for the entire room, we will find all
9095 locations, and can detect movements and removals.</p>
9096
9097 <p>I decided to test if this would work in practice, and picked a
9098 random rack and tagged all the machines with their names.  Next, I
9099 took pictures with my digital camera, and gave the dmtxread program
9100 these JPEG pictures to see how many tags it could read.  This worked
9101 fairly well.  If the pictures was well focused and not taken from the
9102 side, all tags in the image could be read.  Because of limited space
9103 between the racks, I was unable to get a good picture of the entire
9104 rack, but could without problem read all tags from a picture covering
9105 about half the rack.  I had to limit the search time used by dmtxread
9106 to 60000 ms to make sure it terminated in a reasonable time frame.</p>
9107
9108 <p>My conclusion is that this could work, and we should probably look
9109 at adjusting our computer tagging procedures to use bar codes for
9110 easier automatic tracking of computers.</p>
9111
9112       </div>
9113       <div class="tags">
9114
9115
9116         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9117
9118
9119       </div>
9120     </div>
9121     <div class="padding"></div>
9122
9123     <div class="entry">
9124       <div class="title">
9125         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
9126       </div>
9127       <div class="date">
9128         11th February 2009
9129       </div>
9130       <div class="body">
9131         <p>Jeg ble glad for å se under
9132 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens
9133 medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
9134 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
9135 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
9136 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
9137 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
9138 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
9139 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
9140 webserver og komprimert.</p>
9141
9142       </div>
9143       <div class="tags">
9144
9145
9146         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
9147
9148
9149       </div>
9150     </div>
9151     <div class="padding"></div>
9152
9153     <div class="entry">
9154       <div class="title">
9155         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html">Min reprap tar sakte form</a>
9156       </div>
9157       <div class="date">
9158          3rd February 2009
9159       </div>
9160       <div class="body">
9161         <p>Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
9162 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
9163 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
9164 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
9165 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
9166 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
9167 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
9168 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  </p>
9169
9170 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
9171 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
9172 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
9173 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
9174 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
9175 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
9176
9177 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
9178 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
9179 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
9180
9181 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
9182 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
9183 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
9184 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
9185 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
9186
9187 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
9188 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
9189 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
9190 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
9191 arbeidet.</p>
9192
9193       </div>
9194       <div class="tags">
9195
9196
9197         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
9198
9199
9200       </div>
9201     </div>
9202     <div class="padding"></div>
9203
9204     <div class="entry">
9205       <div class="title">
9206         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
9207       </div>
9208       <div class="date">
9209          1st February 2009
9210       </div>
9211       <div class="body">
9212         <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
9213 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
9214 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
9215 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
9216 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
9217 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
9218 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
9219 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
9220
9221 <p>I dag kom jeg over
9222 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
9223 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
9224 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
9225 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
9226 forteller videre at noen jobber med å skrive
9227 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
9228 tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
9229 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
9230 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
9231 forretningshemmeligheter framover.</p>
9232
9233       </div>
9234       <div class="tags">
9235
9236
9237         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9238
9239
9240       </div>
9241     </div>
9242     <div class="padding"></div>
9243
9244     <div class="entry">
9245       <div class="title">
9246         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
9247       </div>
9248       <div class="date">
9249         31st January 2009
9250       </div>
9251       <div class="body">
9252         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
9253 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
9254 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
9255 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
9256 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
9257 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
9258 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
9259
9260 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
9261 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
9262 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
9263 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
9264 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
9265 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
9266
9267 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
9268 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
9269 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
9270 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
9271 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
9272 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
9273 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
9274 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
9275
9276 <blockquote>
9277 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
9278
9279 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
9280 som følger:</p>
9281 <ul>
9282 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
9283 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
9284 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
9285 tid.</li>
9286 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
9287 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
9288 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
9289 å delta.</li>
9290 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
9291 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
9292 bruke den uten begresninger.</li>
9293 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
9294 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
9295 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
9296 </ul>
9297 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
9298 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
9299 produkter basert på standarden.</p>
9300 </blockquote>
9301
9302 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
9303
9304       </div>
9305       <div class="tags">
9306
9307
9308         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
9309
9310
9311       </div>
9312     </div>
9313     <div class="padding"></div>
9314
9315     <div class="entry">
9316       <div class="title">
9317         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
9318       </div>
9319       <div class="date">
9320         24th January 2009
9321       </div>
9322       <div class="body">
9323         <p>Kom over
9324 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
9325 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
9326 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
9327 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
9328 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
9329 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935.  Det må jeg si var
9330 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
9331 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
9332
9333 <p>Innlegget minner meg på
9334 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
9335 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
9336 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
9337 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
9338 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
9339 og
9340 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
9341 oppløsning.</p>
9342
9343       </div>
9344       <div class="tags">
9345
9346
9347         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9348
9349
9350       </div>
9351     </div>
9352     <div class="padding"></div>
9353
9354     <div class="entry">
9355       <div class="title">
9356         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
9357       </div>
9358       <div class="date">
9359         22nd January 2009
9360       </div>
9361       <div class="body">
9362         <p>I går publiserte
9363 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
9364 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
9365 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
9366 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
9367 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
9368 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
9369 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
9370
9371 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
9372 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
9373 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
9374 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
9375
9376       </div>
9377       <div class="tags">
9378
9379
9380         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
9381
9382
9383       </div>
9384     </div>
9385     <div class="padding"></div>
9386
9387     <div class="entry">
9388       <div class="title">
9389         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
9390       </div>
9391       <div class="date">
9392         22nd January 2009
9393       </div>
9394       <div class="body">
9395         <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
9396 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
9397 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
9398 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
9399 var involvert i
9400 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
9401 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
9402 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
9403 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
9404 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
9405 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
9406 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
9407 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
9408 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
9409 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
9410 opphavsrettsloven.</p>
9411
9412 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
9413 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
9414 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
9415 slike lesere.</p>
9416
9417 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
9418 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
9419 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
9420 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
9421 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
9422 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
9423 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
9424 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
9425 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
9426 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
9427 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
9428 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
9429 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
9430
9431 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
9432 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
9433 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
9434 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
9435 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
9436 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
9437 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
9438 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
9439 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
9440 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
9441 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
9442 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
9443 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
9444 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
9445 begresninger gjelder..  <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
9446 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
9447 de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
9448
9449 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
9450 <a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
9451 institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>.  De ser pr. i
9452 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
9453 innholdet hvis de endres):</p>
9454
9455 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
9456 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
9457 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
9458 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
9459 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
9460 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
9461 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
9462 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
9463 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
9464 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
9465 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
9466 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
9467 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
9468 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
9469 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
9470 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
9471
9472 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
9473 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
9474 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
9475 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
9476 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
9477 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
9478 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
9479 strid med kriteriene for Free Software
9480 <a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
9481 av FSF</a>,
9482 <a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
9483 Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
9484 publisert i
9485 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
9486 folder om dette</a>.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
9487 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
9488 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
9489 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
9490 og endrer på betingelsene.</p>
9491
9492       </div>
9493       <div class="tags">
9494
9495
9496         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
9497
9498
9499       </div>
9500     </div>
9501     <div class="padding"></div>
9502
9503     <div class="entry">
9504       <div class="title">
9505         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html">When web browser developers make a video player...</a>
9506       </div>
9507       <div class="date">
9508         17th January 2009
9509       </div>
9510       <div class="body">
9511         <p>As part of the work we do in <a href="http://www.nuug.no">NUUG</a>
9512 to publish video recordings of our monthly presentations, we provide a
9513 page with embedded video for easy access to the recording.  Putting a
9514 good set of HTML tags together to get working embedded video in all
9515 browsers and across all operating systems is not easy.  I hope this
9516 will become easier when the &lt;video&gt; tag is implemented in all
9517 browsers, but I am not sure.  We provide the recordings in several
9518 formats, MPEG1, Ogg Theora, H.264 and Quicktime, and want the
9519 browser/media plugin to pick one it support and use it to play the
9520 recording, using whatever embed mechanism the browser understand.
9521 There is at least four different tags to use for this, the new HTML5
9522 &lt;video&gt; tag, the &lt;object&gt; tag, the &lt;embed&gt; tag and
9523 the &lt;applet&gt; tag.  All of these take a lot of options, and
9524 finding the best options is a major challenge.</p>
9525
9526 <p>I just tested the experimental Opera browser available from <a
9527 href="http://labs.opera.com">labs.opera.com</a>, to see how it handled
9528 a &lt;video&gt; tag with a few video sources and no extra attributes.
9529 I was not very impressed.  The browser start by fetching a picture
9530 from the video stream.  Not sure if it is the first frame, but it is
9531 definitely very early in the recording.  So far, so good. Next,
9532 instead of streaming the 76 MiB video file, it start to download all
9533 of it, but do not start to play the video.  This mean I have to wait
9534 for several minutes for the downloading to finish.  When the download
9535 is done, the playing of the video do not start!  Waiting for the
9536 download, but I do not get to see the video?  Some testing later, I
9537 discover that I have to add the controls="true" attribute to be able
9538 to get a play button to pres to start the video.  Adding
9539 autoplay="true" did not help.  I sure hope this is a misfeature of the
9540 test version of Opera, and that future implementations of the
9541 &lt;video&gt; tag will stream recordings by default, or at least start
9542 playing when the download is done.</p>
9543
9544 <p>The test page I used (since changed to add more attributes) is
9545 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090113-foredrag-om-foredrag/">available
9546 from the nuug site</a>.  Will have to test it with the new Firefox
9547 too.</p>
9548
9549 <p>In the test process, I discovered a missing feature.  I was unable
9550 to find a way to get the URL of the playing video out of Opera, so I
9551 am not quite sure it picked the Ogg Theora version of the video.  I
9552 sure hope it was using the announced Ogg Theora support. :)</p>
9553
9554       </div>
9555       <div class="tags">
9556
9557
9558         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
9559
9560
9561       </div>
9562     </div>
9563     <div class="padding"></div>
9564
9565     <div class="entry">
9566       <div class="title">
9567         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form</a>
9568       </div>
9569       <div class="date">
9570         15th January 2009
9571       </div>
9572       <div class="body">
9573         <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
9574 med en norsk utgave av
9575 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
9576 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
9577 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
9578 å bruke kart og web.  <a href="http://www.fiksgatami.no">En
9579 testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
9580 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
9581 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
9582 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
9583 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
9584 til ny funksjonalitet.
9585 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
9586 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
9587 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
9588 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
9589 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
9590 med dem.  Dette blir bra.</p>
9591
9592       </div>
9593       <div class="tags">
9594
9595
9596         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9597
9598
9599       </div>
9600     </div>
9601     <div class="padding"></div>
9602
9603     <div class="entry">
9604       <div class="title">
9605         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</a>
9606       </div>
9607       <div class="date">
9608          2nd January 2009
9609       </div>
9610       <div class="body">
9611         <p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
9612 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
9613 i dag.</p>
9614
9615 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
9616 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
9617 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
9618 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
9619 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
9620 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
9621 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
9622 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
9623 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
9624 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
9625 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p>
9626
9627 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
9628 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
9629 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
9630 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
9631 bidra med sin kompetanse. :)</p>
9632
9633 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
9634 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
9635 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
9636 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
9637 slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en
9638 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
9639 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
9640 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
9641 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
9642 når rammen begynner å ta form.</p>
9643
9644 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
9645 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
9646 <a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
9647 Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
9648 <a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
9649 påstår det skulle skje i 2008.</p>
9650
9651       </div>
9652       <div class="tags">
9653
9654
9655         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
9656
9657
9658       </div>
9659     </div>
9660     <div class="padding"></div>
9661
9662     <div class="entry">
9663       <div class="title">
9664         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Software_video_mixer_on_a_USB_stick.html">Software video mixer on a USB stick</a>
9665       </div>
9666       <div class="date">
9667         28th December 2008
9668       </div>
9669       <div class="body">
9670         <p>The <a href="http://www.nuug.no/">Norwegian Unix User Group</a> is
9671 recording our montly presentation on video, and recently we have
9672 worked on improving the quality of the recordings by mixing the slides
9673 directly with the video stream.  For this, we use the
9674 <a href="http://dvswitch.alioth.debian.org/">dvswitch</a> package from
9675 the Debian video team.  As this require quite one computer per video
9676 source, and NUUG do not have enough laptops available, we need to
9677 borrow laptops.  And to avoid having to install extra software on
9678 these borrwed laptops, I have wrapped up all the programs needed on a
9679 bootable USB stick.  The software required is dvswitch with assosiated
9680 source, sink and mixer applications and
9681 <a href="http://www.kinodv.org/">dvgrab</a>.  To allow this setup to
9682 work without any configuration, I've patched dvswitch to use
9683 <a href="http://www.avahi.org/">avahi</a> to connect the various parts
9684 together.  And to allow us to use laptops without firewire plugs, I
9685 upgraded dvgrab to the one from Debian/unstable to get one that work
9686 with USB sources.  We have not yet tested this setup in a production
9687 setup, but I hope it will work properly, and allow us to set up a
9688 video mixer in a very short time frame.  We will need it for
9689 <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a>.</p>
9690
9691 <p><a href="http://www.nuug.no/pub/video/bin/usbstick-dvswitch.img.gz">The
9692 USB image</a> is for a 1 GB memory stick, but can be used on any
9693 larger stick as well.</p>
9694
9695       </div>
9696       <div class="tags">
9697
9698
9699         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
9700
9701
9702       </div>
9703     </div>
9704     <div class="padding"></div>
9705
9706     <div class="entry">
9707       <div class="title">
9708         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</a>
9709       </div>
9710       <div class="date">
9711         17th December 2008
9712       </div>
9713       <div class="body">
9714         <p>Jeg overvar i dag <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon</a> av arbeidet med ny
9715 programvare for <a href="http://www.reiseregningen.no/">skriving av
9716 reiseregninger</a>, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
9717 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
9718 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
9719 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
9720 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
9721 <a href="http://makingwaves.no">Making Waves</a> på oppdrag fra FAD, og
9722 kildekoden er tilgjengelig fra
9723 <a href="https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort</a>.
9724 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
9725 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
9726 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
9727 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
9728 "egenutviklet" prosjekt.</p>
9729
9730 <p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
9731 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
9732 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
9733 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
9734 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
9735 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
9736 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
9737 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
9738 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
9739 <pre><blockquote>&lt;object
9740   data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
9741   width="100%"
9742   height="100%"
9743 &gt;</blockquote></pre></p>
9744
9745 <p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
9746 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
9747 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
9748 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
9749 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
9750 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
9751 programvare, som <a href="http://www.getgnash.org/">Gnash</a> og
9752 <a href="http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec</a>.  Jeg spurte
9753 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
9754 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
9755 heller ikke testet løsningen mot disse.</p>
9756
9757 <p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
9758 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
9759 Eclipse-utvidelse i
9760 <a href="http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
9761 betautgave for Linux</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
9762 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
9763 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
9764 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
9765 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
9766 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
9767 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
9768 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
9769 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
9770 av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
9771 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
9772 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.</p>
9773
9774 <p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
9775 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
9776 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
9777 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
9778 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
9779 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
9780 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
9781 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
9782 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
9783 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
9784 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
9785 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
9786 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
9787 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
9788 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
9789 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
9790 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.</p>
9791
9792       </div>
9793       <div class="tags">
9794
9795
9796         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9797
9798
9799       </div>
9800     </div>
9801     <div class="padding"></div>
9802
9803     <div class="entry">
9804       <div class="title">
9805         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</a>
9806       </div>
9807       <div class="date">
9808         16th December 2008
9809       </div>
9810       <div class="body">
9811         <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
9812 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
9813 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
9814 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
9815 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
9816 bedre denne gangen.</p>
9817
9818 <p><a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
9819 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
9820 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
9821 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
9822 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
9823 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
9824 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
9825 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
9826 jul.</p>
9827
9828       </div>
9829       <div class="tags">
9830
9831
9832         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
9833
9834
9835       </div>
9836     </div>
9837     <div class="padding"></div>
9838
9839     <div class="entry">
9840       <div class="title">
9841         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</a>
9842       </div>
9843       <div class="date">
9844          9th December 2008
9845       </div>
9846       <div class="body">
9847         <p>NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
9848 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
9849 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
9850 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.</p>
9851
9852 <p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
9853 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
9854 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
9855 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
9856 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
9857 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
9858 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
9859 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
9860 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
9861 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
9862 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
9863 og kan melde seg på aktive@nuug.no.</p>
9864
9865       </div>
9866       <div class="tags">
9867
9868
9869         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
9870
9871
9872       </div>
9873     </div>
9874     <div class="padding"></div>
9875
9876     <div class="entry">
9877       <div class="title">
9878         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</a>
9879       </div>
9880       <div class="date">
9881          2nd December 2008
9882       </div>
9883       <div class="body">
9884         <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
9885 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
9886 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
9887 dager, hvis alt går bra.</p>
9888
9889 <p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
9890 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
9891 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
9892 bort første pakke.</p>
9893
9894       </div>
9895       <div class="tags">
9896
9897
9898         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
9899
9900
9901       </div>
9902     </div>
9903     <div class="padding"></div>
9904
9905     <div class="entry">
9906       <div class="title">
9907         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten</a>
9908       </div>
9909       <div class="date">
9910         27th November 2008
9911       </div>
9912       <div class="body">
9913         <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
9914 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
9915 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
9916 håpe det går bedre denne gangen.</p>
9917
9918 <p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
9919 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
9920 lenge alt er klart til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
9921 2009</a> i april, så er det greit.</p>
9922
9923       </div>
9924       <div class="tags">
9925
9926
9927         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
9928
9929
9930       </div>
9931     </div>
9932     <div class="padding"></div>
9933
9934     <div class="entry">
9935       <div class="title">
9936         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut</a>
9937       </div>
9938       <div class="date">
9939         26th November 2008
9940       </div>
9941       <div class="body">
9942         <p>En sak på <a href="http://www.linuxtoday.com/">Linux Today</a> om
9943 <a href="http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga</a>
9944 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
9945 minnet meg på prosjektet Aros.
9946 <a href="http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet</a> går ut på å
9947 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
9948 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
9949 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
9950 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?</p>
9951
9952       </div>
9953       <div class="tags">
9954
9955
9956         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9957
9958
9959       </div>
9960     </div>
9961     <div class="padding"></div>
9962
9963     <div class="entry">
9964       <div class="title">
9965         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html">Mens vi venter på 3D-skriveren</a>
9966       </div>
9967       <div class="date">
9968         24th November 2008
9969       </div>
9970       <div class="body">
9971         <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
9972 å få min replikator på plass, har jeg som del av
9973 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
9974 3D-skriverprosjekt</a> bestilt deler til en
9975 <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a> fra utlandet, som skal
9976 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
9977 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
9978 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
9979 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
9980 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
9981 hjemmelagede utgaven. :)</p>
9982
9983 <p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
9984 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
9985 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
9986 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
9987 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
9988 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
9989 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
9990 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
9991 håper det ikke går tapt på samme vis.</p>
9992
9993       </div>
9994       <div class="tags">
9995
9996
9997         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
9998
9999
10000       </div>
10001     </div>
10002     <div class="padding"></div>
10003
10004     <p style="text-align: right;"><a href="nuug.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
10005     <div id="sidebar">
10006
10007
10008
10009 <h2>Archive</h2>
10010 <ul>
10011
10012 <li>2013
10013 <ul>
10014
10015 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/01/">January (11)</a></li>
10016
10017 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/02/">February (9)</a></li>
10018
10019 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/03/">March (9)</a></li>
10020
10021 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/04/">April (6)</a></li>
10022
10023 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/05/">May (9)</a></li>
10024
10025 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/06/">June (10)</a></li>
10026
10027 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/07/">July (7)</a></li>
10028
10029 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/08/">August (2)</a></li>
10030
10031 </ul></li>
10032
10033 <li>2012
10034 <ul>
10035
10036 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
10037
10038 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
10039
10040 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
10041
10042 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
10043
10044 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
10045
10046 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
10047
10048 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
10049
10050 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
10051
10052 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
10053
10054 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
10055
10056 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (10)</a></li>
10057
10058 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (7)</a></li>
10059
10060 </ul></li>
10061
10062 <li>2011
10063 <ul>
10064
10065 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
10066
10067 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
10068
10069 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
10070
10071 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
10072
10073 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
10074
10075 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
10076
10077 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
10078
10079 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
10080
10081 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
10082
10083 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
10084
10085 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
10086
10087 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
10088
10089 </ul></li>
10090
10091 <li>2010
10092 <ul>
10093
10094 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
10095
10096 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
10097
10098 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
10099
10100 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
10101
10102 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
10103
10104 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
10105
10106 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
10107
10108 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
10109
10110 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
10111
10112 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
10113
10114 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
10115
10116 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
10117
10118 </ul></li>
10119
10120 <li>2009
10121 <ul>
10122
10123 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
10124
10125 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
10126
10127 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
10128
10129 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
10130
10131 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
10132
10133 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
10134
10135 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
10136
10137 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
10138
10139 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
10140
10141 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
10142
10143 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
10144
10145 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
10146
10147 </ul></li>
10148
10149 <li>2008
10150 <ul>
10151
10152 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
10153
10154 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
10155
10156 </ul></li>
10157
10158 </ul>
10159
10160
10161
10162 <h2>Tags</h2>
10163 <ul>
10164
10165  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
10166
10167  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
10168
10169  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
10170
10171  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (4)</a></li>
10172
10173  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (7)</a></li>
10174
10175  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
10176
10177  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
10178
10179  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (84)</a></li>
10180
10181  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (138)</a></li>
10182
10183  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (10)</a></li>
10184
10185  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (10)</a></li>
10186
10187  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
10188
10189  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (212)</a></li>
10190
10191  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (21)</a></li>
10192
10193  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
10194
10195  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (12)</a></li>
10196
10197  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (11)</a></li>
10198
10199  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (37)</a></li>
10200
10201  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram">isenkram (7)</a></li>
10202
10203  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (18)</a></li>
10204
10205  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
10206
10207  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (6)</a></li>
10208
10209  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
10210
10211  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (25)</a></li>
10212
10213  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (234)</a></li>
10214
10215  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (153)</a></li>
10216
10217  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (8)</a></li>
10218
10219  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
10220
10221  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (44)</a></li>
10222
10223  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (65)</a></li>
10224
10225  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
10226
10227  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
10228
10229  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
10230
10231  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (7)</a></li>
10232
10233  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
10234
10235  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
10236
10237  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
10238
10239  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (29)</a></li>
10240
10241  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
10242
10243  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (4)</a></li>
10244
10245  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (43)</a></li>
10246
10247  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (3)</a></li>
10248
10249  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (7)</a></li>
10250
10251  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (15)</a></li>
10252
10253  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (1)</a></li>
10254
10255  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (7)</a></li>
10256
10257  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (38)</a></li>
10258
10259  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
10260
10261  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (26)</a></li>
10262
10263 </ul>
10264
10265
10266     </div>
10267     <p style="text-align: right">
10268  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.6</a>
10269 </p>
10270
10271   </body>
10272 </html>