blog/data/2012-03-12-skolelinux-kaare-nordby.txt

   1 Title: Skolelinux-intervju: Kåre Nordby
   2 Tags: norsk, debian edu, intervju
   3 Date: 2012-03-12 21:30
   4
   5 <p>I serien med intervjuer av folk i
   6 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet,</p> har
   7 jeg nå fått nylig valgte styremedlem i foreningen
   8 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
   9 Skolen</a> og daglig leder i
  10 <ahref="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a> til å si noen
  11 ord.  Det bør nevnes at jeg er styremedlem i Skolelinux Drift AS og
  12 styreleder i selskapets hovedeier
  13 <a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/">SLX Debian
  14 Labs</a>, og kjenner Kåre den veien.
  15
  16 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
  17
  18 <p>Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
  19 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
  20 Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
  21 FRiSK.  Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
  22 eierne i Skolelinux Drift).  Før det var jeg daglig leder i et eget 7
  23 manns konsulent selskap som også startet med open source mot
  24 slutten.</p>
  25
  26 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
  27
  28 <p>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro.  Men jeg
  29 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
  30 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
  31 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
  32 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
  33 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
  34 admin-siden).</p>
  35
  36 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
  37
  38 <p>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
  39 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i
  40 klasserommet. Lengre levetid på PC'er.  Store besparelser på HW og
  41 drift. Og så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes
  42 jeg også at mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette
  43 er ofte en smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra
  44 før.</p>
  45
  46 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
  47
  48 <p>For lite kjentskap til løsningen. Noen ganger for dårlig
  49 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
  50 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
  51 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
  52 HW/infrastruktur leverandørene til fylkes-/kommuner som tilbyr denne
  53 plattformen. Skal dette endre seg så må kommunene selv sette slike
  54 krav til leverandørene.</p>
  55
  56 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
  57
  58 <p></p>
  59
  60 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
  61 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
  62
  63 <p>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian
  64 Edu/Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler.  Vi må få bedre frem
  65 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
  66 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene).  Dette gjøres
  67 mange steder.  Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
  68 Windows/MAC bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
  69 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
  70 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
  71 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
  72 potensielle brukere/driftere for å ta i bruk noe nytt. Fremveksten av
  73 mobile brukere og nettbrett går i vår favør.  Brukerne blir kjent og
  74 vant til flere nye OS/brukergrensesnitt. Så bør Community jobbe videre
  75 med å integrere flere nye klienttyper, som ultra lav kostklienter og
  76 nettbrett (blant annet open source alternativet med - Mer OSog KDE
  77 Active Plasma).</p>