blog/tags/nuug/nuug.rss

   1 <?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
   2 <rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/'>
   3         <channel>
   4                 <title>Petter Reinholdtsen - Entries tagged nuug</title>
   5                 <description>Entries tagged nuug</description>
   6                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
   7
   8
   9         <item>
  10                 <title>OOXML og standardisering</title>
  11                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html</link>
  12                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html</guid>
  13                 <pubDate>Wed, 25 Jul 2012 21:10:00 +0200</pubDate>
  14                 <description>&lt;p&gt;DIFI har
  15 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html&quot;&gt;en
  16 høring gående&lt;/a&gt; om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
  17 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
  18 OOXML.  I den anledning minnes jeg
  19 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf&quot;&gt;notatet
  20 FAD skrev&lt;/a&gt; da versjon 2 av standardkatalogen var under
  21 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
  22 frie og åpne standarder.&lt;/p&gt;
  23
  24 &lt;p&gt;Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
  25 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
  26 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
  27 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
  28 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
  29 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
  30 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
  31 henhold til ISO-spesifikasjonen.&lt;/p&gt;
  32
  33 &lt;p&gt;ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
  34 kommentaren er oppdatert) i følge
  35 &lt;a href=&quot;http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml&quot;&gt;Inigo
  36 Surguy&lt;/a&gt; feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
  37 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
  38 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
  39 selv, men ser at
  40 &lt;a href=&quot;http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124&quot;&gt;Microsoft
  41 har laget en validator&lt;/a&gt; som jeg ikke kan teste da den kun er
  42 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
  43 &lt;a href=&quot;http://code.google.com/p/officeotron/&quot;&gt;Office-O-Tron&lt;/A&gt; som
  44 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
  45 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
  46 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
  47 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
  48 gyldige ISO OOXML-dokumenter.&lt;/p&gt;
  49 </description>
  50         </item>
  51
  52         <item>
  53                 <title>Free Culture in Norwegian - 5 chapters done, 74 percent left to do</title>
  54                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html</link>
  55                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html</guid>
  56                 <pubDate>Sat, 21 Jul 2012 20:00:00 +0200</pubDate>
  57                 <description>&lt;p&gt;I reported earlier that I am working on
  58 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html&quot;&gt;a
  59 norwegian version&lt;/a&gt; of the book
  60 &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt; by Lawrence Lessig.
  61 Progress is good, and yesterday I got a major contribution from Anders
  62 Hagen Jarmund completing chapter six.  The source files as well as a
  63 PDF and EPUB version of this book are available from
  64 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;github&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
  65
  66 &lt;p&gt;I am happy to report that the draft for the first two chapters
  67 (preface, introduction) is complete, and three other chapters are also
  68 completely translated.  This completes 26 percent of the number of
  69 strings (equivalent to paragraphs) in the book, and there is thus 74
  70 percent left to translate.  A graph of the progress is present at the
  71 bottom of the github project page.  There is still room for more
  72 contributors.  Get in touch or send github pull requests with fixes if
  73 you got time and are willing to help make this book make it to
  74 print. :)&lt;/p&gt;
  75
  76 &lt;p&gt;The book translation framework could also be a good basis for other
  77 translations, if you want the book to be available in your
  78 language.&lt;/p&gt;
  79 </description>
  80         </item>
  81
  82         <item>
  83                 <title>Call for help from docbook expert to tag Free Culture by Lawrence Lessig</title>
  84                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Call_for_help_from_docbook_expert_to_tag_Free_Culture_by_Lawrence_Lessig.html</link>
  85                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Call_for_help_from_docbook_expert_to_tag_Free_Culture_by_Lawrence_Lessig.html</guid>
  86                 <pubDate>Mon, 16 Jul 2012 22:50:00 +0200</pubDate>
  87                 <description>&lt;p&gt;I am currently working on a
  88 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html&quot;&gt;project
  89 to translate&lt;/a&gt; the book
  90 &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt; by Lawrence Lessig
  91 to Norwegian.  And the source we base our translation on is the
  92 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/DocBook&quot;&gt;docbook&lt;/a&gt; version, to
  93 allow us to use po4a and .po files to handle the translation, and for
  94 this to work well the docbook source document need to be properly
  95 tagged.  The source files of this project is available from
  96 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;github&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
  97
  98 &lt;p&gt;The problem is that the docbook source have flaws, and we have
  99 no-one involved in the project that is a docbook expert.  Is there a
 100 docbook expert somewhere that is interested in helping us create a
 101 well tagged docbook version of the book, and adjust our build process
 102 for the PDF, EPUB and HTML version of the book?  This will provide a
 103 well tagged English version (our source document), and make it a lot
 104 easier for us to create a good Norwegian version.  If you can and want
 105 to help, please get in touch with me or fork the github project and
 106 send pull requests with fixes. :)&lt;/p&gt;
 107 </description>
 108         </item>
 109
 110         <item>
 111                 <title>Fri programvare - &quot;fri&quot; som i &quot;talefrihet&quot;, ikke som i &quot;fri bar&quot;</title>
 112                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html</link>
 113                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html</guid>
 114                 <pubDate>Sun, 15 Jul 2012 21:20:00 +0200</pubDate>
 115                 <description>&lt;p&gt;Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
 116 «&lt;a href=&quot;http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en&quot;&gt;Free Software,
 117 &quot;free&quot; as in &quot;free speech&quot;, not as in &quot;free beer&quot;&lt;/a&gt;».  Men det er
 118 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
 119 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
 120 programvare, &quot;fri&quot; som i &quot;talefrihet&quot;, ikke som &quot;gratis øl&quot;», og det
 121 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
 122 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html&quot;&gt;igang
 123 med å oversette&lt;/a&gt; &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt;
 124 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
 125 oversettelse.&lt;/p&gt;
 126
 127 &lt;p&gt;Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
 128 fokusere på det kjente norske uttrykket &quot;fri bar&quot;.  Dermed blir
 129 oversettelsen «Fri programvare - &quot;fri&quot; som i &quot;talefrihet&quot;, ikke som i
 130 &quot;fri bar&quot;».&lt;/p&gt;
 131
 132 &lt;p&gt;Noen som har bedre forslag?&lt;/p&gt;
 133
 134 &lt;p&gt;Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
 135 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
 136 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf&quot;&gt;NUUGs
 137 lille folder om temaet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
 138 </description>
 139         </item>
 140
 141         <item>
 142                 <title>Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</title>
 143                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html</link>
 144                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html</guid>
 145                 <pubDate>Wed, 11 Jul 2012 09:00:00 +0200</pubDate>
 146                 <description>&lt;p&gt;Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
 147 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
 148 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
 149 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
 150 representanter fikk en norsk utgave av boken
 151 &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt; av Lawrence Lessig
 152 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
 153 prioritere utvikling i
 154 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-prosjektet i
 155 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
 156 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
 157 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
 158 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
 159 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
 160 i debatten.&lt;/p&gt;
 161
 162 &lt;p&gt;Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
 163 trykking med en av de mange
 164 &lt;a href=&quot;http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel&quot;&gt;trykk på
 165 forespørsel&lt;/a&gt;-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
 166 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
 167 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
 168 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
 169 &lt;a href=&quot;http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/&quot;&gt;Eirik
 170 Newth&lt;/a&gt; og
 171 &lt;a href=&quot;http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html&quot;&gt;Espen
 172 Andersen&lt;/a&gt; om erfaringene med selvpublisering og trykk på
 173 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
 174 &lt;a href=&quot;http://www.lulu.com/&quot;&gt;Lulu&lt;/a&gt; er en grei leverandør av
 175 trykketjenester til prosjektet.&lt;/p&gt;
 176
 177 &lt;p&gt;Jeg har satt opp
 178 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;et
 179 Github-prosjekt&lt;/a&gt; for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
 180 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
 181 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
 182 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
 183 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
 184 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
 185 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
 186 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
 187 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
 188 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
 189 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
 190 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
 191 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
 192 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
 193 gjennomføre oversettelsen.&lt;/p&gt;
 194
 195 &lt;p&gt;Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
 196 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
 197 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
 198 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
 199 det blir i størrelsen 5,5&quot; x 8.5&quot; (det er ca. 140 sider i A4-format),
 200 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
 201 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
 202 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
 203 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
 204 porto, som antagelig kommer på like mye.&lt;/p&gt;
 205
 206 &lt;p&gt;Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
 207 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
 208 slik at du kan oppdatere direkte.&lt;/p&gt;
 209 </description>
 210         </item>
 211
 212         <item>
 213                 <title>Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</title>
 214                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html</link>
 215                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html</guid>
 216                 <pubDate>Thu, 5 Jul 2012 10:40:00 +0200</pubDate>
 217                 <description>&lt;p&gt;I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
 218 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html&quot;&gt;lage
 219 en samlet postjournal&lt;/a&gt;, har jeg som tidligere nevnt
 220 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/&quot;&gt;samlet
 221 inn leveringstidspunkt&lt;/a&gt; for de ulike leverandørene av postjournaler
 222 til DIFIs &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/&quot;&gt;Offentlig Elektronisk
 223 Postjournal&lt;/a&gt;.
 224 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=postliste-oep-deliverydates&amp;query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime(&#39;now&#39;))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc&quot;&gt;Leveringsfrekvensen&lt;/a&gt;
 225 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
 226 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14&lt;/p&gt;
 227
 228 &lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
 229 &lt;tr&gt; &lt;th&gt;agency&lt;/th&gt; &lt;th&gt;dayfreq&lt;/th&gt; &lt;th&gt;count(*)&lt;/th&gt; &lt;th&gt;lastdelivery&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
 230 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/td&gt; &lt;td&gt;27.0866579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-02T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 231 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kompetansesenter for distriktsutvikling&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18.4488773149&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-20T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 232 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18.4488773149&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-04T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 233 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Departementenes servicesenter&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18.0866579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-29T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 234 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Medietilsynet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14.5866579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-04T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 235 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Politidirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14.3366579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-20T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 236 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Fredskorpset&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12.4693263889&lt;/td&gt; &lt;td&gt;5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-22T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 237 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;11.2693263889&lt;/td&gt; &lt;td&gt;5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-05T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 238 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Statens legemiddelverk&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.4780902778&lt;/td&gt; &lt;td&gt;7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-29T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 239 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Norsk Akkreditering&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.4488773149&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-02T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 240 &lt;/table&gt;
 241
 242 &lt;p&gt;Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
 243 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
 244 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
 245 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
 246 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.&lt;/p&gt;
 247
 248 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 249
 250 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 251 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
 252 &lt;br&gt;Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200&lt;/p&gt;
 253
 254 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
 255 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
 256 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
 257 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
 258
 259 &lt;hr/&gt;
 260
 261 &lt;p&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
 262 &lt;br&gt;Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200&lt;/p&gt;
 263
 264 &lt;p&gt;Hei&lt;/p&gt;
 265
 266 &lt;p&gt;NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
 267 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
 268 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
 269 vi til OEP 1 gang i uken.&lt;/p&gt;
 270 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 271
 272 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Medietilsynet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 273 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 274 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
 275 &lt;br&gt;Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200&lt;/p&gt;
 276
 277 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
 278 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
 279 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
 280 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
 281 leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
 282
 283 &lt;hr&gt;
 284 &lt;p&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
 285 &lt;br&gt;Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000&lt;/p&gt;
 286
 287 &lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;
 288
 289 &lt;p&gt;Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
 290 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
 291 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
 292 leveringsfrekvens.&lt;/p&gt;
 293 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 294
 295 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 296 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 297 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
 298 &lt;br&gt;Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200&lt;/p&gt;
 299
 300 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
 301 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
 302 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
 303 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
 304 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
 305
 306 &lt;hr/&gt;
 307
 308 &lt;p&gt;Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
 309 &lt;br&gt;Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200&lt;/p&gt;
 310
 311 &lt;p&gt;Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
 312 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
 313 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
 314 gikk tapt.&lt;/p&gt;
 315
 316 &lt;p&gt;[... kopi av opprinnelig epost ...]&lt;/p&gt;
 317
 318 &lt;hr/&gt;
 319 &lt;p&gt;Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
 320 &lt;br&gt;Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000&lt;/p&gt;
 321
 322 &lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;
 323
 324 &lt;p&gt;Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
 325 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
 326 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
 327 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
 328 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
 329 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
 330 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
 331 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
 332 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
 333 plass de manglende journalene.&lt;/p&gt;
 334
 335 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 336
 337
 338 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Norsk Akkreditering&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 339 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 340 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
 341 &lt;br&gt;Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200&lt;/p&gt;
 342
 343 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
 344 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
 345 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
 346 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
 347 fornøyd med dagens leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
 348
 349 &lt;hr/&gt;
 350
 351 &lt;p&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
 352 &lt;br&gt;Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200&lt;/p&gt;
 353
 354 &lt;p&gt;Hei,&lt;/p&gt;
 355
 356 &lt;p&gt;Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
 357 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.&lt;/p&gt;
 358 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 359
 360 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 361 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 362 &lt;p&gt;Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
 363 &lt;br&gt;Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?&lt;/p&gt;
 364
 365
 366 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
 367 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
 368 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
 369 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
 370 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
 371 leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
 372
 373 &lt;hr&gt;
 374
 375 &lt;p&gt;Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
 376 &lt;br&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?&lt;/p&gt;
 377
 378 &lt;p&gt;Til: Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
 379
 380 &lt;p&gt;Det vises til din e-post av 3. juli 2012.&lt;/p&gt;
 381
 382 &lt;p&gt;Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
 383 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
 384 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.&lt;/p&gt;
 385
 386 &lt;p&gt;Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
 387 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
 388 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
 389 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
 390 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.&lt;/p&gt;
 391
 392 &lt;p&gt;Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.&lt;/p&gt;
 393 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 394
 395 &lt;p&gt;Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
 396 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
 397 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
 398 at det er interesse for leveringen til OEP.&lt;/p&gt;
 399 </description>
 400         </item>
 401
 402         <item>
 403                 <title>Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</title>
 404                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</link>
 405                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</guid>
 406                 <pubDate>Wed, 4 Jul 2012 14:20:00 +0200</pubDate>
 407                 <description>I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
 408 spørmål om hvorfor &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt;
 409 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
 410
 411 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 412 &lt;p&gt;Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
 413 &lt;br&gt;From: Arve Lindboe &amp;lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&amp;gt;
 414 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
 415 &lt;br&gt;CC: Arthur Garnes &amp;lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&amp;gt;,
 416    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
 417 &lt;br&gt;Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn&lt;/p&gt;
 418
 419 &lt;p&gt;Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
 420 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
 421 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.&lt;/p&gt;
 422
 423 &lt;p&gt;For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
 424 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
 425 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
 426 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
 427 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
 428 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
 429 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
 430 konsesjonen.&lt;/p&gt;
 431
 432 &lt;p&gt;Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
 433 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
 434 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
 435 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.&lt;/p&gt;
 436
 437 &lt;p&gt;Mvh&lt;/p&gt;
 438
 439 &lt;p&gt;Arve Lindboe&lt;/p&gt;
 440
 441 &lt;p&gt;rådgiver,
 442 &lt;br&gt;Medietilsynet&lt;/p&gt;
 443 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 444
 445 &lt;p&gt;Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
 446 krypteringen av Frikanalen.&lt;/p&gt;
 447 </description>
 448         </item>
 449
 450         <item>
 451                 <title>Can Zimbra be told to send autoreplies to the From: address?</title>
 452                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Can_Zimbra_be_told_to_send_autoreplies_to_the_From__address_.html</link>
 453                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Can_Zimbra_be_told_to_send_autoreplies_to_the_From__address_.html</guid>
 454                 <pubDate>Tue, 3 Jul 2012 23:30:00 +0200</pubDate>
 455                 <description>&lt;p&gt;In the NUUG &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;
 456 project (Norwegian version of
 457 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt; from
 458 &lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;mySociety&lt;/a&gt;), we have discovered
 459 a problem with the municipalities using
 460 &lt;a href=&quot;http://www.zimbra.com/&quot;&gt;Zimbra&lt;/a&gt;.  When FiksGataMi send a
 461 problem report to the government, the email From: address is set to
 462 the address of the person reporting the problem, while envelope sender
 463 is set to the FiksGataMi contact address.  The intention is to make
 464 sure the municipality send any replies to the person reporting the
 465 problem, while any email delivery problems are sent to us in NUUG.
 466 This work well in most cases, but not for Karmøy municipality using
 467 Zimbra.  Karmøy is using the vacation message function in Zimbra to
 468 send an automatic reply to report that the message has been received,
 469 and this message is sent to the envelope sender and not the address in
 470 the From: header.&lt;/p&gt;
 471
 472 &lt;p&gt;This causes the automatic message from Karmøy to go to NUUGs
 473 request-tracker instance instead of to the person reporting the
 474 problem.  We can not really change the envelope sender address, as
 475 this would make it impossible for us to discover when there are
 476 problems with the MTAs receiving problem reports.  We have been in
 477 contact with the people at Karmøy municipality, and they are willing
 478 to adjust Zimbra if something can be changed there to get a better
 479 behaviour.&lt;/p&gt;
 480
 481 &lt;p&gt;The default behaviour of Zimbra is as far as I can tell according
 482 to the specification in RFC 3834, which recommend that vacation
 483 messages are sent to the envelope sender and not to the From: address.
 484 But I wonder if it is possible to adjust or configure Zimbra to behave
 485 differently.  Anyone know?  Please let us know at
 486 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami&quot;&gt;fiksgatami
 487 (at) nuug.no&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
 488 </description>
 489         </item>
 490
 491         <item>
 492                 <title>Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</title>
 493                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</link>
 494                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</guid>
 495                 <pubDate>Sun, 1 Jul 2012 15:20:00 +0200</pubDate>
 496                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; er Norges
 497 landsdekkende &lt;a href=&quot;http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal&quot;&gt;åpne
 498 kanal&lt;/a&gt;, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
 499 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
 500 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
 501 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
 502 til å lansere en
 503 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi&quot;&gt;løsning
 504 basert på åpne standarder&lt;/a&gt; i tillegg til den originale løsningen
 505 som er basert på Silverlight.&lt;/p&gt;
 506
 507 &lt;p&gt;Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
 508 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
 509 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
 510 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
 511 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
 512 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
 513 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
 514 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
 515 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
 516 langt.&lt;/p&gt;
 517
 518 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 519
 520 &lt;p&gt;From: Petter Reinholdtsen
 521 &lt;br&gt;Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
 522 &lt;br&gt;To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
 523 &lt;br&gt;Cc: post (at) frikanalen.no
 524 &lt;br&gt;Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200&lt;/p&gt;
 525
 526 &lt;p&gt;Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
 527 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
 528 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
 529 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
 530 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
 531 gratis.&lt;/p&gt;
 532
 533 &lt;p&gt;I Stortingsmelding 39 2007 står det:&lt;/p&gt;
 534
 535 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 536   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
 537   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
 538   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
 539   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
 540   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
 541   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
 542   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
 543   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
 544   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
 545   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
 546   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
 547   vil gjelde fram til midten av 2010.
 548 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 549
 550 &lt;p&gt;Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
 551 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
 552 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
 553 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
 554 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?&lt;/p&gt;
 555
 556 &lt;p&gt;--
 557 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
 558 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
 559 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 560
 561 &lt;p&gt;Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
 562 men har fått to svar fra RiksTV.&lt;/p&gt;
 563
 564 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 565 &lt;p&gt;From: post (at) rikstv.no
 566 &lt;br&gt;Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
 567 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
 568 &lt;br&gt;Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200&lt;/p&gt;
 569
 570 &lt;p&gt;Takk for din henvendelse&lt;/p&gt;
 571
 572 &lt;p&gt;Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
 573 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
 574 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
 575 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517&quot;&gt;http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517&lt;/a&gt;
 576
 577 &lt;p&gt;Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
 578 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
 579 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
 580 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.&lt;/p&gt;
 581
 582 &lt;p&gt;Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
 583 &lt;a href=&quot;https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/&quot;&gt;https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
 584
 585 &lt;p&gt;For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no &lt;/p&gt;
 586
 587 &lt;p&gt;Ha en fin dag.&lt;/p&gt;
 588
 589 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen
 590 &lt;br&gt;Thomas Eikeland
 591 &lt;br&gt;RiksTV AS
 592 &lt;br&gt;Kundeservice
 593 &lt;br&gt;Telefonnummer: 09595
 594 &lt;br&gt;www.rikstv.no&lt;/p&gt;
 595 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 596
 597 &lt;p&gt;Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
 598 fulgte opp med en ny epost:&lt;/p&gt;
 599
 600 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 601 &lt;p&gt;From: Petter Reinholdtsen
 602 &lt;br&gt;Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis&lt;br&gt; du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
 603 &lt;br&gt;To: post (at) rikstv.no
 604 &lt;br&gt;Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200&lt;/p&gt;
 605
 606 &lt;p&gt;[Thomas Eikeland]
 607 &lt;br&gt;&amp;gt; Takk for din henvendelse&lt;/p&gt;
 608
 609 &lt;p&gt;Takk for svaret.&lt;/p&gt;
 610
 611 &lt;p&gt;&amp;gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
 612 &lt;br&gt;&amp;gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
 613 &lt;br&gt;&amp;gt; i sin helhet på denne lenken:
 614 &lt;br&gt;&amp;gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
 615 &lt;br&gt;&amp;gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517&lt;/p&gt;
 616
 617 &lt;p&gt;Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
 618 over.  Er den erstattet med en ny avtale?&lt;/p&gt;
 619
 620 &lt;ul&gt;
 621
 622 &lt;li&gt;Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
 623    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
 624    kryptert som gikk ut i 2010?&lt;/li&gt;
 625
 626 &lt;/ul&gt;
 627
 628 &lt;p&gt;&amp;gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
 629 &lt;br&gt;&amp;gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
 630 &lt;br&gt;&amp;gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
 631 &lt;br&gt;&amp;gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
 632 &lt;br&gt;&amp;gt;
 633 &lt;br&gt;&amp;gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
 634 &lt;br&gt;&amp;gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/&lt;/p&gt;
 635
 636 &lt;p&gt;Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
 637 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
 638 etter 2010.&lt;/p&gt;
 639
 640 &lt;p&gt;--
 641 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
 642 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
 643 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 644
 645 &lt;p&gt;Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.&lt;/p&gt;
 646
 647 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 648 &lt;p&gt;From: Arthur Garnes
 649 &lt;br&gt;Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
 650 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
 651 &lt;br&gt;Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200&lt;/p&gt;
 652
 653 &lt;p&gt;Hei,&lt;/p&gt;
 654
 655 &lt;p&gt;Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
 656 henvendelse har tatt noe tid å besvare.&lt;/p&gt;
 657
 658 &lt;p&gt;RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
 659 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
 660 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
 661 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
 662 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
 663 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
 664 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
 665 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
 666 kostnadene.&lt;/p&gt;
 667
 668 &lt;p&gt;Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
 669 kontakt.&lt;/p&gt;
 670
 671 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen
 672 &lt;br&gt;Arthur Garnes
 673 &lt;br&gt;Product Manager&lt;/p&gt;
 674
 675 &lt;p&gt;Mobil:     +47 98234224
 676 &lt;p&gt;E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
 677 &lt;br&gt;RiksTV AS
 678 &lt;br&gt;Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
 679 &lt;br&gt;Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo&lt;/p&gt;
 680
 681 &lt;p&gt;Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv&lt;/p&gt;
 682
 683 &lt;p&gt;Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
 684 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
 685 it contains is confidential and intended only for the right
 686 addressee.&lt;/p&gt;
 687 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 688
 689 &lt;p&gt;Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
 690 opp.&lt;/p&gt;
 691 </description>
 692         </item>
 693
 694         <item>
 695                 <title>DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</title>
 696                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html</link>
 697                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html</guid>
 698                 <pubDate>Fri, 29 Jun 2012 18:00:00 +0200</pubDate>
 699                 <description>&lt;p&gt;DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
 700 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder&quot;&gt;standardkatalogen&lt;/a&gt;,
 701 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
 702 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning&quot;&gt;høringssiden&lt;/a&gt;
 703 for hele teksten.&lt;/p&gt;
 704
 705 &lt;p&gt;Her er forslaget i sin helhet:&lt;/p&gt;
 706
 707 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 708 &lt;p&gt;3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter&lt;/p&gt;
 709
 710 &lt;p&gt;I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
 711 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
 712 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
 713 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
 714 hele offentlig sektor i
 715 &lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html&quot;&gt;forskrift
 716 om IT-standarder i forvaltningen&lt;/a&gt;. Anvendelsesområdet for kravet
 717 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
 718 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
 719 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
 720 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).&lt;/p&gt;
 721
 722 &lt;p&gt;Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
 723 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
 724 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
 725 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
 726 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf&quot;&gt;revisjonsvurdering&lt;/a&gt;
 727 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
 728 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
 729 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
 730 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
 731 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
 732 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
 733 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
 734 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
 735 best.&lt;/p&gt;
 736
 737 &lt;p&gt;Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
 738 § 4 nr. 2 første ledd&lt;/p&gt;
 739
 740 &lt;P&gt;Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
 741 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
 742 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
 743 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
 744 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
 745 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
 746 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
 747 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
 748 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd&lt;/p&gt;
 749 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 750
 751 &lt;P&gt;De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
 752 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
 753 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
 754 høringsuttalelser til høringen.&lt;/p&gt;
 755
 756 &lt;p&gt;Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
 757 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html&quot;&gt;svaret
 758 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru&lt;/a&gt;.  Det er en
 759 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.&lt;/p&gt;
 760
 761 </description>
 762         </item>
 763
 764         <item>
 765                 <title>Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</title>
 766                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html</link>
 767                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html</guid>
 768                 <pubDate>Wed, 27 Jun 2012 21:20:00 +0200</pubDate>
 769                 <description>&lt;p&gt;Den norske
 770 &lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html&quot;&gt;offentlighetsloven&lt;/a&gt;
 771 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
 772 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
 773 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
 774 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
 775 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
 776 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
 777 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
 778 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
 779 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
 780 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
 781 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
 782 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
 783 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
 784 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
 785 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
 786 forespørsel.&lt;/p&gt;
 787
 788 &lt;p&gt;Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
 789 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
 790 bedre.  Det finnes en &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/&quot;&gt;felles portal for
 791 postjournaler&lt;/a&gt; til alle departementer, nasjonale direktorater,
 792 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
 793 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
 794 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
 795 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
 796 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
 797 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
 798 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
 799 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
 800 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
 801 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
 802 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
 803 stor grad ikke skjer.&lt;/p&gt;
 804
 805 &lt;p&gt;Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
 806 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
 807 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
 808 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
 809 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
 810 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
 811 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
 812 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
 813 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
 814 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
 815 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
 816 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
 817 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
 818 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
 819 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
 820 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
 821 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
 822 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
 823 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.&lt;/p&gt;
 824
 825 &lt;p&gt;Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
 826 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
 827 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
 828 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
 829 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
 830 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
 831 mot behovet til å holde &quot;makta&quot; i Norge under oppsikt, og der må jeg
 832 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.&lt;/p&gt;
 833
 834 &lt;p&gt;Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
 835 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
 836 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
 837 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
 838 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
 839 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
 840 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
 841 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
 842 trengs det programører. :)&lt;/p&gt;
 843
 844 &lt;p&gt;PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
 845 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
 846 &lt;a href=&quot;http://www.offentlighet.no/&quot;&gt;offentlighet.no&lt;/a&gt;, et
 847 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
 848 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.&lt;/p&gt;
 849 </description>
 850         </item>
 851
 852         <item>
 853                 <title>SQL-database med anbud publisert på Doffin</title>
 854                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html</link>
 855                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html</guid>
 856                 <pubDate>Fri, 15 Jun 2012 13:30:00 +0200</pubDate>
 857                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/&quot;&gt;Doffin&lt;/a&gt; er det offentlige Norges
 858 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
 859 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
 860 på det har jeg som et &lt;a href=&quot;htt://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG-prosjekt&lt;/a&gt;
 861 laget en &lt;a href=&quot;http://scraperwiki.com/&quot;&gt;Scraperwiki&lt;/a&gt;-skraper som
 862 lager en
 863 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/&quot;&gt;SQL-database
 864 med nøkkelinformasjonen fra Doffin&lt;/a&gt;, slik at det er mulig å søke og
 865 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
 866 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
 867 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
 868 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
 869 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
 870 må bestilles fra hver enkelt utlyser.&lt;/p&gt;
 871
 872 &lt;p&gt;Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
 873 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
 874 &lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx&quot;&gt;vilkårene til
 875 Doffin&lt;/a&gt; følgende:&lt;/p&gt;
 876
 877 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 878
 879 &lt;p&gt;Opphavsrett mv&lt;/p&gt;
 880
 881 &lt;p&gt;Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
 882 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
 883 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
 884 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
 885 kan benytte det til de formål de måtte ønske.&lt;/p&gt;
 886
 887 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 888
 889 &lt;p&gt;Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
 890 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
 891 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
 892 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
 893 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
 894 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
 895 informasjonen allerede er publisert.&lt;/p&gt;
 896 </description>
 897         </item>
 898
 899         <item>
 900                 <title>Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</title>
 901                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html</link>
 902                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html</guid>
 903                 <pubDate>Sun, 10 Jun 2012 20:30:00 +0200</pubDate>
 904                 <description>&lt;p&gt;De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
 905 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
 906 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
 907 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
 908 &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/&quot;&gt;Offentlig Elektronisk Postjournal
 909 (OEP)&lt;/a&gt;, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
 910 etater.&lt;/p&gt;
 911
 912 &lt;p&gt;Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
 913 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=postliste-oep&amp;query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth&quot;&gt;summert
 914 opp&lt;/a&gt; ved hjelp av
 915 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/&quot;&gt;en
 916 Scraperwiki-database&lt;/a&gt;.  Merk at denne Scraperwikien har
 917 ytelsesproblemer pga. mengden data. &lt;/p&gt;
 918
 919 &lt;p&gt;&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
 920 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Måned&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Antall&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
 921 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-07&lt;/td&gt;&lt;td&gt;164355&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 922 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-08&lt;/td&gt;&lt;td&gt;153662&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 923 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-09&lt;/td&gt;&lt;td&gt;173134&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 924 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-10&lt;/td&gt;&lt;td&gt;170665&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 925 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-11&lt;/td&gt;&lt;td&gt;198409&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 926 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-12&lt;/td&gt;&lt;td&gt;175908&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 927 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-01&lt;/td&gt;&lt;td&gt;206875&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 928 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-02&lt;/td&gt;&lt;td&gt;202862&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 929 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-03&lt;/td&gt;&lt;td&gt;204225&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 930 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-04&lt;/td&gt;&lt;td&gt;207931&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 931 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-05&lt;/td&gt;&lt;td&gt;223754&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 932 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
 933
 934 &lt;p&gt;Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
 935 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
 936 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
 937 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
 938 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=postliste-oep-deliverydates&amp;query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime(&#39;now&#39;))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc&quot;&gt;frekvensen
 939 beregnes&lt;/a&gt;.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
 940 dag beregnet fra
 941 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/&quot;&gt;en
 942 Scraperwiki-database&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;
 943
 944 &lt;p&gt;&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
 945
 946 &lt;tr&gt; &lt;th&gt;Etat&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Frekvens&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Leveringer&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
 947 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/td&gt; &lt;td&gt;83.7527546296&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 948 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Medietilsynet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;33.7527546296&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 949 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Departementenes servicesenter&lt;/td&gt; &lt;td&gt;23.8763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 950 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.8763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 951 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kompetansesenter for distriktsutvikling&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.3763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 952 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.3763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 953 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Fredskorpset&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 954 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Statens legemiddelverk&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12.1881886574&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 955 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Utlendingsnemnda&lt;/td&gt; &lt;td&gt;11.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 956 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Politidirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.9175848765&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 957 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Skattedirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.9175848765&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 958 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Statens innkrevingssentral&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 959 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.2509182099&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 960 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kunst i offentlige rom&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.2509182099&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 961
 962 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
 963
 964 &lt;p&gt;En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
 965 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
 966 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
 967 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.&lt;/p&gt;
 968
 969 &lt;p&gt;Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
 970 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
 971 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
 972 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.&lt;/p&gt;
 973 </description>
 974         </item>
 975
 976         <item>
 977                 <title>Web service to look up HP and Dell computer hardware support status</title>
 978                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html</link>
 979                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html</guid>
 980                 <pubDate>Wed, 6 Jun 2012 23:15:00 +0200</pubDate>
 981                 <description>&lt;p&gt;A few days ago
 982 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html&quot;&gt;I
 983 reported how to get&lt;/a&gt; the support status out of Dell using an
 984 unofficial and undocumented SOAP API, which I since have found out was
 985 &lt;a href=&quot;http://lists.us.dell.com/pipermail/linux-poweredge/2012-February/045959.html&quot;&gt;discovered
 986 by Daniel De Marco in february&lt;/a&gt;.  Combined with my web scraping
 987 code for HP, Dell and IBM
 988 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html&quot;&gt;from
 989 2009&lt;/a&gt;, I got inspired and wrote
 990 &lt;a href=&quot;https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/&quot;&gt;a
 991 web service&lt;/a&gt; based on Scraperwiki to make it easy to look up the
 992 support status and get a machine readable result back.&lt;/p&gt;
 993
 994 &lt;p&gt;This is what it look like at the moment when asking for the JSON
 995 output:
 996
 997 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
 998 % GET &lt;a href=&quot;https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&amp;vendor=Dell&amp;servicetag=2v1xwn1&quot;&gt;https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&amp;vendor=Dell&amp;servicetag=2v1xwn1&lt;/a&gt;
 999 supportstatus({&quot;servicetag&quot;: &quot;2v1xwn1&quot;, &quot;warrantyend&quot;: &quot;2013-11-24&quot;, &quot;shipped&quot;: &quot;2010-11-24&quot;, &quot;scrapestamputc&quot;: &quot;2012-06-06T20:26:56.965847&quot;, &quot;scrapedurl&quot;: &quot;http://143.166.84.118/services/assetservice.asmx?WSDL&quot;, &quot;vendor&quot;: &quot;Dell&quot;, &quot;productid&quot;: &quot;&quot;})
1000 %
1001 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
1002
1003 &lt;p&gt;It currently support Dell and HP, and I am hoping for help to add
1004 support for other vendors.  The python source is available on
1005 Scraperwiki and I welcome help with adding more features.&lt;/p&gt;
1006 </description>
1007         </item>
1008
1009         <item>
1010                 <title>SOAP based webservice from Dell to check server support status</title>
1011                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html</link>
1012                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html</guid>
1013                 <pubDate>Fri, 1 Jun 2012 15:20:00 +0200</pubDate>
1014                 <description>&lt;p&gt;A few years ago I wrote
1015 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html&quot;&gt;how
1016 to extract support status&lt;/a&gt; for your Dell and HP servers.  Recently
1017 I have learned from colleges here at the
1018 &lt;a href=&quot;http://www.uio.no/&quot;&gt;University of Oslo&lt;/a&gt; that Dell have
1019 made this even easier, by providing a SOAP based web service.  Given
1020 the service tag, one can now query the Dell servers and get machine
1021 readable information about the support status.  This perl code
1022 demonstrate how to do it:&lt;/p&gt;
1023
1024 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
1025 use strict;
1026 use warnings;
1027 use SOAP::Lite;
1028 use Data::Dumper;
1029 my $GUID = &#39;11111111-1111-1111-1111-111111111111&#39;;
1030 my $App = &#39;test&#39;;
1031 my $servicetag = $ARGV[0] or die &quot;Please supply a servicetag. $!\n&quot;;
1032 my ($deal, $latest, @dates);
1033 my $s = SOAP::Lite
1034     -&gt; uri(&#39;http://support.dell.com/WebServices/&#39;)
1035     -&gt; on_action( sub { join &#39;&#39;, @_ } )
1036     -&gt; proxy(&#39;http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx&#39;)
1037     ;
1038 my $a = $s-&gt;GetAssetInformation(
1039     SOAP::Data-&gt;name(&#39;guid&#39;)-&gt;value($GUID)-&gt;type(&#39;&#39;),
1040     SOAP::Data-&gt;name(&#39;applicationName&#39;)-&gt;value($App)-&gt;type(&#39;&#39;),
1041     SOAP::Data-&gt;name(&#39;serviceTags&#39;)-&gt;value($servicetag)-&gt;type(&#39;&#39;),
1042 );
1043 print Dumper($a -&gt; result) ;
1044 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
1045
1046 &lt;p&gt;The output can look like this:&lt;/p&gt;
1047
1048 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
1049 $VAR1 = {
1050           &#39;Asset&#39; =&gt; {
1051                      &#39;Entitlements&#39; =&gt; {
1052                                        &#39;EntitlementData&#39; =&gt; [
1053                                                             {
1054                                                               &#39;EntitlementType&#39; =&gt; &#39;Expired&#39;,
1055                                                               &#39;EndDate&#39; =&gt; &#39;2009-07-29T00:00:00&#39;,
1056                                                               &#39;Provider&#39; =&gt; &#39;&#39;,
1057                                                               &#39;StartDate&#39; =&gt; &#39;2006-07-29T00:00:00&#39;,
1058                                                               &#39;DaysLeft&#39; =&gt; &#39;0&#39;
1059                                                             },
1060                                                             {
1061                                                               &#39;EntitlementType&#39; =&gt; &#39;Expired&#39;,
1062                                                               &#39;EndDate&#39; =&gt; &#39;2009-07-29T00:00:00&#39;,
1063                                                               &#39;Provider&#39; =&gt; &#39;&#39;,
1064                                                               &#39;StartDate&#39; =&gt; &#39;2006-07-29T00:00:00&#39;,
1065                                                               &#39;DaysLeft&#39; =&gt; &#39;0&#39;
1066                                                             },
1067                                                             {
1068                                                               &#39;EntitlementType&#39; =&gt; &#39;Expired&#39;,
1069                                                               &#39;EndDate&#39; =&gt; &#39;2007-07-29T00:00:00&#39;,
1070                                                               &#39;Provider&#39; =&gt; &#39;&#39;,
1071                                                               &#39;StartDate&#39; =&gt; &#39;2006-07-29T00:00:00&#39;,
1072                                                               &#39;DaysLeft&#39; =&gt; &#39;0&#39;
1073                                                             }
1074                                                           ]
1075                                      },
1076                      &#39;AssetHeaderData&#39; =&gt; {
1077                                           &#39;SystemModel&#39; =&gt; &#39;GX620&#39;,
1078                                           &#39;ServiceTag&#39; =&gt; &#39;8DSGD2J&#39;,
1079                                           &#39;SystemShipDate&#39; =&gt; &#39;2006-07-29T19:00:00-05:00&#39;,
1080                                           &#39;Buid&#39; =&gt; &#39;2323&#39;,
1081                                           &#39;Region&#39; =&gt; &#39;Europe&#39;,
1082                                           &#39;SystemID&#39; =&gt; &#39;PLX_GX620&#39;,
1083                                           &#39;SystemType&#39; =&gt; &#39;OptiPlex&#39;
1084                                         }
1085                    }
1086         };
1087 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
1088
1089 &lt;p&gt;I have not been able to find any documentation from Dell about this
1090 service outside the
1091 &lt;a href=&quot;http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx?op=GetAssetInformation&quot;&gt;inline
1092 documentation&lt;/a&gt;, and according to
1093 &lt;a href=&quot;http://iboyd.net/index.php/2012/02/14/updated-dell-warranty-information-script/&quot;&gt;one
1094 comment&lt;/a&gt; it can have stability issues, but it is a lot better than
1095 scraping HTML pages. :)&lt;/p&gt;
1096
1097 &lt;p&gt;Wonder if HP and other server vendors have a similar service.  If
1098 you know of one, drop me an email. :)&lt;/p&gt;
1099 </description>
1100         </item>
1101
1102         <item>
1103                 <title>The cost of ODF and OOXML</title>
1104                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html</link>
1105                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html</guid>
1106                 <pubDate>Sat, 26 May 2012 18:00:00 +0200</pubDate>
1107                 <description>&lt;p&gt;I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
1108 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
1109 government.  I just sent him an email to let him know that his
1110 assumption are most likely wrong.  Sharing it here in case some of my
1111 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.&lt;/p&gt;
1112
1113 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt; &lt;p&gt;Hi.  I just noted your
1114 &lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm&quot;&gt;http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm&lt;/a&gt;
1115 comment:&lt;/p&gt;
1116
1117 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&quot;They&#39;re all in Danish, not unreasonably, but even
1118 with the help of Google Translate I can&#39;t find any figures about the
1119 savings of &quot;moving to a flexible two standard&quot; as claimed by the
1120 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let&#39;s take
1121 it, and the £500 million figure for the UK, on trust.&quot;
1122 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1123
1124 &lt;p&gt;I can tell you that the Danish reports are inflated.  I believe it is
1125 the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
1126 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
1127 at the content.  In short, the reason it is claimed that using ODF
1128 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
1129 existing document need to be converted from one of the MS Office
1130 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
1131 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
1132 10 minutes of work time for both the sender and the receiver.  In
1133 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
1134 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
1135 would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
1136 of wasted effort.&lt;/p&gt;
1137
1138 &lt;p&gt;Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
1139 transfer the original files from MS Office instead of spending 10
1140 minutes converting to ODF. :)&lt;/p&gt;
1141
1142 &lt;p&gt;See
1143 &lt;a href=&quot;http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php&quot;&gt;http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php&lt;/a&gt;
1144 and
1145 &lt;a href=&quot;http://hannemyr.com/no/ms12.php&quot;&gt;http://hannemyr.com/no/ms12.php&lt;/a&gt;
1146 for background information.  Norwegian only, sorry. :)&lt;/p&gt;
1147 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1148 </description>
1149         </item>
1150
1151         <item>
1152                 <title>OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</title>
1153                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html</link>
1154                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html</guid>
1155                 <pubDate>Mon, 21 May 2012 23:20:00 +0200</pubDate>
1156                 <description>&lt;p&gt;De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
1157 standardkatalog v3.1 blitt
1158 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments&quot;&gt;publisert
1159 på DIFIs nettside&lt;/a&gt;, og jeg kunne der glede meg over at
1160 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1&quot;&gt;NUUGs&lt;/a&gt;
1161 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
1162 er
1163 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf&quot;&gt;den
1164 fra Norges Blindeforbund&lt;/a&gt;, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
1165 med sin blinde kone blant annet
1166 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/&quot;&gt;demonstrerte
1167 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde&lt;/a&gt; på et NUUG-møte.&lt;/p&gt;
1168
1169 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;https://www.blindeforbundet.no/&quot;&gt;Norges Blindeforbund&lt;/a&gt;
1170 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
1171 grunnlag:&lt;/p&gt;
1172
1173 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1174 &lt;p&gt;Bruk av fri programvare
1175
1176 &lt;p&gt;I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
1177 &lt;a href=&quot;http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf&quot;&gt;http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf&lt;/a&gt;
1178 sies det &quot;Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
1179 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
1180 universelt utformet.&quot;&lt;/p&gt;
1181
1182 &lt;p&gt;Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
1183 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
1184 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
1185 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
1186 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
1187 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.&lt;/p&gt;
1188
1189 &lt;p&gt;En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
1190 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
1191 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
1192 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
1193 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
1194 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
1195 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
1196 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
1197 programvareleverandør/produsent.&lt;/p&gt;
1198
1199 &lt;p&gt;Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
1200 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
1201 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.&lt;/p&gt;
1202
1203 &lt;p&gt;Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
1204 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
1205 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
1206 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
1207 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
1208 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
1209 hjelpemiddelprogramvare.&lt;/p&gt;
1210
1211 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1212
1213 &lt;p&gt;Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
1214 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
1215 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
1216 fungerer fint også for blinde.&lt;/p&gt;
1217
1218 &lt;p&gt;Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
1219 &quot;&lt;a href=&quot;http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility&quot;&gt;The
1220 State of Linux Accessibility&lt;/a&gt;&quot;, som også hevder at Linux fungerer
1221 utmerket for blinde.&lt;/p&gt;
1222 </description>
1223         </item>
1224
1225         <item>
1226                 <title>Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</title>
1227                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html</link>
1228                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html</guid>
1229                 <pubDate>Tue, 15 May 2012 10:20:00 +0200</pubDate>
1230                 <description>&lt;p&gt;Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
1231 &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece&quot;&gt;Unix
1232 nedkjempes av Linux og Windows&lt;/a&gt;.  For meg er påstanden meningsløs,
1233 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
1234 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
1235 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
1236 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux&quot;&gt;Unix vs. Linux
1237 = uinteressant&quot;&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1238
1239 &lt;p&gt;I &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;-sammenheng møter jeg av og
1240 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
1241 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
1242 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
1243 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.&lt;/p&gt;
1244
1245 &lt;p&gt;NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
1246 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
1247 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
1248 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
1249 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
1250 interessert i de &quot;gamle&quot; Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
1251 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
1252 har i dag fokus på Linux.&lt;/p&gt;
1253 </description>
1254         </item>
1255
1256         <item>
1257                 <title>NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</title>
1258                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html</link>
1259                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html</guid>
1260                 <pubDate>Fri, 27 Apr 2012 15:30:00 +0200</pubDate>
1261                 <description>&lt;p&gt;NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
1262 &lt;a href=&quot;https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1&quot;&gt;meldte
1263 nettopp&lt;/a&gt; at han har sendt inn &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s
1264 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
1265 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
1266 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
1267 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1&quot;&gt;to
1268 sider med innspill&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1269 </description>
1270         </item>
1271
1272         <item>
1273                 <title>Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</title>
1274                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html</link>
1275                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html</guid>
1276                 <pubDate>Sun, 22 Apr 2012 15:45:00 +0200</pubDate>
1277                 <description>&lt;p&gt;I
1278 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html&quot;&gt;januar
1279 i fjor&lt;/a&gt; startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
1280 som har stemt hva på &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/&quot;&gt;Stortinget&lt;/a&gt;
1281 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
1282 organisasjonen &lt;a href=&quot;http://www.holderdeord.no/&quot;&gt;Holder de ord&lt;/a&gt;
1283 som arbeidet mot et lignende mål.&lt;/p&gt;
1284
1285 &lt;p&gt;Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
1286 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
1287 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
1288 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
1289 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
1290 tilgjengelig &lt;a href=&quot;https://gitorious.org/nuug/folketingparser&quot;&gt;via
1291 git&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1292
1293 &lt;p&gt;På
1294 &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/&quot;&gt;Go Open&lt;/a&gt; i morgen lanserer
1295 NUUG sammen med Holder de ord &lt;a href=&quot;http://beta.holderdeord.no/&quot;&gt;en
1296 test-tjeneste&lt;/a&gt; som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
1297 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
1298 til å ta en sniktitt.&lt;/p&gt;
1299 </description>
1300         </item>
1301
1302         <item>
1303                 <title>RAND terms - non-reasonable and discriminatory</title>
1304                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html</link>
1305                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html</guid>
1306                 <pubDate>Thu, 19 Apr 2012 22:20:00 +0200</pubDate>
1307                 <description>&lt;p&gt;Here in Norway, the
1308 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=339&quot;&gt; Ministry of
1309 Government Administration, Reform and Church Affairs&lt;/a&gt; is behind
1310 a &lt;a href=&quot;http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder&quot;&gt;directory of
1311 standards&lt;/a&gt; that are recommended or mandatory for use by the
1312 government.  When the directory was created, the people behind it made
1313 an effort to ensure that everyone would be able to implement the
1314 standards and compete on equal terms to supply software and solutions
1315 to the government.  Free software and non-free software could compete
1316 on the same level.&lt;/p&gt;
1317
1318 &lt;p&gt;But recently, some standards with RAND
1319 (&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing&quot;&gt;Reasonable
1320 And Non-Discriminatory&lt;/a&gt;) terms have made their way into the
1321 directory.  And while this might not sound too bad, the fact is that
1322 standard specifications with RAND terms often block free software from
1323 implementing them.  The reasonable part of RAND mean that the cost per
1324 user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone
1325 willing to pay will get a license.  Both sound great in theory.  In
1326 practice, to get such license one need to be able to count users, and
1327 be able to pay a small amount of money per unit or user.  By
1328 definition, users of free software do not need to register their use.
1329 So counting users or units is not possible for free software projects.
1330 And given that people will use the software without handing any money
1331 to the author, it is not really economically possible for a free
1332 software author to pay a small amount of money to license the rights
1333 to implement a standard when the income available is zero.  The result
1334 in these situations is that free software are locked out from
1335 implementing standards with RAND terms.&lt;/p&gt;
1336
1337 &lt;p&gt;Because of this, when I see someone claiming the terms of a
1338 standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is
1339 how this really is non-reasonable and discriminatory.  Because free
1340 software developers are working in a global market, it does not really
1341 help to know that software patents are not supposed to be enforceable
1342 in Norway.  The patent regimes in other countries affect us even here.
1343 I really hope the people behind the standard directory will pay more
1344 attention to these issues in the future.&lt;/p&gt;
1345
1346 &lt;p&gt;You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms
1347 from Simon Phipps
1348 (&lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/11/rand-not-so-reasonable/&quot;&gt;RAND:
1349 Not So Reasonable?&lt;/a&gt;).&lt;/p&gt;
1350
1351 &lt;p&gt;Update 2012-04-21: Just came across a
1352 &lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm&quot;&gt;blog
1353 post from Glyn Moody&lt;/a&gt; over at Computer World UK warning about the
1354 same issue, and urging people to speak out to the UK government.  I
1355 can only urge Norwegian users to do the same for
1356 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder&quot;&gt;the
1357 hearing taking place at the moment&lt;/a&gt; (respond before 2012-04-27).
1358 It proposes to require video conferencing standards including
1359 specifications with RAND terms.&lt;/p&gt;
1360 </description>
1361         </item>
1362
1363         <item>
1364                 <title>Jeg skal på konferansen Go Open 2012</title>
1365                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html</link>
1366                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html</guid>
1367                 <pubDate>Fri, 13 Apr 2012 11:30:00 +0200</pubDate>
1368                 <description>&lt;p&gt;Jeg har tenkt meg på konferansen &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go
1369 Open 2012&lt;/a&gt; i Oslo 23. april.
1370 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;Medlemsforeningen NUUG&lt;/a&gt; deler ut
1371 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/prisen/&quot;&gt;prisen for fremme av fri
1372 programvare i Norge&lt;/a&gt; der i år.  Kommer du?&lt;/p&gt;
1373 </description>
1374         </item>
1375
1376         <item>
1377                 <title>NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</title>
1378                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html</link>
1379                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html</guid>
1380                 <pubDate>Tue, 13 Mar 2012 23:55:00 +0100</pubDate>
1381                 <description>&lt;p&gt;I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
1382 &lt;a href=&quot;http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html&quot;&gt;Lysark&lt;/a&gt;
1383 er tilgjengelige allerede og
1384 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/&quot;&gt;video-opptak&lt;/a&gt;
1385 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
1386 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
1387 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
1388 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
1389 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
1390 likevel.&lt;/p&gt;
1391 </description>
1392         </item>
1393
1394         <item>
1395                 <title>Et bilde på problemet med programvarepatenter</title>
1396                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html</link>
1397                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html</guid>
1398                 <pubDate>Sat, 6 Aug 2011 21:45:00 +0200</pubDate>
1399                 <description>&lt;p&gt;Via
1400 &lt;a href=&quot;http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html&quot;&gt;en
1401 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA&lt;/a&gt; fikk jeg et
1402 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
1403 at staten deler ut usynlige &quot;eiendommer&quot; med uklare eiendomsgrenser,
1404 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
1405 har kjennskap til at &quot;eiendommen&quot; finnes, og selv når en vet om den
1406 usynlige &quot;eiendommen&quot; er det umulig å vite på hvilken side av grensen
1407 en befinner seg.&lt;/p&gt;
1408
1409 &lt;p&gt;Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
1410 NUUG en
1411 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent&quot;&gt;epostliste om
1412 temaet&lt;/a&gt;.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.&lt;/p&gt;
1413 </description>
1414         </item>
1415
1416         <item>
1417                 <title>Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</title>
1418                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html</link>
1419                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html</guid>
1420                 <pubDate>Thu, 21 Jul 2011 12:10:00 +0200</pubDate>
1421                 <description>&lt;p&gt;Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
1422 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
1423 siden
1424 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html&quot;&gt;jeg
1425 skrev om prosjektet&lt;/a&gt;.  Siden sist har vi fått kontakt med
1426 organisasjonen &lt;a href=&quot;http://www.holderdeord.no&quot;&gt;Holder De Ord&lt;/a&gt;
1427 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
1428 voteringsinformasjon fra Stortinget.&lt;/p&gt;
1429
1430 &lt;p&gt;Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
1431 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
1432 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
1433 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
1434 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
1435 datasettene kan brukes.&lt;/p&gt;
1436
1437 &lt;p&gt;Det første datasettet er kopiert og publisert
1438 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/&quot;&gt;på NUUGs
1439 filtjener&lt;/a&gt;, og består av to filer pr. votering.  En fil med
1440 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
1441 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
1442 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
1443 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
1444 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
1445 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
1446 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
1447 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
1448 men har ikke funnet tid til det.&lt;/p&gt;
1449
1450 &lt;p&gt;Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
1451 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
1452 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive&quot;&gt;aktive@nuug&lt;/a&gt;.
1453 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
1454 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.&lt;/p&gt;
1455 </description>
1456         </item>
1457
1458         <item>
1459                 <title>Hvem stemte hva på Stortinget?</title>
1460                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html</link>
1461                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html</guid>
1462                 <pubDate>Fri, 20 May 2011 21:20:00 +0200</pubDate>
1463                 <description>&lt;p&gt;To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
1464 &lt;a href=&quot;http://www.theyworkforyou.com/&quot;&gt;TheyWorkForYou&lt;/a&gt; og
1465 &lt;a href=&quot;http://www.publicwhip.org.uk/&quot;&gt;Public Whip&lt;/a&gt;, som gir enkel
1466 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
1467 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
1468 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
1469 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
1470 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
1471 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
1472 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
1473 med FiksGataMi.&lt;/p&gt;
1474
1475 &lt;p&gt;TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
1476 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
1477 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
1478 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
1479 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
1480 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
1481 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
1482 kontroversielle (mange utbrytere).&lt;/p&gt;
1483
1484 &lt;p&gt;Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
1485 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
1486 skrapeprosjektet
1487 &lt;a href=&quot;http://ukparse.kforge.net/parlparse/&quot;&gt;Parlament Parser&lt;/a&gt;, og
1488 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
1489 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
1490 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
1491 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
1492 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
1493 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
1494 relevant informasjon er
1495 &lt;a href=&quot;http://www.nsd.uib.no/polsys/&quot;&gt;PolSys-databasen&lt;/a&gt; til Norsk
1496 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
1497 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
1498 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
1499 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.&lt;/p&gt;
1500
1501 &lt;p&gt;Første
1502 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi&quot;&gt;demonstrasjon
1503 av konseptet&lt;/a&gt; er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
1504 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
1505 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
1506 forannevnte, eller den polske
1507 &lt;a href=&quot;http://sejmometr.pl/&quot;&gt;Sejmometr&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1508
1509 &lt;p&gt;Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
1510 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
1511 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive&quot;&gt;aktive@nuug&lt;/a&gt;.
1512 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
1513 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.&lt;/p&gt;
1514 </description>
1515         </item>
1516
1517         <item>
1518                 <title>The video format most supported in web browsers?</title>
1519                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html</link>
1520                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html</guid>
1521                 <pubDate>Sun, 16 Jan 2011 00:20:00 +0100</pubDate>
1522                 <description>&lt;p&gt;The video format struggle on the web continues, and the three
1523 contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM.  Most video sites
1524 seem to use H.264, while others use Ogg Theora.  Interestingly enough,
1525 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
1526 H.264 is the most supported video format in browsers, but according to
1527 the Wikipedia article on
1528 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video&quot;&gt;HTML5 video&lt;/a&gt;,
1529 this is not true.  Check out the nice table of supprted formats in
1530 different browsers there.  The format supported by most browsers is
1531 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
1532 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
1533 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
1534 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
1535 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
1536 Firefox.  H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
1537 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
1538 Explorer.  Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
1539 Safari can install plugins to get it.&lt;/p&gt;
1540
1541 &lt;p&gt;To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
1542 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
1543 HTML5 video tag.   Of course to reach all those without a browser
1544 handling HTML5, one need fallback mechanisms.  In
1545 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;, we provide first fallback to a
1546 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
1547 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
1548 Theora.  This seem to work quite well, as can be seen in an &lt;a
1549 href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/&quot;&gt;example
1550 from last week&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1551
1552 &lt;p&gt;The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is
1553 the least supported is simple.  Implementing and using H.264
1554 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
1555 are incompatible with free software licensing.  If you believed H.264
1556 was without royalties and license terms, check out
1557 &quot;&lt;a href=&quot;http://webmink.com/essays/h-264/&quot;&gt;H.264 – Not The Kind Of
1558 Free That Matters&lt;/a&gt;&quot; by Simon Phipps.&lt;/p&gt;
1559
1560 &lt;p&gt;A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
1561 available from
1562 &lt;a href=&quot;http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos&quot;&gt;the
1563 Xiph.org wiki&lt;/a&gt;, if you want to have a look.  I&#39;m not aware of a
1564 similar list for WebM nor H.264.&lt;/p&gt;
1565
1566 &lt;p&gt;Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me
1567 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
1568 &amp;lt;video&amp;gt; tag support in browsers and not the video support
1569 provided by external plugins like the Flash plugins.&lt;/p&gt;
1570 </description>
1571         </item>
1572
1573         <item>
1574                 <title>Hva har mine representanter stemt i Storinget?</title>
1575                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html</link>
1576                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html</guid>
1577                 <pubDate>Tue, 11 Jan 2011 14:25:00 +0100</pubDate>
1578                 <description>&lt;p&gt;I England har &lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;MySociety&lt;/a&gt;
1579 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
1580 &lt;a href=&quot;http://www.theyworkforyou.com/&quot;&gt;They Work For You&lt;/a&gt; lar
1581 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
1582 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
1583 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
1584 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
1585 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.&lt;/p&gt;
1586
1587 &lt;p&gt;Endel &lt;a href=&quot;http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/&quot;&gt;statistikk
1588 over representantenes stemmegivning&lt;/a&gt; er tilgjengelig fra Norsk
1589 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
1590 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
1591 ansvarlig.&lt;/p&gt;
1592
1593 &lt;p&gt;For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
1594 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
1595 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:&lt;/p&gt;
1596
1597 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
1598 Fra: Petter Reinholdtsen
1599 Sendt: 11. januar 2011 10:42
1600 Til: info (at) stortinget.no
1601 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
1602
1603 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
1604 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
1605 Stortinget?
1606
1607 Vennlig hilsen,
1608 --
1609 Petter Reinholdtsen
1610 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1611
1612 &lt;p&gt;Svaret kom noen timer senere:&lt;/p&gt;
1613
1614 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
1615 From: Postmottak Informasjonshjornet
1616 To: Petter Reinholdtsen
1617 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
1618 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
1619
1620 Hei.
1621 Takk for henvendelsen.
1622
1623 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
1624 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
1625 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
1626 funksjon.
1627 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/&quot;&gt;http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/&lt;/a&gt;
1628
1629 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
1630 har vært behandlet i Stortinget.
1631
1632 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
1633 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
1634 utskrift.
1635
1636 Med vennlig hilsen
1637 Elin B. Relander Tømte
1638 Stortingets Informasjonsseksjon
1639 tlf 23313596
1640
1641 www.stortinget.no
1642 www.tinget.no
1643 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1644
1645 &lt;p&gt;Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
1646 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
1647 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
1648 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
1649 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
1650 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1651 </description>
1652         </item>
1653
1654         <item>
1655                 <title>Debian Edu development gathering and General Assembly for FRiSK</title>
1656                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_development_gathering_and_General_Assembly_for_FRiSK.html</link>
1657                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_development_gathering_and_General_Assembly_for_FRiSK.html</guid>
1658                 <pubDate>Mon, 29 Nov 2010 18:40:00 +0100</pubDate>
1659                 <description>&lt;p&gt;On friday, the first Debian Edu / Skolelinux
1660 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering/2010-12-03-05-Oslo&quot;&gt;development
1661 gathering&lt;/a&gt; in a long time take place here in Oslo, Norway.  I
1662 really look forward to seeing all the good people working on the
1663 Squeeze release.  The gathering is open for everyone interested in
1664 learning more about Debian Edu / Skolelinux.&lt;/p&gt;
1665
1666 &lt;p&gt;On Saturday, the Norwegian member organization taking care of
1667 organizing these development gatherings, Fri Programvare i Skolen,
1668 will hold its
1669 &lt;a href=&quot;http://friprogramvareiskolen.no/Genfors/2010&quot;&gt;General Assembly
1670 for 2010&lt;/a&gt;.  Membership is open for all, and currently there are 388
1671 people registered as members.  Last year 32 members cast their vote in
1672 the memberdb based election system.  I hope more people find time to
1673 vote this year.&lt;/p&gt;
1674 </description>
1675         </item>
1676
1677         <item>
1678                 <title>Gnash buildbot slave and Debian kfreebsd</title>
1679                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_buildbot_slave_and_Debian_kfreebsd.html</link>
1680                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_buildbot_slave_and_Debian_kfreebsd.html</guid>
1681                 <pubDate>Sat, 20 Nov 2010 07:20:00 +0100</pubDate>
1682                 <description>&lt;p&gt;Answering
1683 &lt;a href=&quot;http://www.listware.net/201011/gnash-dev/67431-gnash-dev-buildbot-looking-for-slaves.html&quot;&gt;the
1684 call from the Gnash project&lt;/a&gt; for
1685 &lt;a href=&quot;http://www.gnashdev.org:8010&quot;&gt;buildbot&lt;/a&gt; slaves to test the
1686 current source, I have set up a virtual KVM machine on the Debian
1687 Edu/Skolelinux virtualization host to test the git source on
1688 Debian/Squeeze.  I hope this can help the developers in getting new
1689 releases out more often.&lt;/p&gt;
1690
1691 &lt;p&gt;As the developers want less main-stream build platforms tested to,
1692 I have considered setting up a &lt;a
1693 href=&quot;http://www.debian.org/ports/kfreebsd-gnu/&quot;&gt;Debian/kfreebsd&lt;/a&gt;
1694 machine as well.  I have also considered using the kfreebsd
1695 architecture in Debian as a file server in NUUG to get access to the 5
1696 TB zfs volume we currently use to store DV video.  Because of this, I
1697 finally got around to do a test installation of Debian/Squeeze with
1698 kfreebsd.  Installation went fairly smooth, thought I noticed some
1699 visual glitches in the cdebconf dialogs (black cursor left on the
1700 screen at random locations).  Have not gotten very far with the
1701 testing.  Noticed cfdisk did not work, but fdisk did so it was not a
1702 fatal problem.  Have to spend some more time on it to see if it is
1703 useful as a file server for NUUG.  Will try to find time to set up a
1704 gnash buildbot slave on the Debian Edu/Skolelinux this weekend.&lt;/p&gt;
1705 </description>
1706         </item>
1707
1708         <item>
1709                 <title>Gjendikte sangen &quot;Copying Is Not Theft&quot; på Norsk?</title>
1710                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html</link>
1711                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html</guid>
1712                 <pubDate>Wed, 10 Nov 2010 14:40:00 +0100</pubDate>
1713                 <description>&lt;p&gt;En genial liten sang om kopiering og tyveri er
1714 &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft&quot;&gt;Copying Is
1715 Not Theft&lt;/a&gt; av Nina Paley.  Den vil jeg at
1716 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; skal sende på
1717 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt;, men først må vi
1718 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
1719 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
1720
1721 Selve teksten finner en på bloggen til
1722 &lt;a href=&quot;http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/&quot;&gt;tekstforfatteren&lt;/a&gt; og den ser slik ut:
1723
1724 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1725 &lt;p&gt;Copying is not theft.
1726 &lt;br&gt;Stealing a thing leaves one less left
1727 &lt;br&gt;Copying it makes one thing more;
1728 &lt;br&gt;that&#39;s what copying&#39;s for.&lt;/p&gt;
1729
1730 &lt;p&gt;Copying is not theft.
1731 &lt;br&gt;If I copy yours you have it too
1732 &lt;br&gt;One for me and one for you
1733 &lt;br&gt;That&#39;s what copies can do&lt;/p&gt;
1734
1735 &lt;p&gt;If I steal your bicycle
1736 &lt;br&gt;you have to take the bus,
1737 &lt;br&gt;but if I just copy it
1738 &lt;br&gt;there&#39;s one for each of us!&lt;/p&gt;
1739
1740 &lt;p&gt;Making more of a thing,
1741 &lt;br&gt;that is what we call &quot;copying&quot;
1742 &lt;br&gt;Sharing ideas with everyone
1743 &lt;br&gt;That&#39;s why copying
1744 &lt;br&gt;is
1745 &lt;br&gt;FUN!&lt;/p&gt;
1746 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1747
1748 &lt;p&gt;Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
1749 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.&lt;/p&gt;
1750
1751 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1752 &lt;p&gt;Kopiering er ikke tyveri.
1753 &lt;br&gt;Stjeler du en ting er det en mindre igjen
1754 &lt;br&gt;Kopier den og det er ting til.
1755 &lt;br&gt;det er derfor vi har kopiering.&lt;/p&gt;
1756
1757 &lt;p&gt;Kopiering er ikke tyveri.
1758 &lt;br&gt;Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
1759 &lt;br&gt;En for meg og en for deg.
1760 &lt;br&gt;Det er det kopier gir oss&lt;/p&gt;
1761
1762 &lt;p&gt;Hvis jeg stjeler sykkelen din
1763 &lt;br&gt;så må du ta bussen,
1764 &lt;br&gt;men hvis jeg bare kopierer den,
1765 &lt;br&gt;så får vi hver vår!&lt;/p&gt;
1766
1767 &lt;p&gt;Lage mer av en ting,
1768 &lt;br&gt;det er det vi kaller &quot;kopiering&quot;.
1769 &lt;br&gt;Deler ideer med enhver
1770 &lt;br&gt;Det er derfor kopiering
1771 &lt;br&gt;er
1772 &lt;br&gt;MORSOMT!&lt;/p&gt;
1773 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1774
1775 &lt;p&gt;Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
1776 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
1777 (at) nuug.no.&lt;/p&gt;
1778 </description>
1779         </item>
1780
1781         <item>
1782                 <title>Making room on the Debian Edu/Sqeeze DVD</title>
1783                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Making_room_on_the_Debian_Edu_Sqeeze_DVD.html</link>
1784                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Making_room_on_the_Debian_Edu_Sqeeze_DVD.html</guid>
1785                 <pubDate>Sun, 7 Nov 2010 11:45:00 +0100</pubDate>
1786                 <description>&lt;p&gt;Prioritising packages for the Debian Edu /
1787 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; DVD, which is
1788 supposed provide a school with all the services and user applications
1789 needed on the pupils computer network has always been hard.  Even
1790 schools without Internet connections should be able to get Debian Edu
1791 working using this DVD.&lt;/p&gt;
1792
1793 &lt;p&gt;The job became a lot harder when apt and aptitude started
1794 installing recommended packages by default.  We want the same set of
1795 packages to be installed when using the DVD and the netinst CD, and
1796 that means all recommended packages need to be on the DVD.  I created
1797 a patch for debian-cd in &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/601203&quot;&gt;BTS
1798 report #601203&lt;/a&gt; to do this, and since this change was applied to
1799 the Debian Edu DVD build, we have been seriously short on space.&lt;/p&gt;
1800
1801 &lt;p&gt;A few days ago we decided to drop blender, wxmaxima and kicad from
1802 the default installation to save space on the DVD, believing that
1803 those needing these applications are few and can get them from the
1804 Debian archive.&lt;/p&gt;
1805
1806 &lt;p&gt;Yesterday, I had a look what source packages to see which packages
1807 were using most space.  A few large packages are well know;
1808 openoffice.org, openclipart and fluid-soundfont.  But I also
1809 discovered that lilypond used 106 MiB and fglrx-driver used 53 MiB.
1810 The lilypond package is pulled in as a dependency for rosegarden, and
1811 when looking a bit closer I discovered that 99 MiB of the 106 MiB were
1812 the documentation package, which is recommended by the binary package.
1813 I decided to drop this documentation package from our DVD, as most of
1814 our users will use the GUI front-ends and do not need the lilypond
1815 documentation.  Similarly, I dropped the non-free fglrx-driver package
1816 which might be installed by d-i when its hardware is detected, as the
1817 free X driver should work.&lt;/p&gt;
1818
1819 &lt;p&gt;With this change, we finally got space for the LXDE and Gnome
1820 desktop packages as well as the language specific packages making the
1821 DVD more useful again.&lt;/p&gt;
1822 </description>
1823         </item>
1824
1825         <item>
1826                 <title>Pledge for funding to the Gnash project to get AVM2 support</title>
1827                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pledge_for_funding_to_the_Gnash_project_to_get_AVM2_support.html</link>
1828                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pledge_for_funding_to_the_Gnash_project_to_get_AVM2_support.html</guid>
1829                 <pubDate>Tue, 19 Oct 2010 14:45:00 +0200</pubDate>
1830                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.getgnash.org/&quot;&gt;The Gnash project&lt;/a&gt; is the
1831 most promising solution for a Free Software Flash implementation. It
1832 has done great so far, but there is still far to go, and recently its
1833 funding has dried up.  I believe AVM2 support in Gnash is vital to the
1834 continued progress of the project, as more and more sites show up with
1835 AVM2 flash files.&lt;/p&gt;
1836
1837 &lt;p&gt;To try to get funding for developing such support, I have started
1838 &lt;a href=&quot;http://www.pledgebank.com/gnash-avm2&quot;&gt;a pledge&lt;/a&gt; with the
1839 following text:&lt;/P&gt;
1840
1841 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1842
1843   &lt;p&gt;&quot;I will pay 100$ to the Gnash project to develop AVM2 support but
1844   only if 10 other people will do the same.&quot;&lt;/p&gt;
1845
1846   &lt;p&gt;- Petter Reinholdtsen, free software developer&lt;/p&gt;
1847
1848   &lt;p&gt;Deadline to sign up by: 24th December 2010&lt;/p&gt;
1849
1850   &lt;p&gt;The Gnash project need to get support for the new Flash file
1851   format AVM2 to work with a lot of sites using Flash on the
1852   web. Gnash already work with a lot of Flash sites using the old AVM1
1853   format, but more and more sites are using the AVM2 format these
1854   days. The project web page is available from
1855   http://www.getgnash.org/ . Gnash is a free software implementation
1856   of Adobe Flash, allowing those of us that do not accept the terms of
1857   the Adobe Flash license to get access to Flash sites.&lt;/p&gt;
1858
1859   &lt;p&gt;The project need funding to get developers to put aside enough
1860   time to develop the AVM2 support, and this pledge is my way to try
1861   to get this to happen.&lt;/p&gt;
1862
1863   &lt;p&gt;The project accept donations via the OpenMediaNow foundation,
1864   &lt;a href=&quot;http://www.openmedianow.org/?q=node/32&quot;&gt;http://www.openmedianow.org/?q=node/32&lt;/a&gt; .&lt;/p&gt;
1865
1866 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1867
1868 &lt;p&gt;I hope you will support this effort too.  I hope more than 10
1869 people will participate to make this happen.  The more money the
1870 project gets, the more features it can develop using these funds.
1871 :)&lt;/p&gt;
1872 </description>
1873         </item>
1874
1875         <item>
1876                 <title>Standardkrav inn i anbudstekster?</title>
1877                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html</link>
1878                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html</guid>
1879                 <pubDate>Sun, 17 Oct 2010 19:30:00 +0200</pubDate>
1880                 <description>&lt;p&gt;Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
1881 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
1882 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
1883 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
1884 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
1885 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
1886 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
1887 leveranser.&lt;/p&gt;
1888
1889 &lt;p&gt;Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
1890 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
1891 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
1892 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
1893 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
1894 støtter.&lt;/p&gt;
1895
1896 &lt;p&gt;De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
1897 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
1898 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
1899 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
1900 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
1901 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
1902 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
1903 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
1904 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
1905 fungere:&lt;/p&gt;
1906
1907 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1908 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
1909 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
1910 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
1911 når en kobler seg til oppstart via ssh.
1912 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1913
1914 &lt;p&gt;Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
1915 VT100-spesifikasjonen.&lt;/p&gt;
1916
1917 &lt;p&gt;Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
1918 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.&lt;/p&gt;
1919
1920 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1921 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
1922 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
1923 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
1924 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
1925 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
1926 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
1927 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
1928 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
1929 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
1930 Opera 9, etc.
1931 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1932
1933 &lt;p&gt;Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
1934 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
1935 nettlesere?&lt;/p&gt;
1936
1937 &lt;p&gt;Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
1938 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
1939 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
1940 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
1941 i anbudsutlysninger?&lt;/p&gt;
1942
1943 &lt;p&gt;Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
1944 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code&quot;&gt;ANSI escape
1945 code&lt;/a&gt;, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
1946 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
1947 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.&lt;/p&gt;
1948 </description>
1949         </item>
1950
1951         <item>
1952                 <title>Links for 2010-10-14</title>
1953                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html</link>
1954                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html</guid>
1955                 <pubDate>Thu, 14 Oct 2010 14:45:00 +0200</pubDate>
1956                 <description>&lt;p&gt;Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
1957 stemmer i debatten.&lt;/p&gt;
1958
1959 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
1960
1961 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt&quot;&gt;Hemmelig
1962   &quot;Retthaversk&quot; notat vil amputere person- og rettsvernet&lt;/a&gt; -
1963   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
1964   lovforslag fra &quot;Dele, ikke stjele&quot;-kampanjen.
1965
1966 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html&quot;&gt;Verdidebatt&lt;/a&gt;
1967   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
1968   oppdagelsen fra EFN.&lt;/li&gt;
1969
1970 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/&quot;&gt;Må
1971   personvernet vike for opphavsretten?&lt;/a&gt; av Jan Omdahl i
1972   Dagbladet&lt;/li&gt;
1973
1974 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft&quot;&gt;Copying
1975   Is Not Theft&lt;/a&gt; - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom&lt;/li&gt;
1976
1977 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://cleanternet.org/&quot;&gt;Cleanternet&lt;/a&gt; - satire om
1978 forslag for et rent og sikkert Internet.&lt;/li&gt;
1979
1980 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dubistterrorist.de/en/&quot;&gt;You are a
1981   terrorist!&lt;/a&gt; - innspill om den massive overvåkningen som er
1982   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
1983   årene.&lt;/li&gt;
1984
1985 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/&quot;&gt;Farlig
1986   hemmelighold&lt;/a&gt; - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
1987   Bjørn Remseth i EFN&lt;/li&gt;
1988
1989 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
1990 </description>
1991         </item>
1992
1993         <item>
1994                 <title>First version of a Perl library to control the Spykee robot</title>
1995                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_version_of_a_Perl_library_to_control_the_Spykee_robot.html</link>
1996                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_version_of_a_Perl_library_to_control_the_Spykee_robot.html</guid>
1997                 <pubDate>Sat, 9 Oct 2010 14:00:00 +0200</pubDate>
1998                 <description>&lt;p&gt;This summer I got the chance to buy cheap Spykee robots, and since
1999 then I have worked on getting Linux software in place to control them.
2000 The firmware for the robot is available from the producer, and using
2001 that source it was trivial to figure out the protocol specification.
2002 I&#39;ve started on a perl library to control it, and made some demo
2003 programs using this perl library to allow one to control the
2004 robots.&lt;/p&gt;
2005
2006 &lt;p&gt;The library is quite functional already, and capable of controlling
2007 the driving, fetching video, uploading MP3s and play them.  There are
2008 a few less important features too.&lt;/p&gt;
2009
2010 &lt;p&gt;Since a few weeks ago, I ran out of time to spend on this project,
2011 but I never got around to releasing the current source.  I decided
2012 today that it was time to do something about it, and uploaded the
2013 source to my Debian package store at people.skolelinux.org.&lt;/p&gt;
2014
2015 &lt;p&gt;Because it was simpler for me, I made a Debian package and
2016 published the source and deb.  If you got a spykee robot, grab the
2017 source or binary package:&lt;/p&gt;
2018
2019 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
2020 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1.tar.gz&quot;&gt;libspykee-perl_0.0.20101009-1.tar.gz&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2021 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1.dsc&quot;&gt;libspykee-perl_0.0.20101009-1.dsc&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2022 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1_all.deb&quot;&gt;libspykee-perl_0.0.20101009-1_all.deb&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2023 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
2024
2025 &lt;p&gt;If you are interested in helping out with developing this library,
2026 please let me know.&lt;/p&gt;
2027 </description>
2028         </item>
2029
2030         <item>
2031                 <title>Links for 2010-10-03</title>
2032                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_03.html</link>
2033                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_03.html</guid>
2034                 <pubDate>Sun, 3 Oct 2010 22:30:00 +0200</pubDate>
2035                 <description>&lt;p&gt;&lt;ul&gt;
2036
2037 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://arstechnica.com/business/news/2010/09/there-is-no-plan-b-why-the-ipv4-to-ipv6-transition-will-be-ugly.ars&quot;&gt;There
2038 is no Plan B: why the IPv4-to-IPv6 transition will be ugly&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2039
2040 &lt;li&gt;Scanner looking under clothes
2041 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/10/03/nyheter/utenriks/reise/overvakingskamera/flyplasser/13667192/&quot;&gt;has
2042 already been misused at Heathrow&lt;/a&gt;.&lt;/li&gt;
2043
2044 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://wiki.softwarelivre.org/Landell&quot;&gt;Landell
2045 Webcasting&lt;/a&gt; - interesting alternative for
2046 &lt;ahref=&quot;http://dvswitch.alioth.debian.org/wiki/&quot;&gt;DVSwitch&lt;/a&gt; with
2047 simple setup.
2048
2049 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
2050 </description>
2051         </item>
2052
2053         <item>
2054                 <title>TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</title>
2055                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html</link>
2056                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html</guid>
2057                 <pubDate>Fri, 1 Oct 2010 11:00:00 +0200</pubDate>
2058                 <description>&lt;p&gt;Frikanalen og NUUG jobber for å få &lt;a href=&quot;http://www.ted.com&quot;&gt;TED
2059 talks&lt;/a&gt; kringkastet på
2060 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt;, for å gi et mer
2061 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
2062 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
2063 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
2064 mine favoritter er
2065 &lt;a href=&quot;http://www.ted.com/talks/james_randi.html&quot;&gt;James Randi&lt;/a&gt; og
2066 &lt;a href=&quot;http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html&quot;&gt;Michael
2067 Specter&lt;/a&gt;.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
2068 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
2069 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
2070 undertekster.  Registrer deg på
2071 &lt;a href=&quot;http://www.ted.com/translate/forted&quot;&gt;sidene til TED&lt;/a&gt; i
2072 dag!&lt;/p&gt;
2073
2074 &lt;p&gt;NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
2075 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG&quot;&gt;publisert
2076 på Frikanalen&lt;/a&gt;.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
2077 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
2078 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
2079 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og &lt;a
2080 href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen&quot;&gt;en wikiside&lt;/a&gt;
2081 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
2082 ser i dag ut til å være
2083 &lt;a href=&quot;http://universalsubtitles.org/&quot;&gt;Universal Subtitles&lt;/a&gt;, som
2084 lar en bidra med teksting via en nettleser.&lt;/p&gt;
2085 </description>
2086         </item>
2087
2088         <item>
2089                 <title>Anonym ferdsel er en menneskerett</title>
2090                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html</link>
2091                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html</guid>
2092                 <pubDate>Wed, 15 Sep 2010 12:15:00 +0200</pubDate>
2093                 <description>&lt;p&gt;Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
2094 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece&quot;&gt;å
2095 radiomerke med RFID&lt;/a&gt; alle sine kunder og
2096 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece&quot;&gt;registrere
2097 hvor hver og en av oss beveger oss&lt;/a&gt; pågår, og en ting som har
2098 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
2099 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.&lt;/p&gt;
2100
2101 &lt;p&gt;Fant en grei kilde for dette i et
2102 &lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf&quot;&gt;skriv
2103 fra Datatilsynet&lt;/a&gt; til Samferdselsdepartementet om tema:&lt;/p&gt;
2104
2105 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
2106 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
2107 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
2108 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
2109 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
2110 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
2111 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
2112 samtykke til behandling av personopplysninger.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
2113
2114 &lt;p&gt;For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
2115 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
2116 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
2117 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
2118 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
2119 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
2120 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
2121 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.&lt;/p&gt;
2122 </description>
2123         </item>
2124
2125         <item>
2126                 <title>Terms of use for video produced by a Canon IXUS 130 digital camera</title>
2127                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</link>
2128                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</guid>
2129                 <pubDate>Thu, 9 Sep 2010 23:55:00 +0200</pubDate>
2130                 <description>&lt;p&gt;A few days ago I had the mixed pleasure of bying a new digital
2131 camera, a Canon IXUS 130.  It was instructive and very disturbing to
2132 be able to verify that also this camera producer have the nerve to
2133 specify how I can or can not use the videos produced with the camera.
2134 Even thought I was aware of the issue, the options with new cameras
2135 are limited and I ended up bying the camera anyway.  What is the
2136 problem, you might ask?  It is software patents, MPEG-4, H.264 and the
2137 MPEG-LA that is the problem, and our right to record our experiences
2138 without asking for permissions that is at risk.
2139
2140 &lt;p&gt;On page 27 of the Danish instruction manual, this section is
2141 written:&lt;/p&gt;
2142
2143 &lt;blockquote&gt;
2144 &lt;p&gt;This product is licensed under AT&amp;T patents for the MPEG-4 standard
2145 and may be used for encoding MPEG-4 compliant video and/or decoding
2146 MPEG-4 compliant video that was encoded only (1) for a personal and
2147 non-commercial purpose or (2) by a video provider licensed under the
2148 AT&amp;T patents to provide MPEG-4 compliant video.&lt;/p&gt;
2149
2150 &lt;p&gt;No license is granted or implied for any other use for MPEG-4
2151 standard.&lt;/p&gt;
2152 &lt;/blockquote&gt;
2153
2154 &lt;p&gt;In short, the camera producer have chosen to use technology
2155 (MPEG-4/H.264) that is only provided if I used it for personal and
2156 non-commercial purposes, or ask for permission from the organisations
2157 holding the knowledge monopoly (patent) for technology used.&lt;/p&gt;
2158
2159 &lt;p&gt;This issue has been brewing for a while, and I recommend you to
2160 read
2161 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.osnews.com/story/23236/Why_Our_Civilization_s_Video_Art_and_Culture_is_Threatened_by_the_MPEG-LA&quot;&gt;Why
2162 Our Civilization&#39;s Video Art and Culture is Threatened by the
2163 MPEG-LA&lt;/a&gt;&quot; by Eugenia Loli-Queru and
2164 &quot;&lt;a href=&quot;http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/&quot;&gt;H.264 Is Not
2165 The Sort Of Free That Matters&lt;/a&gt;&quot; by Simon Phipps to learn more about
2166 the issue.  The solution is to support the
2167 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;free and
2168 open standards&lt;/a&gt; for video, like &lt;a href=&quot;http://www.theora.org/&quot;&gt;Ogg
2169 Theora&lt;/a&gt;, and avoid MPEG-4 and H.264 if you can.&lt;/p&gt;
2170 </description>
2171         </item>
2172
2173         <item>
2174                 <title>Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</title>
2175                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html</link>
2176                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html</guid>
2177                 <pubDate>Tue, 7 Sep 2010 21:40:00 +0200</pubDate>
2178                 <description>&lt;p&gt;Jeg ble riktig fascinert av
2179 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece&quot;&gt;en
2180 artikkel i Aftenposten&lt;/a&gt; om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
2181 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
2182 &quot;på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
2183 kartene er oppdatert&quot;.  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
2184 som er tilgjengelig på
2185 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; som
2186 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
2187 kan kjøpe for penger får til.&lt;/p&gt;
2188
2189 &lt;p&gt;Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
2190 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
2191 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
2192 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
2193 OpenStreetmap.org og &lt;a href=&quot;http://www.frikart.no/&quot;&gt;Frikart.no&lt;/a&gt;
2194 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
2195 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
2196 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
2197 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
2198 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.&lt;/p&gt;
2199 </description>
2200         </item>
2201
2202         <item>
2203                 <title>My first perl GUI application - controlling a Spykee robot</title>
2204                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/My_first_perl_GUI_application___controlling_a_Spykee_robot.html</link>
2205                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/My_first_perl_GUI_application___controlling_a_Spykee_robot.html</guid>
2206                 <pubDate>Wed, 1 Sep 2010 21:00:00 +0200</pubDate>
2207                 <description>&lt;p&gt;This evening I made my first Perl GUI application.  The last few
2208 days I have worked on a Perl module for controlling my recently
2209 aquired Spykee robots, and the module is now getting complete enought
2210 that it is possible to use it to control the robot driving at least.
2211 It was now time to figure out how to use it to create some GUI to
2212 allow me to drive the robot around.  I picked PerlQt as I have had
2213 positive experiences with the Qt API before, and spent a few minutes
2214 browsing the web for examples.  Using Qt Designer seemed like a short
2215 cut, so I ended up writing the perl GUI using Qt Designer and
2216 compiling it into a perl program using the puic program from
2217 libqt-perl.  Nothing fancy yet, but it got buttons to connect and
2218 drive around.&lt;/p&gt;
2219
2220 &lt;p&gt;The perl module I have written provide a object oriented API for
2221 controlling the robot.  Here is an small example on how to use it:&lt;/p&gt;
2222
2223 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
2224 use Spykee;
2225 Spykee::discover(sub {$robot{$_[0]} = $_[1]});
2226 my $host = (keys %robot)[0];
2227 my $spykee = Spykee-&gt;new();
2228 $spykee-&gt;contact($host, &quot;admin&quot;, &quot;admin&quot;);
2229 $spykee-&gt;left();
2230 sleep 2;
2231 $spykee-&gt;right();
2232 sleep 2;
2233 $spykee-&gt;forward();
2234 sleep 2;
2235 $spykee-&gt;back();
2236 sleep 2;
2237 $spykee-&gt;stop();
2238 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
2239
2240 &lt;p&gt;Thanks to the release of the source of the robot firmware, I could
2241 peek into the implementation at the other end to figure out how to
2242 implement the protocol used by the robot.  I&#39;ve implemented several of
2243 the commands the robot understand, but is still missing the camera
2244 support to make it possible to control the robot from remote.  First I
2245 want to implement support for uploading new firmware and configuring
2246 the wireless network, to make it possible to bootstrap a Spykee robot
2247 without the producers Windows and MacOSX software (I only have Linux,
2248 so I had to ask a friend to come over to get the robot testing
2249 going. :).&lt;/p&gt;
2250
2251 &lt;p&gt;Will release the source to the public soon, but need to figure out
2252 where to make it available first.  I will add a link to
2253 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/robot/&quot;&gt;the NUUG wiki&lt;/a&gt; for
2254 those that want to check back later to find it.&lt;/p&gt;
2255 </description>
2256         </item>
2257
2258         <item>
2259                 <title>Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</title>
2260                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html</link>
2261                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html</guid>
2262                 <pubDate>Tue, 31 Aug 2010 21:00:00 +0200</pubDate>
2263                 <description>&lt;p&gt;Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
2264 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
2265 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616&quot;&gt;til
2266 behandling&lt;/a&gt; i Stortinget.
2267 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf&quot;&gt;Forslaget&lt;/a&gt;
2268 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.&lt;/p&gt;
2269
2270 &lt;p&gt;Håper det får flertall.&lt;/p&gt;
2271 </description>
2272         </item>
2273
2274         <item>
2275                 <title>Broken hard link handling with sshfs</title>
2276                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_hard_link_handling_with_sshfs.html</link>
2277                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_hard_link_handling_with_sshfs.html</guid>
2278                 <pubDate>Mon, 30 Aug 2010 19:30:00 +0200</pubDate>
2279                 <description>&lt;p&gt;Just got an email from Tobias Gruetzmacher as a followup on my
2280 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html&quot;&gt;previous
2281 post about sshfs&lt;/a&gt;.  He reported another problem with sshfs.  It
2282 fail to handle hard links properly.  A simple way to spot this is to
2283 look at the . and .. entries in the directory tree.  These should have
2284 a link count &gt;1, but on sshfs the count is 1.  I just tested to see
2285 what happen when trying to hardlink, and this fail as well:&lt;/p&gt;
2286
2287 &lt;pre&gt;
2288 % ln foo bar
2289 ln: creating hard link `bar&#39; =&gt; `foo&#39;: Function not implemented
2290 %
2291 &lt;/pre&gt;
2292
2293 &lt;p&gt;I have not yet found time to implement a test for this in my file
2294 system test code, but believe having working hard links is useful to
2295 avoid surprised unix programs.  Not as useful as working file locking
2296 and symlinks, which are required to get a working desktop, but useful
2297 nevertheless. :)&lt;/p&gt;
2298
2299 &lt;p&gt;The latest version of the file system test code is available via
2300 git from
2301 &lt;a href=&quot;http://github.com/gebi/fs-test&quot;&gt;http://github.com/gebi/fs-test&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
2302 </description>
2303         </item>
2304
2305         <item>
2306                 <title>Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</title>
2307                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html</link>
2308                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html</guid>
2309                 <pubDate>Sat, 28 Aug 2010 10:40:00 +0200</pubDate>
2310                 <description>&lt;p&gt;Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
2311 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html&quot;&gt;samfunnet
2312 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer&lt;/a&gt;.  Kom
2313 nettopp over en
2314 &lt;a href=&quot;http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/&quot;&gt;historie
2315 fra en pilot fra USA&lt;/a&gt; som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
2316 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
2317 veldig sans for piloten omtalt i &lt;a
2318 href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece&quot;&gt;Aftenposten&lt;/a&gt; 2007-10-23,
2319 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
2320 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
2321 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
2322 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
2323 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
2324 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
2325 tiltakene.&lt;/p&gt;
2326
2327 &lt;p&gt;Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
2328 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
2329 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
2330 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
2331 problemet.&lt;/p&gt;
2332
2333 &lt;p&gt;Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
2334 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
2335 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
2336 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
2337 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
2338 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.&lt;/p&gt;
2339 </description>
2340         </item>
2341
2342         <item>
2343                 <title>Broken umask handling with sshfs</title>
2344                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html</link>
2345                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html</guid>
2346                 <pubDate>Thu, 26 Aug 2010 13:30:00 +0200</pubDate>
2347                 <description>&lt;p&gt;My file system sematics program
2348 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html&quot;&gt;presented
2349 a few days ago&lt;/a&gt; is very useful to verify that a file system can
2350 work as a unix home directory,and today I had to extend it a bit.  I&#39;m
2351 looking into alternatives for home directory access here at the
2352 University of Oslo, and one of the options is sshfs.  My friend
2353 Finn-Arne mentioned a while back that they had used sshfs with Debian
2354 Edu, but stopped because of problems.  I asked today what the problems
2355 where, and he mentioned that sshfs failed to handle umask properly.
2356 Trying to detect the problem I wrote this addition to my fs testing
2357 script:&lt;/p&gt;
2358
2359 &lt;pre&gt;
2360 mode_t touch_get_mode(const char *name, mode_t mode) {
2361   mode_t retval = 0;
2362   int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, mode);
2363   if (-1 != fd) {
2364     unlink(name);
2365     struct stat statbuf;
2366     if (-1 != fstat(fd, &amp;statbuf)) {
2367       retval = statbuf.st_mode &amp; 0x1ff;
2368     }
2369     close(fd);
2370   }
2371   return retval;
2372 }
2373
2374 /* Try to detect problem discovered using sshfs */
2375 int test_umask(void) {
2376   printf(&quot;info: testing umask effect on file creation\n&quot;);
2377
2378   mode_t orig_umask = umask(000);
2379   mode_t newmode;
2380   if (0666 != (newmode = touch_get_mode(&quot;foobar&quot;, 0666))) {
2381     printf(&quot;  error: Wrong file mode %o when creating using mode 666 and umask 000\n&quot;,
2382            newmode);
2383   }
2384   umask(007);
2385   if (0660 != (newmode = touch_get_mode(&quot;foobar&quot;, 0666))) {
2386     printf(&quot;  error: Wrong file mode %o when creating using mode 666 and umask 007\n&quot;,
2387            newmode);
2388   }
2389
2390   umask (orig_umask);
2391   return 0;
2392 }
2393
2394 int main(int argc, char **argv) {
2395   [...]
2396   test_umask();
2397   return 0;
2398 }
2399 &lt;/pre&gt;
2400
2401 &lt;p&gt;Sure enough.  On NFS to a netapp, I get this result:&lt;/p&gt;
2402
2403 &lt;pre&gt;
2404 Testing POSIX/Unix sematics on file system
2405 info: testing symlink creation
2406 info: testing subdirectory creation
2407 info: testing fcntl locking
2408   Read-locking 1 byte from 1073741824
2409   Read-locking 510 byte from 1073741826
2410   Unlocking 1 byte from 1073741824
2411   Write-locking 1 byte from 1073741824
2412   Write-locking 510 byte from 1073741826
2413   Unlocking 2 byte from 1073741824
2414 info: testing umask effect on file creation
2415 &lt;/pre&gt;
2416
2417 &lt;p&gt;When mounting the same directory using sshfs, I get this
2418 result:&lt;/p&gt;
2419
2420 &lt;pre&gt;
2421 Testing POSIX/Unix sematics on file system
2422 info: testing symlink creation
2423 info: testing subdirectory creation
2424 info: testing fcntl locking
2425   Read-locking 1 byte from 1073741824
2426   Read-locking 510 byte from 1073741826
2427   Unlocking 1 byte from 1073741824
2428   Write-locking 1 byte from 1073741824
2429   Write-locking 510 byte from 1073741826
2430   Unlocking 2 byte from 1073741824
2431 info: testing umask effect on file creation
2432   error: Wrong file mode 644 when creating using mode 666 and umask 000
2433   error: Wrong file mode 640 when creating using mode 666 and umask 007
2434 &lt;/pre&gt;
2435
2436 &lt;p&gt;So, I can conclude that sshfs is better than smb to a Netapp or a
2437 Windows server, but not good enough to be used as a home
2438 directory.&lt;/p&gt;
2439
2440 &lt;p&gt;Update 2010-08-26: Reported the issue in
2441 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/594498&quot;&gt;BTS report #594498&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
2442
2443 &lt;p&gt;Update 2010-08-27: Michael Gebetsroither report that he found the
2444 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
2445 &lt;a href=&quot;http://github.com/gebi/fs-test&quot;&gt;http://github.com/gebi/fs-test&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
2446 </description>
2447         </item>
2448
2449         <item>
2450                 <title>Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</title>
2451                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html</link>
2452                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html</guid>
2453                 <pubDate>Mon, 23 Aug 2010 19:30:00 +0200</pubDate>
2454                 <description>&lt;p&gt;I Norge pågår en prosess for å
2455 &lt;a href=&quot;http://www.e-valg.dep.no/&quot;&gt;innføre elektronisk
2456 stemmegiving&lt;/a&gt; ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
2457 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
2458 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
2459 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
2460 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf&quot;&gt;en
2461 høringsuttalelse fra NUUG&lt;/a&gt; (og EFN som hengte seg på) som skisserte
2462 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
2463 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
2464 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
2465 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
2466 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
2467 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.&lt;/p&gt;
2468
2469 &lt;p&gt;Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
2470 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
2471 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
2472 etter land.  En
2473 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving&quot;&gt;liten
2474 samling referanser&lt;/a&gt; finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
2475 der valgkomisjonen har valgt
2476 &lt;a href=&quot;http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source&quot;&gt;å
2477 pusse politiet på en forsker&lt;/a&gt; som har dokumentert svakheter i
2478 valgsystemet.&lt;/p&gt;
2479
2480 &lt;p&gt;Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
2481 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
2482 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
2483 valgene i Norge, og bør ikke innføres.&lt;/p&gt;
2484
2485 &lt;p&gt;Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
2486 valgt å kalle dette &quot;evalg&quot;, som kan sies å både gjelde elektronisk
2487 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
2488 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
2489 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
2490 mot &quot;evalg&quot;, og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
2491 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet &quot;evalg&quot;.&lt;/p&gt;
2492 </description>
2493         </item>
2494
2495         <item>
2496                 <title>Robot, reis deg...</title>
2497                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html</link>
2498                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html</guid>
2499                 <pubDate>Sat, 21 Aug 2010 22:10:00 +0200</pubDate>
2500                 <description>&lt;p&gt;I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
2501 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
2502 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
2503 &lt;a href=&quot;http://ispykee.toyz.org/&quot;&gt;ispykee&lt;/a&gt;, som har en
2504 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
2505 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
2506 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
2507 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
2508 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
2509 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
2510 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
2511 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
2512 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
2513 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
2514 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
2515 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
2516 utgangspunkt i den.&lt;/p&gt;
2517
2518 &lt;p&gt;Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
2519 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
2520 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
2521 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
2522 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
2523 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
2524 klienten om til en tjener.&lt;/p&gt;
2525
2526 &lt;p&gt;Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
2527 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
2528 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
2529 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
2530 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
2531 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
2532 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.&lt;/p&gt;
2533
2534 &lt;p&gt;Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
2535 samle notater og referanser på &lt;a
2536 href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/robot/&quot;&gt;NUUGs wiki&lt;/a&gt;.  Ta en titt
2537 der hvis du er nysgjerrig.&lt;/p&gt;
2538 </description>
2539         </item>
2540
2541         <item>
2542                 <title>2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</title>
2543                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html</link>
2544                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html</guid>
2545                 <pubDate>Wed, 18 Aug 2010 13:30:00 +0200</pubDate>
2546                 <description>&lt;p&gt;Jeg kjøpte nettopp to
2547 &lt;a href=&quot;http://www.spykee-robot.com/&quot;&gt;Spykee&lt;/a&gt;-roboter, for test og
2548 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
2549 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
2550 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
2551 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
2552 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
2553 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
2554 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.&lt;/p&gt;
2555
2556 &lt;p&gt;Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
2557 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
2558 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
2559 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
2560 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
2561 firmwaren. :)&lt;/p&gt;
2562
2563 &lt;ul&gt;
2564 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee&quot;&gt;Wikipedia-oppføring&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2565 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html&quot;&gt;Nedlasting av firmware-kilden&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2566 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/robot&quot;&gt;prosjektwiki hos NUUG&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2567 &lt;/ul&gt;
2568 </description>
2569         </item>
2570
2571         <item>
2572                 <title>Rob Weir: How to Crush Dissent</title>
2573                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Rob_Weir__How_to_Crush_Dissent.html</link>
2574                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Rob_Weir__How_to_Crush_Dissent.html</guid>
2575                 <pubDate>Sun, 15 Aug 2010 22:20:00 +0200</pubDate>
2576                 <description>&lt;p&gt;I found the notes from Rob Weir on
2577 &lt;a href=&quot;http://feedproxy.google.com/~r/robweir/antic-atom/~3/VGb23-kta8c/how-to-crush-dissent.html&quot;&gt;how
2578 to crush dissent&lt;/a&gt; matching my own thoughts on the matter quite
2579 well.  Highly recommended for those wondering which road our society
2580 should go down.  In my view we have been heading the wrong way for a
2581 long time.&lt;/p&gt;
2582 </description>
2583         </item>
2584
2585         <item>
2586                 <title>No hardcoded config on Debian Edu clients</title>
2587                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_hardcoded_config_on_Debian_Edu_clients.html</link>
2588                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_hardcoded_config_on_Debian_Edu_clients.html</guid>
2589                 <pubDate>Mon, 9 Aug 2010 20:15:00 +0200</pubDate>
2590                 <description>&lt;p&gt;As reported earlier, the last few days I have looked at how Debian
2591 Edu clients are configured, and tried to get rid of all hardcoded
2592 configuration settings on the clients.  I believe the work to be
2593 mostly done, and the clients seem to work just fine with dynamically
2594 generated configuration.&lt;/p&gt;
2595
2596 &lt;p&gt;What is the point, you might ask?  The point is to allow a Debian
2597 Edu desktop to integrate into an existing network infrastructure
2598 without any manual configuration.&lt;/p&gt;
2599
2600 &lt;p&gt;This is what happens when installing a Debian Edu client here at
2601 the University of Oslo using PXE.  With the PXE installation, I am
2602 asked for language (Norwegian Bokmål), locality (Norway) and keyboard
2603 layout (no-latin1), Debian Edu profile (Roaming Workstation), if I
2604 accept to reformat the hard drive (yes), if I want to submit info to
2605 popcon.debian.org (no) and root password (secret).  After answering
2606 these questions, the installer goes ahead and does its thing, and
2607 after around 50 minutes it is done.  I press enter to finish the
2608 installation, and the machine reboots into KDE.  When the machine is
2609 ready and kdm asks for login information, I enter my university
2610 username and password, am told by kdm that a local home directory has
2611 been created and that I must log in again, and finally log in with the
2612 same username and password to the KDE 4.4 desktop.  At no point during
2613 this process did it ask for university specific settings, and all the
2614 required configuration was dynamically detected using information
2615 fetched via DHCP and DNS.  The roaming workstation is now ready for
2616 use.&lt;/p&gt;
2617
2618 &lt;p&gt;How was this done, you might wonder?  First of all, here is the
2619 list of things that need to be configured on the client to get it
2620 working properly out of the box:&lt;/p&gt;
2621
2622 &lt;ul&gt;
2623 &lt;li&gt;IP address/netmask and DNS server.&lt;/li&gt;
2624 &lt;li&gt;Web proxy URL.&lt;/li&gt;
2625 &lt;li&gt;LDAP server for NSS directory information (user, group, etc).&lt;/li&gt;
2626 &lt;li&gt;Kerberos server for PAM password checking.&lt;/li&gt;
2627 &lt;li&gt;SMB mount point to access the network home directory. (*)&lt;/li&gt;
2628 &lt;li&gt;Central syslog server to send syslog messages to. (*)&lt;/li&gt;
2629 &lt;li&gt;Sitesummary collector URL to submit info to central server. (*)&lt;/li&gt;
2630 &lt;/ul&gt;
2631
2632 &lt;p&gt;(Hm, did I forget anything?  Let me knew if I did.)&lt;/p&gt;
2633
2634 &lt;p&gt;The points marked (*) are not required to be able to use the
2635 machine, but needed to provide central storage and allowing system
2636 administrators to track their machines.  Since yesterday, everything
2637 but the sitesummary collector URL is dynamically discovered at boot
2638 and installation time in the svn version of Debian Edu.&lt;/p&gt;
2639
2640 &lt;p&gt;The IP and DNS setup is fetched during boot using DHCP as usual.
2641 When a DHCP update arrives, the proxy setup is updated by looking for
2642 http://wpat/wpad.dat and using the content of this WPAD file to
2643 configure the http and ftp proxy in /etc/environment and
2644 /etc/apt/apt.conf.  I decided to update the proxy setup using a DHCP
2645 hook to ensure that the client stops using the Debian Edu proxy when
2646 it is moved outside the Debian Edu network, and instead uses any local
2647 proxy present on the new network when it moves around.&lt;/p&gt;
2648
2649 &lt;p&gt;The DNS names of the LDAP, Kerberos and syslog server and related
2650 configuration are generated using DNS information at boot.  First the
2651 installer looks for a host named ldap in the current DNS domain.  If
2652 not found, it looks for _ldap._tcp SRV records in DNS instead.  If an
2653 LDAP server is found, its root DSE entry is requested and the
2654 attributes namingContexts and defaultNamingContext are used to
2655 determine which LDAP base to use for NSS.  If there are several
2656 namingContexts attibutes and the defaultNamingContext is present, that
2657 LDAP subtree is used as the base.  If defaultNamingContext is missing,
2658 the subtrees listed as namingContexts are searched in sequence for any
2659 object with class posixAccount or posixGroup, and the first one with
2660 such an object is used as the LDAP base.  For Kerberos, a similar
2661 search is done by first looking for a host named kerberos, and then
2662 for the _kerberos._tcp SRV record.  I&#39;ve been unable to find a way to
2663 look up the Kerberos realm, so for this the upper case string of the
2664 current DNS domain is used.&lt;/p&gt;
2665
2666 &lt;p&gt;For the syslog server, the hosts syslog and loghost are searched
2667 for, and the _syslog._udp SRV record is consulted if no such host is
2668 found.  This algorithm works for both Debian Edu and the University of
2669 Oslo.  A similar strategy would work for locating the sitesummary
2670 server, but have not been implemented yet.  I decided to fetch and
2671 save these settings during installation, to make sure moving to a
2672 different network does not change the set of users being allowed to
2673 log in nor the passwords required to log in.  Usernames and passwords
2674 will be cached by sssd when the user logs in on the Debian Edu
2675 network, and will not change as the laptop move around.  For a
2676 non-roaming machine, there is no caching, but given that it is
2677 supposed to stay in place it should not matter much.  Perhaps we
2678 should switch those to use sssd too?&lt;/p&gt;
2679
2680 &lt;p&gt;The user&#39;s SMB mount point for the network home directory is
2681 located when the user logs in for the first time.  The LDAP server is
2682 consulted to look for the user&#39;s LDAP object and the sambaHomePath
2683 attribute is used if found.  If it isn&#39;t found, the home directory
2684 path fetched from NSS is used instead.  Assuming the path is of the
2685 form /site/server/directory/username, the second part is looked up in
2686 DNS and used to generate a SMB URL of the form
2687 smb://server.domain/username.  This algorithm works for both Debian
2688 edu and the University of Oslo.  Perhaps there are better attributes
2689 to use or a better algorithm that works for more sites, but this will
2690 do for now. :)&lt;/p&gt;
2691
2692 &lt;p&gt;This work should make it easier to integrate the Debian Edu clients
2693 into any LDAP/Kerberos infrastructure, and make the current setup even
2694 more flexible than before.  I suspect it will also work for thin
2695 client servers, allowing one to easily set up LTSP and hook it into a
2696 existing network infrastructure, but I have not had time to test this
2697 yet.&lt;/p&gt;
2698
2699 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing these things for Debian
2700 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
2701
2702 &lt;p&gt;Update 2010-08-09: Simon Farnsworth gave me a heads-up on how to
2703 detect Kerberos realm from DNS, by looking for _kerberos TXT entries
2704 before falling back to the upper case DNS domain name.  Will have to
2705 implement it for Debian Edu. :)&lt;/p&gt;
2706 </description>
2707         </item>
2708
2709         <item>
2710                 <title>Testing if a file system can be used for home directories...</title>
2711                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html</link>
2712                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html</guid>
2713                 <pubDate>Sun, 8 Aug 2010 21:20:00 +0200</pubDate>
2714                 <description>&lt;p&gt;A few years ago, I was involved in a project planning to use
2715 Windows file servers as home directory servers for Debian
2716 Edu/Skolelinux machines.  This was thought to be no problem, as the
2717 access would be through the SMB network file system protocol, and we
2718 knew other sites used SMB with unix and samba as the file server to
2719 mount home directories without any problems.  But, after months of
2720 struggling, we had to conclude that our goal was impossible.&lt;/p&gt;
2721
2722 &lt;p&gt;The reason is simply that while SMB can be used for home
2723 directories when the file server is Samba running on Unix, this only
2724 work because of Samba have some extensions and the fact that the
2725 underlying file system is a unix file system.  When using a Windows
2726 file server, the underlying file system do not have POSIX semantics,
2727 and several programs will fail if the users home directory where they
2728 want to store their configuration lack POSIX semantics.&lt;/p&gt;
2729
2730 &lt;p&gt;As part of this work, I wrote a small C program I want to share
2731 with you all, to replicate a few of the problematic applications (like
2732 OpenOffice.org and GCompris) and see if the file system was working as
2733 it should.  If you find yourself in spooky file system land, it might
2734 help you find your way out again.  This is the fs-test.c source:&lt;/p&gt;
2735
2736 &lt;pre&gt;
2737 /*
2738  * Some tests to check the file system sematics.  Used to verify that
2739  * CIFS from a windows server do not work properly as a linux home
2740  * directory.
2741  * License: GPL v2 or later
2742  *
2743  * needs libsqlite3-dev and build-essential installed
2744  * compile with: gcc -Wall -lsqlite3 -DTEST_SQLITE fs-test.c -o fs-test
2745 */
2746
2747 #define _FILE_OFFSET_BITS 64
2748 #define _LARGEFILE_SOURCE 1
2749 #define _LARGEFILE64_SOURCE 1
2750
2751 #define _GNU_SOURCE /* for asprintf() */
2752
2753 #include &amp;lt;errno.h&gt;
2754 #include &amp;lt;fcntl.h&gt;
2755 #include &amp;lt;stdio.h&gt;
2756 #include &amp;lt;string.h&gt;
2757 #include &amp;lt;stdlib.h&gt;
2758 #include &amp;lt;sys/file.h&gt;
2759 #include &amp;lt;sys/stat.h&gt;
2760 #include &amp;lt;sys/types.h&gt;
2761 #include &amp;lt;unistd.h&gt;
2762
2763 #ifdef TEST_SQLITE
2764 /*
2765  * Test sqlite open, as done by gcompris require the libsqlite3-dev
2766  * package and linking with -lsqlite3.  A more low level test is
2767  * below.
2768  * See also &amp;lt;URL: http://www.sqlite.org./faq.html#q5 &gt;.
2769  */
2770 #include &amp;lt;sqlite3.h&gt;
2771 #define CREATE_TABLE_USERS                                              \
2772   &quot;CREATE TABLE users (user_id INT UNIQUE, login TEXT, lastname TEXT, firstname TEXT, birthdate TEXT, class_id INT ); &quot;
2773 int test_sqlite_open(void) {
2774   char *zErrMsg;
2775   char *name = &quot;testsqlite.db&quot;;
2776   sqlite3 *db=NULL;
2777   unlink(name);
2778   int rc = sqlite3_open(name, &amp;db);
2779   if( rc ){
2780     printf(&quot;error: sqlite open of %s failed: %s\n&quot;, name, sqlite3_errmsg(db));
2781     sqlite3_close(db);
2782     return -1;
2783   }
2784
2785   /* create tables */
2786   rc = sqlite3_exec(db,CREATE_TABLE_USERS, NULL,  0, &amp;zErrMsg);
2787   if( rc != SQLITE_OK ){
2788     printf(&quot;error: sqlite table create failed: %s\n&quot;, zErrMsg);
2789     sqlite3_close(db);
2790     return -1;
2791   }
2792   printf(&quot;info: sqlite worked\n&quot;);
2793   sqlite3_close(db);
2794   return 0;
2795 }
2796 #endif /* TEST_SQLITE */
2797
2798 /*
2799  * Demonstrate locking issue found in gcompris using sqlite3.  This
2800  * work with ext3, but not with cifs server on Windows 2003.  This is
2801  * done in the sqlite3 library.
2802  * See also
2803  * &amp;lt;URL:http://www.cygwin.com/ml/cygwin/2001-08/msg00854.html&gt; and the
2804  * POSIX specification
2805  * &amp;lt;URL:http://www.opengroup.org/onlinepubs/009695399/functions/fcntl.html&gt;.
2806  */
2807 int test_gcompris_locking(void) {
2808   struct flock fl;
2809   char *name = &quot;testsqlite.db&quot;;
2810   unlink(name);
2811   int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, 0644);
2812   printf(&quot;info: testing fcntl locking\n&quot;);
2813
2814   fl.l_whence = SEEK_SET;
2815   fl.l_pid    = getpid();
2816   printf(&quot;  Read-locking 1 byte from 1073741824&quot;);
2817   fl.l_start  = 1073741824;
2818   fl.l_len    = 1;
2819   fl.l_type   = F_RDLCK;
2820   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);
2821
2822   printf(&quot;  Read-locking 510 byte from 1073741826&quot;);
2823   fl.l_start  = 1073741826;
2824   fl.l_len    = 510;
2825   fl.l_type   = F_RDLCK;
2826   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);
2827
2828   printf(&quot;  Unlocking 1 byte from 1073741824&quot;);
2829   fl.l_start  = 1073741824;
2830   fl.l_len    = 1;
2831   fl.l_type   = F_UNLCK;
2832   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);
2833
2834   printf(&quot;  Write-locking 1 byte from 1073741824&quot;);
2835   fl.l_start  = 1073741824;
2836   fl.l_len    = 1;
2837   fl.l_type   = F_WRLCK;
2838   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);
2839
2840   printf(&quot;  Write-locking 510 byte from 1073741826&quot;);
2841   fl.l_start  = 1073741826;
2842   fl.l_len    = 510;
2843   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);
2844
2845   printf(&quot;  Unlocking 2 byte from 1073741824&quot;);
2846   fl.l_start  = 1073741824;
2847   fl.l_len    = 2;
2848   fl.l_type   = F_UNLCK;
2849   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);
2850
2851   close(fd);
2852   return 0;
2853 }
2854
2855 /*
2856  * Test if permissions of freshly created directories allow entries
2857  * below them.  This was a problem with OpenOffice.org and gcompris.
2858  * Mounting with option &#39;sync&#39; seem to solve this problem while
2859  * slowing down file operations.
2860  */
2861 int test_subdirectory_creation(void) {
2862 #define LEVELS 5
2863   char *path = strdup(&quot;test&quot;);
2864   char *dirs[LEVELS];
2865   int level;
2866   printf(&quot;info: testing subdirectory creation\n&quot;);
2867   for (level = 0; level &amp;lt; LEVELS; level++) {
2868     char *newpath = NULL;
2869     if (-1 == mkdir(path, 0777)) {
2870       printf(&quot;  error: Unable to create directory &#39;%s&#39;: %s\n&quot;,
2871              path, strerror(errno));
2872       break;
2873     }
2874     asprintf(&amp;newpath, &quot;%s/%s&quot;, path, &quot;test&quot;);
2875     free(path);
2876     path = newpath;
2877   }
2878   return 0;
2879 }
2880
2881 /*
2882  * Test if symlinks can be created.  This was a problem detected with
2883  * KDE.
2884  */
2885 int test_symlinks(void) {
2886   printf(&quot;info: testing symlink creation\n&quot;);
2887   unlink(&quot;symlink&quot;);
2888   if (-1 == symlink(&quot;file&quot;, &quot;symlink&quot;))
2889     printf(&quot;  error: Unable to create symlink\n&quot;);
2890   return 0;
2891 }
2892
2893 int main(int argc, char **argv) {
2894   printf(&quot;Testing POSIX/Unix sematics on file system\n&quot;);
2895   test_symlinks();
2896   test_subdirectory_creation();
2897 #ifdef TEST_SQLITE
2898   test_sqlite_open();
2899 #endif /* TEST_SQLITE */
2900   test_gcompris_locking();
2901   return 0;
2902 }
2903 &lt;/pre&gt;
2904
2905 &lt;p&gt;When everything is working, it should print something like
2906 this:&lt;/p&gt;
2907
2908 &lt;pre&gt;
2909 Testing POSIX/Unix sematics on file system
2910 info: testing symlink creation
2911 info: testing subdirectory creation
2912 info: sqlite worked
2913 info: testing fcntl locking
2914   Read-locking 1 byte from 1073741824
2915   Read-locking 510 byte from 1073741826
2916   Unlocking 1 byte from 1073741824
2917   Write-locking 1 byte from 1073741824
2918   Write-locking 510 byte from 1073741826
2919   Unlocking 2 byte from 1073741824
2920 &lt;/pre&gt;
2921
2922 &lt;p&gt;I do not remember the exact details of the problems we saw, but one
2923 of them was with locking, where if I remember correctly, POSIX allow a
2924 read-only lock to be upgraded to a read-write lock without unlocking
2925 the read-only lock (while Windows do not).  Another was a bug in the
2926 CIFS/SMB client implementation in the Linux kernel where directory
2927 meta information would be wrong for a fraction of a second, making
2928 OpenOffice.org fail to create its deep directory tree because it was
2929 not allowed to create files in its freshly created directory.&lt;/p&gt;
2930
2931 &lt;p&gt;Anyway, here is a nice tool for your tool box, might you never need
2932 it. :)&lt;/p&gt;
2933
2934 &lt;p&gt;Update 2010-08-27: Michael Gebetsroither report that he found the
2935 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
2936 &lt;a href=&quot;http://github.com/gebi/fs-test&quot;&gt;http://github.com/gebi/fs-test&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
2937 </description>
2938         </item>
2939
2940         <item>
2941                 <title>Autodetecting Client setup for roaming workstations in Debian Edu</title>
2942                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Autodetecting_Client_setup_for_roaming_workstations_in_Debian_Edu.html</link>
2943                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Autodetecting_Client_setup_for_roaming_workstations_in_Debian_Edu.html</guid>
2944                 <pubDate>Sat, 7 Aug 2010 14:45:00 +0200</pubDate>
2945                 <description>&lt;p&gt;A few days ago, I
2946 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html&quot;&gt;tried
2947 to install&lt;/a&gt; a Roaming workation profile from Debian Edu/Squeeze
2948 while on the university network here at the University of Oslo, and
2949 noticed how much had to change to get it operational using the
2950 university infrastructure.  It was fairly easy, but it occured to me
2951 that Debian Edu would improve a lot if I could get the client to
2952 connect without any changes at all, and thus let the client configure
2953 itself during installation and first boot to use the infrastructure
2954 around it.  Now I am a huge step further along that road.&lt;/p&gt;
2955
2956 &lt;p&gt;With our current squeeze-test packages, I can select the roaming
2957 workstation profile and get a working laptop connecting to the
2958 university LDAP server for user and group and our active directory
2959 servers for Kerberos authentication.  All this without any
2960 configuration at all during installation.  My users home directory got
2961 a bookmark in the KDE menu to mount it via SMB, with the correct URL.
2962 In short, openldap and sssd is correctly configured.  In addition to
2963 this, the client look for http://wpad/wpad.dat to configure a web
2964 proxy, and when it fail to find it no proxy settings are stored in
2965 /etc/environment and /etc/apt/apt.conf.  Iceweasel and KDE is
2966 configured to look for the same wpad configuration and also do not use
2967 a proxy when at the university network.  If the machine is moved to a
2968 network with such wpad setup, it would automatically use it when DHCP
2969 gave it a IP address.&lt;/p&gt;
2970
2971 &lt;p&gt;The LDAP server is located using DNS, by first looking for the DNS
2972 entry ldap.$domain.  If this do not exist, it look for the
2973 _ldap._tcp.$domain SRV records and use the first one as the LDAP
2974 server.  Next, it connects to the LDAP server and search all
2975 namingContexts entries for posixAccount or posixGroup objects, and
2976 pick the first one as the LDAP base.  For Kerberos, a similar
2977 algorithm is used to locate the LDAP server, and the realm is the
2978 uppercase version of $domain.&lt;/p&gt;
2979
2980 &lt;p&gt;So, what is not working, you might ask.  SMB mounting my home
2981 directory do not work.  No idea why, but suspected the incorrect
2982 Kerberos settings in /etc/krb5.conf and /etc/samba/smb.conf might be
2983 the cause.  These are not properly configured during installation, and
2984 had to be hand-edited to get the correct Kerberos realm and server,
2985 but SMB mounting still do not work. :(&lt;/p&gt;
2986
2987 &lt;p&gt;With this automatic configuration in place, I expect a Debian Edu
2988 roaming profile installation would be able to automatically detect and
2989 connect to any site using LDAP and Kerberos for NSS directory and PAM
2990 authentication.  It should also work out of the box in a Active
2991 Directory environment providing posixAccount and posixGroup objects
2992 with UID and GID values.&lt;/p&gt;
2993
2994 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing these things for Debian
2995 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
2996 </description>
2997         </item>
2998
2999         <item>
3000                 <title>Debian Edu roaming workstation - at the university of Oslo</title>
3001                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html</link>
3002                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html</guid>
3003                 <pubDate>Tue, 3 Aug 2010 23:30:00 +0200</pubDate>
3004                 <description>&lt;p&gt;The new roaming workstation profile in Debian Edu/Squeeze is fairly
3005 similar to the laptop setup am I working on using Ubuntu for the
3006 University of Oslo, and just for the heck of it, I tested today how
3007 hard it would be to integrate that profile into the university
3008 infrastructure.  In this case, it is the university LDAP server,
3009 Active Directory Kerberos server and SMB mounting from the Netapp file
3010 servers.&lt;/p&gt;
3011
3012 &lt;p&gt;I was pleasantly surprised that the only three files needed to be
3013 changed (/etc/sssd/sssd.conf, /etc/ldap.conf and
3014 /etc/mklocaluser.d/20-debian-edu-config) and one file had to be added
3015 (/usr/share/perl5/Debian/Edu_Local.pm), to get the client working.
3016 Most of the changes were to get the client to use the university LDAP
3017 for NSS and Kerberos server for PAM, but one was to change a hard
3018 coded DNS domain name in the mklocaluser hook from .intern to
3019 .uio.no.&lt;/p&gt;
3020
3021 &lt;p&gt;This testing was so encouraging, that I went ahead and adjusted the
3022 Debian Edu scripts and setup in subversion to centralise the roaming
3023 workstation setup a bit more and avoid the hardcoded DNS domain name,
3024 so that when I test this tomorrow, I expect to get away with modifying
3025 only /etc/sssd/sssd.conf and /etc/ldap.conf to get it to use the
3026 university servers.&lt;/p&gt;
3027
3028 &lt;p&gt;My goal is to get the clients to have no hardcoded settings and
3029 fetch all their initial setup during installation and first boot, to
3030 allow them to be inserted also into environments where the default
3031 setup in Debian Edu has been changed or as with the university, where
3032 the environment is different but provides the protocols Debian Edu
3033 uses.&lt;/p&gt;
3034 </description>
3035         </item>
3036
3037         <item>
3038                 <title>Circular package dependencies harms apt recovery</title>
3039                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Circular_package_dependencies_harms_apt_recovery.html</link>
3040                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Circular_package_dependencies_harms_apt_recovery.html</guid>
3041                 <pubDate>Tue, 27 Jul 2010 23:50:00 +0200</pubDate>
3042                 <description>&lt;p&gt;I discovered this while doing
3043 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_upgrade_testing_from_Lenny_to_Squeeze.html&quot;&gt;automated
3044 testing of upgrades from Debian Lenny to Squeeze&lt;/a&gt;.  A few packages
3045 in Debian still got circular dependencies, and it is often claimed
3046 that apt and aptitude should be able to handle this just fine, but
3047 some times these dependency loops causes apt to fail.&lt;/p&gt;
3048
3049 &lt;p&gt;An example is from todays
3050 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/~pere/debian-upgrade-testing//test-20100727-lenny-squeeze-kde-aptitude.txt&quot;&gt;upgrade
3051 of KDE using aptitude&lt;/a&gt;.  In it, a bug in kdebase-workspace-data
3052 causes perl-modules to fail to upgrade.  The cause is simple.  If a
3053 package fail to unpack, then only part of packages with the circular
3054 dependency might end up being unpacked when unpacking aborts, and the
3055 ones already unpacked will fail to configure in the recovery phase
3056 because its dependencies are unavailable.&lt;/p&gt;
3057
3058 &lt;p&gt;In this log, the problem manifest itself with this error:&lt;/p&gt;
3059
3060 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3061 dpkg: dependency problems prevent configuration of perl-modules:
3062  perl-modules depends on perl (&gt;= 5.10.1-1); however:
3063   Version of perl on system is 5.10.0-19lenny2.
3064 dpkg: error processing perl-modules (--configure):
3065  dependency problems - leaving unconfigured
3066 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3067
3068 &lt;p&gt;The perl/perl-modules circular dependency is already
3069 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/527917&quot;&gt;reported as a bug&lt;/a&gt;, and will
3070 hopefully be solved as soon as possible, but it is not the only one,
3071 and each one of these loops in the dependency tree can cause similar
3072 failures.  Of course, they only occur when there are bugs in other
3073 packages causing the unpacking to fail, but it is rather nasty when
3074 the failure of one package causes the problem to become worse because
3075 of dependency loops.&lt;/p&gt;
3076
3077 &lt;p&gt;Thanks to
3078 &lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-devel/2010/06/msg00116.html&quot;&gt;the
3079 tireless effort by Bill Allombert&lt;/a&gt;, the number of circular
3080 dependencies
3081 &lt;a href=&quot;http://debian.semistable.com/debgraph.out.html&quot;&gt;left in Debian
3082 is dropping&lt;/a&gt;, and perhaps it will reach zero one day. :)&lt;/p&gt;
3083
3084 &lt;p&gt;Todays testing also exposed a bug in
3085 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/590605&quot;&gt;update-notifier&lt;/a&gt; and
3086 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/590604&quot;&gt;different behaviour&lt;/a&gt; between
3087 apt-get and aptitude, the latter possibly caused by some circular
3088 dependency.  Reported both to BTS to try to get someone to look at
3089 it.&lt;/p&gt;
3090 </description>
3091         </item>
3092
3093         <item>
3094                 <title>First Debian Edu test release (alpha0) based on Squeeze is released</title>
3095                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_Debian_Edu_test_release__alpha0__based_on_Squeeze_is_released.html</link>
3096                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_Debian_Edu_test_release__alpha0__based_on_Squeeze_is_released.html</guid>
3097                 <pubDate>Tue, 27 Jul 2010 17:45:00 +0200</pubDate>
3098                 <description>&lt;p&gt;I just posted this announcement culminating several months of work
3099 with the next Debian Edu release.  Not nearly done, but one major step
3100 completed.&lt;/p&gt;
3101
3102 &lt;blockquote&gt;
3103 &lt;p&gt;This is the first test release based on Squeeze. The focus of this
3104 release is to test the user application selection. To have a look,
3105 install the standalone profile and let the developers know if the set
3106 of installed packages i.e. applications should be modified. If some
3107 user application is missing, or if there are some applications that no
3108 longer make sense to be included in Debian Edu, please let us know.
3109 Also, if a useful application is missing the translation for your
3110 language of choice, please let us know too.&lt;/p&gt;
3111
3112 &lt;p&gt;In addition, feedback and help to polish the desktop (menus,
3113 artwork, starters, etc.) is appreciated. We would like to ship a nice
3114 and handy KDE4 desktop targeted for schools out of the box.&lt;/p&gt;
3115
3116 &lt;p&gt;The other profiles should be installable, but there is a lot more
3117 work left to be done before they are ready, so do not expect to
3118 much.&lt;/p&gt;
3119
3120 &lt;p&gt;Changes compared to the lenny based version&lt;/p&gt;
3121
3122 &lt;ul&gt;
3123 &lt;li&gt;Everything from Debian Squeeze
3124 &lt;ul&gt;
3125   &lt;li&gt;Desktop environment KDE 4.4 =&gt; the new KDE desktop in
3126          combination with some new artwork
3127   &lt;li&gt;Web browser Iceweasel 3.5
3128   &lt;li&gt;OpenOffice.org 3.2
3129   &lt;li&gt;Educational toolbox GCompris 9.3
3130   &lt;li&gt;Music creator Rosegarden 10.04.2
3131   &lt;li&gt;Image editor Gimp 2.6.10
3132   &lt;li&gt;Virtual universe Celestia 1.6.0
3133   &lt;li&gt;Virtual stargazer Stellarium 0.10.4
3134   &lt;li&gt;3D modeler Blender 2.49.2 (new application)
3135   &lt;li&gt;Video editor Kdenlive 0.7.7 (new application)
3136 &lt;/ul&gt;&lt;/li&gt;
3137 &lt;li&gt;Now using Kerberos for password checking (migration not finished).
3138     Enabled for:
3139 &lt;ul&gt;
3140   &lt;li&gt;PAM
3141   &lt;li&gt;LDAP
3142   &lt;li&gt;IMAP
3143   &lt;li&gt;SMTP (sender verification)
3144 &lt;/ul&gt;
3145 &lt;/li&gt;
3146 &lt;li&gt;New experimental roaming workstation profile for laptops.&lt;/li&gt;
3147 &lt;li&gt;Show welcome page to users when they first log in. The URL is
3148     fetched from LDAP.&lt;/li&gt;
3149 &lt;li&gt;New LXDE desktop option, in addition to KDE (default) and Gnome.&lt;/li&gt;
3150 &lt;li&gt;General cleanup (not finished)&lt;/li&gt;
3151 &lt;/ul&gt;
3152 &lt;p&gt;The following features are not working as they should&lt;/p&gt;
3153
3154 &lt;ul&gt;
3155 &lt;li&gt;No web based administration tool for creating users and groups. The
3156     scripts ldap-createuser-krb and ldap-add-user-to-group can be used
3157     for testing.&lt;/li&gt;
3158 &lt;li&gt;DVD installs are missing debian-installer images for the PXE boot,
3159     and do not set up the PXE menu on eth0 because of this. LTSP
3160     clients should still boot from eth1 on thin client servers.&lt;/li&gt;
3161 &lt;li&gt;The restructured KDE menu is not implemented.&lt;/li&gt;
3162 &lt;li&gt;The LDAP server setup need to be reviewed for security.&lt;/li&gt;
3163 &lt;li&gt;The LDAP directory structure need to be reworked.&lt;/li&gt;
3164 &lt;li&gt;Different sets of packages are installed when using the DVD and the
3165     netinst CD. More packages are installed using the netinst CD.&lt;/li&gt;
3166 &lt;li&gt;The jackd package fail to install. This is believed to be caused by
3167     some ongoing transition, and hopefully should be solved soon. The
3168     jackd1 package can be installed manually for those that need it.&lt;/li&gt;
3169 &lt;li&gt;Some packages lack translations. See
3170     http://wiki.debian.org/DebianEdu/Status/Squeeze for updated status,
3171     and help out with translations.&lt;/li&gt;
3172 &lt;/ul&gt;
3173
3174 &lt;p&gt;To download this multiarch netinstall release you can use&lt;/p&gt;
3175
3176 &lt;ul&gt;
3177 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&quot;&gt;ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
3178 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&quot;&gt;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
3179 &lt;li&gt;rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&lt;/li&gt;
3180 &lt;/ul&gt;
3181 &lt;p&gt;To download this multiarch dvd release you can use&lt;/p&gt;
3182
3183 &lt;ul&gt;
3184 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&quot;&gt;ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
3185 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&quot;&gt;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
3186 &lt;li&gt;rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&lt;/li&gt;
3187 &lt;/ul&gt;
3188
3189 &lt;p&gt;There is no source DVD available yet. It will be prepared when we
3190 get closer to the final release.&lt;/p&gt;
3191
3192 &lt;p&gt;The MD5SUM of these images are&lt;/p&gt;
3193
3194 &lt;ul&gt;
3195 &lt;li&gt;3dbf45d59f42a53518b6e3c9ec3b5eb6 debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&lt;/li&gt;
3196 &lt;li&gt;22f2cbfce281d1c6e478be452638675d debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&lt;/li&gt;
3197 &lt;/ul&gt;
3198
3199 &lt;p&gt;The SHA1SUM of these images are&lt;/p&gt;
3200 &lt;ul&gt;
3201 &lt;li&gt;c53d1b69b40cf37cd27aefaf33f6f6a3821bedf0 debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&lt;/li&gt;
3202 &lt;li&gt;2ec29d7db676d59d32197b05c277ffe16348376c debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&lt;/li&gt;
3203 &lt;/ul&gt;
3204 &lt;p&gt;How to report bugs:
3205 http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/ReportBugsInBugzilla&lt;/p&gt;
3206
3207 &lt;p&gt;Please direct replies to debian-edu@lists.debian.org&lt;/p&gt;
3208 &lt;/blockquote&gt;
3209 </description>
3210         </item>
3211
3212         <item>
3213                 <title>One step closer to single signon in Debian Edu</title>
3214                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/One_step_closer_to_single_signon_in_Debian_Edu.html</link>
3215                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/One_step_closer_to_single_signon_in_Debian_Edu.html</guid>
3216                 <pubDate>Sun, 25 Jul 2010 10:00:00 +0200</pubDate>
3217                 <description>&lt;p&gt;The last few months me and the other Debian Edu developers have
3218 been working hard to get the Debian/Squeeze based version of Debian
3219 Edu/Skolelinux into shape.  This future version will use Kerberos for
3220 authentication, and services are slowly migrated to single signon,
3221 getting rid of password questions one at the time.&lt;/p&gt;
3222
3223 &lt;p&gt;It will also feature a roaming workstation profile with local home
3224 directory, for laptops that are only some times on the Skolelinux
3225 network, and for this profile a shortcut is created in Gnome and KDE
3226 to gain access to the users home directory on the file server.  This
3227 shortcut uses SMB at the moment, and yesterday I had time to test if
3228 SMB mounting had started working in KDE after we added the cifs-utils
3229 package.  I was pleasantly surprised how well it worked.&lt;/p&gt;
3230
3231 &lt;p&gt;Thanks to the recent changes to our samba configuration to get it
3232 to use Kerberos for authentication, there were no question about user
3233 password when mounting the SMB volume.  A simple click on the shortcut
3234 in the KDE menu, and a window with the home directory popped
3235 up. :)&lt;/p&gt;
3236
3237 &lt;p&gt;One step closer to a single signon solution out of the box in
3238 Debian Edu.  We already had PAM, LDAP, IMAP and SMTP in place, and now
3239 also Samba.  Next step is Cups and hopefully also NFS.&lt;/p&gt;
3240
3241 &lt;p&gt;We had planned a alpha0 release of Debian Edu for today, but thanks
3242 to the autobuilder administrators for some architectures being slow to
3243 sign packages, we are still missing the fixed LTSP package we need for
3244 the release.  It was uploaded three days ago with urgency=high, and if
3245 it had entered testing yesterday we would have been able to test it in
3246 time for a alpha0 release today.  As the binaries for ia64 and powerpc
3247 still not uploaded to the Debian archive, we need to delay the alpha
3248 release another day.&lt;/p&gt;
3249
3250 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing Kerberos for Debian Edu,
3251 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
3252 </description>
3253         </item>
3254
3255         <item>
3256                 <title>Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</title>
3257                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html</link>
3258                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html</guid>
3259                 <pubDate>Thu, 22 Jul 2010 23:50:00 +0200</pubDate>
3260                 <description>&lt;p&gt;For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
3261 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
3262 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
3263 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
3264 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
3265 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
3266 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.&lt;/p&gt;
3267
3268 &lt;p&gt;Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
3269 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
3270 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
3271 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
3272 fornøyd.&lt;/p&gt;
3273
3274 &lt;p&gt;Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
3275 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
3276 antydninger om at kundene er kriminelle.&lt;/p&gt;
3277
3278 &lt;p&gt;Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
3279 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
3280 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
3281 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
3282 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.&lt;/p&gt;
3283 </description>
3284         </item>
3285
3286         <item>
3287                 <title>What are they searching for - PowerDNS and ISC DHCP in LDAP</title>
3288                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_are_they_searching_for___PowerDNS_and_ISC_DHCP_in_LDAP.html</link>
3289                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_are_they_searching_for___PowerDNS_and_ISC_DHCP_in_LDAP.html</guid>
3290                 <pubDate>Sat, 17 Jul 2010 21:00:00 +0200</pubDate>
3291                 <description>&lt;p&gt;This is a
3292 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html&quot;&gt;followup&lt;/a&gt;
3293 on my
3294 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html&quot;&gt;previous
3295 work&lt;/a&gt; on
3296 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html&quot;&gt;merging
3297 all&lt;/a&gt; the computer related LDAP objects in Debian Edu.&lt;/p&gt;
3298
3299 &lt;p&gt;As a step to try to see if it possible to merge the DNS and DHCP
3300 LDAP objects, I have had a look at how the packages pdns-backend-ldap
3301 and dhcp3-server-ldap in Debian use the LDAP server.  The two
3302 implementations are quite different in how they use LDAP.&lt;/p&gt;
3303
3304 To get this information, I started slapd with debugging enabled and
3305 dumped the debug output to a file to get the LDAP searches performed
3306 on a Debian Edu main-server.  Here is a summary.
3307
3308 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;powerdns&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3309
3310 &lt;a href=&quot;http://www.linuxnetworks.de/doc/index.php/PowerDNS_LDAP_Backend&quot;&gt;Clues
3311 on how to&lt;/a&gt; set up PowerDNS to use a LDAP backend is available on
3312 the web.
3313
3314 &lt;p&gt;PowerDNS have two modes of operation using LDAP as its backend.
3315 One &quot;strict&quot; mode where the forward and reverse DNS lookups are done
3316 using the same LDAP objects, and a &quot;tree&quot; mode where the forward and
3317 reverse entries are in two different subtrees in LDAP with a structure
3318 based on the DNS names, as in tjener.intern and
3319 2.2.0.10.in-addr.arpa.&lt;/p&gt;
3320
3321 &lt;p&gt;In tree mode, the server is set up to use a LDAP subtree as its
3322 base, and uses a &quot;base&quot; scoped search for the DNS name by adding
3323 &quot;dc=tjener,dc=intern,&quot; to the base with a filter for
3324 &quot;(associateddomain=tjener.intern)&quot; for the forward entry and
3325 &quot;dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,&quot; with a filter for
3326 &quot;(associateddomain=2.2.0.10.in-addr.arpa)&quot; for the reverse entry.  For
3327 forward entries, it is looking for attributes named dnsttl, arecord,
3328 nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord, mxrecord,
3329 txtrecord, rprecord, afsdbrecord, keyrecord, aaaarecord, locrecord,
3330 srvrecord, naptrrecord, kxrecord, certrecord, dsrecord, sshfprecord,
3331 ipseckeyrecord, rrsigrecord, nsecrecord, dnskeyrecord, dhcidrecord,
3332 spfrecord and modifytimestamp.  For reverse entries it is looking for
3333 the attributes dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord,
3334 ptrrecord, hinforecord, mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord,
3335 locrecord, srvrecord, naptrrecord and modifytimestamp.  The equivalent
3336 ldapsearch commands could look like this:&lt;/p&gt;
3337
3338 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3339 ldapsearch -h ldap \
3340   -b dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
3341   -s base -x &#39;(associateddomain=tjener.intern)&#39; dNSTTL aRecord nSRecord \
3342   cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
3343   rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
3344   nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
3345   rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
3346
3347 ldapsearch -h ldap \
3348   -b dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
3349   -s base -x &#39;(associateddomain=2.2.0.10.in-addr.arpa)&#39;
3350   dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord soarecord ptrrecord \
3351   hinforecord mxrecord txtrecord rprecord aaaarecord locrecord \
3352   srvrecord naptrrecord modifytimestamp
3353 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3354
3355 &lt;p&gt;In Debian Edu/Lenny, the PowerDNS tree mode is used with
3356 ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no as the base, and these are two
3357 example LDAP objects used there.  In addition to these objects, the
3358 parent objects all th way up to ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
3359 also exist.&lt;/p&gt;
3360
3361 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3362 dn: dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
3363 objectclass: top
3364 objectclass: dnsdomain
3365 objectclass: domainrelatedobject
3366 dc: tjener
3367 arecord: 10.0.2.2
3368 associateddomain: tjener.intern
3369
3370 dn: dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
3371 objectclass: top
3372 objectclass: dnsdomain2
3373 objectclass: domainrelatedobject
3374 dc: 2
3375 ptrrecord: tjener.intern
3376 associateddomain: 2.2.0.10.in-addr.arpa
3377 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3378
3379 &lt;p&gt;In strict mode, the server behaves differently.  When looking for
3380 forward DNS entries, it is doing a &quot;subtree&quot; scoped search with the
3381 same base as in the tree mode for a object with filter
3382 &quot;(associateddomain=tjener.intern)&quot; and requests the attributes dnsttl,
3383 arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord,
3384 mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord, locrecord, srvrecord,
3385 naptrrecord and modifytimestamp.  For reverse entires it also do a
3386 subtree scoped search but this time the filter is &quot;(arecord=10.0.2.2)&quot;
3387 and the requested attributes are associateddomain, dnsttl and
3388 modifytimestamp.  In short, in strict mode the objects with ptrrecord
3389 go away, and the arecord attribute in the forward object is used
3390 instead.&lt;/p&gt;
3391
3392 &lt;p&gt;The forward and reverse searches can be simulated using ldapsearch
3393 like this:&lt;/p&gt;
3394
3395 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3396 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
3397   &#39;(associateddomain=tjener.intern)&#39; dNSTTL aRecord nSRecord \
3398   cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
3399   rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
3400   nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
3401   rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
3402
3403 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
3404   &#39;(arecord=10.0.2.2)&#39; associateddomain dnsttl modifytimestamp
3405 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3406
3407 &lt;p&gt;In addition to the forward and reverse searches , there is also a
3408 search for SOA records, which behave similar to the forward and
3409 reverse lookups.&lt;/p&gt;
3410
3411 &lt;p&gt;A thing to note with the PowerDNS behaviour is that it do not
3412 specify any objectclass names, and instead look for the attributes it
3413 need to generate a DNS reply.  This make it able to work with any
3414 objectclass that provide the needed attributes.&lt;/p&gt;
3415
3416 &lt;p&gt;The attributes are normally provided in the cosine (RFC 1274) and
3417 dnsdomain2 schemas.  The latter is used for reverse entries like
3418 ptrrecord and recent DNS additions like aaaarecord and srvrecord.&lt;/p&gt;
3419
3420 &lt;p&gt;In Debian Edu, we have created DNS objects using the object classes
3421 dcobject (for dc), dnsdomain or dnsdomain2 (structural, for the DNS
3422 attributes) and domainrelatedobject (for associatedDomain).  The use
3423 of structural object classes make it impossible to combine these
3424 classes with the object classes used by DHCP.&lt;/p&gt;
3425
3426 &lt;p&gt;There are other schemas that could be used too, for example the
3427 dnszone structural object class used by Gosa and bind-sdb for the DNS
3428 attributes combined with the domainrelatedobject object class, but in
3429 this case some unused attributes would have to be included as well
3430 (zonename and relativedomainname).&lt;/p&gt;
3431
3432 &lt;p&gt;My proposal for Debian Edu would be to switch PowerDNS to strict
3433 mode and not use any of the existing objectclasses (dnsdomain,
3434 dnsdomain2 and dnszone) when one want to combine the DNS information
3435 with DHCP information, and instead create a auxiliary object class
3436 defined something like this (using the attributes defined for
3437 dnsdomain and dnsdomain2 or dnszone):&lt;/p&gt;
3438
3439 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3440 objectclass ( some-oid NAME &#39;dnsDomainAux&#39;
3441     SUP top
3442     AUXILIARY
3443     MAY ( ARecord $ MDRecord $ MXRecord $ NSRecord $ SOARecord $ CNAMERecord $
3444           DNSTTL $ DNSClass $ PTRRecord $ HINFORecord $ MINFORecord $
3445           TXTRecord $ SIGRecord $ KEYRecord $ AAAARecord $ LOCRecord $
3446           NXTRecord $ SRVRecord $ NAPTRRecord $ KXRecord $ CERTRecord $
3447           A6Record $ DNAMERecord
3448     ))
3449 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3450
3451 &lt;p&gt;This will allow any object to become a DNS entry when combined with
3452 the domainrelatedobject object class, and allow any entity to include
3453 all the attributes PowerDNS wants.  I&#39;ve sent an email to the PowerDNS
3454 developers asking for their view on this schema and if they are
3455 interested in providing such schema with PowerDNS, and I hope my
3456 message will be accepted into their mailing list soon.&lt;/p&gt;
3457
3458 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;ISC dhcp&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3459
3460 &lt;p&gt;The DHCP server searches for specific objectclass and requests all
3461 the object attributes, and then uses the attributes it want.  This
3462 make it harder to figure out exactly what attributes are used, but
3463 thanks to the working example in Debian Edu I can at least get an idea
3464 what is needed without having to read the source code.&lt;/p&gt;
3465
3466 &lt;p&gt;In the DHCP server configuration, the LDAP base to use and the
3467 search filter to use to locate the correct dhcpServer entity is
3468 stored.  These are the relevant entries from
3469 /etc/dhcp3/dhcpd.conf:&lt;/p&gt;
3470
3471 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3472 ldap-base-dn &quot;dc=skole,dc=skolelinux,dc=no&quot;;
3473 ldap-dhcp-server-cn &quot;dhcp&quot;;
3474 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3475
3476 &lt;p&gt;The DHCP server uses this information to nest all the DHCP
3477 configuration it need.  The cn &quot;dhcp&quot; is located using the given LDAP
3478 base and the filter &quot;(&amp;(objectClass=dhcpServer)(cn=dhcp))&quot;.  The
3479 search result is this entry:&lt;/p&gt;
3480
3481 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3482 dn: cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
3483 cn: dhcp
3484 objectClass: top
3485 objectClass: dhcpServer
3486 dhcpServiceDN: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
3487 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3488
3489 &lt;p&gt;The content of the dhcpServiceDN attribute is next used to locate the
3490 subtree with DHCP configuration.  The DHCP configuration subtree base
3491 is located using a base scope search with base &quot;cn=DHCP
3492 Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no&quot; and filter
3493 &quot;(&amp;(objectClass=dhcpService)(|(dhcpPrimaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)(dhcpSecondaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)))&quot;.
3494 The search result is this entry:&lt;/p&gt;
3495
3496 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3497 dn: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
3498 cn: DHCP Config
3499 objectClass: top
3500 objectClass: dhcpService
3501 objectClass: dhcpOptions
3502 dhcpPrimaryDN: cn=dhcp, dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
3503 dhcpStatements: ddns-update-style none
3504 dhcpStatements: authoritative
3505 dhcpOption: smtp-server code 69 = array of ip-address
3506 dhcpOption: www-server code 72 = array of ip-address
3507 dhcpOption: wpad-url code 252 = text
3508 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3509
3510 &lt;p&gt;Next, the entire subtree is processed, one level at the time.  When
3511 all the DHCP configuration is loaded, it is ready to receive requests.
3512 The subtree in Debian Edu contain objects with object classes
3513 top/dhcpService/dhcpOptions, top/dhcpSharedNetwork/dhcpOptions,
3514 top/dhcpSubnet, top/dhcpGroup and top/dhcpHost.  These provide options
3515 and information about netmasks, dynamic range etc.  Leaving out the
3516 details here because it is not relevant for the focus of my
3517 investigation, which is to see if it is possible to merge dns and dhcp
3518 related computer objects.&lt;/p&gt;
3519
3520 &lt;p&gt;When a DHCP request come in, LDAP is searched for the MAC address
3521 of the client (00:00:00:00:00:00 in this example), using a subtree
3522 scoped search with &quot;cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no&quot; as
3523 the base and &quot;(&amp;(objectClass=dhcpHost)(dhcpHWAddress=ethernet
3524 00:00:00:00:00:00))&quot; as the filter.  This is what a host object look
3525 like:&lt;/p&gt;
3526
3527 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3528 dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
3529 cn: hostname
3530 objectClass: top
3531 objectClass: dhcpHost
3532 dhcpHWAddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
3533 dhcpStatements: fixed-address hostname
3534 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3535
3536 &lt;p&gt;There is less flexiblity in the way LDAP searches are done here.
3537 The object classes need to have fixed names, and the configuration
3538 need to be stored in a fairly specific LDAP structure.  On the
3539 positive side, the invidiual dhcpHost entires can be anywhere without
3540 the DN pointed to by the dhcpServer entries.  The latter should make
3541 it possible to group all host entries in a subtree next to the
3542 configuration entries, and this subtree can also be shared with the
3543 DNS server if the schema proposed above is combined with the dhcpHost
3544 structural object class.
3545
3546 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Conclusion&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3547
3548 &lt;p&gt;The PowerDNS implementation seem to be very flexible when it come
3549 to which LDAP schemas to use.  While its &quot;tree&quot; mode is rigid when it
3550 come to the the LDAP structure, the &quot;strict&quot; mode is very flexible,
3551 allowing DNS objects to be stored anywhere under the base cn specified
3552 in the configuration.&lt;/p&gt;
3553
3554 &lt;p&gt;The DHCP implementation on the other hand is very inflexible, both
3555 regarding which LDAP schemas to use and which LDAP structure to use.
3556 I guess one could implement ones own schema, as long as the
3557 objectclasses and attributes have the names used, but this do not
3558 really help when the DHCP subtree need to have a fairly fixed
3559 structure.&lt;/p&gt;
3560
3561 &lt;p&gt;Based on the observed behaviour, I suspect a LDAP structure like
3562 this might work for Debian Edu:&lt;/p&gt;
3563
3564 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3565 ou=services
3566   cn=machine-info (dhcpService) - dhcpServiceDN points here
3567     cn=dhcp (dhcpServer)
3568     cn=dhcp-internal (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
3569       cn=10.0.2.0 (dhcpSubnet)
3570         cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
3571     cn=dhcp-thinclients (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
3572       cn=192.168.0.0 (dhcpSubnet)
3573         cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
3574     ou=machines - PowerDNS base points here
3575       cn=hostname (dhcpHost/domainrelatedobject/dnsDomainAux)
3576 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3577
3578 &lt;P&gt;This is not tested yet.  If the DHCP server require the dhcpHost
3579 entries to be in the dhcpGroup subtrees, the entries can be stored
3580 there instead of a common machines subtree, and the PowerDNS base
3581 would have to be moved one level up to the machine-info subtree.&lt;/p&gt;
3582
3583 &lt;p&gt;The combined object under the machines subtree would look something
3584 like this:&lt;/p&gt;
3585
3586 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3587 dn: dc=hostname,ou=machines,cn=machine-info,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
3588 dc: hostname
3589 objectClass: top
3590 objectClass: dhcpHost
3591 objectclass: domainrelatedobject
3592 objectclass: dnsDomainAux
3593 associateddomain: hostname.intern
3594 arecord: 10.11.12.13
3595 dhcpHWAddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
3596 dhcpStatements: fixed-address hostname.intern
3597 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3598
3599 &lt;/p&gt;One could even add the LTSP configuration associated with a given
3600 machine, as long as the required attributes are available in a
3601 auxiliary object class.&lt;/p&gt;
3602 </description>
3603         </item>
3604
3605         <item>
3606                 <title>Combining PowerDNS and ISC DHCP LDAP objects</title>
3607                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html</link>
3608                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html</guid>
3609                 <pubDate>Wed, 14 Jul 2010 23:45:00 +0200</pubDate>
3610                 <description>&lt;p&gt;For a while now, I have wanted to find a way to change the DNS and
3611 DHCP services in Debian Edu to use the same LDAP objects for a given
3612 computer, to avoid the possibility of having a inconsistent state for
3613 a computer in LDAP (as in DHCP but no DNS entry or the other way
3614 around) and make it easier to add computers to LDAP.&lt;/p&gt;
3615
3616 &lt;p&gt;I&#39;ve looked at how powerdns and dhcpd is using LDAP, and using this
3617 information finally found a solution that seem to work.&lt;/p&gt;
3618
3619 &lt;p&gt;The old setup required three LDAP objects for a given computer.
3620 One forward DNS entry, one reverse DNS entry and one DHCP entry.  If
3621 we switch powerdns to use its strict LDAP method (ldap-method=strict
3622 in pdns-debian-edu.conf), the forward and reverse DNS entries are
3623 merged into one while making it impossible to transfer the reverse map
3624 to a slave DNS server.&lt;/p&gt;
3625
3626 &lt;p&gt;If we also replace the object class used to get the DNS related
3627 attributes to one allowing these attributes to be combined with the
3628 dhcphost object class, we can merge the DNS and DHCP entries into one.
3629 I&#39;ve written such object class in the dnsdomainaux.schema file (need
3630 proper OIDs, but that is a minor issue), and tested the setup.  It
3631 seem to work.&lt;/p&gt;
3632
3633 &lt;p&gt;With this test setup in place, we can get away with one LDAP object
3634 for both DNS and DHCP, and even the LTSP configuration I suggested in
3635 an earlier email.  The combined LDAP object will look something like
3636 this:&lt;/p&gt;
3637
3638 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3639   dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
3640   cn: hostname
3641   objectClass: dhcphost
3642   objectclass: domainrelatedobject
3643   objectclass: dnsdomainaux
3644   associateddomain: hostname.intern
3645   arecord: 10.11.12.13
3646   dhcphwaddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
3647   dhcpstatements: fixed-address hostname
3648   ldapconfigsound: Y
3649 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3650
3651 &lt;p&gt;The DNS server uses the associateddomain and arecord entries, while
3652 the DHCP server uses the dhcphwaddress and dhcpstatements entries
3653 before asking DNS to resolve the fixed-adddress.  LTSP will use
3654 dhcphwaddress or associateddomain and the ldapconfig* attributes.&lt;/p&gt;
3655
3656 &lt;p&gt;I am not yet sure if I can get the DHCP server to look for its
3657 dhcphost in a different location, to allow us to put the objects
3658 outside the &quot;DHCP Config&quot; subtree, but hope to figure out a way to do
3659 that.  If I can&#39;t figure out a way to do that, we can still get rid of
3660 the hosts subtree and move all its content into the DHCP Config tree
3661 (which probably should be renamed to be more related to the new
3662 content.  I suspect cn=dnsdhcp,ou=services or something like that
3663 might be a good place to put it.&lt;/p&gt;
3664
3665 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
3666 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
3667 </description>
3668         </item>
3669
3670         <item>
3671                 <title>Idea for storing LTSP configuration in LDAP</title>
3672                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_LTSP_configuration_in_LDAP.html</link>
3673                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_LTSP_configuration_in_LDAP.html</guid>
3674                 <pubDate>Sun, 11 Jul 2010 22:00:00 +0200</pubDate>
3675                 <description>&lt;p&gt;Vagrant mentioned on IRC today that ltsp_config now support
3676 sourcing files from /usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ on the thin
3677 clients, and that this can be used to fetch configuration from LDAP if
3678 Debian Edu choose to store configuration there.&lt;/p&gt;
3679
3680 &lt;p&gt;Armed with this information, I got inspired and wrote a test module
3681 to get configuration from LDAP.  The idea is to look up the MAC
3682 address of the client in LDAP, and look for attributes on the form
3683 ltspconfigsetting=value, and use this to export SETTING=value to the
3684 LTSP clients.&lt;/p&gt;
3685
3686 &lt;p&gt;The goal is to be able to store the LTSP configuration attributes
3687 in a &quot;computer&quot; LDAP object used by both DNS and DHCP, and thus
3688 allowing us to store all information about a computer in one place.&lt;/p&gt;
3689
3690 &lt;p&gt;This is a untested draft implementation, and I welcome feedback on
3691 this approach.  A real LDAP schema for the ltspClientAux objectclass
3692 need to be written.  Comments, suggestions, etc?&lt;/p&gt;
3693
3694 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3695 # Store in /opt/ltsp/$arch/usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ldap-config
3696 #
3697 # Fetch LTSP client settings from LDAP based on MAC address
3698 #
3699 # Uses ethernet address as stored in the dhcpHost objectclass using
3700 # the dhcpHWAddress attribute or ethernet address stored in the
3701 # ieee802Device objectclass with the macAddress attribute.
3702 #
3703 # This module is written to be schema agnostic, and only depend on the
3704 # existence of attribute names.
3705 #
3706 # The LTSP configuration variables are saved directly using a
3707 # ltspConfig prefix and uppercasing the rest of the attribute name.
3708 # To set the SERVER variable, set the ltspConfigServer attribute.
3709 #
3710 # Some LDAP schema should be created with all the relevant
3711 # configuration settings.  Something like this should work:
3712 #
3713 # objectclass ( 1.1.2.2 NAME &#39;ltspClientAux&#39;
3714 #     SUP top
3715 #     AUXILIARY
3716 #     MAY ( ltspConfigServer $ ltsConfigSound $ ... )
3717
3718 LDAPSERVER=$(debian-edu-ldapserver)
3719 if [ &quot;$LDAPSERVER&quot; ] ; then
3720     LDAPBASE=$(debian-edu-ldapserver -b)
3721     for MAC in $(LANG=C ifconfig |grep -i hwaddr| awk &#39;{print $5}&#39;|sort -u) ; do
3722         filter=&quot;(|(dhcpHWAddress=ethernet $MAC)(macAddress=$MAC))&quot;
3723         ldapsearch -h &quot;$LDAPSERVER&quot; -b &quot;$LDAPBASE&quot; -v -x &quot;$filter&quot; | \
3724             grep &#39;^ltspConfig&#39; | while read attr value ; do
3725             # Remove prefix and convert to upper case
3726             attr=$(echo $attr | sed &#39;s/^ltspConfig//i&#39; | tr a-z A-Z)
3727             # bass value on to clients
3728             eval &quot;$attr=$value; export $attr&quot;
3729         done
3730     done
3731 fi
3732 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3733
3734 &lt;p&gt;I&#39;m not sure this shell construction will work, because I suspect
3735 the while block might end up in a subshell causing the variables set
3736 there to not show up in ltsp-config, but if that is the case I am sure
3737 the code can be restructured to make sure the variables are passed on.
3738 I expect that can be solved with some testing. :)&lt;/p&gt;
3739
3740 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
3741 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
3742
3743 &lt;p&gt;Update 2010-07-17: I am aware of another effort to store LTSP
3744 configuration in LDAP that was created around year 2000 by
3745 &lt;a href=&quot;http://www.pcxperience.com/thinclient/documentation/ldap.html&quot;&gt;PC
3746 Xperience, Inc., 2000&lt;/a&gt;.  I found its
3747 &lt;a href=&quot;http://people.redhat.com/alikins/ltsp/ldap/&quot;&gt;files&lt;/a&gt; on a
3748 personal home page over at redhat.com.&lt;/p&gt;
3749 </description>
3750         </item>
3751
3752         <item>
3753                 <title>jXplorer, a very nice LDAP GUI</title>
3754                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/jXplorer__a_very_nice_LDAP_GUI.html</link>
3755                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/jXplorer__a_very_nice_LDAP_GUI.html</guid>
3756                 <pubDate>Fri, 9 Jul 2010 12:55:00 +0200</pubDate>
3757                 <description>&lt;p&gt;Since
3758 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html&quot;&gt;my
3759 last post&lt;/a&gt; about available LDAP tools in Debian, I was told about a
3760 LDAP GUI that is even better than luma.  The java application
3761 &lt;a href=&quot;http://jxplorer.org/&quot;&gt;jXplorer&lt;/a&gt; is claimed to be capable of
3762 moving LDAP objects and subtrees using drag-and-drop, and can
3763 authenticate using Kerberos.  I have only tested the Kerberos
3764 authentication, but do not have a LDAP setup allowing me to rewrite
3765 LDAP with my test user yet.  It is
3766 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/j/jxplorer.html&quot;&gt;available in
3767 Debian&lt;/a&gt; testing and unstable at the moment.  The only problem I
3768 have with it is how it handle errors.  If something go wrong, its
3769 non-intuitive behaviour require me to go through some query work list
3770 and remove the failing query.  Nothing big, but very annoying.&lt;/p&gt;
3771 </description>
3772         </item>
3773
3774         <item>
3775                 <title>Caching password, user and group on a roaming Debian laptop</title>
3776                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Caching_password__user_and_group_on_a_roaming_Debian_laptop.html</link>
3777                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Caching_password__user_and_group_on_a_roaming_Debian_laptop.html</guid>
3778                 <pubDate>Thu, 1 Jul 2010 11:40:00 +0200</pubDate>
3779                 <description>&lt;p&gt;For a laptop, centralized user directories and password checking is
3780 a bit troubling.  Laptops are typically used also when not connected
3781 to the network, and it is vital for a user to be able to log in or
3782 unlock the screen saver also when a central server is unavailable.
3783 This is possible by caching passwords and directory information (user
3784 and group attributes) locally, and the packages to do so are available
3785 in Debian.  Here follow two recipes to set this up in Debian/Squeeze.
3786 It is also possible to set up in Debian/Lenny, but require more manual
3787 setup there because pam-auth-update is missing in Lenny.&lt;/p&gt;
3788
3789 &lt;h2&gt;LDAP/Kerberos + nscd + libpam-ccreds + libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir&lt;/h2&gt;
3790
3791 This is the traditional method with a twist.  The password caching is
3792 provided by libpam-ccreds (version 10-4 or later is needed on
3793 Squeeze), and the directory caching is done by nscd.  The directory
3794 lookup and password checking is done using LDAP.  If one want to use
3795 Kerberos for password checking the libpam-ldapd package can be
3796 replaced with libpam-krb5 or libpam-heimdal.  If one is happy having a
3797 local home directory with the path listed in LDAP, one can use the
3798 pam_mkhomedir module from pam-modules to make this happen instead of
3799 using libpam-mklocaluser.  A setup for pam-auth-update to enable
3800 pam_mkhomedir will have to be written until a fix for
3801 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/568577&quot;&gt;bug #568577&lt;/a&gt; is in the
3802 archive.  Because I believe it is a bad idea to have local home
3803 directories using misleading paths like /site/server/partition/, I
3804 prefer to create a local user with the home directory in /home/.  This
3805 is done using the libpam-mklocaluser package.&lt;/p&gt;
3806
3807 &lt;p&gt;These packages need to be installed and configured&lt;/p&gt;
3808
3809 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3810 libnss-ldapd libpam-ldapd nscd libpam-ccreds libpam-mklocaluser
3811 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3812
3813 &lt;p&gt;The ldapd packages will ask for LDAP connection information, and
3814 one have to fill in the values that fits ones own site.  Make sure the
3815 PAM part uses encrypted connections, to make sure the password is not
3816 sent in clear text to the LDAP server.  I&#39;ve been unable to get TLS
3817 certificate checking for a self signed certificate working, which make
3818 LDAP authentication unsafe for Debian Edu (nslcd is not checking if it
3819 is talking to the correct LDAP server), and very much welcome feedback
3820 on how to get this working.&lt;/p&gt;
3821
3822 &lt;p&gt;Because nscd do not have a default configuration fit for offline
3823 caching until &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/485282&quot;&gt;bug #485282&lt;/a&gt;
3824 is fixed, this configuration should be used instead of the one
3825 currently in /etc/nscd.conf.  The changes are in the fields
3826 reload-count and positive-time-to-live, and is based on the
3827 instructions I found in the
3828 &lt;a href=&quot;http://www.flyn.org/laptopldap/&quot;&gt;LDAP for Mobile Laptops&lt;/a&gt;
3829 instructions by Flyn Computing.&lt;/p&gt;
3830
3831 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3832         debug-level             0
3833         reload-count            unlimited
3834         paranoia                no
3835
3836         enable-cache            passwd          yes
3837         positive-time-to-live   passwd          2592000
3838         negative-time-to-live   passwd          20
3839         suggested-size          passwd          211
3840         check-files             passwd          yes
3841         persistent              passwd          yes
3842         shared                  passwd          yes
3843         max-db-size             passwd          33554432
3844         auto-propagate          passwd          yes
3845
3846         enable-cache            group           yes
3847         positive-time-to-live   group           2592000
3848         negative-time-to-live   group           20
3849         suggested-size          group           211
3850         check-files             group           yes
3851         persistent              group           yes
3852         shared                  group           yes
3853         max-db-size             group           33554432
3854         auto-propagate          group           yes
3855
3856         enable-cache            hosts           no
3857         positive-time-to-live   hosts           2592000
3858         negative-time-to-live   hosts           20
3859         suggested-size          hosts           211
3860         check-files             hosts           yes
3861         persistent              hosts           yes
3862         shared                  hosts           yes
3863         max-db-size             hosts           33554432
3864
3865         enable-cache            services        yes
3866         positive-time-to-live   services        2592000
3867         negative-time-to-live   services        20
3868         suggested-size          services        211
3869         check-files             services        yes
3870         persistent              services        yes
3871         shared                  services        yes
3872         max-db-size             services        33554432
3873 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3874
3875 &lt;p&gt;While we wait for a mechanism to update /etc/nsswitch.conf
3876 automatically like the one provided in
3877 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/496915&quot;&gt;bug #496915&lt;/a&gt;, the file
3878 content need to be manually replaced to ensure LDAP is used as the
3879 directory service on the machine.  /etc/nsswitch.conf should normally
3880 look like this:&lt;/p&gt;
3881
3882 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3883 passwd:         files ldap
3884 group:          files ldap
3885 shadow:         files ldap
3886 hosts:          files mdns4_minimal [NOTFOUND=return] dns mdns4
3887 networks:       files
3888 protocols:      files
3889 services:       files
3890 ethers:         files
3891 rpc:            files
3892 netgroup:       files ldap
3893 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3894
3895 &lt;p&gt;The important parts are that ldap is listed last for passwd, group,
3896 shadow and netgroup.&lt;/p&gt;
3897
3898 &lt;p&gt;With these changes in place, any user in LDAP will be able to log
3899 in locally on the machine using for example kdm, get a local home
3900 directory created and have the password as well as user and group
3901 attributes cached.
3902
3903 &lt;h2&gt;LDAP/Kerberos + nss-updatedb + libpam-ccreds +
3904   libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir&lt;/h2&gt;
3905
3906 &lt;p&gt;Because nscd have had its share of problems, and seem to have
3907 problems doing proper caching, I&#39;ve seen suggestions and recipes to
3908 use nss-updatedb to copy parts of the LDAP database locally when the
3909 LDAP database is available.  I have not tested such setup, because I
3910 discovered sssd.&lt;/p&gt;
3911
3912 &lt;h2&gt;LDAP/Kerberos + sssd + libpam-mklocaluser&lt;/h2&gt;
3913
3914 &lt;p&gt;A more flexible and robust setup than the nscd combination
3915 mentioned earlier that has shown up recently, is the
3916 &lt;a href=&quot;https://fedorahosted.org/sssd/&quot;&gt;sssd&lt;/a&gt; package from Redhat.
3917 It is part of the &lt;a href=&quot;http://www.freeipa.org/&quot;&gt;FreeIPA&lt;/A&gt; project
3918 to provide a Active Directory like directory service for Linux
3919 machines.  The sssd system combines the caching of passwords and user
3920 information into one package, and remove the need for nscd and
3921 libpam-ccreds.  It support LDAP and Kerberos, but not NIS.  Version
3922 1.2 do not support netgroups, but it is said that it will support this
3923 in version 1.5 expected to show up later in 2010.  Because the
3924 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html&quot;&gt;sssd package&lt;/a&gt;
3925 was missing in Debian, I ended up co-maintaining it with Werner, and
3926 version 1.2 is now in testing.
3927
3928 &lt;p&gt;These packages need to be installed and configured to get the
3929 roaming setup I want&lt;/p&gt;
3930
3931 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3932 libpam-sss libnss-sss libpam-mklocaluser
3933 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3934
3935 The complete setup of sssd is done by editing/creating
3936 &lt;tt&gt;/etc/sssd/sssd.conf&lt;/tt&gt;.
3937
3938 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3939 [sssd]
3940 config_file_version = 2
3941 reconnection_retries = 3
3942 sbus_timeout = 30
3943 services = nss, pam
3944 domains = INTERN
3945
3946 [nss]
3947 filter_groups = root
3948 filter_users = root
3949 reconnection_retries = 3
3950
3951 [pam]
3952 reconnection_retries = 3
3953
3954 [domain/INTERN]
3955 enumerate = false
3956 cache_credentials = true
3957
3958 id_provider = ldap
3959 auth_provider = ldap
3960 chpass_provider = ldap
3961
3962 ldap_uri = ldap://ldap
3963 ldap_search_base = dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
3964 ldap_tls_reqcert = never
3965 ldap_tls_cacert = /etc/ssl/certs/ca-certificates.crt
3966 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3967
3968 &lt;p&gt;I got the same problem here with certificate checking.  Had to set
3969 &quot;ldap_tls_reqcert = never&quot; to get it working.&lt;/p&gt;
3970
3971 &lt;p&gt;With the libnss-sss package in testing at the moment, the
3972 nsswitch.conf file is update automatically, so there is no need to
3973 modify it manually.&lt;/p&gt;
3974
3975 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
3976 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
3977 </description>
3978         </item>
3979
3980         <item>
3981                 <title>LUMA, a very nice LDAP GUI</title>
3982                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html</link>
3983                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html</guid>
3984                 <pubDate>Mon, 28 Jun 2010 00:30:00 +0200</pubDate>
3985                 <description>&lt;p&gt;The last few days I have been looking into the status of the LDAP
3986 directory in Debian Edu, and in the process I started to miss a GUI
3987 tool to browse the LDAP tree.  The only one I was able to find in
3988 Debian/Squeeze and Lenny is
3989 &lt;a href=&quot;http://luma.sourceforge.net/&quot;&gt;LUMA&lt;/a&gt;, which has proved to
3990 be a great tool to get a overview of the current LDAP directory
3991 populated by default in Skolelinux.  Thanks to it, I have been able to
3992 find empty and obsolete subtrees, misplaced objects and duplicate
3993 objects.  It will be installed by default in Debian/Squeeze.  If you
3994 are working with LDAP, give it a go. :)&lt;/p&gt;
3995
3996 &lt;p&gt;I did notice one problem with it I have not had time to report to
3997 the BTS yet.  There is no .desktop file in the package, so the tool do
3998 not show up in the Gnome and KDE menus, but only deep down in in the
3999 Debian submenu in KDE.  I hope that can be fixed before Squeeze is
4000 released.&lt;/p&gt;
4001
4002 &lt;p&gt;I have not yet been able to get it to modify the tree yet.  I would
4003 like to move objects and remove subtrees directly in the GUI, but have
4004 not found a way to do that with LUMA yet.  So in the mean time, I use
4005 &lt;a href=&quot;http://www.lichteblau.com/ldapvi/&quot;&gt;ldapvi&lt;/a&gt; for that.&lt;/p&gt;
4006
4007 &lt;p&gt;If you have tips on other GUI tools for LDAP that might be useful
4008 in Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
4009
4010 &lt;p&gt;Update 2010-06-29: Ross Reedstrom tipped us about the
4011 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/g/gq.html&quot;&gt;gq&lt;/a&gt; package as a
4012 useful GUI alternative.  It seem like a good tool, but is unmaintained
4013 in Debian and got a RC bug keeping it out of Squeeze.  Unless that
4014 changes, it will not be an option for Debian Edu based on Squeeze.&lt;/p&gt;
4015 </description>
4016         </item>
4017
4018         <item>
4019                 <title>Idea for a change to LDAP schemas allowing DNS and DHCP info to be combined into one object</title>
4020                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html</link>
4021                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html</guid>
4022                 <pubDate>Thu, 24 Jun 2010 00:35:00 +0200</pubDate>
4023                 <description>&lt;p&gt;A while back, I
4024 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html&quot;&gt;complained
4025 about the fact&lt;/a&gt; that it is not possible with the provided schemas
4026 for storing DNS and DHCP information in LDAP to combine the two sets
4027 of information into one LDAP object representing a computer.&lt;/p&gt;
4028
4029 &lt;p&gt;In the mean time, I discovered that a simple fix would be to make
4030 the dhcpHost object class auxiliary, to allow it to be combined with
4031 the dNSDomain object class, and thus forming one object for one
4032 computer when storing both DHCP and DNS information in LDAP.&lt;/p&gt;
4033
4034 &lt;p&gt;If I understand this correctly, it is not safe to do this change
4035 without also changing the assigned number for the object class, and I
4036 do not know enough about LDAP schema design to do that properly for
4037 Debian Edu.&lt;/p&gt;
4038
4039 &lt;p&gt;Anyway, for future reference, this is how I believe we could change
4040 the
4041 &lt;a href=&quot;http://tools.ietf.org/html/draft-ietf-dhc-ldap-schema-00&quot;&gt;DHCP
4042 schema&lt;/a&gt; to solve at least part of the problem with the LDAP schemas
4043 available today from IETF.&lt;/p&gt;
4044
4045 &lt;pre&gt;
4046 --- dhcp.schema    (revision 65192)
4047 +++ dhcp.schema    (working copy)
4048 @@ -376,7 +376,7 @@
4049  objectclass ( 2.16.840.1.113719.1.203.6.6
4050         NAME &#39;dhcpHost&#39;
4051         DESC &#39;This represents information about a particular client&#39;
4052 -       SUP top
4053 +       SUP top AUXILIARY
4054         MUST cn
4055         MAY  (dhcpLeaseDN $ dhcpHWAddress $ dhcpOptionsDN $ dhcpStatements $ dhcpComments $ dhcpOption)
4056         X-NDS_CONTAINMENT (&#39;dhcpService&#39; &#39;dhcpSubnet&#39; &#39;dhcpGroup&#39;) )
4057 &lt;/pre&gt;
4058
4059 &lt;p&gt;I very much welcome clues on how to do this properly for Debian
4060 Edu/Squeeze.  We provide the DHCP schema in our debian-edu-config
4061 package, and should thus be free to rewrite it as we see fit.&lt;/p&gt;
4062
4063 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
4064 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
4065 </description>
4066         </item>
4067
4068         <item>
4069                 <title>Calling tasksel like the installer, while still getting useful output</title>
4070                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Calling_tasksel_like_the_installer__while_still_getting_useful_output.html</link>
4071                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Calling_tasksel_like_the_installer__while_still_getting_useful_output.html</guid>
4072                 <pubDate>Wed, 16 Jun 2010 14:55:00 +0200</pubDate>
4073                 <description>&lt;p&gt;A few times I have had the need to simulate the way tasksel
4074 installs packages during the normal debian-installer run.  Until now,
4075 I have ended up letting tasksel do the work, with the annoying problem
4076 of not getting any feedback at all when something fails (like a
4077 conffile question from dpkg or a download that fails), using code like
4078 this:
4079
4080 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4081 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
4082 tasksel --new-install
4083 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4084
4085 This would invoke tasksel, let its automatic task selection pick the
4086 tasks to install, and continue to install the requested tasks without
4087 any output what so ever.
4088
4089 Recently I revisited this problem while working on the automatic
4090 package upgrade testing, because tasksel would some times hang without
4091 any useful feedback, and I want to see what is going on when it
4092 happen.  Then it occured to me, I can parse the output from tasksel
4093 when asked to run in test mode, and use that aptitude command line
4094 printed by tasksel then to simulate the tasksel run.  I ended up using
4095 code like this:
4096
4097 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4098 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
4099 cmd=&quot;$(in_target tasksel -t --new-install | sed &#39;s/debconf-apt-progress -- //&#39;)&quot;
4100 $cmd
4101 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4102
4103 &lt;p&gt;The content of $cmd is typically something like &quot;&lt;tt&gt;aptitude -q
4104 --without-recommends -o APT::Install-Recommends=no -y install
4105 ~t^desktop$ ~t^gnome-desktop$ ~t^laptop$ ~pstandard ~prequired
4106 ~pimportant&lt;/tt&gt;&quot;, which will install the gnome desktop task, the
4107 laptop task and all packages with priority standard , required and
4108 important, just like tasksel would have done it during
4109 installation.&lt;/p&gt;
4110
4111 &lt;p&gt;A better approach is probably to extend tasksel to be able to
4112 install packages without using debconf-apt-progress, for use cases
4113 like this.&lt;/p&gt;
4114 </description>
4115         </item>
4116
4117         <item>
4118                 <title>Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</title>
4119                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html</link>
4120                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html</guid>
4121                 <pubDate>Sat, 12 Jun 2010 12:45:00 +0200</pubDate>
4122                 <description>&lt;p&gt;Veldig glad for å oppdage via
4123 &lt;a href=&quot;http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi&quot;&gt;Slashdot&lt;/a&gt;
4124 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
4125 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
4126 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
4127 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
4128 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
4129 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
4130 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
4131 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
4132 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
4133 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
4134 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
4135 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
4136 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
4137 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
4138 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
4139 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
4140 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
4141 anstrenge oss for å beholde.&lt;/p&gt;
4142 </description>
4143         </item>
4144
4145         <item>
4146                 <title>Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</title>
4147                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html</link>
4148                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html</guid>
4149                 <pubDate>Wed, 9 Jun 2010 12:30:00 +0200</pubDate>
4150                 <description>&lt;p&gt;Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
4151 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
4152 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
4153 &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece&quot;&gt;IT-sjef
4154 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet&lt;/a&gt;, og forteller uten
4155 blygsel:&lt;/p&gt;
4156
4157 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
4158 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
4159 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
4160 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
4161 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
4162 og bruker nå bare Windows.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
4163
4164 &lt;p&gt;En &lt;a
4165 href=&quot;https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html&quot;&gt;rask
4166 sjekk&lt;/a&gt; mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
4167 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
4168 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
4169 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
4170 nettet sendte meg til
4171 &lt;a href=&quot;http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf&quot;&gt;Dagens
4172 IT nr. 18 2005&lt;/a&gt; hvor en kan lese på side 18:&lt;/p&gt;
4173
4174 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
4175 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
4176 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
4177 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
4178 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
4179
4180 &lt;p&gt;Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
4181 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
4182 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
4183 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
4184 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
4185 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
4186 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
4187 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
4188 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
4189
4190 &lt;blockquote&gt;
4191 &lt;p&gt;I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
4192 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
4193 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
4194 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
4195 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
4196 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
4197 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
4198 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.&lt;/p&gt;
4199
4200 &lt;p&gt;Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
4201 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
4202 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
4203 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
4204 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
4205 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
4206 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
4207 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
4208 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
4209 linjer mot tenaren på ein større skule.&lt;/p&gt;
4210
4211 &lt;p&gt;Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
4212 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
4213 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
4214 administrasjon av brukarar.&lt;/p&gt;
4215
4216 &lt;p&gt;No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
4217 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
4218 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
4219 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
4220 arbeid.&lt;/p&gt;
4221 &lt;/blockquote&gt;
4222
4223 &lt;p&gt;Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
4224 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
4225 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
4226 minner.&lt;/p&gt;
4227 </description>
4228         </item>
4229
4230         <item>
4231                 <title>Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</title>
4232                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html</link>
4233                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html</guid>
4234                 <pubDate>Fri, 21 May 2010 16:00:00 +0200</pubDate>
4235                 <description>&lt;p&gt;For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
4236 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
4237 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
4238 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.&lt;/p&gt;
4239
4240 &lt;p&gt;For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
4241 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
4242 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:&lt;/p&gt;
4243
4244 &lt;pre&gt;
4245 Flytoget Airport Express Train
4246
4247 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
4248 Kategori         : Voksen
4249 Pris             : Nok 170,00
4250 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
4251 Betaling         : Kontant
4252 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
4253 Utstedt:         : 08.05.10
4254 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
4255 Billetttype      : Enkeltbillett
4256
4257 102-1015-100508-48382-01-08
4258 &lt;/pre&gt;
4259
4260 &lt;p&gt;På selve magnetstripen er innholdet
4261 &lt;tt&gt;;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?&lt;/tt&gt;.
4262 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
4263 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
4264 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
4265 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.&lt;/p&gt;
4266
4267 &lt;p&gt;Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
4268 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
4269 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).&lt;/p&gt;
4270
4271 &lt;p&gt;Påtrykket forsiden er følgende:&lt;/p&gt;
4272
4273 &lt;pre&gt;
4274 Romnummer 727
4275 Hurtigruten
4276 Midnatsol
4277 Reinholdtsen
4278 Petter
4279 Bookingno: SAX69   0742193
4280 Harstad-Bergen
4281 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
4282 Lugar fra Risøyhamn
4283 Kost: FRO=4
4284 &lt;/pre&gt;
4285
4286 &lt;p&gt;På selve magnetstripen er innholdet
4287 &lt;tt&gt;;1316010007421930=00000000000000000000?+E?&lt;/tt&gt;.  Heller ikke her
4288 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.&lt;/p&gt;
4289 </description>
4290         </item>
4291
4292         <item>
4293                 <title>Pieces of the roaming laptop puzzle in Debian</title>
4294                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pieces_of_the_roaming_laptop_puzzle_in_Debian.html</link>
4295                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pieces_of_the_roaming_laptop_puzzle_in_Debian.html</guid>
4296                 <pubDate>Wed, 19 May 2010 19:00:00 +0200</pubDate>
4297                 <description>&lt;p&gt;Today, the last piece of the puzzle for roaming laptops in Debian
4298 Edu finally entered the Debian archive.  Today, the new
4299 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-mklocaluser.html&quot;&gt;libpam-mklocaluser&lt;/a&gt;
4300 package was accepted.  Two days ago, two other pieces was accepted
4301 into unstable.  The
4302 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/p/pam-python.html&quot;&gt;pam-python&lt;/a&gt;
4303 package needed by libpam-mklocaluser, and the
4304 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html&quot;&gt;sssd&lt;/a&gt; package
4305 passed NEW on Monday.  In addition, the
4306 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-ccreds.html&quot;&gt;libpam-ccreds&lt;/a&gt;
4307 package we need is in experimental (version 10-4) since Saturday, and
4308 hopefully will be moved to unstable soon.&lt;/p&gt;
4309
4310 &lt;p&gt;This collection of packages allow for two different setups for
4311 roaming laptops.  The traditional setup would be using libpam-ccreds,
4312 nscd and libpam-mklocaluser with LDAP or Kerberos authentication,
4313 which should work out of the box if the configuration changes proposed
4314 for nscd in &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/485282&quot;&gt;BTS report
4315 #485282&lt;/a&gt; is implemented.  The alternative setup is to use sssd with
4316 libpam-mklocaluser to connect to LDAP or Kerberos and let sssd take
4317 care of the caching of passwords and group information.&lt;/p&gt;
4318
4319 &lt;p&gt;I have so far been unable to get sssd to work with the LDAP server
4320 at the University, but suspect the issue is some SSL/GnuTLS related
4321 problem with the server certificate.  I plan to update the Debian
4322 package to version 1.2, which is scheduled for next week, and hope to
4323 find time to make sure the next release will include both the
4324 Debian/Ubuntu specific patches.  Upstream is friendly and responsive,
4325 and I am sure we will find a good solution.&lt;/p&gt;
4326
4327 &lt;p&gt;The idea is to set up the roaming laptops to authenticate using
4328 LDAP or Kerberos and create a local user with home directory in /home/
4329 when a usre in LDAP logs in via KDM or GDM for the first time, and
4330 cache the password for offline checking, as well as caching group
4331 memberhips and other relevant LDAP information.  The
4332 libpam-mklocaluser package was created to make sure the local home
4333 directory is in /home/, instead of /site/server/directory/ which would
4334 be the home directory if pam_mkhomedir was used.  To avoid confusion
4335 with support requests and configuration, we do not want local laptops
4336 to have users in a path that is used for the same users home directory
4337 on the home directory servers.&lt;/p&gt;
4338
4339 &lt;p&gt;One annoying problem with gdm is that it do not show the PAM
4340 message passed to the user from libpam-mklocaluser when the local user
4341 is created.  Instead gdm simply reject the login with some generic
4342 message.  The message is shown in kdm, ssh and login, so I guess it is
4343 a bug in gdm.  Have not investigated if there is some other message
4344 type that can be used instead to get gdm to also show the message.&lt;/p&gt;
4345
4346 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
4347 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
4348 </description>
4349         </item>
4350
4351         <item>
4352                 <title>systemd, an interesting alternative to upstart</title>
4353                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/systemd__an_interesting_alternative_to_upstart.html</link>
4354                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/systemd__an_interesting_alternative_to_upstart.html</guid>
4355                 <pubDate>Thu, 13 May 2010 22:20:00 +0200</pubDate>
4356                 <description>&lt;p&gt;The last few days a new boot system called
4357 &lt;a href=&quot;http://www.freedesktop.org/wiki/Software/systemd&quot;&gt;systemd&lt;/a&gt;
4358 has been
4359 &lt;a href=&quot;http://0pointer.de/blog/projects/systemd.html&quot;&gt;introduced&lt;/a&gt;
4360
4361 to the free software world.  I have not yet had time to play around
4362 with it, but it seem to be a very interesting alternative to
4363 &lt;a href=&quot;http://upstart.ubuntu.com/&quot;&gt;upstart&lt;/a&gt;, and might prove to be
4364 a good alternative for Debian when we are able to switch to an event
4365 based boot system.  Tollef is
4366 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/580814&quot;&gt;in the process&lt;/a&gt; of getting
4367 systemd into Debian, and I look forward to seeing how well it work.  I
4368 like the fact that systemd handles init.d scripts with dependency
4369 information natively, allowing them to run in parallel where upstart
4370 at the moment do not.&lt;/p&gt;
4371
4372 &lt;p&gt;Unfortunately do systemd have the same problem as upstart regarding
4373 platform support.  It only work on recent Linux kernels, and also need
4374 some new kernel features enabled to function properly.  This means
4375 kFreeBSD and Hurd ports of Debian will need a port or a different boot
4376 system.  Not sure how that will be handled if systemd proves to be the
4377 way forward.&lt;/p&gt;
4378
4379 &lt;p&gt;In the mean time, based on the
4380 &lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-devel/2010/05/msg00122.html&quot;&gt;input
4381 on debian-devel@&lt;/a&gt; regarding parallel booting in Debian, I have
4382 decided to enable full parallel booting as the default in Debian as
4383 soon as possible (probably this weekend or early next week), to see if
4384 there are any remaining serious bugs in the init.d dependencies.  A
4385 new version of the sysvinit package implementing this change is
4386 already in experimental.  If all go well, Squeeze will be released
4387 with parallel booting enabled by default.&lt;/p&gt;
4388 </description>
4389         </item>
4390
4391         <item>
4392                 <title>Forcing new users to change their password on first login</title>
4393                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forcing_new_users_to_change_their_password_on_first_login.html</link>
4394                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forcing_new_users_to_change_their_password_on_first_login.html</guid>
4395                 <pubDate>Sun, 2 May 2010 13:47:00 +0200</pubDate>
4396                 <description>&lt;p&gt;One interesting feature in Active Directory, is the ability to
4397 create a new user with an expired password, and thus force the user to
4398 change the password on the first login attempt.&lt;/p&gt;
4399
4400 &lt;p&gt;I&#39;m not quite sure how to do that with the LDAP setup in Debian
4401 Edu, but did some initial testing with a local account.  The account
4402 and password aging information is available in /etc/shadow, but
4403 unfortunately, it is not possible to specify an expiration time for
4404 passwords, only a maximum age for passwords.&lt;/p&gt;
4405
4406 &lt;p&gt;A freshly created account (using adduser test) will have these
4407 settings in /etc/shadow:&lt;/p&gt;
4408
4409 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4410 root@tjener:~# chage -l test
4411 Last password change                                    : May 02, 2010
4412 Password expires                                        : never
4413 Password inactive                                       : never
4414 Account expires                                         : never
4415 Minimum number of days between password change          : 0
4416 Maximum number of days between password change          : 99999
4417 Number of days of warning before password expires       : 7
4418 root@tjener:~#
4419 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4420
4421 &lt;p&gt;The only way I could come up with to create a user with an expired
4422 account, is to change the date of the last password change to the
4423 lowest value possible (January 1th 1970), and the maximum password age
4424 to the difference in days between that date and today.  To make it
4425 simple, I went for 30 years (30 * 365 = 10950) and January 2th (to
4426 avoid testing if 0 is a valid value).&lt;/p&gt;
4427
4428 &lt;p&gt;After using these commands to set it up, it seem to work as
4429 intended:&lt;/p&gt;
4430
4431 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4432 root@tjener:~# chage -d 1 test; chage -M 10950 test
4433 root@tjener:~# chage -l test
4434 Last password change                                    : Jan 02, 1970
4435 Password expires                                        : never
4436 Password inactive                                       : never
4437 Account expires                                         : never
4438 Minimum number of days between password change          : 0
4439 Maximum number of days between password change          : 10950
4440 Number of days of warning before password expires       : 7
4441 root@tjener:~#
4442 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4443
4444 &lt;p&gt;So far I have tested this with ssh and console, and kdm (in
4445 Squeeze) login, and all ask for a new password before login in the
4446 user (with ssh, I was thrown out and had to log in again).&lt;/p&gt;
4447
4448 &lt;p&gt;Perhaps we should set up something similar for Debian Edu, to make
4449 sure only the user itself have the account password?&lt;/p&gt;
4450
4451 &lt;p&gt;If you want to comment on or help out with implementing this for
4452 Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
4453
4454 &lt;p&gt;Update 2010-05-02 17:20: Paul Tötterman tells me on IRC that the
4455 shadow(8) page in Debian/testing now state that setting the date of
4456 last password change to zero (0) will force the password to be changed
4457 on the first login.  This was not mentioned in the manual in Lenny, so
4458 I did not notice this in my initial testing.  I have tested it on
4459 Squeeze, and &#39;&lt;tt&gt;chage -d 0 username&lt;/tt&gt;&#39; do work there.  I have not
4460 tested it on Lenny yet.&lt;/p&gt;
4461
4462 &lt;p&gt;Update 2010-05-02-19:05: Jim Paris tells me via email that an
4463 equivalent command to expire a password is &#39;&lt;tt&gt;passwd -e
4464 username&lt;/tt&gt;&#39;, which insert zero into the date of the last password
4465 change.&lt;/p&gt;
4466 </description>
4467         </item>
4468
4469         <item>
4470                 <title>Thoughts on roaming laptop setup for Debian Edu</title>
4471                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Thoughts_on_roaming_laptop_setup_for_Debian_Edu.html</link>
4472                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Thoughts_on_roaming_laptop_setup_for_Debian_Edu.html</guid>
4473                 <pubDate>Wed, 28 Apr 2010 20:40:00 +0200</pubDate>
4474                 <description>&lt;p&gt;For some years now, I have wondered how we should handle laptops in
4475 Debian Edu.  The Debian Edu infrastructure is mostly designed to
4476 handle stationary computers, and less suited for computers that come
4477 and go.&lt;/p&gt;
4478
4479 &lt;p&gt;Now I finally believe I have an sensible idea on how to adjust
4480 Debian Edu for laptops, by introducing a new profile for them, for
4481 example called Roaming Workstations.  Here are my thought on this.
4482 The setup would consist of the following:&lt;/p&gt;
4483
4484 &lt;ul&gt;
4485
4486  &lt;li&gt;During installation, the user name of the owner / primary user of
4487    the laptop is requested and a local home directory is set up for
4488    the user, with uid and gid information fetched from the LDAP
4489    server.  This allow the user to work also when offline.  The
4490    central home directory can be available in a subdirectory on
4491    request, for example mounted via CIFS.  It could be mounted
4492    automatically when a user log in while on the Debian Edu network,
4493    and unmounted when the machine is taken away (network down,
4494    hibernate, etc), it can be set up to do automatic mounting on
4495    request (using autofs), or perhaps some GUI button on the desktop
4496    can be used to access it when needed.  Perhaps it is enough to use
4497    the fish protocol in KDE?&lt;/li&gt;
4498
4499  &lt;li&gt;Password checking is set up to use LDAP or Kerberos
4500    authentication when the machine is on the Debian Edu network, and
4501    to cache the password for offline checking when the machine unable
4502    to reach the LDAP or Kerberos server.  This can be done using
4503    &lt;a href=&quot;http://www.padl.com/OSS/pam_ccreds.html&quot;&gt;libpam-ccreds&lt;/a&gt;
4504    or the Fedora developed
4505    &lt;a href=&quot;https://fedoraproject.org/wiki/Features/SSSD&quot;&gt;System
4506    Security Services Daemon&lt;/a&gt; packages.&lt;/li&gt;
4507
4508  &lt;li&gt;File synchronisation with the central home directory is set up
4509    using a shared directory in both the local and the central home
4510    directory, using unison.&lt;/li&gt;
4511
4512  &lt;li&gt;Printing should be set up to print to all printers broadcasting
4513    their existence on the local network, and should then work out of
4514    the box with CUPS.  For sites needing accurate printer quotas, some
4515    system with Kerberos authentication or printing via ssh could be
4516    implemented.&lt;/li&gt;
4517
4518  &lt;li&gt;For users that should have local root access to their laptop,
4519    sudo should be used to allow this to the local user.&lt;/li&gt;
4520
4521  &lt;li&gt;It would be nice if user and group information from LDAP is
4522    cached on the client, but given that there are entries for the
4523    local user and primary group in /etc/, it should not be needed.&lt;/li&gt;
4524
4525 &lt;/ul&gt;
4526
4527 &lt;p&gt;I believe all the pieces to implement this are in Debian/testing at
4528 the moment.  If we work quickly, we should be able to get this ready
4529 in time for the Squeeze release to freeze.  Some of the pieces need
4530 tweaking, like libpam-ccreds should get support for pam-auth-update
4531 (&lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/566718&quot;&gt;#566718&lt;/a&gt;) and nslcd (or
4532 perhaps debian-edu-config) should get some integration code to stop
4533 its daemon when the LDAP server is unavailable to avoid long timeouts
4534 when disconnected from the net.  If we get Kerberos enabled, we need
4535 to make sure we avoid long timeouts there too.&lt;/p&gt;
4536
4537 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
4538 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
4539 </description>
4540         </item>
4541
4542         <item>
4543                 <title>Great book: &quot;Content: Selected Essays on Technology, Creativity, Copyright, and the Future of the Future&quot;</title>
4544                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Great_book___Content__Selected_Essays_on_Technology__Creativity__Copyright__and_the_Future_of_the_Future_.html</link>
4545                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Great_book___Content__Selected_Essays_on_Technology__Creativity__Copyright__and_the_Future_of_the_Future_.html</guid>
4546                 <pubDate>Mon, 19 Apr 2010 17:10:00 +0200</pubDate>
4547                 <description>&lt;p&gt;The last few weeks i have had the pleasure of reading a
4548 thought-provoking collection of essays by Cory Doctorow, on topics
4549 touching copyright, virtual worlds, the future of man when the
4550 conscience mind can be duplicated into a computer and many more. The
4551 book titled &quot;Content: Selected Essays on Technology, Creativity,
4552 Copyright, and the Future of the Future&quot; is available with few
4553 restrictions on the web, for example from
4554 &lt;a href=&quot;http://craphound.com/content/&quot;&gt;his own site&lt;/a&gt;. I read the
4555 epub-version from
4556 &lt;a href=&quot;http://www.feedbooks.com/book/2883&quot;&gt;feedbooks&lt;/a&gt; using
4557 &lt;a href=&quot;http://www.fbreader.org/&quot;&gt;fbreader&lt;/a&gt; and my N810. I
4558 strongly recommend this book.&lt;/p&gt;
4559 </description>
4560         </item>
4561
4562         <item>
4563                 <title>Kerberos for Debian Edu/Squeeze?</title>
4564                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kerberos_for_Debian_Edu_Squeeze_.html</link>
4565                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kerberos_for_Debian_Edu_Squeeze_.html</guid>
4566                 <pubDate>Wed, 14 Apr 2010 17:20:00 +0200</pubDate>
4567                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20100413-kerberos/&quot;&gt;Yesterdays
4568 NUUG presentation&lt;/a&gt; about Kerberos was inspiring, and reminded me
4569 about the need to start using Kerberos in Skolelinux.  Setting up a
4570 Kerberos server seem to be straight forward, and if we get this in
4571 place a long time before the Squeeze version of Debian freezes, we
4572 have a chance to migrate Skolelinux away from NFSv3 for the home
4573 directories, and over to an architecture where the infrastructure do
4574 not have to trust IP addresses and machines, and instead can trust
4575 users and cryptographic keys instead.&lt;/p&gt;
4576
4577 &lt;p&gt;A challenge will be integration and administration.  Is there a
4578 Kerberos implementation for Debian where one can control the
4579 administration access in Kerberos using LDAP groups?  With it, the
4580 school administration will have to maintain access control using flat
4581 files on the main server, which give a huge potential for errors.&lt;/p&gt;
4582
4583 &lt;p&gt;A related question I would like to know is how well Kerberos and
4584 pam-ccreds (offline password check) work together.  Anyone know?&lt;/p&gt;
4585
4586 &lt;p&gt;Next step will be to use Kerberos for access control in Lwat and
4587 Nagios.  I have no idea how much work that will be to implement.  We
4588 would also need to document how to integrate with Windows AD, as such
4589 shared network will require two Kerberos realms that need to cooperate
4590 to work properly.&lt;/p&gt;
4591
4592 &lt;p&gt;I believe a good start would be to start using Kerberos on the
4593 skolelinux.no machines, and this way get ourselves experience with
4594 configuration and integration.  A natural starting point would be
4595 setting up ldap.skolelinux.no as the Kerberos server, and migrate the
4596 rest of the machines from PAM via LDAP to PAM via Kerberos one at the
4597 time.&lt;/p&gt;
4598
4599 &lt;p&gt;If you would like to contribute to get this working in Skolelinux,
4600 I recommend you to see the video recording from yesterdays NUUG
4601 presentation, and start using Kerberos at home.  The video show show
4602 up in a few days.&lt;/p&gt;
4603 </description>
4604         </item>
4605
4606         <item>
4607                 <title>After 6 years of waiting, the Xreset.d feature is implemented</title>
4608                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html</link>
4609                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html</guid>
4610                 <pubDate>Sat, 6 Mar 2010 18:15:00 +0100</pubDate>
4611                 <description>&lt;p&gt;6 years ago, as part of the Debian Edu development I am involved
4612 in, I asked for a hook in the kdm and gdm setup to run scripts as root
4613 when the user log out.  A bug was submitted against the xfree86-common
4614 package in 2004 (&lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/230422&quot;&gt;#230422&lt;/a&gt;),
4615 and revisited every time Debian Edu was working on a new release.
4616 Today, this finally paid off.&lt;/p&gt;
4617
4618 &lt;p&gt;The framework for this feature was today commited to the git
4619 repositry for the xorg package, and the git repository for xdm has
4620 been updated to use this framework.  Next on my agenda is to make sure
4621 kdm and gdm also add code to use this framework.&lt;/p&gt;
4622
4623 &lt;p&gt;In Debian Edu, we want to ability to run commands as root when the
4624 user log out, to get rid of runaway processes and do general cleanup
4625 after a user.  With this framework in place, we finally can do that in
4626 a generic way that work with all display managers using this
4627 framework.  My goal is to get all display managers in Debian use it,
4628 similar to how they use the Xsession.d framework today.&lt;p&gt;
4629 </description>
4630         </item>
4631
4632         <item>
4633                 <title>Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</title>
4634                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html</link>
4635                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html</guid>
4636                 <pubDate>Wed, 3 Mar 2010 19:00:00 +0100</pubDate>
4637                 <description>&lt;p&gt;Den norske bokbransjen har
4638 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker&quot;&gt;bedt om at
4639 digitale bøker må få mva-fritak&lt;/a&gt; slik papirbøker har det, og
4640 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold&quot;&gt;finansdepartementet
4641 har sagt nei&lt;/a&gt;.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
4642 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
4643 eller nei.
4644 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms&quot;&gt;Enkelte
4645 medlemmer&lt;/a&gt; av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
4646 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
4647 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
4648 gjerne gjøre for min del.&lt;/p&gt;
4649
4650 &lt;p&gt;Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
4651 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
4652 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
4653 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
4654 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
4655 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
4656 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.&lt;/p&gt;
4657
4658 &lt;p&gt;Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
4659 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
4660 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
4661 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
4662 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
4663 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/&quot;&gt;The
4664 Internet Archive&lt;/a&gt;. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
4665 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
4666 &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/texts&quot;&gt;oversikten over tekster
4667 der&lt;/a&gt; for å se hva de har.
4668 </description>
4669         </item>
4670
4671         <item>
4672                 <title>Debian Edu / Skolelinux based on Lenny released, work continues</title>
4673                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html</link>
4674                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html</guid>
4675                 <pubDate>Thu, 11 Feb 2010 17:15:00 +0100</pubDate>
4676                 <description>&lt;p&gt;On Tuesday, the Debian/Lenny based version of
4677 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; was finally
4678 shipped.  This was a major leap forward for the project, and I am very
4679 pleased that we finally got the release wrapped up.  Work on the first
4680 point release starts imediately, as we plan to get that one out a
4681 month after the major release, to include all fixes for bugs we found
4682 and fixed too late in the release process to include last Tuesday.&lt;/p&gt;
4683
4684 &lt;p&gt;Perhaps it even is time for some partying?&lt;/p&gt;
4685
4686 &lt;p&gt;After this first point release, my plan is to focus again on the
4687 next major release, based on Squeeze.  We will try to get as many of
4688 the fixes we need into the official Debian packages before the freeze,
4689 and have just a few weeks or months to make it happen.&lt;/p&gt;
4690 </description>
4691         </item>
4692
4693         <item>
4694                 <title>Danmark går for ODF?</title>
4695                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html</link>
4696                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html</guid>
4697                 <pubDate>Fri, 29 Jan 2010 12:00:00 +0100</pubDate>
4698                 <description>&lt;p&gt;Ble nettopp gjort oppmerksom på en
4699 &lt;a href=&quot;http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen &quot;&gt;nyhet fra Version2&lt;/a&gt;
4700 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
4701 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.&lt;/p&gt;
4702
4703 &lt;p&gt;Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
4704 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
4705 til artikkelen og
4706 &lt;a href=&quot;http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard&quot;&gt;en
4707 annen artikkel&lt;/a&gt; i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:&lt;/p&gt;
4708
4709 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt; Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
4710 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
4711 platforme.&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4712
4713 &lt;p&gt;Noe slikt burde være et krav også i Norge.&lt;/p&gt;
4714 </description>
4715         </item>
4716
4717         <item>
4718                 <title>Automatic Munin and Nagios configuration</title>
4719                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html</link>
4720                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html</guid>
4721                 <pubDate>Wed, 27 Jan 2010 15:15:00 +0100</pubDate>
4722                 <description>&lt;p&gt;One of the new features in the next Debian/Lenny based release of
4723 Debian Edu/Skolelinux, which is scheduled for release in the next few
4724 days, is automatic configuration of the service monitoring system
4725 Nagios.  The previous release had automatic configuration of trend
4726 analysis using Munin, and this Lenny based release take that a step
4727 further.&lt;/p&gt;
4728
4729 &lt;p&gt;When installing a Debian Edu Main-server, it is automatically
4730 configured as a Munin and Nagios server.  In addition, it is
4731 configured to be a server for the
4732 &lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/SiteSummary&quot;&gt;SiteSummary
4733 system&lt;/a&gt; I have written for use in Debian Edu.  The SiteSummary
4734 system is inspired by a system used by the University of Oslo where I
4735 work.  In short, the system provide a centralised collector of
4736 information about the computers on the network, and a client on each
4737 computer submitting information to this collector.  This allow for
4738 automatic information on which packages are installed on each machine,
4739 which kernel the machines are using, what kind of configuration the
4740 packages got etc.  This also allow us to automatically generate Munin
4741 and Nagios configuration.&lt;/p&gt;
4742
4743 &lt;p&gt;All computers reporting to the sitesummary collector with the
4744 munin-node package installed is automatically enabled as a Munin
4745 client and graphs from the statistics collected from that machine show
4746 up automatically on http://www/munin/ on the Main-server.&lt;/p&gt;
4747
4748 &lt;p&gt;All non-laptop computers reporting to the sitesummary collector are
4749 automatically monitored for network presence (ping and any network
4750 services detected).  In addition, all computers (also laptops) with
4751 the nagios-nrpe-server package installed and configured the way
4752 sitesummary would configure it, are monitored for full disks, software
4753 raid status, swap free and other checks that need to run locally on
4754 the machine.&lt;/p&gt;
4755
4756 &lt;p&gt;The result is that the administrator on a school using Debian Edu
4757 based on Lenny will be able to check the health of his installation
4758 with one look at the Nagios settings, without having to spend any time
4759 keeping the Nagios configuration up-to-date.&lt;/p&gt;
4760
4761 &lt;p&gt;The only configuration one need to do to get Nagios up and running
4762 is to set the password used to get access via HTTP.  The system
4763 administrator need to run &quot;&lt;tt&gt;htpasswd /etc/nagios3/htpasswd.users
4764 nagiosadmin&lt;/tt&gt;&quot; to create a nagiosadmin user and set a password for
4765 it to be able to log into the Nagios web pages.  After that,
4766 everything is taken care of.&lt;/p&gt;
4767 </description>
4768         </item>
4769
4770         <item>
4771                 <title>Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</title>
4772                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html</link>
4773                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html</guid>
4774                 <pubDate>Wed, 30 Dec 2009 16:35:00 +0100</pubDate>
4775                 <description>&lt;p&gt;Via Slashdot fant jeg en
4776 &lt;a href=&quot;http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html&quot;&gt;nydelig
4777 kommentar fra Bruce Schneier&lt;/a&gt; som ble publisert hos CNN i går.  Den
4778 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
4779 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
4780 sikrere.  Anbefales på det varmeste.&lt;/p&gt;
4781
4782 &lt;p&gt;Oppdatering: Kom over
4783 &lt;a href=&quot;http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa&quot;&gt;nok
4784 en kommentar&lt;/a&gt; om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
4785 på flyplassene.&lt;/p&gt;
4786 </description>
4787         </item>
4788
4789         <item>
4790                 <title>Opphavet til Skolelinux-prosjektet</title>
4791                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html</link>
4792                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html</guid>
4793                 <pubDate>Thu, 17 Dec 2009 10:50:00 +0100</pubDate>
4794                 <description>&lt;p&gt;De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
4795 av en avgjørelse på årsmøtet i
4796 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; i 2000-06-29, der Håkon Wium
4797 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
4798 initiativ kalt &quot;Teach the Teacher&quot;, som skulle være et initiativ for
4799 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
4800 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
4801 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
4802 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
4803 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
4804 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
4805 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
4806 til å arrangere
4807 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest&quot;&gt;en
4808 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21&lt;/a&gt;.  Blant de som sto bak
4809 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
4810 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
4811 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
4812 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
4813 initiativ til &quot;Teach the Teacher&quot;, og for å forsøke å få litt fremgang
4814 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
4815 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
4816 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
4817 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
4818 &lt;a href=&quot;http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt&quot;&gt;ropte
4819 sammen&lt;/a&gt; til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
4820 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
4821 Resten er historie. :)&lt;/p&gt;
4822 </description>
4823         </item>
4824
4825         <item>
4826                 <title>Første NUUG-fordrag sendt på TV</title>
4827                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html</link>
4828                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html</guid>
4829                 <pubDate>Tue, 8 Dec 2009 12:00:00 +0100</pubDate>
4830                 <description>&lt;p&gt;Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
4831 TV.  Foredraget om
4832 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/&quot;&gt;utskriftsløsningen
4833 Biforst&lt;/a&gt; var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
4834 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
4835 teksting av video skulle gjøres.&lt;/p&gt;
4836
4837 &lt;p&gt;NUUG har vært involvert i
4838 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; en stund nå, for å
4839 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
4840 er en sped start på det vi har planlagt.&lt;/p&gt;
4841
4842 &lt;p&gt;NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
4843 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
4844 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
4845 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
4846 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.&lt;p&gt;
4847 </description>
4848         </item>
4849
4850         <item>
4851                 <title>Kartverket &quot;frigjør&quot; data men er fortsatt ikke interessante</title>
4852                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html</link>
4853                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html</guid>
4854                 <pubDate>Thu, 12 Nov 2009 10:10:00 +0100</pubDate>
4855                 <description>&lt;p&gt;Dagens
4856 &lt;a href=&quot;http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips&quot;&gt;kartnyhet&lt;/a&gt;
4857 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
4858 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
4859 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
4860 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
4861 interesse.&lt;/p&gt;
4862
4863 &lt;p&gt;I går publiserte Ivan Sanchez
4864 &lt;a href=&quot;http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/&quot;&gt;kaketesten&lt;/a&gt;
4865 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
4866 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
4867 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
4868 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
4869 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
4870 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
4871 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
4872 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.&lt;/p&gt;
4873
4874 &lt;p&gt;De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
4875 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
4876 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
4877 nok fortsette å bruke data fra
4878 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org&quot;&gt;OpenStreetmap.org&lt;/a&gt;, der jeg
4879 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
4880 underliggende dataene som jeg ønsker.&lt;/p&gt;
4881
4882 &lt;p&gt;Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
4883 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet-installasjon&lt;/a&gt;
4884 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
4885 er ubrukelig til dette.&lt;/p&gt;
4886
4887 &lt;p&gt;Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
4888 &lt;a href=&quot;http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/&quot;&gt;denne
4889 nye i stedet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
4890 </description>
4891         </item>
4892
4893         <item>
4894                 <title>Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</title>
4895                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html</link>
4896                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html</guid>
4897                 <pubDate>Fri, 6 Nov 2009 18:45:00 +0100</pubDate>
4898                 <description>&lt;p&gt;Det er svært gledelig å se at
4899 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece&quot;&gt;retten
4900 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere&lt;/a&gt; på vegne av
4901 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende &quot;rettighetshaverne
4902 er rettsløse&quot;.  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
4903 behandlet, som har
4904 &lt;a href=&quot;http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492&quot;&gt;nektet
4905 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak&lt;/a&gt; mot Universal i
4906 Polen.&lt;/p&gt;
4907
4908 &lt;p&gt;Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
4909 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
4910 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
4911 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
4912 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
4913 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
4914 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
4915 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
4916 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
4917 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
4918 publiserer, ikke noen andre.&lt;/p&gt;
4919
4920 &lt;p&gt;Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
4921 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.&lt;/p&gt;
4922 </description>
4923         </item>
4924
4925         <item>
4926                 <title>Jeg vil ikke ha BankID</title>
4927                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html</link>
4928                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html</guid>
4929                 <pubDate>Fri, 30 Oct 2009 13:05:00 +0100</pubDate>
4930                 <description>&lt;p&gt;Min hovedbankforbindelse,
4931 &lt;a href=&quot;http://www.postbanken.no/&quot;&gt;Postbanken&lt;/a&gt;, har fra 1. oktober
4932 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
4933 for &lt;a href=&quot;https://www.bankid.no/&quot;&gt;BankID&lt;/a&gt; og går over til å
4934 bruke BankID for tilgangskontroll.  Tidligere kunne jeg bruke en
4935 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
4936 lenger mulig.  Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
4937 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
4938 BankID-avtalen.&lt;/p&gt;
4939
4940 &lt;p&gt;BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
4941 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
4942 bedt banken gjøre dette.  BankID kan brukes til å signere avtaler,
4943 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
4944 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
4945 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
4946 uten at jeg er involvert.  Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
4947 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
4948 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
4949 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
4950 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
4951 (eller kan skaffe seg det ved behov).  Jeg ønsker ikke å gi banken
4952 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.&lt;/p&gt;
4953
4954 &lt;p&gt;Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
4955 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
4956 &quot;signere&quot; på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
4957 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert.  Banken
4958 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
4959 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
4960 passord.&lt;/p&gt;
4961
4962
4963 &lt;p&gt;I postbankens
4964 &lt;a href=&quot;https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf&quot;&gt;vilkår
4965 for BankID&lt;/a&gt; står følgende:&lt;/p&gt;
4966
4967 &lt;blockquote&gt;
4968   &lt;p&gt;&quot;6. Anvendelsesområdet for BankID&lt;/p&gt;
4969
4970   &lt;p&gt;PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
4971   avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
4972   identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
4973   meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
4974   elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
4975   tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
4976   har inngått avtale med bank om bruk av BankID.&quot;&lt;/p&gt;
4977 &lt;/blockquote&gt;
4978
4979 &lt;p&gt;Det er spesielt retten til &quot;avtaleinngåelse&quot; jeg synes er urimelig
4980 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
4981 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
4982 signering av meldinger synes jeg er problematisk.  Jeg må godta at
4983 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
4984 for å få BankID.&lt;/p&gt;
4985
4986 &lt;p&gt;På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
4987 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
4988 kundestøtte at &quot;Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
4989 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen&quot;.  Jeg nektes
4990 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
4991 signere avtaler på vegne av meg.&lt;/p&gt;
4992
4993 &lt;p&gt;Postbankens kundestøtte sier videre at &quot;Det har blitt et krav til
4994 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
4995 sikkerhet&quot;, uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
4996 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
4997 fastsatt av &lt;a href=&quot;http://www.kredittilsynet.no/&quot;&gt;kreditttilsynet&lt;/a&gt;
4998 og &lt;a href=&quot;http://www.bbs.no/&quot;&gt;BBS&lt;/a&gt;.]  Det som er situasjonen er
4999 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
5000 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
5001 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.&lt;/p&gt;
5002
5003 &lt;p&gt;Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
5004 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
5005 bruk BankID.  Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
5006 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
5007 begrensing.&lt;/p&gt;
5008
5009 &lt;p&gt;Jeg har klaget vilkårene inn for &lt;a
5010 href=&quot;http://www.forbrukerombudet.no/&quot;&gt;forbrukerombudet&lt;/a&gt;, men
5011 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
5012 nettbankkontroll over egne midler. :(
5013 </description>
5014         </item>
5015
5016         <item>
5017                 <title>Internet-sensur skal i retten på mandag</title>
5018                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html</link>
5019                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html</guid>
5020                 <pubDate>Sat, 10 Oct 2009 22:00:00 +0200</pubDate>
5021                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece&quot;&gt;DagensIT&lt;/a&gt;
5022 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
5023 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
5024 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
5025 resultatet fra den rettsaken.&lt;/p&gt;
5026
5027 &lt;p&gt;Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
5028 Strøm, som forteller at &quot;Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
5029 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
5030 sensur&quot;.  Jeg tok en titt på
5031 &lt;a href=&quot;http://thepiratebay.org/&quot;&gt;forsiden til The Pirate Bay&lt;/a&gt;,
5032 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
5033 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
5034 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
5035 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
5036 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
5037 korrekt sitert.&lt;/p&gt;
5038
5039 &lt;p&gt;Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
5040 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
5041 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
5042 musikkbransjenes egne tall?  De har
5043 &lt;a href=&quot;http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music&quot;&gt;jo
5044 demonstrert&lt;/a&gt; at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
5045 bruk av musikk.&lt;/p&gt;
5046 </description>
5047         </item>
5048
5049         <item>
5050                 <title>MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</title>
5051                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html</link>
5052                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html</guid>
5053                 <pubDate>Wed, 23 Sep 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
5054                 <description>&lt;p&gt;Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
5055 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece&quot;&gt;bokbransjen
5056 hevder&lt;/a&gt; det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
5057 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
5058 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
5059 en
5060 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912&quot;&gt;digi-debatt&lt;/a&gt;
5061 jeg hadde sans for. &quot;einarr&quot; foreslo at DRM-infiserte elektroniske
5062 bøker bør ha merverdiavgift, da &quot;de ikke bidrar til
5063 kunnskapsspredning på samme måte&quot; som papirbøker og dermed går
5064 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
5065 mva-fritak da de &quot;kan overføres mellom enheter, leses på ulike
5066 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra&quot; slik en kan med
5067 papirbøker.&lt;/p&gt;
5068
5069 &lt;p&gt;En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
5070 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
5071 DRM må anses som et kjøp.&lt;/p&gt;
5072 </description>
5073         </item>
5074
5075         <item>
5076                 <title>Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</title>
5077                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html</link>
5078                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html</guid>
5079                 <pubDate>Sun, 23 Aug 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
5080                 <description>&lt;p&gt;Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
5081 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
5082 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
5083 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
5084 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.&lt;/p&gt;
5085
5086 &lt;p&gt;Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
5087 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
5088 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
5089 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.&lt;/p&gt;
5090
5091 &lt;p&gt;Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
5092 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
5093 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
5094 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
5095 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
5096 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
5097 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
5098 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.&lt;/p&gt;
5099
5100 &lt;p&gt;Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
5101 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
5102 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
5103 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
5104 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
5105 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
5106 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
5107 ikke har sjøkart i båten.&lt;/p&gt;
5108
5109 &lt;p&gt;Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
5110 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
5111 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
5112 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
5113 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
5114 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
5115 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.&lt;/p&gt;
5116
5117 &lt;p&gt;Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
5118 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
5119 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
5120 viktigere for staten at båtene &lt;strong&gt;har&lt;/strong&gt; oppdaterte kart
5121 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.&lt;/p&gt;
5122
5123 &lt;p&gt;Sjøkartene er &lt;a href=&quot;http://kart.kystverket.no/&quot;&gt;tilgjengelig på web
5124 fra kystverket&lt;/a&gt;, men så vidt jeg har klart å finne, uten
5125 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
5126
5127 &lt;p&gt;OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
5128 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
5129 &lt;a href=&quot;http://openseamap.org/&quot;&gt;OpenSeaMap&lt;/a&gt;.  Datagrunnlaget er
5130 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
5131 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
5132 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.&lt;/p&gt;
5133 </description>
5134         </item>
5135
5136         <item>
5137                 <title>Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)</title>
5138                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html</link>
5139                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html</guid>
5140                 <pubDate>Wed, 12 Aug 2009 15:50:00 +0200</pubDate>
5141                 <description>&lt;p&gt;Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
5142 and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
5143 OOXML), to get an idea of their relative usage.  I searched using
5144 &#39;filetype:odt&#39; and equvalent terms, and got these results:&lt;/P&gt;
5145
5146 &lt;table&gt;
5147 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
5148 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:282000&lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:308000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5149 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:75600&lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:183000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5150 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:26500     &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:145000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5151 &lt;/table&gt;
5152
5153 &lt;p&gt;Next, I added a &#39;site:no&#39; limit to get the numbers for Norway, and
5154 got these numbers:&lt;/p&gt;
5155
5156 &lt;table&gt;
5157 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
5158 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:2480 &lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:4460&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5159 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:299   &lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:741&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5160 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:187       &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:372&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5161 &lt;/table&gt;
5162
5163 &lt;p&gt;I wonder how these numbers change over time.&lt;/p&gt;
5164
5165 &lt;p&gt;I am aware of Google returning different results and numbers based
5166 on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
5167 they are conduced in another country.  Because of this, I did the same
5168 search from a machine in California, USA, a few minutes after the
5169 search done from a machine here in Norway.&lt;/p&gt;
5170
5171
5172 &lt;table&gt;
5173 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
5174 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:129000&lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:308000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5175 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:44200&lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:93900&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5176 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:26500     &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:82400&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5177 &lt;/table&gt;
5178
5179 &lt;p&gt;And with &#39;site:no&#39;:
5180
5181 &lt;table&gt;
5182 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
5183 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:2480&lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:3410&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5184 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:175&lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:604&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5185 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:186       &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:296&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5186 &lt;/table&gt;
5187
5188 &lt;p&gt;Interesting difference, not sure what to conclude from these
5189 numbers.&lt;/p&gt;
5190 </description>
5191         </item>
5192
5193         <item>
5194                 <title>ISO still hope to fix OOXML</title>
5195                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html</link>
5196                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html</guid>
5197                 <pubDate>Sat, 8 Aug 2009 14:00:00 +0200</pubDate>
5198                 <description>&lt;p&gt;According to &lt;a
5199 href=&quot;http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html&quot;&gt;a
5200 blog post from Torsten Werner&lt;/a&gt;, the current defect report for ISO
5201 29500 (ISO OOXML) is 809 pages.  His interesting point is that the
5202 defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification.
5203 Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
5204 can be fixed in ISO.  Personally, I believe it is broken beyon repair,
5205 and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
5206 close to solving the problems.  I was part of the Norwegian committee
5207 involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
5208 Standard Norway and ISO in how they handled it.&lt;/p&gt;
5209
5210 &lt;p&gt;These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
5211 with the future ahead of it.  We are working in NUUG to organise a ODF
5212 seminar this autumn.&lt;/p&gt;
5213 </description>
5214         </item>
5215
5216         <item>
5217                 <title>Debian has switched to dependency based boot sequencing</title>
5218                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html</link>
5219                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html</guid>
5220                 <pubDate>Mon, 27 Jul 2009 23:50:00 +0200</pubDate>
5221                 <description>&lt;p&gt;Since this evening, with the upload of sysvinit version 2.87dsf-2,
5222 and the upload of insserv version 1.12.0-10 yesterday, Debian unstable
5223 have been migrated to using dependency based boot sequencing.  This
5224 conclude work me and others have been doing for the last three days.
5225 It feels great to see this finally part of the default Debian
5226 installation.  Now we just need to weed out the last few problems that
5227 are bound to show up, to get everything ready for Squeeze.&lt;/p&gt;
5228
5229 &lt;p&gt;The next step is migrating /sbin/init from sysvinit to upstart, and
5230 fixing the more fundamental problem of handing the event based
5231 non-predictable kernel in the early boot.&lt;/p&gt;
5232 </description>
5233         </item>
5234
5235         <item>
5236                 <title>Taking over sysvinit development</title>
5237                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Taking_over_sysvinit_development.html</link>
5238                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Taking_over_sysvinit_development.html</guid>
5239                 <pubDate>Wed, 22 Jul 2009 23:00:00 +0200</pubDate>
5240                 <description>&lt;p&gt;After several years of frustration with the lack of activity from
5241 the existing sysvinit upstream developer, I decided a few weeks ago to
5242 take over the package and become the new upstream.  The number of
5243 patches to track for the Debian package was becoming a burden, and the
5244 lack of synchronization between the distribution made it hard to keep
5245 the package up to date.&lt;/p&gt;
5246
5247 &lt;p&gt;On the new sysvinit team is the SuSe maintainer Dr. Werner Fink,
5248 and my Debian co-maintainer Kel Modderman.  About 10 days ago, I made
5249 a new upstream tarball with version number 2.87dsf (for Debian, SuSe
5250 and Fedora), based on the patches currently in use in these
5251 distributions.  We Debian maintainers plan to move to this tarball as
5252 the new upstream as soon as we find time to do the merge.  Since the
5253 new tarball was created, we agreed with Werner at SuSe to make a new
5254 upstream project at &lt;a href=&quot;http://savannah.nongnu.org/&quot;&gt;Savannah&lt;/a&gt;, and continue
5255 development there.  The project is registered and currently waiting
5256 for approval by the Savannah administrators, and as soon as it is
5257 approved, we will import the old versions from svn and continue
5258 working on the future release.&lt;/p&gt;
5259
5260 &lt;p&gt;It is a bit ironic that this is done now, when some of the involved
5261 distributions are moving to upstart as a syvinit replacement.&lt;/p&gt;
5262 </description>
5263         </item>
5264
5265         <item>
5266                 <title>Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</title>
5267                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html</link>
5268                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html</guid>
5269                 <pubDate>Thu, 9 Jul 2009 14:40:00 +0200</pubDate>
5270                 <description>&lt;p&gt;For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
5271 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
5272 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
5273 wiki, direkte tilgjengelig via &quot;&lt;a
5274 href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&amp;do=get&amp;target=kongelig-resolusjon.pdf&quot;&gt;Referansekatalogen
5275 v2.0 - Oppsummering av høring&lt;/a&gt;&quot; og &quot;&lt;a
5276 href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&amp;do=get&amp;target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf&quot;&gt;Referansekatalog
5277 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
5278 UTKAST&lt;/a&gt;&quot;.&lt;/p&gt;
5279
5280 &lt;p&gt;Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
5281 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
5282 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
5283 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
5284 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
5285 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
5286 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
5287 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
5288 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
5289 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).&lt;/p&gt;
5290 </description>
5291         </item>
5292
5293         <item>
5294                 <title>Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</title>
5295                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html</link>
5296                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html</guid>
5297                 <pubDate>Mon, 6 Jul 2009 21:00:00 +0200</pubDate>
5298                 <description>&lt;p&gt;Jeg ble glad da regjeringen
5299 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder&quot;&gt;annonserte&lt;/a&gt;
5300 versjon 2 av
5301 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf&quot;&gt;statens
5302 referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;, men trist da jeg leste hva som
5303 faktisk var vedtatt etter
5304 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html&quot;&gt;høringen&lt;/a&gt;.
5305 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
5306 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
5307 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
5308 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
5309 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
5310 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
5311 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
5312 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
5313 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
5314 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
5315 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
5316 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
5317 lyden.&lt;/p&gt;
5318
5319 &lt;p&gt;Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
5320 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
5321 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
5322 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
5323 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
5324 mot dette i
5325 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2&quot;&gt;sin
5326 høringsuttalelse&lt;/a&gt;, men ser ut til å ha blitt ignorert.&lt;/p&gt;
5327
5328 &lt;p&gt;Oppdatering 2012-06-29: Kom over &lt;ahref=&quot;
5329 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf&quot;&gt;en
5330 rapport til FAD&lt;/a&gt; fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
5331 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.&lt;/p&gt;
5332 </description>
5333         </item>
5334
5335         <item>
5336                 <title>Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</title>
5337                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html</link>
5338                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html</guid>
5339                 <pubDate>Wed, 17 Jun 2009 14:20:00 +0200</pubDate>
5340                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece&quot;&gt;Aftenposten
5341 melder&lt;/a&gt; at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
5342 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
5343 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
5344 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
5345 derimot &lt;a href=&quot;http://www.blackboxvoting.org/&quot;&gt;rapporter om at
5346 tallene har vært endret&lt;/a&gt; på tur mot opptellingen, ikke etter at
5347 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
5348 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
5349 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
5350 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
5351 stemmene har vært oppbevart.&lt;/p&gt;
5352
5353 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/&quot;&gt;Universitetet
5354 i Oslo derimot&lt;/a&gt;, har ikke forstått verdien av å kunne
5355 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
5356 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
5357 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
5358 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
5359 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
5360 innført.&lt;/p&gt;
5361
5362 &lt;p&gt;Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
5363 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
5364 over Internet &lt;a href=&quot;http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&amp;id=43404&quot;&gt;kan
5365 spore hvem som stemmer hva&lt;/a&gt; (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
5366 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
5367 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
5368 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?&lt;/p&gt;
5369 </description>
5370         </item>
5371
5372         <item>
5373                 <title>Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</title>
5374                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html</link>
5375                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html</guid>
5376                 <pubDate>Tue, 19 May 2009 11:30:00 +0200</pubDate>
5377                 <description>&lt;p&gt;En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
5378 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
5379 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
5380 uttalelsene som er kommet inn til
5381 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423&quot;&gt;høringen
5382 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;.  Blant
5383 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
5384 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
5385 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
5386 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
5387 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
5388 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
5389 bidrar positivt.&lt;/p&gt;
5390 </description>
5391         </item>
5392
5393         <item>
5394                 <title>BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</title>
5395                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html</link>
5396                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html</guid>
5397                 <pubDate>Sun, 17 May 2009 23:05:00 +0200</pubDate>
5398                 <description>&lt;p&gt;Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
5399 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
5400 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
5401 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
5402 dager siden kom
5403 &lt;a href=&quot;http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf&quot;&gt;siste
5404 rapport&lt;/a&gt;, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
5405 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
5406 &lt;a href=&quot;http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror&quot;&gt;BSA
5407 höftade Sverigesiffror&lt;/a&gt;, oppsummeres slik:&lt;/p&gt;
5408
5409 &lt;blockquote&gt;
5410 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
5411 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
5412 företag. &quot;Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
5413 exakta&quot;, säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
5414 &lt;/blockquote&gt;
5415
5416 &lt;p&gt;Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er &lt;a
5417 href=&quot;http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality&quot;&gt;BSA
5418 piracy figures need a shot of reality&lt;/a&gt; og &lt;a
5419 href=&quot;http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/&quot;&gt;Does The WIPO
5420 Copyright Treaty Work?&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
5421
5422 &lt;p&gt;Fant lenkene via &lt;a
5423 href=&quot;http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242&quot;&gt;oppslag
5424 på Slashdot&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
5425 </description>
5426         </item>
5427
5428         <item>
5429                 <title>Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</title>
5430                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html</link>
5431                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html</guid>
5432                 <pubDate>Sat, 16 May 2009 09:30:00 +0200</pubDate>
5433                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece&quot;&gt;Flere&lt;/a&gt;
5434 og
5435 &lt;a href=&quot;http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/&quot;&gt;flere&lt;/a&gt;
5436 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
5437 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
5438 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
5439 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
5440 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
5441 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
5442 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
5443 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
5444 Osloområdet.&lt;/p&gt;
5445 </description>
5446         </item>
5447
5448         <item>
5449                 <title>3D-printing brer om seg - fabrikkene består</title>
5450                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html</link>
5451                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html</guid>
5452                 <pubDate>Sun, 10 May 2009 16:50:00 +0200</pubDate>
5453                 <description>&lt;p&gt;I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under &lt;a
5454 href=&quot;http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi&quot;&gt;euro foo camp&lt;/a&gt;
5455 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
5456 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
5457 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
5458 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
5459 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
5460 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
5461 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
5462 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
5463 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
5464 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
5465 &lt;a href=&quot;http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html&quot;&gt;kan
5466 skrive ut hus&lt;/a&gt;, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
5467 tro om det er fremtidens byggemetode.&lt;/p&gt;
5468
5469 &lt;p&gt;Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
5470 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
5471 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
5472 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
5473 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
5474 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
5475 tjenester som &lt;a href=&quot;http://www.thingiverse.com/&quot;&gt;Thingiverse&lt;/a&gt;.
5476 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
5477 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
5478 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
5479 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
5480 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
5481 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
5482 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
5483 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail&quot;&gt;den lange
5484 halen&lt;/a&gt;, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
5485 massemarkedet.&lt;/p&gt;
5486 </description>
5487         </item>
5488
5489         <item>
5490                 <title>Lenker samlet 2009-05-09</title>
5491                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html</link>
5492                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html</guid>
5493                 <pubDate>Sat, 9 May 2009 22:40:00 +0200</pubDate>
5494                 <description>&lt;ul&gt;
5495
5496 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece&quot;&gt;Jeg, et offer&lt;/a&gt;
5497 &lt;br&gt;Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
5498 offentligheten.&lt;/li&gt;
5499
5500 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html&quot;&gt;Opptak fra Go Open 2009 på web&lt;/a&gt;
5501 &lt;br&gt;Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.&lt;/li&gt;
5502
5503 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html&quot;&gt;MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig&lt;/a&gt;
5504 &lt;br&gt;Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
5505 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.&lt;/li&gt;
5506
5507 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379&quot;&gt;MS
5508 Word 2007 håndterer ODF dårlig&lt;/a&gt;
5509 &lt;br&gt;Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.&lt;/li&gt;
5510
5511 &lt;/ul&gt;
5512 </description>
5513         </item>
5514
5515         <item>
5516                 <title>IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</title>
5517                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html</link>
5518                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html</guid>
5519                 <pubDate>Thu, 7 May 2009 22:30:00 +0200</pubDate>
5520                 <description>&lt;p&gt;Kom over
5521 &lt;a href=&quot;http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html&quot;&gt;interessante
5522 tall&lt;/a&gt; fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
5523 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
5524 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
5525 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
5526 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
5527 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.&lt;/p&gt;
5528 </description>
5529         </item>
5530
5531         <item>
5532                 <title>Kryptert harddisk - naturligvis</title>
5533                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html</link>
5534                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html</guid>
5535                 <pubDate>Sat, 2 May 2009 15:30:00 +0200</pubDate>
5536                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece&quot;&gt;Dagens
5537 IT melder&lt;/a&gt; at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
5538 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
5539 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
5540 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
5541 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
5542 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
5543 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
5544 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
5545 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
5546 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
5547 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
5548 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
5549 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
5550 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
5551 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
5552 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
5553 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
5554 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
5555 maskinen reinstalleres og alt er tapt.&lt;/p&gt;
5556
5557 &lt;p&gt;Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
5558 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
5559 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
5560 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
5561 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
5562 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
5563 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
5564 betydelige.&lt;/p&gt;
5565 </description>
5566         </item>
5567
5568         <item>
5569                 <title>No patch is not better than a useless patch</title>
5570                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html</link>
5571                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html</guid>
5572                 <pubDate>Tue, 28 Apr 2009 09:30:00 +0200</pubDate>
5573                 <description>&lt;p&gt;Julien Blache
5574 &lt;a href=&quot;http://blog.technologeek.org/2009/04/12/214&quot;&gt;claim that no
5575 patch is better than a useless patch&lt;/a&gt;.  I completely disagree, as a
5576 patch allow one to discuss a concrete and proposed solution, and also
5577 prove that the issue at hand is important enough for someone to spent
5578 time on fixing it.  No patch do not provide any of these positive
5579 properties.&lt;/p&gt;
5580 </description>
5581         </item>
5582
5583         <item>
5584                 <title>EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</title>
5585                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html</link>
5586                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html</guid>
5587                 <pubDate>Sun, 26 Apr 2009 08:30:00 +0200</pubDate>
5588                 <description>&lt;p&gt;Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
5589 &lt;a href=&quot;http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm&quot;&gt;å
5590 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år&lt;/a&gt;, og dermed rane
5591 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
5592 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
5593 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
5594 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
5595 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
5596 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
5597 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
5598 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
5599 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
5600 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
5601 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
5602 I dag er den 70 år.&lt;/p&gt;
5603
5604 &lt;p&gt;Jeg er glad det finnes &lt;a href=&quot;http://www.jamendo.com/&quot;&gt;så mye
5605 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger&lt;/a&gt; at en kan klare seg
5606 uten musikk med bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
5607 </description>
5608         </item>
5609
5610         <item>
5611                 <title>Hvor flyter Microsofts penger?</title>
5612                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html</link>
5613                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html</guid>
5614                 <pubDate>Fri, 24 Apr 2009 11:10:00 +0200</pubDate>
5615                 <description>&lt;p&gt;Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
5616 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
5617 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
5618 ting fra noen år tilbake.&lt;/p&gt;
5619
5620 &lt;p&gt;Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
5621 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
5622 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
5623 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
5624 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands&quot;&gt;Cayman
5625 Island&lt;/a&gt;.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
5626 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
5627 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
5628 &lt;a href=&quot;http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&amp;bc=0&amp;c=Z001YP4Y&amp;org=957485030&quot;&gt;Microsoft
5629 Norge AS&lt;/a&gt; og
5630 &lt;a href=&quot;http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&amp;bc=348&amp;c=Z0HR5KDT&amp;org=979158831&quot;&gt;FAST,
5631 A Microsoft Subsidiary&lt;/a&gt; (tidligere FAST Search &amp; Transfer ASA).&lt;/p&gt;
5632
5633 &lt;p&gt;Førstnevnte er eid av &quot;Microsoft International Holdings Spain
5634 S.R.L.&quot;, mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
5635 Microsoft-underselskapet &quot;MACS Holdings Limited&quot;.  Jeg har ikke klart
5636 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
5637 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
5638 &lt;a href=&quot;http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html&quot;&gt;informasjon
5639 om spaniaselskapet på spansk&lt;/a&gt;, men jeg kan ikke lese spansk. :(&lt;/p&gt;
5640 </description>
5641         </item>
5642
5643         <item>
5644                 <title>Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</title>
5645                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html</link>
5646                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html</guid>
5647                 <pubDate>Thu, 23 Apr 2009 23:00:00 +0200</pubDate>
5648                 <description>&lt;p&gt;Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
5649 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
5650 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
5651 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
5652 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
5653 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.&lt;/p&gt;
5654
5655 &lt;p&gt;Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
5656 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
5657 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
5658 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
5659 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
5660 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
5661 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
5662 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
5663 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
5664 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
5665 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
5666 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
5667 som kunde.&lt;/p&gt;
5668
5669 &lt;p&gt;I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
5670 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
5671 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
5672 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
5673 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
5674 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
5675 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.&lt;/p&gt;
5676 </description>
5677         </item>
5678
5679         <item>
5680                 <title>Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</title>
5681                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html</link>
5682                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html</guid>
5683                 <pubDate>Thu, 23 Apr 2009 19:40:00 +0200</pubDate>
5684                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece&quot;&gt;Aftenposten
5685 melder&lt;/a&gt; at
5686 &lt;a href=&quot;http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig&quot;&gt;nasjonalbiblioteket
5687 og Kopinor har gjort en avtale&lt;/a&gt; som gjør at eldre bøker kan gjøres
5688 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
5689 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
5690 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
5691 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
5692 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
5693 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
5694 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
5695 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
5696 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
5697 &lt;a href=&quot;http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt&quot;&gt;En
5698 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007&lt;/a&gt; tyder på at tekster i det
5699 fri ikke trenger avtale med Kopinor.&lt;/p&gt;
5700
5701 &lt;p&gt;Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
5702 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
5703 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
5704 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.&lt;/p&gt;
5705
5706 &lt;p&gt;Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
5707 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
5708 fortløpende.&lt;/p&gt;
5709
5710 </description>
5711         </item>
5712
5713         <item>
5714                 <title>Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</title>
5715                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html</link>
5716                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html</guid>
5717                 <pubDate>Fri, 17 Apr 2009 20:00:00 +0200</pubDate>
5718                 <description>&lt;p&gt;Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
5719 &lt;a href=&quot;http://www.deltemeninger.no/&quot;&gt;Debattsentralen
5720 deltemeninger.no&lt;/a&gt; under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
5721 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
5722 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
5723 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
5724 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
5725 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
5726 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
5727 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
5728 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
5729 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
5730 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
5731 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
5732 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
5733 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.&lt;/p&gt;
5734 </description>
5735         </item>
5736
5737         <item>
5738                 <title>Reprap-bygging i påsken</title>
5739                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html</link>
5740                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html</guid>
5741                 <pubDate>Sun, 12 Apr 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
5742                 <description>&lt;p&gt;Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
5743 til &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open 2009&lt;/a&gt; uka etter påske.
5744 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
5745 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
5746 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
5747 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
5748 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
5749 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
5750 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
5751 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
5752 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)&lt;/p&gt;
5753
5754 &lt;p&gt;I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
5755 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
5756 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
5757 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
5758 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
5759 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
5760 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
5761 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.&lt;/p&gt;
5762
5763 &lt;p&gt;Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
5764 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
5765 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
5766 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
5767 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
5768 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
5769 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
5770 &lt;a href=&quot;http://forums.reprap.org/read.php?70,16250&quot;&gt;en
5771 forumposting&lt;/a&gt; viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
5772 helt enkelt å finne ut hva &quot;Fire cement&quot; heter på norsk.  Mange
5773 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
5774 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
5775 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
5776 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
5777 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
5778 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
5779 &lt;a href=&quot;http://robot.hiof.no/node/5&quot;&gt;våre
5780 venner ved Høgskolen i Halden&lt;/a&gt;, og det viste seg at de hadde hatt samme
5781 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
5782 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
5783 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
5784 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
5785 &lt;a href=&quot;http://www.unipak.dk/UK/stovex.html&quot;&gt;Stovex&lt;/a&gt; ovnskitt, og
5786 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
5787 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
5788 &lt;a href=&quot;http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html&quot;&gt;reprap-blogpost&lt;/a&gt;
5789 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
5790 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
5791 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
5792 &lt;a href=&quot;http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3&quot;&gt;Plastruder MK3&lt;/a&gt;
5793 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
5794 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.&lt;/p&gt;
5795 </description>
5796         </item>
5797
5798         <item>
5799                 <title>Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</title>
5800                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html</link>
5801                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html</guid>
5802                 <pubDate>Fri, 10 Apr 2009 00:10:00 +0200</pubDate>
5803                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/&quot;&gt;Dagbladet
5804 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
5805 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger&lt;/a&gt;
5806 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
5807 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
5808 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
5809 &lt;a href=&quot;http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html&quot;&gt;overraskende
5810 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag&lt;/a&gt;,
5811 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.&lt;/p&gt;
5812
5813 &lt;p&gt;Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
5814 &lt;a href=&quot;http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/&quot;&gt;presidentens
5815 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten&lt;/a&gt;.  Mon tro om
5816 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
5817 rettet mot seg.&lt;/p&gt;
5818 </description>
5819         </item>
5820
5821         <item>
5822                 <title>Recording video from cron using VLC</title>
5823                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Recording_video_from_cron_using_VLC.html</link>
5824                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Recording_video_from_cron_using_VLC.html</guid>
5825                 <pubDate>Sun, 5 Apr 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
5826                 <description>&lt;p&gt;One think I have wanted to figure out for a along time is how to
5827 run vlc from cron to do recording of video streams on the net.  The
5828 task is trivial with mplayer, but I do not really trust the security
5829 of mplayer (it crashes too often on strange input), and thus prefer
5830 vlc.  I finally found a way to do it today.  I spent an hour or so
5831 searching the web for recipes and reading the documentation.  The
5832 hardest part was to get rid of the GUI window, but after finding the
5833 dummy interface, the command line finally presented itself:&lt;/p&gt;
5834
5835 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;URL=http://www.ping.uio.no/video/rms-oslo_2009.ogg
5836 SAVEFILE=rms.ogg
5837 DISPLAY= vlc -q $URL \
5838   --sout=&quot;#duplicate{dst=std{access=file,url=&#39;$SAVEFILE&#39;},dst=nodisplay}&quot; \
5839   --intf=dummy&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
5840
5841 &lt;p&gt;The command stream the URL and store it in the SAVEFILE by
5842 duplicating the output stream to &quot;nodisplay&quot; and the file, using the
5843 dummy interface.  The dummy interface and the nodisplay output make
5844 sure no X interface is needed.&lt;/p&gt;
5845
5846 &lt;p&gt;The cron job then need to start this job with the appropriate URL
5847 and file name to save, sleep for the duration wanted, and then kill
5848 the vlc process with SIGTERM.  Here is a complete script
5849 &lt;tt&gt;vlc-record&lt;/tt&gt; to use from &lt;tt&gt;at&lt;/tt&gt; or &lt;tt&gt;cron&lt;/tt&gt;:&lt;/p&gt;
5850
5851 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;#!/bin/sh
5852 set -e
5853 URL=&quot;$1&quot;
5854 SAVEFILE=&quot;$2&quot;
5855 DURATION=&quot;$3&quot;
5856 DISPLAY= vlc -q &quot;$URL&quot; \
5857   --sout=&quot;#duplicate{dst=std{access=file,url=&#39;$SAVEFILE&#39;},dst=nodisplay}&quot; \
5858   --intf=dummy &lt; /dev/null &gt; /dev/null 2&gt;&amp;1 &amp;
5859 pid=$!
5860 sleep $DURATION
5861 kill $pid
5862 wait $pid&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
5863 </description>
5864         </item>
5865
5866         <item>
5867                 <title>Standardize on protocols and formats, not vendors and applications</title>
5868                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html</link>
5869                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html</guid>
5870                 <pubDate>Mon, 30 Mar 2009 11:50:00 +0200</pubDate>
5871                 <description>&lt;p&gt;Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
5872 very good one to form a long lived computer infrastructure.  It is the
5873 simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
5874 open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
5875 Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
5876 thus one want to make it easy to change application and vendor, while
5877 avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
5878 application.&lt;/p&gt;
5879
5880 &lt;p&gt;This approach make it possible to replace the client applications
5881 independently of the server applications.  One can even allow users to
5882 use several different applications as long as they handle the selected
5883 protocol and format.  In the normal case, only one client application
5884 is recommended and users only get help if they choose to use this
5885 application, but those that want to deviate from the easy path are not
5886 blocked from doing so.&lt;/p&gt;
5887
5888 &lt;p&gt;It also allow us to replace the server side without forcing the
5889 users to replace their applications, and thus allow us to select the
5890 best server implementation at any moment, when scale and resouce
5891 requirements change.&lt;/p&gt;
5892
5893 &lt;p&gt;I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
5894 open formats, but I would never recommend standardizing on a single
5895 application that do not use open network protocol or open formats.&lt;/p&gt;
5896 </description>
5897         </item>
5898
5899         <item>
5900                 <title>Returning from Skolelinux developer gathering</title>
5901                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html</link>
5902                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html</guid>
5903                 <pubDate>Sun, 29 Mar 2009 21:00:00 +0200</pubDate>
5904                 <description>&lt;p&gt;I&#39;m sitting on the train going home from this weekends Debian
5905 Edu/Skolelinux development gathering.  I got a bit done tuning the
5906 desktop, and looked into the dynamic service location protocol
5907 implementation avahi.  It look like it could be useful for us.  Almost
5908 30 people participated, and I believe it was a great environment to
5909 get to know the Skolelinux system.  Walter Bender, involved in the
5910 development of the Sugar educational platform, presented his stuff and
5911 also helped me improve my OLPC installation.  He also showed me that
5912 his Turtle Art application can be used in standalone mode, and we
5913 agreed that I would help getting it packaged for Debian.  As a
5914 standalone application it would be great for Debian Edu.  We also
5915 tried to get the video conferencing working with two OLPCs, but that
5916 proved to be too hard for us.  The application seem to need more work
5917 before it is ready for me.  I look forward to getting home and relax
5918 now. :)&lt;/p&gt;
5919 </description>
5920         </item>
5921
5922         <item>
5923                 <title>Time for new  LDAP schemas replacing RFC 2307?</title>
5924                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html</link>
5925                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html</guid>
5926                 <pubDate>Sun, 29 Mar 2009 20:30:00 +0200</pubDate>
5927                 <description>&lt;p&gt;The state of standardized LDAP schemas on Linux is far from
5928 optimal.  There is RFC 2307 documenting one way to store NIS maps in
5929 LDAP, and a modified version of this normally called RFC 2307bis, with
5930 some modifications to be compatible with Active Directory.  The RFC
5931 specification handle the content of a lot of system databases, but do
5932 not handle DNS zones and DHCP configuration.&lt;/p&gt;
5933
5934 &lt;p&gt;In &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu/Skolelinux&lt;/a&gt;,
5935 we would like to store information about users, SMB clients/hosts,
5936 filegroups, netgroups (users and hosts), DHCP and DNS configuration,
5937 and LTSP configuration in LDAP.  These objects have a lot in common,
5938 but with the current LDAP schemas it is not possible to have one
5939 object per entity.  For example, one need to have at least three LDAP
5940 objects for a given computer, one with the SMB related stuff, one with
5941 DNS information and another with DHCP information.  The schemas
5942 provided for DNS and DHCP are impossible to combine into one LDAP
5943 object.  In addition, it is impossible to implement quick queries for
5944 netgroup membership, because of the way NIS triples are implemented.
5945 It just do not scale.  I believe it is time for a few RFC
5946 specifications to cleam up this mess.&lt;/p&gt;
5947
5948 &lt;p&gt;I would like to have one LDAP object representing each computer in
5949 the network, and this object can then keep the SMB (ie host key), DHCP
5950 (mac address/name) and DNS (name/IP address) settings in one place.
5951 It need to be efficently stored to make sure it scale well.&lt;/p&gt;
5952
5953 &lt;p&gt;I would also like to have a quick way to map from a user or
5954 computer and to the net group this user or computer is a member.&lt;/p&gt;
5955
5956 &lt;p&gt;Active Directory have done a better job than unix heads like myself
5957 in this regard, and the unix side need to catch up.  Time to start a
5958 new IETF work group?&lt;/p&gt;
5959 </description>
5960         </item>
5961
5962         <item>
5963                 <title>Hva er egentlig en åpen standard?</title>
5964                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html</link>
5965                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html</guid>
5966                 <pubDate>Sat, 28 Mar 2009 10:50:00 +0100</pubDate>
5967                 <description>&lt;p&gt;Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
5968 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
5969 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
5970 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
5971 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
5972 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
5973 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
5974 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
5975 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
5976 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
5977 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
5978 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
5979 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
5980 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
5981 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
5982 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
5983 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
5984 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
5985 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
5986 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
5987 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
5988 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
5989 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
5990 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
5991 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
5992 bestemmer hva en gitt standard innebærer.&lt;/p&gt;
5993
5994 &lt;p&gt;Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
5995 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
5996 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
5997 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
5998 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
5999 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
6000 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
6001 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
6002 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
6003 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
6004 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
6005 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
6006 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
6007 unngå dette dumme.&lt;/p&gt;
6008
6009 &lt;p&gt;En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
6010 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
6011 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
6012 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
6013 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
6014 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
6015 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
6016 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.&lt;/p&gt;
6017
6018 &lt;p&gt;Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
6019 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
6020 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
6021 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
6022 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
6023 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
6024 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
6025 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
6026 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
6027 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
6028 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
6029 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
6030 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
6031 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
6032 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
6033 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
6034 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
6035 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
6036 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
6037 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
6038 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
6039 den måten.&lt;/p&gt;
6040
6041 &lt;p&gt;Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
6042 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
6043 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
6044 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
6045 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
6046 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
6047 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
6048 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
6049 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
6050 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
6051 vilkår er &quot;må betale litt for hver kunde/bruker&quot; som utelukker de som
6052 gir bort en løsning gratis og &quot;må gi fra seg retten til å håndheve
6053 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver&quot; som utelukker
6054 alle som ønsker å beholde den muligheten.&lt;/p&gt;
6055
6056 &lt;p&gt;En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
6057 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
6058 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
6059 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
6060 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
6061 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
6062 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
6063 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
6064 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.&lt;/p&gt;
6065 </description>
6066         </item>
6067
6068         <item>
6069                 <title>Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</title>
6070                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html</link>
6071                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html</guid>
6072                 <pubDate>Thu, 19 Mar 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
6073                 <description>&lt;p&gt;I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
6074 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
6075 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
6076 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
6077 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
6078 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
6079 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
6080 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
6081 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
6082 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
6083 har nok kraft til å få hele akslingen til å
6084 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
6085 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
6086 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
6087 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
6088 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
6089 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
6090 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
6091 må strammes skikkelig til før første
6092 utskrift.&lt;/p&gt;
6093
6094 &lt;p&gt;Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
6095 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
6096 limingen, som
6097 &lt;a href=&quot;http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt&quot;&gt;beskrevet
6098 på reprap-wikien&lt;/a&gt;.  Er blitt tipset om svart superlim som er
6099 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
6100 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
6101 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
6102 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
6103 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.&lt;/p&gt;
6104 </description>
6105         </item>
6106
6107         <item>
6108                 <title>Avisene i endring</title>
6109                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html</link>
6110                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html</guid>
6111                 <pubDate>Sun, 15 Mar 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
6112                 <description>&lt;p&gt;Jeg kom over bloggposten
6113 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/&quot;&gt;Newspapers
6114 and Thinking the Unthinkable&lt;/a&gt;&quot; som jeg synes forklarer godt hva som
6115 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
6116 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
6117 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.&lt;/p&gt;
6118 </description>
6119         </item>
6120
6121         <item>
6122                 <title>Testing av reprap-elektronikken igang</title>
6123                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html</link>
6124                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html</guid>
6125                 <pubDate>Thu, 12 Mar 2009 16:00:00 +0100</pubDate>
6126                 <description>&lt;p&gt;Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
6127 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
6128 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
6129 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
6130 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
6131 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
6132 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
6133 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
6134 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
6135 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
6136 delen jeg mangler på denne.&lt;/p&gt;
6137
6138 &lt;p&gt;Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
6139 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
6140 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
6141 &lt;a href=&quot;http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1&quot;&gt;stepper
6142 motordriveren (v1.1)&lt;/a&gt;, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
6143 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
6144 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
6145 beskrevet på
6146 &lt;a href=&quot;http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply&quot;&gt;reprap-sidene
6147 om PC-strømforsyninger&lt;/a&gt;.  Jeg møtte også et annet problem med
6148 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
6149 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
6150 vha. et Google-søk
6151 &lt;a href=&quot;http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5&quot;&gt;tipset
6152 meg&lt;/A&gt; om at en nedgradering
6153 til &lt;a href=&quot;http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz&quot;&gt;versjon
6154 0012&lt;/a&gt; kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
6155 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
6156 reprap-en kvikner til.&lt;/p&gt;
6157 </description>
6158         </item>
6159
6160         <item>
6161                 <title>Frikanalen og jul i studentrådet</title>
6162                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html</link>
6163                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html</guid>
6164                 <pubDate>Wed, 11 Mar 2009 23:40:00 +0100</pubDate>
6165                 <description>&lt;p&gt;I går
6166 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html&quot;&gt;lanserte&lt;/a&gt;
6167 NUUGs videogruppe
6168 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; med
6169 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi&quot;&gt;åpne
6170 standarder&lt;/a&gt;, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
6171 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
6172 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
6173 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
6174 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
6175 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
6176 Silverlight for å spille av opptakene.&lt;/p&gt;
6177
6178 &lt;p&gt;Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
6179 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
6180 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
6181 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
6182 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
6183 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.&lt;/p&gt;
6184
6185 &lt;p&gt;I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
6186 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
6187 religiøst sludder, fra
6188 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720&quot;&gt;vandring
6189 i jerusalem&lt;/a&gt; via
6190 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779&quot;&gt;religiøst
6191 vinklede nyheter&lt;/a&gt; til
6192 &lt;a
6193 href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077&quot;&gt;kreasjonisk
6194 retorikk&lt;/a&gt;, men også fine
6195 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407&quot;&gt;dokumentarer
6196 om redningsselskapet&lt;/a&gt; og
6197 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204&quot;&gt;interessante
6198 tegneserieanmeldelser&lt;/a&gt;.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
6199 er
6200
6201 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556&quot;&gt;jul
6202 i studentrådet&lt;/a&gt;, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
6203 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.&lt;/p&gt;
6204 </description>
6205         </item>
6206
6207         <item>
6208                 <title>Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</title>
6209                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html</link>
6210                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html</guid>
6211                 <pubDate>Fri, 6 Mar 2009 21:20:00 +0100</pubDate>
6212                 <description>&lt;p&gt;Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
6213 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
6214 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
6215 blir &lt;a href=&quot;http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/&quot;&gt;Creative
6216 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge&lt;/a&gt;.  Jeg er veldig
6217 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
6218 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
6219 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
6220 i denne sammenhengen.&lt;/p&gt;
6221 </description>
6222         </item>
6223
6224         <item>
6225                 <title>Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</title>
6226                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html</link>
6227                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html</guid>
6228                 <pubDate>Thu, 5 Mar 2009 22:30:00 +0100</pubDate>
6229                 <description>&lt;p&gt;Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
6230 tekniske sporet på konferansen &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open
6231 2009&lt;/a&gt; å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
6232 å dømme blir det disse 9:&lt;/p&gt;
6233
6234 &lt;ul&gt;
6235
6236 &lt;li&gt;&quot;Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts&quot; med
6237   Jon &quot;maddog&quot; Hall&lt;/li&gt;
6238 &lt;li&gt;OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN&lt;/li&gt;
6239 &lt;li&gt;&quot;The inner workings of the OpenStreetmap project and the
6240   technology used&quot; med Andy Allan &lt;/li&gt;
6241 &lt;li&gt;Coreboot-relatert med Peter Stuge&lt;/li&gt;
6242 &lt;li&gt;&quot;Gratis værdata fra Meteorologisk institutt&quot; med Trond Michelsen&lt;/li&gt;
6243 &lt;li&gt;RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker&lt;/li&gt;
6244 &lt;li&gt;&quot;Developers guide to server-side productivity and fun using open
6245   source platforms and frameworks&quot; med en gjeng folk fra
6246   JavaBin-miljøet&lt;/li&gt;
6247 &lt;li&gt;&quot;G(et)it Nå!&quot; med Marcus Ramberg&lt;/li&gt;
6248 &lt;li&gt;Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
6249   Trachtenberg&lt;/li&gt;
6250
6251 &lt;/ul&gt;
6252
6253 &lt;p&gt;De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
6254 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
6255 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
6256 stort.&lt;/p&gt;
6257 </description>
6258         </item>
6259
6260         <item>
6261                 <title>Checking server hardware support status for Dell, HP and IBM servers</title>
6262                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html</link>
6263                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html</guid>
6264                 <pubDate>Sat, 28 Feb 2009 23:50:00 +0100</pubDate>
6265                 <description>&lt;p&gt;At work, we have a few hundred Linux servers, and with that amount
6266 of hardware it is important to keep track of when the hardware support
6267 contract expire for each server.  We have a machine (and service)
6268 register, which until recently did not contain much useful besides the
6269 machine room location and contact information for the system owner for
6270 each machine.  To make it easier for us to track support contract
6271 status, I&#39;ve recently spent time on extending the machine register to
6272 include information about when the support contract expire, and to tag
6273 machines with expired contracts to make it easy to get a list of such
6274 machines.  I extended a perl script already being used to import
6275 information about machines into the register, to also do some screen
6276 scraping off the sites of Dell, HP and IBM (our majority of machines
6277 are from these vendors), and automatically check the support status
6278 for the relevant machines.  This make the support status information
6279 easily available and I hope it will make it easier for the computer
6280 owner to know when to get new hardware or renew the support contract.
6281 The result of this work documented that 27% of the machines in the
6282 registry is without a support contract, and made it very easy to find
6283 them.  27% might seem like a lot, but I see it more as the case of us
6284 using machines a bit longer than the 3 years a normal support contract
6285 last, to have test machines and a platform for less important
6286 services.  After all, the machines without a contract are working fine
6287 at the moment and the lack of contract is only a problem if any of
6288 them break down.  When that happen, we can either fix it using spare
6289 parts from other machines or move the service to another old
6290 machine.&lt;/p&gt;
6291
6292 &lt;p&gt;I believe the code for screen scraping the Dell site was originally
6293 written by Trond Hasle Amundsen, and later adjusted by me and Morten
6294 Werner Forsbring.  The HP scraping was written by me after reading a
6295 nice article in ;login: about how to use WWW::Mechanize, and the IBM
6296 scraping was written by me based on the Dell code.  I know the HTML
6297 parsing could be done using nice libraries, but did not want to
6298 introduce more dependencies.  This is the current incarnation:&lt;/p&gt;
6299
6300 &lt;pre&gt;
6301 use LWP::Simple;
6302 use POSIX;
6303 use WWW::Mechanize;
6304 use Date::Parse;
6305 [...]
6306 sub get_support_info {
6307     my ($machine, $model, $serial, $productnumber) = @_;
6308     my $str;
6309
6310     if ( $model =~ m/^Dell / ) {
6311         # fetch website from Dell support
6312         my $url = &quot;http://support.euro.dell.com/support/topics/topic.aspx/emea/shared/support/my_systems_info/no/details?c=no&amp;amp;cs=nodhs1&amp;amp;l=no&amp;amp;s=dhs&amp;amp;ServiceTag=$serial&quot;;
6313         my $webpage = get($url);
6314         return undef unless ($webpage);
6315
6316         my $daysleft = -1;
6317         my @lines = split(/\n/, $webpage);
6318         foreach my $line (@lines) {
6319             next unless ($line =~ m/Beskrivelse/);
6320             $line =~ s/&amp;lt;[^&gt;]+?&gt;/;/gm;
6321             $line =~ s/^.+?;(Beskrivelse;)/$1/;
6322
6323             my @f = split(/\;/, $line);
6324             @f = @f[13 .. $#f];
6325             my $lastend = &quot;&quot;;
6326             while ($f[3] eq &quot;DELL&quot;) {
6327                 my ($type, $startstr, $endstr, $days) = @f[0, 5, 7, 10];
6328
6329                 my $start = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;,
6330                                             localtime(str2time($startstr)));
6331                 my $end = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;,
6332                                           localtime(str2time($endstr)));
6333                 $str .= &quot;$type $start -&gt; $end &quot;;
6334                 @f = @f[14 .. $#f];
6335                 $lastend = $end if ($end gt $lastend);
6336             }
6337             my $today = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;, localtime(time));
6338             tag_machine_unsupported($machine)
6339                 if ($lastend lt $today);
6340         }
6341     } elsif ( $model =~ m/^HP / ) {
6342         my $mech = WWW::Mechanize-&gt;new();
6343         my $url =
6344             &#39;http://www1.itrc.hp.com/service/ewarranty/warrantyInput.do&#39;;
6345         $mech-&gt;get($url);
6346         my $fields = {
6347             &#39;BODServiceID&#39; =&gt; &#39;NA&#39;,
6348             &#39;RegisteredPurchaseDate&#39; =&gt; &#39;&#39;,
6349             &#39;country&#39; =&gt; &#39;NO&#39;,
6350             &#39;productNumber&#39; =&gt; $productnumber,
6351             &#39;serialNumber1&#39; =&gt; $serial,
6352         };
6353         $mech-&gt;submit_form( form_number =&gt; 2,
6354                             fields      =&gt; $fields );
6355         # Next step is screen scraping
6356         my $content = $mech-&gt;content();
6357
6358         $content =~ s/&amp;lt;[^&gt;]+?&gt;/;/gm;
6359         $content =~ s/\s+/ /gm;
6360         $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
6361         $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
6362
6363         my $today = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;, localtime(time));
6364
6365         while ($content =~ m/;Warranty Type;/) {
6366             my ($type, $status, $startstr, $stopstr) = $content =~
6367                 m/;Warranty Type;([^;]+);.+?;Status;(\w+);Start Date;([^;]+);End Date;([^;]+);/;
6368             $content =~ s/^.+?;Warranty Type;//;
6369             my $start = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;,
6370                                         localtime(str2time($startstr)));
6371             my $end = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;,
6372                                       localtime(str2time($stopstr)));
6373
6374             $str .= &quot;$type ($status) $start -&gt; $end &quot;;
6375
6376             tag_machine_unsupported($machine)
6377                 if ($end lt $today);
6378         }
6379     } elsif ( $model =~ m/^IBM / ) {
6380         # This code ignore extended support contracts.
6381         my ($producttype) = $model =~ m/.*-\[(.{4}).+\]-/;
6382         if ($producttype &amp;amp;&amp;amp; $serial) {
6383             my $content =
6384                 get(&quot;http://www-947.ibm.com/systems/support/supportsite.wss/warranty?action=warranty&amp;amp;brandind=5000008&amp;amp;Submit=Submit&amp;amp;type=$producttype&amp;amp;serial=$serial&quot;);
6385             if ($content) {
6386                 $content =~ s/&amp;lt;[^&gt;]+?&gt;/;/gm;
6387                 $content =~ s/\s+/ /gm;
6388                 $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
6389                 $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
6390
6391                 $content =~ s/^.+?;Warranty status;//;
6392                 my ($status, $end) = $content =~ m/;Warranty status;([^;]+)\s*;Expiration date;(\S+) ;/;
6393
6394                 $str .= &quot;($status) -&gt; $end &quot;;
6395
6396                 my $today = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;, localtime(time));
6397                 tag_machine_unsupported($machine)
6398                     if ($end lt $today);
6399             }
6400         }
6401     }
6402     return $str;
6403 }
6404 &lt;/pre&gt;
6405
6406 &lt;p&gt;Here are some examples on how to use the function, using fake
6407 serial numbers.  The information passed in as arguments are fetched
6408 from dmidecode.&lt;/p&gt;
6409
6410 &lt;pre&gt;
6411 print get_support_info(&quot;hp.host&quot;, &quot;HP ProLiant BL460c G1&quot;, &quot;1234567890&quot;
6412                        &quot;447707-B21&quot;);
6413 print get_support_info(&quot;dell.host&quot;, &quot;Dell Inc. PowerEdge 2950&quot;, &quot;1234567&quot;);
6414 print get_support_info(&quot;ibm.host&quot;, &quot;IBM eserver xSeries 345 -[867061X]-&quot;,
6415                        &quot;1234567&quot;);
6416 &lt;/pre&gt;
6417
6418 &lt;p&gt;I would recommend this approach for tracking support contracts for
6419 everyone with more than a few computers to administer. :)&lt;/p&gt;
6420
6421 &lt;p&gt;Update 2009-03-06: The IBM page do not include extended support
6422 contracts, so it is useless in that case.  The original Dell code do
6423 not handle extended support contracts either, but has been updated to
6424 do so.&lt;/p&gt;
6425 </description>
6426         </item>
6427
6428         <item>
6429                 <title>Using bar codes at a computing center</title>
6430                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_bar_codes_at_a_computing_center.html</link>
6431                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_bar_codes_at_a_computing_center.html</guid>
6432                 <pubDate>Fri, 20 Feb 2009 08:50:00 +0100</pubDate>
6433                 <description>&lt;p&gt;At work with the University of Oslo, we have several hundred computers
6434 in our computing center.  This give us a challenge in tracking the
6435 location and cabling of the computers, when they are added, moved and
6436 removed.  Some times the location register is not updated when a
6437 computer is inserted or moved and we then have to search the room for
6438 the &quot;missing&quot; computer.&lt;/p&gt;
6439
6440 &lt;p&gt;In the last issue of Linux Journal, I came across a project
6441 &lt;a href=&quot;http://www.libdmtx.org/&quot;&gt;libdmtx&lt;/a&gt; to write and read bar
6442 code blocks as defined in the
6443 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Data_Matrix&quot;&gt;The Data Matrix
6444 Standard&lt;/a&gt;.  This is bar codes that can be read with a normal
6445 digital camera, for example that on a cell phone, and several such bar
6446 codes can be read by libdmtx from one picture.  The bar code standard
6447 allow up to 2 KiB to be written in the tag.  There is another project
6448 with &lt;a href=&quot;http://www.terryburton.co.uk/barcodewriter/&quot;&gt;a bar code
6449 writer written in postscript&lt;/a&gt; capable of creating such bar codes,
6450 but this was the first time I found a tool to read these bar
6451 codes.&lt;/p&gt;
6452
6453 &lt;p&gt;It occurred to me that this could be used to tag and track the
6454 machines in our computing center.  If both racks and computers are
6455 tagged this way, we can use a picture of the rack and all its
6456 computers to detect the rack location of any computer in that rack.
6457 If we do this regularly for the entire room, we will find all
6458 locations, and can detect movements and removals.&lt;/p&gt;
6459
6460 &lt;p&gt;I decided to test if this would work in practice, and picked a
6461 random rack and tagged all the machines with their names.  Next, I
6462 took pictures with my digital camera, and gave the dmtxread program
6463 these JPEG pictures to see how many tags it could read.  This worked
6464 fairly well.  If the pictures was well focused and not taken from the
6465 side, all tags in the image could be read.  Because of limited space
6466 between the racks, I was unable to get a good picture of the entire
6467 rack, but could without problem read all tags from a picture covering
6468 about half the rack.  I had to limit the search time used by dmtxread
6469 to 60000 ms to make sure it terminated in a reasonable time frame.&lt;/p&gt;
6470
6471 &lt;p&gt;My conclusion is that this could work, and we should probably look
6472 at adjusting our computer tagging procedures to use bar codes for
6473 easier automatic tracking of computers.&lt;/p&gt;
6474 </description>
6475         </item>
6476
6477         <item>
6478                 <title>Første vellykkede videostrøm fra NUUG</title>
6479                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html</link>
6480                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html</guid>
6481                 <pubDate>Wed, 11 Feb 2009 06:30:00 +0100</pubDate>
6482                 <description>&lt;p&gt;Jeg ble glad for å se under
6483 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/&quot;&gt;gårdagens
6484 medlemsmøte&lt;/a&gt; i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
6485 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
6486 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
6487 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
6488 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
6489 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
6490 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
6491 webserver og komprimert.&lt;/p&gt;
6492 </description>
6493         </item>
6494
6495         <item>
6496                 <title>Min reprap tar sakte form</title>
6497                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html</link>
6498                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html</guid>
6499                 <pubDate>Tue, 3 Feb 2009 13:30:00 +0100</pubDate>
6500                 <description>&lt;p&gt;Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
6501 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
6502 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
6503 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
6504 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
6505 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
6506 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
6507 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  &lt;/p&gt;
6508
6509 &lt;p&gt;For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
6510 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
6511 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
6512 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
6513 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
6514 stjernehjulet, eller lime det fast.&lt;/p&gt;
6515
6516 &lt;p&gt;For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
6517 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
6518 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.&lt;/p&gt;
6519
6520 &lt;p&gt;Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
6521 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
6522 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
6523 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
6524 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)&lt;/p&gt;
6525
6526 &lt;p&gt;Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
6527 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
6528 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
6529 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
6530 arbeidet.&lt;/p&gt;
6531 </description>
6532         </item>
6533
6534         <item>
6535                 <title>Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</title>
6536                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html</link>
6537                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html</guid>
6538                 <pubDate>Sun, 1 Feb 2009 15:06:00 +0100</pubDate>
6539                 <description>&lt;p&gt;Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
6540 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
6541 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
6542 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
6543 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
6544 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
6545 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
6546 &lt;a href=&quot;http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html&quot;&gt;skrevet litt om dette&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
6547
6548 &lt;p&gt;I dag kom jeg over
6549 &lt;a href=&quot;http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege&quot;&gt;en
6550 bloggpost fra Simon Phipps&lt;/a&gt; som foreslår å bruke intellektuelt
6551 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
6552 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
6553 forteller videre at noen jobber med å skrive
6554 &lt;a href=&quot;http://www.intellectualprivilege.com/book.html&quot;&gt;en bok med
6555 tittel Intellectual Privilege&lt;/a&gt;, og at boken er anbefalt av Lawrence
6556 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
6557 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
6558 forretningshemmeligheter framover.&lt;/p&gt;
6559 </description>
6560         </item>
6561
6562         <item>
6563                 <title>Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</title>
6564                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</link>
6565                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</guid>
6566                 <pubDate>Sat, 31 Jan 2009 23:10:00 +0100</pubDate>
6567                 <description>&lt;p&gt;Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
6568 og NUUG hadde &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt&quot;&gt;en
6569 pressemelding om dette sommeren 2005&lt;/a&gt;.  Der ble definisjonen til
6570 &lt;a href=&quot;http://www.aaben-standard.dk/&quot;&gt;DKUUG&lt;/a&gt;,
6571 &lt;a href=&quot;http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529&quot;&gt;EU-kommissionens
6572 European Interoperability Framework ( side 9)&lt;/a&gt; og
6573 &lt;a href=&quot;http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm&quot;&gt;teknologirådet&lt;/a&gt; omtalt.&lt;/p&gt;
6574
6575 &lt;p&gt;Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
6576 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
6577 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407&quot;&gt;sin
6578 arbeidsmetodikk&lt;/a&gt;.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
6579 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
6580 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.&lt;/p&gt;
6581
6582 &lt;p&gt;I sommer kom det en ny definisjon på banen.
6583 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/&quot;&gt;Digistan&lt;/a&gt; lanserte
6584 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;en
6585 definisjon på en fri og åpen standard&lt;/a&gt;.  Jeg liker måten de bryter
6586 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
6587 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
6588 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
6589 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:&lt;/p&gt;
6590
6591 &lt;blockquote&gt;
6592 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Definisjonen av en fri og åpen standard&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6593
6594 &lt;p&gt;Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
6595 som følger:&lt;/p&gt;
6596 &lt;ul&gt;
6597 &lt;li&gt;En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
6598 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
6599 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
6600 tid.&lt;/li&gt;
6601 &lt;li&gt;Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
6602 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
6603 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
6604 å delta.&lt;/li&gt;
6605 &lt;li&gt;Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
6606 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
6607 bruke den uten begresninger.&lt;/li&gt;
6608 &lt;li&gt;Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
6609 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.&lt;/li&gt;
6610 &lt;li&gt;Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.&lt;/li&gt;
6611 &lt;/ul&gt;
6612 &lt;p&gt;Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
6613 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
6614 produkter basert på standarden.&lt;/p&gt;
6615 &lt;/blockquote&gt;
6616
6617 &lt;p&gt;(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)&lt;/p&gt;
6618 </description>
6619         </item>
6620
6621         <item>
6622                 <title>Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</title>
6623                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html</link>
6624                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html</guid>
6625                 <pubDate>Sat, 24 Jan 2009 15:00:00 +0100</pubDate>
6626                 <description>&lt;p&gt;Kom over
6627 &lt;a href=&quot;http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39&quot;&gt;en
6628 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor&lt;/a&gt; som forteller at
6629 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
6630 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
6631 &lt;a href=&quot;http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf&quot;&gt;Trancendental
6632 Nonsense and the Functional Approach&lt;/a&gt; fra 1935.  Det må jeg si var
6633 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
6634 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.&lt;/p&gt;
6635
6636 &lt;p&gt;Innlegget minner meg på
6637 &lt;a href=&quot;https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html&quot;&gt;en
6638 presentasjon jeg overvar&lt;/a&gt; på Debconf 7 om hvordan innføring og
6639 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
6640 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
6641 &lt;a href=&quot;http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg&quot;&gt;lav&lt;/a&gt;
6642 og
6643 &lt;a href=&quot;http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg&quot;&gt;høy&lt;/a&gt;
6644 oppløsning.&lt;/p&gt;
6645 </description>
6646         </item>
6647
6648         <item>
6649                 <title>ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</title>
6650                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html</link>
6651                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html</guid>
6652                 <pubDate>Thu, 22 Jan 2009 23:00:00 +0100</pubDate>
6653                 <description>&lt;p&gt;I går publiserte
6654 &lt;a href=&quot;http://universitas.no/nyhet/52776/&quot;&gt;Universitas&lt;/a&gt;,
6655 &lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece&quot;&gt;Dagens-IT&lt;/a&gt;
6656 og &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece&quot;&gt;Computerworld
6657 Norge&lt;/a&gt; en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
6658 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
6659 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
6660 en titt på de andre statlige instansene også.&lt;/p&gt;
6661
6662 &lt;p&gt;Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
6663 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
6664 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
6665 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.&lt;/p&gt;
6666 </description>
6667         </item>
6668
6669         <item>
6670                 <title>Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</title>
6671                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html</link>
6672                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html</guid>
6673                 <pubDate>Thu, 22 Jan 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
6674                 <description>&lt;p&gt;Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
6675 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
6676 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
6677 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
6678 var involvert i
6679 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap-prosjektet&lt;/a&gt;
6680 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
6681 &quot;hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket &quot; det første
6682 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
6683 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
6684 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
6685 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
6686 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
6687 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
6688 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
6689 opphavsrettsloven.&lt;/p&gt;
6690
6691 &lt;p&gt;Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
6692 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
6693 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
6694 slike lesere.&lt;/p&gt;
6695
6696 &lt;p&gt;Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
6697 materiale (eller &quot;verk&quot; som loven kaller det), så er det endel ting
6698 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
6699 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
6700 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
6701 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
6702 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
6703 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
6704 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
6705 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
6706 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
6707 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
6708 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.&lt;/p&gt;
6709
6710 &lt;p&gt;Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
6711 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
6712 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
6713 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
6714 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
6715 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
6716 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
6717 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
6718 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
6719 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
6720 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
6721 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
6722 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
6723 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
6724 begresninger gjelder..  &lt;strong&gt;Første regel ved lisensvalg er derfor
6725 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
6726 de utallige eksisterende lisensene.&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6727
6728 &lt;p&gt;Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
6729 &lt;a href=&quot;http://api.met.no/lisens.html&quot;&gt;betingelsene som Meteorologisk
6730 institutt har gjort sine data tilgjengelig under&lt;/a&gt;.  De ser pr. i
6731 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
6732 innholdet hvis de endres):&lt;/p&gt;
6733
6734 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Betingelser for bruk av data
6735 &lt;br/&gt;Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
6736 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
6737 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
6738 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
6739 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
6740 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
6741 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
6742 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
6743 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
6744 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
6745 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
6746 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
6747 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
6748 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
6749 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
6750
6751 &lt;p&gt;Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem &quot;fritt
6752 tilgjengelige&quot;, og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
6753 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
6754 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
6755 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
6756 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
6757 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
6758 strid med kriteriene for Free Software
6759 &lt;a href=&quot;http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html&quot;&gt;publisert
6760 av FSF&lt;/a&gt;,
6761 &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/social_contract#guidelines&quot;&gt;Debian Free
6762 Software Guidelines&lt;/a&gt; og NUUGs beskrivelse av fri programvare
6763 publisert i
6764 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf&quot;&gt;NUUGs
6765 folder om dette&lt;/a&gt;.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
6766 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
6767 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
6768 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
6769 og endrer på betingelsene.&lt;/p&gt;
6770 </description>
6771         </item>
6772
6773         <item>
6774                 <title>When web browser developers make a video player...</title>
6775                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html</link>
6776                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html</guid>
6777                 <pubDate>Sat, 17 Jan 2009 18:50:00 +0100</pubDate>
6778                 <description>&lt;p&gt;As part of the work we do in &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;
6779 to publish video recordings of our monthly presentations, we provide a
6780 page with embedded video for easy access to the recording.  Putting a
6781 good set of HTML tags together to get working embedded video in all
6782 browsers and across all operating systems is not easy.  I hope this
6783 will become easier when the &amp;lt;video&amp;gt; tag is implemented in all
6784 browsers, but I am not sure.  We provide the recordings in several
6785 formats, MPEG1, Ogg Theora, H.264 and Quicktime, and want the
6786 browser/media plugin to pick one it support and use it to play the
6787 recording, using whatever embed mechanism the browser understand.
6788 There is at least four different tags to use for this, the new HTML5
6789 &amp;lt;video&amp;gt; tag, the &amp;lt;object&amp;gt; tag, the &amp;lt;embed&amp;gt; tag and
6790 the &amp;lt;applet&amp;gt; tag.  All of these take a lot of options, and
6791 finding the best options is a major challenge.&lt;/p&gt;
6792
6793 &lt;p&gt;I just tested the experimental Opera browser available from &lt;a
6794 href=&quot;http://labs.opera.com&quot;&gt;labs.opera.com&lt;/a&gt;, to see how it handled
6795 a &amp;lt;video&amp;gt; tag with a few video sources and no extra attributes.
6796 I was not very impressed.  The browser start by fetching a picture
6797 from the video stream.  Not sure if it is the first frame, but it is
6798 definitely very early in the recording.  So far, so good. Next,
6799 instead of streaming the 76 MiB video file, it start to download all
6800 of it, but do not start to play the video.  This mean I have to wait
6801 for several minutes for the downloading to finish.  When the download
6802 is done, the playing of the video do not start!  Waiting for the
6803 download, but I do not get to see the video?  Some testing later, I
6804 discover that I have to add the controls=&quot;true&quot; attribute to be able
6805 to get a play button to pres to start the video.  Adding
6806 autoplay=&quot;true&quot; did not help.  I sure hope this is a misfeature of the
6807 test version of Opera, and that future implementations of the
6808 &amp;lt;video&amp;gt; tag will stream recordings by default, or at least start
6809 playing when the download is done.&lt;/p&gt;
6810
6811 &lt;p&gt;The test page I used (since changed to add more attributes) is
6812 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20090113-foredrag-om-foredrag/&quot;&gt;available
6813 from the nuug site&lt;/a&gt;.  Will have to test it with the new Firefox
6814 too.&lt;/p&gt;
6815
6816 &lt;p&gt;In the test process, I discovered a missing feature.  I was unable
6817 to find a way to get the URL of the playing video out of Opera, so I
6818 am not quite sure it picked the Ogg Theora version of the video.  I
6819 sure hope it was using the announced Ogg Theora support. :)&lt;/p&gt;
6820 </description>
6821         </item>
6822
6823         <item>
6824                 <title>Fiksgatami begynner å ta form</title>
6825                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html</link>
6826                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html</guid>
6827                 <pubDate>Thu, 15 Jan 2009 23:15:00 +0100</pubDate>
6828                 <description>&lt;p&gt;For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
6829 med en norsk utgave av
6830 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt;, og satte igang
6831 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
6832 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
6833 å bruke kart og web.  &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no&quot;&gt;En
6834 testinstans&lt;/a&gt; er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
6835 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
6836 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
6837 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
6838 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
6839 til ny funksjonalitet.
6840 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami&quot;&gt;Prosjektet&lt;/a&gt;
6841 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
6842 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
6843 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
6844 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
6845 med dem.  Dette blir bra.&lt;/p&gt;
6846 </description>
6847         </item>
6848
6849         <item>
6850                 <title>Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</title>
6851                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html</link>
6852                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html</guid>
6853                 <pubDate>Fri, 2 Jan 2009 13:55:00 +0100</pubDate>
6854                 <description>&lt;p&gt;Et langt hopp fremover for &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s
6855 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/replikator&quot;&gt;replikator-prosjekt&lt;/a&gt;
6856 i dag.&lt;/p&gt;
6857
6858 &lt;p&gt;I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
6859 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
6860 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
6861 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
6862 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
6863 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
6864 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
6865 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
6866 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
6867 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
6868 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.&lt;/p&gt;
6869
6870 &lt;p&gt;Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
6871 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
6872 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
6873 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
6874 bidra med sin kompetanse. :)&lt;/p&gt;
6875
6876 &lt;p&gt;Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
6877 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
6878 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
6879 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
6880 slik at rammeverket til &lt;a href=&quot;http://www.reprap.org/&quot;&gt;reprap&lt;/a&gt;-en
6881 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
6882 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
6883 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
6884 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
6885 når rammen begynner å ta form.&lt;/p&gt;
6886
6887 &lt;p&gt;Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
6888 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
6889 &lt;a href=&quot;http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html&quot;&gt;Mcor
6890 Matrix&lt;/a&gt; heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
6891 &lt;a href=&quot;http://www.mcortechnologies.com/&quot;&gt;produsentens websider&lt;/a&gt;
6892 påstår det skulle skje i 2008.&lt;/p&gt;
6893 </description>
6894         </item>
6895
6896         <item>
6897                 <title>Software video mixer on a USB stick</title>
6898                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Software_video_mixer_on_a_USB_stick.html</link>
6899                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Software_video_mixer_on_a_USB_stick.html</guid>
6900                 <pubDate>Sun, 28 Dec 2008 15:40:00 +0100</pubDate>
6901                 <description>&lt;p&gt;The &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;Norwegian Unix User Group&lt;/a&gt; is
6902 recording our montly presentation on video, and recently we have
6903 worked on improving the quality of the recordings by mixing the slides
6904 directly with the video stream.  For this, we use the
6905 &lt;a href=&quot;http://dvswitch.alioth.debian.org/&quot;&gt;dvswitch&lt;/a&gt; package from
6906 the Debian video team.  As this require quite one computer per video
6907 source, and NUUG do not have enough laptops available, we need to
6908 borrow laptops.  And to avoid having to install extra software on
6909 these borrwed laptops, I have wrapped up all the programs needed on a
6910 bootable USB stick.  The software required is dvswitch with assosiated
6911 source, sink and mixer applications and
6912 &lt;a href=&quot;http://www.kinodv.org/&quot;&gt;dvgrab&lt;/a&gt;.  To allow this setup to
6913 work without any configuration, I&#39;ve patched dvswitch to use
6914 &lt;a href=&quot;http://www.avahi.org/&quot;&gt;avahi&lt;/a&gt; to connect the various parts
6915 together.  And to allow us to use laptops without firewire plugs, I
6916 upgraded dvgrab to the one from Debian/unstable to get one that work
6917 with USB sources.  We have not yet tested this setup in a production
6918 setup, but I hope it will work properly, and allow us to set up a
6919 video mixer in a very short time frame.  We will need it for
6920 &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open 2009&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
6921
6922 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/bin/usbstick-dvswitch.img.gz&quot;&gt;The
6923 USB image&lt;/a&gt; is for a 1 GB memory stick, but can be used on any
6924 larger stick as well.&lt;/p&gt;
6925 </description>
6926         </item>
6927
6928         <item>
6929                 <title>FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</title>
6930                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html</link>
6931                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html</guid>
6932                 <pubDate>Wed, 17 Dec 2008 15:00:00 +0100</pubDate>
6933                 <description>&lt;p&gt;Jeg overvar i dag &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html&quot;&gt;FADs pressepresentasjon&lt;/a&gt; av arbeidet med ny
6934 programvare for &lt;a href=&quot;http://www.reiseregningen.no/&quot;&gt;skriving av
6935 reiseregninger&lt;/a&gt;, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
6936 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
6937 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
6938 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
6939 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
6940 &lt;a href=&quot;http://makingwaves.no&quot;&gt;Making Waves&lt;/a&gt; på oppdrag fra FAD, og
6941 kildekoden er tilgjengelig fra
6942 &lt;a href=&quot;https://www.coderesort.com/p/reiseregningen&quot;&gt;CodeResort&lt;/a&gt;.
6943 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
6944 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
6945 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
6946 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
6947 &quot;egenutviklet&quot; prosjekt.&lt;/p&gt;
6948
6949 &lt;p&gt;Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
6950 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
6951 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
6952 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
6953 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
6954 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
6955 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
6956 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
6957 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
6958 &lt;pre&gt;&lt;blockquote&gt;&amp;lt;object
6959   data=&quot;http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf&quot;
6960   width=&quot;100%&quot;
6961   height=&quot;100%&quot;
6962 &amp;gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
6963
6964 &lt;p&gt;Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
6965 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
6966 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
6967 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
6968 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
6969 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
6970 programvare, som &lt;a href=&quot;http://www.getgnash.org/&quot;&gt;Gnash&lt;/a&gt; og
6971 &lt;a href=&quot;http://swfdec.freedesktop.org/&quot;&gt;swfdec&lt;/a&gt;.  Jeg spurte
6972 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
6973 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
6974 heller ikke testet løsningen mot disse.&lt;/p&gt;
6975
6976 &lt;p&gt;Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
6977 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
6978 Eclipse-utvidelse i
6979 &lt;a href=&quot;http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/&quot;&gt;en
6980 betautgave for Linux&lt;/a&gt;, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
6981 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
6982 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
6983 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
6984 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
6985 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
6986 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
6987 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
6988 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
6989 av &quot;kast det over gjerdet&quot;-metoden for deling, der en legger ut koden
6990 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
6991 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.&lt;/p&gt;
6992
6993 &lt;p&gt;Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
6994 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
6995 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
6996 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
6997 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
6998 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
6999 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
7000 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
7001 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
7002 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
7003 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
7004 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
7005 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
7006 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
7007 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
7008 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
7009 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.&lt;/p&gt;
7010 </description>
7011         </item>
7012
7013         <item>
7014                 <title>Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</title>
7015                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html</link>
7016                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html</guid>
7017                 <pubDate>Tue, 16 Dec 2008 08:00:00 +0100</pubDate>
7018                 <description>&lt;p&gt;I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
7019 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach &#39;Hoeken&#39;
7020 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
7021 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
7022 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
7023 bedre denne gangen.&lt;/p&gt;
7024
7025 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s
7026 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/replikator&quot;&gt;replikator-prosjekt&lt;/a&gt;
7027 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
7028 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
7029 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
7030 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
7031 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
7032 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
7033 jul.&lt;/p&gt;
7034 </description>
7035         </item>
7036
7037         <item>
7038                 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</title>
7039                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html</link>
7040                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html</guid>
7041                 <pubDate>Tue, 9 Dec 2008 12:30:00 +0100</pubDate>
7042                 <description>&lt;p&gt;NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
7043 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
7044 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
7045 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.&lt;/p&gt;
7046
7047 &lt;p&gt;Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
7048 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
7049 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
7050 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
7051 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
7052 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
7053 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
7054 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
7055 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
7056 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
7057 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
7058 og kan melde seg på aktive@nuug.no.&lt;/p&gt;
7059 </description>
7060         </item>
7061
7062         <item>
7063                 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</title>
7064                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html</link>
7065                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html</guid>
7066                 <pubDate>Tue, 2 Dec 2008 12:00:00 +0100</pubDate>
7067                 <description>&lt;p&gt;Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
7068 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
7069 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
7070 dager, hvis alt går bra.&lt;/p&gt;
7071
7072 &lt;p&gt;Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
7073 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
7074 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
7075 bort første pakke.&lt;/p&gt;
7076 </description>
7077         </item>
7078
7079         <item>
7080                 <title>Reprap-pakke tapt i posten</title>
7081                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html</link>
7082                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html</guid>
7083                 <pubDate>Thu, 27 Nov 2008 21:20:00 +0100</pubDate>
7084                 <description>&lt;p&gt;Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
7085 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
7086 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
7087 håpe det går bedre denne gangen.&lt;/p&gt;
7088
7089 &lt;p&gt;Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
7090 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
7091 lenge alt er klart til &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open
7092 2009&lt;/a&gt; i april, så er det greit.&lt;/p&gt;
7093 </description>
7094         </item>
7095
7096         <item>
7097                 <title>Amigafolket holder ut</title>
7098                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html</link>
7099                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html</guid>
7100                 <pubDate>Wed, 26 Nov 2008 06:05:00 +0100</pubDate>
7101                 <description>&lt;p&gt;En sak på &lt;a href=&quot;http://www.linuxtoday.com/&quot;&gt;Linux Today&lt;/a&gt; om
7102 &lt;a href=&quot;http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV&quot;&gt;Amiga&lt;/a&gt;
7103 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
7104 minnet meg på prosjektet Aros.
7105 &lt;a href=&quot;http://aros.sourceforge.net/&quot;&gt;Aros-prosjektet&lt;/a&gt; går ut på å
7106 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
7107 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
7108 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
7109 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?&lt;/p&gt;
7110 </description>
7111         </item>
7112
7113         <item>
7114                 <title>Mens vi venter på 3D-skriveren</title>
7115                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html</link>
7116                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html</guid>
7117                 <pubDate>Mon, 24 Nov 2008 20:00:00 +0100</pubDate>
7118                 <description>&lt;p&gt;Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
7119 å få min replikator på plass, har jeg som del av
7120 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/replikator&quot;&gt;NUUGs
7121 3D-skriverprosjekt&lt;/a&gt; bestilt deler til en
7122 &lt;a href=&quot;http://www.reprap.org/&quot;&gt;reprap&lt;/a&gt; fra utlandet, som skal
7123 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
7124 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
7125 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
7126 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
7127 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
7128 hjemmelagede utgaven. :)&lt;/p&gt;
7129
7130 &lt;p&gt;Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
7131 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
7132 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
7133 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
7134 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
7135 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
7136 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
7137 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
7138 håper det ikke går tapt på samme vis.&lt;/p&gt;
7139 </description>
7140         </item>
7141
7142         </channel>
7143 </rss>