blog/tags/nuug/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged nuug</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="nuug.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "nuug".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vi_kan_selv_avsl_re_mobiltelefonoverv_kning.html">Vi kan selv avsløre mobiltelefonovervåkning</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28          3rd January 2015
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>Jeg sendte inn følgende leserinnlegg 2014-12-26, og etter en uke
  32 synes jeg det er på tide å publisere teksten på bloggen min.</p>
  33
  34 <p><strong>Vi kan selv avsløre mobiltelefonovervåkning</strong></p>
  35
  36 <p>Det er fascinerende å lese hvordan
  37 <a href="http://mm.aftenposten.no/stortinget-og-statsministeren-overvakes/">overvåkningen
  38 av mobiltelefoner med IMSI-fangere som Aftenposten avslørte</a> har
  39 blitt mottatt.  Men det er spesielt to poeng som jeg synes har fått
  40 for liten oppmerksomhet.</p>
  41
  42 <p>Det ene er at innbyggerne nå selv kan avsløre når noen forsøker å
  43 overvåke oss.  Det hele lar seg gjøre takket være en fribruksdatabase
  44 over plasseringen til kjente mobilbasestasjoner som heter
  45 OpenCellID. Enhver med en Android-basert mobiltelefon kan ta i bruk
  46 «<a href="https://github.com/SecUpwN/Android-IMSI-Catcher-Detector">Android
  47 IMSI Catcher Detector</a>» ved å laste den ned fra Internett og slik
  48 få tak i verktøyet som Aftenposten brukte for å oppdage de uoffisielle
  49 mobilbasestasjonene. Ved hjelp av dette verktøyet kan Android-brukere
  50 få varsel i smarttelefonen når slike oppdages, uansett om det er
  51 kriminelle, offisielle myndigheter eller utenlandske
  52 etterretningsorganisasjoner som står bak.  Vi har dermed alle mulighet
  53 til å oppdage avlytting, og trenger ikke håpe på at PST, Post og
  54 Teletilsynet eller mobilselskapene gjør jobben for oss.  De vil
  55 uansett måtte holde overvåkning fra offisielle myndigheter skjult for
  56 befolkningen.</p>
  57
  58 <p>Det andre er at den viktigste informasjonen IMSI-fangere samler inn
  59 er hvem som er i kontakt med hvem og hvor de befinner seg (også kalt
  60 metadata), ikke hva som blir sagt og skrevet når folk er i kontakt med
  61 hverandre. Den som f.eks. vet hvilke politikere som snakker med hvem
  62 kan få innsikt i hvordan politikere påvirkes og hvilke sårbare punkter
  63 de har.  Forskerne ved senter for Internet og samfunn ved Stanford Law
  64 School har dokumenterte i sitt metadata-prosjekt
  65 <a href="https://cyberlaw.stanford.edu/blog/2013/12/spy-your-metadata">at
  66 slik innsamlet informasjon blant annet kan avsløre medisinske
  67 tilstander, politiske sympatier, religiøse overbevisninger</a>.  I
  68 tillegg har den pensjonerte generalen Michael Hayden i USA, som har
  69 ledet både CIA og NSA,
  70 <a href="http://www.thenewamerican.com/usnews/crime/item/18244-we-kill-people-based-on-metadata-admits-former-cia-nsa-boss">innrømmet
  71 at USA dreper folk basert på innsamlede metadata</a>. Begge deler
  72 forteller
  73 <a href="http://kieranhealy.org/blog/archives/2013/06/09/using-metadata-to-find-paul-revere/">hvor
  74 verdifullt metadata er</a>, og gir grunn til å være mer bekymret for
  75 innsamling av metadata enn avlytting.</p>
  76
  77 <p>Seniorrådgiver Roar Thon i Nasjonal Sikkerhetsmyndighet sier ofte
  78 at hver og en av oss er ansvarlig for vår egen sikkerhet, og
  79 Aftenpostens avsløring har gjort flere kjent med verktøy vi har
  80 tilgjengelig for å ta dette ansvaret.  Men det reelle problemet er jo
  81 ikke at det settes opp utstyr vi ikke kan stole på, men at
  82 telefonsystemet er laget slik at det er mulig å sette opp slik
  83 utstyr.</p>
  84
  85 <p>Vennlig hilsen
  86 <br>Petter Reinholdtsen
  87 <br>Medlem i <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a></p>
  88
  89 <p>Etter at jeg skrev dette innlegget ble en ny Android-app,
  90 <a href="https://opensource.srlabs.de/projects/snoopsnitch">SnoopSnitch</a>,
  91 som gjør tilsvarende sniffing etter uoffisielle mobilbasestasjoner
  92 lansert.  Jeg vet ikke hvilke av dem som er best.</p>
  93
  94 <!--
  95
  96 Publisert som
  97 http://h-debatt.no/innlegg/vi-kan-selv-avslore-overvakning/
  98 Klassekampen 2014-12-31 side 39
  99
 100 -->
 101
 102       </div>
 103       <div class="tags">
 104
 105
 106         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
 107
 108
 109       </div>
 110     </div>
 111     <div class="padding"></div>
 112
 113     <div class="entry">
 114       <div class="title">
 115         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Updated_version_of_the_Norwegian_web_service_FiksGataMi.html">Updated version of the Norwegian web service FiksGataMi</a>
 116       </div>
 117       <div class="date">
 118         30th December 2014
 119       </div>
 120       <div class="body">
 121         <p>I am very happy that we in the
 122 <a href="http://www.nuug.no/">Norwegian Unix User group (NUUG)</a>,
 123 spearheaded by Marius Halden from NUUG and Matthew Somerville from
 124 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a>, finally managed to
 125 upgrade the code base for the Norwegian version of
 126 <a href="http://fixmystreet.org/">FixMyStreet</a>.  This
 127 was the first major update since 2011. The refurbished
 128 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> is already live, and
 129 seem to hold up the pressure.  The
 130 <a href="http://www.nuug.no/news/Pressemelding__FiksGataMi_i_oppdatert_og_mobilvennlig_klesdrakt.shtml">press
 131 release and announcement</a> went out this morning.</p>
 132
 133 <p>FixMyStreet is a web platform for allowing the citizens to easily
 134 report problems with public infrastructure to the responsible
 135 authorities.  Think of it as a shared mail client with map support,
 136 allowing everyone to see what already was reported and comment on the
 137 reports in public.</p>
 138
 139       </div>
 140       <div class="tags">
 141
 142
 143         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 144
 145
 146       </div>
 147     </div>
 148     <div class="padding"></div>
 149
 150     <div class="entry">
 151       <div class="title">
 152         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html">Klarer ikke Microsoft å holde på hemmeligheter?</a>
 153       </div>
 154       <div class="date">
 155         18th December 2014
 156       </div>
 157       <div class="body">
 158         <p>Må Microsoft virkelig ha hjelp av unger for å holde på
 159 hemmelighetene sine?</p>
 160
 161 <p>I dag kom det en fascinerende artikkel i Aftenposten om
 162 <a href="http://www.osloby.no/nyheter/Microsoft-ba-om-a-fa-bruke-bilder-og-video-av-barna-dine-7831036.html">hva
 163 Microsoft har foreslått at foreldre går med på</a> for å la ungene
 164 delta på <a href="http://www.kidsakoder.no/">Lær kidsa koding</a> på
 165 skolen.  De ber foreldrene om å få bruke bilder og video av ungene
 166 kommersielt og gratis i all fremtid, hvilket var så drøyt at
 167 Arbeiderpartiets bystyrerepresentant
 168 <a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Per_Anders_Langerød">Per Anders
 169 Torvik Langerød</a> tok opp saken opp under bystyrets muntlige
 170 spørretime onsdag.  Resultatet av dette er at Microsoft har trukket
 171 tilbake teksten i samtykkeerklæringen og kommunikasjonsdirektør
 172 Christine Korme i Microsoft sier i artikkelen at «Vi vil presentere en
 173 ny erklæring som gjør det helt klart i hvilken forbindelse materialet
 174 skal brukes, altså ikke-kommersielt», hvilket jo er fint.  Jeg lurer
 175 virkelig på hvordan teksten kunne slippe ut til foreldrene i første
 176 omgang.  Her har noen på skolen ikke fulgt med i timen, eller mangler
 177 grunnleggende personverntrening.</p>
 178
 179 <p>Men bildet av samtykkeerklæringen inneholder også en annen
 180 problematisk klausul, som ikke omtales overhodet i
 181 Aftenposten-artikkelen.  Neste punkt i erklæringen lyder:</p>
 182
 183 <p><blockquote>
 184 «Du aksepterer ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart
 185 noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i
 186 løpet av elevens deltagelse.»
 187 </blockquote></p>
 188
 189 <p>Mener Microsoft virkelig at foreldre og barn skal ta ansvar for at
 190 Microsoft ikke klarer å holde hemmelig og fortrolig informasjon for
 191 seg selv når de besøker en offentlig norsk skole?  Jeg ville nektet
 192 plent å signert på en avtale med en slik klausul, da det er Microsofts
 193 ansvar å holde på sine hemmeligheter, og ikke noe mine barn og min
 194 familie tar på oss erstatningsansvar for hvis de kommer på avveie.</p>
 195
 196 <p>Jeg lurer på om noen har fått se den nye samtykkeerklæringen?
 197 Inneholder den fortsatt klausul om hemmelighold?  Hvor mange er det
 198 som hittil har signert på den gamle samtykkeerklæringen?  Hvor har den
 199 vært brukt?  Savnet svar på disse spørsmålene i artikkelen, da de som
 200 har signert på den gamle vel vil være bundet av den selv om ingen
 201 flere signerer på den.</p>
 202
 203 <p>Lær kidsa koding er et glimrende initiativ, og jeg skulle ønske
 204 noen av <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUGs</a> medlemmer
 205 hadde kapasitet til å delta i initiativet på NUUGs vegne.  Selv tar
 206 jobb, familie og eksisterende prosjekter allerede all tid.  Slik
 207 Microsoft tydeligvis holder på er det behov for noen med et annet syn
 208 på livet som bidragsyter her.</p>
 209
 210       </div>
 211       <div class="tags">
 212
 213
 214         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
 215
 216
 217       </div>
 218     </div>
 219     <div class="padding"></div>
 220
 221     <div class="entry">
 222       <div class="title">
 223         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_spent_last_weekend_recording_MakerCon_Nordic.html">I spent last weekend recording MakerCon Nordic</a>
 224       </div>
 225       <div class="date">
 226         23rd October 2014
 227       </div>
 228       <div class="body">
 229         <p>I spent last weekend at <a href="http://www.makercon.no/">Makercon
 230 Nordic</a>, a great conference and workshop for makers in Norway and
 231 the surrounding countries.  I had volunteered on behalf of the
 232 Norwegian Unix Users Group (NUUG) to video record the talks, and we
 233 had a great and exhausting time recording the entire day, two days in
 234 a row.  There were only two of us, Hans-Petter and me, and we used the
 235 regular video equipment for NUUG, with a
 236 <a href="http://dvswitch.alioth.debian.org/wiki/">dvswitch</a>, a
 237 camera and a VGA to DV convert box, and mixed video and slides
 238 live.</p>
 239
 240 <p>Hans-Petter did the post-processing, consisting of uploading the
 241 around 180 GiB of raw video to Youtube, and the result is
 242 <a href="https://www.youtube.com/user/MakerConNordic/">now becoming
 243 public</a> on the MakerConNordic account.  The videos have the license
 244 NUUG always use on our recordings, which is
 245 <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
 246 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>.  Many great
 247 talks available.  Check it out! :)</p>
 248
 249       </div>
 250       <div class="tags">
 251
 252
 253         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 254
 255
 256       </div>
 257     </div>
 258     <div class="padding"></div>
 259
 260     <div class="entry">
 261       <div class="title">
 262         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow_p__trappene.html">Norsk utgave av Alaveteli / WhatDoTheyKnow på trappene</a>
 263       </div>
 264       <div class="date">
 265         16th March 2014
 266       </div>
 267       <div class="body">
 268         <p>Det offentlige Norge har mye kunnskap og informasjon.  Men hvordan
 269 kan en få tilgang til den på en enkel måte?  Takket være et lite
 270 knippe lover og tilhørende forskrifter, blant annet
 271 <a href="http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2006-05-19-16">offentlighetsloven</a>,
 272 <a href="http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2003-05-09-31">miljøinformasjonsloven</a>
 273 og
 274 <a href="http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1967-02-10/">forvaltningsloven</a>
 275 har en rett til å spørre det offentlige og få svar.  Men det finnes
 276 intet offentlig arkiv over hva andre har spurt om, og dermed risikerer en
 277 å måtte forstyrre myndighetene gang på gang for å få tak i samme
 278 informasjonen på nytt.  <a href="http://www.mysociety.org/">Britiske
 279 mySociety</a> har laget tjenesten
 280 <a href="http://www.whatdotheyknow.com/">WhatDoTheyKnow</a> som gjør
 281 noe med dette.  I Storbritannia blir WhatdoTheyKnow brukt i
 282 <a href="http://www.mysociety.org/2011/07/01/whatdotheyknows-share-of-central-government-foi-requests-q2-2011/">ca
 283 15% av alle innsynsforespørsler mot sentraladministrasjonen</a>.
 284 Prosjektet heter <a href="http://www.alaveteli.org/">Alaveteli</A>, og
 285 er takk i bruk en rekke steder etter at løsningen ble generalisert og
 286 gjort mulig å oversette.  Den hjelper borgerne med å be om innsyn,
 287 rådgir ved purringer og klager og lar alle se hvilke henvendelser som
 288 er sendt til det offentlige og hvilke svar som er kommet inn, i et
 289 søkpart arkiv.  Her i Norge holder vi i foreningen NUUG på å få opp en
 290 norsk utgave av Alaveteli, og her trenger vi din hjelp med
 291 oversettelsen.</p>
 292
 293 <p>Så langt er 76 % av Alaveteli oversatt til norsk bokmål, men vi
 294 skulle gjerne vært oppe i 100 % før lansering.  Oversettelsen gjøres
 295 på <a href="https://www.transifex.com/projects/p/alaveteli/">Transifex,
 296 der enhver som registrerer seg</a> og ber om tilgang til
 297 bokmålsoversettelsen får bidra.  Vi har satt opp en test av tjenesten
 298 (som ikke sender epost til det offentlige, kun til oss som holder på å
 299 sette opp tjenesten) på maskinen
 300 <a href="http://alaveteli-dev.nuug.no/">alaveteli-dev.nuug.no</a>, der
 301 en kan se hvordan de oversatte meldingen blir seende ut på nettsiden.
 302 Når tjenesten lanseres vil den hete
 303 <a href="https://www.mimesbrønn.no/">Mimes brønn</a>, etter
 304 visdomskilden som Odin måtte gi øyet sitt for å få drikke i.  Den
 305 nettsiden er er ennå ikke klar til bruk.</p>
 306
 307 <p>Hvis noen vil oversette til nynorsk også, så skal vi finne ut
 308 hvordan vi lager en flerspråklig tjeneste.  Men i første omgang er
 309 fokus på bokmålsoversettelsen, der vi selv har nok peiling til å ha
 310 fått oversatt 76%, men trenger hjelp for å komme helt i mål. :)</p>
 311
 312       </div>
 313       <div class="tags">
 314
 315
 316         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
 317
 318
 319       </div>
 320     </div>
 321     <div class="padding"></div>
 322
 323     <div class="entry">
 324       <div class="title">
 325         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle_stiller_p__Oslo_Maker_Faire_i_januar_2014.html">Dugnadsnett for alle stiller på Oslo Maker Faire i januar 2014</a>
 326       </div>
 327       <div class="date">
 328         10th December 2013
 329       </div>
 330       <div class="body">
 331         <p>Helga 18. og 19. januar 2014 arrangeres
 332 <a href="http://makerfaireoslo.no/no/program/dugnadsnett">Oslo Maker
 333 Faire</a>, og <a href="http://www.dugnadsnett.no/">Dugnadsnett for
 334 alle</a> har fått plass!  Planen er å ha et bord med en plakat der vi
 335 forteller om hva Dugnadsnett for alle er for noe, og et lite verksted
 336 der vi hjelper folk som er interessert i å få opp sin egen mesh-node.
 337 Jeg gleder meg til å se hvordan prosjektet blir mottatt der.</p>
 338
 339 <p>Målet med dugnadsnett for alle i Oslo er å få på plass et datanett
 340 for kommunikasjon ved hjelp av radio-repeaterstasjoner (kalt
 341 mesh-noder) som gjør at en kan direkte kommunisere med slekt, venner
 342 og bekjente i Oslo via andre som deltar i dugnadsnettet, samt gjøre
 343 det mulig komme ut på internett via dugnadsnettet.  Første delmål er å
 344 kunne sende SMS-meldinger vha. IP-telefoni løsningen
 345 <a href="http://www.servalproject.org/">Serval project</a> mellom
 346 deltagerne i Dugnadsnett for alle i Oslo.  Formålet er å ta tilbake
 347 kontrollen over egen nett-infrastruktur og gjøre det dyrere å bedrive
 348 massiv innsamling av informasjon om borgernes bruk av datanett.</p>
 349
 350 <p>Høres dette interessant ut?  Bli med på prosjektet, fortell oss
 351 hvor du kunne tenke deg å sette opp en radio-repeater (slik at folk i
 352 nærheten kan finne hverandre ved hjelp av
 353 <a href="http://flynor.net/mesh/mesh.php">kartet over planlagte og
 354 eksisterende radio-repeatere</A>), bli med på epostlisten
 355 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/dugnadsnett">dugnadsnett
 356 (at) nuug.no</a> og stikk innom
 357 <a href="irc://irc.freenode.net/#dugnadsnett.no">IRC-kanalen
 358 #dugnadsnett.no</a>.  Så langt er det planlagt over 40
 359 radio-repeatere, med VPN-forbindelser via Internet for å la de delene
 360 av nettet som ikke når hverandre via radio kunne snakke med hverandre
 361 likevel.</p>
 362
 363       </div>
 364       <div class="tags">
 365
 366
 367         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 368
 369
 370       </div>
 371     </div>
 372     <div class="padding"></div>
 373
 374     <div class="entry">
 375       <div class="title">
 376         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle__a_wireless_community_network_in_Oslo__take_shape.html">Dugnadsnett for alle, a wireless community network in Oslo, take shape</a>
 377       </div>
 378       <div class="date">
 379         30th November 2013
 380       </div>
 381       <div class="body">
 382         <p>If you want the ability to electronically communicate directly with
 383 your neighbors and friends using a network controlled by your peers in
 384 stead of centrally controlled by a few corporations, or would like to
 385 experiment with interesting network technology, the
 386 <a href="http://www.dugnadsnett.no/">Dugnasnett for alle i Oslo</a>
 387 might be project for you.  39 mesh nodes are currently being planned,
 388 in the freshly started initiative from NUUG and Hackeriet to create a
 389 wireless community network.  The work is inspired by
 390 <a href="http://freifunk.net/">Freifunk</a>,
 391 <a href="http://www.awmn.net/">Athens Wireless Metropolitan
 392 Network</a>, <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Roofnet">Roofnet</a>
 393 and other successful mesh networks around the globe.  Two days ago we
 394 held a workshop to try to get people started on setting up their own
 395 mesh node, and there we decided to create a new mailing list
 396 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/dugnadsnett">dugnadsnett
 397 (at) nuug.no</a> and IRC channel
 398 <a href="irc://irc.freenode.net/#dugnadsnett.no">#dugnadsnett.no</a> to
 399 coordinate the work.  See also the NUUG blog post
 400 <a href="http://www.nuug.no/news/E_postliste_og_IRC_kanal_for_Dugnadsnett_for_alle_i_Oslo.shtml">announcing
 401 the mailing list and IRC channel</a>.</p>
 402
 403       </div>
 404       <div class="tags">
 405
 406
 407         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 408
 409
 410       </div>
 411     </div>
 412     <div class="padding"></div>
 413
 414     <div class="entry">
 415       <div class="title">
 416         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RSS_kilde_for_friteksts_k_i_offentlige_anbud_hos_Doffin.html">RSS-kilde for fritekstsøk i offentlige anbud hos Doffin</a>
 417       </div>
 418       <div class="date">
 419         22nd November 2013
 420       </div>
 421       <div class="body">
 422         <p>I fjor sommer lagde jeg en
 423 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">offentlig
 424 tilgjengelig SQL-database over offentlig anbud</a> basert på skraping
 425 av HTML-data fra Doffin.  Den har stått og gått siden da, og har nå
 426 ca. 28000 oppføringer.  Jeg oppdaget da jeg tittet innom at noen
 427 oppføringer var ikke blitt med, antagelig på grunn av at de fikk
 428 tildelt sekvensnummer i Doffin en godt stund før de ble publisert,
 429 slik at min nettsideskraper som fortsatte skrapingen der den slapp
 430 sist ikke fikk dem med seg.  Jeg har fikset litt slik at skraperen nå
 431 ser litt tilbake i tid for å se om den har gått glipp av noen
 432 oppføringer, og har skrapet på nytt fra midten av september 2013 og
 433 fremover.  Det bør dermed bli en mer komplett database for kommende
 434 måneder.  Hvis jeg får tid skal jeg forsøke å skrape "glemte" data fra
 435 før midten av september 2013, men tør ikke garantere at det blir
 436 prioritert med det første. </p>
 437
 438 <p>Men målet med denne bloggposten er å vise hvordan denne
 439 Doffin-databasen kan brukes og integreres med en RSS-leser, slik at en
 440 kan la datamaskinen holde et øye med Doffin-annonseringer etter
 441 nøkkelord.  En kan lage sitt eget søk ved å besøke
 442 <ahref="https://classic.scraperwiki.com/docs/api?name=norwegian-doffin#sqlite">API-et
 443 hos Scraperwiki</a>, velge format rss2 og så legge inn noe ala dette i
 444 "query in SQL":</p>
 445
 446 <p><pre>
 447 select title, scrapedurl as link, abstract as description,
 448        publishdate as pubDate from 'swdata'
 449    where abstract like '%linux%' or title like '%linux%'
 450    order by seq desc limit 20
 451 </pre></p>
 452
 453 <p>Dette vil søke opp alle anbud med ordet linux i oppsummering eller
 454 tittel.  En kan lage mer avanserte søk hvis en ønsker det.  URL-en som
 455 dukker opp nederst på siden kan en så gi til sin RSS-leser (jeg bruker
 456 akregator selv), og så automatisk få beskjed hvis det dukker opp anbud
 457 med det aktuelle nøkkelordet i teksten.  Merk at kapasiteten og
 458 ytelsen hos Scraperwiki er begrenset, så ikke be RSS-leseren hente ned
 459 oftere enn en gang hver dag.</p>
 460
 461 <p>Du lurer kanskje på hva slags informasjon en kan få ut fra denne
 462 databasen.  Her er to RSS-kilder, med søkeordet
 463 "<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25linux%25'%20or%20title%20like%20'%25linux%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">linux</a>",
 464 søkeordet
 465 "<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25fri%20programvare%25'%20or%20title%20like%20'%25fri%20programvare%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">fri
 466 programvare</a>"
 467 og søkeordet
 468 "<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25odf%25'%20or%20title%20like%20'%25odf%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">odf</a>".
 469 Det er bare å søke på det en er interessert i.  Kopier gjerne
 470 datasettet og sett opp din egen tjeneste hvis du vil gjøre mer
 471 avanserte søk.  SQLite-filen med Doffin-oppføringer kan lastes med fra
 472 Scraperwiki for de som vil grave dypere.</p>
 473
 474       </div>
 475       <div class="tags">
 476
 477
 478         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
 479
 480
 481       </div>
 482     </div>
 483     <div class="padding"></div>
 484
 485     <div class="entry">
 486       <div class="title">
 487         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lets_make_a_wireless_community_network_in_Oslo_.html">Lets make a wireless community network in Oslo!</a>
 488       </div>
 489       <div class="date">
 490         13th November 2013
 491       </div>
 492       <div class="body">
 493         <p>Today NUUG and Hackeriet announced
 494 <a href="http://www.nuug.no/news/Bli_med___bygge_dugnadsnett_for_alle_i_Oslo.shtml">our
 495 plans to join forces and create a wireless community network in
 496 Oslo</a>.  The workshop to help people get started will take place
 497 Thursday 2013-11-28, but we already are collecting the geolocation of
 498 people joining forces to make this happen.  We have
 499 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node/blob/master/oslo-nodes.geojson">9
 500 locations plotted on the map</a>, but we will need more before we have
 501 a connected mesh spread across Oslo.  If this sound interesting to
 502 you, please join us at the workshop.  If you are too impatient to wait
 503 15 days, please join us on the IRC channel
 504 <a href="irc://irc.freenode.net/%23nuug">#nuug on irc.freenode.net</a>
 505 right away. :)</p>
 506
 507       </div>
 508       <div class="tags">
 509
 510
 511         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 512
 513
 514       </div>
 515     </div>
 516     <div class="padding"></div>
 517
 518     <div class="entry">
 519       <div class="title">
 520         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Running_TP_Link_MR3040_as_a_batman_adv_mesh_node_using_openwrt.html">Running TP-Link MR3040 as a batman-adv mesh node using openwrt</a>
 521       </div>
 522       <div class="date">
 523         10th November 2013
 524       </div>
 525       <div class="body">
 526         <p>Continuing my research into mesh networking, I was recommended to
 527 use TP-Link 3040 and 3600 access points as mesh nodes, and the pair I
 528 bought arrived on Friday.  Here are my notes on how to set up the
 529 MR3040 as a mesh node using
 530 <a href="http://www.openwrt.org/">OpenWrt</a>.</p>
 531
 532 <p>I started by following the instructions on the OpenWRT wiki for
 533 <a href="http://wiki.openwrt.org/toh/tp-link/tl-mr3040">TL-MR3040</a>,
 534 and downloaded
 535 <a href="http://downloads.openwrt.org/snapshots/trunk/ar71xx/openwrt-ar71xx-generic-tl-mr3040-v2-squashfs-factory.bin">the
 536 recommended firmware image</a>
 537 (openwrt-ar71xx-generic-tl-mr3040-v2-squashfs-factory.bin) and
 538 uploaded it into the original web interface.  The flashing went fine,
 539 and the machine was available via telnet on the ethernet port.  After
 540 logging in and setting the root password, ssh was available and I
 541 could start to set it up as a batman-adv mesh node.</p>
 542
 543 <p>I started off by reading the instructions from
 544 <a href="http://wirelessafrica.meraka.org.za/wiki/index.php?title=Antoine's_Research">Wireless
 545 Africa</a>, which had quite a lot of useful information, but
 546 eventually I followed the recipe from the Open Mesh wiki for
 547 <a href="http://www.open-mesh.org/projects/batman-adv/wiki/Batman-adv-openwrt-config">using
 548 batman-adv on OpenWrt</a>.  A small snag was the fact that the
 549 <tt>opkg install kmod-batman-adv</tt> command did not work as it
 550 should.  The batman-adv kernel module would fail to load because its
 551 dependency crc16 was not already loaded.  I
 552 <a href="https://dev.openwrt.org/ticket/14452">reported the bug</a> to
 553 the openwrt project and hope it will be fixed soon.  But the problem
 554 only seem to affect initial testing of batman-adv, as configuration
 555 seem to work when booting from scratch.</p>
 556
 557 <p>The setup is done using files in /etc/config/.  I did not bridge
 558 the Ethernet and mesh interfaces this time, to be able to hook up the
 559 box on my local network and log into it for configuration updates.
 560 The following files were changed and look like this after modifying
 561 them:</p>
 562
 563 <p><tt>/etc/config/network</tt></p>
 564
 565 <pre>
 566
 567 config interface 'loopback'
 568         option ifname 'lo'
 569         option proto 'static'
 570         option ipaddr '127.0.0.1'
 571         option netmask '255.0.0.0'
 572
 573 config globals 'globals'
 574         option ula_prefix 'fdbf:4c12:3fed::/48'
 575
 576 config interface 'lan'
 577         option ifname 'eth0'
 578         option type 'bridge'
 579         option proto 'dhcp'
 580         option ipaddr '192.168.1.1'
 581         option netmask '255.255.255.0'
 582         option hostname 'tl-mr3040'
 583         option ip6assign '60'
 584
 585 config interface 'mesh'
 586         option ifname 'adhoc0'
 587         option mtu '1528'
 588         option proto 'batadv'
 589         option mesh 'bat0'
 590 </pre>
 591
 592 <p><tt>/etc/config/wireless</tt></p>
 593 <pre>
 594
 595 config wifi-device 'radio0'
 596         option type 'mac80211'
 597         option channel '11'
 598         option hwmode '11ng'
 599         option path 'platform/ar933x_wmac'
 600         option htmode 'HT20'
 601         list ht_capab 'SHORT-GI-20'
 602         list ht_capab 'SHORT-GI-40'
 603         list ht_capab 'RX-STBC1'
 604         list ht_capab 'DSSS_CCK-40'
 605         option disabled '0'
 606
 607 config wifi-iface 'wmesh'
 608         option device 'radio0'
 609         option ifname 'adhoc0'
 610         option network 'mesh'
 611         option encryption 'none'
 612         option mode 'adhoc'
 613         option bssid '02:BA:00:00:00:01'
 614         option ssid 'meshfx@hackeriet'
 615 </pre>
 616 <p><tt>/etc/config/batman-adv</tt></p>
 617 <pre>
 618
 619 config 'mesh' 'bat0'
 620         option interfaces 'adhoc0'
 621         option 'aggregated_ogms'
 622         option 'ap_isolation'
 623         option 'bonding'
 624         option 'fragmentation'
 625         option 'gw_bandwidth'
 626         option 'gw_mode'
 627         option 'gw_sel_class'
 628         option 'log_level'
 629         option 'orig_interval'
 630         option 'vis_mode'
 631         option 'bridge_loop_avoidance'
 632         option 'distributed_arp_table'
 633         option 'network_coding'
 634         option 'hop_penalty'
 635
 636 # yet another batX instance
 637 # config 'mesh' 'bat5'
 638 #       option 'interfaces' 'second_mesh'
 639 </pre>
 640
 641 <p>The mesh node is now operational.  I have yet to test its range,
 642 but I hope it is good.  I have not yet tested the TP-Link 3600 box
 643 still wrapped up in plastic.</p>
 644
 645       </div>
 646       <div class="tags">
 647
 648
 649         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 650
 651
 652       </div>
 653     </div>
 654     <div class="padding"></div>
 655
 656     <div class="entry">
 657       <div class="title">
 658         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_Raspberry_Pi_based_batman_adv_Mesh_network_node.html">A Raspberry Pi based batman-adv Mesh network node</a>
 659       </div>
 660       <div class="date">
 661         21st October 2013
 662       </div>
 663       <div class="body">
 664         <p>The last few days I have been experimenting with
 665 <a href="http://www.open-mesh.org/projects/batman-adv/wiki">the
 666 batman-adv mesh technology</a>.  I want to gain some experience to see
 667 if it will fit <a href="https://wiki.debian.org/FreedomBox">the
 668 Freedombox project</a>, and together with my neighbors try to build a
 669 mesh network around the park where I live.  Batman-adv is a layer 2
 670 mesh system ("ethernet" in other words), where the mesh network appear
 671 as if all the mesh clients are connected to the same switch.</p>
 672
 673 <p>My hardware of choice was the Linksys WRT54GL routers I had lying
 674 around, but I've been unable to get them working with batman-adv.  So
 675 instead, I started playing with a
 676 <a href="http://www.raspberrypi.org/">Raspberry Pi</a>, and tried to
 677 get it working as a mesh node.  My idea is to use it to create a mesh
 678 node which function as a switch port, where everything connected to
 679 the Raspberry Pi ethernet plug is connected (bridged) to the mesh
 680 network.  This allow me to hook a wifi base station like the Linksys
 681 WRT54GL to the mesh by plugging it into a Raspberry Pi, and allow
 682 non-mesh clients to hook up to the mesh.  This in turn is useful for
 683 Android phones using <a href="http://servalproject.org/">the Serval
 684 Project</a> voip client, allowing every one around the playground to
 685 phone and message each other for free.  The reason is that Android
 686 phones do not see ad-hoc wifi networks (they are filtered away from
 687 the GUI view), and can not join the mesh without being rooted.  But if
 688 they are connected using a normal wifi base station, they can talk to
 689 every client on the local network.</p>
 690
 691 <p>To get this working, I've created a debian package
 692 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node">meshfx-node</a>
 693 and a script
 694 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node/blob/master/build-rpi-mesh-node">build-rpi-mesh-node</a>
 695 to create the Raspberry Pi boot image.  I'm using Debian Jessie (and
 696 not Raspbian), to get more control over the packages available.
 697 Unfortunately a huge binary blob need to be inserted into the boot
 698 image to get it booting, but I'll ignore that for now.  Also, as
 699 Debian lack support for the CPU features available in the Raspberry
 700 Pi, the system do not use the hardware floating point unit.  I hope
 701 the routing performance isn't affected by the lack of hardware FPU
 702 support.</p>
 703
 704 <p>To create an image, run the following with a sudo enabled user
 705 after inserting the target SD card into the build machine:</p>
 706
 707 <p><pre>
 708 % wget -O build-rpi-mesh-node \
 709     https://raw.github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node/master/build-rpi-mesh-node
 710 % sudo bash -x ./build-rpi-mesh-node > build.log 2>&1
 711 % dd if=/root/rpi/rpi_basic_jessie_$(date +%Y%m%d).img of=/dev/mmcblk0 bs=1M
 712 %
 713 </pre></p>
 714
 715 <p>Booting with the resulting SD card on a Raspberry PI with a USB
 716 wifi card inserted should give you a mesh node.  At least it does for
 717 me with a the wifi card I am using. The default mesh settings are the
 718 ones used by the Oslo mesh project at Hackeriet, as I mentioned in
 719 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oslo_community_mesh_network___with_NUUG_and_Hackeriet_at_Hausmania.html">an
 720 earlier blog post about this mesh testing</a>.</p>
 721
 722 <p>The mesh node was not horribly expensive either.  I bought
 723 everything over the counter in shops nearby.  If I had ordered online
 724 from the lowest bidder, the price should be significantly lower:</p>
 725
 726 <p><table>
 727
 728 <tr><th>Supplier</th><th>Model</th><th>NOK</th></tr>
 729 <tr><td>Teknikkmagasinet</td><td>Raspberry Pi model B</td><td>349.90</td></tr>
 730 <tr><td>Teknikkmagasinet</td><td>Raspberry Pi type B case</td><td>99.90</td></tr>
 731 <tr><td>Lefdal</td><td>Jensen Air:Link 25150</td><td>295.-</td></tr>
 732 <tr><td>Clas Ohlson</td><td>Kingston 16 GB SD card</td><td>199.-</td></tr>
 733 <tr><td>Total cost</td><td></td><td>943.80</td></tr>
 734
 735 </table></p>
 736
 737 <p>Now my mesh network at home consist of one laptop in the basement
 738 connected to my production network, one Raspberry Pi node on the 1th
 739 floor that can be seen by my neighbor across the park, and one
 740 play-node I use to develop the image building script.  And some times
 741 I hook up my work horse laptop to the mesh to test it.  I look forward
 742 to figuring out what kind of latency the batman-adv setup will give,
 743 and how much packet loss we will experience around the park. :)</p>
 744
 745       </div>
 746       <div class="tags">
 747
 748
 749         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 750
 751
 752       </div>
 753     </div>
 754     <div class="padding"></div>
 755
 756     <div class="entry">
 757       <div class="title">
 758         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Perl_library_to_control_the_Spykee_robot_moved_to_github.html">Perl library to control the Spykee robot moved to github</a>
 759       </div>
 760       <div class="date">
 761         19th October 2013
 762       </div>
 763       <div class="body">
 764         <p>Back in 2010, I created a Perl library to talk to
 765 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">the Spykee robot</a>
 766 (with two belts, wifi, USB and Linux) and made it available from my
 767 web page.  Today I concluded that it should move to a site that is
 768 easier to use to cooperate with others, and moved it to github.  If
 769 you got a Spykee robot, you might want to check out
 770 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/libspykee-perl">the
 771 libspykee-perl github repository</a>.</p>
 772
 773       </div>
 774       <div class="tags">
 775
 776
 777         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
 778
 779
 780       </div>
 781     </div>
 782     <div class="padding"></div>
 783
 784     <div class="entry">
 785       <div class="title">
 786         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oslo_community_mesh_network___with_NUUG_and_Hackeriet_at_Hausmania.html">Oslo community mesh network - with NUUG and Hackeriet at Hausmania</a>
 787       </div>
 788       <div class="date">
 789         11th October 2013
 790       </div>
 791       <div class="body">
 792         <p>Wireless mesh networks are self organising and self healing
 793 networks that can be used to connect computers across small and large
 794 areas, depending on the radio technology used.  Normal wifi equipment
 795 can be used to create home made radio networks, and there are several
 796 successful examples like
 797 <a href="http://www.freifunk.net/">Freifunk</a> and
 798 <a href="http://www.awmn.net/">Athens Wireless Metropolitan Network</a>
 799 (see
 800 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_wireless_community_networks_by_region#Greece">wikipedia
 801 for a large list</a>) around the globe.  To give you an idea how it
 802 work, check out the nice overview of the Kiel Freifunk community which
 803 can be seen from their
 804 <a href="http://freifunk.in-kiel.de/ffmap/nodes.html">dynamically
 805 updated node graph and map</a>, where one can see how the mesh nodes
 806 automatically handle routing and recover from nodes disappearing.
 807 There is also a small community mesh network group in Oslo, Norway,
 808 and that is the main topic of this blog post.</p>
 809
 810 <p>I've wanted to check out mesh networks for a while now, and hoped
 811 to do it as part of my involvement with the <a
 812 href="http://www.nuug.no/">NUUG member organisation</a> community, and
 813 my recent involvement in
 814 <a href="https://wiki.debian.org/FreedomBox">the Freedombox project</a>
 815 finally lead me to give mesh networks some priority, as I suspect a
 816 Freedombox should use mesh networks to connect neighbours and family
 817 when possible, given that most communication between people are
 818 between those nearby (as shown for example by research on Facebook
 819 communication patterns).  It also allow people to communicate without
 820 any central hub to tap into for those that want to listen in on the
 821 private communication of citizens, which have become more and more
 822 important over the years.</p>
 823
 824 <p>So far I have only been able to find one group of people in Oslo
 825 working on community mesh networks, over at the hack space
 826 <a href="http://hackeriet.no/">Hackeriet</a> at Husmania.  They seem to
 827 have started with some Freifunk based effort using OLSR, called
 828 <a href="http://oslo.freifunk.net/index.php?title=Main_Page">the Oslo
 829 Freifunk project</a>, but that effort is now dead and the people
 830 behind it have moved on to a batman-adv based system called
 831 <a href="http://meshfx.org/trac">meshfx</a>.  Unfortunately the wiki
 832 site for the Oslo Freifunk project is no longer possible to update to
 833 reflect this fact, so the old project page can't be updated to point to
 834 the new project.  A while back, the people at Hackeriet invited people
 835 from the Freifunk community to Oslo to talk about mesh networks.  I
 836 came across this video where Hans Jørgen Lysglimt interview the
 837 speakers about this talk (from
 838 <a href="https://www.youtube.com/watch?v=N2Kd7CLkhSY">youtube</a>):</p>
 839
 840 <p><iframe width="420" height="315" src="https://www.youtube.com/embed/N2Kd7CLkhSY" frameborder="0" allowfullscreen></iframe></p>
 841
 842 <p>I mentioned OLSR and batman-adv, which are mesh routing protocols.
 843 There are heaps of different protocols, and I am still struggling to
 844 figure out which one would be "best" for some definitions of best, but
 845 given that the community mesh group in Oslo is so small, I believe it
 846 is best to hook up with the existing one instead of trying to create a
 847 completely different setup, and thus I have decided to focus on
 848 batman-adv for now.  It sure help me to  know that the very cool
 849 <a href="http://www.servalproject.org/">Serval project in Australia</a>
 850 is using batman-adv as their meshing technology when it create a self
 851 organizing and self healing telephony system for disaster areas and
 852 less industrialized communities.  Check out this cool video presenting
 853 that project (from
 854 <a href="https://www.youtube.com/watch?v=30qNfzJCQOA">youtube</a>):</p>
 855
 856 <p><iframe width="560" height="315" src="https://www.youtube.com/embed/30qNfzJCQOA" frameborder="0" allowfullscreen></iframe></p>
 857
 858 <p>According to the wikipedia page on
 859 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Wireless_mesh_network">Wireless
 860 mesh network</a> there are around 70 competing schemes for routing
 861 packets across mesh networks, and OLSR, B.A.T.M.A.N. and
 862 B.A.T.M.A.N. advanced are protocols used by several free software
 863 based community mesh networks.</p>
 864
 865 <p>The batman-adv protocol is a bit special, as it provide layer 2
 866 (as in ethernet ) routing, allowing ipv4 and ipv6 to work on the same
 867 network.  One way to think about it is that it provide a mesh based
 868 vlan you can bridge to or handle like any other vlan connected to your
 869 computer.  The required drivers are already in the Linux kernel at
 870 least since Debian Wheezy, and it is fairly easy to set up.  A
 871 <a href="http://www.open-mesh.org/projects/batman-adv/wiki/Quick-start-guide">good
 872 introduction</a> is available from the Open Mesh project.  These are
 873 the key settings needed to join the Oslo meshfx network:</p>
 874
 875 <p><table>
 876 <tr><th>Setting</th><th>Value</th></tr>
 877 <tr><td>Protocol / kernel module</td><td>batman-adv</td></tr>
 878 <tr><td>ESSID</td><td>meshfx@hackeriet</td></tr>
 879 <td>Channel / Frequency</td><td>11 / 2462</td></tr>
 880 <td>Cell ID</td><td>02:BA:00:00:00:01</td>
 881 </table></p>
 882
 883 <p>The reason for setting ad-hoc wifi Cell ID is to work around bugs
 884 in firmware used in wifi card and wifi drivers.  (See a nice post from
 885 VillageTelco about
 886 "<a href="http://tiebing.blogspot.no/2009/12/ad-hoc-cell-splitting-re-post-original.html">Information
 887 about cell-id splitting, stuck beacons, and failed IBSS merges!</a>
 888 for details.)  When these settings are activated and you have some
 889 other mesh node nearby, your computer will be connected to the mesh
 890 network and can communicate with any mesh node that is connected to
 891 any of the nodes in your network of nodes. :)</p>
 892
 893 <p>My initial plan was to reuse my old Linksys WRT54GL as a mesh node,
 894 but that seem to be very hard, as I have not been able to locate a
 895 firmware supporting batman-adv.  If anyone know how to use that old
 896 wifi access point with batman-adv these days, please let me know.</p>
 897
 898 <p>If you find this project interesting and want to join, please join
 899 us on IRC, either channel
 900 <a href="irc://irc.freenode.net/#oslohackerspace">#oslohackerspace</a>
 901 or <a href="irc://irc.freenode.net/#nuug">#nuug</a> on
 902 irc.freenode.net.</p>
 903
 904 <p>While investigating mesh networks in Oslo, I came across an old
 905 research paper from the university of Stavanger and Telenor Research
 906 and Innovation called
 907 <a href="http://folk.uio.no/paalee/publications/netrel-egeland-iswcs-2008.pdf">The
 908 reliability of wireless backhaul mesh networks</a> and elsewhere
 909 learned that Telenor have been experimenting with mesh networks at
 910 Grünerløkka in Oslo.  So mesh networks are also interesting for
 911 commercial companies, even though Telenor discovered that it was hard
 912 to figure out a good business plan for mesh networking and as far as I
 913 know have closed down the experiment.  Perhaps Telenor or others would
 914 be interested in a cooperation?</p>
 915
 916 <p><strong>Update 2013-10-12</strong>: I was just
 917 <a href="http://lists.alioth.debian.org/pipermail/freedombox-discuss/2013-October/005900.html">told
 918 by the Serval project developers</a> that they no longer use
 919 batman-adv (but are compatible with it), but their own crypto based
 920 mesh system.</p>
 921
 922       </div>
 923       <div class="tags">
 924
 925
 926         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 927
 928
 929       </div>
 930     </div>
 931     <div class="padding"></div>
 932
 933     <div class="entry">
 934       <div class="title">
 935         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/July_13th__Debian_Ubuntu_BSP_and_Skolelinux_Debian_Edu_developer_gathering_in_Oslo.html">July 13th: Debian/Ubuntu BSP and Skolelinux/Debian Edu developer gathering in Oslo</a>
 936       </div>
 937       <div class="date">
 938          9th July 2013
 939       </div>
 940       <div class="body">
 941         <p>The upcoming Saturday, 2013-07-13, we are organising a combined
 942 Debian Edu developer gathering and Debian and Ubuntu bug squashing
 943 party in Oslo.  It is organised by <a href="http://www.nuug.no/">the
 944 member assosiation NUUG</a> and
 945 <a href="http://www.skolelinux.org/">the Debian Edu / Skolelinux
 946 project</a> together with <a href="http://bitraf.no/">the hack space
 947 Bitraf</a>.</p>
 948
 949 <p>It starts 10:00 and continue until late evening.  Everyone is
 950 welcome, and there is no fee to participate.  There is on the other
 951 hand limited space, and only room for 30 people.  Please put your name
 952 on <a href="http://wiki.debian.org/BSP/2013/07/13/no/Oslo">the event
 953 wiki page</a> if you plan to join us.</p>
 954
 955       </div>
 956       <div class="tags">
 957
 958
 959         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 960
 961
 962       </div>
 963     </div>
 964     <div class="padding"></div>
 965
 966     <div class="entry">
 967       <div class="title">
 968         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html">Vårt konkurransebidrag til #apps4norge bruker @opnedata</a>
 969       </div>
 970       <div class="date">
 971          1st May 2013
 972       </div>
 973       <div class="body">
 974         <p>For noen uker siden, innen fristen 2013-04-15, leverte jeg og
 975 Morten Kjelkenes vårt bidrag til
 976 <a href="http://www.apps4norge.no/">DIFIs apps4norge-konkurranse</a>
 977 under lagnavnet <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s tannlegeteam.
 978 Vi leverte følgende i idé-kategorien:</p>
 979
 980 <blockquote>
 981
 982 <p><strong>Tittel: Stikk innom tannlegen</strong><p>
 983
 984 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg"><img width="70%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg"></a></p>
 985
 986 <p><strong>Beskrivelse:</strong><p>
 987
 988 <p><em>Idéen</em>
 989
 990 <p>Gjøre det enklere å finne en tannlege som er praktisk for deg, der
 991 pris og reisetid med kollektivt, til fots eller med bil er tatt med i
 992 beregningen, ved å oppgi hvor en bor og jobber, og få forslag til
 993 tannleger både i nærheten og på veien mellom disse stedene.</p>
 994
 995 <p>Brukeren oppgir hjemmeadresse og jobbadresse, og kanskje også
 996 barnehage. Så kan en også oppgi egen timelønn (for å beregne taps
 997 arbeidsfortjeneste) og om en reiser med kollektivt, til fots eller
 998 kjører bil. Så trykker en søk, og får opp en todelt side med kart og
 999 tekstliste. I kartdelen vises aktuelle tannleger (for eksempel maks
1000 7), og i tekstdelen er de samme tannlegene listet opp, med pris og
1001 reisetid for kollektivtransport, og pris pluss reisekostnad hvis en
1002 reiser med bil. En kan endre sorteringsrekkefølge for listen ved å
1003 trykke på aktuell kolonne, og velge om en skal sortere på pris,
1004 reisetid eller totalkostnad. Kun tannleger som tar imot nye kunder tas
1005 i utganspunktet med i listen. Når brukeren trykker med musa en
1006 tannlegemarkør på kartet kommer det en popup med detaljer om
1007 tannlegen, den samme informasjonen som finnes i listen under kartet,
1008 og lenke til mer informasjon om tannlegen.</p>
1009
1010 <p>For hvert enkelt tannlegekontor er det tilgjengelig en
1011 informasjonsside med adresse, hjemmesideurl, telefonnummer, lenke til
1012 side for å finne reisebeskrivelse, åpningstider, etc.</p>
1013
1014 <p><em>Nytteverdi for brukeren</em></p>
1015
1016 <ul>
1017 <li>sparer tid på tannlegebesøk</li>
1018 <li>kan utnytte normal reisevei mellom hjem/jobb/barnehage</li>
1019 <li>kan finne aktuell tannlege basert på flere kriterier</li>
1020 <li>sile bort tannleger som ikke tar imot flere kunder</li>
1021 <li>får kart som viser tannleger i nærheten, på tvers av kommunegrenser</li>
1022 </ul>
1023
1024 <p><em>Grad av innovasjon, nytenkning og kreativitet</em></p>
1025
1026 <p>Enkel tjeneste som fokuserer på det vi selv mener er relevant ved valg
1027 av tannlege.</p>
1028
1029 <p>Tjenestekonseptet kan også brukes til andre næringer, f.eks. lege,
1030 butikk, leiebiler, hvis en har aktuell datakilde å koble med.</p>
1031
1032 <p>Skulle gjerne hatt med vurdering av tannlegene tilgjengelig, slik
1033 at en kunne finne "flinke" tannleger basert på et eller annet
1034 kriterium.</p>
1035
1036 <p><em>Markedspotensiale - potensiale for å slå gjennom hos mange
1037 brukere</em></p>
1038
1039 <ul>
1040 <li>Alle som ønsker eller vurderer å skaffe seg ny tannlege, f.eks. nyinnflyttede og studenter</li>
1041 <li>Familier med en travel hverdag</li>
1042 </ul>
1043
1044 <p>Felles er at den gjør tannlegen lettere tilgjengelig for de som vil spare tid eller penger.</p>
1045
1046 <p><em>Samfunnsøkonomisk nytte - bidrar til å løse
1047 samfunnsutfordringer</em></p>
1048
1049 <p>Kutter tid brukt på tannlegebesøk, og penger frigjøres som kan brukes på andre områder. Oppfordrer til bedre bruk av kollektivtransport ved å gi tips om tannleger i nærheten av allerede brukt reisevei mellom hjemme og jobb når en reiser kollektivt.</p>
1050
1051 <p><em>X-faktor - “Det lille ekstra...”</em></p>
1052
1053 <p>Denne tjenesten gir det lille ekstra ved at den ikke slår opp
1054 avstand til tannlege fra et enkelt punkt men avstand fra en reisevei,
1055 slik at en får flere tannleger å velge imellom og kanskje kan spare
1056 enda mer tid og penger enn en ville gjort ved å sjekke kun de nærmest
1057 hjemme eller jobb.</p>
1058
1059 <p>Tjenesten gir informasjonen både som kart og som tekstlig oversikt, for å sikre at blinde og svaksynte kan få tilgang til informasjonen selv om de ikke får brukt kartvisningen.</p>
1060
1061 <p><em>Datasett brukt</em></p>
1062
1063 <ul>
1064
1065 <li><a href="http://www.hvakostertannlegen.no/">http://www.hvakostertannlegen.no/</a>
1066 (Ikke-publisert JSON-API), se f.eks. JSON-output fra
1067 <a href="http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder">http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder</a></li>
1068
1069 <li>Kartdata,
1070 <a href="http://www.openstreetmap.org/">http://www.openstreetmap.org/</a>
1071 <a href="http://mapit.nuug.no/">http://mapit.nuug.no/</a> (nabokommuner, postnummer)</li>
1072
1073 <li><a href="http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx">http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx</a>
1074 (reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet),
1075 <a href="http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata">http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata</a></li>
1076
1077 <li><a href="http://reiseregningen.no">http://reiseregningen.no</a>
1078 (data om statens satser for biltransport)</li>
1079
1080 <li>Kollektivtrafikkkart,
1081 <a href="http://öpnvkarte.de/?zoom=17&lat=59.91056&lon=10.75641&layers=BT">http://öpnvkarte.de/?zoom=17&lat=59.91056&lon=10.75641&layers=BT</a></li>
1082
1083 <li>Routing med OpenStreetmap-data,
1084 <a href="http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters">http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters</a></li>
1085
1086 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data, <a href="http://map.project-osrm.org/">http://map.project-osrm.org/</a></li>
1087 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss datakilde, <a href="http://dit.no/">http://dit.no/</a></li>
1088 </ul>
1089
1090 <p><strong>Åpne offentlige datasett brukt i applikasjonen:</strong></p>
1091
1092 <ul>
1093 <li>Reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet</li>
1094 </ul>
1095
1096 <p><strong>Øvrige datasett brukt i appen/tjenesten:</strong></p>
1097 <ul>
1098 <li>Fakta om tannleger, priser etc (upublisert JSON-API)</li>
1099 <li>Data om statens satser for biltransport</li>
1100 <li>Kartbilder, kartdata</li>
1101 <li>Kommunegrenser, nabokommuner, postnummer</li>
1102 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data</li>
1103 <li>Kollektivtrafikkkart</li>
1104 <li>Routing med OpenStreetmap-data</li>
1105 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss dataopphav</li>
1106 </ul>
1107
1108 <p><strong>Kategori: </strong></p>
1109 <ul>
1110 <li>Arbeid og velferd</li>
1111 <li>Forbruker</li>
1112 <li>Økonomi</li>
1113 </ul>
1114
1115 <p><strong>Geografi (dekningsområde for app): </strong></p>
1116
1117 <p>Hele landet</p>
1118
1119 </blockquote>
1120
1121 <p>Vinneren annonseres 2013-05-08 ved
1122 <a href="http://www.apps4norge.no/arrangement/2013-05-08-invitasjon-til-prisutdeling-apps4norge-8mai-2013">prisutdelingen
1123 hos DIFI 09:00 til 12:00</a>.  Konkurransen blir hard.  Det meldes at
1124 38 apper og 50 ideer er registrert som kandidater.  Jeg frykter at jeg
1125 ikke rekker innom selv, på grunn av jobb og forpliktelser på
1126 hjemmebanen.</p>
1127
1128       </div>
1129       <div class="tags">
1130
1131
1132         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1133
1134
1135       </div>
1136     </div>
1137     <div class="padding"></div>
1138
1139     <div class="entry">
1140       <div class="title">
1141         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html">Til frikanalens støttespillere - fra styret i Frikanalen</a>
1142       </div>
1143       <div class="date">
1144         13th March 2013
1145       </div>
1146       <div class="body">
1147         <p>Min venn Erik Vold har på vegne av styret i
1148 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> sendt ut
1149 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000054.html">følgende
1150 epost</a> til alle kanalens medlemmer og støttespillere, i et forsøk
1151 på å redde kanalen etter at kulturdepartementet kuttet all
1152 finansiering i fjor høst.  Jeg fikk meldingen som
1153 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-styremedlem, og mener den
1154 trenger et større publikum.  Jeg gjengir den derfor i sin helhet,
1155 inkludert lenken til budsjett og regnskapsutkast, etter
1156 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000061.html">avtale
1157 med Erik</a>.</p>
1158
1159 <p><blockquote>
1160 <p>Til Frikanalens støttespillere</p>
1161
1162 <p>Frivillighetens TV kanal har med minimal støtte avviklet daglige
1163 sendinger siden 2009 og til tross for at statsstøtten uteble i år, er
1164 vi nå i full gang med å utvikle et nytt TV system som foreningen selv
1165 vil eie. Departementet fikk dessverre ikke med seg at nettet vil
1166 berike TV sendingen fremfor å gjøre den overflødig. De har nå overlatt
1167 finansieringen av videre drift til frivilligheten og vi håper derfor
1168 på deres hjelp til å søke om midler. På kjøpet får dere langt flere
1169 muligheter til å nå ut med deres budskap og med utbyggingen av Hybrid
1170 TV (nett på TV) kan vi sammen motbevise departementets påstand.</p>
1171
1172 <p>Kostnaden med denne utviklingen er svært lav ettersom de fleste
1173 programmererne jobber gratis og alt er basert på åpen kildekode der
1174 man deler hverandres bidrag til kringkastingsorienterte systemer. I
1175 samarbeid med flere europeiske kanaler i EBU (SVT, BBC, NRK, ZDF, ARD,
1176 France Televisions etc) ønsker vi å bygge opp et nettverk for delt
1177 support og åpen kildekode der Frikanalen er den eneste sandkassen hvor
1178 ny teknologi kan testes på luft. Riks TV åpner for annonsering av
1179 nettinnhold relatert til det du ser på TV (streamevents i HbbTV)
1180 allerede i sommer. Med støtte fra Media Netwerk som drifter Frikanalen
1181 samt Sofia Digital som stiller med Hybrid TV server er vi & NRK sikret
1182 en sentral rolle i utprøvingen. Det vil da bli mulig og streame
1183 direkte til Riks TV sine nye mottakere (og nye IDTV'er) i HD samt at
1184 TV'n kan annonsere en link til deres organisasjonssider, med
1185 oppdaterte nyheter (RSS feeds), relaterte videoer etc., under
1186 avviklingen av deres innslag.</p>
1187
1188 <p>Vi tror sendingene på den nye nettstyrte TV-kanalen vil bli rikere enn
1189 på den kommersielle plattformen vi har vært på så langt. Brukerne vil
1190 nå få en tettere integrasjon med sosiale medier samt at innholdet
1191 etterhvert kommer ut på Hybrid TV og mobile enheter. Teknisk ansvarlig
1192 i Frikanalen, Erik Vold, er sentral i utviklingen av streamingdelen
1193 for tv.nrk.no (årets produkt i PC World) og erfaringen NRK har gjort
1194 på mobile enheter kan videreføres til oss. Det er heller ingen tvil om
1195 at Hybrid TV vil bli en suksess også i Norge. Erik sitter i Nordig som
1196 har vedtatt en felles standard for de nordiske kringkasterne basert på
1197 HbbTV.  Denne standarden bruker web-protokoller som gjør det like
1198 enkelt og billig å utvikle tjenester for Hybrid TV som å lage en
1199 nettside. Samtlige nye TV apparater solgt i Norden vil ha støtte for
1200 HbbTV og med det tror vi oppslutningen vil bli like stor som ellers i
1201 Europa (Tyskland og Frankrike tredoblet antall HbbTV-brukere i
1202 fjor). Vi forventer også mye d rahjelp fra disse foregangslandene. Vår
1203 utvikler Tore Sinding Bekkedal er i skriv ende stund på en HbbTV
1204 workshop med EBU-medlemmer hos IRT i München der han på vegne av NRK
1205 tester og utvikler ny stremingteknologi (MPEG- DASH) for
1206 mobile enheter og hybrid TV.</p>
1207
1208 <p>Frikanalen har forøvrig flyttet inn i nye kostnadsfrie lokaler på
1209 Chateau Neuf.  Med massiv hjelp fra frivillige får vi der en
1210 flerkameraregi i egnede lokaler. Dette åpner for debatter, konserter,
1211 events og mye spennende innhold i samarbeid med Student TV'ene.</p>
1212
1213 <p>Med hjelp fra NUUG har også streamingdelen av systemet fått plass på
1214 Uninett (Forskningsparken) og dermed er vi på Norges beste
1215 internettlinjer. Vi åpner med dette for live mottak fra samtlige
1216 medlemmer og på sikt kan vi tilby HD på hybrid TV og PC / MAC / mobil.</p>
1217
1218 <p>Avvikling på luft skjer allerede med egenutviklede løsninger i åpen
1219 kildekode (playout og live-koding). Det er også mulig å se første
1220 byggetrinn med programoversikt og videoer på nett, men foreløpig kun
1221 for nettleserne Opera, Chrome og Firefox:
1222 <a href="http://beta.frikanalen.tv/guide/">http://beta.frikanalen.tv/guide/</a>
1223 og
1224 <a href="http://beta.frikanalen.tv/video/">http://beta.frikanalen.tv/video/</a>. Kom
1225 gjerne med ønsker og tilbakemeldinger til vår hovedutvikler Benjamin
1226 Bruheim: grolgh (at) gmail.com</p>
1227
1228 <p>Med en tettere tilknytning til Akademia og NRK, er det god grunn til å
1229 tro at utviklingen vil skyte fart og at vi raskere kommer ut med
1230 dagsaktuelt innhold.</p>
1231
1232 <p>Vi sender i dag på Riks TV og Altibox, men ikke lenger på TV8. Det er
1233 viktig for våre brukere igjen å komme ut på Get og Canal Digital,
1234 dermed er det svært heldig at vi nå har formidlingsplikt på kabel. Til
1235 tross for at det tar noe tid å få nye avtaler på plass, med frivillig
1236 juridisk bistand, vil vi sannsynligvis komme bedre ut i andre enden
1237 også her.  Formidlingsplikten gjelder samtlige kabeldistribusjoner i
1238 Norge, ikke bare de regionene TV8 hadde avtale med.</p>
1239
1240 <p>Om alt dette skal se dagens lys er vi avhengig av en
1241 grunnfinansiering. Deres medlemsavgifter er i så måte et svært viktig
1242 bidrag som vi er veldig takknemlige for.  Vi ser oss likevel nødt til
1243 å be dere om å delta i arbeidet med å dekke de resterende
1244 driftskostnader. Frikanalen sin arbeidskapasitet er betydelig redusert
1245 etter at foreningen ikke lenger kunne finansiere en daglig leder, men
1246 allmøtet kan åpne for at flere bidrar til inntjening (Ekstraordinær
1247 generalforsamling foreslo å tillate sponsorplakater på sendeflaten og
1248 deler av disse inntektene kan tilfalle kanalen).  Håper alle
1249 medlemmene kan hjelpe oss med å skrive søknader og skaffe sponsorer,
1250 eller i det minste komme med gode forslag til inntjening. Det er ikke
1251 mye som skal til for å klare videre drift, kun 0,5 mill. pr år.</p>
1252
1253 <p>Med en støtte som tilsvarer en norsk kortfilm vil vi kunne redde
1254 sendearkivet for flere tusen videoer bygget opp av frivilligheten
1255 gjennom 5 år og vi dobler kapasiteten for å ta imot nye (De som
1256 leverer HD vil for øvrig kunne få HD på nett, mobil og hybrid TV).</p>
1257
1258 <p>Vi vil også kunne videreføre konsesjonen på Riks TV og realisere en
1259 formidlingsplikt på kabel som har en årlig verdi på ca. 5 millioner
1260 kroner (når over 2/3 av Norges befolkning).</p>
1261
1262 <p>Uten støtte står verdens eneste nasjonale nettstyrte åpne TV kanal i
1263 fare for å forsvinne. En konkursbegjæring vil gjøre at utstyrsparken
1264 går til advokatsalærer i behandling av boet og kreditorene vil ikke
1265 kunne få dekket sine krav. Det mener vi ikke bare er urett ovenfor
1266 långiverne, men det er urett mot alle de som har bidratt med å bygge
1267 opp frivillighetens eneste sendearkiv og ikke minst alle de som i dag
1268 jobber frivillig med å videreutvikle TV-systemet.</p>
1269
1270 <p>Håper dere i likhet med styret ser verdien i videre drift og kan melde
1271 tilbake innen årsmøtet (Kontaktinformasjon til styret og frivillige
1272 utviklere er i kopifeltet).</p>
1273
1274 <p>Vennligst fyll ut det blå feltet i regnearket under med det dere tror
1275 er mulig å få inn. Det dere skriver her er ikke bindende, men gir
1276 styret en indikasjon på om videre drift er mulig. Det blir tatt
1277 stilling til av generalforsamlingen medio mars. Setter derfor pris på
1278 om alle kan bidra med forslag til støtte eller antatte verdier fra
1279 søknad/spons innen det.</p>
1280
1281 <p>Forhåpentligvis når vi også ønsket budsjett på 1 mill. pr år. Med det
1282 kan vi nedbetale gjelden raskere og sørge for en bedre
1283 tilgjengelighet, samt raskere utvikling:</p>
1284
1285 <p><a href="https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0">https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0</a></p>
1286
1287 <p>Med vennlig hilsen
1288 <br>Styret i Frikanalen</p>
1289 </blockquote></p>
1290
1291 <p>Jeg håper noen av mine lesere med dette ser verdien av Frikanalen
1292 og melder seg inn for å sende sine videoer ut på TV til RiksTV og
1293 Altibox-seerne.  Det haster. Årsmøtet i foreningen Frikanalen skal
1294 straks avholdes, og innen den tid må en redningsplan være på plass.
1295 NUUG bidrar allerede litt ved å organisere utviklersamlinger og
1296 finansiere litt mat og drikke til de frivillige som stiller opp på
1297 dugnadsbasis for å utvikle den tekniske løsningen.  Det er ikke nok
1298 til å redde kanalen, men gir et lite steg i riktig retning.</p>
1299
1300 <p><strong>Update 2013-03-13 13:00</strong>: Epostlistelenkene
1301 fungerer ikke lenger, da epostarkivet nå ikke lenger er tilgjengelig
1302 for ikke-abonnenter.  Korrigerte teksten fra styret litt etter
1303 oppfordring fra Frikanalen-styret.</p>
1304
1305       </div>
1306       <div class="tags">
1307
1308
1309         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
1310
1311
1312       </div>
1313     </div>
1314     <div class="padding"></div>
1315
1316     <div class="entry">
1317       <div class="title">
1318         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen___Complete_TV_station_organised_using_the_web.html">Frikanalen - Complete TV station organised using the web</a>
1319       </div>
1320       <div class="date">
1321          3rd March 2013
1322       </div>
1323       <div class="body">
1324         <p>Do you want to set up your own TV station, schedule videos and
1325 broadcast them on the air?  Using free software?  With video on demand
1326 support using
1327 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and
1328 open standards</a>?  Included a web based video stream as well?  And
1329 administrate it all in your web browser from anywhere in the world?  A
1330 few years now the Norwegian public access TV-channel
1331 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> have been building a
1332 system to do just this.  The source code for the solution is licensed
1333 using the GNU LGPL, and
1334 <a href="http://github.com/Frikanalen">available from github</a>.</p>
1335
1336 <p>The idea is simple.  You upload a video file over the web, and
1337 attach meta information to the file.  You select a time slot in the
1338 program schedule, and when the time come it is played on the air and
1339 in the web stream.  It is also made available in a video on demand
1340 solution for anyone to see it also outside its scheduled time.  All
1341 you need to run a TV station - using your web browser.</p>
1342
1343 <p>There are several parts to this web based solution.  I'll mention
1344 the three most important ones.  The first part is the database of
1345 videos and the schedule.  This is written in Django and include a REST
1346 API.  The current database is SQLite, but the plan is to migrate it to
1347 PostgreSQL.  At the moment this system can be tested on
1348 <a href="http://beta.frikanalen.tv/">beta.frikanalen.tv</a>.  The
1349 second part is the video playout, taking the schedule information from
1350 the database and providing a video stream to broadcast.  This is done
1351 using <a href="http://www.casparcg.com/">CasparCG from SVT</a> and
1352 <a href="http://www.mltframework.org/">Media Lovin' Toolkit</a>.  Video
1353 signal distribution is handled using
1354 <a href="http://www.ob-encoder.com/">Open Broadcast Encoder</a>.  The
1355 third part is the converter, handling the transformation of uploaded
1356 video files to a format useful for broadcasting, streaming and video
1357 on demand.  It is still very much work in progress, so it is not yet
1358 decided what it will end up using.  Note that the source of the latter
1359 two parts are not yet pushed to github.  The lead author want to clean
1360 them up a bit more first.</p>
1361
1362 <p>The development is coordinated on the
1363 <a href="irc://irc.freenode.net/%23frikanalen">#frikanalen IRC
1364 channel</a> (irc.freenode.net), and discussed on
1365 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/frikanalen">the
1366 frikanalen mailing list</a>. The lead developer is Benjamin Bruheim
1367 (phed on IRC).  Anyone is welcome to participate in the
1368 development.</p>
1369
1370       </div>
1371       <div class="tags">
1372
1373
1374         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
1375
1376
1377       </div>
1378     </div>
1379     <div class="padding"></div>
1380
1381     <div class="entry">
1382       <div class="title">
1383         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html">Litt statistikk over offentlige anbud annonsert via Doffin siden 2008</a>
1384       </div>
1385       <div class="date">
1386         11th February 2013
1387       </div>
1388       <div class="body">
1389         <p>For et halvt år siden
1390 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">satte
1391 jeg opp et system for å lage en database</a> med informasjon om
1392 offentlige anbud fra <a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> ved
1393 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">hjelp av
1394 Scraperwiki</a>.  Nå er databasen så vidt jeg kan se komplett, med
1395 data helt tilbake til 2008.  Her er litt statistikk over
1396 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20publishdate)%20as%20publishmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishmonth%20order%20by%20publishmonth%20desc">antall
1397 anbud publisert hver måned</a>:</p>
1398
1399 <p><table border="1">
1400 <tr> <th>Publiseringsmåned</th> <th>Antall</th> </tr>
1401 <tr> <td>2013-01</td> <td>1015</td> </tr>
1402 <tr> <td>2012-12</td> <td>756</td> </tr>
1403 <tr> <td>2012-11</td> <td>979</td> </tr>
1404 <tr> <td>2012-10</td> <td>1093</td> </tr>
1405 <tr> <td>2012-09</td> <td>1023</td> </tr>
1406 <tr> <td>2012-08</td> <td>951</td> </tr>
1407 <tr> <td>2012-07</td> <td>1103</td> </tr>
1408 <tr> <td>2012-06</td> <td>1334</td> </tr>
1409 <tr> <td>2012-05</td> <td>1435</td> </tr>
1410 <tr> <td>2012-04</td> <td>1169</td> </tr>
1411 <tr> <td>2012-03</td> <td>1573</td> </tr>
1412 <tr> <td>2012-02</td> <td>1335</td> </tr>
1413 <tr> <td>2012-01</td> <td>1147</td> </tr>
1414 <tr> <td>2011-12</td> <td>1045</td> </tr>
1415 <tr> <td>2011-11</td> <td>1114</td> </tr>
1416 <tr> <td>2011-10</td> <td>1230</td> </tr>
1417 <tr> <td>2011-09</td> <td>1165</td> </tr>
1418 <tr> <td>2011-08</td> <td>966</td> </tr>
1419 <tr> <td>2011-07</td> <td>1148</td> </tr>
1420 <tr> <td>2011-06</td> <td>1410</td> </tr>
1421 <tr> <td>2011-05</td> <td>1536</td> </tr>
1422 <tr> <td>2011-04</td> <td>1350</td> </tr>
1423 <tr> <td>2011-03</td> <td>1574</td> </tr>
1424 <tr> <td>2011-02</td> <td>1370</td> </tr>
1425 <tr> <td>2011-01</td> <td>1049</td> </tr>
1426 <tr> <td>2010-12</td> <td>992</td> </tr>
1427 <tr> <td>2010-11</td> <td>1089</td> </tr>
1428 <tr> <td>2010-10</td> <td>1110</td> </tr>
1429 <tr> <td>2010-09</td> <td>1132</td> </tr>
1430 <tr> <td>2010-08</td> <td>883</td> </tr>
1431 <tr> <td>2010-07</td> <td>1126</td> </tr>
1432 <tr> <td>2010-06</td> <td>1440</td> </tr>
1433 <tr> <td>2010-05</td> <td>1236</td> </tr>
1434 <tr> <td>2010-04</td> <td>1249</td> </tr>
1435 <tr> <td>2010-03</td> <td>1556</td> </tr>
1436 <tr> <td>2010-02</td> <td>1256</td> </tr>
1437 <tr> <td>2010-01</td> <td>1140</td> </tr>
1438 <tr> <td>2009-12</td> <td>1013</td> </tr>
1439 <tr> <td>2009-11</td> <td>1220</td> </tr>
1440 <tr> <td>2009-10</td> <td>1320</td> </tr>
1441 <tr> <td>2009-09</td> <td>1294</td> </tr>
1442 <tr> <td>2009-08</td> <td>953</td> </tr>
1443 <tr> <td>2009-07</td> <td>1162</td> </tr>
1444 <tr> <td>2009-06</td> <td>1605</td> </tr>
1445 <tr> <td>2009-05</td> <td>1568</td> </tr>
1446 <tr> <td>2009-04</td> <td>1522</td> </tr>
1447 <tr> <td>2009-03</td> <td>1599</td> </tr>
1448 <tr> <td>2009-02</td> <td>1376</td> </tr>
1449 <tr> <td>2009-01</td> <td>1080</td> </tr>
1450 <tr> <td>2008-12</td> <td>1028</td> </tr>
1451 <tr> <td>2008-11</td> <td>949</td> </tr>
1452 <tr> <td>2008-10</td> <td>1047</td> </tr>
1453 <tr> <td>2008-09</td> <td>965</td> </tr>
1454 <tr> <td>2008-08</td> <td>725</td> </tr>
1455 <tr> <td>2008-07</td> <td>1015</td> </tr>
1456 <tr> <td>2008-06</td> <td>1304</td> </tr>
1457 <tr> <td>2008-05</td> <td>323</td> </tr>
1458 </table></p>
1459
1460 <p>Her er tilsvarende
1461 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y%22%2C%20publishdate)%20as%20publishyear%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishyear%20order%20by%20publishyear%20desc">tall
1462 per år</a>, som viser en liten nedgang i antall anbud:</p>
1463
1464 <table border="1">
1465 <tr> <th>Publiseringsår</th> <th>Antall</th> </tr>
1466 <tr> <td>2012</td> <td>13898</td> </tr>
1467 <tr> <td>2011</td> <td>14957</td> </tr>
1468 <tr> <td>2010</td> <td>14209</td> </tr>
1469 <tr> <td>2009</td> <td>15712</td> </tr>
1470 <tr> <td>2008</td> <td>7356</td> </tr>
1471 </table></p>
1472
1473 <p>Jeg droppet den ufullstendige måneden og året fra tabellen.  Se
1474 lenken for oppdaterte tall.</p>
1475
1476       </div>
1477       <div class="tags">
1478
1479
1480         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1481
1482
1483       </div>
1484     </div>
1485     <div class="padding"></div>
1486
1487     <div class="entry">
1488       <div class="title">
1489         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ledger___double_entry_accounting_using_text_based_storage_format.html">Ledger - double-entry accounting using text based storage format</a>
1490       </div>
1491       <div class="date">
1492         18th December 2012
1493       </div>
1494       <div class="body">
1495         <p>A few days ago I came across
1496 <a href="http://joeyh.name/blog/entry/hledger/">a blog post from Joey
1497 Hess</a> describing <a href="http://ledger-cli.org/">ledger</a> and
1498 hledger, a text based system for double-entry accounting.  I found it
1499 interesting, as I am involved with several organizations where
1500 accounting is an issue, and I have not really become too friendly with
1501 the different web based systems we use.  I find it hard to find what I
1502 look for in the menus and even harder try to get sensible data out of
1503 the systems.  Ledger seem different.  The accounting data is kept in
1504 text files that can be stored in a version control system, and there
1505
1506 are at least <a href="https://github.com/ledger/ledger/wiki/Ports">five
1507 different implementations</a> able to read the format.  An example
1508 entry look like this, and is simple enough that it will be trivial to
1509 generate entries based on CVS files fetched from the bank:</p>
1510
1511 <blockquote><pre>
1512 2004-05-27 Book Store
1513       Expenses:Books                 $20.00
1514       Liabilities:Visa
1515 </pre></blockquote>
1516
1517 <p>The concept seemed interesting enough for me to check it out and
1518 look for others using it.  I found blog posts from
1519 <a href="http://blog.spang.cc/posts/hledger_rocks_my_world/">Christine
1520 Spang</a>,
1521 <a href="http://bugsplat.info/2010-05-23-keeping-finances-with-ledger.html">Pete
1522 Keen</a>,
1523 <a href="http://blog.andrewcantino.com/blog/2010/11/06/command-line-accounting-with-ledger-and-reckon/">Andrew
1524 Cantino</a> and
1525 <a href="http://blog.iphoting.com/blog/2012/11/29/command-line-double-entry-accounting/">Ronald
1526 Ip</a> describing how they use it, as well as a post from
1527 <a href="https://groups.google.com/forum/?fromgroups=#!topic/ledger-cli/r0oWjwbQ9Bo">Bradley
1528 M. Kuhn</a> at the Software Freedom Conservancy.  All seemed like good
1529 recommendations fitting my need.</p>
1530
1531 <p>The <a href="http://packages.qa.debian.org/l/ledger.html">ledger</a>
1532 package is available in Debian Squeeze, while the
1533 <a href="http://packages.qa.debian.org/h/haskell-hledger.html">hledger</a>
1534 package only is available in Debian Sid.  As I use Squeeze, ledger
1535 seemed the best choice to get started.</p>
1536
1537 <p>To get some real data to test on, I wrote a
1538 <a href="http://www.nuug.no/tools/lodo2ledger">web scraper</a> for
1539 <a href="http://www.lodo.no/">LODO</a>, the accounting system used by
1540 the <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> association, and started to
1541 play with the data set.  I'm not really deeply into accounting, but I
1542 am able to get a simple balance and accounting status for example
1543 using the "<tt>ledger balance</tt>" command.  But I will have to
1544 gather more experience before I know if the ledger way is a good fit
1545 for the organisations I am involved in.</p>
1546
1547       </div>
1548       <div class="tags">
1549
1550
1551         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1552
1553
1554       </div>
1555     </div>
1556     <div class="padding"></div>
1557
1558     <div class="entry">
1559       <div class="title">
1560         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">59 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
1561       </div>
1562       <div class="date">
1563          5th November 2012
1564       </div>
1565       <div class="body">
1566         <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
1567
1568 <p>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
1569 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 59 kommuner
1570 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
1571 13,8 % (av 429 kommuner).  Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
1572 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
1573 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
1574 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
1575 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
1576 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
1577 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
1578 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
1579 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
1580 Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
1581 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
1582 wiki</a>.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p>
1583
1584 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
1585 brukere av FiksGataMi?  Se
1586 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
1587 tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p>
1588
1589 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra
1590 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.</p>
1591
1592       </div>
1593       <div class="tags">
1594
1595
1596         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1597
1598
1599       </div>
1600     </div>
1601     <div class="padding"></div>
1602
1603     <div class="entry">
1604       <div class="title">
1605         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html">Ode til Frikanalen...</a>
1606       </div>
1607       <div class="date">
1608          2nd November 2012
1609       </div>
1610       <div class="body">
1611         <p>I 2009 bidro vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> til at
1612 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> ble
1613 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">tilgjengelig
1614 i et fritt og åpent standardisert videoformat</a>.  Bakgrunnen var at
1615 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
1616 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
1617 Frikanalen for å støtte dette arbeidet.  Frikanalen er borger-TV, der
1618 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
1619 muskler.  Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
1620 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
1621 programvare for drift av TV-kanalen.  Dette utviklingsarbeidet pågår
1622 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
1623 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
1624 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
1625 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
1626 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
1627 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet.  Dagens
1628 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
1629 kutte kostnadene litt.  Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
1630 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
1631 kanalens begrensede midler.</p>
1632
1633 <p>Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
1634 til Frikanalen.  Mens det i
1635 <a href="http://www.regjeringen.no/pages/35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf">statsbudsjettet
1636 for 2012</a> sto følgende (side 55):</p>
1637
1638 <blockquote>
1639
1640 Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til
1641 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
1642 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
1643 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
1644 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
1645 i forbindelse med valg.
1646
1647 </blockquote>
1648
1649 <p>Så har kulturdepartementet
1650 <a href="http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-2012/Frikanalen">kuttet
1651 all støtte for 2013</a>:</p>
1652
1653 <blockquote>
1654
1655 <p>Statsbudsjettet 2013: Frikanalen</p>
1656 <p>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.</p>
1657
1658 <p>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
1659 2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
1660 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
1661 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.</p>
1662
1663 <p>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
1664 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
1665 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
1666 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.</p>
1667
1668 </blockquote>
1669
1670 <p>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
1671 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
1672 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
1673 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.</p>
1674
1675 <p>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
1676 innføringen av det digitale bakkenettet.  En oversikt over
1677 <a href="http://www.openchannel.no/stortinget.html">det Stortinget
1678 skrev</a> da finnes på nettsidene til åpen kanal.  Der het det blant
1679 annet om «åpne kanaler»:</p>
1680
1681 <blockquote>
1682
1683 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
1684 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
1685 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
1686 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
1687 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
1688 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
1689 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
1690 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
1691 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
1692 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
1693 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
1694 </blockquote>
1695
1696 <p>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
1697 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
1698 «<a href="http://voxpublica.no/2007/03/hvor-apen-blir-frikanalen/">Hvor
1699 åpen blir “Frikanalen”?</a>».  Begge tekstene er nyttig lesning for å
1700 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
1701 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.</p>
1702
1703       </div>
1704       <div class="tags">
1705
1706
1707         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1708
1709
1710       </div>
1711     </div>
1712     <div class="padding"></div>
1713
1714     <div class="entry">
1715       <div class="title">
1716         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html">12 years of outages - summarised by Stuart Kendrick</a>
1717       </div>
1718       <div class="date">
1719         26th October 2012
1720       </div>
1721       <div class="body">
1722         <p>I work at the <a href="http://www.uio.no/">University of Oslo</a>
1723 looking after the computers, mostly on the unix side, but in general
1724 all over the place.  I am also a member (and currently leader) of
1725 <a href="http://www.nuug.no/">the NUUG association</a>, which in turn
1726 make me a member of <a href="http://www.usenix.org/">USENIX</a>.  NUUG
1727 is an member organisation for us in Norway interested in free
1728 software, open standards and unix like operating systems, and USENIX
1729 is a US based member organisation with similar targets.  And thanks to
1730 these memberships, I get all issues of the great USENIX magazine
1731 <a href="https://www.usenix.org/publications/login">;login:</a> in the
1732 mail several times a year.  The magazine is great, and I read most of
1733 it every time.</p>
1734
1735 <p>In the last issue of the USENIX magazine ;login:, there is an
1736 article by <a href="http://www.skendric.com/">Stuart Kendrick</a> from
1737 Fred Hutchinson Cancer Research Center titled
1738 "<a href="https://www.usenix.org/publications/login/october-2012-volume-37-number-5/what-takes-us-down">What
1739 Takes Us Down</a>" (longer version also
1740 <a href="http://www.skendric.com/problem/incident-analysis/2012-06-30/What-Takes-Us-Down.pdf">available
1741 from his own site</a>), where he report what he found when he
1742 processed the outage reports (both planned and unplanned) from the
1743 last twelve years and classified them according to cause, time of day,
1744 etc etc.  The article is a good read to get some empirical data on
1745 what kind of problems affect a data centre, but what really inspired
1746 me was the kind of reporting they had put in place since 2000.<p>
1747
1748 <p>The centre set up a mailing list, and started to send fairly
1749 standardised messages to this list when a outage was planned or when
1750 it already occurred, to announce the plan and get feedback on the
1751 assumtions on scope and user impact.  Here is the two example from the
1752 article: First the unplanned outage:
1753
1754 <blockquote><pre>
1755 Subject:     Exchange 2003 Cluster Issues
1756 Severity:    Critical (Unplanned)
1757 Start:       Monday, May 7, 2012, 11:58
1758 End:         Monday, May 7, 2012, 12:38
1759 Duration:    40 minutes
1760 Scope:       Exchange 2003
1761 Description: The HTTPS service on the Exchange cluster crashed, triggering
1762              a cluster failover.
1763
1764 User Impact: During this period, all Exchange users were unable to
1765              access e-mail. Zimbra users were unaffected.
1766 Technician:  [xxx]
1767 </pre></blockquote>
1768
1769 Next the planned outage:
1770
1771 <blockquote><pre>
1772 Subject:     H Building Switch Upgrades
1773 Severity:    Major (Planned)
1774 Start:       Saturday, June 16, 2012, 06:00
1775 End:         Saturday, June 16, 2012, 16:00
1776 Duration:    10 hours
1777 Scope:       H2 Transport
1778 Description: Currently, Catalyst 4006s provide 10/100 Ethernet to end-
1779              stations. We will replace these with newer Catalyst
1780              4510s.
1781 User Impact: All users on H2 will be isolated from the network during
1782              this work. Afterward, they will have gigabit
1783              connectivity.
1784 Technician:  [xxx]
1785 </pre></blockquote>
1786
1787 <p>He notes in his article that the date formats and other fields have
1788 been a bit too free form to make it easy to automatically process them
1789 into a database for further analysis, and I would have used ISO 8601
1790 dates myself to make it easier to process (in other words I would ask
1791 people to write '2012-06-16 06:00 +0000' instead of the start time
1792 format listed above).  There are also other issues with the format
1793 that could be improved, read the article for the details.</p>
1794
1795 <p>I find the idea of standardising outage messages seem to be such a
1796 good idea that I would like to get it implemented here at the
1797 university too.  We do register
1798 <a href="http://www.uio.no/tjenester/it/aktuelt/planlagte-tjenesteavbrudd/">planned
1799 changes and outages in a calendar</a>, and report the to a mailing
1800 list, but we do not do so in a structured format and there is not a
1801 report to the same location for unplanned outages.  Perhaps something
1802 for other sites to consider too?</p>
1803
1804       </div>
1805       <div class="tags">
1806
1807
1808         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1809
1810
1811       </div>
1812     </div>
1813     <div class="padding"></div>
1814
1815     <div class="entry">
1816       <div class="title">
1817         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html">NUUGs spørreundersøkelse for 2012 endelig åpnet</a>
1818       </div>
1819       <div class="date">
1820         10th October 2012
1821       </div>
1822       <div class="body">
1823         <p>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
1824 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html">annonsert
1825 spørreundersøkelse</a> for medlemmer og likesinnede personer.  Siste
1826 undersøkelse var i 2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
1827 har endret seg siden da.</p>
1828
1829 <p>Alle kan delta.
1830 <a href="https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html">Skjemaet</a> har
1831 har 27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.</p>
1832
1833       </div>
1834       <div class="tags">
1835
1836
1837         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1838
1839
1840       </div>
1841     </div>
1842     <div class="padding"></div>
1843
1844     <div class="entry">
1845       <div class="title">
1846         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
1847       </div>
1848       <div class="date">
1849          1st October 2012
1850       </div>
1851       <div class="body">
1852         <p>Som jeg
1853 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
1854 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
1855 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
1856 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
1857 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
1858
1859 <p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
1860 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
1861 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
1862 på wikien</a>.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
1863 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
1864 dag.</p>
1865
1866       </div>
1867       <div class="tags">
1868
1869
1870         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1871
1872
1873       </div>
1874     </div>
1875     <div class="padding"></div>
1876
1877     <div class="entry">
1878       <div class="title">
1879         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a>
1880       </div>
1881       <div class="date">
1882         11th September 2012
1883       </div>
1884       <div class="body">
1885         <p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
1886 ute på høring, og
1887 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
1888 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
1889 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
1890 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
1891 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
1892 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
1893 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
1894 kan ha valg over Internet.</p>
1895
1896 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
1897 <a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
1898 om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
1899 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
1900 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
1901 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
1902
1903 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
1904 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
1905 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
1906
1907 <blockquote>
1908 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
1909 stemmegivning</strong></p>
1910
1911 <p>Petter Reinholdtsen
1912 <br>Leder i foreningen NUUG
1913 <br>2006-09-30</p>
1914
1915 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
1916 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
1917 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
1918 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
1919 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
1920
1921 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
1922 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
1923 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
1924 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
1925 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
1926
1927 <ul>
1928
1929 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
1930 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
1931 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
1932 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
1933 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
1934 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
1935 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
1936 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
1937
1938 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
1939 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
1940 gang.</li>
1941
1942 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
1943 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
1944 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
1945 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
1946 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
1947 måte.</li>
1948
1949 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
1950 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
1951
1952 </ul>
1953
1954 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
1955 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
1956
1957 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
1958 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
1959 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
1960 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
1961 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
1962 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
1963 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
1964 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
1965 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
1966 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
1967 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
1968 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
1969 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
1970 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
1971 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
1972 kontrolleres på nytt.</p>
1973
1974 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
1975 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
1976 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
1977 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
1978 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
1979 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
1980 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
1981 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
1982 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
1983 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
1984 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
1985 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
1986 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
1987 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
1988 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
1989 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
1990 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
1991 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
1992 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
1993 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
1994 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
1995 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
1996
1997 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
1998
1999 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
2000 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
2001 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
2002 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
2003 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
2004 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
2005 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
2006 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
2007 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
2008 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
2009 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
2010 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
2011
2012 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
2013 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
2014 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
2015 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
2016 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
2017
2018 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
2019
2020 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
2021 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
2022 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
2023 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
2024 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
2025 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
2026 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
2027 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
2028 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
2029 USA.</p>
2030
2031 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
2032 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
2033 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
2034 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
2035 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
2036 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
2037 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
2038 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
2039 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
2040 problemene.</p>
2041
2042 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
2043
2044 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
2045 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
2046 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
2047 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
2048 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
2049 fri programvare.</p>
2050
2051 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
2052 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
2053 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
2054 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
2055 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
2056 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
2057 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
2058 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
2059 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
2060 et fri programvaresystem.</p>
2061
2062 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
2063 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
2064 bør vurderes nøye.</p>
2065
2066 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
2067 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
2068 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
2069 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
2070 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
2071 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
2072 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
2073 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
2074 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
2075 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
2076 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
2077 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
2078 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
2079 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
2080 trafikk som den første ikke tar høyde for.
2081
2082 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
2083 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
2084 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
2085 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
2086 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
2087 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
2088
2089 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
2090 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
2091 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
2092 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
2093
2094 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
2095 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
2096 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
2097 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
2098 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
2099 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
2100 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
2101 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
2102 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
2103 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
2104 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
2105 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
2106 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
2107 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
2108
2109 <p><strong>Referanser</strong></p>
2110
2111 <ul>
2112
2113 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
2114 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
2115 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
2116 <a href="http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z">http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</a></li>
2117
2118 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
2119 fri programvare
2120 <a href="http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html">http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</a></li>
2121
2122 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
2123 <a href="http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm">http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</a></li>
2124
2125 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
2126 vha. elektroniske valgsystemer <a href="http://www.blackboxvoting.org/">http://www.blackboxvoting.org/</a></li>
2127
2128 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
2129 elektroniske valgsystemer må være
2130 etterprøvbare. <a href="http://www.verifiedvoting.org/">http://www.verifiedvoting.org/</a></li>
2131
2132 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
2133 elektronisk stemmegivingssystem
2134 <a href="http://bluescreen.sourceforge.net/">http://bluescreen.sourceforge.net/</a></li>
2135
2136 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
2137 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines">http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</a></li>
2138
2139 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
2140 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
2141 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
2142 <a href="http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv">http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</a></li>
2143
2144 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy Jr.
2145 <a href="http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen">http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</a></li>
2146
2147 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
2148 UiO. <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml</a>
2149 <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf</a>
2150 <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</a></li>
2151
2152 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
2153 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
2154 <a href="http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html">http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</a></li>
2155
2156 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group
2157 <a href="http://www.nuug.no/">http://www.nuug.no/</a></li>
2158
2159 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge
2160 <a href="http://www.efn.no/">http://www.efn.no/</a></li>
2161
2162 </ul>
2163 </blockquote>
2164
2165 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
2166 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
2167 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
2168 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
2169 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
2170 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
2171
2172       </div>
2173       <div class="tags">
2174
2175
2176         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
2177
2178
2179       </div>
2180     </div>
2181     <div class="padding"></div>
2182
2183     <div class="entry">
2184       <div class="title">
2185         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
2186       </div>
2187       <div class="date">
2188         25th July 2012
2189       </div>
2190       <div class="body">
2191         <p>DIFI har
2192 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
2193 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
2194 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
2195 OOXML.  I den anledning minnes jeg
2196 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
2197 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
2198 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
2199 frie og åpne standarder.</p>
2200
2201 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
2202 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
2203 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
2204 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
2205 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
2206 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
2207 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
2208 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
2209
2210 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
2211 kommentaren er oppdatert) i følge
2212 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
2213 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
2214 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
2215 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
2216 selv, men ser at
2217 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
2218 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
2219 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
2220 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
2221 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
2222 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
2223 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
2224 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
2225 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
2226
2227       </div>
2228       <div class="tags">
2229
2230
2231         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2232
2233
2234       </div>
2235     </div>
2236     <div class="padding"></div>
2237
2238     <div class="entry">
2239       <div class="title">
2240         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html">Free Culture in Norwegian - 5 chapters done, 74 percent left to do</a>
2241       </div>
2242       <div class="date">
2243         21st July 2012
2244       </div>
2245       <div class="body">
2246         <p>I reported earlier that I am working on
2247 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">a
2248 norwegian version</a> of the book
2249 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig.
2250 Progress is good, and yesterday I got a major contribution from Anders
2251 Hagen Jarmund completing chapter six.  The source files as well as a
2252 PDF and EPUB version of this book are available from
2253 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p>
2254
2255 <p>I am happy to report that the draft for the first two chapters
2256 (preface, introduction) is complete, and three other chapters are also
2257 completely translated.  This completes 26 percent of the number of
2258 strings (equivalent to paragraphs) in the book, and there is thus 74
2259 percent left to translate.  A graph of the progress is present at the
2260 bottom of the github project page.  There is still room for more
2261 contributors.  Get in touch or send github pull requests with fixes if
2262 you got time and are willing to help make this book make it to
2263 print. :)</p>
2264
2265 <p>The book translation framework could also be a good basis for other
2266 translations, if you want the book to be available in your
2267 language.</p>
2268
2269       </div>
2270       <div class="tags">
2271
2272
2273         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
2274
2275
2276       </div>
2277     </div>
2278     <div class="padding"></div>
2279
2280     <div class="entry">
2281       <div class="title">
2282         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Call_for_help_from_docbook_expert_to_tag_Free_Culture_by_Lawrence_Lessig.html">Call for help from docbook expert to tag Free Culture by Lawrence Lessig</a>
2283       </div>
2284       <div class="date">
2285         16th July 2012
2286       </div>
2287       <div class="body">
2288         <p>I am currently working on a
2289 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">project
2290 to translate</a> the book
2291 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig
2292 to Norwegian.  And the source we base our translation on is the
2293 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/DocBook">docbook</a> version, to
2294 allow us to use po4a and .po files to handle the translation, and for
2295 this to work well the docbook source document need to be properly
2296 tagged.  The source files of this project is available from
2297 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p>
2298
2299 <p>The problem is that the docbook source have flaws, and we have
2300 no-one involved in the project that is a docbook expert.  Is there a
2301 docbook expert somewhere that is interested in helping us create a
2302 well tagged docbook version of the book, and adjust our build process
2303 for the PDF, EPUB and HTML version of the book?  This will provide a
2304 well tagged English version (our source document), and make it a lot
2305 easier for us to create a good Norwegian version.  If you can and want
2306 to help, please get in touch with me or fork the github project and
2307 send pull requests with fixes. :)</p>
2308
2309       </div>
2310       <div class="tags">
2311
2312
2313         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
2314
2315
2316       </div>
2317     </div>
2318     <div class="padding"></div>
2319
2320     <div class="entry">
2321       <div class="title">
2322         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html">Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"</a>
2323       </div>
2324       <div class="date">
2325         15th July 2012
2326       </div>
2327       <div class="body">
2328         <p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
2329 «<a href="http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
2330 "free" as in "free speech", not as in "free beer"</a>».  Men det er
2331 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
2332 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
2333 programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
2334 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
2335 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
2336 med å oversette</a> <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>
2337 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
2338 oversettelse.</p>
2339
2340 <p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
2341 fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar".  Dermed blir
2342 oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
2343 "fri bar"».</p>
2344
2345 <p>Noen som har bedre forslag?</p>
2346
2347 <p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
2348 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
2349 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
2350 lille folder om temaet</a>.</p>
2351
2352       </div>
2353       <div class="tags">
2354
2355
2356         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2357
2358
2359       </div>
2360     </div>
2361     <div class="padding"></div>
2362
2363     <div class="entry">
2364       <div class="title">
2365         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</a>
2366       </div>
2367       <div class="date">
2368         11th July 2012
2369       </div>
2370       <div class="body">
2371         <p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
2372 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
2373 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
2374 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
2375 representanter fikk en norsk utgave av boken
2376 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av Lawrence Lessig
2377 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
2378 prioritere utvikling i
2379 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet i
2380 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
2381 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
2382 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
2383 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
2384 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
2385 i debatten.</p>
2386
2387 <p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
2388 trykking med en av de mange
2389 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
2390 forespørsel</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
2391 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
2392 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
2393 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
2394 <a href="http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
2395 Newth</a> og
2396 <a href="http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
2397 Andersen</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
2398 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
2399 <a href="http://www.lulu.com/">Lulu</a> er en grei leverandør av
2400 trykketjenester til prosjektet.</p>
2401
2402 <p>Jeg har satt opp
2403 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
2404 Github-prosjekt</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
2405 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
2406 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
2407 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
2408 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
2409 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
2410 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
2411 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
2412 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
2413 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
2414 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
2415 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
2416 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
2417 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
2418 gjennomføre oversettelsen.</p>
2419
2420 <p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
2421 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
2422 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
2423 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
2424 det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format),
2425 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
2426 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
2427 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
2428 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
2429 porto, som antagelig kommer på like mye.</p>
2430
2431 <p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
2432 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
2433 slik at du kan oppdatere direkte.</p>
2434
2435       </div>
2436       <div class="tags">
2437
2438
2439         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
2440
2441
2442       </div>
2443     </div>
2444     <div class="padding"></div>
2445
2446     <div class="entry">
2447       <div class="title">
2448         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html">Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</a>
2449       </div>
2450       <div class="date">
2451          5th July 2012
2452       </div>
2453       <div class="body">
2454         <p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
2455 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
2456 en samlet postjournal</a>, har jeg som tidligere nevnt
2457 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
2458 inn leveringstidspunkt</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
2459 til DIFIs <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
2460 Postjournal</a>.
2461 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen</a>
2462 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
2463 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14</p>
2464
2465 <table border="1">
2466 <tr> <th>agency</th> <th>dayfreq</th> <th>count(*)</th> <th>lastdelivery</th> </tr>
2467 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
2468 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
2469 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
2470 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
2471 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
2472 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
2473 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-06-22T00:00:00</td> </tr>
2474 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-07-05T00:00:00</td> </tr>
2475 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
2476 <tr> <td>Norsk Akkreditering</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
2477 </table>
2478
2479 <p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
2480 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
2481 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
2482 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
2483 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.</p>
2484
2485 <p><strong>Norges geologiske undersøkelse</strong></p>
2486
2487 <p><blockquote>
2488 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
2489 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200</p>
2490
2491 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
2492 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
2493 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
2494 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
2495
2496 <hr/>
2497
2498 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
2499 <br>Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200</p>
2500
2501 <p>Hei</p>
2502
2503 <p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
2504 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
2505 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
2506 vi til OEP 1 gang i uken.</p>
2507 </blockquote></p>
2508
2509 <p><strong>Medietilsynet</strong></p>
2510 <p><blockquote>
2511 <p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
2512 <br>Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200</p>
2513
2514 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
2515 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
2516 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
2517 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
2518 leveringfrekvens?</p>
2519
2520 <hr>
2521 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
2522 <br>Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000</p>
2523
2524 <p>Hei!</p>
2525
2526 <p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
2527 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
2528 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
2529 leveringsfrekvens.</p>
2530 </blockquote></p>
2531
2532 <p><strong>Kunnskapsdepartementet</strong></p>
2533 <p><blockquote>
2534 <p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
2535 <br>Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200</p>
2536
2537 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
2538 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
2539 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
2540 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
2541 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
2542
2543 <hr/>
2544
2545 <p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
2546 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200</p>
2547
2548 <p>Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
2549 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
2550 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
2551 gikk tapt.</p>
2552
2553 <p>[... kopi av opprinnelig epost ...]</p>
2554
2555 <hr/>
2556 <p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
2557 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000</p>
2558
2559 <p>Hei!</p>
2560
2561 <p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
2562 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
2563 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
2564 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
2565 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
2566 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
2567 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
2568 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
2569 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
2570 plass de manglende journalene.</p>
2571
2572 </blockquote></p>
2573
2574
2575 <p><strong>Norsk Akkreditering</strong></p>
2576 <p><blockquote>
2577 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
2578 <br>Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200</p>
2579
2580 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
2581 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
2582 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
2583 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
2584 fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
2585
2586 <hr/>
2587
2588 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
2589 <br>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200</p>
2590
2591 <p>Hei,</p>
2592
2593 <p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
2594 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.</p>
2595 </blockquote></p>
2596
2597 <p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet</strong></p>
2598 <p><blockquote>
2599 <p>Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
2600 <br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
2601
2602
2603 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
2604 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
2605 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
2606 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
2607 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
2608 leveringfrekvens?</p>
2609
2610 <hr>
2611
2612 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
2613 <br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
2614
2615 <p>Til: Petter Reinholdtsen</p>
2616
2617 <p>Det vises til din e-post av 3. juli 2012.</p>
2618
2619 <p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
2620 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
2621 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.</p>
2622
2623 <p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
2624 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
2625 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
2626 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
2627 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.</p>
2628
2629 <p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.</p>
2630 </blockquote></p>
2631
2632 <p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
2633 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
2634 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
2635 at det er interesse for leveringen til OEP.</p>
2636
2637       </div>
2638       <div class="tags">
2639
2640
2641         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2642
2643
2644       </div>
2645     </div>
2646     <div class="padding"></div>
2647
2648     <div class="entry">
2649       <div class="title">
2650         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
2651       </div>
2652       <div class="date">
2653          4th July 2012
2654       </div>
2655       <div class="body">
2656         I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
2657 spørmål om hvorfor <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>
2658 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
2659
2660 <p><blockquote>
2661 <p>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
2662 <br>From: Arve Lindboe &lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&gt;
2663 <br>To: Petter Reinholdtsen
2664 <br>CC: Arthur Garnes &lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&gt;,
2665    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
2666 <br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn</p>
2667
2668 <p>Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
2669 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
2670 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.</p>
2671
2672 <p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
2673 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
2674 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
2675 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
2676 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
2677 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
2678 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
2679 konsesjonen.</p>
2680
2681 <p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
2682 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
2683 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
2684 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.</p>
2685
2686 <p>Mvh</p>
2687
2688 <p>Arve Lindboe</p>
2689
2690 <p>rådgiver,
2691 <br>Medietilsynet</p>
2692 </blockquote></p>
2693
2694 <p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
2695 krypteringen av Frikanalen.</p>
2696
2697       </div>
2698       <div class="tags">
2699
2700
2701         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2702
2703
2704       </div>
2705     </div>
2706     <div class="padding"></div>
2707
2708     <div class="entry">
2709       <div class="title">
2710         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Can_Zimbra_be_told_to_send_autoreplies_to_the_From__address_.html">Can Zimbra be told to send autoreplies to the From: address?</a>
2711       </div>
2712       <div class="date">
2713          3rd July 2012
2714       </div>
2715       <div class="body">
2716         <p>In the NUUG <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>
2717 project (Norwegian version of
2718 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a> from
2719 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a>), we have discovered
2720 a problem with the municipalities using
2721 <a href="http://www.zimbra.com/">Zimbra</a>.  When FiksGataMi send a
2722 problem report to the government, the email From: address is set to
2723 the address of the person reporting the problem, while envelope sender
2724 is set to the FiksGataMi contact address.  The intention is to make
2725 sure the municipality send any replies to the person reporting the
2726 problem, while any email delivery problems are sent to us in NUUG.
2727 This work well in most cases, but not for Karmøy municipality using
2728 Zimbra.  Karmøy is using the vacation message function in Zimbra to
2729 send an automatic reply to report that the message has been received,
2730 and this message is sent to the envelope sender and not the address in
2731 the From: header.</p>
2732
2733 <p>This causes the automatic message from Karmøy to go to NUUGs
2734 request-tracker instance instead of to the person reporting the
2735 problem.  We can not really change the envelope sender address, as
2736 this would make it impossible for us to discover when there are
2737 problems with the MTAs receiving problem reports.  We have been in
2738 contact with the people at Karmøy municipality, and they are willing
2739 to adjust Zimbra if something can be changed there to get a better
2740 behaviour.</p>
2741
2742 <p>The default behaviour of Zimbra is as far as I can tell according
2743 to the specification in RFC 3834, which recommend that vacation
2744 messages are sent to the envelope sender and not to the From: address.
2745 But I wonder if it is possible to adjust or configure Zimbra to behave
2746 differently.  Anyone know?  Please let us know at
2747 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
2748 (at) nuug.no</a>.</p>
2749
2750       </div>
2751       <div class="tags">
2752
2753
2754         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2755
2756
2757       </div>
2758     </div>
2759     <div class="padding"></div>
2760
2761     <div class="entry">
2762       <div class="title">
2763         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
2764       </div>
2765       <div class="date">
2766          1st July 2012
2767       </div>
2768       <div class="body">
2769         <p><a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> er Norges
2770 landsdekkende <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
2771 kanal</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
2772 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
2773 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
2774 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
2775 til å lansere en
2776 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
2777 basert på åpne standarder</a> i tillegg til den originale løsningen
2778 som er basert på Silverlight.</p>
2779
2780 <p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
2781 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
2782 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
2783 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
2784 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
2785 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
2786 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
2787 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
2788 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
2789 langt.</p>
2790
2791 <p><blockquote>
2792
2793 <p>From: Petter Reinholdtsen
2794 <br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
2795 <br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
2796 <br>Cc: post (at) frikanalen.no
2797 <br>Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200</p>
2798
2799 <p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
2800 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
2801 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
2802 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
2803 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
2804 gratis.</p>
2805
2806 <p>I Stortingsmelding 39 2007 står det:</p>
2807
2808 <p><blockquote>
2809   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
2810   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
2811   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
2812   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
2813   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
2814   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
2815   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
2816   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
2817   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
2818   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
2819   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
2820   vil gjelde fram til midten av 2010.
2821 </blockquote></p>
2822
2823 <p>Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
2824 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
2825 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
2826 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
2827 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?</p>
2828
2829 <p>--
2830 <br>Vennlig hilsen
2831 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2832 </blockquote></p>
2833
2834 <p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
2835 men har fått to svar fra RiksTV.</p>
2836
2837 <p><blockquote>
2838 <p>From: post (at) rikstv.no
2839 <br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
2840 <br>To: Petter Reinholdtsen
2841 <br>Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200</p>
2842
2843 <p>Takk for din henvendelse</p>
2844
2845 <p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
2846 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
2847 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
2848 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</a>
2849
2850 <p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
2851 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
2852 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
2853 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.</p>
2854
2855 <p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
2856 <a href="https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</a></p>
2857
2858 <p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no </p>
2859
2860 <p>Ha en fin dag.</p>
2861
2862 <p>Med vennlig hilsen
2863 <br>Thomas Eikeland
2864 <br>RiksTV AS
2865 <br>Kundeservice
2866 <br>Telefonnummer: 09595
2867 <br>www.rikstv.no</p>
2868 </blockquote></p>
2869
2870 <p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
2871 fulgte opp med en ny epost:</p>
2872
2873 <p><blockquote>
2874 <p>From: Petter Reinholdtsen
2875 <br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
2876 <br>To: post (at) rikstv.no
2877 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200</p>
2878
2879 <p>[Thomas Eikeland]
2880 <br>&gt; Takk for din henvendelse</p>
2881
2882 <p>Takk for svaret.</p>
2883
2884 <p>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
2885 <br>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
2886 <br>&gt; i sin helhet på denne lenken:
2887 <br>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
2888 <br>&gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</p>
2889
2890 <p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
2891 over.  Er den erstattet med en ny avtale?</p>
2892
2893 <ul>
2894
2895 <li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
2896    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
2897    kryptert som gikk ut i 2010?</li>
2898
2899 </ul>
2900
2901 <p>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
2902 <br>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
2903 <br>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
2904 <br>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
2905 <br>&gt;
2906 <br>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
2907 <br>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</p>
2908
2909 <p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
2910 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
2911 etter 2010.</p>
2912
2913 <p>--
2914 <br>Vennlig hilsen
2915 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2916 </blockquote></p>
2917
2918 <p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.</p>
2919
2920 <p><blockquote>
2921 <p>From: Arthur Garnes
2922 <br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
2923 <br>To: Petter Reinholdtsen
2924 <br>Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200</p>
2925
2926 <p>Hei,</p>
2927
2928 <p>Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
2929 henvendelse har tatt noe tid å besvare.</p>
2930
2931 <p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
2932 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
2933 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
2934 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
2935 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
2936 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
2937 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
2938 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
2939 kostnadene.</p>
2940
2941 <p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
2942 kontakt.</p>
2943
2944 <p>Med vennlig hilsen
2945 <br>Arthur Garnes
2946 <br>Product Manager</p>
2947
2948 <p>Mobil:     +47 98234224
2949 <p>E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
2950 <br>RiksTV AS
2951 <br>Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
2952 <br>Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo</p>
2953
2954 <p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv</p>
2955
2956 <p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
2957 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
2958 it contains is confidential and intended only for the right
2959 addressee.</p>
2960 </blockquote></p>
2961
2962 <p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
2963 opp.</p>
2964
2965       </div>
2966       <div class="tags">
2967
2968
2969         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2970
2971
2972       </div>
2973     </div>
2974     <div class="padding"></div>
2975
2976     <div class="entry">
2977       <div class="title">
2978         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
2979       </div>
2980       <div class="date">
2981         29th June 2012
2982       </div>
2983       <div class="body">
2984         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
2985 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
2986 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
2987 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
2988 for hele teksten.</p>
2989
2990 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
2991
2992 <p><blockquote>
2993 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
2994
2995 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
2996 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
2997 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
2998 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
2999 hele offentlig sektor i
3000 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
3001 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
3002 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
3003 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
3004 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
3005 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
3006
3007 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
3008 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
3009 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
3010 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
3011 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
3012 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
3013 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
3014 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
3015 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
3016 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
3017 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
3018 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
3019 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
3020 best.</p>
3021
3022 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
3023 § 4 nr. 2 første ledd</p>
3024
3025 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
3026 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
3027 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
3028 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
3029 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
3030 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
3031 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
3032 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
3033 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
3034 </blockquote></p>
3035
3036 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
3037 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
3038 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
3039 høringsuttalelser til høringen.</p>
3040
3041 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
3042 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
3043 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
3044 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
3045
3046
3047       </div>
3048       <div class="tags">
3049
3050
3051         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3052
3053
3054       </div>
3055     </div>
3056     <div class="padding"></div>
3057
3058     <div class="entry">
3059       <div class="title">
3060         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</a>
3061       </div>
3062       <div class="date">
3063         27th June 2012
3064       </div>
3065       <div class="body">
3066         <p>Den norske
3067 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven</a>
3068 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
3069 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
3070 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
3071 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
3072 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
3073 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
3074 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
3075 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
3076 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
3077 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
3078 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
3079 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
3080 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
3081 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
3082 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
3083 forespørsel.</p>
3084
3085 <p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
3086 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
3087 bedre.  Det finnes en <a href="http://www.oep.no/">felles portal for
3088 postjournaler</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
3089 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
3090 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
3091 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
3092 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
3093 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
3094 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
3095 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
3096 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
3097 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
3098 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
3099 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
3100 stor grad ikke skjer.</p>
3101
3102 <p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
3103 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
3104 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
3105 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
3106 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
3107 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
3108 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
3109 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
3110 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
3111 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
3112 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
3113 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
3114 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
3115 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
3116 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
3117 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
3118 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
3119 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
3120 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.</p>
3121
3122 <p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
3123 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
3124 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
3125 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
3126 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
3127 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
3128 mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
3129 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.</p>
3130
3131 <p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
3132 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
3133 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
3134 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
3135 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
3136 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
3137 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
3138 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
3139 trengs det programører. :)</p>
3140
3141 <p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
3142 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
3143 <a href="http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no</a>, et
3144 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
3145 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p>
3146
3147       </div>
3148       <div class="tags">
3149
3150
3151         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
3152
3153
3154       </div>
3155     </div>
3156     <div class="padding"></div>
3157
3158     <div class="entry">
3159       <div class="title">
3160         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">SQL-database med anbud publisert på Doffin</a>
3161       </div>
3162       <div class="date">
3163         15th June 2012
3164       </div>
3165       <div class="body">
3166         <p><a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> er det offentlige Norges
3167 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
3168 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
3169 på det har jeg som et <a href="htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt</a>
3170 laget en <a href="http://scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>-skraper som
3171 lager en
3172 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
3173 med nøkkelinformasjonen fra Doffin</a>, slik at det er mulig å søke og
3174 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
3175 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
3176 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
3177 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
3178 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
3179 må bestilles fra hver enkelt utlyser.</p>
3180
3181 <p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
3182 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
3183 <a href="http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
3184 Doffin</a> følgende:</p>
3185
3186 <p><blockquote>
3187
3188 <p>Opphavsrett mv</p>
3189
3190 <p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
3191 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
3192 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
3193 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
3194 kan benytte det til de formål de måtte ønske.</p>
3195
3196 </blockquote></p>
3197
3198 <p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
3199 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
3200 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
3201 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
3202 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
3203 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
3204 informasjonen allerede er publisert.</p>
3205
3206       </div>
3207       <div class="tags">
3208
3209
3210         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
3211
3212
3213       </div>
3214     </div>
3215     <div class="padding"></div>
3216
3217     <div class="entry">
3218       <div class="title">
3219         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html">Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</a>
3220       </div>
3221       <div class="date">
3222         10th June 2012
3223       </div>
3224       <div class="body">
3225         <p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
3226 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
3227 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
3228 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
3229 <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
3230 (OEP)</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
3231 etater.</p>
3232
3233 <p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
3234 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
3235 opp</a> ved hjelp av
3236 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
3237 Scraperwiki-database</a>.  Merk at denne Scraperwikien har
3238 ytelsesproblemer pga. mengden data. </p>
3239
3240 <p><table border="1">
3241 <tr><th>Måned</th><th>Antall</th></tr>
3242 <tr><td>2011-07</td><td>164355</td></tr>
3243 <tr><td>2011-08</td><td>153662</td></tr>
3244 <tr><td>2011-09</td><td>173134</td></tr>
3245 <tr><td>2011-10</td><td>170665</td></tr>
3246 <tr><td>2011-11</td><td>198409</td></tr>
3247 <tr><td>2011-12</td><td>175908</td></tr>
3248 <tr><td>2012-01</td><td>206875</td></tr>
3249 <tr><td>2012-02</td><td>202862</td></tr>
3250 <tr><td>2012-03</td><td>204225</td></tr>
3251 <tr><td>2012-04</td><td>207931</td></tr>
3252 <tr><td>2012-05</td><td>223754</td></tr>
3253 </table></p>
3254
3255 <p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
3256 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
3257 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
3258 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
3259 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
3260 beregnes</a>.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
3261 dag beregnet fra
3262 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
3263 Scraperwiki-database</a>:</p>
3264
3265 <p><table border="1">
3266
3267 <tr> <th>Etat</th> <th>Frekvens</th> <th>Leveringer</th> </tr>
3268 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
3269 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
3270 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
3271 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
3272 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
3273 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
3274 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
3275 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
3276 <tr> <td>Utlendingsnemnda</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
3277 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
3278 <tr> <td>Skattedirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
3279 <tr> <td>Statens innkrevingssentral</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
3280 <tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
3281 <tr> <td>Kunst i offentlige rom</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
3282
3283 </table></p>
3284
3285 <p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
3286 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
3287 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
3288 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.</p>
3289
3290 <p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
3291 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
3292 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
3293 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.</p>
3294
3295       </div>
3296       <div class="tags">
3297
3298
3299         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
3300
3301
3302       </div>
3303     </div>
3304     <div class="padding"></div>
3305
3306     <div class="entry">
3307       <div class="title">
3308         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html">Web service to look up HP and Dell computer hardware support status</a>
3309       </div>
3310       <div class="date">
3311          6th June 2012
3312       </div>
3313       <div class="body">
3314         <p>A few days ago
3315 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html">I
3316 reported how to get</a> the support status out of Dell using an
3317 unofficial and undocumented SOAP API, which I since have found out was
3318 <a href="http://lists.us.dell.com/pipermail/linux-poweredge/2012-February/045959.html">discovered
3319 by Daniel De Marco in february</a>.  Combined with my web scraping
3320 code for HP, Dell and IBM
3321 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">from
3322 2009</a>, I got inspired and wrote
3323 <a href="https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/">a
3324 web service</a> based on Scraperwiki to make it easy to look up the
3325 support status and get a machine readable result back.</p>
3326
3327 <p>This is what it look like at the moment when asking for the JSON
3328 output:
3329
3330 <blockquote><pre>
3331 % GET <a href="https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&vendor=Dell&servicetag=2v1xwn1">https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&vendor=Dell&servicetag=2v1xwn1</a>
3332 supportstatus({"servicetag": "2v1xwn1", "warrantyend": "2013-11-24", "shipped": "2010-11-24", "scrapestamputc": "2012-06-06T20:26:56.965847", "scrapedurl": "http://143.166.84.118/services/assetservice.asmx?WSDL", "vendor": "Dell", "productid": ""})
3333 %
3334 </pre></blockquote>
3335
3336 <p>It currently support Dell and HP, and I am hoping for help to add
3337 support for other vendors.  The python source is available on
3338 Scraperwiki and I welcome help with adding more features.</p>
3339
3340       </div>
3341       <div class="tags">
3342
3343
3344         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3345
3346
3347       </div>
3348     </div>
3349     <div class="padding"></div>
3350
3351     <div class="entry">
3352       <div class="title">
3353         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html">SOAP based webservice from Dell to check server support status</a>
3354       </div>
3355       <div class="date">
3356          1st June 2012
3357       </div>
3358       <div class="body">
3359         <p>A few years ago I wrote
3360 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">how
3361 to extract support status</a> for your Dell and HP servers.  Recently
3362 I have learned from colleges here at the
3363 <a href="http://www.uio.no/">University of Oslo</a> that Dell have
3364 made this even easier, by providing a SOAP based web service.  Given
3365 the service tag, one can now query the Dell servers and get machine
3366 readable information about the support status.  This perl code
3367 demonstrate how to do it:</p>
3368
3369 <p><pre>
3370 use strict;
3371 use warnings;
3372 use SOAP::Lite;
3373 use Data::Dumper;
3374 my $GUID = '11111111-1111-1111-1111-111111111111';
3375 my $App = 'test';
3376 my $servicetag = $ARGV[0] or die "Please supply a servicetag. $!\n";
3377 my ($deal, $latest, @dates);
3378 my $s = SOAP::Lite
3379     -> uri('http://support.dell.com/WebServices/')
3380     -> on_action( sub { join '', @_ } )
3381     -> proxy('http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx')
3382     ;
3383 my $a = $s->GetAssetInformation(
3384     SOAP::Data->name('guid')->value($GUID)->type(''),
3385     SOAP::Data->name('applicationName')->value($App)->type(''),
3386     SOAP::Data->name('serviceTags')->value($servicetag)->type(''),
3387 );
3388 print Dumper($a -> result) ;
3389 </pre></p>
3390
3391 <p>The output can look like this:</p>
3392
3393 <p><pre>
3394 $VAR1 = {
3395           'Asset' => {
3396                      'Entitlements' => {
3397                                        'EntitlementData' => [
3398                                                             {
3399                                                               'EntitlementType' => 'Expired',
3400                                                               'EndDate' => '2009-07-29T00:00:00',
3401                                                               'Provider' => '',
3402                                                               'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
3403                                                               'DaysLeft' => '0'
3404                                                             },
3405                                                             {
3406                                                               'EntitlementType' => 'Expired',
3407                                                               'EndDate' => '2009-07-29T00:00:00',
3408                                                               'Provider' => '',
3409                                                               'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
3410                                                               'DaysLeft' => '0'
3411                                                             },
3412                                                             {
3413                                                               'EntitlementType' => 'Expired',
3414                                                               'EndDate' => '2007-07-29T00:00:00',
3415                                                               'Provider' => '',
3416                                                               'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
3417                                                               'DaysLeft' => '0'
3418                                                             }
3419                                                           ]
3420                                      },
3421                      'AssetHeaderData' => {
3422                                           'SystemModel' => 'GX620',
3423                                           'ServiceTag' => '8DSGD2J',
3424                                           'SystemShipDate' => '2006-07-29T19:00:00-05:00',
3425                                           'Buid' => '2323',
3426                                           'Region' => 'Europe',
3427                                           'SystemID' => 'PLX_GX620',
3428                                           'SystemType' => 'OptiPlex'
3429                                         }
3430                    }
3431         };
3432 </pre></p>
3433
3434 <p>I have not been able to find any documentation from Dell about this
3435 service outside the
3436 <a href="http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx?op=GetAssetInformation">inline
3437 documentation</a>, and according to
3438 <a href="http://iboyd.net/index.php/2012/02/14/updated-dell-warranty-information-script/">one
3439 comment</a> it can have stability issues, but it is a lot better than
3440 scraping HTML pages. :)</p>
3441
3442 <p>Wonder if HP and other server vendors have a similar service.  If
3443 you know of one, drop me an email. :)</p>
3444
3445       </div>
3446       <div class="tags">
3447
3448
3449         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3450
3451
3452       </div>
3453     </div>
3454     <div class="padding"></div>
3455
3456     <div class="entry">
3457       <div class="title">
3458         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html">The cost of ODF and OOXML</a>
3459       </div>
3460       <div class="date">
3461         26th May 2012
3462       </div>
3463       <div class="body">
3464         <p>I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
3465 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
3466 government.  I just sent him an email to let him know that his
3467 assumption are most likely wrong.  Sharing it here in case some of my
3468 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.</p>
3469
3470 <p><blockquote> <p>Hi.  I just noted your
3471 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm</a>
3472 comment:</p>
3473
3474 <p><blockquote>"They're all in Danish, not unreasonably, but even
3475 with the help of Google Translate I can't find any figures about the
3476 savings of "moving to a flexible two standard" as claimed by the
3477 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let's take
3478 it, and the £500 million figure for the UK, on trust."
3479 </blockquote></p>
3480
3481 <p>I can tell you that the Danish reports are inflated.  I believe it is
3482 the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
3483 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
3484 at the content.  In short, the reason it is claimed that using ODF
3485 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
3486 existing document need to be converted from one of the MS Office
3487 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
3488 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
3489 10 minutes of work time for both the sender and the receiver.  In
3490 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
3491 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
3492 would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
3493 of wasted effort.</p>
3494
3495 <p>Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
3496 transfer the original files from MS Office instead of spending 10
3497 minutes converting to ODF. :)</p>
3498
3499 <p>See
3500 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php">http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php</a>
3501 and
3502 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12.php">http://hannemyr.com/no/ms12.php</a>
3503 for background information.  Norwegian only, sorry. :)</p>
3504 </blockquote></p>
3505
3506       </div>
3507       <div class="tags">
3508
3509
3510         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3511
3512
3513       </div>
3514     </div>
3515     <div class="padding"></div>
3516
3517     <div class="entry">
3518       <div class="title">
3519         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
3520       </div>
3521       <div class="date">
3522         21st May 2012
3523       </div>
3524       <div class="body">
3525         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
3526 standardkatalog v3.1 blitt
3527 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
3528 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
3529 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
3530 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
3531 er
3532 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
3533 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
3534 med sin blinde kone blant annet
3535 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
3536 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
3537
3538 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
3539 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
3540 grunnlag:</p>
3541
3542 <p><blockquote>
3543 <p>Bruk av fri programvare
3544
3545 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
3546 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
3547 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
3548 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
3549 universelt utformet."</p>
3550
3551 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
3552 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
3553 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
3554 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
3555 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
3556 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
3557
3558 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
3559 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
3560 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
3561 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
3562 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
3563 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
3564 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
3565 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
3566 programvareleverandør/produsent.</p>
3567
3568 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
3569 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
3570 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
3571
3572 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
3573 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
3574 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
3575 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
3576 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
3577 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
3578 hjelpemiddelprogramvare.</p>
3579
3580 </blockquote></p>
3581
3582 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
3583 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
3584 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
3585 fungerer fint også for blinde.</p>
3586
3587 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
3588 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
3589 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
3590 utmerket for blinde.</p>
3591
3592       </div>
3593       <div class="tags">
3594
3595
3596         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3597
3598
3599       </div>
3600     </div>
3601     <div class="padding"></div>
3602
3603     <div class="entry">
3604       <div class="title">
3605         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a>
3606       </div>
3607       <div class="date">
3608         15th May 2012
3609       </div>
3610       <div class="body">
3611         <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
3612 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
3613 nedkjempes av Linux og Windows</a>.  For meg er påstanden meningsløs,
3614 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
3615 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
3616 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
3617 "<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
3618 = uinteressant"</a>.</p>
3619
3620 <p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
3621 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
3622 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
3623 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
3624 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
3625
3626 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
3627 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
3628 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
3629 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
3630 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
3631 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
3632 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
3633 har i dag fokus på Linux.</p>
3634
3635       </div>
3636       <div class="tags">
3637
3638
3639         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3640
3641
3642       </div>
3643     </div>
3644     <div class="padding"></div>
3645
3646     <div class="entry">
3647       <div class="title">
3648         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
3649       </div>
3650       <div class="date">
3651         27th April 2012
3652       </div>
3653       <div class="body">
3654         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
3655 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
3656 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
3657 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
3658 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
3659 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
3660 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
3661 sider med innspill</a>.</p>
3662
3663       </div>
3664       <div class="tags">
3665
3666
3667         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3668
3669
3670       </div>
3671     </div>
3672     <div class="padding"></div>
3673
3674     <div class="entry">
3675       <div class="title">
3676         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html">Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</a>
3677       </div>
3678       <div class="date">
3679         22nd April 2012
3680       </div>
3681       <div class="body">
3682         <p>I
3683 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
3684 i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
3685 som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a>
3686 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
3687 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a>
3688 som arbeidet mot et lignende mål.</p>
3689
3690 <p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
3691 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
3692 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
3693 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
3694 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
3695 tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
3696 git</a>.</p>
3697
3698 <p>På
3699 <a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer
3700 NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en
3701 test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
3702 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
3703 til å ta en sniktitt.</p>
3704
3705       </div>
3706       <div class="tags">
3707
3708
3709         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
3710
3711
3712       </div>
3713     </div>
3714     <div class="padding"></div>
3715
3716     <div class="entry">
3717       <div class="title">
3718         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html">RAND terms - non-reasonable and discriminatory</a>
3719       </div>
3720       <div class="date">
3721         19th April 2012
3722       </div>
3723       <div class="body">
3724         <p>Here in Norway, the
3725 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=339"> Ministry of
3726 Government Administration, Reform and Church Affairs</a> is behind
3727 a <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">directory of
3728 standards</a> that are recommended or mandatory for use by the
3729 government.  When the directory was created, the people behind it made
3730 an effort to ensure that everyone would be able to implement the
3731 standards and compete on equal terms to supply software and solutions
3732 to the government.  Free software and non-free software could compete
3733 on the same level.</p>
3734
3735 <p>But recently, some standards with RAND
3736 (<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing">Reasonable
3737 And Non-Discriminatory</a>) terms have made their way into the
3738 directory.  And while this might not sound too bad, the fact is that
3739 standard specifications with RAND terms often block free software from
3740 implementing them.  The reasonable part of RAND mean that the cost per
3741 user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone
3742 willing to pay will get a license.  Both sound great in theory.  In
3743 practice, to get such license one need to be able to count users, and
3744 be able to pay a small amount of money per unit or user.  By
3745 definition, users of free software do not need to register their use.
3746 So counting users or units is not possible for free software projects.
3747 And given that people will use the software without handing any money
3748 to the author, it is not really economically possible for a free
3749 software author to pay a small amount of money to license the rights
3750 to implement a standard when the income available is zero.  The result
3751 in these situations is that free software are locked out from
3752 implementing standards with RAND terms.</p>
3753
3754 <p>Because of this, when I see someone claiming the terms of a
3755 standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is
3756 how this really is non-reasonable and discriminatory.  Because free
3757 software developers are working in a global market, it does not really
3758 help to know that software patents are not supposed to be enforceable
3759 in Norway.  The patent regimes in other countries affect us even here.
3760 I really hope the people behind the standard directory will pay more
3761 attention to these issues in the future.</p>
3762
3763 <p>You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms
3764 from Simon Phipps
3765 (<a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/11/rand-not-so-reasonable/">RAND:
3766 Not So Reasonable?</a>).</p>
3767
3768 <p>Update 2012-04-21: Just came across a
3769 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm">blog
3770 post from Glyn Moody</a> over at Computer World UK warning about the
3771 same issue, and urging people to speak out to the UK government.  I
3772 can only urge Norwegian users to do the same for
3773 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder">the
3774 hearing taking place at the moment</a> (respond before 2012-04-27).
3775 It proposes to require video conferencing standards including
3776 specifications with RAND terms.</p>
3777
3778       </div>
3779       <div class="tags">
3780
3781
3782         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3783
3784
3785       </div>
3786     </div>
3787     <div class="padding"></div>
3788
3789     <div class="entry">
3790       <div class="title">
3791         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html">Jeg skal på konferansen Go Open 2012</a>
3792       </div>
3793       <div class="date">
3794         13th April 2012
3795       </div>
3796       <div class="body">
3797         <p>Jeg har tenkt meg på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go
3798 Open 2012</a> i Oslo 23. april.
3799 <a href="http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG</a> deler ut
3800 <a href="http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
3801 programvare i Norge</a> der i år.  Kommer du?</p>
3802
3803       </div>
3804       <div class="tags">
3805
3806
3807         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3808
3809
3810       </div>
3811     </div>
3812     <div class="padding"></div>
3813
3814     <div class="entry">
3815       <div class="title">
3816         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</a>
3817       </div>
3818       <div class="date">
3819         13th March 2012
3820       </div>
3821       <div class="body">
3822         <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
3823 <a href="http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark</a>
3824 er tilgjengelige allerede og
3825 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak</a>
3826 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
3827 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
3828 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
3829 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
3830 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
3831 likevel.</p>
3832
3833       </div>
3834       <div class="tags">
3835
3836
3837         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3838
3839
3840       </div>
3841     </div>
3842     <div class="padding"></div>
3843
3844     <div class="entry">
3845       <div class="title">
3846         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter</a>
3847       </div>
3848       <div class="date">
3849          6th August 2011
3850       </div>
3851       <div class="body">
3852         <p>Via
3853 <a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
3854 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et
3855 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
3856 at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
3857 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
3858 har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
3859 usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
3860 en befinner seg.</p>
3861
3862 <p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
3863 NUUG en
3864 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
3865 temaet</a>.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>
3866
3867       </div>
3868       <div class="tags">
3869
3870
3871         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3872
3873
3874       </div>
3875     </div>
3876     <div class="padding"></div>
3877
3878     <div class="entry">
3879       <div class="title">
3880         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</a>
3881       </div>
3882       <div class="date">
3883         21st July 2011
3884       </div>
3885       <div class="body">
3886         <p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
3887 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
3888 siden
3889 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">jeg
3890 skrev om prosjektet</a>.  Siden sist har vi fått kontakt med
3891 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no">Holder De Ord</a>
3892 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
3893 voteringsinformasjon fra Stortinget.</p>
3894
3895 <p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
3896 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
3897 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
3898 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
3899 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
3900 datasettene kan brukes.</p>
3901
3902 <p>Det første datasettet er kopiert og publisert
3903 <a href="http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
3904 filtjener</a>, og består av to filer pr. votering.  En fil med
3905 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
3906 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
3907 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
3908 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
3909 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
3910 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
3911 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
3912 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
3913 men har ikke funnet tid til det.</p>
3914
3915 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
3916 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
3917 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
3918 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
3919 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.</p>
3920
3921       </div>
3922       <div class="tags">
3923
3924
3925         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
3926
3927
3928       </div>
3929     </div>
3930     <div class="padding"></div>
3931
3932     <div class="entry">
3933       <div class="title">
3934         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">Hvem stemte hva på Stortinget?</a>
3935       </div>
3936       <div class="date">
3937         20th May 2011
3938       </div>
3939       <div class="body">
3940         <p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
3941 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou</a> og
3942 <a href="http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip</a>, som gir enkel
3943 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
3944 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
3945 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
3946 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
3947 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
3948 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
3949 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
3950 med FiksGataMi.</p>
3951
3952 <p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
3953 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
3954 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
3955 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
3956 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
3957 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
3958 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
3959 kontroversielle (mange utbrytere).</p>
3960
3961 <p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
3962 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
3963 skrapeprosjektet
3964 <a href="http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser</a>, og
3965 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
3966 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
3967 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
3968 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
3969 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
3970 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
3971 relevant informasjon er
3972 <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen</a> til Norsk
3973 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
3974 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
3975 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
3976 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.</p>
3977
3978 <p>Første
3979 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon
3980 av konseptet</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
3981 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
3982 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
3983 forannevnte, eller den polske
3984 <a href="http://sejmometr.pl/">Sejmometr</a>.</p>
3985
3986 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
3987 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
3988 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
3989 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
3990 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.</p>
3991
3992       </div>
3993       <div class="tags">
3994
3995
3996         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
3997
3998
3999       </div>
4000     </div>
4001     <div class="padding"></div>
4002
4003     <div class="entry">
4004       <div class="title">
4005         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html">The video format most supported in web browsers?</a>
4006       </div>
4007       <div class="date">
4008         16th January 2011
4009       </div>
4010       <div class="body">
4011         <p>The video format struggle on the web continues, and the three
4012 contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM.  Most video sites
4013 seem to use H.264, while others use Ogg Theora.  Interestingly enough,
4014 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
4015 H.264 is the most supported video format in browsers, but according to
4016 the Wikipedia article on
4017 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">HTML5 video</a>,
4018 this is not true.  Check out the nice table of supprted formats in
4019 different browsers there.  The format supported by most browsers is
4020 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
4021 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
4022 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
4023 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
4024 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
4025 Firefox.  H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
4026 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
4027 Explorer.  Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
4028 Safari can install plugins to get it.</p>
4029
4030 <p>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
4031 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
4032 HTML5 video tag.   Of course to reach all those without a browser
4033 handling HTML5, one need fallback mechanisms.  In
4034 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>, we provide first fallback to a
4035 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
4036 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
4037 Theora.  This seem to work quite well, as can be seen in an <a
4038 href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">example
4039 from last week</a>.</p>
4040
4041 <p>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is
4042 the least supported is simple.  Implementing and using H.264
4043 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
4044 are incompatible with free software licensing.  If you believed H.264
4045 was without royalties and license terms, check out
4046 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
4047 Free That Matters</a>" by Simon Phipps.</p>
4048
4049 <p>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
4050 available from
4051 <a href="http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos">the
4052 Xiph.org wiki</a>, if you want to have a look.  I'm not aware of a
4053 similar list for WebM nor H.264.</p>
4054
4055 <p>Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me
4056 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
4057 &lt;video&gt; tag support in browsers and not the video support
4058 provided by external plugins like the Flash plugins.</p>
4059
4060       </div>
4061       <div class="tags">
4062
4063
4064         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
4065
4066
4067       </div>
4068     </div>
4069     <div class="padding"></div>
4070
4071     <div class="entry">
4072       <div class="title">
4073         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a>
4074       </div>
4075       <div class="date">
4076         11th January 2011
4077       </div>
4078       <div class="body">
4079         <p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
4080 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
4081 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
4082 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
4083 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
4084 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
4085 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
4086 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
4087
4088 <p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
4089 over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
4090 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
4091 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
4092 ansvarlig.</p>
4093
4094 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
4095 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
4096 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
4097
4098 <p><blockquote><pre>
4099 Fra: Petter Reinholdtsen
4100 Sendt: 11. januar 2011 10:42
4101 Til: info (at) stortinget.no
4102 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
4103
4104 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
4105 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
4106 Stortinget?
4107
4108 Vennlig hilsen,
4109 --
4110 Petter Reinholdtsen
4111 </pre></blockquote></p>
4112
4113 <p>Svaret kom noen timer senere:</p>
4114
4115 <p><blockquote><pre>
4116 From: Postmottak Informasjonshjornet
4117 To: Petter Reinholdtsen
4118 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
4119 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
4120
4121 Hei.
4122 Takk for henvendelsen.
4123
4124 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
4125 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
4126 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
4127 funksjon.
4128 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
4129
4130 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
4131 har vært behandlet i Stortinget.
4132
4133 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
4134 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
4135 utskrift.
4136
4137 Med vennlig hilsen
4138 Elin B. Relander Tømte
4139 Stortingets Informasjonsseksjon
4140 tlf 23313596
4141
4142 www.stortinget.no
4143 www.tinget.no
4144 </pre></blockquote></p>
4145
4146 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
4147 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
4148 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
4149 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
4150 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
4151 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
4152
4153       </div>
4154       <div class="tags">
4155
4156
4157         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
4158
4159
4160       </div>
4161     </div>
4162     <div class="padding"></div>
4163
4164     <div class="entry">
4165       <div class="title">
4166         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_development_gathering_and_General_Assembly_for_FRiSK.html">Debian Edu development gathering and General Assembly for FRiSK</a>
4167       </div>
4168       <div class="date">
4169         29th November 2010
4170       </div>
4171       <div class="body">
4172         <p>On friday, the first Debian Edu / Skolelinux
4173 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering/2010-12-03-05-Oslo">development
4174 gathering</a> in a long time take place here in Oslo, Norway.  I
4175 really look forward to seeing all the good people working on the
4176 Squeeze release.  The gathering is open for everyone interested in
4177 learning more about Debian Edu / Skolelinux.</p>
4178
4179 <p>On Saturday, the Norwegian member organization taking care of
4180 organizing these development gatherings, Fri Programvare i Skolen,
4181 will hold its
4182 <a href="http://friprogramvareiskolen.no/Genfors/2010">General Assembly
4183 for 2010</a>.  Membership is open for all, and currently there are 388
4184 people registered as members.  Last year 32 members cast their vote in
4185 the memberdb based election system.  I hope more people find time to
4186 vote this year.</p>
4187
4188       </div>
4189       <div class="tags">
4190
4191
4192         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4193
4194
4195       </div>
4196     </div>
4197     <div class="padding"></div>
4198
4199     <div class="entry">
4200       <div class="title">
4201         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_buildbot_slave_and_Debian_kfreebsd.html">Gnash buildbot slave and Debian kfreebsd</a>
4202       </div>
4203       <div class="date">
4204         20th November 2010
4205       </div>
4206       <div class="body">
4207         <p>Answering
4208 <a href="http://www.listware.net/201011/gnash-dev/67431-gnash-dev-buildbot-looking-for-slaves.html">the
4209 call from the Gnash project</a> for
4210 <a href="http://www.gnashdev.org:8010">buildbot</a> slaves to test the
4211 current source, I have set up a virtual KVM machine on the Debian
4212 Edu/Skolelinux virtualization host to test the git source on
4213 Debian/Squeeze.  I hope this can help the developers in getting new
4214 releases out more often.</p>
4215
4216 <p>As the developers want less main-stream build platforms tested to,
4217 I have considered setting up a <a
4218 href="http://www.debian.org/ports/kfreebsd-gnu/">Debian/kfreebsd</a>
4219 machine as well.  I have also considered using the kfreebsd
4220 architecture in Debian as a file server in NUUG to get access to the 5
4221 TB zfs volume we currently use to store DV video.  Because of this, I
4222 finally got around to do a test installation of Debian/Squeeze with
4223 kfreebsd.  Installation went fairly smooth, thought I noticed some
4224 visual glitches in the cdebconf dialogs (black cursor left on the
4225 screen at random locations).  Have not gotten very far with the
4226 testing.  Noticed cfdisk did not work, but fdisk did so it was not a
4227 fatal problem.  Have to spend some more time on it to see if it is
4228 useful as a file server for NUUG.  Will try to find time to set up a
4229 gnash buildbot slave on the Debian Edu/Skolelinux this weekend.</p>
4230
4231       </div>
4232       <div class="tags">
4233
4234
4235         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4236
4237
4238       </div>
4239     </div>
4240     <div class="padding"></div>
4241
4242     <div class="entry">
4243       <div class="title">
4244         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html">Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?</a>
4245       </div>
4246       <div class="date">
4247         10th November 2010
4248       </div>
4249       <div class="body">
4250         <p>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
4251 <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying Is
4252 Not Theft</a> av Nina Paley.  Den vil jeg at
4253 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> skal sende på
4254 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, men først må vi
4255 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
4256 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
4257
4258 Selve teksten finner en på bloggen til
4259 <a href="http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/">tekstforfatteren</a> og den ser slik ut:
4260
4261 <p><blockquote>
4262 <p>Copying is not theft.
4263 <br>Stealing a thing leaves one less left
4264 <br>Copying it makes one thing more;
4265 <br>that's what copying's for.</p>
4266
4267 <p>Copying is not theft.
4268 <br>If I copy yours you have it too
4269 <br>One for me and one for you
4270 <br>That's what copies can do</p>
4271
4272 <p>If I steal your bicycle
4273 <br>you have to take the bus,
4274 <br>but if I just copy it
4275 <br>there's one for each of us!</p>
4276
4277 <p>Making more of a thing,
4278 <br>that is what we call "copying"
4279 <br>Sharing ideas with everyone
4280 <br>That's why copying
4281 <br>is
4282 <br>FUN!</p>
4283 </blockquote></p>
4284
4285 <p>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
4286 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.</p>
4287
4288 <p><blockquote>
4289 <p>Kopiering er ikke tyveri.
4290 <br>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
4291 <br>Kopier den og det er ting til.
4292 <br>det er derfor vi har kopiering.</p>
4293
4294 <p>Kopiering er ikke tyveri.
4295 <br>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
4296 <br>En for meg og en for deg.
4297 <br>Det er det kopier gir oss</p>
4298
4299 <p>Hvis jeg stjeler sykkelen din
4300 <br>så må du ta bussen,
4301 <br>men hvis jeg bare kopierer den,
4302 <br>så får vi hver vår!</p>
4303
4304 <p>Lage mer av en ting,
4305 <br>det er det vi kaller "kopiering".
4306 <br>Deler ideer med enhver
4307 <br>Det er derfor kopiering
4308 <br>er
4309 <br>MORSOMT!</p>
4310 </blockquote></p>
4311
4312 <p>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
4313 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
4314 (at) nuug.no.</p>
4315
4316       </div>
4317       <div class="tags">
4318
4319
4320         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
4321
4322
4323       </div>
4324     </div>
4325     <div class="padding"></div>
4326
4327     <div class="entry">
4328       <div class="title">
4329         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Making_room_on_the_Debian_Edu_Sqeeze_DVD.html">Making room on the Debian Edu/Sqeeze DVD</a>
4330       </div>
4331       <div class="date">
4332          7th November 2010
4333       </div>
4334       <div class="body">
4335         <p>Prioritising packages for the Debian Edu /
4336 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> DVD, which is
4337 supposed provide a school with all the services and user applications
4338 needed on the pupils computer network has always been hard.  Even
4339 schools without Internet connections should be able to get Debian Edu
4340 working using this DVD.</p>
4341
4342 <p>The job became a lot harder when apt and aptitude started
4343 installing recommended packages by default.  We want the same set of
4344 packages to be installed when using the DVD and the netinst CD, and
4345 that means all recommended packages need to be on the DVD.  I created
4346 a patch for debian-cd in <a href="http://bugs.debian.org/601203">BTS
4347 report #601203</a> to do this, and since this change was applied to
4348 the Debian Edu DVD build, we have been seriously short on space.</p>
4349
4350 <p>A few days ago we decided to drop blender, wxmaxima and kicad from
4351 the default installation to save space on the DVD, believing that
4352 those needing these applications are few and can get them from the
4353 Debian archive.</p>
4354
4355 <p>Yesterday, I had a look what source packages to see which packages
4356 were using most space.  A few large packages are well know;
4357 openoffice.org, openclipart and fluid-soundfont.  But I also
4358 discovered that lilypond used 106 MiB and fglrx-driver used 53 MiB.
4359 The lilypond package is pulled in as a dependency for rosegarden, and
4360 when looking a bit closer I discovered that 99 MiB of the 106 MiB were
4361 the documentation package, which is recommended by the binary package.
4362 I decided to drop this documentation package from our DVD, as most of
4363 our users will use the GUI front-ends and do not need the lilypond
4364 documentation.  Similarly, I dropped the non-free fglrx-driver package
4365 which might be installed by d-i when its hardware is detected, as the
4366 free X driver should work.</p>
4367
4368 <p>With this change, we finally got space for the LXDE and Gnome
4369 desktop packages as well as the language specific packages making the
4370 DVD more useful again.</p>
4371
4372       </div>
4373       <div class="tags">
4374
4375
4376         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4377
4378
4379       </div>
4380     </div>
4381     <div class="padding"></div>
4382
4383     <div class="entry">
4384       <div class="title">
4385         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pledge_for_funding_to_the_Gnash_project_to_get_AVM2_support.html">Pledge for funding to the Gnash project to get AVM2 support</a>
4386       </div>
4387       <div class="date">
4388         19th October 2010
4389       </div>
4390       <div class="body">
4391         <p><a href="http://www.getgnash.org/">The Gnash project</a> is the
4392 most promising solution for a Free Software Flash implementation. It
4393 has done great so far, but there is still far to go, and recently its
4394 funding has dried up.  I believe AVM2 support in Gnash is vital to the
4395 continued progress of the project, as more and more sites show up with
4396 AVM2 flash files.</p>
4397
4398 <p>To try to get funding for developing such support, I have started
4399 <a href="http://www.pledgebank.com/gnash-avm2">a pledge</a> with the
4400 following text:</P>
4401
4402 <p><blockquote>
4403
4404   <p>"I will pay 100$ to the Gnash project to develop AVM2 support but
4405   only if 10 other people will do the same."</p>
4406
4407   <p>- Petter Reinholdtsen, free software developer</p>
4408
4409   <p>Deadline to sign up by: 24th December 2010</p>
4410
4411   <p>The Gnash project need to get support for the new Flash file
4412   format AVM2 to work with a lot of sites using Flash on the
4413   web. Gnash already work with a lot of Flash sites using the old AVM1
4414   format, but more and more sites are using the AVM2 format these
4415   days. The project web page is available from
4416   http://www.getgnash.org/ . Gnash is a free software implementation
4417   of Adobe Flash, allowing those of us that do not accept the terms of
4418   the Adobe Flash license to get access to Flash sites.</p>
4419
4420   <p>The project need funding to get developers to put aside enough
4421   time to develop the AVM2 support, and this pledge is my way to try
4422   to get this to happen.</p>
4423
4424   <p>The project accept donations via the OpenMediaNow foundation,
4425   <a href="http://www.openmedianow.org/?q=node/32">http://www.openmedianow.org/?q=node/32</a> .</p>
4426
4427 </blockquote></p>
4428
4429 <p>I hope you will support this effort too.  I hope more than 10
4430 people will participate to make this happen.  The more money the
4431 project gets, the more features it can develop using these funds.
4432 :)</p>
4433
4434       </div>
4435       <div class="tags">
4436
4437
4438         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4439
4440
4441       </div>
4442     </div>
4443     <div class="padding"></div>
4444
4445     <div class="entry">
4446       <div class="title">
4447         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
4448       </div>
4449       <div class="date">
4450         17th October 2010
4451       </div>
4452       <div class="body">
4453         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
4454 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
4455 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
4456 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
4457 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
4458 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
4459 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
4460 leveranser.</p>
4461
4462 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
4463 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
4464 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
4465 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
4466 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
4467 støtter.</p>
4468
4469 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
4470 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
4471 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
4472 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
4473 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
4474 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
4475 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
4476 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
4477 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
4478 fungere:</p>
4479
4480 <p><blockquote>
4481 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
4482 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
4483 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
4484 når en kobler seg til oppstart via ssh.
4485 </blockquote></p>
4486
4487 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
4488 VT100-spesifikasjonen.</p>
4489
4490 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
4491 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
4492
4493 <p><blockquote>
4494 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
4495 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
4496 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
4497 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
4498 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
4499 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
4500 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
4501 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
4502 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
4503 Opera 9, etc.
4504 </blockquote></p>
4505
4506 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
4507 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
4508 nettlesere?</p>
4509
4510 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
4511 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
4512 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
4513 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
4514 i anbudsutlysninger?</p>
4515
4516 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
4517 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
4518 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
4519 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
4520 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
4521
4522       </div>
4523       <div class="tags">
4524
4525
4526         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4527
4528
4529       </div>
4530     </div>
4531     <div class="padding"></div>
4532
4533     <div class="entry">
4534       <div class="title">
4535         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html">Links for 2010-10-14</a>
4536       </div>
4537       <div class="date">
4538         14th October 2010
4539       </div>
4540       <div class="body">
4541         <p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
4542 stemmer i debatten.</p>
4543
4544 <p><ul>
4545
4546 <li><a href="http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
4547   "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet</a> -
4548   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
4549   lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
4550
4551 <li><a href="http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt</a>
4552   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
4553   oppdagelsen fra EFN.</li>
4554
4555 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">Må
4556   personvernet vike for opphavsretten?</a> av Jan Omdahl i
4557   Dagbladet</li>
4558
4559 <li><a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
4560   Is Not Theft</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom</li>
4561
4562 <li><a href="http://cleanternet.org/">Cleanternet</a> - satire om
4563 forslag for et rent og sikkert Internet.</li>
4564
4565 <li><a href="http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
4566   terrorist!</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
4567   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
4568   årene.</li>
4569
4570 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
4571   hemmelighold</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
4572   Bjørn Remseth i EFN</li>
4573
4574 </ul></p>
4575
4576       </div>
4577       <div class="tags">
4578
4579
4580         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
4581
4582
4583       </div>
4584     </div>
4585     <div class="padding"></div>
4586
4587     <div class="entry">
4588       <div class="title">
4589         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_version_of_a_Perl_library_to_control_the_Spykee_robot.html">First version of a Perl library to control the Spykee robot</a>
4590       </div>
4591       <div class="date">
4592          9th October 2010
4593       </div>
4594       <div class="body">
4595         <p>This summer I got the chance to buy cheap Spykee robots, and since
4596 then I have worked on getting Linux software in place to control them.
4597 The firmware for the robot is available from the producer, and using
4598 that source it was trivial to figure out the protocol specification.
4599 I've started on a perl library to control it, and made some demo
4600 programs using this perl library to allow one to control the
4601 robots.</p>
4602
4603 <p>The library is quite functional already, and capable of controlling
4604 the driving, fetching video, uploading MP3s and play them.  There are
4605 a few less important features too.</p>
4606
4607 <p>Since a few weeks ago, I ran out of time to spend on this project,
4608 but I never got around to releasing the current source.  I decided
4609 today that it was time to do something about it, and uploaded the
4610 source to my Debian package store at people.skolelinux.org.</p>
4611
4612 <p>Because it was simpler for me, I made a Debian package and
4613 published the source and deb.  If you got a spykee robot, grab the
4614 source or binary package:</p>
4615
4616 <p><ul>
4617 <li><a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1.tar.gz">libspykee-perl_0.0.20101009-1.tar.gz</a></li>
4618 <li><a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1.dsc">libspykee-perl_0.0.20101009-1.dsc</a></li>
4619 <li><a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1_all.deb">libspykee-perl_0.0.20101009-1_all.deb</a></li>
4620 </ul></p>
4621
4622 <p>If you are interested in helping out with developing this library,
4623 please let me know.</p>
4624
4625       </div>
4626       <div class="tags">
4627
4628
4629         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
4630
4631
4632       </div>
4633     </div>
4634     <div class="padding"></div>
4635
4636     <div class="entry">
4637       <div class="title">
4638         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_03.html">Links for 2010-10-03</a>
4639       </div>
4640       <div class="date">
4641          3rd October 2010
4642       </div>
4643       <div class="body">
4644         <p><ul>
4645
4646 <li><a href="http://arstechnica.com/business/news/2010/09/there-is-no-plan-b-why-the-ipv4-to-ipv6-transition-will-be-ugly.ars">There
4647 is no Plan B: why the IPv4-to-IPv6 transition will be ugly</a></li>
4648
4649 <li>Scanner looking under clothes
4650 <a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/03/nyheter/utenriks/reise/overvakingskamera/flyplasser/13667192/">has
4651 already been misused at Heathrow</a>.</li>
4652
4653 <li><a href="http://wiki.softwarelivre.org/Landell">Landell
4654 Webcasting</a> - interesting alternative for
4655 <ahref="http://dvswitch.alioth.debian.org/wiki/">DVSwitch</a> with
4656 simple setup.
4657
4658 </ul></p>
4659
4660       </div>
4661       <div class="tags">
4662
4663
4664         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4665
4666
4667       </div>
4668     </div>
4669     <div class="padding"></div>
4670
4671     <div class="entry">
4672       <div class="title">
4673         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html">TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</a>
4674       </div>
4675       <div class="date">
4676          1st October 2010
4677       </div>
4678       <div class="body">
4679         <p>Frikanalen og NUUG jobber for å få <a href="http://www.ted.com">TED
4680 talks</a> kringkastet på
4681 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, for å gi et mer
4682 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
4683 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
4684 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
4685 mine favoritter er
4686 <a href="http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi</a> og
4687 <a href="http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
4688 Specter</a>.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
4689 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
4690 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
4691 undertekster.  Registrer deg på
4692 <a href="http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED</a> i
4693 dag!</p>
4694
4695 <p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
4696 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
4697 på Frikanalen</a>.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
4698 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
4699 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
4700 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og <a
4701 href="http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside</a>
4702 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
4703 ser i dag ut til å være
4704 <a href="http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles</a>, som
4705 lar en bidra med teksting via en nettleser.</p>
4706
4707       </div>
4708       <div class="tags">
4709
4710
4711         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
4712
4713
4714       </div>
4715     </div>
4716     <div class="padding"></div>
4717
4718     <div class="entry">
4719       <div class="title">
4720         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Anonym ferdsel er en menneskerett</a>
4721       </div>
4722       <div class="date">
4723         15th September 2010
4724       </div>
4725       <div class="body">
4726         <p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
4727 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
4728 radiomerke med RFID</a> alle sine kunder og
4729 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registrere
4730 hvor hver og en av oss beveger oss</a> pågår, og en ting som har
4731 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
4732 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.</p>
4733
4734 <p>Fant en grei kilde for dette i et
4735 <a href="http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
4736 fra Datatilsynet</a> til Samferdselsdepartementet om tema:</p>
4737
4738 <blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
4739 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
4740 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
4741 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
4742 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
4743 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
4744 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
4745 samtykke til behandling av personopplysninger.</p></blockquote>
4746
4747 <p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
4748 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
4749 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
4750 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
4751 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
4752 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
4753 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
4754 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.</p>
4755
4756       </div>
4757       <div class="tags">
4758
4759
4760         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
4761
4762
4763       </div>
4764     </div>
4765     <div class="padding"></div>
4766
4767     <div class="entry">
4768       <div class="title">
4769         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">Terms of use for video produced by a Canon IXUS 130 digital camera</a>
4770       </div>
4771       <div class="date">
4772          9th September 2010
4773       </div>
4774       <div class="body">
4775         <p>A few days ago I had the mixed pleasure of bying a new digital
4776 camera, a Canon IXUS 130.  It was instructive and very disturbing to
4777 be able to verify that also this camera producer have the nerve to
4778 specify how I can or can not use the videos produced with the camera.
4779 Even thought I was aware of the issue, the options with new cameras
4780 are limited and I ended up bying the camera anyway.  What is the
4781 problem, you might ask?  It is software patents, MPEG-4, H.264 and the
4782 MPEG-LA that is the problem, and our right to record our experiences
4783 without asking for permissions that is at risk.
4784
4785 <p>On page 27 of the Danish instruction manual, this section is
4786 written:</p>
4787
4788 <blockquote>
4789 <p>This product is licensed under AT&T patents for the MPEG-4 standard
4790 and may be used for encoding MPEG-4 compliant video and/or decoding
4791 MPEG-4 compliant video that was encoded only (1) for a personal and
4792 non-commercial purpose or (2) by a video provider licensed under the
4793 AT&T patents to provide MPEG-4 compliant video.</p>
4794
4795 <p>No license is granted or implied for any other use for MPEG-4
4796 standard.</p>
4797 </blockquote>
4798
4799 <p>In short, the camera producer have chosen to use technology
4800 (MPEG-4/H.264) that is only provided if I used it for personal and
4801 non-commercial purposes, or ask for permission from the organisations
4802 holding the knowledge monopoly (patent) for technology used.</p>
4803
4804 <p>This issue has been brewing for a while, and I recommend you to
4805 read
4806 "<a href="http://www.osnews.com/story/23236/Why_Our_Civilization_s_Video_Art_and_Culture_is_Threatened_by_the_MPEG-LA">Why
4807 Our Civilization's Video Art and Culture is Threatened by the
4808 MPEG-LA</a>" by Eugenia Loli-Queru and
4809 "<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">H.264 Is Not
4810 The Sort Of Free That Matters</a>" by Simon Phipps to learn more about
4811 the issue.  The solution is to support the
4812 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and
4813 open standards</a> for video, like <a href="http://www.theora.org/">Ogg
4814 Theora</a>, and avoid MPEG-4 and H.264 if you can.</p>
4815
4816       </div>
4817       <div class="tags">
4818
4819
4820         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4821
4822
4823       </div>
4824     </div>
4825     <div class="padding"></div>
4826
4827     <div class="entry">
4828       <div class="title">
4829         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html">Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</a>
4830       </div>
4831       <div class="date">
4832          7th September 2010
4833       </div>
4834       <div class="body">
4835         <p>Jeg ble riktig fascinert av
4836 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en
4837 artikkel i Aftenposten</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
4838 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
4839 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
4840 kartene er oppdatert".  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
4841 som er tilgjengelig på
4842 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> som
4843 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
4844 kan kjøpe for penger får til.</p>
4845
4846 <p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
4847 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
4848 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
4849 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
4850 OpenStreetmap.org og <a href="http://www.frikart.no/">Frikart.no</a>
4851 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
4852 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
4853 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
4854 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
4855 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.</p>
4856
4857       </div>
4858       <div class="tags">
4859
4860
4861         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4862
4863
4864       </div>
4865     </div>
4866     <div class="padding"></div>
4867
4868     <div class="entry">
4869       <div class="title">
4870         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/My_first_perl_GUI_application___controlling_a_Spykee_robot.html">My first perl GUI application - controlling a Spykee robot</a>
4871       </div>
4872       <div class="date">
4873          1st September 2010
4874       </div>
4875       <div class="body">
4876         <p>This evening I made my first Perl GUI application.  The last few
4877 days I have worked on a Perl module for controlling my recently
4878 aquired Spykee robots, and the module is now getting complete enought
4879 that it is possible to use it to control the robot driving at least.
4880 It was now time to figure out how to use it to create some GUI to
4881 allow me to drive the robot around.  I picked PerlQt as I have had
4882 positive experiences with the Qt API before, and spent a few minutes
4883 browsing the web for examples.  Using Qt Designer seemed like a short
4884 cut, so I ended up writing the perl GUI using Qt Designer and
4885 compiling it into a perl program using the puic program from
4886 libqt-perl.  Nothing fancy yet, but it got buttons to connect and
4887 drive around.</p>
4888
4889 <p>The perl module I have written provide a object oriented API for
4890 controlling the robot.  Here is an small example on how to use it:</p>
4891
4892 <p><pre>
4893 use Spykee;
4894 Spykee::discover(sub {$robot{$_[0]} = $_[1]});
4895 my $host = (keys %robot)[0];
4896 my $spykee = Spykee->new();
4897 $spykee->contact($host, "admin", "admin");
4898 $spykee->left();
4899 sleep 2;
4900 $spykee->right();
4901 sleep 2;
4902 $spykee->forward();
4903 sleep 2;
4904 $spykee->back();
4905 sleep 2;
4906 $spykee->stop();
4907 </pre></p>
4908
4909 <p>Thanks to the release of the source of the robot firmware, I could
4910 peek into the implementation at the other end to figure out how to
4911 implement the protocol used by the robot.  I've implemented several of
4912 the commands the robot understand, but is still missing the camera
4913 support to make it possible to control the robot from remote.  First I
4914 want to implement support for uploading new firmware and configuring
4915 the wireless network, to make it possible to bootstrap a Spykee robot
4916 without the producers Windows and MacOSX software (I only have Linux,
4917 so I had to ask a friend to come over to get the robot testing
4918 going. :).</p>
4919
4920 <p>Will release the source to the public soon, but need to figure out
4921 where to make it available first.  I will add a link to
4922 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">the NUUG wiki</a> for
4923 those that want to check back later to find it.</p>
4924
4925       </div>
4926       <div class="tags">
4927
4928
4929         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
4930
4931
4932       </div>
4933     </div>
4934     <div class="padding"></div>
4935
4936     <div class="entry">
4937       <div class="title">
4938         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</a>
4939       </div>
4940       <div class="date">
4941         31st August 2010
4942       </div>
4943       <div class="body">
4944         <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
4945 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
4946 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
4947 behandling</a> i Stortinget.
4948 <a href="http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget</a>
4949 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.</p>
4950
4951 <p>Håper det får flertall.</p>
4952
4953       </div>
4954       <div class="tags">
4955
4956
4957         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
4958
4959
4960       </div>
4961     </div>
4962     <div class="padding"></div>
4963
4964     <div class="entry">
4965       <div class="title">
4966         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_hard_link_handling_with_sshfs.html">Broken hard link handling with sshfs</a>
4967       </div>
4968       <div class="date">
4969         30th August 2010
4970       </div>
4971       <div class="body">
4972         <p>Just got an email from Tobias Gruetzmacher as a followup on my
4973 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html">previous
4974 post about sshfs</a>.  He reported another problem with sshfs.  It
4975 fail to handle hard links properly.  A simple way to spot this is to
4976 look at the . and .. entries in the directory tree.  These should have
4977 a link count >1, but on sshfs the count is 1.  I just tested to see
4978 what happen when trying to hardlink, and this fail as well:</p>
4979
4980 <pre>
4981 % ln foo bar
4982 ln: creating hard link `bar' => `foo': Function not implemented
4983 %
4984 </pre>
4985
4986 <p>I have not yet found time to implement a test for this in my file
4987 system test code, but believe having working hard links is useful to
4988 avoid surprised unix programs.  Not as useful as working file locking
4989 and symlinks, which are required to get a working desktop, but useful
4990 nevertheless. :)</p>
4991
4992 <p>The latest version of the file system test code is available via
4993 git from
4994 <a href="http://github.com/gebi/fs-test">http://github.com/gebi/fs-test</a></p>
4995
4996       </div>
4997       <div class="tags">
4998
4999
5000         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5001
5002
5003       </div>
5004     </div>
5005     <div class="padding"></div>
5006
5007     <div class="entry">
5008       <div class="title">
5009         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html">Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</a>
5010       </div>
5011       <div class="date">
5012         28th August 2010
5013       </div>
5014       <div class="body">
5015         <p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
5016 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
5017 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer</a>.  Kom
5018 nettopp over en
5019 <a href="http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
5020 fra en pilot fra USA</a> som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
5021 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
5022 veldig sans for piloten omtalt i <a
5023 href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten</a> 2007-10-23,
5024 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
5025 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
5026 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
5027 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
5028 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
5029 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
5030 tiltakene.</p>
5031
5032 <p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
5033 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
5034 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
5035 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
5036 problemet.</p>
5037
5038 <p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
5039 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
5040 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
5041 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
5042 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
5043 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.</p>
5044
5045       </div>
5046       <div class="tags">
5047
5048
5049         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
5050
5051
5052       </div>
5053     </div>
5054     <div class="padding"></div>
5055
5056     <div class="entry">
5057       <div class="title">
5058         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html">Broken umask handling with sshfs</a>
5059       </div>
5060       <div class="date">
5061         26th August 2010
5062       </div>
5063       <div class="body">
5064         <p>My file system sematics program
5065 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html">presented
5066 a few days ago</a> is very useful to verify that a file system can
5067 work as a unix home directory,and today I had to extend it a bit.  I'm
5068 looking into alternatives for home directory access here at the
5069 University of Oslo, and one of the options is sshfs.  My friend
5070 Finn-Arne mentioned a while back that they had used sshfs with Debian
5071 Edu, but stopped because of problems.  I asked today what the problems
5072 where, and he mentioned that sshfs failed to handle umask properly.
5073 Trying to detect the problem I wrote this addition to my fs testing
5074 script:</p>
5075
5076 <pre>
5077 mode_t touch_get_mode(const char *name, mode_t mode) {
5078   mode_t retval = 0;
5079   int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, mode);
5080   if (-1 != fd) {
5081     unlink(name);
5082     struct stat statbuf;
5083     if (-1 != fstat(fd, &statbuf)) {
5084       retval = statbuf.st_mode & 0x1ff;
5085     }
5086     close(fd);
5087   }
5088   return retval;
5089 }
5090
5091 /* Try to detect problem discovered using sshfs */
5092 int test_umask(void) {
5093   printf("info: testing umask effect on file creation\n");
5094
5095   mode_t orig_umask = umask(000);
5096   mode_t newmode;
5097   if (0666 != (newmode = touch_get_mode("foobar", 0666))) {
5098     printf("  error: Wrong file mode %o when creating using mode 666 and umask 000\n",
5099            newmode);
5100   }
5101   umask(007);
5102   if (0660 != (newmode = touch_get_mode("foobar", 0666))) {
5103     printf("  error: Wrong file mode %o when creating using mode 666 and umask 007\n",
5104            newmode);
5105   }
5106
5107   umask (orig_umask);
5108   return 0;
5109 }
5110
5111 int main(int argc, char **argv) {
5112   [...]
5113   test_umask();
5114   return 0;
5115 }
5116 </pre>
5117
5118 <p>Sure enough.  On NFS to a netapp, I get this result:</p>
5119
5120 <pre>
5121 Testing POSIX/Unix sematics on file system
5122 info: testing symlink creation
5123 info: testing subdirectory creation
5124 info: testing fcntl locking
5125   Read-locking 1 byte from 1073741824
5126   Read-locking 510 byte from 1073741826
5127   Unlocking 1 byte from 1073741824
5128   Write-locking 1 byte from 1073741824
5129   Write-locking 510 byte from 1073741826
5130   Unlocking 2 byte from 1073741824
5131 info: testing umask effect on file creation
5132 </pre>
5133
5134 <p>When mounting the same directory using sshfs, I get this
5135 result:</p>
5136
5137 <pre>
5138 Testing POSIX/Unix sematics on file system
5139 info: testing symlink creation
5140 info: testing subdirectory creation
5141 info: testing fcntl locking
5142   Read-locking 1 byte from 1073741824
5143   Read-locking 510 byte from 1073741826
5144   Unlocking 1 byte from 1073741824
5145   Write-locking 1 byte from 1073741824
5146   Write-locking 510 byte from 1073741826
5147   Unlocking 2 byte from 1073741824
5148 info: testing umask effect on file creation
5149   error: Wrong file mode 644 when creating using mode 666 and umask 000
5150   error: Wrong file mode 640 when creating using mode 666 and umask 007
5151 </pre>
5152
5153 <p>So, I can conclude that sshfs is better than smb to a Netapp or a
5154 Windows server, but not good enough to be used as a home
5155 directory.</p>
5156
5157 <p>Update 2010-08-26: Reported the issue in
5158 <a href="http://bugs.debian.org/594498">BTS report #594498</a></p>
5159
5160 <p>Update 2010-08-27: Michael Gebetsroither report that he found the
5161 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
5162 <a href="http://github.com/gebi/fs-test">http://github.com/gebi/fs-test</a>.</p>
5163
5164       </div>
5165       <div class="tags">
5166
5167
5168         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5169
5170
5171       </div>
5172     </div>
5173     <div class="padding"></div>
5174
5175     <div class="entry">
5176       <div class="title">
5177         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</a>
5178       </div>
5179       <div class="date">
5180         23rd August 2010
5181       </div>
5182       <div class="body">
5183         <p>I Norge pågår en prosess for å
5184 <a href="http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
5185 stemmegiving</a> ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
5186 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
5187 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
5188 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
5189 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
5190 høringsuttalelse fra NUUG</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
5191 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
5192 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
5193 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
5194 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
5195 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
5196 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.</p>
5197
5198 <p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
5199 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
5200 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
5201 etter land.  En
5202 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
5203 samling referanser</a> finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
5204 der valgkomisjonen har valgt
5205 <a href="http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
5206 pusse politiet på en forsker</a> som har dokumentert svakheter i
5207 valgsystemet.</p>
5208
5209 <p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
5210 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
5211 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
5212 valgene i Norge, og bør ikke innføres.</p>
5213
5214 <p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
5215 valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
5216 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
5217 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
5218 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
5219 mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
5220 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".</p>
5221
5222       </div>
5223       <div class="tags">
5224
5225
5226         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
5227
5228
5229       </div>
5230     </div>
5231     <div class="padding"></div>
5232
5233     <div class="entry">
5234       <div class="title">
5235         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html">Robot, reis deg...</a>
5236       </div>
5237       <div class="date">
5238         21st August 2010
5239       </div>
5240       <div class="body">
5241         <p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
5242 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
5243 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
5244 <a href="http://ispykee.toyz.org/">ispykee</a>, som har en
5245 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
5246 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
5247 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
5248 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
5249 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
5250 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
5251 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
5252 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
5253 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
5254 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
5255 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
5256 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
5257 utgangspunkt i den.</p>
5258
5259 <p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
5260 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
5261 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
5262 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
5263 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
5264 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
5265 klienten om til en tjener.</p>
5266
5267 <p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
5268 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
5269 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
5270 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
5271 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
5272 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
5273 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.</p>
5274
5275 <p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
5276 samle notater og referanser på <a
5277 href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki</a>.  Ta en titt
5278 der hvis du er nysgjerrig.</p>
5279
5280       </div>
5281       <div class="tags">
5282
5283
5284         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
5285
5286
5287       </div>
5288     </div>
5289     <div class="padding"></div>
5290
5291     <div class="entry">
5292       <div class="title">
5293         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html">2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</a>
5294       </div>
5295       <div class="date">
5296         18th August 2010
5297       </div>
5298       <div class="body">
5299         <p>Jeg kjøpte nettopp to
5300 <a href="http://www.spykee-robot.com/">Spykee</a>-roboter, for test og
5301 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
5302 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
5303 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
5304 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
5305 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
5306 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
5307 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.</p>
5308
5309 <p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
5310 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
5311 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
5312 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
5313 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
5314 firmwaren. :)</p>
5315
5316 <ul>
5317 <li><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring</a></li>
5318 <li><a href="http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden</a></li>
5319 <li><a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG</a></li>
5320 </ul>
5321
5322       </div>
5323       <div class="tags">
5324
5325
5326         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
5327
5328
5329       </div>
5330     </div>
5331     <div class="padding"></div>
5332
5333     <div class="entry">
5334       <div class="title">
5335         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Rob_Weir__How_to_Crush_Dissent.html">Rob Weir: How to Crush Dissent</a>
5336       </div>
5337       <div class="date">
5338         15th August 2010
5339       </div>
5340       <div class="body">
5341         <p>I found the notes from Rob Weir on
5342 <a href="http://feedproxy.google.com/~r/robweir/antic-atom/~3/VGb23-kta8c/how-to-crush-dissent.html">how
5343 to crush dissent</a> matching my own thoughts on the matter quite
5344 well.  Highly recommended for those wondering which road our society
5345 should go down.  In my view we have been heading the wrong way for a
5346 long time.</p>
5347
5348       </div>
5349       <div class="tags">
5350
5351
5352         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
5353
5354
5355       </div>
5356     </div>
5357     <div class="padding"></div>
5358
5359     <div class="entry">
5360       <div class="title">
5361         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_hardcoded_config_on_Debian_Edu_clients.html">No hardcoded config on Debian Edu clients</a>
5362       </div>
5363       <div class="date">
5364          9th August 2010
5365       </div>
5366       <div class="body">
5367         <p>As reported earlier, the last few days I have looked at how Debian
5368 Edu clients are configured, and tried to get rid of all hardcoded
5369 configuration settings on the clients.  I believe the work to be
5370 mostly done, and the clients seem to work just fine with dynamically
5371 generated configuration.</p>
5372
5373 <p>What is the point, you might ask?  The point is to allow a Debian
5374 Edu desktop to integrate into an existing network infrastructure
5375 without any manual configuration.</p>
5376
5377 <p>This is what happens when installing a Debian Edu client here at
5378 the University of Oslo using PXE.  With the PXE installation, I am
5379 asked for language (Norwegian Bokmål), locality (Norway) and keyboard
5380 layout (no-latin1), Debian Edu profile (Roaming Workstation), if I
5381 accept to reformat the hard drive (yes), if I want to submit info to
5382 popcon.debian.org (no) and root password (secret).  After answering
5383 these questions, the installer goes ahead and does its thing, and
5384 after around 50 minutes it is done.  I press enter to finish the
5385 installation, and the machine reboots into KDE.  When the machine is
5386 ready and kdm asks for login information, I enter my university
5387 username and password, am told by kdm that a local home directory has
5388 been created and that I must log in again, and finally log in with the
5389 same username and password to the KDE 4.4 desktop.  At no point during
5390 this process did it ask for university specific settings, and all the
5391 required configuration was dynamically detected using information
5392 fetched via DHCP and DNS.  The roaming workstation is now ready for
5393 use.</p>
5394
5395 <p>How was this done, you might wonder?  First of all, here is the
5396 list of things that need to be configured on the client to get it
5397 working properly out of the box:</p>
5398
5399 <ul>
5400 <li>IP address/netmask and DNS server.</li>
5401 <li>Web proxy URL.</li>
5402 <li>LDAP server for NSS directory information (user, group, etc).</li>
5403 <li>Kerberos server for PAM password checking.</li>
5404 <li>SMB mount point to access the network home directory. (*)</li>
5405 <li>Central syslog server to send syslog messages to. (*)</li>
5406 <li>Sitesummary collector URL to submit info to central server. (*)</li>
5407 </ul>
5408
5409 <p>(Hm, did I forget anything?  Let me knew if I did.)</p>
5410
5411 <p>The points marked (*) are not required to be able to use the
5412 machine, but needed to provide central storage and allowing system
5413 administrators to track their machines.  Since yesterday, everything
5414 but the sitesummary collector URL is dynamically discovered at boot
5415 and installation time in the svn version of Debian Edu.</p>
5416
5417 <p>The IP and DNS setup is fetched during boot using DHCP as usual.
5418 When a DHCP update arrives, the proxy setup is updated by looking for
5419 http://wpat/wpad.dat and using the content of this WPAD file to
5420 configure the http and ftp proxy in /etc/environment and
5421 /etc/apt/apt.conf.  I decided to update the proxy setup using a DHCP
5422 hook to ensure that the client stops using the Debian Edu proxy when
5423 it is moved outside the Debian Edu network, and instead uses any local
5424 proxy present on the new network when it moves around.</p>
5425
5426 <p>The DNS names of the LDAP, Kerberos and syslog server and related
5427 configuration are generated using DNS information at boot.  First the
5428 installer looks for a host named ldap in the current DNS domain.  If
5429 not found, it looks for _ldap._tcp SRV records in DNS instead.  If an
5430 LDAP server is found, its root DSE entry is requested and the
5431 attributes namingContexts and defaultNamingContext are used to
5432 determine which LDAP base to use for NSS.  If there are several
5433 namingContexts attibutes and the defaultNamingContext is present, that
5434 LDAP subtree is used as the base.  If defaultNamingContext is missing,
5435 the subtrees listed as namingContexts are searched in sequence for any
5436 object with class posixAccount or posixGroup, and the first one with
5437 such an object is used as the LDAP base.  For Kerberos, a similar
5438 search is done by first looking for a host named kerberos, and then
5439 for the _kerberos._tcp SRV record.  I've been unable to find a way to
5440 look up the Kerberos realm, so for this the upper case string of the
5441 current DNS domain is used.</p>
5442
5443 <p>For the syslog server, the hosts syslog and loghost are searched
5444 for, and the _syslog._udp SRV record is consulted if no such host is
5445 found.  This algorithm works for both Debian Edu and the University of
5446 Oslo.  A similar strategy would work for locating the sitesummary
5447 server, but have not been implemented yet.  I decided to fetch and
5448 save these settings during installation, to make sure moving to a
5449 different network does not change the set of users being allowed to
5450 log in nor the passwords required to log in.  Usernames and passwords
5451 will be cached by sssd when the user logs in on the Debian Edu
5452 network, and will not change as the laptop move around.  For a
5453 non-roaming machine, there is no caching, but given that it is
5454 supposed to stay in place it should not matter much.  Perhaps we
5455 should switch those to use sssd too?</p>
5456
5457 <p>The user's SMB mount point for the network home directory is
5458 located when the user logs in for the first time.  The LDAP server is
5459 consulted to look for the user's LDAP object and the sambaHomePath
5460 attribute is used if found.  If it isn't found, the home directory
5461 path fetched from NSS is used instead.  Assuming the path is of the
5462 form /site/server/directory/username, the second part is looked up in
5463 DNS and used to generate a SMB URL of the form
5464 smb://server.domain/username.  This algorithm works for both Debian
5465 edu and the University of Oslo.  Perhaps there are better attributes
5466 to use or a better algorithm that works for more sites, but this will
5467 do for now. :)</p>
5468
5469 <p>This work should make it easier to integrate the Debian Edu clients
5470 into any LDAP/Kerberos infrastructure, and make the current setup even
5471 more flexible than before.  I suspect it will also work for thin
5472 client servers, allowing one to easily set up LTSP and hook it into a
5473 existing network infrastructure, but I have not had time to test this
5474 yet.</p>
5475
5476 <p>If you want to help out with implementing these things for Debian
5477 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
5478
5479 <p>Update 2010-08-09: Simon Farnsworth gave me a heads-up on how to
5480 detect Kerberos realm from DNS, by looking for _kerberos TXT entries
5481 before falling back to the upper case DNS domain name.  Will have to
5482 implement it for Debian Edu. :)</p>
5483
5484       </div>
5485       <div class="tags">
5486
5487
5488         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5489
5490
5491       </div>
5492     </div>
5493     <div class="padding"></div>
5494
5495     <div class="entry">
5496       <div class="title">
5497         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html">Testing if a file system can be used for home directories...</a>
5498       </div>
5499       <div class="date">
5500          8th August 2010
5501       </div>
5502       <div class="body">
5503         <p>A few years ago, I was involved in a project planning to use
5504 Windows file servers as home directory servers for Debian
5505 Edu/Skolelinux machines.  This was thought to be no problem, as the
5506 access would be through the SMB network file system protocol, and we
5507 knew other sites used SMB with unix and samba as the file server to
5508 mount home directories without any problems.  But, after months of
5509 struggling, we had to conclude that our goal was impossible.</p>
5510
5511 <p>The reason is simply that while SMB can be used for home
5512 directories when the file server is Samba running on Unix, this only
5513 work because of Samba have some extensions and the fact that the
5514 underlying file system is a unix file system.  When using a Windows
5515 file server, the underlying file system do not have POSIX semantics,
5516 and several programs will fail if the users home directory where they
5517 want to store their configuration lack POSIX semantics.</p>
5518
5519 <p>As part of this work, I wrote a small C program I want to share
5520 with you all, to replicate a few of the problematic applications (like
5521 OpenOffice.org and GCompris) and see if the file system was working as
5522 it should.  If you find yourself in spooky file system land, it might
5523 help you find your way out again.  This is the fs-test.c source:</p>
5524
5525 <pre>
5526 /*
5527  * Some tests to check the file system sematics.  Used to verify that
5528  * CIFS from a windows server do not work properly as a linux home
5529  * directory.
5530  * License: GPL v2 or later
5531  *
5532  * needs libsqlite3-dev and build-essential installed
5533  * compile with: gcc -Wall -lsqlite3 -DTEST_SQLITE fs-test.c -o fs-test
5534 */
5535
5536 #define _FILE_OFFSET_BITS 64
5537 #define _LARGEFILE_SOURCE 1
5538 #define _LARGEFILE64_SOURCE 1
5539
5540 #define _GNU_SOURCE /* for asprintf() */
5541
5542 #include &lt;errno.h>
5543 #include &lt;fcntl.h>
5544 #include &lt;stdio.h>
5545 #include &lt;string.h>
5546 #include &lt;stdlib.h>
5547 #include &lt;sys/file.h>
5548 #include &lt;sys/stat.h>
5549 #include &lt;sys/types.h>
5550 #include &lt;unistd.h>
5551
5552 #ifdef TEST_SQLITE
5553 /*
5554  * Test sqlite open, as done by gcompris require the libsqlite3-dev
5555  * package and linking with -lsqlite3.  A more low level test is
5556  * below.
5557  * See also &lt;URL: http://www.sqlite.org./faq.html#q5 >.
5558  */
5559 #include &lt;sqlite3.h>
5560 #define CREATE_TABLE_USERS                                              \
5561   "CREATE TABLE users (user_id INT UNIQUE, login TEXT, lastname TEXT, firstname TEXT, birthdate TEXT, class_id INT ); "
5562 int test_sqlite_open(void) {
5563   char *zErrMsg;
5564   char *name = "testsqlite.db";
5565   sqlite3 *db=NULL;
5566   unlink(name);
5567   int rc = sqlite3_open(name, &db);
5568   if( rc ){
5569     printf("error: sqlite open of %s failed: %s\n", name, sqlite3_errmsg(db));
5570     sqlite3_close(db);
5571     return -1;
5572   }
5573
5574   /* create tables */
5575   rc = sqlite3_exec(db,CREATE_TABLE_USERS, NULL,  0, &zErrMsg);
5576   if( rc != SQLITE_OK ){
5577     printf("error: sqlite table create failed: %s\n", zErrMsg);
5578     sqlite3_close(db);
5579     return -1;
5580   }
5581   printf("info: sqlite worked\n");
5582   sqlite3_close(db);
5583   return 0;
5584 }
5585 #endif /* TEST_SQLITE */
5586
5587 /*
5588  * Demonstrate locking issue found in gcompris using sqlite3.  This
5589  * work with ext3, but not with cifs server on Windows 2003.  This is
5590  * done in the sqlite3 library.
5591  * See also
5592  * &lt;URL:http://www.cygwin.com/ml/cygwin/2001-08/msg00854.html> and the
5593  * POSIX specification
5594  * &lt;URL:http://www.opengroup.org/onlinepubs/009695399/functions/fcntl.html>.
5595  */
5596 int test_gcompris_locking(void) {
5597   struct flock fl;
5598   char *name = "testsqlite.db";
5599   unlink(name);
5600   int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, 0644);
5601   printf("info: testing fcntl locking\n");
5602
5603   fl.l_whence = SEEK_SET;
5604   fl.l_pid    = getpid();
5605   printf("  Read-locking 1 byte from 1073741824");
5606   fl.l_start  = 1073741824;
5607   fl.l_len    = 1;
5608   fl.l_type   = F_RDLCK;
5609   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
5610
5611   printf("  Read-locking 510 byte from 1073741826");
5612   fl.l_start  = 1073741826;
5613   fl.l_len    = 510;
5614   fl.l_type   = F_RDLCK;
5615   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
5616
5617   printf("  Unlocking 1 byte from 1073741824");
5618   fl.l_start  = 1073741824;
5619   fl.l_len    = 1;
5620   fl.l_type   = F_UNLCK;
5621   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
5622
5623   printf("  Write-locking 1 byte from 1073741824");
5624   fl.l_start  = 1073741824;
5625   fl.l_len    = 1;
5626   fl.l_type   = F_WRLCK;
5627   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
5628
5629   printf("  Write-locking 510 byte from 1073741826");
5630   fl.l_start  = 1073741826;
5631   fl.l_len    = 510;
5632   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
5633
5634   printf("  Unlocking 2 byte from 1073741824");
5635   fl.l_start  = 1073741824;
5636   fl.l_len    = 2;
5637   fl.l_type   = F_UNLCK;
5638   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
5639
5640   close(fd);
5641   return 0;
5642 }
5643
5644 /*
5645  * Test if permissions of freshly created directories allow entries
5646  * below them.  This was a problem with OpenOffice.org and gcompris.
5647  * Mounting with option 'sync' seem to solve this problem while
5648  * slowing down file operations.
5649  */
5650 int test_subdirectory_creation(void) {
5651 #define LEVELS 5
5652   char *path = strdup("test");
5653   char *dirs[LEVELS];
5654   int level;
5655   printf("info: testing subdirectory creation\n");
5656   for (level = 0; level &lt; LEVELS; level++) {
5657     char *newpath = NULL;
5658     if (-1 == mkdir(path, 0777)) {
5659       printf("  error: Unable to create directory '%s': %s\n",
5660              path, strerror(errno));
5661       break;
5662     }
5663     asprintf(&newpath, "%s/%s", path, "test");
5664     free(path);
5665     path = newpath;
5666   }
5667   return 0;
5668 }
5669
5670 /*
5671  * Test if symlinks can be created.  This was a problem detected with
5672  * KDE.
5673  */
5674 int test_symlinks(void) {
5675   printf("info: testing symlink creation\n");
5676   unlink("symlink");
5677   if (-1 == symlink("file", "symlink"))
5678     printf("  error: Unable to create symlink\n");
5679   return 0;
5680 }
5681
5682 int main(int argc, char **argv) {
5683   printf("Testing POSIX/Unix sematics on file system\n");
5684   test_symlinks();
5685   test_subdirectory_creation();
5686 #ifdef TEST_SQLITE
5687   test_sqlite_open();
5688 #endif /* TEST_SQLITE */
5689   test_gcompris_locking();
5690   return 0;
5691 }
5692 </pre>
5693
5694 <p>When everything is working, it should print something like
5695 this:</p>
5696
5697 <pre>
5698 Testing POSIX/Unix sematics on file system
5699 info: testing symlink creation
5700 info: testing subdirectory creation
5701 info: sqlite worked
5702 info: testing fcntl locking
5703   Read-locking 1 byte from 1073741824
5704   Read-locking 510 byte from 1073741826
5705   Unlocking 1 byte from 1073741824
5706   Write-locking 1 byte from 1073741824
5707   Write-locking 510 byte from 1073741826
5708   Unlocking 2 byte from 1073741824
5709 </pre>
5710
5711 <p>I do not remember the exact details of the problems we saw, but one
5712 of them was with locking, where if I remember correctly, POSIX allow a
5713 read-only lock to be upgraded to a read-write lock without unlocking
5714 the read-only lock (while Windows do not).  Another was a bug in the
5715 CIFS/SMB client implementation in the Linux kernel where directory
5716 meta information would be wrong for a fraction of a second, making
5717 OpenOffice.org fail to create its deep directory tree because it was
5718 not allowed to create files in its freshly created directory.</p>
5719
5720 <p>Anyway, here is a nice tool for your tool box, might you never need
5721 it. :)</p>
5722
5723 <p>Update 2010-08-27: Michael Gebetsroither report that he found the
5724 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
5725 <a href="http://github.com/gebi/fs-test">http://github.com/gebi/fs-test</a>.</p>
5726
5727       </div>
5728       <div class="tags">
5729
5730
5731         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5732
5733
5734       </div>
5735     </div>
5736     <div class="padding"></div>
5737
5738     <div class="entry">
5739       <div class="title">
5740         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Autodetecting_Client_setup_for_roaming_workstations_in_Debian_Edu.html">Autodetecting Client setup for roaming workstations in Debian Edu</a>
5741       </div>
5742       <div class="date">
5743          7th August 2010
5744       </div>
5745       <div class="body">
5746         <p>A few days ago, I
5747 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html">tried
5748 to install</a> a Roaming workation profile from Debian Edu/Squeeze
5749 while on the university network here at the University of Oslo, and
5750 noticed how much had to change to get it operational using the
5751 university infrastructure.  It was fairly easy, but it occured to me
5752 that Debian Edu would improve a lot if I could get the client to
5753 connect without any changes at all, and thus let the client configure
5754 itself during installation and first boot to use the infrastructure
5755 around it.  Now I am a huge step further along that road.</p>
5756
5757 <p>With our current squeeze-test packages, I can select the roaming
5758 workstation profile and get a working laptop connecting to the
5759 university LDAP server for user and group and our active directory
5760 servers for Kerberos authentication.  All this without any
5761 configuration at all during installation.  My users home directory got
5762 a bookmark in the KDE menu to mount it via SMB, with the correct URL.
5763 In short, openldap and sssd is correctly configured.  In addition to
5764 this, the client look for http://wpad/wpad.dat to configure a web
5765 proxy, and when it fail to find it no proxy settings are stored in
5766 /etc/environment and /etc/apt/apt.conf.  Iceweasel and KDE is
5767 configured to look for the same wpad configuration and also do not use
5768 a proxy when at the university network.  If the machine is moved to a
5769 network with such wpad setup, it would automatically use it when DHCP
5770 gave it a IP address.</p>
5771
5772 <p>The LDAP server is located using DNS, by first looking for the DNS
5773 entry ldap.$domain.  If this do not exist, it look for the
5774 _ldap._tcp.$domain SRV records and use the first one as the LDAP
5775 server.  Next, it connects to the LDAP server and search all
5776 namingContexts entries for posixAccount or posixGroup objects, and
5777 pick the first one as the LDAP base.  For Kerberos, a similar
5778 algorithm is used to locate the LDAP server, and the realm is the
5779 uppercase version of $domain.</p>
5780
5781 <p>So, what is not working, you might ask.  SMB mounting my home
5782 directory do not work.  No idea why, but suspected the incorrect
5783 Kerberos settings in /etc/krb5.conf and /etc/samba/smb.conf might be
5784 the cause.  These are not properly configured during installation, and
5785 had to be hand-edited to get the correct Kerberos realm and server,
5786 but SMB mounting still do not work. :(</p>
5787
5788 <p>With this automatic configuration in place, I expect a Debian Edu
5789 roaming profile installation would be able to automatically detect and
5790 connect to any site using LDAP and Kerberos for NSS directory and PAM
5791 authentication.  It should also work out of the box in a Active
5792 Directory environment providing posixAccount and posixGroup objects
5793 with UID and GID values.</p>
5794
5795 <p>If you want to help out with implementing these things for Debian
5796 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
5797
5798       </div>
5799       <div class="tags">
5800
5801
5802         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5803
5804
5805       </div>
5806     </div>
5807     <div class="padding"></div>
5808
5809     <div class="entry">
5810       <div class="title">
5811         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html">Debian Edu roaming workstation - at the university of Oslo</a>
5812       </div>
5813       <div class="date">
5814          3rd August 2010
5815       </div>
5816       <div class="body">
5817         <p>The new roaming workstation profile in Debian Edu/Squeeze is fairly
5818 similar to the laptop setup am I working on using Ubuntu for the
5819 University of Oslo, and just for the heck of it, I tested today how
5820 hard it would be to integrate that profile into the university
5821 infrastructure.  In this case, it is the university LDAP server,
5822 Active Directory Kerberos server and SMB mounting from the Netapp file
5823 servers.</p>
5824
5825 <p>I was pleasantly surprised that the only three files needed to be
5826 changed (/etc/sssd/sssd.conf, /etc/ldap.conf and
5827 /etc/mklocaluser.d/20-debian-edu-config) and one file had to be added
5828 (/usr/share/perl5/Debian/Edu_Local.pm), to get the client working.
5829 Most of the changes were to get the client to use the university LDAP
5830 for NSS and Kerberos server for PAM, but one was to change a hard
5831 coded DNS domain name in the mklocaluser hook from .intern to
5832 .uio.no.</p>
5833
5834 <p>This testing was so encouraging, that I went ahead and adjusted the
5835 Debian Edu scripts and setup in subversion to centralise the roaming
5836 workstation setup a bit more and avoid the hardcoded DNS domain name,
5837 so that when I test this tomorrow, I expect to get away with modifying
5838 only /etc/sssd/sssd.conf and /etc/ldap.conf to get it to use the
5839 university servers.</p>
5840
5841 <p>My goal is to get the clients to have no hardcoded settings and
5842 fetch all their initial setup during installation and first boot, to
5843 allow them to be inserted also into environments where the default
5844 setup in Debian Edu has been changed or as with the university, where
5845 the environment is different but provides the protocols Debian Edu
5846 uses.</p>
5847
5848       </div>
5849       <div class="tags">
5850
5851
5852         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5853
5854
5855       </div>
5856     </div>
5857     <div class="padding"></div>
5858
5859     <div class="entry">
5860       <div class="title">
5861         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Circular_package_dependencies_harms_apt_recovery.html">Circular package dependencies harms apt recovery</a>
5862       </div>
5863       <div class="date">
5864         27th July 2010
5865       </div>
5866       <div class="body">
5867         <p>I discovered this while doing
5868 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_upgrade_testing_from_Lenny_to_Squeeze.html">automated
5869 testing of upgrades from Debian Lenny to Squeeze</a>.  A few packages
5870 in Debian still got circular dependencies, and it is often claimed
5871 that apt and aptitude should be able to handle this just fine, but
5872 some times these dependency loops causes apt to fail.</p>
5873
5874 <p>An example is from todays
5875 <a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian-upgrade-testing//test-20100727-lenny-squeeze-kde-aptitude.txt">upgrade
5876 of KDE using aptitude</a>.  In it, a bug in kdebase-workspace-data
5877 causes perl-modules to fail to upgrade.  The cause is simple.  If a
5878 package fail to unpack, then only part of packages with the circular
5879 dependency might end up being unpacked when unpacking aborts, and the
5880 ones already unpacked will fail to configure in the recovery phase
5881 because its dependencies are unavailable.</p>
5882
5883 <p>In this log, the problem manifest itself with this error:</p>
5884
5885 <blockquote><pre>
5886 dpkg: dependency problems prevent configuration of perl-modules:
5887  perl-modules depends on perl (>= 5.10.1-1); however:
5888   Version of perl on system is 5.10.0-19lenny2.
5889 dpkg: error processing perl-modules (--configure):
5890  dependency problems - leaving unconfigured
5891 </pre></blockquote>
5892
5893 <p>The perl/perl-modules circular dependency is already
5894 <a href="http://bugs.debian.org/527917">reported as a bug</a>, and will
5895 hopefully be solved as soon as possible, but it is not the only one,
5896 and each one of these loops in the dependency tree can cause similar
5897 failures.  Of course, they only occur when there are bugs in other
5898 packages causing the unpacking to fail, but it is rather nasty when
5899 the failure of one package causes the problem to become worse because
5900 of dependency loops.</p>
5901
5902 <p>Thanks to
5903 <a href="http://lists.debian.org/debian-devel/2010/06/msg00116.html">the
5904 tireless effort by Bill Allombert</a>, the number of circular
5905 dependencies
5906 <a href="http://debian.semistable.com/debgraph.out.html">left in Debian
5907 is dropping</a>, and perhaps it will reach zero one day. :)</p>
5908
5909 <p>Todays testing also exposed a bug in
5910 <a href="http://bugs.debian.org/590605">update-notifier</a> and
5911 <a href="http://bugs.debian.org/590604">different behaviour</a> between
5912 apt-get and aptitude, the latter possibly caused by some circular
5913 dependency.  Reported both to BTS to try to get someone to look at
5914 it.</p>
5915
5916       </div>
5917       <div class="tags">
5918
5919
5920         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5921
5922
5923       </div>
5924     </div>
5925     <div class="padding"></div>
5926
5927     <div class="entry">
5928       <div class="title">
5929         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_Debian_Edu_test_release__alpha0__based_on_Squeeze_is_released.html">First Debian Edu test release (alpha0) based on Squeeze is released</a>
5930       </div>
5931       <div class="date">
5932         27th July 2010
5933       </div>
5934       <div class="body">
5935         <p>I just posted this announcement culminating several months of work
5936 with the next Debian Edu release.  Not nearly done, but one major step
5937 completed.</p>
5938
5939 <blockquote>
5940 <p>This is the first test release based on Squeeze. The focus of this
5941 release is to test the user application selection. To have a look,
5942 install the standalone profile and let the developers know if the set
5943 of installed packages i.e. applications should be modified. If some
5944 user application is missing, or if there are some applications that no
5945 longer make sense to be included in Debian Edu, please let us know.
5946 Also, if a useful application is missing the translation for your
5947 language of choice, please let us know too.</p>
5948
5949 <p>In addition, feedback and help to polish the desktop (menus,
5950 artwork, starters, etc.) is appreciated. We would like to ship a nice
5951 and handy KDE4 desktop targeted for schools out of the box.</p>
5952
5953 <p>The other profiles should be installable, but there is a lot more
5954 work left to be done before they are ready, so do not expect to
5955 much.</p>
5956
5957 <p>Changes compared to the lenny based version</p>
5958
5959 <ul>
5960 <li>Everything from Debian Squeeze
5961 <ul>
5962   <li>Desktop environment KDE 4.4 => the new KDE desktop in
5963          combination with some new artwork
5964   <li>Web browser Iceweasel 3.5
5965   <li>OpenOffice.org 3.2
5966   <li>Educational toolbox GCompris 9.3
5967   <li>Music creator Rosegarden 10.04.2
5968   <li>Image editor Gimp 2.6.10
5969   <li>Virtual universe Celestia 1.6.0
5970   <li>Virtual stargazer Stellarium 0.10.4
5971   <li>3D modeler Blender 2.49.2 (new application)
5972   <li>Video editor Kdenlive 0.7.7 (new application)
5973 </ul></li>
5974 <li>Now using Kerberos for password checking (migration not finished).
5975     Enabled for:
5976 <ul>
5977   <li>PAM
5978   <li>LDAP
5979   <li>IMAP
5980   <li>SMTP (sender verification)
5981 </ul>
5982 </li>
5983 <li>New experimental roaming workstation profile for laptops.</li>
5984 <li>Show welcome page to users when they first log in. The URL is
5985     fetched from LDAP.</li>
5986 <li>New LXDE desktop option, in addition to KDE (default) and Gnome.</li>
5987 <li>General cleanup (not finished)</li>
5988 </ul>
5989 <p>The following features are not working as they should</p>
5990
5991 <ul>
5992 <li>No web based administration tool for creating users and groups. The
5993     scripts ldap-createuser-krb and ldap-add-user-to-group can be used
5994     for testing.</li>
5995 <li>DVD installs are missing debian-installer images for the PXE boot,
5996     and do not set up the PXE menu on eth0 because of this. LTSP
5997     clients should still boot from eth1 on thin client servers.</li>
5998 <li>The restructured KDE menu is not implemented.</li>
5999 <li>The LDAP server setup need to be reviewed for security.</li>
6000 <li>The LDAP directory structure need to be reworked.</li>
6001 <li>Different sets of packages are installed when using the DVD and the
6002     netinst CD. More packages are installed using the netinst CD.</li>
6003 <li>The jackd package fail to install. This is believed to be caused by
6004     some ongoing transition, and hopefully should be solved soon. The
6005     jackd1 package can be installed manually for those that need it.</li>
6006 <li>Some packages lack translations. See
6007     http://wiki.debian.org/DebianEdu/Status/Squeeze for updated status,
6008     and help out with translations.</li>
6009 </ul>
6010
6011 <p>To download this multiarch netinstall release you can use</p>
6012
6013 <ul>
6014 <li><a href="ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso">ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</a></li>
6015 <li><a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso">http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</a></li>
6016 <li>rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</li>
6017 </ul>
6018 <p>To download this multiarch dvd release you can use</p>
6019
6020 <ul>
6021 <li><a href="ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso">ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</a></li>
6022 <li><a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso">http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</a></li>
6023 <li>rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</li>
6024 </ul>
6025
6026 <p>There is no source DVD available yet. It will be prepared when we
6027 get closer to the final release.</p>
6028
6029 <p>The MD5SUM of these images are</p>
6030
6031 <ul>
6032 <li>3dbf45d59f42a53518b6e3c9ec3b5eb6 debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</li>
6033 <li>22f2cbfce281d1c6e478be452638675d debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</li>
6034 </ul>
6035
6036 <p>The SHA1SUM of these images are</p>
6037 <ul>
6038 <li>c53d1b69b40cf37cd27aefaf33f6f6a3821bedf0 debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</li>
6039 <li>2ec29d7db676d59d32197b05c277ffe16348376c debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</li>
6040 </ul>
6041 <p>How to report bugs:
6042 http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/ReportBugsInBugzilla</p>
6043
6044 <p>Please direct replies to debian-edu@lists.debian.org</p>
6045 </blockquote>
6046
6047       </div>
6048       <div class="tags">
6049
6050
6051         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6052
6053
6054       </div>
6055     </div>
6056     <div class="padding"></div>
6057
6058     <div class="entry">
6059       <div class="title">
6060         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/One_step_closer_to_single_signon_in_Debian_Edu.html">One step closer to single signon in Debian Edu</a>
6061       </div>
6062       <div class="date">
6063         25th July 2010
6064       </div>
6065       <div class="body">
6066         <p>The last few months me and the other Debian Edu developers have
6067 been working hard to get the Debian/Squeeze based version of Debian
6068 Edu/Skolelinux into shape.  This future version will use Kerberos for
6069 authentication, and services are slowly migrated to single signon,
6070 getting rid of password questions one at the time.</p>
6071
6072 <p>It will also feature a roaming workstation profile with local home
6073 directory, for laptops that are only some times on the Skolelinux
6074 network, and for this profile a shortcut is created in Gnome and KDE
6075 to gain access to the users home directory on the file server.  This
6076 shortcut uses SMB at the moment, and yesterday I had time to test if
6077 SMB mounting had started working in KDE after we added the cifs-utils
6078 package.  I was pleasantly surprised how well it worked.</p>
6079
6080 <p>Thanks to the recent changes to our samba configuration to get it
6081 to use Kerberos for authentication, there were no question about user
6082 password when mounting the SMB volume.  A simple click on the shortcut
6083 in the KDE menu, and a window with the home directory popped
6084 up. :)</p>
6085
6086 <p>One step closer to a single signon solution out of the box in
6087 Debian Edu.  We already had PAM, LDAP, IMAP and SMTP in place, and now
6088 also Samba.  Next step is Cups and hopefully also NFS.</p>
6089
6090 <p>We had planned a alpha0 release of Debian Edu for today, but thanks
6091 to the autobuilder administrators for some architectures being slow to
6092 sign packages, we are still missing the fixed LTSP package we need for
6093 the release.  It was uploaded three days ago with urgency=high, and if
6094 it had entered testing yesterday we would have been able to test it in
6095 time for a alpha0 release today.  As the binaries for ia64 and powerpc
6096 still not uploaded to the Debian archive, we need to delay the alpha
6097 release another day.</p>
6098
6099 <p>If you want to help out with implementing Kerberos for Debian Edu,
6100 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
6101
6102       </div>
6103       <div class="tags">
6104
6105
6106         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
6107
6108
6109       </div>
6110     </div>
6111     <div class="padding"></div>
6112
6113     <div class="entry">
6114       <div class="title">
6115         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html">Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</a>
6116       </div>
6117       <div class="date">
6118         22nd July 2010
6119       </div>
6120       <div class="body">
6121         <p>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
6122 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
6123 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
6124 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
6125 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
6126 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
6127 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.</p>
6128
6129 <p>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
6130 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
6131 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
6132 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
6133 fornøyd.</p>
6134
6135 <p>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
6136 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
6137 antydninger om at kundene er kriminelle.</p>
6138
6139 <p>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
6140 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
6141 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
6142 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
6143 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.</p>
6144
6145       </div>
6146       <div class="tags">
6147
6148
6149         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
6150
6151
6152       </div>
6153     </div>
6154     <div class="padding"></div>
6155
6156     <div class="entry">
6157       <div class="title">
6158         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_are_they_searching_for___PowerDNS_and_ISC_DHCP_in_LDAP.html">What are they searching for - PowerDNS and ISC DHCP in LDAP</a>
6159       </div>
6160       <div class="date">
6161         17th July 2010
6162       </div>
6163       <div class="body">
6164         <p>This is a
6165 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html">followup</a>
6166 on my
6167 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html">previous
6168 work</a> on
6169 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html">merging
6170 all</a> the computer related LDAP objects in Debian Edu.</p>
6171
6172 <p>As a step to try to see if it possible to merge the DNS and DHCP
6173 LDAP objects, I have had a look at how the packages pdns-backend-ldap
6174 and dhcp3-server-ldap in Debian use the LDAP server.  The two
6175 implementations are quite different in how they use LDAP.</p>
6176
6177 To get this information, I started slapd with debugging enabled and
6178 dumped the debug output to a file to get the LDAP searches performed
6179 on a Debian Edu main-server.  Here is a summary.
6180
6181 <p><strong>powerdns</strong></p>
6182
6183 <a href="http://www.linuxnetworks.de/doc/index.php/PowerDNS_LDAP_Backend">Clues
6184 on how to</a> set up PowerDNS to use a LDAP backend is available on
6185 the web.
6186
6187 <p>PowerDNS have two modes of operation using LDAP as its backend.
6188 One "strict" mode where the forward and reverse DNS lookups are done
6189 using the same LDAP objects, and a "tree" mode where the forward and
6190 reverse entries are in two different subtrees in LDAP with a structure
6191 based on the DNS names, as in tjener.intern and
6192 2.2.0.10.in-addr.arpa.</p>
6193
6194 <p>In tree mode, the server is set up to use a LDAP subtree as its
6195 base, and uses a "base" scoped search for the DNS name by adding
6196 "dc=tjener,dc=intern," to the base with a filter for
6197 "(associateddomain=tjener.intern)" for the forward entry and
6198 "dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa," with a filter for
6199 "(associateddomain=2.2.0.10.in-addr.arpa)" for the reverse entry.  For
6200 forward entries, it is looking for attributes named dnsttl, arecord,
6201 nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord, mxrecord,
6202 txtrecord, rprecord, afsdbrecord, keyrecord, aaaarecord, locrecord,
6203 srvrecord, naptrrecord, kxrecord, certrecord, dsrecord, sshfprecord,
6204 ipseckeyrecord, rrsigrecord, nsecrecord, dnskeyrecord, dhcidrecord,
6205 spfrecord and modifytimestamp.  For reverse entries it is looking for
6206 the attributes dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord,
6207 ptrrecord, hinforecord, mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord,
6208 locrecord, srvrecord, naptrrecord and modifytimestamp.  The equivalent
6209 ldapsearch commands could look like this:</p>
6210
6211 <blockquote><pre>
6212 ldapsearch -h ldap \
6213   -b dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
6214   -s base -x '(associateddomain=tjener.intern)' dNSTTL aRecord nSRecord \
6215   cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
6216   rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
6217   nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
6218   rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
6219
6220 ldapsearch -h ldap \
6221   -b dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
6222   -s base -x '(associateddomain=2.2.0.10.in-addr.arpa)'
6223   dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord soarecord ptrrecord \
6224   hinforecord mxrecord txtrecord rprecord aaaarecord locrecord \
6225   srvrecord naptrrecord modifytimestamp
6226 </pre></blockquote>
6227
6228 <p>In Debian Edu/Lenny, the PowerDNS tree mode is used with
6229 ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no as the base, and these are two
6230 example LDAP objects used there.  In addition to these objects, the
6231 parent objects all th way up to ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6232 also exist.</p>
6233
6234 <blockquote><pre>
6235 dn: dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6236 objectclass: top
6237 objectclass: dnsdomain
6238 objectclass: domainrelatedobject
6239 dc: tjener
6240 arecord: 10.0.2.2
6241 associateddomain: tjener.intern
6242
6243 dn: dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6244 objectclass: top
6245 objectclass: dnsdomain2
6246 objectclass: domainrelatedobject
6247 dc: 2
6248 ptrrecord: tjener.intern
6249 associateddomain: 2.2.0.10.in-addr.arpa
6250 </pre></blockquote>
6251
6252 <p>In strict mode, the server behaves differently.  When looking for
6253 forward DNS entries, it is doing a "subtree" scoped search with the
6254 same base as in the tree mode for a object with filter
6255 "(associateddomain=tjener.intern)" and requests the attributes dnsttl,
6256 arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord,
6257 mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord, locrecord, srvrecord,
6258 naptrrecord and modifytimestamp.  For reverse entires it also do a
6259 subtree scoped search but this time the filter is "(arecord=10.0.2.2)"
6260 and the requested attributes are associateddomain, dnsttl and
6261 modifytimestamp.  In short, in strict mode the objects with ptrrecord
6262 go away, and the arecord attribute in the forward object is used
6263 instead.</p>
6264
6265 <p>The forward and reverse searches can be simulated using ldapsearch
6266 like this:</p>
6267
6268 <blockquote><pre>
6269 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
6270   '(associateddomain=tjener.intern)' dNSTTL aRecord nSRecord \
6271   cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
6272   rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
6273   nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
6274   rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
6275
6276 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
6277   '(arecord=10.0.2.2)' associateddomain dnsttl modifytimestamp
6278 </pre></blockquote>
6279
6280 <p>In addition to the forward and reverse searches , there is also a
6281 search for SOA records, which behave similar to the forward and
6282 reverse lookups.</p>
6283
6284 <p>A thing to note with the PowerDNS behaviour is that it do not
6285 specify any objectclass names, and instead look for the attributes it
6286 need to generate a DNS reply.  This make it able to work with any
6287 objectclass that provide the needed attributes.</p>
6288
6289 <p>The attributes are normally provided in the cosine (RFC 1274) and
6290 dnsdomain2 schemas.  The latter is used for reverse entries like
6291 ptrrecord and recent DNS additions like aaaarecord and srvrecord.</p>
6292
6293 <p>In Debian Edu, we have created DNS objects using the object classes
6294 dcobject (for dc), dnsdomain or dnsdomain2 (structural, for the DNS
6295 attributes) and domainrelatedobject (for associatedDomain).  The use
6296 of structural object classes make it impossible to combine these
6297 classes with the object classes used by DHCP.</p>
6298
6299 <p>There are other schemas that could be used too, for example the
6300 dnszone structural object class used by Gosa and bind-sdb for the DNS
6301 attributes combined with the domainrelatedobject object class, but in
6302 this case some unused attributes would have to be included as well
6303 (zonename and relativedomainname).</p>
6304
6305 <p>My proposal for Debian Edu would be to switch PowerDNS to strict
6306 mode and not use any of the existing objectclasses (dnsdomain,
6307 dnsdomain2 and dnszone) when one want to combine the DNS information
6308 with DHCP information, and instead create a auxiliary object class
6309 defined something like this (using the attributes defined for
6310 dnsdomain and dnsdomain2 or dnszone):</p>
6311
6312 <blockquote><pre>
6313 objectclass ( some-oid NAME 'dnsDomainAux'
6314     SUP top
6315     AUXILIARY
6316     MAY ( ARecord $ MDRecord $ MXRecord $ NSRecord $ SOARecord $ CNAMERecord $
6317           DNSTTL $ DNSClass $ PTRRecord $ HINFORecord $ MINFORecord $
6318           TXTRecord $ SIGRecord $ KEYRecord $ AAAARecord $ LOCRecord $
6319           NXTRecord $ SRVRecord $ NAPTRRecord $ KXRecord $ CERTRecord $
6320           A6Record $ DNAMERecord
6321     ))
6322 </pre></blockquote>
6323
6324 <p>This will allow any object to become a DNS entry when combined with
6325 the domainrelatedobject object class, and allow any entity to include
6326 all the attributes PowerDNS wants.  I've sent an email to the PowerDNS
6327 developers asking for their view on this schema and if they are
6328 interested in providing such schema with PowerDNS, and I hope my
6329 message will be accepted into their mailing list soon.</p>
6330
6331 <p><strong>ISC dhcp</strong></p>
6332
6333 <p>The DHCP server searches for specific objectclass and requests all
6334 the object attributes, and then uses the attributes it want.  This
6335 make it harder to figure out exactly what attributes are used, but
6336 thanks to the working example in Debian Edu I can at least get an idea
6337 what is needed without having to read the source code.</p>
6338
6339 <p>In the DHCP server configuration, the LDAP base to use and the
6340 search filter to use to locate the correct dhcpServer entity is
6341 stored.  These are the relevant entries from
6342 /etc/dhcp3/dhcpd.conf:</p>
6343
6344 <blockquote><pre>
6345 ldap-base-dn "dc=skole,dc=skolelinux,dc=no";
6346 ldap-dhcp-server-cn "dhcp";
6347 </pre></blockquote>
6348
6349 <p>The DHCP server uses this information to nest all the DHCP
6350 configuration it need.  The cn "dhcp" is located using the given LDAP
6351 base and the filter "(&(objectClass=dhcpServer)(cn=dhcp))".  The
6352 search result is this entry:</p>
6353
6354 <blockquote><pre>
6355 dn: cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6356 cn: dhcp
6357 objectClass: top
6358 objectClass: dhcpServer
6359 dhcpServiceDN: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6360 </pre></blockquote>
6361
6362 <p>The content of the dhcpServiceDN attribute is next used to locate the
6363 subtree with DHCP configuration.  The DHCP configuration subtree base
6364 is located using a base scope search with base "cn=DHCP
6365 Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no" and filter
6366 "(&(objectClass=dhcpService)(|(dhcpPrimaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)(dhcpSecondaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)))".
6367 The search result is this entry:</p>
6368
6369 <blockquote><pre>
6370 dn: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6371 cn: DHCP Config
6372 objectClass: top
6373 objectClass: dhcpService
6374 objectClass: dhcpOptions
6375 dhcpPrimaryDN: cn=dhcp, dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6376 dhcpStatements: ddns-update-style none
6377 dhcpStatements: authoritative
6378 dhcpOption: smtp-server code 69 = array of ip-address
6379 dhcpOption: www-server code 72 = array of ip-address
6380 dhcpOption: wpad-url code 252 = text
6381 </pre></blockquote>
6382
6383 <p>Next, the entire subtree is processed, one level at the time.  When
6384 all the DHCP configuration is loaded, it is ready to receive requests.
6385 The subtree in Debian Edu contain objects with object classes
6386 top/dhcpService/dhcpOptions, top/dhcpSharedNetwork/dhcpOptions,
6387 top/dhcpSubnet, top/dhcpGroup and top/dhcpHost.  These provide options
6388 and information about netmasks, dynamic range etc.  Leaving out the
6389 details here because it is not relevant for the focus of my
6390 investigation, which is to see if it is possible to merge dns and dhcp
6391 related computer objects.</p>
6392
6393 <p>When a DHCP request come in, LDAP is searched for the MAC address
6394 of the client (00:00:00:00:00:00 in this example), using a subtree
6395 scoped search with "cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no" as
6396 the base and "(&(objectClass=dhcpHost)(dhcpHWAddress=ethernet
6397 00:00:00:00:00:00))" as the filter.  This is what a host object look
6398 like:</p>
6399
6400 <blockquote><pre>
6401 dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6402 cn: hostname
6403 objectClass: top
6404 objectClass: dhcpHost
6405 dhcpHWAddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
6406 dhcpStatements: fixed-address hostname
6407 </pre></blockquote>
6408
6409 <p>There is less flexiblity in the way LDAP searches are done here.
6410 The object classes need to have fixed names, and the configuration
6411 need to be stored in a fairly specific LDAP structure.  On the
6412 positive side, the invidiual dhcpHost entires can be anywhere without
6413 the DN pointed to by the dhcpServer entries.  The latter should make
6414 it possible to group all host entries in a subtree next to the
6415 configuration entries, and this subtree can also be shared with the
6416 DNS server if the schema proposed above is combined with the dhcpHost
6417 structural object class.
6418
6419 <p><strong>Conclusion</strong></p>
6420
6421 <p>The PowerDNS implementation seem to be very flexible when it come
6422 to which LDAP schemas to use.  While its "tree" mode is rigid when it
6423 come to the the LDAP structure, the "strict" mode is very flexible,
6424 allowing DNS objects to be stored anywhere under the base cn specified
6425 in the configuration.</p>
6426
6427 <p>The DHCP implementation on the other hand is very inflexible, both
6428 regarding which LDAP schemas to use and which LDAP structure to use.
6429 I guess one could implement ones own schema, as long as the
6430 objectclasses and attributes have the names used, but this do not
6431 really help when the DHCP subtree need to have a fairly fixed
6432 structure.</p>
6433
6434 <p>Based on the observed behaviour, I suspect a LDAP structure like
6435 this might work for Debian Edu:</p>
6436
6437 <blockquote><pre>
6438 ou=services
6439   cn=machine-info (dhcpService) - dhcpServiceDN points here
6440     cn=dhcp (dhcpServer)
6441     cn=dhcp-internal (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
6442       cn=10.0.2.0 (dhcpSubnet)
6443         cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
6444     cn=dhcp-thinclients (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
6445       cn=192.168.0.0 (dhcpSubnet)
6446         cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
6447     ou=machines - PowerDNS base points here
6448       cn=hostname (dhcpHost/domainrelatedobject/dnsDomainAux)
6449 </pre></blockquote>
6450
6451 <P>This is not tested yet.  If the DHCP server require the dhcpHost
6452 entries to be in the dhcpGroup subtrees, the entries can be stored
6453 there instead of a common machines subtree, and the PowerDNS base
6454 would have to be moved one level up to the machine-info subtree.</p>
6455
6456 <p>The combined object under the machines subtree would look something
6457 like this:</p>
6458
6459 <blockquote><pre>
6460 dn: dc=hostname,ou=machines,cn=machine-info,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6461 dc: hostname
6462 objectClass: top
6463 objectClass: dhcpHost
6464 objectclass: domainrelatedobject
6465 objectclass: dnsDomainAux
6466 associateddomain: hostname.intern
6467 arecord: 10.11.12.13
6468 dhcpHWAddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
6469 dhcpStatements: fixed-address hostname.intern
6470 </pre></blockquote>
6471
6472 </p>One could even add the LTSP configuration associated with a given
6473 machine, as long as the required attributes are available in a
6474 auxiliary object class.</p>
6475
6476       </div>
6477       <div class="tags">
6478
6479
6480         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6481
6482
6483       </div>
6484     </div>
6485     <div class="padding"></div>
6486
6487     <div class="entry">
6488       <div class="title">
6489         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html">Combining PowerDNS and ISC DHCP LDAP objects</a>
6490       </div>
6491       <div class="date">
6492         14th July 2010
6493       </div>
6494       <div class="body">
6495         <p>For a while now, I have wanted to find a way to change the DNS and
6496 DHCP services in Debian Edu to use the same LDAP objects for a given
6497 computer, to avoid the possibility of having a inconsistent state for
6498 a computer in LDAP (as in DHCP but no DNS entry or the other way
6499 around) and make it easier to add computers to LDAP.</p>
6500
6501 <p>I've looked at how powerdns and dhcpd is using LDAP, and using this
6502 information finally found a solution that seem to work.</p>
6503
6504 <p>The old setup required three LDAP objects for a given computer.
6505 One forward DNS entry, one reverse DNS entry and one DHCP entry.  If
6506 we switch powerdns to use its strict LDAP method (ldap-method=strict
6507 in pdns-debian-edu.conf), the forward and reverse DNS entries are
6508 merged into one while making it impossible to transfer the reverse map
6509 to a slave DNS server.</p>
6510
6511 <p>If we also replace the object class used to get the DNS related
6512 attributes to one allowing these attributes to be combined with the
6513 dhcphost object class, we can merge the DNS and DHCP entries into one.
6514 I've written such object class in the dnsdomainaux.schema file (need
6515 proper OIDs, but that is a minor issue), and tested the setup.  It
6516 seem to work.</p>
6517
6518 <p>With this test setup in place, we can get away with one LDAP object
6519 for both DNS and DHCP, and even the LTSP configuration I suggested in
6520 an earlier email.  The combined LDAP object will look something like
6521 this:</p>
6522
6523 <blockquote><pre>
6524   dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6525   cn: hostname
6526   objectClass: dhcphost
6527   objectclass: domainrelatedobject
6528   objectclass: dnsdomainaux
6529   associateddomain: hostname.intern
6530   arecord: 10.11.12.13
6531   dhcphwaddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
6532   dhcpstatements: fixed-address hostname
6533   ldapconfigsound: Y
6534 </pre></blockquote>
6535
6536 <p>The DNS server uses the associateddomain and arecord entries, while
6537 the DHCP server uses the dhcphwaddress and dhcpstatements entries
6538 before asking DNS to resolve the fixed-adddress.  LTSP will use
6539 dhcphwaddress or associateddomain and the ldapconfig* attributes.</p>
6540
6541 <p>I am not yet sure if I can get the DHCP server to look for its
6542 dhcphost in a different location, to allow us to put the objects
6543 outside the "DHCP Config" subtree, but hope to figure out a way to do
6544 that.  If I can't figure out a way to do that, we can still get rid of
6545 the hosts subtree and move all its content into the DHCP Config tree
6546 (which probably should be renamed to be more related to the new
6547 content.  I suspect cn=dnsdhcp,ou=services or something like that
6548 might be a good place to put it.</p>
6549
6550 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
6551 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
6552
6553       </div>
6554       <div class="tags">
6555
6556
6557         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6558
6559
6560       </div>
6561     </div>
6562     <div class="padding"></div>
6563
6564     <div class="entry">
6565       <div class="title">
6566         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_LTSP_configuration_in_LDAP.html">Idea for storing LTSP configuration in LDAP</a>
6567       </div>
6568       <div class="date">
6569         11th July 2010
6570       </div>
6571       <div class="body">
6572         <p>Vagrant mentioned on IRC today that ltsp_config now support
6573 sourcing files from /usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ on the thin
6574 clients, and that this can be used to fetch configuration from LDAP if
6575 Debian Edu choose to store configuration there.</p>
6576
6577 <p>Armed with this information, I got inspired and wrote a test module
6578 to get configuration from LDAP.  The idea is to look up the MAC
6579 address of the client in LDAP, and look for attributes on the form
6580 ltspconfigsetting=value, and use this to export SETTING=value to the
6581 LTSP clients.</p>
6582
6583 <p>The goal is to be able to store the LTSP configuration attributes
6584 in a "computer" LDAP object used by both DNS and DHCP, and thus
6585 allowing us to store all information about a computer in one place.</p>
6586
6587 <p>This is a untested draft implementation, and I welcome feedback on
6588 this approach.  A real LDAP schema for the ltspClientAux objectclass
6589 need to be written.  Comments, suggestions, etc?</p>
6590
6591 <blockquote><pre>
6592 # Store in /opt/ltsp/$arch/usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ldap-config
6593 #
6594 # Fetch LTSP client settings from LDAP based on MAC address
6595 #
6596 # Uses ethernet address as stored in the dhcpHost objectclass using
6597 # the dhcpHWAddress attribute or ethernet address stored in the
6598 # ieee802Device objectclass with the macAddress attribute.
6599 #
6600 # This module is written to be schema agnostic, and only depend on the
6601 # existence of attribute names.
6602 #
6603 # The LTSP configuration variables are saved directly using a
6604 # ltspConfig prefix and uppercasing the rest of the attribute name.
6605 # To set the SERVER variable, set the ltspConfigServer attribute.
6606 #
6607 # Some LDAP schema should be created with all the relevant
6608 # configuration settings.  Something like this should work:
6609 #
6610 # objectclass ( 1.1.2.2 NAME 'ltspClientAux'
6611 #     SUP top
6612 #     AUXILIARY
6613 #     MAY ( ltspConfigServer $ ltsConfigSound $ ... )
6614
6615 LDAPSERVER=$(debian-edu-ldapserver)
6616 if [ "$LDAPSERVER" ] ; then
6617     LDAPBASE=$(debian-edu-ldapserver -b)
6618     for MAC in $(LANG=C ifconfig |grep -i hwaddr| awk '{print $5}'|sort -u) ; do
6619         filter="(|(dhcpHWAddress=ethernet $MAC)(macAddress=$MAC))"
6620         ldapsearch -h "$LDAPSERVER" -b "$LDAPBASE" -v -x "$filter" | \
6621             grep '^ltspConfig' | while read attr value ; do
6622             # Remove prefix and convert to upper case
6623             attr=$(echo $attr | sed 's/^ltspConfig//i' | tr a-z A-Z)
6624             # bass value on to clients
6625             eval "$attr=$value; export $attr"
6626         done
6627     done
6628 fi
6629 </pre></blockquote>
6630
6631 <p>I'm not sure this shell construction will work, because I suspect
6632 the while block might end up in a subshell causing the variables set
6633 there to not show up in ltsp-config, but if that is the case I am sure
6634 the code can be restructured to make sure the variables are passed on.
6635 I expect that can be solved with some testing. :)</p>
6636
6637 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
6638 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
6639
6640 <p>Update 2010-07-17: I am aware of another effort to store LTSP
6641 configuration in LDAP that was created around year 2000 by
6642 <a href="http://www.pcxperience.com/thinclient/documentation/ldap.html">PC
6643 Xperience, Inc., 2000</a>.  I found its
6644 <a href="http://people.redhat.com/alikins/ltsp/ldap/">files</a> on a
6645 personal home page over at redhat.com.</p>
6646
6647       </div>
6648       <div class="tags">
6649
6650
6651         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6652
6653
6654       </div>
6655     </div>
6656     <div class="padding"></div>
6657
6658     <div class="entry">
6659       <div class="title">
6660         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/jXplorer__a_very_nice_LDAP_GUI.html">jXplorer, a very nice LDAP GUI</a>
6661       </div>
6662       <div class="date">
6663          9th July 2010
6664       </div>
6665       <div class="body">
6666         <p>Since
6667 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html">my
6668 last post</a> about available LDAP tools in Debian, I was told about a
6669 LDAP GUI that is even better than luma.  The java application
6670 <a href="http://jxplorer.org/">jXplorer</a> is claimed to be capable of
6671 moving LDAP objects and subtrees using drag-and-drop, and can
6672 authenticate using Kerberos.  I have only tested the Kerberos
6673 authentication, but do not have a LDAP setup allowing me to rewrite
6674 LDAP with my test user yet.  It is
6675 <a href="http://packages.qa.debian.org/j/jxplorer.html">available in
6676 Debian</a> testing and unstable at the moment.  The only problem I
6677 have with it is how it handle errors.  If something go wrong, its
6678 non-intuitive behaviour require me to go through some query work list
6679 and remove the failing query.  Nothing big, but very annoying.</p>
6680
6681       </div>
6682       <div class="tags">
6683
6684
6685         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6686
6687
6688       </div>
6689     </div>
6690     <div class="padding"></div>
6691
6692     <div class="entry">
6693       <div class="title">
6694         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Caching_password__user_and_group_on_a_roaming_Debian_laptop.html">Caching password, user and group on a roaming Debian laptop</a>
6695       </div>
6696       <div class="date">
6697          1st July 2010
6698       </div>
6699       <div class="body">
6700         <p>For a laptop, centralized user directories and password checking is
6701 a bit troubling.  Laptops are typically used also when not connected
6702 to the network, and it is vital for a user to be able to log in or
6703 unlock the screen saver also when a central server is unavailable.
6704 This is possible by caching passwords and directory information (user
6705 and group attributes) locally, and the packages to do so are available
6706 in Debian.  Here follow two recipes to set this up in Debian/Squeeze.
6707 It is also possible to set up in Debian/Lenny, but require more manual
6708 setup there because pam-auth-update is missing in Lenny.</p>
6709
6710 <h2>LDAP/Kerberos + nscd + libpam-ccreds + libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir</h2>
6711
6712 This is the traditional method with a twist.  The password caching is
6713 provided by libpam-ccreds (version 10-4 or later is needed on
6714 Squeeze), and the directory caching is done by nscd.  The directory
6715 lookup and password checking is done using LDAP.  If one want to use
6716 Kerberos for password checking the libpam-ldapd package can be
6717 replaced with libpam-krb5 or libpam-heimdal.  If one is happy having a
6718 local home directory with the path listed in LDAP, one can use the
6719 pam_mkhomedir module from pam-modules to make this happen instead of
6720 using libpam-mklocaluser.  A setup for pam-auth-update to enable
6721 pam_mkhomedir will have to be written until a fix for
6722 <a href="http://bugs.debian.org/568577">bug #568577</a> is in the
6723 archive.  Because I believe it is a bad idea to have local home
6724 directories using misleading paths like /site/server/partition/, I
6725 prefer to create a local user with the home directory in /home/.  This
6726 is done using the libpam-mklocaluser package.</p>
6727
6728 <p>These packages need to be installed and configured</p>
6729
6730 <blockquote><pre>
6731 libnss-ldapd libpam-ldapd nscd libpam-ccreds libpam-mklocaluser
6732 </pre></blockquote>
6733
6734 <p>The ldapd packages will ask for LDAP connection information, and
6735 one have to fill in the values that fits ones own site.  Make sure the
6736 PAM part uses encrypted connections, to make sure the password is not
6737 sent in clear text to the LDAP server.  I've been unable to get TLS
6738 certificate checking for a self signed certificate working, which make
6739 LDAP authentication unsafe for Debian Edu (nslcd is not checking if it
6740 is talking to the correct LDAP server), and very much welcome feedback
6741 on how to get this working.</p>
6742
6743 <p>Because nscd do not have a default configuration fit for offline
6744 caching until <a href="http://bugs.debian.org/485282">bug #485282</a>
6745 is fixed, this configuration should be used instead of the one
6746 currently in /etc/nscd.conf.  The changes are in the fields
6747 reload-count and positive-time-to-live, and is based on the
6748 instructions I found in the
6749 <a href="http://www.flyn.org/laptopldap/">LDAP for Mobile Laptops</a>
6750 instructions by Flyn Computing.</p>
6751
6752 <blockquote><pre>
6753         debug-level             0
6754         reload-count            unlimited
6755         paranoia                no
6756
6757         enable-cache            passwd          yes
6758         positive-time-to-live   passwd          2592000
6759         negative-time-to-live   passwd          20
6760         suggested-size          passwd          211
6761         check-files             passwd          yes
6762         persistent              passwd          yes
6763         shared                  passwd          yes
6764         max-db-size             passwd          33554432
6765         auto-propagate          passwd          yes
6766
6767         enable-cache            group           yes
6768         positive-time-to-live   group           2592000
6769         negative-time-to-live   group           20
6770         suggested-size          group           211
6771         check-files             group           yes
6772         persistent              group           yes
6773         shared                  group           yes
6774         max-db-size             group           33554432
6775         auto-propagate          group           yes
6776
6777         enable-cache            hosts           no
6778         positive-time-to-live   hosts           2592000
6779         negative-time-to-live   hosts           20
6780         suggested-size          hosts           211
6781         check-files             hosts           yes
6782         persistent              hosts           yes
6783         shared                  hosts           yes
6784         max-db-size             hosts           33554432
6785
6786         enable-cache            services        yes
6787         positive-time-to-live   services        2592000
6788         negative-time-to-live   services        20
6789         suggested-size          services        211
6790         check-files             services        yes
6791         persistent              services        yes
6792         shared                  services        yes
6793         max-db-size             services        33554432
6794 </pre></blockquote>
6795
6796 <p>While we wait for a mechanism to update /etc/nsswitch.conf
6797 automatically like the one provided in
6798 <a href="http://bugs.debian.org/496915">bug #496915</a>, the file
6799 content need to be manually replaced to ensure LDAP is used as the
6800 directory service on the machine.  /etc/nsswitch.conf should normally
6801 look like this:</p>
6802
6803 <blockquote><pre>
6804 passwd:         files ldap
6805 group:          files ldap
6806 shadow:         files ldap
6807 hosts:          files mdns4_minimal [NOTFOUND=return] dns mdns4
6808 networks:       files
6809 protocols:      files
6810 services:       files
6811 ethers:         files
6812 rpc:            files
6813 netgroup:       files ldap
6814 </pre></blockquote>
6815
6816 <p>The important parts are that ldap is listed last for passwd, group,
6817 shadow and netgroup.</p>
6818
6819 <p>With these changes in place, any user in LDAP will be able to log
6820 in locally on the machine using for example kdm, get a local home
6821 directory created and have the password as well as user and group
6822 attributes cached.
6823
6824 <h2>LDAP/Kerberos + nss-updatedb + libpam-ccreds +
6825   libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir</h2>
6826
6827 <p>Because nscd have had its share of problems, and seem to have
6828 problems doing proper caching, I've seen suggestions and recipes to
6829 use nss-updatedb to copy parts of the LDAP database locally when the
6830 LDAP database is available.  I have not tested such setup, because I
6831 discovered sssd.</p>
6832
6833 <h2>LDAP/Kerberos + sssd + libpam-mklocaluser</h2>
6834
6835 <p>A more flexible and robust setup than the nscd combination
6836 mentioned earlier that has shown up recently, is the
6837 <a href="https://fedorahosted.org/sssd/">sssd</a> package from Redhat.
6838 It is part of the <a href="http://www.freeipa.org/">FreeIPA</A> project
6839 to provide a Active Directory like directory service for Linux
6840 machines.  The sssd system combines the caching of passwords and user
6841 information into one package, and remove the need for nscd and
6842 libpam-ccreds.  It support LDAP and Kerberos, but not NIS.  Version
6843 1.2 do not support netgroups, but it is said that it will support this
6844 in version 1.5 expected to show up later in 2010.  Because the
6845 <a href="http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html">sssd package</a>
6846 was missing in Debian, I ended up co-maintaining it with Werner, and
6847 version 1.2 is now in testing.
6848
6849 <p>These packages need to be installed and configured to get the
6850 roaming setup I want</p>
6851
6852 <blockquote><pre>
6853 libpam-sss libnss-sss libpam-mklocaluser
6854 </pre></blockquote>
6855
6856 The complete setup of sssd is done by editing/creating
6857 <tt>/etc/sssd/sssd.conf</tt>.
6858
6859 <blockquote><pre>
6860 [sssd]
6861 config_file_version = 2
6862 reconnection_retries = 3
6863 sbus_timeout = 30
6864 services = nss, pam
6865 domains = INTERN
6866
6867 [nss]
6868 filter_groups = root
6869 filter_users = root
6870 reconnection_retries = 3
6871
6872 [pam]
6873 reconnection_retries = 3
6874
6875 [domain/INTERN]
6876 enumerate = false
6877 cache_credentials = true
6878
6879 id_provider = ldap
6880 auth_provider = ldap
6881 chpass_provider = ldap
6882
6883 ldap_uri = ldap://ldap
6884 ldap_search_base = dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6885 ldap_tls_reqcert = never
6886 ldap_tls_cacert = /etc/ssl/certs/ca-certificates.crt
6887 </pre></blockquote>
6888
6889 <p>I got the same problem here with certificate checking.  Had to set
6890 "ldap_tls_reqcert = never" to get it working.</p>
6891
6892 <p>With the libnss-sss package in testing at the moment, the
6893 nsswitch.conf file is update automatically, so there is no need to
6894 modify it manually.</p>
6895
6896 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
6897 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
6898
6899       </div>
6900       <div class="tags">
6901
6902
6903         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6904
6905
6906       </div>
6907     </div>
6908     <div class="padding"></div>
6909
6910     <div class="entry">
6911       <div class="title">
6912         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html">LUMA, a very nice LDAP GUI</a>
6913       </div>
6914       <div class="date">
6915         28th June 2010
6916       </div>
6917       <div class="body">
6918         <p>The last few days I have been looking into the status of the LDAP
6919 directory in Debian Edu, and in the process I started to miss a GUI
6920 tool to browse the LDAP tree.  The only one I was able to find in
6921 Debian/Squeeze and Lenny is
6922 <a href="http://luma.sourceforge.net/">LUMA</a>, which has proved to
6923 be a great tool to get a overview of the current LDAP directory
6924 populated by default in Skolelinux.  Thanks to it, I have been able to
6925 find empty and obsolete subtrees, misplaced objects and duplicate
6926 objects.  It will be installed by default in Debian/Squeeze.  If you
6927 are working with LDAP, give it a go. :)</p>
6928
6929 <p>I did notice one problem with it I have not had time to report to
6930 the BTS yet.  There is no .desktop file in the package, so the tool do
6931 not show up in the Gnome and KDE menus, but only deep down in in the
6932 Debian submenu in KDE.  I hope that can be fixed before Squeeze is
6933 released.</p>
6934
6935 <p>I have not yet been able to get it to modify the tree yet.  I would
6936 like to move objects and remove subtrees directly in the GUI, but have
6937 not found a way to do that with LUMA yet.  So in the mean time, I use
6938 <a href="http://www.lichteblau.com/ldapvi/">ldapvi</a> for that.</p>
6939
6940 <p>If you have tips on other GUI tools for LDAP that might be useful
6941 in Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
6942
6943 <p>Update 2010-06-29: Ross Reedstrom tipped us about the
6944 <a href="http://packages.qa.debian.org/g/gq.html">gq</a> package as a
6945 useful GUI alternative.  It seem like a good tool, but is unmaintained
6946 in Debian and got a RC bug keeping it out of Squeeze.  Unless that
6947 changes, it will not be an option for Debian Edu based on Squeeze.</p>
6948
6949       </div>
6950       <div class="tags">
6951
6952
6953         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6954
6955
6956       </div>
6957     </div>
6958     <div class="padding"></div>
6959
6960     <div class="entry">
6961       <div class="title">
6962         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html">Idea for a change to LDAP schemas allowing DNS and DHCP info to be combined into one object</a>
6963       </div>
6964       <div class="date">
6965         24th June 2010
6966       </div>
6967       <div class="body">
6968         <p>A while back, I
6969 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html">complained
6970 about the fact</a> that it is not possible with the provided schemas
6971 for storing DNS and DHCP information in LDAP to combine the two sets
6972 of information into one LDAP object representing a computer.</p>
6973
6974 <p>In the mean time, I discovered that a simple fix would be to make
6975 the dhcpHost object class auxiliary, to allow it to be combined with
6976 the dNSDomain object class, and thus forming one object for one
6977 computer when storing both DHCP and DNS information in LDAP.</p>
6978
6979 <p>If I understand this correctly, it is not safe to do this change
6980 without also changing the assigned number for the object class, and I
6981 do not know enough about LDAP schema design to do that properly for
6982 Debian Edu.</p>
6983
6984 <p>Anyway, for future reference, this is how I believe we could change
6985 the
6986 <a href="http://tools.ietf.org/html/draft-ietf-dhc-ldap-schema-00">DHCP
6987 schema</a> to solve at least part of the problem with the LDAP schemas
6988 available today from IETF.</p>
6989
6990 <pre>
6991 --- dhcp.schema    (revision 65192)
6992 +++ dhcp.schema    (working copy)
6993 @@ -376,7 +376,7 @@
6994  objectclass ( 2.16.840.1.113719.1.203.6.6
6995         NAME 'dhcpHost'
6996         DESC 'This represents information about a particular client'
6997 -       SUP top
6998 +       SUP top AUXILIARY
6999         MUST cn
7000         MAY  (dhcpLeaseDN $ dhcpHWAddress $ dhcpOptionsDN $ dhcpStatements $ dhcpComments $ dhcpOption)
7001         X-NDS_CONTAINMENT ('dhcpService' 'dhcpSubnet' 'dhcpGroup') )
7002 </pre>
7003
7004 <p>I very much welcome clues on how to do this properly for Debian
7005 Edu/Squeeze.  We provide the DHCP schema in our debian-edu-config
7006 package, and should thus be free to rewrite it as we see fit.</p>
7007
7008 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
7009 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
7010
7011       </div>
7012       <div class="tags">
7013
7014
7015         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7016
7017
7018       </div>
7019     </div>
7020     <div class="padding"></div>
7021
7022     <div class="entry">
7023       <div class="title">
7024         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Calling_tasksel_like_the_installer__while_still_getting_useful_output.html">Calling tasksel like the installer, while still getting useful output</a>
7025       </div>
7026       <div class="date">
7027         16th June 2010
7028       </div>
7029       <div class="body">
7030         <p>A few times I have had the need to simulate the way tasksel
7031 installs packages during the normal debian-installer run.  Until now,
7032 I have ended up letting tasksel do the work, with the annoying problem
7033 of not getting any feedback at all when something fails (like a
7034 conffile question from dpkg or a download that fails), using code like
7035 this:
7036
7037 <blockquote><pre>
7038 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
7039 tasksel --new-install
7040 </pre></blockquote>
7041
7042 This would invoke tasksel, let its automatic task selection pick the
7043 tasks to install, and continue to install the requested tasks without
7044 any output what so ever.
7045
7046 Recently I revisited this problem while working on the automatic
7047 package upgrade testing, because tasksel would some times hang without
7048 any useful feedback, and I want to see what is going on when it
7049 happen.  Then it occured to me, I can parse the output from tasksel
7050 when asked to run in test mode, and use that aptitude command line
7051 printed by tasksel then to simulate the tasksel run.  I ended up using
7052 code like this:
7053
7054 <blockquote><pre>
7055 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
7056 cmd="$(in_target tasksel -t --new-install | sed 's/debconf-apt-progress -- //')"
7057 $cmd
7058 </pre></blockquote>
7059
7060 <p>The content of $cmd is typically something like "<tt>aptitude -q
7061 --without-recommends -o APT::Install-Recommends=no -y install
7062 ~t^desktop$ ~t^gnome-desktop$ ~t^laptop$ ~pstandard ~prequired
7063 ~pimportant</tt>", which will install the gnome desktop task, the
7064 laptop task and all packages with priority standard , required and
7065 important, just like tasksel would have done it during
7066 installation.</p>
7067
7068 <p>A better approach is probably to extend tasksel to be able to
7069 install packages without using debconf-apt-progress, for use cases
7070 like this.</p>
7071
7072       </div>
7073       <div class="tags">
7074
7075
7076         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7077
7078
7079       </div>
7080     </div>
7081     <div class="padding"></div>
7082
7083     <div class="entry">
7084       <div class="title">
7085         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</a>
7086       </div>
7087       <div class="date">
7088         12th June 2010
7089       </div>
7090       <div class="body">
7091         <p>Veldig glad for å oppdage via
7092 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot</a>
7093 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
7094 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
7095 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
7096 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
7097 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
7098 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
7099 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
7100 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
7101 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
7102 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
7103 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
7104 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
7105 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
7106 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
7107 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
7108 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
7109 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
7110 anstrenge oss for å beholde.</p>
7111
7112       </div>
7113       <div class="tags">
7114
7115
7116         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
7117
7118
7119       </div>
7120     </div>
7121     <div class="padding"></div>
7122
7123     <div class="entry">
7124       <div class="title">
7125         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</a>
7126       </div>
7127       <div class="date">
7128          9th June 2010
7129       </div>
7130       <div class="body">
7131         <p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
7132 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
7133 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
7134 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
7135 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet</a>, og forteller uten
7136 blygsel:</p>
7137
7138 <blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
7139 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
7140 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
7141 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
7142 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
7143 og bruker nå bare Windows.</p></blockquote>
7144
7145 <p>En <a
7146 href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
7147 sjekk</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
7148 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
7149 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
7150 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
7151 nettet sendte meg til
7152 <a href="http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
7153 IT nr. 18 2005</a> hvor en kan lese på side 18:</p>
7154
7155 <blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
7156 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
7157 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
7158 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
7159 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.</p></blockquote>
7160
7161 <p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
7162 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
7163 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
7164 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
7165 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
7166 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
7167 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
7168 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
7169 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
7170
7171 <blockquote>
7172 <p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
7173 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
7174 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
7175 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
7176 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
7177 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
7178 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
7179 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.</p>
7180
7181 <p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
7182 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
7183 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
7184 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
7185 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
7186 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
7187 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
7188 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
7189 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
7190 linjer mot tenaren på ein større skule.</p>
7191
7192 <p>Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
7193 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
7194 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
7195 administrasjon av brukarar.</p>
7196
7197 <p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
7198 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
7199 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
7200 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
7201 arbeid.</p>
7202 </blockquote>
7203
7204 <p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
7205 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
7206 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
7207 minner.</p>
7208
7209       </div>
7210       <div class="tags">
7211
7212
7213         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7214
7215
7216       </div>
7217     </div>
7218     <div class="padding"></div>
7219
7220     <div class="entry">
7221       <div class="title">
7222         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html">Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</a>
7223       </div>
7224       <div class="date">
7225         21st May 2010
7226       </div>
7227       <div class="body">
7228         <p>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
7229 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
7230 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
7231 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.</p>
7232
7233 <p>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
7234 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
7235 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:</p>
7236
7237 <pre>
7238 Flytoget Airport Express Train
7239
7240 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
7241 Kategori         : Voksen
7242 Pris             : Nok 170,00
7243 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
7244 Betaling         : Kontant
7245 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
7246 Utstedt:         : 08.05.10
7247 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
7248 Billetttype      : Enkeltbillett
7249
7250 102-1015-100508-48382-01-08
7251 </pre>
7252
7253 <p>På selve magnetstripen er innholdet
7254 <tt>;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?</tt>.
7255 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
7256 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
7257 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
7258 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.</p>
7259
7260 <p>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
7261 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
7262 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).</p>
7263
7264 <p>Påtrykket forsiden er følgende:</p>
7265
7266 <pre>
7267 Romnummer 727
7268 Hurtigruten
7269 Midnatsol
7270 Reinholdtsen
7271 Petter
7272 Bookingno: SAX69   0742193
7273 Harstad-Bergen
7274 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
7275 Lugar fra Risøyhamn
7276 Kost: FRO=4
7277 </pre>
7278
7279 <p>På selve magnetstripen er innholdet
7280 <tt>;1316010007421930=00000000000000000000?+E?</tt>.  Heller ikke her
7281 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.</p>
7282
7283       </div>
7284       <div class="tags">
7285
7286
7287         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
7288
7289
7290       </div>
7291     </div>
7292     <div class="padding"></div>
7293
7294     <div class="entry">
7295       <div class="title">
7296         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pieces_of_the_roaming_laptop_puzzle_in_Debian.html">Pieces of the roaming laptop puzzle in Debian</a>
7297       </div>
7298       <div class="date">
7299         19th May 2010
7300       </div>
7301       <div class="body">
7302         <p>Today, the last piece of the puzzle for roaming laptops in Debian
7303 Edu finally entered the Debian archive.  Today, the new
7304 <a href="http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-mklocaluser.html">libpam-mklocaluser</a>
7305 package was accepted.  Two days ago, two other pieces was accepted
7306 into unstable.  The
7307 <a href="http://packages.qa.debian.org/p/pam-python.html">pam-python</a>
7308 package needed by libpam-mklocaluser, and the
7309 <a href="http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html">sssd</a> package
7310 passed NEW on Monday.  In addition, the
7311 <a href="http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-ccreds.html">libpam-ccreds</a>
7312 package we need is in experimental (version 10-4) since Saturday, and
7313 hopefully will be moved to unstable soon.</p>
7314
7315 <p>This collection of packages allow for two different setups for
7316 roaming laptops.  The traditional setup would be using libpam-ccreds,
7317 nscd and libpam-mklocaluser with LDAP or Kerberos authentication,
7318 which should work out of the box if the configuration changes proposed
7319 for nscd in <a href="http://bugs.debian.org/485282">BTS report
7320 #485282</a> is implemented.  The alternative setup is to use sssd with
7321 libpam-mklocaluser to connect to LDAP or Kerberos and let sssd take
7322 care of the caching of passwords and group information.</p>
7323
7324 <p>I have so far been unable to get sssd to work with the LDAP server
7325 at the University, but suspect the issue is some SSL/GnuTLS related
7326 problem with the server certificate.  I plan to update the Debian
7327 package to version 1.2, which is scheduled for next week, and hope to
7328 find time to make sure the next release will include both the
7329 Debian/Ubuntu specific patches.  Upstream is friendly and responsive,
7330 and I am sure we will find a good solution.</p>
7331
7332 <p>The idea is to set up the roaming laptops to authenticate using
7333 LDAP or Kerberos and create a local user with home directory in /home/
7334 when a usre in LDAP logs in via KDM or GDM for the first time, and
7335 cache the password for offline checking, as well as caching group
7336 memberhips and other relevant LDAP information.  The
7337 libpam-mklocaluser package was created to make sure the local home
7338 directory is in /home/, instead of /site/server/directory/ which would
7339 be the home directory if pam_mkhomedir was used.  To avoid confusion
7340 with support requests and configuration, we do not want local laptops
7341 to have users in a path that is used for the same users home directory
7342 on the home directory servers.</p>
7343
7344 <p>One annoying problem with gdm is that it do not show the PAM
7345 message passed to the user from libpam-mklocaluser when the local user
7346 is created.  Instead gdm simply reject the login with some generic
7347 message.  The message is shown in kdm, ssh and login, so I guess it is
7348 a bug in gdm.  Have not investigated if there is some other message
7349 type that can be used instead to get gdm to also show the message.</p>
7350
7351 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
7352 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
7353
7354       </div>
7355       <div class="tags">
7356
7357
7358         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7359
7360
7361       </div>
7362     </div>
7363     <div class="padding"></div>
7364
7365     <div class="entry">
7366       <div class="title">
7367         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/systemd__an_interesting_alternative_to_upstart.html">systemd, an interesting alternative to upstart</a>
7368       </div>
7369       <div class="date">
7370         13th May 2010
7371       </div>
7372       <div class="body">
7373         <p>The last few days a new boot system called
7374 <a href="http://www.freedesktop.org/wiki/Software/systemd">systemd</a>
7375 has been
7376 <a href="http://0pointer.de/blog/projects/systemd.html">introduced</a>
7377
7378 to the free software world.  I have not yet had time to play around
7379 with it, but it seem to be a very interesting alternative to
7380 <a href="http://upstart.ubuntu.com/">upstart</a>, and might prove to be
7381 a good alternative for Debian when we are able to switch to an event
7382 based boot system.  Tollef is
7383 <a href="http://bugs.debian.org/580814">in the process</a> of getting
7384 systemd into Debian, and I look forward to seeing how well it work.  I
7385 like the fact that systemd handles init.d scripts with dependency
7386 information natively, allowing them to run in parallel where upstart
7387 at the moment do not.</p>
7388
7389 <p>Unfortunately do systemd have the same problem as upstart regarding
7390 platform support.  It only work on recent Linux kernels, and also need
7391 some new kernel features enabled to function properly.  This means
7392 kFreeBSD and Hurd ports of Debian will need a port or a different boot
7393 system.  Not sure how that will be handled if systemd proves to be the
7394 way forward.</p>
7395
7396 <p>In the mean time, based on the
7397 <a href="http://lists.debian.org/debian-devel/2010/05/msg00122.html">input
7398 on debian-devel@</a> regarding parallel booting in Debian, I have
7399 decided to enable full parallel booting as the default in Debian as
7400 soon as possible (probably this weekend or early next week), to see if
7401 there are any remaining serious bugs in the init.d dependencies.  A
7402 new version of the sysvinit package implementing this change is
7403 already in experimental.  If all go well, Squeeze will be released
7404 with parallel booting enabled by default.</p>
7405
7406       </div>
7407       <div class="tags">
7408
7409
7410         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7411
7412
7413       </div>
7414     </div>
7415     <div class="padding"></div>
7416
7417     <div class="entry">
7418       <div class="title">
7419         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forcing_new_users_to_change_their_password_on_first_login.html">Forcing new users to change their password on first login</a>
7420       </div>
7421       <div class="date">
7422          2nd May 2010
7423       </div>
7424       <div class="body">
7425         <p>One interesting feature in Active Directory, is the ability to
7426 create a new user with an expired password, and thus force the user to
7427 change the password on the first login attempt.</p>
7428
7429 <p>I'm not quite sure how to do that with the LDAP setup in Debian
7430 Edu, but did some initial testing with a local account.  The account
7431 and password aging information is available in /etc/shadow, but
7432 unfortunately, it is not possible to specify an expiration time for
7433 passwords, only a maximum age for passwords.</p>
7434
7435 <p>A freshly created account (using adduser test) will have these
7436 settings in /etc/shadow:</p>
7437
7438 <blockquote><pre>
7439 root@tjener:~# chage -l test
7440 Last password change                                    : May 02, 2010
7441 Password expires                                        : never
7442 Password inactive                                       : never
7443 Account expires                                         : never
7444 Minimum number of days between password change          : 0
7445 Maximum number of days between password change          : 99999
7446 Number of days of warning before password expires       : 7
7447 root@tjener:~#
7448 </pre></blockquote>
7449
7450 <p>The only way I could come up with to create a user with an expired
7451 account, is to change the date of the last password change to the
7452 lowest value possible (January 1th 1970), and the maximum password age
7453 to the difference in days between that date and today.  To make it
7454 simple, I went for 30 years (30 * 365 = 10950) and January 2th (to
7455 avoid testing if 0 is a valid value).</p>
7456
7457 <p>After using these commands to set it up, it seem to work as
7458 intended:</p>
7459
7460 <blockquote><pre>
7461 root@tjener:~# chage -d 1 test; chage -M 10950 test
7462 root@tjener:~# chage -l test
7463 Last password change                                    : Jan 02, 1970
7464 Password expires                                        : never
7465 Password inactive                                       : never
7466 Account expires                                         : never
7467 Minimum number of days between password change          : 0
7468 Maximum number of days between password change          : 10950
7469 Number of days of warning before password expires       : 7
7470 root@tjener:~#
7471 </pre></blockquote>
7472
7473 <p>So far I have tested this with ssh and console, and kdm (in
7474 Squeeze) login, and all ask for a new password before login in the
7475 user (with ssh, I was thrown out and had to log in again).</p>
7476
7477 <p>Perhaps we should set up something similar for Debian Edu, to make
7478 sure only the user itself have the account password?</p>
7479
7480 <p>If you want to comment on or help out with implementing this for
7481 Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
7482
7483 <p>Update 2010-05-02 17:20: Paul Tötterman tells me on IRC that the
7484 shadow(8) page in Debian/testing now state that setting the date of
7485 last password change to zero (0) will force the password to be changed
7486 on the first login.  This was not mentioned in the manual in Lenny, so
7487 I did not notice this in my initial testing.  I have tested it on
7488 Squeeze, and '<tt>chage -d 0 username</tt>' do work there.  I have not
7489 tested it on Lenny yet.</p>
7490
7491 <p>Update 2010-05-02-19:05: Jim Paris tells me via email that an
7492 equivalent command to expire a password is '<tt>passwd -e
7493 username</tt>', which insert zero into the date of the last password
7494 change.</p>
7495
7496       </div>
7497       <div class="tags">
7498
7499
7500         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
7501
7502
7503       </div>
7504     </div>
7505     <div class="padding"></div>
7506
7507     <div class="entry">
7508       <div class="title">
7509         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Thoughts_on_roaming_laptop_setup_for_Debian_Edu.html">Thoughts on roaming laptop setup for Debian Edu</a>
7510       </div>
7511       <div class="date">
7512         28th April 2010
7513       </div>
7514       <div class="body">
7515         <p>For some years now, I have wondered how we should handle laptops in
7516 Debian Edu.  The Debian Edu infrastructure is mostly designed to
7517 handle stationary computers, and less suited for computers that come
7518 and go.</p>
7519
7520 <p>Now I finally believe I have an sensible idea on how to adjust
7521 Debian Edu for laptops, by introducing a new profile for them, for
7522 example called Roaming Workstations.  Here are my thought on this.
7523 The setup would consist of the following:</p>
7524
7525 <ul>
7526
7527  <li>During installation, the user name of the owner / primary user of
7528    the laptop is requested and a local home directory is set up for
7529    the user, with uid and gid information fetched from the LDAP
7530    server.  This allow the user to work also when offline.  The
7531    central home directory can be available in a subdirectory on
7532    request, for example mounted via CIFS.  It could be mounted
7533    automatically when a user log in while on the Debian Edu network,
7534    and unmounted when the machine is taken away (network down,
7535    hibernate, etc), it can be set up to do automatic mounting on
7536    request (using autofs), or perhaps some GUI button on the desktop
7537    can be used to access it when needed.  Perhaps it is enough to use
7538    the fish protocol in KDE?</li>
7539
7540  <li>Password checking is set up to use LDAP or Kerberos
7541    authentication when the machine is on the Debian Edu network, and
7542    to cache the password for offline checking when the machine unable
7543    to reach the LDAP or Kerberos server.  This can be done using
7544    <a href="http://www.padl.com/OSS/pam_ccreds.html">libpam-ccreds</a>
7545    or the Fedora developed
7546    <a href="https://fedoraproject.org/wiki/Features/SSSD">System
7547    Security Services Daemon</a> packages.</li>
7548
7549  <li>File synchronisation with the central home directory is set up
7550    using a shared directory in both the local and the central home
7551    directory, using unison.</li>
7552
7553  <li>Printing should be set up to print to all printers broadcasting
7554    their existence on the local network, and should then work out of
7555    the box with CUPS.  For sites needing accurate printer quotas, some
7556    system with Kerberos authentication or printing via ssh could be
7557    implemented.</li>
7558
7559  <li>For users that should have local root access to their laptop,
7560    sudo should be used to allow this to the local user.</li>
7561
7562  <li>It would be nice if user and group information from LDAP is
7563    cached on the client, but given that there are entries for the
7564    local user and primary group in /etc/, it should not be needed.</li>
7565
7566 </ul>
7567
7568 <p>I believe all the pieces to implement this are in Debian/testing at
7569 the moment.  If we work quickly, we should be able to get this ready
7570 in time for the Squeeze release to freeze.  Some of the pieces need
7571 tweaking, like libpam-ccreds should get support for pam-auth-update
7572 (<a href="http://bugs.debian.org/566718">#566718</a>) and nslcd (or
7573 perhaps debian-edu-config) should get some integration code to stop
7574 its daemon when the LDAP server is unavailable to avoid long timeouts
7575 when disconnected from the net.  If we get Kerberos enabled, we need
7576 to make sure we avoid long timeouts there too.</p>
7577
7578 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
7579 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
7580
7581       </div>
7582       <div class="tags">
7583
7584
7585         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7586
7587
7588       </div>
7589     </div>
7590     <div class="padding"></div>
7591
7592     <div class="entry">
7593       <div class="title">
7594         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Great_book___Content__Selected_Essays_on_Technology__Creativity__Copyright__and_the_Future_of_the_Future_.html">Great book: "Content: Selected Essays on Technology, Creativity, Copyright, and the Future of the Future"</a>
7595       </div>
7596       <div class="date">
7597         19th April 2010
7598       </div>
7599       <div class="body">
7600         <p>The last few weeks i have had the pleasure of reading a
7601 thought-provoking collection of essays by Cory Doctorow, on topics
7602 touching copyright, virtual worlds, the future of man when the
7603 conscience mind can be duplicated into a computer and many more. The
7604 book titled "Content: Selected Essays on Technology, Creativity,
7605 Copyright, and the Future of the Future" is available with few
7606 restrictions on the web, for example from
7607 <a href="http://craphound.com/content/">his own site</a>. I read the
7608 epub-version from
7609 <a href="http://www.feedbooks.com/book/2883">feedbooks</a> using
7610 <a href="http://www.fbreader.org/">fbreader</a> and my N810. I
7611 strongly recommend this book.</p>
7612
7613       </div>
7614       <div class="tags">
7615
7616
7617         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
7618
7619
7620       </div>
7621     </div>
7622     <div class="padding"></div>
7623
7624     <div class="entry">
7625       <div class="title">
7626         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kerberos_for_Debian_Edu_Squeeze_.html">Kerberos for Debian Edu/Squeeze?</a>
7627       </div>
7628       <div class="date">
7629         14th April 2010
7630       </div>
7631       <div class="body">
7632         <p><a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20100413-kerberos/">Yesterdays
7633 NUUG presentation</a> about Kerberos was inspiring, and reminded me
7634 about the need to start using Kerberos in Skolelinux.  Setting up a
7635 Kerberos server seem to be straight forward, and if we get this in
7636 place a long time before the Squeeze version of Debian freezes, we
7637 have a chance to migrate Skolelinux away from NFSv3 for the home
7638 directories, and over to an architecture where the infrastructure do
7639 not have to trust IP addresses and machines, and instead can trust
7640 users and cryptographic keys instead.</p>
7641
7642 <p>A challenge will be integration and administration.  Is there a
7643 Kerberos implementation for Debian where one can control the
7644 administration access in Kerberos using LDAP groups?  With it, the
7645 school administration will have to maintain access control using flat
7646 files on the main server, which give a huge potential for errors.</p>
7647
7648 <p>A related question I would like to know is how well Kerberos and
7649 pam-ccreds (offline password check) work together.  Anyone know?</p>
7650
7651 <p>Next step will be to use Kerberos for access control in Lwat and
7652 Nagios.  I have no idea how much work that will be to implement.  We
7653 would also need to document how to integrate with Windows AD, as such
7654 shared network will require two Kerberos realms that need to cooperate
7655 to work properly.</p>
7656
7657 <p>I believe a good start would be to start using Kerberos on the
7658 skolelinux.no machines, and this way get ourselves experience with
7659 configuration and integration.  A natural starting point would be
7660 setting up ldap.skolelinux.no as the Kerberos server, and migrate the
7661 rest of the machines from PAM via LDAP to PAM via Kerberos one at the
7662 time.</p>
7663
7664 <p>If you would like to contribute to get this working in Skolelinux,
7665 I recommend you to see the video recording from yesterdays NUUG
7666 presentation, and start using Kerberos at home.  The video show show
7667 up in a few days.</p>
7668
7669       </div>
7670       <div class="tags">
7671
7672
7673         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7674
7675
7676       </div>
7677     </div>
7678     <div class="padding"></div>
7679
7680     <div class="entry">
7681       <div class="title">
7682         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html">After 6 years of waiting, the Xreset.d feature is implemented</a>
7683       </div>
7684       <div class="date">
7685          6th March 2010
7686       </div>
7687       <div class="body">
7688         <p>6 years ago, as part of the Debian Edu development I am involved
7689 in, I asked for a hook in the kdm and gdm setup to run scripts as root
7690 when the user log out.  A bug was submitted against the xfree86-common
7691 package in 2004 (<a href="http://bugs.debian.org/230422">#230422</a>),
7692 and revisited every time Debian Edu was working on a new release.
7693 Today, this finally paid off.</p>
7694
7695 <p>The framework for this feature was today commited to the git
7696 repositry for the xorg package, and the git repository for xdm has
7697 been updated to use this framework.  Next on my agenda is to make sure
7698 kdm and gdm also add code to use this framework.</p>
7699
7700 <p>In Debian Edu, we want to ability to run commands as root when the
7701 user log out, to get rid of runaway processes and do general cleanup
7702 after a user.  With this framework in place, we finally can do that in
7703 a generic way that work with all display managers using this
7704 framework.  My goal is to get all display managers in Debian use it,
7705 similar to how they use the Xsession.d framework today.<p>
7706
7707       </div>
7708       <div class="tags">
7709
7710
7711         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7712
7713
7714       </div>
7715     </div>
7716     <div class="padding"></div>
7717
7718     <div class="entry">
7719       <div class="title">
7720         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</a>
7721       </div>
7722       <div class="date">
7723          3rd March 2010
7724       </div>
7725       <div class="body">
7726         <p>Den norske bokbransjen har
7727 <a href="http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
7728 digitale bøker må få mva-fritak</a> slik papirbøker har det, og
7729 <a href="http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
7730 har sagt nei</a>.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
7731 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
7732 eller nei.
7733 <a href="http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
7734 medlemmer</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
7735 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
7736 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
7737 gjerne gjøre for min del.</p>
7738
7739 <p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
7740 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
7741 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
7742 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
7743 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
7744 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
7745 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.</p>
7746
7747 <p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
7748 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
7749 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
7750 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
7751 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
7752 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra <a href="http://www.archive.org/">The
7753 Internet Archive</a>. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
7754 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
7755 <a href="http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
7756 der</a> for å se hva de har.
7757
7758       </div>
7759       <div class="tags">
7760
7761
7762         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
7763
7764
7765       </div>
7766     </div>
7767     <div class="padding"></div>
7768
7769     <div class="entry">
7770       <div class="title">
7771         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html">Debian Edu / Skolelinux based on Lenny released, work continues</a>
7772       </div>
7773       <div class="date">
7774         11th February 2010
7775       </div>
7776       <div class="body">
7777         <p>On Tuesday, the Debian/Lenny based version of
7778 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> was finally
7779 shipped.  This was a major leap forward for the project, and I am very
7780 pleased that we finally got the release wrapped up.  Work on the first
7781 point release starts imediately, as we plan to get that one out a
7782 month after the major release, to include all fixes for bugs we found
7783 and fixed too late in the release process to include last Tuesday.</p>
7784
7785 <p>Perhaps it even is time for some partying?</p>
7786
7787 <p>After this first point release, my plan is to focus again on the
7788 next major release, based on Squeeze.  We will try to get as many of
7789 the fixes we need into the official Debian packages before the freeze,
7790 and have just a few weeks or months to make it happen.</p>
7791
7792       </div>
7793       <div class="tags">
7794
7795
7796         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7797
7798
7799       </div>
7800     </div>
7801     <div class="padding"></div>
7802
7803     <div class="entry">
7804       <div class="title">
7805         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
7806       </div>
7807       <div class="date">
7808         29th January 2010
7809       </div>
7810       <div class="body">
7811         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
7812 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
7813 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
7814 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
7815
7816 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
7817 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
7818 til artikkelen og
7819 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
7820 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
7821
7822 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
7823 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
7824 platforme.</blockquote></p>
7825
7826 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
7827
7828       </div>
7829       <div class="tags">
7830
7831
7832         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
7833
7834
7835       </div>
7836     </div>
7837     <div class="padding"></div>
7838
7839     <div class="entry">
7840       <div class="title">
7841         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html">Automatic Munin and Nagios configuration</a>
7842       </div>
7843       <div class="date">
7844         27th January 2010
7845       </div>
7846       <div class="body">
7847         <p>One of the new features in the next Debian/Lenny based release of
7848 Debian Edu/Skolelinux, which is scheduled for release in the next few
7849 days, is automatic configuration of the service monitoring system
7850 Nagios.  The previous release had automatic configuration of trend
7851 analysis using Munin, and this Lenny based release take that a step
7852 further.</p>
7853
7854 <p>When installing a Debian Edu Main-server, it is automatically
7855 configured as a Munin and Nagios server.  In addition, it is
7856 configured to be a server for the
7857 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/SiteSummary">SiteSummary
7858 system</a> I have written for use in Debian Edu.  The SiteSummary
7859 system is inspired by a system used by the University of Oslo where I
7860 work.  In short, the system provide a centralised collector of
7861 information about the computers on the network, and a client on each
7862 computer submitting information to this collector.  This allow for
7863 automatic information on which packages are installed on each machine,
7864 which kernel the machines are using, what kind of configuration the
7865 packages got etc.  This also allow us to automatically generate Munin
7866 and Nagios configuration.</p>
7867
7868 <p>All computers reporting to the sitesummary collector with the
7869 munin-node package installed is automatically enabled as a Munin
7870 client and graphs from the statistics collected from that machine show
7871 up automatically on http://www/munin/ on the Main-server.</p>
7872
7873 <p>All non-laptop computers reporting to the sitesummary collector are
7874 automatically monitored for network presence (ping and any network
7875 services detected).  In addition, all computers (also laptops) with
7876 the nagios-nrpe-server package installed and configured the way
7877 sitesummary would configure it, are monitored for full disks, software
7878 raid status, swap free and other checks that need to run locally on
7879 the machine.</p>
7880
7881 <p>The result is that the administrator on a school using Debian Edu
7882 based on Lenny will be able to check the health of his installation
7883 with one look at the Nagios settings, without having to spend any time
7884 keeping the Nagios configuration up-to-date.</p>
7885
7886 <p>The only configuration one need to do to get Nagios up and running
7887 is to set the password used to get access via HTTP.  The system
7888 administrator need to run "<tt>htpasswd /etc/nagios3/htpasswd.users
7889 nagiosadmin</tt>" to create a nagiosadmin user and set a password for
7890 it to be able to log into the Nagios web pages.  After that,
7891 everything is taken care of.</p>
7892
7893       </div>
7894       <div class="tags">
7895
7896
7897         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary</a>.
7898
7899
7900       </div>
7901     </div>
7902     <div class="padding"></div>
7903
7904     <div class="entry">
7905       <div class="title">
7906         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</a>
7907       </div>
7908       <div class="date">
7909         30th December 2009
7910       </div>
7911       <div class="body">
7912         <p>Via Slashdot fant jeg en
7913 <a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
7914 kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går.  Den
7915 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
7916 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
7917 sikrere.  Anbefales på det varmeste.</p>
7918
7919 <p>Oppdatering: Kom over
7920 <a href="http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
7921 en kommentar</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
7922 på flyplassene.</p>
7923
7924       </div>
7925       <div class="tags">
7926
7927
7928         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
7929
7930
7931       </div>
7932     </div>
7933     <div class="padding"></div>
7934
7935     <div class="entry">
7936       <div class="title">
7937         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet</a>
7938       </div>
7939       <div class="date">
7940         17th December 2009
7941       </div>
7942       <div class="body">
7943         <p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
7944 av en avgjørelse på årsmøtet i
7945 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium
7946 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
7947 initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
7948 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
7949 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
7950 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
7951 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
7952 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
7953 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
7954 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
7955 til å arrangere
7956 <a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
7957 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>.  Blant de som sto bak
7958 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
7959 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
7960 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
7961 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
7962 initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
7963 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
7964 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
7965 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
7966 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
7967 <a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
7968 sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
7969 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
7970 Resten er historie. :)</p>
7971
7972       </div>
7973       <div class="tags">
7974
7975
7976         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7977
7978
7979       </div>
7980     </div>
7981     <div class="padding"></div>
7982
7983     <div class="entry">
7984       <div class="title">
7985         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV</a>
7986       </div>
7987       <div class="date">
7988          8th December 2009
7989       </div>
7990       <div class="body">
7991         <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
7992 TV.  Foredraget om
7993 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
7994 Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
7995 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
7996 teksting av video skulle gjøres.</p>
7997
7998 <p>NUUG har vært involvert i
7999 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å
8000 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
8001 er en sped start på det vi har planlagt.</p>
8002
8003 <p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
8004 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
8005 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
8006 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
8007 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p>
8008
8009       </div>
8010       <div class="tags">
8011
8012
8013         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
8014
8015
8016       </div>
8017     </div>
8018     <div class="padding"></div>
8019
8020     <div class="entry">
8021       <div class="title">
8022         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante</a>
8023       </div>
8024       <div class="date">
8025         12th November 2009
8026       </div>
8027       <div class="body">
8028         <p>Dagens
8029 <a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a>
8030 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
8031 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
8032 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
8033 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
8034 interesse.</p>
8035
8036 <p>I går publiserte Ivan Sanchez
8037 <a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a>
8038 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
8039 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
8040 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
8041 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
8042 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
8043 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
8044 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
8045 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p>
8046
8047 <p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
8048 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
8049 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
8050 nok fortsette å bruke data fra
8051 <a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg
8052 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
8053 underliggende dataene som jeg ønsker.</p>
8054
8055 <p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
8056 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a>
8057 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
8058 er ubrukelig til dette.</p>
8059
8060 <p>Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
8061 <a href="http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/">denne
8062 nye i stedet</a>.</p>
8063
8064       </div>
8065       <div class="tags">
8066
8067
8068         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
8069
8070
8071       </div>
8072     </div>
8073     <div class="padding"></div>
8074
8075     <div class="entry">
8076       <div class="title">
8077         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</a>
8078       </div>
8079       <div class="date">
8080          6th November 2009
8081       </div>
8082       <div class="body">
8083         <p>Det er svært gledelig å se at
8084 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
8085 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av
8086 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
8087 er rettsløse".  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
8088 behandlet, som har
8089 <a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
8090 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i
8091 Polen.</p>
8092
8093 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
8094 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
8095 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
8096 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
8097 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
8098 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
8099 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
8100 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
8101 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
8102 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
8103 publiserer, ikke noen andre.</p>
8104
8105 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
8106 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p>
8107
8108       </div>
8109       <div class="tags">
8110
8111
8112         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
8113
8114
8115       </div>
8116     </div>
8117     <div class="padding"></div>
8118
8119     <div class="entry">
8120       <div class="title">
8121         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag</a>
8122       </div>
8123       <div class="date">
8124         10th October 2009
8125       </div>
8126       <div class="body">
8127         <p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
8128 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
8129 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
8130 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
8131 resultatet fra den rettsaken.</p>
8132
8133 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
8134 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
8135 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
8136 sensur".  Jeg tok en titt på
8137 <a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
8138 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
8139 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
8140 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
8141 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
8142 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
8143 korrekt sitert.</p>
8144
8145 <p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
8146 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
8147 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
8148 musikkbransjenes egne tall?  De har
8149 <a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
8150 demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
8151 bruk av musikk.</p>
8152
8153       </div>
8154       <div class="tags">
8155
8156
8157         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
8158
8159
8160       </div>
8161     </div>
8162     <div class="padding"></div>
8163
8164     <div class="entry">
8165       <div class="title">
8166         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</a>
8167       </div>
8168       <div class="date">
8169         23rd September 2009
8170       </div>
8171       <div class="body">
8172         <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
8173 <a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
8174 hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
8175 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
8176 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
8177 en
8178 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
8179 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
8180 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
8181 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
8182 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
8183 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
8184 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
8185 papirbøker.</p>
8186
8187 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
8188 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
8189 DRM må anses som et kjøp.</p>
8190
8191       </div>
8192       <div class="tags">
8193
8194
8195         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
8196
8197
8198       </div>
8199     </div>
8200     <div class="padding"></div>
8201
8202     <div class="entry">
8203       <div class="title">
8204         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</a>
8205       </div>
8206       <div class="date">
8207         23rd August 2009
8208       </div>
8209       <div class="body">
8210         <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
8211 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
8212 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
8213 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
8214 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
8215
8216 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
8217 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
8218 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
8219 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
8220
8221 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
8222 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
8223 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
8224 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
8225 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
8226 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
8227 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
8228 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
8229
8230 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
8231 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
8232 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
8233 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
8234 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
8235 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
8236 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
8237 ikke har sjøkart i båten.</p>
8238
8239 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
8240 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
8241 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
8242 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
8243 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
8244 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
8245 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
8246
8247 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
8248 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
8249 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
8250 viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
8251 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
8252
8253 <p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
8254 fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
8255 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
8256
8257 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
8258 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
8259 <a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>.  Datagrunnlaget er
8260 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
8261 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
8262 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
8263
8264       </div>
8265       <div class="tags">
8266
8267
8268         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
8269
8270
8271       </div>
8272     </div>
8273     <div class="padding"></div>
8274
8275     <div class="entry">
8276       <div class="title">
8277         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html">Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)</a>
8278       </div>
8279       <div class="date">
8280         12th August 2009
8281       </div>
8282       <div class="body">
8283         <p>Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
8284 and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
8285 OOXML), to get an idea of their relative usage.  I searched using
8286 'filetype:odt' and equvalent terms, and got these results:</P>
8287
8288 <table>
8289 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
8290 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:282000</td> <td>docx:308000</td></tr>
8291 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:75600</td> <td>pptx:183000</td></tr>
8292 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:145000</td></tr>
8293 </table>
8294
8295 <p>Next, I added a 'site:no' limit to get the numbers for Norway, and
8296 got these numbers:</p>
8297
8298 <table>
8299 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
8300 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480 </td> <td>docx:4460</td></tr>
8301 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:299   </td> <td>pptx:741</td></tr>
8302 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:187       </td> <td>xlsx:372</td></tr>
8303 </table>
8304
8305 <p>I wonder how these numbers change over time.</p>
8306
8307 <p>I am aware of Google returning different results and numbers based
8308 on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
8309 they are conduced in another country.  Because of this, I did the same
8310 search from a machine in California, USA, a few minutes after the
8311 search done from a machine here in Norway.</p>
8312
8313
8314 <table>
8315 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
8316 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:129000</td> <td>docx:308000</td></tr>
8317 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:44200</td> <td>pptx:93900</td></tr>
8318 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:82400</td></tr>
8319 </table>
8320
8321 <p>And with 'site:no':
8322
8323 <table>
8324 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
8325 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480</td> <td>docx:3410</td></tr>
8326 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:175</td> <td>pptx:604</td></tr>
8327 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:186       </td> <td>xlsx:296</td></tr>
8328 </table>
8329
8330 <p>Interesting difference, not sure what to conclude from these
8331 numbers.</p>
8332
8333       </div>
8334       <div class="tags">
8335
8336
8337         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
8338
8339
8340       </div>
8341     </div>
8342     <div class="padding"></div>
8343
8344     <div class="entry">
8345       <div class="title">
8346         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html">ISO still hope to fix OOXML</a>
8347       </div>
8348       <div class="date">
8349          8th August 2009
8350       </div>
8351       <div class="body">
8352         <p>According to <a
8353 href="http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html">a
8354 blog post from Torsten Werner</a>, the current defect report for ISO
8355 29500 (ISO OOXML) is 809 pages.  His interesting point is that the
8356 defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification.
8357 Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
8358 can be fixed in ISO.  Personally, I believe it is broken beyon repair,
8359 and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
8360 close to solving the problems.  I was part of the Norwegian committee
8361 involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
8362 Standard Norway and ISO in how they handled it.</p>
8363
8364 <p>These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
8365 with the future ahead of it.  We are working in NUUG to organise a ODF
8366 seminar this autumn.</p>
8367
8368       </div>
8369       <div class="tags">
8370
8371
8372         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
8373
8374
8375       </div>
8376     </div>
8377     <div class="padding"></div>
8378
8379     <div class="entry">
8380       <div class="title">
8381         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html">Debian has switched to dependency based boot sequencing</a>
8382       </div>
8383       <div class="date">
8384         27th July 2009
8385       </div>
8386       <div class="body">
8387         <p>Since this evening, with the upload of sysvinit version 2.87dsf-2,
8388 and the upload of insserv version 1.12.0-10 yesterday, Debian unstable
8389 have been migrated to using dependency based boot sequencing.  This
8390 conclude work me and others have been doing for the last three days.
8391 It feels great to see this finally part of the default Debian
8392 installation.  Now we just need to weed out the last few problems that
8393 are bound to show up, to get everything ready for Squeeze.</p>
8394
8395 <p>The next step is migrating /sbin/init from sysvinit to upstart, and
8396 fixing the more fundamental problem of handing the event based
8397 non-predictable kernel in the early boot.</p>
8398
8399       </div>
8400       <div class="tags">
8401
8402
8403         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8404
8405
8406       </div>
8407     </div>
8408     <div class="padding"></div>
8409
8410     <div class="entry">
8411       <div class="title">
8412         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Taking_over_sysvinit_development.html">Taking over sysvinit development</a>
8413       </div>
8414       <div class="date">
8415         22nd July 2009
8416       </div>
8417       <div class="body">
8418         <p>After several years of frustration with the lack of activity from
8419 the existing sysvinit upstream developer, I decided a few weeks ago to
8420 take over the package and become the new upstream.  The number of
8421 patches to track for the Debian package was becoming a burden, and the
8422 lack of synchronization between the distribution made it hard to keep
8423 the package up to date.</p>
8424
8425 <p>On the new sysvinit team is the SuSe maintainer Dr. Werner Fink,
8426 and my Debian co-maintainer Kel Modderman.  About 10 days ago, I made
8427 a new upstream tarball with version number 2.87dsf (for Debian, SuSe
8428 and Fedora), based on the patches currently in use in these
8429 distributions.  We Debian maintainers plan to move to this tarball as
8430 the new upstream as soon as we find time to do the merge.  Since the
8431 new tarball was created, we agreed with Werner at SuSe to make a new
8432 upstream project at <a href="http://savannah.nongnu.org/">Savannah</a>, and continue
8433 development there.  The project is registered and currently waiting
8434 for approval by the Savannah administrators, and as soon as it is
8435 approved, we will import the old versions from svn and continue
8436 working on the future release.</p>
8437
8438 <p>It is a bit ironic that this is done now, when some of the involved
8439 distributions are moving to upstart as a syvinit replacement.</p>
8440
8441       </div>
8442       <div class="tags">
8443
8444
8445         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8446
8447
8448       </div>
8449     </div>
8450     <div class="padding"></div>
8451
8452     <div class="entry">
8453       <div class="title">
8454         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
8455       </div>
8456       <div class="date">
8457          9th July 2009
8458       </div>
8459       <div class="body">
8460         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
8461 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
8462 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
8463 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
8464 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
8465 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
8466 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
8467 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
8468 UTKAST</a>".</p>
8469
8470 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
8471 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
8472 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
8473 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
8474 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
8475 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
8476 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
8477 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
8478 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
8479 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
8480
8481       </div>
8482       <div class="tags">
8483
8484
8485         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
8486
8487
8488       </div>
8489     </div>
8490     <div class="padding"></div>
8491
8492     <div class="entry">
8493       <div class="title">
8494         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
8495       </div>
8496       <div class="date">
8497          6th July 2009
8498       </div>
8499       <div class="body">
8500         <p>Jeg ble glad da regjeringen
8501 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
8502 versjon 2 av
8503 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
8504 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
8505 faktisk var vedtatt etter
8506 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
8507 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
8508 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
8509 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
8510 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
8511 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
8512 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
8513 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
8514 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
8515 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
8516 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
8517 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
8518 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
8519 lyden.</p>
8520
8521 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
8522 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
8523 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
8524 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
8525 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
8526 mot dette i
8527 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
8528 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
8529
8530 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <ahref="
8531 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
8532 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
8533 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
8534
8535       </div>
8536       <div class="tags">
8537
8538
8539         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
8540
8541
8542       </div>
8543     </div>
8544     <div class="padding"></div>
8545
8546     <div class="entry">
8547       <div class="title">
8548         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
8549       </div>
8550       <div class="date">
8551         17th June 2009
8552       </div>
8553       <div class="body">
8554         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
8555 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
8556 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
8557 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
8558 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
8559 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
8560 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
8561 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
8562 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
8563 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
8564 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
8565 stemmene har vært oppbevart.</p>
8566
8567 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
8568 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
8569 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
8570 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
8571 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
8572 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
8573 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
8574 innført.</p>
8575
8576 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
8577 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
8578 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
8579 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
8580 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
8581 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
8582 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
8583
8584       </div>
8585       <div class="tags">
8586
8587
8588         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
8589
8590
8591       </div>
8592     </div>
8593     <div class="padding"></div>
8594
8595     <div class="entry">
8596       <div class="title">
8597         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
8598       </div>
8599       <div class="date">
8600         19th May 2009
8601       </div>
8602       <div class="body">
8603         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
8604 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
8605 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
8606 uttalelsene som er kommet inn til
8607 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
8608 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
8609 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
8610 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
8611 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
8612 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
8613 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
8614 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
8615 bidrar positivt.</p>
8616
8617       </div>
8618       <div class="tags">
8619
8620
8621         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
8622
8623
8624       </div>
8625     </div>
8626     <div class="padding"></div>
8627
8628     <div class="entry">
8629       <div class="title">
8630         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
8631       </div>
8632       <div class="date">
8633         17th May 2009
8634       </div>
8635       <div class="body">
8636         <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
8637 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
8638 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
8639 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
8640 dager siden kom
8641 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
8642 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
8643 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
8644 <a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
8645 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
8646
8647 <blockquote>
8648 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
8649 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
8650 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
8651 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
8652 </blockquote>
8653
8654 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er <a
8655 href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
8656 piracy figures need a shot of reality</a> og <a
8657 href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
8658 Copyright Treaty Work?</a></p>
8659
8660 <p>Fant lenkene via <a
8661 href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
8662 på Slashdot</a>.</p>
8663
8664       </div>
8665       <div class="tags">
8666
8667
8668         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8669
8670
8671       </div>
8672     </div>
8673     <div class="padding"></div>
8674
8675     <div class="entry">
8676       <div class="title">
8677         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a>
8678       </div>
8679       <div class="date">
8680         16th May 2009
8681       </div>
8682       <div class="body">
8683         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
8684 og
8685 <a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
8686 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
8687 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
8688 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
8689 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
8690 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
8691 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
8692 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
8693 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
8694 Osloområdet.</p>
8695
8696       </div>
8697       <div class="tags">
8698
8699
8700         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
8701
8702
8703       </div>
8704     </div>
8705     <div class="padding"></div>
8706
8707     <div class="entry">
8708       <div class="title">
8709         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a>
8710       </div>
8711       <div class="date">
8712         10th May 2009
8713       </div>
8714       <div class="body">
8715         <p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
8716 href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
8717 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
8718 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
8719 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
8720 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
8721 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
8722 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
8723 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
8724 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
8725 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
8726 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
8727 <a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
8728 skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
8729 tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
8730
8731 <p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
8732 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
8733 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
8734 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
8735 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
8736 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
8737 tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
8738 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
8739 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
8740 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
8741 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
8742 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
8743 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
8744 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
8745 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
8746 halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
8747 massemarkedet.</p>
8748
8749       </div>
8750       <div class="tags">
8751
8752
8753         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8754
8755
8756       </div>
8757     </div>
8758     <div class="padding"></div>
8759
8760     <div class="entry">
8761       <div class="title">
8762         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a>
8763       </div>
8764       <div class="date">
8765          9th May 2009
8766       </div>
8767       <div class="body">
8768         <ul>
8769
8770 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
8771 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
8772 offentligheten.</li>
8773
8774 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
8775 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
8776
8777 <li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
8778 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
8779 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
8780
8781 <li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
8782 Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
8783 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
8784
8785 </ul>
8786
8787       </div>
8788       <div class="tags">
8789
8790
8791         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8792
8793
8794       </div>
8795     </div>
8796     <div class="padding"></div>
8797
8798     <div class="entry">
8799       <div class="title">
8800         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a>
8801       </div>
8802       <div class="date">
8803          7th May 2009
8804       </div>
8805       <div class="body">
8806         <p>Kom over
8807 <a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
8808 tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
8809 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
8810 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
8811 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
8812 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
8813 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
8814
8815       </div>
8816       <div class="tags">
8817
8818
8819         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8820
8821
8822       </div>
8823     </div>
8824     <div class="padding"></div>
8825
8826     <div class="entry">
8827       <div class="title">
8828         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a>
8829       </div>
8830       <div class="date">
8831          2nd May 2009
8832       </div>
8833       <div class="body">
8834         <p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
8835 IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
8836 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
8837 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
8838 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
8839 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
8840 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
8841 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
8842 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
8843 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
8844 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
8845 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
8846 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
8847 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
8848 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
8849 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
8850 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
8851 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
8852 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
8853 maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
8854
8855 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
8856 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
8857 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
8858 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
8859 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
8860 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
8861 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
8862 betydelige.</p>
8863
8864       </div>
8865       <div class="tags">
8866
8867
8868         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
8869
8870
8871       </div>
8872     </div>
8873     <div class="padding"></div>
8874
8875     <div class="entry">
8876       <div class="title">
8877         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html">No patch is not better than a useless patch</a>
8878       </div>
8879       <div class="date">
8880         28th April 2009
8881       </div>
8882       <div class="body">
8883         <p>Julien Blache
8884 <a href="http://blog.technologeek.org/2009/04/12/214">claim that no
8885 patch is better than a useless patch</a>.  I completely disagree, as a
8886 patch allow one to discuss a concrete and proposed solution, and also
8887 prove that the issue at hand is important enough for someone to spent
8888 time on fixing it.  No patch do not provide any of these positive
8889 properties.</p>
8890
8891       </div>
8892       <div class="tags">
8893
8894
8895         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8896
8897
8898       </div>
8899     </div>
8900     <div class="padding"></div>
8901
8902     <div class="entry">
8903       <div class="title">
8904         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</a>
8905       </div>
8906       <div class="date">
8907         26th April 2009
8908       </div>
8909       <div class="body">
8910         <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
8911 <a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
8912 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
8913 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
8914 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
8915 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
8916 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
8917 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
8918 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
8919 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
8920 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
8921 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
8922 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
8923 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
8924 I dag er den 70 år.</p>
8925
8926 <p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
8927 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
8928 uten musikk med bruksbegresninger.</p>
8929
8930       </div>
8931       <div class="tags">
8932
8933
8934         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
8935
8936
8937       </div>
8938     </div>
8939     <div class="padding"></div>
8940
8941     <div class="entry">
8942       <div class="title">
8943         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?</a>
8944       </div>
8945       <div class="date">
8946         24th April 2009
8947       </div>
8948       <div class="body">
8949         <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
8950 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
8951 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
8952 ting fra noen år tilbake.</p>
8953
8954 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
8955 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
8956 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
8957 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
8958 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
8959 Island</a>.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
8960 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
8961 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
8962 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
8963 Norge AS</a> og
8964 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
8965 A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
8966
8967 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
8968 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
8969 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited".  Jeg har ikke klart
8970 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
8971 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
8972 <a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
8973 om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
8974
8975       </div>
8976       <div class="tags">
8977
8978
8979         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8980
8981
8982       </div>
8983     </div>
8984     <div class="padding"></div>
8985
8986     <div class="entry">
8987       <div class="title">
8988         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
8989       </div>
8990       <div class="date">
8991         23rd April 2009
8992       </div>
8993       <div class="body">
8994         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
8995 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
8996 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
8997 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
8998 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
8999 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
9000
9001 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
9002 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
9003 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
9004 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
9005 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
9006 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
9007 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
9008 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
9009 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
9010 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
9011 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
9012 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
9013 som kunde.</p>
9014
9015 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
9016 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
9017 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
9018 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
9019 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
9020 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
9021 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
9022
9023       </div>
9024       <div class="tags">
9025
9026
9027         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
9028
9029
9030       </div>
9031     </div>
9032     <div class="padding"></div>
9033
9034     <div class="entry">
9035       <div class="title">
9036         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</a>
9037       </div>
9038       <div class="date">
9039         23rd April 2009
9040       </div>
9041       <div class="body">
9042         <p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
9043 melder</a> at
9044 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
9045 og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
9046 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
9047 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
9048 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
9049 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
9050 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
9051 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
9052 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
9053 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
9054 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
9055 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
9056 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det
9057 fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p>
9058
9059 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
9060 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
9061 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
9062 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p>
9063
9064 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
9065 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
9066 fortløpende.</p>
9067
9068
9069       </div>
9070       <div class="tags">
9071
9072
9073         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
9074
9075
9076       </div>
9077     </div>
9078     <div class="padding"></div>
9079
9080     <div class="entry">
9081       <div class="title">
9082         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</a>
9083       </div>
9084       <div class="date">
9085         17th April 2009
9086       </div>
9087       <div class="body">
9088         <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
9089 <a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
9090 deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
9091 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
9092 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
9093 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
9094 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
9095 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
9096 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
9097 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
9098 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
9099 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
9100 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
9101 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
9102 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
9103 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p>
9104
9105       </div>
9106       <div class="tags">
9107
9108
9109         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
9110
9111
9112       </div>
9113     </div>
9114     <div class="padding"></div>
9115
9116     <div class="entry">
9117       <div class="title">
9118         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html">Reprap-bygging i påsken</a>
9119       </div>
9120       <div class="date">
9121         12th April 2009
9122       </div>
9123       <div class="body">
9124         <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
9125 til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske.
9126 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
9127 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
9128 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
9129 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
9130 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
9131 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
9132 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
9133 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
9134 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p>
9135
9136 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
9137 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
9138 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
9139 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
9140 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
9141 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
9142 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
9143 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p>
9144
9145 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
9146 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
9147 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
9148 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
9149 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
9150 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
9151 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
9152 <a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
9153 forumposting</a> viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
9154 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk.  Mange
9155 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
9156 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
9157 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
9158 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
9159 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
9160 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
9161 <a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre
9162 venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
9163 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
9164 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
9165 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
9166 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
9167 <a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og
9168 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
9169 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
9170 <a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a>
9171 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
9172 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
9173 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
9174 <a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a>
9175 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
9176 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p>
9177
9178       </div>
9179       <div class="tags">
9180
9181
9182         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
9183
9184
9185       </div>
9186     </div>
9187     <div class="padding"></div>
9188
9189     <div class="entry">
9190       <div class="title">
9191         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</a>
9192       </div>
9193       <div class="date">
9194         10th April 2009
9195       </div>
9196       <div class="body">
9197         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
9198 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
9199 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a>
9200 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
9201 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
9202 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
9203 <a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
9204 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>,
9205 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p>
9206
9207 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
9208 <a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
9209 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>.  Mon tro om
9210 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
9211 rettet mot seg.</p>
9212
9213       </div>
9214       <div class="tags">
9215
9216
9217         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
9218
9219
9220       </div>
9221     </div>
9222     <div class="padding"></div>
9223
9224     <div class="entry">
9225       <div class="title">
9226         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Recording_video_from_cron_using_VLC.html">Recording video from cron using VLC</a>
9227       </div>
9228       <div class="date">
9229          5th April 2009
9230       </div>
9231       <div class="body">
9232         <p>One think I have wanted to figure out for a along time is how to
9233 run vlc from cron to do recording of video streams on the net.  The
9234 task is trivial with mplayer, but I do not really trust the security
9235 of mplayer (it crashes too often on strange input), and thus prefer
9236 vlc.  I finally found a way to do it today.  I spent an hour or so
9237 searching the web for recipes and reading the documentation.  The
9238 hardest part was to get rid of the GUI window, but after finding the
9239 dummy interface, the command line finally presented itself:</p>
9240
9241 <blockquote><pre>URL=http://www.ping.uio.no/video/rms-oslo_2009.ogg
9242 SAVEFILE=rms.ogg
9243 DISPLAY= vlc -q $URL \
9244   --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \
9245   --intf=dummy</pre></blockquote>
9246
9247 <p>The command stream the URL and store it in the SAVEFILE by
9248 duplicating the output stream to "nodisplay" and the file, using the
9249 dummy interface.  The dummy interface and the nodisplay output make
9250 sure no X interface is needed.</p>
9251
9252 <p>The cron job then need to start this job with the appropriate URL
9253 and file name to save, sleep for the duration wanted, and then kill
9254 the vlc process with SIGTERM.  Here is a complete script
9255 <tt>vlc-record</tt> to use from <tt>at</tt> or <tt>cron</tt>:</p>
9256
9257 <blockquote><pre>#!/bin/sh
9258 set -e
9259 URL="$1"
9260 SAVEFILE="$2"
9261 DURATION="$3"
9262 DISPLAY= vlc -q "$URL" \
9263   --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \
9264   --intf=dummy < /dev/null > /dev/null 2>&1 &
9265 pid=$!
9266 sleep $DURATION
9267 kill $pid
9268 wait $pid</pre></blockquote>
9269
9270       </div>
9271       <div class="tags">
9272
9273
9274         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
9275
9276
9277       </div>
9278     </div>
9279     <div class="padding"></div>
9280
9281     <div class="entry">
9282       <div class="title">
9283         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html">Standardize on protocols and formats, not vendors and applications</a>
9284       </div>
9285       <div class="date">
9286         30th March 2009
9287       </div>
9288       <div class="body">
9289         <p>Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
9290 very good one to form a long lived computer infrastructure.  It is the
9291 simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
9292 open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
9293 Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
9294 thus one want to make it easy to change application and vendor, while
9295 avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
9296 application.</p>
9297
9298 <p>This approach make it possible to replace the client applications
9299 independently of the server applications.  One can even allow users to
9300 use several different applications as long as they handle the selected
9301 protocol and format.  In the normal case, only one client application
9302 is recommended and users only get help if they choose to use this
9303 application, but those that want to deviate from the easy path are not
9304 blocked from doing so.</p>
9305
9306 <p>It also allow us to replace the server side without forcing the
9307 users to replace their applications, and thus allow us to select the
9308 best server implementation at any moment, when scale and resouce
9309 requirements change.</p>
9310
9311 <p>I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
9312 open formats, but I would never recommend standardizing on a single
9313 application that do not use open network protocol or open formats.</p>
9314
9315       </div>
9316       <div class="tags">
9317
9318
9319         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
9320
9321
9322       </div>
9323     </div>
9324     <div class="padding"></div>
9325
9326     <div class="entry">
9327       <div class="title">
9328         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html">Returning from Skolelinux developer gathering</a>
9329       </div>
9330       <div class="date">
9331         29th March 2009
9332       </div>
9333       <div class="body">
9334         <p>I'm sitting on the train going home from this weekends Debian
9335 Edu/Skolelinux development gathering.  I got a bit done tuning the
9336 desktop, and looked into the dynamic service location protocol
9337 implementation avahi.  It look like it could be useful for us.  Almost
9338 30 people participated, and I believe it was a great environment to
9339 get to know the Skolelinux system.  Walter Bender, involved in the
9340 development of the Sugar educational platform, presented his stuff and
9341 also helped me improve my OLPC installation.  He also showed me that
9342 his Turtle Art application can be used in standalone mode, and we
9343 agreed that I would help getting it packaged for Debian.  As a
9344 standalone application it would be great for Debian Edu.  We also
9345 tried to get the video conferencing working with two OLPCs, but that
9346 proved to be too hard for us.  The application seem to need more work
9347 before it is ready for me.  I look forward to getting home and relax
9348 now. :)</p>
9349
9350       </div>
9351       <div class="tags">
9352
9353
9354         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9355
9356
9357       </div>
9358     </div>
9359     <div class="padding"></div>
9360
9361     <div class="entry">
9362       <div class="title">
9363         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html">Time for new  LDAP schemas replacing RFC 2307?</a>
9364       </div>
9365       <div class="date">
9366         29th March 2009
9367       </div>
9368       <div class="body">
9369         <p>The state of standardized LDAP schemas on Linux is far from
9370 optimal.  There is RFC 2307 documenting one way to store NIS maps in
9371 LDAP, and a modified version of this normally called RFC 2307bis, with
9372 some modifications to be compatible with Active Directory.  The RFC
9373 specification handle the content of a lot of system databases, but do
9374 not handle DNS zones and DHCP configuration.</p>
9375
9376 <p>In <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu/Skolelinux</a>,
9377 we would like to store information about users, SMB clients/hosts,
9378 filegroups, netgroups (users and hosts), DHCP and DNS configuration,
9379 and LTSP configuration in LDAP.  These objects have a lot in common,
9380 but with the current LDAP schemas it is not possible to have one
9381 object per entity.  For example, one need to have at least three LDAP
9382 objects for a given computer, one with the SMB related stuff, one with
9383 DNS information and another with DHCP information.  The schemas
9384 provided for DNS and DHCP are impossible to combine into one LDAP
9385 object.  In addition, it is impossible to implement quick queries for
9386 netgroup membership, because of the way NIS triples are implemented.
9387 It just do not scale.  I believe it is time for a few RFC
9388 specifications to cleam up this mess.</p>
9389
9390 <p>I would like to have one LDAP object representing each computer in
9391 the network, and this object can then keep the SMB (ie host key), DHCP
9392 (mac address/name) and DNS (name/IP address) settings in one place.
9393 It need to be efficently stored to make sure it scale well.</p>
9394
9395 <p>I would also like to have a quick way to map from a user or
9396 computer and to the net group this user or computer is a member.</p>
9397
9398 <p>Active Directory have done a better job than unix heads like myself
9399 in this regard, and the unix side need to catch up.  Time to start a
9400 new IETF work group?</p>
9401
9402       </div>
9403       <div class="tags">
9404
9405
9406         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9407
9408
9409       </div>
9410     </div>
9411     <div class="padding"></div>
9412
9413     <div class="entry">
9414       <div class="title">
9415         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
9416       </div>
9417       <div class="date">
9418         28th March 2009
9419       </div>
9420       <div class="body">
9421         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
9422 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
9423 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
9424 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
9425 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
9426 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
9427 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
9428 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
9429 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
9430 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
9431 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
9432 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
9433 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
9434 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
9435 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
9436 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
9437 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
9438 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
9439 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
9440 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
9441 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
9442 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
9443 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
9444 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
9445 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
9446 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
9447
9448 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
9449 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
9450 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
9451 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
9452 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
9453 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
9454 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
9455 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
9456 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
9457 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
9458 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
9459 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
9460 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
9461 unngå dette dumme.</p>
9462
9463 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
9464 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
9465 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
9466 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
9467 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
9468 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
9469 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
9470 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
9471
9472 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
9473 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
9474 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
9475 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
9476 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
9477 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
9478 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
9479 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
9480 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
9481 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
9482 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
9483 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
9484 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
9485 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
9486 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
9487 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
9488 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
9489 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
9490 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
9491 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
9492 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
9493 den måten.</p>
9494
9495 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
9496 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
9497 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
9498 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
9499 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
9500 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
9501 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
9502 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
9503 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
9504 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
9505 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
9506 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
9507 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
9508 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
9509
9510 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
9511 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
9512 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
9513 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
9514 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
9515 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
9516 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
9517 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
9518 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
9519
9520       </div>
9521       <div class="tags">
9522
9523
9524         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
9525
9526
9527       </div>
9528     </div>
9529     <div class="padding"></div>
9530
9531     <div class="entry">
9532       <div class="title">
9533         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a>
9534       </div>
9535       <div class="date">
9536         19th March 2009
9537       </div>
9538       <div class="body">
9539         <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
9540 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
9541 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
9542 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
9543 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
9544 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
9545 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
9546 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
9547 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
9548 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
9549 har nok kraft til å få hele akslingen til å
9550 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
9551 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
9552 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
9553 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
9554 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
9555 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
9556 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
9557 må strammes skikkelig til før første
9558 utskrift.</p>
9559
9560 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
9561 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
9562 limingen, som
9563 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
9564 på reprap-wikien</a>.  Er blitt tipset om svart superlim som er
9565 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
9566 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
9567 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
9568 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
9569 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
9570
9571       </div>
9572       <div class="tags">
9573
9574
9575         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
9576
9577
9578       </div>
9579     </div>
9580     <div class="padding"></div>
9581
9582     <div class="entry">
9583       <div class="title">
9584         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a>
9585       </div>
9586       <div class="date">
9587         15th March 2009
9588       </div>
9589       <div class="body">
9590         <p>Jeg kom over bloggposten
9591 "<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
9592 and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
9593 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
9594 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
9595 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
9596
9597       </div>
9598       <div class="tags">
9599
9600
9601         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9602
9603
9604       </div>
9605     </div>
9606     <div class="padding"></div>
9607
9608     <div class="entry">
9609       <div class="title">
9610         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
9611       </div>
9612       <div class="date">
9613         12th March 2009
9614       </div>
9615       <div class="body">
9616         <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
9617 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
9618 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
9619 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
9620 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
9621 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
9622 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
9623 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
9624 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
9625 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
9626 delen jeg mangler på denne.</p>
9627
9628 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
9629 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
9630 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
9631 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
9632 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
9633 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
9634 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
9635 beskrevet på
9636 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
9637 om PC-strømforsyninger</a>.  Jeg møtte også et annet problem med
9638 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
9639 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
9640 vha. et Google-søk
9641 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
9642 meg</A> om at en nedgradering
9643 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
9644 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
9645 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
9646 reprap-en kvikner til.</p>
9647
9648       </div>
9649       <div class="tags">
9650
9651
9652         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
9653
9654
9655       </div>
9656     </div>
9657     <div class="padding"></div>
9658
9659     <div class="entry">
9660       <div class="title">
9661         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
9662       </div>
9663       <div class="date">
9664         11th March 2009
9665       </div>
9666       <div class="body">
9667         <p>I går
9668 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a>
9669 NUUGs videogruppe
9670 <a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med
9671 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">åpne
9672 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
9673 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
9674 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
9675 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
9676 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
9677 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
9678 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
9679
9680 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
9681 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
9682 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
9683 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
9684 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
9685 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.</p>
9686
9687 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
9688 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
9689 religiøst sludder, fra
9690 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720">vandring
9691 i jerusalem</a> via
9692 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779">religiøst
9693 vinklede nyheter</a> til
9694 <a
9695 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077">kreasjonisk
9696 retorikk</a>, men også fine
9697 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407">dokumentarer
9698 om redningsselskapet</a> og
9699 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204">interessante
9700 tegneserieanmeldelser</a>.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
9701 er
9702
9703 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556">jul
9704 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
9705 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
9706
9707       </div>
9708       <div class="tags">
9709
9710
9711         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
9712
9713
9714       </div>
9715     </div>
9716     <div class="padding"></div>
9717
9718     <div class="entry">
9719       <div class="title">
9720         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
9721       </div>
9722       <div class="date">
9723          6th March 2009
9724       </div>
9725       <div class="body">
9726         <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
9727 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
9728 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
9729 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
9730 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>.  Jeg er veldig
9731 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
9732 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
9733 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
9734 i denne sammenhengen.</p>
9735
9736       </div>
9737       <div class="tags">
9738
9739
9740         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
9741
9742
9743       </div>
9744     </div>
9745     <div class="padding"></div>
9746
9747     <div class="entry">
9748       <div class="title">
9749         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
9750       </div>
9751       <div class="date">
9752          5th March 2009
9753       </div>
9754       <div class="body">
9755         <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
9756 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
9757 2009</a> å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
9758 å dømme blir det disse 9:</p>
9759
9760 <ul>
9761
9762 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med
9763   Jon "maddog" Hall</li>
9764 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
9765 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
9766   technology used" med Andy Allan </li>
9767 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
9768 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen</li>
9769 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
9770 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
9771   source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra
9772   JavaBin-miljøet</li>
9773 <li>"G(et)it Nå!" med Marcus Ramberg</li>
9774 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
9775   Trachtenberg</li>
9776
9777 </ul>
9778
9779 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
9780 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
9781 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
9782 stort.</p>
9783
9784       </div>
9785       <div class="tags">
9786
9787
9788         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9789
9790
9791       </div>
9792     </div>
9793     <div class="padding"></div>
9794
9795     <div class="entry">
9796       <div class="title">
9797         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">Checking server hardware support status for Dell, HP and IBM servers</a>
9798       </div>
9799       <div class="date">
9800         28th February 2009
9801       </div>
9802       <div class="body">
9803         <p>At work, we have a few hundred Linux servers, and with that amount
9804 of hardware it is important to keep track of when the hardware support
9805 contract expire for each server.  We have a machine (and service)
9806 register, which until recently did not contain much useful besides the
9807 machine room location and contact information for the system owner for
9808 each machine.  To make it easier for us to track support contract
9809 status, I've recently spent time on extending the machine register to
9810 include information about when the support contract expire, and to tag
9811 machines with expired contracts to make it easy to get a list of such
9812 machines.  I extended a perl script already being used to import
9813 information about machines into the register, to also do some screen
9814 scraping off the sites of Dell, HP and IBM (our majority of machines
9815 are from these vendors), and automatically check the support status
9816 for the relevant machines.  This make the support status information
9817 easily available and I hope it will make it easier for the computer
9818 owner to know when to get new hardware or renew the support contract.
9819 The result of this work documented that 27% of the machines in the
9820 registry is without a support contract, and made it very easy to find
9821 them.  27% might seem like a lot, but I see it more as the case of us
9822 using machines a bit longer than the 3 years a normal support contract
9823 last, to have test machines and a platform for less important
9824 services.  After all, the machines without a contract are working fine
9825 at the moment and the lack of contract is only a problem if any of
9826 them break down.  When that happen, we can either fix it using spare
9827 parts from other machines or move the service to another old
9828 machine.</p>
9829
9830 <p>I believe the code for screen scraping the Dell site was originally
9831 written by Trond Hasle Amundsen, and later adjusted by me and Morten
9832 Werner Forsbring.  The HP scraping was written by me after reading a
9833 nice article in ;login: about how to use WWW::Mechanize, and the IBM
9834 scraping was written by me based on the Dell code.  I know the HTML
9835 parsing could be done using nice libraries, but did not want to
9836 introduce more dependencies.  This is the current incarnation:</p>
9837
9838 <pre>
9839 use LWP::Simple;
9840 use POSIX;
9841 use WWW::Mechanize;
9842 use Date::Parse;
9843 [...]
9844 sub get_support_info {
9845     my ($machine, $model, $serial, $productnumber) = @_;
9846     my $str;
9847
9848     if ( $model =~ m/^Dell / ) {
9849         # fetch website from Dell support
9850         my $url = "http://support.euro.dell.com/support/topics/topic.aspx/emea/shared/support/my_systems_info/no/details?c=no&amp;cs=nodhs1&amp;l=no&amp;s=dhs&amp;ServiceTag=$serial";
9851         my $webpage = get($url);
9852         return undef unless ($webpage);
9853
9854         my $daysleft = -1;
9855         my @lines = split(/\n/, $webpage);
9856         foreach my $line (@lines) {
9857             next unless ($line =~ m/Beskrivelse/);
9858             $line =~ s/&lt;[^>]+?>/;/gm;
9859             $line =~ s/^.+?;(Beskrivelse;)/$1/;
9860
9861             my @f = split(/\;/, $line);
9862             @f = @f[13 .. $#f];
9863             my $lastend = "";
9864             while ($f[3] eq "DELL") {
9865                 my ($type, $startstr, $endstr, $days) = @f[0, 5, 7, 10];
9866
9867                 my $start = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
9868                                             localtime(str2time($startstr)));
9869                 my $end = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
9870                                           localtime(str2time($endstr)));
9871                 $str .= "$type $start -> $end ";
9872                 @f = @f[14 .. $#f];
9873                 $lastend = $end if ($end gt $lastend);
9874             }
9875             my $today = POSIX::strftime("%Y-%m-%d", localtime(time));
9876             tag_machine_unsupported($machine)
9877                 if ($lastend lt $today);
9878         }
9879     } elsif ( $model =~ m/^HP / ) {
9880         my $mech = WWW::Mechanize->new();
9881         my $url =
9882             'http://www1.itrc.hp.com/service/ewarranty/warrantyInput.do';
9883         $mech->get($url);
9884         my $fields = {
9885             'BODServiceID' => 'NA',
9886             'RegisteredPurchaseDate' => '',
9887             'country' => 'NO',
9888             'productNumber' => $productnumber,
9889             'serialNumber1' => $serial,
9890         };
9891         $mech->submit_form( form_number => 2,
9892                             fields      => $fields );
9893         # Next step is screen scraping
9894         my $content = $mech->content();
9895
9896         $content =~ s/&lt;[^>]+?>/;/gm;
9897         $content =~ s/\s+/ /gm;
9898         $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
9899         $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
9900
9901         my $today = POSIX::strftime("%Y-%m-%d", localtime(time));
9902
9903         while ($content =~ m/;Warranty Type;/) {
9904             my ($type, $status, $startstr, $stopstr) = $content =~
9905                 m/;Warranty Type;([^;]+);.+?;Status;(\w+);Start Date;([^;]+);End Date;([^;]+);/;
9906             $content =~ s/^.+?;Warranty Type;//;
9907             my $start = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
9908                                         localtime(str2time($startstr)));
9909             my $end = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
9910                                       localtime(str2time($stopstr)));
9911
9912             $str .= "$type ($status) $start -> $end ";
9913
9914             tag_machine_unsupported($machine)
9915                 if ($end lt $today);
9916         }
9917     } elsif ( $model =~ m/^IBM / ) {
9918         # This code ignore extended support contracts.
9919         my ($producttype) = $model =~ m/.*-\[(.{4}).+\]-/;
9920         if ($producttype &amp;&amp; $serial) {
9921             my $content =
9922                 get("http://www-947.ibm.com/systems/support/supportsite.wss/warranty?action=warranty&amp;brandind=5000008&amp;Submit=Submit&amp;type=$producttype&amp;serial=$serial");
9923             if ($content) {
9924                 $content =~ s/&lt;[^>]+?>/;/gm;
9925                 $content =~ s/\s+/ /gm;
9926                 $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
9927                 $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
9928
9929                 $content =~ s/^.+?;Warranty status;//;
9930                 my ($status, $end) = $content =~ m/;Warranty status;([^;]+)\s*;Expiration date;(\S+) ;/;
9931
9932                 $str .= "($status) -> $end ";
9933
9934                 my $today = POSIX::strftime("%Y-%m-%d", localtime(time));
9935                 tag_machine_unsupported($machine)
9936                     if ($end lt $today);
9937             }
9938         }
9939     }
9940     return $str;
9941 }
9942 </pre>
9943
9944 <p>Here are some examples on how to use the function, using fake
9945 serial numbers.  The information passed in as arguments are fetched
9946 from dmidecode.</p>
9947
9948 <pre>
9949 print get_support_info("hp.host", "HP ProLiant BL460c G1", "1234567890"
9950                        "447707-B21");
9951 print get_support_info("dell.host", "Dell Inc. PowerEdge 2950", "1234567");
9952 print get_support_info("ibm.host", "IBM eserver xSeries 345 -[867061X]-",
9953                        "1234567");
9954 </pre>
9955
9956 <p>I would recommend this approach for tracking support contracts for
9957 everyone with more than a few computers to administer. :)</p>
9958
9959 <p>Update 2009-03-06: The IBM page do not include extended support
9960 contracts, so it is useless in that case.  The original Dell code do
9961 not handle extended support contracts either, but has been updated to
9962 do so.</p>
9963
9964       </div>
9965       <div class="tags">
9966
9967
9968         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9969
9970
9971       </div>
9972     </div>
9973     <div class="padding"></div>
9974
9975     <div class="entry">
9976       <div class="title">
9977         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_bar_codes_at_a_computing_center.html">Using bar codes at a computing center</a>
9978       </div>
9979       <div class="date">
9980         20th February 2009
9981       </div>
9982       <div class="body">
9983         <p>At work with the University of Oslo, we have several hundred computers
9984 in our computing center.  This give us a challenge in tracking the
9985 location and cabling of the computers, when they are added, moved and
9986 removed.  Some times the location register is not updated when a
9987 computer is inserted or moved and we then have to search the room for
9988 the "missing" computer.</p>
9989
9990 <p>In the last issue of Linux Journal, I came across a project
9991 <a href="http://www.libdmtx.org/">libdmtx</a> to write and read bar
9992 code blocks as defined in the
9993 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Data_Matrix">The Data Matrix
9994 Standard</a>.  This is bar codes that can be read with a normal
9995 digital camera, for example that on a cell phone, and several such bar
9996 codes can be read by libdmtx from one picture.  The bar code standard
9997 allow up to 2 KiB to be written in the tag.  There is another project
9998 with <a href="http://www.terryburton.co.uk/barcodewriter/">a bar code
9999 writer written in postscript</a> capable of creating such bar codes,
10000 but this was the first time I found a tool to read these bar
10001 codes.</p>
10002
10003 <p>It occurred to me that this could be used to tag and track the
10004 machines in our computing center.  If both racks and computers are
10005 tagged this way, we can use a picture of the rack and all its
10006 computers to detect the rack location of any computer in that rack.
10007 If we do this regularly for the entire room, we will find all
10008 locations, and can detect movements and removals.</p>
10009
10010 <p>I decided to test if this would work in practice, and picked a
10011 random rack and tagged all the machines with their names.  Next, I
10012 took pictures with my digital camera, and gave the dmtxread program
10013 these JPEG pictures to see how many tags it could read.  This worked
10014 fairly well.  If the pictures was well focused and not taken from the
10015 side, all tags in the image could be read.  Because of limited space
10016 between the racks, I was unable to get a good picture of the entire
10017 rack, but could without problem read all tags from a picture covering
10018 about half the rack.  I had to limit the search time used by dmtxread
10019 to 60000 ms to make sure it terminated in a reasonable time frame.</p>
10020
10021 <p>My conclusion is that this could work, and we should probably look
10022 at adjusting our computer tagging procedures to use bar codes for
10023 easier automatic tracking of computers.</p>
10024
10025       </div>
10026       <div class="tags">
10027
10028
10029         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10030
10031
10032       </div>
10033     </div>
10034     <div class="padding"></div>
10035
10036     <div class="entry">
10037       <div class="title">
10038         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
10039       </div>
10040       <div class="date">
10041         11th February 2009
10042       </div>
10043       <div class="body">
10044         <p>Jeg ble glad for å se under
10045 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens
10046 medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
10047 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
10048 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
10049 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
10050 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
10051 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
10052 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
10053 webserver og komprimert.</p>
10054
10055       </div>
10056       <div class="tags">
10057
10058
10059         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
10060
10061
10062       </div>
10063     </div>
10064     <div class="padding"></div>
10065
10066     <div class="entry">
10067       <div class="title">
10068         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html">Min reprap tar sakte form</a>
10069       </div>
10070       <div class="date">
10071          3rd February 2009
10072       </div>
10073       <div class="body">
10074         <p>Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
10075 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
10076 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
10077 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
10078 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
10079 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
10080 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
10081 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  </p>
10082
10083 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
10084 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
10085 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
10086 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
10087 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
10088 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
10089
10090 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
10091 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
10092 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
10093
10094 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
10095 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
10096 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
10097 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
10098 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
10099
10100 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
10101 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
10102 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
10103 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
10104 arbeidet.</p>
10105
10106       </div>
10107       <div class="tags">
10108
10109
10110         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
10111
10112
10113       </div>
10114     </div>
10115     <div class="padding"></div>
10116
10117     <div class="entry">
10118       <div class="title">
10119         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
10120       </div>
10121       <div class="date">
10122          1st February 2009
10123       </div>
10124       <div class="body">
10125         <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
10126 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
10127 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
10128 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
10129 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
10130 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
10131 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
10132 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
10133
10134 <p>I dag kom jeg over
10135 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
10136 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
10137 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
10138 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
10139 forteller videre at noen jobber med å skrive
10140 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
10141 tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
10142 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
10143 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
10144 forretningshemmeligheter framover.</p>
10145
10146       </div>
10147       <div class="tags">
10148
10149
10150         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10151
10152
10153       </div>
10154     </div>
10155     <div class="padding"></div>
10156
10157     <div class="entry">
10158       <div class="title">
10159         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
10160       </div>
10161       <div class="date">
10162         31st January 2009
10163       </div>
10164       <div class="body">
10165         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
10166 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
10167 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
10168 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
10169 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
10170 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
10171 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
10172
10173 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
10174 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
10175 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
10176 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
10177 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
10178 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
10179
10180 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
10181 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
10182 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
10183 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
10184 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
10185 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
10186 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
10187 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
10188
10189 <blockquote>
10190 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
10191
10192 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
10193 som følger:</p>
10194 <ul>
10195 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
10196 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
10197 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
10198 tid.</li>
10199 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
10200 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
10201 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
10202 å delta.</li>
10203 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
10204 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
10205 bruke den uten begresninger.</li>
10206 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
10207 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
10208 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
10209 </ul>
10210 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
10211 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
10212 produkter basert på standarden.</p>
10213 </blockquote>
10214
10215 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
10216
10217       </div>
10218       <div class="tags">
10219
10220
10221         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
10222
10223
10224       </div>
10225     </div>
10226     <div class="padding"></div>
10227
10228     <div class="entry">
10229       <div class="title">
10230         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
10231       </div>
10232       <div class="date">
10233         24th January 2009
10234       </div>
10235       <div class="body">
10236         <p>Kom over
10237 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
10238 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
10239 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
10240 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
10241 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
10242 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935.  Det må jeg si var
10243 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
10244 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
10245
10246 <p>Innlegget minner meg på
10247 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
10248 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
10249 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
10250 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
10251 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
10252 og
10253 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
10254 oppløsning.</p>
10255
10256       </div>
10257       <div class="tags">
10258
10259
10260         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10261
10262
10263       </div>
10264     </div>
10265     <div class="padding"></div>
10266
10267     <div class="entry">
10268       <div class="title">
10269         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
10270       </div>
10271       <div class="date">
10272         22nd January 2009
10273       </div>
10274       <div class="body">
10275         <p>I går publiserte
10276 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
10277 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
10278 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
10279 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
10280 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
10281 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
10282 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
10283
10284 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
10285 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
10286 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
10287 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
10288
10289       </div>
10290       <div class="tags">
10291
10292
10293         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
10294
10295
10296       </div>
10297     </div>
10298     <div class="padding"></div>
10299
10300     <div class="entry">
10301       <div class="title">
10302         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
10303       </div>
10304       <div class="date">
10305         22nd January 2009
10306       </div>
10307       <div class="body">
10308         <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
10309 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
10310 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
10311 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
10312 var involvert i
10313 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
10314 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
10315 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
10316 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
10317 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
10318 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
10319 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
10320 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
10321 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
10322 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
10323 opphavsrettsloven.</p>
10324
10325 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
10326 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
10327 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
10328 slike lesere.</p>
10329
10330 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
10331 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
10332 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
10333 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
10334 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
10335 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
10336 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
10337 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
10338 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
10339 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
10340 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
10341 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
10342 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
10343
10344 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
10345 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
10346 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
10347 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
10348 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
10349 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
10350 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
10351 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
10352 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
10353 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
10354 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
10355 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
10356 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
10357 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
10358 begresninger gjelder..  <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
10359 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
10360 de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
10361
10362 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
10363 <a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
10364 institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>.  De ser pr. i
10365 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
10366 innholdet hvis de endres):</p>
10367
10368 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
10369 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
10370 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
10371 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
10372 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
10373 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
10374 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
10375 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
10376 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
10377 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
10378 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
10379 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
10380 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
10381 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
10382 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
10383 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
10384
10385 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
10386 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
10387 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
10388 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
10389 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
10390 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
10391 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
10392 strid med kriteriene for Free Software
10393 <a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
10394 av FSF</a>,
10395 <a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
10396 Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
10397 publisert i
10398 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
10399 folder om dette</a>.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
10400 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
10401 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
10402 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
10403 og endrer på betingelsene.</p>
10404
10405 <p><strong>Oppdatering 2014-04-23:</strong> Meteorologisk institutt
10406 har siden jeg skrev denne teksten endret
10407 <ahref="http://api.met.no/lisens_data.html">sine bruksvilkår for
10408 datasettet</a> til Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge eller Norsk
10409 lisens for offentlige data etter eget valg, hvilket er et langt steg
10410 fremover i og med at de har sluttet å bruke sin egenlagde lisens, men
10411 jeg lurer litt på hvor gjennomtenkt valget er, gitt at datasettet jo
10412 er vernet etter databaserettighetene i åndsverklovens § 43, og den
10413 aktuelle Creative Commons-lisensen jo inneholder «Dersom lisensgiver
10414 innehar databaserettigheter eller lignende i henhold til
10415 åndsverklovens § 43 og EUs databasedirektiv, fraskriver lisensgiver
10416 seg disse rettigheter», hvilket jo vil si at en har frasagt seg alle
10417 rettigheter til datasettet når det ikke er et verk men en
10418 database.</p>
10419
10420       </div>
10421       <div class="tags">
10422
10423
10424         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
10425
10426
10427       </div>
10428     </div>
10429     <div class="padding"></div>
10430
10431     <div class="entry">
10432       <div class="title">
10433         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html">When web browser developers make a video player...</a>
10434       </div>
10435       <div class="date">
10436         17th January 2009
10437       </div>
10438       <div class="body">
10439         <p>As part of the work we do in <a href="http://www.nuug.no">NUUG</a>
10440 to publish video recordings of our monthly presentations, we provide a
10441 page with embedded video for easy access to the recording.  Putting a
10442 good set of HTML tags together to get working embedded video in all
10443 browsers and across all operating systems is not easy.  I hope this
10444 will become easier when the &lt;video&gt; tag is implemented in all
10445 browsers, but I am not sure.  We provide the recordings in several
10446 formats, MPEG1, Ogg Theora, H.264 and Quicktime, and want the
10447 browser/media plugin to pick one it support and use it to play the
10448 recording, using whatever embed mechanism the browser understand.
10449 There is at least four different tags to use for this, the new HTML5
10450 &lt;video&gt; tag, the &lt;object&gt; tag, the &lt;embed&gt; tag and
10451 the &lt;applet&gt; tag.  All of these take a lot of options, and
10452 finding the best options is a major challenge.</p>
10453
10454 <p>I just tested the experimental Opera browser available from <a
10455 href="http://labs.opera.com">labs.opera.com</a>, to see how it handled
10456 a &lt;video&gt; tag with a few video sources and no extra attributes.
10457 I was not very impressed.  The browser start by fetching a picture
10458 from the video stream.  Not sure if it is the first frame, but it is
10459 definitely very early in the recording.  So far, so good. Next,
10460 instead of streaming the 76 MiB video file, it start to download all
10461 of it, but do not start to play the video.  This mean I have to wait
10462 for several minutes for the downloading to finish.  When the download
10463 is done, the playing of the video do not start!  Waiting for the
10464 download, but I do not get to see the video?  Some testing later, I
10465 discover that I have to add the controls="true" attribute to be able
10466 to get a play button to pres to start the video.  Adding
10467 autoplay="true" did not help.  I sure hope this is a misfeature of the
10468 test version of Opera, and that future implementations of the
10469 &lt;video&gt; tag will stream recordings by default, or at least start
10470 playing when the download is done.</p>
10471
10472 <p>The test page I used (since changed to add more attributes) is
10473 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090113-foredrag-om-foredrag/">available
10474 from the nuug site</a>.  Will have to test it with the new Firefox
10475 too.</p>
10476
10477 <p>In the test process, I discovered a missing feature.  I was unable
10478 to find a way to get the URL of the playing video out of Opera, so I
10479 am not quite sure it picked the Ogg Theora version of the video.  I
10480 sure hope it was using the announced Ogg Theora support. :)</p>
10481
10482       </div>
10483       <div class="tags">
10484
10485
10486         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
10487
10488
10489       </div>
10490     </div>
10491     <div class="padding"></div>
10492
10493     <div class="entry">
10494       <div class="title">
10495         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form</a>
10496       </div>
10497       <div class="date">
10498         15th January 2009
10499       </div>
10500       <div class="body">
10501         <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
10502 med en norsk utgave av
10503 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
10504 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
10505 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
10506 å bruke kart og web.  <a href="http://www.fiksgatami.no">En
10507 testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
10508 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
10509 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
10510 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
10511 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
10512 til ny funksjonalitet.
10513 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
10514 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
10515 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
10516 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
10517 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
10518 med dem.  Dette blir bra.</p>
10519
10520       </div>
10521       <div class="tags">
10522
10523
10524         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10525
10526
10527       </div>
10528     </div>
10529     <div class="padding"></div>
10530
10531     <div class="entry">
10532       <div class="title">
10533         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</a>
10534       </div>
10535       <div class="date">
10536          2nd January 2009
10537       </div>
10538       <div class="body">
10539         <p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
10540 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
10541 i dag.</p>
10542
10543 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
10544 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
10545 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
10546 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
10547 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
10548 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
10549 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
10550 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
10551 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
10552 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
10553 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p>
10554
10555 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
10556 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
10557 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
10558 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
10559 bidra med sin kompetanse. :)</p>
10560
10561 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
10562 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
10563 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
10564 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
10565 slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en
10566 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
10567 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
10568 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
10569 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
10570 når rammen begynner å ta form.</p>
10571
10572 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
10573 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
10574 <a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
10575 Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
10576 <a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
10577 påstår det skulle skje i 2008.</p>
10578
10579       </div>
10580       <div class="tags">
10581
10582
10583         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
10584
10585
10586       </div>
10587     </div>
10588     <div class="padding"></div>
10589
10590     <div class="entry">
10591       <div class="title">
10592         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Software_video_mixer_on_a_USB_stick.html">Software video mixer on a USB stick</a>
10593       </div>
10594       <div class="date">
10595         28th December 2008
10596       </div>
10597       <div class="body">
10598         <p>The <a href="http://www.nuug.no/">Norwegian Unix User Group</a> is
10599 recording our montly presentation on video, and recently we have
10600 worked on improving the quality of the recordings by mixing the slides
10601 directly with the video stream.  For this, we use the
10602 <a href="http://dvswitch.alioth.debian.org/">dvswitch</a> package from
10603 the Debian video team.  As this require quite one computer per video
10604 source, and NUUG do not have enough laptops available, we need to
10605 borrow laptops.  And to avoid having to install extra software on
10606 these borrwed laptops, I have wrapped up all the programs needed on a
10607 bootable USB stick.  The software required is dvswitch with assosiated
10608 source, sink and mixer applications and
10609 <a href="http://www.kinodv.org/">dvgrab</a>.  To allow this setup to
10610 work without any configuration, I've patched dvswitch to use
10611 <a href="http://www.avahi.org/">avahi</a> to connect the various parts
10612 together.  And to allow us to use laptops without firewire plugs, I
10613 upgraded dvgrab to the one from Debian/unstable to get one that work
10614 with USB sources.  We have not yet tested this setup in a production
10615 setup, but I hope it will work properly, and allow us to set up a
10616 video mixer in a very short time frame.  We will need it for
10617 <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a>.</p>
10618
10619 <p><a href="http://www.nuug.no/pub/video/bin/usbstick-dvswitch.img.gz">The
10620 USB image</a> is for a 1 GB memory stick, but can be used on any
10621 larger stick as well.</p>
10622
10623       </div>
10624       <div class="tags">
10625
10626
10627         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
10628
10629
10630       </div>
10631     </div>
10632     <div class="padding"></div>
10633
10634     <div class="entry">
10635       <div class="title">
10636         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</a>
10637       </div>
10638       <div class="date">
10639         17th December 2008
10640       </div>
10641       <div class="body">
10642         <p>Jeg overvar i dag <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon</a> av arbeidet med ny
10643 programvare for <a href="http://www.reiseregningen.no/">skriving av
10644 reiseregninger</a>, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
10645 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
10646 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
10647 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
10648 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
10649 <a href="http://makingwaves.no">Making Waves</a> på oppdrag fra FAD, og
10650 kildekoden er tilgjengelig fra
10651 <a href="https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort</a>.
10652 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
10653 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
10654 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
10655 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
10656 "egenutviklet" prosjekt.</p>
10657
10658 <p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
10659 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
10660 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
10661 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
10662 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
10663 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
10664 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
10665 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
10666 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
10667 <pre><blockquote>&lt;object
10668   data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
10669   width="100%"
10670   height="100%"
10671 &gt;</blockquote></pre></p>
10672
10673 <p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
10674 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
10675 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
10676 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
10677 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
10678 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
10679 programvare, som <a href="http://www.getgnash.org/">Gnash</a> og
10680 <a href="http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec</a>.  Jeg spurte
10681 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
10682 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
10683 heller ikke testet løsningen mot disse.</p>
10684
10685 <p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
10686 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
10687 Eclipse-utvidelse i
10688 <a href="http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
10689 betautgave for Linux</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
10690 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
10691 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
10692 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
10693 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
10694 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
10695 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
10696 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
10697 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
10698 av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
10699 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
10700 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.</p>
10701
10702 <p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
10703 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
10704 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
10705 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
10706 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
10707 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
10708 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
10709 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
10710 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
10711 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
10712 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
10713 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
10714 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
10715 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
10716 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
10717 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
10718 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.</p>
10719
10720       </div>
10721       <div class="tags">
10722
10723
10724         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10725
10726
10727       </div>
10728     </div>
10729     <div class="padding"></div>
10730
10731     <div class="entry">
10732       <div class="title">
10733         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</a>
10734       </div>
10735       <div class="date">
10736         16th December 2008
10737       </div>
10738       <div class="body">
10739         <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
10740 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
10741 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
10742 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
10743 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
10744 bedre denne gangen.</p>
10745
10746 <p><a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
10747 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
10748 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
10749 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
10750 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
10751 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
10752 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
10753 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
10754 jul.</p>
10755
10756       </div>
10757       <div class="tags">
10758
10759
10760         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
10761
10762
10763       </div>
10764     </div>
10765     <div class="padding"></div>
10766
10767     <div class="entry">
10768       <div class="title">
10769         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</a>
10770       </div>
10771       <div class="date">
10772          9th December 2008
10773       </div>
10774       <div class="body">
10775         <p>NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
10776 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
10777 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
10778 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.</p>
10779
10780 <p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
10781 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
10782 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
10783 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
10784 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
10785 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
10786 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
10787 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
10788 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
10789 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
10790 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
10791 og kan melde seg på aktive@nuug.no.</p>
10792
10793       </div>
10794       <div class="tags">
10795
10796
10797         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
10798
10799
10800       </div>
10801     </div>
10802     <div class="padding"></div>
10803
10804     <div class="entry">
10805       <div class="title">
10806         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</a>
10807       </div>
10808       <div class="date">
10809          2nd December 2008
10810       </div>
10811       <div class="body">
10812         <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
10813 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
10814 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
10815 dager, hvis alt går bra.</p>
10816
10817 <p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
10818 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
10819 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
10820 bort første pakke.</p>
10821
10822       </div>
10823       <div class="tags">
10824
10825
10826         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
10827
10828
10829       </div>
10830     </div>
10831     <div class="padding"></div>
10832
10833     <div class="entry">
10834       <div class="title">
10835         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten</a>
10836       </div>
10837       <div class="date">
10838         27th November 2008
10839       </div>
10840       <div class="body">
10841         <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
10842 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
10843 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
10844 håpe det går bedre denne gangen.</p>
10845
10846 <p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
10847 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
10848 lenge alt er klart til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
10849 2009</a> i april, så er det greit.</p>
10850
10851       </div>
10852       <div class="tags">
10853
10854
10855         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
10856
10857
10858       </div>
10859     </div>
10860     <div class="padding"></div>
10861
10862     <div class="entry">
10863       <div class="title">
10864         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut</a>
10865       </div>
10866       <div class="date">
10867         26th November 2008
10868       </div>
10869       <div class="body">
10870         <p>En sak på <a href="http://www.linuxtoday.com/">Linux Today</a> om
10871 <a href="http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga</a>
10872 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
10873 minnet meg på prosjektet Aros.
10874 <a href="http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet</a> går ut på å
10875 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
10876 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
10877 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
10878 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?</p>
10879
10880       </div>
10881       <div class="tags">
10882
10883
10884         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10885
10886
10887       </div>
10888     </div>
10889     <div class="padding"></div>
10890
10891     <div class="entry">
10892       <div class="title">
10893         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html">Mens vi venter på 3D-skriveren</a>
10894       </div>
10895       <div class="date">
10896         24th November 2008
10897       </div>
10898       <div class="body">
10899         <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
10900 å få min replikator på plass, har jeg som del av
10901 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
10902 3D-skriverprosjekt</a> bestilt deler til en
10903 <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a> fra utlandet, som skal
10904 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
10905 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
10906 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
10907 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
10908 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
10909 hjemmelagede utgaven. :)</p>
10910
10911 <p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
10912 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
10913 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
10914 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
10915 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
10916 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
10917 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
10918 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
10919 håper det ikke går tapt på samme vis.</p>
10920
10921       </div>
10922       <div class="tags">
10923
10924
10925         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
10926
10927
10928       </div>
10929     </div>
10930     <div class="padding"></div>
10931
10932     <p style="text-align: right;"><a href="nuug.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
10933     <div id="sidebar">
10934
10935
10936
10937 <h2>Archive</h2>
10938 <ul>
10939
10940 <li>2015
10941 <ul>
10942
10943 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/01/">January (1)</a></li>
10944
10945 </ul></li>
10946
10947 <li>2014
10948 <ul>
10949
10950 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/01/">January (2)</a></li>
10951
10952 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/02/">February (3)</a></li>
10953
10954 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/03/">March (8)</a></li>
10955
10956 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/04/">April (7)</a></li>
10957
10958 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/05/">May (1)</a></li>
10959
10960 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/06/">June (2)</a></li>
10961
10962 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/07/">July (2)</a></li>
10963
10964 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/08/">August (2)</a></li>
10965
10966 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/09/">September (5)</a></li>
10967
10968 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/10/">October (6)</a></li>
10969
10970 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/11/">November (3)</a></li>
10971
10972 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/12/">December (5)</a></li>
10973
10974 </ul></li>
10975
10976 <li>2013
10977 <ul>
10978
10979 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/01/">January (11)</a></li>
10980
10981 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/02/">February (9)</a></li>
10982
10983 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/03/">March (9)</a></li>
10984
10985 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/04/">April (6)</a></li>
10986
10987 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/05/">May (9)</a></li>
10988
10989 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/06/">June (10)</a></li>
10990
10991 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/07/">July (7)</a></li>
10992
10993 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/08/">August (3)</a></li>
10994
10995 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/09/">September (5)</a></li>
10996
10997 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/10/">October (7)</a></li>
10998
10999 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/11/">November (9)</a></li>
11000
11001 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/12/">December (3)</a></li>
11002
11003 </ul></li>
11004
11005 <li>2012
11006 <ul>
11007
11008 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
11009
11010 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
11011
11012 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
11013
11014 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
11015
11016 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
11017
11018 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
11019
11020 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
11021
11022 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
11023
11024 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
11025
11026 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
11027
11028 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (10)</a></li>
11029
11030 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (7)</a></li>
11031
11032 </ul></li>
11033
11034 <li>2011
11035 <ul>
11036
11037 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
11038
11039 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
11040
11041 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
11042
11043 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
11044
11045 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
11046
11047 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
11048
11049 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
11050
11051 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
11052
11053 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
11054
11055 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
11056
11057 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
11058
11059 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
11060
11061 </ul></li>
11062
11063 <li>2010
11064 <ul>
11065
11066 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
11067
11068 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
11069
11070 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
11071
11072 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
11073
11074 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
11075
11076 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
11077
11078 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
11079
11080 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
11081
11082 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
11083
11084 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
11085
11086 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
11087
11088 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
11089
11090 </ul></li>
11091
11092 <li>2009
11093 <ul>
11094
11095 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
11096
11097 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
11098
11099 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
11100
11101 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
11102
11103 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
11104
11105 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
11106
11107 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
11108
11109 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
11110
11111 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
11112
11113 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
11114
11115 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
11116
11117 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
11118
11119 </ul></li>
11120
11121 <li>2008
11122 <ul>
11123
11124 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
11125
11126 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
11127
11128 </ul></li>
11129
11130 </ul>
11131
11132
11133
11134 <h2>Tags</h2>
11135 <ul>
11136
11137  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
11138
11139  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
11140
11141  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
11142
11143  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (4)</a></li>
11144
11145  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (8)</a></li>
11146
11147  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (15)</a></li>
11148
11149  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
11150
11151  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/chrpath">chrpath (2)</a></li>
11152
11153  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (109)</a></li>
11154
11155  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (151)</a></li>
11156
11157  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (10)</a></li>
11158
11159  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld (15)</a></li>
11160
11161  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (12)</a></li>
11162
11163  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
11164
11165  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (265)</a></li>
11166
11167  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (22)</a></li>
11168
11169  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
11170
11171  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (14)</a></li>
11172
11173  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox (9)</a></li>
11174
11175  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (11)</a></li>
11176
11177  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (41)</a></li>
11178
11179  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram">isenkram (10)</a></li>
11180
11181  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (19)</a></li>
11182
11183  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (9)</a></li>
11184
11185  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (8)</a></li>
11186
11187  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lsdvd">lsdvd (2)</a></li>
11188
11189  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
11190
11191  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network (8)</a></li>
11192
11193  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (32)</a></li>
11194
11195  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (253)</a></li>
11196
11197  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (166)</a></li>
11198
11199  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (11)</a></li>
11200
11201  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
11202
11203  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (50)</a></li>
11204
11205  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (80)</a></li>
11206
11207  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
11208
11209  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reactos">reactos (1)</a></li>
11210
11211  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
11212
11213  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (3)</a></li>
11214
11215  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (9)</a></li>
11216
11217  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
11218
11219  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
11220
11221  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
11222
11223  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (41)</a></li>
11224
11225  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
11226
11227  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (4)</a></li>
11228
11229  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (46)</a></li>
11230
11231  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (3)</a></li>
11232
11233  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (9)</a></li>
11234
11235  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (29)</a></li>
11236
11237  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (2)</a></li>
11238
11239  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (8)</a></li>
11240
11241  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (46)</a></li>
11242
11243  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
11244
11245  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (34)</a></li>
11246
11247 </ul>
11248
11249
11250     </div>
11251     <p style="text-align: right">
11252  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.6</a>
11253 </p>
11254
11255   </body>
11256 </html>