blog/tags/nuug/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged nuug</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="nuug.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "nuug".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_m_going_to_the_Open_Source_Developers__Conference_Nordic_2015_.html">I'm going to the Open Source Developers' Conference Nordic 2015!</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28          7th April 2015
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>I am happy to let you all know that I'm going to the <a
  32 href="http://act.osdc.no/osdc2015no/">Open Source Developers'
  33 Conference Nordic 2015</a>!</p>
  34
  35 <p>It take place Friday 8th to Sunday 10th of May in Oslo next to
  36 where I work, and I finally got around to submitting
  37 <a href="http://act.osdc.no/osdc2015no/talk/6192">a talk proposal for
  38 it</a> (dead link for most people until the talk is accepted).  As
  39 part of my involvement with the
  40 <a href="http://www.nuug.no/">Norwegian Unix User Group member
  41 association</a> I have been slightly involved in the planning of this
  42 conference for a while now, with a focus on organising a Civic Hacking
  43 Hackathon with our friends
  44 over at <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> and
  45 <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a>.  This part is
  46 named the 'My Society' track in the program.  There is still space for
  47 more talks and participants.  I hope to see you there.</p>
  48
  49 <p>Check out <a href="http://act.osdc.no/osdc2015no/talks">the talks
  50 submitted and accepted so far</a>.</p>
  51
  52       </div>
  53       <div class="tags">
  54
  55
  56         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
  57
  58
  59       </div>
  60     </div>
  61     <div class="padding"></div>
  62
  63     <div class="entry">
  64       <div class="title">
  65         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen__Norwegian_TV_channel_for_technical_topics.html">Frikanalen, Norwegian TV channel for technical topics</a>
  66       </div>
  67       <div class="date">
  68          9th March 2015
  69       </div>
  70       <div class="body">
  71         <p>The <a href="http://www.nuug.no/">Norwegian Unix User Group</a>,
  72 where I am a member, and where people interested in free software,
  73 open standards and UNIX like operating systems like Linux and the BSDs
  74 come together, record our monthly technical presentations on video.
  75 The purpose is to document the talks and spread them to a wider
  76 audience.  For this, the the Norwegian nationwide open channel
  77 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> is a useful venue.
  78 Since a few days ago, when I figured out the
  79 <a href="http://beta.frikanalen.no/api/">REST API</a> to program the
  80 <a href="http://beta.frikanalen.tv/guide/">channel time schedule</a>,
  81 the channel has been filled with NUUG talks, related recordings and
  82 some Creative Commons licensed TED talks (from archive.org).  I fill
  83 all "leftover bits" on the channel with content from NUUG, which at
  84 the moment is almost 17 of 24 hours every day.</p>
  85
  86 <p>The list of NUUG videos
  87 <a href="http://beta.frikanalen.tv/organization/82">uploaded so far</a>
  88 include things like a
  89 <a href="http://beta.frikanalen.tv/video/625090">one hour talk by John
  90 Perry Barlow when he visited Oslo</a>, a presentation of
  91 <a href="http://beta.frikanalen.tv/video/624275">Haiku, the BeOS
  92 re-implementation</a>, the
  93 <a href="http://beta.frikanalen.tv/video/624493">history of FiksGataMi,
  94 the Norwegian version of FixMyStreet</a>, the good old
  95 <a href="http://beta.frikanalen.tv/video/623566">Warriors of the net
  96 video</A> and many others.</p>
  97
  98 <p>We have a large backlog of NUUG talks not yet uploaded to
  99 Frikanalen, and plan to upload every useful bit to the channel to
 100 spread the word there.  I also hope to find useful recordings from the
 101 Chaos Computer Club and Debian conferences and spread them on the
 102 channel as well.  But this require locating the videos and their meta
 103 information (title, description, license, etc), and preparing the
 104 recordings for broadcast, and I have not yet had the spare time to
 105 focus on this.  Perhaps you want to help.  Please join us on IRC,
 106 <a href="irc://irc.freenode.net/%23nuug">#nuug on irc.freenode.net</a>
 107 if you want to help make this happen.</p>
 108
 109 <p>But as I said, already the channel is already almost exclusively
 110 filled with technical topics, and if you want to learn something new
 111 today, check out the <a href="http://www.frikanalen.tv/se">Ogg Theora
 112 web stream</a> or use one of the other ways to get access to the
 113 channel.  Unfortunately the Ogg Theora recoding for distribution still
 114 do not properly sync the video and sound.  It is generated by recoding
 115 a internal MPEG transport stream with MPEG4 coded video (ie H.264) to
 116 Ogg Theora / Vorbis, and we have not been able to find a way that
 117 produces acceptable quality.  Help needed, please get in touch if you
 118 know how to fix it using free software.</p>
 119
 120       </div>
 121       <div class="tags">
 122
 123
 124         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 125
 126
 127       </div>
 128     </div>
 129     <div class="padding"></div>
 130
 131     <div class="entry">
 132       <div class="title">
 133         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_Citizenfour_documentary_on_the_Snowden_confirmations_to_Norway.html">The Citizenfour documentary on the Snowden confirmations to Norway</a>
 134       </div>
 135       <div class="date">
 136         28th February 2015
 137       </div>
 138       <div class="body">
 139         <p>Today I was happy to learn that the documentary
 140 <a href="https://citizenfourfilm.com/">Citizenfour</a> by
 141 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Laura_Poitras">Laura Poitras</a>
 142 finally will show up in Norway.  According to the magazine
 143 <a href="http://montages.no/">Montages</a>, a deal has finally been
 144 made for
 145 <a href="http://montages.no/nyheter/snowden-dokumentaren-citizenfour-far-norsk-kinodistribusjon/">Cinema
 146 distribution in Norway</a> and the movie will have its premiere soon.
 147 This is great news.  As part of my involvement with
 148 <a href="http://www.nuug.no/">the Norwegian Unix User Group</a>, me and
 149 a friend have
 150 <a href="http://www.nuug.no/news/Dokumentar_om_Snowdenbekreftelsene_til_Norge_.shtml">tried
 151 to get the movie to Norway</a> ourselves, but obviously
 152 <a href="http://www.nuug.no/news/Dokumentar_om_Snowdenbekreftelsene_endelig_til_Norge_.shtml">we
 153 were too late</a> and Tor Fosse beat us to it.  I am happy he did, as
 154 the movie will make its way to the public and we do not have to make
 155 it happen ourselves.
 156 <a href="https://www.youtube.com/watch?v=XiGwAvd5mvM">The trailer</a>
 157 can be seen on youtube, if you are curious what kind of film this
 158 is.</p>
 159
 160 <p>The whistle blower Edward Snowden really deserve political asylum
 161 here in Norway, but I am afraid he would not be safe.</p>
 162
 163       </div>
 164       <div class="tags">
 165
 166
 167         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
 168
 169
 170       </div>
 171     </div>
 172     <div class="padding"></div>
 173
 174     <div class="entry">
 175       <div class="title">
 176         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_Norwegian_open_channel_Frikanalen___24x7_on_the_Internet.html">The Norwegian open channel Frikanalen - 24x7 on the Internet</a>
 177       </div>
 178       <div class="date">
 179         25th February 2015
 180       </div>
 181       <div class="body">
 182         <p>The Norwegian nationwide open channel
 183 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> is still going
 184 strong.  It allow everyone to send the video they want on national
 185 television.  It is a TV station administrated completely using a web
 186 browser, running only <ahref="https://github.com/Frikanalen">Free
 187 Software</a>, providing <ahref="http://beta.frikanalen.tv/api">a REST
 188 api</a> for administrators and members, and with distribution on the
 189 national DVB-T distribution network RiksTV.  But only between 12:00
 190 and 17:30 Norwegian time.  This has finally changed, after many years
 191 with limited distribution.  A few weeks ago, we set up a Ogg Theora
 192 stream via icecast to allow everyone with Internet access to check out
 193 the channel the rest of the day.  This is presented on
 194 <a href="http://www.frikanalen.tv/se">the Frikanalen web site now</a>.  And
 195 since a few days ago, the channel is also available
 196 via <a href="https://www.uninett.no/iptv-tilgang">multicast on
 197 UNINETT</a>, available for those using IPTV TVs and set-top boxes in
 198 the Norwegian National Research and Education network.</p>
 199
 200 <p>If you want to see what is on the channel, point your media player
 201 to one of these sources.  The first should work with most players and
 202 browsers, while as far as I know, the multicast UDP stream only work
 203 with VLC.</p>
 204
 205 <ul>
 206   <li><a href="http://video.nuug.no/frikanalen.ogv">http://video.nuug.no/frikanalen.ogv</a></li>
 207   <li>udp://@224.17.43.129:1234</li>
 208 </ul>
 209
 210 <p>The Ogg Theora / icecast stream is not working well, as the video
 211 and audio is slightly out of sync.  We have not been able to figure
 212 out how to fix it.  It is generated by recoding a internal MPEG
 213 transport stream with MPEG4 coded video (ie H.264) to Ogg Theora /
 214 Vorbis, and the result is less then stellar.  If you have ideas how to
 215 fix it, please let us know on frikanalen (at) nuug.no.  We currently
 216 use this with ffmpeg2theora 0.29:</p>
 217
 218 <blockquote><pre>
 219 ./ffmpeg2theora.linux &lt;OBE_gemini_URL.ts&gt; -F 25 -x 720 -y 405 \
 220  --deinterlace --inputfps 25 -c 1 -H 48000 --keyint 8 --buf-delay 100 \
 221  --nosync -V 700 -o - | oggfwd video.nuug.no 8000 &lt;pw&gt; /frikanalen.ogv
 222 </pre></blockquote>
 223
 224 <p>If you get the multicast UDP stream working, please let me know, as
 225 I am curious how far the multicast stream reach.  It do not make it to
 226 my home network, nor any other commercially available network in
 227 Norway that I am aware of.</p>
 228
 229       </div>
 230       <div class="tags">
 231
 232
 233         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 234
 235
 236       </div>
 237     </div>
 238     <div class="padding"></div>
 239
 240     <div class="entry">
 241       <div class="title">
 242         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nagios_module_to_check_if_the_Frikanalen_video_stream_is_working.html">Nagios module to check if the Frikanalen video stream is working</a>
 243       </div>
 244       <div class="date">
 245          8th February 2015
 246       </div>
 247       <div class="body">
 248         <p>When running a TV station with both broadcast and web stream
 249 distribution, it is useful to know that the stream is working.  As I
 250 am involved in the Norwegian open channel
 251 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> as part of my
 252 activity in the <a href="http://www.nuug.no/">NUUG member
 253 organisation</a>, I wrote a script to use mplayer to connect to a
 254 video stream, pick two images 35 seconds apart and compare them.  If
 255 the images are missing or identical, something is probably wrong with
 256 the stream and an alarm should be triggered.  The script is written as
 257 a Nagios plugin, allowing us to use Nagios to run the check regularly
 258 and sound the alarm when something is wrong.  It is able to detect
 259 both a hanging and a broken video stream.</p>
 260
 261 <p>I just uploaded the code for the script into the
 262 <a href="https://github.com/Frikanalen/frikanalen/blob/master/nagios-plugin/check_video_stream_images">Frikanalen
 263 git repository</a> on github.  If you run a TV station with web
 264 streaming, perhaps you can find it useful too.</p>
 265
 266 <p>Last year, the Frikanalen public TV station transformed into using
 267 only Linux based free software to administrate, schedule and
 268 distribute the TV content.  The
 269 <a href="https://github.com/Frikanalen">source code for the entire TV
 270 station</a> is available from the Github project page.  Everyone can
 271 use it to send their content on national TV, and we provide both a web
 272 GUI and <a href="http://beta.frikanalen.tv/api/">a web API</a> to
 273 <a href="http://beta.frikanalen.tv/login/?next=/members/video/">add</a>
 274 and <a href="http://beta.frikanalen.tv/members/plan/">schedule
 275 content</a>.  And thanks to last weeks developer gathering and
 276 following activity, we now have the schedule
 277 <a href="http://beta.frikanalen.tv/xmltv/2015/01/01">available as
 278 XMLTV</a> too.  Still a lot of work left to do, especially with the
 279 process to add videos and with the scheduling, so your contribution is
 280 most welcome.  Perhaps you want to set up your own TV station?</p>
 281
 282 <p>Update 2015-02-25: Got a tip from Uninett about their
 283 <a href="https://scm.uninett.no/maalepaaler/qstream/">qstream
 284 monitoring system</a>, which gather connection time, jitter, packet
 285 loss and burst bandwidth usage.  It look useful to check if UDP
 286 streams are working as they should.</p>
 287
 288       </div>
 289       <div class="tags">
 290
 291
 292         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 293
 294
 295       </div>
 296     </div>
 297     <div class="padding"></div>
 298
 299     <div class="entry">
 300       <div class="title">
 301         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva__mangler__i_OEP___litt_statistikk_utledet_fra_saksnummer_og_dokumentnummer.html">Hva «mangler» i OEP - litt statistikk utledet fra saksnummer og dokumentnummer</a>
 302       </div>
 303       <div class="date">
 304         29th January 2015
 305       </div>
 306       <div class="body">
 307         <p>En ting jeg har lurt på når det gjelder offentlige postjournaler,
 308 er hvor stor andel av det som ligger i de interne databasene kommer
 309 ikke med i postjournalen.  Dette er det mulig å finne ut basert på det
 310 som ligger i postjournalen.  For å forstå hva jeg mener, trengs det
 311 litt bakgrunnsinformasjon.  I henhold til
 312 <a href="http://www.arkivverket.no/arkivverket/Offentleg-forvalting/Noark">NOARK-standarden</a>
 313 for norske offentlige arkiv skal enhver sak ha et årstall og et
 314 løpenummer, og ethvert dokument i saken skal gis et
 315 dokument-løpenummer.  Det vil si at en ender opp med dokument-ID som
 316 ser ut som ÅÅÅÅ/SAKNR-DOKNR, f.eks. 2014/2-1 eller 2014/12312-14.
 317 Mange oppgir kun tosifret årstall, men prinsippet er det samme.  Så
 318 vidt jeg vet skal saksnummer og dokumentnummer tildeles løpende og i
 319 stigende rekkefølge.  Gitt en instans med følgende dokument-ID i
 320 postjournalen, så kan en regne ut hvor mye som ikke finnes i
 321 journalen:
 322
 323 <ul>
 324 <li>2014/2-1</li>
 325 <li>2014/5-1</li>
 326 <li>2014/5-3</li>
 327 </ul>
 328
 329 <p>Her ser en at saksnummer 2 og 5 finnes i postjournalen, mens
 330 nummerene 1, 3 og 4 mangler.  En ser også at i sak 2014/5 mangler
 331 dokument 2.  Ved hjelp av denne informasjonen har jeg regnet ut hvor
 332 stor andel av saksnummer og dokumentløpenummer som ikke har dukket opp
 333 i <a href="https://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal</a>
 334 (OEP).  For saksnummer har jeg tatt utgangspunkt i at en ikke trenger
 335 å starte på 1, og dermed regnet med området fra laveste til høyeste
 336 saksnummer og talt antall unike saksnummer som forekommer i OEP.  I
 337 dette tilfellet betyr de at 2 av 4 saksnummer er ubrukte (50%).  For
 338 dokumentløpenummer har jeg tilsvarende tatt utgangspunkt i laveste og
 339 høyeste kjente dokumentløpenummer, for å handtere databaser der jeg
 340 mangler komplett postjournal.  For sak 2014/5 her betyr det at 1 av 3
 341 dokumenter mangler (33%).</p>
 342
 343 <p>Det er flere årsaker til at det kan bli hull i nummerseriene.
 344 Feilføring der et dokument tildeles et nytt saksnummer ved en feil, og
 345 deretter flyttes inn i riktig sak vil gi et ubrukt saksnummer, da
 346 saksnummer skal tildeles i stigende rekkefølge og en ikke får opprette
 347 nye saker innimellom gamle saker.  Tilsvarende kan skje med
 348 dokument-løpenummer.  Det er jo heller ikke sikkert at et saksnummer i
 349 OEP er det samme som løpenummeret som brukes som saksnummeret i
 350 instansens interne datasystem.  Kanskje snakker vi om ulike ontologier
 351 der en delmengde av interne saksnummer tilsvarer saksnummer i OEP.
 352 Hvis like nummer også tildeles andre ting enn saker som skal til OEP
 353 vil en tilsvarende få «hull» i saksnumrene i postjournalen.</p>
 354
 355 <p>Jeg er litt usikker på hva denne statistikken egentlig viser, og
 356 heller ikke sikker på om det er reelt sett mangler i OEP (som kanskje
 357 kunne anses å være kritikkverdig), bare er resultatet av hendelige
 358 uhell i nummertildelingen eller resultat av ulik ontologi i OEP og
 359 instansens datasystem.  Men jeg syntes tallene og variasjonen var så
 360 interessant at jeg hadde lyst til å dele dem med mine lesere.  Jeg har
 361 sortert listen på prosent upubliserte saksnummer for 2014.</p>
 362
 363 <table border="1">
 364 <tr><th colspan="6">Saksnummer</th><th colspan="3">Dokumentnummer</th><th rowspan="3">Instans</th></tr>
 365 <tr><th colspan="3">2014</th><th colspan="3">2013</th><th colspan="3">2014</th></tr>
 366 <tr><th>%</th><th>Upubl. saksnr.</th><th>Totalt</th>
 367 <th>%</th><th>Upubl. saksnr</th><th>Totalt</th>
 368 <th>%</th><th>Upubl. dok.nr.</th><th>Totalt</th>
 369 </tr>
 370
 371 <tr><td> 0.6</td><td>   8</td><td>  1282</td><td> 0.2</td><td>   2</td><td>   861</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  6105</td><td>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk</td></tr>
 372 <tr><td> 0.9</td><td>  91</td><td>  9863</td><td> 2.7</td><td> 313</td><td> 11703</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 24029</td><td>Direktoratet for byggkvalitet</td></tr>
 373 <tr><td> 1.0</td><td> 161</td><td> 15663</td><td> 3.3</td><td> 558</td><td> 17045</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 41954</td><td>Justervesenet</td></tr>
 374 <tr><td> 1.1</td><td> 325</td><td> 28515</td><td> 1.2</td><td> 357</td><td> 29621</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 66871</td><td>Arkivverket</td></tr>
 375 <tr><td> 1.8</td><td>  28</td><td>  1568</td><td> 1.0</td><td>  17</td><td>  1722</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  9259</td><td>Statistisk sentralbyrå</td></tr>
 376 <tr><td> 1.8</td><td>  92</td><td>  5066</td><td>75.4</td><td>3144</td><td>  4169</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 17056</td><td>Arbeids- og sosialdepartementet</td></tr>
 377 <tr><td> 2.2</td><td>  32</td><td>  1470</td><td> 2.4</td><td>  36</td><td>  1471</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  9757</td><td>Norsk Filminstitutt</td></tr>
 378 <tr><td> 2.3</td><td>  34</td><td>  1478</td><td> 2.9</td><td>  41</td><td>  1425</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  4522</td><td>Datatilsynet</td></tr>
 379 <tr><td> 2.7</td><td>  49</td><td>  1795</td><td> 2.8</td><td>  34</td><td>  1199</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  5824</td><td>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard</td></tr>
 380 <tr><td> 3.1</td><td> 134</td><td>  4326</td><td> 2.8</td><td> 144</td><td>  5119</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 12223</td><td>Brønnøysundregistrene</td></tr>
 381 <tr><td> 3.1</td><td> 201</td><td>  6571</td><td> 6.1</td><td> 603</td><td>  9870</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 22390</td><td>Statens kartverk</td></tr>
 382 <tr><td> 3.2</td><td> 228</td><td>  7092</td><td> 2.0</td><td> 143</td><td>  7032</td><td> 0.1</td><td>  14</td><td> 24491</td><td>Lotteri- og stiftelsestilsynet</td></tr>
 383 <tr><td> 3.6</td><td>  32</td><td>   891</td><td> 4.9</td><td>  37</td><td>   753</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  3055</td><td>Statens innkrevingssentral</td></tr>
 384 <tr><td> 3.8</td><td>1016</td><td> 26466</td><td> 2.5</td><td> 716</td><td> 28727</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 86951</td><td>Husbanken</td></tr>
 385 <tr><td> 3.9</td><td>  52</td><td>  1326</td><td>14.4</td><td> 180</td><td>  1247</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  4922</td><td>Sysselmannen på Svalbard</td></tr>
 386 <tr><td> 4.0</td><td> 248</td><td>  6250</td><td> 4.6</td><td> 332</td><td>  7159</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 22063</td><td>Post- og teletilsynet</td></tr>
 387 <tr><td> 4.1</td><td> 102</td><td>  2488</td><td> 2.7</td><td>  62</td><td>  2291</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  9707</td><td>Forbrukerombudet</td></tr>
 388 <tr><td> 4.8</td><td>  51</td><td>  1060</td><td>12.6</td><td> 132</td><td>  1046</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  3616</td><td>Statens strålevern</td></tr>
 389 <tr><td> 5.2</td><td> 924</td><td> 17781</td><td> 6.3</td><td>1184</td><td> 18665</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 59772</td><td>Fiskeridirektoratet</td></tr>
 390 <tr><td> 5.5</td><td> 254</td><td>  4638</td><td> 6.1</td><td> 315</td><td>  5168</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 15470</td><td>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet</td></tr>
 391 <tr><td> 6.0</td><td>  80</td><td>  1336</td><td> 3.7</td><td>  48</td><td>  1314</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  2691</td><td>Medietilsynet</td></tr>
 392 <tr><td> 6.1</td><td>  91</td><td>  1486</td><td> 5.0</td><td>  83</td><td>  1651</td><td> 0.2</td><td>  17</td><td>  7473</td><td>Petroleumstilsynet</td></tr>
 393 <tr><td> 6.2</td><td> 248</td><td>  3997</td><td>73.7</td><td>3459</td><td>  4693</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 10963</td><td>Klima- og miljødepartementet</td></tr>
 394 <tr><td> 7.0</td><td> 190</td><td>  2700</td><td>10.2</td><td> 207</td><td>  2033</td><td> 0.0</td><td>   1</td><td> 14299</td><td>Samferdselsdepartementet</td></tr>
 395 <tr><td> 7.1</td><td>  35</td><td>   492</td><td> 4.5</td><td>  41</td><td>   909</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  2960</td><td>Konkurransetilsynet</td></tr>
 396 <tr><td> 7.1</td><td> 482</td><td>  6800</td><td> 6.4</td><td> 532</td><td>  8259</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 28684</td><td>Justis- og beredskapsdepartementet</td></tr>
 397 <tr><td> 7.2</td><td>  87</td><td>  1204</td><td> 4.2</td><td>  50</td><td>  1199</td><td> 0.0</td><td>   3</td><td>  7428</td><td>Oljedirektoratet</td></tr>
 398 <tr><td> 7.2</td><td> 106</td><td>  1478</td><td> 6.3</td><td> 129</td><td>  2045</td><td> 0.0</td><td>   2</td><td>  4987</td><td>Statens jernbanetilsyn</td></tr>
 399 <tr><td> 7.2</td><td> 131</td><td>  1813</td><td> 8.5</td><td> 124</td><td>  1452</td><td> 0.0</td><td>   2</td><td>  8758</td><td>Statsministerens kontor</td></tr>
 400 <tr><td> 7.3</td><td> 816</td><td> 11218</td><td> 6.1</td><td> 655</td><td> 10665</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 47160</td><td>Norges forskningsråd</td></tr>
 401 <tr><td> 7.8</td><td>1150</td><td> 14712</td><td> 6.7</td><td> 746</td><td> 11202</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 33794</td><td>Miljødirektoratet</td></tr>
 402 <tr><td> 7.9</td><td> 411</td><td>  5216</td><td> 8.3</td><td> 446</td><td>  5365</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 16441</td><td>Helse- og omsorgsdepartementet</td></tr>
 403 <tr><td> 8.3</td><td> 376</td><td>  4514</td><td> 8.2</td><td> 457</td><td>  5548</td><td> 0.0</td><td>   3</td><td> 20840</td><td>Luftfartstilsynet</td></tr>
 404 <tr><td> 8.5</td><td> 185</td><td>  2181</td><td> 9.8</td><td> 175</td><td>  1780</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  7669</td><td>Landbruks- og matdepartementet</td></tr>
 405 <tr><td> 8.6</td><td>  10</td><td>   116</td><td> 0.8</td><td>   1</td><td>   127</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>   318</td><td>Statens institutt for rusmiddelforskning</td></tr>
 406 <tr><td> 9.0</td><td> 597</td><td>  6648</td><td> 9.7</td><td> 705</td><td>  7236</td><td> 0.0</td><td>   3</td><td> 35663</td><td>Utdanningsdirektoratet</td></tr>
 407 <tr><td> 9.0</td><td>1139</td><td> 12632</td><td> 8.2</td><td>1100</td><td> 13344</td><td> 0.0</td><td>   2</td><td> 36987</td><td>Finanstilsynet</td></tr>
 408 <tr><td> 9.1</td><td> 540</td><td>  5949</td><td>13.4</td><td> 769</td><td>  5743</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 13908</td><td>Finansdepartementet</td></tr>
 409 <tr><td> 9.2</td><td> 256</td><td>  2787</td><td> 6.5</td><td> 203</td><td>  3147</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  9487</td><td>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning</td></tr>
 410 <tr><td> 9.3</td><td>1596</td><td> 17209</td><td> 2.5</td><td> 463</td><td> 18438</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 53119</td><td>Statens legemiddelverk</td></tr>
 411 <tr><td> 9.7</td><td> 299</td><td>  3085</td><td>10.7</td><td> 329</td><td>  3072</td><td> 0.1</td><td>   6</td><td>  7579</td><td>Forsvarsdepartementet</td></tr>
 412 <tr><td>10.1</td><td> 167</td><td>  1650</td><td> 4.5</td><td>  65</td><td>  1445</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 11157</td><td>Statens helsetilsyn</td></tr>
 413 <tr><td>10.9</td><td>  59</td><td>   542</td><td> 7.7</td><td>  44</td><td>   569</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  1283</td><td>Statens arbeidsmiljøinstitutt</td></tr>
 414 <tr><td>11.3</td><td>  46</td><td>   407</td><td>96.1</td><td>2591</td><td>  2695</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  1489</td><td>Landbruksdirektoratet Alta</td></tr>
 415 <tr><td>11.4</td><td> 675</td><td>  5933</td><td>13.6</td><td> 613</td><td>  4492</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 24598</td><td>Kystverket</td></tr>
 416 <tr><td>11.6</td><td> 739</td><td>  6383</td><td>12.2</td><td> 748</td><td>  6121</td><td> 0.0</td><td>   1</td><td> 18605</td><td>Kunnskapsdepartementet</td></tr>
 417 <tr><td>11.9</td><td> 641</td><td>  5398</td><td> 9.3</td><td> 432</td><td>  4655</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 14438</td><td>Kulturdepartementet</td></tr>
 418 <tr><td>11.9</td><td> 934</td><td>  7835</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 33448</td><td>Kommunal- og moderniseringsdepartementet</td></tr>
 419 <tr><td>12.1</td><td> 588</td><td>  4860</td><td>12.2</td><td> 522</td><td>  4294</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 14173</td><td>Politidirektoratet</td></tr>
 420 <tr><td>12.1</td><td>1444</td><td> 11893</td><td>46.0</td><td>5212</td><td> 11331</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 51438</td><td>Helsedirektoratet</td></tr>
 421 <tr><td>12.6</td><td> 220</td><td>  1745</td><td>17.5</td><td> 112</td><td>   640</td><td> 0.1</td><td>   3</td><td>  4184</td><td>Språkrådet</td></tr>
 422 <tr><td>12.7</td><td> 211</td><td>  1664</td><td> 9.7</td><td> 226</td><td>  2318</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  9151</td><td>Direktoratet for utviklingssamarbeid</td></tr>
 423 <tr><td>13.9</td><td> 321</td><td>  2309</td><td>15.1</td><td> 329</td><td>  2185</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  6307</td><td>Olje- og energidepartementet</td></tr>
 424 <tr><td>14.3</td><td> 429</td><td>  2996</td><td>12.5</td><td> 303</td><td>  2432</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  7560</td><td>Nasjonalt folkehelseinstitutt</td></tr>
 425 <tr><td>14.4</td><td>1408</td><td>  9785</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 38923</td><td>Nærings- og fiskeridepartementet</td></tr>
 426 <tr><td>14.7</td><td> 143</td><td>   973</td><td> 7.7</td><td>  83</td><td>  1084</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  4130</td><td>Utlendingsnemnda</td></tr>
 427 <tr><td>15.8</td><td> 173</td><td>  1097</td><td>38.8</td><td> 621</td><td>  1602</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  7557</td><td>Direktoratet for forvaltning og IKT</td></tr>
 428 <tr><td>16.7</td><td>1345</td><td>  8069</td><td> 8.6</td><td> 703</td><td>  8219</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 20834</td><td>Norges vassdrags- og energidirektorat</td></tr>
 429 <tr><td>17.5</td><td>  61</td><td>   348</td><td>17.2</td><td>  67</td><td>   389</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  7732</td><td>Senter for internasjonalisering av utdanning</td></tr>
 430 <tr><td>18.9</td><td>3737</td><td> 19734</td><td> 4.4</td><td> 606</td><td> 13752</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 49938</td><td>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap</td></tr>
 431 <tr><td>19.1</td><td>1392</td><td>  7269</td><td>19.1</td><td>1263</td><td>  6601</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 19869</td><td>Fylkesmannen i Troms</td></tr>
 432 <tr><td>20.4</td><td> 768</td><td>  3758</td><td>15.7</td><td> 471</td><td>  3008</td><td> 0.1</td><td>   9</td><td> 11280</td><td>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet</td></tr>
 433 <tr><td>21.0</td><td> 995</td><td>  4737</td><td>17.8</td><td> 978</td><td>  5508</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 11260</td><td>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane</td></tr>
 434 <tr><td>21.6</td><td>  16</td><td>    74</td><td>97.3</td><td>2626</td><td>  2698</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>   155</td><td>Statens reindriftsforvaltning</td></tr>
 435 <tr><td>22.1</td><td>  96</td><td>   435</td><td>17.6</td><td>  81</td><td>   459</td><td> 0.2</td><td>   3</td><td>  1943</td><td>Norges geologiske undersøkelse</td></tr>
 436 <tr><td>22.3</td><td>  27</td><td>   121</td><td>10.6</td><td>  15</td><td>   141</td><td> 0.1</td><td>   1</td><td>   779</td><td>Kunst i offentlige rom</td></tr>
 437 <tr><td>22.4</td><td>1939</td><td>  8659</td><td>21.8</td><td>1992</td><td>  9120</td><td> 0.0</td><td>   1</td><td> 17738</td><td>Fylkesmannen i Nordland</td></tr>
 438 <tr><td>22.5</td><td>  52</td><td>   231</td><td>14.7</td><td>  32</td><td>   217</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>   896</td><td>Fredskorpset</td></tr>
 439 <tr><td>22.5</td><td>2017</td><td>  8957</td><td>95.5</td><td>40498</td><td> 42425</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 14223</td><td>Statens landbruksforvaltning</td></tr>
 440 <tr><td>22.9</td><td> 116</td><td>   507</td><td>15.2</td><td>  81</td><td>   532</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  2069</td><td>Nasjonalbiblioteket</td></tr>
 441 <tr><td>25.5</td><td> 211</td><td>   829</td><td>20.8</td><td> 205</td><td>   987</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  3867</td><td>Direktoratet for økonomistyring</td></tr>
 442 <tr><td>26.1</td><td>   6</td><td>    23</td><td> 9.7</td><td>   3</td><td>    31</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>   106</td><td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td></tr>
 443 <tr><td>26.6</td><td> 187</td><td>   702</td><td>28.5</td><td> 248</td><td>   871</td><td> 0.0</td><td>   1</td><td>  3154</td><td>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen</td></tr>
 444 <tr><td>27.1</td><td>  90</td><td>   332</td><td>13.2</td><td>  41</td><td>   311</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  2400</td><td>Norsk Akkreditering</td></tr>
 445 <tr><td>28.3</td><td> 562</td><td>  1986</td><td>20.0</td><td> 518</td><td>  2586</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  6267</td><td>Statens lånekasse for utdanning</td></tr>
 446 <tr><td>28.8</td><td> 443</td><td>  1538</td><td>41.0</td><td> 688</td><td>  1679</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  5556</td><td>Havforskningsinstituttet</td></tr>
 447 <tr><td>29.8</td><td>1473</td><td>  4944</td><td>24.8</td><td>1047</td><td>  4230</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  9850</td><td>Utlendingsdirektoratet</td></tr>
 448 <tr><td>29.8</td><td>1563</td><td>  5249</td><td>31.0</td><td>1421</td><td>  4588</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 15660</td><td>Fylkesmannen i Finnmark</td></tr>
 449 <tr><td>30.8</td><td> 314</td><td>  1021</td><td>58.4</td><td> 941</td><td>  1610</td><td> 0.3</td><td>  13</td><td>  3979</td><td>Direktoratet for nødkommunikasjon</td></tr>
 450 <tr><td>31.4</td><td> 463</td><td>  1475</td><td>37.0</td><td> 280</td><td>   757</td><td> 0.1</td><td>   7</td><td>  4797</td><td>Domstoladministrasjonen</td></tr>
 451 <tr><td>31.8</td><td>4708</td><td> 14785</td><td>25.2</td><td>2236</td><td>  8879</td><td> 0.0</td><td>   2</td><td> 39313</td><td>Utenriksdepartementet</td></tr>
 452 <tr><td>36.1</td><td> 526</td><td>  1456</td><td>76.6</td><td>1364</td><td>  1781</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  4472</td><td>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon</td></tr>
 453 <tr><td>36.7</td><td> 447</td><td>  1217</td><td>63.8</td><td>1503</td><td>  2355</td><td> 1.8</td><td>  92</td><td>  5121</td><td>Garantiinstituttet for eksportkreditt</td></tr>
 454 <tr><td>38.2</td><td>3341</td><td>  8744</td><td>34.7</td><td>3096</td><td>  8927</td><td> 0.0</td><td>   3</td><td> 15180</td><td>Fylkesmannen i Oppland</td></tr>
 455 <tr><td>39.3</td><td>6267</td><td> 15947</td><td>37.7</td><td>6262</td><td> 16606</td><td> 0.1</td><td>  15</td><td> 29707</td><td>Fylkesmannen i Hordaland</td></tr>
 456 <tr><td>39.6</td><td>2122</td><td>  5365</td><td>41.3</td><td>2242</td><td>  5428</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 12680</td><td>Fylkesmannen i Telemark</td></tr>
 457 <tr><td>40.8</td><td>3137</td><td>  7698</td><td>37.0</td><td>3059</td><td>  8272</td><td> 0.0</td><td>   5</td><td> 13848</td><td>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag</td></tr>
 458 <tr><td>42.1</td><td>1528</td><td>  3627</td><td>19.2</td><td> 529</td><td>  2750</td><td> 0.0</td><td>   1</td><td> 13524</td><td>Statsbygg</td></tr>
 459 <tr><td>42.4</td><td>2844</td><td>  6700</td><td>42.4</td><td>2913</td><td>  6863</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 12090</td><td>Fylkesmannen i Vest-Agder</td></tr>
 460 <tr><td>42.9</td><td>   6</td><td>    14</td><td>88.9</td><td>2398</td><td>  2698</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>    23</td><td>Reindriftsforvaltningen</td></tr>
 461 <tr><td>43.3</td><td>3310</td><td>  7645</td><td>42.6</td><td>3369</td><td>  7908</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 15739</td><td>Fylkesmannen i Vestfold</td></tr>
 462 <tr><td>43.4</td><td>3433</td><td>  7905</td><td>40.8</td><td>3508</td><td>  8594</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 12921</td><td>Fylkesmannen i Møre og Romsdal</td></tr>
 463 <tr><td>43.4</td><td>5540</td><td> 12773</td><td>40.1</td><td>5429</td><td> 13534</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 22389</td><td>Fylkesmannen i Rogaland</td></tr>
 464 <tr><td>43.6</td><td>2334</td><td>  5350</td><td>39.5</td><td>2314</td><td>  5861</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  9997</td><td>Fylkesmannen i Aust-Agder</td></tr>
 465 <tr><td>43.7</td><td>2656</td><td>  6079</td><td>23.1</td><td> 890</td><td>  3853</td><td> 0.1</td><td>  21</td><td> 18064</td><td>Forsvarsbygg</td></tr>
 466 <tr><td>48.9</td><td>4276</td><td>  8747</td><td>48.0</td><td>4189</td><td>  8734</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 16281</td><td>Fylkesmannen i Buskerud</td></tr>
 467 <tr><td>50.9</td><td>5106</td><td> 10024</td><td>45.7</td><td>4584</td><td> 10022</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 15340</td><td>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag</td></tr>
 468 <tr><td>51.4</td><td>4477</td><td>  8703</td><td>45.8</td><td>4240</td><td>  9253</td><td> 0.0</td><td>   5</td><td> 12067</td><td>Fylkesmannen i Hedmark</td></tr>
 469 <tr><td>51.5</td><td> 210</td><td>   408</td><td>36.8</td><td> 656</td><td>  1785</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>   658</td><td>Departementenes servicesenter</td></tr>
 470 <tr><td>52.7</td><td>4663</td><td>  8852</td><td>46.6</td><td>4110</td><td>  8824</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 13869</td><td>Fylkesmannen i Østfold</td></tr>
 471 <tr><td>59.7</td><td>14852</td><td> 24867</td><td>56.6</td><td>14366</td><td> 25404</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 38706</td><td>Fylkesmannen i Oslo og Akershus</td></tr>
 472 <tr><td>61.1</td><td>44900</td><td> 73495</td><td>95.1</td><td>40365</td><td> 42462</td><td> 0.0</td><td>  11</td><td> 63747</td><td>Landbruksdirektoratet Oslo</td></tr>
 473 <tr><td>63.8</td><td>68121</td><td>106802</td><td>18.5</td><td>7592</td><td> 41093</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>144950</td><td>Arbeidstilsynet</td></tr>
 474 <tr><td>69.8</td><td>110225</td><td>157962</td><td>70.8</td><td>105811</td><td>149449</td><td> 0.0</td><td>  14</td><td>106772</td><td>Statens vegvesen Region øst</td></tr>
 475 <tr><td>72.2</td><td>16772</td><td> 23215</td><td>95.2</td><td>16409</td><td> 17238</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 16705</td><td>Norsk kulturråd</td></tr>
 476 <tr><td>78.6</td><td>124131</td><td>157956</td><td>77.6</td><td>115949</td><td>149462</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 77689</td><td>Statens vegvesen Region sør</td></tr>
 477 <tr><td>80.7</td><td>55587</td><td> 68896</td><td>71.9</td><td>36121</td><td> 50269</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 42152</td><td>Sjøfartsdirektoratet</td></tr>
 478 <tr><td>81.0</td><td>128006</td><td>157956</td><td>80.1</td><td>119743</td><td>149456</td><td> 0.0</td><td>   8</td><td> 74195</td><td>Statens vegvesen Region vest</td></tr>
 479 <tr><td>87.2</td><td>137798</td><td>157962</td><td>87.6</td><td>130971</td><td>149449</td><td> 0.0</td><td>   9</td><td> 50814</td><td>Statens vegvesen Region midt</td></tr>
 480 <tr><td>88.0</td><td>12239</td><td> 13902</td><td>86.1</td><td>19158</td><td> 22244</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  5492</td><td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td></tr>
 481 <tr><td>90.8</td><td>143453</td><td>157956</td><td>90.6</td><td>135441</td><td>149453</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 39961</td><td>Statens vegvesen Region nord</td></tr>
 482 <tr><td>93.8</td><td>5865</td><td>  6250</td><td>99.3</td><td>7093</td><td>  7140</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>   984</td><td>Nasjonal kommunikasjonsmyndighet</td></tr>
 483 <tr><td>95.3</td><td>4655</td><td>  4883</td><td>94.3</td><td>3819</td><td>  4049</td><td> 0.1</td><td>   1</td><td>   967</td><td>Landinfo</td></tr>
 484 <tr><td>96.2</td><td>151935</td><td>157870</td><td>96.0</td><td>143497</td><td>149452</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 19555</td><td>Statens vegvesen Vegdirektoratet</td></tr>
 485 <tr><td>97.5</td><td>100799</td><td>103373</td><td>96.9</td><td>119802</td><td>123636</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  7605</td><td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td></tr>
 486 <tr><td>97.7</td><td>24104</td><td> 24666</td><td>98.2</td><td>23640</td><td> 24062</td><td> 0.2</td><td>   5</td><td>  2108</td><td>Kriminalomsorgsdirektoratet</td></tr>
 487 <tr><td>98.3</td><td>60845</td><td> 61922</td><td>98.3</td><td>58575</td><td> 59605</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  2837</td><td>Statens pensjonskasse</td></tr>
 488 <tr><td>99.5</td><td>990661</td><td>995873</td><td>99.4</td><td>953094</td><td>958529</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 18246</td><td>Skattedirektoratet</td></tr>
 489
 490 </table>
 491
 492 <p>Det kunne vært interessant å se hva som skjedde hvis en ba om
 493 innsyn i en dokument-ID som ikke finnes i OEP... :) Det hadde også
 494 vært interessant å få vite hva årsaken til at noen saksnummer ikke
 495 dukker opp i OEP der det er få og mange.  Jeg mistenker jo at årsaken
 496 ikke er den samme hos Skattedirektoratet og hos Landinfo, selv om
 497 andelen upubliserte nummer er ganske lik.</p>
 498
 499       </div>
 500       <div class="tags">
 501
 502
 503         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
 504
 505
 506       </div>
 507     </div>
 508     <div class="padding"></div>
 509
 510     <div class="entry">
 511       <div class="title">
 512         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_er_mest_hemmelighetsfulle_i_Staten___OEP_statistikk_for_2013_og_2014_.html">Hvem er mest hemmelighetsfulle i Staten?  OEP-statistikk for 2013 og 2014.</a>
 513       </div>
 514       <div class="date">
 515         21st January 2015
 516       </div>
 517       <div class="body">
 518         <p>Ethvert dokument som føres i postlisten til en offentlig instans
 519 skal vurderes etter offentlighetsloven, for å se om det skal gjøres
 520 offentlig tilgjengelige eller ikke.  Det noteres så i postlisten om
 521 dokumentet er undratt offentlighet eller ikke.  For moro skyld laget
 522 jeg en oversikt over hvor hemmelighetsfull de ulike som rapporterer
 523 til <a href="https://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
 524 Postjournal</a> (OEP) er, basert på hvor stor andel av dokumentene som
 525 er undratt offentlighet i postlisten.  Jeg hentet ut for de siste to
 526 årene, og sorterte på andelen undratt offentlighet i 2014.  De minst
 527 hemmelighetsfulle instansene i 2014 er på dermed på toppen av denne
 528 lista, og en kan se om de er blitt mer eller mindre hemmelighetsfull
 529 siden året før.  Noen instanser, som Statens landbruksforvaltning,
 530 begynte rapporteringen til OEP i 2014 og har dermed ufullstendig
 531 statistikk for 2014 og ingen tall fra 2013.  Andre begynte i 2013 og
 532 har mangelfull statistikk bare for 2013.  Instanser som kun
 533 rapporterte til OEP i 2013 er ikke med i listen.</p>
 534
 535 <table border="1">
 536 <tr><th colspan="3">2014</th><th colspan="3">2013</th><th rowspan="2">Instans</th></tr>
 537 <tr><th>Prosent</th><th>Antall u.off.</th><th>Totalt</th>
 538 <th>Prosent</th><th>Antall u.off.</th><th>Totalt</th></tr>
 539
 540 <tr><td> 0,2</td><td>   8</td><td>  3589</td><td> 0,9</td><td>  36</td><td>  3886</td><td>Medietilsynet</td></tr>
 541 <tr><td> 0,9</td><td>  60</td><td>  6146</td><td> 4,6</td><td> 386</td><td>  8274</td><td>Utlendingsnemnda</td></tr>
 542 <tr><td> 1,6</td><td> 277</td><td> 17289</td><td> 0,0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Statens landbruksforvaltning</td></tr>
 543 <tr><td> 2,5</td><td>  42</td><td>  1648</td><td> 0,5</td><td>  11</td><td>  1844</td><td>Fredskorpset</td></tr>
 544 <tr><td> 2,5</td><td> 689</td><td> 26854</td><td> 3,9</td><td>1181</td><td> 30043</td><td>Direktoratet for utviklingssamarbeid</td></tr>
 545 <tr><td> 2,6</td><td>1817</td><td> 67600</td><td> 0,0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Landbruksdirektoratet Oslo</td></tr>
 546 <tr><td> 2,7</td><td> 719</td><td> 26367</td><td> 2,0</td><td> 556</td><td> 27226</td><td>Direktoratet for byggkvalitet</td></tr>
 547 <tr><td> 2,8</td><td>1472</td><td> 51147</td><td> 2,7</td><td>1599</td><td> 58846</td><td>Norges vassdrags- og energidirektorat</td></tr>
 548 <tr><td> 3,7</td><td> 402</td><td> 10778</td><td> 4,8</td><td> 455</td><td>  9324</td><td>Forbrukerombudet</td></tr>
 549 <tr><td> 3,7</td><td> 762</td><td> 20151</td><td> 4,1</td><td> 745</td><td> 18004</td><td>Norsk Filminstitutt</td></tr>
 550 <tr><td> 4,4</td><td> 465</td><td> 10493</td><td> 4,4</td><td> 477</td><td> 10831</td><td>Petroleumstilsynet</td></tr>
 551 <tr><td> 4,8</td><td> 385</td><td>  7971</td><td> 9,7</td><td> 586</td><td>  6018</td><td>Sysselmannen på Svalbard</td></tr>
 552 <tr><td> 4,9</td><td> 387</td><td>  7809</td><td> 3,1</td><td> 200</td><td>  6276</td><td>Statens strålevern</td></tr>
 553 <tr><td> 6,4</td><td> 795</td><td> 12300</td><td> 6,3</td><td> 204</td><td>  3238</td><td>Direktoratet for forvaltning og IKT</td></tr>
 554 <tr><td> 6,5</td><td>1349</td><td> 20712</td><td> 3,7</td><td> 883</td><td> 23398</td><td>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning</td></tr>
 555 <tr><td> 6,9</td><td>1241</td><td> 17972</td><td> 6,7</td><td>1346</td><td> 20067</td><td>Brønnøysundregistrene</td></tr>
 556 <tr><td> 7,4</td><td> 306</td><td>  4082</td><td>13,9</td><td> 255</td><td>  1829</td><td>Språkrådet</td></tr>
 557 <tr><td> 7,5</td><td>2775</td><td> 36626</td><td> 5,6</td><td>2243</td><td> 39431</td><td>Forsvarsbygg</td></tr>
 558 <tr><td> 7,9</td><td>5983</td><td> 75543</td><td> 9,5</td><td>7414</td><td> 77455</td><td>Fiskeridirektoratet</td></tr>
 559 <tr><td> 8,0</td><td>13686</td><td>170980</td><td>10,0</td><td>15106</td><td>150603</td><td>Arbeidstilsynet</td></tr>
 560 <tr><td> 8,4</td><td>3666</td><td> 43323</td><td> 8,2</td><td>3566</td><td> 43303</td><td>Justervesenet</td></tr>
 561 <tr><td> 8,8</td><td>6531</td><td> 74182</td><td> 7,6</td><td>5635</td><td> 73902</td><td>Statens vegvesen Region midt</td></tr>
 562 <tr><td> 9,8</td><td>2392</td><td> 24380</td><td> 7,6</td><td>2231</td><td> 29174</td><td>Lotteri- og stiftelsestilsynet</td></tr>
 563 <tr><td>10,5</td><td>7873</td><td> 74398</td><td>10,8</td><td>8313</td><td> 76452</td><td>Arkivverket</td></tr>
 564 <tr><td>10,8</td><td>2336</td><td> 21506</td><td> 9,6</td><td>1829</td><td> 18877</td><td>Kulturdepartementet</td></tr>
 565 <tr><td>11,0</td><td>  22</td><td>   200</td><td>17,8</td><td>  68</td><td>   382</td><td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td></tr>
 566 <tr><td>11,2</td><td>5174</td><td> 45965</td><td> 6,2</td><td>2824</td><td> 45527</td><td>Statsbygg</td></tr>
 567 <tr><td>11,5</td><td>4356</td><td> 37790</td><td>10,7</td><td>3700</td><td> 34504</td><td>Statens vegvesen Vegdirektoratet</td></tr>
 568 <tr><td>11,7</td><td>12431</td><td>105374</td><td>10,5</td><td>11273</td><td>107145</td><td>Statens vegvesen Region vest</td></tr>
 569 <tr><td>11,8</td><td>1077</td><td>  9097</td><td>20,2</td><td>1661</td><td>  8196</td><td>Havforskningsinstituttet</td></tr>
 570 <tr><td>12,5</td><td>6395</td><td> 50976</td><td> 9,9</td><td>2095</td><td> 20957</td><td>Miljødirektoratet</td></tr>
 571 <tr><td>12,6</td><td>19224</td><td>151481</td><td>12,6</td><td>18766</td><td>148032</td><td>Statens vegvesen Region øst</td></tr>
 572 <tr><td>12,7</td><td>1490</td><td> 11717</td><td>10,5</td><td>1223</td><td> 11616</td><td>Landbruks- og matdepartementet</td></tr>
 573 <tr><td>12,7</td><td>7831</td><td> 61404</td><td>12,6</td><td>7609</td><td> 60384</td><td>Statens vegvesen Region nord</td></tr>
 574 <tr><td>13,0</td><td>2183</td><td> 16735</td><td>16,7</td><td>3038</td><td> 18163</td><td>Fylkesmannen i Hedmark</td></tr>
 575 <tr><td>13,0</td><td>2941</td><td> 22554</td><td>11,8</td><td>1929</td><td> 16312</td><td>Samferdselsdepartementet</td></tr>
 576 <tr><td>13,3</td><td> 288</td><td>  2164</td><td>16,2</td><td> 485</td><td>  2989</td><td>Kunst i offentlige rom</td></tr>
 577 <tr><td>14,0</td><td>15523</td><td>110353</td><td>12,1</td><td>13170</td><td>107995</td><td>Statens vegvesen Region sør</td></tr>
 578 <tr><td>14,6</td><td>3661</td><td> 25006</td><td>14,1</td><td>3233</td><td> 22814</td><td>Kunnskapsdepartementet</td></tr>
 579 <tr><td>15,0</td><td>5820</td><td> 38701</td><td>20,8</td><td>8640</td><td> 41441</td><td>Luftfartstilsynet</td></tr>
 580 <tr><td>16,1</td><td> 184</td><td>  1140</td><td>10,5</td><td>  95</td><td>   903</td><td>Landinfo</td></tr>
 581 <tr><td>17,1</td><td>11103</td><td> 64829</td><td>14,2</td><td>8005</td><td> 56273</td><td>Sjøfartsdirektoratet</td></tr>
 582 <tr><td>17,5</td><td>6420</td><td> 36585</td><td>19,6</td><td>7645</td><td> 38859</td><td>Statens kartverk</td></tr>
 583 <tr><td>18,0</td><td>1850</td><td> 10223</td><td>12,4</td><td> 980</td><td>  7861</td><td>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk</td></tr>
 584 <tr><td>18,3</td><td>2083</td><td> 11367</td><td>21,3</td><td>2515</td><td> 11796</td><td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td></tr>
 585 <tr><td>18,4</td><td>3211</td><td> 17444</td><td>23,2</td><td>4056</td><td> 17444</td><td>Fylkesmannen i Telemark</td></tr>
 586 <tr><td>19,1</td><td>1475</td><td>  7703</td><td>26,1</td><td>1566</td><td>  5997</td><td>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard</td></tr>
 587 <tr><td>20,2</td><td>4845</td><td> 23941</td><td>23,0</td><td>5049</td><td> 21949</td><td>Fylkesmannen i Oppland</td></tr>
 588 <tr><td>20,3</td><td>  66</td><td>   324</td><td>32,8</td><td>1411</td><td>  4291</td><td>Reindriftsforvaltningen</td></tr>
 589 <tr><td>20,8</td><td>2887</td><td> 13851</td><td>19,3</td><td>2657</td><td> 13748</td><td>Olje- og energidepartementet</td></tr>
 590 <tr><td>20,9</td><td> 128</td><td>   610</td><td> 0,0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Statens reindriftsforvaltning</td></tr>
 591 <tr><td>20,9</td><td>11601</td><td> 55388</td><td>20,3</td><td>10739</td><td> 52741</td><td>Utdanningsdirektoratet</td></tr>
 592 <tr><td>21,1</td><td>2721</td><td> 12848</td><td>25,8</td><td>3424</td><td> 13251</td><td>Statens jernbanetilsyn</td></tr>
 593 <tr><td>21,2</td><td> 563</td><td>  2653</td><td>28,8</td><td> 913</td><td>  3164</td><td>Norges geologiske undersøkelse</td></tr>
 594 <tr><td>21,4</td><td>6142</td><td> 28625</td><td>19,1</td><td>5079</td><td> 26526</td><td>Post- og teletilsynet</td></tr>
 595 <tr><td>21,6</td><td>2600</td><td> 11993</td><td> 9,5</td><td>1421</td><td> 14891</td><td>Senter for internasjonalisering av utdanning</td></tr>
 596 <tr><td>21,6</td><td>3992</td><td> 18413</td><td>21,9</td><td>4228</td><td> 19296</td><td>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag</td></tr>
 597 <tr><td>22,0</td><td>4128</td><td> 18754</td><td>18,8</td><td>  67</td><td>   355</td><td>Klima- og miljødepartementet</td></tr>
 598 <tr><td>22,5</td><td>3271</td><td> 14483</td><td>24,0</td><td>3851</td><td> 16006</td><td>Fylkesmannen i Aust-Agder</td></tr>
 599 <tr><td>22,6</td><td>1597</td><td>  7058</td><td>39,4</td><td>2358</td><td>  5984</td><td>Norsk Akkreditering</td></tr>
 600 <tr><td>22,6</td><td>4437</td><td> 19580</td><td>24,0</td><td>5403</td><td> 22475</td><td>Fylkesmannen i Møre og Romsdal</td></tr>
 601 <tr><td>22,8</td><td>1687</td><td>  7395</td><td>35,1</td><td>2839</td><td>  8073</td><td>Domstoladministrasjonen</td></tr>
 602 <tr><td>23,2</td><td>2019</td><td>  8695</td><td> 5,2</td><td> 670</td><td> 12847</td><td>Statens lånekasse for utdanning</td></tr>
 603 <tr><td>23,7</td><td>7712</td><td> 32425</td><td> 0,0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Kommunal- og moderniseringsdepartementet</td></tr>
 604 <tr><td>24,3</td><td>21335</td><td> 87574</td><td>12,6</td><td>9324</td><td> 73780</td><td>Helsedirektoratet</td></tr>
 605 <tr><td>24,3</td><td>9155</td><td> 37674</td><td>100,0</td><td>   1</td><td>     1</td><td>Nærings- og fiskeridepartementet</td></tr>
 606 <tr><td>24,4</td><td>4584</td><td> 18714</td><td>25,6</td><td>5046</td><td> 19690</td><td>Fylkesmannen i Vest-Agder</td></tr>
 607 <tr><td>25,3</td><td> 723</td><td>  2854</td><td> 0,0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Landbruksdirektoratet Alta</td></tr>
 608 <tr><td>25,7</td><td>3039</td><td> 11812</td><td>20,8</td><td>2316</td><td> 11099</td><td>Oljedirektoratet</td></tr>
 609 <tr><td>27,0</td><td>6532</td><td> 24176</td><td>35,1</td><td>7221</td><td> 20556</td><td>Helse- og omsorgsdepartementet</td></tr>
 610 <tr><td>27,2</td><td>1305</td><td>  4781</td><td>29,6</td><td>1582</td><td>  5343</td><td>Konkurransetilsynet</td></tr>
 611 <tr><td>27,4</td><td>5879</td><td> 21426</td><td>20,9</td><td>4857</td><td> 23184</td><td>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet</td></tr>
 612 <tr><td>28,3</td><td>6420</td><td> 22606</td><td>31,1</td><td>6842</td><td> 21963</td><td>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag</td></tr>
 613 <tr><td>28,7</td><td>5041</td><td> 17513</td><td>29,7</td><td>5547</td><td> 18625</td><td>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane</td></tr>
 614 <tr><td>29,0</td><td>6074</td><td> 20910</td><td>27,1</td><td>4543</td><td> 16760</td><td>Fylkesmannen i Finnmark</td></tr>
 615 <tr><td>29,0</td><td>9437</td><td> 32529</td><td>33,7</td><td>10389</td><td> 30826</td><td>Fylkesmannen i Rogaland</td></tr>
 616 <tr><td>29,7</td><td>22583</td><td> 75955</td><td>29,2</td><td>19174</td><td> 65534</td><td>Statens legemiddelverk</td></tr>
 617 <tr><td>30,2</td><td>7225</td><td> 23881</td><td>34,7</td><td>8433</td><td> 24247</td><td>Fylkesmannen i Buskerud</td></tr>
 618 <tr><td>31,6</td><td> 196</td><td>   620</td><td>19,7</td><td>  69</td><td>   350</td><td>Statens institutt for rusmiddelforskning</td></tr>
 619 <tr><td>31,8</td><td>11830</td><td> 37188</td><td>33,4</td><td>9805</td><td> 29344</td><td>Kystverket</td></tr>
 620 <tr><td>32,3</td><td>12833</td><td> 39687</td><td>31,9</td><td>13194</td><td> 41290</td><td>Fylkesmannen i Hordaland</td></tr>
 621 <tr><td>32,3</td><td>3439</td><td> 10643</td><td>36,1</td><td>3178</td><td>  8786</td><td>Statsministerens kontor</td></tr>
 622 <tr><td>32,4</td><td>1261</td><td>  3883</td><td>44,5</td><td>2477</td><td>  5566</td><td>Nasjonalbiblioteket</td></tr>
 623 <tr><td>32,8</td><td>7466</td><td> 22731</td><td>30,9</td><td>6799</td><td> 21948</td><td>Fylkesmannen i Vestfold</td></tr>
 624 <tr><td>32,9</td><td>1301</td><td>  3949</td><td>40,6</td><td>1462</td><td>  3594</td><td>Statens pensjonskasse</td></tr>
 625 <tr><td>33,6</td><td>7060</td><td> 20950</td><td>28,8</td><td>6075</td><td> 21080</td><td>Finansdepartementet</td></tr>
 626 <tr><td>34,2</td><td>2082</td><td>  6072</td><td>24,9</td><td>1253</td><td>  5021</td><td>Datatilsynet</td></tr>
 627 <tr><td>35,9</td><td> 647</td><td>  1798</td><td>35,9</td><td>2777</td><td>  7714</td><td>Departementenes servicesenter</td></tr>
 628 <tr><td>36,6</td><td>7480</td><td> 20433</td><td>39,0</td><td>8218</td><td> 21053</td><td>Fylkesmannen i Østfold</td></tr>
 629 <tr><td>39,3</td><td>23978</td><td> 60897</td><td>18,8</td><td>9950</td><td> 52772</td><td>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap</td></tr>
 630 <tr><td>39,8</td><td>5953</td><td> 14949</td><td>41,5</td><td>5594</td><td> 13453</td><td>Statistisk sentralbyrå</td></tr>
 631 <tr><td>40,0</td><td>3023</td><td>  7553</td><td> 0,0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon</td></tr>
 632 <tr><td>40,2</td><td>1816</td><td>  4515</td><td>32,6</td><td>1386</td><td>  4246</td><td>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen</td></tr>
 633 <tr><td>40,5</td><td>17858</td><td> 43992</td><td>35,9</td><td>16457</td><td> 45831</td><td>Finanstilsynet</td></tr>
 634 <tr><td>41,3</td><td>11805</td><td> 28564</td><td>41,4</td><td>10882</td><td> 26247</td><td>Fylkesmannen i Troms</td></tr>
 635 <tr><td>42,6</td><td>20313</td><td> 47640</td><td>43,8</td><td>21407</td><td> 48837</td><td>Justis- og beredskapsdepartementet</td></tr>
 636 <tr><td>42,7</td><td>7416</td><td> 17343</td><td>42,2</td><td>6995</td><td> 16553</td><td>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet</td></tr>
 637 <tr><td>43,9</td><td>10278</td><td> 23402</td><td>39,2</td><td> 152</td><td>   387</td><td>Arbeids- og sosialdepartementet</td></tr>
 638 <tr><td>44,1</td><td>28731</td><td> 65102</td><td>12,1</td><td>8253</td><td> 67828</td><td>Utenriksdepartementet</td></tr>
 639 <tr><td>46,3</td><td>5933</td><td> 12800</td><td>47,6</td><td>5702</td><td> 11955</td><td>Forsvarsdepartementet</td></tr>
 640 <tr><td>46,7</td><td>6270</td><td> 13414</td><td>41,9</td><td>4651</td><td> 11095</td><td>Nasjonalt folkehelseinstitutt</td></tr>
 641 <tr><td>48,2</td><td>2690</td><td>  5579</td><td>36,1</td><td>1655</td><td>  4572</td><td>Direktoratet for økonomistyring</td></tr>
 642 <tr><td>48,2</td><td>9352</td><td> 19398</td><td>42,9</td><td>6769</td><td> 15766</td><td>Politidirektoratet</td></tr>
 643 <tr><td>49,4</td><td>7472</td><td> 15122</td><td>52,1</td><td>5979</td><td> 11471</td><td>Utlendingsdirektoratet</td></tr>
 644 <tr><td>49,6</td><td>13751</td><td> 27719</td><td>52,0</td><td>15890</td><td> 30552</td><td>Fylkesmannen i Nordland</td></tr>
 645 <tr><td>50,0</td><td>24782</td><td> 49479</td><td>51,0</td><td>26239</td><td> 51366</td><td>Fylkesmannen i Oslo og Akershus</td></tr>
 646 <tr><td>50,3</td><td>2528</td><td>  5019</td><td> 0,0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Norsk kulturråd</td></tr>
 647 <tr><td>56,0</td><td>4779</td><td>  8520</td><td>54,5</td><td>3234</td><td>  5931</td><td>Direktoratet for nødkommunikasjon</td></tr>
 648 <tr><td>60,1</td><td>2575</td><td>  4283</td><td>35,9</td><td> 476</td><td>  1324</td><td>Kriminalomsorgsdirektoratet</td></tr>
 649 <tr><td>68,1</td><td>18020</td><td> 26457</td><td>72,2</td><td>17108</td><td> 23665</td><td>Skattedirektoratet</td></tr>
 650 <tr><td>70,2</td><td>3401</td><td>  4840</td><td>73,3</td><td>2773</td><td>  3779</td><td>Statens innkrevingssentral</td></tr>
 651 <tr><td>70,6</td><td>12556</td><td> 17777</td><td>60,8</td><td>11650</td><td> 19151</td><td>Statens helsetilsyn</td></tr>
 652 <tr><td>75,3</td><td>7878</td><td> 10451</td><td>69,3</td><td>7756</td><td> 11182</td><td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td></tr>
 653 <tr><td>76,5</td><td>1160</td><td>  1516</td><td>78,7</td><td>1176</td><td>  1493</td><td>Statens arbeidsmiljøinstitutt</td></tr>
 654 <tr><td>82,2</td><td>112634</td><td>137014</td><td>81,2</td><td>85210</td><td>104865</td><td>Husbanken</td></tr>
 655 <tr><td>87,0</td><td>82220</td><td> 94471</td><td>88,8</td><td>84903</td><td> 95532</td><td>Norges forskningsråd</td></tr>
 656 <tr><td>87,1</td><td>10266</td><td> 11783</td><td>87,2</td><td>1389</td><td>  1592</td><td>Garantiinstituttet for eksportkreditt</td></tr>
 657 </table>
 658
 659 <p>Jeg synes det er interessant hvordan instanser som tilsynelatende
 660 driver med det samme (som vegvesenet og fylkesmennene) har så stor
 661 spredning i hemmeligholdet.  Vegvesenet spenner fra 8,8 til 14,0
 662 prosent, mens fylkesmennene spenner fra 13,0 til 50,0 prosent!  Mon
 663 tro om det er regionale forskjeller som ligger bak, eller om det er
 664 kulturforskjeller internt i organisasjonene som er årsaken.</p>
 665
 666 <p>Det er interessant å sammenligne hvor hemmelighetsfulle instansene
 667 er med
 668 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html">oversikten
 669 over hvor mange gamle dokumenter de journalfører</a> som jeg
 670 publiserte for tre dager siden.</p>
 671
 672       </div>
 673       <div class="tags">
 674
 675
 676         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
 677
 678
 679       </div>
 680     </div>
 681     <div class="padding"></div>
 682
 683     <div class="entry">
 684       <div class="title">
 685         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html">Mer detaljert OEP-statisikk for 2014 over journalførte "gamle" dokumenter</a>
 686       </div>
 687       <div class="date">
 688         18th January 2015
 689       </div>
 690       <div class="body">
 691         <p>For to dager siden la jeg ut
 692 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Over_et_halvt__r_f_r_offentlig_korrespondanse_journalf_res___statistikk_for_2014.html">litt
 693 statistikk</a> for <a href="https://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
 694 Postjournal</a> som viste hvor stor andel av postjournalen til ulike
 695 instanser som hadde mer enn 180 dager mellom oppført dokumentdato og
 696 journalføringsdato (liggetid).  Det var stor variasjon, men det er
 697 uklart for meg hva det kommer av.  Noe er åpenbart feilført, som
 698 <a href="https://oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=10864390">sykepleiertilbakekallingen
 699 skrevet i år 7</a>, mens andre ser ut til å være reelt gamle som
 700 <a href="https://oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=11221422">avleveringslista
 701 fra 2001</a> som ser ut til å være fra et skippertak for å få arkivert
 702 gamle dokumenter.  Men etter kommentarer fra leserne innså jeg at det
 703 vil være nyttig å dele statistikken i inngående og utgående dokumenter,
 704 samt interne notater.</p>
 705
 706 <p>Her er samme statistikk for 2014 som for to dager siden, men delt
 707 opp i tre ulike kategorier.  Her kan en både se hvem som er flinke til
 708 å journalføre egenproduserte dokumenter slik at liggetiden er mindre
 709 enn 180 dager, men også hvem som ikke lager interne notater eller i
 710 hvert fall ikke publiserer informasjon om dem på Offentlig Elektronisk
 711 Postjournal.  Jeg må si at jeg er veldig imponert over Fylkesmannen i
 712 Oslo og Akershus, som ser ut til å ha kontroll over arkiveringen
 713 sin.</p>
 714
 715 <table border="1">
 716 <tr><th colspan="3">Utgående</th><th colspan="3">Innkommende</th><th colspan="3">Annet</th><th rowspan="2">Instans</th></tr>
 717 <tr><th>%</th><th># > 180d liggetid</th><th>Totalt</th>
 718 <th>%</th><th># > 180d liggetid</th><th>Totalt</th>
 719 <th>%</th><th># > 180d liggetid</th><th>Totalt</th>
 720 </tr>
 721 <tr><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 16692</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 31778</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  1009</td><td>Fylkesmannen i Oslo og Akershus</td></tr>
 722 <tr><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  1140</td><td> 0.2</td><td>   5</td><td>  2343</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     1</td><td>Medietilsynet</td></tr>
 723 <tr><td> 0.0</td><td>   0</td><td>    14</td><td> 1.6</td><td>   3</td><td>   186</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td></tr>
 724 <tr><td> 0.0</td><td>   1</td><td>  1204</td><td> 0.5</td><td>   6</td><td>  1165</td><td> 3.2</td><td>  16</td><td>   485</td><td>Landbruksdirektoratet Alta</td></tr>
 725 <tr><td> 0.0</td><td>   2</td><td> 10618</td><td> 0.3</td><td>  35</td><td> 11608</td><td> 0.2</td><td>   4</td><td>  1412</td><td>Lotteri- og stiftelsestilsynet</td></tr>
 726 <tr><td> 0.0</td><td>   7</td><td>  9156</td><td> 0.2</td><td>  16</td><td>  7997</td><td> 1.4</td><td>   2</td><td>   136</td><td>Statens landbruksforvaltning</td></tr>
 727 <tr><td> 0.1</td><td>   2</td><td>  1141</td><td> 0.0</td><td>   1</td><td>  3758</td><td> 0.8</td><td>   1</td><td>   120</td><td>Norsk kulturråd</td></tr>
 728 <tr><td> 0.1</td><td>   2</td><td>  1709</td><td> 0.4</td><td>  14</td><td>  3072</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Konkurransetilsynet</td></tr>
 729 <tr><td> 0.1</td><td>   3</td><td>  1814</td><td> 0.3</td><td>   9</td><td>  2701</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen</td></tr>
 730 <tr><td> 0.1</td><td>   3</td><td>  2491</td><td> 0.4</td><td>  25</td><td>  5010</td><td> 7.4</td><td>  15</td><td>   202</td><td>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard</td></tr>
 731 <tr><td> 0.1</td><td>   5</td><td>  3773</td><td> 1.2</td><td>  85</td><td>  6749</td><td> 0.3</td><td>   7</td><td>  2278</td><td>Forsvarsdepartementet</td></tr>
 732 <tr><td> 0.1</td><td>   8</td><td>  6799</td><td> 0.2</td><td>  31</td><td> 14139</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>    12</td><td>Finansdepartementet</td></tr>
 733 <tr><td> 0.1</td><td>  10</td><td>  5143</td><td> 0.1</td><td>  14</td><td>  7507</td><td> 2.0</td><td>   4</td><td>   198</td><td>Statens jernbanetilsyn</td></tr>
 734 <tr><td> 0.1</td><td>  13</td><td>  7057</td><td> 0.0</td><td>   3</td><td> 12154</td><td> 0.2</td><td>   3</td><td>  1222</td><td>Fylkesmannen i Østfold</td></tr>
 735 <tr><td> 0.1</td><td>  16</td><td> 12382</td><td> 0.1</td><td>  20</td><td> 13510</td><td> 2.7</td><td>  13</td><td>   475</td><td>Direktoratet for byggkvalitet</td></tr>
 736 <tr><td> 0.1</td><td>  62</td><td> 39959</td><td> 3.5</td><td>  96</td><td>  2721</td><td> 6.2</td><td>  40</td><td>   643</td><td>Justervesenet</td></tr>
 737 <tr><td> 0.3</td><td>   1</td><td>   255</td><td> 2.0</td><td>   5</td><td>   242</td><td> 6.1</td><td>   7</td><td>   113</td><td>Statens reindriftsforvaltning</td></tr>
 738 <tr><td> 0.3</td><td>   9</td><td>  2605</td><td> 0.3</td><td>  12</td><td>  3464</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     3</td><td>Datatilsynet</td></tr>
 739 <tr><td> 0.3</td><td>  10</td><td>  2873</td><td> 0.1</td><td>  15</td><td>  7770</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Statsministerens kontor</td></tr>
 740 <tr><td> 0.3</td><td>  11</td><td>  3415</td><td> 0.4</td><td>  29</td><td>  6875</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Petroleumstilsynet</td></tr>
 741 <tr><td> 0.3</td><td>  24</td><td>  7058</td><td> 0.8</td><td> 105</td><td> 12406</td><td> 0.8</td><td>  13</td><td>  1446</td><td>Fylkesmannen i Finnmark</td></tr>
 742 <tr><td> 0.3</td><td> 112</td><td> 34376</td><td> 0.1</td><td>  63</td><td> 32452</td><td> 3.7</td><td>  29</td><td>   772</td><td>Landbruksdirektoratet Oslo</td></tr>
 743 <tr><td> 0.3</td><td> 378</td><td> 97805</td><td> 0.4</td><td> 337</td><td> 72449</td><td> 5.9</td><td>  43</td><td>   726</td><td>Arbeidstilsynet</td></tr>
 744 <tr><td> 0.4</td><td>  26</td><td>  6161</td><td> 0.6</td><td>  73</td><td> 11750</td><td> 5.9</td><td>  30</td><td>   502</td><td>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag</td></tr>
 745 <tr><td> 0.4</td><td>  26</td><td>  6315</td><td> 0.4</td><td>  50</td><td> 12399</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Fylkesmannen i Vest-Agder</td></tr>
 746 <tr><td> 0.4</td><td>  30</td><td>  6147</td><td> 0.3</td><td>  44</td><td> 11971</td><td> 2.0</td><td>  68</td><td>  3308</td><td>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet</td></tr>
 747 <tr><td> 0.4</td><td>  58</td><td> 13614</td><td> 0.5</td><td> 135</td><td> 24906</td><td> 1.1</td><td>   2</td><td>   181</td><td>Luftfartstilsynet</td></tr>
 748 <tr><td> 0.5</td><td>  18</td><td>  3582</td><td> 0.6</td><td>  28</td><td>  4227</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Statens strålevern</td></tr>
 749 <tr><td> 0.5</td><td>  32</td><td>  5617</td><td> 0.1</td><td>  22</td><td> 11219</td><td> 1.4</td><td>  10</td><td>   677</td><td>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane</td></tr>
 750 <tr><td> 0.5</td><td>  42</td><td>  8092</td><td> 0.5</td><td>  71</td><td> 13955</td><td> 2.9</td><td>  20</td><td>   683</td><td>Fylkesmannen i Vestfold</td></tr>
 751 <tr><td> 0.5</td><td>  51</td><td>  9369</td><td> 1.8</td><td> 379</td><td> 20097</td><td> 1.5</td><td> 127</td><td>  8208</td><td>Nærings- og fiskeridepartementet</td></tr>
 752 <tr><td> 0.5</td><td> 131</td><td> 26078</td><td> 0.7</td><td> 288</td><td> 40744</td><td> 1.9</td><td> 169</td><td>  8720</td><td>Fiskeridirektoratet</td></tr>
 753 <tr><td> 0.6</td><td>   8</td><td>  1196</td><td> 2.8</td><td>  63</td><td>  2218</td><td> 0.4</td><td>   4</td><td>   869</td><td>Kriminalomsorgsdirektoratet</td></tr>
 754 <tr><td> 0.6</td><td>  21</td><td>  3346</td><td> 0.6</td><td>  52</td><td>  8466</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Oljedirektoratet</td></tr>
 755 <tr><td> 0.6</td><td>  46</td><td>  6829</td><td> 0.2</td><td>  31</td><td> 12569</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Politidirektoratet</td></tr>
 756 <tr><td> 0.6</td><td> 212</td><td> 31652</td><td> 0.2</td><td>  91</td><td> 40008</td><td> 4.8</td><td> 134</td><td>  2737</td><td>Arkivverket</td></tr>
 757 <tr><td> 0.7</td><td>  55</td><td>  7146</td><td> 1.0</td><td> 190</td><td> 18453</td><td> 0.2</td><td>  17</td><td>  6826</td><td>Kommunal- og moderniseringsdepartementet</td></tr>
 758 <tr><td> 0.7</td><td>  65</td><td>  8775</td><td> 0.3</td><td>  28</td><td>  9163</td><td> 8.8</td><td>   3</td><td>    34</td><td>Brønnøysundregistrene</td></tr>
 759 <tr><td> 0.7</td><td>  76</td><td> 10608</td><td> 0.8</td><td> 155</td><td> 17370</td><td> 3.4</td><td>  20</td><td>   586</td><td>Fylkesmannen i Troms</td></tr>
 760 <tr><td> 0.7</td><td> 133</td><td> 16654</td><td> 1.2</td><td> 361</td><td> 28621</td><td> 6.5</td><td> 343</td><td>  5260</td><td>Norges vassdrags- og energidirektorat</td></tr>
 761 <tr><td> 0.7</td><td> 259</td><td> 35560</td><td> 0.7</td><td> 314</td><td> 42109</td><td> 1.2</td><td> 359</td><td> 27705</td><td>Statens vegvesen Region vest</td></tr>
 762 <tr><td> 0.8</td><td>   6</td><td>   737</td><td> 1.2</td><td>  10</td><td>   779</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Statens arbeidsmiljøinstitutt</td></tr>
 763 <tr><td> 0.8</td><td>  22</td><td>  2712</td><td> 0.3</td><td>  29</td><td>  7795</td><td> 0.7</td><td>   2</td><td>   270</td><td>Forbrukerombudet</td></tr>
 764 <tr><td> 0.8</td><td>  26</td><td>  2991</td><td> 0.8</td><td>  40</td><td>  4980</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Sysselmannen på Svalbard</td></tr>
 765 <tr><td> 0.8</td><td>  36</td><td>  4024</td><td> 0.3</td><td>  27</td><td>  7660</td><td>50.0</td><td>   1</td><td>     2</td><td>Landbruks- og matdepartementet</td></tr>
 766 <tr><td> 0.8</td><td>  75</td><td>  8834</td><td> 0.7</td><td>  77</td><td> 10190</td><td>16.2</td><td> 183</td><td>  1127</td><td>Norsk Filminstitutt</td></tr>
 767 <tr><td> 0.8</td><td> 499</td><td> 57720</td><td> 0.5</td><td> 311</td><td> 61184</td><td> 1.5</td><td> 514</td><td> 32577</td><td>Statens vegvesen Region øst</td></tr>
 768 <tr><td> 0.9</td><td>  45</td><td>  4578</td><td> 0.3</td><td>  35</td><td>  9186</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>    60</td><td>Olje- og energidepartementet</td></tr>
 769 <tr><td> 1.0</td><td>  56</td><td>  5121</td><td> 1.0</td><td>  54</td><td>  5316</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>    14</td><td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td></tr>
 770 <tr><td> 1.0</td><td>  71</td><td>  6736</td><td> 0.1</td><td>  29</td><td> 17332</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Helse- og omsorgsdepartementet</td></tr>
 771 <tr><td> 1.0</td><td>  71</td><td>  6738</td><td> 0.2</td><td>  32</td><td> 12467</td><td>10.6</td><td>  40</td><td>   374</td><td>Fylkesmannen i Møre og Romsdal</td></tr>
 772 <tr><td> 1.1</td><td> 143</td><td> 12363</td><td> 0.2</td><td>  54</td><td> 24540</td><td> 6.4</td><td> 159</td><td>  2455</td><td>Fylkesmannen i Hordaland</td></tr>
 773 <tr><td> 1.1</td><td> 298</td><td> 25798</td><td> 0.8</td><td> 261</td><td> 29618</td><td> 2.1</td><td> 407</td><td> 18761</td><td>Statens vegvesen Region midt</td></tr>
 774 <tr><td> 1.2</td><td>  37</td><td>  2870</td><td> 1.0</td><td>  63</td><td>  6227</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Havforskningsinstituttet</td></tr>
 775 <tr><td> 1.2</td><td>  99</td><td>  7791</td><td> 0.4</td><td>  65</td><td> 14762</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     1</td><td>Samferdselsdepartementet</td></tr>
 776 <tr><td> 1.2</td><td> 157</td><td> 12292</td><td> 4.6</td><td> 701</td><td> 15117</td><td> 2.5</td><td> 265</td><td> 10381</td><td>Statens vegvesen Vegdirektoratet</td></tr>
 777 <tr><td> 1.3</td><td>  12</td><td>   920</td><td> 0.8</td><td>  11</td><td>  1244</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Kunst i offentlige rom</td></tr>
 778 <tr><td> 1.3</td><td> 215</td><td> 15828</td><td> 0.6</td><td> 186</td><td> 28164</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Finanstilsynet</td></tr>
 779 <tr><td> 1.3</td><td> 302</td><td> 22933</td><td> 0.3</td><td>  90</td><td> 23240</td><td> 2.6</td><td> 398</td><td> 15231</td><td>Statens vegvesen Region nord</td></tr>
 780 <tr><td> 1.4</td><td>  25</td><td>  1715</td><td> 6.1</td><td> 133</td><td>  2168</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Nasjonalbiblioteket</td></tr>
 781 <tr><td> 1.5</td><td>  98</td><td>  6156</td><td> 0.0</td><td>  20</td><td> 20593</td><td> 4.1</td><td>  40</td><td>   970</td><td>Fylkesmannen i Nordland</td></tr>
 782 <tr><td> 1.6</td><td>  18</td><td>  1125</td><td> 3.2</td><td>  49</td><td>  1528</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Norges geologiske undersøkelse</td></tr>
 783 <tr><td> 1.6</td><td>  60</td><td>  3554</td><td> 1.4</td><td>  68</td><td>  4737</td><td> 7.9</td><td>  32</td><td>   404</td><td>Statens lånekasse for utdanning</td></tr>
 784 <tr><td> 1.6</td><td> 134</td><td>  8362</td><td> 0.4</td><td>  60</td><td> 14685</td><td> 1.9</td><td>  16</td><td>   834</td><td>Fylkesmannen i Buskerud</td></tr>
 785 <tr><td> 1.7</td><td>  91</td><td>  5179</td><td> 0.4</td><td>  43</td><td> 10584</td><td> 2.0</td><td>  20</td><td>   972</td><td>Fylkesmannen i Hedmark</td></tr>
 786 <tr><td> 1.8</td><td>  80</td><td>  4247</td><td> 0.9</td><td>  51</td><td>  5598</td><td> 3.4</td><td>  13</td><td>   378</td><td>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk</td></tr>
 787 <tr><td> 1.9</td><td> 724</td><td> 37954</td><td> 0.7</td><td> 295</td><td> 40382</td><td> 2.7</td><td> 875</td><td> 32017</td><td>Statens vegvesen Region sør</td></tr>
 788 <tr><td> 2.1</td><td>   5</td><td>   230</td><td> 3.9</td><td>  11</td><td>   279</td><td> 5.4</td><td>   6</td><td>   111</td><td>Statens institutt for rusmiddelforskning</td></tr>
 789 <tr><td> 2.1</td><td> 197</td><td>  9135</td><td> 3.4</td><td> 648</td><td> 19009</td><td>10.3</td><td> 880</td><td>  8482</td><td>Forsvarsbygg</td></tr>
 790 <tr><td> 2.2</td><td> 146</td><td>  6439</td><td> 2.9</td><td> 201</td><td>  6800</td><td> 7.0</td><td> 121</td><td>  1710</td><td>Statistisk sentralbyrå</td></tr>
 791 <tr><td> 2.2</td><td> 600</td><td> 26724</td><td> 1.8</td><td> 493</td><td> 26246</td><td>12.8</td><td>1022</td><td>  7925</td><td>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap</td></tr>
 792 <tr><td> 2.3</td><td>  61</td><td>  2648</td><td> 3.7</td><td> 104</td><td>  2758</td><td>14.4</td><td> 310</td><td>  2147</td><td>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon</td></tr>
 793 <tr><td> 2.3</td><td> 166</td><td>  7039</td><td> 0.4</td><td>  61</td><td> 14467</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Kulturdepartementet</td></tr>
 794 <tr><td> 2.4</td><td> 159</td><td>  6438</td><td> 0.4</td><td>  57</td><td> 12599</td><td> 2.0</td><td>  88</td><td>  4365</td><td>Arbeids- og sosialdepartementet</td></tr>
 795 <tr><td> 2.6</td><td> 122</td><td>  4630</td><td> 0.7</td><td>  66</td><td>  9346</td><td> 1.1</td><td>   6</td><td>   507</td><td>Fylkesmannen i Aust-Agder</td></tr>
 796 <tr><td> 2.6</td><td> 238</td><td>  9078</td><td> 0.5</td><td>  85</td><td> 15926</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     2</td><td>Kunnskapsdepartementet</td></tr>
 797 <tr><td> 2.7</td><td>  53</td><td>  1924</td><td> 4.8</td><td>  98</td><td>  2025</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Statens pensjonskasse</td></tr>
 798 <tr><td> 2.7</td><td> 385</td><td> 14079</td><td> 1.6</td><td> 225</td><td> 13259</td><td> 7.6</td><td>  99</td><td>  1287</td><td>Post- og teletilsynet</td></tr>
 799 <tr><td> 2.8</td><td>  57</td><td>  2022</td><td> 3.5</td><td> 125</td><td>  3557</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Direktoratet for økonomistyring</td></tr>
 800 <tr><td> 2.9</td><td>  92</td><td>  3087</td><td> 0.7</td><td>  31</td><td>  4294</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>    14</td><td>Domstoladministrasjonen</td></tr>
 801 <tr><td> 3.0</td><td>  53</td><td>  1745</td><td> 4.0</td><td>  87</td><td>  2147</td><td> 4.7</td><td>   9</td><td>   190</td><td>Språkrådet</td></tr>
 802 <tr><td> 3.0</td><td> 163</td><td>  5292</td><td> 1.3</td><td>  79</td><td>  6075</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td></tr>
 803 <tr><td> 3.1</td><td> 451</td><td> 14408</td><td> 1.9</td><td> 524</td><td> 26513</td><td> 7.0</td><td> 474</td><td>  6719</td><td>Justis- og beredskapsdepartementet</td></tr>
 804 <tr><td> 3.3</td><td> 719</td><td> 21150</td><td> 2.1</td><td> 641</td><td> 29824</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Miljødirektoratet</td></tr>
 805 <tr><td> 3.4</td><td> 110</td><td>  3232</td><td> 3.6</td><td> 128</td><td>  3536</td><td>21.3</td><td>  62</td><td>   290</td><td>Norsk Akkreditering</td></tr>
 806 <tr><td> 3.4</td><td> 227</td><td>  6535</td><td> 2.8</td><td> 401</td><td> 14175</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     2</td><td>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning</td></tr>
 807 <tr><td> 3.7</td><td> 309</td><td>  8202</td><td> 2.2</td><td> 250</td><td> 10976</td><td>17.0</td><td>1243</td><td>  7279</td><td>Skattedirektoratet</td></tr>
 808 <tr><td> 3.8</td><td>  19</td><td>   499</td><td> 8.6</td><td>  67</td><td>   775</td><td> 5.3</td><td>  28</td><td>   524</td><td>Departementenes servicesenter</td></tr>
 809 <tr><td> 3.8</td><td> 617</td><td> 15934</td><td> 4.3</td><td> 715</td><td> 16533</td><td> 9.8</td><td> 407</td><td>  4118</td><td>Statens kartverk</td></tr>
 810 <tr><td> 4.0</td><td> 274</td><td>  6776</td><td> 0.3</td><td>  38</td><td>  9907</td><td> 2.4</td><td>  17</td><td>   687</td><td>Fylkesmannen i Telemark</td></tr>
 811 <tr><td> 4.1</td><td>2326</td><td> 56219</td><td> 8.5</td><td>5657</td><td> 66171</td><td> 5.8</td><td> 861</td><td> 14624</td><td>Husbanken</td></tr>
 812 <tr><td> 4.2</td><td> 223</td><td>  5190</td><td> 0.8</td><td>  60</td><td>  7456</td><td> 7.6</td><td> 392</td><td>  5131</td><td>Statens helsetilsyn</td></tr>
 813 <tr><td> 4.3</td><td> 273</td><td>  6232</td><td> 3.3</td><td> 238</td><td>  7050</td><td> 1.5</td><td>   2</td><td>   132</td><td>Nasjonalt folkehelseinstitutt</td></tr>
 814 <tr><td> 4.4</td><td> 151</td><td>  3381</td><td>12.6</td><td> 429</td><td>  3392</td><td>10.5</td><td> 185</td><td>  1747</td><td>Direktoratet for nødkommunikasjon</td></tr>
 815 <tr><td> 4.5</td><td>  27</td><td>   594</td><td> 5.9</td><td>  63</td><td>  1054</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Fredskorpset</td></tr>
 816 <tr><td> 4.5</td><td> 157</td><td>  3471</td><td> 2.8</td><td> 209</td><td>  7407</td><td> 8.3</td><td>  76</td><td>   905</td><td>Garantiinstituttet for eksportkreditt</td></tr>
 817 <tr><td> 4.6</td><td>  86</td><td>  1841</td><td> 0.8</td><td>  31</td><td>  3543</td><td>18.6</td><td> 142</td><td>   762</td><td>Utlendingsnemnda</td></tr>
 818 <tr><td> 4.7</td><td> 198</td><td>  4203</td><td>17.9</td><td>1015</td><td>  5640</td><td>11.1</td><td> 273</td><td>  2457</td><td>Direktoratet for forvaltning og IKT</td></tr>
 819 <tr><td> 5.0</td><td> 455</td><td>  9044</td><td> 5.6</td><td> 771</td><td> 13717</td><td> 8.4</td><td> 346</td><td>  4093</td><td>Direktoratet for utviklingssamarbeid</td></tr>
 820 <tr><td> 5.0</td><td> 639</td><td> 12780</td><td> 6.8</td><td>1629</td><td> 23811</td><td> 5.4</td><td>1559</td><td> 28511</td><td>Utenriksdepartementet</td></tr>
 821 <tr><td> 5.7</td><td>   7</td><td>   122</td><td> 2.6</td><td>   3</td><td>   115</td><td>58.6</td><td>  51</td><td>    87</td><td>Reindriftsforvaltningen</td></tr>
 822 <tr><td> 5.7</td><td>1002</td><td> 17507</td><td> 0.9</td><td> 172</td><td> 18776</td><td> 6.5</td><td>  59</td><td>   905</td><td>Kystverket</td></tr>
 823 <tr><td> 6.1</td><td> 360</td><td>  5849</td><td> 3.2</td><td> 216</td><td>  6747</td><td>43.9</td><td>1110</td><td>  2526</td><td>Utlendingsdirektoratet</td></tr>
 824 <tr><td> 6.4</td><td> 140</td><td>  2161</td><td> 2.5</td><td>  61</td><td>  2407</td><td> 5.1</td><td>  14</td><td>   272</td><td>Statens innkrevingssentral</td></tr>
 825 <tr><td> 7.0</td><td> 329</td><td>  4658</td><td> 5.9</td><td> 432</td><td>  7313</td><td>36.3</td><td>   8</td><td>    22</td><td>Senter for internasjonalisering av utdanning</td></tr>
 826 <tr><td> 8.3</td><td>2038</td><td> 24504</td><td> 0.7</td><td> 194</td><td> 26862</td><td>11.2</td><td> 453</td><td>  4022</td><td>Utdanningsdirektoratet</td></tr>
 827 <tr><td> 8.8</td><td> 482</td><td>  5474</td><td> 0.8</td><td>  94</td><td> 11724</td><td>10.9</td><td> 170</td><td>  1556</td><td>Klima- og miljødepartementet</td></tr>
 828 <tr><td> 8.8</td><td>3400</td><td> 38523</td><td> 2.6</td><td>1237</td><td> 46100</td><td> 9.9</td><td> 979</td><td>  9848</td><td>Norges forskningsråd</td></tr>
 829 <tr><td> 9.5</td><td>  35</td><td>   365</td><td>17.2</td><td>  20</td><td>   116</td><td>27.4</td><td> 181</td><td>   659</td><td>Landinfo</td></tr>
 830 <tr><td> 9.7</td><td> 848</td><td>  8722</td><td> 1.7</td><td> 228</td><td> 13240</td><td>22.2</td><td> 143</td><td>   644</td><td>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag</td></tr>
 831 <tr><td>10.1</td><td>1222</td><td> 12077</td><td> 0.7</td><td> 138</td><td> 18896</td><td>10.0</td><td> 157</td><td>  1556</td><td>Fylkesmannen i Rogaland</td></tr>
 832 <tr><td>12.8</td><td>2078</td><td> 16221</td><td> 1.0</td><td> 431</td><td> 40447</td><td> 1.8</td><td> 363</td><td> 19287</td><td>Statens legemiddelverk</td></tr>
 833 <tr><td>12.8</td><td>2683</td><td> 20887</td><td>14.1</td><td>2045</td><td> 14445</td><td>21.4</td><td>2283</td><td> 10633</td><td>Statsbygg</td></tr>
 834 <tr><td>13.0</td><td> 789</td><td>  6042</td><td> 1.5</td><td> 135</td><td>  8745</td><td>28.1</td><td> 719</td><td>  2556</td><td>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet</td></tr>
 835 <tr><td>13.1</td><td>4057</td><td> 30897</td><td>11.8</td><td>5606</td><td> 47404</td><td>32.1</td><td>2977</td><td>  9273</td><td>Helsedirektoratet</td></tr>
 836 <tr><td>24.2</td><td>1878</td><td>  7744</td><td> 4.6</td><td> 685</td><td> 14843</td><td>19.2</td><td> 261</td><td>  1354</td><td>Fylkesmannen i Oppland</td></tr>
 837 <tr><td>28.8</td><td>6710</td><td> 23254</td><td> 0.6</td><td> 229</td><td> 35654</td><td>19.3</td><td>1060</td><td>  5491</td><td>Sjøfartsdirektoratet</td></tr>
 838 </table>
 839
 840 <p>Jeg lurer virkelig på hva som gjør at det blir så langt tid mellom
 841 dokumentdato og journalføringsdato for så stor andel av postjournalen
 842 for endel offentlige kontorer, spesielt for utgående dokumenter og
 843 interne notater.  Gjør saksbehandlere eller arkivarer mye feil med
 844 datoføringen, eller har de gjort en innsats for å få ryddet opp i
 845 bakloggen av dokumenter som skulle vært journalført for lenge siden?
 846 Eller finnes det andre forklaringer?</p>
 847
 848       </div>
 849       <div class="tags">
 850
 851
 852         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
 853
 854
 855       </div>
 856     </div>
 857     <div class="padding"></div>
 858
 859     <div class="entry">
 860       <div class="title">
 861         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Over_et_halvt__r_f_r_offentlig_korrespondanse_journalf_res___statistikk_for_2014.html">Over et halvt år før offentlig korrespondanse journalføres - statistikk for 2014</a>
 862       </div>
 863       <div class="date">
 864         16th January 2015
 865       </div>
 866       <div class="body">
 867         <p>Den norske tjenesten <a href="https://www.oep.no/">Offentlig
 868 Elektronisk Postjournal</a> er en samlet webtjeneste som gir borgerne
 869 innsyn i hva de ulike statlige aktørene har av post inn og ut.  Jeg
 870 har fulgt med på den en stund, og ville dele litt statistikk med mine
 871 lesere om hvor flinke ulike instanser er til å holde postjournalen
 872 oppdatert.</p>
 873
 874 <p>Denne oversikt viser hvor stor andel av dokumentene journalført i
 875 2014 som har mer enn 180 dagers differanse mellom dokumentdato og
 876 journalføringsdato (liggetid).  Dvs. hvor stor andel dokumenter som
 877 blir journalført veldig sent.  Et eksempel på en slik journalføring er
 878 et <a href="https://oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=10232315">261
 879 år gammelt hemmeligstemplet dokument</a> ført i postjournalen til
 880 Forsvarsdepartementet 2014-04-23.</p>
 881
 882 <table border="1">
 883 <tr> <th>Prosent</th> <th># > 180d liggetid</th> <th>Totalt</th> <th>Instans</th> </tr>
 884 <tr><td>0.0</td> <td>0</td> <td>49478</td> <td>Fylkesmannen i Oslo og Akershus</td></tr>
 885 <tr><td>0.1</td> <td>4</td> <td>5019</td> <td>Norsk kulturråd</td></tr>
 886 <tr><td>0.1</td> <td>19</td> <td>20433</td> <td>Fylkesmannen i Østfold</td></tr>
 887 <tr><td>0.1</td> <td>5</td> <td>3484</td> <td>Medietilsynet</td></tr>
 888 <tr><td>0.1</td> <td>25</td> <td>17289</td> <td>Statens landbruksforvaltning</td></tr>
 889 <tr><td>0.2</td> <td>41</td> <td>23638</td> <td>Lotteri- og stiftelsestilsynet</td></tr>
 890 <tr><td>0.2</td> <td>49</td> <td>26367</td> <td>Direktoratet for byggkvalitet</td></tr>
 891 <tr><td>0.2</td> <td>39</td> <td>20950</td> <td>Finansdepartementet</td></tr>
 892 <tr><td>0.2</td> <td>28</td> <td>12848</td> <td>Statens jernbanetilsyn</td></tr>
 893 <tr><td>0.2</td> <td>25</td> <td>10643</td> <td>Statsministerens kontor</td></tr>
 894 <tr><td>0.3</td> <td>12</td> <td>4515</td> <td>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen</td></tr>
 895 <tr><td>0.3</td> <td>204</td> <td>67600</td> <td>Landbruksdirektoratet Oslo</td></tr>
 896 <tr><td>0.3</td> <td>16</td> <td>4645</td> <td>Konkurransetilsynet</td></tr>
 897 <tr><td>0.3</td> <td>21</td> <td>6072</td> <td>Datatilsynet</td></tr>
 898 <tr><td>0.4</td> <td>64</td> <td>17513</td> <td>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane</td></tr>
 899 <tr><td>0.4</td> <td>40</td> <td>10290</td> <td>Petroleumstilsynet</td></tr>
 900 <tr><td>0.4</td> <td>77</td> <td>19398</td> <td>Politidirektoratet</td></tr>
 901 <tr><td>0.4</td> <td>76</td> <td>18714</td> <td>Fylkesmannen i Vest-Agder</td></tr>
 902 <tr><td>0.4</td> <td>100</td> <td>24068</td> <td>Helse- og omsorgsdepartementet</td></tr>
 903 <tr><td>0.4</td> <td>758</td> <td>170980</td> <td>Arbeidstilsynet</td></tr>
 904 <tr><td>0.5</td> <td>198</td> <td>43323</td> <td>Justervesenet</td></tr>
 905 <tr><td>0.5</td> <td>53</td> <td>10777</td> <td>Forbrukerombudet</td></tr>
 906 <tr><td>0.5</td> <td>195</td> <td>38701</td> <td>Luftfartstilsynet</td></tr>
 907 <tr><td>0.5</td> <td>96</td> <td>17972</td> <td>Brønnøysundregistrene</td></tr>
 908 <tr><td>0.5</td> <td>64</td> <td>11686</td> <td>Landbruks- og matdepartementet</td></tr>
 909 <tr><td>0.6</td> <td>43</td> <td>7703</td> <td>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard</td></tr>
 910 <tr><td>0.6</td> <td>158</td> <td>27719</td> <td>Fylkesmannen i Nordland</td></tr>
 911 <tr><td>0.6</td> <td>80</td> <td>13824</td> <td>Olje- og energidepartementet</td></tr>
 912 <tr><td>0.6</td> <td>133</td> <td>22730</td> <td>Fylkesmannen i Vestfold</td></tr>
 913 <tr><td>0.6</td> <td>437</td> <td>74397</td> <td>Arkivverket</td></tr>
 914 <tr><td>0.6</td> <td>46</td> <td>7809</td> <td>Statens strålevern</td></tr>
 915 <tr><td>0.6</td> <td>73</td> <td>11812</td> <td>Oljedirektoratet</td></tr>
 916 <tr><td>0.7</td> <td>142</td> <td>21423</td> <td>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet</td></tr>
 917 <tr><td>0.7</td> <td>142</td> <td>20910</td> <td>Fylkesmannen i Finnmark</td></tr>
 918 <tr><td>0.7</td> <td>129</td> <td>18413</td> <td>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag</td></tr>
 919 <tr><td>0.7</td> <td>164</td> <td>22554</td> <td>Samferdselsdepartementet</td></tr>
 920 <tr><td>0.7</td> <td>143</td> <td>19579</td> <td>Fylkesmannen i Møre og Romsdal</td></tr>
 921 <tr><td>0.8</td> <td>97</td> <td>12800</td> <td>Forsvarsdepartementet</td></tr>
 922 <tr><td>0.8</td> <td>588</td> <td>75542</td> <td>Fiskeridirektoratet</td></tr>
 923 <tr><td>0.8</td> <td>23</td> <td>2854</td> <td>Landbruksdirektoratet Alta</td></tr>
 924 <tr><td>0.8</td> <td>262</td> <td>32425</td> <td>Kommunal- og moderniseringsdepartementet</td></tr>
 925 <tr><td>0.8</td> <td>66</td> <td>7971</td> <td>Sysselmannen på Svalbard</td></tr>
 926 <tr><td>0.9</td> <td>1324</td> <td>151481</td> <td>Statens vegvesen Region øst</td></tr>
 927 <tr><td>0.9</td> <td>251</td> <td>28564</td> <td>Fylkesmannen i Troms</td></tr>
 928 <tr><td>0.9</td> <td>210</td> <td>23881</td> <td>Fylkesmannen i Buskerud</td></tr>
 929 <tr><td>0.9</td> <td>932</td> <td>105374</td> <td>Statens vegvesen Region vest</td></tr>
 930 <tr><td>0.9</td> <td>356</td> <td>39358</td> <td>Fylkesmannen i Hordaland</td></tr>
 931 <tr><td>0.9</td> <td>401</td> <td>43992</td> <td>Finanstilsynet</td></tr>
 932 <tr><td>0.9</td> <td>154</td> <td>16735</td> <td>Fylkesmannen i Hedmark</td></tr>
 933 <tr><td>1.1</td> <td>16</td> <td>1516</td> <td>Statens arbeidsmiljøinstitutt</td></tr>
 934 <tr><td>1.1</td> <td>227</td> <td>21506</td> <td>Kulturdepartementet</td></tr>
 935 <tr><td>1.1</td> <td>110</td> <td>10397</td> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td></tr>
 936 <tr><td>1.1</td> <td>23</td> <td>2164</td> <td>Kunst i offentlige rom</td></tr>
 937 <tr><td>1.1</td> <td>100</td> <td>9097</td> <td>Havforskningsinstituttet</td></tr>
 938 <tr><td>1.3</td> <td>790</td> <td>61404</td> <td>Statens vegvesen Region nord</td></tr>
 939 <tr><td>1.3</td> <td>323</td> <td>25006</td> <td>Kunnskapsdepartementet</td></tr>
 940 <tr><td>1.3</td> <td>304</td> <td>23402</td> <td>Arbeids- og sosialdepartementet</td></tr>
 941 <tr><td>1.3</td> <td>966</td> <td>74177</td> <td>Statens vegvesen Region midt</td></tr>
 942 <tr><td>1.3</td> <td>194</td> <td>14483</td> <td>Fylkesmannen i Aust-Agder</td></tr>
 943 <tr><td>1.4</td> <td>144</td> <td>10223</td> <td>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk</td></tr>
 944 <tr><td>1.5</td> <td>557</td> <td>37674</td> <td>Nærings- og fiskeridepartementet</td></tr>
 945 <tr><td>1.5</td> <td>3</td> <td>200</td> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td></tr>
 946 <tr><td>1.7</td> <td>837</td> <td>50535</td> <td>Norges vassdrags- og energidirektorat</td></tr>
 947 <tr><td>1.7</td> <td>335</td> <td>20151</td> <td>Norsk Filminstitutt</td></tr>
 948 <tr><td>1.7</td> <td>123</td> <td>7395</td> <td>Domstoladministrasjonen</td></tr>
 949 <tr><td>1.7</td> <td>1894</td> <td>110353</td> <td>Statens vegvesen Region sør</td></tr>
 950 <tr><td>1.8</td> <td>75</td> <td>4283</td> <td>Kriminalomsorgsdirektoratet</td></tr>
 951 <tr><td>1.8</td> <td>160</td> <td>8695</td> <td>Statens lånekasse for utdanning</td></tr>
 952 <tr><td>1.9</td> <td>329</td> <td>17370</td> <td>Fylkesmannen i Telemark</td></tr>
 953 <tr><td>2.1</td> <td>242</td> <td>11367</td> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td></tr>
 954 <tr><td>2.1</td> <td>13</td> <td>610</td> <td>Statens reindriftsforvaltning</td></tr>
 955 <tr><td>2.5</td> <td>709</td> <td>28625</td> <td>Post- og teletilsynet</td></tr>
 956 <tr><td>2.5</td> <td>67</td> <td>2653</td> <td>Norges geologiske undersøkelse</td></tr>
 957 <tr><td>2.7</td> <td>1360</td> <td>50974</td> <td>Miljødirektoratet</td></tr>
 958 <tr><td>3.0</td> <td>1123</td> <td>37790</td> <td>Statens vegvesen Vegdirektoratet</td></tr>
 959 <tr><td>3.0</td> <td>628</td> <td>20712</td> <td>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning</td></tr>
 960 <tr><td>3.0</td> <td>1449</td> <td>47640</td> <td>Justis- og beredskapsdepartementet</td></tr>
 961 <tr><td>3.1</td> <td>468</td> <td>14949</td> <td>Statistisk sentralbyrå</td></tr>
 962 <tr><td>3.3</td> <td>182</td> <td>5579</td> <td>Direktoratet for økonomistyring</td></tr>
 963 <tr><td>3.3</td> <td>1233</td> <td>37188</td> <td>Kystverket</td></tr>
 964 <tr><td>3.5</td> <td>2115</td> <td>60895</td> <td>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap</td></tr>
 965 <tr><td>3.5</td> <td>22</td> <td>620</td> <td>Statens institutt for rusmiddelforskning</td></tr>
 966 <tr><td>3.7</td> <td>149</td> <td>4082</td> <td>Språkrådet</td></tr>
 967 <tr><td>3.6</td> <td>442</td> <td>11783</td> <td>Garantiinstituttet for eksportkreditt</td></tr>
 968 <tr><td>3.8</td> <td>2872</td> <td>75955</td> <td>Statens legemiddelverk</td></tr>
 969 <tr><td>3.8</td> <td>675</td> <td>17777</td> <td>Statens helsetilsyn</td></tr>
 970 <tr><td>3.8</td> <td>151</td> <td>3949</td> <td>Statens pensjonskasse</td></tr>
 971 <tr><td>3.8</td> <td>513</td> <td>13414</td> <td>Nasjonalt folkehelseinstitutt</td></tr>
 972 <tr><td>4.0</td> <td>746</td> <td>18754</td> <td>Klima- og miljødepartementet</td></tr>
 973 <tr><td>4.1</td> <td>158</td> <td>3883</td> <td>Nasjonalbiblioteket</td></tr>
 974 <tr><td>4.2</td> <td>259</td> <td>6146</td> <td>Utlendingsnemnda</td></tr>
 975 <tr><td>4.3</td> <td>300</td> <td>7058</td> <td>Norsk Akkreditering</td></tr>
 976 <tr><td>4.4</td> <td>215</td> <td>4840</td> <td>Statens innkrevingssentral</td></tr>
 977 <tr><td>4.7</td> <td>1517</td> <td>32464</td> <td>Fylkesmannen i Rogaland</td></tr>
 978 <tr><td>4.7</td> <td>1725</td> <td>36626</td> <td>Forsvarsbygg</td></tr>
 979 <tr><td>4.8</td> <td>1739</td> <td>36585</td> <td>Statens kartverk</td></tr>
 980 <tr><td>4.8</td> <td>2685</td> <td>55388</td> <td>Utdanningsdirektoratet</td></tr>
 981 <tr><td>5.4</td> <td>1219</td> <td>22606</td> <td>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag</td></tr>
 982 <tr><td>5.5</td> <td>90</td> <td>1648</td> <td>Fredskorpset</td></tr>
 983 <tr><td>5.9</td> <td>1572</td> <td>26854</td> <td>Direktoratet for utviklingssamarbeid</td></tr>
 984 <tr><td>5.9</td> <td>3827</td> <td>65102</td> <td>Utenriksdepartementet</td></tr>
 985 <tr><td>5.9</td> <td>5616</td> <td>94471</td> <td>Norges forskningsråd</td></tr>
 986 <tr><td>6.3</td> <td>475</td> <td>7553</td> <td>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon</td></tr>
 987 <tr><td>6.3</td> <td>114</td> <td>1798</td> <td>Departementenes servicesenter</td></tr>
 988 <tr><td>6.4</td> <td>769</td> <td>11993</td> <td>Senter for internasjonalisering av utdanning</td></tr>
 989 <tr><td>6.5</td> <td>8844</td> <td>137014</td> <td>Husbanken</td></tr>
 990 <tr><td>6.8</td> <td>1802</td> <td>26457</td> <td>Skattedirektoratet</td></tr>
 991 <tr><td>9.0</td> <td>765</td> <td>8520</td> <td>Direktoratet for nødkommunikasjon</td></tr>
 992 <tr><td>9.5</td> <td>1643</td> <td>17343</td> <td>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet</td></tr>
 993 <tr><td>11.1</td> <td>1686</td> <td>15122</td> <td>Utlendingsdirektoratet</td></tr>
 994 <tr><td>11.8</td> <td>2824</td> <td>23941</td> <td>Fylkesmannen i Oppland</td></tr>
 995 <tr><td>12.1</td> <td>1486</td> <td>12300</td> <td>Direktoratet for forvaltning og IKT</td></tr>
 996 <tr><td>12.5</td> <td>7998</td> <td>64163</td> <td>Sjøfartsdirektoratet</td></tr>
 997 <tr><td>14.4</td> <td>12640</td> <td>87574</td> <td>Helsedirektoratet</td></tr>
 998 <tr><td>15.2</td> <td>7002</td> <td>45956</td> <td>Statsbygg</td></tr>
 999 <tr><td>18.8</td> <td>61</td> <td>324</td> <td>Reindriftsforvaltningen</td></tr>
1000 <tr><td>20.7</td> <td>236</td> <td>1140</td> <td>Landinfo
1001 </table>
1002
1003 <p>Som en ser fra tabellen, så ser de fleste ut til å journalføre det
1004 meste ganske raskt, men noen har et betydelig antall dokumenter som
1005 journalføres lenge etter at de er laget/sendt/mottatt.  Jeg vet ikke
1006 hva det kommer av, men antar at det finnes gode rasjonelle grunner for
1007 å journalføre gamle dokumenter.  Jeg er dog er overrasket over at
1008 andelen er så stor i enkelte virksomheter.  Kanskje noen burde se
1009 nærmere på om det kan bli bedre?</p>
1010
1011 <p>Oppdatering 2015-01-18: La ut
1012 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html">mer
1013 detaljert statistikk</a>, fordelt på inngående, utgående og interne
1014 notater.</p>
1015
1016       </div>
1017       <div class="tags">
1018
1019
1020         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1021
1022
1023       </div>
1024     </div>
1025     <div class="padding"></div>
1026
1027     <div class="entry">
1028       <div class="title">
1029         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_filming_under_L_r_kidsa_koding_arrangement__samtykke_f_r_og_n_.html">Microsofts filming under Lær kidsa koding-arrangement, samtykke før og nå</a>
1030       </div>
1031       <div class="date">
1032          7th January 2015
1033       </div>
1034       <div class="body">
1035         <p>Før jul lot jeg meg fascinere over
1036 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html">Microsoft
1037 og Ruseløkka skole sitt frisinnede forhold til samtykkerklæringer</a>,
1038 og ba skolen og Microsoft om
1039 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/L_r_kidsa_koding_har_vanligvis_ikke_samtykkeerkl_ringer.html">innsyn
1040 i ny og gammel erklæring</a> sendt til foreldrene slik at jeg kunne
1041 bli klok på om det var noen flere problematiske klausuler i den første
1042 avtalen, og om det var noen problematiske klausuler i den nye.  Nå har
1043 jeg fått svar fra skolen og kopi av avtalene, som jeg har glede av å
1044 presentere her.</p>
1045
1046 <p>Her er det opprinnelige skrivet som ble sendt ut til foreldrene i
1047 forkant av lær kidsa koding-arrangementet:</p>
1048
1049 <p><blockquote>
1050 <p>Oslo kommune
1051 <br>Utdanningsetaten
1052 <br>Ruseløkka skole</p>
1053
1054 <p>Til elever og foresatte i 5. klasse</p>
1055
1056 <p><strong>Lær kidsa koding</strong></p>
1057
1058 <p>Fredag 5.desember skal skolen arrangere en time med "koding" for
1059 elevene på skolen. Dere har kanskje allerede hørt om "Lær kidsa
1060 koding" i mediene? Dersom dere er nysgjerrige på hva dette er kan dere
1061 lese mer på;
1062 <a href="http://www.kidsakoder.no/">http://www.kidsakoder.no/</a></p>
1063
1064 <p>"Kodetimen" skal gjennomføres sammen med folk fra Microsoft Norge,
1065 som kommer og hjelper oss. I den forbindelse så ønsker Microsoft å
1066 filme deler av økten, og skolen vil med dette innhente et samtykke til
1067 at ditt barn blir filmet.</p>
1068
1069 <p>Dersom du/dere ikke ønsker at ditt/deres barn skal filmes så vil
1070 eleven likevel kunne delta i "kodetimen"</p>
1071
1072 <p>Ta kontakt dersom noe er uklart!</p>
1073
1074 <p>Med vennlig hilsen</p>
1075
1076 <p>Merete Hansen
1077 <br>Rektor</p>
1078
1079 <p>Jon Hesle
1080 <br>undervisningsinspektør</p>
1081
1082 <hr>
1083 <p valign="center"><strong>Samtykke til bruk av video og bilder
1084 fra ”Hour of Code”</strong></p>
1085
1086 <p>Takk for at du gir Microsoft Corporation og dets datterselskaper
1087 («Microsoft») tillatelse til å benytte video og bilder av deg fra
1088 arrangementet ”Hour of Code”. Nærmere detaljer om vår planlagte bruk
1089 og de tillatelser du med dette gir, finner du nedenfor.</p>
1090
1091 <ol>
1092
1093 <li>Du samtykker til at Microsoft eller deres partnere kan intervjue,
1094 ta bilder og gjøre lyd- og videoopptak av deg (samlet omtalt som
1095 ”Opptak”) i forbindelse med ”Hour of Code”, som arrangeres den
1096 5.12.2014 på Ruseløkka skole.</li>
1097
1098 <li>Du gir Microsoft rett til å bruke Opptakene og ditt navn i
1099 forbindelse med annonsering, salgsfremmende eller andre kommersielle
1100 formål "Lær kidsa koding"], herunder ved publisering på internett, i
1101 Europa eller ethvert annet sted, til enhver tid. Du har ikke krav på
1102 vederlag for slik bruk.</li>
1103
1104 <li>Du aksepterere ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart
1105 noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i
1106 løpet av elevens deltagelse.</li>
1107
1108 <li>Du gir samtykke til bruk av Opptak til og på vegne av Microsoft
1109 Norge AS, dets datterselskaper, assosierte selskaper og
1110 moderselskaber. Microsoft er også ansvarlig for bruken i henhold til
1111 dette dokumentet. Ved spørsmål eller andre henvendelser du kontakte:
1112 Christine Korme, kommunikasjonsdirektør i Microsoft Norge;
1113 [epostadresse fjernet fra bloggen]</li>
1114
1115 <li>Du bekrefter at du er 18 år eller eldre. Dersom du er under 18 år
1116 må dette samtykkeskjemaet fylles ut av en forelder eller
1117 foresatt.</li>
1118
1119 </ol>
1120
1121 <p>Inngått med  _____________________________ (Navn med blokkbokstaver)
1122 <br>Dato: ________________________</p>
1123
1124 <p>Signatur (dersom du er over 18 år): _______________________</p>
1125
1126 <p><strong>Samtykke fra forelder/foresatt (dersom du er under 18
1127 år)</strong></p>
1128
1129 <p>Jeg er forelder/foresatt for ovennevnte deltaker i ”Hour of
1130 Code”. Jeg har lest og forstått innholdet i dette samtykkeskjemaet, og
1131 samtykker til slik bruk på vegne av deltakeren.</p>
1132
1133 <p>Forelder/foresattes navn: _______________________ (Navn med blokkbokstaver)
1134 <br>Forelder/foresattes signatur: ___________________</p>
1135 </blockquote></p>
1136
1137
1138
1139 <p>Og her er den oppdaterte erklæringen:</p>
1140
1141
1142
1143 <p><blockquote>
1144 <p valign="center"><strong>Samtykke til bruk av video og bilder
1145 <br>fra ”Hour of Code”</strong></p>
1146
1147 <p>Takk for at du gir Microsoft Corporation og dets datterselskaper
1148 («Microsoft») tillatelse til å benytte video og bilder av deg fra
1149 arrangementet ”Hour of Code”. Nærmere detaljer om vår planlagte bruk
1150 og de tillatelser du med dette gir, finner du nedenfor.</p>
1151
1152 <ol>
1153
1154 <li>Du samtykker til at Microsoft eller deres partnere kan intervjue,
1155 ta bilder og gjøre lyd- og videoopptak av deg (samlet omtalt som
1156 ”Opptak”) i forbindelse med ”Hour of Code”, som ble arrangert den
1157 12. desember fra kl 10 til 11 på Ruseløkka skole i Oslo. </li>
1158
1159 <li>Du gir Microsoft rett til å bruke Opptakene og ditt navn i
1160 forbindelse med en 2-3 minutters film om hvordan Microsoft jobber med
1161 koding for elever i Norden.  Filmen vil bli vist internt i Microsoft
1162 og eksternt i forbindelse med arrangementer og diskusjoner som handler
1163 om undervisning i koding og informatikk.  Filmen vil også være
1164 tilgjengelig på en Microsoft nettside som handler om koding og
1165 undervisning av elever.</li>
1166
1167 <li>Du gir samtykke til bruk av Opptak til og på vegne av Microsoft
1168 Norge. Microsoft er også ansvarlig for bruken i henhold til dette
1169 dokumentet. Ved spørsmål eller andre henvendelser kan
1170 Kommunikasjonsdirektør Christine Korme kontaktes på mobil
1171 [telefonnummer fjernet fra bloggen], [epostadresse fjernet fra
1172 bloggen].</li>
1173
1174 <li>Du bekrefter at du er 18 år eller eldre. Dersom du er under 18 år
1175 må dette samtykkeskjemaet fylles ut av en forelder eller
1176 foresatt.</li>
1177
1178 </ol>
1179
1180 <p>Inngått med  _____________________________ (Navn med blokkbokstaver)
1181 <br>Dato: ________________________</p>
1182
1183 <p>Signatur (dersom du er over 18 år): _______________________</p>
1184
1185 <p><strong>Samtykke fra forelder/foresatt (dersom du er under 18
1186 år)</strong></p>
1187
1188 <p>Jeg er forelder/foresatt for ovennevnte deltaker i ”Hour of
1189 Code”. Jeg har lest og forstått innholdet i dette samtykkeskjemaet, og
1190 samtykker til slik bruk på vegne av deltakeren.</p>
1191
1192 <p>Forelder/foresattes navn: _______________________ (Navn med blokkbokstaver)
1193 <br>Forelder/foresattes signatur: ___________________</p>
1194 </blockquote></p>
1195
1196 <p>Den nye er definitivt mye bedre enn den opprinnelige, og både
1197 kravet om hemmelighold og rett til kommersielt bruk er fjernet.
1198 Heldigvis!</p>
1199
1200       </div>
1201       <div class="tags">
1202
1203
1204         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
1205
1206
1207       </div>
1208     </div>
1209     <div class="padding"></div>
1210
1211     <div class="entry">
1212       <div class="title">
1213         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vi_kan_selv_avsl_re_mobiltelefonoverv_kning.html">Vi kan selv avsløre mobiltelefonovervåkning</a>
1214       </div>
1215       <div class="date">
1216          3rd January 2015
1217       </div>
1218       <div class="body">
1219         <p>Jeg sendte inn følgende leserinnlegg 2014-12-26, og etter en uke
1220 synes jeg det er på tide å publisere teksten på bloggen min.</p>
1221
1222 <p><strong>Vi kan selv avsløre mobiltelefonovervåkning</strong></p>
1223
1224 <p>Det er fascinerende å lese hvordan
1225 <a href="http://mm.aftenposten.no/stortinget-og-statsministeren-overvakes/">overvåkningen
1226 av mobiltelefoner med IMSI-fangere som Aftenposten avslørte</a> har
1227 blitt mottatt.  Men det er spesielt to poeng som jeg synes har fått
1228 for liten oppmerksomhet.</p>
1229
1230 <p>Det ene er at innbyggerne nå selv kan avsløre når noen forsøker å
1231 overvåke oss.  Det hele lar seg gjøre takket være en fribruksdatabase
1232 over plasseringen til kjente mobilbasestasjoner som heter
1233 OpenCellID. Enhver med en Android-basert mobiltelefon kan ta i bruk
1234 «<a href="https://github.com/SecUpwN/Android-IMSI-Catcher-Detector">Android
1235 IMSI Catcher Detector</a>» ved å laste den ned fra Internett og slik
1236 få tak i verktøyet som Aftenposten brukte for å oppdage de uoffisielle
1237 mobilbasestasjonene. Ved hjelp av dette verktøyet kan Android-brukere
1238 få varsel i smarttelefonen når slike oppdages, uansett om det er
1239 kriminelle, offisielle myndigheter eller utenlandske
1240 etterretningsorganisasjoner som står bak.  Vi har dermed alle mulighet
1241 til å oppdage avlytting, og trenger ikke håpe på at PST, Post og
1242 Teletilsynet eller mobilselskapene gjør jobben for oss.  De vil
1243 uansett måtte holde overvåkning fra offisielle myndigheter skjult for
1244 befolkningen.</p>
1245
1246 <p>Det andre er at den viktigste informasjonen IMSI-fangere samler inn
1247 er hvem som er i kontakt med hvem og hvor de befinner seg (også kalt
1248 metadata), ikke hva som blir sagt og skrevet når folk er i kontakt med
1249 hverandre. Den som f.eks. vet hvilke politikere som snakker med hvem
1250 kan få innsikt i hvordan politikere påvirkes og hvilke sårbare punkter
1251 de har.  Forskerne ved senter for Internet og samfunn ved Stanford Law
1252 School har dokumenterte i sitt metadata-prosjekt
1253 <a href="https://cyberlaw.stanford.edu/blog/2013/12/spy-your-metadata">at
1254 slik innsamlet informasjon blant annet kan avsløre medisinske
1255 tilstander, politiske sympatier, religiøse overbevisninger</a>.  I
1256 tillegg har den pensjonerte generalen Michael Hayden i USA, som har
1257 ledet både CIA og NSA,
1258 <a href="http://www.thenewamerican.com/usnews/crime/item/18244-we-kill-people-based-on-metadata-admits-former-cia-nsa-boss">innrømmet
1259 at USA dreper folk basert på innsamlede metadata</a>. Begge deler
1260 forteller
1261 <a href="http://kieranhealy.org/blog/archives/2013/06/09/using-metadata-to-find-paul-revere/">hvor
1262 verdifullt metadata er</a>, og gir grunn til å være mer bekymret for
1263 innsamling av metadata enn avlytting.</p>
1264
1265 <p>Seniorrådgiver Roar Thon i Nasjonal Sikkerhetsmyndighet sier ofte
1266 at hver og en av oss er ansvarlig for vår egen sikkerhet, og
1267 Aftenpostens avsløring har gjort flere kjent med verktøy vi har
1268 tilgjengelig for å ta dette ansvaret.  Men det reelle problemet er jo
1269 ikke at det settes opp utstyr vi ikke kan stole på, men at
1270 telefonsystemet er laget slik at det er mulig å sette opp slik
1271 utstyr.</p>
1272
1273 <p>Vennlig hilsen
1274 <br>Petter Reinholdtsen
1275 <br>Medlem i <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a></p>
1276
1277 <p>Etter at jeg skrev dette innlegget ble en ny Android-app,
1278 <a href="https://opensource.srlabs.de/projects/snoopsnitch">SnoopSnitch</a>,
1279 som gjør tilsvarende sniffing etter uoffisielle mobilbasestasjoner
1280 lansert.  Jeg vet ikke hvilke av dem som er best.</p>
1281
1282 <!--
1283
1284 Publisert som
1285 http://h-debatt.no/innlegg/vi-kan-selv-avslore-overvakning/
1286 Klassekampen 2014-12-31 side 39
1287
1288 -->
1289
1290       </div>
1291       <div class="tags">
1292
1293
1294         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
1295
1296
1297       </div>
1298     </div>
1299     <div class="padding"></div>
1300
1301     <div class="entry">
1302       <div class="title">
1303         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Updated_version_of_the_Norwegian_web_service_FiksGataMi.html">Updated version of the Norwegian web service FiksGataMi</a>
1304       </div>
1305       <div class="date">
1306         30th December 2014
1307       </div>
1308       <div class="body">
1309         <p>I am very happy that we in the
1310 <a href="http://www.nuug.no/">Norwegian Unix User group (NUUG)</a>,
1311 spearheaded by Marius Halden from NUUG and Matthew Somerville from
1312 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a>, finally managed to
1313 upgrade the code base for the Norwegian version of
1314 <a href="http://fixmystreet.org/">FixMyStreet</a>.  This
1315 was the first major update since 2011. The refurbished
1316 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> is already live, and
1317 seem to hold up the pressure.  The
1318 <a href="http://www.nuug.no/news/Pressemelding__FiksGataMi_i_oppdatert_og_mobilvennlig_klesdrakt.shtml">press
1319 release and announcement</a> went out this morning.</p>
1320
1321 <p>FixMyStreet is a web platform for allowing the citizens to easily
1322 report problems with public infrastructure to the responsible
1323 authorities.  Think of it as a shared mail client with map support,
1324 allowing everyone to see what already was reported and comment on the
1325 reports in public.</p>
1326
1327       </div>
1328       <div class="tags">
1329
1330
1331         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1332
1333
1334       </div>
1335     </div>
1336     <div class="padding"></div>
1337
1338     <div class="entry">
1339       <div class="title">
1340         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html">Klarer ikke Microsoft å holde på hemmeligheter?</a>
1341       </div>
1342       <div class="date">
1343         18th December 2014
1344       </div>
1345       <div class="body">
1346         <p>Må Microsoft virkelig ha hjelp av unger for å holde på
1347 hemmelighetene sine?</p>
1348
1349 <p>I dag kom det en fascinerende artikkel i Aftenposten om
1350 <a href="http://www.osloby.no/nyheter/Microsoft-ba-om-a-fa-bruke-bilder-og-video-av-barna-dine-7831036.html">hva
1351 Microsoft har foreslått at foreldre går med på</a> for å la ungene
1352 delta på <a href="http://www.kidsakoder.no/">Lær kidsa koding</a> på
1353 skolen.  De ber foreldrene om å få bruke bilder og video av ungene
1354 kommersielt og gratis i all fremtid, hvilket var så drøyt at
1355 Arbeiderpartiets bystyrerepresentant
1356 <a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Per_Anders_Langerød">Per Anders
1357 Torvik Langerød</a> tok opp saken opp under bystyrets muntlige
1358 spørretime onsdag.  Resultatet av dette er at Microsoft har trukket
1359 tilbake teksten i samtykkeerklæringen og kommunikasjonsdirektør
1360 Christine Korme i Microsoft sier i artikkelen at «Vi vil presentere en
1361 ny erklæring som gjør det helt klart i hvilken forbindelse materialet
1362 skal brukes, altså ikke-kommersielt», hvilket jo er fint.  Jeg lurer
1363 virkelig på hvordan teksten kunne slippe ut til foreldrene i første
1364 omgang.  Her har noen på skolen ikke fulgt med i timen, eller mangler
1365 grunnleggende personverntrening.</p>
1366
1367 <p>Men bildet av samtykkeerklæringen inneholder også en annen
1368 problematisk klausul, som ikke omtales overhodet i
1369 Aftenposten-artikkelen.  Neste punkt i erklæringen lyder:</p>
1370
1371 <p><blockquote>
1372 «Du aksepterer ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart
1373 noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i
1374 løpet av elevens deltagelse.»
1375 </blockquote></p>
1376
1377 <p>Mener Microsoft virkelig at foreldre og barn skal ta ansvar for at
1378 Microsoft ikke klarer å holde hemmelig og fortrolig informasjon for
1379 seg selv når de besøker en offentlig norsk skole?  Jeg ville nektet
1380 plent å signert på en avtale med en slik klausul, da det er Microsofts
1381 ansvar å holde på sine hemmeligheter, og ikke noe mine barn og min
1382 familie tar på oss erstatningsansvar for hvis de kommer på avveie.</p>
1383
1384 <p>Jeg lurer på om noen har fått se den nye samtykkeerklæringen?
1385 Inneholder den fortsatt klausul om hemmelighold?  Hvor mange er det
1386 som hittil har signert på den gamle samtykkeerklæringen?  Hvor har den
1387 vært brukt?  Savnet svar på disse spørsmålene i artikkelen, da de som
1388 har signert på den gamle vel vil være bundet av den selv om ingen
1389 flere signerer på den.</p>
1390
1391 <p>Lær kidsa koding er et glimrende initiativ, og jeg skulle ønske
1392 noen av <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUGs</a> medlemmer
1393 hadde kapasitet til å delta i initiativet på NUUGs vegne.  Selv tar
1394 jobb, familie og eksisterende prosjekter allerede all tid.  Slik
1395 Microsoft tydeligvis holder på er det behov for noen med et annet syn
1396 på livet som bidragsyter her.</p>
1397
1398       </div>
1399       <div class="tags">
1400
1401
1402         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
1403
1404
1405       </div>
1406     </div>
1407     <div class="padding"></div>
1408
1409     <div class="entry">
1410       <div class="title">
1411         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_spent_last_weekend_recording_MakerCon_Nordic.html">I spent last weekend recording MakerCon Nordic</a>
1412       </div>
1413       <div class="date">
1414         23rd October 2014
1415       </div>
1416       <div class="body">
1417         <p>I spent last weekend at <a href="http://www.makercon.no/">Makercon
1418 Nordic</a>, a great conference and workshop for makers in Norway and
1419 the surrounding countries.  I had volunteered on behalf of the
1420 Norwegian Unix Users Group (NUUG) to video record the talks, and we
1421 had a great and exhausting time recording the entire day, two days in
1422 a row.  There were only two of us, Hans-Petter and me, and we used the
1423 regular video equipment for NUUG, with a
1424 <a href="http://dvswitch.alioth.debian.org/wiki/">dvswitch</a>, a
1425 camera and a VGA to DV convert box, and mixed video and slides
1426 live.</p>
1427
1428 <p>Hans-Petter did the post-processing, consisting of uploading the
1429 around 180 GiB of raw video to Youtube, and the result is
1430 <a href="https://www.youtube.com/user/MakerConNordic/">now becoming
1431 public</a> on the MakerConNordic account.  The videos have the license
1432 NUUG always use on our recordings, which is
1433 <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
1434 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>.  Many great
1435 talks available.  Check it out! :)</p>
1436
1437       </div>
1438       <div class="tags">
1439
1440
1441         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
1442
1443
1444       </div>
1445     </div>
1446     <div class="padding"></div>
1447
1448     <div class="entry">
1449       <div class="title">
1450         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow_p__trappene.html">Norsk utgave av Alaveteli / WhatDoTheyKnow på trappene</a>
1451       </div>
1452       <div class="date">
1453         16th March 2014
1454       </div>
1455       <div class="body">
1456         <p>Det offentlige Norge har mye kunnskap og informasjon.  Men hvordan
1457 kan en få tilgang til den på en enkel måte?  Takket være et lite
1458 knippe lover og tilhørende forskrifter, blant annet
1459 <a href="http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2006-05-19-16">offentlighetsloven</a>,
1460 <a href="http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2003-05-09-31">miljøinformasjonsloven</a>
1461 og
1462 <a href="http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1967-02-10/">forvaltningsloven</a>
1463 har en rett til å spørre det offentlige og få svar.  Men det finnes
1464 intet offentlig arkiv over hva andre har spurt om, og dermed risikerer en
1465 å måtte forstyrre myndighetene gang på gang for å få tak i samme
1466 informasjonen på nytt.  <a href="http://www.mysociety.org/">Britiske
1467 mySociety</a> har laget tjenesten
1468 <a href="http://www.whatdotheyknow.com/">WhatDoTheyKnow</a> som gjør
1469 noe med dette.  I Storbritannia blir WhatdoTheyKnow brukt i
1470 <a href="http://www.mysociety.org/2011/07/01/whatdotheyknows-share-of-central-government-foi-requests-q2-2011/">ca
1471 15% av alle innsynsforespørsler mot sentraladministrasjonen</a>.
1472 Prosjektet heter <a href="http://www.alaveteli.org/">Alaveteli</A>, og
1473 er takk i bruk en rekke steder etter at løsningen ble generalisert og
1474 gjort mulig å oversette.  Den hjelper borgerne med å be om innsyn,
1475 rådgir ved purringer og klager og lar alle se hvilke henvendelser som
1476 er sendt til det offentlige og hvilke svar som er kommet inn, i et
1477 søkpart arkiv.  Her i Norge holder vi i foreningen NUUG på å få opp en
1478 norsk utgave av Alaveteli, og her trenger vi din hjelp med
1479 oversettelsen.</p>
1480
1481 <p>Så langt er 76 % av Alaveteli oversatt til norsk bokmål, men vi
1482 skulle gjerne vært oppe i 100 % før lansering.  Oversettelsen gjøres
1483 på <a href="https://www.transifex.com/projects/p/alaveteli/">Transifex,
1484 der enhver som registrerer seg</a> og ber om tilgang til
1485 bokmålsoversettelsen får bidra.  Vi har satt opp en test av tjenesten
1486 (som ikke sender epost til det offentlige, kun til oss som holder på å
1487 sette opp tjenesten) på maskinen
1488 <a href="http://alaveteli-dev.nuug.no/">alaveteli-dev.nuug.no</a>, der
1489 en kan se hvordan de oversatte meldingen blir seende ut på nettsiden.
1490 Når tjenesten lanseres vil den hete
1491 <a href="https://www.mimesbrønn.no/">Mimes brønn</a>, etter
1492 visdomskilden som Odin måtte gi øyet sitt for å få drikke i.  Den
1493 nettsiden er er ennå ikke klar til bruk.</p>
1494
1495 <p>Hvis noen vil oversette til nynorsk også, så skal vi finne ut
1496 hvordan vi lager en flerspråklig tjeneste.  Men i første omgang er
1497 fokus på bokmålsoversettelsen, der vi selv har nok peiling til å ha
1498 fått oversatt 76%, men trenger hjelp for å komme helt i mål. :)</p>
1499
1500       </div>
1501       <div class="tags">
1502
1503
1504         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1505
1506
1507       </div>
1508     </div>
1509     <div class="padding"></div>
1510
1511     <div class="entry">
1512       <div class="title">
1513         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle_stiller_p__Oslo_Maker_Faire_i_januar_2014.html">Dugnadsnett for alle stiller på Oslo Maker Faire i januar 2014</a>
1514       </div>
1515       <div class="date">
1516         10th December 2013
1517       </div>
1518       <div class="body">
1519         <p>Helga 18. og 19. januar 2014 arrangeres
1520 <a href="http://makerfaireoslo.no/no/program/dugnadsnett">Oslo Maker
1521 Faire</a>, og <a href="http://www.dugnadsnett.no/">Dugnadsnett for
1522 alle</a> har fått plass!  Planen er å ha et bord med en plakat der vi
1523 forteller om hva Dugnadsnett for alle er for noe, og et lite verksted
1524 der vi hjelper folk som er interessert i å få opp sin egen mesh-node.
1525 Jeg gleder meg til å se hvordan prosjektet blir mottatt der.</p>
1526
1527 <p>Målet med dugnadsnett for alle i Oslo er å få på plass et datanett
1528 for kommunikasjon ved hjelp av radio-repeaterstasjoner (kalt
1529 mesh-noder) som gjør at en kan direkte kommunisere med slekt, venner
1530 og bekjente i Oslo via andre som deltar i dugnadsnettet, samt gjøre
1531 det mulig komme ut på internett via dugnadsnettet.  Første delmål er å
1532 kunne sende SMS-meldinger vha. IP-telefoni løsningen
1533 <a href="http://www.servalproject.org/">Serval project</a> mellom
1534 deltagerne i Dugnadsnett for alle i Oslo.  Formålet er å ta tilbake
1535 kontrollen over egen nett-infrastruktur og gjøre det dyrere å bedrive
1536 massiv innsamling av informasjon om borgernes bruk av datanett.</p>
1537
1538 <p>Høres dette interessant ut?  Bli med på prosjektet, fortell oss
1539 hvor du kunne tenke deg å sette opp en radio-repeater (slik at folk i
1540 nærheten kan finne hverandre ved hjelp av
1541 <a href="http://flynor.net/mesh/mesh.php">kartet over planlagte og
1542 eksisterende radio-repeatere</A>), bli med på epostlisten
1543 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/dugnadsnett">dugnadsnett
1544 (at) nuug.no</a> og stikk innom
1545 <a href="irc://irc.freenode.net/#dugnadsnett.no">IRC-kanalen
1546 #dugnadsnett.no</a>.  Så langt er det planlagt over 40
1547 radio-repeatere, med VPN-forbindelser via Internet for å la de delene
1548 av nettet som ikke når hverandre via radio kunne snakke med hverandre
1549 likevel.</p>
1550
1551       </div>
1552       <div class="tags">
1553
1554
1555         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1556
1557
1558       </div>
1559     </div>
1560     <div class="padding"></div>
1561
1562     <div class="entry">
1563       <div class="title">
1564         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle__a_wireless_community_network_in_Oslo__take_shape.html">Dugnadsnett for alle, a wireless community network in Oslo, take shape</a>
1565       </div>
1566       <div class="date">
1567         30th November 2013
1568       </div>
1569       <div class="body">
1570         <p>If you want the ability to electronically communicate directly with
1571 your neighbors and friends using a network controlled by your peers in
1572 stead of centrally controlled by a few corporations, or would like to
1573 experiment with interesting network technology, the
1574 <a href="http://www.dugnadsnett.no/">Dugnasnett for alle i Oslo</a>
1575 might be project for you.  39 mesh nodes are currently being planned,
1576 in the freshly started initiative from NUUG and Hackeriet to create a
1577 wireless community network.  The work is inspired by
1578 <a href="http://freifunk.net/">Freifunk</a>,
1579 <a href="http://www.awmn.net/">Athens Wireless Metropolitan
1580 Network</a>, <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Roofnet">Roofnet</a>
1581 and other successful mesh networks around the globe.  Two days ago we
1582 held a workshop to try to get people started on setting up their own
1583 mesh node, and there we decided to create a new mailing list
1584 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/dugnadsnett">dugnadsnett
1585 (at) nuug.no</a> and IRC channel
1586 <a href="irc://irc.freenode.net/#dugnadsnett.no">#dugnadsnett.no</a> to
1587 coordinate the work.  See also the NUUG blog post
1588 <a href="http://www.nuug.no/news/E_postliste_og_IRC_kanal_for_Dugnadsnett_for_alle_i_Oslo.shtml">announcing
1589 the mailing list and IRC channel</a>.</p>
1590
1591       </div>
1592       <div class="tags">
1593
1594
1595         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1596
1597
1598       </div>
1599     </div>
1600     <div class="padding"></div>
1601
1602     <div class="entry">
1603       <div class="title">
1604         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RSS_kilde_for_friteksts_k_i_offentlige_anbud_hos_Doffin.html">RSS-kilde for fritekstsøk i offentlige anbud hos Doffin</a>
1605       </div>
1606       <div class="date">
1607         22nd November 2013
1608       </div>
1609       <div class="body">
1610         <p>I fjor sommer lagde jeg en
1611 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">offentlig
1612 tilgjengelig SQL-database over offentlig anbud</a> basert på skraping
1613 av HTML-data fra Doffin.  Den har stått og gått siden da, og har nå
1614 ca. 28000 oppføringer.  Jeg oppdaget da jeg tittet innom at noen
1615 oppføringer var ikke blitt med, antagelig på grunn av at de fikk
1616 tildelt sekvensnummer i Doffin en godt stund før de ble publisert,
1617 slik at min nettsideskraper som fortsatte skrapingen der den slapp
1618 sist ikke fikk dem med seg.  Jeg har fikset litt slik at skraperen nå
1619 ser litt tilbake i tid for å se om den har gått glipp av noen
1620 oppføringer, og har skrapet på nytt fra midten av september 2013 og
1621 fremover.  Det bør dermed bli en mer komplett database for kommende
1622 måneder.  Hvis jeg får tid skal jeg forsøke å skrape "glemte" data fra
1623 før midten av september 2013, men tør ikke garantere at det blir
1624 prioritert med det første. </p>
1625
1626 <p>Men målet med denne bloggposten er å vise hvordan denne
1627 Doffin-databasen kan brukes og integreres med en RSS-leser, slik at en
1628 kan la datamaskinen holde et øye med Doffin-annonseringer etter
1629 nøkkelord.  En kan lage sitt eget søk ved å besøke
1630 <ahref="https://classic.scraperwiki.com/docs/api?name=norwegian-doffin#sqlite">API-et
1631 hos Scraperwiki</a>, velge format rss2 og så legge inn noe ala dette i
1632 "query in SQL":</p>
1633
1634 <p><pre>
1635 select title, scrapedurl as link, abstract as description,
1636        publishdate as pubDate from 'swdata'
1637    where abstract like '%linux%' or title like '%linux%'
1638    order by seq desc limit 20
1639 </pre></p>
1640
1641 <p>Dette vil søke opp alle anbud med ordet linux i oppsummering eller
1642 tittel.  En kan lage mer avanserte søk hvis en ønsker det.  URL-en som
1643 dukker opp nederst på siden kan en så gi til sin RSS-leser (jeg bruker
1644 akregator selv), og så automatisk få beskjed hvis det dukker opp anbud
1645 med det aktuelle nøkkelordet i teksten.  Merk at kapasiteten og
1646 ytelsen hos Scraperwiki er begrenset, så ikke be RSS-leseren hente ned
1647 oftere enn en gang hver dag.</p>
1648
1649 <p>Du lurer kanskje på hva slags informasjon en kan få ut fra denne
1650 databasen.  Her er to RSS-kilder, med søkeordet
1651 "<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25linux%25'%20or%20title%20like%20'%25linux%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">linux</a>",
1652 søkeordet
1653 "<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25fri%20programvare%25'%20or%20title%20like%20'%25fri%20programvare%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">fri
1654 programvare</a>"
1655 og søkeordet
1656 "<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25odf%25'%20or%20title%20like%20'%25odf%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">odf</a>".
1657 Det er bare å søke på det en er interessert i.  Kopier gjerne
1658 datasettet og sett opp din egen tjeneste hvis du vil gjøre mer
1659 avanserte søk.  SQLite-filen med Doffin-oppføringer kan lastes med fra
1660 Scraperwiki for de som vil grave dypere.</p>
1661
1662       </div>
1663       <div class="tags">
1664
1665
1666         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1667
1668
1669       </div>
1670     </div>
1671     <div class="padding"></div>
1672
1673     <div class="entry">
1674       <div class="title">
1675         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lets_make_a_wireless_community_network_in_Oslo_.html">Lets make a wireless community network in Oslo!</a>
1676       </div>
1677       <div class="date">
1678         13th November 2013
1679       </div>
1680       <div class="body">
1681         <p>Today NUUG and Hackeriet announced
1682 <a href="http://www.nuug.no/news/Bli_med___bygge_dugnadsnett_for_alle_i_Oslo.shtml">our
1683 plans to join forces and create a wireless community network in
1684 Oslo</a>.  The workshop to help people get started will take place
1685 Thursday 2013-11-28, but we already are collecting the geolocation of
1686 people joining forces to make this happen.  We have
1687 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node/blob/master/oslo-nodes.geojson">9
1688 locations plotted on the map</a>, but we will need more before we have
1689 a connected mesh spread across Oslo.  If this sound interesting to
1690 you, please join us at the workshop.  If you are too impatient to wait
1691 15 days, please join us on the IRC channel
1692 <a href="irc://irc.freenode.net/%23nuug">#nuug on irc.freenode.net</a>
1693 right away. :)</p>
1694
1695       </div>
1696       <div class="tags">
1697
1698
1699         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1700
1701
1702       </div>
1703     </div>
1704     <div class="padding"></div>
1705
1706     <div class="entry">
1707       <div class="title">
1708         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Running_TP_Link_MR3040_as_a_batman_adv_mesh_node_using_openwrt.html">Running TP-Link MR3040 as a batman-adv mesh node using openwrt</a>
1709       </div>
1710       <div class="date">
1711         10th November 2013
1712       </div>
1713       <div class="body">
1714         <p>Continuing my research into mesh networking, I was recommended to
1715 use TP-Link 3040 and 3600 access points as mesh nodes, and the pair I
1716 bought arrived on Friday.  Here are my notes on how to set up the
1717 MR3040 as a mesh node using
1718 <a href="http://www.openwrt.org/">OpenWrt</a>.</p>
1719
1720 <p>I started by following the instructions on the OpenWRT wiki for
1721 <a href="http://wiki.openwrt.org/toh/tp-link/tl-mr3040">TL-MR3040</a>,
1722 and downloaded
1723 <a href="http://downloads.openwrt.org/snapshots/trunk/ar71xx/openwrt-ar71xx-generic-tl-mr3040-v2-squashfs-factory.bin">the
1724 recommended firmware image</a>
1725 (openwrt-ar71xx-generic-tl-mr3040-v2-squashfs-factory.bin) and
1726 uploaded it into the original web interface.  The flashing went fine,
1727 and the machine was available via telnet on the ethernet port.  After
1728 logging in and setting the root password, ssh was available and I
1729 could start to set it up as a batman-adv mesh node.</p>
1730
1731 <p>I started off by reading the instructions from
1732 <a href="http://wirelessafrica.meraka.org.za/wiki/index.php?title=Antoine's_Research">Wireless
1733 Africa</a>, which had quite a lot of useful information, but
1734 eventually I followed the recipe from the Open Mesh wiki for
1735 <a href="http://www.open-mesh.org/projects/batman-adv/wiki/Batman-adv-openwrt-config">using
1736 batman-adv on OpenWrt</a>.  A small snag was the fact that the
1737 <tt>opkg install kmod-batman-adv</tt> command did not work as it
1738 should.  The batman-adv kernel module would fail to load because its
1739 dependency crc16 was not already loaded.  I
1740 <a href="https://dev.openwrt.org/ticket/14452">reported the bug</a> to
1741 the openwrt project and hope it will be fixed soon.  But the problem
1742 only seem to affect initial testing of batman-adv, as configuration
1743 seem to work when booting from scratch.</p>
1744
1745 <p>The setup is done using files in /etc/config/.  I did not bridge
1746 the Ethernet and mesh interfaces this time, to be able to hook up the
1747 box on my local network and log into it for configuration updates.
1748 The following files were changed and look like this after modifying
1749 them:</p>
1750
1751 <p><tt>/etc/config/network</tt></p>
1752
1753 <pre>
1754
1755 config interface 'loopback'
1756         option ifname 'lo'
1757         option proto 'static'
1758         option ipaddr '127.0.0.1'
1759         option netmask '255.0.0.0'
1760
1761 config globals 'globals'
1762         option ula_prefix 'fdbf:4c12:3fed::/48'
1763
1764 config interface 'lan'
1765         option ifname 'eth0'
1766         option type 'bridge'
1767         option proto 'dhcp'
1768         option ipaddr '192.168.1.1'
1769         option netmask '255.255.255.0'
1770         option hostname 'tl-mr3040'
1771         option ip6assign '60'
1772
1773 config interface 'mesh'
1774         option ifname 'adhoc0'
1775         option mtu '1528'
1776         option proto 'batadv'
1777         option mesh 'bat0'
1778 </pre>
1779
1780 <p><tt>/etc/config/wireless</tt></p>
1781 <pre>
1782
1783 config wifi-device 'radio0'
1784         option type 'mac80211'
1785         option channel '11'
1786         option hwmode '11ng'
1787         option path 'platform/ar933x_wmac'
1788         option htmode 'HT20'
1789         list ht_capab 'SHORT-GI-20'
1790         list ht_capab 'SHORT-GI-40'
1791         list ht_capab 'RX-STBC1'
1792         list ht_capab 'DSSS_CCK-40'
1793         option disabled '0'
1794
1795 config wifi-iface 'wmesh'
1796         option device 'radio0'
1797         option ifname 'adhoc0'
1798         option network 'mesh'
1799         option encryption 'none'
1800         option mode 'adhoc'
1801         option bssid '02:BA:00:00:00:01'
1802         option ssid 'meshfx@hackeriet'
1803 </pre>
1804 <p><tt>/etc/config/batman-adv</tt></p>
1805 <pre>
1806
1807 config 'mesh' 'bat0'
1808         option interfaces 'adhoc0'
1809         option 'aggregated_ogms'
1810         option 'ap_isolation'
1811         option 'bonding'
1812         option 'fragmentation'
1813         option 'gw_bandwidth'
1814         option 'gw_mode'
1815         option 'gw_sel_class'
1816         option 'log_level'
1817         option 'orig_interval'
1818         option 'vis_mode'
1819         option 'bridge_loop_avoidance'
1820         option 'distributed_arp_table'
1821         option 'network_coding'
1822         option 'hop_penalty'
1823
1824 # yet another batX instance
1825 # config 'mesh' 'bat5'
1826 #       option 'interfaces' 'second_mesh'
1827 </pre>
1828
1829 <p>The mesh node is now operational.  I have yet to test its range,
1830 but I hope it is good.  I have not yet tested the TP-Link 3600 box
1831 still wrapped up in plastic.</p>
1832
1833       </div>
1834       <div class="tags">
1835
1836
1837         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1838
1839
1840       </div>
1841     </div>
1842     <div class="padding"></div>
1843
1844     <div class="entry">
1845       <div class="title">
1846         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_Raspberry_Pi_based_batman_adv_Mesh_network_node.html">A Raspberry Pi based batman-adv Mesh network node</a>
1847       </div>
1848       <div class="date">
1849         21st October 2013
1850       </div>
1851       <div class="body">
1852         <p>The last few days I have been experimenting with
1853 <a href="http://www.open-mesh.org/projects/batman-adv/wiki">the
1854 batman-adv mesh technology</a>.  I want to gain some experience to see
1855 if it will fit <a href="https://wiki.debian.org/FreedomBox">the
1856 Freedombox project</a>, and together with my neighbors try to build a
1857 mesh network around the park where I live.  Batman-adv is a layer 2
1858 mesh system ("ethernet" in other words), where the mesh network appear
1859 as if all the mesh clients are connected to the same switch.</p>
1860
1861 <p>My hardware of choice was the Linksys WRT54GL routers I had lying
1862 around, but I've been unable to get them working with batman-adv.  So
1863 instead, I started playing with a
1864 <a href="http://www.raspberrypi.org/">Raspberry Pi</a>, and tried to
1865 get it working as a mesh node.  My idea is to use it to create a mesh
1866 node which function as a switch port, where everything connected to
1867 the Raspberry Pi ethernet plug is connected (bridged) to the mesh
1868 network.  This allow me to hook a wifi base station like the Linksys
1869 WRT54GL to the mesh by plugging it into a Raspberry Pi, and allow
1870 non-mesh clients to hook up to the mesh.  This in turn is useful for
1871 Android phones using <a href="http://servalproject.org/">the Serval
1872 Project</a> voip client, allowing every one around the playground to
1873 phone and message each other for free.  The reason is that Android
1874 phones do not see ad-hoc wifi networks (they are filtered away from
1875 the GUI view), and can not join the mesh without being rooted.  But if
1876 they are connected using a normal wifi base station, they can talk to
1877 every client on the local network.</p>
1878
1879 <p>To get this working, I've created a debian package
1880 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node">meshfx-node</a>
1881 and a script
1882 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node/blob/master/build-rpi-mesh-node">build-rpi-mesh-node</a>
1883 to create the Raspberry Pi boot image.  I'm using Debian Jessie (and
1884 not Raspbian), to get more control over the packages available.
1885 Unfortunately a huge binary blob need to be inserted into the boot
1886 image to get it booting, but I'll ignore that for now.  Also, as
1887 Debian lack support for the CPU features available in the Raspberry
1888 Pi, the system do not use the hardware floating point unit.  I hope
1889 the routing performance isn't affected by the lack of hardware FPU
1890 support.</p>
1891
1892 <p>To create an image, run the following with a sudo enabled user
1893 after inserting the target SD card into the build machine:</p>
1894
1895 <p><pre>
1896 % wget -O build-rpi-mesh-node \
1897     https://raw.github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node/master/build-rpi-mesh-node
1898 % sudo bash -x ./build-rpi-mesh-node > build.log 2>&1
1899 % dd if=/root/rpi/rpi_basic_jessie_$(date +%Y%m%d).img of=/dev/mmcblk0 bs=1M
1900 %
1901 </pre></p>
1902
1903 <p>Booting with the resulting SD card on a Raspberry PI with a USB
1904 wifi card inserted should give you a mesh node.  At least it does for
1905 me with a the wifi card I am using. The default mesh settings are the
1906 ones used by the Oslo mesh project at Hackeriet, as I mentioned in
1907 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oslo_community_mesh_network___with_NUUG_and_Hackeriet_at_Hausmania.html">an
1908 earlier blog post about this mesh testing</a>.</p>
1909
1910 <p>The mesh node was not horribly expensive either.  I bought
1911 everything over the counter in shops nearby.  If I had ordered online
1912 from the lowest bidder, the price should be significantly lower:</p>
1913
1914 <p><table>
1915
1916 <tr><th>Supplier</th><th>Model</th><th>NOK</th></tr>
1917 <tr><td>Teknikkmagasinet</td><td>Raspberry Pi model B</td><td>349.90</td></tr>
1918 <tr><td>Teknikkmagasinet</td><td>Raspberry Pi type B case</td><td>99.90</td></tr>
1919 <tr><td>Lefdal</td><td>Jensen Air:Link 25150</td><td>295.-</td></tr>
1920 <tr><td>Clas Ohlson</td><td>Kingston 16 GB SD card</td><td>199.-</td></tr>
1921 <tr><td>Total cost</td><td></td><td>943.80</td></tr>
1922
1923 </table></p>
1924
1925 <p>Now my mesh network at home consist of one laptop in the basement
1926 connected to my production network, one Raspberry Pi node on the 1th
1927 floor that can be seen by my neighbor across the park, and one
1928 play-node I use to develop the image building script.  And some times
1929 I hook up my work horse laptop to the mesh to test it.  I look forward
1930 to figuring out what kind of latency the batman-adv setup will give,
1931 and how much packet loss we will experience around the park. :)</p>
1932
1933       </div>
1934       <div class="tags">
1935
1936
1937         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1938
1939
1940       </div>
1941     </div>
1942     <div class="padding"></div>
1943
1944     <div class="entry">
1945       <div class="title">
1946         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Perl_library_to_control_the_Spykee_robot_moved_to_github.html">Perl library to control the Spykee robot moved to github</a>
1947       </div>
1948       <div class="date">
1949         19th October 2013
1950       </div>
1951       <div class="body">
1952         <p>Back in 2010, I created a Perl library to talk to
1953 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">the Spykee robot</a>
1954 (with two belts, wifi, USB and Linux) and made it available from my
1955 web page.  Today I concluded that it should move to a site that is
1956 easier to use to cooperate with others, and moved it to github.  If
1957 you got a Spykee robot, you might want to check out
1958 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/libspykee-perl">the
1959 libspykee-perl github repository</a>.</p>
1960
1961       </div>
1962       <div class="tags">
1963
1964
1965         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
1966
1967
1968       </div>
1969     </div>
1970     <div class="padding"></div>
1971
1972     <div class="entry">
1973       <div class="title">
1974         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oslo_community_mesh_network___with_NUUG_and_Hackeriet_at_Hausmania.html">Oslo community mesh network - with NUUG and Hackeriet at Hausmania</a>
1975       </div>
1976       <div class="date">
1977         11th October 2013
1978       </div>
1979       <div class="body">
1980         <p>Wireless mesh networks are self organising and self healing
1981 networks that can be used to connect computers across small and large
1982 areas, depending on the radio technology used.  Normal wifi equipment
1983 can be used to create home made radio networks, and there are several
1984 successful examples like
1985 <a href="http://www.freifunk.net/">Freifunk</a> and
1986 <a href="http://www.awmn.net/">Athens Wireless Metropolitan Network</a>
1987 (see
1988 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_wireless_community_networks_by_region#Greece">wikipedia
1989 for a large list</a>) around the globe.  To give you an idea how it
1990 work, check out the nice overview of the Kiel Freifunk community which
1991 can be seen from their
1992 <a href="http://freifunk.in-kiel.de/ffmap/nodes.html">dynamically
1993 updated node graph and map</a>, where one can see how the mesh nodes
1994 automatically handle routing and recover from nodes disappearing.
1995 There is also a small community mesh network group in Oslo, Norway,
1996 and that is the main topic of this blog post.</p>
1997
1998 <p>I've wanted to check out mesh networks for a while now, and hoped
1999 to do it as part of my involvement with the <a
2000 href="http://www.nuug.no/">NUUG member organisation</a> community, and
2001 my recent involvement in
2002 <a href="https://wiki.debian.org/FreedomBox">the Freedombox project</a>
2003 finally lead me to give mesh networks some priority, as I suspect a
2004 Freedombox should use mesh networks to connect neighbours and family
2005 when possible, given that most communication between people are
2006 between those nearby (as shown for example by research on Facebook
2007 communication patterns).  It also allow people to communicate without
2008 any central hub to tap into for those that want to listen in on the
2009 private communication of citizens, which have become more and more
2010 important over the years.</p>
2011
2012 <p>So far I have only been able to find one group of people in Oslo
2013 working on community mesh networks, over at the hack space
2014 <a href="http://hackeriet.no/">Hackeriet</a> at Husmania.  They seem to
2015 have started with some Freifunk based effort using OLSR, called
2016 <a href="http://oslo.freifunk.net/index.php?title=Main_Page">the Oslo
2017 Freifunk project</a>, but that effort is now dead and the people
2018 behind it have moved on to a batman-adv based system called
2019 <a href="http://meshfx.org/trac">meshfx</a>.  Unfortunately the wiki
2020 site for the Oslo Freifunk project is no longer possible to update to
2021 reflect this fact, so the old project page can't be updated to point to
2022 the new project.  A while back, the people at Hackeriet invited people
2023 from the Freifunk community to Oslo to talk about mesh networks.  I
2024 came across this video where Hans Jørgen Lysglimt interview the
2025 speakers about this talk (from
2026 <a href="https://www.youtube.com/watch?v=N2Kd7CLkhSY">youtube</a>):</p>
2027
2028 <p><iframe width="420" height="315" src="https://www.youtube.com/embed/N2Kd7CLkhSY" frameborder="0" allowfullscreen></iframe></p>
2029
2030 <p>I mentioned OLSR and batman-adv, which are mesh routing protocols.
2031 There are heaps of different protocols, and I am still struggling to
2032 figure out which one would be "best" for some definitions of best, but
2033 given that the community mesh group in Oslo is so small, I believe it
2034 is best to hook up with the existing one instead of trying to create a
2035 completely different setup, and thus I have decided to focus on
2036 batman-adv for now.  It sure help me to  know that the very cool
2037 <a href="http://www.servalproject.org/">Serval project in Australia</a>
2038 is using batman-adv as their meshing technology when it create a self
2039 organizing and self healing telephony system for disaster areas and
2040 less industrialized communities.  Check out this cool video presenting
2041 that project (from
2042 <a href="https://www.youtube.com/watch?v=30qNfzJCQOA">youtube</a>):</p>
2043
2044 <p><iframe width="560" height="315" src="https://www.youtube.com/embed/30qNfzJCQOA" frameborder="0" allowfullscreen></iframe></p>
2045
2046 <p>According to the wikipedia page on
2047 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Wireless_mesh_network">Wireless
2048 mesh network</a> there are around 70 competing schemes for routing
2049 packets across mesh networks, and OLSR, B.A.T.M.A.N. and
2050 B.A.T.M.A.N. advanced are protocols used by several free software
2051 based community mesh networks.</p>
2052
2053 <p>The batman-adv protocol is a bit special, as it provide layer 2
2054 (as in ethernet ) routing, allowing ipv4 and ipv6 to work on the same
2055 network.  One way to think about it is that it provide a mesh based
2056 vlan you can bridge to or handle like any other vlan connected to your
2057 computer.  The required drivers are already in the Linux kernel at
2058 least since Debian Wheezy, and it is fairly easy to set up.  A
2059 <a href="http://www.open-mesh.org/projects/batman-adv/wiki/Quick-start-guide">good
2060 introduction</a> is available from the Open Mesh project.  These are
2061 the key settings needed to join the Oslo meshfx network:</p>
2062
2063 <p><table>
2064 <tr><th>Setting</th><th>Value</th></tr>
2065 <tr><td>Protocol / kernel module</td><td>batman-adv</td></tr>
2066 <tr><td>ESSID</td><td>meshfx@hackeriet</td></tr>
2067 <td>Channel / Frequency</td><td>11 / 2462</td></tr>
2068 <td>Cell ID</td><td>02:BA:00:00:00:01</td>
2069 </table></p>
2070
2071 <p>The reason for setting ad-hoc wifi Cell ID is to work around bugs
2072 in firmware used in wifi card and wifi drivers.  (See a nice post from
2073 VillageTelco about
2074 "<a href="http://tiebing.blogspot.no/2009/12/ad-hoc-cell-splitting-re-post-original.html">Information
2075 about cell-id splitting, stuck beacons, and failed IBSS merges!</a>
2076 for details.)  When these settings are activated and you have some
2077 other mesh node nearby, your computer will be connected to the mesh
2078 network and can communicate with any mesh node that is connected to
2079 any of the nodes in your network of nodes. :)</p>
2080
2081 <p>My initial plan was to reuse my old Linksys WRT54GL as a mesh node,
2082 but that seem to be very hard, as I have not been able to locate a
2083 firmware supporting batman-adv.  If anyone know how to use that old
2084 wifi access point with batman-adv these days, please let me know.</p>
2085
2086 <p>If you find this project interesting and want to join, please join
2087 us on IRC, either channel
2088 <a href="irc://irc.freenode.net/#oslohackerspace">#oslohackerspace</a>
2089 or <a href="irc://irc.freenode.net/#nuug">#nuug</a> on
2090 irc.freenode.net.</p>
2091
2092 <p>While investigating mesh networks in Oslo, I came across an old
2093 research paper from the university of Stavanger and Telenor Research
2094 and Innovation called
2095 <a href="http://folk.uio.no/paalee/publications/netrel-egeland-iswcs-2008.pdf">The
2096 reliability of wireless backhaul mesh networks</a> and elsewhere
2097 learned that Telenor have been experimenting with mesh networks at
2098 Grünerløkka in Oslo.  So mesh networks are also interesting for
2099 commercial companies, even though Telenor discovered that it was hard
2100 to figure out a good business plan for mesh networking and as far as I
2101 know have closed down the experiment.  Perhaps Telenor or others would
2102 be interested in a cooperation?</p>
2103
2104 <p><strong>Update 2013-10-12</strong>: I was just
2105 <a href="http://lists.alioth.debian.org/pipermail/freedombox-discuss/2013-October/005900.html">told
2106 by the Serval project developers</a> that they no longer use
2107 batman-adv (but are compatible with it), but their own crypto based
2108 mesh system.</p>
2109
2110       </div>
2111       <div class="tags">
2112
2113
2114         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2115
2116
2117       </div>
2118     </div>
2119     <div class="padding"></div>
2120
2121     <div class="entry">
2122       <div class="title">
2123         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/July_13th__Debian_Ubuntu_BSP_and_Skolelinux_Debian_Edu_developer_gathering_in_Oslo.html">July 13th: Debian/Ubuntu BSP and Skolelinux/Debian Edu developer gathering in Oslo</a>
2124       </div>
2125       <div class="date">
2126          9th July 2013
2127       </div>
2128       <div class="body">
2129         <p>The upcoming Saturday, 2013-07-13, we are organising a combined
2130 Debian Edu developer gathering and Debian and Ubuntu bug squashing
2131 party in Oslo.  It is organised by <a href="http://www.nuug.no/">the
2132 member assosiation NUUG</a> and
2133 <a href="http://www.skolelinux.org/">the Debian Edu / Skolelinux
2134 project</a> together with <a href="http://bitraf.no/">the hack space
2135 Bitraf</a>.</p>
2136
2137 <p>It starts 10:00 and continue until late evening.  Everyone is
2138 welcome, and there is no fee to participate.  There is on the other
2139 hand limited space, and only room for 30 people.  Please put your name
2140 on <a href="http://wiki.debian.org/BSP/2013/07/13/no/Oslo">the event
2141 wiki page</a> if you plan to join us.</p>
2142
2143       </div>
2144       <div class="tags">
2145
2146
2147         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2148
2149
2150       </div>
2151     </div>
2152     <div class="padding"></div>
2153
2154     <div class="entry">
2155       <div class="title">
2156         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html">Vårt konkurransebidrag til #apps4norge bruker @opnedata</a>
2157       </div>
2158       <div class="date">
2159          1st May 2013
2160       </div>
2161       <div class="body">
2162         <p>For noen uker siden, innen fristen 2013-04-15, leverte jeg og
2163 Morten Kjelkenes vårt bidrag til
2164 <a href="http://www.apps4norge.no/">DIFIs apps4norge-konkurranse</a>
2165 under lagnavnet <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s tannlegeteam.
2166 Vi leverte følgende i idé-kategorien:</p>
2167
2168 <blockquote>
2169
2170 <p><strong>Tittel: Stikk innom tannlegen</strong><p>
2171
2172 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg"><img width="70%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg"></a></p>
2173
2174 <p><strong>Beskrivelse:</strong><p>
2175
2176 <p><em>Idéen</em>
2177
2178 <p>Gjøre det enklere å finne en tannlege som er praktisk for deg, der
2179 pris og reisetid med kollektivt, til fots eller med bil er tatt med i
2180 beregningen, ved å oppgi hvor en bor og jobber, og få forslag til
2181 tannleger både i nærheten og på veien mellom disse stedene.</p>
2182
2183 <p>Brukeren oppgir hjemmeadresse og jobbadresse, og kanskje også
2184 barnehage. Så kan en også oppgi egen timelønn (for å beregne taps
2185 arbeidsfortjeneste) og om en reiser med kollektivt, til fots eller
2186 kjører bil. Så trykker en søk, og får opp en todelt side med kart og
2187 tekstliste. I kartdelen vises aktuelle tannleger (for eksempel maks
2188 7), og i tekstdelen er de samme tannlegene listet opp, med pris og
2189 reisetid for kollektivtransport, og pris pluss reisekostnad hvis en
2190 reiser med bil. En kan endre sorteringsrekkefølge for listen ved å
2191 trykke på aktuell kolonne, og velge om en skal sortere på pris,
2192 reisetid eller totalkostnad. Kun tannleger som tar imot nye kunder tas
2193 i utganspunktet med i listen. Når brukeren trykker med musa en
2194 tannlegemarkør på kartet kommer det en popup med detaljer om
2195 tannlegen, den samme informasjonen som finnes i listen under kartet,
2196 og lenke til mer informasjon om tannlegen.</p>
2197
2198 <p>For hvert enkelt tannlegekontor er det tilgjengelig en
2199 informasjonsside med adresse, hjemmesideurl, telefonnummer, lenke til
2200 side for å finne reisebeskrivelse, åpningstider, etc.</p>
2201
2202 <p><em>Nytteverdi for brukeren</em></p>
2203
2204 <ul>
2205 <li>sparer tid på tannlegebesøk</li>
2206 <li>kan utnytte normal reisevei mellom hjem/jobb/barnehage</li>
2207 <li>kan finne aktuell tannlege basert på flere kriterier</li>
2208 <li>sile bort tannleger som ikke tar imot flere kunder</li>
2209 <li>får kart som viser tannleger i nærheten, på tvers av kommunegrenser</li>
2210 </ul>
2211
2212 <p><em>Grad av innovasjon, nytenkning og kreativitet</em></p>
2213
2214 <p>Enkel tjeneste som fokuserer på det vi selv mener er relevant ved valg
2215 av tannlege.</p>
2216
2217 <p>Tjenestekonseptet kan også brukes til andre næringer, f.eks. lege,
2218 butikk, leiebiler, hvis en har aktuell datakilde å koble med.</p>
2219
2220 <p>Skulle gjerne hatt med vurdering av tannlegene tilgjengelig, slik
2221 at en kunne finne "flinke" tannleger basert på et eller annet
2222 kriterium.</p>
2223
2224 <p><em>Markedspotensiale - potensiale for å slå gjennom hos mange
2225 brukere</em></p>
2226
2227 <ul>
2228 <li>Alle som ønsker eller vurderer å skaffe seg ny tannlege, f.eks. nyinnflyttede og studenter</li>
2229 <li>Familier med en travel hverdag</li>
2230 </ul>
2231
2232 <p>Felles er at den gjør tannlegen lettere tilgjengelig for de som vil spare tid eller penger.</p>
2233
2234 <p><em>Samfunnsøkonomisk nytte - bidrar til å løse
2235 samfunnsutfordringer</em></p>
2236
2237 <p>Kutter tid brukt på tannlegebesøk, og penger frigjøres som kan brukes på andre områder. Oppfordrer til bedre bruk av kollektivtransport ved å gi tips om tannleger i nærheten av allerede brukt reisevei mellom hjemme og jobb når en reiser kollektivt.</p>
2238
2239 <p><em>X-faktor - “Det lille ekstra...”</em></p>
2240
2241 <p>Denne tjenesten gir det lille ekstra ved at den ikke slår opp
2242 avstand til tannlege fra et enkelt punkt men avstand fra en reisevei,
2243 slik at en får flere tannleger å velge imellom og kanskje kan spare
2244 enda mer tid og penger enn en ville gjort ved å sjekke kun de nærmest
2245 hjemme eller jobb.</p>
2246
2247 <p>Tjenesten gir informasjonen både som kart og som tekstlig oversikt, for å sikre at blinde og svaksynte kan få tilgang til informasjonen selv om de ikke får brukt kartvisningen.</p>
2248
2249 <p><em>Datasett brukt</em></p>
2250
2251 <ul>
2252
2253 <li><a href="http://www.hvakostertannlegen.no/">http://www.hvakostertannlegen.no/</a>
2254 (Ikke-publisert JSON-API), se f.eks. JSON-output fra
2255 <a href="http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder">http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder</a></li>
2256
2257 <li>Kartdata,
2258 <a href="http://www.openstreetmap.org/">http://www.openstreetmap.org/</a>
2259 <a href="http://mapit.nuug.no/">http://mapit.nuug.no/</a> (nabokommuner, postnummer)</li>
2260
2261 <li><a href="http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx">http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx</a>
2262 (reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet),
2263 <a href="http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata">http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata</a></li>
2264
2265 <li><a href="http://reiseregningen.no">http://reiseregningen.no</a>
2266 (data om statens satser for biltransport)</li>
2267
2268 <li>Kollektivtrafikkkart,
2269 <a href="http://öpnvkarte.de/?zoom=17&lat=59.91056&lon=10.75641&layers=BT">http://öpnvkarte.de/?zoom=17&lat=59.91056&lon=10.75641&layers=BT</a></li>
2270
2271 <li>Routing med OpenStreetmap-data,
2272 <a href="http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters">http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters</a></li>
2273
2274 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data, <a href="http://map.project-osrm.org/">http://map.project-osrm.org/</a></li>
2275 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss datakilde, <a href="http://dit.no/">http://dit.no/</a></li>
2276 </ul>
2277
2278 <p><strong>Åpne offentlige datasett brukt i applikasjonen:</strong></p>
2279
2280 <ul>
2281 <li>Reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet</li>
2282 </ul>
2283
2284 <p><strong>Øvrige datasett brukt i appen/tjenesten:</strong></p>
2285 <ul>
2286 <li>Fakta om tannleger, priser etc (upublisert JSON-API)</li>
2287 <li>Data om statens satser for biltransport</li>
2288 <li>Kartbilder, kartdata</li>
2289 <li>Kommunegrenser, nabokommuner, postnummer</li>
2290 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data</li>
2291 <li>Kollektivtrafikkkart</li>
2292 <li>Routing med OpenStreetmap-data</li>
2293 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss dataopphav</li>
2294 </ul>
2295
2296 <p><strong>Kategori: </strong></p>
2297 <ul>
2298 <li>Arbeid og velferd</li>
2299 <li>Forbruker</li>
2300 <li>Økonomi</li>
2301 </ul>
2302
2303 <p><strong>Geografi (dekningsområde for app): </strong></p>
2304
2305 <p>Hele landet</p>
2306
2307 </blockquote>
2308
2309 <p>Vinneren annonseres 2013-05-08 ved
2310 <a href="http://www.apps4norge.no/arrangement/2013-05-08-invitasjon-til-prisutdeling-apps4norge-8mai-2013">prisutdelingen
2311 hos DIFI 09:00 til 12:00</a>.  Konkurransen blir hard.  Det meldes at
2312 38 apper og 50 ideer er registrert som kandidater.  Jeg frykter at jeg
2313 ikke rekker innom selv, på grunn av jobb og forpliktelser på
2314 hjemmebanen.</p>
2315
2316       </div>
2317       <div class="tags">
2318
2319
2320         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2321
2322
2323       </div>
2324     </div>
2325     <div class="padding"></div>
2326
2327     <div class="entry">
2328       <div class="title">
2329         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html">Til frikanalens støttespillere - fra styret i Frikanalen</a>
2330       </div>
2331       <div class="date">
2332         13th March 2013
2333       </div>
2334       <div class="body">
2335         <p>Min venn Erik Vold har på vegne av styret i
2336 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> sendt ut
2337 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000054.html">følgende
2338 epost</a> til alle kanalens medlemmer og støttespillere, i et forsøk
2339 på å redde kanalen etter at kulturdepartementet kuttet all
2340 finansiering i fjor høst.  Jeg fikk meldingen som
2341 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-styremedlem, og mener den
2342 trenger et større publikum.  Jeg gjengir den derfor i sin helhet,
2343 inkludert lenken til budsjett og regnskapsutkast, etter
2344 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000061.html">avtale
2345 med Erik</a>.</p>
2346
2347 <p><blockquote>
2348 <p>Til Frikanalens støttespillere</p>
2349
2350 <p>Frivillighetens TV kanal har med minimal støtte avviklet daglige
2351 sendinger siden 2009 og til tross for at statsstøtten uteble i år, er
2352 vi nå i full gang med å utvikle et nytt TV system som foreningen selv
2353 vil eie. Departementet fikk dessverre ikke med seg at nettet vil
2354 berike TV sendingen fremfor å gjøre den overflødig. De har nå overlatt
2355 finansieringen av videre drift til frivilligheten og vi håper derfor
2356 på deres hjelp til å søke om midler. På kjøpet får dere langt flere
2357 muligheter til å nå ut med deres budskap og med utbyggingen av Hybrid
2358 TV (nett på TV) kan vi sammen motbevise departementets påstand.</p>
2359
2360 <p>Kostnaden med denne utviklingen er svært lav ettersom de fleste
2361 programmererne jobber gratis og alt er basert på åpen kildekode der
2362 man deler hverandres bidrag til kringkastingsorienterte systemer. I
2363 samarbeid med flere europeiske kanaler i EBU (SVT, BBC, NRK, ZDF, ARD,
2364 France Televisions etc) ønsker vi å bygge opp et nettverk for delt
2365 support og åpen kildekode der Frikanalen er den eneste sandkassen hvor
2366 ny teknologi kan testes på luft. Riks TV åpner for annonsering av
2367 nettinnhold relatert til det du ser på TV (streamevents i HbbTV)
2368 allerede i sommer. Med støtte fra Media Netwerk som drifter Frikanalen
2369 samt Sofia Digital som stiller med Hybrid TV server er vi & NRK sikret
2370 en sentral rolle i utprøvingen. Det vil da bli mulig og streame
2371 direkte til Riks TV sine nye mottakere (og nye IDTV'er) i HD samt at
2372 TV'n kan annonsere en link til deres organisasjonssider, med
2373 oppdaterte nyheter (RSS feeds), relaterte videoer etc., under
2374 avviklingen av deres innslag.</p>
2375
2376 <p>Vi tror sendingene på den nye nettstyrte TV-kanalen vil bli rikere enn
2377 på den kommersielle plattformen vi har vært på så langt. Brukerne vil
2378 nå få en tettere integrasjon med sosiale medier samt at innholdet
2379 etterhvert kommer ut på Hybrid TV og mobile enheter. Teknisk ansvarlig
2380 i Frikanalen, Erik Vold, er sentral i utviklingen av streamingdelen
2381 for tv.nrk.no (årets produkt i PC World) og erfaringen NRK har gjort
2382 på mobile enheter kan videreføres til oss. Det er heller ingen tvil om
2383 at Hybrid TV vil bli en suksess også i Norge. Erik sitter i Nordig som
2384 har vedtatt en felles standard for de nordiske kringkasterne basert på
2385 HbbTV.  Denne standarden bruker web-protokoller som gjør det like
2386 enkelt og billig å utvikle tjenester for Hybrid TV som å lage en
2387 nettside. Samtlige nye TV apparater solgt i Norden vil ha støtte for
2388 HbbTV og med det tror vi oppslutningen vil bli like stor som ellers i
2389 Europa (Tyskland og Frankrike tredoblet antall HbbTV-brukere i
2390 fjor). Vi forventer også mye d rahjelp fra disse foregangslandene. Vår
2391 utvikler Tore Sinding Bekkedal er i skriv ende stund på en HbbTV
2392 workshop med EBU-medlemmer hos IRT i München der han på vegne av NRK
2393 tester og utvikler ny stremingteknologi (MPEG- DASH) for
2394 mobile enheter og hybrid TV.</p>
2395
2396 <p>Frikanalen har forøvrig flyttet inn i nye kostnadsfrie lokaler på
2397 Chateau Neuf.  Med massiv hjelp fra frivillige får vi der en
2398 flerkameraregi i egnede lokaler. Dette åpner for debatter, konserter,
2399 events og mye spennende innhold i samarbeid med Student TV'ene.</p>
2400
2401 <p>Med hjelp fra NUUG har også streamingdelen av systemet fått plass på
2402 Uninett (Forskningsparken) og dermed er vi på Norges beste
2403 internettlinjer. Vi åpner med dette for live mottak fra samtlige
2404 medlemmer og på sikt kan vi tilby HD på hybrid TV og PC / MAC / mobil.</p>
2405
2406 <p>Avvikling på luft skjer allerede med egenutviklede løsninger i åpen
2407 kildekode (playout og live-koding). Det er også mulig å se første
2408 byggetrinn med programoversikt og videoer på nett, men foreløpig kun
2409 for nettleserne Opera, Chrome og Firefox:
2410 <a href="http://beta.frikanalen.tv/guide/">http://beta.frikanalen.tv/guide/</a>
2411 og
2412 <a href="http://beta.frikanalen.tv/video/">http://beta.frikanalen.tv/video/</a>. Kom
2413 gjerne med ønsker og tilbakemeldinger til vår hovedutvikler Benjamin
2414 Bruheim: grolgh (at) gmail.com</p>
2415
2416 <p>Med en tettere tilknytning til Akademia og NRK, er det god grunn til å
2417 tro at utviklingen vil skyte fart og at vi raskere kommer ut med
2418 dagsaktuelt innhold.</p>
2419
2420 <p>Vi sender i dag på Riks TV og Altibox, men ikke lenger på TV8. Det er
2421 viktig for våre brukere igjen å komme ut på Get og Canal Digital,
2422 dermed er det svært heldig at vi nå har formidlingsplikt på kabel. Til
2423 tross for at det tar noe tid å få nye avtaler på plass, med frivillig
2424 juridisk bistand, vil vi sannsynligvis komme bedre ut i andre enden
2425 også her.  Formidlingsplikten gjelder samtlige kabeldistribusjoner i
2426 Norge, ikke bare de regionene TV8 hadde avtale med.</p>
2427
2428 <p>Om alt dette skal se dagens lys er vi avhengig av en
2429 grunnfinansiering. Deres medlemsavgifter er i så måte et svært viktig
2430 bidrag som vi er veldig takknemlige for.  Vi ser oss likevel nødt til
2431 å be dere om å delta i arbeidet med å dekke de resterende
2432 driftskostnader. Frikanalen sin arbeidskapasitet er betydelig redusert
2433 etter at foreningen ikke lenger kunne finansiere en daglig leder, men
2434 allmøtet kan åpne for at flere bidrar til inntjening (Ekstraordinær
2435 generalforsamling foreslo å tillate sponsorplakater på sendeflaten og
2436 deler av disse inntektene kan tilfalle kanalen).  Håper alle
2437 medlemmene kan hjelpe oss med å skrive søknader og skaffe sponsorer,
2438 eller i det minste komme med gode forslag til inntjening. Det er ikke
2439 mye som skal til for å klare videre drift, kun 0,5 mill. pr år.</p>
2440
2441 <p>Med en støtte som tilsvarer en norsk kortfilm vil vi kunne redde
2442 sendearkivet for flere tusen videoer bygget opp av frivilligheten
2443 gjennom 5 år og vi dobler kapasiteten for å ta imot nye (De som
2444 leverer HD vil for øvrig kunne få HD på nett, mobil og hybrid TV).</p>
2445
2446 <p>Vi vil også kunne videreføre konsesjonen på Riks TV og realisere en
2447 formidlingsplikt på kabel som har en årlig verdi på ca. 5 millioner
2448 kroner (når over 2/3 av Norges befolkning).</p>
2449
2450 <p>Uten støtte står verdens eneste nasjonale nettstyrte åpne TV kanal i
2451 fare for å forsvinne. En konkursbegjæring vil gjøre at utstyrsparken
2452 går til advokatsalærer i behandling av boet og kreditorene vil ikke
2453 kunne få dekket sine krav. Det mener vi ikke bare er urett ovenfor
2454 långiverne, men det er urett mot alle de som har bidratt med å bygge
2455 opp frivillighetens eneste sendearkiv og ikke minst alle de som i dag
2456 jobber frivillig med å videreutvikle TV-systemet.</p>
2457
2458 <p>Håper dere i likhet med styret ser verdien i videre drift og kan melde
2459 tilbake innen årsmøtet (Kontaktinformasjon til styret og frivillige
2460 utviklere er i kopifeltet).</p>
2461
2462 <p>Vennligst fyll ut det blå feltet i regnearket under med det dere tror
2463 er mulig å få inn. Det dere skriver her er ikke bindende, men gir
2464 styret en indikasjon på om videre drift er mulig. Det blir tatt
2465 stilling til av generalforsamlingen medio mars. Setter derfor pris på
2466 om alle kan bidra med forslag til støtte eller antatte verdier fra
2467 søknad/spons innen det.</p>
2468
2469 <p>Forhåpentligvis når vi også ønsket budsjett på 1 mill. pr år. Med det
2470 kan vi nedbetale gjelden raskere og sørge for en bedre
2471 tilgjengelighet, samt raskere utvikling:</p>
2472
2473 <p><a href="https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0">https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0</a></p>
2474
2475 <p>Med vennlig hilsen
2476 <br>Styret i Frikanalen</p>
2477 </blockquote></p>
2478
2479 <p>Jeg håper noen av mine lesere med dette ser verdien av Frikanalen
2480 og melder seg inn for å sende sine videoer ut på TV til RiksTV og
2481 Altibox-seerne.  Det haster. Årsmøtet i foreningen Frikanalen skal
2482 straks avholdes, og innen den tid må en redningsplan være på plass.
2483 NUUG bidrar allerede litt ved å organisere utviklersamlinger og
2484 finansiere litt mat og drikke til de frivillige som stiller opp på
2485 dugnadsbasis for å utvikle den tekniske løsningen.  Det er ikke nok
2486 til å redde kanalen, men gir et lite steg i riktig retning.</p>
2487
2488 <p><strong>Update 2013-03-13 13:00</strong>: Epostlistelenkene
2489 fungerer ikke lenger, da epostarkivet nå ikke lenger er tilgjengelig
2490 for ikke-abonnenter.  Korrigerte teksten fra styret litt etter
2491 oppfordring fra Frikanalen-styret.</p>
2492
2493       </div>
2494       <div class="tags">
2495
2496
2497         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2498
2499
2500       </div>
2501     </div>
2502     <div class="padding"></div>
2503
2504     <div class="entry">
2505       <div class="title">
2506         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen___Complete_TV_station_organised_using_the_web.html">Frikanalen - Complete TV station organised using the web</a>
2507       </div>
2508       <div class="date">
2509          3rd March 2013
2510       </div>
2511       <div class="body">
2512         <p>Do you want to set up your own TV station, schedule videos and
2513 broadcast them on the air?  Using free software?  With video on demand
2514 support using
2515 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and
2516 open standards</a>?  Included a web based video stream as well?  And
2517 administrate it all in your web browser from anywhere in the world?  A
2518 few years now the Norwegian public access TV-channel
2519 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> have been building a
2520 system to do just this.  The source code for the solution is licensed
2521 using the GNU LGPL, and
2522 <a href="http://github.com/Frikanalen">available from github</a>.</p>
2523
2524 <p>The idea is simple.  You upload a video file over the web, and
2525 attach meta information to the file.  You select a time slot in the
2526 program schedule, and when the time come it is played on the air and
2527 in the web stream.  It is also made available in a video on demand
2528 solution for anyone to see it also outside its scheduled time.  All
2529 you need to run a TV station - using your web browser.</p>
2530
2531 <p>There are several parts to this web based solution.  I'll mention
2532 the three most important ones.  The first part is the database of
2533 videos and the schedule.  This is written in Django and include a REST
2534 API.  The current database is SQLite, but the plan is to migrate it to
2535 PostgreSQL.  At the moment this system can be tested on
2536 <a href="http://beta.frikanalen.tv/">beta.frikanalen.tv</a>.  The
2537 second part is the video playout, taking the schedule information from
2538 the database and providing a video stream to broadcast.  This is done
2539 using <a href="http://www.casparcg.com/">CasparCG from SVT</a> and
2540 <a href="http://www.mltframework.org/">Media Lovin' Toolkit</a>.  Video
2541 signal distribution is handled using
2542 <a href="http://www.ob-encoder.com/">Open Broadcast Encoder</a>.  The
2543 third part is the converter, handling the transformation of uploaded
2544 video files to a format useful for broadcasting, streaming and video
2545 on demand.  It is still very much work in progress, so it is not yet
2546 decided what it will end up using.  Note that the source of the latter
2547 two parts are not yet pushed to github.  The lead author want to clean
2548 them up a bit more first.</p>
2549
2550 <p>The development is coordinated on the
2551 <a href="irc://irc.freenode.net/%23frikanalen">#frikanalen IRC
2552 channel</a> (irc.freenode.net), and discussed on
2553 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/frikanalen">the
2554 frikanalen mailing list</a>. The lead developer is Benjamin Bruheim
2555 (phed on IRC).  Anyone is welcome to participate in the
2556 development.</p>
2557
2558       </div>
2559       <div class="tags">
2560
2561
2562         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2563
2564
2565       </div>
2566     </div>
2567     <div class="padding"></div>
2568
2569     <div class="entry">
2570       <div class="title">
2571         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html">Litt statistikk over offentlige anbud annonsert via Doffin siden 2008</a>
2572       </div>
2573       <div class="date">
2574         11th February 2013
2575       </div>
2576       <div class="body">
2577         <p>For et halvt år siden
2578 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">satte
2579 jeg opp et system for å lage en database</a> med informasjon om
2580 offentlige anbud fra <a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> ved
2581 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">hjelp av
2582 Scraperwiki</a>.  Nå er databasen så vidt jeg kan se komplett, med
2583 data helt tilbake til 2008.  Her er litt statistikk over
2584 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20publishdate)%20as%20publishmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishmonth%20order%20by%20publishmonth%20desc">antall
2585 anbud publisert hver måned</a>:</p>
2586
2587 <p><table border="1">
2588 <tr> <th>Publiseringsmåned</th> <th>Antall</th> </tr>
2589 <tr> <td>2013-01</td> <td>1015</td> </tr>
2590 <tr> <td>2012-12</td> <td>756</td> </tr>
2591 <tr> <td>2012-11</td> <td>979</td> </tr>
2592 <tr> <td>2012-10</td> <td>1093</td> </tr>
2593 <tr> <td>2012-09</td> <td>1023</td> </tr>
2594 <tr> <td>2012-08</td> <td>951</td> </tr>
2595 <tr> <td>2012-07</td> <td>1103</td> </tr>
2596 <tr> <td>2012-06</td> <td>1334</td> </tr>
2597 <tr> <td>2012-05</td> <td>1435</td> </tr>
2598 <tr> <td>2012-04</td> <td>1169</td> </tr>
2599 <tr> <td>2012-03</td> <td>1573</td> </tr>
2600 <tr> <td>2012-02</td> <td>1335</td> </tr>
2601 <tr> <td>2012-01</td> <td>1147</td> </tr>
2602 <tr> <td>2011-12</td> <td>1045</td> </tr>
2603 <tr> <td>2011-11</td> <td>1114</td> </tr>
2604 <tr> <td>2011-10</td> <td>1230</td> </tr>
2605 <tr> <td>2011-09</td> <td>1165</td> </tr>
2606 <tr> <td>2011-08</td> <td>966</td> </tr>
2607 <tr> <td>2011-07</td> <td>1148</td> </tr>
2608 <tr> <td>2011-06</td> <td>1410</td> </tr>
2609 <tr> <td>2011-05</td> <td>1536</td> </tr>
2610 <tr> <td>2011-04</td> <td>1350</td> </tr>
2611 <tr> <td>2011-03</td> <td>1574</td> </tr>
2612 <tr> <td>2011-02</td> <td>1370</td> </tr>
2613 <tr> <td>2011-01</td> <td>1049</td> </tr>
2614 <tr> <td>2010-12</td> <td>992</td> </tr>
2615 <tr> <td>2010-11</td> <td>1089</td> </tr>
2616 <tr> <td>2010-10</td> <td>1110</td> </tr>
2617 <tr> <td>2010-09</td> <td>1132</td> </tr>
2618 <tr> <td>2010-08</td> <td>883</td> </tr>
2619 <tr> <td>2010-07</td> <td>1126</td> </tr>
2620 <tr> <td>2010-06</td> <td>1440</td> </tr>
2621 <tr> <td>2010-05</td> <td>1236</td> </tr>
2622 <tr> <td>2010-04</td> <td>1249</td> </tr>
2623 <tr> <td>2010-03</td> <td>1556</td> </tr>
2624 <tr> <td>2010-02</td> <td>1256</td> </tr>
2625 <tr> <td>2010-01</td> <td>1140</td> </tr>
2626 <tr> <td>2009-12</td> <td>1013</td> </tr>
2627 <tr> <td>2009-11</td> <td>1220</td> </tr>
2628 <tr> <td>2009-10</td> <td>1320</td> </tr>
2629 <tr> <td>2009-09</td> <td>1294</td> </tr>
2630 <tr> <td>2009-08</td> <td>953</td> </tr>
2631 <tr> <td>2009-07</td> <td>1162</td> </tr>
2632 <tr> <td>2009-06</td> <td>1605</td> </tr>
2633 <tr> <td>2009-05</td> <td>1568</td> </tr>
2634 <tr> <td>2009-04</td> <td>1522</td> </tr>
2635 <tr> <td>2009-03</td> <td>1599</td> </tr>
2636 <tr> <td>2009-02</td> <td>1376</td> </tr>
2637 <tr> <td>2009-01</td> <td>1080</td> </tr>
2638 <tr> <td>2008-12</td> <td>1028</td> </tr>
2639 <tr> <td>2008-11</td> <td>949</td> </tr>
2640 <tr> <td>2008-10</td> <td>1047</td> </tr>
2641 <tr> <td>2008-09</td> <td>965</td> </tr>
2642 <tr> <td>2008-08</td> <td>725</td> </tr>
2643 <tr> <td>2008-07</td> <td>1015</td> </tr>
2644 <tr> <td>2008-06</td> <td>1304</td> </tr>
2645 <tr> <td>2008-05</td> <td>323</td> </tr>
2646 </table></p>
2647
2648 <p>Her er tilsvarende
2649 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y%22%2C%20publishdate)%20as%20publishyear%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishyear%20order%20by%20publishyear%20desc">tall
2650 per år</a>, som viser en liten nedgang i antall anbud:</p>
2651
2652 <table border="1">
2653 <tr> <th>Publiseringsår</th> <th>Antall</th> </tr>
2654 <tr> <td>2012</td> <td>13898</td> </tr>
2655 <tr> <td>2011</td> <td>14957</td> </tr>
2656 <tr> <td>2010</td> <td>14209</td> </tr>
2657 <tr> <td>2009</td> <td>15712</td> </tr>
2658 <tr> <td>2008</td> <td>7356</td> </tr>
2659 </table></p>
2660
2661 <p>Jeg droppet den ufullstendige måneden og året fra tabellen.  Se
2662 lenken for oppdaterte tall.</p>
2663
2664       </div>
2665       <div class="tags">
2666
2667
2668         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2669
2670
2671       </div>
2672     </div>
2673     <div class="padding"></div>
2674
2675     <div class="entry">
2676       <div class="title">
2677         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ledger___double_entry_accounting_using_text_based_storage_format.html">Ledger - double-entry accounting using text based storage format</a>
2678       </div>
2679       <div class="date">
2680         18th December 2012
2681       </div>
2682       <div class="body">
2683         <p>A few days ago I came across
2684 <a href="http://joeyh.name/blog/entry/hledger/">a blog post from Joey
2685 Hess</a> describing <a href="http://ledger-cli.org/">ledger</a> and
2686 hledger, a text based system for double-entry accounting.  I found it
2687 interesting, as I am involved with several organizations where
2688 accounting is an issue, and I have not really become too friendly with
2689 the different web based systems we use.  I find it hard to find what I
2690 look for in the menus and even harder try to get sensible data out of
2691 the systems.  Ledger seem different.  The accounting data is kept in
2692 text files that can be stored in a version control system, and there
2693
2694 are at least <a href="https://github.com/ledger/ledger/wiki/Ports">five
2695 different implementations</a> able to read the format.  An example
2696 entry look like this, and is simple enough that it will be trivial to
2697 generate entries based on CVS files fetched from the bank:</p>
2698
2699 <blockquote><pre>
2700 2004-05-27 Book Store
2701       Expenses:Books                 $20.00
2702       Liabilities:Visa
2703 </pre></blockquote>
2704
2705 <p>The concept seemed interesting enough for me to check it out and
2706 look for others using it.  I found blog posts from
2707 <a href="http://blog.spang.cc/posts/hledger_rocks_my_world/">Christine
2708 Spang</a>,
2709 <a href="http://bugsplat.info/2010-05-23-keeping-finances-with-ledger.html">Pete
2710 Keen</a>,
2711 <a href="http://blog.andrewcantino.com/blog/2010/11/06/command-line-accounting-with-ledger-and-reckon/">Andrew
2712 Cantino</a> and
2713 <a href="http://blog.iphoting.com/blog/2012/11/29/command-line-double-entry-accounting/">Ronald
2714 Ip</a> describing how they use it, as well as a post from
2715 <a href="https://groups.google.com/forum/?fromgroups=#!topic/ledger-cli/r0oWjwbQ9Bo">Bradley
2716 M. Kuhn</a> at the Software Freedom Conservancy.  All seemed like good
2717 recommendations fitting my need.</p>
2718
2719 <p>The <a href="http://packages.qa.debian.org/l/ledger.html">ledger</a>
2720 package is available in Debian Squeeze, while the
2721 <a href="http://packages.qa.debian.org/h/haskell-hledger.html">hledger</a>
2722 package only is available in Debian Sid.  As I use Squeeze, ledger
2723 seemed the best choice to get started.</p>
2724
2725 <p>To get some real data to test on, I wrote a
2726 <a href="http://www.nuug.no/tools/lodo2ledger">web scraper</a> for
2727 <a href="http://www.lodo.no/">LODO</a>, the accounting system used by
2728 the <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> association, and started to
2729 play with the data set.  I'm not really deeply into accounting, but I
2730 am able to get a simple balance and accounting status for example
2731 using the "<tt>ledger balance</tt>" command.  But I will have to
2732 gather more experience before I know if the ledger way is a good fit
2733 for the organisations I am involved in.</p>
2734
2735       </div>
2736       <div class="tags">
2737
2738
2739         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2740
2741
2742       </div>
2743     </div>
2744     <div class="padding"></div>
2745
2746     <div class="entry">
2747       <div class="title">
2748         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">59 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
2749       </div>
2750       <div class="date">
2751          5th November 2012
2752       </div>
2753       <div class="body">
2754         <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
2755
2756 <p>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
2757 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 59 kommuner
2758 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
2759 13,8 % (av 429 kommuner).  Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
2760 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
2761 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
2762 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
2763 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
2764 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
2765 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
2766 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
2767 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
2768 Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
2769 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
2770 wiki</a>.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p>
2771
2772 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
2773 brukere av FiksGataMi?  Se
2774 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
2775 tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p>
2776
2777 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra
2778 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.</p>
2779
2780       </div>
2781       <div class="tags">
2782
2783
2784         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2785
2786
2787       </div>
2788     </div>
2789     <div class="padding"></div>
2790
2791     <div class="entry">
2792       <div class="title">
2793         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html">Ode til Frikanalen...</a>
2794       </div>
2795       <div class="date">
2796          2nd November 2012
2797       </div>
2798       <div class="body">
2799         <p>I 2009 bidro vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> til at
2800 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> ble
2801 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">tilgjengelig
2802 i et fritt og åpent standardisert videoformat</a>.  Bakgrunnen var at
2803 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
2804 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
2805 Frikanalen for å støtte dette arbeidet.  Frikanalen er borger-TV, der
2806 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
2807 muskler.  Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
2808 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
2809 programvare for drift av TV-kanalen.  Dette utviklingsarbeidet pågår
2810 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
2811 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
2812 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
2813 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
2814 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
2815 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet.  Dagens
2816 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
2817 kutte kostnadene litt.  Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
2818 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
2819 kanalens begrensede midler.</p>
2820
2821 <p>Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
2822 til Frikanalen.  Mens det i
2823 <a href="http://www.regjeringen.no/pages/35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf">statsbudsjettet
2824 for 2012</a> sto følgende (side 55):</p>
2825
2826 <blockquote>
2827
2828 Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til
2829 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
2830 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
2831 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
2832 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
2833 i forbindelse med valg.
2834
2835 </blockquote>
2836
2837 <p>Så har kulturdepartementet
2838 <a href="http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-2012/Frikanalen">kuttet
2839 all støtte for 2013</a>:</p>
2840
2841 <blockquote>
2842
2843 <p>Statsbudsjettet 2013: Frikanalen</p>
2844 <p>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.</p>
2845
2846 <p>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
2847 2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
2848 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
2849 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.</p>
2850
2851 <p>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
2852 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
2853 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
2854 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.</p>
2855
2856 </blockquote>
2857
2858 <p>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
2859 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
2860 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
2861 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.</p>
2862
2863 <p>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
2864 innføringen av det digitale bakkenettet.  En oversikt over
2865 <a href="http://www.openchannel.no/stortinget.html">det Stortinget
2866 skrev</a> da finnes på nettsidene til åpen kanal.  Der het det blant
2867 annet om «åpne kanaler»:</p>
2868
2869 <blockquote>
2870
2871 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
2872 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
2873 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
2874 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
2875 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
2876 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
2877 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
2878 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
2879 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
2880 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
2881 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
2882 </blockquote>
2883
2884 <p>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
2885 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
2886 «<a href="http://voxpublica.no/2007/03/hvor-apen-blir-frikanalen/">Hvor
2887 åpen blir “Frikanalen”?</a>».  Begge tekstene er nyttig lesning for å
2888 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
2889 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.</p>
2890
2891       </div>
2892       <div class="tags">
2893
2894
2895         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2896
2897
2898       </div>
2899     </div>
2900     <div class="padding"></div>
2901
2902     <div class="entry">
2903       <div class="title">
2904         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html">12 years of outages - summarised by Stuart Kendrick</a>
2905       </div>
2906       <div class="date">
2907         26th October 2012
2908       </div>
2909       <div class="body">
2910         <p>I work at the <a href="http://www.uio.no/">University of Oslo</a>
2911 looking after the computers, mostly on the unix side, but in general
2912 all over the place.  I am also a member (and currently leader) of
2913 <a href="http://www.nuug.no/">the NUUG association</a>, which in turn
2914 make me a member of <a href="http://www.usenix.org/">USENIX</a>.  NUUG
2915 is an member organisation for us in Norway interested in free
2916 software, open standards and unix like operating systems, and USENIX
2917 is a US based member organisation with similar targets.  And thanks to
2918 these memberships, I get all issues of the great USENIX magazine
2919 <a href="https://www.usenix.org/publications/login">;login:</a> in the
2920 mail several times a year.  The magazine is great, and I read most of
2921 it every time.</p>
2922
2923 <p>In the last issue of the USENIX magazine ;login:, there is an
2924 article by <a href="http://www.skendric.com/">Stuart Kendrick</a> from
2925 Fred Hutchinson Cancer Research Center titled
2926 "<a href="https://www.usenix.org/publications/login/october-2012-volume-37-number-5/what-takes-us-down">What
2927 Takes Us Down</a>" (longer version also
2928 <a href="http://www.skendric.com/problem/incident-analysis/2012-06-30/What-Takes-Us-Down.pdf">available
2929 from his own site</a>), where he report what he found when he
2930 processed the outage reports (both planned and unplanned) from the
2931 last twelve years and classified them according to cause, time of day,
2932 etc etc.  The article is a good read to get some empirical data on
2933 what kind of problems affect a data centre, but what really inspired
2934 me was the kind of reporting they had put in place since 2000.<p>
2935
2936 <p>The centre set up a mailing list, and started to send fairly
2937 standardised messages to this list when a outage was planned or when
2938 it already occurred, to announce the plan and get feedback on the
2939 assumtions on scope and user impact.  Here is the two example from the
2940 article: First the unplanned outage:
2941
2942 <blockquote><pre>
2943 Subject:     Exchange 2003 Cluster Issues
2944 Severity:    Critical (Unplanned)
2945 Start:       Monday, May 7, 2012, 11:58
2946 End:         Monday, May 7, 2012, 12:38
2947 Duration:    40 minutes
2948 Scope:       Exchange 2003
2949 Description: The HTTPS service on the Exchange cluster crashed, triggering
2950              a cluster failover.
2951
2952 User Impact: During this period, all Exchange users were unable to
2953              access e-mail. Zimbra users were unaffected.
2954 Technician:  [xxx]
2955 </pre></blockquote>
2956
2957 Next the planned outage:
2958
2959 <blockquote><pre>
2960 Subject:     H Building Switch Upgrades
2961 Severity:    Major (Planned)
2962 Start:       Saturday, June 16, 2012, 06:00
2963 End:         Saturday, June 16, 2012, 16:00
2964 Duration:    10 hours
2965 Scope:       H2 Transport
2966 Description: Currently, Catalyst 4006s provide 10/100 Ethernet to end-
2967              stations. We will replace these with newer Catalyst
2968              4510s.
2969 User Impact: All users on H2 will be isolated from the network during
2970              this work. Afterward, they will have gigabit
2971              connectivity.
2972 Technician:  [xxx]
2973 </pre></blockquote>
2974
2975 <p>He notes in his article that the date formats and other fields have
2976 been a bit too free form to make it easy to automatically process them
2977 into a database for further analysis, and I would have used ISO 8601
2978 dates myself to make it easier to process (in other words I would ask
2979 people to write '2012-06-16 06:00 +0000' instead of the start time
2980 format listed above).  There are also other issues with the format
2981 that could be improved, read the article for the details.</p>
2982
2983 <p>I find the idea of standardising outage messages seem to be such a
2984 good idea that I would like to get it implemented here at the
2985 university too.  We do register
2986 <a href="http://www.uio.no/tjenester/it/aktuelt/planlagte-tjenesteavbrudd/">planned
2987 changes and outages in a calendar</a>, and report the to a mailing
2988 list, but we do not do so in a structured format and there is not a
2989 report to the same location for unplanned outages.  Perhaps something
2990 for other sites to consider too?</p>
2991
2992       </div>
2993       <div class="tags">
2994
2995
2996         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/usenix">usenix</a>.
2997
2998
2999       </div>
3000     </div>
3001     <div class="padding"></div>
3002
3003     <div class="entry">
3004       <div class="title">
3005         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html">NUUGs spørreundersøkelse for 2012 endelig åpnet</a>
3006       </div>
3007       <div class="date">
3008         10th October 2012
3009       </div>
3010       <div class="body">
3011         <p>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
3012 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html">annonsert
3013 spørreundersøkelse</a> for medlemmer og likesinnede personer.  Siste
3014 undersøkelse var i 2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
3015 har endret seg siden da.</p>
3016
3017 <p>Alle kan delta.
3018 <a href="https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html">Skjemaet</a> har
3019 har 27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.</p>
3020
3021       </div>
3022       <div class="tags">
3023
3024
3025         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3026
3027
3028       </div>
3029     </div>
3030     <div class="padding"></div>
3031
3032     <div class="entry">
3033       <div class="title">
3034         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
3035       </div>
3036       <div class="date">
3037          1st October 2012
3038       </div>
3039       <div class="body">
3040         <p>Som jeg
3041 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
3042 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
3043 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
3044 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
3045 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
3046
3047 <p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
3048 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
3049 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
3050 på wikien</a>.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
3051 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
3052 dag.</p>
3053
3054       </div>
3055       <div class="tags">
3056
3057
3058         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3059
3060
3061       </div>
3062     </div>
3063     <div class="padding"></div>
3064
3065     <div class="entry">
3066       <div class="title">
3067         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a>
3068       </div>
3069       <div class="date">
3070         11th September 2012
3071       </div>
3072       <div class="body">
3073         <p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
3074 ute på høring, og
3075 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
3076 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
3077 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
3078 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
3079 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
3080 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
3081 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
3082 kan ha valg over Internet.</p>
3083
3084 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
3085 <a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
3086 om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
3087 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
3088 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
3089 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
3090
3091 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
3092 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
3093 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
3094
3095 <blockquote>
3096 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
3097 stemmegivning</strong></p>
3098
3099 <p>Petter Reinholdtsen
3100 <br>Leder i foreningen NUUG
3101 <br>2006-09-30</p>
3102
3103 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
3104 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
3105 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
3106 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
3107 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
3108
3109 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
3110 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
3111 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
3112 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
3113 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
3114
3115 <ul>
3116
3117 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
3118 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
3119 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
3120 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
3121 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
3122 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
3123 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
3124 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
3125
3126 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
3127 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
3128 gang.</li>
3129
3130 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
3131 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
3132 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
3133 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
3134 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
3135 måte.</li>
3136
3137 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
3138 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
3139
3140 </ul>
3141
3142 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
3143 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
3144
3145 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
3146 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
3147 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
3148 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
3149 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
3150 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
3151 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
3152 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
3153 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
3154 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
3155 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
3156 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
3157 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
3158 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
3159 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
3160 kontrolleres på nytt.</p>
3161
3162 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
3163 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
3164 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
3165 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
3166 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
3167 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
3168 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
3169 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
3170 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
3171 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
3172 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
3173 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
3174 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
3175 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
3176 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
3177 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
3178 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
3179 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
3180 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
3181 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
3182 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
3183 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
3184
3185 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
3186
3187 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
3188 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
3189 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
3190 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
3191 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
3192 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
3193 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
3194 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
3195 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
3196 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
3197 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
3198 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
3199
3200 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
3201 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
3202 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
3203 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
3204 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
3205
3206 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
3207
3208 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
3209 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
3210 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
3211 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
3212 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
3213 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
3214 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
3215 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
3216 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
3217 USA.</p>
3218
3219 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
3220 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
3221 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
3222 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
3223 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
3224 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
3225 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
3226 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
3227 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
3228 problemene.</p>
3229
3230 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
3231
3232 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
3233 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
3234 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
3235 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
3236 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
3237 fri programvare.</p>
3238
3239 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
3240 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
3241 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
3242 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
3243 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
3244 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
3245 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
3246 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
3247 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
3248 et fri programvaresystem.</p>
3249
3250 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
3251 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
3252 bør vurderes nøye.</p>
3253
3254 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
3255 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
3256 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
3257 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
3258 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
3259 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
3260 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
3261 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
3262 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
3263 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
3264 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
3265 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
3266 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
3267 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
3268 trafikk som den første ikke tar høyde for.
3269
3270 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
3271 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
3272 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
3273 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
3274 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
3275 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
3276
3277 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
3278 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
3279 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
3280 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
3281
3282 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
3283 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
3284 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
3285 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
3286 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
3287 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
3288 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
3289 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
3290 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
3291 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
3292 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
3293 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
3294 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
3295 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
3296
3297 <p><strong>Referanser</strong></p>
3298
3299 <ul>
3300
3301 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
3302 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
3303 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
3304 <a href="http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z">http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</a></li>
3305
3306 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
3307 fri programvare
3308 <a href="http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html">http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</a></li>
3309
3310 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
3311 <a href="http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm">http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</a></li>
3312
3313 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
3314 vha. elektroniske valgsystemer <a href="http://www.blackboxvoting.org/">http://www.blackboxvoting.org/</a></li>
3315
3316 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
3317 elektroniske valgsystemer må være
3318 etterprøvbare. <a href="http://www.verifiedvoting.org/">http://www.verifiedvoting.org/</a></li>
3319
3320 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
3321 elektronisk stemmegivingssystem
3322 <a href="http://bluescreen.sourceforge.net/">http://bluescreen.sourceforge.net/</a></li>
3323
3324 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
3325 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines">http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</a></li>
3326
3327 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
3328 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
3329 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
3330 <a href="http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv">http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</a></li>
3331
3332 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy Jr.
3333 <a href="http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen">http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</a></li>
3334
3335 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
3336 UiO. <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml</a>
3337 <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf</a>
3338 <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</a></li>
3339
3340 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
3341 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
3342 <a href="http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html">http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</a></li>
3343
3344 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group
3345 <a href="http://www.nuug.no/">http://www.nuug.no/</a></li>
3346
3347 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge
3348 <a href="http://www.efn.no/">http://www.efn.no/</a></li>
3349
3350 </ul>
3351 </blockquote>
3352
3353 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
3354 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
3355 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
3356 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
3357 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
3358 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
3359
3360       </div>
3361       <div class="tags">
3362
3363
3364         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
3365
3366
3367       </div>
3368     </div>
3369     <div class="padding"></div>
3370
3371     <div class="entry">
3372       <div class="title">
3373         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
3374       </div>
3375       <div class="date">
3376         25th July 2012
3377       </div>
3378       <div class="body">
3379         <p>DIFI har
3380 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
3381 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
3382 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
3383 OOXML.  I den anledning minnes jeg
3384 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
3385 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
3386 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
3387 frie og åpne standarder.</p>
3388
3389 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
3390 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
3391 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
3392 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
3393 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
3394 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
3395 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
3396 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
3397
3398 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
3399 kommentaren er oppdatert) i følge
3400 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
3401 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
3402 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
3403 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
3404 selv, men ser at
3405 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
3406 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
3407 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
3408 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
3409 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
3410 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
3411 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
3412 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
3413 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
3414
3415       </div>
3416       <div class="tags">
3417
3418
3419         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3420
3421
3422       </div>
3423     </div>
3424     <div class="padding"></div>
3425
3426     <div class="entry">
3427       <div class="title">
3428         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html">Free Culture in Norwegian - 5 chapters done, 74 percent left to do</a>
3429       </div>
3430       <div class="date">
3431         21st July 2012
3432       </div>
3433       <div class="body">
3434         <p>I reported earlier that I am working on
3435 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">a
3436 norwegian version</a> of the book
3437 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig.
3438 Progress is good, and yesterday I got a major contribution from Anders
3439 Hagen Jarmund completing chapter six.  The source files as well as a
3440 PDF and EPUB version of this book are available from
3441 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p>
3442
3443 <p>I am happy to report that the draft for the first two chapters
3444 (preface, introduction) is complete, and three other chapters are also
3445 completely translated.  This completes 26 percent of the number of
3446 strings (equivalent to paragraphs) in the book, and there is thus 74
3447 percent left to translate.  A graph of the progress is present at the
3448 bottom of the github project page.  There is still room for more
3449 contributors.  Get in touch or send github pull requests with fixes if
3450 you got time and are willing to help make this book make it to
3451 print. :)</p>
3452
3453 <p>The book translation framework could also be a good basis for other
3454 translations, if you want the book to be available in your
3455 language.</p>
3456
3457       </div>
3458       <div class="tags">
3459
3460
3461         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
3462
3463
3464       </div>
3465     </div>
3466     <div class="padding"></div>
3467
3468     <div class="entry">
3469       <div class="title">
3470         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Call_for_help_from_docbook_expert_to_tag_Free_Culture_by_Lawrence_Lessig.html">Call for help from docbook expert to tag Free Culture by Lawrence Lessig</a>
3471       </div>
3472       <div class="date">
3473         16th July 2012
3474       </div>
3475       <div class="body">
3476         <p>I am currently working on a
3477 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">project
3478 to translate</a> the book
3479 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig
3480 to Norwegian.  And the source we base our translation on is the
3481 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/DocBook">docbook</a> version, to
3482 allow us to use po4a and .po files to handle the translation, and for
3483 this to work well the docbook source document need to be properly
3484 tagged.  The source files of this project is available from
3485 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p>
3486
3487 <p>The problem is that the docbook source have flaws, and we have
3488 no-one involved in the project that is a docbook expert.  Is there a
3489 docbook expert somewhere that is interested in helping us create a
3490 well tagged docbook version of the book, and adjust our build process
3491 for the PDF, EPUB and HTML version of the book?  This will provide a
3492 well tagged English version (our source document), and make it a lot
3493 easier for us to create a good Norwegian version.  If you can and want
3494 to help, please get in touch with me or fork the github project and
3495 send pull requests with fixes. :)</p>
3496
3497       </div>
3498       <div class="tags">
3499
3500
3501         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
3502
3503
3504       </div>
3505     </div>
3506     <div class="padding"></div>
3507
3508     <div class="entry">
3509       <div class="title">
3510         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html">Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"</a>
3511       </div>
3512       <div class="date">
3513         15th July 2012
3514       </div>
3515       <div class="body">
3516         <p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
3517 «<a href="http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
3518 "free" as in "free speech", not as in "free beer"</a>».  Men det er
3519 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
3520 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
3521 programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
3522 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
3523 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
3524 med å oversette</a> <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>
3525 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
3526 oversettelse.</p>
3527
3528 <p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
3529 fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar".  Dermed blir
3530 oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
3531 "fri bar"».</p>
3532
3533 <p>Noen som har bedre forslag?</p>
3534
3535 <p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
3536 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
3537 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
3538 lille folder om temaet</a>.</p>
3539
3540       </div>
3541       <div class="tags">
3542
3543
3544         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3545
3546
3547       </div>
3548     </div>
3549     <div class="padding"></div>
3550
3551     <div class="entry">
3552       <div class="title">
3553         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</a>
3554       </div>
3555       <div class="date">
3556         11th July 2012
3557       </div>
3558       <div class="body">
3559         <p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
3560 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
3561 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
3562 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
3563 representanter fikk en norsk utgave av boken
3564 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av Lawrence Lessig
3565 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
3566 prioritere utvikling i
3567 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet i
3568 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
3569 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
3570 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
3571 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
3572 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
3573 i debatten.</p>
3574
3575 <p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
3576 trykking med en av de mange
3577 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
3578 forespørsel</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
3579 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
3580 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
3581 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
3582 <a href="http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
3583 Newth</a> og
3584 <a href="http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
3585 Andersen</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
3586 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
3587 <a href="http://www.lulu.com/">Lulu</a> er en grei leverandør av
3588 trykketjenester til prosjektet.</p>
3589
3590 <p>Jeg har satt opp
3591 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
3592 Github-prosjekt</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
3593 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
3594 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
3595 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
3596 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
3597 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
3598 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
3599 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
3600 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
3601 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
3602 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
3603 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
3604 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
3605 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
3606 gjennomføre oversettelsen.</p>
3607
3608 <p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
3609 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
3610 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
3611 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
3612 det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format),
3613 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
3614 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
3615 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
3616 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
3617 porto, som antagelig kommer på like mye.</p>
3618
3619 <p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
3620 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
3621 slik at du kan oppdatere direkte.</p>
3622
3623       </div>
3624       <div class="tags">
3625
3626
3627         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
3628
3629
3630       </div>
3631     </div>
3632     <div class="padding"></div>
3633
3634     <div class="entry">
3635       <div class="title">
3636         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html">Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</a>
3637       </div>
3638       <div class="date">
3639          5th July 2012
3640       </div>
3641       <div class="body">
3642         <p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
3643 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
3644 en samlet postjournal</a>, har jeg som tidligere nevnt
3645 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
3646 inn leveringstidspunkt</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
3647 til DIFIs <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
3648 Postjournal</a>.
3649 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen</a>
3650 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
3651 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14</p>
3652
3653 <table border="1">
3654 <tr> <th>agency</th> <th>dayfreq</th> <th>count(*)</th> <th>lastdelivery</th> </tr>
3655 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
3656 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
3657 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
3658 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
3659 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
3660 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
3661 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-06-22T00:00:00</td> </tr>
3662 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-07-05T00:00:00</td> </tr>
3663 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
3664 <tr> <td>Norsk Akkreditering</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
3665 </table>
3666
3667 <p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
3668 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
3669 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
3670 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
3671 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.</p>
3672
3673 <p><strong>Norges geologiske undersøkelse</strong></p>
3674
3675 <p><blockquote>
3676 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
3677 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200</p>
3678
3679 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
3680 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
3681 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
3682 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
3683
3684 <hr/>
3685
3686 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
3687 <br>Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200</p>
3688
3689 <p>Hei</p>
3690
3691 <p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
3692 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
3693 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
3694 vi til OEP 1 gang i uken.</p>
3695 </blockquote></p>
3696
3697 <p><strong>Medietilsynet</strong></p>
3698 <p><blockquote>
3699 <p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
3700 <br>Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200</p>
3701
3702 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
3703 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
3704 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
3705 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
3706 leveringfrekvens?</p>
3707
3708 <hr>
3709 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
3710 <br>Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000</p>
3711
3712 <p>Hei!</p>
3713
3714 <p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
3715 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
3716 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
3717 leveringsfrekvens.</p>
3718 </blockquote></p>
3719
3720 <p><strong>Kunnskapsdepartementet</strong></p>
3721 <p><blockquote>
3722 <p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
3723 <br>Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200</p>
3724
3725 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
3726 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
3727 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
3728 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
3729 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
3730
3731 <hr/>
3732
3733 <p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
3734 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200</p>
3735
3736 <p>Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
3737 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
3738 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
3739 gikk tapt.</p>
3740
3741 <p>[... kopi av opprinnelig epost ...]</p>
3742
3743 <hr/>
3744 <p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
3745 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000</p>
3746
3747 <p>Hei!</p>
3748
3749 <p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
3750 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
3751 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
3752 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
3753 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
3754 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
3755 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
3756 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
3757 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
3758 plass de manglende journalene.</p>
3759
3760 </blockquote></p>
3761
3762
3763 <p><strong>Norsk Akkreditering</strong></p>
3764 <p><blockquote>
3765 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
3766 <br>Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200</p>
3767
3768 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
3769 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
3770 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
3771 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
3772 fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
3773
3774 <hr/>
3775
3776 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
3777 <br>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200</p>
3778
3779 <p>Hei,</p>
3780
3781 <p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
3782 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.</p>
3783 </blockquote></p>
3784
3785 <p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet</strong></p>
3786 <p><blockquote>
3787 <p>Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
3788 <br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
3789
3790
3791 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
3792 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
3793 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
3794 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
3795 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
3796 leveringfrekvens?</p>
3797
3798 <hr>
3799
3800 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
3801 <br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
3802
3803 <p>Til: Petter Reinholdtsen</p>
3804
3805 <p>Det vises til din e-post av 3. juli 2012.</p>
3806
3807 <p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
3808 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
3809 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.</p>
3810
3811 <p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
3812 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
3813 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
3814 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
3815 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.</p>
3816
3817 <p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.</p>
3818 </blockquote></p>
3819
3820 <p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
3821 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
3822 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
3823 at det er interesse for leveringen til OEP.</p>
3824
3825       </div>
3826       <div class="tags">
3827
3828
3829         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
3830
3831
3832       </div>
3833     </div>
3834     <div class="padding"></div>
3835
3836     <div class="entry">
3837       <div class="title">
3838         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
3839       </div>
3840       <div class="date">
3841          4th July 2012
3842       </div>
3843       <div class="body">
3844         I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
3845 spørmål om hvorfor <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>
3846 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
3847
3848 <p><blockquote>
3849 <p>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
3850 <br>From: Arve Lindboe &lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&gt;
3851 <br>To: Petter Reinholdtsen
3852 <br>CC: Arthur Garnes &lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&gt;,
3853    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
3854 <br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn</p>
3855
3856 <p>Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
3857 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
3858 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.</p>
3859
3860 <p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
3861 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
3862 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
3863 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
3864 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
3865 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
3866 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
3867 konsesjonen.</p>
3868
3869 <p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
3870 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
3871 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
3872 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.</p>
3873
3874 <p>Mvh</p>
3875
3876 <p>Arve Lindboe</p>
3877
3878 <p>rådgiver,
3879 <br>Medietilsynet</p>
3880 </blockquote></p>
3881
3882 <p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
3883 krypteringen av Frikanalen.</p>
3884
3885       </div>
3886       <div class="tags">
3887
3888
3889         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3890
3891
3892       </div>
3893     </div>
3894     <div class="padding"></div>
3895
3896     <div class="entry">
3897       <div class="title">
3898         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Can_Zimbra_be_told_to_send_autoreplies_to_the_From__address_.html">Can Zimbra be told to send autoreplies to the From: address?</a>
3899       </div>
3900       <div class="date">
3901          3rd July 2012
3902       </div>
3903       <div class="body">
3904         <p>In the NUUG <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>
3905 project (Norwegian version of
3906 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a> from
3907 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a>), we have discovered
3908 a problem with the municipalities using
3909 <a href="http://www.zimbra.com/">Zimbra</a>.  When FiksGataMi send a
3910 problem report to the government, the email From: address is set to
3911 the address of the person reporting the problem, while envelope sender
3912 is set to the FiksGataMi contact address.  The intention is to make
3913 sure the municipality send any replies to the person reporting the
3914 problem, while any email delivery problems are sent to us in NUUG.
3915 This work well in most cases, but not for Karmøy municipality using
3916 Zimbra.  Karmøy is using the vacation message function in Zimbra to
3917 send an automatic reply to report that the message has been received,
3918 and this message is sent to the envelope sender and not the address in
3919 the From: header.</p>
3920
3921 <p>This causes the automatic message from Karmøy to go to NUUGs
3922 request-tracker instance instead of to the person reporting the
3923 problem.  We can not really change the envelope sender address, as
3924 this would make it impossible for us to discover when there are
3925 problems with the MTAs receiving problem reports.  We have been in
3926 contact with the people at Karmøy municipality, and they are willing
3927 to adjust Zimbra if something can be changed there to get a better
3928 behaviour.</p>
3929
3930 <p>The default behaviour of Zimbra is as far as I can tell according
3931 to the specification in RFC 3834, which recommend that vacation
3932 messages are sent to the envelope sender and not to the From: address.
3933 But I wonder if it is possible to adjust or configure Zimbra to behave
3934 differently.  Anyone know?  Please let us know at
3935 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
3936 (at) nuug.no</a>.</p>
3937
3938       </div>
3939       <div class="tags">
3940
3941
3942         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3943
3944
3945       </div>
3946     </div>
3947     <div class="padding"></div>
3948
3949     <div class="entry">
3950       <div class="title">
3951         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
3952       </div>
3953       <div class="date">
3954          1st July 2012
3955       </div>
3956       <div class="body">
3957         <p><a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> er Norges
3958 landsdekkende <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
3959 kanal</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
3960 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
3961 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
3962 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
3963 til å lansere en
3964 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
3965 basert på åpne standarder</a> i tillegg til den originale løsningen
3966 som er basert på Silverlight.</p>
3967
3968 <p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
3969 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
3970 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
3971 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
3972 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
3973 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
3974 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
3975 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
3976 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
3977 langt.</p>
3978
3979 <p><blockquote>
3980
3981 <p>From: Petter Reinholdtsen
3982 <br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
3983 <br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
3984 <br>Cc: post (at) frikanalen.no
3985 <br>Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200</p>
3986
3987 <p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
3988 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
3989 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
3990 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
3991 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
3992 gratis.</p>
3993
3994 <p>I Stortingsmelding 39 2007 står det:</p>
3995
3996 <p><blockquote>
3997   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
3998   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
3999   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
4000   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
4001   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
4002   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
4003   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
4004   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
4005   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
4006   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
4007   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
4008   vil gjelde fram til midten av 2010.
4009 </blockquote></p>
4010
4011 <p>Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
4012 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
4013 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
4014 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
4015 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?</p>
4016
4017 <p>--
4018 <br>Vennlig hilsen
4019 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4020 </blockquote></p>
4021
4022 <p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
4023 men har fått to svar fra RiksTV.</p>
4024
4025 <p><blockquote>
4026 <p>From: post (at) rikstv.no
4027 <br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
4028 <br>To: Petter Reinholdtsen
4029 <br>Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200</p>
4030
4031 <p>Takk for din henvendelse</p>
4032
4033 <p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
4034 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
4035 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
4036 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</a>
4037
4038 <p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
4039 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
4040 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
4041 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.</p>
4042
4043 <p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
4044 <a href="https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</a></p>
4045
4046 <p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no </p>
4047
4048 <p>Ha en fin dag.</p>
4049
4050 <p>Med vennlig hilsen
4051 <br>Thomas Eikeland
4052 <br>RiksTV AS
4053 <br>Kundeservice
4054 <br>Telefonnummer: 09595
4055 <br>www.rikstv.no</p>
4056 </blockquote></p>
4057
4058 <p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
4059 fulgte opp med en ny epost:</p>
4060
4061 <p><blockquote>
4062 <p>From: Petter Reinholdtsen
4063 <br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
4064 <br>To: post (at) rikstv.no
4065 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200</p>
4066
4067 <p>[Thomas Eikeland]
4068 <br>&gt; Takk for din henvendelse</p>
4069
4070 <p>Takk for svaret.</p>
4071
4072 <p>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
4073 <br>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
4074 <br>&gt; i sin helhet på denne lenken:
4075 <br>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
4076 <br>&gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</p>
4077
4078 <p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
4079 over.  Er den erstattet med en ny avtale?</p>
4080
4081 <ul>
4082
4083 <li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
4084    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
4085    kryptert som gikk ut i 2010?</li>
4086
4087 </ul>
4088
4089 <p>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
4090 <br>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
4091 <br>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
4092 <br>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
4093 <br>&gt;
4094 <br>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
4095 <br>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</p>
4096
4097 <p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
4098 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
4099 etter 2010.</p>
4100
4101 <p>--
4102 <br>Vennlig hilsen
4103 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4104 </blockquote></p>
4105
4106 <p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.</p>
4107
4108 <p><blockquote>
4109 <p>From: Arthur Garnes
4110 <br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
4111 <br>To: Petter Reinholdtsen
4112 <br>Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200</p>
4113
4114 <p>Hei,</p>
4115
4116 <p>Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
4117 henvendelse har tatt noe tid å besvare.</p>
4118
4119 <p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
4120 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
4121 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
4122 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
4123 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
4124 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
4125 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
4126 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
4127 kostnadene.</p>
4128
4129 <p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
4130 kontakt.</p>
4131
4132 <p>Med vennlig hilsen
4133 <br>Arthur Garnes
4134 <br>Product Manager</p>
4135
4136 <p>Mobil:     +47 98234224
4137 <p>E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
4138 <br>RiksTV AS
4139 <br>Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
4140 <br>Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo</p>
4141
4142 <p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv</p>
4143
4144 <p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
4145 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
4146 it contains is confidential and intended only for the right
4147 addressee.</p>
4148 </blockquote></p>
4149
4150 <p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
4151 opp.</p>
4152
4153       </div>
4154       <div class="tags">
4155
4156
4157         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
4158
4159
4160       </div>
4161     </div>
4162     <div class="padding"></div>
4163
4164     <div class="entry">
4165       <div class="title">
4166         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
4167       </div>
4168       <div class="date">
4169         29th June 2012
4170       </div>
4171       <div class="body">
4172         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
4173 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
4174 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
4175 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
4176 for hele teksten.</p>
4177
4178 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
4179
4180 <p><blockquote>
4181 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
4182
4183 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
4184 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
4185 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
4186 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
4187 hele offentlig sektor i
4188 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
4189 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
4190 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
4191 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
4192 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
4193 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
4194
4195 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
4196 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
4197 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
4198 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
4199 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
4200 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
4201 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
4202 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
4203 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
4204 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
4205 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
4206 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
4207 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
4208 best.</p>
4209
4210 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
4211 § 4 nr. 2 første ledd</p>
4212
4213 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
4214 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
4215 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
4216 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
4217 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
4218 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
4219 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
4220 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
4221 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
4222 </blockquote></p>
4223
4224 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
4225 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
4226 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
4227 høringsuttalelser til høringen.</p>
4228
4229 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
4230 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
4231 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
4232 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
4233
4234
4235       </div>
4236       <div class="tags">
4237
4238
4239         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4240
4241
4242       </div>
4243     </div>
4244     <div class="padding"></div>
4245
4246     <div class="entry">
4247       <div class="title">
4248         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</a>
4249       </div>
4250       <div class="date">
4251         27th June 2012
4252       </div>
4253       <div class="body">
4254         <p>Den norske
4255 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven</a>
4256 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
4257 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
4258 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
4259 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
4260 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
4261 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
4262 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
4263 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
4264 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
4265 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
4266 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
4267 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
4268 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
4269 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
4270 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
4271 forespørsel.</p>
4272
4273 <p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
4274 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
4275 bedre.  Det finnes en <a href="http://www.oep.no/">felles portal for
4276 postjournaler</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
4277 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
4278 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
4279 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
4280 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
4281 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
4282 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
4283 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
4284 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
4285 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
4286 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
4287 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
4288 stor grad ikke skjer.</p>
4289
4290 <p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
4291 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
4292 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
4293 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
4294 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
4295 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
4296 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
4297 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
4298 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
4299 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
4300 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
4301 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
4302 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
4303 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
4304 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
4305 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
4306 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
4307 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
4308 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.</p>
4309
4310 <p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
4311 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
4312 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
4313 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
4314 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
4315 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
4316 mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
4317 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.</p>
4318
4319 <p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
4320 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
4321 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
4322 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
4323 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
4324 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
4325 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
4326 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
4327 trengs det programører. :)</p>
4328
4329 <p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
4330 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
4331 <a href="http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no</a>, et
4332 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
4333 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p>
4334
4335       </div>
4336       <div class="tags">
4337
4338
4339         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
4340
4341
4342       </div>
4343     </div>
4344     <div class="padding"></div>
4345
4346     <div class="entry">
4347       <div class="title">
4348         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">SQL-database med anbud publisert på Doffin</a>
4349       </div>
4350       <div class="date">
4351         15th June 2012
4352       </div>
4353       <div class="body">
4354         <p><a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> er det offentlige Norges
4355 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
4356 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
4357 på det har jeg som et <a href="htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt</a>
4358 laget en <a href="http://scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>-skraper som
4359 lager en
4360 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
4361 med nøkkelinformasjonen fra Doffin</a>, slik at det er mulig å søke og
4362 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
4363 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
4364 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
4365 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
4366 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
4367 må bestilles fra hver enkelt utlyser.</p>
4368
4369 <p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
4370 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
4371 <a href="http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
4372 Doffin</a> følgende:</p>
4373
4374 <p><blockquote>
4375
4376 <p>Opphavsrett mv</p>
4377
4378 <p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
4379 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
4380 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
4381 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
4382 kan benytte det til de formål de måtte ønske.</p>
4383
4384 </blockquote></p>
4385
4386 <p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
4387 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
4388 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
4389 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
4390 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
4391 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
4392 informasjonen allerede er publisert.</p>
4393
4394       </div>
4395       <div class="tags">
4396
4397
4398         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
4399
4400
4401       </div>
4402     </div>
4403     <div class="padding"></div>
4404
4405     <div class="entry">
4406       <div class="title">
4407         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html">Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</a>
4408       </div>
4409       <div class="date">
4410         10th June 2012
4411       </div>
4412       <div class="body">
4413         <p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
4414 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
4415 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
4416 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
4417 <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
4418 (OEP)</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
4419 etater.</p>
4420
4421 <p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
4422 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
4423 opp</a> ved hjelp av
4424 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
4425 Scraperwiki-database</a>.  Merk at denne Scraperwikien har
4426 ytelsesproblemer pga. mengden data. </p>
4427
4428 <p><table border="1">
4429 <tr><th>Måned</th><th>Antall</th></tr>
4430 <tr><td>2011-07</td><td>164355</td></tr>
4431 <tr><td>2011-08</td><td>153662</td></tr>
4432 <tr><td>2011-09</td><td>173134</td></tr>
4433 <tr><td>2011-10</td><td>170665</td></tr>
4434 <tr><td>2011-11</td><td>198409</td></tr>
4435 <tr><td>2011-12</td><td>175908</td></tr>
4436 <tr><td>2012-01</td><td>206875</td></tr>
4437 <tr><td>2012-02</td><td>202862</td></tr>
4438 <tr><td>2012-03</td><td>204225</td></tr>
4439 <tr><td>2012-04</td><td>207931</td></tr>
4440 <tr><td>2012-05</td><td>223754</td></tr>
4441 </table></p>
4442
4443 <p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
4444 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
4445 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
4446 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
4447 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
4448 beregnes</a>.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
4449 dag beregnet fra
4450 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
4451 Scraperwiki-database</a>:</p>
4452
4453 <p><table border="1">
4454
4455 <tr> <th>Etat</th> <th>Frekvens</th> <th>Leveringer</th> </tr>
4456 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
4457 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
4458 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
4459 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
4460 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
4461 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
4462 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
4463 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
4464 <tr> <td>Utlendingsnemnda</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
4465 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
4466 <tr> <td>Skattedirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
4467 <tr> <td>Statens innkrevingssentral</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
4468 <tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
4469 <tr> <td>Kunst i offentlige rom</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
4470
4471 </table></p>
4472
4473 <p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
4474 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
4475 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
4476 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.</p>
4477
4478 <p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
4479 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
4480 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
4481 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.</p>
4482
4483       </div>
4484       <div class="tags">
4485
4486
4487         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
4488
4489
4490       </div>
4491     </div>
4492     <div class="padding"></div>
4493
4494     <div class="entry">
4495       <div class="title">
4496         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html">Web service to look up HP and Dell computer hardware support status</a>
4497       </div>
4498       <div class="date">
4499          6th June 2012
4500       </div>
4501       <div class="body">
4502         <p>A few days ago
4503 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html">I
4504 reported how to get</a> the support status out of Dell using an
4505 unofficial and undocumented SOAP API, which I since have found out was
4506 <a href="http://lists.us.dell.com/pipermail/linux-poweredge/2012-February/045959.html">discovered
4507 by Daniel De Marco in february</a>.  Combined with my web scraping
4508 code for HP, Dell and IBM
4509 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">from
4510 2009</a>, I got inspired and wrote
4511 <a href="https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/">a
4512 web service</a> based on Scraperwiki to make it easy to look up the
4513 support status and get a machine readable result back.</p>
4514
4515 <p>This is what it look like at the moment when asking for the JSON
4516 output:
4517
4518 <blockquote><pre>
4519 % GET <a href="https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&vendor=Dell&servicetag=2v1xwn1">https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&vendor=Dell&servicetag=2v1xwn1</a>
4520 supportstatus({"servicetag": "2v1xwn1", "warrantyend": "2013-11-24", "shipped": "2010-11-24", "scrapestamputc": "2012-06-06T20:26:56.965847", "scrapedurl": "http://143.166.84.118/services/assetservice.asmx?WSDL", "vendor": "Dell", "productid": ""})
4521 %
4522 </pre></blockquote>
4523
4524 <p>It currently support Dell and HP, and I am hoping for help to add
4525 support for other vendors.  The python source is available on
4526 Scraperwiki and I welcome help with adding more features.</p>
4527
4528       </div>
4529       <div class="tags">
4530
4531
4532         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4533
4534
4535       </div>
4536     </div>
4537     <div class="padding"></div>
4538
4539     <div class="entry">
4540       <div class="title">
4541         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html">SOAP based webservice from Dell to check server support status</a>
4542       </div>
4543       <div class="date">
4544          1st June 2012
4545       </div>
4546       <div class="body">
4547         <p>A few years ago I wrote
4548 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">how
4549 to extract support status</a> for your Dell and HP servers.  Recently
4550 I have learned from colleges here at the
4551 <a href="http://www.uio.no/">University of Oslo</a> that Dell have
4552 made this even easier, by providing a SOAP based web service.  Given
4553 the service tag, one can now query the Dell servers and get machine
4554 readable information about the support status.  This perl code
4555 demonstrate how to do it:</p>
4556
4557 <p><pre>
4558 use strict;
4559 use warnings;
4560 use SOAP::Lite;
4561 use Data::Dumper;
4562 my $GUID = '11111111-1111-1111-1111-111111111111';
4563 my $App = 'test';
4564 my $servicetag = $ARGV[0] or die "Please supply a servicetag. $!\n";
4565 my ($deal, $latest, @dates);
4566 my $s = SOAP::Lite
4567     -> uri('http://support.dell.com/WebServices/')
4568     -> on_action( sub { join '', @_ } )
4569     -> proxy('http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx')
4570     ;
4571 my $a = $s->GetAssetInformation(
4572     SOAP::Data->name('guid')->value($GUID)->type(''),
4573     SOAP::Data->name('applicationName')->value($App)->type(''),
4574     SOAP::Data->name('serviceTags')->value($servicetag)->type(''),
4575 );
4576 print Dumper($a -> result) ;
4577 </pre></p>
4578
4579 <p>The output can look like this:</p>
4580
4581 <p><pre>
4582 $VAR1 = {
4583           'Asset' => {
4584                      'Entitlements' => {
4585                                        'EntitlementData' => [
4586                                                             {
4587                                                               'EntitlementType' => 'Expired',
4588                                                               'EndDate' => '2009-07-29T00:00:00',
4589                                                               'Provider' => '',
4590                                                               'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
4591                                                               'DaysLeft' => '0'
4592                                                             },
4593                                                             {
4594                                                               'EntitlementType' => 'Expired',
4595                                                               'EndDate' => '2009-07-29T00:00:00',
4596                                                               'Provider' => '',
4597                                                               'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
4598                                                               'DaysLeft' => '0'
4599                                                             },
4600                                                             {
4601                                                               'EntitlementType' => 'Expired',
4602                                                               'EndDate' => '2007-07-29T00:00:00',
4603                                                               'Provider' => '',
4604                                                               'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
4605                                                               'DaysLeft' => '0'
4606                                                             }
4607                                                           ]
4608                                      },
4609                      'AssetHeaderData' => {
4610                                           'SystemModel' => 'GX620',
4611                                           'ServiceTag' => '8DSGD2J',
4612                                           'SystemShipDate' => '2006-07-29T19:00:00-05:00',
4613                                           'Buid' => '2323',
4614                                           'Region' => 'Europe',
4615                                           'SystemID' => 'PLX_GX620',
4616                                           'SystemType' => 'OptiPlex'
4617                                         }
4618                    }
4619         };
4620 </pre></p>
4621
4622 <p>I have not been able to find any documentation from Dell about this
4623 service outside the
4624 <a href="http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx?op=GetAssetInformation">inline
4625 documentation</a>, and according to
4626 <a href="http://iboyd.net/index.php/2012/02/14/updated-dell-warranty-information-script/">one
4627 comment</a> it can have stability issues, but it is a lot better than
4628 scraping HTML pages. :)</p>
4629
4630 <p>Wonder if HP and other server vendors have a similar service.  If
4631 you know of one, drop me an email. :)</p>
4632
4633       </div>
4634       <div class="tags">
4635
4636
4637         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4638
4639
4640       </div>
4641     </div>
4642     <div class="padding"></div>
4643
4644     <div class="entry">
4645       <div class="title">
4646         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html">The cost of ODF and OOXML</a>
4647       </div>
4648       <div class="date">
4649         26th May 2012
4650       </div>
4651       <div class="body">
4652         <p>I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
4653 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
4654 government.  I just sent him an email to let him know that his
4655 assumption are most likely wrong.  Sharing it here in case some of my
4656 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.</p>
4657
4658 <p><blockquote> <p>Hi.  I just noted your
4659 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm</a>
4660 comment:</p>
4661
4662 <p><blockquote>"They're all in Danish, not unreasonably, but even
4663 with the help of Google Translate I can't find any figures about the
4664 savings of "moving to a flexible two standard" as claimed by the
4665 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let's take
4666 it, and the £500 million figure for the UK, on trust."
4667 </blockquote></p>
4668
4669 <p>I can tell you that the Danish reports are inflated.  I believe it is
4670 the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
4671 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
4672 at the content.  In short, the reason it is claimed that using ODF
4673 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
4674 existing document need to be converted from one of the MS Office
4675 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
4676 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
4677 10 minutes of work time for both the sender and the receiver.  In
4678 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
4679 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
4680 would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
4681 of wasted effort.</p>
4682
4683 <p>Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
4684 transfer the original files from MS Office instead of spending 10
4685 minutes converting to ODF. :)</p>
4686
4687 <p>See
4688 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php">http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php</a>
4689 and
4690 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12.php">http://hannemyr.com/no/ms12.php</a>
4691 for background information.  Norwegian only, sorry. :)</p>
4692 </blockquote></p>
4693
4694       </div>
4695       <div class="tags">
4696
4697
4698         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4699
4700
4701       </div>
4702     </div>
4703     <div class="padding"></div>
4704
4705     <div class="entry">
4706       <div class="title">
4707         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
4708       </div>
4709       <div class="date">
4710         21st May 2012
4711       </div>
4712       <div class="body">
4713         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
4714 standardkatalog v3.1 blitt
4715 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
4716 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
4717 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
4718 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
4719 er
4720 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
4721 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
4722 med sin blinde kone blant annet
4723 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
4724 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
4725
4726 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
4727 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
4728 grunnlag:</p>
4729
4730 <p><blockquote>
4731 <p>Bruk av fri programvare
4732
4733 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
4734 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
4735 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
4736 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
4737 universelt utformet."</p>
4738
4739 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
4740 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
4741 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
4742 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
4743 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
4744 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
4745
4746 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
4747 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
4748 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
4749 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
4750 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
4751 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
4752 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
4753 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
4754 programvareleverandør/produsent.</p>
4755
4756 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
4757 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
4758 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
4759
4760 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
4761 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
4762 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
4763 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
4764 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
4765 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
4766 hjelpemiddelprogramvare.</p>
4767
4768 </blockquote></p>
4769
4770 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
4771 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
4772 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
4773 fungerer fint også for blinde.</p>
4774
4775 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
4776 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
4777 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
4778 utmerket for blinde.</p>
4779
4780       </div>
4781       <div class="tags">
4782
4783
4784         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4785
4786
4787       </div>
4788     </div>
4789     <div class="padding"></div>
4790
4791     <div class="entry">
4792       <div class="title">
4793         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a>
4794       </div>
4795       <div class="date">
4796         15th May 2012
4797       </div>
4798       <div class="body">
4799         <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
4800 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
4801 nedkjempes av Linux og Windows</a>.  For meg er påstanden meningsløs,
4802 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
4803 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
4804 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
4805 "<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
4806 = uinteressant"</a>.</p>
4807
4808 <p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
4809 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
4810 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
4811 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
4812 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
4813
4814 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
4815 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
4816 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
4817 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
4818 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
4819 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
4820 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
4821 har i dag fokus på Linux.</p>
4822
4823       </div>
4824       <div class="tags">
4825
4826
4827         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4828
4829
4830       </div>
4831     </div>
4832     <div class="padding"></div>
4833
4834     <div class="entry">
4835       <div class="title">
4836         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
4837       </div>
4838       <div class="date">
4839         27th April 2012
4840       </div>
4841       <div class="body">
4842         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
4843 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
4844 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
4845 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
4846 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
4847 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
4848 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
4849 sider med innspill</a>.</p>
4850
4851       </div>
4852       <div class="tags">
4853
4854
4855         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4856
4857
4858       </div>
4859     </div>
4860     <div class="padding"></div>
4861
4862     <div class="entry">
4863       <div class="title">
4864         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html">Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</a>
4865       </div>
4866       <div class="date">
4867         22nd April 2012
4868       </div>
4869       <div class="body">
4870         <p>I
4871 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
4872 i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
4873 som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a>
4874 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
4875 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a>
4876 som arbeidet mot et lignende mål.</p>
4877
4878 <p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
4879 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
4880 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
4881 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
4882 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
4883 tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
4884 git</a>.</p>
4885
4886 <p>På
4887 <a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer
4888 NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en
4889 test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
4890 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
4891 til å ta en sniktitt.</p>
4892
4893       </div>
4894       <div class="tags">
4895
4896
4897         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
4898
4899
4900       </div>
4901     </div>
4902     <div class="padding"></div>
4903
4904     <div class="entry">
4905       <div class="title">
4906         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html">RAND terms - non-reasonable and discriminatory</a>
4907       </div>
4908       <div class="date">
4909         19th April 2012
4910       </div>
4911       <div class="body">
4912         <p>Here in Norway, the
4913 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=339"> Ministry of
4914 Government Administration, Reform and Church Affairs</a> is behind
4915 a <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">directory of
4916 standards</a> that are recommended or mandatory for use by the
4917 government.  When the directory was created, the people behind it made
4918 an effort to ensure that everyone would be able to implement the
4919 standards and compete on equal terms to supply software and solutions
4920 to the government.  Free software and non-free software could compete
4921 on the same level.</p>
4922
4923 <p>But recently, some standards with RAND
4924 (<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing">Reasonable
4925 And Non-Discriminatory</a>) terms have made their way into the
4926 directory.  And while this might not sound too bad, the fact is that
4927 standard specifications with RAND terms often block free software from
4928 implementing them.  The reasonable part of RAND mean that the cost per
4929 user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone
4930 willing to pay will get a license.  Both sound great in theory.  In
4931 practice, to get such license one need to be able to count users, and
4932 be able to pay a small amount of money per unit or user.  By
4933 definition, users of free software do not need to register their use.
4934 So counting users or units is not possible for free software projects.
4935 And given that people will use the software without handing any money
4936 to the author, it is not really economically possible for a free
4937 software author to pay a small amount of money to license the rights
4938 to implement a standard when the income available is zero.  The result
4939 in these situations is that free software are locked out from
4940 implementing standards with RAND terms.</p>
4941
4942 <p>Because of this, when I see someone claiming the terms of a
4943 standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is
4944 how this really is non-reasonable and discriminatory.  Because free
4945 software developers are working in a global market, it does not really
4946 help to know that software patents are not supposed to be enforceable
4947 in Norway.  The patent regimes in other countries affect us even here.
4948 I really hope the people behind the standard directory will pay more
4949 attention to these issues in the future.</p>
4950
4951 <p>You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms
4952 from Simon Phipps
4953 (<a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/11/rand-not-so-reasonable/">RAND:
4954 Not So Reasonable?</a>).</p>
4955
4956 <p>Update 2012-04-21: Just came across a
4957 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm">blog
4958 post from Glyn Moody</a> over at Computer World UK warning about the
4959 same issue, and urging people to speak out to the UK government.  I
4960 can only urge Norwegian users to do the same for
4961 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder">the
4962 hearing taking place at the moment</a> (respond before 2012-04-27).
4963 It proposes to require video conferencing standards including
4964 specifications with RAND terms.</p>
4965
4966       </div>
4967       <div class="tags">
4968
4969
4970         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
4971
4972
4973       </div>
4974     </div>
4975     <div class="padding"></div>
4976
4977     <div class="entry">
4978       <div class="title">
4979         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html">Jeg skal på konferansen Go Open 2012</a>
4980       </div>
4981       <div class="date">
4982         13th April 2012
4983       </div>
4984       <div class="body">
4985         <p>Jeg har tenkt meg på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go
4986 Open 2012</a> i Oslo 23. april.
4987 <a href="http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG</a> deler ut
4988 <a href="http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
4989 programvare i Norge</a> der i år.  Kommer du?</p>
4990
4991       </div>
4992       <div class="tags">
4993
4994
4995         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4996
4997
4998       </div>
4999     </div>
5000     <div class="padding"></div>
5001
5002     <div class="entry">
5003       <div class="title">
5004         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</a>
5005       </div>
5006       <div class="date">
5007         13th March 2012
5008       </div>
5009       <div class="body">
5010         <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
5011 <a href="http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark</a>
5012 er tilgjengelige allerede og
5013 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak</a>
5014 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
5015 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
5016 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
5017 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
5018 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
5019 likevel.</p>
5020
5021       </div>
5022       <div class="tags">
5023
5024
5025         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5026
5027
5028       </div>
5029     </div>
5030     <div class="padding"></div>
5031
5032     <div class="entry">
5033       <div class="title">
5034         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter</a>
5035       </div>
5036       <div class="date">
5037          6th August 2011
5038       </div>
5039       <div class="body">
5040         <p>Via
5041 <a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
5042 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et
5043 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
5044 at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
5045 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
5046 har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
5047 usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
5048 en befinner seg.</p>
5049
5050 <p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
5051 NUUG en
5052 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
5053 temaet</a>.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>
5054
5055       </div>
5056       <div class="tags">
5057
5058
5059         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5060
5061
5062       </div>
5063     </div>
5064     <div class="padding"></div>
5065
5066     <div class="entry">
5067       <div class="title">
5068         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</a>
5069       </div>
5070       <div class="date">
5071         21st July 2011
5072       </div>
5073       <div class="body">
5074         <p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
5075 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
5076 siden
5077 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">jeg
5078 skrev om prosjektet</a>.  Siden sist har vi fått kontakt med
5079 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no">Holder De Ord</a>
5080 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
5081 voteringsinformasjon fra Stortinget.</p>
5082
5083 <p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
5084 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
5085 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
5086 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
5087 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
5088 datasettene kan brukes.</p>
5089
5090 <p>Det første datasettet er kopiert og publisert
5091 <a href="http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
5092 filtjener</a>, og består av to filer pr. votering.  En fil med
5093 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
5094 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
5095 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
5096 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
5097 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
5098 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
5099 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
5100 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
5101 men har ikke funnet tid til det.</p>
5102
5103 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
5104 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
5105 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
5106 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
5107 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.</p>
5108
5109       </div>
5110       <div class="tags">
5111
5112
5113         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
5114
5115
5116       </div>
5117     </div>
5118     <div class="padding"></div>
5119
5120     <div class="entry">
5121       <div class="title">
5122         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">Hvem stemte hva på Stortinget?</a>
5123       </div>
5124       <div class="date">
5125         20th May 2011
5126       </div>
5127       <div class="body">
5128         <p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
5129 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou</a> og
5130 <a href="http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip</a>, som gir enkel
5131 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
5132 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
5133 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
5134 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
5135 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
5136 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
5137 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
5138 med FiksGataMi.</p>
5139
5140 <p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
5141 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
5142 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
5143 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
5144 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
5145 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
5146 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
5147 kontroversielle (mange utbrytere).</p>
5148
5149 <p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
5150 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
5151 skrapeprosjektet
5152 <a href="http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser</a>, og
5153 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
5154 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
5155 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
5156 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
5157 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
5158 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
5159 relevant informasjon er
5160 <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen</a> til Norsk
5161 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
5162 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
5163 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
5164 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.</p>
5165
5166 <p>Første
5167 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon
5168 av konseptet</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
5169 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
5170 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
5171 forannevnte, eller den polske
5172 <a href="http://sejmometr.pl/">Sejmometr</a>.</p>
5173
5174 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
5175 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
5176 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
5177 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
5178 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.</p>
5179
5180       </div>
5181       <div class="tags">
5182
5183
5184         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
5185
5186
5187       </div>
5188     </div>
5189     <div class="padding"></div>
5190
5191     <div class="entry">
5192       <div class="title">
5193         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html">The video format most supported in web browsers?</a>
5194       </div>
5195       <div class="date">
5196         16th January 2011
5197       </div>
5198       <div class="body">
5199         <p>The video format struggle on the web continues, and the three
5200 contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM.  Most video sites
5201 seem to use H.264, while others use Ogg Theora.  Interestingly enough,
5202 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
5203 H.264 is the most supported video format in browsers, but according to
5204 the Wikipedia article on
5205 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">HTML5 video</a>,
5206 this is not true.  Check out the nice table of supprted formats in
5207 different browsers there.  The format supported by most browsers is
5208 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
5209 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
5210 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
5211 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
5212 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
5213 Firefox.  H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
5214 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
5215 Explorer.  Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
5216 Safari can install plugins to get it.</p>
5217
5218 <p>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
5219 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
5220 HTML5 video tag.   Of course to reach all those without a browser
5221 handling HTML5, one need fallback mechanisms.  In
5222 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>, we provide first fallback to a
5223 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
5224 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
5225 Theora.  This seem to work quite well, as can be seen in an <a
5226 href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">example
5227 from last week</a>.</p>
5228
5229 <p>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is
5230 the least supported is simple.  Implementing and using H.264
5231 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
5232 are incompatible with free software licensing.  If you believed H.264
5233 was without royalties and license terms, check out
5234 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
5235 Free That Matters</a>" by Simon Phipps.</p>
5236
5237 <p>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
5238 available from
5239 <a href="http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos">the
5240 Xiph.org wiki</a>, if you want to have a look.  I'm not aware of a
5241 similar list for WebM nor H.264.</p>
5242
5243 <p>Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me
5244 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
5245 &lt;video&gt; tag support in browsers and not the video support
5246 provided by external plugins like the Flash plugins.</p>
5247
5248       </div>
5249       <div class="tags">
5250
5251
5252         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
5253
5254
5255       </div>
5256     </div>
5257     <div class="padding"></div>
5258
5259     <div class="entry">
5260       <div class="title">
5261         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a>
5262       </div>
5263       <div class="date">
5264         11th January 2011
5265       </div>
5266       <div class="body">
5267         <p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
5268 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
5269 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
5270 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
5271 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
5272 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
5273 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
5274 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
5275
5276 <p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
5277 over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
5278 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
5279 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
5280 ansvarlig.</p>
5281
5282 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
5283 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
5284 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
5285
5286 <p><blockquote><pre>
5287 Fra: Petter Reinholdtsen
5288 Sendt: 11. januar 2011 10:42
5289 Til: info (at) stortinget.no
5290 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
5291
5292 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
5293 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
5294 Stortinget?
5295
5296 Vennlig hilsen,
5297 --
5298 Petter Reinholdtsen
5299 </pre></blockquote></p>
5300
5301 <p>Svaret kom noen timer senere:</p>
5302
5303 <p><blockquote><pre>
5304 From: Postmottak Informasjonshjornet
5305 To: Petter Reinholdtsen
5306 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
5307 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
5308
5309 Hei.
5310 Takk for henvendelsen.
5311
5312 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
5313 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
5314 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
5315 funksjon.
5316 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
5317
5318 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
5319 har vært behandlet i Stortinget.
5320
5321 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
5322 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
5323 utskrift.
5324
5325 Med vennlig hilsen
5326 Elin B. Relander Tømte
5327 Stortingets Informasjonsseksjon
5328 tlf 23313596
5329
5330 www.stortinget.no
5331 www.tinget.no
5332 </pre></blockquote></p>
5333
5334 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
5335 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
5336 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
5337 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
5338 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
5339 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
5340
5341       </div>
5342       <div class="tags">
5343
5344
5345         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
5346
5347
5348       </div>
5349     </div>
5350     <div class="padding"></div>
5351
5352     <div class="entry">
5353       <div class="title">
5354         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_development_gathering_and_General_Assembly_for_FRiSK.html">Debian Edu development gathering and General Assembly for FRiSK</a>
5355       </div>
5356       <div class="date">
5357         29th November 2010
5358       </div>
5359       <div class="body">
5360         <p>On friday, the first Debian Edu / Skolelinux
5361 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering/2010-12-03-05-Oslo">development
5362 gathering</a> in a long time take place here in Oslo, Norway.  I
5363 really look forward to seeing all the good people working on the
5364 Squeeze release.  The gathering is open for everyone interested in
5365 learning more about Debian Edu / Skolelinux.</p>
5366
5367 <p>On Saturday, the Norwegian member organization taking care of
5368 organizing these development gatherings, Fri Programvare i Skolen,
5369 will hold its
5370 <a href="http://friprogramvareiskolen.no/Genfors/2010">General Assembly
5371 for 2010</a>.  Membership is open for all, and currently there are 388
5372 people registered as members.  Last year 32 members cast their vote in
5373 the memberdb based election system.  I hope more people find time to
5374 vote this year.</p>
5375
5376       </div>
5377       <div class="tags">
5378
5379
5380         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5381
5382
5383       </div>
5384     </div>
5385     <div class="padding"></div>
5386
5387     <div class="entry">
5388       <div class="title">
5389         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_buildbot_slave_and_Debian_kfreebsd.html">Gnash buildbot slave and Debian kfreebsd</a>
5390       </div>
5391       <div class="date">
5392         20th November 2010
5393       </div>
5394       <div class="body">
5395         <p>Answering
5396 <a href="http://www.listware.net/201011/gnash-dev/67431-gnash-dev-buildbot-looking-for-slaves.html">the
5397 call from the Gnash project</a> for
5398 <a href="http://www.gnashdev.org:8010">buildbot</a> slaves to test the
5399 current source, I have set up a virtual KVM machine on the Debian
5400 Edu/Skolelinux virtualization host to test the git source on
5401 Debian/Squeeze.  I hope this can help the developers in getting new
5402 releases out more often.</p>
5403
5404 <p>As the developers want less main-stream build platforms tested to,
5405 I have considered setting up a <a
5406 href="http://www.debian.org/ports/kfreebsd-gnu/">Debian/kfreebsd</a>
5407 machine as well.  I have also considered using the kfreebsd
5408 architecture in Debian as a file server in NUUG to get access to the 5
5409 TB zfs volume we currently use to store DV video.  Because of this, I
5410 finally got around to do a test installation of Debian/Squeeze with
5411 kfreebsd.  Installation went fairly smooth, thought I noticed some
5412 visual glitches in the cdebconf dialogs (black cursor left on the
5413 screen at random locations).  Have not gotten very far with the
5414 testing.  Noticed cfdisk did not work, but fdisk did so it was not a
5415 fatal problem.  Have to spend some more time on it to see if it is
5416 useful as a file server for NUUG.  Will try to find time to set up a
5417 gnash buildbot slave on the Debian Edu/Skolelinux this weekend.</p>
5418
5419       </div>
5420       <div class="tags">
5421
5422
5423         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5424
5425
5426       </div>
5427     </div>
5428     <div class="padding"></div>
5429
5430     <div class="entry">
5431       <div class="title">
5432         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html">Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?</a>
5433       </div>
5434       <div class="date">
5435         10th November 2010
5436       </div>
5437       <div class="body">
5438         <p>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
5439 <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying Is
5440 Not Theft</a> av Nina Paley.  Den vil jeg at
5441 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> skal sende på
5442 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, men først må vi
5443 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
5444 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
5445
5446 Selve teksten finner en på bloggen til
5447 <a href="http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/">tekstforfatteren</a> og den ser slik ut:
5448
5449 <p><blockquote>
5450 <p>Copying is not theft.
5451 <br>Stealing a thing leaves one less left
5452 <br>Copying it makes one thing more;
5453 <br>that's what copying's for.</p>
5454
5455 <p>Copying is not theft.
5456 <br>If I copy yours you have it too
5457 <br>One for me and one for you
5458 <br>That's what copies can do</p>
5459
5460 <p>If I steal your bicycle
5461 <br>you have to take the bus,
5462 <br>but if I just copy it
5463 <br>there's one for each of us!</p>
5464
5465 <p>Making more of a thing,
5466 <br>that is what we call "copying"
5467 <br>Sharing ideas with everyone
5468 <br>That's why copying
5469 <br>is
5470 <br>FUN!</p>
5471 </blockquote></p>
5472
5473 <p>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
5474 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.</p>
5475
5476 <p><blockquote>
5477 <p>Kopiering er ikke tyveri.
5478 <br>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
5479 <br>Kopier den og det er ting til.
5480 <br>det er derfor vi har kopiering.</p>
5481
5482 <p>Kopiering er ikke tyveri.
5483 <br>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
5484 <br>En for meg og en for deg.
5485 <br>Det er det kopier gir oss</p>
5486
5487 <p>Hvis jeg stjeler sykkelen din
5488 <br>så må du ta bussen,
5489 <br>men hvis jeg bare kopierer den,
5490 <br>så får vi hver vår!</p>
5491
5492 <p>Lage mer av en ting,
5493 <br>det er det vi kaller "kopiering".
5494 <br>Deler ideer med enhver
5495 <br>Det er derfor kopiering
5496 <br>er
5497 <br>MORSOMT!</p>
5498 </blockquote></p>
5499
5500 <p>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
5501 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
5502 (at) nuug.no.</p>
5503
5504       </div>
5505       <div class="tags">
5506
5507
5508         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
5509
5510
5511       </div>
5512     </div>
5513     <div class="padding"></div>
5514
5515     <div class="entry">
5516       <div class="title">
5517         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Making_room_on_the_Debian_Edu_Sqeeze_DVD.html">Making room on the Debian Edu/Sqeeze DVD</a>
5518       </div>
5519       <div class="date">
5520          7th November 2010
5521       </div>
5522       <div class="body">
5523         <p>Prioritising packages for the Debian Edu /
5524 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> DVD, which is
5525 supposed provide a school with all the services and user applications
5526 needed on the pupils computer network has always been hard.  Even
5527 schools without Internet connections should be able to get Debian Edu
5528 working using this DVD.</p>
5529
5530 <p>The job became a lot harder when apt and aptitude started
5531 installing recommended packages by default.  We want the same set of
5532 packages to be installed when using the DVD and the netinst CD, and
5533 that means all recommended packages need to be on the DVD.  I created
5534 a patch for debian-cd in <a href="http://bugs.debian.org/601203">BTS
5535 report #601203</a> to do this, and since this change was applied to
5536 the Debian Edu DVD build, we have been seriously short on space.</p>
5537
5538 <p>A few days ago we decided to drop blender, wxmaxima and kicad from
5539 the default installation to save space on the DVD, believing that
5540 those needing these applications are few and can get them from the
5541 Debian archive.</p>
5542
5543 <p>Yesterday, I had a look what source packages to see which packages
5544 were using most space.  A few large packages are well know;
5545 openoffice.org, openclipart and fluid-soundfont.  But I also
5546 discovered that lilypond used 106 MiB and fglrx-driver used 53 MiB.
5547 The lilypond package is pulled in as a dependency for rosegarden, and
5548 when looking a bit closer I discovered that 99 MiB of the 106 MiB were
5549 the documentation package, which is recommended by the binary package.
5550 I decided to drop this documentation package from our DVD, as most of
5551 our users will use the GUI front-ends and do not need the lilypond
5552 documentation.  Similarly, I dropped the non-free fglrx-driver package
5553 which might be installed by d-i when its hardware is detected, as the
5554 free X driver should work.</p>
5555
5556 <p>With this change, we finally got space for the LXDE and Gnome
5557 desktop packages as well as the language specific packages making the
5558 DVD more useful again.</p>
5559
5560       </div>
5561       <div class="tags">
5562
5563
5564         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5565
5566
5567       </div>
5568     </div>
5569     <div class="padding"></div>
5570
5571     <div class="entry">
5572       <div class="title">
5573         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pledge_for_funding_to_the_Gnash_project_to_get_AVM2_support.html">Pledge for funding to the Gnash project to get AVM2 support</a>
5574       </div>
5575       <div class="date">
5576         19th October 2010
5577       </div>
5578       <div class="body">
5579         <p><a href="http://www.getgnash.org/">The Gnash project</a> is the
5580 most promising solution for a Free Software Flash implementation. It
5581 has done great so far, but there is still far to go, and recently its
5582 funding has dried up.  I believe AVM2 support in Gnash is vital to the
5583 continued progress of the project, as more and more sites show up with
5584 AVM2 flash files.</p>
5585
5586 <p>To try to get funding for developing such support, I have started
5587 <a href="http://www.pledgebank.com/gnash-avm2">a pledge</a> with the
5588 following text:</P>
5589
5590 <p><blockquote>
5591
5592   <p>"I will pay 100$ to the Gnash project to develop AVM2 support but
5593   only if 10 other people will do the same."</p>
5594
5595   <p>- Petter Reinholdtsen, free software developer</p>
5596
5597   <p>Deadline to sign up by: 24th December 2010</p>
5598
5599   <p>The Gnash project need to get support for the new Flash file
5600   format AVM2 to work with a lot of sites using Flash on the
5601   web. Gnash already work with a lot of Flash sites using the old AVM1
5602   format, but more and more sites are using the AVM2 format these
5603   days. The project web page is available from
5604   http://www.getgnash.org/ . Gnash is a free software implementation
5605   of Adobe Flash, allowing those of us that do not accept the terms of
5606   the Adobe Flash license to get access to Flash sites.</p>
5607
5608   <p>The project need funding to get developers to put aside enough
5609   time to develop the AVM2 support, and this pledge is my way to try
5610   to get this to happen.</p>
5611
5612   <p>The project accept donations via the OpenMediaNow foundation,
5613   <a href="http://www.openmedianow.org/?q=node/32">http://www.openmedianow.org/?q=node/32</a> .</p>
5614
5615 </blockquote></p>
5616
5617 <p>I hope you will support this effort too.  I hope more than 10
5618 people will participate to make this happen.  The more money the
5619 project gets, the more features it can develop using these funds.
5620 :)</p>
5621
5622       </div>
5623       <div class="tags">
5624
5625
5626         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5627
5628
5629       </div>
5630     </div>
5631     <div class="padding"></div>
5632
5633     <div class="entry">
5634       <div class="title">
5635         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
5636       </div>
5637       <div class="date">
5638         17th October 2010
5639       </div>
5640       <div class="body">
5641         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
5642 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
5643 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
5644 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
5645 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
5646 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
5647 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
5648 leveranser.</p>
5649
5650 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
5651 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
5652 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
5653 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
5654 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
5655 støtter.</p>
5656
5657 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
5658 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
5659 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
5660 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
5661 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
5662 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
5663 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
5664 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
5665 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
5666 fungere:</p>
5667
5668 <p><blockquote>
5669 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
5670 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
5671 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
5672 når en kobler seg til oppstart via ssh.
5673 </blockquote></p>
5674
5675 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
5676 VT100-spesifikasjonen.</p>
5677
5678 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
5679 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
5680
5681 <p><blockquote>
5682 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
5683 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
5684 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
5685 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
5686 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
5687 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
5688 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
5689 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
5690 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
5691 Opera 9, etc.
5692 </blockquote></p>
5693
5694 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
5695 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
5696 nettlesere?</p>
5697
5698 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
5699 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
5700 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
5701 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
5702 i anbudsutlysninger?</p>
5703
5704 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
5705 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
5706 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
5707 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
5708 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
5709
5710       </div>
5711       <div class="tags">
5712
5713
5714         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5715
5716
5717       </div>
5718     </div>
5719     <div class="padding"></div>
5720
5721     <div class="entry">
5722       <div class="title">
5723         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html">Links for 2010-10-14</a>
5724       </div>
5725       <div class="date">
5726         14th October 2010
5727       </div>
5728       <div class="body">
5729         <p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
5730 stemmer i debatten.</p>
5731
5732 <p><ul>
5733
5734 <li><a href="http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
5735   "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet</a> -
5736   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
5737   lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
5738
5739 <li><a href="http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt</a>
5740   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
5741   oppdagelsen fra EFN.</li>
5742
5743 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">Må
5744   personvernet vike for opphavsretten?</a> av Jan Omdahl i
5745   Dagbladet</li>
5746
5747 <li><a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
5748   Is Not Theft</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom</li>
5749
5750 <li><a href="http://cleanternet.org/">Cleanternet</a> - satire om
5751 forslag for et rent og sikkert Internet.</li>
5752
5753 <li><a href="http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
5754   terrorist!</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
5755   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
5756   årene.</li>
5757
5758 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
5759   hemmelighold</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
5760   Bjørn Remseth i EFN</li>
5761
5762 </ul></p>
5763
5764       </div>
5765       <div class="tags">
5766
5767
5768         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
5769
5770
5771       </div>
5772     </div>
5773     <div class="padding"></div>
5774
5775     <div class="entry">
5776       <div class="title">
5777         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_version_of_a_Perl_library_to_control_the_Spykee_robot.html">First version of a Perl library to control the Spykee robot</a>
5778       </div>
5779       <div class="date">
5780          9th October 2010
5781       </div>
5782       <div class="body">
5783         <p>This summer I got the chance to buy cheap Spykee robots, and since
5784 then I have worked on getting Linux software in place to control them.
5785 The firmware for the robot is available from the producer, and using
5786 that source it was trivial to figure out the protocol specification.
5787 I've started on a perl library to control it, and made some demo
5788 programs using this perl library to allow one to control the
5789 robots.</p>
5790
5791 <p>The library is quite functional already, and capable of controlling
5792 the driving, fetching video, uploading MP3s and play them.  There are
5793 a few less important features too.</p>
5794
5795 <p>Since a few weeks ago, I ran out of time to spend on this project,
5796 but I never got around to releasing the current source.  I decided
5797 today that it was time to do something about it, and uploaded the
5798 source to my Debian package store at people.skolelinux.org.</p>
5799
5800 <p>Because it was simpler for me, I made a Debian package and
5801 published the source and deb.  If you got a spykee robot, grab the
5802 source or binary package:</p>
5803
5804 <p><ul>
5805 <li><a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1.tar.gz">libspykee-perl_0.0.20101009-1.tar.gz</a></li>
5806 <li><a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1.dsc">libspykee-perl_0.0.20101009-1.dsc</a></li>
5807 <li><a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1_all.deb">libspykee-perl_0.0.20101009-1_all.deb</a></li>
5808 </ul></p>
5809
5810 <p>If you are interested in helping out with developing this library,
5811 please let me know.</p>
5812
5813       </div>
5814       <div class="tags">
5815
5816
5817         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
5818
5819
5820       </div>
5821     </div>
5822     <div class="padding"></div>
5823
5824     <div class="entry">
5825       <div class="title">
5826         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_03.html">Links for 2010-10-03</a>
5827       </div>
5828       <div class="date">
5829          3rd October 2010
5830       </div>
5831       <div class="body">
5832         <p><ul>
5833
5834 <li><a href="http://arstechnica.com/business/news/2010/09/there-is-no-plan-b-why-the-ipv4-to-ipv6-transition-will-be-ugly.ars">There
5835 is no Plan B: why the IPv4-to-IPv6 transition will be ugly</a></li>
5836
5837 <li>Scanner looking under clothes
5838 <a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/03/nyheter/utenriks/reise/overvakingskamera/flyplasser/13667192/">has
5839 already been misused at Heathrow</a>.</li>
5840
5841 <li><a href="http://wiki.softwarelivre.org/Landell">Landell
5842 Webcasting</a> - interesting alternative for
5843 <ahref="http://dvswitch.alioth.debian.org/wiki/">DVSwitch</a> with
5844 simple setup.
5845
5846 </ul></p>
5847
5848       </div>
5849       <div class="tags">
5850
5851
5852         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5853
5854
5855       </div>
5856     </div>
5857     <div class="padding"></div>
5858
5859     <div class="entry">
5860       <div class="title">
5861         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html">TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</a>
5862       </div>
5863       <div class="date">
5864          1st October 2010
5865       </div>
5866       <div class="body">
5867         <p>Frikanalen og NUUG jobber for å få <a href="http://www.ted.com">TED
5868 talks</a> kringkastet på
5869 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, for å gi et mer
5870 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
5871 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
5872 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
5873 mine favoritter er
5874 <a href="http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi</a> og
5875 <a href="http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
5876 Specter</a>.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
5877 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
5878 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
5879 undertekster.  Registrer deg på
5880 <a href="http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED</a> i
5881 dag!</p>
5882
5883 <p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
5884 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
5885 på Frikanalen</a>.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
5886 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
5887 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
5888 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og <a
5889 href="http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside</a>
5890 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
5891 ser i dag ut til å være
5892 <a href="http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles</a>, som
5893 lar en bidra med teksting via en nettleser.</p>
5894
5895       </div>
5896       <div class="tags">
5897
5898
5899         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
5900
5901
5902       </div>
5903     </div>
5904     <div class="padding"></div>
5905
5906     <div class="entry">
5907       <div class="title">
5908         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Anonym ferdsel er en menneskerett</a>
5909       </div>
5910       <div class="date">
5911         15th September 2010
5912       </div>
5913       <div class="body">
5914         <p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
5915 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
5916 radiomerke med RFID</a> alle sine kunder og
5917 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registrere
5918 hvor hver og en av oss beveger oss</a> pågår, og en ting som har
5919 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
5920 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.</p>
5921
5922 <p>Fant en grei kilde for dette i et
5923 <a href="http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
5924 fra Datatilsynet</a> til Samferdselsdepartementet om tema:</p>
5925
5926 <blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
5927 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
5928 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
5929 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
5930 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
5931 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
5932 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
5933 samtykke til behandling av personopplysninger.</p></blockquote>
5934
5935 <p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
5936 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
5937 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
5938 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
5939 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
5940 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
5941 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
5942 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.</p>
5943
5944       </div>
5945       <div class="tags">
5946
5947
5948         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
5949
5950
5951       </div>
5952     </div>
5953     <div class="padding"></div>
5954
5955     <div class="entry">
5956       <div class="title">
5957         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">Terms of use for video produced by a Canon IXUS 130 digital camera</a>
5958       </div>
5959       <div class="date">
5960          9th September 2010
5961       </div>
5962       <div class="body">
5963         <p>A few days ago I had the mixed pleasure of bying a new digital
5964 camera, a Canon IXUS 130.  It was instructive and very disturbing to
5965 be able to verify that also this camera producer have the nerve to
5966 specify how I can or can not use the videos produced with the camera.
5967 Even thought I was aware of the issue, the options with new cameras
5968 are limited and I ended up bying the camera anyway.  What is the
5969 problem, you might ask?  It is software patents, MPEG-4, H.264 and the
5970 MPEG-LA that is the problem, and our right to record our experiences
5971 without asking for permissions that is at risk.
5972
5973 <p>On page 27 of the Danish instruction manual, this section is
5974 written:</p>
5975
5976 <blockquote>
5977 <p>This product is licensed under AT&T patents for the MPEG-4 standard
5978 and may be used for encoding MPEG-4 compliant video and/or decoding
5979 MPEG-4 compliant video that was encoded only (1) for a personal and
5980 non-commercial purpose or (2) by a video provider licensed under the
5981 AT&T patents to provide MPEG-4 compliant video.</p>
5982
5983 <p>No license is granted or implied for any other use for MPEG-4
5984 standard.</p>
5985 </blockquote>
5986
5987 <p>In short, the camera producer have chosen to use technology
5988 (MPEG-4/H.264) that is only provided if I used it for personal and
5989 non-commercial purposes, or ask for permission from the organisations
5990 holding the knowledge monopoly (patent) for technology used.</p>
5991
5992 <p>This issue has been brewing for a while, and I recommend you to
5993 read
5994 "<a href="http://www.osnews.com/story/23236/Why_Our_Civilization_s_Video_Art_and_Culture_is_Threatened_by_the_MPEG-LA">Why
5995 Our Civilization's Video Art and Culture is Threatened by the
5996 MPEG-LA</a>" by Eugenia Loli-Queru and
5997 "<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">H.264 Is Not
5998 The Sort Of Free That Matters</a>" by Simon Phipps to learn more about
5999 the issue.  The solution is to support the
6000 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and
6001 open standards</a> for video, like <a href="http://www.theora.org/">Ogg
6002 Theora</a>, and avoid MPEG-4 and H.264 if you can.</p>
6003
6004       </div>
6005       <div class="tags">
6006
6007
6008         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
6009
6010
6011       </div>
6012     </div>
6013     <div class="padding"></div>
6014
6015     <div class="entry">
6016       <div class="title">
6017         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html">Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</a>
6018       </div>
6019       <div class="date">
6020          7th September 2010
6021       </div>
6022       <div class="body">
6023         <p>Jeg ble riktig fascinert av
6024 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en
6025 artikkel i Aftenposten</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
6026 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
6027 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
6028 kartene er oppdatert".  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
6029 som er tilgjengelig på
6030 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> som
6031 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
6032 kan kjøpe for penger får til.</p>
6033
6034 <p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
6035 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
6036 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
6037 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
6038 OpenStreetmap.org og <a href="http://www.frikart.no/">Frikart.no</a>
6039 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
6040 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
6041 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
6042 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
6043 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.</p>
6044
6045       </div>
6046       <div class="tags">
6047
6048
6049         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6050
6051
6052       </div>
6053     </div>
6054     <div class="padding"></div>
6055
6056     <div class="entry">
6057       <div class="title">
6058         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/My_first_perl_GUI_application___controlling_a_Spykee_robot.html">My first perl GUI application - controlling a Spykee robot</a>
6059       </div>
6060       <div class="date">
6061          1st September 2010
6062       </div>
6063       <div class="body">
6064         <p>This evening I made my first Perl GUI application.  The last few
6065 days I have worked on a Perl module for controlling my recently
6066 aquired Spykee robots, and the module is now getting complete enought
6067 that it is possible to use it to control the robot driving at least.
6068 It was now time to figure out how to use it to create some GUI to
6069 allow me to drive the robot around.  I picked PerlQt as I have had
6070 positive experiences with the Qt API before, and spent a few minutes
6071 browsing the web for examples.  Using Qt Designer seemed like a short
6072 cut, so I ended up writing the perl GUI using Qt Designer and
6073 compiling it into a perl program using the puic program from
6074 libqt-perl.  Nothing fancy yet, but it got buttons to connect and
6075 drive around.</p>
6076
6077 <p>The perl module I have written provide a object oriented API for
6078 controlling the robot.  Here is an small example on how to use it:</p>
6079
6080 <p><pre>
6081 use Spykee;
6082 Spykee::discover(sub {$robot{$_[0]} = $_[1]});
6083 my $host = (keys %robot)[0];
6084 my $spykee = Spykee->new();
6085 $spykee->contact($host, "admin", "admin");
6086 $spykee->left();
6087 sleep 2;
6088 $spykee->right();
6089 sleep 2;
6090 $spykee->forward();
6091 sleep 2;
6092 $spykee->back();
6093 sleep 2;
6094 $spykee->stop();
6095 </pre></p>
6096
6097 <p>Thanks to the release of the source of the robot firmware, I could
6098 peek into the implementation at the other end to figure out how to
6099 implement the protocol used by the robot.  I've implemented several of
6100 the commands the robot understand, but is still missing the camera
6101 support to make it possible to control the robot from remote.  First I
6102 want to implement support for uploading new firmware and configuring
6103 the wireless network, to make it possible to bootstrap a Spykee robot
6104 without the producers Windows and MacOSX software (I only have Linux,
6105 so I had to ask a friend to come over to get the robot testing
6106 going. :).</p>
6107
6108 <p>Will release the source to the public soon, but need to figure out
6109 where to make it available first.  I will add a link to
6110 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">the NUUG wiki</a> for
6111 those that want to check back later to find it.</p>
6112
6113       </div>
6114       <div class="tags">
6115
6116
6117         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
6118
6119
6120       </div>
6121     </div>
6122     <div class="padding"></div>
6123
6124     <div class="entry">
6125       <div class="title">
6126         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</a>
6127       </div>
6128       <div class="date">
6129         31st August 2010
6130       </div>
6131       <div class="body">
6132         <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
6133 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
6134 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
6135 behandling</a> i Stortinget.
6136 <a href="http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget</a>
6137 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.</p>
6138
6139 <p>Håper det får flertall.</p>
6140
6141       </div>
6142       <div class="tags">
6143
6144
6145         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
6146
6147
6148       </div>
6149     </div>
6150     <div class="padding"></div>
6151
6152     <div class="entry">
6153       <div class="title">
6154         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_hard_link_handling_with_sshfs.html">Broken hard link handling with sshfs</a>
6155       </div>
6156       <div class="date">
6157         30th August 2010
6158       </div>
6159       <div class="body">
6160         <p>Just got an email from Tobias Gruetzmacher as a followup on my
6161 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html">previous
6162 post about sshfs</a>.  He reported another problem with sshfs.  It
6163 fail to handle hard links properly.  A simple way to spot this is to
6164 look at the . and .. entries in the directory tree.  These should have
6165 a link count >1, but on sshfs the count is 1.  I just tested to see
6166 what happen when trying to hardlink, and this fail as well:</p>
6167
6168 <pre>
6169 % ln foo bar
6170 ln: creating hard link `bar' => `foo': Function not implemented
6171 %
6172 </pre>
6173
6174 <p>I have not yet found time to implement a test for this in my file
6175 system test code, but believe having working hard links is useful to
6176 avoid surprised unix programs.  Not as useful as working file locking
6177 and symlinks, which are required to get a working desktop, but useful
6178 nevertheless. :)</p>
6179
6180 <p>The latest version of the file system test code is available via
6181 git from
6182 <a href="http://github.com/gebi/fs-test">http://github.com/gebi/fs-test</a></p>
6183
6184       </div>
6185       <div class="tags">
6186
6187
6188         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6189
6190
6191       </div>
6192     </div>
6193     <div class="padding"></div>
6194
6195     <div class="entry">
6196       <div class="title">
6197         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html">Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</a>
6198       </div>
6199       <div class="date">
6200         28th August 2010
6201       </div>
6202       <div class="body">
6203         <p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
6204 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
6205 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer</a>.  Kom
6206 nettopp over en
6207 <a href="http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
6208 fra en pilot fra USA</a> som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
6209 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
6210 veldig sans for piloten omtalt i <a
6211 href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten</a> 2007-10-23,
6212 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
6213 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
6214 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
6215 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
6216 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
6217 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
6218 tiltakene.</p>
6219
6220 <p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
6221 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
6222 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
6223 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
6224 problemet.</p>
6225
6226 <p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
6227 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
6228 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
6229 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
6230 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
6231 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.</p>
6232
6233       </div>
6234       <div class="tags">
6235
6236
6237         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
6238
6239
6240       </div>
6241     </div>
6242     <div class="padding"></div>
6243
6244     <div class="entry">
6245       <div class="title">
6246         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html">Broken umask handling with sshfs</a>
6247       </div>
6248       <div class="date">
6249         26th August 2010
6250       </div>
6251       <div class="body">
6252         <p>My file system sematics program
6253 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html">presented
6254 a few days ago</a> is very useful to verify that a file system can
6255 work as a unix home directory,and today I had to extend it a bit.  I'm
6256 looking into alternatives for home directory access here at the
6257 University of Oslo, and one of the options is sshfs.  My friend
6258 Finn-Arne mentioned a while back that they had used sshfs with Debian
6259 Edu, but stopped because of problems.  I asked today what the problems
6260 where, and he mentioned that sshfs failed to handle umask properly.
6261 Trying to detect the problem I wrote this addition to my fs testing
6262 script:</p>
6263
6264 <pre>
6265 mode_t touch_get_mode(const char *name, mode_t mode) {
6266   mode_t retval = 0;
6267   int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, mode);
6268   if (-1 != fd) {
6269     unlink(name);
6270     struct stat statbuf;
6271     if (-1 != fstat(fd, &statbuf)) {
6272       retval = statbuf.st_mode & 0x1ff;
6273     }
6274     close(fd);
6275   }
6276   return retval;
6277 }
6278
6279 /* Try to detect problem discovered using sshfs */
6280 int test_umask(void) {
6281   printf("info: testing umask effect on file creation\n");
6282
6283   mode_t orig_umask = umask(000);
6284   mode_t newmode;
6285   if (0666 != (newmode = touch_get_mode("foobar", 0666))) {
6286     printf("  error: Wrong file mode %o when creating using mode 666 and umask 000\n",
6287            newmode);
6288   }
6289   umask(007);
6290   if (0660 != (newmode = touch_get_mode("foobar", 0666))) {
6291     printf("  error: Wrong file mode %o when creating using mode 666 and umask 007\n",
6292            newmode);
6293   }
6294
6295   umask (orig_umask);
6296   return 0;
6297 }
6298
6299 int main(int argc, char **argv) {
6300   [...]
6301   test_umask();
6302   return 0;
6303 }
6304 </pre>
6305
6306 <p>Sure enough.  On NFS to a netapp, I get this result:</p>
6307
6308 <pre>
6309 Testing POSIX/Unix sematics on file system
6310 info: testing symlink creation
6311 info: testing subdirectory creation
6312 info: testing fcntl locking
6313   Read-locking 1 byte from 1073741824
6314   Read-locking 510 byte from 1073741826
6315   Unlocking 1 byte from 1073741824
6316   Write-locking 1 byte from 1073741824
6317   Write-locking 510 byte from 1073741826
6318   Unlocking 2 byte from 1073741824
6319 info: testing umask effect on file creation
6320 </pre>
6321
6322 <p>When mounting the same directory using sshfs, I get this
6323 result:</p>
6324
6325 <pre>
6326 Testing POSIX/Unix sematics on file system
6327 info: testing symlink creation
6328 info: testing subdirectory creation
6329 info: testing fcntl locking
6330   Read-locking 1 byte from 1073741824
6331   Read-locking 510 byte from 1073741826
6332   Unlocking 1 byte from 1073741824
6333   Write-locking 1 byte from 1073741824
6334   Write-locking 510 byte from 1073741826
6335   Unlocking 2 byte from 1073741824
6336 info: testing umask effect on file creation
6337   error: Wrong file mode 644 when creating using mode 666 and umask 000
6338   error: Wrong file mode 640 when creating using mode 666 and umask 007
6339 </pre>
6340
6341 <p>So, I can conclude that sshfs is better than smb to a Netapp or a
6342 Windows server, but not good enough to be used as a home
6343 directory.</p>
6344
6345 <p>Update 2010-08-26: Reported the issue in
6346 <a href="http://bugs.debian.org/594498">BTS report #594498</a></p>
6347
6348 <p>Update 2010-08-27: Michael Gebetsroither report that he found the
6349 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
6350 <a href="http://github.com/gebi/fs-test">http://github.com/gebi/fs-test</a>.</p>
6351
6352       </div>
6353       <div class="tags">
6354
6355
6356         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6357
6358
6359       </div>
6360     </div>
6361     <div class="padding"></div>
6362
6363     <div class="entry">
6364       <div class="title">
6365         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</a>
6366       </div>
6367       <div class="date">
6368         23rd August 2010
6369       </div>
6370       <div class="body">
6371         <p>I Norge pågår en prosess for å
6372 <a href="http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
6373 stemmegiving</a> ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
6374 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
6375 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
6376 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
6377 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
6378 høringsuttalelse fra NUUG</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
6379 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
6380 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
6381 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
6382 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
6383 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
6384 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.</p>
6385
6386 <p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
6387 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
6388 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
6389 etter land.  En
6390 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
6391 samling referanser</a> finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
6392 der valgkomisjonen har valgt
6393 <a href="http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
6394 pusse politiet på en forsker</a> som har dokumentert svakheter i
6395 valgsystemet.</p>
6396
6397 <p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
6398 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
6399 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
6400 valgene i Norge, og bør ikke innføres.</p>
6401
6402 <p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
6403 valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
6404 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
6405 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
6406 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
6407 mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
6408 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".</p>
6409
6410       </div>
6411       <div class="tags">
6412
6413
6414         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
6415
6416
6417       </div>
6418     </div>
6419     <div class="padding"></div>
6420
6421     <div class="entry">
6422       <div class="title">
6423         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html">Robot, reis deg...</a>
6424       </div>
6425       <div class="date">
6426         21st August 2010
6427       </div>
6428       <div class="body">
6429         <p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
6430 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
6431 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
6432 <a href="http://ispykee.toyz.org/">ispykee</a>, som har en
6433 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
6434 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
6435 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
6436 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
6437 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
6438 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
6439 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
6440 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
6441 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
6442 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
6443 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
6444 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
6445 utgangspunkt i den.</p>
6446
6447 <p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
6448 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
6449 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
6450 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
6451 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
6452 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
6453 klienten om til en tjener.</p>
6454
6455 <p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
6456 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
6457 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
6458 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
6459 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
6460 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
6461 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.</p>
6462
6463 <p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
6464 samle notater og referanser på <a
6465 href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki</a>.  Ta en titt
6466 der hvis du er nysgjerrig.</p>
6467
6468       </div>
6469       <div class="tags">
6470
6471
6472         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
6473
6474
6475       </div>
6476     </div>
6477     <div class="padding"></div>
6478
6479     <div class="entry">
6480       <div class="title">
6481         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html">2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</a>
6482       </div>
6483       <div class="date">
6484         18th August 2010
6485       </div>
6486       <div class="body">
6487         <p>Jeg kjøpte nettopp to
6488 <a href="http://www.spykee-robot.com/">Spykee</a>-roboter, for test og
6489 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
6490 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
6491 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
6492 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
6493 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
6494 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
6495 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.</p>
6496
6497 <p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
6498 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
6499 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
6500 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
6501 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
6502 firmwaren. :)</p>
6503
6504 <ul>
6505 <li><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring</a></li>
6506 <li><a href="http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden</a></li>
6507 <li><a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG</a></li>
6508 </ul>
6509
6510       </div>
6511       <div class="tags">
6512
6513
6514         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
6515
6516
6517       </div>
6518     </div>
6519     <div class="padding"></div>
6520
6521     <div class="entry">
6522       <div class="title">
6523         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Rob_Weir__How_to_Crush_Dissent.html">Rob Weir: How to Crush Dissent</a>
6524       </div>
6525       <div class="date">
6526         15th August 2010
6527       </div>
6528       <div class="body">
6529         <p>I found the notes from Rob Weir on
6530 <a href="http://feedproxy.google.com/~r/robweir/antic-atom/~3/VGb23-kta8c/how-to-crush-dissent.html">how
6531 to crush dissent</a> matching my own thoughts on the matter quite
6532 well.  Highly recommended for those wondering which road our society
6533 should go down.  In my view we have been heading the wrong way for a
6534 long time.</p>
6535
6536       </div>
6537       <div class="tags">
6538
6539
6540         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
6541
6542
6543       </div>
6544     </div>
6545     <div class="padding"></div>
6546
6547     <div class="entry">
6548       <div class="title">
6549         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_hardcoded_config_on_Debian_Edu_clients.html">No hardcoded config on Debian Edu clients</a>
6550       </div>
6551       <div class="date">
6552          9th August 2010
6553       </div>
6554       <div class="body">
6555         <p>As reported earlier, the last few days I have looked at how Debian
6556 Edu clients are configured, and tried to get rid of all hardcoded
6557 configuration settings on the clients.  I believe the work to be
6558 mostly done, and the clients seem to work just fine with dynamically
6559 generated configuration.</p>
6560
6561 <p>What is the point, you might ask?  The point is to allow a Debian
6562 Edu desktop to integrate into an existing network infrastructure
6563 without any manual configuration.</p>
6564
6565 <p>This is what happens when installing a Debian Edu client here at
6566 the University of Oslo using PXE.  With the PXE installation, I am
6567 asked for language (Norwegian Bokmål), locality (Norway) and keyboard
6568 layout (no-latin1), Debian Edu profile (Roaming Workstation), if I
6569 accept to reformat the hard drive (yes), if I want to submit info to
6570 popcon.debian.org (no) and root password (secret).  After answering
6571 these questions, the installer goes ahead and does its thing, and
6572 after around 50 minutes it is done.  I press enter to finish the
6573 installation, and the machine reboots into KDE.  When the machine is
6574 ready and kdm asks for login information, I enter my university
6575 username and password, am told by kdm that a local home directory has
6576 been created and that I must log in again, and finally log in with the
6577 same username and password to the KDE 4.4 desktop.  At no point during
6578 this process did it ask for university specific settings, and all the
6579 required configuration was dynamically detected using information
6580 fetched via DHCP and DNS.  The roaming workstation is now ready for
6581 use.</p>
6582
6583 <p>How was this done, you might wonder?  First of all, here is the
6584 list of things that need to be configured on the client to get it
6585 working properly out of the box:</p>
6586
6587 <ul>
6588 <li>IP address/netmask and DNS server.</li>
6589 <li>Web proxy URL.</li>
6590 <li>LDAP server for NSS directory information (user, group, etc).</li>
6591 <li>Kerberos server for PAM password checking.</li>
6592 <li>SMB mount point to access the network home directory. (*)</li>
6593 <li>Central syslog server to send syslog messages to. (*)</li>
6594 <li>Sitesummary collector URL to submit info to central server. (*)</li>
6595 </ul>
6596
6597 <p>(Hm, did I forget anything?  Let me knew if I did.)</p>
6598
6599 <p>The points marked (*) are not required to be able to use the
6600 machine, but needed to provide central storage and allowing system
6601 administrators to track their machines.  Since yesterday, everything
6602 but the sitesummary collector URL is dynamically discovered at boot
6603 and installation time in the svn version of Debian Edu.</p>
6604
6605 <p>The IP and DNS setup is fetched during boot using DHCP as usual.
6606 When a DHCP update arrives, the proxy setup is updated by looking for
6607 http://wpat/wpad.dat and using the content of this WPAD file to
6608 configure the http and ftp proxy in /etc/environment and
6609 /etc/apt/apt.conf.  I decided to update the proxy setup using a DHCP
6610 hook to ensure that the client stops using the Debian Edu proxy when
6611 it is moved outside the Debian Edu network, and instead uses any local
6612 proxy present on the new network when it moves around.</p>
6613
6614 <p>The DNS names of the LDAP, Kerberos and syslog server and related
6615 configuration are generated using DNS information at boot.  First the
6616 installer looks for a host named ldap in the current DNS domain.  If
6617 not found, it looks for _ldap._tcp SRV records in DNS instead.  If an
6618 LDAP server is found, its root DSE entry is requested and the
6619 attributes namingContexts and defaultNamingContext are used to
6620 determine which LDAP base to use for NSS.  If there are several
6621 namingContexts attibutes and the defaultNamingContext is present, that
6622 LDAP subtree is used as the base.  If defaultNamingContext is missing,
6623 the subtrees listed as namingContexts are searched in sequence for any
6624 object with class posixAccount or posixGroup, and the first one with
6625 such an object is used as the LDAP base.  For Kerberos, a similar
6626 search is done by first looking for a host named kerberos, and then
6627 for the _kerberos._tcp SRV record.  I've been unable to find a way to
6628 look up the Kerberos realm, so for this the upper case string of the
6629 current DNS domain is used.</p>
6630
6631 <p>For the syslog server, the hosts syslog and loghost are searched
6632 for, and the _syslog._udp SRV record is consulted if no such host is
6633 found.  This algorithm works for both Debian Edu and the University of
6634 Oslo.  A similar strategy would work for locating the sitesummary
6635 server, but have not been implemented yet.  I decided to fetch and
6636 save these settings during installation, to make sure moving to a
6637 different network does not change the set of users being allowed to
6638 log in nor the passwords required to log in.  Usernames and passwords
6639 will be cached by sssd when the user logs in on the Debian Edu
6640 network, and will not change as the laptop move around.  For a
6641 non-roaming machine, there is no caching, but given that it is
6642 supposed to stay in place it should not matter much.  Perhaps we
6643 should switch those to use sssd too?</p>
6644
6645 <p>The user's SMB mount point for the network home directory is
6646 located when the user logs in for the first time.  The LDAP server is
6647 consulted to look for the user's LDAP object and the sambaHomePath
6648 attribute is used if found.  If it isn't found, the home directory
6649 path fetched from NSS is used instead.  Assuming the path is of the
6650 form /site/server/directory/username, the second part is looked up in
6651 DNS and used to generate a SMB URL of the form
6652 smb://server.domain/username.  This algorithm works for both Debian
6653 edu and the University of Oslo.  Perhaps there are better attributes
6654 to use or a better algorithm that works for more sites, but this will
6655 do for now. :)</p>
6656
6657 <p>This work should make it easier to integrate the Debian Edu clients
6658 into any LDAP/Kerberos infrastructure, and make the current setup even
6659 more flexible than before.  I suspect it will also work for thin
6660 client servers, allowing one to easily set up LTSP and hook it into a
6661 existing network infrastructure, but I have not had time to test this
6662 yet.</p>
6663
6664 <p>If you want to help out with implementing these things for Debian
6665 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
6666
6667 <p>Update 2010-08-09: Simon Farnsworth gave me a heads-up on how to
6668 detect Kerberos realm from DNS, by looking for _kerberos TXT entries
6669 before falling back to the upper case DNS domain name.  Will have to
6670 implement it for Debian Edu. :)</p>
6671
6672       </div>
6673       <div class="tags">
6674
6675
6676         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6677
6678
6679       </div>
6680     </div>
6681     <div class="padding"></div>
6682
6683     <div class="entry">
6684       <div class="title">
6685         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html">Testing if a file system can be used for home directories...</a>
6686       </div>
6687       <div class="date">
6688          8th August 2010
6689       </div>
6690       <div class="body">
6691         <p>A few years ago, I was involved in a project planning to use
6692 Windows file servers as home directory servers for Debian
6693 Edu/Skolelinux machines.  This was thought to be no problem, as the
6694 access would be through the SMB network file system protocol, and we
6695 knew other sites used SMB with unix and samba as the file server to
6696 mount home directories without any problems.  But, after months of
6697 struggling, we had to conclude that our goal was impossible.</p>
6698
6699 <p>The reason is simply that while SMB can be used for home
6700 directories when the file server is Samba running on Unix, this only
6701 work because of Samba have some extensions and the fact that the
6702 underlying file system is a unix file system.  When using a Windows
6703 file server, the underlying file system do not have POSIX semantics,
6704 and several programs will fail if the users home directory where they
6705 want to store their configuration lack POSIX semantics.</p>
6706
6707 <p>As part of this work, I wrote a small C program I want to share
6708 with you all, to replicate a few of the problematic applications (like
6709 OpenOffice.org and GCompris) and see if the file system was working as
6710 it should.  If you find yourself in spooky file system land, it might
6711 help you find your way out again.  This is the fs-test.c source:</p>
6712
6713 <pre>
6714 /*
6715  * Some tests to check the file system sematics.  Used to verify that
6716  * CIFS from a windows server do not work properly as a linux home
6717  * directory.
6718  * License: GPL v2 or later
6719  *
6720  * needs libsqlite3-dev and build-essential installed
6721  * compile with: gcc -Wall -lsqlite3 -DTEST_SQLITE fs-test.c -o fs-test
6722 */
6723
6724 #define _FILE_OFFSET_BITS 64
6725 #define _LARGEFILE_SOURCE 1
6726 #define _LARGEFILE64_SOURCE 1
6727
6728 #define _GNU_SOURCE /* for asprintf() */
6729
6730 #include &lt;errno.h>
6731 #include &lt;fcntl.h>
6732 #include &lt;stdio.h>
6733 #include &lt;string.h>
6734 #include &lt;stdlib.h>
6735 #include &lt;sys/file.h>
6736 #include &lt;sys/stat.h>
6737 #include &lt;sys/types.h>
6738 #include &lt;unistd.h>
6739
6740 #ifdef TEST_SQLITE
6741 /*
6742  * Test sqlite open, as done by gcompris require the libsqlite3-dev
6743  * package and linking with -lsqlite3.  A more low level test is
6744  * below.
6745  * See also &lt;URL: http://www.sqlite.org./faq.html#q5 >.
6746  */
6747 #include &lt;sqlite3.h>
6748 #define CREATE_TABLE_USERS                                              \
6749   "CREATE TABLE users (user_id INT UNIQUE, login TEXT, lastname TEXT, firstname TEXT, birthdate TEXT, class_id INT ); "
6750 int test_sqlite_open(void) {
6751   char *zErrMsg;
6752   char *name = "testsqlite.db";
6753   sqlite3 *db=NULL;
6754   unlink(name);
6755   int rc = sqlite3_open(name, &db);
6756   if( rc ){
6757     printf("error: sqlite open of %s failed: %s\n", name, sqlite3_errmsg(db));
6758     sqlite3_close(db);
6759     return -1;
6760   }
6761
6762   /* create tables */
6763   rc = sqlite3_exec(db,CREATE_TABLE_USERS, NULL,  0, &zErrMsg);
6764   if( rc != SQLITE_OK ){
6765     printf("error: sqlite table create failed: %s\n", zErrMsg);
6766     sqlite3_close(db);
6767     return -1;
6768   }
6769   printf("info: sqlite worked\n");
6770   sqlite3_close(db);
6771   return 0;
6772 }
6773 #endif /* TEST_SQLITE */
6774
6775 /*
6776  * Demonstrate locking issue found in gcompris using sqlite3.  This
6777  * work with ext3, but not with cifs server on Windows 2003.  This is
6778  * done in the sqlite3 library.
6779  * See also
6780  * &lt;URL:http://www.cygwin.com/ml/cygwin/2001-08/msg00854.html> and the
6781  * POSIX specification
6782  * &lt;URL:http://www.opengroup.org/onlinepubs/009695399/functions/fcntl.html>.
6783  */
6784 int test_gcompris_locking(void) {
6785   struct flock fl;
6786   char *name = "testsqlite.db";
6787   unlink(name);
6788   int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, 0644);
6789   printf("info: testing fcntl locking\n");
6790
6791   fl.l_whence = SEEK_SET;
6792   fl.l_pid    = getpid();
6793   printf("  Read-locking 1 byte from 1073741824");
6794   fl.l_start  = 1073741824;
6795   fl.l_len    = 1;
6796   fl.l_type   = F_RDLCK;
6797   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
6798
6799   printf("  Read-locking 510 byte from 1073741826");
6800   fl.l_start  = 1073741826;
6801   fl.l_len    = 510;
6802   fl.l_type   = F_RDLCK;
6803   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
6804
6805   printf("  Unlocking 1 byte from 1073741824");
6806   fl.l_start  = 1073741824;
6807   fl.l_len    = 1;
6808   fl.l_type   = F_UNLCK;
6809   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
6810
6811   printf("  Write-locking 1 byte from 1073741824");
6812   fl.l_start  = 1073741824;
6813   fl.l_len    = 1;
6814   fl.l_type   = F_WRLCK;
6815   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
6816
6817   printf("  Write-locking 510 byte from 1073741826");
6818   fl.l_start  = 1073741826;
6819   fl.l_len    = 510;
6820   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
6821
6822   printf("  Unlocking 2 byte from 1073741824");
6823   fl.l_start  = 1073741824;
6824   fl.l_len    = 2;
6825   fl.l_type   = F_UNLCK;
6826   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
6827
6828   close(fd);
6829   return 0;
6830 }
6831
6832 /*
6833  * Test if permissions of freshly created directories allow entries
6834  * below them.  This was a problem with OpenOffice.org and gcompris.
6835  * Mounting with option 'sync' seem to solve this problem while
6836  * slowing down file operations.
6837  */
6838 int test_subdirectory_creation(void) {
6839 #define LEVELS 5
6840   char *path = strdup("test");
6841   char *dirs[LEVELS];
6842   int level;
6843   printf("info: testing subdirectory creation\n");
6844   for (level = 0; level &lt; LEVELS; level++) {
6845     char *newpath = NULL;
6846     if (-1 == mkdir(path, 0777)) {
6847       printf("  error: Unable to create directory '%s': %s\n",
6848              path, strerror(errno));
6849       break;
6850     }
6851     asprintf(&newpath, "%s/%s", path, "test");
6852     free(path);
6853     path = newpath;
6854   }
6855   return 0;
6856 }
6857
6858 /*
6859  * Test if symlinks can be created.  This was a problem detected with
6860  * KDE.
6861  */
6862 int test_symlinks(void) {
6863   printf("info: testing symlink creation\n");
6864   unlink("symlink");
6865   if (-1 == symlink("file", "symlink"))
6866     printf("  error: Unable to create symlink\n");
6867   return 0;
6868 }
6869
6870 int main(int argc, char **argv) {
6871   printf("Testing POSIX/Unix sematics on file system\n");
6872   test_symlinks();
6873   test_subdirectory_creation();
6874 #ifdef TEST_SQLITE
6875   test_sqlite_open();
6876 #endif /* TEST_SQLITE */
6877   test_gcompris_locking();
6878   return 0;
6879 }
6880 </pre>
6881
6882 <p>When everything is working, it should print something like
6883 this:</p>
6884
6885 <pre>
6886 Testing POSIX/Unix sematics on file system
6887 info: testing symlink creation
6888 info: testing subdirectory creation
6889 info: sqlite worked
6890 info: testing fcntl locking
6891   Read-locking 1 byte from 1073741824
6892   Read-locking 510 byte from 1073741826
6893   Unlocking 1 byte from 1073741824
6894   Write-locking 1 byte from 1073741824
6895   Write-locking 510 byte from 1073741826
6896   Unlocking 2 byte from 1073741824
6897 </pre>
6898
6899 <p>I do not remember the exact details of the problems we saw, but one
6900 of them was with locking, where if I remember correctly, POSIX allow a
6901 read-only lock to be upgraded to a read-write lock without unlocking
6902 the read-only lock (while Windows do not).  Another was a bug in the
6903 CIFS/SMB client implementation in the Linux kernel where directory
6904 meta information would be wrong for a fraction of a second, making
6905 OpenOffice.org fail to create its deep directory tree because it was
6906 not allowed to create files in its freshly created directory.</p>
6907
6908 <p>Anyway, here is a nice tool for your tool box, might you never need
6909 it. :)</p>
6910
6911 <p>Update 2010-08-27: Michael Gebetsroither report that he found the
6912 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
6913 <a href="http://github.com/gebi/fs-test">http://github.com/gebi/fs-test</a>.</p>
6914
6915       </div>
6916       <div class="tags">
6917
6918
6919         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6920
6921
6922       </div>
6923     </div>
6924     <div class="padding"></div>
6925
6926     <div class="entry">
6927       <div class="title">
6928         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Autodetecting_Client_setup_for_roaming_workstations_in_Debian_Edu.html">Autodetecting Client setup for roaming workstations in Debian Edu</a>
6929       </div>
6930       <div class="date">
6931          7th August 2010
6932       </div>
6933       <div class="body">
6934         <p>A few days ago, I
6935 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html">tried
6936 to install</a> a Roaming workation profile from Debian Edu/Squeeze
6937 while on the university network here at the University of Oslo, and
6938 noticed how much had to change to get it operational using the
6939 university infrastructure.  It was fairly easy, but it occured to me
6940 that Debian Edu would improve a lot if I could get the client to
6941 connect without any changes at all, and thus let the client configure
6942 itself during installation and first boot to use the infrastructure
6943 around it.  Now I am a huge step further along that road.</p>
6944
6945 <p>With our current squeeze-test packages, I can select the roaming
6946 workstation profile and get a working laptop connecting to the
6947 university LDAP server for user and group and our active directory
6948 servers for Kerberos authentication.  All this without any
6949 configuration at all during installation.  My users home directory got
6950 a bookmark in the KDE menu to mount it via SMB, with the correct URL.
6951 In short, openldap and sssd is correctly configured.  In addition to
6952 this, the client look for http://wpad/wpad.dat to configure a web
6953 proxy, and when it fail to find it no proxy settings are stored in
6954 /etc/environment and /etc/apt/apt.conf.  Iceweasel and KDE is
6955 configured to look for the same wpad configuration and also do not use
6956 a proxy when at the university network.  If the machine is moved to a
6957 network with such wpad setup, it would automatically use it when DHCP
6958 gave it a IP address.</p>
6959
6960 <p>The LDAP server is located using DNS, by first looking for the DNS
6961 entry ldap.$domain.  If this do not exist, it look for the
6962 _ldap._tcp.$domain SRV records and use the first one as the LDAP
6963 server.  Next, it connects to the LDAP server and search all
6964 namingContexts entries for posixAccount or posixGroup objects, and
6965 pick the first one as the LDAP base.  For Kerberos, a similar
6966 algorithm is used to locate the LDAP server, and the realm is the
6967 uppercase version of $domain.</p>
6968
6969 <p>So, what is not working, you might ask.  SMB mounting my home
6970 directory do not work.  No idea why, but suspected the incorrect
6971 Kerberos settings in /etc/krb5.conf and /etc/samba/smb.conf might be
6972 the cause.  These are not properly configured during installation, and
6973 had to be hand-edited to get the correct Kerberos realm and server,
6974 but SMB mounting still do not work. :(</p>
6975
6976 <p>With this automatic configuration in place, I expect a Debian Edu
6977 roaming profile installation would be able to automatically detect and
6978 connect to any site using LDAP and Kerberos for NSS directory and PAM
6979 authentication.  It should also work out of the box in a Active
6980 Directory environment providing posixAccount and posixGroup objects
6981 with UID and GID values.</p>
6982
6983 <p>If you want to help out with implementing these things for Debian
6984 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
6985
6986       </div>
6987       <div class="tags">
6988
6989
6990         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6991
6992
6993       </div>
6994     </div>
6995     <div class="padding"></div>
6996
6997     <div class="entry">
6998       <div class="title">
6999         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html">Debian Edu roaming workstation - at the university of Oslo</a>
7000       </div>
7001       <div class="date">
7002          3rd August 2010
7003       </div>
7004       <div class="body">
7005         <p>The new roaming workstation profile in Debian Edu/Squeeze is fairly
7006 similar to the laptop setup am I working on using Ubuntu for the
7007 University of Oslo, and just for the heck of it, I tested today how
7008 hard it would be to integrate that profile into the university
7009 infrastructure.  In this case, it is the university LDAP server,
7010 Active Directory Kerberos server and SMB mounting from the Netapp file
7011 servers.</p>
7012
7013 <p>I was pleasantly surprised that the only three files needed to be
7014 changed (/etc/sssd/sssd.conf, /etc/ldap.conf and
7015 /etc/mklocaluser.d/20-debian-edu-config) and one file had to be added
7016 (/usr/share/perl5/Debian/Edu_Local.pm), to get the client working.
7017 Most of the changes were to get the client to use the university LDAP
7018 for NSS and Kerberos server for PAM, but one was to change a hard
7019 coded DNS domain name in the mklocaluser hook from .intern to
7020 .uio.no.</p>
7021
7022 <p>This testing was so encouraging, that I went ahead and adjusted the
7023 Debian Edu scripts and setup in subversion to centralise the roaming
7024 workstation setup a bit more and avoid the hardcoded DNS domain name,
7025 so that when I test this tomorrow, I expect to get away with modifying
7026 only /etc/sssd/sssd.conf and /etc/ldap.conf to get it to use the
7027 university servers.</p>
7028
7029 <p>My goal is to get the clients to have no hardcoded settings and
7030 fetch all their initial setup during installation and first boot, to
7031 allow them to be inserted also into environments where the default
7032 setup in Debian Edu has been changed or as with the university, where
7033 the environment is different but provides the protocols Debian Edu
7034 uses.</p>
7035
7036       </div>
7037       <div class="tags">
7038
7039
7040         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7041
7042
7043       </div>
7044     </div>
7045     <div class="padding"></div>
7046
7047     <div class="entry">
7048       <div class="title">
7049         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Circular_package_dependencies_harms_apt_recovery.html">Circular package dependencies harms apt recovery</a>
7050       </div>
7051       <div class="date">
7052         27th July 2010
7053       </div>
7054       <div class="body">
7055         <p>I discovered this while doing
7056 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_upgrade_testing_from_Lenny_to_Squeeze.html">automated
7057 testing of upgrades from Debian Lenny to Squeeze</a>.  A few packages
7058 in Debian still got circular dependencies, and it is often claimed
7059 that apt and aptitude should be able to handle this just fine, but
7060 some times these dependency loops causes apt to fail.</p>
7061
7062 <p>An example is from todays
7063 <a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian-upgrade-testing//test-20100727-lenny-squeeze-kde-aptitude.txt">upgrade
7064 of KDE using aptitude</a>.  In it, a bug in kdebase-workspace-data
7065 causes perl-modules to fail to upgrade.  The cause is simple.  If a
7066 package fail to unpack, then only part of packages with the circular
7067 dependency might end up being unpacked when unpacking aborts, and the
7068 ones already unpacked will fail to configure in the recovery phase
7069 because its dependencies are unavailable.</p>
7070
7071 <p>In this log, the problem manifest itself with this error:</p>
7072
7073 <blockquote><pre>
7074 dpkg: dependency problems prevent configuration of perl-modules:
7075  perl-modules depends on perl (>= 5.10.1-1); however:
7076   Version of perl on system is 5.10.0-19lenny2.
7077 dpkg: error processing perl-modules (--configure):
7078  dependency problems - leaving unconfigured
7079 </pre></blockquote>
7080
7081 <p>The perl/perl-modules circular dependency is already
7082 <a href="http://bugs.debian.org/527917">reported as a bug</a>, and will
7083 hopefully be solved as soon as possible, but it is not the only one,
7084 and each one of these loops in the dependency tree can cause similar
7085 failures.  Of course, they only occur when there are bugs in other
7086 packages causing the unpacking to fail, but it is rather nasty when
7087 the failure of one package causes the problem to become worse because
7088 of dependency loops.</p>
7089
7090 <p>Thanks to
7091 <a href="http://lists.debian.org/debian-devel/2010/06/msg00116.html">the
7092 tireless effort by Bill Allombert</a>, the number of circular
7093 dependencies
7094 <a href="http://debian.semistable.com/debgraph.out.html">left in Debian
7095 is dropping</a>, and perhaps it will reach zero one day. :)</p>
7096
7097 <p>Todays testing also exposed a bug in
7098 <a href="http://bugs.debian.org/590605">update-notifier</a> and
7099 <a href="http://bugs.debian.org/590604">different behaviour</a> between
7100 apt-get and aptitude, the latter possibly caused by some circular
7101 dependency.  Reported both to BTS to try to get someone to look at
7102 it.</p>
7103
7104       </div>
7105       <div class="tags">
7106
7107
7108         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7109
7110
7111       </div>
7112     </div>
7113     <div class="padding"></div>
7114
7115     <div class="entry">
7116       <div class="title">
7117         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_Debian_Edu_test_release__alpha0__based_on_Squeeze_is_released.html">First Debian Edu test release (alpha0) based on Squeeze is released</a>
7118       </div>
7119       <div class="date">
7120         27th July 2010
7121       </div>
7122       <div class="body">
7123         <p>I just posted this announcement culminating several months of work
7124 with the next Debian Edu release.  Not nearly done, but one major step
7125 completed.</p>
7126
7127 <blockquote>
7128 <p>This is the first test release based on Squeeze. The focus of this
7129 release is to test the user application selection. To have a look,
7130 install the standalone profile and let the developers know if the set
7131 of installed packages i.e. applications should be modified. If some
7132 user application is missing, or if there are some applications that no
7133 longer make sense to be included in Debian Edu, please let us know.
7134 Also, if a useful application is missing the translation for your
7135 language of choice, please let us know too.</p>
7136
7137 <p>In addition, feedback and help to polish the desktop (menus,
7138 artwork, starters, etc.) is appreciated. We would like to ship a nice
7139 and handy KDE4 desktop targeted for schools out of the box.</p>
7140
7141 <p>The other profiles should be installable, but there is a lot more
7142 work left to be done before they are ready, so do not expect to
7143 much.</p>
7144
7145 <p>Changes compared to the lenny based version</p>
7146
7147 <ul>
7148 <li>Everything from Debian Squeeze
7149 <ul>
7150   <li>Desktop environment KDE 4.4 => the new KDE desktop in
7151          combination with some new artwork
7152   <li>Web browser Iceweasel 3.5
7153   <li>OpenOffice.org 3.2
7154   <li>Educational toolbox GCompris 9.3
7155   <li>Music creator Rosegarden 10.04.2
7156   <li>Image editor Gimp 2.6.10
7157   <li>Virtual universe Celestia 1.6.0
7158   <li>Virtual stargazer Stellarium 0.10.4
7159   <li>3D modeler Blender 2.49.2 (new application)
7160   <li>Video editor Kdenlive 0.7.7 (new application)
7161 </ul></li>
7162 <li>Now using Kerberos for password checking (migration not finished).
7163     Enabled for:
7164 <ul>
7165   <li>PAM
7166   <li>LDAP
7167   <li>IMAP
7168   <li>SMTP (sender verification)
7169 </ul>
7170 </li>
7171 <li>New experimental roaming workstation profile for laptops.</li>
7172 <li>Show welcome page to users when they first log in. The URL is
7173     fetched from LDAP.</li>
7174 <li>New LXDE desktop option, in addition to KDE (default) and Gnome.</li>
7175 <li>General cleanup (not finished)</li>
7176 </ul>
7177 <p>The following features are not working as they should</p>
7178
7179 <ul>
7180 <li>No web based administration tool for creating users and groups. The
7181     scripts ldap-createuser-krb and ldap-add-user-to-group can be used
7182     for testing.</li>
7183 <li>DVD installs are missing debian-installer images for the PXE boot,
7184     and do not set up the PXE menu on eth0 because of this. LTSP
7185     clients should still boot from eth1 on thin client servers.</li>
7186 <li>The restructured KDE menu is not implemented.</li>
7187 <li>The LDAP server setup need to be reviewed for security.</li>
7188 <li>The LDAP directory structure need to be reworked.</li>
7189 <li>Different sets of packages are installed when using the DVD and the
7190     netinst CD. More packages are installed using the netinst CD.</li>
7191 <li>The jackd package fail to install. This is believed to be caused by
7192     some ongoing transition, and hopefully should be solved soon. The
7193     jackd1 package can be installed manually for those that need it.</li>
7194 <li>Some packages lack translations. See
7195     http://wiki.debian.org/DebianEdu/Status/Squeeze for updated status,
7196     and help out with translations.</li>
7197 </ul>
7198
7199 <p>To download this multiarch netinstall release you can use</p>
7200
7201 <ul>
7202 <li><a href="ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso">ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</a></li>
7203 <li><a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso">http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</a></li>
7204 <li>rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</li>
7205 </ul>
7206 <p>To download this multiarch dvd release you can use</p>
7207
7208 <ul>
7209 <li><a href="ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso">ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</a></li>
7210 <li><a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso">http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</a></li>
7211 <li>rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</li>
7212 </ul>
7213
7214 <p>There is no source DVD available yet. It will be prepared when we
7215 get closer to the final release.</p>
7216
7217 <p>The MD5SUM of these images are</p>
7218
7219 <ul>
7220 <li>3dbf45d59f42a53518b6e3c9ec3b5eb6 debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</li>
7221 <li>22f2cbfce281d1c6e478be452638675d debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</li>
7222 </ul>
7223
7224 <p>The SHA1SUM of these images are</p>
7225 <ul>
7226 <li>c53d1b69b40cf37cd27aefaf33f6f6a3821bedf0 debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</li>
7227 <li>2ec29d7db676d59d32197b05c277ffe16348376c debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</li>
7228 </ul>
7229 <p>How to report bugs:
7230 http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/ReportBugsInBugzilla</p>
7231
7232 <p>Please direct replies to debian-edu@lists.debian.org</p>
7233 </blockquote>
7234
7235       </div>
7236       <div class="tags">
7237
7238
7239         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7240
7241
7242       </div>
7243     </div>
7244     <div class="padding"></div>
7245
7246     <div class="entry">
7247       <div class="title">
7248         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/One_step_closer_to_single_signon_in_Debian_Edu.html">One step closer to single signon in Debian Edu</a>
7249       </div>
7250       <div class="date">
7251         25th July 2010
7252       </div>
7253       <div class="body">
7254         <p>The last few months me and the other Debian Edu developers have
7255 been working hard to get the Debian/Squeeze based version of Debian
7256 Edu/Skolelinux into shape.  This future version will use Kerberos for
7257 authentication, and services are slowly migrated to single signon,
7258 getting rid of password questions one at the time.</p>
7259
7260 <p>It will also feature a roaming workstation profile with local home
7261 directory, for laptops that are only some times on the Skolelinux
7262 network, and for this profile a shortcut is created in Gnome and KDE
7263 to gain access to the users home directory on the file server.  This
7264 shortcut uses SMB at the moment, and yesterday I had time to test if
7265 SMB mounting had started working in KDE after we added the cifs-utils
7266 package.  I was pleasantly surprised how well it worked.</p>
7267
7268 <p>Thanks to the recent changes to our samba configuration to get it
7269 to use Kerberos for authentication, there were no question about user
7270 password when mounting the SMB volume.  A simple click on the shortcut
7271 in the KDE menu, and a window with the home directory popped
7272 up. :)</p>
7273
7274 <p>One step closer to a single signon solution out of the box in
7275 Debian Edu.  We already had PAM, LDAP, IMAP and SMTP in place, and now
7276 also Samba.  Next step is Cups and hopefully also NFS.</p>
7277
7278 <p>We had planned a alpha0 release of Debian Edu for today, but thanks
7279 to the autobuilder administrators for some architectures being slow to
7280 sign packages, we are still missing the fixed LTSP package we need for
7281 the release.  It was uploaded three days ago with urgency=high, and if
7282 it had entered testing yesterday we would have been able to test it in
7283 time for a alpha0 release today.  As the binaries for ia64 and powerpc
7284 still not uploaded to the Debian archive, we need to delay the alpha
7285 release another day.</p>
7286
7287 <p>If you want to help out with implementing Kerberos for Debian Edu,
7288 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
7289
7290       </div>
7291       <div class="tags">
7292
7293
7294         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
7295
7296
7297       </div>
7298     </div>
7299     <div class="padding"></div>
7300
7301     <div class="entry">
7302       <div class="title">
7303         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html">Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</a>
7304       </div>
7305       <div class="date">
7306         22nd July 2010
7307       </div>
7308       <div class="body">
7309         <p>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
7310 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
7311 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
7312 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
7313 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
7314 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
7315 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.</p>
7316
7317 <p>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
7318 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
7319 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
7320 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
7321 fornøyd.</p>
7322
7323 <p>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
7324 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
7325 antydninger om at kundene er kriminelle.</p>
7326
7327 <p>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
7328 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
7329 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
7330 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
7331 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.</p>
7332
7333       </div>
7334       <div class="tags">
7335
7336
7337         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7338
7339
7340       </div>
7341     </div>
7342     <div class="padding"></div>
7343
7344     <div class="entry">
7345       <div class="title">
7346         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_are_they_searching_for___PowerDNS_and_ISC_DHCP_in_LDAP.html">What are they searching for - PowerDNS and ISC DHCP in LDAP</a>
7347       </div>
7348       <div class="date">
7349         17th July 2010
7350       </div>
7351       <div class="body">
7352         <p>This is a
7353 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html">followup</a>
7354 on my
7355 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html">previous
7356 work</a> on
7357 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html">merging
7358 all</a> the computer related LDAP objects in Debian Edu.</p>
7359
7360 <p>As a step to try to see if it possible to merge the DNS and DHCP
7361 LDAP objects, I have had a look at how the packages pdns-backend-ldap
7362 and dhcp3-server-ldap in Debian use the LDAP server.  The two
7363 implementations are quite different in how they use LDAP.</p>
7364
7365 To get this information, I started slapd with debugging enabled and
7366 dumped the debug output to a file to get the LDAP searches performed
7367 on a Debian Edu main-server.  Here is a summary.
7368
7369 <p><strong>powerdns</strong></p>
7370
7371 <a href="http://www.linuxnetworks.de/doc/index.php/PowerDNS_LDAP_Backend">Clues
7372 on how to</a> set up PowerDNS to use a LDAP backend is available on
7373 the web.
7374
7375 <p>PowerDNS have two modes of operation using LDAP as its backend.
7376 One "strict" mode where the forward and reverse DNS lookups are done
7377 using the same LDAP objects, and a "tree" mode where the forward and
7378 reverse entries are in two different subtrees in LDAP with a structure
7379 based on the DNS names, as in tjener.intern and
7380 2.2.0.10.in-addr.arpa.</p>
7381
7382 <p>In tree mode, the server is set up to use a LDAP subtree as its
7383 base, and uses a "base" scoped search for the DNS name by adding
7384 "dc=tjener,dc=intern," to the base with a filter for
7385 "(associateddomain=tjener.intern)" for the forward entry and
7386 "dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa," with a filter for
7387 "(associateddomain=2.2.0.10.in-addr.arpa)" for the reverse entry.  For
7388 forward entries, it is looking for attributes named dnsttl, arecord,
7389 nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord, mxrecord,
7390 txtrecord, rprecord, afsdbrecord, keyrecord, aaaarecord, locrecord,
7391 srvrecord, naptrrecord, kxrecord, certrecord, dsrecord, sshfprecord,
7392 ipseckeyrecord, rrsigrecord, nsecrecord, dnskeyrecord, dhcidrecord,
7393 spfrecord and modifytimestamp.  For reverse entries it is looking for
7394 the attributes dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord,
7395 ptrrecord, hinforecord, mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord,
7396 locrecord, srvrecord, naptrrecord and modifytimestamp.  The equivalent
7397 ldapsearch commands could look like this:</p>
7398
7399 <blockquote><pre>
7400 ldapsearch -h ldap \
7401   -b dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
7402   -s base -x '(associateddomain=tjener.intern)' dNSTTL aRecord nSRecord \
7403   cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
7404   rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
7405   nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
7406   rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
7407
7408 ldapsearch -h ldap \
7409   -b dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
7410   -s base -x '(associateddomain=2.2.0.10.in-addr.arpa)'
7411   dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord soarecord ptrrecord \
7412   hinforecord mxrecord txtrecord rprecord aaaarecord locrecord \
7413   srvrecord naptrrecord modifytimestamp
7414 </pre></blockquote>
7415
7416 <p>In Debian Edu/Lenny, the PowerDNS tree mode is used with
7417 ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no as the base, and these are two
7418 example LDAP objects used there.  In addition to these objects, the
7419 parent objects all th way up to ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
7420 also exist.</p>
7421
7422 <blockquote><pre>
7423 dn: dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
7424 objectclass: top
7425 objectclass: dnsdomain
7426 objectclass: domainrelatedobject
7427 dc: tjener
7428 arecord: 10.0.2.2
7429 associateddomain: tjener.intern
7430
7431 dn: dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
7432 objectclass: top
7433 objectclass: dnsdomain2
7434 objectclass: domainrelatedobject
7435 dc: 2
7436 ptrrecord: tjener.intern
7437 associateddomain: 2.2.0.10.in-addr.arpa
7438 </pre></blockquote>
7439
7440 <p>In strict mode, the server behaves differently.  When looking for
7441 forward DNS entries, it is doing a "subtree" scoped search with the
7442 same base as in the tree mode for a object with filter
7443 "(associateddomain=tjener.intern)" and requests the attributes dnsttl,
7444 arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord,
7445 mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord, locrecord, srvrecord,
7446 naptrrecord and modifytimestamp.  For reverse entires it also do a
7447 subtree scoped search but this time the filter is "(arecord=10.0.2.2)"
7448 and the requested attributes are associateddomain, dnsttl and
7449 modifytimestamp.  In short, in strict mode the objects with ptrrecord
7450 go away, and the arecord attribute in the forward object is used
7451 instead.</p>
7452
7453 <p>The forward and reverse searches can be simulated using ldapsearch
7454 like this:</p>
7455
7456 <blockquote><pre>
7457 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
7458   '(associateddomain=tjener.intern)' dNSTTL aRecord nSRecord \
7459   cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
7460   rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
7461   nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
7462   rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
7463
7464 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
7465   '(arecord=10.0.2.2)' associateddomain dnsttl modifytimestamp
7466 </pre></blockquote>
7467
7468 <p>In addition to the forward and reverse searches , there is also a
7469 search for SOA records, which behave similar to the forward and
7470 reverse lookups.</p>
7471
7472 <p>A thing to note with the PowerDNS behaviour is that it do not
7473 specify any objectclass names, and instead look for the attributes it
7474 need to generate a DNS reply.  This make it able to work with any
7475 objectclass that provide the needed attributes.</p>
7476
7477 <p>The attributes are normally provided in the cosine (RFC 1274) and
7478 dnsdomain2 schemas.  The latter is used for reverse entries like
7479 ptrrecord and recent DNS additions like aaaarecord and srvrecord.</p>
7480
7481 <p>In Debian Edu, we have created DNS objects using the object classes
7482 dcobject (for dc), dnsdomain or dnsdomain2 (structural, for the DNS
7483 attributes) and domainrelatedobject (for associatedDomain).  The use
7484 of structural object classes make it impossible to combine these
7485 classes with the object classes used by DHCP.</p>
7486
7487 <p>There are other schemas that could be used too, for example the
7488 dnszone structural object class used by Gosa and bind-sdb for the DNS
7489 attributes combined with the domainrelatedobject object class, but in
7490 this case some unused attributes would have to be included as well
7491 (zonename and relativedomainname).</p>
7492
7493 <p>My proposal for Debian Edu would be to switch PowerDNS to strict
7494 mode and not use any of the existing objectclasses (dnsdomain,
7495 dnsdomain2 and dnszone) when one want to combine the DNS information
7496 with DHCP information, and instead create a auxiliary object class
7497 defined something like this (using the attributes defined for
7498 dnsdomain and dnsdomain2 or dnszone):</p>
7499
7500 <blockquote><pre>
7501 objectclass ( some-oid NAME 'dnsDomainAux'
7502     SUP top
7503     AUXILIARY
7504     MAY ( ARecord $ MDRecord $ MXRecord $ NSRecord $ SOARecord $ CNAMERecord $
7505           DNSTTL $ DNSClass $ PTRRecord $ HINFORecord $ MINFORecord $
7506           TXTRecord $ SIGRecord $ KEYRecord $ AAAARecord $ LOCRecord $
7507           NXTRecord $ SRVRecord $ NAPTRRecord $ KXRecord $ CERTRecord $
7508           A6Record $ DNAMERecord
7509     ))
7510 </pre></blockquote>
7511
7512 <p>This will allow any object to become a DNS entry when combined with
7513 the domainrelatedobject object class, and allow any entity to include
7514 all the attributes PowerDNS wants.  I've sent an email to the PowerDNS
7515 developers asking for their view on this schema and if they are
7516 interested in providing such schema with PowerDNS, and I hope my
7517 message will be accepted into their mailing list soon.</p>
7518
7519 <p><strong>ISC dhcp</strong></p>
7520
7521 <p>The DHCP server searches for specific objectclass and requests all
7522 the object attributes, and then uses the attributes it want.  This
7523 make it harder to figure out exactly what attributes are used, but
7524 thanks to the working example in Debian Edu I can at least get an idea
7525 what is needed without having to read the source code.</p>
7526
7527 <p>In the DHCP server configuration, the LDAP base to use and the
7528 search filter to use to locate the correct dhcpServer entity is
7529 stored.  These are the relevant entries from
7530 /etc/dhcp3/dhcpd.conf:</p>
7531
7532 <blockquote><pre>
7533 ldap-base-dn "dc=skole,dc=skolelinux,dc=no";
7534 ldap-dhcp-server-cn "dhcp";
7535 </pre></blockquote>
7536
7537 <p>The DHCP server uses this information to nest all the DHCP
7538 configuration it need.  The cn "dhcp" is located using the given LDAP
7539 base and the filter "(&(objectClass=dhcpServer)(cn=dhcp))".  The
7540 search result is this entry:</p>
7541
7542 <blockquote><pre>
7543 dn: cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
7544 cn: dhcp
7545 objectClass: top
7546 objectClass: dhcpServer
7547 dhcpServiceDN: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
7548 </pre></blockquote>
7549
7550 <p>The content of the dhcpServiceDN attribute is next used to locate the
7551 subtree with DHCP configuration.  The DHCP configuration subtree base
7552 is located using a base scope search with base "cn=DHCP
7553 Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no" and filter
7554 "(&(objectClass=dhcpService)(|(dhcpPrimaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)(dhcpSecondaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)))".
7555 The search result is this entry:</p>
7556
7557 <blockquote><pre>
7558 dn: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
7559 cn: DHCP Config
7560 objectClass: top
7561 objectClass: dhcpService
7562 objectClass: dhcpOptions
7563 dhcpPrimaryDN: cn=dhcp, dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
7564 dhcpStatements: ddns-update-style none
7565 dhcpStatements: authoritative
7566 dhcpOption: smtp-server code 69 = array of ip-address
7567 dhcpOption: www-server code 72 = array of ip-address
7568 dhcpOption: wpad-url code 252 = text
7569 </pre></blockquote>
7570
7571 <p>Next, the entire subtree is processed, one level at the time.  When
7572 all the DHCP configuration is loaded, it is ready to receive requests.
7573 The subtree in Debian Edu contain objects with object classes
7574 top/dhcpService/dhcpOptions, top/dhcpSharedNetwork/dhcpOptions,
7575 top/dhcpSubnet, top/dhcpGroup and top/dhcpHost.  These provide options
7576 and information about netmasks, dynamic range etc.  Leaving out the
7577 details here because it is not relevant for the focus of my
7578 investigation, which is to see if it is possible to merge dns and dhcp
7579 related computer objects.</p>
7580
7581 <p>When a DHCP request come in, LDAP is searched for the MAC address
7582 of the client (00:00:00:00:00:00 in this example), using a subtree
7583 scoped search with "cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no" as
7584 the base and "(&(objectClass=dhcpHost)(dhcpHWAddress=ethernet
7585 00:00:00:00:00:00))" as the filter.  This is what a host object look
7586 like:</p>
7587
7588 <blockquote><pre>
7589 dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
7590 cn: hostname
7591 objectClass: top
7592 objectClass: dhcpHost
7593 dhcpHWAddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
7594 dhcpStatements: fixed-address hostname
7595 </pre></blockquote>
7596
7597 <p>There is less flexiblity in the way LDAP searches are done here.
7598 The object classes need to have fixed names, and the configuration
7599 need to be stored in a fairly specific LDAP structure.  On the
7600 positive side, the invidiual dhcpHost entires can be anywhere without
7601 the DN pointed to by the dhcpServer entries.  The latter should make
7602 it possible to group all host entries in a subtree next to the
7603 configuration entries, and this subtree can also be shared with the
7604 DNS server if the schema proposed above is combined with the dhcpHost
7605 structural object class.
7606
7607 <p><strong>Conclusion</strong></p>
7608
7609 <p>The PowerDNS implementation seem to be very flexible when it come
7610 to which LDAP schemas to use.  While its "tree" mode is rigid when it
7611 come to the the LDAP structure, the "strict" mode is very flexible,
7612 allowing DNS objects to be stored anywhere under the base cn specified
7613 in the configuration.</p>
7614
7615 <p>The DHCP implementation on the other hand is very inflexible, both
7616 regarding which LDAP schemas to use and which LDAP structure to use.
7617 I guess one could implement ones own schema, as long as the
7618 objectclasses and attributes have the names used, but this do not
7619 really help when the DHCP subtree need to have a fairly fixed
7620 structure.</p>
7621
7622 <p>Based on the observed behaviour, I suspect a LDAP structure like
7623 this might work for Debian Edu:</p>
7624
7625 <blockquote><pre>
7626 ou=services
7627   cn=machine-info (dhcpService) - dhcpServiceDN points here
7628     cn=dhcp (dhcpServer)
7629     cn=dhcp-internal (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
7630       cn=10.0.2.0 (dhcpSubnet)
7631         cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
7632     cn=dhcp-thinclients (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
7633       cn=192.168.0.0 (dhcpSubnet)
7634         cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
7635     ou=machines - PowerDNS base points here
7636       cn=hostname (dhcpHost/domainrelatedobject/dnsDomainAux)
7637 </pre></blockquote>
7638
7639 <P>This is not tested yet.  If the DHCP server require the dhcpHost
7640 entries to be in the dhcpGroup subtrees, the entries can be stored
7641 there instead of a common machines subtree, and the PowerDNS base
7642 would have to be moved one level up to the machine-info subtree.</p>
7643
7644 <p>The combined object under the machines subtree would look something
7645 like this:</p>
7646
7647 <blockquote><pre>
7648 dn: dc=hostname,ou=machines,cn=machine-info,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
7649 dc: hostname
7650 objectClass: top
7651 objectClass: dhcpHost
7652 objectclass: domainrelatedobject
7653 objectclass: dnsDomainAux
7654 associateddomain: hostname.intern
7655 arecord: 10.11.12.13
7656 dhcpHWAddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
7657 dhcpStatements: fixed-address hostname.intern
7658 </pre></blockquote>
7659
7660 </p>One could even add the LTSP configuration associated with a given
7661 machine, as long as the required attributes are available in a
7662 auxiliary object class.</p>
7663
7664       </div>
7665       <div class="tags">
7666
7667
7668         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7669
7670
7671       </div>
7672     </div>
7673     <div class="padding"></div>
7674
7675     <div class="entry">
7676       <div class="title">
7677         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html">Combining PowerDNS and ISC DHCP LDAP objects</a>
7678       </div>
7679       <div class="date">
7680         14th July 2010
7681       </div>
7682       <div class="body">
7683         <p>For a while now, I have wanted to find a way to change the DNS and
7684 DHCP services in Debian Edu to use the same LDAP objects for a given
7685 computer, to avoid the possibility of having a inconsistent state for
7686 a computer in LDAP (as in DHCP but no DNS entry or the other way
7687 around) and make it easier to add computers to LDAP.</p>
7688
7689 <p>I've looked at how powerdns and dhcpd is using LDAP, and using this
7690 information finally found a solution that seem to work.</p>
7691
7692 <p>The old setup required three LDAP objects for a given computer.
7693 One forward DNS entry, one reverse DNS entry and one DHCP entry.  If
7694 we switch powerdns to use its strict LDAP method (ldap-method=strict
7695 in pdns-debian-edu.conf), the forward and reverse DNS entries are
7696 merged into one while making it impossible to transfer the reverse map
7697 to a slave DNS server.</p>
7698
7699 <p>If we also replace the object class used to get the DNS related
7700 attributes to one allowing these attributes to be combined with the
7701 dhcphost object class, we can merge the DNS and DHCP entries into one.
7702 I've written such object class in the dnsdomainaux.schema file (need
7703 proper OIDs, but that is a minor issue), and tested the setup.  It
7704 seem to work.</p>
7705
7706 <p>With this test setup in place, we can get away with one LDAP object
7707 for both DNS and DHCP, and even the LTSP configuration I suggested in
7708 an earlier email.  The combined LDAP object will look something like
7709 this:</p>
7710
7711 <blockquote><pre>
7712   dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
7713   cn: hostname
7714   objectClass: dhcphost
7715   objectclass: domainrelatedobject
7716   objectclass: dnsdomainaux
7717   associateddomain: hostname.intern
7718   arecord: 10.11.12.13
7719   dhcphwaddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
7720   dhcpstatements: fixed-address hostname
7721   ldapconfigsound: Y
7722 </pre></blockquote>
7723
7724 <p>The DNS server uses the associateddomain and arecord entries, while
7725 the DHCP server uses the dhcphwaddress and dhcpstatements entries
7726 before asking DNS to resolve the fixed-adddress.  LTSP will use
7727 dhcphwaddress or associateddomain and the ldapconfig* attributes.</p>
7728
7729 <p>I am not yet sure if I can get the DHCP server to look for its
7730 dhcphost in a different location, to allow us to put the objects
7731 outside the "DHCP Config" subtree, but hope to figure out a way to do
7732 that.  If I can't figure out a way to do that, we can still get rid of
7733 the hosts subtree and move all its content into the DHCP Config tree
7734 (which probably should be renamed to be more related to the new
7735 content.  I suspect cn=dnsdhcp,ou=services or something like that
7736 might be a good place to put it.</p>
7737
7738 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
7739 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
7740
7741       </div>
7742       <div class="tags">
7743
7744
7745         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7746
7747
7748       </div>
7749     </div>
7750     <div class="padding"></div>
7751
7752     <div class="entry">
7753       <div class="title">
7754         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_LTSP_configuration_in_LDAP.html">Idea for storing LTSP configuration in LDAP</a>
7755       </div>
7756       <div class="date">
7757         11th July 2010
7758       </div>
7759       <div class="body">
7760         <p>Vagrant mentioned on IRC today that ltsp_config now support
7761 sourcing files from /usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ on the thin
7762 clients, and that this can be used to fetch configuration from LDAP if
7763 Debian Edu choose to store configuration there.</p>
7764
7765 <p>Armed with this information, I got inspired and wrote a test module
7766 to get configuration from LDAP.  The idea is to look up the MAC
7767 address of the client in LDAP, and look for attributes on the form
7768 ltspconfigsetting=value, and use this to export SETTING=value to the
7769 LTSP clients.</p>
7770
7771 <p>The goal is to be able to store the LTSP configuration attributes
7772 in a "computer" LDAP object used by both DNS and DHCP, and thus
7773 allowing us to store all information about a computer in one place.</p>
7774
7775 <p>This is a untested draft implementation, and I welcome feedback on
7776 this approach.  A real LDAP schema for the ltspClientAux objectclass
7777 need to be written.  Comments, suggestions, etc?</p>
7778
7779 <blockquote><pre>
7780 # Store in /opt/ltsp/$arch/usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ldap-config
7781 #
7782 # Fetch LTSP client settings from LDAP based on MAC address
7783 #
7784 # Uses ethernet address as stored in the dhcpHost objectclass using
7785 # the dhcpHWAddress attribute or ethernet address stored in the
7786 # ieee802Device objectclass with the macAddress attribute.
7787 #
7788 # This module is written to be schema agnostic, and only depend on the
7789 # existence of attribute names.
7790 #
7791 # The LTSP configuration variables are saved directly using a
7792 # ltspConfig prefix and uppercasing the rest of the attribute name.
7793 # To set the SERVER variable, set the ltspConfigServer attribute.
7794 #
7795 # Some LDAP schema should be created with all the relevant
7796 # configuration settings.  Something like this should work:
7797 #
7798 # objectclass ( 1.1.2.2 NAME 'ltspClientAux'
7799 #     SUP top
7800 #     AUXILIARY
7801 #     MAY ( ltspConfigServer $ ltsConfigSound $ ... )
7802
7803 LDAPSERVER=$(debian-edu-ldapserver)
7804 if [ "$LDAPSERVER" ] ; then
7805     LDAPBASE=$(debian-edu-ldapserver -b)
7806     for MAC in $(LANG=C ifconfig |grep -i hwaddr| awk '{print $5}'|sort -u) ; do
7807         filter="(|(dhcpHWAddress=ethernet $MAC)(macAddress=$MAC))"
7808         ldapsearch -h "$LDAPSERVER" -b "$LDAPBASE" -v -x "$filter" | \
7809             grep '^ltspConfig' | while read attr value ; do
7810             # Remove prefix and convert to upper case
7811             attr=$(echo $attr | sed 's/^ltspConfig//i' | tr a-z A-Z)
7812             # bass value on to clients
7813             eval "$attr=$value; export $attr"
7814         done
7815     done
7816 fi
7817 </pre></blockquote>
7818
7819 <p>I'm not sure this shell construction will work, because I suspect
7820 the while block might end up in a subshell causing the variables set
7821 there to not show up in ltsp-config, but if that is the case I am sure
7822 the code can be restructured to make sure the variables are passed on.
7823 I expect that can be solved with some testing. :)</p>
7824
7825 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
7826 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
7827
7828 <p>Update 2010-07-17: I am aware of another effort to store LTSP
7829 configuration in LDAP that was created around year 2000 by
7830 <a href="http://www.pcxperience.com/thinclient/documentation/ldap.html">PC
7831 Xperience, Inc., 2000</a>.  I found its
7832 <a href="http://people.redhat.com/alikins/ltsp/ldap/">files</a> on a
7833 personal home page over at redhat.com.</p>
7834
7835       </div>
7836       <div class="tags">
7837
7838
7839         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7840
7841
7842       </div>
7843     </div>
7844     <div class="padding"></div>
7845
7846     <div class="entry">
7847       <div class="title">
7848         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/jXplorer__a_very_nice_LDAP_GUI.html">jXplorer, a very nice LDAP GUI</a>
7849       </div>
7850       <div class="date">
7851          9th July 2010
7852       </div>
7853       <div class="body">
7854         <p>Since
7855 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html">my
7856 last post</a> about available LDAP tools in Debian, I was told about a
7857 LDAP GUI that is even better than luma.  The java application
7858 <a href="http://jxplorer.org/">jXplorer</a> is claimed to be capable of
7859 moving LDAP objects and subtrees using drag-and-drop, and can
7860 authenticate using Kerberos.  I have only tested the Kerberos
7861 authentication, but do not have a LDAP setup allowing me to rewrite
7862 LDAP with my test user yet.  It is
7863 <a href="http://packages.qa.debian.org/j/jxplorer.html">available in
7864 Debian</a> testing and unstable at the moment.  The only problem I
7865 have with it is how it handle errors.  If something go wrong, its
7866 non-intuitive behaviour require me to go through some query work list
7867 and remove the failing query.  Nothing big, but very annoying.</p>
7868
7869       </div>
7870       <div class="tags">
7871
7872
7873         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7874
7875
7876       </div>
7877     </div>
7878     <div class="padding"></div>
7879
7880     <div class="entry">
7881       <div class="title">
7882         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Caching_password__user_and_group_on_a_roaming_Debian_laptop.html">Caching password, user and group on a roaming Debian laptop</a>
7883       </div>
7884       <div class="date">
7885          1st July 2010
7886       </div>
7887       <div class="body">
7888         <p>For a laptop, centralized user directories and password checking is
7889 a bit troubling.  Laptops are typically used also when not connected
7890 to the network, and it is vital for a user to be able to log in or
7891 unlock the screen saver also when a central server is unavailable.
7892 This is possible by caching passwords and directory information (user
7893 and group attributes) locally, and the packages to do so are available
7894 in Debian.  Here follow two recipes to set this up in Debian/Squeeze.
7895 It is also possible to set up in Debian/Lenny, but require more manual
7896 setup there because pam-auth-update is missing in Lenny.</p>
7897
7898 <h2>LDAP/Kerberos + nscd + libpam-ccreds + libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir</h2>
7899
7900 This is the traditional method with a twist.  The password caching is
7901 provided by libpam-ccreds (version 10-4 or later is needed on
7902 Squeeze), and the directory caching is done by nscd.  The directory
7903 lookup and password checking is done using LDAP.  If one want to use
7904 Kerberos for password checking the libpam-ldapd package can be
7905 replaced with libpam-krb5 or libpam-heimdal.  If one is happy having a
7906 local home directory with the path listed in LDAP, one can use the
7907 pam_mkhomedir module from pam-modules to make this happen instead of
7908 using libpam-mklocaluser.  A setup for pam-auth-update to enable
7909 pam_mkhomedir will have to be written until a fix for
7910 <a href="http://bugs.debian.org/568577">bug #568577</a> is in the
7911 archive.  Because I believe it is a bad idea to have local home
7912 directories using misleading paths like /site/server/partition/, I
7913 prefer to create a local user with the home directory in /home/.  This
7914 is done using the libpam-mklocaluser package.</p>
7915
7916 <p>These packages need to be installed and configured</p>
7917
7918 <blockquote><pre>
7919 libnss-ldapd libpam-ldapd nscd libpam-ccreds libpam-mklocaluser
7920 </pre></blockquote>
7921
7922 <p>The ldapd packages will ask for LDAP connection information, and
7923 one have to fill in the values that fits ones own site.  Make sure the
7924 PAM part uses encrypted connections, to make sure the password is not
7925 sent in clear text to the LDAP server.  I've been unable to get TLS
7926 certificate checking for a self signed certificate working, which make
7927 LDAP authentication unsafe for Debian Edu (nslcd is not checking if it
7928 is talking to the correct LDAP server), and very much welcome feedback
7929 on how to get this working.</p>
7930
7931 <p>Because nscd do not have a default configuration fit for offline
7932 caching until <a href="http://bugs.debian.org/485282">bug #485282</a>
7933 is fixed, this configuration should be used instead of the one
7934 currently in /etc/nscd.conf.  The changes are in the fields
7935 reload-count and positive-time-to-live, and is based on the
7936 instructions I found in the
7937 <a href="http://www.flyn.org/laptopldap/">LDAP for Mobile Laptops</a>
7938 instructions by Flyn Computing.</p>
7939
7940 <blockquote><pre>
7941         debug-level             0
7942         reload-count            unlimited
7943         paranoia                no
7944
7945         enable-cache            passwd          yes
7946         positive-time-to-live   passwd          2592000
7947         negative-time-to-live   passwd          20
7948         suggested-size          passwd          211
7949         check-files             passwd          yes
7950         persistent              passwd          yes
7951         shared                  passwd          yes
7952         max-db-size             passwd          33554432
7953         auto-propagate          passwd          yes
7954
7955         enable-cache            group           yes
7956         positive-time-to-live   group           2592000
7957         negative-time-to-live   group           20
7958         suggested-size          group           211
7959         check-files             group           yes
7960         persistent              group           yes
7961         shared                  group           yes
7962         max-db-size             group           33554432
7963         auto-propagate          group           yes
7964
7965         enable-cache            hosts           no
7966         positive-time-to-live   hosts           2592000
7967         negative-time-to-live   hosts           20
7968         suggested-size          hosts           211
7969         check-files             hosts           yes
7970         persistent              hosts           yes
7971         shared                  hosts           yes
7972         max-db-size             hosts           33554432
7973
7974         enable-cache            services        yes
7975         positive-time-to-live   services        2592000
7976         negative-time-to-live   services        20
7977         suggested-size          services        211
7978         check-files             services        yes
7979         persistent              services        yes
7980         shared                  services        yes
7981         max-db-size             services        33554432
7982 </pre></blockquote>
7983
7984 <p>While we wait for a mechanism to update /etc/nsswitch.conf
7985 automatically like the one provided in
7986 <a href="http://bugs.debian.org/496915">bug #496915</a>, the file
7987 content need to be manually replaced to ensure LDAP is used as the
7988 directory service on the machine.  /etc/nsswitch.conf should normally
7989 look like this:</p>
7990
7991 <blockquote><pre>
7992 passwd:         files ldap
7993 group:          files ldap
7994 shadow:         files ldap
7995 hosts:          files mdns4_minimal [NOTFOUND=return] dns mdns4
7996 networks:       files
7997 protocols:      files
7998 services:       files
7999 ethers:         files
8000 rpc:            files
8001 netgroup:       files ldap
8002 </pre></blockquote>
8003
8004 <p>The important parts are that ldap is listed last for passwd, group,
8005 shadow and netgroup.</p>
8006
8007 <p>With these changes in place, any user in LDAP will be able to log
8008 in locally on the machine using for example kdm, get a local home
8009 directory created and have the password as well as user and group
8010 attributes cached.
8011
8012 <h2>LDAP/Kerberos + nss-updatedb + libpam-ccreds +
8013   libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir</h2>
8014
8015 <p>Because nscd have had its share of problems, and seem to have
8016 problems doing proper caching, I've seen suggestions and recipes to
8017 use nss-updatedb to copy parts of the LDAP database locally when the
8018 LDAP database is available.  I have not tested such setup, because I
8019 discovered sssd.</p>
8020
8021 <h2>LDAP/Kerberos + sssd + libpam-mklocaluser</h2>
8022
8023 <p>A more flexible and robust setup than the nscd combination
8024 mentioned earlier that has shown up recently, is the
8025 <a href="https://fedorahosted.org/sssd/">sssd</a> package from Redhat.
8026 It is part of the <a href="http://www.freeipa.org/">FreeIPA</A> project
8027 to provide a Active Directory like directory service for Linux
8028 machines.  The sssd system combines the caching of passwords and user
8029 information into one package, and remove the need for nscd and
8030 libpam-ccreds.  It support LDAP and Kerberos, but not NIS.  Version
8031 1.2 do not support netgroups, but it is said that it will support this
8032 in version 1.5 expected to show up later in 2010.  Because the
8033 <a href="http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html">sssd package</a>
8034 was missing in Debian, I ended up co-maintaining it with Werner, and
8035 version 1.2 is now in testing.
8036
8037 <p>These packages need to be installed and configured to get the
8038 roaming setup I want</p>
8039
8040 <blockquote><pre>
8041 libpam-sss libnss-sss libpam-mklocaluser
8042 </pre></blockquote>
8043
8044 The complete setup of sssd is done by editing/creating
8045 <tt>/etc/sssd/sssd.conf</tt>.
8046
8047 <blockquote><pre>
8048 [sssd]
8049 config_file_version = 2
8050 reconnection_retries = 3
8051 sbus_timeout = 30
8052 services = nss, pam
8053 domains = INTERN
8054
8055 [nss]
8056 filter_groups = root
8057 filter_users = root
8058 reconnection_retries = 3
8059
8060 [pam]
8061 reconnection_retries = 3
8062
8063 [domain/INTERN]
8064 enumerate = false
8065 cache_credentials = true
8066
8067 id_provider = ldap
8068 auth_provider = ldap
8069 chpass_provider = ldap
8070
8071 ldap_uri = ldap://ldap
8072 ldap_search_base = dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
8073 ldap_tls_reqcert = never
8074 ldap_tls_cacert = /etc/ssl/certs/ca-certificates.crt
8075 </pre></blockquote>
8076
8077 <p>I got the same problem here with certificate checking.  Had to set
8078 "ldap_tls_reqcert = never" to get it working.</p>
8079
8080 <p>With the libnss-sss package in testing at the moment, the
8081 nsswitch.conf file is update automatically, so there is no need to
8082 modify it manually.</p>
8083
8084 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
8085 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
8086
8087       </div>
8088       <div class="tags">
8089
8090
8091         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8092
8093
8094       </div>
8095     </div>
8096     <div class="padding"></div>
8097
8098     <div class="entry">
8099       <div class="title">
8100         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html">LUMA, a very nice LDAP GUI</a>
8101       </div>
8102       <div class="date">
8103         28th June 2010
8104       </div>
8105       <div class="body">
8106         <p>The last few days I have been looking into the status of the LDAP
8107 directory in Debian Edu, and in the process I started to miss a GUI
8108 tool to browse the LDAP tree.  The only one I was able to find in
8109 Debian/Squeeze and Lenny is
8110 <a href="http://luma.sourceforge.net/">LUMA</a>, which has proved to
8111 be a great tool to get a overview of the current LDAP directory
8112 populated by default in Skolelinux.  Thanks to it, I have been able to
8113 find empty and obsolete subtrees, misplaced objects and duplicate
8114 objects.  It will be installed by default in Debian/Squeeze.  If you
8115 are working with LDAP, give it a go. :)</p>
8116
8117 <p>I did notice one problem with it I have not had time to report to
8118 the BTS yet.  There is no .desktop file in the package, so the tool do
8119 not show up in the Gnome and KDE menus, but only deep down in in the
8120 Debian submenu in KDE.  I hope that can be fixed before Squeeze is
8121 released.</p>
8122
8123 <p>I have not yet been able to get it to modify the tree yet.  I would
8124 like to move objects and remove subtrees directly in the GUI, but have
8125 not found a way to do that with LUMA yet.  So in the mean time, I use
8126 <a href="http://www.lichteblau.com/ldapvi/">ldapvi</a> for that.</p>
8127
8128 <p>If you have tips on other GUI tools for LDAP that might be useful
8129 in Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
8130
8131 <p>Update 2010-06-29: Ross Reedstrom tipped us about the
8132 <a href="http://packages.qa.debian.org/g/gq.html">gq</a> package as a
8133 useful GUI alternative.  It seem like a good tool, but is unmaintained
8134 in Debian and got a RC bug keeping it out of Squeeze.  Unless that
8135 changes, it will not be an option for Debian Edu based on Squeeze.</p>
8136
8137       </div>
8138       <div class="tags">
8139
8140
8141         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8142
8143
8144       </div>
8145     </div>
8146     <div class="padding"></div>
8147
8148     <div class="entry">
8149       <div class="title">
8150         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html">Idea for a change to LDAP schemas allowing DNS and DHCP info to be combined into one object</a>
8151       </div>
8152       <div class="date">
8153         24th June 2010
8154       </div>
8155       <div class="body">
8156         <p>A while back, I
8157 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html">complained
8158 about the fact</a> that it is not possible with the provided schemas
8159 for storing DNS and DHCP information in LDAP to combine the two sets
8160 of information into one LDAP object representing a computer.</p>
8161
8162 <p>In the mean time, I discovered that a simple fix would be to make
8163 the dhcpHost object class auxiliary, to allow it to be combined with
8164 the dNSDomain object class, and thus forming one object for one
8165 computer when storing both DHCP and DNS information in LDAP.</p>
8166
8167 <p>If I understand this correctly, it is not safe to do this change
8168 without also changing the assigned number for the object class, and I
8169 do not know enough about LDAP schema design to do that properly for
8170 Debian Edu.</p>
8171
8172 <p>Anyway, for future reference, this is how I believe we could change
8173 the
8174 <a href="http://tools.ietf.org/html/draft-ietf-dhc-ldap-schema-00">DHCP
8175 schema</a> to solve at least part of the problem with the LDAP schemas
8176 available today from IETF.</p>
8177
8178 <pre>
8179 --- dhcp.schema    (revision 65192)
8180 +++ dhcp.schema    (working copy)
8181 @@ -376,7 +376,7 @@
8182  objectclass ( 2.16.840.1.113719.1.203.6.6
8183         NAME 'dhcpHost'
8184         DESC 'This represents information about a particular client'
8185 -       SUP top
8186 +       SUP top AUXILIARY
8187         MUST cn
8188         MAY  (dhcpLeaseDN $ dhcpHWAddress $ dhcpOptionsDN $ dhcpStatements $ dhcpComments $ dhcpOption)
8189         X-NDS_CONTAINMENT ('dhcpService' 'dhcpSubnet' 'dhcpGroup') )
8190 </pre>
8191
8192 <p>I very much welcome clues on how to do this properly for Debian
8193 Edu/Squeeze.  We provide the DHCP schema in our debian-edu-config
8194 package, and should thus be free to rewrite it as we see fit.</p>
8195
8196 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
8197 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
8198
8199       </div>
8200       <div class="tags">
8201
8202
8203         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8204
8205
8206       </div>
8207     </div>
8208     <div class="padding"></div>
8209
8210     <div class="entry">
8211       <div class="title">
8212         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Calling_tasksel_like_the_installer__while_still_getting_useful_output.html">Calling tasksel like the installer, while still getting useful output</a>
8213       </div>
8214       <div class="date">
8215         16th June 2010
8216       </div>
8217       <div class="body">
8218         <p>A few times I have had the need to simulate the way tasksel
8219 installs packages during the normal debian-installer run.  Until now,
8220 I have ended up letting tasksel do the work, with the annoying problem
8221 of not getting any feedback at all when something fails (like a
8222 conffile question from dpkg or a download that fails), using code like
8223 this:
8224
8225 <blockquote><pre>
8226 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
8227 tasksel --new-install
8228 </pre></blockquote>
8229
8230 This would invoke tasksel, let its automatic task selection pick the
8231 tasks to install, and continue to install the requested tasks without
8232 any output what so ever.
8233
8234 Recently I revisited this problem while working on the automatic
8235 package upgrade testing, because tasksel would some times hang without
8236 any useful feedback, and I want to see what is going on when it
8237 happen.  Then it occured to me, I can parse the output from tasksel
8238 when asked to run in test mode, and use that aptitude command line
8239 printed by tasksel then to simulate the tasksel run.  I ended up using
8240 code like this:
8241
8242 <blockquote><pre>
8243 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
8244 cmd="$(in_target tasksel -t --new-install | sed 's/debconf-apt-progress -- //')"
8245 $cmd
8246 </pre></blockquote>
8247
8248 <p>The content of $cmd is typically something like "<tt>aptitude -q
8249 --without-recommends -o APT::Install-Recommends=no -y install
8250 ~t^desktop$ ~t^gnome-desktop$ ~t^laptop$ ~pstandard ~prequired
8251 ~pimportant</tt>", which will install the gnome desktop task, the
8252 laptop task and all packages with priority standard , required and
8253 important, just like tasksel would have done it during
8254 installation.</p>
8255
8256 <p>A better approach is probably to extend tasksel to be able to
8257 install packages without using debconf-apt-progress, for use cases
8258 like this.</p>
8259
8260       </div>
8261       <div class="tags">
8262
8263
8264         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8265
8266
8267       </div>
8268     </div>
8269     <div class="padding"></div>
8270
8271     <div class="entry">
8272       <div class="title">
8273         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</a>
8274       </div>
8275       <div class="date">
8276         12th June 2010
8277       </div>
8278       <div class="body">
8279         <p>Veldig glad for å oppdage via
8280 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot</a>
8281 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
8282 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
8283 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
8284 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
8285 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
8286 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
8287 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
8288 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
8289 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
8290 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
8291 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
8292 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
8293 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
8294 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
8295 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
8296 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
8297 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
8298 anstrenge oss for å beholde.</p>
8299
8300       </div>
8301       <div class="tags">
8302
8303
8304         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
8305
8306
8307       </div>
8308     </div>
8309     <div class="padding"></div>
8310
8311     <div class="entry">
8312       <div class="title">
8313         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</a>
8314       </div>
8315       <div class="date">
8316          9th June 2010
8317       </div>
8318       <div class="body">
8319         <p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
8320 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
8321 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
8322 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
8323 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet</a>, og forteller uten
8324 blygsel:</p>
8325
8326 <blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
8327 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
8328 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
8329 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
8330 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
8331 og bruker nå bare Windows.</p></blockquote>
8332
8333 <p>En <a
8334 href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
8335 sjekk</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
8336 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
8337 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
8338 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
8339 nettet sendte meg til
8340 <a href="http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
8341 IT nr. 18 2005</a> hvor en kan lese på side 18:</p>
8342
8343 <blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
8344 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
8345 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
8346 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
8347 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.</p></blockquote>
8348
8349 <p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
8350 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
8351 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
8352 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
8353 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
8354 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
8355 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
8356 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
8357 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
8358
8359 <blockquote>
8360 <p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
8361 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
8362 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
8363 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
8364 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
8365 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
8366 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
8367 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.</p>
8368
8369 <p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
8370 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
8371 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
8372 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
8373 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
8374 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
8375 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
8376 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
8377 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
8378 linjer mot tenaren på ein større skule.</p>
8379
8380 <p>Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
8381 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
8382 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
8383 administrasjon av brukarar.</p>
8384
8385 <p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
8386 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
8387 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
8388 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
8389 arbeid.</p>
8390 </blockquote>
8391
8392 <p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
8393 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
8394 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
8395 minner.</p>
8396
8397       </div>
8398       <div class="tags">
8399
8400
8401         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8402
8403
8404       </div>
8405     </div>
8406     <div class="padding"></div>
8407
8408     <div class="entry">
8409       <div class="title">
8410         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html">Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</a>
8411       </div>
8412       <div class="date">
8413         21st May 2010
8414       </div>
8415       <div class="body">
8416         <p>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
8417 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
8418 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
8419 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.</p>
8420
8421 <p>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
8422 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
8423 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:</p>
8424
8425 <pre>
8426 Flytoget Airport Express Train
8427
8428 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
8429 Kategori         : Voksen
8430 Pris             : Nok 170,00
8431 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
8432 Betaling         : Kontant
8433 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
8434 Utstedt:         : 08.05.10
8435 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
8436 Billetttype      : Enkeltbillett
8437
8438 102-1015-100508-48382-01-08
8439 </pre>
8440
8441 <p>På selve magnetstripen er innholdet
8442 <tt>;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?</tt>.
8443 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
8444 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
8445 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
8446 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.</p>
8447
8448 <p>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
8449 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
8450 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).</p>
8451
8452 <p>Påtrykket forsiden er følgende:</p>
8453
8454 <pre>
8455 Romnummer 727
8456 Hurtigruten
8457 Midnatsol
8458 Reinholdtsen
8459 Petter
8460 Bookingno: SAX69   0742193
8461 Harstad-Bergen
8462 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
8463 Lugar fra Risøyhamn
8464 Kost: FRO=4
8465 </pre>
8466
8467 <p>På selve magnetstripen er innholdet
8468 <tt>;1316010007421930=00000000000000000000?+E?</tt>.  Heller ikke her
8469 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.</p>
8470
8471       </div>
8472       <div class="tags">
8473
8474
8475         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
8476
8477
8478       </div>
8479     </div>
8480     <div class="padding"></div>
8481
8482     <div class="entry">
8483       <div class="title">
8484         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pieces_of_the_roaming_laptop_puzzle_in_Debian.html">Pieces of the roaming laptop puzzle in Debian</a>
8485       </div>
8486       <div class="date">
8487         19th May 2010
8488       </div>
8489       <div class="body">
8490         <p>Today, the last piece of the puzzle for roaming laptops in Debian
8491 Edu finally entered the Debian archive.  Today, the new
8492 <a href="http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-mklocaluser.html">libpam-mklocaluser</a>
8493 package was accepted.  Two days ago, two other pieces was accepted
8494 into unstable.  The
8495 <a href="http://packages.qa.debian.org/p/pam-python.html">pam-python</a>
8496 package needed by libpam-mklocaluser, and the
8497 <a href="http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html">sssd</a> package
8498 passed NEW on Monday.  In addition, the
8499 <a href="http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-ccreds.html">libpam-ccreds</a>
8500 package we need is in experimental (version 10-4) since Saturday, and
8501 hopefully will be moved to unstable soon.</p>
8502
8503 <p>This collection of packages allow for two different setups for
8504 roaming laptops.  The traditional setup would be using libpam-ccreds,
8505 nscd and libpam-mklocaluser with LDAP or Kerberos authentication,
8506 which should work out of the box if the configuration changes proposed
8507 for nscd in <a href="http://bugs.debian.org/485282">BTS report
8508 #485282</a> is implemented.  The alternative setup is to use sssd with
8509 libpam-mklocaluser to connect to LDAP or Kerberos and let sssd take
8510 care of the caching of passwords and group information.</p>
8511
8512 <p>I have so far been unable to get sssd to work with the LDAP server
8513 at the University, but suspect the issue is some SSL/GnuTLS related
8514 problem with the server certificate.  I plan to update the Debian
8515 package to version 1.2, which is scheduled for next week, and hope to
8516 find time to make sure the next release will include both the
8517 Debian/Ubuntu specific patches.  Upstream is friendly and responsive,
8518 and I am sure we will find a good solution.</p>
8519
8520 <p>The idea is to set up the roaming laptops to authenticate using
8521 LDAP or Kerberos and create a local user with home directory in /home/
8522 when a usre in LDAP logs in via KDM or GDM for the first time, and
8523 cache the password for offline checking, as well as caching group
8524 memberhips and other relevant LDAP information.  The
8525 libpam-mklocaluser package was created to make sure the local home
8526 directory is in /home/, instead of /site/server/directory/ which would
8527 be the home directory if pam_mkhomedir was used.  To avoid confusion
8528 with support requests and configuration, we do not want local laptops
8529 to have users in a path that is used for the same users home directory
8530 on the home directory servers.</p>
8531
8532 <p>One annoying problem with gdm is that it do not show the PAM
8533 message passed to the user from libpam-mklocaluser when the local user
8534 is created.  Instead gdm simply reject the login with some generic
8535 message.  The message is shown in kdm, ssh and login, so I guess it is
8536 a bug in gdm.  Have not investigated if there is some other message
8537 type that can be used instead to get gdm to also show the message.</p>
8538
8539 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
8540 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
8541
8542       </div>
8543       <div class="tags">
8544
8545
8546         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8547
8548
8549       </div>
8550     </div>
8551     <div class="padding"></div>
8552
8553     <div class="entry">
8554       <div class="title">
8555         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/systemd__an_interesting_alternative_to_upstart.html">systemd, an interesting alternative to upstart</a>
8556       </div>
8557       <div class="date">
8558         13th May 2010
8559       </div>
8560       <div class="body">
8561         <p>The last few days a new boot system called
8562 <a href="http://www.freedesktop.org/wiki/Software/systemd">systemd</a>
8563 has been
8564 <a href="http://0pointer.de/blog/projects/systemd.html">introduced</a>
8565
8566 to the free software world.  I have not yet had time to play around
8567 with it, but it seem to be a very interesting alternative to
8568 <a href="http://upstart.ubuntu.com/">upstart</a>, and might prove to be
8569 a good alternative for Debian when we are able to switch to an event
8570 based boot system.  Tollef is
8571 <a href="http://bugs.debian.org/580814">in the process</a> of getting
8572 systemd into Debian, and I look forward to seeing how well it work.  I
8573 like the fact that systemd handles init.d scripts with dependency
8574 information natively, allowing them to run in parallel where upstart
8575 at the moment do not.</p>
8576
8577 <p>Unfortunately do systemd have the same problem as upstart regarding
8578 platform support.  It only work on recent Linux kernels, and also need
8579 some new kernel features enabled to function properly.  This means
8580 kFreeBSD and Hurd ports of Debian will need a port or a different boot
8581 system.  Not sure how that will be handled if systemd proves to be the
8582 way forward.</p>
8583
8584 <p>In the mean time, based on the
8585 <a href="http://lists.debian.org/debian-devel/2010/05/msg00122.html">input
8586 on debian-devel@</a> regarding parallel booting in Debian, I have
8587 decided to enable full parallel booting as the default in Debian as
8588 soon as possible (probably this weekend or early next week), to see if
8589 there are any remaining serious bugs in the init.d dependencies.  A
8590 new version of the sysvinit package implementing this change is
8591 already in experimental.  If all go well, Squeeze will be released
8592 with parallel booting enabled by default.</p>
8593
8594       </div>
8595       <div class="tags">
8596
8597
8598         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8599
8600
8601       </div>
8602     </div>
8603     <div class="padding"></div>
8604
8605     <div class="entry">
8606       <div class="title">
8607         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forcing_new_users_to_change_their_password_on_first_login.html">Forcing new users to change their password on first login</a>
8608       </div>
8609       <div class="date">
8610          2nd May 2010
8611       </div>
8612       <div class="body">
8613         <p>One interesting feature in Active Directory, is the ability to
8614 create a new user with an expired password, and thus force the user to
8615 change the password on the first login attempt.</p>
8616
8617 <p>I'm not quite sure how to do that with the LDAP setup in Debian
8618 Edu, but did some initial testing with a local account.  The account
8619 and password aging information is available in /etc/shadow, but
8620 unfortunately, it is not possible to specify an expiration time for
8621 passwords, only a maximum age for passwords.</p>
8622
8623 <p>A freshly created account (using adduser test) will have these
8624 settings in /etc/shadow:</p>
8625
8626 <blockquote><pre>
8627 root@tjener:~# chage -l test
8628 Last password change                                    : May 02, 2010
8629 Password expires                                        : never
8630 Password inactive                                       : never
8631 Account expires                                         : never
8632 Minimum number of days between password change          : 0
8633 Maximum number of days between password change          : 99999
8634 Number of days of warning before password expires       : 7
8635 root@tjener:~#
8636 </pre></blockquote>
8637
8638 <p>The only way I could come up with to create a user with an expired
8639 account, is to change the date of the last password change to the
8640 lowest value possible (January 1th 1970), and the maximum password age
8641 to the difference in days between that date and today.  To make it
8642 simple, I went for 30 years (30 * 365 = 10950) and January 2th (to
8643 avoid testing if 0 is a valid value).</p>
8644
8645 <p>After using these commands to set it up, it seem to work as
8646 intended:</p>
8647
8648 <blockquote><pre>
8649 root@tjener:~# chage -d 1 test; chage -M 10950 test
8650 root@tjener:~# chage -l test
8651 Last password change                                    : Jan 02, 1970
8652 Password expires                                        : never
8653 Password inactive                                       : never
8654 Account expires                                         : never
8655 Minimum number of days between password change          : 0
8656 Maximum number of days between password change          : 10950
8657 Number of days of warning before password expires       : 7
8658 root@tjener:~#
8659 </pre></blockquote>
8660
8661 <p>So far I have tested this with ssh and console, and kdm (in
8662 Squeeze) login, and all ask for a new password before login in the
8663 user (with ssh, I was thrown out and had to log in again).</p>
8664
8665 <p>Perhaps we should set up something similar for Debian Edu, to make
8666 sure only the user itself have the account password?</p>
8667
8668 <p>If you want to comment on or help out with implementing this for
8669 Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
8670
8671 <p>Update 2010-05-02 17:20: Paul Tötterman tells me on IRC that the
8672 shadow(8) page in Debian/testing now state that setting the date of
8673 last password change to zero (0) will force the password to be changed
8674 on the first login.  This was not mentioned in the manual in Lenny, so
8675 I did not notice this in my initial testing.  I have tested it on
8676 Squeeze, and '<tt>chage -d 0 username</tt>' do work there.  I have not
8677 tested it on Lenny yet.</p>
8678
8679 <p>Update 2010-05-02-19:05: Jim Paris tells me via email that an
8680 equivalent command to expire a password is '<tt>passwd -e
8681 username</tt>', which insert zero into the date of the last password
8682 change.</p>
8683
8684       </div>
8685       <div class="tags">
8686
8687
8688         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
8689
8690
8691       </div>
8692     </div>
8693     <div class="padding"></div>
8694
8695     <div class="entry">
8696       <div class="title">
8697         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Thoughts_on_roaming_laptop_setup_for_Debian_Edu.html">Thoughts on roaming laptop setup for Debian Edu</a>
8698       </div>
8699       <div class="date">
8700         28th April 2010
8701       </div>
8702       <div class="body">
8703         <p>For some years now, I have wondered how we should handle laptops in
8704 Debian Edu.  The Debian Edu infrastructure is mostly designed to
8705 handle stationary computers, and less suited for computers that come
8706 and go.</p>
8707
8708 <p>Now I finally believe I have an sensible idea on how to adjust
8709 Debian Edu for laptops, by introducing a new profile for them, for
8710 example called Roaming Workstations.  Here are my thought on this.
8711 The setup would consist of the following:</p>
8712
8713 <ul>
8714
8715  <li>During installation, the user name of the owner / primary user of
8716    the laptop is requested and a local home directory is set up for
8717    the user, with uid and gid information fetched from the LDAP
8718    server.  This allow the user to work also when offline.  The
8719    central home directory can be available in a subdirectory on
8720    request, for example mounted via CIFS.  It could be mounted
8721    automatically when a user log in while on the Debian Edu network,
8722    and unmounted when the machine is taken away (network down,
8723    hibernate, etc), it can be set up to do automatic mounting on
8724    request (using autofs), or perhaps some GUI button on the desktop
8725    can be used to access it when needed.  Perhaps it is enough to use
8726    the fish protocol in KDE?</li>
8727
8728  <li>Password checking is set up to use LDAP or Kerberos
8729    authentication when the machine is on the Debian Edu network, and
8730    to cache the password for offline checking when the machine unable
8731    to reach the LDAP or Kerberos server.  This can be done using
8732    <a href="http://www.padl.com/OSS/pam_ccreds.html">libpam-ccreds</a>
8733    or the Fedora developed
8734    <a href="https://fedoraproject.org/wiki/Features/SSSD">System
8735    Security Services Daemon</a> packages.</li>
8736
8737  <li>File synchronisation with the central home directory is set up
8738    using a shared directory in both the local and the central home
8739    directory, using unison.</li>
8740
8741  <li>Printing should be set up to print to all printers broadcasting
8742    their existence on the local network, and should then work out of
8743    the box with CUPS.  For sites needing accurate printer quotas, some
8744    system with Kerberos authentication or printing via ssh could be
8745    implemented.</li>
8746
8747  <li>For users that should have local root access to their laptop,
8748    sudo should be used to allow this to the local user.</li>
8749
8750  <li>It would be nice if user and group information from LDAP is
8751    cached on the client, but given that there are entries for the
8752    local user and primary group in /etc/, it should not be needed.</li>
8753
8754 </ul>
8755
8756 <p>I believe all the pieces to implement this are in Debian/testing at
8757 the moment.  If we work quickly, we should be able to get this ready
8758 in time for the Squeeze release to freeze.  Some of the pieces need
8759 tweaking, like libpam-ccreds should get support for pam-auth-update
8760 (<a href="http://bugs.debian.org/566718">#566718</a>) and nslcd (or
8761 perhaps debian-edu-config) should get some integration code to stop
8762 its daemon when the LDAP server is unavailable to avoid long timeouts
8763 when disconnected from the net.  If we get Kerberos enabled, we need
8764 to make sure we avoid long timeouts there too.</p>
8765
8766 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
8767 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
8768
8769       </div>
8770       <div class="tags">
8771
8772
8773         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8774
8775
8776       </div>
8777     </div>
8778     <div class="padding"></div>
8779
8780     <div class="entry">
8781       <div class="title">
8782         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Great_book___Content__Selected_Essays_on_Technology__Creativity__Copyright__and_the_Future_of_the_Future_.html">Great book: "Content: Selected Essays on Technology, Creativity, Copyright, and the Future of the Future"</a>
8783       </div>
8784       <div class="date">
8785         19th April 2010
8786       </div>
8787       <div class="body">
8788         <p>The last few weeks i have had the pleasure of reading a
8789 thought-provoking collection of essays by Cory Doctorow, on topics
8790 touching copyright, virtual worlds, the future of man when the
8791 conscience mind can be duplicated into a computer and many more. The
8792 book titled "Content: Selected Essays on Technology, Creativity,
8793 Copyright, and the Future of the Future" is available with few
8794 restrictions on the web, for example from
8795 <a href="http://craphound.com/content/">his own site</a>. I read the
8796 epub-version from
8797 <a href="http://www.feedbooks.com/book/2883">feedbooks</a> using
8798 <a href="http://www.fbreader.org/">fbreader</a> and my N810. I
8799 strongly recommend this book.</p>
8800
8801       </div>
8802       <div class="tags">
8803
8804
8805         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
8806
8807
8808       </div>
8809     </div>
8810     <div class="padding"></div>
8811
8812     <div class="entry">
8813       <div class="title">
8814         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kerberos_for_Debian_Edu_Squeeze_.html">Kerberos for Debian Edu/Squeeze?</a>
8815       </div>
8816       <div class="date">
8817         14th April 2010
8818       </div>
8819       <div class="body">
8820         <p><a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20100413-kerberos/">Yesterdays
8821 NUUG presentation</a> about Kerberos was inspiring, and reminded me
8822 about the need to start using Kerberos in Skolelinux.  Setting up a
8823 Kerberos server seem to be straight forward, and if we get this in
8824 place a long time before the Squeeze version of Debian freezes, we
8825 have a chance to migrate Skolelinux away from NFSv3 for the home
8826 directories, and over to an architecture where the infrastructure do
8827 not have to trust IP addresses and machines, and instead can trust
8828 users and cryptographic keys instead.</p>
8829
8830 <p>A challenge will be integration and administration.  Is there a
8831 Kerberos implementation for Debian where one can control the
8832 administration access in Kerberos using LDAP groups?  With it, the
8833 school administration will have to maintain access control using flat
8834 files on the main server, which give a huge potential for errors.</p>
8835
8836 <p>A related question I would like to know is how well Kerberos and
8837 pam-ccreds (offline password check) work together.  Anyone know?</p>
8838
8839 <p>Next step will be to use Kerberos for access control in Lwat and
8840 Nagios.  I have no idea how much work that will be to implement.  We
8841 would also need to document how to integrate with Windows AD, as such
8842 shared network will require two Kerberos realms that need to cooperate
8843 to work properly.</p>
8844
8845 <p>I believe a good start would be to start using Kerberos on the
8846 skolelinux.no machines, and this way get ourselves experience with
8847 configuration and integration.  A natural starting point would be
8848 setting up ldap.skolelinux.no as the Kerberos server, and migrate the
8849 rest of the machines from PAM via LDAP to PAM via Kerberos one at the
8850 time.</p>
8851
8852 <p>If you would like to contribute to get this working in Skolelinux,
8853 I recommend you to see the video recording from yesterdays NUUG
8854 presentation, and start using Kerberos at home.  The video show show
8855 up in a few days.</p>
8856
8857       </div>
8858       <div class="tags">
8859
8860
8861         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8862
8863
8864       </div>
8865     </div>
8866     <div class="padding"></div>
8867
8868     <div class="entry">
8869       <div class="title">
8870         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html">After 6 years of waiting, the Xreset.d feature is implemented</a>
8871       </div>
8872       <div class="date">
8873          6th March 2010
8874       </div>
8875       <div class="body">
8876         <p>6 years ago, as part of the Debian Edu development I am involved
8877 in, I asked for a hook in the kdm and gdm setup to run scripts as root
8878 when the user log out.  A bug was submitted against the xfree86-common
8879 package in 2004 (<a href="http://bugs.debian.org/230422">#230422</a>),
8880 and revisited every time Debian Edu was working on a new release.
8881 Today, this finally paid off.</p>
8882
8883 <p>The framework for this feature was today commited to the git
8884 repositry for the xorg package, and the git repository for xdm has
8885 been updated to use this framework.  Next on my agenda is to make sure
8886 kdm and gdm also add code to use this framework.</p>
8887
8888 <p>In Debian Edu, we want to ability to run commands as root when the
8889 user log out, to get rid of runaway processes and do general cleanup
8890 after a user.  With this framework in place, we finally can do that in
8891 a generic way that work with all display managers using this
8892 framework.  My goal is to get all display managers in Debian use it,
8893 similar to how they use the Xsession.d framework today.<p>
8894
8895       </div>
8896       <div class="tags">
8897
8898
8899         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8900
8901
8902       </div>
8903     </div>
8904     <div class="padding"></div>
8905
8906     <div class="entry">
8907       <div class="title">
8908         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</a>
8909       </div>
8910       <div class="date">
8911          3rd March 2010
8912       </div>
8913       <div class="body">
8914         <p>Den norske bokbransjen har
8915 <a href="http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
8916 digitale bøker må få mva-fritak</a> slik papirbøker har det, og
8917 <a href="http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
8918 har sagt nei</a>.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
8919 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
8920 eller nei.
8921 <a href="http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
8922 medlemmer</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
8923 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
8924 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
8925 gjerne gjøre for min del.</p>
8926
8927 <p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
8928 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
8929 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
8930 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
8931 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
8932 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
8933 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.</p>
8934
8935 <p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
8936 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
8937 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
8938 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
8939 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
8940 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra <a href="http://www.archive.org/">The
8941 Internet Archive</a>. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
8942 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
8943 <a href="http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
8944 der</a> for å se hva de har.
8945
8946       </div>
8947       <div class="tags">
8948
8949
8950         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
8951
8952
8953       </div>
8954     </div>
8955     <div class="padding"></div>
8956
8957     <div class="entry">
8958       <div class="title">
8959         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html">Debian Edu / Skolelinux based on Lenny released, work continues</a>
8960       </div>
8961       <div class="date">
8962         11th February 2010
8963       </div>
8964       <div class="body">
8965         <p>On Tuesday, the Debian/Lenny based version of
8966 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> was finally
8967 shipped.  This was a major leap forward for the project, and I am very
8968 pleased that we finally got the release wrapped up.  Work on the first
8969 point release starts imediately, as we plan to get that one out a
8970 month after the major release, to include all fixes for bugs we found
8971 and fixed too late in the release process to include last Tuesday.</p>
8972
8973 <p>Perhaps it even is time for some partying?</p>
8974
8975 <p>After this first point release, my plan is to focus again on the
8976 next major release, based on Squeeze.  We will try to get as many of
8977 the fixes we need into the official Debian packages before the freeze,
8978 and have just a few weeks or months to make it happen.</p>
8979
8980       </div>
8981       <div class="tags">
8982
8983
8984         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8985
8986
8987       </div>
8988     </div>
8989     <div class="padding"></div>
8990
8991     <div class="entry">
8992       <div class="title">
8993         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
8994       </div>
8995       <div class="date">
8996         29th January 2010
8997       </div>
8998       <div class="body">
8999         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
9000 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
9001 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
9002 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
9003
9004 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
9005 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
9006 til artikkelen og
9007 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
9008 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
9009
9010 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
9011 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
9012 platforme.</blockquote></p>
9013
9014 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
9015
9016       </div>
9017       <div class="tags">
9018
9019
9020         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
9021
9022
9023       </div>
9024     </div>
9025     <div class="padding"></div>
9026
9027     <div class="entry">
9028       <div class="title">
9029         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html">Automatic Munin and Nagios configuration</a>
9030       </div>
9031       <div class="date">
9032         27th January 2010
9033       </div>
9034       <div class="body">
9035         <p>One of the new features in the next Debian/Lenny based release of
9036 Debian Edu/Skolelinux, which is scheduled for release in the next few
9037 days, is automatic configuration of the service monitoring system
9038 Nagios.  The previous release had automatic configuration of trend
9039 analysis using Munin, and this Lenny based release take that a step
9040 further.</p>
9041
9042 <p>When installing a Debian Edu Main-server, it is automatically
9043 configured as a Munin and Nagios server.  In addition, it is
9044 configured to be a server for the
9045 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/SiteSummary">SiteSummary
9046 system</a> I have written for use in Debian Edu.  The SiteSummary
9047 system is inspired by a system used by the University of Oslo where I
9048 work.  In short, the system provide a centralised collector of
9049 information about the computers on the network, and a client on each
9050 computer submitting information to this collector.  This allow for
9051 automatic information on which packages are installed on each machine,
9052 which kernel the machines are using, what kind of configuration the
9053 packages got etc.  This also allow us to automatically generate Munin
9054 and Nagios configuration.</p>
9055
9056 <p>All computers reporting to the sitesummary collector with the
9057 munin-node package installed is automatically enabled as a Munin
9058 client and graphs from the statistics collected from that machine show
9059 up automatically on http://www/munin/ on the Main-server.</p>
9060
9061 <p>All non-laptop computers reporting to the sitesummary collector are
9062 automatically monitored for network presence (ping and any network
9063 services detected).  In addition, all computers (also laptops) with
9064 the nagios-nrpe-server package installed and configured the way
9065 sitesummary would configure it, are monitored for full disks, software
9066 raid status, swap free and other checks that need to run locally on
9067 the machine.</p>
9068
9069 <p>The result is that the administrator on a school using Debian Edu
9070 based on Lenny will be able to check the health of his installation
9071 with one look at the Nagios settings, without having to spend any time
9072 keeping the Nagios configuration up-to-date.</p>
9073
9074 <p>The only configuration one need to do to get Nagios up and running
9075 is to set the password used to get access via HTTP.  The system
9076 administrator need to run "<tt>htpasswd /etc/nagios3/htpasswd.users
9077 nagiosadmin</tt>" to create a nagiosadmin user and set a password for
9078 it to be able to log into the Nagios web pages.  After that,
9079 everything is taken care of.</p>
9080
9081       </div>
9082       <div class="tags">
9083
9084
9085         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary</a>.
9086
9087
9088       </div>
9089     </div>
9090     <div class="padding"></div>
9091
9092     <div class="entry">
9093       <div class="title">
9094         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</a>
9095       </div>
9096       <div class="date">
9097         30th December 2009
9098       </div>
9099       <div class="body">
9100         <p>Via Slashdot fant jeg en
9101 <a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
9102 kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går.  Den
9103 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
9104 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
9105 sikrere.  Anbefales på det varmeste.</p>
9106
9107 <p>Oppdatering: Kom over
9108 <a href="http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
9109 en kommentar</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
9110 på flyplassene.</p>
9111
9112       </div>
9113       <div class="tags">
9114
9115
9116         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
9117
9118
9119       </div>
9120     </div>
9121     <div class="padding"></div>
9122
9123     <div class="entry">
9124       <div class="title">
9125         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet</a>
9126       </div>
9127       <div class="date">
9128         17th December 2009
9129       </div>
9130       <div class="body">
9131         <p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
9132 av en avgjørelse på årsmøtet i
9133 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium
9134 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
9135 initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
9136 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
9137 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
9138 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
9139 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
9140 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
9141 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
9142 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
9143 til å arrangere
9144 <a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
9145 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>.  Blant de som sto bak
9146 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
9147 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
9148 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
9149 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
9150 initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
9151 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
9152 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
9153 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
9154 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
9155 <a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
9156 sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
9157 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
9158 Resten er historie. :)</p>
9159
9160       </div>
9161       <div class="tags">
9162
9163
9164         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9165
9166
9167       </div>
9168     </div>
9169     <div class="padding"></div>
9170
9171     <div class="entry">
9172       <div class="title">
9173         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV</a>
9174       </div>
9175       <div class="date">
9176          8th December 2009
9177       </div>
9178       <div class="body">
9179         <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
9180 TV.  Foredraget om
9181 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
9182 Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
9183 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
9184 teksting av video skulle gjøres.</p>
9185
9186 <p>NUUG har vært involvert i
9187 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å
9188 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
9189 er en sped start på det vi har planlagt.</p>
9190
9191 <p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
9192 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
9193 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
9194 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
9195 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p>
9196
9197       </div>
9198       <div class="tags">
9199
9200
9201         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
9202
9203
9204       </div>
9205     </div>
9206     <div class="padding"></div>
9207
9208     <div class="entry">
9209       <div class="title">
9210         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante</a>
9211       </div>
9212       <div class="date">
9213         12th November 2009
9214       </div>
9215       <div class="body">
9216         <p>Dagens
9217 <a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a>
9218 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
9219 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
9220 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
9221 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
9222 interesse.</p>
9223
9224 <p>I går publiserte Ivan Sanchez
9225 <a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a>
9226 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
9227 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
9228 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
9229 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
9230 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
9231 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
9232 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
9233 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p>
9234
9235 <p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
9236 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
9237 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
9238 nok fortsette å bruke data fra
9239 <a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg
9240 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
9241 underliggende dataene som jeg ønsker.</p>
9242
9243 <p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
9244 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a>
9245 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
9246 er ubrukelig til dette.</p>
9247
9248 <p>Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
9249 <a href="http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/">denne
9250 nye i stedet</a>.</p>
9251
9252       </div>
9253       <div class="tags">
9254
9255
9256         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
9257
9258
9259       </div>
9260     </div>
9261     <div class="padding"></div>
9262
9263     <div class="entry">
9264       <div class="title">
9265         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</a>
9266       </div>
9267       <div class="date">
9268          6th November 2009
9269       </div>
9270       <div class="body">
9271         <p>Det er svært gledelig å se at
9272 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
9273 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av
9274 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
9275 er rettsløse".  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
9276 behandlet, som har
9277 <a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
9278 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i
9279 Polen.</p>
9280
9281 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
9282 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
9283 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
9284 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
9285 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
9286 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
9287 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
9288 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
9289 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
9290 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
9291 publiserer, ikke noen andre.</p>
9292
9293 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
9294 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p>
9295
9296       </div>
9297       <div class="tags">
9298
9299
9300         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
9301
9302
9303       </div>
9304     </div>
9305     <div class="padding"></div>
9306
9307     <div class="entry">
9308       <div class="title">
9309         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag</a>
9310       </div>
9311       <div class="date">
9312         10th October 2009
9313       </div>
9314       <div class="body">
9315         <p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
9316 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
9317 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
9318 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
9319 resultatet fra den rettsaken.</p>
9320
9321 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
9322 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
9323 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
9324 sensur".  Jeg tok en titt på
9325 <a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
9326 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
9327 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
9328 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
9329 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
9330 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
9331 korrekt sitert.</p>
9332
9333 <p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
9334 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
9335 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
9336 musikkbransjenes egne tall?  De har
9337 <a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
9338 demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
9339 bruk av musikk.</p>
9340
9341       </div>
9342       <div class="tags">
9343
9344
9345         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
9346
9347
9348       </div>
9349     </div>
9350     <div class="padding"></div>
9351
9352     <div class="entry">
9353       <div class="title">
9354         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</a>
9355       </div>
9356       <div class="date">
9357         23rd September 2009
9358       </div>
9359       <div class="body">
9360         <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
9361 <a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
9362 hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
9363 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
9364 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
9365 en
9366 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
9367 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
9368 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
9369 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
9370 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
9371 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
9372 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
9373 papirbøker.</p>
9374
9375 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
9376 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
9377 DRM må anses som et kjøp.</p>
9378
9379       </div>
9380       <div class="tags">
9381
9382
9383         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
9384
9385
9386       </div>
9387     </div>
9388     <div class="padding"></div>
9389
9390     <div class="entry">
9391       <div class="title">
9392         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</a>
9393       </div>
9394       <div class="date">
9395         23rd August 2009
9396       </div>
9397       <div class="body">
9398         <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
9399 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
9400 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
9401 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
9402 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
9403
9404 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
9405 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
9406 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
9407 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
9408
9409 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
9410 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
9411 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
9412 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
9413 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
9414 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
9415 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
9416 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
9417
9418 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
9419 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
9420 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
9421 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
9422 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
9423 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
9424 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
9425 ikke har sjøkart i båten.</p>
9426
9427 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
9428 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
9429 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
9430 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
9431 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
9432 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
9433 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
9434
9435 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
9436 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
9437 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
9438 viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
9439 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
9440
9441 <p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
9442 fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
9443 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
9444
9445 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
9446 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
9447 <a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>.  Datagrunnlaget er
9448 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
9449 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
9450 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
9451
9452       </div>
9453       <div class="tags">
9454
9455
9456         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
9457
9458
9459       </div>
9460     </div>
9461     <div class="padding"></div>
9462
9463     <div class="entry">
9464       <div class="title">
9465         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html">Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)</a>
9466       </div>
9467       <div class="date">
9468         12th August 2009
9469       </div>
9470       <div class="body">
9471         <p>Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
9472 and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
9473 OOXML), to get an idea of their relative usage.  I searched using
9474 'filetype:odt' and equvalent terms, and got these results:</P>
9475
9476 <table>
9477 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
9478 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:282000</td> <td>docx:308000</td></tr>
9479 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:75600</td> <td>pptx:183000</td></tr>
9480 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:145000</td></tr>
9481 </table>
9482
9483 <p>Next, I added a 'site:no' limit to get the numbers for Norway, and
9484 got these numbers:</p>
9485
9486 <table>
9487 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
9488 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480 </td> <td>docx:4460</td></tr>
9489 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:299   </td> <td>pptx:741</td></tr>
9490 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:187       </td> <td>xlsx:372</td></tr>
9491 </table>
9492
9493 <p>I wonder how these numbers change over time.</p>
9494
9495 <p>I am aware of Google returning different results and numbers based
9496 on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
9497 they are conduced in another country.  Because of this, I did the same
9498 search from a machine in California, USA, a few minutes after the
9499 search done from a machine here in Norway.</p>
9500
9501
9502 <table>
9503 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
9504 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:129000</td> <td>docx:308000</td></tr>
9505 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:44200</td> <td>pptx:93900</td></tr>
9506 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:82400</td></tr>
9507 </table>
9508
9509 <p>And with 'site:no':
9510
9511 <table>
9512 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
9513 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480</td> <td>docx:3410</td></tr>
9514 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:175</td> <td>pptx:604</td></tr>
9515 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:186       </td> <td>xlsx:296</td></tr>
9516 </table>
9517
9518 <p>Interesting difference, not sure what to conclude from these
9519 numbers.</p>
9520
9521       </div>
9522       <div class="tags">
9523
9524
9525         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
9526
9527
9528       </div>
9529     </div>
9530     <div class="padding"></div>
9531
9532     <div class="entry">
9533       <div class="title">
9534         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html">ISO still hope to fix OOXML</a>
9535       </div>
9536       <div class="date">
9537          8th August 2009
9538       </div>
9539       <div class="body">
9540         <p>According to <a
9541 href="http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html">a
9542 blog post from Torsten Werner</a>, the current defect report for ISO
9543 29500 (ISO OOXML) is 809 pages.  His interesting point is that the
9544 defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification.
9545 Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
9546 can be fixed in ISO.  Personally, I believe it is broken beyon repair,
9547 and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
9548 close to solving the problems.  I was part of the Norwegian committee
9549 involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
9550 Standard Norway and ISO in how they handled it.</p>
9551
9552 <p>These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
9553 with the future ahead of it.  We are working in NUUG to organise a ODF
9554 seminar this autumn.</p>
9555
9556       </div>
9557       <div class="tags">
9558
9559
9560         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
9561
9562
9563       </div>
9564     </div>
9565     <div class="padding"></div>
9566
9567     <div class="entry">
9568       <div class="title">
9569         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html">Debian has switched to dependency based boot sequencing</a>
9570       </div>
9571       <div class="date">
9572         27th July 2009
9573       </div>
9574       <div class="body">
9575         <p>Since this evening, with the upload of sysvinit version 2.87dsf-2,
9576 and the upload of insserv version 1.12.0-10 yesterday, Debian unstable
9577 have been migrated to using dependency based boot sequencing.  This
9578 conclude work me and others have been doing for the last three days.
9579 It feels great to see this finally part of the default Debian
9580 installation.  Now we just need to weed out the last few problems that
9581 are bound to show up, to get everything ready for Squeeze.</p>
9582
9583 <p>The next step is migrating /sbin/init from sysvinit to upstart, and
9584 fixing the more fundamental problem of handing the event based
9585 non-predictable kernel in the early boot.</p>
9586
9587       </div>
9588       <div class="tags">
9589
9590
9591         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9592
9593
9594       </div>
9595     </div>
9596     <div class="padding"></div>
9597
9598     <div class="entry">
9599       <div class="title">
9600         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Taking_over_sysvinit_development.html">Taking over sysvinit development</a>
9601       </div>
9602       <div class="date">
9603         22nd July 2009
9604       </div>
9605       <div class="body">
9606         <p>After several years of frustration with the lack of activity from
9607 the existing sysvinit upstream developer, I decided a few weeks ago to
9608 take over the package and become the new upstream.  The number of
9609 patches to track for the Debian package was becoming a burden, and the
9610 lack of synchronization between the distribution made it hard to keep
9611 the package up to date.</p>
9612
9613 <p>On the new sysvinit team is the SuSe maintainer Dr. Werner Fink,
9614 and my Debian co-maintainer Kel Modderman.  About 10 days ago, I made
9615 a new upstream tarball with version number 2.87dsf (for Debian, SuSe
9616 and Fedora), based on the patches currently in use in these
9617 distributions.  We Debian maintainers plan to move to this tarball as
9618 the new upstream as soon as we find time to do the merge.  Since the
9619 new tarball was created, we agreed with Werner at SuSe to make a new
9620 upstream project at <a href="http://savannah.nongnu.org/">Savannah</a>, and continue
9621 development there.  The project is registered and currently waiting
9622 for approval by the Savannah administrators, and as soon as it is
9623 approved, we will import the old versions from svn and continue
9624 working on the future release.</p>
9625
9626 <p>It is a bit ironic that this is done now, when some of the involved
9627 distributions are moving to upstart as a syvinit replacement.</p>
9628
9629       </div>
9630       <div class="tags">
9631
9632
9633         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9634
9635
9636       </div>
9637     </div>
9638     <div class="padding"></div>
9639
9640     <div class="entry">
9641       <div class="title">
9642         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
9643       </div>
9644       <div class="date">
9645          9th July 2009
9646       </div>
9647       <div class="body">
9648         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
9649 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
9650 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
9651 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
9652 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
9653 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
9654 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
9655 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
9656 UTKAST</a>".</p>
9657
9658 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
9659 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
9660 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
9661 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
9662 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
9663 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
9664 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
9665 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
9666 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
9667 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
9668
9669       </div>
9670       <div class="tags">
9671
9672
9673         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
9674
9675
9676       </div>
9677     </div>
9678     <div class="padding"></div>
9679
9680     <div class="entry">
9681       <div class="title">
9682         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
9683       </div>
9684       <div class="date">
9685          6th July 2009
9686       </div>
9687       <div class="body">
9688         <p>Jeg ble glad da regjeringen
9689 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
9690 versjon 2 av
9691 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
9692 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
9693 faktisk var vedtatt etter
9694 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
9695 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
9696 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
9697 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
9698 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
9699 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
9700 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
9701 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
9702 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
9703 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
9704 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
9705 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
9706 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
9707 lyden.</p>
9708
9709 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
9710 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
9711 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
9712 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
9713 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
9714 mot dette i
9715 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
9716 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
9717
9718 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <ahref="
9719 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
9720 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
9721 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
9722
9723       </div>
9724       <div class="tags">
9725
9726
9727         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
9728
9729
9730       </div>
9731     </div>
9732     <div class="padding"></div>
9733
9734     <div class="entry">
9735       <div class="title">
9736         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
9737       </div>
9738       <div class="date">
9739         17th June 2009
9740       </div>
9741       <div class="body">
9742         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
9743 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
9744 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
9745 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
9746 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
9747 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
9748 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
9749 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
9750 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
9751 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
9752 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
9753 stemmene har vært oppbevart.</p>
9754
9755 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
9756 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
9757 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
9758 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
9759 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
9760 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
9761 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
9762 innført.</p>
9763
9764 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
9765 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
9766 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
9767 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
9768 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
9769 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
9770 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
9771
9772       </div>
9773       <div class="tags">
9774
9775
9776         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
9777
9778
9779       </div>
9780     </div>
9781     <div class="padding"></div>
9782
9783     <div class="entry">
9784       <div class="title">
9785         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
9786       </div>
9787       <div class="date">
9788         19th May 2009
9789       </div>
9790       <div class="body">
9791         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
9792 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
9793 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
9794 uttalelsene som er kommet inn til
9795 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
9796 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
9797 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
9798 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
9799 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
9800 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
9801 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
9802 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
9803 bidrar positivt.</p>
9804
9805       </div>
9806       <div class="tags">
9807
9808
9809         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
9810
9811
9812       </div>
9813     </div>
9814     <div class="padding"></div>
9815
9816     <div class="entry">
9817       <div class="title">
9818         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
9819       </div>
9820       <div class="date">
9821         17th May 2009
9822       </div>
9823       <div class="body">
9824         <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
9825 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
9826 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
9827 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
9828 dager siden kom
9829 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
9830 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
9831 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
9832 <a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
9833 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
9834
9835 <blockquote>
9836 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
9837 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
9838 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
9839 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
9840 </blockquote>
9841
9842 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er <a
9843 href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
9844 piracy figures need a shot of reality</a> og <a
9845 href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
9846 Copyright Treaty Work?</a></p>
9847
9848 <p>Fant lenkene via <a
9849 href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
9850 på Slashdot</a>.</p>
9851
9852       </div>
9853       <div class="tags">
9854
9855
9856         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
9857
9858
9859       </div>
9860     </div>
9861     <div class="padding"></div>
9862
9863     <div class="entry">
9864       <div class="title">
9865         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a>
9866       </div>
9867       <div class="date">
9868         16th May 2009
9869       </div>
9870       <div class="body">
9871         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
9872 og
9873 <a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
9874 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
9875 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
9876 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
9877 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
9878 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
9879 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
9880 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
9881 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
9882 Osloområdet.</p>
9883
9884       </div>
9885       <div class="tags">
9886
9887
9888         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
9889
9890
9891       </div>
9892     </div>
9893     <div class="padding"></div>
9894
9895     <div class="entry">
9896       <div class="title">
9897         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a>
9898       </div>
9899       <div class="date">
9900         10th May 2009
9901       </div>
9902       <div class="body">
9903         <p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
9904 href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
9905 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
9906 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
9907 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
9908 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
9909 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
9910 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
9911 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
9912 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
9913 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
9914 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
9915 <a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
9916 skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
9917 tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
9918
9919 <p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
9920 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
9921 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
9922 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
9923 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
9924 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
9925 tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
9926 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
9927 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
9928 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
9929 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
9930 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
9931 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
9932 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
9933 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
9934 halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
9935 massemarkedet.</p>
9936
9937       </div>
9938       <div class="tags">
9939
9940
9941         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9942
9943
9944       </div>
9945     </div>
9946     <div class="padding"></div>
9947
9948     <div class="entry">
9949       <div class="title">
9950         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a>
9951       </div>
9952       <div class="date">
9953          9th May 2009
9954       </div>
9955       <div class="body">
9956         <ul>
9957
9958 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
9959 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
9960 offentligheten.</li>
9961
9962 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
9963 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
9964
9965 <li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
9966 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
9967 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
9968
9969 <li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
9970 Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
9971 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
9972
9973 </ul>
9974
9975       </div>
9976       <div class="tags">
9977
9978
9979         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9980
9981
9982       </div>
9983     </div>
9984     <div class="padding"></div>
9985
9986     <div class="entry">
9987       <div class="title">
9988         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a>
9989       </div>
9990       <div class="date">
9991          7th May 2009
9992       </div>
9993       <div class="body">
9994         <p>Kom over
9995 <a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
9996 tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
9997 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
9998 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
9999 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
10000 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
10001 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
10002
10003       </div>
10004       <div class="tags">
10005
10006
10007         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10008
10009
10010       </div>
10011     </div>
10012     <div class="padding"></div>
10013
10014     <div class="entry">
10015       <div class="title">
10016         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a>
10017       </div>
10018       <div class="date">
10019          2nd May 2009
10020       </div>
10021       <div class="body">
10022         <p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
10023 IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
10024 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
10025 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
10026 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
10027 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
10028 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
10029 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
10030 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
10031 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
10032 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
10033 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
10034 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
10035 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
10036 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
10037 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
10038 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
10039 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
10040 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
10041 maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
10042
10043 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
10044 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
10045 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
10046 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
10047 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
10048 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
10049 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
10050 betydelige.</p>
10051
10052       </div>
10053       <div class="tags">
10054
10055
10056         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
10057
10058
10059       </div>
10060     </div>
10061     <div class="padding"></div>
10062
10063     <div class="entry">
10064       <div class="title">
10065         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html">No patch is not better than a useless patch</a>
10066       </div>
10067       <div class="date">
10068         28th April 2009
10069       </div>
10070       <div class="body">
10071         <p>Julien Blache
10072 <a href="http://blog.technologeek.org/2009/04/12/214">claim that no
10073 patch is better than a useless patch</a>.  I completely disagree, as a
10074 patch allow one to discuss a concrete and proposed solution, and also
10075 prove that the issue at hand is important enough for someone to spent
10076 time on fixing it.  No patch do not provide any of these positive
10077 properties.</p>
10078
10079       </div>
10080       <div class="tags">
10081
10082
10083         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10084
10085
10086       </div>
10087     </div>
10088     <div class="padding"></div>
10089
10090     <div class="entry">
10091       <div class="title">
10092         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</a>
10093       </div>
10094       <div class="date">
10095         26th April 2009
10096       </div>
10097       <div class="body">
10098         <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
10099 <a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
10100 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
10101 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
10102 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
10103 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
10104 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
10105 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
10106 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
10107 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
10108 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
10109 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
10110 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
10111 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
10112 I dag er den 70 år.</p>
10113
10114 <p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
10115 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
10116 uten musikk med bruksbegresninger.</p>
10117
10118       </div>
10119       <div class="tags">
10120
10121
10122         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
10123
10124
10125       </div>
10126     </div>
10127     <div class="padding"></div>
10128
10129     <div class="entry">
10130       <div class="title">
10131         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?</a>
10132       </div>
10133       <div class="date">
10134         24th April 2009
10135       </div>
10136       <div class="body">
10137         <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
10138 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
10139 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
10140 ting fra noen år tilbake.</p>
10141
10142 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
10143 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
10144 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
10145 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
10146 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
10147 Island</a>.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
10148 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
10149 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
10150 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
10151 Norge AS</a> og
10152 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
10153 A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
10154
10155 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
10156 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
10157 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited".  Jeg har ikke klart
10158 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
10159 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
10160 <a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
10161 om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
10162
10163       </div>
10164       <div class="tags">
10165
10166
10167         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10168
10169
10170       </div>
10171     </div>
10172     <div class="padding"></div>
10173
10174     <div class="entry">
10175       <div class="title">
10176         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
10177       </div>
10178       <div class="date">
10179         23rd April 2009
10180       </div>
10181       <div class="body">
10182         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
10183 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
10184 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
10185 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
10186 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
10187 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
10188
10189 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
10190 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
10191 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
10192 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
10193 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
10194 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
10195 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
10196 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
10197 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
10198 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
10199 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
10200 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
10201 som kunde.</p>
10202
10203 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
10204 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
10205 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
10206 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
10207 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
10208 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
10209 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
10210
10211       </div>
10212       <div class="tags">
10213
10214
10215         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
10216
10217
10218       </div>
10219     </div>
10220     <div class="padding"></div>
10221
10222     <div class="entry">
10223       <div class="title">
10224         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</a>
10225       </div>
10226       <div class="date">
10227         23rd April 2009
10228       </div>
10229       <div class="body">
10230         <p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
10231 melder</a> at
10232 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
10233 og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
10234 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
10235 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
10236 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
10237 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
10238 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
10239 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
10240 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
10241 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
10242 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
10243 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
10244 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det
10245 fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p>
10246
10247 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
10248 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
10249 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
10250 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p>
10251
10252 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
10253 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
10254 fortløpende.</p>
10255
10256
10257       </div>
10258       <div class="tags">
10259
10260
10261         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
10262
10263
10264       </div>
10265     </div>
10266     <div class="padding"></div>
10267
10268     <div class="entry">
10269       <div class="title">
10270         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</a>
10271       </div>
10272       <div class="date">
10273         17th April 2009
10274       </div>
10275       <div class="body">
10276         <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
10277 <a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
10278 deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
10279 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
10280 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
10281 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
10282 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
10283 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
10284 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
10285 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
10286 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
10287 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
10288 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
10289 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
10290 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
10291 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p>
10292
10293       </div>
10294       <div class="tags">
10295
10296
10297         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
10298
10299
10300       </div>
10301     </div>
10302     <div class="padding"></div>
10303
10304     <div class="entry">
10305       <div class="title">
10306         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html">Reprap-bygging i påsken</a>
10307       </div>
10308       <div class="date">
10309         12th April 2009
10310       </div>
10311       <div class="body">
10312         <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
10313 til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske.
10314 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
10315 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
10316 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
10317 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
10318 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
10319 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
10320 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
10321 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
10322 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p>
10323
10324 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
10325 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
10326 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
10327 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
10328 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
10329 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
10330 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
10331 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p>
10332
10333 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
10334 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
10335 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
10336 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
10337 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
10338 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
10339 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
10340 <a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
10341 forumposting</a> viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
10342 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk.  Mange
10343 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
10344 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
10345 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
10346 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
10347 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
10348 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
10349 <a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre
10350 venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
10351 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
10352 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
10353 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
10354 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
10355 <a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og
10356 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
10357 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
10358 <a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a>
10359 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
10360 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
10361 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
10362 <a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a>
10363 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
10364 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p>
10365
10366       </div>
10367       <div class="tags">
10368
10369
10370         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
10371
10372
10373       </div>
10374     </div>
10375     <div class="padding"></div>
10376
10377     <div class="entry">
10378       <div class="title">
10379         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</a>
10380       </div>
10381       <div class="date">
10382         10th April 2009
10383       </div>
10384       <div class="body">
10385         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
10386 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
10387 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a>
10388 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
10389 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
10390 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
10391 <a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
10392 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>,
10393 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p>
10394
10395 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
10396 <a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
10397 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>.  Mon tro om
10398 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
10399 rettet mot seg.</p>
10400
10401       </div>
10402       <div class="tags">
10403
10404
10405         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10406
10407
10408       </div>
10409     </div>
10410     <div class="padding"></div>
10411
10412     <div class="entry">
10413       <div class="title">
10414         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Recording_video_from_cron_using_VLC.html">Recording video from cron using VLC</a>
10415       </div>
10416       <div class="date">
10417          5th April 2009
10418       </div>
10419       <div class="body">
10420         <p>One think I have wanted to figure out for a along time is how to
10421 run vlc from cron to do recording of video streams on the net.  The
10422 task is trivial with mplayer, but I do not really trust the security
10423 of mplayer (it crashes too often on strange input), and thus prefer
10424 vlc.  I finally found a way to do it today.  I spent an hour or so
10425 searching the web for recipes and reading the documentation.  The
10426 hardest part was to get rid of the GUI window, but after finding the
10427 dummy interface, the command line finally presented itself:</p>
10428
10429 <blockquote><pre>URL=http://www.ping.uio.no/video/rms-oslo_2009.ogg
10430 SAVEFILE=rms.ogg
10431 DISPLAY= vlc -q $URL \
10432   --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \
10433   --intf=dummy</pre></blockquote>
10434
10435 <p>The command stream the URL and store it in the SAVEFILE by
10436 duplicating the output stream to "nodisplay" and the file, using the
10437 dummy interface.  The dummy interface and the nodisplay output make
10438 sure no X interface is needed.</p>
10439
10440 <p>The cron job then need to start this job with the appropriate URL
10441 and file name to save, sleep for the duration wanted, and then kill
10442 the vlc process with SIGTERM.  Here is a complete script
10443 <tt>vlc-record</tt> to use from <tt>at</tt> or <tt>cron</tt>:</p>
10444
10445 <blockquote><pre>#!/bin/sh
10446 set -e
10447 URL="$1"
10448 SAVEFILE="$2"
10449 DURATION="$3"
10450 DISPLAY= vlc -q "$URL" \
10451   --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \
10452   --intf=dummy < /dev/null > /dev/null 2>&1 &
10453 pid=$!
10454 sleep $DURATION
10455 kill $pid
10456 wait $pid</pre></blockquote>
10457
10458       </div>
10459       <div class="tags">
10460
10461
10462         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
10463
10464
10465       </div>
10466     </div>
10467     <div class="padding"></div>
10468
10469     <div class="entry">
10470       <div class="title">
10471         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html">Standardize on protocols and formats, not vendors and applications</a>
10472       </div>
10473       <div class="date">
10474         30th March 2009
10475       </div>
10476       <div class="body">
10477         <p>Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
10478 very good one to form a long lived computer infrastructure.  It is the
10479 simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
10480 open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
10481 Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
10482 thus one want to make it easy to change application and vendor, while
10483 avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
10484 application.</p>
10485
10486 <p>This approach make it possible to replace the client applications
10487 independently of the server applications.  One can even allow users to
10488 use several different applications as long as they handle the selected
10489 protocol and format.  In the normal case, only one client application
10490 is recommended and users only get help if they choose to use this
10491 application, but those that want to deviate from the easy path are not
10492 blocked from doing so.</p>
10493
10494 <p>It also allow us to replace the server side without forcing the
10495 users to replace their applications, and thus allow us to select the
10496 best server implementation at any moment, when scale and resouce
10497 requirements change.</p>
10498
10499 <p>I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
10500 open formats, but I would never recommend standardizing on a single
10501 application that do not use open network protocol or open formats.</p>
10502
10503       </div>
10504       <div class="tags">
10505
10506
10507         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
10508
10509
10510       </div>
10511     </div>
10512     <div class="padding"></div>
10513
10514     <div class="entry">
10515       <div class="title">
10516         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html">Returning from Skolelinux developer gathering</a>
10517       </div>
10518       <div class="date">
10519         29th March 2009
10520       </div>
10521       <div class="body">
10522         <p>I'm sitting on the train going home from this weekends Debian
10523 Edu/Skolelinux development gathering.  I got a bit done tuning the
10524 desktop, and looked into the dynamic service location protocol
10525 implementation avahi.  It look like it could be useful for us.  Almost
10526 30 people participated, and I believe it was a great environment to
10527 get to know the Skolelinux system.  Walter Bender, involved in the
10528 development of the Sugar educational platform, presented his stuff and
10529 also helped me improve my OLPC installation.  He also showed me that
10530 his Turtle Art application can be used in standalone mode, and we
10531 agreed that I would help getting it packaged for Debian.  As a
10532 standalone application it would be great for Debian Edu.  We also
10533 tried to get the video conferencing working with two OLPCs, but that
10534 proved to be too hard for us.  The application seem to need more work
10535 before it is ready for me.  I look forward to getting home and relax
10536 now. :)</p>
10537
10538       </div>
10539       <div class="tags">
10540
10541
10542         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10543
10544
10545       </div>
10546     </div>
10547     <div class="padding"></div>
10548
10549     <div class="entry">
10550       <div class="title">
10551         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html">Time for new  LDAP schemas replacing RFC 2307?</a>
10552       </div>
10553       <div class="date">
10554         29th March 2009
10555       </div>
10556       <div class="body">
10557         <p>The state of standardized LDAP schemas on Linux is far from
10558 optimal.  There is RFC 2307 documenting one way to store NIS maps in
10559 LDAP, and a modified version of this normally called RFC 2307bis, with
10560 some modifications to be compatible with Active Directory.  The RFC
10561 specification handle the content of a lot of system databases, but do
10562 not handle DNS zones and DHCP configuration.</p>
10563
10564 <p>In <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu/Skolelinux</a>,
10565 we would like to store information about users, SMB clients/hosts,
10566 filegroups, netgroups (users and hosts), DHCP and DNS configuration,
10567 and LTSP configuration in LDAP.  These objects have a lot in common,
10568 but with the current LDAP schemas it is not possible to have one
10569 object per entity.  For example, one need to have at least three LDAP
10570 objects for a given computer, one with the SMB related stuff, one with
10571 DNS information and another with DHCP information.  The schemas
10572 provided for DNS and DHCP are impossible to combine into one LDAP
10573 object.  In addition, it is impossible to implement quick queries for
10574 netgroup membership, because of the way NIS triples are implemented.
10575 It just do not scale.  I believe it is time for a few RFC
10576 specifications to cleam up this mess.</p>
10577
10578 <p>I would like to have one LDAP object representing each computer in
10579 the network, and this object can then keep the SMB (ie host key), DHCP
10580 (mac address/name) and DNS (name/IP address) settings in one place.
10581 It need to be efficently stored to make sure it scale well.</p>
10582
10583 <p>I would also like to have a quick way to map from a user or
10584 computer and to the net group this user or computer is a member.</p>
10585
10586 <p>Active Directory have done a better job than unix heads like myself
10587 in this regard, and the unix side need to catch up.  Time to start a
10588 new IETF work group?</p>
10589
10590       </div>
10591       <div class="tags">
10592
10593
10594         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10595
10596
10597       </div>
10598     </div>
10599     <div class="padding"></div>
10600
10601     <div class="entry">
10602       <div class="title">
10603         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
10604       </div>
10605       <div class="date">
10606         28th March 2009
10607       </div>
10608       <div class="body">
10609         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
10610 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
10611 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
10612 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
10613 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
10614 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
10615 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
10616 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
10617 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
10618 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
10619 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
10620 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
10621 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
10622 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
10623 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
10624 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
10625 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
10626 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
10627 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
10628 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
10629 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
10630 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
10631 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
10632 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
10633 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
10634 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
10635
10636 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
10637 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
10638 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
10639 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
10640 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
10641 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
10642 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
10643 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
10644 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
10645 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
10646 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
10647 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
10648 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
10649 unngå dette dumme.</p>
10650
10651 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
10652 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
10653 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
10654 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
10655 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
10656 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
10657 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
10658 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
10659
10660 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
10661 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
10662 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
10663 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
10664 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
10665 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
10666 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
10667 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
10668 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
10669 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
10670 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
10671 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
10672 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
10673 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
10674 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
10675 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
10676 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
10677 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
10678 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
10679 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
10680 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
10681 den måten.</p>
10682
10683 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
10684 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
10685 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
10686 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
10687 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
10688 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
10689 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
10690 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
10691 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
10692 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
10693 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
10694 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
10695 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
10696 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
10697
10698 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
10699 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
10700 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
10701 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
10702 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
10703 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
10704 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
10705 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
10706 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
10707
10708       </div>
10709       <div class="tags">
10710
10711
10712         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
10713
10714
10715       </div>
10716     </div>
10717     <div class="padding"></div>
10718
10719     <div class="entry">
10720       <div class="title">
10721         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a>
10722       </div>
10723       <div class="date">
10724         19th March 2009
10725       </div>
10726       <div class="body">
10727         <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
10728 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
10729 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
10730 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
10731 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
10732 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
10733 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
10734 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
10735 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
10736 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
10737 har nok kraft til å få hele akslingen til å
10738 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
10739 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
10740 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
10741 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
10742 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
10743 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
10744 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
10745 må strammes skikkelig til før første
10746 utskrift.</p>
10747
10748 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
10749 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
10750 limingen, som
10751 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
10752 på reprap-wikien</a>.  Er blitt tipset om svart superlim som er
10753 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
10754 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
10755 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
10756 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
10757 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
10758
10759       </div>
10760       <div class="tags">
10761
10762
10763         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
10764
10765
10766       </div>
10767     </div>
10768     <div class="padding"></div>
10769
10770     <div class="entry">
10771       <div class="title">
10772         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a>
10773       </div>
10774       <div class="date">
10775         15th March 2009
10776       </div>
10777       <div class="body">
10778         <p>Jeg kom over bloggposten
10779 "<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
10780 and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
10781 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
10782 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
10783 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
10784
10785       </div>
10786       <div class="tags">
10787
10788
10789         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10790
10791
10792       </div>
10793     </div>
10794     <div class="padding"></div>
10795
10796     <div class="entry">
10797       <div class="title">
10798         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
10799       </div>
10800       <div class="date">
10801         12th March 2009
10802       </div>
10803       <div class="body">
10804         <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
10805 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
10806 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
10807 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
10808 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
10809 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
10810 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
10811 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
10812 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
10813 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
10814 delen jeg mangler på denne.</p>
10815
10816 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
10817 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
10818 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
10819 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
10820 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
10821 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
10822 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
10823 beskrevet på
10824 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
10825 om PC-strømforsyninger</a>.  Jeg møtte også et annet problem med
10826 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
10827 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
10828 vha. et Google-søk
10829 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
10830 meg</A> om at en nedgradering
10831 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
10832 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
10833 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
10834 reprap-en kvikner til.</p>
10835
10836       </div>
10837       <div class="tags">
10838
10839
10840         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
10841
10842
10843       </div>
10844     </div>
10845     <div class="padding"></div>
10846
10847     <div class="entry">
10848       <div class="title">
10849         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
10850       </div>
10851       <div class="date">
10852         11th March 2009
10853       </div>
10854       <div class="body">
10855         <p>I går
10856 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a>
10857 NUUGs videogruppe
10858 <a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med
10859 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">åpne
10860 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
10861 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
10862 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
10863 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
10864 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
10865 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
10866 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
10867
10868 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
10869 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
10870 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
10871 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
10872 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
10873 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.</p>
10874
10875 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
10876 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
10877 religiøst sludder, fra
10878 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720">vandring
10879 i jerusalem</a> via
10880 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779">religiøst
10881 vinklede nyheter</a> til
10882 <a
10883 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077">kreasjonisk
10884 retorikk</a>, men også fine
10885 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407">dokumentarer
10886 om redningsselskapet</a> og
10887 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204">interessante
10888 tegneserieanmeldelser</a>.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
10889 er
10890
10891 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556">jul
10892 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
10893 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
10894
10895       </div>
10896       <div class="tags">
10897
10898
10899         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
10900
10901
10902       </div>
10903     </div>
10904     <div class="padding"></div>
10905
10906     <div class="entry">
10907       <div class="title">
10908         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
10909       </div>
10910       <div class="date">
10911          6th March 2009
10912       </div>
10913       <div class="body">
10914         <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
10915 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
10916 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
10917 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
10918 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>.  Jeg er veldig
10919 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
10920 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
10921 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
10922 i denne sammenhengen.</p>
10923
10924       </div>
10925       <div class="tags">
10926
10927
10928         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
10929
10930
10931       </div>
10932     </div>
10933     <div class="padding"></div>
10934
10935     <div class="entry">
10936       <div class="title">
10937         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
10938       </div>
10939       <div class="date">
10940          5th March 2009
10941       </div>
10942       <div class="body">
10943         <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
10944 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
10945 2009</a> å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
10946 å dømme blir det disse 9:</p>
10947
10948 <ul>
10949
10950 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med
10951   Jon "maddog" Hall</li>
10952 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
10953 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
10954   technology used" med Andy Allan </li>
10955 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
10956 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen</li>
10957 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
10958 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
10959   source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra
10960   JavaBin-miljøet</li>
10961 <li>"G(et)it Nå!" med Marcus Ramberg</li>
10962 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
10963   Trachtenberg</li>
10964
10965 </ul>
10966
10967 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
10968 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
10969 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
10970 stort.</p>
10971
10972       </div>
10973       <div class="tags">
10974
10975
10976         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10977
10978
10979       </div>
10980     </div>
10981     <div class="padding"></div>
10982
10983     <div class="entry">
10984       <div class="title">
10985         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">Checking server hardware support status for Dell, HP and IBM servers</a>
10986       </div>
10987       <div class="date">
10988         28th February 2009
10989       </div>
10990       <div class="body">
10991         <p>At work, we have a few hundred Linux servers, and with that amount
10992 of hardware it is important to keep track of when the hardware support
10993 contract expire for each server.  We have a machine (and service)
10994 register, which until recently did not contain much useful besides the
10995 machine room location and contact information for the system owner for
10996 each machine.  To make it easier for us to track support contract
10997 status, I've recently spent time on extending the machine register to
10998 include information about when the support contract expire, and to tag
10999 machines with expired contracts to make it easy to get a list of such
11000 machines.  I extended a perl script already being used to import
11001 information about machines into the register, to also do some screen
11002 scraping off the sites of Dell, HP and IBM (our majority of machines
11003 are from these vendors), and automatically check the support status
11004 for the relevant machines.  This make the support status information
11005 easily available and I hope it will make it easier for the computer
11006 owner to know when to get new hardware or renew the support contract.
11007 The result of this work documented that 27% of the machines in the
11008 registry is without a support contract, and made it very easy to find
11009 them.  27% might seem like a lot, but I see it more as the case of us
11010 using machines a bit longer than the 3 years a normal support contract
11011 last, to have test machines and a platform for less important
11012 services.  After all, the machines without a contract are working fine
11013 at the moment and the lack of contract is only a problem if any of
11014 them break down.  When that happen, we can either fix it using spare
11015 parts from other machines or move the service to another old
11016 machine.</p>
11017
11018 <p>I believe the code for screen scraping the Dell site was originally
11019 written by Trond Hasle Amundsen, and later adjusted by me and Morten
11020 Werner Forsbring.  The HP scraping was written by me after reading a
11021 nice article in ;login: about how to use WWW::Mechanize, and the IBM
11022 scraping was written by me based on the Dell code.  I know the HTML
11023 parsing could be done using nice libraries, but did not want to
11024 introduce more dependencies.  This is the current incarnation:</p>
11025
11026 <pre>
11027 use LWP::Simple;
11028 use POSIX;
11029 use WWW::Mechanize;
11030 use Date::Parse;
11031 [...]
11032 sub get_support_info {
11033     my ($machine, $model, $serial, $productnumber) = @_;
11034     my $str;
11035
11036     if ( $model =~ m/^Dell / ) {
11037         # fetch website from Dell support
11038         my $url = "http://support.euro.dell.com/support/topics/topic.aspx/emea/shared/support/my_systems_info/no/details?c=no&amp;cs=nodhs1&amp;l=no&amp;s=dhs&amp;ServiceTag=$serial";
11039         my $webpage = get($url);
11040         return undef unless ($webpage);
11041
11042         my $daysleft = -1;
11043         my @lines = split(/\n/, $webpage);
11044         foreach my $line (@lines) {
11045             next unless ($line =~ m/Beskrivelse/);
11046             $line =~ s/&lt;[^>]+?>/;/gm;
11047             $line =~ s/^.+?;(Beskrivelse;)/$1/;
11048
11049             my @f = split(/\;/, $line);
11050             @f = @f[13 .. $#f];
11051             my $lastend = "";
11052             while ($f[3] eq "DELL") {
11053                 my ($type, $startstr, $endstr, $days) = @f[0, 5, 7, 10];
11054
11055                 my $start = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
11056                                             localtime(str2time($startstr)));
11057                 my $end = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
11058                                           localtime(str2time($endstr)));
11059                 $str .= "$type $start -> $end ";
11060                 @f = @f[14 .. $#f];
11061                 $lastend = $end if ($end gt $lastend);
11062             }
11063             my $today = POSIX::strftime("%Y-%m-%d", localtime(time));
11064             tag_machine_unsupported($machine)
11065                 if ($lastend lt $today);
11066         }
11067     } elsif ( $model =~ m/^HP / ) {
11068         my $mech = WWW::Mechanize->new();
11069         my $url =
11070             'http://www1.itrc.hp.com/service/ewarranty/warrantyInput.do';
11071         $mech->get($url);
11072         my $fields = {
11073             'BODServiceID' => 'NA',
11074             'RegisteredPurchaseDate' => '',
11075             'country' => 'NO',
11076             'productNumber' => $productnumber,
11077             'serialNumber1' => $serial,
11078         };
11079         $mech->submit_form( form_number => 2,
11080                             fields      => $fields );
11081         # Next step is screen scraping
11082         my $content = $mech->content();
11083
11084         $content =~ s/&lt;[^>]+?>/;/gm;
11085         $content =~ s/\s+/ /gm;
11086         $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
11087         $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
11088
11089         my $today = POSIX::strftime("%Y-%m-%d", localtime(time));
11090
11091         while ($content =~ m/;Warranty Type;/) {
11092             my ($type, $status, $startstr, $stopstr) = $content =~
11093                 m/;Warranty Type;([^;]+);.+?;Status;(\w+);Start Date;([^;]+);End Date;([^;]+);/;
11094             $content =~ s/^.+?;Warranty Type;//;
11095             my $start = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
11096                                         localtime(str2time($startstr)));
11097             my $end = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
11098                                       localtime(str2time($stopstr)));
11099
11100             $str .= "$type ($status) $start -> $end ";
11101
11102             tag_machine_unsupported($machine)
11103                 if ($end lt $today);
11104         }
11105     } elsif ( $model =~ m/^IBM / ) {
11106         # This code ignore extended support contracts.
11107         my ($producttype) = $model =~ m/.*-\[(.{4}).+\]-/;
11108         if ($producttype &amp;&amp; $serial) {
11109             my $content =
11110                 get("http://www-947.ibm.com/systems/support/supportsite.wss/warranty?action=warranty&amp;brandind=5000008&amp;Submit=Submit&amp;type=$producttype&amp;serial=$serial");
11111             if ($content) {
11112                 $content =~ s/&lt;[^>]+?>/;/gm;
11113                 $content =~ s/\s+/ /gm;
11114                 $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
11115                 $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
11116
11117                 $content =~ s/^.+?;Warranty status;//;
11118                 my ($status, $end) = $content =~ m/;Warranty status;([^;]+)\s*;Expiration date;(\S+) ;/;
11119
11120                 $str .= "($status) -> $end ";
11121
11122                 my $today = POSIX::strftime("%Y-%m-%d", localtime(time));
11123                 tag_machine_unsupported($machine)
11124                     if ($end lt $today);
11125             }
11126         }
11127     }
11128     return $str;
11129 }
11130 </pre>
11131
11132 <p>Here are some examples on how to use the function, using fake
11133 serial numbers.  The information passed in as arguments are fetched
11134 from dmidecode.</p>
11135
11136 <pre>
11137 print get_support_info("hp.host", "HP ProLiant BL460c G1", "1234567890"
11138                        "447707-B21");
11139 print get_support_info("dell.host", "Dell Inc. PowerEdge 2950", "1234567");
11140 print get_support_info("ibm.host", "IBM eserver xSeries 345 -[867061X]-",
11141                        "1234567");
11142 </pre>
11143
11144 <p>I would recommend this approach for tracking support contracts for
11145 everyone with more than a few computers to administer. :)</p>
11146
11147 <p>Update 2009-03-06: The IBM page do not include extended support
11148 contracts, so it is useless in that case.  The original Dell code do
11149 not handle extended support contracts either, but has been updated to
11150 do so.</p>
11151
11152       </div>
11153       <div class="tags">
11154
11155
11156         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11157
11158
11159       </div>
11160     </div>
11161     <div class="padding"></div>
11162
11163     <div class="entry">
11164       <div class="title">
11165         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_bar_codes_at_a_computing_center.html">Using bar codes at a computing center</a>
11166       </div>
11167       <div class="date">
11168         20th February 2009
11169       </div>
11170       <div class="body">
11171         <p>At work with the University of Oslo, we have several hundred computers
11172 in our computing center.  This give us a challenge in tracking the
11173 location and cabling of the computers, when they are added, moved and
11174 removed.  Some times the location register is not updated when a
11175 computer is inserted or moved and we then have to search the room for
11176 the "missing" computer.</p>
11177
11178 <p>In the last issue of Linux Journal, I came across a project
11179 <a href="http://www.libdmtx.org/">libdmtx</a> to write and read bar
11180 code blocks as defined in the
11181 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Data_Matrix">The Data Matrix
11182 Standard</a>.  This is bar codes that can be read with a normal
11183 digital camera, for example that on a cell phone, and several such bar
11184 codes can be read by libdmtx from one picture.  The bar code standard
11185 allow up to 2 KiB to be written in the tag.  There is another project
11186 with <a href="http://www.terryburton.co.uk/barcodewriter/">a bar code
11187 writer written in postscript</a> capable of creating such bar codes,
11188 but this was the first time I found a tool to read these bar
11189 codes.</p>
11190
11191 <p>It occurred to me that this could be used to tag and track the
11192 machines in our computing center.  If both racks and computers are
11193 tagged this way, we can use a picture of the rack and all its
11194 computers to detect the rack location of any computer in that rack.
11195 If we do this regularly for the entire room, we will find all
11196 locations, and can detect movements and removals.</p>
11197
11198 <p>I decided to test if this would work in practice, and picked a
11199 random rack and tagged all the machines with their names.  Next, I
11200 took pictures with my digital camera, and gave the dmtxread program
11201 these JPEG pictures to see how many tags it could read.  This worked
11202 fairly well.  If the pictures was well focused and not taken from the
11203 side, all tags in the image could be read.  Because of limited space
11204 between the racks, I was unable to get a good picture of the entire
11205 rack, but could without problem read all tags from a picture covering
11206 about half the rack.  I had to limit the search time used by dmtxread
11207 to 60000 ms to make sure it terminated in a reasonable time frame.</p>
11208
11209 <p>My conclusion is that this could work, and we should probably look
11210 at adjusting our computer tagging procedures to use bar codes for
11211 easier automatic tracking of computers.</p>
11212
11213       </div>
11214       <div class="tags">
11215
11216
11217         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11218
11219
11220       </div>
11221     </div>
11222     <div class="padding"></div>
11223
11224     <div class="entry">
11225       <div class="title">
11226         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
11227       </div>
11228       <div class="date">
11229         11th February 2009
11230       </div>
11231       <div class="body">
11232         <p>Jeg ble glad for å se under
11233 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens
11234 medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
11235 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
11236 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
11237 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
11238 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
11239 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
11240 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
11241 webserver og komprimert.</p>
11242
11243       </div>
11244       <div class="tags">
11245
11246
11247         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
11248
11249
11250       </div>
11251     </div>
11252     <div class="padding"></div>
11253
11254     <div class="entry">
11255       <div class="title">
11256         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html">Min reprap tar sakte form</a>
11257       </div>
11258       <div class="date">
11259          3rd February 2009
11260       </div>
11261       <div class="body">
11262         <p>Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
11263 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
11264 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
11265 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
11266 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
11267 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
11268 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
11269 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  </p>
11270
11271 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
11272 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
11273 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
11274 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
11275 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
11276 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
11277
11278 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
11279 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
11280 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
11281
11282 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
11283 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
11284 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
11285 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
11286 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
11287
11288 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
11289 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
11290 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
11291 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
11292 arbeidet.</p>
11293
11294       </div>
11295       <div class="tags">
11296
11297
11298         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
11299
11300
11301       </div>
11302     </div>
11303     <div class="padding"></div>
11304
11305     <div class="entry">
11306       <div class="title">
11307         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
11308       </div>
11309       <div class="date">
11310          1st February 2009
11311       </div>
11312       <div class="body">
11313         <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
11314 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
11315 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
11316 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
11317 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
11318 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
11319 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
11320 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
11321
11322 <p>I dag kom jeg over
11323 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
11324 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
11325 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
11326 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
11327 forteller videre at noen jobber med å skrive
11328 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
11329 tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
11330 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
11331 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
11332 forretningshemmeligheter framover.</p>
11333
11334       </div>
11335       <div class="tags">
11336
11337
11338         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11339
11340
11341       </div>
11342     </div>
11343     <div class="padding"></div>
11344
11345     <div class="entry">
11346       <div class="title">
11347         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
11348       </div>
11349       <div class="date">
11350         31st January 2009
11351       </div>
11352       <div class="body">
11353         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
11354 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
11355 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
11356 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
11357 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
11358 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
11359 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
11360
11361 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
11362 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
11363 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
11364 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
11365 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
11366 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
11367
11368 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
11369 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
11370 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
11371 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
11372 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
11373 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
11374 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
11375 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
11376
11377 <blockquote>
11378 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
11379
11380 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
11381 som følger:</p>
11382 <ul>
11383 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
11384 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
11385 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
11386 tid.</li>
11387 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
11388 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
11389 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
11390 å delta.</li>
11391 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
11392 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
11393 bruke den uten begresninger.</li>
11394 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
11395 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
11396 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
11397 </ul>
11398 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
11399 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
11400 produkter basert på standarden.</p>
11401 </blockquote>
11402
11403 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
11404
11405       </div>
11406       <div class="tags">
11407
11408
11409         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
11410
11411
11412       </div>
11413     </div>
11414     <div class="padding"></div>
11415
11416     <div class="entry">
11417       <div class="title">
11418         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
11419       </div>
11420       <div class="date">
11421         24th January 2009
11422       </div>
11423       <div class="body">
11424         <p>Kom over
11425 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
11426 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
11427 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
11428 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
11429 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
11430 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935.  Det må jeg si var
11431 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
11432 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
11433
11434 <p>Innlegget minner meg på
11435 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
11436 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
11437 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
11438 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
11439 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
11440 og
11441 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
11442 oppløsning.</p>
11443
11444       </div>
11445       <div class="tags">
11446
11447
11448         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11449
11450
11451       </div>
11452     </div>
11453     <div class="padding"></div>
11454
11455     <div class="entry">
11456       <div class="title">
11457         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
11458       </div>
11459       <div class="date">
11460         22nd January 2009
11461       </div>
11462       <div class="body">
11463         <p>I går publiserte
11464 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
11465 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
11466 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
11467 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
11468 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
11469 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
11470 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
11471
11472 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
11473 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
11474 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
11475 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
11476
11477       </div>
11478       <div class="tags">
11479
11480
11481         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
11482
11483
11484       </div>
11485     </div>
11486     <div class="padding"></div>
11487
11488     <div class="entry">
11489       <div class="title">
11490         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
11491       </div>
11492       <div class="date">
11493         22nd January 2009
11494       </div>
11495       <div class="body">
11496         <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
11497 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
11498 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
11499 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
11500 var involvert i
11501 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
11502 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
11503 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
11504 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
11505 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
11506 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
11507 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
11508 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
11509 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
11510 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
11511 opphavsrettsloven.</p>
11512
11513 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
11514 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
11515 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
11516 slike lesere.</p>
11517
11518 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
11519 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
11520 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
11521 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
11522 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
11523 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
11524 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
11525 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
11526 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
11527 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
11528 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
11529 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
11530 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
11531
11532 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
11533 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
11534 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
11535 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
11536 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
11537 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
11538 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
11539 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
11540 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
11541 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
11542 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
11543 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
11544 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
11545 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
11546 begresninger gjelder..  <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
11547 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
11548 de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
11549
11550 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
11551 <a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
11552 institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>.  De ser pr. i
11553 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
11554 innholdet hvis de endres):</p>
11555
11556 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
11557 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
11558 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
11559 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
11560 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
11561 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
11562 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
11563 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
11564 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
11565 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
11566 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
11567 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
11568 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
11569 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
11570 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
11571 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
11572
11573 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
11574 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
11575 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
11576 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
11577 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
11578 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
11579 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
11580 strid med kriteriene for Free Software
11581 <a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
11582 av FSF</a>,
11583 <a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
11584 Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
11585 publisert i
11586 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
11587 folder om dette</a>.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
11588 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
11589 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
11590 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
11591 og endrer på betingelsene.</p>
11592
11593 <p><strong>Oppdatering 2014-04-23:</strong> Meteorologisk institutt
11594 har siden jeg skrev denne teksten endret
11595 <ahref="http://api.met.no/lisens_data.html">sine bruksvilkår for
11596 datasettet</a> til Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge eller Norsk
11597 lisens for offentlige data etter eget valg, hvilket er et langt steg
11598 fremover i og med at de har sluttet å bruke sin egenlagde lisens, men
11599 jeg lurer litt på hvor gjennomtenkt valget er, gitt at datasettet jo
11600 er vernet etter databaserettighetene i åndsverklovens § 43, og den
11601 aktuelle Creative Commons-lisensen jo inneholder «Dersom lisensgiver
11602 innehar databaserettigheter eller lignende i henhold til
11603 åndsverklovens § 43 og EUs databasedirektiv, fraskriver lisensgiver
11604 seg disse rettigheter», hvilket jo vil si at en har frasagt seg alle
11605 rettigheter til datasettet når det ikke er et verk men en
11606 database.</p>
11607
11608       </div>
11609       <div class="tags">
11610
11611
11612         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
11613
11614
11615       </div>
11616     </div>
11617     <div class="padding"></div>
11618
11619     <div class="entry">
11620       <div class="title">
11621         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html">When web browser developers make a video player...</a>
11622       </div>
11623       <div class="date">
11624         17th January 2009
11625       </div>
11626       <div class="body">
11627         <p>As part of the work we do in <a href="http://www.nuug.no">NUUG</a>
11628 to publish video recordings of our monthly presentations, we provide a
11629 page with embedded video for easy access to the recording.  Putting a
11630 good set of HTML tags together to get working embedded video in all
11631 browsers and across all operating systems is not easy.  I hope this
11632 will become easier when the &lt;video&gt; tag is implemented in all
11633 browsers, but I am not sure.  We provide the recordings in several
11634 formats, MPEG1, Ogg Theora, H.264 and Quicktime, and want the
11635 browser/media plugin to pick one it support and use it to play the
11636 recording, using whatever embed mechanism the browser understand.
11637 There is at least four different tags to use for this, the new HTML5
11638 &lt;video&gt; tag, the &lt;object&gt; tag, the &lt;embed&gt; tag and
11639 the &lt;applet&gt; tag.  All of these take a lot of options, and
11640 finding the best options is a major challenge.</p>
11641
11642 <p>I just tested the experimental Opera browser available from <a
11643 href="http://labs.opera.com">labs.opera.com</a>, to see how it handled
11644 a &lt;video&gt; tag with a few video sources and no extra attributes.
11645 I was not very impressed.  The browser start by fetching a picture
11646 from the video stream.  Not sure if it is the first frame, but it is
11647 definitely very early in the recording.  So far, so good. Next,
11648 instead of streaming the 76 MiB video file, it start to download all
11649 of it, but do not start to play the video.  This mean I have to wait
11650 for several minutes for the downloading to finish.  When the download
11651 is done, the playing of the video do not start!  Waiting for the
11652 download, but I do not get to see the video?  Some testing later, I
11653 discover that I have to add the controls="true" attribute to be able
11654 to get a play button to pres to start the video.  Adding
11655 autoplay="true" did not help.  I sure hope this is a misfeature of the
11656 test version of Opera, and that future implementations of the
11657 &lt;video&gt; tag will stream recordings by default, or at least start
11658 playing when the download is done.</p>
11659
11660 <p>The test page I used (since changed to add more attributes) is
11661 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090113-foredrag-om-foredrag/">available
11662 from the nuug site</a>.  Will have to test it with the new Firefox
11663 too.</p>
11664
11665 <p>In the test process, I discovered a missing feature.  I was unable
11666 to find a way to get the URL of the playing video out of Opera, so I
11667 am not quite sure it picked the Ogg Theora version of the video.  I
11668 sure hope it was using the announced Ogg Theora support. :)</p>
11669
11670       </div>
11671       <div class="tags">
11672
11673
11674         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
11675
11676
11677       </div>
11678     </div>
11679     <div class="padding"></div>
11680
11681     <div class="entry">
11682       <div class="title">
11683         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form</a>
11684       </div>
11685       <div class="date">
11686         15th January 2009
11687       </div>
11688       <div class="body">
11689         <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
11690 med en norsk utgave av
11691 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
11692 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
11693 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
11694 å bruke kart og web.  <a href="http://www.fiksgatami.no">En
11695 testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
11696 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
11697 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
11698 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
11699 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
11700 til ny funksjonalitet.
11701 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
11702 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
11703 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
11704 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
11705 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
11706 med dem.  Dette blir bra.</p>
11707
11708       </div>
11709       <div class="tags">
11710
11711
11712         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11713
11714
11715       </div>
11716     </div>
11717     <div class="padding"></div>
11718
11719     <div class="entry">
11720       <div class="title">
11721         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</a>
11722       </div>
11723       <div class="date">
11724          2nd January 2009
11725       </div>
11726       <div class="body">
11727         <p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
11728 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
11729 i dag.</p>
11730
11731 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
11732 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
11733 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
11734 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
11735 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
11736 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
11737 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
11738 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
11739 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
11740 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
11741 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p>
11742
11743 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
11744 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
11745 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
11746 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
11747 bidra med sin kompetanse. :)</p>
11748
11749 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
11750 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
11751 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
11752 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
11753 slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en
11754 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
11755 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
11756 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
11757 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
11758 når rammen begynner å ta form.</p>
11759
11760 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
11761 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
11762 <a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
11763 Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
11764 <a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
11765 påstår det skulle skje i 2008.</p>
11766
11767       </div>
11768       <div class="tags">
11769
11770
11771         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
11772
11773
11774       </div>
11775     </div>
11776     <div class="padding"></div>
11777
11778     <div class="entry">
11779       <div class="title">
11780         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Software_video_mixer_on_a_USB_stick.html">Software video mixer on a USB stick</a>
11781       </div>
11782       <div class="date">
11783         28th December 2008
11784       </div>
11785       <div class="body">
11786         <p>The <a href="http://www.nuug.no/">Norwegian Unix User Group</a> is
11787 recording our montly presentation on video, and recently we have
11788 worked on improving the quality of the recordings by mixing the slides
11789 directly with the video stream.  For this, we use the
11790 <a href="http://dvswitch.alioth.debian.org/">dvswitch</a> package from
11791 the Debian video team.  As this require quite one computer per video
11792 source, and NUUG do not have enough laptops available, we need to
11793 borrow laptops.  And to avoid having to install extra software on
11794 these borrwed laptops, I have wrapped up all the programs needed on a
11795 bootable USB stick.  The software required is dvswitch with assosiated
11796 source, sink and mixer applications and
11797 <a href="http://www.kinodv.org/">dvgrab</a>.  To allow this setup to
11798 work without any configuration, I've patched dvswitch to use
11799 <a href="http://www.avahi.org/">avahi</a> to connect the various parts
11800 together.  And to allow us to use laptops without firewire plugs, I
11801 upgraded dvgrab to the one from Debian/unstable to get one that work
11802 with USB sources.  We have not yet tested this setup in a production
11803 setup, but I hope it will work properly, and allow us to set up a
11804 video mixer in a very short time frame.  We will need it for
11805 <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a>.</p>
11806
11807 <p><a href="http://www.nuug.no/pub/video/bin/usbstick-dvswitch.img.gz">The
11808 USB image</a> is for a 1 GB memory stick, but can be used on any
11809 larger stick as well.</p>
11810
11811       </div>
11812       <div class="tags">
11813
11814
11815         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
11816
11817
11818       </div>
11819     </div>
11820     <div class="padding"></div>
11821
11822     <div class="entry">
11823       <div class="title">
11824         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</a>
11825       </div>
11826       <div class="date">
11827         17th December 2008
11828       </div>
11829       <div class="body">
11830         <p>Jeg overvar i dag <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon</a> av arbeidet med ny
11831 programvare for <a href="http://www.reiseregningen.no/">skriving av
11832 reiseregninger</a>, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
11833 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
11834 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
11835 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
11836 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
11837 <a href="http://makingwaves.no">Making Waves</a> på oppdrag fra FAD, og
11838 kildekoden er tilgjengelig fra
11839 <a href="https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort</a>.
11840 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
11841 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
11842 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
11843 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
11844 "egenutviklet" prosjekt.</p>
11845
11846 <p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
11847 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
11848 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
11849 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
11850 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
11851 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
11852 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
11853 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
11854 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
11855 <pre><blockquote>&lt;object
11856   data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
11857   width="100%"
11858   height="100%"
11859 &gt;</blockquote></pre></p>
11860
11861 <p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
11862 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
11863 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
11864 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
11865 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
11866 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
11867 programvare, som <a href="http://www.getgnash.org/">Gnash</a> og
11868 <a href="http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec</a>.  Jeg spurte
11869 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
11870 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
11871 heller ikke testet løsningen mot disse.</p>
11872
11873 <p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
11874 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
11875 Eclipse-utvidelse i
11876 <a href="http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
11877 betautgave for Linux</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
11878 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
11879 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
11880 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
11881 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
11882 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
11883 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
11884 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
11885 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
11886 av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
11887 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
11888 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.</p>
11889
11890 <p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
11891 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
11892 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
11893 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
11894 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
11895 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
11896 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
11897 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
11898 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
11899 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
11900 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
11901 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
11902 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
11903 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
11904 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
11905 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
11906 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.</p>
11907
11908       </div>
11909       <div class="tags">
11910
11911
11912         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11913
11914
11915       </div>
11916     </div>
11917     <div class="padding"></div>
11918
11919     <div class="entry">
11920       <div class="title">
11921         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</a>
11922       </div>
11923       <div class="date">
11924         16th December 2008
11925       </div>
11926       <div class="body">
11927         <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
11928 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
11929 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
11930 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
11931 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
11932 bedre denne gangen.</p>
11933
11934 <p><a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
11935 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
11936 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
11937 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
11938 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
11939 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
11940 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
11941 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
11942 jul.</p>
11943
11944       </div>
11945       <div class="tags">
11946
11947
11948         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
11949
11950
11951       </div>
11952     </div>
11953     <div class="padding"></div>
11954
11955     <div class="entry">
11956       <div class="title">
11957         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</a>
11958       </div>
11959       <div class="date">
11960          9th December 2008
11961       </div>
11962       <div class="body">
11963         <p>NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
11964 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
11965 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
11966 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.</p>
11967
11968 <p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
11969 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
11970 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
11971 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
11972 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
11973 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
11974 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
11975 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
11976 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
11977 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
11978 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
11979 og kan melde seg på aktive@nuug.no.</p>
11980
11981       </div>
11982       <div class="tags">
11983
11984
11985         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
11986
11987
11988       </div>
11989     </div>
11990     <div class="padding"></div>
11991
11992     <div class="entry">
11993       <div class="title">
11994         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</a>
11995       </div>
11996       <div class="date">
11997          2nd December 2008
11998       </div>
11999       <div class="body">
12000         <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
12001 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
12002 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
12003 dager, hvis alt går bra.</p>
12004
12005 <p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
12006 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
12007 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
12008 bort første pakke.</p>
12009
12010       </div>
12011       <div class="tags">
12012
12013
12014         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
12015
12016
12017       </div>
12018     </div>
12019     <div class="padding"></div>
12020
12021     <div class="entry">
12022       <div class="title">
12023         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten</a>
12024       </div>
12025       <div class="date">
12026         27th November 2008
12027       </div>
12028       <div class="body">
12029         <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
12030 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
12031 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
12032 håpe det går bedre denne gangen.</p>
12033
12034 <p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
12035 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
12036 lenge alt er klart til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
12037 2009</a> i april, så er det greit.</p>
12038
12039       </div>
12040       <div class="tags">
12041
12042
12043         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
12044
12045
12046       </div>
12047     </div>
12048     <div class="padding"></div>
12049
12050     <div class="entry">
12051       <div class="title">
12052         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut</a>
12053       </div>
12054       <div class="date">
12055         26th November 2008
12056       </div>
12057       <div class="body">
12058         <p>En sak på <a href="http://www.linuxtoday.com/">Linux Today</a> om
12059 <a href="http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga</a>
12060 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
12061 minnet meg på prosjektet Aros.
12062 <a href="http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet</a> går ut på å
12063 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
12064 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
12065 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
12066 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?</p>
12067
12068       </div>
12069       <div class="tags">
12070
12071
12072         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
12073
12074
12075       </div>
12076     </div>
12077     <div class="padding"></div>
12078
12079     <div class="entry">
12080       <div class="title">
12081         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html">Mens vi venter på 3D-skriveren</a>
12082       </div>
12083       <div class="date">
12084         24th November 2008
12085       </div>
12086       <div class="body">
12087         <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
12088 å få min replikator på plass, har jeg som del av
12089 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
12090 3D-skriverprosjekt</a> bestilt deler til en
12091 <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a> fra utlandet, som skal
12092 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
12093 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
12094 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
12095 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
12096 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
12097 hjemmelagede utgaven. :)</p>
12098
12099 <p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
12100 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
12101 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
12102 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
12103 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
12104 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
12105 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
12106 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
12107 håper det ikke går tapt på samme vis.</p>
12108
12109       </div>
12110       <div class="tags">
12111
12112
12113         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
12114
12115
12116       </div>
12117     </div>
12118     <div class="padding"></div>
12119
12120     <p style="text-align: right;"><a href="nuug.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
12121     <div id="sidebar">
12122
12123
12124
12125 <h2>Archive</h2>
12126 <ul>
12127
12128 <li>2015
12129 <ul>
12130
12131 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/01/">January (7)</a></li>
12132
12133 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/02/">February (6)</a></li>
12134
12135 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/03/">March (1)</a></li>
12136
12137 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/04/">April (2)</a></li>
12138
12139 </ul></li>
12140
12141 <li>2014
12142 <ul>
12143
12144 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/01/">January (2)</a></li>
12145
12146 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/02/">February (3)</a></li>
12147
12148 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/03/">March (8)</a></li>
12149
12150 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/04/">April (7)</a></li>
12151
12152 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/05/">May (1)</a></li>
12153
12154 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/06/">June (2)</a></li>
12155
12156 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/07/">July (2)</a></li>
12157
12158 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/08/">August (2)</a></li>
12159
12160 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/09/">September (5)</a></li>
12161
12162 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/10/">October (6)</a></li>
12163
12164 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/11/">November (3)</a></li>
12165
12166 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/12/">December (5)</a></li>
12167
12168 </ul></li>
12169
12170 <li>2013
12171 <ul>
12172
12173 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/01/">January (11)</a></li>
12174
12175 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/02/">February (9)</a></li>
12176
12177 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/03/">March (9)</a></li>
12178
12179 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/04/">April (6)</a></li>
12180
12181 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/05/">May (9)</a></li>
12182
12183 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/06/">June (10)</a></li>
12184
12185 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/07/">July (7)</a></li>
12186
12187 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/08/">August (3)</a></li>
12188
12189 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/09/">September (5)</a></li>
12190
12191 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/10/">October (7)</a></li>
12192
12193 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/11/">November (9)</a></li>
12194
12195 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/12/">December (3)</a></li>
12196
12197 </ul></li>
12198
12199 <li>2012
12200 <ul>
12201
12202 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
12203
12204 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
12205
12206 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
12207
12208 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
12209
12210 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
12211
12212 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
12213
12214 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
12215
12216 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
12217
12218 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
12219
12220 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
12221
12222 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (10)</a></li>
12223
12224 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (7)</a></li>
12225
12226 </ul></li>
12227
12228 <li>2011
12229 <ul>
12230
12231 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
12232
12233 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
12234
12235 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
12236
12237 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
12238
12239 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
12240
12241 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
12242
12243 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
12244
12245 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
12246
12247 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
12248
12249 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
12250
12251 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
12252
12253 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
12254
12255 </ul></li>
12256
12257 <li>2010
12258 <ul>
12259
12260 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
12261
12262 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
12263
12264 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
12265
12266 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
12267
12268 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
12269
12270 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
12271
12272 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
12273
12274 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
12275
12276 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
12277
12278 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
12279
12280 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
12281
12282 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
12283
12284 </ul></li>
12285
12286 <li>2009
12287 <ul>
12288
12289 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
12290
12291 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
12292
12293 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
12294
12295 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
12296
12297 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
12298
12299 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
12300
12301 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
12302
12303 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
12304
12305 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
12306
12307 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
12308
12309 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
12310
12311 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
12312
12313 </ul></li>
12314
12315 <li>2008
12316 <ul>
12317
12318 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
12319
12320 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
12321
12322 </ul></li>
12323
12324 </ul>
12325
12326
12327
12328 <h2>Tags</h2>
12329 <ul>
12330
12331  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
12332
12333  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
12334
12335  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
12336
12337  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (4)</a></li>
12338
12339  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (8)</a></li>
12340
12341  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (15)</a></li>
12342
12343  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
12344
12345  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/chrpath">chrpath (2)</a></li>
12346
12347  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (109)</a></li>
12348
12349  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (151)</a></li>
12350
12351  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (10)</a></li>
12352
12353  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld (15)</a></li>
12354
12355  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (13)</a></li>
12356
12357  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
12358
12359  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (273)</a></li>
12360
12361  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (23)</a></li>
12362
12363  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
12364
12365  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (15)</a></li>
12366
12367  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox (9)</a></li>
12368
12369  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (14)</a></li>
12370
12371  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (41)</a></li>
12372
12373  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram">isenkram (10)</a></li>
12374
12375  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (19)</a></li>
12376
12377  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (9)</a></li>
12378
12379  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (8)</a></li>
12380
12381  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lsdvd">lsdvd (2)</a></li>
12382
12383  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
12384
12385  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network (8)</a></li>
12386
12387  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (32)</a></li>
12388
12389  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (260)</a></li>
12390
12391  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (176)</a></li>
12392
12393  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (16)</a></li>
12394
12395  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
12396
12397  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (51)</a></li>
12398
12399  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (83)</a></li>
12400
12401  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
12402
12403  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reactos">reactos (1)</a></li>
12404
12405  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
12406
12407  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (3)</a></li>
12408
12409  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (9)</a></li>
12410
12411  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
12412
12413  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
12414
12415  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
12416
12417  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (41)</a></li>
12418
12419  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
12420
12421  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (4)</a></li>
12422
12423  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (46)</a></li>
12424
12425  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (3)</a></li>
12426
12427  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (9)</a></li>
12428
12429  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (30)</a></li>
12430
12431  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (2)</a></li>
12432
12433  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/usenix">usenix (2)</a></li>
12434
12435  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (8)</a></li>
12436
12437  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (50)</a></li>
12438
12439  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
12440
12441  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (35)</a></li>
12442
12443 </ul>
12444
12445
12446     </div>
12447     <p style="text-align: right">
12448  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.6</a>
12449 </p>
12450
12451   </body>
12452 </html>