blog/tags/nuug/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged nuug</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="nuug.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "nuug".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_spent_last_weekend_recording_MakerCon_Nordic.html">I spent last weekend recording MakerCon Nordic</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28         23rd October 2014
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>I spent last weekend at <a href="http://www.makercon.no/">Makercon
  32 Nordic</a>, a great conference and workshop for makers in Norway and
  33 the surrounding countries.  I had volunteered on behalf of the
  34 Norwegian Unix Users Group (NUUG) to video record the talks, and we
  35 had a great and exhausting time recording the entire day, two days in
  36 a row.  There were only two of us, Hans-Petter and me, and we used the
  37 regular video equipment for NUUG, with a
  38 <a href="http://dvswitch.alioth.debian.org/wiki/">dvswitch</a>, a
  39 camera and a VGA to DV convert box, and mixed video and slides
  40 live.</p>
  41
  42 <p>Hans-Petter did the post-processing, consisting of uploading the
  43 around 180 GiB of raw video to Youtube, and the result is
  44 <a href="https://www.youtube.com/user/MakerConNordic/">now becoming
  45 public</a> on the MakerConNordic account.  The videos have the license
  46 NUUG always use on our recordings, which is
  47 <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
  48 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>.  Many great
  49 talks available.  Check it out! :)</p>
  50
  51       </div>
  52       <div class="tags">
  53
  54
  55         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
  56
  57
  58       </div>
  59     </div>
  60     <div class="padding"></div>
  61
  62     <div class="entry">
  63       <div class="title">
  64         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow_p__trappene.html">Norsk utgave av Alaveteli / WhatDoTheyKnow på trappene</a>
  65       </div>
  66       <div class="date">
  67         16th March 2014
  68       </div>
  69       <div class="body">
  70         <p>Det offentlige Norge har mye kunnskap og informasjon.  Men hvordan
  71 kan en få tilgang til den på en enkel måte?  Takket være et lite
  72 knippe lover og tilhørende forskrifter, blant annet
  73 <a href="http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2006-05-19-16">offentlighetsloven</a>,
  74 <a href="http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2003-05-09-31">miljøinformasjonsloven</a>
  75 og
  76 <a href="http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1967-02-10/">forvaltningsloven</a>
  77 har en rett til å spørre det offentlige og få svar.  Men det finnes
  78 intet offentlig arkiv over hva andre har spurt om, og dermed risikerer en
  79 å måtte forstyrre myndighetene gang på gang for å få tak i samme
  80 informasjonen på nytt.  <a href="http://www.mysociety.org/">Britiske
  81 mySociety</a> har laget tjenesten
  82 <a href="http://www.whatdotheyknow.com/">WhatDoTheyKnow</a> som gjør
  83 noe med dette.  I Storbritannia blir WhatdoTheyKnow brukt i
  84 <a href="http://www.mysociety.org/2011/07/01/whatdotheyknows-share-of-central-government-foi-requests-q2-2011/">ca
  85 15% av alle innsynsforespørsler mot sentraladministrasjonen</a>.
  86 Prosjektet heter <a href="http://www.alaveteli.org/">Alaveteli</A>, og
  87 er takk i bruk en rekke steder etter at løsningen ble generalisert og
  88 gjort mulig å oversette.  Den hjelper borgerne med å be om innsyn,
  89 rådgir ved purringer og klager og lar alle se hvilke henvendelser som
  90 er sendt til det offentlige og hvilke svar som er kommet inn, i et
  91 søkpart arkiv.  Her i Norge holder vi i foreningen NUUG på å få opp en
  92 norsk utgave av Alaveteli, og her trenger vi din hjelp med
  93 oversettelsen.</p>
  94
  95 <p>Så langt er 76 % av Alaveteli oversatt til norsk bokmål, men vi
  96 skulle gjerne vært oppe i 100 % før lansering.  Oversettelsen gjøres
  97 på <a href="https://www.transifex.com/projects/p/alaveteli/">Transifex,
  98 der enhver som registrerer seg</a> og ber om tilgang til
  99 bokmålsoversettelsen får bidra.  Vi har satt opp en test av tjenesten
 100 (som ikke sender epost til det offentlige, kun til oss som holder på å
 101 sette opp tjenesten) på maskinen
 102 <a href="http://alaveteli-dev.nuug.no/">alaveteli-dev.nuug.no</a>, der
 103 en kan se hvordan de oversatte meldingen blir seende ut på nettsiden.
 104 Når tjenesten lanseres vil den hete
 105 <a href="https://www.mimesbrønn.no/">Mimes brønn</a>, etter
 106 visdomskilden som Odin måtte gi øyet sitt for å få drikke i.  Den
 107 nettsiden er er ennå ikke klar til bruk.</p>
 108
 109 <p>Hvis noen vil oversette til nynorsk også, så skal vi finne ut
 110 hvordan vi lager en flerspråklig tjeneste.  Men i første omgang er
 111 fokus på bokmålsoversettelsen, der vi selv har nok peiling til å ha
 112 fått oversatt 76%, men trenger hjelp for å komme helt i mål. :)</p>
 113
 114       </div>
 115       <div class="tags">
 116
 117
 118         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
 119
 120
 121       </div>
 122     </div>
 123     <div class="padding"></div>
 124
 125     <div class="entry">
 126       <div class="title">
 127         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle_stiller_p__Oslo_Maker_Faire_i_januar_2014.html">Dugnadsnett for alle stiller på Oslo Maker Faire i januar 2014</a>
 128       </div>
 129       <div class="date">
 130         10th December 2013
 131       </div>
 132       <div class="body">
 133         <p>Helga 18. og 19. januar 2014 arrangeres
 134 <a href="http://makerfaireoslo.no/no/program/dugnadsnett">Oslo Maker
 135 Faire</a>, og <a href="http://www.dugnadsnett.no/">Dugnadsnett for
 136 alle</a> har fått plass!  Planen er å ha et bord med en plakat der vi
 137 forteller om hva Dugnadsnett for alle er for noe, og et lite verksted
 138 der vi hjelper folk som er interessert i å få opp sin egen mesh-node.
 139 Jeg gleder meg til å se hvordan prosjektet blir mottatt der.</p>
 140
 141 <p>Målet med dugnadsnett for alle i Oslo er å få på plass et datanett
 142 for kommunikasjon ved hjelp av radio-repeaterstasjoner (kalt
 143 mesh-noder) som gjør at en kan direkte kommunisere med slekt, venner
 144 og bekjente i Oslo via andre som deltar i dugnadsnettet, samt gjøre
 145 det mulig komme ut på internett via dugnadsnettet.  Første delmål er å
 146 kunne sende SMS-meldinger vha. IP-telefoni løsningen
 147 <a href="http://www.servalproject.org/">Serval project</a> mellom
 148 deltagerne i Dugnadsnett for alle i Oslo.  Formålet er å ta tilbake
 149 kontrollen over egen nett-infrastruktur og gjøre det dyrere å bedrive
 150 massiv innsamling av informasjon om borgernes bruk av datanett.</p>
 151
 152 <p>Høres dette interessant ut?  Bli med på prosjektet, fortell oss
 153 hvor du kunne tenke deg å sette opp en radio-repeater (slik at folk i
 154 nærheten kan finne hverandre ved hjelp av
 155 <a href="http://flynor.net/mesh/mesh.php">kartet over planlagte og
 156 eksisterende radio-repeatere</A>), bli med på epostlisten
 157 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/dugnadsnett">dugnadsnett
 158 (at) nuug.no</a> og stikk innom
 159 <a href="irc://irc.freenode.net/#dugnadsnett.no">IRC-kanalen
 160 #dugnadsnett.no</a>.  Så langt er det planlagt over 40
 161 radio-repeatere, med VPN-forbindelser via Internet for å la de delene
 162 av nettet som ikke når hverandre via radio kunne snakke med hverandre
 163 likevel.</p>
 164
 165       </div>
 166       <div class="tags">
 167
 168
 169         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 170
 171
 172       </div>
 173     </div>
 174     <div class="padding"></div>
 175
 176     <div class="entry">
 177       <div class="title">
 178         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle__a_wireless_community_network_in_Oslo__take_shape.html">Dugnadsnett for alle, a wireless community network in Oslo, take shape</a>
 179       </div>
 180       <div class="date">
 181         30th November 2013
 182       </div>
 183       <div class="body">
 184         <p>If you want the ability to electronically communicate directly with
 185 your neighbors and friends using a network controlled by your peers in
 186 stead of centrally controlled by a few corporations, or would like to
 187 experiment with interesting network technology, the
 188 <a href="http://www.dugnadsnett.no/">Dugnasnett for alle i Oslo</a>
 189 might be project for you.  39 mesh nodes are currently being planned,
 190 in the freshly started initiative from NUUG and Hackeriet to create a
 191 wireless community network.  The work is inspired by
 192 <a href="http://freifunk.net/">Freifunk</a>,
 193 <a href="http://www.awmn.net/">Athens Wireless Metropolitan
 194 Network</a>, <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Roofnet">Roofnet</a>
 195 and other successful mesh networks around the globe.  Two days ago we
 196 held a workshop to try to get people started on setting up their own
 197 mesh node, and there we decided to create a new mailing list
 198 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/dugnadsnett">dugnadsnett
 199 (at) nuug.no</a> and IRC channel
 200 <a href="irc://irc.freenode.net/#dugnadsnett.no">#dugnadsnett.no</a> to
 201 coordinate the work.  See also the NUUG blog post
 202 <a href="http://www.nuug.no/news/E_postliste_og_IRC_kanal_for_Dugnadsnett_for_alle_i_Oslo.shtml">announcing
 203 the mailing list and IRC channel</a>.</p>
 204
 205       </div>
 206       <div class="tags">
 207
 208
 209         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 210
 211
 212       </div>
 213     </div>
 214     <div class="padding"></div>
 215
 216     <div class="entry">
 217       <div class="title">
 218         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RSS_kilde_for_friteksts_k_i_offentlige_anbud_hos_Doffin.html">RSS-kilde for fritekstsøk i offentlige anbud hos Doffin</a>
 219       </div>
 220       <div class="date">
 221         22nd November 2013
 222       </div>
 223       <div class="body">
 224         <p>I fjor sommer lagde jeg en
 225 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">offentlig
 226 tilgjengelig SQL-database over offentlig anbud</a> basert på skraping
 227 av HTML-data fra Doffin.  Den har stått og gått siden da, og har nå
 228 ca. 28000 oppføringer.  Jeg oppdaget da jeg tittet innom at noen
 229 oppføringer var ikke blitt med, antagelig på grunn av at de fikk
 230 tildelt sekvensnummer i Doffin en godt stund før de ble publisert,
 231 slik at min nettsideskraper som fortsatte skrapingen der den slapp
 232 sist ikke fikk dem med seg.  Jeg har fikset litt slik at skraperen nå
 233 ser litt tilbake i tid for å se om den har gått glipp av noen
 234 oppføringer, og har skrapet på nytt fra midten av september 2013 og
 235 fremover.  Det bør dermed bli en mer komplett database for kommende
 236 måneder.  Hvis jeg får tid skal jeg forsøke å skrape "glemte" data fra
 237 før midten av september 2013, men tør ikke garantere at det blir
 238 prioritert med det første. </p>
 239
 240 <p>Men målet med denne bloggposten er å vise hvordan denne
 241 Doffin-databasen kan brukes og integreres med en RSS-leser, slik at en
 242 kan la datamaskinen holde et øye med Doffin-annonseringer etter
 243 nøkkelord.  En kan lage sitt eget søk ved å besøke
 244 <ahref="https://classic.scraperwiki.com/docs/api?name=norwegian-doffin#sqlite">API-et
 245 hos Scraperwiki</a>, velge format rss2 og så legge inn noe ala dette i
 246 "query in SQL":</p>
 247
 248 <p><pre>
 249 select title, scrapedurl as link, abstract as description,
 250        publishdate as pubDate from 'swdata'
 251    where abstract like '%linux%' or title like '%linux%'
 252    order by seq desc limit 20
 253 </pre></p>
 254
 255 <p>Dette vil søke opp alle anbud med ordet linux i oppsummering eller
 256 tittel.  En kan lage mer avanserte søk hvis en ønsker det.  URL-en som
 257 dukker opp nederst på siden kan en så gi til sin RSS-leser (jeg bruker
 258 akregator selv), og så automatisk få beskjed hvis det dukker opp anbud
 259 med det aktuelle nøkkelordet i teksten.  Merk at kapasiteten og
 260 ytelsen hos Scraperwiki er begrenset, så ikke be RSS-leseren hente ned
 261 oftere enn en gang hver dag.</p>
 262
 263 <p>Du lurer kanskje på hva slags informasjon en kan få ut fra denne
 264 databasen.  Her er to RSS-kilder, med søkeordet
 265 "<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25linux%25'%20or%20title%20like%20'%25linux%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">linux</a>",
 266 søkeordet
 267 "<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25fri%20programvare%25'%20or%20title%20like%20'%25fri%20programvare%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">fri
 268 programvare</a>"
 269 og søkeordet
 270 "<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25odf%25'%20or%20title%20like%20'%25odf%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">odf</a>".
 271 Det er bare å søke på det en er interessert i.  Kopier gjerne
 272 datasettet og sett opp din egen tjeneste hvis du vil gjøre mer
 273 avanserte søk.  SQLite-filen med Doffin-oppføringer kan lastes med fra
 274 Scraperwiki for de som vil grave dypere.</p>
 275
 276       </div>
 277       <div class="tags">
 278
 279
 280         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
 281
 282
 283       </div>
 284     </div>
 285     <div class="padding"></div>
 286
 287     <div class="entry">
 288       <div class="title">
 289         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lets_make_a_wireless_community_network_in_Oslo_.html">Lets make a wireless community network in Oslo!</a>
 290       </div>
 291       <div class="date">
 292         13th November 2013
 293       </div>
 294       <div class="body">
 295         <p>Today NUUG and Hackeriet announced
 296 <a href="http://www.nuug.no/news/Bli_med___bygge_dugnadsnett_for_alle_i_Oslo.shtml">our
 297 plans to join forces and create a wireless community network in
 298 Oslo</a>.  The workshop to help people get started will take place
 299 Thursday 2013-11-28, but we already are collecting the geolocation of
 300 people joining forces to make this happen.  We have
 301 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node/blob/master/oslo-nodes.geojson">9
 302 locations plotted on the map</a>, but we will need more before we have
 303 a connected mesh spread across Oslo.  If this sound interesting to
 304 you, please join us at the workshop.  If you are too impatient to wait
 305 15 days, please join us on the IRC channel
 306 <a href="irc://irc.freenode.net/%23nuug">#nuug on irc.freenode.net</a>
 307 right away. :)</p>
 308
 309       </div>
 310       <div class="tags">
 311
 312
 313         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 314
 315
 316       </div>
 317     </div>
 318     <div class="padding"></div>
 319
 320     <div class="entry">
 321       <div class="title">
 322         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Running_TP_Link_MR3040_as_a_batman_adv_mesh_node_using_openwrt.html">Running TP-Link MR3040 as a batman-adv mesh node using openwrt</a>
 323       </div>
 324       <div class="date">
 325         10th November 2013
 326       </div>
 327       <div class="body">
 328         <p>Continuing my research into mesh networking, I was recommended to
 329 use TP-Link 3040 and 3600 access points as mesh nodes, and the pair I
 330 bought arrived on Friday.  Here are my notes on how to set up the
 331 MR3040 as a mesh node using
 332 <a href="http://www.openwrt.org/">OpenWrt</a>.</p>
 333
 334 <p>I started by following the instructions on the OpenWRT wiki for
 335 <a href="http://wiki.openwrt.org/toh/tp-link/tl-mr3040">TL-MR3040</a>,
 336 and downloaded
 337 <a href="http://downloads.openwrt.org/snapshots/trunk/ar71xx/openwrt-ar71xx-generic-tl-mr3040-v2-squashfs-factory.bin">the
 338 recommended firmware image</a>
 339 (openwrt-ar71xx-generic-tl-mr3040-v2-squashfs-factory.bin) and
 340 uploaded it into the original web interface.  The flashing went fine,
 341 and the machine was available via telnet on the ethernet port.  After
 342 logging in and setting the root password, ssh was available and I
 343 could start to set it up as a batman-adv mesh node.</p>
 344
 345 <p>I started off by reading the instructions from
 346 <a href="http://wirelessafrica.meraka.org.za/wiki/index.php?title=Antoine's_Research">Wireless
 347 Africa</a>, which had quite a lot of useful information, but
 348 eventually I followed the recipe from the Open Mesh wiki for
 349 <a href="http://www.open-mesh.org/projects/batman-adv/wiki/Batman-adv-openwrt-config">using
 350 batman-adv on OpenWrt</a>.  A small snag was the fact that the
 351 <tt>opkg install kmod-batman-adv</tt> command did not work as it
 352 should.  The batman-adv kernel module would fail to load because its
 353 dependency crc16 was not already loaded.  I
 354 <a href="https://dev.openwrt.org/ticket/14452">reported the bug</a> to
 355 the openwrt project and hope it will be fixed soon.  But the problem
 356 only seem to affect initial testing of batman-adv, as configuration
 357 seem to work when booting from scratch.</p>
 358
 359 <p>The setup is done using files in /etc/config/.  I did not bridge
 360 the Ethernet and mesh interfaces this time, to be able to hook up the
 361 box on my local network and log into it for configuration updates.
 362 The following files were changed and look like this after modifying
 363 them:</p>
 364
 365 <p><tt>/etc/config/network</tt></p>
 366
 367 <pre>
 368
 369 config interface 'loopback'
 370         option ifname 'lo'
 371         option proto 'static'
 372         option ipaddr '127.0.0.1'
 373         option netmask '255.0.0.0'
 374
 375 config globals 'globals'
 376         option ula_prefix 'fdbf:4c12:3fed::/48'
 377
 378 config interface 'lan'
 379         option ifname 'eth0'
 380         option type 'bridge'
 381         option proto 'dhcp'
 382         option ipaddr '192.168.1.1'
 383         option netmask '255.255.255.0'
 384         option hostname 'tl-mr3040'
 385         option ip6assign '60'
 386
 387 config interface 'mesh'
 388         option ifname 'adhoc0'
 389         option mtu '1528'
 390         option proto 'batadv'
 391         option mesh 'bat0'
 392 </pre>
 393
 394 <p><tt>/etc/config/wireless</tt></p>
 395 <pre>
 396
 397 config wifi-device 'radio0'
 398         option type 'mac80211'
 399         option channel '11'
 400         option hwmode '11ng'
 401         option path 'platform/ar933x_wmac'
 402         option htmode 'HT20'
 403         list ht_capab 'SHORT-GI-20'
 404         list ht_capab 'SHORT-GI-40'
 405         list ht_capab 'RX-STBC1'
 406         list ht_capab 'DSSS_CCK-40'
 407         option disabled '0'
 408
 409 config wifi-iface 'wmesh'
 410         option device 'radio0'
 411         option ifname 'adhoc0'
 412         option network 'mesh'
 413         option encryption 'none'
 414         option mode 'adhoc'
 415         option bssid '02:BA:00:00:00:01'
 416         option ssid 'meshfx@hackeriet'
 417 </pre>
 418 <p><tt>/etc/config/batman-adv</tt></p>
 419 <pre>
 420
 421 config 'mesh' 'bat0'
 422         option interfaces 'adhoc0'
 423         option 'aggregated_ogms'
 424         option 'ap_isolation'
 425         option 'bonding'
 426         option 'fragmentation'
 427         option 'gw_bandwidth'
 428         option 'gw_mode'
 429         option 'gw_sel_class'
 430         option 'log_level'
 431         option 'orig_interval'
 432         option 'vis_mode'
 433         option 'bridge_loop_avoidance'
 434         option 'distributed_arp_table'
 435         option 'network_coding'
 436         option 'hop_penalty'
 437
 438 # yet another batX instance
 439 # config 'mesh' 'bat5'
 440 #       option 'interfaces' 'second_mesh'
 441 </pre>
 442
 443 <p>The mesh node is now operational.  I have yet to test its range,
 444 but I hope it is good.  I have not yet tested the TP-Link 3600 box
 445 still wrapped up in plastic.</p>
 446
 447       </div>
 448       <div class="tags">
 449
 450
 451         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 452
 453
 454       </div>
 455     </div>
 456     <div class="padding"></div>
 457
 458     <div class="entry">
 459       <div class="title">
 460         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_Raspberry_Pi_based_batman_adv_Mesh_network_node.html">A Raspberry Pi based batman-adv Mesh network node</a>
 461       </div>
 462       <div class="date">
 463         21st October 2013
 464       </div>
 465       <div class="body">
 466         <p>The last few days I have been experimenting with
 467 <a href="http://www.open-mesh.org/projects/batman-adv/wiki">the
 468 batman-adv mesh technology</a>.  I want to gain some experience to see
 469 if it will fit <a href="https://wiki.debian.org/FreedomBox">the
 470 Freedombox project</a>, and together with my neighbors try to build a
 471 mesh network around the park where I live.  Batman-adv is a layer 2
 472 mesh system ("ethernet" in other words), where the mesh network appear
 473 as if all the mesh clients are connected to the same switch.</p>
 474
 475 <p>My hardware of choice was the Linksys WRT54GL routers I had lying
 476 around, but I've been unable to get them working with batman-adv.  So
 477 instead, I started playing with a
 478 <a href="http://www.raspberrypi.org/">Raspberry Pi</a>, and tried to
 479 get it working as a mesh node.  My idea is to use it to create a mesh
 480 node which function as a switch port, where everything connected to
 481 the Raspberry Pi ethernet plug is connected (bridged) to the mesh
 482 network.  This allow me to hook a wifi base station like the Linksys
 483 WRT54GL to the mesh by plugging it into a Raspberry Pi, and allow
 484 non-mesh clients to hook up to the mesh.  This in turn is useful for
 485 Android phones using <a href="http://servalproject.org/">the Serval
 486 Project</a> voip client, allowing every one around the playground to
 487 phone and message each other for free.  The reason is that Android
 488 phones do not see ad-hoc wifi networks (they are filtered away from
 489 the GUI view), and can not join the mesh without being rooted.  But if
 490 they are connected using a normal wifi base station, they can talk to
 491 every client on the local network.</p>
 492
 493 <p>To get this working, I've created a debian package
 494 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node">meshfx-node</a>
 495 and a script
 496 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node/blob/master/build-rpi-mesh-node">build-rpi-mesh-node</a>
 497 to create the Raspberry Pi boot image.  I'm using Debian Jessie (and
 498 not Raspbian), to get more control over the packages available.
 499 Unfortunately a huge binary blob need to be inserted into the boot
 500 image to get it booting, but I'll ignore that for now.  Also, as
 501 Debian lack support for the CPU features available in the Raspberry
 502 Pi, the system do not use the hardware floating point unit.  I hope
 503 the routing performance isn't affected by the lack of hardware FPU
 504 support.</p>
 505
 506 <p>To create an image, run the following with a sudo enabled user
 507 after inserting the target SD card into the build machine:</p>
 508
 509 <p><pre>
 510 % wget -O build-rpi-mesh-node \
 511     https://raw.github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node/master/build-rpi-mesh-node
 512 % sudo bash -x ./build-rpi-mesh-node > build.log 2>&1
 513 % dd if=/root/rpi/rpi_basic_jessie_$(date +%Y%m%d).img of=/dev/mmcblk0 bs=1M
 514 %
 515 </pre></p>
 516
 517 <p>Booting with the resulting SD card on a Raspberry PI with a USB
 518 wifi card inserted should give you a mesh node.  At least it does for
 519 me with a the wifi card I am using. The default mesh settings are the
 520 ones used by the Oslo mesh project at Hackeriet, as I mentioned in
 521 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oslo_community_mesh_network___with_NUUG_and_Hackeriet_at_Hausmania.html">an
 522 earlier blog post about this mesh testing</a>.</p>
 523
 524 <p>The mesh node was not horribly expensive either.  I bought
 525 everything over the counter in shops nearby.  If I had ordered online
 526 from the lowest bidder, the price should be significantly lower:</p>
 527
 528 <p><table>
 529
 530 <tr><th>Supplier</th><th>Model</th><th>NOK</th></tr>
 531 <tr><td>Teknikkmagasinet</td><td>Raspberry Pi model B</td><td>349.90</td></tr>
 532 <tr><td>Teknikkmagasinet</td><td>Raspberry Pi type B case</td><td>99.90</td></tr>
 533 <tr><td>Lefdal</td><td>Jensen Air:Link 25150</td><td>295.-</td></tr>
 534 <tr><td>Clas Ohlson</td><td>Kingston 16 GB SD card</td><td>199.-</td></tr>
 535 <tr><td>Total cost</td><td></td><td>943.80</td></tr>
 536
 537 </table></p>
 538
 539 <p>Now my mesh network at home consist of one laptop in the basement
 540 connected to my production network, one Raspberry Pi node on the 1th
 541 floor that can be seen by my neighbor across the park, and one
 542 play-node I use to develop the image building script.  And some times
 543 I hook up my work horse laptop to the mesh to test it.  I look forward
 544 to figuring out what kind of latency the batman-adv setup will give,
 545 and how much packet loss we will experience around the park. :)</p>
 546
 547       </div>
 548       <div class="tags">
 549
 550
 551         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 552
 553
 554       </div>
 555     </div>
 556     <div class="padding"></div>
 557
 558     <div class="entry">
 559       <div class="title">
 560         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Perl_library_to_control_the_Spykee_robot_moved_to_github.html">Perl library to control the Spykee robot moved to github</a>
 561       </div>
 562       <div class="date">
 563         19th October 2013
 564       </div>
 565       <div class="body">
 566         <p>Back in 2010, I created a Perl library to talk to
 567 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">the Spykee robot</a>
 568 (with two belts, wifi, USB and Linux) and made it available from my
 569 web page.  Today I concluded that it should move to a site that is
 570 easier to use to cooperate with others, and moved it to github.  If
 571 you got a Spykee robot, you might want to check out
 572 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/libspykee-perl">the
 573 libspykee-perl github repository</a>.</p>
 574
 575       </div>
 576       <div class="tags">
 577
 578
 579         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
 580
 581
 582       </div>
 583     </div>
 584     <div class="padding"></div>
 585
 586     <div class="entry">
 587       <div class="title">
 588         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oslo_community_mesh_network___with_NUUG_and_Hackeriet_at_Hausmania.html">Oslo community mesh network - with NUUG and Hackeriet at Hausmania</a>
 589       </div>
 590       <div class="date">
 591         11th October 2013
 592       </div>
 593       <div class="body">
 594         <p>Wireless mesh networks are self organising and self healing
 595 networks that can be used to connect computers across small and large
 596 areas, depending on the radio technology used.  Normal wifi equipment
 597 can be used to create home made radio networks, and there are several
 598 successful examples like
 599 <a href="http://www.freifunk.net/">Freifunk</a> and
 600 <a href="http://www.awmn.net/">Athens Wireless Metropolitan Network</a>
 601 (see
 602 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_wireless_community_networks_by_region#Greece">wikipedia
 603 for a large list</a>) around the globe.  To give you an idea how it
 604 work, check out the nice overview of the Kiel Freifunk community which
 605 can be seen from their
 606 <a href="http://freifunk.in-kiel.de/ffmap/nodes.html">dynamically
 607 updated node graph and map</a>, where one can see how the mesh nodes
 608 automatically handle routing and recover from nodes disappearing.
 609 There is also a small community mesh network group in Oslo, Norway,
 610 and that is the main topic of this blog post.</p>
 611
 612 <p>I've wanted to check out mesh networks for a while now, and hoped
 613 to do it as part of my involvement with the <a
 614 href="http://www.nuug.no/">NUUG member organisation</a> community, and
 615 my recent involvement in
 616 <a href="https://wiki.debian.org/FreedomBox">the Freedombox project</a>
 617 finally lead me to give mesh networks some priority, as I suspect a
 618 Freedombox should use mesh networks to connect neighbours and family
 619 when possible, given that most communication between people are
 620 between those nearby (as shown for example by research on Facebook
 621 communication patterns).  It also allow people to communicate without
 622 any central hub to tap into for those that want to listen in on the
 623 private communication of citizens, which have become more and more
 624 important over the years.</p>
 625
 626 <p>So far I have only been able to find one group of people in Oslo
 627 working on community mesh networks, over at the hack space
 628 <a href="http://hackeriet.no/">Hackeriet</a> at Husmania.  They seem to
 629 have started with some Freifunk based effort using OLSR, called
 630 <a href="http://oslo.freifunk.net/index.php?title=Main_Page">the Oslo
 631 Freifunk project</a>, but that effort is now dead and the people
 632 behind it have moved on to a batman-adv based system called
 633 <a href="http://meshfx.org/trac">meshfx</a>.  Unfortunately the wiki
 634 site for the Oslo Freifunk project is no longer possible to update to
 635 reflect this fact, so the old project page can't be updated to point to
 636 the new project.  A while back, the people at Hackeriet invited people
 637 from the Freifunk community to Oslo to talk about mesh networks.  I
 638 came across this video where Hans Jørgen Lysglimt interview the
 639 speakers about this talk (from
 640 <a href="https://www.youtube.com/watch?v=N2Kd7CLkhSY">youtube</a>):</p>
 641
 642 <p><iframe width="420" height="315" src="https://www.youtube.com/embed/N2Kd7CLkhSY" frameborder="0" allowfullscreen></iframe></p>
 643
 644 <p>I mentioned OLSR and batman-adv, which are mesh routing protocols.
 645 There are heaps of different protocols, and I am still struggling to
 646 figure out which one would be "best" for some definitions of best, but
 647 given that the community mesh group in Oslo is so small, I believe it
 648 is best to hook up with the existing one instead of trying to create a
 649 completely different setup, and thus I have decided to focus on
 650 batman-adv for now.  It sure help me to  know that the very cool
 651 <a href="http://www.servalproject.org/">Serval project in Australia</a>
 652 is using batman-adv as their meshing technology when it create a self
 653 organizing and self healing telephony system for disaster areas and
 654 less industrialized communities.  Check out this cool video presenting
 655 that project (from
 656 <a href="https://www.youtube.com/watch?v=30qNfzJCQOA">youtube</a>):</p>
 657
 658 <p><iframe width="560" height="315" src="https://www.youtube.com/embed/30qNfzJCQOA" frameborder="0" allowfullscreen></iframe></p>
 659
 660 <p>According to the wikipedia page on
 661 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Wireless_mesh_network">Wireless
 662 mesh network</a> there are around 70 competing schemes for routing
 663 packets across mesh networks, and OLSR, B.A.T.M.A.N. and
 664 B.A.T.M.A.N. advanced are protocols used by several free software
 665 based community mesh networks.</p>
 666
 667 <p>The batman-adv protocol is a bit special, as it provide layer 2
 668 (as in ethernet ) routing, allowing ipv4 and ipv6 to work on the same
 669 network.  One way to think about it is that it provide a mesh based
 670 vlan you can bridge to or handle like any other vlan connected to your
 671 computer.  The required drivers are already in the Linux kernel at
 672 least since Debian Wheezy, and it is fairly easy to set up.  A
 673 <a href="http://www.open-mesh.org/projects/batman-adv/wiki/Quick-start-guide">good
 674 introduction</a> is available from the Open Mesh project.  These are
 675 the key settings needed to join the Oslo meshfx network:</p>
 676
 677 <p><table>
 678 <tr><th>Setting</th><th>Value</th></tr>
 679 <tr><td>Protocol / kernel module</td><td>batman-adv</td></tr>
 680 <tr><td>ESSID</td><td>meshfx@hackeriet</td></tr>
 681 <td>Channel / Frequency</td><td>11 / 2462</td></tr>
 682 <td>Cell ID</td><td>02:BA:00:00:00:01</td>
 683 </table></p>
 684
 685 <p>The reason for setting ad-hoc wifi Cell ID is to work around bugs
 686 in firmware used in wifi card and wifi drivers.  (See a nice post from
 687 VillageTelco about
 688 "<a href="http://tiebing.blogspot.no/2009/12/ad-hoc-cell-splitting-re-post-original.html">Information
 689 about cell-id splitting, stuck beacons, and failed IBSS merges!</a>
 690 for details.)  When these settings are activated and you have some
 691 other mesh node nearby, your computer will be connected to the mesh
 692 network and can communicate with any mesh node that is connected to
 693 any of the nodes in your network of nodes. :)</p>
 694
 695 <p>My initial plan was to reuse my old Linksys WRT54GL as a mesh node,
 696 but that seem to be very hard, as I have not been able to locate a
 697 firmware supporting batman-adv.  If anyone know how to use that old
 698 wifi access point with batman-adv these days, please let me know.</p>
 699
 700 <p>If you find this project interesting and want to join, please join
 701 us on IRC, either channel
 702 <a href="irc://irc.freenode.net/#oslohackerspace">#oslohackerspace</a>
 703 or <a href="irc://irc.freenode.net/#nuug">#nuug</a> on
 704 irc.freenode.net.</p>
 705
 706 <p>While investigating mesh networks in Oslo, I came across an old
 707 research paper from the university of Stavanger and Telenor Research
 708 and Innovation called
 709 <a href="http://folk.uio.no/paalee/publications/netrel-egeland-iswcs-2008.pdf">The
 710 reliability of wireless backhaul mesh networks</a> and elsewhere
 711 learned that Telenor have been experimenting with mesh networks at
 712 Grünerløkka in Oslo.  So mesh networks are also interesting for
 713 commercial companies, even though Telenor discovered that it was hard
 714 to figure out a good business plan for mesh networking and as far as I
 715 know have closed down the experiment.  Perhaps Telenor or others would
 716 be interested in a cooperation?</p>
 717
 718 <p><strong>Update 2013-10-12</strong>: I was just
 719 <a href="http://lists.alioth.debian.org/pipermail/freedombox-discuss/2013-October/005900.html">told
 720 by the Serval project developers</a> that they no longer use
 721 batman-adv (but are compatible with it), but their own crypto based
 722 mesh system.</p>
 723
 724       </div>
 725       <div class="tags">
 726
 727
 728         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 729
 730
 731       </div>
 732     </div>
 733     <div class="padding"></div>
 734
 735     <div class="entry">
 736       <div class="title">
 737         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/July_13th__Debian_Ubuntu_BSP_and_Skolelinux_Debian_Edu_developer_gathering_in_Oslo.html">July 13th: Debian/Ubuntu BSP and Skolelinux/Debian Edu developer gathering in Oslo</a>
 738       </div>
 739       <div class="date">
 740          9th July 2013
 741       </div>
 742       <div class="body">
 743         <p>The upcoming Saturday, 2013-07-13, we are organising a combined
 744 Debian Edu developer gathering and Debian and Ubuntu bug squashing
 745 party in Oslo.  It is organised by <a href="http://www.nuug.no/">the
 746 member assosiation NUUG</a> and
 747 <a href="http://www.skolelinux.org/">the Debian Edu / Skolelinux
 748 project</a> together with <a href="http://bitraf.no/">the hack space
 749 Bitraf</a>.</p>
 750
 751 <p>It starts 10:00 and continue until late evening.  Everyone is
 752 welcome, and there is no fee to participate.  There is on the other
 753 hand limited space, and only room for 30 people.  Please put your name
 754 on <a href="http://wiki.debian.org/BSP/2013/07/13/no/Oslo">the event
 755 wiki page</a> if you plan to join us.</p>
 756
 757       </div>
 758       <div class="tags">
 759
 760
 761         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 762
 763
 764       </div>
 765     </div>
 766     <div class="padding"></div>
 767
 768     <div class="entry">
 769       <div class="title">
 770         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html">Vårt konkurransebidrag til #apps4norge bruker @opnedata</a>
 771       </div>
 772       <div class="date">
 773          1st May 2013
 774       </div>
 775       <div class="body">
 776         <p>For noen uker siden, innen fristen 2013-04-15, leverte jeg og
 777 Morten Kjelkenes vårt bidrag til
 778 <a href="http://www.apps4norge.no/">DIFIs apps4norge-konkurranse</a>
 779 under lagnavnet <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s tannlegeteam.
 780 Vi leverte følgende i idé-kategorien:</p>
 781
 782 <blockquote>
 783
 784 <p><strong>Tittel: Stikk innom tannlegen</strong><p>
 785
 786 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg"><img width="70%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg"></a></p>
 787
 788 <p><strong>Beskrivelse:</strong><p>
 789
 790 <p><em>Idéen</em>
 791
 792 <p>Gjøre det enklere å finne en tannlege som er praktisk for deg, der
 793 pris og reisetid med kollektivt, til fots eller med bil er tatt med i
 794 beregningen, ved å oppgi hvor en bor og jobber, og få forslag til
 795 tannleger både i nærheten og på veien mellom disse stedene.</p>
 796
 797 <p>Brukeren oppgir hjemmeadresse og jobbadresse, og kanskje også
 798 barnehage. Så kan en også oppgi egen timelønn (for å beregne taps
 799 arbeidsfortjeneste) og om en reiser med kollektivt, til fots eller
 800 kjører bil. Så trykker en søk, og får opp en todelt side med kart og
 801 tekstliste. I kartdelen vises aktuelle tannleger (for eksempel maks
 802 7), og i tekstdelen er de samme tannlegene listet opp, med pris og
 803 reisetid for kollektivtransport, og pris pluss reisekostnad hvis en
 804 reiser med bil. En kan endre sorteringsrekkefølge for listen ved å
 805 trykke på aktuell kolonne, og velge om en skal sortere på pris,
 806 reisetid eller totalkostnad. Kun tannleger som tar imot nye kunder tas
 807 i utganspunktet med i listen. Når brukeren trykker med musa en
 808 tannlegemarkør på kartet kommer det en popup med detaljer om
 809 tannlegen, den samme informasjonen som finnes i listen under kartet,
 810 og lenke til mer informasjon om tannlegen.</p>
 811
 812 <p>For hvert enkelt tannlegekontor er det tilgjengelig en
 813 informasjonsside med adresse, hjemmesideurl, telefonnummer, lenke til
 814 side for å finne reisebeskrivelse, åpningstider, etc.</p>
 815
 816 <p><em>Nytteverdi for brukeren</em></p>
 817
 818 <ul>
 819 <li>sparer tid på tannlegebesøk</li>
 820 <li>kan utnytte normal reisevei mellom hjem/jobb/barnehage</li>
 821 <li>kan finne aktuell tannlege basert på flere kriterier</li>
 822 <li>sile bort tannleger som ikke tar imot flere kunder</li>
 823 <li>får kart som viser tannleger i nærheten, på tvers av kommunegrenser</li>
 824 </ul>
 825
 826 <p><em>Grad av innovasjon, nytenkning og kreativitet</em></p>
 827
 828 <p>Enkel tjeneste som fokuserer på det vi selv mener er relevant ved valg
 829 av tannlege.</p>
 830
 831 <p>Tjenestekonseptet kan også brukes til andre næringer, f.eks. lege,
 832 butikk, leiebiler, hvis en har aktuell datakilde å koble med.</p>
 833
 834 <p>Skulle gjerne hatt med vurdering av tannlegene tilgjengelig, slik
 835 at en kunne finne "flinke" tannleger basert på et eller annet
 836 kriterium.</p>
 837
 838 <p><em>Markedspotensiale - potensiale for å slå gjennom hos mange
 839 brukere</em></p>
 840
 841 <ul>
 842 <li>Alle som ønsker eller vurderer å skaffe seg ny tannlege, f.eks. nyinnflyttede og studenter</li>
 843 <li>Familier med en travel hverdag</li>
 844 </ul>
 845
 846 <p>Felles er at den gjør tannlegen lettere tilgjengelig for de som vil spare tid eller penger.</p>
 847
 848 <p><em>Samfunnsøkonomisk nytte - bidrar til å løse
 849 samfunnsutfordringer</em></p>
 850
 851 <p>Kutter tid brukt på tannlegebesøk, og penger frigjøres som kan brukes på andre områder. Oppfordrer til bedre bruk av kollektivtransport ved å gi tips om tannleger i nærheten av allerede brukt reisevei mellom hjemme og jobb når en reiser kollektivt.</p>
 852
 853 <p><em>X-faktor - “Det lille ekstra...”</em></p>
 854
 855 <p>Denne tjenesten gir det lille ekstra ved at den ikke slår opp
 856 avstand til tannlege fra et enkelt punkt men avstand fra en reisevei,
 857 slik at en får flere tannleger å velge imellom og kanskje kan spare
 858 enda mer tid og penger enn en ville gjort ved å sjekke kun de nærmest
 859 hjemme eller jobb.</p>
 860
 861 <p>Tjenesten gir informasjonen både som kart og som tekstlig oversikt, for å sikre at blinde og svaksynte kan få tilgang til informasjonen selv om de ikke får brukt kartvisningen.</p>
 862
 863 <p><em>Datasett brukt</em></p>
 864
 865 <ul>
 866
 867 <li><a href="http://www.hvakostertannlegen.no/">http://www.hvakostertannlegen.no/</a>
 868 (Ikke-publisert JSON-API), se f.eks. JSON-output fra
 869 <a href="http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder">http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder</a></li>
 870
 871 <li>Kartdata,
 872 <a href="http://www.openstreetmap.org/">http://www.openstreetmap.org/</a>
 873 <a href="http://mapit.nuug.no/">http://mapit.nuug.no/</a> (nabokommuner, postnummer)</li>
 874
 875 <li><a href="http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx">http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx</a>
 876 (reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet),
 877 <a href="http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata">http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata</a></li>
 878
 879 <li><a href="http://reiseregningen.no">http://reiseregningen.no</a>
 880 (data om statens satser for biltransport)</li>
 881
 882 <li>Kollektivtrafikkkart,
 883 <a href="http://öpnvkarte.de/?zoom=17&lat=59.91056&lon=10.75641&layers=BT">http://öpnvkarte.de/?zoom=17&lat=59.91056&lon=10.75641&layers=BT</a></li>
 884
 885 <li>Routing med OpenStreetmap-data,
 886 <a href="http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters">http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters</a></li>
 887
 888 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data, <a href="http://map.project-osrm.org/">http://map.project-osrm.org/</a></li>
 889 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss datakilde, <a href="http://dit.no/">http://dit.no/</a></li>
 890 </ul>
 891
 892 <p><strong>Åpne offentlige datasett brukt i applikasjonen:</strong></p>
 893
 894 <ul>
 895 <li>Reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet</li>
 896 </ul>
 897
 898 <p><strong>Øvrige datasett brukt i appen/tjenesten:</strong></p>
 899 <ul>
 900 <li>Fakta om tannleger, priser etc (upublisert JSON-API)</li>
 901 <li>Data om statens satser for biltransport</li>
 902 <li>Kartbilder, kartdata</li>
 903 <li>Kommunegrenser, nabokommuner, postnummer</li>
 904 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data</li>
 905 <li>Kollektivtrafikkkart</li>
 906 <li>Routing med OpenStreetmap-data</li>
 907 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss dataopphav</li>
 908 </ul>
 909
 910 <p><strong>Kategori: </strong></p>
 911 <ul>
 912 <li>Arbeid og velferd</li>
 913 <li>Forbruker</li>
 914 <li>Økonomi</li>
 915 </ul>
 916
 917 <p><strong>Geografi (dekningsområde for app): </strong></p>
 918
 919 <p>Hele landet</p>
 920
 921 </blockquote>
 922
 923 <p>Vinneren annonseres 2013-05-08 ved
 924 <a href="http://www.apps4norge.no/arrangement/2013-05-08-invitasjon-til-prisutdeling-apps4norge-8mai-2013">prisutdelingen
 925 hos DIFI 09:00 til 12:00</a>.  Konkurransen blir hard.  Det meldes at
 926 38 apper og 50 ideer er registrert som kandidater.  Jeg frykter at jeg
 927 ikke rekker innom selv, på grunn av jobb og forpliktelser på
 928 hjemmebanen.</p>
 929
 930       </div>
 931       <div class="tags">
 932
 933
 934         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
 935
 936
 937       </div>
 938     </div>
 939     <div class="padding"></div>
 940
 941     <div class="entry">
 942       <div class="title">
 943         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html">Til frikanalens støttespillere - fra styret i Frikanalen</a>
 944       </div>
 945       <div class="date">
 946         13th March 2013
 947       </div>
 948       <div class="body">
 949         <p>Min venn Erik Vold har på vegne av styret i
 950 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> sendt ut
 951 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000054.html">følgende
 952 epost</a> til alle kanalens medlemmer og støttespillere, i et forsøk
 953 på å redde kanalen etter at kulturdepartementet kuttet all
 954 finansiering i fjor høst.  Jeg fikk meldingen som
 955 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-styremedlem, og mener den
 956 trenger et større publikum.  Jeg gjengir den derfor i sin helhet,
 957 inkludert lenken til budsjett og regnskapsutkast, etter
 958 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000061.html">avtale
 959 med Erik</a>.</p>
 960
 961 <p><blockquote>
 962 <p>Til Frikanalens støttespillere</p>
 963
 964 <p>Frivillighetens TV kanal har med minimal støtte avviklet daglige
 965 sendinger siden 2009 og til tross for at statsstøtten uteble i år, er
 966 vi nå i full gang med å utvikle et nytt TV system som foreningen selv
 967 vil eie. Departementet fikk dessverre ikke med seg at nettet vil
 968 berike TV sendingen fremfor å gjøre den overflødig. De har nå overlatt
 969 finansieringen av videre drift til frivilligheten og vi håper derfor
 970 på deres hjelp til å søke om midler. På kjøpet får dere langt flere
 971 muligheter til å nå ut med deres budskap og med utbyggingen av Hybrid
 972 TV (nett på TV) kan vi sammen motbevise departementets påstand.</p>
 973
 974 <p>Kostnaden med denne utviklingen er svært lav ettersom de fleste
 975 programmererne jobber gratis og alt er basert på åpen kildekode der
 976 man deler hverandres bidrag til kringkastingsorienterte systemer. I
 977 samarbeid med flere europeiske kanaler i EBU (SVT, BBC, NRK, ZDF, ARD,
 978 France Televisions etc) ønsker vi å bygge opp et nettverk for delt
 979 support og åpen kildekode der Frikanalen er den eneste sandkassen hvor
 980 ny teknologi kan testes på luft. Riks TV åpner for annonsering av
 981 nettinnhold relatert til det du ser på TV (streamevents i HbbTV)
 982 allerede i sommer. Med støtte fra Media Netwerk som drifter Frikanalen
 983 samt Sofia Digital som stiller med Hybrid TV server er vi & NRK sikret
 984 en sentral rolle i utprøvingen. Det vil da bli mulig og streame
 985 direkte til Riks TV sine nye mottakere (og nye IDTV'er) i HD samt at
 986 TV'n kan annonsere en link til deres organisasjonssider, med
 987 oppdaterte nyheter (RSS feeds), relaterte videoer etc., under
 988 avviklingen av deres innslag.</p>
 989
 990 <p>Vi tror sendingene på den nye nettstyrte TV-kanalen vil bli rikere enn
 991 på den kommersielle plattformen vi har vært på så langt. Brukerne vil
 992 nå få en tettere integrasjon med sosiale medier samt at innholdet
 993 etterhvert kommer ut på Hybrid TV og mobile enheter. Teknisk ansvarlig
 994 i Frikanalen, Erik Vold, er sentral i utviklingen av streamingdelen
 995 for tv.nrk.no (årets produkt i PC World) og erfaringen NRK har gjort
 996 på mobile enheter kan videreføres til oss. Det er heller ingen tvil om
 997 at Hybrid TV vil bli en suksess også i Norge. Erik sitter i Nordig som
 998 har vedtatt en felles standard for de nordiske kringkasterne basert på
 999 HbbTV.  Denne standarden bruker web-protokoller som gjør det like
1000 enkelt og billig å utvikle tjenester for Hybrid TV som å lage en
1001 nettside. Samtlige nye TV apparater solgt i Norden vil ha støtte for
1002 HbbTV og med det tror vi oppslutningen vil bli like stor som ellers i
1003 Europa (Tyskland og Frankrike tredoblet antall HbbTV-brukere i
1004 fjor). Vi forventer også mye d rahjelp fra disse foregangslandene. Vår
1005 utvikler Tore Sinding Bekkedal er i skriv ende stund på en HbbTV
1006 workshop med EBU-medlemmer hos IRT i München der han på vegne av NRK
1007 tester og utvikler ny stremingteknologi (MPEG- DASH) for
1008 mobile enheter og hybrid TV.</p>
1009
1010 <p>Frikanalen har forøvrig flyttet inn i nye kostnadsfrie lokaler på
1011 Chateau Neuf.  Med massiv hjelp fra frivillige får vi der en
1012 flerkameraregi i egnede lokaler. Dette åpner for debatter, konserter,
1013 events og mye spennende innhold i samarbeid med Student TV'ene.</p>
1014
1015 <p>Med hjelp fra NUUG har også streamingdelen av systemet fått plass på
1016 Uninett (Forskningsparken) og dermed er vi på Norges beste
1017 internettlinjer. Vi åpner med dette for live mottak fra samtlige
1018 medlemmer og på sikt kan vi tilby HD på hybrid TV og PC / MAC / mobil.</p>
1019
1020 <p>Avvikling på luft skjer allerede med egenutviklede løsninger i åpen
1021 kildekode (playout og live-koding). Det er også mulig å se første
1022 byggetrinn med programoversikt og videoer på nett, men foreløpig kun
1023 for nettleserne Opera, Chrome og Firefox:
1024 <a href="http://beta.frikanalen.tv/guide/">http://beta.frikanalen.tv/guide/</a>
1025 og
1026 <a href="http://beta.frikanalen.tv/video/">http://beta.frikanalen.tv/video/</a>. Kom
1027 gjerne med ønsker og tilbakemeldinger til vår hovedutvikler Benjamin
1028 Bruheim: grolgh (at) gmail.com</p>
1029
1030 <p>Med en tettere tilknytning til Akademia og NRK, er det god grunn til å
1031 tro at utviklingen vil skyte fart og at vi raskere kommer ut med
1032 dagsaktuelt innhold.</p>
1033
1034 <p>Vi sender i dag på Riks TV og Altibox, men ikke lenger på TV8. Det er
1035 viktig for våre brukere igjen å komme ut på Get og Canal Digital,
1036 dermed er det svært heldig at vi nå har formidlingsplikt på kabel. Til
1037 tross for at det tar noe tid å få nye avtaler på plass, med frivillig
1038 juridisk bistand, vil vi sannsynligvis komme bedre ut i andre enden
1039 også her.  Formidlingsplikten gjelder samtlige kabeldistribusjoner i
1040 Norge, ikke bare de regionene TV8 hadde avtale med.</p>
1041
1042 <p>Om alt dette skal se dagens lys er vi avhengig av en
1043 grunnfinansiering. Deres medlemsavgifter er i så måte et svært viktig
1044 bidrag som vi er veldig takknemlige for.  Vi ser oss likevel nødt til
1045 å be dere om å delta i arbeidet med å dekke de resterende
1046 driftskostnader. Frikanalen sin arbeidskapasitet er betydelig redusert
1047 etter at foreningen ikke lenger kunne finansiere en daglig leder, men
1048 allmøtet kan åpne for at flere bidrar til inntjening (Ekstraordinær
1049 generalforsamling foreslo å tillate sponsorplakater på sendeflaten og
1050 deler av disse inntektene kan tilfalle kanalen).  Håper alle
1051 medlemmene kan hjelpe oss med å skrive søknader og skaffe sponsorer,
1052 eller i det minste komme med gode forslag til inntjening. Det er ikke
1053 mye som skal til for å klare videre drift, kun 0,5 mill. pr år.</p>
1054
1055 <p>Med en støtte som tilsvarer en norsk kortfilm vil vi kunne redde
1056 sendearkivet for flere tusen videoer bygget opp av frivilligheten
1057 gjennom 5 år og vi dobler kapasiteten for å ta imot nye (De som
1058 leverer HD vil for øvrig kunne få HD på nett, mobil og hybrid TV).</p>
1059
1060 <p>Vi vil også kunne videreføre konsesjonen på Riks TV og realisere en
1061 formidlingsplikt på kabel som har en årlig verdi på ca. 5 millioner
1062 kroner (når over 2/3 av Norges befolkning).</p>
1063
1064 <p>Uten støtte står verdens eneste nasjonale nettstyrte åpne TV kanal i
1065 fare for å forsvinne. En konkursbegjæring vil gjøre at utstyrsparken
1066 går til advokatsalærer i behandling av boet og kreditorene vil ikke
1067 kunne få dekket sine krav. Det mener vi ikke bare er urett ovenfor
1068 långiverne, men det er urett mot alle de som har bidratt med å bygge
1069 opp frivillighetens eneste sendearkiv og ikke minst alle de som i dag
1070 jobber frivillig med å videreutvikle TV-systemet.</p>
1071
1072 <p>Håper dere i likhet med styret ser verdien i videre drift og kan melde
1073 tilbake innen årsmøtet (Kontaktinformasjon til styret og frivillige
1074 utviklere er i kopifeltet).</p>
1075
1076 <p>Vennligst fyll ut det blå feltet i regnearket under med det dere tror
1077 er mulig å få inn. Det dere skriver her er ikke bindende, men gir
1078 styret en indikasjon på om videre drift er mulig. Det blir tatt
1079 stilling til av generalforsamlingen medio mars. Setter derfor pris på
1080 om alle kan bidra med forslag til støtte eller antatte verdier fra
1081 søknad/spons innen det.</p>
1082
1083 <p>Forhåpentligvis når vi også ønsket budsjett på 1 mill. pr år. Med det
1084 kan vi nedbetale gjelden raskere og sørge for en bedre
1085 tilgjengelighet, samt raskere utvikling:</p>
1086
1087 <p><a href="https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0">https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0</a></p>
1088
1089 <p>Med vennlig hilsen
1090 <br>Styret i Frikanalen</p>
1091 </blockquote></p>
1092
1093 <p>Jeg håper noen av mine lesere med dette ser verdien av Frikanalen
1094 og melder seg inn for å sende sine videoer ut på TV til RiksTV og
1095 Altibox-seerne.  Det haster. Årsmøtet i foreningen Frikanalen skal
1096 straks avholdes, og innen den tid må en redningsplan være på plass.
1097 NUUG bidrar allerede litt ved å organisere utviklersamlinger og
1098 finansiere litt mat og drikke til de frivillige som stiller opp på
1099 dugnadsbasis for å utvikle den tekniske løsningen.  Det er ikke nok
1100 til å redde kanalen, men gir et lite steg i riktig retning.</p>
1101
1102 <p><strong>Update 2013-03-13 13:00</strong>: Epostlistelenkene
1103 fungerer ikke lenger, da epostarkivet nå ikke lenger er tilgjengelig
1104 for ikke-abonnenter.  Korrigerte teksten fra styret litt etter
1105 oppfordring fra Frikanalen-styret.</p>
1106
1107       </div>
1108       <div class="tags">
1109
1110
1111         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
1112
1113
1114       </div>
1115     </div>
1116     <div class="padding"></div>
1117
1118     <div class="entry">
1119       <div class="title">
1120         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen___Complete_TV_station_organised_using_the_web.html">Frikanalen - Complete TV station organised using the web</a>
1121       </div>
1122       <div class="date">
1123          3rd March 2013
1124       </div>
1125       <div class="body">
1126         <p>Do you want to set up your own TV station, schedule videos and
1127 broadcast them on the air?  Using free software?  With video on demand
1128 support using
1129 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and
1130 open standards</a>?  Included a web based video stream as well?  And
1131 administrate it all in your web browser from anywhere in the world?  A
1132 few years now the Norwegian public access TV-channel
1133 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> have been building a
1134 system to do just this.  The source code for the solution is licensed
1135 using the GNU LGPL, and
1136 <a href="http://github.com/Frikanalen">available from github</a>.</p>
1137
1138 <p>The idea is simple.  You upload a video file over the web, and
1139 attach meta information to the file.  You select a time slot in the
1140 program schedule, and when the time come it is played on the air and
1141 in the web stream.  It is also made available in a video on demand
1142 solution for anyone to see it also outside its scheduled time.  All
1143 you need to run a TV station - using your web browser.</p>
1144
1145 <p>There are several parts to this web based solution.  I'll mention
1146 the three most important ones.  The first part is the database of
1147 videos and the schedule.  This is written in Django and include a REST
1148 API.  The current database is SQLite, but the plan is to migrate it to
1149 PostgreSQL.  At the moment this system can be tested on
1150 <a href="http://beta.frikanalen.tv/">beta.frikanalen.tv</a>.  The
1151 second part is the video playout, taking the schedule information from
1152 the database and providing a video stream to broadcast.  This is done
1153 using <a href="http://www.casparcg.com/">CasparCG from SVT</a> and
1154 <a href="http://www.mltframework.org/">Media Lovin' Toolkit</a>.  Video
1155 signal distribution is handled using
1156 <a href="http://www.ob-encoder.com/">Open Broadcast Encoder</a>.  The
1157 third part is the converter, handling the transformation of uploaded
1158 video files to a format useful for broadcasting, streaming and video
1159 on demand.  It is still very much work in progress, so it is not yet
1160 decided what it will end up using.  Note that the source of the latter
1161 two parts are not yet pushed to github.  The lead author want to clean
1162 them up a bit more first.</p>
1163
1164 <p>The development is coordinated on the
1165 <a href="irc://irc.freenode.net/%23frikanalen">#frikanalen IRC
1166 channel</a> (irc.freenode.net), and discussed on
1167 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/frikanalen">the
1168 frikanalen mailing list</a>. The lead developer is Benjamin Bruheim
1169 (phed on IRC).  Anyone is welcome to participate in the
1170 development.</p>
1171
1172       </div>
1173       <div class="tags">
1174
1175
1176         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
1177
1178
1179       </div>
1180     </div>
1181     <div class="padding"></div>
1182
1183     <div class="entry">
1184       <div class="title">
1185         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html">Litt statistikk over offentlige anbud annonsert via Doffin siden 2008</a>
1186       </div>
1187       <div class="date">
1188         11th February 2013
1189       </div>
1190       <div class="body">
1191         <p>For et halvt år siden
1192 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">satte
1193 jeg opp et system for å lage en database</a> med informasjon om
1194 offentlige anbud fra <a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> ved
1195 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">hjelp av
1196 Scraperwiki</a>.  Nå er databasen så vidt jeg kan se komplett, med
1197 data helt tilbake til 2008.  Her er litt statistikk over
1198 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20publishdate)%20as%20publishmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishmonth%20order%20by%20publishmonth%20desc">antall
1199 anbud publisert hver måned</a>:</p>
1200
1201 <p><table border="1">
1202 <tr> <th>Publiseringsmåned</th> <th>Antall</th> </tr>
1203 <tr> <td>2013-01</td> <td>1015</td> </tr>
1204 <tr> <td>2012-12</td> <td>756</td> </tr>
1205 <tr> <td>2012-11</td> <td>979</td> </tr>
1206 <tr> <td>2012-10</td> <td>1093</td> </tr>
1207 <tr> <td>2012-09</td> <td>1023</td> </tr>
1208 <tr> <td>2012-08</td> <td>951</td> </tr>
1209 <tr> <td>2012-07</td> <td>1103</td> </tr>
1210 <tr> <td>2012-06</td> <td>1334</td> </tr>
1211 <tr> <td>2012-05</td> <td>1435</td> </tr>
1212 <tr> <td>2012-04</td> <td>1169</td> </tr>
1213 <tr> <td>2012-03</td> <td>1573</td> </tr>
1214 <tr> <td>2012-02</td> <td>1335</td> </tr>
1215 <tr> <td>2012-01</td> <td>1147</td> </tr>
1216 <tr> <td>2011-12</td> <td>1045</td> </tr>
1217 <tr> <td>2011-11</td> <td>1114</td> </tr>
1218 <tr> <td>2011-10</td> <td>1230</td> </tr>
1219 <tr> <td>2011-09</td> <td>1165</td> </tr>
1220 <tr> <td>2011-08</td> <td>966</td> </tr>
1221 <tr> <td>2011-07</td> <td>1148</td> </tr>
1222 <tr> <td>2011-06</td> <td>1410</td> </tr>
1223 <tr> <td>2011-05</td> <td>1536</td> </tr>
1224 <tr> <td>2011-04</td> <td>1350</td> </tr>
1225 <tr> <td>2011-03</td> <td>1574</td> </tr>
1226 <tr> <td>2011-02</td> <td>1370</td> </tr>
1227 <tr> <td>2011-01</td> <td>1049</td> </tr>
1228 <tr> <td>2010-12</td> <td>992</td> </tr>
1229 <tr> <td>2010-11</td> <td>1089</td> </tr>
1230 <tr> <td>2010-10</td> <td>1110</td> </tr>
1231 <tr> <td>2010-09</td> <td>1132</td> </tr>
1232 <tr> <td>2010-08</td> <td>883</td> </tr>
1233 <tr> <td>2010-07</td> <td>1126</td> </tr>
1234 <tr> <td>2010-06</td> <td>1440</td> </tr>
1235 <tr> <td>2010-05</td> <td>1236</td> </tr>
1236 <tr> <td>2010-04</td> <td>1249</td> </tr>
1237 <tr> <td>2010-03</td> <td>1556</td> </tr>
1238 <tr> <td>2010-02</td> <td>1256</td> </tr>
1239 <tr> <td>2010-01</td> <td>1140</td> </tr>
1240 <tr> <td>2009-12</td> <td>1013</td> </tr>
1241 <tr> <td>2009-11</td> <td>1220</td> </tr>
1242 <tr> <td>2009-10</td> <td>1320</td> </tr>
1243 <tr> <td>2009-09</td> <td>1294</td> </tr>
1244 <tr> <td>2009-08</td> <td>953</td> </tr>
1245 <tr> <td>2009-07</td> <td>1162</td> </tr>
1246 <tr> <td>2009-06</td> <td>1605</td> </tr>
1247 <tr> <td>2009-05</td> <td>1568</td> </tr>
1248 <tr> <td>2009-04</td> <td>1522</td> </tr>
1249 <tr> <td>2009-03</td> <td>1599</td> </tr>
1250 <tr> <td>2009-02</td> <td>1376</td> </tr>
1251 <tr> <td>2009-01</td> <td>1080</td> </tr>
1252 <tr> <td>2008-12</td> <td>1028</td> </tr>
1253 <tr> <td>2008-11</td> <td>949</td> </tr>
1254 <tr> <td>2008-10</td> <td>1047</td> </tr>
1255 <tr> <td>2008-09</td> <td>965</td> </tr>
1256 <tr> <td>2008-08</td> <td>725</td> </tr>
1257 <tr> <td>2008-07</td> <td>1015</td> </tr>
1258 <tr> <td>2008-06</td> <td>1304</td> </tr>
1259 <tr> <td>2008-05</td> <td>323</td> </tr>
1260 </table></p>
1261
1262 <p>Her er tilsvarende
1263 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y%22%2C%20publishdate)%20as%20publishyear%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishyear%20order%20by%20publishyear%20desc">tall
1264 per år</a>, som viser en liten nedgang i antall anbud:</p>
1265
1266 <table border="1">
1267 <tr> <th>Publiseringsår</th> <th>Antall</th> </tr>
1268 <tr> <td>2012</td> <td>13898</td> </tr>
1269 <tr> <td>2011</td> <td>14957</td> </tr>
1270 <tr> <td>2010</td> <td>14209</td> </tr>
1271 <tr> <td>2009</td> <td>15712</td> </tr>
1272 <tr> <td>2008</td> <td>7356</td> </tr>
1273 </table></p>
1274
1275 <p>Jeg droppet den ufullstendige måneden og året fra tabellen.  Se
1276 lenken for oppdaterte tall.</p>
1277
1278       </div>
1279       <div class="tags">
1280
1281
1282         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1283
1284
1285       </div>
1286     </div>
1287     <div class="padding"></div>
1288
1289     <div class="entry">
1290       <div class="title">
1291         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ledger___double_entry_accounting_using_text_based_storage_format.html">Ledger - double-entry accounting using text based storage format</a>
1292       </div>
1293       <div class="date">
1294         18th December 2012
1295       </div>
1296       <div class="body">
1297         <p>A few days ago I came across
1298 <a href="http://joeyh.name/blog/entry/hledger/">a blog post from Joey
1299 Hess</a> describing <a href="http://ledger-cli.org/">ledger</a> and
1300 hledger, a text based system for double-entry accounting.  I found it
1301 interesting, as I am involved with several organizations where
1302 accounting is an issue, and I have not really become too friendly with
1303 the different web based systems we use.  I find it hard to find what I
1304 look for in the menus and even harder try to get sensible data out of
1305 the systems.  Ledger seem different.  The accounting data is kept in
1306 text files that can be stored in a version control system, and there
1307
1308 are at least <a href="https://github.com/ledger/ledger/wiki/Ports">five
1309 different implementations</a> able to read the format.  An example
1310 entry look like this, and is simple enough that it will be trivial to
1311 generate entries based on CVS files fetched from the bank:</p>
1312
1313 <blockquote><pre>
1314 2004-05-27 Book Store
1315       Expenses:Books                 $20.00
1316       Liabilities:Visa
1317 </pre></blockquote>
1318
1319 <p>The concept seemed interesting enough for me to check it out and
1320 look for others using it.  I found blog posts from
1321 <a href="http://blog.spang.cc/posts/hledger_rocks_my_world/">Christine
1322 Spang</a>,
1323 <a href="http://bugsplat.info/2010-05-23-keeping-finances-with-ledger.html">Pete
1324 Keen</a>,
1325 <a href="http://blog.andrewcantino.com/blog/2010/11/06/command-line-accounting-with-ledger-and-reckon/">Andrew
1326 Cantino</a> and
1327 <a href="http://blog.iphoting.com/blog/2012/11/29/command-line-double-entry-accounting/">Ronald
1328 Ip</a> describing how they use it, as well as a post from
1329 <a href="https://groups.google.com/forum/?fromgroups=#!topic/ledger-cli/r0oWjwbQ9Bo">Bradley
1330 M. Kuhn</a> at the Software Freedom Conservancy.  All seemed like good
1331 recommendations fitting my need.</p>
1332
1333 <p>The <a href="http://packages.qa.debian.org/l/ledger.html">ledger</a>
1334 package is available in Debian Squeeze, while the
1335 <a href="http://packages.qa.debian.org/h/haskell-hledger.html">hledger</a>
1336 package only is available in Debian Sid.  As I use Squeeze, ledger
1337 seemed the best choice to get started.</p>
1338
1339 <p>To get some real data to test on, I wrote a
1340 <a href="http://www.nuug.no/tools/lodo2ledger">web scraper</a> for
1341 <a href="http://www.lodo.no/">LODO</a>, the accounting system used by
1342 the <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> association, and started to
1343 play with the data set.  I'm not really deeply into accounting, but I
1344 am able to get a simple balance and accounting status for example
1345 using the "<tt>ledger balance</tt>" command.  But I will have to
1346 gather more experience before I know if the ledger way is a good fit
1347 for the organisations I am involved in.</p>
1348
1349       </div>
1350       <div class="tags">
1351
1352
1353         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1354
1355
1356       </div>
1357     </div>
1358     <div class="padding"></div>
1359
1360     <div class="entry">
1361       <div class="title">
1362         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">59 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
1363       </div>
1364       <div class="date">
1365          5th November 2012
1366       </div>
1367       <div class="body">
1368         <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
1369
1370 <p>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
1371 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 59 kommuner
1372 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
1373 13,8 % (av 429 kommuner).  Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
1374 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
1375 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
1376 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
1377 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
1378 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
1379 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
1380 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
1381 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
1382 Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
1383 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
1384 wiki</a>.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p>
1385
1386 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
1387 brukere av FiksGataMi?  Se
1388 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
1389 tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p>
1390
1391 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra
1392 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.</p>
1393
1394       </div>
1395       <div class="tags">
1396
1397
1398         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1399
1400
1401       </div>
1402     </div>
1403     <div class="padding"></div>
1404
1405     <div class="entry">
1406       <div class="title">
1407         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html">Ode til Frikanalen...</a>
1408       </div>
1409       <div class="date">
1410          2nd November 2012
1411       </div>
1412       <div class="body">
1413         <p>I 2009 bidro vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> til at
1414 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> ble
1415 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">tilgjengelig
1416 i et fritt og åpent standardisert videoformat</a>.  Bakgrunnen var at
1417 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
1418 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
1419 Frikanalen for å støtte dette arbeidet.  Frikanalen er borger-TV, der
1420 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
1421 muskler.  Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
1422 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
1423 programvare for drift av TV-kanalen.  Dette utviklingsarbeidet pågår
1424 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
1425 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
1426 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
1427 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
1428 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
1429 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet.  Dagens
1430 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
1431 kutte kostnadene litt.  Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
1432 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
1433 kanalens begrensede midler.</p>
1434
1435 <p>Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
1436 til Frikanalen.  Mens det i
1437 <a href="http://www.regjeringen.no/pages/35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf">statsbudsjettet
1438 for 2012</a> sto følgende (side 55):</p>
1439
1440 <blockquote>
1441
1442 Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til
1443 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
1444 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
1445 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
1446 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
1447 i forbindelse med valg.
1448
1449 </blockquote>
1450
1451 <p>Så har kulturdepartementet
1452 <a href="http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-2012/Frikanalen">kuttet
1453 all støtte for 2013</a>:</p>
1454
1455 <blockquote>
1456
1457 <p>Statsbudsjettet 2013: Frikanalen</p>
1458 <p>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.</p>
1459
1460 <p>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
1461 2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
1462 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
1463 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.</p>
1464
1465 <p>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
1466 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
1467 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
1468 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.</p>
1469
1470 </blockquote>
1471
1472 <p>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
1473 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
1474 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
1475 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.</p>
1476
1477 <p>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
1478 innføringen av det digitale bakkenettet.  En oversikt over
1479 <a href="http://www.openchannel.no/stortinget.html">det Stortinget
1480 skrev</a> da finnes på nettsidene til åpen kanal.  Der het det blant
1481 annet om «åpne kanaler»:</p>
1482
1483 <blockquote>
1484
1485 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
1486 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
1487 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
1488 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
1489 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
1490 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
1491 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
1492 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
1493 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
1494 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
1495 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
1496 </blockquote>
1497
1498 <p>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
1499 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
1500 «<a href="http://voxpublica.no/2007/03/hvor-apen-blir-frikanalen/">Hvor
1501 åpen blir “Frikanalen”?</a>».  Begge tekstene er nyttig lesning for å
1502 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
1503 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.</p>
1504
1505       </div>
1506       <div class="tags">
1507
1508
1509         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1510
1511
1512       </div>
1513     </div>
1514     <div class="padding"></div>
1515
1516     <div class="entry">
1517       <div class="title">
1518         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html">12 years of outages - summarised by Stuart Kendrick</a>
1519       </div>
1520       <div class="date">
1521         26th October 2012
1522       </div>
1523       <div class="body">
1524         <p>I work at the <a href="http://www.uio.no/">University of Oslo</a>
1525 looking after the computers, mostly on the unix side, but in general
1526 all over the place.  I am also a member (and currently leader) of
1527 <a href="http://www.nuug.no/">the NUUG association</a>, which in turn
1528 make me a member of <a href="http://www.usenix.org/">USENIX</a>.  NUUG
1529 is an member organisation for us in Norway interested in free
1530 software, open standards and unix like operating systems, and USENIX
1531 is a US based member organisation with similar targets.  And thanks to
1532 these memberships, I get all issues of the great USENIX magazine
1533 <a href="https://www.usenix.org/publications/login">;login:</a> in the
1534 mail several times a year.  The magazine is great, and I read most of
1535 it every time.</p>
1536
1537 <p>In the last issue of the USENIX magazine ;login:, there is an
1538 article by <a href="http://www.skendric.com/">Stuart Kendrick</a> from
1539 Fred Hutchinson Cancer Research Center titled
1540 "<a href="https://www.usenix.org/publications/login/october-2012-volume-37-number-5/what-takes-us-down">What
1541 Takes Us Down</a>" (longer version also
1542 <a href="http://www.skendric.com/problem/incident-analysis/2012-06-30/What-Takes-Us-Down.pdf">available
1543 from his own site</a>), where he report what he found when he
1544 processed the outage reports (both planned and unplanned) from the
1545 last twelve years and classified them according to cause, time of day,
1546 etc etc.  The article is a good read to get some empirical data on
1547 what kind of problems affect a data centre, but what really inspired
1548 me was the kind of reporting they had put in place since 2000.<p>
1549
1550 <p>The centre set up a mailing list, and started to send fairly
1551 standardised messages to this list when a outage was planned or when
1552 it already occurred, to announce the plan and get feedback on the
1553 assumtions on scope and user impact.  Here is the two example from the
1554 article: First the unplanned outage:
1555
1556 <blockquote><pre>
1557 Subject:     Exchange 2003 Cluster Issues
1558 Severity:    Critical (Unplanned)
1559 Start:       Monday, May 7, 2012, 11:58
1560 End:         Monday, May 7, 2012, 12:38
1561 Duration:    40 minutes
1562 Scope:       Exchange 2003
1563 Description: The HTTPS service on the Exchange cluster crashed, triggering
1564              a cluster failover.
1565
1566 User Impact: During this period, all Exchange users were unable to
1567              access e-mail. Zimbra users were unaffected.
1568 Technician:  [xxx]
1569 </pre></blockquote>
1570
1571 Next the planned outage:
1572
1573 <blockquote><pre>
1574 Subject:     H Building Switch Upgrades
1575 Severity:    Major (Planned)
1576 Start:       Saturday, June 16, 2012, 06:00
1577 End:         Saturday, June 16, 2012, 16:00
1578 Duration:    10 hours
1579 Scope:       H2 Transport
1580 Description: Currently, Catalyst 4006s provide 10/100 Ethernet to end-
1581              stations. We will replace these with newer Catalyst
1582              4510s.
1583 User Impact: All users on H2 will be isolated from the network during
1584              this work. Afterward, they will have gigabit
1585              connectivity.
1586 Technician:  [xxx]
1587 </pre></blockquote>
1588
1589 <p>He notes in his article that the date formats and other fields have
1590 been a bit too free form to make it easy to automatically process them
1591 into a database for further analysis, and I would have used ISO 8601
1592 dates myself to make it easier to process (in other words I would ask
1593 people to write '2012-06-16 06:00 +0000' instead of the start time
1594 format listed above).  There are also other issues with the format
1595 that could be improved, read the article for the details.</p>
1596
1597 <p>I find the idea of standardising outage messages seem to be such a
1598 good idea that I would like to get it implemented here at the
1599 university too.  We do register
1600 <a href="http://www.uio.no/tjenester/it/aktuelt/planlagte-tjenesteavbrudd/">planned
1601 changes and outages in a calendar</a>, and report the to a mailing
1602 list, but we do not do so in a structured format and there is not a
1603 report to the same location for unplanned outages.  Perhaps something
1604 for other sites to consider too?</p>
1605
1606       </div>
1607       <div class="tags">
1608
1609
1610         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1611
1612
1613       </div>
1614     </div>
1615     <div class="padding"></div>
1616
1617     <div class="entry">
1618       <div class="title">
1619         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html">NUUGs spørreundersøkelse for 2012 endelig åpnet</a>
1620       </div>
1621       <div class="date">
1622         10th October 2012
1623       </div>
1624       <div class="body">
1625         <p>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
1626 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html">annonsert
1627 spørreundersøkelse</a> for medlemmer og likesinnede personer.  Siste
1628 undersøkelse var i 2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
1629 har endret seg siden da.</p>
1630
1631 <p>Alle kan delta.
1632 <a href="https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html">Skjemaet</a> har
1633 har 27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.</p>
1634
1635       </div>
1636       <div class="tags">
1637
1638
1639         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1640
1641
1642       </div>
1643     </div>
1644     <div class="padding"></div>
1645
1646     <div class="entry">
1647       <div class="title">
1648         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
1649       </div>
1650       <div class="date">
1651          1st October 2012
1652       </div>
1653       <div class="body">
1654         <p>Som jeg
1655 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
1656 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
1657 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
1658 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
1659 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
1660
1661 <p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
1662 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
1663 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
1664 på wikien</a>.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
1665 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
1666 dag.</p>
1667
1668       </div>
1669       <div class="tags">
1670
1671
1672         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1673
1674
1675       </div>
1676     </div>
1677     <div class="padding"></div>
1678
1679     <div class="entry">
1680       <div class="title">
1681         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a>
1682       </div>
1683       <div class="date">
1684         11th September 2012
1685       </div>
1686       <div class="body">
1687         <p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
1688 ute på høring, og
1689 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
1690 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
1691 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
1692 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
1693 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
1694 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
1695 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
1696 kan ha valg over Internet.</p>
1697
1698 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
1699 <a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
1700 om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
1701 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
1702 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
1703 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
1704
1705 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
1706 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
1707 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
1708
1709 <blockquote>
1710 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
1711 stemmegivning</strong></p>
1712
1713 <p>Petter Reinholdtsen
1714 <br>Leder i foreningen NUUG
1715 <br>2006-09-30</p>
1716
1717 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
1718 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
1719 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
1720 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
1721 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
1722
1723 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
1724 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
1725 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
1726 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
1727 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
1728
1729 <ul>
1730
1731 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
1732 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
1733 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
1734 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
1735 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
1736 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
1737 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
1738 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
1739
1740 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
1741 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
1742 gang.</li>
1743
1744 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
1745 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
1746 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
1747 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
1748 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
1749 måte.</li>
1750
1751 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
1752 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
1753
1754 </ul>
1755
1756 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
1757 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
1758
1759 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
1760 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
1761 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
1762 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
1763 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
1764 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
1765 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
1766 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
1767 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
1768 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
1769 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
1770 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
1771 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
1772 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
1773 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
1774 kontrolleres på nytt.</p>
1775
1776 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
1777 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
1778 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
1779 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
1780 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
1781 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
1782 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
1783 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
1784 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
1785 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
1786 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
1787 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
1788 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
1789 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
1790 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
1791 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
1792 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
1793 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
1794 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
1795 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
1796 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
1797 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
1798
1799 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
1800
1801 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
1802 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
1803 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
1804 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
1805 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
1806 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
1807 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
1808 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
1809 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
1810 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
1811 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
1812 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
1813
1814 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
1815 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
1816 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
1817 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
1818 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
1819
1820 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
1821
1822 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
1823 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
1824 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
1825 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
1826 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
1827 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
1828 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
1829 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
1830 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
1831 USA.</p>
1832
1833 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
1834 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
1835 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
1836 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
1837 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
1838 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
1839 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
1840 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
1841 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
1842 problemene.</p>
1843
1844 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
1845
1846 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
1847 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
1848 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
1849 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
1850 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
1851 fri programvare.</p>
1852
1853 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
1854 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
1855 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
1856 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
1857 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
1858 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
1859 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
1860 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
1861 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
1862 et fri programvaresystem.</p>
1863
1864 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
1865 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
1866 bør vurderes nøye.</p>
1867
1868 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
1869 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
1870 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
1871 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
1872 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
1873 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
1874 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
1875 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
1876 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
1877 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
1878 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
1879 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
1880 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
1881 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
1882 trafikk som den første ikke tar høyde for.
1883
1884 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
1885 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
1886 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
1887 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
1888 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
1889 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
1890
1891 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
1892 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
1893 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
1894 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
1895
1896 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
1897 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
1898 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
1899 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
1900 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
1901 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
1902 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
1903 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
1904 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
1905 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
1906 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
1907 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
1908 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
1909 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
1910
1911 <p><strong>Referanser</strong></p>
1912
1913 <ul>
1914
1915 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
1916 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
1917 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
1918 <a href="http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z">http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</a></li>
1919
1920 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
1921 fri programvare
1922 <a href="http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html">http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</a></li>
1923
1924 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
1925 <a href="http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm">http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</a></li>
1926
1927 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
1928 vha. elektroniske valgsystemer <a href="http://www.blackboxvoting.org/">http://www.blackboxvoting.org/</a></li>
1929
1930 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
1931 elektroniske valgsystemer må være
1932 etterprøvbare. <a href="http://www.verifiedvoting.org/">http://www.verifiedvoting.org/</a></li>
1933
1934 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
1935 elektronisk stemmegivingssystem
1936 <a href="http://bluescreen.sourceforge.net/">http://bluescreen.sourceforge.net/</a></li>
1937
1938 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
1939 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines">http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</a></li>
1940
1941 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
1942 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
1943 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
1944 <a href="http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv">http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</a></li>
1945
1946 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy Jr.
1947 <a href="http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen">http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</a></li>
1948
1949 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
1950 UiO. <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml</a>
1951 <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf</a>
1952 <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</a></li>
1953
1954 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
1955 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
1956 <a href="http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html">http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</a></li>
1957
1958 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group
1959 <a href="http://www.nuug.no/">http://www.nuug.no/</a></li>
1960
1961 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge
1962 <a href="http://www.efn.no/">http://www.efn.no/</a></li>
1963
1964 </ul>
1965 </blockquote>
1966
1967 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
1968 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
1969 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
1970 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
1971 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
1972 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
1973
1974       </div>
1975       <div class="tags">
1976
1977
1978         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
1979
1980
1981       </div>
1982     </div>
1983     <div class="padding"></div>
1984
1985     <div class="entry">
1986       <div class="title">
1987         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
1988       </div>
1989       <div class="date">
1990         25th July 2012
1991       </div>
1992       <div class="body">
1993         <p>DIFI har
1994 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
1995 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
1996 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
1997 OOXML.  I den anledning minnes jeg
1998 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
1999 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
2000 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
2001 frie og åpne standarder.</p>
2002
2003 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
2004 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
2005 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
2006 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
2007 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
2008 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
2009 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
2010 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
2011
2012 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
2013 kommentaren er oppdatert) i følge
2014 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
2015 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
2016 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
2017 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
2018 selv, men ser at
2019 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
2020 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
2021 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
2022 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
2023 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
2024 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
2025 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
2026 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
2027 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
2028
2029       </div>
2030       <div class="tags">
2031
2032
2033         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2034
2035
2036       </div>
2037     </div>
2038     <div class="padding"></div>
2039
2040     <div class="entry">
2041       <div class="title">
2042         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html">Free Culture in Norwegian - 5 chapters done, 74 percent left to do</a>
2043       </div>
2044       <div class="date">
2045         21st July 2012
2046       </div>
2047       <div class="body">
2048         <p>I reported earlier that I am working on
2049 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">a
2050 norwegian version</a> of the book
2051 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig.
2052 Progress is good, and yesterday I got a major contribution from Anders
2053 Hagen Jarmund completing chapter six.  The source files as well as a
2054 PDF and EPUB version of this book are available from
2055 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p>
2056
2057 <p>I am happy to report that the draft for the first two chapters
2058 (preface, introduction) is complete, and three other chapters are also
2059 completely translated.  This completes 26 percent of the number of
2060 strings (equivalent to paragraphs) in the book, and there is thus 74
2061 percent left to translate.  A graph of the progress is present at the
2062 bottom of the github project page.  There is still room for more
2063 contributors.  Get in touch or send github pull requests with fixes if
2064 you got time and are willing to help make this book make it to
2065 print. :)</p>
2066
2067 <p>The book translation framework could also be a good basis for other
2068 translations, if you want the book to be available in your
2069 language.</p>
2070
2071       </div>
2072       <div class="tags">
2073
2074
2075         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
2076
2077
2078       </div>
2079     </div>
2080     <div class="padding"></div>
2081
2082     <div class="entry">
2083       <div class="title">
2084         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Call_for_help_from_docbook_expert_to_tag_Free_Culture_by_Lawrence_Lessig.html">Call for help from docbook expert to tag Free Culture by Lawrence Lessig</a>
2085       </div>
2086       <div class="date">
2087         16th July 2012
2088       </div>
2089       <div class="body">
2090         <p>I am currently working on a
2091 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">project
2092 to translate</a> the book
2093 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig
2094 to Norwegian.  And the source we base our translation on is the
2095 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/DocBook">docbook</a> version, to
2096 allow us to use po4a and .po files to handle the translation, and for
2097 this to work well the docbook source document need to be properly
2098 tagged.  The source files of this project is available from
2099 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p>
2100
2101 <p>The problem is that the docbook source have flaws, and we have
2102 no-one involved in the project that is a docbook expert.  Is there a
2103 docbook expert somewhere that is interested in helping us create a
2104 well tagged docbook version of the book, and adjust our build process
2105 for the PDF, EPUB and HTML version of the book?  This will provide a
2106 well tagged English version (our source document), and make it a lot
2107 easier for us to create a good Norwegian version.  If you can and want
2108 to help, please get in touch with me or fork the github project and
2109 send pull requests with fixes. :)</p>
2110
2111       </div>
2112       <div class="tags">
2113
2114
2115         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
2116
2117
2118       </div>
2119     </div>
2120     <div class="padding"></div>
2121
2122     <div class="entry">
2123       <div class="title">
2124         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html">Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"</a>
2125       </div>
2126       <div class="date">
2127         15th July 2012
2128       </div>
2129       <div class="body">
2130         <p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
2131 «<a href="http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
2132 "free" as in "free speech", not as in "free beer"</a>».  Men det er
2133 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
2134 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
2135 programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
2136 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
2137 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
2138 med å oversette</a> <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>
2139 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
2140 oversettelse.</p>
2141
2142 <p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
2143 fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar".  Dermed blir
2144 oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
2145 "fri bar"».</p>
2146
2147 <p>Noen som har bedre forslag?</p>
2148
2149 <p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
2150 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
2151 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
2152 lille folder om temaet</a>.</p>
2153
2154       </div>
2155       <div class="tags">
2156
2157
2158         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2159
2160
2161       </div>
2162     </div>
2163     <div class="padding"></div>
2164
2165     <div class="entry">
2166       <div class="title">
2167         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</a>
2168       </div>
2169       <div class="date">
2170         11th July 2012
2171       </div>
2172       <div class="body">
2173         <p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
2174 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
2175 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
2176 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
2177 representanter fikk en norsk utgave av boken
2178 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av Lawrence Lessig
2179 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
2180 prioritere utvikling i
2181 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet i
2182 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
2183 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
2184 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
2185 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
2186 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
2187 i debatten.</p>
2188
2189 <p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
2190 trykking med en av de mange
2191 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
2192 forespørsel</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
2193 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
2194 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
2195 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
2196 <a href="http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
2197 Newth</a> og
2198 <a href="http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
2199 Andersen</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
2200 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
2201 <a href="http://www.lulu.com/">Lulu</a> er en grei leverandør av
2202 trykketjenester til prosjektet.</p>
2203
2204 <p>Jeg har satt opp
2205 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
2206 Github-prosjekt</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
2207 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
2208 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
2209 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
2210 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
2211 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
2212 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
2213 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
2214 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
2215 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
2216 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
2217 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
2218 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
2219 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
2220 gjennomføre oversettelsen.</p>
2221
2222 <p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
2223 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
2224 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
2225 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
2226 det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format),
2227 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
2228 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
2229 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
2230 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
2231 porto, som antagelig kommer på like mye.</p>
2232
2233 <p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
2234 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
2235 slik at du kan oppdatere direkte.</p>
2236
2237       </div>
2238       <div class="tags">
2239
2240
2241         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
2242
2243
2244       </div>
2245     </div>
2246     <div class="padding"></div>
2247
2248     <div class="entry">
2249       <div class="title">
2250         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html">Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</a>
2251       </div>
2252       <div class="date">
2253          5th July 2012
2254       </div>
2255       <div class="body">
2256         <p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
2257 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
2258 en samlet postjournal</a>, har jeg som tidligere nevnt
2259 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
2260 inn leveringstidspunkt</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
2261 til DIFIs <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
2262 Postjournal</a>.
2263 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen</a>
2264 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
2265 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14</p>
2266
2267 <table border="1">
2268 <tr> <th>agency</th> <th>dayfreq</th> <th>count(*)</th> <th>lastdelivery</th> </tr>
2269 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
2270 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
2271 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
2272 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
2273 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
2274 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
2275 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-06-22T00:00:00</td> </tr>
2276 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-07-05T00:00:00</td> </tr>
2277 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
2278 <tr> <td>Norsk Akkreditering</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
2279 </table>
2280
2281 <p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
2282 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
2283 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
2284 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
2285 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.</p>
2286
2287 <p><strong>Norges geologiske undersøkelse</strong></p>
2288
2289 <p><blockquote>
2290 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
2291 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200</p>
2292
2293 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
2294 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
2295 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
2296 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
2297
2298 <hr/>
2299
2300 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
2301 <br>Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200</p>
2302
2303 <p>Hei</p>
2304
2305 <p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
2306 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
2307 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
2308 vi til OEP 1 gang i uken.</p>
2309 </blockquote></p>
2310
2311 <p><strong>Medietilsynet</strong></p>
2312 <p><blockquote>
2313 <p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
2314 <br>Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200</p>
2315
2316 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
2317 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
2318 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
2319 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
2320 leveringfrekvens?</p>
2321
2322 <hr>
2323 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
2324 <br>Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000</p>
2325
2326 <p>Hei!</p>
2327
2328 <p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
2329 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
2330 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
2331 leveringsfrekvens.</p>
2332 </blockquote></p>
2333
2334 <p><strong>Kunnskapsdepartementet</strong></p>
2335 <p><blockquote>
2336 <p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
2337 <br>Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200</p>
2338
2339 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
2340 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
2341 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
2342 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
2343 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
2344
2345 <hr/>
2346
2347 <p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
2348 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200</p>
2349
2350 <p>Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
2351 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
2352 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
2353 gikk tapt.</p>
2354
2355 <p>[... kopi av opprinnelig epost ...]</p>
2356
2357 <hr/>
2358 <p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
2359 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000</p>
2360
2361 <p>Hei!</p>
2362
2363 <p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
2364 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
2365 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
2366 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
2367 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
2368 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
2369 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
2370 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
2371 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
2372 plass de manglende journalene.</p>
2373
2374 </blockquote></p>
2375
2376
2377 <p><strong>Norsk Akkreditering</strong></p>
2378 <p><blockquote>
2379 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
2380 <br>Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200</p>
2381
2382 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
2383 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
2384 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
2385 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
2386 fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
2387
2388 <hr/>
2389
2390 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
2391 <br>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200</p>
2392
2393 <p>Hei,</p>
2394
2395 <p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
2396 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.</p>
2397 </blockquote></p>
2398
2399 <p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet</strong></p>
2400 <p><blockquote>
2401 <p>Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
2402 <br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
2403
2404
2405 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
2406 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
2407 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
2408 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
2409 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
2410 leveringfrekvens?</p>
2411
2412 <hr>
2413
2414 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
2415 <br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
2416
2417 <p>Til: Petter Reinholdtsen</p>
2418
2419 <p>Det vises til din e-post av 3. juli 2012.</p>
2420
2421 <p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
2422 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
2423 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.</p>
2424
2425 <p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
2426 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
2427 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
2428 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
2429 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.</p>
2430
2431 <p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.</p>
2432 </blockquote></p>
2433
2434 <p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
2435 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
2436 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
2437 at det er interesse for leveringen til OEP.</p>
2438
2439       </div>
2440       <div class="tags">
2441
2442
2443         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2444
2445
2446       </div>
2447     </div>
2448     <div class="padding"></div>
2449
2450     <div class="entry">
2451       <div class="title">
2452         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
2453       </div>
2454       <div class="date">
2455          4th July 2012
2456       </div>
2457       <div class="body">
2458         I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
2459 spørmål om hvorfor <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>
2460 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
2461
2462 <p><blockquote>
2463 <p>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
2464 <br>From: Arve Lindboe &lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&gt;
2465 <br>To: Petter Reinholdtsen
2466 <br>CC: Arthur Garnes &lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&gt;,
2467    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
2468 <br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn</p>
2469
2470 <p>Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
2471 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
2472 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.</p>
2473
2474 <p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
2475 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
2476 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
2477 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
2478 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
2479 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
2480 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
2481 konsesjonen.</p>
2482
2483 <p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
2484 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
2485 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
2486 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.</p>
2487
2488 <p>Mvh</p>
2489
2490 <p>Arve Lindboe</p>
2491
2492 <p>rådgiver,
2493 <br>Medietilsynet</p>
2494 </blockquote></p>
2495
2496 <p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
2497 krypteringen av Frikanalen.</p>
2498
2499       </div>
2500       <div class="tags">
2501
2502
2503         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2504
2505
2506       </div>
2507     </div>
2508     <div class="padding"></div>
2509
2510     <div class="entry">
2511       <div class="title">
2512         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Can_Zimbra_be_told_to_send_autoreplies_to_the_From__address_.html">Can Zimbra be told to send autoreplies to the From: address?</a>
2513       </div>
2514       <div class="date">
2515          3rd July 2012
2516       </div>
2517       <div class="body">
2518         <p>In the NUUG <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>
2519 project (Norwegian version of
2520 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a> from
2521 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a>), we have discovered
2522 a problem with the municipalities using
2523 <a href="http://www.zimbra.com/">Zimbra</a>.  When FiksGataMi send a
2524 problem report to the government, the email From: address is set to
2525 the address of the person reporting the problem, while envelope sender
2526 is set to the FiksGataMi contact address.  The intention is to make
2527 sure the municipality send any replies to the person reporting the
2528 problem, while any email delivery problems are sent to us in NUUG.
2529 This work well in most cases, but not for Karmøy municipality using
2530 Zimbra.  Karmøy is using the vacation message function in Zimbra to
2531 send an automatic reply to report that the message has been received,
2532 and this message is sent to the envelope sender and not the address in
2533 the From: header.</p>
2534
2535 <p>This causes the automatic message from Karmøy to go to NUUGs
2536 request-tracker instance instead of to the person reporting the
2537 problem.  We can not really change the envelope sender address, as
2538 this would make it impossible for us to discover when there are
2539 problems with the MTAs receiving problem reports.  We have been in
2540 contact with the people at Karmøy municipality, and they are willing
2541 to adjust Zimbra if something can be changed there to get a better
2542 behaviour.</p>
2543
2544 <p>The default behaviour of Zimbra is as far as I can tell according
2545 to the specification in RFC 3834, which recommend that vacation
2546 messages are sent to the envelope sender and not to the From: address.
2547 But I wonder if it is possible to adjust or configure Zimbra to behave
2548 differently.  Anyone know?  Please let us know at
2549 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
2550 (at) nuug.no</a>.</p>
2551
2552       </div>
2553       <div class="tags">
2554
2555
2556         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2557
2558
2559       </div>
2560     </div>
2561     <div class="padding"></div>
2562
2563     <div class="entry">
2564       <div class="title">
2565         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
2566       </div>
2567       <div class="date">
2568          1st July 2012
2569       </div>
2570       <div class="body">
2571         <p><a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> er Norges
2572 landsdekkende <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
2573 kanal</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
2574 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
2575 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
2576 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
2577 til å lansere en
2578 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
2579 basert på åpne standarder</a> i tillegg til den originale løsningen
2580 som er basert på Silverlight.</p>
2581
2582 <p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
2583 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
2584 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
2585 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
2586 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
2587 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
2588 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
2589 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
2590 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
2591 langt.</p>
2592
2593 <p><blockquote>
2594
2595 <p>From: Petter Reinholdtsen
2596 <br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
2597 <br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
2598 <br>Cc: post (at) frikanalen.no
2599 <br>Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200</p>
2600
2601 <p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
2602 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
2603 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
2604 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
2605 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
2606 gratis.</p>
2607
2608 <p>I Stortingsmelding 39 2007 står det:</p>
2609
2610 <p><blockquote>
2611   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
2612   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
2613   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
2614   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
2615   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
2616   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
2617   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
2618   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
2619   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
2620   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
2621   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
2622   vil gjelde fram til midten av 2010.
2623 </blockquote></p>
2624
2625 <p>Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
2626 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
2627 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
2628 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
2629 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?</p>
2630
2631 <p>--
2632 <br>Vennlig hilsen
2633 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2634 </blockquote></p>
2635
2636 <p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
2637 men har fått to svar fra RiksTV.</p>
2638
2639 <p><blockquote>
2640 <p>From: post (at) rikstv.no
2641 <br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
2642 <br>To: Petter Reinholdtsen
2643 <br>Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200</p>
2644
2645 <p>Takk for din henvendelse</p>
2646
2647 <p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
2648 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
2649 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
2650 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</a>
2651
2652 <p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
2653 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
2654 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
2655 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.</p>
2656
2657 <p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
2658 <a href="https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</a></p>
2659
2660 <p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no </p>
2661
2662 <p>Ha en fin dag.</p>
2663
2664 <p>Med vennlig hilsen
2665 <br>Thomas Eikeland
2666 <br>RiksTV AS
2667 <br>Kundeservice
2668 <br>Telefonnummer: 09595
2669 <br>www.rikstv.no</p>
2670 </blockquote></p>
2671
2672 <p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
2673 fulgte opp med en ny epost:</p>
2674
2675 <p><blockquote>
2676 <p>From: Petter Reinholdtsen
2677 <br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
2678 <br>To: post (at) rikstv.no
2679 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200</p>
2680
2681 <p>[Thomas Eikeland]
2682 <br>&gt; Takk for din henvendelse</p>
2683
2684 <p>Takk for svaret.</p>
2685
2686 <p>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
2687 <br>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
2688 <br>&gt; i sin helhet på denne lenken:
2689 <br>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
2690 <br>&gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</p>
2691
2692 <p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
2693 over.  Er den erstattet med en ny avtale?</p>
2694
2695 <ul>
2696
2697 <li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
2698    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
2699    kryptert som gikk ut i 2010?</li>
2700
2701 </ul>
2702
2703 <p>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
2704 <br>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
2705 <br>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
2706 <br>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
2707 <br>&gt;
2708 <br>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
2709 <br>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</p>
2710
2711 <p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
2712 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
2713 etter 2010.</p>
2714
2715 <p>--
2716 <br>Vennlig hilsen
2717 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2718 </blockquote></p>
2719
2720 <p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.</p>
2721
2722 <p><blockquote>
2723 <p>From: Arthur Garnes
2724 <br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
2725 <br>To: Petter Reinholdtsen
2726 <br>Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200</p>
2727
2728 <p>Hei,</p>
2729
2730 <p>Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
2731 henvendelse har tatt noe tid å besvare.</p>
2732
2733 <p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
2734 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
2735 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
2736 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
2737 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
2738 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
2739 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
2740 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
2741 kostnadene.</p>
2742
2743 <p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
2744 kontakt.</p>
2745
2746 <p>Med vennlig hilsen
2747 <br>Arthur Garnes
2748 <br>Product Manager</p>
2749
2750 <p>Mobil:     +47 98234224
2751 <p>E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
2752 <br>RiksTV AS
2753 <br>Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
2754 <br>Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo</p>
2755
2756 <p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv</p>
2757
2758 <p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
2759 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
2760 it contains is confidential and intended only for the right
2761 addressee.</p>
2762 </blockquote></p>
2763
2764 <p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
2765 opp.</p>
2766
2767       </div>
2768       <div class="tags">
2769
2770
2771         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2772
2773
2774       </div>
2775     </div>
2776     <div class="padding"></div>
2777
2778     <div class="entry">
2779       <div class="title">
2780         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
2781       </div>
2782       <div class="date">
2783         29th June 2012
2784       </div>
2785       <div class="body">
2786         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
2787 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
2788 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
2789 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
2790 for hele teksten.</p>
2791
2792 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
2793
2794 <p><blockquote>
2795 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
2796
2797 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
2798 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
2799 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
2800 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
2801 hele offentlig sektor i
2802 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
2803 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
2804 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
2805 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
2806 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
2807 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
2808
2809 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
2810 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
2811 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
2812 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
2813 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
2814 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
2815 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
2816 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
2817 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
2818 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
2819 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
2820 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
2821 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
2822 best.</p>
2823
2824 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
2825 § 4 nr. 2 første ledd</p>
2826
2827 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
2828 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
2829 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
2830 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
2831 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
2832 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
2833 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
2834 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
2835 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
2836 </blockquote></p>
2837
2838 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
2839 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
2840 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
2841 høringsuttalelser til høringen.</p>
2842
2843 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
2844 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
2845 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
2846 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
2847
2848
2849       </div>
2850       <div class="tags">
2851
2852
2853         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2854
2855
2856       </div>
2857     </div>
2858     <div class="padding"></div>
2859
2860     <div class="entry">
2861       <div class="title">
2862         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</a>
2863       </div>
2864       <div class="date">
2865         27th June 2012
2866       </div>
2867       <div class="body">
2868         <p>Den norske
2869 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven</a>
2870 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
2871 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
2872 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
2873 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
2874 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
2875 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
2876 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
2877 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
2878 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
2879 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
2880 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
2881 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
2882 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
2883 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
2884 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
2885 forespørsel.</p>
2886
2887 <p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
2888 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
2889 bedre.  Det finnes en <a href="http://www.oep.no/">felles portal for
2890 postjournaler</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
2891 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
2892 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
2893 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
2894 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
2895 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
2896 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
2897 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
2898 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
2899 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
2900 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
2901 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
2902 stor grad ikke skjer.</p>
2903
2904 <p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
2905 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
2906 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
2907 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
2908 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
2909 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
2910 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
2911 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
2912 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
2913 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
2914 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
2915 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
2916 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
2917 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
2918 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
2919 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
2920 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
2921 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
2922 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.</p>
2923
2924 <p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
2925 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
2926 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
2927 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
2928 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
2929 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
2930 mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
2931 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.</p>
2932
2933 <p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
2934 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
2935 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
2936 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
2937 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
2938 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
2939 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
2940 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
2941 trengs det programører. :)</p>
2942
2943 <p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
2944 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
2945 <a href="http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no</a>, et
2946 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
2947 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p>
2948
2949       </div>
2950       <div class="tags">
2951
2952
2953         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
2954
2955
2956       </div>
2957     </div>
2958     <div class="padding"></div>
2959
2960     <div class="entry">
2961       <div class="title">
2962         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">SQL-database med anbud publisert på Doffin</a>
2963       </div>
2964       <div class="date">
2965         15th June 2012
2966       </div>
2967       <div class="body">
2968         <p><a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> er det offentlige Norges
2969 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
2970 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
2971 på det har jeg som et <a href="htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt</a>
2972 laget en <a href="http://scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>-skraper som
2973 lager en
2974 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
2975 med nøkkelinformasjonen fra Doffin</a>, slik at det er mulig å søke og
2976 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
2977 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
2978 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
2979 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
2980 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
2981 må bestilles fra hver enkelt utlyser.</p>
2982
2983 <p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
2984 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
2985 <a href="http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
2986 Doffin</a> følgende:</p>
2987
2988 <p><blockquote>
2989
2990 <p>Opphavsrett mv</p>
2991
2992 <p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
2993 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
2994 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
2995 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
2996 kan benytte det til de formål de måtte ønske.</p>
2997
2998 </blockquote></p>
2999
3000 <p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
3001 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
3002 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
3003 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
3004 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
3005 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
3006 informasjonen allerede er publisert.</p>
3007
3008       </div>
3009       <div class="tags">
3010
3011
3012         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
3013
3014
3015       </div>
3016     </div>
3017     <div class="padding"></div>
3018
3019     <div class="entry">
3020       <div class="title">
3021         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html">Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</a>
3022       </div>
3023       <div class="date">
3024         10th June 2012
3025       </div>
3026       <div class="body">
3027         <p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
3028 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
3029 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
3030 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
3031 <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
3032 (OEP)</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
3033 etater.</p>
3034
3035 <p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
3036 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
3037 opp</a> ved hjelp av
3038 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
3039 Scraperwiki-database</a>.  Merk at denne Scraperwikien har
3040 ytelsesproblemer pga. mengden data. </p>
3041
3042 <p><table border="1">
3043 <tr><th>Måned</th><th>Antall</th></tr>
3044 <tr><td>2011-07</td><td>164355</td></tr>
3045 <tr><td>2011-08</td><td>153662</td></tr>
3046 <tr><td>2011-09</td><td>173134</td></tr>
3047 <tr><td>2011-10</td><td>170665</td></tr>
3048 <tr><td>2011-11</td><td>198409</td></tr>
3049 <tr><td>2011-12</td><td>175908</td></tr>
3050 <tr><td>2012-01</td><td>206875</td></tr>
3051 <tr><td>2012-02</td><td>202862</td></tr>
3052 <tr><td>2012-03</td><td>204225</td></tr>
3053 <tr><td>2012-04</td><td>207931</td></tr>
3054 <tr><td>2012-05</td><td>223754</td></tr>
3055 </table></p>
3056
3057 <p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
3058 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
3059 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
3060 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
3061 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
3062 beregnes</a>.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
3063 dag beregnet fra
3064 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
3065 Scraperwiki-database</a>:</p>
3066
3067 <p><table border="1">
3068
3069 <tr> <th>Etat</th> <th>Frekvens</th> <th>Leveringer</th> </tr>
3070 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
3071 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
3072 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
3073 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
3074 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
3075 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
3076 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
3077 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
3078 <tr> <td>Utlendingsnemnda</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
3079 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
3080 <tr> <td>Skattedirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
3081 <tr> <td>Statens innkrevingssentral</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
3082 <tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
3083 <tr> <td>Kunst i offentlige rom</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
3084
3085 </table></p>
3086
3087 <p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
3088 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
3089 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
3090 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.</p>
3091
3092 <p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
3093 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
3094 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
3095 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.</p>
3096
3097       </div>
3098       <div class="tags">
3099
3100
3101         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
3102
3103
3104       </div>
3105     </div>
3106     <div class="padding"></div>
3107
3108     <div class="entry">
3109       <div class="title">
3110         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html">Web service to look up HP and Dell computer hardware support status</a>
3111       </div>
3112       <div class="date">
3113          6th June 2012
3114       </div>
3115       <div class="body">
3116         <p>A few days ago
3117 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html">I
3118 reported how to get</a> the support status out of Dell using an
3119 unofficial and undocumented SOAP API, which I since have found out was
3120 <a href="http://lists.us.dell.com/pipermail/linux-poweredge/2012-February/045959.html">discovered
3121 by Daniel De Marco in february</a>.  Combined with my web scraping
3122 code for HP, Dell and IBM
3123 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">from
3124 2009</a>, I got inspired and wrote
3125 <a href="https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/">a
3126 web service</a> based on Scraperwiki to make it easy to look up the
3127 support status and get a machine readable result back.</p>
3128
3129 <p>This is what it look like at the moment when asking for the JSON
3130 output:
3131
3132 <blockquote><pre>
3133 % GET <a href="https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&vendor=Dell&servicetag=2v1xwn1">https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&vendor=Dell&servicetag=2v1xwn1</a>
3134 supportstatus({"servicetag": "2v1xwn1", "warrantyend": "2013-11-24", "shipped": "2010-11-24", "scrapestamputc": "2012-06-06T20:26:56.965847", "scrapedurl": "http://143.166.84.118/services/assetservice.asmx?WSDL", "vendor": "Dell", "productid": ""})
3135 %
3136 </pre></blockquote>
3137
3138 <p>It currently support Dell and HP, and I am hoping for help to add
3139 support for other vendors.  The python source is available on
3140 Scraperwiki and I welcome help with adding more features.</p>
3141
3142       </div>
3143       <div class="tags">
3144
3145
3146         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3147
3148
3149       </div>
3150     </div>
3151     <div class="padding"></div>
3152
3153     <div class="entry">
3154       <div class="title">
3155         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html">SOAP based webservice from Dell to check server support status</a>
3156       </div>
3157       <div class="date">
3158          1st June 2012
3159       </div>
3160       <div class="body">
3161         <p>A few years ago I wrote
3162 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">how
3163 to extract support status</a> for your Dell and HP servers.  Recently
3164 I have learned from colleges here at the
3165 <a href="http://www.uio.no/">University of Oslo</a> that Dell have
3166 made this even easier, by providing a SOAP based web service.  Given
3167 the service tag, one can now query the Dell servers and get machine
3168 readable information about the support status.  This perl code
3169 demonstrate how to do it:</p>
3170
3171 <p><pre>
3172 use strict;
3173 use warnings;
3174 use SOAP::Lite;
3175 use Data::Dumper;
3176 my $GUID = '11111111-1111-1111-1111-111111111111';
3177 my $App = 'test';
3178 my $servicetag = $ARGV[0] or die "Please supply a servicetag. $!\n";
3179 my ($deal, $latest, @dates);
3180 my $s = SOAP::Lite
3181     -> uri('http://support.dell.com/WebServices/')
3182     -> on_action( sub { join '', @_ } )
3183     -> proxy('http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx')
3184     ;
3185 my $a = $s->GetAssetInformation(
3186     SOAP::Data->name('guid')->value($GUID)->type(''),
3187     SOAP::Data->name('applicationName')->value($App)->type(''),
3188     SOAP::Data->name('serviceTags')->value($servicetag)->type(''),
3189 );
3190 print Dumper($a -> result) ;
3191 </pre></p>
3192
3193 <p>The output can look like this:</p>
3194
3195 <p><pre>
3196 $VAR1 = {
3197           'Asset' => {
3198                      'Entitlements' => {
3199                                        'EntitlementData' => [
3200                                                             {
3201                                                               'EntitlementType' => 'Expired',
3202                                                               'EndDate' => '2009-07-29T00:00:00',
3203                                                               'Provider' => '',
3204                                                               'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
3205                                                               'DaysLeft' => '0'
3206                                                             },
3207                                                             {
3208                                                               'EntitlementType' => 'Expired',
3209                                                               'EndDate' => '2009-07-29T00:00:00',
3210                                                               'Provider' => '',
3211                                                               'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
3212                                                               'DaysLeft' => '0'
3213                                                             },
3214                                                             {
3215                                                               'EntitlementType' => 'Expired',
3216                                                               'EndDate' => '2007-07-29T00:00:00',
3217                                                               'Provider' => '',
3218                                                               'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
3219                                                               'DaysLeft' => '0'
3220                                                             }
3221                                                           ]
3222                                      },
3223                      'AssetHeaderData' => {
3224                                           'SystemModel' => 'GX620',
3225                                           'ServiceTag' => '8DSGD2J',
3226                                           'SystemShipDate' => '2006-07-29T19:00:00-05:00',
3227                                           'Buid' => '2323',
3228                                           'Region' => 'Europe',
3229                                           'SystemID' => 'PLX_GX620',
3230                                           'SystemType' => 'OptiPlex'
3231                                         }
3232                    }
3233         };
3234 </pre></p>
3235
3236 <p>I have not been able to find any documentation from Dell about this
3237 service outside the
3238 <a href="http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx?op=GetAssetInformation">inline
3239 documentation</a>, and according to
3240 <a href="http://iboyd.net/index.php/2012/02/14/updated-dell-warranty-information-script/">one
3241 comment</a> it can have stability issues, but it is a lot better than
3242 scraping HTML pages. :)</p>
3243
3244 <p>Wonder if HP and other server vendors have a similar service.  If
3245 you know of one, drop me an email. :)</p>
3246
3247       </div>
3248       <div class="tags">
3249
3250
3251         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3252
3253
3254       </div>
3255     </div>
3256     <div class="padding"></div>
3257
3258     <div class="entry">
3259       <div class="title">
3260         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html">The cost of ODF and OOXML</a>
3261       </div>
3262       <div class="date">
3263         26th May 2012
3264       </div>
3265       <div class="body">
3266         <p>I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
3267 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
3268 government.  I just sent him an email to let him know that his
3269 assumption are most likely wrong.  Sharing it here in case some of my
3270 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.</p>
3271
3272 <p><blockquote> <p>Hi.  I just noted your
3273 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm</a>
3274 comment:</p>
3275
3276 <p><blockquote>"They're all in Danish, not unreasonably, but even
3277 with the help of Google Translate I can't find any figures about the
3278 savings of "moving to a flexible two standard" as claimed by the
3279 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let's take
3280 it, and the £500 million figure for the UK, on trust."
3281 </blockquote></p>
3282
3283 <p>I can tell you that the Danish reports are inflated.  I believe it is
3284 the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
3285 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
3286 at the content.  In short, the reason it is claimed that using ODF
3287 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
3288 existing document need to be converted from one of the MS Office
3289 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
3290 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
3291 10 minutes of work time for both the sender and the receiver.  In
3292 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
3293 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
3294 would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
3295 of wasted effort.</p>
3296
3297 <p>Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
3298 transfer the original files from MS Office instead of spending 10
3299 minutes converting to ODF. :)</p>
3300
3301 <p>See
3302 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php">http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php</a>
3303 and
3304 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12.php">http://hannemyr.com/no/ms12.php</a>
3305 for background information.  Norwegian only, sorry. :)</p>
3306 </blockquote></p>
3307
3308       </div>
3309       <div class="tags">
3310
3311
3312         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3313
3314
3315       </div>
3316     </div>
3317     <div class="padding"></div>
3318
3319     <div class="entry">
3320       <div class="title">
3321         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
3322       </div>
3323       <div class="date">
3324         21st May 2012
3325       </div>
3326       <div class="body">
3327         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
3328 standardkatalog v3.1 blitt
3329 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
3330 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
3331 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
3332 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
3333 er
3334 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
3335 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
3336 med sin blinde kone blant annet
3337 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
3338 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
3339
3340 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
3341 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
3342 grunnlag:</p>
3343
3344 <p><blockquote>
3345 <p>Bruk av fri programvare
3346
3347 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
3348 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
3349 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
3350 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
3351 universelt utformet."</p>
3352
3353 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
3354 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
3355 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
3356 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
3357 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
3358 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
3359
3360 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
3361 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
3362 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
3363 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
3364 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
3365 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
3366 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
3367 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
3368 programvareleverandør/produsent.</p>
3369
3370 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
3371 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
3372 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
3373
3374 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
3375 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
3376 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
3377 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
3378 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
3379 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
3380 hjelpemiddelprogramvare.</p>
3381
3382 </blockquote></p>
3383
3384 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
3385 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
3386 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
3387 fungerer fint også for blinde.</p>
3388
3389 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
3390 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
3391 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
3392 utmerket for blinde.</p>
3393
3394       </div>
3395       <div class="tags">
3396
3397
3398         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3399
3400
3401       </div>
3402     </div>
3403     <div class="padding"></div>
3404
3405     <div class="entry">
3406       <div class="title">
3407         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a>
3408       </div>
3409       <div class="date">
3410         15th May 2012
3411       </div>
3412       <div class="body">
3413         <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
3414 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
3415 nedkjempes av Linux og Windows</a>.  For meg er påstanden meningsløs,
3416 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
3417 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
3418 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
3419 "<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
3420 = uinteressant"</a>.</p>
3421
3422 <p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
3423 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
3424 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
3425 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
3426 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
3427
3428 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
3429 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
3430 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
3431 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
3432 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
3433 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
3434 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
3435 har i dag fokus på Linux.</p>
3436
3437       </div>
3438       <div class="tags">
3439
3440
3441         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3442
3443
3444       </div>
3445     </div>
3446     <div class="padding"></div>
3447
3448     <div class="entry">
3449       <div class="title">
3450         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
3451       </div>
3452       <div class="date">
3453         27th April 2012
3454       </div>
3455       <div class="body">
3456         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
3457 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
3458 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
3459 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
3460 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
3461 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
3462 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
3463 sider med innspill</a>.</p>
3464
3465       </div>
3466       <div class="tags">
3467
3468
3469         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3470
3471
3472       </div>
3473     </div>
3474     <div class="padding"></div>
3475
3476     <div class="entry">
3477       <div class="title">
3478         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html">Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</a>
3479       </div>
3480       <div class="date">
3481         22nd April 2012
3482       </div>
3483       <div class="body">
3484         <p>I
3485 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
3486 i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
3487 som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a>
3488 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
3489 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a>
3490 som arbeidet mot et lignende mål.</p>
3491
3492 <p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
3493 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
3494 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
3495 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
3496 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
3497 tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
3498 git</a>.</p>
3499
3500 <p>På
3501 <a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer
3502 NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en
3503 test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
3504 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
3505 til å ta en sniktitt.</p>
3506
3507       </div>
3508       <div class="tags">
3509
3510
3511         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
3512
3513
3514       </div>
3515     </div>
3516     <div class="padding"></div>
3517
3518     <div class="entry">
3519       <div class="title">
3520         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html">RAND terms - non-reasonable and discriminatory</a>
3521       </div>
3522       <div class="date">
3523         19th April 2012
3524       </div>
3525       <div class="body">
3526         <p>Here in Norway, the
3527 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=339"> Ministry of
3528 Government Administration, Reform and Church Affairs</a> is behind
3529 a <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">directory of
3530 standards</a> that are recommended or mandatory for use by the
3531 government.  When the directory was created, the people behind it made
3532 an effort to ensure that everyone would be able to implement the
3533 standards and compete on equal terms to supply software and solutions
3534 to the government.  Free software and non-free software could compete
3535 on the same level.</p>
3536
3537 <p>But recently, some standards with RAND
3538 (<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing">Reasonable
3539 And Non-Discriminatory</a>) terms have made their way into the
3540 directory.  And while this might not sound too bad, the fact is that
3541 standard specifications with RAND terms often block free software from
3542 implementing them.  The reasonable part of RAND mean that the cost per
3543 user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone
3544 willing to pay will get a license.  Both sound great in theory.  In
3545 practice, to get such license one need to be able to count users, and
3546 be able to pay a small amount of money per unit or user.  By
3547 definition, users of free software do not need to register their use.
3548 So counting users or units is not possible for free software projects.
3549 And given that people will use the software without handing any money
3550 to the author, it is not really economically possible for a free
3551 software author to pay a small amount of money to license the rights
3552 to implement a standard when the income available is zero.  The result
3553 in these situations is that free software are locked out from
3554 implementing standards with RAND terms.</p>
3555
3556 <p>Because of this, when I see someone claiming the terms of a
3557 standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is
3558 how this really is non-reasonable and discriminatory.  Because free
3559 software developers are working in a global market, it does not really
3560 help to know that software patents are not supposed to be enforceable
3561 in Norway.  The patent regimes in other countries affect us even here.
3562 I really hope the people behind the standard directory will pay more
3563 attention to these issues in the future.</p>
3564
3565 <p>You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms
3566 from Simon Phipps
3567 (<a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/11/rand-not-so-reasonable/">RAND:
3568 Not So Reasonable?</a>).</p>
3569
3570 <p>Update 2012-04-21: Just came across a
3571 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm">blog
3572 post from Glyn Moody</a> over at Computer World UK warning about the
3573 same issue, and urging people to speak out to the UK government.  I
3574 can only urge Norwegian users to do the same for
3575 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder">the
3576 hearing taking place at the moment</a> (respond before 2012-04-27).
3577 It proposes to require video conferencing standards including
3578 specifications with RAND terms.</p>
3579
3580       </div>
3581       <div class="tags">
3582
3583
3584         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3585
3586
3587       </div>
3588     </div>
3589     <div class="padding"></div>
3590
3591     <div class="entry">
3592       <div class="title">
3593         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html">Jeg skal på konferansen Go Open 2012</a>
3594       </div>
3595       <div class="date">
3596         13th April 2012
3597       </div>
3598       <div class="body">
3599         <p>Jeg har tenkt meg på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go
3600 Open 2012</a> i Oslo 23. april.
3601 <a href="http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG</a> deler ut
3602 <a href="http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
3603 programvare i Norge</a> der i år.  Kommer du?</p>
3604
3605       </div>
3606       <div class="tags">
3607
3608
3609         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3610
3611
3612       </div>
3613     </div>
3614     <div class="padding"></div>
3615
3616     <div class="entry">
3617       <div class="title">
3618         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</a>
3619       </div>
3620       <div class="date">
3621         13th March 2012
3622       </div>
3623       <div class="body">
3624         <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
3625 <a href="http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark</a>
3626 er tilgjengelige allerede og
3627 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak</a>
3628 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
3629 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
3630 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
3631 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
3632 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
3633 likevel.</p>
3634
3635       </div>
3636       <div class="tags">
3637
3638
3639         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3640
3641
3642       </div>
3643     </div>
3644     <div class="padding"></div>
3645
3646     <div class="entry">
3647       <div class="title">
3648         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter</a>
3649       </div>
3650       <div class="date">
3651          6th August 2011
3652       </div>
3653       <div class="body">
3654         <p>Via
3655 <a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
3656 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et
3657 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
3658 at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
3659 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
3660 har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
3661 usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
3662 en befinner seg.</p>
3663
3664 <p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
3665 NUUG en
3666 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
3667 temaet</a>.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>
3668
3669       </div>
3670       <div class="tags">
3671
3672
3673         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3674
3675
3676       </div>
3677     </div>
3678     <div class="padding"></div>
3679
3680     <div class="entry">
3681       <div class="title">
3682         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</a>
3683       </div>
3684       <div class="date">
3685         21st July 2011
3686       </div>
3687       <div class="body">
3688         <p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
3689 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
3690 siden
3691 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">jeg
3692 skrev om prosjektet</a>.  Siden sist har vi fått kontakt med
3693 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no">Holder De Ord</a>
3694 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
3695 voteringsinformasjon fra Stortinget.</p>
3696
3697 <p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
3698 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
3699 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
3700 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
3701 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
3702 datasettene kan brukes.</p>
3703
3704 <p>Det første datasettet er kopiert og publisert
3705 <a href="http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
3706 filtjener</a>, og består av to filer pr. votering.  En fil med
3707 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
3708 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
3709 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
3710 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
3711 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
3712 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
3713 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
3714 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
3715 men har ikke funnet tid til det.</p>
3716
3717 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
3718 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
3719 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
3720 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
3721 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.</p>
3722
3723       </div>
3724       <div class="tags">
3725
3726
3727         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
3728
3729
3730       </div>
3731     </div>
3732     <div class="padding"></div>
3733
3734     <div class="entry">
3735       <div class="title">
3736         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">Hvem stemte hva på Stortinget?</a>
3737       </div>
3738       <div class="date">
3739         20th May 2011
3740       </div>
3741       <div class="body">
3742         <p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
3743 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou</a> og
3744 <a href="http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip</a>, som gir enkel
3745 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
3746 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
3747 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
3748 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
3749 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
3750 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
3751 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
3752 med FiksGataMi.</p>
3753
3754 <p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
3755 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
3756 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
3757 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
3758 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
3759 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
3760 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
3761 kontroversielle (mange utbrytere).</p>
3762
3763 <p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
3764 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
3765 skrapeprosjektet
3766 <a href="http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser</a>, og
3767 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
3768 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
3769 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
3770 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
3771 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
3772 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
3773 relevant informasjon er
3774 <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen</a> til Norsk
3775 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
3776 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
3777 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
3778 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.</p>
3779
3780 <p>Første
3781 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon
3782 av konseptet</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
3783 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
3784 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
3785 forannevnte, eller den polske
3786 <a href="http://sejmometr.pl/">Sejmometr</a>.</p>
3787
3788 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
3789 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
3790 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
3791 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
3792 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.</p>
3793
3794       </div>
3795       <div class="tags">
3796
3797
3798         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
3799
3800
3801       </div>
3802     </div>
3803     <div class="padding"></div>
3804
3805     <div class="entry">
3806       <div class="title">
3807         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html">The video format most supported in web browsers?</a>
3808       </div>
3809       <div class="date">
3810         16th January 2011
3811       </div>
3812       <div class="body">
3813         <p>The video format struggle on the web continues, and the three
3814 contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM.  Most video sites
3815 seem to use H.264, while others use Ogg Theora.  Interestingly enough,
3816 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
3817 H.264 is the most supported video format in browsers, but according to
3818 the Wikipedia article on
3819 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">HTML5 video</a>,
3820 this is not true.  Check out the nice table of supprted formats in
3821 different browsers there.  The format supported by most browsers is
3822 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
3823 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
3824 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
3825 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
3826 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
3827 Firefox.  H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
3828 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
3829 Explorer.  Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
3830 Safari can install plugins to get it.</p>
3831
3832 <p>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
3833 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
3834 HTML5 video tag.   Of course to reach all those without a browser
3835 handling HTML5, one need fallback mechanisms.  In
3836 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>, we provide first fallback to a
3837 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
3838 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
3839 Theora.  This seem to work quite well, as can be seen in an <a
3840 href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">example
3841 from last week</a>.</p>
3842
3843 <p>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is
3844 the least supported is simple.  Implementing and using H.264
3845 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
3846 are incompatible with free software licensing.  If you believed H.264
3847 was without royalties and license terms, check out
3848 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
3849 Free That Matters</a>" by Simon Phipps.</p>
3850
3851 <p>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
3852 available from
3853 <a href="http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos">the
3854 Xiph.org wiki</a>, if you want to have a look.  I'm not aware of a
3855 similar list for WebM nor H.264.</p>
3856
3857 <p>Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me
3858 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
3859 &lt;video&gt; tag support in browsers and not the video support
3860 provided by external plugins like the Flash plugins.</p>
3861
3862       </div>
3863       <div class="tags">
3864
3865
3866         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3867
3868
3869       </div>
3870     </div>
3871     <div class="padding"></div>
3872
3873     <div class="entry">
3874       <div class="title">
3875         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a>
3876       </div>
3877       <div class="date">
3878         11th January 2011
3879       </div>
3880       <div class="body">
3881         <p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
3882 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
3883 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
3884 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
3885 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
3886 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
3887 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
3888 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
3889
3890 <p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
3891 over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
3892 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
3893 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
3894 ansvarlig.</p>
3895
3896 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
3897 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
3898 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
3899
3900 <p><blockquote><pre>
3901 Fra: Petter Reinholdtsen
3902 Sendt: 11. januar 2011 10:42
3903 Til: info (at) stortinget.no
3904 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
3905
3906 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
3907 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
3908 Stortinget?
3909
3910 Vennlig hilsen,
3911 --
3912 Petter Reinholdtsen
3913 </pre></blockquote></p>
3914
3915 <p>Svaret kom noen timer senere:</p>
3916
3917 <p><blockquote><pre>
3918 From: Postmottak Informasjonshjornet
3919 To: Petter Reinholdtsen
3920 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
3921 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
3922
3923 Hei.
3924 Takk for henvendelsen.
3925
3926 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
3927 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
3928 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
3929 funksjon.
3930 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
3931
3932 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
3933 har vært behandlet i Stortinget.
3934
3935 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
3936 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
3937 utskrift.
3938
3939 Med vennlig hilsen
3940 Elin B. Relander Tømte
3941 Stortingets Informasjonsseksjon
3942 tlf 23313596
3943
3944 www.stortinget.no
3945 www.tinget.no
3946 </pre></blockquote></p>
3947
3948 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
3949 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
3950 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
3951 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
3952 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
3953 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
3954
3955       </div>
3956       <div class="tags">
3957
3958
3959         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
3960
3961
3962       </div>
3963     </div>
3964     <div class="padding"></div>
3965
3966     <div class="entry">
3967       <div class="title">
3968         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_development_gathering_and_General_Assembly_for_FRiSK.html">Debian Edu development gathering and General Assembly for FRiSK</a>
3969       </div>
3970       <div class="date">
3971         29th November 2010
3972       </div>
3973       <div class="body">
3974         <p>On friday, the first Debian Edu / Skolelinux
3975 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering/2010-12-03-05-Oslo">development
3976 gathering</a> in a long time take place here in Oslo, Norway.  I
3977 really look forward to seeing all the good people working on the
3978 Squeeze release.  The gathering is open for everyone interested in
3979 learning more about Debian Edu / Skolelinux.</p>
3980
3981 <p>On Saturday, the Norwegian member organization taking care of
3982 organizing these development gatherings, Fri Programvare i Skolen,
3983 will hold its
3984 <a href="http://friprogramvareiskolen.no/Genfors/2010">General Assembly
3985 for 2010</a>.  Membership is open for all, and currently there are 388
3986 people registered as members.  Last year 32 members cast their vote in
3987 the memberdb based election system.  I hope more people find time to
3988 vote this year.</p>
3989
3990       </div>
3991       <div class="tags">
3992
3993
3994         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3995
3996
3997       </div>
3998     </div>
3999     <div class="padding"></div>
4000
4001     <div class="entry">
4002       <div class="title">
4003         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_buildbot_slave_and_Debian_kfreebsd.html">Gnash buildbot slave and Debian kfreebsd</a>
4004       </div>
4005       <div class="date">
4006         20th November 2010
4007       </div>
4008       <div class="body">
4009         <p>Answering
4010 <a href="http://www.listware.net/201011/gnash-dev/67431-gnash-dev-buildbot-looking-for-slaves.html">the
4011 call from the Gnash project</a> for
4012 <a href="http://www.gnashdev.org:8010">buildbot</a> slaves to test the
4013 current source, I have set up a virtual KVM machine on the Debian
4014 Edu/Skolelinux virtualization host to test the git source on
4015 Debian/Squeeze.  I hope this can help the developers in getting new
4016 releases out more often.</p>
4017
4018 <p>As the developers want less main-stream build platforms tested to,
4019 I have considered setting up a <a
4020 href="http://www.debian.org/ports/kfreebsd-gnu/">Debian/kfreebsd</a>
4021 machine as well.  I have also considered using the kfreebsd
4022 architecture in Debian as a file server in NUUG to get access to the 5
4023 TB zfs volume we currently use to store DV video.  Because of this, I
4024 finally got around to do a test installation of Debian/Squeeze with
4025 kfreebsd.  Installation went fairly smooth, thought I noticed some
4026 visual glitches in the cdebconf dialogs (black cursor left on the
4027 screen at random locations).  Have not gotten very far with the
4028 testing.  Noticed cfdisk did not work, but fdisk did so it was not a
4029 fatal problem.  Have to spend some more time on it to see if it is
4030 useful as a file server for NUUG.  Will try to find time to set up a
4031 gnash buildbot slave on the Debian Edu/Skolelinux this weekend.</p>
4032
4033       </div>
4034       <div class="tags">
4035
4036
4037         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4038
4039
4040       </div>
4041     </div>
4042     <div class="padding"></div>
4043
4044     <div class="entry">
4045       <div class="title">
4046         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html">Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?</a>
4047       </div>
4048       <div class="date">
4049         10th November 2010
4050       </div>
4051       <div class="body">
4052         <p>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
4053 <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying Is
4054 Not Theft</a> av Nina Paley.  Den vil jeg at
4055 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> skal sende på
4056 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, men først må vi
4057 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
4058 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
4059
4060 Selve teksten finner en på bloggen til
4061 <a href="http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/">tekstforfatteren</a> og den ser slik ut:
4062
4063 <p><blockquote>
4064 <p>Copying is not theft.
4065 <br>Stealing a thing leaves one less left
4066 <br>Copying it makes one thing more;
4067 <br>that's what copying's for.</p>
4068
4069 <p>Copying is not theft.
4070 <br>If I copy yours you have it too
4071 <br>One for me and one for you
4072 <br>That's what copies can do</p>
4073
4074 <p>If I steal your bicycle
4075 <br>you have to take the bus,
4076 <br>but if I just copy it
4077 <br>there's one for each of us!</p>
4078
4079 <p>Making more of a thing,
4080 <br>that is what we call "copying"
4081 <br>Sharing ideas with everyone
4082 <br>That's why copying
4083 <br>is
4084 <br>FUN!</p>
4085 </blockquote></p>
4086
4087 <p>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
4088 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.</p>
4089
4090 <p><blockquote>
4091 <p>Kopiering er ikke tyveri.
4092 <br>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
4093 <br>Kopier den og det er ting til.
4094 <br>det er derfor vi har kopiering.</p>
4095
4096 <p>Kopiering er ikke tyveri.
4097 <br>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
4098 <br>En for meg og en for deg.
4099 <br>Det er det kopier gir oss</p>
4100
4101 <p>Hvis jeg stjeler sykkelen din
4102 <br>så må du ta bussen,
4103 <br>men hvis jeg bare kopierer den,
4104 <br>så får vi hver vår!</p>
4105
4106 <p>Lage mer av en ting,
4107 <br>det er det vi kaller "kopiering".
4108 <br>Deler ideer med enhver
4109 <br>Det er derfor kopiering
4110 <br>er
4111 <br>MORSOMT!</p>
4112 </blockquote></p>
4113
4114 <p>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
4115 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
4116 (at) nuug.no.</p>
4117
4118       </div>
4119       <div class="tags">
4120
4121
4122         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
4123
4124
4125       </div>
4126     </div>
4127     <div class="padding"></div>
4128
4129     <div class="entry">
4130       <div class="title">
4131         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Making_room_on_the_Debian_Edu_Sqeeze_DVD.html">Making room on the Debian Edu/Sqeeze DVD</a>
4132       </div>
4133       <div class="date">
4134          7th November 2010
4135       </div>
4136       <div class="body">
4137         <p>Prioritising packages for the Debian Edu /
4138 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> DVD, which is
4139 supposed provide a school with all the services and user applications
4140 needed on the pupils computer network has always been hard.  Even
4141 schools without Internet connections should be able to get Debian Edu
4142 working using this DVD.</p>
4143
4144 <p>The job became a lot harder when apt and aptitude started
4145 installing recommended packages by default.  We want the same set of
4146 packages to be installed when using the DVD and the netinst CD, and
4147 that means all recommended packages need to be on the DVD.  I created
4148 a patch for debian-cd in <a href="http://bugs.debian.org/601203">BTS
4149 report #601203</a> to do this, and since this change was applied to
4150 the Debian Edu DVD build, we have been seriously short on space.</p>
4151
4152 <p>A few days ago we decided to drop blender, wxmaxima and kicad from
4153 the default installation to save space on the DVD, believing that
4154 those needing these applications are few and can get them from the
4155 Debian archive.</p>
4156
4157 <p>Yesterday, I had a look what source packages to see which packages
4158 were using most space.  A few large packages are well know;
4159 openoffice.org, openclipart and fluid-soundfont.  But I also
4160 discovered that lilypond used 106 MiB and fglrx-driver used 53 MiB.
4161 The lilypond package is pulled in as a dependency for rosegarden, and
4162 when looking a bit closer I discovered that 99 MiB of the 106 MiB were
4163 the documentation package, which is recommended by the binary package.
4164 I decided to drop this documentation package from our DVD, as most of
4165 our users will use the GUI front-ends and do not need the lilypond
4166 documentation.  Similarly, I dropped the non-free fglrx-driver package
4167 which might be installed by d-i when its hardware is detected, as the
4168 free X driver should work.</p>
4169
4170 <p>With this change, we finally got space for the LXDE and Gnome
4171 desktop packages as well as the language specific packages making the
4172 DVD more useful again.</p>
4173
4174       </div>
4175       <div class="tags">
4176
4177
4178         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4179
4180
4181       </div>
4182     </div>
4183     <div class="padding"></div>
4184
4185     <div class="entry">
4186       <div class="title">
4187         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pledge_for_funding_to_the_Gnash_project_to_get_AVM2_support.html">Pledge for funding to the Gnash project to get AVM2 support</a>
4188       </div>
4189       <div class="date">
4190         19th October 2010
4191       </div>
4192       <div class="body">
4193         <p><a href="http://www.getgnash.org/">The Gnash project</a> is the
4194 most promising solution for a Free Software Flash implementation. It
4195 has done great so far, but there is still far to go, and recently its
4196 funding has dried up.  I believe AVM2 support in Gnash is vital to the
4197 continued progress of the project, as more and more sites show up with
4198 AVM2 flash files.</p>
4199
4200 <p>To try to get funding for developing such support, I have started
4201 <a href="http://www.pledgebank.com/gnash-avm2">a pledge</a> with the
4202 following text:</P>
4203
4204 <p><blockquote>
4205
4206   <p>"I will pay 100$ to the Gnash project to develop AVM2 support but
4207   only if 10 other people will do the same."</p>
4208
4209   <p>- Petter Reinholdtsen, free software developer</p>
4210
4211   <p>Deadline to sign up by: 24th December 2010</p>
4212
4213   <p>The Gnash project need to get support for the new Flash file
4214   format AVM2 to work with a lot of sites using Flash on the
4215   web. Gnash already work with a lot of Flash sites using the old AVM1
4216   format, but more and more sites are using the AVM2 format these
4217   days. The project web page is available from
4218   http://www.getgnash.org/ . Gnash is a free software implementation
4219   of Adobe Flash, allowing those of us that do not accept the terms of
4220   the Adobe Flash license to get access to Flash sites.</p>
4221
4222   <p>The project need funding to get developers to put aside enough
4223   time to develop the AVM2 support, and this pledge is my way to try
4224   to get this to happen.</p>
4225
4226   <p>The project accept donations via the OpenMediaNow foundation,
4227   <a href="http://www.openmedianow.org/?q=node/32">http://www.openmedianow.org/?q=node/32</a> .</p>
4228
4229 </blockquote></p>
4230
4231 <p>I hope you will support this effort too.  I hope more than 10
4232 people will participate to make this happen.  The more money the
4233 project gets, the more features it can develop using these funds.
4234 :)</p>
4235
4236       </div>
4237       <div class="tags">
4238
4239
4240         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4241
4242
4243       </div>
4244     </div>
4245     <div class="padding"></div>
4246
4247     <div class="entry">
4248       <div class="title">
4249         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
4250       </div>
4251       <div class="date">
4252         17th October 2010
4253       </div>
4254       <div class="body">
4255         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
4256 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
4257 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
4258 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
4259 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
4260 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
4261 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
4262 leveranser.</p>
4263
4264 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
4265 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
4266 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
4267 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
4268 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
4269 støtter.</p>
4270
4271 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
4272 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
4273 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
4274 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
4275 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
4276 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
4277 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
4278 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
4279 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
4280 fungere:</p>
4281
4282 <p><blockquote>
4283 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
4284 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
4285 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
4286 når en kobler seg til oppstart via ssh.
4287 </blockquote></p>
4288
4289 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
4290 VT100-spesifikasjonen.</p>
4291
4292 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
4293 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
4294
4295 <p><blockquote>
4296 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
4297 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
4298 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
4299 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
4300 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
4301 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
4302 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
4303 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
4304 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
4305 Opera 9, etc.
4306 </blockquote></p>
4307
4308 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
4309 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
4310 nettlesere?</p>
4311
4312 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
4313 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
4314 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
4315 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
4316 i anbudsutlysninger?</p>
4317
4318 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
4319 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
4320 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
4321 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
4322 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
4323
4324       </div>
4325       <div class="tags">
4326
4327
4328         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4329
4330
4331       </div>
4332     </div>
4333     <div class="padding"></div>
4334
4335     <div class="entry">
4336       <div class="title">
4337         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html">Links for 2010-10-14</a>
4338       </div>
4339       <div class="date">
4340         14th October 2010
4341       </div>
4342       <div class="body">
4343         <p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
4344 stemmer i debatten.</p>
4345
4346 <p><ul>
4347
4348 <li><a href="http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
4349   "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet</a> -
4350   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
4351   lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
4352
4353 <li><a href="http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt</a>
4354   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
4355   oppdagelsen fra EFN.</li>
4356
4357 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">Må
4358   personvernet vike for opphavsretten?</a> av Jan Omdahl i
4359   Dagbladet</li>
4360
4361 <li><a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
4362   Is Not Theft</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom</li>
4363
4364 <li><a href="http://cleanternet.org/">Cleanternet</a> - satire om
4365 forslag for et rent og sikkert Internet.</li>
4366
4367 <li><a href="http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
4368   terrorist!</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
4369   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
4370   årene.</li>
4371
4372 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
4373   hemmelighold</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
4374   Bjørn Remseth i EFN</li>
4375
4376 </ul></p>
4377
4378       </div>
4379       <div class="tags">
4380
4381
4382         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
4383
4384
4385       </div>
4386     </div>
4387     <div class="padding"></div>
4388
4389     <div class="entry">
4390       <div class="title">
4391         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_version_of_a_Perl_library_to_control_the_Spykee_robot.html">First version of a Perl library to control the Spykee robot</a>
4392       </div>
4393       <div class="date">
4394          9th October 2010
4395       </div>
4396       <div class="body">
4397         <p>This summer I got the chance to buy cheap Spykee robots, and since
4398 then I have worked on getting Linux software in place to control them.
4399 The firmware for the robot is available from the producer, and using
4400 that source it was trivial to figure out the protocol specification.
4401 I've started on a perl library to control it, and made some demo
4402 programs using this perl library to allow one to control the
4403 robots.</p>
4404
4405 <p>The library is quite functional already, and capable of controlling
4406 the driving, fetching video, uploading MP3s and play them.  There are
4407 a few less important features too.</p>
4408
4409 <p>Since a few weeks ago, I ran out of time to spend on this project,
4410 but I never got around to releasing the current source.  I decided
4411 today that it was time to do something about it, and uploaded the
4412 source to my Debian package store at people.skolelinux.org.</p>
4413
4414 <p>Because it was simpler for me, I made a Debian package and
4415 published the source and deb.  If you got a spykee robot, grab the
4416 source or binary package:</p>
4417
4418 <p><ul>
4419 <li><a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1.tar.gz">libspykee-perl_0.0.20101009-1.tar.gz</a></li>
4420 <li><a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1.dsc">libspykee-perl_0.0.20101009-1.dsc</a></li>
4421 <li><a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1_all.deb">libspykee-perl_0.0.20101009-1_all.deb</a></li>
4422 </ul></p>
4423
4424 <p>If you are interested in helping out with developing this library,
4425 please let me know.</p>
4426
4427       </div>
4428       <div class="tags">
4429
4430
4431         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
4432
4433
4434       </div>
4435     </div>
4436     <div class="padding"></div>
4437
4438     <div class="entry">
4439       <div class="title">
4440         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_03.html">Links for 2010-10-03</a>
4441       </div>
4442       <div class="date">
4443          3rd October 2010
4444       </div>
4445       <div class="body">
4446         <p><ul>
4447
4448 <li><a href="http://arstechnica.com/business/news/2010/09/there-is-no-plan-b-why-the-ipv4-to-ipv6-transition-will-be-ugly.ars">There
4449 is no Plan B: why the IPv4-to-IPv6 transition will be ugly</a></li>
4450
4451 <li>Scanner looking under clothes
4452 <a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/03/nyheter/utenriks/reise/overvakingskamera/flyplasser/13667192/">has
4453 already been misused at Heathrow</a>.</li>
4454
4455 <li><a href="http://wiki.softwarelivre.org/Landell">Landell
4456 Webcasting</a> - interesting alternative for
4457 <ahref="http://dvswitch.alioth.debian.org/wiki/">DVSwitch</a> with
4458 simple setup.
4459
4460 </ul></p>
4461
4462       </div>
4463       <div class="tags">
4464
4465
4466         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4467
4468
4469       </div>
4470     </div>
4471     <div class="padding"></div>
4472
4473     <div class="entry">
4474       <div class="title">
4475         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html">TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</a>
4476       </div>
4477       <div class="date">
4478          1st October 2010
4479       </div>
4480       <div class="body">
4481         <p>Frikanalen og NUUG jobber for å få <a href="http://www.ted.com">TED
4482 talks</a> kringkastet på
4483 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, for å gi et mer
4484 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
4485 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
4486 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
4487 mine favoritter er
4488 <a href="http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi</a> og
4489 <a href="http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
4490 Specter</a>.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
4491 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
4492 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
4493 undertekster.  Registrer deg på
4494 <a href="http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED</a> i
4495 dag!</p>
4496
4497 <p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
4498 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
4499 på Frikanalen</a>.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
4500 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
4501 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
4502 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og <a
4503 href="http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside</a>
4504 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
4505 ser i dag ut til å være
4506 <a href="http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles</a>, som
4507 lar en bidra med teksting via en nettleser.</p>
4508
4509       </div>
4510       <div class="tags">
4511
4512
4513         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
4514
4515
4516       </div>
4517     </div>
4518     <div class="padding"></div>
4519
4520     <div class="entry">
4521       <div class="title">
4522         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Anonym ferdsel er en menneskerett</a>
4523       </div>
4524       <div class="date">
4525         15th September 2010
4526       </div>
4527       <div class="body">
4528         <p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
4529 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
4530 radiomerke med RFID</a> alle sine kunder og
4531 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registrere
4532 hvor hver og en av oss beveger oss</a> pågår, og en ting som har
4533 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
4534 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.</p>
4535
4536 <p>Fant en grei kilde for dette i et
4537 <a href="http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
4538 fra Datatilsynet</a> til Samferdselsdepartementet om tema:</p>
4539
4540 <blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
4541 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
4542 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
4543 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
4544 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
4545 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
4546 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
4547 samtykke til behandling av personopplysninger.</p></blockquote>
4548
4549 <p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
4550 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
4551 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
4552 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
4553 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
4554 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
4555 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
4556 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.</p>
4557
4558       </div>
4559       <div class="tags">
4560
4561
4562         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
4563
4564
4565       </div>
4566     </div>
4567     <div class="padding"></div>
4568
4569     <div class="entry">
4570       <div class="title">
4571         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">Terms of use for video produced by a Canon IXUS 130 digital camera</a>
4572       </div>
4573       <div class="date">
4574          9th September 2010
4575       </div>
4576       <div class="body">
4577         <p>A few days ago I had the mixed pleasure of bying a new digital
4578 camera, a Canon IXUS 130.  It was instructive and very disturbing to
4579 be able to verify that also this camera producer have the nerve to
4580 specify how I can or can not use the videos produced with the camera.
4581 Even thought I was aware of the issue, the options with new cameras
4582 are limited and I ended up bying the camera anyway.  What is the
4583 problem, you might ask?  It is software patents, MPEG-4, H.264 and the
4584 MPEG-LA that is the problem, and our right to record our experiences
4585 without asking for permissions that is at risk.
4586
4587 <p>On page 27 of the Danish instruction manual, this section is
4588 written:</p>
4589
4590 <blockquote>
4591 <p>This product is licensed under AT&T patents for the MPEG-4 standard
4592 and may be used for encoding MPEG-4 compliant video and/or decoding
4593 MPEG-4 compliant video that was encoded only (1) for a personal and
4594 non-commercial purpose or (2) by a video provider licensed under the
4595 AT&T patents to provide MPEG-4 compliant video.</p>
4596
4597 <p>No license is granted or implied for any other use for MPEG-4
4598 standard.</p>
4599 </blockquote>
4600
4601 <p>In short, the camera producer have chosen to use technology
4602 (MPEG-4/H.264) that is only provided if I used it for personal and
4603 non-commercial purposes, or ask for permission from the organisations
4604 holding the knowledge monopoly (patent) for technology used.</p>
4605
4606 <p>This issue has been brewing for a while, and I recommend you to
4607 read
4608 "<a href="http://www.osnews.com/story/23236/Why_Our_Civilization_s_Video_Art_and_Culture_is_Threatened_by_the_MPEG-LA">Why
4609 Our Civilization's Video Art and Culture is Threatened by the
4610 MPEG-LA</a>" by Eugenia Loli-Queru and
4611 "<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">H.264 Is Not
4612 The Sort Of Free That Matters</a>" by Simon Phipps to learn more about
4613 the issue.  The solution is to support the
4614 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and
4615 open standards</a> for video, like <a href="http://www.theora.org/">Ogg
4616 Theora</a>, and avoid MPEG-4 and H.264 if you can.</p>
4617
4618       </div>
4619       <div class="tags">
4620
4621
4622         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4623
4624
4625       </div>
4626     </div>
4627     <div class="padding"></div>
4628
4629     <div class="entry">
4630       <div class="title">
4631         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html">Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</a>
4632       </div>
4633       <div class="date">
4634          7th September 2010
4635       </div>
4636       <div class="body">
4637         <p>Jeg ble riktig fascinert av
4638 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en
4639 artikkel i Aftenposten</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
4640 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
4641 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
4642 kartene er oppdatert".  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
4643 som er tilgjengelig på
4644 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> som
4645 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
4646 kan kjøpe for penger får til.</p>
4647
4648 <p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
4649 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
4650 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
4651 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
4652 OpenStreetmap.org og <a href="http://www.frikart.no/">Frikart.no</a>
4653 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
4654 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
4655 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
4656 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
4657 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.</p>
4658
4659       </div>
4660       <div class="tags">
4661
4662
4663         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4664
4665
4666       </div>
4667     </div>
4668     <div class="padding"></div>
4669
4670     <div class="entry">
4671       <div class="title">
4672         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/My_first_perl_GUI_application___controlling_a_Spykee_robot.html">My first perl GUI application - controlling a Spykee robot</a>
4673       </div>
4674       <div class="date">
4675          1st September 2010
4676       </div>
4677       <div class="body">
4678         <p>This evening I made my first Perl GUI application.  The last few
4679 days I have worked on a Perl module for controlling my recently
4680 aquired Spykee robots, and the module is now getting complete enought
4681 that it is possible to use it to control the robot driving at least.
4682 It was now time to figure out how to use it to create some GUI to
4683 allow me to drive the robot around.  I picked PerlQt as I have had
4684 positive experiences with the Qt API before, and spent a few minutes
4685 browsing the web for examples.  Using Qt Designer seemed like a short
4686 cut, so I ended up writing the perl GUI using Qt Designer and
4687 compiling it into a perl program using the puic program from
4688 libqt-perl.  Nothing fancy yet, but it got buttons to connect and
4689 drive around.</p>
4690
4691 <p>The perl module I have written provide a object oriented API for
4692 controlling the robot.  Here is an small example on how to use it:</p>
4693
4694 <p><pre>
4695 use Spykee;
4696 Spykee::discover(sub {$robot{$_[0]} = $_[1]});
4697 my $host = (keys %robot)[0];
4698 my $spykee = Spykee->new();
4699 $spykee->contact($host, "admin", "admin");
4700 $spykee->left();
4701 sleep 2;
4702 $spykee->right();
4703 sleep 2;
4704 $spykee->forward();
4705 sleep 2;
4706 $spykee->back();
4707 sleep 2;
4708 $spykee->stop();
4709 </pre></p>
4710
4711 <p>Thanks to the release of the source of the robot firmware, I could
4712 peek into the implementation at the other end to figure out how to
4713 implement the protocol used by the robot.  I've implemented several of
4714 the commands the robot understand, but is still missing the camera
4715 support to make it possible to control the robot from remote.  First I
4716 want to implement support for uploading new firmware and configuring
4717 the wireless network, to make it possible to bootstrap a Spykee robot
4718 without the producers Windows and MacOSX software (I only have Linux,
4719 so I had to ask a friend to come over to get the robot testing
4720 going. :).</p>
4721
4722 <p>Will release the source to the public soon, but need to figure out
4723 where to make it available first.  I will add a link to
4724 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">the NUUG wiki</a> for
4725 those that want to check back later to find it.</p>
4726
4727       </div>
4728       <div class="tags">
4729
4730
4731         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
4732
4733
4734       </div>
4735     </div>
4736     <div class="padding"></div>
4737
4738     <div class="entry">
4739       <div class="title">
4740         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</a>
4741       </div>
4742       <div class="date">
4743         31st August 2010
4744       </div>
4745       <div class="body">
4746         <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
4747 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
4748 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
4749 behandling</a> i Stortinget.
4750 <a href="http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget</a>
4751 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.</p>
4752
4753 <p>Håper det får flertall.</p>
4754
4755       </div>
4756       <div class="tags">
4757
4758
4759         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
4760
4761
4762       </div>
4763     </div>
4764     <div class="padding"></div>
4765
4766     <div class="entry">
4767       <div class="title">
4768         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_hard_link_handling_with_sshfs.html">Broken hard link handling with sshfs</a>
4769       </div>
4770       <div class="date">
4771         30th August 2010
4772       </div>
4773       <div class="body">
4774         <p>Just got an email from Tobias Gruetzmacher as a followup on my
4775 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html">previous
4776 post about sshfs</a>.  He reported another problem with sshfs.  It
4777 fail to handle hard links properly.  A simple way to spot this is to
4778 look at the . and .. entries in the directory tree.  These should have
4779 a link count >1, but on sshfs the count is 1.  I just tested to see
4780 what happen when trying to hardlink, and this fail as well:</p>
4781
4782 <pre>
4783 % ln foo bar
4784 ln: creating hard link `bar' => `foo': Function not implemented
4785 %
4786 </pre>
4787
4788 <p>I have not yet found time to implement a test for this in my file
4789 system test code, but believe having working hard links is useful to
4790 avoid surprised unix programs.  Not as useful as working file locking
4791 and symlinks, which are required to get a working desktop, but useful
4792 nevertheless. :)</p>
4793
4794 <p>The latest version of the file system test code is available via
4795 git from
4796 <a href="http://github.com/gebi/fs-test">http://github.com/gebi/fs-test</a></p>
4797
4798       </div>
4799       <div class="tags">
4800
4801
4802         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4803
4804
4805       </div>
4806     </div>
4807     <div class="padding"></div>
4808
4809     <div class="entry">
4810       <div class="title">
4811         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html">Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</a>
4812       </div>
4813       <div class="date">
4814         28th August 2010
4815       </div>
4816       <div class="body">
4817         <p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
4818 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
4819 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer</a>.  Kom
4820 nettopp over en
4821 <a href="http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
4822 fra en pilot fra USA</a> som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
4823 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
4824 veldig sans for piloten omtalt i <a
4825 href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten</a> 2007-10-23,
4826 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
4827 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
4828 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
4829 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
4830 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
4831 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
4832 tiltakene.</p>
4833
4834 <p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
4835 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
4836 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
4837 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
4838 problemet.</p>
4839
4840 <p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
4841 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
4842 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
4843 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
4844 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
4845 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.</p>
4846
4847       </div>
4848       <div class="tags">
4849
4850
4851         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
4852
4853
4854       </div>
4855     </div>
4856     <div class="padding"></div>
4857
4858     <div class="entry">
4859       <div class="title">
4860         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html">Broken umask handling with sshfs</a>
4861       </div>
4862       <div class="date">
4863         26th August 2010
4864       </div>
4865       <div class="body">
4866         <p>My file system sematics program
4867 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html">presented
4868 a few days ago</a> is very useful to verify that a file system can
4869 work as a unix home directory,and today I had to extend it a bit.  I'm
4870 looking into alternatives for home directory access here at the
4871 University of Oslo, and one of the options is sshfs.  My friend
4872 Finn-Arne mentioned a while back that they had used sshfs with Debian
4873 Edu, but stopped because of problems.  I asked today what the problems
4874 where, and he mentioned that sshfs failed to handle umask properly.
4875 Trying to detect the problem I wrote this addition to my fs testing
4876 script:</p>
4877
4878 <pre>
4879 mode_t touch_get_mode(const char *name, mode_t mode) {
4880   mode_t retval = 0;
4881   int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, mode);
4882   if (-1 != fd) {
4883     unlink(name);
4884     struct stat statbuf;
4885     if (-1 != fstat(fd, &statbuf)) {
4886       retval = statbuf.st_mode & 0x1ff;
4887     }
4888     close(fd);
4889   }
4890   return retval;
4891 }
4892
4893 /* Try to detect problem discovered using sshfs */
4894 int test_umask(void) {
4895   printf("info: testing umask effect on file creation\n");
4896
4897   mode_t orig_umask = umask(000);
4898   mode_t newmode;
4899   if (0666 != (newmode = touch_get_mode("foobar", 0666))) {
4900     printf("  error: Wrong file mode %o when creating using mode 666 and umask 000\n",
4901            newmode);
4902   }
4903   umask(007);
4904   if (0660 != (newmode = touch_get_mode("foobar", 0666))) {
4905     printf("  error: Wrong file mode %o when creating using mode 666 and umask 007\n",
4906            newmode);
4907   }
4908
4909   umask (orig_umask);
4910   return 0;
4911 }
4912
4913 int main(int argc, char **argv) {
4914   [...]
4915   test_umask();
4916   return 0;
4917 }
4918 </pre>
4919
4920 <p>Sure enough.  On NFS to a netapp, I get this result:</p>
4921
4922 <pre>
4923 Testing POSIX/Unix sematics on file system
4924 info: testing symlink creation
4925 info: testing subdirectory creation
4926 info: testing fcntl locking
4927   Read-locking 1 byte from 1073741824
4928   Read-locking 510 byte from 1073741826
4929   Unlocking 1 byte from 1073741824
4930   Write-locking 1 byte from 1073741824
4931   Write-locking 510 byte from 1073741826
4932   Unlocking 2 byte from 1073741824
4933 info: testing umask effect on file creation
4934 </pre>
4935
4936 <p>When mounting the same directory using sshfs, I get this
4937 result:</p>
4938
4939 <pre>
4940 Testing POSIX/Unix sematics on file system
4941 info: testing symlink creation
4942 info: testing subdirectory creation
4943 info: testing fcntl locking
4944   Read-locking 1 byte from 1073741824
4945   Read-locking 510 byte from 1073741826
4946   Unlocking 1 byte from 1073741824
4947   Write-locking 1 byte from 1073741824
4948   Write-locking 510 byte from 1073741826
4949   Unlocking 2 byte from 1073741824
4950 info: testing umask effect on file creation
4951   error: Wrong file mode 644 when creating using mode 666 and umask 000
4952   error: Wrong file mode 640 when creating using mode 666 and umask 007
4953 </pre>
4954
4955 <p>So, I can conclude that sshfs is better than smb to a Netapp or a
4956 Windows server, but not good enough to be used as a home
4957 directory.</p>
4958
4959 <p>Update 2010-08-26: Reported the issue in
4960 <a href="http://bugs.debian.org/594498">BTS report #594498</a></p>
4961
4962 <p>Update 2010-08-27: Michael Gebetsroither report that he found the
4963 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
4964 <a href="http://github.com/gebi/fs-test">http://github.com/gebi/fs-test</a>.</p>
4965
4966       </div>
4967       <div class="tags">
4968
4969
4970         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4971
4972
4973       </div>
4974     </div>
4975     <div class="padding"></div>
4976
4977     <div class="entry">
4978       <div class="title">
4979         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</a>
4980       </div>
4981       <div class="date">
4982         23rd August 2010
4983       </div>
4984       <div class="body">
4985         <p>I Norge pågår en prosess for å
4986 <a href="http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
4987 stemmegiving</a> ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
4988 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
4989 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
4990 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
4991 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
4992 høringsuttalelse fra NUUG</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
4993 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
4994 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
4995 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
4996 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
4997 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
4998 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.</p>
4999
5000 <p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
5001 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
5002 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
5003 etter land.  En
5004 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
5005 samling referanser</a> finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
5006 der valgkomisjonen har valgt
5007 <a href="http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
5008 pusse politiet på en forsker</a> som har dokumentert svakheter i
5009 valgsystemet.</p>
5010
5011 <p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
5012 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
5013 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
5014 valgene i Norge, og bør ikke innføres.</p>
5015
5016 <p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
5017 valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
5018 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
5019 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
5020 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
5021 mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
5022 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".</p>
5023
5024       </div>
5025       <div class="tags">
5026
5027
5028         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
5029
5030
5031       </div>
5032     </div>
5033     <div class="padding"></div>
5034
5035     <div class="entry">
5036       <div class="title">
5037         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html">Robot, reis deg...</a>
5038       </div>
5039       <div class="date">
5040         21st August 2010
5041       </div>
5042       <div class="body">
5043         <p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
5044 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
5045 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
5046 <a href="http://ispykee.toyz.org/">ispykee</a>, som har en
5047 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
5048 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
5049 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
5050 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
5051 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
5052 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
5053 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
5054 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
5055 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
5056 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
5057 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
5058 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
5059 utgangspunkt i den.</p>
5060
5061 <p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
5062 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
5063 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
5064 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
5065 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
5066 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
5067 klienten om til en tjener.</p>
5068
5069 <p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
5070 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
5071 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
5072 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
5073 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
5074 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
5075 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.</p>
5076
5077 <p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
5078 samle notater og referanser på <a
5079 href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki</a>.  Ta en titt
5080 der hvis du er nysgjerrig.</p>
5081
5082       </div>
5083       <div class="tags">
5084
5085
5086         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
5087
5088
5089       </div>
5090     </div>
5091     <div class="padding"></div>
5092
5093     <div class="entry">
5094       <div class="title">
5095         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html">2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</a>
5096       </div>
5097       <div class="date">
5098         18th August 2010
5099       </div>
5100       <div class="body">
5101         <p>Jeg kjøpte nettopp to
5102 <a href="http://www.spykee-robot.com/">Spykee</a>-roboter, for test og
5103 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
5104 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
5105 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
5106 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
5107 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
5108 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
5109 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.</p>
5110
5111 <p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
5112 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
5113 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
5114 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
5115 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
5116 firmwaren. :)</p>
5117
5118 <ul>
5119 <li><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring</a></li>
5120 <li><a href="http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden</a></li>
5121 <li><a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG</a></li>
5122 </ul>
5123
5124       </div>
5125       <div class="tags">
5126
5127
5128         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
5129
5130
5131       </div>
5132     </div>
5133     <div class="padding"></div>
5134
5135     <div class="entry">
5136       <div class="title">
5137         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Rob_Weir__How_to_Crush_Dissent.html">Rob Weir: How to Crush Dissent</a>
5138       </div>
5139       <div class="date">
5140         15th August 2010
5141       </div>
5142       <div class="body">
5143         <p>I found the notes from Rob Weir on
5144 <a href="http://feedproxy.google.com/~r/robweir/antic-atom/~3/VGb23-kta8c/how-to-crush-dissent.html">how
5145 to crush dissent</a> matching my own thoughts on the matter quite
5146 well.  Highly recommended for those wondering which road our society
5147 should go down.  In my view we have been heading the wrong way for a
5148 long time.</p>
5149
5150       </div>
5151       <div class="tags">
5152
5153
5154         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
5155
5156
5157       </div>
5158     </div>
5159     <div class="padding"></div>
5160
5161     <div class="entry">
5162       <div class="title">
5163         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_hardcoded_config_on_Debian_Edu_clients.html">No hardcoded config on Debian Edu clients</a>
5164       </div>
5165       <div class="date">
5166          9th August 2010
5167       </div>
5168       <div class="body">
5169         <p>As reported earlier, the last few days I have looked at how Debian
5170 Edu clients are configured, and tried to get rid of all hardcoded
5171 configuration settings on the clients.  I believe the work to be
5172 mostly done, and the clients seem to work just fine with dynamically
5173 generated configuration.</p>
5174
5175 <p>What is the point, you might ask?  The point is to allow a Debian
5176 Edu desktop to integrate into an existing network infrastructure
5177 without any manual configuration.</p>
5178
5179 <p>This is what happens when installing a Debian Edu client here at
5180 the University of Oslo using PXE.  With the PXE installation, I am
5181 asked for language (Norwegian Bokmål), locality (Norway) and keyboard
5182 layout (no-latin1), Debian Edu profile (Roaming Workstation), if I
5183 accept to reformat the hard drive (yes), if I want to submit info to
5184 popcon.debian.org (no) and root password (secret).  After answering
5185 these questions, the installer goes ahead and does its thing, and
5186 after around 50 minutes it is done.  I press enter to finish the
5187 installation, and the machine reboots into KDE.  When the machine is
5188 ready and kdm asks for login information, I enter my university
5189 username and password, am told by kdm that a local home directory has
5190 been created and that I must log in again, and finally log in with the
5191 same username and password to the KDE 4.4 desktop.  At no point during
5192 this process did it ask for university specific settings, and all the
5193 required configuration was dynamically detected using information
5194 fetched via DHCP and DNS.  The roaming workstation is now ready for
5195 use.</p>
5196
5197 <p>How was this done, you might wonder?  First of all, here is the
5198 list of things that need to be configured on the client to get it
5199 working properly out of the box:</p>
5200
5201 <ul>
5202 <li>IP address/netmask and DNS server.</li>
5203 <li>Web proxy URL.</li>
5204 <li>LDAP server for NSS directory information (user, group, etc).</li>
5205 <li>Kerberos server for PAM password checking.</li>
5206 <li>SMB mount point to access the network home directory. (*)</li>
5207 <li>Central syslog server to send syslog messages to. (*)</li>
5208 <li>Sitesummary collector URL to submit info to central server. (*)</li>
5209 </ul>
5210
5211 <p>(Hm, did I forget anything?  Let me knew if I did.)</p>
5212
5213 <p>The points marked (*) are not required to be able to use the
5214 machine, but needed to provide central storage and allowing system
5215 administrators to track their machines.  Since yesterday, everything
5216 but the sitesummary collector URL is dynamically discovered at boot
5217 and installation time in the svn version of Debian Edu.</p>
5218
5219 <p>The IP and DNS setup is fetched during boot using DHCP as usual.
5220 When a DHCP update arrives, the proxy setup is updated by looking for
5221 http://wpat/wpad.dat and using the content of this WPAD file to
5222 configure the http and ftp proxy in /etc/environment and
5223 /etc/apt/apt.conf.  I decided to update the proxy setup using a DHCP
5224 hook to ensure that the client stops using the Debian Edu proxy when
5225 it is moved outside the Debian Edu network, and instead uses any local
5226 proxy present on the new network when it moves around.</p>
5227
5228 <p>The DNS names of the LDAP, Kerberos and syslog server and related
5229 configuration are generated using DNS information at boot.  First the
5230 installer looks for a host named ldap in the current DNS domain.  If
5231 not found, it looks for _ldap._tcp SRV records in DNS instead.  If an
5232 LDAP server is found, its root DSE entry is requested and the
5233 attributes namingContexts and defaultNamingContext are used to
5234 determine which LDAP base to use for NSS.  If there are several
5235 namingContexts attibutes and the defaultNamingContext is present, that
5236 LDAP subtree is used as the base.  If defaultNamingContext is missing,
5237 the subtrees listed as namingContexts are searched in sequence for any
5238 object with class posixAccount or posixGroup, and the first one with
5239 such an object is used as the LDAP base.  For Kerberos, a similar
5240 search is done by first looking for a host named kerberos, and then
5241 for the _kerberos._tcp SRV record.  I've been unable to find a way to
5242 look up the Kerberos realm, so for this the upper case string of the
5243 current DNS domain is used.</p>
5244
5245 <p>For the syslog server, the hosts syslog and loghost are searched
5246 for, and the _syslog._udp SRV record is consulted if no such host is
5247 found.  This algorithm works for both Debian Edu and the University of
5248 Oslo.  A similar strategy would work for locating the sitesummary
5249 server, but have not been implemented yet.  I decided to fetch and
5250 save these settings during installation, to make sure moving to a
5251 different network does not change the set of users being allowed to
5252 log in nor the passwords required to log in.  Usernames and passwords
5253 will be cached by sssd when the user logs in on the Debian Edu
5254 network, and will not change as the laptop move around.  For a
5255 non-roaming machine, there is no caching, but given that it is
5256 supposed to stay in place it should not matter much.  Perhaps we
5257 should switch those to use sssd too?</p>
5258
5259 <p>The user's SMB mount point for the network home directory is
5260 located when the user logs in for the first time.  The LDAP server is
5261 consulted to look for the user's LDAP object and the sambaHomePath
5262 attribute is used if found.  If it isn't found, the home directory
5263 path fetched from NSS is used instead.  Assuming the path is of the
5264 form /site/server/directory/username, the second part is looked up in
5265 DNS and used to generate a SMB URL of the form
5266 smb://server.domain/username.  This algorithm works for both Debian
5267 edu and the University of Oslo.  Perhaps there are better attributes
5268 to use or a better algorithm that works for more sites, but this will
5269 do for now. :)</p>
5270
5271 <p>This work should make it easier to integrate the Debian Edu clients
5272 into any LDAP/Kerberos infrastructure, and make the current setup even
5273 more flexible than before.  I suspect it will also work for thin
5274 client servers, allowing one to easily set up LTSP and hook it into a
5275 existing network infrastructure, but I have not had time to test this
5276 yet.</p>
5277
5278 <p>If you want to help out with implementing these things for Debian
5279 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
5280
5281 <p>Update 2010-08-09: Simon Farnsworth gave me a heads-up on how to
5282 detect Kerberos realm from DNS, by looking for _kerberos TXT entries
5283 before falling back to the upper case DNS domain name.  Will have to
5284 implement it for Debian Edu. :)</p>
5285
5286       </div>
5287       <div class="tags">
5288
5289
5290         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5291
5292
5293       </div>
5294     </div>
5295     <div class="padding"></div>
5296
5297     <div class="entry">
5298       <div class="title">
5299         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html">Testing if a file system can be used for home directories...</a>
5300       </div>
5301       <div class="date">
5302          8th August 2010
5303       </div>
5304       <div class="body">
5305         <p>A few years ago, I was involved in a project planning to use
5306 Windows file servers as home directory servers for Debian
5307 Edu/Skolelinux machines.  This was thought to be no problem, as the
5308 access would be through the SMB network file system protocol, and we
5309 knew other sites used SMB with unix and samba as the file server to
5310 mount home directories without any problems.  But, after months of
5311 struggling, we had to conclude that our goal was impossible.</p>
5312
5313 <p>The reason is simply that while SMB can be used for home
5314 directories when the file server is Samba running on Unix, this only
5315 work because of Samba have some extensions and the fact that the
5316 underlying file system is a unix file system.  When using a Windows
5317 file server, the underlying file system do not have POSIX semantics,
5318 and several programs will fail if the users home directory where they
5319 want to store their configuration lack POSIX semantics.</p>
5320
5321 <p>As part of this work, I wrote a small C program I want to share
5322 with you all, to replicate a few of the problematic applications (like
5323 OpenOffice.org and GCompris) and see if the file system was working as
5324 it should.  If you find yourself in spooky file system land, it might
5325 help you find your way out again.  This is the fs-test.c source:</p>
5326
5327 <pre>
5328 /*
5329  * Some tests to check the file system sematics.  Used to verify that
5330  * CIFS from a windows server do not work properly as a linux home
5331  * directory.
5332  * License: GPL v2 or later
5333  *
5334  * needs libsqlite3-dev and build-essential installed
5335  * compile with: gcc -Wall -lsqlite3 -DTEST_SQLITE fs-test.c -o fs-test
5336 */
5337
5338 #define _FILE_OFFSET_BITS 64
5339 #define _LARGEFILE_SOURCE 1
5340 #define _LARGEFILE64_SOURCE 1
5341
5342 #define _GNU_SOURCE /* for asprintf() */
5343
5344 #include &lt;errno.h>
5345 #include &lt;fcntl.h>
5346 #include &lt;stdio.h>
5347 #include &lt;string.h>
5348 #include &lt;stdlib.h>
5349 #include &lt;sys/file.h>
5350 #include &lt;sys/stat.h>
5351 #include &lt;sys/types.h>
5352 #include &lt;unistd.h>
5353
5354 #ifdef TEST_SQLITE
5355 /*
5356  * Test sqlite open, as done by gcompris require the libsqlite3-dev
5357  * package and linking with -lsqlite3.  A more low level test is
5358  * below.
5359  * See also &lt;URL: http://www.sqlite.org./faq.html#q5 >.
5360  */
5361 #include &lt;sqlite3.h>
5362 #define CREATE_TABLE_USERS                                              \
5363   "CREATE TABLE users (user_id INT UNIQUE, login TEXT, lastname TEXT, firstname TEXT, birthdate TEXT, class_id INT ); "
5364 int test_sqlite_open(void) {
5365   char *zErrMsg;
5366   char *name = "testsqlite.db";
5367   sqlite3 *db=NULL;
5368   unlink(name);
5369   int rc = sqlite3_open(name, &db);
5370   if( rc ){
5371     printf("error: sqlite open of %s failed: %s\n", name, sqlite3_errmsg(db));
5372     sqlite3_close(db);
5373     return -1;
5374   }
5375
5376   /* create tables */
5377   rc = sqlite3_exec(db,CREATE_TABLE_USERS, NULL,  0, &zErrMsg);
5378   if( rc != SQLITE_OK ){
5379     printf("error: sqlite table create failed: %s\n", zErrMsg);
5380     sqlite3_close(db);
5381     return -1;
5382   }
5383   printf("info: sqlite worked\n");
5384   sqlite3_close(db);
5385   return 0;
5386 }
5387 #endif /* TEST_SQLITE */
5388
5389 /*
5390  * Demonstrate locking issue found in gcompris using sqlite3.  This
5391  * work with ext3, but not with cifs server on Windows 2003.  This is
5392  * done in the sqlite3 library.
5393  * See also
5394  * &lt;URL:http://www.cygwin.com/ml/cygwin/2001-08/msg00854.html> and the
5395  * POSIX specification
5396  * &lt;URL:http://www.opengroup.org/onlinepubs/009695399/functions/fcntl.html>.
5397  */
5398 int test_gcompris_locking(void) {
5399   struct flock fl;
5400   char *name = "testsqlite.db";
5401   unlink(name);
5402   int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, 0644);
5403   printf("info: testing fcntl locking\n");
5404
5405   fl.l_whence = SEEK_SET;
5406   fl.l_pid    = getpid();
5407   printf("  Read-locking 1 byte from 1073741824");
5408   fl.l_start  = 1073741824;
5409   fl.l_len    = 1;
5410   fl.l_type   = F_RDLCK;
5411   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
5412
5413   printf("  Read-locking 510 byte from 1073741826");
5414   fl.l_start  = 1073741826;
5415   fl.l_len    = 510;
5416   fl.l_type   = F_RDLCK;
5417   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
5418
5419   printf("  Unlocking 1 byte from 1073741824");
5420   fl.l_start  = 1073741824;
5421   fl.l_len    = 1;
5422   fl.l_type   = F_UNLCK;
5423   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
5424
5425   printf("  Write-locking 1 byte from 1073741824");
5426   fl.l_start  = 1073741824;
5427   fl.l_len    = 1;
5428   fl.l_type   = F_WRLCK;
5429   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
5430
5431   printf("  Write-locking 510 byte from 1073741826");
5432   fl.l_start  = 1073741826;
5433   fl.l_len    = 510;
5434   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
5435
5436   printf("  Unlocking 2 byte from 1073741824");
5437   fl.l_start  = 1073741824;
5438   fl.l_len    = 2;
5439   fl.l_type   = F_UNLCK;
5440   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
5441
5442   close(fd);
5443   return 0;
5444 }
5445
5446 /*
5447  * Test if permissions of freshly created directories allow entries
5448  * below them.  This was a problem with OpenOffice.org and gcompris.
5449  * Mounting with option 'sync' seem to solve this problem while
5450  * slowing down file operations.
5451  */
5452 int test_subdirectory_creation(void) {
5453 #define LEVELS 5
5454   char *path = strdup("test");
5455   char *dirs[LEVELS];
5456   int level;
5457   printf("info: testing subdirectory creation\n");
5458   for (level = 0; level &lt; LEVELS; level++) {
5459     char *newpath = NULL;
5460     if (-1 == mkdir(path, 0777)) {
5461       printf("  error: Unable to create directory '%s': %s\n",
5462              path, strerror(errno));
5463       break;
5464     }
5465     asprintf(&newpath, "%s/%s", path, "test");
5466     free(path);
5467     path = newpath;
5468   }
5469   return 0;
5470 }
5471
5472 /*
5473  * Test if symlinks can be created.  This was a problem detected with
5474  * KDE.
5475  */
5476 int test_symlinks(void) {
5477   printf("info: testing symlink creation\n");
5478   unlink("symlink");
5479   if (-1 == symlink("file", "symlink"))
5480     printf("  error: Unable to create symlink\n");
5481   return 0;
5482 }
5483
5484 int main(int argc, char **argv) {
5485   printf("Testing POSIX/Unix sematics on file system\n");
5486   test_symlinks();
5487   test_subdirectory_creation();
5488 #ifdef TEST_SQLITE
5489   test_sqlite_open();
5490 #endif /* TEST_SQLITE */
5491   test_gcompris_locking();
5492   return 0;
5493 }
5494 </pre>
5495
5496 <p>When everything is working, it should print something like
5497 this:</p>
5498
5499 <pre>
5500 Testing POSIX/Unix sematics on file system
5501 info: testing symlink creation
5502 info: testing subdirectory creation
5503 info: sqlite worked
5504 info: testing fcntl locking
5505   Read-locking 1 byte from 1073741824
5506   Read-locking 510 byte from 1073741826
5507   Unlocking 1 byte from 1073741824
5508   Write-locking 1 byte from 1073741824
5509   Write-locking 510 byte from 1073741826
5510   Unlocking 2 byte from 1073741824
5511 </pre>
5512
5513 <p>I do not remember the exact details of the problems we saw, but one
5514 of them was with locking, where if I remember correctly, POSIX allow a
5515 read-only lock to be upgraded to a read-write lock without unlocking
5516 the read-only lock (while Windows do not).  Another was a bug in the
5517 CIFS/SMB client implementation in the Linux kernel where directory
5518 meta information would be wrong for a fraction of a second, making
5519 OpenOffice.org fail to create its deep directory tree because it was
5520 not allowed to create files in its freshly created directory.</p>
5521
5522 <p>Anyway, here is a nice tool for your tool box, might you never need
5523 it. :)</p>
5524
5525 <p>Update 2010-08-27: Michael Gebetsroither report that he found the
5526 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
5527 <a href="http://github.com/gebi/fs-test">http://github.com/gebi/fs-test</a>.</p>
5528
5529       </div>
5530       <div class="tags">
5531
5532
5533         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5534
5535
5536       </div>
5537     </div>
5538     <div class="padding"></div>
5539
5540     <div class="entry">
5541       <div class="title">
5542         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Autodetecting_Client_setup_for_roaming_workstations_in_Debian_Edu.html">Autodetecting Client setup for roaming workstations in Debian Edu</a>
5543       </div>
5544       <div class="date">
5545          7th August 2010
5546       </div>
5547       <div class="body">
5548         <p>A few days ago, I
5549 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html">tried
5550 to install</a> a Roaming workation profile from Debian Edu/Squeeze
5551 while on the university network here at the University of Oslo, and
5552 noticed how much had to change to get it operational using the
5553 university infrastructure.  It was fairly easy, but it occured to me
5554 that Debian Edu would improve a lot if I could get the client to
5555 connect without any changes at all, and thus let the client configure
5556 itself during installation and first boot to use the infrastructure
5557 around it.  Now I am a huge step further along that road.</p>
5558
5559 <p>With our current squeeze-test packages, I can select the roaming
5560 workstation profile and get a working laptop connecting to the
5561 university LDAP server for user and group and our active directory
5562 servers for Kerberos authentication.  All this without any
5563 configuration at all during installation.  My users home directory got
5564 a bookmark in the KDE menu to mount it via SMB, with the correct URL.
5565 In short, openldap and sssd is correctly configured.  In addition to
5566 this, the client look for http://wpad/wpad.dat to configure a web
5567 proxy, and when it fail to find it no proxy settings are stored in
5568 /etc/environment and /etc/apt/apt.conf.  Iceweasel and KDE is
5569 configured to look for the same wpad configuration and also do not use
5570 a proxy when at the university network.  If the machine is moved to a
5571 network with such wpad setup, it would automatically use it when DHCP
5572 gave it a IP address.</p>
5573
5574 <p>The LDAP server is located using DNS, by first looking for the DNS
5575 entry ldap.$domain.  If this do not exist, it look for the
5576 _ldap._tcp.$domain SRV records and use the first one as the LDAP
5577 server.  Next, it connects to the LDAP server and search all
5578 namingContexts entries for posixAccount or posixGroup objects, and
5579 pick the first one as the LDAP base.  For Kerberos, a similar
5580 algorithm is used to locate the LDAP server, and the realm is the
5581 uppercase version of $domain.</p>
5582
5583 <p>So, what is not working, you might ask.  SMB mounting my home
5584 directory do not work.  No idea why, but suspected the incorrect
5585 Kerberos settings in /etc/krb5.conf and /etc/samba/smb.conf might be
5586 the cause.  These are not properly configured during installation, and
5587 had to be hand-edited to get the correct Kerberos realm and server,
5588 but SMB mounting still do not work. :(</p>
5589
5590 <p>With this automatic configuration in place, I expect a Debian Edu
5591 roaming profile installation would be able to automatically detect and
5592 connect to any site using LDAP and Kerberos for NSS directory and PAM
5593 authentication.  It should also work out of the box in a Active
5594 Directory environment providing posixAccount and posixGroup objects
5595 with UID and GID values.</p>
5596
5597 <p>If you want to help out with implementing these things for Debian
5598 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
5599
5600       </div>
5601       <div class="tags">
5602
5603
5604         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5605
5606
5607       </div>
5608     </div>
5609     <div class="padding"></div>
5610
5611     <div class="entry">
5612       <div class="title">
5613         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html">Debian Edu roaming workstation - at the university of Oslo</a>
5614       </div>
5615       <div class="date">
5616          3rd August 2010
5617       </div>
5618       <div class="body">
5619         <p>The new roaming workstation profile in Debian Edu/Squeeze is fairly
5620 similar to the laptop setup am I working on using Ubuntu for the
5621 University of Oslo, and just for the heck of it, I tested today how
5622 hard it would be to integrate that profile into the university
5623 infrastructure.  In this case, it is the university LDAP server,
5624 Active Directory Kerberos server and SMB mounting from the Netapp file
5625 servers.</p>
5626
5627 <p>I was pleasantly surprised that the only three files needed to be
5628 changed (/etc/sssd/sssd.conf, /etc/ldap.conf and
5629 /etc/mklocaluser.d/20-debian-edu-config) and one file had to be added
5630 (/usr/share/perl5/Debian/Edu_Local.pm), to get the client working.
5631 Most of the changes were to get the client to use the university LDAP
5632 for NSS and Kerberos server for PAM, but one was to change a hard
5633 coded DNS domain name in the mklocaluser hook from .intern to
5634 .uio.no.</p>
5635
5636 <p>This testing was so encouraging, that I went ahead and adjusted the
5637 Debian Edu scripts and setup in subversion to centralise the roaming
5638 workstation setup a bit more and avoid the hardcoded DNS domain name,
5639 so that when I test this tomorrow, I expect to get away with modifying
5640 only /etc/sssd/sssd.conf and /etc/ldap.conf to get it to use the
5641 university servers.</p>
5642
5643 <p>My goal is to get the clients to have no hardcoded settings and
5644 fetch all their initial setup during installation and first boot, to
5645 allow them to be inserted also into environments where the default
5646 setup in Debian Edu has been changed or as with the university, where
5647 the environment is different but provides the protocols Debian Edu
5648 uses.</p>
5649
5650       </div>
5651       <div class="tags">
5652
5653
5654         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5655
5656
5657       </div>
5658     </div>
5659     <div class="padding"></div>
5660
5661     <div class="entry">
5662       <div class="title">
5663         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Circular_package_dependencies_harms_apt_recovery.html">Circular package dependencies harms apt recovery</a>
5664       </div>
5665       <div class="date">
5666         27th July 2010
5667       </div>
5668       <div class="body">
5669         <p>I discovered this while doing
5670 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_upgrade_testing_from_Lenny_to_Squeeze.html">automated
5671 testing of upgrades from Debian Lenny to Squeeze</a>.  A few packages
5672 in Debian still got circular dependencies, and it is often claimed
5673 that apt and aptitude should be able to handle this just fine, but
5674 some times these dependency loops causes apt to fail.</p>
5675
5676 <p>An example is from todays
5677 <a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian-upgrade-testing//test-20100727-lenny-squeeze-kde-aptitude.txt">upgrade
5678 of KDE using aptitude</a>.  In it, a bug in kdebase-workspace-data
5679 causes perl-modules to fail to upgrade.  The cause is simple.  If a
5680 package fail to unpack, then only part of packages with the circular
5681 dependency might end up being unpacked when unpacking aborts, and the
5682 ones already unpacked will fail to configure in the recovery phase
5683 because its dependencies are unavailable.</p>
5684
5685 <p>In this log, the problem manifest itself with this error:</p>
5686
5687 <blockquote><pre>
5688 dpkg: dependency problems prevent configuration of perl-modules:
5689  perl-modules depends on perl (>= 5.10.1-1); however:
5690   Version of perl on system is 5.10.0-19lenny2.
5691 dpkg: error processing perl-modules (--configure):
5692  dependency problems - leaving unconfigured
5693 </pre></blockquote>
5694
5695 <p>The perl/perl-modules circular dependency is already
5696 <a href="http://bugs.debian.org/527917">reported as a bug</a>, and will
5697 hopefully be solved as soon as possible, but it is not the only one,
5698 and each one of these loops in the dependency tree can cause similar
5699 failures.  Of course, they only occur when there are bugs in other
5700 packages causing the unpacking to fail, but it is rather nasty when
5701 the failure of one package causes the problem to become worse because
5702 of dependency loops.</p>
5703
5704 <p>Thanks to
5705 <a href="http://lists.debian.org/debian-devel/2010/06/msg00116.html">the
5706 tireless effort by Bill Allombert</a>, the number of circular
5707 dependencies
5708 <a href="http://debian.semistable.com/debgraph.out.html">left in Debian
5709 is dropping</a>, and perhaps it will reach zero one day. :)</p>
5710
5711 <p>Todays testing also exposed a bug in
5712 <a href="http://bugs.debian.org/590605">update-notifier</a> and
5713 <a href="http://bugs.debian.org/590604">different behaviour</a> between
5714 apt-get and aptitude, the latter possibly caused by some circular
5715 dependency.  Reported both to BTS to try to get someone to look at
5716 it.</p>
5717
5718       </div>
5719       <div class="tags">
5720
5721
5722         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5723
5724
5725       </div>
5726     </div>
5727     <div class="padding"></div>
5728
5729     <div class="entry">
5730       <div class="title">
5731         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_Debian_Edu_test_release__alpha0__based_on_Squeeze_is_released.html">First Debian Edu test release (alpha0) based on Squeeze is released</a>
5732       </div>
5733       <div class="date">
5734         27th July 2010
5735       </div>
5736       <div class="body">
5737         <p>I just posted this announcement culminating several months of work
5738 with the next Debian Edu release.  Not nearly done, but one major step
5739 completed.</p>
5740
5741 <blockquote>
5742 <p>This is the first test release based on Squeeze. The focus of this
5743 release is to test the user application selection. To have a look,
5744 install the standalone profile and let the developers know if the set
5745 of installed packages i.e. applications should be modified. If some
5746 user application is missing, or if there are some applications that no
5747 longer make sense to be included in Debian Edu, please let us know.
5748 Also, if a useful application is missing the translation for your
5749 language of choice, please let us know too.</p>
5750
5751 <p>In addition, feedback and help to polish the desktop (menus,
5752 artwork, starters, etc.) is appreciated. We would like to ship a nice
5753 and handy KDE4 desktop targeted for schools out of the box.</p>
5754
5755 <p>The other profiles should be installable, but there is a lot more
5756 work left to be done before they are ready, so do not expect to
5757 much.</p>
5758
5759 <p>Changes compared to the lenny based version</p>
5760
5761 <ul>
5762 <li>Everything from Debian Squeeze
5763 <ul>
5764   <li>Desktop environment KDE 4.4 => the new KDE desktop in
5765          combination with some new artwork
5766   <li>Web browser Iceweasel 3.5
5767   <li>OpenOffice.org 3.2
5768   <li>Educational toolbox GCompris 9.3
5769   <li>Music creator Rosegarden 10.04.2
5770   <li>Image editor Gimp 2.6.10
5771   <li>Virtual universe Celestia 1.6.0
5772   <li>Virtual stargazer Stellarium 0.10.4
5773   <li>3D modeler Blender 2.49.2 (new application)
5774   <li>Video editor Kdenlive 0.7.7 (new application)
5775 </ul></li>
5776 <li>Now using Kerberos for password checking (migration not finished).
5777     Enabled for:
5778 <ul>
5779   <li>PAM
5780   <li>LDAP
5781   <li>IMAP
5782   <li>SMTP (sender verification)
5783 </ul>
5784 </li>
5785 <li>New experimental roaming workstation profile for laptops.</li>
5786 <li>Show welcome page to users when they first log in. The URL is
5787     fetched from LDAP.</li>
5788 <li>New LXDE desktop option, in addition to KDE (default) and Gnome.</li>
5789 <li>General cleanup (not finished)</li>
5790 </ul>
5791 <p>The following features are not working as they should</p>
5792
5793 <ul>
5794 <li>No web based administration tool for creating users and groups. The
5795     scripts ldap-createuser-krb and ldap-add-user-to-group can be used
5796     for testing.</li>
5797 <li>DVD installs are missing debian-installer images for the PXE boot,
5798     and do not set up the PXE menu on eth0 because of this. LTSP
5799     clients should still boot from eth1 on thin client servers.</li>
5800 <li>The restructured KDE menu is not implemented.</li>
5801 <li>The LDAP server setup need to be reviewed for security.</li>
5802 <li>The LDAP directory structure need to be reworked.</li>
5803 <li>Different sets of packages are installed when using the DVD and the
5804     netinst CD. More packages are installed using the netinst CD.</li>
5805 <li>The jackd package fail to install. This is believed to be caused by
5806     some ongoing transition, and hopefully should be solved soon. The
5807     jackd1 package can be installed manually for those that need it.</li>
5808 <li>Some packages lack translations. See
5809     http://wiki.debian.org/DebianEdu/Status/Squeeze for updated status,
5810     and help out with translations.</li>
5811 </ul>
5812
5813 <p>To download this multiarch netinstall release you can use</p>
5814
5815 <ul>
5816 <li><a href="ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso">ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</a></li>
5817 <li><a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso">http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</a></li>
5818 <li>rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</li>
5819 </ul>
5820 <p>To download this multiarch dvd release you can use</p>
5821
5822 <ul>
5823 <li><a href="ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso">ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</a></li>
5824 <li><a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso">http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</a></li>
5825 <li>rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</li>
5826 </ul>
5827
5828 <p>There is no source DVD available yet. It will be prepared when we
5829 get closer to the final release.</p>
5830
5831 <p>The MD5SUM of these images are</p>
5832
5833 <ul>
5834 <li>3dbf45d59f42a53518b6e3c9ec3b5eb6 debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</li>
5835 <li>22f2cbfce281d1c6e478be452638675d debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</li>
5836 </ul>
5837
5838 <p>The SHA1SUM of these images are</p>
5839 <ul>
5840 <li>c53d1b69b40cf37cd27aefaf33f6f6a3821bedf0 debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</li>
5841 <li>2ec29d7db676d59d32197b05c277ffe16348376c debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</li>
5842 </ul>
5843 <p>How to report bugs:
5844 http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/ReportBugsInBugzilla</p>
5845
5846 <p>Please direct replies to debian-edu@lists.debian.org</p>
5847 </blockquote>
5848
5849       </div>
5850       <div class="tags">
5851
5852
5853         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5854
5855
5856       </div>
5857     </div>
5858     <div class="padding"></div>
5859
5860     <div class="entry">
5861       <div class="title">
5862         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/One_step_closer_to_single_signon_in_Debian_Edu.html">One step closer to single signon in Debian Edu</a>
5863       </div>
5864       <div class="date">
5865         25th July 2010
5866       </div>
5867       <div class="body">
5868         <p>The last few months me and the other Debian Edu developers have
5869 been working hard to get the Debian/Squeeze based version of Debian
5870 Edu/Skolelinux into shape.  This future version will use Kerberos for
5871 authentication, and services are slowly migrated to single signon,
5872 getting rid of password questions one at the time.</p>
5873
5874 <p>It will also feature a roaming workstation profile with local home
5875 directory, for laptops that are only some times on the Skolelinux
5876 network, and for this profile a shortcut is created in Gnome and KDE
5877 to gain access to the users home directory on the file server.  This
5878 shortcut uses SMB at the moment, and yesterday I had time to test if
5879 SMB mounting had started working in KDE after we added the cifs-utils
5880 package.  I was pleasantly surprised how well it worked.</p>
5881
5882 <p>Thanks to the recent changes to our samba configuration to get it
5883 to use Kerberos for authentication, there were no question about user
5884 password when mounting the SMB volume.  A simple click on the shortcut
5885 in the KDE menu, and a window with the home directory popped
5886 up. :)</p>
5887
5888 <p>One step closer to a single signon solution out of the box in
5889 Debian Edu.  We already had PAM, LDAP, IMAP and SMTP in place, and now
5890 also Samba.  Next step is Cups and hopefully also NFS.</p>
5891
5892 <p>We had planned a alpha0 release of Debian Edu for today, but thanks
5893 to the autobuilder administrators for some architectures being slow to
5894 sign packages, we are still missing the fixed LTSP package we need for
5895 the release.  It was uploaded three days ago with urgency=high, and if
5896 it had entered testing yesterday we would have been able to test it in
5897 time for a alpha0 release today.  As the binaries for ia64 and powerpc
5898 still not uploaded to the Debian archive, we need to delay the alpha
5899 release another day.</p>
5900
5901 <p>If you want to help out with implementing Kerberos for Debian Edu,
5902 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
5903
5904       </div>
5905       <div class="tags">
5906
5907
5908         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
5909
5910
5911       </div>
5912     </div>
5913     <div class="padding"></div>
5914
5915     <div class="entry">
5916       <div class="title">
5917         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html">Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</a>
5918       </div>
5919       <div class="date">
5920         22nd July 2010
5921       </div>
5922       <div class="body">
5923         <p>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
5924 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
5925 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
5926 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
5927 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
5928 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
5929 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.</p>
5930
5931 <p>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
5932 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
5933 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
5934 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
5935 fornøyd.</p>
5936
5937 <p>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
5938 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
5939 antydninger om at kundene er kriminelle.</p>
5940
5941 <p>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
5942 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
5943 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
5944 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
5945 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.</p>
5946
5947       </div>
5948       <div class="tags">
5949
5950
5951         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
5952
5953
5954       </div>
5955     </div>
5956     <div class="padding"></div>
5957
5958     <div class="entry">
5959       <div class="title">
5960         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_are_they_searching_for___PowerDNS_and_ISC_DHCP_in_LDAP.html">What are they searching for - PowerDNS and ISC DHCP in LDAP</a>
5961       </div>
5962       <div class="date">
5963         17th July 2010
5964       </div>
5965       <div class="body">
5966         <p>This is a
5967 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html">followup</a>
5968 on my
5969 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html">previous
5970 work</a> on
5971 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html">merging
5972 all</a> the computer related LDAP objects in Debian Edu.</p>
5973
5974 <p>As a step to try to see if it possible to merge the DNS and DHCP
5975 LDAP objects, I have had a look at how the packages pdns-backend-ldap
5976 and dhcp3-server-ldap in Debian use the LDAP server.  The two
5977 implementations are quite different in how they use LDAP.</p>
5978
5979 To get this information, I started slapd with debugging enabled and
5980 dumped the debug output to a file to get the LDAP searches performed
5981 on a Debian Edu main-server.  Here is a summary.
5982
5983 <p><strong>powerdns</strong></p>
5984
5985 <a href="http://www.linuxnetworks.de/doc/index.php/PowerDNS_LDAP_Backend">Clues
5986 on how to</a> set up PowerDNS to use a LDAP backend is available on
5987 the web.
5988
5989 <p>PowerDNS have two modes of operation using LDAP as its backend.
5990 One "strict" mode where the forward and reverse DNS lookups are done
5991 using the same LDAP objects, and a "tree" mode where the forward and
5992 reverse entries are in two different subtrees in LDAP with a structure
5993 based on the DNS names, as in tjener.intern and
5994 2.2.0.10.in-addr.arpa.</p>
5995
5996 <p>In tree mode, the server is set up to use a LDAP subtree as its
5997 base, and uses a "base" scoped search for the DNS name by adding
5998 "dc=tjener,dc=intern," to the base with a filter for
5999 "(associateddomain=tjener.intern)" for the forward entry and
6000 "dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa," with a filter for
6001 "(associateddomain=2.2.0.10.in-addr.arpa)" for the reverse entry.  For
6002 forward entries, it is looking for attributes named dnsttl, arecord,
6003 nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord, mxrecord,
6004 txtrecord, rprecord, afsdbrecord, keyrecord, aaaarecord, locrecord,
6005 srvrecord, naptrrecord, kxrecord, certrecord, dsrecord, sshfprecord,
6006 ipseckeyrecord, rrsigrecord, nsecrecord, dnskeyrecord, dhcidrecord,
6007 spfrecord and modifytimestamp.  For reverse entries it is looking for
6008 the attributes dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord,
6009 ptrrecord, hinforecord, mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord,
6010 locrecord, srvrecord, naptrrecord and modifytimestamp.  The equivalent
6011 ldapsearch commands could look like this:</p>
6012
6013 <blockquote><pre>
6014 ldapsearch -h ldap \
6015   -b dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
6016   -s base -x '(associateddomain=tjener.intern)' dNSTTL aRecord nSRecord \
6017   cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
6018   rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
6019   nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
6020   rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
6021
6022 ldapsearch -h ldap \
6023   -b dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
6024   -s base -x '(associateddomain=2.2.0.10.in-addr.arpa)'
6025   dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord soarecord ptrrecord \
6026   hinforecord mxrecord txtrecord rprecord aaaarecord locrecord \
6027   srvrecord naptrrecord modifytimestamp
6028 </pre></blockquote>
6029
6030 <p>In Debian Edu/Lenny, the PowerDNS tree mode is used with
6031 ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no as the base, and these are two
6032 example LDAP objects used there.  In addition to these objects, the
6033 parent objects all th way up to ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6034 also exist.</p>
6035
6036 <blockquote><pre>
6037 dn: dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6038 objectclass: top
6039 objectclass: dnsdomain
6040 objectclass: domainrelatedobject
6041 dc: tjener
6042 arecord: 10.0.2.2
6043 associateddomain: tjener.intern
6044
6045 dn: dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6046 objectclass: top
6047 objectclass: dnsdomain2
6048 objectclass: domainrelatedobject
6049 dc: 2
6050 ptrrecord: tjener.intern
6051 associateddomain: 2.2.0.10.in-addr.arpa
6052 </pre></blockquote>
6053
6054 <p>In strict mode, the server behaves differently.  When looking for
6055 forward DNS entries, it is doing a "subtree" scoped search with the
6056 same base as in the tree mode for a object with filter
6057 "(associateddomain=tjener.intern)" and requests the attributes dnsttl,
6058 arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord,
6059 mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord, locrecord, srvrecord,
6060 naptrrecord and modifytimestamp.  For reverse entires it also do a
6061 subtree scoped search but this time the filter is "(arecord=10.0.2.2)"
6062 and the requested attributes are associateddomain, dnsttl and
6063 modifytimestamp.  In short, in strict mode the objects with ptrrecord
6064 go away, and the arecord attribute in the forward object is used
6065 instead.</p>
6066
6067 <p>The forward and reverse searches can be simulated using ldapsearch
6068 like this:</p>
6069
6070 <blockquote><pre>
6071 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
6072   '(associateddomain=tjener.intern)' dNSTTL aRecord nSRecord \
6073   cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
6074   rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
6075   nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
6076   rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
6077
6078 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
6079   '(arecord=10.0.2.2)' associateddomain dnsttl modifytimestamp
6080 </pre></blockquote>
6081
6082 <p>In addition to the forward and reverse searches , there is also a
6083 search for SOA records, which behave similar to the forward and
6084 reverse lookups.</p>
6085
6086 <p>A thing to note with the PowerDNS behaviour is that it do not
6087 specify any objectclass names, and instead look for the attributes it
6088 need to generate a DNS reply.  This make it able to work with any
6089 objectclass that provide the needed attributes.</p>
6090
6091 <p>The attributes are normally provided in the cosine (RFC 1274) and
6092 dnsdomain2 schemas.  The latter is used for reverse entries like
6093 ptrrecord and recent DNS additions like aaaarecord and srvrecord.</p>
6094
6095 <p>In Debian Edu, we have created DNS objects using the object classes
6096 dcobject (for dc), dnsdomain or dnsdomain2 (structural, for the DNS
6097 attributes) and domainrelatedobject (for associatedDomain).  The use
6098 of structural object classes make it impossible to combine these
6099 classes with the object classes used by DHCP.</p>
6100
6101 <p>There are other schemas that could be used too, for example the
6102 dnszone structural object class used by Gosa and bind-sdb for the DNS
6103 attributes combined with the domainrelatedobject object class, but in
6104 this case some unused attributes would have to be included as well
6105 (zonename and relativedomainname).</p>
6106
6107 <p>My proposal for Debian Edu would be to switch PowerDNS to strict
6108 mode and not use any of the existing objectclasses (dnsdomain,
6109 dnsdomain2 and dnszone) when one want to combine the DNS information
6110 with DHCP information, and instead create a auxiliary object class
6111 defined something like this (using the attributes defined for
6112 dnsdomain and dnsdomain2 or dnszone):</p>
6113
6114 <blockquote><pre>
6115 objectclass ( some-oid NAME 'dnsDomainAux'
6116     SUP top
6117     AUXILIARY
6118     MAY ( ARecord $ MDRecord $ MXRecord $ NSRecord $ SOARecord $ CNAMERecord $
6119           DNSTTL $ DNSClass $ PTRRecord $ HINFORecord $ MINFORecord $
6120           TXTRecord $ SIGRecord $ KEYRecord $ AAAARecord $ LOCRecord $
6121           NXTRecord $ SRVRecord $ NAPTRRecord $ KXRecord $ CERTRecord $
6122           A6Record $ DNAMERecord
6123     ))
6124 </pre></blockquote>
6125
6126 <p>This will allow any object to become a DNS entry when combined with
6127 the domainrelatedobject object class, and allow any entity to include
6128 all the attributes PowerDNS wants.  I've sent an email to the PowerDNS
6129 developers asking for their view on this schema and if they are
6130 interested in providing such schema with PowerDNS, and I hope my
6131 message will be accepted into their mailing list soon.</p>
6132
6133 <p><strong>ISC dhcp</strong></p>
6134
6135 <p>The DHCP server searches for specific objectclass and requests all
6136 the object attributes, and then uses the attributes it want.  This
6137 make it harder to figure out exactly what attributes are used, but
6138 thanks to the working example in Debian Edu I can at least get an idea
6139 what is needed without having to read the source code.</p>
6140
6141 <p>In the DHCP server configuration, the LDAP base to use and the
6142 search filter to use to locate the correct dhcpServer entity is
6143 stored.  These are the relevant entries from
6144 /etc/dhcp3/dhcpd.conf:</p>
6145
6146 <blockquote><pre>
6147 ldap-base-dn "dc=skole,dc=skolelinux,dc=no";
6148 ldap-dhcp-server-cn "dhcp";
6149 </pre></blockquote>
6150
6151 <p>The DHCP server uses this information to nest all the DHCP
6152 configuration it need.  The cn "dhcp" is located using the given LDAP
6153 base and the filter "(&(objectClass=dhcpServer)(cn=dhcp))".  The
6154 search result is this entry:</p>
6155
6156 <blockquote><pre>
6157 dn: cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6158 cn: dhcp
6159 objectClass: top
6160 objectClass: dhcpServer
6161 dhcpServiceDN: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6162 </pre></blockquote>
6163
6164 <p>The content of the dhcpServiceDN attribute is next used to locate the
6165 subtree with DHCP configuration.  The DHCP configuration subtree base
6166 is located using a base scope search with base "cn=DHCP
6167 Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no" and filter
6168 "(&(objectClass=dhcpService)(|(dhcpPrimaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)(dhcpSecondaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)))".
6169 The search result is this entry:</p>
6170
6171 <blockquote><pre>
6172 dn: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6173 cn: DHCP Config
6174 objectClass: top
6175 objectClass: dhcpService
6176 objectClass: dhcpOptions
6177 dhcpPrimaryDN: cn=dhcp, dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6178 dhcpStatements: ddns-update-style none
6179 dhcpStatements: authoritative
6180 dhcpOption: smtp-server code 69 = array of ip-address
6181 dhcpOption: www-server code 72 = array of ip-address
6182 dhcpOption: wpad-url code 252 = text
6183 </pre></blockquote>
6184
6185 <p>Next, the entire subtree is processed, one level at the time.  When
6186 all the DHCP configuration is loaded, it is ready to receive requests.
6187 The subtree in Debian Edu contain objects with object classes
6188 top/dhcpService/dhcpOptions, top/dhcpSharedNetwork/dhcpOptions,
6189 top/dhcpSubnet, top/dhcpGroup and top/dhcpHost.  These provide options
6190 and information about netmasks, dynamic range etc.  Leaving out the
6191 details here because it is not relevant for the focus of my
6192 investigation, which is to see if it is possible to merge dns and dhcp
6193 related computer objects.</p>
6194
6195 <p>When a DHCP request come in, LDAP is searched for the MAC address
6196 of the client (00:00:00:00:00:00 in this example), using a subtree
6197 scoped search with "cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no" as
6198 the base and "(&(objectClass=dhcpHost)(dhcpHWAddress=ethernet
6199 00:00:00:00:00:00))" as the filter.  This is what a host object look
6200 like:</p>
6201
6202 <blockquote><pre>
6203 dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6204 cn: hostname
6205 objectClass: top
6206 objectClass: dhcpHost
6207 dhcpHWAddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
6208 dhcpStatements: fixed-address hostname
6209 </pre></blockquote>
6210
6211 <p>There is less flexiblity in the way LDAP searches are done here.
6212 The object classes need to have fixed names, and the configuration
6213 need to be stored in a fairly specific LDAP structure.  On the
6214 positive side, the invidiual dhcpHost entires can be anywhere without
6215 the DN pointed to by the dhcpServer entries.  The latter should make
6216 it possible to group all host entries in a subtree next to the
6217 configuration entries, and this subtree can also be shared with the
6218 DNS server if the schema proposed above is combined with the dhcpHost
6219 structural object class.
6220
6221 <p><strong>Conclusion</strong></p>
6222
6223 <p>The PowerDNS implementation seem to be very flexible when it come
6224 to which LDAP schemas to use.  While its "tree" mode is rigid when it
6225 come to the the LDAP structure, the "strict" mode is very flexible,
6226 allowing DNS objects to be stored anywhere under the base cn specified
6227 in the configuration.</p>
6228
6229 <p>The DHCP implementation on the other hand is very inflexible, both
6230 regarding which LDAP schemas to use and which LDAP structure to use.
6231 I guess one could implement ones own schema, as long as the
6232 objectclasses and attributes have the names used, but this do not
6233 really help when the DHCP subtree need to have a fairly fixed
6234 structure.</p>
6235
6236 <p>Based on the observed behaviour, I suspect a LDAP structure like
6237 this might work for Debian Edu:</p>
6238
6239 <blockquote><pre>
6240 ou=services
6241   cn=machine-info (dhcpService) - dhcpServiceDN points here
6242     cn=dhcp (dhcpServer)
6243     cn=dhcp-internal (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
6244       cn=10.0.2.0 (dhcpSubnet)
6245         cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
6246     cn=dhcp-thinclients (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
6247       cn=192.168.0.0 (dhcpSubnet)
6248         cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
6249     ou=machines - PowerDNS base points here
6250       cn=hostname (dhcpHost/domainrelatedobject/dnsDomainAux)
6251 </pre></blockquote>
6252
6253 <P>This is not tested yet.  If the DHCP server require the dhcpHost
6254 entries to be in the dhcpGroup subtrees, the entries can be stored
6255 there instead of a common machines subtree, and the PowerDNS base
6256 would have to be moved one level up to the machine-info subtree.</p>
6257
6258 <p>The combined object under the machines subtree would look something
6259 like this:</p>
6260
6261 <blockquote><pre>
6262 dn: dc=hostname,ou=machines,cn=machine-info,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6263 dc: hostname
6264 objectClass: top
6265 objectClass: dhcpHost
6266 objectclass: domainrelatedobject
6267 objectclass: dnsDomainAux
6268 associateddomain: hostname.intern
6269 arecord: 10.11.12.13
6270 dhcpHWAddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
6271 dhcpStatements: fixed-address hostname.intern
6272 </pre></blockquote>
6273
6274 </p>One could even add the LTSP configuration associated with a given
6275 machine, as long as the required attributes are available in a
6276 auxiliary object class.</p>
6277
6278       </div>
6279       <div class="tags">
6280
6281
6282         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6283
6284
6285       </div>
6286     </div>
6287     <div class="padding"></div>
6288
6289     <div class="entry">
6290       <div class="title">
6291         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html">Combining PowerDNS and ISC DHCP LDAP objects</a>
6292       </div>
6293       <div class="date">
6294         14th July 2010
6295       </div>
6296       <div class="body">
6297         <p>For a while now, I have wanted to find a way to change the DNS and
6298 DHCP services in Debian Edu to use the same LDAP objects for a given
6299 computer, to avoid the possibility of having a inconsistent state for
6300 a computer in LDAP (as in DHCP but no DNS entry or the other way
6301 around) and make it easier to add computers to LDAP.</p>
6302
6303 <p>I've looked at how powerdns and dhcpd is using LDAP, and using this
6304 information finally found a solution that seem to work.</p>
6305
6306 <p>The old setup required three LDAP objects for a given computer.
6307 One forward DNS entry, one reverse DNS entry and one DHCP entry.  If
6308 we switch powerdns to use its strict LDAP method (ldap-method=strict
6309 in pdns-debian-edu.conf), the forward and reverse DNS entries are
6310 merged into one while making it impossible to transfer the reverse map
6311 to a slave DNS server.</p>
6312
6313 <p>If we also replace the object class used to get the DNS related
6314 attributes to one allowing these attributes to be combined with the
6315 dhcphost object class, we can merge the DNS and DHCP entries into one.
6316 I've written such object class in the dnsdomainaux.schema file (need
6317 proper OIDs, but that is a minor issue), and tested the setup.  It
6318 seem to work.</p>
6319
6320 <p>With this test setup in place, we can get away with one LDAP object
6321 for both DNS and DHCP, and even the LTSP configuration I suggested in
6322 an earlier email.  The combined LDAP object will look something like
6323 this:</p>
6324
6325 <blockquote><pre>
6326   dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6327   cn: hostname
6328   objectClass: dhcphost
6329   objectclass: domainrelatedobject
6330   objectclass: dnsdomainaux
6331   associateddomain: hostname.intern
6332   arecord: 10.11.12.13
6333   dhcphwaddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
6334   dhcpstatements: fixed-address hostname
6335   ldapconfigsound: Y
6336 </pre></blockquote>
6337
6338 <p>The DNS server uses the associateddomain and arecord entries, while
6339 the DHCP server uses the dhcphwaddress and dhcpstatements entries
6340 before asking DNS to resolve the fixed-adddress.  LTSP will use
6341 dhcphwaddress or associateddomain and the ldapconfig* attributes.</p>
6342
6343 <p>I am not yet sure if I can get the DHCP server to look for its
6344 dhcphost in a different location, to allow us to put the objects
6345 outside the "DHCP Config" subtree, but hope to figure out a way to do
6346 that.  If I can't figure out a way to do that, we can still get rid of
6347 the hosts subtree and move all its content into the DHCP Config tree
6348 (which probably should be renamed to be more related to the new
6349 content.  I suspect cn=dnsdhcp,ou=services or something like that
6350 might be a good place to put it.</p>
6351
6352 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
6353 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
6354
6355       </div>
6356       <div class="tags">
6357
6358
6359         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6360
6361
6362       </div>
6363     </div>
6364     <div class="padding"></div>
6365
6366     <div class="entry">
6367       <div class="title">
6368         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_LTSP_configuration_in_LDAP.html">Idea for storing LTSP configuration in LDAP</a>
6369       </div>
6370       <div class="date">
6371         11th July 2010
6372       </div>
6373       <div class="body">
6374         <p>Vagrant mentioned on IRC today that ltsp_config now support
6375 sourcing files from /usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ on the thin
6376 clients, and that this can be used to fetch configuration from LDAP if
6377 Debian Edu choose to store configuration there.</p>
6378
6379 <p>Armed with this information, I got inspired and wrote a test module
6380 to get configuration from LDAP.  The idea is to look up the MAC
6381 address of the client in LDAP, and look for attributes on the form
6382 ltspconfigsetting=value, and use this to export SETTING=value to the
6383 LTSP clients.</p>
6384
6385 <p>The goal is to be able to store the LTSP configuration attributes
6386 in a "computer" LDAP object used by both DNS and DHCP, and thus
6387 allowing us to store all information about a computer in one place.</p>
6388
6389 <p>This is a untested draft implementation, and I welcome feedback on
6390 this approach.  A real LDAP schema for the ltspClientAux objectclass
6391 need to be written.  Comments, suggestions, etc?</p>
6392
6393 <blockquote><pre>
6394 # Store in /opt/ltsp/$arch/usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ldap-config
6395 #
6396 # Fetch LTSP client settings from LDAP based on MAC address
6397 #
6398 # Uses ethernet address as stored in the dhcpHost objectclass using
6399 # the dhcpHWAddress attribute or ethernet address stored in the
6400 # ieee802Device objectclass with the macAddress attribute.
6401 #
6402 # This module is written to be schema agnostic, and only depend on the
6403 # existence of attribute names.
6404 #
6405 # The LTSP configuration variables are saved directly using a
6406 # ltspConfig prefix and uppercasing the rest of the attribute name.
6407 # To set the SERVER variable, set the ltspConfigServer attribute.
6408 #
6409 # Some LDAP schema should be created with all the relevant
6410 # configuration settings.  Something like this should work:
6411 #
6412 # objectclass ( 1.1.2.2 NAME 'ltspClientAux'
6413 #     SUP top
6414 #     AUXILIARY
6415 #     MAY ( ltspConfigServer $ ltsConfigSound $ ... )
6416
6417 LDAPSERVER=$(debian-edu-ldapserver)
6418 if [ "$LDAPSERVER" ] ; then
6419     LDAPBASE=$(debian-edu-ldapserver -b)
6420     for MAC in $(LANG=C ifconfig |grep -i hwaddr| awk '{print $5}'|sort -u) ; do
6421         filter="(|(dhcpHWAddress=ethernet $MAC)(macAddress=$MAC))"
6422         ldapsearch -h "$LDAPSERVER" -b "$LDAPBASE" -v -x "$filter" | \
6423             grep '^ltspConfig' | while read attr value ; do
6424             # Remove prefix and convert to upper case
6425             attr=$(echo $attr | sed 's/^ltspConfig//i' | tr a-z A-Z)
6426             # bass value on to clients
6427             eval "$attr=$value; export $attr"
6428         done
6429     done
6430 fi
6431 </pre></blockquote>
6432
6433 <p>I'm not sure this shell construction will work, because I suspect
6434 the while block might end up in a subshell causing the variables set
6435 there to not show up in ltsp-config, but if that is the case I am sure
6436 the code can be restructured to make sure the variables are passed on.
6437 I expect that can be solved with some testing. :)</p>
6438
6439 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
6440 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
6441
6442 <p>Update 2010-07-17: I am aware of another effort to store LTSP
6443 configuration in LDAP that was created around year 2000 by
6444 <a href="http://www.pcxperience.com/thinclient/documentation/ldap.html">PC
6445 Xperience, Inc., 2000</a>.  I found its
6446 <a href="http://people.redhat.com/alikins/ltsp/ldap/">files</a> on a
6447 personal home page over at redhat.com.</p>
6448
6449       </div>
6450       <div class="tags">
6451
6452
6453         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6454
6455
6456       </div>
6457     </div>
6458     <div class="padding"></div>
6459
6460     <div class="entry">
6461       <div class="title">
6462         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/jXplorer__a_very_nice_LDAP_GUI.html">jXplorer, a very nice LDAP GUI</a>
6463       </div>
6464       <div class="date">
6465          9th July 2010
6466       </div>
6467       <div class="body">
6468         <p>Since
6469 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html">my
6470 last post</a> about available LDAP tools in Debian, I was told about a
6471 LDAP GUI that is even better than luma.  The java application
6472 <a href="http://jxplorer.org/">jXplorer</a> is claimed to be capable of
6473 moving LDAP objects and subtrees using drag-and-drop, and can
6474 authenticate using Kerberos.  I have only tested the Kerberos
6475 authentication, but do not have a LDAP setup allowing me to rewrite
6476 LDAP with my test user yet.  It is
6477 <a href="http://packages.qa.debian.org/j/jxplorer.html">available in
6478 Debian</a> testing and unstable at the moment.  The only problem I
6479 have with it is how it handle errors.  If something go wrong, its
6480 non-intuitive behaviour require me to go through some query work list
6481 and remove the failing query.  Nothing big, but very annoying.</p>
6482
6483       </div>
6484       <div class="tags">
6485
6486
6487         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6488
6489
6490       </div>
6491     </div>
6492     <div class="padding"></div>
6493
6494     <div class="entry">
6495       <div class="title">
6496         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Caching_password__user_and_group_on_a_roaming_Debian_laptop.html">Caching password, user and group on a roaming Debian laptop</a>
6497       </div>
6498       <div class="date">
6499          1st July 2010
6500       </div>
6501       <div class="body">
6502         <p>For a laptop, centralized user directories and password checking is
6503 a bit troubling.  Laptops are typically used also when not connected
6504 to the network, and it is vital for a user to be able to log in or
6505 unlock the screen saver also when a central server is unavailable.
6506 This is possible by caching passwords and directory information (user
6507 and group attributes) locally, and the packages to do so are available
6508 in Debian.  Here follow two recipes to set this up in Debian/Squeeze.
6509 It is also possible to set up in Debian/Lenny, but require more manual
6510 setup there because pam-auth-update is missing in Lenny.</p>
6511
6512 <h2>LDAP/Kerberos + nscd + libpam-ccreds + libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir</h2>
6513
6514 This is the traditional method with a twist.  The password caching is
6515 provided by libpam-ccreds (version 10-4 or later is needed on
6516 Squeeze), and the directory caching is done by nscd.  The directory
6517 lookup and password checking is done using LDAP.  If one want to use
6518 Kerberos for password checking the libpam-ldapd package can be
6519 replaced with libpam-krb5 or libpam-heimdal.  If one is happy having a
6520 local home directory with the path listed in LDAP, one can use the
6521 pam_mkhomedir module from pam-modules to make this happen instead of
6522 using libpam-mklocaluser.  A setup for pam-auth-update to enable
6523 pam_mkhomedir will have to be written until a fix for
6524 <a href="http://bugs.debian.org/568577">bug #568577</a> is in the
6525 archive.  Because I believe it is a bad idea to have local home
6526 directories using misleading paths like /site/server/partition/, I
6527 prefer to create a local user with the home directory in /home/.  This
6528 is done using the libpam-mklocaluser package.</p>
6529
6530 <p>These packages need to be installed and configured</p>
6531
6532 <blockquote><pre>
6533 libnss-ldapd libpam-ldapd nscd libpam-ccreds libpam-mklocaluser
6534 </pre></blockquote>
6535
6536 <p>The ldapd packages will ask for LDAP connection information, and
6537 one have to fill in the values that fits ones own site.  Make sure the
6538 PAM part uses encrypted connections, to make sure the password is not
6539 sent in clear text to the LDAP server.  I've been unable to get TLS
6540 certificate checking for a self signed certificate working, which make
6541 LDAP authentication unsafe for Debian Edu (nslcd is not checking if it
6542 is talking to the correct LDAP server), and very much welcome feedback
6543 on how to get this working.</p>
6544
6545 <p>Because nscd do not have a default configuration fit for offline
6546 caching until <a href="http://bugs.debian.org/485282">bug #485282</a>
6547 is fixed, this configuration should be used instead of the one
6548 currently in /etc/nscd.conf.  The changes are in the fields
6549 reload-count and positive-time-to-live, and is based on the
6550 instructions I found in the
6551 <a href="http://www.flyn.org/laptopldap/">LDAP for Mobile Laptops</a>
6552 instructions by Flyn Computing.</p>
6553
6554 <blockquote><pre>
6555         debug-level             0
6556         reload-count            unlimited
6557         paranoia                no
6558
6559         enable-cache            passwd          yes
6560         positive-time-to-live   passwd          2592000
6561         negative-time-to-live   passwd          20
6562         suggested-size          passwd          211
6563         check-files             passwd          yes
6564         persistent              passwd          yes
6565         shared                  passwd          yes
6566         max-db-size             passwd          33554432
6567         auto-propagate          passwd          yes
6568
6569         enable-cache            group           yes
6570         positive-time-to-live   group           2592000
6571         negative-time-to-live   group           20
6572         suggested-size          group           211
6573         check-files             group           yes
6574         persistent              group           yes
6575         shared                  group           yes
6576         max-db-size             group           33554432
6577         auto-propagate          group           yes
6578
6579         enable-cache            hosts           no
6580         positive-time-to-live   hosts           2592000
6581         negative-time-to-live   hosts           20
6582         suggested-size          hosts           211
6583         check-files             hosts           yes
6584         persistent              hosts           yes
6585         shared                  hosts           yes
6586         max-db-size             hosts           33554432
6587
6588         enable-cache            services        yes
6589         positive-time-to-live   services        2592000
6590         negative-time-to-live   services        20
6591         suggested-size          services        211
6592         check-files             services        yes
6593         persistent              services        yes
6594         shared                  services        yes
6595         max-db-size             services        33554432
6596 </pre></blockquote>
6597
6598 <p>While we wait for a mechanism to update /etc/nsswitch.conf
6599 automatically like the one provided in
6600 <a href="http://bugs.debian.org/496915">bug #496915</a>, the file
6601 content need to be manually replaced to ensure LDAP is used as the
6602 directory service on the machine.  /etc/nsswitch.conf should normally
6603 look like this:</p>
6604
6605 <blockquote><pre>
6606 passwd:         files ldap
6607 group:          files ldap
6608 shadow:         files ldap
6609 hosts:          files mdns4_minimal [NOTFOUND=return] dns mdns4
6610 networks:       files
6611 protocols:      files
6612 services:       files
6613 ethers:         files
6614 rpc:            files
6615 netgroup:       files ldap
6616 </pre></blockquote>
6617
6618 <p>The important parts are that ldap is listed last for passwd, group,
6619 shadow and netgroup.</p>
6620
6621 <p>With these changes in place, any user in LDAP will be able to log
6622 in locally on the machine using for example kdm, get a local home
6623 directory created and have the password as well as user and group
6624 attributes cached.
6625
6626 <h2>LDAP/Kerberos + nss-updatedb + libpam-ccreds +
6627   libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir</h2>
6628
6629 <p>Because nscd have had its share of problems, and seem to have
6630 problems doing proper caching, I've seen suggestions and recipes to
6631 use nss-updatedb to copy parts of the LDAP database locally when the
6632 LDAP database is available.  I have not tested such setup, because I
6633 discovered sssd.</p>
6634
6635 <h2>LDAP/Kerberos + sssd + libpam-mklocaluser</h2>
6636
6637 <p>A more flexible and robust setup than the nscd combination
6638 mentioned earlier that has shown up recently, is the
6639 <a href="https://fedorahosted.org/sssd/">sssd</a> package from Redhat.
6640 It is part of the <a href="http://www.freeipa.org/">FreeIPA</A> project
6641 to provide a Active Directory like directory service for Linux
6642 machines.  The sssd system combines the caching of passwords and user
6643 information into one package, and remove the need for nscd and
6644 libpam-ccreds.  It support LDAP and Kerberos, but not NIS.  Version
6645 1.2 do not support netgroups, but it is said that it will support this
6646 in version 1.5 expected to show up later in 2010.  Because the
6647 <a href="http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html">sssd package</a>
6648 was missing in Debian, I ended up co-maintaining it with Werner, and
6649 version 1.2 is now in testing.
6650
6651 <p>These packages need to be installed and configured to get the
6652 roaming setup I want</p>
6653
6654 <blockquote><pre>
6655 libpam-sss libnss-sss libpam-mklocaluser
6656 </pre></blockquote>
6657
6658 The complete setup of sssd is done by editing/creating
6659 <tt>/etc/sssd/sssd.conf</tt>.
6660
6661 <blockquote><pre>
6662 [sssd]
6663 config_file_version = 2
6664 reconnection_retries = 3
6665 sbus_timeout = 30
6666 services = nss, pam
6667 domains = INTERN
6668
6669 [nss]
6670 filter_groups = root
6671 filter_users = root
6672 reconnection_retries = 3
6673
6674 [pam]
6675 reconnection_retries = 3
6676
6677 [domain/INTERN]
6678 enumerate = false
6679 cache_credentials = true
6680
6681 id_provider = ldap
6682 auth_provider = ldap
6683 chpass_provider = ldap
6684
6685 ldap_uri = ldap://ldap
6686 ldap_search_base = dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6687 ldap_tls_reqcert = never
6688 ldap_tls_cacert = /etc/ssl/certs/ca-certificates.crt
6689 </pre></blockquote>
6690
6691 <p>I got the same problem here with certificate checking.  Had to set
6692 "ldap_tls_reqcert = never" to get it working.</p>
6693
6694 <p>With the libnss-sss package in testing at the moment, the
6695 nsswitch.conf file is update automatically, so there is no need to
6696 modify it manually.</p>
6697
6698 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
6699 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
6700
6701       </div>
6702       <div class="tags">
6703
6704
6705         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6706
6707
6708       </div>
6709     </div>
6710     <div class="padding"></div>
6711
6712     <div class="entry">
6713       <div class="title">
6714         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html">LUMA, a very nice LDAP GUI</a>
6715       </div>
6716       <div class="date">
6717         28th June 2010
6718       </div>
6719       <div class="body">
6720         <p>The last few days I have been looking into the status of the LDAP
6721 directory in Debian Edu, and in the process I started to miss a GUI
6722 tool to browse the LDAP tree.  The only one I was able to find in
6723 Debian/Squeeze and Lenny is
6724 <a href="http://luma.sourceforge.net/">LUMA</a>, which has proved to
6725 be a great tool to get a overview of the current LDAP directory
6726 populated by default in Skolelinux.  Thanks to it, I have been able to
6727 find empty and obsolete subtrees, misplaced objects and duplicate
6728 objects.  It will be installed by default in Debian/Squeeze.  If you
6729 are working with LDAP, give it a go. :)</p>
6730
6731 <p>I did notice one problem with it I have not had time to report to
6732 the BTS yet.  There is no .desktop file in the package, so the tool do
6733 not show up in the Gnome and KDE menus, but only deep down in in the
6734 Debian submenu in KDE.  I hope that can be fixed before Squeeze is
6735 released.</p>
6736
6737 <p>I have not yet been able to get it to modify the tree yet.  I would
6738 like to move objects and remove subtrees directly in the GUI, but have
6739 not found a way to do that with LUMA yet.  So in the mean time, I use
6740 <a href="http://www.lichteblau.com/ldapvi/">ldapvi</a> for that.</p>
6741
6742 <p>If you have tips on other GUI tools for LDAP that might be useful
6743 in Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
6744
6745 <p>Update 2010-06-29: Ross Reedstrom tipped us about the
6746 <a href="http://packages.qa.debian.org/g/gq.html">gq</a> package as a
6747 useful GUI alternative.  It seem like a good tool, but is unmaintained
6748 in Debian and got a RC bug keeping it out of Squeeze.  Unless that
6749 changes, it will not be an option for Debian Edu based on Squeeze.</p>
6750
6751       </div>
6752       <div class="tags">
6753
6754
6755         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6756
6757
6758       </div>
6759     </div>
6760     <div class="padding"></div>
6761
6762     <div class="entry">
6763       <div class="title">
6764         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html">Idea for a change to LDAP schemas allowing DNS and DHCP info to be combined into one object</a>
6765       </div>
6766       <div class="date">
6767         24th June 2010
6768       </div>
6769       <div class="body">
6770         <p>A while back, I
6771 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html">complained
6772 about the fact</a> that it is not possible with the provided schemas
6773 for storing DNS and DHCP information in LDAP to combine the two sets
6774 of information into one LDAP object representing a computer.</p>
6775
6776 <p>In the mean time, I discovered that a simple fix would be to make
6777 the dhcpHost object class auxiliary, to allow it to be combined with
6778 the dNSDomain object class, and thus forming one object for one
6779 computer when storing both DHCP and DNS information in LDAP.</p>
6780
6781 <p>If I understand this correctly, it is not safe to do this change
6782 without also changing the assigned number for the object class, and I
6783 do not know enough about LDAP schema design to do that properly for
6784 Debian Edu.</p>
6785
6786 <p>Anyway, for future reference, this is how I believe we could change
6787 the
6788 <a href="http://tools.ietf.org/html/draft-ietf-dhc-ldap-schema-00">DHCP
6789 schema</a> to solve at least part of the problem with the LDAP schemas
6790 available today from IETF.</p>
6791
6792 <pre>
6793 --- dhcp.schema    (revision 65192)
6794 +++ dhcp.schema    (working copy)
6795 @@ -376,7 +376,7 @@
6796  objectclass ( 2.16.840.1.113719.1.203.6.6
6797         NAME 'dhcpHost'
6798         DESC 'This represents information about a particular client'
6799 -       SUP top
6800 +       SUP top AUXILIARY
6801         MUST cn
6802         MAY  (dhcpLeaseDN $ dhcpHWAddress $ dhcpOptionsDN $ dhcpStatements $ dhcpComments $ dhcpOption)
6803         X-NDS_CONTAINMENT ('dhcpService' 'dhcpSubnet' 'dhcpGroup') )
6804 </pre>
6805
6806 <p>I very much welcome clues on how to do this properly for Debian
6807 Edu/Squeeze.  We provide the DHCP schema in our debian-edu-config
6808 package, and should thus be free to rewrite it as we see fit.</p>
6809
6810 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
6811 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
6812
6813       </div>
6814       <div class="tags">
6815
6816
6817         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6818
6819
6820       </div>
6821     </div>
6822     <div class="padding"></div>
6823
6824     <div class="entry">
6825       <div class="title">
6826         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Calling_tasksel_like_the_installer__while_still_getting_useful_output.html">Calling tasksel like the installer, while still getting useful output</a>
6827       </div>
6828       <div class="date">
6829         16th June 2010
6830       </div>
6831       <div class="body">
6832         <p>A few times I have had the need to simulate the way tasksel
6833 installs packages during the normal debian-installer run.  Until now,
6834 I have ended up letting tasksel do the work, with the annoying problem
6835 of not getting any feedback at all when something fails (like a
6836 conffile question from dpkg or a download that fails), using code like
6837 this:
6838
6839 <blockquote><pre>
6840 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
6841 tasksel --new-install
6842 </pre></blockquote>
6843
6844 This would invoke tasksel, let its automatic task selection pick the
6845 tasks to install, and continue to install the requested tasks without
6846 any output what so ever.
6847
6848 Recently I revisited this problem while working on the automatic
6849 package upgrade testing, because tasksel would some times hang without
6850 any useful feedback, and I want to see what is going on when it
6851 happen.  Then it occured to me, I can parse the output from tasksel
6852 when asked to run in test mode, and use that aptitude command line
6853 printed by tasksel then to simulate the tasksel run.  I ended up using
6854 code like this:
6855
6856 <blockquote><pre>
6857 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
6858 cmd="$(in_target tasksel -t --new-install | sed 's/debconf-apt-progress -- //')"
6859 $cmd
6860 </pre></blockquote>
6861
6862 <p>The content of $cmd is typically something like "<tt>aptitude -q
6863 --without-recommends -o APT::Install-Recommends=no -y install
6864 ~t^desktop$ ~t^gnome-desktop$ ~t^laptop$ ~pstandard ~prequired
6865 ~pimportant</tt>", which will install the gnome desktop task, the
6866 laptop task and all packages with priority standard , required and
6867 important, just like tasksel would have done it during
6868 installation.</p>
6869
6870 <p>A better approach is probably to extend tasksel to be able to
6871 install packages without using debconf-apt-progress, for use cases
6872 like this.</p>
6873
6874       </div>
6875       <div class="tags">
6876
6877
6878         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6879
6880
6881       </div>
6882     </div>
6883     <div class="padding"></div>
6884
6885     <div class="entry">
6886       <div class="title">
6887         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</a>
6888       </div>
6889       <div class="date">
6890         12th June 2010
6891       </div>
6892       <div class="body">
6893         <p>Veldig glad for å oppdage via
6894 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot</a>
6895 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
6896 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
6897 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
6898 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
6899 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
6900 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
6901 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
6902 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
6903 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
6904 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
6905 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
6906 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
6907 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
6908 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
6909 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
6910 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
6911 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
6912 anstrenge oss for å beholde.</p>
6913
6914       </div>
6915       <div class="tags">
6916
6917
6918         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
6919
6920
6921       </div>
6922     </div>
6923     <div class="padding"></div>
6924
6925     <div class="entry">
6926       <div class="title">
6927         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</a>
6928       </div>
6929       <div class="date">
6930          9th June 2010
6931       </div>
6932       <div class="body">
6933         <p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
6934 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
6935 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
6936 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
6937 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet</a>, og forteller uten
6938 blygsel:</p>
6939
6940 <blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
6941 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
6942 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
6943 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
6944 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
6945 og bruker nå bare Windows.</p></blockquote>
6946
6947 <p>En <a
6948 href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
6949 sjekk</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
6950 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
6951 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
6952 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
6953 nettet sendte meg til
6954 <a href="http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
6955 IT nr. 18 2005</a> hvor en kan lese på side 18:</p>
6956
6957 <blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
6958 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
6959 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
6960 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
6961 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.</p></blockquote>
6962
6963 <p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
6964 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
6965 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
6966 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
6967 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
6968 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
6969 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
6970 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
6971 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
6972
6973 <blockquote>
6974 <p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
6975 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
6976 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
6977 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
6978 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
6979 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
6980 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
6981 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.</p>
6982
6983 <p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
6984 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
6985 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
6986 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
6987 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
6988 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
6989 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
6990 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
6991 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
6992 linjer mot tenaren på ein større skule.</p>
6993
6994 <p>Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
6995 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
6996 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
6997 administrasjon av brukarar.</p>
6998
6999 <p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
7000 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
7001 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
7002 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
7003 arbeid.</p>
7004 </blockquote>
7005
7006 <p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
7007 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
7008 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
7009 minner.</p>
7010
7011       </div>
7012       <div class="tags">
7013
7014
7015         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7016
7017
7018       </div>
7019     </div>
7020     <div class="padding"></div>
7021
7022     <div class="entry">
7023       <div class="title">
7024         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html">Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</a>
7025       </div>
7026       <div class="date">
7027         21st May 2010
7028       </div>
7029       <div class="body">
7030         <p>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
7031 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
7032 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
7033 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.</p>
7034
7035 <p>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
7036 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
7037 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:</p>
7038
7039 <pre>
7040 Flytoget Airport Express Train
7041
7042 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
7043 Kategori         : Voksen
7044 Pris             : Nok 170,00
7045 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
7046 Betaling         : Kontant
7047 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
7048 Utstedt:         : 08.05.10
7049 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
7050 Billetttype      : Enkeltbillett
7051
7052 102-1015-100508-48382-01-08
7053 </pre>
7054
7055 <p>På selve magnetstripen er innholdet
7056 <tt>;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?</tt>.
7057 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
7058 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
7059 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
7060 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.</p>
7061
7062 <p>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
7063 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
7064 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).</p>
7065
7066 <p>Påtrykket forsiden er følgende:</p>
7067
7068 <pre>
7069 Romnummer 727
7070 Hurtigruten
7071 Midnatsol
7072 Reinholdtsen
7073 Petter
7074 Bookingno: SAX69   0742193
7075 Harstad-Bergen
7076 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
7077 Lugar fra Risøyhamn
7078 Kost: FRO=4
7079 </pre>
7080
7081 <p>På selve magnetstripen er innholdet
7082 <tt>;1316010007421930=00000000000000000000?+E?</tt>.  Heller ikke her
7083 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.</p>
7084
7085       </div>
7086       <div class="tags">
7087
7088
7089         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
7090
7091
7092       </div>
7093     </div>
7094     <div class="padding"></div>
7095
7096     <div class="entry">
7097       <div class="title">
7098         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pieces_of_the_roaming_laptop_puzzle_in_Debian.html">Pieces of the roaming laptop puzzle in Debian</a>
7099       </div>
7100       <div class="date">
7101         19th May 2010
7102       </div>
7103       <div class="body">
7104         <p>Today, the last piece of the puzzle for roaming laptops in Debian
7105 Edu finally entered the Debian archive.  Today, the new
7106 <a href="http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-mklocaluser.html">libpam-mklocaluser</a>
7107 package was accepted.  Two days ago, two other pieces was accepted
7108 into unstable.  The
7109 <a href="http://packages.qa.debian.org/p/pam-python.html">pam-python</a>
7110 package needed by libpam-mklocaluser, and the
7111 <a href="http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html">sssd</a> package
7112 passed NEW on Monday.  In addition, the
7113 <a href="http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-ccreds.html">libpam-ccreds</a>
7114 package we need is in experimental (version 10-4) since Saturday, and
7115 hopefully will be moved to unstable soon.</p>
7116
7117 <p>This collection of packages allow for two different setups for
7118 roaming laptops.  The traditional setup would be using libpam-ccreds,
7119 nscd and libpam-mklocaluser with LDAP or Kerberos authentication,
7120 which should work out of the box if the configuration changes proposed
7121 for nscd in <a href="http://bugs.debian.org/485282">BTS report
7122 #485282</a> is implemented.  The alternative setup is to use sssd with
7123 libpam-mklocaluser to connect to LDAP or Kerberos and let sssd take
7124 care of the caching of passwords and group information.</p>
7125
7126 <p>I have so far been unable to get sssd to work with the LDAP server
7127 at the University, but suspect the issue is some SSL/GnuTLS related
7128 problem with the server certificate.  I plan to update the Debian
7129 package to version 1.2, which is scheduled for next week, and hope to
7130 find time to make sure the next release will include both the
7131 Debian/Ubuntu specific patches.  Upstream is friendly and responsive,
7132 and I am sure we will find a good solution.</p>
7133
7134 <p>The idea is to set up the roaming laptops to authenticate using
7135 LDAP or Kerberos and create a local user with home directory in /home/
7136 when a usre in LDAP logs in via KDM or GDM for the first time, and
7137 cache the password for offline checking, as well as caching group
7138 memberhips and other relevant LDAP information.  The
7139 libpam-mklocaluser package was created to make sure the local home
7140 directory is in /home/, instead of /site/server/directory/ which would
7141 be the home directory if pam_mkhomedir was used.  To avoid confusion
7142 with support requests and configuration, we do not want local laptops
7143 to have users in a path that is used for the same users home directory
7144 on the home directory servers.</p>
7145
7146 <p>One annoying problem with gdm is that it do not show the PAM
7147 message passed to the user from libpam-mklocaluser when the local user
7148 is created.  Instead gdm simply reject the login with some generic
7149 message.  The message is shown in kdm, ssh and login, so I guess it is
7150 a bug in gdm.  Have not investigated if there is some other message
7151 type that can be used instead to get gdm to also show the message.</p>
7152
7153 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
7154 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
7155
7156       </div>
7157       <div class="tags">
7158
7159
7160         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7161
7162
7163       </div>
7164     </div>
7165     <div class="padding"></div>
7166
7167     <div class="entry">
7168       <div class="title">
7169         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/systemd__an_interesting_alternative_to_upstart.html">systemd, an interesting alternative to upstart</a>
7170       </div>
7171       <div class="date">
7172         13th May 2010
7173       </div>
7174       <div class="body">
7175         <p>The last few days a new boot system called
7176 <a href="http://www.freedesktop.org/wiki/Software/systemd">systemd</a>
7177 has been
7178 <a href="http://0pointer.de/blog/projects/systemd.html">introduced</a>
7179
7180 to the free software world.  I have not yet had time to play around
7181 with it, but it seem to be a very interesting alternative to
7182 <a href="http://upstart.ubuntu.com/">upstart</a>, and might prove to be
7183 a good alternative for Debian when we are able to switch to an event
7184 based boot system.  Tollef is
7185 <a href="http://bugs.debian.org/580814">in the process</a> of getting
7186 systemd into Debian, and I look forward to seeing how well it work.  I
7187 like the fact that systemd handles init.d scripts with dependency
7188 information natively, allowing them to run in parallel where upstart
7189 at the moment do not.</p>
7190
7191 <p>Unfortunately do systemd have the same problem as upstart regarding
7192 platform support.  It only work on recent Linux kernels, and also need
7193 some new kernel features enabled to function properly.  This means
7194 kFreeBSD and Hurd ports of Debian will need a port or a different boot
7195 system.  Not sure how that will be handled if systemd proves to be the
7196 way forward.</p>
7197
7198 <p>In the mean time, based on the
7199 <a href="http://lists.debian.org/debian-devel/2010/05/msg00122.html">input
7200 on debian-devel@</a> regarding parallel booting in Debian, I have
7201 decided to enable full parallel booting as the default in Debian as
7202 soon as possible (probably this weekend or early next week), to see if
7203 there are any remaining serious bugs in the init.d dependencies.  A
7204 new version of the sysvinit package implementing this change is
7205 already in experimental.  If all go well, Squeeze will be released
7206 with parallel booting enabled by default.</p>
7207
7208       </div>
7209       <div class="tags">
7210
7211
7212         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7213
7214
7215       </div>
7216     </div>
7217     <div class="padding"></div>
7218
7219     <div class="entry">
7220       <div class="title">
7221         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forcing_new_users_to_change_their_password_on_first_login.html">Forcing new users to change their password on first login</a>
7222       </div>
7223       <div class="date">
7224          2nd May 2010
7225       </div>
7226       <div class="body">
7227         <p>One interesting feature in Active Directory, is the ability to
7228 create a new user with an expired password, and thus force the user to
7229 change the password on the first login attempt.</p>
7230
7231 <p>I'm not quite sure how to do that with the LDAP setup in Debian
7232 Edu, but did some initial testing with a local account.  The account
7233 and password aging information is available in /etc/shadow, but
7234 unfortunately, it is not possible to specify an expiration time for
7235 passwords, only a maximum age for passwords.</p>
7236
7237 <p>A freshly created account (using adduser test) will have these
7238 settings in /etc/shadow:</p>
7239
7240 <blockquote><pre>
7241 root@tjener:~# chage -l test
7242 Last password change                                    : May 02, 2010
7243 Password expires                                        : never
7244 Password inactive                                       : never
7245 Account expires                                         : never
7246 Minimum number of days between password change          : 0
7247 Maximum number of days between password change          : 99999
7248 Number of days of warning before password expires       : 7
7249 root@tjener:~#
7250 </pre></blockquote>
7251
7252 <p>The only way I could come up with to create a user with an expired
7253 account, is to change the date of the last password change to the
7254 lowest value possible (January 1th 1970), and the maximum password age
7255 to the difference in days between that date and today.  To make it
7256 simple, I went for 30 years (30 * 365 = 10950) and January 2th (to
7257 avoid testing if 0 is a valid value).</p>
7258
7259 <p>After using these commands to set it up, it seem to work as
7260 intended:</p>
7261
7262 <blockquote><pre>
7263 root@tjener:~# chage -d 1 test; chage -M 10950 test
7264 root@tjener:~# chage -l test
7265 Last password change                                    : Jan 02, 1970
7266 Password expires                                        : never
7267 Password inactive                                       : never
7268 Account expires                                         : never
7269 Minimum number of days between password change          : 0
7270 Maximum number of days between password change          : 10950
7271 Number of days of warning before password expires       : 7
7272 root@tjener:~#
7273 </pre></blockquote>
7274
7275 <p>So far I have tested this with ssh and console, and kdm (in
7276 Squeeze) login, and all ask for a new password before login in the
7277 user (with ssh, I was thrown out and had to log in again).</p>
7278
7279 <p>Perhaps we should set up something similar for Debian Edu, to make
7280 sure only the user itself have the account password?</p>
7281
7282 <p>If you want to comment on or help out with implementing this for
7283 Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
7284
7285 <p>Update 2010-05-02 17:20: Paul Tötterman tells me on IRC that the
7286 shadow(8) page in Debian/testing now state that setting the date of
7287 last password change to zero (0) will force the password to be changed
7288 on the first login.  This was not mentioned in the manual in Lenny, so
7289 I did not notice this in my initial testing.  I have tested it on
7290 Squeeze, and '<tt>chage -d 0 username</tt>' do work there.  I have not
7291 tested it on Lenny yet.</p>
7292
7293 <p>Update 2010-05-02-19:05: Jim Paris tells me via email that an
7294 equivalent command to expire a password is '<tt>passwd -e
7295 username</tt>', which insert zero into the date of the last password
7296 change.</p>
7297
7298       </div>
7299       <div class="tags">
7300
7301
7302         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
7303
7304
7305       </div>
7306     </div>
7307     <div class="padding"></div>
7308
7309     <div class="entry">
7310       <div class="title">
7311         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Thoughts_on_roaming_laptop_setup_for_Debian_Edu.html">Thoughts on roaming laptop setup for Debian Edu</a>
7312       </div>
7313       <div class="date">
7314         28th April 2010
7315       </div>
7316       <div class="body">
7317         <p>For some years now, I have wondered how we should handle laptops in
7318 Debian Edu.  The Debian Edu infrastructure is mostly designed to
7319 handle stationary computers, and less suited for computers that come
7320 and go.</p>
7321
7322 <p>Now I finally believe I have an sensible idea on how to adjust
7323 Debian Edu for laptops, by introducing a new profile for them, for
7324 example called Roaming Workstations.  Here are my thought on this.
7325 The setup would consist of the following:</p>
7326
7327 <ul>
7328
7329  <li>During installation, the user name of the owner / primary user of
7330    the laptop is requested and a local home directory is set up for
7331    the user, with uid and gid information fetched from the LDAP
7332    server.  This allow the user to work also when offline.  The
7333    central home directory can be available in a subdirectory on
7334    request, for example mounted via CIFS.  It could be mounted
7335    automatically when a user log in while on the Debian Edu network,
7336    and unmounted when the machine is taken away (network down,
7337    hibernate, etc), it can be set up to do automatic mounting on
7338    request (using autofs), or perhaps some GUI button on the desktop
7339    can be used to access it when needed.  Perhaps it is enough to use
7340    the fish protocol in KDE?</li>
7341
7342  <li>Password checking is set up to use LDAP or Kerberos
7343    authentication when the machine is on the Debian Edu network, and
7344    to cache the password for offline checking when the machine unable
7345    to reach the LDAP or Kerberos server.  This can be done using
7346    <a href="http://www.padl.com/OSS/pam_ccreds.html">libpam-ccreds</a>
7347    or the Fedora developed
7348    <a href="https://fedoraproject.org/wiki/Features/SSSD">System
7349    Security Services Daemon</a> packages.</li>
7350
7351  <li>File synchronisation with the central home directory is set up
7352    using a shared directory in both the local and the central home
7353    directory, using unison.</li>
7354
7355  <li>Printing should be set up to print to all printers broadcasting
7356    their existence on the local network, and should then work out of
7357    the box with CUPS.  For sites needing accurate printer quotas, some
7358    system with Kerberos authentication or printing via ssh could be
7359    implemented.</li>
7360
7361  <li>For users that should have local root access to their laptop,
7362    sudo should be used to allow this to the local user.</li>
7363
7364  <li>It would be nice if user and group information from LDAP is
7365    cached on the client, but given that there are entries for the
7366    local user and primary group in /etc/, it should not be needed.</li>
7367
7368 </ul>
7369
7370 <p>I believe all the pieces to implement this are in Debian/testing at
7371 the moment.  If we work quickly, we should be able to get this ready
7372 in time for the Squeeze release to freeze.  Some of the pieces need
7373 tweaking, like libpam-ccreds should get support for pam-auth-update
7374 (<a href="http://bugs.debian.org/566718">#566718</a>) and nslcd (or
7375 perhaps debian-edu-config) should get some integration code to stop
7376 its daemon when the LDAP server is unavailable to avoid long timeouts
7377 when disconnected from the net.  If we get Kerberos enabled, we need
7378 to make sure we avoid long timeouts there too.</p>
7379
7380 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
7381 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
7382
7383       </div>
7384       <div class="tags">
7385
7386
7387         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7388
7389
7390       </div>
7391     </div>
7392     <div class="padding"></div>
7393
7394     <div class="entry">
7395       <div class="title">
7396         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Great_book___Content__Selected_Essays_on_Technology__Creativity__Copyright__and_the_Future_of_the_Future_.html">Great book: "Content: Selected Essays on Technology, Creativity, Copyright, and the Future of the Future"</a>
7397       </div>
7398       <div class="date">
7399         19th April 2010
7400       </div>
7401       <div class="body">
7402         <p>The last few weeks i have had the pleasure of reading a
7403 thought-provoking collection of essays by Cory Doctorow, on topics
7404 touching copyright, virtual worlds, the future of man when the
7405 conscience mind can be duplicated into a computer and many more. The
7406 book titled "Content: Selected Essays on Technology, Creativity,
7407 Copyright, and the Future of the Future" is available with few
7408 restrictions on the web, for example from
7409 <a href="http://craphound.com/content/">his own site</a>. I read the
7410 epub-version from
7411 <a href="http://www.feedbooks.com/book/2883">feedbooks</a> using
7412 <a href="http://www.fbreader.org/">fbreader</a> and my N810. I
7413 strongly recommend this book.</p>
7414
7415       </div>
7416       <div class="tags">
7417
7418
7419         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
7420
7421
7422       </div>
7423     </div>
7424     <div class="padding"></div>
7425
7426     <div class="entry">
7427       <div class="title">
7428         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kerberos_for_Debian_Edu_Squeeze_.html">Kerberos for Debian Edu/Squeeze?</a>
7429       </div>
7430       <div class="date">
7431         14th April 2010
7432       </div>
7433       <div class="body">
7434         <p><a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20100413-kerberos/">Yesterdays
7435 NUUG presentation</a> about Kerberos was inspiring, and reminded me
7436 about the need to start using Kerberos in Skolelinux.  Setting up a
7437 Kerberos server seem to be straight forward, and if we get this in
7438 place a long time before the Squeeze version of Debian freezes, we
7439 have a chance to migrate Skolelinux away from NFSv3 for the home
7440 directories, and over to an architecture where the infrastructure do
7441 not have to trust IP addresses and machines, and instead can trust
7442 users and cryptographic keys instead.</p>
7443
7444 <p>A challenge will be integration and administration.  Is there a
7445 Kerberos implementation for Debian where one can control the
7446 administration access in Kerberos using LDAP groups?  With it, the
7447 school administration will have to maintain access control using flat
7448 files on the main server, which give a huge potential for errors.</p>
7449
7450 <p>A related question I would like to know is how well Kerberos and
7451 pam-ccreds (offline password check) work together.  Anyone know?</p>
7452
7453 <p>Next step will be to use Kerberos for access control in Lwat and
7454 Nagios.  I have no idea how much work that will be to implement.  We
7455 would also need to document how to integrate with Windows AD, as such
7456 shared network will require two Kerberos realms that need to cooperate
7457 to work properly.</p>
7458
7459 <p>I believe a good start would be to start using Kerberos on the
7460 skolelinux.no machines, and this way get ourselves experience with
7461 configuration and integration.  A natural starting point would be
7462 setting up ldap.skolelinux.no as the Kerberos server, and migrate the
7463 rest of the machines from PAM via LDAP to PAM via Kerberos one at the
7464 time.</p>
7465
7466 <p>If you would like to contribute to get this working in Skolelinux,
7467 I recommend you to see the video recording from yesterdays NUUG
7468 presentation, and start using Kerberos at home.  The video show show
7469 up in a few days.</p>
7470
7471       </div>
7472       <div class="tags">
7473
7474
7475         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7476
7477
7478       </div>
7479     </div>
7480     <div class="padding"></div>
7481
7482     <div class="entry">
7483       <div class="title">
7484         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html">After 6 years of waiting, the Xreset.d feature is implemented</a>
7485       </div>
7486       <div class="date">
7487          6th March 2010
7488       </div>
7489       <div class="body">
7490         <p>6 years ago, as part of the Debian Edu development I am involved
7491 in, I asked for a hook in the kdm and gdm setup to run scripts as root
7492 when the user log out.  A bug was submitted against the xfree86-common
7493 package in 2004 (<a href="http://bugs.debian.org/230422">#230422</a>),
7494 and revisited every time Debian Edu was working on a new release.
7495 Today, this finally paid off.</p>
7496
7497 <p>The framework for this feature was today commited to the git
7498 repositry for the xorg package, and the git repository for xdm has
7499 been updated to use this framework.  Next on my agenda is to make sure
7500 kdm and gdm also add code to use this framework.</p>
7501
7502 <p>In Debian Edu, we want to ability to run commands as root when the
7503 user log out, to get rid of runaway processes and do general cleanup
7504 after a user.  With this framework in place, we finally can do that in
7505 a generic way that work with all display managers using this
7506 framework.  My goal is to get all display managers in Debian use it,
7507 similar to how they use the Xsession.d framework today.<p>
7508
7509       </div>
7510       <div class="tags">
7511
7512
7513         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7514
7515
7516       </div>
7517     </div>
7518     <div class="padding"></div>
7519
7520     <div class="entry">
7521       <div class="title">
7522         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</a>
7523       </div>
7524       <div class="date">
7525          3rd March 2010
7526       </div>
7527       <div class="body">
7528         <p>Den norske bokbransjen har
7529 <a href="http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
7530 digitale bøker må få mva-fritak</a> slik papirbøker har det, og
7531 <a href="http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
7532 har sagt nei</a>.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
7533 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
7534 eller nei.
7535 <a href="http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
7536 medlemmer</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
7537 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
7538 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
7539 gjerne gjøre for min del.</p>
7540
7541 <p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
7542 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
7543 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
7544 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
7545 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
7546 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
7547 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.</p>
7548
7549 <p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
7550 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
7551 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
7552 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
7553 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
7554 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra <a href="http://www.archive.org/">The
7555 Internet Archive</a>. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
7556 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
7557 <a href="http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
7558 der</a> for å se hva de har.
7559
7560       </div>
7561       <div class="tags">
7562
7563
7564         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
7565
7566
7567       </div>
7568     </div>
7569     <div class="padding"></div>
7570
7571     <div class="entry">
7572       <div class="title">
7573         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html">Debian Edu / Skolelinux based on Lenny released, work continues</a>
7574       </div>
7575       <div class="date">
7576         11th February 2010
7577       </div>
7578       <div class="body">
7579         <p>On Tuesday, the Debian/Lenny based version of
7580 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> was finally
7581 shipped.  This was a major leap forward for the project, and I am very
7582 pleased that we finally got the release wrapped up.  Work on the first
7583 point release starts imediately, as we plan to get that one out a
7584 month after the major release, to include all fixes for bugs we found
7585 and fixed too late in the release process to include last Tuesday.</p>
7586
7587 <p>Perhaps it even is time for some partying?</p>
7588
7589 <p>After this first point release, my plan is to focus again on the
7590 next major release, based on Squeeze.  We will try to get as many of
7591 the fixes we need into the official Debian packages before the freeze,
7592 and have just a few weeks or months to make it happen.</p>
7593
7594       </div>
7595       <div class="tags">
7596
7597
7598         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7599
7600
7601       </div>
7602     </div>
7603     <div class="padding"></div>
7604
7605     <div class="entry">
7606       <div class="title">
7607         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
7608       </div>
7609       <div class="date">
7610         29th January 2010
7611       </div>
7612       <div class="body">
7613         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
7614 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
7615 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
7616 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
7617
7618 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
7619 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
7620 til artikkelen og
7621 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
7622 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
7623
7624 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
7625 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
7626 platforme.</blockquote></p>
7627
7628 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
7629
7630       </div>
7631       <div class="tags">
7632
7633
7634         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
7635
7636
7637       </div>
7638     </div>
7639     <div class="padding"></div>
7640
7641     <div class="entry">
7642       <div class="title">
7643         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html">Automatic Munin and Nagios configuration</a>
7644       </div>
7645       <div class="date">
7646         27th January 2010
7647       </div>
7648       <div class="body">
7649         <p>One of the new features in the next Debian/Lenny based release of
7650 Debian Edu/Skolelinux, which is scheduled for release in the next few
7651 days, is automatic configuration of the service monitoring system
7652 Nagios.  The previous release had automatic configuration of trend
7653 analysis using Munin, and this Lenny based release take that a step
7654 further.</p>
7655
7656 <p>When installing a Debian Edu Main-server, it is automatically
7657 configured as a Munin and Nagios server.  In addition, it is
7658 configured to be a server for the
7659 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/SiteSummary">SiteSummary
7660 system</a> I have written for use in Debian Edu.  The SiteSummary
7661 system is inspired by a system used by the University of Oslo where I
7662 work.  In short, the system provide a centralised collector of
7663 information about the computers on the network, and a client on each
7664 computer submitting information to this collector.  This allow for
7665 automatic information on which packages are installed on each machine,
7666 which kernel the machines are using, what kind of configuration the
7667 packages got etc.  This also allow us to automatically generate Munin
7668 and Nagios configuration.</p>
7669
7670 <p>All computers reporting to the sitesummary collector with the
7671 munin-node package installed is automatically enabled as a Munin
7672 client and graphs from the statistics collected from that machine show
7673 up automatically on http://www/munin/ on the Main-server.</p>
7674
7675 <p>All non-laptop computers reporting to the sitesummary collector are
7676 automatically monitored for network presence (ping and any network
7677 services detected).  In addition, all computers (also laptops) with
7678 the nagios-nrpe-server package installed and configured the way
7679 sitesummary would configure it, are monitored for full disks, software
7680 raid status, swap free and other checks that need to run locally on
7681 the machine.</p>
7682
7683 <p>The result is that the administrator on a school using Debian Edu
7684 based on Lenny will be able to check the health of his installation
7685 with one look at the Nagios settings, without having to spend any time
7686 keeping the Nagios configuration up-to-date.</p>
7687
7688 <p>The only configuration one need to do to get Nagios up and running
7689 is to set the password used to get access via HTTP.  The system
7690 administrator need to run "<tt>htpasswd /etc/nagios3/htpasswd.users
7691 nagiosadmin</tt>" to create a nagiosadmin user and set a password for
7692 it to be able to log into the Nagios web pages.  After that,
7693 everything is taken care of.</p>
7694
7695       </div>
7696       <div class="tags">
7697
7698
7699         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary</a>.
7700
7701
7702       </div>
7703     </div>
7704     <div class="padding"></div>
7705
7706     <div class="entry">
7707       <div class="title">
7708         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</a>
7709       </div>
7710       <div class="date">
7711         30th December 2009
7712       </div>
7713       <div class="body">
7714         <p>Via Slashdot fant jeg en
7715 <a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
7716 kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går.  Den
7717 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
7718 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
7719 sikrere.  Anbefales på det varmeste.</p>
7720
7721 <p>Oppdatering: Kom over
7722 <a href="http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
7723 en kommentar</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
7724 på flyplassene.</p>
7725
7726       </div>
7727       <div class="tags">
7728
7729
7730         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
7731
7732
7733       </div>
7734     </div>
7735     <div class="padding"></div>
7736
7737     <div class="entry">
7738       <div class="title">
7739         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet</a>
7740       </div>
7741       <div class="date">
7742         17th December 2009
7743       </div>
7744       <div class="body">
7745         <p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
7746 av en avgjørelse på årsmøtet i
7747 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium
7748 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
7749 initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
7750 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
7751 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
7752 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
7753 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
7754 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
7755 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
7756 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
7757 til å arrangere
7758 <a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
7759 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>.  Blant de som sto bak
7760 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
7761 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
7762 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
7763 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
7764 initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
7765 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
7766 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
7767 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
7768 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
7769 <a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
7770 sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
7771 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
7772 Resten er historie. :)</p>
7773
7774       </div>
7775       <div class="tags">
7776
7777
7778         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7779
7780
7781       </div>
7782     </div>
7783     <div class="padding"></div>
7784
7785     <div class="entry">
7786       <div class="title">
7787         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV</a>
7788       </div>
7789       <div class="date">
7790          8th December 2009
7791       </div>
7792       <div class="body">
7793         <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
7794 TV.  Foredraget om
7795 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
7796 Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
7797 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
7798 teksting av video skulle gjøres.</p>
7799
7800 <p>NUUG har vært involvert i
7801 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å
7802 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
7803 er en sped start på det vi har planlagt.</p>
7804
7805 <p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
7806 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
7807 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
7808 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
7809 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p>
7810
7811       </div>
7812       <div class="tags">
7813
7814
7815         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
7816
7817
7818       </div>
7819     </div>
7820     <div class="padding"></div>
7821
7822     <div class="entry">
7823       <div class="title">
7824         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante</a>
7825       </div>
7826       <div class="date">
7827         12th November 2009
7828       </div>
7829       <div class="body">
7830         <p>Dagens
7831 <a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a>
7832 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
7833 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
7834 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
7835 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
7836 interesse.</p>
7837
7838 <p>I går publiserte Ivan Sanchez
7839 <a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a>
7840 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
7841 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
7842 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
7843 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
7844 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
7845 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
7846 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
7847 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p>
7848
7849 <p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
7850 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
7851 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
7852 nok fortsette å bruke data fra
7853 <a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg
7854 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
7855 underliggende dataene som jeg ønsker.</p>
7856
7857 <p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
7858 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a>
7859 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
7860 er ubrukelig til dette.</p>
7861
7862 <p>Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
7863 <a href="http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/">denne
7864 nye i stedet</a>.</p>
7865
7866       </div>
7867       <div class="tags">
7868
7869
7870         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
7871
7872
7873       </div>
7874     </div>
7875     <div class="padding"></div>
7876
7877     <div class="entry">
7878       <div class="title">
7879         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</a>
7880       </div>
7881       <div class="date">
7882          6th November 2009
7883       </div>
7884       <div class="body">
7885         <p>Det er svært gledelig å se at
7886 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
7887 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av
7888 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
7889 er rettsløse".  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
7890 behandlet, som har
7891 <a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
7892 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i
7893 Polen.</p>
7894
7895 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
7896 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
7897 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
7898 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
7899 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
7900 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
7901 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
7902 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
7903 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
7904 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
7905 publiserer, ikke noen andre.</p>
7906
7907 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
7908 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p>
7909
7910       </div>
7911       <div class="tags">
7912
7913
7914         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
7915
7916
7917       </div>
7918     </div>
7919     <div class="padding"></div>
7920
7921     <div class="entry">
7922       <div class="title">
7923         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag</a>
7924       </div>
7925       <div class="date">
7926         10th October 2009
7927       </div>
7928       <div class="body">
7929         <p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
7930 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
7931 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
7932 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
7933 resultatet fra den rettsaken.</p>
7934
7935 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
7936 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
7937 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
7938 sensur".  Jeg tok en titt på
7939 <a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
7940 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
7941 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
7942 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
7943 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
7944 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
7945 korrekt sitert.</p>
7946
7947 <p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
7948 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
7949 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
7950 musikkbransjenes egne tall?  De har
7951 <a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
7952 demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
7953 bruk av musikk.</p>
7954
7955       </div>
7956       <div class="tags">
7957
7958
7959         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
7960
7961
7962       </div>
7963     </div>
7964     <div class="padding"></div>
7965
7966     <div class="entry">
7967       <div class="title">
7968         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</a>
7969       </div>
7970       <div class="date">
7971         23rd September 2009
7972       </div>
7973       <div class="body">
7974         <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
7975 <a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
7976 hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
7977 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
7978 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
7979 en
7980 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
7981 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
7982 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
7983 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
7984 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
7985 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
7986 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
7987 papirbøker.</p>
7988
7989 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
7990 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
7991 DRM må anses som et kjøp.</p>
7992
7993       </div>
7994       <div class="tags">
7995
7996
7997         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
7998
7999
8000       </div>
8001     </div>
8002     <div class="padding"></div>
8003
8004     <div class="entry">
8005       <div class="title">
8006         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</a>
8007       </div>
8008       <div class="date">
8009         23rd August 2009
8010       </div>
8011       <div class="body">
8012         <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
8013 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
8014 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
8015 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
8016 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
8017
8018 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
8019 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
8020 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
8021 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
8022
8023 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
8024 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
8025 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
8026 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
8027 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
8028 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
8029 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
8030 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
8031
8032 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
8033 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
8034 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
8035 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
8036 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
8037 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
8038 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
8039 ikke har sjøkart i båten.</p>
8040
8041 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
8042 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
8043 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
8044 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
8045 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
8046 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
8047 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
8048
8049 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
8050 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
8051 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
8052 viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
8053 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
8054
8055 <p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
8056 fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
8057 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
8058
8059 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
8060 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
8061 <a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>.  Datagrunnlaget er
8062 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
8063 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
8064 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
8065
8066       </div>
8067       <div class="tags">
8068
8069
8070         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
8071
8072
8073       </div>
8074     </div>
8075     <div class="padding"></div>
8076
8077     <div class="entry">
8078       <div class="title">
8079         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html">Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)</a>
8080       </div>
8081       <div class="date">
8082         12th August 2009
8083       </div>
8084       <div class="body">
8085         <p>Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
8086 and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
8087 OOXML), to get an idea of their relative usage.  I searched using
8088 'filetype:odt' and equvalent terms, and got these results:</P>
8089
8090 <table>
8091 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
8092 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:282000</td> <td>docx:308000</td></tr>
8093 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:75600</td> <td>pptx:183000</td></tr>
8094 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:145000</td></tr>
8095 </table>
8096
8097 <p>Next, I added a 'site:no' limit to get the numbers for Norway, and
8098 got these numbers:</p>
8099
8100 <table>
8101 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
8102 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480 </td> <td>docx:4460</td></tr>
8103 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:299   </td> <td>pptx:741</td></tr>
8104 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:187       </td> <td>xlsx:372</td></tr>
8105 </table>
8106
8107 <p>I wonder how these numbers change over time.</p>
8108
8109 <p>I am aware of Google returning different results and numbers based
8110 on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
8111 they are conduced in another country.  Because of this, I did the same
8112 search from a machine in California, USA, a few minutes after the
8113 search done from a machine here in Norway.</p>
8114
8115
8116 <table>
8117 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
8118 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:129000</td> <td>docx:308000</td></tr>
8119 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:44200</td> <td>pptx:93900</td></tr>
8120 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:82400</td></tr>
8121 </table>
8122
8123 <p>And with 'site:no':
8124
8125 <table>
8126 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
8127 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480</td> <td>docx:3410</td></tr>
8128 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:175</td> <td>pptx:604</td></tr>
8129 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:186       </td> <td>xlsx:296</td></tr>
8130 </table>
8131
8132 <p>Interesting difference, not sure what to conclude from these
8133 numbers.</p>
8134
8135       </div>
8136       <div class="tags">
8137
8138
8139         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
8140
8141
8142       </div>
8143     </div>
8144     <div class="padding"></div>
8145
8146     <div class="entry">
8147       <div class="title">
8148         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html">ISO still hope to fix OOXML</a>
8149       </div>
8150       <div class="date">
8151          8th August 2009
8152       </div>
8153       <div class="body">
8154         <p>According to <a
8155 href="http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html">a
8156 blog post from Torsten Werner</a>, the current defect report for ISO
8157 29500 (ISO OOXML) is 809 pages.  His interesting point is that the
8158 defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification.
8159 Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
8160 can be fixed in ISO.  Personally, I believe it is broken beyon repair,
8161 and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
8162 close to solving the problems.  I was part of the Norwegian committee
8163 involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
8164 Standard Norway and ISO in how they handled it.</p>
8165
8166 <p>These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
8167 with the future ahead of it.  We are working in NUUG to organise a ODF
8168 seminar this autumn.</p>
8169
8170       </div>
8171       <div class="tags">
8172
8173
8174         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
8175
8176
8177       </div>
8178     </div>
8179     <div class="padding"></div>
8180
8181     <div class="entry">
8182       <div class="title">
8183         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html">Debian has switched to dependency based boot sequencing</a>
8184       </div>
8185       <div class="date">
8186         27th July 2009
8187       </div>
8188       <div class="body">
8189         <p>Since this evening, with the upload of sysvinit version 2.87dsf-2,
8190 and the upload of insserv version 1.12.0-10 yesterday, Debian unstable
8191 have been migrated to using dependency based boot sequencing.  This
8192 conclude work me and others have been doing for the last three days.
8193 It feels great to see this finally part of the default Debian
8194 installation.  Now we just need to weed out the last few problems that
8195 are bound to show up, to get everything ready for Squeeze.</p>
8196
8197 <p>The next step is migrating /sbin/init from sysvinit to upstart, and
8198 fixing the more fundamental problem of handing the event based
8199 non-predictable kernel in the early boot.</p>
8200
8201       </div>
8202       <div class="tags">
8203
8204
8205         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8206
8207
8208       </div>
8209     </div>
8210     <div class="padding"></div>
8211
8212     <div class="entry">
8213       <div class="title">
8214         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Taking_over_sysvinit_development.html">Taking over sysvinit development</a>
8215       </div>
8216       <div class="date">
8217         22nd July 2009
8218       </div>
8219       <div class="body">
8220         <p>After several years of frustration with the lack of activity from
8221 the existing sysvinit upstream developer, I decided a few weeks ago to
8222 take over the package and become the new upstream.  The number of
8223 patches to track for the Debian package was becoming a burden, and the
8224 lack of synchronization between the distribution made it hard to keep
8225 the package up to date.</p>
8226
8227 <p>On the new sysvinit team is the SuSe maintainer Dr. Werner Fink,
8228 and my Debian co-maintainer Kel Modderman.  About 10 days ago, I made
8229 a new upstream tarball with version number 2.87dsf (for Debian, SuSe
8230 and Fedora), based on the patches currently in use in these
8231 distributions.  We Debian maintainers plan to move to this tarball as
8232 the new upstream as soon as we find time to do the merge.  Since the
8233 new tarball was created, we agreed with Werner at SuSe to make a new
8234 upstream project at <a href="http://savannah.nongnu.org/">Savannah</a>, and continue
8235 development there.  The project is registered and currently waiting
8236 for approval by the Savannah administrators, and as soon as it is
8237 approved, we will import the old versions from svn and continue
8238 working on the future release.</p>
8239
8240 <p>It is a bit ironic that this is done now, when some of the involved
8241 distributions are moving to upstart as a syvinit replacement.</p>
8242
8243       </div>
8244       <div class="tags">
8245
8246
8247         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8248
8249
8250       </div>
8251     </div>
8252     <div class="padding"></div>
8253
8254     <div class="entry">
8255       <div class="title">
8256         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
8257       </div>
8258       <div class="date">
8259          9th July 2009
8260       </div>
8261       <div class="body">
8262         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
8263 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
8264 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
8265 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
8266 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
8267 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
8268 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
8269 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
8270 UTKAST</a>".</p>
8271
8272 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
8273 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
8274 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
8275 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
8276 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
8277 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
8278 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
8279 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
8280 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
8281 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
8282
8283       </div>
8284       <div class="tags">
8285
8286
8287         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
8288
8289
8290       </div>
8291     </div>
8292     <div class="padding"></div>
8293
8294     <div class="entry">
8295       <div class="title">
8296         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
8297       </div>
8298       <div class="date">
8299          6th July 2009
8300       </div>
8301       <div class="body">
8302         <p>Jeg ble glad da regjeringen
8303 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
8304 versjon 2 av
8305 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
8306 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
8307 faktisk var vedtatt etter
8308 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
8309 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
8310 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
8311 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
8312 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
8313 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
8314 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
8315 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
8316 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
8317 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
8318 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
8319 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
8320 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
8321 lyden.</p>
8322
8323 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
8324 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
8325 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
8326 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
8327 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
8328 mot dette i
8329 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
8330 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
8331
8332 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <ahref="
8333 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
8334 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
8335 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
8336
8337       </div>
8338       <div class="tags">
8339
8340
8341         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
8342
8343
8344       </div>
8345     </div>
8346     <div class="padding"></div>
8347
8348     <div class="entry">
8349       <div class="title">
8350         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
8351       </div>
8352       <div class="date">
8353         17th June 2009
8354       </div>
8355       <div class="body">
8356         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
8357 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
8358 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
8359 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
8360 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
8361 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
8362 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
8363 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
8364 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
8365 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
8366 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
8367 stemmene har vært oppbevart.</p>
8368
8369 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
8370 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
8371 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
8372 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
8373 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
8374 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
8375 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
8376 innført.</p>
8377
8378 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
8379 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
8380 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
8381 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
8382 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
8383 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
8384 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
8385
8386       </div>
8387       <div class="tags">
8388
8389
8390         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
8391
8392
8393       </div>
8394     </div>
8395     <div class="padding"></div>
8396
8397     <div class="entry">
8398       <div class="title">
8399         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
8400       </div>
8401       <div class="date">
8402         19th May 2009
8403       </div>
8404       <div class="body">
8405         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
8406 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
8407 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
8408 uttalelsene som er kommet inn til
8409 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
8410 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
8411 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
8412 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
8413 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
8414 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
8415 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
8416 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
8417 bidrar positivt.</p>
8418
8419       </div>
8420       <div class="tags">
8421
8422
8423         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
8424
8425
8426       </div>
8427     </div>
8428     <div class="padding"></div>
8429
8430     <div class="entry">
8431       <div class="title">
8432         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
8433       </div>
8434       <div class="date">
8435         17th May 2009
8436       </div>
8437       <div class="body">
8438         <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
8439 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
8440 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
8441 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
8442 dager siden kom
8443 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
8444 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
8445 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
8446 <a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
8447 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
8448
8449 <blockquote>
8450 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
8451 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
8452 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
8453 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
8454 </blockquote>
8455
8456 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er <a
8457 href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
8458 piracy figures need a shot of reality</a> og <a
8459 href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
8460 Copyright Treaty Work?</a></p>
8461
8462 <p>Fant lenkene via <a
8463 href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
8464 på Slashdot</a>.</p>
8465
8466       </div>
8467       <div class="tags">
8468
8469
8470         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8471
8472
8473       </div>
8474     </div>
8475     <div class="padding"></div>
8476
8477     <div class="entry">
8478       <div class="title">
8479         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a>
8480       </div>
8481       <div class="date">
8482         16th May 2009
8483       </div>
8484       <div class="body">
8485         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
8486 og
8487 <a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
8488 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
8489 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
8490 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
8491 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
8492 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
8493 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
8494 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
8495 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
8496 Osloområdet.</p>
8497
8498       </div>
8499       <div class="tags">
8500
8501
8502         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
8503
8504
8505       </div>
8506     </div>
8507     <div class="padding"></div>
8508
8509     <div class="entry">
8510       <div class="title">
8511         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a>
8512       </div>
8513       <div class="date">
8514         10th May 2009
8515       </div>
8516       <div class="body">
8517         <p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
8518 href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
8519 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
8520 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
8521 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
8522 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
8523 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
8524 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
8525 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
8526 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
8527 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
8528 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
8529 <a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
8530 skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
8531 tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
8532
8533 <p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
8534 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
8535 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
8536 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
8537 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
8538 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
8539 tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
8540 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
8541 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
8542 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
8543 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
8544 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
8545 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
8546 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
8547 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
8548 halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
8549 massemarkedet.</p>
8550
8551       </div>
8552       <div class="tags">
8553
8554
8555         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8556
8557
8558       </div>
8559     </div>
8560     <div class="padding"></div>
8561
8562     <div class="entry">
8563       <div class="title">
8564         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a>
8565       </div>
8566       <div class="date">
8567          9th May 2009
8568       </div>
8569       <div class="body">
8570         <ul>
8571
8572 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
8573 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
8574 offentligheten.</li>
8575
8576 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
8577 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
8578
8579 <li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
8580 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
8581 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
8582
8583 <li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
8584 Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
8585 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
8586
8587 </ul>
8588
8589       </div>
8590       <div class="tags">
8591
8592
8593         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8594
8595
8596       </div>
8597     </div>
8598     <div class="padding"></div>
8599
8600     <div class="entry">
8601       <div class="title">
8602         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a>
8603       </div>
8604       <div class="date">
8605          7th May 2009
8606       </div>
8607       <div class="body">
8608         <p>Kom over
8609 <a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
8610 tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
8611 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
8612 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
8613 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
8614 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
8615 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
8616
8617       </div>
8618       <div class="tags">
8619
8620
8621         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8622
8623
8624       </div>
8625     </div>
8626     <div class="padding"></div>
8627
8628     <div class="entry">
8629       <div class="title">
8630         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a>
8631       </div>
8632       <div class="date">
8633          2nd May 2009
8634       </div>
8635       <div class="body">
8636         <p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
8637 IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
8638 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
8639 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
8640 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
8641 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
8642 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
8643 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
8644 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
8645 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
8646 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
8647 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
8648 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
8649 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
8650 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
8651 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
8652 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
8653 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
8654 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
8655 maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
8656
8657 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
8658 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
8659 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
8660 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
8661 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
8662 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
8663 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
8664 betydelige.</p>
8665
8666       </div>
8667       <div class="tags">
8668
8669
8670         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
8671
8672
8673       </div>
8674     </div>
8675     <div class="padding"></div>
8676
8677     <div class="entry">
8678       <div class="title">
8679         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html">No patch is not better than a useless patch</a>
8680       </div>
8681       <div class="date">
8682         28th April 2009
8683       </div>
8684       <div class="body">
8685         <p>Julien Blache
8686 <a href="http://blog.technologeek.org/2009/04/12/214">claim that no
8687 patch is better than a useless patch</a>.  I completely disagree, as a
8688 patch allow one to discuss a concrete and proposed solution, and also
8689 prove that the issue at hand is important enough for someone to spent
8690 time on fixing it.  No patch do not provide any of these positive
8691 properties.</p>
8692
8693       </div>
8694       <div class="tags">
8695
8696
8697         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8698
8699
8700       </div>
8701     </div>
8702     <div class="padding"></div>
8703
8704     <div class="entry">
8705       <div class="title">
8706         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</a>
8707       </div>
8708       <div class="date">
8709         26th April 2009
8710       </div>
8711       <div class="body">
8712         <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
8713 <a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
8714 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
8715 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
8716 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
8717 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
8718 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
8719 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
8720 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
8721 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
8722 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
8723 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
8724 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
8725 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
8726 I dag er den 70 år.</p>
8727
8728 <p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
8729 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
8730 uten musikk med bruksbegresninger.</p>
8731
8732       </div>
8733       <div class="tags">
8734
8735
8736         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
8737
8738
8739       </div>
8740     </div>
8741     <div class="padding"></div>
8742
8743     <div class="entry">
8744       <div class="title">
8745         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?</a>
8746       </div>
8747       <div class="date">
8748         24th April 2009
8749       </div>
8750       <div class="body">
8751         <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
8752 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
8753 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
8754 ting fra noen år tilbake.</p>
8755
8756 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
8757 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
8758 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
8759 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
8760 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
8761 Island</a>.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
8762 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
8763 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
8764 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
8765 Norge AS</a> og
8766 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
8767 A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
8768
8769 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
8770 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
8771 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited".  Jeg har ikke klart
8772 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
8773 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
8774 <a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
8775 om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
8776
8777       </div>
8778       <div class="tags">
8779
8780
8781         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8782
8783
8784       </div>
8785     </div>
8786     <div class="padding"></div>
8787
8788     <div class="entry">
8789       <div class="title">
8790         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
8791       </div>
8792       <div class="date">
8793         23rd April 2009
8794       </div>
8795       <div class="body">
8796         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
8797 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
8798 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
8799 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
8800 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
8801 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
8802
8803 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
8804 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
8805 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
8806 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
8807 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
8808 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
8809 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
8810 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
8811 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
8812 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
8813 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
8814 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
8815 som kunde.</p>
8816
8817 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
8818 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
8819 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
8820 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
8821 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
8822 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
8823 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
8824
8825       </div>
8826       <div class="tags">
8827
8828
8829         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
8830
8831
8832       </div>
8833     </div>
8834     <div class="padding"></div>
8835
8836     <div class="entry">
8837       <div class="title">
8838         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</a>
8839       </div>
8840       <div class="date">
8841         23rd April 2009
8842       </div>
8843       <div class="body">
8844         <p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
8845 melder</a> at
8846 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
8847 og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
8848 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
8849 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
8850 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
8851 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
8852 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
8853 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
8854 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
8855 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
8856 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
8857 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
8858 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det
8859 fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p>
8860
8861 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
8862 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
8863 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
8864 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p>
8865
8866 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
8867 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
8868 fortløpende.</p>
8869
8870
8871       </div>
8872       <div class="tags">
8873
8874
8875         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
8876
8877
8878       </div>
8879     </div>
8880     <div class="padding"></div>
8881
8882     <div class="entry">
8883       <div class="title">
8884         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</a>
8885       </div>
8886       <div class="date">
8887         17th April 2009
8888       </div>
8889       <div class="body">
8890         <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
8891 <a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
8892 deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
8893 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
8894 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
8895 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
8896 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
8897 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
8898 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
8899 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
8900 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
8901 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
8902 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
8903 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
8904 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
8905 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p>
8906
8907       </div>
8908       <div class="tags">
8909
8910
8911         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
8912
8913
8914       </div>
8915     </div>
8916     <div class="padding"></div>
8917
8918     <div class="entry">
8919       <div class="title">
8920         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html">Reprap-bygging i påsken</a>
8921       </div>
8922       <div class="date">
8923         12th April 2009
8924       </div>
8925       <div class="body">
8926         <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
8927 til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske.
8928 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
8929 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
8930 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
8931 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
8932 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
8933 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
8934 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
8935 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
8936 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p>
8937
8938 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
8939 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
8940 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
8941 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
8942 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
8943 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
8944 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
8945 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p>
8946
8947 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
8948 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
8949 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
8950 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
8951 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
8952 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
8953 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
8954 <a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
8955 forumposting</a> viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
8956 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk.  Mange
8957 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
8958 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
8959 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
8960 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
8961 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
8962 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
8963 <a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre
8964 venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
8965 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
8966 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
8967 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
8968 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
8969 <a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og
8970 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
8971 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
8972 <a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a>
8973 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
8974 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
8975 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
8976 <a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a>
8977 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
8978 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p>
8979
8980       </div>
8981       <div class="tags">
8982
8983
8984         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
8985
8986
8987       </div>
8988     </div>
8989     <div class="padding"></div>
8990
8991     <div class="entry">
8992       <div class="title">
8993         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</a>
8994       </div>
8995       <div class="date">
8996         10th April 2009
8997       </div>
8998       <div class="body">
8999         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
9000 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
9001 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a>
9002 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
9003 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
9004 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
9005 <a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
9006 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>,
9007 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p>
9008
9009 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
9010 <a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
9011 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>.  Mon tro om
9012 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
9013 rettet mot seg.</p>
9014
9015       </div>
9016       <div class="tags">
9017
9018
9019         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
9020
9021
9022       </div>
9023     </div>
9024     <div class="padding"></div>
9025
9026     <div class="entry">
9027       <div class="title">
9028         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Recording_video_from_cron_using_VLC.html">Recording video from cron using VLC</a>
9029       </div>
9030       <div class="date">
9031          5th April 2009
9032       </div>
9033       <div class="body">
9034         <p>One think I have wanted to figure out for a along time is how to
9035 run vlc from cron to do recording of video streams on the net.  The
9036 task is trivial with mplayer, but I do not really trust the security
9037 of mplayer (it crashes too often on strange input), and thus prefer
9038 vlc.  I finally found a way to do it today.  I spent an hour or so
9039 searching the web for recipes and reading the documentation.  The
9040 hardest part was to get rid of the GUI window, but after finding the
9041 dummy interface, the command line finally presented itself:</p>
9042
9043 <blockquote><pre>URL=http://www.ping.uio.no/video/rms-oslo_2009.ogg
9044 SAVEFILE=rms.ogg
9045 DISPLAY= vlc -q $URL \
9046   --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \
9047   --intf=dummy</pre></blockquote>
9048
9049 <p>The command stream the URL and store it in the SAVEFILE by
9050 duplicating the output stream to "nodisplay" and the file, using the
9051 dummy interface.  The dummy interface and the nodisplay output make
9052 sure no X interface is needed.</p>
9053
9054 <p>The cron job then need to start this job with the appropriate URL
9055 and file name to save, sleep for the duration wanted, and then kill
9056 the vlc process with SIGTERM.  Here is a complete script
9057 <tt>vlc-record</tt> to use from <tt>at</tt> or <tt>cron</tt>:</p>
9058
9059 <blockquote><pre>#!/bin/sh
9060 set -e
9061 URL="$1"
9062 SAVEFILE="$2"
9063 DURATION="$3"
9064 DISPLAY= vlc -q "$URL" \
9065   --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \
9066   --intf=dummy < /dev/null > /dev/null 2>&1 &
9067 pid=$!
9068 sleep $DURATION
9069 kill $pid
9070 wait $pid</pre></blockquote>
9071
9072       </div>
9073       <div class="tags">
9074
9075
9076         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
9077
9078
9079       </div>
9080     </div>
9081     <div class="padding"></div>
9082
9083     <div class="entry">
9084       <div class="title">
9085         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html">Standardize on protocols and formats, not vendors and applications</a>
9086       </div>
9087       <div class="date">
9088         30th March 2009
9089       </div>
9090       <div class="body">
9091         <p>Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
9092 very good one to form a long lived computer infrastructure.  It is the
9093 simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
9094 open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
9095 Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
9096 thus one want to make it easy to change application and vendor, while
9097 avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
9098 application.</p>
9099
9100 <p>This approach make it possible to replace the client applications
9101 independently of the server applications.  One can even allow users to
9102 use several different applications as long as they handle the selected
9103 protocol and format.  In the normal case, only one client application
9104 is recommended and users only get help if they choose to use this
9105 application, but those that want to deviate from the easy path are not
9106 blocked from doing so.</p>
9107
9108 <p>It also allow us to replace the server side without forcing the
9109 users to replace their applications, and thus allow us to select the
9110 best server implementation at any moment, when scale and resouce
9111 requirements change.</p>
9112
9113 <p>I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
9114 open formats, but I would never recommend standardizing on a single
9115 application that do not use open network protocol or open formats.</p>
9116
9117       </div>
9118       <div class="tags">
9119
9120
9121         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
9122
9123
9124       </div>
9125     </div>
9126     <div class="padding"></div>
9127
9128     <div class="entry">
9129       <div class="title">
9130         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html">Returning from Skolelinux developer gathering</a>
9131       </div>
9132       <div class="date">
9133         29th March 2009
9134       </div>
9135       <div class="body">
9136         <p>I'm sitting on the train going home from this weekends Debian
9137 Edu/Skolelinux development gathering.  I got a bit done tuning the
9138 desktop, and looked into the dynamic service location protocol
9139 implementation avahi.  It look like it could be useful for us.  Almost
9140 30 people participated, and I believe it was a great environment to
9141 get to know the Skolelinux system.  Walter Bender, involved in the
9142 development of the Sugar educational platform, presented his stuff and
9143 also helped me improve my OLPC installation.  He also showed me that
9144 his Turtle Art application can be used in standalone mode, and we
9145 agreed that I would help getting it packaged for Debian.  As a
9146 standalone application it would be great for Debian Edu.  We also
9147 tried to get the video conferencing working with two OLPCs, but that
9148 proved to be too hard for us.  The application seem to need more work
9149 before it is ready for me.  I look forward to getting home and relax
9150 now. :)</p>
9151
9152       </div>
9153       <div class="tags">
9154
9155
9156         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9157
9158
9159       </div>
9160     </div>
9161     <div class="padding"></div>
9162
9163     <div class="entry">
9164       <div class="title">
9165         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html">Time for new  LDAP schemas replacing RFC 2307?</a>
9166       </div>
9167       <div class="date">
9168         29th March 2009
9169       </div>
9170       <div class="body">
9171         <p>The state of standardized LDAP schemas on Linux is far from
9172 optimal.  There is RFC 2307 documenting one way to store NIS maps in
9173 LDAP, and a modified version of this normally called RFC 2307bis, with
9174 some modifications to be compatible with Active Directory.  The RFC
9175 specification handle the content of a lot of system databases, but do
9176 not handle DNS zones and DHCP configuration.</p>
9177
9178 <p>In <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu/Skolelinux</a>,
9179 we would like to store information about users, SMB clients/hosts,
9180 filegroups, netgroups (users and hosts), DHCP and DNS configuration,
9181 and LTSP configuration in LDAP.  These objects have a lot in common,
9182 but with the current LDAP schemas it is not possible to have one
9183 object per entity.  For example, one need to have at least three LDAP
9184 objects for a given computer, one with the SMB related stuff, one with
9185 DNS information and another with DHCP information.  The schemas
9186 provided for DNS and DHCP are impossible to combine into one LDAP
9187 object.  In addition, it is impossible to implement quick queries for
9188 netgroup membership, because of the way NIS triples are implemented.
9189 It just do not scale.  I believe it is time for a few RFC
9190 specifications to cleam up this mess.</p>
9191
9192 <p>I would like to have one LDAP object representing each computer in
9193 the network, and this object can then keep the SMB (ie host key), DHCP
9194 (mac address/name) and DNS (name/IP address) settings in one place.
9195 It need to be efficently stored to make sure it scale well.</p>
9196
9197 <p>I would also like to have a quick way to map from a user or
9198 computer and to the net group this user or computer is a member.</p>
9199
9200 <p>Active Directory have done a better job than unix heads like myself
9201 in this regard, and the unix side need to catch up.  Time to start a
9202 new IETF work group?</p>
9203
9204       </div>
9205       <div class="tags">
9206
9207
9208         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9209
9210
9211       </div>
9212     </div>
9213     <div class="padding"></div>
9214
9215     <div class="entry">
9216       <div class="title">
9217         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
9218       </div>
9219       <div class="date">
9220         28th March 2009
9221       </div>
9222       <div class="body">
9223         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
9224 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
9225 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
9226 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
9227 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
9228 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
9229 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
9230 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
9231 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
9232 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
9233 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
9234 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
9235 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
9236 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
9237 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
9238 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
9239 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
9240 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
9241 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
9242 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
9243 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
9244 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
9245 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
9246 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
9247 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
9248 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
9249
9250 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
9251 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
9252 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
9253 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
9254 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
9255 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
9256 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
9257 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
9258 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
9259 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
9260 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
9261 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
9262 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
9263 unngå dette dumme.</p>
9264
9265 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
9266 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
9267 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
9268 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
9269 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
9270 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
9271 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
9272 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
9273
9274 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
9275 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
9276 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
9277 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
9278 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
9279 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
9280 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
9281 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
9282 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
9283 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
9284 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
9285 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
9286 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
9287 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
9288 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
9289 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
9290 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
9291 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
9292 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
9293 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
9294 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
9295 den måten.</p>
9296
9297 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
9298 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
9299 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
9300 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
9301 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
9302 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
9303 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
9304 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
9305 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
9306 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
9307 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
9308 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
9309 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
9310 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
9311
9312 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
9313 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
9314 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
9315 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
9316 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
9317 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
9318 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
9319 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
9320 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
9321
9322       </div>
9323       <div class="tags">
9324
9325
9326         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
9327
9328
9329       </div>
9330     </div>
9331     <div class="padding"></div>
9332
9333     <div class="entry">
9334       <div class="title">
9335         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a>
9336       </div>
9337       <div class="date">
9338         19th March 2009
9339       </div>
9340       <div class="body">
9341         <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
9342 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
9343 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
9344 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
9345 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
9346 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
9347 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
9348 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
9349 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
9350 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
9351 har nok kraft til å få hele akslingen til å
9352 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
9353 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
9354 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
9355 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
9356 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
9357 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
9358 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
9359 må strammes skikkelig til før første
9360 utskrift.</p>
9361
9362 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
9363 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
9364 limingen, som
9365 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
9366 på reprap-wikien</a>.  Er blitt tipset om svart superlim som er
9367 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
9368 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
9369 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
9370 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
9371 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
9372
9373       </div>
9374       <div class="tags">
9375
9376
9377         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
9378
9379
9380       </div>
9381     </div>
9382     <div class="padding"></div>
9383
9384     <div class="entry">
9385       <div class="title">
9386         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a>
9387       </div>
9388       <div class="date">
9389         15th March 2009
9390       </div>
9391       <div class="body">
9392         <p>Jeg kom over bloggposten
9393 "<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
9394 and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
9395 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
9396 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
9397 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
9398
9399       </div>
9400       <div class="tags">
9401
9402
9403         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9404
9405
9406       </div>
9407     </div>
9408     <div class="padding"></div>
9409
9410     <div class="entry">
9411       <div class="title">
9412         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
9413       </div>
9414       <div class="date">
9415         12th March 2009
9416       </div>
9417       <div class="body">
9418         <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
9419 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
9420 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
9421 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
9422 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
9423 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
9424 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
9425 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
9426 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
9427 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
9428 delen jeg mangler på denne.</p>
9429
9430 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
9431 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
9432 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
9433 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
9434 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
9435 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
9436 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
9437 beskrevet på
9438 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
9439 om PC-strømforsyninger</a>.  Jeg møtte også et annet problem med
9440 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
9441 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
9442 vha. et Google-søk
9443 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
9444 meg</A> om at en nedgradering
9445 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
9446 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
9447 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
9448 reprap-en kvikner til.</p>
9449
9450       </div>
9451       <div class="tags">
9452
9453
9454         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
9455
9456
9457       </div>
9458     </div>
9459     <div class="padding"></div>
9460
9461     <div class="entry">
9462       <div class="title">
9463         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
9464       </div>
9465       <div class="date">
9466         11th March 2009
9467       </div>
9468       <div class="body">
9469         <p>I går
9470 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a>
9471 NUUGs videogruppe
9472 <a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med
9473 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">åpne
9474 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
9475 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
9476 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
9477 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
9478 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
9479 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
9480 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
9481
9482 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
9483 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
9484 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
9485 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
9486 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
9487 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.</p>
9488
9489 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
9490 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
9491 religiøst sludder, fra
9492 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720">vandring
9493 i jerusalem</a> via
9494 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779">religiøst
9495 vinklede nyheter</a> til
9496 <a
9497 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077">kreasjonisk
9498 retorikk</a>, men også fine
9499 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407">dokumentarer
9500 om redningsselskapet</a> og
9501 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204">interessante
9502 tegneserieanmeldelser</a>.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
9503 er
9504
9505 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556">jul
9506 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
9507 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
9508
9509       </div>
9510       <div class="tags">
9511
9512
9513         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
9514
9515
9516       </div>
9517     </div>
9518     <div class="padding"></div>
9519
9520     <div class="entry">
9521       <div class="title">
9522         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
9523       </div>
9524       <div class="date">
9525          6th March 2009
9526       </div>
9527       <div class="body">
9528         <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
9529 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
9530 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
9531 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
9532 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>.  Jeg er veldig
9533 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
9534 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
9535 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
9536 i denne sammenhengen.</p>
9537
9538       </div>
9539       <div class="tags">
9540
9541
9542         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
9543
9544
9545       </div>
9546     </div>
9547     <div class="padding"></div>
9548
9549     <div class="entry">
9550       <div class="title">
9551         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
9552       </div>
9553       <div class="date">
9554          5th March 2009
9555       </div>
9556       <div class="body">
9557         <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
9558 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
9559 2009</a> å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
9560 å dømme blir det disse 9:</p>
9561
9562 <ul>
9563
9564 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med
9565   Jon "maddog" Hall</li>
9566 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
9567 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
9568   technology used" med Andy Allan </li>
9569 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
9570 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen</li>
9571 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
9572 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
9573   source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra
9574   JavaBin-miljøet</li>
9575 <li>"G(et)it Nå!" med Marcus Ramberg</li>
9576 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
9577   Trachtenberg</li>
9578
9579 </ul>
9580
9581 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
9582 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
9583 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
9584 stort.</p>
9585
9586       </div>
9587       <div class="tags">
9588
9589
9590         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9591
9592
9593       </div>
9594     </div>
9595     <div class="padding"></div>
9596
9597     <div class="entry">
9598       <div class="title">
9599         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">Checking server hardware support status for Dell, HP and IBM servers</a>
9600       </div>
9601       <div class="date">
9602         28th February 2009
9603       </div>
9604       <div class="body">
9605         <p>At work, we have a few hundred Linux servers, and with that amount
9606 of hardware it is important to keep track of when the hardware support
9607 contract expire for each server.  We have a machine (and service)
9608 register, which until recently did not contain much useful besides the
9609 machine room location and contact information for the system owner for
9610 each machine.  To make it easier for us to track support contract
9611 status, I've recently spent time on extending the machine register to
9612 include information about when the support contract expire, and to tag
9613 machines with expired contracts to make it easy to get a list of such
9614 machines.  I extended a perl script already being used to import
9615 information about machines into the register, to also do some screen
9616 scraping off the sites of Dell, HP and IBM (our majority of machines
9617 are from these vendors), and automatically check the support status
9618 for the relevant machines.  This make the support status information
9619 easily available and I hope it will make it easier for the computer
9620 owner to know when to get new hardware or renew the support contract.
9621 The result of this work documented that 27% of the machines in the
9622 registry is without a support contract, and made it very easy to find
9623 them.  27% might seem like a lot, but I see it more as the case of us
9624 using machines a bit longer than the 3 years a normal support contract
9625 last, to have test machines and a platform for less important
9626 services.  After all, the machines without a contract are working fine
9627 at the moment and the lack of contract is only a problem if any of
9628 them break down.  When that happen, we can either fix it using spare
9629 parts from other machines or move the service to another old
9630 machine.</p>
9631
9632 <p>I believe the code for screen scraping the Dell site was originally
9633 written by Trond Hasle Amundsen, and later adjusted by me and Morten
9634 Werner Forsbring.  The HP scraping was written by me after reading a
9635 nice article in ;login: about how to use WWW::Mechanize, and the IBM
9636 scraping was written by me based on the Dell code.  I know the HTML
9637 parsing could be done using nice libraries, but did not want to
9638 introduce more dependencies.  This is the current incarnation:</p>
9639
9640 <pre>
9641 use LWP::Simple;
9642 use POSIX;
9643 use WWW::Mechanize;
9644 use Date::Parse;
9645 [...]
9646 sub get_support_info {
9647     my ($machine, $model, $serial, $productnumber) = @_;
9648     my $str;
9649
9650     if ( $model =~ m/^Dell / ) {
9651         # fetch website from Dell support
9652         my $url = "http://support.euro.dell.com/support/topics/topic.aspx/emea/shared/support/my_systems_info/no/details?c=no&amp;cs=nodhs1&amp;l=no&amp;s=dhs&amp;ServiceTag=$serial";
9653         my $webpage = get($url);
9654         return undef unless ($webpage);
9655
9656         my $daysleft = -1;
9657         my @lines = split(/\n/, $webpage);
9658         foreach my $line (@lines) {
9659             next unless ($line =~ m/Beskrivelse/);
9660             $line =~ s/&lt;[^>]+?>/;/gm;
9661             $line =~ s/^.+?;(Beskrivelse;)/$1/;
9662
9663             my @f = split(/\;/, $line);
9664             @f = @f[13 .. $#f];
9665             my $lastend = "";
9666             while ($f[3] eq "DELL") {
9667                 my ($type, $startstr, $endstr, $days) = @f[0, 5, 7, 10];
9668
9669                 my $start = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
9670                                             localtime(str2time($startstr)));
9671                 my $end = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
9672                                           localtime(str2time($endstr)));
9673                 $str .= "$type $start -> $end ";
9674                 @f = @f[14 .. $#f];
9675                 $lastend = $end if ($end gt $lastend);
9676             }
9677             my $today = POSIX::strftime("%Y-%m-%d", localtime(time));
9678             tag_machine_unsupported($machine)
9679                 if ($lastend lt $today);
9680         }
9681     } elsif ( $model =~ m/^HP / ) {
9682         my $mech = WWW::Mechanize->new();
9683         my $url =
9684             'http://www1.itrc.hp.com/service/ewarranty/warrantyInput.do';
9685         $mech->get($url);
9686         my $fields = {
9687             'BODServiceID' => 'NA',
9688             'RegisteredPurchaseDate' => '',
9689             'country' => 'NO',
9690             'productNumber' => $productnumber,
9691             'serialNumber1' => $serial,
9692         };
9693         $mech->submit_form( form_number => 2,
9694                             fields      => $fields );
9695         # Next step is screen scraping
9696         my $content = $mech->content();
9697
9698         $content =~ s/&lt;[^>]+?>/;/gm;
9699         $content =~ s/\s+/ /gm;
9700         $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
9701         $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
9702
9703         my $today = POSIX::strftime("%Y-%m-%d", localtime(time));
9704
9705         while ($content =~ m/;Warranty Type;/) {
9706             my ($type, $status, $startstr, $stopstr) = $content =~
9707                 m/;Warranty Type;([^;]+);.+?;Status;(\w+);Start Date;([^;]+);End Date;([^;]+);/;
9708             $content =~ s/^.+?;Warranty Type;//;
9709             my $start = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
9710                                         localtime(str2time($startstr)));
9711             my $end = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
9712                                       localtime(str2time($stopstr)));
9713
9714             $str .= "$type ($status) $start -> $end ";
9715
9716             tag_machine_unsupported($machine)
9717                 if ($end lt $today);
9718         }
9719     } elsif ( $model =~ m/^IBM / ) {
9720         # This code ignore extended support contracts.
9721         my ($producttype) = $model =~ m/.*-\[(.{4}).+\]-/;
9722         if ($producttype &amp;&amp; $serial) {
9723             my $content =
9724                 get("http://www-947.ibm.com/systems/support/supportsite.wss/warranty?action=warranty&amp;brandind=5000008&amp;Submit=Submit&amp;type=$producttype&amp;serial=$serial");
9725             if ($content) {
9726                 $content =~ s/&lt;[^>]+?>/;/gm;
9727                 $content =~ s/\s+/ /gm;
9728                 $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
9729                 $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
9730
9731                 $content =~ s/^.+?;Warranty status;//;
9732                 my ($status, $end) = $content =~ m/;Warranty status;([^;]+)\s*;Expiration date;(\S+) ;/;
9733
9734                 $str .= "($status) -> $end ";
9735
9736                 my $today = POSIX::strftime("%Y-%m-%d", localtime(time));
9737                 tag_machine_unsupported($machine)
9738                     if ($end lt $today);
9739             }
9740         }
9741     }
9742     return $str;
9743 }
9744 </pre>
9745
9746 <p>Here are some examples on how to use the function, using fake
9747 serial numbers.  The information passed in as arguments are fetched
9748 from dmidecode.</p>
9749
9750 <pre>
9751 print get_support_info("hp.host", "HP ProLiant BL460c G1", "1234567890"
9752                        "447707-B21");
9753 print get_support_info("dell.host", "Dell Inc. PowerEdge 2950", "1234567");
9754 print get_support_info("ibm.host", "IBM eserver xSeries 345 -[867061X]-",
9755                        "1234567");
9756 </pre>
9757
9758 <p>I would recommend this approach for tracking support contracts for
9759 everyone with more than a few computers to administer. :)</p>
9760
9761 <p>Update 2009-03-06: The IBM page do not include extended support
9762 contracts, so it is useless in that case.  The original Dell code do
9763 not handle extended support contracts either, but has been updated to
9764 do so.</p>
9765
9766       </div>
9767       <div class="tags">
9768
9769
9770         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9771
9772
9773       </div>
9774     </div>
9775     <div class="padding"></div>
9776
9777     <div class="entry">
9778       <div class="title">
9779         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_bar_codes_at_a_computing_center.html">Using bar codes at a computing center</a>
9780       </div>
9781       <div class="date">
9782         20th February 2009
9783       </div>
9784       <div class="body">
9785         <p>At work with the University of Oslo, we have several hundred computers
9786 in our computing center.  This give us a challenge in tracking the
9787 location and cabling of the computers, when they are added, moved and
9788 removed.  Some times the location register is not updated when a
9789 computer is inserted or moved and we then have to search the room for
9790 the "missing" computer.</p>
9791
9792 <p>In the last issue of Linux Journal, I came across a project
9793 <a href="http://www.libdmtx.org/">libdmtx</a> to write and read bar
9794 code blocks as defined in the
9795 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Data_Matrix">The Data Matrix
9796 Standard</a>.  This is bar codes that can be read with a normal
9797 digital camera, for example that on a cell phone, and several such bar
9798 codes can be read by libdmtx from one picture.  The bar code standard
9799 allow up to 2 KiB to be written in the tag.  There is another project
9800 with <a href="http://www.terryburton.co.uk/barcodewriter/">a bar code
9801 writer written in postscript</a> capable of creating such bar codes,
9802 but this was the first time I found a tool to read these bar
9803 codes.</p>
9804
9805 <p>It occurred to me that this could be used to tag and track the
9806 machines in our computing center.  If both racks and computers are
9807 tagged this way, we can use a picture of the rack and all its
9808 computers to detect the rack location of any computer in that rack.
9809 If we do this regularly for the entire room, we will find all
9810 locations, and can detect movements and removals.</p>
9811
9812 <p>I decided to test if this would work in practice, and picked a
9813 random rack and tagged all the machines with their names.  Next, I
9814 took pictures with my digital camera, and gave the dmtxread program
9815 these JPEG pictures to see how many tags it could read.  This worked
9816 fairly well.  If the pictures was well focused and not taken from the
9817 side, all tags in the image could be read.  Because of limited space
9818 between the racks, I was unable to get a good picture of the entire
9819 rack, but could without problem read all tags from a picture covering
9820 about half the rack.  I had to limit the search time used by dmtxread
9821 to 60000 ms to make sure it terminated in a reasonable time frame.</p>
9822
9823 <p>My conclusion is that this could work, and we should probably look
9824 at adjusting our computer tagging procedures to use bar codes for
9825 easier automatic tracking of computers.</p>
9826
9827       </div>
9828       <div class="tags">
9829
9830
9831         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9832
9833
9834       </div>
9835     </div>
9836     <div class="padding"></div>
9837
9838     <div class="entry">
9839       <div class="title">
9840         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
9841       </div>
9842       <div class="date">
9843         11th February 2009
9844       </div>
9845       <div class="body">
9846         <p>Jeg ble glad for å se under
9847 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens
9848 medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
9849 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
9850 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
9851 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
9852 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
9853 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
9854 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
9855 webserver og komprimert.</p>
9856
9857       </div>
9858       <div class="tags">
9859
9860
9861         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
9862
9863
9864       </div>
9865     </div>
9866     <div class="padding"></div>
9867
9868     <div class="entry">
9869       <div class="title">
9870         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html">Min reprap tar sakte form</a>
9871       </div>
9872       <div class="date">
9873          3rd February 2009
9874       </div>
9875       <div class="body">
9876         <p>Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
9877 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
9878 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
9879 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
9880 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
9881 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
9882 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
9883 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  </p>
9884
9885 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
9886 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
9887 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
9888 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
9889 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
9890 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
9891
9892 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
9893 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
9894 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
9895
9896 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
9897 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
9898 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
9899 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
9900 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
9901
9902 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
9903 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
9904 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
9905 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
9906 arbeidet.</p>
9907
9908       </div>
9909       <div class="tags">
9910
9911
9912         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
9913
9914
9915       </div>
9916     </div>
9917     <div class="padding"></div>
9918
9919     <div class="entry">
9920       <div class="title">
9921         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
9922       </div>
9923       <div class="date">
9924          1st February 2009
9925       </div>
9926       <div class="body">
9927         <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
9928 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
9929 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
9930 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
9931 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
9932 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
9933 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
9934 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
9935
9936 <p>I dag kom jeg over
9937 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
9938 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
9939 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
9940 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
9941 forteller videre at noen jobber med å skrive
9942 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
9943 tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
9944 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
9945 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
9946 forretningshemmeligheter framover.</p>
9947
9948       </div>
9949       <div class="tags">
9950
9951
9952         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9953
9954
9955       </div>
9956     </div>
9957     <div class="padding"></div>
9958
9959     <div class="entry">
9960       <div class="title">
9961         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
9962       </div>
9963       <div class="date">
9964         31st January 2009
9965       </div>
9966       <div class="body">
9967         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
9968 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
9969 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
9970 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
9971 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
9972 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
9973 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
9974
9975 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
9976 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
9977 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
9978 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
9979 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
9980 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
9981
9982 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
9983 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
9984 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
9985 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
9986 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
9987 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
9988 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
9989 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
9990
9991 <blockquote>
9992 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
9993
9994 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
9995 som følger:</p>
9996 <ul>
9997 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
9998 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
9999 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
10000 tid.</li>
10001 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
10002 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
10003 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
10004 å delta.</li>
10005 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
10006 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
10007 bruke den uten begresninger.</li>
10008 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
10009 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
10010 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
10011 </ul>
10012 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
10013 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
10014 produkter basert på standarden.</p>
10015 </blockquote>
10016
10017 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
10018
10019       </div>
10020       <div class="tags">
10021
10022
10023         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
10024
10025
10026       </div>
10027     </div>
10028     <div class="padding"></div>
10029
10030     <div class="entry">
10031       <div class="title">
10032         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
10033       </div>
10034       <div class="date">
10035         24th January 2009
10036       </div>
10037       <div class="body">
10038         <p>Kom over
10039 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
10040 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
10041 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
10042 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
10043 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
10044 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935.  Det må jeg si var
10045 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
10046 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
10047
10048 <p>Innlegget minner meg på
10049 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
10050 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
10051 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
10052 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
10053 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
10054 og
10055 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
10056 oppløsning.</p>
10057
10058       </div>
10059       <div class="tags">
10060
10061
10062         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10063
10064
10065       </div>
10066     </div>
10067     <div class="padding"></div>
10068
10069     <div class="entry">
10070       <div class="title">
10071         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
10072       </div>
10073       <div class="date">
10074         22nd January 2009
10075       </div>
10076       <div class="body">
10077         <p>I går publiserte
10078 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
10079 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
10080 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
10081 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
10082 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
10083 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
10084 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
10085
10086 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
10087 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
10088 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
10089 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
10090
10091       </div>
10092       <div class="tags">
10093
10094
10095         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
10096
10097
10098       </div>
10099     </div>
10100     <div class="padding"></div>
10101
10102     <div class="entry">
10103       <div class="title">
10104         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
10105       </div>
10106       <div class="date">
10107         22nd January 2009
10108       </div>
10109       <div class="body">
10110         <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
10111 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
10112 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
10113 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
10114 var involvert i
10115 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
10116 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
10117 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
10118 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
10119 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
10120 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
10121 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
10122 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
10123 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
10124 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
10125 opphavsrettsloven.</p>
10126
10127 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
10128 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
10129 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
10130 slike lesere.</p>
10131
10132 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
10133 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
10134 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
10135 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
10136 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
10137 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
10138 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
10139 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
10140 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
10141 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
10142 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
10143 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
10144 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
10145
10146 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
10147 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
10148 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
10149 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
10150 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
10151 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
10152 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
10153 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
10154 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
10155 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
10156 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
10157 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
10158 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
10159 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
10160 begresninger gjelder..  <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
10161 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
10162 de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
10163
10164 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
10165 <a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
10166 institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>.  De ser pr. i
10167 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
10168 innholdet hvis de endres):</p>
10169
10170 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
10171 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
10172 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
10173 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
10174 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
10175 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
10176 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
10177 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
10178 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
10179 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
10180 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
10181 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
10182 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
10183 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
10184 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
10185 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
10186
10187 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
10188 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
10189 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
10190 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
10191 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
10192 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
10193 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
10194 strid med kriteriene for Free Software
10195 <a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
10196 av FSF</a>,
10197 <a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
10198 Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
10199 publisert i
10200 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
10201 folder om dette</a>.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
10202 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
10203 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
10204 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
10205 og endrer på betingelsene.</p>
10206
10207 <p><strong>Oppdatering 2014-04-23:</strong> Meteorologisk institutt
10208 har siden jeg skrev denne teksten endret
10209 <ahref="http://api.met.no/lisens_data.html">sine bruksvilkår for
10210 datasettet</a> til Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge eller Norsk
10211 lisens for offentlige data etter eget valg, hvilket er et langt steg
10212 fremover i og med at de har sluttet å bruke sin egenlagde lisens, men
10213 jeg lurer litt på hvor gjennomtenkt valget er, gitt at datasettet jo
10214 er vernet etter databaserettighetene i åndsverklovens § 43, og den
10215 aktuelle Creative Commons-lisensen jo inneholder «Dersom lisensgiver
10216 innehar databaserettigheter eller lignende i henhold til
10217 åndsverklovens § 43 og EUs databasedirektiv, fraskriver lisensgiver
10218 seg disse rettigheter», hvilket jo vil si at en har frasagt seg alle
10219 rettigheter til datasettet når det ikke er et verk men en
10220 database.</p>
10221
10222       </div>
10223       <div class="tags">
10224
10225
10226         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
10227
10228
10229       </div>
10230     </div>
10231     <div class="padding"></div>
10232
10233     <div class="entry">
10234       <div class="title">
10235         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html">When web browser developers make a video player...</a>
10236       </div>
10237       <div class="date">
10238         17th January 2009
10239       </div>
10240       <div class="body">
10241         <p>As part of the work we do in <a href="http://www.nuug.no">NUUG</a>
10242 to publish video recordings of our monthly presentations, we provide a
10243 page with embedded video for easy access to the recording.  Putting a
10244 good set of HTML tags together to get working embedded video in all
10245 browsers and across all operating systems is not easy.  I hope this
10246 will become easier when the &lt;video&gt; tag is implemented in all
10247 browsers, but I am not sure.  We provide the recordings in several
10248 formats, MPEG1, Ogg Theora, H.264 and Quicktime, and want the
10249 browser/media plugin to pick one it support and use it to play the
10250 recording, using whatever embed mechanism the browser understand.
10251 There is at least four different tags to use for this, the new HTML5
10252 &lt;video&gt; tag, the &lt;object&gt; tag, the &lt;embed&gt; tag and
10253 the &lt;applet&gt; tag.  All of these take a lot of options, and
10254 finding the best options is a major challenge.</p>
10255
10256 <p>I just tested the experimental Opera browser available from <a
10257 href="http://labs.opera.com">labs.opera.com</a>, to see how it handled
10258 a &lt;video&gt; tag with a few video sources and no extra attributes.
10259 I was not very impressed.  The browser start by fetching a picture
10260 from the video stream.  Not sure if it is the first frame, but it is
10261 definitely very early in the recording.  So far, so good. Next,
10262 instead of streaming the 76 MiB video file, it start to download all
10263 of it, but do not start to play the video.  This mean I have to wait
10264 for several minutes for the downloading to finish.  When the download
10265 is done, the playing of the video do not start!  Waiting for the
10266 download, but I do not get to see the video?  Some testing later, I
10267 discover that I have to add the controls="true" attribute to be able
10268 to get a play button to pres to start the video.  Adding
10269 autoplay="true" did not help.  I sure hope this is a misfeature of the
10270 test version of Opera, and that future implementations of the
10271 &lt;video&gt; tag will stream recordings by default, or at least start
10272 playing when the download is done.</p>
10273
10274 <p>The test page I used (since changed to add more attributes) is
10275 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090113-foredrag-om-foredrag/">available
10276 from the nuug site</a>.  Will have to test it with the new Firefox
10277 too.</p>
10278
10279 <p>In the test process, I discovered a missing feature.  I was unable
10280 to find a way to get the URL of the playing video out of Opera, so I
10281 am not quite sure it picked the Ogg Theora version of the video.  I
10282 sure hope it was using the announced Ogg Theora support. :)</p>
10283
10284       </div>
10285       <div class="tags">
10286
10287
10288         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
10289
10290
10291       </div>
10292     </div>
10293     <div class="padding"></div>
10294
10295     <div class="entry">
10296       <div class="title">
10297         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form</a>
10298       </div>
10299       <div class="date">
10300         15th January 2009
10301       </div>
10302       <div class="body">
10303         <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
10304 med en norsk utgave av
10305 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
10306 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
10307 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
10308 å bruke kart og web.  <a href="http://www.fiksgatami.no">En
10309 testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
10310 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
10311 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
10312 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
10313 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
10314 til ny funksjonalitet.
10315 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
10316 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
10317 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
10318 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
10319 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
10320 med dem.  Dette blir bra.</p>
10321
10322       </div>
10323       <div class="tags">
10324
10325
10326         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10327
10328
10329       </div>
10330     </div>
10331     <div class="padding"></div>
10332
10333     <div class="entry">
10334       <div class="title">
10335         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</a>
10336       </div>
10337       <div class="date">
10338          2nd January 2009
10339       </div>
10340       <div class="body">
10341         <p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
10342 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
10343 i dag.</p>
10344
10345 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
10346 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
10347 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
10348 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
10349 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
10350 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
10351 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
10352 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
10353 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
10354 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
10355 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p>
10356
10357 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
10358 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
10359 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
10360 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
10361 bidra med sin kompetanse. :)</p>
10362
10363 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
10364 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
10365 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
10366 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
10367 slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en
10368 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
10369 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
10370 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
10371 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
10372 når rammen begynner å ta form.</p>
10373
10374 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
10375 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
10376 <a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
10377 Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
10378 <a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
10379 påstår det skulle skje i 2008.</p>
10380
10381       </div>
10382       <div class="tags">
10383
10384
10385         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
10386
10387
10388       </div>
10389     </div>
10390     <div class="padding"></div>
10391
10392     <div class="entry">
10393       <div class="title">
10394         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Software_video_mixer_on_a_USB_stick.html">Software video mixer on a USB stick</a>
10395       </div>
10396       <div class="date">
10397         28th December 2008
10398       </div>
10399       <div class="body">
10400         <p>The <a href="http://www.nuug.no/">Norwegian Unix User Group</a> is
10401 recording our montly presentation on video, and recently we have
10402 worked on improving the quality of the recordings by mixing the slides
10403 directly with the video stream.  For this, we use the
10404 <a href="http://dvswitch.alioth.debian.org/">dvswitch</a> package from
10405 the Debian video team.  As this require quite one computer per video
10406 source, and NUUG do not have enough laptops available, we need to
10407 borrow laptops.  And to avoid having to install extra software on
10408 these borrwed laptops, I have wrapped up all the programs needed on a
10409 bootable USB stick.  The software required is dvswitch with assosiated
10410 source, sink and mixer applications and
10411 <a href="http://www.kinodv.org/">dvgrab</a>.  To allow this setup to
10412 work without any configuration, I've patched dvswitch to use
10413 <a href="http://www.avahi.org/">avahi</a> to connect the various parts
10414 together.  And to allow us to use laptops without firewire plugs, I
10415 upgraded dvgrab to the one from Debian/unstable to get one that work
10416 with USB sources.  We have not yet tested this setup in a production
10417 setup, but I hope it will work properly, and allow us to set up a
10418 video mixer in a very short time frame.  We will need it for
10419 <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a>.</p>
10420
10421 <p><a href="http://www.nuug.no/pub/video/bin/usbstick-dvswitch.img.gz">The
10422 USB image</a> is for a 1 GB memory stick, but can be used on any
10423 larger stick as well.</p>
10424
10425       </div>
10426       <div class="tags">
10427
10428
10429         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
10430
10431
10432       </div>
10433     </div>
10434     <div class="padding"></div>
10435
10436     <div class="entry">
10437       <div class="title">
10438         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</a>
10439       </div>
10440       <div class="date">
10441         17th December 2008
10442       </div>
10443       <div class="body">
10444         <p>Jeg overvar i dag <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon</a> av arbeidet med ny
10445 programvare for <a href="http://www.reiseregningen.no/">skriving av
10446 reiseregninger</a>, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
10447 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
10448 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
10449 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
10450 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
10451 <a href="http://makingwaves.no">Making Waves</a> på oppdrag fra FAD, og
10452 kildekoden er tilgjengelig fra
10453 <a href="https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort</a>.
10454 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
10455 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
10456 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
10457 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
10458 "egenutviklet" prosjekt.</p>
10459
10460 <p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
10461 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
10462 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
10463 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
10464 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
10465 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
10466 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
10467 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
10468 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
10469 <pre><blockquote>&lt;object
10470   data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
10471   width="100%"
10472   height="100%"
10473 &gt;</blockquote></pre></p>
10474
10475 <p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
10476 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
10477 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
10478 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
10479 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
10480 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
10481 programvare, som <a href="http://www.getgnash.org/">Gnash</a> og
10482 <a href="http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec</a>.  Jeg spurte
10483 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
10484 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
10485 heller ikke testet løsningen mot disse.</p>
10486
10487 <p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
10488 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
10489 Eclipse-utvidelse i
10490 <a href="http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
10491 betautgave for Linux</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
10492 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
10493 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
10494 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
10495 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
10496 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
10497 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
10498 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
10499 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
10500 av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
10501 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
10502 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.</p>
10503
10504 <p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
10505 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
10506 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
10507 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
10508 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
10509 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
10510 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
10511 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
10512 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
10513 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
10514 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
10515 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
10516 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
10517 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
10518 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
10519 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
10520 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.</p>
10521
10522       </div>
10523       <div class="tags">
10524
10525
10526         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10527
10528
10529       </div>
10530     </div>
10531     <div class="padding"></div>
10532
10533     <div class="entry">
10534       <div class="title">
10535         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</a>
10536       </div>
10537       <div class="date">
10538         16th December 2008
10539       </div>
10540       <div class="body">
10541         <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
10542 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
10543 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
10544 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
10545 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
10546 bedre denne gangen.</p>
10547
10548 <p><a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
10549 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
10550 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
10551 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
10552 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
10553 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
10554 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
10555 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
10556 jul.</p>
10557
10558       </div>
10559       <div class="tags">
10560
10561
10562         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
10563
10564
10565       </div>
10566     </div>
10567     <div class="padding"></div>
10568
10569     <div class="entry">
10570       <div class="title">
10571         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</a>
10572       </div>
10573       <div class="date">
10574          9th December 2008
10575       </div>
10576       <div class="body">
10577         <p>NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
10578 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
10579 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
10580 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.</p>
10581
10582 <p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
10583 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
10584 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
10585 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
10586 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
10587 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
10588 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
10589 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
10590 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
10591 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
10592 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
10593 og kan melde seg på aktive@nuug.no.</p>
10594
10595       </div>
10596       <div class="tags">
10597
10598
10599         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
10600
10601
10602       </div>
10603     </div>
10604     <div class="padding"></div>
10605
10606     <div class="entry">
10607       <div class="title">
10608         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</a>
10609       </div>
10610       <div class="date">
10611          2nd December 2008
10612       </div>
10613       <div class="body">
10614         <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
10615 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
10616 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
10617 dager, hvis alt går bra.</p>
10618
10619 <p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
10620 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
10621 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
10622 bort første pakke.</p>
10623
10624       </div>
10625       <div class="tags">
10626
10627
10628         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
10629
10630
10631       </div>
10632     </div>
10633     <div class="padding"></div>
10634
10635     <div class="entry">
10636       <div class="title">
10637         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten</a>
10638       </div>
10639       <div class="date">
10640         27th November 2008
10641       </div>
10642       <div class="body">
10643         <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
10644 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
10645 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
10646 håpe det går bedre denne gangen.</p>
10647
10648 <p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
10649 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
10650 lenge alt er klart til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
10651 2009</a> i april, så er det greit.</p>
10652
10653       </div>
10654       <div class="tags">
10655
10656
10657         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
10658
10659
10660       </div>
10661     </div>
10662     <div class="padding"></div>
10663
10664     <div class="entry">
10665       <div class="title">
10666         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut</a>
10667       </div>
10668       <div class="date">
10669         26th November 2008
10670       </div>
10671       <div class="body">
10672         <p>En sak på <a href="http://www.linuxtoday.com/">Linux Today</a> om
10673 <a href="http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga</a>
10674 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
10675 minnet meg på prosjektet Aros.
10676 <a href="http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet</a> går ut på å
10677 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
10678 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
10679 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
10680 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?</p>
10681
10682       </div>
10683       <div class="tags">
10684
10685
10686         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10687
10688
10689       </div>
10690     </div>
10691     <div class="padding"></div>
10692
10693     <div class="entry">
10694       <div class="title">
10695         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html">Mens vi venter på 3D-skriveren</a>
10696       </div>
10697       <div class="date">
10698         24th November 2008
10699       </div>
10700       <div class="body">
10701         <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
10702 å få min replikator på plass, har jeg som del av
10703 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
10704 3D-skriverprosjekt</a> bestilt deler til en
10705 <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a> fra utlandet, som skal
10706 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
10707 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
10708 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
10709 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
10710 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
10711 hjemmelagede utgaven. :)</p>
10712
10713 <p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
10714 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
10715 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
10716 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
10717 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
10718 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
10719 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
10720 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
10721 håper det ikke går tapt på samme vis.</p>
10722
10723       </div>
10724       <div class="tags">
10725
10726
10727         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
10728
10729
10730       </div>
10731     </div>
10732     <div class="padding"></div>
10733
10734     <p style="text-align: right;"><a href="nuug.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
10735     <div id="sidebar">
10736
10737
10738
10739 <h2>Archive</h2>
10740 <ul>
10741
10742 <li>2014
10743 <ul>
10744
10745 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/01/">January (2)</a></li>
10746
10747 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/02/">February (3)</a></li>
10748
10749 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/03/">March (8)</a></li>
10750
10751 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/04/">April (7)</a></li>
10752
10753 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/05/">May (1)</a></li>
10754
10755 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/06/">June (2)</a></li>
10756
10757 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/07/">July (2)</a></li>
10758
10759 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/08/">August (2)</a></li>
10760
10761 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/09/">September (5)</a></li>
10762
10763 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/10/">October (6)</a></li>
10764
10765 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/11/">November (3)</a></li>
10766
10767 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/12/">December (1)</a></li>
10768
10769 </ul></li>
10770
10771 <li>2013
10772 <ul>
10773
10774 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/01/">January (11)</a></li>
10775
10776 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/02/">February (9)</a></li>
10777
10778 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/03/">March (9)</a></li>
10779
10780 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/04/">April (6)</a></li>
10781
10782 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/05/">May (9)</a></li>
10783
10784 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/06/">June (10)</a></li>
10785
10786 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/07/">July (7)</a></li>
10787
10788 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/08/">August (3)</a></li>
10789
10790 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/09/">September (5)</a></li>
10791
10792 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/10/">October (7)</a></li>
10793
10794 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/11/">November (9)</a></li>
10795
10796 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/12/">December (3)</a></li>
10797
10798 </ul></li>
10799
10800 <li>2012
10801 <ul>
10802
10803 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
10804
10805 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
10806
10807 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
10808
10809 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
10810
10811 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
10812
10813 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
10814
10815 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
10816
10817 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
10818
10819 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
10820
10821 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
10822
10823 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (10)</a></li>
10824
10825 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (7)</a></li>
10826
10827 </ul></li>
10828
10829 <li>2011
10830 <ul>
10831
10832 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
10833
10834 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
10835
10836 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
10837
10838 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
10839
10840 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
10841
10842 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
10843
10844 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
10845
10846 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
10847
10848 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
10849
10850 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
10851
10852 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
10853
10854 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
10855
10856 </ul></li>
10857
10858 <li>2010
10859 <ul>
10860
10861 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
10862
10863 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
10864
10865 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
10866
10867 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
10868
10869 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
10870
10871 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
10872
10873 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
10874
10875 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
10876
10877 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
10878
10879 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
10880
10881 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
10882
10883 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
10884
10885 </ul></li>
10886
10887 <li>2009
10888 <ul>
10889
10890 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
10891
10892 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
10893
10894 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
10895
10896 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
10897
10898 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
10899
10900 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
10901
10902 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
10903
10904 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
10905
10906 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
10907
10908 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
10909
10910 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
10911
10912 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
10913
10914 </ul></li>
10915
10916 <li>2008
10917 <ul>
10918
10919 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
10920
10921 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
10922
10923 </ul></li>
10924
10925 </ul>
10926
10927
10928
10929 <h2>Tags</h2>
10930 <ul>
10931
10932  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
10933
10934  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
10935
10936  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
10937
10938  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (4)</a></li>
10939
10940  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (8)</a></li>
10941
10942  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (15)</a></li>
10943
10944  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
10945
10946  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/chrpath">chrpath (2)</a></li>
10947
10948  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (109)</a></li>
10949
10950  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (151)</a></li>
10951
10952  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (10)</a></li>
10953
10954  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld (15)</a></li>
10955
10956  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (12)</a></li>
10957
10958  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
10959
10960  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (263)</a></li>
10961
10962  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (21)</a></li>
10963
10964  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
10965
10966  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (14)</a></li>
10967
10968  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox (9)</a></li>
10969
10970  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (11)</a></li>
10971
10972  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (41)</a></li>
10973
10974  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram">isenkram (10)</a></li>
10975
10976  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (19)</a></li>
10977
10978  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (9)</a></li>
10979
10980  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (8)</a></li>
10981
10982  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lsdvd">lsdvd (2)</a></li>
10983
10984  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
10985
10986  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network (8)</a></li>
10987
10988  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (32)</a></li>
10989
10990  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (250)</a></li>
10991
10992  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (163)</a></li>
10993
10994  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (11)</a></li>
10995
10996  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
10997
10998  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (50)</a></li>
10999
11000  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (76)</a></li>
11001
11002  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
11003
11004  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reactos">reactos (1)</a></li>
11005
11006  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
11007
11008  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (3)</a></li>
11009
11010  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (9)</a></li>
11011
11012  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
11013
11014  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
11015
11016  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
11017
11018  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (41)</a></li>
11019
11020  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
11021
11022  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (4)</a></li>
11023
11024  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (46)</a></li>
11025
11026  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (3)</a></li>
11027
11028  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (9)</a></li>
11029
11030  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (27)</a></li>
11031
11032  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (2)</a></li>
11033
11034  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (8)</a></li>
11035
11036  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (46)</a></li>
11037
11038  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
11039
11040  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (34)</a></li>
11041
11042 </ul>
11043
11044
11045     </div>
11046     <p style="text-align: right">
11047  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.6</a>
11048 </p>
11049
11050   </body>
11051 </html>