blog/tags/norsk/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged norsk</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="norsk.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "norsk".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Narvik_sparer_minst_9_millioner_p____bruke_Skolelinux.html">Narvik sparer minst 9 millioner på å bruke Skolelinux</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28         10th May 2013
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>I fjor sommer ble jeg
  32 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">gledelig
  33 overrasket</a> over et oppslag i avisen Fremover om Narvik kommunes
  34 bruk av <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>.  Oppslaget
  35 var basert på et notat som besvarte spørsmål fra ordfører Tor Nysæter
  36 og rådgiver for skolesektoren, Petter Falkbu, om bruken av Skolelinux
  37 i Narvikskolene og konstnaden ved å gå over til Windows.  For litt
  38 over en uke siden siden fikk jeg endelig bedt kommunen om å få innsyn
  39 i dette notatet, og det ble oversendt på epost tirsdag.  Jeg fikk
  40 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Narvik-kommune/2013-04-29-09:12-skolelinux-notat/PetterFalkbuogwindowsfornarvikskolen%20(L)351310.pdf">lagt
  41 ut notatet</a> samme dag, og fikk i dag sjekket postlista til Narvik,
  42 der jeg fant notatet som
  43 <a href="https://www.narvik.kommune.no/innsyn.aspx?response=arkivsak_detaljer&arkivsakid=2013001023&scripturi=/innsyn.aspx&skin=infolink&Mid1=301&">sak
  44 2013/1023</a>.</p>
  45
  46 <p>Notatet forteller at Narvik ville måtte betalt minst 9 millioner
  47 for å gå over til Windows på skolene.  I tillegg dokumenterer notatet
  48 at læreplanens krav oppfylles uten problemer ved bruk av Skolelinux.
  49 Jeg anbefaler alle å lese de 10 sidene med gode argumenter for å kutte
  50 unødige utgifter på IT i skoleverket. :)</p>
  51
  52       </div>
  53       <div class="tags">
  54
  55
  56         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
  57
  58
  59       </div>
  60     </div>
  61     <div class="padding"></div>
  62
  63     <div class="entry">
  64       <div class="title">
  65         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html">Vårt konkurransebidrag til #apps4norge bruker @opnedata</a>
  66       </div>
  67       <div class="date">
  68          1st May 2013
  69       </div>
  70       <div class="body">
  71         <p>For noen uker siden, innen fristen 2013-04-15, leverte jeg og
  72 Morten Kjelkenes vårt bidrag til
  73 <a href="http://www.apps4norge.no/">DIFIs apps4norge-konkurranse</a>
  74 under lagnavnet <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s tannlegeteam.
  75 Vi leverte følgende i idé-kategorien:</p>
  76
  77 <blockquote>
  78
  79 <p><strong>Tittel: Stikk innom tannlegen</strong><p>
  80
  81 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg"><img width="70%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg"></a></p>
  82
  83 <p><strong>Beskrivelse:</strong><p>
  84
  85 <p><em>Idéen</em>
  86
  87 <p>Gjøre det enklere å finne en tannlege som er praktisk for deg, der
  88 pris og reisetid med kollektivt, til fots eller med bil er tatt med i
  89 beregningen, ved å oppgi hvor en bor og jobber, og få forslag til
  90 tannleger både i nærheten og på veien mellom disse stedene.</p>
  91
  92 <p>Brukeren oppgir hjemmeadresse og jobbadresse, og kanskje også
  93 barnehage. Så kan en også oppgi egen timelønn (for å beregne taps
  94 arbeidsfortjeneste) og om en reiser med kollektivt, til fots eller
  95 kjører bil. Så trykker en søk, og får opp en todelt side med kart og
  96 tekstliste. I kartdelen vises aktuelle tannleger (for eksempel maks
  97 7), og i tekstdelen er de samme tannlegene listet opp, med pris og
  98 reisetid for kollektivtransport, og pris pluss reisekostnad hvis en
  99 reiser med bil. En kan endre sorteringsrekkefølge for listen ved å
 100 trykke på aktuell kolonne, og velge om en skal sortere på pris,
 101 reisetid eller totalkostnad. Kun tannleger som tar imot nye kunder tas
 102 i utganspunktet med i listen. Når brukeren trykker med musa en
 103 tannlegemarkør på kartet kommer det en popup med detaljer om
 104 tannlegen, den samme informasjonen som finnes i listen under kartet,
 105 og lenke til mer informasjon om tannlegen.</p>
 106
 107 <p>For hvert enkelt tannlegekontor er det tilgjengelig en
 108 informasjonsside med adresse, hjemmesideurl, telefonnummer, lenke til
 109 side for å finne reisebeskrivelse, åpningstider, etc.</p>
 110
 111 <p><em>Nytteverdi for brukeren</em></p>
 112
 113 <ul>
 114 <li>sparer tid på tannlegebesøk</li>
 115 <li>kan utnytte normal reisevei mellom hjem/jobb/barnehage</li>
 116 <li>kan finne aktuell tannlege basert på flere kriterier</li>
 117 <li>sile bort tannleger som ikke tar imot flere kunder</li>
 118 <li>får kart som viser tannleger i nærheten, på tvers av kommunegrenser</li>
 119 </ul>
 120
 121 <p><em>Grad av innovasjon, nytenkning og kreativitet</em></p>
 122
 123 <p>Enkel tjeneste som fokuserer på det vi selv mener er relevant ved valg
 124 av tannlege.</p>
 125
 126 <p>Tjenestekonseptet kan også brukes til andre næringer, f.eks. lege,
 127 butikk, leiebiler, hvis en har aktuell datakilde å koble med.</p>
 128
 129 <p>Skulle gjerne hatt med vurdering av tannlegene tilgjengelig, slik
 130 at en kunne finne "flinke" tannleger basert på et eller annet
 131 kriterium.</p>
 132
 133 <p><em>Markedspotensiale - potensiale for å slå gjennom hos mange
 134 brukere</em></p>
 135
 136 <ul>
 137 <li>Alle som ønsker eller vurderer å skaffe seg ny tannlege, f.eks. nyinnflyttede og studenter</li>
 138 <li>Familier med en travel hverdag</li>
 139 </ul>
 140
 141 <p>Felles er at den gjør tannlegen lettere tilgjengelig for de som vil spare tid eller penger.</p>
 142
 143 <p><em>Samfunnsøkonomisk nytte - bidrar til å løse
 144 samfunnsutfordringer</em></p>
 145
 146 <p>Kutter tid brukt på tannlegebesøk, og penger frigjøres som kan brukes på andre områder. Oppfordrer til bedre bruk av kollektivtransport ved å gi tips om tannleger i nærheten av allerede brukt reisevei mellom hjemme og jobb når en reiser kollektivt.</p>
 147
 148 <p><em>X-faktor - “Det lille ekstra...”</em></p>
 149
 150 <p>Denne tjenesten gir det lille ekstra ved at den ikke slår opp
 151 avstand til tannlege fra et enkelt punkt men avstand fra en reisevei,
 152 slik at en får flere tannleger å velge imellom og kanskje kan spare
 153 enda mer tid og penger enn en ville gjort ved å sjekke kun de nærmest
 154 hjemme eller jobb.</p>
 155
 156 <p>Tjenesten gir informasjonen både som kart og som tekstlig oversikt, for å sikre at blinde og svaksynte kan få tilgang til informasjonen selv om de ikke får brukt kartvisningen.</p>
 157
 158 <p><em>Datasett brukt</em></p>
 159
 160 <ul>
 161
 162 <li><a href="http://www.hvakostertannlegen.no/">http://www.hvakostertannlegen.no/</a>
 163 (Ikke-publisert JSON-API), se f.eks. JSON-output fra
 164 <a href="http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder">http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder</a></li>
 165
 166 <li>Kartdata,
 167 <a href="http://www.openstreetmap.org/">http://www.openstreetmap.org/</a>
 168 <a href="http://mapit.nuug.no/">http://mapit.nuug.no/</a> (nabokommuner, postnummer)</li>
 169
 170 <li><a href="http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx">http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx</a>
 171 (reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet),
 172 <a href="http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata">http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata</a></li>
 173
 174 <li><a href="http://reiseregningen.no">http://reiseregningen.no</a>
 175 (data om statens satser for biltransport)</li>
 176
 177 <li>Kollektivtrafikkkart,
 178 <a href="http://öpnvkarte.de/?zoom=17&lat=59.91056&lon=10.75641&layers=BT">http://öpnvkarte.de/?zoom=17&lat=59.91056&lon=10.75641&layers=BT</a></li>
 179
 180 <li>Routing med OpenStreetmap-data,
 181 <a href="http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters">http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters</a></li>
 182
 183 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data, <a href="http://map.project-osrm.org/">http://map.project-osrm.org/</a></li>
 184 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss datakilde, <a href="http://dit.no/">http://dit.no/</a></li>
 185 </ul>
 186
 187 <p><strong>Åpne offentlige datasett brukt i applikasjonen:</strong></p>
 188
 189 <ul>
 190 <li>Reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet</li>
 191 </ul>
 192
 193 <p><strong>Øvrige datasett brukt i appen/tjenesten:</strong></p>
 194 <ul>
 195 <li>Fakta om tannleger, priser etc (upublisert JSON-API)</li>
 196 <li>Data om statens satser for biltransport</li>
 197 <li>Kartbilder, kartdata</li>
 198 <li>Kommunegrenser, nabokommuner, postnummer</li>
 199 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data</li>
 200 <li>Kollektivtrafikkkart</li>
 201 <li>Routing med OpenStreetmap-data</li>
 202 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss dataopphav</li>
 203 </ul>
 204
 205 <p><strong>Kategori: </strong></p>
 206 <ul>
 207 <li>Arbeid og velferd</li>
 208 <li>Forbruker</li>
 209 <li>Økonomi</li>
 210 </ul>
 211
 212 <p><strong>Geografi (dekningsområde for app): </strong></p>
 213
 214 <p>Hele landet</p>
 215
 216 </blockquote>
 217
 218 <p>Vinneren annonseres 2013-05-08 ved
 219 <a href="http://www.apps4norge.no/arrangement/2013-05-08-invitasjon-til-prisutdeling-apps4norge-8mai-2013">prisutdelingen
 220 hos DIFI 09:00 til 12:00</a>.  Konkurransen blir hard.  Det meldes at
 221 38 apper og 50 ideer er registrert som kandidater.  Jeg frykter at jeg
 222 ikke rekker innom selv, på grunn av jobb og forpliktelser på
 223 hjemmebanen.</p>
 224
 225       </div>
 226       <div class="tags">
 227
 228
 229         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
 230
 231
 232       </div>
 233     </div>
 234     <div class="padding"></div>
 235
 236     <div class="entry">
 237       <div class="title">
 238         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bitcoin_er_ikke_anonymt___f_res_Stortinget_bak_lyset_av_finansministeren_.html">Bitcoin er ikke anonymt - føres Stortinget bak lyset av finansministeren?</a>
 239       </div>
 240       <div class="date">
 241         22nd April 2013
 242       </div>
 243       <div class="body">
 244         <p><a href="http://bitcoin.org/">Bitcoin</a> er mye i mediene for
 245 tiden.  Jeg følger med via Mylder for å finne
 246 <a href="http://mylder.no/?drill=bitcoin">artikler som omtaler
 247 temaet</a>, og takket være dette oppdaget jeg at stortingsrepresentant
 248 Ketil Solvik-Olsen fra FrP nylig har spurt finansminister Sigbjørn
 249 Johnsen om hans syn på Bitcoin, og
 250 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=57052">fått
 251 svar for noen dager siden</a>.  Jeg bet meg spesielt merke til
 252 følgende formulering fra finansministeren:</p>
 253
 254 <p><blockquote>
 255 «Det er også utfordringer ved at handel med Bitcoins er uregulert og
 256 at transaksjonene er anonyme.»
 257 </blockquote></p>
 258
 259 <p>At Bitcoin er anonymt er en myte som spres av både journalister og
 260 andre, så det er ikke veldig overraskende at også finansministeren har
 261 gått på limpinnen.  Det er dog litt rart, da jeg håper at
 262 finansdepartementet ikke baserer seg på rykter og myter når de
 263 besvarer Stortinget.  Men du trenger ikke bare tro på meg som kilde
 264 til påstanden om at Bitcoin ikke er anonymt.  Sondre Rønjom har
 265 <a href="http://blogg.nsm.stat.no/archives/3241">via Sikkerhetsbloggen
 266 hos Nasjonal Sikkerhetsmyndighet</a> uttalt følgende:</p>
 267
 268 <p><blockquote>
 269 «At [bitcoin] i utgangspunktet
 270 <a href="http://arxiv.org/abs/1107.4524"><em>ikke</em> er anonymt</a>,
 271 kommer kanskje som en overraskelse på mange.»
 272 </blockquote></p>
 273
 274 <p>Enhver bevegelse av Bitcoin er offentlig tilgjengelig for alle på
 275 Internet, og en må legge svært mye innsats inn hvis en skal hindre at
 276 nettverksanalyse av transaksjonsloggene kan brukes til å identifisere
 277 brukerne.  F.eks. kan en enkelt se hva jeg har mottatt til min
 278 offentliggjorte mottaksadresse ved å besøke blockexplorer og slå opp
 279 adressen
 280 <a href="http://blockexplorer.com/address/15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a>.
 281 Det virker dermed på meg ganske klart at å påstå at
 282 Bitcoin-transaksjoner er anonyme strengt tatt er å føre Stortinget bak
 283 lyset.</p>
 284
 285 <p>Finansministeren er ikke den eneste som har latt seg forlede av
 286 medieomtalen.  I spørsmålet fra Hr. Solvik-Olsen skriver han at «For
 287 noen dager siden kom den første bitcoin-minibanken på Kypros», hvilket
 288 så vidt jeg har klart å finne ut ikke er riktig.  Det er annonsert
 289 planer om en slik minibank (fra
 290 <a href="http://www.bitcoinatm.com/">BitcoinATM</a>), men jeg finner
 291 intet tegn til at en slik minibank er utplassert noe sted.</p>
 292
 293 <p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
 294 mine aktiviteter, så setter jeg pris på Bitcoin-donasjoner til min
 295 adresse
 296 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&label=PetterReinholdtsenBlog">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
 297
 298       </div>
 299       <div class="tags">
 300
 301
 302         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
 303
 304
 305       </div>
 306     </div>
 307     <div class="padding"></div>
 308
 309     <div class="entry">
 310       <div class="title">
 311         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">Mer innsyn i bakgrunnen for fjerning av ODF fra statens standardkatalog</a>
 312       </div>
 313       <div class="date">
 314          9th April 2013
 315       </div>
 316       <div class="body">
 317         <p>For cirka en måned siden
 318 <ahref="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__Fornyingsdepartementet_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">ba
 319 jeg om begrunnelse på nektet innsyn i dokumenter</a> om
 320 standardkatalogen fra Fornyingsdepartementet.  I dag fikk jeg svar fra
 321 Fornyingsdepartementet, og tilgang til dokumentene.  Jeg fikk både
 322 innsyn i vedlegg sendt fra DIFI, og også innsyn i et notat brukt
 323 internt i Fornyingsdepartementet:</p>
 324
 325 <ul>
 326
 327 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20av%20h%f8ringen%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
 328
 329 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20og%20anbefaling%20etter%20h%f8ring.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
 330
 331 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Vedlegg%20Om%20h%f8ringe.docx%20(L)(898066).pdf">Notat fra avdeling for IKT og fornying til statsråd i Fornyingsdepartementet om høringen, datert 2013-01-03</a></li>
 332
 333 </ul>
 334
 335 <p>Det bør nevnes at da jeg ble nektet innsyn hos mottaker
 336 Fornyingsdepartementet på høringsoppsummeringen som DIFI hadde sendt
 337 ut, spurte jeg DIFI om innsyn i stedet.  Det fikk jeg i løpet av et
 338 par dager.  Moralen er at hvis ikke mottaker ikke vil gi innsyn, spør
 339 avsender i stedet.  Kanskje de har forskjellig forståelse av hva som
 340 bør holdes skjult for folket.  Her er de tilsvarende dokumentene jeg
 341 fikk innsyn i fra DIFI:</p>
 342
 343 <ul>
 344
 345 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Epostforsendelse.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
 346
 347 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%201,%20Oppsummering%20av%20h%f8ring%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
 348
 349 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%202,%20Forslag%20til%20endringsforskrift.pdf">Vedlegg 2, Forslag til endringsforskrift, udatert</a></li>
 350
 351 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%203%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20forvaltning.pdf">Vedlegg 3, Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning, udatert</a></li>
 352
 353 </ul>
 354
 355 <p>Det jeg synes er mest interessant er endel av aktørene som
 356 protesterte på fjerningen (Kartverket, Drammen kommune), og hvordan
 357 høringsoppsummeringen ikke tar stilling til effekten av å fjerne ODF
 358 fra katalogen.</p>
 359
 360       </div>
 361       <div class="tags">
 362
 363
 364         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 365
 366
 367       </div>
 368     </div>
 369     <div class="padding"></div>
 370
 371     <div class="entry">
 372       <div class="title">
 373         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sandy_Island____ya_som_er_synlig_hver_tirsdag_og_fredag_.html">Sandy Island - øya som er synlig hver tirsdag og fredag?</a>
 374       </div>
 375       <div class="date">
 376          7th April 2013
 377       </div>
 378       <div class="body">
 379         <p>For en stund tilbake gikk nyheten om
 380 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Sandy_Island,_New_Caledonia">Sandy
 381 Island</a>, en øy som var dukket opp på noen kart, men som ikke var
 382 synlig når en sjekket den på satellittbilder.  Dagbladet meldte for
 383 eksempel at
 384 «<a href="http://www.dagbladet.no/2012/11/22/nyheter/google_maps/google/utenriks/internett/24496816/">denne
 385 øya finnes på kart, men ikke i virkeligheten</a>».  Noe senere begynte
 386 jeg å lese
 387 <a href="http://www.gyldendal.no/Barn-og-ungdom/3-6-aar/Den-store-Ruffen-boken">historier
 388 om Ruffen</a> til mine barn. Dette er historier om sjøormen Ruffen
 389 skapt av Tor Åge Bringsværd, som starter med følgende beskrivelse:</p>
 390
 391 <p><blockquote>
 392 «Langt ute i havet ligger en mystisk øy. Den er bare synlig hver
 393 tirsdag og fredag. Derfor står den ikke på noe kart. På denne øya
 394 ligger et slott, og i slottet bor en gammel, fin sjøormfamilie.»
 395 </blockquote></p>
 396
 397 <p>Det virker åpenbart at Hr. Bringsværd tok feil når han trodde den
 398 ikke var på noe kart, og at noen tydeligvis har vært i nærheten en
 399 tirsdag eller en fredag og fått den med på et kart, mens
 400 satellittbildene er tatt på noen av de fem andre dagene i uka og
 401 dermed ikke ser øya. :)</p>
 402
 403 <p>I følge
 404 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/12/03/nyheter/sandy_island/forskning/utenriks/24662158/">en
 405 senere artikkel i Dagbladet</a> hevder Shaun Higgins, en forsker fra
 406 New Zealand, at et hvalfangstskip fra 1876 er opprinnelsen til at
 407 spøkelsesøya i det hele tatt havnet på kartet.  Det fremgår ikke fra
 408 historien hvilken ukedag de var innom.</p>
 409
 410 <p>Jeg har stor sans for Tor Åge Bringsværd.  Og han viste nylig en
 411 svært fin side av seg selv da han sa ja til EFNs forespørsel om å gi
 412 ut novellen <a href="http://www.efn.no/kodemus/">Kodémus</a> med
 413 Creative Commons-lisens.</p>
 414
 415       </div>
 416       <div class="tags">
 417
 418
 419         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 420
 421
 422       </div>
 423     </div>
 424     <div class="padding"></div>
 425
 426     <div class="entry">
 427       <div class="title">
 428         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EFN_nyutgir_novellen_Kod_mus_av_Tor__ge_Bringsv_rd.html">EFN nyutgir novellen Kodémus av Tor Åge Bringsværd</a>
 429       </div>
 430       <div class="date">
 431         27th March 2013
 432       </div>
 433       <div class="body">
 434         <p>For noen dager siden nevnte jeg at vi jobbet med å typesette en
 435 novelle med <a href="http://www.docbook.org/">DocBook</a>.  I dag ble
 436 utgivelsen annonsert med følgende pressemelding fra Elektronisk
 437 Forpost Norge), som jeg gjengir i sin helhet:</p>
 438
 439 <p><blockquote>
 440
 441 <p><strong>EFN nyutgir Kodémus:</strong></p>
 442
 443 <p><strong>Tor Åge Bringsværd-novelle om IT og overvåkning fra
 444 informasjonsteknologiens spedbarndom får nytt liv</strong></p>
 445
 446 <p>Elektronisk Forpost Norge (EFN) er veldig glad for anledningen til
 447 å nyutgi Tor Åge Bringsværds novelle Kodémus i digitalt format for nye
 448 (og gamle) generasjoner. Novellen ble skrevet så tidlig som vinteren
 449 1968, og første gang trykt i novellesamlingen Probok på Gyldendal
 450 samme år.</p>
 451
 452 <p>Informasjonsteknologi spiller en sentral rolle i Kodémus, og det er
 453 spennende å sammenligne beskrivelsen av IT fra 1968 med dagens IT i
 454 2013. Forskjellene er mange -- men det er jammen likhetene også. Ikke
 455 minst det at idag går jo nesten alle rundt med lillebrødre på seg!</p>
 456
 457 <p>"Riktignok er det ikke påbudt å ha mobil," sier Thomas Gramstad,
 458 leder i EFN. "Men vi holder på å lage et samfunn der det blir så
 459 upraktisk eller tungvint å ikke ha det, at man i praksis ikke slipper
 460 unna. Og disse lillebrødrene sladrer hele tiden til staten (og til
 461 mange andre) om hvor vi er, hva vi gjør, hva vi bryr oss om, hva vi
 462 liker..."</p>
 463
 464 <p>Det at Kodémus åpenbart er skrevet i en annen tid med en annen type
 465 IT og likevel virker så relevant idag, er i seg selv et hardtslående
 466 tankekors.</p>
 467
 468 <p>Tross sitt IT-tema fantes ikke Kodémus i elektronisk form, og
 469 frivillige i EFN har skannet inn, OCR-tolket og korrekturlest
 470 novellen, og deretter kodet den i en rekke digitale formater.</p>
 471
 472 <p>Forfatteren har gitt tillatelse til publisering av Kodémus under ny
 473 lisens, og novellen utgis av EFN med en Creative Commons (CC)
 474 fribrukslisens (nærmere bestemt lisensen CC-BY-NC-ND). For leserne
 475 eller brukerne innebærer dette at de får en klar og standardisert
 476 beskjed om hvilke rettigheter de har til å dele novellen videre med
 477 andre. For forfatteren innebærer dette økt synlighet og
 478 tilgjengelighet for verket, slik at det ikke blir glemt, da
 479 søkemotorer og nettlesere inneholder egne søkevalg for CC-lisenser, og
 480 mange brukere søker etter verk som de vet de kan dele og bruke på
 481 lovlig vis.</p>
 482
 483 <p>EFN oppfordrer andre forfattere om å gi ut sine gamle tekster med
 484 en fribrukslisens, slik at tekstene ikke blir glemt og for å stimulere
 485 lovlig deling på nettet. EFN kan være behjelpelig med digitalisering
 486 og utlegging på nett, i den grad det finnes kapasitet blant EFNs
 487 medlemmer til dette. Vi mener at nyutgivelser av tekster under frie
 488 lisenser kan øke interessen rundt forfatterskapet, og vil gjerne bidra
 489 til dette.</p>
 490
 491 <p>EFN utgir og deler med dette en novelle fra den digitale
 492 informasjonsteknologiens tidligste barndom. En novelle som fortsatt er
 493 full av vitalitet og aktualitet, og som derfor kan bidra til, og gi
 494 ettertanke i dagens debatter om IT, personvern, overvåkning og
 495 individets frihet og integritet.</p>
 496
 497 <p>Du finner novellen her:
 498 <br><a href="http://efn.no/kodemus/">http://efn.no/kodemus/</a></p>
 499
 500 <p>i flere forskjellige formater, for ulike plattformer. Per idag
 501 finnes novellen i disse formatene: EPUB, MOBI, XML, HTML, PDF og
 502 txt. Det kan bli flere formater senere, og evt. frivillige
 503 bidragsytere til dette er velkommen.</p>
 504
 505 <p>Kontaktperson for denne pressemeldingen,</p>
 506
 507 <p>Thomas Gramstad
 508 <br>thomas@efn.no
 509 <br>4817 6875</p>
 510
 511 <hr>
 512
 513 <p>EFN arbeider for dine borgerrettigheter i IT-samfunnet, for
 514 nettverks- og delingskultur, personvern og frihet fra overvåkning,
 515 åpne standarder, brukerstyrt programvare, retten til å kopiere, og
 516 styrking av det digitale sivilsamfunnet m.m.
 517 <br><a href="http://efn.no/">www.efn.no</a></p>
 518
 519 </blockquote></p>
 520
 521 <p>Jeg håper flere forfattere ser verdien av å gjøre kulturen
 522 tilgjengelig for flere, og slår følge med Hr. Bringsværd i å gi ut
 523 sine verker med bruksvilkår med færre bruksbegrensinger enn
 524 opphavsretten legger opp til.  Selv om jeg gjerne skulle sett at han
 525 hadde brukt en Creative Commons-lisens som tillot avledede verker og
 526 kommersiell bruk.</p>
 527
 528       </div>
 529       <div class="tags">
 530
 531
 532         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
 533
 534
 535       </div>
 536     </div>
 537     <div class="padding"></div>
 538
 539     <div class="entry">
 540       <div class="title">
 541         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">Regjeringen, FAD og DIFI går inn for å fjerne ODF som obligatorisk standard i det offentlige</a>
 542       </div>
 543       <div class="date">
 544         18th March 2013
 545       </div>
 546       <div class="body">
 547         <p>I
 548 <a href="http://standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">siste
 549 høring</a> om
 550 <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">referansekatalogen
 551 for IT-standarder i offentlig sektor</a>, med høringsfrist 2012-09-30
 552 (DIFI-sak 2012/498), ble det foreslått å fjerne ODF som obligatorisk
 553 standard når en publiserte dokumenter som skulle kunne redigeres
 554 videre av mottaker.  NUUG og andre protesterte på forslaget, som er et
 555 langt steg tilbake når det gjelder å sikre like rettigheter for alle
 556 når en kommuniserer med det offentlige.  For noen dager siden ble jeg
 557 oppmerksom på at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) og
 558 Fornyings-,administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har
 559 konkludert, og oversendt forslag til regjeringen i saken. FADs
 560 dokument
 561 <a href="http://www.oep.no/search/result.html?period=none&descType=both&caseNumber=2012%2F2168&senderType=both&documentType=all&list2=94&searchType=advanced&Search=S%C3%B8k+i+journaler">2012/2168</a>-8,
 562 «Utkast til endring av standardiseringsforskriften» datert 2013-02-06
 563 har følgende triste oppsummering fra høringen i saken:</p>
 564
 565 <p><blockquote>
 566 Det kom noen innvendinger på forslaget om å fjerne ODF som
 567 obligatorisk standard for redigerbare dokumenter. Innvendingene har
 568 ikke blitt ilagt avgjørende vekt.
 569 </blockquote></p>
 570
 571 <p>Ved å fjerne ODF som obligatorisk format ved publisering av
 572 redigerbare dokumenter setter en Norge tiår tilbake.  Det som vil skje
 573 er at offentlige etater går tilbake til kun å publisere dokumenter på
 574 et av de mange formatene til Microsoft Office, og alle som ikke
 575 aksepterer bruksvilkårene til Microsoft eller ikke har råd til å bruke
 576 penger på å få tilgang til Microsoft Office må igjen basere seg på
 577 verktøy fra utviklerne som er avhengig av å reversutvikle disse
 578 formatene.  I og med at ISO-spesifikasjonen for OOXML ikke komplett og
 579 korrekt spesifiserer formatene til MS Office (men er nyttige å titte i
 580 når en reversutvikler), er en tilbake til en situasjon der en ikke har
 581 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">en
 582 fri og åpen standard</a> å forholde seg til, men i stedet må springe
 583 etter Microsoft.  Alle andre leverandører enn Microsoft vil dermed ha
 584 en seriøs ulempe.  Det er som å fjerne krav om bruk av meter som
 585 måleenhet, og heretter aksepterer alle måleenheter som like gyldige,
 586 når en vet at den mest brukte enheten vil være armlengden til Steve
 587 Ballmer slik Microsoft måler den.</p>
 588
 589 <p>Jeg er ikke sikker på om forslaget er vedtatt av regjeringen ennå.
 590 Kristian Bergem hos DIFI nevnte på et møte forrige tirsdag at han
 591 trodde det var vedtatt i statsråd 8. mars, men jeg har ikke klart å
 592 finne en skriftlig kilde på regjeringen.no som bekrefter dette.
 593 Kanskje det ennå ikke er for sent...</p>
 594
 595 <p>Jeg ba i forrige uke om innsyn i dokument 6, 7 og 8 i FAD-saken, og
 596 har i dag fått innsyn i dokument 7 og 8.  Ble nektet innsyn i
 597 dokumentet med tittelen «Oppsummering av høring om endringer i
 598 forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning» med hjemmel i
 599 off. lovens §15.1, så det er vanskelig å vite hvordan argumentene fra
 600 høringen ble mottatt og forstått av saksbehandleren hos DIFI.  Lurer
 601 på hvordan jeg kan klage på at jeg ikke fikk se oppsummeringen.  Fikk
 602 tre PDFer tilsendt fra FAD,
 603 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/20130115%20Notat%20FAD%20-%20EHF.pdf%20(L)(889185).pdf">Endring av underversjon i EHF</a>,
 604 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Bakgrunnsnotat%20knyttet%20til%20versjon%20av%20EHF%20standarden%20i%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20sektor.pdf">Bakgrunnsnotat knyttet til versjon av EHF standarden i Forskrift om IT-standarder i offentlig sektor</a> og
 605 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Utkast%20Kongelig%20resolusjon.docx%20(L)(898064).pdf">Utkast til endring av standardiseringsforskriften</a>, hvis du vil ta en titt.</p>
 606
 607       </div>
 608       <div class="tags">
 609
 610
 611         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 612
 613
 614       </div>
 615     </div>
 616     <div class="padding"></div>
 617
 618     <div class="entry">
 619       <div class="title">
 620         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html">Til frikanalens støttespillere - fra styret i Frikanalen</a>
 621       </div>
 622       <div class="date">
 623         13th March 2013
 624       </div>
 625       <div class="body">
 626         <p>Min venn Erik Vold har på vegne av styret i
 627 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> sendt ut
 628 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000054.html">følgende
 629 epost</a> til alle kanalens medlemmer og støttespillere, i et forsøk
 630 på å redde kanalen etter at kulturdepartementet kuttet all
 631 finansiering i fjor høst.  Jeg fikk meldingen som
 632 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-styremedlem, og mener den
 633 trenger et større publikum.  Jeg gjengir den derfor i sin helhet,
 634 inkludert lenken til budsjett og regnskapsutkast, etter
 635 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000061.html">avtale
 636 med Erik</a>.</p>
 637
 638 <p><blockquote>
 639 <p>Til Frikanalens støttespillere</p>
 640
 641 <p>Frivillighetens TV kanal har med minimal støtte avviklet daglige
 642 sendinger siden 2009 og til tross for at statsstøtten uteble i år, er
 643 vi nå i full gang med å utvikle et nytt TV system som foreningen selv
 644 vil eie. Departementet fikk dessverre ikke med seg at nettet vil
 645 berike TV sendingen fremfor å gjøre den overflødig. De har nå overlatt
 646 finansieringen av videre drift til frivilligheten og vi håper derfor
 647 på deres hjelp til å søke om midler. På kjøpet får dere langt flere
 648 muligheter til å nå ut med deres budskap og med utbyggingen av Hybrid
 649 TV (nett på TV) kan vi sammen motbevise departementets påstand.</p>
 650
 651 <p>Kostnaden med denne utviklingen er svært lav ettersom de fleste
 652 programmererne jobber gratis og alt er basert på åpen kildekode der
 653 man deler hverandres bidrag til kringkastingsorienterte systemer. I
 654 samarbeid med flere europeiske kanaler i EBU (SVT, BBC, NRK, ZDF, ARD,
 655 France Televisions etc) ønsker vi å bygge opp et nettverk for delt
 656 support og åpen kildekode der Frikanalen er den eneste sandkassen hvor
 657 ny teknologi kan testes på luft. Riks TV åpner for annonsering av
 658 nettinnhold relatert til det du ser på TV (streamevents i HbbTV)
 659 allerede i sommer. Med støtte fra Media Netwerk som drifter Frikanalen
 660 samt Sofia Digital som stiller med Hybrid TV server er vi & NRK sikret
 661 en sentral rolle i utprøvingen. Det vil da bli mulig og streame
 662 direkte til Riks TV sine nye mottakere (og nye IDTV'er) i HD samt at
 663 TV'n kan annonsere en link til deres organisasjonssider, med
 664 oppdaterte nyheter (RSS feeds), relaterte videoer etc., under
 665 avviklingen av deres innslag.</p>
 666
 667 <p>Vi tror sendingene på den nye nettstyrte TV-kanalen vil bli rikere enn
 668 på den kommersielle plattformen vi har vært på så langt. Brukerne vil
 669 nå få en tettere integrasjon med sosiale medier samt at innholdet
 670 etterhvert kommer ut på Hybrid TV og mobile enheter. Teknisk ansvarlig
 671 i Frikanalen, Erik Vold, er sentral i utviklingen av streamingdelen
 672 for tv.nrk.no (årets produkt i PC World) og erfaringen NRK har gjort
 673 på mobile enheter kan videreføres til oss. Det er heller ingen tvil om
 674 at Hybrid TV vil bli en suksess også i Norge. Erik sitter i Nordig som
 675 har vedtatt en felles standard for de nordiske kringkasterne basert på
 676 HbbTV.  Denne standarden bruker web-protokoller som gjør det like
 677 enkelt og billig å utvikle tjenester for Hybrid TV som å lage en
 678 nettside. Samtlige nye TV apparater solgt i Norden vil ha støtte for
 679 HbbTV og med det tror vi oppslutningen vil bli like stor som ellers i
 680 Europa (Tyskland og Frankrike tredoblet antall HbbTV-brukere i
 681 fjor). Vi forventer også mye d rahjelp fra disse foregangslandene. Vår
 682 utvikler Tore Sinding Bekkedal er i skriv ende stund på en HbbTV
 683 workshop med EBU-medlemmer hos IRT i München der han på vegne av NRK
 684 tester og utvikler ny stremingteknologi (MPEG- DASH) for
 685 mobile enheter og hybrid TV.</p>
 686
 687 <p>Frikanalen har forøvrig flyttet inn i nye kostnadsfrie lokaler på
 688 Chateau Neuf.  Med massiv hjelp fra frivillige får vi der en
 689 flerkameraregi i egnede lokaler. Dette åpner for debatter, konserter,
 690 events og mye spennende innhold i samarbeid med Student TV'ene.</p>
 691
 692 <p>Med hjelp fra NUUG har også streamingdelen av systemet fått plass på
 693 Uninett (Forskningsparken) og dermed er vi på Norges beste
 694 internettlinjer. Vi åpner med dette for live mottak fra samtlige
 695 medlemmer og på sikt kan vi tilby HD på hybrid TV og PC / MAC / mobil.</p>
 696
 697 <p>Avvikling på luft skjer allerede med egenutviklede løsninger i åpen
 698 kildekode (playout og live-koding). Det er også mulig å se første
 699 byggetrinn med programoversikt og videoer på nett, men foreløpig kun
 700 for nettleserne Opera, Chrome og Firefox:
 701 <a href="http://beta.frikanalen.tv/guide/">http://beta.frikanalen.tv/guide/</a>
 702 og
 703 <a href="http://beta.frikanalen.tv/video/">http://beta.frikanalen.tv/video/</a>. Kom
 704 gjerne med ønsker og tilbakemeldinger til vår hovedutvikler Benjamin
 705 Bruheim: grolgh (at) gmail.com</p>
 706
 707 <p>Med en tettere tilknytning til Akademia og NRK, er det god grunn til å
 708 tro at utviklingen vil skyte fart og at vi raskere kommer ut med
 709 dagsaktuelt innhold.</p>
 710
 711 <p>Vi sender i dag på Riks TV og Altibox, men ikke lenger på TV8. Det er
 712 viktig for våre brukere igjen å komme ut på Get og Canal Digital,
 713 dermed er det svært heldig at vi nå har formidlingsplikt på kabel. Til
 714 tross for at det tar noe tid å få nye avtaler på plass, med frivillig
 715 juridisk bistand, vil vi sannsynligvis komme bedre ut i andre enden
 716 også her.  Formidlingsplikten gjelder samtlige kabeldistribusjoner i
 717 Norge, ikke bare de regionene TV8 hadde avtale med.</p>
 718
 719 <p>Om alt dette skal se dagens lys er vi avhengig av en
 720 grunnfinansiering. Deres medlemsavgifter er i så måte et svært viktig
 721 bidrag som vi er veldig takknemlige for.  Vi ser oss likevel nødt til
 722 å be dere om å delta i arbeidet med å dekke de resterende
 723 driftskostnader. Frikanalen sin arbeidskapasitet er betydelig redusert
 724 etter at foreningen ikke lenger kunne finansiere en daglig leder, men
 725 allmøtet kan åpne for at flere bidrar til inntjening (Ekstraordinær
 726 generalforsamling foreslo å tillate sponsorplakater på sendeflaten og
 727 deler av disse inntektene kan tilfalle kanalen).  Håper alle
 728 medlemmene kan hjelpe oss med å skrive søknader og skaffe sponsorer,
 729 eller i det minste komme med gode forslag til inntjening. Det er ikke
 730 mye som skal til for å klare videre drift, kun 0,5 mill. pr år.</p>
 731
 732 <p>Med en støtte som tilsvarer en norsk kortfilm vil vi kunne redde
 733 sendearkivet for flere tusen videoer bygget opp av frivilligheten
 734 gjennom 5 år og vi dobler kapasiteten for å ta imot nye (De som
 735 leverer HD vil for øvrig kunne få HD på nett, mobil og hybrid TV).</p>
 736
 737 <p>Vi vil også kunne videreføre konsesjonen på Riks TV og realisere en
 738 formidlingsplikt på kabel som har en årlig verdi på ca. 5 millioner
 739 kroner (når over 2/3 av Norges befolkning).</p>
 740
 741 <p>Uten støtte står verdens eneste nasjonale nettstyrte åpne TV kanal i
 742 fare for å forsvinne. En konkursbegjæring vil gjøre at utstyrsparken
 743 går til advokatsalærer i behandling av boet og kreditorene vil ikke
 744 kunne få dekket sine krav. Det mener vi ikke bare er urett ovenfor
 745 långiverne, men det er urett mot alle de som har bidratt med å bygge
 746 opp frivillighetens eneste sendearkiv og ikke minst alle de som i dag
 747 jobber frivillig med å videreutvikle TV-systemet.</p>
 748
 749 <p>Håper dere i likhet med styret ser verdien i videre drift og kan melde
 750 tilbake innen årsmøtet (Kontaktinformasjon til styret og frivillige
 751 utviklere er i kopifeltet).</p>
 752
 753 <p>Vennligst fyll ut det blå feltet i regnearket under med det dere tror
 754 er mulig å få inn. Det dere skriver her er ikke bindende, men gir
 755 styret en indikasjon på om videre drift er mulig. Det blir tatt
 756 stilling til av generalforsamlingen medio mars. Setter derfor pris på
 757 om alle kan bidra med forslag til støtte eller antatte verdier fra
 758 søknad/spons innen det.</p>
 759
 760 <p>Forhåpentligvis når vi også ønsket budsjett på 1 mill. pr år. Med det
 761 kan vi nedbetale gjelden raskere og sørge for en bedre
 762 tilgjengelighet, samt raskere utvikling:</p>
 763
 764 <p><a href="https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0">https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0</a></p>
 765
 766 <p>Med vennlig hilsen
 767 <br>Styret i Frikanalen</p>
 768 </blockquote></p>
 769
 770 <p>Jeg håper noen av mine lesere med dette ser verdien av Frikanalen
 771 og melder seg inn for å sende sine videoer ut på TV til RiksTV og
 772 Altibox-seerne.  Det haster. Årsmøtet i foreningen Frikanalen skal
 773 straks avholdes, og innen den tid må en redningsplan være på plass.
 774 NUUG bidrar allerede litt ved å organisere utviklersamlinger og
 775 finansiere litt mat og drikke til de frivillige som stiller opp på
 776 dugnadsbasis for å utvikle den tekniske løsningen.  Det er ikke nok
 777 til å redde kanalen, men gir et lite steg i riktig retning.</p>
 778
 779 <p><strong>Update 2013-03-13 13:00</strong>: Epostlistelenkene
 780 fungerer ikke lenger, da epostarkivet nå ikke lenger er tilgjengelig
 781 for ikke-abonnenter.  Korrigerte teksten fra styret litt etter
 782 oppfordring fra Frikanalen-styret.</p>
 783
 784       </div>
 785       <div class="tags">
 786
 787
 788         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 789
 790
 791       </div>
 792     </div>
 793     <div class="padding"></div>
 794
 795     <div class="entry">
 796       <div class="title">
 797         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Osloskolen_bryter_loven_n_r_de_sender_politihunder_inn_i_klasserom_med_elever.html">Osloskolen bryter loven når de sender politihunder inn i klasserom med elever</a>
 798       </div>
 799       <div class="date">
 800         10th March 2013
 801       </div>
 802       <div class="body">
 803         <p>Om noen år skal mine barn antagelig begynne på skolen i Oslo.  Der
 804 skal de blant annet lære seg å verdsette og håndheve sine egne grenser
 805 og beskytte sin personlige integritet og privatsfære.  Det blir ikke
 806 enkelt når ledelsen i Osloskolen med vitende og vilje legger opp til å
 807 krenke elevenes privatsfære ved å la politiet ransake elevene med
 808 narkohund i klasserommet.  Jon Wessel-Aas har publisert noen
 809 interessante kommentarer om hvorfor dette er ulovlig.
 810
 811 <ul>
 812
 813   <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=1293">Bruk av narkohund i
 814     klasserom – fra vondt til verre</a> (2013-03-09)</li>
 815
 816   <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=1018">Ulovlig og
 817     menneskerettsstridig bruk av narkohund i klasserom</a>
 818     (2012-03-12)</li>
 819
 820 </ul>
 821
 822 <p>Jeg er veldig glad for at han bidrar med argumenter og forklaringer
 823 vi foreldre kan ta med oss når vi skal protestere på og få en slutt på
 824 denne forkastelige praksisen.  Narkotikaproblemet må adresseres på
 825 andre måter som ikke krenker barn og ungdoms integritet.  Jeg ønsker
 826 ikke at mine barn skal læres opp til å akseptere radering av
 827 privatlivets fred, men heller at de skal læres opp til å sloss imot
 828 den innføringen av stadig mer totalitær overvåkning som har pågått
 829 over mange år i Norge.  </p>
 830
 831       </div>
 832       <div class="tags">
 833
 834
 835         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
 836
 837
 838       </div>
 839     </div>
 840     <div class="padding"></div>
 841
 842     <div class="entry">
 843       <div class="title">
 844         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Helge_Tore_H_yland.html">Skolelinux-intervju: Helge Tore Høyland</a>
 845       </div>
 846       <div class="date">
 847         22nd February 2013
 848       </div>
 849       <div class="body">
 850         <p>Etter en lang pause og travle uker har jeg endelig klart å få
 851 samlet et nytt intervju med en av folkene i
 852 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet.
 853 Denne gang er det Helge Tore Høyland, en mangeårig bidragsyter på
 854 epostlistene og ellers i prosjektet.</p>
 855
 856 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 857
 858 <p>Eg er IT-konsulent/teknikker hjå eit firma i Steinkjer med navn
 859 <a href="http://unoit.no/">Uno IT</a>.  Uno IT er eit lite firma som
 860 drifter nettverk og maskiner for små og mellomstore firma
 861 Steinkjer-området. Per dags dato er me 2 ansatte. Min faglege bakgrunn
 862 er Fagbrev som it-teknikker, samt nokre fag innen nettverk- og
 863 server-drift frå HiST og NTNU. Dagleg arbeid består i oppsett av nye
 864 maskiner og hjelp til sluttbrukere, samt oppsett og vedlikehold av eit
 865 vidt spekter av fagsystemer ute hjå kunder. Erfaring med Skolelinux
 866 har eg hatt i forbindelse med drifting av
 867 <a href="http://www.bjorkly.no/">Bjørkly skule</a>, ein privat
 868 grunnskule i Namsos-området.  I dag har skulen 65 elever, 15 lærere, 1
 869 hovedserver og ca 60 klienter som kjører halvtjukt.  Eg har bygd og
 870 driftet systemet sidan summaren 2006.</p>
 871
 872 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 873
 874 <p>Eg kom i kontakt med Skolelinux-prosjektet via ein artikkel i eit
 875 fagblad, som eg ikkje lenger hugsar namnet på.  I og med at eg allereie
 876 hadde pusla med nettverk for ein annan skule, fatta eg straks
 877 interesse for prosjektet.</p>
 878
 879 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 880
 881 <p>Fordelane med Skolelinux er sentralisert administrasjon og svært
 882 mange gode verktøy «ut av boksen». Veldig kjekt å kunne drifte 60
 883 klientar med berre å «bry» seg med ein server. Levetid for systemets
 884 hardware er og ein veldig fin effekt. I tillegg kjem fordelar som økt
 885 sikkerhet og mindre lisenskostnader. Etter min erfaring er det og
 886 mykje mindre driftskostnader med eit slikt system enn konkurrerande
 887 system, pga enkelhet med sentralisert administrasjon. På grunn av at
 888 Skolelinux er basert på Debian er det òg svært stabilt.</p>
 889
 890 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 891
 892 <p>Ulemper er mangel på vilje til å følge standarer ute i markedet,
 893 som fører til mangel på støtte til nokre mykje brukte ting. Flash og
 894 Java er typiske eksempel. Sidan Debian satsar på stabilitet framfor å
 895 ha nyeste pakke av eit program, kan ein i nokre tilfeller kome borti
 896 at program vert «for gamle». Det er spesielt nettlesaren som er
 897 utsett. Mangel på vilje til å utvikle pedagogisk programvare, i Noreg,
 898 for «alle» platformer fører òg til noko hovudbry.</p>
 899
 900 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 901
 902 <p>Til dagleg bruker eg svært mange forskjellige «fri programvare»
 903 program.  Firefox, Thunderbird, Freecommander, ImgBurn, Clonezilla,
 904 OCS inventory, Icinga, Skolelinux, SystemRescueCD og mykje meir.</p>
 905
 906 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 907 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 908
 909 <p>Strategisk må ein fokusere på at sluttbruker eigentleg ikkje er så
 910 fokusert på at det er fri programvare men at det skal «berre fungere».
 911 Gjer det enkelt å bruker og ikkje minst å administrere. For Skolelinux
 912 sin del må ein få eit betre fokus på overganger. Utbytting av servere
 913 må gå meir automatisk, import og eksport av brukerbase og maskinbase
 914 med meir må kunne gå enkelt og oppgradering til neste versjon må bli
 915 mykje meir automatisk og gjennomtesta. Ein må unngå at ein må sette
 916 opp frå start når ein byter ut ein server eller oppgraderer til neste
 917 versjon. For å få Skolelinux til å bli eit betre alternativ for skular
 918 må ein ha fokus på nettlesaren. Denne må bli «up to date» og støtte
 919 dei protokollar og tillegg som vert brukt av forlag med meir.  Etter
 920 kvart som meir og meir blir flytta ut i «skya» vert dette viktigare og
 921 viktigare. Ein kunne ynskje og jobbe for at forlag med fleire tar i
 922 bruk opne standarer, men inntil det skjer, må systemet kunne brukast
 923 mot desse fagsystema.</p>
 924
 925 <p>For meg har prosjektet med Skolelinux vore ein svært artig og
 926 lærerik prosess. Miljøet rundt er ikkje enormt stort, dog stort nok,
 927 men det er svært hjelpevillig og engasjert.</p>
 928
 929       </div>
 930       <div class="tags">
 931
 932
 933         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 934
 935
 936       </div>
 937     </div>
 938     <div class="padding"></div>
 939
 940     <div class="entry">
 941       <div class="title">
 942         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html">Litt statistikk over offentlige anbud annonsert via Doffin siden 2008</a>
 943       </div>
 944       <div class="date">
 945         11th February 2013
 946       </div>
 947       <div class="body">
 948         <p>For et halvt år siden
 949 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">satte
 950 jeg opp et system for å lage en database</a> med informasjon om
 951 offentlige anbud fra <a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> ved
 952 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">hjelp av
 953 Scraperwiki</a>.  Nå er databasen så vidt jeg kan se komplett, med
 954 data helt tilbake til 2008.  Her er litt statistikk over
 955 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20publishdate)%20as%20publishmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishmonth%20order%20by%20publishmonth%20desc">antall
 956 anbud publisert hver måned</a>:</p>
 957
 958 <p><table border="1">
 959 <tr> <th>Publiseringsmåned</th> <th>Antall</th> </tr>
 960 <tr> <td>2013-01</td> <td>1015</td> </tr>
 961 <tr> <td>2012-12</td> <td>756</td> </tr>
 962 <tr> <td>2012-11</td> <td>979</td> </tr>
 963 <tr> <td>2012-10</td> <td>1093</td> </tr>
 964 <tr> <td>2012-09</td> <td>1023</td> </tr>
 965 <tr> <td>2012-08</td> <td>951</td> </tr>
 966 <tr> <td>2012-07</td> <td>1103</td> </tr>
 967 <tr> <td>2012-06</td> <td>1334</td> </tr>
 968 <tr> <td>2012-05</td> <td>1435</td> </tr>
 969 <tr> <td>2012-04</td> <td>1169</td> </tr>
 970 <tr> <td>2012-03</td> <td>1573</td> </tr>
 971 <tr> <td>2012-02</td> <td>1335</td> </tr>
 972 <tr> <td>2012-01</td> <td>1147</td> </tr>
 973 <tr> <td>2011-12</td> <td>1045</td> </tr>
 974 <tr> <td>2011-11</td> <td>1114</td> </tr>
 975 <tr> <td>2011-10</td> <td>1230</td> </tr>
 976 <tr> <td>2011-09</td> <td>1165</td> </tr>
 977 <tr> <td>2011-08</td> <td>966</td> </tr>
 978 <tr> <td>2011-07</td> <td>1148</td> </tr>
 979 <tr> <td>2011-06</td> <td>1410</td> </tr>
 980 <tr> <td>2011-05</td> <td>1536</td> </tr>
 981 <tr> <td>2011-04</td> <td>1350</td> </tr>
 982 <tr> <td>2011-03</td> <td>1574</td> </tr>
 983 <tr> <td>2011-02</td> <td>1370</td> </tr>
 984 <tr> <td>2011-01</td> <td>1049</td> </tr>
 985 <tr> <td>2010-12</td> <td>992</td> </tr>
 986 <tr> <td>2010-11</td> <td>1089</td> </tr>
 987 <tr> <td>2010-10</td> <td>1110</td> </tr>
 988 <tr> <td>2010-09</td> <td>1132</td> </tr>
 989 <tr> <td>2010-08</td> <td>883</td> </tr>
 990 <tr> <td>2010-07</td> <td>1126</td> </tr>
 991 <tr> <td>2010-06</td> <td>1440</td> </tr>
 992 <tr> <td>2010-05</td> <td>1236</td> </tr>
 993 <tr> <td>2010-04</td> <td>1249</td> </tr>
 994 <tr> <td>2010-03</td> <td>1556</td> </tr>
 995 <tr> <td>2010-02</td> <td>1256</td> </tr>
 996 <tr> <td>2010-01</td> <td>1140</td> </tr>
 997 <tr> <td>2009-12</td> <td>1013</td> </tr>
 998 <tr> <td>2009-11</td> <td>1220</td> </tr>
 999 <tr> <td>2009-10</td> <td>1320</td> </tr>
1000 <tr> <td>2009-09</td> <td>1294</td> </tr>
1001 <tr> <td>2009-08</td> <td>953</td> </tr>
1002 <tr> <td>2009-07</td> <td>1162</td> </tr>
1003 <tr> <td>2009-06</td> <td>1605</td> </tr>
1004 <tr> <td>2009-05</td> <td>1568</td> </tr>
1005 <tr> <td>2009-04</td> <td>1522</td> </tr>
1006 <tr> <td>2009-03</td> <td>1599</td> </tr>
1007 <tr> <td>2009-02</td> <td>1376</td> </tr>
1008 <tr> <td>2009-01</td> <td>1080</td> </tr>
1009 <tr> <td>2008-12</td> <td>1028</td> </tr>
1010 <tr> <td>2008-11</td> <td>949</td> </tr>
1011 <tr> <td>2008-10</td> <td>1047</td> </tr>
1012 <tr> <td>2008-09</td> <td>965</td> </tr>
1013 <tr> <td>2008-08</td> <td>725</td> </tr>
1014 <tr> <td>2008-07</td> <td>1015</td> </tr>
1015 <tr> <td>2008-06</td> <td>1304</td> </tr>
1016 <tr> <td>2008-05</td> <td>323</td> </tr>
1017 </table></p>
1018
1019 <p>Her er tilsvarende
1020 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y%22%2C%20publishdate)%20as%20publishyear%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishyear%20order%20by%20publishyear%20desc">tall
1021 per år</a>, som viser en liten nedgang i antall anbud:</p>
1022
1023 <table border="1">
1024 <tr> <th>Publiseringsår</th> <th>Antall</th> </tr>
1025 <tr> <td>2012</td> <td>13898</td> </tr>
1026 <tr> <td>2011</td> <td>14957</td> </tr>
1027 <tr> <td>2010</td> <td>14209</td> </tr>
1028 <tr> <td>2009</td> <td>15712</td> </tr>
1029 <tr> <td>2008</td> <td>7356</td> </tr>
1030 </table></p>
1031
1032 <p>Jeg droppet den ufullstendige måneden og året fra tabellen.  Se
1033 lenken for oppdaterte tall.</p>
1034
1035       </div>
1036       <div class="tags">
1037
1038
1039         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1040
1041
1042       </div>
1043     </div>
1044     <div class="padding"></div>
1045
1046     <div class="entry">
1047       <div class="title">
1048         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_stemte_hver_stortingsrepresentant_i_voteringene_om_datalagringsdirektivet_.html">Hva stemte hver stortingsrepresentant i voteringene om datalagringsdirektivet?</a>
1049       </div>
1050       <div class="date">
1051          9th February 2013
1052       </div>
1053       <div class="body">
1054         <p>Nytt stortingsvalg er på trappene, og folket får igjen mulighet til
1055 å påvirke sammensetningen i vår lovgivende forsamling.  Da er det
1056 relevant å vite hvilke representanter og partier som har støttet
1057 innføringen av brev- og besøkskontroll av hele den norske
1058 befolkningen, det vil si datalagringsdirektivet.</p>
1059
1060 <p>Hvis du vil vite hva hver enkelt stortingsrepresentant har stemt i
1061 stortingsvoteringene om datalagringsdirektivet, så har nettstedet til
1062 <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder De Ord</a> den (så vidt jeg
1063 vet) eneste komplette oversikten på sin temaside om
1064 <a href="http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet">innføringen
1065 av datalagringsdirektivet</a>.  Den har detaljene fra de 11 relevante
1066 forslagene som har vært fremmet så lagt.  De har vært votert over
1067 2011-04-04, 2011-04-11, 2012-06-11, 2012-10-05 og 2012-12-06.</p>
1068
1069 <p>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
1070 anbefaler jeg å lese <a href="http://www.uhuru.biz/?cat=84">artiklene
1071 fra Jon Wessel-Aas</a> om temaet, samt informasjon fra foreningen
1072 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/">Digitalt
1073 Personvern</a>.</p>
1074
1075       </div>
1076       <div class="tags">
1077
1078
1079         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
1080
1081
1082       </div>
1083     </div>
1084     <div class="padding"></div>
1085
1086     <div class="entry">
1087       <div class="title">
1088         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_kt_overv_kning_applauderes_igjen_av_Arbeiderpartiet__H_yre_og_Fremskrittspartiet.html">Økt overvåkning applauderes igjen av Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet</a>
1089       </div>
1090       <div class="date">
1091          4th February 2013
1092       </div>
1093       <div class="body">
1094         <p>Jeg ser med gru at Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet
1095 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Positive-til-mer-smuglerovervaking-7110348.html">applauderer
1096 tollvesenets forslag</a> om å øke overvåkningen i Norge nok et hakk.
1097 Det er ikke så rart, da de som uttaler seg jo også har støttet
1098 innføringen av datalagringsdirektivet eller i hvert fall ikke veldig
1099 aktivt har motarbeidet det.  Innføringen av datalagringsdirektivet er
1100 en lovendring som innebærer brev og besøkskontroll for hele
1101 befolkningen.</p>
1102
1103 <p><a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=48717">Datalagringsdirektivet</a>
1104 har vært oppe til votering i stortinget tre ganger så langt.  Det ble
1105 <a href="http://svartelisten.org/">vedtatt første gang 2011-04-04</a>
1106 og
1107 <a href="https://github.com/holderdeord/hdo-folketingparser/blob/master/data/votering-2011-04-11.xml">andre
1108 gang 2011-04-11</a> (lovendringer voteres to ganger), og forslag om å
1109 stoppe loven ble
1110 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=53844&dnid=1">nedstemt
1111 2012-12-06</a> (se også
1112 <a href="http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet">oversikt fra Holder De
1113 Ord</a>).</p>
1114
1115 <p>Jan Bøhler i Arbeiderpartiet stemte for å innføre
1116 datalagringsdirektivet i lovverket i første votering, var ikke
1117 tilstede i andre votering og støttet loven i tredje votering.  André
1118 Oktay Dahl i Høyre var ikke til stede i første og andre votering men
1119 støttet loven i tredje votering.  Ulf Leirstein i Fremskrittspartiet
1120 stemte mot loven i første votering men var ikke til stede i andre og
1121 tredje votering.</p>
1122
1123 <p>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
1124 anbefaler jeg å lese <a href="http://www.uhuru.biz/?cat=84">artiklene
1125 fra Jon Wessel-Aas</a> om temaet, samt informasjon fra foreningen
1126 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/">Digitalt
1127 Personvern</a>.</p>
1128
1129 <p><strong>Oppdatering 2013-03-09</strong>: Endret lenke til Holder De
1130 Ord, som har byttet mange lenker i forbindelse med import av
1131 voteringsdata for 2010-2011.</p>
1132
1133       </div>
1134       <div class="tags">
1135
1136
1137         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
1138
1139
1140       </div>
1141     </div>
1142     <div class="padding"></div>
1143
1144     <div class="entry">
1145       <div class="title">
1146         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2013_01_01.html">Lenker for 2013-01-01</a>
1147       </div>
1148       <div class="date">
1149          1st January 2013
1150       </div>
1151       <div class="body">
1152         <p>Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese den
1153 siste måneden.</p>
1154
1155 <ul>
1156
1157 <li>2012-12-07
1158   <a href="http://www.idg.no/computerworld/article262047.ece">Myter og
1159   FUD om fri programvare</a> av min venn Christer Gundersen som
1160   kommenterer noen av de påstandene som er spredt via Computerworld
1161   Norge de siste månedene.</li>
1162
1163 <li>BankID er et opplegg der utsteder (dvs. banken eller dens
1164   leverandør) sitter på alt som trengs for å bruke BankID, men har
1165   lovet å ikke bruke den unntatt på oppdrag fra deg.  Det er greit nok
1166   for banktjenester, der banken allerede har full kontroll over
1167   resultatet, men problematisk når det gjelder tilgang til
1168   helseopplysninger og avtaleinngåelse med andre enn banken.  Jeg
1169   håper protestene brer om seg.
1170
1171   <ul>
1172
1173   <li>2012-12-11 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/BankID-blottlegger-helseopplysninger-7067148.html">BankID
1174     blottlegger helseopplysninger</a></li>
1175
1176   <li>2012-12-07 <a href="http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.9695027">-
1177     Helseopplysningene ikke sikre med Bank-ID</a></li>
1178
1179   <li>2012-12-07
1180     <a href="https://www.bankid.no/Presse-og-nyheter/Nyhetsarkiv/2012/Papeker-alvorlige-men-kjente-utfordringer/">Påpeker
1181     alvorlige, men kjente utfordringer</a> er den offisielle
1182     holdningen til de som lager BankID.</li>
1183
1184   <li>2012-12-08
1185     <a href="http://www.tnp.no/norway/panorama/3419-ntnu-researcher-warns-against-security-of-bank-id-password">NTNU
1186       Researcher Warns against Security of Bank ID Password</a>
1187
1188   </ul>
1189
1190 <li>2012-12-11 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Norske-elever-er-darligst-i-Europa-pa-algebra-7066752.html">Norske elever er dårligst i Europa på algebra</a>
1191
1192 <li>2012-12-11
1193   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Realfagsdodaren-7067173.html">Realfagsdødaren</a>
1194
1195 <li>2012-12-21
1196   <a href="http://www.bt.no/nyheter/innenriks/112/--Forventningene-er-for-hoye-2816450.html">-
1197   Noen må bli skuffet</a> - Politiet i Bergen forteller hvor lavt de
1198   prioriterer hverdagskriminalitet.</li>
1199
1200 <li>2012-05-03
1201   <a href="http://e24.no/jobb/kripos-ansatt-doemt-for-snoking-for-venn/20208585">
1202   Kripos-ansatt dømt for snoking for venn</A> - viser hvor svak
1203   reaksjonen blir når politiet misbruker innsamlet informasjon.  En
1204   forvarsel på konsekvensene av nasjonal brev- og besøkskontroll -
1205   ofte kalt Datalagringsdirektivet.</li>
1206
1207 <li>2012-12-14
1208   <a href="http://www.dagbladet.no/2012/12/14/kultur/debatt/kronikk/jul/ensomhet/24838541/">Å
1209   smøre en forskjell</a> - om ensomhet og jul.</li>
1210
1211 <li>2012-12-18
1212   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/n-krise-av-gangen_-takk-7072452.html">Én
1213   krise av gangen, takk!</a>
1214
1215
1216 <li>2012-12-17
1217   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/NAV-Et-mangehodet-monster--7072165.html">NAV:
1218   Et mangehodet monster</a></li>
1219
1220 <li>2011-01-12
1221   <a href="http://www.dagbladet.no/2011/01/12/kultur/debatt/kronikk/personvern/15027203/">Pasienter
1222   uten vern</a> - forteller litt om hvordan Norsk Pasientregister og
1223   andre helseregister raderer bort pasienters privatsfære.</li>
1224
1225
1226 <li>2012-12-19
1227   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Hvorfor-er-barnefamilier-fattige-7073951.html">Hvorfor
1228   er barnefamilier fattige?</a></li>
1229
1230 <li>2012-12-25
1231   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/spaltister/Den-skjulte-minoriteten--konservative-kristne-i-Norge-7075518.html">Den
1232   skjulte minoriteten – konservative kristne i Norge</a> - kronikk av
1233   Bjørn Stærk fra aftenposten</li>
1234
1235 <li>2009-05-04
1236   <a href="http://deltemeninger.no/-/bulletin/show/303429_folkebiblioteket-2-0?ref=checkpoint">Folkebiblioteket
1237   2.0</a> - Min venn Sturle om opphavsrett og Internett, i debatt med
1238   Olav Torvund.</li>
1239
1240 </ul>
1241
1242 <p>Og et godt nytt år til dere alle!</p>
1243
1244       </div>
1245       <div class="tags">
1246
1247
1248         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
1249
1250
1251       </div>
1252     </div>
1253     <div class="padding"></div>
1254
1255     <div class="entry">
1256       <div class="title">
1257         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Piratpartiet_p__opphavs_retrett_.html">Piratpartiet på opphavs-retrett?</a>
1258       </div>
1259       <div class="date">
1260         19th December 2012
1261       </div>
1262       <div class="body">
1263         <p>Jeg ble overrasket over å se at Piratpartiet i
1264 <a href="http://www.aftenposten.no/kultur/Piratpartiet-stiller-til-Stortingsvalget-7073298.html">Aftenposten</a>
1265 er referert på følgende:</p>
1266
1267 <blockquote>
1268 Når det gjelder retten til opphavsrett for kulturproduktene, mener
1269 Piratpartiet av levetid + 14 år er tilfredsstillende.
1270 </blockquote>
1271
1272 <p>Det betyr en vernetid langt ut over det kommersielle livet til de
1273 aller fleste opphavsrettsbeskyttede verker, og er i strid med slik i
1274 hvert fall jeg har tolket punkt 5 i
1275 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">kjerneprogrammet
1276 til Piratpartiet</a>:</p>
1277
1278 <blockquote>
1279 <p><strong>5: Åndsverk og patenter: tilbake til start</strong></p>
1280
1281 <table border="1">
1282 <tr><th>forslag:</th><td>14 års opphavsrett og ingen
1283 programvarepatenter</td></tr>
1284
1285 <tr><th>grunn:</th><td>Den første loven om opphavsrett spesifiserte 14
1286 års vernetid. Senere har mediabransjens lobbyister stadig presset
1287 loven mot lengre vern, nå er det 70 år etter forfatters død. Dette
1288 gjør at mange verk glemmes og går tapt, noe som er skadelig for norsk
1289 språk og kultur. Vi til tilbake til start: 14 års
1290 vernetid. Patentloven sier klart at dataprogrammer ikke kan
1291 patenteres. Likevel klarer patentadvokater å lure gjennom
1292 programvarepatenter. Slike patenter gjør dingsene våre dyrere og kan i
1293 enkelte tilfelle stoppe dem helt.</th></tr>
1294 </table>
1295 </blockquote>
1296
1297 <p>Den opprinnelige opphavsretten var på 14 år totalt, ikke 14 år
1298 etter opphavspersonens død.  Jeg tenkte først dette kanskje var
1299 feilsitering fra Aftenposten, men jeg finner samme påstand i en <a
1300 href="http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/">bloggpost
1301 fra Geir Aaslid</a> på Piratpartietes offisielle nettsider.  Der
1302 skriver han følgende:</p>
1303
1304 <blockquote>
1305 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
1306 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
1307 det er nærliggende å anta at en opphavsrett på levetid + 14 år er
1308 fullt ut tilfredstillende for musikk, film, litteratur og spill.
1309 </blockquote>
1310
1311 <p>Det virker dermed på meg som om Piratpartiet allerede har gjort
1312 retrett fra sin beundringsverdige holdning om at det holdt med 14 års
1313 total vernetid, til sin nye som tar utgangspunkt i levetiden til
1314 opphavspersonen.  Jeg håper det baserer seg på en misforståelse hos
1315 piratlederen som blir korrigert tilbake til 14 års total vernetid før
1316 partiet stiller til valg.</p>
1317
1318 <p>Hvis du lurer på hvilke problemer lang vernetid bringer med seg,
1319 anbefaler jeg å lese boken <a href="http://free-culture.cc/">Free
1320 Culture</a> av Lawrence Lessig.  Jeg og en liten gruppe andre er igang
1321 med å
1322 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">oversette
1323 boken til bokmål</a> og tar gjerne imot hjelp med oversettelse og
1324 korrekturlesing.</p>
1325
1326 <p><strong>Oppdatering 2012-12-20</strong>: Oppdaget at
1327 <a href="http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/">bloggposten
1328 til Geir Aaslid</a> er endret siden i går, og nå inneholder følgende
1329 avsnitt i stedet for det jeg siterte over:</p>
1330
1331 <blockquote>
1332 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
1333 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
1334 det er nærliggende å anta at en opphavsrett lik levetiden, evt + 14 år
1335 er fullt ut tilfredstillende for mange skapere av musikk, film,
1336 litteratur og spill. Det er for det meste de store forlagene som er
1337 imot enhver reform.
1338 </blockquote>
1339
1340 <p>I tillegg har det dukket opp en setning nederst "Dette dokumentet
1341 er et utkast til svar på et angrep på Piratpartiet fra Gramo. Det
1342 endrer seg derfor over tid og den endelige versjonen er det som blir
1343 publisert på Hardware.no", som tyder på at originalformuleringen ikke
1344 var veloverveid og sitatet i Aftenposten kanskje var basert på en
1345 misforståelse.</p>
1346
1347       </div>
1348       <div class="tags">
1349
1350
1351         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
1352
1353
1354       </div>
1355     </div>
1356     <div class="padding"></div>
1357
1358     <div class="entry">
1359       <div class="title">
1360         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/61_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider.html">61 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider</a>
1361       </div>
1362       <div class="date">
1363         11th December 2012
1364       </div>
1365       <div class="body">
1366         <p>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
1367 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 61 kommuner
1368 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er «markedsandelen» 14%
1369 (av 429 kommuner).  Siden
1370 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">siste
1371 oppdatering i november</a> har kommunene Re og Vågsøy kommet til og
1372 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
1373 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
1374 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
1375 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
1376 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
1377 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
1378 Spydeberg, Stange, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil,
1379 Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Utsira, Vennesla, Verdal, Vågan,
1380 Vågå, Våler og Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
1381 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
1382 wiki</a>.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p>
1383
1384 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
1385 brukere av FiksGataMi?  Se
1386 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
1387 tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p>
1388
1389 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 60 meldinger fra
1390 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.</p>
1391
1392       </div>
1393       <div class="tags">
1394
1395
1396         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1397
1398
1399       </div>
1400     </div>
1401     <div class="padding"></div>
1402
1403     <div class="entry">
1404       <div class="title">
1405         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2012_11_28.html">Lenker for 2012-11-28</a>
1406       </div>
1407       <div class="date">
1408         28th November 2012
1409       </div>
1410       <div class="body">
1411         <p>Mye interessant har skjedd de siste ukene.  Her er noen dokumenter
1412 jeg har hatt glede av å lese.</p>
1413
1414 <p><ul>
1415
1416 <li><a href="http://www.digi.no/906843/kan-du-hjelpe-piratpartiet">-
1417 Kan du hjelpe Piratpartiet?</a> - Piratpartiet mangler 600
1418 borgersignaturer for å kunne stille til stortingsvalg neste år.  Jeg
1419 har samlet 20 signaturer.  Har du gjort ditt?</li>
1420
1421 <li><a href="http://geekfeminism.wikia.com/wiki/Who_is_harmed_by_a_%22Real_Names%22_policy%3F">Who
1422 is harmed by a "Real Names" policy?</a> - en fin oversikt over hvem
1423 som blir skadelidende når nett-tjenester og aviser innfører krav om
1424 "ekte navn" for å delta.</li>
1425
1426 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kan-vi-stole-pa-alle-i-politiet-7056453.html">Kan
1427 vi stole på alle i politiet?</a> - Advokat Sigurd J. Klomsæt skriver
1428 litt om hvor merkelig det er å bli anklaget for å ha lekket
1429 informasjon fra et politi som åpenbart lekker selv.</li>
1430
1431 <li><a href="http://www.digi.no/906576/opphavsretten-maa-vekk">-
1432 Opphavsretten må vekk</a> - En av stifterne til
1433 <a href="http://www.eff.org/">EFF</a> besøkte Oslo i forrige uke, og
1434 ble i den forbindelsen intervjuet av Digi.
1435
1436 <li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article261391.ece">Sparer
1437 100 millioner kroner med Linux</a> - München har beregnet hvor mye de
1438 har spart på sin overgang til Linux.</li>
1439
1440 <li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article259803.ece">Oslo
1441 Børs kjøres nå på Linux</a> - Børsen gikk nylig over fra .NET-basert
1442 løsning til Linux-basert løsning, for å få et system med akseptabel
1443 kvalitet.</li>
1444
1445 <li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article261219.ece">It-milliardær
1446 vil bygge Mars-koloni</a> - inspirerende for oss som savner en
1447 selvforsynt koloni på Mars.</li>
1448
1449 </ul></p>
1450
1451       </div>
1452       <div class="tags">
1453
1454
1455         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
1456
1457
1458       </div>
1459     </div>
1460     <div class="padding"></div>
1461
1462     <div class="entry">
1463       <div class="title">
1464         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html">1.4 millioner potensielle journalistsamtaler i politiets hender</a>
1465       </div>
1466       <div class="date">
1467         27th November 2012
1468       </div>
1469       <div class="body">
1470         <p>I fjor meldte Dagbladet og andre medier at
1471 <a href="http://www.dagbladet.no/2011/09/27/nyheter/innenriks/terror/anders_behring_breivik/18323147/">politiet
1472 hadde samlet inn informasjon om 1.4 millioner telefonsamtaler</a> i
1473 området rundt Akersgata, regjeringskvartalet og Utøya, i forbindelse
1474 med etterforskningen rundt bombeattentatet og massemordet 22. juli
1475 2011.  Politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby fortalte i følge
1476 artikkelen at</p>
1477
1478 <blockquote>
1479 - «Dette er ikke kun samtaler som knyttes til Breivik. Dette er alle
1480 samtaler som er registrert på basestasjoner i tilknytning til både
1481 bomba i Regjeringskvartalet og aksjonen på Utøya. Vi må analysere tid,
1482 lengde og fra hvilke basestasjoner de er registrert på. Vi prøver å
1483 finne ut hvem som har ringt til en hver tid, også i dagene før.»
1484 </blockquote>
1485
1486 <p>Det triste og merkelige er at ingen presseoppslag tok opp hva dette
1487 egentlig betød for kildevernet.  Et stenkast fra regjeringskvartalet
1488 befinner redaksjonene til blant annet VG, Dagbladet og Aftenposten
1489 seg.  Det betyr at et betydelig antall av journalisters samtaler var
1490 og er tilgjengelig for politiet.  Og dette var ikke en unik hendelse.
1491 Politiet henter rutinemessig ut informasjon om telefonsamtaler i
1492 kriminaletterforskningen, og en kan gå ut ifra at det ofte vil være
1493 noe kriminelt å undersøke nær en redaksjon da redaksjoner holder til i
1494 sentrum og tettsteder, der det meste av annen aktivitet i et område
1495 også foregår.  F.eks. befinner Aftenposten seg like ved Oslo
1496 Sentralstasjon, et ganske kriminelt belastet område, der jeg mistenker
1497 politiet ofte hente ut samtaleinformasjon.  Og avisen Aftenposten
1498 annonserte jo for noen år siden at ansatte kun skulle ha mobiltelefon
1499 (noe de kanskje angret på
1500 <a href="http://www.digi.no/216833/raadlose-bedrifter-uten-sikkerhetsnett">da
1501 mobilnettet brøt sammen</a>), hvilket betyr at alle samtaler
1502 journalistene gjennomfører går via nabolagets mobilbasestasjoner og
1503 dermed blir med og analysert når politiet ber om informasjon om
1504 mobilsamtaler i området.  Det samme gjelder antagelig de fleste
1505 mediehus nå for tiden.</p>
1506
1507 <p>Konsekvensen er at en må gå ut i fra at politiet kan få tilgang til
1508 informasjon om alle samtaler med journalister, hvilket bør få varslere
1509 og andre som vil tipse journalister til å tenke seg to ganger før de
1510 ringer en journalist.  Det er for meg en svært uheldig situasjon.</p>
1511
1512 <p>Anders Brenne tipset meg om dette tidligere i år, og har skrevet om
1513 problemstillingen i sin bok
1514 <a href="http://www.hoyskoleforlaget.no/index.asp?template=40&bokId=978-82-7147-358-7">Digitalt
1515 kildevern</a> som ble lansert i år og
1516 <a href="http://www.netthoder.no/2012/04/dette-ma-du-vite-om-du-vil-sikre-kildevernet-referat/">presentert
1517 på et NONA-møte i april</a>.  Oppsummeringen fra møtet inneholder
1518 flere detaljer og bakgrunnsinformasjon.  Jeg synes det er besynderlig
1519 at så få journalister tar opp denne problemstillingen, og ikke stiller
1520 flere kritiske spørsmål til innføringen av datalagringsdirektivet og
1521 den raderingen av personvernet som har foregått i Norge i løpet av
1522 mange år nå.</p>
1523
1524       </div>
1525       <div class="tags">
1526
1527
1528         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
1529
1530
1531       </div>
1532     </div>
1533     <div class="padding"></div>
1534
1535     <div class="entry">
1536       <div class="title">
1537         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html">FAD tvinger igjennom BankID-tilgang til personsensitiv informasjon om meg</a>
1538       </div>
1539       <div class="date">
1540         21st November 2012
1541       </div>
1542       <div class="body">
1543         <p>I dag fikk jeg svar fra fornyingsdepartementet på min
1544 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">forespørsel
1545 om å reservere meg mot at BankID</a> brukes til å få tilgang til
1546 informasjon om meg via ID-porten.  Like etter at svaret kom fikk jeg
1547 beskjed om at min henvendelse har fått
1548 <a href="http://www.oep.no/search/result.html?caseNumber=2012/3446&searchType=advanced&list2=94&caseSearch=true&sortField=doknr">saksnummer
1549 12/3446 hos FAD</a>, som dessverre ikke har dukket opp i Offentlig
1550 Elektronisk Postjournal ennå.  Her er svaret jeg fikk:</p>
1551
1552 <blockquote>
1553 <p>Date: Wed, 21 Nov 2012 11:18:52 +0000
1554 <br>From: Hornnes Stig &lt;Stig.Hornnes (at) fad.dep.no&gt;
1555 <br>To: Petter Reinholdtsen
1556 <br>Subject: Reservasjon mot BankID</p>
1557
1558 <p>Hei Petter,</p>
1559
1560 <p>Du har sendt oss forespørsel om at din bruker blir reservert mot bruk
1561 av BankID i ID-porten. Det er ikke lagt opp til at enkeltpersoner kan
1562 reservere seg på denne måten.</p>
1563
1564 <p>Tanken bak ID-porten er at innbyggerne skal kunne velge hvilken eID de
1565 ønsker å bruke for å logge på offentlige tjenester. For å sikre
1566 valgfriheten har vi inngått avtaler med BankID, Buypass og
1567 Commfides. I tillegg har vi den offentlige MinID, men hvor utstedelse
1568 skjer til adresse registrert i folkeregisteret, og derfor ikke er
1569 egnet til tjenestene med det høyeste sikkerhetsbehovet.</p>
1570
1571 <p>Sikkerhet er et viktig tema for oss. Alle leverandørene som er i
1572 ID-porten i dag, inkl. BankID, har oppfylt både kravene som fremgår av
1573 Kravspek PKI (pluss noen tilleggskrav fra Difi i anskaffelsen) og er
1574 selvdeklarerte hos Post og Teletilsynet (PT) som har tilsynsansvar for
1575 denne typen virksomheter. For BankID sin del ble det gjennomført
1576 revisjon av løsningen i 2009, på bestilling fra PT etter en del
1577 negative oppslag knyttet til nettopp sikkerheten i løsningen. Det
1578 fremkom ingen alvorlige sikkerhetsproblemer i revisjonen.</p>
1579
1580 <p>Når dette er sagt; Ingen løsninger er 100 prosent sikre, verken
1581 papirbaserte systemer eller elektroniske. Eksempelvis vil misbruk av
1582 identitetsbevis for å urettmessig skaffe seg en e-ID, alltid være en
1583 risiko. Men det er en generell risiko for alle nivå 4-e-id-er vi har i
1584 Norge per i dag.  Det er kriminelt, men det er umulig å være ett
1585 hundre prosent sikker på at det ikke kan skje. Vi har imidlertid fokus
1586 på å redusere risikoen så mye som mulig, og skal jobbe videre sammen
1587 med blant annet Justisdepartementet med ulike tiltak som vil bidra til
1588 bedre grunnidentifisering av innbyggere.</p>
1589
1590 <p>Mvh
1591 <br>Stig Hornnes
1592 <br>Rådgiver - FAD</p>
1593 </blockquote>
1594
1595 <p>Litt merkelig at de har glemt å legge opp til at enkeltpersoner kan
1596 reservere seg på denne måten.  FAD burde være klar over
1597 problemstillingen med reservasjon, da jeg tok det opp med dem da de
1598 presenterte MinID på en presentasjon de holdt på Gardermoen for noen
1599 år siden.  Det burde jo også være teknisk svært enkelt å få støtte for
1600 slikt i en ID-portal.  Her må det visst tyngre virkemidler til enn en
1601 vennlig forespørsel om å reservere seg.  Får tenke igjennom neste
1602 steg.</p>
1603
1604 <p>Du lurer kanskje på hva som er problemet med BankID?  For å
1605 forklare det, er det greit å gå et steg tilbake og beskrive offentlig
1606 nøkkel-kryptering, eller
1607 <a href="http://snl.no/asymmetrisk_kryptografi">asymmetrisk
1608 kryptografi</a> som det også kalles.  En fin beskrivelse
1609 <a href="http://www.matematikk.org/artikkel.html?tid=63068">finnes på
1610 matematikk.org</a>:</p>
1611
1612 <blockquote>
1613 Se for deg at person A har en hengelås og at han sender den til deg (i
1614 åpen tilstand), men beholder nøkkelen. Du kan dermed låse inn en
1615 hemmelighet ved hjelp av hengelåsen og sende den til A. Bare A kan
1616 låse opp igjen, siden bare A har den riktige nøkkelen.
1617 </blockquote>
1618
1619 <p>Signering med asymmetrisk kryptering gjør at en kan vite at kun de
1620 som har tilgang til nøkkelen har signert et gitt dokument.  Mitt
1621 problem med BankID er det er utformet slik at banken beholder nøkkelen
1622 til hengelåsen og kontraktsmessig har lovet å kun bruke den når jeg
1623 ber om det.  Det er ikke godt nok for meg.  Jeg forventer et system
1624 der kun jeg har nøkkelen hvis det skal kunne brukes til å inngå
1625 avtaler på mine vegne eller få tilgang til min personsensitive
1626 informasjon.  Jeg forventer at det velges en teknisk løsning der det
1627 er tvingende nødvendig at jeg er involvert når det skal signeres noe
1628 på mine vegne.  BankID er ikke en slik.</p>
1629
1630       </div>
1631       <div class="tags">
1632
1633
1634         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
1635
1636
1637       </div>
1638     </div>
1639     <div class="padding"></div>
1640
1641     <div class="entry">
1642       <div class="title">
1643         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">BankID skal ikke gi tilgang til min personsensitive informasjon</a>
1644       </div>
1645       <div class="date">
1646         16th November 2012
1647       </div>
1648       <div class="body">
1649         <p>Onsdag i denne uka annonserte
1650 <a href="http://www.fad.dep.no/">Fornyingsdepartementet</a> at de har
1651 inngått kontrakt med BankID Norge om bruk av BankID for å la borgerne
1652 logge inn på offentlige nettsider der en kan få tilgang til
1653 personsensitiv informasjon.  Jeg skrev i 2009 litt om
1654 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">hvorfor
1655 jeg ikke vil ha BankID</a> &mdash; jeg stoler ikke nok på en bank til
1656 å gi dem mulighet til å inngå avtaler på mine vegne.  Jeg forlanger at
1657 jeg skal være involvert når det skal inngås avtaler på mine vegne.</p>
1658
1659 <p>Jeg har derfor valgt å bruke
1660 <a href="http://www.skandibanken.no/">Skandiabanken</a> (det er flere
1661 banker som ikke krever BankID, se
1662 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/BankID">Wikipedia for en
1663 liste</a>) på grunn av at de ikke tvinger sine kunder til å bruke
1664 BankID.  I motsetning til Postbanken, som løy til meg i 2009 da
1665 kundestøtten der sa at det var blitt et krav fra Kreditttilsynet og
1666 BBS om at norske banker måtte innføre BankID, har ikke Skandiabanken
1667 forsøkt å tvinge meg til å ta i bruk BankID.  Jeg fikk nylig endelig
1668 spurt Finanstilsynet (de har byttet navn siden 2009), og fikk beskjed
1669 fra Frank Robert Berg hos Finanstilsynet i epost 2012-09-17 at
1670 Finanstilsynet ikke har fremsatt slike krav.  Med andre ord snakket
1671 ikke Postbankens kundestøtte sant i 2009.</p>
1672
1673 <p>Når en i tillegg fra
1674 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">oppslag
1675 i Aftenposten</a> vet at de som jobber i alle bankene som bruker
1676 BankID i dag, det være seg utro tjenere, eller de som lar seg lure av
1677 falsk legitimasjon, kan lage og dele ut en BankID som gir tilgang til
1678 mine kontoer og rett til å inngå avtaler på mine vegne, blir det
1679 viktigere enn noen gang å få reservert seg mot BankID.  Det holder
1680 ikke å la være å bruke det selv.  Jeg sendte derfor følgende
1681 epost-brev til Fornyingsdepartementet i går:</p>
1682
1683 <p><blockquote>
1684 <p>Date: Thu, 15 Nov 2012 11:08:31 +0100
1685 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1686 <br>To: postmottak (at) fad.dep.no
1687 <br>Subject: Forespørsel om reservasjon mot bruk av BankID i ID-porten</p>
1688
1689 <p>Jeg viser til nyheten om at staten har tildelt kontrakt for å
1690 levere elektronisk ID for offentlige digitale tjenester til BankID
1691 Norge, referert til blant annet i Digi[1] og i FADs
1692 pressemelding[2].</p>
1693
1694 <p>1) &lt;URL: <a href="http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid">http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid</a> &gt;
1695 <br>2) &lt;URL: <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html">http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html</a> &gt;</p>
1696
1697 <p>Gitt BankIDs utforming, der BankID-utsteder har både privat og
1698 offentlig del av kundens nøkkel hos seg, er jeg ikke villig til å gi
1699 tilgang til informasjon som hører til min min privatsfære ved hjelp av
1700 innlogging med BankID.</p>
1701
1702 <p>Jeg ber derfor herved om at løsningen settes opp slik at ingen kan
1703 logge inn som meg på offentlige digitale tjenester ved hjelp av
1704 BankID, det vil si at jeg reserverer meg mot enhver bruk av BankID for
1705 å logge meg inn på slike tjenester som kan inneholde personsensitiv
1706 informasjon om meg.</p>
1707
1708 <p>Jeg har ikke BankID i dag, men som en kan se i oppslag i Aftenposten
1709 2012-09-13[3] er det ikke til hindrer for at andre kan bruke BankID på
1710 mine vegne for å få tilgang.  Det sikkerhetsproblemet kommer i tillegg
1711 til utformingsproblemet omtalt over, og forsterker bare mitt syn på at
1712 BankID ikke er aktuelt for meg til noe annet enn å logge inn i en
1713 nettbank der banken i større grad bærer risikoen ved misbruk.</p>
1714
1715 <p>3) &lt;URL: <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html</a> &gt;</p>
1716
1717 <p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksnummer for min henvendelse.
1718 Jeg ber videre om bekreftelse på at BankID-innlogging er blokkert når
1719 det gjelder tilgang til "min" informasjon hos det offentlige, i
1720 forkant av BankID-integrasjon mot ID-porten som i følge
1721 pressemeldingen skal komme på plass i løpet av et par uker.</p>
1722
1723 <p>--
1724 <br>Vennlig hilsen
1725 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1726 </blockquote>
1727
1728 <p>Jeg venter spent på svaret.  Jeg mistenker jeg må sende tilsvarende
1729 beskjed til mine bankforbindelser for å sikre mine bankkontoer.</p>
1730
1731 <p>Hvis det skal brukes offentlig nøkkel-teknologi til å inngå avtaler
1732 på mine vegne og skaffe seg personsensitiv informasjon om meg, så er
1733 mitt krav at det kun er jeg som har tilgang på min private nøkkel.
1734 Alt annet blir å gi for mye tillit til andre.  Med BankID sitter andre
1735 på både "min" offentlige og private nøkkel.</p>
1736
1737       </div>
1738       <div class="tags">
1739
1740
1741         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
1742
1743
1744       </div>
1745     </div>
1746     <div class="padding"></div>
1747
1748     <div class="entry">
1749       <div class="title">
1750         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html">RFID-pass deler bilder av fingeravtrykkene dine ved enhver grensepassering</a>
1751       </div>
1752       <div class="date">
1753         11th November 2012
1754       </div>
1755       <div class="body">
1756         <p>Leste nettopp
1757 <a href="http://www.digi.no/905822/fikk-koffert-avtale">Digiartikkel om
1758 Idex</a>, som stolt fortalte at de hadde fått en stor ny kunde av
1759 fingeravtrykksløsningen de lager:
1760
1761 <blockquote>
1762 Kunden skal utvikle sikkerhetslåser til bruk på kofferter som skal
1763 produseres av markedsledende produsenter. Idexs fingeravtrykksensor og
1764 tilhørende programvare vil bli en del av den elektroniske låsen, som
1765 erstatning for nøkkel eller kode. Brukeren «innrullerer» fingeravtrykk
1766 direkte på låsen og mekanismen vil låses opp bare dersom brukeren
1767 sveiper en innrullert finger over sensoren.
1768 </blockquote>
1769
1770 <p>Det fascinerer meg at noen i Norge tror fingeravtrykk kan brukes
1771 til å sikre noe som helst, gitt at elektroniske pass har bilder av
1772 fingeravtrykkene elektronisk lesbart via RFID, og en må anta bildene
1773 blir lest og arkivert ved enhver grensepassering en foretar seg.  I
1774 tillegg kan RFID-pass leses på betydelig avstand (10-20 meter sier de
1775 som har testet, f.eks.
1776 <a href="http://www.papersplease.org/wp/2009/02/03/drive-by-reader-for-rfid-drivers-licenses-and-passport-cards/">Chris
1777 Paget</a>), slik at en ikke lenger trenger å invitere noen på et glass
1778 eller en kaffe for å kunne få tak i vedkommendes fingeravtrykk.  Det
1779 holder å ta med seg en RFID-leser til utenfor huset til vedkommende
1780 eller kontrollere en passkontroll.  F.eks. skryter
1781 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/United_Arab_Emirates">De forente
1782 Arabiske Emirater</a> av at
1783 <a href="http://yro.slashdot.org/story/12/10/15/1651216/the-uae-claims-to-hold-the-worlds-largest-biometric-database">de
1784 har verdens største biometriske database</a>, der databasen inneholder
1785 103 millioner digitale fingeravtrykk.  Med en befolkning i følge
1786 Wikipedia estimert i 2010 til 8.3 millioner har jeg vanskelig for å
1787 tro at det kun er landets innbyggere de har fingeravtrykkene til.
1788 Innbyggerne har neppe mer enn 10 fingre hver...</p>
1789
1790 <p>RFID-pass med fingeravtrykk betyr at bilder av ens fingeravtrykk er
1791 på vidvanke, og en kan dermed ikke i god tro anta at fingeravtrykk kun
1792 befinner seg hos fingerens eier.  Jeg vil ikke ha et slikt pass.</p>
1793
1794       </div>
1795       <div class="tags">
1796
1797
1798         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
1799
1800
1801       </div>
1802     </div>
1803     <div class="padding"></div>
1804
1805     <div class="entry">
1806       <div class="title">
1807         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">59 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
1808       </div>
1809       <div class="date">
1810          5th November 2012
1811       </div>
1812       <div class="body">
1813         <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
1814
1815 <p>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
1816 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 59 kommuner
1817 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
1818 13,8 % (av 429 kommuner).  Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
1819 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
1820 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
1821 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
1822 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
1823 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
1824 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
1825 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
1826 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
1827 Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
1828 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
1829 wiki</a>.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p>
1830
1831 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
1832 brukere av FiksGataMi?  Se
1833 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
1834 tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p>
1835
1836 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra
1837 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.</p>
1838
1839       </div>
1840       <div class="tags">
1841
1842
1843         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1844
1845
1846       </div>
1847     </div>
1848     <div class="padding"></div>
1849
1850     <div class="entry">
1851       <div class="title">
1852         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html">Ode til Frikanalen...</a>
1853       </div>
1854       <div class="date">
1855          2nd November 2012
1856       </div>
1857       <div class="body">
1858         <p>I 2009 bidro vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> til at
1859 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> ble
1860 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">tilgjengelig
1861 i et fritt og åpent standardisert videoformat</a>.  Bakgrunnen var at
1862 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
1863 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
1864 Frikanalen for å støtte dette arbeidet.  Frikanalen er borger-TV, der
1865 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
1866 muskler.  Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
1867 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
1868 programvare for drift av TV-kanalen.  Dette utviklingsarbeidet pågår
1869 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
1870 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
1871 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
1872 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
1873 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
1874 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet.  Dagens
1875 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
1876 kutte kostnadene litt.  Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
1877 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
1878 kanalens begrensede midler.</p>
1879
1880 <p>Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
1881 til Frikanalen.  Mens det i
1882 <a href="http://www.regjeringen.no/pages/35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf">statsbudsjettet
1883 for 2012</a> sto følgende (side 55):</p>
1884
1885 <blockquote>
1886
1887 Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til
1888 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
1889 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
1890 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
1891 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
1892 i forbindelse med valg.
1893
1894 </blockquote>
1895
1896 <p>Så har kulturdepartementet
1897 <a href="http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-2012/Frikanalen">kuttet
1898 all støtte for 2013</a>:</p>
1899
1900 <blockquote>
1901
1902 <p>Statsbudsjettet 2013: Frikanalen</p>
1903 <p>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.</p>
1904
1905 <p>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
1906 2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
1907 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
1908 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.</p>
1909
1910 <p>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
1911 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
1912 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
1913 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.</p>
1914
1915 </blockquote>
1916
1917 <p>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
1918 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
1919 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
1920 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.</p>
1921
1922 <p>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
1923 innføringen av det digitale bakkenettet.  En oversikt over
1924 <a href="http://www.openchannel.no/stortinget.html">det Stortinget
1925 skrev</a> da finnes på nettsidene til åpen kanal.  Der het det blant
1926 annet om «åpne kanaler»:</p>
1927
1928 <blockquote>
1929
1930 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
1931 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
1932 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
1933 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
1934 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
1935 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
1936 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
1937 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
1938 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
1939 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
1940 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
1941 </blockquote>
1942
1943 <p>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
1944 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
1945 «<a href="http://voxpublica.no/2007/03/hvor-apen-blir-frikanalen/">Hvor
1946 åpen blir “Frikanalen”?</a>».  Begge tekstene er nyttig lesning for å
1947 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
1948 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.</p>
1949
1950       </div>
1951       <div class="tags">
1952
1953
1954         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1955
1956
1957       </div>
1958     </div>
1959     <div class="padding"></div>
1960
1961     <div class="entry">
1962       <div class="title">
1963         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">57 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
1964       </div>
1965       <div class="date">
1966         17th October 2012
1967       </div>
1968       <div class="body">
1969         <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
1970
1971 <p>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
1972 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 57 kommuner
1973 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
1974 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Våler kommune, som slår
1975 følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, Bærum,
1976 Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden,
1977 Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg,
1978 Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster,
1979 Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa,
1980 Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg,
1981 Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær,
1982 Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.  Oppdatert
1983 liste og kart er tilgjengelig fra
1984 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
1985 wiki</a>.
1986
1987 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 110 meldinger fra
1988 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.</p>
1989
1990       </div>
1991       <div class="tags">
1992
1993
1994         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1995
1996
1997       </div>
1998     </div>
1999     <div class="padding"></div>
2000
2001     <div class="entry">
2002       <div class="title">
2003         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html">Netflix krever at du frasier deg dine forbrukerrettigheter...</a>
2004       </div>
2005       <div class="date">
2006         17th October 2012
2007       </div>
2008       <div class="body">
2009         <p>Filmtjenesten Netflix lanseres i Norge, med en jublende presse på
2010 sidelinjen.  Men har journalistene lest bruksvilkårene?  Synes de
2011 avsnitt nummer to i
2012 «<a href="https://signup.netflix.com/TermsOfUse?locale=nb-NO">Vilkår
2013 for bruk</a>» høres greit ut for en forbrukertjeneste i Norge?
2014 Avsnittet lyder slik:
2015
2016 <blockquote>
2017
2018 «Disse vilkårene for bruk innebærer at alle tvister mellom deg og
2019 Netflix vil bli løst ved BINDENDE VOLDGIFT. DU SAMTYKKER I AT DU
2020 FRASIER DEG ENHVER RETT TIL RETTSLIGE SKRITT for å hevde eller
2021 forsvare rettighetene dine under denne kontrakten (med unntak for
2022 mindre saker som kan avgjøres i forliksretten). Rettighetene dine vil
2023 bli bestemt av en NØYTRAL VOLDGIFTSMANN/MEKLER og IKKE en dommer eller
2024 jury, og krav kan ikke framstilles i form av gruppesøksmål. Les
2025 gjennom voldgiftsavtalen nedenfor for å finne alle detaljer vedrørende
2026 avtalen, slik at du kan se hvordan en eventuell konflikt med Netflix
2027 skal håndteres og vil avgjøres.»
2028
2029 </blockquote>
2030
2031 <p>Ikke nok med det, men må akseptere at det er USAs lov som skal
2032 regulere bruken, og dermed akseptere å miste norsk forbruker- og
2033 personvernlovgiving (hvilket så vidt jeg vet ikke kan gjøres i
2034 Norge).</p>
2035
2036 <blockquote>
2037 «Gjennom å godta disse vilkår for bruk samtykker du i at tolkingen og
2038 håndhevelsen av denne voldgiftsavtalen er underlagt den føderale
2039 voldgiftsloven i USA, U.S. Federal Arbitration Act, og at både du og
2040 Netflix frasier dere retten til en juryprosess eller deltakelse i
2041 gruppesøksmål. Denne voldgiftsbetingelsen gjelder selv etter at denne
2042 avtalen er oppsagt og Netflix-medlemskapet ditt har opphørt.»
2043 </blockquote>
2044
2045 <p>En må altså si ja til å frasi seg de vanlige forbrukerrettighetene
2046 i Norge for å bruke Netflix.  Vilkårene til Netflix vil neppe stå seg
2047 i norsk rett, men det er usedvanlig frekt å bare foreslå det, da de
2048 aller fleste som leser dem vil anta at vilkårene gjelder med mindre de
2049 er svært godt kjent med norsk forbrukerrett.  Skal en frasi seg
2050 muligheten til å hevde sin rett hvis Netflix lekker personopplysninger
2051 (USAs lovgiving er svært mangelfull i forhold til den norske
2052 personvernlovgivingen) eller leverer en tjeneste som ikke holder mål?
2053 Nei takk.  Med slike bruksvilkår takker jeg høflig nei til tilbudet,
2054 og de får ikke meg som kunde før de har en helt annen tilnærming mot
2055 sine kunder.</p>
2056
2057 <p>Oppdatering 2012-10-18: Både
2058 <a href="http://www.aftenposten.no/digital/Netflix-krever-at-du-sier-fra-deg-norske-forbrukerrettigheter-7021182.html">Aftenposten</a>,
2059 <a href="http://nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.8362951">NRK</a> og
2060 <a href="http://www.teknofil.no/artikler/forbrukerradet-slakter-netflix/113679">Teknofil</a>
2061 har snappet opp saken (dog nevner ikke NRK kilde, så de kan jo ha
2062 oppdaget det selv).  Veldig bra at flere blir oppmerksom på slike
2063 ting.  «- Helt hinsides, mener Forbrukerrådet om Netflix'
2064 brukervilkår», siterer Aftenposten.  Og
2065 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/Forbrukerombudet-vil-granske-TV-markedet-7021465.html">Aftenposten</a>
2066 melder videre at Forbrukerrådet vil granske TV-bransjen med bakgrunn i
2067 dette.</p>
2068
2069       </div>
2070       <div class="tags">
2071
2072
2073         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2074
2075
2076       </div>
2077     </div>
2078     <div class="padding"></div>
2079
2080     <div class="entry">
2081       <div class="title">
2082         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html">Alternativindustrien og NRKs Folkeopplysningen - debatten så langt</a>
2083       </div>
2084       <div class="date">
2085         16th October 2012
2086       </div>
2087       <div class="body">
2088         <p>NRKs program
2089 <a href="http://www.nrk.no/programmer/sider/folkeopplysningen/">Folkeopplysningen</a>
2090 har tatt en vitenskapelig titt på alternativindustrien, og dette har
2091 skapt debatt.  Merkelig nok liten debatt om hva alternativindustiren
2092 driver med, og mer debatt om hva NRKs program driver med, men slik er
2093 det vel i et land som flyter av melk og honning.  Jeg har lest
2094 artikler og innlegg relatert til programmene med interesse, og har
2095 forsøkt å samle alle debattinnleggene her.</p>
2096
2097 <ul>
2098
2099 <li>
2100 2012-10-25
2101 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/hvem_bor_i_tomannsboliger">Hvem bor i tomannsboliger?</a> - morgenbladet.no
2102
2103 <li>2012-10-18
2104 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/postmodernisme">Postmodernisme?</a> - morgenbladet.no</li>
2105
2106 <li>2012-10-16
2107 <a href="http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8936">Sukkerpiller
2108 og silkehansker</a> - fritanke.no</li>
2109
2110 <li>2012-10-15
2111 <a href="http://www.aftenbladet.no/meninger/Vitenskapelig-mobbing-3049983.html">«Vitenskapelig»
2112 mobbing</a> - aftenbladet.no</li>
2113
2114 <li>2012-10-14
2115 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Alternativt-pa-alvor-7016267.html">Alternativt på alvor</a> - aftenposten.no</li>
2116
2117 <li>2012-10-12
2118 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/vitenskap/folkeopplysningen/23839180/">Folkeopplysningen
2119 gjør ting de bør</a> - dagbladet.no</li>
2120
2121 <li>2012-10-12
2122 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/resirkulert_vitenskapsrelativisme">Resirkulert
2123 vitenskapsrelativisme</a> - morgenbladet.no</li>
2124
2125 <li>2012-10-12
2126 <a href="http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat8/thread321612/">«Vitenskaplig»
2127 mobbing av alternativ medisin</a> - verdidebatt.no</li>
2128
2129 <li>2012-10-12
2130 <a href="http://skepsis.no/blog/?p=8178">«One may throw sand in the
2131 bull’s eyes». Retoriske strategier og «Folkeopplysningen»</a> -
2132 skepsis.no blogg</li>
2133
2134 <li>2012-10-12
2135 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/kvakksalveriets_apologet">Kvakksalveriets apologet</a> - morgenbladet.no</li>
2136
2137 <li>2012-10-09
2138 <a href="http://www.nordlys.no/kultur/article6277180.ece">- Vår bransje
2139 trenger å kvalitetssikres</a> - nordlys.no</li>
2140
2141 <li>2012-10-09
2142 <a href="http://www.oa.no/lesernes_oa/leserbrev/article6276725.ece">Rett
2143 og slett et pinlig program</a> - oa.no</li>
2144
2145 <li>2012-10-06
2146 <a href="http://www.rb.no/lokale_nyheter/article6271250.ece">Raser mot
2147 NRK-program</a> - rb.no</li>
2148
2149 <li>2012-10-05
2150 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/den_nye_entydigheten">Den
2151 nye entydigheten</a> - morgenbladet.no</li>
2152
2153 <li>2012-10-05
2154 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/05/kultur/debatt/debattinnlegg/tv/folkeopplysningen/23731242/">Folkeopplysning
2155 eller heksejakt?</a> - dagbladet.no</li>
2156
2157 <li>2012-10-04
2158 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/NRK-programleder---Vi-har-ikke-provd-a-drite-ut-noen-7008656.html">NRK-programleder:
2159 - Vi har ikke prøvd å drite ut noen</a> - aftenposten.no</li>
2160
2161 <li>2012-10-04
2162 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/Ondskapsfull-harselas-7008319.html">Ondskapsfull
2163 harselas</a> - aftenposten.no</li>
2164
2165 <li>2012-10-03
2166 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/03/kultur/debatt/kronikk/tv/folkeopplysning/23702976/">Andreas
2167 Wahl gjør ting han ikke kan</a> - dagbladet.no</li>
2168
2169 <li>2012-10-01
2170 <a href="http://www.nrk.no/ytring/unnga-skyttergravskrig-1.8338317">Unngå
2171 skyttergravskrig</a> - nrk.no</li>
2172
2173 <li>2012-09-29
2174 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Et-skeptisk-forsvar-for-det-alternative-7004309.html">Et
2175 skeptisk forsvar for det alternative</a> - aftenposten.no</li>
2176
2177 <li>2012-09-27
2178 <a href="http://morgenbladet.no/ideer/2012/ekte_placebo">Ekte placebo</a> - morgenbladet.no</li>
2179
2180 <li>2012-09-27
2181 <a href="http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysningens-feilgrep-1.8337842">Folkeopplysning
2182 med galt utgangspunkt</a> - nrk.no</li>
2183
2184 <li>2012-09-27
2185 <a href="http://tjomlid.com/2012/09/27/folkeopplysningen-akupunkturforeningen-pynter-pa-sannheten/">Folkeopplysningen:
2186 Akupunkturforeningen pynter på sannheten</a> - tjomlid.com blogg</li>
2187
2188 <li>2012-09-26
2189 <a href="http://skepsis.no/blog/?p=8168">Avklaring om Skepsis og
2190 «Folkeopplysningen»</a> - skepsis.no blogg</li>
2191
2192 <li>2012-09-24
2193 <a href="http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8919">Klager
2194 Folkeopplysningen inn for PFU</a> - fritanke.no</li>
2195
2196 <li>2012-09-24
2197 <a href="http://www.nrk.no/ytring/homeopati-er-kommet-for-a-bli-1.8333981">Homeopati
2198 er kommet for å bli</a> - nrk.no</li>
2199
2200 <li>2012-09-24
2201 <a href="http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.8330793">Homeopater
2202 ble advart mot Folkeopplysningen</a> - nrk.no</li>
2203
2204 <li>2012-09-22
2205 <a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
2206 Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - tjomlid.com blogg</li>
2207
2208 <li>2012-09-22
2209 <a href="http://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/Om-tolkning-og-tullball-3034026.html">Alternativbransjen:
2210 Om tolkning og tullball</a> - aftenbladet.no</li>
2211
2212 <li>2012-09-21
2213 <a href="http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Mange-liker-a-bli-lurt-3034048.html">Mange liker å bli lurt?</a> - aftenbladet.no</li>
2214
2215 <li>2012-09-17
2216 <a href="http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysning-som-ironi-1.8324854">Folkeopplysning
2217 som ironi</a> - nrk.no</li>
2218
2219 <li>2012-09-11
2220 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/11/kultur/helse/debatt/alternativ_medisin/alternativ_behandling/23352599/">Bortskjemt
2221 på helse</a> - dagbladet.no</li>
2222
2223 <li>2012-09-06
2224 <a href="http://www.fysio.no/AKTUELT/Nyheter/Fysioterapi-omfatter-ikke-alternativ-behandling">Fysioterapi omfatter ikke alternativ behandling</a> - fysio.no</li>
2225
2226 <li>2012-09-03
2227 <a href="http://www.nrk.no/ytring/_det-blir-verre-for-det-blir-bedre_-1.8303843">«Det
2228 blir verre før det blir bedre»</a> - nrk.no</li>
2229
2230 </ul>
2231
2232 <p>Jeg har forsøkt å begrense meg til kronikker og leserinnlegg, men
2233 endel artikler og bloggposter klarte jeg ikke la være å ta med.  Vet
2234 du om noen flere, ta kontakt, så skal jeg oppdatere listen.</p>
2235
2236 <p>Jeg er en stor takk skylding til
2237 <a href="http://mylder.no/?drill=folkeopplysningen">Mylder</a> og
2238 <a href="https://twitter.com/i/#!/search/realtime/folkeopplysningen">Twitter</a>
2239 for å ha hjulpet meg å følge debatten.</p>
2240
2241 <p>Bonuslenke til deg som lurer på om det er så farlig med alternativ
2242 behandling.  Sjekk «<a href="http://whatstheharm.net/">What's the
2243 harm</a>» for informasjon om hva som kan gå galt.</a>
2244
2245 <p>Oppdatering 2012-10-30: Lagt inn to nye debattinnlegg publisert
2246 etter 2012-10-16.</p>
2247
2248       </div>
2249       <div class="tags">
2250
2251
2252         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
2253
2254
2255       </div>
2256     </div>
2257     <div class="padding"></div>
2258
2259     <div class="entry">
2260       <div class="title">
2261         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html">Version2: Danske kommuner leie av Microsofts lisenspoliti</a>
2262       </div>
2263       <div class="date">
2264         15th October 2012
2265       </div>
2266       <div class="body">
2267         <p>Ett oppslag i danske versjon2.dk med tittelen
2268 "<a href="http://www.version2.dk/artikel/kommuner-traette-af-microsofts-licens-politi-koster-skatteborgerne-millioner-til-advokater">Kommuner
2269 trætte af Microsofts licens-politi: Koster skatteborgerne millioner
2270 til advokater</a>" forteller at</p>
2271
2272 <p><blockquote>
2273 Det kan være en hård kamp, hvis man får besøg af Microsofts
2274 licens-politi fra KPMG. Flere kommuner har brugt halve og hele år og
2275 mange skattepenge på de juridiske slagsmål.
2276 </blockquote></p>
2277
2278 <p>Mon tro hvordan de norske kommunene og andre offentlige etater
2279 opplever dette?  I følge NRK måtte
2280 <a href="http://nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.6356880">Helse Nord
2281 i 2008 betale 40 millioner ekstra etter lisensrevisjon</a>.  Det har
2282 også vært andre historier, uten at jeg rakk spore opp referanser i
2283 kveld.  Her tror jeg det er mang en interessant historie å
2284 fortelle.</p>
2285
2286       </div>
2287       <div class="tags">
2288
2289
2290         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2291
2292
2293       </div>
2294     </div>
2295     <div class="padding"></div>
2296
2297     <div class="entry">
2298       <div class="title">
2299         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html">Venstre møtte ikke opp mannsterke for å stoppe datalagringsdirektivet sist fredag...</a>
2300       </div>
2301       <div class="date">
2302         14th October 2012
2303       </div>
2304       <div class="body">
2305         <p>Venstres Trine Skei Grande gikk friskt ut i forbindelse med
2306 trontaledebatten forrige uke, og fortalte at Venstre la frem forslag
2307 om at "Stortinget ber regjeringen stanse implementeringen av
2308 datalagringsdirektivet" som ble votert over 2012-10-05.  Saken ble
2309 referert i blant annet
2310 <a href="http://www.digi.no/903550/ber-regjeringen-stanse-dld">Digi</a>.
2311 Jeg ble så glad at jeg planla å gi Venstre penger til
2312 valgkampstøtte.</p>
2313
2314 <p>I dag tok jeg en titt på hvordan det gikk med forslaget.  Våre venner
2315 i <a href="http://beta.holderdeord.no/votes/2715">Holder De Ord</a> og
2316 hos
2317 <a href="http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=54624&dnid=1">Stortinget</a> (votering 6)
2318 viser hvem som stemte for og mot forslaget.  Ingen i Høyre stemte for
2319 mens 18 høyrerepresentanter stemte mot, men det som overrasket meg
2320 mest var at kun en av representantene fra Venstre stilte opp og stemte
2321 over saken.  Venstre har fire representanter (to faste, to vara).
2322 Forslagstiller, Trine Skei Grande, deltok ikke i voteringen.  Dette på
2323 tross av at hun til Digi uttalte "Vi får håpe vi får med oss noen. Frp
2324 har i hvert fall signalisert støtte."  Hun kunne stilt opp og støttet
2325 forslaget selv...</p>
2326
2327 <p><strong>Oppdatering 2012-10-15</strong>: Via
2328 <a href="https://twitter.com/Trinesg/status/257721256030396416">Twitter</a>
2329 har noen spurt Venstre hvordan dette kan ha seg, og Trine Skei Grande
2330 forteller at "selvfølgelig er det tull. Venstre kan bare stemme med en
2331 representant", og at dette gjelder "i alle saker. Det er fordi 2/3
2332 bare stemmer slik at det skal være mulig å møte velgere utenfor
2333 huset", samt forsøker seg på å avvise problemstillingen med at jeg
2334 burde lære meg mer om stortinget og sette meg inn i utbyttingssystemet
2335 før jeg skriver slikt tull.  Hun henviser videre til
2336 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stottemeny/Ordbok/?diid=STU">stortingets
2337 ordbok</a>.  Hun burde kanskje heller henvist til
2338 <a href="http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Arbeidet/Voteringer/#utbyttingssystemet">stortingets
2339 informasjon om voteringer</a> som forteller mer i detalj om
2340 systemet.</p>
2341
2342 <p>For jeg kjenner til utbyttingssystemet, og det er et frivillig system
2343 som partiene har avtalt seg imellom av behagelighetshensyn.  Det var
2344 derimot nytt for meg at partiene har avtalt at en hel tredjedel av
2345 alle representantene kan gjøre noe annet enn sin borgerplikt ved
2346 voteringer i stortinget.  Jeg trodde ikke tallet var så høyt.  For
2347 selvfølgelig kan venstre stille med begge sine stemmer.  Venstre
2348 valgte å ikke stille med alle sine representanter av
2349 behagelighetshensyn, for å fortsatt kunne nyte godt av fordelene
2350 representantene får med å delta i utbyttingssystemet på Stortinget.  Da
2351 DLD ble votert over første gang (2011-04-04) valgte venstre å avlegge
2352 begge sine stemmer, mens de uka etter i andre gangs votering
2353 (2011-04-11) kun stilte med én representant.  Det er dermed
2354 dokumentert at det er fullt mulig for Venstre å stille med begge sine
2355 representanter i en votering.  Fremover tror jeg alle
2356 stortingsrepresentantene må forvente at de i større grad holdes
2357 ansvarlig for å ikke delta på avstemminger, og at utbyttingssystemet
2358 dermed ikke kan utøves like diskret som tidligere.</p>
2359
2360 <p>Hvis Venstre og alle motstanderne av det nasjonale brev- og
2361 besøkskontrollsystemet som datalagringsdirektivet innebærer hadde
2362 deltatt på voteringen, så ville det vært flere av forkjemperne for DLD
2363 som måtte votert og dermed demonstrert hva de er laget av, i stedet
2364 for at de nå kunne slippe å stemme.</p>
2365
2366 <p>Men jeg er fortsatt glad for at venstre fremmet forslaget for
2367 votering, i en situasjon der det ville vært enklere å la være. :)</p>
2368
2369       </div>
2370       <div class="tags">
2371
2372
2373         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
2374
2375
2376       </div>
2377     </div>
2378     <div class="padding"></div>
2379
2380     <div class="entry">
2381       <div class="title">
2382         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html">Skolelinux noe for Ballangen? (Leserinnlegg til avisen Fremover)</a>
2383       </div>
2384       <div class="date">
2385         14th October 2012
2386       </div>
2387       <div class="body">
2388         <p>Tirsdag 2012-10-09 sendte jeg følgende leserinnlegg til avisen
2389 <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>, etter å ha vært nordpå
2390 noen dager og lest noen gamle aviser.  Publiserer den her i sin helhet
2391 for fremtidig referanse.  Fremover publiserer dessverre ikke
2392 leserinnlegg på nett.</p>
2393
2394 <blockquote>
2395 <p>To: redaksjon (at) fremover.no
2396 <br>Subject: Leserinnlegg til Fremover: Skolelinux noe for Ballangen?</p>
2397
2398 <p>Ærede redaktør</p>
2399
2400 <p>I sommer (2012-07-23) hadde Fremover et oppslag om at Narvik
2401 kommune hadde spart mellom 10 og 20 millioner kroner de siste årene på
2402 å bruke Skolelinux på sine skoler.  Harstad har også tatt i bruk
2403 Skolelinux på alle sine skoler.  Som tidligere Ballangsværing gledet
2404 det meg stort å se at skoleløsningen vi har utviklet siden 2001 tas i
2405 bruk i området der jeg vokste opp, og dermed bidrar til en bedre og
2406 billigere skolehverdag.</p>
2407
2408 <p>Skolelinux er en komplett IT-løsning for elevnettverket på en
2409 skole, med både nettverkstjenester og løsning for elevmaskiner med
2410 pedagogisk programvare, som tillater en å øke levetiden på en
2411 datamaskin i skolen med mange år.  En undersøkelse publisert i mars
2412 2012 viste at de 56 norske skolene som har offentliggjort at de bruker
2413 Skolelinux eller annen Linuxutgave hadde 36% større PC-tetthet enn
2414 landsgjennomsnittet, når en ser på tall rapportert til Grunnskolens
2415 Informasjonssystem.  I følge Paul Reidar Løsnesløkken, IKT-konsulent i
2416 Nord-Odal, fungerer datamaskiner godt til de er 8 til 10 år gamle.</p>
2417
2418 <p>I høst (2012-09-29) fortalte Fremover hvordan Ballangen kommune har
2419 opparbeidet seg 20 millioner i underskudd og nok havner på Robek-lista
2420 fra nyttår.  Kanskje Ballangen også burde ta i bruk Skolelinux for å
2421 spare penger?  Hvis kommunen mangler kompetanse lokalt på Linux finnes
2422 det kommersielle selskaper som tilbyr driftstjenester rundt
2423 Skolelinux, og jeg bør vel avsløre at jeg selv er involvert i et av
2424 dem, Skolelinux Drift AS.  Kommunen kan dermed få hjelp hvis de ikke
2425 ønsker å bygge opp egen kompetanse.</p>
2426
2427 <p>Vennlig hilsen
2428 <br>Petter Reinholdtsen
2429 <br>Fri programvareutvikler</p>
2430
2431 <p>Referanser:</p>
2432
2433 <ul>
2434
2435 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html</a></li>
2436 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html</a></li>
2437
2438 </ul>
2439
2440 </blockquote>
2441
2442 <p>Innlegget ble så vidt jeg vet trykket i papirutgaven et par dager
2443 senere, men jeg har ikke sett det selv.</p>
2444
2445       </div>
2446       <div class="tags">
2447
2448
2449         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2450
2451
2452       </div>
2453     </div>
2454     <div class="padding"></div>
2455
2456     <div class="entry">
2457       <div class="title">
2458         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html">Trengs flere frivillige til korrektur av den frie norske stavekontrollen</a>
2459       </div>
2460       <div class="date">
2461         13th October 2012
2462       </div>
2463       <div class="body">
2464         <p><a href="http://no.speling.org/">Den frie norske stavekontrollen</a>
2465 består av ca. 1,3 millioner bokmåls- og nynorskord.  Det er mange
2466 kilder til ordene, f.eks. den norske ordbanken, norske nett-aviser,
2467 stavekontrollbrukere og korrekturlesere, og endel feil har sneket seg
2468 inn i databasen over ord.  For å finne og fikse feilene trengs det
2469 korrekturlesing.  Her kommer frivillige inn.</p>
2470
2471 <p>Hvis du vil bidra med korrektur av orddatabasen, kan du melde deg
2472 frivillig som bokmåls- eller nynorskkorrekturleser og få tilsendt en
2473 liten bunke ord på epost hver dag, lese over og sende inn på epost
2474 tilbake til korrekturlesing-systemet.  Jo flere som sjekker, jo
2475 raskere kommer vi igjennom hele databasen.  Så langt har vi oppdaget
2476 341 bokmålsord og 50 nynorskord som ikke skal vært med i databasen.
2477 Det er nok noen flere.  I tillegg har korrekturleserne oppdaget flere
2478 ord som manglet, og fått lagt dem inn i stavekontrollen.</p>
2479
2480 <p>Hvis du vil bidra, følg instruksene på
2481 <a href="http://no.speling.org/dokumentasjon.html">prosjektsidene</a>
2482
2483 for nye bidragsytere, og ta kontakt med Håvard eller epostlisten
2484 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-no">i18n-no</a>.
2485 Gode norskkunnskaper er en fordel, og vilje til å sjekke
2486 <a href="http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi">ordboka</a> et
2487 krav!</p>
2488
2489       </div>
2490       <div class="tags">
2491
2492
2493         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
2494
2495
2496       </div>
2497     </div>
2498     <div class="padding"></div>
2499
2500     <div class="entry">
2501       <div class="title">
2502         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html">Kontant betaling, takk!</a>
2503       </div>
2504       <div class="date">
2505         11th October 2012
2506       </div>
2507       <div class="body">
2508         <p>Jeg har tidligere nevnt at jeg foretrekker å betale med kontanter,
2509 da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle anonymt uten at det
2510 blir registrert noe sted.  Mine handlevaner tilhører privatsfæren, og
2511 ikke jeg ønsker å dele dem med banken og andre.  For meg er det et
2512 angrep på mitt personvern å nekte meg å ta imot kontanter.  Det er
2513 litt av bakgrunnen for følgende epostutveksling mellom meg og
2514 Ballangen kommune, som jeg håper kan inspirere andre til å sikre at
2515 <a href="http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">sentralbanklovens
2516 paragraf 14</a> overholdes.  Dette er en historie om forvirring,
2517 bløff, og merkelig håndtering av unntak fra offentlighetsloven.  Jeg
2518 er dog veldig glad for at kommunen fikk ryddet opp i sitt brudd på
2519 sentralbankloven, og håper denne epostutvekslingen kan inspirere andre
2520 til å hjelpe flere offentlige etater til å følge loven.</p>
2521
2522 <p>Det hele startet i romjula 2011, da vi tok en tur innom legen med
2523 ungene for å sikre at alt skulle gå greit på flyturen hjem igjen fra
2524 Ofoten.  Jeg ønsket å gjøre opp kontant, men personen bak skranken
2525 nektet å ta imot, og lot seg ikke påvirke av at jeg fortalte at jeg
2526 mente dette var i strid med sentralbankloven.  Sendte derfor en epost
2527 til kommunen da jeg kom hjem, og satte ordføreren som jeg kjenner
2528 såvidt fra oppveksten i samme nabolag på CC.</p>
2529
2530 <p><blockquote>
2531 <p>Date: Tue, 27 Dec 2011 16:10:57 +0100
2532 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2533 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
2534 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;
2535 <br>Subject: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?</p>
2536
2537 <p>I dag var vi innom legevakten i Ballangen, og oppdaget noe som for
2538 oss virker å være et brudd på sentralbankloven.  Etter undersøkelsen
2539 skulle vi kjøpe medisin i skranken, men ble avvist da vi forsøkte å
2540 betale kontant, med beskjed om at kun direktebetaling med kort var
2541 mulig og at vi kunne få faktura hvis det ikke var aktuelt.  Da jeg
2542 spurte om det ikke var krav i følge sentralbankloven å ta imot
2543 kontanter fikk jeg beskjed om at de i skranken hadde fått beskjed om
2544 at kun kort skulle godtas og at hun var ukjent med noe lov som sa at
2545 kontanter måtte godtas.</p>
2546
2547 <p>Så vidt jeg vet fra sentralbanklovens paragraf 14 er kontanter
2548 tvunget betalingsmiddel, hvilket betyr at alle er pliktig å oppgjør i
2549 kontanter.  Se
2550 &lt;URL:&nbsp;<a href="http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14</a>&nbsp;&gt;
2551 for å se hva jeg baserer dette på.</p>
2552
2553 <p>Jeg ber herved om å få tilsendt kopi av beskjeden som er gitt til
2554 legevaktmottaket om å nekte bruk av kontanter.  Hvilken hjemmel har
2555 legevakten i Ballangen til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
2556 med sentralbanklovens paragraf 14?</p>
2557
2558 <p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksreferansen min henvendelse
2559 har fått og hvordan henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen,
2560 for å være sikker på at henvendelsen er registrert mottatt.  Jeg ber
2561 videre om svar eller midlertidig svar innen onsdag 11. januar slik at
2562 jeg slipper å ta saken videre.</p>
2563
2564 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
2565
2566 <p>--
2567 <br>Vennlig hilsen
2568 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2569 </blockquote></p>
2570
2571 <p>I første omgang så jeg ikke noe poeng i å be kommunen endre
2572 praksis, da det raskt kan ende i en diskusjon rundt hva som er riktig
2573 og galt, og jeg som tilfeldig innbygger neppe anses som en autoritet
2574 på området.  I stedet spurte jeg kommunen om dokumenter jeg antok de
2575 hadde skrevet og vurderinger jeg antok de hadde gjort, når de avviker
2576 fra sentralbanklovens bokstav.  Slike dokumenter har en i følge
2577 offentlighetsloven rett til å få innsyn i og kopi av.  Svaret fulgte
2578 raskt første dag etter ferien.</p>
2579
2580 <p><blockquote>
2581 <p>Date: Mon, 2 Jan 2012 11:12:50 +0100
2582 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
2583 <br>To: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
2584 <br>  Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2585 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
2586 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
2587 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
2588 <br>Subject: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?</p>
2589
2590 <p>Hei og GODT NYTTÅR!</p>
2591
2592 <p>Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
2593 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
2594 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
2595 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
2596 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
2597 z-strimler og lignende.</p>
2598
2599 <p>Kontantbetaling kan skje til servicetorget.</p>
2600
2601 <p>Med vennlig hilsen,</p>
2602
2603 <p>Svenn Ole Wiik
2604 <br>rådmann</p>
2605 </blockquote></p>
2606
2607 <p>I og med at jeg ikke fikk svar på det jeg spurte om, fulgte jeg
2608 raskt opp med en klargjøring.</p>
2609
2610 <p><blockquote>
2611 <p>Date: Mon, 2 Jan 2012 11:27:19 +0100
2612 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2613 <br>To: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
2614 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
2615 <br>  post (at) ballangen.kommune.no,
2616 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
2617 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
2618 <br>Subject: Re: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i
2619 <br>  Ballangen?</p>
2620
2621 <p>[Svenn Ole Wiik]
2622 <br>&gt; Hei og GODT NYTTÅR!</p>
2623
2624 <p>Hei, og godt nyttår til deg også. :) Håper du har hatt en fortryllende
2625 ferie. :)</p>
2626
2627 <p>&gt; Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
2628 <br>&gt; kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
2629 <br>&gt; bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
2630 <br>&gt; regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
2631 <br>&gt; godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
2632 <br>&gt; z-strimler og lignende.
2633 <br>&gt;
2634 <br>&gt; Kontantbetaling kan skje til servicetorget.</p>
2635
2636 <p>Takk for raskt respons.  Jeg er ikke i tvil om at praksisen er innført
2637 med gode intensjoner, så det du skriver er litt på siden av det jeg
2638 spurte om.</p>
2639
2640 <p>Jeg ønsker derfor gjerne fortsatt svar på min henvendelse der jeg
2641 spurte om saksreferansen til min henvendelse, kopi av beskjed som er
2642 gitt til legevaktmottaket om å nekte å ta imot kontanter og hvilken
2643 hjemmel legevakten har til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
2644 med sentralbanklovens paragraf 14?</p>
2645
2646 <p>--
2647 <br>Vennlig hilsen
2648 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2649 </blockquote></p>
2650
2651 <p>Ti dager gikk så uten noe mer svar, så jeg ble nødt til å purre
2652 etter at min originale frist var overskredet.</p>
2653
2654 <p><blockquote>
2655 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 11:02:22 +0100
2656 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2657 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
2658 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
2659 <br>  Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;, anne.lundberg (at)
2660 <br>  ballangen-helseetat.no, anne.dahlberg (at)
2661 <br>  ballangen-helseetat.no
2662 <br>Subject: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos
2663 <br>        legevakten i Ballangen</p>
2664
2665 <p>Til Ballangen kommune.</p>
2666
2667 <p>Den 27. desember sendte jeg epost til Ballangen kommune der jeg
2668 spurte om følgende og ba om svar innen onsdag 11. januar:</p>
2669
2670 <ol>
2671
2672 <li>Saksreferanse for min henvendelse slik at jeg vet den er mottatt
2673     og registrert hos kommunen, samt informasjon om hvordan
2674     henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen.</p>
2675
2676 <li>Kopi av beskjed gitt til legevaktmottaket i Ballangen om å nekte å
2677     ta imot kontant betaling.  Jeg går ut fra at slikt pålegg er gitt
2678     skriftlig og ber altså om kopi av det dokumentet.</li>
2679
2680 <li>Avklaring av hvilken hjemmel legevakten har til å nekte å ta imot
2681     kontant betalig, som for meg virker å være i strid med
2682     sentralbanklovens paragraf 14.</li>
2683 </ol>
2684
2685 <p>Jeg har ikke mottatt svar på det jeg spurte om, og derfor denne
2686 purringen.</p>
2687
2688 <p>Jeg har derimot mottatt epost fra Svenn Ole Wiik med litt
2689 informasjon om motivasjonen kommunen har hatt for å nekte å ta imot
2690 kontant betaling, men det besvarte ikke det min henvendelse handlet
2691 om.</p>
2692
2693 <p>Retten til å bruke kontanter er prinsipielt viktig for meg, da jeg
2694 mener det må være mulig å bruke legevakten og å være i kontakt med
2695 kommunen uten at min bankforbindelse registrerer elektroniske spor om
2696 dette.  Å nekte å ta imot kontanter er dermed til betydelig
2697 ulempe.</p>
2698
2699 <p>Jeg ber om svar innen onsdag 18. januar.</p>
2700
2701 <p>CC til alle som fikk eposten fra Svenn Ole Wiik, slik at alle han
2702 mente burde ha beskjed er kjent med status for min henvendelse.</p>
2703
2704 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
2705
2706 <p>--
2707 <br>Vennlig hilsen
2708 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2709 </blockquote></p>
2710
2711 <p>Jeg fikk raskt to epost i retur, men ikke noe svar på det jeg hadde
2712 spurt om.</p>
2713
2714 <p><blockquote>
2715 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 11:27:52 +0100
2716 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
2717 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2718 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
2719   hos legevakten i Ballangen</p>
2720
2721 <p>Hei!</p>
2722
2723 <p>Eposten er mottatt.</p>
2724
2725 <p>Mvh
2726 <br>Ballangen kommune
2727 <br>H. Pedersen</p>
2728 </blockquote></p>
2729
2730 <p><blockquote>
2731 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 02:31:48 -0800 (PST)
2732 <br>From: Svenn Ole Wiik &lt;svennole2000 (at) yahoo.com&gt;
2733 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2734 <br>Subject: Vedr: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
2735
2736 <p>Hei</p>
2737
2738 <p>Jeg er paa ferie paa Madeira frem til og med den 29.01.2012 og kan
2739 ikke besvare deg foer jeg er tilbake.</p>
2740
2741 <p>Med vennlig hilsen
2742 <br>Svenn Ole Wiik
2743 </blockquote></p>
2744
2745 <p>Jeg var veldig i tvil om jeg skulle sende klage på manglende svar
2746 på mine spørsmål innen fristen jeg hadde satt eller om jeg skulle være
2747 litt fleksibel når de ikke ga inntrykk av at det var vondt vilje som
2748 gjorde at jeg ikke fikk svar.  Fikk jo heller ikke svar innen
2749 30-dagersfristen gitt i forvaltningslovens m/forskrift.  Men det var
2750 travelt på hjemmebane, så det ble til at jeg ventet litt.  Så kommer
2751 endelig noe som svarer på det jeg har spurt om.
2752
2753 <p><blockquote>
2754 <p>Date: Mon, 6 Feb 2012 11:45:30 +0100
2755 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
2756 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2757 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
2758 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
2759 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
2760 <br>  post (at) ballangen.kommune.no, per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
2761 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
2762         hos legevakten i Ballangen</p>
2763
2764 <p>Hei</p>
2765
2766 <p>Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra
2767 Madeira.</p>
2768
2769 <p>Så til dine spørsmål:</p>
2770
2771 <ol>
2772
2773 <li>Saksreferansen er 11/71.
2774 <li>Det er ikke sendt noen slik beskjed.
2775 <li>Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant
2776 betaling. Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer
2777 imidlertid meget bra.
2778 <li>For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne betale
2779 ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra arbeid. Det
2780 skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt skriftliggjøring av
2781 eksisterende rutiner med tillegg av hva som skal skje når kunden
2782 forlanger å betale kontant).
2783
2784 </ol>
2785
2786 <p>Med vennlig hilsen,</p>
2787
2788 <p>Svenn Ole Wiik
2789 <br>rådmann</p>
2790 </blockquote></p>
2791
2792 <p>Svaret var konkret og godt, så jeg takket for det og la den tråden
2793 på is inntil videre, og takket for tilbakemeldingen fra kommunen.</p>
2794
2795 <p><blockquote>
2796 Date: Mon, 06 Feb 2012 14:12:15 +0100
2797 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2798 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
2799 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
2800 <br>    Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
2801 <br>    anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
2802 <br>    anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
2803 <br>    per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
2804 <br>Subject: Re: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
2805
2806 <p>[Svenn Ole Wiik]
2807 <br>&gt; Hei
2808 <br>&gt;
2809 <br>&gt; Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra Madeira.
2810 <br>&gt;
2811 <br>&gt; Så til dine spørsmål:
2812 <br>&gt;
2813 <br>&gt; 1: Saksreferansen er 11/71.
2814 <br>&gt; 2: Det er ikke sendt noen slik beskjed.
2815 <br>&gt; 3: Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant betaling.
2816 <br>&gt;    Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer imidlertid
2817 <br>&gt;    meget bra.
2818
2819 <p>Takk for nyttig svar.  Da har jeg svar på det jeg lurte på i min
2820 opprinnelige henvendelse.</p>
2821
2822 <p>&gt; 4: For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne
2823 <br>&gt;    betale ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra
2824 <br>&gt;    arbeid. Det skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt
2825 <br>&gt;    skriftliggjøring av eksisterende rutiner med tillegg av hva som
2826 <br>&gt;    skal skje når kunden forlanger å betale kontant).</p>
2827
2828 <p>Det høres veldig bra ut.  Kan jeg få tilsendt kopi av disse
2829 skriftlige rutinene når de sendes over til legevakten?</p>
2830
2831 <p>--
2832 <br>Vennlig hilsen
2833 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2834 </blockquote></p>
2835
2836 <p>Men det var en litt merkelig ting som fikk meg til å undres.  Det
2837 første svaret fra rådmannen fortalte at praksisen om å nekte å ta imot
2838 kontanter var godkjent av revisjonen.  Hvordan kunne det ha seg, når
2839 det ikke fantes en ny instruks.  Jeg sendte derfor en ny forespørsel
2840 om innsyn.  Da jeg trodde dette var en enkel forespørsel om to
2841 dokumenter kommunen hadde skrevet allerede, nøyde jeg meg med å kun
2842 sende til postmottaket i kommunen.</p>
2843
2844 <p><blockquote>
2845 Date: Wed, 8 Feb 2012 11:02:23 +0100
2846 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2847 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
2848 <br>Subject: Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
2849
2850 <p>Hei.  I sak 11/71 om mulig brudd på sentralbankloven skriver
2851 rådmann Svenn Ole Wiik i epost til meg datert 2011-01-02 følgende:</p>
2852
2853 <blockquote>
2854   Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
2855   kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
2856   bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
2857   regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
2858   godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
2859   z-strimler og lignende.
2860 </blockquote>
2861
2862 <p>Kan jeg få tilsendt kopi av dokumentet der revisjonen skriver at de
2863 godkjenner denne ordningen?  Kan jeg også få kopi av forespørselen til
2864 revisjonen om å godkjenne denne ordningen?</p>
2865
2866 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
2867
2868 <p>--
2869 <br>Vennlig hilsen
2870 <br>Petter Reinholdtsen
2871 </blockquote></p>
2872
2873 <p>Svaret lot vente på seg, så jeg endte opp med å sende en
2874 purring.</p>
2875
2876 <p><blockquote>
2877
2878 Date: Wed, 22 Feb 2012 12:21:13 +0100
2879 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2880 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
2881 <br>Subject: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
2882
2883 <p>Hei.  Jeg har ikke fått svar på min forespørsel om kopi av
2884 dokumenter til og fra revisjonen, som jeg sendte inn for 2 uker siden.
2885 Ble forespørselen mottatt, og når kan jeg vente å motta kopi av disse
2886 dokumentene?</p>
2887
2888 <p>Her er kopi av eposten jeg sendte:</p>
2889
2890 <p>[Petter Reinholdtsen 2012-02-08]
2891 <br>[... kopi av forrige epost... ]</p>
2892
2893 <p>--
2894 <br>Vennlig hilsen
2895 <br>Petter Reinholdtsen
2896 </blockquote></p>
2897
2898 <p>Nå fikk jeg raskt svar fra det jeg pr. nå antar er vedkommende som
2899 håndterer postmottaket i kommunen.</p>
2900
2901 <p><blockquote>
2902 Date: Wed, 22 Feb 2012 13:51:25 +0100
2903 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
2904 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2905 <br>Subject: Ad: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
2906
2907 <p>Hei!</p>
2908
2909 <p>Til orientering:</p>
2910
2911 <p>Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.</p>
2912
2913 <p>Mvh
2914 <br>Ballangen kommune
2915 <br>H. Pedersen</p>
2916 </blockquote></p>
2917
2918 <p>Men fortsatt ikke noe svar på min forespørsel om kopi av
2919 dokumenter, så jeg endte nok en gang med å etterlyse svar.</p>
2920
2921 <p><blockquote>
2922 Date: Tue, 28 Feb 2012 12:11:00 +0100
2923 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2924 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
2925 <br>Subject: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
2926
2927 <p>[H. Pedersen]
2928 <br>&gt; Hei!
2929 <br>&gt;
2930 <br>&gt; Til orientering:
2931 <br>&gt; Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.</p>
2932
2933 <p>Takk for beskjed.  Hvilket saksreferanse har denne henvendelsen
2934 fått?  Jeg finer ikke spor etter den i postlisten til kommunen.</p>
2935
2936 <p>Jeg håper kommunen denne gangen svarer innen svarfristene satt i
2937 forvaltningslovens § 11 a og tilhørende forskrift.  I min siste
2938 henvendelse fikk jeg ikke svar på det jeg spurte innen en måned.  Hvis
2939 det skjer igjen er det vanskelig å tro at det var et uhell.</p>
2940
2941 <p>--
2942 <br>Vennlig hilsen
2943 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2944 </blockquote></p>
2945
2946 <p>Bekreftelse på at meldingen var journalført kom raskt, men svar på
2947 henvendelsen lot vente på seg.</p>
2948
2949 <p><blockquote>
2950 <p>Date: Wed, 29 Feb 2012 09:14:59 +0100
2951 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
2952 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2953 <br>Cc: kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
2954 <br>Subject: Ad: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra
2955         kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten</p>
2956
2957 <p>Hei!</p>
2958
2959 <p>Korrespondanse vedr. denne saken har fått saksnr. 11/71.</p>
2960
2961 <p>Mvh
2962 <br>H. Pedersen
2963 <br>Ballangen kommune</p>
2964 </blockquote></p>
2965
2966 <p>Omtrent på denne tiden var det mye intern uro i administrasjonen i
2967 Ballangen Kommune.  Rådmannen hadde blitt anklaget for korrupsjon i en
2968 sak som ikke var relatert til min henvendelse, og det hele endte opp
2969 med kommunen sto uten rådman.  Det gjorde at fremgangen stoppet litt
2970 opp.  Men til slutt fikk jeg svar fra kommunen:</p>
2971
2972 <p><blockquote>
2973 Date: Mon, 12 Mar 2012 13:00:39 +0100
2974 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
2975 <br>To: pere (at) hungry.com, kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
2976 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
2977 <br>Subject: Svar: Sak 11/71-14
2978
2979 <p>Hei.</p>
2980
2981 <p>Viser til ditt brev av 22.02.2012.</p>
2982
2983 <p>Da rådmann Svenn Ole Wiik er sagt opp har fungerende rådmann Kjell-
2984 Inge Mentzen bedt meg om å oversende et svar på vegne av han.</p>
2985
2986 <p>En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
2987 legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord, men
2988 da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i kommunen,
2989 og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette inn til
2990 videre nedprioritert.</p>
2991
2992 <p>Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
2993 legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på rådhuset.
2994 Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass en skriftlig
2995 rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.</p>
2996
2997 <p>Med vennlig hilsen</p>
2998
2999 <p>Lillian Sletteng
3000 <br>Kontor- og administrasjonsfaglærling.</p>
3001 </blockquote></p>
3002
3003 <p>Dette var dog severre fortsatt ikke svar på det jeg hadde spurt om,
3004 så jeg fulgte umiddelbart opp med en ny purring.</p>
3005
3006 <p><blockquote>
3007 Date: Wed, 14 Mar 2012 04:12:55 +0100
3008 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3009 <br>To: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
3010 <br>        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
3011 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
3012 <br>Subject: Re: Svar: Sak 11/71-14
3013
3014 <p>[Lillian Sletteng]
3015 <br>&gt; Hei.
3016 <br>&gt;
3017 <br>&gt; Viser til ditt brev av 22.02.2012.  Da rådmann Svenn Ole Wiik er
3018 <br>&gt; sagt opp har fungerende rådmann Kjell- Inge Mentzen bedt meg om å
3019 <br>&gt; oversende et svar på vegne av han.
3020 <br>&gt;
3021 <br>&gt; En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
3022 <br>&gt; legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord,
3023 <br>&gt; men da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i
3024 <br>&gt; kommunen, og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette
3025 <br>&gt; inn til videre nedprioritert.
3026 <br>&gt;
3027 <br>&gt; Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
3028 <br>&gt; legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på
3029 <br>&gt; rådhuset.  Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass
3030 <br>&gt; en skriftlig rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.</p>
3031
3032 <p>Takk for svar, men her må det være en misforståelse et sted.  Det
3033 jeg venter på i første omgang er kopi av eksisterende dokumenter, ikke
3034 utarbeidelsen av nye.  Jeg har bedt om kopi av følgende:</p>
3035
3036 <ul>
3037
3038 <li>Dokument der revisjonen godkjenner dagens rutiner ved legekontoret
3039    i Ballangen om å nekte å ta imot kontant betaling.  Slik
3040    godkjenning ble omtalt av Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
3041    2011-01-02, og jeg antar at revisjonens godkjenning eksisterer i
3042    skriftlig form.</p>
3043
3044 <li>Bakgrunnsdokument der revisjonen ble bedt om å godkjenne dagens
3045    rutiner.</li>
3046
3047 </ul>
3048
3049 <p>Jeg har ikke mottatt noen av disse dokumentene som jeg ba om kopi
3050 av i epost sendt 2012-02-08, og heller ingen beskjed om at jeg nektes
3051 innsyn i disse dokumentene.  Eksister disse dokumentene?  Hvis de ikke
3052 eksisterer, er det andre dokumenter som ligger til grunn for
3053 legekontorets praksis om å nekte å ta imot kontant betaling?  Hvis det
3054 er andre dokumenter som ligger til grunn, vil jeg gjerne ha kopi av
3055 disse.</p>
3056
3057 <p>Jeg har også bedt om kopi av følgende så snart det er utarbeidet:</p>
3058
3059 <ul>
3060
3061 <li>Skriftlig rutinebeskrivelse for legekontorets håndtering av
3062    betaling når den er utarbeidet.</p>
3063
3064 </ul>
3065
3066 <p>Jeg har fått bekreftet fra noen som var innom legekontoret i uke 9
3067 at en der fortsatt nektet å ta imot kontant betaling.  I følge
3068 rådmannen i epost til meg 2012-02-06 skriver han at en ved fremtidige
3069 besøk vil kunne betale med kontanter og at en ikke har hjemmel til å
3070 nekte å ta imot kontant betaling, og det virker dermed som om
3071 legekontoret ikke har rettet seg etter instruksen fra rådmannen om å
3072 følge sentralbanklovens paragraf 14.</p>
3073
3074 <p>--
3075 <br>Vennlig hilsen
3076 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3077 </blockquote></p>
3078
3079 <p>Fem dager sendere får jeg endelig en konkret svar på det jeg har
3080 spurt om.</p>
3081
3082 <p><blockquote>
3083 <p>Date: Mon, 19 Mar 2012 13:29:22 +0100
3084 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
3085 <br>To: pere (at) hungry.com
3086 <br>Subject: sak 11/71</p>
3087
3088 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-19-ballangen-sak-2011-71.pdf">Vedlagt følger
3089 svar på din henvendelse</a></p>
3090
3091 <p>Med vennlig hilsen</p>
3092
3093 <p>Lillian Sletteng</p>
3094
3095 <p>Kontor- og administrasjonsfaglærling.</p>
3096 </blockquote></p>
3097
3098 <p>Her er innholdet i vedlegget, (skrevet av for hånd av meg, så
3099 skrivefeil er antagelig mine), som underlig nok var merket "Unntatt
3100 offentlig ofl paragraf 13", som jo er en paragraf som krever at det
3101 henvises til en annen paragraf for å kunne brukes til å unndra noe
3102 offentlighet.  Jeg har dog fått den utlevert fra en offentlig instans,
3103 og anser den for å være omfattet av offentlighetslovens rett til å
3104 gjøre hva en vil med dokumenter en har fått utlevert.</p>
3105
3106 <p><blockquote>
3107 <p>Hei</p>
3108
3109 <p>Viser til din epost av 14.03.2012 ang. sak 11/71.</p>
3110
3111 <p>Jeg beklager at svarene du har fått tidligere ikke har vært
3112 tilfredsstillende for deg og vil komme med følgende avklaringer.</p>
3113
3114 <p>Det eksisterer ingen dokumenter hvor revisjonen godkjenner dagens
3115 rutiner ved legekontoret i Ballangen om å nekte å ta imot kontant
3116 betaling.</p>
3117
3118 <p>Det eksisterer ikke noe dokument der revisjonen er bedt om å
3119 godkjenne dagens rutiner.</p>
3120
3121 <p>Det eksisterer heller ikke noen dokumenter som ligger til grunn for
3122 praksis med å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
3123
3124 <p>Det er imidlertid utarbeidet en rutinebeskrivelse for kasse som har
3125 vært i bruk på legekontoret før kontantbetaling ble avviklet (se
3126 vedlegg)</p>
3127
3128 <p>I og med rådmannens epost til deg av 6.2.2012 punkt 4 som du henviser
3129 til i siste avsnitt, vil kontantkasse bli gjenopprettet ved
3130 legekontoret og denne rutinebeskrivelsen vil igjen være gjeldende.</p>
3131
3132 <p>Kopi av dette brevet sendes til legekontoret.</p>
3133
3134 <p>Vedlegg: Ballangen legekontor, Rutine for kasse</p>
3135
3136 <p>Med vennlig hilsen</p>
3137
3138 <p>Lillian Sletteng
3139 <br>lærling kontorfag</p>
3140 <hr>
3141 <p><strong>Ballangen Legekontor</strong></p>
3142
3143 <p><strong>Rutine for kasse</strong>
3144
3145 <p>Registrering av betalinger skal skje på et kasseapparat, terminal
3146 eller tilsvarende system.  Betaler skal alltid gis kvittering.
3147 Kassens kontantbeholdning består av den fastsatte sum av vekslepenger.
3148 Beløp ut over vekslepenger utgjør dagens kontantomsetning
3149 (dagsoppgjør).  Kassen skal gjøres opp daglig ved telling og
3150 dagsoppgjøret legges i safe.  Dagsoppgjørene settes inn på bankkonti
3151 4607.05.00310.  Ved åpning av kasseapparatet påfølgende dag skal det
3152 kun inneholde vekslepenger.  Dagsoppgjørsskjemaet skal alltid vise
3153 antall sedler og mynter for hver valør, samt total sum av kassen
3154 pr. telledato.  Det må være ett skjema pr. kasse, dvs. kontantkasser
3155 skal ikke slås sammen.</p>
3156
3157 <p><strong>Det skal aldri tas ut kontanter fra kassa til kjøp av varer
3158 og tjenester.  Lån fra kasse skal aldri forekomme.</strong></p>
3159
3160 <p><strong>Oppbevaring av kontanter:</strong></p>
3161
3162 <p>Kontanter skal oppbevares på en forsvarlig måte.  Miste krav til
3163 oppbevaringsenhet er en brannsikker pengesafe med sikkerhetslåser og
3164 nummererte nøkler.  Enheter som har kontantkasser/kontantbeholdninger
3165 skal ha en godkjent liste over kasseansvarlige som har rett til å
3166 disponere slike kasser/beholdninger samt oversikt over hvem som til
3167 enhver tid innehar hvilke nøkler.
3168
3169 <p><strong>Ved mistanke om misligheter:</strong></p>
3170
3171 <p>Ved slike tilfeller skal det meldes fra til nærmeste overordnet og
3172 Regnskapsseksjonen (v/enhetsleder) umiddelbart.  Nærmeste overordnet
3173 ivaretar de personalmessige sidene av saken mens regnskapsseksjonen
3174 ivaretar de økonomiske.</p>
3175 </blockquote></p>
3176
3177 <p>Etter dette skulle en tro at kommunen hadde ting på stell.  Men i
3178 forbindelse med mitt prosjekt om å gjøre postjournaler enklere
3179 tilgjengelig for journalister og alle oss andre borgerne hadde jeg
3180 samlet inn hele postjournalen til Ballangen kommune og kunne bruke
3181 denne til å spore opp alle dokumenter i sak 2011/71, og oppdaget da at
3182 denne saken hadde startet allerede 2011-02-07, da en brev unndratt
3183 offentligheten ble mottatt av kommunen.  Dokumentoversikten i saken
3184 gjorde meg så nysgjerrig av jeg sendte inn en ny innsynsbegjæring for
3185 å få se hva saken opprinnelig hadde handlet om.</p>
3186
3187 <p><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg" width="70%"></p>
3188
3189 <p>I tillegg fikk jeg 1. mai 2012 vite at legekontoret fortsatt nektet
3190 å ta imot kontanter, i strid med det kommunen hadde fortalt meg.  Det
3191 var fortsatt oppslått samme
3192 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">plakat</a>
3193 som tidligere.</p>
3194
3195 <p><blockquote>
3196 <p>Date: Wed, 02 May 2012 23:44:07 +0200
3197 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3198 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
3199 <br>Subject: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071</p>
3200
3201 <p>Hei.  Jeg ber med dette om innsyn i Ballangen kommunes dokumenter.
3202 Kan jeg få tilsendt kopi av noen av de første dokumentene i sak
3203 11/00071.  Jeg ønsker kopi av følgende i denne omgang:</p>
3204
3205 <ul>
3206 <li>Løpenummer 000710/11 tittel "Kontantomsetning"
3207 <li>Løpenummer 005237/11 tittel "Kontantomsetning - Ballangen
3208    legekontor"
3209 <li>Løpenummer 005323/11 tittel "Kontantomsetning"</li>
3210 </ul>
3211
3212 <p>Hvis kommunen anser at noen av disse er unndratt offentlighet,
3213 ønsker jeg primært at kommunen vurderer å gjøre dem offentlig
3214 tilgjengelig likevel (dvs. at kommunen praktiserer meroffentlighet).
3215 Hvis kommunen fastholder at noen av dokumentene er unndratt
3216 offentlighet ønsker jeg skriftlig begrunnelse om hvorfor dokumentet er
3217 unndratt offentlighet med referanse til lovhjemmel.</p>
3218
3219 <p>--
3220 <br>Vennlig hilsen
3221 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3222 </blockquote></p>
3223
3224 <p>Svaret kom denne gangen raskt.</p>
3225
3226 <p><blockquote>
3227 <p>Date: Fri, 4 May 2012 15:00:12 +0200
3228 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
3229 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3230 <br>Subject: Ad: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071</p>
3231
3232 <p>Hei!</p>
3233
3234 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-04-ballangen-sak-2011-71-kopier.pdf">Vedlagt
3235 sendes bestilte dokumenter</a> fra postjournalen.</p>
3236
3237 Mvh
3238 Ballangen kommune
3239 H: Pedersen
3240 </blockquote></p>
3241
3242 <p>Her oppdaget jeg at saken startet da kommunerevisjonen ba om at
3243 legekontoret endret rutiner rundt håndtering av kontanter, og blant
3244 annet ba om at det ble skaffet et kasseapparat.  Det var interessant
3245 som bakgrunnsinformasjon, men ikke helt relevant for min henvendelse
3246 om brudd på sentralbankloven.  Så ble det hektisk igjen på hjemmebane,
3247 og jeg rakk ikke følge opp saken igjen før godt over en måned senere.
3248 Jeg var også litt usikker på hvordan jeg burde gå videre, så jeg
3249 brukte litt tid på å forfatte neste henvendelse.</p>
3250
3251 <p><blockquote>
3252 <p>Date: Sat, 23 Jun 2012 14:51:52 +0200
3253 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3254 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
3255 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
3256 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
3257 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
3258 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
3259 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
3260 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
3261 <br>Subject: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
3262
3263 <p>Denne eposten er oppfølging av vår tidligere korrespondanse i
3264 kommunens sak 11/71.</p>
3265
3266 <p>Legekontoret i Ballangen nekter fortsatt å ta imot kontant
3267 betaling, men har i tillegg innført en praksis der dette ikke gjelder
3268 alle innbyggere.</p>
3269
3270 <p>I rådmannens svar til meg i sak 11/71 datert 2012-02-06
3271 (journalnr. 974/12) slås det fast at kommunen "har ingen hjemmel for å
3272 nekte å ta imot kontant betaling", i strid med samme rådmanns svar
3273 datert 2012-01-02 om at praksisen med å nekte kontant betaling var
3274 godkjent av revisjonen (muligens journalnr. 30/12).  At kommunen ikke
3275 har hjemmel til å nekte kontakt betaling bekreftes også i kommunens
3276 svar datert 2012-03-19 (journalnr. 1911/12) der jeg blir fortalt at
3277 legekontoret igjen skal begynne å akseptere kontant betaling i tråd
3278 med dokumenterte og vedtatte rutiner.</p>
3279
3280 <p>Men i skranken på legekontoret er det fortsatt en plakat oppslått som
3281 sier følgende:</p>
3282 <p><blockquote>
3283   <p>"Fra 1. mai 2011 oppbevares ingen kontanter her.</p>
3284
3285   <p>Du kan fremdeles betale med bankkort, evt. motta faktura fra
3286   kommunen.</p>
3287
3288   <p>OBS!  Dette gjelder ikke legevakten på ettermiddagen.  Da kan bare
3289   kontanter brukes.</p>
3290
3291   <p>Vennlig hilsen ekspedisjonen"</p>
3292 </blockquote></p>
3293
3294 <p>Observert praksis på legekontoret er derimot at dette oppslaget
3295 ikke gjelder for alle.  I hvert fall har mine foreldre fått lov å
3296 gjøre opp kontant i vår, mens andre innbyggere nektes å gjøre opp sitt
3297 besøk med kontant betaling.  Denne praksis virker å være et avvik fra
3298 den ulovfestet forvaltningsrettslig rettsregel likhetsprinsippet,
3299 &lt;URL: http://snl.no/likhetsprinsippet &gt;.</p>
3300
3301 <p>På den bakgrunn vil jeg gjerne ha svar på følgende spørsmål fra
3302 kommunen:</p>
3303
3304 <ul>
3305
3306 <li>Er kommunens administrasjon kjent med legekontorets praksis om å
3307     kun tillate noen av innbyggerne å gjøre opp kontant?</li>
3308
3309 <li>Er kommunen enig i at å nekte noen innbyggere å betale kontant på
3310     legekontoret mens andre innbyggere får lov til å betale kontant
3311     både er i strid med sentralbanklovens paragraf 14 og
3312     likhetsprinsippet?</li>
3313
3314 <li>Hva er årsaken til at legekontoret i følge sitt eget oppslag har
3315     ulik praksis på dagtid og på ettermiddagen, dvs. hvorfor sier
3316     oppslaget at bare kontanter kan brukes på legevakten på
3317     ettermiddagen?</li>
3318
3319 <li>Drives legevakten på ettermiddagstid i kommunal eller privat
3320 regi?</li>
3321
3322 <li>Jeg har lagt merke til at det er registrert et privat
3323     enkeltmannsforetak (org. nr. 883 454 162) med besøksadresse
3324     "Legekontoret I Ballangen, 8540 Ballangen".  Har kommunen avtale
3325     med dette foretaket om bruk av kommunens lokaler?</li>
3326
3327 </ul>
3328
3329 <p>Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.</p>
3330
3331 <p>Kopi til ordføreren som tidligere har vist interesse for saken, samt
3332   alle som har vært med på epost-CC i tidligere epostutveksling, da
3333   jeg antar disse ble involvert tidligere pga. kunnskap som kan bidra
3334   til gi svar på mine spørsmål.</p>
3335
3336 <p>--
3337 <br>Vennlig hilsen
3338 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3339 </blockquote></p>
3340
3341 <p>I vanvare klarte jeg å glemme å ta med vedlegget, så jeg måtte
3342 følge opp med en ny epost.</p>
3343
3344 <p><blockquote>
3345 <p>Date: Sat, 23 Jun 2012 15:07:21 +0200
3346 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3347 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
3348 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
3349 <br>        anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
3350 <br>        anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
3351 <br>        lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
3352 <br>        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
3353 <br>        per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
3354 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
3355
3356 <p>[Petter Reinholdtsen]
3357 <br>&gt; Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.</p>
3358
3359 <p>Huffda, klarte å unngå å legge ved bildet.  Følger her
3360 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">vedlagt</a>.</p>
3361
3362 <p>--
3363 <br>Vennlig hilsen
3364 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3365 </blockquote></p>
3366
3367 <p>Svaret fra kommunen kom nå første virkedag, men inneholdt ikke svar
3368 på mine spørsmål.</p>
3369
3370 <p><blockquote>
3371 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 11:00:30 +0200
3372 <br>From: Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;
3373 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3374 <br>Subject: SV: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
3375         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
3376
3377 <p>Hei</p>
3378
3379 <p>Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
3380 det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
3381 kan.</p>
3382
3383 <p>Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
3384 fra oss.</p>
3385
3386 <p>Med vennlig hilsen
3387 <br>Anne Lundberg</p>
3388 </blockquote></p>
3389
3390 <p>Jeg fulgte derfor raskt opp med forsikring om at jeg ønsket svar på
3391 det jeg lurte på, ikke noe annet.</p>
3392
3393 <p><blockquote>
3394 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 11:15:59 +0200
3395 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3396 <br>To: Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;
3397 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no,
3398 <br>  Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
3399 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
3400 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
3401 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
3402 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
3403 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
3404         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
3405
3406 <p>[Anne Lundberg]
3407 <br>&gt; Hei
3408 <br>&gt;
3409 <br>&gt; Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
3410 <br>&gt; det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
3411 <br>&gt; kan.
3412 <br>&gt;
3413 <br>&gt; Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
3414 <br>&gt; fra oss.
3415 <br>&gt;
3416 <br>&gt; Med vennlig hilsen
3417 <br>&gt; Anne Lundberg</p>
3418
3419 <p>Det var hyggelig å høre.  Gledelig å høre at praksis fremover er i
3420 tråd med det kommunen fortalte skulle være praksis fra 2012-02-06.</p>
3421
3422 <p>Litt usikker på hvem "oss" er i kommentaren om at asken er "avsluttet
3423 fra oss", men antar det menes legekontoret.</p>
3424
3425 <p>Jeg venter dog fortsatt spent på offisielt svar på fra kommunen, på
3426 mine spørsmål i henvendelsen datert 2012-06-23.</p>
3427
3428 <p>Cc til alle de som fikk kopi sist, også offisielt postmottak, slik
3429 at de er kjent med ditt svar som kun gikk til meg, og slik at arkivet
3430 kan vurdere om dette skal registreres i kommunens offentlige
3431 postjournal.</p>
3432
3433 <p>--
3434 <br>Vennlig hilsen
3435 <br<Petter Reinholdtsen</p>
3436 </blockquote></p>
3437
3438
3439 <p>Dette førte til oppfølging fra ordføreren.</p>
3440
3441 <p><blockquote>
3442 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 13:55:57 +0200
3443 <br>From: anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
3444 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3445 <br>Cc: anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
3446 <br>  Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;,
3447 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
3448 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
3449 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no,
3450 <br>  Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ... &gt;,
3451 <br>  post (at) ballangen.kommune.no
3452 <br>Subject: Ad: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
3453         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
3454
3455 <p>Hei, på vegne av Ballangen kommune takker jeg for at du har påminnet
3456 oss om en åpenbar feil vi har gjort.</p>
3457 <p>Jeg beklager den ulempen dette måtte ha påført våre kunder.</p>
3458 <p>Jeg takker samtidig administrasjonen for at forglemmelsen nå er rettet
3459 opp.</p>
3460 <p>Jeg ønsker samtlige en fin sommer!</p>
3461
3462 <p>Vennlig hilsen fra Anne-Rita</p>
3463
3464 <p>Anne-Rita Nicklasson
3465 <br>Ordfører</p>
3466 </blockquote></p>
3467
3468 <p>Jeg har ennå ikke fått svar på spørsmålene mine i den siste
3469 henvendelsen min, men ikke hatt tid til å følge opp saken videre.</p>
3470
3471       </div>
3472       <div class="tags">
3473
3474
3475         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
3476
3477
3478       </div>
3479     </div>
3480     <div class="padding"></div>
3481
3482     <div class="entry">
3483       <div class="title">
3484         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html">NUUGs spørreundersøkelse for 2012 endelig åpnet</a>
3485       </div>
3486       <div class="date">
3487         10th October 2012
3488       </div>
3489       <div class="body">
3490         <p>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
3491 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html">annonsert
3492 spørreundersøkelse</a> for medlemmer og likesinnede personer.  Siste
3493 undersøkelse var i 2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
3494 har endret seg siden da.</p>
3495
3496 <p>Alle kan delta.
3497 <a href="https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html">Skjemaet</a> har
3498 har 27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.</p>
3499
3500       </div>
3501       <div class="tags">
3502
3503
3504         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3505
3506
3507       </div>
3508     </div>
3509     <div class="padding"></div>
3510
3511     <div class="entry">
3512       <div class="title">
3513         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html">Må kommuner journalføre og svare på henvendelser fra innbyggerne?</a>
3514       </div>
3515       <div class="date">
3516          8th October 2012
3517       </div>
3518       <div class="body">
3519         <p>Et av grunnlagene for
3520 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er at det offentlige
3521 er underlagt forvaltningsloven og må følge god forvaltningsskikk,
3522 hvilket for FiksGataMi betyr at de må ta imot henvendelser fra
3523 innbyggerne og svare på dem innen 30 dager eller sende den videre og
3524 orientere innbyggeren om dette hvis de mener henvendelsen er
3525 feilsendt.  Det har vist seg at dette er ukjent for endel offentlige
3526 etater, og det var derfor interessant å se en artikkel i Bladet
3527 Vesterålen om at
3528 <a href="http://www.blv.no/lokalsider/lodingen/article6165681.ece">Lødingen
3529 kommune tiltrekker seg oppmerksomheten fra sivilombudsmannen for å ha
3530 nektet å svare på en skriftlig henvendelse (epost) fra en
3531 innbygger</a>.  Ikke bare det, kommunen har latt være å journalføre
3532 henvendelsen.</p>
3533
3534 <p>Slo opp saken i postjournalen til Sivilombudsmannen, og den har
3535 fått saksnummer 2012/1638 der.  Så langt er det journalført fem brev i
3536 saken hos Sivilombudsmannen (dokumentdato, inn/ut, dokumenttittel og
3537 journal-ID):
3538
3539 <table>
3540 <tr><td>2012-07-05</td><td>Inn</td><td>Sak om manglende svar fra Lødingen kmmune (2012/13059)</td></tr>
3541 <tr><td>2012-07-25</td><td>Ut</td><td>Foreleggelse - manglende svar fra Lødingen kommune (2012/13052)</td></tr>
3542 <tr><td>2012-07-27</td><td>Inn</td><td>Foreleggelse - Manglende svar fra Lødningen kommune - Foreløpig svar (2012/14432)</td></tr>
3543 <tr><td>2012-07-30</td><td>Ut</td><td>Vedrørnede utsatt frist - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/14445)</td></tr>
3544 <tr><td>2012-09-24</td><td>Ut</td><td>Påminnelse - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/17986)</td></tr>
3545 </table>
3546
3547 <p>Det blir interessant å følge denne saken videre.  Jeg har ikke
3548 rukket be om innsyn, men regner med at jeg tar opp tråden når den
3549 nærmer seg en konklusjon.  Jeg håper konklusjonen blir at kommunen
3550 også må svare på henvendelser fra folk de ikke ønsker å ha kontakt
3551 med.</p>
3552
3553       </div>
3554       <div class="tags">
3555
3556
3557         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
3558
3559
3560       </div>
3561     </div>
3562     <div class="padding"></div>
3563
3564     <div class="entry">
3565       <div class="title">
3566         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html">Ny utgave (v2.1) av den frie norske stavekontrollen gitt ut</a>
3567       </div>
3568       <div class="date">
3569          2nd October 2012
3570       </div>
3571       <div class="body">
3572         <p>I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske
3573 stavekontrollen, og gikk ut versjon 2.1 etter at det var gått fire og
3574 et halvt år siden sist.  I dag fikk vi sendt ut annonseringen.  Her er
3575 det vi sendte ut:</p>
3576
3577 <p>Oslo, 2012-10-02</p>
3578
3579 <p><strong>Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med
3580 synonymordliste</strong></p>
3581
3582 <p>Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske
3583 stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er
3584 noe utviklerne er veldig glade for.</p>
3585
3586 <p>Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er
3587 skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt
3588 over 10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er
3589 det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige
3590 som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få
3591 fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige
3592 som kan bidra i prosjektet.</p>
3593
3594 <p><blockquote>
3595  - En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein
3596    for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager
3597    Petter Reinholdtsen.
3598 </blockquote></p>
3599
3600 <p>Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er
3601 synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål
3602 og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på
3603 prøvestadiet og meget liten.</p>
3604
3605 <p>Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i
3606 LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og
3607 en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og
3608 BSD.</p>
3609
3610 <p>Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned
3611 fra prosjektsidene på
3612 <a href="http://no.speling.org">no.speling.org</a>. Ferdige pakker for
3613 LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.</p>
3614
3615 <p>Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende
3616 prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å
3617 utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til
3618 relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved
3619 Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant
3620 annet Microsoft Word og OpenOffice.org.</p>
3621
3622 <p>Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for
3623 LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet
3624 langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er
3625 også svært velkomne.</p>
3626
3627 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
3628
3629 <p><blockquote>
3630 Axel Bojer, prosjektdeltager
3631 <br>E-post: fri_programvare (at) bojer.no
3632 <br>Tlf: +47 954 32 417
3633 </blockquote></p>
3634
3635 <p><strong>Referanser</strong></p>
3636
3637 <ul>
3638
3639 <li>Det frie norske stavekontrollprosjektet for bokmål og nynorsk:
3640     <a href="http://no.speling.org">http://no.speling.org</a></li>
3641 <li>Samiske korrekturverktøy:
3642     <a href="http://divvun.no/">http://divvun.no/</a></li>
3643 <li>Ordlistene fra Norsk ordbank:
3644     <a href="http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/">http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/</a></li>
3645 <li>Last ned ordlistene:
3646     <a href="http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577">http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577</a>
3647     (PS: no_NO-pack2 for OOo 2.x))</li>
3648 </ul>
3649
3650 <p><strong>Fra NEWS-fila i kildekodepakken</strong></p>
3651
3652 <p>Release 2.1 (2012-09-30)</p>
3653
3654 <ul>
3655
3656 <li>Switch to new version scheme. Make new version 2.1, not 2.0.11. We do not
3657     release often enough to justify three digits.</li>
3658 <li>Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules
3659     no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.</li>
3660 <li>Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to
3661     control where to install these.</li>
3662 <li>Change script used to import from no.speling.org, to load new word
3663     boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.</li>
3664 <li>Added word boundaries for several words (around 500 words) using the
3665     updated script.</li>
3666 <li>Imported thesarus for bokmål from synonymer.merg.net.</li>
3667 <li>Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus
3668     allowing words like e-post.</li>
3669 <li>Imported a lot (around 10k words) of new words with dash (-) in them from
3670     no.speling.org now that it is handled by the build system.</li>
3671 </ul>
3672
3673       </div>
3674       <div class="tags">
3675
3676
3677         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
3678
3679
3680       </div>
3681     </div>
3682     <div class="padding"></div>
3683
3684     <div class="entry">
3685       <div class="title">
3686         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
3687       </div>
3688       <div class="date">
3689          1st October 2012
3690       </div>
3691       <div class="body">
3692         <p>Som jeg
3693 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
3694 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
3695 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
3696 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
3697 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
3698
3699 <p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
3700 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
3701 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
3702 på wikien</a>.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
3703 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
3704 dag.</p>
3705
3706       </div>
3707       <div class="tags">
3708
3709
3710         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3711
3712
3713       </div>
3714     </div>
3715     <div class="padding"></div>
3716
3717     <div class="entry">
3718       <div class="title">
3719         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html">Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!</a>
3720       </div>
3721       <div class="date">
3722         24th September 2012
3723       </div>
3724       <div class="body">
3725         <p>Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
3726 etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
3727 samfunn.  Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
3728 det, <a href="http://old.richarddawkins.net/articles/3567">vitenskap
3729 flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger</a>.  Men den
3730 vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
3731 gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
3732 belønner slike egenskaper.  Her er noen skremmende og oppmuntrende
3733 lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:</p>
3734
3735 <ul>
3736
3737 <li><a href="http://www.guardian.co.uk/business/2012/sep/21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre">The
3738 drugs don't work: a modern medical scandal</a> - Ben Goldacre i The Guardian
3739 2012-09-21</li>
3740
3741 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/23535203/">Norsk
3742 skole har ikke realfag</a> - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
3743 2012-09-22, basert på
3744 <a href="http://hegetunstad.wordpress.com/2012/09/19/norsk-skole-har-ikke-realfag/">en bloggpost 2012-09-19</a>.</li>
3745
3746 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
3747   Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
3748   2012-09-22.</li>
3749
3750 </ul>
3751
3752 <p>Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
3753 vi vet hvor vi skal fly.</p>
3754
3755       </div>
3756       <div class="tags">
3757
3758
3759         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
3760
3761
3762       </div>
3763     </div>
3764     <div class="padding"></div>
3765
3766     <div class="entry">
3767       <div class="title">
3768         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html">Vitenskaplig metode i politikken?</a>
3769       </div>
3770       <div class="date">
3771         20th September 2012
3772       </div>
3773       <div class="body">
3774         <p>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
3775 Cabinet Office i England ved navn
3776 <a href="http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials">Test,
3777 Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
3778 Trials</a>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
3779 klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
3780 <a href="http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G">Battling bad
3781 science</a>).  Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
3782 vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
3783 som er mest effektive når en skal regulere samfunnet.  Her er et sitat
3784 fra starten av rapporten:</p>
3785
3786 <blockquote>
3787 <p>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
3788   wheather a policy is working.  They are now used extensively in
3789   international development, medicine, and business to identify which
3790   policy, drug or sales method is most effective.  They are also at
3791   the heart of the Behavioural Insights Team's methodology.</p>
3792
3793 <p>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
3794   public policy interventions in the UK.  We think they should be.</p>
3795 </blockquote>
3796
3797 <p>Her tror jeg også Norge har noe å lære.  Det offentlige bruker mye
3798 penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
3799 målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå.  Ruters
3800 elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
3801 politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.</p>
3802
3803       </div>
3804       <div class="tags">
3805
3806
3807         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
3808
3809
3810       </div>
3811     </div>
3812     <div class="padding"></div>
3813
3814     <div class="entry">
3815       <div class="title">
3816         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html">Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender</a>
3817       </div>
3818       <div class="date">
3819         16th September 2012
3820       </div>
3821       <div class="body">
3822         <p>Veldig morsomt å se at
3823 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/">Naturvernforbundet Oslo og
3824 Akershus</a> bruker kart fra
3825 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org<a/> i
3826 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html">sine
3827 kalendere</a>.  Vidar Gundersen i kartgruppa
3828 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html">forteller
3829 på den norske epostlisten</a> til prosjektet at hvert blad i
3830 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
3831 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
3832 det.</p>
3833
3834 <p>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
3835 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
3836 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
3837 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.</p>
3838
3839       </div>
3840       <div class="tags">
3841
3842
3843         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3844
3845
3846       </div>
3847     </div>
3848     <div class="padding"></div>
3849
3850     <div class="entry">
3851       <div class="title">
3852         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a>
3853       </div>
3854       <div class="date">
3855         11th September 2012
3856       </div>
3857       <div class="body">
3858         <p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
3859 ute på høring, og
3860 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
3861 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
3862 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
3863 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
3864 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
3865 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
3866 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
3867 kan ha valg over Internet.</p>
3868
3869 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
3870 <a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
3871 om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
3872 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
3873 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
3874 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
3875
3876 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
3877 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
3878 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
3879
3880 <blockquote>
3881 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
3882 stemmegivning</strong></p>
3883
3884 <p>Petter Reinholdtsen
3885 <br>Leder i foreningen NUUG
3886 <br>2006-09-30</p>
3887
3888 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
3889 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
3890 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
3891 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
3892 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
3893
3894 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
3895 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
3896 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
3897 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
3898 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
3899
3900 <ul>
3901
3902 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
3903 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
3904 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
3905 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
3906 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
3907 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
3908 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
3909 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
3910
3911 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
3912 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
3913 gang.</li>
3914
3915 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
3916 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
3917 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
3918 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
3919 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
3920 måte.</li>
3921
3922 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
3923 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
3924
3925 </ul>
3926
3927 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
3928 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
3929
3930 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
3931 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
3932 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
3933 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
3934 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
3935 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
3936 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
3937 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
3938 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
3939 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
3940 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
3941 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
3942 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
3943 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
3944 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
3945 kontrolleres på nytt.</p>
3946
3947 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
3948 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
3949 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
3950 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
3951 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
3952 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
3953 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
3954 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
3955 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
3956 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
3957 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
3958 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
3959 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
3960 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
3961 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
3962 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
3963 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
3964 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
3965 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
3966 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
3967 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
3968 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
3969
3970 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
3971
3972 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
3973 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
3974 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
3975 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
3976 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
3977 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
3978 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
3979 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
3980 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
3981 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
3982 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
3983 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
3984
3985 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
3986 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
3987 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
3988 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
3989 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
3990
3991 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
3992
3993 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
3994 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
3995 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
3996 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
3997 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
3998 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
3999 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
4000 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
4001 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
4002 USA.</p>
4003
4004 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
4005 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
4006 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
4007 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
4008 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
4009 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
4010 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
4011 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
4012 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
4013 problemene.</p>
4014
4015 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
4016
4017 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
4018 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
4019 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
4020 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
4021 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
4022 fri programvare.</p>
4023
4024 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
4025 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
4026 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
4027 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
4028 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
4029 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
4030 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
4031 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
4032 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
4033 et fri programvaresystem.</p>
4034
4035 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
4036 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
4037 bør vurderes nøye.</p>
4038
4039 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
4040 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
4041 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
4042 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
4043 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
4044 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
4045 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
4046 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
4047 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
4048 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
4049 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
4050 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
4051 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
4052 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
4053 trafikk som den første ikke tar høyde for.
4054
4055 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
4056 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
4057 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
4058 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
4059 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
4060 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
4061
4062 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
4063 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
4064 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
4065 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
4066
4067 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
4068 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
4069 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
4070 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
4071 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
4072 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
4073 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
4074 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
4075 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
4076 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
4077 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
4078 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
4079 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
4080 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
4081
4082 <p><strong>Referanser</strong></p>
4083
4084 <ul>
4085
4086 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
4087 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
4088 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
4089 http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</li>
4090
4091 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
4092 fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</li>
4093
4094 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
4095 http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</li>
4096
4097 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
4098 vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/</li>
4099
4100 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
4101 elektroniske valgsystemer må være
4102 etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/</li>
4103
4104 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
4105 elektronisk stemmegivingssystem
4106 http://bluescreen.sourceforge.net/</li>
4107
4108 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
4109 http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</li>
4110
4111 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
4112 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
4113 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
4114 http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</li>
4115
4116 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
4117 Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</li>
4118
4119 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
4120 UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml
4121 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf
4122 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</li>
4123
4124 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
4125 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
4126 http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</li>
4127
4128 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/</li>
4129
4130 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/</li>
4131
4132 </ul>
4133 </blockquote>
4134
4135 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
4136 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
4137 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
4138 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
4139 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
4140 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
4141
4142       </div>
4143       <div class="tags">
4144
4145
4146         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
4147
4148
4149       </div>
4150     </div>
4151     <div class="padding"></div>
4152
4153     <div class="entry">
4154       <div class="title">
4155         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html">Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter</a>
4156       </div>
4157       <div class="date">
4158         24th August 2012
4159       </div>
4160       <div class="body">
4161         <p>I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
4162 Piratparti er
4163 <a href="http://www.digi.no/900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat">i
4164 gang med å samle inn sine 5000 underskrifter</a> for å få registrert
4165 seg som parti til neste års stortingsvalg.  Initiativet ble
4166 <a href="http://www.digi.no/897296/piratene-vil-innta-stortinget">annonsert
4167 i sommer</a>, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
4168 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).</p>
4169
4170 <p>Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
4171 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
4172 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
4173 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker.  Piratpartiet
4174 har laget og publisert
4175 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">et
4176 kjerneprogram</a> som inneholder mange punkter en kan si seg enig
4177 i.</p>
4178
4179 <p>Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
4180 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
4181 har selv begynt å samle inn underskrifter.  Jeg oppfordrer herved alle
4182 mine lesere til å gjøre det samme.  Det trengs 5000 underskrifter før
4183 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst 40 underskrifter hver
4184 eneste dag frem til 31. desember.  Her er det mye arbeide som det
4185 haster med å få gjort.</p>
4186
4187 <p>Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
4188 <a href="http://www.princexml.com/howcome/2012/pp/">skjema for
4189 individuell signering</a> finnes på hans websider.  Hvis en vil få
4190 andre til å signere er det
4191 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/skjema.pdf">et
4192 egen skjema i PDF-format</a> en kan skrive ut og sende inn. Her er det
4193 bare å sette igang!</p>
4194
4195       </div>
4196       <div class="tags">
4197
4198
4199         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
4200
4201
4202       </div>
4203     </div>
4204     <div class="padding"></div>
4205
4206     <div class="entry">
4207       <div class="title">
4208         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html">Gratulerer med 19-årsdagen, Debian!</a>
4209       </div>
4210       <div class="date">
4211         16th August 2012
4212       </div>
4213       <div class="body">
4214         <p>I dag fyller
4215 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120813">Debian-prosjektet 19
4216 år</a>.  Jeg har fulgt det de siste 12 årene, og er veldig glad for å kunne
4217 si gratulerer med dagen, Debian!</p>
4218
4219       </div>
4220       <div class="tags">
4221
4222
4223         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4224
4225
4226       </div>
4227     </div>
4228     <div class="padding"></div>
4229
4230     <div class="entry">
4231       <div class="title">
4232         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover</a>
4233       </div>
4234       <div class="date">
4235         15th August 2012
4236       </div>
4237       <div class="body">
4238         <p>I sommer hadde avisen <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>
4239 et flott oppslag om bruken av
4240 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på alle skolene
4241 der.  Artikkelen var på trykk på side 4 og 5 i papirutgaven
4242 2012-07-23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen.  Mine
4243 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
4244 vært vellykket.</p>
4245
4246 <p>Artikkelen med tittelen "Narvik kommune bruker gratisprogram i
4247 skolen - Har spart millioner", forteller om hvordan bruken av
4248 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
4249 2004.  Her er noen fine sitater:</p>
4250
4251 <blockquote>
4252 "- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
4253   som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
4254   Fedreheim."
4255 </blockquote>
4256
4257 <p>Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
4258 at Narvik kommune har spart noe mellom 10 og 20 millioner kroner de
4259 siste 8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:</p>
4260
4261 <blockquote>
4262
4263 "Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
4264 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
4265 levetid på datautstyret.  Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
4266 1600 maskiner fordelt på de 11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
4267 i nord."
4268
4269 </blockquote>
4270
4271 <p>Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:</p>
4272
4273 <blockquote>
4274 "- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
4275   steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux.  Levetiden på en
4276   datamaskin blir 3-5 år lenger med Skolelinux.  Vi kaller det for
4277   grønn IT, miljøvennlig IT."
4278 </blockquote>
4279
4280 <p>Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
4281 skolene, hvis de er villige til å forsøke.  De som ikke har kompetanse
4282 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
4283 Skolelinux-tjenester, som <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
4284 Drift AS</a> (der jeg er styremedlem).  Komplett liste er tilgjengelig
4285 via
4286 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp">wikien</a>.</p>
4287
4288 <p>Update 2012-08-16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
4289 received from them with a copy of the article on the Internet.  It is
4290 <a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/2012-07-23-fremover-narvik.pdf">now
4291 available</a> in the Skolelinux press archive.</p>
4292
4293       </div>
4294       <div class="tags">
4295
4296
4297         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4298
4299
4300       </div>
4301     </div>
4302     <div class="padding"></div>
4303
4304     <div class="entry">
4305       <div class="title">
4306         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
4307       </div>
4308       <div class="date">
4309         25th July 2012
4310       </div>
4311       <div class="body">
4312         <p>DIFI har
4313 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
4314 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
4315 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
4316 OOXML.  I den anledning minnes jeg
4317 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
4318 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
4319 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
4320 frie og åpne standarder.</p>
4321
4322 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
4323 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
4324 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
4325 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
4326 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
4327 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
4328 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
4329 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
4330
4331 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
4332 kommentaren er oppdatert) i følge
4333 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
4334 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
4335 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
4336 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
4337 selv, men ser at
4338 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
4339 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
4340 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
4341 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
4342 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
4343 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
4344 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
4345 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
4346 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
4347
4348       </div>
4349       <div class="tags">
4350
4351
4352         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4353
4354
4355       </div>
4356     </div>
4357     <div class="padding"></div>
4358
4359     <div class="entry">
4360       <div class="title">
4361         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html">Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)</a>
4362       </div>
4363       <div class="date">
4364         19th July 2012
4365       </div>
4366       <div class="body">
4367         <p>Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
4368 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
4369 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
4370 sin aktivitet.  Her er det jeg svarte:</p>
4371
4372 <p><blockquote>
4373 <p>Jada, <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet</a>
4374 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
4375 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> som er det
4376 internasjonale navnet på prosjektet.  Dugnaden i Norge organiseres av
4377 medlemsforeningen
4378 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
4379 Skolen</a>, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
4380 support på løsningen (<a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
4381 Drift AS</a>, der jeg er styremedlem).  Anbefaler at du melder deg på
4382 epostlisten
4383 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu/">debian-edu@lists.debian.org</a>
4384 (og debian-edu-announce) og
4385 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">melder deg inn i
4386 foreningen</a> for å få beskjed om aktivitet som planlegges.  Det
4387 planlegges
4388 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering">utviklersamlinger
4389 i august</a> og utover høsten.</p>
4390
4391 <p>Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux.  Det er alt for få som
4392 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)</p>
4393
4394 <p>Jeg antar du har funnet
4395 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/">bloggserien
4396 min med intervjuer</a>.  Det er antagelig også interessant for deg å
4397 følge med på <a href="http://planet.skolelinux.org/">Planet
4398 Skolelinux</a>.</p>
4399
4400 <p>Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
4401 å finne...</p>
4402 </blockquote></p>
4403 <p>Herved gjort. :)</p>
4404
4405       </div>
4406       <div class="tags">
4407
4408
4409         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4410
4411
4412       </div>
4413     </div>
4414     <div class="padding"></div>
4415
4416     <div class="entry">
4417       <div class="title">
4418         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html">Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"</a>
4419       </div>
4420       <div class="date">
4421         15th July 2012
4422       </div>
4423       <div class="body">
4424         <p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
4425 «<a href="http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
4426 "free" as in "free speech", not as in "free beer"</a>».  Men det er
4427 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
4428 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
4429 programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
4430 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
4431 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
4432 med å oversette</a> <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>
4433 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
4434 oversettelse.</p>
4435
4436 <p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
4437 fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar".  Dermed blir
4438 oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
4439 "fri bar"».</p>
4440
4441 <p>Noen som har bedre forslag?</p>
4442
4443 <p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
4444 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
4445 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
4446 lille folder om temaet</a>.</p>
4447
4448       </div>
4449       <div class="tags">
4450
4451
4452         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4453
4454
4455       </div>
4456     </div>
4457     <div class="padding"></div>
4458
4459     <div class="entry">
4460       <div class="title">
4461         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</a>
4462       </div>
4463       <div class="date">
4464         11th July 2012
4465       </div>
4466       <div class="body">
4467         <p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
4468 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
4469 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
4470 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
4471 representanter fikk en norsk utgave av boken
4472 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av Lawrence Lessig
4473 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
4474 prioritere utvikling i
4475 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet i
4476 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
4477 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
4478 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
4479 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
4480 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
4481 i debatten.</p>
4482
4483 <p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
4484 trykking med en av de mange
4485 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
4486 forespørsel</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
4487 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
4488 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
4489 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
4490 <a href="http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
4491 Newth</a> og
4492 <a href="http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
4493 Andersen</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
4494 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
4495 <a href="http://www.lulu.com/">Lulu</a> er en grei leverandør av
4496 trykketjenester til prosjektet.</p>
4497
4498 <p>Jeg har satt opp
4499 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
4500 Github-prosjekt</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
4501 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
4502 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
4503 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
4504 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
4505 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
4506 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
4507 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
4508 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
4509 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
4510 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
4511 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
4512 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
4513 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
4514 gjennomføre oversettelsen.</p>
4515
4516 <p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
4517 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
4518 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
4519 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
4520 det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format),
4521 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
4522 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
4523 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
4524 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
4525 porto, som antagelig kommer på like mye.</p>
4526
4527 <p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
4528 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
4529 slik at du kan oppdatere direkte.</p>
4530
4531       </div>
4532       <div class="tags">
4533
4534
4535         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
4536
4537
4538       </div>
4539     </div>
4540     <div class="padding"></div>
4541
4542     <div class="entry">
4543       <div class="title">
4544         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
4545       </div>
4546       <div class="date">
4547          5th July 2012
4548       </div>
4549       <div class="body">
4550         <p>I føljetongen om H.264
4551 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">forlot
4552 jeg leserne i undring</a> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
4553 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA.  Da Ryan hos
4554 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
4555 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:</p>
4556
4557 <p><blockquote>
4558 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
4559 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
4560 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4561 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
4562 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
4563
4564 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
4565
4566 <p>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
4567 office, so it will be my pleasure to assist you.</p>
4568
4569 <p>Per your request, attached please find an electronic copy of the
4570 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
4571 the License is provided as a convenience and for informational
4572 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
4573 provided by MPEG LA may be used.</p>
4574
4575 <p>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
4576 according to each program.  The lists are in alphabetical order, so it
4577 is very easy to search.</p>
4578
4579 <p>I hope that this was helpful. If we can be of additional
4580 assistance, please let me know.</p>
4581
4582 <p>Kind regards,</p>
4583
4584 <p>Sidney A. Wolf
4585 <br>Manager, Global Licensing
4586 <br>MPEG LA</p>
4587 </blockquote></p>
4588
4589 <p>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
4590 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
4591 som må deles på individuell basis.  Opphavsretten krever godkjenning
4592 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
4593 opp med et spørsmål om dette var greit.</p>
4594
4595 <p><blockquote>
4596 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
4597 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4598 <br>To: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
4599 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
4600 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
4601
4602 <p>Thank you for your reply.</p>
4603
4604 <p>[Sidney Wolf]
4605 <br>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
4606 <br>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
4607 <br>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
4608 <br>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
4609 <br>&gt; provided by MPEG LA may be used.</p>
4610
4611 <p>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
4612 Internet address of the licensing document was to ensure I could
4613 publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
4614 in Norway, and allow others to verify my observations.  I can not do
4615 the same with an email attachment.  Thus I would like to ask you if it
4616 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
4617 others to read?</p>
4618
4619 <p>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
4620 <br>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
4621 <br>&gt; it is very easy to search.</p>
4622
4623 <p>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
4624 list of Licensees.  I do not know the name of all companies and
4625 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
4626 Norwegian ones on that list.</p>
4627
4628 <p>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
4629 <br>&gt; please let me know.</p>
4630
4631 <p>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.</p>
4632
4633 <p>--
4634 <br>Happy hacking
4635 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4636 </blockquote></p>
4637
4638 <p>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
4639 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
4640 i Norge.  Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
4641
4642 <p><blockquote>
4643 <p>Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
4644 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
4645 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4646 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
4647 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
4648
4649 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
4650
4651 <p>Thank you for your reply.</p>
4652
4653 <p>We appreciate the additional explanation you have provided and for
4654 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
4655 advance of doing so.  Typically, MPEG LA prefers to distribute the
4656 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
4657 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
4658 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
4659 their further reference.</p>
4660
4661 <p>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
4662 standing on our website according to each program. Due to the large
4663 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
4664 provide this level of detail to interested parties.  Therefore, I am
4665 afraid we are not in a position to assist you with your request.</p>
4666
4667 <p>Kind regards,</p>
4668
4669 <p>Sidney A. Wolf
4670 <br>Manager, Global Licensing
4671 <br>MPEG LA</p>
4672 </blockquote></p>
4673
4674 <p>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
4675 setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
4676 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
4677 Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen,
4678 og lokalisere en kopi fra 2007 av
4679 <a href="http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm">lisensavtalen
4680 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.</a>, slik at mine lesere kan se hvordan
4681 avtalen så ut da.  Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
4682 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.</p>
4683
4684 <p>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
4685 MPEG-LA.</p>
4686
4687 <p>Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
4688 klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
4689 interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
4690 "<a href="http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/">MPEG-LA
4691 answers some questions about AVC/H.264 licensing</a>.  Anbefales!</p>
4692
4693       </div>
4694       <div class="tags">
4695
4696
4697         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4698
4699
4700       </div>
4701     </div>
4702     <div class="padding"></div>
4703
4704     <div class="entry">
4705       <div class="title">
4706         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html">Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</a>
4707       </div>
4708       <div class="date">
4709          5th July 2012
4710       </div>
4711       <div class="body">
4712         <p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
4713 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
4714 en samlet postjournal</a>, har jeg som tidligere nevnt
4715 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
4716 inn leveringstidspunkt</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
4717 til DIFIs <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
4718 Postjournal</a>.
4719 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen</a>
4720 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
4721 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14</p>
4722
4723 <table border="1">
4724 <tr> <th>agency</th> <th>dayfreq</th> <th>count(*)</th> <th>lastdelivery</th> </tr>
4725 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
4726 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
4727 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
4728 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
4729 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
4730 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
4731 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-06-22T00:00:00</td> </tr>
4732 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-07-05T00:00:00</td> </tr>
4733 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
4734 <tr> <td>Norsk Akkreditering</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
4735 </table>
4736
4737 <p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
4738 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
4739 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
4740 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
4741 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.</p>
4742
4743 <p><strong>Norges geologiske undersøkelse</strong></p>
4744
4745 <p><blockquote>
4746 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
4747 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200</p>
4748
4749 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
4750 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
4751 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
4752 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
4753
4754 <hr/>
4755
4756 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
4757 <br>Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200</p>
4758
4759 <p>Hei</p>
4760
4761 <p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
4762 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
4763 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
4764 vi til OEP 1 gang i uken.</p>
4765 </blockquote></p>
4766
4767 <p><strong>Medietilsynet</strong></p>
4768 <p><blockquote>
4769 <p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
4770 <br>Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200</p>
4771
4772 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
4773 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
4774 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
4775 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
4776 leveringfrekvens?</p>
4777
4778 <hr>
4779 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
4780 <br>Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000</p>
4781
4782 <p>Hei!</p>
4783
4784 <p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
4785 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
4786 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
4787 leveringsfrekvens.</p>
4788 </blockquote></p>
4789
4790 <p><strong>Kunnskapsdepartementet</strong></p>
4791 <p><blockquote>
4792 <p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
4793 <br>Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200</p>
4794
4795 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
4796 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
4797 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
4798 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
4799 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
4800
4801 <hr/>
4802
4803 <p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
4804 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200</p>
4805
4806 <p>Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
4807 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
4808 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
4809 gikk tapt.</p>
4810
4811 <p>[... kopi av opprinnelig epost ...]</p>
4812
4813 <hr/>
4814 <p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
4815 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000</p>
4816
4817 <p>Hei!</p>
4818
4819 <p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
4820 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
4821 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
4822 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
4823 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
4824 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
4825 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
4826 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
4827 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
4828 plass de manglende journalene.</p>
4829
4830 </blockquote></p>
4831
4832
4833 <p><strong>Norsk Akkreditering</strong></p>
4834 <p><blockquote>
4835 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
4836 <br>Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200</p>
4837
4838 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
4839 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
4840 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
4841 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
4842 fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
4843
4844 <hr/>
4845
4846 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
4847 <br>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200</p>
4848
4849 <p>Hei,</p>
4850
4851 <p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
4852 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.</p>
4853 </blockquote></p>
4854
4855 <p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet</strong></p>
4856 <p><blockquote>
4857 <p>Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
4858 <br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
4859
4860
4861 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
4862 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
4863 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
4864 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
4865 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
4866 leveringfrekvens?</p>
4867
4868 <hr>
4869
4870 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
4871 <br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
4872
4873 <p>Til: Petter Reinholdtsen</p>
4874
4875 <p>Det vises til din e-post av 3. juli 2012.</p>
4876
4877 <p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
4878 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
4879 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.</p>
4880
4881 <p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
4882 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
4883 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
4884 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
4885 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.</p>
4886
4887 <p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.</p>
4888 </blockquote></p>
4889
4890 <p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
4891 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
4892 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
4893 at det er interesse for leveringen til OEP.</p>
4894
4895       </div>
4896       <div class="tags">
4897
4898
4899         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
4900
4901
4902       </div>
4903     </div>
4904     <div class="padding"></div>
4905
4906     <div class="entry">
4907       <div class="title">
4908         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
4909       </div>
4910       <div class="date">
4911          4th July 2012
4912       </div>
4913       <div class="body">
4914         I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
4915 spørmål om hvorfor <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>
4916 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
4917
4918 <p><blockquote>
4919 <p>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
4920 <br>From: Arve Lindboe &lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&gt;
4921 <br>To: Petter Reinholdtsen
4922 <br>CC: Arthur Garnes &lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&gt;,
4923    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
4924 <br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn</p>
4925
4926 <p>Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
4927 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
4928 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.</p>
4929
4930 <p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
4931 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
4932 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
4933 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
4934 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
4935 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
4936 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
4937 konsesjonen.</p>
4938
4939 <p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
4940 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
4941 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
4942 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.</p>
4943
4944 <p>Mvh</p>
4945
4946 <p>Arve Lindboe</p>
4947
4948 <p>rådgiver,
4949 <br>Medietilsynet</p>
4950 </blockquote></p>
4951
4952 <p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
4953 krypteringen av Frikanalen.</p>
4954
4955       </div>
4956       <div class="tags">
4957
4958
4959         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
4960
4961
4962       </div>
4963     </div>
4964     <div class="padding"></div>
4965
4966     <div class="entry">
4967       <div class="title">
4968         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html">Xocai - sjokolade uten helse i hver bit</a>
4969       </div>
4970       <div class="date">
4971          3rd July 2012
4972       </div>
4973       <div class="body">
4974         <p>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
4975 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
4976 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
4977 trusler for å stilne sine kritikere.  Her er et knippe bloggposter som
4978 forteller historien:</p>
4979
4980 <p><ul>
4981
4982 <li><a href="http://skepsis.no/blog/?p=6522">Ulovlige
4983   sjokoladepåstander</a></li>
4984
4985 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/06/26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/">Xocai
4986   – en stygg historie om norsk sjokolademafia</a></li>
4987
4988 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
4989   det helse i hver bit?</a></li>
4990
4991 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6654">30 punkter du bør undersøke
4992   før du starter som Xocai distributør</a></li>
4993
4994 </ul></p>
4995
4996 <p>Historien er så interessant at selgerne fortjener
4997 Streisand-effekten</p>
4998
4999       </div>
5000       <div class="tags">
5001
5002
5003         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>.
5004
5005
5006       </div>
5007     </div>
5008     <div class="padding"></div>
5009
5010     <div class="entry">
5011       <div class="title">
5012         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html">Hvem samler inn flest bensinpriser?</a>
5013       </div>
5014       <div class="date">
5015          2nd July 2012
5016       </div>
5017       <div class="body">
5018         <p>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
5019 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
5020 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet.  Det er tre aktive
5021 tjenester jeg kjenner til.  NAF Bergens
5022 <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">Drivstoffpriser.no</a>,
5023 Bitfactorys
5024 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">Bensinpris-app</a>,
5025 og Dinsides
5026 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">prisliste</a>.
5027 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
5028 hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
5029 2012:</p>
5030
5031 <table border="1">
5032 <tr><th>Tjeneste</th><th>Antall målinger i juni 2012</th></tr>
5033 <tr><td>Bitfactorys bensinpris-app</td><td>7687</td></tr>
5034 <tr><td>Drivstoffpriser.no</td><td>1788</td></tr>
5035 <tr><td>Dinsides prisliste</td><td>322</td></tr>
5036 <table>
5037
5038 <p>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
5039 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
5040 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff.  Det er ca. 1600
5041 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30
5042 * 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
5043 bensinstasjoner i Norge.  Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
5044 komplett dekning.  Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
5045 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.</p>
5046
5047 <p>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
5048 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
5049 å se alle prisdata de har samlet inn så langt.  Jeg har laget
5050 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/">en
5051 SQLite-database</a> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
5052 jevnlig hos Scraperwiki.  Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
5053 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
5054 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
5055 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
5056 drivstoffpriser.no.  Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
5057 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.</p>
5058
5059       </div>
5060       <div class="tags">
5061
5062
5063         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
5064
5065
5066       </div>
5067     </div>
5068     <div class="padding"></div>
5069
5070     <div class="entry">
5071       <div class="title">
5072         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
5073       </div>
5074       <div class="date">
5075          1st July 2012
5076       </div>
5077       <div class="body">
5078         <p><a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> er Norges
5079 landsdekkende <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
5080 kanal</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
5081 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
5082 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
5083 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
5084 til å lansere en
5085 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
5086 basert på åpne standarder</a> i tillegg til den originale løsningen
5087 som er basert på Silverlight.</p>
5088
5089 <p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
5090 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
5091 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
5092 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
5093 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
5094 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
5095 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
5096 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
5097 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
5098 langt.</p>
5099
5100 <p><blockquote>
5101
5102 <p>From: Petter Reinholdtsen
5103 <br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
5104 <br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
5105 <br>Cc: post (at) frikanalen.no
5106 <br>Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200</p>
5107
5108 <p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
5109 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
5110 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
5111 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
5112 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
5113 gratis.</p>
5114
5115 <p>I Stortingsmelding 39 2007 står det:</p>
5116
5117 <p><blockquote>
5118   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
5119   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
5120   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
5121   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
5122   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
5123   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
5124   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
5125   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
5126   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
5127   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
5128   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
5129   vil gjelde fram til midten av 2010.
5130 </blockquote></p>
5131
5132 <p>Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
5133 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
5134 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
5135 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
5136 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?</p>
5137
5138 <p>--
5139 <br>Vennlig hilsen
5140 <br>Petter Reinholdtsen</p>
5141 </blockquote></p>
5142
5143 <p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
5144 men har fått to svar fra RiksTV.</p>
5145
5146 <p><blockquote>
5147 <p>From: post (at) rikstv.no
5148 <br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
5149 <br>To: Petter Reinholdtsen
5150 <br>Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200</p>
5151
5152 <p>Takk for din henvendelse</p>
5153
5154 <p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
5155 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
5156 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
5157 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</a>
5158
5159 <p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
5160 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
5161 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
5162 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.</p>
5163
5164 <p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
5165 <a href="https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</a></p>
5166
5167 <p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no </p>
5168
5169 <p>Ha en fin dag.</p>
5170
5171 <p>Med vennlig hilsen
5172 <br>Thomas Eikeland
5173 <br>RiksTV AS
5174 <br>Kundeservice
5175 <br>Telefonnummer: 09595
5176 <br>www.rikstv.no</p>
5177 </blockquote></p>
5178
5179 <p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
5180 fulgte opp med en ny epost:</p>
5181
5182 <p><blockquote>
5183 <p>From: Petter Reinholdtsen
5184 <br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
5185 <br>To: post (at) rikstv.no
5186 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200</p>
5187
5188 <p>[Thomas Eikeland]
5189 <br>&gt; Takk for din henvendelse</p>
5190
5191 <p>Takk for svaret.</p>
5192
5193 <p>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
5194 <br>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
5195 <br>&gt; i sin helhet på denne lenken:
5196 <br>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
5197 <br>&gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</p>
5198
5199 <p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
5200 over.  Er den erstattet med en ny avtale?</p>
5201
5202 <ul>
5203
5204 <li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
5205    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
5206    kryptert som gikk ut i 2010?</li>
5207
5208 </ul>
5209
5210 <p>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
5211 <br>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
5212 <br>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
5213 <br>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
5214 <br>&gt;
5215 <br>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
5216 <br>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</p>
5217
5218 <p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
5219 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
5220 etter 2010.</p>
5221
5222 <p>--
5223 <br>Vennlig hilsen
5224 <br>Petter Reinholdtsen</p>
5225 </blockquote></p>
5226
5227 <p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.</p>
5228
5229 <p><blockquote>
5230 <p>From: Arthur Garnes
5231 <br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
5232 <br>To: Petter Reinholdtsen
5233 <br>Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200</p>
5234
5235 <p>Hei,</p>
5236
5237 <p>Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
5238 henvendelse har tatt noe tid å besvare.</p>
5239
5240 <p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
5241 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
5242 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
5243 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
5244 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
5245 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
5246 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
5247 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
5248 kostnadene.</p>
5249
5250 <p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
5251 kontakt.</p>
5252
5253 <p>Med vennlig hilsen
5254 <br>Arthur Garnes
5255 <br>Product Manager</p>
5256
5257 <p>Mobil:     +47 98234224
5258 <p>E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
5259 <br>RiksTV AS
5260 <br>Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
5261 <br>Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo</p>
5262
5263 <p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv</p>
5264
5265 <p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
5266 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
5267 it contains is confidential and intended only for the right
5268 addressee.</p>
5269 </blockquote></p>
5270
5271 <p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
5272 opp.</p>
5273
5274       </div>
5275       <div class="tags">
5276
5277
5278         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
5279
5280
5281       </div>
5282     </div>
5283     <div class="padding"></div>
5284
5285     <div class="entry">
5286       <div class="title">
5287         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html">Skolelinux-intervju: Markus Gamenius</a>
5288       </div>
5289       <div class="date">
5290         30th June 2012
5291       </div>
5292       <div class="body">
5293         <p>Tidligere leder av
5294 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">foreningen som
5295 organiserer Skolelinux-dugnaden</a>, Markus Gamenius , har i vår vært
5296 i media og
5297 <a href="http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece">debattert
5298 skattepolitikk</a>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
5299 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
5300 Linux- og <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-verden
5301 for å overta familiebedriften.  Her har vi hans betraktninger i dag,
5302 noen måneder etter at
5303 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Skolelinux
5304 Squeeze</a>-utgaven ble gitt ut.</p>
5305
5306 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
5307
5308 <p>Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år.  Utdannet biolog med ymse
5309 fag på siden.  Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
5310 Ulsrud VGS i Oslo.  Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
5311 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS).  I dag
5312 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
5313 en del ulike IT-relaterte bedrifter.</p>
5314
5315 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
5316
5317 <p>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha "noe
5318 å gjøre" under hjemturen over Atlanteren.  Jeg kjøpte et par bøker om
5319 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert.  Etter
5320 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
5321 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
5322 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte.  Vi hadde ganske
5323 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
5324 Win2000.  Systemene var ustabil og dårlige.  På leting etter noe
5325 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen"
5326 og Skolelinux.  Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
5327 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon.  Etter et par år var
5328 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
5329 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
5330 stasjonære (Win2000).  På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
5331 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
5332 Windows.</p>
5333
5334 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5335
5336 <p>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
5337 økonomiske.  Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
5338 vi kunne bruke gammel hardware.  Alt i alt gjorde dette at vi sparte
5339 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
5340 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
5341 våre elever.  For oss som driftet var det himmel å ha et system som
5342 gikk å administrere sentralt og effektivt.  Det var heller ikke så
5343 dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
5344 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
5345 forårsaket av "kreative" elever.</p>
5346
5347 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5348
5349 <p>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
5350 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
5351 ikke fikk.  I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
5352 av disse kjøres gjennom nettleseren.</p>
5353
5354 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
5355
5356 <p>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
5357 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
5358 Firefox brukes mest av disse.  På Apple-serveren hjemme bruker jeg
5359 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
5360 basestasjonene både hjemme og på jobben.  I tillegg til det har jeg i
5361 flere år finansiert et prosjekt som heter
5362 <a href="http://www.found.no/">Found IT</a>.  Dette er et prosjekt der
5363 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare.  Det
5364 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.</p>
5365
5366 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5367 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
5368
5369 <p>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig.  Så
5370 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
5371 seg inn på hvor mye man sparer.  Det betyr selvsagt at man sparer på
5372 lisenser, men også på driftsinnsats.  Men nå når jeg ikke er en aktiv
5373 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
5374 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
5375 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
5376 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.</p>
5377
5378       </div>
5379       <div class="tags">
5380
5381
5382         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5383
5384
5385       </div>
5386     </div>
5387     <div class="padding"></div>
5388
5389     <div class="entry">
5390       <div class="title">
5391         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
5392       </div>
5393       <div class="date">
5394         29th June 2012
5395       </div>
5396       <div class="body">
5397         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
5398 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
5399 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
5400 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
5401 for hele teksten.</p>
5402
5403 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
5404
5405 <p><blockquote>
5406 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
5407
5408 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
5409 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
5410 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
5411 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
5412 hele offentlig sektor i
5413 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
5414 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
5415 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
5416 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
5417 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
5418 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
5419
5420 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
5421 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
5422 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
5423 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
5424 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
5425 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
5426 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
5427 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
5428 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
5429 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
5430 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
5431 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
5432 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
5433 best.</p>
5434
5435 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
5436 § 4 nr. 2 første ledd</p>
5437
5438 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
5439 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
5440 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
5441 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
5442 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
5443 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
5444 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
5445 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
5446 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
5447 </blockquote></p>
5448
5449 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
5450 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
5451 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
5452 høringsuttalelser til høringen.</p>
5453
5454 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
5455 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
5456 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
5457 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
5458
5459
5460       </div>
5461       <div class="tags">
5462
5463
5464         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5465
5466
5467       </div>
5468     </div>
5469     <div class="padding"></div>
5470
5471     <div class="entry">
5472       <div class="title">
5473         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</a>
5474       </div>
5475       <div class="date">
5476         29th June 2012
5477       </div>
5478       <div class="body">
5479         <p>Da fikk jeg nettopp svar fra
5480 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter</a>
5481 (DSS) på
5482 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
5483 spørsmål om avtale rundt bruk av H.264</a>.  De har ingen avtale med
5484 MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.
5485
5486 <p><blockquote>
5487
5488 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
5489 <br>From: Nielsen Mette Haga &lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&gt;
5490 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ...&gt;
5491 <br>CC: Postmottak &lt;Postmottak (at) dss.dep.no&gt;
5492 <br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler</p>
5493
5494 <p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
5495 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
5496 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
5497 vår avtale med Smartcom.</p>
5498
5499 <p>Vennlig hilsen</p>
5500
5501 <p>Mette Haga Nielsen
5502 <br>Fung. seksjonssjef</p>
5503
5504 <p>Departementenes servicesenter</p>
5505
5506 <p>Informasjonsforvaltning
5507
5508 <p>Mobil 93 09 83 51
5509 <br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no</p>
5510 </blockquote></p>
5511
5512 <p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
5513 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
5514 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
5515 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
5516 nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.</p>
5517
5518 <p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
5519 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
5520 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
5521 privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
5522 de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.</p>
5523
5524       </div>
5525       <div class="tags">
5526
5527
5528         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5529
5530
5531       </div>
5532     </div>
5533     <div class="padding"></div>
5534
5535     <div class="entry">
5536       <div class="title">
5537         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
5538       </div>
5539       <div class="date">
5540         28th June 2012
5541       </div>
5542       <div class="body">
5543         <p>Etter at NRK
5544 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
5545 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA</a> eller andre om bruk av
5546 MPEG/H.264-video etter at jeg <a
5547 href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
5548 om innsyn i slike avtaler</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
5549 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
5550 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK.  Spørsmålet ble sendt før
5551 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
5552 "in Good Standing" befant seg.  MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
5553 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
5554 slått fast.  Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
5555 med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
5556 rettstilstanden i USA og ikke Norge.  Jeg tar dermed den delen av
5557 svaret med en klype salt.  Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
5558 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
5559 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
5560 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA.  Jeg håper NRKs
5561 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
5562 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.</p>
5563
5564 <p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt.  Håper ikke
5565 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
5566 MPEG-LA.</p>
5567
5568 <p><blockquote>
5569 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
5570 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5571 <br>To: licensing-web (at) mpegla.com
5572 <br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
5573
5574 <p>Hi.  I have a small question for you, that I hope it is OK that I
5575 ask.</p>
5576
5577 <p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &lt;URL:
5578 <a href="http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/</a> &gt;, the
5579 Norwegian national broadcasting cooperation?  I am not sure if they
5580 need one, and am just curious if such agreeement exist.</p>
5581
5582 <p>The postal address is</p>
5583
5584 <p><blockquote>
5585   NRK
5586   <br>Postbox 8500, Majorstuen
5587   <br>0340 Oslo
5588   <br>Norway
5589 </blockquote></p>
5590
5591 <p>if it make it easier for you to locate such agreement.</p>
5592
5593 <p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
5594 MPEG-LA, and the name of these entities?</p>
5595
5596 <p>--
5597 <br>Happy hacking
5598 <br>Petter Reinholdtsen
5599 </blockquote></p>
5600
5601 <p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:</p>
5602
5603 <p><blockquote>
5604 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
5605 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com>
5606 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com>
5607 <br>CC: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com>
5608 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
5609
5610 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
5611
5612 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
5613 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
5614
5615 <p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
5616 technology in your message below, as this technology is commonly used
5617 in the transmission of video content.  In that case, please allow me
5618 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
5619 License.</p>
5620
5621 <P>Our AVC License provides coverage for end products and video
5622 services that make use of AVC/H.264 technology.  Accordingly, the
5623 party offering such end products and video to End Users concludes the
5624 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
5625 associated with the end products/video they offer.</p>
5626
5627 <p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
5628 Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
5629 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
5630 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
5631 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
5632 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
5633 royalties associated with the AVC Video it distributes.</p>
5634
5635 <p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
5636 License for your review.  You should receive the License document
5637 within the next few days.</p>
5638
5639 <p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
5640 can be found under the "Licensees" header within the respective
5641 portion of our website.  For example, you may find our list of
5642 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
5643 our website,
5644 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</a></p>
5645
5646 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
5647 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
5648 free to contact me directly.  I look forward to hearing from you again
5649 soon.</p>
5650
5651 <p>Best regards,</p>
5652
5653 <p>Ryan</p>
5654
5655 <p>Ryan M. Rodriguez
5656 <br>Licensing Associate
5657 <br>MPEG LA
5658 <br>5425 Wisconsin Avenue
5659 <br>Suite 801
5660 <br>Chevy Chase, MD 20815
5661 <br>U.S.A.
5662 <br>Phone:  +1 (301) 986-6660 x211
5663 <br>Fax:    +1 (301) 986-8575
5664 <br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com</p>
5665
5666 </blockquote></p>
5667
5668 <p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
5669 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
5670 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.</p>
5671
5672 <p><blockquote>
5673
5674 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
5675 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5676 <br>To: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
5677 <br>Cc: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
5678 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
5679
5680 <p>[Ryan Rodriguez]
5681 <br>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
5682
5683 <p>Thank you for your quick reply.</p>
5684
5685 <p>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
5686 <br>&gt; License for your review.  You should receive the License document
5687 <br>&gt; within the next few days.</p>
5688
5689 <p>The part about sending a FedEx package confused me, though.  I did not
5690 <br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
5691 <br>you did not try to send me a package using the address of NRK.  If you
5692 <br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
5693 <br>useful to me to be able to download it as an electronic document.</p>
5694
5695 <p>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
5696 <br>&gt; be found under the "Licensees" header within the respective portion
5697 <br>&gt; of our website.  For example, you may find our list of Licensees in
5698 <br>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
5699 <br>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</p>
5700
5701 <p>How can I recognize the Norwegian licensees?</p>
5702
5703 <p>--
5704 <br>Happy hacking
5705 <br>Petter Reinholdtsen</p>
5706 </blockquote></p>
5707
5708 <p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
5709 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
5710 siste epost.  Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken".  For å
5711 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
5712 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
5713 Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
5714 min epost tidsnok.</p>
5715
5716 <p><blockquote>
5717
5718 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
5719 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
5720 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5721 <br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
5722
5723 <p>Thank you for your message.</p>
5724
5725 <p>I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
5726 to all messages upon my return.  If this is a matter that requires
5727 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
5728 mpegla.com)</p>
5729
5730 <p>Best regards,</p>
5731
5732 <p>Ryan</p>
5733
5734 <p>Ryan M. Rodriguez
5735 <br>Licensing Associate
5736 <br>MPEG LA</p>
5737
5738 </blockquote></p>
5739
5740 <p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
5741 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
5742 kringkaste H.264-video i Norge.</p>
5743
5744       </div>
5745       <div class="tags">
5746
5747
5748         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5749
5750
5751       </div>
5752     </div>
5753     <div class="padding"></div>
5754
5755     <div class="entry">
5756       <div class="title">
5757         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</a>
5758       </div>
5759       <div class="date">
5760         27th June 2012
5761       </div>
5762       <div class="body">
5763         <p>Den norske
5764 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven</a>
5765 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
5766 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
5767 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
5768 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
5769 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
5770 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
5771 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
5772 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
5773 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
5774 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
5775 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
5776 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
5777 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
5778 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
5779 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
5780 forespørsel.</p>
5781
5782 <p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
5783 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
5784 bedre.  Det finnes en <a href="http://www.oep.no/">felles portal for
5785 postjournaler</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
5786 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
5787 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
5788 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
5789 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
5790 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
5791 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
5792 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
5793 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
5794 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
5795 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
5796 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
5797 stor grad ikke skjer.</p>
5798
5799 <p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
5800 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
5801 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
5802 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
5803 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
5804 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
5805 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
5806 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
5807 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
5808 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
5809 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
5810 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
5811 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
5812 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
5813 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
5814 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
5815 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
5816 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
5817 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.</p>
5818
5819 <p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
5820 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
5821 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
5822 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
5823 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
5824 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
5825 mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
5826 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.</p>
5827
5828 <p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
5829 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
5830 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
5831 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
5832 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
5833 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
5834 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
5835 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
5836 trengs det programører. :)</p>
5837
5838 <p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
5839 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
5840 <a href="http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no</a>, et
5841 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
5842 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p>
5843
5844       </div>
5845       <div class="tags">
5846
5847
5848         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
5849
5850
5851       </div>
5852     </div>
5853     <div class="padding"></div>
5854
5855     <div class="entry">
5856       <div class="title">
5857         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</a>
5858       </div>
5859       <div class="date">
5860         25th June 2012
5861       </div>
5862       <div class="body">
5863         <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
5864 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
5865 forespørsel om kopi av avtale</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
5866 MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
5867 hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:</p>
5868
5869 <p><blockquote>
5870
5871 <p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
5872 avtaler</strong></p>
5873
5874 <p>Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
5875 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
5876 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
5877 H.264».</p>
5878
5879 <p>I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
5880 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
5881 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
5882 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
5883 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
5884 står følgende:</p>
5885
5886 <p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
5887 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
5888 at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
5889 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
5890 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
5891 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
5892 til dato, partar eller liknande.»</p>
5893
5894 <p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
5895 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):</p>
5896
5897 <p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
5898 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
5899 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
5900 vanskelege å handsame for forvaltninga.»</em></p>
5901
5902 <p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:</p>
5903
5904 <p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
5905 rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
5906 art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
5907 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
5908 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
5909 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
5910 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
5911 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
5912 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
5913 om det nok skal mykje til).»</em></p>
5914
5915 <p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
5916 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
5917 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
5918 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
5919 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
5920 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
5921 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
5922 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
5923 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.</p>
5924
5925 <p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
5926 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
5927 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
5928 henhold til offentleglova § 28 annet ledd.</p>
5929
5930 <p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
5931 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
5932 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
5933 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
5934 kirkedepartementet, og sendes til NRK.</p>
5935
5936 <p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
5937 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
5938 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
5939 for inneværende og forrige måned ligger ute på
5940 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
5941 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.</p>
5942
5943 <p>Med hilsen
5944 <br>Dokumentarkivet i NRK
5945 <br>v/ Elin Brandsrud
5946 <br>Tel. direkte: 23 04 29 29
5947 <br>Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
5948 <br>innsyn (at) nrk.no</p>
5949
5950 </blockquote></p>
5951
5952 <p>Svaret kom
5953 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
5954 PDF-form som vedlegg på epost</a>.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
5955 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
5956 på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
5957 reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
5958 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
5959 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
5960 MPEG-LA eller ikke...</p>
5961
5962 <p>Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk"
5963 sendte meg til postjournalen for
5964 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-06-19</a>
5965 og
5966 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-06-20</a>
5967 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
5968 er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E".  Videre søk etter "Graphic
5969 Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
5970 "<a href="http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
5971 system for 12 or 13 sites broadcasting regional news</a>" hos Mercell
5972 Sourcing Service, også omtalt på
5973 <a href="http://www.publictenders.net/tender/595705">Public
5974 Tenders</a> og
5975 <a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521">Doffin</a>.
5976 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
5977 forespørsel.</p>
5978
5979 <p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
5980 miljøet rundt
5981 <a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/">Open
5982 Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med
5983 MPEG-LA er
5984 <a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">tilgjengelig
5985 på web</a>.  Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
5986 etter feil ting da jeg forsøke å finne den.  Der står ikke NRK, men
5987 flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer.  Lurer på om det betyr
5988 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?</p>
5989
5990       </div>
5991       <div class="tags">
5992
5993
5994         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5995
5996
5997       </div>
5998     </div>
5999     <div class="padding"></div>
6000
6001     <div class="entry">
6002       <div class="title">
6003         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html">Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt</a>
6004       </div>
6005       <div class="date">
6006         23rd June 2012
6007       </div>
6008       <div class="body">
6009         <p>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
6010 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
6011 uttrykket.  Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
6012 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
6013 De siste dagene har
6014 <a href="http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10050744">VG</a>
6015 (16. juni),
6016 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-6847771.html#xtor=RSS-3">Aftenposten
6017 Utenriks</a> (11. juni),
6018 <a href="http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece">Aftenposten
6019 Reise</a> (22. juni),
6020 <a href="http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece">Adressseavisa</a>
6021 (22. juni) og
6022 <a href="http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece">Bergens
6023 Tidene</a> (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
6024 en kopi av den Østeriske
6025 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt">landsbyen
6026 Hallstatt</a> i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for
6027 Hong Kong (i følge VG).  Til og med
6028 <a href="http://idle.slashdot.org/story/12/06/22/0022251/china-pirates-austrian-village">Slashdot</a>
6029 har hatt en sak i dag i tillegg til en
6030 <a href="http://news.slashdot.org/story/12/06/05/2332224/china-secretly-clones-austrian-village">for
6031 to uker siden</a> der de ikke brukte ordet piratkopiering.</p>
6032
6033 <p>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
6034 Norges del er hus i en by beskyttet i
6035 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html">åndsverkloven</a>
6036 som "bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket"
6037 (§ 1 punkt 9).  Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
6038 levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår.  Det betyr at kun hus
6039 tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av
6040 åndsverkloven.</p>
6041
6042 <p>Hallstatt står på
6043 <a href="http://whc.unesco.org/en/list/806/">UNESCOs
6044 verdensarvliste</a> pga. gamle hus og lang historie.  Jeg har ikke
6045 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
6046 bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
6047 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
6048 vil.</p>
6049
6050       </div>
6051       <div class="tags">
6052
6053
6054         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
6055
6056
6057       </div>
6058     </div>
6059     <div class="padding"></div>
6060
6061     <div class="entry">
6062       <div class="title">
6063         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</a>
6064       </div>
6065       <div class="date">
6066         21st June 2012
6067       </div>
6068       <div class="body">
6069         <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
6070 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
6071 <a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 og MPEG4 er jo ikke en
6072 fri og åpen standard</a> i henhold til
6073 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen
6074 til Digistan</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
6075 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
6076 gjelder Norge.  Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
6077 problemstilling.  Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
6078 nødvendig, så har store aktører som
6079 <a href="http://www.nrk.no/">NRK</a> og
6080 <a href="http://www.regjeringen.no/">regjeringen</a> skaffet seg en
6081 slik avtale.  Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
6082 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
6083 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
6084 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
6085 av MPEG-LA.  Her er kopi av eposten jeg har sendt til
6086 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter</a>.
6087 Forespørselen til NRK er veldig lik.</p>
6088
6089 <p><blockquote>
6090
6091 <p>Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
6092 <br>From: Petter Reinholdtsen
6093 <br>To: postmottak@dss.dep.no
6094 <br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
6095
6096 <p>Hei.  Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
6097 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264.  Jeg er
6098 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
6099 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.</p>
6100
6101 <p>MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
6102 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
6103 via Adobe Flash.  MPEG-LA, &lt;URL:
6104 <a href="http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/</a> &gt;, er
6105 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
6106 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
6107 bruksrett for MPEG og H.264.</p>
6108
6109 <p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
6110 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS.  Jeg
6111 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.</p>
6112
6113 <p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &lt;URL:
6114 <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html</a>
6115 &gt;:</p>
6116
6117 <p><blockquote>
6118
6119   <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
6120   containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
6121   LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
6122   NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
6123   WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
6124   WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
6125   ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
6126   LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
6127   IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
6128   FROM MPEG LA L.L.C. SEE
6129   <a href="http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com</a>.</p>
6130
6131 </blockquote></p>
6132
6133 <p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial"
6134 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.</p>
6135
6136 <p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
6137 følgende klausul i følge &lt;URL:
6138 <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf</a>
6139 &gt;:</p>
6140
6141 <p><blockquote>
6142
6143   <p>15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
6144   funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
6145   kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
6146   AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
6147   FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
6148   KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO")
6149   OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
6150   PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
6151   FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
6152   AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
6153   FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.</p>
6154 </blockquote></p>
6155
6156 <p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
6157 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
6158 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
6159 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.</p>
6160
6161 <p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
6162 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
6163 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.</p>
6164 </blockquote></p>
6165
6166 <p>Nå venter jeg spent på svaret.  Jeg planlegger å blogge om svaret
6167 her.</p>
6168
6169       </div>
6170       <div class="tags">
6171
6172
6173         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
6174
6175
6176       </div>
6177     </div>
6178     <div class="padding"></div>
6179
6180     <div class="entry">
6181       <div class="title">
6182         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html">Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk</a>
6183       </div>
6184       <div class="date">
6185         19th June 2012
6186       </div>
6187       <div class="body">
6188         <p>Aftenposten melder i dag at selgerne av
6189 <a href="http://www.erlikoslo.no/">gatemagasinet =Oslo</a> er
6190 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-6850970.html">irritert
6191 på at det er kommet en konkurrent på banen</a> fra organisasjonen
6192 <a href="http://oslo.folkerfolk.no/">Folk er Folk</a>,
6193 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge.  Min
6194 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
6195 når de nekter "rumenerne" og andre utenlandske tiggere å selge
6196 gatemagasinet sitt.  Det ble rapportert for noen år siden at
6197 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-6677803.html">utenlandske
6198 tiggere ikke var velkomne som selgere</a>, og å opprette en konkurrent
6199 virker da for meg som et rasjonelt alternativ.  Og at "rumerene"
6200 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo.  I Adresseavisen fant jeg en
6201 artikkel om at selgerne av
6202 <a href="http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/">gateavisen
6203 Sorgenfri</a> i Trondheim også
6204 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=20">utelukker
6205 utenlandske selgere</a>.</p>
6206
6207 <p>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
6208 artikler kunne tyde på.  Mens jeg søkte opp gamle artikler og
6209 referanser om temaet, fant jeg et
6210 <a href="http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/29/542041.html">leserbrev
6211 fra en av stifterne av =Oslo</a>, som protesterte på
6212 <a href="http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/23/541530.html">påstander
6213 fra likestillingsombudet om diskriminering</a> og forteller at =Oslo
6214 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
6215 for å kunne representere magasinet utad, og at "rumererne" ikke
6216 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
6217 norsk.  Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
6218 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
6219 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
6220 ikke kunne snakke norsk.  Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
6221 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
6222 Norge ekskluderes.</p>
6223
6224 <p>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
6225 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
6226 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger.  En konkurrent som Folk
6227 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
6228 spise av markedsandelene til =Oslo.</p>
6229
6230       </div>
6231       <div class="tags">
6232
6233
6234         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6235
6236
6237       </div>
6238     </div>
6239     <div class="padding"></div>
6240
6241     <div class="entry">
6242       <div class="title">
6243         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">SQL-database med anbud publisert på Doffin</a>
6244       </div>
6245       <div class="date">
6246         15th June 2012
6247       </div>
6248       <div class="body">
6249         <p><a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> er det offentlige Norges
6250 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
6251 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
6252 på det har jeg som et <a href="htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt</a>
6253 laget en <a href="http://scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>-skraper som
6254 lager en
6255 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
6256 med nøkkelinformasjonen fra Doffin</a>, slik at det er mulig å søke og
6257 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
6258 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
6259 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
6260 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
6261 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
6262 må bestilles fra hver enkelt utlyser.</p>
6263
6264 <p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
6265 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
6266 <a href="http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
6267 Doffin</a> følgende:</p>
6268
6269 <p><blockquote>
6270
6271 <p>Opphavsrett mv</p>
6272
6273 <p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
6274 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
6275 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
6276 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
6277 kan benytte det til de formål de måtte ønske.</p>
6278
6279 </blockquote></p>
6280
6281 <p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
6282 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
6283 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
6284 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
6285 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
6286 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
6287 informasjonen allerede er publisert.</p>
6288
6289       </div>
6290       <div class="tags">
6291
6292
6293         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
6294
6295
6296       </div>
6297     </div>
6298     <div class="padding"></div>
6299
6300     <div class="entry">
6301       <div class="title">
6302         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html">Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</a>
6303       </div>
6304       <div class="date">
6305         10th June 2012
6306       </div>
6307       <div class="body">
6308         <p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
6309 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
6310 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
6311 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
6312 <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
6313 (OEP)</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
6314 etater.</p>
6315
6316 <p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
6317 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
6318 opp</a> ved hjelp av
6319 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
6320 Scraperwiki-database</a>.  Merk at denne Scraperwikien har
6321 ytelsesproblemer pga. mengden data. </p>
6322
6323 <p><table border="1">
6324 <tr><th>Måned</th><th>Antall</th></tr>
6325 <tr><td>2011-07</td><td>164355</td></tr>
6326 <tr><td>2011-08</td><td>153662</td></tr>
6327 <tr><td>2011-09</td><td>173134</td></tr>
6328 <tr><td>2011-10</td><td>170665</td></tr>
6329 <tr><td>2011-11</td><td>198409</td></tr>
6330 <tr><td>2011-12</td><td>175908</td></tr>
6331 <tr><td>2012-01</td><td>206875</td></tr>
6332 <tr><td>2012-02</td><td>202862</td></tr>
6333 <tr><td>2012-03</td><td>204225</td></tr>
6334 <tr><td>2012-04</td><td>207931</td></tr>
6335 <tr><td>2012-05</td><td>223754</td></tr>
6336 </table></p>
6337
6338 <p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
6339 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
6340 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
6341 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
6342 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
6343 beregnes</a>.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
6344 dag beregnet fra
6345 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
6346 Scraperwiki-database</a>:</p>
6347
6348 <p><table border="1">
6349
6350 <tr> <th>Etat</th> <th>Frekvens</th> <th>Leveringer</th> </tr>
6351 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
6352 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
6353 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
6354 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
6355 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
6356 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
6357 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
6358 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
6359 <tr> <td>Utlendingsnemnda</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
6360 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
6361 <tr> <td>Skattedirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
6362 <tr> <td>Statens innkrevingssentral</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
6363 <tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
6364 <tr> <td>Kunst i offentlige rom</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
6365
6366 </table></p>
6367
6368 <p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
6369 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
6370 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
6371 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.</p>
6372
6373 <p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
6374 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
6375 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
6376 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.</p>
6377
6378       </div>
6379       <div class="tags">
6380
6381
6382         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
6383
6384
6385       </div>
6386     </div>
6387     <div class="padding"></div>
6388
6389     <div class="entry">
6390       <div class="title">
6391         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html">Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi</a>
6392       </div>
6393       <div class="date">
6394          2nd June 2012
6395       </div>
6396       <div class="body">
6397         <p>Jeg oppdaget nylig en
6398 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece">artikkel
6399 i Adresseavisa</a> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
6400 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
6401 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi.  La derfor
6402 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:<p>
6403
6404 <p><blockquote>
6405
6406 <p>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
6407 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.</p>
6408
6409 <p>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
6410 medlemsforeningen NUUG.  FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
6411 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
6412 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
6413 fylke eller vegvesenregion.  Offentlig etat blir valgt ut fra
6414 geografisk plassering og kategori valgt av innsender.  Offentlige
6415 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
6416 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
6417 kan en klage på lovbrudd i det offentlige.  FiksGataMi fungerer dermed
6418 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
6419 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
6420 gjenfinning.  Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
6421 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
6422 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
6423 epostmottakspunkter.  Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
6424 opp til mottaker av meldingene.  For Trondheim kommune er
6425 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
6426 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
6427 forvaltningslovens krav.</p>
6428
6429 <p>Kan ellers fortelle at 57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
6430 nettsider, og at 37 % (4182 av 11266 ) av problemrapportene sendt inn
6431 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen.  Trondheim kommune har
6432 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
6433 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.</p>
6434
6435 <p>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no</p>
6436
6437 </blockquote></p>
6438
6439 <p>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
6440 kommunens potensielle lovbrudd.</p>
6441
6442       </div>
6443       <div class="tags">
6444
6445
6446         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6447
6448
6449       </div>
6450     </div>
6451     <div class="padding"></div>
6452
6453     <div class="entry">
6454       <div class="title">
6455         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html">Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data</a>
6456       </div>
6457       <div class="date">
6458          1st June 2012
6459       </div>
6460       <div class="body">
6461         <p>På onsdag rakk jeg såvidt innom
6462 <a href="http://www.meetup.com/osloopendata/">Oslo Open Data Forums</a>
6463 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
6464 "<a href="http://veileder.data.norge.no/">Åpne data.  Del og skap
6465 verdier.  Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data</a>" (også
6466 <a href="http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf">tilgjengelig
6467 som PDF</a> fra DIFI).</p>
6468
6469 <p>Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
6470 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
6471 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
6472 maskinlesbart format.  Kildekoden til veilederen er
6473 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata">tilgjengelig via
6474 github</a>, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
6475 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
6476 det).</p>
6477
6478 <p>Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
6479 <a href="http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html">w3cs
6480 stjerneklassifisering</a> av åpne datakilder, som jeg tror ville være
6481 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
6482 informasjon på som åpne data.  Jeg har
6483 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/1">rapportert
6484 en github-bug</a> om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.</p>
6485
6486 <p>Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
6487 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
6488 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
6489 hører hjemme i sin egen veileder.  Uansett, anbefaler alle å ta en
6490 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
6491 med får en kopi.</p>
6492
6493       </div>
6494       <div class="tags">
6495
6496
6497         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
6498
6499
6500       </div>
6501     </div>
6502     <div class="padding"></div>
6503
6504     <div class="entry">
6505       <div class="title">
6506         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html">Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?</a>
6507       </div>
6508       <div class="date">
6509         31st May 2012
6510       </div>
6511       <div class="body">
6512         <p>Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i
6513 Norge.  Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
6514 kreve noen tusen frivillige.  Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
6515 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
6516 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
6517 siste årene.  Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
6518 dag.</p>
6519
6520 <dl>
6521
6522 <dt>Dinside.no nettside</dt>
6523
6524 <dd>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
6525 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">samle
6526 inn drivstoffpriser</a>.  Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
6527 der en må registrere seg for å delta.  En SMS-tjeneste har visst
6528 eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31.  Listen over
6529 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
6530 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Listen over
6531 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24
6532 timer etter registrering.  Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
6533 området 10-35, og jeg har startet på
6534 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">en
6535 database over de publiserte prisene</a> hos Scraperwiki.</dd>
6536
6537 <dt>Bitfactorys mobilapp</dt>
6538
6539 <dd>I fjor lanserte
6540 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">selskapet Bitfactory
6541 sin landsdekkende mobilapp</a> (først for iphone, siden også for
6542 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
6543 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon.  Den
6544 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
6545 kan hentes ut ved hjelp av et
6546 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">web-API
6547 som jeg har dokumentert med reversutvikling</a>.  Stasjonslisten
6548 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Antall
6549 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.</dd>
6550
6551
6552
6553 <dt>NAF Bergens nettside og iphone-app</dt>
6554
6555 <dd>I år lanserte NAF Bergen <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">en
6556 landsdekkende iphone-app</a> koblet til NAF Bergens tjeneste for å
6557 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser.  Nettstedet har
6558 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
6559 over innsamlede priser.  De har interessant statistikk over
6560 prisutviklingen som går tilbake til 2009.</dd>
6561
6562 <dt>bensinpris.net</dt>
6563
6564 <dd>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet.  Informasjonen
6565 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering.  Nettsiden
6566 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel.  Har liste
6567 over kjente stasjoner tilgjengelig.  Svært lite oppdatert for
6568 tiden.</dd>
6569
6570 </dl>
6571
6572 <p>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
6573 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
6574 inn driftstoffpriser hver måned og
6575 <a href="http://www.ssb.no/petroleumsalg/">legger dem ut i
6576 PDF-format</a>.</p>
6577
6578 <p>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
6579 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
6580 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
6581 bruksområder.  Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
6582 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
6583 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
6584 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder.  Jeg mistenker
6585 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
6586 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
6587 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
6588 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
6589 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.</p>
6590
6591 <table>
6592
6593 <tr>
6594 <th>Tjeneste</th>
6595 <th>Offentlig stasjons-liste</th>
6596 <th>Publisert stasjons-geopunkt</th>
6597 <th>Publisert API for inn-legging</th>
6598 <th>Publisert API for ut-henting</th>
6599 <th>Publisert alle priser</th>
6600 <th>Publisert database</th>
6601 <th>Lands-dekkende</th>
6602 </tr>
6603
6604 <tr>
6605 <td>Dinside</td>
6606 <td>(ja)</td>
6607 <td>nei</td>
6608 <td>nei</td>
6609 <td>nei</td>
6610 <td>ja</td>
6611 <td>(ja)</td>
6612 <td>ja</td>
6613 </tr>
6614
6615 <tr>
6616 <td>Bitfactorys mobilapp</td>
6617 <td>nei</td>
6618 <td>ja</td>
6619 <td>(ja)</td>
6620 <td>(ja)</td>
6621 <td>nei</td>
6622 <td>nei</td>
6623 <td>ja</td>
6624 </tr>
6625
6626 <tr>
6627 <td>drivstoffpriser.no</td>
6628 <td>ja</td>
6629 <td>ja</td>
6630 <td>nei</td>
6631 <td>nei</td>
6632 <td>nei</td>
6633 <td>nei</td>
6634 <td>ja</td>
6635 </tr>
6636
6637 <tr>
6638 <td>bensinpris.net</td>
6639 <td>ja</td>
6640 <td>nei</td>
6641 <td>nei</td>
6642 <td>nei</td>
6643 <td>nei</td>
6644 <td>nei</td>
6645 <td>nei</td>
6646 </tr>
6647
6648 </table>
6649
6650 <p>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
6651 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
6652 informasjon.  Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
6653 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
6654 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon.  NAFs
6655 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
6656 innlegging og uthenting av informasjon.</p>
6657
6658 <p>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
6659 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
6660 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
6661 legge inn og hente ut informasjon.  Så får vi se hva de sier.</p>
6662
6663       </div>
6664       <div class="tags">
6665
6666
6667         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6668
6669
6670       </div>
6671     </div>
6672     <div class="padding"></div>
6673
6674     <div class="entry">
6675       <div class="title">
6676         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html">Database over bensinpriser fra dinside.no</a>
6677       </div>
6678       <div class="date">
6679         30th May 2012
6680       </div>
6681       <div class="body">
6682         <p>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
6683 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">dinside.no
6684 sin prisoversikt</a> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
6685 landet.  Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
6686 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
6687 tilgjengelig på web.  Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
6688 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
6689 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
6690 en lengre periode.  Jeg startet for litt over en uke siden en
6691 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette.  Jeg har de siste ukene
6692 lært meg å bruke <a href="http://www.scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>,
6693 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
6694 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
6695 strukturering.  Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
6696 titt på
6697 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">scraperwiki-siden
6698 med databasen</a> over bensinpriser.  Den henter ned priser fra
6699 dinside.no hver time.  Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
6700 bensinprisene i Norge
6701 <a href="http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=1">registrer
6702 deg</a> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
6703 bensinstasjoner.</p>
6704
6705 <p>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
6706 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
6707 problemstillinger.  Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
6708 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
6709 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
6710 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp.  Derfor
6711 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
6712 gjøre det samme.  Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
6713 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.</p>
6714
6715       </div>
6716       <div class="tags">
6717
6718
6719         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
6720
6721
6722       </div>
6723     </div>
6724     <div class="padding"></div>
6725
6726     <div class="entry">
6727       <div class="title">
6728         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</a>
6729       </div>
6730       <div class="date">
6731         28th May 2012
6732       </div>
6733       <div class="body">
6734         <p>I fjor lanserte Bitfactory en
6735 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">mobilapp for å få
6736 tilgang til bensinpriser</a> på landets bensinstasjoner ved å samle
6737 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
6738 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
6739 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
6740 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert.  Da
6741 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
6742 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
6743 langt.  Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
6744 API-dokumentasjon.</p>
6745
6746 <p>Utrolig nok er det i følge
6747 <a href="http://www.dn.no/energi/article2194526.ece">Dagens
6748 Næringsliv</a> og
6749 <a href="http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece">Finnmark
6750 Dagblad</a> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
6751 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
6752 på uten å samle dem inn på stedet.  Flere har dugnader på gang for å
6753 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
6754 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">dinside.no</a>
6755 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer.  Dinsides
6756 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
6757 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.<p>
6758
6759 <p>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
6760 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
6761 tilgjengelig for flere.  Protokollen bruker HTTP og normal
6762 forms-notasjon for POST.  Jeg lot en telefon koble seg til mitt
6763 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
6764 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
6765 av wireshark.  Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.</p>
6766
6767 <p><b>stasjonsDatabaseUpdateStamp</b></p>
6768
6769 <p><tt>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp</tt></p>
6770
6771 <p>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
6772 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
6773 Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
6774 pr. 2012-05-28 er 1336420693.  Mitt gjett er at dette er sekunder
6775 siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
6776 til en leselig dato med <tt>perl -e 'print
6777 scalar(localtime(1319145491)), "\n"'</tt>.  Den første verdien
6778 konverterer da til "Thu Oct 20 23:18:11 2011", mens den andre
6779 konverteres til "Mon May 7 21:58:13 2012".</p>
6780
6781 <p><b>GetXMLDatabase</b></p>
6782
6783 <p><tt>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php</tt></p>
6784
6785 <p>Henter ned listen med stasjoner på XML-format.  Argumentet er
6786 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
6787 genereres av app-en.  Nedlasting med samme passord flere ganger ser
6788 ikke ut til å fungere.  Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet
6789 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
6790 ikke komplett.  Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):</p>
6791
6792 <p><pre>
6793 &lt;?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?&gt;
6794 &lt;STASJONSDATABASE&gt;
6795 &lt;STASJON&gt;
6796 &lt;NAME&gt;&lt;/NAME&gt;
6797 &lt;ADDRESS&gt;&lt;/ADDRESS&gt;
6798 &lt;ID&gt;0&lt;/ID&gt;
6799 &lt;LATITUDE&gt;0.000000&lt;/LATITUDE&gt;
6800 &lt;LONGITUDE&gt;0.000000&lt;/LONGITUDE&gt;
6801 &lt;COMPANY&gt;&lt;/COMPANY&gt;
6802 &lt;/STASJON&gt;
6803 &lt;STASJON&gt;
6804 &lt;NAME&gt;Statoil Best Eidsvoll Verk&lt;/NAME&gt;
6805 &lt;ADDRESS&gt;Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk&lt;/ADDRESS&gt;
6806 &lt;ID&gt;1&lt;/ID&gt;
6807 &lt;LATITUDE&gt;60.303902&lt;/LATITUDE&gt;
6808 &lt;LONGITUDE&gt;11.168100&lt;/LONGITUDE&gt;
6809 &lt;COMPANY&gt;Best&lt;/COMPANY&gt;
6810 &lt;/STASJON&gt;
6811 [...]
6812 &lt;STASJON&gt;
6813 &lt;NAME&gt;Esso Andenes&lt;/NAME&gt;
6814 &lt;ADDRESS&gt;Falcksgate 9, 8480 Andenes&lt;/ADDRESS&gt;
6815 &lt;ID&gt;1822&lt;/ID&gt;
6816 &lt;LATITUDE&gt;69.320999&lt;/LATITUDE&gt;
6817 &lt;LONGITUDE&gt;16.118700&lt;/LONGITUDE&gt;
6818 &lt;COMPANY&gt;Esso&lt;/COMPANY&gt;
6819 &lt;/STASJON&gt;
6820 &lt;/STASJONSDATABASE&gt;
6821 </pre></p>
6822
6823 <p><b>GetBanStatus</b></p>
6824
6825 <p><tt>echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php</tt></p>
6826
6827 <p>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør.  Navnet gjør at jeg
6828 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
6829 bannlyst fra tjenesten.  Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
6830 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
6831 blokkerer for å se på priser.  Eneste POST-argument er UDID, som ser
6832 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet.  Returnverdi er 'NO'
6833 for alle UDID-verdier jeg har testet.  Gjetter på at alternativ
6834 returverdi er 'YES', men har ikke sett en slik verdi så langt.</p>
6835
6836 <p><b>PriserVedStasjoner</b></p>
6837
6838 <p><tt>echo 'stasjoner=810,364&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php</tt></p>
6839
6840 <p>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
6841 bensinstasjoner.  Den tar to POST-argumenter, "stasjoner" som er
6842 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og "day" som bør
6843 settes til "0" for å få ut informasjon om priser.  Usikker på hva
6844 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
6845 det skal hentes ut informasjon.</p>
6846
6847 <p>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
6848 enkelt stasjon, med &lt;br&gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
6849 Ikke helt sikker på hva alle feltene er.  Her er mine gjett:</p>
6850
6851 <p><table>
6852 <tr><ht>Felt</ht><ht>Beskrivelse</ht></tr>
6853 <tr><td>1</td><td>Bensinstasjons-ID</td></tr>
6854 <tr><td>2</td><td>Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.</td></tr>
6855 <tr><td>3</td><td>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.  </td></tr>
6856 <tr><td>4</td><td>Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum</td></tr>
6857 <tr><td>5</td><td>tall, uviss betydning.  muligens relatert til day-verdien. <b>Oppdatering 2012-06-02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.</td></tr>
6858 <tr><td>6</td><td>Pris for blyfri 98-oktan?</td></tr>
6859 <tr><td>7</td><td>samme som felt 3</td></tr>
6860 <tr><td>8</td><td>samme som felt 4</td></tr>
6861 <tr><td>9</td><td>samme som felt 5</td></tr>
6862 <tr><td>10</td><td>Pris for disel</td></tr>
6863 <tr><td>11</td><td>Samme som felt 3</td></tr>
6864 <tr><td>12</td><td>Samme som felt 4</td></tr>
6865 <tr><td>13</td><td>Samme som felt 5</td></tr>
6866 </table></p>
6867
6868 <p>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
6869 deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og
6870 disel.</p>
6871
6872 <p><b>PriserVedStasjon</b></p>
6873
6874 <p><tt>echo 'id=736&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php</tt></p>
6875
6876 <p>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
6877 Formatet er dato på formen "08_12_2011" for 2011-12-08, og noe som ser
6878 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner.  For stasjoner der
6879 intet er registrert returnerer den "NO RESULTS".</p>
6880
6881 <p><b>AllePriser</b></p>
6882
6883 <p><tt>echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php</tt></p>
6884
6885 <p>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
6886 priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
6887 Returnerer "NO RESULTS" når listen er tom.  Ellers returnerer den en
6888 dato på formen "Thursday_09_12_2011" fulgt av &lt;br&gt; og deretter
6889 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.</p>
6890
6891       </div>
6892       <div class="tags">
6893
6894
6895         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6896
6897
6898       </div>
6899     </div>
6900     <div class="padding"></div>
6901
6902     <div class="entry">
6903       <div class="title">
6904         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
6905       </div>
6906       <div class="date">
6907         21st May 2012
6908       </div>
6909       <div class="body">
6910         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
6911 standardkatalog v3.1 blitt
6912 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
6913 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
6914 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
6915 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
6916 er
6917 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
6918 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
6919 med sin blinde kone blant annet
6920 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
6921 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
6922
6923 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
6924 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
6925 grunnlag:</p>
6926
6927 <p><blockquote>
6928 <p>Bruk av fri programvare
6929
6930 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
6931 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
6932 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
6933 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
6934 universelt utformet."</p>
6935
6936 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
6937 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
6938 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
6939 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
6940 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
6941 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
6942
6943 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
6944 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
6945 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
6946 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
6947 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
6948 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
6949 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
6950 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
6951 programvareleverandør/produsent.</p>
6952
6953 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
6954 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
6955 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
6956
6957 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
6958 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
6959 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
6960 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
6961 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
6962 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
6963 hjelpemiddelprogramvare.</p>
6964
6965 </blockquote></p>
6966
6967 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
6968 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
6969 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
6970 fungerer fint også for blinde.</p>
6971
6972 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
6973 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
6974 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
6975 utmerket for blinde.</p>
6976
6977       </div>
6978       <div class="tags">
6979
6980
6981         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6982
6983
6984       </div>
6985     </div>
6986     <div class="padding"></div>
6987
6988     <div class="entry">
6989       <div class="title">
6990         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html">Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</a>
6991       </div>
6992       <div class="date">
6993         20th May 2012
6994       </div>
6995       <div class="body">
6996         <p><a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektets</a>
6997 musiker og mannen bak
6998 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/">opplæringsdokumentene
6999 i Rosegarden</a>
7000 (<a href="http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html">norsk
7001 utgave</a>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
7002 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen.  Jeg har kjent Alf
7003 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
7004 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
7005 ikke ha sett noe til ham på mange år.</p>
7006
7007 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7008
7009 <p>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år.  Men
7010 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
7011 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
7012 forfølge en av mine største interesser - data.  Til daglig jobber jeg
7013 ved <a href="http://www.narvikskolen.no/parken/">Parken
7014 ungdomsskole</a> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
7015 musikkundervisning.</p>
7016
7017 <p>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
7018 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.</p>
7019
7020 <p>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
7021 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
7022 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
7023 dager var «Windows fanatiker».  Ble introdusert til Linux av en kompis
7024 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
7025 dette operativsystemet.</p>
7026
7027 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7028
7029 <p>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
7030 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
7031 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
7032 Skolelinuxprosjektet.</p>
7033
7034 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7035
7036 <p>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
7037 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken.  Man kan ta i bruk
7038 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
7039 PC-park.  PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
7040 de har 512 MB RAM eller mer.</p>
7041
7042 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7043
7044 <p>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
7045 å bruke fungere dårlig med Linux.  Mye pga. av at disse programmene
7046 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.</p>
7047
7048 <p>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
7049 programmene har en tendens til og krasje.  Det gjelder blant annet
7050 <a href="http://www.kdenlive.org/">kdenlive</a> og
7051 <a href="http://www.openshotvideo.com/">openshot</a>, for å nevne
7052 noen.  De er ikke stabile nok.  Når elevene kommer med filmsnutter de
7053 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
7054 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel.  Det er
7055 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
7056 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
7057 ikke vil fungere.  Programmene godtar ikke format, godtar ikke
7058 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
7059 opplevelse av bruk av fri programvare.</p>
7060
7061 <p>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
7062 fullført en ønsket oppgave.</p>
7063
7064 <p>Eksempel:</p>
7065
7066 <p>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
7067 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
7068 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
7069 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
7070 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
7071 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.</p>
7072
7073 <p>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
7074 innom 3-4 programmer for å få det til.  Så jeg har enda ikke til dags
7075 dato sett at et program fungere 100% til alt.</p>
7076
7077 <p>Det programmet jeg har best erfaring til er
7078 <a href="http://cinelerra.org/">cinelerra</a>, men dessverre har det
7079 også tendenser og krasje av og til uten grunn.</p>
7080
7081 Lydsystemet kan også være et mareritt.  Konkret snakker jeg om når du
7082 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
7083 disse.  Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
7084 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
7085 til og velge at USB-lydkortet skal brukes.  Det blir for tungvindt for
7086 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
7087 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
7088 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
7089
7090 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7091
7092 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
7093 k3b, openttd og libreoffice.
7094
7095 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7096 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7097
7098 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
7099 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
7100 fungere.  Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
7101 alternativer.
7102
7103       </div>
7104       <div class="tags">
7105
7106
7107         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7108
7109
7110       </div>
7111     </div>
7112     <div class="padding"></div>
7113
7114     <div class="entry">
7115       <div class="title">
7116         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a>
7117       </div>
7118       <div class="date">
7119         15th May 2012
7120       </div>
7121       <div class="body">
7122         <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
7123 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
7124 nedkjempes av Linux og Windows</a>.  For meg er påstanden meningsløs,
7125 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
7126 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
7127 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
7128 "<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
7129 = uinteressant"</a>.</p>
7130
7131 <p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
7132 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
7133 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
7134 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
7135 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
7136
7137 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
7138 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
7139 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
7140 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
7141 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
7142 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
7143 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
7144 har i dag fokus på Linux.</p>
7145
7146       </div>
7147       <div class="tags">
7148
7149
7150         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7151
7152
7153       </div>
7154     </div>
7155     <div class="padding"></div>
7156
7157     <div class="entry">
7158       <div class="title">
7159         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html">Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap</a>
7160       </div>
7161       <div class="date">
7162         11th May 2012
7163       </div>
7164       <div class="body">
7165         <p>I går ble jeg kontaktet på epost av
7166 <a href="http://www.digi.no">digi.no</a>s Eirik Rossen som lurte på om
7167 jeg hadde noen kommentarer til
7168 <a href="http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips">kartverkets
7169 pressemelding</a> om Norges tetplassering når det gjelder
7170 kart-tilgjengelighet.  Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
7171 sitater i
7172 <a href="http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt">Digis
7173 dekning</a> av kartverkets pressemelding.</p>
7174
7175 <p><blockquote>
7176 <p>Takk for muligheten til å kommentere.</p>
7177
7178 <p>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
7179 medlem i kartellet Norge Digitalt.  Det er ingen overraskelse for meg
7180 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god.  Men for
7181 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
7182 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.</p>
7183
7184 <p>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
7185 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
7186 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
7187 bruksbegresninger.  Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
7188 fribrukskartet OpenStreetmap bedre.  Der fremmer bruksvilkårene
7189 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
7190 tillatelse fra det offentlige.</p>
7191
7192 <p>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
7193 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
7194 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
7195 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
7196 mulig oppdaterte sjøkart?  Det hjelper jo ikke at offentlige etater
7197 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
7198 båtkaptein og småbåtfører.  Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
7199 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
7200 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.</p>
7201 </blockquote></p>
7202
7203       </div>
7204       <div class="tags">
7205
7206
7207         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7208
7209
7210       </div>
7211     </div>
7212     <div class="padding"></div>
7213
7214     <div class="entry">
7215       <div class="title">
7216         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
7217       </div>
7218       <div class="date">
7219         27th April 2012
7220       </div>
7221       <div class="body">
7222         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
7223 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
7224 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
7225 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
7226 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
7227 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
7228 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
7229 sider med innspill</a>.</p>
7230
7231       </div>
7232       <div class="tags">
7233
7234
7235         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
7236
7237
7238       </div>
7239     </div>
7240     <div class="padding"></div>
7241
7242     <div class="entry">
7243       <div class="title">
7244         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html">Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</a>
7245       </div>
7246       <div class="date">
7247         22nd April 2012
7248       </div>
7249       <div class="body">
7250         <p>I
7251 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
7252 i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
7253 som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a>
7254 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
7255 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a>
7256 som arbeidet mot et lignende mål.</p>
7257
7258 <p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
7259 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
7260 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
7261 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
7262 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
7263 tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
7264 git</a>.</p>
7265
7266 <p>På
7267 <a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer
7268 NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en
7269 test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
7270 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
7271 til å ta en sniktitt.</p>
7272
7273       </div>
7274       <div class="tags">
7275
7276
7277         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
7278
7279
7280       </div>
7281     </div>
7282     <div class="padding"></div>
7283
7284     <div class="entry">
7285       <div class="title">
7286         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html">Forskning: "GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker"</a>
7287       </div>
7288       <div class="date">
7289         15th April 2012
7290       </div>
7291       <div class="body">
7292         <p>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
7293 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309">en
7294 hovedfagsoppgave</a> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
7295 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer.  Jeg ble fascinert
7296 over det som presenteres der.  Her er sammendraget:</p>
7297
7298 <p><blockquote>
7299
7300 <p>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
7301 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
7302 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
7303 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
7304 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
7305 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
7306 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.</p>
7307
7308 <p>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
7309 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
7310 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
7311 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
7312 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
7313 er:</p>
7314
7315 <ul>
7316 <li>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?</li>
7317 <li>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere? </li>
7318 </ul>
7319
7320 <p>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
7321 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
7322 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
7323 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
7324 dialog med informantene.</p>
7325
7326 <p>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
7327 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
7328 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
7329 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
7330 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
7331 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
7332 OpenOffice.org.</p>
7333
7334 <p>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
7335 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
7336 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
7337 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
7338 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
7339 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
7340 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
7341 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
7342 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
7343 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
7344 formater.</p>
7345
7346 <p>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
7347 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
7348 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
7349 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
7350 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
7351 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
7352 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
7353 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
7354 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».</p>
7355 </blockquote></p>
7356
7357 <p>Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke
7358 komplett oppgave tilgjengelig.  På tide å holde et øye med
7359 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux">Skolelinux-søket</a>
7360 til DUO...</p>
7361
7362
7363       </div>
7364       <div class="tags">
7365
7366
7367         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7368
7369
7370       </div>
7371     </div>
7372     <div class="padding"></div>
7373
7374     <div class="entry">
7375       <div class="title">
7376         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html">Jeg skal på konferansen Go Open 2012</a>
7377       </div>
7378       <div class="date">
7379         13th April 2012
7380       </div>
7381       <div class="body">
7382         <p>Jeg har tenkt meg på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go
7383 Open 2012</a> i Oslo 23. april.
7384 <a href="http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG</a> deler ut
7385 <a href="http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
7386 programvare i Norge</a> der i år.  Kommer du?</p>
7387
7388       </div>
7389       <div class="tags">
7390
7391
7392         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7393
7394
7395       </div>
7396     </div>
7397     <div class="padding"></div>
7398
7399     <div class="entry">
7400       <div class="title">
7401         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html">56 kommuner omfavner FiksGataMi</a>
7402       </div>
7403       <div class="date">
7404         30th March 2012
7405       </div>
7406       <div class="body">
7407         <p>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
7408 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 56 kommuner
7409 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
7410 oppe i 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Sel kommune, som slår følge
7411 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
7412 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
7413 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
7414 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
7415 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
7416 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
7417 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
7418 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.</p>
7419
7420 <p>I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via
7421 FiksGataMi.</p>
7422
7423       </div>
7424       <div class="tags">
7425
7426
7427         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7428
7429
7430       </div>
7431     </div>
7432     <div class="padding"></div>
7433
7434     <div class="entry">
7435       <div class="title">
7436         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK</a>
7437       </div>
7438       <div class="date">
7439         30th March 2012
7440       </div>
7441       <div class="body">
7442         <p>I dag har <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">FRiSK</a>
7443 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
7444 PC-tetthet på Linux-skoler:</p>
7445
7446 <p><strong>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
7447 landsgjennomsnittet</strong></p>
7448
7449 <p>Oslo, 30 Mars 2012</p>
7450
7451 <p>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
7452 undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra
7453 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
7454 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
7455 dårligere enn snittet i landet.</p>
7456
7457 <p>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en
7458 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
7459 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
7460 Nord-Odal:</p>
7461
7462 <p><blockquote>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
7463 til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
7464 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
7465 pengene."</blockquote></p>
7466
7467 <p>Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig
7468 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
7469 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
7470 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
7471 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med
7472 Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
7473 side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større
7474 PC-tetthet i skoler med Linux.</p>
7475
7476 <p><strong>Om Skolelinux/Debian Edu</strong></p>
7477
7478 <p>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
7479 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
7480 godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
7481 programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne
7482 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
7483 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
7484 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
7485 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.</p>
7486
7487 <p>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
7488 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
7489 eller sentralt i en region.  F.eks. drifter to-tre personer 70.000
7490 skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i
7491 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
7492 over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
7493 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
7494 Norge og verden.</p>
7495
7496 <p><strong>Om FRiSK</strong></p>
7497
7498 <p>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
7499 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.</p>
7500
7501 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
7502
7503 <p>Knut Yrvin</p>
7504
7505 <p>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)</p>
7506
7507 <p>Epost: knuty at skolelinux.no
7508 <br>Mobil: +47 93 479 561</p>
7509
7510 <p><strong>Referanser</strong></p>
7511
7512 <p><ul>
7513
7514  <li><a href="http://www.skolelinux.org/">http://www.skolelinux.org/</a></li>
7515  <li><a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">http://www.friprogramvareiskolen.no/</a></li>
7516  <li><a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download</a></li>
7517  <li><a href="https://www.wis.no/gsi">https://www.wis.no/gsi</a></li>
7518  <li><a href="http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf</a></li>
7519  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</a></li>
7520  <li><a href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html</a></li>
7521
7522 </ul></p>
7523
7524       </div>
7525       <div class="tags">
7526
7527
7528         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7529
7530
7531       </div>
7532     </div>
7533     <div class="padding"></div>
7534
7535     <div class="entry">
7536       <div class="title">
7537         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html">Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre</a>
7538       </div>
7539       <div class="date">
7540         28th March 2012
7541       </div>
7542       <div class="body">
7543         <p>I serien med intervjuer av folk i
7544 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi
7545 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
7546 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.</p>
7547
7548 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7549
7550 <p>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år.  Jeg er ansatt hos
7551 <a href="http://www.sandskole.no/">Sand skole</a> (Balsfjord kommune)
7552 og har stort sett vært det siden 1990.  Jeg er IKT ansvarlig ved
7553 skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.</p>
7554
7555 <p>Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
7556 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
7557 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
7558 det daglige arbeidet.  Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
7559 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
7560 <a href="http://www.bzz.no/">BzzWare AS</a> via nett. Maskinparken
7561 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
7562 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.</p>
7563
7564 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med
7565 Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7566
7567 <p>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
7568 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
7569 video, gamle nettverkskort og mye plundring.  Vi hadde en ihuga
7570 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
7571 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
7572 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
7573 var ting som kunne fungere.  Etter dette har det gått gradvis
7574 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
7575 <a href="http://www.greentech.no/">Greentech</a> og utrangert utstyr
7576 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
7577 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
7578 vårt.  Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
7579 ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
7580 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
7581 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
7582 Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
7583 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
7584 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
7585 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
7586 logistikkproblemer.</p>
7587
7588 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7589
7590 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
7591 virker.  Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
7592 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den.  Det at man
7593 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
7594 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
7595 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
7596 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
7597 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
7598 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
7599 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
7600 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
7601 samarbeid med andre.
7602
7603 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
7604 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
7605 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
7606
7607 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7608
7609 <p>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
7610 til dette i skolenorge.  De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
7611 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
7612 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
7613 dette for enhver pris.</p>
7614
7615 <p>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
7616 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
7617 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
7618 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
7619 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
7620 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
7621 sliter med uansett OS.</p>
7622
7623 <p>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
7624 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
7625 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
7626 skrivere og annen daglig drift.</p>
7627
7628 <p>Elevene mestrer Skolelinux helt fint.  Så lenge Internett
7629 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
7630 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
7631 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
7632 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
7633 mer som krydder å regne.</p>
7634
7635 <p>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
7636 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
7637 fungerer ikke uansett.  Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
7638 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
7639 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
7640 en jungel å bevege seg i.</p>
7641
7642 <p>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
7643 <a href="http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi">Lwat</a> hvor man kan krysse
7644 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
7645 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
7646 stenge for en del (få) sider på en enkel måte.  Jeg liker godt
7647 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
7648 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
7649 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
7650 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
7651 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.</p>
7652
7653 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7654
7655 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
7656 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
7657 bildebehandling.  Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
7658 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
7659 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
7660 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
7661 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
7662 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
7663 diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver.  Dessverre er det mange
7664 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
7665 Bill G sine produkter.
7666
7667 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7668 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7669
7670 <p>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
7671 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
7672 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
7673 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
7674 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
7675 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
7676 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
7677 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
7678 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.</p>
7679
7680       </div>
7681       <div class="tags">
7682
7683
7684         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7685
7686
7687       </div>
7688     </div>
7689     <div class="padding"></div>
7690
7691     <div class="entry">
7692       <div class="title">
7693         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html">Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”</a>
7694       </div>
7695       <div class="date">
7696         27th March 2012
7697       </div>
7698       <div class="body">
7699         <p>Næringsminister Trond Giske er av
7700 <a href="http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece">Dagens
7701 Næringsliv</a> i dag sitert på å ha sagt følgende:</p>
7702
7703 <p><blockquote>
7704 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
7705 større hest”
7706 </blockquote></p>
7707
7708 <p>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
7709 sjekket litt rundt sitatet.  Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
7710 sitat kreditert Henry Ford som lyder "If I had asked people what they
7711 wanted, they would have said faster horses".  Altså ikke større hest,
7712 men raskere hester.</p>
7713
7714 <p>I følge
7715 <a href="http://blogs.hbr.org/cs/2011/08/henry_ford_never_said_the_fast.html">Patrick
7716 Vlaskovits i en blogg</a> i Stanford Business Review, har Henry Ford
7717 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
7718 sitatet er en bok fra 2002.  Jeg finner
7719 <a href="http://280group.com/blog/?p=1443">andre kilder</a> som også
7720 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
7721 kundene ville bedt om raskere hester .</p>
7722
7723 <p>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
7724 det gjelder dette sitatet.  Med forbehold om at journalisten i Dagens
7725 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.</p>
7726
7727       </div>
7728       <div class="tags">
7729
7730
7731         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7732
7733
7734       </div>
7735     </div>
7736     <div class="padding"></div>
7737
7738     <div class="entry">
7739       <div class="title">
7740         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?</a>
7741       </div>
7742       <div class="date">
7743         19th March 2012
7744       </div>
7745       <div class="body">
7746         <p>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
7747 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
7748 Et eksempel er
7749 <a href="http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen">oppslaget
7750 i Digi</a>.  Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
7751 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet.  Grunnlaget
7752 for diskusjonen har vært undersøkelsen
7753 <a href="https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand">Monitor
7754 2011</a>, som bruker informasjon fra
7755 <a href="https://www.wis.no/gsi">Grunnskolens Informasjonssystem</a>
7756 (GSI).  GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
7757 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
7758 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
7759 har rapportert inn.  For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
7760 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
7761 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.</p>
7762
7763 <p>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
7764 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
7765 andre Linux-varianter.  Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg
7766 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
7767 bekreftet med offentlige kilder.</p>
7768
7769 <p>Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det "ifølge GSI
7770 (20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle
7771 grunnskoler (1.-10.trinn)".  For de 56 Linux-skolene jeg har klart å
7772 koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin,
7773 hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
7774 landsgjennomsnittet.  Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
7775 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev
7776 pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).</p>
7777
7778 <p>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
7779 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
7780 rekke andre fordeler.  Kan det være forklaringen på forskjellen?</p>
7781
7782 <p>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
7783 feilføringer.  Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9
7784 elevmaskiner ser mistenkelig ut.  Eller en skole med 346 elever, 0
7785 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.</p>
7786
7787 <p>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
7788 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.</p>
7789
7790       </div>
7791       <div class="tags">
7792
7793
7794         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7795
7796
7797       </div>
7798     </div>
7799     <div class="padding"></div>
7800
7801     <div class="entry">
7802       <div class="title">
7803         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</a>
7804       </div>
7805       <div class="date">
7806         13th March 2012
7807       </div>
7808       <div class="body">
7809         <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
7810 <a href="http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark</a>
7811 er tilgjengelige allerede og
7812 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak</a>
7813 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
7814 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
7815 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
7816 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
7817 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
7818 likevel.</p>
7819
7820       </div>
7821       <div class="tags">
7822
7823
7824         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7825
7826
7827       </div>
7828     </div>
7829     <div class="padding"></div>
7830
7831     <div class="entry">
7832       <div class="title">
7833         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html">Skolelinux-intervju: Kåre Nordby</a>
7834       </div>
7835       <div class="date">
7836         12th March 2012
7837       </div>
7838       <div class="body">
7839         <p>Første ut i serien med intervjuer av folk i
7840 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet etter at
7841 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">ny
7842 versjon av Skolelinux</a> ble lansert i helga, er nylig valgte
7843 styremedlem i foreningen
7844 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
7845 Skolen</a> (FRiSK) som organiserer
7846 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
7847 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a>, selskapet
7848 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
7849 kommersiell samarbeidsparter.  Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
7850 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
7851 <a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/">SLX Debian Labs</a>
7852 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
7853 veien.</p>
7854
7855 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7856
7857 <p>Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
7858 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
7859 Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
7860 FRiSK.  Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
7861 eierne i Skolelinux Drift).  Før det var jeg daglig leder i et eget 7
7862 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
7863 slutten.</p>
7864
7865 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7866
7867 <p>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro.  Men jeg
7868 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
7869 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
7870 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
7871 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
7872 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
7873 admin-siden).</p>
7874
7875 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7876
7877 <p>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
7878 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
7879 Lengre levetid på PC'er.  Store besparelser på maskinvare og drift. Og
7880 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
7881 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
7882 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.</p>
7883
7884 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7885
7886 <p>For lite kjentskap til løsningen.  Noen ganger for dårlig
7887 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
7888 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
7889 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
7890 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
7891 tilbyr denne plattformen.  Skal dette endre seg så må kommunene selv
7892 sette slike krav til leverandørene.</p>
7893
7894 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7895
7896 <p>Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på
7897 desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
7898 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
7899 alle programarkivene som finnes.</p>
7900
7901 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7902 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7903
7904 <p>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
7905 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler.  Vi må få bedre frem
7906 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
7907 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene).  Dette gjøres
7908 mange steder.  Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
7909 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
7910 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
7911 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
7912 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
7913 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
7914 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
7915 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
7916 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
7917 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
7918 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
7919 <a href="http://makeplaylive.com/">Spark</a> med
7920 <a href="http://www.merproject.org/">Mer OS</a> og
7921 <a href="http://plasma-active.org/">KDE Active Plasma</a>).</p>
7922
7923       </div>
7924       <div class="tags">
7925
7926
7927         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7928
7929
7930       </div>
7931     </div>
7932     <div class="padding"></div>
7933
7934     <div class="entry">
7935       <div class="title">
7936         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html">Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag</a>
7937       </div>
7938       <div class="date">
7939          5th March 2012
7940       </div>
7941       <div class="body">
7942         <p>Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
7943 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> (hentet via
7944 <a href="http://www.fiksgatami.no/open311">Open311-søkegrensesnittet</a>),
7945 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons.  Sjekk
7946 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/10791">rapport #10791</a>, der
7947 Hamar kommune kl. 10:19 i dag får beskjed om at det er dårlig
7948 brøyting, allerede 10:50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
7949 18:26 samme dag melder så innsender at problemet er løst.  Hatten av
7950 for folkene i Hamar kommune!</p>
7951
7952 <p>Apropos bra respons.  En bruker sendte for noen dager inn følgende
7953 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.</p>
7954
7955 <p><blockquote>Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
7956 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!</blockquote></p>
7957
7958 <p>Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
7959 innbyggerne.  Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
7960 FiksGataMi og det offentlige.  I dag er det 52 kommuner som har lenke
7961 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
7962 tjeneste.  Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)</p>
7963
7964       </div>
7965       <div class="tags">
7966
7967
7968         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7969
7970
7971       </div>
7972     </div>
7973     <div class="padding"></div>
7974
7975     <div class="entry">
7976       <div class="title">
7977         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html">Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?</a>
7978       </div>
7979       <div class="date">
7980          2nd March 2012
7981       </div>
7982       <div class="body">
7983         <p>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
7984 Nydalen som var brutt sammen.  Tok bilde av det hele, og lot meg
7985 overraske over at den så ut til å kjøre
7986 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000">Windows 2000
7987 Professional</a>.</p>
7988
7989 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg"><img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg" alt="[foto av billettautomat]"></a></p>
7990
7991 <p>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
7992 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
7993 I følge Wikipedia og
7994 <a href="http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&alpha=Windows+2000&Filter=FilterNO">Microsoft</a>
7995 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13.  Det er en
7996 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
7997 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.</p>
7998
7999 <p>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
8000 <a href="http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/">Creative
8001 Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)</a>.</p>
8002
8003       </div>
8004       <div class="tags">
8005
8006
8007         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
8008
8009
8010       </div>
8011     </div>
8012     <div class="padding"></div>
8013
8014     <div class="entry">
8015       <div class="title">
8016         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html">Skolelinux-intervju: Frode Danielsen</a>
8017       </div>
8018       <div class="date">
8019         27th February 2012
8020       </div>
8021       <div class="body">
8022         <p>I serien med intervjuer av folk i
8023 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet møter vi
8024 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
8025 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
8026 av dem bruker Skolelinux i dag.</p>
8027
8028 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8029
8030 <p>Daglig leder i <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark
8031 IKT</a>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
8032 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte</p>
8033
8034 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8035
8036 <p>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
8037 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
8038 noe konkret resultat.  Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
8039 Kongsvinger og Nord-Odal.</p>
8040
8041 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong>
8042 <br><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8043
8044 <p>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
8045 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.</p>
8046
8047 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8048
8049 <p>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
8050 løsninger.</p>
8051
8052 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8053 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8054
8055 <p>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi.  Man bør ha en strategi
8056 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
8057 under dette.</p>
8058
8059       </div>
8060       <div class="tags">
8061
8062
8063         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8064
8065
8066       </div>
8067     </div>
8068     <div class="padding"></div>
8069
8070     <div class="entry">
8071       <div class="title">
8072         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html">Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</a>
8073       </div>
8074       <div class="date">
8075         21st February 2012
8076       </div>
8077       <div class="body">
8078         <p>I serien med intervjuer av folk i
8079 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
8080 høre fra nyvalgt leder i foreningen
8081 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
8082 Skolen</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.</p>
8083
8084 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8085
8086 <p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
8087 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
8088 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
8089 åpen forvaltning.  På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
8090 på like vilkår.  Nå er det
8091 <a href="http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over
8092 1000 utviklere</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
8093 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.</p>
8094
8095 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8096
8097 <p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
8098 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
8099 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
8100 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
8101 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
8102 vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
8103 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
8104 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
8105 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.</p>
8106
8107 <p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
8108 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
8109 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
8110 en periode på 5-6 år.</p>
8111
8112 <p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
8113 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
8114 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
8115 oppgaven seriøst.  Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
8116 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
8117 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
8118 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
8119 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
8120 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
8121 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.</p>
8122
8123 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8124
8125 <p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
8126 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
8127 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
8128 med roaming.  Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.</p>
8129
8130 <p>Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
8131 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
8132 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
8133 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
8134 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
8135 rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
8136 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
8137 lisensbetaling til godseid programvare.</p>
8138
8139 <p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
8140 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
8141 personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
8142 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
8143 datamaskiner med Skolelinux.  Driften tar ett årsverk. Slår flere
8144 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
8145 som delstater i Tyskland og Spania.  Delstater som kjører Skolelinux
8146 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
8147 PC-er.</p>
8148
8149 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8150
8151 <p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
8152 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
8153 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
8154 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
8155 privat sektor.  Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
8156 siste tiåret.  Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
8157 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
8158 Foundation.</p>
8159
8160 <p>Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
8161 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
8162 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
8163 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
8164 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
8165 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
8166 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
8167 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.</p>
8168
8169 <p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
8170 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
8171 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
8172 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
8173 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
8174 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
8175 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
8176 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.</p>
8177
8178 <p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
8179 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
8180 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
8181 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
8182 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
8183 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
8184 Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
8185 skoler som sentraldriftes med en stilling.  Står man ordentlig fast,
8186 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
8187 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.</p>
8188
8189 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8190
8191 <p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
8192 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
8193 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
8194 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
8195 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
8196 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.</p>
8197
8198 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8199 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8200
8201 <p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
8202 pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
8203 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
8204 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
8205 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
8206 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
8207 støttetjenester.</p>
8208
8209 <p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
8210 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
8211 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
8212 selges til kommuner.</p>
8213
8214       </div>
8215       <div class="tags">
8216
8217
8218         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8219
8220
8221       </div>
8222     </div>
8223     <div class="padding"></div>
8224
8225     <div class="entry">
8226       <div class="title">
8227         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html">Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</a>
8228       </div>
8229       <div class="date">
8230         18th February 2012
8231       </div>
8232       <div class="body">
8233         <p>I serien med intervjuer av folk i
8234 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
8235 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
8236 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
8237 Skolen</a>.</p>
8238
8239 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8240
8241 <p>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
8242 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
8243 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.</p>
8244
8245 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8246
8247 <p>Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i
8248 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
8249 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
8250 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
8251 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
8252 familien.</p>
8253
8254 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8255
8256 <p>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
8257 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
8258 prosjektet.  Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
8259 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
8260 av bakgrunn og ferdigheter.</p>
8261
8262 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8263
8264 <p>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
8265 pedagogisk programvare til skolebruk.  Kunne kanskje hatt flere
8266 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
8267 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.</p>
8268
8269 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8270
8271 <p>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
8272 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
8273 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4.  Men
8274 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
8275 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
8276 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
8277 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
8278 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).</p>
8279
8280 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8281 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8282
8283 <p>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
8284 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet.  Det er også
8285 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
8286 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
8287 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag.  Dette gjør
8288 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
8289 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
8290 framtidig deltakelse i bransjen.  Vi som driver med fri og åpen
8291 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
8292 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.</p>
8293
8294       </div>
8295       <div class="tags">
8296
8297
8298         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8299
8300
8301       </div>
8302     </div>
8303     <div class="padding"></div>
8304
8305     <div class="entry">
8306       <div class="title">
8307         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html">Skolelinux-intervju: Axel Bojer</a>
8308       </div>
8309       <div class="date">
8310          7th February 2012
8311       </div>
8312       <div class="body">
8313         <p>I serien med intervjuer av folk i
8314 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet har jeg
8315 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.</p>
8316
8317 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8318
8319 <p>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
8320 mere.</p>
8321
8322 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8323
8324 <p>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville
8325 være med som oversetter.  Jeg kom med på en utviklersamling og
8326 prosjektet var da helt i starten.  Det var spennende å være med mens
8327 prosjektet vokste til og utviklet seg.</p>
8328
8329 <p>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
8330 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra.  Var også glad for å få
8331 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv.  Til å begynne
8332 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
8333 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
8334 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu</p>
8335
8336 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8337
8338 <p>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
8339 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner.  Det fine med Debian er
8340 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
8341 også apt.  :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
8342 delta og forme sin egen datahverdag.</p>
8343
8344 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8345
8346 <p>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
8347 versjoner.</p>
8348
8349 <p>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
8350 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux.  Hovedårsaken til at
8351 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
8352 var noen annen løsning.  «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
8353 fantes da.  Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
8354 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
8355 KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.</p>
8356
8357 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8358
8359 <p>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
8360 Kate, <a href="http://comix.sourceforge.net/">Comix</a> og Konsole.  Og
8361 en hel haug andre ved behov :-)</p>
8362
8363 <p>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
8364 siden 2009, så den er det nok bare jeg som har.  Om andre vil ha den
8365 gir jeg den gjerne videre.  Ser at noen har startet på
8366 <a href="http://mcomix.sourceforge.net/">MComix</a> siden jeg så på så
8367 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
8368 også.</p>
8369
8370 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8371 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8372
8373 <p>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
8374 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene.  Flest mulig
8375 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
8376 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
8377 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
8378 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
8379 bruker.</p>
8380
8381 <p>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
8382 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
8383 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
8384 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
8385 vil ha det.</p>
8386
8387       </div>
8388       <div class="tags">
8389
8390
8391         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8392
8393
8394       </div>
8395     </div>
8396     <div class="padding"></div>
8397
8398     <div class="entry">
8399       <div class="title">
8400         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html">Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze</a>
8401       </div>
8402       <div class="date">
8403         26th January 2012
8404       </div>
8405       <div class="body">
8406         <p>For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
8407 neste utgave av <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>
8408 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.</p>
8409
8410 <p>Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler.  Det hadde
8411 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
8412 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
8413 språket melde seg til dyst.  Det er mangel på nordsamiske oversettere
8414 av fri programvare.  Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
8415 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)</p>
8416
8417 <p>Se <a href="http://d-i.debian.org/l10n-stats/">oversetterstatistikk for
8418 debian installer</a> for detaljert status.  Jeg har tipset
8419 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme">epostlisten for samiskoversettelser</a>,
8420 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.</p>
8421
8422 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png" width="40%"></a>
8423 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png" width="40%"></a>
8424 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png" width="40%"></a>
8425 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png" width="40%"></a>
8426 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png" width="40%"></a>
8427 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png" width="40%"></a>
8428 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png" width="40%"></a>
8429 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png" width="40%"></a>
8430 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png" width="40%"></a>
8431 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png" width="40%"></a>
8432 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png" width="40%"></a>
8433 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png" width="40%"></a>
8434 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png" width="40%"></a>
8435 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png" width="40%"></a>
8436 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png" width="40%"></a>
8437 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
8438 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png" width="40%"></a>
8439 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
8440 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png" width="40%"></a>
8441 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png" width="40%"></a>
8442 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png" width="40%"></a>
8443 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png" width="40%"></a></p>
8444
8445       </div>
8446       <div class="tags">
8447
8448
8449         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8450
8451
8452       </div>
8453     </div>
8454     <div class="padding"></div>
8455
8456     <div class="entry">
8457       <div class="title">
8458         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html">Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken</a>
8459       </div>
8460       <div class="date">
8461         18th January 2012
8462       </div>
8463       <div class="body">
8464         <p>I serien med intervjuer av folk i
8465 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, har jeg nå
8466 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
8467 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet.  Jeg
8468 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
8469 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.</p>
8470
8471 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8472
8473 <p>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
8474 <a href="http://www.nord-odal.kommune.no/">Nord-Odal</a>.  I dag er jeg
8475 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
8476 <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark-IKT</a> for best mulig
8477 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
8478 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
8479 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
8480 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
8481 Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" på skolene i kommunen og
8482 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.</p>
8483
8484 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8485
8486 <p>Kommunen satset på Skolelinux i 2004.  Jeg var ikke med i
8487 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
8488 dette ble levert.</p>
8489
8490 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8491
8492 <p>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
8493 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
8494 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
8495 programvare som følger med.  Løsningen med halvtykke klienter gjør at
8496 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.</p>
8497
8498 <p>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
8499 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux.  I forbindelese med
8500 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60
8501 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
8502 2004.  Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
8503 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
8504 med flash o.l. Det er fullt forståelig.</p>
8505
8506 <p>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
8507 legge inn <a href="http://freemind.sourceforge.net/">FreeMind</a>, et
8508 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
8509 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
8510 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
8511 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
8512 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.</p>
8513
8514 <p>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
8515 Skolelinux.  Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
8516 midlertidig windowsprofil når de logger på.  Denne profilen slettes
8517 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
8518 starter opp en maskin.  De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
8519 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
8520 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
8521 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
8522 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
8523 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
8524 nå.</p>
8525
8526 <p>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
8527 og skrivere startes hver natt.  Hyggelig å høre at dette nå skal bli
8528 en standard i Skolelinuxløsningen.  Dette har vært en god hjelp for
8529 oss.</p>
8530
8531 <p>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
8532 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
8533 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
8534 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.</p>
8535
8536 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8537
8538 <p>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
8539 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
8540 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
8541 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
8542 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
8543 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.</p>
8544
8545 <p>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux.  Mest
8546 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
8547 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) .  Dette
8548 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare.  Vi er opptatt
8549 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
8550 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
8551 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
8552 på hvilket OS man bruker.</p>
8553
8554 <p>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
8555 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.</p>
8556
8557 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8558
8559 <p>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig.  Jeg bruker selv en
8560 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
8561 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
8562 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
8563 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.</p>
8564
8565 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8566 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8567
8568 <p>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
8569 bruk hjemme.  Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
8570 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri
8571 programvare".  For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre
8572 begreper enn "fri" i forhold til programmer.  De fleste skiller nok
8573 ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nå svært mange elever som
8574 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
8575 hjemme.</p>
8576
8577       </div>
8578       <div class="tags">
8579
8580
8581         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8582
8583
8584       </div>
8585     </div>
8586     <div class="padding"></div>
8587
8588     <div class="entry">
8589       <div class="title">
8590         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html">Skolelinux-intervju: Peter Hansteen</a>
8591       </div>
8592       <div class="date">
8593         11th December 2011
8594       </div>
8595       <div class="body">
8596         <p>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
8597 intervjuer av
8598 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-relaterte personer.
8599
8600 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
8601 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, og en mann
8602 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.</p>
8603
8604 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8605
8606 <p>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
8607 i EDB ErgoGroup i Bergen.  I praksis betyr det systemadministrasjon på
8608 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux).  Men Solaris
8609 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
8610 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.</p>
8611
8612 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8613
8614 <p>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
8615 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
8616 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen.  Vi hadde et par
8617 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
8618 par Skolelinux-utviklersamlinger her.</p>
8619
8620 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8621
8622 <p>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
8623 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
8624 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
8625 ut som en svært behagelig sak.  For brukerne er det vel både en fordel
8626 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
8627 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
8628 og foreldre.</p>
8629
8630 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8631
8632 <p>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
8633 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
8634 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
8635 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.</p>
8636
8637 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8638
8639 <p>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
8640 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD.  Hjemme er det
8641 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker.  På skrivebordet er det en
8642 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
8643 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
8644 LibreOffice, Emacs, mplayer.  På server er det selvfølgelig Apache,
8645 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
8646 forskjellige siter).  Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
8647 på
8648 <a href="http://bsdly.blogspot.com">http://bsdly.blogspot.com</a>.</p>
8649
8650 <p>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
8651 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
8652 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
8653 via en slik for å få oppdateringene sine.</p>
8654
8655 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8656 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8657
8658 <p>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
8659 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)</p>
8660
8661 <p>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting.  En helt
8662 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
8663 demokratiske verdiene de faktisk er.  Det har kanskje kommet litt for
8664 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
8665 'brukervennlige' systemet.  Det er en tung vei å gå, så det er
8666 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
8667 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
8668 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
8669 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
8670 holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige
8671 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
8672 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive.  Mer og
8673 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
8674 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.</p>
8675
8676       </div>
8677       <div class="tags">
8678
8679
8680         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8681
8682
8683       </div>
8684     </div>
8685     <div class="padding"></div>
8686
8687     <div class="entry">
8688       <div class="title">
8689         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html">Støtt Digitalt Personvern!</a>
8690       </div>
8691       <div class="date">
8692          9th November 2011
8693       </div>
8694       <div class="body">
8695         <p>Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
8696 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
8697 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
8698 de totalitære strømninger i landet.  Jeg ble derfor glad over å se at
8699 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
8700 2011-10-18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
8701 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
8702 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
8703 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
8704 landene.  Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.</p>
8705
8706 <p>Men for å finne ut av det må det finansiering til.  Foreningen
8707 Digitalt Personvern tror det trengs minst 2 millioner kroner for å gå
8708 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
8709 til å overføre min skjerv.  Jeg har overført 3000,- til kampanjen, og
8710 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.</p>
8711
8712 <p>Besøk
8713 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/">donasjonssiden</a>
8714 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
8715 bidra.</p>
8716
8717 <p>Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
8718 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
8719 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.</p>
8720
8721 <ul>
8722
8723 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
8724   bevisregister i retten?</a> - bloggen til Jon Wessel-Aas,
8725   bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern</li>
8726
8727 <li><a href="http://voxpublica.no/2011/10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/">Varslere
8728   bør støtte kampanjen Digitalt Personvern</a> - Vox Publica</li>
8729
8730 <li><a href="http://www.digi.no/880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB">Georg
8731   Apenes starter «Digitalt personvern»</a> - Digi.no</li>
8732
8733 <li><a href="http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/">Foredrag
8734   om Digitalt Personvern</a> - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
8735   i foreningen Digitalt Personvern</li>
8736
8737 <li><a href="http://www.nationen.no/2011/10/17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/6990171/">Organisasjon
8738   vil prøve datalagringsdirektivet for retten</a> - artikkel i Nationen</li>
8739
8740 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin
8741   Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a> - min
8742   blogg</li>
8743
8744 <li><a href="http://tversover.wordpress.com/2011/10/21/digitalt-personvern-i-praksis/">Digitalt
8745   personvern i praksis</a> - bloggen til Espen Andersen</li>
8746
8747 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2011/10/22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/18692696/">Tar
8748   kampen for personvernet til rettsalen</a> - Dagbladet</li>
8749
8750 </ul>
8751
8752       </div>
8753       <div class="tags">
8754
8755
8756         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8757
8758
8759       </div>
8760     </div>
8761     <div class="padding"></div>
8762
8763     <div class="entry">
8764       <div class="title">
8765         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html">Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK</a>
8766       </div>
8767       <div class="date">
8768          5th November 2011
8769       </div>
8770       <div class="body">
8771         <p>Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
8772 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
8773 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
8774 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider.  I dag fant
8775 jeg et lite script som fikser jobben.</p>
8776
8777 <p>Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
8778 <a href="http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/">github</a>,
8779 og gjør det veldig enkelt å laste ned.  Kjør <tt>nrk-downloader.sh
8780 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/582810</tt> for å hente ned et enkelt
8781 innslag eller <tt>nrk-downloader.sh
8782 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/3521</tt> for å laste ned alle
8783 episodene i en serie.</p>
8784
8785 <p>Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-"strømmer", og
8786 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer.  Scriptet til
8787 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
8788 at det er en revolusjonerende løsning.  Jeg mener jo fortsatt at
8789 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
8790 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">vesensforskjellig
8791 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming</a> er
8792 meningsløs.</p>
8793
8794       </div>
8795       <div class="tags">
8796
8797
8798         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
8799
8800
8801       </div>
8802     </div>
8803     <div class="padding"></div>
8804
8805     <div class="entry">
8806       <div class="title">
8807         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?</a>
8808       </div>
8809       <div class="date">
8810         28th October 2011
8811       </div>
8812       <div class="body">
8813         <p>Siden lansering av NUUGs tjeneste
8814 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, en tjeneste for å
8815 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
8816 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
8817 av innbyggere bidratt med meldinger.  Og spesielt gledelig er det at
8818 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten.  For noen
8819 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
8820 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
8821 sin egen.  Det er dermed 40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
8822 utgjør nesten 10 prosent av kommunene i Norge. :)</p>
8823
8824 <p>Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
8825 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
8826 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
8827 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
8828 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
8829 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
8830 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
8831 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
8832 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
8833 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
8834 og Åseral kommune.  Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
8835 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?</p>
8836
8837 <p>Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
8838 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
8839 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:</p>
8840
8841 <p><blockquote>
8842 <pre>
8843 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
8844 To: kontakt@min.kommune.no
8845
8846 Hei,
8847
8848 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
8849 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
8850 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
8851 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
8852 kommune-siden.
8853
8854 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
8855 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
8856 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
8857
8858 Se <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips">http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips</a> for spørsmål og svar mellom
8859 andre kommuner og fiksgatami.
8860 Se hovedsiden for tjenesten, <a href="http://www.fiksgatami.no/">http://www.fiksgatami.no/</a>
8861 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
8862 <a href="https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami">https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami</a>
8863
8864 F.eks. <a href="http://www.mandal.kommune.no/">Mandal</a> har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
8865 overskriften "Min side / Selvbetjening".
8866
8867 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
8868 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
8869
8870    1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
8871    2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
8872    3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
8873    4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
8874    5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
8875    6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
8876    7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
8877    8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
8878    9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
8879   10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=1198
8880   11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
8881   12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
8882   13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
8883   14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
8884   15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
8885   16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
8886   17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
8887   18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
8888   19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
8889   20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
8890   21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
8891   22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
8892   23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
8893   24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
8894   25. Nissedal kommune,
8895       http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%20Nissedal.aspx
8896   26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
8897   27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
8898   28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
8899   29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
8900   30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
8901   31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
8902   32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
8903   33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
8904   34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
8905   35. Ullensvang Herad,
8906       http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content&view=article&id=184:fiksgatami&catid=1:naering-og-utvikling&Itemid=174
8907   36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
8908   37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
8909   38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
8910   39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
8911   40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
8912 </pre>
8913 </blockquote></p>
8914
8915 <p>Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
8916 inn via <a href="http://www.open311.org/">Open311</a>-grensesnittet i
8917 tillegg til å bruke epost.  Det betyr at hvis det offentlige
8918 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
8919 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
8920 dit uten å gå via epost.  Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
8921 fylker og vegvesen.  Støtten er utviklet av
8922 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England og allerede
8923 i bruk der.  Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
8924 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.</p>
8925
8926       </div>
8927       <div class="tags">
8928
8929
8930         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8931
8932
8933       </div>
8934     </div>
8935     <div class="padding"></div>
8936
8937     <div class="entry">
8938       <div class="title">
8939         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html">Kommunevalget må visst kontrollregnes på</a>
8940       </div>
8941       <div class="date">
8942         14th September 2011
8943       </div>
8944       <div class="body">
8945         <p>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
8946 <a href="http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-2864487.html">ikke
8947 regner riktig mandatfordeling</a> i Stavanger.  Det høres for meg ut
8948 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
8949 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg.  Det tar
8950 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
8951 valgsystemet.</p>
8952
8953       </div>
8954       <div class="tags">
8955
8956
8957         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
8958
8959
8960       </div>
8961     </div>
8962     <div class="padding"></div>
8963
8964     <div class="entry">
8965       <div class="title">
8966         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html">Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg</a>
8967       </div>
8968       <div class="date">
8969         13th September 2011
8970       </div>
8971       <div class="body">
8972         <p>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
8973 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
8974 <a href="http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet">noen
8975 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer</a>, og at programvaren som
8976 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette.  Jeg ble
8977 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
8978 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
8979 hemmelige valg.</p>
8980
8981 <p>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
8982 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
8983 meg:</p>
8984
8985 <p>(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
8986 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
8987 dette.  Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
8988 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
8989 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
8990 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
8991 stemmer.</p>
8992
8993 <p>(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
8994 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
8995 avlukkene.  Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
8996 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
8997 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
8998 løpenumrene).  Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
8999 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
9000 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
9001 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
9002 opptellingen.  Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
9003 person stemte.  Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
9004 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
9005 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.</p>
9006
9007 <p>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
9008 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
9009 hindre dette.</p>
9010
9011 <p>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
9012 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
9013 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
9014 innbyggerne avgir sin stemme.</p>
9015
9016 <p>Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
9017 County, California hvordan
9018 <a href="http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg">de laget et
9019 system som kontrolltalte stemmene</a> der ved hjelp av en scanner med
9020 arkmater og fri programvare.  Der ble stemmesedlene unikt nummerert
9021 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
9022 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
9023 Kanskje en ide også for Norge?  Programvaren er så vidt jeg vet fri
9024 programvare, og tilgjengelig fra
9025 <a href="http://www.tevsystems.com/">hans nettsted</a></p>
9026
9027       </div>
9028       <div class="tags">
9029
9030
9031         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
9032
9033
9034       </div>
9035     </div>
9036     <div class="padding"></div>
9037
9038     <div class="entry">
9039       <div class="title">
9040         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html">Mer løgnpropaganda fra BSA</a>
9041       </div>
9042       <div class="date">
9043          9th September 2011
9044       </div>
9045       <div class="body">
9046         <p>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
9047 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
9048 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
9049 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
9050 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er alltid tendensiøse.
9051 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
9052 <a href="http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf">deres
9053 nettsted</a>.</p>
9054
9055 <p>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
9056 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene.  Se f.eks.
9057 <a href="http://www.digi.no/877642/halvparten-bruker-pirat-program">digi.no</a>,
9058 <a href="http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/101791">hardware.no</a>
9059 og
9060 <a href="http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece">aftenposten.no</a>.</p>
9061
9062 <p>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
9063 har gjentatte ganger blitt tatt for dette.  Her er noen interessante
9064 referanser med bakgrunnsinformasjon.</p>
9065
9066 <p><ul>
9067
9068 <li><a href="http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece">Fnyser av
9069   nye pirattall fra BSA</a> Computerworld Norge 2011.</li>
9070
9071 <li><a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
9072 höftade Sverigesiffror</a> Computerworld Sverige 2009.</li>
9073
9074 <li><a href="http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
9075   piracy figures need a shot of reality</a> v3.co.uk 2009</li>
9076
9077 <li><a href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data</a> Michael Geist blogg 2009</li>
9078
9079 <li><a href="http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/">Australian
9080   govt draft says piracy stats are made up</a> Torrentfreak 2006.</li>
9081
9082 <li><a href="http://www.boingboing.net/2006/05/19/is_one_months_piracy.html">Is
9083   one month's piracy worth more than France's GDP?</a> Boing Boing
9084   2006.</li>
9085
9086 <li><a href="http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece">Sviende
9087   kritikk mot pirat-tall</a> Computerworld Norge 2005.</li>
9088
9089 </ul></p>
9090
9091 <p>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
9092 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
9093 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre.  Jeg tror
9094 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
9095 føre til at flere tar i bruk fri programvare.</p>
9096
9097       </div>
9098       <div class="tags">
9099
9100
9101         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
9102
9103
9104       </div>
9105     </div>
9106     <div class="padding"></div>
9107
9108     <div class="entry">
9109       <div class="title">
9110         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html">Flytting er et tidssluk</a>
9111       </div>
9112       <div class="date">
9113         23rd August 2011
9114       </div>
9115       <div class="body">
9116         <p>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
9117 vi ble brått eier av et hus og skal
9118 <a href="http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179">selge
9119 vår leilighet i Nydalen Allé</a> (visning 2011-08-28), pakke for
9120 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
9121 holder på med i noen måneder.  Det har pågått siden i sommer, og er
9122 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
9123 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
9124 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.</p>
9125
9126       </div>
9127       <div class="tags">
9128
9129
9130         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9131
9132
9133       </div>
9134     </div>
9135     <div class="padding"></div>
9136
9137     <div class="entry">
9138       <div class="title">
9139         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html">Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet</a>
9140       </div>
9141       <div class="date">
9142          7th August 2011
9143       </div>
9144       <div class="body">
9145         <p>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
9146 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
9147 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.</p>
9148
9149 <p>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig.  Siden før 2006 har
9150 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html">staten
9151 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving</a> i Norge, der
9152 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
9153 nettleser over Internet.  Slike valg
9154 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">er
9155 mindre demokratiske</a> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
9156 årene.  En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
9157 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.</p>
9158
9159 <p>I mars i år vedtok stortinget å innføre
9160 <a href="http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html">elektronisk
9161 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning</a>, da en vedtok at
9162 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
9163 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
9164 med nettleser blir registert.  Det som ble vedtatt i mars innebærer
9165 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
9166 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
9167 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/
9168 fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
9169 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
9170 www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert.  En kan
9171 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
9172 kunde/husstand.</p>
9173
9174 <p>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
9175 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
9176 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
9177 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
9178 datamaskinen som samler inn stemmer.  Ved å koble disse registrene ved
9179 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
9180 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
9181 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet.  Det vil være
9182 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
9183 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
9184 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
9185 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.</p>
9186
9187 <p>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag?  Det vil være
9188 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
9189 samler inn stemmer.  De som står bak den norske elektroniske
9190 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
9191 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
9192 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
9193 til å lage programmene som brukes.  Det vil f.eks. være trivielt for
9194 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
9195 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
9196 kontroll.  Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
9197 elektroniske stemmegivingsboksene der.  Kanskje det påstås at
9198 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
9199 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
9200 egenhendig kontrollere.  Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
9201 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
9202 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.</p>
9203
9204       </div>
9205       <div class="tags">
9206
9207
9208         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
9209
9210
9211       </div>
9212     </div>
9213     <div class="padding"></div>
9214
9215     <div class="entry">
9216       <div class="title">
9217         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter</a>
9218       </div>
9219       <div class="date">
9220          6th August 2011
9221       </div>
9222       <div class="body">
9223         <p>Via
9224 <a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
9225 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et
9226 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
9227 at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
9228 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
9229 har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
9230 usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
9231 en befinner seg.</p>
9232
9233 <p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
9234 NUUG en
9235 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
9236 temaet</a>.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>
9237
9238       </div>
9239       <div class="tags">
9240
9241
9242         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9243
9244
9245       </div>
9246     </div>
9247     <div class="padding"></div>
9248
9249     <div class="entry">
9250       <div class="title">
9251         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html">Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli</a>
9252       </div>
9253       <div class="date">
9254          2nd August 2011
9255       </div>
9256       <div class="body">
9257         <p>I <a href="http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece">gårdagens
9258 dagsavis</a> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
9259 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli.  Personlig
9260 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
9261 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
9262 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
9263 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler.  For å
9264 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
9265 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå.  Jeg vil helst kun
9266 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.</p>
9267
9268 <p>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
9269 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
9270 mål for treningen.  Politiet er trent på å operere blant sin egen
9271 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
9272 tropper.  Jeg tror det er en vesentlig forskjell.</p>
9273
9274       </div>
9275       <div class="tags">
9276
9277
9278         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
9279
9280
9281       </div>
9282     </div>
9283     <div class="padding"></div>
9284
9285     <div class="entry">
9286       <div class="title">
9287         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html">Fin minnemarkering på Stortinget i dag</a>
9288       </div>
9289       <div class="date">
9290          1st August 2011
9291       </div>
9292       <div class="body">
9293         <p>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
9294 <a href="http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/">minnemarkeringen
9295 på Stortinget</a> i dag.  Det var en fin markering, og jeg likte talene.
9296 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
9297 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer.  Jeg
9298 registrerer at det i Danmark
9299 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece">diskuteres
9300 å redusere friheten</a>.  Vi bør vite bedre her i Norge.  Stoltenberg
9301 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
9302 å lykkes.  Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
9303 er viktig i et samfunn.  Friheten til å prøve begrenses når kontroll
9304 innføres.</p>
9305
9306 <p>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
9307 uventet ramme til markeringen.  Jeg hadde regnet med at
9308 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
9309 ville fylle alle setene.  Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
9310 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder.  Kanskje i
9311 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
9312 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe).  Det at
9313 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt.  Vi
9314 mangler noen som skulle ha vært blant oss.  Det kan aldri gjøres om,
9315 og bør aldri glemmes.</p>
9316
9317       </div>
9318       <div class="tags">
9319
9320
9321         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
9322
9323
9324       </div>
9325     </div>
9326     <div class="padding"></div>
9327
9328     <div class="entry">
9329       <div class="title">
9330         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html">Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</a>
9331       </div>
9332       <div class="date">
9333         27th July 2011
9334       </div>
9335       <div class="body">
9336         <p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
9337 personer er en tidligere styreleder i
9338 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> som var med
9339 fra starten av
9340 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
9341
9342 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9343
9344 <p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
9345 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
9346 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
9347 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
9348 helhet.</p>
9349
9350 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9351
9352 <p>Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
9353 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
9354 bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.</p>
9355
9356 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9357
9358 <p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
9359 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
9360 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
9361 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
9362 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
9363 kan mye om den grunnleggende plattformen.</p>
9364
9365 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9366
9367 <p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
9368 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
9369 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
9370 utfordringer.</p>
9371
9372 <p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
9373 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
9374 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
9375 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
9376 løsningen.</p>
9377
9378 <p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
9379 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
9380 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
9381 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
9382 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere.  Man er også en for
9383 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
9384 utfordringen. Problemet overlates til oss.</p>
9385
9386 <p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
9387 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
9388 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
9389 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
9390 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
9391 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
9392 utfordring også for andre plattformer.</p>
9393
9394 <p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
9395 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
9396 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
9397 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
9398 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
9399 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
9400 og mest problematiske er katalogtjenesten.  Man får snart ikke tak i
9401 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
9402 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
9403 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
9404 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
9405 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
9406 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
9407 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
9408 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
9409 myndigheter så mye de skulle ha sagt....</p>
9410
9411 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9412
9413 <p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
9414 også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
9415 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
9416 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
9417 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
9418 Kontact, Kopete, Amarok,
9419 <a href="http://gramps-project.org/">Gramps</a>, Kate, ssh, bash,
9420 rsync, backuppc m.m.</p>
9421
9422 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9423 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9424
9425 <p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.</p>
9426
9427 <p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
9428 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
9429 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
9430 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
9431 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
9432 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.</p>
9433
9434 <p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
9435 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
9436 forståelse blant de ansatte i skolen.</p>
9437
9438 <p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
9439 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
9440 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
9441 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
9442 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
9443 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
9444 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
9445 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m.  Samtidig har jo
9446 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
9447 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
9448 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
9449 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
9450 sidelinjen.</p>
9451
9452       </div>
9453       <div class="tags">
9454
9455
9456         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9457
9458
9459       </div>
9460     </div>
9461     <div class="padding"></div>
9462
9463     <div class="entry">
9464       <div class="title">
9465         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html">Overvåkningslogikkens fallitt</a>
9466       </div>
9467       <div class="date">
9468         23rd July 2011
9469       </div>
9470       <div class="body">
9471         <p>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
9472 tragiske hendelse.  Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
9473 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
9474 jeg kjenner har klart seg.</p>
9475
9476 <p>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være?  Jeg
9477 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
9478 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert.  Mon tro om
9479 Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv
9480 overvåkning av hele befolkningen bidro?  Jeg undres også på om at
9481 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
9482 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
9483 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
9484 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
9485 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
9486 kriminelt).</p>
9487
9488 <p>En ting er ganske klart, dog.  Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
9489 til å hindre slik grotesk kriminalitet.  Regjeringskvartalet er et av
9490 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
9491 sprengingen fant sted.  Registrering av posisjonen til alle
9492 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
9493 ikke ut til å ha hjulpet det heller.  De som tror at massiv
9494 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
9495 å skade oss i Norge tror jeg tar feil.  Til det tror jeg det må mer
9496 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
9497 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.</p>
9498
9499       </div>
9500       <div class="tags">
9501
9502
9503         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
9504
9505
9506       </div>
9507     </div>
9508     <div class="padding"></div>
9509
9510     <div class="entry">
9511       <div class="title">
9512         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html">Bombing og skyting</a>
9513       </div>
9514       <div class="date">
9515         22nd July 2011
9516       </div>
9517       <div class="body">
9518         <p>I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
9519 sommerleir.  Hvem kan stå bak?  Hvem har fordeler av at dette har
9520 skjedd?  Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
9521 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
9522 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt.  Jeg
9523 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
9524 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende.  Vi får
9525 se.  Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
9526 dvs.  å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.</p>
9527
9528       </div>
9529       <div class="tags">
9530
9531
9532         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
9533
9534
9535       </div>
9536     </div>
9537     <div class="padding"></div>
9538
9539     <div class="entry">
9540       <div class="title">
9541         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</a>
9542       </div>
9543       <div class="date">
9544         21st July 2011
9545       </div>
9546       <div class="body">
9547         <p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
9548 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
9549 siden
9550 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">jeg
9551 skrev om prosjektet</a>.  Siden sist har vi fått kontakt med
9552 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no">Holder De Ord</a>
9553 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
9554 voteringsinformasjon fra Stortinget.</p>
9555
9556 <p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
9557 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
9558 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
9559 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
9560 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
9561 datasettene kan brukes.</p>
9562
9563 <p>Det første datasettet er kopiert og publisert
9564 <a href="http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
9565 filtjener</a>, og består av to filer pr. votering.  En fil med
9566 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
9567 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
9568 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
9569 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
9570 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
9571 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
9572 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
9573 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
9574 men har ikke funnet tid til det.</p>
9575
9576 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
9577 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
9578 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
9579 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
9580 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.</p>
9581
9582       </div>
9583       <div class="tags">
9584
9585
9586         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
9587
9588
9589       </div>
9590     </div>
9591     <div class="padding"></div>
9592
9593     <div class="entry">
9594       <div class="title">
9595         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html">Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer</a>
9596       </div>
9597       <div class="date">
9598         18th June 2011
9599       </div>
9600       <div class="body">
9601         <p>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
9602 <a href="http://www.seeiendom.no/">Se Eiendom</a>, der en får innsyn i
9603 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
9604 grunnleggende informasjon om hver eiendom.  En kan slå opp et
9605 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
9606 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
9607 eiendommen.</p>
9608
9609 <p>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
9610 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
9611 grenselinjen befinner seg.  En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
9612 å gjøre et geometrisk søk.
9613
9614 <p>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
9615 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.</p>
9616
9617 <p>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
9618 konverterer fra UTM sone 33 til UTM sone 32:</p>
9619
9620 <blockquote><pre>
9621 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=6648308.4755859&ost=248316.38085938&fromEpsg=EPSG:32633&toEpsg=EPSG:32632'
9622 {"x":583905.90433579613,"y":6640700.79711847}
9623 %
9624 </pre></blockquote>
9625
9626 <p>Koordinatene i UTM sone 32 kan så gis til tjenesten som slår opp
9627 eiendom basert på koordinat:</p>
9628
9629 <blockquote><pre>
9630 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=583905.9043357961,6640700.79711847'
9631 {"error":"","wfsTeigInfo":{"TeigId":128010625,"Areal":"6128.7","GardsNr":"300","BruksNr":"2384","FesteNr":"0","SeksjonsNr":"0","MatrikkelNr":"300/2384","HovedTeig":true,"KommuneNavn":"Bærum","Adresses":null,"ArealMerknadsKoder":null,"UregistrertJordsameie":false,"AvklartEiere":false,"TeigMedFlereMatrikkelEnheter":false,"Tvist":false,"KommuneNr":"0219"}}
9632 %
9633 </pre></blockquote>
9634
9635 <p>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
9636 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser.  Hvis en ønsker å vite
9637 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
9638 en HTML-side med informasjon:</p>
9639
9640 <blockquote><pre>
9641 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&knr=0219&gnr=300&bnr=2384&fnr=0&snr=0&showpwm=false&customer=kartverket'
9642 &lt;!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd">
9643 &lt;html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml">
9644     &lt;head>
9645         &lt;title>Matrikkel informasjon&lt;/title>
9646 [...]
9647 </pre></blockquote>
9648
9649 <p>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
9650 dokumentert og tilgjengelig på
9651 <a href="http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help">en egen
9652 hjelpeside</a>.  Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
9653 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes.  Hvis en f.eks. bruker den slik
9654 får en masse informasjon om en eiendom:</p>
9655
9656 <blockquote><pre>
9657 % echo '{"knr": 1601, "gnr": 27, "bnr": 2, "fnr": 0, "snr": 0, "customer": "kartverket"}' | \
9658   POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
9659 [...]
9660 %
9661 </pre></blockquote>
9662
9663 <p>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
9664 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
9665 skal ha problemrapporter.  Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
9666 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
9667 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
9668 vegvesen skal ha beskjed.  Har ikke funnet informasjon om hvilke
9669 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
9670 trygt å gjøre.  Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
9671 form.</p>
9672
9673 <p>Tillegg 2011-06-24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
9674 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
9675 ved hjelp av følgende forespørsel.</p>
9676
9677 <blockquote><pre>
9678 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=1663&gardsnr=4&bruksnr=182&festenr=0&seksjonsnr=0&gateAdresseId=&address=&showPopUp=true'
9679 [...]
9680 %
9681 </pre></blockquote>
9682
9683 <p>Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
9684 veier og andre offentlige områder.  Det er dog en eller annen feil som
9685 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
9686 Finnmarksvidda) ikke fungerer.  Vet ikke hva det kommer av.</p>
9687
9688
9689       </div>
9690       <div class="tags">
9691
9692
9693         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9694
9695
9696       </div>
9697     </div>
9698     <div class="padding"></div>
9699
9700     <div class="entry">
9701       <div class="title">
9702         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html">Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs</a>
9703       </div>
9704       <div class="date">
9705         21st May 2011
9706       </div>
9707       <div class="body">
9708         <p>Oppdaget ved en tilfeldighet <a
9709 href="http://twitter.com/#!/Kriho/status/71568395132338176">via
9710 twitter</a> at regjeringen i går annonserte at de planlegger å <a
9711 href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=643893">gjøre
9712 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs</a>.  Forslaget ble
9713 <a href="http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/2010-2011/prop-125-l-20102011.html?id=643820">vedtatt
9714 i går</a> av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
9715 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
9716 forkant.  Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
9717 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll.  Det
9718 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
9719 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
9720 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
9721 kortene.</p>
9722
9723 <p>Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
9724 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
9725 offentlige bør skrinlegges.</p>
9726
9727       </div>
9728       <div class="tags">
9729
9730
9731         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9732
9733
9734       </div>
9735     </div>
9736     <div class="padding"></div>
9737
9738     <div class="entry">
9739       <div class="title">
9740         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">Hvem stemte hva på Stortinget?</a>
9741       </div>
9742       <div class="date">
9743         20th May 2011
9744       </div>
9745       <div class="body">
9746         <p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
9747 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou</a> og
9748 <a href="http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip</a>, som gir enkel
9749 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
9750 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
9751 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
9752 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
9753 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
9754 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
9755 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
9756 med FiksGataMi.</p>
9757
9758 <p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
9759 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
9760 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
9761 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
9762 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
9763 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
9764 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
9765 kontroversielle (mange utbrytere).</p>
9766
9767 <p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
9768 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
9769 skrapeprosjektet
9770 <a href="http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser</a>, og
9771 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
9772 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
9773 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
9774 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
9775 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
9776 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
9777 relevant informasjon er
9778 <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen</a> til Norsk
9779 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
9780 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
9781 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
9782 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.</p>
9783
9784 <p>Første
9785 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon
9786 av konseptet</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
9787 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
9788 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
9789 forannevnte, eller den polske
9790 <a href="http://sejmometr.pl/">Sejmometr</a>.</p>
9791
9792 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
9793 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
9794 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
9795 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
9796 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.</p>
9797
9798       </div>
9799       <div class="tags">
9800
9801
9802         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
9803
9804
9805       </div>
9806     </div>
9807     <div class="padding"></div>
9808
9809     <div class="entry">
9810       <div class="title">
9811         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html">Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?</a>
9812       </div>
9813       <div class="date">
9814          4th May 2011
9815       </div>
9816       <div class="body">
9817         <p>Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
9818 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece">tauet
9819 bort bilen</a> etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
9820 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
9821 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring">kommunens
9822 oversikt</a>, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:</p>
9823
9824 <p><blockquote>
9825 <p><strong>Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?</strong>
9826 <br>Forsøksordningen i 2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
9827 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
9828 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
9829 av "fremmede" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
9830 ikke ble varslet.</p>
9831 </blockquote>
9832
9833 <p>Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
9834 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
9835 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
9836 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger.  Forklaringen
9837 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
9838 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
9839 suksesskriteriene.  Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
9840 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
9841 så ville den blitt videreført.  Eller hvis suksesskriteriet var økt
9842 bruk av tjenesten.  Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
9843 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
9844 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
9845 trenger den.</p>
9846
9847 <p>Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
9848 bort-tauinger blir redusert?  Jeg mistenker den må være godt over 50%
9849 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
9850 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
9851 tatt umiddelbart.  Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
9852 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
9853 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der.  Hvis reduksjon i
9854 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
9855 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
9856 så stor bruksprosent i en prøvedrift.</p>
9857
9858 <p>Fokus for <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er
9859 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
9860 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
9861 relevant offentlig myndighet.  Det er naturligvis fint om de som
9862 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
9863 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse.  Innbyggerne
9864 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
9865 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.</p>
9866
9867       </div>
9868       <div class="tags">
9869
9870
9871         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9872
9873
9874       </div>
9875     </div>
9876     <div class="padding"></div>
9877
9878     <div class="entry">
9879       <div class="title">
9880         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html">FiksGataMi - fylkesoversikt på kart</a>
9881       </div>
9882       <div class="date">
9883         15th April 2011
9884       </div>
9885       <div class="body">
9886         <p>Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
9887 over det ganske land.  Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
9888 de (for tiden) 200 siste problemene.  Bruker her GeoRSS-kilden i
9889 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
9890 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.</p>
9891
9892 <ul>
9893
9894   <li>Østfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
9895   <li>Akershus [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">OpenStreetmap</a> ]</li>
9896   <li>Oslo [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">OpenStreetmap</a> ]</li>
9897   <li>Hedmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
9898   <li>Oppland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">OpenStreetmap</a> ]</li>
9899   <li>Buskerud [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">OpenStreetmap</a> ]</li>
9900   <li>Vestfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
9901   <li>Telemark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">OpenStreetmap</a> ]</li>
9902   <li>Aust-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
9903   <li>Vest-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
9904   <li>Rogaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
9905   <li>Hordaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
9906   <li>Sogn og Fjordane [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">OpenStreetmap</a> ]</li>
9907   <li>Møre og Romsdal [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">OpenStreetmap</a> ]</li>
9908   <li>Sør-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
9909   <li>Nord-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
9910   <li>Nordland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">OpenStreetmap</a> ]</li>
9911   <li>Troms [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">OpenStreetmap</a> ]</li>
9912   <li>Finnmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
9913
9914 </ul>
9915
9916 <p>Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
9917 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
9918 tjenesten.</p>
9919
9920 <p>Oppdatering 2011-04-27: Endret URL til fylker med mellomrom i
9921 navnene fra %20 til %2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.</p>
9922
9923       </div>
9924       <div class="tags">
9925
9926
9927         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9928
9929
9930       </div>
9931     </div>
9932     <div class="padding"></div>
9933
9934     <div class="entry">
9935       <div class="title">
9936         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html">Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak</a>
9937       </div>
9938       <div class="date">
9939         10th April 2011
9940       </div>
9941       <div class="body">
9942         <p>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
9943 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> og mangeårig
9944 bidragsyter i
9945 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
9946
9947 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9948
9949 <p>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
9950 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
9951 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
9952 jeg har noe å bidra med.</p>
9953
9954 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9955
9956 <p>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
9957 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
9958 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
9959 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
9960 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
9961 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
9962 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
9963 på skolene, kun med kostnaden til servere.</p>
9964
9965 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9966
9967 <p>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
9968 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov.  Det
9969 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
9970 maskinvare for god ytelse.</p>
9971
9972 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9973
9974 <p>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
9975 installerbart rett ut av boksen.  Distribusjonen har til tider hatt
9976 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
9977 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
9978 distribusjoner i tillegg?</p>
9979
9980 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9981
9982 <p>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta.  Jeg bruker
9983 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
9984 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
9985 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail,
9986 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop.  På jobb
9987 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
9988 og boost-bibliotekene for C++.</p>
9989
9990 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9991 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9992
9993 <p>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
9994 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
9995 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
9996 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
9997 elevene.  En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
9998 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
9999 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
10000 ellers kan man lett oppnå det motsatte.  Tror en bør selge inn
10001 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
10002 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
10003 av.</p>
10004
10005       </div>
10006       <div class="tags">
10007
10008
10009         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10010
10011
10012       </div>
10013     </div>
10014     <div class="padding"></div>
10015
10016     <div class="entry">
10017       <div class="title">
10018         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html">I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet</a>
10019       </div>
10020       <div class="date">
10021          4th April 2011
10022       </div>
10023       <div class="body">
10024         <p>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge.  I dag skal etter
10025 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
10026 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
10027 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
10028 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
10029 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
10030 er bekymret hvor vi går etter dette.</p>
10031
10032 <p>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
10033 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
10034 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
10035 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">at
10036 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet</a>.</p>
10037
10038 <p>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis?  Jeg kopierer
10039 likegodt
10040 <ahref="http://www.bekkelund.net/2011/02/16/den-usynlige-mannen/">en
10041 tekst fra Martin Bekkelund</a> i sin helhet:<p>
10042
10043 <p><blockquote>
10044
10045 <p>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
10046 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
10047 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.</p>
10048
10049 <p>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
10050 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
10051 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
10052 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
10053 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
10054 lommen.</p>
10055
10056 <p>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
10057 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.</p>
10058
10059 <p>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
10060 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
10061 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
10062 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.</p>
10063
10064 <p>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
10065 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
10066 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
10067 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
10068 noe galt.</p>
10069
10070 <p>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
10071 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
10072 som følger etter og overvåker oss.</p>
10073
10074 <p>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
10075 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
10076 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
10077 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
10078 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
10079 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
10080 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
10081 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
10082 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.</p>
10083
10084 <p>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
10085 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
10086 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
10087 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
10088 i disse dager.</p>
10089 </blockquote></p>
10090
10091 <p>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene.  Her
10092 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:</p>
10093
10094 <p><ul>
10095
10096 <li><a href="http://www.digi.no/866595/dld-kan-utvides-i-det-stille">-
10097   DLD kan utvides i det stille</a> - artikkel på digi.no der
10098   jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
10099   innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
10100   formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
10101   enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
10102   uten offentlige debatt.</li>
10103
10104 <li><a href="http://www.digi.no/866530/stopper-dld-i-tsjekkia">Stopper
10105   DLD i Tsjekkia</a> - artikkel på digi.no som forteller at
10106   Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
10107   datalagringsarkiv.</li>
10108
10109 <li><a href="http://www.digi.no/866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis">Slik
10110   er seks måneders DLD-data i praksis</a> - artikkel på digi.no som
10111   forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
10112   kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
10113   datalagringsdirektivet innføres i Norge.</li>
10114
10115 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=685">Om å la politimyndigheter
10116   avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning</a> - bloggpost fra Jon
10117   Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
10118   datalagringsdirektivet.</li>
10119
10120 <li><a href="http://www.bekkelund.net/2011/04/01/styrke-personvernet/">Styrke
10121   personvernet</a> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
10122   forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
10123   personvernet.</li>
10124
10125 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=617">PST argumenterer selv best
10126   mot datalagringsdirektivet</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
10127   hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
10128   innføre datalagringdirektivet.</li>
10129
10130 <li><a href="http://www.digi.no/866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv">-
10131   Feil at piratjakt er DLD-motiv</a> - artikkel på digi.no der Høyre
10132   som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
10133   til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
10134   motivasjonen.  Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
10135   snakkes om konsekvensen.
10136
10137 </ul></p>
10138
10139       </div>
10140       <div class="tags">
10141
10142
10143         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10144
10145
10146       </div>
10147     </div>
10148     <div class="padding"></div>
10149
10150     <div class="entry">
10151       <div class="title">
10152         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html">Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet</a>
10153       </div>
10154       <div class="date">
10155         30th March 2011
10156       </div>
10157       <div class="body">
10158         <p>I 2005 fortalte
10159 <a href="http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/">politiets
10160 fellesforbund</a> til stortinget at de måtte få lov til å bruke
10161 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
10162 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
10163 forbrytelser, mens i 2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
10164 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig.  Jeg tror mer på dem i
10165 2005 enn i dag.</p>
10166
10167 <p>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
10168 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
10169 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
10170 samfunnet.</p>
10171
10172 <p>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
10173 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.</p>
10174
10175 <ul>
10176
10177 <li><a href="http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere">DLD
10178    - et våpen mot varslere</a> artikkel på digi.no om innspill fra
10179    advokan Jon Wessel-Aas.</li>
10180
10181 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
10182   bevisregister i retten?</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
10183   hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
10184   personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
10185   om datalagringsdirektivet blir innført</li>
10186
10187 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=666">Per Kristian Foss og Bent
10188   Høie forsøker å forsvare DLD</a> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
10189   det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.</li>
10190
10191 <li><a href="http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html">Politi
10192   og overgripere - en hemmelig historie</a> - blogpost fra Heidi
10193   Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
10194   dag.</li>
10195
10196 <li><a href="http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html">Hvem
10197   svikter barna?</a>- blogpost fra "Batcheeba" om hvordan innføring
10198   av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
10199   situasjon.</li>
10200
10201 <li><a href="http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte">Intet
10202   å skjule = intet å frykte?<a> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
10203   forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
10204   demokratiet.</li>
10205
10206 </ul>
10207
10208 <p>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
10209 i dag.  Ta en titt på
10210 <a href="http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/">informasjon
10211 fra Stopp DLD-organisasjonen</a> for mer informasjon om dette.</p>
10212
10213       </div>
10214       <div class="tags">
10215
10216
10217         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10218
10219
10220       </div>
10221     </div>
10222     <div class="padding"></div>
10223
10224     <div class="entry">
10225       <div class="title">
10226         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html">Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere</a>
10227       </div>
10228       <div class="date">
10229         28th March 2011
10230       </div>
10231       <div class="body">
10232         <p>Høyre har i dag annonsert at
10233 <a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645">de
10234 ønsker det totalitære samfunn velkommen</a>, der innbyggerne overvåkes
10235 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
10236 gjør noe galt.  Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
10237 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
10238 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
10239 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
10240 mistenkt for noe kriminelt.</p>
10241
10242 <p>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
10243 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
10244 rom, rusler videre.  Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera
10245 registrert og 105 andre overvåkningskamera.  Kun 29 personer har så
10246 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
10247 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
10248 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.</p>
10249
10250 <p>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
10251 datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle
10252 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
10253 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
10254 fleste overvåkningskamera er lovstridige.  Jeg håper vi kan få
10255 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
10256 gjort noe med dagens massive overvåkning.</p>
10257
10258 <p><a href="http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/">En
10259 undersøkelse fra Ås i fjor</a> viste at det er umulig å gå inn til
10260 Oslo sentrum uten å bli overvåket.  Det er blitt verre siden den gang.
10261 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
10262 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
10263 forbindelse med VM på ski.  Det er intet som tyder på at de kommer til
10264 å fjerne dem nå når VM er over.</p>
10265
10266 <p>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
10267 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
10268 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
10269 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
10270 offentlige rom.</p>
10271
10272 <p><a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet
10273 over overvåkningskamera</a> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
10274 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra <a
10275 href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
10276 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
10277 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
10278
10279       </div>
10280       <div class="tags">
10281
10282
10283         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
10284
10285
10286       </div>
10287     </div>
10288     <div class="padding"></div>
10289
10290     <div class="entry">
10291       <div class="title">
10292         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html">Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen</a>
10293       </div>
10294       <div class="date">
10295         28th March 2011
10296       </div>
10297       <div class="body">
10298         <p>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
10299 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
10300 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
10301 fordelene kjent.  Riktig nok bruker de ikke
10302 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på denne skolen,
10303 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
10304 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.</p>
10305
10306 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10307
10308 <p>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
10309 Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
10310 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).</p>
10311
10312 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10313
10314 <p>I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
10315 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
10316 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
10317 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha.  Jeg
10318 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
10319 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på
10320 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
10321 klientsiden.</p>
10322
10323 <p>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
10324 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
10325 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
10326 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
10327 virtuelle tjenere osv.  Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
10328 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)</p>
10329
10330 <p>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
10331 <a href="http://www.gnuskole.no/">http://www.gnuskole.no/</a>.</p>
10332
10333 <p>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
10334 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
10335 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
10336 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
10337 nå har <strong>god</strong> linux-kompetanse ift. å drifte et større
10338 system.  IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
10339 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
10340 mot windows (de kjøper en <strong>masse</strong> konsulenttjenester
10341 fra ErgoGroup).</p>
10342
10343 <p>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
10344 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
10345 kommunen også har driftsansvar for.  Vi har som sagt rundt 800
10346 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
10347 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
10348 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
10349 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
10350 hvordan vi gjør ting :-)</p>
10351
10352 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10353
10354 <p>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
10355 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
10356 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
10357 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
10358 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
10359 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
10360 <strong>ser</strong> nytt ut, fordi det hele tiden blir
10361 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
10362 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).</p>
10363
10364 <p>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
10365 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
10366 som "nye" tynne klienter.  I dag er vi mer bevisste fri
10367 programvare-tilhengere.  Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
10368 det!</p>
10369
10370 <p>En av de <strong>store</strong> fordelene med fri programvare er at
10371 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
10372 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
10373 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
10374 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
10375 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
10376 interessert i en liten del av den.</p>
10377
10378 <p>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
10379 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
10380 <strong>mye</strong> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
10381 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
10382 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
10383 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.</p>
10384
10385 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10386
10387 <p>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
10388 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
10389 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
10390 "programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
10391 f.eks. AskiRaski.</p>
10392
10393 <p>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
10394 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
10395 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.</p>
10396
10397 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10398
10399 <p>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
10400 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
10401 <strong>mye</strong> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
10402 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
10403 sluttbrukerprogrammer.</p>
10404
10405 <p>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
10406 osv.</p>
10407
10408 <p>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
10409 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
10410 programvare også i Windows 7 og OSX.</p>
10411
10412 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10413 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10414
10415 <p>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
10416 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
10417 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
10418 har fra før.  Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
10419 skvettbillig.</p>
10420
10421 <p>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
10422 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
10423 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
10424 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
10425 Microsoft-løsning.</p>
10426
10427 <p>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
10428 vi tilbyr <strong>veldig</strong> mange tjenester som ikke er så
10429 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
10430 <strong>elevene</strong> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
10431 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.</p>
10432
10433 <p>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
10434 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
10435 å gjøre det ;-)</p>
10436
10437       </div>
10438       <div class="tags">
10439
10440
10441         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10442
10443
10444       </div>
10445     </div>
10446     <div class="padding"></div>
10447
10448     <div class="entry">
10449       <div class="title">
10450         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html">Kort innspill til norsk lisens for offentlige data</a>
10451       </div>
10452       <div class="date">
10453         24th March 2011
10454       </div>
10455       <div class="body">
10456         <p>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
10457 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
10458 Jeg la inn to kommentarer på
10459 <a href="http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/">bloggen
10460 der forslaget ble lansert</a> som jeg vil dele med mine lesere:</p>
10461
10462 <blockquote>
10463
10464 <p>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
10465 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
10466 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
10467 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
10468 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.</p>
10469
10470 <p>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
10471 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
10472 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
10473 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
10474 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
10475 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
10476 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
10477 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
10478 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
10479 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
10480 (dvs. vha. krypto-signaturer).</p>
10481
10482 <p>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
10483 "public domain", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
10484 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
10485 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
10486 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
10487 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
10488 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
10489 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
10490 åpner for "gummilover" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
10491 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
10492 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
10493 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
10494 trekke bruksretten til datakilden tilbake.</p>
10495
10496 </blockquote>
10497
10498 <p>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
10499 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter.  Lisensen er
10500 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
10501 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
10502 bruk.  Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
10503 gjenbruk av offentlige data.</p>
10504
10505       </div>
10506       <div class="tags">
10507
10508
10509         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
10510
10511
10512       </div>
10513     </div>
10514     <div class="padding"></div>
10515
10516     <div class="entry">
10517       <div class="title">
10518         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html">1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager</a>
10519       </div>
10520       <div class="date">
10521          9th March 2011
10522       </div>
10523       <div class="body">
10524         <p>Etter mandagens lansering av
10525 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> har responsen vært
10526 enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert.  Noen
10527 saker er allerede løst, og responstiden til
10528 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/490">Bø i Nordland</a> og
10529 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/550">Melhus</a> imponerer
10530 stort.  Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)</p>
10531
10532 <p>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
10533 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten.  Problemet er
10534 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
10535 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
10536 grøfter, gjerder og slikt).  Det vi trenger er maskinlesbare
10537 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
10538 riksveier.  Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
10539 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
10540 fylkesgrenser.  Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
10541 litt finansiering for å ta dem i bruk.</p>
10542
10543 <p>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
10544 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
10545 instans og notere dette i FiksGataMi.  De første som gjorde dette var
10546 så vidt jeg kan se
10547 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/385">Lørenskog</a>.  All kudos
10548 til dem!</p>
10549
10550 <p>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
10551 FiksGataMi.  Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
10552 det fører til på innrapporteringen.  Jeg forsøker å holde
10553 <a href="http://www.nuug.no/imedia.shtml">oversikt over omtalen</a>
10554 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
10555 veldig god.  De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten.  De
10556 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
10557 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
10558 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
10559 for å dyrke frem de beste løsningene. :)</p>
10560
10561       </div>
10562       <div class="tags">
10563
10564
10565         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10566
10567
10568       </div>
10569     </div>
10570     <div class="padding"></div>
10571
10572     <div class="entry">
10573       <div class="title">
10574         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html">FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende</a>
10575       </div>
10576       <div class="date">
10577          8th March 2011
10578       </div>
10579       <div class="body">
10580         <p>I går lanserte vi i <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a>
10581 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, med
10582 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html">pressemelding
10583 på epost</a> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
10584 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
10585 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
10586 henvendelser å følge opp.  Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
10587 stabelen.  Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
10588 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
10589 <a href="http://www.fiksgatami.no/contact">kontaktfeltet</a> på
10590 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.</p>
10591
10592 <p>Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre
10593 til kommuner og fylker.  Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
10594 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
10595 land.  Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
10596 godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
10597 via FiksGatami så langt.</p>
10598
10599 <table>
10600 <tr><th>count</th><th>category</th></tr>
10601 <tr><td>398</td><td>Hull i vei</td></tr>
10602 <tr><td> 83</td><td>Gater/Veier</td></tr>
10603 <tr><td> 65</td><td>Snøbrøyting</td></tr>
10604 <tr><td> 54</td><td>Gatelys</td></tr>
10605 <tr><td> 46</td><td>Annet</td></tr>
10606 <tr><td> 30</td><td>Fortau/gangstier</td></tr>
10607 <tr><td> 17</td><td>Tette avløpsrister</td></tr>
10608 <tr><td> 10</td><td>Trafikkskilter</td></tr>
10609 <tr><td>  7</td><td>Parkering</td></tr>
10610 <tr><td>  7</td><td>Forlatte kjøretøy</td></tr>
10611 <tr><td>  4</td><td>Trafikklys</td></tr>
10612 <tr><td>  4</td><td>Sykkelveier</td></tr>
10613 <tr><td>  4</td><td>Forsøpling</td></tr>
10614 <tr><td>  3</td><td>Buss- og togstopp</td></tr>
10615 <tr><td>  3</td><td>Vannforsyning</td></tr>
10616 <tr><td>  3</td><td>Universell utforming</td></tr>
10617 <tr><td>  3</td><td>Trær</td></tr>
10618 <tr><td>  2</td><td>Graffiti/tagging</td></tr>
10619 <tr><td>  2</td><td>Dumpet skrot</td></tr>
10620 <tr><td>  1</td><td>Park/landskap</td></tr>
10621 <tr><td>  1</td><td>Ulovlige oppslag</td></tr>
10622 <tr><td>  1</td><td>Offentlige toaletter</td></td></tr>
10623 </table>
10624
10625 <p>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
10626 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
10627 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
10628 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.</p>
10629
10630 <p>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
10631 en ting å si.  Bidra til å gjør <a href="">OpenStreetmap</a> bedre ved
10632 å tegne inn ditt lokalområde!  Eller få det offentlige til å gi ut
10633 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)</p>
10634
10635 <p>Jeg vil presentere FiksGataMi under
10636 <a href="http://www.goopen.no/fiksgatami-no/">Go Open 2011</a>, så vi
10637 ses kanskje der?</p>
10638
10639       </div>
10640       <div class="tags">
10641
10642
10643         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10644
10645
10646       </div>
10647     </div>
10648     <div class="padding"></div>
10649
10650     <div class="entry">
10651       <div class="title">
10652         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html">Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</a>
10653       </div>
10654       <div class="date">
10655         27th February 2011
10656       </div>
10657       <div class="body">
10658         <p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
10659 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
10660 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er neste
10661 intervjuoffer.  Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.</p>
10662
10663 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10664
10665 <p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
10666 skole i Narvik kommune.  Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
10667 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
10668 lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.</p>
10669
10670 <p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
10671 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
10672 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
10673 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.</p>
10674
10675 <p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
10676 i IKT arbeidet ved skolen.</p>
10677
10678 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10679
10680 <p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
10681 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
10682 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
10683 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
10684 etc.</p>
10685
10686 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10687
10688 <p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
10689 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
10690 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
10691 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
10692 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
10693 Skolelinux.</p>
10694
10695 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10696
10697 <p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
10698 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
10699 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
10700 Linux.</p>
10701
10702 <p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
10703 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
10704 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
10705 departement en jobb å gjøre.</p>
10706
10707 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10708
10709 <p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
10710 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
10711 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
10712 og Joomla som hjemmeside.<p>
10713
10714 <p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
10715 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?</p>
10716
10717 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10718 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10719
10720 <p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
10721 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
10722 er en god strategi å bruke.</p>
10723
10724       </div>
10725       <div class="tags">
10726
10727
10728         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10729
10730
10731       </div>
10732     </div>
10733     <div class="padding"></div>
10734
10735     <div class="entry">
10736       <div class="title">
10737         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html">Kategorisering av problemer på FiksGatami</a>
10738       </div>
10739       <div class="date">
10740         27th February 2011
10741       </div>
10742       <div class="body">
10743         <p>Det nærmer seg lansering av NUUGs
10744 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>, og siste
10745 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager.  Jeg har konkludert
10746 med at ideen om
10747 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">å
10748 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering</a>
10749 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
10750 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
10751 organisert internt.  Måtte dermed starte på nytt med
10752 kategoriarbeidet.</p>
10753
10754 <p>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
10755 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
10756 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg.  Tar gjerne imot innspill på
10757 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
10758 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
10759 (at) nuug.no</a>.</p>
10760
10761 <p>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
10762 ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
10763 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori.
10764 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
10765 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.</p>
10766
10767 <p>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
10768 med:</p>
10769
10770 <ul>
10771
10772   <li>Hull i veien</li>
10773   <li>Gater/Veier</li>
10774   <li>Fortau/gangstier</li>
10775   <li>Veinavn-skilt</li>
10776   <li>Sykkelvei</li>
10777   <li>Glatt vei</li>
10778   <li>Snøbrøyting</li>
10779   <li>Gatelys</li>
10780   <li>Dumpet skrot</li>
10781   <li>Forsøpling</li>
10782   <li>Parkering</li>
10783   <li>Grafitti/tagging</li>
10784   <li>Hundedritt</li>
10785   <li>Gaterydding</li>
10786   <li>Trafikkskilter</li>
10787   <li>Forlatte kjøretøy</li>
10788   <li>Trær</li>
10789   <li>Trafikklys</li>
10790   <li>Park/landskap</li>
10791   <li>Ulovlige oppslag</li>
10792   <li>Buss- og togstopp</li>
10793   <li>Offentlige toalett</li>
10794   <li>Vannforsyning</li>
10795   <li>Tett avløpsrist</li>
10796   <li>Oljesøl</li>
10797   <li>Annet</li>
10798
10799 </ul>
10800
10801 <p>Er disse forståelige?  Er det noen uforståelige overlapp?  Noen
10802 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'?  Er det noen
10803 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
10804 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
10805 med i laget når det gjelder kategorisering.</p>
10806
10807
10808       </div>
10809       <div class="tags">
10810
10811
10812         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10813
10814
10815       </div>
10816     </div>
10817     <div class="padding"></div>
10818
10819     <div class="entry">
10820       <div class="title">
10821         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html">Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi</a>
10822       </div>
10823       <div class="date">
10824         22nd February 2011
10825       </div>
10826       <div class="body">
10827         <p>Arbeidet med å få på plass NUUGs
10828 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a> går videre
10829 uten stans.  Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
10830 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org.  Ofte
10831 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
10832 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
10833 flere.  Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
10834 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
10835 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
10836 hvor kommunegrensa går.</p>
10837
10838 <p>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
10839 <a href="http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&lat=59.25634&lon=10.41679&layers=B00000">i
10840 dag tegnet opp</a> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
10841 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
10842 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
10843 stemmer.</p
10844
10845 <p>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
10846 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
10847 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
10848 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
10849 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
10850 informasjon til riktig kommune.<p>
10851
10852 <p>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
10853 og
10854 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html">i
10855 går ble det kjent</a> at <a href="http://www.nuug-foundation.no/">NUUG
10856 Foundation</a> støtter <a href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo
10857 Norge</a>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
10858 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket.  Jeg gleder meg til
10859 fortsettelsen.</p>
10860
10861       </div>
10862       <div class="tags">
10863
10864
10865         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10866
10867
10868       </div>
10869     </div>
10870     <div class="padding"></div>
10871
10872     <div class="entry">
10873       <div class="title">
10874         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html">Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</a>
10875       </div>
10876       <div class="date">
10877         16th February 2011
10878       </div>
10879       <div class="body">
10880         <p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
10881 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av
10882 flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
10883 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p>
10884
10885 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10886
10887 <p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
10888 på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
10889 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
10890 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
10891 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
10892 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
10893 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
10894 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
10895 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
10896 har brukt GNU/Linux siden 1997.</p>
10897
10898 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10899
10900 <p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
10901 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
10902 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
10903 (Skolelinux 1.0) på release dagen.</p>
10904
10905 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10906
10907 <p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
10908 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
10909 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
10910 på.</p>
10911
10912 <p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
10913 deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
10914 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
10915 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
10916 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
10917 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
10918 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
10919 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
10920 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
10921 samhandling på tvers av grenser.</p>
10922
10923 <p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
10924 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
10925 kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
10926 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
10927 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
10928 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
10929 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
10930 som burde fokuseres mer på.</p>
10931
10932 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10933
10934 <p>De største ulempene er:</p>
10935
10936 <ul>
10937 <li>Mangel på kompetanse</li>
10938 <li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
10939   avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
10940   terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li>
10941 </ul>
10942
10943 <p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
10944 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
10945 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
10946 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
10947 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
10948 måte.</p>
10949
10950 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10951
10952 <p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
10953 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
10954 som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
10955 dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p>
10956
10957 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10958 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10959
10960 <p>Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
10961 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
10962 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
10963 opplysning, kunnskap og kompetanse.</p>
10964
10965       </div>
10966       <div class="tags">
10967
10968
10969         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10970
10971
10972       </div>
10973     </div>
10974     <div class="padding"></div>
10975
10976     <div class="entry">
10977       <div class="title">
10978         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">Fiksgatami tar form - snart klar for test</a>
10979       </div>
10980       <div class="date">
10981         13th February 2011
10982       </div>
10983       <div class="body">
10984         <p>NUUGs <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>
10985 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
10986 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England for å
10987 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
10988 Norge.  I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
10989 testing.</p>
10990
10991 <p>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
10992 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
10993 sin kommune allerede på plass.  Jeg har tittet på tjenestene til
10994 <a href="http://www.gatami.no/">Tromsø</a>,
10995 <a href="http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/">Porsgrunn</a>
10996 og <a href="http://fiksgata.kongsvinger.no/">Kongsvinger</a>.  Jeg
10997 tittet også på
10998 <a href="http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/">Askers</a>,
10999 som er litt på siden at det jeg skriver om her</p>
11000
11001 <p>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
11002 adresse eller som kartkoordinat.  De samler også inn en
11003 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
11004 tillater bilde og vedlegg lagt ved.  Alle problemene tildeles en
11005 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:</p>
11006
11007 <table>
11008 <tr><th>Tromsø</th>        <th>Porsgrunn</th>           <th>Kongsvinger</th></tr>
11009 <tr><td>Vei</td>           <td>Hull i veg</td>          <td>Veg/Vegvedlikehold</td></tr>
11010 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Skilt/Trafikksikkerhet</td></tr>
11011 <tr><td>Gatelys</td>       <td>Gatelys virker ikke</td> <td>Gatelys</td></tr>
11012 <tr><td>Vann og avløp</td> <td>Vann og avløp</td>       <td>Vann/Avløp</td></tr>
11013 <tr><td>Park</td>          <td>Park</td>                <td>Park/Grønt</td></tr>
11014 <tr><td>Friluftsliv</td>   <td>Friluft</td></tr>
11015 <tr><td>Renovasjon</td>    <td>Renovasjon</td>          <td>Renovasjon/Avfall</td></tr>
11016 <tr><td>                   <td>Grafitti-Tagging</td>    <td>Grafitti/Tagging</td></tr>
11017 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Forsøpling</td></tr>
11018 <tr><td>Annet</td>         <td>Annet</td>               <td>Annet</td></tr>
11019 </table>
11020
11021 <p>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
11022 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
11023 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
11024 eller via post.</p>
11025
11026 <p>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
11027 uten større problemer, tror jeg.  Kategorier defineres per område,
11028 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
11029 trenger.  Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
11030 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.</p>
11031
11032       </div>
11033       <div class="tags">
11034
11035
11036         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11037
11038
11039       </div>
11040     </div>
11041     <div class="padding"></div>
11042
11043     <div class="entry">
11044       <div class="title">
11045         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html">Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org</a>
11046       </div>
11047       <div class="date">
11048          7th February 2011
11049       </div>
11050       <div class="body">
11051         <p>Tidlig i januar oppdaget vi i
11052 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org-prosjektet</a>
11053 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
11054 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/">hvor
11055 piggdekkavgiften gjelder</a>, dvs. kommunegrensa.  Årsaken til at
11056 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
11057 kartgrunnlag, er ganske absurd.  Kommunens kart vedlikeholdes og
11058 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
11059 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
11060 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
11061 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
11062 ikke publiseres på Internet.  Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
11063 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet.  Ironien er
11064 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.</p>
11065
11066 <p>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
11067 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
11068 bruken av kommunegrensen.  Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
11069 i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km.  Et kart over hvor
11070 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
11071 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
11072 for Oslogrensa.</p>
11073
11074 <p>For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
11075 høre om de kunne bidra.  Jeg lurte på om de enten hadde noen
11076 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
11077 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
11078 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
11079 etc.</p>
11080
11081 <p>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
11082 kartet tilgjengelig fra
11083 <a href="http://www.norgeskart.no/">norgeskart.no</a> til å slå opp
11084 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
11085 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
11086 grensen basert på informasjon fra matrikkelen.  Det fantes antagelig
11087 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
11088 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
11089 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
11090 gang.<p>
11091
11092 <p>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
11093 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket.  Men en
11094 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
11095 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
11096 kommune.  Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
11097 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
11098 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.</p>
11099
11100 <p>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
11101 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
11102 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
11103 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger.  Jeg gjorde det derfor
11104 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
11105 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
11106 bindinger.  Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen
11107 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.</p>
11108
11109 <p>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
11110 videre.  Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
11111 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
11112 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
11113 Oslogrensa krysser vei.  De ble
11114 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html">sendt
11115 til kart-listen</a> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
11116 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
11117 noen meter der den krysser vei.  Har fått tilbakemelding fra noen som
11118 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
11119 bedre. :)</p>
11120
11121 <p>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
11122 hvor kommunegrensene går.  En skulle jo tro dette var offentlig
11123 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
11124 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
11125 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
11126 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt <a
11127 href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo Norge-prosjekt</a>, og har
11128 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
11129 på avslaget.  Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
11130 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
11131 informasjon.</p>
11132
11133       </div>
11134       <div class="tags">
11135
11136
11137         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
11138
11139
11140       </div>
11141     </div>
11142     <div class="padding"></div>
11143
11144     <div class="entry">
11145       <div class="title">
11146         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html">Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</a>
11147       </div>
11148       <div class="date">
11149         23rd January 2011
11150       </div>
11151       <div class="body">
11152         <p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
11153 styremedlem i <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
11154 FRISK</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
11155 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-folk.</p>
11156
11157 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
11158
11159 <p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
11160 <a href="http://www.friprog.no/">Friprog.no</a>, men er for tiden leid
11161 ut til <a href="http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
11162 Troms</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
11163 "<a href="http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla</a>"
11164 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
11165 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
11166 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
11167
11168 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
11169
11170 <p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
11171 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)</p>
11172
11173 <p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
11174 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
11175 kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
11176 skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
11177
11178 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11179
11180 <p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
11181 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
11182 elevene skal jobbe.</p>
11183
11184 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11185
11186 <p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
11187 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
11188 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
11189 de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
11190 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
11191 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
11192 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
11193 og det er synd.</p>
11194
11195 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
11196
11197 <p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
11198 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
11199 som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
11200 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
11201 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
11202 av maskinvaren.</p>
11203
11204 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11205 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
11206
11207 <p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
11208 sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
11209 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
11210 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
11211 få mest mulig læring for pengene man har.</p>
11212
11213       </div>
11214       <div class="tags">
11215
11216
11217         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11218
11219
11220       </div>
11221     </div>
11222     <div class="padding"></div>
11223
11224     <div class="entry">
11225       <div class="title">
11226         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html">Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</a>
11227       </div>
11228       <div class="date">
11229         19th January 2011
11230       </div>
11231       <div class="body">
11232         <p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
11233 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
11234 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
11235 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i
11236 Florø.</p>
11237
11238 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
11239
11240 <p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
11241 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
11242 skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
11243 Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
11244 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
11245 Universitetet i Oslo.</p>
11246
11247 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
11248
11249 <p>Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
11250 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
11251 først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
11252 Skulelinux for alvor.</p>
11253
11254 <p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
11255 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
11256 ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
11257 tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
11258 fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
11259 kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
11260 Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
11261 fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
11262 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
11263 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
11264 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
11265 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
11266 framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
11267 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
11268 skulle få levert med Skulelinux.</p>
11269
11270 <p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
11271 januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
11272 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p>
11273
11274 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11275
11276 <p>Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.</p>
11277
11278 <p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
11279 på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
11280 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
11281 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
11282 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
11283 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p>
11284
11285 <ul>
11286
11287 <li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
11288 tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
11289 og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
11290 og det er lett å utvide med fleire.
11291
11292 <li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
11293 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
11294 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
11295 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
11296 heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
11297 krav til kraftigare tenar heller.
11298
11299 <li>Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
11300 der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
11301 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
11302 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
11303
11304 </ul>
11305
11306 <p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
11307 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
11308 god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
11309 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
11310 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p>
11311
11312 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11313
11314 <p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
11315 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
11316 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
11317 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
11318 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p>
11319
11320 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
11321
11322 <p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
11323 samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
11324 og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
11325 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
11326 som passar best til kvar del av jobben.</p>
11327
11328 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11329 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
11330
11331 <p>Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
11332 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
11333 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
11334 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
11335 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
11336 lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
11337 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p>
11338
11339 <p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
11340 profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
11341 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
11342 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
11343 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
11344 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
11345 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
11346 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
11347 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
11348 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
11349 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
11350 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
11351 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
11352 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
11353 det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
11354 hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
11355 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p>
11356
11357       </div>
11358       <div class="tags">
11359
11360
11361         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11362
11363
11364       </div>
11365     </div>
11366     <div class="padding"></div>
11367
11368     <div class="entry">
11369       <div class="title">
11370         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html">Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</a>
11371       </div>
11372       <div class="date">
11373         18th January 2011
11374       </div>
11375       <div class="body">
11376         <p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
11377 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
11378 med tittelen
11379 "<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475">Investigation
11380 of security features in Near-field communication (NFC)</a>" og følgende
11381 oppsummering:</p>
11382
11383 <blockquote>
11384 <p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
11385 to look at the security, both for the user and for the system owner to
11386 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
11387 the RFID standards and it is important to see how the old standards
11388 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
11389 RFID systems that are already in use, which is especially close to
11390 NFC. For example is
11391 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE">Mifare</a> a system used
11392 in many public transportation systems as ticket and in contactless
11393 access cards. Another example is
11394 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">electronic
11395 passports</a> which uses a standard which is included in
11396 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
11397 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p>
11398 </blockquote>
11399
11400 <p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
11401 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
11402 spesielt interessant for meg som jobber her.  Sikkerheten i MiFare
11403 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
11404 <a href="http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html">CCC
11405 i 2007</a>.  Det er i dag mulig å klone slike kort.</p>
11406
11407       </div>
11408       <div class="tags">
11409
11410
11411         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
11412
11413
11414       </div>
11415     </div>
11416     <div class="padding"></div>
11417
11418     <div class="entry">
11419       <div class="title">
11420         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</a>
11421       </div>
11422       <div class="date">
11423         16th January 2011
11424       </div>
11425       <div class="body">
11426         <p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
11427 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er
11428 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
11429 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
11430
11431 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
11432
11433 <p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
11434 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
11435 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
11436 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
11437 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
11438 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
11439 på skolen.</p>
11440
11441 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
11442
11443 <p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
11444 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
11445 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
11446 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
11447 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
11448 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
11449
11450 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11451
11452 <p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
11453 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
11454 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
11455 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
11456 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
11457 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
11458 er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
11459 skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
11460 "mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
11461 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
11462 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
11463 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p>
11464
11465 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11466
11467 <p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
11468 før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
11469 problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
11470 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
11471 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
11472 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
11473 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
11474 datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
11475 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
11476 osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
11477 elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
11478 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
11479
11480 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
11481
11482 <p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
11483 videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
11484 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
11485 favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
11486 bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
11487 Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
11488 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
11489 installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
11490 datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
11491 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
11492 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
11493 (no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
11494
11495 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11496 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
11497
11498 <p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
11499 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
11500 er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
11501 kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
11502 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
11503 få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
11504 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
11505 som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
11506 firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
11507 går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
11508 alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
11509 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
11510 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
11511 tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
11512 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
11513 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
11514
11515 <p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
11516 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
11517
11518       </div>
11519       <div class="tags">
11520
11521
11522         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11523
11524
11525       </div>
11526     </div>
11527     <div class="padding"></div>
11528
11529     <div class="entry">
11530       <div class="title">
11531         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html">Radiomerking med RFID</a>
11532       </div>
11533       <div class="date">
11534         16th January 2011
11535       </div>
11536       <div class="body">
11537         <p>Bruken av RFID brer om seg.  Klær, matvarer, borgere, elever,
11538 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
11539 følge med på hvor de beveger seg.
11540 <a href="http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien
11541 fra Enterprise Charter School</A> i Buffalo, New York beskriver
11542 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
11543 vha. RFID.  For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
11544 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
11545 rapporterer hvor de er til enhver tid.  Personlig ser jeg på retten
11546 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
11547 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
11548 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
11549 rundt med radiopeilesender på meg.</p>
11550
11551 <p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
11552 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
11553 folk går med er radiomerking av befolkningen.</p>
11554
11555 <p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
11556 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
11557 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag.  Jeg er fortalt
11558 at Ruter sitt
11559 <a href="http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort</a>
11560 bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
11561 typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra.  Det
11562 finnes også andre frekvenser i bruk.  Vet ikke hva som finnes av
11563 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
11564 <a href="http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor</a> har
11565 endel slike deler.  Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
11566 er tilgjengelig fra blant andre <a href="http://www.openpcd.org/">Open
11567 Proximity Coupling Devices</a>-prosjektet og
11568 <a href="http://www.rfdump.org/">RFDump</a>-prosjektet.</p>
11569
11570 <p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
11571 kort med RFID i en metallboks.  Min kortmappe med metall-plate for å
11572 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
11573 Flexus-kort.  Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
11574 metall-boks.  Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
11575 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
11576 avstand.</p>
11577
11578 <p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
11579 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
11580 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
11581 og det meste av informasjon om innehaveren.  For meg virker det som en
11582 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
11583 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
11584 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har
11585 mer</a> om de nye biometriske passene.</p>
11586
11587       </div>
11588       <div class="tags">
11589
11590
11591         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
11592
11593
11594       </div>
11595     </div>
11596     <div class="padding"></div>
11597
11598     <div class="entry">
11599       <div class="title">
11600         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html">Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</a>
11601       </div>
11602       <div class="date">
11603         12th January 2011
11604       </div>
11605       <div class="body">
11606         <p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
11607 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Denne
11608 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
11609 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
11610 Han er styremedlem i
11611 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
11612 FRISK</a>.</p>
11613
11614 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
11615
11616 <p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
11617 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune.  Jeg drifter totalt 17
11618 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
11619 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
11620 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
11621 Joomla-installasjoner.</p>
11622
11623 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
11624
11625 <p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
11626 Skolelinux.  Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p>
11627
11628 <p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
11629 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø.  Denne var
11630 oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
11631 ny jobb i Narvik kommune.</p>
11632
11633 <p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
11634 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
11635 med maskiner.  Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
11636 virket å være formidabel.  Men med hjelp av gode kollegaer og leder
11637 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
11638 i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
11639 bruke Skolelinux.  Her ble det også satt av midler til kabling av god
11640 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner.  Så i
11641 dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
11642 basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
11643 Kubuntu.</p>
11644
11645 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11646
11647 <p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
11648 enn for andre systemer.</p>
11649
11650 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11651
11652 <p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
11653 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
11654 plasser.</p>
11655
11656 <p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
11657 (matematikk).  Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p>
11658
11659 <p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
11660 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt.  Dette med
11661 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
11662 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p>
11663
11664 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
11665
11666 <p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
11667 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
11668 servere.</p>
11669
11670       </div>
11671       <div class="tags">
11672
11673
11674         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11675
11676
11677       </div>
11678     </div>
11679     <div class="padding"></div>
11680
11681     <div class="entry">
11682       <div class="title">
11683         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a>
11684       </div>
11685       <div class="date">
11686         11th January 2011
11687       </div>
11688       <div class="body">
11689         <p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
11690 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
11691 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
11692 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
11693 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
11694 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
11695 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
11696 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
11697
11698 <p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
11699 over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
11700 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
11701 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
11702 ansvarlig.</p>
11703
11704 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
11705 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
11706 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
11707
11708 <p><blockquote><pre>
11709 Fra: Petter Reinholdtsen
11710 Sendt: 11. januar 2011 10:42
11711 Til: info (at) stortinget.no
11712 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
11713
11714 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
11715 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
11716 Stortinget?
11717
11718 Vennlig hilsen,
11719 --
11720 Petter Reinholdtsen
11721 </pre></blockquote></p>
11722
11723 <p>Svaret kom noen timer senere:</p>
11724
11725 <p><blockquote><pre>
11726 From: Postmottak Informasjonshjornet
11727 To: Petter Reinholdtsen
11728 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
11729 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
11730
11731 Hei.
11732 Takk for henvendelsen.
11733
11734 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
11735 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
11736 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
11737 funksjon.
11738 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
11739
11740 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
11741 har vært behandlet i Stortinget.
11742
11743 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
11744 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
11745 utskrift.
11746
11747 Med vennlig hilsen
11748 Elin B. Relander Tømte
11749 Stortingets Informasjonsseksjon
11750 tlf 23313596
11751
11752 www.stortinget.no
11753 www.tinget.no
11754 </pre></blockquote></p>
11755
11756 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
11757 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
11758 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
11759 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
11760 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
11761 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
11762
11763       </div>
11764       <div class="tags">
11765
11766
11767         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
11768
11769
11770       </div>
11771     </div>
11772     <div class="padding"></div>
11773
11774     <div class="entry">
11775       <div class="title">
11776         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html">Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</a>
11777       </div>
11778       <div class="date">
11779          9th January 2011
11780       </div>
11781       <div class="body">
11782         <p>Inspirert av
11783 <a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a>
11784 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
11785 lyst til å gjøre det samme med folk i
11786 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Håpet
11787 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
11788 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
11789 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
11790 til Skolelinux-prosjektet.</p>
11791
11792 <p>Først ut er nyvalgt leder i
11793 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som
11794 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen.  FRISK trenger
11795 alltid flere medlemmer, så
11796 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
11797 deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p>
11798
11799 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
11800
11801 <p><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
11802 for tiden bor Trondheim. -->
11803 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er 32 år og bor for tiden i Trondheim.
11804
11805 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
11806 som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>,
11807 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
11808 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
11809 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
11810 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
11811 <a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har
11812 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
11813 FRISK sin hjemmeside.</p>
11814
11815 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
11816
11817 <p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
11818 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
11819 og ville hjelpe til så godt jeg kunne.  Dette var vel i 2002 eller
11820 2003.</p>
11821
11822 <p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
11823 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
11824 det selv.</p>
11825
11826 <p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
11827 Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
11828 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
11829 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
11830 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
11831 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
11832 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p>
11833
11834 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11835
11836 <p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
11837 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
11838 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler.  I
11839 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
11840 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p>
11841
11842 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11843
11844 <P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
11845 Drillpro om jeg ikke husker feil.</p>
11846
11847 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
11848
11849 <p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
11850 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
11851 GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
11852 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
11853
11854 <p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
11855 Thunderbird og Evolution til e-post,
11856
11857 <p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
11858
11859 <p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
11860 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
11861 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
11862 å bli hektet :)</p>
11863
11864       </div>
11865       <div class="tags">
11866
11867
11868         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11869
11870
11871       </div>
11872     </div>
11873     <div class="padding"></div>
11874
11875     <div class="entry">
11876       <div class="title">
11877         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html">Noen lenker om Datalagringsdirektivet</a>
11878       </div>
11879       <div class="date">
11880          9th January 2011
11881       </div>
11882       <div class="body">
11883         <p>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
11884 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
11885 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
11886 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
11887 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt.  Forslaget omtales
11888 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
11889 bakgrunn av et direktiv fra EU.</p
11890
11891 <p>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
11892 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
11893 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
11894 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
11895 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
11896 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
11897 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
11898 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.</p>
11899
11900 <p>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
11901 mer.</p>
11902
11903 <ul>
11904
11905 <li><a href="http://stoppdld.no/">Stopp DLD</a> er en organisasjon
11906   opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.  14 tusen
11907   stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt.  Jeg anbefaler
11908   deg å gjøre det samme</li>
11909
11910 <li>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
11911   <a href="http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/">tirsdag
11912   2011-01-11 kl. 17:00</a> utenfor stortinget.  Det kan være en
11913   god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
11914   <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">presentasjon
11915   av semantisk web</a> kl. 18:30.
11916
11917 <li>Stopp DLD har fått et
11918   <a href="http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/">Svarbrev
11919   fra regjeringen </a> der regjeringen innrømmer at en må regne med
11920   misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD.  Får meg til
11921   å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
11922   ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.</li>
11923
11924 <li>I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
11925   innføring av DLD vil styrke personvernet.  For noen dager siden gikk
11926   derfor Datatilsynet ut og forklarte at
11927   <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">DLD
11928   uten tvil vil svekke personvernet</a> og at justisministeren tar
11929   feil.</li>
11930
11931 <li>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
11932   grunnloven i Tyskland, og
11933   <a href="http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld">en
11934   artikkel i linux1.no</a> forteller at Tysklands justisminister ikke
11935   vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
11936   seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
11937   konkrete mistanker.  Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
11938   tyske grunnloven, men ikke den norske.
11939
11940 <li>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
11941   <a href="http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies">En
11942   liste</a> er tilgjengelig fra
11943   <a href="http://www.vorratsdatenspeicherung.de/">Stoppt die
11944   Vorratsdatenspeicherung</a> i Tyskland.</li>
11945
11946 <li>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
11947   overvåket i Norge.  Et mindre kjent forslag som planlegges
11948   gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
11949   utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
11950   hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
11951   forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
11952   folk som ikke sitter i bilen.  Mer informasjon om dette finner en <a
11953   href="http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx">på
11954   datatilsynets sider</a>.
11955
11956 <li>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
11957   jeg at du tar en titt på
11958   <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095">en
11959   liten video</a> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.</li>
11960
11961 </ul>
11962
11963       </div>
11964       <div class="tags">
11965
11966
11967         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11968
11969
11970       </div>
11971     </div>
11972     <div class="padding"></div>
11973
11974     <div class="entry">
11975       <div class="title">
11976         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html">Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?</a>
11977       </div>
11978       <div class="date">
11979          5th January 2011
11980       </div>
11981       <div class="body">
11982         <p>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
11983 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500
11984 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
11985 signalet frem på en liten skjerm.  Veldig morsom å ha med seg for å se
11986 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera.  En får se bildet som
11987 kameraet tar opp. :)</p>
11988
11989 <p>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
11990 overvåkningskamera på T-banestasjonene.  Bildet sendes åpenbart
11991 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
11992 signalet.  For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
11993 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
11994 se hva det er som sendes ut.</p>
11995
11996 <p>Boksen hadde følgende tekst:</p>
11997
11998 <blockquote><pre>
11999 SupraLink
12000 Outdoor Transmitter 5.8 GHz
12001
12002 default channel [ ]
12003   identity code [ ]
12004
12005 VTQ Videotronik
12006 06268 Querfurt
12007 <a href="http://www.vtq.de/">www.vtq.de</a>
12008 Made in Germany
12009
12010 AC 230V   [strekkode]
12011 max 10W   84230936
12012 </pre></blockquote>
12013
12014 <p>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
12015 sin.  Der hadde de mye stilig elektronikk.  Og forklaringen på hvorfor
12016 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.  5.8
12017 GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz.  Trenger visst en
12018 kraftigere scanner. :)</p>
12019
12020       </div>
12021       <div class="tags">
12022
12023
12024         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
12025
12026
12027       </div>
12028     </div>
12029     <div class="padding"></div>
12030
12031     <div class="entry">
12032       <div class="title">
12033         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html">Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole</a>
12034       </div>
12035       <div class="date">
12036          4th January 2011
12037       </div>
12038       <div class="body">
12039         <p>Følgende inspirerende historie fant jeg i
12040 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926">kommentarfeltet
12041 hos digi.no</a> i forbindelse med en trist sak om hvordan
12042 <a href="http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing">skolen
12043 i Hemsedal har fått ødelagt</a> sin Skolelinux-installasjon.  Jeg har
12044 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.</p>
12045
12046 <blockquote>
12047 <p><strong>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
12048 <br>av Inspektør Siri (gjest)
12049
12050 <p>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
12051 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300
12052 elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350
12053 elever og til denne sogner det 4 barneskoler.</p>
12054
12055 <ul>
12056
12057 <li>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
12058 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
12059 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
12060 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
12061 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
12062 skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi så
12063 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
12064 egen PC på arbeidsplassene sine (2004), og så sette opp 16 PCer på to
12065 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
12066 aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
12067 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt
12068 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
12069 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
12070 brukt, 2 år gamle servere koster 6-7000 kroner.</li>
12071
12072 <li>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
12073 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
12074 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
12075 som er mulig å fjernstyre.</li>
12076
12077 <li>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
12078 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
12079 bærbare PCer til lærere osv.</li>
12080
12081 <li>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
12082 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
12083 om.</li>
12084
12085 </ul>
12086
12087 <p>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
12088 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
12089 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
12090 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
12091 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
12092 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
12093 datamaskiner som de andre til sammen. </p>
12094
12095 <ul>
12096
12097 <li>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
12098 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
12099 de horrible tingene begynner å skje. </li>
12100
12101 <li>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
12102 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
12103 dette.</li>
12104
12105 <li>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
12106 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
12107 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
12108 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.</li>
12109
12110 <li>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
12111 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
12112 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
12113 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen. </li>
12114
12115 <li>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
12116
12117 </ul>
12118
12119 <p>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
12120 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
12121 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får
12122 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
12123 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
12124 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep. </p>
12125
12126 <p>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
12127 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
12128 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
12129 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
12130 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
12131 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
12132 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
12133 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
12134 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
12135 tilsidesette. </p>
12136
12137 <p>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
12138 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
12139 systematisk motarbeidet. </p>
12140
12141 <p>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
12142 lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
12143 her. </p>
12144
12145 <ul>
12146
12147 <li>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
12148 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
12149 mulig.</li>
12150
12151 <li>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
12152 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
12153 så tar det 7-8 minutter før utskrift starter på enkelte av
12154 skolene.</li>
12155
12156 <li>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
12157 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
12158 perioder.</li>
12159
12160 </ul>
12161
12162 <p>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
12163 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
12164 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
12165 rutine her nå. </p>
12166
12167 <ul>
12168
12169 <li>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv. </li>
12170 <li>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne. </li>
12171 <li>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.</li>
12172 <li>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge. </li>
12173 <li>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk. </li>
12174 <li>Vår IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig. </li>
12175 <li>Vi har en lærer på hvert trinn som har 3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne. </li>
12176 <li>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss. </li>
12177
12178 </ul>
12179
12180 <p>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen. </p>
12181
12182 <p>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
12183 fei, og jeg har ikke lest gjennom</p>
12184 </blockquote>
12185
12186 <p>Det kom raskt et lite svar:</p>
12187
12188 <blockquote>
12189 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
12190 <br>av captain_obvious</p>
12191
12192 <p>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
12193 historien videre?</p>
12194
12195 <p>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller
12196 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
12197 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
12198 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no</p>
12199 </blockquote>
12200
12201 <p>Og deretter en lengre oppfølging.</p>
12202
12203 <blockquote>
12204 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
12205 <br>av Inspektør Siri (gjest)
12206
12207 <p>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
12208 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
12209 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
12210 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
12211 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
12212 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
12213 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
12214 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte. </p>
12215
12216 <p>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
12217 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
12218 det vil bare rote til igjen. </p>
12219
12220 <p>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
12221 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
12222 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
12223 første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
12224 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
12225 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
12226 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
12227 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
12228 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
12229 utrolig hva som kommer fram. </p>
12230
12231 <ul>
12232
12233 <li>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
12234 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
12235 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
12236 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
12237 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
12238 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
12239 unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
12240 bare en bonus. </li>
12241
12242 <li>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
12243 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
12244 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
12245 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
12246 kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
12247 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
12248 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
12249 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
12250 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
12251 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
12252 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
12253 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nå skal
12254 ta faget "Linux tjenestedrift". Som inspektør og en del av skolens
12255 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
12256 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
12257 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
12258 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
12259 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
12260 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
12261 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
12262 beste læremester. </li>
12263
12264 </ul>
12265
12266 <p>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
12267 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
12268 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
12269 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
12270 ettertid.</p>
12271
12272 <p>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
12273 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
12274 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
12275 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
12276 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
12277 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
12278 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
12279 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
12280 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
12281 jeg da lære?"</p>
12282
12283 </blockquote>
12284
12285 <p>Det er veldig hyggelig å høre at
12286 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> fungerer så bra i
12287 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.</p>
12288
12289       </div>
12290       <div class="tags">
12291
12292
12293         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12294
12295
12296       </div>
12297     </div>
12298     <div class="padding"></div>
12299
12300     <div class="entry">
12301       <div class="title">
12302         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html">Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet</a>
12303       </div>
12304       <div class="date">
12305          2nd January 2011
12306       </div>
12307       <div class="body">
12308         <p>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
12309 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
12310 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
12311 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
12312 andre kamera.  Resultatet er lagt ut på
12313 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/">kartet
12314 over overvåkningskamera i Norge</a>.  Det er nå 93 fotobokser av 380
12315 totalt
12316 <a href="http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK">i
12317 følge vegvesenet</a> og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera.
12318 Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
12319 langt.</p>
12320
12321       </div>
12322       <div class="tags">
12323
12324
12325         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
12326
12327
12328       </div>
12329     </div>
12330     <div class="padding"></div>
12331
12332     <div class="entry">
12333       <div class="title">
12334         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html">165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org</a>
12335       </div>
12336       <div class="date">
12337         24th December 2010
12338       </div>
12339       <div class="body">
12340         <p>Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
12341 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
12342 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
12343 i Norge som
12344 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
12345 laget</a> for snart to år siden.  Fra før tok jeg med noder merket med
12346 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
12347 med highway=speed_camera.  Endret på koden som henter ut kameralisten
12348 fra OSM, og vips er antall kamera økt til 165.</p>
12349
12350 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet</a>
12351 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
12352 legg inn ved å følge instruksene fra
12353 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
12354 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
12355 kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
12356
12357       </div>
12358       <div class="tags">
12359
12360
12361         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
12362
12363
12364       </div>
12365     </div>
12366     <div class="padding"></div>
12367
12368     <div class="entry">
12369       <div class="title">
12370         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html">Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten</a>
12371       </div>
12372       <div class="date">
12373         11th December 2010
12374       </div>
12375       <div class="body">
12376         <p>Via <a href="http://webmink.com/2010/12/10/links-for-2010-12-10/">en
12377 blogpost fra Simon Phipps i går</a>, fant jeg en referanse til
12378 <a href="http://www.washingtontimes.com/news/2010/dec/9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/">en
12379 artikkel i Washington Times</a> som igjen refererer til en artikkel i
12380 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
12381 med tittelen
12382 "<a href="http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html">An
12383 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
12384 characteristics</a>" som enkelt konstaterer at
12385 <a href="http://www.dailysquib.co.uk/?a=2389&c=124">pornoscannerne</a>
12386 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
12387 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre.  Kort
12388 sagt, de bedrer ikke sikkerheten.  Reisende må altså la ansatte på
12389 flyplasser <a href="http://www.thousandsstandingaround.org/">se dem
12390 nakne eller la seg beføle i skrittet</a> uten grunn.  Jeg vil
12391 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
12392 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
12393 kan.</p>
12394
12395       </div>
12396       <div class="tags">
12397
12398
12399         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
12400
12401
12402       </div>
12403     </div>
12404     <div class="padding"></div>
12405
12406     <div class="entry">
12407       <div class="title">
12408         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a>
12409       </div>
12410       <div class="date">
12411          9th December 2010
12412       </div>
12413       <div class="body">
12414         <p><a href="http://www.bekkelund.net/">Martin Bekkelund</a> ved
12415 <a href="http://www.friprog.no/">friprog-senteret</a> har skrevet
12416 følgende
12417 <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/09/en-stille-bonn/">korte
12418 oppsummering</a> rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
12419 her.</p>
12420
12421 <p><blockquote><strong>Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
12422 innføring av Datalagringsdirektivet (<acronym
12423 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>) i norsk rett. Kanskje
12424 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
12425 tilfeller ber jeg deg lese videre.</strong></p>
12426
12427 <p>Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
12428 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> ikke bør
12429 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
12430 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
12431 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
12432 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.</p>
12433
12434 <ul>
12435 <li><a href="http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/">EU-ekspertene sier</a> at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale</li>
12436 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf">Juristene påpeker</a> at direktivet er i strid med EMK</li>
12437 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/12/06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/14594699/">Datatilsynet sier</a> direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt</li>
12438 <li><a href="http://www.bekkelund.net/?s=dld">Teknologene sier</a> at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser</li>
12439 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/NJ_247460_1_P.pdf">Pressen sier</a> nei av hensyn til kildevernet</li>
12440 <li>Det er store <a href="http://tetzschner.blogspot.com/2010/03/den-tyske-forfatningsdomstol.html">interne</a> <a href="http://stoppdld.no/2010/03/02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/">stridigheter</a> i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> er innført på er i strid med tysk grunnlov</li>
12441 <li>Alle de store <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/">operatørene og tilbyderne sier nei</a>, av tekniske og personvernmessige årsaker</li>
12442 </ul>
12443
12444 <p>Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
12445 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
12446 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
12447 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
12448 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
12449 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.</p>
12450
12451 <p><strong>Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
12452 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>.</strong></p>
12453
12454 <p><a href="http://www.bekkelund.net/kontakt/">Ta kontakt med meg</a>
12455 hvis du har spørsmål om <acronym
12456 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>, uansett hva det måtte
12457 gjelde.</p>
12458
12459 <p class="info">Denne teksten er å anse som <a
12460 href="http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/"><em>Public
12461 Domain</em></a>. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
12462 den!</p>
12463 </blockquote></p>
12464
12465 <p>Siste <a href="http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece">melding
12466 fra Nettavisen</a> er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
12467 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
12468 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken.  Vi
12469 får snart se om det stemmer.</p>
12470
12471       </div>
12472       <div class="tags">
12473
12474
12475         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
12476
12477
12478       </div>
12479     </div>
12480     <div class="padding"></div>
12481
12482     <div class="entry">
12483       <div class="title">
12484         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html">DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen</a>
12485       </div>
12486       <div class="date">
12487         23rd November 2010
12488       </div>
12489       <div class="body">
12490         <p>Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
12491 <a
12492 href="http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen.4849070-133913.html">hedrer
12493 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år</a>.  Jeg
12494 er glad jeg nå er meldt ut av DND.</p>
12495
12496 <p>Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
12497 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
12498 egne valg.</p>
12499
12500 <p>For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
12501 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece">et intervju
12502 med Computerworld Norge</A>:</p>
12503
12504 <p><blockquote>
12505 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
12506 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
12507 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
12508 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
12509 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
12510 dette.
12511 </blockquote></p>
12512
12513 <p>Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
12514 slike overgrep bør hedres.  Å flytte oppveksten for barn inn i en
12515 virtuell
12516 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon">Panopticon</a> er et
12517 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
12518 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.</p>
12519
12520 <p>Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
12521 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks">John Twelve
12522 Hawks</a>, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
12523 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
12524 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
12525 liberalt demokrati er fundamentert på.  Jeg har hatt stor glede av å
12526 lese alle de tre bøkene.</p>
12527
12528       </div>
12529       <div class="tags">
12530
12531
12532         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
12533
12534
12535       </div>
12536     </div>
12537     <div class="padding"></div>
12538
12539     <div class="entry">
12540       <div class="title">
12541         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html">Nå er 74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org</a>
12542       </div>
12543       <div class="date">
12544         18th November 2010
12545       </div>
12546       <div class="body">
12547         <p>Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
12548 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
12549 startet</a> for ca. et og et halvt år siden, og nå er det 74 kamera på
12550 plass.  I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
12551 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
12552 nå ikke lenger er gyldig (se
12553 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=31062">tidligere
12554 melding</a>).  Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
12555 databasen.  Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
12556 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
12557 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
12558 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.</p>
12559
12560 <p>Det er dukket opp kamera på
12561 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">kartet</a>
12562 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
12563 Troms.  Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
12564 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
12565 offentlige rom er registrert så langt.  Instrukser for å legge inn
12566 kamera finnes på websiden for kartet hos
12567 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">personvernforeningen</a>.</p>
12568
12569       </div>
12570       <div class="tags">
12571
12572
12573         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
12574
12575
12576       </div>
12577     </div>
12578     <div class="padding"></div>
12579
12580     <div class="entry">
12581       <div class="title">
12582         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html">Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?</a>
12583       </div>
12584       <div class="date">
12585         10th November 2010
12586       </div>
12587       <div class="body">
12588         <p>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
12589 <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying Is
12590 Not Theft</a> av Nina Paley.  Den vil jeg at
12591 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> skal sende på
12592 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, men først må vi
12593 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
12594 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
12595
12596 Selve teksten finner en på bloggen til
12597 <a href="http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/">tekstforfatteren</a> og den ser slik ut:
12598
12599 <p><blockquote>
12600 <p>Copying is not theft.
12601 <br>Stealing a thing leaves one less left
12602 <br>Copying it makes one thing more;
12603 <br>that's what copying's for.</p>
12604
12605 <p>Copying is not theft.
12606 <br>If I copy yours you have it too
12607 <br>One for me and one for you
12608 <br>That's what copies can do</p>
12609
12610 <p>If I steal your bicycle
12611 <br>you have to take the bus,
12612 <br>but if I just copy it
12613 <br>there's one for each of us!</p>
12614
12615 <p>Making more of a thing,
12616 <br>that is what we call "copying"
12617 <br>Sharing ideas with everyone
12618 <br>That's why copying
12619 <br>is
12620 <br>FUN!</p>
12621 </blockquote></p>
12622
12623 <p>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
12624 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.</p>
12625
12626 <p><blockquote>
12627 <p>Kopiering er ikke tyveri.
12628 <br>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
12629 <br>Kopier den og det er ting til.
12630 <br>det er derfor vi har kopiering.</p>
12631
12632 <p>Kopiering er ikke tyveri.
12633 <br>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
12634 <br>En for meg og en for deg.
12635 <br>Det er det kopier gir oss</p>
12636
12637 <p>Hvis jeg stjeler sykkelen din
12638 <br>så må du ta bussen,
12639 <br>men hvis jeg bare kopierer den,
12640 <br>så får vi hver vår!</p>
12641
12642 <p>Lage mer av en ting,
12643 <br>det er det vi kaller "kopiering".
12644 <br>Deler ideer med enhver
12645 <br>Det er derfor kopiering
12646 <br>er
12647 <br>MORSOMT!</p>
12648 </blockquote></p>
12649
12650 <p>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
12651 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
12652 (at) nuug.no.</p>
12653
12654       </div>
12655       <div class="tags">
12656
12657
12658         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
12659
12660
12661       </div>
12662     </div>
12663     <div class="padding"></div>
12664
12665     <div class="entry">
12666       <div class="title">
12667         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html">Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning</a>
12668       </div>
12669       <div class="date">
12670          9th November 2010
12671       </div>
12672       <div class="body">
12673         <p>En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
12674 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
12675 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
12676 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
12677 registrert.  For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
12678 følgende spørsmål til datatilsynet.  Det omtalte kameraet står litt
12679 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
12680 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.</p>
12681
12682 <p><blockquote>
12683 <p>Date: Tue, 2 Nov 2010 16:08:20 +0100
12684 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
12685 <br>To: postkasse (at) datatilsynet.no
12686 <br>Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?</p>
12687
12688 <p>Hei.</p>
12689
12690 <p>I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
12691 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk.  Jeg lurer på om
12692 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.</p>
12693
12694 <p>Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
12695 søke på i &lt;URL:
12696 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl">http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl</a> &gt;.
12697 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
12698 &lt;URL:
12699 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T">http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T</a> &gt;.
12700
12701 <p>Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
12702 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?</p>
12703
12704 <p>Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
12705 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
12706 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
12707 gjøre egne søk.</p>
12708
12709 <p>Vennlig hilsen,
12710 <br>--
12711 <br>Petter Reinholdtsen
12712 </blockquote></p>
12713
12714 <p>Her er svaret som kom dagen etter:</p>
12715
12716 <p><blockquote>
12717 <p>Date: Wed, 3 Nov 2010 14:44:09 +0100
12718 <br>From: "juridisk" &lt;juridisk (at) Datatilsynet.no&gt;
12719 <br>To: Petter Reinholdtsen
12720 <br>Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
12721
12722 <p>Viser til e-post av 2. november.
12723
12724 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
12725 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
12726 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
12727 personopplysninger.</p>
12728
12729 <p>Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
12730 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.</p>
12731
12732 <p>Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
12733 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
12734 finner her:
12735 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx</a></p>
12736
12737 <p>Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
12738 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
12739 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
12740 opp.</p>
12741
12742 <p>Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
12743 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
12744 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
12745 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
12746 meldingsdatabasen på grunn av dette.  Også dersom et kamera med god
12747 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.</p>
12748
12749 <p>Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
12750 overvåke med kamera, se lenke:
12751 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx</a></p>
12752
12753 <p>Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
12754 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
12755 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
12756 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
12757 kameraet anmeldes til politiet.</p>
12758
12759 <p>Med vennlig hilsen</p>
12760
12761 <p>Maria Bakke
12762 <br>Juridisk veiledningstjeneste
12763 <br>Datatilsynet</p>
12764 </blockquote></p>
12765
12766 <p>Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
12767 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
12768 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
12769 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
12770 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
12771 være registert.  Slike registreringer skal jo i dag fornyes
12772 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort.  Dermed kan kamera
12773 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp.  Det
12774 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
12775 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
12776 konsekvenser.</p>
12777
12778 <p>En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
12779 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
12780 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
12781 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
12782 å sette overvåkningskamera.  Jeg tror alt som gjør det mindre
12783 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
12784 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.</p>
12785
12786       </div>
12787       <div class="tags">
12788
12789
12790         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
12791
12792
12793       </div>
12794     </div>
12795     <div class="padding"></div>
12796
12797     <div class="entry">
12798       <div class="title">
12799         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html">Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org</a>
12800       </div>
12801       <div class="date">
12802          1st November 2010
12803       </div>
12804       <div class="body">
12805         <p>Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
12806 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater.  Her er en liste med
12807 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
12808 fribrukskart til sine tjenester:</p>
12809
12810 <p><ul>
12811
12812 <li>Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
12813 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
12814 XML feature extracts via
12815 <a href="http://downloads.cloudmade.com/europe/norway">sine
12816 nedlastingssider</a>.</li>
12817
12818 <li>Geofabric tilbyr
12819 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2">OSM
12820 XML</a>,
12821 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf">OSM
12822 protobuf binærformat</a> og
12823 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip">ESRI
12824 Shapefile (EPSG:4326)</a> fra sine nedlastingssider.</li>
12825
12826 <li>Frikart.no tilbyr
12827 <a href="http://www.frikart.no/garmin/">Garmin-kart</a> i uike
12828 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.</li>
12829
12830 </ul></p>
12831
12832 <p>Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke.  Det skulle
12833 dermed være noe for enhver smak.</p>
12834
12835       </div>
12836       <div class="tags">
12837
12838
12839         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
12840
12841
12842       </div>
12843     </div>
12844     <div class="padding"></div>
12845
12846     <div class="entry">
12847       <div class="title">
12848         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</a>
12849       </div>
12850       <div class="date">
12851         30th October 2010
12852       </div>
12853       <div class="body">
12854         <p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
12855 <a href="http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om
12856 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget</a> i forbindelse med at
12857 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
12858 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og
12859 åpent format</a>.  Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.</p>
12860
12861 <p><blockquote>
12862 <p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
12863 nedlasting.  Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
12864 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
12865 nødvendige forkunnskapen."</p>
12866
12867 <p>Haha.  Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
12868 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig.  Å skrive noe slikt
12869 er å forlede leseren.</p>
12870
12871 <p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
12872 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.</p>
12873
12874 <p>Anbefaler forresten å lese
12875 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm</a>
12876 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
12877 (DRM) fungerte.  Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
12878 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
12879 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
12880 opp under.</p>
12881 </blockquote></p>
12882
12883 <p>Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
12884 NRKBeta:</p>
12885
12886 <p><blockquote>
12887 <p>From: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
12888 <br>To: "pere@hungry.com" &lt;pere@hungry.com>
12889 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>, Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>, Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
12890 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
12891 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200</p>
12892
12893 <p>Hei Petter.
12894 <br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
12895 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
12896 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
12897 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
12898
12899 <p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
12900 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
12901 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
12902
12903 <p>Med hilsen,
12904 <br>-anders</p>
12905
12906 <p>Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX</p>
12907 </blockquote></p>
12908
12909 <p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
12910 over følgende svar.  I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
12911 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
12912 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
12913 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.</p>
12914
12915 <p><blockquote>
12916 <p>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere@hungry.com>
12917 <br>To: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
12918 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>,
12919 <br>        Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>,
12920 <br>        Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
12921 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
12922 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200</p>
12923
12924 <p>[Anders Hofseth]
12925 <br>> Hei Petter.</p>
12926
12927 <p>Hei.</p>
12928
12929 <p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
12930 <br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
12931 <br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
12932 <br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
12933
12934 <p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon.  Den
12935 vil nok fortsette en stund til.  :)</p>
12936
12937 <p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
12938 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
12939 fortsette å legge ut arkivmateriale.</p>
12940
12941 <p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
12942 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
12943 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
12944 det.</p>
12945
12946 <p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
12947 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
12948 Det er ikke et argument som holder vann. :)</p>
12949
12950 <p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
12951 <br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
12952 <br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
12953
12954 <p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
12955 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
12956 mot de som vil låse kulturen inne.  Jeg synes det er en skam at NRK
12957 godtar å forlede publikum.  Ville heller at NRK krever at innhold som
12958 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
12959 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
12960 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).</p>
12961
12962 <p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
12963 påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet
12964 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.</p>
12965
12966 <p>Anbefaler &lt;URL:<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/</a>> og en
12967 titt på
12968 &lt;URL: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</a> >.
12969 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.</p>
12970
12971 <p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
12972 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
12973 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
12974 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
12975 langt på overtid.</p>
12976
12977 <p>> Ring meg om noe er uklart: XXX</p>
12978
12979 <p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
12980 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
12981 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
12982 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
12983 ryggraden på plass.</p>
12984
12985 <p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.</p>
12986
12987 <p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
12988 &lt;URL: <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft</a> > og
12989 &lt;URL: <a href="http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/</a> > hadde vært noe å kringkaste på
12990 NRK1. :)</p>
12991
12992 <p>Vennlig hilsen,
12993 <br>--
12994 <br>Petter Reinholdtsen</p>
12995
12996       </div>
12997       <div class="tags">
12998
12999
13000         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
13001
13002
13003       </div>
13004     </div>
13005     <div class="padding"></div>
13006
13007     <div class="entry">
13008       <div class="title">
13009         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
13010       </div>
13011       <div class="date">
13012         17th October 2010
13013       </div>
13014       <div class="body">
13015         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
13016 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
13017 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
13018 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
13019 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
13020 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
13021 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
13022 leveranser.</p>
13023
13024 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
13025 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
13026 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
13027 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
13028 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
13029 støtter.</p>
13030
13031 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
13032 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
13033 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
13034 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
13035 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
13036 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
13037 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
13038 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
13039 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
13040 fungere:</p>
13041
13042 <p><blockquote>
13043 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
13044 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
13045 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
13046 når en kobler seg til oppstart via ssh.
13047 </blockquote></p>
13048
13049 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
13050 VT100-spesifikasjonen.</p>
13051
13052 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
13053 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
13054
13055 <p><blockquote>
13056 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
13057 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
13058 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
13059 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
13060 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
13061 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
13062 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
13063 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
13064 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
13065 Opera 9, etc.
13066 </blockquote></p>
13067
13068 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
13069 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
13070 nettlesere?</p>
13071
13072 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
13073 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
13074 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
13075 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
13076 i anbudsutlysninger?</p>
13077
13078 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
13079 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
13080 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
13081 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
13082 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
13083
13084       </div>
13085       <div class="tags">
13086
13087
13088         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
13089
13090
13091       </div>
13092     </div>
13093     <div class="padding"></div>
13094
13095     <div class="entry">
13096       <div class="title">
13097         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html">Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing</a>
13098       </div>
13099       <div class="date">
13100         14th October 2010
13101       </div>
13102       <div class="body">
13103         <p>I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
13104 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
13105 (<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html">omtalt
13106 tidligere</a>), sendte jeg avgårde et spørsmål til <a
13107 href="http://www.datatilsynet.no/">Datatilsynet</a> for å gjøre dem
13108 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si.  Her er korrespondansen
13109 så langt.</p>
13110
13111 <p><blockquote>
13112 Date: Thu, 23 Sep 2010 13:38:55 +0200
13113 <br>From: Petter Reinholdtsen
13114 <br>To: postkasse@datatilsynet.no
13115 <br>Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
13116
13117 <p>Hei.  Jeg er med i Bilkollektivet[1] her i Oslo, og ble i dag
13118 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
13119 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
13120 bruksvilkårene[2]:</p>
13121
13122 <p><blockquote>
13123   Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
13124   sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
13125   som brukes utenfor gyldig reservasjon.
13126 </blockquote></p>
13127
13128 <p>Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet?  Har Bilkollektivet
13129 meldt dette til Datatilsynet?  Forsøkte å søke på orgnr. 874 538 892
13130 på søkesiden for meldinger[3], men fant intet der.</p>
13131
13132 <p>Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
13133 bil?</p>
13134
13135 <p>Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
13136 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
13137 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred.  For meg er det et
13138 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
13139 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
13140 sporingsinformasjonen.  Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
13141 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
13142 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.<p>
13143
13144 <p>1 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/ >
13145 <br>2 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html >
13146 <br>3 &lt;URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl >
13147
13148 <p>Vennlig hilsen,
13149 <br>--
13150 <br>Petter Reinholdtsen
13151 </blockquote></p>
13152
13153 <p>Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:</p>
13154
13155 <p><blockquote>
13156 Date: Fri, 24 Sep 2010 11:24:17 +0200
13157 <br>From: Henok Tesfazghi
13158 <br>To: Petter Reinholdtsen
13159 <br>Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
13160
13161 <p>Viser til e-post av 23. september 2010.</p>
13162
13163 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
13164 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
13165 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
13166 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
13167 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
13168 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
13169 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
13170 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
13171 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.</p>
13172
13173 <p>Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
13174 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
13175 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
13176 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
13177 opplysningene skal lagres eller ikke.</p>
13178
13179 <p>Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
13180 personopplysningslovens § 31. Det finnes en rekke unntak fra
13181 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
13182 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
13183 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
13184 personopplysningsforskriftens § 7-7 kunne komme til anvendelse, se
13185 lenke: <a href="http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7">http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7</a></p>
13186
13187 <p>Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
13188 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
13189 se lenke:
13190 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx</a> og
13191 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx</a></p>
13192
13193
13194 <p>Vennlig hilsen
13195 <br>Henok Tesfazghi
13196 <br>Rådgiver, Datatilsynet
13197 </blockquote></p>
13198
13199 <p>Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
13200 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
13201 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.</p>
13202
13203       </div>
13204       <div class="tags">
13205
13206
13207         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
13208
13209
13210       </div>
13211     </div>
13212     <div class="padding"></div>
13213
13214     <div class="entry">
13215       <div class="title">
13216         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html">Links for 2010-10-14</a>
13217       </div>
13218       <div class="date">
13219         14th October 2010
13220       </div>
13221       <div class="body">
13222         <p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
13223 stemmer i debatten.</p>
13224
13225 <p><ul>
13226
13227 <li><a href="http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
13228   "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet</a> -
13229   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
13230   lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
13231
13232 <li><a href="http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt</a>
13233   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
13234   oppdagelsen fra EFN.</li>
13235
13236 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">Må
13237   personvernet vike for opphavsretten?</a> av Jan Omdahl i
13238   Dagbladet</li>
13239
13240 <li><a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
13241   Is Not Theft</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom</li>
13242
13243 <li><a href="http://cleanternet.org/">Cleanternet</a> - satire om
13244 forslag for et rent og sikkert Internet.</li>
13245
13246 <li><a href="http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
13247   terrorist!</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
13248   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
13249   årene.</li>
13250
13251 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
13252   hemmelighold</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
13253   Bjørn Remseth i EFN</li>
13254
13255 </ul></p>
13256
13257       </div>
13258       <div class="tags">
13259
13260
13261         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
13262
13263
13264       </div>
13265     </div>
13266     <div class="padding"></div>
13267
13268     <div class="entry">
13269       <div class="title">
13270         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html">TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</a>
13271       </div>
13272       <div class="date">
13273          1st October 2010
13274       </div>
13275       <div class="body">
13276         <p>Frikanalen og NUUG jobber for å få <a href="http://www.ted.com">TED
13277 talks</a> kringkastet på
13278 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, for å gi et mer
13279 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
13280 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
13281 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
13282 mine favoritter er
13283 <a href="http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi</a> og
13284 <a href="http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
13285 Specter</a>.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
13286 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
13287 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
13288 undertekster.  Registrer deg på
13289 <a href="http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED</a> i
13290 dag!</p>
13291
13292 <p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
13293 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
13294 på Frikanalen</a>.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
13295 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
13296 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
13297 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og <a
13298 href="http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside</a>
13299 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
13300 ser i dag ut til å være
13301 <a href="http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles</a>, som
13302 lar en bidra med teksting via en nettleser.</p>
13303
13304       </div>
13305       <div class="tags">
13306
13307
13308         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
13309
13310
13311       </div>
13312     </div>
13313     <div class="padding"></div>
13314
13315     <div class="entry">
13316       <div class="title">
13317         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html">Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...</a>
13318       </div>
13319       <div class="date">
13320         23rd September 2010
13321       </div>
13322       <div class="body">
13323         <p>Jeg er med i
13324 <a href="http://www.bilkollektivet.no/">Bilkollektivet</a> her i Oslo,
13325 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget.  I dag kom det brev
13326 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
13327 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
13328 som bruker av Bilkollektivet.  Det gjorde meg virkelig trist å
13329 lese.</p>
13330
13331 <p>Brevet datert 2010-09-16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
13332 over til biler med "bilcomputer" og innebygget sporings-GPS som lar
13333 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
13334 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
13335 Bilkollektivet.
13336 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Retten
13337 til å ferdes anonymt</a> er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
13338 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
13339 bruke bil.  Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
13340 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
13341 f.eks. andelseiermøtet.  Ser at
13342 <a href="http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html">nye
13343 bilbruksregler</a> med følgende klausul ble vedtatt av styret
13344 2010-08-26:</p>
13345
13346 <blockquote><p>Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
13347 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
13348 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.</p></blockquote>
13349
13350 <p>For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
13351 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
13352 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den.  Får se
13353 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
13354 eller bare ser meg om etter alternativer.</p>
13355
13356       </div>
13357       <div class="tags">
13358
13359
13360         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
13361
13362
13363       </div>
13364     </div>
13365     <div class="padding"></div>
13366
13367     <div class="entry">
13368       <div class="title">
13369         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge</a>
13370       </div>
13371       <div class="date">
13372         22nd September 2010
13373       </div>
13374       <div class="body">
13375         <p>For ca. et og et halvt år siden
13376 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">startet
13377 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge</a>, i regi av
13378 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a>.  Det har
13379 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp.  Fra den
13380 spede start med 22 kamera registrert er det nå registrert 54 kamera.
13381 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
13382 sakte men sikkert i riktig retning.</p>
13383
13384 <p>Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
13385 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, og hentes
13386 automatisk over i
13387 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">spesialkartet</a>
13388 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
13389 OSM-dumpen for Norge.</p>
13390
13391       </div>
13392       <div class="tags">
13393
13394
13395         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
13396
13397
13398       </div>
13399     </div>
13400     <div class="padding"></div>
13401
13402     <div class="entry">
13403       <div class="title">
13404         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Anonym ferdsel er en menneskerett</a>
13405       </div>
13406       <div class="date">
13407         15th September 2010
13408       </div>
13409       <div class="body">
13410         <p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
13411 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
13412 radiomerke med RFID</a> alle sine kunder og
13413 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registrere
13414 hvor hver og en av oss beveger oss</a> pågår, og en ting som har
13415 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
13416 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.</p>
13417
13418 <p>Fant en grei kilde for dette i et
13419 <a href="http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
13420 fra Datatilsynet</a> til Samferdselsdepartementet om tema:</p>
13421
13422 <blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
13423 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
13424 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
13425 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
13426 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
13427 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
13428 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
13429 samtykke til behandling av personopplysninger.</p></blockquote>
13430
13431 <p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
13432 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
13433 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
13434 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
13435 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
13436 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
13437 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
13438 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.</p>
13439
13440       </div>
13441       <div class="tags">
13442
13443
13444         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
13445
13446
13447       </div>
13448     </div>
13449     <div class="padding"></div>
13450
13451     <div class="entry">
13452       <div class="title">
13453         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html">Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</a>
13454       </div>
13455       <div class="date">
13456          7th September 2010
13457       </div>
13458       <div class="body">
13459         <p>Jeg ble riktig fascinert av
13460 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en
13461 artikkel i Aftenposten</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
13462 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
13463 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
13464 kartene er oppdatert".  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
13465 som er tilgjengelig på
13466 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> som
13467 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
13468 kan kjøpe for penger får til.</p>
13469
13470 <p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
13471 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
13472 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
13473 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
13474 OpenStreetmap.org og <a href="http://www.frikart.no/">Frikart.no</a>
13475 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
13476 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
13477 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
13478 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
13479 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.</p>
13480
13481       </div>
13482       <div class="tags">
13483
13484
13485         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13486
13487
13488       </div>
13489     </div>
13490     <div class="padding"></div>
13491
13492     <div class="entry">
13493       <div class="title">
13494         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</a>
13495       </div>
13496       <div class="date">
13497         31st August 2010
13498       </div>
13499       <div class="body">
13500         <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
13501 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
13502 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
13503 behandling</a> i Stortinget.
13504 <a href="http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget</a>
13505 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.</p>
13506
13507 <p>Håper det får flertall.</p>
13508
13509       </div>
13510       <div class="tags">
13511
13512
13513         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
13514
13515
13516       </div>
13517     </div>
13518     <div class="padding"></div>
13519
13520     <div class="entry">
13521       <div class="title">
13522         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html">Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</a>
13523       </div>
13524       <div class="date">
13525         28th August 2010
13526       </div>
13527       <div class="body">
13528         <p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
13529 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
13530 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer</a>.  Kom
13531 nettopp over en
13532 <a href="http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
13533 fra en pilot fra USA</a> som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
13534 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
13535 veldig sans for piloten omtalt i <a
13536 href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten</a> 2007-10-23,
13537 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
13538 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
13539 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
13540 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
13541 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
13542 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
13543 tiltakene.</p>
13544
13545 <p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
13546 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
13547 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
13548 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
13549 problemet.</p>
13550
13551 <p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
13552 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
13553 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
13554 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
13555 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
13556 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.</p>
13557
13558       </div>
13559       <div class="tags">
13560
13561
13562         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
13563
13564
13565       </div>
13566     </div>
13567     <div class="padding"></div>
13568
13569     <div class="entry">
13570       <div class="title">
13571         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html">Skolelinux i Osloskolen</a>
13572       </div>
13573       <div class="date">
13574         26th August 2010
13575       </div>
13576       <div class="body">
13577         <p>Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
13578 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>.  Ny IT-løsning
13579 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
13580 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
13581 høst.  På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
13582 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
13583 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
13584 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
13585 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
13586 Løsningen leveres av
13587 <a href="http://www.logica.no/">Logica</a> med
13588 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a> som
13589 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
13590 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter.  Jeg synes det er
13591 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i 2001 at
13592 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
13593 løsningen.  Jeg håper de vil sette pris på alle de
13594 <a href="http://www.skolelinux.no/linux-signpost/">fantastiske
13595 brukerprogrammene</a> som er tilgjengelig i Skolelinux.</p>
13596
13597       </div>
13598       <div class="tags">
13599
13600
13601         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13602
13603
13604       </div>
13605     </div>
13606     <div class="padding"></div>
13607
13608     <div class="entry">
13609       <div class="title">
13610         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</a>
13611       </div>
13612       <div class="date">
13613         23rd August 2010
13614       </div>
13615       <div class="body">
13616         <p>I Norge pågår en prosess for å
13617 <a href="http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
13618 stemmegiving</a> ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
13619 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
13620 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
13621 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
13622 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
13623 høringsuttalelse fra NUUG</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
13624 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
13625 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
13626 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
13627 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
13628 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
13629 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.</p>
13630
13631 <p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
13632 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
13633 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
13634 etter land.  En
13635 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
13636 samling referanser</a> finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
13637 der valgkomisjonen har valgt
13638 <a href="http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
13639 pusse politiet på en forsker</a> som har dokumentert svakheter i
13640 valgsystemet.</p>
13641
13642 <p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
13643 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
13644 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
13645 valgene i Norge, og bør ikke innføres.</p>
13646
13647 <p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
13648 valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
13649 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
13650 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
13651 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
13652 mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
13653 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".</p>
13654
13655       </div>
13656       <div class="tags">
13657
13658
13659         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
13660
13661
13662       </div>
13663     </div>
13664     <div class="padding"></div>
13665
13666     <div class="entry">
13667       <div class="title">
13668         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html">Robot, reis deg...</a>
13669       </div>
13670       <div class="date">
13671         21st August 2010
13672       </div>
13673       <div class="body">
13674         <p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
13675 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
13676 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
13677 <a href="http://ispykee.toyz.org/">ispykee</a>, som har en
13678 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
13679 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
13680 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
13681 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
13682 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
13683 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
13684 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
13685 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
13686 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
13687 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
13688 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
13689 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
13690 utgangspunkt i den.</p>
13691
13692 <p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
13693 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
13694 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
13695 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
13696 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
13697 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
13698 klienten om til en tjener.</p>
13699
13700 <p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
13701 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
13702 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
13703 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
13704 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
13705 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
13706 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.</p>
13707
13708 <p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
13709 samle notater og referanser på <a
13710 href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki</a>.  Ta en titt
13711 der hvis du er nysgjerrig.</p>
13712
13713       </div>
13714       <div class="tags">
13715
13716
13717         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
13718
13719
13720       </div>
13721     </div>
13722     <div class="padding"></div>
13723
13724     <div class="entry">
13725       <div class="title">
13726         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html">2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</a>
13727       </div>
13728       <div class="date">
13729         18th August 2010
13730       </div>
13731       <div class="body">
13732         <p>Jeg kjøpte nettopp to
13733 <a href="http://www.spykee-robot.com/">Spykee</a>-roboter, for test og
13734 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
13735 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
13736 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
13737 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
13738 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
13739 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
13740 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.</p>
13741
13742 <p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
13743 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
13744 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
13745 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
13746 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
13747 firmwaren. :)</p>
13748
13749 <ul>
13750 <li><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring</a></li>
13751 <li><a href="http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden</a></li>
13752 <li><a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG</a></li>
13753 </ul>
13754
13755       </div>
13756       <div class="tags">
13757
13758
13759         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
13760
13761
13762       </div>
13763     </div>
13764     <div class="padding"></div>
13765
13766     <div class="entry">
13767       <div class="title">
13768         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html">Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</a>
13769       </div>
13770       <div class="date">
13771         22nd July 2010
13772       </div>
13773       <div class="body">
13774         <p>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
13775 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
13776 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
13777 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
13778 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
13779 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
13780 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.</p>
13781
13782 <p>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
13783 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
13784 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
13785 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
13786 fornøyd.</p>
13787
13788 <p>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
13789 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
13790 antydninger om at kundene er kriminelle.</p>
13791
13792 <p>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
13793 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
13794 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
13795 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
13796 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.</p>
13797
13798       </div>
13799       <div class="tags">
13800
13801
13802         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
13803
13804
13805       </div>
13806     </div>
13807     <div class="padding"></div>
13808
13809     <div class="entry">
13810       <div class="title">
13811         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html">MS Word krøller det til for politiet?</a>
13812       </div>
13813       <div class="date">
13814          8th July 2010
13815       </div>
13816       <div class="body">
13817         <p>De siste dagene har Aftenposten
13818 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece">fortalt</a>
13819 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece">hvordan</a>
13820 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
13821 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
13822 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum.  Resultatet har vært
13823 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen.  Feilen har oppstått når
13824 teksten har blitt "kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
13825 språk som skrives fra høyre mot venstre", og jeg er ganske sikker på
13826 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet.  Er det slik at
13827 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
13828 skrives fra høyre mot venstre?  Jeg tror alle utgaver av
13829 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
13830 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
13831 er utviklet.  Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
13832 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
13833 Office.</p>
13834
13835 <p>Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
13836 offentlig myndighet?</p>
13837
13838       </div>
13839       <div class="tags">
13840
13841
13842         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13843
13844
13845       </div>
13846     </div>
13847     <div class="padding"></div>
13848
13849     <div class="entry">
13850       <div class="title">
13851         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html">Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme</a>
13852       </div>
13853       <div class="date">
13854         16th June 2010
13855       </div>
13856       <div class="body">
13857         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2010/06/16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/12157858/">Dagbladet
13858 melder</a> at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
13859 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
13860 sentralbanklovens paragraf 14 ved å nekte folk å betale med
13861 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
13862 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
13863 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
13864 jeg blir nektet å handle med kontanter.  Jeg handler i hovedsak med
13865 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
13866 anonymt uten at det blir registrert.  For meg er det et angrep på mitt
13867 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
13868
13869 <p><a href="http://www.lovdata.no/all/tl-19850524-028-003.html#14">Paragrafen
13870 i sentralbankloven</a> lyder:</p>
13871
13872 <blockquote>
13873 <p>§ 14. Tvungent betalingsmiddel</p>
13874
13875 <p>Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
13876 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
13877 hver enhet.</p>
13878
13879 <p>Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
13880 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
13881 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.</p>
13882
13883 <p>Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
13884 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
13885 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.</p>
13886 </blockquote>
13887
13888 <p>Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
13889 kontakt betaling.  Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
13890 håndheves strengt.</p>
13891
13892       </div>
13893       <div class="tags">
13894
13895
13896         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
13897
13898
13899       </div>
13900     </div>
13901     <div class="padding"></div>
13902
13903     <div class="entry">
13904       <div class="title">
13905         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</a>
13906       </div>
13907       <div class="date">
13908         12th June 2010
13909       </div>
13910       <div class="body">
13911         <p>Veldig glad for å oppdage via
13912 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot</a>
13913 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
13914 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
13915 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
13916 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
13917 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
13918 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
13919 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
13920 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
13921 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
13922 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
13923 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
13924 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
13925 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
13926 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
13927 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
13928 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
13929 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
13930 anstrenge oss for å beholde.</p>
13931
13932       </div>
13933       <div class="tags">
13934
13935
13936         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
13937
13938
13939       </div>
13940     </div>
13941     <div class="padding"></div>
13942
13943     <div class="entry">
13944       <div class="title">
13945         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</a>
13946       </div>
13947       <div class="date">
13948          9th June 2010
13949       </div>
13950       <div class="body">
13951         <p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
13952 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
13953 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
13954 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
13955 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet</a>, og forteller uten
13956 blygsel:</p>
13957
13958 <blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
13959 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
13960 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
13961 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
13962 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
13963 og bruker nå bare Windows.</p></blockquote>
13964
13965 <p>En <a
13966 href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
13967 sjekk</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
13968 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
13969 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
13970 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
13971 nettet sendte meg til
13972 <a href="http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
13973 IT nr. 18 2005</a> hvor en kan lese på side 18:</p>
13974
13975 <blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
13976 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
13977 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
13978 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
13979 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.</p></blockquote>
13980
13981 <p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
13982 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
13983 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
13984 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
13985 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
13986 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
13987 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
13988 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
13989 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
13990
13991 <blockquote>
13992 <p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
13993 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
13994 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
13995 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
13996 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
13997 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
13998 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
13999 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.</p>
14000
14001 <p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
14002 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
14003 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
14004 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
14005 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
14006 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
14007 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
14008 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
14009 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
14010 linjer mot tenaren på ein større skule.</p>
14011
14012 <p>Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
14013 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
14014 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
14015 administrasjon av brukarar.</p>
14016
14017 <p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
14018 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
14019 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
14020 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
14021 arbeid.</p>
14022 </blockquote>
14023
14024 <p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
14025 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
14026 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
14027 minner.</p>
14028
14029       </div>
14030       <div class="tags">
14031
14032
14033         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14034
14035
14036       </div>
14037     </div>
14038     <div class="padding"></div>
14039
14040     <div class="entry">
14041       <div class="title">
14042         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html">Togsatsing på norsk, mot sykkel</a>
14043       </div>
14044       <div class="date">
14045          2nd June 2010
14046       </div>
14047       <div class="body">
14048         <p>Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
14049 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece">kappkjøre
14050 med sykkel</a>...  Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
14051 fikset på togproblemene i Norge.</p>
14052
14053 <p>Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
14054 effekt på området der?</p>
14055
14056       </div>
14057       <div class="tags">
14058
14059
14060         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
14061
14062
14063       </div>
14064     </div>
14065     <div class="padding"></div>
14066
14067     <div class="entry">
14068       <div class="title">
14069         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html">Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</a>
14070       </div>
14071       <div class="date">
14072         21st May 2010
14073       </div>
14074       <div class="body">
14075         <p>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
14076 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
14077 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
14078 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.</p>
14079
14080 <p>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
14081 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
14082 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:</p>
14083
14084 <pre>
14085 Flytoget Airport Express Train
14086
14087 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
14088 Kategori         : Voksen
14089 Pris             : Nok 170,00
14090 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
14091 Betaling         : Kontant
14092 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
14093 Utstedt:         : 08.05.10
14094 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
14095 Billetttype      : Enkeltbillett
14096
14097 102-1015-100508-48382-01-08
14098 </pre>
14099
14100 <p>På selve magnetstripen er innholdet
14101 <tt>;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?</tt>.
14102 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
14103 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
14104 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
14105 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.</p>
14106
14107 <p>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
14108 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
14109 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).</p>
14110
14111 <p>Påtrykket forsiden er følgende:</p>
14112
14113 <pre>
14114 Romnummer 727
14115 Hurtigruten
14116 Midnatsol
14117 Reinholdtsen
14118 Petter
14119 Bookingno: SAX69   0742193
14120 Harstad-Bergen
14121 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
14122 Lugar fra Risøyhamn
14123 Kost: FRO=4
14124 </pre>
14125
14126 <p>På selve magnetstripen er innholdet
14127 <tt>;1316010007421930=00000000000000000000?+E?</tt>.  Heller ikke her
14128 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.</p>
14129
14130       </div>
14131       <div class="tags">
14132
14133
14134         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
14135
14136
14137       </div>
14138     </div>
14139     <div class="padding"></div>
14140
14141     <div class="entry">
14142       <div class="title">
14143         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html">På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!</a>
14144       </div>
14145       <div class="date">
14146          6th March 2010
14147       </div>
14148       <div class="body">
14149         <p><a href="http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece">Aftenposten
14150 melder</a> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
14151 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
14152 fotballtinget.  Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
14153 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
14154 uttalelsen til Hr. Fossen.  Lurer på om Aftenposten har noen kilder
14155 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
14156 Hr. Fossen.  Må innrømme at jeg tviler på det.</p>
14157
14158 <p>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.</p>
14159
14160       </div>
14161       <div class="tags">
14162
14163
14164         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
14165
14166
14167       </div>
14168     </div>
14169     <div class="padding"></div>
14170
14171     <div class="entry">
14172       <div class="title">
14173         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</a>
14174       </div>
14175       <div class="date">
14176          3rd March 2010
14177       </div>
14178       <div class="body">
14179         <p>Den norske bokbransjen har
14180 <a href="http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
14181 digitale bøker må få mva-fritak</a> slik papirbøker har det, og
14182 <a href="http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
14183 har sagt nei</a>.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
14184 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
14185 eller nei.
14186 <a href="http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
14187 medlemmer</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
14188 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
14189 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
14190 gjerne gjøre for min del.</p>
14191
14192 <p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
14193 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
14194 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
14195 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
14196 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
14197 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
14198 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.</p>
14199
14200 <p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
14201 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
14202 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
14203 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
14204 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
14205 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra <a href="http://www.archive.org/">The
14206 Internet Archive</a>. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
14207 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
14208 <a href="http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
14209 der</a> for å se hva de har.
14210
14211       </div>
14212       <div class="tags">
14213
14214
14215         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
14216
14217
14218       </div>
14219     </div>
14220     <div class="padding"></div>
14221
14222     <div class="entry">
14223       <div class="title">
14224         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
14225       </div>
14226       <div class="date">
14227         29th January 2010
14228       </div>
14229       <div class="body">
14230         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
14231 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
14232 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
14233 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
14234
14235 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
14236 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
14237 til artikkelen og
14238 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
14239 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
14240
14241 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
14242 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
14243 platforme.</blockquote></p>
14244
14245 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
14246
14247       </div>
14248       <div class="tags">
14249
14250
14251         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
14252
14253
14254       </div>
14255     </div>
14256     <div class="padding"></div>
14257
14258     <div class="entry">
14259       <div class="title">
14260         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</a>
14261       </div>
14262       <div class="date">
14263         30th December 2009
14264       </div>
14265       <div class="body">
14266         <p>Via Slashdot fant jeg en
14267 <a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
14268 kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går.  Den
14269 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
14270 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
14271 sikrere.  Anbefales på det varmeste.</p>
14272
14273 <p>Oppdatering: Kom over
14274 <a href="http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
14275 en kommentar</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
14276 på flyplassene.</p>
14277
14278       </div>
14279       <div class="tags">
14280
14281
14282         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
14283
14284
14285       </div>
14286     </div>
14287     <div class="padding"></div>
14288
14289     <div class="entry">
14290       <div class="title">
14291         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet</a>
14292       </div>
14293       <div class="date">
14294         17th December 2009
14295       </div>
14296       <div class="body">
14297         <p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
14298 av en avgjørelse på årsmøtet i
14299 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium
14300 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
14301 initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
14302 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
14303 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
14304 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
14305 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
14306 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
14307 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
14308 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
14309 til å arrangere
14310 <a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
14311 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>.  Blant de som sto bak
14312 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
14313 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
14314 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
14315 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
14316 initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
14317 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
14318 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
14319 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
14320 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
14321 <a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
14322 sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
14323 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
14324 Resten er historie. :)</p>
14325
14326       </div>
14327       <div class="tags">
14328
14329
14330         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14331
14332
14333       </div>
14334     </div>
14335     <div class="padding"></div>
14336
14337     <div class="entry">
14338       <div class="title">
14339         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV</a>
14340       </div>
14341       <div class="date">
14342          8th December 2009
14343       </div>
14344       <div class="body">
14345         <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
14346 TV.  Foredraget om
14347 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
14348 Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
14349 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
14350 teksting av video skulle gjøres.</p>
14351
14352 <p>NUUG har vært involvert i
14353 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å
14354 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
14355 er en sped start på det vi har planlagt.</p>
14356
14357 <p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
14358 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
14359 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
14360 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
14361 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p>
14362
14363       </div>
14364       <div class="tags">
14365
14366
14367         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
14368
14369
14370       </div>
14371     </div>
14372     <div class="padding"></div>
14373
14374     <div class="entry">
14375       <div class="title">
14376         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante</a>
14377       </div>
14378       <div class="date">
14379         12th November 2009
14380       </div>
14381       <div class="body">
14382         <p>Dagens
14383 <a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a>
14384 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
14385 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
14386 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
14387 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
14388 interesse.</p>
14389
14390 <p>I går publiserte Ivan Sanchez
14391 <a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a>
14392 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
14393 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
14394 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
14395 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
14396 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
14397 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
14398 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
14399 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p>
14400
14401 <p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
14402 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
14403 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
14404 nok fortsette å bruke data fra
14405 <a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg
14406 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
14407 underliggende dataene som jeg ønsker.</p>
14408
14409 <p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
14410 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a>
14411 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
14412 er ubrukelig til dette.</p>
14413
14414 <p>Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
14415 <a href="http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/">denne
14416 nye i stedet</a>.</p>
14417
14418       </div>
14419       <div class="tags">
14420
14421
14422         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
14423
14424
14425       </div>
14426     </div>
14427     <div class="padding"></div>
14428
14429     <div class="entry">
14430       <div class="title">
14431         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</a>
14432       </div>
14433       <div class="date">
14434          6th November 2009
14435       </div>
14436       <div class="body">
14437         <p>Det er svært gledelig å se at
14438 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
14439 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av
14440 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
14441 er rettsløse".  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
14442 behandlet, som har
14443 <a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
14444 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i
14445 Polen.</p>
14446
14447 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
14448 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
14449 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
14450 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
14451 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
14452 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
14453 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
14454 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
14455 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
14456 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
14457 publiserer, ikke noen andre.</p>
14458
14459 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
14460 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p>
14461
14462       </div>
14463       <div class="tags">
14464
14465
14466         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
14467
14468
14469       </div>
14470     </div>
14471     <div class="padding"></div>
14472
14473     <div class="entry">
14474       <div class="title">
14475         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html">Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen</a>
14476       </div>
14477       <div class="date">
14478          2nd November 2009
14479       </div>
14480       <div class="body">
14481         <p>Under helgens utviklersamling i
14482 <a href="http://www.skolelinux.no/">Skolelinux</a> fikk jeg endelig
14483 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
14484 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
14485 skolelinuxprosjektet.  Etter flere års knot og problemer, er nå
14486 memberdb satt opp og klart til bruk.  Import av det gamle
14487 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
14488 registrere seg på nytt.  Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
14489 hjertelig velkommen til
14490 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">å melde deg
14491 inn</a>. Formålet lyder:</p>
14492
14493 <blockquote>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
14494 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
14495 2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
14496 GNU.</blockquote>
14497
14498       </div>
14499       <div class="tags">
14500
14501
14502         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
14503
14504
14505       </div>
14506     </div>
14507     <div class="padding"></div>
14508
14509     <div class="entry">
14510       <div class="title">
14511         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">Jeg vil ikke ha BankID</a>
14512       </div>
14513       <div class="date">
14514         30th October 2009
14515       </div>
14516       <div class="body">
14517         <p>Min hovedbankforbindelse,
14518 <a href="http://www.postbanken.no/">Postbanken</a>, har fra 1. oktober
14519 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
14520 for <a href="https://www.bankid.no/">BankID</a> og går over til å
14521 bruke BankID for tilgangskontroll.  Tidligere kunne jeg bruke en
14522 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
14523 lenger mulig.  Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
14524 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
14525 BankID-avtalen.</p>
14526
14527 <p>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
14528 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
14529 bedt banken gjøre dette.  BankID kan brukes til å signere avtaler,
14530 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
14531 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
14532 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
14533 uten at jeg er involvert.  Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
14534 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
14535 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
14536 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
14537 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
14538 (eller kan skaffe seg det ved behov).  Jeg ønsker ikke å gi banken
14539 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.</p>
14540
14541 <p>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
14542 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
14543 "signere" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
14544 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert.  Banken
14545 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
14546 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
14547 passord.</p>
14548
14549
14550 <p>I postbankens
14551 <a href="https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf">vilkår
14552 for BankID</a> står følgende:</p>
14553
14554 <blockquote>
14555   <p>"6. Anvendelsesområdet for BankID</p>
14556
14557   <p>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
14558   avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
14559   identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
14560   meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
14561   elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
14562   tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
14563   har inngått avtale med bank om bruk av BankID."</p>
14564 </blockquote>
14565
14566 <p>Det er spesielt retten til "avtaleinngåelse" jeg synes er urimelig
14567 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
14568 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
14569 signering av meldinger synes jeg er problematisk.  Jeg må godta at
14570 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
14571 for å få BankID.</p>
14572
14573 <p>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
14574 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
14575 kundestøtte at "Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
14576 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen".  Jeg nektes
14577 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
14578 signere avtaler på vegne av meg.</p>
14579
14580 <p>Postbankens kundestøtte sier videre at "Det har blitt et krav til
14581 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
14582 sikkerhet", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
14583 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
14584 fastsatt av <a href="http://www.kredittilsynet.no/">kreditttilsynet</a>
14585 og <a href="http://www.bbs.no/">BBS</a>.]  Det som er situasjonen er
14586 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
14587 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
14588 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.</p>
14589
14590 <p>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
14591 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
14592 bruk BankID.  Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
14593 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
14594 begrensing.</p>
14595
14596 <p>Jeg har klaget vilkårene inn for <a
14597 href="http://www.forbrukerombudet.no/">forbrukerombudet</a>, men
14598 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
14599 nettbankkontroll over egne midler. :(
14600
14601 <p>Oppdatering 2012-09-13: Aftenposten melder i dag at det er
14602 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">sikkerhetsproblem
14603 med BankID</a> som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
14604 har delt passord og pinkode med noen.  Dette illustrerer veldig bra
14605 mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
14606 etc) helt uten at jeg er involvert.  Jeg takker derfor fortsatt nei
14607 til BankID-modellen.</p>
14608
14609       </div>
14610       <div class="tags">
14611
14612
14613         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
14614
14615
14616       </div>
14617     </div>
14618     <div class="padding"></div>
14619
14620     <div class="entry">
14621       <div class="title">
14622         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag</a>
14623       </div>
14624       <div class="date">
14625         10th October 2009
14626       </div>
14627       <div class="body">
14628         <p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
14629 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
14630 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
14631 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
14632 resultatet fra den rettsaken.</p>
14633
14634 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
14635 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
14636 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
14637 sensur".  Jeg tok en titt på
14638 <a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
14639 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
14640 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
14641 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
14642 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
14643 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
14644 korrekt sitert.</p>
14645
14646 <p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
14647 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
14648 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
14649 musikkbransjenes egne tall?  De har
14650 <a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
14651 demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
14652 bruk av musikk.</p>
14653
14654       </div>
14655       <div class="tags">
14656
14657
14658         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
14659
14660
14661       </div>
14662     </div>
14663     <div class="padding"></div>
14664
14665     <div class="entry">
14666       <div class="title">
14667         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</a>
14668       </div>
14669       <div class="date">
14670         23rd September 2009
14671       </div>
14672       <div class="body">
14673         <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
14674 <a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
14675 hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
14676 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
14677 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
14678 en
14679 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
14680 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
14681 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
14682 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
14683 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
14684 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
14685 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
14686 papirbøker.</p>
14687
14688 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
14689 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
14690 DRM må anses som et kjøp.</p>
14691
14692       </div>
14693       <div class="tags">
14694
14695
14696         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
14697
14698
14699       </div>
14700     </div>
14701     <div class="padding"></div>
14702
14703     <div class="entry">
14704       <div class="title">
14705         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</a>
14706       </div>
14707       <div class="date">
14708         23rd August 2009
14709       </div>
14710       <div class="body">
14711         <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
14712 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
14713 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
14714 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
14715 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
14716
14717 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
14718 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
14719 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
14720 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
14721
14722 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
14723 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
14724 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
14725 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
14726 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
14727 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
14728 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
14729 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
14730
14731 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
14732 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
14733 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
14734 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
14735 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
14736 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
14737 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
14738 ikke har sjøkart i båten.</p>
14739
14740 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
14741 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
14742 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
14743 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
14744 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
14745 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
14746 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
14747
14748 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
14749 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
14750 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
14751 viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
14752 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
14753
14754 <p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
14755 fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
14756 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
14757
14758 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
14759 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
14760 <a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>.  Datagrunnlaget er
14761 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
14762 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
14763 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
14764
14765       </div>
14766       <div class="tags">
14767
14768
14769         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
14770
14771
14772       </div>
14773     </div>
14774     <div class="padding"></div>
14775
14776     <div class="entry">
14777       <div class="title">
14778         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
14779       </div>
14780       <div class="date">
14781          9th July 2009
14782       </div>
14783       <div class="body">
14784         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
14785 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
14786 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
14787 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
14788 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
14789 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
14790 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
14791 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
14792 UTKAST</a>".</p>
14793
14794 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
14795 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
14796 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
14797 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
14798 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
14799 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
14800 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
14801 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
14802 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
14803 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
14804
14805       </div>
14806       <div class="tags">
14807
14808
14809         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
14810
14811
14812       </div>
14813     </div>
14814     <div class="padding"></div>
14815
14816     <div class="entry">
14817       <div class="title">
14818         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
14819       </div>
14820       <div class="date">
14821          6th July 2009
14822       </div>
14823       <div class="body">
14824         <p>Jeg ble glad da regjeringen
14825 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
14826 versjon 2 av
14827 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
14828 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
14829 faktisk var vedtatt etter
14830 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
14831 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
14832 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
14833 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
14834 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
14835 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
14836 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
14837 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
14838 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
14839 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
14840 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
14841 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
14842 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
14843 lyden.</p>
14844
14845 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
14846 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
14847 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
14848 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
14849 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
14850 mot dette i
14851 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
14852 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
14853
14854 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <ahref="
14855 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
14856 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
14857 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
14858
14859       </div>
14860       <div class="tags">
14861
14862
14863         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
14864
14865
14866       </div>
14867     </div>
14868     <div class="padding"></div>
14869
14870     <div class="entry">
14871       <div class="title">
14872         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a>
14873       </div>
14874       <div class="date">
14875         26th June 2009
14876       </div>
14877       <div class="body">
14878         <p>I
14879 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft
14880 sin høringsuttalelse</a> til
14881 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag
14882 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
14883 de av seg følgende FUD-perle:</p>
14884
14885 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
14886   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
14887   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
14888   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
14889   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
14890   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
14891   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
14892   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
14893   standarder."</blockquote></p>
14894
14895 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
14896 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
14897 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
14898 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
14899 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten
14900 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
14901 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>.  Theora er
14902
14903 under standardisering via IETF, med
14904 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste
14905 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
14906 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
14907 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
14908 jeg ikke finner tegn til at <a
14909 href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen
14910 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
14911 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
14912 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
14913 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
14914 til FLAC.</p>
14915
14916 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
14917 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
14918 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
14919
14920       </div>
14921       <div class="tags">
14922
14923
14924         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
14925
14926
14927       </div>
14928     </div>
14929     <div class="padding"></div>
14930
14931     <div class="entry">
14932       <div class="title">
14933         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
14934       </div>
14935       <div class="date">
14936         17th June 2009
14937       </div>
14938       <div class="body">
14939         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
14940 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
14941 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
14942 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
14943 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
14944 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
14945 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
14946 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
14947 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
14948 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
14949 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
14950 stemmene har vært oppbevart.</p>
14951
14952 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
14953 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
14954 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
14955 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
14956 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
14957 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
14958 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
14959 innført.</p>
14960
14961 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
14962 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
14963 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
14964 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
14965 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
14966 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
14967 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
14968
14969       </div>
14970       <div class="tags">
14971
14972
14973         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
14974
14975
14976       </div>
14977     </div>
14978     <div class="padding"></div>
14979
14980     <div class="entry">
14981       <div class="title">
14982         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
14983       </div>
14984       <div class="date">
14985         19th May 2009
14986       </div>
14987       <div class="body">
14988         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
14989 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
14990 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
14991 uttalelsene som er kommet inn til
14992 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
14993 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
14994 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
14995 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
14996 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
14997 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
14998 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
14999 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
15000 bidrar positivt.</p>
15001
15002       </div>
15003       <div class="tags">
15004
15005
15006         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
15007
15008
15009       </div>
15010     </div>
15011     <div class="padding"></div>
15012
15013     <div class="entry">
15014       <div class="title">
15015         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
15016       </div>
15017       <div class="date">
15018         17th May 2009
15019       </div>
15020       <div class="body">
15021         <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
15022 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
15023 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
15024 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
15025 dager siden kom
15026 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
15027 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
15028 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
15029 <a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
15030 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
15031
15032 <blockquote>
15033 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
15034 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
15035 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
15036 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
15037 </blockquote>
15038
15039 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er <a
15040 href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
15041 piracy figures need a shot of reality</a> og <a
15042 href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
15043 Copyright Treaty Work?</a></p>
15044
15045 <p>Fant lenkene via <a
15046 href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
15047 på Slashdot</a>.</p>
15048
15049       </div>
15050       <div class="tags">
15051
15052
15053         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
15054
15055
15056       </div>
15057     </div>
15058     <div class="padding"></div>
15059
15060     <div class="entry">
15061       <div class="title">
15062         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html">Webbasert tegneseriearkiv på trappene</a>
15063       </div>
15064       <div class="date">
15065         16th May 2009
15066       </div>
15067       <div class="body">
15068         <p>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
15069 å holde styr på ens tegneseriesamling.  Har så smått begynt å
15070 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
15071 fungere fint.  Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
15072 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
15073 mulig også for andre å bidra.  Tjenesten har potensiale til å bli
15074 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier.  Da jeg
15075 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
15076 å registrere min samling der.  Det var nemlig ingen måte å hente ut
15077 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
15078 ville være innelåst i tjenesten.  Siden den gang har Trond lagt til
15079 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
15080 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier.  Pr. i dag er det
15081 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.</p>
15082
15083 <p>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
15084 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
15085 CDDB på 90-tallet.  Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
15086 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
15087 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
15088 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
15089 behandle brukerne som likemenn.  Trond har skrevet til meg at flere
15090 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
15091 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
15092 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
15093 det mulig å lage konkurrerende tjeneste).  Holdningen gjør meg ennå
15094 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
15095 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
15096 er tilgjengelig i eksporten.</p>
15097
15098 <p>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
15099 strekkoder i tjenesten.  Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
15100 registreringen når jeg går løs på mine esker.  Foreløbig har jeg
15101 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
15102 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.</p>
15103
15104 <p>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
15105 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
15106 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
15107 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
15108 ham.</p>
15109
15110 <p>Høres dette interessant ut, besøk
15111 <a href="http://www.mineserier.no/">mineserier.no</a> og ta en
15112 titt.</p>
15113
15114       </div>
15115       <div class="tags">
15116
15117
15118         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
15119
15120
15121       </div>
15122     </div>
15123     <div class="padding"></div>
15124
15125     <div class="entry">
15126       <div class="title">
15127         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a>
15128       </div>
15129       <div class="date">
15130         16th May 2009
15131       </div>
15132       <div class="body">
15133         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
15134 og
15135 <a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
15136 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
15137 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
15138 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
15139 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
15140 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
15141 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
15142 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
15143 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
15144 Osloområdet.</p>
15145
15146       </div>
15147       <div class="tags">
15148
15149
15150         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
15151
15152
15153       </div>
15154     </div>
15155     <div class="padding"></div>
15156
15157     <div class="entry">
15158       <div class="title">
15159         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a>
15160       </div>
15161       <div class="date">
15162         10th May 2009
15163       </div>
15164       <div class="body">
15165         <p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
15166 href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
15167 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
15168 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
15169 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
15170 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
15171 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
15172 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
15173 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
15174 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
15175 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
15176 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
15177 <a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
15178 skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
15179 tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
15180
15181 <p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
15182 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
15183 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
15184 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
15185 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
15186 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
15187 tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
15188 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
15189 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
15190 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
15191 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
15192 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
15193 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
15194 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
15195 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
15196 halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
15197 massemarkedet.</p>
15198
15199       </div>
15200       <div class="tags">
15201
15202
15203         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15204
15205
15206       </div>
15207     </div>
15208     <div class="padding"></div>
15209
15210     <div class="entry">
15211       <div class="title">
15212         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a>
15213       </div>
15214       <div class="date">
15215          9th May 2009
15216       </div>
15217       <div class="body">
15218         <ul>
15219
15220 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
15221 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
15222 offentligheten.</li>
15223
15224 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
15225 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
15226
15227 <li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
15228 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
15229 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
15230
15231 <li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
15232 Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
15233 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
15234
15235 </ul>
15236
15237       </div>
15238       <div class="tags">
15239
15240
15241         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15242
15243
15244       </div>
15245     </div>
15246     <div class="padding"></div>
15247
15248     <div class="entry">
15249       <div class="title">
15250         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a>
15251       </div>
15252       <div class="date">
15253          7th May 2009
15254       </div>
15255       <div class="body">
15256         <p>Kom over
15257 <a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
15258 tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
15259 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
15260 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
15261 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
15262 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
15263 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
15264
15265       </div>
15266       <div class="tags">
15267
15268
15269         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15270
15271
15272       </div>
15273     </div>
15274     <div class="padding"></div>
15275
15276     <div class="entry">
15277       <div class="title">
15278         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a>
15279       </div>
15280       <div class="date">
15281          2nd May 2009
15282       </div>
15283       <div class="body">
15284         <p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
15285 IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
15286 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
15287 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
15288 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
15289 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
15290 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
15291 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
15292 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
15293 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
15294 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
15295 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
15296 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
15297 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
15298 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
15299 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
15300 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
15301 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
15302 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
15303 maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
15304
15305 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
15306 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
15307 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
15308 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
15309 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
15310 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
15311 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
15312 betydelige.</p>
15313
15314       </div>
15315       <div class="tags">
15316
15317
15318         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
15319
15320
15321       </div>
15322     </div>
15323     <div class="padding"></div>
15324
15325     <div class="entry">
15326       <div class="title">
15327         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</a>
15328       </div>
15329       <div class="date">
15330         26th April 2009
15331       </div>
15332       <div class="body">
15333         <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
15334 <a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
15335 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
15336 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
15337 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
15338 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
15339 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
15340 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
15341 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
15342 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
15343 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
15344 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
15345 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
15346 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
15347 I dag er den 70 år.</p>
15348
15349 <p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
15350 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
15351 uten musikk med bruksbegresninger.</p>
15352
15353       </div>
15354       <div class="tags">
15355
15356
15357         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
15358
15359
15360       </div>
15361     </div>
15362     <div class="padding"></div>
15363
15364     <div class="entry">
15365       <div class="title">
15366         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?</a>
15367       </div>
15368       <div class="date">
15369         24th April 2009
15370       </div>
15371       <div class="body">
15372         <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
15373 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
15374 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
15375 ting fra noen år tilbake.</p>
15376
15377 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
15378 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
15379 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
15380 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
15381 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
15382 Island</a>.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
15383 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
15384 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
15385 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
15386 Norge AS</a> og
15387 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
15388 A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
15389
15390 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
15391 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
15392 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited".  Jeg har ikke klart
15393 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
15394 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
15395 <a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
15396 om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
15397
15398       </div>
15399       <div class="tags">
15400
15401
15402         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15403
15404
15405       </div>
15406     </div>
15407     <div class="padding"></div>
15408
15409     <div class="entry">
15410       <div class="title">
15411         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
15412       </div>
15413       <div class="date">
15414         23rd April 2009
15415       </div>
15416       <div class="body">
15417         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
15418 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
15419 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
15420 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
15421 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
15422 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
15423
15424 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
15425 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
15426 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
15427 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
15428 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
15429 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
15430 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
15431 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
15432 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
15433 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
15434 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
15435 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
15436 som kunde.</p>
15437
15438 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
15439 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
15440 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
15441 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
15442 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
15443 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
15444 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
15445
15446       </div>
15447       <div class="tags">
15448
15449
15450         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
15451
15452
15453       </div>
15454     </div>
15455     <div class="padding"></div>
15456
15457     <div class="entry">
15458       <div class="title">
15459         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</a>
15460       </div>
15461       <div class="date">
15462         23rd April 2009
15463       </div>
15464       <div class="body">
15465         <p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
15466 melder</a> at
15467 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
15468 og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
15469 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
15470 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
15471 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
15472 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
15473 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
15474 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
15475 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
15476 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
15477 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
15478 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
15479 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det
15480 fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p>
15481
15482 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
15483 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
15484 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
15485 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p>
15486
15487 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
15488 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
15489 fortløpende.</p>
15490
15491
15492       </div>
15493       <div class="tags">
15494
15495
15496         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
15497
15498
15499       </div>
15500     </div>
15501     <div class="padding"></div>
15502
15503     <div class="entry">
15504       <div class="title">
15505         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html">Korrupsjon på høyeste nivå?</a>
15506       </div>
15507       <div class="date">
15508         21st April 2009
15509       </div>
15510       <div class="body">
15511         <p>USAs <a href="http://www.eff.org/issues/nsa-spying">massive
15512 avlytting av egne borgere uten lov og dom</a> er en sak som har
15513 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
15514 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
15515 <a href="http://www.house.gov/harman/">Jane Harman</a> og den
15516 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
15517 <a href="http://www.aipac.org/">AIPAC</a>, men at etterforskningen ble
15518 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
15519 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman.  Årsaken skal ha
15520 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
15521 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
15522 viktig alliert.  Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
15523 i Bush-regjeringen.  Les mer i
15524 <a href="http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/">en
15525 kommentar fra Glenn Greenwald</a>.  Overvåkningshistoriene fra
15526 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.</p>
15527
15528       </div>
15529       <div class="tags">
15530
15531
15532         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
15533
15534
15535       </div>
15536     </div>
15537     <div class="padding"></div>
15538
15539     <div class="entry">
15540       <div class="title">
15541         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</a>
15542       </div>
15543       <div class="date">
15544         17th April 2009
15545       </div>
15546       <div class="body">
15547         <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
15548 <a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
15549 deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
15550 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
15551 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
15552 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
15553 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
15554 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
15555 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
15556 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
15557 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
15558 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
15559 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
15560 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
15561 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
15562 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p>
15563
15564       </div>
15565       <div class="tags">
15566
15567
15568         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
15569
15570
15571       </div>
15572     </div>
15573     <div class="padding"></div>
15574
15575     <div class="entry">
15576       <div class="title">
15577         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html">Reprap-bygging i påsken</a>
15578       </div>
15579       <div class="date">
15580         12th April 2009
15581       </div>
15582       <div class="body">
15583         <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
15584 til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske.
15585 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
15586 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
15587 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
15588 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
15589 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
15590 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
15591 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
15592 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
15593 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p>
15594
15595 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
15596 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
15597 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
15598 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
15599 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
15600 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
15601 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
15602 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p>
15603
15604 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
15605 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
15606 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
15607 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
15608 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
15609 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
15610 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
15611 <a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
15612 forumposting</a> viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
15613 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk.  Mange
15614 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
15615 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
15616 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
15617 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
15618 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
15619 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
15620 <a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre
15621 venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
15622 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
15623 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
15624 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
15625 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
15626 <a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og
15627 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
15628 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
15629 <a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a>
15630 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
15631 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
15632 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
15633 <a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a>
15634 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
15635 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p>
15636
15637       </div>
15638       <div class="tags">
15639
15640
15641         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15642
15643
15644       </div>
15645     </div>
15646     <div class="padding"></div>
15647
15648     <div class="entry">
15649       <div class="title">
15650         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</a>
15651       </div>
15652       <div class="date">
15653         10th April 2009
15654       </div>
15655       <div class="body">
15656         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
15657 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
15658 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a>
15659 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
15660 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
15661 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
15662 <a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
15663 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>,
15664 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p>
15665
15666 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
15667 <a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
15668 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>.  Mon tro om
15669 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
15670 rettet mot seg.</p>
15671
15672       </div>
15673       <div class="tags">
15674
15675
15676         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
15677
15678
15679       </div>
15680     </div>
15681     <div class="padding"></div>
15682
15683     <div class="entry">
15684       <div class="title">
15685         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
15686       </div>
15687       <div class="date">
15688         28th March 2009
15689       </div>
15690       <div class="body">
15691         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
15692 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
15693 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
15694 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
15695 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
15696 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
15697 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
15698 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
15699 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
15700 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
15701 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
15702 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
15703 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
15704 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
15705 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
15706 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
15707 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
15708 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
15709 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
15710 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
15711 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
15712 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
15713 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
15714 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
15715 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
15716 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
15717
15718 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
15719 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
15720 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
15721 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
15722 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
15723 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
15724 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
15725 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
15726 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
15727 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
15728 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
15729 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
15730 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
15731 unngå dette dumme.</p>
15732
15733 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
15734 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
15735 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
15736 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
15737 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
15738 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
15739 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
15740 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
15741
15742 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
15743 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
15744 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
15745 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
15746 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
15747 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
15748 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
15749 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
15750 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
15751 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
15752 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
15753 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
15754 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
15755 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
15756 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
15757 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
15758 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
15759 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
15760 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
15761 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
15762 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
15763 den måten.</p>
15764
15765 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
15766 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
15767 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
15768 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
15769 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
15770 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
15771 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
15772 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
15773 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
15774 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
15775 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
15776 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
15777 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
15778 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
15779
15780 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
15781 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
15782 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
15783 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
15784 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
15785 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
15786 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
15787 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
15788 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
15789
15790       </div>
15791       <div class="tags">
15792
15793
15794         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
15795
15796
15797       </div>
15798     </div>
15799     <div class="padding"></div>
15800
15801     <div class="entry">
15802       <div class="title">
15803         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html">Vitenskapens dogmer...</a>
15804       </div>
15805       <div class="date">
15806         27th March 2009
15807       </div>
15808       <div class="body">
15809         <p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
15810 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
15811 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
15812 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
15813 forklare.  Intet kunne være lenger fra sannheten.  En interessant
15814 observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for
15815 vitenskapen.  Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
15816 antagelsene som legges til grunn.</p>
15817
15818 <p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
15819 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt.  Dvs. at
15820 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
15821 jorden og i verdensrommet.  Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
15822 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
15823 jorden og i himmelen.  Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
15824 etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter
15825 middelalderen.</p>
15826
15827 <p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
15828 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
15829 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
15830 sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
15831 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden.  Eksempler
15832 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
15833 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
15834 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover).  En kan altså
15835 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
15836 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
15837 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
15838 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
15839 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
15840 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
15841 dag.</p>
15842
15843 <p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
15844 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
15845 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
15846 gjort på).  En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
15847 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer.  Det
15848 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
15849 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
15850 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner.  Det at noe
15851 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
15852 å ta utgangspunkt i.  Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
15853 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
15854 virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den
15855 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
15856 hva det betyr å eksistere.  Det er ikke spesielt relevant for
15857 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
15858 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
15859 og matematikk.</p>
15860
15861 <p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
15862 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
15863 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
15864 vitenskapsfolk.  De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
15865 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
15866 matematikk.  Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
15867 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
15868 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
15869 fungerer.  Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
15870 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
15871 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
15872 gyldige.  Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
15873 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
15874 virkeligheten skal forstås.  For å sitere en reklamekampanje fra
15875 England: Vitenskap sender deg til månen.  Religion sender deg inn i
15876 skyskrapere.  Takke meg til en tur til månen.</p>
15877
15878       </div>
15879       <div class="tags">
15880
15881
15882         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
15883
15884
15885       </div>
15886     </div>
15887     <div class="padding"></div>
15888
15889     <div class="entry">
15890       <div class="title">
15891         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a>
15892       </div>
15893       <div class="date">
15894         19th March 2009
15895       </div>
15896       <div class="body">
15897         <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
15898 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
15899 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
15900 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
15901 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
15902 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
15903 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
15904 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
15905 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
15906 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
15907 har nok kraft til å få hele akslingen til å
15908 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
15909 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
15910 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
15911 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
15912 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
15913 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
15914 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
15915 må strammes skikkelig til før første
15916 utskrift.</p>
15917
15918 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
15919 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
15920 limingen, som
15921 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
15922 på reprap-wikien</a>.  Er blitt tipset om svart superlim som er
15923 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
15924 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
15925 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
15926 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
15927 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
15928
15929       </div>
15930       <div class="tags">
15931
15932
15933         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15934
15935
15936       </div>
15937     </div>
15938     <div class="padding"></div>
15939
15940     <div class="entry">
15941       <div class="title">
15942         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a>
15943       </div>
15944       <div class="date">
15945         15th March 2009
15946       </div>
15947       <div class="body">
15948         <p>Jeg kom over bloggposten
15949 "<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
15950 and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
15951 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
15952 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
15953 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
15954
15955       </div>
15956       <div class="tags">
15957
15958
15959         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15960
15961
15962       </div>
15963     </div>
15964     <div class="padding"></div>
15965
15966     <div class="entry">
15967       <div class="title">
15968         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html">En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler</a>
15969       </div>
15970       <div class="date">
15971         13th March 2009
15972       </div>
15973       <div class="body">
15974         <p>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
15975 fra norske domstoler.  Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
15976 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.</p>
15977
15978 <p>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
15979 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
15980 ser i TV-serier fra USA.  Det som publiseres er dommerens
15981 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
15982 vanskelig å få dokumentert i ettertid.  Konsekvensen er at en kan
15983 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
15984 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
15985 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
15986 domsavsigelsen.  Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
15987 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
15988 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
15989 domstol.  Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
15990 rettssystemet?  Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
15991 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.</p>
15992
15993 <p>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
15994 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
15995 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
15996 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
15997 publisert offentlig på web.</p>
15998
15999       </div>
16000       <div class="tags">
16001
16002
16003         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
16004
16005
16006       </div>
16007     </div>
16008     <div class="padding"></div>
16009
16010     <div class="entry">
16011       <div class="title">
16012         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
16013       </div>
16014       <div class="date">
16015         12th March 2009
16016       </div>
16017       <div class="body">
16018         <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
16019 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
16020 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
16021 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
16022 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
16023 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
16024 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
16025 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
16026 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
16027 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
16028 delen jeg mangler på denne.</p>
16029
16030 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
16031 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
16032 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
16033 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
16034 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
16035 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
16036 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
16037 beskrevet på
16038 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
16039 om PC-strømforsyninger</a>.  Jeg møtte også et annet problem med
16040 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
16041 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
16042 vha. et Google-søk
16043 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
16044 meg</A> om at en nedgradering
16045 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
16046 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
16047 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
16048 reprap-en kvikner til.</p>
16049
16050       </div>
16051       <div class="tags">
16052
16053
16054         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
16055
16056
16057       </div>
16058     </div>
16059     <div class="padding"></div>
16060
16061     <div class="entry">
16062       <div class="title">
16063         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
16064       </div>
16065       <div class="date">
16066         11th March 2009
16067       </div>
16068       <div class="body">
16069         <p>I går
16070 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a>
16071 NUUGs videogruppe
16072 <a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med
16073 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">åpne
16074 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
16075 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
16076 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
16077 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
16078 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
16079 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
16080 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
16081
16082 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
16083 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
16084 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
16085 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
16086 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
16087 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.</p>
16088
16089 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
16090 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
16091 religiøst sludder, fra
16092 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720">vandring
16093 i jerusalem</a> via
16094 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779">religiøst
16095 vinklede nyheter</a> til
16096 <a
16097 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077">kreasjonisk
16098 retorikk</a>, men også fine
16099 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407">dokumentarer
16100 om redningsselskapet</a> og
16101 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204">interessante
16102 tegneserieanmeldelser</a>.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
16103 er
16104
16105 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556">jul
16106 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
16107 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
16108
16109       </div>
16110       <div class="tags">
16111
16112
16113         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
16114
16115
16116       </div>
16117     </div>
16118     <div class="padding"></div>
16119
16120     <div class="entry">
16121       <div class="title">
16122         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
16123       </div>
16124       <div class="date">
16125          6th March 2009
16126       </div>
16127       <div class="body">
16128         <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
16129 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
16130 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
16131 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
16132 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>.  Jeg er veldig
16133 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
16134 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
16135 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
16136 i denne sammenhengen.</p>
16137
16138       </div>
16139       <div class="tags">
16140
16141
16142         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
16143
16144
16145       </div>
16146     </div>
16147     <div class="padding"></div>
16148
16149     <div class="entry">
16150       <div class="title">
16151         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
16152       </div>
16153       <div class="date">
16154          5th March 2009
16155       </div>
16156       <div class="body">
16157         <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
16158 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
16159 2009</a> å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
16160 å dømme blir det disse 9:</p>
16161
16162 <ul>
16163
16164 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med
16165   Jon "maddog" Hall</li>
16166 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
16167 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
16168   technology used" med Andy Allan </li>
16169 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
16170 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen</li>
16171 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
16172 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
16173   source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra
16174   JavaBin-miljøet</li>
16175 <li>"G(et)it Nå!" med Marcus Ramberg</li>
16176 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
16177   Trachtenberg</li>
16178
16179 </ul>
16180
16181 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
16182 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
16183 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
16184 stort.</p>
16185
16186       </div>
16187       <div class="tags">
16188
16189
16190         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
16191
16192
16193       </div>
16194     </div>
16195     <div class="padding"></div>
16196
16197     <div class="entry">
16198       <div class="title">
16199         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Kart over overvåkningskamera i Norge</a>
16200       </div>
16201       <div class="date">
16202         15th February 2009
16203       </div>
16204       <div class="body">
16205         <p>I regi av
16206 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a> har jeg
16207 startet på
16208 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">et
16209 kart over overvåkningskamera i Norge</a>.  Bakgrunnen er at det etter
16210 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
16211 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
16212 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
16213 små og store brødre trenger inn i ens private sfære.  Datatilsynet
16214 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
16215 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
16216 sjekke om et kamera en kommer over er registrert.  Dette nye kartet
16217 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
16218 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke.  Pr. nå er
16219 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
16220 alle.  Informasjonen registreres direkte inn i <a
16221 href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, så hentes det
16222 automatisk over i spesialkartet.</p>
16223
16224       </div>
16225       <div class="tags">
16226
16227
16228         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
16229
16230
16231       </div>
16232     </div>
16233     <div class="padding"></div>
16234
16235     <div class="entry">
16236       <div class="title">
16237         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html">Endelig er Debian Lenny gitt ut</a>
16238       </div>
16239       <div class="date">
16240         15th February 2009
16241       </div>
16242       <div class="body">
16243         <p>Endelig er <a href="http://www.debian.org/">Debian</a>
16244 <a href="http://www.debian.org/News/2009/20090214">Lenny</a> gitt ut.
16245 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
16246 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
16247 stabile utgaven av Debian.  Neste steg er nå å få
16248 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> /
16249 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> ferdig
16250 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
16251 slippes løs på skolene.  Takk til alle debian-utviklerne som har
16252 gjort dette mulig.  Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
16253 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
16254 <tt>insserv</tt>.</p>
16255
16256       </div>
16257       <div class="tags">
16258
16259
16260         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
16261
16262
16263       </div>
16264     </div>
16265     <div class="padding"></div>
16266
16267     <div class="entry">
16268       <div class="title">
16269         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
16270       </div>
16271       <div class="date">
16272         11th February 2009
16273       </div>
16274       <div class="body">
16275         <p>Jeg ble glad for å se under
16276 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens
16277 medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
16278 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
16279 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
16280 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
16281 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
16282 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
16283 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
16284 webserver og komprimert.</p>
16285
16286       </div>
16287       <div class="tags">
16288
16289
16290         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
16291
16292
16293       </div>
16294     </div>
16295     <div class="padding"></div>
16296
16297     <div class="entry">
16298       <div class="title">
16299         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html">Min reprap tar sakte form</a>
16300       </div>
16301       <div class="date">
16302          3rd February 2009
16303       </div>
16304       <div class="body">
16305         <p>Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
16306 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
16307 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
16308 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
16309 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
16310 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
16311 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
16312 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  </p>
16313
16314 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
16315 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
16316 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
16317 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
16318 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
16319 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
16320
16321 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
16322 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
16323 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
16324
16325 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
16326 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
16327 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
16328 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
16329 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
16330
16331 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
16332 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
16333 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
16334 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
16335 arbeidet.</p>
16336
16337       </div>
16338       <div class="tags">
16339
16340
16341         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
16342
16343
16344       </div>
16345     </div>
16346     <div class="padding"></div>
16347
16348     <div class="entry">
16349       <div class="title">
16350         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html">Norge trenger en personvernforening</a>
16351       </div>
16352       <div class="date">
16353          1st February 2009
16354       </div>
16355       <div class="body">
16356         <p>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
16357 <a href="http://www.personvern.no/">foreningen Personvern i Norge</a>.  Norge
16358 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
16359 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
16360 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
16361 får økt sikkerhet av å redusere personvernet.  Foreløbig har det ikke
16362 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
16363 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming.  I stedet for å forsøke
16364 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
16365 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
16366 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
16367 sette sammen et interrimstyre.  Forslaget er sendt til epostlisten, så
16368 nå får vi se om noen er enig.</p>
16369
16370       </div>
16371       <div class="tags">
16372
16373
16374         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
16375
16376
16377       </div>
16378     </div>
16379     <div class="padding"></div>
16380
16381     <div class="entry">
16382       <div class="title">
16383         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
16384       </div>
16385       <div class="date">
16386          1st February 2009
16387       </div>
16388       <div class="body">
16389         <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
16390 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
16391 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
16392 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
16393 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
16394 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
16395 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
16396 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
16397
16398 <p>I dag kom jeg over
16399 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
16400 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
16401 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
16402 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
16403 forteller videre at noen jobber med å skrive
16404 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
16405 tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
16406 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
16407 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
16408 forretningshemmeligheter framover.</p>
16409
16410       </div>
16411       <div class="tags">
16412
16413
16414         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
16415
16416
16417       </div>
16418     </div>
16419     <div class="padding"></div>
16420
16421     <div class="entry">
16422       <div class="title">
16423         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
16424       </div>
16425       <div class="date">
16426         31st January 2009
16427       </div>
16428       <div class="body">
16429         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
16430 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
16431 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
16432 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
16433 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
16434 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
16435 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
16436
16437 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
16438 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
16439 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
16440 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
16441 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
16442 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
16443
16444 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
16445 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
16446 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
16447 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
16448 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
16449 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
16450 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
16451 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
16452
16453 <blockquote>
16454 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
16455
16456 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
16457 som følger:</p>
16458 <ul>
16459 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
16460 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
16461 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
16462 tid.</li>
16463 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
16464 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
16465 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
16466 å delta.</li>
16467 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
16468 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
16469 bruke den uten begresninger.</li>
16470 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
16471 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
16472 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
16473 </ul>
16474 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
16475 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
16476 produkter basert på standarden.</p>
16477 </blockquote>
16478
16479 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
16480
16481       </div>
16482       <div class="tags">
16483
16484
16485         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
16486
16487
16488       </div>
16489     </div>
16490     <div class="padding"></div>
16491
16492     <div class="entry">
16493       <div class="title">
16494         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
16495       </div>
16496       <div class="date">
16497         24th January 2009
16498       </div>
16499       <div class="body">
16500         <p>Kom over
16501 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
16502 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
16503 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
16504 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
16505 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
16506 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935.  Det må jeg si var
16507 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
16508 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
16509
16510 <p>Innlegget minner meg på
16511 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
16512 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
16513 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
16514 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
16515 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
16516 og
16517 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
16518 oppløsning.</p>
16519
16520       </div>
16521       <div class="tags">
16522
16523
16524         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
16525
16526
16527       </div>
16528     </div>
16529     <div class="padding"></div>
16530
16531     <div class="entry">
16532       <div class="title">
16533         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
16534       </div>
16535       <div class="date">
16536         22nd January 2009
16537       </div>
16538       <div class="body">
16539         <p>I går publiserte
16540 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
16541 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
16542 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
16543 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
16544 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
16545 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
16546 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
16547
16548 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
16549 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
16550 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
16551 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
16552
16553       </div>
16554       <div class="tags">
16555
16556
16557         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
16558
16559
16560       </div>
16561     </div>
16562     <div class="padding"></div>
16563
16564     <div class="entry">
16565       <div class="title">
16566         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
16567       </div>
16568       <div class="date">
16569         22nd January 2009
16570       </div>
16571       <div class="body">
16572         <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
16573 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
16574 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
16575 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
16576 var involvert i
16577 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
16578 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
16579 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
16580 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
16581 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
16582 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
16583 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
16584 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
16585 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
16586 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
16587 opphavsrettsloven.</p>
16588
16589 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
16590 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
16591 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
16592 slike lesere.</p>
16593
16594 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
16595 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
16596 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
16597 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
16598 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
16599 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
16600 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
16601 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
16602 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
16603 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
16604 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
16605 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
16606 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
16607
16608 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
16609 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
16610 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
16611 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
16612 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
16613 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
16614 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
16615 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
16616 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
16617 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
16618 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
16619 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
16620 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
16621 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
16622 begresninger gjelder..  <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
16623 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
16624 de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
16625
16626 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
16627 <a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
16628 institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>.  De ser pr. i
16629 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
16630 innholdet hvis de endres):</p>
16631
16632 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
16633 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
16634 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
16635 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
16636 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
16637 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
16638 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
16639 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
16640 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
16641 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
16642 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
16643 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
16644 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
16645 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
16646 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
16647 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
16648
16649 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
16650 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
16651 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
16652 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
16653 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
16654 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
16655 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
16656 strid med kriteriene for Free Software
16657 <a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
16658 av FSF</a>,
16659 <a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
16660 Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
16661 publisert i
16662 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
16663 folder om dette</a>.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
16664 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
16665 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
16666 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
16667 og endrer på betingelsene.</p>
16668
16669       </div>
16670       <div class="tags">
16671
16672
16673         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
16674
16675
16676       </div>
16677     </div>
16678     <div class="padding"></div>
16679
16680     <div class="entry">
16681       <div class="title">
16682         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form</a>
16683       </div>
16684       <div class="date">
16685         15th January 2009
16686       </div>
16687       <div class="body">
16688         <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
16689 med en norsk utgave av
16690 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
16691 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
16692 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
16693 å bruke kart og web.  <a href="http://www.fiksgatami.no">En
16694 testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
16695 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
16696 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
16697 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
16698 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
16699 til ny funksjonalitet.
16700 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
16701 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
16702 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
16703 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
16704 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
16705 med dem.  Dette blir bra.</p>
16706
16707       </div>
16708       <div class="tags">
16709
16710
16711         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
16712
16713
16714       </div>
16715     </div>
16716     <div class="padding"></div>
16717
16718     <div class="entry">
16719       <div class="title">
16720         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html">Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den</a>
16721       </div>
16722       <div class="date">
16723          8th January 2009
16724       </div>
16725       <div class="body">
16726         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece">I
16727 følge Aftenposten</a> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
16728 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
16729 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
16730 tusenlappen til vanlig.  Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
16731 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
16732 er skammelig.</p>
16733
16734 <p>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
16735 registrering av mitt forbruksmønster.  Det er borgernes demokratiske rett å
16736 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
16737 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
16738 skal beholde den.  Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
16739 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
16740 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
16741 et hushjørne.  Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
16742 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
16743 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo.  De som
16744 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
16745 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
16746 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
16747 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.</p>
16748
16749 <p>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
16750 at bruken er på hell.  Årsaken er enkel - tilgjengelighet.  De fleste
16751 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
16752 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
16753 femhundresedler).  Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
16754 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
16755 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt.  Personlig tar jeg ut
16756 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
16757 vanskelig å få ut tusenlapper.  Jeg ber alltid om å få deler av
16758 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
16759 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg.  Jeg antar
16760 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
16761 motsatte er bevist.</p>
16762
16763 <p>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
16764 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt.  Det er jo ikke slik
16765 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
16766 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
16767 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg.  Jeg verdsetter den
16768 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
16769 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
16770 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
16771 gangen.</p>
16772
16773 <p>Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
16774 kontanter for noen dager siden.</p>
16775
16776       </div>
16777       <div class="tags">
16778
16779
16780         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
16781
16782
16783       </div>
16784     </div>
16785     <div class="padding"></div>
16786
16787     <div class="entry">
16788       <div class="title">
16789         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</a>
16790       </div>
16791       <div class="date">
16792          2nd January 2009
16793       </div>
16794       <div class="body">
16795         <p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
16796 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
16797 i dag.</p>
16798
16799 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
16800 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
16801 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
16802 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
16803 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
16804 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
16805 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
16806 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
16807 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
16808 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
16809 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p>
16810
16811 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
16812 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
16813 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
16814 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
16815 bidra med sin kompetanse. :)</p>
16816
16817 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
16818 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
16819 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
16820 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
16821 slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en
16822 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
16823 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
16824 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
16825 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
16826 når rammen begynner å ta form.</p>
16827
16828 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
16829 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
16830 <a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
16831 Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
16832 <a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
16833 påstår det skulle skje i 2008.</p>
16834
16835       </div>
16836       <div class="tags">
16837
16838
16839         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
16840
16841
16842       </div>
16843     </div>
16844     <div class="padding"></div>
16845
16846     <div class="entry">
16847       <div class="title">
16848         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html">Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek</a>
16849       </div>
16850       <div class="date">
16851         26th December 2008
16852       </div>
16853       <div class="body">
16854         <p>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
16855 <a href="http://no.speling.org/">den norske stavekontrollen for bokmål
16856 og nynorsk</a> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
16857 endelig første juledag.  Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
16858 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
16859 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
16860 kunne godtas av stavekontrollen.  Hadde litt tid til overs å bruke på
16861 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
16862 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
16863 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
16864 gamle og det nye byggsystemet.  Dette tror jeg var forsøk 4, der de
16865 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor.  Det sier
16866 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
16867 Kleveland laget i sin tid.</p>
16868
16869 <p>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
16870 med bindestrek.  Vi har en rekke slike i databasene for
16871 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/">bokmål</a>
16872 og
16873 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/">nynorsk</a>
16874 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
16875 skulle nå 10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
16876 stavekontrollen.</p>
16877
16878       </div>
16879       <div class="tags">
16880
16881
16882         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
16883
16884
16885       </div>
16886     </div>
16887     <div class="padding"></div>
16888
16889     <div class="entry">
16890       <div class="title">
16891         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</a>
16892       </div>
16893       <div class="date">
16894         17th December 2008
16895       </div>
16896       <div class="body">
16897         <p>Jeg overvar i dag <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon</a> av arbeidet med ny
16898 programvare for <a href="http://www.reiseregningen.no/">skriving av
16899 reiseregninger</a>, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
16900 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
16901 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
16902 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
16903 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
16904 <a href="http://makingwaves.no">Making Waves</a> på oppdrag fra FAD, og
16905 kildekoden er tilgjengelig fra
16906 <a href="https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort</a>.
16907 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
16908 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
16909 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
16910 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
16911 "egenutviklet" prosjekt.</p>
16912
16913 <p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
16914 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
16915 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
16916 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
16917 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
16918 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
16919 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
16920 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
16921 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
16922 <pre><blockquote>&lt;object
16923   data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
16924   width="100%"
16925   height="100%"
16926 &gt;</blockquote></pre></p>
16927
16928 <p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
16929 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
16930 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
16931 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
16932 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
16933 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
16934 programvare, som <a href="http://www.getgnash.org/">Gnash</a> og
16935 <a href="http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec</a>.  Jeg spurte
16936 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
16937 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
16938 heller ikke testet løsningen mot disse.</p>
16939
16940 <p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
16941 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
16942 Eclipse-utvidelse i
16943 <a href="http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
16944 betautgave for Linux</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
16945 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
16946 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
16947 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
16948 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
16949 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
16950 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
16951 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
16952 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
16953 av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
16954 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
16955 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.</p>
16956
16957 <p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
16958 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
16959 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
16960 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
16961 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
16962 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
16963 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
16964 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
16965 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
16966 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
16967 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
16968 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
16969 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
16970 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
16971 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
16972 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
16973 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.</p>
16974
16975       </div>
16976       <div class="tags">
16977
16978
16979         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
16980
16981
16982       </div>
16983     </div>
16984     <div class="padding"></div>
16985
16986     <div class="entry">
16987       <div class="title">
16988         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</a>
16989       </div>
16990       <div class="date">
16991         16th December 2008
16992       </div>
16993       <div class="body">
16994         <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
16995 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
16996 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
16997 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
16998 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
16999 bedre denne gangen.</p>
17000
17001 <p><a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
17002 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
17003 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
17004 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
17005 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
17006 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
17007 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
17008 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
17009 jul.</p>
17010
17011       </div>
17012       <div class="tags">
17013
17014
17015         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
17016
17017
17018       </div>
17019     </div>
17020     <div class="padding"></div>
17021
17022     <div class="entry">
17023       <div class="title">
17024         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</a>
17025       </div>
17026       <div class="date">
17027          9th December 2008
17028       </div>
17029       <div class="body">
17030         <p>NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
17031 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
17032 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
17033 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.</p>
17034
17035 <p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
17036 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
17037 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
17038 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
17039 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
17040 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
17041 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
17042 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
17043 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
17044 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
17045 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
17046 og kan melde seg på aktive@nuug.no.</p>
17047
17048       </div>
17049       <div class="tags">
17050
17051
17052         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
17053
17054
17055       </div>
17056     </div>
17057     <div class="padding"></div>
17058
17059     <div class="entry">
17060       <div class="title">
17061         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</a>
17062       </div>
17063       <div class="date">
17064          2nd December 2008
17065       </div>
17066       <div class="body">
17067         <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
17068 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
17069 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
17070 dager, hvis alt går bra.</p>
17071
17072 <p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
17073 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
17074 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
17075 bort første pakke.</p>
17076
17077       </div>
17078       <div class="tags">
17079
17080
17081         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
17082
17083
17084       </div>
17085     </div>
17086     <div class="padding"></div>
17087
17088     <div class="entry">
17089       <div class="title">
17090         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten</a>
17091       </div>
17092       <div class="date">
17093         27th November 2008
17094       </div>
17095       <div class="body">
17096         <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
17097 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
17098 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
17099 håpe det går bedre denne gangen.</p>
17100
17101 <p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
17102 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
17103 lenge alt er klart til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
17104 2009</a> i april, så er det greit.</p>
17105
17106       </div>
17107       <div class="tags">
17108
17109
17110         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
17111
17112
17113       </div>
17114     </div>
17115     <div class="padding"></div>
17116
17117     <div class="entry">
17118       <div class="title">
17119         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut</a>
17120       </div>
17121       <div class="date">
17122         26th November 2008
17123       </div>
17124       <div class="body">
17125         <p>En sak på <a href="http://www.linuxtoday.com/">Linux Today</a> om
17126 <a href="http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga</a>
17127 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
17128 minnet meg på prosjektet Aros.
17129 <a href="http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet</a> går ut på å
17130 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
17131 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
17132 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
17133 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?</p>
17134
17135       </div>
17136       <div class="tags">
17137
17138
17139         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
17140
17141
17142       </div>
17143     </div>
17144     <div class="padding"></div>
17145
17146     <div class="entry">
17147       <div class="title">
17148         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html">Mens vi venter på 3D-skriveren</a>
17149       </div>
17150       <div class="date">
17151         24th November 2008
17152       </div>
17153       <div class="body">
17154         <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
17155 å få min replikator på plass, har jeg som del av
17156 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
17157 3D-skriverprosjekt</a> bestilt deler til en
17158 <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a> fra utlandet, som skal
17159 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
17160 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
17161 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
17162 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
17163 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
17164 hjemmelagede utgaven. :)</p>
17165
17166 <p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
17167 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
17168 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
17169 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
17170 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
17171 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
17172 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
17173 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
17174 håper det ikke går tapt på samme vis.</p>
17175
17176       </div>
17177       <div class="tags">
17178
17179
17180         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
17181
17182
17183       </div>
17184     </div>
17185     <div class="padding"></div>
17186
17187     <div class="entry">
17188       <div class="title">
17189         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html">Tester blog</a>
17190       </div>
17191       <div class="date">
17192          4th November 2008
17193       </div>
17194       <div class="body">
17195         <p>Kanskje en blog kunne være noe også for meg.  chronicle ser ut til
17196 å være en grei måte å skrive en blog på.  Dette er første
17197 forsøk.</p>
17198
17199       </div>
17200       <div class="tags">
17201
17202
17203         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss</a>.
17204
17205
17206       </div>
17207     </div>
17208     <div class="padding"></div>
17209
17210     <p style="text-align: right;"><a href="norsk.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
17211     <div id="sidebar">
17212
17213
17214
17215 <h2>Archive</h2>
17216 <ul>
17217
17218 <li>2013
17219 <ul>
17220
17221 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/01/">January (11)</a></li>
17222
17223 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/02/">February (9)</a></li>
17224
17225 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/03/">March (9)</a></li>
17226
17227 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/04/">April (6)</a></li>
17228
17229 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/05/">May (4)</a></li>
17230
17231 </ul></li>
17232
17233 <li>2012
17234 <ul>
17235
17236 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
17237
17238 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
17239
17240 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
17241
17242 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
17243
17244 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
17245
17246 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
17247
17248 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
17249
17250 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
17251
17252 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
17253
17254 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
17255
17256 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (10)</a></li>
17257
17258 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (7)</a></li>
17259
17260 </ul></li>
17261
17262 <li>2011
17263 <ul>
17264
17265 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
17266
17267 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
17268
17269 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
17270
17271 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
17272
17273 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
17274
17275 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
17276
17277 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
17278
17279 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
17280
17281 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
17282
17283 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
17284
17285 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
17286
17287 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
17288
17289 </ul></li>
17290
17291 <li>2010
17292 <ul>
17293
17294 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
17295
17296 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
17297
17298 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
17299
17300 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
17301
17302 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
17303
17304 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
17305
17306 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
17307
17308 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
17309
17310 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
17311
17312 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
17313
17314 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
17315
17316 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
17317
17318 </ul></li>
17319
17320 <li>2009
17321 <ul>
17322
17323 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
17324
17325 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
17326
17327 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
17328
17329 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
17330
17331 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
17332
17333 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
17334
17335 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
17336
17337 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
17338
17339 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
17340
17341 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
17342
17343 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
17344
17345 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
17346
17347 </ul></li>
17348
17349 <li>2008
17350 <ul>
17351
17352 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
17353
17354 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
17355
17356 </ul></li>
17357
17358 </ul>
17359
17360
17361
17362 <h2>Tags</h2>
17363 <ul>
17364
17365  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
17366
17367  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
17368
17369  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
17370
17371  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (4)</a></li>
17372
17373  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (7)</a></li>
17374
17375  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
17376
17377  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
17378
17379  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (73)</a></li>
17380
17381  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (125)</a></li>
17382
17383  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (10)</a></li>
17384
17385  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (9)</a></li>
17386
17387  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
17388
17389  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (190)</a></li>
17390
17391  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (21)</a></li>
17392
17393  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
17394
17395  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (11)</a></li>
17396
17397  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (11)</a></li>
17398
17399  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (33)</a></li>
17400
17401  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram">isenkram (6)</a></li>
17402
17403  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (18)</a></li>
17404
17405  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
17406
17407  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (6)</a></li>
17408
17409  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
17410
17411  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (25)</a></li>
17412
17413  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (232)</a></li>
17414
17415  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (152)</a></li>
17416
17417  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (8)</a></li>
17418
17419  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
17420
17421  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (44)</a></li>
17422
17423  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (65)</a></li>
17424
17425  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
17426
17427  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
17428
17429  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
17430
17431  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (7)</a></li>
17432
17433  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
17434
17435  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
17436
17437  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
17438
17439  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (29)</a></li>
17440
17441  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
17442
17443  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (4)</a></li>
17444
17445  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (42)</a></li>
17446
17447  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (3)</a></li>
17448
17449  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (7)</a></li>
17450
17451  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (15)</a></li>
17452
17453  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (1)</a></li>
17454
17455  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (7)</a></li>
17456
17457  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (38)</a></li>
17458
17459  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
17460
17461  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (26)</a></li>
17462
17463 </ul>
17464
17465
17466     </div>
17467     <p style="text-align: right">
17468  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.6</a>
17469 </p>
17470
17471   </body>
17472 </html>